28.11.2014 Views

Bok i bruk på åttende til tiande trinn - Lesesenteret - Universitetet i ...

Bok i bruk på åttende til tiande trinn - Lesesenteret - Universitetet i ...

Bok i bruk på åttende til tiande trinn - Lesesenteret - Universitetet i ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Bok</strong> i <strong>bruk</strong><br />

på åttande <strong>til</strong> <strong>tiande</strong> <strong>trinn</strong><br />

<strong>Lesesenteret</strong>


Redaktør og prosjektleder: Anne Håland<br />

Utgitt i 2007 av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking<br />

<strong>Universitetet</strong> i Stavanger, 4036 Stavanger<br />

Telefon: 51 83 32 00<br />

E-post: lesesenteret@uis.no<br />

Hjemmeside: www.lesesenteret.no<br />

Layout: Melvær&Lien Idé-entreprenør<br />

Forsideillustrasjon: Tone Sverdrup Schmidt<br />

ISBN 82-7649-054-1


<strong>Bok</strong> i <strong>bruk</strong><br />

på åttande <strong>til</strong> <strong>tiande</strong> <strong>trinn</strong><br />

3


Forord: Gjennom arbeidet vårt med lesestimulering og leseopplæring<br />

opplever me stadig at lærarar melder om stort behov for kjennskap <strong>til</strong> ny barneog<br />

ungdomslitteratur. <strong>Bok</strong> i <strong>bruk</strong> er tenkt å vera ei hjelp i arbeidet med å inspirera<br />

lærarar <strong>til</strong> å lesa ny litteratur med elevane sine, og ei hjelp <strong>til</strong> å stimulera elevane<br />

sjølve <strong>til</strong> å lesa barne- og ungdomslitteratur av nyare dato. Det å oppdatera lærarar<br />

på ny litteratur er også eit av måla i strategiplanen Gi rom for lesing.<br />

<strong>Bok</strong> i <strong>bruk</strong> rettar seg mot 8.-10. <strong>trinn</strong>. Tidlegare er det gitt ut to <strong>Bok</strong> i <strong>bruk</strong>-hefte.<br />

Det eine rettar seg mot småskule<strong>trinn</strong>et, medan det andre rettar seg mot mellom<strong>trinn</strong>et.<br />

<strong>Bok</strong> i <strong>bruk</strong> er delt inn i ulike delar som alle presenterer litteratur eller<br />

arbeid med litteratur på ulike måtar. Den første delen gir ei meir generell innføring<br />

i arbeid med litteratur. Så kjem den delen me har kalla elevbiblioteket. Her finn du<br />

korte presentasjonar av ny barne- og ungdomslitteratur av både norske og<br />

utanlandske forfattarar. Slik har me i tråd med den nye læreplanen valt å inkludera<br />

omsett litteratur i den norske tekstkulturen. Me understrekar at elevbiblioteket<br />

berre inneheld skjønnlitterære titlar. Me vil gjerne takka Foreningen !les som har<br />

kome med innspel <strong>til</strong> litteratur i elevbiblioteket. Dernest skriv to forfattarar,<br />

Terje Torkilden og Gro Dahle, om arbeidet sitt i ungdomsskuleklassar. Den siste<br />

delen presenterer bøker ved å visa konkrete døme på <strong>bruk</strong> av bøker i klasserommet.<br />

Desse presentasjonane er alle skrivne av lærarar som arbeider i skulen.<br />

Me vil gjerne takka for bidraga!<br />

<strong>Bok</strong> i <strong>bruk</strong> er delvis skriven på nynorsk, delvis på bokmål. <strong>Lesesenteret</strong> er eit<br />

nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking som skal ivareta <strong>bruk</strong>arar av<br />

båe målformer. Tekstane vekslar difor mellom bokmål og nynorsk. Me håpar at<br />

denne vekslinga ikkje verkar forstyrrande på lesinga.<br />

God lesing!<br />

Stavanger 1. desember 2006<br />

Anne Håland og Trude Hoel<br />

4


6<br />

8<br />

11<br />

15<br />

19<br />

På jakt etter noko<br />

Elevbiblioteket<br />

Uerfarne lesere<br />

Erfarne lesere<br />

Svært erfarne lesere<br />

Innholdsliste:<br />

22<br />

26<br />

28<br />

36<br />

36<br />

38<br />

42<br />

44<br />

48<br />

Eit norskdidaktisk ”kinderegg”<br />

Opp med verktøykassa!<br />

Å vera i boka<br />

<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

Grundig om gris<br />

Gravbøygen våkner<br />

Gutten i den stripete pyamasen<br />

Ormens hjarte<br />

Leselyst gir skrivetips<br />

5


På jakt etter noko<br />

På jakt etter noko<br />

Eg les. Den eine sida etter den andre. Forfattaren avslører små og store hemmelegheiter<br />

litt etter litt. Gjennom boksidene vert personar og miljø skildra og hendingar<br />

utspelar seg, slik dannar eg meg bilete av kva boka handlar om. I lesinga er eg alltid<br />

på jakt, på jakt etter noko, noko som gjer at personar og miljø blir tydelegare rissa<br />

opp for meg, eller at hendingar og problematikk blir klarare for meg. Denne jakta<br />

etter noko driv meg heile tida vidare i lesinga: Kven er det som har drept Kruuse?<br />

Kva er det som skjer i Barkvik? (Ingvar Ambjørnsen: Drapene i Barkvik), Kva er det<br />

med mora <strong>til</strong> Coriander? Er ho eit verkeleg menneske? (Sally Gardner: Mitt navn er<br />

Coriander). Forfattaren avslører stadig bitar. Eg som lesar vil gjerne ha desse<br />

bitane sånn passeleg porsjonerte slik at eg held fram med å undra meg i boka, men<br />

samstundes slik at det vert avslørt nok <strong>til</strong> at eg framleis har interesse for lesinga.<br />

Eg er på jakt etter noko som rører, sjokkerer, vekkjer humor og opplyser.<br />

I lesinga er eg alltid på jakt,<br />

på jakt etter noko, noko som gjer at personar<br />

og miljø blir tydelegare rissa opp for meg,<br />

eller at hendingar og<br />

problematikk blir klarare for meg.<br />

Denne jakta etter noko<br />

driv meg heile tida vidare i lesinga.<br />

6


På jakt etter noko<br />

EG SEIER IKKJE KVA DET ER<br />

Så full av noko<br />

Så opp over øyrene full av noko<br />

Må gå forsiktig så ikkje noko<br />

skvalpar ut igjennom augene<br />

Mary Bente Bringslid, De blå revane, 2003<br />

7


Elevbiblioteket<br />

Elevbiblioteket<br />

KLASSIFISERING AV LITTERATUR<br />

Det er vanlig å klassifisere litteratur for barn<br />

og unge etter alder og plassering i skoleløpet:<br />

”Denne boka passer for 13-15-åringer”, ”<strong>Bok</strong>a<br />

kan leses av elever i ungdomsskolen.” eller ”Her<br />

er ei bok for alle fra 14 år og oppover!” Denne<br />

klassifiseringen er enkel å <strong>bruk</strong>e når man skal<br />

lage orden i en bokhylle, og den gjør det enklere<br />

for den som skal plukke ut bøker på ulike <strong>trinn</strong>.<br />

Spørsmålet er om alder og <strong>trinn</strong> egentlig er den<br />

beste måten å klassifisere litteratur på? Er det<br />

enkle alltid det rette?<br />

Når vi klassifiserer litteratur etter alder og<br />

plassering i skoleløpet, tar vi lite hensyn <strong>til</strong><br />

lesernes leseferdigheter og leseinteresser. De<br />

individuelle forskjellene blant barn og unge er<br />

like store som blant voksne lesere.<br />

Leseerfaringene i en elevgruppe på 10. <strong>trinn</strong> for<br />

eksempel, strekker seg fra Daniel som har lest<br />

da Vinci-koden av Dan Brown <strong>til</strong> Anita, som<br />

sliter med å sette ord sammen <strong>til</strong> meningsbærende<br />

setninger og som aldri har fullført ei<br />

bok alene. Som lærere og litteraturformidlere<br />

skal vi kunne <strong>til</strong>by både Daniel og Anita<br />

litteratur som passer for dem: Bøker de har lyst<br />

<strong>til</strong> å lese, som de har forutsetninger for å lese og<br />

som de vil ha glede av. Det er dette som er<br />

individ-<strong>til</strong>passet litteraturformidling.<br />

KLASSIFISERING MED<br />

UTGANGSPUNKT I ELEVENES<br />

LESEERFARING<br />

I elevbiblioteket presenterer vi nye bøker for<br />

elever på ungdoms<strong>trinn</strong>et. Som en hjelp <strong>til</strong> å få<br />

oversikt har vi valgt å klassifisere litteraturen<br />

med utgangspunkt i elevenes leseerfaring, og<br />

titlene grupperes i kategoriene uerfarne lesere,<br />

erfarne lesere og svært erfarne lesere.<br />

I september 2006 arrangerte <strong>Lesesenteret</strong> et<br />

idéseminar om gutter og lesing, hvor deltakerne<br />

var 34 femtenårige gutter. På seminaret arbeidet<br />

guttene blant annet med temaer som Ӂ finne<br />

lesestoff” og ”Myter om gutters lesing”, og i<br />

konklusjonene sine understreker de viktigheten<br />

av ”Større frihet i valg av bøker og sjanger”<br />

og ”respekt for andres lesestoff”. (Du finner<br />

rapporten Read Wars – the Return of Men på<br />

www.lesesenteret.no.) Det er et poeng å <strong>til</strong>by<br />

elevene et variert spekter av bøker – det skal<br />

være noe for alle!<br />

Vi har ikke tatt med voksenlitteratur i elevbiblioteket,<br />

selv om vi vet at mange bøker som blir<br />

gitt ut med voksne lesere som målgruppe er like<br />

aktuelle og attraktive for lesere på ungdoms<strong>trinn</strong>et.<br />

Grunnen <strong>til</strong> at vi ikke presenterer<br />

voksenlitteratur, er at vi tror at både elever og<br />

lærere har bedre kjennskap <strong>til</strong> den nye voksenlitteraturen<br />

enn den nye ungdomslitteraturen.<br />

La elevene få <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> både ungdomslitteratur<br />

og voksenlitteratur!<br />

Vi har heller ikke presentert tekster på engelsk,<br />

selv om vi vet at mange elever i ungdomsskolen<br />

like gjerne leser bøker på engelsk som på norsk.<br />

Stadig flere norskspråklige leser tekster på<br />

engelsk. Tall fra bokhandlerne viser at det er en<br />

klar oppgang i salg av engelsk litteratur. En av<br />

forklaringsfaktorene er bedre språkkompetanse<br />

blant leserne. Vi blir stadig mer fortrolige med<br />

engelsk språk, vi hører engelsk i massemedia og<br />

på ferieturer, vi lærer engelsk i skolen, vi er<br />

kresne <strong>til</strong> oversettelser, engelske bøker er<br />

billigere og en oversettelse tar tid. Dessuten<br />

lærer vi engelsk når vi leser på engelsk. La<br />

elevene lese engelsk litteratur hvis de ønsker det.<br />

I kategorien Uerfarne lesere finner vi elever som<br />

ikke er særlig motiverte for lesing, elever som<br />

ikke har lest så mange bøker ennå og elever som<br />

8


Elevbiblioteket<br />

sliter med lesingen. Her er også elever som av<br />

ulike grunner fremdeles ikke har utviklet<br />

funksjonell leseferdighet.<br />

I kategorien Erfarne lesere finner vi elever som<br />

har erfaring med lesing både fra hjem og skole.<br />

Her er både de med stor leseinteresse, som leser<br />

både tjukke og tynne bøker, og de som leser<br />

ivrig når de finner den rette boka.<br />

I kategorien Svært erfarne lesere finner vi elever<br />

med lang lesehistorie og stor interesse for lesing.<br />

Her er elevene som simpelthen ikke får nok.<br />

Vi understreker at kategoriene er retningsgivende<br />

og ikke normative. De skal først og<br />

fremst være en hjelp <strong>til</strong> å få et innblikk i ny og<br />

aktuell litteratur, samtidig som vi har elevene og<br />

deres lesekompetanse og leseinteresse i tankene.<br />

Klarer vi å vekke elevenes interesse, godtar de<br />

gjerne litt strev. Det er dessuten lettere å lese noe<br />

en er interessert i og opptatt av enn noe som<br />

oppleves som fremmed. Utfordringen er alltid å<br />

få den rette boka fram <strong>til</strong> den rette leseren.<br />

For å ha fullt utbytte av denne kategoriseringen,<br />

må læreren ha kjennskap <strong>til</strong> den enkelte<br />

elevs lesehistorie, interesse for lesing og<br />

leseferdigheter. Dette fordrer en dialog mellom<br />

lærer og elev:<br />

Leser du bøker i fritiden?<br />

Hva er favorittboka di?<br />

Hvorfor synes du boka er kjedelig?<br />

Har du lest denne boka før?<br />

Hva leser vennene dine?<br />

Akkurat som vi observerer og registrerer<br />

elevenes leseferdighet, bør vi kartlegge elevenes<br />

lesehistorier. (Dette kan du lese mer om i<br />

Perlejakten, <strong>Lesesenteret</strong> 2005).<br />

Elever som har eller som kan stå i fare<br />

for å utvikle lesevansker<br />

Elever som sliter med lesing, trenger tekster som<br />

gir mestringsopplevelser i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> gode<br />

leseopplevelser. Vi må derfor kunne <strong>til</strong>by tekster<br />

som er lettleste, samtidig som de interesserer den<br />

enkelte eleven. Det er ulike kriterier for om en<br />

tekst er lettlest eller ikke. Språket bør ikke være<br />

for avansert. Det er blant annet en fordel at<br />

setningene ikke er for lange og komplekse. Det<br />

betyr likevel ikke at setningsoppbyggingen må<br />

være kjedelig. Gjentakingsmønstre, både på<br />

ord-, setnings-, og handlingsnivå, er elementer<br />

som kan gjøre bøkene enklere å lese. Lange ord<br />

med konsonantkombinasjoner gjør bøkene<br />

vanskeligere å lese. Et enkelt persongalleri med<br />

få personer, gjerne i tydelig kontrast <strong>til</strong><br />

hverandre, kan være <strong>til</strong> hjelp i lesingen.<br />

Dessuten vil kjennskap <strong>til</strong> tekstens sjanger,<br />

enten fra bok eller film, også påvirke leserens<br />

forventninger og slik lette lesingen.<br />

Det er ikke bare formelle elementer som bidrar<br />

<strong>til</strong> å gjøre en tekst mer lesbar. Tematikken og<br />

elevens bakgrunnskunnskaper kan enten lette<br />

eller vanskeliggjøre lesingen. En tekst som<br />

Kriminalsaker av Gill Harvey kan for eksempel<br />

være svært lett <strong>til</strong>gjengelig for alle som synes<br />

kriminalsaker fra virkeligheten er interessant.<br />

Motivasjonen for å lese en tekst er avgjørende!<br />

Tematikken trenger på ingen måte å være banal<br />

og barnslig selv om boka er lettlest. Leser søker<br />

bok er en allianse som jobber for at alle skal<br />

kunne finne gode og spennende bøker som kan<br />

utfordre og glede, uavhengig av om de er lite<br />

vante med å lese, om de har lesevansker eller er<br />

hemmet på andre måter. Leser søker bok har<br />

laget nettstedet www.boksok.no som er knyttet<br />

<strong>til</strong> en database med bøker som er lagt <strong>til</strong> rette på<br />

ulike måter for å nå forskjellige lesere. Her kan<br />

man søke bøker ut fra emne, sjanger, alder og<br />

hvordan boka er gjort <strong>til</strong>gjengelig.<br />

For noen elever kan nettopp det å fullføre en<br />

tekst med bokkvaliteter i innbinding, papirkvalitet<br />

og tykkelse øke mestringsopplevelsen.<br />

Å høre bøker opplest som lydbøker kan også gi<br />

gode leseopplevelser. Elever som strever kan ved<br />

hjelp av lydbøker få oppleve at ei bok er mer<br />

enn den teksten de selv mestrer å lese. Lydbøker<br />

kan derfor også <strong>bruk</strong>es som ”leselekser” for de<br />

som strever med lesingen. Flere av bøkene i<br />

elevbiblioteket er å få som lydbok.<br />

Hvilke bøker finner vi i elevbiblioteket vårt?<br />

Det er flere bildebøker i elevbiblioteket. Det er<br />

en myte at bildeboksjangeren blir uaktuell etter<br />

hvert som leserne får mer erfaring. Mange tror<br />

at bilder/illustrasjoner er lesestøtte - at de er der<br />

for å lette lesingen og gjøre bøkene enklere. Slik<br />

er det ikke. I mange bildebøker er bildene<br />

meningsbærende i seg selv, og den fullstendige<br />

leseopplevelsen oppstår nettopp i samspillet<br />

mellom bilde og tekst. Både tematikk og<br />

9


Elevbiblioteket<br />

kompleksitet i bildebøkene varierer på samme<br />

måte som i andre bøker.<br />

I læreplanen fokuseres det på sammensatte<br />

tekster, og bildebøker kan være svært nyttige<br />

når målformuleringer på dette området skal<br />

realiseres. <strong>Bok</strong>a For en neve havre av Øyvind<br />

Torseter er for eksempel et godt grunnlag for<br />

arbeid med læreplantemaet ”sammensatte<br />

tekster”. Her utgjør tekst, bilder, musikk og film<br />

en helhet som kan være en god modell når<br />

”elevene skal kunne <strong>bruk</strong>e ulike medier, kilder<br />

og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og<br />

tverrfaglige tekster” (jf kompetansemål i norsk<br />

for 10. <strong>trinn</strong>).<br />

Vi trenger ikke å slutte å lese høyt for elevene<br />

selv om de går i ungdomsskolen (se for<br />

eksempel arbeidet med Gutten i den stripete<br />

pyjamasen senere i dette heftet). Flere av bøkene<br />

som er presentert i elevbiblioteket, egner seg<br />

godt <strong>til</strong> høytlesing for elevgrupper, som et<br />

utgangspunkt for felles leseopplevelser.<br />

Høytlesing gir også elevene gode lesemodeller, i<br />

<strong>til</strong>legg <strong>til</strong> glede ved selve lesestunden. Tekster<br />

