Budsjett 2011 - Grue kommune

GRUE KOMMUNE
Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen
Dato: 22.11.2010
Tidspunkt: Kl. 13.00 Merk tiden!
Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av
varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Informasjon:
• Fungerende ordfører
• Rådmann
Saksnr.
Innhold
064/10 Budsjett 2011
065/10 Inbyggerrekrutering - alternative strategier
066/10 Kreftplan for Grue kommune
067/10 Utsettelse av dato for konvertering av D-aksjer til B-aksjer i Eidsiva
Enerigi AS
068/10 Arbeidsgiverstrategi - valg av felles verdier
069/10 Tilstandsrapport for skolen i Grue 2009/10
070/10 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
071/10 Vedtekter for Grue barne- og ungdomsråd - endringsforslag
072/10 Vurdering av ny rabattstruktur for Rv. 2 Kongsvinger - Slomarka og Rv.
2 Kløfta - Nybakk
073/10 Høring - endringer i kommuneloven
Følgende dokumenter ettersendes:
Innstillinger fra formannskapets møte 17.11.10 for følgende saker:
Sak 64 (høringsuttalelser), 68, 69, 70, 71 og 72/10.
Innstilling fra komite for næring og oppvekst’s møte 15.11.10:
Sak 73/10
Tilleggssak:
Sak (103/10) ang. samarbeid med Grue IL’s skigruppe om kjøp av løypemaskin, ettersendes
dersom den behandles i formannskapet 17.11.10.

Grue rådhus, 11.11.2010.
Odd Holen
Fungerende ordfører
Kari Andreassen
Rådmann

GRUE KOMMUNE
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-150
10/301
Turid J. Bjerkestrand
25.10.2010
Budsjett 2011
Utvalgssaksnr. Utvalg
Møtedato
092/10 Formannskapet 01.11.2010
097/10 Formannskapet 17.11.2010
064/10 Kommunestyret 22.11.2010
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
i n n s t i l l i n g
Det framlagte forslaget til drifts- og investeringsbudsjett for 2011 legges ut på høring med
følgende tilføyelser:
1. Forslag til endring av gebyrer, betalingssatser m.v. og husleier for kommunale bygg
godkjennes. Formannskapet gis fullmakt til å vedta endringer ved behov i løpet av
året.
2. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne nye leasingavtaler.
3. Drifts- og investeringsbudsjettet vedtas på totale utgifter og inntekter pr. enhet.
Rådmannen gis fullmakt til å disponere merinntekt sykepenger til økte lønnsutgifter.
4. Eiendomsskattesatsen er 6,5 promille for boliger og 3 promille for
næringseiendommer, herunder verker og bruk (eiendomsskattelovens § 12 a). For
øvrig jfr. Eiendomsskattelovens § 13.
I medhold av eiendomsskatteloven §§ 5 og 7 fritas følgende eiendommer for
eiendomsskatt:
C. Eiendommer som blir drevet som gardsbruk eller skogbruk (dog med unntak av
tilhørende naturlig boligbebyggelse).
D. Bygninger som har historisk verdi
E. Eiendommer som tilhører stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne Grue
kommune, Hedmark fylke og staten.
Eiendomsskatten skal betales i to terminer; 20. april og 20. oktober i skatteåret. Ved
taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte
skattevedtekter.
5. Rådmannen gis fullmakt til å videreføre kassekreditten med 15 mill kroner i
Sparebanken Hedmark. Likviditetslånet gjøres opp pr. 31.12.2011 ihht
kommunelovens bestemmelser.
Behandling i FORMANNSKAPET - 01.11.2010
Stabsleder Turid Bjerkestrand presenterte innledningsvis tallene i rådmannens budsjettforslag.
I tillegg ble strategiene for 2011 presentert nærmere av kommunalsjefene for deres respektive
fagområder.

Ordfører fremmet følgende tilleggsforslag til rådmannens innstilling:
- Formannskapet ser med bekymring på avvirkningen i kommuneskogen og
utvikling i Velferd.
- FIG-lageret vurderes flyttet fra nåværende lokaler til tidligere Luxo-bygg når
lokale blir ledig.
- Det foreslås følgende budsjettendringer:
Styrke satsing på tiltak ungdom med kr. 50.000,-; inndekning med
reduksjon innen næringsbudsjett.
Styrke tiltak innen kultur med kr. 100.000,-; inndekning av
kompetansemidler.
Votering:
Formannskapet slutter seg enstemmig til hovedtrekkene i rådmannens innstilling med tillegg
som foreslått av ordføreren.
Vedtak i: FS-092/10
Det framlagte forslaget til drifts- og investeringsbudsjett for 2011 legges ut på høring med
følgende tilføyelser:
1 Forslag til endring av gebyrer, betalingssatser m.v. og husleier for kommunale bygg
godkjennes. Formannskapet gis fullmakt til å vedta endringer ved behov i løpet av
året.
2. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne nye leasingavtaler.
3. Drifts- og investeringsbudsjettet vedtas på totale utgifter og inntekter pr. enhet.
Rådmannen gis fullmakt til å disponere merinntekt sykepenger til økte lønnsutgifter.
4. Eiendomsskattesatsen er 6,5 promille for boliger og 3 promille for
næringseiendommer, herunder verker og bruk (eiendomsskattelovens § 12 a). For
øvrig jfr. Eiendomsskattelovens § 13.
I medhold av eiendomsskatteloven §§ 5 og 7 fritas følgende eiendommer for
eiendomsskatt:
C. Eiendommer som blir drevet som gardsbruk eller skogbruk (dog med unntak av
tilhørende naturlig boligbebyggelse).
D. Bygninger som har historisk verdi
E. Eiendommer som tilhører stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne Grue
kommune, Hedmark fylke og staten.
Eiendomsskatten skal betales i to terminer; 20. april og 20. oktober i skatteåret. Ved
taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte
skattevedtekter.
5. Rådmannen gis fullmakt til å videreføre kassekreditten med 15 mill kroner i
Sparebanken Hedmark. Likviditetslånet gjøres opp pr. 31.12.2011 ihht
kommunelovens bestemmelser.
6. Formannskapet ser med bekymring på avvirkningen i kommuneskogen og utvikling i
Velferd.
7. FIG-lageret vurderes flyttet fra nåværende lokaler til tidligere Luxo-bygg når lokale
blir ledig.
8. Det foreslås følgende budsjettendringer:
- Styrke satsing på tiltak ungdom med kr. 50.000,-; inndekning med reduksjon
innen næringsbudsjett.
- Styrke tiltak innen kultur med kr. 100.000,-; inndekning av kompetansemidler.

…….
Behandling i FORMANNSKAPET - 17.11.2010
Det var innkommet følgende høringsuttalelser som ble sendt formannskapets medlemmer før
møtet.
1. Eldrerådet
2. Arbeidsmiljøutvalget
3. Administrasjonsutvalget
4. Samarbeidsutvalget – Finnskogen oppvekstsenter
5. Kirkelig fellesråd
6. Samarbeidsutvalget Grue barne- og ungdomsskole
7. Fagforbundet
8. Samarbeidsutvalget – Gromungen barnehage avdeling Grinder og Namnå
9. Utdanningsforbundet.
10. Samarbeidsutvalget – Solungen barnehage.
Åse B. Lilleåsen fremmet følgende forslag på vegne av Felleslista:
Pkt 4 – Eiendomsskattesatsen økes til 7 promille for boliger.
Inntekten av økt eiendomsskatt disponeres som følger:
1. Vikarbruk Velferd kr. 250.000
2. Skole – barnehage kr. 200.000
3. Grue Bad og trening/ minikulturhus. Prosjektmidler kr. 250.000
4, Redusert avvirkning i kommuneskogen kr. 100.000
Endringsforslaget av pkt. 4 som foreslått av Lilleåsen, falt med 4 mot 3 stemmer.
Roman Drazkowski fremmet følgende tillegg til punkt 8:
Barnevern styrkes med 2.728 mill. kr. Det legges frem sak om inndekning til politisk
behandling innen 1. februar 2010.
Tilleggsforslaget fra Drazkowski ble enstemmig vedtatt.
Roman Drazkowski fremmet følgende forslag (punkt 9):
:
Det etableres prosjektet ”Verdig eldreomsorg i Grue”.
Prosjektet legges til en komite. Rådmannen utnevner det fagpersonellet som komiteen
utvides med.
Mandat til prosjektet er å kartlegge ulike alternativ for opprettelse av inntil 6 nye
sykehjemsplasser, bygging av inntil 12 nye omsorgsboliger i sentrum av Kirkenær,
enten i egen regi eller i samarbeid med private, og økonomiske konsekvenser sett i lys
av nye regler for Husbanken.
Det ferdige prosjektet må sendes ut på høring.
Prosjektgruppa må være hurtigarbeidende og hele prosjektet må ligge ferdig til
behandling i kommunestyret i april 2011.

