WWF ÅRSMELdING 2011

awsassets.wwf.no

WWF ÅRSMELdING 2011

WWF ÅRSMELdING 2011

ÅRSMELDING

N

2011


«WWF’s work over the last five decades has

undeniably helped protect many of the planet’s

most remarkable species and places.»

Yolanda Kakabadse, President of WWF International

Ansvarlig redaktør: Ina Toften

Alle tekster: WWF-Norge.

Design: Malin Redvall for WWF-Norge

Forsidefoto: © naturepl.com / Bryan and Cherry Alexander / WWF

Digital composite.

Fotorettigheter der annet ikke er angitt: WWF-Norge

Denne publikasjonen er WWF-Norges offisielle årsmelding for 2011.

Ettertrykk av bilder er ikke tillatt uten fotografens tillatelse.

Publisert i mai 2012 av WWF-Norge (Verdens naturfond),

Oslo, Norge.

All reproduksjon av teksten, i sin helhet eller delvis, må referere

til rapportens tittel og til WWF, som har copyright på innholdet.

© Tekst 2012 WWF.

Alle rettigheter forbeholdt.

ISBN: 978-82-90980-07-3

WWF er verdens største uavhengige natur- og miljøvernorganisasjon

med aktivt nettverk i mer enn 100 land. Med nær fem millioner

støttespillere gjør WWF et viktig arbeid for verdens natur, miljø

og klima. I Norge jobber WWF for å beskytte og bevare naturverdier

og biologisk mangfold på land, i ferskvann og i hav- og kystområder.

I tillegg har WWF-Norge 33 utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral-

Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika og arbeider for å forbedre norsk

miljøpolitikk og lovverk.


Innhold

Tronskiftet 4

Lofoten/Vesterålen:

Slaget om et av verdens marine underverker 6

Arktis – Vårt globale ventilasjonsanlegg 7

Bærekraftig samfunnsutvikling på dagsordenen 8

Fremtiden er fornybaR 11

Medlemsveksten foRTSETTER 15

Sammen for en bedre verden 16

WWF i media og egne kanaler 18

Engasjerer gjennom egne kanaler 19

Årsberetning fra styret for WWF-Norge

for regnskapsåret 2011 22

AKTIVITETSREGNSkap 25

BALANSE 26

KONTANTSTRØMANALYSE 27

Noter til regnskapet 28

Revisjonsberetning37


Årsmelding 2011

© Ivan Tostrup / WWF

Tronskiftet

I 2011 varslet Rasmus Hansson

sin avgang etter 12 år som

generalsekretær i WWF-Norge.

På tampen av året kunne

fungerende styreleder Johan Rostoft annonsere

at Nina Jensen skulle bli Hanssons etterfølger.

Jensen kom fra stillingen som fagsjef i WWF-Norge

– Styret hadde flere sterke kandidater til vurdering, men Nina Jensen utmerket

seg med erfaring, kompetanse og engasjement, sa styrelederen da beslutningen ble

offentliggjort i desember.

– Nina har en solid miljøfaglig bakgrunn, og hun er allerede godt inne i de problemstillinger

og utfordringer WWF arbeider med. At vi har kunnet innstille en intern

kandidat viser noe av styrken til WWF som organisasjon. I henne har vi funnet en

ypperlig arvtaker etter Rasmus Hansson, sa Rostoft.

Selve overtakelsen skjedde i mars 2012. I anledning «tronskiftet» samlet medlemsbladet

Verdens Natur den avtroppende og nye generalsekretæren til samtale om

WWF, miljøutfordringer og hverandre. Her er noen høydepunkter:

Vi har

noen av de

flinkeste

folkene

i Norge

og ryddig

organisasjon

og økonomi.

Nina Jensen,

generalsekretær

Nina om Rasmus

– Alt jeg kan, har jeg lært av Rasmus. Han er en utrolig god mentor. Det er få

mennesker i Norge som er mer effektive i å drive påvirkningsarbeid og jobbe for

miljøet. Han kan omstille kompliserte temaer til enkle budskap med snert og humor

og har en enorm politisk teft. Det er en stor ære å ta over en organisasjon som er

blitt bygget opp på en så imponerende måte. Rasmus har gjort en fremragende jobb.

Vi har noen av de flinkeste folkene i Norge og ryddig organisasjon og økonomi. Det

kjennes godt å ta over når ting er så tilrettelagt – også med tanke på de skrittene vi

skal ta videre.

Rasmus om Nina

– Da jeg hørte at Nina skulle ta over, tenkte jeg at det skulle bare mangle, for hun

var den beste kandidaten. Nå vet jeg at videreføringen av WWF blir akkurat slik jeg

håpet på. Hun overtar en organisasjon som er i solid form og som sammen med Nina

vil holde en god kurs videre.

Nina om WWF-resultater

- Noen av våre seire inkluderer vern av verdens største korallrev på Røst, over

en milliard hektar internasjonal natur fredet, og mange arter som er blitt reddet fra

utryddelsens rand – som panda, neshorn og gorilla.

Rasmus om WWF-resultater

–Det finnes en rekke andre seire som folk ikke helt forstår dimensjonene av. For

eksempel er norske fiskerier ledende på miljøsertifisering – i stor grad som følge

av WWFs arbeid. Det er en kjempegevinst! Vi snakker om mengder av «miljø» som

måles i hundretusener av tonn. Gigantisk!

side 4


Årsmelding 2011

Nina om WWF-jobben

- Jeg har alltid drømt om å jobbe for WWF, og føler meg stolt, ydmyk, og veldig

entusiastisk over denne tillitserklæringen. Det har vært en spennende reise å komme

hit, og WWF har oppnådd utrolige resultater så langt – ting som vi ikke engang

trodde var mulig! Men utfordringene står også i kø: Tap av biomangfold, sterk

befolkningsvekst, skjev fordeling og overforbruk av naturressurser, og ikke minst

klimaendringer. Vi må bli enda mer slagkraftige.

- Jeg ser for

meg at hun

skal løfte

WWF-Norge

Rasmus Hansson

Rasmus om Ninas oppgave

- Jeg ser for meg at hun skal løfte WWF-Norge ut av de tradisjonelle rammene for

norske miljøvernorganisasjoner og opp i førstedivisjonen for opinionsdannelse,

mobilisering og påvirkning. Her er hun mye flinkere enn meg. Jeg er en tradisjonell

miljøorganisasjonsleder som kan mye og vinner debatter på Dagsnytt 18, men jeg

klarer ikke å engasjere bredt nok. Nina er yngre, mer moderne, og kan få tak i de

menneskene som skal arve klimakrisen.

Nina om ambisjonene

- Vår hovedutfordring i årene som kommer handler om å mobilisere folk. Der

kan vi, og de andre miljøvernorganisasjonene, bli mye flinkere enn vi er. Vi må

satse på effektiv kommunikasjon overfor politikere, næringsliv og det brede lag

av folket – få dem til å forstå verdien av natur og engasjementet for å ta vare på

den. Miljøbevegelsen er i for stor grad blitt dommedagsprofeter når vi burde være

formidlere av gode løsninger og muligheter. Vi må ikke svartmale hele tiden, men

skape inspirasjon og entusiasme, sier Nina Jensen.

side

5


Årsmelding 2011

Lofoten/Vesterålen:

Slaget om et av verdens

marine underverker

Stortinget sa nei til konsekvensutredning

av havområdet utenfor

Lofoten i 2011 – en viktig seier for

WWF og for Norges vakreste og

kanskje mest verdifulle havområde.

Dette er fjerde gang vi vinner slaget

om petroleumsutvinning her.

