Landbruksbladet 2011

Landbruksbladet 

for Kongsvinger 

Utgitt av Kongsvinger kommune 

Juli 2011 – 28. årgang 

Rådmann med interesse for jordog skogbruk 

Gjenbruk av eldre bygninger | Skogsfuglen på Varaldskogen 

Kommunens praktisering av jordog konsesjonsloven 

Med garden som arbeidsplass | Økt kontroll av forsømt skogplanting

LANDBRUKSFORVALTNINGEN I KONGSVINGER 

- en faggruppe på TEKNISK FORVALTNING 

Ekspedisjonstider: Mandag til fredag kl. 0800-1530 

Vi har kontor i Rådhuset, 3. etg., Rådhusplassen 3 – inngang nærmest Sentrum Videregående Skole 

Adresse: Kongsvinger kommune, Teknisk Forvaltning, Postmottak, 2226 Kongsvinger 

Tlf. 62 80 80 00, Telefax 62 80 82 90 

Mange spennende oppgaver 

Av rådmann Bernhard Caspari, Kongsvinger kommune 

Vi er nå inne i den flotteste tiden 

av året, hvert fall etter min 

mening. Sommeren har kommet, 

det er lange lyse dager og vi ser 

at vekstsesongen er i full gang. 

Det er en travel tid for alle som 

driver med skog og jordbruk på 

denne tiden, men arbeider vi med 

noe som er viktig og noe vi interesserer 

oss for så går det stort 

sett fint. 

Selv arbeider jeg med mange spennende oppgaver. Jeg må 

likevel innrømme at temaer vedrørende skog- og jordbruk er 

spesielt for meg. Det har sammenheng med at jeg bor på en 

landbrukseiendom med skog til, har noe skogbruksutdannelse 

og mitt juridiske spesialfelt er innen odels- og åsettesrett. At 

en er jeger i tillegg gir også en interesse for natur og skog. 

Det er en utfordrende tid for landbruket om dagen. Jordbruksoppgjøret 

er avsluttet og dere skulle sikkert ønsket at 

det hadde blitt bedre. Det er slik at kravene for de aller fleste 

blir høyere. Det betyr at kompetanse, kreativitet, økonomisk 

styring osv. hele tiden må ha fokus. På den ene siden kan det 

gi følelse av utrygghet, men det kan og gi nye muligheter til 

å få mer ut av eiendommen. Det kan være i form av ny bruk 

av eiendommen, annen type produksjon, andre måter å 

arbeide på for eksempel med tettere samarbeid mellom 

naboer og venner med mer. 

Jeg vet at det er mange engasjerte og dyktige jordog 

skogbrukere i kommunen. Jeg vet også at det er flinke og 

engasjerte medarbeidere i administrasjonen i kommunen. Jeg 

håper dere føler at samarbeidet er konstruktivt og bra på en 

slik måte at deres hverdag blir best mulig! 

Lykke til med det viktige arbeidet dere gjør og så får vi håpe 

på en fin vekstsesong både på jordet og i skogen! 

REDAKTØR: Per Rudi 

FORSIDEBILDE: Sommeren er grilltid, og salat hører med. 

Hos Skarstad Gartneri på Rustad står radene med rød og 

grønn Lollo, Frizé og Radichio-salat. Foto: Tor Håby 

LAYOUT og TRYKK: Glåmdal Trykkeri AS 

OPPLAG: 1500 eks. Bladet sendes alle eiere av landbrukseiendommer 

i Kongsvinger og andre med tilknytning til næringen. 

Lenker: I flere artikler er det vist til internettadresser. 

Disse er aktive på bladets nettversjon; 

www.kongsvinger.kommune.no/no/Artikler/Landbruksbladet 

MEDARBEIDERE: 

Per Rudi, skogbrukssjef og fagansvarlig landbruk 62 80 82 85 

Steinar Haarr, jordbrukssjef 62 80 82 83 

Paal Øieren, landbruksveileder 62 80 82 82 

Julie Finsrud Lande, landbruksveileder 62 80 82 91 

INNHOLDSFORTEGNELSE: 

Rådmannens lederartikkel.......................................2 

Kjempespringfrø 

- en fremmed art som erobrer ny mark......................3 

Framtidas hus er i stor grad allerede bygget...............4 

Skogsfuglen på Varaldskogen...................................6 

Kommunens praktisering av 

jordog konsesjonsloven........................................8 

Råstoff-forsyningen til Kongsvinger Bioenergi AS......10 

Vårens formiddagsmøte på Sæter...........................12 

Med garden som arbeidsplass 

- intervju med Mona-Lisa og John Arne Øiseth.........14 

Store endringer i Kongsvinger-jordbruket.................16 

Fokus på rent vann..............................................18 

Kulturminner og miljø på kommunens nettkart.........19 

40 prosent av Kongsvinger-skogen nylig taksert.......20 

Billekrigen er ikke over.........................................22 

Tilskudd til nøkkelbiotoper 

i de nye skogbruksplanene....................................23 

Utnytt skogfondet...............................................23 

Rekrutter til skogs...............................................24 

Foryngelsesplikten skjerpes...................................24 

2 | Landbruksbladet 2011

Kjempespringfrø 

- en fremmed art som erobrer ny mark 

Av Julie Finsrud Lande 

JulieFinsrud.Lande@kongsvinger.kommune.no 

Kjempespringfrø er ei plante fra 

Himalaya som ble innført til Norge som 

prydplante. Den har vært en godt likt 

hageplante, for den er både pen å se 

på og vokser fort og villig. Dessverre 

har ikke blomsten nøyd seg med å 

vokse i hager til fryd for øyet, men har 

etablert seg på stadig nye områder. 

Hver plante produserer store mengder 

frø som spirer lett, og de nye plantene 

får egne frø i løpet av tre til fire uker. 

Inne i en velstelt hage vil det ikke by 

på problemer, men den vokser villig 

utover hvis områdene rundt ikke blir 

slått. Frøene kan også følge med hageavfall 

til komposthauger eller fraktes i 

vann for å spire nye steder. 

Ved første øyekast kan kjempespringfrø 

minne om geiterams med sin kraftige 

vekst og mange rosa blomster. Ser en 

nærmere etter, er det lett å kjenne 

igjen kjempespringfrø. Stengelen er 

leddet, hul og brekker lett. Bladene 

står motsatt eller i krans på 3-5, er 

sagtanna, kraftige og kan være røde i 

kanten. Og blomstene er store og som 

regel rosa (se bildet), men kan også 

være hvite eller røde. Kjempespringfrø 

har fått navnet på grunn av størrelsen 

og måten frøene slynges ut på når de 

er modne. 

På grunn av den kraftige veksten, kan 

kjempespringfrø gi lokale planter hard 

konkurranse der den etablerer seg. 

Dette får nok størst følger i områder 

med sårbar flora, men det kan også 

skape vanskeligheter andre steder. 

Rundt en nyetablert fangdam på Ullern 

i Sør-Odal, hadde kjempespringfrø etablert 

seg. Siden planta har grunne røtter 

og dør når nattefrosten kommer, blir 

slike områder spesielt utsatt for erosjon 

ved flom på senhøsten og våren. 

Kjempespringfrø i landskapet og under blomstring (innfelt). 

 

Foto: Tor Håby og Håkon Berg Sundet 

For skogbrukets del kan kjempespringfrø 

skape problemer på hogstfelt og 

unge plantefelt. Den gir granplanter 

større konkurranse enn bringebær der 

den får godt fotfeste, og dette kan utsette 

eller forsinke foryngelsen dersom 

ikke arten bekjempes. I produktiv skog 

kan bekjemping dekkes av skogfond 

med skattefordel. 

Hva kan en så gjøre dersom en vil bli 

kvitt kjempespringfrø Løsningen er 

både enkel og krevende. Enkel fordi 

planta er ettårig og bare klarer å formere 

seg med frø. Hvis planta hindres 

i å sette frø, vil den derfor blir borte 

fra stedet. Krevende fordi det kan være 

omfattende arbeid for å få et godt 

resultat. 

Effektive tiltak kan være luking, som 

anbefales dersom det er få planter på 

et område. Et alternativ er slått, og 

da må man slå tidlig, aller helst før 

blomstringen, og gjenta dette med tre 

ukers intervall til høstfrosten kommer. 

Beiting vil også være effektivt. Den 

siste løsningen er sprøyting. Uansett 

valg må arbeidet gjentas to år fordi frø 

kan overleve i bakken og spire senere. 

For å få god effekt, bør en samarbeide 

med naboer for å gjøre en innsats 

samtidig dersom det er kjempespringfrø 

på flere eiendommer. Langs vassdrag er 

det viktig å undersøke motstrøms fra 

området for å ta eventuelle frøkilder 

med en gang. 

Energiflistilskudd 

Har du jordekanter eller vegkanter 

som har grodd igjen, kan 

det være aktuelt å hogge dette 

som energivirke. Hogst av heltre 

eller uttak av GROT (greiner og 

topper) ved vanlig avvirkning, 

gis tilskudd dersom det går til 

bioenergi. Tilskuddet er basert på 

avvirket kvantum. Heltre gis 52 

kr/lm³, skogsflis og GROT 30 kr/ 

lm³. Les mer om ordningen på 

kommunens nettside eller Statens 

landbruksforvaltning www.slf. 

dep.no, eventuelt ta kontakt med 

Julie F. Lande. 

Landbruksbladet 2011 | 3

Prosjektet Fornyet bruk av eldre landbruksbygninger i Oppland og Hedmark: 

Framtidas hus er i stor grad allerede bygget 

Av Trond S. Raddum, 

bygningsvernrådgiver ved Mjøsmuseet 

Eksisterende bygninger, alle kategorier, 

utgjør ca. 40 % av vår nasjonalformue 

og representerer betydelige 

kulturhistoriske verdier. Hedmark 

er det fylket i landet som har flest 

SEFRAK-registrerte bygninger (bygd 

før 1900). Tallet utgjør ca. 51.000 

- ca. 3200 av disse ligger i Kongsvinger 

kommune. Landbrukets bygninger 

utgjør en stor andel av disse. 

Det er viktig å ta vare på og bruke 

den ressursen. 

Bygninger og særlig deres bruk har ulik 

varighet. De som ikke lenger har noen 

nytte forfaller ofte og mange blir til 

slutt revet. Den monumentale enhetslåven 

og den lille utløa preger hver på 

sin positive måte det landskapet de er 

en del av. Samfunnsmessig betydning, 

arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi 

taler i de fleste tilfeller mot riving 

og bør snarere inspirere til bruk eller 

gjenbruk til nye formål. 

De fleste eiere av bygninger i landbruket 

mangler erfaring med endringsprosjekter. 

Tilgang på andres erfaring kan 

derfor være viktig. Det er under utvikling 

en nasjonal idébank i form av ei 

nettside (http://landbruksbygg.lr.no) 

der ”de gode eksemplene” skal bli lett 

tilgjengelige og kan være til inspirasjon 

for den som er i en slik prosess. 

Dette gjennomføres som et landsomfattende 

prosjekt der Mjøsmuseet, på 

vegne av Fylkesmennene i Hedmark 

og Oppland, har ansvar for å innhente 

eksempler fra de to fylkene. 

Bruksendres - til hva 

En bruksendring kan være et avgjørende 

viktig ”grep” for å ta vare på bygningen. 

En bruksendring bør i utgangspunktet 

være mest mulig ”beslektet” 

med og grei å tilpasse til den bruksform 

bygningen opprinnelig er bygget 

for - på kulturminnets premisser. Det 

handler både om hvilke funksjoner som 

kan tilpasses i bygningen, hvordan en 

kan oppnå hensiktsmessige løsninger, 

men i tillegg må en forholde seg til 

et sett myndighetskrav en bruksendring 

utløser. En bør likevel gis gode 

muligheter til å kompromisse seg fram 

til en hensiktsmessig bruk. En radikal 

omdisponering, der eksempelvis den 

røde låven bygges om og innredes til 

luksusleiligheter, kan vise seg å være 

et særdeles spennende case. På den 

annen side kan en tilpasning til aktiv 

bruk i verste fall ødelegge et viktig kulturminne. 

