En kunstodyssé - Forsiden - Foreningen Norden

www2.norden.no

En kunstodyssé - Forsiden - Foreningen Norden

magasinet

NORDENNr. 3 – 2009

TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR

Nordens kongress 1954

• Voksenåsen

Michael Elmgreen & Ingar Dragset:

En kunstodyssé

Peer for alle!

www.norden.no 03/2009

Nordisk gjestebud på Hurtigruten 1


LEDER

FORENINGEN NORDEN har mange ulike oppgaver

og ambisjoner i en stadig mer foranderlig

verden. Gjennom en mangfoldig virksomhet

har vi også forskjellige identiteter.

Vi er en folkebevegelse. Hvor både medlemmer,

lokallag og distrikter abeider med å spre kunnskap

om Norden og formidler møter mellom

mennesker.

Vi er en interesseorganisasjon. Hvilket innebærer

at vi driver frem nordiske spørsmål i samfunnsdebatten

og utfordrer politikere og andre

makthavere. Den nordiske språkforståelsen

er et eksempel på dette; fokus på grensehindringer

et annet.

Vi er en kunnskapsorganisasjon. Gjennom oss

søker man informasjon om Norden og nordiske

forhold. Vi bidrar til å opprette og vedlikeholde

kontakter og samarbeid. Vi gir av vår kunnskap

og erfaring i seminarer, debatter og media.

Vi er også en serviceorganisasjon. Vi formidler

undervisningsmateriell til skoler, legger tilrette

for utvekslinger mellom ungdom og lærere og

informerer om nordiske forhold via internett og

gjennom ulike trykksaker.

Én organisasjon – flere identiteter. Dette gjør oss

kanskje utydelige. Hvem er vi og hvordan blir vi

oppfattet? Blant folk flest, opinionsdannere og

andre makthavere kjenner mange til Foreningen

Norden, men de færreste har kunnskapen

om hvem vi er og hva vi gjør? Og til sist – hvordan

ønsker vi å fremstå? Hvordan vil vi bli oppfattet?

Jeg mener dette er viktige spørsmål som vi må

ta stilling til, når vi nå runder 90 år og går inn i

fremtiden. Ikke minst i en åpnere verden med

stadig større konkurranse og krav til synlighet.

Det er mange med oss der ute som kniver om

oppmerksomhet og gjennomslag.

Imens kan vi synke ned i lenestolen og kose

oss med litt nordisk påfyll fra kulturens verden.

For eksempel Elmgreen og Dragset, som er

mennene bak den dristige installasjonen på

magasinets forside. Peer for alle; skuespillet

på Gålå der det skjer mirakler. Bli med en tur

til Tallin, eller – som et spesialtilbud til alle

medlemmene – bli med oss på Gjestebud på

Hurtigruten.

GOD LESNING.

PER RITZLER

Generalsekretær

NESTE NUMMER:

Norden nr. 4/2009

kommer ut i begynnelsen

av desember.

Frist for innlevering

av materiell er 30.

oktober 2009.

PÅ FORSIDEN:

Michael Elmgreen og

Ingar Dragset: “Short-

Cut” Les intervjuet

på side 10-13

UTGIVER:

Foreningen Norden

Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo

Telefon: (+47) 22 51 67 60

Telefax: (+47) 22 51 67 61

E-post: foreningen@norden.no

Nett: www.norden.no

ISSN:

1890-2103

OPPLAG:

5500

ANSVARLIG UTGIVER:

Per Ritzler

E-post: per@norden.no

REDAKTØR:

Kathrine H. Eriksen

E-post: kathrine@norden.no

DESIGN/LAYOUT:

Kathrine H. Eriksen

TRYKK:

EcoPrint

INNLEGG:

Innlegg sendes på e-post eller

til Foreningen Norden per post.

Redaksjonen tar ikke ansvar

for materiell som ikke er bestilt.

Innsendte artikler blir ikke

returnert dersom det ikke blir

bedt om det. Redaksjonen forbeholder

seg retten til å redigere

artikler og til å bruke disse

Foreningen Nordens internettsider:

www.norden.no

ABONNEMENT:

Dette får du gjennom et

medlemskap i Foreningen

Norden. Meld deg inn på våre

nettsider: www.norden.no eller

benytt innmeldingsblanketten

bak i bladet. Du kan også melde

deg inn ved å sende en e-post

til foreningen@norden.no

Redaksjonen ble avsluttet

21. september 2009.

2

03/2009 www.norden.no


INNHOLD

8

10

16

28

2

Leder

22-23

Esrum kloster

3

Innhold

24-25

En stille revolusjon

4-5

FN 90 år: Nordens kongress 1954

26-27

Fantastisk nordisk litteratur

6-7

8-9

10-13

14-15

16-19

20-21

FN 90 år: Voksenåsen

Nordisk gjestebud på Hurtigruten

Portrett: Elmgreen & Dragset

Norden + Estland = Sant

Peer for alle

Et lite stykke Skandinavia

28-29

30-32

33

34

35

36

Fångernas kör

Nytt fra våre lokallag

Medlemsinfo/innmelding

Nordens medlemsshop

Nordisk bibliotekuke

Et dypdykk i Nordens arkiv

www.norden.no 03/2009 3


Kong Haakon ankommer til åpningen av

Foreningen Nordens kongress i Universitetets

aula i Oslo 1954. Her ledsages han av formannen

i hovedstyret, regjeringsadvokat Henning Bødker

og generalsekretær Henry N. Bache.

Nordens kongress

Foreningen Norden har siden 1919 organisert mennesker i hele Norden som ønsker mer nordisk

samarbeid – innen samfunnets alle områder. På ulikt vis har organisasjonen uttrykt denne viljen

til å utvikle og sette fart på det nordiske fellesskapet, og til å styrke samfølelsen mellom Nordens

folk. TEKST: ESPEN STEDJE

4

03/2009 www.norden.no


TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR

Foreningen Norden fyller 90 år i år. Det er medlemmer, partnere, positive politikere og ildsjeler som gjør

foreningen til det den er. Det er prosjekter, ideer, mot, fantasi og samarbeid som setter nordiske spor

og driver utviklingen videre. Som inspirasjon for både foreningen og det fortsatt nordiske, grenseløse

samarbeidet skriver vi i magasinet i løpet av hele jubileumsåret om mennesker, hendelser og annet som

har og har hatt betydning for Foreningen Norden.

I 1954 samlet foreningene Norden 600

medlemmer fra samtlige nordiske land

i Oslo til “Nordens Kongress”. Her skulle man

diskutere de nordiske språks plass i skolen,

pressens dekning av nordiske nyheter, – ja alt

fra økonomisk samarbeid til teatersamarbeid

skulle drøftes.

VED ÅPNINGEN 1. juli vaiet de nordiske flagg på

Universitetsplassen i Oslo. Aulaen var dekorert

i nordiske farger og med den norske Foreningen

Nordens merke: De seks forente hjerter.

“Alle” var til stede: Kong Haakon VII, stortingspresident

Einar Gerhardsen, statsminister

Oscar Torp, utenriksminister Halvard

Lange, Danmarks statsminister Hans Hedetoft,

representanter fra de nordiske ambassader og

legasjoner – og selvfølgelig de 600 delegatene

fra foreningene Nordens lokallag.

SKUESPILLERINNEN Gerda Ring leste diktet

“Svanerne fra Norden” og dermed kunne debatten

om Norden begynne:

“De fleste som er med i foreningene Norden

er vel mer eller mindre Norden-entusiaster”,

sa stortingspresident Einar Gerhardsen, og

fortsatte: “Det vil si at de er utålmodige, de vil

ikke gjerne la seg stanse av betenkeligheter og

innvendinger, men ønsker å få opp farten i alt

nordisk samarbeid. Det er umerket at noen på

den måten stadig presser på for å nå positive

resultater. Det er nok av dem som bremser.”

DANMARKS STATSMINISTER, Hans Hedetoft, slo et

slag for den nordiske språkforståelsen og ville

gjerne videreføre arbeidet med å harmonisere

de nordiske språkene: “Det indbyrdes kendskab

til vore sprog vokser. Fra dansk side har

vi ydet vort bidrag dertil ved at indføre den

nordiske andvendelse af små og store forbogstaver

og den nordiske form for å. Mon tiden

ikke også nu er inde til, at vi kaster vor gamle

tællemåde på den gensidige sprogforståelses

alter og ligesom Norge for 3 år siden går over

til det nordiske titalssystem?”

VICESKOLEINSPEKTØR Christian Hansen fra Helsingør

kunne følge opp med en god idé om

hvordan man kunne styrke språkforståelsen

blant unge: “Vi har den nordiske lejrskole i

Danmark, men kun en eneste findes der, og

den er i Nordsjælland – i Hillerød. Her har vi

sommeren igennem norske og svenske – ja,

også finske og islandske har vi haft – skoleklasser

i 8 – 10 dage sammen med en dansk

klasse (...) Bliver det gennemført Norden over,

så vi år efter år kan få mange danske, norske og

svenske, finske og islandske børn på lejrskole

i fremmed nordisk land sammen med klasser

fra det land, de besøker, så vil der være gjort

et meget stort skridt frem mod dette, at Nordens

folk kan forstå hinandens sprog, og så vil

der være lagt et grundlag for nordisk forståelse

hos den ungdom, der skal bære fremtidens

nordiske samarbejde.”

NORDENS KONGRESS var tidens måte å uttrykke

den nordiske viljen på. Dette bidro til å sette

fart på samarbeidet. Nordisk Råd hadde holdt

Nordens Kongress ble godt dokumentert i boken med

samme navn. Det var forfatternes håp “at de mange og rike

impulser som kongressen ga, vil[le] bli fruktbringende for

det nordiske samarbeidet fremover”.

sin første sesjon året før, og på kongressens

andre dag trådte det felles nordiske arbeidsmarkedet

i kraft.

MANGE AV ideene som kom frem på kongressen

diskuteres fortsatt, og Foreningen Norden organiserer

fremdeles folk som vil sette fart på

det nordiske samarbeidet.

www.norden.no 03/2009 5


TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR

Den brede utsikten ned mot byen,

Oslofjorden og horisonten hvor

man med nogenlunde fantasi kan

ane broderlandet i vest, skjenker ro

og innbyr til stille ettertanke med

underarmene lent mot terassens

rekkverk og blikket i det fjerne.

