Landsorter pÃ¥ opptur i Sverige - Fagbladet Ãkologisk Landbruk
Landsorter pÃ¥ opptur i Sverige - Fagbladet Ãkologisk Landbruk
Landsorter pÃ¥ opptur i Sverige - Fagbladet Ãkologisk Landbruk
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
korndyrking<br />
<strong>Landsorter</strong> på<br />
<strong>opptur</strong> i <strong>Sverige</strong><br />
Kultursorten hvit spelt ser ut til å gjøre det bra i <strong>Sverige</strong>. Foto: Einar Kiserud.<br />
Gamle landsorter har mange<br />
gode egenskaper som dagens<br />
markedssorter ikke har. I<br />
<strong>Sverige</strong> har etterspørselen<br />
etter landsortene økt, både hos<br />
produsenter og forbrukere.<br />
Einar Kiserud | Forsøksringen SørØst<br />
Hushållningssellskapet Väst i <strong>Sverige</strong><br />
arrangerte i juli en markvandring<br />
hvor gamle kornsorter var tema.<br />
Hans Larsson fra SLU og den svenske<br />
dyrkerforeninga Allkorn har jobbet med<br />
gamle kultursorter i en årrekke. De siste<br />
tre årene har de gjennomført et større<br />
prosjekt hvor de skal få egenskapene<br />
til disse kultursortene fram i lyset.<br />
- Dagens kornsorter har mistet mange<br />
av de gode egenskapene de gamle<br />
sortene har. Gjennom foredlinga har<br />
man gjort kornsortene tilpassingsdyktige<br />
til kunstgjødsel og plantevernmidler. I<br />
prosjektet har vi hentet fram igjen mange<br />
av de gamle sortene, for å se hvilke som<br />
trives best under dagens vekstbetingelser<br />
i økologisk drift, forteller Larsson.<br />
På 1800-tallet var det slett ikke<br />
uvanlig at det var en sort for hver region,<br />
noe som altså kalles landsorter. De ulike<br />
landsortene hadde egenskaper som var<br />
tilpassa vekstforholdene de ulike stedene.<br />
Eksempelvis har det i sørøst-<strong>Sverige</strong> ofte<br />
vært et problem med forsommertørke.<br />
Derfor har noen sorter fra dette området<br />
tilpasset seg slik at de tar en pause i<br />
veksten i den verste tørkeperioden,<br />
og vokser for fullt igjen når regnet<br />
kommer. Flere landsorter har i tillegg<br />
fortsatt bevart egenskapen som gjør at<br />
samme kornet kan såes både som vår- og<br />
høstkorn.<br />
Lange strå<br />
- I prosjektet har vi anlagt felt med<br />
kornsortene fra 1800-tallet, 1930-tallet,<br />
50-60 årene og dagens sorter side ved<br />
side. Dermed kan vi veldig enkelt<br />
sammenlikne sortene mot hverandre,<br />
forteller Larsson. Det mest iøynefallende<br />
med landsortene er strålengden.<br />
Larsson forteller at med den moderne<br />
vekstforedlinga har strålengden blitt<br />
kortet ned. Dette er både for å skape mer<br />
stråstive sorter, og for å øke kjerneavlinga<br />
fra plantene. Det er viktig å merke<br />
seg at vekstforedlingen ikke har gitt<br />
noen høyere tørrstoffavling totalt for<br />
kornplantene. Foredlinga har kun endret<br />
forholdet mellom kjerneavling og halm,<br />
ved at det har blitt høyere kjerneavling<br />
og lavere halmavling. Dermed har<br />
plantene også blitt lavere.<br />
Larsson tar fram et strå fra en<br />
landsort og sammenlikner med en<br />
av dagens høsthvetesorter; Olivin.<br />
- Forkortinga av strået har i hovedsak<br />
skjedd ved at avstanden mellom<br />
flaggbladet og akset har blitt mindre.<br />
40 Nr. 3<br />
2009
Dermed øker også risikoen for at<br />
eventuelle soppsykdommer smitter over<br />
fra flaggbladet til akset. I tillegg blir<br />
ugraspresset større jo lavere plantene er,<br />
sier Larsson.<br />
Lokal vekstforedling<br />
Larsson legger også vekt på at sortsvalget<br />
skal tilpasses jordart, gjødsling og lokale<br />
forhold på den enkelte gården. - De<br />
eldste landsortene vil fort gå i legde<br />
hvis de dyrkes på for god jord eller<br />
med for mye husdyrgjødsel. På skrinn<br />
jord vil de derimot klare seg bedre enn<br />
dagens sorter, sier Larsson. Derfor er<br />
ikke det som er riktig for en gårdbruker<br />
nødvendigvis riktig for en annen.<br />
Larsson er også skeptisk til hvordan<br />
dagens foredling foregår, hvor man legger<br />
opp til kun en til to vårhvetesorter for<br />
hele Norden. Dermed får man ikke fram<br />
det genetiske mangfoldet, og sortene blir<br />
lite tilpasset jordforholdende slik det er<br />
i økologisk drift. Larsson har derimot<br />
mer tro på det han kaller evolusjonær<br />
vekstforedling, som kan brukes i bl.a.<br />
rug. Ved evolusjonær vekstforedling<br />
