Økonomiplan 2013-2016 - Kongsvinger Kommune

Kongsvinger kommune
Budsjett 2013
Økonomiplan
2013-2016
Vedtatt av kommunestyret 13.12.12

Innholdsfortegnelse
Kommunestyresak 138/12 ................................................................................................. 5
1. Rådmannens kommentarer..................................................................................25
Overordnet styringskort for Kongsvinger kommune.............................................29
Administrativ organisering ..................................................................................30
2. Økonomiplan for tjenesteområdene 2013-2016
2.1 Tjenesteområde SAMFUNN..................................................................................32
2.1.1 Status og utfordringer........................................................................................32
2.1.2 Overordnet styringskort......................................................................................45
2.1.3 Handlingsdel......................................................................................................46
2.1.4 Nøkkeltall ..........................................................................................................52
2.1.5 Budsjett 2013– økonomiplan 2013-2016...............................................................53
2.2 Tjenesteområde OPPVEKST..................................................................................54
2.2.1 Status og utfordringer........................................................................................54
2.2.2 Overordnet styringskort......................................................................................60
2.2.3 Handlingsdel......................................................................................................62
2.2.4 Nøkkeltall ..........................................................................................................65
2.2.5 Budsjett 2013 – økonomiplan 2013-2016 .............................................................67
2.3 Tjenesteområde HELSE- OG OMSORG ...................................................................73
2.3.1 Status og utfordringer........................................................................................73
2.3.2 Overordnet styringskort......................................................................................76
2.3.3 Handlingsdel......................................................................................................77
2.3.5 Nøkkeltall ..........................................................................................................81
2.3.5 Budsjett 2013 – økonomiplan 2013-2016 .............................................................83
2.4 Andre.................................................................................................................85
3

Innholdsfortegnelse, forts.
3. Økonomiske rammer 2013-2016...........................................................................91
3.1 Statlige rammevilkår 2013 ..................................................................................93
3.2 Planforutsetninger .............................................................................................93
3.2.1 Driftsresultat.....................................................................................................94
3.2.2 Driftsinntekter...................................................................................................95
3.2.3 Driftskostnader..................................................................................................98
3.3 Finansforvaltning.............................................................................................100
3.4 Fondsreserver 2013..........................................................................................102
3.5 Investeringer...................................................................................................103
Omstillingsprosjekt 2012 – økonomiske konsekvenser.....................................................108
Utvalgte Kostra-tall pr. tjenesteområde...........................................................................115
4

Kommunestyresak
KONGSVINGER KOMMUNE
SKAL BEHANDLES I
Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler
Komitè næring, kultur og miljø 20.11.2012 023/12 KAMO
Formannskap 20.11.2012 071/12 KAMO
Komité for helse- og omsorg 21.11.2012 073/12 KAMO
Komité for oppvekst 22.11.2012 029/12 KAMO
Hovedarbeidsmiljøutvalget 23.11.2012 015/12 KAMO
Formannskap 27.11.2012 076/12 KAMO
Administrasjonsutvalget 27.11.2012 002/12 KAMO
Kommunestyret 13.12.2012 138/12 KAMO
Saksansv.: Karin Nagell Arkiv:K1-145 : Arkivsaknr.: 12/3408
Budsjett 2013 - Økonomiplan 2013 - 2016
Vedlegg:
Økonomiplan 2013-2016 Rådmannens utkast
Hovedoversikt drift - ny versjon 27.11.12
Betalingsregulativ 2013- korr. 27.11.12
Særutskrift sak 31/2012
Innspill - Omstillingsprosjektet - Krav om heltid for alle som ønsker det - Fagforbundet
Saksopplysninger:
I henhold til kommuneloven § 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende
økonomiplan som minst skal omfatte de fire kommende budsjettår.
Det fremlagte budsjett gir et netto driftsresultat i 2013 på 0,8 % og er lang under kravet
Fylkesmannen setter til sunn kommuneøkonomi på 3 %. Det er i budsjettet avsatt et mindreforbruk
på kr 8,3 mill til disposisjonsfond.
For Kongsvinger kommune gir varslet overføring av skatt og rammetilskudd en økning i på
18 mill i 2013- kr.
5

Denne veksten skal bl.a. dekke:
Befolkningsvekst
Økte pensjonskostnader 12 mill
Nominell videreføring av maksimumspris i barnehage
Likeverdig behandling barnehager, opptrapping mot 94 %
Kulturskole som forsøksordning i SFO
Innføring av valgfag for 9. trinn på ungdomsskolen
I tillegg er det mulig å søke om følgende tilskudd til:
Dagaktivitetstilbud for personer med demens
Kommunalt barnevern
Forsøksordning med flere lærere på ungdomstrinnet
Rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg
Investeringstilskudd for bygging av nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser
Årsregnskapet for 2011 viste et driftsnivå som var 14,5 mill høyere enn budsjettert. Bakgrunnen
for dette er at kommunen over flere år har plusset på gode tiltak i driften, uten å veksle dem ut
med andre kostnadsreduserende tiltak. De siste årene har derfor driften bygget seg opp på et
nivå som er for høyt i forhold til kommunens inntekter.
Gjennom prosjektet Omstiling 2012 har mange vært med å bidra til å forme den fremtidige
organisering av tjenester i kommunen. Budsjettreduksjonen som er innarbeidet er:
OMSTILLING 2012 2013 % 2014 % 2015 %
Oppvekst 3 040 1,2 % 5 500 2,2 % 5 500 2,2 %
Helse om omsorg 6 460 2,1 % 7 460 2,5 % 7 460 2,5 %
Samfunn 6 000 6,9 % 6 000 6,9 % 6 000 6,9 %
Stab,støtte, ledelse 4 805 5,9 % 7 850 9,6 % 8 285 10,2 %
Totalt foreslåtte budsjettreduksjoner 20 305 2,83 % 26 810 3,74 % 27 245 3,80 %
Prosentandel av budsjettreduksjon er beregnet ut i fra det enkelte tjenesteområdes budsjettramme
i 2012 med fratrekk for posten overføringer.
Følgende planforutsetninger ligger til grunn for rådmannens utkast til økonomiplan for 2013-
2016:
Planen er fremstilt i nominell kroneverdi 2013.
Estimert lånerente er lagt inn med 4 % for formålslånene. Kongsvinger kommune har inngått
en 5-årig fastrenteavtale på 425 mill kr til rente på 3,93%.
Avdragsbelastning på formålsgjeld er redusert i henhold til beregning av minsteavdrag med
ca 3,5 mill kr.
Eiendomsskatten er økt med 7 mill med virkning fra 2015 som følge av indeksregulering av
eiendomsskattegrunnlaget. Omtaksering av eiendomsmassen må foretas i 2014, og er
6

kostnadsberegnet til 3 mill. Det er foreslått ytterligere økning med 19 mill i 2016 for å
dekke økte kostnader i forbindelse med utbygging av ny skole og utbedringer i kulturkvartalet.
Staten dekker fullt ut lønns- og prisvekst i planperioden.
En årlig reell innflytting på 100 personer. Hensyntatt at dette også vil medføre økte utgifter,
har rådmannen budsjettert med en forventet netto økning på 1,5 mill kr. pr. år.
En økning i kommunens pensjonsutgifter med 12 mill. fra 2012 til 2013.
En økning i driftsrammene til kommunens selskaper, på bakgrunn av vedtak i de respektive
representantskap.
Kvalifiseringsprogrammet er videreført med samme ramme som i 2012 for hele planperioden.
Samhandlingsreformen er videreført på samme nivå som i 2012. Prognosen for 2012 er et
lite overforbruk på utskrivningsklare pasienter, men dette dekkes opp av et forventet underforbruk
på medfinansiering av somatiske tjenester.
Det opprettes heldøgnsplasser for øyeblikkelig hjelp avdeling i samarbeid med kommunene
Nord- og Sør-Odal, Eidskog, Grue og Nes.
Kongsvinger kommune som vertskommune foretar investering til ny legevakt i sykehusets
lokaler.
Etablering av et nytt innsatsteam/ oppsøkende team innen rus og psykiatri. Teamet
finansieres innenfor egen ramme ved omdisponering.
Kommunens bidrag til Regionrådet økes ikke. Kongsvinger kommune bruker allerede i dag
både administrative og politiske ressurser til den delen av tiltakene som ligger inne i den
strategiske planen til regionrådet.
Kutt i kommunens andel til innbyggerrekrutterer med 0,5 mill kr.
I tråd med kommunestyrevedtaket i juni har rådmannen jobbet videre med planene om en ny
ungdomsskole og nødvendige utbedringstiltak i rådhuskvartalet. Det er utarbeidet en foreløpig
finansieringsplan for investeringene som viser at kommunens driftsutgifter, som følge av dette,
anslagsvis vil øke med ca 17 mill.
Vurdering:
I løpet av de siste tre årene har Kongsvinger kommune klart å snu en negativ trend til noe
positivt, da befolkningsutvikingen er økende slik at kommunen i 2012 passert 17 500 innbyggere
for første gang siden 1980 tallet. Men en årlig vekst på mellom 0.3-0,5 % er likevel for
lav, sammenlignet med landsgjennomsnittet, og slik bør det ikke være for en by som ligger nært
opp til Norges største vekstområde.
I en periode som for mange vil oppleves som en svært krevende, er rådmannen opptatt av at
hele organisasjonen har klare prioriteringer i forhold til hva som gjelder og hva som skal gjøres
fremover.
7

Rådmannens forslag til prioriteringer i kommende planperiode er:
Videreføring av målet om 1 % befolkningsvekst
Videreføring av arbeidet med å styrke læringsresultatene innenfor oppvekstsektoren
En fortsatt aktiv næringsutvikling for å skape nye arbeidsplasser
En fortsatt aktiv sentrumsutvikling (Glommengata, ny lekeplass i byparken)
Fortsette det målrettede arbeidet innenfor samferdsel
Bygging av ny fremtidsrettet ungdomsskole
Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen i Kongsvinger kommune, ser ikke rådmannen at en
investering i ny ungdomsskole og Kulturkvartalet kan gjennomføres, uten at dette i hovedsak
må finansieres ved eiendomsskatt.
I nedenstående tabell fremkommer det at Kongsvinger kommune har en vesentlig lavere
eiendomsskatt enn andre kommuner det kan være naturlig å sammenligne seg med. I
beregningene er det tatt utgangspunkt i en enebolig (120 kvm). Tabellen viser eiendomsskatt
pr. eiendom og total inntekt for kommunene.
Kommune 2011
Eiendomsskatt for
enebolig (120
kvm)
Eiendomsskatt,
totalt (i mill kr)
Kongsvinger 2 550 28 087
Hamar 5 130 90 410
Elverum 1 470 27 304
Nord-Odal 5 880 8 518
Sør-Odal 5 184 12 626
Eidskog 4 345 14 744
Grue 4 212 10 569
Økt eiendomsskatt kan enten skje ved en økning av skattegrunnlaget eller ved en økning av
promillesatsen. En dobling av skattegrunnlaget for boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer
vil for eksempel alene kunne gi en økt skatteinntekt på ca 27 mill kr.
Betalingsregulativ 2013
Gebyrsatsene er innenfor de fleste områdene økt med 3,3 % ( lønns- og prisstigning)
8

Rådmannens
INNSTILLING
1. Rådmannens utkast til budsjett 2013 – Økonomiplan 2013-2016 vedtas med følgende
tillegg
a. Enhetenes budsjettrammer vedtas på nettonivå
b. Momskompensasjon på investering i Kongshallen og ny ungdomsskole går i sin
helhet inn som delfinansiering av prosjektene.
2. Betalingsregulativ for 2013 vedtas.
3. Garantiramme for sosiale hjelpetiltak settes til kr. 1 mill.
4. Kassakreditt opprettholdes med inntil kr. 30 mill
5. Kommunestyret godkjenner låneopptak til formidlingslån i Husbanken på inntil kr. 30
mill.
6. Kommunestyret godkjenner forslag til investeringsplan for inntil kr 159,6 mill.
7. Kommunestyret vedtar å gå videre med prosjekt ny ungdomsskole og Kulturkvartalet.
Netto økning i driftskostnader relatert til denne investeringen finansieres ved økning i
eiendomsskatt.
8. Eiendomsskatt
a. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 videreføres eiendomsskatten til å
gjelde i hele kommunen. Følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret
2013:
b. Den generelle satsen for de skattepliktige eiendommer settes til 7 o/oo.
• Skattesatsene differensieres med hjemmel i eiendomsskatteloven § 12:
o Jf § 12 bokstav a settes skattesatsen for bolig- og fritidseiendommer til
5 o/oo.
c. Eiendomsskatten skal betales i to terminer i skatteåret (april og oktober).
d. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte
skattevedtekter.
9. Forslag til tilskuddsatser for private barnehager:
• Driftstilskudd pr. heltidsplass for små barn kr. 170 532,-
• Driftstilskudd for store barn kr. 82 756,-
• Kapitaltilskudd pr. heltidsplass kr. 7 500,- (nasjonal sats)
Endelige satser fastsettes av rådmannen i henhold til forskrift om likeverdig behandling
innen 1. februar 2013.
20.11.2012 Formannskap
FS-071/12
Innstilling:
Saken ble drøftet og sendes til behandling i formannskapets møte 27.11.12.
20.11.2012 Komitè næring, kultur og miljø
Forslag fra Lasse Andreassen, V:
Komite for Næring, Kultur og Miljø tar rådmannens budsjettinnstilling til etterretning og videresender
budsjett og økonomiplan til videre behandling i formannskap og kommunestyre.
9

KOMN-023/12
Innstilling:
Komite for Næring, Kultur og Miljø tar rådmannens budsjettinnstilling til etterretning og videresender
budsjett og økonomiplan til videre behandling i formannskap og kommunestyre.
Innstillingen er enstemmig.
21.11.2012 Komité for helse- og omsorg
Felles forslag fra komiteen:
Komiteen tar rådmannens forslag til budsjett 2013 til orientering.
Komiteen ber om at bevilgning til styrking av HDO, 1,9 mill. kroner, flyttes fra 2014 til
2013, jamfør komiteens innstilling i sak 074/12 vedr behov for heldøgns pleie- og
omsorgsplasser.
Komiteens innspill:
Utfordring: det kommer nye versjoner kort tid før møtene - uten henvisning til hvor endringene
er lagt inn. Forslag om å opprette en egen mappe med årstall slik at nye versjoner lagres der.
Melding til de berørte parter blir da info om at det er laget en ny versjon og det gjøres oppmerksom
på hvor det er lagt inn endringer + henvisning til mappestrukturen.
KOMH-073/12
INNSTILLING:
Komiteen tar rådmannens forslag til budsjett 2013 til orientering.
Komiteen ber om at bevilgning til styrking av HDO, 1,9 mill. kroner, flyttes fra 2014 til 2013,
jamfør komiteens innstilling i sak 074/12 vedr behov for heldøgns pleie- og omsorgsplasser.
Innstillingen er enstemmig.
22.11.2012 Komité for oppvekst
Innspill fra komiteen:
• Komiteen ber om en konsekvensutredning ifht område Oppvekst
• Komiteen ønsker en oversikt over hva summen på husleien faktisk utgjør pr
enhet/tjenesteområde. Ønsker en mer lesbar/forståelig oversikt/plan som man
tydeligere kan se endringene. Slik planen er nå er det vanskelig å få et totalt bilde.
• Komiteen ønsker presiseringer i ”Utleie gymsal” – betalingsregulativet
• Komiteen ønsker info om hva beløpet utgjør for barn som deltar på organisert svømming
– de betaler pr i dag inngang i svømmehallen i tillegg til deltakeravgift til
svømmeklubb.
10

KOMO-029/12
INNSTILLING:
Komite for Oppvekst tar saken til orientering og utsetter realitetsbehandlingen til Kommunestyret.
Innstillingen er enstemmig.
23.11.2012 Hovedarbeidsmiljøutvalget
HAMU-015/12
UTTALELSE:
Hovedarbeidsmiljøutvalget er bekymret for de arbeidsmiljømessige konsekvensene av budsjett
2013. Nedskjæringer og oppsigelser på flere arbeidsplasser vil bli svært belastende både for
medarbeidere og ledere.
Hovedarbeidsmiljøutvalget ber rådmannen intensivere oppfølgingen av arbeidsmiljøet på
utsatte arbeidsplasser og for berørte yrkesgrupper samt sørge for at nødvendig støtte og bistand
blir iverksatt, for eksempel ved hjelp av bedriftshelsetjenesten og NAV.
Hovedarbeidsmiljøutvalget ber videre rådmannen avsette ressurser til etter- og videreutdanningstiltak
for å muliggjøre omplassering av overtallige medarbeidere i annen passende
stilling i kommunen.
Uttalelsen er enstemmig.
Kommunens Hovedverneombud ba om følgene tillegg til protokollen:
Hovedverneombudet mener at skal det tas bort betalte spisepauser, så
skal det gjøres i ALLE enheter i kommunen, og for ALLE ansatte.
Betalte spisepauser kan heller ikke bare fjernes. Det er en forhandlingssak
og må drøftes i forhold til Arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalene.
Mvh Astrid Dammen, hovedverneombud
11

Arbeidstakerorganisasjonene ba om følgende protokolltilførsel:
27.11.2012 Administrasjonsutvalget
ADM-002/12
Vedtak:
Saken ble diskutert, men det ble ikke foretatt noen avstemming.
27.11.2012 Formannskap
Forslag fra Stig Holm, Maj-Britt Biller, Ap:
1. Kultur- og Fritidsenheten:
Opprettholde 40 % fritidsleder. Midlene tas fra barnevern.
2. Oppvekst:
Opprettholde ekstra norsk- og matteundervisning innenfor egne rammer.
12

3. Forslag budsjett:
Før oppsigelser må følgende være avklart.
o Naturlige avganger
o Prosjekt drevet i kommunens regi
o Midlertidige avtaler i kommunens regi
o Overtid
o Vikarbruk
o Ekstrahjelper
o Konsulentbruk
o Innleid arbeidskraft utenfra
o Heltid/deltid
4. Betalte/ikke betalte spisepauser
Administrasjonen legger frem et forslag/oversikt over hvilke grupper/arbeidstakere som er
berettiget til betalte spisepauser etter forhandlingene med fagforeningene.
Forslag fra Odd Henning Dypvik, H:
Nytt punkt 7:
Kommunestyret behandler videre fremdrift i saken om utybgging av ny ungdomsskole og
rehabilitering av kulturkvartalet i januar.
Fellesforslag fra H – PP – FrP – Sp – V – KrF, fremmet av Odd Henning Dypvik, H:
2013 2014 2015 2016
Økning HDO fremskyndes til 01.05.13 -633 0 0 0
Kompetanseheving og veiledning ifm praksisendring
innen omsorg -500 0 0 0
- finansieres fra fondsmidler "eldrepenger" 500
Kostnad legevaktordning justeres ihht. FSK sak 67/12 0 200 200 200
Ekstraordinær innsats norsk/matematikk 1. og 2. trinn
videreføres -1 000 -1 000 -1 000 -1 000
Salg av barnehageplasser til andre kommuner, jfr
vedtak i regionrådet 1 000 1 000 1 000 1 000
Helårseffekt nedleggelse 4 barnehageavdelinger 0 2 600 2 600 2 600
Økt overføring Regionrådet (kr 30 pr innbygger) -350 -350 -350 -350
Kongsvinger kommune fakturerer tjenester til regionrådet
fra 01.01.13 175 175 175 175
13

2013 2014 2015 2016
Taksering eiendommer gjennomføres ikke 0 3 000 0 0
Overføring Revisjonen, Kontroll og tilsyn, Kirkelig
fellesråd, PP-tjenesten og Krisesenteret økes med 3%
i forhold til budsjett 2012 600 600 600 600
Overføring til Glåmdal Brann IKS settes til 66,67 % av
styrets selskapets totale budsjett 400 400 400 400
Økt eiendomsskatt - Svartfossen 460 460 460 460
Reduksjon politikergodtgjørelse - færre antall møter/bortfall
flere møtegodtgjørelser på samme dag 250 250 250 250
Gjennomføring byfest -150 -150 -150 -150
Eiendomsskatt økes ikke i 2016 -17 000
Netto kostnad ny skole 4 970
Netto driftsresultat i rådmannens utkast 11 608 8 154 13 414 12 090
Sum netto driftsresultat 12 360 15 339 17 599 4 245
• Revisjon konkurranseutsettes
• Selge bolig- og hyttetomter fra kommunens
grunn
FS-076/12
Innstilling:
1. Rådmannens utkast til budsjett 2013 – Økonomiplan 2013-2016, med ny hovedoversikt
pr. 27.11.2012, vedtas med følgende tillegg
a. Enhetenes budsjettrammer vedtas på nettonivå
b. Momskompensasjon på investering i Kongshallen og ny ungdomsskole går i sin
helhet inn som delfinansiering av prosjektene.
14

2013 2014 2015 2016
Økning HDO fremskyndes til 01.05.13 -633 0 0 0
Kompetanseheving og veiledning ifm praksisendring
innen omsorg -500 0 0 0
- finansieres fra fondsmidler "eldrepenger" 500
Kostnad legevaktordning justeres ihht. FSK sak 67/12 0 200 200 200
Ekstraordinær innsats norsk/matematikk 1. og 2. trinn
videreføres -1 000 -1 000 -1 000 -1 000
Salg av barnehageplasser til andre kommuner, jfr
vedtak i regionrådet 1 000 1 000 1 000 1 000
Helårseffekt nedleggelse 4 barnehageavdelinger 0 2 600 2 600 2 600
Økt overføring Regionrådet (kr 30 pr innbygger) -350 -350 -350 -350
Kongsvinger kommune fakturerer tjenester til regionrådet
fra 01.01.13 175 175 175 175
Taksering eiendommer gjennomføres ikke 0 3 000 0 0
Overføring Revisjonen, Kontroll og tilsyn, Kirkelig
fellesråd, PP-tjenesten og Krisesenteret økes med 3 %
i forhold til budsjett 2012 600 600 600 600
Overføring til Glåmdal Brann IKS settes til 66,67 % av
styrets selskapets totale budsjett 400 400 400 400
Økt eiendomsskatt - Svartfossen 460 460 460 460
Redusjon politikergodtgjørelse - færre antall møter/bortfall
flere møtegodtgjørelser på samme dag 250 250 250 250
Gjennomføring byfest -150 -150 -150 -150
15

2013 2014 2015 2016
Eiendomsskatt økes ikke i 2016 -17 000
Netto kostnad ny skole 4 970
Netto driftsresultat i rådmannens utkast 11 608 8 154 13 414 12 090
Sum netto driftsresultat 12 360 15 339 17 599 4 245
• Revisjon konkurranseutsettes
• Selge bolig- og hyttetomter fra kommunens
grunn
2. Betalingsregulativ for 2013 vedtas.
3. Garantiramme for sosiale hjelpetiltak settes til kr. 1 mill.
4. Kassakreditt opprettholdes med inntil kr. 30 mill
5. Kommunestyret godkjenner låneopptak til formidlingslån i Husbanken på inntil kr. 30
mill.
6. Kommunestyret godkjenner forslag til investeringsplan for inntil kr 159,6 mill.
7. Kommunestyret behandler videre fremdrift i saken om utbygging av ungdomsskole og
kulturkvartalet i januar.
8. Eiendomsskatt
I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 videreføres eiendomsskatten til å gjelde i
hele kommunen. Følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2013:
a. Den generelle satsen for de skattepliktige eiendommer settes til 7 o/oo.
• Skattesatsene differensieres med hjemmel i eiendomsskatteloven § 12:
o Jf § 12 bokstav a settes skattesatsen for bolig- og fritidseiendommer til
5 o/oo.
b. Eiendomsskatten skal betales i to terminer i skatteåret (april og oktober).
c. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte
skattevedtekter.
9. Forslag til tilskuddsatser for private barnehager:
• Driftstilskudd pr. heltidsplass for små barn kr. 170 532,-
• Driftstilskudd for store barn kr. 82 756,-
• Kapitaltilskudd pr. heltidsplass kr. 7 500,- (nasjonal sats)
Endelige satser fastsettes av rådmannen i henhold til forskrift om likeverdig behandling
innen 1. februar 2013.
Innstillingen er enstemmig.
16

13.12.2012 Kommunestyret
Fellesforslag fra H, PP, FrP, Sp, V, KrF – fremmet av Odd Henning Dypvik.
1.) Endringer driftsbudsjett 2013 2014 2015 2016
a Økning i kapasitet HDO fremskyndes til 01.05.13 -633 0 0 0
b
Midler til kompetanseheving og veiledning ifm.
praksisendring innen omsorg -500 0 0 0
- finansieres fra fondsmidler "eldrepenger" 500 0 0 0
c Ekstraordinær innsats norsk/matematikk 1. og 2.
trinn videreføres -1 000 -1 000 -1 000 -1 000
d
Salg av barnehageplasser til andre kommuner, jfr
vedtak i regionrådet (kr 170' pr plass) 1 000 1 000 1 000 1 000
e Helårseffekt nedleggelse 4 barnehageavdelinger 0 2 600 2 600 2 600
f
g
h
i
j
k
Økt overføring Regionrådet (fra kr 10 til kr 30 pr
innbygger) -350 -350 -350 -350
Kongsvinger kommune fakturerer tjenester til
regionrådet fra 01.01.13 175 175 175 175
Taksering eiendommer gjennomføres bare for
næringseiendom/verker og bruk (statens takstgrunnlag
benyttes for boliger) 0 2 000 0 0
Overføring Kirkelig fellesråd, PP-tjenesten og Krisesenteret
økes med 3% i forhold til budsjett
2012 300 300 300 300
Kostnader til kontroll og revisjon reduseres ned
mot KOSTRA-gruppe 7 0 500 500 500
Økt overføring til Glåmdal Brann IKS settes til
66,67% av selskapets styres forslag til budsjettøkning
400 400 400 400
l Økt eiendomsskatt - ny turbin i Svartfossen 460 460 460 460
m
Krav til effektivisering - med fokus på sentrale stabsfunksjoner 0 2 000 4 000 6 000
17

1.) Endringer driftsbudsjett, forts. 2013 2014 2015 2016
n
Redusjon politikergodtgjørelse - færre antall møter/bortfall
flere møtegodtgjørelser på samme dag 250 250 250 250
o Gjennomføring byfest -150 -150 -150 -150
p Eiendomsskatt økes ikke i 2016 0 0 0 -17 000
q
Reduksjon kapitalkostnad ny skole (se eget oppsett)
0 0 0 8 742
= Endring netto driftsresultat 452 8 185 8 185 1 927
+ Netto driftsresultat i rådmannens utkast 11 608 8 154 13 414 12 090
= Netto driftsresultat etter endringer 12 060 16 339 21 599 14 017
2.) Kongsvinger kommune har over tid hatt
utgifter til kontroll og revisjon per innbygger
betydelig over gjennomsnittet i kostragruppe 7.
Kommunestyret ber kontrollutvalget om å utrede
fremtidig revisjonsordning for Kongsvinger
kommune, herunder konkurranseutsetting av
revisjonstjenestene, med sikte på å oppnå en
reduksjon i kommunens utgifter til revisjon.
Kontrollutvalget utredning skal foreligge senest
31.5.2013, slik at den kan behandles i kommunestyrets
møte i 20. juni 2013.
3.) Rådmannen bes utarbeide en oversikt over
salgbare bolig- og hyttetomter på kommunens
grunn
4.) Rådmannen bes legge frem oversikt over
kostnader til ny legevaktordning etter at ny
fordelingsnøkkel og betingelser for Grues
inntreden er fremforhandlet.
18

Endringer finansieringsplan skole
Effekt rente
Effekt avdrag
- Redusert netto investeringsramme (350 mill inkl mva vs 350
mill eks mva) 70 000 70 000
- Økt nedskrivning aksjekapital Kongsvinger Park AS 15 000 15 000
- Salg tomtearealer (bolig- og hyttetomter), inkl tomteområde
Gjemselund 20 000 20 000
- Salg forretningslokalene i "hybehybelhuset" 1 500 1 500
- Økt bruk av investeringsfond 3 365
Sum 106 500 109 865
Reduksjon avdrag som følge av redusert låneopptak (grunnlag kr
109 865) 2 747
Reduksjon rentekostnad som følge av redusert låneopptak
(grunnlag kr 106 500) 4 260
Redusert rentekostnad som følge av redusert rentenivå (4% ->
3%, grunnlag kr 173 500) 1 735
Sum reduserte kapitalkostnader 8 742
Verbalforslag fra H, Frp, PP, V, Sp og Krf fremmet ved Inger Noer
1. Driften av ungdomsklubben på Holt videreføres med 40 % stillingsressurs og 100.000
kroner, evt. supplert med frivillige.
2. Kongsvinger kommune ber Boligstiftelsen gi beboerne i kommunale leiligheter
anledning til å kjøpe leilighetene de bor i på markedsmessige vilkår.
19

Alejandro Perez, SV, fremmet følgende forslag:
1. Investering i 2015 til ny scene og kinosaler utsettes til 2018
2. Utbygging av ny ungdomsskole finansieres med økt eiendomsskatt slik rådmannen
foreslår.
Punkt 1 og 2 ble forkastet med 31 (H 6, Frp 5, PP 5, V 1, Sp 2, Krf 1, Ap 11) mot 1 (SV) stemmer.
Eli Wathne, H, fremmet følgende forslag:
Som en del av omstillingsarbeidet og med utgangspunkt i kontinuerlig forbedring ber vi
rådmannen om å fremme en sak om innføring av en felles og helhetlig kompetanseplan
for Kongsvinger-skolen innen 01.04.2013.
Kompetanseplanen skal sikre:
• Kompetanse innenfor basisfag som norsk, matematikk, naturfag og språk, samt
klasseledelse
• En fremtidsrettet skole
• Optimal utnyttelse og utvikling av faglig kompetanse
Kompetansetiltak bes gjennomført i dialog med Høgskolestiftelsen i Kongsvinger.
Thor Ringsbu, Krf, fremmet følgende forslag:
Kommunestyret ber rådmannen vurdere opprettelsen av en fast vikarpool i kommunen.
Fellesforslag fra Ap og H, PP, FrP, Sp, V, KrF fremmet ved Odd Henning Dypvik:
KS-138/12
Vedtak:
Kongsvinger kommune har over tid hatt utgifter til kontroll og revisjon per innbygger
betydelig over gjennomsnittet i kostragruppe 7. Kommunestyret ber kontrollutvalget om
å utrede fremtidig revisjonsordning for Kongsvinger kommune, med sikte på å oppnå en
reduksjon i kommunens utgifter til revisjon.
Kontrollutvalget utredning skal foreligge senest 31.5.2013, slik at den kan behandles i
kommunestyrets møte i 20. juni 2013.
Kongsvinger kommune tar initiativ til et eiermøte med de 6 andre samarbeidende
kommuner for å diskutere forhold knyttet til eierskapet til Glåmdal Revisjon IKS.
1. Rådmannens utkast til budsjett 2013 – Økonomiplan 2013-2016, med ny hovedoversikt
pr. 27.11.2012, vedtas med følgende tillegg
a. Enhetenes budsjettrammer vedtas på nettonivå
b. Momskompensasjon på investering i Kongshallen og ny ungdomsskole går i sin
helhet inn som delfinansiering av prosjektene.
20

1.) Endringer driftsbudsjett 2013 2014 2015 2016
c Økning i kapasitet HDO fremskyndes til 01.05.13 -633 0 0 0
d
Midler til kompetanseheving og veiledning ifm.
praksisendring innen omsorg -500 0 0 0
- finansieres fra fondsmidler "eldrepenger" 500 0 0 0
e Ekstraordinær innsats norsk/matematikk 1. og 2.
trinn videreføres -1 000 -1 000 -1 000 -1 000
f
Salg av barnehageplasser til andre kommuner, jfr
vedtak i regionrådet (kr 170' pr plass) 1 000 1 000 1 000 1 000
1.) Endringer i driftsbudsjett 2013 2014 2015 2016
g Helårseffekt nedleggelse 4 barnehageavdelinger 0 2 600 2 600 2 600
h
i
j
k
l
m
Økt overføring Regionrådet (fra kr 10 til kr 30 pr
innbygger) -350 -350 -350 -350
Kongsvinger kommune fakturerer tjenester til
regionrådet fra 01.01.13 175 175 175 175
Taksering eiendommer gjennomføres bare for
næringseiendom/verker og bruk (statens takstgrunnlag
benyttes for boliger) 0 2 000 0 0
Overføring Kirkelig fellesråd, PP-tjenesten og
Krisesenteret økes med 3% i forhold til budsjett
2012 300 300 300 300
Kostnader til kontroll og revisjon reduseres ned
mot KOSTRA-gruppe 7 0 500 500 500
Økt overføring til Glåmdal Brann IKS settes til
66,67% av selskapets styres forslag til budsjettøkning
400 400 400 400
n Økt eiendomsskatt - ny turbin i Svartfossen 460 460 460 460
o
p
Krav til effektivisering - med fokus på sentrale
stabsfunksjoner 0 2 000 4 000 6 000
Redusjon politikergodtgjørelse - færre antall
møter/bortfall flere møtegodtgjørelser på samme
dag 250 250 250 250
21

q Gjennomføring byfest -150 -150 -150 -150
r Eiendomsskatt økes ikke i 2016 0 0 0 -17 000
s
Reduksjon kapitalkostnad ny skole (se eget
oppsett) 0 0 0 8 742
= Endring netto driftsresultat 452 8 185 8 185 1 927
+ Netto driftsresultat i rådmannens utkast 11 608 8 154 13 414 12 090
= Netto driftsresultat etter endringer 12 060 16 339 21 599 14 017
Endringer finansieringsplan skole
Effekt rente
Effekt avdrag
- Redusert netto investeringsramme (350 mill inkl mva vs 350
mill eks mva) 70 000 70 000
- Økt nedskrivning aksjekapital Kongsvinger Park AS 15 000 15 000
- Salg tomtearealer (bolig- og hyttetomter), inkl tomteområde
Gjemselund 20 000 20 000
- Salg forretningslokalene i "hybehybelhuset" 1 500 1 500
- Økt bruk av investeringsfond 3 365
Sum 106 500 109 865
Reduksjon avdrag som følge av redusert låneopptak (grunnlag kr
109 865) 2 747
Reduksjon rentekostnad som følge av redusert låneopptak
(grunnlag kr 106 500) 4 260
Redusert rentekostnad som følge av redusert rentenivå (4% ->
3%, grunnlag kr 173 500) 1 735
Sum reduserte kapitalkostnader 8 742
22