- WWF kjempet en tapper kamp sammen med en rekke andre miljøorganisasjoner

for å beskytte Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeboring. Dette gjorde vi blant

annet gjennom høyt medietrykk, lansering av rapporten «Lofoten — ett av verdens

marine underverker», oljevernkurs hvor vi trente opp 70 nye frivillige i Lofoten, brev

til statsministeren, fellesmarkering med andre organisasjoner utenfor Stortinget,

spørreundersøkelse som viste at Lofotens befolkning heller vil ha fornybar energi

og møter med sentrale politikere og beslutningstagere. Noen steder er naturen mest

verdt uten olje – Lofoten og Vesterålen er slike steder, sa daværende fagsjef i WWF-

Norge, Nina Jensen. Her kan du lese mer om WWFs arbeid for et oljefritt Lofoten:

70 nye frivillige i Lofoten, brev til statsministeren

Verneverdig natur

Havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er unikt i verdenssammenheng. Oljevirksomhet

her vil true viktige naturrikdommer som fisk, sjøfugl, sjøpattedyr

og korallrev. I tillegg krever klimakrisen at utslippene reduseres og at fossil

energi blir liggende i bakken. I WWF-rapporten «Lofoten – ett av verdens marine

underverker» går det fram hvor viktig området er som global naturarv, og hvorfor

Lofoten er et av de biologisk viktigste oppstrømsområdene i verden med stor

produkt ivitet. I et oppstrømsområde driver havstrømmene kaldt, næringsrikt vann

opp mot overflaten og forer organismene som lever her med næringsstoffer, slik

at disse kan opprettholde sin store produktivitet.

Oljekatastrofen i Mexicogulfen og flere nestenulykker på norsk sokkel styrker

argumentene mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har

de siste årene fått stadig mer og bedre kunnskap om naturverdiene i området.

De faglige rådene mot oljevirksomhet har blitt sterkere. I det faglige grunnlaget

for forvaltningsplanen advarte regjeringens miljøfaglige etater mot åpning av

områdene for oljevirksomhet. Det bør være tilstrekkelig kunnskap for at regjeringen

ikke tillater åpning.

Stor delseier i Lofoten

WWF mener et nei til konsekvensutredning i Lofoten er en stor seier, men

understreker likevel at målet om en økosystembasert og bærekraftig forvaltning

av de marine økosystemene svekkes betraktelig gjennom tildeling av nye leteog

utvinningsarealer på den norske kontinentalsokkelen.

side 6


© naturepl.com / Bryan and Cherry Alexander / WWF

Toppen av isfjellet. Et isfjell utgjør mye mer enn det man ser på vannets overflate. Dette smeltende is fjellet viser tydelig

hvordan havet former isen under vann til de vakreste skulpturer.

Arktis – vårt globale ventilasjonsanlegg

«Redder du Arktis, redder du planeten» har en fremtredende inuittleder sagt.

Arktisområdene fungerer som et globalt ventilasjonsanlegg,

der millioner av trekkfugler og et fantastisk

dyreliv lever og formerer seg, inkludert en stor del av

fisken vi spiser. Vi trenger alle et Arktis som er sterkt

og levende med velfungerende lokalsamfunn, sunne

økosystemer og et yrende dyreliv.

WWFs mål er å forandre politikken og praksisen

i Arktis fra utnyttelse til forvaltning. Vi ønsker en

bærekraftig forvaltning av de arktiske ressursene,

og at dets økosystemer og dyreliv fortsetter å være

levedyktige i fremtiden – til fordel for menneskene som

bor i Arktis, for naturen og for hele menneskeheten.

Klimaforandringene rammer Arktis dobbelt så hardt

som resten av verden. Store områder har nå blitt isfrie.

Dette åpner opp for en rekke muligheter og aktiviteter

som oljeleting, shipping og økt fiske.

«Den voldsomme forandringen Arktis gjennomgår,

kan ikke kombineres med uansvarlig industrielle

utvikling, fordi det vil sette økosystemene i Arktis i fare

for å kollapse.»

Nina Jensen, generalsekretær WWF-Norge

side 7


Årsmelding 2011

© Helge Denker ©2010 Helge Denker, NACSO/ WWF in Namibia

Bærekraftig

samfunnsutvikling

på dagsordenen

Ifølge WWFs Living Planet

Report forbruker vi naturens

ressurser raskere enn kloden

rekker å produsere dem. Om

vi fortsetter i samme spor,

vil vi trenge en ekstra klode

for å dekke våre behov.WWF

arbeider for en bærekraftig samfunnsutvikling

som innebærer balanse mellom forbruk, befolknings

vekst og jordas økologiske kapasitet.

Natur- og miljøvern er viktig også for å bekjempe og forebygge fattigdom i utviklings

land. Det er de fattige på landsbygda som har størst behov for naturressurser

for å overleve og som rammes hardest av miljøødeleggelser og tap av biologisk mangfold.

Menneskers velferd er avhengig av en natur som lever og kan brukes. En bære -

kraftig fremtid forutsetter at lokalsamfunn og nasjoner har kontroll over og ser

fordelen av ressursforvaltningen.

«Naturog

miljøvern

er

viktig også

for å bekjempe

og

forebygge

fattigdom

i utviklingsland.»

Namibia: Forvalter egne naturressurser

Lokal naturressursforvaltning står i sentrum for WWFs internasjonale arbeid –

blant annet i Namibia. Her overtok framsynte krefter da landet fikk sin selv stendighet

i 1990. Som det første landet i verden, lot Namibia miljøvern bli en del av grunnloven.

Den nye regjeringen studerte eksempler fra Zambia og Zimbabwe for å lære

hvordan lokalsamfunn kan dra fordeler av å råde over et mer beskyttet dyreog

planteliv. På initiativ fra lokalbefolkningen, og med WWFs støtte, har nesten

60 verneområder blitt opprettet. Lokalsamfunnene har rettigheter til dyrelivet

i sine respektive verneområder og forvalter naturressursene sine på en bærekraftig

måte. Mot å oppgi alle former for ulovlig jakt, som før var nødvendig for sjølberging,

inngår landsbysamfunn nå avtaler om jakt og turisme. Bærekraftige kvoter går

til egen mat eller videresalg til slaktere. Inntektene fra turismen går uavkortet

til lokalbefolkningen.

WWF er med på å lære opp lokale krefter til å forvalte verneområdene, dyrene

som lever der og inntektene som områdene genererer. I tillegg bidrar WWF

til organiseringen av dette arbeidet: Utvikling av arbeidsplaner, regnskap

og retningslinjer.

I 2010 var inntektene fra verneområdene drøyt 33 millioner kroner. Rundt

234.000 mennesker drar nytte av disse programmene.

Kenya: Miljøtenkning inn i lovverket

WWF jobber også med å styrke sivile miljøaktørers innflytelse på forvaltningen

av naturressurser. Vi har blant annet bidratt til etableringen av Den nasjonale

miljøalliansen for sivilt samfunn i Kenya (The National Environment Civil

Society Alliance of Kenya), som har vært involvert i utviklingen av ny kenyansk

miljølovgivning. Arbeidet har ført til at sivilt samfunn-organisasjoner får granske

all lovgivning relatert til land og miljø før den legges frem i parlamentet, og en

forpliktelse fra myndighetene til å få lovene raskt vedtatt for å hindre plyndring

side 8


Årsmelding 2011

Heldige og interesserte

turister betrakter en flokk

elefanter ved Huab-elven

i Torra-reservatet.

av naturressurser. WWF har også støttet prosessen med å sluttføre den nasjonale

viltpolitikk og -lovgivningen, et arbeid som har stått stille de siste årene.

Kaukasus og Sentral-Asia: Verneprosjekter

WWF har bidratt til å øke mengden vernet land og til å stabilisere og øke bestandene

av sjeldne og truede arter i Kaukasus og Sentral-Asia. Mer konkret har WWFs

bidrag i Ukraina, Armenia, Kazakhstan og Tadjikistan vernet over 640.000 dekar,

gjenintrodusert bukharahjorten i dens opprinnelige leveområder slik at bestanden

nå teller mer enn tjue individer (Kazakhstan), økt bestanden av villsau fra 200

til 300 dyr og mer enn doblet bestanden av persiagaselle fra 30 til 70 dyr

(Tadjikistan).

