Last ned

aperitif.no

Last ned

Nyheter

Nr. 1 2005

JANUAR–FEBRUAR Salgsstart 8. januar

49 Rødviner | 10 Hvitviner | 1 Musserende vin

1 Aromatisert svakvin | 1 Sterkvin | 3 Brenneviner

Se sidene 14–40


SICILIA

I januar og februar fokuserer

vi på vin fra Sicilia.

2

Foto: Carsten Peter / National Geographic


Vinproduksjonen på Italias største øy er i

spennende utvikling. Mens avkastningen i

vinmarkene reduseres, øker andelen av vinhus

som selv produserer og tapper sin egen vin.

Kapital og kompetanse tilføres både fra

andre deler av Italia og fra utlandet. Alt dette

har medvirket til å heve kvaliteten på vinene

nesten eksplosivt, og til å gi dem økt anerkjennelse

internasjonalt.

Fra Sicilias dramatiske natur og gunstige

klima kommer i dag et bredt utvalg av

kvalitets viner. Her kan du finne en vin for

enhver smak.

Hva mener vi med

«fokusområde»

Et fokusområde er et knippe produkter

fra et land, et område, en produktgruppe

eller en stilretning som vi legger

spesiell vekt på i et nyhetsslipp.

I tillegg til fokusområdet har vi det vi kaller

«vanlige nyheter». Dette er nyheter som ikke

inngår i fokus områdene, men som representerer

en generell fornyelse av sortimentet.

Fokusområdene blir utformet med bakgrunn i

analyser av salg og trender i Norge og i utlandet.

For deg som kunde betyr dette at du får

mange ulike og spennende produkter å

velge mellom fra et aktuelt område.

Foto: Ray Kachatorian / Taxi

Forsidefoto: Vinmark i

vulkansk jord ved Etna

Foto: Mick Rock / Cephas

3


Litt om Sicilia

Sicilia er den største øya i Middelhavet, og har

mer plantet vinmark enn noen annen region i

Italia. Faktisk produseres det dobbelt så mye

vin her som i hele Australia! Det innebærer

også at vin er øyas viktigste inntektskilde. I

tillegg dyrkes korn, oliven og grønnsaker, og

det drives fi ske og saltutvinning i tillegg til noe

industri. Den senere tid har også turismen spilt

en viktig rolle.

Det bor drøyt fem millioner mennesker på Sicilia.

Øyas historiske bakgrunn er en fascinerende

mosaikk med biter fra mange ulike kulturer:

fønikisk, gresk, romersk, arabisk, bysantinsk,

normannisk og spansk – for å nevne noen. Sicilia

har vært en del av Italia siden landet ble samlet

i 1861, og danner sammen med de omliggende

småøyene en av de 20 regionene.

Grekerne anla vinmarker på Sicilia i det åttende

århundre f. Kr. og romerne utvidet produksjonen.

Herfra bredte vinkulturen seg nordover til resten

av Italia og videre i Europa. De tidlige vinene

var søte. Spesielt berømt var Mamertine fra

området rundt Messina, sammen med vin fra

Etna, Catania og Siracusa.

I dag er rundt 60 prosent av all vin som lages

på Sicilia hvit. Fremdeles står kooperativene

for over halvparten av den totale produksjonen,

men andelen synker stadig.

Foto: Mick Rock / Cephas

Vinmarker ved det greske tempelet

ved Segesta, i nordvest.

Breddegrader

og høydekurver

Sicilia byr på ypperlige naturlige forhold for vindyrking.

Fjellendt terreng og mager vulkansk jord

med god dreneringsevne passer vin plantene

godt.

De beste vinmarkene ligger gjerne i høyden,

noen steder helt opp mot 1000 meter over

havet. De bratte skråningene gir druene god

soleksponering og modning. Klimaet i høyden

gjør også at temperaturen om nettene er

lav. Druene utvikler dermed god friskhet og

komplekse aromaer, og unngår den kokte og

syltede fruktkarakteren som ellers kan være

et problem så langt sør som her.

Det tørre og varme klimaet gir lite råte, og

danner derfor et godt utgangspunkt for en tilnærming

til økologiske dyrkingsmetoder. Kunstig

vanning av druene kan forekomme, særlig på

den tørre sørkysten.

4


Foto: Mick Rock / Cephas

5


Sicilias vinområder























Nordøst

Sicilia skiller seg fra fastlandet ved

Messinastredet. Området i nordøst har fjell og

åser med en del skog. Jorda er vulkansk. Etna er

Europas største aktive vulkan. Høyden varierer

noe med utbruddene, men ligger på omkring

3340 meter.

DOC-området Etna ligger på østsiden (i en

bue fra nord til sør) av den aktive vulkanen.

Vinmarkene ligger på mellom 400 og 1050

meters høyde. De beste vinene kommer fra arbeidskrevende,

terrasserte vinmarker med gamle

planter. De trimmes «ad alberelli» – som lave,

frittstående busker. Det er relativt kjølig såpass

høyt oppe, og jorda er fattig på humus. Til gjengjeld

er den rik på mineraler fra den vulkanske asken,

og vinene har gjerne et umiskjennelig mineralsk

preg som kan minne om røyk.

De røde (og rosé) vinene herfra lages hovedsakelig

av druen Nerello Mascalese, supplert

med Nerello Capuccio. Det lages også tørre

hvite viner av Carricante.

Faro er en DOC som dekker kommunen

Messina helt i nordøst. Her lages rødvin av

Nerello Mascalese.





Mamertino di Milazzo er en av de nyeste

DOC-ene på Sicilia. Her lages både rød og hvit

vin der henholdsvis Nero d’Avola og en kombinasjon

av Grillo og Inzolia utgjør det viktigste

råstoffet.

Av de Lipariske (eller Eoliske) øyene, nord for

Sicilia, er det nok de aktive vulkanene Vulcano og

Stromboli som er best kjent. Druen Malvasia er

hovedingrediens i de søte dessertvinene i DOC

Malvasia delle Lipari. Vinene kan produseres

på alle disse vulkanske øyene, men kommer

gjerne fra selve Lipari eller fra naboøya Salina.

Passito betegner en vin laget av tørkede druer,

mens liquoroso er forsterket med brennevin.


6


Sørøst

Området i sørøst er langt tørrere enn lenger

nord, og landskapet preges av lavere åser.

Cerasuolo di Vittoria er en DOC for middels

fyldige, saftige og ofte litt perlende rødviner

av en blanding av druene Frappato og Nero

d’Avola. Vinene er beregnet på å drikkes unge

når de har sin sjarmerende, kirsebæraktige

frukt i behold. I dag lages noen av Sicilias

mest spennende viner i Vittoria. De har ofte fi n

frukt og konsentrasjon sammen med innslag

av krydder og mineraler. Noen av disse vinene

tåler også lagring.

Eloro er en DOC for rød og rosé vin, hovedsakelig

av Nero d’Avola. Spesielt gode, fyldige

og mørke viner kommer fra underområdet

Pachino.

Moscato di Noto og Moscato di Siracusa er

to DOC-appellasjoner for dessertvin av Moscato

Bianco. Her er det bare et par produsenter, og

produksjonen er liten. Vinene er søte og bløte

med duft av sitrus og blomster.

7


Vest

Landskapet vest på Sicilia karakteriseres av

bølgende sletter og lave åser. Her er det tørt,

varmt og lite fruktbart, og vinmarkene har gjerne

leirjord.

Marsala er Sicilias desidert største, og

historisk viktigste, DOC. Byen Marsala ble grunnlagt

av fønikerne rundt 500 f. Kr., men det var

araberne som ga den navn – Mars Allah betyr

«Guds havn».

Det er mange ulike typer av marsalavin, inndelt

etter sødmegrad, lagringstid og farge. De beste

vinene er ikke nødvendigvis søte, og egner seg

heller ikke alltid til dessert.

Siden 1960-tallet har etterspørsel og produksjon

stupt dramatisk, og produsentene i området går

i stadig større grad over til å lage svake viner av

de klassiske marsaladruene – Catarratto, Inzolia

og Grillo. Flere av marsalafirmaene er også

involvert i produksjon av vin på Pantelleria.

Øya Pantelleria ligger sørvest for selve Sicilia,

nærmere Tunisia. Den gir opphav til DOC-viner

med druen Zibibbo (eller Moscato d’Alessandria)

som råstoff. Pantelleria kalles også «vindenes

øy», og her blåser det nesten konstant fra

Sahara. Drueplantene vokser som lave busker,

og graves ned i små groper i den svarte, vulkanske

jorda, beskyttet mot vinden med murer

av stein. Takket være høy luftfuktighet og mye

nattedugg, er øya fruktbar. De søte vinene herfra

lages delvis av tørkede druer, og regnes blant

Italias aller beste dessertviner.