2. Betalingsregulativ for 2013 vedtas, med følgende korrigering:
- Sats pr. solgte billett på kr. 15,00 skal videreføres på samme nivå i 2013 som i 2012.
3. Garantiramme for sosiale hjelpetiltak settes til kr. 1 mill.
4. Kassakreditt opprettholdes med inntil kr. 30 mill
5. Kommunestyret godkjenner låneopptak til formidlingslån i Husbanken på inntil kr. 30
mill.
6. Kommunestyret godkjenner forslag til investeringsplan for inntil kr 167,725 mill. kr, dvs
en investeringsramme på 6,125 mill kr mer enn formannskapets innstilling.
a. Økningen i investeringsrammen på 5 mill kr går til tiltaket ”Sæter, Låven”, hvor
totalrammen økes fra 20 til 25 mill kr. Økningen i totalrammen forutsetter en
endret leieavtale med Politihøgskolen, hvor den økte investeringen dekkes inn
gjennom økt husleie.
b. Økningen i investeringsrammen på 1,125 mill kr går til tiltaket ishall (natur-is).
c. I tillegg økes rammen for prosjektet ishallen med ytterligere 1,25 mill kr
(påløpte tilleggskostnader) og det settes av 0,5 mill kr til ny rulle på Langelandhjemmet.
Rammen for kommunale bygg reduseres tilsvarende med 1,75 mill kr.
d. Økningen i investeringsrammen på 6,125 mill kr finansieres gjennom mvarefusjon
på 0,225 mill kr og et låneopptak på 5,9 mill kr. Låneopptaket
finansieres gjennom overføring fra driftsbudsjettet.
e. Kjøp av prestebolig 2,6 mill kr.
7. Kommunestyret behandler videre fremdrift i saken om utbygging av ungdomsskole og
kulturkvartalet i januar.
8. Eiendomsskatt
a. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 videreføres eiendomsskatten til å
gjelde i hele kommunen. Følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret
2013:
b. Den generelle satsen for de skattepliktige eiendommer settes til 7 o/oo.
• Skattesatsene differensieres med hjemmel i eiendomsskatteloven § 12:
o Jf § 12 bokstav a settes skattesatsen for bolig- og fritidseiendommer til 5
o/oo.
c. Eiendomsskatten skal betales i to terminer i skatteåret (april og oktober).
d. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere
vedtatte skattevedtekter.
9. Forslag til tilskuddsatser for private barnehager:
• Driftstilskudd pr. heltidsplass for små barn kr. 170 532,-
• Driftstilskudd for store barn kr. 82 756,-
• Kapitaltilskudd pr. heltidsplass kr. 7 500,- (nasjonal sats)
Endelige satser fastsettes av rådmannen i henhold til forskrift om likeverdig behandling
innen 1. februar 2013.
10. Kongsvinger kommune har over tid hatt utgifter til kontroll og revisjon per innbygger
betydelig over gjennomsnittet i kostragruppe 7. Kommunestyret ber kontrollutvalget om
å utrede fremtidig revisjonsordning for Kongsvinger kommune, med sikte på å oppnå en
23

eduksjon i kommunens utgifter til revisjon.
Kontrollutvalget utredning skal foreligge senest 31.5.2013, slik at den kan behandles i
kommunestyrets møte i 20. juni 2013.
Kongsvinger kommune tar initiativ til et eiermøte med de 6 andre samarbeidende
kommuner for å diskutere forhold knyttet til eierskapet til Glåmdal Revisjon IKS
11. Driften av ungdomsklubben på Holt videreføres med 40 % stillingsressurs og 100.000
kroner, evt. supplert med frivillige.
12. Kongsvinger kommune ber Boligstiftelsen gi beboerne i kommunale leiligheter
anledning til å kjøpe leilighetene de bor i på markedsmessige vilkår.
13. Kommunestyret ber rådmannen vurdere opprettelsen av en fast vikarpool i kommunen
14. Som en del av omstillingsarbeidet og med utgangspunkt i kontinuerlig forbedring ber vi
rådmannen om å fremme en sak om innføring av en felles og helhetlig kompetanseplan
for Kongsvinger-skolen innen 01.04.2013.
Kompetanseplanen skal sikre:
- Kompetanse innenfor basisfag som norsk, matematikk, naturfag og språk, samt klasseledelse
- En fremtidsrettet skole
- Optimal utnyttelse og utvikling av faglig kompetanse
Kompetansetiltak bes gjennomført i dialog med Høgskolestiftelsen i Kongsvinger.
15. Rådmannen bes utarbeide en oversikt over salgbare bolig- og hyttetomter på
kommunens grunn
16. Rådmannen bes legge frem oversikt over kostnader til ny legevaktordning etter at ny
fordelingsnøkkel og betingelser for Grues inntreden er fremforhandlet.
Punktene 1 a - 1 f ble enstemmig vedtatt.
Punkt 1 g ble vedtatt med 20 (H 6, Frp 5, PP 5, V 1, Sp 2, Krf 1) mot 12 (Ap 11, SV 1) stemmer.
Punktene 1 h – 1 k ble enstemmig vedtatt.
Punkt 1 l ble vedtatt med 20 (H 6, Frp 5, PP 5, V 1, Sp 2, Krf 1) mot 12 (Ap 11, SV 1) stemmer.
Punkt 1 m – 1 q ble enstemmig vedtatt.
Punkt 1 r ble vedtatt med 31 (H 6, Frp 5, PP 5, V 1, Sp 2, Krf 1, Ap 11) mot 1 (SV) stemmer.
Punkt 1 s ble enstemmig vedtatt.
Punkt 2 - 14 ble enstemmig vedtatt.
Punkt 15 ble vedtatt med 31 (H 6, Frp 5, PP 5, V 1, Sp 2, Krf 1, Ap 11) mot 1 (SV) stemmer.
Punkt 16 ble enstemmig vedtatt.
24

1. Rådmannens kommentarer
Kongsvinger kommune har de siste
årene hatt et sterkt fokus på vekst og
utvikling. Hovedmålet har vært å få en
befolkningsvekst lik landsgjennomsnittet.
Dette skal skje gjennom å utvikle
gode oppvekstvilkår, aktiv næringsutvikling,
byutvikling, utvikling av
samferdselsinfrastrukturen mot Osloregionen
og etablering av attraktive
boområder. I tillegg har Kongsvinger
kommune hatt en aktiv kommunikasjon
av de kvalitetene som kommunen kan
tilby. Figur 1 illustrerer fokus og tiltak
de siste årene for å bidra til befolkningsvekst:
Vekst er avgjørende
I løpet av de siste tre årene har Kongsvinger
kommune klart å snu en negativ
trend til noe positivt. Befolkningsveksten
er økende og for første gang
siden 1980 passerte kommunen i fjor
17 500 innbyggere. Men en årlig vekst
på mellom 0.3-0,5 % er likevel for lav,
sammenlignet med landsgjennomsnittet,
og slik bør det ikke være for en
by som
ligger nært opp til Norges største
vekstområde.
Den lave befolkningsveksten skyldes
den demografiske sammensetningen i
Kongsvinger, med få unge voksne og
mange eldre, som til sammen gir
fødselsunderskudd. I tillegg er
ut-flyttingen fra Kongsvinger – spesielt
av unge voksne, for høy.
25

Tabellen nedenfor viser inn- og utflytting til og fra Kongsvinger i perioden 2009-2011
Vekst er viktig fordi nye innbyggere
tilfører ny kompetanse, mer verdiskaping,
mer kjøpekraft og nye inntekter.
Vekst er også viktig da det vil bidra
til å endre demografien slik at vi får
flere barn og unge voksne. Befolkningsvekst
er også den viktigste indikatoren
på om et område er attraktivt, og klarer
å omstille og utvikle seg i forhold til
nye muligheter.
Kommunen må kutte i driften
I forbindelse med økonomiplanen for
2013-2016 foreslår rådmannen en
reduksjon i budsjett 2013 på 20,4 mill.,
økende til 27,2 mill. i 2015. Bakgrunnen
for dette kuttet er at kommunen over
flere år har plusset på gode tiltak i
driften, uten å veksle dem ut med andre
tiltak. Dette har medført at kommunen
gradvis de siste årene har bygget opp
driften på et nivå som er høyere enn det
inntektene tillater.
Selv med et relativt stort kutt i driftkostnadene,
vil kommunen få marginalt
høyere inntekter enn utgifter i 2013.
Reduksjonene som er foretatt er derfor
ikke tilstrekkelige til å bygge opp
nødvendige buffere i forhold til fremtidige
utfordringer. Denne kriselignende
situasjonen vil derfor innebære reduksjoner
i budsjettet i hele planperioden.
De langsiktige strategiene må stå
fast
I en periode som for mange vil oppleves
som svært krevende, er rådmannen opptatt
av at hele organisasjonen har klare
prioriteringer i forhold til hva som
gjelder og hva som skal gjøres fremover.
Rådmannens forslag til prioriteringer
i kommende planperiode er:
Videreføring av målet om 1 %
befolkningsvekst
Videreføring av arbeidet med å
styrke læringsresultatene innenfor
oppvekstsektoren
En fortsatt aktiv næringsutvikling
for å skape nye arbeidsplasser
En fortsatt aktiv sentrumsutvikling
Fortsette det målrettede arbeidet
innenfor samferdsel
Bygging av ny fremtidsrettet ungdomsskole
Bidra til at brukerne er aktive
deltakere i alle livsfaser, ved å
etablere helse- og omsorgstjenester
som hindrer og utsetter hjelpebehov
Utvikle Kongsvinger kommune
26

til en helsefremmende organisasjon
som utvikler potensialet hos alle medarbeidere.
Krisen skal skape fremtiden
Som organisasjon står kommunen i en
vanskelig økonomisk situasjon. Men det
er gjennom denne utfordringen fremtiden
skal skapes. I 2012 har det vært
nedlagt et stort arbeid rundt prosjektet
Omstilling 2012. Målet til prosjektet har
vært å finne nye svar på kommunens
utfordringer. Det handler om å gjøre de
riktige tingene – ikke bare gjøre ting
riktig. Valgene skal være fremtidsrettede.
Det skal skapes en kommune
som er i tiden – men også en kommune
som er for fremtiden.
For å møte disse utfordringene må
organisasjonen ha evne til å ha flere
tanker i hodet samtidig.
Oppgaver må gjøres raskere og
rimeligere der dette er mulig.
Tilbud / tjenester som ikke gir
ønsket effekt, eller som kommunen
ikke kan prioritere ut fra manglende
ressurser, må kuttes ut.
Kvaliteten på tjenestene vi leverer,
skal videreutvikles. Oppgaver/arbeid
må gjøres på nye måter – slik at
læringsresultatene kan forbedres,
drop-out kan reduseres, rekruttering
til rusmiljøet kan forhindres,
eller at man kan forebygge, utsette
og redusere hjelpebehovet til innbyggerne.
Fokuset skal fortsatt være på samfunnsutvikling,
slik at samfunnet og
en kommunen fremstår som et sted
hvor folk har lyst å etablere seg og
bo i. Dette handler både om at
tjenestetilbudet må favne bredere
enn kun kjernetjenester, og det
gjøres utviklingsgrep i dag, som
påvirker fremtiden i den retningen
man ønsker.
God kommunikasjon skal sikre at
alle skal klar over hva som skal
gjøres, hvorfor det må gjøres og
hvordan man kan få det til. Det skal
kommuniseres på en klar og tydelig
måte, både internt i kommunen og
hos brukere og innbyggere, slik at
de har en klar forståelse av hva som
skal oppnås.
Mot, tro og vilje
Disse endringene krever en klar retning,
og vilje, til å gjennomføre nødvendige
tiltak. For å lykkes med å endre Kongsvinger
kommune kreves det mot, tro,
evne og vilje til å prioritere.
Mot handler om å tørre å stille
ubehaglige spørsmål: Kan andre måter
å jobbe på gi bedre resultater
Benyttes dagens kompetanse på en
effektiv måte Samhandles det på en
måte som gir innbyggerne de beste
tjenestene
Mot handler også om å tørre å finne
frem til nye løsninger og å realisere
disse, selv om det genererer motstand.
Tro handler om å finne løsninger som
organisasjonen har så stor tro på, at
man er villige til å realisere og
prioritere disse fremfor tiltak som
gjennomføres i dag.
Det må prioriteres
Organisasjonen kan ikke gjøre ”mer av
det gode” som den alltid har gjort. Løsningen
har i for mange sammenhenger
vært å øke antallet ressurser når et
problem skal løses, uten å spørre om
problemet kan løses med å videreutvikle
de ressursene som allerede
finnes. I fremtiden må organisasjonen
gjøre andre ting, som fungerer bedre.
Prioritering handler om å avklare hva
man skal fortsette med, hva man skal
begynne med og hva man skal slutte
med.
27

Omstilling 2012 vil få konsekvenser.
Kanskje må kommunen slutte å levere
enkelte tjenester, eller kanskje må det
gjøres mindre av dem Kanskje trengs
det en ny og annen kompetanse, mens
annen kompetanse ikke lengre er
relevant.
Endring er vanskelig, og vil kunne oppleves
utfordrende for noen. Men, målet
må være klart, og valgene som tas, må
bidra til bedre tjenester og reduserte
kostnader.
Konsekvenser av budsjett /
økonomiplan
Den økonomiske utfordringen har vært
kjent i hele 2012, og det er i løpet av
året satt inn tiltak for å redusere overforbruket.
I arbeidet med Omstilling
2012 / budsjettet 2013 har rådmannen
hatt tre valg:
Barnehage, hvor 3-4 avdelinger
stenges for å redusere tilbudet tilsvarende
den statlige barnehagegarantien
Ikke-pedagogisk personale innen
skole, hvor målet at tilpasset opplæring
innenfor den ordinære
skolehverdagen og tidlig innsats
skal bidra til å redusere behovet for
assistenter
Sekretærer/administrative stillinger,
hvor sentralisering og digitalisering
skal bidra til reduksjon i ressursbruk,
bedre kompetanse og lik lederstøtte
til alle ledere
Enhetsledere innen oppvekst og
helse/omsorg
Aktivitet og Bistand, hvor færre
ressurskrevende brukere gjør at en
kan ha lavere bemanning
To funksjoner innen helseenheten
nedprioriteres.
Lukke øynene og håpe på at
utfordringene går over av seg selv
Kutte med ostehøvel
Finne nye løsninger på
utfordringene vi står overfor
Rådmannen har valgt det siste, og
gjennom prosjektet Omstilling 2012
har mange vært med å bidra til å forme
den fremtidige organisering av tjenester
i kommunen. Det har vært et stort og
positivt engasjement, som det er viktig
å ta med videre i den kommende
implementeringsfasen.
Budsjettreduksjonene som nå planlegges
vil totalt sett kunne medføre en
reduksjon på ca 35-45 stillinger i
organisasjonen. Disse er fordelt på følgende
tjenesteområder:
KKEiendom, hvor driften legges om
for å gi rom for drift av nye bygg og
noe vedlikeholdsmidler til
eksisterende bygg.
Selv om et av grepene i omstillingen er
driftsreduksjon og nedbemanning, er
målsetningen å forbedre organisasjonen
på mange områder. Dette betyr:
Forbedret samhandling ved etablering
av strategiske samhandlingsfora,
felles forvaltningsteam og innsatsteam
Bedre hverdagsrehabilitering
gjennom målstyrt tildeling, bruk av
innsatsteam og praksisendring ute i
tjenestene
Utvikling av optimale læringsmiljø
og enda bedre læringsresultater
gjennom bedre samhandling, ved å
innføre bedre styrings- og oppfølgingssystemer
innen oppvekst,
fokus på ledelse, vurdering og
foreldresamarbeid
Avklaring og tydeliggjøring av
lederrollene i hele organisasjonen
Mer involvering og bedre dialog
med frivillige
Fortsatt gode barnehagetilbud, selv
om Norges beste barnehagegaranti
”faller”.
28

Det vil i kommunestyre 13. desember
bli fremlagt en egen sak om Omstilling
2012, hvor det vil bli redegjort nærmere
Overordnet styringskort for Kongsvinger kommune
Område
Mål
Måle-indikator
Resultat
2011
Ikke
godkjent
resultat
Resultatmål 2013
Lavest
aksepterte
resultat
Ønsket
resultat
Resultat-mål
2016
Samfunn
Befolkningsvekst Befolkning 31.12 17 522 < 17 745 17 745 17 874 18 402
Tjenester
Gode tjenestetilbud
Bruker-tilfredshet
Ikke målt
2011
< 4 4,0 4,5 4,5
Organisasjon
Økonomi
Attraktiv arbeidsplass
Kommunal handlefrihet
for planlagte endringer i organisasjonen.
Medarbeiderskap
Lederskap
Ikke målt
2011
Ikke målt
2011
< 4,0 4,0 4,5 4,5
< 4,0 4,0 4,5 4,5
Nærvær (%) 91 < 91 91 93 93
Brutto driftsresultat
(%)
Netto drifts
resultat (%)
3,4 < 3,5 3,5 4,0 6,0
1,4 < 1,0 1,5 2,0 3,0
Kommentarer/ bakgrunn for valg av måleindikatorer til målene:
Befolkningsvekst:
Kommunen må lykkes i arbeidet med
å skape befolkningsvekst, da dagens
alderssammensetning er skjev.
Arbeid i forhold til befolkningsvekst
vil derfor være en overordnet
målsetting i hele planperioden.
Målet om 1 % årlig vekst
opprettholdes.
Gode tjenestetilbud:
Primærmålet til en kommune er å gi
innbyggerne de tjenester de har et
rettmessig krav på. Kvaliteten på
alle tjenester som leveres skal være i
henhold til de normer som er satt for
tjenesteleveransene. For å følge opp
arbeidet vil det i 2013 arbeides for
mer standardisering av tjenesteleveranser,
og det vil bli innfaset et
kvalitetssystem som på en bedre
måte vil kunne hjelpe enhetene i en
kontinuerlig kvalitetssikring av
gjeldende prosedyrer. Målet er at
alle brukere i Kongsvinger skal ha en
mer positiv brukeropplevelse i planperioden.
Attraktiv arbeidsplass:
Det skal være motiverende og
spennende å arbeide i Kongsvinger
kommune, og det skal være et
kontinuerlig fokus og bevisstgjøring
av kvalitetssikring av tjenesteproduksjonen
både blant ansatte og
ledere. Klar målstyring og god
oppfølging vil bidra til at det vil
være attraktivt å arbeide i
kommunen.
29

Kommunal handlefrihet:
I en stor dynamisk organisasjon, vil
det stadig skje uforutsette endringer.
For å kunne møte slike utfordringer
fordrer det at kommunen bygger opp
økonomiske buffere som kan
håndtere slike hendelser.
Administrativ organisering
Rådmann
Kommunalsjef Samfunn / Kommunalsjef Oppvekst / Kommunalsjef Helse og Omsorg
Strategi og kommunikasjon
Økonomi
HR
Enhetsledere
Teamledere
Kongsvinger kommune er med virkning
fra 2013 administrativt organisert i en
trenivåmodell med tre formelle
beslutningsnivå: Rådmann/ kommunalsjef,
enhetsledere og teamledere.
Rådmannen er kommunens øverste
administrative leder, og er ansvarlig for
at alle saker som legges frem til politisk
behandling er forsvarlig utredet, og at
politisk fattede vedtak blir iverksatt.
Rådmannens ansvarsforhold og
myndighet er nærmere beskrevet i
kommunelovens kapittel 4 og i eget
delegeringsreglement vedtatt av
kommunestyre.
Rådmannens ledergruppe består av de
tre kommunalsjefene innenfor tjenesteområdene
Samfunn, Oppvekst og Helse
og omsorg. Rådmannsgruppen vil, ved
behov, kunne utvides med enhetsledere
for støttetjenester. Dette utgjør
rådmannens utvidede ledergruppe.
Ledere for støttetjenestene er – på
rådmannens vegne – daglig leder på
kommunenivå av tildelt støtteområde.
Leder for støttetjenesten rapporterer til
30

ådmannen som er vedkommendes
leder. Leder for støttetjenestene opptrer
alltid på rådmannens vegne, men
kan ikke treffe vedtak som overstyrer
kommunalsjefer og enhetsledere, med
mindre slik myndighet er gitt i enkeltsaker.
Enhetsleder er – på rådmannens vegne
– daglig leder av tildelt resultatenhet
innenfor ett av kommunens tjenesteområder.
Enhetsleder har det overordnede
og formelle ansvaret for og
innenfor sin enhet. Enhetsleder
rapporterer til kommunalsjefen som er
vedkommendes overordnede.
Teamledere er ansvarlige for å lede sine
team, innenfor rammen av de fullmakter
som er delegert fra den enkelte enhetsleder.
Teamlederne er administrativt
underlagt sin enhetsleder som er
nærmeste overordnede.
31

2. Økonomiplan for tjenesteområdene
2013-2016
2.1 Tjenesteområde SAMFUNN
2.1.1 Status og utfordringer
Tjenesteområdet består av enhetene
teknisk forvaltning, NAV, kultur- og
fritid og KKEiendom. I tillegg har
tjenesteområdet ansvar for å koordinere
arbeidet med kommuneplan og
kommunal planstrategi, ulike
utredningsoppgaver og kartlegginger
(for eksempel Kulturkvartalet og Ungdomsskolestruktur,
samt levekårskartlegging),
overordnede samferdselsoppgaver,
byutviklingsspørsmål,
næringsarbeid.
Kommunen har de siste årene vært
jobbet målrettet med fokus på befolkningsvekst
og utvikling - et arbeid som
begynner å gi resultater. Men som
beskrevet i rådmannens innledning er
dette langsiktig jobbing og det er viktig
å holde trøkket oppe. Spesielt viktig vil
det være å fortsette det målrettede
arbeidet når vi nå fra desember av får
timeavganger på toget fra Kongsvinger
til Oslo, og firefelts E16 er under utbygging.
Det er også spennende prosesser
på gang med hensyn til omstilling i
næringslivet og byutvikling– alt dette
er faktorer som er viktige når unge i
etableringsfasen skal velge bosted.
sammensetning tar tid, men ikke desto
mindre er det viktig å videreføre en
målrettet strategisk jobbing med dette
også i neste økonomiplanperiode.
For å få til den ønskede samfunnsutviklingen
vil det fortsatt være nødvendig
å satse på tiltak for befolkningsvekst,
arbeidsplassutvikling, forsterke
byens og regionsenterets attraktivitet,
samt øke andel innbyggere med
utdannelse fra videregående skole og
universitets- og høgskolenivå.
For å opprettholde en god demografisk
fordeling i befolkningen, med mange
unge, er det viktig å rette et spesielt
fokus mot potensielle innflyttere i
aldersgruppen 28-40 samt barnefamilier
som er på flyttefot ut av
kommunen.
Figuren under viser hvor mange som
årlig har flyttet ut av kommunen de
siste årene. Dersom utflyttingen kan
reduseres med 10 % ,vil dette bety mye
i forhold til målsettingen om 1 % årlig
vekst.
Hovedutfordringen for Kongsvinger er
knyttet til alderssammensetningen. Det
å endre et samfunns demografiske
32

arbeidsplasser i Kongsvinger redusert
med nesten 800.
Gjennom forslag til kommunal planstrategi
2012-2015 anbefaler
rådmannen innenfor tjenesteområdet
Samfunn å utarbeide noen nye
planer/meldinger og revidere andre.
Ser en på tallene knyttet til pendling
var det 2 033 personer som pendlet ut
fra Kongsvinger i 2011, mens 2 713
pendlet inn til arbeid i Kongsvinger.
Det betyr å utarbeide:
En ny Integrering- og inkluderingsplan
for bosetning av flyktninger
(2013-2016)
Nye detaljplaner for Sæter,
Midt-Byen og stasjonsområdet
En analyse av trafikkstrømmene
gjennom Kongsvinger by
En ny Veileder for Øvrebyen
Vannmiljøplan (2013-2016)
I tillegg er det behov for å revidere:
Temaplanene som ligger til grunn
for framtidige utbyggingsområder
og LNF-områder.
Kommunedelplan Energi og
Klimaplan (2009-2020)
Trafikksikkerhetsplan (2009-2012)
Kulturmelding 2009-2013)
Melding for fysisk aktivitet 2010
Næringsutvikling
En viktig faktor for å lykkes med en
positiv samfunnsutvikling, er å øke
antall arbeidsplasser i regionen. Det er
en stor utfordring at utvikling i antall
arbeidsplasser fortsatt viser en
nedad-gående trend, og antall sysselsatte
som bor og jobber i Kongsvinger
reduseres. Siden 2008 er antall
Disse tallene understreker at vekst i
antall arbeidsplasser må være et viktig
satsingsområde i kommende økonomiplanperiode.
Som følge av de utfordringer Kongsvinger
kommune stod ovenfor på grunn
av finanskrisa samt strukturelle endringer
i regionen har Kongsvinger
kommune, Hedmark fylkeskommune,
SIVA og Innovasjon Norge inngått en
samarbeidsavtale om ekstraordinær
33

innsats for omstilling og utvikling i
Kongsvinger og regionens næringsliv.
Det er enighet om å satse langs to
hovedspor:
En styrking av industriutviklingen for
å få konsolidert Kongsvinger og
regionen som en sentral industriregion
i Innlandet.
En økt satsing på kunnskapsbasert
næringsliv (KIFT) ut fra den antakelse
om at det her er vekstmuligheter
framover og arbeidsplasser innenfor
disse virksomhetene er ofte også en
forutsetning for å kunne beholde
eller rekruttere godt utdannede og
yngre mennesker i byen
Under forutsetning om årlige midler fra
Kommunal og regionaldepartementet
vil det årlig ligge 4 mill til omstilling i
Kongsvinger.
Midlene er foreslått fordelt på følgende måte:
2011 2012 2013 2014
KRD-midler 2 000 2 000 2 000 2 000
KK 750 750 750 750
HFK 750 750 750 750
SIVA 500 500 500 500
Totalt 4 000 4 000 4 000 4 000
Kommunen har inngått avtale med
Hedmark kunnskapspark om drift av
kommunens 1. linjetjeneste i perioden
2012-2014. Gjennom en
samlokalisering av førstelinjetjenesten,
inkubatordrift og K+ i en juridisk enhet,
får man etablert en sterk regional
næringsutviklingsaktør. Både K+ og 10
nye er i full drift som et resultat av
omstillingsprosjektet.
Kommunen bidrar også til næringsutvikling
gjennom tiltak rettet mot
utvikling av næringseiendommer,
næringsutvikling innen landbruk,
profilering, markedsføring og
byutvikling. Det er viktig at Kongsvinger
kommune tar en enda mer aktiv rolle i
næringsutviklingsarbeidet, blant annet
sikrer en tett og god dialog mellom
næringslivet, Hedmark kunnskapspark,
10nye og det politiske nivået.
Samferdsel
Utvikling av gode samferdselsløsninger
inn mot Oslo-området er svært viktig
om man skal lykkes i en positiv
samfunnsutvikling i Kongsvinger.
Utfordringen på jernbanesiden er nå å
få redusert reisetiden ned mot en time,
noe som betinger investeringer i flere
krysningsspor. Politisk og administrativt
må det jobbes for å påvirke Stortingsmeldingen
2014-2023 som skal
behandles i Stortinget sommeren 2013,
både for å sikre investeringer til
krysningsspor og videre utbygging av
E16.
34

Arbeidet med en ny reguleringsplan for
stasjonsområdet vil også være en viktig
premiss for å sikre en funksjonell
kollektivterminal på Kongsvinger
stasjon. Dette arbeidet må prioriteres.
Videreutvikling av politihøgskolen på
Sæter
Kommunen og politihøgskolen er i ferd
med å utvikle Låven på Sæter til et
”operativt treningssenter” for politiet.
Første byggetrinn forventes gjennomført
nå i 2013. I årene fremover kan det
bli aktuelt med en utvidet utbygging i
Låven, og i tillegg et stort og variert
utendørs treningssenter på eiendommen.
Utarbeidelse av detaljplan for
området, som ivaretar og legger til rette
for en slik fremtidig utvikling, samt en
forlengelse av gjeldende leieavtale er
tiltak som kan bidra til at politihøgskolen
utvider sin aktivitet. I dette
arbeidet vil det være behov for et
samarbeid med de andre aktørene som
bruker området inntil Sæter.
Ny ungdomsskole på Tråstad
Kommunestyret fattet i juni 2012 et
vedtak om å prioritere et kraftig løft på
ungdomstrinnet i kommende økonomiplanperiode,
og rådmannen fikk i oppdrag
å jobbe videre med en ny ungdomsskole
på Tråstad.
Det er etablert en egen politisk
styringsgruppe som følger prosessen
knyttet til ny ungdomsskole.
Som et
første steg på veien videre har styringsgruppen
besluttet å gjennomføre en
mulighetsstudie som skal vurdere
konsekvenser og muligheter knyttet til
lokalisering av ny skole på Tråstad.
35
Mulighetstudien skal kunne gi svar på
følgende problemstillinger:
Hvilke overordnede byplanvurderinger
vil ha betydning for den
fysiske utformingen av området
Hvilke framtidsrettede plankonsept
anbefales for det aktuelle arealet
Hvordan utvikle et konsept som
både forholder seg til dagens
idrettshall, men hvor det på sikt kan
bli aktuelt med en ny flerbrukshall.
Hvordan sikre gode koblinger
mellom ungdomsskolen og tilbudet
på Skansesletta, friidrettsbanen og
Strandpromenaden.
Vurdering av infrastrukturen mht
adkomst, parkering, sykkelparkering
og betjening av skoleskyss (busser).
Vurderinger av konsekvenser mht
flom
Vurdering av en eventuell fremtidig
gangbru – teknisk og økonomisk.
I tillegg jobber det med å se nærmere
på konsekvensene med hensyn til skyss
og gangavstander til skolen, samt en
ytterligere utdyping av betydningen av
kunnskapsklyngen i forhold til fremtidens
ungdomsskole.
Mulighetsstudien samt de to siste
utredningene vil foreligge i løpet av
november 2012, og danne grunnlag for
en sak til kommunestyret 13. desember.
Intensjonen er at disse utredningene
skal danne en bredere plattform for
videre jobbing med konseptfase og
skissefase for en ny ungdomsskole på
Tråstad.
Vedtaket om å jobbe videre med en ny
ungdomsskole på Tråstad er et resultat
av en politisk prosess, der fremtidig

skolestruktur er utredet og ulike
modeller med hensyn til lokalisering og
løsninger er vurdert.
Neste steg i prosessen vil være å
gjennomføre en programmering, og
utarbeide et skisseprosjekt som igjen
danner rammen for et forprosjekt. Med
basis i et vedtak i desember 2012, kan
en optimistisk framdrift for prosjektet
være:
Mulighetsstudie – høsten 2012
Programmering – vinteren 2013
Vedtak skisseprosjekt høst 2013
Vedtak forprosjekt medio 2014
Vedtak byggestart medio 2014
Ferdigstillelse skolestart 2016
Parallelt må det gjennomføres en
regulering av området. Usikkerheten
med hensyn til kostnadsoverslaget vil
reduseres jo lenger ut i prosessen man
kommer. Endelig vedtak om byggestart
vil tidligst kunne skje sommeren 2014.
Det ble i saken i juni 2012 lagt fram
vurderinger knyttet til 6 ulike modeller
for skoleutbygging, med tilhørende
grove betraktninger knyttet til
investerings- og driftskostnader. I
økonomiplanen er det lagt til grunn den
samme investeringsrammen og driftskostnadsrammen
som ble presentert i
juni. Dette er basert på grove
vurderinger - et naturlig nivå knyttet til
den fasen prosjektet er i nå.
(Alle tall er eks mva.)
1) Modell D Lovpålagt rehabilitering + tilbygg på Tråstad tar ikke hensyn til behovet for mer
omfattende rehabilitering for 20 mill eller oppgradering for 110-155 mill av eksisterende
Tråstad - utgifter som må påregnes de nærmeste årene hvis eksisterende bygg fortsatt skal
benyttes.
2) Kostnadsspennet ved oppgradering er usikkert og vil ligge i spennet 190-255 mill kroner.
Ved beregning av kapitalkostnaden er det lagt til grunn en middelverdi på 218 mill.
36
Rådmannen opprettholder sitt syn om
at Kongsvinger som skoleeier må
prioritere et kraftig løft på ungdomstrinnet
i kommende økonomiplanperiode,
og at det nå kreves en politisk
diskusjon på hvordan et slikt løft kan
finansieres.

