RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

1.3 Framgangsmåte
For å svare på problemstillingen som ligger til grunn for denne oppgaven, har vi valgt en
framgangsmåte som består av ulike metoder. Vi har valgt en todelt måte for å tilnærme oss
oppgavens problemstilling, gjennom teori og empiri. Teorien har vi benyttet på en tilsvarende
måte som ved et litteraturstudium. 3 Teorien er nødvendig å ha med i oppgaven fordi vi mener
leseren trenger bakgrunnskunnskap for å sette seg inn i de aktuelle problemstillingene. For
eksempel mener vi det er viktig å kjenne til beitedyrenes atferd, dagens beitebruk, og
lovgrunnlaget for å få bedre forståelse for hvorfor det kan oppstå konflikter mellom
beitebrukere og hytteeiere.
En konflikt har flere sider, derfor var det viktig for oss å etablere kontakt med kommuner og
fagpersoner med kompetanse innenfor området. I arbeidet med oppgaven har vi hatt fokus på
følgende, i prioritert rekkefølge:
1. Få fram tanker å synspunkt fra jordskiftedommere, og å få tilgang til jordskifteretten
sine rettsbøker på aktuelle saker for vår problemstilling.
2. Opprette kontakt med kommuner med og uten konflikter knyttet til beitebruk og
gjerdehold.
3. Ha kontakt med NSG og andre fagpersoner for å innhente erfaringer.
1.4 Avgrensing
I denne masteroppgaven har vi ikke drøftet alle temaer knyttet til rettsforhold ved beitebruk.
Flere viktige, interessante og nært beslektede temaer har vi bevisst valgt å holde utenfor
oppgaven. Eksempel på dette er:
1. Gjerdehold mot offentlig veg.
2. Beite- og rovdyrkonflikt.
3. Reindriftsbeite.
4. Beitebruk i allmenninger.
3 Det vil si at vi bruker litteratur til å belyse en faglig problemstilling.
6