DEL 2 LAMBERTSETER SENTRUM - KARLSRUD - Plan

DEL 2 LAMBERTSETER SENTRUM - KARLSRUD
2.1 LOKALISERING
Reisetid med T-banen fra Oslo S: Ca 17 min. til Karlsrud, 19
min. til Lambertseter.
Bryn er nærmeste kollektivknutepunkt
Fem busser krysser området.
Hovedveier: E6
Samleveier : Lambertseterveien
T-bane : 4 Bergkrystallen
2.2 VERN I OMRÅDET
Gul liste
Karlsrud
Bevaringsverdig; Lambertseter gård,
Lambertseter radio, Seterbråten
Biologisk mangfold
Områder som er registrert med biologisk mangfold
Lambertseter
2.3 PLANSTATUS
Området er i hovedsak regulert til bolig, friområder, offentlige
områder, samt industri/ kontor og forretning.
Innenfor området ligger Lambertseter senter, kirke, Lambertseter
gård, Lambertseter radio, skole og v.g. skole, Karlsrud skole,
Karlsrud voksenopplæring senter og Knausen barnehage.
Kommuneplan 2000-2015
Bystyrets vedtak innebærer bl.a at arealreserven skal vurderes i
forhold til overbygg over veier og sporområder, samt å gjøre bruk av
P-arealer og næringstomter til boligformål. Drabantbyområder skal
videreutvikles, blant annet ved å supplere med småhus. Det skal
etableres flere treffsteder i drabantbyene. Bystyret ber om en
vurdering av hvilke stasjonsnære områder som bør utpekes som nye
boligområder.
Kommunedelplaner
Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre
servicefunksjoner (vedtatt 27.11.2002) definerer både Karlsrud
stasjon og Lambertseter senter som byggeområder for lokalisering av kjøpesenter, d.v.s. at forretninger
og service på mer enn 4000 m 2 kan vurderes. Lambertseter sentrum er definert som bydelssenter.
Bydelssenteret er det dominerende handelssenteret og en viktig møteplass i bydelen. Det rommer
offentlig service samt et godt utvalg av dagligvarer. Karlsrud er definert som nærsenter.
Kommunedelplan Grøntplanen for Oslo (vedtatt 15.12.1993) har grøntområder på Lambertseter
sentrum, dette gjelder parken rundt Lambertseter gård, samt turvei E6.

2.4 BYFORM, AREALBRUK
2.4.1 BOLIGER
Boligene ved Lambertseter sentrum består av lavblokkbebyggelse langs Langbølgen og
Lambertseterveien. Området ligger i overgang mot småhusbebyggelse i vest, men det er blokker på
begge sider av T-banen. Et høyt punkthus med små leiligheter ved senteret er oppført som en del av
den opprinnelige senterbebyggelsen. Næringsområdet mellom Lambertseter sentrum og Karlsrud har
et lite innslag av boliger over biblioteket/ helsestasjonen. Karlsrud-områdets boliger består for det
meste av småhusbebyggelse. Det ligger blokker vest for T-banen.
Flere boliger vil med sin sentrale beliggenhet i forhold til service, kollektivdekning og vei, videreføre
intensjonene i RPR-ATP og kommuneplan 2000.
Boliger her vil kunne tilby andre typer bokvalitet enn Lambertseterområdet generelt har, med større
vekt på sentral beliggenhet enn de grønne kvalitetene. Særlig yngre i etableringsfasen og eldre som
setter pris på kort vei til servicetilbud bør være aktuelle beboere her. Det vil være mindre aktuelt å
kreve store leiligheter i dette området enn i de mer barnevennlige områdene på Lambertseter.
Anbefalinger
• Området rundt Lambertseter senter og mot Karlsrud er et aktuelt transformasjonsområde.
• Boliger vil kunne etableres på ubebygde tomter og ved en transformasjon av næringstomter.
• Det bør legges stor vekt på boliger i midtre del av området.
