ASKÃƒÂ˜Y MENIGHETSNYTT - NR.6 2008 - kirken pÃƒÂ¥ AskÃƒÂ¸y

a:men 

ASKØY MENIGHETSNYTT - NR.6 2008

innhold: 

REDAKTØREN HAR ORDET 

TEOLOGI 

Side 3: 

Side 4: 

Side 6: 

Side 8: 

Side 10: 

Side 11: 

Side 12: 

Side 13: 

Side 14: 

Side 15: 

Side 16: 

Teologi 

Julesangen 

Julen i England 

Mi draumejul 

Familiesiden 

Nødhjelp i Etiopia 

Vaktskifte 

Plakater 

Slekters gang 

Annonser 

Gudstjenesteliste 

a:men 

ASKØY MENIGHETSNYTT 

Redaktør: 

Sokneprest Øystein Skauge 

e-post: 

oystein.skauge@askoy.kommune.no 

Redaksjon: 

Tor Dag Kjosavik 

Johannes Kyte 

Tove Sneås Skauge 

Layout: 

Creo-x AS / www.creo-x.no 

lars@creo-x.no 

Foto framside: 

Øystein Skauge. (Torstein Berntsen 

takker av som oppsynsmann på kirkegårdene. 

Les mer side 12) 

Kasserer: 

Sissel Larsen 

Giro: 

7877.08.57960 

Dette verset har noe barnlig over seg som jeg 

sjarmeres av. Jeg ser for meg Herren sitte og telle 

hårstråene mine. Kanskje kommer han av og til ut av 

tellingen, og kanskje begynner han på nytt bare for 

å være nær meg. For dette verset handler om Guds 

kjærlighet til oss mennesker. Han elsker oss så høyt at 

han setter seg ned og teller hårstråene våre! Enda jeg 

selv er nygift og svært forelsket, har jeg enda til gode 

å telle hårstråene til mannen min. Det tror jeg ikke jeg 

ville hatt tålmodighet til. Men Gud vet alt om oss, og 

han elsker oss så høyt at han gav oss muligheten til å 

Øystein Skauge 

Det kunne ikke bli andre enn Halvor 

Nordhaug i Bjørgvin bispestol når Ole D. 

Hagesæther takker av som biskop nå ved 

utgangen av året. Det er svært sjelden 

at en bispekandidat får et så overveldende 

tillitsvotum ved den forutgående 

avstemmingen som Nordhaug fikk. Da 

de stemmeberettigede ved første runde 

i avstemmingen hadde talt, var det klart 

at bispesønnen og praktikumsrektoren 

på Menighetsfakultetet hadde fått fem 

ganger så mange stemmer som kandidaten 

på andre plass. I de neste rundene 

ble dette forspranget 

bare ytterligere forsterket. 

Statsråd Trond Giske, 

som unnlot å utnevne 

Nordhaug ved forrige 

korsvei da han også fikk 

størst oppslutning ved 

avstemmingen om hvem 

som skulle bli biskop i 

Møre bispedømme, hadde 

denne gangen ingen 

troverdig grunn til å gå 

utenom Halvor Nordhaug. 

Derfor kunne et samlet bispedømme hilse 

utnevnelsen med glede to dager før Hagesæther 

holdt sin avskjedsgudstjeneste i 

Bergen domkirke. 

Ut fra det den nye biskopen selv sier, 

er det ingen grunn til å regne med noen 

betydelig omlegging av kursen for kirkeskuta 

som har havn i Bergen og Bjørgvin. 

Selvsagt er den nye mannen ingen kopi 

av sin forgjenger, men han representerer i 

all hovedsak de samme teologiske strømningene. 

Både Hagesæther og Nordhaug 

har en fortid fra praktikum på Menighetsfakultetet. 

Knapt noe sted har vist seg 

så velegnet for å rekruttere nye biskoper 

Halvor Nordhaug 

– ny biskop 

som nettopp MFs praktikum. Undertegnede 

hadde selv fornøyelsen av å være 

samtidig student med vår nye biskop den 

gangen da vi hadde nettopp Hagesæther 

som lærer på praktikum. To av de tre andre 

praktikumslærerne fra den tiden på 

slutten av 1970-tallet, Finn Wagle og vår 

nåværende preses, Olav Skjevesland ble 

også biskoper. Slik sett er det all grunn til 

også å gratulere MF, som dette året feirer 

sitt 100-årsjubileum, med at det ennå en 

gang understrekes betydningen av dette 

lærestedet for vår kirke. 

Halvor Nordhaug kommer 

til å bli en veldig godt likt 

biskop. Med sitt vennlige og 

omgjengelige vesen, i kombinasjon 

med stor faglig tyngde 

og en spirituell og innbydende 

stil fra kirkens prekestol, 

har han nettopp det som skal 

til for å samle prester, kirkelig 

ansatte og fotfolket i våre 

menigheter på en god og 

byggende måte for kirken. 

Biskop Nordhaug skal vigsles til tjenesten 

i vårt bispedømme 8.mars. Det vil ikke 

gå lenge før vi får besøk av ham på Askøy. 

Bispekontoret hadde allerede før det ble 

klart hvem som ble utnevnt, ”booket” den 

nye biskopen inn for å delta ved feiringen 

av 100-årsjubileet for amfiet i Mizpa i Follese 

den 14.juni neste år. 

Det skulle være en ypperlig anledning 

for Askøy-folket til å gå ”mann av huse” 

for å ønske ham velkommen som vår nye 

kirkelige tilsynsmann. 

Vi vil be om at Gud må velsigne hans 

viktige tjeneste for våre menigheter. 

Neste nummer kommer i uke 8. Frist for innlevering av stoff: Torsdag 29.januar 

Mitt bibelvers 

”Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt.” - Matt. 10:30 

velge å tro på ham. Vi kan velge fritt å bli bedre kjent 

med Gud. Mannen min og jeg kjenner hverandre 

ganske godt. Dersom vi ikke gjorde det, ville vi ikke 

kunnet ha en kjærlighetsforhold sammen. Og sånn er 

det med Gud og oss også. Vi lærer å elske ved å lære 

Gud å kjenne. Derfor er livet i troen et liv der vi stadig 

blir bedre kjent med Gud. Jeg fryder meg stadig over 

skaperverket og finner hjelp til et liv i tro gjennom å 

lese i Bibelen og å samtale med Gud i bønn. Slik blir 

jeg bedre kjent med Herren. Tenk at Gud vet hvor 

mange hårstrå jeg har på hodet! 

Av Jenny Andrine 

Haldorsen 

Det andre juleevangeliet 

Det glade budskapet hos evangelisten Johannes 

Av Tor Dag Kjosavik 

Når folk hører ordet juleevangeliet, tenker de fleste på evangeliet 

etter Lukas kapitel 2, der vi hører fortellingen om da Josef og Maria 

reiste til Betlehem for å innskrives i manntall. Da de kom fram, var 

det fullt på alle overnattingssteder og Maria måtte ta til takke med en 

krybbe for å ha noe å legge det nyfødte Jesus-barnet i. I Bibelen er det 

ikke noe som kalles juleevangeliet. Det er vi som har gitt fortellingen 

dette navnet. I følge Bibelen er det bare ett evangelium, det er hele historien 

om Jesus, både hans fødsel, død og oppstandelse og også frelse 

ved troen på ham. Men om vi i disse dager tenker spesielt på hans 

komme til verden, er det også en annen fortelling som skildrer dette, 

om enn med andre ord. Det er åpningen av evangeliet etter Johannes, 

den såkalte Johannes-prologen. Og like sikkert som juleevangeliet leses 

i kirkene julaften, leses Johannes-prologen juledag. På denne dagen 

har vi den samme prekenteksten år etter år. Det er juleevangeliet på en 

annen måte. 

Teksten 

Joh 1,1-14: ”I begynnelsen var Ordet. 

Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 

Han var i begynnelsen hos Gud. Alt 

er blitt til ved ham, uten ham er ikke 

noe blitt til. Det som ble til i ham, var 

liv, og livet var menneskenes lys. Lyset 

skinner i mørket, og mørket har ikke 

overvunnet det. Et menneske sto fram, 

utsendt av Gud. Johannes var hans 

navn. Han kom for å vitne. Han skulle 

vitne om lyset, så alle skulle komme til 

tro ved ham. Selv var han ikke lyset, 

men han skulle vitne om lyset. Det 

sanne lys, som lyser for hvert menneske, 

kom nå til verden. Han var i verden, og 

verden er blitt til ved ham, men verden 

kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, 

og hans egne tok ikke imot ham. Men 

alle som tok imot ham, dem ga han 

rett til å bli Guds barn, de som tror på 

hans navn. De er ikke født av kjøtt og 

blod, ikke av menneskers vilje og ikke 

av manns vilje, men av Gud. Og Ordet 

ble menneske og tok bolig iblant oss, og 

vi så hans herlighet, en herlighet som 

den enbårne Sønn har fra sin Far, full av 

nåde og sannhet.” 

