Lokomotivmands Tidende Nr. 2 - Norsk Lokomotivmannsforbund

lokmann.no

Lokomotivmands Tidende Nr. 2 - Norsk Lokomotivmannsforbund

Det slov enske

lokfør

ørerforbundet er 20 år Side 4

Stolkilen – en perle Side 6

På kry ss og t vers Side 10

Nr. 2 - 2009. 102. årgang


I N N H O L D

Leder Side 1

Aktuelle forbundssaker Side 2

Nytt fra vernekoordinator Side 3

Slovenske lokomotivmannsforbundet Side 4

Stolkilen – en perle Side 6

Aktuell kommentar Side 8

På kryss og tvers Side 10

Gods fra bane til vei Side 21

Redningsplanken Side 22

Leserne har ordet Side 24

Postkort Side 27

Takk Side 28

Meldte dødsfall Side 28

ANNONSEPRISER

1/1 side – kr. 8.000,- eks. mva.

1/2 side – kr. 4.000,- eks. mva.

1/4 side – kr. 2.000,- eks. mva.

Stillingsannonser kan settes

inn på forbundets internettsider

for et tillegg på

kr. 1.000,- pr. måned.

Forsidebilde: Typekurs på CE 119 i CargoNet på Nyland. I forgrunnen ser vi instruktør Per Henrik Nilsen, instruktør

Stig Malvik bak bufferen, Pål Eidsmoen til venstre bak, sammen med Ronny Danielsen. Foto: Rune

Sande.

Redaksjonen avsluttet: 06.02.09

Redaktør: Øystein Aslaksen

Redaksjon og ekspedisjon:

Svingen 2, 0196 Oslo

e-post: nlf@lokmann.no

Telefon: 23 30 21 10

www.lokmann.no

Layout: Allservice, Stavanger

Trykk: Bryne Stavanger Offset, Stavanger


ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBUND

Kontortid: 8.00–15.30 (15. mai–15. sept. kl. 8.00–14.30)

Leder: Øystein Aslaksen. Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2 – 0196 OSLO. Telefon: 23 30 21 10. Telefax: 23 30 21 11

Nr. 2 2009

Lokomotivmands Tidende

kommer ut med 10 nr. i året og

tinges gjennom postkontorene

MARS 2009

Lokomotivmands Tidende koster

kr. 400,– pr. år.

102. årg.

Lønnsoppgjøret

Forbundsleder Øystein Aslaksen

Forbundet er i full gang med å

forberede lønnsoppgjøret, foreningene

har sendt inn krav

og forbundsstyret har hatt en

første runde i saken.

Oppgjøret er et mellomoppgjør

hvor tema normalt er

lønnsjusteringer, mens andre

endringer i overenskomstene

må vente til hovedoppgjøret i

2010. Det tekniske beregningsutvalget

har beregnet overhenget

i Spekter sektoren til

1,75 prosent og forventet prisstigning

til ca 2%. Dette betyr

at selv moderate lønnstillegg

vil gi en kjøpekraftvekst.

Fra enkelte hold har det

vært tatt til orde for et nulloppgjør

på grunn av den økonomiske

situasjonen. Dette vi

imidlertid være fullstendig

uansvarlig. Noe av det verste

som nå kan skje, er at vi får

en generell innenlandsk etterspørselsvikt.

Dette vil igjen

føre til nedgang i produksjonen

med påfølgende arbeidsledighet.

Etter NLFs oppfatning

bør oppgjøret gjennomføres

på normal måte med tilpasninger

i den enkelte bedriften

hvis dette eventuelt

skulle være nødvendig.

Mellomoppgjøret er i år

spesielt på den måten at det

også skal forhandles om en

del pensjonsspørmål. Dette

gjelder tjenestepensjonsordningene

i statlig- og kommunal

sektor, AFP og særaldersgrenseproblematikken.

Forbundets generelle holdning

til dette er at vi ikke vil

akseptere dårligere ordninger

enn dagens.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

1


FAktuelle

forbundssaker

Økt bruk av svenske lokomotivførere

På grunn av en fortsatt trang personalsituasjon

i NSB, og da spesielt i Oslo

har NSB Drift valgt å øke bruken av

innleide svenske lokomotivførere. Det

er for øyeblikket 12 svenske lokførere

under opplæring. Disse er ansatt i

Tågkompaniet som NSB eier 100%.

NLF har en avtale med Drift om å benytte

inntil 30 innleide lokomotivførere

for en periode inntil 3 år. Denne perioden

er det nå enighet om kan forlenges,

men dersom det oppstår overtallighet

blant norske lokomotivførere vil disse

bli prioritert foran slik at utleieforholdet

reduseres tilsvarende.

Krav til kompetanse for

førstelinjeledere for lokomotivpersonalet

NLF er av den klare oppfatning at

førstelinjeledelsen for lokomotivpersonalet

skal ha lokomotivførerutdannelse.

Dette baseres på stillingens innhold

som primært består i oppfølging av

lokomotivførere i toget i forhold til

kjøreteknikk og sikkerhetsrelaterte

spørsmål, medarbeidersamtaler og teknisk

veiledning. Med andre ord skal disse

være til hjelp og støtte for den enkelte

lokomotivfører.

Drift er ikke enig i dette og det har i

det siste blitt foretatt organisatoriske

endringer, slik at personer uten lokomotivførerkompetanse

har blitt førstelinjeledere

for lokomotivførere.

Forbundet mener dette er uheldig for

selv om disse helt sikkert er både kunnskapsrike

og dyktige personer vil de

umulig kunne ha den nødvendige bakgrunn

og innsikt som skal til for å

kunne dekke kravet til denne jobben

fullt ut.

Lønnsforhandlingene 2009

Det nærmer seg tiden for årets lønnsforhandlinger

og samtlige foreninger har

nå hatt muligheter til å komme med

innspill til disse. Dette har de fleste benyttet

seg av og det foreligger en god del

krav.

Kravene ble behandlet på forbundsstyremøte

den 25. februar og disse vil

danne grunnlag for de endelige krav fra

forbundet. Endelige krav er foreløpig

ikke klare men blir utformet på forbundsstyremøte

i slutten av mars.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør

noe som vanligvis betyr at det kun er

justering av lønn som er tema. I år vil

dette oppgjøret likevel også innbefatte

tjenestepensjonsordningene i SPK. Om

særaldersgrensene også kommer opp til

forhandling er fortsatt noe uklart, men

lite trolig.

Tillitsvalgtkonferansen i

CargoNet

Den 11. og 12. februar ble den årlige tillitsvalgtskonferansen

for CargoNet avholdt

på Sørmarka. Tema for konferansen

i år var:

• Aktuelle saker i CargoNet.

• Situasjonen i CargoNet. Informasjon

fra ledelsen i CargoNet.

• Oppfølging av avtalen av 11. mars

2008.

• Krav til mellomoppgjøret 2009.

• Innstilling på valg av hovedtillitsvalgt

og varahovedtillitsvalgt i CargoNet.

• Innstilling på valg av Sentralt

Tjenesteutvalg med varamedlemmer i

CargoNet.

På konferansen deltok tillitsvalgte fra

alle foreningene samt forbundsledelsen.

I tillegg deltok representanter fra

CargoNets ledelse på en del av konferansen

for å informere om status og

hvilke planer de hadde for å møte de utfordringer

som nå har oppstått på grunn

av finanskrisen.

På denne konferansen blir forslag til

lønnskrav utformet samt valg og innstillinger

på tillitsvalgte for kommende

periode: Følgende innstillinger på valg

ble foretatt:

Hovedtillitsvalgt:

Varahovedtillitsvalgt:

STU:

Rolf Jørgensen

Eirik Larsson

Tor Bjerke

Terje Solberg

Arve Sørensen

Varamedlemmer til STU: Idar Eikeland

Geir Myrstad

Roy Kolstad

Konferanse for tjenestelisteansvarlige

i NSB

Den 10. og 11. Februar ble det avholdt

konferanse for foreningenes tjenestelisteansvarlige

i NSB. Hensikten med

denne konferansen er i hovedsak at de

tillitsvalgte som har ansvaret for tjenestelisteoppsettet

i de forskjellige foreninger

skal komme sammen for å utveksle

erfaringer samt bli enige om felles

retningslinjer ved utarbeidelse av

turnuser.

STU sto som initiativtaker og var

også ansvarlige for gjennomføringen av

konferansen.

I deler av konferansen deltok også representanter

fra NSBs administrasjon.

Medlemsdebatten i LO

Som kjent vil LO-konferansen bli avholdt

i mai i år og i forkant av denne

har det blitt åpnet for medlemsdebatt.

Hensikten med dette er at det enkelte

medlem skal få muligheter til å komme

med synspunkter og forslag til hva som

bør være Los satsingsområder i fremtiden.

Det er på bakgrunn av dette åpnet et

debattforum på LOs hjemmeside på internett

«debatt.lo.no» slik at alle som

ønsker det har muligheter for å komme

med meninger og forslag til kongressen.

Forbundsledelsen oppfordrer på det

sterkeste alle medlemmer om å benytte

seg av denne muligheten.

Situasjonen i CargoNet

Finanskrisa har også satt sine spor i

CargoNet som registrerer en merkbar

reduksjon i godsmengden. Dette har så

langt resultert i det som betegnes som

kapasitetstilpasninger som betyr at en

del tog er innstilt. Dette gjelder på

Raumabanen, Dovrebanen,

Nordlandsbanen og BRE (helgetog til

Stockholm). CargoNet-ledelsen ønsket

å nedlegge den daglige forbindelsen til

Göteborg og innstille et togpar på

Sørlandsbanen også, men så langt blir

det ikke noe av disse innstillingene.

Forbundet følger aktivt med i utviklingen

i CargoNet.