som egner seg godt <strong>til</strong> høytlesing, har gjerne<br />

kapitler med en slik lengde at de passer bra for<br />

en høytlesingsøkt (uten at det går på<br />

tålmodigheten løs), og de er ofte bygd opp med<br />

en spenningskurve som trekker <strong>til</strong>hørerne fra<br />

høytlesingsøkt <strong>til</strong> høytlesingsøkt. Det viktigste er<br />

kanskje likevel at formidleren - den som skal<br />

lese høyt - liker teksten selv, og dermed gir en<br />

engasjert og ektefølt presentasjon av den. Dette<br />

er én av grunnene <strong>til</strong> at litteraturformidlere ikke<br />

bør begynne å lese tekster høyt uten å ha gjort<br />

en selvstendig vurdering av dem på forhånd.<br />

(Dere kan lese mer om høytlesing i Perlejakten,<br />

<strong>Lesesenteret</strong> 2005.)<br />

Bøkene Grundig om gris av Ragnar Aalbu,<br />

Gutten i den stripete pyjamasen av John Boyne,<br />

Gravbøygen våkner av Sigbjørn Mostue og<br />

Perfekte par av Erna Osland er fyldig presentert<br />

andre steder i dette heftet, og har derfor ikke<br />

fått plass i elevbiblioteket. Bøkene i elevbiblioteket<br />

er presentert i samme målform som de<br />

er skrevet.<br />

10


Elevbiblioteket<br />

Uerfarne<br />

lesere<br />

TRIGGER<br />

av Monoca Boracco Borring<br />

Alises morfar må på sykehjem på grunn av<br />

dårlig hjerte. Det passer den aldrende<br />

hestetemmeren dårlig. Samtidig finner Alise en<br />

vill hest ved blokka hvor hun bor. Hun blir<br />

livredd, men samtidig fascinert. Sammen<br />

klarer morfar og Alise å fange hesten og ta<br />

den med seg <strong>til</strong> en stall i nærheten. Det<br />

viser seg at hesten skal avlives, angivelig<br />

fordi den er gal, men den egentlige<br />

grunnen er at hesten ikke lar seg<br />

tvinge <strong>til</strong> å hoppe over hinder.<br />

Dette er forsikringssvindel!<br />

Alise og morfar utfordrer den<br />

snobbete hesteeieren: Klarer de<br />

å temme hesten i løpet av to<br />

dager? Så havner morfar på<br />

sykehus… Hesten Alise finner,<br />

kalles opp etter morfarens første<br />

hest, Trigger. I boka er det klare<br />

paralleller mellom hesten og morfar. Begge er<br />

ville og ingen av dem lar seg kue med tvang.<br />

Alise klarer å etablere et gjensidig <strong>til</strong>litsforhold<br />

<strong>til</strong> både hesten og morfaren. Teksten er enkel og<br />

engasjerende, særlig for dem som liker hester.<br />

Trigger er også en film (2006).<br />

GORDON BLIR UTELIGGER<br />

av Markus Midré<br />

I det travle ferierushet mister Gordon foreldrene<br />

sine på Hovedbanegården i København. Når<br />

natten kommer, orker han ikke å stå s<strong>til</strong>le<br />

og vente på hjelp lenger. Han redder en<br />

uteligger fra politiet ved å hevde at<br />

mannen er faren hans, og deretter blir<br />

han med Klaus, som<br />

uteliggeren heter, <strong>til</strong> et sted<br />

hvor de kan sove… <strong>Bok</strong>a er et<br />

dystert møte med livets skyggeside.<br />

Med enkle grep skisserer Markus<br />

Midré hvordan det er å være uteligger<br />

og narkoman i København. Råheten blir<br />

forsterket av kontrasten mellom unge Gordon<br />

og utslitte Klaus. <strong>Bok</strong>a er illustrert av Flu<br />

Hartberg. Illustrasjonene er dystre, regntunge og<br />

tegneseriekarikerte. Teksten er lettlest i form av<br />

et relativt enkelt språk, lite tekst per side og<br />

mange illustrasjoner, men temaet er ikke enkelt.<br />

Dette er ei bok som kan appellere <strong>til</strong> elever på<br />

ungdoms<strong>trinn</strong>et som sliter med å lese selv, men<br />

som ønsker å lese om meningsfulle og gripende<br />

tema når de først leser. Det er synd at boka er<br />

gitt ut i serien Lesehesten, for dette er ikke ei<br />

bok for elever på 3. og 4. <strong>trinn</strong> slik forlaget<br />

Aschehoug oppgir.<br />

PERLER FOR SVIN<br />

av Helene Uri med illustrasjoner av Ragnar Aalbu<br />

I språket er det bilder. ”Din gris,” sier vi <strong>til</strong> den<br />

som søler med maten, uten at vi egentlig<br />

mener at personen har krøllet hale og<br />

nesegrev. Og hvorfor kalles en<br />

appelsinbåt for en appelsinbåt, egentlig?<br />

Forfatterne har prøvd å se for seg<br />

hvordan ord med bilder i seg<br />

kan se ut. Noen ord er lette å<br />

kjenne igjen, mens noen er<br />

vanskeligere. Forfatterne har<br />

delt ordene inn i ulike<br />

kategorier, for eksempel<br />

”Spiselige ord” som kålhode og<br />

sursild, ”Ord om oss”, som<br />

potetnese og tenner på tørk,<br />

”Blomster” som hundekjeks og løvetann, og ord<br />

som kan bety flere ting, som rype. Og hva er<br />

egentlig likheten mellom et klesskap og et<br />

ekteskap? <strong>Bok</strong>a er super i arbeid med<br />

læreplanens målformulering om gjenkjenning og<br />

<strong>bruk</strong> av språklige virkemidler.<br />

ARK ANGEL<br />

av Anthony Horowitz<br />

Alex Rider er ufrivillig agent<br />

for den britiske etterretningstjenesten<br />

MI6. Alex’ foreldre er<br />

døde, og han har vokst<br />

opp hos onkelen, som<br />

også var agent. Alex<br />

blir motvillig<br />

engasjert i farefulle<br />

oppdrag der jakten på<br />

makt og penger<br />

fører <strong>til</strong><br />

kriminalitet, korrupsjon og<br />

uredelig spill.<br />

I boka Ark Angel er verdens-<br />

11


Elevbiblioteket<br />

rommet en viktig arena. Ark Angel er den sjette<br />

boka i serien om Alex Rider. Bøkene henter<br />

viktige element fra James Bond-filmene: Her<br />

finnes spenning og action, fantasifulle hjelpemidler<br />

og stereotype forbrytere som tar seg god<br />

tid <strong>til</strong> å forklare hvorfor de gjør som de gjør før<br />

helten skal tas av dage! Forfatteren Anthony<br />

Horowitz oppgir ett eneste mål med bøkene: ”I<br />

want to write books only to<br />

entertain”. Første bok Storm<br />

Breaker er filmatisert og<br />

kommer på kino nå i høst.<br />

KRIMINALSAKER<br />

av Gill Harvey<br />

OG LEVE ELLER DØ<br />

av Paul Dowsvell<br />

Les om da sønnesønnen <strong>til</strong><br />

Amerikas rikeste mann<br />

forsvant, og mange trodde<br />

at han hadde<br />

arrangert sin egen<br />

kidnapping, og<br />

om et helikopter som<br />

havarerer i krateret <strong>til</strong> en<br />

rødglødende vulkan! Disse to<br />

bøkene inneholder 10 korttekster hver,<br />

som forteller om oppsiktsvekkende<br />

kriminalsaker og dramatiske katastrofer fra<br />

det virkelige livet. Historiene er en blanding<br />

av klassiske saker og historier fra vår egen<br />

tid. Mange liker å lese om dramatiske<br />

hendelser med virkelige helter, og korttekstformatet<br />

gjør bøkene <strong>til</strong>gjengelige også for lesere<br />

uten stor hang <strong>til</strong> tjukke bøker.<br />

FOR EN NEVE HAVRE<br />

av Øyvind Torseter<br />

En cowboy rir over prærien med en sekk full av<br />

penger. Hesten råder cowboyen <strong>til</strong> å gjemme<br />

pengene, og cowboyen går ut i ørkenen for å<br />

grave sekken ned. Han tegner kart, skritter opp<br />

og setter kryss der hvor pengene ligger<br />

nedgravd. Så langt, så godt. Så går det ikke<br />

lenger. Dette er en spaghetti-western i bildebokformat,<br />

og tittelen, For en neve havre,<br />

understreker hvordan teksten spiller på og<br />

henter elementer fra for eksempel Sergio Leones<br />

A Fistful of Dollars. Her er mye farting (<strong>til</strong><br />

hest og <strong>til</strong> fots) innenfor<br />

en kulissepreget og<br />

klisjéaktig ramme, og her er<br />

panoreringer over det<br />

ensformige ørkenlandskapet.<br />

For lesere med kjennskap <strong>til</strong><br />

spaghetti-western kan lesingen få følge av et<br />

mentalt lydspor: Ennio Morricones westerntema<br />

(litt meksikansk folkemusikkaktig, med<br />

innslag av rop og lav plystring). Stemningen er<br />

satt! Det som skiller boka fra filmsjangeren er at<br />

her finnes det ingen helt, snarere en misantrop<br />

som <strong>til</strong> og med lar hesten hundse med seg! Det<br />

er lite tekst i boka, og den teksten som<br />

forekommer, er replikker lagt i snakkebobler.<br />

<strong>Bok</strong>a er et godt utgangspunkt for fordypning i<br />

sammensatte tekster.<br />

DAGBOKA<br />

av Laura Trenter<br />

Gilbert skal feire julen i Vestindia om bord<br />

på en lystyacht. Uheldigvis er det morens<br />

nye kjæreste, Micke, som er kaptein.<br />

Heldigvis skal Linn,<br />

som Gilbert er ganske<br />

forelska i, være med.<br />

Gilbert og Linn kommer<br />

på sporet av mystiske<br />

saker, blant annet en<br />

samling med avisutklipp,<br />

en flaskepost, kryptiske<br />

meldinger skrevet inn på<br />

en side i ei Robinson<br />

Crusoe-bok og en bunke med<br />

bilder. Ting tyder på at dette har noe<br />

med Micke å gjøre. Finnes det en<br />

sammenheng med at Mickes første<br />

kone døde under mystiske omstendigheter?<br />

Dagboka er både spennende og underholdende,<br />

samtidig som den byr på en god porsjon<br />

forelskelse, sjalusi og vennskap. Teksten spiller<br />

på bilder som Katrin Jakobsen har tatt. Bildene<br />

visualiserer de sporene hovedpersonene finner,<br />

og lar leserne være med på å løse gåten. Andre<br />

tekstsjangrer er også vevd inn i teksten,<br />

for eksempel reisebrosjyre, avisartikler<br />

og ikke minst romanen<br />

Robinson Crusoe. <strong>Bok</strong>a er rett<br />

og slett en ganske spennende<br />

sammensatt tekst. Dagboka er<br />

en frittstående fortsettelse av<br />

Fotoalbumet (2004).<br />

ISFUGLEN<br />

av Lene Kaaberbøl<br />

Kat er lærling ved<br />

Sølvryttarskulen.<br />

Mest av alt ønskjer ho seg sin<br />

eigen marehest – og eit kyss frå<br />

gjøglarguten Daniel. Familien <strong>til</strong><br />

Daniel er ikkje velsedd blant<br />

12


Elevbiblioteket<br />

dei finare familiane i Breda by: jordlause og<br />

reisandes pakk! Dessutan driv dei med fotografering,<br />

og det er forbode. Kat viklar seg inn i eit<br />

farleg spel der innsatsen er livet <strong>til</strong> ein ho er glad<br />

i. Kjærleik blir sett opp imot venskap. Truskap<br />

blir sett opp imot svik. Kven er eigentleg med på<br />

spelet, og finst det eit vitne? Ramma for<br />

forteljinga er eit mellomaldersamfunn der<br />

kvinnene herskar og mennene ikkje får eiga<br />

jord. Konfliktane i historia ligg både på eit<br />

personleg nivå og eit samfunnsnivå: ”Det finst<br />

ein stad der ein mann kan ha eit hus han kan<br />

kalle sitt eige…” Første bok i Historia om<br />

Katriona Trivallia er Sølvhesten, Hermelinen er<br />

andre og Isfulgen er tredje. Forfattaren Lene<br />

Kaaberbøl blei kjend for norske lesarar med den<br />

særs vellykka Skammarserien. Historia om<br />

Katriona Trivallia er òg ein fantasyserie som<br />

fråtsar i forteljarglede.<br />

GUTTEN SOM GIKK OPP I<br />

RØYK<br />

av Arne Svingen<br />

Storms far liker å vise alle<br />

hvor mye penger og makt<br />

han har, og hans høyeste<br />

ønske er at Storm skal bli en<br />

verdig etterfølger og arving.<br />

Selv har Storm bare lyst å<br />

være en vanlig fyr. Storm<br />

begynner på ny skole, og<br />

under en klassetur går Storm og en av lærerne<br />

seg bort. Storm forstuer foten, og det blir stadig<br />

vanskeligere å holde motet oppe. Dessuten:<br />

Hvorfor er det ingen som finner dem? Hvorfor<br />

vil ikke læreren at de skal tenne bål? Hvorfor<br />

blir læreren så lenge borte når han skal på do?<br />

Er det noen andre som lusker i skogen? Hvem<br />

kan du egentlig stole på? I denne boka er det<br />

spenning og litt grøss i overkommelige kapitler.<br />

Skildringene av været har mye å si for<br />

stemningsoppbyggingen. Slutten er<br />

overraskende.<br />

SAGEREN<br />

av Bjørn Arild Ersland<br />

(tekst) og<br />

Lars M. Aurtande<br />

(bilde)<br />

Magikeren Halvtan, fra<br />

Halvtan Sag & Trylleri,<br />

sniker seg rundt om natta<br />

og tryller med sag og kiste.<br />

Han setter umake ting<br />

sammen: Rektor har fått<br />

beina fra en ballerina, og på himmelen flyr det<br />

fugler med bein fra katter og mus. Hverdagen<br />

blir et freak-show. En konsekvens er selvsagt at<br />

ingen liker Halvtan, og det gjør ham trist. En<br />

dag kommer et sirkus <strong>til</strong> byen, og Halvtan får<br />

mulighet <strong>til</strong> å gjøre ting rett med den ulykkelige<br />

siamesiske tvillingen ”Merkelige Helene”, som<br />

holdes i fangenskap… <strong>Bok</strong>a er en burlesk og litt<br />

nifs tankevekker. Hva er vakkert? Hva er<br />

normalt? Hva styrer egentlig valgene våre? I<br />

stedet for å sage Helene <strong>til</strong> to jenter, sager<br />

Halvtan av henne beina og gir henne kista med<br />

hjul i presang. Halvtan synes det er dobbelt så<br />

vakkert med to av mye og fire av noe. Halvtan<br />

elsker Helene og hun elsker ham <strong>til</strong>bake. <strong>Bok</strong>a<br />

