Spill i bibliotek

STARTPAKKE:
Spill i bibliotek

Innhold:
Hvorfor dataspill i biblioteket 2
Konkrete grunner for spill i biblioteket: 2
Bakgrunnen for Dataspillmeldingen 3
Tiltak som følge av meldingen 4
Uavklarte spørsmål og debatter 4
Voldsdebatt og kritikk mot dataspill 4
Opphavsrett 4
Hva skal man velge 6
Før man begynner 7
Hjemlån eller bruk av spill i biblioteket 7
Spillkonsoll eller PC 8
Merking av aldersgrenser og voldselementer på spill 8
Sikring av utstyr 9
Utlån av spill til spilling 9
Forslag til aktiviteter i biblioteket 10
Utstyrspakker 12
Hva slags utstyr trenger man 13
Type konsoller 13
Playstation 3 14
Xbox 360 15
Nintendo Wii 16
Forslag til spill 18
Barne- og familiespill 18
Ungdom/voksne 19
Hvor kan man finne mer informasjon 20
1

Hvorfor dataspill i biblioteket
Dataspill, altså spill som enten spilles på en konsoll som kobles til en monitor, eller
som spilles på en datamaskin, har de siste årene blitt mer og mer populære, og er nå
en viktig del av manges mediehverdag. Dette gjelder særlig barn og ungdom, men
mange av de som var unge da spillene kom for alvor på begynnelsen av 80-tallet er i
dag voksne, og spiller fortsatt.
Med St.meld. nr 14 (2007-2008) «Dataspill» fikk dette mediet sin egen
stortingsmelding hvor det ble slått fast at dataspill er kultur, og skal behandles på lik
linje med andre kulturuttrykk, som for eksempel litteratur, film og musikk.
Det at dataspill skal forstås som kultur betyr at:
det er en meningsbærende aktivitet det finnes et fellesskap om
det er et kulturprodukt som kan være underholdende eller lærende
det er utviklet av en kulturindustri
det sier noe om den kulturen spillet inngår i, og er et resultat av
det har muligheten til å påvirke kulturen og samfunnet det er en del av
Folkebibliotekloven § 1 sier at: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme
opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling
og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i
landet.» Dataspill, ved å defineres som kultur, vil dermed gå inn under annet egnet
materiale.
Konkrete grunner for spill i biblioteket
Men hvorfor skal dette nye mediet inn i bibliotekene For det første har bibliotek alltid
vært flinke til å omstille seg, og til å omfavne og ta inn nye medier. Tenk bare på
internett, og motstanden mot dette i begynnelsen. I dag er det utenkelig med et
bibliotek uten internettilgang. Det samme kan sies om filmer. I begynnelsen var det
en del motstand mot å innlemme filmer i samlingen, og i dag er dette en stor del av
bibliotekets tilbud. Går vi enda lenger tilbake i tid, kan vi sammenligne motstanden
mot å tilby skjønnlitteratur på biblioteket – noe som kun skulle nytes for
underholdningens skyld, og som ikke var opplysende og dannende – med synet på
dataspill som noe ungdom kaster bort tiden sin på, og som de ikke får noe igjen for.
Det er mange konkrete grunner til at dataspill hører hjemme på et bibliotek – ikke
istedenfor noe annet, men som en del av et helhetlig tilbud. I Biblioteksmeldingen
som kom før Dataspillmeldingen, begrunnes dataspillets plass i biblioteket med at de
kan gjøre biblioteket mer attraktivt for nye brukergrupper, spesielt ungdom.
Dataspillet kan gi gode, felles kulturopplevelser, og det er et kulturtilbud som alle bør
få tilgang til.
2

Spill er kultur; på lik linje med film, litteratur og musikk, som definert i St.meld.
nr. 14 (2007-2008) «Dataspill»
Spill er en sosial aktivitet, og kan bidra til å utvikle biblioteket som sosial
møteplass
Spill er et kulturprodukt som reflekterer den kulturen den er en del av, og kan
påvirke den og samfunnet rundt
Spill i bibliotek kan virke samlende gjennom norsk språk og innhold i spillene
Biblioteket formidler og lager arrangementer rundt andre kulturprodukter, og
spillsatsninger som spilldager og spillturneringer bør derfor være en like
naturlig del av bibliotekets hverdag som bokkvelder.
Spill kan brukes i språkopplæring og språkstimulering
Spill kan virke samlende i utviklingen av den flerkulturelle møteplassen
Spill er en viktig og anerkjent del av barn og unges mediehverdag
Spill er lesing – man må lese når man spiller, både teksten i spillet, grafikken
og spillsystemet for å mestre spillet
Ifølge stortingsmeldingen skal alle som jobber med barn og unge ha kunnskap
om barn og unges mediebruk
Ved å tilby dataspill som en del av bibliotekets tilbud kan man vise en stor
gruppe av bibliotekets ikke-brukere at bibliotekene kan være relevante i
forhold til deres hverdag og interesser. Dermed kan man trekke en ny
brukergruppe til biblioteket og få dem til å komme tilbake
Bakgrunnen for Dataspillmeldingen
Med bakgrunn i stortingsmeldingene St.meld. nr. 23 (2008-2009) «Bibliotek:
Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid» og St.meld. nr. 22
(2006-2007) «Filmmeldingen», og etter innspill fra spillprodusentene i Norge, ønsket
kulturdepartementet å følge opp kultursatsingen med en egen stortingsmelding
knyttet til dataspill.
Dataspillmarkedet er i dag dominert av utenlandske spill, og de gode norske spillene
har lett for å forsvinne i mengden. Departementet ønsket å skape en livskraftig norsk
spillbransje. De ønsket å øke kvaliteten og kompetansen knyttet til dataspill i
kulturinstitusjonene og sørge for at barn og unge skulle få tilgang til gode norske spill,
basert på norsk kultur og språk.
Dette er et marked i vekst, og har allerede vokst seg større enn kinomarkedet. Det
skjer en stadig teknologisk utvikling innen spillbransjen, samtidig som det er en egen
3