2

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009


VNytt fra

Vernekoordinator

STEIN-ERIK OLSEN

Statens Havarikommisjon

for Transport har blitt myndige

Vi fikk en aldri så liten aha-opplevelse

etter en passhendelse her forleden. Vi

er jo vant til at den involverte lokføreren

blir stilt til ansvar når slike hendelser

inntreffer, og om hendelsen er alvorlig

nok, vil jo både politiet og

Havarikommisjonen vise interesse. I

dette tilfellet var det bare Havarikommisjonen.

Og det som var litt uvant, var

at de mente det var nødvendig at det

ble foretatt blodprøvetaking av den

uheldige lokføreren. Men det viste seg å

være lettere sagt enn gjort. Politiet forlangte

en at det måtte sendes en politianmeldelse

på lokføreren - og selskapet

(CN) hadde ikke noen rutiner for

hvordan dette skulle kunne ordnes.

Havarikommisjonen ville ikke sende

noen anmeldelse – så det ble kun med

tanken, på blodprøve!

En merkelig historie trenger en forklaring,

så med våre relativt gode kommunikasjonslinjer

til Havarikommisjonen

etterspurte vi hvordan og hvorfor

undersøkelsene hadde tatt en slik

vending. Aller mest spente var vi på

hvilken myndighet kommisjonen egentlig

innehar med tanke på å forlange

blodprøve. Og sannelig var de i sin fulle

rett, for i Jernbaneundersøkelsesloven

må vite – der står det:

§ 13. Tiltak for å fremskaffe opplysninger

Undersøkelsesmyndigheten har

rett til å benytte privat grunn og kan

kreve å få undersøke og ta i besittelse

jernbanemateriell og kjørevei,

vrakrester, dokumenter og andre ting i

den utstrekning den trenger det for å

kunne utøve sitt verv. Herunder skal

undersøkelsesmyndigheten gis tilgang

til resultater fra undersøkelser av personer

som har vært involvert i ulykken

eller hendelsen, og obduksjon av

dødsofre. Den kan påby legeundersøkelse

etter reglene i luftfartsloven §

6-11 tredje ledd. Om nødvendig kan

undersøkelsesmyndigheten kreve

hjelp av politiet.

LUFTFARTSLOVEN:

§ 6-11. Misbruk av legemidler m.v.

Ingen må gjøre tjeneste ombord når

han er påvirket av alkohol (ikke edru)

eller annet berusende eller bedøvende

middel eller på grunn av sykdom,

legemidler, tretthet eller lignende årsak

er uskikket til å utføre tjenesten

på betryggende måte. Forbudet gjelder

også inntak av alkohol i et tidsrom av

8 timer før tjenesten begynner. Den

som utøver tjeneste ombord i luftfartøy,

må ikke ha en alkoholkonsentrasjon

i blodet som overstiger 0,2 promille.

Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens

størrelse fritar

ikke for straff.

Den som har gjort tjeneste, må ikke

nyte alkohol eller ta annet berusende

eller bedøvende middel i de første 6

timer etter tjenesten, når han forstår

eller må forstå at det kan bli innledet

politietterforskning vedrørende hans

forhold i tjenesten. Dette forbud

gjelder ikke etter at politiet har latt

lege ta blodprøver eller har avgjort at

det ikke skal tas blodprøve.

Når det er grunn til å tro at noen

har overtrådt bestemmelsene i første

eller annet ledd, kan politiet fremstille

ham til undersøkelse av lege, som kan

ta blodprøver. Vedkommende departement

gir nærmere regler om slik legeundersøkelse

og alt som står i samband

med det.

Hva så

Sjøl om det høyst sannsynligvis vil

være lenge mellom hver gang at slike

episoder oppstår hvor

Havarikommisjonen er den eneste

som rykker ut til en jernbanehendelse,

er det allikevel veldig viktig for de

som involveres i en hendelse, at de

faktisk har en viss peiling på hva som

kan forventes i møte med undersøkelsesmyndighetene.

For lokførere er

det i prinsippet neppe noen stor forskjell

på hvem som forlanger de medisinske

undersøkelsene utført, men

det er alltid greit å være forberedt.

Denne hendelsen bærer preg av for

mange tilfeldigheter, og det er en oppfatning

som nok deles av havariinspektørene.

Vi er nemmelig invitert til

et møte om disse forholdene i midten

av mars, sammen med representanter

fra de ulike arbeidsgiverne. Vi tror det

kan være smart at kommisjonen tenker

seg grundig om, før de eventuelt lar

dette bli en fast arbeidsrutine, for det

kan lett bli en sammenblanding av

roller, og tillitten til «nøytralitetsprinsippet»

hos SHT kan bli svekket. Om

politiets vegring i saken har noe med

politiets dårlige arbeidsforhold, skulle

ikke forundre meg.

ÅRSMØTE

JERNBANEPERSNALETS HJELPE OG LÅNEFORENING

Jernbanepersonalets Hjelpe og Låneforening avholder årsmøte tirsdag 10. mars 2009 kl. 17.00.

Sted: VIP rommet i Christiania Restaurant, OSLO S.

Forslag til årsmøtet bes sendt styret fire uker før årsmøtet.

Med hilsen Låneforeningen, Gunvor Aspestrand, Haneborg Alle 26 B, 1472 Fjellhamar

Tlf.: 977 43 438, E-post: gaspestrand@hotmail.com

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

3


Det slovenske lokomotivførerforbundet

er 20 år

Det slovenske lokomotivførerforbundet, Sindikat Strojevodij Slovenije, med 1800

medlemmer, feiret 20 års jubileum 31. Januar. Feiringen ble holdt i Portoroz i det

vestlige Slovenia, ikke langt fra grensen til Italia. NLFs leder deltok i rekken av gratulanter.

På formiddagen var det en formell mottakelse som samlet ca 1300 av forbundets

medlemmer med ledsagere og med taler fra representanter fra slovensk og europeisk

fagbevegelse, representant fra de slovenske statsbanene og politiske myndigheter.

Etter mottakelsen var det fest for forbundets medlemmer.

Opprettet i kamp

Forbundet ble opprettet mens

Slovenia enda var en del av Jugoslavia,

etter en streik i 1988. På denne tida

var også arbeidet for demokratiske

rettigheter svært viktig, selv om grunnlaget

for streiken var den økonomiske

situasjonen for lokomotivførerne.

Streiken var selvsagt ulovlig og de

streikende risikerte ikke bare å miste

jobben, men også å bli fengslet.

Arbeidsgiverne gjorde forsøk på å få

kjørt togene ved å benytte administrativt

personale, men måtte gi opp

dette etter flere nesten-ulykker.

Forbundet var det første demokratiske

fagforbundet i Jugoslavia.

Den første tariffavtalen ble undertegnet

i 1991 og tok sikte på en regulering

av lønningene på nivå med inflasjonen.

Iverksettelsen av avtalen ble

vanskelig, da regjeringen vedtok lov

om lønnstopp. Forbundet har siden

dette vært gjennom flere streiker, den

mest kjente i 1997 hvor togene sto i

elleve dager på grunn av arbeidsgiverens

manglende respekt for tariffavtalen

og generell misnøye med lønns- og

arbeidsvilkår. I forbindelse med denne

streiken, sparket ledelsen hele streikekomitèen

fra jobbene sine. Streiken

endte med full seier og alle oppsagte

ble tatt inn igjen.

Skål for 20 års jubilanten! Fra venstre SSSLOs første leder fra 1989 til 2000, Slavko Kmetic, SSSLOs nåværende

leder fra 2005, Slatko Ratej, SSSLOs leder fra 2000 til 2005, Drago Torej og SSSLOs generalsekretær siden starten,

Silvo Berdajs

4

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009


De slovenske statsbanene har også

moderne materiell, her et italiensk

krengetogsett av typen Pendolino.

Det slovenske linjenettet betjener en befolkning på ca 2 millioner. Total lengde,

1200km, hvorav 500km er elektrifisert og 330km dobbeltspor.

Bladet til det slovenske lokførerforbundet,

«Budnik». Dette betyr SIFA

på norsk.

NLFs leder overrekker en hilsen i anledning 20 års jubileet til SSSLOs leder,

Slatko Ratej.

Jernbanens organisasjonsform

Arbeidet for å beholde de slovenske

jernbanene som et integrert system har

vært viktig for forbundet. Forbundet

har vært en ledende opinionsskaper

mot privatisering og salg av de mest

lønnsomme delene av jernbanen, spesielt

i forbindelse med at dette kom opp

som et konkret forslag i 2002. Ved regjeringsskifte

kort tid etter, fikk forbundet

gjennomslag for prinsippet om å

beholde de slovenske statsbanene som

et integrert statlig selskap.

Et slovensk godstoglokomotiv av

gammel god klasse. Kontaktledningsspenningen

er 3000 volt likestrøm.

Forholdet til andre forbund

Forbundet har også vært en aktiv fødselshjelper

for de andre fagforbundene

på de slovenske statsbanene, totalt 8

forbund. I 1999 var forbundet en av initiativtakerne

til sentralorganisasjonen

«Alternativa». Det har også vært aksjoner

til støtte for det Kroatiske lokomotivførerforbundet.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

5


Stolkilen

– en perle i Sørlandets skjærgård

Norsk Lokomotivmannsforbund og Lokomotivpersonalets Forening Kristiansand

har i fellesskap etablert andelslaget «Stolkilen AL» som består av 4 nye- og 1 nyrenovert

hytte, beregnet til bruk for forbundets medlemmer.

Stolkilen som ligger i Sørlandets fineste

skjærgård har vært i Kristiansandsforeningens

eie siden først på 50

tallet og har vært utbygd med 5 hytter

av forholdsvis enkel standard.

På grunn av behov for betydelig

oppgradering for å oppnå en akseptabel

standard, ble dette en umulig oppgave

for foreningene alene og på bakgrunn

av dette er nå andelslaget dannet.

Feriestedet ligger kun 10 minutters

båtreise utenfor Høllen i Søgne kommune.