Inkarnasjonen 

Gud, evig Gud, og lys av lys det er han! 

Til oss er han kommet som bror i dag. 

Sann Gud av opphav, født før alle tider. 

:/: Kom tilbe ham Guds under! :/: 

Vår Herre Krist. 

Latinsk 1751 

O: Per Lønning 1973 

Det er vanskelig å unngå dette fremmedordet 

når vi snakker om budskapet 

i Johannes-prologen. Inkarnasjon betyr 

iføring av kjøtt og blod, altså det å bli 

menneske. Slik beskriver Johannes Jesu 

inntreden i verden. Vi hører ikke noe 

om englesang over Betlehemsmarkene 

eller noe om jomfrufødsel slik både 

Matteus og Lukas forteller. Johannes 

går dypere inn i underet og lenger tilbake 

i tid. Han forteller 

at Jesus ikke ble skapt 

ved et under i et morsliv. 

Jesus var der fra begynnelsen. 

Han var selve 

Ordet, Guds skaperord, 

men han ble menneske 

da Gud sendte ham inn 

i verden for at han skulle 

bli lys og frelser for en 

menneskehet i mørke. 

Det er ingen motsetning 

mellom det evangelistene 

forteller, men mens 

Matteus og Lukas er 

opptatt av det historiske 

rundt Jesu fødsel, er Johannes opptatt 

av teologien bak underet. Gud ble menneske 

er hans budskap. Ved å se på Jesu 

liv og lære kan vi vite hvordan Gud 

egentlig er. Det som var uklart og foreløpig 

i den gamle pakt, er åpenbart nå. 

Utfordringen 

”Maria med Jesusbarnet” 

Glassmaleri i Erdal kirke av Per Odd Aarrestad 

Det er ingen direkte utfordring til å 

ta imot eller tro noe når det gjelder julens 

budskap, uansett hvilken evangelist 

vi tar for oss. Det er noe forløsende over 

dette. Vi kan lene oss tilbake og bare 

lytte til det som skjedde eller lese om 

det. Det er ikke en masse utfordringer 

og oppfordringer til oss om at vi må tro 

dette eller ta imot det. Men samtidig 

møter vi mennesker som så, hørte og 

trodde. Hyrdene trodde, Maria trodde. 

Og Johannes forteller om Døperen med 

samme navn, han som kom for å forberede 

grunnen for Jesus. Men han forteller 

også om mange som ikke ville ha 

noe med ham å gjøre. Slik minner dette 

om vår tid. Men den gang som nå, er 

det noen som tar imot og tror. De får 

den troen at Jesus-barnet er Messias, 

frelseskongen som kan bli deres frelser. 

Dette er ikke noe som vi er i stand til 

av oss selv. Troen er et Guds under hos 

dem som sier ja til Jesus. På den måten 

ligger det gjemt en utfordring i begge 

utgavene av juleevangeliet. Er vi slike 

som vender oss bort eller tar vi imot 

barnet som verdens frelser og vår frelser? 

Alle som tok imot ham, dem ga han 

rett til å bli Guds barn, de som tror på 

hans navn. 

2 3 

a:men 6-2008 a:men 6-2008

Julesangen som jeg er så glad i 

Tekst og foto: Johannes Kyte 

- Gleder meg til jul 

Julesangen som jeg er så glad i 

I hele desember er vi omgitt av det. Fra radioen på 

kjøkkenet eller kjøpesenterets høyttalere til julekonsertene 

i kirka så er julemusikken og juletonene der. Mange 

- En kraftfull sang både i tekst og melodi 

Jon Magne Sønstabø er oppvokst 

på Ask og har sunget julesanger 

både hjemme, i kirka og på 

bedehuset. Når han skulle plukke 

ut en sang som har betydd mye for 

ham, så stod det mellom to sanger, 

men han landet til slutt på ”O 

helga natt”. 

- Denne sangen har jeg alltid 

likt melodien på. Den treffer meg i 

hjertet. Det er en sang som jeg faktisk 

kan nynne på hele året, den sviver 

i hodet, kan Jon Magne fortelle. Men det er i de siste årene 

jeg har oppdaget teksten. Den er veldig evangelisk, det vil si 

den formidler veldig godt hva Jesus har gjort for oss. Hva er 

Jesu oppgave med å komme til jorden? Legg spesielt merke 

til de to siste linjene i det andre verset, oppfordrer 30-åringen 

som til daglig jobber på Blå Kors på Ask. 

O helga natt er opprinnelig et fransk dikt som er tonesatt 

fra 1800-tallet. Sangen kalles også ofte for Adams julesang 

etter opphavsmannen Adolphe Adam. Her i Norge har vi 

fått den fra Sverige og derfor er det den svenske teksten som 

er meste kjent som er skrevet av Augustin Kock. Jon Magne 

Sønstabø kan fortelle at det er den svenske teksten han liker 

best fordi det er den han lærte først og det den som er mest 

kjent. 

har gode minner og gode opplevelser fra en bestemt julesang. 

a:men har snakket med fire personer om hvilken 

julesang som har betydd og betyr mest for dem. 

Sangen står ikke i salmeboka fordi den ikke er en typisk 

forsamlingssang, men mer en sang utført av kraftfulle solister. 

O helga natt, o helga stund för världen, 

då Gudamänskan till jorden steg ned! 

För att försona världens brott och synder, 

för oss han dödens smärta led 

Och hoppets stråle går igenom världen, 

och ljuset skimrar över land och hav 

Folk, fall nu neder, och hälsa glatt din frihet 

O helga natt, du frälsning åt oss gav 


Ty frälsar’n krossat våra tunga bojor 

Vår jord är fri, himlen öppen nu är 

Uti din slav du ser en älskad broder, 

och se, din ovän skal bli dig så kär 

Från himlen bragte frälsaren oss friden, 

för oss han nedsteg i sin stilla grav 

Folk, fall nu neder, och hälsa glatt din frihet 



- Kjærlighet er ikke å gi og ta – kjærlighet er å gi og få 

- Jeg tror Gud vil at vi, i alle møter 

med våre medmennesker, skal 

være med å skape gode relasjoner 

og medvirke til gode opplevelser, 

forteller Mårten Skajaa som jobber 

som daglig leder på Kundetorget. 

I min tid sammen med barna i 

Lysglimt fikk jeg mange gode opplevelser. 

Av mange må jeg trekke 

frem en. Det er fullsatt kirke på 

julaften og koret stemmer i med 

”Julestjernen stor og fin”. Barn som 

synger ”Frelse er et mektig ord, men det trengs på denne 

jord. Du skal ikke være redd! Det er skjedd!”, er sterkt og det 

rommer hele den ufattelige kjærligheten som Gud gir oss i 

det glade julebudskapet. 

”Julestjernen stor og fin” har teksten skrevet av Aud Bjartvik 

og melodien av Per Tveit. Sangen er kanskje først og 

fremst blitt kjent gjennom Bjarte og Solveig Leithaug. Etter 

hvert er det mange barnekor i Norge som har hatt den på 

repertoaret. 

Julestjernen stor og fin 

du skal være stjernen min. 

Julen flytter inn i meg 

når jeg lar den vise veg. 

Blir det mørkt og leit en gang 

tenker jeg på englers sang: 

Du skal ikke være redd 

det er skjedd. 

Jeg har lært at Jesus kom 

for å hjelpe alle som. 

Trenger en å holde i 

når det blir for vanskelig. 

Frelse er et mektig ord 

men det trengs på denne jord. 

Du skal ikke være redd 


Nesten som et eventyr 

handler det om folk og dyr 

Gjetere tok med seg lam 

visemenn fant også fram. 

Kongesønn og ordentlig prins 

Jesus jeg er glad du fins 

Jeg skal ikke være redd 


Hvis jeg hadde vært med der 

ville jeg stått ganske nær 

Klappet dyr og lyttet godt 

englekoret var nok flott 

Gleden kan vi rope ut 

takk og ære være Gud. 

Jeg skal ikke være redd 


- ”Det kimer nå til julefest” er vel 

den julesangen som jeg liker aller 

best, forteller 90 år gamle Johanne 

Kristine Karlsen fra Strusshamn. 

Vi har jo ”Deilig er jorden” også, 

men den kan du jo synge hele året. 

”Det kimer nå til julefest” har en 

fin melodi og en tekst som forteller 

på en god måte at Jesus kom til jord 

er vel noe av det jeg liker med sangen. 

Og så har jeg sunget den mange 

ganger i både i kirka og hjemme. 

Johanne har også sunget i Strusshamn Songlag i mange 

Det kimer nu til julefest, 

det kimer for den høje gæst, 

som steg til lave hytter ned 

med nytårsgaver: fryd og fred. 

