Strategiprosessen i Vestre Viken - Vestre Viken HF

vestreviken.no

Strategiprosessen i Vestre Viken - Vestre Viken HF

Strategiprosessen i

Vestre Viken

Kongsberg 31. mars 2011

Nils Fr. Wisløff

Adm. direktør


Innhold

1. Fakta om Vestre Viken HF

2. Vårt oppdrag - Styresak 108/2008 i HSØ

3. Vårt strategiarbeid fram mot 2025

4. Vår økonomiske situasjon

5. Faglig utvikling innen fødselsomsorg

v/Jardar Hals, Klinikkdir Kvinne- og barn

6. Faglig utvikling innen kirurgi v/Halfdan

Aass, Klinikkdir Kirurgi


Politikk

Fag


Videre prosess for evt endret

akuttberedskap innen generell kirurgi på

Kongsberg

6. april Møte med ordførerne i Kongsbergregionen

April – mai

Tilbud om orienteringer i formannskap el

Interne drøftinger, tillitsvalgte, HAMU,

Brukerutvalget etc

28. april Første orientering i styret for Vestre Viken

19. mai Offentliggjøring av styresak

25. mai Orientering for fylkesutvalget i Buskerud

26. mai Behandling i styret for Vestre Viken


Vestre Viken helseforetak leverer sammensatte

sykehus- og spesialisthelsetjenester

Heldøgnsambulanse

Deldøgnsambulanse

Vinterambulanse

Luftambulanse

Legevakt

Sykehus

Helseekspress

- 5 -


Klinikkorganisering

Vestre Viken har valgt å organisere

virksomheten i klinikker basert på fag:

– Kirurgisk klinikk

– Medisinsk klinikk

– Kvinne- og barnklinikk

– Klinikk for psykisk hele og rus

– Klinikk medisinsk diagnostikk

– Klinikk for intern service


Begrunnelse for valg av

Klinikkorganisering

• Ny tverrgående organisasjonsstruktur er et verktøy for

samhandling, gode prosesser og beslutninger på tvers av

sykehusene.

• Etablere robuste fagmiljøer av tilstrekkelig størrelse

• Legge til rette for økt faglig samarbeid på tvers av

sykehusene

• Legge til rette for administrativ samordning på tvers av

sykehusene

• Bygge videre på erfaringer fra andre helseforetak

• Helse Sør Øst stiller klare krav til gjennomgående ledelse

innen definerte områder, eks akuttfunksjoner, psykisk

helse


Lokal koordinering

• Driftsforum per sykehus

– Koordinerer driftsmessige

ressurser ved det

enkelte driftssted.

– Legge til rette for at

samhandling på tvers i

organisasjonen følger

avtalte retningslinjer.