Det er ingen veiforbindelse men

det er mulig å ta seg fram til fots. (ca

15-20 min)

Beste forbindelse er likevel å benytte

båttaxi (plass til 12-14 personer)

som henter og bringer fra/til båthavnen

i Høllen hvor vi har reservert 5

parkeringsplasser for bil.

De nye hyttene er fra 70-90m2 og

utstyrt med de fleste fasiliteter som

Hytte 1 – 4 ligger nydelig til i usjenerte omgivelser.

vannklosett, dusj og badstue. Hver av

disse har 3 soverom med inntil 9 soveplasser.

(2 av disse på hems eller

Hytte 1 ligger ytterst på odden.

6

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009


sovesofa i stuen). Den nyrestaurerte

hytta er noe mindre, avhengig av

byggetillatelse fra kommunen (ca.35-

45m2). Her vil det være ett evt. to

soverom (avhengig av byggetillatelsen)

og heller ikke badstue, men ellers utstyrt

på samme måte.

Kjøkkenet er utstyrt med kjøleskap,

komfyr, oppvaskemaskin, mikrobølgeovn

og kaffetrakter, samt alt nødvendig

kjøkkenutstyr.

Hyttene er også utstyrt med

TV,DVD og radio.

Hytte nr. 4 er den største på hele

90m2. Denne er utformet slik at en

skal kunne avholde kurs og mindre

samlinger her dersom en ønsker det.

Hele området vil bli oppgradert med

3 nye brygger, utleggssted for båter, to

nye broer og en del opparbeidet grøntområde.

Til hver hytte vil det følge med en

båt (13’ pioner) til fri disposisjon, redningsvester

er påbudt, noe den enkelte

må ordne med selv. Det vil være mulig

å leie påhengsmotor.

Slik leier du på Stolkilen

All utleieformidling foretas av Norsk

Jernbanepersonalets Turistorga-nisasjon

(NJT). Forespørsel om leie skjer

på telefon 23 15 14 14, på e-post til

«njt@nsb.no» eller pr. brev til NJT,

Postboks 286 Sentrum, 0103 Oslo.

Medlemmer fra Kristiansands foreningen

har fortrinnsrett til hytte 1 og 2

og leiepris etter spesielle vilkår. De

øvrige hyttene, samt ubenyttet kapasitet

av hytte 1 og 2 prioriteres øvrige

medlemmer.

Sommerperioden for utleie er fra

uke 24 til uke 34 og de som ønsker utleie

i dette tidspunktet må ta dette opp

med NJT innen fristen som er 1. april.

Forbundets medlemmer er prioritert

og dersom flere søker samme

hytte/uke blir dette avgjort ved loddtrekning.

Ubenyttet kapasitet etter

denne fristen leies ut til alle interessenter

som ønsker det.

OBS! Sekretariatet i NJT er åpent

mandag – torsdag i tidsrommet kl.

10.00 -13.00.

Hyttene er fortsatt under oppføring,

men vil være klare for utleie i løpet av

mai 2009.

Hytte 4 er den største og kan benyttes til kurs og mindre samlinger. Under oppføring.

Hytte 1 m/brygge fortsatt ikke ferdig.

Hytte 5 ligger på utsiden av odden. Bildet er tatt før restaurering.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

7


Aktuell

kommentar

fra

ARUNE SANDE

Noen tanker om krisa,

ledere fra BI og lokførere

Jeg kjenner en rådgiver ved en videregående skole. Det

er en jobb som fører til daglig kontakt med mange

flotte ungdommer med et realistisk syn på egne evner og ambisjoner. Noen ganger

møter hun selvfølgelig medaljens bakside også, det er mange som har kommet skakt

ut forholdsvis tidlig i livet. Og noen ganger blir det bare komisk, som da en ungjente

med mer sans for Paris Hilton og lekre vesker enn skolearbeid besøkte rådgiverkontoret

sammen med sin mor, en litt eldre utgave av jenta, og bare hakket mindre

naiv. Eleven hadde store problemer med realfagene, og da er det ikke greit å ha

valgt reallinja uten helt å ha skjønt hva det innebærer av jobbing. Moren mente

hun måtte forsøke å holde ut, fordi hun bare hadde sjansen til å være russ èn

gang…

På direkte spørsmål fra rådgiveren, kom

det fram at kjemifaget var det verste, og

da samme rådgiver spurte hva eleven

hadde for planer etter videregående,

kom det fram at handelshøyskolen BI

var målet. Med realfag i bunn.

Da jeg hørte historien, slo det meg at

denne eleven antagelig ikke er den

første som har bommet kapitalt med

grunnlaget for en økonomisk karriere.

Den senere tids finansielle uro i de forskjellige

markedene har avslørt skivebommer

fra analytikere i forhold til forventet

utvikling, og man lurer jo innimellom

på om økonomene har kjøpt

seg avgangsvitnemål fra de ulike utdanningsinstitusjonene.

Jeg behøver ikke gå langt for å finne

eksemplene, og leder i Osloforeningens

CargoNet-avdeling, Tor Klyve, hadde et

innlegg i bladets forrige nummer som i

det store og hele sier litt om stemningen

i bedriften vår for tiden.

Samtidig er det jo ikke slik at de ordentlig

store guttene tar seg nevneverdig

nær av den krisen VG og Dagbladet

elsker å bruke de riktig fete overskriftene

på, innimellom utenriksstoffet om

Britney Spears… Skipsreder Fred Olsen

kom krypende ut fra en krok i anledning

av Skagenfondenes årskonferanse

i januar, hvor finansministeren også var

til stede. Her evnet en av landets rikeste

menn å knirke frem et ønske om mer

penger til næringslivet og ikke så mye

til «det de kaller fellesskapet». Noe

særlig mer sa han ikke offentlig, men

det var jo i grunn nok til å pirre stridslysten

til sånn cirka alle landets lønnsmottagere.

At ikke skipsrederen tar inn

over seg at det faktisk er «fellesskapets»

midler han vil ha en forfordelt bit av,

sier vel noe om Olsen selv. Heldigvis

gikk for øvrig regjeringen inn for en

middelvei når tiltakspakken ble presentert,

slik at både Olsens nærinsgliv

og «fellesskapet» får nytte av felles

midler.

Man lar seg vel heller ikke imponere

av en Eivind Reiten som sier opp jobben

i Hydro frivillig, og rauser med seg

17 millioner av selskapets midler i

«etterlønn», hva nå det er for et begrep.

I det hele tatt er det underlig at ikke

norske toppledere enser den unisone

forakten slike utopiske lønnsutbetalinger

trigger blant vanlige folk, all den tid

de jo framstår som presumtivt intelligente

mennesker.

I lys av slike uttalelser og lønnsvilkår,

er det faktisk slik at man som alminnelige

lønnsmottagere ikke lenger lar seg

erte opp av påstander om at arbeids-

Godt belagte tog for CargoNet. Her fra Flå. Foto: Rune Sande.

8

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009


kraften er så dyr at den kjører selskapet

ad undas. Da må det ligge andre årsaker

til grunn, og her kommer kanskje budsjettansvarlige

toppledere inn i bildet

igjen.

Vi ser ikke helt hensikten – for å si

det diplomatisk – i å innstille tog med

god volumdekning, på grunn av påstått

høye kostnader i terminaler og framføring.

De kostnadene kan i alle fall ikke

bli lavere med å tilby kundene alternativ

transport i form av trailere.

Speditører og transportører har i lang

tid snakket om overfylte tog og elendig

framkommelighet på sporet, samt den

miljømessige gevinsten av å kjøre gods

på jernbane. Innstilte tog og godset på

bil gir et samfunnet et signal blant annet

om at jernbaneutbygging ikke er viktig

lenger, og at andre frakter like rimelig

og miljøvennlig som jernbanen. Uten å

ha de eksakte tallene foran meg, vet jeg

at heller ikke lastebilnæringen kjører

for knapper og glansbilder.

Andre selskap ser muligheten for å ta

over transporten som vi sier fra oss,

kaster seg over ruteleier og gjør sine

hoser grønne hos kundene. Det er forholdsvis

enkelt å si fra seg kunder, ikke

så raskt å hente dem tilbake.

Nå har jo allerede arbeidstakerne i

CargoNet fått skylden for de dårlige resultatene

i bedriften, med bakgrunn i

noe vi har fått høre var et dyrt lønnsoppgjør.

Dårlige tider genererer kreativitet.

Forslaget fra arbeidsfolk uten realfag

og BI går helt enkelt på å legge på

prisene på transportene.

Da begynner vi i alle fall et sted.

Norsk Jernbanepersonales Turistorganisasjon (NJT)

innkaller til årsmøte tirsdag 24. mars kl. 16.00.

Møtet holdes i «Sjøsiden Konferansesenter» Oslo S

Gamle Slurpen

Styret.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

9


På kryss og tvers

Kristiansand

XLOKFØRER HARALD HAVRE

Avsporingen på Dalane stasjon

Siste uka i januar i år, kom rapporten

fra Statens Havarikommisjon for

Transport etter uhellet på Dalane stasjon

den 23. januar i 2008 kl. 18:41.

Et togsett type 72 var på vei fra

Stavanger til vedlikeholdsbase i

Drammen, derfor var lokomotivføreren

aleine om bord i toget.

Ingen personer ble skadet da toget

ikke stoppet ved et stoppsignal, og på

grunn av hvordan skinnegangen er laget,

havnet toget igjennom et gjære og

delvis ut på riksveg 9. Veien er hovedvei

opp gjennom Setesdalen forbi Hovden

til Haukeli, og derfor sterkt trafikkert.

Fra nordenden av Dalane stasjon hvor

signalene er plassert, er vei og jernbane

bygget side om side over en strekning

på ca 1 kilometer. Mye lys både fra gatelys

og biler på veien gjør at det er lett å

bli blendet både på vei mot signalene,

og ved passering av dem. Den 23/1

2008 var det fuktig vær, så det antaes at

frontvinduet var vått.