I tråd med kommunestyrevedtaket i juni
har rådmannen sett på en finansieringsmodell
for ny skolestruktur, se side 75.
Som det fremgår, ser man at det ikke vil
være mulig å finansiere en slik
kostnadskrevende investering innenfor
dagens driftsrammer, selv om man tar
høyde for skisserte inntektsmuligheter.
Etter rådmannens vurdering må et slikt
skoleløft derfor i vesentlig grad
finansieres ved hjelp av økt eiendomskatt.
Nødvendige tiltak i Rådhuset og Rådhus-Teatret
Kommunestyret vedtok i juni 2012 at
nødvendige tiltak for å eliminere avvik i
Rådhuset og Rådhus-Teateret skal
prioriteres først. Rådmannen har med
basis i tidligere utredninger kvalitetssikret
dette kostnadsoverslaget, og det
er i investeringsplanen lagt inn midler
for å eliminere avvik. Dette er tiltak som
skal ivareta brannkrav i Rådhuset og
rådhusteateret, tilrettelegge for
handicaptoalett i Rådhus-Teateret samt
sikre en rehabilitering av sanitæranlegg
og tetting av vannlekkasjer i Rådhus-
Teateret.
Utvidelse scenehus og to nye kinosaler
Kommunestyret signaliserte i sitt vedtak
i juni at det er ønskelig å legge til
rette for økt Kulturaktivitet. Det ble
vedtatt å jobbe videre med å fremskaffe
konkrete alternativer og kostnadstall for
å utbedre:
scenehus og garderobe anlegg
sikre mer rasjonell drift og bruk av
rådhusteateret
etablering av en eller to mindre
kinosaler (herunder forventede
kostnader til investering og drift)
alternativ bruk av deler av rådhuset
for å tilrettelegge for økt aktivitet i
området.
En arbeidsgruppe har vurdert ulike
løsninger knyttet til dette. Det er sett på
ulike løsninger som grunnlag for
justerte kalkyler, som ligger til grunn
for arbeidet med økonomiplanen.
Hovedkonklusjonene rundt de konkrete
løsningene vil bli lagt fram i saken som
presenteres for kommunestyret i
desember.
Med basis i arbeidsgruppens
anbefalinger er det utarbeidet justerte
kostnadsrammer for utbedring av
scenehus/garderober og nye kinosaler
med rehabilitert vestibyle
Rehabilitering scene, garderober, nytt
lager: 19 mill eks mva
Nye kinosaler, vestibyle, kioskarealer:
35 mill eks mva
Ovennevnte summer betraktes som en
grunnkalkyle på kostnadene. Tar en
høyde for mva-problematikken,
generelle kostnader og usikkerhetsavsetninger
på 20 % anbefaler arbeidsgruppen
at følgende kalkyler legges til
grunn:
Rehabilitering scene, garderober, nytt
lager: 31 mill inkl mva
Nye kinosaler, vestibyle, kioskarealer:
56 mill inkl mva
37

Kommunestyret vedtok i juni at vedtatt
investeringsramme i økonomiplanen på
350 mill skulle legges til grunn.
Inkludert merverdiavgift blir dette en
investeringsramme på 437,5 mill kr.
(Kommunestyret vedtok at investeringsrammen
er 350 mill. inkl. merverdiavgift)
Innenfor en slik ramme vil det være
mulig å realisere en ny ungdomsskole,
og også gjennomføre nødvendige tiltak
i Rådhuset og Rådhus-Teateret. Det ser
også ut til at det vil bli mulig å
gjennomføre ytterligere tiltak i Rådhus-
Teateret, men hva som kan realiseres vil
være avhengig av hva som blir den
reelle byggekostnaden for ungdomsskolen,
samt hvorvidt det er mulig å få
regionale kulturhusmidler for å
delfinansiere rehabilitering av scene,
nye kinosaler m.m.
Det er også sett på hvilke konsekvenser
nytt scenehus og nye kinosaler har for
driftssiden. Her er det forutsatt et
konsept som ikke krever økt bemanning,
fordi man har foreslått en løsning som
kun krever ett kontrollpunkt.
Utredningen viser en netto inntekt på
litt over 4 mill i året ved etablering av
to nye kinosaler og ny kioskløsning. De
økte driftsinntektene kan brukes til å
dekke deler av investeringskostnaden.
Tiltakene med scenehus og kinosaler
planlegges gjennomført først etter at
kostnadene til utbygging av ungdomsskolen
er kjent, det vil si i 2015.
Ishall
Bygging av ny ishall ble igangsatt
høsten 2012 og forventes ferdigstilt
august 2013. Hallen vil ha plass til
38
2000 tilskuere og i tillegg inneholde en
isbinge som gir et utvidet tilbud for
barn og unge.
Øvrig Byutvikling
Styrket fokus på byutvikling er en av de
sentrale strategiene for å oppnå en
positiv utvikling av Kongsvingersamfunnet.
Skal Kongsvinger lykkes
med sine vekstambisjoner, må
sentrumsutvikling fokuseres og
prioriteres også i neste planperiode.
Viktige prosjekter i økonomiplanperioden
vil blant annet være oppgradering
av Glommengata og Haakon
Mallings plass, utbygging av
Eidemsgate,
etablering av lekeplass i Byparken,
utvikling av Elvefronten ved Kongssenteret,
fargeplan Glommengata og
utvikling av stasjonsområdet. Det vil
også være viktig å finne fremtidige grep
på Brugata og nedre del av Storgata – i
nært samarbeid med Statens vegvesen.
I tillegg kommer viktige private initiativ
for utvikling av sentrale områder i
sentrum. I budsjettet for 2013 er det
ikke funnet rom for etablering av lekepark
i Byparken, slik at dette er foreslått
utsatt til 2014.
Festningsavenyen er et viktig prosjekt
med sikte på å skape attraktive byrom i
Kongsvinger.
Festningsavenyen
handler om ulike delprosjekt som alle
har som siktemål å utbedre Storgata
med tilhørende byrom.
Festningsavenyen
som konsept er også foreslått
av Hedmark fylkeskommune som et av
fire aktuelle prosjekt i det Nasjonale
programmet for gater og plasser. Pr i
dag vet vi ikke noe mer om status med
hensyn til dette. Første del av en opp-

usting av Storgata vil likevel komme
som en del av etableringen av Eidemsgateprosjektet
i regi av Statens vegvesen,
og det jobbes nå med å se på
kryssløsningen mot Storgata.
Arbeidet med Prosjekt Øvrebyen videreføres
i 2013. Dette er et treårig prosjekt,
delvis finansiert av Hedmark fylkeskommune.
Hovedfokus i 2013 vil være
utarbeidelse av en veileder for Øvrebyen,
kulturbasert næringsutvikling
samt å tilrettelegge et langsiktig
strategisk grep for de arrangement som
skal bidra til å styrke Øvrebyen og Festningen
som besøksmål.
En spennende del av satsingen i Øvrebyen
er etablering av museumsvirksomhet
på Gyldenborg. Kongsvinger
kommune har inngått avtale med
Hedmark fylkesmuseum om et årlig
tilskudd på 400 000 som er innarbeidet
i økonomiplanen.
Utbygging av E16 inn mot Kongsvinger
utløser et potensiale knyttet til
utvikling av næringseiendommer, og
kommunen ser at det er interesse for
disse områdene. Utvikling av områdene
vil kreve en regulering, et arbeid som
bør igangsettes i samarbeid med
berørte grunneiere/utbyggere. Det
pågår for tiden også en diskusjon med
Statens vegvesen på hvorvidt det er
mulig å få til et spleiselag for å sikre en
på/avkjøringsrampe fra E16 til SIVA
området. Dette vil være et sentralt tiltak
for å sikre en framtidsrettet utvikling av
dette viktige industriområdet. Kongsvinger
kommunes bidrag inn i dette
prosjektet på 5 mill. er lagt inn i økonomiplanen.
39
Markedsføring og profilering
I tråd med rådmannens innledning skal
Kongsvinger kommune fortsette sin
offensive satsing på kommunikasjon og
markedsføring som et viktig element for
å skape bolyst.
I lys av kommunens samlede
økonomiske utfordringer har rådmannen
måttet foreslå å redusere innsatsen
knyttet til innbyggerrekruttering
med 500 000 i 2013. Det er imidlertid
søkt Hedmark fylkeskommune om støtte
til å videreutvikle arbeidet som er
igangsatt knyttet til økt bolyst og innbyggerrekruttering.
Fylkeskommunen
har egne midler som skal benyttes til å
nå målet om 220 000 innbyggere i
Hedmark i 2020.
NAV
Arbeidet med flere i arbeid og aktivitet
og færre på passiv stønad er fortsatt
kjernen i NAV sitt arbeid. Fremover blir
det viktig å videreføre arbeidet med å
redusere antall innbyggere med behov
av sosialhjelp. Her er kvalifiseringsprogrammet
særlig viktig, og
programmet har gitt gode resultater i
arbeidet med å bringe brukere inn i
arbeid eller utdanning. Gjennomsnittlig
har 2 av 3 deltakere som har deltatt i
kvalifiseringsprogrammet kommet i
arbeid eller utdanning.
Særlig viktig er det å rette fokus mot
ungdomsgruppen under 25 år. Det er
viktig at dette arbeidet fortsetter og at
den forebyggende innsatsen innen
skole og oppvekst styrkes. Samarbeid
med skoleverket, herunder også videregående
skoler prioriteres videre i dette
arbeidet.

Behovet for sosialhjelp har nær
sammenheng med konjunkturendringer
og endringer i befolkningens økonomi.
Det er derfor viktig at arbeidet med å få
til flere arbeidsplasser og skape muligheter
for aktivitet opprettholdes og
styrkes. Arbeidstrening for sosialhjelpsmottakere
er et viktig virkemiddel
i denne sammenheng hvor vi i prosjekt
«Motstrøms» har mål om etablering av
20 arbeidstreningsplasser innenfor
kommunale enheter
Kongsvinger har fortsatt utfordringer
knyttet til levekår sammenlignet med
landet og fylket. Høyere arbeidsledighet
og høyere sykefraværsprosent blant
innbyggerne i Kongsvinger, er
utfordringer kommunen må jobbe aktivt
med å løse i årene fremover.
I Kongsvinger, som i landet for øvrig, er
det mange som har mottatt tidsbegrenset
uførestønad de siste årene. I 2012
og 2013 vil vi oppleve en økning i
antallet uføre som følge av at mange av
disse skal få en avklaring med sikte på
fortsatt arbeidsevne eller uførepensjon.
Boligsosialt utviklingsprogram (BoSo)
Kongsvinger kommune har som en av
14 kommuner en forpliktende
samarbeidsavtale med Husbanken
Region Øst vedrørende deltagelse i
boligsosialt utviklingsprogram (BoSo).
Avtalen er inngått for perioden 2011-
2014, med mulighet til forlengelse.
Kongsvinger har fortsatt store
utfordringer med manglende oppfølging
av vanskeligstilte personer, ventelister
på kommunale boliger og lite helhetlig
arbeid på tvers av enheter.
Kommunen jobber for økt rullering i
kommunale boliger og at flest mulig
skal eie sin bolig. Startlån er et av de
viktigste verktøyene for å hjelpe våre
innbyggere med det. En økning i
rammene for startlån fra 20 mill kr til
30 mill kr vil kunne bidra i svært positiv
retning.
Programmet skal bidra til et helhetlig
boligsosialt arbeid på tvers av enheter
og skape varig endring for at vi skal
tilby fremtidsrettede og rasjonelle
tjenester til våre innbyggere.
Målsettingen er at de som av sosiale,
helsemessige eller økonomiske årsaker
ikke selv kan skaffe seg eller beholde
egen bolig, skal tilbys egnet bistand til
dette. En tilpasset bolig er en
betingelse for et godt og meningsfylt liv
og en forutsetning for å delta aktivt i
samfunnet. Dette skal oppnås med
blant annet økt kunnskap, bedre
koordinering og samhandling mellom
de forskjellige enheter og instanser som
arbeider med planlegging, tildeling og
oppfølging på det boligsosiale området.
Boligbyggeprogram
Det har vært store variasjoner i boligbyggingen
de siste årene, og i 2011 ble
det fullført 73 boliger og igangsatt 33.
Kongsvinger hadde pr. 2. mars 2012
161 ledige tomter (se Kongsvinger
kommunes hjemmeside).
For å oppnå økt boligbygging i og nær
sentrum, samt øke tilbudet av universelt
utformede leiligheter, er det viktig å få
frem flere leilighetsprosjekter de
kommende årene. Det er under
regulering et område ved Thorvald Løvenskiolds
veg med 51 boenheter.
Elsethjordet er ferdig regulert med 43
boenheter og første byggetrinn er i
gang med 10 leiligheter. Utbygging av
Markensplassen er igangsatt og første
byggetrinn med 4 leiligheter er under
utbygging.
40

Kommuneplanen legger opp til å
utvikle attraktive boområder med en
blanding av ulike boligtyper. Ved
nybygging skal ulike skolekretser og
områder kompletteres med dette for
øye. Målet er at alle grupper skal ha
mulighet for en bolig av god kvalitet ut
fra egne preferanser og økonomi. Dette
vil igjen bidra positivt til det sosiale
miljøet og gi rom for en boligkarriere
innen ett og samme område.
Boliger må fordeles på en slik måte at
det ikke blir uforholdsmessig mange
små boliger og boliger for vanskeligstilte
i noen områder. I tillegg må det
istandsettes tiltak hvor det i dag er
mange kommunale boliger og hvor det
viser seg at det kan være opphoping av
levekårsutfordringer. Målet er å etablere
et velfungerende boligmarked, hvor
integreringen av alle kommunens innbyggere
er en selvfølge!
Kultur og fritidsenheten
Enheten har i dag et høyt aktivitetsnivå,
med besøkstall innen kino/arrangement
og bibliotekbesøk/utlån over gjennomsnittet
for sammenlignbare kommuner.
Kulturskolen har i løpet av noen år økt
sitt tilbud og kan vise til et variert
tilbud.
Omstilling 2012 vil bety nye
utfordringer for enheten. I løpet av
2013 skal det etableres et samarbeid
mellom Kulturskolen og SFO om
opplæring i SFO tid. Dette vil i første
omgang bli konsentrert rundt en skole
slik at en kan høste erfaringer.
I Omstilling 2012 har en funnet rom for
at Kongsvinger kommune skal kunne
opprettholde gratis leie av kommunale
idrettsanlegg for barn og unge under 19
år. Dette gjøres ved at en utvikler et
samarbeid med de frivillige lag og
foreninger som skal benytte anleggene
og at de vil ha tilsyn med anleggene
etter kl. 16.00. Dette medfører en
innsparing på kr. 550 000,-. I tillegg vil
en ny Kongshall som skal åpnes i august
2013 bety at en vil ha innsparing
på energikostnadene i en størrelsesorden
på kr. 300 000,-.
Fritidsklubbvirksomheten skal legges
om i 2013. Fra en kommunal drift av
Vinger fritidsklubb på Holt ungdomsskole
legges det opp til et samarbeid
med FAU ved ungdomsskolene om
fritidsklubb på alle ungdomsskolene.
Kommunen vil bistå med et lite driftstilskudd
samt faglig assistanse rundt
organisering og aktiviteter.
Frivilligsentralen vil i 2013 bli en viktig
ressurs i utviklingen av samarbeid med
lag og foreninger i Kongsvinger
kommune. Frivilligsentralen vil være en
katalysator for å utvikle samarbeidsavtaler
og prosjekter i samarbeid med
frivilligheten rundt om i hele kommunen.
Vedtakene i Omstilling 2012 og
budsjettet for 2013 gir ikke rom for å
kunne gjennomføre de forslag som
ligger i handlingsplanen til Kulturmeldingen
og Plan for fysisk aktivitet
som har økte økonomiske konsekvenser.
Omstilling 2012 vil være en katalysator
for å se på alternative løsninger, til å
tenke nytt for å realisere de mål som er
satt for enheten.
Vegvedlikehold
Vegvedlikehold har de siste åra blitt
holdt på et minimum. Ut fra de økonomiske
rammene for 2013 ser dette ut til
å fortsette. Vintervedlikehold blir
prioritert, slik at det er bare det mest
41

nødvendige sommervedlikehold som
kan påregnes gjennomført.
Av sommervedlikehold vil rensking av
grøfter og vedlikehold av stikkrenner
samt kantklipping bli prioritert. Dette er
viktig for å ivareta vegkapitalen og
trafikksikkerheten.
Tiltak det ikke/i begrenset grad er rom
for å utføre:
Salting av grusveger.
Nødvendig grusing og høvling av
grendeveger gjennom sommersesongen.
Reparasjon og mindre tiltak på
veger med fast dekke.
Utskifting av stikkrenner ut over de
som må skiftes av trafikkfarlige forhold.
Renhold i sentrum ut over et
minimum etter vinteren.
Gjennomføre av akutte tiltak som
måtte oppstå etter situasjoner som
store nedbørsmenger eller lignende
forhold.
Fremtidsrettet eiendomsforvaltning
I 2013 gjennomføres det flere grep for å
en mer effektiv utnyttelse av ressursene
kommunen i dag bruker til eiendomsforvaltning.
Antall stillinger i KKEiendom
reduseres vesentlig i løpet av
2013. Kvaliteten på tjenestene forventes
ikke å bli redusert tilsvarende, tjenestene
skal utføres på en annen måte
enn i dag. Reduserte lønnsutgifter til
drift av eksisterende bygg var opprinnelig
tenkt brukt til å øke vedlikeholdsnivået
noe på kommunale bygg. Vedlikeholdsnivået
har de to siste årene vært
svært lavt. Driftskostnader til ny/utvidet
bygningsmasse, blant annet Skyrud,
paviljong Langeland skole m.m. må
dekkes innenfor enhetens budsjett. Dette
innebærer at vedlikeholdsnivået i
2013 vil være på samme nivå som i
2011 og 2012.
I planperioden vil kommunen gjennomføre
flere store byggeprosjekter.
Bygging av ny ishall ble påbegynt
høsten 2012. Bygging av ny ungdomsskole
planlegges gjennomført i løpet av
de neste 4 år. Kongsvinger kommune
har mye eldre bygningsmasse. I årene
fremover er det et stort behov for å
rehabilitere og utvikle eksisterende
bygg. De store investeringsprosjektene
gjør det vanskelig å få satt av
tilstrekkelig investeringsmidler til å
videreutvikle/ rehabilitere bygningsmassen.
Dette gjelder alle typer tiltak,
for eksempel tiltak som reduserer
energibruk og/eller bedrer inneklima,
rene bygningsmessige utbedringer og
tiltak rettet mot universell utforming.
De to neste årene prioriteres spesielt
tiltak for å oppfylle branntekniske krav,
da branntilsyn de senere år har
avdekket en rekke mangler for å oppfylle
gjeldende lovverk.
Regionrådet
Glåmdal regionråd har laget et forslag
til strategisk plan for de kommende
årene, hvor det er pekt ut tre satsingsområder:
• Kompetanse i Glåmdalsregionen
• Innbyggerrekruttering og næringsutvikling
• Samferdsel
For å øke regionrådets mulighet til å
lykkes med sin satsing, ønsker regionrådet
at kommunenes bidrag pr
innbygger øker fra dagens nivå på 10 kr
til 30 kr (525 000 kr pr år), det vil si
samme nivå som for 2 år siden.
Rådmannen har ikke funnet rom for
denne økningen i økonomiplanen, og
foreslår derfor å ligge på samme nivå
som i 2012.
42

(Kommunestyret vedtok at Kongsvinger
kommune skal betale kr. 30 pr. innbygger
)
Kongsvinger kommune bruker allerede i
dag både administrative og politiske
ressurser til den del av de tiltakene som
ligger inne i den strategiske planen til
regionrådet, både deltakelse i ulike
regionale/sentrale fora innenfor
samferdsel og næringsutvikling og
arbeid med innbyggerrekruttering.
Kommunen bør bygge videre på denne
kompetansen og erfaringen i sitt videre
arbeid med disse utfordringene.
(Kommunestyret vedtok at Kongsvinger
kommune skal fakturere regionrådet for
175 000 for ressursbruken)
Destinasjon Sør Hedmark AS
Alle kommunene i Glåmdalsregionen er
invitert til deltakelse i destinasjonsselskapet/reiselivslaget
”Destinasjon
Sør-Hedmark AS”. Kongsvinger
kommune er utfordret til å bidra med
10 000 kroner i kjøp av aksjer, og 10 kr
pr innbygger i en årlig serviceavgift, dvs
175 000. Dette kommer opp som egen
sak i kommunestyret i desember, hvor
rådmannen foreslått et tilskudd på
100 000 samt at kommunen yter
administrative ressurser i størrelsesorden
75 000 kr i 2013.
Samfunnsutviklingsmidlene
De fire siste årene har Kongsvinger årlig
avsatt en rammebevilgning til
samfunnsutviklingsformål. Midlene var
på 4 mill i året, og ble redusert til 3,5
mill i fjor. Midlene har vært brukt til
næringsutvikling,
profilering,
samferdsel, arrangementstøtte, osv.
Flere av prosjektene som er finansiert
over disse midlene er bundet opp i
langsiktige viktige prosjekter. På grunn
av kommunens økonomiske situasjon
foreslår rådmannen å redusere rammen
til samfunnsutviklingsmidler til 3 mill kr
i 2013.
Beredskap
Kommunen jobber aktivt for å bli bedre
i sitt beredskapsarbeid. I 2012
gjennomføres det flere viktige tiltak
(øvelser for kriseledelse og etablering
av aggregater på Roverudhjemmet og
Austbo). Det legges opp til fortsatt høyt
fokus på dette fremover, blant annet
med en ny risikoanalyse for kommunen
i løpet av planperioden.
43

Ut fra en ramme på 3 mill. i 2013, foreslår rådmannen følgende bruk av midlene:
Formål
Beløp Merknad
(tusen kr)
Næringsutvikling 1 000 2 året på 3-årig avtale med
Hedmark kunnskapspark om 1.
linje næringsutvikling
Kongsvinger kommunes andel i avtalen
750 Bundet opp i avtale
om ekstraordinær omstilling
Innbyggerrekruttering 500 Siste året på 3-årig prosjekt. Vil
være viktig for å evt få ut midler
fra fylkeskommunen
Byen vår 200 Strategisk langsiktig samarbeid
basert på inngått avtale
Prosjekt Øvrebyen 85 Til disposisjon for LUK prosjektet
for å kunne følge opp med
konkrete tiltak
Turistinformasjonen 150 Betinget samarbeid
E16 prosjektet - Ekonomisk tillväxt
genom gränslänken Kongsvinger-
Torsby och E16.
40 Årlig medfinansiering fra Kongsvinger
kommune, FSK 061/11
Bidrag Destinasjon Sør Hedmark AS 100 Forutsetter egeninnsats fra
Kongsvinger kommune knyttet
til etablering av webside.
Bidrag til Glåmdal regionråd 175 Basert på 10 kr pr innbygger
som i 2012
Sum 3 000
Det er innenfor disse ramme ikke funnet
rom for gjennomføring av Byfest 2013.
Rådmannen mener det er viktig å
fortsatt holde et høyt trykk på
samfunnsutvikling og ønsker å
signalisere at det også vil være behov
for en satsing også utover denne planperioden.
44

2.1.2 Overordnet styringskort
Område
Tjenester Samfunn
Mål
Kongsvinger skal ha et godt
tilrettelagt kommunikasjons-tilbud
mot Osloregionen
Kongsvinger skal bli styrket som
regionsenter
Kongsvinger skal tilby et variert
boligtilbud
Sentrumsutviklingen i Kongsvinger
by skal styrkes
Omleggingen til fornybar energi skal
være økt
Kulturtilbudet skal styrkes
Flere i arbeid og aktivitet, og færre
på passiv sosialhjelp
Måle-indikator
Antall pendlere til
Oslo og Akershus
Midler til E 16 og
jernbane for å
redusere reisetid i
NTP 2014-2023
Antall arbeidsplasser
i regionsenteret
Antall boenheter
igangsatt hvert år
Øke rammene til
startlån (mill kr)
Botid i bolig for
vanskeligstilte
(antall år)
Antall m2 igangsatt
- alle formål
innenfor
sentrumsplan
Energiforbruk i
kommunale bygg
76 339m2 (i GWh)
Samlet besøks-tall
ved kultur-byggene
rundt
rådhusplassen
Samarbeids-avtaler
med frivillige
organisasjoner
Antall uføre 18 -
49 år
Brukere i
kvalifiseringsprogrammet
pr
måned
Langtids-mottakere
over 25 år med ø.
sosialhjelp som
hovedinntekt pr
måned
Langtids-mottakere
under 25 år med ø.
sosialhjelp som
hovedinntekt pr
måned
Resultat
2011
1 180 25 25 20 10
45

2.1.3 Handlingsdel
Langsiktige mål og strategier Tiltak 2013 Tiltak 2014-2016
Kongsvinger skal posisjonere
seg for å bli en attraktiv småby i
Oslo-regionen
Forbedre kommunikasjonen
mot Oslo-området
−
−
Sikre planlegging av E16
Slomarka - Nybakk
Påvirke sentrale beslutningsprosesser
i tilknytning til Nasjonale
transportplan 2014-2023
både på veg og bane
Videreføre arbeidet
for å sikre
gode kommunikasjoner
inn mot
Oslo
Følge opp medlemskap i
samarbeidsalliansen Osloregionen
−
Delta i sentrale prosesser og prosjekter
i regi av Osloregionen
Videreføre tiltakene
som ble
igangsatt i 2013
Markedsføring og profilering
Kongsvinger skal ta aktiv rolle
som regionsenter og utviklingsmotor
i Glåmdalsregionen
−
−
Videreføre arbeidet med kommunikasjon
og bolyst
Koordinere og utvikle kommunikasjon
ift næringsliv / næringsutvikling
Skape vekst i nye næringer
−
−
−
−
Gjennomføre omstillingsprogrammet
med delprosjektene:
K+
10NYE
Videreføre samarbeidet med
Hedmark kunnskapspark om 1.
linje tjenesten
Styrke kulturbasert næringsutvikling
i Øvrebyen
Bidra til videreutvikling av politihøyskolen
Videreføre tiltakene
som ble
igangsatt i 2013
Styrke Finnskogen som identitetsmarkør
−
Delta i det regionale arbeidet med
etablering av Finnskogen Natur
og Kulturpark
46

Langsiktige mål og strategier Tiltak 2013 Tiltak 2014-2016
Kongsvinger skal være en katalysator
i videreutviklingen av
vekstkorridoren Gardermoen-
Kongsvinger - Karlstad
Videreutvikle
”Skandinaviakrysset” og
infrastrukturen knyttet til
dette
Kongsvinger trenger et sterkere
høgskole- og forskningsmiljø
−
−
Gjennomføre utredningene
knyttet til E16 Gävle-Bergen
Etablere et samarbeid med
Stamvegutvalget for E16 og det
svenske partnerskapet for E16
Videreføre dette
samarbeidet
Videreutvikle Høgskolestiftelsen
Politihøgskolen med permanent
utdanningstilbud
Festningen/Øvrebyen og Glomma
skal brukes aktivt i gi byen
identitet og særpreg
−
−
Etablere en strategi for å beholde
og videreutvikle Høyskolestiftelsen
Utarbeide detaljplan for sæter
Styrke Festningen og Øvrebyen
som synlige og
attraktive identitetsmarkører
Knytte Festningen og Øvrebyen
både visuelt og funksjonelt
sterkere i sentrum
−
−
−
−
−
−
−
Etablering av lokalhistorisk arkiv i
samarbeid med Hedmark fylkesmuseum
Etablering av Erik Werenskiold
utstilling
Utarbeide en langsiktig strategi
for sentrale arrangement knyttet
til Øvrebyen/Festningen
Få Festningsavenyen inn som et
nasjonalt pilotprosjekt i
programmet Nasjonale gater og
plasser
Videreføre Prosjekt Øvrebyen i
samarbeid med Hedmark fylkeskommune
Videreføre det strategiske
samarbeid med Forsvarsbygg -
Nasjonale festningsverk
Utarbeide en veileder for
Øvrebyen
47

Langsiktige mål og strategier Tiltak 2013 Tiltak 2014-2016
Byen skal framstå estetisk og
fysisk attraktiv samt
stimulere til byliv.
Byen skal framstå estetisk og
fysisk attraktiv samt stimulere
til byliv
Styrke by- og sentrumsutviklingen
−
−
−
−
−
−
−
Utarbeide reguleringsplan for
Stasjonsområdet
Byggestart Eidemsgate
Videreføre oppgradering av
Glommengata og Haakon
Mallings plass
Oppgradere Elvefronten ved
Kongssenteret
Sluttføreforlengelsen av
strandpromenaden
Sette fokus på håndheving av
estetikk
Analysere trafikkstrømmene
gjennom Kongsvinger by
Utvikle trinn 1 av
Kulturhuset med
nytt scenehus/
garderobeanlegg
Etablere lekeplass
i byparken
Utarbeide reguleringsplan/
områdeplan for
Midtbyen
Legge til rette for økt busstrafikk
og myke trafikanter
−
−
−
Følge opp Prosjekt Bybuss for
å sikre finansiering av et
styrket kollektivtilbud i byen
Følge opp Hedmark trafikk sitt
prosjekt om bestillingstransport
Videreføre arbeidet med
Sykkelbyen
Videreføre
arbeidet
48

Langsiktige mål og strategier Tiltak 2013 Tiltak 2014-2016
Kongsvinger skal styrke
bosettingen ved å utvikle et
mangfoldig og attraktivt
boligtilbud
Kommunen må ta en aktiv
rolle for å gi rom for selvbygging
i alle skolekretser
Legge prinsippene om
universell utforming til
grunn for nye boliger
Legge vekt på en variert
boligstruktur og
befolkningssammensetning
i alle skolekretser
−
−
−
Ferdigstillelse av detaljplaner
for områdene:
- Gullbekkbakken
- Solbakken
- Thorvald Løvenskioldveg
Revidere boligbyggerprogrammet
Utarbeide Vannmiljøplanen
Revidere temaplaner
som skal
legges til grunn
for framtidige
utbyggingsområder
og LNFområder
De som av sosiale, helsemessige
eller økonomiske
årsaker ikke selv kan skaffe
seg eller beholde egen bolig,
skal tilbys egnet bistand til
dette.
Videreutvikle boligsosialt
arbeid med fokus på våre
innbyggere
−
−
−
−
−
−
−
−
−
−
Videreføre Boso arbeidet i
kommunen i samarbeid med
Husbanken
Videreutvikle boligsosialt
”dreamteam” i Nav
Etablere felles tildeling av
boliger og tjenester
Etablere strategisk forum
Innføre måleindikatorer for
boligsosialt arbeid
Bidra til reduksjon av bostedsløshet
Bidra til at flest mulig har
egnede boliger
Bidra til økt rullering i
kommunale boliger
Bidra til reduksjon av ventelister
på kommunale boliger
Utvikle helhetlige løsninger
for bedre utnyttelse av Husbankens
virkemidler
Videreføre tiltakene
som ble igangsatt
i 2013
Utarbeide boligsosialt
utviklingsprogram
49

Langsiktige mål og strategier Tiltak 2013 Tiltak 2014-2016
Folkehelse
Færrest mulig skal leve av
sosialhjelp som hovedinntekt
−
−
−
−
Etablering av 20 arbeidstreningsplasser
for sosialhjelpsmottakere
som fast
ordning innenfor kommunale
enheter
Opprettholde kapasiteten i
kvalifiseringsprogrammet med
gjennomsnittlig 40 brukere
hver måned
Videreføring av regionalt ungdomsprosjekt
i samarbeid
med øvrige kommuner i
regionen og NAV Hedmark
Innføring av arbeidsrettet
brukeroppfølging i NAV og
kvalitetsstandard «godt nok»
Videreføre
tiltakene som ble
igangsatt i 2013
Styrke arbeidet med
utsatte familier med sikte
på forebygging av sosiale
problemer
Samlet stønadsutbetaling
til sosialhjelp (bidrag og
lån) skal reduseres
−
−
−
−
−
Gjennomføre fattigdomsplanen
«barn fortjener å ha
det bra»
Samarbeid med oppvekst og
helse for helhetlig innsats
overfor målgruppen
Flere brukere skal få tilbud
om ordningskonto/frivillig
forvaltning
Kompetansen i økonomisk råd
og veiledning og gjeldsrådgivning
skal styrkes
Boligsosialt arbeid styrkes for
å sikre bedre oppfølging i og
gjennomstrømning i
boliger (ref BOSO)
Videreføre
tiltakene som ble
igangsatt i 2013
Videreføre tiltaket
som ble igangsatt
i 2013
50

Langsiktige mål og strategier Tiltak 2013 Tiltak 2014-2016
Folkehelse, forts.
Det legemeldte sykefraværet
i Kongsvinger
skal ikke være høyere enn
fylkesgjennomsnittet
Arbeidsledigheten i
Kongsvinger skal ikke
være høyere enn landet
−
−
−
Samarbeidsmøter med
allmennlegene om nærvær og
sykmeldingspraksis
Informasjonstiltak og fremvisning
av gode eksempler på
nærværsarbeid i Kongsvingersamfunnet
Videreføre samarbeidet med
næringslivet i regi av NAVkontoret
Videreføre tiltaket
som ble igangsatt
i 2013
Videreføre tiltaket
som ble igangsatt
i 2013
Flest mulig bosatte flyktninger
skal komme i
arbeid og/eller utdanning
− Gjennomføring av revidert
plan for integrering og
inkludering av bosatte flyktninger
− Styrking av arbeidsrettede
tiltak for flyktninger
Videreføre tiltaket
som ble igangsatt
i 2013
Kongsvinger skal tilby aktive
fritids- og kulturaktiviteter til
kommunens og regionens
befolkning
Styrke kultur og fritidsaktivitetene
−
−
−
−
Opprettholde og utvikle
aktiviteten ved Scene U og
biblioteket
Opprettholde gratis leieprinsippet
ved kommunale
idrettsanlegg ved å etablere
samarbeidsavtaler med frivillighetene
Omorganisere fritidsklubbvirksomheten
Revidere Melding for fysisk
aktivitet og Kulturmeldingen
Kongsvinger skal legge til
rette for en utvikling som
bidrar til gode energi- og
klimaløsninger og redusert
forurensning
− Revidere ROS-analysen Revidere
kommunedelplan
Energi og klimaplan
51

2.1.4 Nøkkeltall
2008 2009 2010 2011
Kostragruppe
7
Landet
uten Oslo
Kultur:
Netto driftsutgifter til kultur pr. 1 682 1 144 1423 1411 1262 1 755
innbygger
Bibliotek – utlån pr. innbygger 2,3 3,9 3,8 4,2 4,2 5,1
Bibliotek – besøk pr. innbygger 2,5 7,4 6,5 6,8 3,7 4,6
Antall besøkende kino 45 950 50 764 40 822 45 079
Antall besøkende konsert/teater
17 904 17 019 14 822 15 797
Antall barn/unge i kulturskolen 203 298/
346
Teknisk forvaltning:
Antall byggesøknader 449 315 382 357
Antall vedtatte arealplaner 9 7 4 7
Saksbehandlingstid byggesaker
44 47 75/31 37/17 37/17
(frister 84/21 dager) (1)
Gj.snt. saksbehandlingstid reguleringssaker
162 205 80 163
Netto dr.utg til fysisk planlegging
387 392 315 201 215 286
pr. innb.
Brutto dr. utg pr. km. veg/gate 64 902 97 843(2) 76 517 84371 93 504 114 786
(kr)
Antall boenheter godkjent 94 168/47(3) 83 33
NAV-sosial:
Andel sosialhjelpsmottakere 3,1 3,4 3,7 3,6 2,3 2,4
Netto driftsutgifter i sosialtjenesten
1 446 1 843 2 176 2 148 1 268 1 577
pr innbygger
Andel mottakere m/stønad
35 33 30 25 30 33
utover 6 mnd.
Gjennomsnittelig stønadslengde
4,8 4,5 4,3 3,9
sosialhjelp
Generelle:
333/
392
Antall nyetablerte virksomheter 95 79 79 79
Antall arbeidsplasser i Kongsvinger
8 948 8 390 8 293 8223
Arbeidsledige – 16-24 år 2,7 % 3,1 % 3,0 % 2,9 %
Arbeidsledige – 25-66 år 1,9 % 2,6 % 3,6 % 3,4 %
(1) Tallene før 2010 viser gjennomsnitt av alle saker (endret rapportering til KOSTRA)
(2) Tallene for 2009 innebefatter ekstraordinære tiltaksmidler
(3) I 2009 ble det bygget 122 studenthybler. Tallene vises både med og uten studentboligene
(4) Tall for 2011 er ikke tilgjengelige fra SSB.
299
52