er preget av lite tekst og<br />

detaljrike, dystre bilder i klipp<br />

& lim-teknikk. <strong>Bok</strong>a har<br />

også eget nettsted hvor du<br />

kan kjøpe sag:<br />

www.sageren.no<br />

KIIP SKRENS<br />

av Jon Ewo<br />

<strong>Bok</strong>a handler om to brødre<br />

som elsker motorsykler.<br />

Yngstemann, Kriss, ser<br />

opp <strong>til</strong> storebroren og får<br />

være med ham å kjøre tur. En dag skjer det<br />

fatale, de får skrens og går overende.<br />

Storebroren brekker foten. Kriss får ingen<br />

synlige skader, men han vil ikke kjøre sykkel<br />

mer og freser når broren prøver å overtale ham.<br />

”Remix” er et begrep som nå også blir <strong>bruk</strong>t på<br />

nyutgivelser av bøker som er <strong>til</strong>passet de som<br />

strever med lesing. Kiip skrens er en slik bok, og<br />

noen vil kanskje kjenne den igjen under navnet<br />

Kriss Kross. Remixen er en lettlest bok med lite<br />

tekst på sidene.<br />

PITBULL-TERJE OG KAMPEN MOT<br />

BARNEVERNET<br />

av Endre Lund Eriksen<br />

Terjes far sliter med et alkoholproblem,<br />

mens moren <strong>til</strong> Jim<br />

plages av sterk angst. Som om<br />

ikke det er nok, har noen<br />

levert en bekymringsmelding<br />

om Terje og faren, og<br />

barnevernet kommer på<br />

døra. Kampen er i gang.<br />

Selv om guttene er<br />

oppgitte over foreldrene sine,<br />

er det uaktuelt at barnevernet skal<br />

ordne opp. Det ender med at Terje og<br />

13


Elevbiblioteket<br />

faren flytter inn <strong>til</strong> Jim. Det går bare så altfor<br />

godt… Men det er ikke bare foreldrene guttene<br />

sliter med. De mener at de er såpass unormale<br />

at det er umulig for dem å skaffe seg damer. Til<br />

å hjelpe seg med dette leser de i boka om dating.<br />

Det er ikke alltid rådene passer. Guttene<br />

kommer opp i mange morsomme og såre<br />

situasjoner før vi opplever en ”happy end” på<br />

en liten øy i den svenske skjærgården.<br />

EIN MOTIG MAUR<br />

av Tarjei Vesaas og Steffen Kverneland<br />

Tidleg ein morgon, då mauren dreiv<br />

på i eitt eller anna bygg, fekk<br />

han ein tømmerstokk i skallen.<br />

Han vart ingen krusling av det.<br />

Tvert imot, han vart motigare<br />

enn nokon gong, og alt var<br />

fienden hans. Denne ”amputerte<br />

klassikaren” er bygd på novella med<br />

same namn av Tarjei Vesaas. ”Ein draum<br />

for ein illustratør” kallar Steffen<br />

Kverneland det, når han skildrar mauren med<br />

humor, skrekk, tragedie og poesi. Er mauren<br />

helt eller idiot? Har historia noko å fortelja<br />

oss i dag? Gled deg over ein tekst frå 1952 i<br />

kombinasjon med ein teikneseriestrek frå 1998!<br />

SØTT, SURT OG SALT<br />

av Liz Bente Løkke Dæhli<br />

Hverdagsopplevelser som det er<br />

mulig å identifisere seg med, går<br />

igjen som tema i flere av<br />

tekstene. I ”Sånt skjer” prøver<br />

Joar å sjonglere mellom<br />

fotballtrening og bestekameraten<br />

som ikke liker<br />

fotball, og i ”Oda” er Eivind<br />

forelska i feil jente. Gjennom<br />

seks korttekster svinger stemningen<br />

mellom lyst/lett og sårt/ettertenksomt,<br />

akkurat som tittelen på boka antyder.<br />

14


Elevbiblioteket<br />

Erfarne<br />

lesere<br />

LUNA<br />

av Julia Anne Peters<br />

Regan har alltid visst at broren, Liam, er<br />

annerledes. At han faktisk er ei jente. Å ha en<br />

transkjønnet bror har tidvis bydd på<br />

utfordringer, for eksempel da Regan inviterte <strong>til</strong><br />

jentefest og Liam ikke var invitert, men nå er<br />

det et problem. Liam/Luna har nemlig<br />

begynt sin kjønnsbekreftende prosess. Hva<br />

det vil si? For eksempel å kle seg som ei<br />

jente i full offentlighet. Liam har<br />

alltid forventet at Regan skal<br />

støtte og oppmuntre, men dette<br />

er en prøvelse. Regan har<br />

faktisk et eget liv (eller i hvert<br />

fall drømmen om et), som blir<br />

påvirket av å ha en bror som<br />

skiller seg ut. I et intervju<br />

forteller forfatteren om<br />

prosessen med å etablere en<br />

realistisk Liam/Luna-skikkelse. Hun<br />

kontaktet Kjønnsidentitetssenteret i Colorado<br />

og ba om hjelp <strong>til</strong> å komme i kontakt med<br />

personer som har vokst opp som transkjønnede.<br />

Ungdommene hun møtte, var desperate etter å<br />

fortelle sine historier. Luna er en engasjerende<br />

historie om en transkjønnet gutt – troverdig<br />

fortalt av søsteren.<br />

LORD LOSS<br />

av Darren Shan<br />

Dette er ei rå bok om demoner og<br />

vampyrer! I innledningen får vi<br />

lese om hvordan familien <strong>til</strong><br />

Grubbs Grady blir dissekert<br />

av demoner. Faktisk er det<br />

såpass sterkt at en<br />

kan vurdere å legge<br />

vekk boka. Men henger<br />

du med videre, kommer du<br />

ut av demonskrekken og får<br />

forklart hvorfor dette måtte<br />

skje. Forklaringen er enkel og grusom. Alt blir<br />

annerledes enn Grubbs kan fores<strong>til</strong>le seg.<br />

Hverdagen som vanlig tenåring blir byttet ut<br />

med mareritt og frykt – og av mange mørke og<br />

dystre hemmeligheter. Dette er den første boka i<br />

”Demonata”-serien – en serie for<br />

den som tåler å lese om nifse,<br />

ufyselige og groteske hendelser.<br />

SMÅ SKRITT<br />

av Louis Sachar<br />

Den ene hovedpersonen i<br />

boka er Theodore Johnsen:<br />

afroamerikaner med kriminelt<br />

rulleblad og det uheldige<br />

kallenavnet ”Armhule”. Den<br />

andre hovedpersonen er<br />

tenåringsidolet Kaira DeLeon:<br />

hvit, talentfull og godhjertet. Armhule prøver -<br />

med små skritt - å stable et normalt liv på beina,<br />

men han vikler seg inn i et klamt nett av<br />

lettjente penger og svartebørsbilletter. Små skritt<br />

er preget både av det gjenkjennelige og det<br />

uforutsigbare. Fortellingen har hentet element<br />

fra det klassiske Askeladden-eventyret: fattig<br />

gutt faller for rik jente. Teksten er likevel preget<br />

av forventningsbrudd: Vi tror vi vet hva som vil<br />

skje, men så kommer en brå sving… Teksten<br />

beveger seg med mange små høydepunkt og<br />

vendinger og slutten er åpen. Små skritt er en<br />

selvstendig oppfølger <strong>til</strong> lesersuksessen Hull<br />

(2003).<br />

JON DEMON OG JON DEMON. TOER’N<br />

av Reidar Kjelsen<br />

I første bok er Jon Demon etterlatt av sin far,<br />

Gamle-Eirik, i et lite hull under jorden. Her<br />

sitter han sammen med et skap, jævelskapet,<br />

som han har fått klar beskjed om ikke å røre.<br />

Etter noen hundre år i kjedsomhet klarer ikke<br />

Jon å holde seg lenger, og ut av skapet kommer<br />

en automagisk melding… I andre bok har Hare<br />

Kristian åpenbart seg for Jon Demon, og<br />

sagt at Jon har anlegg for å bli snill. Men<br />

Jon vet ikke hvordan, så han må grave seg<br />

opp i lyset for å finne det ut. På jorda<br />

hersker ulvene og lemenene, og de er i<br />

religionskrig med hverandre. Og i<br />

himmelen sover alle gudene, både<br />

Moder Jord, Zevs, Bubba, Gud<br />

og Muzilla, alle unntatt Hare<br />

Kristian som er vaktmester i<br />

<strong>til</strong>legg <strong>til</strong> smågud. Det er rett og<br />

slett nok guder <strong>til</strong> alle. Bøkene om Jon<br />

Demon skildrer oppveksten <strong>til</strong> en søt liten<br />

15


Elevbiblioteket<br />

jævel. Dette er dannelsesreiser for en demon<br />

som starter livet sitt i et hull og som graver seg<br />

opp mot verden på jakt, enten etter noen å<br />

plage eller etter meningen med livet. Bøkene er<br />

humoristiske på grensen <strong>til</strong> det burleske, og<br />

Reidar Kjelsen leker med språket og tøyer<br />

grensene ved å tøyse med tabuord. Bakerst i<br />

bøkene er det lister med ”Bortforklaringer”,<br />

hvor også ordboksjangeren får gjennomgå. Her<br />

står det for eksempel ”Spydig: Litt spissere enn<br />

nødvendig.” Og ”Helfrelst: religiøs i begge<br />

ender.” Bøkene er lekre med frydefullt groteske<br />

illustrasjoner. Toer’n tar opp tråden fra En<br />

travel herre (2003).<br />

SKJULTE MOTIVER<br />

av Frank Cottrell Boyce<br />

Dylan bor i den lille og avfolka byen Manod,<br />

hvor foreldrene driver en bensinstasjon.<br />

Dylan loggfører all aktivitet i og rundt<br />

bensinstasjonen: Den ene dagen er <strong>til</strong><br />

forveksling lik den andre og alle<br />

kjenner alle. Sant og si er det ikke<br />

mye som skjer, før<br />

Nasjonalgalleriet i London<br />

plutselig en dag må evakuere<br />

samlingen sin <strong>til</strong> en forlatt gruve<br />

like utenfor Manod. På pussig vis<br />

får kunsten ringvirkninger.<br />

<strong>Bok</strong>a er skrevet i et levende språk,<br />

og refleksjonene omkring kunst er<br />

troverdige innenfor rammene av en<br />

dødskjedelig småby. Kunst har evnen <strong>til</strong> å<br />

bevege og røre! Fortellerstemmen er lagt <strong>til</strong><br />

Dylan, som en blanding av loggnotater fra<br />

bensinstasjonen, dagbok og utklipp fra<br />

lokalavisa. Teksten hviler <strong>til</strong> en viss grad på<br />

lesernes kjennskap <strong>til</strong> Teenage Mutent Ninja<br />

Turtles (http://www.ninjaturtles.com/).<br />

TIENDEOFFERET<br />

av Holly Black<br />

16 år gamle Kaye har alltid<br />

visst at hun var annerledes.<br />

Ikke bare fordi hun<br />

snakker med alver, men<br />

fordi hun ser annerledes ut.<br />

(Faren var etter sigende en<br />

ekstremt dyktig japansk<br />

punkmusiker). Da Kaye og<br />

hennes fordrukne mor må<br />

flytte hjem <strong>til</strong> bestemoren,<br />

kommer det for en dag at Kaye opprinnelig er<br />

alv, og at hun har levd som bytting i<br />

menneskenes verden. Men nå vil ikke alvene<br />

leke lenger, og Kaye blir trukket inn i et<br />

livsfarlig spill. Hun blir utvalgt som offer men<br />

opptrer som en redningskvinne, hun forelsker<br />

seg i en alveridder, og han elsker henne <strong>til</strong>bake.<br />

De vanligste fores<strong>til</strong>lingene om alver er at de er<br />

litt småfrekke, men varmhjertede naturskapninger.<br />

I Tiendeofferet møter vi en<br />

vakker og majestetisk, men<br />

pervertert og ond alveverden preget<br />

av intriger, dårskap, lojalitet og<br />

svik. Dette er en original og<br />

fengslende historie.<br />

SISTE YTRE<br />

av Torvald Sund<br />

Arvild har vore med og strødd<br />

sand på skøytebanen dagen før det<br />

store skøyteløpet. No er alle ute etter å ta<br />

han: ”Han visste dei kom <strong>til</strong> å rundjule han<br />

om dei fann han. Dei ville kverke han, dra<br />

tarmane ut av han og kappe av han<br />

hovudet.” Kvifor? Ein av grunnane er kanskje at<br />

Arvild ikkje får vera med på skøyteløpet, sjølv<br />

om han vart kretsmeister i fjor. Han har nemleg<br />

ikkje pengar <strong>til</strong> å vera medlem i skøyteklubben.<br />

Ein annan grunn er kanskje at heller ikkje<br />

kameratane får vera med. Dette er anten ein<br />

kort roman eller ei lang novelle om Arvild som<br />

kan gå på skøyter sjølv om han kjem ifrå<br />

Præriebyen - den sosiale skuggesida i bygda. I<br />

boka blir pengar og makt sett opp imot<br />

fattigdom og maktesløyse. Her ser<br />

me konturane av eit<br />

skolemiljø og eit heimemiljø<br />

prega av kamp for<br />

sjølvrespekt og håp. Teksten<br />

er skriven i preteritum med<br />

eit effektfullt byte <strong>til</strong> presens i<br />

siste kapittel. Teksten har<br />

mange opningar, og me trur<br />

han er fin å basera litterære<br />

samtalar på.<br />

SINNSSYKT FORELSKET<br />

av Katarina von Bredow<br />

<strong>Bok</strong>a handler om det umulige valget<br />

mellom bestevenninnen og kjærligheten,<br />

vonde familiekonflikter og voksne som<br />

svikter. Her skildres en konfliktsky far<br />

som lukker øynene for alle problem -<br />

både egne og andres. Hvorfor er det<br />

alltid så vanskelig å si ting som de er før det<br />

er for sent?<br />

I hjernen skjer store ting når forelskelsen setter<br />

inn. Fysiologisk sett har forelskelse en lignende<br />

16


Elevbiblioteket<br />

effekt på kroppen som heroin, amfetamin og<br />

kokain: Blod<strong>til</strong>førselen økes i de delene av<br />

hjernen som har med hukommelse og konsentrasjon<br />

å gjøre, og det er lett å glemme ting og<br />

konsentrasjonen svikter. Forelska folk har også<br />

mer av et stoff som kalles PEA i urinen. PEA er<br />

hjernens naturlige narkotikum. At kjærlighet er<br />

følelser som virkelig kjennes i kroppen, skildres<br />

på en intens og medrivende måte i Sinnssykt<br />

forelsket.<br />

LANDET ALLTID RAUDT<br />

av Ragnfrid Trohaug<br />

Hissigproppen<br />

Bjørn ser raudt og<br />

hamnar i Landet<br />

Alltid Raudt etter eit<br />

raseriutbrot. Landet<br />

Alltid Raudt er eit<br />

land i ruinar, styrt av<br />

tyrannen gamle Aron,<br />

som syklar rundt og<br />

leitar etter ting å<br />

øydeleggja. Aron vil inn i vår<br />

verd, og Bjørn kan fungera som ein portal<br />

fordi han ikkje klarer å kontrollera sinnet sitt. I<br />

vår verd leitar venninna Runa etter Bjørn.<br />

Både Bjørn og Runa er outsidarar, og medan<br />

Bjørn blir helt i ei anna verd, er Runa heltinna i<br />

vår verd. I boka har desse kvar sine<br />

handlingsliner og kvar sine kapittel, som likevel<br />

er vovne tett saman. Begge legg ut på reiser:<br />

Bjørn i Landet Alltid Raudt og Runa i<br />

bymiljøet, og begge gjennomgår ei personleg<br />

utvikling. Sinnet <strong>til</strong> Bjørn er ei kraft som det<br />

vonde ynskjer å utnytta, og målet med reisa, og<br />

temaet i boka, er å læra å temma sinnet. <strong>Bok</strong>a<br />

har ein open slutt som gjev lesarane<br />

håp: Det er muleg å læra å<br />

kontrollera sinnet sitt. <strong>Bok</strong>a har<br />

mange parallellar <strong>til</strong> Gro Dahle og<br />

Svein Nyhus si bildebok Bak<br />

Mumme bor Moni (2000).<br />

ASIF, ASIF, ASIF<br />

av Anne Ch. Østby<br />

Norske Anette er utvekslingsstudent<br />

i USA. På en demonstrasjon<br />

under Verdensbankenes toppmøte ser hun for<br />

første gang Asif, og hun forelsker seg. Asif er<br />

også utvekslingsstudent, fra Pakistan. Anette<br />

har vanskelig for å forstå hvordan Asif har<br />

det: ”Du er hvit”, sier Asif <strong>til</strong> Anette. –”Du vil<br />

aldri forstå.” Anette er bevisst og engasjert og<br />

hun ønsker å bygge broer, men kan kjærligheten<br />

overleve? ”Hvordan kan du tro at du kan gå i<br />

tog på vegne av oss?” I bakgrunnen for<br />

historien om Anette og Asif finner vi frykten for<br />

terror. Forfatteren har tydeliggjort dette ved å<br />

avslutte hvert kapittel med utdrag fra nyhetsbulletiner<br />

som omtaler terrorhandlinger både<br />

nasjonalt og internasjonalt. Parallelt med<br />

historien som utspiller seg i USA får vi også<br />

høre om Anettes bror hjemme i Norge: Emil<br />

som mistenkes for hærverk på det lokale<br />

asylmottaket. Må det å <strong>til</strong>høre én<br />

gruppe bety at du mistror og<br />

misliker alle andre?<br />

TROLLDOMSKRAFT<br />

av Magnhild Bruheim<br />

Året er 1730 og Siri<br />

Jørgensdotter blir avhøyrt for<br />

skuldingar om hekseri. Siri har<br />

mellom anna fortalt slektningar at<br />

ho og mormora har reist <strong>til</strong> Blåkollen,<br />

ein samlingsstad for hekser og Djevelen.<br />

Så mykje veit vi frå referat frå avhøyret som er<br />

å finna på Norsk folkeminnesamling. Men kva<br />

er historia bak? Kva ligg <strong>til</strong> grunn for<br />

skuldingane om hekseri? Var Siri Jørgensdotter<br />

ei farleg heks? Historia er både gripande,<br />

spanande og tragisk fordi ho fortel om ei naiv<br />

og isolert ungjente som desperat søkjer<br />

merksemd frå andre. I forfattaren si fortolking<br />

ser me at dei historiene Siri fortel, er fortolkingar<br />

av kvardagshendingar blanda saman med<br />

folketru og uvørne kommentarar frå bestemora.<br />

Dette er ein historisk roman der Magnhild<br />

Bruheim har dikta forhistoria for rettargangen,<br />

og fleire historiske kjelder dannar rammeverket.<br />

NATTSOMMARFUGL<br />

av Hilde K. Kvalvaag<br />

Det skulle ha vore ein sommar i paradiset, men<br />

det blir ”ein sommar frå helvete” som mor<br />

<strong>til</strong> Johanna seier det når sommaren<br />

(endeleg) nærmar seg slutten.<br />

Johanne har store forventningar<br />

<strong>til</strong> sommaren. Då plar ho og<br />

systera å reisa <strong>til</strong><br />

mormor og morfar og<br />

nyta sommardagane saman.<br />

Men i år vil ikkje systera vera<br />

med, og det skal meir <strong>til</strong> enn<br />

nye sommarklede for å komma<br />

i rett stemning - åleine. Planen<br />

er at systera skal koma etter,<br />

17


Elevbiblioteket<br />

men ho kjem ikkje, og den guten Johanna har<br />

drøymt om heile vinteren, har funne seg ei anna<br />

jente. Han som vil ha Johanna, er dermed ikkje<br />

fyrstevalet. Sommaren blir absolutt annleis enn<br />

planlagt. Nattsommarfugl fortel historia om den<br />

sommaren då barndommen tek slutt. Teksten<br />

byggjer på motsetnader mellom paradislengt og<br />

tap, mellom uskuld og realitet og mellom<br />

barnleg draum og eit hardt møte med røynda.<br />

MITT NAVN ER CORIANDER<br />

av Sally Gardner<br />

Corianders oppvekst er trygg og idyllisk. Brått<br />

blir alt snudd på hodet. Året er 1643 og stedet<br />

er London, monarkiet står for fall og<br />

pietismen er på vei inn. Moren dør og faren<br />

etterlater henne med stemødrene som låser<br />

henne inne i en kiste for å dø. Men<br />

Coriander dør ikke. I stedet<br />

forsvinner hun inn i en annen<br />

verden. Morens hjemverden viser<br />

det seg. En alveverden hvor<br />

Coriander møter kjærligheten.<br />

Det er Corianders oppgave å<br />

kjempe mot ondskap i begge<br />

verdener. Mitt navn er Coriander er en<br />

eventyrlig fantasyroman i historisk<br />

kontekst. Ved hjelp av morens sølvsko reiser<br />

Coriander mellom to parallelle verdener (selv<br />

om tiden ikke er parallell i de to verdenene). Det<br />

er heller ikke slik at den ene verdenen er<br />

utpreget ond og den andre utpreget god. Det er<br />

Coriander som er god, og hun er heltinnen i to<br />

univers. Et par yndige jentesko ble også <strong>bruk</strong>t<br />

som portal mellom to verdener i fantasyromanen<br />

Trollmannen fra Oz<br />

(først utgitt 1900).<br />

<strong>til</strong>feldig møter Bobby flammeslukeren McNulty,<br />

en mann som fortrenger frykt ved å påføre seg<br />

selv smerte. Bobby begynner å eksperimentere:<br />

Er det mulig å endre hendelser ved å ofre seg<br />

selv? ”Frihet! Frihet! Ødelegg rakettene! Redd<br />

verden! Redd pappa!”<br />

AUTOPILOT<br />

av Martin Nygaard<br />

– Jeg vil ikke gå lenger, sa<br />

hun og feide kortene sammen.<br />

– Men du må, sa jeg med<br />

skjelvende stemme. – Enten<br />

trusa eller BH’en, det er spillets<br />

regler. – Nei, jeg vil ikke, sa hun<br />

bestemt. Jeg var altfor opphissa<br />

<strong>til</strong> å kunne gi meg så lett.”<br />

Laurits, 15 år, er på desperat søken etter<br />

identitet - og sex. Og Laurits’ historie er like<br />

medrivende som den er håpløs. Foreldre, skole<br />

og venner s<strong>til</strong>ler krav, men Laurits halser av<br />

gårde med ungdommens skylapper. Teksten er<br />

drivende og aktuell.<br />

FLAMMESLUKERNE<br />

av David Almond<br />

Året er 1962. Bobby<br />

Burns, som kommer fra<br />

en vanlig arbeiderfamilie i<br />

Newcastle, har kommet<br />

inn på ungdomsskolen for<br />

de flinke. Det har ikke vennene<br />

hans. Skolen er fæl, og lærerne<br />

mishandler elevene. Bobby slår seg<br />

sammen med innflytteren David og<br />

gjør hemmelig opprør: De henger opp bilder av<br />

en lærer som slår…<br />

Bobbys hverdag er preget av frykt: for lærerne,<br />

for farens sykdom og for barndommen som<br />

svinner. Over den personlige frykten ruver<br />

Cubakrisen og trusselen om atomkrig. Helt<br />

18


Elevbiblioteket<br />

Svært<br />

erfarne lesere<br />

DRAPENE I BARKVIK<br />

av Ingvar Ambjørnsen<br />

I denne kriminalromanen møter vi Fillip på 16<br />

år som bor hos onkelen sin etter at forholdet <strong>til</strong><br />

begge foreldrene har skåret seg. Mellom linjene<br />

leser vi at Fillip allerede har rukket å skaffe seg<br />

en småkriminell bakgrunn.<br />

Onkelen er reporter i det litt<br />

suspekte bladet ”Nye<br />

Kriminaljournalen” og skal lage<br />

en reportasje om et drap i den<br />

fiktive sørlandsbyen Barkvik.<br />

Fillip og onkel Ernst er<br />

nokså sikre på at den som<br />

er anholdt for mordet ikke<br />

er morderen, og at saken<br />

ikke er så opplagt som det<br />

kan se ut <strong>til</strong>. Fillips bakgrunn<br />

hjelper ham <strong>til</strong> å se bak<br />

fasadene <strong>til</strong> menneskene han<br />

møter, de er sammensatte og har en<br />

del skjulte hemmeligheter. Dette er svart<br />

litteratur, tonen er røff, personene lever litt på<br />

utsiden av vår aksepterte hverdag – men<br />

historien engasjerer, og det er nok mange lesere<br />

som ønsker å følge hovedpersonen videre. De<br />

som vil lese mer Fillip Moberg kan lese Norges<br />

første podcast-roman, De levende og de døde,<br />

som ligger på nettstedet www.fillipmoberg.no.<br />

FROSTEN KOM TIDLIG<br />

av Arne Svingen<br />

Vennene mine betyr mye for meg.<br />

Venner betyr mye for alle som har<br />

venner, slik skriver Kyrre i s<strong>til</strong>en<br />

sin. Og Kyrre har venner, både<br />

Rashid, Susanne, Kid og<br />

Fathima. Små og store<br />

hemmeligheter får alvorlige følger<br />

for vennene. Kyrre er forelsket i<br />

Rashids kjæreste, Susanne. Rashid<br />

er opptatt av ære og vil ta hevn.<br />

Fathima er gravid med Kyrres barn og Kid<br />

bærer på sterke minner fra en tid som<br />

barnesoldat. Venner skal ta mye plass, men ikke<br />

all plass, skriver Kyrre. Men vennene får etter<br />

hvert all fokus, og det går riktig ille.<br />

Arne Svingen tegner sterke og nære bilder av<br />

ungdommene blant annet ved å la leseren skifte<br />

perspektiv: Dette er Kyrres historie, den samme<br />

dagen tidlig om morgenen. og Dette er Rashids<br />

historie, han som stresset en vanlig morgen på<br />

en uvanlig dag... Svingen lar oss møte<br />

ungdommene gjennom et døgn, først om<br />

kvelden kl 23.15, siden følger vi historien<br />

kronologisk.<br />

SLIK HAR JEG DET NÅ<br />

av Meg Rosoff<br />

Daisy, 15 år, blir sendt fra New<br />

York <strong>til</strong> England for å besøke en<br />

ukjent tante og fire søskenbarn.<br />

Tanten reiser <strong>til</strong> Oslo for å forelese over<br />

”Den Umiddelbare Fare For Krig”, og<br />

allerede neste dag smeller det bomber<br />

idet London blir angrepet og okkupert av<br />

en ukjent fiende. Daisy og søskenbarna blir<br />

isolerte, samtidig som de boltrer seg i et slags<br />

Eden uten regler og voksenstyring. Men krigen<br />

er over alt, og plutselig handler ikke boka om<br />

kjærlighet, men om å skjerme seg selv og dem<br />

man er glad i mot blodbad.<br />

Fortellerstemmen i Slik har jeg det nå er lagt <strong>til</strong><br />

en troverdig og rå, men samtidig kjærlig og<br />

humoristisk førsteperson. <strong>Bok</strong>a har et aktuelt<br />

perspektiv, og det er lett å bli glad i hovedpersonene.<br />

Som et s<strong>til</strong>istisk grep har forfatteren<br />

gjennomført stor forbokstav i ord som<br />

blir uttalt med tyngde. Dette er med<br />

på å prege lesingen: ”Da jeg var<br />

ferdig med brevet hadde jeg<br />

overbevist meg selv om at Dette<br />

Var Livet å jada og Gjett Om Jeg<br />

var Heldig.”<br />

HANDGRANATEPLE<br />

av Ingelin Røssland<br />

Anja er kjend for å vera hjelpsam,<br />

grei og snill. Kjedeleg, meiner mange, <strong>til</strong><br />

og med mora som synest Anja må ta føre<br />

seg av livet: Ha det moro med venninner,<br />

festa, dansa og slutta å vera så prektig!<br />

Etter påtrykk frå mora flyttar Anja på hybel då<br />

ho skal starta i vidaregåande skule. I småbyen<br />

blir ho venninne med Malin. Rykta har ikkje<br />

mykje bra å seia om Malin: Ho er valdeleg, ho<br />

drikk og røykar hasj. Etter kvart får Anja erfara<br />

kva som er sant... <strong>Bok</strong>a Handgranateple skildrar<br />

19


Elevbiblioteket<br />

eit opprør og ei dramatisk utvikling. Ingen veit<br />

kva Anja gjer, ikkje ein gong ho sjølv. Ei slik<br />

utvikling er ikkje smertefri, og Anja døyver uroa<br />

med å skada seg sjølv. Men kor mykje av det<br />

som hender skuldast arv og kor mykje skuldast<br />

miljø? Skildringa er rå og tankevekkjande. Her<br />

finst ingen enkle løysingar, og slutten er open.<br />

ÆRLIGHETSMINUTTET<br />

av Bjørn Sortland<br />

En øyensykdom får Frida, 17 år, <strong>til</strong> å reise <strong>til</strong><br />

Firenze for å se noe av verden mens hun<br />

enda kan. Her møter hun den to år<br />

eldre kunstnerden Jakob.<br />

Jakob er på reise for å<br />

se på korsfestelsesbilder.<br />

Han skal nemlig skrive en<br />

artikkel om 33 korsfestelsesbilder<br />

som representerer<br />

ulike perioder i Vestens<br />

kunsthistorie. Frida blir<br />

med Jakob på hans<br />

kunstreise, og de utvikler etter<br />

hvert et nært forhold. Tre historier<br />

møtes i Bjørn Sortlands<br />

Ærlighetsminuttet. En kjærlighetshistorie, en<br />

sykdomshistorie; men den viktigste historien er<br />

kunsthistorien. Kunsthistorien blir presentert<br />

gjennom en frams<strong>til</strong>ling med spørsmål og svar,<br />

som vi kjenner fra Håvamål. Det er Frida som<br />

spør og Jakob som svarer. Selve kunstbildene er<br />

også gjengitt i fargetrykk i boka. Sortland har<br />

tidligere skrevet barnebøker både på nynorsk og<br />

bokmål. I Ærlighetsminuttet kombinerer han<br />

begge språkformene ved å la Jakobs tale være<br />

på nynorsk.<br />

HEVNEN<br />

av Mats Wahl<br />

Denne romanen er den avsluttende fortellingen i<br />

en kriminalkvartett med bøkene Den usynlige<br />

(2002), Kødd (2003), og Kill (2005), hvor<br />

politibetjent Fors leder etterforskningen<br />

av flere kriminalsaker. Handlingen<br />

strekker seg over tretten år, men en<br />

spesiell kriminalsak preger alle. En<br />

ung gutt blir sparket i hjel av<br />

nynazister, og hans gravide<br />

kjæreste må ta ansvaret<br />

for tvillingene Lydia og Tove.<br />

Drapet preger livene deres, og i<br />

denne siste boka skal Tove ta hevn.<br />

Hun skal drepe farens morder.<br />

Morderen har sonet straffen sin og smiler<br />

nå mot dem fra plakater som forkynner at<br />

hun er Nye Sveriges førstekandidat <strong>til</strong><br />

Riksdagsvalget. Dette er ikke den eneste<br />

kriminelle aktiviteten vi får innblikk i. Det er<br />

komplekse problem Wahl beskriver, på en<br />

nøytral, men likevel fengslende måte. ”Alt disse<br />

bøkene handler om er å finne i en hvilken som<br />

helst riksavis,” sier Mats Wahl selv.<br />

SVART ELFENBEN<br />

av Arne Svingen<br />

Den norske (og hvite) fortelleren blir med<br />

kameraten Sam <strong>til</strong> Elfenbenkysten i Afrika for å<br />

lete etter moren hans. Stedet de kommer <strong>til</strong><br />

er ikke strendene, jungelen og<br />

markedene som Sam har fortalt om,<br />

men et land i borgerkrig, hvor barn<br />

lærer å drepe før de kan sykle.<br />

Svart elfenben er en mørk reise.<br />

Fortelleren og Sam har <strong>til</strong>synelatende<br />

mange fellestrekk, men<br />

gjennom boka er det stadig mer<br />

som skiller dem fra hverandre.<br />

Gjennom fortellerens ”vestlige øyne”<br />

får vi innblikk i en verden og et tankesett<br />

som på mange måter er fjernt fra vårt, men<br />

som på ulike måter berører oss. På Internettet<br />

kan man lese: ”Totalt regner man med at ca.<br />

300 000 barn under 18 år er soldater i<br />

regjeringshærer og væpnede<br />

opprørsgrupper i ulike<br />

deler av verden.” En<br />

vanlig definisjon av<br />

barnesoldat er ”gutt<br />

med gevær”, men den<br />

offisielle definisjonen er:<br />

”Alle personer under 18<br />

år som tar del i enhver<br />

type regulære eller<br />

irregulære væpnede<br />

styrker uavhengig av<br />

hvilken oppgave de utfører (...) Også jenter<br />

som er rekruttert for å <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>le soldatene<br />

seksuelt som 'koner', regnes inn i statistikken<br />

som barnesoldater.” Temaet barn som<br />

leiemordere blir også tatt opp i boka<br />

Dødsengler av Matt Whyman. Mer om denne<br />

boka kan en lese på www.mattwhyman.com<br />

SVART, OG CIRKA HVITT<br />

av Jon Ewo<br />

Jo og Ben er bestevenner og mobbeofre. En<br />

fredagskveld får Ben en tekstmelding på mobilen<br />

som får store følger for de to guttene. De blir<br />

lokket <strong>til</strong> parken hvor de blir kledd nakne,<br />

filmet og latterliggjort. Ydmykelsen blir ikke<br />

20


Elevbiblioteket<br />

mindre når filmen så blir sendt på TV, <strong>til</strong><br />

og med i deres eget favorittprogram.<br />

Mobbingen utløser et enormt sinne, og<br />

det går virkelig ille med de to guttene.<br />

Jon Ewo har kalt denne første delene<br />

av boka for Svart. Men Ewo slutter<br />

ikke her: Jeg kan ikke la storyen<br />

slutte på denne måten.... Så starter<br />

han like godt fortellingen på nytt. I og<br />

cirka hvitt begynner Ewo fortellingen på ny<br />

om Ben og Jo, som ikke får tekstmeldingen fordi<br />

mobilen detter i golvet og blir ødelagt. Bakerst<br />

i boka har Ewo skrevet et etterord om<br />

mobbing generelt og om sin egen mobbehistorie.<br />

Han viser også <strong>til</strong> nettsider som kan være<br />

aktuelle for den som blir mobbet.<br />

21


Eit norskdidaktisk ”kinderegg”<br />

I denne delen møter du to forfattarar og deira arbeid med elevar. Den eine<br />

forfattaren, Terje Torkildsen, får respons frå elevar på sitt eige ungdomsbokprosjekt.<br />

Den andre forfattaren, Gro Dahle, let elevane leika med språklege<br />

uttrykksmåtar som samanlikningar og besjelingar. Men først og fremst utfordrar<br />

ho elevane <strong>til</strong> å oppdaga og nyansera det leikande i språket på ein morosam måte.<br />