• Evalueres i 2012


Organisasjonskart klinikkene

Nils Fredrik Wisløff

Administrerende direktør

Kirurgisk

klinikk

Halfdan Aass

Medisinsk

klinikk

Britt Elin Eidsvoll

Kvinne- og

barneklinikk

Jardar Hals

Klinikk for psykisk

helse og rus

Marit Lund Hamkoll

Klinikk for medisinsk

diagnostikk

Bess Frøyshov

Klinikk for intern

service

Narve Furnes

Anestesi, intensiv

og operasjon

Bærum/Ringerike

Vegard Dahl

Medisin

Drammen/Kongsberg

Einar Husebye

Barneavdeling

Mariann Hval

Blakstad

Carsten Bjerke

Medisinsk

biokjemi

Jon Norseth

Eiendomsdrift

og transport

Jon Hoff

Anestesi, intensiv

og operasjon

Drammen/Kongsberg

Niels Becker

Ortopedi

Bærum/Ringerike

Wenche Sørensen

Ortopedi

Drammen/Kongsberg

Amund Rudlang

Medisin

Ringerike/Hallingdal

Trond Bjørge

Medisin

Bærum

Niels Kristian Thybo

Akuttmottak

Gyrid Gjerde

Gynekologi/

fødselshjelp

Drammen/Kongsberg

Tore Johan Medalen

Gynekologi/

Direktør for

fødselshjelp

strategisk

Bærum/Ringerike

planlegging og

Marit Kristoffersen

org. utvikling

Lier

Kirsten Hørte

DPS Asker

Elisabeth Mork

DPS Bærum

Kari Ringstad

Bildediagnostikk

Kristin Mellingen

Medisinsk

mikrobiologi

Pål Jenum

Patologi

Rune Lilleng

Eiendomsforvaltning

og utvikling

Irene Beheim

Kontor og

servicetjenester

Ann-Kristin

Haugen

Matforsyning

Jane Ø. Bråthen

Kirurgi

Bærum/Ringerike

John Colin Poole

Prehospital

avdeling

Inger Lise Hallgren

Habilitering

May-Britt Bunes

DPS Drammen

Heidi Brandt

Immunologi og

transfusjonsmedisin

Astrid Hægstad

Medisinsk teknisk

Robert

Fredriksen

Kirurgi

Drammen/Kongsberg

Anders Bjørneboe

Kreft

Leiv Sindre

Rusten

Øye

Nils Petter

Dalaker

Øre/ nese/ hals

Hans Kristian

Røkenes

Nevrologi, Geriatri

og rehabilitering

Mai Bente Myrvold

Medisinsk

forskning

Arnljot Tveit

DPS Kongsberg

Mona Grindrud

DPS Ringerike

Kent Håpnes

Barn og unge

Lars Hammer

Rus og

avhengighet

Olaf Bergflødt

Mobile

elektromedisinske

tjenester

Aage Jacobsen

Renhold og

tekstil

Kjersti L. Enersen

Utvikling

og kvalitet

Hege Thorset

Senter for eHelse

Tommy

Due-Løvaas

Oppdatert: 16. mars, 2011.