kunstnerisk uttrykksform som skal vektlegges. Dataspill er i tillegg en kilde til både
underholdning og læring.
Tiltak som følge av meldingen
På bakgrunn av «spillmeldingen» ble det i statsbudsjettet for 2011 besluttet å
opprette en innkjøpsordning for dataspill i Norge. Det finnes i dag en tilskuddsordning
til utvikling av dataspill, og en ordning for tilskudd til lansering av spill. Ordningen
administreres av Norsk Filminstitutt, og er på 10 mill. i året til utvikling og 3 mill. til
lansering. Denne ordningen er foreløpig liten sammenlignet med for eksempel
tilskuddsordningen for film.
Uavklarte spørsmål og debatter
Voldsdebatt og kritikk mot dataspill
Det har siden dataspillenes allmenne inntog på slutten av 1980-tallet, vært mye
diskusjon rundt dataspill og dets påvirkning på barn og unge. Spesielt stormfulle har
diskusjonene knyttet til voldselementer i spill vært. Spill som medium er interaktivt, og
skiller seg fra for eksempel film ved å kreve at brukeren er aktiv deltager i handlingen
for at noe skal skje. Derfor sier man ofte at vold i spill blir sterkere enn på film, fordi
når man ser på film er man en passiv tilskuer, mens man som spiller selv må delta
aktivt for å få volden til å skje.
Ulike mediedebatter har pågått lenge, og man kan finne igjen mange av de samme
argumentene som brukes mot dataspill hvis man ser på debatten mot vold i film. Alle
nye medier skaper debatt, og alle blir sett på som mer kraftfulle enn forgjengeren, og
spesielt farlige for barn og unge. Dersom vi ser på argumentene mot farge-TV-en da
den kom, finner vi igjen det samme. Dette var noe nytt og farlig, som spesielt var
skadelig for barn, og som var mer farlig enn svart/hvitt-TV.
Dataspill knyttes også til flere sosiale problemer, som asosial atferd blant barn og
unge, aggresjon og fedme ved at spilleren sitter stille for seg selv og spiller. Dette er
viktige poenger som man må være klar over, men det er ikke den eneste siden av
saken. For mange er dette et sosialt forum de kan beherske selv hvis de har
problemer med å fungere i andre sosiale sammenhenger. Her kan de trene på
sosiale ferdigheter som samarbeid med enkeltpersoner eller grupper, problemløsning
og gruppeledelse for eksempel. Det er også et faktum at mange sitter sammen og
spiller, og det satses stort på både rene sosiale spill som Buzz, SingStar og Guitar
Hero, men også flerspiller-delen som lar spillerne samarbeide eller konkurrere via
internett er ofte en sentral del av nyere dataspill.
Opphavsrett
Dataspill er definert som programvare, og kan ikke uten videre lånes ut i bibliotekene.
Fortsatt er ikke opphavsrettsspørsmålet avklart, og det må foreløpig gjøres en avtale
direkte med produsentene for utlån og bruk av spill i bibliotekene. I dag har
4

Biblioteksentralen gjort avtaler med flere av produsentene, slik at alle spill som blir
kjøpt gjennom deres nettbutikk er klarert til både bruk og utlån i bibliotekene. Det vil
si at det bare er spill som er kjøpt av dem som er klarert, man kan ikke kjøpe det
samme spillet i en annen spillbutikk.
5