Alcamo er en DOC som omfatter et ganske

stort område, fra nordvestkysten og høyt

oppover i fjellene. Det er en appellasjon for

hvitvin, hovedsakelig av druen Catarratto.

Monreale er en ganske ny DOC, med

første offisielle årgang 2001. Arbeid med å

omstrukturere vinmarkene her har ført til en

bemerkelsesverdig reduksjon i beplantet areal

med følgende økning av vinenes kvalitet. De

viktigste druene er de hvite Catarratto og Inzolia,

men det lages også rød og rosé vin her.

Andre DOC-er i vest er Sciacca, Delia

Nivolelli, Santa Margherita di Belice,

Menfi, Sambuca di Sicilia og den lovende

appellasjonen Contessa Entellina. Sicilias

aller nyeste DOC er Erice, fra oktober 2004.

Det sentrale Sicilia

Langs kysten i sør er det varme, tørre åser,

mens det i innlandet er langt kjøligere. Jorda

her har innslag av kalkholdig leire.

Contea di Sclafani er en DOC på nordsiden

av øya, litt inne i landet. Den rommer både rød,

hvit og rosé vin samt musserende og dessertvin.

Utvalget av druevarianter er variert.

DOC-området Riesi ligger i sør, og rommer

rød, hvit, rosé, musserende og dessertvin. De

sentrale druene er Nero d’Avola i kombinasjon

med Cabernet Sauvignon og Inzolia med

Chardonnay.

IGT

I tillegg til de 21 omtalte DOC-områdene har

Sicilia sju ulike landviner (IGT-er). Mange av

de beste produsentene opererer utenfor DOCsystemet.

Dette gjelder i store deler av Italia,

ikke minst på Sicilia. Motivasjonen kan være

å stå friere i forhold til et ofte temmelig rigid

regelverk, for eksempel med hensyn til valg av

druevarianter og lagringstid.

Appellasjonen IGT Sicilia er den eneste som

tillater at navnet Sicilia settes på etiketten.

Dette er antakelig en av årsakene til at vi finner

så mange viner i nettopp denne klassen. Vinene

kan formelt sett komme fra hvor som helst på

øya.

På side 12 kan du lese mer om lovverket

som regulerer de italienske vinene.

8


Sicilias druetyper

På Sicilia drives en utstrakt og viktig forskning

på druer til vinproduksjon. Det forskes på de

ulike variantene og klonene av disse, og på

terroir og valg av druer tilpasset de enkelte

vinmarkene. Forskningsinstituttet Instituto

Regionale della Vite e del Vino i Marsala er

en viktig drivkraft, og arbeidet her har spilt en

betydelig rolle i den store kvalitetshevingen av

siciliansk vin de siste årene.

De mange karakteristiske og sjarmerende

lokale druene gir vinene fra Sicilia et positivt

særpreg. Her finner du en kortfattet beskrivelse

av noen av de viktigste druesortene.

Røde druer

Frappato

Druen dyrkes spesielt i sørøst, med Vittoria

som kjerneområde. Den gir fruktige, aromatiske

viner med preg av bær og pepper som av og

til kan minne litt om Rhônevin av Syrah-druen.

Vinene er ganske lyse i fargen, og frukten minner

om blåbær, jordbær og bringebær. Som regel

blandes Frappato med andre druer (ofte Nero

d’Avola) som tilfører farge, fylde og tannin.

Nero d’Avola/Calabrese

Nero d’Avola er Sicilias aller fremste druetype,

og en av de beste i Italia. Druen har navn etter

byen Avola nær Siracusa. Den gir vin med fylde,

fasthet og lagringspotensial, men også gode,

fruktige viner for raskt konsum. Nero d’Avola blir

også blandet med andre sorter – både lokale

og internasjonale. Druen gir dypt fargede viner

med moderat tannin. Smaken kan minne om

bløte, mørke frukter, skogsbær, kirsebær og

plommer. I tillegg fi nnes aroma av fioler og roser,

lakris, julekrydder, eukalyptus og noe medisinsk.

Synonymet Calabrese kan støtte en teori om at

druens opphav er på fastlandet, i Calabria. Men

navnet kan også komme av det greske kalavrisi

som betyr «god drue».

Nerello Mascalese

Druen dyrkes over hele Sicilia, men er spesielt

vanlig i nordøst. Først og fremst er den knyttet

til vinmarkene på Etna, der den gir den aller

høyeste kvaliteten. Nerello Mascalese trives

godt i vulkansk jord, beskåret som lave busker.

Vinstokker med høy alder og høy plantetetthet

gir spesielt god kvalitet. Druen gir viner med lys

farge og aroma av skogsbær, kirsebær og plommer.

I tillegg til en god syre, gir den ofte også

en fi n bittersnert. Nerello Capuccio/Nerello

Mantellato er en nært beslektet drue. Den

blandes ofte inn med Mascalese, fremfor alt

for å gi vinene en dypere farge.

Perricone/Pignatello

Druen brukes nesten bare i blanding med andre

druesorter. Den gir vin med dyp farge, skogsbærfrukt

og mye tannin.

Foto: Mick Rock / Cephas

Vinmarker nær Salemi

i Trapani-provinsen.

9


Hvite druer

Carricante

Denne druen er en spesialitet i Etnas vinmarker.

Den vokser her i opp mot 1000 meters høyde

i vulkansk jord. Den gir vin med god friskhet og

en særegen aroma av epler, pærer, salvie og

blomster i tillegg til mineralske toner fra den

vulkanske jorda.

Catarratto

Varianten er utbredt over hele Sicilia, spesielt

på den vestlige delen av øya. Den gir ganske

fyldige, krydrede viner med en liten bitterhet i

avslutningen. Avkastningen må holdes lav, og

druene bør vokse høyt over havet for å oppnå

god kvalitet. Da gir den viner med fin frukt og en

blomsteraktig aroma. Catarratto er opprinnelig

på Sicilia, og finnes i flere undervarianter.

Foto: R. A. Beatty / Cephas

Fiano

Zibibbo-planter på øya Pantelleria.

Fiano er en av Sør-Italias aller mest karakteristiske

og spennende druetyper. Den var kjent av

romerne, som kalte den «Vitis apiana», og ble

spesielt omtalt av Plinius i det første århundre.

Druen er best kjent fra regionen Campania der

den nå har fått sin egen DOCG - Fiano di Avellino.

Den gir ganske fyldig vin med karakter av pærer

og sitrus, tropiske frukter, honning, krydder og

blomster. Druen gir også et tydelig mineralpreg,

og både i Campania og på Sicilia speiler den

det vulkanske jordsmonnet den vokser i. Fiano

kommer antakelig opprinnelig fra Campania,

men kan også ha gresk opphav.

Grecanico

Druen gir vin med god fylde og friskhet. Den

brukes mest i kombinasjon med andre druer.

Grillo

Navnet betyr «siriss». Antakelig er druen innført

fra Puglia på fastlandet. Den gir nøytral vin,

og er best kjent som en av marsaladruene. I

svakviner gir den god fylde og struktur, og en

aroma av sitroner.

Inzolia/Ansonica

Denne druen er også kjent som marsaladrue,

og dyrkes i dag spesielt på sørkysten. Den gir

lette viner med god friskhet og en duft av epler

og blomster. Også denne druen gir god kvalitet

når den vokser høyt og kjølig, og den blir derfor

stadig mer populær.

Malvasia

Druene med navnet Malvasia utgjør en stor

«familie» av ulike druer. De er kjent fra mange

land, og dyrkes også over store deler av Italia.

Malvasia di Lipari kom til de Lipariske øyene

med grekerne i det 6. århundre f. Kr. Den trives

spesielt godt i vulkansk jord. Druen gir bløte,

nesten litt «fete» viner med preg av fersken,

aprikos, blomster og krydder. Druene som skal

bli til dessertvin fra Lipari gjennomgår gjerne en

prosess som kalles passito. Dette innebærer

at druene tørkes i sola, noe som konsentrerer

både sødme og aroma. Vinene blir smaksrike,

og får ofte et hint av nøtter og noe som kan

minne om harpiks.

Zibibbo/Moscato di Alessandria/Muscat

d’Alexandrie

Druen ble antakelig innført til øya Pantelleria

allerede med fønikerne, og brukes spesielt til

dessertviner. Navnet angir en opprinnelse i Nord-

Afrika, og tradisjonen knytter druen til det gamle

Egypt. Da Sicilia var under arabisk besittelse,

ble Zibibbo plantet som spisedrue og til rosinproduksjon.

Det nordafrikanske ordet zibibb

betyr «tørket drue». Moscato di Alessandria

regnes som en «enklere slektning» av Moscato

Bianco, men den gir glimrende kvalitet nettopp

her på Pantelleria. Druen gir vin med fruktighet

som minner om fersken, aprikos, appelsin og

10


tropisk frukt. I tillegg gir den aroma av blomster,

honning, nøtter og krydder. Den gode friskheten

gjør at de søte vinene ikke blir klisne. Druene

som skal bli til dessertviner på Pantelleria

gjennomgår gjerne en tørkeprosess, passito.