Balkan: Natura 2000-databaser

På Balkan har WWF støttet utvikling av miljølovgivning i Bosnia-Hercegovina

som vil gjøre det mulig å styrke forvaltningen av vannressurser og arter og deres

naturlige leveområder. WWF har også bistått med å bygge opp nasjonale Natura

2000-databaser for Bosnia-Hercegovina og Montenegro. Natura 2000 er et nettverk

av vernede områder som skal etableres i henhold til EUs habitatdirektiv.

Mennesker og dyr lever side om side i Puros-reservatet, Namibia.

side 9

© Helge Denker ©2010 Helge Denker, NACSO/ WWF in Namibia


Årsmelding 2011

© Helge Denker ©2010 Helge Denker, NACSO/ WWF in Namibia

Skolen disse elevene går på i landsbyen Puros, ble bygget ved hjelp av midler fra lokal

safariturisme.

Zambia og Tanzania: Tilfeller av svindel

WWF jobber kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på det internasjonale arbeidet.

Dette gjøres i samarbeid med andre nasjonale WWF-kontorer og kollegaer i felten.

WWF har nulltoleranse for økonomiske misligheter og korrupsjon og lanserte i 2010

et forbedret internt system for varsling og håndtering av slike forhold. Det var dette

systemet som i fjor fanget opp flere mistanker om økonomisk svindel/korrupsjon.

I tre av tilfellene var mistankene begrunnede: To i Zambia og ett i Tanzania.

Ytterligere ett tilfelle i Kenya er fortsatt under etterforskning.

De svindeltatte i Zambia fikk umiddelbart avskjed da forholdene ble avdekket,

deretter ble den alvorligste saken anmeldt til politiet. WWF har tilbakebetalt

misbrukte midler i etterkant av de to svindelsakene i Zambia. Det samme vil bli gjort

så fort svindelsaken i Tanzania er avsluttet.

WWF støtter mange prosjekter i hele Afrika, også på kysten av Øst-Afrika, i Kongo

og Madagaskar. Svindelsakene i Zambia og Tanzania er opprørende, men WWF vil

ikke la dem påvirke den viktige naturverninnsatsen som gjøres ellers på kontinentet.

side 10


Årsmelding 2011

Fremtiden er

WWF jobber for å bekjempe

klimaendring og å ivareta sikkerheten

og livsvilkårene til folk, dyr

og økosystem. For å unngå katastrofal

klimaendring må globale

ut slipp av klimagasser ikke stige

etter 2015, samtidig som vi fram mot 2050 får til en

storstilt dreining mot et samfunn basert på bærekraft,

ny teknologi og fornybar energi.

fornybar

The Energy Report

3. februar lanserte WWF Energy Report på et seminar i Oslo med mer enn

100 deltakere. Innlederne Christian Rynning Tønnessen, administrerende direktør

i Statkraft, som er Europas største selskap innen fornybar energi, Jan Egeland

daværende leder ved Norsk utenrikspolitisk institutt , Liv Monica Stubholt, leder

av Aker Clean Carbon og Samantha Smith, leder av WWFs internasjonale klimaog

energiinitiativ bidro til å sørge for stor oppmerksomhet om og mediedekning

av seminaret.

«Energisektoren

er ansvarlig for over

70 prosent av globale

CO2-utslipp. Ved å legge

om vår energiproduksjon

og vårt forbruksmønster

kan vi hindre at den

globale temperaturen

stiger mer

enn 2 grader Celsius»

The Energy Report viser at verden kan dekke alle sine energibehov fra fornybare

kilder innen 2050, inkludert tilgang til energi for de 1,4 milliard menneskene som

ikke har slik tilgang i dag. Energisektoren er ansvarlig for over 70 prosent av globale

CO 2-utslipp. Ved å legge om vår energiproduksjon og vårt forbruksmønster vil vi bli

i stand til å hindre at den globale temperaturen stiger mer enn 2 grader Celsius.

I tillegg til dramatisk reduserte CO2-utslipp, vil dette føre til økonomisk utvikling

i distriktene, bedre helse for kvinner og barn og et redusert tap av vårt biologiske

mangfold. The Energy Report viser at dette kan skje med eksisterende teknologi,

og investeringene vil være lønnsomme fra 2035 og framover. Visjonen om et 100

% fornybart samfunn har vært rammeverket for WWFs arbeid med innenlandske

klima- og energispørsmål. Rapporten og budskapet ble formidlet til både oljeog

energiministeren og til miljø- og utviklingsministeren.

Energi for alle

The Energy Report viser oss at full tilgang til energi fra fornybare kilder er innen

rekkevidde – også for de som ikke har slik tilgang i dag. Tilgang til energi er et

sentralt tema for WWF, fordi klimaendringer og tap av biologisk mangfold er nært

knyttet til utvikling. De fattigste menneskene på planeten vår er hardest påvirket

av klimaendringer som allerede skjer. De er avhengige av energi fra ved og trekull

som fører til tap av biologisk mangfold, og til svart karbon som skaper alvorlige

helseproblemer.

I 2011 lanserte den norske regjeringen et nytt initiativ kalt «Energi for alle -

finansiere tilgang for de fattige», der FNs Ban Ki Moon og andre myndighetspersoner

deltok. WWF har vært en nær dialogpartner med det norske utenriksdepartementet i

utviklingen av dette programmet.

side 11


Årsmelding 2011

Kart 4 i «The Energy report»

Kartet viser potensialet fornybar energi

som finnes i verden. Illustrasjonen er

ikke ment å anslå nøyaktige tallverdier,

hensikten er å gi et røft overslag over

fornybar potensialet basert på landareal.

Figur 3: Verdens energitilgang

Kilde: The Ecofys Energy Scenario, December 2012

Tilgang på fossilt brensel

Tilgang på fornybar energi

side 12


Årsmelding 2011

I januar 2011 bidro WWF med å organisere en lukket rundebordskonferanse for

konseptutvikling som ble holdt av Teknisk Working Group, en ekspertgruppe ledet

av sentrale aktører i WWF-USA.

• David Reed fra WWF-USA leder den tekniske arbeidsgruppen

WWF-Norge kanaliserer midler til arbeidet i TWG

WWF-Norge gir innspill til utviklingen av programmet til den norske

regjeringen gjennom deltakelse i ForUMs energigruppe og gjennom deltakelse

i NGO-oppdateringsmøter med UD og separate møter med representanter for

Energi +.

WWF-Norge bidrar til WWFs internasjonale energitilgangsarbeid som ledes

av GCEI, det globale klima- og energiinitiativet (Global Climate & Energy

Initiative).

WWF International er offisiell partner i den norske regjeringens

energitilgangsinitiativ.

«Per i dag er

Borten Moes

politikk fullstendig

uforenlig med norske

klimamål.»

Søker ansvarlig energiminister for Norge

I august søkte WWF etter en ansvarlig energiminister for Norge gjennom

en jobbannonse i Dagbladet. Dette var et noe uvanlig virkemiddel for å rette

oppmerksomhet mot det vi oppfattet som den sittende olje- og energiministerens

ensidige fokus på fossile energikilder. Rasmus Hansson formulerte det slik i en

presse melding: «Bakgrunnen er at olje- og energiminister Ola Borten Moe i sine

første måneder i statsrådstolen har vist at han prioriterer oljeutvinning framfor

klima og miljø. Energisektoren i Norge trenger en langsiktig, gradvis og målrettet

omstilling fra olje, gass og kull til fornybar energi og energieffektivisering. Per i dag

er Borten Moes politikk fullstendig uforenlig med norske klimamål.»

I stillingsannonsen, som ble utformet som en hvilken som helst annen jobbannonse

fra WWF, skrev vi: «Vi søker en statsråd med evne og vilje til å lede energinasjonen

Norge inn i fornybaralderen. Stillingen innebærer et overordnet ansvar for hele

energisektoren. Dette innebærer oppfølging og ivaretakelse av interesser, ikke bare

gass og olje, men også fornybar energi og ikke minst energieffektivitet.»

Jobbannonsen fikk oppmerksomhet, og Dagbladet.no skrev en artikkel om annonsen.

