28.12.2014 Views

Landsorter på opptur i Sverige - Fagbladet Økologisk Landbruk

Landsorter på opptur i Sverige - Fagbladet Økologisk Landbruk

Landsorter på opptur i Sverige - Fagbladet Økologisk Landbruk

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

korndyrking<br />

<strong>Landsorter</strong> på<br />

<strong>opptur</strong> i <strong>Sverige</strong><br />

Kultursorten hvit spelt ser ut til å gjøre det bra i <strong>Sverige</strong>. Foto: Einar Kiserud.<br />

Gamle landsorter har mange<br />

gode egenskaper som dagens<br />

markedssorter ikke har. I<br />

<strong>Sverige</strong> har etterspørselen<br />

etter landsortene økt, både hos<br />

produsenter og forbrukere.<br />

Einar Kiserud | Forsøksringen SørØst<br />

Hushållningssellskapet Väst i <strong>Sverige</strong><br />

arrangerte i juli en markvandring<br />

hvor gamle kornsorter var tema.<br />

Hans Larsson fra SLU og den svenske<br />

dyrkerforeninga Allkorn har jobbet med<br />

gamle kultursorter i en årrekke. De siste<br />

tre årene har de gjennomført et større<br />

prosjekt hvor de skal få egenskapene<br />

til disse kultursortene fram i lyset.<br />

- Dagens kornsorter har mistet mange<br />

av de gode egenskapene de gamle<br />

sortene har. Gjennom foredlinga har<br />

man gjort kornsortene tilpassingsdyktige<br />

til kunstgjødsel og plantevernmidler. I<br />

prosjektet har vi hentet fram igjen mange<br />

av de gamle sortene, for å se hvilke som<br />

trives best under dagens vekstbetingelser<br />

i økologisk drift, forteller Larsson.<br />

På 1800-tallet var det slett ikke<br />

uvanlig at det var en sort for hver region,<br />

noe som altså kalles landsorter. De ulike<br />

landsortene hadde egenskaper som var<br />

tilpassa vekstforholdene de ulike stedene.<br />

Eksempelvis har det i sørøst-<strong>Sverige</strong> ofte<br />

vært et problem med forsommertørke.<br />

Derfor har noen sorter fra dette området<br />

tilpasset seg slik at de tar en pause i<br />

veksten i den verste tørkeperioden,<br />

og vokser for fullt igjen når regnet<br />

kommer. Flere landsorter har i tillegg<br />

fortsatt bevart egenskapen som gjør at<br />

samme kornet kan såes både som vår- og<br />

høstkorn.<br />

Lange strå<br />

- I prosjektet har vi anlagt felt med<br />

kornsortene fra 1800-tallet, 1930-tallet,<br />

50-60 årene og dagens sorter side ved<br />

side. Dermed kan vi veldig enkelt<br />

sammenlikne sortene mot hverandre,<br />

forteller Larsson. Det mest iøynefallende<br />

med landsortene er strålengden.<br />

Larsson forteller at med den moderne<br />

vekstforedlinga har strålengden blitt<br />

kortet ned. Dette er både for å skape mer<br />

stråstive sorter, og for å øke kjerneavlinga<br />

fra plantene. Det er viktig å merke<br />

seg at vekstforedlingen ikke har gitt<br />

noen høyere tørrstoffavling totalt for<br />

kornplantene. Foredlinga har kun endret<br />

forholdet mellom kjerneavling og halm,<br />

ved at det har blitt høyere kjerneavling<br />

og lavere halmavling. Dermed har<br />

plantene også blitt lavere.<br />

Larsson tar fram et strå fra en<br />

landsort og sammenlikner med en<br />

av dagens høsthvetesorter; Olivin.<br />

- Forkortinga av strået har i hovedsak<br />

skjedd ved at avstanden mellom<br />

flaggbladet og akset har blitt mindre.<br />

40 Nr. 3<br />

2009


Dermed øker også risikoen for at<br />

eventuelle soppsykdommer smitter over<br />

fra flaggbladet til akset. I tillegg blir<br />

ugraspresset større jo lavere plantene er,<br />

sier Larsson.<br />

Lokal vekstforedling<br />

Larsson legger også vekt på at sortsvalget<br />

skal tilpasses jordart, gjødsling og lokale<br />

forhold på den enkelte gården. - De<br />

eldste landsortene vil fort gå i legde<br />

hvis de dyrkes på for god jord eller<br />

med for mye husdyrgjødsel. På skrinn<br />

jord vil de derimot klare seg bedre enn<br />

dagens sorter, sier Larsson. Derfor er<br />

ikke det som er riktig for en gårdbruker<br />

nødvendigvis riktig for en annen.<br />

Larsson er også skeptisk til hvordan<br />

dagens foredling foregår, hvor man legger<br />

opp til kun en til to vårhvetesorter for<br />

hele Norden. Dermed får man ikke fram<br />

det genetiske mangfoldet, og sortene blir<br />

lite tilpasset jordforholdende slik det er<br />

i økologisk drift. Larsson har derimot<br />

mer tro på det han kaller evolusjonær<br />

vekstforedling, som kan brukes i bl.a.<br />

rug. Ved evolusjonær vekstforedling<br />

