RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

I heftet ”Verdsetting av dyrket mark og beite. Verdsettingskalkyler” (Johansen et al. 1999:16
f.) legger de til grunn en beitekalkyle for verdsetting av beite. Kalkylen gjelder for beiter som
kan gjødsles og pusses. 15 Johansen et al. (1999) mener at det ved verdsetting av lite
produktive beitearealer fort kan oppleves at verdiene blir lavere enn potensiell skogverdi. Det
må da vurderes om skogverdien skal brukes. En slik vurdering må også bygge på brukerens
behov for beiteareal. Det er tatt et visst hensyn til slike vurderinger for avlingsnivåene 50 og
75 fôrenheter i kalkylen.
1 Nettoopptak i f.e. pr. daa 150
2 Prod. Inntekt (2,91*nettoopptak) 437
3 Areal- og kulturlandskapstillegg 91
4 Sum produksjonsinntekter 528
5 Variable kostnader 140
6 Dekningsbidrag I 388
7 Andre areal- og prod.var kost. 27
8 Dekningsbidrag II 361
9 Variable arb.kostnader 200
10 Dekningsbidrag III 161
11 Grunnverdi 3200
Tabell 5. Verdiberegning beite. Eksempel på arealbidragskalkyle. Kilde: Johansen et al. (1999:17)
Vår mening er at det er vanskelig å verdsette ”100 % rett” ut i fra denne tabellen. Det er viktig
å huske på variabler som arbeid og kostnader til tilsyn, gjerdehold, gjeting og lignende. Under
punkt 11 (grunnverdi) er det viktig å være klar over at man regner det årlige dekningsbidrag
til en nåverdi. Måten dette gjøres på er å kapitalisere de årlige inntektene med en valgt rente.
Når det gjelder kapitaliseringsrentefoten er dette en meget viktig faktor i ”formelen for
verdsetting.” Kapitaliseringsrentefoten er, og har naturlig nok vært gjenstand for mye
diskusjon fordi den utgjør en viktig del av den endelige erstatningen. Desto lavere rente som
legges til grunn, desto større blir engangsutbetalingen og visa verca. Det kan diskuteres hvor
høy eller lav den skal være. I følge Stordrange og Lyngholt (2000:168 f.) er den satt gjennom
domspraksis i Høyesterett. I ekspropriasjonssammenheng har den ligget på 5 % ved avståelse
av skog, og ved avståelse av dyrket mark en den satt til 5-6 % i seinere tid. Johansen et al.
(1999:20) legger også 5 % kapitaliseringsrentefot til grunn. Tar man høyde for disse
variablene, og samtidig legger vekt på Rekdal sine punkter (se ovenfor) mener vi at man bør
ha et godt grunnlag for verdsetting av beite.
15 Pusses: Holder beite ved like. Sørger for at det ikke gror igjen, holder gjerder ved like, setter opp saltsteiner og
lignende.
28