Rasmus Hansson og Ola Borten Moe møttes samme ettermiddag til debatt i NRK

Dagsnytt 18 om norsk olje- og energipolitikk.

Arbeider for klimalov

I løpet av 2011 har WWF-Norge ført en intensiv kampanje for en ny klimalov i Norge.

En slik lov vil gjøre våre nasjonale løfter om reduksjon av CO2-utslipp juridisk

bindende og sørge for at de blir gjenstand for parlamentarisk overvåking, uavhengig

av regjeringsskifter. Tilsvarende lover er blitt vedtatt i Storbritannia, Skottland og

Mexico, mens land som Danmark, Finland og Kina vurderer det samme.

side 13


Årsmelding 2011

KLIMALOV

Klimalovlogo laget av

Malin Redvall

for WWF-Norge

Kampen for en norsk klimalov har vært ført på mange arenaer i løpet av året. WWF

har vært spesielt opptatt av informasjonsspredning og alliansebygging. Under

informasjonsspredning hører produksjon av to omfattende rapporter, en om hvordan

Storbritannias klimalov fungerer, og en analyse av dagens norske lovgivning på

området. Vi har også sett på hvordan en slik lov kan bli vedtatt i Norge. I tillegg har

vi avholdt en rekke seminarer, blant annet Earth Hour-seminaret 2011 og et eget

klimalovseminar i desember 2010. WWF-Norge har lykkes med å spre kunnskap

og informasjon om klimalov gjennom god dekning i mediene med mange artikler

og debattinnlegg gjennom hele året. WWF har dessuten arbeidet systematisk for

å møte og diskutere våre forslag med relevante aktører og beslutningstagere, blant

andre alle politiske partier og deres ungdomsorganisasjoner, fagforeninger

og arbeidsgiverforeninger, andre miljøorganisasjoner, forskere, offentlige etater

og direktorater, private bedrifter og deres paraplyorganisasjoner. Som et resultat

av vårt arbeid, støttes nå forslaget om en norsk klimalov av flere fagforeninger

og arbeidsgiverforeninger, Direktoratet for klima og forurensning, mange forskere

og jurister, samt noen andre frivillige organisasjoner.

Som et nettverk, arbeider WWF for klimalovgivning i flere land. WWF-Norge

samarbeider med og samler erfaringer fra det arbeidet som gjøres i andre

nettverksland, som Storbritannia, Skottland, Danmark, Finland, Kina og Mexico.

2011 ble avsluttet med WWF-Norges julekort, der vi med illustrasjon og tekst viste

hvorfor en nasjonal klimalov er nødvendig for å redusere utslipp. Vårt arbeid med

klimalov fortsetter med full kraft i 2012.

Hensikten med en nasjonal klimalov i Norge er:

• Lage juridisk bindende nasjonale mål for CO2 utslippsreduksjoner

• Sikre at vårt samfunn utvikles i tråd med klimavitenskap og tilsvarende

nasjonale mål

• Skape langsiktige incentiver og rammebetingelser for bedrifter og

beslutningstagere

• Sikre en bærekraftig industriell utvikling med tilsvarende jobbmarked for

norske arbeidstakere

• Plassere ansvaret for at nasjonale klimamål oppnås.

© ina toften / WWF

Earth Hour-ambassadørene

2011, Børge Ousland

og Gunhild Stordalen,

ble lansert under en egen

pressekonferanse

på Operaen.

Earth Hour

Earth Hour 2011 "Slukk lyset en time for klimaet" falt på lørdag 26. mars.

Kampanjen hadde bred oppslutning, og i underkant av to millioner nordmenn

deltok. Ny internasjonal rekord ble satt med over 5200 deltakende byer i 135 land.

Noen dager tidligere arrangerte WWF-Norge et Earth Hour-seminar for å diskutere

hvordan Norge kan «gjøre mer - utover timen». 100 deltakere engasjerte seg i temaet

om nasjonal klimalov. Miljøvernminister Erik Solheim fikk presentert et opprop fra

over 100 mennesker og organisasjoner som krever en nasjonal lovgivning for klima

i Norge. På seminaret deltok også innledere som juridisk sakkyndige

Pål W. Lorentzen og Alexandra Bech Gjørv, forskningsdirektør i Cicero Knut Alfsen,

leder for Klima og forurensningsdirektorat Ellen Hambro og WWFs Earth Hourambassadører

2011; Børge Ousland og Gunhild Stordalen. Debatten handlet om

hvordan en nasjonal klimalov vil hjelpe Norge å oppfylle sine mål om reduksjon

av CO2-utslipp.

side 14


Årsmelding 2011

Medlemsveksten

fortsetter

WWFs trofaste base av medlemmer

og givere vokser jevnt og trutt

og bidrar stadig mer til at vi kan

gjennomføre våre mange prosjekter

for naturen.

I 2011 endte vi på 14.600 givere, en økning på 12 % fra året før. Den største økningen

besto av nye faddere, som kom fra nettannonsering. Vi utvidet i løpet av året med to

nye fadderprogrammer med fokus på henholdsvis tiger og Afrika. Giverinntektene

ble i 2011 8,1 millioner kroner, en økning på cirka 1 million 2010.

I tillegg til givere og medlemmer, som støtter vårt arbeid med økonomiske bidrag,

har WWF også tusenvis av andre støttespillere, som følger våre saker:

• 14.600 givere og medlemmer

• 28.000 abonnenter på nyhetsbrev

• Over 20.000 følgere på Facebook.

Medlemsveksten

14.600 GIVERE

28.000 abonnenter

på nyhetsbrev

Over 20.000

følgere på

Facebook

Markedskampanjer

I 2011 brukte vi mesteparten av markedsbudsjettet på fadder annonsering på nett. Vi

samarbeider med WWF-Sverige om design av både annonser og landingssider, noe

som er svært kostnadseffektivt.

I 2011 var fadderannonsering på nett vår viktigste rekrutteringskanal. Vi annonserte

i flere kanaler, blant annet Facebook og Aftenposten. Lønnsomhet over tid i de ulike

kanalene overvåkes kontinuerlig, både annonsekostnader, utmeldingsrate og snittbidrag.

For rene støttemedlemskap hadde vi én ekstern brevutsendelse med tilbud

om medlemskap, i forbindelse med jul. Vi gjennomførte også en vellykket testkampanje

i bladet Donald Duck for Pandaklubben, som vi vanligvis bare markedsfører

gjennom interne kanaler.

Mot slutten av året hadde vi en bredere kampanje med fokus på WWFs 50-års

jubileum og vårt langsiktige arbeid for å bevare dyrenes leveområder. Kampanjen

gikk i flere kanaler, blant annet DM, SMS og Facebook. Kampanjen ga oss en

fantastisk Facebook-vekst og mange gaver fra eksisterende givere. De fleste av våre

partnere bidro til annonseringen i kampanjen og fikk dermed profilert sitt samarbeid

med oss i forbindelse med 50-årsjubileet.

side 15


Årsmelding 2011

Sammen for

en bedre verden

Samarbeid med næringslivet er

en viktig del av WWFs strategi.

Vi har valgt samarbeid fordi vi får

mer miljøvern på den måten enn

ved ikke å samarbeide. Næringslivet

kan påvirke miljøet betydelig, derfor er det viktig

å få bedrifter til å bli mer miljøvennlige. Det kan gjøre

en virkelig forskjell.

våre samarbeidspartnere:

Aker BioMarine

Aker BioMarine og WWF-Norge samarbeider for et bærekraftig fiske av krill

i Antarktis. Partene jobber sammen for å bedre forvaltningen av økosystemet

i Sørishavet. Arter som lever av krill, som hval, sel og pingvin, skal ikke påvirkes

negativt av Aker BioMarines fiskeriaktiviteter.

Aker Seafoods

Aker Seafoods og WWF-Norge samarbeider om å sikre fremtidens fiskebestander

gjennom riktig forvaltning av fiskeriressursene. Aker Seafoods og WWF er også

pådrivere for å øke oppmerksomhet om tjuvfiske i Barentshavet og betydningen

av opprinnelsesmerking og sporbarhet av fiskeprodukter.