2.1.5 Budsjett 2013– økonomiplan 2013-2016
Tjenesteområde Samfunn
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Netto 101 561 89 696 85 798 86 798 85 798 85 798
Teknisk forvaltning
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 49 751 44 961 45 213 46 213 45 213 45 213
Inntekter -36 641 -30 542 -31 952 -31 952 -31 952 -31 952
Netto 13 110 14 419 13 261 14 261 13 261 13 261
Rammeendringer 2013 Reduksjon i lønnskostnader -1 100 000
Økning i inntekter -400 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -157 000
Rammeendringer 2014 Taksering av eiendommer (eiendomsskatt) Redusert i budsjettvedtaket 1 000 000
Kultur- og fritidsenheten
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 45 116 45 901 46 610 46 610 46 610 46 610
Inntekter -15 233 -24 502 -27 231 -27 231 -27 231 -27 231
Netto 29 883 21 399 19 379 19 379 19 379 19 379
Rammeendringer 2013 Reduserte utgifter til drift av sportsanlegg -850 000
Endringer i fritidsklubbvirksomhet -430 000
Endret drift i Rådhusteateret -550 000
Økte billettinntekter kino -170 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -1 200 000
Husleie Gyldenborg (tilskudd) 400 000
Byfest - Vedtatt 150 000
NAV-sosial
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 57 466 51 213 50 812 50 812 50 812 50 812
Inntekter -10 672 -6 126 -5 520 -5 520 -5 520 -5 520
Netto 46 794 45 087 45 292 45 292 45 292 45 292
Rammeendringer 2013 Effekt kvalifiseringsprogrammet - redusert sosialbidrag -500 000
Bedre økonomisk rådgivning - redusert sosialhjelp -300 000
Boligsosialt arbeid - reduserte utgifter til boliger -200 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -524 000
KKEiendom
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 54 112 52 976 54 430 54 430 54 430 54 430
Inntekter -42 338 -44 185 -46 564 -46 564 -46 564 -46 564
Netto 11 774 8 791 7 866 7 866 7 866 7 866
Rammeendringer 2013 Redusert bemanning / styrket vedlikehold - netto effekt -1 500 000
Stillinger holdes vakante -1 600 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -539 000
53

2.2 Tjenesteområde OPPVEKST
2.2.1 Status og utfordringer
Virksomhetsområde oppvekst består av
enhetene skoler, barnehager, Barn- og ungeenheten,
Pedagogisk-psykologisk tjeneste
(GPPS) og voksenopplæring.
Utviklingen for tjenesteområdet er positiv.
Tidligere iverksatte tiltak har effekt, og
læringsresultatene peker oppover. Hovedutfordringene
i kommende planperiode er å få
til en ytterligere økning av læringsresultatene
gjennom økt læringstrykk og økt foreldreengasjement.
Dette skal nås gjennom en mer
målrettet ressursbruk og en bevisstgjøring og
bruk av beste praksis på tvers av enheter. Den
årlige kvalitetsmeldingen vil dokumentere
utviklingen.
Viktige tiltak i forhold til målet om befolkningsvekst
har vært å ha et attraktivt barnehage-
og skoletilbud, et godt oppvekst–og
læringsmiljø med mål om å forbedre læringsresultater
og å opprettholde en lokal barnehagegaranti.
Oppvekst har vært et satsingsområde i
kommunen. Det er vedtatt eget Kvalitetssystem
og læringspolitiske strategidokumenter
for planperioden frem til 2014. Strategier
innenfor oppvekstområdet er helhetlig, riktig
og tidlig innsats. Det har vært et stadig økt
fokus på læringstrykk og læringsutbytte.
Kommunedelplan for oppvekst med et tidsperspektiv
fram til 2021 har følgende satsningsområder:
Helhetlig læringstilbud, læringsutbytte,
kompetanse og rekruttering, barnehageog
skolestruktur innenfor oppvekstområdet på
kort og på lang sikt.
Folkehelseperspektivet er tydelig i kommunedelplanen
og det ligger også til
54
grunn for prioriteringer innen oppvekstområdet.
Utfordringene i oppvekstområdet er en del av
utfordringene ellers i samfunnet, der det er
konstatert at Kongsvinger-regionen har store
utfordringer rundt fattigdom, arbeidsløshet og
helseproblematikk. Dette gjør at sosiale
forskjeller mellom barn og ungdommer er
betydelige.
Skoler og barnehager er en viktig del av
Kongsvingersamfunnet i forhold til å ta imot
og gi barn med ikke-norsk bakgrunn en god
ballast. I Kongsvinger skjer dette blant annet
ved en egen innføringsklasse på Vennersberg
skole på tvers av skolene. Det foreslås at tilbudet
opprettholdes i 2013, men at det blir
vurdert separat organisering av tilbudet for
barnetrinnet og ungdomstrinnet
Optimalt læringstrykk iverksettes gjennom at
”tyvstart for alle”-satsingen gjennomsyrer
begynneropplæringen, men det er også et
begrep som innbefatter tidlig innsats på flere
områder i oppvekst. Tyvstart kan også gjelde
på ungdomstrinnet.
Etableringen av tverrfaglighet og helhetlig
innsats gjennom Barn- og ungeenheten har økt
fokus på tilpasset opplæring, og normalitetsbegrepet
er betydelig utvidet siden 2009.
Dette er en årsak til økte læringsresultater.
Økte forventninger innen tilpasset opplæring
vil øke læringsresultatene. Samtidig skal de
som har rett på spesialundervisning få ivaretatt
dette som individuell plan og ikke innenfor
klassens plan.
Et av tiltakene som er iverksatt i kommunen er
bruk av SOL (Systematisk Observasjon av
Lesing) for 1-10. trinn. Alle lærere i
Kongsvingerskolen skal være leselærere. Dette

gir resultater for læringsutbytte, og det betyr at
denne grunnleggende ferdigheten ivaretas
innenfor alle fag.
Et annet satsningsområde har vært klasseledelse,
hvor det er utviklet kjennetegn på ”den
gode timen”. Ledervandring på enhetsnivå er
et virkemiddel for å høyne læringstrykket i
klasserommet.
Leseresultater og grunnskolepoeng har hatt en
positiv utvikling, og grunnskolepoengene er i
2012 over måltallet som er satt for 2014.
Ved de siste nasjonale prøvene som ble
offentliggjort var Kongsvinger best i regionen,
og det er ikke langt igjen før Kongsvingerskolene
matcher landsgjennomsnittet. Gledelig
er det også at forskjellene mellom skolene
minker. Dette viser at tiltakene som er satt i
gang virker. Fokus på læring i klasserommet vil
fortsette.
Utfordringene kommunen står overfor i
Omstilling 2012 vil også omfatte tjenesteområde
oppvekst, og tilbud til barn og unge er
foreslått redusert i fremlagt økonomiplan. I
omstillingsarbeidet har det fra rådmannen
vært en føring at dagens lærertetthet i størst
mulig grad skal opprettholdes.
Omstilling 2012 foreslår følgende reduksjoner
innenfor tjenesteområdet:
En endring i dagens lederstruktur slik at
kommunen skal ha en organisering som
speiler strategiene innen oppvekst og et
organisasjonskart som speiler satsingene.
En endring i dagens barnehagetilbud i
forhold til driftsnivå
En reduksjon av dagens ressursbruk til
assistent – og fagarbeiderressursen relatert
til mer tilpasset opplæring
En effektivisering av dagens stab/støttefunksjon
Opprettelse av en ny forvaltningsenhet
Større grad av standardisering – utvikling
av en egen Kongsvingerstandard
Barnehagene
Barnehagene ble fra 01.01.12 flyttet over til
samme departement og direktorat som skole. I
Kongsvinger er det en bekreftelse på at
organiseringen oppvekst samsvarer med
sentrale, nye føringer. Ved brukerundersøkelsen
var foreldrene bedre tilfreds
enn landsgjennomsnittet med barnhagetilbudet.
Hovedutfordringene innenfor området er å
skape forutsigbarhet og et best mulig tilbud
innenfor et tilpasset driftsnivå. Dagens
bygningsmasse fremstår på mange områder
som uhensiktsmessig i forhold til en optimal
drift. Mye av bygningsmassen er nedslitt og
uhensiktsmessig i forhold til størrelse og
utforming sammenlignet med moderne barnehager.
I Statsbudsjettet er det fastslått at det blir en
nominell videreføring av makspris i barnehagene.
Utover dette er det i de kommunale barnehagene
innført mattilbud fra august. Dette er
et frivillig tilbud til foreldrene om tre måltider
pr dag. Dette ekstratilbudet er priset til 15
kroner dagen som foreldrene betaler ekstra for.
Tilbudet er evaluert og vil fortsette i 2013.
Tilnærmet alle brukerne benytter seg av
ordningen.
Kongsvinger har hatt landets beste barnehagegaranti.
Den kan i den økonomiske situasjonen
som råder, stå for fall. Avvikling av barnehagegarantien
vil bety reduksjon i kommunal
barnehagedrift slik at private barnehager har
flest barn. Det vil, selv om den lokale
garantien ryker, være mulig å etablere mer enn
ett barnehageopptak i året. Målet med å fjerne
barnehagegarantien vil være å få ned
kostnadene og etablere størst mulig grad av
forutsigbarhet i driften.
(Kommunestyret vedtok å legge ned 4 barnehageavdelinger
med virkning fra 2014)
55

Kongsvinger har vist at det er fullt mulig å ha
barnehageopptak hele året, dersom sentrale
overføringer medvirker til dette. Det overføringssystemet
som trådte i kraft 01.01.11 var
imidlertid med på å gjøre barnehagedrift mer
komplisert, og har medført usikkerhet i forhold
til overføringer til de private barnehagene.
Alle barnehagene i kommunen har en åpningstid
på 50 timer pr uke. Det fremkommer at
Kongsvinger kommune har et vesentlig bedre
tilbud enn sammenlignbare kommuner på
dette området. Denne utvidede åpningstiden
er en dyr ordning, og mange kommuner har
kortere åpningstid i alle eller noen barnehager.
Det foreslås å redusere åpningstiden med en
halv time pr dag i de kommunale barnehagene.
De lokale samarbeidsutvalgene bestemmer
hvordan åpningstiden kan tilpasses best mulig
i den enkelte barnehage.
(Kommunestyret vedtok å opprettholde dagens
åpningstider, men budsjettreduksjonen skal
gjennomføres)
De kommunale bevilgningene til spesialpedagogisk
hjelp for barn i førskolealder har
stått stille i mange år. I kjølvannet av økningen
av antall barn i førskolealder, er det også flere
barn med spesielle behov. Tidlig innsats betyr
at det er nødvendig å satse særskilt på denne
aldersgruppen. I dagens økonomiske situasjon,
har ikke rådmannen funnet rom for å øke
satsningen innenfor området. Det er imidlertid
ikke slik at avslag på spesialpedagogisk hjelp
kan begrunnes ut fra økonomi. Sakkyndig
anbefalinger og behov betyr at det kan komme
utforutsette utgifter i forhold til denne
tjenesten. En viktig forebyggende innsats er at
Barn- og ungeenheten skal kanalisere mye
bistand til barnehagene og at helsesøstrene nå
inngår i tverrfaglige team.
For barnehager vil hovedstrukturen ligge fast i
perioden, men det vil på Brandval prøves ut en
modell med oppvekstsenter.
Bygningsmassen for barnehagene bærer preg
av slitasje og uhensiktsmessig drift ved at det
56
er mange adskilte hus. Rådmannen anbefaler
at det vurderes en ny barnehage i Langelandsområdet.
Ved siden av ungdomsskole bør dette
ha høyeste bygningsmessige prioritering innen
oppvekst.
Barn- og unge
En av kommunens strategier er tidlig og riktig
innsats overfor barn og unge. Hovedutfordringene
for tverrfaglig innsats vil i planperioden
vil være å:
• Forankre ny praksis ved å ha skoler og
barnehager som primærarena for hjelpetiltak
• Finne riktige måltall for barnevernets
tjenester – dokumentere at forebygging
virker
• Vise vei i forhold til ”brukere med virkning”
og ”ei dør inn for å få hjelp”
• Finne riktig balanse mellom lovpålagte og
forebyggende tjenester
Målsettingen er økt koordinering og satsing på
nær, tverrfaglig hjelp der barn og unge er. Det
vil si ute i skoler og barnehager. Barn- og
unge – medarbeiderne er viktigste innsats i
forhold til samarbeid på langs og tvers og for å
styrke læringskjeden.
Tverrfagligheten utvikles stadig ved at nye
faggrupper knyttes til enheten. Samtidig er det
en utfordring at psykolog- og en halv helsesøsterstilling
må opprettholdes innenfor
ordinær drift, da tilskuddet fra helsedirektoratet
opphører. For barnevernet vil det
også i 2013 være øremerkede midler til
styrking av kapasiteten.
I styringskortet for oppvekst framgår at tilpasset
opplæring og et godt psykososialt miljø
forutsettes for gode læringsresultater. Det er
avgjørende at hjelpe- og støttesystemet medvirker
til å fange opp og være skolens og
barnehagens støttespiller i arbeidet for å forebygge
og hjelpe de som i kortere eller lengre
perioder sliter. Dette vil også være bistand i

forhold til problematikk som ikke er læringsmessig
relatert.
Hjelpebehovet hos barn og unge avtar ikke
verken med alder eller innføring av virkemidler
for mer tilpasset opplæring, men er dreid mer
mot mer ikke-pedagogisk problematikk. Den
spesialpedagogiske kompetansen i skoler og
barnehager er god. Hjelpebehovet må derfor
bli mer rettet mot det psykososiale feltet og
mot familier. Rusforebygging via holdningsskapende
arbeid starter tidlig i barneskolen.
Psykisk og fysisk helse er et gjennomgående
område for forebygging fra før fødselen.
Målet innen oppvekst er å styrke læringskjeden
og derved gjøre behandlingskjeden mindre
nødvendig. Dette er planlagt gjennom utvikling
av ny praksis, noe som igjen forutsetter
prosjekttilnærming i måten å jobbe på.
Innovasjon for å utvikle nye tiltak er en
forutsetning for å lykkes. KS nettverk i samarbeid
med psykisk helse og andre kommuner
er et eksempel på dette. Prosjektet ”Styrk
læringskjeden” er viktig for å få til sømløse
overganger og ha samarbeid med NAV og
videregående skoler.
Når PP-tjenesten blir knyttet til det øvrige
tjenesteapparatet i kommunen, betyr det en
tidsriktig dreining mot enda mer samordnet
hjelp til barn og unge.
SOL og Vokal er verktøy som styres fra Barnog
unge. Vokal betyr en dokumentasjon av alle
elevenes individuelle læringshistorie. Et slikt
perspektiv er det viktig at både skoler, foresatte
og Barn- og unge har.
Skoler og SFO
Innenfor skoler og SFO vil hovedutfordringene
i planperioden være å beslutte hvilken struktur
og byggmasse man skal ha for fremtidens
ungdomsskole, hva som skal være
innholdet/kvaliteten i fremtidens SFO-tilbud
og organisere læringsledelse slik at den når
barna i avdelingene i barnehagen og elevene i
klassene.
Illustrasjonen nedenfor fremviser fremskrevet folkemengde etter alder 0-15 år.
(Kilde SSB, alternativ MMMM)
250
200
Antall
150
100
50
0
6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år
2012 173 165 208 176 217 208 220 198 209 214
2013 184 178 169 210 180 220 212 222 201 212
2014 189 189 183 175 215 182 221 212 223 202
2015 199 196 194 188 178 218 185 223 214 225
2016 215 204 199 197 190 181 220 187 224 217
57

Den generelle tendensen i utviklingen av
folkemengden øker på grunn av tilflytting. Ser
vi på antall personer i skolealder vil den gradvis
øke fra 1988 til 2 034 fra 2012 til 2016.
Dette er en økning på 2,3 %. Barneskolene vil i
samme periode øke elevtallet fra 1 367 til
1406. Dette er en økning som kommunen bør
greie å ta innenfor nåværende bygg.
Ungdomsskolene
øker fra 621 til 628 elever, med
en topp på 662 elever i 2015. Denne økningen
medfører at et nytt ungdomskolebygg som et
minimum bør ha kapasitet til å ta 220 elever
for hvert årstrinn.
Å styrke læringskjeden forutsetter at elevene
utsettes for et høyt læringstrykk. Det har vært
mye fokus på begynneropplæring og grunnleggende
ferdigheter. Satsingene viser at
læringsresultatene går i riktig retning med en
slik innsats.
(Kommunestyret vedtok å opprettholde tilbudet
om ekstraordinær innsats i norsk/matematikk for
1 og 2. trinn)
På ungdomstrinnet fortsetter satsingen med
arbeidslivsfag, og Ny giv er et tilbud som fortsetter
for 10. trinn. Valgfag innføres over tre år,
med start for 9. trinn høsten 2013. Mattecamp
var et lokalt tiltak for å styrke læringskjeden.
Vurderingen viser at dette tilbudet bør utvides
neste sommer.
Kongsvinger er med i et nasjonalt LOSprosjekt.
Dette er et eksempel på samarbeid
med videregående skoler. Flere prosjekter i
regi av Utdanningsdirektoratet er i gang i
kommunen og dette setter spesifikke krav til
politisk deltakelse fra skoleeier. Krav til skoleeiers
synlighet øker og blant annet gjennomført
skoleeieranalyse er et bidrag i så måte.
58
SFO er et frivillig fritidstilbud. Tilbudet gis ved
alle skolene, og er åpent før og etter skoletid.
Mens barnehagesatser er sentralt bestemt,
prises SFO-tilbudet lokalt. Det er en kostnadsmessig
utfordring å holde tilbudet åpent
grunnet få brukere. Under fem brukere
vurderes tilbudet stengt – alternativt å slå
sammen flere enheter. Dette gjøres allerede i
ferier.
For Austmarka vurderes fem barn satt som
nedre grense for å drive tilbudet. Dette vil
fremmes som egen sak i forbindelse med
revidering av vedtektene. Det vil også ses på
tidsbruk av halv plass i forhold til antall dager
som kan benyttes.
I statsbudsjettet kommer det en times kulturtilbud
hver uke inn i SFO. I Kongsvinger er det
allerede et samarbeid med kultur som nå vil bli
utvidet.
Langeland har fått paviljongløsning som blant
annet huser SFO-tilbudet. Et løft for SFO, men
også for skolen.
Brukertilfredsheten for SFO-tilbudet var lavere
enn barnehager og skoler; det er fokus på oppfølging
lokalt ut fra resultatene på brukerundersøkelsen.
Det er en forutsetning å ha god faglig
kompetanse innenfor oppvekst. Ingenting kan
erstatte den gode lærer. Fokus på kompetanse
og lærende enheter vil være nødvendig for å
kunne være attraktiv i et stadig mer presset
arbeidsmarked med hensyn til å rekruttere
pedagogisk personale. Det samarbeides for å få
til en regional rekrutteringskampanje til våren.
Det brukes også lønn som virkemiddel ved å gi
nyutdannende lærere antesipert alderstillegg.
I statsbudsjettet er det øremerket midler til
forsøk med økt lærertetthet ved noen skoler. I
Kongsvinger er det Roverud - ungdomstrinnet,
som får nyte godt av denne øremerkingen.
Valg av skolestruktur for ungdomstrinnet er en
hovedsak som venter på politisk avgjørelse
innenfor oppvekst. Plassproblematikken på
Holt ungdomsskole er vel kjent, og det legges
ikke opp til å utvide skolekapasiteten i 2013.
Dette unngås ved at skolekretsgrensene
mellom ungdomsskolene endres, og ved at

valgfagtilbudet i 8. og 9. trinn tar hensyn til
plassutfordringen i eksisterende skolelokaler.
Generelt
I 2013 og 2014 skal delprosjektene i
Omstilling 2012 med innsparing på driften
iverksettes.
Foruten lærerfaktoren er riktig ledelse en
avgjørende faktor for høyt læringstrykk.
I Omstilling 2012 foreslås at ledelse skal
flyttes nærmere kjerneproduksjonen som er å
ha optimalt læringstrykk med individuelt fokus.
Det betyr i omfang mindre overordnet ledelse
og mer nærledelse ved at det opprettes teamledelse
for personalgrupper på 12-15 personer.
Det satses på standardisering ut fra beste
praksis. Vurdering og foreldresamarbeid skal
være innholdsmessig gjenkjennelig fra skole til
skole, og fra barnehage til barnehage.
Fra sentralt hold har det de siste årene vært
en jevn økning av undervisningstimetallet –
fra høsten 2013 økes det med en halv time på
9. trinn for å starte med valgfag. Slike
justeringer skaper alltid utfordringer ikke minst
i forhold til å holde skysskostnadene nede. Ny
Giv må også tas innenfor skolens ramme neste
år. I 2012 ble dessuten ressursen for ”lærere
med en byrdefull arbeidssituasjon” fra sentralt
hold utvidet på en måte som gjorde at 900 000
måtte tas innenfor eget budsjett, for å sette
ordningen med økt tid til elevoppfølging ut i
livet.
IKT et område med stadig større krav til
kompetanse og utstyr, jfr. bl.a at eksamen på
ungdomstrinnet forutsettes avviket elektronisk.
Likeverdighet er en utfordring fordi tilganger
er avhengig av forhold utenfor oppvekst og
kommunen. IKT får særlig oppfølging i
Omstilling 2012.
Heldagsskole og oppvekstsentre er aktuelle
tiltak som vil bli vurdert i kommende planperiode.
I skoler og barnehager foregår et løft i forhold
til vedlikehold av fysisk læringsmiljø ute og
inne. Dette forutsettes videreført i planperioden.
Nærmiljøeffekten kan utvikles ved at
skoler og barnehager blir møteplasser også
utenom åpningstiden. Det foreslås at FAU-ene
skal være samarbeidspartnere for å få til tilbud
om ungdomsklubb for ungdomstrinnet.
(Kommunestyret vedtok at ungdomsklubben på
Holt videreføres med 40 % stillingsressurs og et
tilskudd på 100.000)
Det største løftet gjøres i forhold til å rette
innsatsen mer målrettet inn mot der det trengs
mest. Levekårsanalysen som foreligger for
Kongsvinger er mer finmasket enn tidligere og
gir en slik mulighet for mer styrt innsats.
Det innføres Vokal – et elektronisk verktøy for
å følge den enkelte elevs læringsresultater.
Det satses videre på Oppad for blant annet å få
til et mer brukervennlig system for foreldre.
PULS er et analyseverktøy som når resultater
legges inn – alt fra elevresultater til skoleeieranalyse
og ståstedanalyse – vil gi mulighet for
spissede tiltak og styring av ressurser. Ved
dette kan indikatorer på sosiale forskjeller
legges til grunn for prioriteringer. Analyse av
resultater på alle nivå er en hovedsatsing og
det gjøres mulig både ved nytt verktøy og ved
økt fokus og kompetanseheving.
Oppvekst er med i flere KS-nettverk og har
ekstern bistand både fra Utdanningsdirektoratet
og andre fagmiljøer. Årshjulet som
blir utviklet for oppvekst med kontinuitet i
vurdering, rapportering, analyse og tiltak skal
utvides til å omfatte hele kommunen.
Oppvekstområdet har utfordringer, men også
store muligheter. Høy kompetanse og helhetlig
satsing på det som virker er suksesskriterier.
Men det krever riktige langsiktige beslutninger
i hverdagene. ”Tyvstart for alle” er avhengig av
innsats på langs og på tvers, og med blikk for
at det aldri er for tidlig å starte.
59

Det er viktig å holde blikket fast på kjerneproduksjonen
og også på samfunnsmandatet slik
at det tas ansvar for gjennomføring i videregående
skole allerede fra barnehagetida.
2.2.2 Overordnet styringskort
Område Mål Måle-indikator
Brukerundersøkelse
barnehage
Brukerundersøkelse
skole
Resultat 2011
Ikke
godkjent
resultat
Resultatmål 2013
Lavest
aksepterte
resultat
Ønsket
resultat
Resultatmål
2016
4,9 (av 6) < 4,8 4,9 5,0 5,2
4,6 (av 6) < 4,5 4,6 4,8 5,0
Gode og forutsigbare
tjenester
Brukerundersøkelse
SFO
Elevundersøkelse -
trivsel
4,2 (av 5) < 4,2 4,3 4,5 4,8
4,3 (av 5) < 4,3 4,4 4,5 4,8
Tjenester
Optimal tilpasset
opplæring
Tidlig innsats
Flest mulig fullfører
videregående
opplæring
Elevundersøkelse -
mobbing
Gode læringsresultater
i
grunnskolen
Andel elever uten
enkeltvedtak
Andel elever i 3.
klasse på nivå 3 i
SOL-pyramiden
Elever som har
oppnådd studiekompetanse
4,5 (av 5) < 4,5 4,6 4,7 4,9
39,7 (2012) < 38,9 39,0 40,0 42,0
91,5 % < 91,9 % 92,0 % 94,0 % 96,0 %
38,9 % < 35,9 % 36,0 % 42,0 % 48,0 %
81,3 % i
Hedmark
< 79 % 80 % 84 % 87 %
Styringskort - kommentarer:
Brukerundersøkelsene for barnehage, skole og
SFO gir en indikasjon på hvor gode og forutsigbare
disse tjenestene er. I Kongsvinger
kommune får barnehagene et godt resultat på
4,9 av 6, og vi ligger jevnt over bedre enn
landsgjennomsnittet i alle våre barnehager.
Skolene får et litt lavere resultat med 4,6
poeng. Dette er ikke godt nok og bør kunne
heves med systematisk og målrettet arbeid,
blant annet gjennom Barn- og ungeenheten og
prosjektet Styrk læringskjeden. SFO får et enda
lavere resultat med 4,2 poeng, noe som er
lavere enn landsgjennomsnittet. Det er et mål
å forbedre dette resultatet betraktelig, blant
annet ved at det jobbes med å legge kulturtilbud
inn i SFO.
Elevundersøkelsen viser at elevene trives godt
i Kongsvingerskolen. Vårt resultat er på samme
nivå som landsgjennomsnittet, men resultatet
er dårligere når det gjelder mobbing. Trivsel og
sosial tilhørighet er grunnleggende for at
læring skal finne sted. Forebygging mot
mobbing, diskriminering, vold eller rasisme er
60

en sentral del av Kongsvinger kommune
satsingsområde, blant annet gjennom tverrfagligheten
i BUE og programmer mot
mobbing på skolene.
Grunnskolepoeng ligger til grunn for
vurderingen av om læringsresultatene i
Kongsvingerskolen er gode. Det siste året har
vi fått svært positive resultater, men vi er fortsatt
under landsgjennomsnittet. I første
omgang satser vi derfor på kun en minimal
økning av læringsresultatene for deretter og
komme over nasjonalt nivå, gjennom økt
læringstrykk og økt foreldreengasjement.
God tilpasset opplæring er et viktig for at
elever skal bli vinnere. Kongsvinger kommune
satser sterkt på dette blant annet gjennom
tverrfaglig team fra Barn- og ungeenheten,
som skal jobbe systemrettet mot skolene.
PP-tjenesten (og fysio- og ergo- tjenesten for
barn og unge) planlegges lagt inn i BUE og vil
dermed styrke tverrfagligheten ytterligere.
Som en indikator har vi valgt å bruke andel
elever uten enkeltvedtak om spesialundervisning,
siden en høy andel av elever
med spesialundervisning ofte er et tegn på
dårlig tilpasset opplæring.
Tidlig innsats forsterkes gjennom systemrettet
arbeid, blant annet fra BUE. Man vet at tidlige
erfaringer har stor betydning for barnets
senere utvikling – sosialt, emosjonelt og
kognitivt. Blant tiltakene som er satt i gang er
SOL noe vi må jobbe videre med og vi må fortsette
med satsingen på klasseledelse gjennom
standardisering ut fra beste praksis.
Som et overordnet mål på om Kongsvinger
kommune lykkes i sin visjon med å skape
vinnere i en verden med økt globalisering, kan
vi se på hvor godt elevene er rustet til å fullføre
videregående opplæring. Andelen som
fullfører sine kurs på de to videregående
skolene Sentrum vgs. og Øvrebyen vgs. vil vi
dermed bruke som et overordnet mål i
styringsdialogen.
61

2.2.3 Handlingsdel
Langsiktige mål og strategier Tiltak i perioden 2013 Tiltak i perioden 2014-2016
HELHETLIG TJENESTETILBUD
Tverrfaglig og samordnet
tilbud
Kongsvinger skal øke
brukermedvirkningen
Kongsvinger skal ha gode og
sømløse overganger fra hjem
via barnehage og grunnskolen
til videregående skole
PP-tjenesten inn i BUE.
Fysio- og ergotjenesten
for barn og
unge planlegges lagt
inn i BUE
Opprette Kongsvinger -
standard for foreldresamarbeid
Prosjekt Styrk læringskjeden
”Ei dør inn” etableres for
barn og unge som har behov
for hjelp og støtte
Årlig revidering av overganger
LÆRINGSUTBYTTE
Likeverdig tilbud for elever
på ungdomstrinnet
Læringsresultatene i Kongsvinger
skal høynes til landsgjennomsnittet
Valg av ungdomsskolestruktur/
prosjektering
Standardisering og
analyse.
Innføring av Vokal. PULS
Vurdere valg av ny læringsplattform
Kvalitetsmelding for
barnehage og skole
Videre prosjektering – realisering
Hente erfaring med oppvekstsenter
Risk Manager innføres
Feide (nasjonalt system for
skole m h t sikkerhet) innføres
i oppvekst
Implementere årshjul for
resultatoppfølging
Pedagogisk plan
62

Langsiktige mål og strategier Tiltak i perioden 2013 Tiltak i perioden 2014- 16
LÆRINGSUTBYTTE, FORTS.
Lederstruktur
Barnehagebygg
Lærertetthet
Helhetlig tilbud
Trivsel for barnehagebarn
Nulltoleranse for ugyldig fravær
Nulltoleranse for mobbing
KOMPETANSE OG
REKRUTTERING
Kongsvinger skal ha
nødvendig kompetanse for å
gi et likeverdig og tilpasset
oppveksttilbud i tråd med
vedtatte mål og styringsdokumenter
Øke utdanningsnivået
Utprøving av ny lederstruktur
i barnehage
og ungdomstrinnet
Forsøk med økt lærertetthet
på Roverud
Kulturtilbud inn i SFO
Planer som årlig revideres
og rutiner med
forankring i tidlig innsats
og samordnede
tiltak.
Regionalt samarbeid
om rekruttering.
Antisipert alderstillegg
for nyutdannede som
virkemiddel
Individuelle avtaler for
medarbeidere på alle
nivå.
Mentorordning –
nyutdannede lærere og
ledere
Plan for voksenopplæring
Kompetanseplan
Lederstruktur i oppvekst
velges om implementeres
Fremme sak om ny barnehage
Utvikle med nye tilbud inn i
SFO
Brukerundersøkelse
Kompetanseutviklingsplan
Tettere samarbeid i regionen
og med høgskolen
63

Langsiktige mål og strategier Tiltak i perioden 2013 Tiltak i perioden 2014- 16
ØKONOMI
Justere driftsnivå barnehage
Opprettholde lærertettheten
Effektivisere
Forebygge
Barnevern
Likeverdig og styrt forvaltning
Lederstruktur
Avvikle barnehagegaranti
Korte ned åpningstid
Færre assistent- og
fagarbeiderstillinger
Forvaltningsenhet
opprettes
Standardisering
Rapportering på
nøkkeltall. Erfaringslæring
av ”de beste på
barnevern” ut fra
Kostratall.
Forvaltningsenhet
Riktig driftsnivå og
forutsigbarhet i barnehagedrift
Mindre ressurser til alvorlige
tiltak
Gevinst etter omstrukturering
av ledelse
64