samler man alle genene av rug i hele<br />
Norden, sørger for krysspollinering, og<br />
sprer såvarene ut til gårdbrukerne igjen.<br />
Dermed har såvarene et stort genetisk<br />
mangfold i seg, og de vekstegenskapene<br />
som er best egnet hos en gårdbruker<br />
kommer også best til rette. Ved videre<br />
foredling på gården vil sortsegenskapene<br />
tilpasse seg lokale forhold som jordart,<br />
gjødsling, vanntilgang, sykdommer<br />
osv., slik at man etter hvert får en lokal<br />
sort som egner seg godt på akkurat<br />
gårdbrukerens egen gård. Det store<br />
genetiske mangfoldet sørger for raskere<br />
framgang enn om foredlinga bare skulle<br />
skjedd hos den enkelte gårdbruker.<br />
En utfordring med landsorter er<br />
imidlertid å sørge for friske såvarer.<br />
Spireprøve med friskhetsanalyse er<br />
en selvfølge. I tillegg bør en holde øye<br />
med forekomsten av sot. Blir det for<br />
mye sot vil ikke kornet lenger være<br />
brukbart som såvarer. En bør derfor<br />
alltid holde tilbake noe frisk såvare ett<br />
til to år, som en kan finne fram igjen<br />
dersom sykdomsforekomsten blir for<br />
stor. Larsson minner også om at det<br />
finnes biologiske beisemidler som er<br />
tillatt i økologisk drift, i tillegg til at<br />
Thermoseed-metoden er under utvikling.<br />
Noen kultursorter kan man kjøpe såvarer<br />
av hos de store såvareforretningene, som<br />
f.eks. Oberkulmer Rotkorn (høstspelt).<br />
Gjennom medlemskap i den svenske<br />
dyrkerforeninga Allkorn kan man<br />
også få tak i flere av de gamle svenske<br />
kultursortene som f.eks. Lanthvete<br />
Halland.<br />
Kjerneavlingen hos landsortene<br />
ligger noe under dagens sorter, men dette<br />
kan variere ut i fra jordtype, gjødsling<br />
osv. Noen av kultursortene, som f.eks.<br />
Lanthvete Dalarna, er prøvet i forsøk<br />
i Østfold. Også her lå landsortene noe<br />
lavere i avling enn dagens Zebra. For å<br />
sikre det økonomiske utbytte til bonden,<br />
er man derfor avhengig av en merpris<br />
på kornet. Det faktum at landsortene er<br />
lite foredlet gjør at de også har bevart<br />
den gode smaken bedre enn tradisjonell<br />
hvete. Bakeegenskapene er også<br />
annerledes, det bør være gode muligheter<br />
for å få god avsetning på dette kornet. I<br />
<strong>Sverige</strong> har de løst dette på flere måter.<br />
Lokal omsetning<br />
Per-Olof Larsson er gårdbruker ved<br />
Lysekil i <strong>Sverige</strong>, noen mil nord for<br />
Gøteborg. Per-Olof startet planlegging<br />
av møllevirksomhet på gården i 1990.<br />
Han kjøpte flere gamle kverner fra<br />
nedlagte møller, og fikk dermed en<br />
gårdsmølle med kapasitet på flere hundre<br />
tonn i året. Per-Olof har som mål at<br />
mest mulig av omsetningen skal skje<br />
lokalt. Han har ikke brukt en eneste<br />
krone på markedsføring, men opplever<br />
allikevel stor etterspørsel etter melet<br />
hans. - Markedsføringen skjer gjennom<br />
jungeltelegrafen. Nye kunder kommer<br />
og forteller at de har smakt brød eller<br />
gjærbakst som er bakt av melet mitt,<br />
forteller Per-Olof. - Mye av melet<br />
selger jeg i gårdsbutikken her, i tillegg<br />
er det et lokalt bakeri som baker av<br />
melet vårt. Gårdsbutikken er i tillegg<br />
selvbetjent. Dermed går omsetningen<br />
av seg selv. Jobben min er å sørge for<br />
en god produktkvalitet, samt å være<br />
leveringsdyktig, forteller Per-Olof. Per-<br />
Olof forteller også at han har fått flere<br />
tilbud fra utsalg i Gøteborg, men har<br />
takket nei, da han ønsker at kornet skal<br />
omsettes mest mulig lokalt.<br />
Et annet sted i Västra Götaland har<br />
en gruppe økologiske kornprodusenter<br />
slått seg sammen for å sikre avsetning<br />
på kornet. Intensjonen til produsentene<br />
er at de er først og fremst gårdbrukere,<br />
ikke møllere. Derfor leier de seg inn på<br />
eksisterende møller, som maler kornet<br />
deres. På den måten slipper de altså å<br />
lære seg å male mel, men kan heller<br />
konsentrere seg om dyrkinga. De svenske<br />
gårdbrukerne har derfor lykkes svært<br />
godt med både dyrking, omsetning og<br />
bruk av kultursortene.<br />
Lese mer<br />
- www.allkorn.se<br />
- www.logen.se/kvarn<br />
- www.wastgotarna.se<br />
einar.kiserud@lr.no<br />
Olivin til venstre og en landsort til høyre. Stor forskjell i ugraspresset. Foto: Einar Kiserud.<br />
Nr. 3<br />
2009<br />
41