Coca-Cola

Coca-Cola Drikker Norge AS og WWF-Norge samarbeider om å styrke Coca-

Colas arbeid i Norge for bærekraftige operasjoner, samt å styrke WWF-Norges

naturvernarbeid. WWF og Coca-Cola Company har et internasjonalt samarbeid

innenfor områdene vann, CO2-utslipp og energibruk.

Elopak

Samarbeidet med Elopak er basert på reduserte CO2-utslipp og bærekraftig

skogbruk. Elopaks produksjon av emballasje skal, gjennom Climate Savers

programmet, bli mer klimavennlig. Bærekraftig skogbruk er en annen dimensjon

i samarbeidet, da Elopak og WWF støtter hverandre i arbeidet med FSC (Forest

Stewardship Council).

For Better Days

Formålet med samarbeidet er å bidra til For Better Days sitt mål om å tilby

markedets mest bærekraftige energi til forbrukerne. WWFs kompetanse innen

fornybar energi og energieffektivisering bidrar til å styrke miljøplattformen

til For Better Days. Sammen jobber vi for et mer bærekraftig energimarked.

Höegh Autoliners

Formålet med samarbeidet er å styrke Höegh Autoliners’ arbeid med å gjøre flåten

ledende innen miljøstandard.

side 16


Årsmelding 2011

IKEA

WWF og IKEA er begge opptatt av å arbeide for et mer miljøbevisst og bærekraftig

samfunn. Gjennom samarbeid om kampanjer som Earth Hour og Telysjakten

ønsker vi å bidra til økt kunnskap om klima, energisparing og gjenbruk, for å skape

holdningsendringer slik at vi tar bedre vare på naturressursene våre.

Marine Harvest

WWF-Norge og Marine Harvest samarbeider for å redusere miljøpåvirkning

fra lakseoppdrett i Norge. Begge parter jobber for å minske miljøpåvirkningen

fra oppdrettsnæringen og ønsker et langsiktig engasjement for bærekraftig

lakseoppdrett og strenge miljøstandarder. I tillegg arbeider partene for

miljøsertifisering, samtidig som man bidrar til å sikre en bærekraftig

og lønnsom produksjon.

Norges Rederiforbund

Samarbeidet skal styrke Rederiforbundets arbeid for en høy og internasjonal

miljøstandard innen norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet,

samt støtte WWF-Norges havmiljøarbeid i norske og internasjonale farvann.

Partene samarbeider om å redusere utslipp til luft, implementering av ballastvannskonvensjonen,

reduksjon av miljøulykker og overføring av transport

fra vei til sjø.

Pals AS

I over 14 år har Pals AS solgt brødmiks til bakere på Østlandet med betegnelsen

«Panda-brød”. Brødet kommer i to typer; fint og grovt. For hver kilo solgte brødmiks

får WWF et bidrag. Dette er en viktig inntektskilde for vårt natur- og miljøarbeid.

Statkraft

Statkraft og WWF-Norge samarbeider for å øke produksjonen av fornybar energi

og øke bærekraften i slik produksjon. Dette vil også innebære å styrke den offentlige

forståelsen for fornybar energi og bidra til at utviklingsøkonomiene får dekket sitt

behov for fornybar energi.

WWL

Målet med samarbeidet er å styrke WWFs internasjonale havprogram.

Programmet arbeider med miljøtrusler tilknyttet internasjonal skipsfart samt andre

miljøproblemer i internasjonale farvann, som ulovlig fiske og marine verneområder.

side

17


Årsmelding 2011

WWF i media

WWF har i årenes løp bygget

opp en sterk medieprofil

og en synlig generalsekretær.

Dette, i kombinasjon med

synligheten vi oppnår via

klimakampanjen Earth Hour,

bidro i 2011 til en større bevissthet om WWF.

En analyse fra Infopaq konkluderer med at vi

opprettholder posisjonen sammenlignet med året før,

til tross for «klimatrettheten», som synes å prege

norsk offentlighet.

og egne kanaler

Året i tall

WWF har totalt 4344 oppslag i 2011. De fordeler seg på følgende medietyper:

Internett 3404, riksaviser 273, region-/nisjeaviser 285, lokalaviser 274, (totalt

antall presseklipp 832), TV 45, radio 63.

Månedsgjennomsnittet gjennom året er 362 oppslag. Måneden som skiller seg ut

med høyest medietrykk er som i tidligere år mars, med 859 oppslag (inkludert

Earth Hour-oppslag der WWF ikke er nevnt). Earth Hour er som tidligere den

viktigste bidragsyter.

Internett 78%

TV 1% Radio 2%

Presse 19%

Mer synlige enn før

Vi holder oss på et jevnt antall mediesaker, men ser en dreining mot deltakelse i

tyngre, nasjonale kanaler i løpet av 2011. WWF slipper nå til i kanaler hvor nåløyet

var langt trangere tidligere: Dagsnytt 18, Nrk 2 Aktuelt, Politisk kvarter på P2,

Aftenposten, Dagens Næringsliv, regionaviser og andre tunge medier. Dette skyldes

målrettet og langsiktig arbeid.

side 18


Årsmelding 2011

Populære temaer

klima og energi

38 prosent

Enkelte temaer mer populære enn andre

Oppslagene har følgende fordeling på sentrale tema alle med WWF nevnt: Earth

Hour 7 prosent (29 prosent både med og uten WWF), klima/energi 38 prosent, olje

28 prosent, biologisk mangfold 17 prosent (hvorav 1 prosent om kongekrabben),

fiskeri 12 prosent, forurensning 7 prosent, ulv/rovdyr 6 prosent.

Klima/energi har mest omtale i mars, ikke minst fordi dette er et tema forbundet

med Earth Hour. Desember er måneden med nest mest omtale av Klima/energi.

Det skyldes blant annet den norske regjeringens ja til kullgruve på Svalbard

og Canadas Kyoto-nei.

olje

28 prosent

biologisk

mangfold

17 prosent

fiskeri

12 prosent

Mesteparten av de 28 prosentene til olje forekommer i mars, der bortimot

en tredjedel dreier seg om dette temaet. Regjeringens beslutning angående

oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, samt forhåndsomtale og oppfølginger,

er hovedårsaken. Nest mest er det i februar, fordi innseilingen til Fredrikstad

mellom Hvaler-øyene sies å være uegnet for skipstrafikk som følge av oljesøl fare.

I tillegg finnes en godt spredt sak i oktober der Statoil slapp billig unna oljesandsaken

i Canada.

Saker innen miljøbistand, bistand og utvikling har en omtaleandel på åtte prosent

av de 4344 oppslagene. Blant største enkeltsaker er regjeringens regnskogmilliarder

og omtale av Sør-Afrikas utvikling innen grønn energi. Naturressursbevaring

og -forvaltning har en andel på hhv. 1 og 0,5 prosent. De er vanskelig å skille

fra hverandre og treffene skjer i mye av den samme omtalen. Innen naturressursforvaltning

er forskerkritikken mot WWFs prosjekt i Tanzania sentral.

Truede arter internasjonalt har en andel på fire prosent. Aftenposten og flere medier

som har saken fra AFP/NTB, omtaler rekordmange drepte neshorn i april, mens for

eksempel Dagbladet har mer omtale av neshorn i november.

Earth Hour

7 prosent

Sammenligning med øvrige norske naturvernorganisasjoner

WWF ligger på en god tredjeplass i antall oppslag i media i året som gikk. Sammenligningen

med andre naturvernorganisasjoner omfatter presse og internett, altså

ikke radio/tv: Bellona 5733, Norges Naturvernforbund 5225, WWF 4233, Natur

og ungdom 2528, Greenpeace, Natur og ungdom 2528, Greenpeace 2371, FIVH 1895,

Norges Miljøvernforbund 1021.

forurensning

7 prosent

ULV OG ROVDYR

7 prosent

Engasjerer gjennom egne kanaler

I egne kanaler setter vi selv agendaen og får sagt det som vi anser som det viktigste

til enhver tid. I denne kanalmiksen når vi ut til våre tilhengere og andre som

er opptatt av miljø- og naturvern.

wwf.no, earthhour.no og klimaskolen.no

I 2011 hadde wwf.no 196 715 unike brukere. Det er 20 000 flere enn året før.