2.2.4 Nøkkeltall
Barnehage 2008 2009 2010 2011 Hedmark Gruppe 7 Norge
Driftsutgifter per barn i
kommunal barnehage #1 109 624 119 227 128 528 166 274 143 864 141 124 149 745
Andel barn 1-5 år med
barnehageplass 87,6 88,5 90,5 93,5 91,3 89,6 89,6
Andel styrere og pedagogis ke
ledere med godkjent
førskolelærerutdanning 97,4 98,8 96,5 100 94,0 79,5 85,0
Barnevern
Netto driftsutgifter per
innbygger 0-17 år 7 121 8 769 9 869 10 506 6 622 5 942 6 323
Andel barn med
barnevernstiltak ift.
innbyggere 0-17 år 4,3 5,6 7,2 7,1 5,6 4,7 4,7
Stillinger med fagutdanning
per 1 000 barn 0-17 år 3,9 3,5 3,7 4,1 3,4 2,8 3,3
Andel undersøkelser med
behandlingstid over tre
måneder 35,4 65 21 24,4 32,4 25,9 24,6
Grunnskole
Driftsutgifter per elev 64 358 76 731 88 709 92 951 96 518 86 268 90 560
Andel elever som får
spesialundervisning 9 8,2 8,1 8,5 8,9 7,9 8,6
Andel av 6 åringer som
fortsetter i SFO andre året 87,2 84,5 87,3 93,5 95,5 95,3 96,1
Andel med direkte overgang til
videregående opplæring 96,8 98,3 98,1 95,8 97,1 97,8 97,7
2008/
2009
2009/
2010
2010/
2011
2011/
2012 Hedmark - Norge
Grunnskole (fra Skoleporten)
Grunnskolepoeng,
gjennoms nitt 36,9 37,7 36,5 39,7 39,1 - 40,0
Lærertetthet 8.-10.-trinn 15,8 15,2 15,2 15,6 14,6 - 14,4
Antall elever per PC 3,0 3,2 2,9 2,5 3,0 - 2,9
1 Fra og med 2011 ble det øremerkede statstilskuddet til barnehager innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Dette gir en
nedgang i statlig finansiering og en økning i kommunal finansiering av kommunale barnehageplasser.
Nøkkeltall - kommentarer til utviklingen og
sammenligning med Hedmark, KOSTRA-gruppe
7 og Norge
Barnehage:
Driftsutgifter til barnehage har økt som et
resultat av at øremerket tilskudd ble innlemmet
i rammetilskuddet. Det er derfor
65
vanskelig å sammenligne med tidligere år. Man
ser likevel at driftsutgiftene i Kongsvinger er
godt over snittet for Hedmark, KOSTRA-gruppe
7 og Norge. Dette er et resultat av barnehagesatsningen
i kommunen med blant annet
garantert barnehageplass innen 14 dager og
10 timer åpningstid. Vi har også hatt en økning

i både dekningsgraden for barn 1-5 år og i
andel styrere og ledere med førskolelærerutdanning.
I 2011 var disse indikatorene over
snittet for både Hedmark, KOSTRA-gruppe 7 og
landet. Vi har med andre ord etablert gode
rammer for å gi et godt barnehagetilbud.
Barnevern:
Kongsvinger har høye driftsutgifter til barnevern
per innbygger og dette har økt de siste
årene. Dette er et resultat av at vi har en høy
andel barn med barnevernstiltak og mange
stillinger i barnevernet per 1000 barn. Barnevernstjenesten
ble i 2010 innlemmet i Barn- og
ungeenheten og vi har siden da fått en kraftig
forbedring i behandlingstiden. I 2011 var andel
undersøkelser med behandlingstid over tre
måneder lavere enn både snittet for Hedmark,
KOSTRA-gruppe 7 og Norge. Det jobbes med å
styrke det tverrfaglige samarbeidet i Barne- og
ungeenheten for å bedre barnevernet. Det vil
ta tid å snu utviklingen blant annet fordi
vedtak ikke utløper før barn har fylt 18 år.
Grunnskole:
Driftsutgifter per elev var i 2011 på nesten
93 000 kroner. Dette er høyere enn snittet for
KOSTRA-gruppe 7 og for landet, men lavere
enn snittet for Hedmark. I Kongsvinger har det
vært en kraftig økning siden 2008, da vi lå
betydelig under gruppene vi her sammenligner
oss med. Vi har med andre ord hatt en sterk
satsning på skole de siste årene noe som kan
allerede nå ha gjenspeilet seg i at vi har fått
mye bedre snitt på grunnskolepoengene. I
2011/2012 var de på 39,7. Dette er bedre enn
snittet for Hedmark og bare 0,3 poeng lavere
enn snittet for landet. I alle de tre foregående
årene har vi hatt betydelig lavere snitt enn
både Hedmark og Norge.
Andel elever som får spesialundervisning har
vært relativt stabilt rundt 8-9 prosent. De
andre gruppene som vi her sammenligner oss
med har alle hatt en økning de siste årene.
Kongsvinger har klart å snu trenden gjennom
bevisst arbeid med å utvide normalitetsbegrepet
og systematisk jobbing med tidlig
innsats og tilpasset opplæring. Det satses
videre på dette blant annet gjennom innlemmingen
av PP-tjenesten i BUE. Dette vil gi
en bedre tverrfaglig tilnærming til spesialundervisning
og tilpasset opplæring.
Satsing på SFO har også gitt resultater i form
av at andelen av 6 åringer som fortsetter i SFO
andre året har økt de siste årene. Vi er likevel
under snittet for de andre gruppene og har
som mål å få et bedre SFO-tilbud blant annet
gjennom et utvidet samarbeid med kultursektoren
i kommunen. Andel med direkte overgang
til videregående opplæring har sunket de
siste par årene og var i 2011 på 95,8 prosent.
Dette er lavere enn snittet i Hedmark, KOSTRAgruppe
7 og Norge. Vi har allerede satt i gang
prosjektet Styrk læringskjeden som blant annet
jobber med overgangen til videregående opplæring.
Lærertettheten for 8.-10.-trinn har vi
klart å holde stabil de siste årene, selv om den
er litt høyere enn for snittet i både Hedmark og
Norge. Vi har i de siste årene fått flere PC-er
per elev. I 2011 var det 2,5 elever per PC. Dette
er bedre enn snittet for Hedmark og for landet.
66

2.2.5 Budsjett 2013 – økonomiplan 2013-2016
Tjenesteområde Oppvekst
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Netto 303 862 248 162 244 674 239 368 239 083 239 083
Kongsvinger ungdomsskole
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 0 0 0 410 995 995
Inntekter 0 0 0 0 0 0
Netto 0 0 0 410 995 995
Tråstad ungdomsskole
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 30 814 24 184 24 552 24 211 24 001 24 001
Inntekter -2 576 -1 790 -1 853 -1 853 -1 853 -1 853
Netto 28 238 22 394 22 699 22 358 22 148 22 148
Rammendringer 2013 Ny Giv løses innenfor skolens ramme -125 000
Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring -127 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -427 000
Valgfag 400 000
Rammeendringer 2014 Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring helårsvirkning -181 000
Endring i lederstruktur - rektor og inspektør -530 000
Endring i lederstruktur - teamledelse 370 000
Rammeendringer 2015 Endring i lederstruktur - rektor og inspektør helårsvirkning -740 000
Endring i lederstruktur - teamledelse helårsvirkning 530 000
67

Holt ungdomsskole
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 28 497 22 138 22 183 21 792 21 567 21 567
Inntekter -1 751 -1 533 -1 589 -1 589 -1 589 -1 589
Netto 26 746 20 605 20 594 20 203 19 978 19 978
Rammendringer 2013 Ny Giv løses innenfor skolens ramme -125 000
Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring -159 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -445 000
Valgfag 400 000
Rammeendringer 2014 Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring helårsvirkning -226 000
Endring i lederstruktur - rektor og inspektør -535 000
Endring i lederstruktur - teamledelse 370 000
Rammeendringer 2015 Endring i lederstruktur - rektor og inspektør helårsvirkning -755 000
Endring i lederstruktur - teamledelse helårsvirkning 530 000
Roverud barne- og ungdomsskole
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 27 130 23 567 21 684 21 300 21 300 21 300
Inntekter -4 023 -4 180 -3 145 -3 145 -3 145 -3 145
Netto 23 107 19 387 18 539 18 155 18 155 18 155
Rammendringer 2013 Redusert skoleskyss til trafikkfarlig veg -30 000
Ny Giv løses innenfor skolens ramme -100 000
Redusert lønn - norsk og matte 1. og 2. trinn - Ikke vedtatt -91 000
Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring -238 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -524 000
Valgfag 260 000
Kulturskoletilbud i SFO 10 000
Rammeendringer 2014 Redusert skoleskyss til trafikkfarlig veg helårsvirkning -45 000
Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring helårsvirkning -339 000
Langeland skole
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 32 738 29 695 28 112 27 642 27 322 27 322
Inntekter -3 736 -4 808 -3 364 -3 364 -3 364 -3 364
Netto 29 002 24 887 24 748 24 278 23 958 23 958
Rammeendringer 2013 Redusert lønn - norsk og matte 1. og 2. trinn - Ikke vedtatt -318 000
Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring -176 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -524 000
Kulturskoletilbud i SFO 10 000
Rammeendringer 2014 Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring helårsvirkning -250 000
Endring i lederstruktur - rektor og inspektør -600 000
Endring i lederstruktur - teamledelse 375 000
Rammeendringer 2015 Endring i lederstruktur - rektor og inspektør helårsvirkning -845 000
Endring i lederstruktur - teamledelse helårsvirkning 525 000
68

Vennersberg skole
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 33 883 25 035 25 096 24 483 24 083 24 083
Inntekter -3 721 -3 006 -3 113 -3 113 -3 113 -3 113
Netto 30 162 22 029 21 983 21 370 20 970 20 970
Rammeendringer 2013 Redusert lønn - norsk og matte 1. og 2. trinn - Ikke vedtatt -182 000
Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring -234 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -472 000
Kulturskoletilbud i SFO 10 000
Oppstartklasse hele 2013 700 000
Redusert avsetning til integreringsfond -700 000
Rammeendringer 2014 Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring helårsvirkning -333 000
Endring i lederstruktur - rektor og inspektør -545 000
Endring i lederstruktur - teamledelse 265 000
Rammeendringer 2015 Endring i lederstruktur - rektor og inspektør helårsvirkning -775 000
Endring i lederstruktur - teamledelse helårsvirkning 375 000
Austmarka barne- og ungdomsskole
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 15 220 13 576 13 309 13 221 13 221 13 221
Inntekter -1 464 -1 475 -1 159 -1 159 -1 159 -1 159
Netto 13 756 12 101 12 150 12 062 12 062 12 062
Rammeendringer 2013 Redusert lønn - norsk og matte 1. og 2. trinn - Ikke vedtatt -91 000
Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring -61 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -427 000
Valgfag 130 000
Kulturskoletilbud i SFO 10 000
Rammeendringer 2014 Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring helårsvirkning -88 000
Marikollen skole
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 34 166 26 736 26 838 26 249 25 949 25 949
Inntekter -3 383 -3 048 -3 140 -3 140 -3 140 -3 140
Netto 30 783 23 688 23 698 23 109 22 809 22 809
Rammeendringer 2013 Redusert lønn - norsk og matte 1. og 2. trinn - Ikke vedtatt -227 000
Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring -267 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -444 000
Kulturskoletilbud i SFO 10 000
Rammeendringer 2014 Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring helårsvirkning -379 000
Endring i lederstruktur - rektor og inspektør -585 000
Endring i lederstruktur - teamledelse 375 000
Rammeendringer 2015 Endring i lederstruktur - rektor og inspektør helårsvirkning -825 000
Endring i lederstruktur - teamledelse helårsvirkning 525 000
69

Kongsvinger barneskole
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 0 0 0 410 995 995
Inntekter 0 0 0 0 0 0
Netto 0 0 0 410 995 995
Brandval oppvekstsenter
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 20 304 17 481 17 220 16 849 16 849 16 849
Inntekter -3 013 -2 516 -2 570 -2 570 -2 570 -2 570
Netto 17 291 14 965 14 650 14 279 14 279 14 279
Rammeendringer 2013 Redusert skoleskyss til trafikkfarlig veg -10 000 Skole
Redusert lønn - norsk og matte 1. og 2. trinn - Ikke vedtatt -91 000
Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring -38 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -429 000
Kulturskoletilbud i SFO 10 000
Kun 1 pedleder pr aveling
-4 000 Barnehage
Åpningstid i barnehagen redusert med 0,5 timer pr dag -23 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -48 000
Endring i lederstruktur - enhetsleder -290 000
Endring i lederstruktur - teamledelse 105 000
Kompensasjon for ikke prisjustert foreldrebetaling 33 000
Rammeendringer 2014 Redusert skoleskyss til trafikkfarlig veg helårsvirkning -15 000 Skole
Redusert assistent - bedre tilpasset opplæring helårsvirkning -54 000
Kun 1 pedleder pr aveling helårsvirkning
-4 000 Barnehage
Åpningstid i barnehagen redusert med 0,5 timer pr dag helårsvirkning -38 000
Endring i lederstruktur - enhetsleder helårsvirkning -410 000
Endring i lederstruktur - teamledelse helårsvirkning 155 000
70

Kongsvinger barnehage
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 0 0 0 965 965 965
Inntekter 0 0 0 0 0 0
Netto 0 0 0 965 965 965
Marikollen barnehage
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 11 398 9 709 9 133 8 927 8 927 8 927
Inntekter -2 130 -2 374 -1 943 -1 943 -1 943 -1 943
Netto 9 268 7 335 7 190 6 984 6 984 6 984
Rammeendringer 2013 Kun 1 pedleder pr aveling -8 000
Redusert åpningstid - Vedtatt red. budsjett andre poster -46 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -105 000
Kompensasjon for ikke prisjustert foreldrebetaling 52 000
Rammeendringer 2014 Kun 1 pedleder pr aveling -8 000
Redusert åpningstid - Vedtatt red. budsjett andre poster -77 000
Endring i lederstruktur - enhetsleder -720 000
Endring i lederstruktur - teamledelse 505 000
Sentrum barnehage
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 22 967 20 849 17 766 12 511 12 511 12 511
Inntekter -4 824 -4 568 -3 796 -1 396 -1 396 -1 396
Netto 18 143 16 281 13 970 11 115 11 115 11 115
Rammeendringer 2013 Kun 1 pedleder pr avdeling -17 000
Redusert åpningstid - Vedtatt red. budsjett andre poster -104 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -579 000
Kompensasjon for ikke prisjustert foreldrebetaling 91 000
Legge ned 3 avd fra høsten 2013 -1 900 000
Rammeendringer 2014 Kun 1 pedleder pr avdeling -17 000
Redusert åpningstid - Vedtatt red. budsjett andre poster -173 000
Endring i lederstruktur - enhetsleder -820 000
Endring i lederstruktur - teamledelse 755 000
Helårsvirkning reduksjon - vedtatt -2 600 000
71

Vinger barnehage
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 22 417 15 410 14 672 14 479 14 479 14 479
Inntekter -4 891 -3 233 -3 042 -3 042 -3 042 -3 042
Netto 17 526 12 177 11 630 11 437 11 437 11 437
Rammeendringer 2013 Kun 1 pedleder pr avdeling -13 000
Redusert åpningstid - Vedtatt red. budsjett andre poster -81 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -315 000
Kompensasjon for ikke prisjustert foreldrebetaling 86 000
Rammeendringer 2014 Kun 1 pedleder pr avdeling -13 000
Redusert åpningstid - Vedtatt red. budsjett andre poster -135 000
Endring i lederstruktur - enhetsleder -800 000
Endring i lederstruktur - teamledelse 755 000
Vangen barnehage
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 10 383 8 257 7 947 7 357 7 357 7 357
Inntekter -2 124 -1 682 -1 622 -1 622 -1 622 -1 622
Netto 8 259 6 575 6 325 5 735 5 735 5 735
Rammeendringer 2013 Kun 1 pedleder pr avdeling -8 000
Redusert åpningstid - Vedtatt red. budsjett andre poster -46 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -48 000
Kompensasjon for ikke prisjustert foreldrebetaling 48 000
Rammeendringer 2014 Kun 1 pedleder pr avdeling -8 000
Redusert åpningstid - Vedtatt red. budsjett andre poster -77 000
Endring i lederstruktur - enhetsleder -760 000
Endring i lederstruktur - teamledelse 255 000
Byparken barnehage
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 5 451 0 0 0 0 0
Inntekter -825 0 0 0 0 0
Netto 4 626 0 0 0 0 0
Barn og unge
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 54 229 52 715 53 686 53 686 53 686 53 686
Inntekter -7 274 -6 977 -7 188 -7 188 -7 188 -7 188
Netto 46 955 45 738 46 498 46 498 46 498 46 498
Rammeendringer 2013 Kontorfaglig ressurs sentralisert -1 063 000
72

2.3 Tjenesteområde HELSE- OG OMSORG
2.3.1 Status og utfordringer
Virksomhetsområdet består av enhetene
Psykisk helse og rusomsorg, Helse, Aktivitet og
bistand, Hjemmebaserte tjenester, Austmarka
omsorgsenhet, Roverudhjemmet og Langelandhjemmet
med Skyrud.
I kommunedelplanen for Helse og omsorg er
de overordnede satsningsområdene: LEO
(laveste effektive omsorgsnivå), Folkehelse og
kompetanseutvikling.
Hovedmålet for kommunen er å bistå og
tilrettelegge sine tjenester slik at den enkelte
opplever egenmestring, verdighet og trygghet i
alle livsfaser. Tjenesteområdet skal legge til
rette for livskvalitet og samtidig sikre en
effektiv tjenesteproduksjon utført av kompetente
medarbeidere. Helse og omsorg skal i
løpet av planperioden dreie innsatsen mer mot
hjemmebaserte tjenester og bruk av helsefremmende
og forebyggende tiltak. Målrettet,
individuell tilpassning og rett bruk av helse- og
omsorgstrappa er både et mål og en strategi.
Dette innebærer at tjenester skal ytes på
laveste forsvarlige nivå i trappa, og at brukere
med et omfattende bistandsbehov skal kunne
bo lenger hjemme.
Samhandlingsreformen trådte i kraft 01.01.12
og har sin bakgrunn i et behov for bedre
koordinerte tjenester. Helsefremmende og
forebyggende arbeid skal vektlegges, og
koordinering og oppfølging av behandling skal
bedres. Kommunen skal ha ansvar for at
helhetlige pasientløp kan ivaretas i kjeden av
forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk,
habilitering/rehabilitering, behandling og oppfølging.
Det er krav om å etablere
heldøgnsplasser for øyeblikkelig hjelp i
kommunal regi fra 01.01.16. Kongsvinger
kommune har startet et samarbeid med
kommunene Nord- og Sør Odal, Eidskog, Grue
og Nes for å etablere plassene i lokaler hos
sykehuset Innlandet, Kongsvinger våren 2013.
Ny folkehelselov trådte i kraft 01.01.12 og
utvider kommunens ansvar på området.
Arbeidet med å fremme god helse i befolkningen,
forebygge sykdom og utjevne sosiale
helseforskjeller skal styrkes ved samhandling
på tvers av sektorer og enheter. Arbeidet med å
utrede utfordringer i forhold til levekår og
folkehelse i Kongsvinger er startet opp og
aktuelle tiltak vil bli fattet med bakgrunn i
planen.
Hjemmebasert omsorg
Psykisk helse og rusomsorg utfører tjenester
etter vedtak, med unntak av dagsentervirksomheten
som er et lavterskeltilbud
åpent for alle som ønsker og trenger tilbudet. I
tillegg til de etablerte tilbudene har dagsenteret
fokusert på trening og kosthold ut i
fra brukernes egne forutsetninger. Samarbeidet
på tvers av enhetene skal videreutvikles ved at
det etableres et strategisk forum med oppvekst
for å bistå med kompetanseutvikling innen
fagområdet.
Kommunen kjøper i dag også omsorgsplasser
utenfor kommunen, og behovet er økende for
heldøgns omsorgstilbud for brukere som ikke
kan bo i ordinære bofellesskap/sykehjem. Det
er derfor et behov for utbygging av heldøgns
psykiatriboliger .
I 2013 skal det arbeides (oppsøkende team) i
forhold til forebyggende tiltak og gis tilbud til
personer under 18 år. Det opprettes et innsatsteam
som skal sikre tidlig innsats og redusere
behovet for omfattende tjenester.
Aktivitet og bistandsenheten yter tjenester til
personer med utviklingshemming og
73

avlastning til barn og unge med kroniske
sykdommer og ulike funksjons- og utviklingshemminger.
Det er stor etterspørsel etter avlastningsplasser,
og det jobbes for å finne et system
som fordeler avlastningsplassene over hele
uken. Det er i tillegg en økt pågang etter
barneboliger for funksjonshemmede, samt
mindreårige med flerdiagnoser og/eller uklare
diagnoser. Enheten arbeider for å endre
bruksområdet for Heberheimen bokollektiv, fra
et tilbud for eldre til et bokollektiv for yngre.
Brukerne blir eldre og det oppstår ofte
sykdommer som ofte er relater til kreft og
demens. Det skal lages kartleggingsrutiner for
å kunne stille tidlig demensdiagnose.
Enheten har flere brukere som har vedtak om
bruk av tvang og makt. Denne delen av
tjenesten er ressurskrevende, både i forhold til
kompetanse, økonomi og i et HMS perspektiv.
Det ses fortløpende på tiltak for å løse dette,
og det bør vurderes andre botilbud.
Øvrige hjemmetjenester yter hjelp til beboere i
tilrettelagte boliger, samt i egen bolig. I tillegg
har kommunen 58 boliger med heldøgns omsorg
(HDO). Boligene er samlokaliserte i
bofellesskap, og er i hovedsak innrettet mot
eldre.
Målet til kommunen er at brukere skal kunne
bo lengst mulig i eget hjem. For å sikre dette
må kommunen innføre en praksisendring
innenfor tjenesteområdet. I en ny utarbeidet
modell, ”Hverdagsrehabilitering”, skal
innsatsen i fremtiden rettes mer inn på
brukerens ressurser fremfor hjelpebehovet. Nye
tiltak for å støtte opp under dette arbeidet vil
være:
En veksling av stillinger fra helsefagarbeider
til fysioterapeut.
Tilrettelegging for at brukere skal kunne bo
i HDO livet ut (rutiner og kompetanse, se
avsnitt om kompetanse)
74
En aktiv Ergoterapitjeneste som skal underlette
og redusere pleieinnsats, og muliggjøre
at brukere kan bo lenger i eget hjem.
Det er opprettet en ergoterapistilling som
ble tilsatt medio 2012 og jobber sammen
med hjemmetjenesten.
Aktiv bruk av eksterne prosjektmidler, jfr.
prosjektet ”Aktiv omsorg” som startet opp
november 2012.
Etablering av innsatsteam som skal jobbe
spesielt etter modell hverdagsrehabilitering.
Teamet skal bestå av fysio-,
ergoterpeut, sykepleier og helsefagarbeider.
Demens er et satsningsområde fra regjeringen,
med mål og forventninger om å øke kapasiteten
og kvaliteten i tjenestetilbudene. Det er
forventet at antall personer med demens i
Kongsvinger vil øke med 57 eller 21 % i
perioden 2012-2021. Nasjonalt kompetansesenter
for aldring og
helse anslår at mellom 40-50 % av personer
med demens vil ha behov for et heldøgns
pleie- og omsorgstilbud. Kongsvinger
kommune skal gjennomføre et pilotprosjekt for
å vurdere bruk av velferdsteknologi for flere
grupper, totalt for 25 brukere. Det skal
vurderes hvilken effekt innføring av velferdsteknologi
har på målet om at brukere kan bo
lengst mulig i eget hjem og utsette behovet for
langtidsplass i sykehjem.
Antall personer i Kongsvinger kommune over
67 år vil øke fra 2 878 i 2012 til 3 697 i 2020,
dvs. en økning på 38 %. For å møte denne økningen
arbeides det med å utarbeide en
analyse over antatte fremtidig behov for
plasser med heldøgns omsorg. Resultatet fra
denne utredningen vil bli vurdert opp mot
effekten av praksisendringen i hjemmebaserte
tjenester, og innføring av velferdsteknologi.
Dersom det skulle vise seg at dette gir en
effekt for personer med somatiske lidelser i
større grad enn for personer med demens, kan
det være aktuelt å vurdere å endre bruken av
eksisterende langtidsplasser i sykehjem.

Institusjonsdrift
Det gis tilbud om avlastnings, kort- og langtidsplass
i sykehjem. Alle plassene er
differensiert og det er høy kompetanse for å
mestre stadig sykere beboere.
Kongsvinger kommune har 153 sykehjemsplasser.
Det har over lang tid vært behov for å
øke plassene ut over normert med opptil 10-
12. Dette betyr at noen pasienter må dele rom.
Det oppstår mange uheldige situasjoner for
beboerne på grunn av dette og flere velger å
klage og hevde sin rett til enerom.
Det igangsatte arbeidet med praksisendringen
skal på en bedre måte sikre samordnede
tjenester som hindrer, utsetter og forkorter
tjenesetebehov, slik at dette reduserer presset
på sykehjemsplasser.
(Kommunestyret vedtok at økning i kapasiteten
for HDO-boliger fremskyndes til 01.05.13)
Kompetanse
Det er utarbeidet en strategisk kompetanseplan
for helse og omsorg, 2012-2016, som er
et styringsdokument for virksomhetsområdets
kompetanseutvikling. Helse og omsorg har
delvis innført teamledermodell og skal utvide
denne til resterende enheter. Tjenesteområdet
har innført store enheter for å få oppnå
enhetlig ledelse og større mulighet for å ha
effektiv ressursutnyttelse til beste for brukerne.
For at personalet skal ha nærhet til lederen har
det vært nødvendig å opprette et teamledernivå.
Teamlederne er gitt myndighet slik at de
kan beslutte i operative spørsmål i fag,
personal og økonomi. Teamledere og enhetsleder
er enhetens ledergruppe. Mål for
leder-utvikling er ”Innovativt og helsefremmende
lederskap”, og for medarbeiderutvikling
er målet ”Profesjonelle yrkesutøvere og myndige
medarbeidere”. Høyskoleutdannede og
fag-arbeidere skal ha spesialkompetanse innenfor
prioriterte områder som demensomsorg,
kreftomsorg/-palliasjon, psykisk helsearbeid/-
rusomsorg, forebyggende og helsefremmende
arbeid (viser til planen for detaljer).
I ”Omstilling 2012” er det avdekket et behov
for å få opplæring i modell ”Hverdagsrehabilitering”.
(Kommunestyret vedtok at 500 000 brukes til
dette formålet i 2013)
75

2.3.2 Overordnet styringskort
Resultatmål 2013
Område Mål Måle-indikator
Resultat
2011
Ikke
godkjent
resultat
Lavest
aksepterte
resultat
Ønsket
resultat
Resultatmål
2016
Brukerne skal være aktive i
alle livsfaser.
Andel plasser avsatt
til rehabilitering/
habilitering
Nytt mål
2012
< 2,9 % 3,0 % 4,0 % 4 %
Behov og avklaring av
brukernes ressurser skal
fanges opppå et tidligst
mulig tidspunkt
Antall som har
mottatt tjenester av
innsatsteamet
Nytt mål
2013
5 6 15 45
Tjenester
Samordning og tildeling av
tjenester som kan hindre,
utsette og forkorte
hjelpebehov
Andel brukere som
avslutter bistandbehov
etter 3 uker
med innsatsteamet
Andel brukere med
individuell plan som
har behov/ønsker
det
Nytt mål
2013
Nytt mål
2013
10 % 11 % 33 % 33 %
49 % 50 % 80 % 100 %
Antall liggedøgn på
sykehus for
utskrivingsklare
pasienter
Nytt mål
2012
> 49,9 50 20 20
Brukerne skal oppleve at
tjenestene som ytes er av
god kvalitet, og at servicen
oppleves som god
Bruker-tilfredshet
Ikke målt i
2011
< 3,9 4,0 4,5 - 6,0 4,5-6,0
Måle-indikatorene i styringskortet for tjenesteområde
helse og omsorg er endret. Nye
indikatorer er tilpasset vedtatt dreining mot
helsefremmende og forebyggende fokus, samt
den praksisendring som er nødvendig for å
lykkes med den dreiningen i tjenesteprofilen.
Sentrale innsatspunkter som rehabiliteringskapasitet,
innsatsteamets resultat for brukerne
og dets kapasitet, samt bedring i brukertilfredsheten.
De valgte indikatorene speiler
også en ambisjon om god individuell tjenestetilpasning.
76

2.3.3 Handlingsdel
Langsiktige mål og strategier Tiltak 2013 Tiltak 2014-2016
Kongsvinger kommune skal
etablere helse- og omsorgstrapp
ved å dreie innsatsen mot
hjemmebasert tjenesteyting og
ved bruk av helsefremmende og
forebyggende tiltak
Brukerne skal oppleve at
tjenestene som ytes er av god
kvalitet, og at servicen oppleves
som god
Implementere kvalitetssystem
for tjenestene
2011 – 2012
Utrede boligbehov for
utviklingshemmede i 10-
årig perspektiv.
Kommunikasjon- og
informasjonsplan
vedrørende dreining og
utvikling innen helseområdet
Ta i bruk Norsk Helsenett
som sikker elektronisk
meldingsformidler mellom
prioriterte nivåer internt
og eksternt
Pilotprosjekt innen
velferdsteknologi
Hverdagsrehabilitering:
prosjekt for å innføre
modellen i hjemmetjenesten
og etablere
innsatsteam/ hverdagsrehabilitering
Veksle stillinger fra helsefag
til fysioterapeut
Prosjekt ”Aktiv omsorg”
Kreftkoordinator
77

Langsiktige mål og strategier Tiltak 2013 Tiltak 2014-2016
Kongsvinger kommune skal
etablere helse- og omsorgstrapp
ved å dreie innsatsen mot
hjemmebasert tjenesteyting og
ved bruk av helsefremmende og
forebyggende tiltak
Brukerne skal oppleve at
tjenestene som ytes er av god
kvalitet, og at servicen oppleves
som god
Tilsynslege til HDO
Rus og psykiatri: Gjennomføre
prosjekt for å vurdere
bofellesskap for ungdom
som et tiltak for å gi tidlig
innsats
Rus og psykiatri: Gjennomføre
prosjekt for å vurdere
heldøgnsboliger for
personer med psykiske
lidelser, rus-., adferds- og
fellesproblematikk
Rus og psykiatri: Opprette
arena for samhandling og
benyttelse av hverandres
kompetanse
Rus og psykiatri: kompetansehevning
med felles
grunnkompetanse om rus
gjennom bruk av KoRus
settes i system. Kursing av
relevante grupper skal
settes i system.
Rus og psykiatri: etablere
et innsatsteam/
oppsøkende team
Innføre individtilpasset
turnus
Fjerne betalte spisepauser
78

Langsiktige mål og strategier Tiltak 2013 Tiltak 2014-2016
Kongsvinger kommune skal
etablere helse- og omsorgstrapp
ved å dreie innsatsen mot
hjemmebasert tjenesteyting og
ved bruk av helsefremmende og
forebyggende tiltak
Innføre LEAN prosjekt
Etablere partnerskapsavtaler
med 2-4 aktører
Brukerne skal oppleve at
tjenestene som ytes er av god
kvalitet, og at servicen oppleves
som god
Etablere kommunale
ø-hjelpplasser som en
interkomm. samarbeid
Etablere felles forvaltning
med oppvekst
Oversikt over kritisk
leder/enhetsstøtte
Delta i arbeidet med å
vurdere bruk av KKs eiendomsmasse
Folkehelseplan –
- Forprosjekt 2011
- Gjennomføre prosjekt
2012
Prosjekt med fokus på
Ernæring og fysisk
aktivitet 2011 -2012
79

Langsiktige mål og strategier Tiltak 2013 Tiltak 2014-2016
Kongsvinger kommune skal
etablere helse- og omsorgstrapp
ved å dreie innsatsen mot
hjemmebasert tjenesteyting og
ved bruk av helsefremmende og
forebyggende tiltak
Revidering av plan for
psykisk helse 2004-2008
Revidering av ruspolitisk
handlingsplan 2010-2013
Brukerne skal oppleve at tjenestene
som ytes er av god kvalitet,
og at servicen oppleves som god
Utarbeide tiltaksplan for
vold i nære relasjoner
Kongsvinger kommune skal ha
nødvendig generalist- og
spesialkompetanse for å gi et
tilpasset tilbud
Lage plan for innføring av
hverdagsrehabilitering i
hjemmetjenesten
Ta inn 4 nye lærlinger
Avtaler med videregående
skoler/ høyskoler om
praksisområder/-plasser
Delta i nettverksbaserte
kompetansegrupper med
samarbeidende
kommuner; Sør- og Nord-
Odal, Eidskog, Grue og
Åsnes
Videreføre prosjekt Etikk
2013 – 2014
Videreføre etikkarbeidet
80

2.3.5 Nøkkeltall
2008 2009 2010 2011
Gruppe
7
Landet
u/Oslo
Helse
Kommunehelsetjeneste - netto dr.utg.
pr innb. 1 283 1 438 1 630 1 661 1 730 1 963
Legeårsverk - pr. 10 000 innb. 7,7 7,9 8,0 8,0 8,6 9,6
Fysioterapeuter - pr 10 000 innb. 9,0 8,4 8,7 8,7 7,6 8,4
Andel hjemmeboende - høy
timeinnsats 3,4 3,9 4,1 3,6 5,8 6,1
Aldersdemens - andel plasser skjermet
enhet 14,3 30,9 38,2 39,5 24,4
Utviklingshemmede:
Antall 0-18 år
Antall 18 år +
16
73
Omsorg
Kjernetjenester til hjemmeboende -
korrigerte brutto dr.utg pr mottaker 148 144 161 122 175 508 185 206 180 358 197 796
Plass i institusjon - korrigerte brutto
dr.utg pr plass 609 849 743 757 770 756 825 853 886 446
Legetimer sykehjem - pr beboer/uke 0,24 0,26 0,26 0,24 0,36 0,39
PLO-institusjoner - andel enerom 92,9 95,2 94,7 94,7 93,9
23
69
12
67
15
60
Kommunehelsetjeneste, netto driftsutgifter pr.
innbygger
Økningen skyldes organisatoriske endringer:
Kommuneoverlege opprettet som 100 %
stilling
Nytt tildelingsteam lagt til Helsenheten.
Lønn ernæringsrådgiver
40 % årsverk for smittevern.
Fysioterapeuter pr 10 000 innbyggere
Kostratallene viser en generelt god dekning
fysioterapeuter. Tallene innbefatter både
kommunale fysioterapeuter og fysioterapeuter
med driftstilskudd. Det er overvekt av fysioterapeuter
med driftstilskudd.
Andel hjemmeboende med høy timesats
Kommunens andel ligger betydelig under både
gruppe 7 og landsgjennomsnittet. Dette kan
indikere at brukere raskt flyttes til et høyere
nivå i helse- og omsorgstrappa. Det kan være
flere årsaker til dette: mangel på kompetanse i
tjenestene til å ta hånd om brukere med
omfattende behov hjemme kan være en årsak.
Aldersdemens – andel plasser i skjermet enhet
Økning i prosentandel skyldes at vi har fått
færre sykehjemsplasser totalt fordi ”Gnisten”
ble flyttet til Roverudhjemmet. I 2012 har
andelen skjemede plasser igjen øket med
etablering av 7 nye plasser. Høg andel
tilpassede plasser er en ønsket utvikling
81