Disse vinene får mer komplekse aromaer som

også kan minne om fiken, rosin, dadler og

svisker i tillegg til nøtter, mørk sirup, sjokolade

og kaffe.

Utenlandske druer

I tillegg til de lokale sicilianske druene, brukes

etter hvert en del andre varianter, spesielt

opprinnelig franske typer. I denne fokuseringen

har vi ikke med noen viner som bare lages av

slike druer, men vi ønsker å vise noen av de

spennende resultatene med å blande lokale og

fremmede druer. Spesielt er det Sicilias store

stjerne, Nero d’Avola, som blander godt med

de franske typene.

Syrah er den franske druen som har gjort aller

størst suksess på Sicilia. I tillegg brukes blant

andre Cabernet Sauvignon og Merlot og

de hvite druene Chardonnay og Sauvignon

Blanc.

Vinplanter i svart, vulkansk

jord på sørsiden av Etna.

Foto: Mick Rock / Cephas


Italiensk vinlov

Den italienske vinloven trådte i kraft i

1963, og er bygget opp etter mønster

av den franske. Kvalitetsvin deles inn i

to kategorier, i tillegg finnes landvin og

bordvin.

DOCG (Denominazione di Origine

Controllata e Garantita) er den høyeste

kvalitetskategorien i hierarkiet. De ulike

produksjonsområdene varierer i størrelse,

men har uansett en klar geografi sk avgrensning.

I tillegg reguleres tillatte druetyper,

maksimal avkastning per hektar, alkoholprosent

og et uttall andre detaljer omkring

dyrkingen av drueplantene og produksjonen

av vin. Vinene må også godkjennes

av en smakskomité. De første vinene fi kk

denne klassifi kasjonen i 1980. Systemet

har blitt kritisert for å inkludere vintyper

som ikke kan sies å tilhøre de beste i Italia,

og dermed utvanne kvalitetsgarantien for

kundene. Men samtidig må det presiseres

at også noen av landets absolutt aller beste

viner er å finne her, så bildet er komplekst.

DOCG-vinene merkes med et spesielt bånd

på fl askehalsen, påført vinens formelle

klassifi kasjon og et kontrollnummer.

DOC (Denominazione di Origine Controllata)

Vinene i denne kategorien omfattes av et

liknende regelverk, men det er noe mindre

strengt enn for DOCG. Den første vinen ble

klassifi sert som DOC i 1966.

IGT (Indicazione Geografi ca Tipica) er landvin

fra ett av mange definerte områder.

Vinene skal være typiske for et geografi sk

område (som ofte er større enn DOC(G)-

områdene, og kan dekke en hel region). De

skal holde en viss kvalitet, men reglene er

mer fleksible enn for kvalitetsvinene. Loven

ble innført i 1992, men først midt på 1990–

tallet begynte viner i denne kategorien å

dukke opp på markedet.

VdT (Vino da Tavola) er bordvin som ikke

omfattes av noen av de øvrige kategoriene.

Vinene kan formelt sett komme fra hvor

som helst i Italia. Disse vinene kan ikke

angi årgang eller druetype på etiketten.

Tidligere kunne man fi nne alle kvaliteter og

prisklasser her, men etter innføringen av

IGT, er vinene i denne kategorien nesten

bare enkle bordviner.

Verdens første kokebok

Visste du at verdens første kokebok antakelig

kom til på Sicilia Forfatteren het Archestratos

og kom fra Siracusa, som den gangen var en

gresk koloni. Boka Hedypatheia (som kan oversettes

med noe sånt som «det gode liv») kom

ut midt på trehundretallet før vår tidsregning.

Den inneholdt både praktiske instruksjoner,

beskrivelser av lokale matspesialiteter i det

sentrale Middelhavsområdet og mer fi losofi ske

betraktninger omkring mat og drikke. Alt var

skrevet i versemålet heksameter - også brukt

i Iliaden og Odysseen. Archestratos beskrev

fremfor alt områdets sjømat, og talte varmt

for å la de gode råvarene få komme til sin rett

uten for mange forstyrrende tilsetninger. Han

mente dessuten det var en uting å drikke vin

uten å spise mat til.

Archestratos har blitt beskrevet som «gastronomiens

far». Det greske ordet gastronomi

betyr egentlig «magens lov», og brukes i dag

om læren om fi nere kokekunst.

12


Middelhavsmat

De gamle grekere og romere baserte sitt kosthold

på tre hovedingredienser – olivenolje, vin

og korn. Fremdeles danner korn grunnlaget i

den italienske matpyramiden – først og fremst

i form av brød, pasta og ris. I tillegg kommer

frukt og grønnsaker inn som en sentral næringskilde,

og olivenolje utgjør et viktig tilskudd både

som næringsmiddel, fettkilde og «krydder». Ost

og yoghurt gir også både smak og næring. I

det italienske kjøkkenet brukes fisk og kjøtt

til daglig mer for å sette smak på maten enn

som hovedingrediens. Og selv om det lokale

konsumet er sterkt redusert, har fremdeles et

glass vin sin naturlige plass i et godt italiensk

måltid.

Foto: Jørgen Ljøstad

Sicilia er kjent for å dyrke frukt og grønnsaker

av ypperste kvalitet. Spesielt er de sicilianske

sitronene og tomatene blant verdens aller

beste. Historisk sett har Sicilia vært Italias

«kornkammer» som leverandør av hvete av aller

beste kvalitet. Fisk og sjømat står naturlig nok

helt sentralt i øyas kosthold.

Det sicilianske kjøkkenet er påvirket av de ulike

folkeslagene som har erobret øya gjennom

historien. Mattilbudet er derfor både mangfoldig,

fargerikt og spennende.

Den store variasjonen i lokale viner gjør at du

uten problemer kan komponere et helt måltid

fulgt av siciliansk vin. De hvite vinene passer

både som aperitiff og i følge med fisk eller

grønnsaksretter. Rødvinene vil, alt etter type,

kunne passe både til en enkel pizza eller pasta

og til ulike retter med kjøtt – alt fra kylling til

vilt.

Til desserten vil en søt vin fra Pantelleria eller

de Lipariske øyer eller en sterkvin fra Marsala

kunne passe godt.

(Se piktogrammer på de ulike vinene for mer

konkrete råd om kombinasjoner.)

13


Varer fra

fokusområdet

12 Rødviner s. 15–20

5 Hvitvin s. 21–23

Alle nyheter blir lansert i Fullsortimentsbutikkene (se side 45). I butikker

med Grunn- og Hovedsortiment vil du også finne noen av de nye varene,

merket med «Finnes i alle våre butikker». De andre nyhetene kan bestilles.

Hva betyr d

PARTIVARE

7 Se Informasjon bak i listen for tegnforklaring.


FOKUSOMRÅDE

20678 75 cl 102,00 76,50 DEQY

Cappella Nero d’Avola 2003

Arcus

Italia, Sicilia (IGT Sicilia)

K6 L6 M7

Druene er dyrket på høytliggende vinmarker.

Gjæringen har foregått temperaturkontrollert

og med spesielt utvalgt gjær.

Karakteristikk: Dyp fiolettrød. Aroma

med fint preg av mørke bær og lakris.

Ung, frisk stil.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

12,5 volumprosent

4,9 gram/liter

100% Nero d’Avola

13486 75 cl 116,90 87,70 DFQY

Pradai Nero d’Avola 2003

Margherita & Arrigo

Italia, Sicilia (IGT Sicilia)

K7 L6 M7

Margherita og Arrigo er barnebarn av

Alessandro Bidoli, som stiftet vinhuset

Vini Bidoli i Friuli i 1924. I dag driver de

to firmaet sammen, og har utvidet virksomheten

også til andre vinområder i

Italia. Druene til denne vinen kommer

fra sicilianske vinmarker med blandet

leirjord.

Karakteristikk: Dyp fiolettrød. Tiltalende

fruktig aroma preget av plommer, lakris

og urter.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

13 volumprosent

4 gram/liter

100% Nero d’Avola

Varenummer Volum Pris/liter Pris

15


FOKUSOMRÅDE

20679 75 cl 120,90 90,70 DEQY

De Valier Nero d’Avola 2003

Cantine Riondo

Italia, Sicilia (IGT Sicilia)

K6 L6 M6

Cantine Riondo har sitt hovedkvarter i

hjertet av vinområdet Soave, ved

Monteforte i nærheten av Verona, nord i

landet. Druene til denne vinen kommer

fra området Piane di Albanese på Sicilia.

Vinmarkene har jordsmonn preget av

kalk og kalkstein.