Sveriges beste utsikt

Voksenåsen skinner i hvitt og kobber øverst på Holmenkollen. Med storslått utsikt over hovedstaden

og en glitrende Oslofjord på den ene siden, og inn mot skog og mark på den andre. Men

begynnelse på historien om Norges nasjonalgave til Sverige står i skarp kontrast til det kulturelle

kraftsenteret på kollen med Sveriges beste utsikt. TEKST: PER RITZLER

En gammel lastebil svinger svaiende

opp på tynne hjul foran den svenske

Margaretakirken i Oslo. Det er en grå og gusten

oktoberdag i krigens år 1944. Lastebilen er lastet

med melkeflasker. “Svenska Norgehjälpens

bespisningar” står det skrevet på papirlappen

som plomberer flaskeåpningen. To og to bærer

man de tunge kannene inn i kirken. En ny last

“svenskesuppe” er kommet.

DET VAR SLIK den begynte, historien om nasjonalgaven

Voksenåsen. Med svenskesuppen. En porsjon

om dagen for et hundretalls Oslobarn; etter

hvert over hele landet. I 1944 ble over én million

suppeporsjoner delt ut på over 1000 steder i Norge.

MEN DEN svenske Norgeshjelpen besto av mer

enn bare suppe. Det var matleveranser til sykehus

og alderdomshjem, klær og sko, opphold

for kvinner og barn på landet eller i Sverige og

flere former for bidrag.

Fra den Svenska Norgehjälpen ble dannet

høsten 1942 til 31. Mai 1946 ga aksjonen drøye

72 millioner kroner i kontanter, og gaver tilsvarende

seks millioner kroner. Sveriges hjelp til

Norge under andre verdenskrig var som kjent

også Folke Bernadottes hvite busser, politiutdanningsleiren

i Sverige samt “Svenskehusene”

i brente norske byer som noen eksempler.

I tillegg kommer alle enkeltmenneskers små og

store og mange ganger modige innsatser.

PÅ VOKSENKOLLEN utenfor Oslo den 2. Oktober

1960 “lyste solen på höstfägerna och de nordiska

flaggorna slog i blåsten” (Ingrid Segerstedt

Wiberg), når Norge overleverte nasjonalgaven

6

03/2009 www.norden.no


TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR

Karl Einar Ellingsen har i løpet av sine 13 år som direktør

utviklet Voksenåsen også i en mer internasjonal retning.

til det svenske folk. 30.000 kvadratmeter prima

skogsmark på grensen til nordmarka, 500 meter

over havet, og med et hus i hvit mur, brunt

tre og gullglinsende kobber.

UNDER ARKITEKTKONKURRANSEN noen år tidligere

var juryens favoritt et nasjonalromantisk bidrag

med allmueaktige bygninger omkring et prektigt

tun, vel egnet for friluftsliv og folkedans.

Men et alternativt bidrag som vokste seg stadig

sterkere for så å gå seirende ut av konkurransen,

kom fra to ukjente, nyutdannede arkitekter fra

Trondheim; Hans Kjell Larsen og Terje Thorstensen.

Deres forslag var en meget moderne utformet

bygning som passet godt inn i terrenget.

UNDER DEN HØYTIDELIGE seremonien på Voksenkollen

i oktober 1960, tok statsminister Einar

Gerhardsen til orde: “Vi ville at det skulle være

et levende minnesmerke, og det er vårt håp

at dette huset til alle tider, sommer og vinter,

skal være fylt av svenske venner på besøk i

Norge. Og vi vil selv gjerne få komme hit og

være sammen med dere” sa Gerhardsen. Hans

svenske kollega, Tage Erlander, karakteriserte

Voksenåsen som et “åndelig kraftsentrum”

og mente at “Här kommer unga människors

intresse för Norge och norsk kultur att väckas

och stimuleras. Härifrån kommer fördjupad

kännedom och vidgad förståelse mellan Norges

och Sveriges folk att strömma ut...”

REGJERINGSSJEFENES ORD eier i høyeste grad sin

gyldighet også nå, 50 år etterpå.

– Ja, vi fungerer som en møteplass mellom

Sverige og Norge men også i forhold til andre

land, forteller Karl Einar Ellingsen, som har

vært Voksenåsens direktør de siste tretten årene.

– For 50 år siden var perspektivet Sverige-

Norge langt og viktig, forteller han. Det er det

fortsatt, men i dag med åpne landegrenser og en

annen tilnærming til internasjonale spørsmål er

det viktig at Voksenåsen også forholder seg til

andre nordiske land og til resten av verden.

VOKSENÅSEN EIES av den svenske stat via Kulturdepartementet,

men får også bidrag av den

norske stat via kulturdepartementet og UD.

Ellers skaper Voksenåsen sine egne verdier

gjennom den kommersielle driften av hotell,

restaurant og seminarer.

Ikke uten grunn kalles Voksenåsen for et

Kultur- og konferansesenter, og kulturen sitter

i veggene. Bokstavelig talt gjennom vernissager

og nordisk samtidskunst, men også i møbler,

stoffer, valg av materiell og arkitekturen, som

formidler en skandinavisk stil og stemning,

både i uttrykk og lys.

KULTUREN KOMMER også til uttrykk i mange av

de seminarer og foredrag som forekommer i

Voksenåsens ambisiøse programvirksomhet,

der også områder som næringsliv, politikk og

utdanning samler engasjerte svensker og nordmenn

og andre.

– Spesielt de unge er en viktig målgruppe,

forteller Karl Einar Ellingsen; ikke minst

gjennom stipendiatvirksomheten, som også

stimulerer til nordisk språkforståelse.

Nordnorske Ellingsen med bakgrunn fra

Svenske rikskonserter og Norsk musikkråd

legger listen høyt:

– Når vi lager vårt program er det viktig for

oss ikke å være repeterende, sier han. Vi vil ligge

i front, gjerne ta noen grep som forandrer noe.

DIREKTØR ELLINGSEN forteller oss dette under en

liten pause i den tre dager lange konferansen om

Ny Nordisk Kunst i begrepet kulturelt mangfold,

som møter politikken, med åpningsforedraget

“Hvem snakker på vegne av hvem”? Viktig,

aktuelt og kanskje grensesprengende. Eller

et typisk Voksenåsenseminar, for å si det sånn.

Mer info:

www.voksenaasen.no

www.norden.no 03/2009 7


KONGEKRABBENES KLØR OG KJØTT: En verdsatt og naturlig del i et Nordisk Gjestebud basert på havets lekkerheter. Hva passer vel bedre enn akkurat et gjestebud basert på sjømat når man

samtidig passerer Norges spisskammer i Nordishavet. Bli med og del krabbeklør og kunnskap, vennskap, kjennskap og opplevelser med andre nordenvenner på Nordisk gjestebud, på

Hurtigruten i mars 2010.

Nordisk Gjestebud

23. mars 2010 arrangerer Foreningen Norden Nordisk Gjestebud på Hurtigrutens MS Midnatsol.

Foreningen kan med dette tilby et eksklusivt og subsidiert program til sine medlemmer på

”Verdens Vakreste Sjøreise”. TEKST: PER RITZLER

Utenriksminister Jonas Gahr Støre innleder

programmet i Bergen med foredrag

om Nordområdene. På vegen nordover

avløser foredragsholdere og temaer hverandre.

Polfareren, arktiskjenneren og trebarnsmoren

Cecilia Hed Malmström deler sine erfaringer,

Ruth Hemstad fra universitetet i Oslo forteller

om spennende øyeblikk i vår nordiske historie

og Solveig Bergman fra ministerrådets

kjønnforskningsinstitutt i Oslo om likestilling

som et bærende element i den nordiske samfunnsmodellen.

Programmet er stadig under

utarbeidelse og oppdateres kontinuerlig.

Siste kvelden før ankomst til Kirkenes holder

vi et stort Nordisk Gjestebud med de beste

råvarer fra Norges spisskammer, Nordishavet

og Barentshavet.

HELSINGFORSAVTALEN

Nordisk Gjestebud den 23. mars er som

kjent en fin, gammel tradisjon i Foreningene

8

03/2009 www.norden.no


MAT I NORDEN

Medlemstilbud:

Nordisk Gjestebud om bord på

Hurtigruten M/S Midnatsol fra Bergen til

Kirkenes, 18. – 24. Mars, 2010.

Programmet inkluderer fullpensjon og

lugar om bord fra Bergen til Kirkenes

Innleder:

Utenriksminister Jonas Gahr Støre

VARDØ 20. APRIL 1963: “Natt og dag trafikkerer hurtigrutene vår viktigste og vanskeligste hovedvei fra nord til sør.” Her hurtigruta

Håkon Jarl. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / SCANPIX

Norden og markerer undertegnelsen av

Helsingforsavtalen den 23. mars 1962. Avtalen

ligger til grunn for det offisielle nordiske samarbeid

og tar for seg områder som kultur, økonomi

og sosial sektor.

HURTIGRUTEN

Hurtigruten kan sies å være noe av det ”norskeste”

vi har. Den har gått fra å være en risikofylt

ferd med dampskip for 116 år siden til en turistattraksjon

av dimensjoner og en av Norges

sterkeste merkevarer internasjonalt.

Det var behovet for en trygg og regelmessig

transport av post og varer som førte

til at Kaptein Richard With og Vesteraalens

Dampskibselskap i 1893 startet ukentlige avganger

fra Trondheim til Hammerfest om

sommeren, og fra Trondheim til Tromsø om

vinteren. Norskekystens mange bosetninger

ble nå knyttet tettere sammen og postgangen

fra Trondheim til Hammerfest krympet ned

fra fem måneder til få dager. Derav navnet

Hurtigruten og landets hovedferdselsåre,

Norges Riksveg 1.

TURISMEN

Selv om Hurtigrutens opprinnelig hovedmål var

å frakte gods og lokalbefolkning langs kysten,

har den med sin storslagne seilingsrute vært et

ettertraktet reisemål blant turister fra nær og

fjern siden sin spede begynnelse. Dette medførte

f.eks. en økning i passasjerantallet på ca. 6000

passasjerer til ca. 70.000 passasjerer bare i 1916.