Innkjørsignalet C-338 til Dalane stasjon

fra «nordre tilsving» hvor toget

kom kjørende, har ikke forsignal for

hovedutkjørsignal M-334.

Kombinasjonen av et forsignal ca 800

meter foran et hovedsignal er den

normale kombinasjonen på alle stasjoner

med såkalt sikringsanlegg. På grunn

av fraværende forsignal var der heller

ingen «baliser»(antenner mellom skinnene)

som kunne gitt signal via togets

ATC-anlegg (automatic train control) til

lokomotivføreren om at han kunne forvente

stopp i neste signal. Derfor var

det bare en barriere for å hindre at toget

skulle kunne kjøre forbi et signal som

Denne skissen viser hvor toget kjørte med rød strek, og forbindelsen mellom

Dalane og Kristiansand stasjoner. Skissa er hentet fra rapporten.

Dette er en skisse av sporene ved det omtalte utkjørsignalet M-334. Spor 1 nederst.

viste stopp, nemlig lokomotivføreren.

Hendelsen denne dagen var ikke den

første på det samme stedet, men den 3.

Rapporten fra havarikommisjonen

retter sterk kritikk mot Jernbaneverket:

Signalanlegget på Dalane stasjon er

ikke utformet på samme måte som er

normalt for fjernstyrte stasjoner.

Stasjoner som er fjernstyrt skal ha et

hovedutkjørsignal for hvert av de fjernstyrte

sporene. På Dalane er det ett

hovedutkjørsignal som er felles for alle

sporene. Dvergsignaler ved hvert spor

viser hvilket spor hoved utkjørsignalet

gjelder for når det blir grønt. Mellom

dvergsignal R-14 som ble forbikjørt i

stopp og felles hoved utkjørsignalet M-

334, er avstanden 159 meter.

Denne signalkombinasjonen brukes

på stasjoner som er betjent av togekspeditør.

Det vil si at det er en person tilstede

i stasjonsbygningen. Denne togekspeditøren

betjener signalene og

sporvekslene, og skal i tillegg gå ut på

perrongen for å vise et eget signal til

lokomotivføreren når det er klart for

toget. Dette er hva stasjonen er bygd

for, og den fungerte slik fram til den

delvis ble fjernstyrt høsten 2000.

Togekspeditøren ble da overflødig og

derfor fjernet.

Min påstand er at det ikke bidrar

positivt når bare spor 1 og 3 blitt gjort

fjernstyrte.

Spor 1 og 3 dekker den daglige

trafikken på Dalane stasjon, og bare

unntaksvis brukes spor 2. Men da må

stasjonen betjenes av togekspeditør.

For å få gjort ombyggingen så billig

som mulig, ble det bestemt å beholde

10

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009


signalene som allerede var der. Søknad

om dispensasjon ble sendt og innvilget,

og tilføyelser ble gjort i Driftshåndboka.

Driftshåndboka er ei spesiell, men

viktig bok i forbindelse med sikkerhet

på jernbanen. Der samles blant en del

andre beskrivelser, også beskrivelsen av

mange særbestemmelsene som er unntak

fra det vanlige regelverket. Jeg innbiller

meg at det er her ordtaket «ingen

regel uten unntak», stammer fra.

- Vi må holde rent i eget hus, sier

Morten Rasch som er sjefingeniør i

Jernbaneverket. I 2003 ble det sagt i fra

om at forandringer måtte gjøres. Brev

fra Statens Jernbanetilsyn 04/580-1,

dato 16.11.2004 setter blant annet krav

om. Felles utkjørsignal vil ikke aksepteres

etter stasjonsombygginger. - Det

har jo vært en tid før Jernbanetilsynet

og en tid da alt som hadde med jernbane

i Norge hette NSB, fortsetter han.

– Det kan tidvis være strevsomt å få

de rette personene til å forstå hvordan

et signalanlegg bør se ut, fra de forskjellige

brukernes synsvinkel. Han

nevner i den sammenhengen togekspeditører,

togledere og lokomotivførere.

– Faktisk er dette så vanskelig at det

burde vært et eget fag.

NSB får også kritikk for å ha samme

kodebeskrivelse for strekningskunnskap

for både konduktører og lokomotivførere

i NSBs register Formula.

Lokomotivføreren som kjørte det omtalte

toget var nyutdannet som lokomotivfører,

men hadde vært konduktør i

19 år. Han hadde ikke fått oppdatert

sine strekningskunnskaper, da det i

følge registeret så ut til å være i orden.

Hele rapporten kan leses på

www.aibn.no, gå til jernbane og rapporter.

Stolkilen

Strømmen er kommet fram til hyttene

og snekkerne startet med innvendige arbeider

i midten av januar.

Første jobben besto i å gjøre alle badene

så ferdige at murerne kunne overta

der og holde på parallelt med snekkerne.

Oslo

XLOKFØRER RITA JØRGENSEN

Samling av tillitsvalgte

Den 7. januar var tillitsvalgte i styret for

Oslo foreningen og de tre avdelingene

under foreningen samlet til et felles

styremøte for litt «åndelig påfyll».

Første innleder var forbundsleder

Øystein Aslaksen som redegjorde for

forbundets internasjonale arbeid, som i

de siste årene er blitt betraktelig utvidet.

Bakgrunnen for det er at flere og flere

av de ting som gjennomførers i Norge

skjer med bakgrunn i beslutninger fra

EU og at arbeidsgiverne ikke lengre er

statlige bedrifter som i liten omfang

samarbeider over landegrenser. Men i

stedet blir jernbanen i større og større

omfang drevet av selskaper med mer og

mer ugjennomsiktig eierforhold, kjører

på hverandres lisenser osv. Disse utfordringer

krever en tilpasning av det

faglige system, NLF har forsøkt å få

størst mulig innflytelse. Noe som må

sies å ha lykkes ganske godt for et så

lite forbund. Blant annet sitter Øystein

Aslaksen ved forhandslingsbordet i

Brussel og er leder av bl.a. jernbanesek-

Øystein Aslaksen innledet om NLFs internasjonale arbeid. Foto: Fredrik

Nørbech.

En engasjert Harald Berntsen holdt et fordrag på 4 timer om tariffavtalenes

framvekst og historie. Foto: Fredrik Nørbech.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

11


På kryss og tvers

Ikke få tillitsvalgte i Osloforeningen. Her har fotografen fått samlet alle på et

bilde ute i Galleri Oslo. Foto: Fredrik Nørbech.

Konsernoverlege Ørn Terje Foss, en «levende» foredragsholder.

Mange var møtt frem for å få gode råd og innspill.

sjonen i ITF. Det kan også nevnes at Jan

Even Nystad sitter i en europeisk arbeidsgruppe

i forbindelse med innførsel

av det nye signalsystem ERTMS.

Annen del på programmet var et

foredrag av historiker Harald Berntsen,

leserne vil kjenne ham fra Lokomotivmannstidene.

Foredraget omhandlede

viktigheten av tariffavtaler, et interessant

foredrag som tok sin start fra de

første fagorganiserte og frem til i dag,

mye å gjennomgå på 4 timer, men innholdsrik

og veldig nyttig for at forstå

dagens problemstillinger.

De tillitsvalgte vil fremover møtes et

par gange om året, dels for at bli bedre

skolert, men også for å diskuter

hvordan vi får bedre nytte av hverandres

erfaringer og hvordan vi kan samarbeide

bedre som tillitsvalgte i forskjellige

bedrifter.

Temakvelder

Utover våren vil det bli avholdt temakvelder

i Osloforeningens regi. De to

første har allerede gått av stablen, første

tema var om sunn livsstil og lokførerjobben

kombinert med emnet hva

skjer når lokomotivføreren blir utsatt

for uhell/påkjørsler. Innleder var konsernoverlege

Ørn Terje Foss, som ga

deltakerne en underholdende innføring

i hvordan en sunn livsstil ikke behøver

å være kjedelig, bare gulrøtter og mosjon,

men at det faktisk går an og leve

fornuftig og samtidig kose seg med kake

og annet godt. For at følge opp tråden

hadde kjøkkenmannskapet lagd både

fruktfat og flotte snitter i stedet for de

sædvanlige pizzaer.

10. februar sto pensjon på dagsordenen,

Magnus E. Marsdal fra forlaget

Manifest, redegjorde for de angrep som

er kommet og forventes å komme mot

vårers pensjonsordninger. Pensjonen

blir i år et tema i lønnsoppgjører, selv

om det er et mellomoppgjør hvor der

normalt «kun» forhandles kroner og

øre.

Pensjon i dagens form er ganske innviklet

og de fleste tenker først på det

når de når en viss alder – jeg merker at

også jeg er ved at komme der. Nå skjer

det en masse rundt pensjon, men ikke

til det bedre for arbeidsfolk. Overalt,

ikke bare i Norge, men i hele Europa,

12

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009


Temakveldens deltakere lyttet, og hadde mange spørsmål til dagens emne Foto;

Morten Karlsen.

Pensjon blir et viktig element i årets

lønnsoppgjør sier de to innledere,

Øystein Aslaksen NLF og Magnus E

Marsdal forlaget Manifest Foto;

Morten Karlsen.

• Besøk i Norsk lokomotivmannsforbund,

tirsdag 2. juni

Selvsagt er lokomotivførere fra andre

foreninger også velkommen.

Agner Holmedal (CargoNet), Tormod Odland (NSB) og John Arne Halvorsen,

(Gjøvikbanen). Foto: Morten Karlsen.