Karakteristikk: Dyp rød. Ren, litt utviklet

aroma med preg av kirsebær, tørket

frukt og tobakk.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

12,5 volumprosent

4 gram/liter

100% Nero d’Avola

Vinen lagres på eikefat i

3 md.

13485 75 cl 133,10 99,80 DEQY

Cusumano Nero d’Avola 2003

Cusumano

Italia, Sicilia (IGT Sicilia)

K7 L6 M7

Det meget anerkjente vinhuset

Cusumano har til sammen 390 hektar

vinmarker fordelt over flere områder på

Sicilia. Druene til denne vinen vokser i

leirjord i området Piane di Albanese.

Vinmarkene er eksponert mot sørsørøst,

og gjennomsnittsalderen på vinplantene

er ti år. Druene håndplukkes,

og blir avstilket før kald maserasjon med

skallene ved 5°C i to dager. Gjæringen

foregår ved 26–28°C og blir etterfulgt av

malolaktisk omdanning i ståltank og 5

neder lagring på bunnfallet.

Karakteristikk: Dyp blårød. Ung fruktighet

preget av kirsebær og moreller,

streif av urter og fruktkjerne.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

14 volumprosent


FOKUSOMRÅDE

13491 75 cl 178,70 134,00 DEQY

Villagrande Etna Rosso 2002

Barone di Villagrande

Italia, Sicilia (DOC Etna)

K7 L7 M8

Barone di Villagrande har vinmarker ved

Milo, i skråningen av vulkanen Etna. De

ligger på rundt 650 meters høyde og er

eksponert mot sør. Jorda er preget av

lava og basalt, med vulkansk aske.

Jordsmonnet kan kjennes igjen i en

mineralsk, røykaktig aroma i vinen.

Klimaet på Etna gir mye sol til druene

og store svingninger i temperaturen

mellom dag og natt. Avkastningen i vinmarkene

er lav, mellom 40 og 50 hektoliter

per hektar. Druen Nerello

Mantellato kalles også Nerello Capuccio,

og bidrar først og fremst med å gi vinen

dypere farge. Gjæret temperaturkontrollert

i ståltanker over 6–10 dager.

Karakteristikk: Dyp fiolettrød. Ung fruktighet

dominert av kirsebær og plommer,

innslag av røyk, krydder og mineraler.

Fast, ung stil.

Alkohol: 13,5 volumprosent

Sukker: 4,2 gram/liter

Råstoff: 80% Nerello Mascalese,

20% Nerello Mantellato

Lagring: Lagret 6–8 md. i

store eikefat

20682 75 cl 181,30 136,00 EFHY

Spadafora Virzi Syrah Nero d’Avola 2003

Dei Principi di Spadafora

Italia, Sicilia (IGT Sicilia)

K8 L8 M8

Vinhuset Spadafora har 180 hektar

land, hvorav rundt 100 er beplantet med

vin. De selger rundt halvparten av druene,

og beholder bare de beste til sin

egen produksjon. Vinområdet Virzi ligger

ca. 60 km. fra Palermo i kommunen

Monreale. Vinmarkene ligger 250 moh.

eksponert mot nordvest, og har jord av

sand og leire. Vinstokkene ble plantet i

1993, og avkastningen er 60 hektoliter

per hektar. Druene gjæres ved 25–28°C.

Karakteristikk: Mørk fiolettrød. Fersk

fruktighet preget av mørke bær og urter,

hint av røyk.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

14 volumprosent

3,4 gram/liter

60% Syrah,

40% Nero d’Avola

Varenummer Volum Pris/liter Pris

17


FOKUSOMRÅDE

20680 75 cl 189,30 142,00 EFHY

Benuara Nero d’Avola Syrah 2002

Cusumano

Italia, Sicilia (IGT Sicilia)

K8 L8 M8

Vinhuset Cusumano har til sammen 390

hektar vinmarker fordelt over flere områder

på Sicilia. Druene til denne vinen

kommer fra leirholdige vinmarker i området

Pachino, sørøst på øya. Druene

håndplukkes og blir avstilket før de

gjennomgår kaldmaserasjon ved 7°C

med skall i to dager. Alkoholgjæringen

foregår ved 26–28°C med påfølgende

malolaktisk gjæring i ståltank.

Karakteristikk: Mørk rød. Konsentrert

og sval aroma preget av solbær og

kirsebær, streif av einerbær og

lakris. Ung, fast og litt rustikk stil.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

14 volumprosent


FOKUSOMRÅDE

13488 75 cl 199,90 149,90 EFQY

Nerojbleo Nero d’Avola 2002

Gulfi

Italia, Sicilia (IGT Sicilia)

K8 L7 M7

Vinhuset Gulfi har vinifiert sine egne

druer siden 1996. Hovedkvarteret ligger

i Chiaramonte Gulfi i den sørøstlige

delen av Sicilia. Druene til denne vinen

kommer fra enkeltvinmarken Contrada

Passo Guastella, 500–600 moh. Marken

ble plantet på 1980- og 1990-tallet.

Plantene vokser som lave busker.

Klimaet gir store temperaturforskjeller

mellom dag og natt. Jordsmonnet er

kalkholdig småstein dekket av jernholdig

leire. Druene håndplukkes og gjæres

temperaturkontrollert i ståltanker.

Malolaktisk gjæring og modning i

franske eikefat, hvorav 30% nye

(Hovedsakelig Alliers eik men også noe

Nevers og Tronçais).

Karakteristikk: Dyp rød med blåskjær.

Aroma preget av kirsebær og moreller

samt godt innslag av fat med vanilje og

karamell.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

13,5 volumprosent

2,8 gram/liter

100% Nero d’Avola

12 md. lagring i

franske eikefat

20677 75 cl 200,00 150,00 EHQY

Santa Tresa Cerasuolo di Vittoria 2003

Casa Girelli

Italia, Sicilia (DOC Cerasuolo di Vittoria)

K8 L8 M8

Vinhuset Casa Girelli har hovedsete i

Trentino, nord i landet, men har de

senere årene utvidet virksomheten til

også å omfatte produksjon i andre regioner.

Santa Tresa var den første vinen

som fikk DOC-status på Sicilia i 1973.

Vingården Feudo di Santa Tresa trekker

sine røtter tilbake til 1600-tallet.

Jordsmonnet i vinmarkene er kalkstein

dekket med et lag av rød sandjord.

Druene håndplukkes, og blir avstilket

men ikke knust (avstilkingen gjør at skallene

brister). Gjæringen foregår ved 28°C

med påfølgende malolaktisk gjæring.

Karakteristikk: Mørk fiolettrød. Aroma

preget av plommer og litt jordbær, innslag

av urter og mineraler. Fast ettersmak

med god lengde.

Alkohol: 13 volumprosent

Sukker:


FOKUSOMRÅDE

20681 75 cl 201,60 151,20 EFHY

Passomaggio 2002

L.E.N.A.

Italia, Sicilia (IGT Sicilia)

K8 L8 M8

Passomaggio lages på eiendommen til

et 100 år gammelt kloster. Vinmarkene

ligger i sørøstvendte åssider i 150–250

meters høyde. Jorda er leire og kisel.

Merlotdruene blir soltørket før gjæring.

Druene masereres i ståltank i 10–13

dager.

Karakteristikk: Mørk rød. Ung fruktig og

fatpreget aroma med innslag av moreller,

vanilje og kaffe. Frisk og fast stil.

Alkohol: 13,5 volumprosent

Sukker: 2,8 gram/liter

Råstoff: 85% Nero d’Avola,

15% Merlot

Lagring: Vinen lagres i 10 md.

på barriques (små eikefat)

13489 75 cl 221,90 166,40 EFHY

Pojo di Lupo Nero d’Avola 2002

Cos

Italia, Sicilia (IGT Sicilia)

K9 L8 M8

COS regnes som en pioner blant Sicilias

kvalitetsprodusenter. Vinhuset ble startet

nærmest ved en tilfeldighet i 1980. De

tre arkitektstudentene Giambattista

«Titta» Cilia, Giusto Occhipinti og Pinuccia

Strano skulle hjelpe Giustos far med innhøstingen,

og gjæret selv en liten del av

vinen. Firmaet har navn etter forbokstavene

til de tre. COS holder til i Vittoria,

sørøst på Sicilia. Druene har vokst i

250 meters høyde i kalk- og kiselholdig

jordsmonn. De gjæres i sementtanker

ved 30-36°C i 28 dager med jevnlig

omrøring. Det tilsettes ikke kultivert gjær.

Vinen er ikke filtrert, og det kan derfor

være noe naturlig bunnfall i flaskene.

Karakteristikk: Dyp blårød. Ganske

sammensatt aroma av mørke bær,

moreller og kirsebærkjerne, streif av

kaffe, urter og mineraler.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

13 volumprosent

2,7 gram/liter

100% Nero d’Avola

Vinen lagres 12 md. i

barriques (små eikefat)

som brukes for tredje gang.