Å skriva roman med ungdomskuleelevar<br />

– eit norskdidaktisk ”kinderegg”.<br />

Av Terje Torkildsen og Anne Marthe Lindheim<br />

Er det mogleg å laga eit undervisingopplegg<br />

som både gjev leselyst, utviklar elevane sine<br />

evner <strong>til</strong> kritisk lesing og samtidig gjev eit<br />

positivt møte med nynorsk språk og<br />

litteratur? Det er tre store og viktige<br />

element i norskfaget på ein gong. Det kan vel<br />

ikkje vera mogleg? Ved St. Svithun<br />

ungdomsskule i Stavanger gjennomførte 10.<br />

<strong>trinn</strong> i skuleåret 2005/06 eit samskrivingsprosjekt<br />

med forfattaren ”Neratta Frof”, som<br />

resulterte i dette norskdidaktiske<br />

”kinderegget”, og med ungdomsromanen<br />

”Marki Marko” som resultat.<br />

FRÅ IDÉ TIL SUKSESS<br />

Ideen <strong>til</strong> denne metoden dukka opp då læraren<br />

spurde forfattaren om han ikkje kunne skriva<br />

ein nynorsk ungdomsroman <strong>til</strong> <strong>bruk</strong> i<br />

undervisninga. Forfattaren var skeptisk.<br />

Ungdomsromanar hadde han aldri tenkt på å<br />

skriva. Kva var no eigentleg ein ungdomsroman<br />

og korleis skulle han vita kva ungdommane likte<br />

å lesa? Svaret på spørsmålet var innlysande: ved<br />

å la ungdommane sjølv gje <strong>til</strong>bakemelding på<br />

teksten etter kvart som forfattaren skreiv.<br />

Samskrivingsprosjektet blei sett i gang hausten<br />

2005 med støtte frå Den kulturelle skulesekken i<br />

Stavanger kommune. Det var elevane på 10.<br />

<strong>trinn</strong> ved St. Svithun ungdomskule som fekk<br />

vera med på forsøket, og forfattaren var<br />

anonym og skreiv <strong>til</strong> dei under pseudonymet og<br />

anagrammet ”Neratta Frof”. Det var viktig å<br />

halda forfattaridentiteten skjult fordi elevane då<br />

ikkje ville styra <strong>til</strong>bakemeldingane sine ut ifrå<br />

kven som skreiv <strong>til</strong> dei. Dette gjorde også<br />

prosjektet meir spennande fordi lesinga då også<br />

blei ei forfattarjakt der den sanne identiteten <strong>til</strong><br />

forfattaren gradvis blei avdekkja gjennom<br />

prosessen, ved hjelp av spørsmål som: Kor kjem<br />

eg frå? Kor gamal er eg? Er eg mann eller<br />

kvinne? Elevane fekk utdelt teksten i bolkar på<br />

3-4 kapittel som dei las som s<strong>til</strong>lelesing på<br />

skulen. Etterpå diskuterte dei teksten og<br />

spørsmåla i grupper, og leverte så <strong>til</strong>bakemelding<br />

<strong>til</strong> forfattaren direkte på e-post. Vegen<br />

og teksten blei <strong>til</strong> medan me gjekk. Prosjektet<br />

nådde sitt klimaks då forfattaren blei avduka,<br />

med pressa <strong>til</strong> stades, framføre alle elevane, midt<br />

i februar 2006. Elevane hadde då klart å sirkla<br />

inn forfattaren, men ingen visste kven ”Neratta<br />

Frof” eigentleg var før læraren trakk av han<br />

plastposen han hadde over hovudet.<br />

RESPONS OG RESULTAT<br />

Det tok litt tid før elevane heilt skjønte kva dei<br />

var med på, og <strong>til</strong>bakemeldingane var i starten<br />

ganske ”skulske”, og prega av at mange trudde<br />

det var læraren som skreiv <strong>til</strong> dei: ”Vi veit det er<br />

du som skriv <strong>til</strong> oss Anne Marthe!”. Det var<br />

fyrst etter andre og tredje sendinga at <strong>til</strong>bakemeldingane<br />

blei ærlege og meir kritiske: ”Du<br />

skriv alt for mykje om hus og arkitektur og<br />

sånn”. Dette gjorde at forfattaren måtte endra<br />

ein del på historia og s<strong>til</strong>en. Det var tydeleg at<br />

maleriske skildringar av landskap og arkitektur<br />

blei oppfatta som kjedelege, medan sexskildringar,<br />

forelsking og grovt ungdommeleg<br />

språk blei godt motteke: ”Det var bra skrive,<br />

men det høyrest ut som ein ungdom som har<br />

skrive.” ”Bra sex, gjerne meir av det. Du bør<br />

ikkje satsa på å bli forfattar, men kanskje skrive<br />

erotiske noveller for ”Lek”? Kødda!” Dette var<br />

22


Eit norskdidaktisk ”kinderegg”<br />

veldig nyttige <strong>til</strong>bakemeldingar for forfattaren,<br />

og boka fann på dette punktet i prosessen forma<br />

si. Det faktum at forfattaren endra på teksten<br />

med bakgrunn i <strong>til</strong>bakemeldingane frå elevane,<br />

gav også elevane ei kjensle av å bli høyrde, og<br />

dette auka interessa for prosjektet hos elevane:<br />

”<strong>Bok</strong>a heng greitt saman, men nokre gonger er<br />

det altfor mykje som skjer på for kort tid og<br />

nokre gonger er det omvendt.” ”Det var bra at<br />

du fekk fram sorga <strong>til</strong> Marco i desse kapitla.”<br />

”Det er bra at du høyrer på responsen vår.”<br />

Forfattaren bestemte seg allereie før skrivinga<br />

starta for at dette skulle vera ein roman for<br />

ungdom og om ungdom. Handlinga er samtidig<br />

og hovudpersonane er like gamle som 10.<br />

klassingane. Dette gjer det enklare for<br />

målgruppa å identifisera seg med karakterane i<br />

boka. Det viste seg også å vera viktig at<br />

hovudpersonane var positive førebilete som<br />

elevane kunne lika å samanlikna seg med. ”Eg<br />

identifiserte meg med dei hyggjelege hovudpersonane.<br />

Når me for fyrste gong møtte den<br />

kjekke jenta Madeleine skulle eg nesten ønskja<br />

eg vart Marco”. Hovudpersonane er vakre og<br />

populære, men har samtidig skuggesider som<br />

gjer dei sårbare og menneskelege.<br />

Elevane gav også tidleg uttrykk for at det ikkje<br />

var naudsynt å dvela for mykje med ting som<br />

ikkje hadde med handlinga og hovudpersonane<br />

å gjera: ”Eg tykkjer denne historia byrja litt<br />

kjedeleg fordi det vart litt for mykje skildringar<br />

og inga handling. Etterkvart vart det meir<br />

handling i boka og difor vart den og mykje<br />

betre.” Romanen har difor fått ei enkel<br />

oppbygging der det meste spinn rundt<br />

hovudhandlinga, som er ei slags moderne<br />

oskeladdhistorie. Hendingane er fortalde i eit<br />

høgt tempo, og det er ikkje <strong>bruk</strong>t mykje tid på<br />

skildringar av relasjonar og kjensler. Forfattaren<br />

trudde innleiingsvis at ungdommane ville lika å<br />

få informasjon om historie og natur, men<br />

<strong>til</strong>bakemeldingane viste at det ikkje burde vera<br />

for mykje av den slags. Til gjengjeld blei det<br />

positivt motteke når det dukka opp komiske<br />

situasjonar, og læraren kunne ved fleire høve<br />

melda <strong>til</strong> forfattaren at elevane sat og lo medan<br />

dei las. Utover i prosessen opplevde både<br />

forfattaren og læraren at <strong>til</strong>bakemeldingane blei<br />

stadig meir positive, og elevane dreiv etter kvart<br />

sjølv prosessen framover ved å lesa kapitla dei<br />

fekk <strong>til</strong>sende, raskare enn forfattaren klarte å<br />

skriva nye. Det var eit høgdepunkt i klassane<br />

kvar gong nye kapittel kom.<br />

Det var viktig både for forfattaren og læraren at<br />

boka skulle skrivast på nynorsk, og at ein skulle<br />

23


Eit norskdidaktisk ”kinderegg”<br />

prøva å fengsla dei som elles neppe ville lesa ein<br />

roman på nynorsk. Dette blei oppnådd. Elevane<br />

tykte etter kvart det var heilt naturleg å lesa<br />

nynorsk, og ein dag under s<strong>til</strong>lelesinga ropte ein<br />

av gutane: ”Hei, dette kapitlet er på nynorsk.<br />

Har det vore det heile tida?”. Mange lærarar<br />

opplever at det er vanskeleg å fengja bokmålselevane<br />

si interesse for nynorsk, og mange elevar<br />

har eit veldig negativt forhold <strong>til</strong> nynorsk. Den<br />

kanskje mest eintydige erfaringa med dette<br />

samskrivingsprosjektet er då også at det har<br />

gjeve desse bokmålselevane eit mykje meir<br />

positivt forhold <strong>til</strong> nynorsk.<br />

EIN SUKSESS SOM KAN GJENTAKAST?<br />

Akkurat dette samskrivingsprosjektet kan ikkje<br />

gjerast om att, men det går an å <strong>bruk</strong>a same<br />

metoden om igjen, og det vil truleg gje mange<br />

av dei same resultata. Det går an å <strong>bruk</strong>a ein<br />

etablert forfattar, eller det går an at ein lærar<br />

sjølv skriv <strong>til</strong> elevane. Det går an å skriva saman<br />

med ein annan skule, og det går kanskje <strong>til</strong> og<br />

med an at ein skrivefør elev skriv <strong>til</strong> medelevane<br />

sine. Det er ein ganske stor jobb å skriva ein heil<br />

roman, men det går naturlegvis an å skriva<br />

korttekstar og noveller i staden. Resultata frå<br />

skrivinga <strong>til</strong> Neratta Frof og responsen frå<br />

elevane er uansett så gode at det er verd å gjenta<br />

forsøket.<br />

Ein skulle kanskje tru at ein slik skriveprosess,<br />

der ein i så stor grad tok omsyn <strong>til</strong> elevane sine<br />

preferansar, ville gå ut over dei litterære<br />

kvalitetane <strong>til</strong> sluttproduktet, men det er lite<br />

som tyder på det, snarare tvert imot.<br />

Ungdomsromanen Marki Marko toler å bli<br />

lesen om att av andre ungdomskuleelevar, og<br />

boka er også interessant lesnad for vaksne som<br />

lurer på kva ungdom eigentleg liker å lesa.<br />

Så konklusjonen vår er at det er mogleg å laga<br />

eit undervisningsopplegg som både gjev leselyst,<br />

utviklar elevane sine evner <strong>til</strong> kritisk lesing og<br />

samtidig gjev eit positivt møte med nynorsk<br />

språk og litteratur. Dette norskdidaktiske<br />

”kinderegget” er verd å opne.<br />

24


Eit norskdidaktisk ”kinderegg”<br />

Plutseleg ser han ei rørsle. Det kjem eit<br />

menneske mot han. Det er ei kvinne og ho<br />

er naken. Marco trur han ser syner og det<br />

er ikkje så lett å sjå klart heller der han<br />

ligg delvis nedgraven i gamalt bøkelauv.<br />

Kvinna hopper opp på ei stor tue mellom<br />

to bøkestammar og lener ryggen mot det<br />

eine treet medan ho tek eit djupt drag av<br />

sigaretten og bles den blålege røyken opp<br />

mot trekronene.<br />

(utdrag)<br />

”<br />

Terningkast seks fordi<br />

det var spennende og<br />

romantisk, noe som i<br />

hvert fall jeg liker.<br />

Og der var ganske mye<br />

triste ting vi får vite om<br />

Marco og de rundt ham, men at<br />

det ordner seg for dem gjør et stort<br />

pluss! Bra fortalt! Det blir/er en bra bok.<br />

(Jente)<br />

”<br />

Jeg likte boka di godt jeg,<br />

men den var litt kjedelig<br />

<strong>til</strong> tider, det eneste som<br />

ble spennende var de<br />

gangene du beskrev når<br />

de hadde sex, men det skal<br />

mye <strong>til</strong> for at jeg liker<br />

bøker,…<br />

(Gut)<br />

DEI FIRE FASANE I PROSJEKTET<br />

1. fase: Oppvarming<br />

Elevane blir kjende med oppgåva si som<br />

lesarar og kritikarar.<br />

2. fase: Skulelesing<br />

Elevane les dei <strong>til</strong>sende kapitla og gjev<br />

<strong>til</strong>bakemelding på spørsmål.<br />

3. fase: Engasjement<br />

Elevane merkar at dei kan påverka historia<br />

med <strong>til</strong>bakemeldingane sine og dei kjem<br />

stadig nærmare i å avsløra forfattaren sin<br />

identitet.<br />

4. fase: Klimaks<br />

Elevane les det siste kapittelet og<br />

forfattaren avslører seg sjølv.<br />

Somme tider følte Marco at folk såg rart<br />

på han og då hende det at han måtte sjå<br />

seg sjølv i spegelen for å forsikra seg om<br />

at han ikkje hadde saus rundt munnen<br />

eller ei stor kvise i panna, eller noko. Han<br />

hadde naturlegvis aldri det og denne<br />

stirringa forblei eit mysterium for han.<br />

Han skjønte ikkje kva det var folk glodde<br />

på og han <strong>bruk</strong>te mykje tid og krefter på å<br />

finna ut kva som var gale med fjeset hans,<br />

men han fann ingenting. Og her låg òg<br />

svaret som han leitte etter. Det var<br />

ingenting i vegen med fjeset hans. Det var<br />

tvert imot perfekt. Marco Morris hadde<br />

nemleg dei siste par åra vakse opp <strong>til</strong> å bli<br />

ein usedvanleg vakker og velskapt ung<br />

mann. Viss du spurte kvinnene i<br />

Moulindam kven som var den vakraste<br />

mannen i landsbyen, ville dei utan å nøla<br />

seia Marco Morris…<br />

(utdrag)<br />

”<br />

Eg synes du var snill når<br />

du lytta <strong>til</strong> e-posten vår.<br />

Der sto det: Ha en mer<br />

actionfyldig slutt.<br />

Begynnelsen var kjedelig,<br />

men <strong>til</strong> tider fin også, og ikke minst<br />

nødvendig. Det vart mer og mer<br />

interessant og <strong>til</strong> slutt klarte eg ikkje<br />

stoppe å lesa.<br />

(Gut)<br />

25


Opp med verktøykassa!<br />

Opp med verktøykassa!<br />

av Gro Dahle<br />

Jeg kommer inn i kaos. Noen kommer en halv time for seint. Noen går ut og inn,<br />

hente litt vann, finne en bok, fikse noe, gå på do. Noen prater seg i mellom, noen<br />

sender meldinger halvt skjult av et pennal eller under pulten, noen har kanskje <strong>til</strong> og<br />

med sovnet der borte ved vinduet, noen driver på med en slags lek med fingre og<br />

lapper og penner som de slår hverandre med, hiver, dytter, noen har begynt å spise,<br />

noen skriver på noe som tydeligvis ikke er notater, noen gjesper, noen tygger på<br />

tyggegummi og ser ut, noen er mest opptatt av å se bakover, to stykker ser på meg.<br />

De venter. Jeg må gripe situasjonen. Jeg må finne en sprekk i kaos og kile meg inn i<br />

oppmerksomheten deres. Jeg må finne fotfestet, ta et spenntak og gripe<br />

situasjonen. Det handler om et ”røkk”, en kraftanstrengelse, men det må være<br />

direkte og konkret.<br />

Jeg ber dem smake på tunga si. Tygge på den,<br />

suge på den, rulle den rundt i munnhulen, opp<br />

mot ganen, stikke den ut så langt de kan,<br />

spenne den opp mot tennene. Kjenn på dette<br />

store, rare vesenet dere har der i munnen, har<br />

dere lagt merke <strong>til</strong> den før, denne tunga? Den<br />

tar jo opp all plassen der inne. Har dere lurt på<br />

hva i all verden den gjør der inne, hvordan det<br />

er mulig å snakke med den svære tingesten i<br />

kjeften, hvordan det er mulig å spise når den tar<br />

opp all plass? Hvordan kjennes den egentlig ut?<br />

Ikke et ord fra en eneste elev. Hvordan føles<br />

den? De er tause. Det er greit, for jeg har dem<br />

nå. De ser på meg. Jeg er inne i oppmerksomheten<br />

deres. Jeg eier blikkene deres nå,<br />

tankene deres. De er rettet mot meg. Hva<br />

smaker den? spør jeg. Næææ, den smaker ikke<br />

noe. Selvfølgelig smaker den ikke noe. Men<br />

smak på den allikevel, sier jeg. Hva kan dere<br />

smake? Spytt, sier en. Tannkrem, sier en annen,<br />

Salami, sier en tredje. De er der nå. De er med<br />

meg. Jeg spør hva slags dyr den ligner på.<br />

Snegle, sier de, sjøstjerne, sier de, slange, mark,<br />

slimål. Det er et tungedyr, er det noen som sier.<br />

De er langt inne i metaforene nå. Verktøykassa<br />

er åpen på vidt gap. Hva slags møbel er tunga?<br />

spør jeg. Vanneseng, sier noen, en sofa sier<br />

andre. Hva slags sofa? roper jeg. En rød<br />

skinnsofa med colaflekker, sier en gutt, en stor,<br />

bløt vannseng. Nei, en saccosekk, sier en annen,<br />

en svart saccosekk som har gått lekk og det<br />

tyter ut sånne kuler, sier han. Nei, en purpurfarget<br />

sofa i grovt og litt nuppete brokadestoff,<br />

sier ei jente. Hun er stolt over bildet sitt. Jeg har<br />

skrevet alt sammen ned på tavla. Det er i ferd<br />

med å bli et dikt. Men vi er ikke ferdige. Hva<br />

slags landskap? sier jeg. De er med meg hundre<br />

prosent. De roper i munnen på hverandre. Det<br />

er Danmark, sier han borte ved døra. Et flatt<br />

sletteland. Nei, det er en myr, et sumplandskap,<br />

med tuer og brunsvart gjørme. En sandstrand,<br />

roper noen, for nå er det så mye aktivitet at det<br />

er vanskelig å bli hørt, diktet vokser, snart er<br />

hele tavla full. De vil ikke gi seg. Bare en <strong>til</strong>. De<br />

ber meg presse innimellom at tunga er en<br />

hammer. Jeg presser det inn helt nederst og så<br />

leser vi det opp. Kanskje stryker vi noe? Kanskje<br />

flytter vi en setning lenger ned i teksten? Men<br />

det blir fint. Kjempefint, blir det. Strålende. Og<br />

de er glade. Det er gøy. De vil lage flere dikt. Vi<br />

jobber med besjeling. Med konkretisering. Med<br />

sammenligninger. Med personifikasjon. Og de er<br />

med meg hele veien, for det er konkret og det er<br />

ikke læring, det er lek. Og to av tekstene skal vi<br />

lese opp på avslutninga, har de bestemt. Og så<br />

er de to timene over og jeg faller sidelengs ut<br />

26


Opp med verktøykassa!<br />

TUNGA<br />

En sel<br />

En sjøstjerne<br />

En svamp<br />

En brunsnegle<br />

En hval, en knarhval<br />

En flatklemt gris<br />

En blekksprut<br />

En amøbe<br />

Bringebær<br />

Okselever<br />

For orkidé<br />

Gro Dahle og deltakere<br />

på LNUs landskonferanse<br />

mars 2006<br />

døra og inn i naboklassen hvor jeg må spa meg<br />

gjennom kaos enda en gang før jeg får kontakt.<br />

Ungdomsskolen og <strong>trinn</strong>ene fra sjuende og opp<br />

<strong>til</strong> tiende <strong>trinn</strong> er en stor utfordring. Jeg må<br />

være hundre prosent <strong>til</strong> stede. Og det er helt<br />

forferdelig slitsomt. Men det er moro. Når jeg er<br />

gjennom muren av uoppmerksomhet og er<br />

innenfor og har blikkene deres på meg og<br />

tankene deres med meg, så er det utrolig gøy og<br />

givende. Og jeg ser hvordan det går opp for<br />

dem hva språket kan være, hva bilde<strong>bruk</strong> eller<br />

synsvinkelskifte eller tempo, temperatur og<br />

temperament kan bety for en tekst. De våkner.<br />

Men det jeg når best fram med, er å være<br />

konkret og <strong>til</strong> stede. Å få dem <strong>til</strong> å <strong>bruk</strong>e<br />

sansene sine og tankene sine der og da. Å<br />

aktivisere dem, å lokke dem <strong>til</strong> å være med å<br />

leke, men for all del, jeg må ikke kalle det lek,<br />

for det er for barnslig, herregud så dumt, det må<br />

være noe skikkelig, noe som kan <strong>bruk</strong>es,<br />

matnyttig på et eller annet vis. Tale <strong>til</strong> læreren,<br />

tale <strong>til</strong> bruden, en sang, et forskningsprosjekt,<br />

noe som kan komme på eksamen, men ikke lek,<br />

for det er bare for teit, selvfølgelig.<br />

Og så er det alle de vanskelige guttene og de to<br />

vanskelige jentene. De med ADHD, atferdsvansker,<br />

omsorgssvikt, indre uro, aggresjon,<br />

personlighetsforstyrrelser. Det er de som er de<br />

flinkeste og raskeste <strong>til</strong> å finne bildespråk,<br />

besjelinger, sammenligninger. Ingen sperrer på<br />

hva som går an å tenke, full flyt og friskt mot,<br />

og plutselig blir de klappet for. Det de slang ut<br />

kan <strong>bruk</strong>es som tittel eller sluttpoeng. Det var<br />

nettopp det de sa som var det morsomste,<br />

flotteste, sterkeste, og vips så engasjerer de seg<br />

utover fyordene og tabuene. Vips så er det disse<br />

som kommer med litterær kvalitet som det suser<br />

av. Og da blir jeg glad. Og læreren kommer opp<br />

<strong>til</strong> meg etterpå og forteller om denne eleven, at<br />

det er første gangen. Og denne eleven kommer<br />

bort <strong>til</strong> meg etterpå og sier at det er første timen<br />

på ungdomsskolen som føltes meningsfull. Et<br />

forfattertalent delux, men kanskje en skoletaper.<br />

Jeg tror nettopp konkrete og intuitive oppgaver<br />

kan være noe for denne gruppen. Og det er<br />

derfor jeg kjører denne type oppgaver, for å<br />

fange nettopp disse som ellers faller utenfor det<br />

analytiske og resonnerende og disponerende. De<br />

trenger å kjøre rett på, å komme raskt inn og<br />

levere formuleringene sine uten for mye<br />

forberedelse og gjennomtanke. Fem minutters<br />

oppgaver er skreddersydd for denne gruppen.<br />

Og det fungerer for mange av dem, hvis de ikke<br />

tar helt av i kjønnsdeler og erotiske artikler.<br />

Men når jeg får satt en grense og skjøvet dem<br />

vekk fra underlivet, er det er jubel og magi.<br />

27


Å vera i boka<br />

Å vera i boka<br />

Kvifor skal eg <strong>bruk</strong>a tid på ny barne- og ungdomslitteratur, og korleis kan eg nytta<br />

den nye barne- og ungdomslitteraturen på ungdoms<strong>trinn</strong>et? Dette er spørsmål som<br />

me skal prøva å gi nokre svar på. Då er det naturleg først å sjå på kva læreplanverket<br />

Kunnskapsløftet seier.<br />

Kunnskapsløftet og litteraturen<br />

I eit av kompetansemåla etter 10. <strong>trinn</strong> heiter<br />

det: Mål for opplæringen er at elevene skal<br />

kunne delta i utforskende samtaler om litteratur,<br />

teater og film (s. 43). Det er gjennom slike<br />

samtalar at elevane skal bli interesserte og<br />

nysgjerrige på tekst og medium. Men det er òg<br />

gjennom slike samtalar at elevane skal <strong>til</strong>eigna<br />

seg tekst- og sjangerspesifikke kunnskapar.<br />

Samtalane skal vera utforskande. Kva vil det<br />

seia? Først og fremst inneber det at ein har ei<br />

utforskande, nysgjerrig og open haldning <strong>til</strong><br />

litteraturen. Læraren må kunna s<strong>til</strong>la opne<br />

spørsmål. Det vil seia spørsmål som det ikkje<br />

finst eit konkret, rett svar på, og som nettopp<br />

difor kan stimulera elevane si eiga undring.<br />

Utforskande samtalar om litteratur vil òg vera<br />

naturleg å kopla saman med filosofisk<br />

tenkemåte kor nettopp det å reflektera rundt<br />

identitet og livstolking, natur og kultur, liv og<br />

død, rett og galt er grunnleggjande filosofiske<br />

dilemma (kompetansemål etter 10. <strong>trinn</strong>, Krlfaget).<br />

Mykje av den nye ungdomslitteraturen<br />

skildrar personar og miljø som lett kan knytast<br />

<strong>til</strong> slike etiske og filosofiske dilemma<br />

(eksempelvis Svart, og cirka hvitt av Jon Ewo).<br />

Kunnskapsløftet har i motsetnad <strong>til</strong> L`97 ingen<br />

styrt forfattarkanon. Det er ikkje nemnd forfattarnamn<br />

som skal presenterast for elevane på<br />

ungdoms<strong>trinn</strong>et, og det er heller ikkje slik at det<br />

er litteraturhistoria som bind litteraturlesinga<br />

saman. Det er både positive og negative sider<br />

ved å utelata kanon, og me skal ikkje gå inn på<br />

den debatten her, men me håpar at noko mindre<br />

fokus på kanonlitteraturen i større grad kan<br />

opna opp for <strong>bruk</strong> av ny barne- og ungdomslitteratur<br />

på ungdoms<strong>trinn</strong>et.<br />

Ungdom skal ha <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> dagens tekstar av<br />

fleire årsaker. For det første tek litteraturen opp<br />

tema som ungdom er opptekne av og skildrar eit<br />

miljø som ungdom kan kjenna seg igjen i. Den<br />

nye barne- og ungdomslitteraturen speglar<br />

dessutan det mangfaldet av menneske og miljø<br />

som finst i samfunnet her og no. For det andre<br />

så har den nye barne- og ungdomslitteraturen<br />

eit språk som lesarane kan kjenna igjen. Den<br />

nye ungdomslitteraturen integrerer i større grad<br />

elevane sitt eige språk (t.d. sms-språk). Men den<br />

nye litteraturen kan også ha eit språk som kan<br />

verka fornyande for ungdommen si eiga evne <strong>til</strong><br />

å uttrykkja seg skriftleg. Kunnskapsløftet ser på<br />

lesing og skriving av litteratur som to sider av<br />

same sak. Det vil seia at lesing av litteratur<br />

bevisst eller ubevisst dannar mønster for eiga<br />

skriving. Den nye barne- og ungdomslitteraturen<br />

kan nettopp gi eigne og nye skrivemønster.<br />

Kunnskapsløftet legg òg vekt på at elevane skal<br />

få formidla eigne leseopplevingar og leseerfaringar<br />

basert på tolking og refleksjon: Mål<br />

for opplæringa er at elevene skal kunne formidle<br />

skriftlig egne leseerfaringar og leseopplevelser<br />

basert på tolkning og refleksjon (43). På den<br />

eine sida legg ein vekt på at lesinga skal vera<br />

elevane sine eigne tolkingar. På den andre sida<br />

skal ikkje lesinga berre vera <strong>til</strong>feldig synsing,<br />

men ho skal vera basert på tolking og refleksjon<br />

som må grunngjevast. Dermed må eleven også<br />

ha <strong>til</strong>eigna seg eit litterært språk <strong>til</strong> å snakka<br />

om tekstar med: Eg likte godt komposisjonen<br />

i boka fordi….<br />

Lesing av tekst og læring?<br />

Kva er det eg som lærar vil at elevane skal læra<br />

i møte med ein tekst? Det vil sjølvsagt vera<br />

28


Å vera i boka<br />

avhengig av den einskilde teksten. Men det er<br />

likevel nokre grunnprinsipp som bør liggja <strong>til</strong><br />

grunn for ei kvar læring.<br />

Lev Vygotsky har gitt oss ein modell for læring<br />

og oppdraging. Han skisserer det eleven kan<br />

heilt åleine som den noverande utviklingssona. I<br />

denne sona skjer det inga læring fordi det eleven<br />

kan, allereie er automatisert og internalisert.<br />

Dernest skisserer Vygotsky den næraste<br />

utviklingssona. Det vil seia den sona kor eleven<br />

<strong>til</strong>eignar seg ny kunnskap, lagar seg hypotesar,<br />

forkastar dei, lagar seg nye hypotesar, ser<br />

samanhengar osb. <strong>til</strong> kunnskapane er internaliserte<br />

og blir ein del av den noverande<br />

utviklingssona. Medan elevane er i den næraste<br />

utviklingssona, er dei i utvikling mot eit eller<br />

anna, dei er i vekst. Mange kallar difor også<br />

dette for vekstsona. Det er eit mål for all<br />

undervisning og læring at elevane skal vera i<br />

vekstsona si. Læraren kan bevisst stimulera<br />

eleven si læring når han er i vekstsona. Det kan<br />

han gjera ved å s<strong>til</strong>la spørsmål som får fram<br />

eleven sine refleksjonar rundt eiga læring: Var<br />

det noko du reagerte på i teksten du las? Også<br />

elevane kan stimulera kvarandre, nettopp fordi<br />

kunnskapane i gruppa er større enn<br />

kunnskapane <strong>til</strong> kvar einskild elev. Nokre elevar<br />

har kunnskapar som kan vera <strong>til</strong> hjelp og støtte<br />

i læringsprosessen. Både lærar og medelevar kan<br />

vera støttande for kvarandre i læreprosessen,<br />

eller støttande s<strong>til</strong>las om ein vil.<br />

Men kva vil eit slikt syn på læring bety i<br />

arbeidet med litteratur? I ein gruppesamtale om<br />

litteratur får elevane høve <strong>til</strong> å vera støttande<br />

s<strong>til</strong>las for kvarandre. Nokon har oppdaga ting<br />

ved teksten som ein sjølv ikkje såg. Nokre elevar<br />

har lese noko liknande før og har difor<br />

erfaringar med anten tema, sjanger eller språk<br />

som dei ber med seg inn i arbeidet med tekst.<br />

Slik vil lesing av tekst anten i grupper eller i heil<br />

klasse vera prega av ulike stemmer. I ein litterær<br />

samtale kan ikkje minst læraren sine opne<br />

spørsmål fungera som støttande s<strong>til</strong>las og slik<br />

føra eleven over i den næraste utviklingssona.<br />

Dei opne spørsmåla kan opna teksten og få<br />

eleven <strong>til</strong> å oppdaga ulike sider ved teksten:<br />

Kvifor ler du av Jon Demon? (Jon Demon og<br />

Jon Demon. Toer`n av Reidar Kjelsen). Også<br />

<strong>bruk</strong> av leselogg, rollekort, drama o.l. kan vera<br />

støttande s<strong>til</strong>las på den måten at det er metodar<br />

som kan invitera eleven <strong>til</strong> å reflektera over<br />

teksten. Om <strong>bruk</strong> av rollekort kan du lesa i <strong>Bok</strong><br />