O, kommer med til Davids by, 

hvor engle sjunger under sky, 

o, ganger med på marken ud, 

hvor hyrder hører nyt fra Gud! 

Og lad os gå med stille sind 

som hyrderne til barnet ind, 

med glædestårer takke Gud 

for miskundhed og nådesbud! 

En ny julesang 

O Jesus, verden vid og lang 

til vugge var dig dog for trang, 

for ringe, om med guld tilredt 

og perlestukken, silkebredt. 

Men verdens ære, magt og guld 

for dig er ikkun støv og muld, 

i krybben lagt, i klude svøbt, 

et himmelsk liv du har mig købt. 

Velan, min sjæl, så vær nu glad, 

og hold din jul i Davids stad, 

ja, pris din Gud i allen stund 

med liflig sang af hjertens grund! 

- Jeg har alltid vært glad i de 

gamle julesangene. Hildegunn 

Øpstad fra Kleppestø er oppvokst 

i et hjem der sang og musikk alltid 

har vært sentral, og ikke minst i 

julen. 

- Men i det siste har jeg oppdaget 

en ny sang i forbindelse med at 

Familiekoret i Strusshamn hadde 

denne på repertoaret i fjor. Sangen 

heter rett og slett Julesang og 

beskriver julebudskapet veldig klart. 

Her får vi møte Jesusbarnet i stallen, gjeterne på marken og 

vismenn som kommer med gaver til barnet. 

Teksten er skrevet av Haldis Reigstad og melodien av Arve 

Reigstad. Sangen er utgitt på cd’en ”Jordbærhagen” som er 

sunget inn av barnebarna til Haldis Reigstad, tvillingene 

Ingelinn og Hildegunn Garnes Reigstad. Haldis Reigstad 

har skrevet utallige dikt og sangtekster der sangen ”Tett ved 

sida mi går Jesus” kanskje er den mest kjente. 

- Jeg synes også at melodien er utrolig fin, kan Hildegunn 

fortelle. Den er lett sangbar, har en fin klang og den har en 

egen julelyd. Nå skal vi lære den i barnehagen. Du vet det 

år, men klarer ikke å huske at hun sang ”Det kimer nå til 

julefest”. 

- Men jeg har sunget den flere ganger hjemme hos en som 

jeg er tante til. Hun har et svært hus og har ofte mange gjester. 

Når vi går rundt treet må vi gå gjennom både kjøkkenet 

og stua. Det er rart med det, men jeg gleder meg til jul hvert 

år selv om jeg har passert nitti, forteller den spreke damen 

og ler. 

”Det kimer nå til julefest” er opprinnelig en dansk julesalme 

som også brukes mye i Norge. Teksten er skrevet av 

N.F.S. Grundtvig i 1817, og melodien er komponert av C. 

Balle i 1850. Her er den danske teksten: 

Ja, sjunge hver, som sjunge kan: 

Nu tændtes lys i skyggers land, 

og ret som midnatshanen gol, 

blev Jakobs stjerne til en sol! 

Nu kom han, patriarkers håb, 

med flammeord og himmeldåb, 

og barnet tyder nu i vang, 

hvad David dunkelt så og sang. 

Kom, Jesus, vær min hyttegæst, 

hold selv i os din julefest, 

da skal med Davidsharpens klang 

dig takke højt vor nytårssang! 

er rart med det, men vi voksne er litt tunglært i forhold til 

barna når det gjelder nye ting, sier Hildegunn og ler. 

Jesu navnet skinner som en stjerne, 

det viser oss den veien vi skal gå. 

Men ikke i et slott, nei i en krybbe, 

vi finner han som vi har ventet på. 

Hans mamma het Maria, 

men Gud i himlen var hans Far. 

Gjeterne som voktet sine sauer 

fikk høre sangen fra et englekor. 

De sprang så fort de kunne ned til stallen, 

der finner de en konge og en bror. 



Vismenn hadde gaver med til Jesus, 

fra landet langt i øst de dro av sted. 

De ville hylle han, den store Kongen 

som kom til alle mennesker med fred. 



4 5 




Minner viskes ikke ut, selv etter mange år i Norge 

F.v.: Barbara Kleppe og Margaret Vikøren 

Tekst og foto: Øystein Skauge 

På Kirkens Bymisjons Kafé Magdalena i Kong Oscars gate i Bergen 

treffes ofte to gode venninner. Begge er godt voksne damer. Begge har 

bodd på Askøy i mange år. Men ingen av dem snakker askøydialekt. 

Deres engelske bakgrunn kan ikke skjules når de setter seg til rettes ved 

kafébordet og begynner å minnes barndom og ungdom i vårt naboland 

på andre siden av Nordsjøen. 

Margaret Vikøren bor i dag på 

Lille Breivik på Ask. Hun ble født 

i Liverpool i England for 75 år siden, 

og kom til Norge i 1958 som 

sykepleier. Hun giftet seg med en 

nordmann, og har jobbet som barnepleier, 

på Olaviken, og i kommunenes 

hjemmesykepleie. 

Barbara Kleppe har rukket å bli 

83 år. Hun er født i Cleethorps i 

Lincolnshire, ikke langt fra havnebyen 

Grimsby. Barbara var gift 

med en marineoffiser fra Kleppe. 

Mannens yrke har ført dem til ulike 

steder i verden, bl.a. bodde de en tid 

i Eritrea i Afrika. Hun har nå vært 

enke i fem år. Hun kom første gang 

til Norge i 1947, og bor i Kleppegrend. 

Før hun ble pensjonist jobbet 

hun i en damekonfeksjonsbutikk i 

Bergen. 

Begge damene har lenge gått 

til engelske gudstjenester inne i 

Bergen. Først ble disse holdt i St. 

Jørgens kirke, men nå arrangeres de 

i det vakre kapellet ved Engen sykehjem 

der en fin flokk engelskmenn 

fra Bergen og omegn møtes til gudstjenester. 

I vårt menighetsblad har vi tidligere 

år ved flere anledninger fokusert 

på hvordan nordmenn har feiret 

norsk jul i andre land. 

Disse to damene gir oss anledning 

til å finne ut litt om andre lands 

juleskikker, og hvordan ”utlendinger”, 

riktig nok med norsk statsborgerskap, 

opplever julefeiring her hos 

oss. 

Margaret forteller at hun stort 

sett har feiret norsk jul, med pinnekjøtt 

og det hele etter at hun kom 

til Norge. Men en engelsk skikk har 

hun bevart, ikke minst til glede for 

sine barn. Det er å henge opp en 

strømpe ved barnas seng når de sov 

natt til julaften. Strømpen, gjerne 

tilhørende far som hadde størst 

føtter, fylles så med små gaver som 

mandariner og annet smågodt. 

Barbara på sin side har feiret engelsk 

jul her i Norge, og en helt tydelig 

engelsk skikk er å spise kalkun, 

rikelig fylt med stuffing, på juledag. 

Begge damene forteller hvordan 

de alltid gikk til kirke i sitt hjemland 

juledags morgen. 

Margaret hørte til den anglikanske 

Church of England, mens Barbara 

var medlem av Metodistkirken 

i England. Barbara gikk til midnattsmesse 

julaften og til høymesse 

1.juledag. 

I Liverpool, der Margaret vokste 

opp under krigen, ble byen hardt 

bombet av tyske styrker. Hennes 

barndoms kirke ble bombet 

og brent en natt i 1940. Familien 

ble etter det overført til en annen 

menighet i byen, og i førjulstiden 

spilte kirken og menigheten hvert 

år en viktig rolle i familiens liv. 

Margaret forteller om hvordan de 

to måneder før jul begynte å øve på 

julespill. Roller som Maria og Josef 

ble fordelt på søndagsskolebarn. Det 

samme gjentok seg på skolen. Julesangene 

ble selvsagt sunget og øvd 

inn. For barna var det særlig to julesanger 

som huskes godt fremdeles: 

”Away in a Manger” og ”Jesus loves 

me, this I know”. 

Hun husker også hvordan de såkalte 

Carol Singers gikk rundt i byens 

gater og sang julesanger de siste 

ukene før jul, og hvordan Frelsesarmeens 

orkester spilte julemusikk. 

Barbara forteller om hvordan de 

i hennes hjem forberedte julen ved 

å lage lange lenker av farget krepp- 

papir. Disse ble hengt opp i den 

fineste stuen, der også juletreet ble 

pyntet en uke før jul. 

Hos henne forberedte de julen 

ved å bake julekaker med mye frukt 

i. Bakingen skjedde en måned før 

jul. Slik var det også i hjemmet i 

Liverpool. Hos Margaret ble det 

laget en stor julekake på ca. 3 kg 

seks uker før jul. En like stor pudding 

ble også laget samtidig. Noen 

uker nærmere jul ble minipaier og 

småkaker gjort ferdige til høytiden. 

En uke før jul fikk de i hus frukt, 

nøtter og smågodt. Men julekort 

ble ikke skrevet og sendt før tett opp 

under jul, den 22.desember. 