Varenummer Volum Pris/liter Pris

20


FOKUSOMRÅDE

13493 75 cl 112,50 84,40 BCDY

Inycon Fiano 2003

Inycon Estate

Italia, Sicilia (IGT Sicilia)

K6 N8 O1

Inycon Estate tilhører Cantine Settesoli,

et av Italias største kooperativer.

Hovedkvarteret ligger i Menfi på vestsiden

av Sicilia. Settesoli har 6000

hektar mark, hvorav over 2000 hektar

er beplantet med vin. Kooperativet har

2700 medlemmer. Cantine Settesoli

ledes av Diego Planeta - eldre generasjon

av samme familie som styrer det

meget anerkjente firmaet Planeta. Vinserien

Inycon er oppkalt etter et gammelt

gresk navn på landsbyen Menfis

årlige vinfestival.

Karakteristikk: Middels dyp strågul. Ren

og tiltalende aroma av eple, sitron og

melon. Ettersmak med fin friskhet

og kjernebitterhet.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

13 volumprosent


FOKUSOMRÅDE

13494 50 cl 241,60 120,80 NY

Pellegrino Passito di Pantelleria 2002

Carlo Pellegrino

Italia, Sicilia (DOC Passito di Pantelleria)

K9 N7 OA

Familiefirmaet Carlo Pellegrino ble etablert

i Marsala i 1880. Pellegrino har

400 hektar, og utvider stadig. De siste

årene har firmaet modernisert og bygget

nye vinkjellere, og bygget i 1992 også

en moderne vinkjeller på øya Pantelleria.

Jordsmonnet her er vulkansk, og plantene

vokser lavt langs bakken, beskyttet

mot de varme vindene fra Sahara. Minst

20% av druene er naturlig tørket, noe

som gir ekstra konsentrasjon av sødme

og aroma. Gjæringen stoppes ved tilsetting

av ren alkohol, og det bevares dermed

restsukker i vinen. Vinene som

lages på denne måten kalles liquoroso.

Karakteristikk: Middels dyp gyllen.

Kompleks og sødmefull aroma preget av

honning, rosin og sitrusfrukter.

Ettersmak med god lengde og

streif av urter.

Alkohol:

Sukker:

Syre:

Råstoff:

15 volumprosent

156 gram/liter

4,5 gram/liter

100% Zibibbo

(Muscat d’Alexandrie)

13495 50 cl 473,60 236,80 NY

Villagrande Malvasia delle Lipari Passito 2002

Barone di Villagrande

Italia, Sicilia (DOC Malvasia delle Lipari)

K9 N8 OA

Vinhuset Barone di Villagrande ble etablert

i 1727, og har sitt hovedsete i Milo

i skråningene av vulkanen Etna på Sicilia.

Druene til denne vinen kommer fra den

lille øya Salina, like nordvest for øya

Lipari som har gitt appellasjonen navn.

DOC-området omfatter alle de Lipariske,

eller Eoliske, øyene nord for Sicilia.

Vinmarkene ligger mot sørøst og nordøst

med god soleksponering i 150 meters

høyde. Jorda er lava og basalt. Druene

høstes for hånd og blir soltørket på stråmatter

i 8–12 dager, noe som gir ekstra

konsentrasjon av sødme og aroma.

Gjæringen foregår så med kontrollert

temperatur i 6-10 dager i ståltanker.

Karakteristikk: Middels dyp oransjegyllen.

Aroma med godt preg av honning,

aprikos, tørket frukt og litt

mineraler. Smak med god

konsentrasjon og friskhet.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

14 volumprosent

125 gram/liter

95% Malvasia delle Lipari,

5% Corinto Nero

Innkjøpt: 600 flasker

PARTIVARE

Varenummer Volum Pris/liter Pris

22


FOKUSOMRÅDE

13496 37,5 cl 518,90 194,60 NY

Ben Ryé Passito di Pantelleria 2003

Donnafugata

Italia, Sicilia (DOC Passito di Pantelleria)

KA N8 OB

Det anerkjente vinhuset Donnafugata

lager vin fra 42 hektar på Pantelleria,

hvorav 20 hektar er i firmaets eget eie.

Vinmarkene ligger i terrasserte åser

mellom 20 og 300 moh. Jordsmonnet er

dyp, fruktbar vulkansk sand, rik på mineraler.

Druene blir tørket i sol og vind i

tre–fire uker. Vinifikasjonen foregår temperaturkontrollert,

og under gjæringen

tilsettes en andel tørkede druer til mosten

av ferske druer. De tilfører ekstra

sødme og aroma. Gjæringen avbrytes

ved nedkjøling, og det bevares dermed

restsukker i vinen.

Karakteristikk: Middels dyp oransjegyllen.

Tiltalende og kompleks aroma av

aprikos, honning og sitrus over streif av

urter, nøtt og mineraler. Lang ettersmak

med god friskhet.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

14,5 volumprosent

189 gram/liter

100% Zibibbo

(Muscat d’Alexandrie)

Varenummer Volum Pris/liter Pris

23


Øvrige nyheter

37 Rødviner s. 25–37

5 Hvitviner s. 37–38

1 Musserende vin s. 39

1 Aromatisert svakvin s. 39

1 Sterkvin s. 39

3 Brenneviner s. 40

Alle nyheter blir lansert i Fullsortimentsbutikkene (se side 45). I butikker

med Grunn- og Hovedsortiment vil du også finne noen av de nye varene,

merket med «Finnes i alle våre butikker». De andre nyhetene kan bestilles.

Hva betyr d

PARTIVARE

7 Se Informasjon bak i listen for tegnforklaring.


Argentina

RØDVIN

13483 75 cl 112,90 84,70 EFQY

Rio de Plata Malbec 2003

Bodegas Etchart

Argentina, Mendoza

K6 L6 M6

Karakteristikk: Dyp fiolettrød. Litt sval

fruktighet med innslag av mørke bær og

lakris, streif av trekrydder.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

13 volumprosent

1,8 gram/liter

100% Malbec

20727 75 cl 114,50 85,90 EFQY

Elsa Malbec 2003

Valentin Bianchi

Argentina, Mendoza

K7 L7 M7

Karakteristikk: Mørk fiolettrød.

Tiltalende ung fruktighet med preg av

mørke bær, innslag av eukalyptus,

krydder og eik.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

14,1 volumprosent

1,9 gram/liter

100% Malbec

6 md. fatlagring for

20% av vinen

13482 75 cl 114,70 86,00 DEQY

Pampas del Sur Malbec 2004

Trivento

Argentina, Mendoza

K6 L6 M6

Karakteristikk: Mørk rødfiolett. Ung fruktighet

preget av søte mørke bær, innslag

av tre med vanilje.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

13,5 volumprosent

3,5 gram/liter

100% Malbec

5 md. fatlagring

Varenummer Volum Pris/liter Pris

25


RØDVIN

Argentina, Australia

15029 75 cl 133,20 99,90 EFQY

Septima Malbec Cabernet Sauvignon 2002

Bodega Septima

Argentina, Mendoza

K6 L6 M6

Karakteristikk: Dyp fiolettrød. Aroma

preget av solbær, innslag av lakris og

røyk.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

13,5 volumprosent

2 gram/liter

60% Malbec,

40% Cabernet Sauvignon

3 md. fatlagring

15034 75 cl 111,90 83,90 DEQX

Up A Gum Tree Cabernet Shiraz 2003

Vinoceros

Australia, South Eastern Australia

K6 L5 M6

Karakteristikk: Dyp rød. Svakt vegetal

fruktighet med noe preg av kirsebær og

karamell.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

13,5 volumprosent

3,9 gram/liter

61% Cabernet Sauvignon,

33% Shiraz,

6% diverse druer

Deler av vinen er fatlagret i

ca. 6 uker i amerikansk og

fransk eik

13635 75 cl 145,30 109,00 EFQY

Rovalley Ridge Cabernet Sauvignon 2002

Miranda Wines

Australia, Barossa Valley

K8 L7 M7

Karakteristikk: Dyp fiolettrød. Sval

fruktighet preget av eukalyptus og

kamfer, hint av solbær og eik.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

14,5 volumprosent

2 gram/liter

96% Cabernet Sauvignon,

4% Shiraz

9 md. fatlagring

Varenummer Volum Pris/liter Pris

26


Australia, Frankrike

RØDVIN

31388 75 cl 172,00 129,00 EGHY

Rosemount Shiraz 2003

Rosemount Estate

Australia, South Eastern Australia

K8 L7 M8

Karakteristikk: Mørk fiolettrød.

Fruktighet med fint preg av solbær og

bjørnebær over toner av lakris, mynte og

kaffe.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

14 volumprosent

3,9 gram/liter

100% Shiraz

6 md. fatlagring i

amerikansk eik

20670 75 cl 208,40 156,30 EFHY

Gulf Station Shiraz 2003

De Bortoli

Australia, Victoria

K8 L8 M8

Karakteristikk: Mørk fiolettrød.

