kongsvinger park as l2 arkitekter as in'by as norconsult as nils ...

KONGSVINGER PARK AS L2 ARKITEKTER AS IN’BY AS NORCONSULT AS NILS GUNNERUD

BAKGRUNN FOR ARBEIDET 

KULTURHUSET 

STORSKALA BYANALYSE 

TOMTA 

TOMTA 

Kongsvinger Park AS, eid av KB-gruppen Kongsvinger AS og Kongsvinger kommune inngikk sommeren 

2007 avtale om i felleskap å utvikle området innenfor reguleringsplan Sentrum videregående skole 

/ Rådhuskvartalet. Rådhuskvartalet i Kongsvinger ligger på byens mest sentrale område, avgrenset av 

Storgata, Rådhusplassen, Byparken og parkaksen mot Sentrum videregående med biblioteket. 

Kongsvinger Park AS har våren 2009 engasjert konsulentene L2 Arkitekter AS, INBY AS, Norconsult AS 

og Nils Gunnerud for arbeider med skisseprosjekt / konseptstudie for Rådhuskvartalet. Hovedformålet 

med studien er å utrede og illustrere et overordnet konsept for utvikling av kvartalet med innpassing av 

rådhus med servicetorg, kulturhus, hotell og forplass. Parkeringshus er forutsatt løst i felles kjeller. Det 

har vært arbeidet bredt med mange ulike alternativer få det beste underlag for valg av hovedkonsept. 

INTENSJON OG SYNERGIER. 

Rådhuskvartalet skal bli et signalbygg med høy arkitektonisk kvalitet. Anlegget skal gi innbyggerne i 

Kongsvinger og besøkende til byen et meget godt tilbud innenfor kommunale tjenester, kulturtilbud og 

overnatting. 

OVERORDNEDE BYPLANVURDERINGER 

Rådhuskvartalet ligger sentralt i Kongsvinger mellom Byparken og sentrum med Glomma i sør. Sentralt 

i de overordnede analysene har derfor vært forholdet til Storgata, Byparken, Skolegata, Sentrum skole, 

Biblioteket og grøntaksen mot festningen. Alt ligger til rette for at utbygging av nettopp dette området vil 

stimulere til økt byliv i Kongsvinger. Naboskap til Sentrum skole med Scene U, Byparken, Svømmehallen 

og sentrumsbebyggelsen ved Storgata og Brugata er positive faktorer som en fremtidig utvikling av 

kvartalet må dra nytte av. 

Analysene viser hvordan visuelle og funksjonelle akser, grøntdrag og naboskap påvirker de prioriteringene 

som er foreslått for plassering og henvendelse for ny bebyggelse. Det er naturlig med en 

konsentrasjon av aktiviteter mot Storgata og Skolegata. Hovedinngang til anlegget og spisesteder må 

være lokalisert mot byen på dette hjørnet. Områdene mot park, bibliotek og sentrum skole må ikke bli 

liggende mot noen bakside. Kontakten til Byparken bør styrkes. 

Analysene viser at avstanden mellom Storgata og Sentrum skole er så stor at denne må oppdeles i 

flere mindre byrom. Det er i forslagene vist at området kan opparbeides med parkmessig karakter for å 

underdele området i flere soner og plassdannelser. 

Et kulturhus vil bli benyttet av forskjellige brukergrupper. Det vil være folk som øver og forbereder sine arrangementer, 

det vil være publikum med billett og uten billett. Det vil være mennesker som trekkes til huset 

fordi det skjer spennende ting eller fordi det er mye folk i huset osv. 

Visjon 

”Kongsvinger regionale kulturhus – regionens viktigste møteplass og arena for kultur” 

Mål 

• Kongsvinger regionale kulturhus skal være en storstue og et aktivitetssenter for hele regionen. Bygget skal 

ved sin arkitektur markere seg som et viktig bygg i Kongsvinger sentrum. 

• Kulturhuset skal være en kombinasjon av aktivitetshus for det lokale kulturliv og et opplevelsessenter for et 

bredt publikum. 

• Anlegget skal være en pådriver for utviklingen av Kongsvinger ved å legge til rette for aktiviteter som tiltrekker 

seg et stort besøk over store deler av døgnet og gjennom sine aktiviteter være med å utvikle Rådhuskvartalet 

med sine kvaliteter til en sentral og trivelig møteplass for hele regionen. 