Organisasjonskart klinikkene

Nils Fredrik Wisløff

Administrerende direktør

Kirurgisk

klinikk

Halfdan Aass

Medisinsk

klinikk

Britt Elin Eidsvoll

Kvinne- og

barneklinikk

Jardar Hals

Klinikk for psykisk

helse og rus

Marit Lund Hamkoll

Klinikk for medisinsk

diagnostikk

Bess Frøyshov

Klinikk for intern

service

Narve Furnes

Anestesi, intensiv

og operasjon

Bærum/Ringerike

Vegard Dahl

Medisin

Drammen/Kongsberg

Einar Husebye

Barneavdeling

Mariann Hval

Blakstad

Carsten Bjerke

Medisinsk

biokjemi

Jon Norseth

Eiendomsdrift

og transport

Jon Hoff

Anestesi, intensiv

og operasjon

Drammen/Kongsberg

Niels Becker

Ortopedi

Bærum/Ringerike

Wenche Sørensen

Ortopedi

Drammen/Kongsberg

Amund Rudlang

Medisin

Ringerike/Hallingdal

Trond Bjørge

Medisin

Bærum

Niels Kristian Thybo

Akuttmottak

Gyrid Gjerde

Gynekologi/

fødselshjelp

Drammen/Kongsberg

Tore Johan Medalen

Gynekologi/

Direktør for

fødselshjelp

strategisk

Bærum/Ringerike

planlegging og

Marit Kristoffersen

org. utvikling

Lier

Kirsten Hørte

DPS Asker

Elisabeth Mork

DPS Bærum

Kari Ringstad

Bildediagnostikk

Kristin Mellingen

Medisinsk

mikrobiologi

Pål Jenum

Patologi

Rune Lilleng

Eiendomsforvaltning

og utvikling

Irene Beheim

Kontor og

servicetjenester

Ann-Kristin

Haugen

Matforsyning

Jane Ø. Bråthen

Kirurgi

Bærum/Ringerike

John Colin Poole

Prehospital

avdeling

Inger Lise Hallgren

Habilitering

May-Britt Bunes

DPS Drammen

Heidi Brandt

Immunologi og

transfusjonsmedisin

Astrid Hægstad

Medisinsk teknisk

Robert

Fredriksen

Kirurgi

Drammen/Kongsberg

Anders Bjørneboe

Kreft

Leiv Sindre

Rusten

Øye

Nils Petter

Dalaker

Øre/ nese/ hals

Hans Kristian

Røkenes

Nevrologi, Geriatri

og rehabilitering

Mai Bente Myrvold

Medisinsk

forskning

Arnljot Tveit

DPS Kongsberg

Mona Grindrud

DPS Ringerike

Kent Håpnes

Barn og unge

Lars Hammer

Rus og

avhengighet

Olaf Bergflødt

Mobile

elektromedisinske

tjenester

Aage Jacobsen

Renhold og

tekstil

Kjersti L. Enersen

Utvikling

og kvalitet

Hege Thorset

Senter for eHelse

Tommy

Due-Løvaas

Oppdatert: 16. mars, 2011.


2. Vårt oppdrag

– Styresak 108/2008

i Helse Sør Øst


Stortinget

Vestre Viken er en del av

en helhetlig styringskjede

Regjeringen

Helse- og

omsorgsminister

Styreleder

Administrerende direktør

Styreledere i

helseforetak

Direktører i

helseforetak

Klinikkdirektør

Avdeling


Prinsipper, sak 108 HSØ RHF

• Framtidig organisering og prioritering skal sikre

mer likeverdighet og tilgjengelighet av

tjenestetilbud i regionen

• Desentralisere det vi kan og sentralisere det vi


• Etablere tilstrekkelige opptaksområder og

volumer for å sikre kvalitet på mer spesialiserte

tjenester (Ca 400-500.000)


Inndeling i

7 sykehusområder


Nye Helseforetak

Sykehusområde Følgende tidligere HF inngår Nye HF

Østfold

sykehusområde

Akershus

sykehusområde

Sykehuset Østfold HF

Akershus universitetssykehus HF

Oslo

sykehusområde

Innlandet

sykehusområde

Buskerud, Asker og

Bærum

sykehusområde

Telemark og

Vestfold

sykehusområde

Sørlandet

sykehusområde

Ullevål universitetssykehus HF, Aker

universitetssykehus HF, Rikshospitalet

HF

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Asker og Bærum HF,

Sykehuset Buskerud HF, Blefjell sykehus

HF avdeling Kongsberg, Ringerike

sykehus HF

Sykehuset Telemark HF, Sykehuset i

Vestfold HF, Psykiatrien i Vestfold HF

Blefjell sykehus HF avdeling Rjukan og

Notodden

Sørlandet sykehus HF

OUS Oslo

universitetssykehus

HF

Vestre Viken HF


Vårt oppdrag

Styresak 108-2008 Helse Sør-Øst

• ”For å sikre kvaliteten i tjenestetilbudet i Helse

Sør-Øst, skal tjenesten utvikles gjennom en

samling av spesialiserte funksjoner og

desentralisering av alminnelige tilbud.”

• ”Normalt skal sykehusområdet dekke 80-90 %

av befolkningens behov for helsetjenester.”

Fra vedtaket


Styresak 108 fortsatt

• ”Akuttfunksjoner for kirurgi og ortopedi skal

som hovedregel samles under en ledelse og

fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde.”

• ”Spesialiserte områdefunksjoner skal som

hovedregel samles under en ledelse og

fortrinnsvis på ett sted i hvert

sykehusområde.”

Fra vedtaket


Styresak 108 fortsatt

• ”Når det etableres ett helseforetak i Buskerud,

Asker og Bærum sykehusområde (nå Vestre

Viken), vil det være naturlig at det er

områdefunksjoner både på Sykehuset Asker og

Bærum og på Sykehuset Buskerud.”

• ”Det vil være naturlig at det er

områdefunksjoner både på Sykehuset Asker og

Bærum og på Sykehuset Buskerud, herunder

akuttfunksjoner i kirurgi/ortopedi.”