Utviklingshemmede
Gruppen har totalt blitt redusert med
4 personer fra 2010 til 2011. Dette skyldes
dødsfall og flytting fra kommunen. Nedgangen
i 2011 medførte mindre inntekter i form av
statlig tilskudd til kommune. Antallet er
stigende for 2012 for begge aldersgruppene.
Korrigerte bruttodriftsutgifter til kjernetjenester
til hjemmeboende
Tallet innbefatter alle former for hjemmetjenester
og alle brukergrupper. Kommunen
ligger lavere enn landssnittet og nært gruppe
7. Dette rimer med ønsket dreining mot
hjemmebaserte tjenester.
Korrigerte brutto drfitsutgifter pr. plass i institusjon.
Prisen pr plass er betydelig lavere enn landssnittet.
Dette tyder på effektiv drift av sykehjemmene.
Legetimer i sykehjem
Her ligger kommunen lavere en gruppe 7 og
landssnittet, men timetallet vurderes likevel
som tilstrekkelig.
82

2.3.5 Budsjett 2013 – økonomiplan 2013-2016
Tjenesteområde Helse og omsorg
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Netto 291 156 307 676 313 553 314 210 314 210 314 210
Helseenheten
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 37 428 61 783 61 876 61 976 61 976 61 976
Inntekter -9 503 -10 819 -11 226 -11 226 -11 226 -11 226
Netto 27 925 50 964 50 650 50 750 50 750 50 750
Rammeendringer 2013 Redusert kostholdsveileder -500 000
Redusert habiliteringskooridinator -500 000
Fjerne betalt pause -390 000
Redusert vikarbehov ved innføring av Lean -50 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -1 170 000
Legevakt 500 000
Rammeendringer 2014 Redusert kostholdsveileder helårsvirkning -200 000
Redusert habiliteringskooridinator helårsvirkning -200 000
Legevakt helårsvirkning 500 000
Rus og psykisk helse
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 26 401 27 698 28 378 28 168 28 168 28 168
Inntekter -2 683 -2 525 -2 103 -2 103 -2 103 -2 103
Netto 23 718 25 173 26 275 26 065 26 065 26 065
Rammeendringer 2013 Enhetsleder -860 000
Fjerne betalt pause -340 000
Redusert vikarbehov ved innføring av Lean -50 000
Vitt turnusordning -100 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -285 000
Bemanning rusboliger helårsvirkning 1 125 000
Kompensert bortfall av øremerket statstilskudd 510 000
Rammeendringer 2014 Vitt turnusordning helårsvirkning -100 000
Roverud omsorg
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 74 390 62 738 64 259 64 059 64 059 64 059
Inntekter -10 865 -9 032 -9 349 -9 349 -9 349 -9 349
Netto 63 525 53 706 54 910 54 710 54 710 54 710
Rammeendringer 2013 Redusert vikarbehov ved innføring av Lean -50 000
Vitt turnusordning -200 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -949 000
Fjerne betalt pause -300 000
Rammeendringer 2014 Vitt turnusordning helårsvirkning -200 000
83

Austmarka omsorg
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 17 994 18 925 18 957 20 857 20 857 20 857
Inntekter -1 980 -2 521 -2 611 -2 611 -2 611 -2 611
Netto 16 014 16 404 16 346 18 246 18 246 18 246
Rammeendringer 2013 Redusert vikarbehov ved innføring av Lean -50 000
Fjerne betalt pause -130 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -527 000
Rammeendringer 2014 Omlegging HDO 1 900 000
Langelandhjemmet
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 81 405 88 208 97 817 97 717 97 717 97 717
Inntekter -25 360 -27 258 -30 300 -30 300 -30 300 -30 300
Netto 56 045 60 950 67 517 67 417 67 417 67 417
Rammeendringer 2013 Redusert vikarbehov ved innføring av Lean -50 000
Vitt turnusordning -100 000
Redusert kantinedrift - reduserte råvarekostnader -300 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -527 000
Rammeendringer 2014 Vitt turnusordning helårsvirkning -100 000
Hjemmebaserte tjenester Kongsvinger
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 53 321 50 881 50 391 49 658 49 658 49 658
Inntekter -4 517 -4 704 -4 875 -4 875 -4 875 -4 875
Netto 48 804 46 177 45 516 44 783 44 783 44 783
Rammeendringer 2013 Fjerne betalt pause -725 000
Redusert vikarbehov ved innføring av Lean -50 000
Vitt turnusordning -100 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -527 000
Økt kapasitet HDO 633 000
Rammeendringer 2014 Vitt turnusordning helårsvirkning -100 000
Aktivitet- og Bistandsenheten
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 59 650 58 216 56 608 56 508 56 508 56 508
Inntekter -4 525 -3 914 -4 269 -4 269 -4 269 -4 269
Netto 55 125 54 302 52 339 52 239 52 239 52 239
Rammeendringer 2013 Turer med brukere bortfaller -200 000
Kutt i årsverk grunnet flytting av brukere -1 250 000
Fjerne betalt pause -725 000
Redusert vikarbehov ved innføring av Lean -50 000
Vitt turnusordning -100 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert -571 000
84

2.4 Andre
I henhold til KOSTRA-tallene har kommunens
administrasjonskostnader økt med 16,7 mill,
eller 31,5 % fra 2009 til 2011. Hovedårsakene
til dette er bl.a:
• Merutgifter politisk styring: 0,7 mill i
etterlønn til ordfører og stor politisk møteaktivitet
• Merutgifter administrasjon: 6 mill i
kjøp av tjenester fra Hedmark IKT (HIKT)
som i regnskapet skulle vært fordelt på
andre funksjoner, men som i sin helhet ble
belastet administrasjon i 2011.
• Merutgifter fakturagebyr: 3 mill tilbakebetaling
av ulovlig innkrevd fakturagebyr.
Engangsutgift i 2011.
• Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning:
6 mill økning i 2011 er
korrigert fra andre funksjoner. Funksjon
121 skal inneholde forbruksuavhengige
utgifter, for eksempel forsikringer.
• Tilbakekjøp rådhus 1 mill avskrevet etter
tilbakekjøp av rådhuset
Rådmannen forslår å samle enhetenes kontorfaglige
ressurser under felles ledelse,
slik at alle enheter har lik tilgang på kvalifisert
støtte avhengig av oppgave som skal
løses. I tillegg til mer effektiv utnyttelse av
ressursene i form av spesialisering, ser
rådmannen samtidig større muligheter for
faglig og personlig utvikling for den enkelte
medarbeider.
reduksjon i øvrige støttefunksjoner, Service,
Organisasjon og Økonomi, foreslår rådmannen
en reduksjon i rammen på totalt
på 6 mill. Sentralisering vil gjøre det mulig
å gjennomføre en såpass kraftig reduksjon,
uten at kvaliteten totalt sett forringes.
Tiltakene vil innebære en reduksjon i ca.
10 administrative stillinger. Hvordan
reduksjonen skal tas ut vil bli konkretisert i
løpet av våren 2013.
En viktig forutsetning for å kunne gjennomføre
forslåtte reduksjoner i årsverk, er
blant annet økt satsing på nye IKTløsninger.
(Kommunestyret vedtok at overføringer til
Kirkelig fellesråd, PP-tjenesten og Krisesenteret
økes med 3 % i forhold til budsjett
2012.
Kostnader til kontroll og revisjon skal
reduseres ned mot Kostra-gruppe 7.
Økt overføring til Glåmdal Brann IKS settes
til 66,67 % av selskapets styres forslag til
budsjettøkning
Reduksjon politikergodtgjørelse på 250 000
hvert år i hele planperioden – færre antall
møter/bortfall flere møtegodtgjørelser på
samme dag)
I forbindelse med sentralisering av
administrative ressurser fra enhetene og en
85

2.4.1 Budsjett 2013 – økonomiplan 2013-2016
Tjenesteområde Administrasjon og støttefunksjoner
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Netto 73 581 68 529 81 377 75 877 72 077 69 277
Rådmannsenheten
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 44 439 38 761 34 281 32 721 30 761 29 701
Inntekter -10 390 -12 229 -6 912 -6 912 -6 912 -6 912
Netto 34 049 26 532 27 369 25 809 23 849 22 789
Rammeendringer 2013 Kommunalsjef samfunn 50% stilling 1 / 2 år 250 000
Brukerundersøkelse -200 000
Valg 1 000 000
Husleie i Fjellgata 800 000
BoSo - Boligsosialt utviklingsprogram - bortfall av inntekter 2 240 000
Budsjett spesped andre kommuner flyttet til overføringer -4 722 000
Kompetanseheving praksisendring - Vedtatt 500 000
Overføring til regionrådet - Vedtatt 350 000
Fakturere regionrådet for tjenester - Vedtatt -175 000
Reduksjonm politiske møter - Vedtatt -250 000
Reduksjon sentrale stabsfunksjoner - vedtatt -260 000
Rammeendringer 2015 Valg 1 000 000
Brukerundersøkelse -200 000
Samfunnsutviklingsmidler fjernes -2 500 000
Overføring til regionrådet - Vedtatt 350 000
Fakturere regionrådet for tjenester - Vedtatt -175 000
Reduksjon sentrale stabsfunksjoner - vedtatt -260 000
Rammeendring 2016 Reduksjon sentrale stabsfunksjoner - vedtatt -260 000
Rådmannsenheten - spesifisert nettobudsjett pr kostnadssted
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Rådmannskontoret 8 364 4 711 5 088 5 288 5 088 5 288
Rådmannsstab 8 902 5 659 5 879 5 619 5 359 5 099
Politikere 4 859 4 275 4 256 4 256 4 256 4 256
Valg 757 0 1 000 0 1 000 0
Samfunn 576 815 3 986 3 986 1 486 1 486
Oppvekst 8 031 8 482 3 983 3 983 3 983 3 983
Lærlinger oppvkest 418 370 386 386 386 386
Helse 2 142 2 220 2 791 2 291 2 291 2 291
86

Strategi og kommunikasjon
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 27 467 25 967 38 812 36 932 36 152 35 472
Inntekter -5 157 -3 738 -4 335 -4 335 -4 335 -4 335
Netto 22 310 22 229 34 477 32 597 31 817 31 137
Rammeendringer 2013 Redusert bemanning omstilling 2012 -300 000
Redusert utgift innbyggerrekrutterer -500 000
Kontorfaglig ressurs sentralisert 13 258 000
Redusert bemanning kontorfaglig ressurs omstilling 2012 -2 000 000
Økning i utgifter til leasing av Ikt-utstyr 400 000
Økning i utgifter til programvarelisenser for effektivisering 600 000
Rammeendringer 2014 Redusert bemanning omstilling 2012 helårsvirkning -1 600 000
Økning i utgifter til leasing av Ikt-utstyr 400 000
Reduksjon sentrale stabsfunksjoner - vedtatt -680 000
Rammeendringer 2015 Samfunnsutviklingsmidler fjernes -500 000
Økning i utgifter til leasing av Ikt-utstyr 400 000
Reduksjon sentrale stabsfunksjoner - vedtatt -680 000
Rammeendringer 2016 Reduksjon sentrale stabsfunksjoner - vedtatt -680 000
Personal
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 6 645 13 162 13 312 12 212 11 812 11 412
Inntekter -1 656 -1 861 -1 922 -1 922 -1 922 -1 922
Netto 4 989 11 301 11 390 10 290 9 890 9 490
Rammeendringer 2013 Redusert bemanning omstilling 2012 -350 000
Rammeendringer 2014 Redusert bemanning omstilling 2012 helårsvirkning -700 000
Rammeendringer 2015 Reduksjon sentrale stabsfunksjoner - vedtatt -400 000
Rammeendringer 2016 Reduksjon sentrale stabsfunksjoner - vedtatt -400 000
Økonomi
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 15 250 11 303 11 073 10 113 9 453 8 793
Inntekter -3 017 -2 836 -2 932 -2 932 -2 932 -2 932
Netto 12 233 8 467 8 141 7 181 6 521 5 861
Rammeendringer 2013 Redusert bemanning omstilling 2012 -750 000
Rammeendringer 2014 Redusert bemanning omstilling 2012 helårsvirkning -300 000
Rammeendringer 2015 Reduksjon sentrale stabsfunksjoner - vedtatt -660 000
Rammeendringer 2016 Reduksjon sentrale stabsfunksjoner - vedtatt -660 000
87

Overføringer og andre
Revisjonen
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 1 704 1 752 2 076 1 606 1 606 1 606
Inntekter 0 0 0 0 0 0
Netto 1 704 1 752 2 076 1 606 1 606 1 606
Rammendringer 2013 Differanse prisjustert 2012-budsjett og selskapets vedtatte budsjett 2013 266 000
Rammendringer 2014 Vedtatt reduksjon ned mot KOSTRa-gruppe 7 -470 000
Kontroll og tilsyn
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 471 457 500 470 470 470
Inntekter 0 0 0 0 0
Netto 471 457 500 470 470 470
Rammendringer 2013 Differanse prisjustert 2012-budsjett og selskapets vedtatte budsjett 2013 27 000
Rammendringer 2014 Vedtatt reduksjon ned mot KOSTRa-gruppe 7 -30 000
Kirkelig fellesråd
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 7 617 7 545 7 771 7 771 7 771 7 771
Inntekter -64 0 0 0 0 0
Netto 7 553 7 545 7 771 7 771 7 771 7 771
Rammendringer 2013 Differanse prisjustert 2012-budsjett og selskapets vedtatte budsjett 2013 89 000
Vedtatt 3% økning fra 2012-budsjettet -112 000
Trossamfunn
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 542 475 491 491 491 491
Inntekter 0 0 0 0 0 0
Netto 542 475 491 491 491 491
Svømmehallen
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 2 598 0 0 0 0 0
Inntekter 0 0 0 0 0 0
Netto 2 598 0 0 0 0 0
Glåmdal Brann Iks
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 13 367 14 009 14 749 14 749 14 749 14 749
Inntekter -29 0 0 0 0 0
Netto 13 338 14 009 14 749 14 749 14 749 14 749
Rammendringer 2013 Differanse prisjustert 2012-budsjett og selskapets vedtatte budsjett 2013 678 000
Redusert overføring vedtatt -400 000
88

GIVAS
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 3 0 0 0 0 0
Inntekter 0 0 0 0 0 0
Netto 3 0 0 0 0 0
Ungdomsråd
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 113 100 102 102 102 102
Inntekter -65 -2 -2 -2 -2 -2
Netto 48 98 100 100 100 100
Glåmdal PP-senter
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 9 748 10 690 11 234 11 234 11 234 11 234
Inntekter -7 449 -8 296 -8 768 -8 768 -8 768 -8 768
Netto 2 299 2 394 2 466 2 466 2 466 2 466
Rammendringer 2013 Differanse prisjustert 2012-budsjett og selskapets vedtatte budsjett 2013 125 000
Vedtatt 3% økning fra 2012-budsjettet -131 000
Voksenopplæring
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 6 968 7 583 7 833 7 833 7 833 7 833
Inntekter -6 028 -6 626 -6 845 -6 845 -6 845 -6 845
Netto 940 957 988 988 988 988
Overføring til barnehagene
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 42 123 48 794 57 261 57 261 57 261 57 261
Inntekter -1 775 -130 -1 000 -1 000 -1 000 -1 000
Netto 40 348 48 664 56 261 56 261 56 261 56 261
Rammendringer 2013 Økt dekning 92/94 og kompensasjon for ikke prisjustert forelderebetaling 965 000
Salg av barnehageplasser til andre kommuner - Vedtatt -1 000 000
Spesped andre kommuner
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 0 0 4 722 4 722 4 722 4 722
Inntekter 0 0 0 0 0 0
Netto 0 0 4 722 4 722 4 722 4 722
Rammendringer 2013 Budsjett spesped andre kommuner flyttet fra Rådmannsenheten 4 722 000
89

Private skoler
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 1 299 1 285 1 328 1 328 1 328 1 328
Inntekter -31 0 0 0 0 0
Netto 1 268 1 285 1 328 1 328 1 328 1 328
Eldres råd
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 67 68 70 70 70 70
Inntekter 0 0 0 0 0 0
Netto 67 68 70 70 70 70
Funksjonshemmedes råd
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 85 69 71 71 71 71
Inntekter 0 0 0 0 0 0
Netto 85 69 71 71 71 71
Overformynderiet
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 462 581 423 423 423 423
Inntekter -99 -168 -173 -173 -173 -173
Netto 363 413 250 250 250 250
Krisesenter
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 1 636 1 821 1 882 1 882 1 882 1 882
Inntekter 0 0 0 0 0 0
Netto 1 636 1 821 1 882 1 882 1 882 1 882
Rammendringer 2013 Differanse prisjustert 2012-budsjett og selskapets vedtatte budsjett 2013 195 000
Vedtatt 3% økning fra 2012-budsjettet -57 000
NKS Skyrud demenssenter
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 21 957 8 130 0 0 0 0
Inntekter -2 422 -875 0 0 0 0
Netto 19 535 7 255 0 0 0 0
Boligstiftelsen
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Utgifter 14 649 13 638 13 947 13 947 13 947 13 947
Inntekter -15 206 -13 837 -14 150 -14 150 -14 150 -14 150
Netto -557 -199 -203 -203 -203 -203
90

3. Økonomiske rammer 2013-2016
Årsregnskapet for 2011 viste et driftsnivå som
var 14,5 mill høyere enn budsjettert. Bakgrunnen
for dette er at kommunen over flere år
har plusset på gode tiltak i driften, uten å
veksle dem ut med andre kostnadsreduserende
tiltak. De siste årene har derfor driften bygget
seg opp på et nivå som er for høyt i forhold til
kommunens inntekter.
I vedtatt budsjett for 2012 påpekte rådmannen:
”For å møte fremtidens utfordringer og for å
skape nødvendig handlingsrom for fremtidige
investeringer og tiltak, vil rådmannen sammen
med administrasjonen og de tillitsvalgte,
gjennomføre en organisasjonsgjennomgang i
2012”.
Kongsvinger kommune har i løpet av 2012
gjennomført et omfattende omstillingsprosjekt
med totalt 22 delprosjekter. Tiltakene og
konsekvenser er nærmere redegjort for under
kapittel 3.3 ”Omstilling 2012”.
Regnskapsoversikt pr. 30.09.2012 viser at
kommunen fortsatt har et for høyt driftsnivå,
da perioderapporten viser et merforbruk i forhold
til budsjett på 4,3 mill kr. Dette er etter at
det er tilført ekstra midler på 5,2 mill kr i
revidert budsjett II-2012. Foreløpig prognose
for årsforbruk 2012 indikerer at det ligger an
til et overforbruk i forhold til budsjett på 7-8
mill. innenfor tjenesteområdene. Det er iverksatt
tiltak innenfor de enhetene som har store
avvik, og det er forventet at disse vil få økt
effekt mot slutten av året.
Gjennom Omstilling 2012 er det også foreslått
tiltak som skal redusere overforbruket med 8,6
mill.
For å sikre god kontroll på den økonomiske
utviklingen i driften, har rådmannen iverksatt
følgende tiltak for å bedre økonomioppfølgingen:
Enhetslederne skal månedlig rapportere
regnskapsresultater via web.
I tillegg til å kommentere regnskapet mot
budsjett skal det rapporteres på prognose
for resultat 31.12. Vurderer enhetsleder at
det kan bli overskridelse av budsjettramme,
må det rapporteres på tiltak som
enheten setter i verk for å redusere
utgiftsnivået slik at rammen holdes ved
årets slutt.
Rapportene og det regnskapsmessige
resultatet fra enhetslederne skal månedlig
oversendes til rådmann/kommunalsjef.
Rådmann / kommunalsjef kan til enhver tid
også selv gå inn i webrapporten og sjekke
status.
Rådmannens ledergruppe skal månedlig
foreta en felles vurdering rundt eventuelle
tiltak som må iverksettes.
Rådmann/kommunalsjefer skal foreta oppfølgingssamtale
med enhetsledere. Det
skal her skisseres konsekvenser for en
eventuell overskridelse av budsjettrammen.
I det fremlagte budsjettet er det foreslått kutt
på til sammen 20,4 mill. kroner (2,9 %)
sammenlignet med tjenesteområdenes budsjettrammer
for 2012. Kuttene fører til at
mange enheter må jobbe smartere, men også
at enkelte oppgaver som kommunen tidligere
har utført bortfaller.
91

Oversikt over budsjett innenfor tjenesteområdene:
R 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Rådmannsenheten 34 049 25 586 27 369 25 809 23 849 22 789
Strategi- og kommunikasjonsenheten 22 310 22 282 34 477 32 597 31 817 31 137
Personal 4 990 11 328 11 390 10 290 9 890 9 490
Økonomienheten 12 232 8 525 8 141 7 181 6 521 5 861
Overføringer administrasjon 10 270 10 229 10 838 10 338 10 338 10 338
Sum Adm. og støttefunksjoner 83 851 77 950 92 215 86 215 82 415 79 615
Kultur- og fritidsenheten 29 883 21 457 19 379 19 379 19 379 19 379
NAV sosial 46 794 45 188 45 292 45 292 45 292 45 292
Teknisk forvaltningsenhet 13 109 14 426 13 261 14 261 13 261 13 261
KKEienedom 11 774 8 888 7 866 7 866 7 866 7 866
Overføringser samfunn 15 938 14 009 14 749 14 749 14 749 14 749
Sum Samfunn 117 499 103 968 100 547 101 547 100 547 100 547
Tråstad Ungdomsskole 28 238 22 494 22 699 22 358 22 148 22 148
Holt ungdomsskole 26 746 20 690 20 594 20 203 19 978 19 978
Roverud Barne og ungdomsskole 23 107 20 425 18 539 18 155 18 155 18 155
Langeland skole 29 002 24 978 24 748 24 278 23 958 23 958
vennersberg skole 30 163 22 181 21 983 21 370 20 970 20 970
Austmarka barne- og ungdomsskole 13 755 12 156 12 150 12 062 12 062 12 062
Marikollen skole 30 782 23 792 23 698 23 109 22 809 22 809
Kongsvinger Barneskole 0 0 0 410 995 995
Brandval oppvekstsenter 17 291 15 037 14 650 14 279 14 279 14 279
Marikollen barnehage 9 268 7 369 7 190 6 984 6 984 6 984
Sentrum barnehage 18 143 16 347 13 970 11 115 11 115 11 115
Vinger barnehage 17 527 12 240 11 630 11 437 11 437 11 437
Vangen barnehage 8 259 6 619 6 325 5 735 5 735 5 735
Kongsvinger barnehage 0 0 0 995 995 995
Byparken barnehage 4 626 0 0 0 0 0
Glåmdal PP-senter 2 299 2 394 2 466 2 466 2 466 2 466
Barn- og Ungeenheten 46 955 45 905 46 498 46 498 46 498 46 498
Overføringer Oppvekst 42 603 51 004 63 399 63 399 63 399 63 399
Kongsvinger Ungdomsskole 0 0 0 410 995 995
Sum Oppvekst 348 764 303 631 310 539 305 263 304 978 304 978
Helseenheten 27 925 51 065 50 650 50 750 50 750 50 750
Rus og Psykisk helse 23 718 25 296 26 275 26 065 26 065 26 065
Roverudhjemmet 63 525 53 828 54 910 54 710 54 710 54 710
Austmarka omsorg 16 014 16 451 16 346 18 246 18 246 18 246
Langelandhjemmet 56 045 61 146 67 517 67 417 67 417 67 417
Hjemmebaserte tjenester Kongsvinger 48 804 46 290 45 516 44 783 44 783 44 783
Aktivitet og Bistandsenheten 55 125 54 549 52 339 52 239 52 239 52 239
Overføringer Helse 21 130 9 427 2 070 2 070 2 070 2 070
Sum Helse 312 286 318 052 315 623 316 280 316 280 316 280
Finans -862 399 -803 601 -818 924 -809 305 -804 220 -801 420
Sum Finans -862 399 -803 601 -818 924 -809 305 -804 220 -801 420
Den store reduksjonen i budsjettrammer fra
2011 til 2012, skyldes at internhusleie er tatt
ut av enhetenes budsjett. Økningen innenfor
92
helseenheten skyldes tilførte midler til
samhandlingsreformen. Tiltakene i Omstilling
2012 er lagt inn i sin helhet og dette er særlig

synlig innenfor Oppvekstområdet. Ungdomsskolene
i sentrum, og barneskolene samles
under hver sin respektive leder fra høsten 2014
og barnehagene samles under en leder fra
01.01.2014. Kontorfaglig personell fra alle
enhetene er samlet sentralt under kontorfaglig
team.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
3.1 Statlige rammevilkår 2013
Kommunens frie inntekter består av et rammetilskudd
(47 %) og skatteinntekter (53 %).
Hovedmålet til inntektssystemet er å foreta
utjevninger i kommunenes inntekter, slik at
forutsetningene legges til rette for at kommunene
kan gi likeverdige tjenestetilbud til innbyggerne.
Dette skjer gjennom innbyggertilskudd,
inntekts og utjevningstilskudd.
Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2013
opp til en realvekst på 6,8 milliarder, noe som
er høyere enn varslet i kommuneproposisjonen
for 2013. Av den samlede veksten utgjør frie
inntekter ca. 5 milliarder kroner. For Kongsvinger
kommune gir dette en økning i rammetilskudd
på 18 mill i 2013- kr. Denne veksten
skal dekke:
Befolkningsvekst
Økte pensjonskostnader 12 mill
Nominell videreføring av maksimumspris i
barnehage
Likeverdig behandling barnehager,
opptrapping mot 94 %
Kulturskole som forsøksordning i SFO
Innføring av valgfag for 9. trinn på
ungdomsskolen
I tillegg er det mulig for kommunene å søke
om ekstra tilskudd til:
Dagaktivitetstilbud for personer med
demens
Midler til kommunalt barnevern
93
Forsøksordning med flere lærere på ungdomstrinnet
Rentekompensasjonsordning for skole og
svømmeanlegg
investeringstilskudd for bygging av nye
omsorgsboliger og sykehjemsplasser
3.2 Planforutsetninger
I økonomiplan 2013-2016 har rådmannen lagt
følgende budsjettforutsetninger til grunn:
Planen er fremstilt i nominell kroneverdi
Estimert lånerente er lagt inn med 4 % for
formålslånene. Kongsvinger kommune har
inngått en 5-årig fastrenteavtale på 425
mill kr til rente på 3,93 %.
Avdragsbelastning på formålsgjeld er redusert
i henhold til beregning av minsteavdrag
med ca 3,5 mill kr.
Eiendomsskatten er økt med 7 mill med
virkning fra 2015 som følge av indeksregulering
av eiendomsskattegrunnlaget.
Omtaksering av eiendomsmassen må foretas
i 2014, og er kostnadsberegnet til 3
mill. Det er foreslått en ytterligere økning i
eiendomsskatten i 2016 med 17 mill i 2016
for å dekke økte kostnader i forbindelse
med utbygging av ny ungdomsskole og
utbedringer i kulturkvartalet.
(Kommunestyret vedtok at eiendomskatten
ikke skal økes i 2016, og at taksering av ei-

endommer gjennomføres bare for næringseiendommer/verker
og bruk (statens takstgrunnlag
benyttes for boliger)
Staten dekker fullt ut lønns- og prisvekst i
planperioden.
En årlig reell innflytting på 100 personer.
Hensyn tatt at dette også vil medføre økte
utgifter, har rådmannen budsjettert med en
forventet netto økning på 1,5 mill kr. pr. år.
En økning i kommunens pensjonsutgifter
med 12. mill. fra 2012-2013
En økning i driftsrammene til kommunens
selskaper, på bakgrunn av vedtak i de
respektive
representantskap.
(Kommunestyret vedtok at at overføringer til
Kirkelig fellesråd, PP-tjenesten og Krisesenteret
økes med 3 % i forhold til budsjett
2012, mens kostnader til kontroll og revisjon
skal reduseres ned mot Kostra-gruppe 7 og at
økt overføring til Glåmdal Brann IKS settes til
66,67 % av selskapets styres forslag til
budsjettøkning)
Kvalifiseringsprogrammet er videreført
med samme ramme som i 2012 for hele
planperioden.
Samhandlingsreformen er videreført på
samme nivå som i 2012. Prognosen for
2012 er et lite overforbruk på utskrivningsklare
pasienter, men dette dekkes opp av et
forventet underforbruk på medfinansiering
av somatiske tjenester.
Det opprettes heldøgnsplasser for øyeblikkelig
hjelp avdeling i samarbeid med
kommunene Nord- og Sør-Odal, Eidskog,
Grue og Nes.
Kongsvinger kommune som vertskommune
foretar investering til ny legevakt i sykehusets
lokaler.
Etablering av et nytt innsatsteam/ oppsøkende
team innen rus og psykiatri.
Teamet finansieres innenfor egen ramme
ved omdisponering.
Kommunens bidrag til Regionrådet økes
ikke. Kongsvinger kommune bruker allerede
i dag både administrative og politiske
ressurser til den delen av tiltakene som
ligger inne i den strategiske planen til
regionrådet.
(Kommunestyret vedtok at satsen pr. innbygger
skal økes til kr. 30).
Kutt i kommunens andel til innbyggerrekrutterer
med 0,5 mill kr.
3.2.1 Driftsresultat
Det er budsjettert med et netto driftsresultat
på 0,8 %. Dette er langt unna målet KS har
satt for sunn kommuneøkonomi, men likevel
det beste kommunen kan oppnå i dagens
situasjon.
94

Hovedtall kommunens driftsbudsjett 2013 - 2016
R. 2011 B 2012 B 2013 2014 2015 2016
Sum driftsinntekter 1 031 758 1 072 385 1 104 345 1 102 015 1 110 515 1 112 015
Sum driftsutgifter 996 989 1 031 919 1 062 097 1 052 578 1 049 993 1 049 693
Brutto driftsresultat 34 769 40 466 42 248 49 437 60 522 62 322
Resultat eksterne fin.trans. -46 185 -47 766 -51 509 -53 989 -59 814 -69 196
Netto driftsresultat 14 182 13 113 11 560 16 269 21 529 13 947
Avsetninger og bruk av avsetn. -14 182 -13 113 -2 536 -3 436 -4 236 -4 036
Regnskapsmessig mindreforbr. 0 0 9 024 12 833 17 293 9 911
3.2.2 Driftsinntekter
Skatt og rammetilskudd
De frie inntektene til kommunen vil øke med
5,3 % fra 2012-til 2013. Kommunens økning er
større enn landsgjennomsnittet på 5,1 %.
De styrende organer har et mål om skatteinntektene
for kommunesektoren skal utgjøre ca.
40 prosent av samlede inntekter i sektoren.
For å nå dette målet vil skatteørene for
personlig skatteytere holdes på samme nivå i
2013 som i 2012. Det kommunale skatteøret
er derfor foreslått til 11,60 % også i 2013.
Eiendomsskatt
Inntektene fra eiendomsskatten i 2012 er på ca
30,2 mill kr. I budsjettforslaget foreslås det
ingen endringer i promillesatsene. Satsene for
2013 vil derfor være på 7 promille for verker
og bruk, samt næringseiendommer og 5
promille for bolig- og fritidseiendommer.
Inntektene fra eiendomsskatten forventes å bli
på ca 30,7 mill kr i 2013.
Den varslede omtakseringen av eiendommer
blir utsatt fra 2013 til 2014, og dette medfører
at den stipulerte økningen i eiendomsskatten
på 7 mill. blir forskjøvet til budsjettåret 2015.
Det er lagt inn 3 mill. til dekning av
omtakseringsutgifter i budsjett for 2014.
(Kommunestyret vedtok at taksering av eiendommer
gjennomføres bare for næringseiendommer/verker
og bruk (statens takstgrunnlag
benyttes for boliger))
Type eiendom Takstverdi Promillesats Inntektsgrunnlag
Verker og bruk 515 641 000 7 3 609 487
Næring 821 998 000 7 5 753 986
Bolig, landbruk og fritidseiendommer 4 185 465 000 5 20 927 325
Tillegg takster 2012 70 000 000 6 420 000
Sum eiendomsskatt 30 710 798
I tråd med kommunestyrevedtaket i juni har
rådmannen jobbet videre med planene om en
ny ungdomsskole og nødvendige utbedringstiltak
i rådhuskvartalet. Det er utarbeidet en
95

foreløpig finansieringsplan for investeringene
som viser at kommunens driftsutgifter, som
følge av dette, anslagsvis vil øke med ca 17
mill. Med bakgrunn i den økonomiske
situasjonen i Kongsvinger kommune, ser ikke
rådmannen at en slik investering kan gjennomføres,
uten at dette i hovedsak må finansieres
ved eiendomsskatt.
(Kommunestyret vedtok at eiendomsskatten ikke
skal økes i 2016)
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
I nedenstående tabell fremkommer det at Kongsvinger kommune har en vesentlig lavere eiendomsskatt
enn andre kommuner det kan være naturlig å sammenligne seg med. I beregningene er det tatt
utgangspunkt i en enebolig (120 kvm). Tabellen viser eiendomsskatt pr. eiendom og total inntekt for
kommunene.
Kommune 2011
Eiendomsskatt for
enebolig (120
kvm)
Eiendomsskatt,
totalt (i mill kr)
Kongsvinger 2 550 28 087
Hamar 5 130 90 410
Elverum 1 470 27 304
Nord-Odal 5 880 8 518
Sør-Odal 5 184 12 626
Eidskog 4 345 14 744
Grue 4 212 10 569
Økt eiendomsskatt kan enten skje ved en
økning av skattegrunnlaget eller ved en økning
av promillesatsen. En dobling av skattegrunnlaget
for boliger, fritidseiendommer og
næringseiendommer vil for eksempel alene
kunne gi en økt skatteinntekt på ca 27 mill kr.
96