Til sammen besøkte våre unike brukere 718 540 sider. Earthhour.no hadde

30 870 unike brukere og 53 375 sidevisninger. Klimaskolen satt ny rekord med

15 829 unike brukere i 2011.

Se graf på neste side.

side 19


Årsmelding 2011

Grafen illustrerer trafikk til wwf.no

Henvisningsnettsteder 83 518,00 (28,81%) Søkemotorer 128 244,00 (44,24 %)

Direkte trafikk 76 857,00 (26,51 %)

Mest populære søkeord i Google

som genererer trafikk til wwf.no:

1. wwf

2. wwf norge

3. wwf.no

4. drivhuseffekten

5. ulv

6. gaupe

7. kenguru

8. snømus

Facebook og Twitter

Årstall Følgere Facebook Økning Følgere Twitter Økning

2011 20 364 12137 2659 1223

2010 8227 7911 1436

2009 316

Elektronisk nyhetsbrev

WWFs nyhetsbrev sendes ut til over 28 000 mottakere. 1 av 5 åpner brevet

i gjennomsnitt. Det ble sendt ut 13 nyhetsbrev i 2011. Markedsaker – nye produkter

i nettbutikken – blir ofte lest mye, men den mest leste saken i 2011 var

Miljøvalgvelgeren.

Verdens natur

Det er et mål at medlemsbladet skal vise bredden av WWF-Norges arbeid.

Verdens Natur utgis i 12 700 eksemplarer, og om lag 20 000 mennesker leser

bladets fire årlige utgaver.

side 20


2011

Årsmelding var et år for gjennomslag.

Les mer om alle de viktige

miljøsakene WWF fikk

gjennomslag for

Klikk her og surf i vei

© wwf-norge

Som de første i verden, satset store og små alpinister på fakkelslalåm under Earth Hour i Eikerapen alpinsenter.

side 21


Årsmelding 2011

Årsberetning

fra styret for WWF-Norge

for regnskapsåret 2011

WWF-Norge er en frittstående norsk miljøorganisasjon, etablert i 1970. WWFs

visjon er en framtid der menneskene lever i harmoni med naturen. Vi arbeider

for å verne mangfoldet av arter og økosystemer og for å sikre bærekraftig bruk av

fornybare naturressurser. WWF-Norge skal arbeide med viktige miljøutfordringer

både i Norge og i andre land.

WWF-Norge har sitt sekretariat i Oslo og er en del av det internasjonale WWFnettverket.

WWF ble grunnlagt i 1961 i Sveits, og feiret i 2011 50-årsjubileum som

en av verdens største og mest respekterte uavhengige miljøvernorganisasjoner.

Internasjonalt har WWF nær 5 millioner støttespillere på fem kontinenter,

aktiviteter i mer enn 90 land, over 4000 ansatte og mer enn 1 000 aktive

naturvernprosjekter. WWF spiller en viktig rolle for verdens miljø og har en unik

posisjon med naturvernarbeid i felt over hele kloden. Samtidig jobber vi aktivt

med informasjons- og påvirkningsarbeid både overfor privatpersoner, politikere,

næringsliv og andre samfunnsaktører i Norge og internasjonalt.

WWFs arbeid i Norge er fokusert på å beskytte og bevare naturverdiene

og det biologiske mangfoldet i havet og på land. WWF-Norge støtter mer enn

30 utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral-Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika. Arbeidet

skjer i samarbeid med lokalbefolkning, lokale organisasjoner og myndigheter.

Disse prosjektene utgjør mer enn 70 % av våre kostnader og er i all hovedsak

finansiert av Utenriksdepartementet og Norad. Natur- og miljøvern er effektiv

fattigdomsbekjempelse i utviklingsland fordi det er de fattigste på landsbygda som

rammes hardest av miljøødeleggelser, klimaendringer og tap av biologisk mangfold.

WWF-Norge bidrar til WWFs globale mål og til flere av WWFs internasjonale

programmer og globale initiativ, som konsentrerer WWFs innsats på prioriterte

områder. WWF-Norge er særlig engasjert i de globale initiativene for Arktis, Smart

Fishing, Market Transformation, Coastal East Africa, Forest & Climate,

Climate & Energy, Green Heart of Africa og China for a Global Shift.

Økonomi og framtidig utvikling

De siste årene har WWF-Norge hatt en sterk årlig vekst i anskaffede midler, særlig

fra det offentlige ved Norad og Utenriksdepartementet, med en betydelig økning

av bidrag til WWFs internasjonale arbeid. Totalt anskaffede midler i 2011 var nær

115 millioner kroner, en økning på ca 9 millioner kroner fra 2010. Aktivitetsresultatet

for 2011 er ca 2 millioner kroner.

Det bekreftes at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet er satt opp

under denne forutsetningen.

Cirka 14 600 privatpersoner ga økonomisk støtte til WWF i Norge per 31.12.11

- en vekst på 12 prosent fra året før. Samlede inntekter fra privatpersoner (inkl

side 22


Årsmelding 2011

nettbutikk) økte med 14 prosent fra 2010 til ca 8,1 millioner kroner. Næringslivet

støttet oss med ca 10 mill kroner, en økning på 19 prosent fra 2010. WWF ser

at et aktivt samarbeid med norske selskaper har gitt betydelige miljøgevinster.

WWF-Norge har bygget opp en sunn egenkapital. Stramme rammer for ressursbruk

på administrasjon og drift, sammen med god fundraising har gjort dette mulig.

Samarbeidsrelasjoner med både næringsliv og det offentlige er gode, og viktige

nye avtaler ble inngått i 2011. Organisasjonen er imidlertid forberedt på hardere

konkurranse i innsamlingsmarkedet – både offentlig og privat i 2012.

WWF-Norges midler investeres konservativt og langsiktig etter retningslinjer som

skal sikre mot risiko for bidrag til miljøødeleggelser, uetiske handlinger, krenkelser

av menneskerettigheter og korrupsjon.

WWF har nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske misligheter. WWF-Norge

støtter prosjekter i flere land hvor risiko for korrupsjon er høy, og stiftelsen har

gode retningslinjer og rutiner for å ivareta dette. Alle påstander om økonomiske

misligheter blir tatt alvorlig. Interne systemer for undersøkelser, og evt eksterne

granskinger, settes i gang ved varsling eller mistanke om misligheter. Givere

og andre involverte parter holdes også informert om undersøkelser og tiltak som

iverksettes. Dersom misligheter skulle finne sted, vil WWF dekke tapet donor har

hatt.

Organisasjon

WWF-Norge hadde pr 31.12.2011 44 ansatte (40 i 2010) som utførte

38,2 årsverk. Av de ansatte var to i foreldrepermisjon. WWF-Norge er medlem

av arbeidsgiverorganisasjonen Virke. WWF-Norge er omfattet av tariffavtalen

Landsoverenskomst for virksomheter mellom Virke og LO/NTL.

Sykefraværet utgjorde 2,1 prosent i 2011 mot 3,7 prosent i 2010, nedgangen har

sammenheng med redusert langtidsfravær. Verken langtids- eller korttidsfraværet

er rapportert å skyldes forhold på arbeidsplassen. Det arbeides systematisk med

oppfølging av sykefravær. Det legges vekt på kontakt med langtidssykemeldte

og tilrettelegging av arbeid for disse. Det har ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell

med materiell- eller personskader i 2011. Årlige arbeidsmiljøundersøkelser

gjennomføres og følges opp med tiltak. Arbeidsmiljøet betraktes som godt.