Utløa skal ikke gjenbrukes. 

Den smykker landskapet og vedlikeholdes 

på et minimumsnivå. 

En bruksendring skal være godkjent i 

forhold til gjeldende arealplaner i kommuneplanen 

og krav bygge- og brannforskriften 

setter. 

Sagbruk i låven på Nordre Gjølstad 

Mjøsmuseet ble i våres oppfordret av 

landbruksforvaltningen i Kongsvinger 

kommune til å besøke Nordre Gjølstad. 

Bakgrunnen var gjennomført bruksendring 

av deler av låven til gårdssag. 

Eksemplet er unikt i forhold til 

prosjektets samling så langt. Nordre 

Gjølstad har som mange tun i Hedmark, 

en driftsbygning av stort format med 

Driftsbygningen på Nordre Gjølstad med 

østre fløy til høyre på bildet. 

grunnflate på ca. 1500 m2. Produksjonen 

har med nåværende generasjon 

beveget seg bort fra den tradisjonelle 

jordbruksproduksjonen kombinert 

husdyrhold/planteproduksjon til plenproduksjon 

på et areal tilsvarende 

500-600 dekar i tillegg til det som kan 

hentes ut av skogen (700-800 daa). 

Plenproduksjonen er arbeid til flere 

enn gårdens egne folk. Det drives leieskjæring 

fra gårdssaga som en aktivitet 

gjennom vinteren som sikrer sysselsetting 

gjennom hele året. 

Eksteriørmessig framstår driftsbygningen 

på Nordre Gjølstad omtrent som 

den opprinnelig ble bygget. Men det er 

gjort til dels store endringer innvendig 

til ulike tider som er tilpasninger til 

endret produksjon. Midtpartiet/låvedelen 

er et sveitserrøst fra 1950-tallet. 

Her ble det på 1980-tallet ryddet plass 

for gårdssaga. Saga har krevd minimalt 

med bygningsmessige tilpasninger. Den 

østre fløyen der det gamle fjøset lå, er 

gjort om til maskin- og redskapshus. 

Gårdssaga var grei å tilpasse låveformatet. 

Det måtte lages en åpning i 

yttervegg for inntransport av sagtømmeret. 


Kravet var et stolpefritt rom. En 

særdeles original løsning ble utviklet, 

godkjent og bygd med utstrakt gjenbruk 

av hvitkalkede stolper av malmfuru 

fra det gamle fjøset. Arealet i 

østre ”vinkelen” ble gjort om til 

potetlager. Her falt valget på en 

løsning med gitterdragere for å overføre 

all last ovenfra ut til ytterveggene 

og dermed etablere et stolpefritt rom. 

Et tredje alternativ er gjennomført 

over den vestre fløyen - stalldelen 

fra 1940-tallet. Her er det laget en 

”drager” av de langsgående takstolene 

En særdeles original og effektiv måte å åpne sveitserrøstet på 

– god kunnskap om ”kreftenes spill” er nødvendig. De hvite 

materialene er gjenbruk fra fjøset. 

på hver side av brua, mellom brua og 

taket, med diagonalt påslått panel 

kombinert med wire-oppheng. 

I en og samme bygning er det her beskrevet 

tre ganske kreative måter å løse 

en ombygging på for å oppnå stolpefritt 

rom under den gamle brukonstruksjonen. 

Dette har hatt som resultat: En 

bruksmulighet tilpasset gårdens behov. 

Den originale og gedigne enhetslåven 

er bevart i tunet - proporsjonene er beholdt. 

Bygningen er full av lesbar dokumentasjon. 

Den originale hovedkonstruksjonen 

er over 

store deler intakt i 

kombinasjon med 

ny bruk. Tiltakene 

er gjennomført 

på den opprinnelige 

konstruksjonens 

premisser. 

”Gjenbruk” er et 

gjennomgående 

tema også i forhold 

til materialbruk. 

Sporene etter 

tidligere konstruksjoner/bruk 

er i stor grad beholdt. Det 

er bevart rester av tømmerveggen i det 

gamle fjøset - denne hadde innvendig 

påstøp. 

De ombyggingene som ble nødvendige 

forteller ei historie - om bygningen, 

men kanskje like mye om utviklingen 

innen landbruket de siste 60 åra. Låven 

på Nordre Gjølstad er bortimot unik 

også i forhold til den praktiske gjennomføringen 

av bruksendringen. 

Har du gode eksempler på gjenbruk 

Alle typer bygninger i tunet, på 

jordet og på setra er interessante 

for prosjektet. 

Eksempler kan meldes inn til 

hovedkontakt for prosjektet: 

Trond S. Raddum 

Mjøsmuseet AS, Kapp Melkefabrikk, 

Postboks 13, 2858 KAPP. 

Tlf. direkte: 99 70 80 18. E-post: 

Trond.Raddum@mjosmuseet.no 

Landbruksforsikring 

Vi skreddersyr gode forsikringer, tilpasset 

landbrukerens behov. Forsikringene tilbys 

gjennom vårt eget forsikringsselskap, 

Terra Forsikring AS. 

• bolighus, driftsbygninger mm 

• driftsløsøre, avling, besetning 

• dyr 

• kjøretøy 

• bondens ulykke 

• yrkesskade 

Kontakt oss, så gir vi deg et godt totaltilbud 

på forsikring! 

Tlf. 62 97 00 66 

E-post: post@odal-sparebank.no 


Skogsfuglen på Varaldskogen 

– mer robust overfor skogbruk, men nye utfordringer venter 

Av Jørund Rolstad 1 og Per Wegge 2 

1 Seniorforsker ved Norsk institutt for 

skog og landskap, Ås 

jorund.rolstad@skogoglandskap.no 

2 Prof. emeritus ved INA, Universitetet 

for miljø- og biovitenskap, Ås 

Skogsfuglforskningen på Varaldskogen 

startet opp i 1979 etter en periode med 

svært lave bestander over hele landet. 

Etter 25 år med intensivt bestandsskogbruk 

mente mange at flatehogsten var 

hovedårsaken til bestandsnedgangen. På 

Varaldskogen var allerede halvparten av 

den gamle plukkhogde skogen avvirket, 

spesielt hadde det gått hardt utover de 

frodige granliene før staten tok over 

eiendommen etter Billerud i 1968. Mye 

av terrenget bestod av grasrike flater 

og tett ungskog i h.kl. 2. Tiurleikene og 

skogsfuglkullene befant seg i den gamle 

skogen. Reven hadde gode tider med 

mye markmus på hogstflatene, og den 

livnærte seg av egg og kyllinger når det 

ikke var museår. 

Reveskabben 

Midt på 80-tallet feier reveskabben over 

Varaldskogen og desimerer revebestanden 

til en brøkdel av hva den var. Dette 

gjør umiddelbart utslag på skogsfuglproduksjonen, 

og både storfugl og orrfugl 

(og hare) når en bestandstopp i 1987. 

Storfugl og orrfugl legger henholdsvis 7 

og 9 egg i snitt, og på 3 år blir bestanden 

omtrent fordoblet. Det ”naturlige” 

eksperimentet med reveskabb viser med 

all tydelighet hvilken nøkkelrolle reven 

har for skogsfuglbestanden. 

Snøfrie vintre og 

gjennomhogst i ”5’ern” 

Ikke før har reven forsvunnet så forsvinner 

også vinteren. Vinteren 1987-88 blir 

den varmeste og snøfattigste i manns 

minne etterfulgt av en lang rekke ”dårlige” 

vintre utover på 90-tallet. Samtidig 

blir store deler av den gjenværende 

eldre barblandingsskogen gjennomhogd. 

Grana tas ut, 5’ ern tynnes ned til 4’er, 

Storfuglen kan ta i bruk h.kl. 3 som 

tiurleik dersom det tynnes riktig. 

og de gjenværende glisne furubestandene 

gjødsles. Dette skulle bli god butikk 

for skogbruket, men dårlig nytt for 

skogsfuglen. Søylehallene av høystammet 

furu er nemlig perfekte jaktmarker 

for hønsehauken. Uten løssnø har 

skogsfuglen heller ingen mulighet til å 

grave seg ned i kalde perioder (dokke). 

Den gode produksjonen av kyllinger blir 

overskygget av høy voksendødelighet. 

Like fort som skogsfuglbestanden gikk 

opp, faller den ned til et lavmål og holder 

seg der til over årtusenskiftet. 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 

3.0 

2.0 

1.0 

Antall voksen skogfugl sett pr. 10 timer i august 

Antall kyllinger pr. hunnfugl 

Svart: Storfugl 

Rødt: Orrfugl 

0.0 

1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 

Bestandsutvikling og produksjon av storfugl og 

orrfugl på Varaldskogen fra 1979 fram til idag. 

Ungskogen vokser til 

De store foryngelsesflatene fra 60- og 

70-tallet begynner etter hvert å vokse 

til. Mot årtusenskiftet når disse bestandene 

en alder av 30-40 år. Tynna furuog 

barblandingsskog i h.kl. 3 blir gjerne 

tatt i bruk av vinterbeitende røy, og 

der disse oppsøkes av yngre tiur dukker 

det av og til opp nye små leiker. Tynna 

yngre skog med rik blåbærlyng brukes 

også jevnlig av kullene. Den nye skogen 

ser ut til å fungere bra for skogsfuglen, 

forutsatt at den tynnes. Men fremdeles 

står det store arealer med yngre skog 

som er altfor tett, som p.g.a. driftsforhold 

og kjøreavstand ikke er særlig 

lønnsomme å drive. 

Ulven kommer 

– reven sliter 

Etter årstusenskiftet besøker 

ulven Varaldskogen. I 

noen år har Gräsmark-flokken 

faste jaktmarker her og 

gaupa er på jevnlig visitt. 

Dette liker reven dårlig. Det 

er velkjent fra rovdyr-rike 

områder at de store rovdyra 

holder de mellomstore, som 

mår og rev, nede. Mindre 

slakteavfall fra elgjakta skaper 

også dårligere vilkår for 

reven. Når vi igjen får noen 

snørike vintre forsvinner 

reven nesten helt fra de litt 

høyereliggende traktene. 


I 2006 når skogsfuglproduksjonen nye 

høyder, men voksenfugl-bestanden svarer 

bare moderat på dette. Hønsehauken 

tar hardt for seg av overskuddet, særlig 

er orrhanene utsatt; 2/3 av hanene blir 

drept, spesielt på og rundt leiken om 

våren og om vinteren. De siste årene er 

kongeørnen også sett oftere på Varaldskogen. 

”Er det mye fugl på skogen” 

I løpet av de vel 30 årene som skogsfuglundersøkelsene 

har pågått har 

vi sett at bestandene har skiftet fra 

hovedsakelig å være regulert gjennom 

eggrøving og kyllingdødelighet til å 

være mer regulert av dødelighet på voksen 

fugl. Reven er fremdeles en viktig 

predator på storfugl, mens hønsehauken 

har orrfugl som spesialitet. Selv om vi 

har fått en gledelig oppgang de siste 

Blåbærlyng er den viktigste matplanten 

for skogsfuglkyllinger. Tenk blåbærlyng 

når det skal hogges og tynnes - det er 

en halvskyggeplante som forsvinner hvis 

det blir for åpent eller for tett. 

årene er bestandene i dag en god del 

lavere enn i toppåret 1987, og antagelig 

vesentlig lavere enn i tidligere perioder 

(skal vi tro de gamle jegerne rett). 

Hva kan skogbruket bidra med 

Tynn i 3’ern, men ikke lag søylehaller 

av 5’ern 

• Blåbærlyng er den viktigste matplanten 

for skogsfuglkyllinger; først 

som vertsplante for insektlarver som 

kyllingene er avhengig av den første 

tiden, men seinere som vegetarkost 

i form av blader og bær. Blåbær er 

en halvskyggeplante som forsvinner 

hvis det blir for åpent eller for tett 

skog. All ungskogpleie og tynning 

som framelsker blåbærlyng er derfor 

positivt. Ved sluttavvirkning er det 

like viktig å sette igjen forhåndsgjenvekst 

og skrapskog som bidrar til at 

blåbærlyngen ikke forsvinner. 

