Gjødsling til hage og grøntanlegg - Hageselskapet

hageselskapet.no

Gjødsling til hage og grøntanlegg - Hageselskapet

Slik lykkes du Nr. 2-2013

Gjødsling til hage og grøntanlegg

Det kan være fristende å gi plantene en god porsjon gjødsel for å være sikker på at de får

nok næring, men det er verken nødvendig eller fornuftig.

Revidert utgave av «Gjødsling til hage og grøntanlegg», De grønne blad 149, November 1991

Hvis vi går inn for å ruste opp jordas egen evne til å forsyne plantene

med næring, kan vi spare mye gjødsel (figur 1). Ved å forbedre jorda

gjør vi det lettere for plantene å få tak i næringen de trenger. Vi skal

drenere jorda der den er for våt, kalke dersom den er for sur og

blande inn kompost, torv og liknende hvis den er moldfattig. Vi skal

ta vare på jorda - arbeide den skånsomt for å unngå at den blir tett

og kompakt og dekke den med organisk materiale for å beskytte mot

utvasking når den ikke er i bruk. Dessuten må vi unngå å dyrke

samme planter på samme sted hvert år. Det er sløsing med penger å

bruke for mye gjødsel. Og bruker vi for mye av fosfor- og

nitrogengjødsel, øker vi risikoen for forurensing. Husk at norske

hager tilsammen dekker et område som er like stort som all dyrket

jord i Rogaland. Samlet kan litt forurensing fra hver hage bli et stort

problem. I tillegg kommer grøntarealer, idrettsanlegg og liknende.

Her kan mye gjødsel forsvinne med drensvannet.

Gjødselvett

- Du skal vite hvorfor du gjødsler.

- Du skal bare gjødsle når det er nødvendig. God hagejord trenger

som oftest bare en forsiktig gjødsling med nitrogen.

- Du skal ta jordprøver og finne ut årsaken hvis veksten er dårlig.

Det kan ha andre årsaker enn mangel på næring.

- Du bør bruke husdyrgjødsel og kompost til å gjødsle med. Da

forbedrer du jorda samtidig.

- Du skal forbedre jorda – ved drenering, kalking, kompost og

vekstskifte. Det er selve grunnlaget for plantenes trivsel.

- Du skal heller gjødsle lite og ofte enn mye og sjelden.

- Du skal ikke gjødsle i tørkeperioder. Da kan du svi plantene. Vent

til like før det begynner å regne eller du skal vanne.

Figur 1. Vurder gjødselbehovet før

du gjødsler.

Plantenæring

Næringsstoffene som plantene trenger mest av, er nitrogen, fosfor,

kalium, kalsium, magnesium og svovel. Ulike jordarter har ulikt

innhold av næringsstoffer, og ulik evne til å holde på næring. Leirjord

inneholder mye kalium, kalsium og magnesium og har stor evne til å

holde på næringsstoffene. Sandjord er næringsfattig og har liten

evne til å holde på næring. Morenejord består av ulike fraksjoner fra

stein og sand til leire. Organisk jord, moldjord eller myrjord, er

dannet av plantemateriale og inneholder mye nitrogen, men ofte lite

1

Bli medlem på www.hageselskapet.no


Slik lykkes du Nr. 2-2013

kalsium og fosfor. I gammel hagejord er det ofte så store reserver av

fosfor at en kan sløyfe gjødsling med fosfor i noen år. I nye hager kan

det være undergrunnsjord som trenger både kalk, gjødsel og

humusstoffer, men det kan også være god matjord. I nye

grøntanlegg kan jorda også variere mye, og her trengs det

jordprøver.

Næringsstoffene

Nitrogen trengs det forholdsvis mye av, og hvis plantene får for lite,

vokser de dårlig og får en lys grønnfarge. Men for mye nitrogen kan

forurense naturen og gi dårlig overvintring for vekster som gjødsles

for seint i sesongen. For mye nitrogen kan også gi skadelige stoffer i

for eksempel salat. Det fører ogtil redusert kvalitet på mange

produkter og mindre motstandskraft mot skadedyr og sykdommer.

Kompost, planterester, husdyrgjødsel og belgvekster er gode

nitrogenkilder ved siden av handelsgjødsel. Planterester og kompost

er gode fosforkilder for hageplantene. Nitrogen og fosfor kan gi

forurensningsproblemer når det gjødsles mer enn plantene bruker.

Gjødslingen må derfor tilpasses plantenes behov for næringsstoffer.

Næringsstoffene, særlig kalium og nitrogen, trenger plantene mest

av når de er i sterkest vekst tidlig på sommeren. Magnesiummangel

opptrer oftest på sandjord. Foruten de næringsstoffene som

plantene trenger mest av, trenger de små mengder av omkring ti

andre næringsstoffer, de såkalte mikronæringsstoffene. Bor, mangan

og molybden hører til disse. Svært kalkrik jord og sandjord er utsatt

for blant annet bormangel. Frukttrær, bærvekster og en del

grønnsaker, spesielt kålrot, får ofte for lite bor. Til disse kan

borholdig kunstgjødsel brukes. Mangan blir det sjelden mangel på i

god hagejord, og molybdenmangel er som oftest ikke noe problem i

andre planteslag enn blomkål.

Figur 2. Vurder om du skal bruke

kompost, husdyrgjødsel,

kunstgjødsel eller grønngjødsel til

plantene dine.