Nytt materiell

For oss som er lokomotivførere i

CargoNet er nytt materiell kjærkomment,

ikke et ondt ord å si om EL14 og

EL16, men det er gamle lokomotiver,

med arbeidsmiljø som tilsvarer den tid

de ble bygget. CE 119, som navnet er på

CargoNets nye lokomotiv, det varer nok

en stund før jeg og en del andre venner

kjemper fagbevegelsen for at bevare

pensjonsordringer, og kjennetegnene er

at måten tingene legges frem på gjøres

på en så innviklet måte, at de som er

med på at utarbeide de nye reformer

nesten ikke selv forstår hva de legger

frem. Dette tror jeg er med på at passivisere

lønnsmottakere og at omfanget

først går opp for de fleste den dag de

går av med pensjon. Derfor har fagforeninger

en både utrolig viktig og vanskelig

oppgave og anskueliggjøre at dagens

solidariske ordringer er ved å bli erstattet

av en individuell

og dårligere

ordning.

Der gjenstår tre temakvelde:

• Globalisering og

sosial dumping

innfor transport,

torsdag 12. mars

• Mot tariffoppgjøret

2010, onsdag

15. april

Testkjøring og øvelseskjøring av CE 119 på Bergensbanen.

Foto Jan Haugen.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

13


På kryss og tvers

oss til at bryte navne rekken med EL

13, 14, 15, 16 osv og gå over til CE.

Egentlig er det ganske uvesenlig, det

viktige er at de er i gang med typekurs.

sitter tilbake med inntrykket av et godt

og moderne arbeidsmiljø, og ut fra de

tilbakemeldninger jeg har fått, gjør de

det.

CE 119 trivdes godt i finværet på

Bergensbanen.

14

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009


Andreas Juell vil gjerne høre fra deg, hvis du har lyst å spille fotball.

Fotball på jernbanen

Da jeg en dag tilfeldig kom i snakk med

lokomotivfører Andreas Juell, ble et av

emnene jernbaneidrett eller rettere sagt

bedriftfotball i Oslo hvor Andreas de

seneste fire, fem år har vært spillende

oppmann. Å begynne å spille fotball på

jernbanen var for meg en god måte å bli

kjent med kollegaer på, og ikke bare

møte dem som lokomotivførere i svart

sier Andreas, som understreker at det

selvsagt går ut på å vinne, men for ham

betyr det også sosialt samvær minst

likeså meget – og den sosiale faktor er

høy på laget.

Det var på et tidspunkt vanskelig å få

spillere nok til laget, men etter det ble

åpnet for at også aktive spillere kan

delta i jernbaneidretten, er det så mange

interesserte at det snart kan bli aktuelt å

etablere et lag til.

Inntil videre har laget deltatt i

Jernbanemesterskapene, hvor de er

flinke til å få tredjeplasser, en gang har

laget dog blitt jernbanemester i innefotball.

Andreas var, som han sier

dessverre ikke med dette året og var erstattet

med en lokførerjente, om de

vant fordi jentene er bedre fotballspillere

meldte saken ikke noe om. Som

sagt er laget blitt forsterket etter de nye

reglene og Andreas deler i dag oppmannjobben

med Stig Hauge.

Det er synd at den lokale lokførerledelsen

ikke er villig til at hjelpe med å

skaffe nye drakter til laget, jeg syndes

der er merkelig, da det så absolutt er i

bederiftens interesse at lokomotivførerne

holder seg i form, og støtte vil vise

at NSB faktisk mener det, når de ønsker

bedre helse hos personalet.

Neste oppgave for laget er jernbanemesterskapene

i Kristiansand som går

av stablen etter sommeren. Laget har

inntil videre ikke meldt seg på bedriftsserien

hvor man møter lag fra andre bedrifter.

Noe som Andreas syndes kunne

være hyggelig, dette krever dog at

«stallen» utvides betraktelig, men det er

en del som har vist sin interesse og

kunne vi samle ennå litt flere vil det

være mulighet for både at melde på lag i

bedriftsserien og ikke minst delta med

flere lag i jernbanemesterskapene.

Er du interessert i at begynne å begynne

å spille forball med kollegaer kan

du ta kontakt med Andreas på tlf. 911

66 302.

Jeg kan kun underbygge Andreas

oppfordring det at dyrke idrett sammen

kollegaer er både en god form for mosjon

og veldig sosialt, til jernbanestevner

gis det organisasjonsfri, du kan lese

mer om idrett på jernbanen på

www.njif.ors

Familieidyll er også en del av sporten, Stig Hauge og Luka. Foto: Line Stenset

Hauge.

Årsmøte

Husk årsmøte i Osloforeningen 25.

mars kl 16, Schweigaardsgt 12. Håper

at så mange som mulig tar veien innom,

ikke minst dere som er nye i jobben,

dette gelder også studenter på

Jernbaneskolen. Å delta i årsmøte er en

god måte at bli kjent med systemet på, i

etterkant av møte er det være sosialt

samvær med servering. VEL MØTT!

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

15


På kryss og tvers

«- Hvis det er noen der inne så kom ut i snøen». Foto: Jan

Borgar Strømmen.

Brenne bål og grille pølser er alltid en sikker vinner for

ungene. Foto: Jan Borgar Strømmen.

Og snø er det nok av på Lillebu. Foto: Jan Borgar

Strømmen.

Lillebu

Som de fleste lesere av Lokomotivmands Tidende vet så har

Osloforeningen noen hytter øverst i Nordmarka som heter

Lillebu. I den forbindelse sender jeg med noen stemningsbilder

fra hyttene i vinter.

- Å trekke akebrett er noe annet å trekke tog, Stig. Foto:

Line Stenset Hauge.

16

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009


Flytoget

XLOKFØRER FREDRIK NØRBECH

Økonomisk kjøring

Selv uten en tenåring, som tilbringer

store deler av dagen i dusjen, får flytoget

årlig en strømregning på mellom 20

og 30 millioner kroner. Størsteparten av

strømmen går, ikke overraskende, med

til å framføre tog til og fra Oslo lufthavn.

Det er ikke nødvendig med en

nobelspris i økonomi for å forstå at selv

et kutt i energibruken på beskjedene

fem prosent vil gi en god slump mer

penger i kassa.

I gode gamle dager ble strømforbruket

beregnet matematisk ut fra bruttovekt

på toget og kjørte kilometer. Dette ga

svært upresise data, og stimulerte ikke

togselskapene til å fokusere nevneverdig

på energisparing. Nå er situasjonen

en helt annen, og nøyaktige energimålere

er installert i alle elektriske lok og

motorvogner. Disse målerne er en viktig

del av Nordic Railway Energy

Settlement System, (NRESS). Dette systemet

som nå har vært operativt i to år

Prosjektsjef, Åge Pedersen og materiellsjef, Arne Tangen er, sammen med Espen

Narum, sentrale i arbeidet med økonomisk kjøring. De er selvfølgelig avhengige

av å selge sitt budskap til den enkelte lokomotivfører, og rapporterer så langt

om positiv respons. (Foto: F Nørbech).

Lille skjerm på veggen der, hvem kjører billigst i landet her. Kjørecomputeren

har hengt på veggen i førerrommet i snart to år, men først nå er tiden inne for å

ta godsakene i bruk. Lokomotivfører Per Arne Nilsebråten sjekker driftsdata

etter en tur ned fra Oslo lufthavn. (Foto: F Nørbech)

brukes for å måle og avregne strømforbruket

på tog. Dermed betaler togselskapene

for den strømmen de reelt forbruker,

og motivene for å redusere energiforbruket

blir sterkere.

I Flytoget har arbeidet med

strømsparing pågodt lenge, og en rekke

tiltak er allerede gjennomført. Målet var

å redusere forbruket med 10 prosent,

men besparelsene er nå nærmere 15

prosent og arbeidet er ennå ikke avsluttet.

Prosjektsjef, Åge Pedersen og

materiellsjef Arne Tangen forteller at arbeidet

har vært langt og utfordrende,

men at det meste nå er på plass. I alle

førerrom er kjørecomputere nå montert.

Disse står i forbindelse med en GPS antenne

og leser også av togets primærstrøm.

Ut fra dette kan data som, tid,

sted, tognummer, togsettnummer, hastighet

og strømforbruk samles inn før

det sendes videre til en sentral database.

Her kan det hentes ut en mengde forskjellige

statistikker og data som gir

Flytoget et detaljert bilde av energiforbruket.

Lokomotivførere, som ønsker

det, kan logge seg inn på kjørecomputeren

med en privat kode for å få tilgang

til data om sin egen kjøring. Dette

kan selvsagt være et nyttig og spennende

verktøy for den enkelte for å finne

fram til en økonomisk kjørestil.

Tanker om å arrangere en slags form

for «konkurranse» i økonomisk kjøring

ser heldigvis ut til å bli skrinlagt. Man

kan kun konkurrere med seg selv og se

sine turer opp mot andre hvis ønskelig.

Alle data er anonyme. For en lokomotivfører

må sikkerhet og punktlighet stå

øverst på prioriteringslista. Økonomi og

komfort er selvfølgelig også viktige

punkter under togframføring, men disse

får finne seg i og komme i annen rekke.

En rekke utenforliggende faktorer spill-

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

17


På kryss og tvers

er også sin rolle i dette bilde.

Signalstopp, saktekjøringer, øvrig togtrafikk,

lange stasjonsopphold og addisjonsforhold

er eksempler på ting som

ligger utenfor den enkeltes lokomotivførers

kontroll, men som samtidig spiller

en avgjørende faktor når strømregninga

skal betales. Miljø og økonomi er

viktige begreper i disse tider. Enten vi

vil eller ikke blir det nok et økt fokus

rundt denne problematikken. De av oss

som ikke er så opptatt av kroner og øre

kan jo kalle det for miljøvennlig kjøring.

Prosjektsjef, Åge Pedersen forklarer

at i statistikken som utarbeides fjernes

de beste og verste turene, tog som er

forsinket blir også luket ut. Til glede for

den som ønsker å leve et gjennomsnittlig

liv, bringer LMT gjennomsnittsverdiene

for januar 2009 i tabellen under.