i <strong>bruk</strong> på femte <strong>til</strong> sjuande <strong>trinn</strong>. Rollekorta kan<br />

lastast ned på www.lesesenteret.no.<br />

Evna <strong>til</strong> progresjon og regresjon er eit<br />

kjenneteikn ved alle gode læreprosessar. Elevane<br />

må kunna støtta seg på noko som er kjent<br />

(regresjon) og samstundes bli utfordra av det<br />

ukjente (progresjon). I møte med tekst vil det<br />

seia at teksten er nær eleven si noverande<br />

utviklingssone på nokre område. Det kan vera<br />

at miljøet er kjent, eksempelvis vil storbyungdomsmiljø<br />

for nokre elevar vera gjenkjenneleg.<br />

Eller språket er kjent, eksempelvis <strong>bruk</strong> av slang<br />

eller sms-språk. Men i møte med teksten bør det<br />

òg vera noko som er ukjent, noko som utfordrar<br />

eiga lesing. Det som utfordrar i ein tekst, kan<br />

både vera knytt <strong>til</strong> tematikk (Svart elfenben av<br />

Arne Svingen), komposisjon (Svart, og cirka<br />

hvitt av Jon Ewo) og <strong>til</strong> det språklege uttrykket<br />

(Perler for svin av Helene Uri og Ragnar Aalbu).<br />

Litteraturteoretiske <strong>til</strong>nærmingsmåtar<br />

Arbeid med litteratur krev at læraren tek val:<br />

Kva bok skal eg velja? Kva vil eg med boka?<br />

Korleis skal eg presentera den? Slike val vil vera<br />

prega av læraren sitt syn på litteraturen og<br />

lesaren. Kva val har eg som lærar? Kva for<br />

metodar rår eg over? Desse vala, korleis ein<br />

nyttar forfattaren, kva fokus ein set på sjølve<br />

teksten og i kva grad ein gir rom for lesaren,<br />

kan koplast <strong>til</strong> ulike litteraturteoretiske<br />

tradisjonar. I det følgjande skisserer me difor<br />

nokre ulike litteraturteoretiske <strong>til</strong>nærmingar <strong>til</strong><br />

tekst.<br />

Når ein arbeider med litteratur, kan ein setja<br />

fokus på ulike faktorar i kommunikasjonsaksen:<br />

forfattar-tekst-lesar. Historisk sett har pendelen<br />

svinga frå einsidig å vera oppteken av<br />

forfattaren (historisk-biografisk metode) <strong>til</strong> å<br />

interessera seg for teksten åleine (nykritikk), <strong>til</strong><br />

interesse for lesaren (lesarorienterte metodar).<br />

Det dreier seg om kva syn ein har på kva ein<br />

tekst er, og korleis meininga i teksten blir<br />

etablert. Er hovudsaka kva forfattaren har<br />

meint? I så fall vil den rette tolkinga av teksten<br />

vera avhengig av kva forfattaren har ønskt å<br />

seia (historisk-biografisk-metode). Men vi kan<br />

også spørja: I kva grad er lesaren med på å<br />

skapa den meininga teksten har for den enkelte?<br />

Og er det slik at alle tolkingar er like gode<br />

(lesarorientert metode)? Eller har teksten ei<br />

meining som berre finst i teksten, og som er<br />

uavhengig av både forfattar og lesar (nykritikk)?<br />

Dette er ikkje enkle spørsmål, men som lærar<br />

bør du tenkje over kva som skjer og kva du gjer<br />

29


Å vera i boka<br />

når du formidlar litteratur på den eine eller den<br />

andre måten. Det skal liggja ein refleksjon bak<br />

dei vala læraren gjer. Slik som: Kvifor er det<br />

interessant å vita noko om forfattaren i<br />

formidlinga av nett denne boka? Korleis kan<br />

kunnskap om forfattaren <strong>til</strong>føra noko <strong>til</strong><br />

opplevinga og forståinga av boka? Er det viktig<br />

for forståinga av denne teksten å studera<br />

detaljar? Korleis kan eg få fram ulike tolkingar<br />

av denne opne teksten?<br />

Historisk-biografisk metode legg vekt på korleis<br />

forfattaren sitt liv nedfeller seg i teksten.<br />

Metoden knyter altså forståinga av teksten <strong>til</strong><br />

forfattaren sin intensjon og situasjon der teksten<br />

er blitt <strong>til</strong>. Metoden blir sjeldan <strong>bruk</strong>t i full<br />

breidd i undervisninga, men elevar likar ofte å<br />

få høyra små historier om forfattarar for så å<br />

sjå korleis forfattaren sine interesser og<br />

opplevingar nedfeller seg i teksten. Det kan<br />

førebu elevane på det dei skal lesa og skapa<br />

forventningar. Når Ragnar Aalbu presenterer<br />

seg som odelsguten i Grundig om gris, er det<br />

tydeleg at han ønskjer at lesaren skal kopla<br />

saman kjennskap <strong>til</strong> forfattaren og innhaldet i<br />

boka. Men ein kan godt vera klar over at det<br />

kan vera problematisk å leggja altfor stor vekt<br />

på at ei bok MÅ forståast slik eller slik, fordi<br />

ein veit det eller det om forfattaren. Å leggja<br />

heilt bestemte meiningar inn i boka, basert på<br />

opplysningar om forfattaren sitt liv, kan skapa<br />

sperrer for elevane sin eigen fantasi.<br />

Nykritikken blir gjerne knytt <strong>til</strong> metodar som<br />

legg vekt på teksten sjølv, uavhengig av både<br />

forfattaren og lesaren. Teksten blir sett på som<br />

sjølvstendig. Ein metode som er utvikla i tråd<br />

med nykritikken sine ideal, er nærlesinga.<br />

Nærlesinga legg vekt på å studera ulike element<br />

i teksten ned <strong>til</strong> minste detalj, for <strong>til</strong> slutt å<br />

innordna analysen av dei i ei heilskapleg<br />

forståing. Lærarane legg vekt på ulike lag i tekst<br />

og bilete og studerer <strong>til</strong> dømes tema, motiv,<br />

ordval og bilet<strong>bruk</strong>. Mange av litteraturpresentasjonane<br />

i dette heftet, ja om ikkje alle, er i<br />

meir eller mindre grad basert på ei eller anna<br />

form for nærlesing. Men ein kan merka seg at<br />

sjølv om nykritikk blir kopla <strong>til</strong> nærlesing, er<br />

ikkje all nærlesing nykritikk.<br />

Lesarresponsteorien er oppteken av lesaren si<br />

rolle. Lesaren er med på å produsera meininga i<br />

teksten. Ein tekst kan difor ikkje seiast å ha ei<br />

bestemt meining, men fleire, også kalla<br />

responsar. Wolfgang Iser er ein av dei viktigaste<br />

representantane for denne retninga. I alle tekstar<br />

er det stader der teksten overlet handlinga <strong>til</strong><br />

lesaren sin eigen fantasi. Iser kallar dette<br />

”tomrom i teksten”. Det ein fyller desse<br />

tomroma med, vil vera styrt av lesaren sine<br />

erfaringar, kunnskap og alder. Men òg tidlegare<br />

lesarerfaringar har noko å seia for kva ein fyller<br />

desse tomme plassane i teksten med.<br />

Forventningar <strong>til</strong> resten av teksten, kva som<br />

kjem <strong>til</strong> å henda, er ei viktig drivkraft og<br />

motivasjon i lesinga. Lesaren dannar seg bilete<br />

og førestellingar av kva som kjem <strong>til</strong> å henda<br />

gjennom heile lesinga. Desse bileta er meir eller<br />

mindre konkrete. Etter kvart som lesinga går<br />

framover, blir forventningar anten oppfylte eller<br />

negerte, for å <strong>bruk</strong>a Iser sine omgrep. Kanskje<br />

kjem det plutseleg ei opplysning som gjer at ein<br />

oppdagar at bileta ein har danna seg, ikkje<br />

stemmer. Då må lesaren omforma dette indre<br />

biletet. Når det skjer noko anna enn det lesaren<br />

forventar, reviderer han òg automatisk<br />

forståinga av det som alt er lese, og samtidig<br />

blir det skapt nye forventningar og førestellingar.<br />

I desse indre førestellingane ligg mykje av<br />

spenninga me opplever når me les.<br />

Sjølv om den historisk-biografisk metoden,<br />

nærlesinga og lesarresponsen set fokus på ulike<br />

element ved litteraturformidlinga, har dei det <strong>til</strong><br />

felles at dei let elevane engasjera seg i<br />

litteraturen. Slik kan litteraturen setja i sving<br />

tankar og funderingar som ein ikkje visste ein<br />

hadde. Heldigvis er det også slik at elevane ser<br />

detaljar både ved tekst og bilete som læraren<br />

ikkje har lagt merke <strong>til</strong>. For å få fram desse<br />

unike elevoppdagingane er det viktig at ein har<br />

ein metode som gir rom for dei.<br />

Den vesle samtalen om litteratur<br />

Læraren er ein lesande modell for elevane. Det<br />

er difor viktig at han viser seg som ein som les.<br />

Det kan han gjera ved å koma med utsegner om<br />

si eiga lesing: Eg las om dei mange skog- og<br />

grasbrannane på Vestlandet i avisa i går. Har de<br />

lese om dei? eller Eg las på tekst-TV at Noreg<br />

skal spela mot Danmark i neste landskamp. Det<br />

blir spennande, eller kva trur de?<br />

Det er denne typen samtalar som blir kalla den<br />

vesle samtalen om lesing. Denne samtalen kan<br />

òg dreia seg om litteratur og bøker. Me trur det<br />

er viktig at lærarar held seg orienterte om den<br />

nye barne- og ungdomslitteraturen og les denne<br />

typen litteratur sjølv. Men ein tur innom<br />

biblioteket eller den lokale bokhandelen kan<br />

30


Å vera i boka<br />

også gi eit inntrykk av kva som finst av nye<br />

barne- og ungdomsbøker: Har de sett den nye<br />

boka <strong>til</strong> Anthony Horrowitz? eller Eg har høyrt<br />

at den nye fantasyserien <strong>til</strong> Lene Kaaberbøl skal<br />

vera skikkeleg bra. Nokon som har sett eller lese<br />

den? Ved slike små, spontane samtalar om<br />

barne- og ungdomsbøker viser du at du er<br />

interessert i elevane sin litteratur og lesinga<br />

deira. Me trur at ved å stimulera <strong>til</strong> denne typen<br />

samtalar så vil elevane sjølve i neste omgang ta<br />

initiativet <strong>til</strong> samtalar om litteratur: Lærar,<br />

visste du at bok nummer 2 i Gravbøygen-serien<br />

no har kome ut?<br />

Den store samtalen om litteratur<br />

Kunnskapsløftet legg vekt på at samtalane om<br />

litteratur skal stimulera elevane si eiga undring.<br />

Det blir då viktig å laga ei ramme rundt dei<br />

litterære samtalane som inkluderer elevane sine<br />

eigne undringar og refleksjonar rundt teksten.<br />

Tre ulike moment må vera <strong>til</strong> stades om ein skal<br />

kunna kalla samtalene dialogiske (Dysthe,<br />

1995). I klassesamtalen må ein s<strong>til</strong>la<br />

opne spørsmål. Det er spørsmål som det ikkje<br />

finst spesifikke svar på, men som opnar opp for<br />

elevane sine eigne tankar og meiningar om tekst.<br />

Sjølvsagt finst det grad av kor opne spørsmåla<br />

kan vera, men det er i alle fall viktig at ein har<br />

dei opne spørsmåla som eit mål for samtalane.<br />

Dessutan legg ein vekt på oppattaking av<br />

elevsvar. Det vil seia at ein på ein eller annan<br />

måte gjentek elevsvaret eller følgjer det opp:<br />

Du meiner at… Ved å følgja opp elevsvara viser<br />

ein også at ein tek elevane sine refleksjonar og<br />

undringar i teksten på alvor og slik verdset<br />

elevane sine svar. Det er det ein kallar<br />

høg verdsetting.<br />

Elevane har ulike erfaringar som dei tek med seg<br />

i samtale om tekst. I klassesamtalen kan<br />

forskjellige stemmer møtast og brytast mot<br />

kvarandre. Elevane tek også med seg si eiga<br />

leseerfaring i samtalen. God kjennskap <strong>til</strong> ein<br />

sjanger eller stor litterær kompetanse vil truleg<br />

påverka den stemma eleven har i den litterære<br />

samtalen. Ein elev som har lese mange fantasybøker,<br />

vil nok lettare kjenna igjen sjangertrekka<br />

i ein fantasy-roman enn ein som ikkje er kjend<br />

med denne sjangeren. I den store samtalen om<br />

tekst møtest ulike stemmer. Stemmer som er<br />

farga av kvar einskild elev sine livserfaringar,<br />

men òg stemmer som er farga av den<br />

litteraturen elevane har lese. Eit møte mellom<br />

tekst og elevar er såleis også eit møte mellom<br />

tekstar. Eller som Jon Smidt seier det: ”Jeg ser<br />

og hører klasserommet som et resonansrom med<br />

stemmer fra mange tider fra oldtiden <strong>til</strong> i dag og<br />

fra mange ulike sosiale verdener - lærerens og<br />

elevenes” (Smidt, 2004, 26).<br />

Anne Kari Skardhamar (2001) har skissert ein<br />

modell for den store litterære samtalen. Ein<br />

modell som gir rom for elevane sine eigne<br />

refleksjonar, men som også utfordrar<br />

meiningane og synspunkta deira. Skardhamar<br />

legg vekt på tre typar spørsmål. Det er identifikasjonsspørsmål,<br />

refleksjonsspørsmål og det ho<br />

kallar overføringsspørsmål.<br />

Identifikasjonsspørsmåla har <strong>til</strong> føremål å knyta<br />

band mellom litteraturen og eleven: Kva ville du<br />

gjort dersom du var …? Har du lese noko<br />

liknande tidlegare? Identifikasjonspørsmåla<br />

s<strong>til</strong>ler ikkje krav <strong>til</strong> eleven sin tekstkompetanse,<br />

men det gjer den neste spørsmålstypen: refleksjonsspørsmåla.<br />

Refleksjonsspørsmåla skal få<br />

deg <strong>til</strong> å reflektera over innhaldet og språket i<br />

teksten du har lese:<br />

Kva var det som gjorde at du tykte denne<br />

teksten var morosam, var det noko ved<br />

innhaldet eller var det noko ved språket?<br />

Korleis oppfattar du hovudpersonen i boka?<br />

Kva er det som gjer at du oppfattar han slik?<br />

Kva tykkjer du om slutten på historia?<br />

Kvifor trur du at teksten sluttar nett slik?<br />

Refleksjonsspørsmåla utgjer hovudbolken i den<br />

litterære samtalen. Det er ved hjelp av refleksjonsspørsmåla<br />

at ein går i djupna på teksten og<br />

eleven <strong>til</strong>eignar seg kunnskapar om tekst<br />

(nykritikk). Samstundes skal refleksjonsspørsmåla<br />

tvinga eleven <strong>til</strong> å gjera inferensar, det<br />

vil seia å lesa mellom linjene. Lesing handlar<br />

nettopp om å tolka både det som faktisk står<br />

skrive og å skjøna det som skjuler seg bak orda.<br />

Refleksjonsspørsmåla skal utfordra og fornya<br />

elevane sine kunnskapar både om tekst og om<br />

livet elles.<br />

Overføringsspørsmåla skal tena <strong>til</strong> å aktualisera<br />

litteraturen. Overføringsspørsmåla skal binda<br />

saman fiksjonen og den verkelege verda og slik<br />

31


Å vera i boka<br />

gjera litteraturen aktuell både for den einskilde<br />

lesaren og for samfunnet som heilskap: Kunne<br />

dette ha skjedd i dag? Kva tykkjer du<br />

hovudpersonen burde gjera?<br />

Prosessorientert forståingsopplæring<br />

Det kan sjølvsagt vera utfordrande nok å gjera<br />

ein tekst både kjent og utfordrande for det<br />

mangfaldet av elevar ein finn i ei elevgruppe.<br />

Ein metode for å sikra seg at elevane utvidar si<br />

eiga forståing av tekst, er å dela leseprosessen<br />

opp i ulike lesefasar.<br />

Prosessorientert forståingsopplæring deler<br />

leseprosessen inn i tre delar. Det er før lesing,<br />

under lesing og etter lesing. Før lesinga er det<br />

viktig å skapa interesse for teksten hos lesaren.<br />

Det kan gjerast på mange måtar. Nedanfor har<br />

me skissert nokre slike:<br />

• Presentera tittelen og fabulera rundt den.<br />

Kva trur de denne boka handlar om?<br />

(Eksempel: Landet Alltid Raudt av<br />

Ragnfrid Trohaug)<br />

• Bruka musikk eller kunst for å koma inn<br />

i ei bestemt stemning. (Eksempel:<br />

Westernmusikk før lesing av For en neve<br />

havre av Øyvind Torseter)<br />

• Drama, gå inn i rolle som hovudpersonen<br />

i boka. (Eksempel: Møte med Siri<br />

Jørgensdotter i Trolldomskraft av av<br />

Magnhild Bruheim)<br />

• Diskutera eit bestemt tema som har med<br />

boka å gjera. (Eksempel: Samtale om<br />

fattigdom og kriminalitet før lesing av<br />

Svart elfenben av Arne Svingen)<br />

• Presentera forfattaren. (Eksempel: Ein<br />

motig maur av Tarjei Vesaas og Steffen<br />

Kverneland)<br />

• Fabulera rundt kva boka kan handla om<br />

med utgangspunkt i eventuelle<br />

bilete/illustrasjonar. (Eksempel: Dagboka<br />

av Laura Trenter)<br />

Det som er poenget med førlesingsfasen er å<br />

setja elevane på sporet av teksten. Men denne<br />

fasen skal også skapa forventningar <strong>til</strong> teksten,<br />

forventningar om kva som skal skje vidare i<br />

boka. Dessutan vil t.d. diskusjon om tema gjera<br />

at elevane hentar fram i medvitet dei tankane og<br />

kunnskapane dei har om emnet, noko som både<br />

kan verka motiverande og gjera sjølve lesinga<br />

lettare.<br />

Under lesinga kan ein gjera stopp for å sikra at<br />

alle får med seg innhaldet i teksten. Me les ikkje<br />

berre det som er eksplisitt uttrykt i teksten, me<br />

les også det som ligg mellom linjene. I lesing av<br />

skjønnlitteratur er det nettopp det som ligg<br />

mellom linjene, måten ting vert sagt på, det ein<br />

anar vil henda, som skaper spenning og meining<br />

i teksten. Når ein les ei bok, anten det er i<br />

gruppe eller i samla klasse, kan det vera viktig å<br />

gjera slike lesestopp for å stimulera og utfordra<br />

elvane <strong>til</strong> å lesa mellom linjene. Men stoppa kan<br />

også nyttast <strong>til</strong> å skapa nye forventningar <strong>til</strong><br />

teksten: Kva trur de vil skje med…?<br />

Etter lesinga er det eit poeng at elevane skal<br />

reflektera over det dei har lese. Etterarbeidet<br />

skal i tråd med måla i Kunnskapsløftet inspirera<br />

elevane <strong>til</strong> eigne tolkingar og refleksjonar med<br />

utgangspunkt i teksten. Læring skjer først når<br />

eleven har transformert kunnskapane. Å<br />

transformera kunnskapane vil seia at ein på ein<br />

eller annan måte omformar kunnskapane og<br />

gjer dei <strong>til</strong> sine eigne. Dette kan gjerast på<br />

mange måtar. Etterarbeidet må ikkje reduserast<br />

<strong>til</strong> å reprodusera teksten gjennom referat og svar<br />

på lukka spørsmål, men heller sørgja for å<br />

transformera den <strong>til</strong> eleven si eiga læring.<br />

MÅTAR Å ARBEIDE MED TEKST PÅ<br />

Både før, under og etter lesing kan ein velja<br />

ulike metodar å arbeida med teksten på.<br />

Lista nedanfor skisserer nokre slike<br />

arbeidsmåtar. Lista nedanfor er på ingen måte<br />

fullstendig.<br />

Rolleintervju<br />

Det vil seia at ein av elevane opptrer i rolla som<br />

hovudpersonen i boka. Denne rollepersonen<br />

skal med utgangspunkt i teksten fortelja om seg<br />

sjølv ved å svara på spørsmål frå dei andre<br />

elevane. Læraren kan og vera den som opptrer i<br />

denne rolla. Det er spesielt aktuelt om ein vel å<br />

<strong>bruk</strong>a denne metoden før elevane har møtt<br />

teksten. Slik kan ein også skapa forventningar<br />

<strong>til</strong> teksten som skal lesast.<br />

Rollemodellering<br />

Det vil seia at elevane formar ulike<br />

hovudpersonar sine kroppsuttrykk, som ein<br />

fryspositur, i bestemte situasjonar henta ut frå<br />

boka. Elevane kan skriva ned tankane dei trur<br />

32


Å vera i boka<br />

denne personen har i den gitte situasjonen. På<br />

eit bestemt signal vert frysposituren broten og<br />

elevane sine nedskrivne tankar lesne opp. Denne<br />

øvinga kan vera fin å <strong>bruk</strong>a som pararbeid.<br />

Elevane skriv ned tankane <strong>til</strong> hovudpersonen<br />

saman, éin elev formar kroppsuttrykket og éin<br />

les tankane.<br />

Båe desse øvingane kan vera fine å <strong>bruk</strong>a i<br />

tekstar som har klare hovudpersonar, gjerne<br />

personar som står i motsetnad <strong>til</strong> kvarandre på<br />

eit eller anna vis. Dramatiseringane kan også<br />

vera førebuing <strong>til</strong> eigen skriftleg eller munnleg<br />

refleksjon rundt ein tekst. Det bør alltid vera ein<br />

refleksjon etter slike dramaøvingar. Dette er<br />

ikkje noko ein gjer for at ”å ha det gøy”, dette<br />

er noko ein gjer for å koma på innsida av<br />

personane i teksten.<br />

Den litterære samtalen<br />

Denne metoden er skildra på s.<br />

Lesesirklar og <strong>bruk</strong> av rollekort<br />

Bruk av lesesirklar vil seia at elevane les tekst i<br />

grupper. Lesesirklane kan organiserast slik at<br />

kvar einskild elev får ei oppgåve undervegs i<br />

lesinga, og under samtalen i etterkant. Rollene<br />

kan variera alt etter kva ein ynskjer å fokusera<br />

på i teksten. Dei kan t.d. vera slik:<br />

Opplysaren skal skildra eit avsnitt i teksten som<br />

skaper eit bilete i hovudet hos lesaren. Det kan<br />

vera ein person, ei hending eller eit miljø.<br />

Koplaren skal kopla den nye teksten <strong>til</strong> noko<br />

han har kjennskap <strong>til</strong> frå før anten det er noko<br />

han har opplevd sjølv eller noko han har lese.<br />

Avsnittsguiden skal finna eit avsnitt i teksten<br />

som han har festa seg ved anten fordi det var<br />

morosamt, trist eller godt skrive.<br />

Ordkunstnaren skal leita etter ord i teksten som<br />

treng ein kommentar anten fordi dei er<br />

merkelege, interessante, viktige eller vanskelege.<br />

Regissøren skal hjelpa gruppa <strong>til</strong> å koma i gang<br />

med diskusjonen. Han skal også oppsummera<br />

samtalen <strong>til</strong> slutt.<br />

Rollekorta kan lastast ned frå<br />

www.lesesenteret.no<br />

Heile poenget med <strong>bruk</strong> av lesesirklar er at<br />

elevane sine mange personlege erfaringar og<br />

erfaringar med litteratur vil gi opplevinga av<br />

teksten eit større <strong>til</strong>fang enn om ein les teksten<br />

åleine. Bruk av rollekorta skal hjelpa elevane å<br />

finna og samtala om både tematiske og<br />

s<strong>til</strong>istiske element ved teksten.<br />

Nettdiskusjon<br />

Å laga diskusjonar om bøker på nettet kan vera<br />

ein fin måte å få fleire i tale på. Mange elevar<br />

tykkjer det er vanskeleg å ytra seg munnleg i<br />

klassen. I ein nettdiskusjon vert ein ikkje så<br />

eksponert og det kan vera lettare å delta. Det å<br />

ytra seg på nett er dessutan ein sjanger dei<br />

kjenner frå ulike chattekanalar og MSN. Det å<br />

kunna <strong>bruk</strong>a digitale verkty er dessutan ein av<br />

dei fem grunnleggjande dugleikane i Kunnskapsløftet.<br />

Diskusjonar på nett er meir spontane, ja,<br />

på mange måtar minner dei meir om munnleg<br />

tale enn om skriftleg kommunikasjon.<br />

Ulike skriveoppgåver kan også romma refleksjonar<br />

og tolkingar av bøkene ein har lese. Slike<br />

oppgåver kan vera:<br />

Skriva logg<br />

Det kan vera lurt å <strong>bruk</strong>a eventuelle startarar<br />

for å stimulera elevane sine eigne refleksjonar<br />

kring teksten og for unngå at elevane skriv<br />

referat av handlinga. Eksempel på slike kan vera:<br />

Eg vart irritert då eg las at….<br />

Eg likte godt at…<br />

Det var spennande å …<br />

Dersom eg var….ville eg og…<br />

Det var dumt at….<br />

Då eg las …kom eg <strong>til</strong> å tenkja på….<br />

Eg forstod ikkje kvifor….<br />

Då eg las la eg merke <strong>til</strong> at….<br />

Det gjorde inntrykk på meg at….<br />

Reklame<br />

Å laga reklame for boka kan vera ein fin måte å<br />

trekkja fram det som elevane meiner er det<br />

viktigaste med boka: Kva vil eg trekkja fram i<br />

ein reklame av denne boka? Då må ein ta<br />

s<strong>til</strong>ling <strong>til</strong> kva ein likar, kvifor og ikkje minst<br />

