Utdanning nummer 13 2012 - Utdanningsnytt.no

Mitt tips | 20 Inspiria for forskerspirer Fotoreportasje | 22 Førsteklasses! 

Reportasje | 28 Skolebygg som læringsarena Gylne øyeblikk | 31 Harehopp for hardhauser 

13 

24. AUGUST 2012 

utdanningsnytt.no 

Hovedsaken 

Sommerskole 

Opptur 

etter 

stryk

Redaksjonen 


24. aUgUst 2012 


Innhold 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

12 

Hovedsaken: 

Ny sjaNse 

i sommer har yrkesfagelever som har strøket i ett eller flere fag, kunnet gå 

intensivkurs og ta ny eksamen i 15 av landets fylker. Her ser vi lyset gå opp i 

matematikk for ingrid Kristine n. Hofsmark, Åsmund sletten er læreren. 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Korrekturleser/bokansvarlig 

sj@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Gylne øyeblikk 

En skitur en vinternatt blinket det gyllent 

for lærer Leif Ersnes og 15 tøffe tiendeklassinger 

fra Melvold ungdomsskole i 

Akershus. 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 


rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 


bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 


ha@utdanningsnytt.no 

Carina Dyreng 


cd@utdanningsnytt.no 

Innhold 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 10 

Temasaken 12 

Kort og godt 18 

Ut i verden 19 

Mitt tips 20 

Fotoreportasje 22 

Intervju 26 

Reportasje 28 

Friminutt 30 

Gylne øyeblikk 31 

På tavla 32 

Innspill 34 

Debatt 36 

Kronikk 44 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 48 

Minneord 61 

Lov og rett 63 

Fra forbundet 64 

20 

Mitt tips 

Bli med til det nyåpnede vitensenteret Inspiria i Sarpsborg. Her koser Anette 

Burud Fjellheim og sønnen Martin (4) seg. 

2 | Utdanning nr. 13/24. august 2012

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2011: 145.512 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

En tragisk beretning 

om alt som gikk galt 

Uken før skolestart fikk vi rapporten som sjokkerte en hel 

nasjon. 22. juli-kommisjonen fikk i oppdrag å lage en kritisk 

og usminket rapport om det som skjedde i forbindelse 

med terrorangrepene i fjor sommer, men knapt noen hadde 

ventet at rapporten ville bli så knusende som den faktisk er 

blitt. Terroristen kunne ha blitt oppdaget og avslørt mens han 

planla angrepene, Grubbegata i regjeringskvartalet i Oslo 

burde ha vært stengt for biltrafikk, terroristen kunne ha blitt 

stanset på vei fra Oslo til Utøya, og han kunne ha blitt pågrepet 

tidligere på Utøya. 

22 

Fotoreportasje 

Barnehagebarna Utdanning intervjuer om skolestart, 

vil heller fyke rundt og leke enn svare på 

spørsmål. Kanskje fordi alle sier de gruer seg til 

å begynne på skolen. 

26 

Frem for lærlinger 

– Arbeidsplassen er undervurdert som læringsarena. 

Det er her vi lærer nye ting i et livslangt 

perspektiv, sier administrerende direktør i 

NHO, John G Bernander, her med LO-leder 

Roar Flåthen og kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen. 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Yrkesfagelever som har 

strøket i teorifag, får en ny 

sjanse til å lese seg opp i 

sommerferien. 

Foto: Tom-Egil Jensen 

Leder Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder Haldis Holst 

2. nestleder Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef Cathrin Sætre 

Når vi vet at 77 mennesker ble drept, at mange ble påført 

alvorlige skader, at mange vil slite med traumer resten av 

livet og at livet er snudd opp ned for mange pårørende, sier 

det noe om omfanget av den tragedien som rammet oss en 

tilsynelatende normal fredag ettermiddag midt i sommerferien. 

Gjerningsmannen planla og gjennomførte sine angrep 

på en måte som nesten savner sidestykke i en verden som 

har opplevd mange grusomme terroraksjoner de siste 30–40 

årene. Å skyte ned og drepe 69 unge mennesker – de fleste 

av dem skoleungdommer – er så hjerteskjærende, brutalt og 

forferdelig som det kan bli. Ingen kan forestille seg hvordan 

det er mulig. 

Politidirektør Øystein Mæland var den første som måtte 

gå etter at 22. juli-kommisjonen kom med sin avslørende 

rapport. Mæland begrunnet sin avgang med manglende tillit 

fra justisministeren, men det var nok uansett noe som måtte 

komme. Dommen over politiets innsats var samlet så kraftig 

at den øverste ansvarlige ikke hadde noen annen mulighet 

enn å gå. At politiet i sin egen evalueringsrapport som kom 

i mars i år, nærmest frikjente seg selv, gjorde det ikke noe 

enklere for Mæland. Svært mange har problemer med å forstå 

at politiutvalget kunne konkludere som det gjorde, når 

kritikken allerede var kommet. Det bidro bare til å svekke 

troverdigheten ytterligere. 

Statsminister Jens Stoltenberg har hele tiden pekt på at han 

sitter med det overordnede ansvaret, men han har ingen planer 

om å trekke seg. Han er mer opptatt av å følge opp det 

som står i rapporten og styrke beredskapen her i landet. Vi 

får håpe det skjer, men siden angrepene 22. juli i fjor er det 

fint lite som er skjedd. Ungdommene som overlevde skytingen 

på Utøya, imponerer oss med sine rolige og reflekterte 

kommentarer. De er ikke på jakt etter syndebukker. Men de 

må kunne vente at de som sitter med ansvaret, nå tar dette 

på største alvor og sørger for at Norge aldri opplever noe lignende 

igjen. Uten å gå på akkord med viktige demokratiske 

verdier og prinsipper. 


Aktuelt 

Uio mener «badestudier» strider mot loven 

Universitetet i Oslo mener at det strider mot Universitets- og høgskoleloven når en rekke utdanningsinstitusjoner 

tilbyr studieopphold i eksotiske strøk i samarbeid med kommersielle aktører, 

ifølge Uniforum. 

Organisasjonen 

Bjerkestrand tar ikke gjenval 

– Jeg gir meg ikke fordi jeg er 

utslitt eller mangler motivasjon. 

Å lede Utdanningsforbundet er 

både spennende, krevende og 

utfordrende, sier Mimi 

Bjerkestrand. 

tekst Knut Hovland | kh@utdanningsnytt.no 

Den avtroppende lederen i Utdanningsforbundet 

bestemte seg for en tid siden, men svært få har hittil 

visst at hun ikke ønsket å ta gjenvalg som leder i en 

av landets største og mektigste fagorganisasjoner. 

Det ble kjent da valgkomiteen i forbundet nylig la 

fram sin liste over kandidater til nytt sentralstyre 

foran høstens landsmøte. Kunngjøringen overrasket. 

Det var ventet at Bjerkestrand ville ta en ny 

periode. 

Tillitsverv på heltid i 16 år 

Mimi Bjerkestrand ble valgt under landsmøtet på 

Lillehammer for tre år siden og overtok for Helga 

Hjetland, som hadde sittet som leder siden starten 

i 2002. 

– Jeg har hatt tillitsverv på heltid siden 1996, 

både i Hordaland og på sentralt plan. De siste ni 

årene har jeg vært i Oslo. Den avgjørelsen jeg nå har 

tatt, er et viktig veivalg i livet, det er et liv utenom 

tillitsvalgtslivet også, sier 47-åringen fra Bergen til 

Utdanning. 