DAGENS SENTRUM 

DAGENS SENTRUM 

Det nye kulturhusprosjektet fanger opp og samler sentrale elementer i den nye strategien for næringsvekst, 

kulturell styrking og innflytting av nye grupper. Synergiene er mange; 

Internt i Rådhuskvartalet vil det være et samvirke mellom rådhus, kulturhus, hotell og serveringssteder. 

Daglig servering for kommuneansatte kan ivaretas av hotellet eller spisestedene, og spesielle kommunale 

arrangementer kan betjenes av hotellet. Kulturhuset vil gi kommunen og hotellet tilbud om sambruk 

av møtelokaler, inklusive kommunestyresalen. Det kan være et felles informasjonspunkt både for kommunal 

og kulturell virksomhet, samt salg av billetter. Drift og vedlikehold kan rasjonaliseres gjennom en 

stor enhet. 

For kulturhuset vil det ha stor betydning å ha overnattingsmuligheter i samme kvartal. Kinoer kan benyttes 

til kurs og konferanser på dagtid. Stor sal kan benyttes som bankettsal ved større arrangementer 

i regi av kommunen, festningen eller andre, med egnede utstillings- og serveringsarealer i umiddelbar 

nærhet. Felles parkeringshus i kjeller kan benyttes over hele døgnet ved sambruk. 

Naboskapet til ny videregående skole, nytt bibliotek og Scene U gir ytterligere muligheter for Rådhuskvartalet, 

med egnede lokaler og attraksjoner. Scene U vil kunne spille sammen med kulturhuset for 

å gi et bredere tilbud, og for begge vil kapasiteten for produksjon av forestillinger være av stor betydning. 

Nærheten til skole, bibliotek og Scene U gir Rådhuskvartalet enestående muligheter til å fungere 

som et sterkt tilbud spesielt til barn og unge. 

Den store kapasiteten og de varierte kvalitetene som ligger i de ulike delene av prosjektet gjør det mulig 

å utvikle et kulturhus som vil kunne fungere med en helt spesiell rolle og identitet, Ikke noe annet kulturhus 

i landet vil på samme måte kunne knytte sammen formidling av nasjonal historie og forsvarshistorie 

med betydelige regionale og lokale oppgaver som produksjons- og visningssted for kultur. 

• Gjennom publikumsrettede tiltak og stort besøk skal det legges grunnlag for egeninntjening og stimulere til 

økt handels og næringsvirksomhet i Kongsvinger. 

• Det skal legges vekt på estetisk og arkitektonisk kvalitet når det gjelder byggets eksteriørmessige utforming, 

samt høy teknisk og funksjonell kvalitet på indre løsninger. 

Kulturhuset skal bidra til å utvikle Kongsvingers identitet og økonomiske grunnlag. 

Aktivitetshus 

Kulturarenaens viktigste oppgave er å gi gode rammer for kulturaktivitetene slik at de kan utvikle seg. Samtidig 

skal anlegget ha gode forhold for publikum og brukere i alle aldre (0 – 100 år) og på den måten være en 

storstue for hele lokalsamfunnet. Det vil si at det er åpent for mer aktivitet enn tradisjonell kulturaktivitet, f eks 

møter, lukkede sammenkomster, seremonier og næringslivets events. 

Fleksible saler 

Et kulturhus må ha saler med sceneområde og publikumsamfi. I dag gjøres dette fleksibelt, som et nøytralt 

rom. Det er behov for både en stor og en liten sal, for å kunne skifte mellom arrangement og øvelse og mellom 

arrangementer med stort publikum og lite publikum. 

Scenearealet må ha plass til korps, store kor og ensembler. Det må være akustiske kvaliteter som svarer til 

musikklivets behov. Rundt scenen må det være areal der det kan settes kulisser, og det må være lys, lyd og 

sceneteknisk utstyr. Salen må på en enkel måte gjøres om til flatt gulv for dans, utstillinger, konferanser osv. 

Oppgraderingen av Storgata til miljøgate, opparbeiding og aktivisering av ny Rådhusplass og bearbeiding 

av den nære kontakten med Byparken og parkaksen ned mot elva lar Rådhuskvartalet åpne seg 

mot omgivelsene og gi rom for flere typer arrangementer utendørs. 

STATUS SOMMEREN 2009 

Prosjektgruppen har utarbeidet byggeprogram for anlegget, tilstandsrapport for eksisterende bebyggelse, 

kostnadsestimater for rehabilitering og nybygg, byplananalyser og flere ulike konsepter for rådhuskvartalet. 