• Hønsehauken er fredet. Mange syns 

også at den er en flott fugl i skogen. 

Som skogbrukere kan vi imidlertid 

gjøre det vanskeligere for hauken å 

jakte – det er lov. Vårt råd er derfor: 

ikke gjennomhogg den gamle barblandingsskogen. 

Driv gjerne plukkhogst 

eller smågruppehogst, men ikke 

ta ut all grana og la furua stå igjen 

som søylehaller. 

• Mange av de store tiurleikene ligger 

fremdeles i gammelskogen. Med 

planlegging og tilpasset hogst er det 

fullt mulig å opprettholde disse områdene 

- det finns gode råd for hogst 

på tiurleiker. Like viktig er det å følge 

med i den yngre furuskogen. Hvis du 

finner røybeiting i h.kl. 3, gå gjerne 

inn med en ekstra tynning så kan 

dette bli en mulig tiurleik i framtida. 

Trenger du 

bistand fra oss 

melbye 

regnskap 

Sørumlia - 2224 Austmarka 

Telefon 62 82 82 44 

Telefax 62 82 83 44 

E-post: firmapost@melbye-regnskap.no 

Skattespørsmål 

Fakturering 

Rådgivning 

Eierskifte 

Forretningsførsel 

Regnskap for alle næringsdrivende 

Årsoppgjør med selvangivelse 

Lang erfaring 


Kommunens praktisering av 

jordog konsesjonsloven 

Av Per Rudi 

per.rudi@kongsvinger.kommune.no 

Kongsvinger kommune har i løpet av 

første halvår utarbeidet retningslinjer 

for praktisering av de to mest sentrale 

landbrukslovene. Etter to behandlinger 

i planutvalget og høringsrunde, kom 

det endelige vedtaket i kommunestyret 

19. mai. Felles retningslinjer vil sikre 

politiske styringssignaler og gjøre at 

vedtak fattet på delegert myndighet blir 

bedre forankret på overordnet nivå. 

Jordloven og konsesjonsloven ble sist 

endret i 2009. Det nasjonale regelverket 

har et visst handlingsrom, og innenfor 

dette har kommunen frihet til å utøve 

sin egen landbrukspolitikk. Hver enkelt 

søknad skal gis en konkret og individuell 

behandling innenfor det nasjonale 

regelverket. De kommunale retningslinjene 

vil gi føringer for den lokale 

skjønnsutøvelsen. 

Jordloven 

Formålet med jordloven er at arealressursene 

skal brukes på den måten som 

er best for samfunnet og de som har yrket 

sitt i landbruket. Sentralt står hensynet 

til bosetting, arbeid og driftsmessig 

gode løsninger. Begrepet landbruk 

omfatter jordbruk, skogbruk, gartneri 

og utmark med tilleggsnæringer. 

Kommunen har formulert 31 retningslinjer 

til loven, knyttet til fire tema; 

driveplikt, omdisponering, nydyrking 

og fradeling. Her begrenser vi oss til de 

vanligste sakstypene som mange gardbrukere 

og grunneiere kommer borti. 

Driveplikten på jordbruksareal 

Etter den siste lovendringen har driveplikten 

blitt en personlig og varig plikt 

som ikke er knyttet opp mot ervervet 

av en eiendom. Plikten innebærer at 

fulldyrka jord, overflatedyrka jord og 

innmarksbeite skal drives kontinuerlig 

8 | Landbruksbladet 2011 

Gartneri er en intensiv form for jordbruksdrift, 

her Skarstads arbeidsgjeng på 

Rustad. 

Foto: Tor Håby 

slik at jorda holdes i hevd og kulturlandskapet 

blir ivaretatt. Det er opp til 

eieren selv om drifta skal skje i egen 

regi eller ved bortleie. Leieavtalene skal 

være skriftlige, gå over minst 10 år og 

de skal sendes kommunen for godkjenning. 

Lovens § 8 krever at avtalene må 

føre til driftsmessig gode løsninger. 

Denne formuleringen har kommunen 

konkretisert med en retningslinje som 

lyder: 

• Kravet til «driftsmessig gode 

løsninger» skal praktiseres romslig, 

men transport langs veger med mye 

trafikk skal unngås i størst mulig grad. 

Det er ikke alltid eieren er i stand til 

eller ønsker å drive jordbruksarealet 

selv eller leie det bort. Årsakene kan 

være mange, ofte begrunnet i manglende 

lønnsomhet. Trolig ligger en del 

marginale arealer brakk og gror igjen. 

Det er mislighold av driveplikten. Da 

må dere ta kontakt med oss slik at vi 

kan avklare forholdet til jordloven. 

Ofte vil slike saker ende med at eieren 

blir fornøyd, enten ved at det tillates 

etablering av skog eller at arealet får 

en viss skjøtsel som kulturlandskap. 

Bruksrasjonalisering 

Kommunen har i en årrekke vært positiv 

til sentrale føringer i landbrukspolitikken 

om full bruksrasjonalisering. Det 

innebærer at alt jordog skogbruksareal 

selges som tilleggsareal til nabobruk 

eller andre landbrukseiendommer i 

bygda, og eieren blir sittende igjen med 

bygningsmassen og en romslig tomt 

(ofte rundt 5 dekar). Denne politikken 

ønsker kommunestyret å videreføre. 

Sentrale myndigheter har de siste årene 

åpnet for delvise rasjonaliseringer, dvs. 

at en eier kan overdra deler av sine 

arealressurser til en annen landbrukseiendom. 

Forutsetningen er at kjøpers 

eiendom ligger slik til at arealene 

samlet blir lettere å drive enn før. Etter 

en fradeling må heller ikke resteiendommen 

være så stor at den framstår 

som en urasjonell driftsenhet knyttet 

til landbruk. Den praksisen fikk oppslutning 

ved at to av retningslinjene for 

deling av driftsenhet etter § 12 lyder: 

• Kommunen skal videreføre en 

streng praksis ved søknader om 

deling av driftsenheter som ikke 

medfører full bruksrasjonalisering. 

• Ved samtykke kreves det løsninger 

som innebærer at drifts- og arronderingsmessige 

forhold forbedres. 

Små teiger langt unna skal lettest 

kunne imøtekommes. 

Konsesjonsloven 

Konsesjon betyr «tillatelse» og uten den 

får kjøperen ikke tinglyst skjøtet sitt. 

Lovens formål er å regulere og kontrollere 

omsetningen av fast eiendom for å 

oppnå et effektivt vern om landbrukets 

produksjonsarealer og slike eier- og 

bruksforhold som er mest gagnlige for 

samfunnet. Loven skal ivareta flere hensyn 

enn landbruksnæringen, og spenner 

fra behovet for utbyggingsgrunn til 

naturverninteresser.

Det er en rekke overdragelser som ikke 

trenger konsesjon. Enten på grunn av 

eiendommens størrelse eller at overdragelsen 

skjer innad i familien eller odelsslekta. 

Arealgrensen for konsesjonsfrihet 

ved erverv av bebygd eiendom er 

gradvis hevet det siste tiåret. I 2001 

fra 5 til 20 dekar og deretter til 100 

dekar i gjeldende lov fra 2003 (hvorav 

maks 25 dekar dyrka jord). Det innebærer 

at småbrukene går konsesjonsfritt 

med utfylling av skjema for egenerklæring. 

Konsesjonssøknader kan innvilges, 

avslås eller innvilges på slike vilkår som 

er påkrevd for å fremme lovens formål. 

Ingen har krav på å få konsesjon, men 

konsesjon skal gis med mindre det er 

saklig grunn til å avslå. Ved behandling 

av landbrukseiendommer, skal det legges 

særlig vekt på de fem momentene 

som er nevnt i § 9: (1) priskontroll, 

(2) bosetting, (3) bruksstruktur, (4) 

skikkethet og (5) forvalteransvaret. 

Kommunestyret vedtok 10 retningslinjer 

til loven, hvorav 8 går på hensynet til 

bosetting og bruksstrukturen. 

Boplikten 

En rekke landbrukseiendommer står 

ubebodde eller nyttes til fritidsformål. 

Boplikten er et av flere virkemidler 

kommunen har for å opprettholde 

bosettingen på bygdene. Ved de siste 

lovendringene ble boplikten vesentlig 

endret for overdragelser innad i slekta. 

Den ble innskjerpet på større eiendommer 

(over 25 daa dyrka eller 500 daa 

skog) ved at eiere som ikke tilflytter 

innen 1 år må søke konsesjon. For de 

mindre eiendommene, er det ingen slik 

lovbestemt boplikt. Kommunestyret forventer 

at administrasjonen håndhever 

boplikten, men på avsides plasser skal 

det føres en liberal praksis. 

Bruksstruktur 

Både jordloven og konsesjonsloven legger 

vekt på å skape ressurssterke bruk, 

men ikke for enhver pris. I jordlovens 

formålsparagraf brukes formuleringen 

«tjenlig, variert bruksstruktur». Politikerne 

i Kongsvinger ønsker utviklingen 

mot større eiendommer og driftsenheter 

velkommen, og det ble formulert slik: 

• Ved vurdering av bruksstruktur 

skal det å skape robuste bruk 

med stabile arbeidsplasser og god 

lønnsomhet prioriteres. 

For kommunen har utarbeidelsen 

av retningslinjer for praktisering 

av jordog konsesjonsloven vært 

en nyttig runde. Det har gitt økt 

innsikt i et viktig lovverk, skapt 

faglig og politisk diskusjon og endt 

opp med noe samlende. 

Retningslinjer for saksbehandling 

etter konsesjonsloven og jordloven, 

finner du på: 

www.kongsvinger.kommune.no/no/ 

Temaord/Landbruk-og-skogbruk 

Jordloven hentes hos Lovdata på: 

http://lovdata.no/all/hl-19950512- 

023.html 

Og konsesjonsloven på: 

http://lovdata.no/all/hl-20031128- 

098.html 

EIK SENTERET 

Bli med oss 

inn i fremtiden 

Eik Senteret er total leverandør på maskiner, deler, 

butikkvarer og service til landbruket. Massey 

Ferguson har lang historie i Norge, og har vært 

med på utviklingen av bransjen og produktene. 

Vi har lansert mange nyheter og satt standarden 

innen betjening og førerkomfort. Vi ønsker alle 

hjertlig velkommen innom Eik Senteret for visning, 

prøvekjøring og et godt tilbud på 

Massey Ferguson. Bli med oss inn i fremtiden. 

Eik Senteret Kløfta 

Tlf: 63 98 24 10 

5 

5 

5 


Råstoff-forsyningen til Kongsvinger Bioenergi AS 

Av Jørn Erik Simensen, 

leder forsyning og logistikk 

i Eidsiva Bionergi AS 

jornerik.simonsen@eidsivaenergi.no 

Kongsvinger Bioenergi AS er et 

samarbeidsprosjekt mellom Eidsiva 

Bioenergi (51%) og Norsenteret 

(49%). Fyringsanlegget til Kongsvinger 

Bioenergi er det gamle 

bioanlegget til Norsenteret som ble 

brukt til tørking av korn på kornsiloen. 

Dette anlegget er nå ombygd 

og tilpasset for levering av varme ut 

fra Norsenteret. Varmesentralen vil 

nå bli brukt til å forsyne det stadig 

økende fjernvarmenettet både nord 

og sør i Kongsvinger by. 

Varmesentralen er nå sammenkoblet 

med Gjemselund Varmesentral, som 

er Eidsiva Bioenergi sin varmesentral 

ved sykehuset på Kongsvinger, via en 

rørledning som ble lagt under Glomma 

sist vinter. 

Fyringsanlegget på Norsenga er et såkalt 

tørrbrensel-anlegg, noe som legger 

begrensninger på hvilke råstofftyper det 

kan fyres med. Anlegget har en kapasitet 

på ca. 3-3,5 MW, og vil dermed 

kunne levere opp til ca. 20 GWh/år i 

tiden framover (varmebehovet til ca. 

1 300 eneboliger). Dette representerer 

et forbruk på ca. 11 000 fm3 med tømmer 

med fuktighet på 35 %. 

