Rasrapport Cowi AS, 11.08.2011 - Balestrand kommune

balestrand.kommune.no

Rasrapport Cowi AS, 11.08.2011 - Balestrand kommune

COWI AS

Fosshaugane Campus

Trolladalen 30

6856 SOGNDAL

Telefon 02694

www.cowi.no

Skredfarevurdering hyttefelt Farnes Gard,

gnr /bnr 23/2, Balestrand kommune.


Farnes Gard

Skredfarevurdering Hyttefelt Farnes Gard,

gnr /bnr 23/2, Balestrand kommune.

Rapport

August 2011

Utgivelsesdato 11.08.2011

Utarbeidet Helge Henriksen

Kontrollert Oddmund Soldal

Godkjent


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 1

Innhold

1 Sammendrag 2

2 Innledning og grunnlag 2

3 Generell vurdering av skredfare 3

4 Grunnlag for vurdering av skredfare 5

5 Vurdering av skred- og flomfare for FB1 og FB2 8

6 Konklusjon 10

7 Referanser 11

VEDLEGG 1: Utdrag av TEK 10; § 7.1 - § 7.3

VEDLEGG 2: Utdrag av aktsomhetskart for steinsprang (www.skrednett.no)

VEDLEGG 3: Utdrag av aktsomhetskart for snøskred (www.skrednett.no)

VEDLEGG 4: Faresonekart for skredhendelser for vurdert område

VEDLEGG 5: Utsnitt av reguleringsplan for Farnes


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 2

1 Sammendrag

I forbindelse med reguleringsplan for Farnes i Balestrand kommune har COWI AS vurdert

allmenn skred- og flomfare for planområdene FB1 og FB2, gnr/bnr 23/2, etter gjeldene regelverk

i Plan og bygningsloven § 28-1 og teknisk forskrift til denne (TEK10; § 7.1-§7.3).

Planområde FB2 vurderes som skred- og flomsikkert i forhold til kravene i TEK 10.

For at planområdet FB1 skal kunne tilfredsstille sikkerhetskravene i TEK10; § 7.1-§7.3 må

den nordlige yttergrensen for planområdet trekkes mot sør som vist i vedlagt faresonekart.

Dette bør suppleres med maskinell utgraving av elveløpet/kanalisering i områder der det kan

midlertidig hopes opp løsmasser eller annet materiale i ekstreme nedbørsperioder.

2 Innledning og grunnlag

COWI AS er engasjert av Brynhild Farnes til å utføre skredefarevurdering for planlagte fritidsboliger

i planområdene FB1 og FB2 i forbindelse med reguleringsplan for Farnes, Balestrand

kommune. Området er vist på kartet (Fig.1). I reguleringsplanen kreves det at disse

områdene er vurdert som rassikre før byggetillatelse kan bli gitt.

Skred- og flomfare omfattes av Byggteknisk forskrift (TEK10; § 7.1-§7.3). For skredhendelser

er kravet til sikkerhet for bolighus og fritidshus (sikkerhetsklasse S2) høyst én skredhendelse

pr. 1000 år. For flomhendelser (TEK 10; § 7.2) er kravet til sikkerhet for fritidshus

(sikkerhetsklasse F2) høyst én flomhendelse pr. 200 år. Det vises til VEDLEGG 1, der sikkerhetskravene

i TEK10 er gjengitt. Kravene til sikkerhet gjelder også tilhørende utendørs

bruksareal.

Brynhild Farnes og Olaf Wilker var til stede under første del av befaringen og påviste områdene

som skulle vurderes for skredfare.


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 3

FB1

FB2

Fig.1 Topografisk norgeskart (www.statkart.no) av området. Vurderte områder er markerte.

3 Generell vurdering av skredfare

Skred omfatter steinsprang/steinskred/fjellskred, jordskred, flomskred, snøskred og snøsørpeskred.