Fra saksframlegget hhv s. 42 og 45


3. Plan for vårt strategiarbeid

- Strategi 2025


Strategiplan for Vestre Viken

• Plan for fremdrift og organisering av arbeidet

godkjent av styret i november

• Planen baseres på føringer fra Helse Sør-Øst

(og Regjereringen), blant annet gjennom

styresak 108-08

• Fører frem til areal- og investeringsplan og fagog

funksjonsfordeling

• Vil bruke store deler av 2011

• Forutsetter bred medvirkning fra ansatte,

brukere, kommuneneog fylkeskommunene

• Førende prinsipper behandlet i styret i januar


Tidsplan og involvering

I vår styresak 130/2010 (oktober 2010) ble følgende slått fast som

førende for prosessen:

• ”Planarbeidet skal gjennomføres med bred involvering fram til oktober

2011.”

• ”Formell medvirkning skal sikres gjennom en bred høringsprosess i

perioden fra november 2011 til januar 2012.”

• ”Det endelige vedtak i styret skal gjøres i mars 2012 på grunnlag av

utredninger og høringsuttalelser.”

I vår styresak 7/2011 (januar 2011) presiserte vi:

• ”Samtidig er det viktig å presisere at vi i hele strategiperioden har et

ansvar for å ivareta et løpende ansvar for kvalitet og god

ressursutnyttelse i våre pasienttilbud, og å gjøre nødvendige endringer

og tilpasninger av driften for å sikre dette.”


Politiske føringer

• Ved utforming av lokalsykehusfunksjoner har Helse- og

omsorgsdepartementet gitt klare føringer for arbeidet

gjennom sitt oppdragsdokument for 2008 og presisering

av dette gjennom brev til Helse Sør-Øst av 4. juli 2008.

• Disse føringene har vært gjenstand for politisk behandling

gjennom Stortingets behandling av Regjeringens forslag

om lokalsykehusenes akuttfunksjoner i St.prp. nr 59

(2007 – 2008).

• I disse føringene legger man til grunn at det

akuttmedisinske tilbudet ved lokalsykehusene må sees i

sammenheng med og tilpasses lokale forhold og

introduserer ulike nivå av akuttfunksjoner


Ulike nivåer av akuttfunksjoner

Lokalsykehusutvalget definerer følgende nivåer:

1. Felles akuttmottak

– modell der kommunal legevakt, skadestue, sykehusets akuttmottak

og gjerne også ambulansestasjon er samlokalisert.

2. Tilpassede akuttfunksjoner

– etableres for lokalsykehus med hovedvekt på indremedisinske

akuttfunksjoner, elektiv kirurgi og enklere kirurgisk beredskap.

3. Lokalsykehus med akuttfunksjoner

– skal ha bred kompetanse og aktivitet i kirurgi og indremedisin, både

akutt og elektiv virksomhet, samt innen radiologi og

laboratoriefunksjoner.


Mandat for arbeidet

1. Utarbeide den første strategiplanen for Vestre Viken HF.

2. Implementere HSØ strategiplan med spesiell vekt på oppfølging av

styresak 108/2008 og ivareta føringer gitt i nasjonale og regionale

planer for fag- og funksjonsfordeling

3. Sikre at hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres.

4. Tydeliggjøre behovsutviklingen for spesialisthelsetjenester, basert på

SSBs prognoser for befolkningsutvikling, epidemiologisk utvikling og

medisinsk faglig utvikling, nasjonale føringer herunder

samhandlingsreformen. Tidsperspektiv for dette arbeidet er fram mot

2025.

5. Fag- og funksjonsfordeling skal bygge på eksisterende bygningsmasse

dvs innenfor et tidsperspektiv på 5-10 år og vi skal i den sammenheng

fokusere på temaer som er gjennomførbare i årene fram til 2019 hvor et

nytt sykehus i Buskerud kan være realisert.

6. Strategiprosessen skal danne basis for utforming av framtidig

sykehustilbud, plan for organisering av spesialisthelsetjenesten med

fag- og funksjonsfordeling og framtidig sykehusstruktur i Vestre Viken.


Mandat for arbeidet forts.

7. Arbeidet skal inkludere utforming av prehospitale tjenester i vårt sykehusområde.

8. Arbeidet skal innrettes innenfor våre økonomiske rammebetingelser og

eksisterende bygningsmasse skal utnyttes.