Forslaget fra Drazkowski ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Felleslistas representanter går for
utredning av sykehjemsplasser, ikke for bygging av nye omsorgsboliger.
Formannskapet sluttet seg enstemmig til det foreliggende budsjettforslag med de tillegg som
ble vedtatt under behandlingen.
Vedtak i: FS-097/10
1. Forslag til endring av gebyrer, betalingssatser m.v. og husleier for kommunale bygg
godkjennes. Formannskapet gis fullmakt til å vedta endringer ved behov i løpet av
året.
2. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne nye leasingavtaler.
3. Drifts- og investeringsbudsjettet vedtas på totale utgifter og inntekter pr. enhet.
Rådmannen gis fullmakt til å disponere merinntekt sykepenger til økte lønnsutgifter.
1. Eiendomsskattesatsen er 6,5 promille for boliger og 3 promille for
næringseiendommer, herunder verker og bruk (eiendomsskattelovens § 12 a). For
øvrig jfr. Eiendomsskattelovens § 13.
I medhold av eiendomsskatteloven §§ 5 og 7 fritas følgende eiendommer for
eiendomsskatt:
C. Eiendommer som blir drevet som gardsbruk eller skogbruk (dog med unntak av
tilhørende naturlig boligbebyggelse).
D. Bygninger som har historisk verdi
E. Eiendommer som tilhører stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne Grue
kommune, Hedmark fylke og staten.
Eiendomsskatten skal betales i to terminer; 20. april og 20. oktober i skatteåret. Ved
taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte
skattevedtekter.
2. Rådmannen gis fullmakt til å videreføre kassekreditten med 15 mill kroner i
Sparebanken Hedmark. Likviditetslånet gjøres opp pr. 31.12.2011 ihht
kommunelovens bestemmelser.
3. Formannskapet ser med bekymring på avvirkningen i kommuneskogen og utvikling i
Velferd.
4. FIG-lageret vurderes flyttet fra nåværende lokaler til tidligere Luxo-bygg når lokale
blir ledig.
5. Det foreslås følgende budsjettendringer:
- Styrke satsing på tiltak ungdom med kr. 50.000,-; inndekning med reduksjon
innen næringsbudsjett.
- Styrke tiltak innen kultur med kr. 100.000,-; inndekning av kompetansemidler.
- Barnevern styrkes med 2.728 mill. kr. Det legges frem sak om inndekning til
politisk behandling innen 1. februar 2010.
9. Det etableres prosjektet ”Verdig eldreomsorg i Grue”.
Prosjektet legges til en komite. Rådmannen utnevner det fagpersonellet som komiteen
utvides med.
Mandat til prosjektet er å kartlegge ulike alternativ for opprettelse av inntil 6 nye
sykehjemsplasser, bygging av inntil 12 nye omsorgsboliger i sentrum av Kirkenær,
enten i egen regi eller i samarbeid med private, og økonomiske konsekvenser sett i lys
av nye regler for Husbanken.
Det ferdige prosjektet må sendes ut på høring.
Prosjektgruppa må være hurtigarbeidende og hele prosjektet må ligge ferdig til
behandling i kommunestyret i april 2011.
Saksordfører: Fungerende ordfører

…….
Sakens dokumenter:
Herav som vedlegg:
1. Budsjettdokumentet 2011
2. Særutskrift fra kontrollutvalget vedr. budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet.
Saksopplysninger:
Budsjett 2011. Det vises til framdriftsplan for budsjettutarbeidelsen og vedtatt årshjul for
Grue kommune.
Vurdering:
Budsjettet for 2011 baserer seg på:
- budsjett 2010
- økonomiplan 2011 – 2014 vedtatt 23.8.2010.
- statsbudsjettforslaget framlagt 5.10.2010
- endrede forutsetninger etter at økonomiplanen er vedtatt
Det vises til vedlagte utkast til budsjett.
Kopi til underretning:
Fylkesmannen i Hedmark
Glåmdal revisjon IKS
Glåmdal sekretæren IKS

GRUE KOMMUNE
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-X64
09/49
Anne Berit Gullikstad
22.10.2010
Inbyggerrekrutering - alternative strategier
Utvalgssaksnr. Utvalg
Møtedato
020/10 Komité for omsorg og miljø 26.10.2010
065/10 Kommunestyret 22.11.2010
Saksordfører: Merete Furuberg.
Innstilling:
Saken legges fram uten innstilling.
Behandling i KOMITÉ FOR OMSORG OG MILJØ - 26.10.2010
Komiteen fremmer følgende enstemmige innstilling:
Komite for omsorg og miljø ber om en mer offensiv satsing på innbyggerrekrutering
for å oppfylle vedtatte strategiske målsettinger om økt innbyggerantall i Grue
kommune.
Vedtak i: K2-020/10
Komite for omsorg og miljø ber om en mer offensiv satsing på innbyggerrekrutering for å
oppfylle vedtatte strategiske målsettinger om økt innbyggerantall i Grue kommune.
…….
Sakens dokumenter:
KS – vedtak i sak 18/10
Utdrag fra saksforberedelse til sak 18/10
Herav som vedlegg:
Ingen.
Saksopplysninger:
Informasjon om arbeid med innbyggerrekruttering og vurdering av ulike alternativer på
bakgrunn av KS vedtak 18/10. (vedlegg)
Etter kommunestyrets behandling av sak 18/10 2010 har følgende skjedd:

• Kommunal- og regionaldepartementet utlyste midler til Bolyst - prosjekt med
søknadsfrist 3. mai 2010. Det ble utformet en søknad om midler til et forprosjekt med
bakgrunn i innbyggerrekruttering og økt attraktivitet/ bolyst. Det var utlyst 31,7 mill
og det kom inn 260 søknader på til sammen 200 mill. Vår søknad ble dessverre ikke
imøtekommet.
• Det er innhentet erfaringer fra andre kommuner og regioner som har inngått avtale
med Placement.
• Det har vært avholdt et møte mellom representanter fra Næring og utvikling,
Startgropa/ Næringshagen, Servicetorget med utgangspunkt i å besvare punktene i
vedtaket. Nav og Landbruk & teknikk var forhindret fra å møte.
• Deltatt i regionalt møte med erfaringsutveksling og vurdering av framtidig samarbeid
om innbyggerrekruttering (Ansvar regionrådet)
• Internt arbeid i næring og utvikling i forhold til å gi svar på problemstillinger knyttet
til KS – vedtak.
Vurderinger knyttet til punktene i KS vedtak – 18/10 (vedlegg):
1. Kartlegge ledige stillinger i kommunen/regionen
Det er ikke mulig å si noe om historikken på utlyste stillinger for siste år i vårt distrikt, da
nav.no summerer siste måned. I august har det vært utlyst 17 stillinger (www.nav.no) til
sammen i Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. Det er 3 kommunale, 4 annen offentlig
virksomhet og 10 i privat sektor. Et nytt søk på nav.no viser 19 stillinger ledig siste måned
(sept/oktober)
Historikk for året viser at Grue kommune har siste år hatt 16 faste stillinger og 12 vikariater
eksternt utlyst.
2. Kontakte næringslivet og avklare deres behov og interesse for rekruttering
Det er ikke foretatt noen formell henvendelse til næringslivet samlet sett om dette i perioden.
Temaet er berørt i samtaler med daglig leder i Næringshagen. Næringshagen er prosjekteier
for ”Startgropa”. Næringslivet har finansiert forprosjektet. Dette har som mål å rekruttere
innbyggere og tilføre høy kompetanse til arbeidsplasser. Representant fra ”Startgropa” har
deltatt på møte arrangert for å belyse nettopp dette tema. Det er fra Startgropa lagt inn søknad
til Solørfondet om delvis finansiering av et hovedprosjekt.
3. Kartlegge ledige boliger og gardsbruk for salg eller utleie
Det er i perioden mars 2009 tom februar 2010 omsatt 67 boliger og 11 gårdsbruk i Grue.
Utleiemarkedet har det ikke vært mulig å bringe fram noen oversikt/ statistikk for.
4. Innhente erfaringer fra tilgrensende prosjekter (Rekruttering av nederlendere
gjennom Placement)
Se vedlegg
5. Prosjektbeskrivelse; internt arbeid og alternative strategier for rekrutteringsprosjekt
Det er et overordnet mål å stabilisere folketallet i Grue og resultatmål er 35 netto tilflytting
per år. De to siste årene har dette målet vært nådd og ”Startgropa” er det eneste tiltaket som er
et organisert prosjekt for innbyggerrekruttering i denne perioden. Foreløpige resultater for
2010 er ikke like positive. Det er nødvendig å målrette tiltakene og vurdere ressursinnsats,
sjøl om det ikke per dato foreligger noen ekstern finansiering til å engasjere