Av disse konsepter er 4 varianter ført videre i tegninger med planer, snitt og perspektiver. 

BYGGEPROGRAM FOR RÅDHUS, KULTURHUS OG HOTELL 

Prosjektgruppen har gjennomført en rekke arbeidsmøter der representanter for kulturlivet, kommunens 

administrasjon og ekspertise på hotelldrift har vært representert. Byggeprogrammet som beskriver romstørrelser 

og funksjonskrav på et overordnet nivå, er utviklet parallelt med utkast til løsninger, slik at ønsker 

om innhold og forslag til form gjensidig har påvirket hverandre. 

DAGENS PARK- OG GRØNTAREAL 

DAGENS PARK- OG GRØNTAREAL 

Rådhuset har et brutto romprogram på rundt 3500 m2 inklusive servicetorg, kontorer og møterom. 

Møteromsavdelingen har sambruk med hotellet og kulturhuset. 

Dansegalla Konferanse Utstilling 

P 

P 

Kulturhusprogrammet inneholder stor og liten sal inklusive støttefunksjoner, skrivestue, foajé med 

servering og galleri samt to små kinosaler. Eksisterende kinobygg fra 1950 kan utnyttes som stor sal 

eller som en av kinoene. I ett alternativ er eksisterende kino foreslått revet. Det er foreslått ny stor sal 

med 700 seter i to alternativer, som gir mulighet for større arrangementer med økte inntekter godt utover 

dagens kapasitet. 

Hotellet er foreslått med 150 rom med tilhørende lobby, resepsjon, bar / kafé og birom. Dette kan reduseres 

i størrelse om ønskelig til 120 rom eller 100 rom. 

ØKONOMI 

Prisingen av utleie av salene vil ha en profil som stimulerer til produksjon og øvelse. Kulturhuset 

vil være kultulivets hjemmearena. Lag og foreninger forutsettes å ha lavere priser 

enn ordinære utleieforhold, øvelse fram mot arrangement kan holdes svært lavt. For å 

oppnå nødvendig inntjening legges det til rette for mye bruk, noe som gir god inntjening og 

mye aktivitet i byen. 

VIKTIGE KOMMUNIKASJONSLINJER 

DAGENS VIKTIGE KOMMUNIKASJONSLINJER 

Det er ut ifra kommunens normer regnet ca. 130 parkeringsplasser for biler i eget p hus under terreng 

og ca. 200 sykkelplasser på terreng. 

TILSTANDSRAPPORT FOR EKSISTERENDE BEBYGGELSE 

En tilstandsrapport for eksisterende bygningsmasse i kvartalet er utarbeidet som grunnlag for vurdering 

av brukbarhet og mulig utnyttelse av deler eller hele bygningsmasen. 

BESØKSVURDERINGER RADHUSKVARTALET 

Rådhuskvartalets potensial for besøk er 

SAL/UTSTYR Ordinær leie Lag og foreninger 

per dag/kveld 

per dag/kveld 

Storsalen 24 000 kr 12 000 kr 

Storsalen, øving 12 000 kr 1 000 kr 

Liten sal 1 500 kr 1 000 kr 

Liten sal, øving 1 500 kr 500 kr 

* I tillegg kommer kostnader til teknikk, billettsalg osv. 

Denne viser at den eksisterende bygningsmassen er umoderne, har dårlig teknisk standard og er svært 

slitt. Det vil koste mellom 21.000 kr – 26.000 kr / m2 å rehabilitere eksisterende rådhus til dagens krav 

og med innredning tilpasset de nye behov. I tillegg er arealbruken større ved rehabilitering grunnet urasjonelle 

bygningsformer for de eksisterende byggene. Det betyr at det blir dårlig økonomi i å rehabilitere 

fremfor å bygge nytt. 

Når det gjelder den gamle kinoen er selve salen i brukbar stand, men den har dårlige siktlinjer og for lite 

volum for god etterklang ved musikkfremførelser. Det vil koste om lag 14.000 kr/m2 å rehabilitere selve 

salsrommet. Scenehuset er for lite og lavt og må rives uansett. Det er likevel et stort spørsmål om det er 

klokt å investere i et nytt scenehus for en sal som er dårlig tilpasset dagens krav. Den gamle kinoen kan 

vurderes som å fungere videre kun som kino eller at hele salen rives. 