”VERDENS VAKRESTE SJØREISE”

Det australske reisebokforlaget Lonely Planet

kåret Hurtigruten til verdens beste båtreise,

og plasserte seilingen på ”The Blue

List 2006/2007”; en liste over verdens beste

reisemål og opplevelser.

I dag inngår 11 skip i ruten som anløper

34 havner hver dag i løpet av hele året. Fra

dampskipet Vesteraalen som la ut fra kai ved

Brattrøra i Trondheim søndag den 2. juli 1893

kl 08.30, og frem til dagens MS Midnatsol, MS

Trollfjord, MS Nordlys og de andre, har totalt

70 skip tjenestegjort på Hurtigruten i det

som nå internasjonalt går for å være ”Verdens

vakreste sjøreise”.

Foredrag og kulturinnslag under seilasen

på nordiske tema som:

• Det nordiske kulturfellesskapet

• Den nordiske samfunnsmodell i en globalisert

verden

• Nordisk gjestebud

Drikkevarer og utflukter er ikke

inkludert i prisen.

PRIS:

Fra 9.500 kr helpensjon for Foreningen

Nordens medlemmer

(Ca 12.000 kr ordinær pris)

Reise til avreisehavn og fra ankomsthavn.

arrangerer og bekoster de reisende selv.

Foreningen Norden i samarbeid med

Hurtigruten og Anne Aamodt AS

PÅMELDING:

post@anne-aamodt.com

tlf +47 952 71 102

MELD DEG PÅ SNAREST!

www.norden.no 03/2009 9


FOTO: LARS ELTON/SCANPIX

Kunstnerduoen Ingar Dragset (t.v) og Michael

Elmgreen foran kunstverket “a dead collector”.

Verket var en del av den nordiske paviljongen

under Venezia Biennalen i år..

10

03/2009 www.norden.no


KUNST I NORDEN

FOTO: MICHAEL GOTTSCHALK/SCANPIX

HOMOKYSS I BERLIN: Elmgreen og Dragset vant konkurransen om å lage den tyske stats offisielle minnesmerke over alle de homofile som ble henrettet av nazistene under andre verdenskrig.

Monumentet står i Berlin og har vært gjenstand for begeistring, heftig diskusjon og hærverk.

En kunstodyssé

Michael Elmgreen og Ingar Dragset har laget en Prada-butikk i Texas som du aldri kommer inn i.

De har latt en campingvogn ”krasje” i et mosaikkgulv i Milano og skapt rabalder med homofile

kyss i et krigsmonument i Berlin . Nå er den dansk-norske kunstnerduoen blant de meste toneangivende

samtidskunstnerne i Europa. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE

Da en stor veneziansk utstilling åpnet

i sommer, kunne publikum – og blant

dem dronning Sonja – besøke de to boligene til

Mr B og Family A. Her fant de lik i bassenget,

ødelagt porselen, hypermoderne design, fiktive

eiendomsmeglere og nakne loverboys.

Konseptet het ”The Collectors” og kuratorene

bak paviljongene er Michael Elmgreen og

Ingar Dragset. Da de fikk ansvaret for den

nordiske og den danske paviljongen, gjorde de

dem om til en melodramatisk fiksjon og skapte

to hus med egne historier.

“Elmgreen & Dragset har med sitt strenge,

dikatoriske kuratorgrep skapt Veneziabiennalens

kanskje aller morsomste og frodigste

paviljong” skrev Eivind Røssaak på kunstkritikk.no.

Igjen hadde den dansk-norske kunstkombinasjonen

blitt lagt godt merke til.

+

www.norden.no 03/2009 11


KUNST I NORDEN

– Elmgreen og Dragset er drivkrefter og inspiratorer.

De har skapt en helt spesiell skulpturell

uttrykksform som andre helt klart lar seg

påvirke av, understreker Wallner.

PRISBELØNT STUPEBRETT

Ingar Dragset fra Trondheim og Michael

Elmgreen fra København har arbeidet sammen

siden 1995. Dragset hadde jobbet med teater

og Elmgreen med bildekunst. I intervjuer har

de fortalt om en trang start som kunstnere med

lite penger og store planer. I 1997 plasserte de et

stupebrett ved vinduet, vendt ut av bygningen,

på et kunstmuseum i Danmark. Stupebrettet

vakte stor oppsikt og er senere blitt kåret til et

av samtidskunstens ti mesterverk. 12 år etter

utstillingen med stupebrettet har kunstnerne

vært utstilt i en rekke store gallerier og deltatt

ved kunstmønstringer verden over.

Tenk deg en Prada-butikk langs en øde vei

midt i ørkenen i Texas, USA. En butikk med

sko plukket ut av motehusets toppsjef og med

lys som slås på og av hver dag, men med dører

som aldri åpnes. ”Prada, Marfa” er et av duoens

mest kjente internasjonale verk, men de har

vakt oppsikt og anerkjennelse med en rekke

andre arbeider også. Som da de ble invitert til

Tate Modern i London i 2004 og laget en kopi

av en døende spurv fanget mellom to vindusglass.

Eller da de installerte en Fiat Uno og en

campingvogn slik at det ser ut som de bryter

ut av mosaikken i Milanos flotte arkadegate,

Galleria Vittorio Emanuele. Innstallasjonen

heter “Short cut” og har også vært utstilt blant

annet i Chicago.

FOTO: CAMERA PRESS

EN DØENDE SPURV: Fanget mellom to glassflater slåss en stakkars spurv for livet. Spurven er heldigvis mekanisk og er en del av

en installasjon som er ment å vekke til live følelser i et ellers urbant og arkitektonisk, monotont miljø.

UTFORDRER NORMALITETSBEGREPET

“Elmgreen og Dragset har bestrebet seg på

å vise hvordan fastlagte normer og begreper

styrer vår oppfattelse av virkeligheten. Som

kunstnere og homofile slår de ned på de ubevisste

forestillingene hvorfor, når og hvordan

en person eller gjenstand faller utenfor vårt

normalitetsbegrep”, skriver det danske kunstmuseet

Arken på hjemmesidene sine. Duoen

arbeider i mange forskjellige uttrykksformer,

fra skulpturer til teater. De blander kunst,

arkitetektur og design, og vender opp ned på

det vi forventer å se. På den måten utfordres

våre forestillinger om det normale.

– I Venezia greide Elmgreen og Dragset

det kunststykket å presentere både sine egne

arbeider og arbeidene til en rekke andre skandinaviske

kunstnere i et helhetlig og overordnet

prosjekt. Imponerende, mener gallerieier

Nicolai Wallner som har kjent kunstnerduoen

i mange år.

Han er ikke i tvil om de har fått en svært

markant rolle både i skandinavisk og europeisk

samtidskunst.

I ”Powerless structures” – en serie de startet

med tidlig i samarbeidet og som fortsatt pågår

viser de blant annet en rekke “maktesløse”

stukturer. For hva skjer når for eksempel to

sekketraller blir koblet til hverandre front mot

12

03/2009 www.norden.no


KUNST I NORDEN

“PRADA, MARFA”: Langs en øde landevei i Texas står en pradabutikk du aldri kan komme inn i. Prada, Marfa er et av Elmgreen og Dragsets mest kjente verk og har høstet stor internasjonal

anerkjennelse.

front? Jo, de mister all praktisk funksjon og blir

en humoristisk skulptur i stedet.

– Elmgreen og Dragset jobber hele tiden

fram kunsten i fellesskap, og det gir arbeidet

deres en helt spesiell dynamikk. Hver især

bringer de inn noe spennende, og så utvikles

det i et kreativt samspill der de både inspirerer

hverandre og bryner seg på hverandre. Det er

mye poesi og estetikk i det de presenterer, men

også mye humor, en sterk historie og gjerne

også et politisk budskap, forteller gallerieier

Wallner.

BUSH-KRITIKK OG HOMOKYSS

Da Elmgreen og Dragset deltok på den Bushkritiske

utstilling “Extraordinary Rendition”

i Madrid i fjor, satte de spørsmålstegn ved

ytringsfrihet og privatlivets fred gjennom verket

“Phone home”. Innstallasjonen besto av

seks telefonkiosker, og publikum kunne ringe

gratis til hvem de ville. Samtalene ble imidlertid

tatt opp på tape og alle hadde mulighet til å

lytte på dem i etterkant.

I 2006 vant duoen konkurransen om å lage

den tyske stats offisielle minnesmerke over alle

homofile som ble forfulgt og drept av nazister

under andre verdenskrig. Monumentet står i

Tiergarten, mellom Potsdamer-Platz og Brandenburger

Tor, og ble avduket I 2008. Da hadde

det allerede skapt mye rabalder. Elmgreen og

Dragset laget monumentet som en betongblokk

med et vindu der det vises kortfilm av

to menn i et endeløst kyss. Straks detaljene

om monumentet ble kjent, startet en høylytt

diskusjon om hvorvidt lesbiske ble diskriminert

i minnesmerket. Kunstnerne løste konflikten

med å love at kortfilmen skulle skiftes ut

annethvert år og lages av forskjellige filmkunstnere

hver gang.

– Alle gode kunstnere skaper noe som gir

rom for refleksjoner. Elmgreen og Dragset gir

oss mulighet til å se virkeligheten på en annen

måte. Som personer er de åpne og kritiske – og

svært hyggelige å samarbeide med, sier Nicolai

Wallner.

www.norden.no 03/2009 13


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

Norden+Estland=sant

Som kjærlighet: Den første gjør en betatt. Siden dabber den av. Hverdagen fungerer bra, men så

dukker andre muligheter opp. Og kanskje vil man prøve seg på noe annet?

TEKST OG FOTO: PER RITZLER

14

03/2009 www.norden.no


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

På den brosteinslagte Lai 29

ligger Nordisk Ministerråds

informasjonskontor i Tallin.

Gjennom tidene har gamlebyen

blitt angrepet, plyndret, rasert

og bombet, men går på tross av

dette for det å være en av de best

bevarte gamlebyene i Europa. I

1999 ble Tallins gamleby tatt opp

på UNESCOs verdensarvliste.