Styret for WWF-Norge består av seks kvinner og to menn. Styret mottar ikke

honorar. Det var ansatt 29 kvinner og 15 menn i WWF-Norge pr 31.12.2011,

og ledergruppen besto av fire kvinner og tre menn. Lønn fastsettes på grunnlag

av utdannelse, erfaring, ansvar og prestasjon. Ansatte har like muligheter

til avansement og videreutdanning. Ansatte beholder medlemskap i WWFs kollektive

pensjonsforsikring under foreldrepermisjon.

Påvirkning på det ytre miljø

Virksomhetens formål er å motvirke skade på natur og miljø, og WWF har derfor

et særlig ansvar for å redusere sin egen miljøpåvirkning. Det er viktig kontinuerlig

å bedre miljøprofilen i eget arbeid. Styret mener at organisasjonens positive virkning

på miljøet er vesentlig større enn den negative miljøpåvirkning aktiviteten gir.

WWF-Norge er sertifisert som Miljøfyrtårn og de ansatte har et bevisst forhold

til energiforbruk, sortering og gjenvinning, reduksjon av CO2-utslipp og lignende.

De ansatte reiser kollektivt, sykler eller går til/fra jobb.

side 23


Årsmelding 2011

De ansattes flyreiser er WWF-Norges klart største miljøpåvirkning. I 2011 kjøpte

WWF-Norge klima-kvoter etter WWFs "gullstandard" hos Climate Friendly, som

kompensasjon for samlet utslipp fra alle organisasjonens reiser med fly. Bruk

av telefon- og internettkonferanser øker, og videokonferanse brukes også betydelig

mer enn tidligere år.

Oslo, den 24. mai 2012

Johan Rostoft

fungerende styreleder

(sign)

Erik Steineger Anne-Beth Skrede Cecilie Mauritzen

(sign) (sign) (sign)

Trine Lie Larsen Maria Sviland Ina Toften (ansattrep)

(sign) (sign) (sign)

Ylva Lindberg (styreleder i permisjon)

side 24


AKTIVITETSREGNSKAP

Tall i 1000 NOK

Anskaffelse av midler Note 2011 2010

Bidrag fra medlemmer 7.801 6.902

Tilskudd

offentlig 2 91.233 87.011

andre 3 11.034 10.782

Innsamlede midler. gaver mv 4 3.261 60

Opptjente inntekter fra operasjonelle

aktiviteter som oppfyller formålet 5 1.119 912

Finans- og investeringsinntekter 212 239

Andre inntekter 0 0

Sum anskaffelse av midler 114.659 105.905

Forbruk av midler 6.7.8

Kostnader til anskaffelse av midler 10.12 9.556 6.803

Kostnader til aktivitet som oppfyller formålet 11.12.13 99.659 96.942

Administrasjonskostnader 12 3.383 3.300

Sum forbruk av midler 112.598 107.044

Årets aktivitetsresultat 2.061 -1.140

Tillegg/reduksjon formålskapital

Grunnkapital - -

Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner -81 25

Formålskapital med selvpålagte restriksjoner 2.200 -1.000

Annen formålskapital -59 -165

Sum tillegg/reduksjon formålskapital 2.061 -1.140


Årsmelding 2011

BALANSE

Tall i 1000 NOK

Eiendeler Note 12.31.2011 12.31.2010

Langsiktige fordringer 358 357

Kundefordringer 1.932 1.147

Andre kortsiktige fordringer 5.073 4.801

Kontanter, bankinnskudd o.l 14 29.915 26.711

Sum omløpsmidler 36.920 32.659

Sum eiendeler 37.278 33.016

Formålskapital og gjeld

Grunnkapital 1.000 1.000

Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner 0 81

Formålskapital med selvpålagte restriksjoner 5.200 3.000

Annen formålskapital 12.720 12.778

Sum formålskapital 16 18.920 16.859

Pensjonsforpliktelser 17 296 282

Legater 15 356 356

Leverandørgjeld 2.633 2.825

Skyldige offentlige avgifter 890 761

Tilskuddsgjeld 11.790 9.656

Annen kortsiktig gjeld 2.393 2.277

Sum kortsiktig gjeld 17.707 15.520

Sum formålskapital og gjeld 37.278 33.016

Oslo, 24. mai 2011

Johan Rostoft

fung. styreleder

(sign.)

Erik Steineger Maria Sviland Cecilie Mauritzen Anne-Beth Skrede

(sign.) (sign.) (sign.) (sign.)

Trine Lie Larsen Ina Toften Ylva Lindberg

(sign.) (ansattrepr.) (styreleder i permisjon)

(sign.)

side 26


Årsmelding 2011

KONTANTSTRØMANALYSE

Tall i 1000 NOK

2011 2010

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

Årets aktivitetsresultat 2.061 -1.140

Endring i kundefordringer -785 -795

Endring i leverandørgjeld -193 715

Endring i andre tidsavgrensningsposter 2.121 -5.634

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 3.204 -6.854

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter - -

Kontantstømmer fra finansieringsaktiviter

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter - -

Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter - -

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 3.204 -6.854

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 26.711 33.565

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 29.915 26.711

side 27


Årsmelding 2011

NOTER TIL REGNSKAPET

note 1 -

Regnskapsprinsipper

Aktivitetsbasert regnskap

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk

for ideelle organisasjoner og består av aktivitetsregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling

og noter.

Grunnleggende prinsipper

Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet,

fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres

til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når

de er opptjent og kostnader når de påløper.

Omløpsmidler/kortsiktig gjeld

Poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som

omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler skjer til laveste verdi

av anskaffelseskost og virkelig verdi. Vurdering av kortsiktig gjeld skjer til høyeste

verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Anleggsmidler

Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer

til anskaffelseskost. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som

forventes ikke å være forbigående.

Fordringer

Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap.

Valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter balansedagens kurs. Kontrakter

inngås i all vesentlighet i norske kroner, og WWF-Norge er derfor i svært liten grad

eksponert for valutarisiko.

Indirekte kostnader

Indirekte kostnader fordeles på prosjekter i forhold til ressursbruk.

Tjenestepensjonsordning

WWF-Norge er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk

tjenestepensjon. Organisasjonen har en ytelsesbasert kollektiv pensjonsordning,

og for ansatte etter 10.5.08 en innskuddsordning, som begge oppfyller kravene etter

denne lov. Ytelsesordningen gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser.

Pensjonsforpliktelser i ytelsesordningen beregnes etter lineær opptjening på basis

av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning

på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folke -

trygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv.

Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består

av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler.

Netto pensjonskostnad i ytelsesordningen, som er brutto pensjonskostnad

fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, klassifiseres sammen med

pensjonspremien i innskuddsordningen som ordinær driftskostnad, og er presentert

sammen med lønn og andre ytelser.

side 28


Årsmelding 2011

Anskaffelse av midler

2011 2010

note 2. Offentlige tilskudd

Norad 67.534 52.288

EMIS-sekretariatet (Norad) - 5.869

Utenriksdepartementet 17.382 23.066

Miljøverndepartementet 3.784 3.032

Kystverket 600 100

Refusjon merverdiavgift 1.090 732

Kompensasjon bortfall spilleautomatinntekter 184 184

Andre offentlige bidrag 660 1.740

Sum 91.233 87.011

note 3. Andre tilskudd

Næringslivet 10.181 8.538

Fra legater, stiftelser, fond og lignende 200 495

WWF International, royalties 8 36

WWF Nederland 0 747

WWF UK 0 301

Andre WWF-organisasjoner 645 711

Andre 0 0

Sum 11.034 10.827

note 4. Innsamlede midler, gaver mv.

Arv fra Helen Hoelstad og fra Olav Venseth 3.261 60

note 5. Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter som oppfyller virksomhetens formål

Nettbutikk 339 263

WWF AP og WWF GCEI andel av fellesadministrasjon 412 367

Annet 367 237

Sum 1.119 867

side 29


Årsmelding 2011

Forbruk av midler

note 6. Artsinndeling 2011 2010

Lønns- og personalkostnader 22.587 20.642

Direkte bidrag utenlandsaktiviteter 76.919 73.591

Direkte bidrag innenlandsaktiviteter 2.097 2.651

Reisekostnader 1.148 1.673

Kostnader lokaler 1.844 1.774

Annonsering, profil, medlemsblad, porto, trykkekostn 5.486 4.017

Andre driftskostnader 2.517 2.696

Totale kostnader 112.598 107.044

note 7. Ytelser til ledende personer mv.