Strekning

Asker-Gardermoen

Gardermoen- Asker

Oslo-Gardermoen

Gardermoen-Oslo

Snittforbruk

611 kWt

503 kWt

418 kWt

248 kWt

Lokomotivfører, Kjell Kaasa og Flytogvert, Rajwinder Kaur sørget for at jomfruturen

til 4-vognssettet BM 71 014 gikk som smurt. (Foto: F Nørbech).

Første Flytog med fire

vogner

Lørdag 10. januar var en historisk viktig

dag for Flytoget. Klokken 05:18 satte

lokomotivfører Kjell Kaasa det første

firevognssettet i bevegelse ut fra Asker

stasjon. Togsett 71 014 gled inn i

Skaugumtunellen og akselererte trygt og

sikkert ut på sin jomfrutur mot

Gardermoen. Om bord fikk Flytogvert,

Rajwinder Kaur en uvant lang tur

gjennom toget mens Sandvika stasjon

nærmet seg raskt. Hun kan fortelle at

flere av de faste reisende reagerte på

den uvante «nylukta» i BMX-vognen.

Turen opp mot flyplassen forløp uten

dramatikk av noe slag. Klokken 06:07

presis kunne de 122 reisende forlate

toget på Oslo lufthavn, de aller fleste

uten å vite at de hadde vært med på en

historisk togtur. Lokomotivfører Kjell

Kaasa forsikrer LMT om at toget var en

drøm å kjøre, og minst like kjapt som et

vanlig 3-vognssett. Han hadde noen

problemer med ATC-systemet under uttak,

men foruten det hadde settet oppført

seg eksemplarisk. Når dette skrives

har togsettet vært i drift noen uker, og

det aller meste har fungert som forventet.

Dette er selvfølgelig en stor fjær i

hatten til alle de som har jobbet dag og

natt for å realisere dette prosjektet.

Kreativ snørydding

At snørydding kan by på utfordringer

kan vel de fleste nordmenn skrive under

på. Det er ikke alltid lett å finne den

rette måten å angripe problemet på.

Utfordringene står nærmest i kø og en

godt gjennomtenkt plan kan være god å

ha. Om dette er årsaken til at det tar så

lang tid før brøytingen kommer i gang

på Jernbaneverkets plattformer vites

ikke. Men skal man dømme etter

brøytestrategien som ble benyttet på

Asker stasjon en kald januarkveld er

det nok heller andre årsaker til at ting

tar tid. Her ryddet man først midten av

plattformen, og brøytet all snøen ut på

plattformkanten. Det ble en riktig så fin

brøytekant som de reisende kunne få

klatre over for å komme inn og ut av

toget. Det er selvfølgelig ikke enkelt å

brøyte på plattformer. Togtrafikken skal

jo gå uten hindringer og måker man all

snøen ned i sporet vil jo første tog kaste

Muligens ikke det smarteste stede å «lagre» snøen på. (Foto: F Nørbech).

18

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009


alt tilbake igjen. Ingen tvil om at det her

trengs grundig planlegging. Det er en

ærlig sak å gjøre feil, men om denne

type måking er resultat av nøye utarbeidete

brøyteplaner bør noen kanskje

ta en ny tur på tenkeloftet.

Visste du at:

• i Newcastle, Wyoming, er det straffbart

å ha sex i et fryserom i et slakteri

• i Tremonton, Utah, kan ikke en

kvinne og en mann ha sex i en ambulanse

i fart

• i Tennessee er det forbudt å fange fisk

med lasso

• i Nevada er det forbudt å ri på en kamel

på riksveier

• i 1955 ble en bok levert tilbake til

Cambridges universitetsbibliotek –

288 år for sent

• i Amerika var Anne Franks dagbok en

stund forbudt fordi den var for deprimerende

for barn

• den aller første boken om plastisk

kirurgi ble skrevet i 1597

• filmkritiker John Simon sa om

Barbara Streisand at hun er en krysning

mellom et jordsvin og en albinorotte

Narvik

XLOKFØRER TROND STIBERG

Lite tog i MTAS

Sikkerhetsansvarlig i MTAS, Martin

Kajander, innkalte til arbeidsplasstreff

på Victoria Hotel i Narvik 20. januar.

Hele 27 av lokførerne i MTAS møtte

opp. De fleste spent på hvordan markedssituasjon

for LKAB utviklet seg, og

prognosene for togproduksjon i MTAS.

Stemningen var noe spent når møte

åpnet, hotellet hadde nemlig ført opp

Lokførerne i MTAS fikk et aldri så lite

sjokk når de møtte på Hotel Victoria

og fikk se tavlen til hotellet. (Foto:

Trond Stiberg)

Martin Kajander med en særdeles lydhør forsamling. (Foto: Trond Stiberg)

NAV Narvik som bruker av møterommet.

NAV var heldigvis gått for dagen,

dermed var dagens første godnyhet i

boks. Martin Kajander åpnet med å orientere

om sykefraværsutviklingen.

MTAS har vært en IA-bedrift siden

2006. Det var forventet at overgangen

til IA ville føre til en reduksjon i sykefravær

på minst 20%. Den positive utviklingen

uteble, og nå har et utvalg lagt

frem forslag til tiltak for å oppnå ønsket

resultat. Mye går på at LKAB må bli

bedre på alt som har med kommunikasjon

å gjøre. Arbeiderne må få mer detaljert

informasjon om sin situasjon.

Der det finnes kompetanse innad i bedriften

bør denne benyttes, og utvalget

mener LKAB må få til en kultur endring

og bedring av arbeidsmiljøet.

Markedsanalytikerne i LKAB strever

med å lese situasjonen. Produksjonen

er kraftig redusert, samtidig som LKAB

er klar for å starte full produksjon på

kort varsel. Foreløpige tall antydet en

oppgang i mars, med en utskiping på

820.000 tonn fra Narvik. Tilsvarende

for januar og februar ligger på 420 og

450.000 tonn. Når det gjelder togtrafikken

vil den være redusert også i

tiden fremover. Men lengre frem i tid

enn 4-6 uker, tørr ingen si noe sikkert.

Lokførersamling

MTAS bruker tiden med lite trafikk til

blant annet kursing av eget personell.

Gunnar Meland har sammen med noen

kollegaer laget en lenge etterspurt oversikt

over stasjonene på Ofotbanen.

Oversikten er databasert og forandringer

på stasjonene skal lett kunne legges

inn. Oversikten gjelder hele Ofotbanen

og strekker seg foreløpig Inn til Abisko

i Sverige. Det eksisterer en plan om å få

lagt inn alle stasjoner, til og med Kiruna

malmbanegård. Når dette er klart er

mer usikkert.

Det har vært stor interesse for stasjonskartene

fra flere hold. Nå har man

nemlig vært fysisk ute på stasjonen og

sett at kart og terreng stemmer. Hvilke

typer låser som finnes, hvor nøklene er

og riktig prosedyrer for opperasjon er

noe av det som finnes i oversikten.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

19


På kryss og tvers

Gunnar Meland informerer om stasjonsutrustningen på

Straumsnes. (Foto: Trond Stiberg)

Ole Karolin demonstrerer togfremføring uten fjernstyring.

(Foto: Trond Stiberg)

Ole Karolin fra toglederne i Narvik deltok

også på samlingen. Han gikk gjennom

plan for beredskap og varsling i forbindelse

med ulykker på jernbanen. Et

annet aktuelt tema er hvordan driften i

forbindelse med utbygging av

Ofotbanen kan bli. En liten repetisjon

på hva som skjer når fjernstyringen og

linjeblokkeringen er ute av drift, avslørte

litt sorte hull hos noen og en

hver.

SILA

Utbyggingen av LKABs nye silolager

(SILA) går sin gang. Lossehallen begynner

å ta form, og under jorden er infrastrukturen

til båndseriene i ferd med

å komme på plass. Foreløpig ser det ut

til at prøvekjøringen til høsten kommer

i gang som planlagt.

Lossehallen bygges over de store fjellsiloene. (Foto: Trond Stiberg)

Medlemstilbud

Flott vindtett og vannavstøtende Umbro treningsdress med

forbundets logo kan bestilles og hentes hos din forening.

Leveres i størrelse XS - XXL

Pris Kr. 650,-

20

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009


Med bakgrunn i en artikkel i Klassekampen

angående samfunnsmessig

oppgaver knyttet til jernbane, og jernbanebedriftenes

ønsker, knyttet opp

mot lønnsomhet, ønsker derfor Lokomotivpersonalets

Forening Oslo, avdeling

CargoNet å komme med en uttalelse,

samt forklare noe av bakgrunnen

for uttalelsen.

Godstogselskapet CargoNet er deleid

av NSB (55%) og et godstogselskap fra

Sverige som heter Green Cargo (45%).

De siste årene har CargoNet hatt en

vekst i trafikken, som både var ønska

og gledelig da det tross alt forsvant en

god del trailere fra norske veier. Høsten

2008 avtok veksten i CargoNet, med

det resultat at CargoNet påsto de måtte

gjøre markedstilpasninger. Disse tilpasningene

var lagt opp slik at CargoNet

ville innstille tog til Stockholm,

Gøteborg, Åndalsnes, Stavanger og

Trondheim. Dette var kun i forhold til

lønnsomhet pr tog. Det kan nevnes at

togene til Stockholm og Gøteborg var

rundt 550 meter lange og kunne ta med

seg gods tilsvarende ca.31 trailere, hver

vei. Til de norske byene er togene

normalt ca. 425-450 meter lange og kan

ta med seg ca. 26 trailere. Togene hadde

høsten 2008 og ut januar en dekningsgrad

på ca 75-80%, noe som altså ikke

var nok. Dette førte til at selskapet

gjorde såkalte «markedstilpasninger»,

samt innførte et tilbud til kundene om

overføring av gods fra jernbane til vei.