Det er en vennskapelig og tillitsfull gest hos en som vil bli kjent med noen. Kulturrådgiver Eha Vain på ministerrådets informasjonskontor

i Tallin forklarer betydningen av de åpne hendene i kunstneren Tiiu Kirsipuus skulptur.

Kulturrådgiver Eha Vain ved Nordisk

ministerråds informasjonskontor i

Tallin karakteriserer Estlands forhold til

Norden i metaforens språkdrakt.

– Det er ikke sånn at utroskap er neste

skritt, forklarer hun, men den første intense

kjærligheten har nok lagt seg. Interessen for

Norden var stor rett etter selvstendigheten i

1991. Da kom det et sug etter nordiske kontakter

og kultur, etter språket og historien, forteller

Eha Vain.

– Men da Estland ble med i EU i 2004

skjedde det imidlertid en dreining av interessen,

eller kjærligheten, om en så vil, som

vendte seg mot sør og sørvest, forteller Vain.

OMDØMMEBYGGING

Uansett – Estlendere oppfatter seg i alminnelighet

som nordboere og interessen for Norden

og nordiske forhold er på oppsving igjen ifølge

informasjonskontoret; estlenderne søker

i stadig større grad kontakter, samarbeidspartnere

og inspirasjon fra Norden. Informasjonskontoret

karakteriserer seg selv som et partnerskapskontor,

og arbeider i år med kreative

industrier, ”branding” av Norden,samt miljøog

energispørsmål. Dette er temaer kontoret

fortsetter med også i 2010.

Informasjonskontoret samarbeider også

med Europakommisjonens og EU-parlamentets

kontor i Estland rundt blant annet

Östersjöstrategien. Samarbeidet med de

nordiske ambassadene blir stadig mer intenst,

og kontorets mobilitetsprogram omfatter

utover kultur også næringsliv og tjenestemannsutveksling.

NGO

– Vi fordeler også penger til prosjekter og

NGO´er ute i landet som arbeider med

sosiale temaer som HIV og trafficking, forteller

Eha Vain. Vi hadde et medieseminar i sommer

om nye og gamle medier som samlet deltakere

fra flere av de store nordiske mediehusene, og

nå står biblioteksuken for døren, og denne er

svært populær i Estland.

SPRÅKTØRKE I TALLIN

Syv ansatte på informasjonskontoret i Tallin og

én ansatt på ministerrådets filial i Tartu sørger

for å eksponere og koordinere det nordiske

samarbeid og Nordens omdømme i Estland.

Interessen for nordiske språk er forholdsvis

stor blant republikkens 1,3 millioner innbyggere,

men grunnet dårlig økonomi har

undervisningen av nordiske språk på universitetet

i Tallin blitt lagt ned. Universitetet

i Tartu er nå den eneste store institusjonen i

Estland som fortsatt tilbyr undervisning i nordiske

språk.

NORDISK STORBAND

Eha Vain har vært trofast mot kontoret helt

siden åpningsåret 1991, og mener kontoret har

en bra status i Estland. Hun tror og håper på

fortsatt virksomhet i mange år fremover. Det

er viktig, sier hun, og denne gangen med en

musikalsk metafor om det nordiske samhold:

– Jeg føler at vi er som et storband, der Estland

kan være kontrabassen. Det kan hende ingen

merker det om den ikke er med på scenen

når vi spiller vårt musikalske stykke. Men det

føles.

www.norden.no 03/2009 15


Henrik Ibsens Peer Gynt ved Gålåvannet i

Gudbrandsdalens fjellverden har blitt litt av

en institusjon i de 20 år stykket er blitt spilt

der. Men i det skuespillerne hadde gjort

seg ferdig med sommerens forstillinger og

publikum hadde gitt seg i veg fra utendørsscenen

ved strandkanten, skjedde det noe.

De kom tilbake; Peer Gynt og Mor Aase,

Solveig og knappestøperen, troll, nisser og

haugfolk. Alle var de der. Fra forskjellige land.

Og funksjonshemmede. Peer for alle.

16

03/2009 www.norden.no


Peer for alle!

Av alle sommerens mulige og umulige festivaler spørs det om ikke ”Peer for alle” ved Gålåvannet

i Gudbrandsdalen var en av de viktigste. Der skjedde det nemlig mirakler. TEKST OG FOTO: PER RITZLER

www.norden.no 03/2009 17


TEATER I NORDEN

Heidi fra Norge har rollen som lensmannen. ”Jeg er ikke farlig”, fortalte hun. Og det ser hun jo heller ikke ut til å være. I avvente på entré morer Heidi seg stort med spillet.

Det begynte med et møte på Gålå Handel.

En svenske støvlet inn og ble glad i

kassadamen. Derpå gikk han vel inn og ut av

butikken et titalls ganger per dag for hver gang

å erklære sin begeistring. Men kassadamen

visste hvor landet lå, og ønsket sin svenske

beundrer og 300 andre funksjonshemmede

velkommen til Gålå.

EN SUR OG KALD VIND fra fjellmassene i nord

driver inn over Gålåvannet og tar nakketak

på dvergbjørkene. Dagen før generalprøven

er kommet. Første prøve med fullt kostyme.

Spenning og nervøsitet ligger som et tykt pledd

over skuespillene bak utendørsscenen.

Det svirrer av nordiske språk og av russisk og

engelsk. Tiden har kommet og ett års forberedelser

skal bli teater. Henrik Ibsens Peer Gynt

delt i 17 forskjellige deler i 8 forskjellige land.

Trent og øvd på blant 400 funksjonshemmede,

hjelpere og ledsagere i løpet av året. Et utall forskjellige

Solveig, Mor Åse og Peer Gynt´er. Nå

skal alt føres sammen. Peer for alle.

EN NORDISK TEATERFESTIVAL i 2003 i Järna,

sør for Stockholm, startet det hele, forteller

Katharina Karlsson, som har vært med fra

begynnelsen.

– Etter ytterligere to festivaler i Järna 2005

og 2007 mente vi det så var på tide for Norge å

ta over stafettpinnen, forteller hun.

Slik ble det, og sammen med Peer Gynt AS

og flere nordiske teatergrupper med utviklingshemmede

som en viktig del av teatervirksomheten,

arrangerer nå Nordisk forbund for

helsepedagogikk og sosialterapi festivalen for

fjerde gang.

KNAPT ER ORDET SOSIALTERAPI uttalt, før det skjer

et mirakel. Med den danske jenta med Downs

syndrom som stille og konsentrert har vasket

bordene i løpet av vår samtale.

18

03/2009 www.norden.no


TEATER I NORDEN

Bente og Randi spiller skumle troll og brukte en fersk sølepytt utenfor skuespillerhytten som sminke. ”Det

klør” sa Randi. Men effekten er upåklagelig.

Nora fra Norge bedriver intense manusstudier i kulissene bare minuttene før

entré. ”Jeg spiller Ingrid” forteller Nora. En av flere Ingrid i dette spillet.

– Hun vred vannet ut av filla, roper en av de

andre jentene med kjøkkentjeneste.

– Hun vred vannet ut av filla og det har hun

aldri gjort før, forteller jenta triumferende.

Hovedpersonen selv tar oppstandelsen med

knusende ro og vasker videre.

– Sånn er det her, sier Katharina Karlsson.

Det skjer mirakler av og til.

Katharina forteller om verdien for de deltakende

funksjonshemmede av å utvikles og

av å mestre det å bli sett. I en verden som til

hverdags er temmelig begrenset, men der

teateret, selvutfoldelsen og oppmerksomheten

bidrar til å utvide verden.

– Du skal se første gangen noen av dem

kommer inn på scenen, sier Katharina.

OG JEG SER. På scenen i blåsten ved Gålåvannet.

Et ensemble underjordiske vesener

uten et snev av koordinasjon eller harmoni i

koreografien. Men med en intensitet og styrke

i fremføringen som kunne felle selveste Dovre.

Eller Nora fra Norge som, gjemt i halmballene

på scenen straks før entré, tar en siste sjekk i

manus som hun har gjort den siste timen nå.

Eller de russiske jentene i fargeglade klær i et

laftet skur som med hodene sammen ler seg

andpustne og får også meg til å le selv om jeg

ikke forstår et eneste ord russisk.

”HVA ER DET Å VÆRE SEG SELV I GRUNNEN”, spør

Peer Gynt. Det er også det de medreisende

klovnene Zoldo og Deliz spør hver morgen, for

å løfte frem deltakerne; få dem til å tenke, og

tørre å være seg selv på sine måter.

– Men det er ikke så lett alltid, forteller

Katharina Karlsson. Vi har for eksempel flere

autister med oss og rutiner og forutsigbarhet

er noen av forutsetningene for deres hverdag.

Men på en teaterfestival som denne er forutsigbarhet

en mangelvare, forteller hun. Derfor

krever det mye av både deltakere og ledsagere

når det gjelder fleksibilitet, toleranse og ikke

minst humor. Men det er det vi vokser på. Alle.

Det er det vi får igjen, konstaterer Katharina

Karlsson, med et skrått blikk mot vår danske

venninne før å se om hun kanskje vrir vannet

ut av fillen enda en gang.

SÅ ER DET PÅ TIDE Å TA FARVEL. Etter en uke. En av

de kvinnelige deltakerne sier ”ha det” til kassadamen

på Gålå handel. Hun har hatt det helt

topp her i Gålå og i teaterensemblet, forteller

hun.

– Så bra, sier kassadamen. Og hvem spilte

du?

– Mor Åse. Som død, forteller skuespillerinnen

med lysende øyne og et bredt smil.

Linker:

www.nfls.se

www.socialt-alkonstverk.nu

www.norden.no 03/2009 19


NORDEN I VERDEN

Ved den skandinaviske barnehagen i San Francisco snakker alle barna minst et skandinavisk språk og forstår uten problemer alle tre.

Et lite stykke Skandinavia

San Francisco: hjemsted for Golden Gate broen, enorme Redwood trær og en gryende generasjon

med norsktalende barn? Selv om nordmenn har flyttet til California i flere hundre år, så er det

først nylig at de har hatt et sted som kan hjelpe dem med å videreføre den norske kulturarven til

barna sine. Den Skandinaviske Skolen i San Francisco er full av nordmenn, dansker og svensker

som ønsker å bringe en bit av hjemlandet tilbake i livene sine.