Det er ikke utbetalt styregodtgjørelse.

Generalsekretær har hatt lønn på kr 679.234 og andre godtgjørelser kr 4.000.

Generalsekretær deltar i WWF-Norges ordinære pensjonsordning. WWF-Norge

har ingen forpliktelser til vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring

i ansettelsesforholdet.

note 8. Revisors honorar (beløp inkl mva)

Ordinær revisjon 103

Prosjektrevisjon og særattestasjoner 198

Rådgivning -

Sum 300

note 9. Antall ansatte

31.12.2010 31.12.2011 Antall årsverk

Antall ansatte 40 44*) 38,2

Frivilliges arbeid i sekretariatet **) 0,5

Sum årsverk 38,7

*) Pr 31.12.2011 var 2 personer i fødselspermisjon og 1 person i langtidspermisjon.

**) I tillegg har 470 personer gjennomført Ren Kyst! kurs og er tilknyttet WWF-Norges

frivillige oljevernberedskap.

note 10. Kostnader til anskaffelse av midler

Medlemspleie og vervekostnader 5.871

Fundraising 3.685

Sum kostnader til anskaffelse av midler 9.556

side 30


Årsmelding 2011

note 11. Kostnader til aktivitet som oppfyller formålet

Prosjekter i Norge

Barentsprogrammet 2.839

Havmiljø, sjømat og oppdrett 2.812

Ren Kyst! 839

Naturmangfold, skog og rovdyr *) 1.705

Klima og energi 2.777 10.972

Programmer i utlandet

Afrika 55.473

Balkan 3.338

Asia 11.777

Klima og energi, utlandet 11.472 82.060

Miljøinformasjon

Generelt, miljøinformasjon 4.288

Norad informasjonsrammeavtale 515

Policyarbeid 1.823 6.626

Sum kostnader til formålet 99.659

*) Herav 270.000 kroner fra Miljøverndepartementet til FSC-Norge.

note 12. Administrasjonsprosent og formålsprosent

2011 2011 2010 2009 2008 2007

Administrasjonskostnader *) 3.383 3,0 % 3,1 % 2,7 % 3,0 % 4,5 %

Kostnader til formålet 99.659 88,5 % 90,6 % 90,9 % 90,0 % 86,8 %

Kostn til anskaffelse av midler 9.556 8,5 % 6,4 % 6,4 % 7,0 % 8,7 %

Sum forbrukte midler 112.598 100% 100% 100% 100% 100%

*) Administrasjonskostnader

Administrasjonskostnader er direkte kostnader knyttet til avdelinger som ikke

driver med inntektsskapende aktiviteter eller aktiviteter for å oppfylle formålet,

samt disse avdelingers andel av felleskostnader.

Kostnader er i størst mulig grad henført til den aktiviteten de tilhører. Kostnader

tilhørende mer enn én aktivitet er så godt som mulig fordelt på en rimelig, pålitelig

konsistent måte på de ulike aktivitene.

side 31


Årsmelding 2011

note 13. Internasjonale programmer

Samarbeidsavtale med Norad, programkostnader

Africa Rift Lakes Region 7.457

Coastal East Africa 8.537

Madagascar 3.861

Miombo Woodlands 10.245

Namib-Karoo-Kaokoveld 5.777

Green Heart of Africa 3.476

China 4.243

Designing Financial Mechanisms for a Global Climate Treaty 2.708

Clean Energy 3.866

Road to Durban 3.872

Andre mindre prosjekter 1.859

Faglig og adm støtte fra WWF-Norge 5.051

Sum forbrukte midler samarbeidsavtale Norad 60.953

Andre internasjonale programmer

Strengthening Civil Society, Tanzania 5.215

Greater Black Sea Basin 4.754

Central Asia 2.837

Mediterranean 3.281

Oil for Development, Uganda/Tanzania/Madagascar 3.977

Forest & Climate Initiative 1.045

Sum forbrukte midler øvrige programmer 21.107

Sum kostnader til formålet - programmer i utlandet 82.060

note 14. Kontanter, bankinnskudd o.l

Bundne likvider 31.12.2011 31.12.2010

Skattetrekk 753 712

Husleiedepositum 847 830

Prosjektmidler fra UD/Norad 11.790 9.656

Sum bundne likvider 13.390 11.198

side 32


Årsmelding 2011

note 15. Legater

31.12.2011 31.12.2010

Testamentarisk gave fra

Olaf og Dagny Jensvold, sperret bankkonto 356 356

note 16. Endring i formålskapital

01.01.2011 Endring 31.12.2011

Grunnkapital 1.000 1.000

Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner 81 -81 0

Formålskapital med selvpålagte restriksjoner 3.000 2.200 5.200

Annen formålskapital 12.778 -59 12.720

Sum formålskapital 16.859 2.061 18.920

note 17. Pensjoner

Organisasjonen er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om oblig atorisk

tjenestepensjon. WWF-Norge har to pensjonsordninger; for personer

ansatt etter 10. mai 2008 en innskuddsordning, mens de ansatte

pr 10. mai 2008 valgte å bli stående i den allerede etablerte ytelsesordningen.

Begge pensjonsordningene anses å oppfylle kravene i lov

om obligatorisk tjenestepensjon.

Ytelsesordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser, som i hovedsak

er avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder

og størrelsen på folketrygden. Ytelsesordningen omfatter 17 ansatte.

Forpliktelsene er dekket gjennom forsikring i Storebrand.

Årets premie for ytelsespensjonsordningen beløper seg til kr 996.606.

Årets premie for innskuddsordningen beløper seg til kr 517.160.

Note 17 fortsetter på neste side

side 33


Årsmelding 2011

note 17 fortsettelse fra foregående side

Pensjonskostnad 2011 2010

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 980 1.180

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 259 271

Avkastning på pensjonsmidler -298 -269

Administrasjonskostnader 67 56

Resultatførte estimatendringer og avvik - 25

Arbeidsgiveravgift 142 174

Netto pensjonskostnad 1.151 1.437

31.12.2011 31.12.2010

Opptjent pensjonsforpliktelse -7.982 -5.660

Pensjonsmidler (markedsverdi) 6.450 4.991

Periodisert arbeidsgiveravgift -216 -94

Ikke resultatførte estimatendringer og avvik 1.452 481

Pensjonsforpliktelser -296 -282

Økonomiske forutsetninger

Forventet avkastning på fondsmidler 4,10% 5,40%

Diskonteringsrente 3,80% 4,60%

Forventet lønnsregulering 3,50% 4,00%

Forventet G-regulering 3,25% 3,75%

Forventet pensjonsøkning 0,70% 1,30%

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang

er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

Beregningene følger Norsk Regnskapsstandard NRS 6.

side 34


Årsmelding 2011

side 35


Årsmelding 2011

side 36


Årsmelding 2011

side 37


WWF 2011

+100

WWF finnes på seks

kontinenter og

i over 100 land

1961

WWF ble grunnlagt

i 1961. Den norske

delen av organisasjonen

ble dannet i 1970.

WWF ÅRSMELdING 2011

+ 5M

+5000

WWF har over

5 millioner

støttepillere WWF har mer enn 5000

ansatte over hele verden

Hvorfor vi er her

WWF arbeider for å stanse ødeleggelsen av verdens natur og økosystemer

- og for å skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen.

www.wwf.no

© wwf / canon

WWF.no

WWF-Norge, organisasjonsnr 952330071MVA og registrert i Norge med reg.nos. © 1989 pandasymbolet

og ® «WWF» registrert varemerke av Stiftelsen WWF Verdens Naturfond (World Wide Fund for Nature),

WWF-Norge, Postboks 6784 St Olavs plass, 0130 Oslo, tlf: 22 03 65 00, epost: wwf@wwf.no, www.wwf.no.

More magazines by this user
Similar magazines