Etter årets lønnsoppgjør som ble et godt oppgjør 

for mange av forbundets medlemmer, har Mimi 

Bjerkestrand fått mye ros fra både medlemmer 

og tillitsvalgte. Som forhandlingsleder for Unio 

Kommune klarte hun å få gjennomslag for at høyere 

utdanning også skal gi lønnsmessig uttelling 

i kommuner og fylkeskommuner. I gjennomsnitt 

ble tillegget på rundt 20.000 kroner – før de lokale 

forhandlingene. 

– Det har vært kjekt å møte medlemmer i sommer 

som har kommet bort og takket direkte. Da 

kjenner du at den jobben du gjør, virkelig betyr noe 

for dem der ute, sier Bjerkestrand. 

– Hva gjør du etter nyttår 

– Jeg har permisjon fra Bergen kommune og vil 

ha en grundig dialog med kommunen om hva jeg 

Etter årets lønnsoppgjør har Mimi Bjerkestrand 

fått mye ros fra både medlemmer og 

tillitsvalgte. Her går hun fremst i streikerekkene 

i Bergen i våres. For øvrig fra v.: leder for 

organisasjonskomiteen i Bergen, Grete Monsen; 

leder for streikekomiteen Unio kommune 

i Bergen, Grete Ingebrigtsen og streikeleder 

Unio stat, Kjetil Rekdal. 

aRkiVFoto: INGEBJØRG JENSEN 

skal gjøre framover. Engasjementet for barnehage 

og skole er sterkt, og det kan hende jeg lander der. 

Men først og fremst skal jeg fullføre perioden min 

som leder i forbundet på en ordentlig måte. Landsmøtet 

i november blir ikke minst viktig. 

– Glad for at Lied stiller som 

lederkandidat 

Fra før er det kjent at første nestleder Haldis Holst 

heller ikke stiller til gjenvalg. Hun har takket ja 

til å være visegeneralsekretær i Education International. 

Andre nestleder Ragnhild Lied stiller til 

valg som lederkandidat i forbundet. 

– Bør forbundet fortsatt ha tre i ledelsen 

– Med to nestledere og en leder slik vi har hatt 

den siste perioden, har vi utfylt hverandre bra og 

rukket over mye. Landsmøtet avgjør om det skal 

fortsette slik. Uansett er jeg glad for at Ragnhild 

Lied stiller som lederkandidat. Det sikrer god kontinuitet. 

Og forbundet står på veldig trygge ben, 

både organisatorisk, politisk og økonomisk. 

– Men byen er Bergen og laget er Brann 

– Absolutt! Jeg kommer til å ta på meg supporterskjerfet 

så ofte jeg kan. Veien til stadion er ikke 

så lang fra der vi bor, og nå er laget virkelig i siget, 

sier Mimi Bjerkestrand til Utdanning. 


Hjemme-arbeidsdag er lovstridig 

De såkalte «hjemme-arbeidsdagene» som skoler i Trondheim kommune gjennomfører 

i faget Mat og helse, er i strid med opplæringsloven, ifølge nettstedet 

til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 

gir 350.000 til sørsamisk kunnskapsbank 

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har vedtatt at fylkeskommunen gir 350.000 kroner 

til etableringen av en sørsamisk kunnskapsbank i Røyrvik kommune, forutsatt 

at Sametinget, det svenske samiske språksenteret Gielejarnge og Røyrvik 

kommune også er med på å finansiere prosjektet. 

g 

Brenner for 

utdanningspolitikk 

– det er vanskelig å dra fram én 

sak, men mitt hjerte banker spesielt 

for utdanningspolitikk, sier 

Ragnhild Lied, som seiler opp som 

den heteste lederkandidaten for 

Utdanningsforbundet. 

tekst Paal M. Svendsen | 


Sentralstyrekandidater: 

disse stiller til valg til de 13 plassene 

i det nye sentralstyret: 

Anita Rose Bakke, Hordaland; Anne 

Løkse Berthinussen, Troms; Aud Irene 

Kvam, Oppland; Bjørn Christian Nilsen, 

Nordland; Bjørn Vegard Johnsen, 

Oppland; Connie Hamre, Sogn og 

Fjordane; Evy Ann Eriksen, Telemark; 

Frank Bergli, Møre og Romsdal; Gro 

Hartveit, Hordaland; Gunnar Rutle, 

Møre og Romsdal; Hege E. Valås, Sør- 

Trøndelag; Inger Grødem Haraldsen, 

Rogaland; Jon Omberg, Buskerud; 

Jon Severud, Hordaland; Kari-Anne 

Gimse, Troms; Kolbjørg Ødegaard, 

Møre og Romsdal; Live Braathen 

Ellingsen, Buskerud; Mette Berg 

Nielsen, Aust-Agder; Mette Strøm 

Brenna, Hedmark; Morten Lundgren, 

Sør-Trøndelag; Nina Beate Jensen, 

Hordaland; Olaug Marie Myklebust, 

Sør Trøndelag; Ragnhild Lied, Møre 

og Romsdal; Randi Moxnes Karlsen, 

I uke 33 ble det kjent at verken leder 

Mimi Bjerkestrand eller første nestleder 

Haldis Holst stiller til gjenvalg 

på landsmøtet i november, men Lied 

stiller som lederkandidat. 

– Hva gjør deg egnet til å være leder 

– Jeg er motivert og brenner for 

dette. Jeg har mange års erfaring som 

tillitsvalgt og svært god kompetanse 

etter lederskapet sammen med Mimi 

og Haldis, sier Lied til Utdanning. 

– Kan du nevne noen saker du mener er 

viktige de tre neste årene 

– Lønns- og arbeidsvilkår i barnehage 

og skole og arbeidstidsavtalene 

der er nå i viktige prosesser som det 

blir spennende å jobbe videre med. 

Mitt hjerte banker dessuten særlig 

for utdanningspolitikk, sier hun og 

fortsetter: 

– Jeg er opptatt av at barn og elever 

Sør-Trøndelag; Rannveig Theisen, 

Oppland; Reidun Blankholm, Akershus; 

Solveig Eldegard, Sør-Trøndelag; 

Steffen Handal, Oslo; Sylvi Aarland, 

Sogn og Fjordane; Terje Holberg, 

Nordland; Terje Skyvulstad, Østfold; 

Terje Vilno, Oslo; Tom Ramberg, 

Troms; Tore Fjørtoft, Hedmark; Tove 

Fedje, Troms; Trond Hofvind, Hordaland; 

Turid Buan Øfsti, Sør-Trøndelag; 

Øyvind Sørreime, Rogaland. 

Ragnhild Lied 

Foto: CF WESENBERG 

skal ha en så god opplæring som 

mulig, og jeg vil være med å støtte 

opp under at våre medlemmer får 

bidra til det. 

– En kommentar til at Mimi Bjerkestrand 

gir seg som leder 

– Det er overraskende og beklagelig. 

Hun har gjort en svært god lederjobb, 

men hun har tatt et personlig 

valg som jeg respekterer, sier Lied. 

Det blir nå en ny runde i fylkeslagene 

før valgkomiteen i Utdanningsforbundet 

kommer med sin 

innstilling til landsmøtet i november. 

Det gjelder både leder, nestleder/ 

nestledere, sentralstyre og representantskap. 