TEKST: REBECCA AHLFELDT OG TONJE VETLESETER

20

03/2009 www.norden.no


NORDEN I VERDEN

Som i Skandinavia er det heller ikke i San Francisco noe som heter dårlig vær. Barna leker ute i

både sol og regn.

Norske, svenske og danske høytider feires på tradisjonelt vis med lek og moro. Her fra årets

17 mai-feiring.

Ved den skandianviske barnehagen i San Francisco oppfordres barna til å utfolde seg og ha det

moro med farger og maling.

En besøkende som går gjennom den røde

porten inn til den Skandinaviske skolen

kommer til en annen verden. Lærere og elever

snakker alle sine hjemlands språk i et kor av

dansk, norsk og svensk. Utrolig nok, så fungerer

det, og barna snakker ett eller ofte flere skandinaviske

språk, og forstår alle tre. Programmets

suksess ligger både i innsatsen til lærerne, og i

foreldrenes sterke ønske om å bygge et skandinavisk

språksamfunn i San Francisco.

SKOLEN BLE FØRST startet i 2002 som en ukentlig

lekegruppe ved den norske Sjømansskirken,

og vokste raskt til en fulltids barnehage, samt

babygrupper, skolefritidsordning for eldre barn,

og språkklasser for voksne. En viktig del av skolens

misjon er å videreføre det å vokse opp som en

skandinaver til den neste generasjonen med barn.

Dette kan innebære ting som mange skandinaver

tar for gitt. I motsetning til mange barnehager

her, så leker barna ute hver dag, i sol og i

regn – i importerte regnklær selvfølgelig. Barnehagen

har puterom, varm lunsj hver dag, og

gymnastikk som er sjeldne ideer i en typisk San

Francisco barnehage. Barna leser skandinaviske

bøker, synger sanger, feirer høytider og nasjonaldager

på samme måte som i de skandinaviske

landene.

ET STERKT SKANDINAVISK samfunn kommer voksne

til gode også. Mange av studentene i språkundervisningen

har familieforbindelser til Norge. Med

et sterkt nettverk kan studenten trene språkkunnskapene

sine på “native speakers”. For skandinavere

som bor i San Francisco er et lett å føle

seg overveldet over ansvaret med å videreføre alle

språk- og kulturtradisjoner til barna sine alene.

Skolen gir familiene en sterk følelse av å tilhøre

et større samfunn, som ved den årlige julefesten,

eller tilbud som barneteater i helgene.

FAMILIENE VED DEN Skandinaviske skolen får med

seg det beste fra to verdener. De nyter spennende

og vakre San Francisco, men kan også se barne

sine vokse opp i det avslappede, barneorienterte

miljøet i barnehagen.

Mer info:

www.scandinavianschool.org

www.norden.no 03/2009 21


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

22

03/2009 www.norden.no


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

Klosterbutiken säljer läckra

ekoprodukter, bland annat

syltade pumpor

Ekologiskt

klosterliv

En bit norr om Köpenhamn ligger Esrum Kloster, grundlagt av

biskop Eskild år 1151. I dag är klostret en kulturinstitution, som

berättar om munkarnas tro och driver deras odlingar vidare i

ekologisk anda. TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK.

Cisterciensmunkarna spred sig på

1100-tallet över hela Europa, ända upp

till Danmark. Deras mest inflytelserika abbot

var Bernhard av Clairvaux. Esrum Kloster blev

ordnens nordligste utpost och ett viktigt maktcentrum.

När det var som rikast ägde klostret

en tredjedel av all jord i Nordsjälland.

MUNKARNA FÖRDE med sig ny teknologi från

Europa till Esrum. De var avancerade

ingenjörer, och vattnet utnyttjades till sista

droppen. I kvarnen maldes mjöl, munkarna

odlade spannmål, höll kor, får och höns. De

hade fiskodlingar, stor köksträdgård och äppelplantage.

Skinn garvades och ull tovades.

EPOKEN SLUTADE i och med reformationen.

Munkarna flyttade ut, och kung Valdemar

Atterdag övertog byggnaderna och ägorna.

guidad svampjakt. Riddarshower, rundturer

och ölsmakning står också på årsprogrammet.

KLOSTRET HAR en egen ekologisk gårdsbutik,

som saluför otaliga delikatesser, alla framställda

efter gamla recept och utan tillsättningsstoffer.

Berömt är inte minst det

mörka Esrum Klosterøl. Också klosterhoung,

vin, medeltidssenap, speltbröd och hemgjort

örtsalt finns på hyllorna.

KÄLLAREN INNEHÅLLER en restaurang, där man

kan avnjuta medeltida gästabud. I kvarngården

ligger ett café. Andlig föda bjuds det på i rikt

mått, med föredrags- och konsertverksamhet.

Esrum Kloster & Møllegård är en pärla,

som ännu inte är särskilt känd utanför Danmarks

gränser. Men stället är definitivt värt ett

besök.

DET GAMLA klostret står kvar än i dag. Det

innehåller många spår efter cistercienserna,

både manuskript och figurer från altartavlan. År

1997 öppnades Esrum Kloster för omvärlden,

efter en omfattande restaurering. Ambitionen

var att skapa ett upplevelsescentrum för hela

Nordsjälland, med kultur, aktiviteter och

naturupplevelser.

I DAG ÄGS klostret och kvarngården av en fond,

stiftad år 1999. Klostret har fortfarande en

stor trädgård, och på skördemarknaden i

september kan man köpa många läckerheter

från klostrets egen produktion. I oktober är det

Mera info:

Är man inte i bil tar man s-tåget till

Hillerød, och fortsätter med buss 305

eller 306.

Adressen är Klostergade 11, Esrum.

Kolla hemsidan:

www.esrum.dk

för öppettider och arrangemang.

www.norden.no 03/2009 23


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

MODER JORD: Bygg er det eneste kornslaget som kan dyrkes på Island.

En stille revolusjon

Bankene kollapset, valutaen krakket og regjeringen gikk av. Island sliter fortsatt med den

økonomiske krisen, noe som har fått mange til å tenke nye tanker – også rundt mat, økologi og

sjølberging. TEKST: MARTE ROSTVÅG ULLTVEIT-MOE. FOTO: HEIDI HATTESTEIN.

– Det er et voldsomt oppsving i interessen

for å bake brød. Min nærbutikk

har flere ganger nesten gått tom for mel, og forlaget

vil trykke opp nytt opplag av bakeboka jeg

har skrevet, sier Frida Sophia Bödvarsdottir.

På Island pleide befolkningen å være først

ute med siste mote. Økonomien gikk så det

suste, og svært mange familier hadde til sammen

tre fulle jobber for å henge med i dansen.

Slik er det ikke lenger.

HANDLELISTER OG KJØTTSUPPE

– Nå bruker mange flere mennesker handleliste

når de er i butikken, sier Bödvarsdottir.

Hun er heimkunnskapslærer på en barneskole,

og holder matlagingskurs på kveldsskolen

i Kopavogur. Dermed har hun utsikt fra

orkesterplass til sine landsmenns endrede syn

på mat og matlaging.

– Det er blitt populært å servere kjøttsuppe.

Folk har begynt å oppdage hvor mye god mat

24

03/2009 www.norden.no


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

men det har konkurrentene våre. Økologiske

brød har relativt sett blitt billigere det siste året.

MEST MULIG BYGGMEL

Brödhusid er selvsagt også rammet av at alle

importvarer har blitt dyrere. Det eneste kornslaget

som går an å dyrke på Island er bygg.

–Vi bruker mest mulig islandsk bygg i

brødene våre, forteller Sigfus. Han bruker også

islandslav og lokalproduserte gulrøtter i brøddeigen.

De økte prisene på importert mel fører til at

familiebedriften tjener mindre penger, men det

tar de med godt humør.

– Her skal vi utvide! sier Sigfus og peker på

nabolokalet. Det er vanskeligere å få banklån,

men vennene våre hjelper til med å pusse opp.

Vi skal etablere økologisk kafé!

KJØPER ISLANDSK: Kundene som ser etter lokalprodusert økomat hos Ari Hultquist i økobutiken Yggdrasill kan fylle kurven

med brød,grønnsaker, ferske urter, poteter, yoghurt, is, sukkertøy og tørket islandslav.

DYRKER SELV

– Det er viktig å så tynt, sier Johanna Magnusdottir.

Åtte mennesker lener seg fram for å se

bedre. Vi er på økologisk grønnsaksdyrkekurs

i Mosfellsdal, og kurskveld nummer to er en

praktisk leksjon som foregår utendørs. De islandske

vikinghønsene tasser rundt beina våre,

kveldssola varmer, og settingen er snarere idyllisk

enn revolusjonær. Likevel fornemmer vi

et historisk sus i lufta. Hvor mange av disse

menneskene hadde for ett år siden tenkt at de

skulle lære seg å dyrke sin egen salat?

– Jeg har aldri trodd at jeg kunne dyrke noe

som helst, sier kursdeltaker Sigurborg Hannesdottir.

Men jeg håper jeg kan lære det! Jeg vil

gjerne leve mer bærekraftig, sier hun, og konsentrerer

seg om å følge med på instruksene fra

kurslederen.

man kan lage av de billigere kjøttstykkene som

bein og innmat, sier hun.

Arbeidsledigheten er på vei oppover, samtidig

som svært mange ansatte både i offentlig

og privat sektor har måttet gå ned i lønn. Alle

importerte varer har blitt betydelig dyrere, og

renta har gått opp.

– Speltmel har blitt 40 % dyrere siden i høst,

forteller Bödvarsdottir. Det er synd for dem

som ikke tåler hvete.

KJØP ISLANDSKE VARER

– Importerte varer ble 40-50 % dyrere da den

islandske kronen kollapset i fjor høst, bekrefter

Ari Hultquist.

Han er butikksjef på Yggdrasill, Reykjaviks

eldste økobutikk, som minner sterkt om

velkjente Helios. Her er både antroposofiinspirerete

slagord og miljøvennlig solkrem

– De islandske økovarene har stort sett ikke

gått opp i pris. Det er større interesse for å

kjøpe islandsk mat nå, forteller Hultquist. Folk

har fått øynene opp for betydningen av lokal

matproduksjon.