• Det kan stilles noe lavere krav til uteareal pr. bolig og leilighetsfordeling enn for øvrig på
Lambertseter. Mindre og mellomstore leiligheter kan også aksepteres.
• Det bør kunne anbefales boligbebyggelse i området selv om støyen er i overkant av krav i T-
8/79. Det må tilstrebes at boligene får et skjermet felles og/ eller privat uteareal.
2.4.2 GRØNTSTRUKTUR, OFFENTLIGE BYROM
Grøntstruktur
En av grunntankene i reguleringsplanen fra femtitallet er at borettslagene skulle være selvstendige
bomiljøer. Offentlige grøntområder er plassert mellom bebyggelsen og vekk fra gater. Området
mellom Karlsrud og Lambertseter senter har færre offentlige grøntdrag enn lenger sør.
I området fra Lambertseter senter og nordover på vestsiden av Cecilie Thoresens vei er det
sammenhengende bebyggelse. Grøntstrukturen her består kun av trær langs Cecilie Thoresens vei,
samt en viktig turveiforbindelse på tvers av området.
Lambertseterparken med idrettspark ligger sørøst for området.
Solkollen er en skogbevokst kolle beliggende rett ved senteret. Området har betydning som del av
turveisystemet og som et sentralt beliggende område med naturlig vegetasjon intakt.
Det foreligger reguleringsforslag for boliger øst for Cecilie Thoresens vei inntil Solkollen, i et område
som i dag delvis oppfattes som grøntområde, men som er regulert og delvis benyttet til parkering.
En skisse til plan som er fremlagt i møte ligger i regulert friområde som brukes til parkering i dag (mot
Lambertseterparken).
Hvis en skal opprettholde grunntanken fra femtitallet vedrørende grøntstruktur og bebyggelsesstruktur
er det området mellom Lambertseter senter, Karlsrud, Cecilie Thoresens vei og T-banen som kan
utbygges i større grad. En utbygging i dette området vil kunne ha en høyere utnyttelsesgrad enn ellers
på Lambertseter, uten at dette går på bekostning av grøntstrukturen.
En bebyggelse mellom Cecilie Thoresens vei og Solkollen vil videreføre prinsippet med de offentlige
friområdene som møter boligblokkenes utearealer uten noen vei imellom. En bebyggelse øst for
parkeringsområdet ved senteret vil på samme måte kunne bidra til å ramme inn friområdene ved
idrettsplassen, som i dag har en udefinert avslutning mot parkeringsarealer.

De offentlige byrom
Veier og gater
Langbølgen sør for senteret og Cecilie Thoresens nord for senteret er samlevei gjennom området.
Lambertseterveien i øst-vest retning er også samlevei som gir forbindelse til E6.
Raschs vei er samlevei i boligområdet ved Karlsrud.
Langbølgen er regulert i 19m bredde, men opparbeidet i ca 12,5m -17m.
Søndre del er en bymessig boliggate med 4 etasjers bebyggelse langs gaten (ca 15m fra midt vei) og
forhager. Nordre del langs senteret er preget av parkeringsområder på begge sider og senterbebyggelse
som ikke forholder seg til gaten.
Cecilie Thoresens vei er regulert og opparbeidet i 15m bredde. Det er fortau langs hele østsiden, men
kun delvis på vestsiden. Det parkeres (ulovlig) delvis rett inn fra veien. Veien innbyr til å kjøre fort
selv om det er skiltet 40 km/t. Dette gir konflikter i forhold til tilliggende skoler og barnehage.
Bebyggelsen ligger mer enn 20m fra veien. På vestsiden forholder bebyggelsen seg til veiens retning,
på østsiden ligger p-plasser og grøntområder. Skolene forholder seg ikke til veiens retning.
Lambertseterveien er regulert og opparbeidet i 13m bredde øst for senterkrysset, med tosidig fortau.
Den går delvis gjennom grøntdrag, delvis gjennom boligområde. Noen av boligene forholder seg til
veien. Øst for senteret er veien problematisk på grunn av store trafikkmengder til/fra E6 gjennom
boligområdet.
