Nr. 2 juni-august 2011 - Den norske kirke i Drammen

drammen.kirken.no

Nr. 2 juni-august 2011 - Den norske kirke i Drammen

«Høyr kor kyrkjeklokka lokkar»

kirkeklokkene, deres bruk og betydning

Ovennevnte salmestrofe er hentet

fra en av Elias Blix’ mange vakre

salmer og indikerer noe av kirkeklokkenes

hensikt.

I Bragernes kirke henger 3 klokker:

En stor – en mellomstor – en liten.

De ble støpt i Bochum, Westfalen i

Tyskland senhøstes 1870 og ble så

fraktet til Oslo så de kunne kjøres til

Drammen på vinterføre!

Kirkens klokker er en del av kirkens

liturgiske utstyr og har en liturgisk

funksjon. Denne omfatter følgende:

å forkynne Guds ære

å samle Guds folk til gudstjeneste

å kalle Guds barn til bønn og

forbønn

å minne om det evige livs mål hos Gud i himmelen.

Etter måten å ringe på sondrer man mellom:

Ringing: Selve klokken svinger på sin aksel. Dette er

den vanlige bruken.

ved sokneprest Kristin Fæhn

Den største klokken

På vanlige søn- og helligdager:

Til hovedgudstjenesten: To forringinger med den

største klokken kl.10.00 og to klokker kl. 10.30 (en hel

og en halv time før hovedgudstjenesten).

Sammenringing, med alle klokker, i ca 5 minutter.

Avsluttes med tre klemt (bedeslag) etter at informasjon

er gitt om gudstjenesten.

Ved gudstjenestens slutt klemtes 3 ganger 3 slag med

den største klokken.

Til andre gudstjenester og gudstjenester på hverdager:

Sammenringing med alle tre klokker (ikke

forringing).

Langfredag og påskenatt: Klemting med én klokke

I kirkens høytider: Ringing og kiming vekselvis etter

oppsatt plan på høytidsaftener kl.17-18 og på høytidsdager

kl. 10-11.

Ved tidebønner på hverdager: Sammenringing med

den største klokken.

Ved kirkelige handlinger:

Konfirmasjon: Det ringes med alle klokkene under

prosesjonen.

Vigsel: Det ringes med alle klokkene før og etter

handlingen.

Kiming: Kolven slås raskt mot klokkens

slag-ring. Dette er for fest og

høytid.

Klemting: Kolven slås i langsom

takt mot klokkens slag-ring. Dette er

bruken ved sorg og lignende.

Bragernes menighetsråd har

drøftet bruken av kirkeklokkene og

ringeskikkene ved kirken og har

besluttet følgende nedenstående

praksis. Den er stort sett i tråd med

vanlige normer for klokkeringing,

men har også noen lokale skikker.

Menighets rådet har bestemt at

funksjonen klemting tas i bruk ved

gravferder fra kirken. I tillegg vil

Foto: Bent A. Møller

klemting brukes som lokal skikk i

Bragernes forut for gudstjeneste på

Langfredag og påskenatt for å fremheve denne tidens

spesielle karakter.

Det er et mål at klokkene skal fungere både pedagogisk

forståelig og liturgisk meningsfylt. Derfor gjøres de

nå kjent også for Kirkepostens lesere.

Følgende bruk av klokkene i Bragernes kirke er fastsatt:

Gravferd: Det klemtes med én klokke.

Det klemtes 3 x 3 slag ved seremoniens slutt.

Det klemtes med én klokke når kisten føres ut av

kirken og inntil den er kjørt ut av syne for gravfølget.

Ordinasjons- og vigselshandlinger: Det ringes med

alle klokker, eller kimes, under prosesjonen.

Kirkekonserter: Sammenringing med én klokke

Dertil fortsetter den lokale skikken:

17. mai: Kl. 06.00: Kiming 5 min, 1 min pause – ringing

med alle klokker 5 min, 1 min pause – kiming 5 min.

Nyttårsaften: Det ringes med alle klokker kl. 23.45 –

24.00, samt 12 slag med den store klokken.

Langfredag og påskenatt: Det klemtes før gudstjenesten

og de avsluttende 3 x 3 slag.

Klokkespill kommer alltid i tillegg til, ikke i stedet for

bruken av kirkens klokker.

Forringing: Ringing med én klokke i faste intervaller

på forhånd

Sammenringing: Ringing med klokken(e) like før gudstjenesten/den

kirkelige handlingen/konserten starter

More magazines by this user
Similar magazines