Det arbeides med å utnytte ulike 

råstofftyper både på kort og lang sikt. 

Det er flere muligheter, så som: 

Kornavrens fra Norsenteret 

og omkringliggende kornsiloer 

Kornavrenset kommer i all hovedsak 

inn i en kort periode i forbindelse med 

innhøstingen. Dette råstoffet er derfor 

tilstrekkelig brensel for fyringsanlegget 

i perioder om høsten, men så snart 

innhøstingen er over blir voluminntaket 

vesentlig redusert, og en må gå over 

til annen type brensel. Fyringsteknisk 

er kornavrens et råstoff som krever lav 

Kryssingen av Glomma med fjernvarmerør sist vinter var krevende anleggsarbeid. 

 

Foto: Eidsiva Bioenergi 

temperatur i ovnen, da askesmeltepunktet 

for kornavrens er forholdsvis 

lavt (ca. 850 grader). 

Halm 

Norsenteret har jobbet mye med halm 

som brensel. Det har vært utført 

fyringsforsøk i Danmark med halm fra 

Kongsvinger-området, samt at det ble 

gjennomført og testet et småskala innsamlingssystem 

for halmballer sist høst. 

Foreløpig har en ikke fått brent denne 

halmen i fyringsanlegget på grunn av 

de gjennomførte ombyggingsarbeidene. 

Kongsvinger Bioenergi vil imidlertid 

fortsette å jobbe med halm som brensel, 

for å se på halm i innblanding med 

annet brensel eller som rent biobrensel. 

Utfordringene med halm er i første 

rekke riktig fuktighet og at anlegget må 

ha et robust innmatingssystem. 

Vrak korn 

Det er økende fokus på mykotoksiner i 

korn. Det kan være ønskelig å brenne 

slikt korn og det arbeides med å finne 

anlegg i Norge som kan ta seg av vrak 

korn, enten på grunn av høye DONverdier 

eller fordi korn blir avvist ved 

mottakene. Anlegget på Norsenteret vil 

bli testet med brenning av denne type 

råstoff – for å kunne være behjelpelig 

med løsninger på slike utfordringer når 

disse oppstår. 

Skogsflis 

Skogsflis er i utgangspunktet flere 

sortiment: 

✓ Tørrgran/energi gran (fyres med i 

dag på Gjemselund Varmesentral – 

ca. 8 000 fm3) 

✓ Heltre 

✓ Grot (grener og topper) 

Anlegget på Norsenteret er i utgangspunktet 

konstruert for å takle tørre 

brensler, dvs. under 30 % fuktighet. Det 

vil være krevende å få tak i skogsflis 

med fuktighet under dette nivået, men 

ved å blande inn tørrere brensler er det 

realistisk å komme ned på akseptable 

nivåer. Dette kan gjøres ved tilsetning 

av tørr kornavrens, tørr treavkapp med 

mer. 

Disse opplistede sortimentene vil bli 

utnyttet i anlegget på Norsenteret Varmesentral 

de kommende årene. Videre 

vil det bli behov for å bygge et større 

fyringsanlegg på Kongsvinger, etter 

hvert som fjernvarmenettet bygges ut 

i byen. Den lærdommen en skaffer seg 

om fyringsanleggene på Norsenteret og 

Gjemselund er viktig for valg av fyringsanlegg 

ved kommende utvidelse. Ser en 

varmebehov i et ferdig utbygd fjernvarmenett 

i Kongsvinger, snakker vi om et 

energiforbruk på 60-70 GWh, noe som 

tilsvarer ca. 35 000 fm3 tømmer. 


Totalleverandør av 

skogbrukstjenester 

planting – ungskogpleie – tynning – sluttavvirkning - konsulentvirksomhet 

Glåmdal Skogservice A/S 

15år 

Tel.: 628 37370, Fax: 628 39170, mail: skogserv@east.no 

Mobil 911 88 450 (Peter Svendsrud), 911 63 066 (Tore Fladberg) 


Vårens formiddagsmøte på Sæter med tema: 

Hjorten kommer 

Av Eli Tangen Eggum, journalist i 

fagtidsskriftene Norsk Skogbruk og Hjorteviltet 

– Det er ingen tvil om at skogbruket må forholde seg til 

at hjorten nå etablerer seg for fullt i kommunen, 

innledet leder av Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger, 

Jens Chr. Delphin. – Nå vil vi vite mer om den, 

og ha fram en fornuftig hjorteforvaltning. 

Årets konferanse i regi av kontaktutvalget i mars samlet 70 

deltagere da utfordringene ved hjortebestanden ble satt på 

dagsorden. – Vi gjør et økende antall «Sett Hjort»- 

registreringer fra elgjakta ellers i kommunen, fortalte Jens 

Chr. Delphin. Stammen er vanskelig å bedømme eksakt, men 

vi vet den har økt fra 2009 til 2010. Man har også registrert 

en flokk på hele 18-20 dyr. 

Hjort ble sett for første gang i Kongsvinger sommeren 1999, 

nærmere bestemt på Hofoss. To år etter ble bukk og simle 

registrert i samme område. Nå har hjorten økt i omfang og 

etablert seg på begge sider av Glomma. I 2009 åpnet kommunen 

for hjortejakt, og kvotene ble fordelt på Skakland- 

Vestsiden viltstellområde og Rafjellet/Kuberget elgvald, 

totalt ca. 278.000 daa. Fellingsresultatet det første året ble 

tre dyr av en kvote på seks. Året etter var tildelingen på ti 

dyr, og åtte dyr ble felt innenfor samme område. Skader på 

innmark og skog er registrert, og pr. i dag har innmarksskader 

på beite størst utbredelse. 

Gode livsbetingelser 

I jaktåret 2009/2010 ble det skutt 37.700 hjort mot 36.000 

elg i Norge. Antall elg er nedadgående, mens hjortebestanden 

øker betydelig år for år. Johan Trygve Solheim, daglig 

leder av Norsk Hjortesenter, kunne fortelle at flere kommuner 

nå har fått hjorten inn, nærmest som en ny art. – Grunneiere 

kan se hjort som et problem eller en ressurs, la Solheim til. 

Den representerer i alle fall en kjøttverdi, som i dag ligger 

på 150 mill. kr i året. Drar man inn tilleggsfaktorer som 

hytteutleie, jaktutstyr og lignende representerer hjorten en 

milliardverdi. 

I 1892 var det bare i Trøndelag og Sogn og Fjordane det 

ble felt dyr, og i et begrenset antall. I dag felles hjort i det 

meste av Sør-Norge og helt opp til Hatfjelldal og Mosjøen i 

Nordland. – Det har vært og er en veldig liten naturlig hjortedødelighet. 

Rovdyrene er ikke tilstede i hjortens hovedutbredelsesområde, 

og lite sykdom kjennetegner selv de 

tetteste hjorteområdene, forklarte Solheim. Vi har også hatt 

et veldig mildt klima, noe som har favorisert hjorten. Og det 

er geværkula som representerer hjortens viktigste dødsårsak. 

Hele 85-90% felles under jakt. 

Antall felte dyr Hedmark 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

1950 

1954 

Bestandsutvikling i Hedmark 

Nordvest-fylke 

1958 

1962 

1966 

1970 

1974 

1978 

Åmot 

Stor-Elvdal, 

Alvdal 

Statistikk over antall felte hjort i Hedmark, 1950-2010. Pilene 

viser første gang det ble felt hjort i kommunen. 

Økningen i de siste 5 årene ligger stort sett i nordvest. 

Kilde: Høgskolen i Hedmark, Evenstad og SSB. 

Spørsmål fra salen 

Elverum 

Kongsvinger, N-, 

S-Odal, Åsnes 

Stange, Ringsaker 

1982 

1986 

1990 

1994 

1998 

2002 

2006 

2010 

Lavbudsjettprosjekt for hjort 

– Hjorten i Hedmark er et marginalt tema, fortalte forsker 

ved Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad, Barbara Zimmermann. 

Elgen står sentralt her, dermed blir det lite midler 

til hjorteforskning. Selv med et lavbudsjettprosjekt er det 

merket totalt 41 hinder i fylket, og man har fulgt hjortens 

trekkmønster. Hjorten i Hedmark kjennetegnes av å være 

spesielt trekkende. – Det finnes få stasjonære dyr, og vi 

finner landets lengste trekkavstander for hjort her, forklarte 

– Kan man ved hjelp av genetiske undersøkelser se 

om hjorten i Kongsvinger har rømt fra hjortefarm 

SVAR: Ja, det er mulig. Vi har slike prøver liggende, men 

det er kostbart å gjennomføre DNA-tester. 

– Kan hjorten forvaltes på elgvaldsnivå 

SVAR: Trekkende hjort pleier å være tilbake igjen i sitt 

vinterbeiteområde allerede om høsten. Dermed får man 

ikke den skjevfordelingen som hos elgen, som gjerne 

trekker i januar, og fører til at enkelte grunneiere bare 

får skadene og ikke jakt-inntektene. Men det at sommer- 

og vinterområder kan ligge så langt fra hverandre, 

og at sommerområdet har spesiell status i forhold til 

kalving, understreker at hjorten bør forvaltes på en mye 

større skala. 

– Er hjorten i området her avhengig av at vi vinterfôrer 

den 

SVAR: Hjorten er i utgangspunktet en gresseter. Om 

vinteren er lyng en viktig matkilde, og så lenge det er 

lite snø vil tilgangen på lyng være god. Men jo lenger 

nord vi kommer desto mer snø vil hjorten møte, og desto 

viktigere vil disse fôringsplassene være. Snøforholdene 

i Hedmark er en av hovedgrunnene for at hjortestammen 

ikke er så tett som på Vestlandet. 


hun videre. Rekordhjorten vår trakk 6,3 km i døgnet. Hedmarkshjorten 

bruker også større leveområder på helårsbasis 

enn det hjorten gjør andre steder i Norge. 

Føler seg som amatører 

– Med hjertet litt i halsen har vi forlatt streifdyrbegrepet til 

fordel for bestand, og vi føler oss som amatører på hjort, sa 

miljøvernsjef i Stange kommune på Hedemarken, Leif Skar på 

konferansen. I 2006 ble det registrert 15 til 20 dyr i kommunen. 

Da kom også den første søknaden om fellingstillatelse. 

I dag opptrer hjortebestanden fast i det meste av kommunen. 

Forvaltningsområdet, som også er definert som kjerneområdet, 

er til nå avgrenset til ca. 250.000 daa. 

Målsettingen i kommunen er følgende: Det ønskes en liten, 

men livskraftig hjortestamme som kan generere et høstingsverdig 

overskudd. 

Over en treårs periode skal det tas ut totalt 15 dyr i Stange. 

13 av disse er tatt ut de siste to årene. – Registreringer i 

denne perioden viser at bestanden har økt, og kun to dyr 

er skutt utenfor kjerneområdet. Grunnlaget for bestandsvurderingen 

gjøres utifra bestandsdata, telling på fôrplass, 

tilfeldige observasjoner, «Sett Hjort»-skjema og vurdering 

av skadeomfang og jakt. Hjortejakta er tilknyttet elgjaktlagene 

med mulighet for målrettet jakt fra 10. september. 

Alle elgjegere kan jakte hjort, og ofte er det lag med jaktterreng 

rundt fôringsplassene som tar de fleste dyra. Halvparten 

blir skutt på direkte hjortejakt, resten under elgjakta. 

Bildet er fra Strandlykkja sør i Stange kommune. Dette er første 

dokumenterte skade av vesentlig betydning forårsaket av 

hjort i kommunen. Skogen er 30-40 år gammel, nylig tynnet, 

og ligger ca. 1 km unna fôringsplass for hjort. Foto: Leif Skar. 

Følg GPS-merket hjort på nettet 

Høgskolen merket 10 hjort i Mjøslia i Stange i mars. Ved 

å gå inn på nettadressen under kan du følge dyrenes 

vandringer. Kartløsningen har 7 dagers forsinkelse. Vær 

obs på at du må zoome ut for å få sett alle dyrene. 