Gjødsling og jordforbedring i ett

Vi trenger ikke alltid bruke kunstgjødsel eller husdyrgjødsel i hagen

(figur 2). Planterester, grasklipp, kvister, lauv, grønngjødsling o.l. kan

gi jorda det meste av den næringen den trenger. På tyngre jord, eller

der vekstsesongen er kjølig og kort, er det en fordel at

plantematerialet er brutt ned til kompost før vi bruker det. I

komposthaugen blander vi gras og grønnsaksavfall med mer

nitrogenfattig avfall som kvister og lauv. Vi kan gjerne kjøre avfallet

gjennom en kompostkvern først. Det er også fint å blande inn litt

jord eller gammel kompost. Den ferdige komposten sprer vi om

våren og arbeider den inn i jorda.

Med grønngjødsling mener vi planter som dyrkes for å øke

næringsinnholdet i jorda, samtidig som de forbedrer jordstrukturen.

2

Bli medlem på www.hageselskapet.no


Slik lykkes du Nr. 2-2013

Belgvekster er nyttige planter til grønngjødsling, fordi de tar nitrogen

fra lufta. Vi kan så erter sammen med kålvekster, bondebønner

sammen med poteter, eller hvitkløver under frukttrær og bærbusker

(figur 3). Litt hvitkløver i plenfrøblandingen gjør at plenen ikke

trenger nitrogengjødsling. Der vi skal ha grønnsaker året etter, kan vi

gjerne dyrke bare grønngjødslingsvekster. Overdreven bruk av

belgvekster har vist seg å gi høyt nitrogeninnhold i jorda og

avrenning til vassdrag. Grasklipp er fint å dekke med mellom

storvokste grønnsaker og rundt prydbusker, frukttrær og bærbusker.

Et slikt dekke bør bare være noen få centimeter tykt. Det vil brytes

ned etter hvert og tilføre jorda næring, samtidig som det beskytter

jorda mot både å tørke ut og mot å slemmes til av regn. Dekket gjør

også at ugrasfrø ikke spirer så lett.

Jordanalyser

Det er som oftest nyttig å ta prøver av hagejorda for å få vite

kalktilstanden (pH) og innholdet av de viktigste næringsstoffene.

Slike jordprøver er også svært nyttige ved anlegg av grøntarealer, og

seinere for å bestemme den årlige gjødslingen. Jordas

næringstilstand bør undersøkes med 5-10 års mellomrom.

Figur 3. Hvitkløver under frukttrær

og bærbusker tilfører nitrogen. Et

dekke av gras tilfører næring etter

hvert som det brytes ned.

Kalking

Vi oppgir surhetsgraden i jorda med et pH-tall som varierer fra 0 til

14, der 7 er nøytralpunktet. Jordas pH har betydning for hvor lett

plantene får tak i næring. På leir- og sandjord er pH mellom 5,5 og

6,5 ideelt. I organisk jord kan pH være litt lavere, mellom 5,2 og 5,8.

og si all jord trenger kalking.

Gjødseltyper

Husdyrgjødsel er verdifull for plantene. Den er et allsidig gjødselslag

som vi også kan bruke i komposten og som jordforbedringsmiddel.

Fersk gjødsel (bløtgjødsel) fra storfe inneholder 0,4 - 0,5 prosent

nitrogen, hvorav ca. halvparten er tilgjengelig for plantene på kort

sikt, ca. 0,08 prosent fosfor og ca. 0,35 prosent kalium. Sauegjødsel

inneholder ved samme tørrstoffinnhold mye mer næring enn

storfegjødsel. Hønsegjødsel er spesielt næringsrik, med mange

ganger høyere næringsinnhold enn fersk storfegjødsel, og den må

brukes forsiktig for å unngå sviskader. Kunstgjødsel er framstilt

industrielt. Den løser seg lett opp i vann, slik at næringsstoffene kan

tas opp av plantene. Sterkere gj ødsling enn det plantenes behov

tilsier, øker risikoen for utvasking av næringsstoffer. Næringsstoffer

som er tilgjengelige for plantene er like utsatt for utvasking enten de

stammer fra kunstgjødsel eller fra husdyrgjødsel eller annen organisk

gjødsel. Bruk av ammoniumholdig kunstgjødsel fører til at jorda blir

3

Bli medlem på www.hageselskapet.no


Slik lykkes du Nr. 2-2013

surere. Kalksalpeter, som er kalsiumnitrat, har derimot en svak

kalkingseffekt.

Gjødslingsråd

Plener i hager og parker har ofte vært gjødslet regelmessig i mange

år (figur 4). Da kan næringsreservene være så store at vi kan sløyfe

fullgjødsel i lang tid fremover. Grasbakke og natureng bør gjødsles

lite med nitrogen, ellers vil mer næringskrevende planteslag

konkurrere ut de vekstene vi gjerne vil ha. Prydbusker, trær,

bærvekster og frukttrær bør stå i åpen jord de første årene etter

planting, ellers kan graset ta mye av næringen og hemme veksten.

Grønnsaker kan klare seg med husdyrgjødsel eller kompost, men

som oftest vil de trenge noe kalksalpeter eller grønngjødsel i tillegg.

For fotballbaner bør det lages et gjødslingsprogram som tar

utgangspunkt i jordanalyser, klima, bruk m.m. Hvis det tar lang tid

før en bane kan tas i bruk og grasdekket ikke består av de artene vi

vil ha, er grunnen ofte for lite gjødsel det året banen ble anlagt. Det

lønner seg å lage en gjødslingsdagbok for å holde over sikten over

gjødslingen og næringstilstanden i jorda, og sammenlikne med

grasveksten.

Figur 4. Kunstgjødsel spres best på

store flater ved å gå over feltet

minst to ganger, andre gang

vinkelrett på første gang.

4

Bli medlem på www.hageselskapet.no

More magazines by this user
Similar magazines