Fugler i miljøovervåkingen - Museum Stavanger

Fugler i miljeotwnvikingen 45
Fig. 5. Økende kvikkselvnivier i teister og lomvier innsamlet fra Østersjwn i perioden 1830-1980.
Increasingmercury letfels &pm dry uieighf) in/eatherso/Rlack Guillemols Cepphusgrylleand Guillemols Uria aalgejrotn
Ilie Ballic Sea collecled between 1830 and I980 (hsed on Appleqirisl el al. 1985).
miljøgifter hos noen arter kan opptas fra et vidt og vanskelig definerbart område. Videre
oppnår mange fuglearter en relativt hsy levealder og kan oppta miljøgifter på en kompleks
måte over lang tid. De har ogsh en mer kompleks fysiologi og kan lettere regulere
miljsgiftnivået i kroppen enn virvelløse dyr. Fuglene er dessuten ofte vanskeligere å samle
inn, og avliving av fugler kan være uakseptabelt av vernemessige grunner. Imidlertid kan
noen av de ovenfor nevnte egenskapene hos fugler være fordelaktige i visse sammenhenger.
Det at fugler kan oppta miljøgifter over større områder, lengre tidsrom eller flere
næringskjeder, kan være fordelaktig dersom artene velges med omhu. Kostnadene ved
innsamling av prmer kan reduseres dersom fuglene reflekterer nivået i hele skosystemer eller
stnirre områder. Siden fuglene dessuten oftest er plassert lengre ute i næringskjedene enn
virvellese dyr, kan fugler lettere reflektere miljømessige farer for mennesker. Videre er
fuglene spesielt godt studerte dyr, med relativt stor forskningsinnsats utført på fuglenes
økologi og atferd. Denne bakgrunnsinformasjonen øker fuglenes verdi som miljøindikatorer,
og den reduserer risikoen for feiltolkninger. For å etablere en biologisk overvåking ved hjelp av
andre organismer, vil det vanligvis være ndvendig å starte uten referansemateriale fra
perioden for overvåkingen startet. Denne perioden kan være avgjørende for å gi en korrekt
tolkning av de etterfølgende tidsperioder. For mange dyregrupper er det derfor ndvendig med