Skredvolum inntil 10 000 m 3 betegnes som steinskred. Utglidning av bergartsblokker med

volum større enn 10 000 m 3 kalles fjellskred. Steinsprang er skred med volum inntil 100

m 3 og kan teoretisk utløses fra fjellskrenter brattere enn ca. 45. Snøskred utløses normalt fra

skråninger brattere enn 30 grader, unntaksvis i skråninger med helningsvinkel 28.

I de nye nasjonaldekkende aktsomhetskartene for steinsprang (2009) og for snøskred (2010)

er det angitt områder hvor det må utøves aktsomhet i arealdisponeringen. Aktsomhetskartene

(www.skrednett.no) blir framstilt på grunnlag av en digital høydemodell der områder med

terrenghelning 45° automatisk blir klassifiserte som utløsningsområder for steinsprang.

Områder med terrenghelning > 30° blir klassifiserte som utløsningsområder for snøskred.

Påfølgende datamodellering gir utløpsdistanser (rekkevidde) fra utløsningsområdene. Utløpsområdene,

som blir å betrakte som aktsomhetsområder, beregnes automatisk uten hensyn

til effekten av lokale faktorer (for eksempel skog). Aktsomhetskartene er basert på en landsdekkende

terrengmodell (Statens kartverk) med oppløsning 25x25 meter, der datagrunnlaget

hovedsakelig er basert på 20 meters koter. Dette tilsvarer det man finner på et vanlig topografisk

kart med målestokk 1:50 000. Det er ikke gjort synfaringer i terrenget i forbindelse med

de nye aktsomhetskartene.


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 4

Dersom planlagt bebyggelse ligger i aktsomhetsområder, må det utføres nærmere undersøkelser

av farenivå for å finne grensen for skred med de ulike skredsannsynligheter som er gitt i

TEK 10, § 7-3 annet ledd (jf. VEDLEGG 1).

Aktsomhetskartet for steinsprang (www.skrednett.no) viser at de to planområdene ligger

innenfor utløpsområdet for steinsprang fra Farnesholten (VEDLEGG 2)

I aktsomhetskartet for snøskred (www.skrednett.no) ligger hele fjordsiden under Farnesholten

innenfor utløpsområdet for snøskred (VEDLEGG 3).

I de gamle, kombinerte ”Aktsomhetskartene for steinsprang og snøskred”, utarbeidet av NGI,

ligger planområdet FB2 utenfor utløpsområdene for henholdsvis steinsprang og snøskred,

mens den vestligste delen av FB1 ligger innenfor utløpsområdene (Fig. 2). I motsetning til de

nye aktsomhetskartene er de gamle kartene, i tillegg til modeller, også basert på enkel feltbefaring

av skredkyndige. I områder som dekkes av de gamle kartene anbefales det å bruke de

gamle kartene til å avgrense aktsomhetsområder for snøskred og steinsprang i stedet for de

nasjonale aktsomhetskartene (NVE 2011, Vedlegg 2, s.13).

For jordskred, flomskred og snøsørpeskred er det ikke laget landsdekkende aktsomhetskart på

tilsvarende måte som for steinsprang og snøskred. Her må skredfaren vurderes særskilt.


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 5

Holtagjelet

FB1

FB2

Fig.2 Utsnitt av kombinert aktsomhetskart for snøskred og steinsprang. Rosa farge markerer aktsomhetsområder.

Planlagte hyttefelt er markert.