Midt i juli var hjortene spredt fra Lillehammer i nord til 

Rømskog i syd. 

Linken er: 

http://forskning.hihm.no/gps/fullplot.phpp=2 

For deg og skogen din 

Kontakt oss: Olli Andreas Gjems 452 41 590 | Jan Enderud 901 22 639 

firmapost@glommen.skog.no | www.glommen.no 


Med garden som arbeidsplass 

Av Steinar Haarr 

steinar.haarr@kongsvinger.kommune.no 

Landbruksbladet har vært på besøk 

hos Mona-Lisa Brøderud Øiseth og 

John Arne Øiseth i forbindelse med 

deres satsing på å utvikle garden 

til en helårs arbeidsplass for hele 

familien. 

De driver i dag eiendommen Kirkhus 

som ligger på vestsida i Brandval, litt 

nord for brua. Som navnet gir signal 

om har dette vært et sentralt område i 

Brandval i uminnelige tider. Eiendommen 

er i dag på 315 daa dyrka jord, 

750 daa produktiv skog og 40 daa anna 

areal. I tillegg til egen eiendom driver 

de ca. 400 daa leid areal, hovedsakelig 

i Brandval. På Kirkhus satses det i 

dag stort på gris som hovedproduksjon 

sammen med kornproduksjon og noe 

poteter og gras. 

Jeg lurte på om det var en selvfølge at 

grisehold skulle bli hovedproduksjon da 

John Arne overtok for rundt 15 år siden. 

John Arne drar litt på dette og sier at 

han hadde vokst opp med gris, men 

at bygningsmassen var nedslitt. For 

å utnytte dette best mulig, gikk han 

inn i Snusjara purkering og satset 

på smågrisproduksjon i eksisterende 

bygninger. Dette var en fin start i et 

aktivt miljø der alle var villig til å dele 

kunnskap og erfaringer. Siden har dette 

utviklet seg videre. Både Mona-Lisa og 

John Arne har et sterkt ønske om å ha 

garden som arbeidsplass, og interessen 

for gris har bare utviklet seg hos begge. 

Dette har medført store investeringer. 

De har valgt å gå ut av purkeringen og 

satset på egen smågrisproduksjon og 

framfôring av all smågris til slaktegris, 

noe som har medført nytt slaktegrishus 

og ombygging og påbygging av 

eksisterende grisehus tilpasset dette 

produksjonsopplegget. I dag har griseproduksjon 

et omfang tilpasset dagens 

konsesjonsregler. 

Alle produksjonene 

som drives 

på Kirkhus, er 

energikrevende og 

jeg var opptatt av 

hvorledes de greier 

å holde energikostnadene 

nede. 

De fortalte da at 

de hadde investert 

i flisfyringsanlegg. 

Dette er så stort at 

de i dag dekker alt 

oppvarmingsbehov 

på eiendommen, 

både i grisehus, 

systue, korntørke, 

høytørke og bolighus. 

Energibehov 

som dekkes er på 

ca. 160 000 kWh 

på årsbasis, og når 

energikostnaden 

her halveres i forhold 

til andre energibærere, 

er dette 

en svært lønnsom 

investering. 

I dag brukes det i det 

vesentlige egen skogsflis, opp mot 400 

m³ - som hentes i nærområde gjennom 

rydding av for eksempel jordekanter 

og hogstfelt. De gir klart uttrykk for 

at tilskuddsordningen for skogsflis er 

en flott ordning som stimulerer til en 

god utnyttelse av skogsflisa. De er også 

klare på at tilskuddet til investeringen 

var vesentlig for at anlegget fikk den 

størrelse det har i dag, noe de er svært 

glade for. 

Mona-Lisa har sin utdannelse innafor 

søm og jeg lurte på i hvilken grad ho 

ønska å fortsette med dette. 

Ho fortalte da at dette er et satsingsområde, 

og at de nå har bygd ut 

stabburet til systue. Ho har et klart 

ønske om å drive med spesialsøm, for 

eksempel på oppdrag. I dag har ho 

et nært samarbeid med noen andre 

etablerere som har behov for hennes 

kompetanse. Ho fortalte at ho har fått 

På Kirkhus fôres smågrisene fram til ferdig slakt. 

 

Foto: Tor Håby 

etablererstøtte fra Innovasjon Norge 

for å utvikle dette. Begge er klare på 

at støtten fra Innovasjon Norge, både 

innafor det tradisjonelle landbruket og 

tilleggsnæringen ikke nødvendigvis er 

utløsende for investeringene, men klart 

har medvirket til en raskere gjennomføring 

av de forskjellige investeringene. 

I framtida regner Mona-Lisa med å 

bruke halvparten av arbeidstida si i 

systua og resten i grisehuset, og gleder 

seg til å drive begge steder. 

Landbruket er etter kvart sett på som et 

ensomt yrke og jeg lurer på hvorledes de 

løser dette. 

”Dette er ikke noe problem her i 

Brandval” uttrykker de samstemt. Vi 

har et unikt miljø der vi møtes ofte, og 

vi har et omfattende samarbeid, særlig 

innafor maskinsektoren, både på jordog 

skogbrukssida. Samarbeidspartnerne 

kan være forskjellige, men dette har 


ingen vesentlig betydning. Samarbeidet 

er kostnadsbesparende og fører til at vi 

møtes til planleggings- og evalueringsmøter 

for å få en mest mulig effektiv 

utnyttelse av maskinene. 

På Kirkhus har det vært en aktiv fase 

i flere år. Dette har ført til behov for 

arbeidshjelp, noe som er løst ved at de 

i perioder har hatt hjelp av 2 polske 

menn, ikke minst til de forskjellige bygningsaktivitetene 

som har pågått. Disse 

er ansatt i Solør-Odal Landbrukstjeneste, 

men har bare jobbet i Brandval. 

De er svært fornøyd med at de samme 

kommer igjen år etter år, noe som letter 

både forståelse og kommunikasjon. 

Regionen har et lite, men svært aktivt 

grisemiljø. Her har de mye kontakt og 

diskuterer felles problemer. De gir uttrykk 

for at felles møter og kurs er og 

har vært en svært viktig faktor i egenutviklingen 

innafor griseproduksjon. 

Landbruksbladet lurer på hvorledes de 

ser på økonomien i landbruket og muligheten 

for nye generasjoner. 

De gir klart uttrykk for at en bedring av 

økonomien må til. Målprisen for svinekjøtt 

settes noe opp i årets jordbruksavtale, 

men deler av dette spises opp 

ved økte fôrkostnader. Det er en stor 

utfordring å stabilisere produksjonen 

slik at målpris kan tas ut. De gir ellers 

klart uttrykk for at de er glad for å ha 

satset på dagens opplegg med egen 

smågrisproduksjon og framfôring til 

slakt. Dette er med og jamner ut svingningene 

i pris på sluttproduktet. Det er 

også svært viktig å ha fokus på den enkelte 

produksjon for å få et best mulig 

resultat. Derfor har de delt oppgavene 

noe, slik at Mona-Lisa har hovedansvar 

for smågrisavdelingen og John Arne 

har mest fokus på slaktegrisavdelingen. 

De gir klart uttrykk for at en må se på 

resultatet over en 3-årsperiode for å få 

et godt bilde av økonomien på grunn 

av pris-svingningene. 

Mona-Lisa og John Arne er svært 

opptatt av lokalsamfunnet sitt, og ser 

viktigheten med å ha et aktivt landbruk 

også i framtida. Fagmiljøet bør ikke bli 

mindre enn i dag, og det må legges til 

rette for en god økonomi i landbruket. 

Mona-Lisa og John Arne Øiseth på 

trappa til stabburet, som nå rommer 

systue. 

Foto: Steinar Haarr 

På denne måten har de tro på at nye 

generasjoner vil se mulighetene i framtida, 

og ikke minst sette pris på den 

frihet som landbruksyrket gir. 

Landbruksbladets utsendte reiser fra 

Kirkhus med optimisme for framtida 

og respekt for brukere som har tro på 

framtida og vilje til å satse. Vi ønsker 

dem lykke til! 

Viktige tilskuddsfrister for bønder 

1. halvår 

20. januar - produksjonstilskudd i jordbruket 

- tilskudd til avløsning ved ferie 

og fritid 

- distrikts- og kvalitetstilskudd til 

frukt, bær og veksthusgrønnsaker 

1. februar - BU-finansiering av investeringer 

i tradisjonelt landbruk 

1. juni - tilskudd til spesielle miljøtiltak i 

jordbruket (SMIL-ordningen) 

NB: Husk at søknadsfristen er 

flyttet til våren 

15. juli - tilskudd etter vinterskade på eng 

2. halvår 

20. august - produksjonstilskudd i jordbruket 

- tilskudd til økologisk landbruk 

- tilskudd til dyr på utmarksbeite 

- tilskudd til regionale miljøtiltak 

(endra jordarbeiding, grassoner langs 

vassdrag, ugrasharving, spredning av 

husdyrgjødsel, verdifulle kulturlandskap 

m.m.) 

1. november - erstatning for avlingssvikt etter klima 

NB: melding skal sendes kommunen 

umiddelbart når skaden oppstår 

Hele året 

✓ Søknad om finansiering av tilleggsnæringer og øvrige lån og tilskudd fra 

Innovasjon Norge 

✓ Søknad om tidligpensjon til jordbrukere 

✓ Søknad om tilskudd til avløsning ved sjukdom mv. 

✓ Innmelding til Debio for brukere som vil starte med økologisk landbruk 


Store endringer i Kongsvinger-jordbruket 

Av Reidar Steffenstorpet, 

rådgiver i Statistisk sentralbyrå 

rei@ssb.no 

I løpet av de siste 40 årene har vel 

4 av 5 jordbruksbedrifter lagt ned 

drifta i kommunen. Samtidig har 

jordbruksarealet til de aktive enhetene 

i snitt blitt 5 ganger større. 

Antall landbrukseiendommer endres 

derimot lite. 

I Kongsvinger finnes det 1 138 landbrukseiendommer, 

og blant disse var 

det 172 aktive jordbruksbedrifter i 

2009. Antall landbrukseiendommer har 

holdt seg relativt stabilt over tid, mens 

det stadig blir færre jordbruksbedrifter. 

Denne utviklingen skyldes blant annet 

at enheter som legger ned jordbruksdrifta, 

leier bort jordbruksarealet som 

tilleggsjord til de gjenværende jordbruksbedriftene. 

Samtidig forblir eiendommen 

en selvstendig landbrukseiendom 

hvor eier eventuelt har bosted og 

driver forvaltning av skog og utmark. 

var 67 år eller eldre. Denne fordelingen 

er også ganske lik tallene for hele 

Norge, men i Kongsvinger er den eldste 

aldersgruppa noe større enn hva landstallene 

viser. 

Bygninger og bosetting på 

landbrukseiendommer 

Landbrukseiendommene har en omfattende 

bygningsmasse. Hele 6 616 

bygninger er registrert på disse 

eiendommene. Nær halvparten av dem 

er driftsbygninger, mens en femtedel 

av dem er boligbygninger. Det har 

vært byggeaktivitet på 20 prosent av 

de bebygde eiendommene siste 10 år, 

noe som er 2 - 3 prosentpoeng lavere 

enn tall for landet og Hedmark fylke. 

Hver fjerde bygning på landbrukseiendommene 

i Kongsvinger er oppført 

før 1900, og inngår dermed i Riksantikvarens 

nasjonale register over eldre 

bygninger. 

Nær fire av fem landbrukseiendommer 

med boligbygning hadde fast bosetting 

i Kongsvinger i 2009. Til sammen 

bodde 2 185 personer på eiendommene, 

noe som tilsvarer 13 prosent av 

bosetting på landbrukseiendommer. Ser 

man på tallene for andre kommuner i 

nærområdet, kan det være grunn til å 

trekke fram andel ubebodde eiendommer. 

For eksempel har Nes 10 prosent 

og Våler 27 prosent eiendommer uten 

fast bosetting. Sentralitet og lett 

tilgang til arbeidsmarked kan være 

årsaker til høyere bosetting. 