Landsmøtet i Utdanningsforbundet 

avholdes i Lillestrøm i Akershus første 

uken i november. Da møtes nesten 

200 delegater fra hele landet. 


Aktuelt 

2000 nye studentboliger under bygging 

15,5 prosent av studentene får nå bo i en rimelig studentbolig, heter det i en pressemelding fra 

Kunnskapsdepartementet. Det bygges 2000 nye studentboliger rundt omkring i hele landet. andelen 

studenter som får mulighet til å bo i studentboliger er økende. Regjeringen finansierer årlig rundt 

1000 boliger. 

Skolepolitikk 

- Minst to valgfag 

skolene må tilby minst to valgfag 

når ungdomsskolene nå i 

høst skal starte opp med valgfag. 

tekst Og FOtO lena opseth | lo@utdanningsnytt.no 

Det sa Halvorsen på en pressekonferanse 7. august, 

der hun la fram sin strategi for å få til en mer praktisk 

og variert skoledag. 

Rett nok er det åtte ulike valgfag som på papiret 

kan innføres i høst, men siden mange skoler er 

små, og bestemmelsen om å innføre valgfag kom 

seint, vil de fleste skoler kun klare å tilby et fåtall. 

Marienlyst skole i Oslo, der pressekonferansen ble 

holdt, og som er den største grunnskolen i Oslo, vil 

for eksempel tilby fire valgfag. 

– Vi er klar over utfordringen, men sier at skolene 

må tilby minst to, sa Halvorsen. 

Halvorsen sa også at hun er klar over at innføringen 

av valgfag vil kreve høyere lærertetthet. Hun 

kunne imidlertid ikke love at en norm for lærertetthet 

vil komme i nærmeste framtid. 

– Men det er en sentral problemstilling, og vi jobber 

med saken, sa Halvorsen. 

Hun understreket at hun ser innføring av valgfag 

som en milepæl i utviklinga av ungdomstrinnet. 

Neste skoleår bygges ordningen ut med syv nye 

valgfag. 

– Men det er nødvendig med flere tiltak. Derfor 

har vi utarbeidet en femårig strategi for ungdomstrinnet 

med blant annet satsing på klasseledelse og 

kompetanseheving hos lærere, der erfaringsutveksling 

om praktisk og varierte metoder blir et viktig 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ønsker seg en mer praktisk og variert skole. 

element. Dette skoleåret vil opplegget bli prøvd ut 

i 22 kommuner og et utvalg skoler, sa Halvorsen. 

En mer praktisk og variert skole som motiverer 

flere, er skolen kunnskapsministeren ønsker seg, og 

valgfag er ett ledd i å oppnå dette, understreket hun. 

Tilpasset undervisning 

Halvorsen sa at også de skoleflinke elevene på ungdomstrinnet 

skal få noe å strekke seg etter ved at 

de vil kunne ta fag på videregående nivå. Det vil 

være opp til kommunen og skolens leder å legge til 

rette for at elevene kan benytte denne muligheten. 

Elever som sliter i skolen, skal kunne få hjelp av 

Ny Giv, som er Kunnskapsdepartementets prosjekt 

for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring. 

Prosjektet er en felles satsing mellom stat, fylkeskommuner 

og kommuner. Ny Giv tilbyr elever 

som sliter faglig, ekstra intensivopplæring mot slutten 

av ungdomsskolen og i videregående opplæring, 

for å tette kunnskapshull. I år har det for tredje gang 

blitt gjennomført sommeraktiviteter i prosjektet for 

å gi ungdommer en ny mulighet. 

500 millioner til Ny Giv 

I løpet av året skal alle landets kommuner være 

med i Ny Giv-samarbeidet. Totalt blir det satt av 

om lag 500 millioner kroner til Ny Giv i perioden 

2011–2013. 

– Mitt mål er at den ordinære skolen skal endre 

seg og at alle elever møter en praktisk og variert 

skole. Da blir dette prosjektet til slutt blir overflødig, 

sa Halvorsen. 

Valfag i haust 

8. trinn startar med dei nye 

valfaga hausten 2012. Hausten 

2013 skal elevar på både 8. og 

9. trinn ta valfaga og alle trinn 

i 2014. Skolane skal ta i bruk 

dei åtte fyrste læreplanane 

dette skoleåret. Dei fyrste valfaga 

er: Sal og scene, medier 

og informasjon, produksjon av 

varer og tenester, fysisk aktivitet 

og helse, design og redesign, 

forsking i praksis, teknologi i 

praksis, internasjonalt samarbeid. 

Det er sett i gang arbeid 

med læreplanar i sju nye valfag. 

Desse faga er: Natur og miljø, 

demokrati i praksis, levande 

kulturarv, trafikk, trendar og 

forbruk, med verda som mål, 

innsats for andre. 

Rettelse: 

I reportasjen fra årsmøtet i Hedmark i nr. 11 har 

Elin Blæsterdalen beklageligvis fått både galt navn 

og er feilsitert! Riktig navn er altså Elin Blæsterdalen, 

som i sitt innlegg sa at det er et problem at 

barnehager må ta imot assistenter som er omplassert 

fra andre steder i kommunene og bruke tid på 

å veilede dem, framfor å ansette noen av de mange 

dyktige assistentene som søker seg til barnehagen. 


Opplæring om rasisme 

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter starter nå opp arbeidet 

med å utvikle et nytt opplæringstilbud om antisemittisme og rasisme, 

melder Utdanningsdirektoratet. Arbeidet har bakgrunn i stortingsmeldinga 

om ungdomstrinnet (Meld. St. 22 2010-2011). 

Private PC-er for elevene 

Dagens ordning med fylkeseide PC-er til elever i videregående skole skal fra 

skoleåret 2013–2014 fases ut og erstattes av en ordning med privateide PC-er. 

Det har fylkestinget vedtatt. Nyordningen skal være fullt innfaset innen 

utgangen av 2016. 

Skolestart 

Faller ut ved opptaket 

elever som ikke kommer inn på 

førstevalget ved videregående, 

har stor risiko for å droppe ut 

av skolen, erfarer skoleadministrasjonen 

i fylkene. 

tekst Jørgen Jelstad og Sonja Holterman | 

jj@utdanningsnytt.no, sh@utdanningsnytt.no 

I år var det til sammen 7418 elever med lovbestemt 

rett til plass i videregående skole som ikke fikk noe 

tilbud etter første opptak. 852 av disse kommer fra 

Hordaland. 

- Det er mange av dem som kommer rett fra 

ungdomsskolen med mindre enn 3 i snitt, som står 

uten tilbud etter første inntak. Grunnen er at de har 

utnyttet søkeskjemaet dårlig og bare søkt på skoler 

og linjer som har høye poengkrav, sier inntaksleder 

i Hordaland, Nils Skavhellen. 

Han etterlyser bedre søknader. I Hordaland er det 

mulig å søke seks ulike skoler og fire ulike linjer på 

hver skole. En elev kan altså ha 24 ulike linjer på 

søkeskjemaet, men mange av de svakeste elevene 

søker bare på én eller to linjer. 

- Enkelte av dem har bare søkt på for eksempel 

media og kommunikasjon, og med et snitt på 2,5 

kommer de ikke inn der. Når vi skal fordele plasser, 

må vi bare gi dem et tilfeldig tilbud, og da skal det 

noe til at vi treffer, sier Skavhellen. 