4 Grunnlag for vurdering av skredfare

Til grunnlag for skredfarevurderingen er en befaring av terrenget som inkluderer observasjoner

av grunnforhold, vegetasjon, topografi og dreneringsforhold. I tillegg kommer kartanalyser,

vurdering av flyfoto/ satellittbilder og eventuelt vurdering av tidligere skredhendelser.

a) Historiske data

Databasen i skrednett inneholder opplysninger om et snøskred i Holtagjelet i 1877 som traff

gardstunet og tok bolighus, løe, fjøs, dyr og stall. Etter dette ble tunet flyttet ut på neset lengre

mot nord. Det skal også ha gått snøskred her i 1871. Ut fra beskrivelsene dreier dette seg

om snøskred eller snøsørpeskred som har fulgt bekkefaret i Holtagjelet (Instegjelet).

b) Grunnforhold

Berggrunnen i området er en granittisk gneis. Det er generelt lite bart fjell i området, og det

har ikke blitt utført systematiske målinger av strukturer i berggrunnen. Gneisen er lite- til

moderat oppsprukket, og det er ikke observert større gjennomgående bruddflater i berggrunnen

som tilsier at steinskred eller fjellskred er aktuelle problemstillinger i skredfarevurderingen.

Det faste fjellet er dekket av morenemateriale (Fig. 3) med vekslende tykkelse.


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 6

Fig.3 Bilde tatt fra RV13 som viser FB2 i forgrunnen og fjordsiden bak FB1 og FB2. Løsmassene er morene

med vekslende tykkelse.

c) Terrengforhold og vegetasjon

Planområdene FB1 og FB2 ligger i en østvendt fjordside opp fra Vetlefjorden ca. 25-50 moh.

Fjordsiden bak planområdene er skogkledd opp til tregrensen på ca. 800 moh. En liten fjellknaus

stikker opp ca. 700 moh (Fig.4), ellers er det ingen eksponerte nakne fjellsider. Figur 5

viser et helningskart og terrengprofil for det vurderte området tegnet opp på grunnlag av digitale

høydekurver med 20 meter ekvidistanse til ca. 1000 meters høyde.

Holtagjelet

Fig.4 Indre Farnes sett fra Vetlefjorden. FB1 og FB2 markert med pil, fjellknaus med ring.

Foto:sognafoto.no


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 7

Fig. 5 Kart som viser terrenghelning. Grønn farge < 30, gul farge 30-45, rød farge > 45. Under er vist

terrengprofil langs den svarte linjen i øverste figur. Innfelt trekant illustrerer terrenghelning på 30.

Terrrenghelningen er gjennomgående lav (< 30), med et noe brattere parti midt i fjordsiden

før terrenget flater ut i området over 700 moh (Fig.5).

d) Dreneringsforhold

Det renner en bekk gjennom Holtagjelet som grenser inn mot planområdet FB1 (Fig. 5).

Bekken er 6-7 meter dypt nedskåret i løsmasser (Fig. 4; Fig. 6) og renner stedvis på fjell. Mot

nordøstdelen av planområdet FB1 er imidlertid bekken mindre dypt nedskåret. Bekken gjennom

Holtagjelet har et begrenset nedslagsfelt og drenerer i hovedsak overflatevann fra fjellskråningen

under Farnesholten og den nedskårne skråningen i sør (Fig. 5).

Det renner også en liten bekk i ca. 40 meters avstand fra sørgrensen til planområde FB2

(Fig. 5). Denne bekken har ubetydelig vannføring. Mye av denne er trolig sig av grunnvann.


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 8

Fig. 6. Bekken gjennom Holtagjelet er dypt nedskåret i løsmasser.

5 Vurdering av skred- og flomfare for FB1 og FB2

a) Steinskred og fjellskred

Verken steinskred eller fjellskred vurderes som aktuelle skredhendelser i dette området (jf.