Jordbruk 

Jordbruket i Kongsvinger er et resultat 

av naturgitte forhold, den generelle 

samfunnsutviklingen og landbrukspolitikken. 

Resultatet vises i antall 

aktive jordbruksbedrifter og hvilken 

produksjon enhetene driver. I tillegg til 

den driftsformspesialiseringen mellom 

landsdeler og regioner som «kanaliseringspolitikken» 

har bidratt til, har 

det skjedd en spesialisering på den 

enkelte jordbruksbedrift. Færre driver 

kombinert husdyrhold og planteproduksjon, 

og både innen husdyrhold og 

planteproduksjon konsentreres driften 

om noen få produkter. Sammen med 

mekaniseringen har dette totalt sett 

for landet resultert i at det produseres 

stadig mer med mindre arbeidsinnsats. 

Landbrukseiendommer 

Med jordbruksareal, 

men jordbruksareal skogareal, 

Med både Med produktivt 

Jordbruksbedrifter 

i drift, dekar 

Jordbruksareal 

uten produktivt og produktivt men uten 

I alt skogareal skogareal jordbruksareal 

1969 .. .. .. .. 909 49 125 

1979 1 290 296 838 156 731 52 217 

1989 1 197 307 708 182 607 53 239 

1999 .. .. .. .. 329 52 595 

2009 1 138 234 688 216 172 46 151 

Landbrukseiendommer, jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift, Kongsvinger. 

1969, 1979, 1989, 1999 og 2009 

Kilde: Jordbrukstelling 1969 og 1999, landbrukstellinger 1979 og 1989 og Landbruksstatistikk 2009, 

Statistisk sentralbyrå. 

Av de 1 138 landbrukseiendommene ble 

68 prosent eid av menn og 27 prosent 

eid av kvinner. Upersonlig eier (ulike 

former for selskap, stiftelser o.a.) står 

som eier av 5 prosent av eiendommene. 

Denne eierfordelingen er tilnærmet lik 

landstallene. 

I 2009 var 10 prosent av eiendommene 

eid av personer under 40 år, 62 prosent 

var mellom 40 og 66 år og 28 prosent 

kommunens befolkning. Eiendommer 

uten fast bosetting utgjør 22 prosent 

av alle landbrukseiendommer med 

boligbygning. Det er eiendommer med 

relativt lite jordbruksareal og der det 

ikke lenger er aktiv drift som dominerer 

denne gruppen. Landbrukseiendommer 

med under 50 dekar jordbruksareal, 

står for 90 prosent av de ubebodde 

eiendommene. Kongsvinger skiller seg 

lite fra landstallene når det gjelder fast 

I og med at antall jordbruksbedrifter 

har blitt kraftig redusert, mens det totale 

jordbruksarealet i Kongsvinger har 

endret seg mindre, har gjennomsnittlig 

jordbruksareal per jordbruksbedrift 

økt fra 54 dekar i 1969 til 268 dekar i 

2009. Reduksjonen fra 909 jordbruksbedrifter 

i 1969 til 172 aktive bedrifter 

i 2009 er om lag 10 prosentpoeng 

større nedgang enn for landet som helhet 

(se figur på neste side). 

Fordelt etter vekster er det i første 

rekke kornarealet til jordbruksbedriftene 

i kommunen som har avtatt, fra 

1999 til 2009 ble kornarealet redusert 

med 5 100 dekar til 33 300 dekar. I 

samme periode er potetarealet redusert 

med en tredjedel til 2 100 dekar. 

Fra og med 1999 er en jordbruksbedrift 

definert som en virksomhet som 

omfatter alt som blir drevet som enhet 

uavhengig av kommunegrenser. I motsetning 

til tidligere, da enheten var avgrenset 

til en kommune. Kommunetallene 

for jordbruksareal i drift påvirkes 


250 

Antall 

1 000 

800 

600 

400 

200 

1969 1979 - 1989 1999 2009 

1969 1979 1989 1999 2009 

av dette der det foregår utstrakt leie 

av jord på tvers av kommunegrensene. 

Dette bidrar til å forklare nedgangen i 

jordbruksarealet tilknyttet jordbruksbedriftene 

i Kongsvinger. 

200 

150 

100 

Innen husdyrholdet var det en reduksjon 

med 43 bedrifter fra 1999 til 

2009, og det var 62 bedrifter som drev 

husdyrproduksjon i 2009. Husdyrholdet 

drives i ulike kombinasjoner eller som 

enkeltproduksjon. Blant de 62 husdyrholderne 

var det 9 enheter i 2009 med 

50 

Jordbruksbedrifter Jordbruksbedrifter Jordbruksareal Jordbruksareal i drift i drift 

per bedrift, dekar 

per bedrift, dekar 

Antall jordbruksbedrifter og gjennomsnittlig 

jordbruksareal per bedrift, Kongsvinger. 

1969, 1979, 1989, 1999 og 2009 

- 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

- 

Dekar 

Dekar 

mjølkeku mot 20 i 1999. Antall 

mjølkekuer er i samme periode 

redusert fra 267 til 95. Derimot 

har det totale storfetallet endret 

seg lite, selv om antall bedrifter 

med storfe er redusert med 40 

prosent. Det var 20 enheter i 

2009 som drev med ammeku, 

disse brukene hadde til sammen 

365 ammekuer. Videre er både 

sauetallet og antall enheter som 

driver med sau sterkt redusert. 

Antall bedrifter er halvert til 16 

enheter fra 1999 til 2009, og 

antall sau over 1 år er redusert 

med vel 40 prosent. Antall 

svine- og fjørfeholdere er også redusert 

og det var i 2009 registrert 4 enheter 

med avlssvin og 8 enheter med verpehøner. 

Det var 29 jordbruksbedrifter i 

2009 som hadde hester, dette er kun 

de hesteholderne som søker produksjonstilskudd. 

Tallet er således ikke et 

totaltall for hesteholdet i kommunen. 

Av de 29 enhetene med hest var hest 

eneste husdyrslag på 19 enheter, mens 

10 enheter hadde hest sammen med 

annet husdyrhold. 

Flere tall om landbruket i Kongsvinger 

blir snart tilgjengelig når resultater fra 

Landbrukstelling 2010 frigis. Lands- og 

fylkesresultater fra tellingen er allerede 

publisert, se: http://www.ssb.no/ 

emner/10/04/10/landt, og tall for 

enkelt kommuner blir publisert sommeren 

2011. Av den grunn er denne artikkelen 

basert på registerdata fra 2009 

og ikke på data fra den kombinerte 

skjema- og registertellingen i 2010. 

Avgrensning 

Begrepet landbruk kan ha ulik 

betydning, dels brukes det om 

jordbruk, dels brukes det som 

fellesbetegnelse for jordbruk 

og skogbruk. I denne artikkelen 

brukes landbruk kun som fellesbetegnelse 

for jordbruk og 

skogbruk. En landbrukseiendom 

er avgrenset til eiendom med 

minst 5 dekar jordbruksareal og/ 

eller minst 25 dekar produktivt 

skogareal. Jordbruk omfatter dyrking 

av jordog hagebruksvekster 

samt husdyrhold. 

Mobilknusing: 

Grovknusing 

Finknusing 

Sortering 

Sagli Grus as 

Kapveien 194, 2216 Roverud 

Tlf: 90 87 26 06 E-post: post@sagligrus.no 


Fokus på rent vann 

Av Ivar Brenna, 

enhetsleder på Teknisk forvaltning 

Kommunestyret vedtok i 2000 en 

vannmiljøplan med handlingsplan for de 

første årene. Etter at nåværende 

kommuneplan ble vedtatt i 2009 ble 

rullering av vannmiljøplanen igangsatt. 

Dette arbeidet er nå i sluttfasen. Det 

forventes offentlig ettersyn til høsten 

og sluttbehandling i kommunestyret 

vinteren 2012. 

Nytt fra forrige utgave er større vekt på 

EUs vanndirektiv. Norge har fulgt opp 

direktivet gjennom en nasjonal vannforskrift. 

Hovedmålet er å sikre god 

miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) 

i vann, både vassdrag, grunnvann og 

kystvann. Landet er inndelt i 9 vannregioner 

som forvalter vassdragene. Kongsvinger 

tilhører Glommaregionen, og mer 

informasjon om arbeidet kan hentes på 

nettsiden www.vannportalen.no 

Den nye vannmiljøplanen vil legge 

føringer for avløpsbehandling, landbruk 

og annet utslipp. I tillegg behandles 

vannforsyningen i kommunen, både 

offentlige og private fellesanlegg, som 

tidligere inngikk i eget plandokument. 

For landbrukets del vil tiltakene omfatte: 

• Enkeltutslipp fra gjødselog 

siloanlegg 

• Overgjødsling og avrenning 

til vassdrag 

• Behandling av sprøytemidler 

• Utvasking av matjord 

(bl.a. mindre høstpløying) 

• Akutt forurensning fra oljeog 

dieseltanker, både fastmonterte og 

mobile 

• Annen forurensning hvor 

kommunen er myndighet 

Det er opprettet egne politiske utvalg 

for vannområdene Glomma og Grensevassdragene. 

Det førstnevnte ledes 

av Glåmdal Regionråds leder og med 

ordfører i Åmot som nestleder. Leder for 

Kart over vannregion Glomma 

med de ulike vannområdene. 

Grensevassdragene er ordfører i Trysil 

med ordfører i Grue som nestleder. 

Interesseorganisasjoner har ytret ønske 

om deltakelse i utvalgene med møte- og 

talerett. Dette vil bli avgjort senere. 

Gågata 13 

2211 KONGSVINGER 

Tlf.: 62 88 83 10 

Fax: 62 88 83 11 

firmapost@kongsvinger-regnskap.no 

Autorisert regnskapskontor i samarbeid med Norges Bondelag 

• REGNSKAPSFØRING 

• DRIFTSREGNSKAP 

• EiendomsOVERDRAGELSER 

• KOSTPRISJUSTERING VED USKIFTET BO 

• FINANSVEILEDNING 

• KONTORSERVICE 

• LØNNINGER 

• INDIVIDUELLE LØSNINGER 


Kulturminner og miljø på kommunens nettkart 

Av Julie Finsrud Lande 

Det dukker stadig opp nye opplysninger 

om kulturminner og miljø på ulike 

internettkart. Den viktigste informasjonen 

vil legges inn på kartløsningen 

til kommunene i Sør-Hedmark. Derfor 

kan du sjekke ett nettsted og finne ut 

om det er registrerte kulturminner eller 

sårbart miljø i et område. Dette kan 

være svært nyttig ved planlegging av 

hogst eller andre tiltak på en eiendom. 

Kartløsningen har noen vesentlige 

begrensninger. Den gir en fin oversikt 

over hvor det finnes spesielle områder, 

men hva som er registrert, må hentes 

fra kildene. For kulturminner betyr det 

Kulturminnesøk (www.kulturminnesok. 

no), for sårbare arter Artskart (artskart. 

artsdatabanken.no), og for naturtyper 

Skjermbilde som viser Temakart - naturmangfold. Her er skogtilstand slått av slik at 

annen miljøinformasjon er synlig. 

Naturbase (www.naturbase.no). Når det 

gjelder miljøregistreringer i skog, er 

det bare nyere takster som kan vises på 

nettkart. For Kongsvingers del betyr det 

FORAN-taksten og Mjøsen-taksten. 

Vi har John Deere oLJe 

For å se kulturminner eller miljøinformasjon, 

må du åpne Teknisk webkart 

fra www.kongsvinger.kommune.no 

(aksepter å hente Adobe SVG Viewer 

om du får spørsmål om det). Forstørr 

det området du er interessert i med 

knappen over 

kartbildet, og velg 

Temakart – Kulturminner 

eller Temakart 

– Naturmangfold på 

nedtrekksmenyen over 

søkefeltene. Når en 

viser naturmangfold, vil 

skogtilstand legges på 

øverst og skjule annen 

informasjon. For å se 

andre opplysninger, må 

du velge fanen 

til venstre for kartbildet. 

