Nr. 2 juni-august 2011 - Den norske kirke i Drammen

«Høyr kor kyrkjeklokka lokkar»
– kirkeklokkene, deres bruk og betydning
Ovennevnte salmestrofe er hentet
fra en av Elias Blix’ mange vakre
salmer og indikerer noe av kirkeklokkenes
hensikt.
I Bragernes kirke henger 3 klokker:
En stor – en mellomstor – en liten.
De ble støpt i Bochum, Westfalen i
Tyskland senhøstes 1870 og ble så
fraktet til Oslo så de kunne kjøres til
Drammen på vinterføre!
Kirkens klokker er en del av kirkens
liturgiske utstyr og har en liturgisk
funksjon. Denne omfatter følgende:
å forkynne Guds ære
å samle Guds folk til gudstjeneste
å kalle Guds barn til bønn og
forbønn
å minne om det evige livs mål hos Gud i himmelen.
Etter måten å ringe på sondrer man mellom:
Ringing: Selve klokken svinger på sin aksel. Dette er
den vanlige bruken.
ved sokneprest Kristin Fæhn
Den største klokken
På vanlige søn- og helligdager:
Til hovedgudstjenesten: To forringinger med den
største klokken kl.10.00 og to klokker kl. 10.30 (en hel
og en halv time før hovedgudstjenesten).
Sammenringing, med alle klokker, i ca 5 minutter.
Avsluttes med tre klemt (bedeslag) etter at informasjon
er gitt om gudstjenesten.
Ved gudstjenestens slutt klemtes 3 ganger 3 slag med
den største klokken.
Til andre gudstjenester og gudstjenester på hverdager:
Sammenringing med alle tre klokker (ikke
forringing).
Langfredag og påskenatt: Klemting med én klokke
I kirkens høytider: Ringing og kiming vekselvis etter
oppsatt plan på høytidsaftener kl.17-18 og på høytidsdager
kl. 10-11.
Ved tidebønner på hverdager: Sammenringing med
den største klokken.
Ved kirkelige handlinger:
Konfirmasjon: Det ringes med alle klokkene under
prosesjonen.
Vigsel: Det ringes med alle klokkene før og etter
handlingen.
Kiming: Kolven slås raskt mot klokkens
slag-ring. Dette er for fest og
høytid.
Klemting: Kolven slås i langsom
takt mot klokkens slag-ring. Dette er
bruken ved sorg og lignende.
Bragernes menighetsråd har
drøftet bruken av kirkeklokkene og
ringeskikkene ved kirken og har
besluttet følgende nedenstående
praksis. Den er stort sett i tråd med
vanlige normer for klokkeringing,
men har også noen lokale skikker.
Menighets rådet har bestemt at
funksjonen klemting tas i bruk ved
gravferder fra kirken. I tillegg vil
Foto: Bent A. Møller
klemting brukes som lokal skikk i
Bragernes forut for gudstjeneste på
Langfredag og påskenatt for å fremheve denne tidens
spesielle karakter.
Det er et mål at klokkene skal fungere både pedagogisk
forståelig og liturgisk meningsfylt. Derfor gjøres de
nå kjent også for Kirkepostens lesere.
Følgende bruk av klokkene i Bragernes kirke er fastsatt:
Gravferd: Det klemtes med én klokke.
Det klemtes 3 x 3 slag ved seremoniens slutt.
Det klemtes med én klokke når kisten føres ut av
kirken og inntil den er kjørt ut av syne for gravfølget.
Ordinasjons- og vigselshandlinger: Det ringes med
alle klokker, eller kimes, under prosesjonen.
Kirkekonserter: Sammenringing med én klokke
Dertil fortsetter den lokale skikken:
17. mai: Kl. 06.00: Kiming 5 min, 1 min pause – ringing
med alle klokker 5 min, 1 min pause – kiming 5 min.
Nyttårsaften: Det ringes med alle klokker kl. 23.45 –
24.00, samt 12 slag med den store klokken.
Langfredag og påskenatt: Det klemtes før gudstjenesten
og de avsluttende 3 x 3 slag.
Klokkespill kommer alltid i tillegg til, ikke i stedet for
bruken av kirkens klokker.
Forringing: Ringing med én klokke i faste intervaller
på forhånd
Sammenringing: Ringing med klokken(e) like før gudstjenesten/den
kirkelige handlingen/konserten starter