Lambertseterveien gjennom senteret domineres av høyblokk, varemagasin og kino med tilliggende
plasser. Gjennom senteret er den regulert i 16m bredde, men opparbeidet i ca 12,5m.
Raschs vei ved Karlsrud er opparbeidet i 12,5m bredde i samsvar med reguleringen, med tosidig
fortau. Den går gjennom av småhusbebyggelse.
Veiene rundt Lambertseter sentrum har en standard som ser ut til å være tilpasset dagens
trafikkmengder, men som kan gi fotgjengere problemer.
Langbølgens tverrprofil bør kunne strammes inn i nordre del. Det er nødvendig med en avklaring av
plassrommet og evt ny bebyggelse i forhold til gaten kan vurderes.
Cecilie Thoresens vei har potensiale til å bli en strøksgate mellom mange viktige funksjoner (skoler,
barnehage, senter, kino, boliger). Farten bør ned. Dette er viktig også for evt nye boliger langs veien.
Dette krever endret utforming med smalere kjørebane, gangmulighet på to sider, evt. sykkelfelt,
beplantning. Viktige tverrforbindelser bør understrekes.
I Lambertseterveien gjennom senteret kan tverrgående fotgjengerforbindelser over veien med fordel
markeres tydeligere. Gatens betydning som trafikkåre kan formmessig nedtones i forhold til at den er
en del av senteret.
Torg, gågate, plasser og parker, gangveier
Senteret ble opprinnelig bygget opp om en kort forretningsgate mellom to små plasser /torg omkranset
av servicefunksjoner og til dels boliger.
Forretningsgaten er senere glassoverdekket og låses etter stengetid.
Den nordre plassen har aktiviteter som T-banestasjon, bank med mer. Den søndre plassen er rett ved
bussholdeplass. Plassene er ikke offentlig regulert, men en del av senteret.
Det er et tilløp til en gågate i nord-sør retning midt i kvartalet ved Symra kino. Denne gir atkomst til
noen forretninger i tillegg til gangmulighet mellom T-bane og kino. Gaten stopper i nord, en etasje
over bakkeplan. En trapp vender ned mot vest.
Sørøst for senterkrysset er det opparbeidet en liten park inntil naturområdet. Denne har en tilfeldig
avgrensning/ beliggenhet i forhold til naturparken, den store idrettsparken, gangveien, trafikk og
parkering.
Diagonalt overfor denne, ved Symra kino er også en liten park.
Ved Karlsrud T-banestasjon er det mindre plasser foran lokal senterbebyggelse. Disse brukes for en
stor del til parkering.
De gangveier som finnes rundt senteret ligger i hovedsak i grøntstrukturen.

Det er ikke gang/sykkelveier langs veiene. Gangveien sørover langs østsiden av Langbølgen fungerer i
dag også som kjørevei til ungdomsklubben og Lambertseter gård. Dette kan skape uklare
ansvarsforhold og konflikter mellom brukere.
Søndre plass i senteret bør oppgraderes til mer aktivt torg. Kvaliteter for tilliggende boliger må
ivaretas, inngangsforhold, støy med mer.
Gangstrøket mot nord bør videreføres ved en videreutvikling av servicefunksjoner, næring og boliger
nordover. Sammenhengen mot plassene og forretningsgaten i sør bør understrekes.
Det bør vurderes opparbeidet en bydelspark/plass med en noe annen beliggenhet og størrelse enn
nåværende plass ved krysset. Dette bør ses i sammenheng med kulturfunksjoner, f.eks mellom skolen,
Lambertseter gård og ungdomsklubben. God tilgjengelighet til senteret vil være viktig.
Turvei gjennom Solkollen bør videreføres til turvei E6 (se Friluftsetatens parkmelding). Plassering og
standard bør ta hensyn til Solkollens naturlige vegetasjon.
Gangveien langs Lambertseterparken bør ikke benyttes som kjørevei til ungdomsklubben.