prosjektmedarbeidere til dette formålet. Uavhengig av strategivalg er det nødvendig å bedre
det interne arbeidet for å bedre informasjon, service, attraktivitet og
markedsføring/profilering. Det vil nå bli igangsatt arbeid med å utvikle
kommunikasjonsplattform og visuell profil.
Forslag til organisering av det interne forbedringsarbeidet:
Ansvar:
Kommunalsjef næring og utvikling
Koordinering: Utviklingsenheten (Ressurser avklares på bakgrunn av KS – vedtak –
strategivalg)
Arbeidsgruppe:
Det etableres en intern arbeidsgruppe bestående av representanter fra følgende enheter:
Utviklingsenheten, Servicetorg, Eiendom og landbruk teknikk (Næring og utvikling)
Tiltak intern arbeidsgruppe
• Tilrettelegge for at kommunale tjenester, informasjon, veiledning/ mottak og
markedsføring gjennom bl a hjemmeside oppgraderes.
o Egen fane ”Tilflytter” på hjemmesida med link til all relevant informasjon og
kontakt
o Bedre info og markedsføring av boligtomter/ boområder
o Annonsering av ledige hus leiligheter, gårdsbruk (link på hjemmeside)
o Relevant informasjon og kommunikasjon med aktuelle tjenesteområder i
kommunen
o Informasjon til kommunens innbyggere om prosjektet.
o Samarbeid med grendelag
• Øke attraktiviteten og bedre markedsføringen av ledig boligtomter/ boområder
• Vurdere og iverksette profilerings- og markedsføringstiltak
• Forberede og vurdere samarbeid med næringsliv om eksternt rettede initiativ og tiltak
Strategivalg
Ut over dette interne forbedringsarbeidet, er det nå aktuelt å velge strategi/retning for
rekrutteringsarbeidet. Skal kommunen avsette midler til arbeidet, og på hvilket nivå skal
ressursbruken ligge Skal vi konsentrere oss om unge voksne fra Grue/Solør, eller skal vi
rette oss mot europeere Skal vi gjøre dette med egne midler i næring og utvikling og dermed
nedprioritere annet arbeid (prosjektledelse og ekstern aktivitet) og omprioritere bruken av
næringsbudsjettet
3 mulige strategier/ alternativer:
1. Grue kommune etablerer et internt prosjekt som knyttes opp til arbeid i ”Startgropa” /
rekruttere blant unge fra Grue/ Solør som har flyttet ut etter endt utdanning/ studier.
2. Grue kommune inngår et samarbeid med aktuelle kommuner i regionen om
innbyggerrekruttering (dette kan innbære ulike målgrupper, eventuelt europeere)
3. Grue kommune inngår avtale med Placement om rekruttering av europeere.
Alternative strategier
Alternativ 1:
Internt prosjekt i næring og utvikling, som knytter formalisert samarbeid med Startgropa, eller
utvikle et konsept som har utflyttede unge voksne fra Grue/Solør som målgruppe.
Alle kostnader er beregnet innenfor rammen av 1 år.

Finansiering ved omprioritering innenfor rammen:
Profilering og markedsføring
100 000 (næringsbudsjettet)
(Prosjektledelse) personalkostnader( 25 %) 150 000 (Utviklingsenheten)
Sum ramme
250 000 (Næring og utvikling)
Alternativ 2
Søke samarbeid med kommuner i regionen.(Avklare relevante omfang, innfallsvinkler og
målgruppe)
Finansiering utenfor nåværende ramme( i tillegg til alt 1):
Prosjektmedarbeider (/leder) ca 25 % 150 000
Div kostnader 50 000
Sum kr 200 000
Alternativ 3
Inngå avtale med Placement for minimum 2 år (Grue) til en kostnad på kr 300 000 per år.
Prosjektgruppe med aktuelle ressurspersoner i kommunen + repr. fra grendeutvalgene og
eventuelt næringsliv, Nav
Finansiering utenfor nåværende ramme (i tillegg til alt 1):
Ansette prosjektleder i minimum 50 % 150 000
”vertskap” (Engasjere personer som verter i grendene) 50 000
Kostnader profilering og deltakelse med
delegasjon v/ Skandinavisk messe 50 000
Kostnader Placement (årlig kostnad) 300 000
Sum kr 550 000
Vurdering:
Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen, omfang av prioriterte oppgaver, strategier og
bemanning i perioden, anbefales det å legge arbeidet på et lavest mulig nivå med hensyn til
ressursbruk og manglende finansiering pr dato.

GRUE KOMMUNE
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-
10/796
Marit S. Lorentsen
26.10.2010
Kreftplan for Grue kommune
Utvalgssaksnr. Utvalg
Møtedato
021/10 Komité for omsorg og miljø 26.10.2010
066/10 Kommunestyret 22.11.2010
Saksordfører: Kirsten Sagerud
Innstilling:
Saken legges fram uten innstilling.
Behandling i KOMITÉ FOR OMSORG OG MILJØ - 26.10.2010
Komiteen fremmer følgende enstemmige innstilling:
Kreftplanen tas til orientering.
Det bør vurderes en styrket tilsynslegedekning i institusjon og opprettelse av en 100%
stilling for kreftsykepleier i kommunen.
Vedtak i: K2-021/10
Kreftplanen tas til orientering.
Det bør vurderes en styrket tilsynslegedekning i institusjon og opprettelse av en 100% stilling
for kreftsykepleier i kommunen.
…….
Sakens dokumenter:
Kreftplan for Grue kommune
Herav som vedlegg:
Kreftplan for Grue kommune
Saksopplysninger:
Komiteen er i tidligere møter informert om en foreløpig kreftplan for Grue kommune. Planen
er vedtatt revidert og sendt på høring til komiteens medlemmer.
Vurdering:

Det har vært en arbeidsgruppe bestående av kommunelege Marit Hermansen og
kreftsykepleierne Line Gulaker, Laila Nygaard og Bente Opsahl.
I Grue er det ca. 30 nye krefttilfeller i året. Tjenesten er i dag organisert slik at de tre
kreftsykepleierne er fristilt i til sammen en 60% stilling, dvs en dag hver i uka.
Det er eget kontor ved sykehjemmet som tar imot henvendelser fra fastlege, lokalsykehus,
spesialhelsetjenesten, pasienten selv eller pårørende. De reiser på hjemmebesøk, besøker
pasienten på sykehus eller pasienten/ pårørende kan komme til kontoret. Det jobbes
tverrfaglig og trekker inn aktuelle samarbeidspartnere ved behov. Samarbeidet mellom
hjemmesykepleien og sykehjemmet er tett med stor smidighet blant personalet.
Kreftsykepleierne er med i sykepleienettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke i
Hedmark. Arbeidsgiver har skrevet under en avtale hvor det står at kreftsykepleierne i
kommunen får delta på temadagene som holdes to ganger i året. Dette gir
kompetanseutvikling og nyttig utveksling av erfaringer mellom kommunene og mellom
sykehus – kommune.

GRUE KOMMUNE
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-255
08/1008
Torbjørn Øveråsen
22.10.2010
Utsettelse av dato for konvertering av D-aksjer til B-aksjer i
Eidsiva Enerigi AS
Utvalgssaksnr. Utvalg
Møtedato
094/10 Formannskapet 01.11.10
Kommunestyret
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
i n n s t i l l i n g:
Grue kommune slutter seg til at den automatiske konvertering av D-aksjene utsettes til
01.05.11.
Behandling i FORMANNSKAPET - 01.11.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak i: FS-094/10
Grue kommune slutter seg til at den automatiske konvertering av D-aksjene utsettes til
01.05.11.
Saksordfører: Roman Drazkowski
Sakens dokumenter:
• Informasjon fra eiermøtet i Eidsiva Energi AS 7. oktober 2010
• Referat fra eiermøtet
• Aksjonæravtale
• Vedtekter
• Aksjeeierbok
• Aksje- og kapitalstruktur i eventuell ny aksjonæravtale
•
Herav som vedlegg:
Ingen