Hva skal man velge
6

Før man begynner
I dette kapittelet kommer det en del informasjon og momenter man må ta stilling til før
biblioteket setter i gang satsingen.
Når man har bestemt seg for å satse på spill i biblioteket, er det noen spørsmål som
må avklares. For det første må man bestemme seg for hva man vil gjøre.
Skal man tilby dataspill til hjemlån
Skal det være spillkonsoller tilgjengelig på biblioteket
Hva slags type spilling ser man da for seg
Skal det være arrangementer eller faste spillstasjoner
Hva slags type spill ønsker man å tilby
Hjemlån eller bruk av spill i biblioteket
I tillegg til spørsmål knyttet til valg av eventuell spillkonsoll, må man vurdere om
biblioteket skal tilby spill til hjemlån. Mange bibliotek har lenge hatt PC-spill for
hjemlån, med lignende låneregler som for filmer.
Dersom man ønsker å tilby konsollspill til hjemlån, er det tre spillmaskiner fra tre ulike
produsenter som vil være mest aktuelle:
Sonys Playstation 3
Microsofts Xbox 360
Nintendo Wii
Mer informasjon om de ulike konsollene, forskjeller og ulikheter finnes i kapittelet:
«Utstyrspakker».
Dersom man tar utgangspunkt i dataspill som et kulturelt uttrykk, og derfor et medium
som biblioteket skal tilby sine brukere, vil det være naturlig å tilby spill til utlån. Det er
en del bibliotek som kun har PC-spill til hjemlån, og hvor konsollspill kan benyttes på
spillmaskinene på biblioteket. Dersom man ønsker å gjøre begge deler, kan det være
lurt å enten ha flere eksemplarer, eller skille mellom spill til utlån og spill til bruk på
biblioteket slik at man er sikker på at det alltid finnes tilgjengelige spill for de som
kommer og ønsker å benytte seg av tilbudet der.
På grunn av prisen på spill, som ligger mellom 300 og 700 kroner, kan det være
mange som ikke vil at spillene skal lånes med hjem. Ved å konsentrere seg om
spilling på biblioteket, blir dataspillene også et viktig element i biblioteket som sosial
møteplass.
Her må man finne en løsning som passer det enkelte bibliotek, men en blanding av
hjemlån og arrangementer eller spillstasjoner vil ofte være det beste.
7

Spillkonsoll eller PC
Dersom man velger å tilby spilling på biblioteket, velger de fleste å satse på
spillkonsoller heller enn PC-er som spillmaskiner. De er lettere å håndtere og krever
stort sett ingen installasjon av verken spill eller programvare. Det eneste man trenger
er konsollen og en skjerm eller monitor. Så plugges ledningene inn og det er klart til å
spille. Man trenger heller ingen kunnskaper om systemkrav knyttet til spillet, som
man må på PC-spill. Spillene trenger ikke å installeres, og det finnes ingen
lisensnøkler som begrenser antall maskiner spillet kan installeres på.
Dersom man velger å satse på PC-spill, er man avhengig av til en hver tid å ha en
oppdatert PC som kan håndtere de nye spillene. Har man derimot kjøpt en konsoll,
kan man bruke alle spill som er laget til den konsollen.
Konsollene er billigere enn en datamaskin, og enklere å sette i gang for alle. Det
eneste man må være nøye med, er sikringen av konsollene og spillkontrollene slik at
de ikke blir stjålet.
Merking av aldersgrenser og voldselementer på spill
Alle spill som utgis i Norge har en PEGI-merking, og en aldersgrense. Denne
merkingen sier noe om innholdet i spillet, og ikke noe om vanskelighetsgraden eller
aldersnivået på spilleren knyttet til ferdigheter. Det betyr at et spill som har fått
merkingen 3+ ikke nødvendigvis kan mestres av et barn på tre år, men at spillet ikke
inneholder elementer som små barn ikke bør se. Eldre spillere trenger derfor ikke
føle seg underlegne dersom de ikke mestrer et spill med lav aldersgrense.
Både direkte og indirekte voldselementer, støtende språk og elementer av sex er
med på å bestemme hvilken aldersgrense et spill skal få. I tillegg kan skrekkelementer
i et spill bidra til høy aldersgrense. Hvordan spillene skal merkes varierer
fra de ulike landene, men PEGI-merkingen som er på spill i Norge er en nordisk
merking som er felles for de nordiske landene.
Mange bibliotek velger å ikke ha spill med 18-årsgrense, for dermed å unngå
debatten knyttet til vold i spill. Det som er viktig å huske på, er at det må ligge en
kvalitetsvurdering bak valget av spill, på lik linje med annet materiale man har i
biblioteket. Det er laget mange gode spill som har aldersgrense 18 år, og dersom
man konsekvent velger bort disse spillene kan man gå glipp av mange kvalitetsspill,
for bibliotekets eldre spillere.
Som tidligere nevnt er det en mulighet å ha to «samlinger» av dataspill: én til hjemlån
og en til bruk på biblioteket. På den måten kan man også tilby spill med høyere
aldersgrense eller med voldelig og krevende innhold til de eldre spillerne som vil låne
det med seg hjem, samtidig som man kan ha familievennlige, sosiale og
underholdende spill tilgjengelig på biblioteket. Spesielt sports- og racingspill egner
seg bra til spill på biblioteket. Uansett hvor nøye man er med å overholde
aldersgrensen ved utlån av spill til bibliotekets konsoller, er det vanskelig å holde
oversikt over andre som er tilskuere. Ved å ha egne spill som kun er til hjemlån, kan
man ha et spennende tilbud av gode spill også til bibliotekets voksne brukere.
8