Imidlertid etter protester, og også innspill

fra de ansatte i CargoNet, bestemte

selskapet seg for at innstillingen av

togene til Gøteborg og Stavanger skulle

utsettes inntil videre. Men i og med at

Nei til overføring av gods

fra bane til vei

CargoNet kun tenker bedriftsøkonomi

stoler vi ikke helt på at togene er reddet.

Lokomotivførerne i CargoNet uttaler

derfor fra årsmøte i Lokomotivpersonalets

Forening Oslo, avdeling

CargoNet, 17. februar -09:

Med bakgrunn i godstogselskapet

CargoNet sitt forslag om innstilling av

tog, vil Lokomotivpersonalets Forening

Oslo, avdeling CargoNet, med dette utrykke

stor bekymring over at bedriften

vil overføre trafikk fra jernbane til vei

utelukkende av bedriftsøkonomiske

hensyn, framfor samfunnsmessige interesser.

Tor Klyve

Leder i Lokomotivpersonalets

Forening Oslo, avdeling CargoNet

En kan spørre seg om et moderne jernbanenett skal være til for kun persontog,

mens godtrafikken overføres til vei. Lokomotivpersonalets Forening Oslo, avdeling

CargoNet, uttrykker bekjymring over at det overføres gods fra bane til

vei. Dette til tross for at myndighetene har som politisk mål det stikk motsatte.

Foto: Rune Fossum.

A/L JERNBANESAMFUNDET HAMAR

Avholder Generalforsamling onsdag 22. april 2009 kl. 18.00 i Jernbanesamfundet.

Dagsorden i følge vedtekter.

Styret

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

21


Aktuell

kommentar

fra

ARUNE SANDE

Loket klarte seg godt både til og fra Hansabyen, dersom vi ser bort fra ATStrøbbelet

vi fikk underveis. Det er forhåpentligvis under kontroll når dette leses…

Her fra Finse på returen.

Artikkelforfatteren trives på den nye arbeidsplassen. Her

på øvelseskjøring på Bergensbanen. Foto: Jan Haugen.

Når Tor Martin først kom seg inn, fant han seg fort til rette

ved førerbordet.

Første dag av kurset er opplæring i å

komme seg inn i loket. Her er Tor

Martin Odda i ferd med å vinne over

en trang dørlås.

Instruktør Jan Haugen til venstre følger

godt med sammen med prosjekt

leder i CargoNet, Erlend Rehn

Redningsplanken..

Om det er dette som skal til for å berge

trafikken i framtiden skal være usagt,

men CargoNet har nå begynt å få, og ta

i bruk, de første lokomotivene av type

CE 119, eller el.19 som de vel vil bli

hetende i dagligtale. Typekurs og øvelseskjøring

for lokomotivførere er i

gang, og lokomotivene settes forhåpentligvis

inn i en organisert prøvedrift fra

sånn rundt regnet april måned. I skrivende

stund er to lok levert, det neste

skal leveres i mars, deretter skal ytterligere

sju lokomotiver leveres innen juni

2009.

Uten å forgripe noen som helst slags

begivenheter, har skribenten etter endt

typekurs alminnelig gode erfaringer fra

lokomotivet. Det er jo selvsagt arbeidsmiljøet

ved førerplassen som

skiller seg positivt ut fra det vi har

vært vant med, selv om maskinen tilsynelatende

også gjør jobben rent trekkraftmessig.

Nå skal det understrekes

at føret undertegnede kjørte på var optimalt,

med tørt og kaldt vær, men

også med en togvekt godt over gjennomsnittet

for den aktuelle strekningen.

Lokomotivene er som kjent leaset, og

i siste instans er det faktisk Royal Bank

of Scotland som eier dem. Det betyr at

CargoNet har en europeisk standardmaskinvariant

på prøve, noe som gjør

ønsker om tilpasninger til norske forhold

svært vanskelig i leasingperioden.

Flere vil nok savne det fantastiske lyset

fra el.14 for eksempel, og noen vil nok

stille spørsmålstegn ved en del konstruksjonmessige

rariteter. Men lokene

er produsert i flere hundretalls eksemplarer

for alle europeiske land, så

det må jo være noe ved det.

Den største utfordringen kan vise seg å

bli ATC-utrustningen, som så langt har

fått alvorlig hikke på alle prøveturene.

Vi håper Bombardiers representanter

tar dette på alvor, slik at vi kan glede

oss til nytt materiell utpå vårparten…

22

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009


✐Leserne

har ordet

Vedrørende NLF-styrets politiske

standpunkt påtvunget

medlemmene 080109

Viser til skriv fra forbundsstyret i NLF

til medlemmene vedrørende informasjon

i tog 080109 kl 16.

I skrivet står det blant annet:

«Med bakgrunn i den humanitære

situasjon som har oppstått etter

Israels invasjon i Gaza, har forbundsstyret

i NLF vedtatt en politisk markering

til støtte for det palestinske folket.»

«at det er vår plikt som fagorganiserte

å reagere overfor den nedslaktningen

av sivile vi nå er vitne til»

Og annet sitat fra brevet: «Melding

til reisende: Med bakgrunn i den aktuelle

situasjon i Gaza har NLF, som organiserer

alle lokomotivførere i Norge,

besluttet å uttrykke sin solidaritet med

det palestinske folket. Dette skjer ved

at alle tog i Norge i dag får et forlenget

opphold på 2 minutter rundt kl 16.00.

Vi krever en umiddelbar tilbaketrekning

av Israelske tropper fra Gaza.

Takk for deres forståelse»

Jeg vil med dette stille forbundsstyret

spørsmålene: Med hvilken rett kan forbundsstyret

i NLF på vegne av alle lokførere

i Norge vedta en politisk og partisk

støtte til det palestinske folk Tror

dere virkelig at alle lokførere i Norge

stiller seg bak forbundsstyrets politiske

syn

Jeg vil som medlem av NLF ha meg

frabedt at forbundsstyret for NLF skal

tre ned over meg og andre medlemmer

hva vi skal mene i politiske spørsmål.

NLFs forbundsstyre må akseptere og respektere

at medlemmene representerer

hele spekteret av politiske meninger, og

NLF må forholde seg til det og skjønne

at styrets syn på politiske saker ikke

automatisk blir støttet av medlemmene.

Sitat fra skrivet: «Vi krever en

umiddelbar tilbaketrekning av

israelske tropper fra Gaza»

Dere i NLFs forbundsstyre tar dere til

rette og bruker «vi» formen og påberoper

dere derigjennom å ha med

dere samtlige lokførere i Norge på dette

oppropet. Jeg finner dette helt urimelig.

Jeg og mange med meg ser på dette som

politisk propaganda, og styrets utspill

virker lite gjennomtenkt. Tror forbundsstyret

i NLF at dere må påføre oss

hvilken politikk vi skal stå for

Forbundsstyret i NLF skal etter min

oppfatning absolutt ikke fortelle medlemmene

hvilket lands befolkning eller

hva av politiske handlinger vi skal

støtte eller hva som er vår plikt å gjøre

når det gjelder reaksjon på politiske forhold.

Hva medlemmene har plikt til å

gjøre i politiske

saker,

hvilken

befolkning

vi skal

støtte og

hvilken

side vi vil

stå på, er

ene og alene

det

enkelte

medlems

egen avgjørelse.

En slik

Innsenderen reagerer skarpt på NLFs engasjement mot Israels

krigføring i Gaza.

partisk

holdning i

en politisk sak fra et forbundsstyre er

etter min oppfatning fullstendig uakseptabel.

Denne type utspill fra NLFs

forbundsstyre er etter min mening respektløs

overfor den enkelte medlems

egen oppfatning av situasjonen.

Er styret virkelig så desperat for å

markere sitt eget politiske syn at de må

utnytte oss medlemmer på en slik måte

som dere her har gjort Og hva blir det

neste NLFs forbundsstyre vil ha medlemmene

til å mene og si i togene i politiske

saker Dette er etter min mening

en farlig vei som vi absolutt ikke må

begi oss ut på som fagforbund!

Jeg har med vilje ventet med å kommentere

dette skriftlig for å få et mest

mulig riktig bilde av hvordan mine kolleger

har oppfattet dette utspillet fra

NLFs forbundsstyre. Jeg har snakket

med svært mange kolleger og har oppdaget

at jeg har nesten 100 % av kollegaene

med meg i mitt synspunkt.

Jeg ønsker og håper at NLF skal ha

en fremtid, der NLF står sterkt og samlende

og fortsatt skal representere alle

lokførere i Norge. Og nettopp derfor

mener jeg styret heretter må vise en

annen holdning overfor medlemmene

og vise medlemmene respekt. Det å

stille sine medlemmer fritt til å ha egne

oppfatninger i politiske spørsmål, er en

grunnleggende respekt NLFs forbundsstyre

må ha til sine medlemmer.

Flere slike uheldige utspill fra NLFs

forbundsstyre er jeg redd kan svekke

ytterligere det flotte samholdet vi har

hatt frem til nå. Målet må jo være at vi

også i fremtiden skal beholde alle lokførere

i Norge i ett og samme fagforbund,

som jeg håper fortsatt blir NLF.

Jeg håper ikke en situasjon tvinger seg

frem der lokførere i Norge velger fagforbund

ut fra politisk retning. Og dette

ansvaret må styret ta alvorlig. Etter min

oppfatning må fagforbundet konsentrere

seg om fagforeningssaker og ikke

politikk.

Jeg forventer med dette at NLFs forbundsstyre

ber alle medlemmene som

føler seg brukt og utnyttet i denne saken

om unnskyldning.

Jan Sørli

Lokomotivfører i NSB, Oslo

24

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009


Svar til Jan Sørli

I likhet med de fleste andre fagforbund

og LO sentralt, tar også NLF

enkelte ganger noen politiske

standpunkter. Dette besluttes av

forbundets valgte organer, i dette

tilfellet av forbundsstyret. Siste gang

vi gjennomførte en lignende markering,

var i forbindelse med terrorangrepene

mot World trade

Center i New York i 2001.