Lavt Middel Godt 

Kino 45 000 75 000 100 000 

Galleri 5 000 10 000 15 000 

Kultur arr 20 000 30 000 50 000 

Kafé 40 000 50 000 60 000 

Øvelse egenaktivitet 40 000 60 000 80 000 

Bibliotek 95 000 105 000 125 000 

Scene U 10 000 15 000 20 000 

Hotell 20 000 25 000 30 000 

Rådhusfunksjoner 

Totalt 275 000 365 000 480 000 

En ny mer fleksibel sal gir høyere inntjening. 

Dagens Rådhusteater er en sal med faste stoler og har et romvolum som ikke gir optimale 

lydforhold for en rekke konsertsjangre. En tidsmessig sal med mobilt amfi, flatt gulv og 

større romvolum gir kulturlivet bedre forhold og kan gi 60% høyere inntjening på utleie, fordi 

langt flere leietagere kan benytte salen. 

KULTUR OG NÆRING 

I følge Stortingsmelding nr 22 (2006 / 07) Kultur og næring, har kulturbaserte opplevelser et 

potensial for meromsetning på mellom 2 og 5 ganger billettinntektene. 

For å gi en illustrasjon på ringvirkningene kan det vises til erfaring fra andre kommuner med 

sammenlignbare forutsetninger. Kulturhus forutsettes å selge 30 000 billetter pr år til kulturarrangementer 

og 75 000 billetter på kino, dvs en billettomsetning på 11,5 mill kr. 

DAGENS VIKTIGE AKSER OG BYROM 

DAGENS VIKTIGE AKSER OG BYROM 

Legger vi dette til grunn vil potensialet i et kulturhus i Kongsvinger for meromsetning være 

11,5 mill kr x (2 til 5) dvs fra 23 mill kr til 55 mill kr. 

ANALYSE AV BYEN OG TOMTA

ALTERNATIVE KONSEPTER FOR BEBYGGELSEN. 

Det er søkt bredt etter mange alternative plasseringer og former for rådhus, kulturhus og hotell. Gjennom disse 

utredede alternativer er det her vist de 3 best organiserte varianter samt utkast med all eksisterende bebyggelse 

bevart. Alternativet der rådhusene er bevart har ikke latt seg organisere på en fullverdig god måte. 

En videre vurdering av alternativene og mulige kombinasjoner av disse vil bli foretatt før tegningene blir ført videre 

i et forprosjekt. 

Hotell 

ALTERNATIV 0 

Eksisterende rådhusbebyggelse vist er beholdt og utnyttet til nytt rådhus. Eksisterende kino er benyttet som ny stor 

sal ved riving av eksisterende scenehus og innpassing av nytt. Øvrige kulturhusfunksjoner og hotell er vist som 

nybygg. 

Kinobygg 

1950 

Kultur bakareal 

Ny 

scene 

Flexi 

sal 

RAMME 

Grunnet eksisterende bebyggelses plassering og form blir kvartalets indre vanskelig tilgjengelig. Dagens rådhus 

blir liggende som en vegg som hindrer god tilkomst til kvartalets indre med kulturhusfunksjoner, spisesteder og 

hotellobby. I tillegg ligger bebyggelsen så høyt over terreng at det må etableres tapper og ramper rett utenfor 

bebyggelsen. Dette sammen med 1. etasjens meget lukkede karakter hindres åpenhet, tilgjengelighet og synlighet 

av byggets innhold. Det vil bli flere innganger til funksjonene som ikke kan bli godt sammenbundet, grunnet den 

trange passasjen mellom rådhusfløyen fra 1965 og kinoen. Det vil av denne grunn bli store arealer til kommunikasjon 

i prosjektet. 

Det eldste av rådhusfløyene har lave etasjehøyder og mange innvendige bærende vegger. For å kunne tilfredsstille 

dagens krav til ventilasjon må det tas en mengde vertikale sjakter for lufttilførsel. Dette medfører at utnyttelsen av 

arealene blir svak. Arealforbruket blir vesentlig høyere enn ved nybygg, tilkomst og tilgjengelighet blir vanskeligere, 

arkitektonisk sammenheng og uttrykk blir svakere, driftskostnadene blir høyere enn ved nybygg. Når utredningene 

i tillegg viser at rehabiliteringskostnadene for eksisterende rådhus nærmer seg nybyggnivå, bør ikke dette alternativet 

føres videre. 