Barrierer og forbindelser
T-banetraseen er den største barrieren i området. Dette forsterkes av at næringsbebyggelsen på
østsiden og boligene på vestsiden vender ryggen til T-banen.
Det er tre krysningsmuligheter av T-banelinjen på et strekk av 700 m, med 300 - 400 m mellomrom.
Den midterste er kun for fotgjengere (turvei). Her er det noe manglende vedlikehold (uklart
ansvarsforhold) og vannproblemer i undergangen.
Det er viktig å sørge for opprettholdelse av krysningsmulighetene. Ansvarsforhold må avklares.
Nye krysninger er sannsynligvis uaktuelt.
Anbefalinger for grøntstruktur og det offentlige rom
• Det offentlige rommet med gater, veier, plasser og grøntdrag bør bygge opp om det
eksisterende hierarkiet som var intensjonen i opprinnelig plan; med bydelssenteret og
nærsenteret.

• Grøntstrukturen og de mer urbane offentlige rom bør opprettholde og videreføre en innbyrdes
sammenheng.
• Opprinnelig plans prinsipp om bebyggelse med fellesareal grensende direkte opp mot den
offentlige grøntstrukturen, og vei på motsatt side av bebyggelsen, kan videreføres.
• Ved Lambertseter senter bør de offentlige rom, herunder veiene, få en mer urban karakter.
• Det bør utvikles en bydelsplass/ park.
• I reguleringsplaner må det vurderes hvordan det enkelte bygg forholder seg til det offentlige
byrommet.
• Reguleringsplaner bør ha rekkefølgebestemmelser for opparbeiding av vei med tilhørende
grøntstruktur.
2.4.3 SERVICE OG SENTER, KULTUR
Det finnes to handelssentre, definert som samlokaliserte forretninger/servicefunksjoner med mer enn
tre enheter, i området:
- Lambertseter sentrum (61 enheter 1999)
Lambertseter senter har ca 12.000 m 2 forretning/service-areal.
- Karlsrud (området rundt stasjonen)(14 enheter 1999)
Eksisterende forretnings-/service-arealer estimert til ca. 3.800 m 2 (sept. 2003)
Lambertseter senter og Karlsrud ligger med ca. 800 meters avstand (mellom T-banestasjonene).
Se for øvrig Del 1 – overordnet.
Symra kino ligger på Lambertseter senter. Den er en viktig ressurs som kulturbygning for området.
Øvrig kulturtilbud i området er idrettspark, ungdomsklubben og Lambertseter gård med
selskapslokaler beliggende ved idrettsparken. Skolens lokaler med blant annet svømmehall er også et
tilbud. Det har vært ønske om idrettshall. Denne analysen tar ikke stilling til idrettshall. Dette bør ses i
sammenheng med tilbud etter den nye bydelsinndelingen.

2.4.4 BEBYGGELSESSTRUKTUR, UTNYTTELSESGRAD, HØYDER
I området mellom Karlsrud og Lambertseter stasjoner, T-banen og Cecilie Thoresens vei er det pr. i
dag en TU på gjennomsnittlig 50%-80%.
Området er bygget ut over lengre tidsrom.
Området består av forretningsbebyggelse/ kulturbygg i sør og forretning i nord ved Karlsrud. Et lite
innslag av boliger finnes i 3. og 4. etasje over biblioteket. Ellers er det i hovedsak et blandet
næringsområde med kontor, lager, småindustri og bensinstasjon. Bydelsadministrasjonen for tidligere
Lambertseter bydel holdt til en enkel trebygning i området.
Bebyggelsen i området er i 1-4 etasjer, hovedsakelig i enkel standard.
Strukturen innebærer relativt likeverdige tomtestørrelser og lengder på bygningskroppene.
Atkomstveiene fra Cecilie Thoresens vei har en rytmisk avstand på ca 80 m. Bygningene ligger i
samme retning, parallelt med T-banen, men fritt i forhold til Cecilie Thoresens vei som går i svak bue.