I Cleethorps fikk barna en shilling 

som julegave, og Barbara husker i 

den forbindelse godt et lite, morsomt 

vers: 

Kirkens Mørke Menn 

Tekst: Oddbjørn Stubhaug 

I årets AV-cup stilte kirken på Askøy opp med 

Kirkens Mørke Menn (KMM). Laget bestod av et 

nøye utplukket mannskap, av ”manageren” Håkon 

Andersen. Laget bestod av både ansatte og (fri-)villige 

medhjelpere. Når sant skal sies så var det de villige 

medhjelperne (eller villige medløperne om du vil) som 

nok la ned mest blod, svette og tårer for KMM. 

Kampene i det innledende gruppespillet ble spilt 

mot AV-skum – Askøyveringen sitt lag, Absolutt passiv 

og In hoc Signo vinci. KMM gikk lett videre fra 

Christmas is coming. 

The goose is getting fat. 

Please put a penny in the old mans 

hat. 

If you haven’t got a penny, 

a e’penny will do. 

If you haven’t got a e’penny 

God Bless You! 

Hvordan skal så disse to engelske 

damene fra Askøy feire jul dette 

året? 

Barbara Kleppe forteller at hun 

etter at hun ble enke har reist til 

England i julen. Slik blir det også i 

år. Hun drar hjem til Lincolnshire 

for å feire sammen med søsteren og 

annen familie i hjemlandet. 

Margaret Vikøren derimot, skal 

feire jul i hjemmet på Lille Breivik 

sammen med sin mann. Hun ser 

særlig fram til 1.juledag. Da stilles 

TV’en inn på BBC World for 

å følge den årlige overføringen av 

julegudstjenesten, og deretter lytte 

til den engelske dronningens tale. 

Når bildene kommer på skjermen, 

da blir det høytid i stua vår, smiler 

Margaret. 

puljen med to seirer eg et forsmedelig tap. Sluttspillet 

skulle vise seg å bli en tøffere utfordring. Vi møtte ”Elproffene 

i støtet” 1/16 finalen, der de satte inn støtet 

og vant med stusselig 1-0 seier. Og AV-cup eventyret 

var over for KMM for i år. Alle var enige om at det 

hadde vært en fin og flott turnering. KMM har tilgitt 

de lagene som slo oss, og vi kommer tilbake neste år 

for å vende det andre kinnet til. KMM sin beste spiller 

ble Erik Persen og lagets topscorer ble Håkon Mo. 

Bak, fra venstre: 

Erik Persen, Sveinung Håland, Harald 

Ruud, Einar Andreassen, Oddbjørn 

Stubhaug, Johannes Kyte og Trond 

Myrdal. 

Foran, fra venstre: 

Håkon Andersen, Peter Johansen, 

Håkon Mo, Trond Håkon Sandvoll og 

Halvor Ramberg. 

6 7 


Mi draumejul: Stille natt, heilage natt 

Mi draumejul: 

Stille natt, heilage natt 

Tekst: Harald Gjøseter 

Teikning: Kjell Bergsvik 

Har eg draumar knytt til julefeiringa i framtida? Dette var eit spørsmål 

korkje eg sjølv eller andre nokon gong før hadde stilt meg. Eg må 

svara: Ja, det har eg. Frå no av har eg det. 

Men dei som måtte vera interessert 

i kva dei draumane går ut på må 

smørja seg med ein smule tålmod, 

eller eventuelt lesa stykket nedanfråog-opp. 

For først må eg «tenkja 

høgt» om jula og julefeiringa, før og 

no, og så om framtida, som draumane 

knyter seg til. 

Då eg vaks opp var julefeiringa eit 

fasttømra ritual frå ende til annan. 

Det meste var basert på tradisjonar; 

alt frå kven som skulle hogga juletreet, 

og når det skulle pyntast, til 

når det skulle «haustast» og kastast 

på dør. Og det meste som gjekk føre 

seg mellom denne starten og avslutninga 

på jula var likeeins avgjort 

ein gong for alle; anten deg gjaldt 

julematen, juleselskapa, julepakkane 

eller lesinga av juleevangeliet før 

julekvelden senka seg i heimen. Det 

var jamen ikkje alltid like lett for 

oss ungane å skilja mellom innhald 

og innpakning, det ser eg lettast i 

ettertid. Ikkje det at det var noko 

tvil om kva som var julebodskapen 

heime hjå oss; der hadde Jesus råderett 

og nissen ingen plass. Men 

ville det vorte jul utan juletre? Eller 

julepakkar? Det ville det nok, sjølv 

om tanken var utenkt og utenkjeleg 

for meg den gongen. 

RITUAL 

Etter som eg vart vaksen har eg 

fått eit noko meir avslappa tilhøve 

til tradisjonar og former. Jul utan 

juletre? Ja, kvifor ikkje? Jul utan 

pinnekjøt? Tja, det skulle vel gå an? 

Og jul utan julepakkar? Slett ingen 

utenkjeleg tanke det heller. Men 

ikkje slik å forstå at det har vore 

noko poeng for meg å kasta over 

bord tradisjonar og innøvde ritual. 

Snarare tvert om; eg har fått eit nytt 

syn på mange ritual, som nyttige 

stabbesteinar og vegvisarar langs 

livsvegen. Gode innøvde vanar skapar 

ro i sinnet og gjer det enklare for 

meg å konsentrera meg om innhaldet, 

kanskje nettopp fordi eg slepp 

det krampaktige «no skal me skrella 

av alle former og berre konsentrera 

oss om innhaldet» som låg til grunn 

for mykje av protesthaldninga til 

julefeiringa mellom radikale kristne 

på 70-talet. «Me treng ritual» sa 

reven til den vesle prinsen i Saint- 

Exupérys vidgjetne bok. (Eit ritual 

er «det som gjer ein dag annleis enn 

alle andre dagar, ein time ulik alle 

andre timar», for å sitera reven.) Det 

ligg ei djup sanning i dette. 

INNHALD OG FORM 

Kva former innhaldet vert kledd 

i, er både eit spørsmål om tid og 

stad. For mange i Noreg er jul utan 

julesnø og dompap i nek ikkje noka 

skikkeleg jul. Dei fleste andre stader 

i verda er snø noko ufyseleg som 

gjer vegane uframkomelege og dompapen 

er knapt nok kjend av omtale. 

Gjetarane på Betlehemsmarkene 

slapp å brøyta seg fram gjennom 

snøen då dei la i veg til stallen for å 

sjå Jesusbarnet. Men formene eller 

rituala skifter også med personlege 

preferansar innanfor vår kulturkrins. 

Eit døme: Medan mange av mine 

sambygdingar for å koma i julestemning 

allereie i oktober går mann av 

huse for å høyra på nokre kjendisartistar 

som reiser frå kyrkje til kyrkje 

og held såkalla julekonsertar, ville 

ein slik konsert øydelagt både jula 

og resten av vinteren for meg. Eg ser 

ikkje nokon som helst samanheng 

mellom underhaldningsmusikkindustrien 

og julebodskapen (eller 

nokon annan meiningsfull bodskap 

for den saks skuld), same kor velmeint 

synginga måtte vera. Men når 

eg siste søndagane før jul legg i veg 

for å lytta til Bachs juleoratorium, 

Händels Messias eller andre klassiske 

musikkverk, også for å koma 

i julestemning, er det mange andre 

som helst vil sleppa å slå lag med 

meg. 

Men er det då likegyldig kva rammer 

ein vel å ha rundt julebodskapen? 

Etter mi meining: Både òg. 

Dei ytre rammene, kulissane rundt 

scena om ein vil, er sjølvsagt alle 

både likegyldige og like gyldige. 

Desse rituala som er avhengige av 

tid og stad, tradisjonar og skikkar, 

kan ikkje enkelt rangerast langs ein 

verdi-akse. Det vert korkje meir 

eller mindre jul, anten det no står ei 

kalkun eller ei svineribbe på bordet, 

om ein går rundt juletreet eller let 

det vera. 

INNPAKNING 

Og likevel er det slik at det er 

uråd heilt ut å skilja mellom innpakning 

og innhald. Det er ikkje alt 

papir som eignar seg like godt til å 

pakka inn julegåver i, for å bruka 

eit aktuelt bilete. Det kjem seg av at 

innhaldet, altså julebodskapen, er så 

grunnleggjande ulik alt det vi elles 

måtte finna grunnar for å feira. Dette 

at Gud sjølv steig ned på jorda for 

å bli ein av oss, at «ordet vart menneske 

og tok bustad mellom oss» 

som det står i byrjinga av Johannesevangeliet, 

det er for ufatteleg, for 

radikalt, ja, for annleis til å pakkast 

inn i gråpapir. Og englesongen over 

Betlehem, om fred på jorda! Her er 

høgtid, her trengst helgeklede, god 

mat og kvalitetsmusikk! 