Rådhus 1950 

Servicetorg 

Skolegata 

Rådhus 

1965 

Kino 

galleri 

ALTERNATIV 1 

I kulturhusdelen er den eksisterende kino bevart og benyttet som ny stor sal. Denne har kun 470 seter. Støttefunksjoner 

til salen blir liggende høyt grunnet scenens opphøyde plassering. Liten sal er lagt i forlengelse av stor sal 

med støttefunksjoner lagt mot parken i nord. Øvrige kulturhusfunksjoner som galleri, kinoer og kiosk er lagt ut mot 

sør og Skolegata. For å nå nivåer i scene- og salsområder fra vestibylen er vist en rampe med trappearrangement 

langsmed dagens kinobygg. 

Rådhusfunksjoner og hotell er vist som en Z- formet bebyggelse lagt over inngang, servicetorg og restaurant / kantine. 

Mot parkdraget / Biblioteket går rådhuset opp vertikalt med møterom lagt i de øvre etasjer. Her kan rådhuset 

markeres tydelig som institusjon. Hotellet får inngang mot Storgata. 

INGENTING RIVES - KULTUR OG HOTELL PLASSERES BAK/RUNDT DAGENS BEBYGGELSE 

ORGANISERING AV HOVEDFUNKSJONENE 

L-FORM / RAMME 

Adkomst til parkeringsanlegg under terreng og inntak til økonomigård for driftsarealer og scener er lagt fra krysset 

Parkveien / Storgata. Støttefunksjonene til sceneområdene i nord blir liggende så høyt at disse ikke kan legges 

ned og inn i parken på samme måte som i alternativene 2 og 3. 

Samlet danner bebyggelsen en definert forplass mot Skolegata / Storgata i sørvest. Denne støttes av trelund mot 

sør og øst. Innvendig er det god kommunikasjon mellom funksjonene, selv om det blir en langstrakt vestibyle mot 

salene. Det er god visuell kontakt innvendig fra vestibyle mot Storgata, forplass og Sentrum skole med Biblioteket. 

Parkområdet i nord blir ikke tilgjengelig eller synlig fra byggets indre grunnet den eksisterende kinoens plassering. 

Bygningsmasen utrykker rådhus og hotellfunksjonene tydelig. Kulturhusfunksjonene er synlige fra utsiden via store 

glassvegger mot forplassen. De er likevel ikke like eksponerte som i alternativene 2 og 3. 

ALTERNATIV 2 

I dette alternativet er all eksisterende bebyggelse foreslått revet. Dette gir stor frihet for plassering av funksjoner 

og utforming. Den store salen kan i dette alternativet være på hele 700 seter og eksponeres som et viktig ikonbygg 

mot forplassen. Denne plasseringen gir mulighet for å åpne salens bakkant mot forplass og vestibyle for store 

arrangement. Under taket på overhenget mot forplassen kan legges spisested / kiosk og ute-scene for musikk og 

andre fremførelser. 

De øvrige kulturhusfunksjoner som liten sal, kinoer og galleri er organisert rundt et innvendig torg. Dette torg ligger 

i aksen Storgata – Byparken, slik at den parken trekkes inn og gir vestibylen en grønn karakter. Ved at driftsfunksjoner 

og støttefunksjoner til scenene ligger lavt, kan parken fortsette over disse og visuelt inn i prosjektet. 

L-FORM 

Rådhus og hotell lagt som et sammenhengende kvartal mot Storgata. Møterom med kommunestyresal er formet 

som et vertikalt tårn mot forplassen i sør. På gateplan i vestibylen legges servicetorg og restaurant / kantine. Forplass 

støttes av parkmessig opparbeidelse med trær i syd og øst. 

Adkomst til hotell og parkeringsanlegg med økonomigård blir som i alternativ 1. 

Samlet fremstår bebyggelsen som formmessig oppbrutt men likevel med en konsentrert vestibyle. Aksen mot Byparken 

er prioritert, kanskje på bekostning av aktivisering av fasadene mot Skolegata. Salene er eksponert som frie 

former, og løsningen åpner for utadrettet bruk av disse og god synlighet for kulturhuset i bybildet. 

ALTERNATIV 3 

I dette alternativet er eksisterende kino bevart som kino, mens det er etablert en ny stor sal på inntil 700 seter og 

en ny liten sal. Den store salen ligger i området tilsvarende for alternativ 2. Liten sal ligger i forlengelsen av kinoen. 

Galleri og uformell åpent amfi ligger mellom salene og med åpenhet mot parken i nordøst. En ute-scene med kiosk 

/ servering kan legges ut under salens overheng på forplassen. 

Støttefunksjoner til scener og drift kan som i alternativ 2 legges under parkplanet, slik at Byparken visuelt fortsetter 

inn i prosjektets vestibyle. 