samler man alle genene av rug i hele<br />

Norden, sørger for krysspollinering, og<br />

sprer såvarene ut til gårdbrukerne igjen.<br />

Dermed har såvarene et stort genetisk<br />

mangfold i seg, og de vekstegenskapene<br />

som er best egnet hos en gårdbruker<br />

kommer også best til rette. Ved videre<br />

foredling på gården vil sortsegenskapene<br />

tilpasse seg lokale forhold som jordart,<br />

gjødsling, vanntilgang, sykdommer<br />

osv., slik at man etter hvert får en lokal<br />

sort som egner seg godt på akkurat<br />

gårdbrukerens egen gård. Det store<br />

genetiske mangfoldet sørger for raskere<br />

framgang enn om foredlinga bare skulle<br />

skjedd hos den enkelte gårdbruker.<br />

En utfordring med landsorter er<br />

imidlertid å sørge for friske såvarer.<br />

Spireprøve med friskhetsanalyse er<br />

en selvfølge. I tillegg bør en holde øye<br />

med forekomsten av sot. Blir det for<br />

mye sot vil ikke kornet lenger være<br />

brukbart som såvarer. En bør derfor<br />

alltid holde tilbake noe frisk såvare ett<br />

til to år, som en kan finne fram igjen<br />

dersom sykdomsforekomsten blir for<br />

stor. Larsson minner også om at det<br />

finnes biologiske beisemidler som er<br />

tillatt i økologisk drift, i tillegg til at<br />

Thermoseed-metoden er under utvikling.<br />

Noen kultursorter kan man kjøpe såvarer<br />

av hos de store såvareforretningene, som<br />

f.eks. Oberkulmer Rotkorn (høstspelt).<br />

Gjennom medlemskap i den svenske<br />

dyrkerforeninga Allkorn kan man<br />

også få tak i flere av de gamle svenske<br />

kultursortene som f.eks. Lanthvete<br />

Halland.<br />

Kjerneavlingen hos landsortene<br />

ligger noe under dagens sorter, men dette<br />

kan variere ut i fra jordtype, gjødsling<br />

osv. Noen av kultursortene, som f.eks.<br />

Lanthvete Dalarna, er prøvet i forsøk<br />

i Østfold. Også her lå landsortene noe<br />

lavere i avling enn dagens Zebra. For å<br />

sikre det økonomiske utbytte til bonden,<br />

er man derfor avhengig av en merpris<br />

på kornet. Det faktum at landsortene er<br />

lite foredlet gjør at de også har bevart<br />

den gode smaken bedre enn tradisjonell<br />

hvete. Bakeegenskapene er også<br />

annerledes, det bør være gode muligheter<br />

for å få god avsetning på dette kornet. I<br />

<strong>Sverige</strong> har de løst dette på flere måter.<br />

Lokal omsetning<br />

Per-Olof Larsson er gårdbruker ved<br />

Lysekil i <strong>Sverige</strong>, noen mil nord for<br />

Gøteborg. Per-Olof startet planlegging<br />

av møllevirksomhet på gården i 1990.<br />

Han kjøpte flere gamle kverner fra<br />

nedlagte møller, og fikk dermed en<br />

gårdsmølle med kapasitet på flere hundre<br />

tonn i året. Per-Olof har som mål at<br />

mest mulig av omsetningen skal skje<br />

lokalt. Han har ikke brukt en eneste<br />

krone på markedsføring, men opplever<br />

allikevel stor etterspørsel etter melet<br />

hans. - Markedsføringen skjer gjennom<br />

jungeltelegrafen. Nye kunder kommer<br />

og forteller at de har smakt brød eller<br />

gjærbakst som er bakt av melet mitt,<br />

forteller Per-Olof. - Mye av melet<br />

selger jeg i gårdsbutikken her, i tillegg<br />

er det et lokalt bakeri som baker av<br />

melet vårt. Gårdsbutikken er i tillegg<br />

selvbetjent. Dermed går omsetningen<br />

av seg selv. Jobben min er å sørge for<br />

en god produktkvalitet, samt å være<br />

leveringsdyktig, forteller Per-Olof. Per-<br />

Olof forteller også at han har fått flere<br />

tilbud fra utsalg i Gøteborg, men har<br />

takket nei, da han ønsker at kornet skal<br />

omsettes mest mulig lokalt.<br />

Et annet sted i Västra Götaland har<br />

en gruppe økologiske kornprodusenter<br />

slått seg sammen for å sikre avsetning<br />

på kornet. Intensjonen til produsentene<br />

er at de er først og fremst gårdbrukere,<br />

ikke møllere. Derfor leier de seg inn på<br />

eksisterende møller, som maler kornet<br />

deres. På den måten slipper de altså å<br />

lære seg å male mel, men kan heller<br />

konsentrere seg om dyrkinga. De svenske<br />

gårdbrukerne har derfor lykkes svært<br />

godt med både dyrking, omsetning og<br />

bruk av kultursortene.<br />

Lese mer<br />

- www.allkorn.se<br />

- www.logen.se/kvarn<br />

- www.wastgotarna.se<br />

einar.kiserud@lr.no<br />

Olivin til venstre og en landsort til høyre. Stor forskjell i ugraspresset. Foto: Einar Kiserud.<br />

Nr. 3<br />

2009<br />

41

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!