I tråd med kommunestyrevedtaket i juni har rådmannen sett på en finansieringsmodell for ny ungdomsskole
og nødvendige tiltak i rådhuskvartalet.
Finansieringsmodell for ny ungdomsskole modell A og Kulturkvartalet
Investeringsrammer:
inkl. mva
Strakstiltak i rådhuset og rådhusteateret 2013 17 500
Kostnadsestimat Modell A 395 000
Tiltak i rådhusteateret 2015 25 000
Sum investering 437 500
Finansiering:
Refusjon momskompensasjon -87 500
Bruk av fondsmidler -45 000
Nedskriving aksjekapital Kongsvinger Park -13 800
Låneopptak 291 200
Økte driftskostnader/reduserte inntekter:
Årlige avdrag lån 291 mill over 40 år 7 275
Lån over 40 år med 4 % rente, 8,1 mill i år 1 ned til 7,3 mill i år 5 11 500
Tapt renteinntekt fondsmidler, 3,4% 1 530
Økning skoleskyss 2 000
Reduserte utgifter/økte inntekter
Statlig rentekompensasjonsordning årlig i 5 år, 3,5% rente -1 400
Reduksjon av FDV kostnader knyttet til et nytt skolebygg -2 000
Reduserte skolefaglige kostnader ved valg av 1 ny skole -2 000
Total økning driftskostnader etter investering 16 905
(Kommunestyret foretok en reduksjon i beregnet kapitalkostnad for ny skole med 8 742 mill)
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Rentekompensasjonsordningen:
Kongsvinger har fått tildelt en låneramme på
kr. 39 395 000. Kompensasjonen utgjør renter
beregnet på grunnlag av et serielån i Husbanken
med 20 års løpetid inkl. 5 års avdragsfri
periode og med den til enhver tid flytende
rente.
Kompensasjonen reduseres med 93 000 pr. år
fra år 6.
Salg av kommuneskogen, tomter på Gjemselund,
eiendommen på Holt og jordeiendommen
på Hov kan innbringe anslagsvis
50 mill kr som kan gå til redusert låneopptak.
Rente og avdragsutgifter kan da reduseres med
3,15 mill kr, men tapt inntekt av kommuneskogen
og jordeiendommen på Hov beløper
seg til 2,5 mill kr. Netto vil reduksjonen i
driftskostnader knyttet til dette kun bli 0,65
mill kr.
Et eventuelt salg av eiendommen på Holt
krever en grundig gjennomgang av fremtidig
bruk av arealene i forkant.
Som det fremgår, ser man at det ikke vil være
mulig å finansiere en slik kostnadskrevende
investering innenfor dagens driftsrammer, selv
om man tar høyde for skisserte inntektsmuligheter.
Etter rådmannens syn må et slikt skoleløft i
vesentlig grad finansieres ved hjelp av økt
eiendomskatt.
97

Momskompensasjonen for investeringer blir ført
i driftsregnskapet. I henhold til gjeldene
forskrift for ordningen skal minst 80 % av refusjonen
i 2013 overføres til investeringsregnskapet,
mens det fra 2014 er vedtatt at
hele kompensasjonen skal overføres til
investeringsregnskapet. 20 % av budsjettert
momskompensasjonen for 2013 utgjør ca 2
mill kr og ligger som en driftsinntekt.
Gebyrer og brukerbetalinger er omhandlet i eget
dokument, Betalingsregulativ 2013.
oppnås helårseffekt av tiltakene o omstillingsprosjektet
med 27,2 mill kr.
I nedenstående tabell er det skissert forventet
effekt av Omstilling 2012. Dette er i sin helhet
lagt inn som budsjettkutt i 2013-2015.
Prosentandel av budsjettreduksjon er beregnet
ut i fra det enkelte tjenesteområdes budsjettramme
i 2012 med fratrekk for posten overføringer.
3.2.3 Driftskostnader
Det er i driftsbudsjettet for 2013 lagt opp til en
reduksjon i driften med 20,4 mill. kroner
sammenlignet med 2012. Først i 2015 vil det
OMSTILLING 2012 2013 % 2014 % 2015 %
Oppvekst 3 040 1,2 % 5 500 2,2 % 5 500 2,2 %
Helse om omsorg 6 460 2,1 % 7 460 2,5 % 7 460 2,5 %
Samfunn 6 000 6,9 % 6 000 6,9 % 6 000 6,9 %
Stab,støtte, ledelse 4 945 6,1 % 8 000 9,8 % 8 285 10,2 %
Totalt foreslåtte budsjettreduksjoner 20 445 2,85 % 26 960 3,76 % 27 245 3,80 %
Omstillingsprosjektet 2012 skisserer hvordan
dette skal skje i praksis, men hovedmålet i hele
prosessen har vært at innbyggerne i minst
mulig grad skal rammes direkte. Det skal
arbeides smartere og tas i bruk ny teknologi
som gjør at tidligere oppgaver kan løses med
lavere ressursbruk.
innmeldt fra representantskapene i de interkommunale
selskapene.
(Kommunestyret vedtok et økt krav til
effektivisering – med fokus på sentrale stabsfunksjoner
med 2. mill. årlig i perioden 2014-
2016)
Nedenstående tabell viser hva som kommer til
økning i budsjettet. Det er tiltak som er vedtatt
i gjeldene økonomiplan og derfor videreføres,
nye tiltak fra statsbudsjettet og budsjettbehov
98

Endringer i rammer fra 2012 - 2013 UT-
OVER TILTAK SOM LIGGER I OMSTILLING 2012
2013 2014 2015
Kommunalsjef samfunn 50% i 1/2 år 250
Brukerundersøkelse -200 -200
Valg 1 000 1 000
Husleie i Fjellgata 400
Økning i IKT-utgifter (leasing fra HIKT) 400 400 400
Økning i IKT-utgifter lisenser - investeringer 600
Samfunnsutviklingsmidler fjernes -3 000
Boso redusert inntekt 2 240
Taksering av eiendommer (eiendomsskatt) 3 000
Tilskudd til husleie Gyldenborg 400
Husleie i Fjellgata 400
Private barnehager, komp foreldrebet og økning fra
92 til 94 dekning 965
Komp foreldrebetaling kommunale barnehager 310
Valgfag 1 190
Kulturskoletilbud i SFO 60
Oppstartklasse på Vennersberg hele 2013 700
Redusert avsetning til integreringsfond -700
Bemanning rusboliger, helårsvirkning 1 125
Legevakt 500 1 000
Bortfall av statstilskudd Rus og psykisk helse 510
Omlegging Austmarka HDO, iht vedtatt økonomiplan
1 900
Glåmdal Brann IKS 678
PP-tjeneste 125
Kontroll og tilsyn 27
Glåmdal Revisjon Iks 266
Kirkelig Fellesråd 89
Krisesenter 195
Økning pensjonskostnader 12 000
Sum endring 23 530 6 300 -1 800
Som tallene viser, vil forventede merkostnader
fra 2012 til 2013 bli høyere
enn effekten av Omstillingsprosjekt 2012.
Dette indikerer at kommunen må foreta
ytterligere effektivisering utover i
planperioden.
99

Det er i budsjettet lagt til grunn statens
føringer med en prisvekst på 2 % og en
gjennomsnittelig lønnsvekst på 4 %.
(Kommunestyret vedtok at at overføringer
til Kirkelig fellesråd, PP-tjenesten og
Krisesenteret økes med 3 % i forhold til
budsjett 2012, mens kostnader til kontroll
og revisjon skal reduseres ned mot Kostragruppe
7 og at økt overføring til Glåmdal
Brann IKS settes til 66,67 % av selskapets
styres forslag til budsjettøkning)
Pensjonskostnader
Det skilles mellom den pensjonspremien
som kommunen blir fakturert, og den
beregnede pensjonskostnaden som bokføres
i driftsregnskapet. Differansen mellom disse
størrelsene er premieavviket. Kongsvinger
nedbetaler premieavviket i henhold til
forskrift over 15 år til og med 2011, endret
til 10 år med virkning fra 2012. Akkumulert
premieavvik pr. 31.12.11 er 94,5 mill.
Premieavviket føres årlig som en inntekt i
driftsregnskapet, og gir en ”forbedring” av
regnskapsresultatet som ikke er relatert til
selve driften av kommunen. For regnskapsåret
2011 ble det inntektsført 35,9 mill i
premieavvik i driftsregnskapet. Dette vil
medføre en økning i den årlige nedbetalingen
av akkumulert premieavvik med
3,6 mill i regnskapet for 2012.
I budsjett 2013 er det lagt inn premieavvik
på 24 mill kr og nedbetaling av akkumulert
premieavvik på 12 mill kr.
Samlet regnskapsmessig økning i pensjonskostnader
fra 2012 til 2013 blir på ca 12
mill. Det er ikke lagt inn videre økning av
pensjonsutgifter i planperioden.
120 000
100 000
80 000
Forfalt premie
60 000
40 000
Pensjonskostnad
Premieavvik
20 000
0
2008 2009 2010 2011
Netto finanskostnader
Signalene fra markedene og Norges Bank er
at det kan forventes et uendret rentenivå i
2013. Det er i budsjett for 2013 lagt til
grunn en budsjettert lånerente på 3,5 %
formidlingslån og forretningslån som
dekkes av eksterne leieinntekter, og en
lånerente på 4 % for formålslånene som i
sin helhet belastes kommunens driftsbudsjett.
3.3 Finansforvaltning
Kommunens finansforvaltning gjennomføres
i henhold til vedtatt finansreglement
av 09.09.10.
Det vil bli fremlagt egen sak om revidering
av reglementet, samtidig med utarbeidelse
av rutinebeskrivelse for kommunens finansforvaltning
i henhold til finansforskriftens §
8 i løpet av første kvartal 2013.
Kortsiktig likviditet
Det vil i begynnelsen av hvert år utarbeides
et likviditetsbudsjett, som viser kommunens
likviditet gjennom året. Fri likviditet utover
det som trengs til daglig drift, kan i henhold
til finansreglementet enten plasseres i
100

pengemarkedet eller på rentebærende
konto.
Langsiktig likviditet
Kommunen har 43,4 mill. i likvide midler
som kan karakteriseres som langsiktig
likviditet (tidligere avsetning ved salg av
HEAS-aksjer).
Inntil det er klargjort hvilke investeringsprosjekter
som skal prioriteres i kommende
planperiode, er rådmann av den oppfatning
at det er mest riktig å plassere midlene slik
at man har størst mulig fleksibilitet i forhold
til en eventuell bruk av midlene. Midlene er
derfor midlertidig plassert på høyrentekonto
med 3,4 % avkastning. Denne plasseringen
har lavest mulig risiko for kommunen, og
avkastningen er for øyeblikket marginalt
lavere enn plassering i kortsiktige pengemarkedsfond.
Dersom midlene ikke skal benyttes til fremtidige
investeringsprosjekter, bør det
vurderes å plassere midlene i aksjemarkedet,
som vil gi vesentlig høyere avkastning
for kommunen.
Slike plasseringer har
imidlertid en større risiko, og plasseringene
må derfor i utgangspunktet ha en lengre
tidshorisont enn kortsiktige plasseringer.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Gjeld
Nedenstående tabell viser forventet lånegjeldsutvikling for kommunen i kommende planperiode.
2013 2014 2015 2016
Formidlingslån 133 200 157 257 180 131 201 797
Avdrag -5 943 -7 126 -8 334 -8 312
Nytt låneopptak 30 000 30 000 30 000 30 000
Saldo 157 257 180 131 201 797 223 485
Forretningsmessig gjeld 176 242 190 862 196 242 201 807
Avdrag -5 380 5 380 5 564 5 380
Nytt låneopptak 20 000
Saldo 190 862 196 242 201 807 207 186
Formålsgjeld 663 344 696 509 718 607 909 343
Avdrag -23 060 -24 402 -27 264 -35 587
Nytt låneopptak 56 225 46 500 33 000 27 800
Ny ungdomsskole 185 000
Saldo 696 509 718 607 909 343 901 556
Formidlingslån 157 257 180 131 201 797 223 485
Forretningsmessig gjeld 190 862 196 242 201 807 207 186
Formålsgjeld 696 509 718 607 909 343 901 556
Samlet gjeld 1 044 628 1 094 980 1 312 947 1 332 227
101

Formidlingslån belaster ikke
kommunens regnskap. Avdrag og utlån
føres i investeringsregnskapet. Innbetalt
avdrag utover det kommunen selv
betaler i avdrag føres i et gjeldsavdragsfond.
Fondet kan benyttes enten til
videre utlån for å redusere nye låneopptak,
eller til å foreta ekstra nedbetaling
av eksisterende lånemasse.
Kommunen mottar mer i innbetalt rente
enn egen rentebelastning på innlånet
fra Husbanken.
Formålsgjeld finansieres via kommunens
frie inntekter.
Kommunen vil i planperioden øke sin lånegjeld
fra 967 786 mill kr. til 1 429 493 mill
kr. Hovedårsaken til økningen er investering
i ny ishall og ungdomsskole. Av lånemassen
er 425 mill av formålsgjelden bundet i en
fastrente på 3,92 % til 2016. Rådmannen
anser ikke at det er vesentlig risiko i forhold
til fremtidige finanskostnader knyttet til
gjeldsmassen.
Forretningsmessig gjeld finansieres via
eksterne (leie)inntekter.
3.4 Fondsreserver 2013
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond 6 635
Ungdomsarbeid 92
Utviklingsfond 558
Brannsikringstiltak Øvrebyen 1 750
Storebrandfondet 3 500
Rentefond 8 017
Integreringsmidler 4 288
Pensjonsfond 0
Eldrepenger 2 489
Saldo 10.11.12 27 329
Bundne driftsfond
Saldo pr. 10.11.12 24 108
Ubundne investeringsfond
Kapitalfond 18 476
HEAS-midler 45 032
Salg bolig- og næringstomter 3 365
Tomteutvikingsfond 5 000
Glommengata øvre del 1 656
Føsker/Klætta industriområde 812
Diverse mindre fond 1 550
Saldo pr. 31.12.2010 75 891
Bundne investeringsfond
Saldo pr. 10.11.12 10 938
102

Disposisjonsfond og ubundne investeringsfond
kan fritt disponeres av kommunestyret,
men det er viktig at midlene ikke
omdisponeres før prosjektene er avsluttes.
Disposisjonsfond kan disponeres både i drift
og til investeringer, men investeringsfond
kan bare benyttes til investeringer.
Grunnlagsdata økonomiplan 2013-2016
Bundne driftsfond og bundne investeringsfond
kan kun benyttes til det formålet
midlene er gitt til. Dette gjelder som oftest
midler fra staten som er øremerket
spesifikke prosjekter. Det kan også være
midler fra andre kommuner, fylket eller fra
private. Kommunestyret kan ikke omdisponere
bundne fondsmidler
2013 2014 2015 2016
Befolkning 01.01 17 522 17 622 17 722 17 822
Deflator 3,3 % 2013 kr 2013 kr 2013 kr
Lønnsvekst 4 %
Prisvekst 2,0 %
Renteutvikling, årlig gjennomsnitt 4 % 4 % 4 % 4 %
Låneopptak formidlingslån 30 000 30 000 30 000 30 000
Låneopptak forretningslån 20 000
Låneopptak formålslån 56 225 46 500 33 000 27 800
Ishall, låneopptak 28 000
Ny ungdomsskole, låneopptak 185 000
3.5 Investeringer
Kongsvinger kommune har tidligere
praktisert en ordning med rammebevilgning
av investeringsprosjekter, dvs. at
bevilgningene har vært årsuavhengige.
Etter endringer i regnskapsforskriftene, skal
kommunen nå vedta årsrelatert
investeringsbudsjett.
Investeringsbudsjettet må reguleres ved
behov for å tilfredsstille krav til balanse og
realisme. Dersom man gjennom året får
høyere/lavere investeringskostnader enn
budsjettert, eller at det oppstår andre
kostnader som ikke er budsjettert, skal budsjettet
justeres ved at kommunestyret
forelegges en budsjettrevisjon.
103

Rådmannens forslag til investeringsrammer 2013-2016:
Budsjettskjema 2B oppr. Budsj. Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
Investeringsbudsjett (hele tusen kr.) 2013 2014 2015 2016
Til investering anleggsmidler 125 096 169 575 88 500 258 000 177 795
Fordelt slik:
Inventar/utstyr 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000
IKT 2 000 2 700 2 500 2 500 2 500
Kommunale bygg og eiendommer 6 000 19 000 18 500 12 000 12 000
Ekstrabevilgning bygg 4 900
Kulturkvartalet 24 000
Sentrumsutvikling 20 179 6 100 13 500 6 500 1 295
Veger/Parkering 17 752 8 900 10 000 10 000 10 000
Andre investeringer 10 265 17 850
Ungdomsskole og kulturkvartal 6 000 20 500 42 000 225 000 150 000
Sæter, låven 20 000 22 500
Kongshallen 12 000 48 875
Glommengata 16 150
Avkjøring E16 - SIVA 5 000
Kommunestyret vedtok å øke total låneramme med 8,725 mill.
5 mill. til tiltaket ”Sæter, Låven”, hvor totalrammen økes fra 20 til 25 mill.
Økning av investeringsramme for tiltaket ”Ishallen” med 1,125 mill.
Kjøp av prestebolig med 2,6 mill.
Kommunestyret vedtok i tillegg en ytterligere økning i totalrammen for tiltaket Ishall med 1,25 mill,
samt et nytt tiltak på 0,5 mill, til kledsrulle Langelandshjemmet. Disse tiltakene øker ikke total
låneramme, da finansiering skjer ved omdisponering av midler fra ramme for kommunale bygg.
104

Finansieringsplan for investeringer 2013-2016:
Budsjettskjema 2A - 2013-2016
Økonomiplan 2012-2015 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Sum 2013-
2013 2014 2015 2016 2016
1 Investeringer i anleggsmidler 169 575 88 500 258 000 177 795 693 870
2 Utlån og forskutteringer (1) 30 000 30 000 30 000 30 000 120 000
3 Kjøp av aksjer og andeler (2) 310 320 330 340 1 300
4 Avdrag på utlån (3) 6 000 7 000 8 000 8 000 29 000
5 Avsetninger (4)
6 Finansieringsbehov 205 885 125 820 296 330 216 135 844 170
7 Finansiert slik:
8 Bruk av lånemidler 141 825 80 200 238 000 170 295 630 320
9 Inntekter fra salg av anleggsmidler
10 Tilskudd til investeringer 26 000 0 0 0 26 000
11 Mottatte avdr.' utlån og refusjoner (5) 6 000 7 000 8 000 8 000 29 000
12 Andre inntekter (6) 13 800
13 Sum ekstern finansiering 187 625 87 200 246 000 178 295 699 120
14 Overført fra driftsbudsjettet 11 250 0 50 000 37 500 98 750
Lovpålagt momskompensasjon (7)
Momskomp enkelstående inv. 11 250 0 50 000 37 500
15 Momskompensasjon 0 0 0
16 Bruk av avsetninger (8) 7 010 38 620 330 340 46 300
17 Sum finansiering 205 885 125 820 296 330 216 135 844 170
18 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0
(1) Startlån , (2) EK-innsk. KLP, (3) Startlån, (4) Momskomp., (5) Startlån, (6) Frigjort EK Kongsvinger Park
(7) Momskomp., 80 % 2013 og 100 % i resterende år, (8) HEAS-midler/kapitalfond
(Kommunestyret vedtok en økning i lånerammen på 5,9 mill)
Utfyllende kommentarer til enkeltprosjekter som er planlagt gjennomført i 2013:
Inventar og utstyr
Budsjettet er ment å dekke opp investeringsbehovet
totalt for kommunen.
Budsjettrammen holdes konstant i hele
planperioden.
IKT
En prioritert målsetting i 2013 er å videreutvikle
dagens infrastruktur, blant annet ved
innføring av flere selvbetjeningsløsninger
for ansatte. I tillegg vil arbeidet med
videreutvikling av eksisterende systemer
fortsette ved å ta i bruk mulige tilleggsfunksjoner
i systemene.
Det skal også gjennomføres et prøveprosjekt
for bruk av velferdsteknologi.
Kommunale bygg og eiendommer
Sæter gård
Kommunen leier ut bygningsmassen på
Sæter gård til politihøgskolen. Tiltakene i
2013 er nye tak og nødvendige brannsikkerhetstiltak
i bygg 2 og brannsikkerhetstiltak
i bygg 12. Tiltakene i 2014
er utbedring låvebru på bygg 12.
Kongsbadet
Tiltak i forbindelse med utbedring av
rustskader på stålbasseng. Dette er tiltak
det ikke var rom for i forbindelse med
rehabiliteringen av svømmehallen i 2011.
Kommunale Bygg og Eiendommer
I 2013 er det planlagt tiltak med ny takstein
på eksisterende bygg og ny garasje ved
105

Brannstasjonen, ny takstein, takrenner og
maling ved Hov bokollektiv, ferdigstillelse
av prosjekt Universell utforming dvs. plenog
asfaltarbeider ved Brandval skole. Det er
i tillegg lagt til budsjett for tiltak i perioden
2014 til 2016.
Energiøkonomisering
En rekke av kommunens bygninger har stort
potensiale for reduksjon av energibruk,
gjennom ulike typer energieffektiviserende
tiltak, som isolering, skifte av ventilasjonsanlegg,
etablering av sentralt driftsovervåkingsanlegg
m.m. I 2013 prioriteres
tiltak i Vangen barnehage og etablering av
sentralt driftsovervåkingsanlegg. Tiltakene i
2013 og videre prioriteres slik at byggene
som gir forventet størst reduksjon i energibruken
oppgraderes først.
Brannsikkerhet
Kommunen startet i 2012 en satsing på å
øke brannsikkerheten i sine bygg. Tiltakene
består av å lukke avvik på manglende
brannsikkerhet. Pålegg, lover og forskrifter.
Sentrumsutvikling
Elveamfi
Samarbeidsprosjekt mellom Kongsvinger
kommune og Kongssenteret for bygging av
Elveamfi i henhold til utbygggingsavtale.
Sektor Eiendom bidrar med 2.5 mill i prosjektet.
Anbudutlysning ved årsskiftet.
Byparken
Anbudsdokumenter er klare, men prosjektet
utsettes til 2014 på grunn av stram
økonomi.
Storgata /Brugata
Opparbeidelse av Storgata og Brugata når
Eidems gate er ferdig. Utbygger Kongssenteret,
Haugekvartalet (utbyggingsavtaler),
SVV og kommunen skal sammen
opparbeide området.
Veger og parkering
Sykkelby
Videreføring av prosjektet som startett i
2010 som går fram til 2013. Kommunen
mottar 1 mill årlig fra fylkeskommunen, mot
at kommunen selv forplikter seg til å
investere 0,5 mill årlig i prosjektperioden.
Trafikksikring
Kommunen har fått 0.2 mill til etablering av
fortau i W. Faye Hansens veg. Prosjektet er
blitt mer omfattende da det er nødvendig
med utbedring av VA-nettet på strekningen.
Dette er påbegynt og avsluttes med oppgradering
av veg og dekke i 2013.
Standardheving veg
Utbedre veikroppen på grendeveger, samt
asfaltere grusveger i Kongsvinger. Det
utarbeides oversikt over hvilke veger som
må prioriteres i 2013.
Standardheving veg etter VA
Foreløpige prosjekter i 2013 er Solvegen,
Soleiebakken, Winsnes gate og Øvrebyen.
Avhenger av GIVAS planer for utskifting av
ledningsnettet.
Strandpromenaden, Sæter
Stranpromenaden er ferdig opparbeidet til
Gråsand. Det gjenstår 0,5 mill av totalbevilgningen
på 4 mill i 2013 som benyttes
til å ferdigstille anlegget når GIVAS er ferdig
med VA-områdene.
Trygve Stokkes veg
Det ble vedtatt reguleringsplan for Trygve
Stokkes veg i 2012. Det arbeides videre med
grunnerverv og byggeplaner med sikte på
anleggsstart i 2013. Anlegget ferdigstilles i
2014 samtidig med ny E16.
106

Andre investeringer
Orgel Vinger kirke
KS 17/11 – kommunens andel av nytt orgel
i Vinger kirke
Legevakt
Kongsvinger kommune som vertskommune
foretar investeringen i sykehuset lokaler.
Låneopptaket dekkes gjennom husleie fra
kommunene i "Glåmdal interkommunale
legevakt". I investeringsrammen er det
inkludert inventar, utstyr og kostnader til
nytt nødnett.
Vassdragsanlegg
Byggeplan og anbudsdokumenter ferdigstilles
i 2012 og utlyses i februar 2013 for
istandsetting av Bæreia dam. Prosjektet er
blitt dyrere pga krav fra NVE om
utarbeidelse av flomanalyse og revurdering
av alle de fem kommunale dammene i
Kongsvinger.
Sæter gård, operativt treningssenter
Treningssenter i Låven. Prosjekt igangsatt i
2012. 15 mill kr dekkes av økt leieinntekter,
Mens 5 mill. dekkes av kommunen.
Kongshallen
Ny ishall. Prosjekt igangsatt i 2012.
Glommengata
Glommengata ble påbegynt okt 2012 og
antatt sluttdato er september 2013. Det er
anbudssum på 18 millioner inkl mva. Fylket
dekker 6 millioner samt vi har fått 0.8 mill
til sykkeltiltak og 0.8 mill til trafikksikkerhetstiltak
av Statens vegvesen. Fresing
og asfaltering av Glommengata dekkes
av Svv utenfor prosjektet. Givas og Eidsiva
skal også gi anleggbidrag.
Avkjøring E16-SIVA
Det arbeides med å få til avtale med SVV
om opparbeidelse av egen avkjøring fra E16
til Siva. Kongsvinger kommunes bidrag er 5
mill i 2013. Siva og fylkeskommunen har
gitt signaler om at de vil delta. Det er ikke
avklart om prosjektet lar seg fullfinansiere
Ungdomsskole og kulturkvartal
Ny ungdomsskole
Bygging av ny ungdomsskole innenfor en
ramme på 315 mill kr eks mva (395 mill kr
inkl mva).
Rådhusteatret og rådhuset
I 2013 gjennomføres strakstiltak i forbindelse
med brannsikkerhet i Rådhuset og
Rådhus-Teateret, samt etablering av
HC-toalett og ny garderobe, tette vannlekkasje
i yttertak og rehabilitere sanitæranlegg
i rådhusteateret. Det ser også ut til
at det vil være mulig å gjennomføre
ytterligere tiltak
i Rådhus-Teateret i 2015, men hva som kan
realiseres vil være avhengig av hva som blir
den reelle byggekostnaden for ungdomsskolen,
samt hvorvidt det er mulig å få
regionale kulturhusmidler for å delfinansiere
rehabilitering av scene, nye kinosaler
m.m.
107

Omstillingsprosjekt 2012 – økonomiske
konsekvenser
OMSTILLING 2012 2013 % 2014 % 2015 %
Oppvekst 4 940 2,02 % 10 000 4,09 % 10 000 4,09 %
Helse om omsorg 9 830 3,24 % 11 550 3,81 % 11 550 3,81 %
Samfunn 6 000 6,87 % 6 000 6,87 % 6 000 6,87 %
Stab,støtte, ledelse 4 945 6,08 % 8 000 9,83 % 8 285 10,18 %
Totalt foreslåtte reduksjoner 25 715 3,54 % 35 550 4,90 % 35 835 4,94 %
Totalt beløper alle tiltakene som er skissert
i fremlagte prosjektrapporter seg til 35,8
mill på helårsbasis. Av dette er 8,6 mill kr
effektivisering for å redusere overforbruk,
og 27,2 mill kr er lagt inn som reduksjon i
budsjettrammer i økonomiplanperioden. For
2013 skal det gjennomføres et budsjettkutt
på 20,3 mill kr.
Tabellen over viser den prosentvise fordelingen
av tiltakene i forhold til budsjettramme
2012 for tjenesteområdet.
(Kommunestyret vedtok et tilleggskrav til økt
effektivisering – med fokus på sentrale stabsfunksjoner
med 2 mill. årlig i perioden 2014-
2016)
OPPVEKST.
Sum helårsvirkning foreslåtte tiltak :
10 mill
Overordnet målsetting i Oppvekst har vært
å verne stillinger som arbeider direkte med
barn og unge. Spesielt gjelder dette pedagogstillingene
i barnehage og skole. Dersom
omstillingen også skal føre til bedre
resultat på sikt er dette fokuset viktig.
Skoleskyss
Skoleskyssutgiftene i kommunen kan grovt
sett deles i to. Ordinære vedtak begrunnet i
tilstrekkelig avstand mellom hjem og skole.
2 km for elever i 1. Klasse, og 4 kilometer
for resten av elevene. Elever som bor langt
nok unna skolen har lovhjemlet rettighet til
skoleskyss.
I tillegg til dette kan kommunen selv fatte
vedtak om ekstraordinær skoleskyss.
Hovedsakelig begrunnes slike vedtak med
at eleven må gå/sykle langs en trafikkfarlig
strekning. Denne skyssordningen er dyrere
enn ordinær skoleskyss og beløper seg til
kr. 320 000.- pr. år.
Det anbefales at en på nytt gjennomgår
hvilke veier/veistrekninger i kommunen
som anses trafikkfarlige, samtidig som en
gjennomgår praksis i saksbehandlingen.
Målsettingen er å kunne redusere utgiftene
med kr 100 000,- .
Ny Giv
Dette er et nytt nasjonalt tiltak som har som
målsetning å gi ekstra norsk og
matematikktimer til elever med svake
faglige resultat på 10. trinn. Ordningen fortsetter
også kommende år. I budsjett 2012 er
det avsatt kr 350 000,- til dette, som
108

fordeles på kommunens ungdomsskoler. Det
foreslås at ungdomsskolene selv må kunne
organisere dette uten tilførsel av ekstra
midler. Et slikt tiltak vil til en viss grad begrense
skolenes muligheter til tilpasset
opplæring.
Ekstraordinære midler til styrking av norsk
og matematikk på 1. og 2. trinn.
I 2009 ble det plusset på en million på
kommunens budsjett til barneskolene.
Midlene var tiltenkt ekstra fokus på styrking
av fagene norsk og matematikk på de to
første årstrinnene. Disse midlene har etter
hvert blitt en generell del av barneskolenes
budsjett. Det foreslås at dette ekstra tilskuddet
fjernes, og at barneskolene selv må
prioritere på hvilke fagområder det settes et
ekstra fokus uten å tilføre ekstramidler. Et
slikt tiltak vil til en viss grad begrense
skolenes muligheter til tilpasset opplæring.
(Kommunestyret vedtok å opprettholde midler
til styrking av norsk og matematikk på 1. og 2.
trinn)
Kun avdelingsleder i barnehagene skal ha
ped-ledertillegg
Dette er et tiltak som tydeliggjør ansvarsforhold
i barnehagen, og kan sees i
sammenheng med forslag om
omstruktureringen av ledelsesnivået i
barnehagene. Dette har ingen konsekvenser
for tilbudet til barna.
Kommunal barnehagegaranti
Det foreslås at Kongsvinger kommunes
ekstraordinære barnehagegaranti oppheves.
Kongsvinger kommune skal ha et hovedopptak
i året. Alle barn født før 01.09 foregående
år har rett til plass. (Tilsvarende den
statlige barnehage garantien). Rådmannen
vil bestrebe å få til et andre opptak i
nov/des hvert år. Dette vil bety at barn i
alderen 0-1 år må vente lenger på barnehageplass.
Redusert åpningstid barnehager
Rådmannen anbefaler å kutte åpningstiden
fra 10 timer til 9,5 timer pr dag. Dette er
tilsvarende åpningstid som for eksempel
Hamar, Stange, Gjøvik og Ringsaker. De
fleste av disse har åpent fra 0700-1630.
Tiltaket er foreslått av rådmannen for å
redusere kostnadene med 800.000.
(Kommunestyret vedtok å opprettholde dagens
åpningstider for barnehagene i kommunen)
På grunn av tilbakemeldinger fra brukere vil
rådmannen foreslå at Samarbeidsutvalget i
den enkelte barnehage finner ut hvordan
reduksjonen på en halv time skal ”tas ut”.
Det betyr at rådmannen er åpen for variasjoner
mellom de ulike barnehagene, og i
den enkelte barnehage, så fremt barnehagen
klarer å ta ut den økonomiske effekten.
Rådmannen gjør også oppmerksom på at de
private barnehagene i Kongsvinger har
lengre åpningstider. Puttara er åpen fra
0645 – 1715, Lia, Myrulla og Eskoleia er
åpen fra 0645-1700 og Austmarka er åpen
fra 0630-1700.
Samling av ungdomsskolene.
Det omfattende utredningsarbeidet som er
gjort i forhold til ny ungdomsskolestruktur
blir en slags målestokk i forhold til hvor
store endringer denne omstillingsprosessen
vil få. Denne modellen forutsetter alle ungdomsskoleelevene
fordelt på 2 skoler, men
er klare på at en ny u-skole er det beste
alternativet. I første omgang vil det bli en
samling av ungdomsskolene i sentrum.
109