9. Kommunene Sande og Svelvik inkluderes i plangrunnlaget når det gjelder

somatikk. Det må avklares om vi skal inkludere kommunene Sande, Svelvik og

Jevnaker når det gjelder Psykisk helse og rus.

10. Klinisk kapasitet og bygningsmasse ved Martina Hansens Hospital skal innarbeides

i strategiplanen.

11. Organisering og funksjonsfordeling innen psykisk helsevern og rus med

dimensjonering av sykehustjenester og lokalbaserte DPS tjenester og er en viktig

del av utredningsoppdraget. Både Bærum og Blakstad skal utredes som alternative

suppleringssteder til Drammen for områdefunksjoner og det må sikres en

hensiktsmessig fordeling mellom Bærum/Blakstad og Drammen.

12. Planen skal danne grunnlag for investeringsbehov og eiendomsutvikling med

spesiell vekt på nytt sykehus i Buskerud. Lokaliseringsvalg og fysisk planlegging

for det nye sykehuset ivaretas gjennom en egen prosess og skal sikre en

samlokalisering av somatikk, psykisk helse og rus.


Førende prinsipper for

utredningsarbeidet

1. Det legges til grunn at det fortsatt skal være 4 lokalsykehus i

vårt sykehusområde.

2. Et hovedprinsipp for valg av løsninger skal være at vi

desentraliserer det vi kan for å skape nærhet og tilgjengelighet,

og sentraliserer det vi må av hensyn til faglig kvalitet.

3. Utredningen skal legge til grunn at Drammen sykehus fortsatt

skal være områdesykehus for Vestre Viken.

4. Det legges til grunn for utredningsarbeidet at bygningsmessig

kapasitet ved Bærum sykehus skal utnyttes og at Bærum

sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og

fødeavdeling. Det legges til grunn at Bærum sykehus/MHH skal

ha områdefunksjoner for Vestre Viken og det skal legges fram

flere alternativer for dette.


Førende prinsipper for

utredningsarbeidet forts.

5. Det skal utredes to alternativer for videre utvikling av

Kongsberg sykehus; ett alternativ som lokalsykehus med

akuttfunksjoner og fødeavdeling og ett som lokalsykehus med

tilpassede akuttfunksjoner. Utredningen skal vise hvordan den

samlede beredskapen for Kongsbergregionen blir i de to

alternativene og hvilke konsekvenser dette får for beredskap i

Drammen. I tillegg skal det beskrives mulighet for

desentraliserte polikliniske tilbud.

6. Det legges til grunn for utredningsarbeidet at Ringerike sykehus

skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling.

7. Hallingdal sjukestugu skal videreutvikles som et lokalmedisinsk

senter.

8. Det skal etableres et nært samarbeid med kommunene om

opprettelse av lokalmedisinske sentra slik det er definert i

samhandlingsreformen og vi skal utrede muligheten for å tilby

lokaler for dette ved flere av våre lokalsykehus.


Som pasient på

Kongsberg er du

avhengig av både lokalt

og sentralisert tilbud

Oslo

Universitetssykehus

Drammen

sykehus

Kongsberg

sykehus


Oppsummering: Konsekvenser for

befolkningen i Kongsbergregionen

• Føringene slår fast at Kongsberg sykehus er

sikret som et framtidig lokalsykehus

• Det skal utredes 2 alternativer for

akuttfunksjoner og fødetilbud

• Det skal utredes desentralisering av

behandlingstilbud utover dagens omfang

• Det arbeides med planer om å opprette et

kommunalt lokalmedisinsk senter i tillegg til

dagens sykehustilbud


4. Vår økonomiske situasjon


Forutsetninger og rammebetingelser

• Nye inntektsmodeller

– Innfasing 2010 – 2011 - påvirker vår økonomi negativt

• Hva står vi midt oppe i

– Hovedstadsprosess (somatikk, psykiatri, prehospitale

tjenester)

– Fusjonsprosess (bygge ny organisasjon)

– Manglende finansiering og ”pukkelkostnader”

• Resultatet så langt

– Stort underskudd 2010 som kom overraskende på alle

(-170 MNOK)

– Underskudd pga av for høyt kostnadsnivå i driften også i

oppstarten i 2011


Utfordringsbilde 2011

• 220 MNOK – utgjør 3 % av totaløkonomien til

Vestre Viken HF

• 2 av 3 kroner vi bruker går til å utbetale lønn til

ansatte

– Innsparingstiltak må medføre mindre antall årsverk (3 %)

– Samtidig skal aktiviteten øke reelt med ca 5 % fra 2010

nivå


Bærekraftig økonomi – hva betyr

det for oss ?