4b).

b) Steinsprang

Terrenghelningskartet (Fig. 5) viser kun små områder der steinsprang kan utløses. Steinsprang

fra fjellskråningen under Farnesholten og fra den bratte knausen i 700 meters høyde

sør langs Holtagjelet vil eventuelt følge elvegjelet og ikke utgjøre noen fare for planområdene.

c) Jordskred

Jordskred kan generelt utløses der terrenghelningen er større enn ca. 27°. Godt drenerbare

morenemasser og lav terrenghelning gjør at vi vurderer sannsynligheten for jordskred i dette

området til mindre enn 10 -3 pr. år.

d) Snøskred

Terrenghelningskartet (Fig. 5) viser et område fra 400-750 meters høyde med terrenghelning

rundt 30 og noe over dette, slik at snøskred teoretisk sett kan utløses. Høyere oppe i fjordsi-


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 9

den flater terrenget ut. Men ettersom fjordsiden er kledd med tett skog til 750-780 meters

høyde vurderer vi sannsynligheten for at snøskred skal utløses fra fjordsiden sør for Holtagjelet

og nå ned til planområdene som liten og mindre enn 10 -3 pr. år.

Sannsynligheten for at snøskred løses ut i øvre deler av Holtagjelet regnes som større enn 10 -3

pr. år. Slike skred vil følge gjelet og kunne nå deler av planområdet FB1.

e) Snøsørpeskred

Snøsørpeskred er skredmasser av sterkt vannmettet snø. De beveger seg i stort fart, og kan

også føre med seg noe jord- og steinmateriale. Snøsørpeskred utløses fra en rekke områder

der vann blir tilført og akkumuleres i snødekket. Vanligste utløsningsområder er kulper i

bekkeløp, men snøsørpeskred kan også utløses fra åpne myrområder, terrengforsenkninger og

i overganger mellom bratt og slakere terreng. De løses lettest ut der underlaget er bart fjell.

Snøsørpeskred kan utløses fra områder med betydelig lavere terrenghelning enn der snøskred

utløses. Utløsningen er oftest drevet frem av korte perioder med intens nedbør og stigende

temperatur. Snøskredene i 1871 og 1877 som rammet Indre Farnes var trolig våte snøskred

eller snøsørpeskred som fulgte Holtagjelet. I området langs Vetlefjorden kan det komme mye

nedbør i løpet av kort tid. Framskrevne klimamodeller antyder at både temperatur og nedbør

kan øke i dette området, noe som gjør at økende hyppighet av snøsørpeskred kan forventes.

f) Flomskred

Flomskred oppstår til vanlig i forbindelse med ekstreme nedbørsituasjoner som følge av aktiv

erosjon og materialtransport langs bratte vassdrag og bekkeløp med mye løsmasser. Selv om

Holtagjelet er dypt nedskåret, er det mye løsmasser samlet langs bekkeskråningene. I likhet

med snøsørpeskred kan det i framtiden forventes økende hyppighet av flomskred i dette området,

også i små bekker som den gjennom Holtagjelet. Sannsynligheten for flomskred i Holtagjelet

regnes som større enn 10 -3 pr. år.

g) Flomfare

På grunn av det små nedslagsfeltet og dypt nedskåret elvefar regner vi sannsynligheten for at

FB1 og FB2 skal rammes av flom som mindre enn 1/200 pr. år.

h) Samlet vurdering av skred- og flomfare

Skredfaren i området som omfattes av FB1/FB2 er knyttet til snøskred/snøsørpeskred og

flomskred langs Holtagjelet. Her har det tidligere gått to snøskred/snøsørpeskred som har

truffet bygninger nederst langs Holtagjelet. Det ene av skredene nådde helt ned i fjorden

(Urtegard 1991, s. 630).

Planområde FB2 ligger i god avstand fra Holtagjelet og vurderes å ha tilfredsstillende sikkerhet

mot flom- og skredfare i henhold til sikkerhetskravene i TEK 10; § 7.1-7.3.

Nordvestlige delen av planområde FB1 grenser til Holtagjelet. Bekkefaret langs nordsiden av

FB2 og videre oppstrøms er så dypt nedskåret at vi regner sannsynligheten for at skredmasser

fra snø- eller flomskred skal kunne forlate elvegjelet og treffe vestlige og nordlige deler av

planområdet som ikke større enn 10 -3 pr. år.