Reduksjon i antall assistenter/fagarbeidere
i Oppvekst.
I skolene er det i dag 31,6 årsverk på dette
området. Oppvekstområdet i Kongsvinger
har en tydelig målsetning om å redusere
antall spes ped vedtak ved å bli bedre på
tilpasset opplæring. I dette lyset foreslås
det å vurdere en innsparing 6,6 årsverk. Det
er en risiko for at en slik reduksjon vil kunne
gå ut over enkeltelever med spesielle
behov. Det er derfor viktig at det planlegges
godt og i tett samarbeid med Barn og
Ungeenheten, for å unngå uheldig virkninger.
HELSE OG OMSORG
Sum helårsvirkning foreslåtte tiltak :
11,6 mill
Hensikten med tiltakene er å sikre en mer
rasjonell økonomisk drift. Prosjektgruppene
kan ikke se store negative faglige eller
kvalitetsmessige konsekvenser av tiltakene.
Driftsreduserende tiltak i Aktivitet og Bistandsenheten
Stopp av ferieturer som belaster enheten for
kostnader. For brukeren vil det oppleves
som at livet blir mindre varierende ved at
det blir vanskeligere å gjennomføre ferieturer.
Enheten har ikke lenger råd til
kostnaden ved å la personell bistå på turer.
Kutt i årsverk som følge av flytting av
brukere til sykehjem og bedre utnyttelse av
personalressursen på tvers i enheten.
Naturlig avgang 2 årsverk.
Tiltak innen tjenesteleveranse:
Det foreslås å stenge kantinene på
Roverudhjemmet og redusere åpningstid i
kantina på Langelandhjemmet til 2 timer
daglig. Det forebyggende og helsefremmende
tiltaket med salg og servering
av middag, vil bli ivaretatt innenfor denne
åpningstiden. Tiltaket vil ikke forringe
kvaliteten på tjenestene til beboerne. I
tillegg vil tiltak på hovedkjøkkenet gi innspar
på driftskostnadene.
Det er foreslått å fjerne tilbudet ”Forebyggende
hjemmebesøk ”til eldre.
Tilsynslegeordning Austmarka og Holt HDO.
Kommunelegestilling splittes – 50 %
benyttes som tilsynslege.
Stillingene som kostholdsrådgiver og
habiliteringskoordinator fjernes eller søkes
finansiert med prosjektmidler. Den lovpålagte
funksjonen habiliteringskoordinator
skal ivaretas.
Effektiviseringstiltak:
Det innføres ikke-betalte pauser hvor det er
praktisk mulig å gjennomføre det jf.
Arbeidsmiljølovens bestemmelser og Vedtak
i Administrasjonsutvalget 006/08. Gjelder
arbeid på dagtid på hverdager unntatt
lørdag.
Skadeforebyggende tiltak – bilskader.
Bedre oppfølging av leasingbilordningen
med ansvarsfastsettelse for oppfølging av
bilparken for å forebygge kostnader relatert
til skader.
Økt nærvær
LEAN og Langtidsfrisk. Lean-tiltak – hverdagsrasjonalisering
– vil være et tiltak for å
redusere vikarbehov. Fortsette fokuset på
Langtidsfriskkonseptet for å redusere vikarbehovet
Virksomhet og individtilpasset turnusordning
(VITT).
Mer fleksible arbeidstidsordninger som
imøtekommer variasjon i brukerbehov og
oppgaver har en gunstig innvirkning på
kvaliteten. Beredskapen for å håndtere
uforutsette hendelser styrkes, og de ansatte
110

gis større ansvar for å tilrettelegge den
løpende driften.
Driften legges om i KKEiendom for å gi rom
for drift av nye bygg og noe vedlikeholdsmidler
til eksisterende bygg. Netto effekt er
1,5 mill
SAMFUNN
Sum helårsvirkning foreslåtte tiltak : 6 mill
NAV
Det anbefales at styrking av brukeroppfølgingen
vil gi en kostnadsbesparende
effekt. Forutsetningene for god brukeroppfølging
er tilstrekkelig personellressurs
med riktig kompetanse. Det er derfor en
viktig del og avgjørende grunnlag for å
lykkes med de fremlagte anbefalinger.
Styrking av kvalifiseringsprogrammet med
tilførsel av 0,5 mill i budsjett 2013. Det
forutsettes effekt av programmet ved
reduserte sosialhjelpsutbetalinger på 1 mill.
Netto bespar 0,5 mill.
Styrking av arbeidet med frivillig forvaltning
og økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning.
Antall brukere med frivillig forvaltning økes
fra 25 til 50 brukere pr. mnd. Innebærer
behov for å øke ressursen med 0,5 årsverk
som hentes ut ved effektivisering i dagens
ramme. Netto besparelse av tiltaket er 0,3
mill.
Styrket boligsosialt arbeid og mindre
utgifter til tomme boliger og skade på/i
bolig. Tiltaket kan gi reduserte utgifter på
anslagsvis 0,2 mill.
KKEiendom
Anbefalingene i rapporten bidrar til at
kommunens eiendomsforvaltning kan stille
hensiktsmessige bygg til disposisjon for
kommunens tjenesteproduksjon til en lav
kostnad. Det er imidlertid for lavt vedlikeholdsnivå
i kommunen, og bygningsmassen
vil i årene fremover fortsatt forringes.
111
Kultur og fritid
Kommunen vil få et betydelig dårligere
kulturelt tilbud dersom Rådhus-Teatret ikke
lenger skal være arrangør. En har liten tro
på at det er andre enn kommunen som vil ta
den økonomiske risikoen ved å være
arrangør på dette nivået. På den andre siden
blir det en bedring i kinotilbudet.
Reduksjon i kjøp av tjenester idrettsavdelingen.
Idretten som leietaker må ta
større ansvar med tilsyn av anleggene de
leier fra kl. 16.00 og til 22.00 og i helger.
Effekten blir redusert kjøp av tjenester fra
KKE til drift av anleggene.
Energibesparelse ved ny Kongshall. Det er
beregnet en besparelse på 30% i forhold til
dagens Kongshall.
Endring av fritidsklubbtilbudet. Det foreslås
å etablere fritidsklubber ved alle ungdomsskolene
ved at det inngås samarbeidsavtaler
med skolenes FAU og med et årlig tilskudd
på kr. 25.000 fra kommunen til drift. Det
etableres en koordinatorstilling på 40% som
skal bistå FAUene og de frivillige fritidsklubbene
med faglig veiledning, og
utvikling av tilbudene.
Endring av drift ved Rådhus-Teatret ved at
en ikke lenger står som arrangør av teater
og konsertarrangement. Utgiftene ved
arrangementer knyttet til honorar, profilering
og husleie. Ved å endre virksomheten
til kun utleie, vil en kunne spare ca 0,4 mill
årlig.
Økte inntekter ved at arrangement erstattes
av kinoforestillinger. Tilbudet på filmer har
blitt høyere etter digitaliseringen, men
Rådhus-Teatret må si nei til flere filmer på
grunn av for mange arrangementer.
Arrangementene legger også beslag på

helger som er de beste dagene for kinovirksomhet.
Reduksjon av 30 % stilling ved Rådhus-
Teatret
• Teknisk forvaltning
Dett anbefales at Teknisk Forvaltning i all
hovedsak opprettholder dagens struktur.
Fagpersonell skal i større grad enn nå
samhandle over faggrenser og med andre
enheter for å skape en best mulig tjeneste
for alle brukere. Det må tas i bruk nye dataverktøy
som direkte f.eks direkte fakturering
samt at kartverktøy må implementeres i alle
enheter.
Målsettingen er at enheten skal kunne
utføre de fleste av dagens tjenester innenfor
en god faglig ramme. Redusert
bemanning vil i noen grad kunne medføre
at ikke lovpålagte serviceoppgaver som vi i
dag utfører for brukerne, ikke kan tilbys i
samme grad som nå.
Omorganisering – stillingsreduksjon på 1,7
årsverk.
Økt inntekt parkering. Ved å omdisponere
ressurser fra utkjøring av post til
parkeringsoppfølging, vil inntektene på
parkering øke.
Økte inntekter ved salg av karttjenester til
nabokommuner. Kommunen har i dag en
GIS- medarbeider som finansieres gjennom
oppgaver som utføres med tilskudd fra
Statens Kartverk. I tillegg utfører denne
medarbeideren oppgaver for de andre
kommunene i samarbeidet. Her er det utviklet
en omfattende kompetanse, blant annet
på utvikling av kartverk til arealplaner.
Nabokommunene leier denne kompetansen
i dag, og har gitt sterke signaler om at det
er ønskelig å kjøpe inn denne kompetansen
også i åra framover.
STAB, STØTTE, LEDELSE OG KONSERN
Sum helårsvirkning totalt foreslåtte tiltak :
8,3 mill
Det anbefales at rådmannens ledergruppe
settes sammen slik at kommunen til enhver
tid og situasjon har tilstrekkelig og kompetent
lederskap tilgjengelig. Den skal også
kunne gjøre helhetlige vurderinger og ta
beslutninger, der alle styringsperspektiver
er tatt med.
Ledelse i barnhager og skoler
Det anbefales å redusere antall enhetsledere
fra 14 til 7, og at teamledermodellen
(3. ledernivå) utvikles i enhetene. Både
innenfor barnehage og skole er det lovverk
som sier noe om hvordan ledelse skal
utøves. Innenfor barnehage er det nye
avtaler, regler og lover som er i en
utviklingsprosess, men inntil de foreligger
er dette forslaget basert på dagens situasjon.
Organisasjonsendring i Helse og omsorg
- reduksjon med 1 enhetsleder
Reduksjon av 10 årsverk kontorfaglig
ressurs. Det anbefales å samle alle
enhetenes kontorfaglige ressurs i èn
enhet og at prinsippet med sekretær
endres fra å være knyttet til enhetsleder
til å bli oppgaveorientert. Ved gjennomgang
av arbeidsprosesser, bedre
samarbeid og utstrakt bruk av teknologi
(både ny og eksisterende), beregnes
effektiviseringspotensialet til 10 årsverk
totalt for kommunen.
112

Tilleggsopplysninger fremlagt i Formannskapet 27.11.2012
PENSJONER
2011 2012 2013 2014 2015 2016
Legges inn i økonomiplanen:
Økt pensjonskostnad, estimat 2 500 5 000 7 500
Det er budsjettert med et premieavvik på 24,2 mill i planperioden. Dette gir en forbedring av driftsresultatet
som ikke er relatert til selve driften i kommunen. Skulle premieavviket i perioden bli redusert, vil kommunens
driftsinntekter og driftsresultat bli redusert tilsvarende.
RENTER
Det er i økonomiplanen beregnet 4% på formålslånene i hele perioden
En reduksjon av renta til 3% i 2013-2015 og 3,5% i 2016 gir følgende redusert finansutgift:
2013 -2,3 mill
2014 -2,7 mill
2015 -3,5 mill
2016 -3,3 mill
Rådmannen foreslår å opprettholde en renteberegning på 4 % i økonomiplanen, og å avsette differansen
mellom 3% og 4 % på rentebufferfond hver år.
Vedtatt finansieringsmodell for ny ungdomsskole modell A og
Kulturkvartalet
Investeringsrammer:
inkl. mva
Strakstiltak i rådhuset og rådhusteateret 2013 17 500
Kostnadsestimat Modell A 307 500
Tiltak i rådhusteateret 2015 25 000
Sum investering 350 000
Finansiering:
Refusjon momskompensasjon -70 000
Bruk av fondsmidler -45 000
Nedskriving aksjekapital Kongsvinger Park -28 800
Salg bolig- og hyttetomter (inkl. tomteområdet Gjemselund) -20 000
Salg forretningslokaler i "hybelhuset" -1 500
Låneopptak 184 700
Økte driftskostnader/reduserte inntekter:
Årlige avdrag lån 185 mill over 40 år 4 625
Lån over 40 år med 3 % rente, 5,5 mill i år 1 ned til 5 mill i år 5 5 500
Tapt renteinntekt fondsmidler, 3,4% 1 530
Økning skoleskyss 2 000
Reduserte utgifter/økte inntekter
Statlig rentekompensasjonsordning årlig i 5 år, 3,5% rente -1 400
Reduksjon av FDV kostnader knyttet til et nytt skolebygg -2 000
Reduserte skolefaglige kostnader ved valg av 1 ny skole -2 000
Total økning driftskostnader etter investering 8 255
113

Hovedoversikt - Økonomiplan 2013-2016
Ny versjon pr. 27.11.12 inkl. økning i pensjonskostnad og avsetning til rentefond.
R. 2011 B. 2012 B. 2013 2014 2015 2016
Driftsinntekter
Brukerbetalinger 41 529 40 761 40 247 38 685 38 685 38 685
Andre salgs- og leieinntekter 88 240 91 680 93 625 93 959 93 959 93 959
Overføringer med krav til motytelse 127 458 121 072 109 256 106 654 106 654 106 654
Rammetilskudd 409 641 439 948 468 345 469 845 471 345 472 845
Andre statlige overføringer 24 431 22 731 23 481 23 481 23 481 23 481
Andre overføringer 8 127 2 767 2 833 2 833 2 833 2 833
Skatt på inntekt og formue 304 046 323 352 335 203 335 203 335 203 335 203
Eiendomsskatt 28 087 29 889 31 170 31 170 38 170 38 170
Økt e-skatt for finansiering ny skole 0
Andre direkte og indirekte skatter 199 185 185 185 185 185
Sum driftsinntekter 1 031 758 1 072 385 1 104 345 1 102 015 1 110 515 1 112 015
Driftsutgifter
Lønnsutgifter 484 617 493 509 511 298 503 033 501 429 500 050
Sosiale utgifter 128 192 147 623 164 125 163 056 164 875 166 754
Kjøp av varer/tj som inngår i tj.prod. 150 615 146 216 151 678 151 518 151 193 150 393
Kjøp av tj. som erstatter tj.prod. 155 723 148 924 148 356 148 356 148 356 148 356
Overføringer 83 806 110 986 102 798 102 773 100 298 100 298
Avskrivninger 25 598 20 413 20 821 20 821 20 821 20 821
Fordelte utgifter -31 562 -35 752 -36 979 -36 979 -36 979 -36 979
Sum driftsutgifter 996 989 1 031 919 1 062 097 1 052 578 1 049 993 1 049 693
Brutto driftsresultat 34 769 40 466 42 248 49 437 60 522 62 322
Finansinntekter
Renteinntekter, utbytte og eieruttak 9 923 10 122 10 225 10 725 11 225 11 025
Mottatte avdrag på utlån 170 200 200 200 200 200
Sum eksterne finansinntekter 10 093 10 322 10 425 10 925 11 425 11 225
Finansutgifter
Renteutg., prov. og andre fin.utg. 27 525 30 787 33 661 35 008 37 971 41 577
Avdragsutgifter 28 277 26 926 27 898 29 531 32 893 30 211
Ny ungdomsskole, økt driftskostnad 8 258
Utlån 476 375 375 375 375 375
Sum eksterne finansutgifter 56 278 58 088 61 934 64 914 71 239 80 421
Res. eksterne finanstransaksjoner -46 185 -47 766 -51 509 -53 989 -59 814 -69 196
Motpost avskrivninger 25 598 20 413 20 821 20 821 20 821 20 821
Netto driftsresultat 14 182 13 113 11 560 16 269 21 529 13 947
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbr. 5 375 0 0 0 0 0
Bruk av disposisjonsfond 830 8 800 500 0 0 0
Bruk av bundne fond 7 328 1 520 1 072 1 072 1 072 1 072
Sum bruk av avsetninger 13 533 10 320 1 572 1 072 1 072 1 072
Overført til investeringsregnskapet 8 046 10 330 30 30 30 30
Avsetninger til disposisjonsfond 11 792 9 161 847 847 847 847
Avsetning til disposisjonsfond renter 2 300 2 700 3 500 3 300
Avsetn. årets mindreforbruk 0 0 9 024 12 833 17 293 9 911
Avsetninger til bundne fond 7 877 3 942 931 931 931 931
Sum avsetninger 27 715 23 433 13 132 17 341 22 601 15 019
0 1140 0 0 0 0

Utvalgte Kostra-tall pr. tjenesteområde
En kommune er en stor og kompleks
organisasjon som produserer mye tjenester.
For å få et innblikk i omfanget av tjenesteproduksjonen,
har rådmannen valgt å vise
en del utvalgte indikatorer innenfor hvert
tjenesteområde.
I tillegg til å vise utviklingen som har skjedd
i egen kommune de siste 5 år, er det utvalgt
to referansekommuner som sammenligningsgrunnlag
mot vår tjenesteproduksjon.
Begge kommunene som er valgt hører til i
KOSTRA-gruppe 7. Elverum er valgt som en
innlandskommune i samme fylke som
Kongsvinger, mens Sørum er valgt ut som
”et attraktivt tettsted” i hovedstadsregionen
som opplever den vekst Kongsvinger ønsker
å bli en del av.
1. Tjenesteområde samfunn
1.1 Tekniske tjenester
2007 2008 2009 2010 2011 Elverum Sørum
Europa- og riksveger, lengde i kilometer 83 83 77 9
Fylkesvei, lengde i kilometer 211 211 178 100
Kommunale veier og gater - antall kilometer 173 173 178 178 178 228 108
Private veier i kilometer 374 374 373 376 351 103
Private veier i kilometer som det ytes kommunele
tilskudd 0 15 14 14 14 0 0
Kommunale gang- og sykkelveier i km. 51 52 53 54 55 30 23
Kommunale veier og gater med fartsgrense 40
km/t eller lavere 32 32 33 52 54 15 64
Antall kilometer kommunale veier og gater med
fast dekke 46 50 50 77 79 105 77
Antall lyspunkter langs kommunale veier og gater 1 764 1 800 1 780 1 780 1835 3656 1985
Antall lyspunkter langs riks- og fylkesveier som
kommunen betaler for 234 234 234 449 484
Antall parkeringsplasser skiltet for handikappede 22 27 27 27 27 11 25
Antall utstedte parkeringstillatelser for
handikappede 166 198 207 252 279 310 85
Antall mottatte byggesøknader 401 449 315 382 357
Arealplaner - antall vedtatt 6 9 7 3 7
Antall boenheter godkjent 178 94 168/47 (3) 83 33
Antall nyetablerte virksomheter 95 79 79 79 79
Antall arbeidsplasser 8 948 8 390 8 293
115

1.2 Kultur
2007 2008 2009 2010 2011 Elverum Sørum
Kino
Antall kinoforestillinger 960 974 959 967 1 014 1 917 32
Antall forestillinger norske filmer 198 186 218 273 282 400 0
Antall kinosaler 1 1 1 1 1 2 0
Antall kinoseter 477 477 477 477 477 413 0
Totalt antall kinobesøk 36 721 45 950 50 764 40 823 44 987 52 975 1 211
Frivillige lag og foreninger
Frivillige lag og foreninger som mottar
tilskudd 6 8 11 82 43
Bibliotek
Utlån alle medier 42 813 40 568 68 151 66 300 73 373 66 080 67 807
Tilvekst alle medier 1 747 1 359 2 825 2 574 1 799 2 595 3 109
Besøk i folkebibliotek 48 278 42 730 129 253 112 521 118 370 84 343 86 410
Bokbestand i bibliotek 59 420 61 423 61 893 62 417 61 506 60 168 35 067
Barnebøker 17 267 16 861 17 196 17 609 17 041 18 116 15 342
Voksenbøker 42 153 44 562 44 697 44 808 44 465 42 052 19 725
Bokutlån barnelitteratur 14 636 14 423 22 825 20 430 23 979 21 354 32 967
Bokutlån voksenlitteratur 21 514 18 833 31 828 30 672 30 534 26 272 17 245
Bokutlån, skjønnlitteratur voksne 11 671 10 914 14 753 13 757 13 925 15 325 17 595
Totalt bokutlån 36 150 33 256 54 653 51 102 54 513 47 626 50 212
Utlån andre medier bibliotek
Utlån lydbøker 4 075 3 670 5 153 4 923 4824 8 084 4 664
Utlån musikkinnspillinger 24 25 35 59 75 865 2 883
Utlån videoprogram 2 005 3 186 4 473 5 733 7185 7 807 7 925
Totalt utlån andre medier 6 663 7 312 13 498 15 198 18860 17 595
Musikk og kulturskole
Antall elever i kommunens musikk- og kulturskole 246 212 264 271 255 562 113
1.3 Eiendomsdrift
2007 2008 2009 2010 2011 Elverum Sørum
Areal på eide administrasjonslokaler 6 215 1 235 6 932 6 932 5 561 5 366
Areal på eide førskolelokaler 4 452 3 431 3 431 3 431 4 355 4 651
Areal på eide skolelokaler 35 418 39 805 39 805 37 483 34 910 36 915
Areal på eide institusjonslokaler 15 977 11 348 11 348 11 348 17 958 16 812
Areal på eide kommunale idrettsbygg 4 962 2 530 2 530 2 530 7 173 2 527
Areal på eide kommunale kulturbygg 19 782 2 944 4 914 4 918 4 128 1 018
Samlet areal på formålsbyggene 89 287 72 746 74 088 70 682 92 293 67 624
Utgifter til kommunal eiendomsforvaltning 44 014 46 693 55 884 60 922 27 081
Kommunalt eide boliger 36 42 18 149 22 365 156
Kommunalt innleide boliger 0 0 292 161 311 8 0
Privat eide boliger med kommunal
disposisjonsrett 255 267 0 0 0 89 0
Antall utleide boliger pr. 31.12 285 307 310 305 323 448 156
Kommunal disponerte omsorgsboliger 120 120 120 120 120 197 80
Kommunalt eide omsorgsboliger 80 80 80 80 80 138 60
Energikostnader for kommunal
eiendomsforvaltning 8 461 9 522 12 134 10 108 13 194 9 180
Energikostnader for adm. Lokaler 432 477 683 624 2 548 1 233
Energikostnader for førskolelokaler 589 541 953 982 1 371 643
Energikostnader for skolelokaler 3 910 4 035 5 508 4 477 4 156 4 505
Energikostnader for institusjonslokaler 1 879 2 172 3 108 2 513 3 267 2 514
Energikostnader for kommunale idrettsbygg 1 206 1 478 1 021 706 1 439 285
Energikostnader for kommunale kulturbygg 427 819 861 806 413
116

1.4 Sosialtjeneste og sysselsetting
2007 2008 2009 2010 2 011 Elverum Sørum
Sosialhjelpsmottakere 539 530 592 649 637 532 200
Sosoalhjelpsmottakere i alderen 18-66 år 533 526 586 641 628 527 199
Sosoalhjelpsmottakere med forsørgerplikt for barn
under 18 år 166 155 200 171 154 161 40
Gjennomsnittelig utbetaling pr. stønadsmåned 6 834 7 496 8 761 8 014 7 758 7 491 6 086
Gjennomsnittelig stønadslengde i mnd. 4,7 4,8 4,5 4,3 4 5 4
Gjennomsnittelig stønadslengde mottakere 18-24 år 4,2 4,4 4,5 4,1 4 4 3
Gjennomsnittelig stønadslengde mottakere 25-66 år 5,0 5,0 4,6 4,5 4 5 4
Gjennomsnittelig stønadslengde for mottakere med
sosialhjelp som hovedinntektskilde 5,5 5,7 5,5 5,2 5 6 4
Sosoalhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd eller mer 186 188 194 197 159 35 43
Stønadssats pr mnd. for enslige 4 270 4 270 5 105 5 197 5 288 5 288 5 373
Stønadssats pr. mnd. for ektepar/samboere 7 100 7 100 8 479 8 632 8 733 8 783 8 924
Stønadssats pr.mnd. for personer i bofellesskap 3 550 3 550 4 240 4 316 4 392 4 392 4 462
Tilleggssats pr. mnd. for ett barn i alderen 0-5 år 1 630 1 630 1 947 1 982 2 017 2 017 2 049
Tilleggssats pr. mnd. for ett barn i alderen 6-10 år 2 160 2 160 2 585 2 632 2 681 2 681 2 724
Tilleggssats pr. mnd. for ett barn i alderen 11-17 år 2 720 2 720 3 245 3 303 3 361 3 361 3 415
Åpningstid for sosialtjenesten, timer pr. uke 38 37 38 30 28 28 35
Antall mottakere av kvalifiseringsstønad 46 64 55 2
2. Tjenesteområde oppvekst
2.1 Barnehage
Antall barn 2007 2008 2009 2010 2011 Elverum Sørum
0-åringer 168 165 183 150 148 208 199
1-2 åringer 326 336 351 379 365 450 478
3-5 åringer 531 529 508 523 541 703 733
Totalt 0-5 år 1 025 1 030 1 042 1 052 1 054 1 361 1 410
Antall barnehager
Kommunale 7 7 7 8 7 10 5
Private 4 4 4 4 5 8 15
Barn med barnehageplass
Kommunale 471 471 475 517 434 583 336
Private 281 309 302 309 425 495 765
Totalt 752 780 777 826 859 1078 1 101
Herav:
Barn med barnehageplass fra språklige og
kulturelle minoriteter 55 54 66 93 88 94 100
Barn med barnehageplass ut fra alder
0-åringer 14 20 12 8 12 13 8
1-2 åringer 232 248 270 304 307 376 396
3-5 åringer 505 510 490 512 540 689 697
Totalt 0-5 år 751 778 772 824 859 1078 1101
Oppholdstid, barn 1-5 år
17-24 timer i barnehagen pr uke 20 14 15 20 7 4 3
25-32 timer i barnehagen pr uke 122 96 86 107 69 56 34
33-40 timer i barnehagen pr. uke 76 62 51 46 39 17 16
41 timer eller mer i barnehagen pr uke 517 583 607 643 732 987 1038
Totalt 735 755 759 816 847 1 064 1 091
Årsverk
Antall ansatte i alle barnehager 195 201 204 233 238 332 290
Ansatte kommunale barnehager 124 122 125 148 120 184 99
Antall ansatte private barnehager 71 79 79 85 118 148 191
Antall assistenter alle barnehager 98 102 101 121 120 188 149
Økonomi
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale
barnehager 49 332 55 144 57 910 66 449 72 163 84 357 47 881
Netto driftsutgifter barnehagesektoren,
konsern 10 627 16 571 9 024 12 893 100 696 125 431 137 266
117

2.2 Barnevern
2007 2008 2009 2010 2011 Elverum Sørum
Antall innbyggere 0-17 år 3 576 3 548 3 546 3 531 3 495 4 299 4 084
Barn med undersøkelse eller tiltak 225 254 298 321 353 326 261
Undersøkelser i alt 131 162 218 141 179 197 127
Undersøkelser avsluttet 97 79 183 124 160 166 101
Undersøkelser som førte til tiltak 32 23 113 59 62 74 60
Barn med tiltak i løpet av året 129 154 197 254 248 216 198
Barn med bare hjelpetiltak i løpet av året 98 121 160 214 207 186 176
Barn med omsorgstiltak i løpet av året 31 33 37 40 41 30 22
Barn med tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) 68 91 135 176 165 147 163
Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) 61 63 62 78 83 69 35
Barn med tiltak pr. 31.12 99 132 163 196 186 158 135
Barn med hjelpetiltak pr. 31.12 74 100 135 159 148 134 119
Barn med omsorgstiltak pr. 31.12 25 32 28 37 38 24 16
Barn med tiltak pr. 31.12 med utarbeidet plan 4 20 27 98 123 123 123
Undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 39 28 119 26 39 89 16
Sum stillinger i alt 10 17 15 16 17 13 14
Stillinger med fagutdanning 9 14 13 13 14 12 13
2.2 Skolefritidsordning
2007 2008 2009 2010 2011 Elverum Sørum
Antall innbyggere 6-9 år 814 785 797 758 722 971 948
Antall elever i kommunal SFO 344 316 309 326 293 614 689
Antall elever i kommunal SFO 6-9 år 340 312 306 324 291 605 681
Antall elever i kommunal SFO med
100 % plass 286 198 168 189 144 184 390
Årsverk SFO 16,9 18,3 25 35
Korrigerte brutto dr. utg SFO 5 924 6 183 6 101 6 748 7 132 12 591 15 527
Netto dr. utg. SFO 1 361 1 865 1 785 1 944 2 245 1 532 2 683
Inntekter fra foreldrebetaling SFO 4 630 4 356 4 308 4 807 4 885 11 104 12 837
Kommunens egenfinansiering SFO 1 293 1 827 1 793 1 941 2 247 1 487 2 690
118

2.2 Grunnskole
2007 2008 2009 2010 2011 Elverum Sørum
Antall kommunale grunnskoler 8 8 8 8 8 10 9
Antall private grunnskoler 1 1 1 1 1
Elever pr årstrinn- kommunal skole
Antall elever 1 årstrinn 208 162 198 157 166 240 234
Antall elever 2 årstrinn 206 207 163 202 163 241 240
Antall elever 3. årstrinn 201 200 207 167 201 260 246
Antall elever 4. årstrinn 175 198 208 211 167 220 210
Antall elever 5. årstrinn 203 183 201 205 218 223 232
Antall elever 6. årstrinn 193 197 186 207 200 228 220
Antall elever 7. årstrinn 219 203 196 189 214 227 231
Antall elever 8. årstrinn 208 222 212 209 197 234 215
Antall elever 9. årstrinn 229 208 225 213 207 226 211
Antall elever 10. årstrinn 219 226 207 222 216 249 197
Totalt antall elever 2 061 2 006 2 003 1 982 1 949 2 348 2 236
Elever pr. skoletrinn - kommunale skoler og private skoler
Småtrinnet (1-4 årstrinn) 790 796 763 727 961 930
Mellomtrinnet (4-7 årstrinn) 620 616 631 656 678 683
Ungdomstrinnet (8-10 årstrinn) 656 644 644 620 709 623
Antall innbyggere 6-15 år 2 100 2 059 2 055 2 024 1 988 2 370 2 277
Diverse
Antall elver med spesialundervisning 180 164 165 170 235 219
Antall elever med særskilt norskopplæring 106 92 57 79 66 115 57
Antall elever med morsmålsopplæring 67 53 29 36 27 74
Antall elever som får skoleskyss 537 513 511 529
Årsverk skole
Lærere grunnskole antall 198 208 308 190
Lærere grunnskole, kvinner 145 147 228 155
Lærere grunnskole, menn 53 61 80 35
Lærere grunnskole, med
universitets/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning 166 175 286 155
Lærere grunnskole, med
universitets/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning 10 16 7 12
Assistentårsverk 55,2 54,4 59,4 69,2
Lærertimer
Lærertimer totalt, barnetrinn 69 305 69 170 69 436 70 844 73 900 86 626 70 598
Lærertimer totalt, ungdomstrinn 37 349 35 567 36 231 36 306 34 072 35 744 29507
Elevtimer
Elevtimer, barnetrinn 997 643 992 658 1 004 799 990 803 986 219 1 238 002 1 187 709
Elevtimer, ungdomstrinn 569 680 560 880 551 730 551 767 531 426 606 775 533 396
Andre opplysninger
Antall datamaskiner 592 684 639 690 786 724 553
Antall elever registrert i videregående
opplæring samme høst som de avsluttet
grunnskolen 221 211 226 206 203 266 187
Gjennomsnittelige grunnskolepoeng 38,3 36,56 36,91 37,72 36,51 38,25 38,4
119

3. Tjenesteområde helse- og omsorg
3.1 Kommunehelse
2007 2008 2009 2010 2011 Elverum Sørum
Førstegangs hjemmebesøk til nyfødte 160 160 190 150 119 130 181
Spedbarn som har fullført helseundersøkelse
innen utgangen av 8. leveuke 165 150 190 162 138 207 183
Barn med fullført helseundersøkelse ved
2-3 års alder 160 170 170 160 189 223 218
Åpningstid ved helsestasjon for ungdom.
Timer pr. uke 4 4 4 4 4 3 2
Antall fødte i løpet av året 170 168 181 155 148 206 183
Antall innbyggere 0-20 år 4 188 4 174 4 222 4 222 4 202 5 141 4 678
Antall fastlegeavtaler 14 14 14 14 14 18 12
Legeårsverk pr. 10 000 innyggere 7,8 7,7 7,9 8,0 8,0 8,2 9,5
Fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere 8,4 8,8 8,7 8,7 8,7 5,9 8,6
Årsverk av ergoterapeuter totalt (khelse
+ plo) 2,50 2,30 2,00 2,70 2,7 2,7
Økonomi
Korrigerte brutto driftsutgifter
forebygging, helsestasjons og
skolehelsetjeneste 4 696 6 068 5 441 10 141 8 412
Korrigerte brutto driftsutgifter. Diagnose,
behandling og rehabilitering 11 466 11 354 11 060 16 095 22 315
Netto driftsutgifter i alt 500 306 530 978 561 305 625 010 732 942 875 555 666 866
120

3.2 Pleie- og omsorg
2007 2008 2009 2010 2011 Elverum Sørum
Hjemmetjenester
Mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 275 293 313 305 321 258 146
Mottakere av hjemmetjenester 67-79 år 155 152 150 143 137 120 115
Mottakere av hjemmetjenester 80+ 268 269 277 269 285 476 242
Totalt antall mottakere av hjemmetjenester 698 714 740 717 743 854 503
Mottakere av støttekontakt 181 150 153 153 152 83 81
Pleietrengende med pårørende som mottok omsorgslønn
pr. 31.12 24 26 30 34 35 32 19
Hjemmeboende med høy timeinnsats 19 24 29 31 27 55 41
Mottakere av brukerstyrt personlig assistanse BPA 8 11 7 6 6 19
Mottakere av matombringing 15 21 177 76
Mottakere av trygghetsalarm 58 508 205
Omsorgsboliger i alt 101 120 120 120 120 197 80
Beboere i bolig m/heldøgns bemanning 27 36 61 61 60 102 32
Institusjon
Kommunale sykehjemsplasser 132 132 137 124 152 169 106
Sykehjemsbeboere 160 157 145 144 153 196 124
Kommunale plasser i avlastningsinstitusjon i kommunen 7 7 7 11 12 6
Antall mottakere av avlastning 13 16 26 22 19 37 19
Beboere i institusjon 18-66 år 5 5 6 6 9 11
Beboere i institusjon 67-79 år 31 31 30 27 30 29
Beboere i institusjon 80+ 125 121 112 111 114 164 97
Totalt antall beboere i institusjon 161 157 148 144 153 204 97
Institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 12 15 21 8 7 27 10
Institusjonsbeboere på langtidsopphold 149 142 127 136 146 177 116
Plasser i skjermet enhet for aldersdemente 52 50 51 58 60 32 31
Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon 5 5 5 4 0 8 6
Plasser avsatt til tidsbegrenset opphold i institusjon 13 11 16 13 13 38 15
Antall rom i institusjon 158 156 161 148 148 190 131
Antall enerom i institusjon 156 152 157 144 144 181 129
Brukertilpasset enerom med bad/wc 148 144 157 144 144 165 87
Årsverk av leger i institusjon 1 0,99 0,99 0,99 0,99 1,85 0,67
Årsverk av fysioterapeuter i institusjon 0,25 0,56 0,56 0,56 0,56 0,83 0,56
Utviklingshemmede 82 89 92 79 75
Antall 0-18 år 22 16 23 12 15
Antall 18 + 60 73 69 67 60
4. Administrasjon
Kostragr.
7
Landet
u/Oslo
2008 2009 2010 2011
Brutto dr. utg, administrasjon og
styring i kr. pr innb 3098 4332 3577 4566 4874 3433
Brutto dr. utg til funksjon 100
Politisk styring 210 405 268 319 444 314
Brutto dr.utg til funksjon 110
Kontroll og revisjon 134 106 158 144 143
Brutto dr. utg til funksjon 120
Administrasjon Brutto dr.utg til funksjon 121
2507 3286 2844 3356 3617 2730
Forvaltningsutg. i
eiendomsforvaltning 61 174 102 441 213
Brutto dr. utg til funksjon 130
Adm. Lokaler 187 361 205 306 458 389
121

”Kongsvinger – handlekraftig
regionsenter i vekst”
KONGSVINGER KOMMUNE
www.kongsvinger.kommune.n
T: 62 80 80 00
F: 62 80 00 01
A: Postmottak, 2226 Kongsvinger
E: postmottak@kongsvinger.kommune.no
Bankgiro:
Kto.for skatt:
7112 06 08576
6345 06 04021
Org.nr: 944 117 784