Saksopplysninger:
Eidsiva Energi AS eies av 26 kommuner og de to fylkeskommunene Oppland og Hedmark.
Det er til sammen 341.388.139 aksjer i selskapet som fordeler seg på fire aksjeklasser A, B, C
og D. Grue kommune eier i alt 89.491 aksjer, fordelt på de fire aksjeklassene. Dette utgjør
0,026% av aksjekapitalen.
Eierskapet i Eidsiva Energi reguleres av en aksjonæravtale undertegnet av selskapet og
samtlige aksjonærer den 4. november 2009. I henhold til gjeldende aksjonæravtale vil dagens
D-aksjer bli konvertert til B-aksjer den 1.1.2011, jfr. avtalens pkt 7.1 d) som per i dag lyder
som følger:
”D-aksjene tilsvarer C-aksjene, men D-aksjenes pålydende skal samlet utgjøre minst 17% av
selskapets kapital og stemmer; og skal automatisk konverteres til B-aksjer den 1.1.2011.”
Med bakgrunn i endringer i de norske konsesjonsreglene for eierskap til vannfalleiende
selskap som ble vedtatt av Stortinget 26.9.2008, er det igangsatt et arbeid for å gjøre
tilpasninger i Eidsiva Energi sin aksjonæravtale. Dette gjøres for å skape forutsigbarhet for
selskapet og aksjonærene med hensyn til mulighetene for å innlemme privat eierskap. Avtalen
tar også sikte på å sikre samtlige aksjonærer i Eidsiva like muligheter til å ta ut sine verdier
ved salg av fritt omsettelige aksjer.
Dette arbeidet er komplisert og selskapet avventer i denne forbindelse avklaringer av flere
forhold fra Olje- og Energidepartementet. En konvertering av D-aksjen til B-aksjer innebærer
at minstegrensen for regional offentlig kontroll med selskapet blir redusert fra 51% til 34% av
selskapets aksjer allerede fra 1.1.2011. I arbeidet med en ny aksjonæravtale er både selskapet
og aksjonærene opptatt av å sikre fortsatt regional kontroll. Derfor foreslås det i den nye
aksjonæravtalen å opprettholde minstegrensen på 51% regionalt offentlig eierskap også etter
en eventuell emisjon mot private aksjonærer på inntil 33%. For å gi aksjonærene og selskapet
bedre tid til å behandle det komplette forslaget til ny aksjonæravtale, var det i eiermøtet 7.
okt. bred enighet om at selskapet må rette en formell henvendelse til eierne om å utsette denne
konverteringen.
I brev av 12.10.2010 er Grue kommune som aksjonær bedt om gjøre formelt vedtak om
utsettelse av konverteringen av D-aksjen til 1.5.2011. Eidsiva ber om at tilbakemelding fra
eierne til selskapet gis senest onsdag 1.12.2010.
Videre arbeid med aksjonæravtalen
I det videre arbeidet med aksjonæravtalen legger Eidsiva Energi opp til å ferdigstille
saksdokumenter for behandlingen i eiernes besluttende organer i løpet av november måned..
Den videre behandlingen avhenger imidlertid av når selskapet får svar på sin henvendelse til
Olje- og Energidepartementet.
Det planlegges et eiermøte i Eidsiva Energi i andre halvdel av mars 2011 for gjennomgang av
en komplett verdivurdering av konsernet og undertegning av ny aksjonæravtale gitt at eierne
da har godkjent de foreslåtte endringer. Saksfremlegget for godkjenning av en komplett ny
aksjonæravtale blir fremmet i løpet av januar/februar.
Vurdering:
Grue kommune eier en meget liten del av aksjene i Eidsiva Energi AS, men må allikevel
forholde seg til de formelle styringsdokumentene i selskapet på samme måte som de store

eierne. En utsettelse av datoen for konvertering av D-aksjene til B-aksjer til 01.05.11 synes
riktig.

GRUE KOMMUNE
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-400
10/673
Anne Berit Gullikstad
13.09.2010
Arbeidsgiverstrategi - valg av felles verdier
Utvalgssaksnr. Utvalg
Møtedato
078/10 Formannskapet 20.09.2010
098/10 Formannskapet 17.11.2010
068/10 Kommunestyret 22.11.2010
Innstilling:
Rådmannen rår Formannskapet til å fremme slik
i n n s t i l l i n g
Felles verdier i Grue kommune skal være:
Felles verdier
Begeistret
Stolt
Raus
Kjennetegn for våre handlinger
Vi utfører vårt arbeid med glede og begeistring for det vi som individ og
gruppe kan forme av positive handlinger for kommunens innbyggere og
det kollegiale fellesskap. Humor og trivsel er kjennetegn for alle!
Vi er stolte av en livskraftig og levende kommune og er ambassadører for
dette i våre handlinger og ord!
Våre handlinger som tjenesteytere og kollegaer bygger på samarbeid,
respekt og likeverd. Vi gir anerkjennelse og kan det å inkludere
enkeltmennesket i gruppe!
Behandling i FORMANNSKAPET - 20.09.2010
Saken ble trukket av ordfører da saken først legges til behandling i administrasjonsutvalget.
Vedtak i: FS-078/10
Saken trukket.
…….
Innstilling - ADMINISTRASJONSUTVALGET- 09.11.2010
Til møte i administrasjonsutvalget fremmet rådmannen følgende ny innstilling som ble
enstemmig vedtatt:

Felles verdier
Kjennetegn for våre handlinger
R Raushet Våre handlinger og holdninger som tjenesteytere og kollegaer
bygger på samarbeid, toleranse og aksept. Vi har tillit til
enkeltmennesket, fremmer kreativitet og møter nye forslag,
løsninger og innspill med et åpent sinn.
Raushet handler om å dele kunnskap og erfaringer, og gi støtte til
både den som lykkes og den som feiler.
E Engasjement Vi utfører vårt arbeid med glede og begeistring for det vi som
individ og gruppe kan forme av positiv utvikling for kommunens
innbyggere og det kollegiale fellesskap. Humor og glede er
kjennetegn i vår organisasjon. Vi er stolte av en livskraftig og
levende kommune og er ambassadører for dette i våre handlinger og
ord!
A
Anerkjennels
e
Vi erkjenner det fundamentale behovet for å bli akseptert og
respektert som menneske. Dette betyr at alle blir sett, hørt og får
bekreftelser og tilbakemeldinger.
L Likeverd Alle, uansett bakgrunn, skal ha de samme muligheter og rettigheter
og skal møtes med respekt. Vi stimulerer forskjellighet som ressurs.
Likeverd betyr rett (og plikt) til å medvirke og bidra fra sitt ståsted.
Nøkkelord: REAL
Behandling i FORMANNSKAPET - 17.11.2010
Åse B. Lilleåsen fremmet følgende tillegg under Raushet etter setningen: … og innspill med
et åpent sinn: ”er imøtekommende og tar innbyggerne på alvor.”
Formannskapets innstilling med tillegg som foreslått av Lilleåsen, ble enstemmig vedtatt.
Vedtak i: FS-098/10
Felles verdier
Kjennetegn for våre handlinger
R Raushet Våre handlinger og holdninger som tjenesteytere og kollegaer
bygger på samarbeid, toleranse og aksept. Vi har tillit til
enkeltmennesket, fremmer kreativitet og møter nye forslag,
løsninger og innspill med et åpent sinn, er imøtekommende og tar
innbyggerne på alvor.
Raushet handler om å dele kunnskap og erfaringer, og gi støtte til
både den som lykkes og den som feiler.
E Engasjement Vi utfører vårt arbeid med glede og begeistring for det vi som
individ og gruppe kan forme av positiv utvikling for kommunens
innbyggere og det kollegiale fellesskap. Humor og glede er
kjennetegn i vår organisasjon. Vi er stolte av en livskraftig og
levende kommune og er ambassadører for dette i våre handlinger og
ord!
A
Anerkjennels
e
Vi erkjenner det fundamentale behovet for å bli akseptert og
respektert som menneske. Dette betyr at alle blir sett, hørt og får
bekreftelser og tilbakemeldinger.