Et godt stykke ned 

på denne, kan du klikke 

+ ved siden av MISregistreringer 

og slå av 

WMS for MIS-figurer og 

Skogtilstand. Klikker du 

på ved siden av andre 

MIS-registreringer, 

vil du se hva fargene 

betyr. 

TA KONTAKT MED 

JOHN DEERE FORESTRY AS 

v/TROND Tlf. 62 83 11 10 

2206 kONgsviNgeR 

Husk at det kan finnes 

spesielle ting som 

ingen har registrert før. 

Det finnes ingen kart 

som kan erstatte åpne 

øyne og ører på stedet! 


40 prosent av Kongsvinger-skogen nylig taksert 

Av Per Rudi 


I fjor høst fikk 286 skogeiere i Kongsvinger sine nye planprodukter 

fra takstselskapet Mjøsen Skog BA. Denne skogtaksten 

har tatt for seg de gjenværende områdene som ikke har vært 

miljøregistrert tidligere, pluss to store eiendommer; Borregaard 

og Statskog. Arealet er fordelt på tre adskilte områder; 

sørøst mot svenskegrensa gjelder det Austmarka-Varaldskogen, 

rundt byen strekker området seg fra Bæreia over elva til Sæter 

og Edsberg og i Brandval fra Nor til Breiroa. 

Produkt 

Antall skogeiere % av arealet 

Skogbruksplan, standard 207 50,0 

Skogbruksplan, store skogeiere 5 39,7 

Ressursoversikt 40 3,6 

Miljørapport 34 3,1 

Ikke bestilt 46 3,6 

Sum 332 100,0 

Tabell 1: Bestillingsoversikt for Mjøsen-taksten. 

Som tabell 1 viser, har skogeiernes oppslutning om taksten 

vært meget god. Bestillingsprosenten ligger på 96 % av 

arealet. De aller fleste bestilte full pakke, dvs. skogbruksplan 

med markbefaring. 

Takstmetodikken har vært arealbasert lasertakst. Mye data 

hentes fra flybilder og flybåren laser. Laserteknologien har 

gjort høydemålinger av skog mer nøyaktig, og rett høyde på 

trærne er avgjørende for nøyaktige volumberegninger. Men 

fortsatt er det behov for takstfolk på bakken til å ta prøveflater, 

kontrollere fototaksten, registrere ungskog, kartlegge 

vegetasjon og miljøverdier. På bestandsnivå ligger nøyaktigheten 

på virkesvolumet i intervallet ± 8-15%. 

Takstarealet er delt inn i 21 000 behandlingsenheter, kalt 

bestand i skogbruket. Det er brukt noe rentemidler slik at 

selskapet kunne analysere sumtallene, og vi har fått en 

grundig sluttrapport på 30 sider fra takstsjef Geir Korsvold. 

Nøkkeltall fra Mjøsen-taksten 

I tabell 2 er hovedtall fra taksten vist. På samme måte som 

i skogbruksplanene, er alle tall for kubikkmasse brutto uten 

bark. Topp, avfall og miljøhensyn vil normalt redusere det 

nyttbare hogstkvantumet med 10-15 %. 

Et såpass stort takstområde som ligger spredt, gir også 

et godt bilde for hele kommunen. Det skulle gi et totalt 

virkesforråd på 8-9 millioner kubikkmeter i Kongsvinger. Det 

årlige uttaket til industriell bruk har det siste tiåret ligget på 

227 000 m³. Med rentes-rente og 4 % tilvekst øker volumet 

i enkeltbestand med 50 % på et tiår dersom det ikke tas ut 

virke. Produksjonsevnen er hva skogsmarka maksimalt kan 

produsere i kubikkmeter pr. dekar ved full bestokning og optimalt 

stell. I praktisk skogbruk over store arealer vil det ikke 

være mulig å utnytte produksjonsevnen fullt ut. Skogen vil 

alltid være utsatt for skader fra klima, dyr og insekter som 

reduserer tettheten. Mjøsen har beregnet at den aktuelle 

skogtilstanden gjør det mulig å avvirke 75 % av produksjonsevnen 

i flere tiår framover. Et slikt nivå er ikke utholdende 

hvis det slurves med foryngelse og ungskogpleie. 

I gjennomsnitt er bestandene på 15 dekar (daa), som 

tilsvarer omtrent to fotballbaner. Ser vi bort fra storskogbruket 

på Varaldskogen og Borregaards arealer, ligger snittet 

på 13,5 daa. 

Tynningspotensial 

Et aktivt og lønnsomt skogbruk handler om å utnytte 

produksjonsevnen. Det vil si å holde skogen såpass tett at 

fuktigheten, lyset og næringen går til trærne og ikke gras og 

lyng. Sentralt i beregningene av skogens tetthet står grunnflate. 

Det er summen av alle trærs stammetverrsnitt i brysthøyde, 

målt som kvadratmeter (m²) pr. hektar (= 10 daa, 

forkortet ha). Den kan måles med et enkelt redskap, relaskopet. 

Når grunnflate og høyde er målt, er det enkelt å finne 

bestandets volum i tabellverket. Mange skogeiere kjenner det 

gamle tynningsslipset basert på treantall. Det er i ferd med å 

bli erstattet av et nytt diagram basert på grunnflate. Begge 

har til hensikt å vise hvilken tetthet skogen må ha for å 

utnytte skogsmarka og samtidig produsere bra virkeskvalitet. 

Figuren øverst på neste side viser gjennomsnittlig grunnflate 

for alle gran- og furubestand med middelhøyde 14 meter 

√ Produktivt skogareal 322 000 dekar √ Tilvekst i hogstklasse 3-5 148 000 m³ 

√ Andel av kommunen 40 % √ Produksjonsevne 169 000 m³ 

√ Kubikkmasse drivbart 3,7 mill. kubikk √ Hogstkvantum, prognose 127 000 m³ 

√ Volum pr. dekar 11,5 m³/daa √ Gjennomsnittsbestandet 15 dekar 

√ Årlig tilvekst pr. dekar 0,46 m³/daa √ Nøkkelbiotoper, antall 390 stk. 

√ Tilvekstprosent 4,0 % andel av arealet 0,95 % 

Tabell 2: Kongsvinger-tall fra taksten i 2009. 


29 

28 

27 

26 

25 

24 

23 

22 

21 

20 

19 

18 

17 

16 

15 

14 

8 11 14 17 20 23 26 

Bonitet 

Gjennomsnittlig grunnflate for alle bestand med middelhøyde 14 meter i hogstklasse 

3 og 4 i Kongsvinger (heltrukken strek) plottet inn i diagrammet som viser nedre 

grense for grunnflatesum etter tynning (stiplete linjer). 

Grunnflatesum i m 2 /ha 

plottet inn i diagrammet som viser nedre grense for grunnflate 

etter tynning. Denne høyden er valgt fordi det er da 

tynningsperioden starter. 

Det første man ser av figuren er at selv om granskogen har 

større grunnflate og volum enn furuskogen, er potensialet 

for tynning størst i sistnevnte. Furu er et lyskrevende treslag 

som må ha god plass etter hvert som årene går. Vi ser at 

linja for den yngste grana (14 m) ligger lavere enn minste 

grunnflatesum på høy bonitet (17-23), og slike glisne felt 

bør få stå urørt. Takstmaterialet ellers viser at tynningspotensialet 

i grana øker med økende høyde opptil 19 meter, 

da tynningsperioden utløper. Men husk at dette er gjennomsnittstall, 

i din skog kan det være annerledes. 

Mjøsens beregninger viser at det potensielle tynningsvolumet 

fra normalt tette bestand er tre ganger større 

enn det volumet som «mangler» i den glisne skogen. 

Behandlingsforslag 

På eiendommer hvor det er bestilt skogbruksplan med 

markbefaring (cirka halve takstarealet), har planleggerne 

vært innom alle bestand og vurdert behovet for tiltak som 

planting, ungskogpleie, tynning etc. Tabell 3 viser hvilke 

behandlingsforslag som brukes hyppigst i de ulike hogstklassene 

(hkl.), rangert etter areal. Den siste kolonnen viser 

arealandelen i hver hogstklasse med et eller annet tiltaksbe- 

Hkl. Dominerende behandlingsforslag Tiltaksbehov 

1 

Planting - naturlig foryngelse - 

markberedning 

87 % 

2 

Ungskogpleie - suppleringsplanting 

- hogst av frøtrær 

56 % 

3-4 Tynning - forhåndsrydding 41 % 

5 Flatehogst - frøtrestilling - skjerm 68 % 

Tabell 3: Dominerende behandlingsforslag og arealandelen i 

hver hogstklasse som har et eller annet tiltaksbehov. 

hov. Behovet er størst på foryngelsesfeltene 

(hkl. 1), og lavest i produksjonsskogen 

(hkl. 3-4). I ungskogen (hkl. 2) 

er det behov for inngrep i hvert annet 

bestand, og av dette utgjør ungskogpleie 

¾. 

Tilstanden i forhold til det ideelle 

Vi utfordret fagsjefen i skogøkonomi på 

Skogbrukets Kursinstitutt – Jon Pettersen 

– til å sammenligne takstdataene 

med produksjonstabellene, som gir 

et bilde på hva skogen ideelt sett skal 

kunne produsere. Sluttrapporten viser 

tallene for volum og tilvekst på alle 

bonitetene, men av hensyn til plassen 

vises her bare volum på den mest 

utbredte skogsmarka – bonitet 14. 

Treslag 

Hogstklasse (hkl.) 

3 4 5 

Gran 136 % 93 % 55 % 

Furu 92 % 82 % 58 % 

Tabell 4: Stående volum i taksten i prosent av produksjonstabellene 

for bonitet 14, fordelt på hovedtreslag og hogstklasser. 

I den yngre granskogen i hogstklasse 3 ligger volumet godt 

over tabellverket. Det er neppe hele sannheten. En del av 

forklaringen kan være at taksten setter alderen eller boniteten 

for lavt. Men det rokker ikke ved hovedkonklusjonen. 

Den yngre produksjonsskogen i gran er etablert med god 

tetthet for 30 til 60 år siden og har blitt fulgt bra opp med 

ungskogpleie. Hogstklasse 3 i furu er litt glisnere, men fullt 

ut tilfredsstillende. 

I hogstklasse 4 – den eldre produksjonsskogen - ligger volumet 

noe lavere, også her henger furu noe etter grana i produksjon. 

Pettersen tolker dette som at det har blitt etablert 

bra foryngelser for 60-90 år siden og at storparten av disse 

ikke har blitt tynnet for hardt. 

I den eldste skogen skifter bildet og stående volum er bare 

drøyt halvparten av produksjonstabellene. Årsaken er sikkert 

sammensatt; bestandene kan ha vært glisne fra starten, vært 

tynnet hardt eller hatt stor avgang fra skader og vindfellinger. 

Furua er tynnet to ganger i tabellene, mens gran er 

tynnet bare en gang. Det senker produksjonstabellenes nivå 

(100 %) mer for furu enn for gran, og gjør at furu ligger 

nærmere det nivået. 

Kongsvinger-skogbruket driver forsvarlig 

Som ved tidligere takster, viser tallene fra Mjøsen at skogene 

i Kongsvinger driftes og forvaltes etter langsiktige prinsipper. 

Det har ikke vært så mye tømmer på rot i Norge siden 

målingene begynte for 100 år siden. Det gjelder nok vårt 

distrikt også, enda så mye virke som er drevet ut. Men skogbruksplanene 

viser at det er nok oppgaver å ta fatt på, ikke 

minst i ungskogen. 


Billekrigen er ikke over 

Av Per Rudi og Paal Øieren 


paal.oieren@kongsvinger.kommune.no 

De fleste skogeiere burde nå være godt 

kjent med de økte billeskadene, enten 

ved selvsyn, tips fra naboen eller via 

media. Mange har tatt tak i problemet, 

og takk for det. 

Kommunene i Glåmdalen har tatt sin 

del av ansvaret ved å ansette Ståle 

Opberget som aksjonsleder i sommer. 

Ståle har bistått skogeiere og driftsapparat 

med informasjon om skadebekjempende 

tiltak. Aksjonen fokuserer 

på «søk og plukk»-metoden som den 

mest effektive for å redusere populasjonen 

av granbarkbiller i et område. 

adferd. Øieren og Opberget tok for seg 

de lokale utfordringene. Lokale virkeskjøpere 

og entreprenører var representert. 