korleis dette skal uttrykkjast for ein lesar.<br />

33


Til slutt skal du oppsummera samtalen.<br />

Å vera i boka<br />

ROLLEKORT<br />

<strong>Bok</strong> i <strong>bruk</strong><br />

<strong>Bok</strong> i <strong>bruk</strong><br />

AVSNITTSGUIDE<br />

KOPLAR<br />

Du skal finna avsnitt i forteljinga som du vil lesa på<br />

nytt for gruppa.<br />

Det kan vera noko som er morosamt, trist,<br />

overraskande, skremmande eller interessant.<br />

Kva vel du?<br />

<strong>Bok</strong> i <strong>bruk</strong><br />

<strong>Bok</strong> i <strong>bruk</strong><br />

www.lesesenteret.no<br />

OPPLYSAR<br />

Du skal beskriva det avsnittet i historia som skaper<br />

eit bilete inni hovudet ditt.<br />

Det kan vera ein person, eit miljø, ei hending, eit<br />

spennande avsnitt eller noko anna….<br />

<strong>Bok</strong> i <strong>bruk</strong><br />

Du skal finna eit avsnitt eller eit stykke i<br />

historia som minner deg om noko som:<br />

- har hendt deg<br />

- du kjenner igjen<br />

- du har sett før<br />

- du har høyrt om før<br />

- du har lese om tidligare<br />

www.lesesenteret.no<br />

www.lesesenteret.no<br />

REGISSØR<br />

ORDKUNSTNAR<br />

Du skal leita etter dei orda i forteljinga som kan vera:<br />

- nye<br />

Du skal s<strong>til</strong>la spørsmål, slik at du hjelper<br />

gruppa <strong>til</strong> å koma i gang med diskusjonen.<br />

Spørsmåla kan starta med:<br />

- Kva….<br />

- Korfor…..<br />

- Kva synest du…..<br />

- vanskelege<br />

- merkelege<br />

- morosame<br />

- interessante<br />

- viktige<br />

Kva side fann du dei på?<br />

www.lesesenteret.no<br />

www.lesesenteret.no<br />

Rollekortene finnes på bokmål og nynorsk.<br />

De kan lastes ned fra www.lesesenteret.no.<br />

34


Å vera i boka<br />

Tranformasjon<br />

Ein annan måte å arbeida med tekst på kan vera<br />

å transformera boka. Det vil seia at ein<br />

omformar teksten frå ein sjanger <strong>til</strong> ein annan.<br />

For eksempel kan ein roman bli <strong>til</strong> eit dikt. Skal<br />

ein transformera frå ein roman <strong>til</strong> eit dikt, må<br />

ein ta nokre val. Det blir viktige val fordi eit<br />

dikt, i alle fall om det er kort, s<strong>til</strong>ler store krav<br />

<strong>til</strong> økonomisering med ord. Kva for ord er<br />

viktigast, kva for ord skal eg velja for å få fram<br />

stemninga som boka gav meg?<br />

Dagbok<br />

Å laga dagbokside <strong>til</strong> hovudpersonane i boka<br />

kan òg vera ein måte å koma på innsida av<br />

hovudpersonane på. Kva tenkjer dei om<br />

hendingane dei er med på? Dagboksider <strong>til</strong> ulike<br />

hovudpersonar skrivne av ulike elevar kan i<br />

etterkant gi grunnlag for gode refleksjonar og<br />

litterære samtalar i klassen.<br />

Egodikt<br />

Egodikt er bygd opp etter eit bestemt mønster.<br />

Egodiktet tek utgangspunkt i personar og har<br />

som mål å skildra dei. Slik passar egodiktet godt<br />

<strong>til</strong> å skildra personar i bøker. Som for eksempel<br />

slik, frå Luna av Julia Anne Peters:<br />

Liam<br />

Skuleflink,<br />

musikkelskar,<br />

elendig i sport,<br />

løyndomsfull<br />

som elskar Luna<br />

som kjenner glede<br />

ved å ha på seg<br />

jenteklede<br />

som treng å<br />

bli godteken<br />

som fryktar<br />

reaksjonar frå Aly<br />

(førenamn)<br />

(fire karakteristiske<br />

eigenskapar)<br />

som elskar…<br />

som kjenner…<br />

som treng…<br />

som fryktar…<br />

Arbeidet med litteratur kan også innehalda<br />

uttrykksformer som først og fremst gjer seg<br />

gjeldande i andre fag enn norskfaget. Dessutan<br />

legg Kunnskapsløftet vekt på at elevane også<br />

skal arbeida med samansette tekstar. Tekstar<br />

som både har skrift, lyd og bilete. Slike tekstar<br />

kan like gjerne koplast <strong>til</strong> lesing av nye bøker:<br />

Formingsoppgåver<br />

Også ulike formingsoppgåver kan vera ei<br />

tolking av tekst. Når elevane på 8. <strong>trinn</strong> lagar<br />

bokillustrasjonar <strong>til</strong> Gravbøygen våkner (jf s.),<br />

så er det også ei tolking av kva for situasjonar<br />

og personar i teksten som har gjort størst<br />

inntrykk på eleven. Igjen blir det viktig at det<br />

i formingsoppgåvene følgjer bevisste refleksjonar<br />

i etterkant av arbeidet.<br />

Musikk<br />

Musikk kan og gi rom for analysar av tekstar.<br />

For nokre elevar kan det å laga rapp og setja<br />

rytmar <strong>til</strong> teksten vera det som gir aktiviteten<br />

læring.<br />

Lesestimulerande eller leseoppdragande?<br />

Leseopplæringa kan både ha ei lesestimulerande<br />

og ei leseoppdragande side. Lesestimulerande er<br />

leseopplæringa når ho legg vekt på og stimulerer<br />

elevane si eiga lystlesing. Leseoppdragande er<br />

undervisninga når ho legg vekt på å oppdra<br />

elevane i tekstkulturen. Lesestimulering har ofte<br />

eit breiare litteratur<strong>til</strong>fang enn eit leseoppdragande<br />

prosjekt. Ofte er begge desse sidene<br />

ved leseopplæringa <strong>til</strong> stades i arbeidet med ny<br />

litteratur, men ei av sidene kan likevel vera<br />

dominerande. Tradisjonelt sett har nok den<br />

leseoppdragande sida knytt <strong>til</strong> lesing av<br />

kanoniserte tekstar hatt størst fokus i ungdomsskulen.<br />

Det er skulen si oppgåve å stimulera <strong>til</strong><br />

lesing på ulike måtar. Då må ein vurdera kva tid<br />

lesinga berre skal vera lesestimulerande, kva tid<br />

ein skal få lov <strong>til</strong> å ha lesinga for seg sjølv utan<br />

at ein nødvendigvis skal trekkja noko ut av det<br />

ein har lese, lystlesing, og kva tid lesinga skal gå<br />

inn i eit meir oppdragande læringsperspektiv.<br />

som drøymer om<br />

å vera Luna<br />

Luna<br />

som drøymar…<br />

som…<br />

(etternamn)<br />

35


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

I dei følgjande bokpresentasjonane møter de lærarar som har <strong>bruk</strong>t ny litteratur<br />

i klasserommet med elevane sine. Desse korte glimta frå autentiske klasseromssituasjonar<br />

er ikkje meint som fasit for korleis arbeidet med ny litteratur i klasserommet<br />

skal vera, snarare som ei inspirasjonskjelde <strong>til</strong> eige arbeid med ny litteratur.<br />

intertekstuelle elementene i boka.<br />

<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

Bildeboka ble denne gang <strong>bruk</strong>t som en<br />

igangsetter <strong>til</strong> skriving. Jeg plukket ut noen<br />

grisekarakteristikker fra boka og ba elevene<br />

skrive en fortelling som passet.<br />

To av tre griser<br />

liker turer i skog og mark.<br />

GRUNDIG OM GRIS<br />

av Ragnar Aalbu<br />

på 8. <strong>trinn</strong> • Synnøve Tobiassen<br />

Presentasjon<br />

<strong>Bok</strong>a presenterer ingen sammenhengende<br />

fortelling. I denne boka assosierer forfatteren<br />

rundt fenomenet gris og leker seg med kjente<br />

ord og uttrykk. Som baksideteksten antyder er<br />

dette en grundig presentasjon av den korpulente<br />

skapningen med det dårlige ryktet. <strong>Bok</strong>as<br />

forside presenterer en saklig forfatter – odelsgutt<br />

Ragnar Aalbu – som har studert grisen<br />

inngående, med forstørrelsesglass. Bildene er<br />

enkle og illustrerer karakteristiske trekk på en<br />

fantastisk måte: Rånere holder seg helst ved<br />

nærmeste gatekjøkken er et av mange eksempler.<br />

Her har Aalbu tegnet rånete biler og griser som<br />

spiser pølser utenfor gatekjøkkenet. Den ene<br />

grisen har på seg ei t-skjorte med påskriften<br />

Tøff i trynet. Eksemplet viser at denne<br />

bildeboka ikke er beregnet på de yngste ungene,<br />

tvert imot vil vi ha større glede av boka jo eldre<br />

vi er. Språket har en dobbeltbunn: To av tre<br />

griser liker turer i skog og mark. Det kreves<br />

også en viss modenhet for å kunne oppfatte de<br />

De fleste griser<br />

liker å feriere i utlandet.<br />

Kunstneriske griser<br />

foretrekker å jobbe med marsipan.<br />

Grunnen <strong>til</strong> at få griser<br />

kjører som svin,<br />

er at det koster flesk.<br />

Griser eksploderer<br />

uhyre sjelden.<br />

Elevene kunne skrive en fortelling om firbeinte<br />

griser, eller de kunne la mennesker være griser.<br />

Aalbu har laget et galleri over de ulike<br />

svinetypene: sofagris, heldiggris, gammel gris,<br />

kosegris osv. Elevene <strong>bruk</strong>te tankekart i planleggingsfasen.<br />

Mens elevene var i gang med å lage<br />

tankekart og planlegge skrivingen, fikk de bla i<br />

bildeboka. I tråd med prosessorientert skriving<br />

var boka en del av førskrivingsfasen.<br />

De fleste elevene ble fascinert av Ragnar Aalbus<br />

spenstige språk og bilder, og mange av dem ble<br />

inspirert <strong>til</strong> å gi fortellingen en humoristisk<br />

vinkling. Særlig guttene ble hektet på overdri-<br />

36


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

velser og det humoristiske: Slekta var delt i to<br />

og hadde hatet hverandre siden 1743 fordi de<br />

kjempet om å ha den beste svineribba..... Han<br />

var så full at han skjøt med hagla si og datt over<br />

den vesle grisen Ma<strong>til</strong>da.<br />

Jentene skrev i større grad litt koselige dyrefortellinger:<br />

Snaffy listet seg ut av fjøset så s<strong>til</strong>le<br />

han kunne for ikke å vekke noen, deretter snek<br />

han seg inn kattedøren. Her fikk grisene være<br />

griser, samtidig som de ble <strong>til</strong>lagt noen menneskelige<br />

egenskaper. Gisle løp bort <strong>til</strong> grisebingen<br />

og klemte mammaen sin.<br />

Noen få av elevene lot mennesker være svin og<br />

skrev reflekterte fortellinger om miljøvern og<br />

luftforurensing: Hvis vi skal grise <strong>til</strong> jorda slik vi<br />

gjør nå, kommer ikke de etter oss <strong>til</strong> å ha noe!<br />

En elev grep tak i fråtseri og fett. Han beskrev<br />

feite tante Jessica som finkjemmer hvert hjørne<br />

av butikken og kjøper så mye at hun så vidt<br />

kommer ut med alle handleposene.<br />

Erfaringer<br />

Humoren og de flotte språklige formuleringene i<br />

Grundig om gris skapte skrivelyst i hele<br />

elevgruppa. Ingen av elevene ble sittende passive<br />

og fundere på hva de skulle skrive om. Slik gav<br />

boka skrivetips knyttet <strong>til</strong> tema. Bildeboka<br />

stimulerte elevenes fantasi, enten enkelteleven<br />

klarte å oppfatte dobbeltbetydningen av ord og<br />

uttrykk eller ei. Alle fant noe som de syntes var<br />

morsomt, ord eller bilder. Men det viktigste var<br />

kanskje at Aalbus språktone hjalp dem <strong>til</strong> å tore<br />

å leke seg med ord. <strong>Bok</strong>a gav <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> et annet<br />

språk. Det var viktig, og det viser hvordan<br />

litteraturen kan gi elevene <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> et språk<br />

som er noe mer enn hverdagsspråket. <strong>Bok</strong>a ble<br />

på mange måter et støttende s<strong>til</strong>las (jf. ). Elevene<br />

skrev spenstigere enn de normalt gjør, og selv de<br />

mest saksorienterte elevene flettet inn noe<br />

humor i tekstene sine. Dette er en svinaktig<br />

morsom bok!<br />

DE FLESTE GRISER LIKER Å FERIERE<br />

I UTLANDET!<br />

”De fleste griser liker å feriere i utlandet!”<br />

snøftet lille Snaffy <strong>til</strong> moren sin. Han var utrolig<br />

sint siden eierne deres skulle reise <strong>til</strong> Syden uten<br />

dem! Og de skulle ta med seg katten sin, så<br />

hvorfor kunne de ikke ta med seg en liten søt<br />

grisunge? ”Det har seg slik at griser ikke får<br />

reise <strong>til</strong> utlandet, vi er gårdsdyr så vi må være<br />

igjen her på gården, slik er det bare Snaffy!”<br />

Snaffy kunne ikke fatte det! Gårdgutten Ola sa<br />

jo alltid at han var hans beste venn, og<br />

bestevenner skulle jo dra på ferie sammen.<br />

Med ett gikk døren opp og inn kom Ola. ”Jeg<br />

beklager virkelig Snaffy, men jeg får ikke lov å<br />

ta deg med <strong>til</strong> Syden...”<br />

GRISER EKSPLODERER UHYRE SJELDEN<br />

Miljøsvinet Tor som bor i tobarns familien<br />

Haugland eksploderer aldri selv om moren hans<br />

kjefter på han hele tiden. Han er en veldig<br />

psysisk behersket type i motsetning <strong>til</strong> faren, noe<br />

som moren finner rart og irriterende. Han har<br />

aldri dusjet på tre år selv i gymnastikken dusjer<br />

han aldri, selv om han roter i miljøkonteineren<br />

ved ICA.<br />

En dag kommer moren glad og fornøyd hjem.<br />

Hun har vunnet en tur for tre <strong>til</strong> Hellas. Tor blir<br />

også glad helt <strong>til</strong> moren sier at hvis han skal bli<br />

med må han dusje <strong>til</strong> varmtvannet går tomt,<br />

ellers kan han bli igjen med faren, Torleif, som<br />

er like ille som Tor. For første gang på tre år<br />

skal miljøsvinet Tor dusje, men Tor er sleip.<br />

KUNSTNERISKE GRISER FORETREKKER<br />

Å JOBBE MED MARSIPAN<br />

”Kunstneriske griser foretrekker å jobbe med<br />

marsipan,” sier grisepappa <strong>til</strong> grisungen. ”Da<br />

jeg var ung hadde jeg en marsipanuts<strong>til</strong>ling,”<br />

fortsetter grisepappa. ”Fortell!” sier grisungen<br />

spent.<br />

”Ja det var slik at jeg var en kunstnerisk gris og<br />

ville gjøre noe som ingen andre hadde gjort før,<br />

så jeg satte i gang med å bake masse forskjellige<br />

ting. Fra bolletårn <strong>til</strong> sjokoladefotballbaner.<br />

Men så kom jeg på den fantastiske tanken å<br />

lage en skulptur av meg selv, men jeg visste ikke<br />

hva jeg skulle gjøre med det så jeg spurte<br />

bestemor om hun hadde noen forslag og det<br />

hadde hun. Hun sa jeg kunne <strong>bruk</strong>e marsipan,<br />

og det gjorde jeg.”<br />

37


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

GRAVBØYGEN VÅKNER<br />

av Sigbjørn Mostue<br />

på 8. <strong>trinn</strong> • Ine Opdøl Kopreitan<br />

Presentasjon<br />

I Gravbøygen våkner, som er skrevet av<br />

Sigbjørn Mostue, blir vi kjent med Espen. <strong>Bok</strong>a<br />

følger et vanlig mønster fra fantasysjangeren,<br />

idet handlingen veksler mellom en kjent<br />

hverdagsvirkelighet og en bakenforliggende<br />

eventyrverden. I sommerferien drar den tretten<br />

år gamle hovedpersonen fra byen <strong>til</strong> besteforeldrene<br />

på landet. Ettersom han kommer<br />

nærmere naturen, kommer han også nærmere<br />

det overnaturlige. Med nøkkelen Edelåpne får<br />

Espen muligheten <strong>til</strong> å reise fram og <strong>til</strong>bake<br />

mellom to virkelighetsplan. I den ene verdenen<br />

er han en litt engstelig gutt på tretten år uten alt<br />

for mange venner, en ganske alminnelig<br />

ungdomsskolegutt som helst <strong>til</strong>bringer fritiden<br />

med å spille data. I den andre verdenen er han<br />

den utvalgte. Det er han som skal redde<br />

gamleskogen fra onkelens hogstplaner. Det er<br />

han som må kjempe mot skrømt, svartalver,<br />

troll og den fæle Gravbøygen, hvis makt blir<br />

større jo mindre urskog som står igjen.<br />

Heldigvis for Espen får han en hjelper med seg i<br />

kampen når også Eva fra skolen kommer<br />

oppover fra byen <strong>til</strong> skogene.<br />

Gravbøygen våkner mottok Arks barnebokpris i<br />

2005, stemt fram av en jury bestående av<br />

11.000 skolebarn. <strong>Bok</strong>a er den første i den<br />

planlagte trilogien Alvetegnet. Oppfølgeren<br />

Nissekamp, hvor handlingen er flyttet <strong>til</strong> byen,<br />

utkom i 2006. Det er en forholdsvis enkel og<br />

lettlest bok som egner seg godt <strong>til</strong> undervisningssammenheng<br />