Det er helt klart at det aldri vil

være 100% oppslutning om alle

saker et fagforbund beslutter. Dette

ville også vært svært merkelig. Når

begrepet «vi» brukes av NLF i ulike

sammenhenger henspeiler derfor

ikke «vi» til hvert enkelt medlem,

men til organisasjonen som helhet.

At det finnes uenighet og diskusjon

innad i forbundet om forskjellige

saker er allment akseptert og positivt

fordi det bidrar til mangfoldet

og sånn sett er en styrke. At det

ikke er 100% enighet kan likevel

ikke forhindre et forbund som organisasjon

å ha meninger.

Øystein Aslaksen

Bli med i JPF!

Bli med i Jernbanepensjonistenes Forbund du også.

Gi melding til Sonja Hennies plass 4, Oslo Spektrum, 0185 Oslo

Tlf. 23 15 44 11. Eller til nærmeste forening.


Norsk Jernbaneskole ber kjørelærere som har med studenter om å sende inn tilbakmeldingsskjemaet til Norsk

Jernbaneskole med en gang etter øvelseskjøring. Det enkleste er å gjøre det eletronisk etter følgende rettleiing:

1) Start «Internet Explorer» (Nett leseren din)

2) Skriv: http://tilbakemelding.njsk.no i adresse feltet

3) Fyll ut skjemaet.

Følg instruksene som vises, fyll ut skjemaet.

Dersom det skulle være noen spørsmål vennligst kontakt oss på:

E-post: Bjorn.Kristiansen@jbv.no

Mobil: 91653396

Bjørn Kristiansen

Hovedlærer/Fagansvarlig

Norsk Jernbaneskole

Besøksadresse: Norsk Jernbaneskole

Adr: Østre Aker vei 256 (Jernkroken)

0976 Oslo

Telefon: 22 45 78 90

E-post: info@norsk-jernbaneskole.no

Ved teknisk hjelp! Kontakt:

Terje Dyrnes, IT Ansvarlig

dyte@jbv.no

Usman Qazi, IKT Lærling

xusqa@jbv.no


Postkort fra gamle dager

Nå har vi vært en del på Bergensbanen som fyller 100 år i år, så nå tar vi turen ned til Sørlandet, delvis på en nedlagt bane.

Flekkefjordbanen ble helt nedlagt fra og med 01.01.1991. Vi starter med et hilningskort fra Egersund – Flekkefjorbanen, som er brukt

28.08.1905, der Heskestad og Ueland stasjon samt et bilde fra Drangsdalen er avbildet. Det andre kortet er fra Jernbanebroen ved

Sirnes på Flekkefjordbanen fra 1912. Det tredje kortet er et oversiktsbilde ved Flikkeid. Det siste kortet denne gangen er et oversiktsbilde

over Flekkefjord Stasjon..

Otto

I fjor sendte lokomotivfører

Håkon Snare

oss noen bilder fra

Budapest av det han

valgte å kalle pedlerbil.

Dette er et annet

bilde i serien han

sendte av bilder som

går på skinner. Mon

tro hvordan en slik bil

hadde vært med ATC

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

27


T A K K

NSB DRIFT DRAMMEN -

LEDERTEAMET I 3. ETG. OG

FORENINGEN

Takk for gaver og hyggelig samvær i

anledning min status nå som pensjonert

lokfører.

En hilsen også til lokomotiv- og

konduktørpersonale på

"Vestfoldbanen" for meget godt

samarbeid.

Hilsen John Roar Kristiansen

Pensjonert lokomotivfører

TIL LOKOMOTIVPERSONAL-

ETS FORENING TRONDHEIM

Hjertelig takk for blomster, besøk

ved Støre og telefonsamtale fra

Tetlie. Alt varmet en 75 åring på

dagen.

Ludvik Klevan

Pensjonert lokomotivfører

LOKFØRERLEDER PER BORE

ASS. LOKFØRERLEDER SVEIN

KLEPPE

Hjarteleg takk for blomehelsinga

me fekk til Jul.

Venleg helsing

Egil Harald Bakketun

Bjørn Eriksen

Lokomotivførarar Flåm/Voss

TIL LOKOMOTIVPERSONAL-

ETS FORENING DRAMMEN

Hjertelig takk for nydelig krans i

anledning min mann og vår kjære

far, pensjonert lokfører Ivar

Thovsens bisettelse.

Vennlig hilsen

Ida Thovsen og barna.

NSB AS DRIFT-NORD V/

SVERRE, EINAR OG ÅGE

Hjertelig takk for blomsterhilsen jeg

fikk til jul

Hilsen Aasmund Bergheim

Lokomotivfører

LOKOMOTIVPERSONALETS

FORENING BERGENSBANEN

Tusen takk for en nydelig blomsterhilsen

på min 85 års dag.

Hilsen Brynjulv Dommarsnes

Pensjonert lokomotivfører

NSB LOKFØRERENHETEN

OSLO V/JON ORVIN OG JAN

SALVESEN

Takk for hyggelig markering for 40

års tjeneste i NSB, bevertning,

blomster og gave.

Hilsen Knut Føre

Lokomotivfører

LOKENHETEN DRAMMEN

V/ JAN ANDREASEN

Takk for flott gave og hyggelig samvær

i forbindelse med mine 40 års

tjeneste ved NSB.

Hilsen Tom Vidar Ulleberg

Lokomotivfører Kongsberg

TIL LOKOMOTIVPERSONALET

PÅ KONGSBERG

Tusen takk for vakre blomster i anledning

min far, pensjonert lokfører

Ivar Thovsens bortgang. Det er

godt å ha gode arbeidskamerater i

en vanskelig tid.

Vennlig hilsen

Lokomotivfører Roar Thovsen.

LOKOMOTIVPERSONALETS

FORENING NORD

Tusen takk for kransen i anledning

min kjære mann pensjonert lokomotivfører

Per Aasen´s bortgang.

En spesiell takk til Torbjørn

Antonsen og Per Wassmo som var

innom Per kort tid før hans bortgang.

Hilsen Reidun Aasen – hustru

M E L D T E D Ø D S F A L L

DØDSFALL MELDT ETTER 25. JANUAR 2009

Pensjonert lokomotivfører Birger Bye død 23.12.08

” ” Kåre Abrahamsen død 29.12.08

” ” Alf Norman Johannessen død 01.01.09

” ” Oddvar Hovind død 16.01.09

” ” Cato S. Andersen død 28.01.09

” ” Agnar O. Andersen død 01.02.09

” ” Arne Lemme død 02.02.09

” ” Kåre Snedsbøl død 08.02.09

28

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009


Hvor er dette

Forrige nr.

A

Eidsvoll stasjon, Hovedbanen

(Foto: O. T. Kleiven)

B

Koppang stasjon, Rørosbanen

(Foto: O. T. Kleiven)

FORBUNDSSTYRET

Øystein Aslaksen: Mob. 92 02 26 50

Roald Nyheim: Tlf. 62 57 77 69

Mob. 92 02 23 01

Oddvar Dalen: Tlf. 55 16 68 53

Mob. 91 66 63 51

Eirik Larsson: Tlf. 51 54 13 01

Mob. 95 24 70 95

Rolf Jørgensen: Tlf. 22 61 72 39

Mob. 91 67 99 98

Jan-Even Nystad: Tlf. 64 87 33 68

Mob. 91 83 27 23

Kjell S. Johansen: Tlf. 73 91 30 12

Mob. 90 07 99 86

Vernekoordinator: Stein-Erik Olsen: Tlf. 63 83 23 42

Mob. 91 62 75 77

LEDERE I FORENINGENE

Oslo: Michael J. Tung, Tlf.: 22 32 61 75

Linderbergåsen 12 A, 1068 Oslo Mob.: 91 65 30 93

Drammen: Jan Heine Borgen,

Engersand 6, 3400 Lier Mob.: 91 38 50 46

Østfold: Svein Sembom, Tlf.: 69 18 86 77

Ullsvei 3, 1782 Halden Mob.: 92 63 84 85

Hamar: Gunnar Martinsen, Tlf.: 62 58 76 91

Furuli, 2330 Vallset Mob.: 93 41 75 71

Skien: Jan Åge Fanebust, Mob.: 92 86 45 66

Ellings vei 5, 3170 Sem

Kristiansand: Kolbjørn Bakka, Tlf.: 38 03 21 51

Breimyrkollen 6, 4628 Kristiansand Mob.: 99 79 97 76

Stavanger: Eirik Larsson, Tlf.: 51 54 13 01

Heidrunvn. 14, 4028 Stavanger Mob.: 95 24 70 95

Bergensbanen: Per-Einar Landro, Tlf.: 56 31 18 40

Landrovågen, 5363 Ågotnes Mob.: 91 66 63 43

Trondheim: Kjell S. Johansen Tlf.: 73 91 30 12

Sildråpevn. 44 E, 7048 Trondheim Mob.: 90 07 99 86

Nord: Torbjørn Antonsen, Mob.: 95 85 59 47

Svenskv. 119, 8610 Mo i Rana

Narvik: Dag Børge Eriksen,

Hattebergvn. 51, 8520 Ankenesstrand Mob.: 95 92 39 44

Administrativt: Aleksander Dahl, Tlf.: 21 92 25 66

Grefsenveien 47D, 0485 Oslo Mob.: 91 65 03 07

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

29


P OS T E N NOR G E

P

.

P.

T A L T

P O R

T O

NB! Husk å melde fra om adresse-endring.

Returadresse: Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2, 0196 Oslo

B

E

Vi minner om at du som medlem av Norsk

Jernbaneforbund eller Norsk Lokomotivmannsforbund

et enda bedre bank- og forsikringstilbud!

Vi får da registrert deg som fagforeningsmedlem og du vil oppnå de forbedrede

betingelsene.

Allservice

More magazines by this user
Similar magazines