En ny variant av fangsttrær tilpasset 

dagens maskinpark ble presentert. Etter 

ordinære drifter gjennom året settes 

det igjen mindre klynger med svekka 

trær (5-10 rot). Når varmen kommer 

i mai henges en luktepose opp på et 

par av disse grantrea. Da blir hele 

klynga attraktiv for billene, og man har 

styring med hvor angrepet kommer. Når 

svermingen er over har skogeieren en 

drøy måned før virket innen 15. juli 

må være avvirket og transportert til 

industritomt. 

Utgifter til skadebekjempelse kan 

refunderes fra skogfondet. Det gjelder 

først og fremst økte driftskostnader og 

utbedring av kjøreskader etter utdrift 

av fangsttrær. Også barking av angrepne 

trær som står vanskelig tilgjengelig 

dekkes. 

Kartfesting 

I 2010 var det to registreringer av 

billeskader fra fly. Den første flygningen 

ble tatt i mai, og den andre i 

oktober. Resultatet fra dette er lagt ut 

på kommunens eget kartsystem. Klikk 

deg inn på nettsiden www.kongsvinger. 

kommune.no 

Velg «Kart» øverst til høyre og deretter 

«Teknisk webkart». Etter å ha startet 

kartportalen finner du skadeområdene 

ved å klikke + ved siden av Landbruk 

på Tegnforklaringen til venstre for 

kartbildet. 

Legg merke til at punktene fra oktober 

er mer nøyaktige enn de fra mai. De 

første har ikke blitt flyttet i forhold til 

flyruta, så skadefeltet kan befinne seg 

et stykke ut fra punktet. 

Ny variant av fangsttrær 

Vi startet årets billeaksjon med å 

invitere 288 skogeiere i de mest utsatte 

områdene til informasjonsmøter. 

Møtene ble holdt på samfunnshuset i 

Brandval og på Brødbøl grendehus i 

slutten av april. Av de inviterte møtte 

46 personer opp, dvs. 16 prosent. 

Fylkeskogmester Torfinn Kringlebotn 

innledet om granbarkbillens biologi og 

- Vi har det store utvalget 

• Hageredskaper • Arbeidstøy • Verneutstyr 

• Torv, bark og blomsterjord • Kalk, gjødsel, såfrø 

• Plantevernmidler • Drensrør og plast • Veisalt 

• Vedovner • Motorsager • Gressklippere 

• Tråtraktor • Fritidsklær • Hesteutstyr 

Alt dette og mere til finner du i vår butikk 

Stikk innom, 

du er hjertelig 

velkommen 

KONGSVINGER A/L 

Eget serviceverksted 

for 

motorsager og 

gressklippere 

Østre Solørvei 124, 2211 Kongsvinger • Tlf: 62 88 84 40 • Fax: 62 81 68 09 • E-post: tor@norsenteret.no 

Åpningstider: Mandag - Fredag: 08.00 - 16.30, Lørdag: 09.00 - 14.00 


Ikke snau skogen blindt 

Granbarkbillenes livssyklus er at de 

overvintrer i skogbunnen nær trærne 

hvor de ble klekket ut. Når lufttemperaturen 

om våren stiger til 18-20 

grader kommer billene opp fra bakken 

og drar på leting etter nye, levende 

trær. Hannen borer seg inn i barken, 

lager parringskammer og sender ut 

feromoner (luktestoff) for å tiltrekke 

seg hunner. Der granbarkbillene har 

gått til angrep finner man i slutten av 

mai brunt boremel liggende på rothalsen 

på grantrærne. I skadebekjempelsen 

er det viktig å ha fokus på de 

nyangrepne trærne. Trær som hogges 

uten å være angrepet blir selvfølgelig 

ikke billemat, men reduserer ikke 

billepopulasjonen i et område. 

Etter at granbarkbillene har boret seg inn i barken etterlater de seg brunt boremel 

på stammene og rothalsen. Foto: Ståle Opberget 

Planlegg neste års motangrep i høst 

For skogbruksmyndighetene er flyregistrering 

en effektiv måte å skaffe 

rask oversikt over store arealer. Vi er i 

dialog med Fylkesmannens landbruksavdeling 

om når neste registrering fra 

lufta bør foretas. Den vil nok som tidligere 

gå over de mest utsatte områdene. 

Overflyvningene fratar ikke skogeierne 

ansvaret for å følge opp sine egne 

eiendommer. Dra til skogs i høst, let 

opp årets angrepne holt og sett inn 

motangrepet der til våren. Men la tørrgrana 

som oppdages under elgjakta få 

stå. I den yngler rovinsektene som har 

billene som sitt naturlige bytte. 

Søk om tilskudd til nøkkelbiotoper 

i de nye skogbruksplanene 

I skogbruksplanene fra Mjøsen som ble levert høsten 

2010, er det satt av nøkkelbiotoper som er sårbare for 

hogst. En del av disse skal stå urørt, mens noen kan 

drives etter nærmere retningslinjer. Skogeiere som har 

slike nøkkelbiotoper på sin eiendom, kan få kompensasjon 

for verditapet dette medfører dersom de er sterkt 

berørt. 

Med forbehold om tilstrekkelig NMSK-midler, vil 

tilskuddet beregnes på samme måte som ved tidligere 

miljøregistreringer. 

• For nøkkelbiotoper som skal stå urørt, er stående 

volum grunnlag for verdiberegning. 

• Dersom deler av nøkkelbiotopen kan hogges, 

er 50 % av stående volum grunnlaget. 

• Verdien settes til 240 kr/m³. 

Tilskuddet er 30 % av dette. 

• Egenandelen er kr 10 000 pluss 20 kr/dekar 

for skogareal over 500 dekar. 

• Minimum utbetaling er kr 3 000 og 

maksimalt tilskudd kr 75 000 for en eiendom. 

Før tilskudd utbetales, må det skrives avtale om at 

nøkkelbiotopen behandles som anbefalt i planen. 

Ta kontakt med landbruksforvaltningen for å få 

søknadsskjema og veiledning om ordningen. 

Utnytt skogfondet! 

Skogfond er en svært gunstig ordning for skogeierne. 

Ved enhver hogst i skogen, skal det settes av 4-40 % 

av tømmerverdien slik at det finnes midler til å sikre 

foryngelsen, men skogfondet kan også brukes til 

investeringer i veger, bioenergi, juletrefelt og annet 

knyttet til skogen. 

Når midler settes av til skogfond, slipper en skatt på 

denne inntekten. Selv når dette tas ut til 

investeringer, blir bare 15 % inntektsført, mens hele 

beløpet utgiftsføres. Med en marginalskatt på 35,8 % 

tilsvarer dette et direkte tilskudd på hele 47 %! 

Verdt å merke seg: 

• Merverdiavgift (MVA) kan dekkes av skogfond, 

men gir ikke skattefordel. Vil du utnytte skogfondet 

maksimalt, dekker du investeringskostnadene selv 

og ber om refusjon av tiltaket uten MVA fra 

skogfond. 

• Vedlikehold av skogsbilveger som overstiger 

4 kr/m må forhåndsgodkjennes. 

• Markberedning, suppleringsplanting og ungskogpleie 

gis inntil 20 % tilskudd (10 % ved registrering i 

skogfond, resten av budsjettet fordeles ved årets 

slutt). 


Avsender: 

Kongsvinger kommune 

Teknisk forvaltning 

Postmottak 

2226 Kongsvinger 

Med sommeren kommer myggen og Rekrutter til skogs 

Av Siv Berg, Eidskog Næringsservice, 

siv.berg@enkf.no 

«Rekrutter til skogs» er et prosjekt som 

kontaktutvalgene i de to kommunene 

Eidskog og Kongsvinger samarbeider 

om. Opplegget finansieres over skogbrukets 

nærings- og miljøpott (NMSKmidler). 

Hovedformålet til prosjektet er todelt; 

• gi ungdommen interesse for skogbruk 

gjennom å ha sommerjobb i 

skogen 

• hjelpe og motivere skogeieren til å 

ta et arbeidsgiveransvar 

Mange tiltrekkes av det å jobbe fysisk 

ute i naturen. Deltakerne gjennomfører 

et 3-dagers kurs i ungskogpleie før de 

sendes ut til forskjellige skogeiere i de 

to kommunene. Ungdommene jobber 

med ungskogpleie i hogstklasse 2 og 

forhåndsrydding i 3`ern. Det er et krav 

fra prosjektet at de følges opp av en 

arbeidsleder i skogen. 

Prosjektmidlene dekker 

ryddesag, verneutstyr, 

kursavgift og 

tilskudd til arbeidsledelse. 

Lønnsmidler må 

dekkes av den enkelte 

oppdragsgiver. 

Undertegnede er 

prosjektleder og fungerer 

som bindeledd 

mellom ungdom og 

arbeidsgiver gjennom 

hele arbeidsperioden. 

Eidskog Næringsservice 

kan ta på seg 

arbeidsgiveransvaret dersom skogeieren 

ikke ønsker å ha det. 

I løpet av de fem årene prosjektet har 

holdt på, har totalt 34 ungdommer fått 

kursbevis i Aktivt Skogbruk og hatt 

sommerjobb i skogen. Vi vet at flere av 

våre rekrutter har gått videre til skogskoler. 

For de som ikke har startet på 

en utdanningsvei innen skogbruk håper 

vi at jobben gav en positiv opplevelse 

av skogbruket. 

Rekruttene i 2008. Fra venstre Eirik Svendsen, Oda Berg 

Dypsund, Kristian Sveen, Anders Lindberg Sørjoten, Lars Ola 

Kvisla, Anders Skaare Botner og Martin Strandberg. 

Skogeierne bør benytte dette prosjektet 

til å la sine sønner eller døtre bli bedre 

kjent med skogbruket. Det er mange 

ungdommer som ønsker sommerjobb, 

men flaskehalsen for prosjektet er å 

skaffe arbeidsoppdrag nok. Skulle du 

være interessert i å ha ungdommer i 

din skog eller kjenner en ungdom som 

er interessert i sommerjobb, ta kontakt 

med prosjektleder Siv Berg på 

975 72 973. 

Foryngelsesplikten skjerpes 

Av Per Rudi og Julie Finsrud Lande 

Skogeierne har hatt plikt til å sørge for 

ny skog etter hogst helt siden den første 

skogloven kom i 1932. Dagens lov 

er fra 2005 og kravene til foryngelse 

og plantetetthet er beskrevet i forskrift 

om bærekraftig skogbruk. Skogeieren 

har tre år på seg til å plante igjen et 

hogstfelt som ikke er tilrettelagt for 

naturlig foryngelse. Nå ønsker landbruksminister 

Lars Peder Brekk skjerpet 

kontroll slik at reglene blir fulgt. 

En nasjonal arbeidsgruppe med representanter 

fra forvaltning og næring 

har laget en mal for kommunenes 

oppfølging av foryngelsesplikten. På 

eiendommer der det er hogd mer enn 

250 m³ gran uten at det er registrert 

planting i skogfondssystemet, skal 

kommunen sende en påminnelse. Skogeieren 

vil da bli bedt om å returnere en 

egenmelding der han forklarer hvorfor 

det ikke er plantet. Dersom skogeier 

ikke svarer, eller dersom det ikke er en 

tilfredsstillende forklaring på misforholdet, 

skal kommunen gjennomføre 

kontroll, og eventuelt pålegge tiltak. 

Den praktiske oppfølgingen blir først 

og fremst å avdekke flatehogster som 

ligger uplantet. Landbruksforvaltningen 

vil sende ut brev til aktuelle skogeiere 

i august og følge opp svarene 

fortløpende. 

Saksbehandler er Julie Finsrud Lande. 

Skogbruksloven forplikter skogeieren til 

å etablere foryngelse av en viss kvalitet 

etter hogst. 

Foto: Per Rudi

Landbruksbladet 2011 - Kongsvinger Kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Landbruksbladet 2011 - Kongsvinger Kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?