på grunn av de mange<br />

referansene <strong>til</strong> eventyr, filmer og bøker som<br />

elevene allerede har et forhold <strong>til</strong>. Blant annet<br />

får vi kjennskap <strong>til</strong> Asbjørnsens og Moes<br />

”egentlige” prosjekt, og ”På låven sitter nissen”<br />

får en helt ny betydning.<br />

Eventyr i undervisningen<br />

Da vi begynte arbeidet med Gravbøygen våkner<br />

på 8. <strong>trinn</strong> høsten 2006, hadde vi på forhånd<br />

gjort elevene kjent med eventyr og myter i<br />

mange forskjellige varianter. Vi hadde lest en<br />

rekke eventyr fra Asbjørnsen og Moe, vi hadde<br />

studert eventyrtrekk i ”Nattergalen” av H.C.<br />

Andersen, og vi hadde sett etter sjangertrekk og<br />

parodier i animasjonsfilmen Shrek.<br />

Fantasybøker og –filmer, som Harry Potter og<br />

Ringenes Herre, var også viktige for vår<br />

diskusjon av eventyrsjangeren. Nettopp idet<br />

elevene begynte på en ny skole og ble<br />

introdusert for mappearbeidets mysterier, så vi<br />

det som hensiktsmessig at de kunne begynne<br />

lesearbeidet med en teksttype som alle hadde<br />

personlig kjennskap <strong>til</strong> fra før.<br />

Mappeskrivningen var lagt opp på en slik måte<br />

at elevene fikk mange ulike oppgaver å velge<br />

mellom. Dels ble det gitt rene skriveoppgaver.<br />

Man kunne for eksempel gjenfortelle et eventyr,<br />

analysere heltefiguren Espen Askeladd,<br />

reflektere over det eventyrlige, skrive<br />

faktaoppgaver om forfatteren eller prøve seg på<br />

å skrive egne eventyr. Noen av de mest<br />

populære mappeoppgavene gikk imidlertid ut<br />

over et rent skriftbasert tekstbegrep. Det ble<br />

veldig populært å lage kart over eventyrland<br />

som elevene selv hadde funnet opp. Med<br />

topografien på plass fikk elevene også et<br />

utgangspunkt for å skrive tekster om hva slags<br />

land dette var, hvem som bodde der og hva som<br />

kunne skje på en reise fra et sted <strong>til</strong> et annet.<br />

Lister og tankekart, tegninger, collager og<br />

tegneserier var noen av de andre uttrykksformene<br />

som elevene kunne prøve seg på.<br />

Elevene skulle velge ut minst fire egenproduserte<br />

tekster som de selv var fornøyde med. Disse ble<br />

lagt inn i ei presentasjonsmappe og gitt <strong>til</strong><br />

læreren. Mappa skulle ha en framside som<br />

uttrykte noe om emnet de hadde jobbet med, og<br />

den skulle ha en oversiktlig layout med<br />

innholdsfortegnelse og kildeangivelse. Sist, men<br />

ikke minst, ble det satt av plass <strong>til</strong> en<br />

karakterlogg hvor elevene fikk reflektere over<br />

arbeid og skriveprosess.<br />

Leseprosess som skriveprosess<br />

Vi startet lesinga av Gravbøygen med at vi så på<br />

bokomslaget (jf. førlesing.) Ut av skogen stiger<br />

det en rekke mystiske vesen. Mellom de<br />

naturlige elementene som skogen, tjernet,<br />

edderkoppspinnet og den lynende himmelen,<br />

38


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

mente elevene også å dra kjensel på noen alver,<br />

et gjenferd, en nisse, en nøkk og andre mystiske<br />

eksistenser. Dobbeltheten mellom det virkelige<br />

og det uvirkelige, som elevene også kjente <strong>til</strong> fra<br />

andre tekster, var tydeligvis en viktig ingrediens<br />

også i denne romanen.<br />

Lesningen begynte med en motivasjonsfase hvor<br />

læreren leste høyt for hele klassen. Deretter gikk<br />

vi over <strong>til</strong> et differensiert opplegg hvor elevene<br />

selv fikk velge om de ville lytte <strong>til</strong> lydbok eller<br />

lese videre i en av bøkene fra klassesettet. Etter<br />

første time hadde alle kommet <strong>til</strong> passasjen hvor<br />

Espen finner Edelåpne, nøkkelen <strong>til</strong> eventyrverdenen.<br />

Elevene fikk i oppgave selv å skrive<br />

om hva som nå skjedde. Hvordan så den nye<br />

verdenen ut? Hva skjedde med Espen i fortsettelsen?<br />

Hvordan taklet han de utfordringene han<br />

møtte? Med elevenes ballast fra lesningen av<br />

andre eventyr, både nye og eldre sådanne, fikk<br />

vi mange gode og fantasifulle tekster i retur.<br />

Etter hvert som vi kom lenger med tekstlesningen,<br />

fikk elevene også nye skrive- og<br />

arbeidsoppgaver. Det var populært å lage<br />

bokillustrasjoner. Disse ble også <strong>til</strong> støtte i<br />

lesningen i og med at de hjalp elevene <strong>til</strong> å velge<br />

ut viktige episoder og huske dem <strong>til</strong> senere.<br />

Gjenfortellingsoppgavene hadde omtrent samme<br />

funksjon. Etter hvert fikk vi også inn mer<br />

analytiske og sammenlignende oppgaver.<br />

Elevene skrev om likheter og forskjeller mellom<br />

romanens Espen og eventyrenes Espen, de pekte<br />

ut motiviske og tematiske lån fra andre eventyr,<br />

diskuterte denne fantasyromanen i forhold <strong>til</strong><br />

andre bøker de hadde lest og skrev utkast tit<br />

bokanmeldelser og kritikk. Underveis i denne<br />

arbeidsprosessen hadde lærerne veiledning med<br />

hver enkelt elev. Vi gjennomgikk hva som hadde<br />

blitt gjort og hvordan det videre arbeidet burde<br />

fortsette. En viktig del av mappearbeidet var<br />

karakterloggen som elevene skulle skrive i<br />

underveis og etter endt arbeid. Her drøftet de<br />

hva de hadde lært, hva som hadde vært bra,<br />

og hva som kunne ha vært gjort annerledes.<br />

Gjennom dette spekteret av tekster klarte<br />

elevene å fram mye interessant både om<br />

Gravbøygen spesielt og om sjangeren mer<br />

generelt.<br />

Elevvurderinger<br />

Den tvetydige heltefiguren <strong>til</strong>trakk seg interessen<br />

<strong>til</strong> mange av elevene. De kom inn på hvordan<br />

Espen gikk fra å være feig <strong>til</strong> å bli besluttsom og<br />

sterk. Motsetningen mellom datanerden og<br />

eventyrhelten gikk igjen i mange av kommentarene,<br />

men som påpekt av blant annet Andrea,<br />

kunne man også se det slik at Espen var spesielt<br />

egnet <strong>til</strong> å utføre oppdraget han fikk nettopp<br />

fordi han var så god i data. Historien henter<br />

nemlig ikke bare inspirasjon fra gamle legender<br />

og sagn, men også fra helt nye medier:<br />

Historien er som et dataspill, fordi han<br />

kommer inn i en verden der det gjelder å kunne<br />

tenke samme taktikk som man gjør i vanlige<br />

dataspill, for eksempel når han slåss mot<br />

skrømtene. Da måtte han være i bevegelse hele<br />

tiden, så de ikke kunne få tak i ham.<br />

Andre var mer opptatt av hvilken moral som<br />

fulgte av denne heltehistorien. Martin M likte at<br />

Espen lærte seg å ta ansvar. Tidlig i boka unngår<br />

Espen å gripe inn når Eva plages av medelever.<br />

”Espen er en som unngår ansvar og hjelper<br />

ingen utenom seg selv”, skriver Martin M. Mot<br />

slutten leser vi imidlertid om en helt som tar<br />

opp kampen med selve Gravbøygen, og som gir<br />

Evas plageånder en velfortjent straff:<br />

Han lærer å hjelpe andre uten<br />

at han ”må”. I slutten av boka blir han<br />

s<strong>til</strong>t overfor det mest forferdelige, seg selv,<br />

men han overvinner frykten, og bekjemper sin<br />

fiende. Han blir et bedre menneske, og tar<br />

med seg erfaringene fra den andre verden<br />

<strong>til</strong> sin egen verden og overvinner mobberne.<br />

Han blir rett og slett en mye bedre person.<br />

Kjønnsrollemønsteret kan virke noe stereotypt i<br />

en slik gjenfortelling, men som Andrea<br />

observerer, er Eva den første <strong>til</strong> å vise initiativ<br />

og handlekraft i denne romanen: ”Jeg syns det<br />

er fint at jenta er den tøffeste og ikke gutten for<br />

en gangs skyld.” Både i denne og <strong>til</strong>svarende<br />

kommentarer kommer det fram at elevene har<br />

fått en høyt utviklet sjangerbevissthet gjennom<br />

arbeidet med et stort antall eventyr og fantasytekster.<br />

De gjenkjenner typiske detaljer, og kan<br />

også vise hvordan Mostue av og <strong>til</strong> beveger seg<br />

ut over konvensjonene. Av kommentaren <strong>til</strong><br />

Linn framgår det at det kan være ”lurt av<br />

forfatteren å ha med litt fra andre eventyr og<br />

blande det med sin egen historie, fordi da har<br />

han noe å jobbe ut i fra.” Et godt eksempel på<br />

dette gir Alva. Hun har ingen problemer med å<br />

gjenkjenne parallellene <strong>til</strong> Askeladden-eventyret<br />

og Harry Potter, og går også videre <strong>til</strong> å påpeke<br />

eventyrtrekkene i en mindre opplagt fiksjonssammenheng<br />

som The Matrix:<br />

39


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

Espen er egentlig en helt vanlig gutt.<br />

Men likevel er han utvalgt <strong>til</strong> å redde<br />

alvene og skogen i boka. (…) Han likner egentlig litt<br />

på Harry Potter. Både Espen og Harry er fra<br />

bunnen av helt vanlige gutter som kommer<br />

fra vanlige familier (tror de ja). Og så blir de<br />

overrasket når de får beskjed at de er ”the one”<br />

som i Matrix… Ha ha! Likner jo faktisk litt<br />

på Matrix også kom jeg på nå!! Espen Askeladd, de<br />

heter jo egentlig det samme, og begge er ganske<br />

late og kjedelige og så skal de plutselig forandre<br />

verden. Samme med Matrix og, vanlig gutt/nerd<br />

som plutselig skal redde verden.<br />

De fleste elevene gav uttrykk for at de hadde<br />

satt pris på denne boka. Jørn var ikke alene om<br />

å synes at boka er fin å lese: ”Den har sånn<br />

passe stor tekst, den har godt innhold og<br />

fantasi. Jeg har opplevd mye i denne boken,<br />

kanskje mer enn det jeg opplever i andre bøker.”<br />

Andre var mer reserverte: ”Jeg liker ikke boka<br />

fordi jeg rett og slett ikke liker sjangeren<br />

fantasy. Det er så uvirkelig det som skjer,”<br />

konkluderte Anne. Spesielt blant dem som<br />

hadde lest en god del bøker fra før av, og som<br />

hadde begynt å prøve seg på litt mer voksne<br />

sjangrer, kom det <strong>til</strong> uttrykk en del motfores<strong>til</strong>linger.<br />

Filip kan stå som en representant for<br />

denne gruppen:<br />

Det er også en del ting i boka som er<br />

skrevet på en ganske amatørmessig måte,<br />

i hvert fall fra mitt ståsted, men tatt<br />

i betraktning at jeg er vant <strong>til</strong> å lese bøker<br />

av Dan Brown og den type forfattere,<br />

kan det være at det blir litt annerledes når<br />

denne boka er rettet mot barn og ungdom.<br />

Filip mente riktignok at ”historien er både god<br />

og spennende”, men han reagerte tydeligvis på<br />

det noe formelaktige ved Mostues komposisjon<br />

og skrivemåte: ”Alt i alt syns jeg det er ei<br />

spennende bok, med mye variasjon, så den blir<br />

aldri kjedelig, men den var <strong>til</strong> tider skrevet<br />

ganske amatørmessig.” Arbeidet med andre<br />

tekster innenfor eventyr- og fantasysjangeren<br />

kan kanskje gi elevene et sammenligningsgrunnlag<br />

og hjelpe dem <strong>til</strong> å formulere kritikk<br />

av denne typen.<br />

Gravbøygen og Bøygen i Ibsens Peer Gynt. I<br />

kommentarene <strong>til</strong> Odd resulterer kjennskapet <strong>til</strong><br />

Ibsen i at han kan trekke opp noen helt<br />

overordnede linjer mellom personskildring,<br />

handlingsskjema og moral hos Mostue:<br />

Espen utvikler seg mye i løpet av boka.<br />

I starten er han redd, svak og uten venner.<br />

Han må etter hvert forandre seg og han blir<br />

sterkere, modigere og han får noen venner,<br />

han må tørre å stå framfor problemene sine<br />

og ikke alltid ta enkleste utvei. I slutten av boka er<br />

Espen modig, selvsikker og han løper ikke lenger<br />

fra problemene sine. Når Eva i starten av boka blir<br />

mobbet står han bare å ser på uten å gjøre noe,<br />

men i slutten av boka gjør han noe med problemene.<br />

Han viker ikke unna. I Ibsens Peer Gynt møter<br />

Peer Bøygen som ber han gå utenom alle problemer,<br />

slik Espen gjør i starten. (Odd)<br />

Ibsen-året var i gang for fullt da vi gjennomgikk<br />

Gravbøygen våkner. Peer Gynt hadde nettopp<br />

blitt vist på fjernsyn, og for en elev som Linn<br />

fremstod dette som en like naturlig og s<strong>til</strong>ig<br />

referanseramme som både Matrix og Harry<br />

Potter. For min egen del var det kanskje den<br />

viktigste lærdommen fra arbeidet med romanen<br />

at elevene setter pris på å arbeide med tekster<br />

hvor de kan trekke inn barndommens eventyr<br />

og ungdommens populærkultur, men også at de<br />

ønsker å lære mer om tekster som de ennå ikke<br />

har lest, tekstene som virkelig er stor litteratur:<br />

Da jeg leste Gravbøygen, lærte jeg meg<br />

å tenke litt annerledes på eventyrene jeg har lest;<br />

om jeg ser noen eventyrtrekk, om eventyrene har<br />

en dypere mening osv. Jeg så også litt av Peer Gynt<br />

på tv`n en dag og da kjente jeg igjen BØYGEN<br />

og ”Gå utenom”. Det var veldig s<strong>til</strong>ig.<br />

Ellers uttrykker elevene både interesse for og<br />

kunnskap om litteratur som går langt utover det<br />

feltet vi vanligvis forstår som barne- og<br />

ungdomstekster. Ikke minst var mange av dem<br />

interesserte i parallellene mellom Mostues<br />

40


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

41


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

GUTTEN I DEN STRIPETE<br />

PYJAMASEN<br />

av John Boyne<br />

på 9. <strong>trinn</strong> • May Kristin Bø Haugland<br />

Presentasjon<br />

Denne boka har ein tittel som kan verka nokså<br />

meiningslaus og rar: Gutten i den stripete<br />

pyjamasen. Framsida med horisontale striper i<br />

blått og grått seier oss også lite ved første<br />

augekast. Lettare blir det heller ikkje når ein<br />

som lesar snur boka og ikkje får vita så mykje<br />

anna enn at forfattaren ynskjer deg velkommen<br />

inn i ei historie som han slett ikkje har tenkt å<br />

fortelja deg så mykje om på førehand. Det er rett<br />

og slett opp <strong>til</strong> lesaren å fabulera undervegs og<br />

trekkja konklusjonar for handlinga. Slik er dette er<br />

ei bok som innbyr <strong>til</strong> lesaren si eiga undring.<br />

Handlinga i boka er lagt <strong>til</strong> Berlin under 2.<br />

verdskrig. <strong>Bok</strong>a startar med å gje oss eit møte<br />

med Bruno, ein gut på 9 år. Han er som gutar<br />

flest på denne alderen oppteken av vener og<br />

skule, den nære verda rundt seg. Mora <strong>til</strong> Bruno<br />

er heime, medan faren hans har ein svært viktig<br />

jobb med <strong>til</strong>høyrande flott uniform. Bruno bur i<br />

eit stort og fint hus i Berlin. I huset er det<br />

mange rom og mykje å finna på for ein aktiv<br />

gut med fantasien i orden. Ein dag då Bruno<br />

kjem heim frå skulen finn han Maria, som er<br />

hushjelp, i ferd med å pakka alle tinga hans.<br />

Forferda over dette blir Bruno både sint og<br />

fortvila. Men far har fått ny jobb, dei skal flytta<br />

frå byen, her er ingenting å diskutere for alle<br />

skal reise. Og reisa går <strong>til</strong> Auschwitz der faren<br />

er kommandant i konsentrasjonsleiren. Bruno<br />

tykkjer den nye staden er trist samanlikna med<br />

Berlin, og han gir den nye staden namnet<br />

Alt Trist.<br />

I Alt Trist får Bruno ein god ven som heiter<br />

Shmuel. Han er ein gut på hans eigen alder som<br />

bur på den andre sida av gjerdet og som får ha<br />

på seg pyjamas heile dagen, noko Bruno godt<br />

kunne tenkja seg i staden for stive sko og<br />

stramme klede. Dei har eit fast møtepunkt ved<br />

gjerdet der dei kan snakka saman og dyrka<br />

venskapen i fred. Ein dag har Bruno, som er ein<br />

ivrig oppdagingsreisande, sagt ja <strong>til</strong> å vere med<br />

under gjerdet og inn i venen si verd for å leita<br />

etter faren <strong>til</strong> venen, som er forsvunnen. Bruno<br />

har fått låne pyjamas og tek av seg sine eigne<br />

klede ved gjerdet. Han smett under den vesle<br />

opninga og dei to venene legg ut på leiting. Då<br />

bles det i fløytene, og dei blir ringa inn og<br />

drivne av garde av SS-soldatar, saman med dei<br />

andre i pyjamasar. Det er regn i lufta og Bruno<br />

er glad for at dei kjem i hus bak lukka dører<br />

slik at han ikkje blir blaut og forkjøla. Bruno og<br />

Shmuel blir gassa i hel. Så hjarterått endar<br />

historia om Bruno.<br />

Heile historia er fortalt ut frå Bruno sin<br />

synsstad. Det er nett i kontrasten mellom den<br />

grufulle vaksenverda og Bruno sitt barnlege og<br />

naive sinn at dette blir ei sterk forteljing.<br />

<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

Etter å ha lese denne boka på 173 sider blei eg<br />

gripen som lesar. Det er ikkje ofte at ein i<br />

litteraturen møter dette emnet frå denne<br />

vinkelen. Elevane på 9. <strong>trinn</strong> avslutta på denne<br />

tida 2. verdskrig og Holocoust i historie.<br />

Dessutan var dei i ferd med å førebu ein 8-<br />

dagars studietur <strong>til</strong> Polen og Tyskland i starten<br />

på 10. <strong>trinn</strong>, der nettopp dette var emnet, og der<br />

deira møte med Auschwitz og andre leirar ville<br />

verta verkeleg.<br />

Målet med å <strong>bruk</strong>a boka var å få ein annan og<br />

ny innfallsvinkel <strong>til</strong> temaet og ikkje minst det å<br />

få betre innblikk i born og ein tysk soldatfamilie<br />

sitt møte med 2. verdskrig. Leseopplevingar er<br />

viktige også på ungdoms<strong>trinn</strong>et, og på tampen<br />

av skuleåret såg eg høvet <strong>til</strong> å gje dei refleksjon<br />

om desse historiske hendingane på ein annan<br />

måte, gjennom skjønnlitteratur og ikkje berre<br />

faglitteratur. Å laga eit omfattande opplegg med<br />

analysar og bokrapportar såg eg ikkje behovet<br />

for. Heller ville eg la elevane lytta og grubla<br />

over det som møtte dei i teksten. Derfor la eg<br />

opp <strong>til</strong> at det ikkje skulle skrivast lange loggar<br />

eller djuptgåande analysar. Av og <strong>til</strong> er det best å<br />

berre la boka få vere bok og la hendingane røre<br />

deg...<br />

Det første me gjorde, var å sjå på det spesielle<br />

bokomslaget. Eg bad dei om å skrive eit par<br />

setningar om kva dei trudde boka handla om (jf.<br />

førlesing). Enkelte kom med forslag om at det<br />

42


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

rett og slett var ein gut som måtte gå i pyjamas.<br />

Andre la <strong>til</strong> at det nok kanskje var ein redd gut.<br />

Ein elev kommenterte tittelen som oppsiktsvekkjande.<br />

Etter dette las eg bokomtalen bak på<br />

boka og bad dei leggja <strong>til</strong> ny informasjon om<br />

det var naudsynt. Enkelte la <strong>til</strong> endringar i<br />

tankane sine og sa <strong>til</strong> dømes at dette nok handla<br />

om ein gut i fengsel, der han sat og var redd<br />

saman med bamsen sin. Kanskje han var ein<br />

flyktning? Eg orienterte elevane om at dette ville<br />

ikkje bli lesing med mykje etterarbeid, men med<br />

refleksjonsarbeid og utforsking undervegs. Etter<br />

leseøktene <strong>bruk</strong>te me nokre minutt <strong>til</strong> å notera<br />

setningar om det dei hadde registrert. Til dette<br />

<strong>bruk</strong>te elevane ein dialoglogg. Dei fekk 14 ulike<br />

måtar å laga ei personleg <strong>til</strong>nærming <strong>til</strong> det dei<br />

hadde høyrt (startarar jf s.). Eksempel på desse<br />

er: Då eg lytta la eg merke <strong>til</strong>, eg blei irritert<br />

over, eg likte godt at, det gjorde inntrykk på<br />

meg at, eg forsto ikkje kvifor osb. Dei fekk<br />

sjølve velja kva for ein startar dei ville <strong>bruk</strong>a, og<br />

der var ikkje føringar for kor langt dei måtte<br />

skriva. Her følgjer elevsitat <strong>til</strong> noko av det dei<br />

tenkte på undervegs i lyttinga.<br />

Eg likte godt teksten. Den var open og du<br />

fekk litt opplysningar etter kvart. Når teksten<br />

er slik skriven kan du halde sinnet meir ope for<br />

kva som hender vidare. På slutten av dagens<br />

lesing fekk eg inntrykk av at boka handla om<br />

ein gut som levde under 2. verdskrig.<br />

Eg la merke <strong>til</strong> korleis Bruno undrast over<br />

pyjamasmennene og ikkje forstår kvifor soldatane<br />

bestemmer over dei. Han bestemmer seg for å følgje<br />

gjerdet <strong>til</strong> han fann noko spennande.<br />

Da jeg lyttet lurte jeg på hva faren ville svare<br />

Bruno da han spurte hvem folkene i de stripete<br />

draktene var. Det irriterer meg at<br />

faren lokker ungen sin <strong>til</strong> å si ”Heil Hitler”<br />

og at ungen ikke vet hva det betyr.<br />

Eg likte ikkje at ungane såg leiren.<br />

Eg syntes synd på dei.<br />

Stakkar Bruno, han har det ikkje så bra. Han<br />

saknar snille folk, som for eksempel bestemora.<br />

Bestemora likte ikkje at faren <strong>til</strong> Bruno var nazist,<br />

medan bestefaren var berre stolt av det.<br />

Det gjorde inntrykk på meg at Bruno måtte inn<br />

i gasskammeret og døydde saman med Shmuel.<br />

Faren blei teken av dei allierte sine soldatar.<br />

Eg vart overraska over bokas slutt. Bruno og Shmuel<br />

vart gassa i hel og ingen såg Bruno igjen sidan. Bruno<br />

som var av den ariske rasen , og som nazistane<br />

meinte var så mykje betre enn jødane, enda opp i ei<br />

massegrav saman med dei. Når alt kom <strong>til</strong> alt var<br />

dei eigentleg ikkje så forskjellige.<br />

Jeg ble overrasket over hva boken handlet om.<br />

Allerede etter kort tid begynte jeg å forstå at det<br />

foregikk under 2.verdenskrig. Den første pekepinnen<br />

jeg fikk var at lyset ble slått av om natta,<br />

noe som tyder på at Berlin ble bombet.<br />

Det gjorde inntrykk på meg at dei måtte flytta ved<br />

sida av ein konsentrasjonsleir. Faren er nok ein<br />

militærmann som er veldig viktig. Stakkars ungar,<br />

kanskje må dei og inn i leiren?<br />

Da jeg lyttet kom jeg <strong>til</strong> å tenke på hvor utfordrende<br />

det måtte være å leve under 2. verdenskrig.<br />

Hvertfall om du var liten eller et barn og ikke<br />

forstår så mye. I <strong>til</strong>legg er foreldrene blandet<br />

inn på en måte du ikke forstår.<br />

Det var rart at far <strong>til</strong> Bruno sa at<br />

de ikke var mennesker.<br />

43


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

Erfaringar:<br />

Eg har irritert meg heile sommaren over den<br />

boka! Denne utsegna møtte meg då me starta<br />

skulen i haust. Eleven var tydeleg oppbrakt over<br />

teksten, og då eg spurte henne kva som var<br />

irriterande, sa ho at det var slutten... Rett før<br />

sommarferien avslutta me boka. Før dei siste<br />

setningane kikka eg opp på elevane og såg<br />

mange fjes som var overraska og auge som var<br />

blanke. Då kjende eg at noko av målet var<br />

nådd, å røra litt i kjenslene deira. Andre elevar<br />

på <strong>trinn</strong>et som ikkje las boka, vart nyfikne og<br />

kom med spørsmål om denne stripete<br />

pyjamasen. Kva er det boka handlar om? Det<br />

var tydeleg at elevane hadde diskutert boka og<br />

innhaldet seg imellom. Eg erfarte at elevar fekk<br />

ei positiv leseoppleving og at høgtlesing av det<br />

som nok vil bli klassifisert som ei barnebok for<br />

mange, var bra.<br />

”Eg vil anbefale boka <strong>til</strong> både små og store. For<br />

dei små så er det ei god forteljing og for dei<br />

større er det både ei forteljing og ei bok som<br />

faktisk kan læra deg litt om 2. verdskrig. Det at<br />

me las høgt i klassen var greitt eigentleg. Fordi<br />

om me gjekk i 9. klasse. Eg klarte å konsentrera<br />

meg betre om kva ho handla om og høyrte etter<br />

i staden for å lesa sjølv. Det var litt enklare å sjå<br />

det føre meg når eg ikkje las sjølv.” Ein annan<br />

elev oppsummerer slik: ”Høytlesning var bare<br />

toppen. Jeg likte det veldig godt, det var med på<br />

å gjøre boka enda bedre. Jeg vet ikke om jeg<br />

hadde forstått boka like godt dersom jeg hadde<br />

lest den selv. Jeg anbefaler virkelig denne boka.<br />

<strong>Bok</strong>a har en innvirkning og dette er noe du<br />

sitter lenge med i hodet etterpå. Det får deg <strong>til</strong> å<br />

åpne øynene dine litt ekstra. Så når vi gikk der i<br />

konsentrasjonsleirerne så tenkte jeg faktisk på<br />

Bruno og Shmuel selv om det bare var en bok vi<br />

hadde lest.” Ein annan kommentar var: ”<strong>Bok</strong>a<br />

var i ei barneform og ikkje vaksenform. Difor<br />

synes eg det var kjekkare å høyra etter, då er det<br />

ikkje så vanskelege ord og forklaringar. Sterkt<br />

anbefalt.” Til slutt seier ein elev: ”Ja, jeg vil<br />

anbefale denne boken, men kanskje for de som<br />

er litt yngre, i 6. eller 7. klasse? Siden vi i 9. og<br />

10. klasse har jobbet med 2. verdenskrig var<br />

boken lettere å forstå. Men likevel ble jeg veldig<br />

oppslukt og ville vite hva som hendte videre.<br />

Det jeg også likte med boken var at nå fikk du<br />

se krigens handlinger på en litt annen måte. Fra<br />

en liten gutts synsvinkel.”<br />

Leseopplevinga var ulik. Enkelte elevar meinte<br />

at dei ville hatt større fagleg utbytte frå boka<br />

om me hadde lese henne på 8. <strong>trinn</strong> eller<br />

tidlegare på 9. <strong>trinn</strong>. Dei aller fleste hadde på<br />

tidspunktet for lesing stor fagkunnskap etter<br />

grundig undervisning om emnet, og var godt<br />

orienterte. Ein lyttar seier det slik: ”Alt i alt var<br />

boka ok, men eg synest at det kjem litt for godt<br />

fram at ho er skriven for yngre lesarar. Dette<br />

kjem spesielt fram etter at me hadde hatt dette<br />

temaet over lengre tid. Hadde me lese boka eit<br />

år tidlegare trur eg langt fleire av oss hadde<br />

trengt mykje lengre tid på å forstå kva boka<br />

handla om.” ”Om jeg likte å bli lest for som 9.<br />

klassing? Det var greit nok, men jeg syntes<br />

egentlig det var litt kjedelig. Og det tok mye tid<br />

som jeg heller ville <strong>bruk</strong>t <strong>til</strong> noe annet.”<br />

Skulle høvet koma, vil eg <strong>bruk</strong>a boka på 9.<br />

<strong>trinn</strong> ein gong <strong>til</strong>. Av erfaring vil eg kanskje<br />