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 10

Den nordøstlige spissen av FB1 ligger helt inntil bekkefaret i Holtagjelet. Her er dette også

mindre nedskåret, noe som gjør at skredmasser vil kunne forlate bekkegjelet herfra og videre

nedover. Vi anbefaler ikke bygging av fritidsboliger her.

Vi regner sannsynligheten for flom som mindre enn 1/200 pr. år.

e) Sikringstiltak

For at planområdet FB1 skal kunne tilfredsstille sikkerhetskravene i TEK10; § 7.1 - § 7.3

anbefaler vi at grensen for planområdet justeres slik at den kommer sør for faresonen som

vist i VEDLEGG 4. Dette må suppleres med maskinell utgraving av elveløpet/kanalisering i

områder hvor det midlertidig kan hopes opp løsmasser eller annet materiale i ekstreme nedbørsperioder.

Tilførselsvei til planområdet anbefales lagt slik at den ikke kommer i konflikt med faregrensene

angitt i VEDLEGG 4.

6 Konklusjon

Skredfaren for FB1/FB2 er knyttet til snøskred/snøsørpeskred og flomskred langs Holtagjelet.

Planområde FB2 ligger i god avstand fra Holtagjelet og vurderes å ha tilfredsstillende sikkerhet

mot allmenn skredfare i henhold til sikkerhetskravene i TEK 10; § 7.1-§7.3.

Den vestlige og nordvestlige delen av planområde FB1 vurderer vi også som skredsikkert i

forhold til kravene i TEK 10; § 7.1-§7.3.

Den nordøstlige spissen av FB1 ligger helt inntil bekkefaret i Holtagjelet. Her er dette også

mindre nedskåret, noe som gjør at skredmasser vil kunne forlate bekkegjelet herfra og videre

nedover. Vi vurderer denne delen av FB1 som ikke skredsikkert i forhold til kravene i

TEK 10 § 7.1-§7.3. Vi anbefaler ikke bygging av fritidsboliger her. Grensen for FB1 må justeres

slik at den kommer sør for faresonen vist i VEDLEGG 4.

Tilførselsvei til planområdene må ikke komme i konflikt med faresonen vist i VEDLEGG 4.

Vi regner sannsynligheten for flom som mindre enn 1/200 pr. år dersom grensen for FB1 justeres

som anbefalt.


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 11

7 Referanser

NVE 2011: Flaum- og skredfare i arealplanar. NVE Retningslinjer nr. 2/2011

Statens Vegvesen 2007: Balestrand kommune. Reguleringsplan Farnes.

Urtegard, G. 1991: Balestrand II. Gards- og ættesoge. Balestrand kommune


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 VEDLEGG 1

TEK 10 Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger

§ 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger

(1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende

sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger.

(2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende

terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket

§ 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

(1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i

flomutsatt område.

(2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes.

Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle

årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor

det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. § 7-3.

Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område

Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige

sannsynlighet

F1 liten 1/20

F2 middels 1/200

F3 stor 1/1000

(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo.

(4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon.

§ 7-3. Sikkerhet mot skred

(1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av

skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område.

(2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes.

Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot

skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige

sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides.

Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde

Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige

sannsynlighet

S1 liten 1/100

S2 middels 1/1000

S3 stor 1/5000


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 VEDLEGG 2

Utsnitt av aktsomhetskart for steinsprang (www.skrednett.no). Planlagte hyttefelt er markert.


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 VEDLEGG 3

Utsnitt av aktsomhetskart for snøskred (www.skrednett.no). Planlagte hyttefelt er markert.


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 VEDLEGG 4

Faresonekart for det vurderte området. I området med fiolett skravur vurderes årlig

nominell sannsynlighet for skredhendelser som større 10 -3 pr. år.


Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 VEDLEGG 5

Utsnitt av reguleringsplan for Farnes med FB1 og FB2 markert.

More magazines by this user
Similar magazines