BRÅSTOPP FOR KJEKS

Han beretter videre at utvalget av økomat har

blitt noe smalere.

– Spesielle varer som granateplejuice og

rare ristyper får jeg ikke tak i lenger, importørene

tør ikke ta det inn. Men sjokoladen

går bra, så noe trøst bevilger folk seg heldigvis

fortsatt, sier Hultquist og smiler.

Smiler gjør også bakerne Sigfus og

Gudmundur Gudfinnsson på Brödhusid,

Reykjaviks eneste økobakeri.

– Vi selger like mye brød som før krisa, sier

Sigfus. Vi har nemlig ikke økt brødprisene,

FAMILIE, VENNER OG GOD MAT

– Alle vil spare penger, sier kokebokforfatteren

Frida Sophia Bödvarsdottir. Hun serverer islandsk

økobrød med lokalprodusert byggmel,

og filosoferer over hvorvidt klasseforskjellene

når det gjelder mat vil øke.

– De som er bevisste og har høy utdannelse

har begynt å lage hjemmelaget leverpostei og

blodpudding. De som ikke er så bevisste når

det gjelder mat, spiser kanskje mer billig loff

med syltetøy? Jeg håper myndighetene kan

være med å motvirke økende klasseforskjeller

i kostholdet, sier Bödvarsdottir. Til høsten skal

hun sette opp kurs i billig kvalitetsmat.

– Mange islendinger har begynt å tenke at

lykken i livet kanskje ikke er en ny sofa eller

en ferie i utlandet, sier Bödvarsdottir. I stedet

bruker de mer tid på det som er viktig: Venner,

familie og god mat.

www.norden.no 03/2009 25


LITTERATUR I NORDEN

Den danske forfatteren Josefine

Ottesen dro vikingesverdet.

Det fantastiske i den

nordiske fortellingen

Første uka i august møttes 40 morsmålslærere fra hele Norden til Nordspråks årlige sommerkurs.

Temaet for årets kurs var “Det fantastiske i den nordiske fortellingen”. Hva var da mer naturlig enn

å legge kurset til Helgelandskysten, der de fantastiske trollfjellene danner rammen?

TEKST OG FOTO: BERIT OKSFJELLELV

Ivar Roger Hanssen, daglig leder ved

Petter Dass-museet, innledet med å fortelle

deltakerne sagnet om trollfjellene og andre

fantastiske fortellinger med rot i geografien

på Helgelandskysten. Han viste gamle kart

med den utopiske øya Sandflæsa inntegnet og

ga de tilreisende lærerne et bilde av en nordnorsk

fortellerkultur med sans for fantasi og

fantastiske elementer. Det fantastiske var fellesnevneren

for alle foredragene som ble holdt i

Brønnøysund.

FANTASI I KLASSEROMMET

Stipendiat ved NTNU, Gerd Karin Omdal, ga

tilhørerne en teoretisk ballast for å arbeide med

fantastisk litteratur i klasserommet. Hennes historiske

gjennomgang viste at ”fantasy” ikke er

noen ny sjanger. Hun fortalte om fantastiske

dyr som sjøormer og draugen, som får en viktig

posisjon i 1890-tallslitteraturen her til lands,

med Jonas Lie som en av representantene for

forfattere med sans for det fantastiske element.

I høst gir Omdal ut boken Grenseerfaringer –

fantastisk litteratur i Norge og omegn.

FANTASTISK LITTERATUR I NORDEN

Tre forfattere fra henholdsvis Danmark,

26

03/2009 www.norden.no


LITTERATUR I NORDEN

Lærerne koser seg foran Petter

Dass-museet, tegnet av arkitektkontoret

Snøhetta.

Færøyene og Sverige var også hyret inn for å

snakke om fantastisk litteratur og demonstrerte

at fantasien ikke er unik for området

kurset ble holdt i.

Josefine Ottesen, Sólrún Michelsen og Niklas

Janz skriver alle fantastiske romaner med unge

hovedpersoner. I forbindelse med Krigerentrilogien

har den prisbelønte danske forfatteren

Josefine Ottesen satt seg inn i forskjellene

mellom to krigeridealer – berserkene

fra vikingtida her i Norden og samuraiene i

Japan. Det vil nok bli flere skoleklasser rundt

omkring i Norden som kommer til å lese

Ottesens bøker om Krigeren dette skoleåret.

Langt fredeligere var den færøyske forfatterens

foredrag. Sólrún Michelsen ga publikum

innblikk i en fortellertradisjon og forfatterforhold

som ikke er så godt kjent i de andre

nordiske landene. Hovedårsaken til det er at

forlagene i de andre landene ikke prioriterer

å oversette færøysk litteratur til andre skandinaviske

språk. Derfor er de 58.000 innbyggerne

på Færøyene nesten alene om å kjenne til Kol

og Aris bestrebelser i de fantastiske fortellingene

Hin útvaldi og Geislasteinar.

Niklas Janz er en spennende svensk forfatter

som ga ut sin debutbok i fjor: Tornrummets

hemlighet, som har fått gode kritikker

i Sverige. Janz skriver på oppfølgeren nå, og

det er nok mange unge lesere som er spente

på hvordan det kommer til å gå med Mirjam

og Milan og deres reise mellom drøm og

virkelighet. Janz, som er biolog av yrke, innledet

med å fortelle om hvordan menneskene

har hatt en trang til å lage fortellinger, helt

fra “tegneseriene” i form av 70.000 år gamle

helleristninger. Han gikk deretter over til å fortelle

om hvordan boka hans ble til; etter å ha

laget muntlige fortellinger for sønnen i 12 år,

tok den siste fortellingen et halvt år å berette.

Da innså Janz at den neste fortellingen måtte

han skrive ned, og resultatet ble Tornrummets

hemlighet.

NORDISK ERFARINGSUTVEKSLING

Finlandssvenske Anu-Katja Nurmi underviser

i modersmål ved Katedralskolan i Åbo, og det

er første gangen hun deltar på Nordspråks

sommerkurs.

– Jeg liker godt samhørigheten mellom de

forskjellige nordiske deltakerne, og finner det

interessant å kunne diskutere ulike tema med

de andre nordboerne, sier hun.

Og det er nettopp dette samarbeidet og

samhørighetsfølelsen som er en av målsettingene

bak kursene til Nordspråk.

Nordspråks ekskursjoner gir også en ramme

for uformelle samtaler og erfaringsutvekslinger.

En av disse turene gikk til Alstahaug. Dette var

gården den norske barokkdikteren Petter Dass

bodde på. Her står fremdeles middelalderkirken

han var prest i, og for noen år siden åpnet Petter

Dass-museet, et arkitektonisk praktverk tegnet

av det velrenommerte arkitektfirmaet Snøhetta.

Det siste punktet på programmet sto stipendiat

ved Høgskolen i Nesna, Hallvard Kjelen,

for. Han delte didaktiske tips og ideer til hvordan

men kan bruke den fantastiske litteraturen

i morsmålsundervisninga. Så forlot deltakerne

det nydelige sommerværet på Helgeland og

reiste heim til sine respektive skoler full av inspirasjon

til både litteraturundervisninga og

hvordan de skal lære elevene om den nordiske

dimensjonen.

Sagnet om

trollfjellene

Dette skjedde da fjellene i Nordland

ennå var i live. Vågakallen satt vest i Lofoten

og savnet ei kjerring. Langt sør så

han Lekamøya som badet i fjorden og

var så ven, men hun var slett ikke interessert

i å svare på Vågakallens tilnærmelser.

En natt hadde De syv søstre stukket av

fra faren, Suliskongen, og hadde det

moro i fjæra. Lekamøya var på Tjøtta og

holdt baking da hun plutselig så De syv

søstre komme springende sørover med

Vågakallen i hælene. Han var på vei for

å kapre Lekamøya. Da Lekamøya oppdaget

dette kastet hun fra seg spøa,

kjevlet og bakstefjøla og la på sprang

mot Leka. Så tok Hestmannen fram ei pil,

spente buestrengen og skjøt den. Dette

så Skarvågsgubben. Han kastet hatten

sin i mellom, og den landet i havet sør

for Helgelandsflæsa med et hull tvers

gjennom.

Akkurat i det dette skjedde rant sola, og

da hendte det som ofte skjer med troll;

de ble til stein! Og nå ligger de langs

Nordlandskysten som fjell; Vågakallen,

Lekamøya, De syv søstre, Hestmannen

og Torghatten.

Hva er Nordspråk?

• et nettverk for lærere som underviser i

et nordisk språk som morsmål

• arbeider for et felles nordisk kultur- og

språkfellesskap

• har arrangert kurs i over 30 år

Mer informasjon på

www.nordsprak.dk

www.norden.no 03/2009 27


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

Fångarnas kör har 18 medlemmar, med tillsammans 291 års fängelse att avsona. Repertoaren består främst av gospel och sånger som körmedlemmarna själva skrivit.

FOTO: WWW.FANGEKORET.DK

Fångarnas kör

Det började för fjorton år sedan med en energisk organist i fängelsekyrkan. Nu är kören efterfrågad

i hela landet och bokad fram till år 2012. TEKST: GUNILLA HEICK

Att körsång ger livsglädje och gott humör

är ett känt faktum. Att körsång till och

med kan vara något som hindrar kriminella

från att begå flera brott är danska Fangekoret

ett levande bevis på.

KYRKOKÖREN i Vridsløselille statsfængsel i

Albertslund nära Köpenhamn startades av

organisten Louise Adrian. I ur och skur har

hon flera gånger i veckan cyklat de tretton

kilometrarna från hemmet på Vesterbro till

Albertslund, för att öva psalmer och gospelsång

med fångarna. De första åren framträdde

kören enbart på fängelsets egna gudstjänster.

Men ett tillfälligt möte med socialpedagog

och diakon Anders Chr. Enevoldsen gjorde att

saker och ting började hända. Enevoldsen hade

skrivit en sång om världen sedd från ett liv i

skuggan, som han bad Louise Adrian tonsätta.

Då det var gjort tog hon den med till fångarna,

som blev begeistrade.