Hvert år er det mange unge som ikke tar imot 

den plassen de får på videregående, og de som forsvinner 

ut, skal kontaktes av Oppsøkingstjenesten 

i fylket. Men heller ikke de makter å få tak i alle, 

og ikke alle de når ut til, klarer tjenesten å få inn i 

skolen igjen, sier han. 

Nils Skavhellen er bekymret for skoleframtida til 

mange av elevene som ikke får valgene sine innfridd. 

- Alle får et tilbud, men hvert år er det mellom 

300 og 400 elever som ikke svarer på om de vil 

motta skoleplassen de har fått og som dermed mister 

tilbudet. Hva disse ungdommene gjør de neste 

årene, er ikke lett å si, sier Skavhellen. 

I Finnmark har bare 79,3 prosent av søkerne 

kommet inn på sitt første ønske. Ellers i landet har 

84,3 prosent av de unge fått plass på den skolen de 

aller helst vil gå. 

- Vi tror det er viktig å gi så mange søkere som 

mulig plass på førsteønsket sitt. Får de det, øker 

sjansen for at de klarer å fullføre videregående 

skole, sier Kent Gudmundsen i Troms fylkeskommune. 

I Rogaland står 1796 elever med opplæringsrett på 

venteliste etter første inntak. En av grunnene er at 

fylket har noen populære linjer som unge fra hele 

landet søker seg til. 

- Flyfag og brønnteknikk er landsdekkende linjer 

som får søkere fra hele landet. Disse blir stående på 

venteliste hos oss, men kommer de ikke inn, vil de 

bli tilbudt plass i egne fylker, sier Ståle Wold, seksjonssjef 

for inntak og yrkesveiledning. 

De svakeste elevene utnytter ofte søkeskjemaet dårlig. 

De søker fag de ikke har sjanse til å komme inn på og blir 

plassert der det er ledig. Det tærer på motivasjonen. 

FOtO: ToM-Egil JENSEN 

stasskole på Hønefoss 

Nye Hønefoss videregående skole er tidenes skolesatsing 

for Buskerud fylkeskommune. Når skolen 

står ferdig om tre år, har Buskerud fylkeskommune 

brukt 400 millioner kroner på skolebygget som har 

et bruttoareal på 14.000 kvadratmeter, ifølge fylkeskommunes 

nettsider. 


Aktuelt 

200 flere 

3399 studenter får i år tilbud om opptak til en av de to utdanningene for grunnskolelærere. Det er 

rundt 200 flere enn i fjor. Det er 1977 kvalifiserte søkere til faglærerutdanningen. 593 av disse får 

tilbud om plass. Dette er en svak nedgang i forhold til i fjor. 

Rekruttering 

Flere kvalifiserte søker 

lærerutdanningene 

Tallet på dem som har fått tilbud om opptak 

ved førskolelærerutdanning, har økt med 13,3 

prosent fra i år til i fjor. De andre lærerutdanningene 

har økt med 9 prosent, viser tall fra 

Samordna opptak. 

– Ekstra gledelig er at den nye 

rekrutteringskampanjen for førskolelærerutdanningen 

ser ut til å virke. 

Men det er fortsatt for få fagutdannete 

i norske barnehager, og vi er 

avhengig av økt søkning i flere år 

framover, sier kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen ifølge kd.dep.no. 

Etter at søknadene er ferdig 

behandlet, har 3571 søkere fått tilbud 

om studieplass på førskolelærerutdanningen. 

5102 søkere har 

fått tilbud om plass på en av de andre 

lærerutdanningene fra høsten 2012, 

og av disse kan 3399 starte på de nye 

grunnskolelærerutdanningene. 

Resten fordeler seg på de øvrige 

lærerutdanningene, som er femårig 

integrert lærerutdanning og faglærerutdanning. 

Siden oppstarten av Gnist-partnerskapet 

i 2008 for økt rekruttering 

til læreryrket har antallet kvalifiserte 

søkere med lærerutdanning som førstevalg 

økt med hele 54 prosent. 

– Vi har satset mye på rekrutteringskampanjen 

«Har du det i 

deg» og samarbeidet i det brede 

Gnist-partnerskapet. At stadig flere 

kvalifiserte studenter søker seg til 

læreryrket og kan starte på lærerutdanningene 

til høsten, er gledelig 

og viktig for framtida til norsk skole, 

sier Halvorsen. 

Når Utdanning går i trykken, 

gjenstår det fortsatt å se hvor mange 

som starter på de studieplassene de 

er tilbudt. 

Det har vært en kraftig økning i søknader fra kvalifiserte søkere til de fleste 

lærerutdanningene. 

FOTO: SVEIN ERIK DAHL/SAMFOTO 

- Gode tall, men ikke i mål 

– Selv om vi er glade for at søkertallene stiger, 

er vi ikke i mål sett i forhold til framtidig 

lærermangel og aktuell førskolelærermangel, 

sier sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, 

Steffen Handal. 

- Vi håper alle studentene fullfører studiet og at de 

velger å jobbe i skolen eller barnehagen. Vi trenger 

alle, sier Handal på Utdanningsforbundets nettside. 

Spesielt lovende synes han det er at søkertallene 

til førskolelærerstudiet for førstevalgsøkere har økt 

med hele 18 prosent fra i fjor til i år. 

Regjeringen har i år gjennomført en rekrutteringskampanje 

for å bedre søkertallene til førskolelæreryrket. 

– Kampanjen «Verdens fineste stilling ledig» 

er god, men kampanjer alene løser ikke rekrutteringskrisen 

vi har i barnehagene, sier Steffen 

Handal, og peker på bedre lønns- og arbeidsforhold 

for at flere førskolelærere skal rekrutteres til 

og bli i yrket. 

Økningen i søkertallene til lærerutdanningene 

er høyere enn til høyere utdanning generelt. Den 

femårige integrerte lærerutdanningen, masterutdanningen, 

har hatt en økning på nesten 90 prosent 

på fire år blant førstevalgsøkere. 

Samtidig viste en nylig framlagt rapport, «Med 

god glid i kupert terreng» fra Kunnskapsdepartementets 

følgegruppe for grunnskolelærerutdanningene, 

at nesten 20 prosent av studentene faller fra 

det første studieåret. 

– Disse frafallstallene bekymrer. Myndighetene 

må sammen med institusjonene sørge for at lærerutdanningene 

stadig blir bedre. Følgegruppen har 

mange gode anbefalinger som bør følges opp, sier 

Handal. 

8 | UTDANNING nr. 13/24. august 2012

Jobber for hundekjørerlinje 

Fylkestingspolitikerne i Finnmark skal nå avgjøre om Tana videregående skole 

skal få ei hundekjørerlinje, skriver avisa Finnmarken. Ei prosjektgruppe på 

skolen har utarbeidet rapporter, læreplaner og budsjett. Går det slik de vil, får 

skolen linjen fra høsten 2013. 

Vil ha kustus på skolestartfester i stockholm 

Informasjon til foreldrene, åpne brev på de videregående skolenes hjemmesider 

og tett samarbeid med politiet er blant metodene som skal stanse alkoholforgiftning 

og skjønnhetsparader under innvielsesfestene ved skolestart, skriver 

avisen Dagens Nyheter. 

Organisasjonen 

Blir ny 

utdanningsdirektør 

gjenvalgt fylkesleder grethe Hovde Parr i 

akershus går til ny jobb, og fylket må derfor 

velge ny leder. 