Sjølvsagt kan rituala bli stemningsskaparar 

og ingenting anna. 

Sjølvsagt kan innhaldet bli borte 

om det er pakka aldri så kunstferdig 

inn. Sjølvsagt kan kulissane bli berre 

kulissar, ikkje ei ramme rundt det 

som skjer på scena. Som sokneprest 

Steinar Ihle sa i ei julepreike for 

nokre år sidan: Tar vi Kristusbarnet 

ut av krybba vert det halm, og ingen 

ting anna attende enn halm! Skal vi 

av den grunnen gje slepp på alle rituala? 

Det skal vi ikkje. Alt som kan 

brukast kan også misbrukast, men 

kva tener det til å granska hjarto og 

nyre for å finna ut kven som med 

rette feirar jul og kven som berre lét 

som om dei gjer det? 

Attende til utgangspunktet. Kva 

er mi draumejul? Det er ei jul der 

bodskapen er det sentrale, og der all 

innpakninga og alle rituala er nøye 

tilpassa det å gjera meg mottakeleg 

for bodskapen. 

Mi draumejul er ikkje knytt til 

nokon særskild stad. Det kan vera 

mellom snøfennene i Noreg eller 

mellom sanddynene i Sahara. Det 

spelar lita rolle. Heller ikkje er mi 

draumejul knytt til noko særskild 

mat. Pinnekjøtet smakar godt, men 

det gjer truleg julematen andre stader 

i verda også, i alle fall der ein 

har råd til å halda seg med særskild 

julekost. Den kommersielle delen av 

julefeiringa, kjøpefesten som startar 

i oktober akkompagnert av Jingle 

Bells, har ingen plass i mi draumejul. 

Jo mindre kjøping av ting vi 

ikkje har bruk for, jo betre. Og jo 

nærare opp til jula vi startar feiringa, 

jo betre. 

DRAUMEN 

Så her er min juledraum: Det er ei 

jul prega av musikk, først og fremst 

av Bachs Juleoratorium. Dette er 

ei kantatesamling med seks delar, 

opphavleg skrivne for gudstenestene 

frå juledag til Heilag-tre-kongarsdag. 

Betre musikk enn dette har 

ingen høyrt, det måtte i tilfelle ha 

vore dei som høyrde englesongen 

over Betlehem. Mi draumejul er 

også full av annan julemusikk av 

høg kvalitet, skrivne av meistrane 

frå den tida kulturen hadde sin 

gullalder. Og julesalmar. Helst då 

dei gode gamle julesalmane, som 

er gode å syngja, og der tekst og 

musikk smeltar saman til kunst. Av 

Luther. Av Gerhardt. Av Brorson. 

Og gjerne «Deilig er jorden» til 

slutt. Og julegåver. Ikkje alt det dyre 

krimskramset vi ikkje treng. Men 

gjerne ei oppleving. Ei teneste. Ei 

god bok. Musikk. Ei lita påminning 

om at vi ser kvarandre og er glade 

i kvarandre. Og til mi draumejul 

høyrer gudstenester, først og fremst 

høgtidsgudstenesta første juledag. 

Her kjem gjerne Ordet til orde, ofte 

i langt sterkare grad enn julafta. 

Juledagen er kyrkjedag. Og god 

mat høyrer draumejula til. For på 

endå ein måte å understreka at dette 

ikkje er noko vanleg helg. Elles er 

mi draumejul prega av stilla. Stilla 

i musikken, stilla over ei god bok, 

stilla over eit godt dikt, stilla ute i 

naturen. Gud var ikkje i stormen. 

Uventa ofte viser det seg at han er i 

stilla. Også i jula. 

8 9 


FAMILIESIDEN 

Jolanta i Polen 

Tekst: Anne Helene Gjengedal 

Hei! Du er sikkert godt i gang med adventskalenderen 

din. 

Noen har funnet fram en kalender som de har 

brukt mange ganger før, mens andre har en helt ny. 

Men en slik kalender som jeg nå skal fortelle deg 

om, tror jeg ikke du har hørt om før! 

Kanskje kjenner du 

Jolanta, som spiller 

orgel i Tveit kirke. 

Navnet hennes er 

ikke vanlig i Norge, 

og det er fordi hun 

kommer fra Polen. I 

en stor by som heter 

Bydgoszcz, vokste 

Jolanta opp. I treårsalderen 

ble hun med 

i et barnekor i kirken, 

og etter hvert ble hun vant til å stå på orgelgalleriet 

og synge ved gudstjenesten. Er det noe rart at hun 

ble organist? Da hun begynte å spille i Tveit kirke, 

hadde hun allerede spilt orgel lenge i kirken sin i 

Polen. 

Jolanta har fortalt meg om den ”adventskalenderen” 

hun hadde da hun var barn. 

Prøv å tenke deg en desembermorgen i Polen. 

Det kan være kaldt, og det kan være snø, men 

det er i alle fall mørkt kl. 5 om morgenen! Det var 

da Jolanta og de to brødrene hennes ble vekket: 

Hvorfor i all verden måtte de opp så tidlig? Jo, de 

skulle i kirken, selvfølgelig! Der ble det holdt Rorate 

– adventsgudstjeneste – kl. 6 hver morgen fra 

første søndag i advent til og med julaften. Det var 

viktig for alle barna å være med, for de skulle få 

lyse opp kirken med lyktene sine, og mon tro hvem 

som hadde de fineste lykten i år? Barna hadde selv 

laget lykter – av kartong og farget papir eller andre 

materialer de kunne få tak i. Noen var pyntet med 

Kristussymboler og julemotiver. Lyset i lykta kunne 

komme fra et levende lys eller en lommelyktpære. 

Dagene før advent var hemmelighetsfulle, for ingen 

skulle se de andres lykter før første dag på vei til 

kirken. Konkurransen mellom nabobarn var stor, og 

fantasien fikk utfolde seg. 

Jolanta og brødrene Tadeusz og Kazimierz kommer 

ut i mørket fra huset sitt i byen på det store 

bildet. De har lampene sine i hendene. Fra de 

andre hushjørnene dukker det fram små og store 

barn med lys – de minste har kanskje følge av 

bestemor. Etter hvert blir det nesten som et kor 

av lys på vei til kirken. Finner du kirken på bildet, 

oppe ved elva? Det er dit de skal. Inne i kirken er 

det også mørkt og kaldt, og alle barna samler seg 

helt fremst. Den første salmen blir sunget i mørke, 

og så – når GLORIA lyder – løfter alle lyktene sine 

så høyt de kan, slik at lyset når ut i hele den store 

kirken. Deretter blir lyset i kirken slått på, lyktene 

kan slukkes, og gudstjenesten fortsetter. Når den 

er slutt, samler barna seg igjen i et hjørne av kirken. 

Her henger en slags trapp eller stige, hvor en 

figur av Jesus står på det øverste trinnet. Under 

står krybben. Hver dag får ett av barna flytte Jesus 

ett trinn ned, og på julaften er han kommet helt 

ned i krybben. Hver dag får også barna en bokstav 

med seg hjem. Bokstavene skal bli til en setning 

som har med julen å gjøre. Det er om å gjøre å 

ikke gå glipp av noen bokstaver, for så snart en 

tror at en har funnet løsningen på julerebusen, 

kan en levere inn 

svaret, og på juledagsgudstjenesten 

blir en 

vinner trukket ut. 

Jeg lurer på om du 

ville vært med på å 

telle ned dagene til 

jul slik som i Polen? 

Jolanta forteller at de 

fremdeles feirer Rorate 

i byen hennes, men nå 

skjer det om ettermiddagen. 

Her skal du i alle fall 

få en liten julerebus. 

Ordene er en linje i en kjent julesang. En bokstav 

i kode representerer samme bokstav i alfabetet 

hver gang den forekommer. Strekene står for ulike 

bokstaver. Du får bare vite en av bokstavene. Resten 

får du prøve deg fram til. 

God jul, da! 

_ XX WZ _ Ø _ _ W _ PZW _ XWZ P_ Ø _! (W = E) 

Nødhjelp blant prostituerte i Etiopia 

Tekst: Jannicke Monstad Hana 

Jeg er et privilegert menneske. Jeg er født og oppvokst 

i velferdsstaten Norge. Har hatt muligheter til 

utdannelse, noe jeg har benyttet meg av. Dette har 

igjen gitt meg valg med hensyn til jobb. Jeg pleier å 

si at jeg har sett verden med misjonen. Jeg har bodd 

i England, Japan og USA fordi jeg fikk muligheter 

til å jobbe i misjonsorganisasjoner. Mange opplevelser, 

flotte opplevelser, bærer jeg med meg i form av 

minner og vennskap som er knyttet. 

Nå jobber jeg som soknediakon i menighetene på Askøy. 