L Likeverd Alle, uansett bakgrunn, skal ha de samme muligheter og rettigheter
og skal møtes med respekt. Vi stimulerer forskjellighet som ressurs.
Likeverd betyr rett (og plikt) til å medvirke og bidra fra sitt ståsted.
Nøkkelord: REAL
…….
Saksordfører: Åse B. Lilleåsen
Sakens dokumenter:
Herav som vedlegg:
Saksopplysninger:
Utforming av arbeidsgiverstrategi er en av flere vedtatte strategier innenfor
medarbeiderperspektivet i Økonomiplan 2010 – 2013 (Overordnet styringskort og strategier).
Det er nå grunnlag for å vedta felles verdier som skal være fundament for videre utforming av
arbeidsgiverstrategien.
Målsetningen med å utforme arbeidsgiverstrategi
Arbeidsgiverstrategi skal tydeliggjøre rollen, skape felles fundament og verdier, og sette mål
for arbeidsgiverpolitikken. Dokumentet skal avklare forventninger, fungere som verktøy og
stimulere til å utvikle, beholde og rekruttere kompetente og myndiggjorte medarbeidere. Dette
vil kunne styrke kommunens evne til å bli en attraktiv arbeidsgiver gjennom tydeliggjøring av
lederskap, medarbeiderskap, lønnspolitikk, læring, felles refleksjon og utvikling. Dokumentet
bør revideres hvert fjerde år, eller på bakgrunn av endring av lov, avtaler eller strategier.
Prosessen for å utarbeide en arbeidsgiverstrategi skal involvere politikere, leder, ansatte og
organisasjonene. Utviklingsenheten har ansvar for prosessen og for å involvere partene.
Slik prosessen er skissert er vi nå ferdig med den første delen som har involvert/ invitert
ansatte, politikere, ledere og tillitsvalgte til å delta i verdiverksted for å utarbeide felles
verdier. For å komme videre i prosessen med å utforme detaljer i dokumentet, er det nå
nødvendig å vedta det som skal være kommunes felles verdier.
Felles verdier (kjerneverdier for Grue kommune)
Tjenesteyting, forvaltning, lederskap og medarbeiderskap skal bygge på felles verdier. Felles
verdier skal strekke oss alle mot idealer og gi retning for våre handlinger
1. Prosess fram til innstillingen
Det er gjennomført fem ”Verdiverksteder” hvor kommunestyrets medlemmer og alle ansatte
har vært invitert til å delta. Til sammen har ca 100 deltatt. Det er fra verkstedene spilt inn 33
”verdiord”. Materialet fra verkstedene er så vurdert i rådmannens ledergruppe, som videre har
levert sitt forslag til felles verdier og kjennetegn for handlinger (se innstilling). Dette er så
forelagt de tillitsvalgtes representanter i slutten av august og drøftet med et utvalg av de
tillitsvalgte den 3. september.
2. Prosessen videre:

Det skal videre på bakgrunn av de vedtatte felles verdier lages et omforent strategi som slår
fast mål, prinsipper og forventninger innenfor følgende områder:
• Lederskap og medarbeiderskap
• Mangfold og inkludering
• Identitet og omdømme
• Med innflytelse og medbestemmelse
• Informasjon og kommunikasjon
• Læring og utvikling/ kompetanse
• Lønnspolitikk/ arbeidsbetingelser
• Livsfaser (bl a seniorpolitikk)
• heltid/deltid
• Rekruttere og beholde
Prinsipper, målsetninger og tiltak under de ulike tema skal drøftes med de ansattes
organisasjoner.
Vurdering:
Det har vært lagt opp til en bred prosess for å involvere partene og ca 20 % har deltatt aktivt i
prosessen med å utarbeide felles verdier. På bakgrunn av materialet som kom fram i
verkstedene har ledergruppa og de tillitsvalgte blitt involvert og har sluttet seg til
innstillingen. De valgte verdier skal ligge til grunn for videre utforming av
arbeidsgiverstrategien.

GRUE KOMMUNE
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-060, FA-B10
10/766
Paul Inge Tønseth
02.11.2010
Tilstandsrapport for skolen i Grue 2009/10
Utvalgssaksnr. Utvalg
Møtedato
099/10 Formannskapet 17.11.2010
069/10 Kommunestyret 22.11.2010
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
i n n s t i l l i n g
Kommunestyret tar Tilstandrapport for grunnskolen i Grue til etterretning.
Behandling i FORMANNSKAPET - 17.11.2010
Tilstandsrapporten ble innledningsvis nærmere gjennomgått av kommunalsjef Paul Inge
Tønseth.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak i: FS-099/10
Kommunestyret tar Tilstandrapport for grunnskolen i Grue til etterretning.
…….
Saksordfører: Roman Drazkowski
Sakens dokumenter:
Tilstandsraport for skolen i Grue 2009/10 datert 02.11.10
Herav som vedlegg:
Tilstandsraport for skolen i Grue 2009/10 datert 02.11.10
Saksopplysninger:
Det er fastsatt i opplæringslovens § 13-10 at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om
tilstanden i opplæringen. Bakgrunnen for dette er at kommuner og fylkeskommuner skal ha
et kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen.

Vurdering:
Det er fastsatt i opplæringslovens § 13-10 at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om
tilstanden i opplæringen. Bakgrunnen for dette er at kommuner og fylkeskommuner skal ha
et kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen.
Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret, og er et sentralt element i
det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Tilstandsrapporten skal som et minimum
inneholde læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Disse elementene skal være grunnlag for
å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen.
Kvalitetsrapport for skolen i Grue kommune 2009/10 er en del av Grue kommune sitt system
for kvalitetsvurdering. Kvalitetssystemet innholder også oversikt over aktuelle
styringsdokumenter og ansvarsfordeling, orientering om hvilke verktøy som brukes for å
vurdere kvaliteten av opplæringa og en plan for gjennomføringen av kvalitetsvurdering etter
opplæringslovens § 13-10. Planen for gjennomføring inneholder bl.a. faste møter med
rådmann og ordfører for å sikre en god dialog rundt kvalitetsarbeidet.
Tilstandsrapport for skolen i Grue kommune 2009/10
Tilstandsrapporten er utarbeidet i tråd med gjeldende standard utarbeidet av
Utdanningsdirektoratet. Tallmaterialet er også hentet fra Utdanningsdirektoratets
grunnlagsmateriell.
Forslag til rapport er utarbeidet av kommunalsjef for oppvekst og kultur og drøftet med
skolens administrasjon før den ble behandlet i skolen samarbeidsutvalg. Vedtak fra utvalget
er vedlagt saken. Med bakgrunn i dette vedtaket er rapporten revidert i samarbeid med
skolens administrasjon.
Konklusjon
Rapporten legges fram til kommunestyret som grunnlag for en drøfting rundt
grunnopplæringens kvalitet og utviklingsmuligheter i Grue.

GRUE KOMMUNE
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-F74
09/35
Hans G. Kalleberg
29.10.2010
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
Utvalgssaksnr. Utvalg
Møtedato
100/10 Formannskapet 17.11.2010
070/10 Kommunestyret 22.11.2010
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
i n n s t i l l i n g:
1. Grue kommune tar ”Handlingsplan mot vold i nære relasjoner” til orientering.
2. Grue kommune vil i sine planverk arbeide for visjonen ”I Glåmdalsregionen vil vi ha
nulltoleranse mot vold.”
Behandling i FORMANNSKAPET - 17.11.2010
Åse B. Lilleåsen fremmet følgende tilleggspunkt 3:
Det utarbeides egen handlingsplan for Grue innen 31.12.2012.
Rådmannens innstilling med tillegg som foreslått av Lilleåsen, ble vedtatt med 6 mot 1
stemme.
Vedtak i: FS-100/10
1. Grue kommune tar ”Handlingsplan mot vold i nære relasjoner” til orientering.
2. Grue kommune vil i sine planverk arbeide for visjonen ”I Glåmdalsregionen vil vi ha
nulltoleranse mot vold.”
3. Det utarbeides egen handlingsplan for Grue innen 31.12.2012.
…….
Saksordfører:
Ida Kristine Teien
Sakens dokumenter:
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
E-post fra Glåmdal regionråd

Herav som vedlegg (kun til faste medlemmer i kommunestyret):
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
Saksopplysninger:
Glåmdal regionråd vedtok i februar 2008 å utarbeide en regional handlingsplan mot vold i
nære relasjoner.
Det ble opprettet ei styringsgruppe bestående av ordfører Herdis Bragelien, regionrådgiver
Anne H. Huse (Glåmdal regionråd/Hedmark fylkeskommune), Randi Wahlsten (Hedmark
fylkeskommune), Ingrid Vad Nilsen (prost, deltok i det innledende arbeidet), Mariann
Gundersen/Malin Østlie (Politiet).
Prosjektgruppa ble ledet av Lena Holterud (daglig leder Glåmdal krisesenter), og deltakere i
prosjektgruppa har vært Jørgen Bo Gundersen (Eidskog), Inger Øieroset/Beate Gjedtjernet
(Grue), Karin Siggerud Olsen (Åsnes), Norunn Hustad (Sør-Odal), Jane Dalan Haugsmoen
(Nord-Odal) og Unni Berven (Kongsvinger).
Vurdering:
Dette har vært til dels banebrytende arbeid, da man ikke kan se at det eksisterer andre
regionale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i Norge.
Handlingsplanens oppbygning er slik at det i hvert av de 6 innsatsområdene er organisatoriske
og brukerorienterte mål. Dette igjen er delt inn i mål – tiltak – resultat – når – og ansvar.
Feltene ”når” og ”ansvar” er ikke beskrevet i alle kolonnene, da dette bør avgjøres lokalt.
Styrings – og prosjektgruppe anser at dette er blitt en plan som er et godt verktøy i arbeidet
mot vold i nære relasjoner.
Handlingsplanen er nå ferdigstilt fra styringsgruppas side, og fra sak 12/10 i Glåmdal
regionråd’s møte 22.10.10, framgår følgende vedtak:
1. Glåmdal regionråd tar ”Handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Glåmdalsregionen”
til orientering.
2. Kommunene i Glåmdalsregionen oppfordres til å behandle ”Handlingsplan mot vold i
nære relasjoner” i det enkelte kommunestyre.