Grethe Hovde Parr 

ved talerstolen under 

Utdanningsforbundet 

Akershus’ fylkesårsmøte 

i mai i år. 

Ny leder velges 

18. september. 

arkiVfoto: YlvA TörNGrEN 

Undervisning 

om menneskerettigheter 

I forbindelse med årets TVaksjon er det 

utviklet et nettbasert undervisningsopplegg 

om menneskerettigheter for grunnskolen 

og videregående skole. Opplegget 

er tilpasset kompetansemål i læreplanen 

og utviklet av Amnesty International i 

samarbeid med Salabyredaksjonen i Gyldendal. 

TVaksjonen inviterer alle skoler 

til å ta opplegget i bruk før aksjonsdagen 

21. oktober som en del av undervisningen 

om menneskerettigheter og demokrati i 

samfunnsfag, norsk og livssynsfaget. 

Flere nyheter på 


Norad er 50 år i 2012 og ønsker velkommen til Utviklingshuset! Her vil vi tilby 

nye undervisningstilbud i år. Les mer om våre tilbud på www.utvikling.no 

GRATIS PEDAGOGISKE OPPLEGG 

FOR 10. TRINN, VIDEREGÅENDE SKOLER OG FOLKEHØGSKOLER 

UtviklingsLab 

En formidler leder elevene gjennom et interaktivt rollespill om internasjonalt 

utviklingssamarbeid og politikk, fattigdomsbekjempelse og samfunnsbygging. 

Mål og innhold er forankret i Kunnskapsløftet. Varighet: 2 timer. 

UtviklingsLøypa 

Elevene bruker Utviklingshusets faste utstilling for å lære mer om utviklingssamarbeid. 

Her vil elever og lærere få utdelt pedagogisk materiell til opplegget, 

og lærer følger selv elevene. Tilbys på norsk og engelsk. Varighet: 60 minutter. 

tekst Paal M. Svendsen | 


Parr, som har permisjon fra undervisningsstilling 

ved Hellerasten skole 

i Oppegård, har i en årrekke hatt verv 

som tillitsvalgt på arbeidsplassnivå, 

lokallag og fylkeslag. Nå begynner 

hun i ny stilling som utdanningsdirektør 

i Oslo og Akershus. 

Parr sier til Utdanning at det ikke 

finnes noen lederkandidater ennå. 

Valget skal finne sted på et ekstraordinært 

fylkesårsmøte i Oslo 18. september. 

– Valgkomiteen ble konstituert 14. 

august og jobber med å finne noen 

som kan ta over som leder for Akershus. 

Nestlederen ønsker ikke å rykke 

opp på grunn av personlige årsaker, 

sier hun. 

Parr tiltrer jobben 1. oktober. 

– Jeg gleder meg til å fortsette å 

jobbe for å lage gode skoler og barnehager, 

sier hun. 

Fylkeslaget melder at alle årsmøtedelegater 

må holde av ettermiddagen 

tirsdag 18. september da det vil 

bli gjennomført et ekstraordinært 

årsmøte. Delegater til dette ekstraordinære 

årsmøtet er de samme delegatene 

som ble valgt på årsmøtene i 

lokallagene i mars. 

Rådhusplassen ved siden av Nobels Fredssenter 

Tel 954 52 000 | post@utvikling.no | www.utvikling.no 


Aktuelt navn 

Sølv til «Zorro» 

Før OL i London var «Zorro» rangert som nummer 47 i verden. Etter 

den sensasjonelle sølvmedaljen i kårdefekting vet hele Norge hvem 

matematikklæreren Bartosz Piasecki er. 

tekst Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

FOtO Anette Karlsen/NTB Scanpix 

Bartosz 

Piasecki (25) 

Hvem 

Realfagslærer (matematikk, 

informatikk) 

ved Wang videregående 

skole i Oslo. 

Aktuell 

Vant sølvmedalje i 

kårdefekting under OL 

i London. 

«Jeg interesserer 

meg ikke så mye for 

politikk. De holder 

aldri det de lover 

uansett.» 

Hva er dine beste egenskaper som fekter 

Jeg er en høy person, så rekkevidden min er et stort 

pluss, men selvfølgelig må man anvende høyden på 

riktig måte også. I tillegg ser jeg på meg selv som en 

smart person som er flink til å løse de taktiske oppgavene 

i kampens hete. 

Hva er viktigste årsak til at du vant sølvmedalje 

i OL i London 

Det er en blanding av flere faktorer. For det første røk 

mange av favorittene ut i 1. runde, noe som åpnet opp 

hele konkurransen. Samtidig var jeg opptatt av å ha det 

gøy og nyte opplevelsen av å være i et OL. Jeg følte at 

jeg hadde alt å vinne, mens de andre hadde alt å tape 

mot meg. 

du studerer informatikk. Har du tenkt å fortsette 

som lærer etter studiene 

Det får vi se på. For øyeblikket trives jeg veldig godt 

på Wang. Det gir meg veldig mye å tilbringe tid med 

idrettsorienterte elever og lærere. I tillegg lar toppidrett 

seg fint kombinere med lærerjobb. 

Hva må til for å utvikle en god skole 

Læreryrket må gjøres attraktivt slik at man får gode 

lærere og et godt miljø. Samtidig handler det om å finne 

nyttige måter å motivere elevene på, slik at fagene blir 

interessante. 

du får holde en undervisningstime for den 

norske befolkning. Hva handler timen om 

Min dybdekunnskap strekker seg til matematikk, 

informatikk og fekting. Derfor ville jeg gitt en grundig 

analyse av «De tre musketerer» skrevet av Alexandre 

Dumas. 

Hvilke lag og foreninger er du medlem i 

Jeg er medlem i Bygdø Fekteklubb, Norges Fekteforbund 

og Det internasjonale Fekteforbundet. 

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese 

Selvbiografien til mitt store idol, tennisspilleren Rafael 

Nadal. 

Hvem er din favorittpolitiker 

Jeg interesserer meg ikke så mye for politikk. De holder 

aldri det de lover uansett. 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer 

Leonardo da Vinci. Han kunne alt jeg ikke kan og litt til. 

Hva gjør du for å få ut frustrasjoner 

Trekker pusten dypt og teller til ti. Det hjelper alltid. 

Hva har du lagt ut på Facebook denne uken 

Ingenting faktisk. Jeg henger fortsatt langt etter med å 

svare på alle gratulasjoner. 

Hva er ditt bidrag for å redde verden 

Er flink til å resirkulere og donerer alltid ved juletider 

til en veldedig organisasjon. 


og fagbokforfa ter. 

Mestring i matematikk 

Mange elever strever med matematikk og har derfor et dårlig forhold til 

dette faget. Denne artikkelen beskriver en mode l for presis kartlegging 

av matteferdigheter og hurtig igangsetting av tiltak innenfor skolens 

ordinære ramme. 

Disse resultatene har skapt en pedagogisk debatt både 

i Norge, Sverige og Danmark. I Norge resulterte det i at 

Riksrevisjonen (2011) foretok en undersøkelse av spesialundervisningen 

i grunnskolen. De påviser en rekke svakheter, 

bl.a. mangelful beskrivelse og konkretisering av 

opplæringsmål. Omfang, innhold og organisering blir ikke 

klart nok definert. De te resulterer ofte i en «vente-og-seholdning». 

Riksrevisjonen konkluderer bl.a. med at tiltak må 

se tes inn så hurtig som mulig og at de beskrives konkret. 