Rådhuset og hotellet er vist som en L-formet bygningskropp mot Storgata og parken i nord. I første etasje på terreng 

og mot vestibyle er lagt hotell lobby og restaurant / kantine. Rådhuset med møterom kan markeres med et 

vertikalt tårn mot Storgata på hjørnet mot Skolegata. 

FRIFORM 

Mellom Rådhus / hotellvolumet og salene blir vestibylerommet med servicetorg og galleri liggende. Som i alternativ 

2 er det også her innpasset et åpent amfi for kunstneriske fremførelser og som bruk til uformell møteplass. 

Prosjektet har mange likhetstrekk til alternativ 2 men med mer fokus på konsentrasjon rundt Skolegata og nytt torg 

fremfor fokus på Byparken, samt at kinoen bevares. Den store salen ligger som en fri, eksponert form. Det er god 

kontakt mot bibliotek og park. 

KOSTNADSESTIMATER 

Et kostnadsestimat på overordnet nivå baser på erfaringstall fra tilsvarende bygg er utført for disse fire hovedalternativer. 

Kostnadskalkylene er basert på noen hovedvarianter med hotell på 150 rom, fullverdige lokaler for rådhus 

med kontorer og servicetorg samt stor og liten sal i kulturhuset mm. Alternativene kan bearbeides videre. 

Det kalkylene viser er at de ulike variantene har omtrent samme byggekostnad, slik at det viktigste arbeidet vi kan 

gjøre i denne fasen er å komme frem til det mest effektive, funksjonelle og estetisk beste konsept. I en kostnadssammenheng 

er det da først og fremst sambruk av arealer og effektiv arealbruk som må være i fokus nå. Bevaring 

av eksisterende bygningsmasse vil føre til større arealforbruk og dårligere funksjonelle forbindelser enn ved riving 

og nybygg. Rivekostnader er vist i eget oppsett. 

FUGLEPERSPEKTIV AV DAGENS SITUASJON 

SITUASJON I DAG 

PROSESS - ULIKE ALTERNATIVER 

ALTERNATIV 0 EKSISTERENDE BYGG BRUKES

kultur bakscene 

Rådhus 

Kino som 

storsal 

Flexisal 

Hotell / Rådhus 

Kino 

Galleri 

hotell 

DAGENS RÅDHUS RIVES - KULTUR PLASSERES BAK DAGENS BEBYGGELSE, HOTELL I FORKANT 

ORGANISERING AV HOVEDFUNKSJONENE 

ALTERNATIV 1 - TAKPLAN 

Fleksisal 

Ny scenehus 

Galleri 

Storsal 

Kafe Kiosk 

Vestibyle 

HOTEL 

ALTERNATIV 1 - NIVÅ 2 

Mottak 

Kino 

Kino 

Kafe Kiosk 

Servicetorg 

Lobby 

Kj. 

Restaurant 

PERSPEKTIV OVER RÅDHUSPLASSEN 


ALTERNATIV 1

Hotell 

hotell 

Servicetorg 

Kultur bakscene 

Rådhus 

Rådhus 

Kino 

galleri 

Flexisal 

Storsal 

Storsal 

ALT RIVES - VESTIBYLEN FORBINDER ALLE FUNKSJONER, PARKEN OG PLASSEN 

ORGANISERING AV HOVEDFUNKSJONER 


Park 

Galleri 

Møterom 

Fleksisal 

Storsal 


Lobby 

Kj. 

Servicetorg 

Kino 

Kino 

Restaurant 

Vestibyle 

Amfi 

Fleksisal 

Mottak 

Storsal 



ALTERNATIV 2

Storsal 

Hotell 

Kultur bakscene 

Hotell 

Kino 

Flexisal 

Servicetorg 

Rådhus 

Rådhus 

Storsal 

DAGENS RÅDHUS RIVES - KULTUR PLASSERES PÅ BAKRE DEL AV TOMTA, HOTELLET MOT STORGATA 

ORGANISERING AV HOVEDFUNKSJONER 


eksisterende 

sal 

Kultur/ 

møterom 

galleri 

amfi 

Storsal 

hotell 


Mottak 

Fleksisal 

Garderobe 

WC 

Kino 

Storsal 

Lobby 

Servicetorg 

Kj. 

Vestibyle 

Kafe Kiosk 

amfi -utescene 

Restaurant 



ALTERNATIV 3

kongsvinger park as l2 arkitekter as in'by as norconsult as nils ...

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?