GRUE KOMMUNE
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-033
08/206
Hans G. Kalleberg
10.11.2010
Vedtekter for Grue barne- og ungdomsråd - endringsforslag
Utvalgssaksnr. Utvalg
Møtedato
101/10 Formannskapet 17.11.2010
071/10 Kommunestyret 22.11.2010
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
i n n s t i l l i n g
Vedtektsendringer om utvidet aldersgrense for rådet til 20 år godkjennes som foreslått av
barne- og ungdomsrådet.
Behandling i FORMANNSKAPET - 17.11.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak i: FS-101/10
Vedtektsendringer om utvidet aldersgrense for rådet til 20 år godkjennes som foreslått av
barne- og ungdomsrådet.
…….
Saksordfører: Liv Bekkesletten
Sakens dokumenter:
Vedtekter for Grue barne- og ungdomsråd
Møtereferat fra møte i barne- og ungdomsrådet 07.10.10
Herav som vedlegg:
Vedtekter for Grue barne- og ungdomsråd
Møtereferat fra møte i barne- og ungdomsrådet 07.10.10
Saksopplysninger:

Barne- og ungdomsrådet ber i møte 7. oktober 10 om at kommunestyret godkjenner utvidet
aldersgrense for rådet til 20 år.
Vurdering:
Av vedtektene godkjent i kommunestyret 14.09.98, sist endret i kommunestyret 06.11.00,
framgår av § 3 at rådet skal bestå av 18 medlemmer. Aldersgruppa 16-18 år har 4
representanter – 2 av hvert kjønn. Alder 18 år framgår også av § 5.
Rådet opplyser å ha problemer med å få tak i representanter i aldersgruppa 16-18 år. Detter
opplyses å være en vanskelig gruppe å nå ut til, spesielt siden det ikke er noen videregående
skole i kommunen. Rådet vedtok derfor enstemmig at det var et ønske om at vedtektene
endres slik at den øvre aldersgrensen økes fra 18 til 20 år. Dette vil gjøre det lettere å
beholde noen av de som har sittet i rådet tidligere, og disse vil ha en større gruppe
ungdommer de kan knytte til seg og eventuelt ”verve” til nye representanter. Dette vil også
gjøre det lettere for rådet å ha representantene som velges videre til UFT (ungdommens
fylkesting) som sine representanter. I UFT er øvre aldersgrense 23 år.
I rådet ble det også drøftet om det å øke aldersgrensen kunne føre til at de yngste ville føle seg
mer ”truet” av de eldste. Dette ble ikke sett på som noe problem, og medlemmene trodde ikke
det ville utgjøre noen særlig forskjell om de eldste representantene er 18 eller 20 år.

GRUE KOMMUNE
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-Q12
08/969
Torbjørn Øveråsen
10.11.2010
Vurdering av ny rabattstruktur for Rv. 2 Kongsvinger –
Slomarka og Rv. 2 Kløfta – Nybakk
Utvalgssaksnr. Utvalg
Møtedato
102/10 Formannskapet 17.11.2010
072/10 Kommunestyret 22.11.2010
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
i n n s t i l l i n g :
Grue kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling om at det legges til grunn en flat
rabattstruktur med 10 % rabatt til brikkebrukere for parsellen Slomarka - Kongsvinger .
Tilsvarende rabattstruktur innføres også på parsellen Kløfta – Nybakk når parsellen Slomarka
- Kongsvinger åpnes.
Behandling i FORMANNSKAPET - 17.11.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak i: FS-102/10
Grue kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling om at det legges til grunn en flat
rabattstruktur med 10 % rabatt til brikkebrukere for parsellen Slomarka - Kongsvinger .
Tilsvarende rabattstruktur innføres også på parsellen Kløfta – Nybakk når parsellen Slomarka
- Kongsvinger åpnes.
…….
Saksordfører: Kaja Sillerud Haugen
Sakens dokumenter:
Herav som vedlegg:
Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel
3 I 03.11.2010 Statens vegvesen Vurdering av ny rabattstruktur for RV 2
Kongsvinger - Slomarka og RV 2 Kløfta
- Nybakk
Vurdering av ny rabattstruktur for Rv. 2

Saksopplysninger:
I de lokale vedtakene om bompengestruktur knyttet til Slomarka – Kongsvinger er det gitt
tilslutning til en takst og rabattstruktur lik den som gjelder for Kløfta – Nybakk. Denne
ordningen er i tråd med gjeldende takstretningsliner for bompengeprosjekter og innebærer at
abonnenter som har avtale med bomselskapet kan få opptil 50% rabatt.
Under arbeidet med bompengesaken er det kommet et politisk initiativ om å innføre en flatere
takststruktur. Ut fra dette har Statens vegvesen vurdert konsekvensene av å gå over til en
rabattordning som innebærer at
• Trafikanter med avtale med bomselskapet får 20 % rabatt
• Brikkebrukere uten avtale får 10 % rabatt
• Trafikanter uten brikke betaler full pris
Beregningene tar utgangspunkt i at det skal kreves inn samme årlige beløp.
Vegvesenet foreslår imidlertid at det kun gis en rabatt på 10 % for brikettbrukere. Det
forutsettes at det samme også skal gjelde for parsellen Kløfta – Nybakk når parsellen
Slomarka – Kongsvinger åpnes i 2014.
Kommunestyret i Grue vedtok 15.12.08 å slutte seg til forslaget til bompengefinansiering,
som en del av den totale finansieringen for parsellen Slomarka – Kongsvinger. Ovenstående
endring betinger derfor politisk godkjenning.
Det vises for øvrig til vedlagte brev fra Statens vegvesen vedr. vurdering av ny rabattstruktur.

GRUE KOMMUNE
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-000, TI-&13
08/204
Kari Andreassen
05.11.2010
Høring - endringer i kommuneloven
Utvalgssaksnr. Utvalg
Møtedato
012/10 Komité for næring og oppvekst 15.11.2010
073/10 Kommunestyret 22.11.2010
Saksordfører: Roman Drazkowski
Innstilling:
Saken legges fram uten innstilling.
Behandling i KOMITÉ FOR NÆRING OG OPPVEKST - 15.11.2010
Komiteen fattet følgende enstemmige forslag til høringsuttalelse:
1. Å endre fra vanlig flertall til kvalifisert flertall kan føre til en sementering av dagens
antall. For å ha størst mulig lokalt handlingsrom i forhold til dette spørsmålet, bør det
derfor fortsatt være som i dag, det vil si at det er nok med vanlig flertall. Det vil bidra
til at antallet representanter ikke blir sementert, verken i forhold til et ønske om å øke
eller redusere antallet.
2. Grue kommune støtter i hovedsak departementets forslag når det gjelder
delegeringsreglement, men foreslår at frist for vedtak i nytt kommunestyre settes til
31.12. året etter kommunestyre- og fylkestingsvalg.
3. Grue kommune avviser departementets forslag om lovfesting av innstillingsrett, jfr.
alternativ 3 og støtter departementets alternativ 1.
4. Grue kommune slutter seg til forslaget om å lovfeste en alternativ regel om danning av
kommuneråd i kommuner/ fylkeskommuner med parlamentarisk styringsform.
Vedtak i: K1-012/10
Grue kommune fremmer følgende høringsuttalelse:
1. Å endre fra vanlig flertall til kvalifisert flertall kan føre til en sementering av dagens
antall. For å ha størst mulig lokalt handlingsrom i forhold til dette spørsmålet, bør det
derfor fortsatt være som i dag, det vil si at det er nok med vanlig flertall. Det vil bidra
til at antallet representanter ikke blir sementert, verken i forhold til et ønske om å øke
eller redusere antallet.
2. Grue kommune støtter i hovedsak departementets forslag når det gjelder
delegeringsreglement, men foreslår at frist for vedtak i nytt kommunestyre settes til
31.12. året etter kommunestyre- og fylkestingsvalg.
3. Grue kommune avviser departementets forslag om lovfesting av innstillingsrett, jfr.
alternativ 3 og støtter departementets alternativ 1.
4. Grue kommune slutter seg til forslaget om å lovfeste en alternativ regel om danning av
kommuneråd i kommuner/ fylkeskommuner med parlamentarisk styringsform.