Kunnskapsdepartementet la i august 2011 fram en plan med Da har en også mulighet for å vurdere virkningen av den tilpassete 

opplæringen og spesialundervisningen. 

ti telen «Fra ma teskrekk til ma temestring». 1 Mang elever 

har ikke det forventede utby tet av matematikkunder- Forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning 

er uklart, sier Riksrevisjonen. Enkelt kan en si at 

visningen og den spesialpedagogiske hjelpen er bli t kritisert 

som upresis når det gjelder omfang, innhold og organisering, 

samt at den se tes i gang for sent. De senere år har er eget vedtak for den enkelte eleven når denne ikke har 

begge deler er spesialpedagogisk hjelp. Spesialundervisning 

vi sett en omfa tende forskning kny tet til RTI – Response utby te av den ordinære undervisningen. Tilpasset opplæring 

kan en se på som en del av den ordinære undervis- 

to Intervention – som et forsøk på å løse disse problemene. 

De te er en metode som trolig også kan brukes for å nå ningen alle elever ha re til. 

departementets mål om mestring i matematikk. Denne Men det er meget uklart hva som menes med «tilfredssti 

lende utby te». (Lindbäck og Strandkleiv, 2010). Det er 

artikkelen beskriver noen problemer kny tet til denne tenkningen 

og et forsøk på å ta i bruk RTI ved en grunnskole i også uklart hvor mye tilpasset opplæring som skal eller bør 

Norge. Resultatene vurderes etter e t år som meget lovende, inngå som del av den ordinære undervisningen. Ofte ser det 

men det er behov for videre utprøving av mode len. 

ut som om skolene og PPT avgjør dette på skjønn, noe som 

De norske resultatene på PISA viser en svak og jevn tilbakegang 

i perioden 2000-2006, og de er svaker enn OECD- 

«Fra ma teskrekk til mattemestring» poengterer at mate- 

resulterer i ulikheter me lom skoler og kommuner. 

gjennomsnittet. Også TIMSS viser svake resultater, selv om matikkfaget bør preges av bedre motivasjon og positive 

vi de siste årene har se t en viss fremgang. Sammenlignet holdninger, høyere ambisjoner hos elevene og bedre kunnskaper 

og ferdigheter. Det skal en kunne oppnå ved gode 

med de andre nordiske landene er de norske resultatene 

svakest. Spesielt bekymringsfult er det at norske elever presterer 

svakt på område tallbehandling. 

med lærevansker i 

lærere, bedre oppfølging av elevene og bedre støtte til elever 

matematikk. 

Olav Lunde arbeider som psykolog 

Ludvig Forthun arbeider som lærer i Harstad 

og har vært leder for Seljestadprosjektet. 

Sentralt i denne tenkningen blir å kunne 

kartlegge elevens utbytte av opplæringen. 

20 Spesialpedagogi k 0512 0512 Spesialpedagogi k 21 

Spesialpedagogikk er det eneste norske tidsskriftet innenfor 

sitt fagfelt. Bladet kommer ut med 10 nummer i året. 

La ikke sjansen gå fra deg til å holde deg orientert 

om hva som skjer på dette feltet! 

Tegn abonnement nå! 

Kr 150,- for medlem/studentmedlem av Utdanningsforbundet for 10 nummer. 

Kr 450,- for ordinært abonnement for 10 nummer. 

Du kan bruke epost: redaksjonen@spesialpedagogikk.no 

Spesialpedagogikks nettsider: 

• du kan bestille enkeltblader 

• du kan abonnere på bladet 

• på nettsiden ligger kortfattet omtale 

av alle artikler fra 1999 

• finn bestemte temaer og forfattere 

ved å bruke søkerfunksjonen 

• du kan få opplysninger om hvordan 

vi ønsker at artiklene skal utformes 

• du kan finne stillingsannonser 

www.spesialpedagogikk.no

Hovedsaken 

STRYK 

Sikrer matteeks 

Midt i høysommeren sitter 

Ingrid Kristine N. Hofsmark 

i et klasserom på Hamar 

Katedralskole og klapper 

i hendene. 

– Jeg skjønner det, jubler 

hun over matematikkoppgava. 

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

amen i ferien 

Ingrid Kristine N. Hofsmark 

har klart matematikkoppgava 

og klapper for seg sjøl. 

Åsmund Sletten studerer på 

lektorprogrammet i realfag 

og bruker ferien til å 

undervise på 

sommerskole. 

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken 

stryk 

Svært mange av elevene som har strøket, får 

ståkarakter ved ny eksamen etter to uker på 

sommerskole. 

tEKSt Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no 

FOtO Tom-Egil Jensen 

Eksamen 

Får ny 

sjanse på 

sommerskolen 

Ingrid Kristine N. Hofsmark er en av ungdommene 

som bruker to sommerferieuker på eksamensforberedende 

kurs. Felles for dem er at de er yrkesfagelever 

som har strøket i ett eller flere teoretiske fag. 

Sjøl om de likevel får en lærlingplass og gjennomfører 

læretida, vil de ikke få fagbrev. Derfor tilbyr 

nå Hedmark fylkeskommune og 14 andre fylker 

intensive sommerkurs for disse elevene. 

– Nei, nå skjønner jeg ikke likevel, sier Ingrid, 

men Åsmund Sletten ligger på kne ved pulten hennes. 

Han er energisk som en frier og seg gir ikke. 

Til vanlig studerer han på lektorprogrammet i realfag 

ved Universitetet i Trondheim, men nå har han 

sommerjobb ved sommerskolen. Sletten lytter og 

forklarer og argumenterer med alle sanser, og så 

klapper Ingrid i hendene igjen. 

– Jeg skjønner, jeg skjønner, sier hun. 

Ingrid har strøket i både matematikk og naturfag. 

Likevel regner hun med å begynne på frisørlinja på 

Skarnes til høsten. Matematikkeksamen tar hun 

umiddelbart etter det avsluttende kurset i år, og så 

naturfageksamen på samme viset neste år. 

Ruth Borvik er lektor ved Hamar Katedralskole 

og arbeider ekstra i sommerferien. 

– Jeg hadde aldri trodd dette skulle være så gøy, 

sier hun. 

Sammen med lærer Elena Bjørnsen og assistentene 

Sletten og matematikkstudent Karoline 

Horgmo Jæger har hun ansvar for matematikken. 

De starta med 34 elever. Første dag i andre uke er 26 

igjen. Det skal tydeligvis sterk motivasjon til for å gå 

på skole i ferien. Hvis motivasjonen er større hos for 

eksempel foreldra enn hos eleven sjøl, så detter de 

av trass tett oppfølging. 

– Men de som er her nå, de blir og avlegger eksamen, 

sier Borvik skråsikkert. 

De starter klokka ni, arbeider i tre timer, har én 

times lunsj og så en tretimers økt igjen, hele tida 

bare med matematikk. 

– Den første halvannen timen har jeg tavleundervisning 

over et nytt emne. Ved oppstart er elevene 

nærmest paralysert av alt de ikke skjønner. Men så 

løsner det, og de kommer over kneika. Til slutt kan 

de bli så ivrige at de ikke har tid til å ta pause, sier 

Ruth Borvik, og fortsetter: 

– Det er helt essensielt at vi er så mange til å 

hjelpe. Elevene som ikke forstår, de rekker ikke opp 

hånda og ber om hjelp. De bygger tårn av sakene 

sine, biter i stykker pennen eller klipper opp viskelæret. 