Sikring av utstyr
Det er veldig viktig at alt utstyr som skal stå ute i biblioteket er forsvarlig sikret, slik at
det ikke kan fjernes. Spesielt PS3 kan være fristende å ta med seg, da dette er en
populær og forholdsvis dyr maskin.
Det finnes flere muligheter når det gjelder sikring:
De fleste spillkonsollene har ovale
sikkerhetslåsehull, i likhet med bærbare
datamaskiner, som passer til såkalte
Kensingtonlåser. Disse kan brukes til å feste
konsollen til et bord, en hylle eller lignende
Låsevaier som limes fast på konsollen, og som
fester alle ledninger og kontroller sammen med
selve maskinen
Skap som kan låses – veldig viktig å huske god
lufting, da det blir varmt rundt maskinene
Egne spesialmøbler for de ulike konsollene, som
de har i spillbutikker
Utlån av hele konsollen, på lånekort hvor
vedkommende er ansvarlig for maskinen til den leveres tilbake
Hvilken variant man velger avhenger litt av hvor i biblioteket utstyret skal stå, og hva
man har tilgang på. Låsevaier er det som er enklest og mest vanlig, men den må
festes godt, og ikke i et bordbein som er lett å løfte på.
Husk at dersom håndkontrollen er koblet med ledning til maskinen, må denne også
festes. Det følger med trådløse håndkontroller til de ulike konsollene i dag, så disse
kan gjerne oppbevares i skranken og lånes ut på lik linje med selve spillet. På den
måten er det en person som er ansvarlig for hver enkelt håndkontroll.
Utlån av spill til spilling
Når det gjelder utlån av selve spillet til bruk i biblioteket, kan dette gjøres på ulike
måter. Mange bibliotek oppbevarer spillene i skranken, og låner ut et og et spill mot
lånekort til bruk i biblioteket. Da oppbevares gjerne et tomt cover eller omslag ved
spillkonsollen slik at lånerne kan se hva som finnes. Noen steder stilles de opp bak
skranken, slik at brukeren kan se utvalget av spill der. Andre setter på et spill i
konsollen, og bytter spill med jevne mellomrom, omtrent på samme måte som man
gjør det i spillbutikker.
Hvilken måte man velger avhenger litt av hvordan man har plassert konsollen. Med
en konsoll som er innelåst i et skap, lignende de man bruker i butikker, kan det være
enklest å ha et spill fast i konsollen til enhver tid, og så bytte jevnlig. Dersom
spillkonsollen, og dermed også selve spillet, er åpent tilgjengelig for alle som går
forbi, er det en fordel at ikke spillet sitter i konsollen når den ikke er i bruk.
Uansett hvilken måte man velger, er det viktig at man har en som er ansvarlig for
spillet og eventuelle håndkontroller, slik at de alltid blir levert tilbake, og man vet
hvem man skal kontakte dersom de ikke blir det.
9

Utlån av selve håndkontrollen kan som sagt skje på samme måte. Da er det lurt å ha
en kontroll per spiller, slik at dersom det er to som ønsker å spille sammen, låner de
(mot lånekort) en kontroll hver. På den måten har man oversikt over hvem som har
ansvaret for de ulike delene, og man har en å kontakte dersom noe skulle bli borte.
Her vil det være viktig å informere om at man er ansvarlig for kontrollen og spillet, slik
at de ikke blir gitt videre til andre.
Forslag til aktiviteter i biblioteket
Hvis biblioteket ønsker å bruke dataspill som en del av sitt arbeid som en sosial
møteplass, og man ser på spill som en viktig del av bibliotekets samling, er det også
naturlig å holde arrangementer. Disse kan gjerne sammenlignes med arrangementer
vi holder knyttet til bokpresentasjoner, eller eventyrstunder. Eventyrstunder er sosiale
sammenkomster med en egen verdi, disse er ikke avhengig av at brukerne som
kommer låner med seg noe annet fra biblioteket, det er selve arrangementet i seg
selv som er verdifullt, det sosiale møtet som finner sted på biblioteket. Det samme
kan sies om en spillkveld.
Dataspill er et medium som de fleste kjenner til, uavhengig av bakgrunn og kultur, og
det er derfor noe som egner seg godt som utgangspunkt for sosiale møter og
opplevelser, og kan derfor også bidra til å styrke bibliotekets rolle som en flerkulturell
møteplass.
Det er flere muligheter når det gjelder spillarrangementer på et bibliotek:
Spillkvelder eller spillnetter
Turneringer med eller uten premier
Faste spilldager hver uke eller måned
Spilldag for seniorer
Hvor mye jobb som legges i disse arrangementene, og hvilke ressurser som kreves
av personale og utstyr avhenger av hvor avansert biblioteket velger å være. Man kan
få et fint spilltilbud ved å koble opp en Nintendo Wii til en TV-skjerm eller et lerret et
sted med litt plass rundt, og så la bibliotekets brukere fritt få benytte seg av tilbudet.
Turneringer eller fri spilling
Velger man å tilby et mer avansert arrangement, kan man for eksempel lage
spillturneringer. Disse kan gjerne gjennomføres som en cup, hvor vinnerne går videre
til en semifinale og en finale til slutt.
Spesielt sportsspill er egnet til denne typen konkurranser, f. eks Fifa eller Wii sports
med tennis eller bowling, men også andre spill kan brukes. Sosiale musikkspill som
SingStar eller Guitar Hero kårer begge en vinner på slutten, og kan fint brukes. Her
er det like morsomt for tilskuere som for deltagere.
Når det gjelder deltagerne på disse arrangementene, kan man velge å ha dem åpent
for alle, eller å sette en aldersbegrensning. Her er det prosjekter som viser
mulighetene for aktiviteter rettet mot både eldre og de aller minste i biblioteker i dag.
10