…….
Sakens dokumenter:
Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel
27 I 06.09.2010 Det Kongelege
kommunal- og
regionaldepartement
Herav som vedlegg:
Ingen.
Høyring - forslag til endringer i
kommunelova
Saksopplysninger:
Høringsdokumentet fra kommunal- og regionaldepartementet ble tatt opp som drøftingssak i
formannskapets møte 01.11.10. Konklusjonen ble at saken legges fram for politisk behandling
i komite for næring og oppvekst for innstilling til kommunestyrets møte 22.11.10.
Høringsfrist er 6. desember 2010.11.05
KS Hedmark og Oppland har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av rådmann i Sør-Fron
kommune, rådmann i Vågå kommune og organisasjonssjef i Ringsaker kommune for å
utarbeide et forslag til sak og uttalelse som kommunene og fylkeskommunene i Innlandet kan
ta utgangspunkt i dersom de ønsker å svare på høringen.
Rådmannen legger forslaget fra arbeidsgruppa fram til politisk behandling.
Spørsmål til høring:
1. Å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på
kommunestyrerepresentanter i en kommune.
2. Å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegeringsreglement i
kommunen.
3. Å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte
organ behandler, men at kommunestyret kan gjøre unntak fra hovedregelen.
4. Å lovfeste en alternativ regel om etablering av kommuneråd i kommuner med
parlamentarisk styringsform, ved at ordføreren, når den parlamentariske situasjonen tilsier
det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en kommunerådslederkandidat i oppdrag
å danne nytt kommuneråd (utpeking).
Saksframstilling
1. Å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på
kommunestyrerepresentanter i en kommune.

Hovedhensikten med dette forslaget fra departementets side er å redusere nedgangen i
antall folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting. Dette med hensyn til at hvis tallet blir
for lavt, vil dette kunne redusere legitimiteten kommunestyret har i befolkningen. Færre
representanter vil kunne føre til at færre partier og grupperinger blir representert i
kommunestyret og færre innbyggere får sin stemme hørt.
Høringsnotatet påpeker at det har vært en betydelig nedgang i antall folkevalgte i
kommunene og også i antall politiske verv. Lokaldemokratimeldingen stiller spørsmålet
om behov for å motvirke dette. I denne sammenhengen har departementet signalisert at
det ville fremme forslag om å endre lova slik at det skal stilles krav om kvalifisert flertall i
kommunestyret for å kunne endre antall kommunestyrerepresentanter.
I sin vurdering skriver KRD i høringsnotatet at de innser at de innførte minimumskrav til
størrelse på kommunestyrer, har ført til en nedgang i antall representanter – med
utgangspunkt i effektivisering og økonomiske hensyn. For å sikre lokal frihet når det
gjelder antall representanter, ønsker departementet ikke å foreslå høyere minimumsgrense
for antall kommunestyremedlemmer, men heller at vedtak om reduksjon i antall, skal
avgjøres ved kvalifisert flertall.
2. Å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegeringsreglement
i kommunen.
Hensikten med forslaget fra departementets side er å styrke de folkevalgtes ombudsrolle
og styringsrolle. Departementet viser til lokaldemokratimeldingen som sier at
lokalpolitikere nå i mindre grad kommer i kontakt med saker som berører den enkelte
innbyggers behov for tjenester.
Kommunestyrene kan i dag selv drøfte egen rolle overfor administrasjonen, vedta hvilke
oppgaver de selv skal ha og hvilke som skal delegeres. I departementets forslag tillegges
kommunestyrene og fylkesting en plikt til å gjøre dette.
3. Å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte
organ behandler, men at kommunestyret kan gjøre unntak fra hovedregelen.
Hensikten med forslaget fra departementets side er å styrke politikernes posisjon og makt
i kommunene. Departementet viser til lokaldemokratimeldingen som dokumenterer at
mange kommunestyrer har valgt å overlate en rekke saker til administrasjonen. Mange
politikere opplever også å ha liten innvirkning i mange saker fordi de kommer sent inn i
saksbehandlingen. Departementet mener lovfesting av politisk innstilling vil tydeliggjøre
forskjellen politikk og administrasjon og bidra til mer politisk debatt og økt engasjement.
Kommunelova har i dag ingen generell innstillingsrett – eller plikt, verken for
administrasjonssjefen, ordføreren eller noe politisk organ. Men det er regler om
formannskapets plikt til å innstille til kommunestyrets behandling av årsbudsjett,
økonomiplan og årsregnskap. Utover dette har kommunestyret et stort handlingsrom til å
velge løsning.
Departementet har vurdert tre ulike alternativer i denne saken:

1. Å holde fast ved gjeldende rett, men synliggjøre dette gjennom at kommunestyret selv
avgjør hvem som skal innstille i saker, kommer direkte fram i lova.
2. At kommunestyret selv blir pålagt å ta aktivt stilling til innstillingsinstituttet. I det
ligger at kommunestyret må ta stilling til om det skal være innstilling i saker som blir
behandlet av kommunestyret og andre folkevalgte organer, og i så fall, hvem det er
som skal stå for innstillinga.
3. Å lovfeste politisk innstilling. Dette kan for eksempel gjennomføres ved å la
ordføreren innstille til vedtak i saker som skal behandles i kommunestyret. Et
alternativ kan være å gi denne funksjonen til kommunestyrekomiteer. Formålet med
dette forslaget er blant annet å invitere til politisk debatt i større grad.
4. Å lovfeste en alternativ regel om etablering av kommuneråd i kommuner med
parlamentarisk styringsform, ved at ordføreren, når den parlamentariske
situasjonen tilsier det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en
kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking).
Hensikten med dette forslaget fra departementets side er å gi ordfører en tydeligere og mer
innflytelsesrik rolle og mer makt enn tidligere i parlamentariske styringssystemer.
Evalueringen viser også at utpekingsordningen har vært med på å gjøre den
parlamentariske styringsmodellen i Oslo mer robust, det vil si at den har gjort det lettere å
få etablert et stabilt og styringsdyktig byråd.
Ordføreren har, ved bruk av denne styringsformen, en plikt til å gi en byrådslederkandidat
i oppdrag å danne et byråd, når den parlamentariske situasjonen tilsier det.
Vurdering:
0. Generelle vurderinger
I henhold til høringsnotatet, er det grunnlag for å påpeke en del problemstillinger som er lite
berørt.
a. Lovfesting er i utgangspunktet en metode for å avgrense handlefrihet. De fire
endringene i kommunelova som ligger i dette forslaget er utarbeidet med tanke på
å øke lokalpolitisk handlefrihet og skape mer demokrati. Dette medfører at måten
man fra departementets side møter de fire problemstillingene, virker motsatt av
hensikten med dem.
i. For eksempel når det gjelder forslaget om å lovfeste kvalifisert flertall for å
endre antall kommunestyrerepresentanter, burde det være lagt frem data
om kommunenes vedtak om reduksjon av antall representanter, har vært
enstemmige eller om det for det meste har vært et knapt flertall.
ii. Departementet sier selv i høringsutkastet at, sitat “å påleggje ei ordning
med politisk innstilling er eit for stort inngrep i kommunen si moglegheit til
sjølv å bestemme sine eigne sakshandsamingsrutinar.” Allikevel er det i
praksis dette forslaget som fremmes, vil føre til.
b. Det står ikke eksplisitt i høringsnotatet, men det kan leses slik at departementet
tegner en konfliktlinje mellom politisk og administrativt nivå i kommunen, der
administrasjonen er "fienden". Dessuten at kommunene ikke har kunnskap nok -