SNART BÖRJADE flera medlemmar av Fangekoret

skapa egna sångtexter, Louise Adrian komponerade

musiken, och småningom uppstod

tanken på en cd. Kända sångare lovade ställa

gratis upp som solister, skådespelaren Lone

28

03/2009 www.norden.no


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

Utan Louise Adrian vore det ingen kör, säger fångarna.

Organisten och fembarnsmamman cyklar flera gånger i

veckan från hemmet i Köpenhamn till fängelset i Albertslund.

Hertz blev körens beskyddare, och ansökningarna

om bidrag till en skiva gav stor respons.

Då 100 000 danska kronor var insamlade

var tiden för inspelning inne. Fångarna var

eniga om att inkomsterna från skivan skulle gå

till ett gott ändamål. De valde föreningen Børns

Vilkår, närmare bestämt Børnetelefonen, dit

barn med problem kan ringa och få hjälp. Flera

tusen danska barn använder sig årligen av den

möjligheten.

PROCESSEN FRAM till skivutgivningen var dock

långtifrån lätt. Just då var det av andra orsaker

många oroligheter i fängelset.

– Det var den mest dramatiska perioden

under mina år som organist i Vridsløselille,

med fångflykt, slagsmål, isolation av alla insatta,

fruktan för fånguppror, bortkomna nycklar

och skärpta säkerhetsregler, berättar Louise

Adrian. Men samtidigt gav fängelsepersonalen

en otrolig uppbackning till kören.

ÅR 2004 utkom ”Forbryderalbummet”. Skivan

gjorde stor succé. Alla ville höra Fangekoret,

också live. De av fångarna som fick röra sig

ute började uppträda i kyrkor runt omkring

i Danmark, med Louise Adrian vid pianot.

Frigivna fångar och de som flyttats till andra,

öppnare fängelser, fortsatte att sjunga tillsammans

med kören.

FOTO: GUNILLA HEICK

(över) Antalet sångare som uppträder varierar, beroende på permissioner. Ofta fortsätter frigivna fångar att sjunga i kören - de

säger att det hjälper dem att inte begå ny kriminalitet. (under) Fangekorets första cd, “Forbryderalbummet”, utkom år 2004.

Den 28 november 2009 släpps skiva nummer 2, “Fangenumre

FOTO: WWW.FANGEKORET.DK

I VRIDSLØSELILLE statsfængsel sitter de hårt

kriminellt belastade. Men flera av dem berättar

hur mycket kören betyder för dem. Deras

självförtroende stiger, de upplever respekt och

erkänsla från samhället utanför murarna.

ÅR 2008 fick Louise Adrian ett stort musikpris

för sin insats som eldsjäl för fångkören. En lång

rad tidigare och nuvarande fängelsekunder,

samt präster och musiker, hade inställt henne

till priset. En tidigare fånge skrev: ”Hon allena

har tack vare att hon brinner för fångkören

avhållit mig från att begå ny kriminalitet. Det

är något som Direktoratet for Kriminalforsorgen

inte lyckats med på åtta år. Jag fruktar

den dag då jag inte längre kan vara medlem av

kören”.

www.norden.no 03/2009 29


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Nordiske Øyeblikk

TEKST: FRODE BIRKELAND

ETTER GOD RESPONS i Vestfossen og Ullern

i vår, skal sang- og teaterforestillingen

til så forskjellige steder som Mariehamn,

Harstad og eventuelt Sortland

i begynnelsen av oktober, i samarbeid

med Föreningen Norden på Åland og

Foreningen Norden Harstad.

Den internordiske profilen beholder vi

fortsatt, med pianist Marina Galiakhmetova,

skuespiller Cecilia Zwick Nash

og sørlandssanger og sjarmør Eivind

Bøksle (også kjent fra NRK P2) i variert og

anslående repertoar. På Åland suppleres

vi av Mette Heikkinen fra Helsingfors,

hun har sunget med oss tidligere.

Anna og Idar dansa folkeviseleikar i fine bunader til ære for vertskapet i Nurmes.

Nordisk treff i Nurmes

TEKST: ELI BJØRDAL. FOTO: LARS PETTER ØYE

I tillegg til hovedforestillingene planlegges

formiddagsprogram i sosiale

miljøer.

Gammelt og nytt, klassisk og modernepå

våre egne språk!

FORENINGEN NORDEN i Ørsta og Volda, Nurmes og

Lieksa, Laholm og Mø har nordisk treff kvart tredje

år. Sommaren 2009 var det foreiniga i Nurmes

og Lieksa som var vertskap frå 2. til 4. juli.

Ørsta og Volda kombinerte treffet med ein

tur gjennom Noreg, Sverige og Finland. Køyreturen

gjennom Sverige, der vi passerte Astrid

Lindgren sitt land, gjekk radig, for same dag

skulle vi ta båten frå Stockholm til Åbo.

Båtturen gjekk i kveldssol ut gjennom den

svenske skjergarden. Etter Åbo var fyrste stopp

i Visavuori. Der besøkte vi galleria der skulpturane

til Emil Wickstrøm var og Kari Suomalainen

sine satireteikningar hang. Om kvelden kom vi

fram til Nurmes, til Hyvärilä, der vi fekk ein varm

velkomst av vertane.

Neste dag køyrde vi sørover til Koli nasjonalpark.

Det var omvisning i det naturhistoriske

museet, og mange tok turen opp på det 347 m

høge fjellet, Koli.

Om kvelden var det festmiddag i Bombahuset.

Det var ei triveleg stund der vertsskapet

fekk takk for invitasjonen og ros for det fine

opplegget som dei hadde stelt til for oss. Det

var takk både frå danskane og nordmennene.

Nokre frå lokallaget i Ørsta og Volda dansa

folkeviseleikar. I dei fine bunadene, var det eit

flott programinnslag. Formannen, Kai Raaberg,

heldt sin tale på finsk - noko som både overraska,

rørte og gledde mange.

Dagen etter var det avskil, og tre kjekke

dagar og eit vellukka Norden-treff var over. Vi

sette kursen sørover og fyrste stopp var ved

den store trekyrkja i Kerimäki som har plass til

3.000 menneske. Eit kor hadde øving der, så det

var ei oppleving å sitje der og nyte den flotte

songen.

Siste overnattinga i Finland var i det gamle

og ærverdige Punkaharju Valtionhotelli.

Ein kjende seg sett tilbake i tid under opphaldet

der. Neste dag gjekk turen vidare sørover

til Helsinki der vi hadde omvisning. Vi fekk

sjå dei mest kjende turistattraksjonane m.a.

Domkyrkja, ”Tempelplatsens kyrka” og Sibelius-parken.

Her òg hadde vi ein engasjert og

kunnskapsrik guide så vi fekk ei grei innføring

om hovudstaden. Frå Helsinki tok vi båt til

Stockholm der det var ny omvisning.

Turen gjekk så vestover langs Mälaren, gjennom

Sverige og Noreg til Elverum der vi hadde

siste overnatting. Resten av turen gjekk på

kjende vegar, og vi kom heim med mange fine

inntrykk og opplevingar.

Nordendagene

TEKST: LARA PASOVIC

FREDAG 7. AUGUST ble Nordendagene

offisielt åpnet i Gunnar Sønstebys park

i Rjukan. Tilstede var blant annet 27

ungdommer fra Norge, Sverige og Finland.

– Jeg er spesielt glad for å se all denne

ungdommen. De ser trøtte ut og det

er bra! Det betyr antakeligvis at de har

hatt en fin opplevelse på Skinnarbu, sa

ordfører Erik Haatvedt da han ønsket velkommen

til Rjukan.

At ungdommene hadde hatt det gøy,

kunne Markus Andersen bekrefte:

– Programmet er bra. Vi skal ha lunsj

på Vemork, så skal vi på Rjukanbadet, og

etter det skal vi på “Ammonia”. Til slutt blir

det klubben eller noe sånt, forteller han.

Teksten er sakset fra Rjukan Arbeiderblad

30

03/2009 www.norden.no


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Ungdomsutsendinger som deltok under det nordiske

vennskapsbystevnet i borgå 14. – 16. august..

Nordisk vennskapsbystevne

i Borgå

TEKST: PER IDAR MORKEN.

FOTO: TORE GULBRAAR

Middagstid for de nordiske ungdommene som deltok på NOVU i Ålesund.

NOVU 2009 i Ålesund

TEKST OG FOTO: HALLGEIR LIED

NOVU ER EN CA 60 år gammel årlig tradisjon der

de fem nordiske vennskapsbyene Akureyri,

Västerås, Lahti, Randers og Ålesund samler

ungdommer, politikere og tjenestemenn (og

-kvinner) til fellesskap i en av byene. Byene er

vertskap hver sommer etter tur, og i år var det

Ålesund sin tur til å være vertskap.

NOVU er et sammensatt arrangement der

hver av byene stiller med inntil 20 ungdommer

i alderen 16 til 20 år, og rundt fem politikere

eller kommuneansatte. I tillegg kan den lokale

Foreningen Norden involveres i arrangementet.

Foreningen Norden i Ålesund inviterte to utsendinger

fra styrene i søsterforeningene i hver

av Ålesunds fire nordiske vennskapsbyer. Totalt

var det 87 ungdommer, 24 politikere/tjenestemenn

og 13 fra Foreningen Norden som var

deltakere i år.

Hver av disse tre gruppene hadde eget program

der en vesentlig del var felles.

Uka startet søndag 2. august med «Get

together» grillfest på Atlanterhavsparken, og

avsluttet fredag 7. august på Ytste Skotet der

alle deltakergruppene var med.

Foreningen Nordens åtte gjester bodde

privat hos medlemmer i Ålesund lokalforening.

Tirsdag besøkte vi Jugendstilsenteret før en

byvandring sammen med politikerne. Tidlig

på kvelden møttes Nordenforeningene på

Ålesund Kunstskole for utveksling av info og

erfaringer.

Hele uka viste naturen seg fra sin beste side

med lune sommertemperaturer, oppholdsvær

og mye solskinn. Og neste sommer blir det

mulighet for gjensyn når Lahti er vertsby for

NOVU 2010.

Foreningen Norden i Norge bidro med reisestøtte

sammen med Ålesund Kommune,

noe som gjorde det mulig for de islandske

ungdommene å få delta.