Kirkens Nødhjelp, (KN) og Diakonforbundet i Bjørgvin inviterte 

diakonene i bispedømmet med på 12 dagers studietur 

til Etiopia, og jeg lot meg friste. 

I dag vil jeg ta for meg mine opplevelser, sterke opplevelser 

som enda sitter på netthinnen. Et besøk i en liten, fattig 

menighet i hovedstaden Addis Abeba. Liten, ja, rundt 400 

medlemmer, men en menighet med et kolossalt stort hjerte. 

Menigheten ligger i en del av Addis Abeba hvor ulike internasjonale 

selskaper og organisasjoner har sine kontor. Dette 

har ført med seg mye prostitusjon i området rundt kirken. 

Ca 800 prostituerte holder til her, mens det i hele Addis 

Abeba er rundt 8000! 

Den lille lokale menigheten følte et ansvar for disse unge 

jentene. Det ble uttrykt et sterkt ønske fra grasrota at dette 

må vi gjøre noe med. Sammen med Svenska Kyrkan, Den 

norske ambassaden og KN driver denne menigheten et stort 

prosjekt for å hjelpe disse, ofte svært unge, prostituerte jentene. 

De driver med ulike former for håndarbeid. Strikking, 

farging av stoff som de syr duker, puter, gardiner og klær av. 

Varene selger de på markedet og de forsøker også å etablere 

kontakt med butikker. Jentene får også anledning til å få seg 

en utdannelse, som regel sykepleiere eller frisører. 

Vi fikk en god presentasjon av prosjektet menigheten driver. 

De hadde en film de viste oss, fine brosjyrer og muntlig 

informasjon med mulighet for å stille spørsmål. Etter dette 

ble vi vist rundt i lokalene hvor de hadde verkstedene sine, 

etter norsk målestokk elendige skur, men de var kjempestolt! 

Da denne runden var ferdig ble vi tatt imot ute på gårdsplassen 

av noen av jentene og lærerne deres. De hadde laget en 

utstilling av flotte, fargerike produkter som vi kunne få se og 

de håpet jo også at vi ville kjøpe! Vi ble servert kald leskedrikk 

og fikk være med på kaffeseremoni. På kaffeseremoni 

var vi med på hele prosessen fra bønnene ble brent til kaffen 

servert i små hankeløse kopper og servert sammen med 

poppkorn. 

Mens vi satt ute på plassen og fikk servert kaffe og handlet 

fra boden de hadde satt opp for oss, ble plassen fylt opp av 

en stor gjeng glade og lekende uniformskledde barn. Det 

viste seg at i tillegg til å ta ansvar for gatas prostituerte hadde 

menigheten et tilbud til 250 fattige skolebarn etter skoletid. 

Mat og leksehjelp! 

Vi opplevde en ettermiddag sammen med glade, aktive og 

takknemlige skolebarn og unge jenter/kvinner som sammen 

med sine ledere viste oss en gjestfrihet og åpenhet jeg tror 

jeg aldri noensinne vil glemme. 

Dette var diakoni! Dette var alt det begrepet diakoni inneholder: 

Nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, kamp for 

rettferdighet og vern om Guds skaperverk. 

Menigheten så nøden, de lukket ikke øynene, de var ikke 

likegyldige til det de så. De handlet. De søkte samarbeidepartnere 

og de organiserer i dag et arbeid som er med å gi 

håp og en verdig framtid for mellom 20 og 

30 prostituerte jenter, og i tillegg kan 250 

barn være sikre på at de har et godt måltid 

mat den dagen de kommer til kirken. 

Jeg startet med å si at jeg er privilegert. 

I tillegg er jeg rik, og jeg har tilgang på 

mange ressurser. Nå håper jeg at jeg klarer 

å la dette møtet jeg har fortalt om, 

og alle de andre flotte møtene jeg hadde, 

leve i meg, og at dette kan gjøre noe med 

meg, i min hverdag som diakon og som 

medmenneske. Både her på Askøy og som 

støttespiller for Kirkens Nødhjelp og andre 

organisasjoner. Og jeg håper videre at dette 

inntrykket jeg har gitt deg som leser kan 

være med og inspirere deg i din hverdag til 

tjeneste og ansvar. 

Jeg er ikke i tvil: Det nytter å bry seg! 

10 11 


Vaktskifte på kirkegårdene 

PLAKATER 

Tekst og foto: Øystein Skauge 

Torstein Berntsen takker av 

I 25 år har Torstein Berntsen hatt kirkegårdene på 

Askøy som sitt arbeidssted. 31.oktober i år hadde han 

sin siste arbeidsdag før han som 62-åring nå går inn i 

rekken av pensjonister. 

Oppsynsmannen på kirkegårdene våre er ekte vare. 

Han er født og oppvokst på Erdal. Før han begynte 

på kirkegårdene jobbet den utlærte bilmekanikeren 

som anleggs- og maskinkjører. Det ble mye reising 

rundt på anlegg, og tilsvarende mye fravær fra hjemmet. 

- Muligheten til jobb på kirkegårdene gav meg 

sjansen til fast arbeid her på øya og til å være hjemme 

i helgene. Det har jeg aldri angret på, sier den nybakte 

pensjonisten. 

Han forteller om en enorm utvikling av sitt eget arbeidssted 

gjennom den perioden han har jobbet der. 

– Da jeg startet, slo vi kirkegårdene med håndgressklipper 

og ljå rundt gravstøttene. Utstyret har blitt 

utrolig mye bedre. Samtidig har det administrative 

arbeidet også lagt sterkt på seg. Jeg begynte her da vi 

bare hadde en 30 % stilling for kirkevergen, sier Torstein 

Berntsen. 

- Hvordan fordeler arbeidsoppgavene seg for dere 

som jobber her? Er det kirkegårdsvedlikehold eller 

graving som tar mest tid? 

- Ca. 60 % av tiden vår går med til begravelser. 

Resten av tiden bruker vi på vedlikehold. Det er mye 

planting og såing, og mange trær som skal sees etter. 

Arealet av gress som skal klippes er veldig stort, og for 

hvert år som går øker standarden i takt med at det stilles 

større krav til hvordan det hele skal se ut. 

- Hva gjør det med deg at du til daglig omgir deg 

med så mye død, og så mange sørgende? 

- Jeg har fått respekt for dette, sier Torstein. - Jeg har 

aldri opplevd gravplassene som et ekkelt sted å jobbe. 

Jeg vet at døden er noe vi alle må gjennom, både som 

pårørende og ved at vi selv må dø en gang. Derfor er 

respekt ordet jeg vil bruke når jeg tenker etter det jeg 

har opplevd på kirkegårdene. 

Tidligere hadde jeg ofte kontakt med folk som kom 

hit for å stelle graver. Det ble mange fine samtaler, og 

mye god respons fra folk. 

Pensjonisttilværelsen venter altså på den trivelige erdølen. 

Torstein smiler med glade øyne når han forteller 

om planer for dagene som ligger framfor. - Nå blir 

det hus, båt og naust for meg. Jeg vil få det travelt, 

også i tiden som kommer! 

Hege Christiansen 

Når Torstein Berntsen har sluttet, kommer det ny 

driftsleder på kirkegårdene. Det er Hege Christiansen 

(48) fra Bjorøy. Hun blir den tredje kvinnen som går 

inn i staben på kirkegårdene, som i alt utgjør 4 ½ årsverk. 

Hege kommer fra en lignende stilling i Bergen 

kirkelige fellesråd. Hun har 25 års erfaring bak seg fra 

arbeid på kirkegårder i vår store nabokommune. Hun 

er utdannet agronom og anleggsgartner, og har jobbet 

bl.a. som kirkegårdsforvalter og kirkegårdskonsulent 

i Bergen. I lang tid var hun knyttet til kirkegårdene i 

Åsane. 

Hun forteller at det passer henne veldig godt å gå 

inn i en stab av den størrelsen det er ved kirkegårdene 

her på Askøy. For henne vil jobben bety en veksling 

mellom utearbeid og administrativt kontorarbeid. 

Førsteinntrykket hennes etter tre dager i ny jobb er at 

anleggene på Askøy ser veldig fine ut. Det setter hun 

stor pris på, og håper at hun kan være med å bidra til 

at kirkegårdene på Askøy vil være pene og velstelte, 

også i tiden som kommer. 

- Folk må gjerne ta kontakt med oss. Vi er her 

for å hjelpe til rette når det er behov for det, så ikke 

vær redd for å snakke til oss eller spørre om råd, sier 

driftsleder Hege Christiansen ved kirkegårdene på 

Askøy. 

Tveit 

Formiddagstreff 

Våren 2009 blir det formiddagstreff 

i Tveit kirke følgende mandager 

kl.1100: 

19.januar / 16.februar / 16.mars / 

20.april / 18.mai 

Tveit menighet starter opp nytt barnekor! 

Fra 13. januar blir det på ny mulighet for å være med i barnekor i Tveit. 