Da må vi se det, og så må vi være hos dem. De 

må ikke få sitte slik lenge, men dras inn i oppgava 

raskt. Da løsner det. 

– Å oppleve hvor viktig dette er, får meg til å 

reflektere. Tenk hva vi kunne oppnådd med større 

lærertetthet i ungdomsskolen, sier hun. 

Åsmund Sletten supplerer: 

– Det er helt klart ulikt når i skoleløpet de har 

mista grepet om matematikken. Noen har ikke fått 

med seg pensumet på ungdomsskolen, eller kanskje 

ramla av allerede før det. Andre har hatt for stort 

fravær på videregående, sier han. 

Det kan være nødvendig å gå tilbake til det helt 

primære, med tallrekka og addisjon og subtraksjon. 

Da gjelder det å holde maska og ikke demonstrere 

at dette er banalt. 

– Den store moroa er å se at det gir resultater. Jeg 

er sikker på at det vil være flere i denne gruppa som 

vil få gode karakterer. For ikke å snakke om hvor 

inspirerende det er å se mestringsgleden når tingene 

faller på plass, sier Ruth Borvik. 

Mestringsgleden er viktig å ha med seg til eksamensbordet. 

– For de vil få oppgaver de ikke klarer. Vi når ikke 

over alt på dette kurset, så vi må forberede dem psykisk 

til å gjøre det de greier og ikke bli stressa av det 

de ikke får til, sier Borvik. 

Vi blir avbrutt av et nødrop fra bakerste benk: 

– Jeg trenger ikke utdanning for å kjøre trailer, 

roper en frustrert gutt ut. 

– Du trenger sertifikat, sier Åsmund Sletten, som 

stormer til. 

– Jammen ikke matte, jamrer den kommende 

trailersjåføren. 

Men nå er Sletten nede i knestående igjen, og 

sammen går de to løs på oppgava. 

Eric Rahn tygger energisk på pennen, men det er 


Edel-Marita Lindstrøm 

bygger heller tårn enn å 

spørre om hjelp… 

fordi han er ferdig med oppgava, ikke fordi han ikke 

får den til, forklarer han Utdanning. 

– Jeg blei skikkelig overraska da jeg strøk i matte 

på vg1 (videregående trinn 1, red.anm.). 

– Første halvåret brydde jeg meg ikke om å møte 

til mattetimene, for alt var bare repetisjon av ungdomsskolen. 

Andre halvår brukte jeg mattetimene 

til dataspill. Det var bare lett matte vi hadde, sier 

han. 

I lunsjpausen møter vi Ingrid Kristine N. Hofsmark 

igjen, ute på plenen sammen med en godt 

sammensveisa venninnegjeng. 

– Vi bor på pensjonatet, forteller de. 

Alle har hjemstedet slik til at de ikke når fram 

og tilbake til skoletida på Hamar hver dag. Derfor 

spanderer Hedmark fylkeskommune hele oppholdet 

på dem. Frokost og lunsj får de på skolen, 

middagen spiser de på pensjonatet. Og latterkulene 

kommer tett når de forteller om pensjonatlivet. 

Trivselen der er åpenbart blant det positive ved å 

ha skole i sommerferien. 

I en annen gjeng sitter Camilla Andreassen og har 

pause. Hun er helse- og sosialfagslærling på sjukehjem 

og har tre ukers sommerferie i år. I to av dem 

går hun på sommerskolen. 

– Jeg kan ikke tenke på det, for jeg bare må gå her. 

Jeg vil ha fagbrev og arbeide i dette faget. Da må jeg 

ha matteeksamen, svarer hun på spørsmål om det 

er surt å bruke ferie på skole. 

– Du har fylt tjue og er blant de eldste her. Tror du det 

hjelper på motivasjonen 

Camilla Andreassen riser på hodet, men Therese 

Isabelle Larsen kaster seg fram: 

– Jeg tror det. Jeg er 16, og klarer egentlig ikke å 

forstå hvorfor i all verden dette er nødvendig, men 

jeg ser at Camilla tar det helt annerledes, sier hun. 

Utdanning gir seg på vei mot administrasjonsseksjonen 

på digre Hamar Katedralskole. Innerst i 

en lang gang blir vi møtt av rektor Stig Johannessen 

og Line Schonhowd fra Hedmark fylkeskommune. I 

skoleåret er det 1600 elever og 250 ansatte her. Med 

bare førti sommerskoleelever blir det noe spøkelsesaktig 

over de store lokalene. 

– Vi undrer oss over at etterspørselen til sommerskoleplass 

ikke er større og kunne uten vanskelighet 

tatt imot det dobbelte antallet elever, sier 

Stig Johannessen. 

– Vi tilbyr matematikk, naturfag, engelsk og 

kroppsøving. Det er fordi det er i disse faga stryktalla 

er størst. I den rekkefølgen. Men i kroppsøving 

var søkningen så liten at vi ikke kunne starte opp. 

Matte er den klart største gruppa, sier Line Schonhowd. 

Søkertalla har holdt seg stabile de fem åra tilbudet 

… men Ruth Borvik er 

likevel kjapt på plass. 

Å umiddelbart hanke 

inn elever som mister 

konsentrasjonen er helt 

essensielt, ifølge Borvik. 

> 


Hovedsaken 

stryk 

har eksistert. Tiltak for å øke rekrutteringa, som å 

flytte sommerskolen fra sist til først i ferien, har ikke 

påvirka etterspørselen. 

– Er dette det offentliges utspill for å konkurrere med 

private skoler som tilbyr kontekurs og lover karakterforbedring 

De to ser det ikke helt slik, og kjenner ikke til 

noen slike private tilbud i Hedmark. Men de peiker 

på at deres tilbud har svært gode resultater. I fjor 

besto 42 av 43 som gikk opp til eksamen. At tilbudet 

er gratis, blir erkjent som et stort gode av elevene. 

– Målet er at de skal klare toeren. Men flere gjør 

kvantesprang, de kan løfte seg fra stryk og opp til 

en firer, sier Line Schonhowd. 

– Det avgjørende er at vi er tett på elevene, sier 


– De møter til felles frokost før undervisninga 

starter hver morgen og får gratis lunsj hver dag. 

Slik bygger vi opp relasjonene og styrker forpliktelsene. 

Så har vi et stort undervisningspersonell til 

små elevgrupper. Vi krever av elevene at de er motiverte 

og at de jobber, men er til gjengjeld innstilt på 

å pushe betydelig, sier han. 

Line Schonhowd har ett suksesskriterium til: 

– Eksamen kommer rett etter kurset. Går det flere 

uker imellom, faller mange av. I matte og naturfag 

har vi lokalgitt eksamen. Da er det ikke noe problem 

å legge den rett etter kursslutt. Det får vi imidlertid 

ikke lov til i engelsk, så de elevene må vente til 

høsten, sier hun og legger til at hun tror og håper 

dette blir endra. 

– Blir ikke dette dyrt 

– På kort sikt: jo, men ikke når vi tenker på de 

økonomiske gevinstene av at folk får fagbrev, sier 


Knestående er arbeidsstillinga 

for lærerne, og 

alle knep benyttes for å 

holde på oppmerksomheten! 

Fra venstre Tina 

Louise Johansen, Ruth 

Borvik og Atle Løvlien. 