Området har et relativt flatt terreng, i søndre del ligger T-banen lavere enn området, mens den stiger
mot nordre del.
Lambertseter senter sør består i hovedsak av den opprinnelige senterbebyggelsen. Det er ikke gjort
store endringer i denne, annet enn å lukke inn gågaten med et glassoverbygg. En forretning er utvidet
mot T-banen. Senterbebyggelsen gnr 159/185 har en TU på ca 100%. Høyblokken i 12 etasjer med
boliger gnr.159/184 har en TU på ca 400%. Totalt har området TU ca 140%. Øvrig bebyggelse er på 2
etasjer, med forretning i første, kontorer med mer i 2. etasje. En boligblokk i sør er på 4 etasjer.
Bygningene forholder seg til T-banens retning, men ikke til Langbølgen. Sistnevnte var opprinnelig
planlagt nærmere bygningene.
Det er parkering til senteret langs Langbølgen, og en lavere beliggende økonomigård mot T-banen.
Boligene ved Lambertseter senter består av lavblokker i 4 etasjer langs Langbølgen og
Lambertseterveien. Området ligger i overgang mot småhusbebyggelse i vest, men det er blokker på
begge sider av T-banen. Disse er i 4 etasjer, delvis pluss underetasje.
Karlsrud-områdets boliger består for det meste av småhusbebyggelse. Det ligger blokker i 4 etasjer
vest for T-banen.
Med bakgrunn i Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) og kriterier
i Kommuneplan for Oslo 2000, der man ønsker å videreutvikle stasjonsnære områder, er området
rundt Lambertseter senter og nordover mot Karlsrud et aktuelt transformasjonsområde. Dersom man
skal opprettholde de spesielle kvalitetene i Lamberseter bydels boligområder, er det dette området som
tåler en sterkest transformasjon. Området kan utbygges sterkere uten at dette er til ulempe for
eksisterende boligområder eller grøntstruktur. Bebyggelse her vil også kunne utnytte kollektivtilbudet
og gi mindre press på veisystemet enn tilsvarende utbygging andre steder på Lambertseter.
Eksisterende eiendomsstruktur med relativt likeverdige tomter gir mulighet for en etappevis, frivillig
transformasjon.
Disse faktorene gjør at dette området bør ses på med høyere utnyttelsespotensial enn store deler av
Lambertseter, og fortetning bør være mulig og ønskelig.
Det bør legges stor vekt på boliger i midtre del av det langstrakte området, nær turveien, mens
områdene nærmest Karlsrud og Lambertseter senter kan vurderes for mer blandet formål, bolig, kultur,
kontor, service, forretning.
Sammenligner man med andre tilsvarende steder i Oslo bør området kunne tåle en TU på omkring
150%, begrenset til omkring TU 130 % i en ren boligdel. Det kan stilles noe lavere krav til uteareal
pr. bolig, og leilighetsstørrelser enn for øvrig på Lambertseter.
Høyder på omkring 5 etasjer bør være uproblematisk. Det kan vurderes enkelte høyere bygninger evt. i
form av punkthus. Bebyggelsesstruktur, TU og høyder må imidlertid vurderes i forhold til optimale
bokvaliteter mht. støyforhold og solforhold. Cecilie Thoresens vei er den største støykilden, men også
T-banen må vurderes. Trafikkmengdene er likevel ikke større enn at det bør kunne bygges boliger her,
evt. med ”ryggen” til Cecilie Thoresens vei.

Parkeringsområdene øst for Cecilie Thoresens vei og sør for Lambertseterveien bør ses på som
stasjonsnære områder hvor det er vanskelig å oppnå ideelle støykrav, da boliger vil kunne bli liggende
med vestfasaden mot trafikkert gate. Områdene er likevel ønskelig å bebygge på grunn av nærhet til
service, infrastruktur og friområder. Områdene bør ha en bymessig bebyggelse og gatestruktur med
forhager, støyskjermer langs gate anbefales ikke.