Dirigenten heter Jenny Andrine Haldorsen, og alle gleder seg til å få 

i gang et kor for barn på Tveit igjen. De som er nysgjerrige kan møte 

opp på gudstjenesten på julaften i Tveit kl. 14:00, da får vi nemlig allerede 

en smakebit av det nye koret, og det blir mer informasjon for 

de som er interessert! 

Herdla 

Temakveldar i Herdla kyrkjelyd 

FOR STØRST AV ALT ER KJÆRLEIKEN (1.Korintarbrev 13) 

Vi i Herdla sokneråd ynskjer å samla intereserte til temakveldar ein 

torsdag i månaden for å høyre og samtala om temaer som er av interesse 

og av betydning i kvardagen vår. 

Temaene vi ynskjer å ha er: 

22. januar: Nestekjærleik, v/Thor Brekkeflat, Kirkens bymisjon 

26.februar: Innkluderande fellesskap, v/ Tor Ivar Torgauten, forfatter 

19. mars: Kamp for rettferd, v/Gunnar Kartveit, Kirkens nødhjelp 

23. april: Skaparverket, v/Lars Ove Kvalbein, Bjørgvin bispedømekontor 

Temakveldane vil bli haldne i kyrkjelydhuset på Herdla. Det vil bli enkel 

bevertning. 

Det går buss ut som er på Herdla kl.18.47 og heim att kl.21.08 frå 

Herdla. Om de gir ein lyd, kan vi nok ordna med skyss og. 

Venleg helsing Herdla Sokneråd 

Pusterom - Tirsdag 19. mai i Herdla kyrkje. 

Erdal 

Romjulsang 

Julefest 

Julefest søndag 11.januar kl.1700. 

Sang ved ”Nytt håp”. 

Bevertning. Juletregang. 

28. desember kl. 18.00 blir det ”Romjulssang” i Erdal kirke. Etter mange 

hektiske dager og uker kan det være godt å få sette seg ned og 

nyte julens fred. Det blir det solo- og fellessang med kjente og noen 

mer ukjente julesanger, det blir en andakt og nattverd. Endre Dåvøy, 

June Dåvøy, Line Feness Armond og Lin Aamot m.fl. spiller og synger 

og ungdomsprest Oddbjørn Stubhaug blir med. 

Formiddagstreff 

Formiddagstreff i Strusshamn kirke, menighetssalen følgende 

mandager: 

5. januar – julefest 

2. februar – program ikke klart 

3. mars – Kari Sørheim blir med 

4. mai – 5. klasse på Strusshamn skol har program 

8. juni – program ikke klart 

Vi starter treffene kl. 11.30. Skyss fra Omsorgsboligene på Flagget 

kl. 11.00. 

Temakvelder 

Vinteren og våren 2009 planlegges det følgende temakvelder i 

Strusshamn kirke: 

22.januar. 

Anne-Gurine Folgerø Gjøsæter: ”Kvifor musikken vart som den 

vart…?” 

26.februar. 

Sangkveld. Kjell Ivar Aase, Marianne Juvik Sæbø. Strusshamn 

kirkekor. 

23.april. 

Pater Arnfinn Haram. ”Gleden i stillheten” 

Pusterom 

Temakveldene i Strusshamn 

arrangeres på torsdager kl.1900. 

Det blir samtale og bevertning. 

Pater Arnfinn Haram, tidligere prest 

og prost, bl.a. i Loddefjord, er en av 

gjestene som besøker Strusshamn ved 

temakveldene denne våren 

Trenger du en liten pause i en travel hverdag er du velkommen 

til PUSTEROM. 

Vi samles følgende tirsdager: 

20. januar i Ask kirke 

24. februar i Ask kirke 

24. mars i Ask kirke 

28. april i Ask kirke 

19. mai i Herdla kyrkje 

16. juni i Ask kirke 

Samlingene starter kl. 19.00 og vi holder på i 1 ½ time. Vi spiser 

et enkelt måltid sammen, mediterer over oppgitte bibeltekster 

og avslutter med nattverd. Velkommen! 

Takk fra Skotnes leirsted 

Mårten Skajaa i Askøy KFUK/KFUM ønsker å takke Astrid Askvik 

og Bossen Stang som ba sine gjester gi en gave til Skotnes leirsted 

da de fylte 70 år. Gavene vil bli brukt til å gjøre Skotnes til et 

godt sted å være for barn og unge! 

Vi takker også Forbundsringen på Ask v/Kjellaug Klingsheim og 

Ragnhild Hanevik for pengegaven til det flotte leirstedet vårt! 

Hilsen 

-Mårten- 

Strusshamn 

Ask 

Diverse 

12 13 


SLEKTERS GANG 

VELKOMMEN TIL 

Døpte 

UKE 42 

Sander Karlsen Nepstad 

Vanessa Johansen Conway 

Eliana Horne 

Simon Storrø Edvinsen 

Emma Kalsås Pedersen 

Alma Dræge 

Emilie Meinhardt Erikstad 

Oliver Skjelvik Haugom 

Elias Haugland 

Kristian Haugland 

Nikolai Haugland Hanevik 

Leander Espeland 

UKE 44 

Stian Larsen 

Isabella Martinussen Træet 

UKE 45 

Lise Angelica Natås Saue 

Ayleen Dahl Hansen 

Kasper Gustafsson Bratland 

Vilde Bjånes Aarsnes 

Sandrine Nilsen 

Malene Tepstad Grønnevik 

Noah Åkerholm Kongshaug 

UKE 46 

Andrea Eide Kristoffersen 

Petter Aune Olsen 

Gravferd 

UKE 42 

Odd Olai Skotnes f. 1922 

Kjell Mjåtvedt f. 1944 

Ingeborg Nilsine Gurine Håpoldøy 

f. 1919 

UKE 43 

Frank Dypevik Mikkelsen f. 1959 

Aud Margot Gjesdal f. 1927 

Petra Sigvarda Sivertsen f. 1927 

Mai Bente Snipstad f. 1960 

UKE 44 

Bjørn Lohne f. 1926 

Jonathan Vabø Berland 

Adrian Jakobsen Netland 

Even Nikolaisen 

Brage-Emil Ulvund 

Eliah Lyngbø Eide 

UKE 47 

Viktoria Magdalena Weronika 

Varøy 

Jonatan Elias Nilsen Træet 

Emma Steffensen Svellingen 

Emilie Strømmen Edvardsdal 

ASKØY KIRKELIGE FELLESRÅD søker 

KIRKEVERGE 

Per Birkhaug f. 1939 

UKE 45 

Grethe Mydland Lura f. 1944 

UKE 46 

Irene Margrete Storvestre f. 1947 

Nancy Helene Sollesnes f. 1931 

UKE 47 

Erna Ellingsen f. 1921 

Agathe Berntine Holgersen f. 1920 

Edith Agathe Veland f. 1931 

Vigde 

UKE 44 

Regine Heggøy og 

Eirik Finsaas 

UKE 46 

Anne-Linn Hilleren Haugland og 

Tommy Knutsen 

Telefonliste - 

Askøy kirkekontor 

PRESTER: 

Sokneprest, Strusshamn 

Øystein Skauge 

Kontor: 56158563 

Mobil: 90051359 

Privat: 56148767 

Sokneprest, Tveit 

Peter R. Johansen 

Kontor: 56158572 

Mobil: 95962654 

Sokneprest, Erdal 

Vidar Haldorsen 

Kontor: 56158568 

Mobil: 91579677 

Sokneprest, Herdla og Ask 

Astrid Marie Haugland 

Kontor: 56158570 

Mobil: 99360665 

Privat: 56147111 

KIRKEKONTORET 

Administrasjonssjef 

Oddmund Sagstad 

Kontor: 56158567 

Mobil: 90051358 

Privat: 56149432 

Driftsleder 

Håkon Andersen 

Kontor: 56158565 

Mobil: 91759628 

Sekretær/Sentralbord 

Anne Borghild Andersen 

Sentralbord: 56158560 

Kateket 

Stillingen ubesatt 

Kontor: 56158564 

Soknediakon 

Jannicke Monstad Hana 

Kontor: 56158562 

Mobil: 41649188 

Privat: 56150188 

ASKØY SENTER 8-20 (18) 

Kvernøy & Nikolaisen 

Mekaniske verksted 

Lindhaugen, 5303 FOLLESE 

TLF: 977 46 650, MOB: 977 46 645 

ANDERSEN & SØNN 

RØRLEGGERFORRETNING AS 

POSTBOKS 334 - 5323 KLEPPESTØ 

56 15 19 70 

STRUSSHAMN SENTER 

TELEFON: 56 15 12 60 

Fotograf 

Avdelingskontor – Bergen vest – Laksevåg 

Damsgårdsveien 210 – tlf.: 55 34 35 90 

Ove J. Steffensen – privat tlf.: 56 14 85 64 

Vennligst ring for å avtale samtaletid. 