I PERIODEN 14. – 16. august ble det

avholdt nordisk vennskapsbystevne i

Borgå med utsendinger fra vennskapsbyene

Borgå, Dalvik, Hamar, Lund og

Viborg. Det var kommunale utsendinger,

Norden-medlemmer og ungdomsrepresentanter

fra ungdomsråd/ungdommens

kommunestyrer.

Sammen med sine lokale verter hadde

utsendingene en trivelig helg i Borgå,

både med faglig utbytte, kulturelleopplevelser

og sosialt samvær.

Et viktig element under dette vennskapsbystevne

var den høytidelige signeringen

av et dokument som skal være

rettesnor for vennskapsbysamarbeidet i

årene fremover.

Dokumentet har tittelen “En lärande nordisk

gemenskap – Ett flærende nordisk

fællesskab” Strategi for det nordiske vänortsarbetet

Borgå-Dalvik-Hamar-Lund

og Viborg.

Utsendingene fra Dalvik har forøvrig

invitert til nordisk vennskapsbystevne i

Dalvik 2011.

www.norden.no 03/2009 31


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Nittedøler

på sommerleir

TEKST: THORVALD MOI.

ETTER SEKS foreldrefrie dager i Hillerød

kom 12 glade, men slitne ungdommer

tilbake fra en vellykket sommerleir. Delegasjonen

fra Nittedal utgjorde forøvrig

en tredjedel av hele resefølget fra Norge.

Rektor ved den nordiske folkehøgskolen i Kungälv, Nils Zanders holdt et spennende foredrag.

Nordens eldste

vennskapsbykjede fyller 70 år

TEKST OG FOTO: THOR ØVRUM

DET BEGYNTE MED Uddevalla og Thisted i juni

1939, siden har Skien, Loima og Mosfellsbær

kommet med.

Gjensynsgleden var stor da representanter for

de ulike byene møttes i Uddevalla 11. og 12. juni

i år. Det var representanter for politikerne, for

kommuneadministrasjonene og selvfølgelig fra

Foreningen Norden. Vi er gode, gamle venner

som setter pris på at noen nye er kommet til!

Torsdag kveld var det tur med ”ångbåt” i

den vakre skjærgården ved byen. Fredag en

interessant tur til byens severdigheter. Den ble

avsluttet med et møte i Bohusläns museum.

Her holdt tidligere rektor ved Nordiska folkhögskolan

i Kungälv, den meget engasjerende Nils

Zanders, foredrag om verdien av det nordiske

samarbeidet i fortid og fremtid. Mange

sentrale spørsmål ble tatt opp: Hva vil vi med

vennskapbysamarbeidet? Hvordan bevare og

utvikle nordisk språkforståelse? Hva med de

nordiske land i Baltikum? Hvordan få med de

yngre? Hva med Norden i EU? Kan vi opprettholde

det gamle ideal at vi skal bo hjemme hos

hverandre under utvekslinger?

Representanter for de ulike byene kom så

med sine hilsninger og roste fellesskapet: et

samhold som har vart så lenge, det har kraft til

å vokse inn i fremtiden.

Om kvelden var det festmiddag på tradisjonsrike

Bohusgården, en gang i Foreningen

Nordens eie!

Det var bare ett skår i gleden: våre venner på

Island fant ikke å kunne delta denne gangen! Vi

savnet dem!

Foreningen Nordens Landsmøte 2010

FORENINGEN NORDENS LANDSMØTE finner sted 5. og 6. juni 2010 i tromsø.

Landsmøtet holdes på Radisson SAS hotell i Sjøgata 7.

Sett av datoen allerede nå!

– Med andre ord, nok en rekorddeltagelse

fra Nittedal opplyser en stolt Nordenlagskasserer

Helge Mikkelsen.

– Det er viktig å styrke de unges nordiske

identitet og øke deres kunnskap om

nabolandenes språk, kultur og geografi.

Særlig i vår tid, da barn etterhvert orienterer

seg mot fjernere reisemål. For stadig

flere nye nittedøler fra krigsherjede

land er det nok rart å kunne krysse landegrenser

uten å møte dramatiske hindringer,

mener Mikkelsen.

Av de 12 ungdommene fra Nittedal,

kommer én opprinnelig fra Burma, én fra

Irak og to fra Palestina.

Ungdommene hadde litt av hvert på

programmet, men av høydepunktene

kan nevnes kanalbåttur i København og

en hel dag på tivoli. Været var på topp

hele uken og alle synes det var spennende

å møte jevnaldrende fra hele

Norden.

Nytt distriktslag

i Telemark

TEKST: THOR ØVRUM

Foreningen Norden, Bamble, hadde kalt

sammen til møte i brev datert 27.04.09

Møtested var Rådhusstua i Skien

FØLGENDE STYRE BLE VALGT:

Thor Øvrum, leder og sekretær.

Tom Hafredal, nestleder

Einfrid Halvorsen, styremedlem og

kasserer.

Ingeborg Botnen, styremedlem

Gro Lyngmo, styremedlem.

32

03/2009 www.norden.no


Vinn en tur med

Hurtigruten!

Meld deg inn i Foreningen Norden før årsskiftet

og bli med i trekningen om to billetter til Nordisk Gjestebud.

Foreningen Norden holder gjestebud på Hurtigrutens

M/S Midnatsol fra18. til 24. mars 2010.

Foreningen Norden er en nordisk kulturbærer og

pådriver for nordisk samarbeid. Målet er å styrke den

nordiske samfølelsen gjennom å formidle kunnskap

om nordisk kultur, språk, historie og samfunnsforhold,

samt formidle nordiske opplevelser.

Klipp av og send inn. Porto er betalt.

Navn:

Adresse:

Postnr.: Sted:

Bostedskommune:

E-post:

Telefon:

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling.

Et medlemskap gir deg

Et flott og informativt

medlemsmagasin 4 ganger

i året

Mulighet til aktivt å støtte og

utvikle det nordiske samarbeidet

og kulturfellesskapet

Medlemskap i et lokallag

Nyhetsbrev

Tilbud om kurs, konferanser

og andre medlemstilbud

VELG MEDLEMSKAPSTYPE:

Hovedmedlem (kr. 300,–)

Familiemedlemskap (kr. 400,–)

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–)

Pensjonister (kr. 200,–)

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).

Fødselsdato:

Signatur:

Skoler, kommuner og organisasjoner kan

også bli medlemmer av Foreningen Norden

Meld deg gjerne inn på

www.norden.no

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.

www.norden.no 03/2009 33


MEDLEMSSHOP OG INNMELDING

Antall:

NORDENKRUSET

Pris: 97,–

Kruset er levert av Porsgrunds

Porselænsfabrikk og har påtrykket

alle de nordiske flaggene

samt Foreningen Nordens logo.

Kruset er 9 cm høyt.

Antall:

MANSJETTKNAPPER

Pris pr. par: 210,–

Laget i stål og utformet som

Nordenlogoen.

Leveres i gaveeske.

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Antall:

NORDENPIN

Pris: 45,–

Ca. 1 cm i diameter.

Antall:

SERVIETTER

Pris: 49,–

Servietter med de nordiske

flagg.

20 stk. i pakken.

Fødselsdato:

Telefonnr.:

E-post:

Antall:

NORDENKLISTREMERKER

Pris: GRATIS

Antall:

FANE

Pris: 950,–

Fane i tekstil med Nordenlogoen.

Str.: b150 x h108 cm.

Signatur:

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo.

NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.

FORENINGEN NORDEN

Svarsending 2001

0091 Oslo

34

03/2009 www.norden.no


www.norden.no 03/2009 35


Ettersendes ikke, men returneres

til avsenderen med opplysninger

om den nye adressen:

B-post Abonnement

NORDEN

FORENINGEN NORDEN

HARBITZALLÉEN 24

NO-0275 OSLO

ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV

I dette nummeret av Magasinet

Norden kan du lese om Norges

nasjonalgave til Sverige, Voksenåsen.

Norges nasjonalgave til Sverige

Den høytidelige overrekkelse fant sted 9. Mai.

Når man leser om Voksenåsen inne

i magasinet og om Voksenåsen her

på baksiden av magasinet, begynner

man kanskje å lure. Var det i Mai 1955

eller i Oktober 1960 som nasjonalgaven

ble overrekket? Faktisk ved

begge anledninger. I 1955 gjennom

gavebrevet i Oslo rådhus, og 1960 da

selve huset oppe på Voksenkollen sto

klart etter tre års byggetid.

Slik så det ut da Nordens Nytt skrev

om Voksenåsen i 1955:

SOM ET LEDD i festlighetene i anledning av 10-

års minnet for frigjøringen ble mandag 9. Mai

under en høytidelighet i Oslo rådhus den

norske nasjonalgaven til Sverige overrakt

Sveriges statsminister. Gaven består av en tomt

på Voksenåsen på mellom 30-40 mål, som den

norske stat har skjenket. Det skal her som takk

for Sveriges hjelp under krigen reises et sted for

svensk-norsk samarbeid.

Etter en velkomsthilsen av varaordfører Rolf

Stranger, gjorde ordfører Brynjulf Bull rede

for nasjonalgaven og overlot gavebrevet til

statsminister Tage Erlander.

Gavebreveet er et vakkert dokument, innbundet

i et bind av blått og hvitt, og med

Fra høytideligheten i Rådhuset. Statsminister Erlander, som nettopp har mottatt gavebrevet på tomten, takker statsminister

Gerhardsen.

det norske riksvåpen i rødt og gull. Brevet er

underskrevet av statsminister Einar Gerhardsen,

utenriksminister Halvard Lange, statsrådene

Birger Bergersen og Nils Handal, Oslos ordfører

Brynjulf Bull, direktør Aage Biering og ekspedisjonssjef

Einar Boyesen.

TEKSTEN I BREVET ER DENNE:

Norges folk samler seg i dag – 9. Mai 1955 – om

å gi det synlige uttrykk for sin takk til Sveriges

folk for hjelpen i krigens onde år og i gjenreisningsårene

som fulgte. På Voksenkollen, i en

høyde av 500 meter over havet, skal det svenske

flagg vaie ved siden av det norske over 30 000

kvadratmeter land. Her reiser vi et hus for våre

granner.

36

03/2009 www.norden.no

More magazines by this user
Similar magazines