Boliger her kan være del av bygninger med
senterfunksjoner. En mer åpen bebyggelsesstruktur kan
evt. vurderes dersom denne gir bedre støyforhold.
Parkeringsområdet sør for Lambertseterveien er regulert
til friområde, men i de opprinnelige planene var det
avsatt til boligområde/ offentlige bygninger. Ved en
utbygning på dette området vil en videreføre det
eksisterende gateløpet i Langbølgen, og gi friområdet
en klarere avslutning. Samtidlig som en vil kunne
videreutvikle senteret og fortetning i nærheten til T-
banen.
I den søndre del ved det opprinnelige senteret bør det i
samråd med Byantikvaren vurderes om det er ønskelig
med en større transformasjon, eller om senteret i seg
selv har en bevaringsverdi som det opprinnelige
senteret i den første drabantbyen i Oslo. Senteret
fremstår som et positivt senter sett fra innsiden, i
uteområdene kan det være mulige forbedringspotensial.
En utbygging her bør i tilfelle kunne skje ved utnyttelse
av arealene langs T-banen og ved T-banestasjonen.
Man bør være forsiktig med påbygg på den lave delen av senteret.
Overbygging av T-banetraseen kan vurderes i de deler der denne ligger lavt i terrenget, nord og sør for
Lambertseterveien.
Generelt bør bebyggelse ha et relativt stramt formspråk, i volum og detaljering.
Anbefaling
• Området rundt Lambertseter senter og mot Karlsrud er et aktuelt transformasjonsområde.
• Boliger vil kunne etableres på ubebygde tomter og ved en transformasjon av næringstomter.
• Det bør legges stor vekt på boliger i midtre del av område, mens områdene nærmest Karlsrud
og Lambertseter senter kan vurderes for mer blandet formål.
• Det kan stilles noe lavere krav til uteareal pr. bolig og leilighetsfordeling enn for øvrig på
Lambertseter. Mindre og mellomstore leiligheter kan også aksepteres.
• Området bør tåle TU på omkring 150%, begrenset til TU omkring 130% i en ren boligdel.
• Høyder på omkring 5 etasjer anbefales. Det kan vurderes enkelte høyere bygninger evt. i form
av punkthus. Bebyggelsesstruktur og høyder må vurderes i forhold til optimale bokvaliteter.
• Parkeringsområdene øst for Cecilie Thoresens vei og øst for Langbølgen kan bebygges med
boliger og blandet formål.
• Områdene bør ha en urban bebyggelses- og gatestruktur. Se også under ”de offentlige rom”.
• Bebyggelsen bør ha et relativt stramt formspråk.
• Lambertseter senter fra 50-tallet bør bevares. Forsiktig ombygging/ utvidelse kan tillates,
fortrinnsvis på arealene langs T-banen. Senterets struktur med gågate og torg videreføres.
• Symra kino bør bevares, som kino eller annet kulturhus.
• T-banetraseen kan vurderes overbygget ved Lambertseter senter.

2.5 TRAFIKK, STØY, LUFTFORURENSNING
Luftforurensning
NO 2 Maks ruter. Kartet viser i grove trekk i hvilke områder det
kan forventes at maksimal timeverdi i løpet av et år av NO 2 er
over 150 µg/m 3 . NO 2 Maks bygningspunkt viser mer detaljer
at der er langs de største veiene (E6) at det kan forventes høye
NO 2 konsentrasjoner.
Trafikkanalyse for prosjekt ved Cecilie Thoresens vei viser for
NO2 god margin i forhold til Forurensningslovens
kartleggingsgrense og nasjonale mål. PM10 er under
forurensningsloven, men marginalt over nasjonale mål.
Avstand til vei
1. Hovedvei: 100 m, ÅDT > 15 000
2. Samlevei 50 m, ÅDT < 15 000
Disse avstandene anbefales generelt av Helsevernetaten.