• Betyr å skape økonomisk handlingsrom for videreutvikling

og modernisering av spesialisthelsetjenesten i VV HF

• Betinger at vi evner å spare til investeringer

• Fordi vi nå får en samlet inntektsramme som skal dekke

vårt behov for driftsaktiviteter og investeringsaktiviteter

• Pr i dag bruker VV HF for mye av pengene til å utbetale

lønn og for lite til å modernisere sykehusdriften gjennom

investeringer i medisinsk teknisk utstyr mv


Strategisk tilnærming

1. Oppfølging gjennom linjen

– Driftsavtaler / tiltak/månedlig oppfølging

2. Sykehusprosjekter (Døgn – Dag)

– Prosjekter Drammen, Kongsberg, Bærum og Ringerike

3. Personalpolitisk regime

– Stillingsutvalg

– Lønnspolicy

– Omstillingsutvalg

4. Investeringsregime /salg av eiendom

– Havari

– Innkjøpsstopp

– Hovedstadsprosess


Investeringer

• Det er vedtatt investering i ny operasjonsstue

på Kongsberg

• Alle investeringer må revurderes pga vår

økonomiske situasjon

• Dette vil legges fram som en del av en samlet

vurdering i styremøte 28. april


5. Faglig utvikling innen

fødselsomsorg


STATUS FOR FØDEAVDELINGEN/ KS

• 2009: 525 fødsler

• 2010: 262 fødsler

– Kjente årsaker

(44/ mnd)

(22/ mnd)

• 2011: Planlagt 400 fødsler (33/ mnd) i budsjett

– Aktuelle fødselstall følges nøye

• 2011: pr 31/3:

– 26/mnd hittil i 2011

01.04.2011 TjM 37


Omstilling ved fødeavdelingen KS

• Kongsbergs deltagelse i Vestre Vikens generelle

økonomiske utfordringsbilde

• Alternativer for løsning av utfordringene er diskutert i

utvidet avd. råd (DS/KS inkl Tillitsvalgte/Verneombud)

• Det er avholdt et informasjonsmøte med fødeavd. KS og

tillitsvalgte

• Det jobbes i dag med forslag til ny organisering

– Turnus for jordmødre og barnepleiere er i den forbindelse

sagt opp som generelt ledd i slik prosess. Ny turnus vil tre i

kraft fra 1. september. Tilsvarende som i klinikken for øvrig

• Forsvarlig organisering og bemanningsplan i tråd med

forventet aktivitet. Tilsvarende i klinikken forøvrig

• Forslag til organisering sendes tillitsvalgte og de innkalles

til drøftingsmøte

• Retningslinjer for omstilling følges


Satsninger på Kongsberg føde/gyn

• Økning av dagkirurgiske gynekologiske inngrep

– overført fra Drammen

• Prosjekt: ”Svangerskapsomsorg på tvers”

– et samhandlingsprosjekt med Kongsberg kommune

• Presentasjonsbrosjyre fra fødeavdelingen DS/KS

– informasjonsbrosjyre om fødetilbudet i

Kongsberg/Drammen samlet, mht muligheter for å

velge lavrisikofødsler på Kongsberg fra hele

avdelingens nedslagsfelt. Sendes til gravide

• Overføring av gyn. pasienter fra Kir. post til

barselsposten


Faglig utvikling innen kirurgi


Kirurgisk akuttberedskap i dag

• Generell kirurgi

– Pasienter som trenger urolog eller karkirurg går direkte til

Drammen eller sendes videre dersom legges inn i Kongsberg

• Ortopedi

• Tilstedevakt:

– Lege i spesialisering eller turnuslege

– Anestesioverlege

• Hjemmevakt:

– Overlege i generell kirurgi

– Overlege i ortopedi

• Operasjonsberedskap og intensivbehandling hele døgnet

• I tillegg er det vaktordninger i Indremedisin og Føde


Øvrig kirurgisk tilbud

• Planlagt generell kirurgisk og ortopedisk

operasjonsvirksomhet, både innlagte pasienter

og dagkirurgi

– Utføres i dag av 1 overlege i generell kirurgi på

Kongsberg samt mage/tarm (gastro)kirurger, urolog

og karkirurger som ellers arbeider i Drammen

• Poliklinikk innen generell kirurgi og dagkirurgi


Behov for endring

• Økende spesialisering medfører endringer i vaktordning.

– Mens en generell kirurg tidligere kunne dekke alt, vil kirurger som

utdannes i dag som regel være spesialister innen

mage/tarm(gastro)-kirurgi, urologi eller karkirurgi, og ha mindre

generell kirurgisk erfaring.

– Derfor er det vaktlinjer innen alle disse fagene ved større sykehus

• Problemer med å opprettholde dagens vaktordning på

Kongsberg gjør at saken reises nå

– Bemanningssituasjon for legespesialister


Dagens bemanning innen generell

kirurgi

• 5-delt overlegevakt (hjemmevakt kveld/natt)

• 3 overlegestillinger, nå kun 1 besatt

• Øvrig vakt dekket av rullerende vikarordning (ordning

gjennom 10 år), fungerer ok da de er kjente, men

maksimalt utnyttet og begrenset hvor lenge ordningen

kan vare

• Vanskelig rekrutteringssituasjon gjennom flere år

• Alternative løsninger er innleie via vikarbyrå for leger for

å dekke vaktordninger. Dette er ikke noen løsning over

tid og er kostbart


Omstillinger i kirurgisk klinikk,

Kongsberg sykehus

• Klinikken foreslår å samle alle akutte innleggelser i generell

kirurgi (bløtdelskirurgi) i Drammen.

• Operative virksomhet innen generell kirurgi ved Kongsberg

sykehus vil fortsette på minst samme nivå som i dag, men da

med bare planlagt kirurgi (inneliggende og dagkirurgi). Flytter

noe planlagt kirurgi fra Drammen til Kongsberg. Utføres av leger

som dels arbeider på Kongsberg, dels i Drammen

• Pasienter i sykehuset som trenger bløtdelskirurgisk tilsyn

kveld/natt flyttes primært til Drammen, men urologisk vakt i

Drammen/den ene bløtdelskirurgen på Kongsberg vil rykke ut til

pasienten dersom ikke kan flyttes

• Øvrige akuttfunksjoner som i dag med lege i spesialisering/

turnuslege i tilstedevakt, anestesioverlege til stede og ortoped i

bakvakt hjemme


Dagens situasjon – akutte

innleggelser Kongsberg

• Ca. 100 operasjonsstuekrevende inngrep pr. år

• Ca. 2,5 akutte innleggelser pr. døgn til kirurgisk

avdeling


Etter omlegging – generell kirurgi

• Samler akuttbehandling i Drammen, planlagt

operativ virksomhet begge steder

• Robuste vaktordninger innen mage/tarm,

urologi og karkirurgi i Drammen

• Forventes å gi stabil legebemanning hvor en del

har arbeidssted både Kongsberg og Drammen

• Poliklinikk som før i Kongsberg

• Bruker mer legeressurser på aktiv

pasientbehandling og mindre på passiv

beredskap


Andre omstillinger i kirurgisk

klinikk Kongsberg sykehus

• Bemanning og kapasitet gjennomgås her som

ved de andre sykehusene for å sikre

ressursutnyttelsen

• Den operative øre, nese, hals virksomheten

begrenses til dagkirurgisk virksomhet

• Forsterke tilbud med kreftlege (onkolog) til

Kongsberg (1)-2 dager pr. uke

More magazines by this user
Similar magazines