<strong>bruk</strong>a henne som introduksjon <strong>til</strong> emnet i staden<br />

for å avslutte det? Uansett var det ei fantastisk<br />

oppleving å vera i leiren saman med elevane, gå<br />

inn i barnebrakkene i Auschwitz og minne dei<br />

om Schmuel. Det var merkeleg å stå ved<br />

kommandanthuset i den same leiren og tenkje<br />

på Bruno. Alle desse lagnadene fekk ein personlegdom<br />

gjennom to gutar.<br />

ORMENS HJARTE<br />

Henta fra Perfekte par av Erna Osland<br />

på 10. <strong>trinn</strong> • Nina Fosbæk Danielsen<br />

Presentasjon<br />

Perfekte Par er en korttekstsamling hvor Osland<br />

beskriver kjærlighet mellom ulike mennesker,<br />

dyr og ting. Det er kanskje ikke så originalt i seg<br />

selv, men når kjærligheten utfoldes av de<br />

merkeligste par, som et strykebrett og en voksen<br />

mann og en orm og ei padde, ja da blir det<br />

tekster som pirrer nysgjerrigheten og som<br />

forstyrrer vår forståelse av verden. Hva er dette<br />

for noe?<br />

44


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

Jeg valgte å <strong>bruk</strong>e “Ormens hjarte” fra denne<br />

korttekstsamlingen. “Ormens hjarte” handler<br />

om ei padde som er stormforelska i en orm.<br />

Hun er helt sikker på at ormen er den rette for<br />

henne, på tross av stadige advarsler fra<br />

venninnene. Ormen virker ikke særlig interessert<br />

i henne, men hun ligger på lur og vet hvor han<br />

befinner seg <strong>til</strong> enhver tid. Padda nyter synet av<br />

ormen når hun ser ham. Jo mer venninnene<br />

advarer, jo mer vil hun ha ham. Hun legger<br />

gaver i hans vei som han forsyner seg av, noe<br />

hun oppfatter som en bekreftelse på sin<br />

kjærlighet <strong>til</strong> ham. En dag går padda ett skritt<br />

videre for å få oppmerksomhet, hun blåser seg<br />

opp så “buken bula, og vortene flata seg ut”.<br />

Endelig nærmer han seg henne og de møtes med<br />

nærkontakt. Det skildres ved at han omfavner<br />

henne og klemmer henne ved hjelp av<br />

ormegapet sitt, men så blir hun spyttet ut<br />

etterpå. “Han hadde spytta henne ut!” Padda er<br />

<strong>til</strong>synelatende fornøyd etterpå, hun ser ikke at<br />

han har <strong>bruk</strong>t henne og utnyttet henne. Hun er<br />

stolt og forteller om møtet <strong>til</strong> venninnene sine,<br />

men de gjennomskuer hva som har skjedd og<br />

fortsetter å advare henne. Padda tror fortsatt at<br />

dette er ekte kjærlighet og tar avstand fra<br />

venninnene. Hun vil ikke tenke mer på dem og<br />

det de er opptatt av, hun ville bare tenke på<br />

ormen.<br />

<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

Vi startet med å diskutere tittelen på boka<br />

”Perfekte par”. Elevene kom med sine tanker og<br />

forslag <strong>til</strong> hva dette kunne dreie seg om.<br />

Forslagene gikk på parforhold mellom to<br />

mennesker, men elevene mente at det finnes så<br />

mange slags parforhold i dag at det sikkert<br />

dreide seg om noe spesielt som homofile,<br />

lesbiske, alderdomsforelskelse eller om par med<br />

perfekt utseende som tror de har funnet<br />

kjærligheten. Noen snakket om at det som er<br />

perfekt er noe stivt og rart, så dette måtte være<br />

”kjærlighet på pinne”. Diskusjonen gikk livlig,<br />

men fellesnevneren for hva som måtte være<br />

tema i boka var kjærlighet. Jeg merket meg at<br />

jentene var mer ivrige enn guttene. Gjennom<br />

diskusjonen hadde jeg skapt noen forventninger<br />

<strong>til</strong> teksten.<br />

Neste steg var at de fikk se illustrasjonen på<br />

bokens framside. Vi <strong>bruk</strong>te litt tid på å sende<br />

boken rundt, slik at de fikk se og studere<br />

detaljene. Nå dreide diskusjonen over på<br />

ulykkelig kjærlighet. Illustrasjonen viser en jente<br />

som blir slukt av en slange eller orm, det måtte<br />

være et kjærlighetsforhold der en av partene<br />

dominerte. Flere reagerte på fargene på illustrasjonen:<br />

”spygrønt, hun ser syk ut,” nevnte en.<br />

”Jenta er hvit i fjeset og har lukkede øyne, hun<br />

ser ikke ut som hun bryr seg, ” mente en annen.<br />

Vi gikk videre <strong>til</strong> novellens tittel ”Ormens<br />

hjarte”. Elevene var skjønt enige om at ormer er<br />

noen slue og giftige skapninger, så dette dreide<br />

seg nok om en mann som lurer dama si. Det var<br />

tydelig at diskusjonen vi hadde rundt bokas<br />

tittel og framside hadde gitt visse forventninger<br />

<strong>til</strong> hva teksten måtte handle om (jf. førforståelse).<br />

Nå begynte guttene i gruppa å komme<br />

mer ivrig med i diskusjonen: ”Hva tror dere<br />

jenta hadde gjort mot gutten først?”. Ingen<br />

tenkte på at dette kanskje ikke handlet om<br />

mennesker i det hele tatt, og de ble litt skuffet<br />

da det viste seg at novellen faktisk handler om<br />

ei padde og en orm. Barnslig og kjedelig.<br />

Vi leste novellen høyt i fellesskap fram <strong>til</strong> det<br />

siste avsnittet på side ti (ca. 1 ? side). Da hadde<br />

vi fått greie på at det dreide seg om padda som<br />

var blind av kjærlighet <strong>til</strong> ormen, og venninnene<br />

som advarer henne mot denne sleipe ormen med<br />

det farlige ormegapet. Jeg valgte å stoppe<br />

akkurat her fordi vi hadde fått vite noe om hver<br />

av de tre partene (ormen, padda, venninnene)<br />

som er med i novellen, uten at vi kunne vite noe<br />

som helst om hvilket utfall vennskapet ville få.<br />

Da la vi boka bort en stund, mens elevene<br />

funderte og skrev ned hvordan de trodde<br />

handlingen ville fortsette (jf. leserrespons). Dette<br />

var et spennende punkt i prosessen, flere mulige<br />

løsninger viste seg. Her er to responser:<br />

Det viser seg at ormen berre leiker med padda.<br />

Han er truleg snill med henne, og skal få ho <strong>til</strong> å<br />

bli forelska i han. Når det har gått ei lang stund,<br />

skal han ete henne. Ho må berre vekse og bli litt<br />

større først. Da skal det smake godt med ei<br />

padde, tenkjer ormen. Vennene hadde rett!<br />

Padda vart berre meir og meir forelska i ormen.<br />

Ho bestemmer seg for å gå bort <strong>til</strong> slangen og<br />

fortelja om sine kjensler. Men i det ho nærmar<br />

seg er det noko rart som skjer inni henne. Ho<br />

blir så sjenert sidan ho er forelska og klarer<br />

ikkje å nærma seg ormen.<br />

Likevel var det ganske mange som mente at det<br />

dreide seg om en kamp som ormen kom <strong>til</strong> å<br />

vinne. ”Ormen sluker padda” går igjen i mange<br />

45


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

av elevfunderingene. Tror nok at illustrasjonen<br />

påvirket dem ganske sterkt. Fremdeles var det<br />

litt latterlig at dette handlet om en padde og en<br />

orm, det at to så ulike dyr blir forelsket, nei det<br />

var for dumt.<br />

Mange humoristiske skildringer av ulike ting og<br />

situasjoner gjorde at vi likevel kunne fortsette<br />

lesingen med godt mot etterpå. Fnising og<br />

smålatter ble observert underveis. Slutten på<br />

novellen var såpass åpen at de ikke umiddelbart<br />

så hva som lå i den. Venninnene <strong>til</strong> padda var<br />

svært nysgjerrige på hva som hadde skjedd, så<br />

de gav padda god mat og smisket med henne.<br />

Padda fortalte dem villig alt som hadde skjedd, i<br />

detalj. Hun fortalte alt, utenom hvordan hjertet<br />

hans hadde banket: “Berre hjartet hans heldt ho<br />

for seg sjølv. Koss det hadde banka i<br />

ormebuken. Nett det fekk dei ikkje vite, dei som<br />

ikkje tenkte på anna enn mat.” Slik sluttet<br />

novellen, og elevene undret seg over om det<br />

virkelig var et kjærlighetsforhold, eller om det<br />

bare var padda som i sin naivitet oppfattet det<br />

slik. Argumentet for det siste var hvordan<br />

ormen hadde oppført seg etter at paret endelig<br />

hadde hatt nærkontakt. Han hadde jo “spytta<br />

henne ut”, og så forsvant han jo bare etterpå.<br />

De syntes ikke at ormens fraværenhet stemte<br />

med paddas drøm om at de helt sikkert skulle<br />

treffes igjen. Flere mulige tolkninger kom frem,<br />

men fremdeles konkret om padda og ormen.<br />

Så kom vi <strong>til</strong> fasen der vi skulle diskutere og se<br />

litt nærmere på innholdet i novellen (jf.<br />

nærlesing). Dette var en svært god erfaring for<br />

meg som lærer, og en super måte for elevene å<br />

lære noe om virkemidler i noveller og fortellinger<br />

på. Det var svært nyttig å se at elevene så<br />

mange elementer ved teksten selv, mens de var<br />

så dypt inne i historien. Vi fant eksempler på<br />

variasjon i fortellermåter, sammenligninger og<br />

metaforer.<br />

Gjentakelse:<br />

• Venninnenes advarsel mot ormen.<br />

Hun måtte passe seg.<br />

• Ormegapet og de farlige tennene <strong>til</strong> ormen.<br />

• Kjærligheten.<br />

• Det vidunderlige skinnet <strong>til</strong> ormen.<br />

Bilde:<br />

• Novellen i seg selv som bilde på et<br />

menneskelig forhold.<br />

• Gullringen rundt øyene som padda etter<br />

hvert oppdaget, et bilde på paddas<br />

glorifisering av ormen.<br />

• Ormegapet som bilde på ormens råe favntak<br />

rundt padda.<br />

• Ormens tenner som bilde på døden.<br />

Rytme:<br />

Endring i tempo ved hjelp av korte setninger:<br />

• “Ormen løfta på hovudet, skjela, blinka og<br />

skein da han strekte tunga si fram. Inn<strong>til</strong><br />

henne, over ryggen, over føtene for tunga.<br />

Meir! Meir! Ho ville ha meir! Dette var<br />

kjærleik. Det var ho sikker på.”<br />

• “Sjølv sat ho under berget og såg på.<br />

På tennene.”<br />

Elevene merket at dette øket spenningen mellom<br />

padda og ormen.<br />

Besjeling:<br />

Dyrene og konkrete ting i novellen får<br />

menneskelige egenskaper:<br />

• Venninnene kunne synge klagesang.<br />

• Dyrene kan tenke menneskelige tanker.<br />

Symbol:<br />

• Ormen som symbol på en type menneske<br />

som er farlig og sleip, en som er uforutsigbar<br />

og giftig, ikke helt <strong>til</strong> å stole på.<br />

• Hjerte som symbol på kjærlighet.<br />

Det som var mest fascinerende, var da vi kom <strong>til</strong><br />

dette med besjeling og personifisering. Det å se<br />

de ivrige ansiktene <strong>til</strong> mange da det gikk opp for<br />

dem at novellen i overført betydning kunne<br />

fortelle noe om et menneskelig parforhold, var<br />

spennende. Da begynte diskusjonene for alvor.<br />

Da så de plutselig at padda/jenta gjorde alt for å<br />

få ormen/gutten. Ordet ”blind kjærlighet” ble et<br />

hett tema. En av guttene koblet også dette opp<br />

mot jenta på illustrasjonen som har lukkede<br />

øyne. ”Hun var jo helt blind som ikke merket<br />

hvor avvisende han var.”<br />

De la også merke <strong>til</strong> at den ytre handlingen stort<br />

sett konsentrerte seg om padda, og elevene kom<br />

fram <strong>til</strong> at dette kanskje er et bevisst<br />

virkemiddel som er tatt i <strong>bruk</strong> for å understreke<br />

avstanden og kjøligheten fra ormen sin side. En<br />

annen ting de la merke <strong>til</strong> (de er jo tenåringer i<br />

snart full blomst) var skildringen av<br />

høydepunktet der padda endelig fikk<br />

nærkontakt med ormen, der han la tunga rundt<br />

henne og strøk henne og hun tenkte ”Meir, meir.<br />

Ho ville ha meir.” De mente at dette måtte<br />

kunne overføres <strong>til</strong> den seksuelle spenningen<br />

som ligger der mellom et ungt og forelsket par.<br />

46


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

Ganske vågalt og åpent å kunne si noe om dette<br />

synes jeg! Etter denne vendingen i diskusjonen<br />

kom de også inn på hvor kyniske noen kan være<br />

mot en annen person. De mente at ormen (eller<br />

om det var en person) visste at padda var svært<br />

interessert i han, og de mente at han hadde<br />

mis<strong>bruk</strong>t henne. Da hun endelig trodde hun<br />

hadde fått ham ved å gi sin kjærlighet, forlot<br />

han henne. Når dette var sagt, var det en som<br />

syntes at padda burde hørt på venninnene sine,<br />

de hadde jo gjentatte ganger advart henne. En<br />

annen elev mente at nei, hun var jo sterk som<br />

fulgte sin egen overbevisning. De mente at her<br />

kom tittelen på boka inn i bildet, mange tror at<br />

folk er perfekte bare de ser bra ut. De diskuterte<br />

også i denne forbindelsen at det ikke er <strong>til</strong>feldig<br />

at forfatteren har valgt en orm som figur. Den<br />

glinser flott, men er sleip når du nærmer deg og<br />

tar på den.<br />

Vi ble enige om at vi som mennesker lærer mye<br />

av egne erfaringer, men at det av og <strong>til</strong> kan være<br />

lurt å lytte <strong>til</strong> andre for å unngå så dyrekjøpte<br />

erfaringer som den padda fikk.<br />

Erfaringer<br />

Det var veldig kjekt og nyttig å prøve denne<br />

måten å lese på med elever. Vi fikk opp et<br />

engasjement som jeg ikke har opplevd før, og<br />

ikke minst så tror jeg elevene lærte utrolig mye<br />

om hvordan tekster kan leses på ulike måter,<br />

både på et konkret plan og på et mer overført<br />

betydningsplan. Jeg tror også at de lærte noe om<br />

det å skrive en novelle eller fortelling. Vi har<br />

snakket en del om dette med indre og ytre<br />

handling i en fortelling, og det var tydelig at de<br />

lærte noe om det gjennom denne leseprosessen.<br />

De ble også bevisste på dette med budskap, at<br />

det går an å fortelle noe gjennom noe annet.<br />

Man sier noe uten å si det direkte.<br />

47


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

LESELYST GIR SKRIVETIPS<br />

på 10. <strong>trinn</strong>et • Henning Rasdal og Mari Heien<br />

Presentasjon<br />

Elevane på 10. <strong>trinn</strong> skulle ha leseprosjekt. Ein<br />

litteraturformidlar hadde på førehand presentert<br />

bøker for lesarar med ulike interesser og leseerfaring.<br />

Dette var dei 10 bøkene:<br />

Scorpia av Anthony Horrrowitz<br />

Ulvestova av Atle Hansen<br />

Drapene i Barkvik av Ingvar Ambjørnsen<br />

Au, da av Bjørn Sortland<br />

Ærlighetsminuttet av Bjørn Sortland<br />

Frosten kom tidlig av Arne Svingen<br />

Markus og karaokekongen av Klaus Hagerup<br />

Maskespill av Lise Knutsen<br />

Elevane fekk så nokre dagar <strong>til</strong> å bestemma kva<br />

for bok dei hadde ynskje om å lesa. Då dei<br />

hadde valt bok, skaffa litteraturformidlaren<br />

desse bøkene og lesinga kunne starta. Me hadde<br />

sett av ei veke <strong>til</strong> prosjektet.<br />

Målet med prosjektet var å la elevane lesa<br />

bøker, eit lesestimulerande prosjekt med vekt på<br />

lystlesing. Men leseprosjektet hadde også ei<br />

leseoppdragande side. For det første skulle<br />

elevane få <strong>til</strong>bod om å lesa same boka i gruppe<br />

med andre elevar. Slik kunne dei utveksla<br />

synspunkt og meiningar om boka. For det andre<br />

kunne gruppa fungera som eit støttande s<strong>til</strong>las i<br />

lesinga. Ikkje minst kunne dette vera viktig for<br />

svake lesarar. Dei kunne få draghjelp <strong>til</strong> å koma<br />

seg vidare i boka nettopp fordi dei hadde<br />

samtala om teksten i gruppa. Leseprosjektet<br />

hadde også ei anna leseoppdragande side.<br />

Elevane fekk på førehand melding om at dei<br />

også kunne sjå leseprosjektet som ei førebuing<br />

<strong>til</strong> eiga skriving. Me ville at dei skulle reflektera<br />

rundt følgjande spørsmål: Er det noko i det du<br />

les som du kan <strong>bruk</strong>a i eiga skriving? Får du<br />

nokre skrivetips når du les?<br />

Bøkene i <strong>bruk</strong><br />

Då lesinga byrja og alle hadde fått <strong>til</strong>delt den<br />

boka dei hadde valt, fekk elevane velja kor dei<br />

ville sitja og lesa. Nokre sat i sofaen som er<br />

plassert i klasserommet, andre valde å sitja ved<br />

sin eigen pult, medan andre igjen valde å gå ut<br />

av klasserommet. Før første leseøkta starta,<br />

høyrde me nokre elevar høglydt uttrykkje at<br />

dette var pyton, men då lesinga starta og me<br />

ville avrunda lesinga etter ca 40 minutt, vart me<br />

på nytt møtt med protestar: Me vil lesa! Elevane<br />

las samanhengande i 2,5 time den første dagen.<br />

Det var ”knappenålss<strong>til</strong>le”, og alle kom godt i<br />

gang med bøkene sine. Me hadde ikkje hjarte <strong>til</strong><br />

å stoppa lesinga ettersom stemninga var så god.<br />

Misnøya frå dei som i starten høglydt hadde<br />

uttrykt henne, var sterkt redusert. Me la merke<br />

<strong>til</strong> at mange av elevane også las i friminuttet.<br />

Både undervegs i prosessen og etterpå opplevde<br />

me at elevane inspirerte kvarandre <strong>til</strong> å lesa ”si<br />

” bok. Det resulterte i at det danna seg nye<br />

samtalegrupper på tvers av dei opphavlege.<br />

Nokre elevar valde å bearbeida si eiga lesing<br />

gjennom illustrasjonar. Ein elev var så frustrert<br />

over manglande ”svar” i slutten av<br />

Ærlighetsminuttet at ho valde å skriva ein ny<br />

slutt sjølv. Men me opplevde også at elevar<br />

øydela leseopplevinga for medelevane ved<br />

negativ kritikk og avsløringa av innhald og<br />

spenningsmoment.<br />

Erfaring<br />

Det var stor forskjell på kor mykje elevane las.<br />

Nokre elevar las ikkje noko heime, all lesetid<br />

var knytt <strong>til</strong> tida dei fekk <strong>til</strong> disposisjon på<br />

skulen. Andre elevar las ferdig første boka første<br />

dagen og var klar for å innta nye bøker. Det var<br />

også stor forskjell på kor mykje elevane<br />

reflekterte over det dei hadde lese, i kor stor<br />

48


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

grad dei greidde å setja ord på det dei hadde<br />

opplevd og lært. Mange av elevane gav uttrykk<br />

for at dei hadde fått gode modellar for eiga<br />

skriving, og dei gav uttrykk for at dei hadde lyst<br />

<strong>til</strong> å prøva ut desse modellane: Eg ser alle bileta<br />

forfattaren lagar i boka. Eg vil prøva å tenkja<br />

meir bevisst over mi eiga skriving med å laga<br />

bilete for lesaren.<br />

Alle las, alle hadde ei eller anna oppleving knytt<br />

<strong>til</strong> bøkene som vart presentert for dei. Me såg<br />

også at mange av dei som definerer seg sjølv<br />

som ”ikkje-lesarar” vart inspirerte av dei som<br />

las. Slik smitta leselysta.<br />

Etterord<br />

Sjølv lenge etter at leseprosjektet er avslutta, er<br />

det framleis mange elevar som les dei bøkene<br />

som vart presenterte i prosjektet. Slik kan ein<br />

seia at prosjektet sette i gang lesing som har gått<br />

langt ut over dei rammene prosjektet hadde<br />

avsett. Då tykkjer me verkeleg at me har<br />

oppnådd noko.<br />

Hovudpersonen for meg<br />

blei Kyrre. Lettast å<br />

forstå han. Skrivetips:<br />

Fortelja gjennom<br />

forskjellige personar.<br />

Likte at boka starta<br />

med slutten. Når du<br />

har lese den vil du ha ei<br />

forklaring på kva som<br />

skjedde. Skrivetips: Starta med<br />

slutten og så forklara kva som hender.<br />

Barnsleg, men bra. Genial humor! Lett å<br />

lesa. Ikkje urealistisk. Slike bestemødre<br />

finst! (Au, da)<br />

Mystiske og uforklarlege reaksjonar hos<br />

personane, får ikkje vita alt på ein gong.<br />

Forklaringane kjem etter kvart, du har<br />

kanskje tenkt/trudd heilt andre ting.<br />

Skrivetips: Halda på opplysningar, forklara<br />

litt om gongen. (Frosten kom tidlig)<br />

Blei provosert av at<br />

forfattaren ville ha<br />

meg <strong>til</strong> å tru på at ein<br />

fjortis kan jobba for<br />

MI-5. Brydde meg ikkje<br />

om korleis det gjekk med<br />

hovud-personen, derfor blei<br />

ikkje boka spennande. I ”Au da”<br />

er det greitt, der leikar bare forfattaren seg<br />

med det sprøe og vanvittige. Då blir det<br />

morsomt. (Scorpia)<br />

Kult med blanding av bokmål og nynorsk.<br />

Kult å gå fram i tid før kvart kapittel og så<br />

<strong>til</strong>bake. Mange geniale setningar. Fekk lyst<br />

<strong>til</strong> å <strong>bruk</strong>a merkeringstusj. Skrivetips:<br />

Nedtelling på datoar var smart skapte<br />

spenning! Språkblanding - kult å prøva. At<br />

det går an å blanda fagstoff inn i tekstar,<br />

fletta inn noko du kan. (Ærlighetsminuttet)<br />

Naturskildringane har for mange detaljar.<br />

Ville heller hatt meir om det som skjedde.<br />

Eg forstår at dei er med for å laga eit bilde<br />

av hovudpersonen. (Ulvestova)<br />

49


ORD<br />

En gang var jeg en gutt.<br />

Og en gang var denne boka<br />

og dette papiret<br />

bare en tanke i hodet<br />

og et tre i skogen.<br />

Svein Nyhus: ”Verden har ingen hjørner”, 1999


<strong>Bok</strong>a i <strong>bruk</strong><br />

For deg som er interessert i meir<br />

utfyllande lesing kan me visa <strong>til</strong><br />

desse bøkene:<br />

Bjorvand, A. M. og Tønnesen, E. S. (2002):<br />

Den andre leseopplæringa. Universitetsforlaget.<br />

Bjørkeng, P. H.: Klassesamtalen om litteratur. I:<br />

Moslet, I. (red.) (2001): Norskdidaktikk – ei grunnbok.<br />

Universitetsforlaget.<br />

Knutsen, H. og Ørvig, A. (2000): Ikkje bare lese. Arbeid med<br />

drama og litteratur i den nye småskolen. Landslaget for<br />

norskundervisning LNU. Cappelen Akademisk Forlag.<br />

Kulbrandstad, L. (2003): Lesing i utvikling. Teoretiske og<br />

didaktiske perspektiver. Fagbokforlaget. Landslaget for<br />

norskundervisning.<br />

Sjøhelle, D. K.: Praktisk arbeid med litteratur. I:<br />

Moslet, I. (red.) (2001): Norskdidaktikk – ei grunnbok.<br />

Universitetsforlaget.<br />

Skardhamar, A. K. (2005): Kunsten å lese skjønnlitteratur.<br />

Om lesestimulering og lesekompetanse. Universitetsforlaget.<br />

Torsen, E.: Litteraturpedagogikk. I: Moslet, I. (red.) (2001):<br />

Norskdidaktikk – ei grunnbok. Universitetsforlaget.<br />

Torsen, E.: Litteraturteoretiske <strong>til</strong>nærmingsmåter. I:<br />

Moslet, I. (red.) (2001): Norskdidaktikk – ei grunnbok.<br />

Universitetsforlaget.<br />

Litteraturliste<br />

Dysthe, O. (1995): Det flerstemmige klasserommet. Skriving<br />

og samtale for å lære. Ad notam Gyldendal.<br />

Skardhamar, A. K. (2001): Litteraturundervisning. Teori og<br />

praksis. Universitetsforlaget.<br />

Smidt, J. (2004): Sjangrer og stemmer i norskrommet,<br />

Universitetsforlaget.<br />

51

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!