Framskrevet til år 2014 vil trafikkbelastningen i området ca.
utgjøre:
Lambertseterveien øst for Cecilie Thoresens vei 12.640 ÅDT,
Lambertseterveien vest for Cecilie Thoresens vei 5.109 ÅDT,
Cecilie Thoresens vei 7.728 ÅDT,
Langbølgen 6.632 ÅDT.
Støy Cecilie Thoresens vei.
For innsendt reguleringsforslag øst for Cecilie Thoresens vei (gnr.159 bnr. 244) er støyrapportens
anbefaling å sette opp en støyskjerm på 2 meter for å greie støykrav på utearealet.
Forholdene foran fasadene mot veien 1,7 m over terreng er beregnet fra 63- 68 dBA. På lekeplassen
mellom blokkene er det beregnet opp mot 60 dBA.
Ved å etablere en støyskjerm vil arealet mot veien kunne ha 57-60 dBA og lekeplassen under 55 dBA.
For arealene bak bebyggelsen er støyforholdene tilfredstillende unntatt på et område ned mot
Lambertseterveien.
Hvis det settes opp støyskjerm langs Cecilie Thoresens vei vil veien endre karakter, fra å oppleves
som senternært til å bli en trafikkert vei hvor skjermen kan medføre økt støy for bebyggelsen på andre
siden, samt at fotgjengere vil oppleve støyen i større grad.
Det bør vurderes muligheten til at ikke alt utearealet tilfredstiller kravet for de områder som er
senter/stasjons nære. En mulighet som er brukt i tilsvarende situasjoner er at det stilles krav i
reguleringen om at det skal være minimum 45 m2 uteareal pr bolig, hvorav minimum 25 m2 pr bolig
skal tilfredsstille støykrav i T-8/79.
Anbefaling
• Det anbefales ikke å oppføre støyskjerm langs Cecilie Thoresens vei eller de øvrige senternære
veistrekningene.
• Det bør kunne anbefales boligbebyggelse i området selv om støyen er i overkant av krav i T-
8/79. Det må tilstrebes at boligene får et skjermet felles eller privat uteareal.

2.6 PARKERING
Parkeringsnorm for åpen by danner grunnlaget for antall plasser som skal kreves for ny bebyggelse.
God kollektivtilgjengelighet og samlokalisering av ulike funksjoner taler for at normens nedre sjikt
bør legges til grunn.
Mulighetsanalysen legger opp til at bebyggelse langs Cecilie Thoresensvei kan vurderes, bl.a. der det i
dag er regulert til parkering for senteret (gnr.159 bnr.144). Dette åpner for en omregulering som både
skaper nye parkeringsbehov samtidig som store p-plasser fjernes. I denne forbindelse vil det være et
relevant planfaglig vilkår å kreve tilrettelegging for de tapte plassene i tillegg til at tilstrekkelig
parkering er dekket for nye prosjekter. Antall regulerte plasser samsvarer imidlertid ikke med antall
opparbeidede plasser.
Det er et viktig poeng å sikre tilstrekkelig parkeringsareal i forhold til eksisterende senter, og videre
utvikling. I dag parkeres det langs vei og på andre områder, som for eksempel på regulert friområde på
andre siden av Lamberseterveien. Dette er en indikator på at det i dag er behov for de plassene det
legges opp til i gjeldende regulering for parkeringsplasser tilknyttet senteret.
Det vil imidlertid ikke være rimelig å kreve at utbygger opparbeider flere plasser enn de antall plasser
som faktisk forsvinner som følge av en omregulering. Det bør imidlertid kunne kreves at det vises
erstatningsareal for de plassene som er regulert men ikke opparbeidet.
Anbefaling
• Der reguleringsforslag medfører omregulering av regulert parkering bør det reguleringsmessig
legges til rette for at det finnes tilstrekkelig med plasser i området, herunder for
senterfunksjonene.
• For ny bebyggelse bør nedre sjikt av parkeringsnorm for åpen by legges til grunn
Cecilie Thoresens vei sett sørover, med dagens parkeringssituasjon

2.7 ANBEFALING FOR VIDERE UTVIKLING - KARTSKISSE