Tid og sted
For å beholde fokuset på det sosiale møteplassaspektet ved spillarrangementer, er
det et poeng å holde disse i bibliotekets egne lokaler. Dermed synliggjør man også
for deltagerne og andre av bibliotekets brukere at dette er i bibliotekets regi. Man
ønsker jo at både spillere og andre brukere skal være klar over at dette er et av
bibliotekets mange tilbud, og det er en fare for at dette forsvinner dersom
arrangementet avholdes andre steder. Bibliotek som har plass og mulighet til det, bør
derfor vurdere om spillkvelder, turneringer eller andre arrangementer kan holdes i
bibliotekets lokaler.
Er det snakk om et relativt enkelt arrangement, for eksempel en spillkveld med én
turnering eller fri spilling på storskjerm som er åpen for alle, kan dette gjerne
arrangeres i den ordinære åpningstiden. På den måten inkluderer man
arrangementet i bibliotekets daglige liv, samtidig som man må opplyse om at nå skjer
det noe spesielt. Dermed kan andre som kanskje ikke selv spiller, eller som ikke har
fått med seg at det skal skje et arrangement, få anledning til å delta. Dette er
selvfølgelig avhengig av hva slags lokaler man har, hva slags arrangement man
velger og hvem målgruppen er. Spillkveld for ungdommer med påmelding og et
avgrenset antall deltagere, bør holdes utenfor åpningstid. Alt fokus blir dermed på
spillkvelden og arrangementene som skal foregå der.
11

Utstyrspakker
12

Hva slags utstyr trenger man
Type konsoller
For bruk i biblioteket er det nok mest aktuelt å ha en konsoll som kobles til en skjerm,
fremfor en håndholdt spillmaskin, hvis man først har valgt bort PC. Det er i dag tre
konsoller på markedet som er aktuelle:
Sonys Playstation 3 – (PS3)
Microsofts Xbox 360
Nintendo Wii
Felles for disse konsollene er at de skal kobles opp til en skjerm, TV eller annen
monitor, og kan brukes av en eller flere spillere. De kan alle kobles til internett for
online-spilling dersom det er ønskelig, men dette er ikke nødvendig. På Xbox må
man ha et abonnement som koster 500 kroner i året dersom man ønsker å spille på
nettet, men dette er gratis på PS3 og Wii.
Når man skal velge konsoll, er det flere ting å ta hensyn til:
pris
tilkoblingsmuligheter
spillvalg
Det er store prisvariasjoner mellom de ulike konsollene. Det finnes også forskjellige
utgaver av de ulike konsollene som gir utslag i pris. PS3 er generelt dyrere enn de
andre to, og Wii er stort sett den billigste varianten:
Playstation 3 – fra ca 2500,-
Xbox 360 – fra ca 1800,-
Nintendo Wii – fra ca 1600,-
Hva konsollen skal brukes til, blir ofte avgjørende. Dersom man først og fremst vil ha
muligheten til å arrangere spillkvelder eller andre spillarrangementer for flere spillere,
trenger man en maskin som har spill som egner seg for sosial spilling, gjerne med et
stort utvalg barne- og familievennlige spill. Her er det Nintendo Wii som utpeker seg,
med sitt fokus på bevegelse og sosial spilling.
Dersom spillkonsollen skal være en spillstasjon på biblioteket, og kunne brukes til
daglig av én eller flere spillere, på samme måte som vanlige PC-er, kan det lønne
seg å velge enten Sonys Playstation 3 eller Microsofts Xbox 360, som i større grad er
beregnet på spilling alene (eller sammen med andre) på en liten skjerm.
13