Kleppestø Senter - 5322 Kleppestø 

56 14 12 20 

FAGFOTOGRAFEN PÅ ASKØY 

ASKØY MØBLER 

KLEPPESTØ 

MØBLER: 56 15 13 00 

GARDIN: 56 15 13 15 

Askøy har 5 kirker, 11 kirkegårder, 5 menighetsråd, ett fellesråd og felles administrasjon. 

Det vises for øvrig til Askøy kommunes hjemmeside: http://www.askoy. 

kommune.no og Askøy kirkes egne hjemmesider http://www.kirken-askoy.no. 

Se fyldig annonse i Bergens Tidende, 

onsdag 3. des. og på vår hjemmeside samt på 

www.finn.no. 

Ytterligere informasjon fås ved henvendelse til 

fellesrådets leder: 

Trond Thorsen, 

tlf. 56 14 20 66 eller 

mobil 913 23 459. 

Søknadsfrist: 

10. januar 2009. 

Søknaden sendes: 

Askøy kirkelige fellesråd, 

Florvågveien 6, 

5300 Kleppestø 

og merkes med 

SØKNAD KIRKEVERGE 

Ungdomsprest 

Oddbjørn Stubhaug 

Kontor: 56158571 

Mobil: 90863441 

Dåpsopplæringskonsulent 

Anne Helene Gjengedal 

Kontor: 56158561 

Privat: 56141685 

Kantor/Organister 

Gerd Inger Eide Yddal 

Kontor: 56158569 

Mobil: 92260608 

Privat: 56321268 

Jolanta Ravnanger 

Mobil: 45426144 

Privat: 56149126 

Anne Gurine Folgerø Gjøsæter 

Mobil: 95844373 

Privat: 56140079 

Terje Haugom 

Privat: 55139260 

Mobil: 98847162 

Aut TELE- og 

ELEKTROINSTALLATØR 

TELEFON 56 15 14 00 

www.hakon-olsen.no 

DIN LOKALAVIS PÅ ASKØY 

a:men trenger gaver for 

å kunne gis ut. 

Benytt kontonr: 

7877.08.57960 

56 15 11 30 

ALT I STØP OG 

MURARTIKLER 

Vil du være med å lage menighetsblad? 

Redaksjonskomiteen for a:men består av fire personer. 

Det er stort behov for å utvide den til fem. Hvis du har 

ideer om hvordan vi kan få et enda bedre blad, ber vi 

deg melde fra til kirkekontoret. Vi vil gjerne ha med en 

ungdom som kan lage en ungdomssside og en person 

a:men 6-2008 til, som gjerne kan være en kvinne. 

a:men 6-2008 

Kleppestø 56 14 20 04 

Strusshamn 56 14 13 02 

56 14 I 04 mange 40år har Askøy Y’s Men’s club 

56 14 hatt 27 friluftsgudstjeneste 95 

på Dronningen 

en av søndagene i september. 

RØRLEGGERFORRETNING 

Bildet er fra en av disse gudstjenestene 

hvor et av medlemmene i klubben, 

5305 FLORVÅG 

Lars Hana er prest. 

Vi utfører alle typer oppdrag innenfor elektroinstallasjon: 

• el-kontroll av bolig • elverks utbygging 

• veilys utbygging • installasjon av tele /data 

• energiøkonomisering 

Ta kontakt for en hyggelig EL-Prat 

- når kun det beste er godt nok 

F R I S Ø R F O R H E L E F A M I L I E N 

Kontor: Florvågveien 6, 

5300 Kleppestø 

Telefon: 56151920 

Faks: 56151921 

post@nettpartner.no 

14 15 

®

Gudstjenester 

21. desember 2008 - 25. februar 

21.12. 

4. Sø n d a g i a d v e n t 

Ask kl.11:00. 

Nattverd. Sokneprest Vidar Haldorsen. 

Offer: Menighetsarbeidet. 

Tveit kl.11:00. 

Dåp og nattverd. Sokneprest Peter 

Johansen. Offer: Menighetsarbeidet. 

Strusshamn kl.19:00. 

Menighetens julekonsert 

22.12. 

Ma n d a g 

Tveit serviceboliger kl.16:30. 

Sokneprest Vidar Haldorsen. 

Juleandakt. 

23.12. 

Li l l e j u l a f t e n 

Ravnanger bo-og omsorgssenter 

kl.11:30. 

Soknediakon Jannicke Monstad 

Hana. JMH 

Fromreide eldresenter 17:00. 

Astrid Marie Haugland. 

24.12. 

Ju l a f t e n 

Ask Bo-og omsorgssenter. 

Kl.11:00. 

Sokneprest Øystein Skauge 

Helsetunet. Kl.11:00. 

Prostiprest Egil Hjortland 

Misjonsheimen. Kl.11:00. 

Sokneprest Astrid Marie Haugland 

Olaviken. Kl. 11:00. 

Sokneprest Vidar Haldorsen. 

Herdla kl.16:00. 

Sokneprest Astrid Marie Haugland. 

Offer: Kirkens Nødhjelp 


Sokneprest Øystein Skauge. Offer: 

Kirkens Nødhjelp 

Strusshamn kl. 16:00. 

Sokneprest Øystein Skauge. Offer: 


Erdal kl.14:30. 

Sokneprest Vidar Haldorsen. Offer: 



Sokneprest Vidar Haldorsen. Offer: 


Ask kl. 14: 30. 

Sokneprest Astrid Marie Haugland. 

Offer: Kirkens Nødhjelp 

Ask kl. 16:00. 

Prest Tor Dag Kjosavik. Offer: 



Sokneprest Peter Johansen. Offer: 



Sokneprest Peter Johansen. Offer: 


25.12. 

1.j u l e d a g 

Ask kl.12:00. 

Nattverd. Sokneprest Peter Johansen. 

Offer: Menighetsarbeidet 


Dåp og nattverd.Sokneprest Øystein 

Skauge. Offer: NMS 


Nattverd. Sokneprest Astrid Marie 

Haugland. Offer: Leif Heggernes 

sitt arbeid 


Dåp. Sokneprest Vidar Haldorsen 

26.12. 

2.j u l e d a g 

Tveit kl. 11:00. 

Dåp. Sokneprest Peter Johansen. 

28.12 

Sø n d a g e t te r j u l 


Dåp. Sokneprest Astrid Marie 

Haugland. Offer: Kyrkjelydsarbeidet. 


Romjulssang. Nattverd. Ungdomsprest 

Oddbjørn Stubhaug. 

01.01. 

Ny t t å r s d a g 

Strusshamn kl. 12:00. 


04.01. 

Kr i s t i å p e n b a r i n g s d a g 

Ask kl.11:00. 


Haugland. Konfirmantpresentasjon. 



11.01. 

1. s ø n d a g e t te r Kr i s t i å p e n b a r i n g 



Konfirmantpresentasjon. 



Haugland. Konfirmantpresentasjon. 


Dåp. Sokneprest Øystein 

Skauge. Konfirmantpresentasjon. 

(Strusshamn, Marikoven, Kleppe, 

Krokås) 

18.01. 


Ask kl.11:00. 

Nattverd. Sokneprest Vidar Haldorsen. 


Nattverd. Sokneprest Øystein 

Skauge. Konfirmantpresentasjon. 

(Hetlevik, Follese, Kleppestø) 


Nattverd. Prost Gunnar Kolås. Y’s 

Mens internasjonale dag 



Konfirmantpresentasjon. 

25.01. 





Dåp Sokneprest Astrid Marie 

Haugland. 


Dåp. Sokneprest Øystein Skauge 

01.02. 

Vi n g å r ds ø n d a g e n 

Ask kl.11:00. 


Haugland. 


Nattverd. Sokneprest Vidar Haldorsen 



08.02. 

Så m a n n s s ø n d a g e n 





Haugland. 


Dåp. Sokneprest Øystein Skauge 

15.02. 

Kr i s t i f o r k l a r e l s e s d a g 

Ask kl.11:00. 


Skauge. 


Nattverd. Sokneprest Vidar Haldorsen 



22.02. 

Sø n d a g f ø r f a s t e (Fa s t e l a v n) 



Haugland. 




Dåp. Sokneprest Øystein Skauge. 

Tveit kl.17:00 

Ungdomsgudstjeneste. Nattverd. 

Ungdomsprest Oddbjørn Stubhaug 

og sokneprest Peter Johansen. 

25.02. 

As ke o n s d a g 



Skauge. 

Hvordan har du det… 

EGENTLIG? 

Krisetelefon 815 33 300 

SOS-Melding: www.kirkens-sos.no 

ET MENNESKE Å SNAKKE MED 

NÅR LIVET ER SOM VERST

ASKÃƒÂ˜Y MENIGHETSNYTT - NR.6 2008 - kirken pÃƒÂ¥ AskÃƒÂ¸y

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?