eller evner å organisere kommunens virksomhet og relasjonen mellom politikk og
administrasjon på egen hånd, ut fra gjeldende lovverk. Med andre ord; at
kommunesektoren ikke vet sitt eget beste. Det er både unødvendig og uheldig å
skape slik tvil og slike skillelinjer.
c. Kommunesektoren er avhengig av dyktige administrative ledere. Rådmennenes
posisjon og funksjon som følge av forslagene er lite berørt i høringsnotatet. Det er
heller ikke drøftet hvilke konsekvenser endringsforslagene vil kunne ha for det å
rekruttere og beholde rådmenn og andre administrative ledere i kommunene.
1. Forslaget om å lovfeste at det skal være kvalifisert flertall (2/3) i stedet for vanlig flertall
for å endre tallet på kommunestyre- eller fylkestingsrepresentanter, vil gjøre det mer
krevende for en kommune eller fylkeskommune å foreta endringer, enten det er å øke eller
å redusere antall representanter. Begrunnelsen for forslaget er velment i den forstand at
departementet ønsker ikke en fortsatt nedgang i antall kommunestyrerepresentanter. Ved
valget i 2007 ble det valgt 10 948 kommunestyrerepresentanter mot 11 138 i 2003. Noe av
nedgangen skyldes at tallet på kommuner ble redusert med tre på grunn av
kommunesammenslåinger. 39 kommuner reduserte tallet på kommunestyrerepresentanter
og 13 kommuner økte tallet. Det er viktig at det er det enkelte fylkesting og
kommunestyre som selv bestemmer antall representanter. Å endre fra vanlig flertall til
kvalifisert flertall kan føre til en sementering av dagens antall. For å ha størst mulig lokalt
handlingsrom i forhold til dette spørsmålet, bør det derfor fortsatt være som i dag, det vil
si at det er nok med vanlig flertall. Det vil bidra til at antallet representanter ikke blir
sementert, verken i forhold til et ønske om å øke eller redusere antallet.
2. Forslaget om å lovfeste at kommunestyret, henholdsvis fylkestinget, i hver valgperiode
skal vedta nytt delegeringsreglement, er fremmet med bakgrunn i de vurderinger som kom
fram i lokaldemokratimeldingen, St.meld.nr 33 (2007-2008). Det grunnleggende hensynet
bak forslaget er å gjøre kommunestyret og fylkestinget bevisste om forholdet til
administrasjonen og hvilke saker som skal eller bør behandles av kommunestyret/
fylkestinget eller et annet politisk organ. Forslaget handler om den politiske delegering og
ikke den administrative fra rådmannsnivået og utover i organisasjonen.
"Delegeringsreglementet må vurderes med et friskt blikk", som det heter i
lokaldemokratimeldinga. Lovutkastet legger ikke opp til en regulering av selve prosessen
eller pålegger kommunestyrene/fylkestingene å vedta et «nytt» delegeringsreglement, i
den forstand at en må gjøre endringer i det gamle. Dersom en ønsker å videreføre det
gamle reglementet uendret, er det anledning til dette. En gjennomgang av delegering fra
politisk nivå, vil bidra til en bevisstgjøring og en viktig debatt om hvilke saker som ønskes
politisk behandlet og hvilke saker som med fordel kan delegeres til administrasjonen.
En gjennomgang av delegeringsreglementet bør involvere både det administrative og det
politiske apparatet og da er det behov for å bruke noe tid på arbeidet. Dessuten er det en
fordel om de nye representantene får mulighet til å bli kjent med sin rolle før de fatter
vedtak om delegeringsreglement. Det er grunn for å utvide fristen for nytt vedtak til 31.12.
året etter kommunestyre – og fylkestingsvalg.
3. Videre foreslås det å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker
som folkevalgte organ behandler, men at kommunestyret/fylkestinget kan gjøre unntak fra
hovedregelen. I praksis gir kommunestyret ofte faste utvalg som er opprettet etter § 10, i
oppgave å innstille i saker som skal behandles i kommunestyret. Kommunestyret kan også
opprette komiteer som forbereder saker og formulerer innstilling for kommunestyret etter
§ 10 a. Siden det er få regler som eksplisitt gir noe organ innstillingsrett, har

kommunestyret selv et stort handlingsrom når det gjelder å bestemme hvem som skal
innstille i saker. Dette handlingsrommet bruker de aller fleste kommuner i dag på en god
måte. Forslaget som fremmes snur dagens handlingsrom og praksis på hodet.
a. Dagens praksis legger til rette for et klart skille mellom politikk og administrasjon.
Slik bør det også være framover. Saksframstillingen skal sikre at saken er godt
opplyst slik at en beslutning kan fattes. Det viktige for å fatte gode beslutninger i
ulike saker er saksframstillinger med faglig innsikt, kunnskap og at konsekvensene
av ulike valg klart framkommer. På et slikt grunnlag fattes en politisk beslutning.
b. Forslaget fra departementet er fremmet for å hindre at for mange saker avgjøres av
administrasjonen i en kommune. Politikerne kan selv endre dette ved å endre sitt
eget delegeringsreglement. At administrasjonen til vanlig har forslag til innstilling
i saker, skaper ryddige forhold. I praksis vil departementets forslag kunne føre til
innføring av en type borgermestermodell i Norge, som ikke nødvendigvis øker det
politiske engasjementet, men legger mer makt hos en eller få personer.
c. Ønsket om sterkere politisk involvering ivaretas gjennom aktive komiteer og
utvalg, og dette må både de folkevalgte og administrasjonen i den enkelte
kommune/fylkeskommune ta et ansvar for.
d. Det er spørsmål om konsekvenser av tidlig involvering og innstilling som er lite
berørt i høringsnotatet.
i. Det at ordfører toner flagg tidlig i en sak, kan gjøre det vanskeligere å ta
inn nye innspill i saken, det kan oppfattes som partiets innstilling og at
beslutningen kan oppfattes som låst. Et administrativt forslag står åpent for
alle.
ii. Ordførers habilitet i beslutningsfasen.
iii. Det at saker "låses" tidlig; kan det påvirke interessen for å være politiker
iv. Politisk innstilling - konsekvenser for ordførers rolle som politisk
forhandler.
v. Hvis ordfører må tåle flere "nederlag" i avstemminger, vil ordførerrollen
svekkes
vi. Utvalgsledere er som regel ikke engasjert på heltid. Dette kan ha
konsekvenser for forutsetningene for å utforme innstillinger.
At ordføreren eller lederen av et folkevalgt organ skal innstille er ikke svaret på ønsket om
å øke det politiske engasjementet.
4. Det siste forslaget handler om å lovfeste en alternativ regel om danning av kommuneråd i
kommuner med parlamentarisk styringsform, ved at ordføreren, når den parlamentariske
situasjonen tilsier det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en
kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking). Forslaget
fremmes etter mange års forsøk i Oslo kommune. Evalueringene av forsøket er positive,
og lovendringen fremmes etter ønske fra Oslo som er den kommunen i landet med lengst
erfaring med parlamentarisk modell. I et parlamentarisk system er det viktig med en
klargjøring av hvem som har ansvar for prosessene knyttet til endring av kommuneråd.
Dette forslaget ivaretar en alternativ måte å gjøre dette på.
Med utgangspunkt i denne felles saksframstilling vil rådmannen fremmer følgende
forslag til innstilling som komiteen kan bygge videre på i sin innstilling:

Grue kommune har følgende generelle synspunkter til høringsnotatet:
Lovfesting er i utgangspunktet en metode for å avgrense handlefrihet. De fire
endringene i kommunelova i dette forslaget er utarbeidet med tanke på å øke
lokalpolitisk handlefrihet og skape mer demokrati. Dette medfører at måten man fra
departementets side møter de fire problemstillingene, kan virke motsatt av hensikten.
Høringsnotatet kan leses slik at departementet tegner en konfliktlinje mellom politisk
og administrativt nivå i kommunen, der administrasjonen er "fienden". Dessuten at
kommunene ikke har kunnskap nok - eller evner å organisere kommunens virksomhet
og relasjonen mellom politikk og administrasjon på egen hånd, ut fra gjeldende
lovverk. Med andre ord; at kommunesektoren ikke vet sitt eget beste. Det er både
unødvendig og uheldig å skape slik tvil og slike skillelinjer.
Kommunesektoren er avhengig av dyktige administrative ledere. Rådmennenes
posisjon og funksjon som følge av forslagene er lite berørt i høringsnotatet. Det er
heller ikke drøftet hvilke konsekvenser endringsforslagene vil kunne ha for det å
rekruttere og beholde rådmenn og andre administrative ledere i kommunene.
Grue kommune har følgende uttalelse til de fire endringsforslagene i kommunelova:
1. Grue kommune. ser ikke noe behov for endringer i lova når det gjelder å endre
antall representanter i kommunestyret.
2. Grue kommune støtter i hovedsak departementets forslag når det gjelder
delegeringsreglement, men foreslår at frist for vedtak i nytt kommunestyre settes til
31.12. året etter kommunestyre- og fylkestingsvalg.
3.. Grue kommune avviser departementets forslag om lovfesting av instillingsrett
.jamfør alternativ 3 og støtter departementets alternativ 1.
4.. Grue kommune slutter seg til forslaget om å lovfeste en alternativ regel om danning
. av kommuneråd i kommuner / fylkeskommuner med parlamentarisk styringsform.