Playstation 3
Playstation 3 (PS3) er den tredje utgaven av Sonys
Playstation, og kan brukes til å se på DVD og Blu Rayfilmer
i tillegg til å spille på.
PS3 er rettet inn mot et litt eldre publikum enn de to andre
konsollene, og regnes derfor ofte for å være litt kulere. Har mange sosiale
kunnskapsspill og musikkspill, og egner seg fint for hele familien.
Man må opprette en bruker for å spille på PS3. Dette må være en masterkonto med
full tilgang. Deretter kan man opprette en «publikumsbruker» med begrenset tilgang
som passer i biblioteket.
Dersom man velger å satse på Playstation 3, trenger man:
Spillkonsoll
Skjerm eller lerret og projektor
Håndkontroller – en følger med i pakken
Ledninger for tilkobling – følger med tilkobling med SCART-overgang
Playstation 3-spill – må kjøpes separat
PS3-konsoll:
Det finnes mange ulike størrelser på harddisken i PS3-konsollen, og flere forhandlere
som selger dem. For et bibliotek trenger man ikke å kjøpe en modell med stor
harddisk, da man ikke er avhengig av hverken at det er plass til å lagre mange spill,
eller bilde-, film- og musikksamling.
Skjermtilkobling:
Playstation 3 kan enkelt kobles til en TV eller en projektor med de kablene som følger
med i pakken. I tillegg kan man bruke en HDMI-kabel for å få bedre bilde. Dersom
man velger en HDMI-kabel, kan man koble konsollen til alle skjermer som har den
inngangen. Stort sett er det enklest med en TV til PS3 for vanlig spilling.
Håndkontroller:
Når man kjøper en PS3, følger det med en håndkontroll i
pakken. Denne kontrollen er trådløs, og må lades opp med den
medfølgende laderen. Det kan fort bli litt kjedelig og bare kunne
spille en om gangen, og det er derfor lurt å kjøpe en kontroll
ekstra. Disse koster stort sett rundt 500 kroner. Det finnes også
mange uoriginale kontroller som er litt billigere.
I 2010 kom Playstation Move, en ny type bevegelsesbaserte
spill og kontroller. Kontrollene kobles sammen med et
webkamera som plasseres ved skjermen. Dette er en spillform
som krever mye plass, men som tilbyr en del av de samme
mulighetene for fysisk aktive og sosiale spill som Nintendo Wii,
for eksempel sportsspill.
14

Xbox 360
Microsofts Xbox 360 er den største konkurrenten til Playstation, da
de er mest like hverandre. Xbox 360 er oppfølgeren til Xbox, og den
av de tre maskinene som har vært lengst på markedet. Dette betyr at
det er den konsollen som det finnes flest spill til, men og at den ikke
blir sett på som like kul lenger. Konsollen er robust og tåler mye, og
egner seg derfor godt til bruk i bibliotek. Xbox360 finnes i flere
versjoner, med ulik harddiskstørrelse, og dermed også ulik pris. Den kan kobles til en
PC-skjerm hvis man kjøper en egen ledning.
De eldre modellene har hatt en tendens til å gå i stykker ved mye bruk, men med de
nye slim-modellene som har kommet de siste årene har både støynivå og
strømforbruk gått ned, samtidig som en del feil har blitt rettet opp.
Hvis man velger å satse på Microsofts Xbox 360, trenger man:
Spillkonsoll
Skjerm eller lerret og projektor
Håndkontroller – en følger med
Xbox-360 spill – må kjøpes separat
Ledninger for tilkobling – følger med tilkobling med SCART-overgang
Spillkonsoll:
Xbox 360 finnes i ulike størrelser, både med og uten harddisk.
For biblioteksbruk, passer den uten eller med liten harddisk best. Harddisken brukes
vanligvis til å lagre framgangen på spill eller til å lagre spill du har kjøpt på nettet.
Skjermtilkobling:
Med konsollen følger det med en ledning med SCART-overgang som kan kobles til
TV. Man kan også kjøpe en VGA HD-kabel for å koble spillkonsollen til en PCskjerm,
og mange bibliotek har ofte tilgang på en gammel PC-skjerm gjennom
kommunen. HDMI-utgang finnes også på denne konsollen.
Håndkontroller:
Det følger med en trådløs håndkontroll. Det lønner seg å kjøpe flere,
slik at man i hvert fall har to kontroller til hver konsoll. Til Xbox finnes
det håndkontroller både med og uten ledning. Den uten ledning er mest
vanlig og anbefales. I motsetning til PS3 bruker disse kontrollene
vanlige AA-batterier. Man kan kjøpe oppladbare batterier og
ladestasjon hvis man ønsker.
Xbox360 har også utviklet et spillesystem basert på bevegelse, i likhet med PS3 og
Wii. Kinect kom høsten 2010, og her bruker man hele kroppen når man spiller, helt
uavhengig av kontroller. Man kobler en spillsensor med kamera og mikrofon til
konsollen og plasserer denne over eller under skjermen. I likhet med de andre
bevegelsesbaserte spilltypene, krever Kinect mye plass. Dette
kan spilles av 1-2 spillere samtidig, man kan selvfølgelig være
flere som spiller, men da i tur og orden. Andre konsoller har
mulighet for flere spillere samtidig.
15

