Utskriftsvennlig versjon! - Ildsjelen

TSUNAMI Del 2
Trykket i Ildsjelen nr.1-2005
Jeg synes villigheten til å hjelpe og gi har vært fantastisk, men vi trenger å huske at
vi må forandre de forholdene vi kan gjøre noe med, ikke bare hjelpe til etter at det
har skjedd en katastrofe vi ikke kunne gjøre noe med.
ETTERPÅ
Heldigvis var jeg ikke alene om å feire det nye året med raketter. På noen måter er jeg glad for at
mediebildet er i ferd med å flytte seg over til andre ting enn katastrofen. Det kan virke som om en
psykisk Tsunamibølge har feid over oss alle og vist oss hvordan massesuggesjon fungerer. Hvis
denne opplevelsen hjelper menneskeheten til å åpne sitt hjertechakra og forstå dypt i seg selv at vi
må hjelpe og støtte hverandre og ta vare på hverandre, kloden og alt liv som er der, så er det flott.
Men se opp for farlige skjær i sjøen. Jeg føler meg iblant melket av pressen og av utallige hjelpeorganisasjoner.
Husk også at massesuggesjon like godt kan forekomme når det gjelder saker
og ting som er mye mer tvilsomme en denne. Det er som om jeg har fått overdose. En av farene
med dette er at vi føler vi har kjøpt oss god nok samvittighet og slutter å bry oss om alle de andre
tingene som vi virkelig må forandre. For verden bli ikke bedre av katastrofehjelp. Skal vi virkelig
gjøre noe med de utfordringene vi står overfor, så må det en helt annen endring til når det gjelder
holdning, praksis og bevissthet. I vårt land finnes det fortsatt gamle mennesker som dør alene
og ikke blir oppdaget før etter flere uker. Og for å sette noen av ulykkestallene i perspektiv. Det
dør minst fire ganger så mange mennesker årlig i bilulykker i Norge, som det antall nordmenn
som døde i Tsunamikatastrofen. Det dør uendelig antall flere mennesker på grunn av meningløse
kriger rundt i verden, enn de som døde i flomkatastrofen. For ikke å snakke om problemet med
aids på det afrikanske kontinent, hvor hele generasjoner dør ut enkelte steder. Det skyldes bl.a. at
legemiddelfirmaene nekter å selge billigere aidsmedisiner til de ikke så vel bemidlede afrikanere.
Jeg synes villigheten til å hjelpe og gi har vært fantastisk, men vi trenger å huske at vi må forandre
de forholdene vi kan gjøre noe med, ikke bare hjelpe til etter at det har skjedd en katastrofe vi ikke
kunne gjøre noe med.
KOLLEKTIV BEVISSTHET OG DYR
En interessant tanke er at kanskje også denne tsunamien delvis er skapt av oss mennesker! Hvis
det er slik at vår individuelle bevissthet skaper og former virkelighet. Hvis det er slik at bevissthet
og tanker faktisk påvirker også den fysiske materie og verden, så er det intet som skjer tilfeldig.
Vår kollektive angst og vår kollektive følelse av at selve fundamentet vi står på er utrygt, vil
kanskje kunne fremkalle et fysisk fenomen som jordskjelv med påfølgende Tsunami. Hvis vår
individuelle bevissthet er medskaper av vår virkelighet, så må jo vår kollektive bevissthet være
medskaper av vår kollektive ytre virkelighet.
Noe av det som “gledet” meg mest i forbindelse med denne katastrofen var at ingen ville
dyr er funnet dept. Det fortelles tvert i mot om at mange og helt ukjente fugler og fisker forlot
området der jordskjelvet var flere dager før det inntraff. Det ble nemlig observert fugler og fisker
som ikke hørte hjemme der de var i flere dager før hendelsen. Det fortelles om en flokk okser som
flere timer før tsunamien kom stormet av sted til et høyereliggende sted. Det fortelles om elefanter
som begynte å skrike på måter elefantpasseren aldri hadde hørt lenge før bølgen kom. Ja, det
fortelles til og med om elefanter som tok tak i flyktende turister, løftet de opp på ryggen og bar de
i sikkerhet.
Jeg synes det er fantastisk at dyrene på denne måten visste hva som skjedde før det inntraff.
Det viser at de har en form for kontakt med sin natur, instinkter og intuisjon, som vi mennesker
tilsynelatende har mistet. Hvis vi mennesker kan lære å lytte mer til dyrene, forstå mer
av deres visdom og deres språk, så kan vi med letthet unngå dødsfall ved slike naturkatastrofer i
fremtiden. Rent personlig vil jeg i hvert fall for fremtiden bli enda mer oppmerksom på det språk
og de beskjeder som formidles gjennom alt det ikke-menneskelige livet på denne planeten.
42