Tiltalende kjølig fruktighet preget av

mørke skogsbær, pepper, sedertre og

lakris, hint av mineraler i ettersmaken.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

14 volumprosent

2,3 gram/liter

100% Shiraz

6 md. fatlagring i nye og

brukte fat

20671 75 cl 107,50 80,60 EFQY

La Buvette Côtes du Vivarais 2003

Arcus

Frankrike, Rhône (AOC Côtes du Vivarais)

K7 L6 M7

Karakteristikk: Dyp fiolettrød. Ren og

sval fruktighet med preg av mørke bær

og litt urter.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

13,5 volumprosent


RØDVIN

Frankrike

32797 75 cl 126,30 94,70 CDQX

Porte du Soleil 2002

Les Caves de Landiras

Frankrike, Portes de Méditerranée (VdP Portes de Méditerranée)

K4 L5 M5

Karakteristikk: Middels dyp fiolettrød.

Aroma med innslag av tyttebær, bringebær

og gress.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

12,5 volumprosent

5,9 gram/liter

60% Grenache,

30% Merlot, 10% Syrah

20674 75 cl 134,30 100,70 EFQY

Domaine du Crampilh l’Originel 2002

Domaine du Crampilh

Frankrike, Madiran (AOC Madiran)

K7 L8 M8

Karakteristikk: Tett rødfiolett. Ren og

sval fruktighet preget av mørke bær,

anis og litt blyantspiss. Ung, fast stil.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

14 volumprosent


Frankrike

RØDVIN

13487 75 cl 173,10 129,80 EFHY

Domaine de Fournes 2002

Les Caves de Landiras

Frankrike, Languedoc-Roussillon (AOC Minervois La Livinière)

K8 L8 M8

Karakteristikk: Mørk fiolettrød.

Tiltalende aroma av mørke bær, urter og

lakris, hint av eik med kaffe.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

13,5 volumprosent

1,8 gram/liter

50% Syrah,

40% Grenache,

10% Mourvèdre

10 md. fatlagring

20673 75 cl 174,90 131,20 EFGZ

Domaine Capmartin Vieilles Vignes 2002

Domaine Guy Capmartin

Frankrike, Madiran (AOC Madiran)

K9 L9 M9

Karakteristikk: Tett rødfiolett. Tiltalende

og ung vin med tydelig preg av solbær

og kirsebær over urter og sedertre. Ung,

fast stil.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

13,5 volumprosent


RØDVIN

Frankrike

32234 75 cl 310,70 233,00 EGHZ

Ch. Montus 2001

Alain Brumont

Frankrike, Madiran (AOC Madiran)

K9 L9 M9

Karakteristikk: Tett rødfiolett. Ung og

fint modnet frukt preget av moreller og

kirsebær, hint av kaffe, blyant og lakris.

Fast, ganske lang ettersmak.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

14,5 volumprosent


Frankrike, Italia

RØDVIN

13490 75 cl 805,20 603,90 EGHY

Ch. La Lagune 1996

Ch. La Lagune

Frankrike, Bordeaux (AOC Haut-Médoc)

KA L9 M9

Karakteristikk: Dyp mursteinsrød. Fint

utviklet aroma med preg av tørket frukt,

lær og mineraler. Solbær- og fatpreget

smak med godt grep av modne tanniner.

Info: Gruppert som 3. cru i Médocklassifikasjonen

fra 1855.

Alkohol: 13 volumprosent

Sukker:


RØDVIN

Italia

32226 75 cl 126,50 94,90 EFQY

Candido Salice Salentino 2001

Candido

Italia, Puglia (DOC Salice Salentino)

K6 L6 M6

Karakteristikk: Dyp mursteinsrød.

Krydderpreget og utviklet aroma, innslag

av tørket frukt.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

13,5 volumprosent

1,5 gram/liter

95% Negro Amaro,

5% Malvasia Negra

Minst 12 md. fatlagring

31376 75 cl 126,50 94,90 DEQY

Copertino 2000

Copertino

Italia, Puglia (DOC Copertino)

K5 L5 M6

Karakteristikk: Middels dyp mursteinsrød.

Litt utviklet fruktighet med preg av

røde bær og nype, hint av lakris og lær.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

13 volumprosent

1,4 gram/liter

95% Negro Amaro,

5% Malvasia Negra

6–10 md. fatlagring

32132 75 cl 128,00 96,00 EFQY

I Feudi di Sicilia Nero d’Avola 2001

Pasqua

Italia, Sicilia (IGT Sicilia)

K6 L6 M7

Karakteristikk: Dyp rød. Aroma preget

av moreller, lakris og mynte, hint av

brent tre.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

13 volumprosent

5 gram/liter

100% Nero d’Avola

Varenummer Volum Pris/liter Pris

32


Italia

RØDVIN

31379 75 cl 133,20 99,90 EGHY

Vitiano 2003

Falesco

Italia, Umbria (IGT Umbria)

K8 L8 M8

Karakteristikk: Mørk fiolettrød.

Fruktighet med godt preg av blåbær og

moreller over lakris og eik. Fast ettersmak.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

13 volumprosent


RØDVIN

Libanon, New Zealand, Portugal

40415 75 cl 175,30 131,50 DFQY

Rouge de Nuit 1998

Cave Kouroum de Kefraya

Libanon, Bekaadalen

K6 L5 M5

Karakteristikk: Dyp rød. Rosinpreget

fruktighet med innslag av kvae og

stearin. Utviklet, bløt stil.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

14 volumprosent

2,1 gram/liter

50% Cinsault,

20% Cabernet Sauvignon,

10% Grenache,

10% Carignan, 10% Syrah

11392 75 cl 172,80 129,60 DELY

Montana Cabernet Sauvignon Merlot 2003

Montana Wines

New Zealand, Marlborough

K7 L7 M7

Karakteristikk: Dyp fiolettrød.

Solbærpreget fruktighet med svalt streif

av eukalyptus. Smak med antydning til

paprika, nøtt og lakris.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

12,5 volumprosent


Spania

RØDVIN

32867 75 cl 106,50 79,90 DLQX

Copos Real Reserva 1998

Cellers Unió

Spania, (VdlT Villamalea)

K6 L4 M5

Karakteristikk: Middels dyp rød. Duft

med innslag av mørke bær, hint av

vanilje i ettersmaken.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

12 volumprosent

1,9 gram/liter

100% Tempranillo

24 md. fatlagring

31378 75 cl 112,40 84,30 CDQX

Torrelongares Garnacha 2003

Covinca

Spania, Cariñena (DO Cariñena)

K5 L4 M5

Karakteristikk: Middels dyp fiolettrød.

Aroma med noe preg av røde bær og

voks.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

13 volumprosent

3,1 gram/liter

100% Garnacha

6231 75 cl 119,70 89,80 DFQY

Estola Reserva 2000

Bodegas Ayuso

Spania, La Mancha (DO La Mancha)

K6 L5 M6

Karakteristikk: Mørk rød. Aroma med

preg av jordbær og syltet frukt, antydning

til lakris og fat.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

13 volumprosent

3,3 gram/liter

100% Tempranillo

24 md. fatlagring

Varenummer Volum Pris/liter Pris

35


RØDVIN

Spania, Sør-Afrika

15026 75 cl 127,90 95,90 DLQX

Siglo «1881» 2002

Bodegas Age

Spania, Rioja (DOCa Rioja)

K6 L6 M5

Karakteristikk: Middels dyp rød. Frukt

med noe preg av jordbær, tre og jord.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

12,5 volumprosent

3 gram/liter

70% Tempranillo,

30% Garnacha

6 md. lagring i amerikanske

eikefat

32868 75 cl 133,20 99,90 EFQY

Torre Oria Gran Reserva 1996

Torre Oria

Spania, Utiel-Requena (DO Utiel-Requena)

K6 L6 M6

Karakteristikk: Dyp fiolettrød. Aroma

preget av solbær, rosin og kokt frukt, litt

syrlig smak.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

12 volumprosent

1,7 gram/liter

100% Tempranillo

24 md. fatlagring

15055 75 cl 131,90 98,90 EFQY

Savanha Shiraz 2003

Winecorp

Sør-Afrika, Western Cape

K7 L7 M7

Karakteristikk: Dyp fiolettrød. Sval og

ren aroma med preg av hyllebær og solbær,

innslag av nesle og lakris.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

14 volumprosent

3 gram/liter

100% Shiraz

Modnet 10 md. i tanker

med eikestaver

Varenummer Volum Pris/liter Pris

36


USA

Chile, Frankrike

RØDVIN

HVITVIN

20728 75 cl 120,50 90,40 EFQY

Arrow Shiraz 2003

Arcus

USA, California

K7 L7 M7

Karakteristikk: Mørk fiolettrød. Aroma

preget av modne mørke bær og urter,

innslag av mynte og fat.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

14 volumprosent

2 gram/liter

100% Shiraz

9 md. fatlagring for

50% av vinen (amerikansk

og europeisk eik)

31509 75 cl 118,50 88,90 BCDY

Millaman Sauvignon Blanc 2004

Hacienda el Condor

Chile, Curicó

K6 N7 O1

Karakteristikk: Blek grønngul. Aroma

preget av stikkelsbær, ananas og sitrus,

hint av grapefrukt i ettersmaken.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

13,5 volumprosent

4 gram/liter

85% Sauvignon Blanc,

15% diverse druer

15004 75 cl 199,20 149,40 CNY

Ch. des Armuseries Vouvray 1998

Ch. des Armuseries

Frankrike, Loire (AOC Vouvray)

K7 N8 O5

Karakteristikk: Middels dyp grønngyllen.