Nintendo Wii
Nintendo sin nyeste konsoll heter Wii. Nintendo har utgitt mange
ulike spillkonsoller, fra de første som kom på 1980-tallet og frem
til i dag.
Wii skiller seg markant ut fra både Nintendo sine tidligere maskiner og de
konkurrerende spillkonsollene ved at man spiller ved hjelp av bevegelseskontroller og
ikke gjennom å trykke på knapper. Dette har ført til en ny gruppe spillere og
målgrupper som vanligvis ikke pleier å spille dataspill. Wii er en sosial spillmaskin, og
brukes gjerne som en sosial aktivitet ettersom man kan spille flere personer samtidig.
De andre systemene har siden kommet med sine egne varianter av dette, men det er
fremdeles bare Wii som har denne bevegelsesbaserte styringsformen som sin
hovedform for spilling.
Grafikken og spillene til Wii er i stor grad rettet mot barn, og de har beholdt Nintendo
sin karakteristiske tegneseriestil på mange av spillene.
Nintendo Wii legger først og fremst opp til sosial spilling, og er derfor spesielt godt
egnet til bruk på biblioteket, men ettersom de andre konsollene også har kommet
med sine egne versjoner av bevegelsesstyrt spilling, blir denne forskjellen/fordelen
mindre. Likevel tilbyr Wii en rekke spill som passer for barn og for arrangementer i
biblioteket som enda ikke finnes på de andre konsollene. Utfordringen er at avtalene
ikke har kommet så langt med Nintendo når det gjelder utlån og bruk i biblioteket som
det har med mange andre produsenter.
Hvis man velger å satse på Nintendo Wii, trenger man:
Spillkonsoll
Skjerm eller lerret og projektor
To ulike håndkontroller – følger med i pakken
Sensor-bar – følger med
Wii-spill – Ett spill følger vanligvis med i pakken
Ledninger for tilkobling – standard tilkobling med SCART følger med
Spillkonsoll:
Nintendo Wii finnes i flere utgaver, men det eneste som skiller dem er stort sett
fargen og hvilket spill som følger med i pakken.
Skjermtilkobling:
Med konsollen følger det med en ledning med SCART-overgang som kan kobles til
TV eller til en projektor. HDMI-kabel kan kjøpes utenom.
Wii krever litt plass når man spiller, ettersom man bruker hele kroppen, og den egner
seg spesielt godt på storskjerm med lerret og projektor. En stor TV-skjerm fungerer
også, mens en liten PC-monitor fort kan bli for liten slik at man ikke får utnyttet
spillets egenart og muligheter.
16

Håndkontroller:
Når man kjøper maskinen følger det med to ulike håndkontroller for én person. Det er
en Wii remote som minner om en fjernkontroll, og en nunchuck, som minner om en
joystick. Begge kontrollene skal kun benyttes samtidig i noen spill, og da spesielt i
boksing eller bueskyting, hvor man trenger to hender for å spille. Her lønner det seg
å kjøpe flere kontroller slik at mange kan spille samtidig. I noen spill kan flere
deltagere dele på samme kontroll, for eksempel bowling.
Det er mulig å kjøpe egne kontroller til de ulike spillene, som tennisracketter,
golfkøller og ratt til bilspill, men enkelte spill krever en tradisjonell håndkontroller som
man kan kjøpe ved siden av.
Wii remote
Nunchuck
17

Forslag til spill
Når det gjelder hvilke spill som egner seg for biblioteket, blir det foreløpig litt
begrenset ettersom det ikke er alle spillprodusenter som vil la biblioteket bruke deres
spill og vi derfor må forholde oss til det som selges i nettbutikken til
Biblioteksentralen.
Spill deles ofte inn i ulike sjangere, men det er stor uenighet i hvordan disse
sjangrene skal være. Selv ikke de forskjellige utsalgsstedene bruker de samme
betegnelsene. Det er likevel noen betegnelser som er like: actionspill,
adventure/eventyrspill, sportsspill, racingspill, strategispill og sosiale spill er begreper
som er vanlig å bruke. I tillegg finnes det rollespill, onlinespill, kunnskapsspill og en
hel del andre sjangerbetegnelser som beskriver enten innholdet, spillerens
ferdigheter, spillets oppbygging eller andre sider ved spillet. Dette gjør det vanskelig
å orientere seg i spillverdenen.
Her er det tatt utgangspunkt i de fem vanligste betegnelsene ved anbefaling av spill
til biblioteket. Igjen er det viktig å huske på at det er mange andre spill som
biblioteket absolutt burde hatt, men som dessverre er utilgjengelig på grunn av
opphavsrettsdebatten.
Barne- og familiespill
Dette er spill som egner seg både til hjemlån, og til spilling på biblioteket.
3 – 6 år
Josefine-serien (PC). Her finnes blant annet Josefine Skolehjelp, med spill av
ulike vanskelighetsgrader, temaer og aldersnivå
Sofie (PC) – Josefines lillesøster, er lek-og-lær-spill beregnet på de minste
barna, med ulike temaer i spillene
Knerten (PC)
Labbe Langøre (Lek-og-Lær) (PC)
Fra 6 år
Josefine (PC)
Knerten
Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels forbannelse
Hest og Ponni (PC)
Hugo (PC) – eventyrspill for barn fra 7 år
Toy Story 3 (PC/PS3/Xbox/Wii)
Englekræsj (PC)
Labbe Langøre (Lek-og-Lær) (PC)
LEGO-spillene (PS3/XBOX360/WII) – morsomme spill basert på kjente filmer
eller bøker, laget med de velkjente figurene og klossene fra LEGO. Finnes
med blant annet Harry Potter, Indiana Jones og Batman
Dagens helt – Thomas og vennene hans (Wii)
18