Litt utviklet aroma med preg av søte

hermetiske frukter og sitrus, svakt

mineralpreget ettersmak.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

12,5 volumprosent

11,3 gram/liter

100% Chenin Blanc

Varenummer Volum Pris/liter Pris

37


HVITVIN

Frankrike, Italia, Spania

15027 75 cl 206,00 154,50 BCDY

Millet Sancerre Cuvée Arcande 2003

Domaine Franck Millet

Frankrike, Loire (AOC Sancerre)

K7 N8 O1

Karakteristikk: Lys grønngul. Ung fruktighet

preget av stikkelsbær og sitron.

Frisk ettersmak med hint av mineraler

og gress.

Info: Vinen er tappet ufiltrert.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

12,5 volumprosent

0,9 gram/liter

100% Sauvignon Blanc

31384 75 cl 106,50 79,90 ABCY

Moncaro Verdicchio dei Castelli di Jesi Classico 2003

Terre Cortesi Moncaro

Italia, Marche (DOC Verdicchio dei Castelli di Jesi)

K5 N7 O1

Karakteristikk: Lys grønngul. Fruktighet

preget av eple, sitrus og litt mynte.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

12,5 volumprosent

4 gram/liter

100% Verdicchio

2824 75 cl 170,80 128,10 BCDY

Gran Viña Sol Chardonnay 2003

Miguel Torres

Spania, Catalonia (DO Penedés)

K7 N7 O2

Karakteristikk: Middels dyp strågul.

Moden fruktighet preget av sitrus og

ananas, innslag av tre og smør, svakt

krydderpreget ettersmak.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

13 volumprosent

3 gram/liter

85% Chardonnay,

15% Parellada

1/3 av vinen er fatlagret i

5 md.

Varenummer Volum Pris/liter Pris

38


Frankrike

Tyskland

Frankrike

33564 75 cl 133,20 99,90 ABDX

MUSSERENDE VIN

AROMATISERT SVAKVIN

STERKVIN

Veuve du Vernay Blanc de Blancs, Brut

Sorevi

Frankrike, Bordeaux

K6 N8 O2

Karakteristikk: Blek strågul. Litt utviklet

fruktighet preget av eple og sitron, streif

av kjeks. Ettersmak med antydning til

eplekjerne.

Info: Laget etter cuve close-metoden

(annengangsgjæring i lukket tank)

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

11 volumprosent

12 gram/liter

50% Ugni Blanc,

30% Colombard,

10% Chardonnay,

10% Gros Manseng

11394 75 cl 88,00 66,00

Fazination Exotic

Peter Herres

Tyskland

AROMATISERT SVAKVIN

Karakteristikk: Matt sitrongul. Duft og

smak av appelsin, ananas og hermetiske

frukter. Frisk stil. Middels fylde.

Halvsøt.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

6,5 volumprosent

90 gram/liter

Vinbasert fruktdrikk,

eksotiske frukter

33045 70 cl 270,00 189,00

Coeur de Lion Pommeau de Normandie

Christian Drouin

Frankrike

ØVRIG STERKVIN

Karakteristikk: Middels dyp gyllenbrun.

Litt lagret aroma med tydelig preg av

eple og pære, tøtsj av mynte og treolje.

God fylde. Halvsøt.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

17 volumprosent

74 gram/liter

2/3 calvados (65 vol%),

1/3 fersk eplejuice

18 md. fatlagring

Varenummer Volum Pris/liter Pris

39


BRENNEVIN

Druebrennevin, Likør

34923 70 cl 478,60 335,00

Meukow V.S.

A.C. Meukow

Frankrike, Cognac

DRUEBRENNEVIN

Karakteristikk: Middels dyp brungyllen.

Middels fylde. Aroma preget av rosiner

og epler. Trepreget ettersmak med

antydning til karamell.

Info: Råstoffet kommer i hovedsak fra

delområdene Fins Bois og Petite

Champagne i Cognac.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

40 volumprosent

12 gram/liter

100% Ugni Blanc

Minst 30 md. fatlagring

20729 70 cl 199,10 139,40

Dream Calvados Cream

Domaine Familial Louis Dupont

Frankrike

LIKØR

Karakteristikk: Opak, middels dyp

beige. Duft og smak med tydelig preg av

nougat, karamell og fløte over toner av

eple og pære. God fylde. Søt.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

Lagring:

15 volumprosent

230 gram/liter

Alkohol (60% calvados,

fra epler), kremfløte,

sukker, karamell

Calvados-andelen er

fatlagret i 8 md.

41233 100 cl 176,00

De Kuyper Piña Colada

De Kuyper

Nederland

LIKØR

Karakteristikk: Fløteaktig farge. God

fylde. Tydelig preg av kokos og ananas,

antydning til sjokolade og mynte.

Søt.

Alkohol:

Sukker:

Råstoff:

14,5 volumprosent

310 gram/liter

Alkohol, rom, fersk fløte,

smakstilsetting, kokos og

ananasjuice, sukker, vann

Varenummer Volum Pris/liter Pris

40


Kvalitetsklasser

i Europa

41


Nye årganger

VNR NAVN

715 Santepietre Bardolino Classico 2003

791 Blue Nun 2003

926 Monmousseau Cuvée J. M. 2000

2321 Dom Perignon 1996

2561 Pol Roger 1996

2975 Klüsserather St. Michael Riesling Auslese 2003

2996 Dopff & Irion Riesling 2003

3534 Viña Ardanza Reserva 1998

3777 Quinta do Cachão 2001

5786 Fetzer Sundial Chardonnay 2003

6358 Chardonnay L 2003

6523 Santa Rita Cabernet Sauvignon Reserva 2002

6621 Beaujolais «Les Bécots» 2003

6659 Goya Navarra 2001

6796 Fetzer Valley Oaks Cabernet Sauvignon 2001

6823 Cawarra Semillon Chardonnay 2003

7033 Moselland Classic Riesling Auslese 2002

7534 Santa Rita 120 Chardonnay 2004

7595 Ch. d'Aqueria 2003

7856 Yvon Mau Merlot 2003

10041 Transdanubia Czászar Szurkebarat 2003

11173 Bernkasteler-Kueser Kardinalsberg Riesling Spätlese 2002

11463 Pescevino Rosato 2003

12029 Black Tower 2003

13387 Strasser Hasel Alte Reben Grüner Veltliner 2002

13509 Kleinbosch 2002

42


VNR NAVN

13626 Clos de Torribas Crianza 2001

13799 Cappella Bianco di Sicilia 2003

13955 Chapell Hill Chardonnay 2003

14067 El Copero 2003

14223 Cosecha 2003

14312 Angel Reef Riesling 2003

14347 Ch. Manos 2002

14399 Zonnebloem Sauvignon Blanc 2003

14526 Castillo Montroy Reserva 1999

14553 Lamblin Chablis Vieilles Vignes 2003

14627 Barth Riesling Halbtrocken 2002

14701 Fleur du Cap Merlot 2002

14867 Due Palme Salice Salentino 2002

20001 Le Faisan 2003

20006 Corte Giara Valpolicella Classico Superiore Ripasso 2002

20043 Pellerin Côtes du Roussillon Villages 2002

20106 Mezzacorona Merlot 2002

20113 Santa Florentina Pinot Gris 2003

20132 Riveyrac Côtes du Roussillon 2003

20144 Dina Pinot Gris 2003

20154 Collection Frithjof Nicolaysen Sangiovese 2003

20284 Perla Real 2003

20285 Foppiano Zinfandel 2003

20312 Zonnebloem Sauvignon Blanc 2004

20412 Stein am Rain Grüner Veltliner Federspiel 2003

20413 Summerer Riesling Urgestein 2003

20438 Nederburg Noble Late Harvest 2003 (halvflaske)

20448 Domäne Wachau Terrassen Riesling Federspiel 2003

31149 Baron de Schielé Riesling 2002

31399 Brown Brothers Chardonnay 2003

32297 Balland-Chapuis Coteaux du Giennois 2003

33003 Rosemount Gewürztraminer Riesling 2004

33170 Yvon Mau Colombard Chardonnay 2003

33605 Toso Moscato d'Asti 2003

34784 Loosen Riesling Kabinett 2003

37506 Lind Ortega Trockenbeerenauslese 2001

37654 Loosen Riesling 2003

39567 Marquis d'Alban Sauvignon 2003

41945 Vidigal Reserva 2003

43


Informasjon

Nyheter gis ut seks ganger per

år av AS Vinmonopolet.

Opplag: 24 000 eks.

Grafisk produksjon: Commando

Group AS og Aktietrykkeriet a.s

Trykk: Aktietrykkeriet a.s,

Fetsund

Produktfoto: Frits Solvang.

Brosjyren har svanemerket,

miljøvennlig produksjon.

Vinmonopolet tar forbehold om

eventuelle trykkfeil.

44


INFORMASJON

Vinmonopolet har gjort det enklere for kundene

å finne ut hvilke varer som er å få kjøpt i de forskjellige

butikkene. For å oppnå dette er butikkene

delt inn i tre kategorier: Grunnsortiment,

Hovedsortiment og Fullsortiment. Hver butikkkategori

har et definert utvalg av produkter

med en tilhørende prisliste.

Oversikt over Fullsortimentsbutikker:

Arendal

Asker:

• Holmensenteret

• Trekanten

Bergen:

• Bergen Storsenter

• Nesttun

• Valkendorfsgaten

• Vestkanten

• Åsane

Bodø:

• Sentrum

Bærum:

• Bekkestua

Drammen:

• Bragernes

Fredrikstad:

• Torvbyen

Gjøvik

Hamar

Haugesund

Kristiansand:

• Kongensgate

Lillehammer

Lillestrøm

Lørenskog, Triaden

Mo i Rana

Molde

Moss

Oslo:

• Alna

• Briskeby

• CC Vest

• Frogner

• Majorstuen

• Manglerud

Alle nyheter blir lansert i

Fullsortimentsbutikkene.

I butikker med Grunn- og Hovedsortiment vil

du også finne noen av de nye varene, merket

med «Finnes i alle våre butikker». De andre

nyhetene kan bestilles.

• Møllergata

• Oslo City

• Sandaker

• Steen & Strøm

• Storo

• Stovner

• Thereses gate

• Vika

Porsgrunn

Sandefjord

Sandnes:

• Kvadrat

• Sentrum

Ski

Skien

Stavanger:

• Hillevåg

• Straen Senter

Strømmen

Tromsø:

• Langnes

• Sentrum

Trondheim:

• Byhaven

• City Syd

• Lade

• Munkegata

• Nedre Elvehavn

• Valentinlyst

Tønsberg

Ålesund:

• Moa, Spjelkavik

• Ålesund sentrum

Netthandel: www.vinmonopolet.no

Kundesenter: telefon 04560

45


INFORMASJON

PARTIVARE

Partivarer – Produkter som er innkjøpt i et

begrenset antall.

Piktogrammene

Piktogrammene symboliserer ulike typer råstoff.

Til hver vin foreslås 1–3 råstoffer som

vurderes som mest velegnet. Måten maten er

tilberedt på, og hvorvidt retten er varm eller

kald, innvirker på hvilken vin som vil passe til.

Saus, garnityr og krydder gir retten karakter og

smak, og har også innflytelse på vinvalget. Spør

våre ekspeditører om råd!

a Aperitiff – en appetittvekker før maten. En

frisk og tørr musserende vin, en tørr hvitvin,

eller en tørr sherry passer best.

b Skalldyr – reker, kamskjell, kreps, blåskjell,

hummer og krabbe, alle med forskjellig

smaksfylde. Reker og kamskjell er milde i smaken,

kreps og hummer smaker mer, mens blåskjell

og krabbe er kraftigst. Tørr eller halvtørr

hvitvin og musserende er mest velegnet.

cFisk – hvitt fiskekjøtt er vanligvis lettest i

smak, mens fisk med rødt eller mørkt fiskekjøtt

smaker kraftigere. Tørr eller halvtørr hvitvin passer

vanligvis godt, mens lette fruktige rødviner

er mest velegnet til stekt fisk eller kokt torsk.

q Svin – svinekjøtt med fett smaker litt kraftigere

enn stykker uten fett. Benytt fyldig rødvin,

gjerne litt eikepreget til de kraftigste rettene,

lett og fruktig rødvin til de magrere.

g Småvilt og fugl – hare og rype har kraftig

viltsmak. Det anbefales fyldig, rik og eikepreget

rødvin.

h Storvilt – rensdyr, elg, hjort, og rådyr varierer

i smaksfylde. Reinsdyr og hjort smaker

kraftigst. Benytt kraftig, eikepreget rødvin.

r Grønnsaker – asparges kombineres med

tørr hvitvin, mens salater passer best sammen

med lett hvitvin eller lett rødvin

l Ost – det er betydelige variasjoner i

smaksrikdom, struktur og fettinnhold. Til faste

oster er rødvin en god kombinasjon, til blåmuggost

passer søt hvitvin eller portvin. Til

camembert og brie passer en ikke for kraftig

rødvin. Halvtørr hvitvin eller fruktig rødvin passer

best når bare én vin serveres til mange

forskjellige oster.

n Dessert, kaker og søt frukt – søt hvitvin,

eller halvtørre eller søte sterkviner.

d Lyst kjøtt – kylling, kalkun og kalvekjøtt er

lett i smak. Lett, fruktig rødvin eller hvitvin med

litt eikepreg er mest velegnet. Tørr eller halvtørr

rosévin går også utmerket.

e Storfe – okse og ku, kalles gjerne rødt

kjøtt, og preges av kraftig smak. Dette gjelder

især partiene med isprengt fett. Benytt kraftig

rødvin, gjerne eikepreget.

f Lam og sau – har aromatisk og fyldig

smak. Benytt fyldige, svakt eikepregete røde

viner. Har kjøttretten mye krydder, kan vinen

gjerne være fruktig.

46


INFORMASJON

Lagringspiktogrammene for vin

x Stående flaske: Drikkeklar, bør ikke lagres.

Vinen bør ikke oppbevares lenger enn et halvt år

før den drikkes.

y Skråstilt flaske: Drikkeklar nå, men kan også

lagres. Vinen vil tåle oppbevaring i minst to år.

z Liggende flaske: Bør lagres. Vinen kan være

god å drikke nå, men den har kvaliteter som vil

utvikles ved lagring.

Vin lagres mørkt og kjølig. Jevn temperatur

mellom 8°C og 14°C er fint.

Økologiske produkter

Med økologiske produkter menes varer som blir

framstilt i henhold til Forskrift om produksjon og

merking av økologiske landbruksvarer.

Vinmonopolet har et samarbeid med Debio,

som er offentlig tilsynsmyndighet for økologiske

produkter i Norge. Produktene er vurdert og godkjent

som økologiske av Debio. Det finnes andre

produsenter som, uten å ha oppfylt Debios krav,

framstiller varer på liknende måte.

Definisjoner – hva

klokkediagrammene står for:

Fylde: Inntrykket vinen gir av vekt og rikhet i munnen.

Mengden av alkohol, garvestoff og fruktkonsentrasjon

bidrar til følelsen av fylde i vinen. Hvor

fyldig vinen er, forteller derimot ingenting om hvor

godt den smaker.

Garvestoffer: Garvestoff er vinens naturlige

vern mot oksidasjon, med opprinnelse i druenes

skall og kjerner. Garvestoff gir vinen et fast og

tørrende inntrykk i munnen. Lagring på eikefat

kan gi mer eller mindre tørr og snerpende vin.

Noe garvestoff blir brutt ned, samtidig som treverket

kan tilføre vinen nytt garvestoff. Lagring

på flaske gjør garvestoff mindre snerpende.

Fruktighet: Forteller hvor konsentrert preg av

frukter og bær vinen har. I unge, moderne viner

dominerer det fruktige preget. Men i konsentrerte

viner beregnet på mange års lagring, utvikles

gjerne fruktigheten fra gjerrig og enkel i den

unge vinen, til å bli sjenerøs og nyansert. I

rimelige, enklere viner vil fruktigheten bare avta

ved lagring.

Friskhet: Den forfriskende virkningen som

syreinnholdet gir. Vinens syrer er hovedsakelig

vinsyre sammen med enten eplesyre eller

melkesyre.

Sødme: Inntrykket av søt smak i vinen. Både

rester av druesukker og alkoholinnholdet bidrar

til sødme. I viner med mye sødme, kreves samtidig

høy friskhet for å unngå at vinen virker tung

eller klissen.

47


7045340559910

More magazines by this user
Similar magazines