Ungdom/voksne
Action:
Dead Rising (PC/PS3/Xbox)
Call of duty-serien (PS3/Xbox)
Assassins Creed (PC/PS3/Xbox)
Alan Wake (Xbox)
Vanquish (PS3/Xbox)
Fallout New Vegas (PC/PS3/Xbox)
Bioshock (PC/PS3/Xbox)
Eventyrspill:
Fable II eller III (Xbox)
LEGO Harry Potter (PS3/Xbox)
LEGO Indiana Jones (PS3/Xbox)
Global conflicts: Palestine (PC)
Epic Mickey (Wii)
Megamind
Sport og racing:
Fifa 11 (PC/PS3/Xbox/Wii)
Need for speed (PC/PS3/Xbox/Wii)
Sonic & Sega All-star racing
Pro evolution soccer (PC/PS3/Xbxo/Wii)
Egner seg for hjemlån
Egner seg for hjemlån
Egner seg for hjemlån
Egner seg for hjemlån
Egner seg for hjemlån
Egner seg for hjemlån
Egner seg for hjemlån
Egner seg for hjemlån/bibliotek
Egner seg for hjemlån/bibliotek
Egner seg for hjemlån/bibliotek
Egner seg for hjemlån
Egner seg for hjemlån/bibliotek
Egner seg for hjemlån/bibliotek
Egner seg for hjemlån/bibliotek
Egner seg for hjemlån/bibliotek
Egner seg for hjemlån/bibliotek
Egner seg for hjemlån/bibliotek
Sosiale spill:
Guitar Hero (PS3/Xbox/Wii)
(krever gitar-kontroller)
Rockband (PS3/Xbox/Wii)
(krever instrument-kontroller)
Family party (Wii)
Egner seg for bibliotek
Egner seg for bibliotek
Egner seg for bibliotek
Strategispill:
Civilization VI (PC og MAC)
Egner seg for hjemlån
Spill som passer til språkopplæring:
Det finnes en god del spill som er laget for å forbedre språkkunnskapene hos
fremmedspråklige i Norge, men størstedelen av disse er nettbaserte, og ligger gjerne
på nettsidene til ulike språkopplæringssider eller språkkursbøker.
Når det gjelder norskopplæring til barn, finnes det egne lek-og-lær-spill. Disse kan
selvfølgelig også brukes av voksne som vil lære norsk
Josefine
Sofie
Labbe Langøre
19

Hvor kan man finne mer informasjon
Nettsider
Det er mange nettsider som er viet spill, og her kan man finne mer informasjon både
om spill som medium, ulike sjangere og spillteknikk, historikk og mye mer.
www.nordicgameday.com - tidligere www.spilldag.no/spillguide. Dette er
en spillopplæringsguide skrevet spesielt for bibliotekarer som har kommet
etter Nordisk spilldag i 2010 – med historikk, sjanger, spillmarkedet i
Norge, hvem som spiller og ikke minst forslag til spill
www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/Tema/Dataspill/ - Medietilsynet har en
egen side om trygg bruk av dataspill, med informasjon om blant annet
aldersmerking – PEGI, problematisk bruk av spill, samt en presentasjon av
forskning og litteratur om emnet
www.pegi.info – den offisielle nettsiden om aldersmerking av dataspill i
Europa – Pan-European Game Information
Bøker og blader
«Gamers… in the library : the why, what and how of videogame tournaments
for all ages» – av Eli Neiburger fra 2007 forteller om hvorfor man skal ha spill i
biblioteket, og kommer med mange gode tips til arrangementer og aktiviteter
«Game reactor» – eget magasin for spillinteresserte, med anmeldelser og
artikler om spill
Spillanmeldelser
Les mer om spill – ulike nettsider hvor man kan lese om spillanmeldelser, se trailere
og demoer, og generelt orientere seg om hva som finnes av spill på fylkesbibliotekets
nettsider.
www.oppland.org/Fag-og-tjenester/Fylkesbiblioteket/Spill-i-biblioteket/ -
portal for spillanmeldelser fra andre nettsider og blogger
20