«Det er helt essensielt at vi er så mange til å hjelpe … 

tenk hva vi kunne oppnådd med større lærertetthet i 

ungdomsskolen.» 

Ruth Borvik, lektor ved Hamar Katedralskole 


Tina Louise Johansen har fått et godt grep på matematikken 

under sommerskolen på Hamar. 

Ikke for alle 

I Rogaland var 110 oppmeldt til 

sommerskole. Det er mer enn de 

40 i Hedmark, men i begge fylker 

er det mange flere som ikke har 

fått eksamen. 

Hvor mange som går på sommerskole, er vanskelig 

å få oversikt over. Noen fylker teller påmeldte. 

Men elever som melder seg på fordi de frykter å 

stryke, trekker seg hvis det viser seg at de står. 

Andre teller hvor mange som har gått opp til eksamen, 

men det sier ikke hvor mange som har møtt 

til undervisning. Likevel er inntrykket entydig: 

langt færre enn en kunne håpe, melder seg på til 

sommerskole. Samtidig er gjennomgangstonen 

fra alle fylkeskommuner at sommerskolen er 

vellykka for dem som møter. Frafallet underveis 

blir ikke vurdert som stort, og strykprosenten ved 

eksamen er liten. Utdanning har sett bestått-tall 

som varierer mellom 63 og 100. Det vanlige er å 

anslå at 85 prosent klarer eksamen. 

– Strykprosenten i det ordinære skoletilbudet 

går ikke ned, trass i at det settes i gang ulike tiltak 

nettopp med dette for øyet. Men med håndplukka, 

dyktige lærere, faglig sterke assistenter, små elevgrupper 

og felles måltider kommer de gjennom på 

sommerskolen, sier Margoth Sundsbø. 

LÆRERKURS 

OM KLIMA 

Klimakurset Generasjon Grønn er 

for lærere som ønsker å oppdatere 

seg på nyere klimakunnskap, både 

i et naturvitenskaplig og et 

samfunnsfaglig perspektiv. 

Målgruppe: 

Lærere som underviser i ungdomsskoler 

eller videregående skoler. 

Kursholdere: 

Dr. Helga (Kikki) F. Kleiven 

Tobias Thorleifsson 

Dr. Marit Sjøvaag Marino 

Sommerskoler i 15 fylker 

15 fylkeskommuner tilbyr sommerskole etter liknende opplegg som 

Hedmark. 

Erfaringene fra Hedmark er også svært like det 

som blir rapportert fra de andre fylkeskommunene 

som tilbyr sommerskole for yrkesfagelever 

som har strøket i teorifag. 

I Vest-Agder og Møre og Romsdal er kurset bare 

på ei uke. I Oslo starter kurset med ei uke kveldsundervisning 

og fortsetter med to uker på dagtid. 

I Hordaland har Røde Kors bidratt og lagt til rette 

for overnatting og andre praktiske og sosiale tiltak. 

Alle sommerskolene tilbyr matematikk. Mange 

supplerer med naturfag og/eller engelsk. 

– Poenget er jo ikke å lære bare for eksamen, 

og ingen må tro at man kan lære matematikk på 

to uker i sommerferien, sier Axel Fjeldavli i Elevorganisasjonen. 

For elever som har fulgt ordinær undervisning 

og så strøket til eksamen, synes han sommerskole 

er et flott tiltak. Elevorganisasjonen har ikke fått 

henvendelser fra elever angående denne type 

sommerskole. 

Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og 

Finnmark fylkeskommune arrangerer ikke sommerskole 

for yrkesfagelever som har strøket i teorifag. 

Nord-Troms og Finnmark tilbyr imidlertid 

intensivkurs på kveldstid utover høsten for denne 

elevgruppa. I Nordland har Bodø videregående 

skole og Bodin videregående skole i Bodø tilbudt 

sommerskole for elever på studieforberedende 

utdanningsprogram som har svært lav eller ikke 

noen vurdering i matematikk. 

Fra Utdanningsdirektoratet får Utdanning høre 

at de har lite og ingen informasjon om omfang og 

utvikling av sommerskolene. 

Kursdatoer og steder: 

27.9: Bergen 

28.9: Kristiansand 

11.10: Oslo 

23.10: Tromsø 

24.10: Trondheim 

9.11: Hamar 

Kurset er gratis 

For mer informasjon og påmelding: 

http://skolelab.no 

Generasjon Grønn kurs for lærere arrangeres av: 


Kort og godt 

«Hvis vi motstår våre lidenskaper, skyldes det 

lidenskapenes svakhet mer enn vår egen styrke.» 

Kåre Willoch (1928-), norsk politiker 

Blodgiving 

Visste du at ... 

Kryssordløsning 

FOTO MARTIND / WIKIMEDIA COMMONS 

… blod hverken kan kjøpes eller fremstilles kunstig. Mange 

kan i dag ikke overleve uten blodoverføring – disse er 

avhengig av hjelp fra medmennesker. Trafikkulykker, operasjoner, 

kreftsykdommer, blodsykdommer, brannskader og 

kompliserte fødsler er eksempler på situasjoner som krever 

blodgivning. 

Årlig slutter ca. 15 prosent å gi blod, grunnet høy alder, 

flytting eller annet, og blodbankene ønsker seg alltid nye 

blodgivere. På giblod.no kan du lese mer om blodgiving, 

blant annet om hvem som kan gi og hvor blodbankene holder 

til. 

Vinnere 

Vinnere av kryssordet i Utdanning nr. 12 ble Ingunn Kandal, Gunnar S. Gundersen 

veg 40, 6993 Høyanger og Edith Irene Rasmussen, Fjellveien 102 B, 5019 Bergen. 

Boksjekker á kr. 500,– sendes. 

Sang 

Seminarvise 

(Mel: «Du skal få en dag i mårå») 

1. Vi er en gjeng med lærere som er på seminar. 

Her skal vi drive utvikling, og sitte litt i bar … 

Skal lær’ å tenke langsiktig og sett’ oss nye mål, 

Skolen skal nå helt få slutt på frustrasjoner, syt og 

skrål. 

Refreng: 

Vi skal få en dag i morra, med plan og harmoni, 

der alle trekker lasset samme vei … 

Strukturerte, nye planer skal få tingene t’å gli, 

så framtida skal bli så lys og grei. 

Men om vi ikke greier det, og ting blir som de var, 

så får vi prøve om igjen på neste seminar. 

Vi skal få en dag i morra med plan og harmoni, 

der alle trekker lasset samme vei. 

2. Fra U-dir. hagler det med rundskriv «over skog 

og hei» 

Og Hernes, Giske, Clemet, Halvorsen vil hjelpe deg 

å bygge deres luftslott, alle skulle vise vei 

til hva norsk skole trenger, de spør sjelden deg og 

meg. 

Ref.: 

Vi skal få en plan i morra, med ekte harmoni, 

der alle trekker lasset samme vei … 

For med stadig nye planer er det mange som vil si … 

at statsråder jo må markere seg ... 

Og KS synes vel egentlig vår jobb er grei og kort, 

kontortid, førtiseks uker: tenk alt man DA får gjort … 

Skal vi få en dag i morra med plan og harmoni, 

må KS legg’ om stilen, synes jeg. 

3. Vi har passert no’n steg på «ped’ens» gåtefulle vei, 

Hver nyhet gjelder to-tre år , og så går mange lei. 

«Ansvar for egen læring» var slett ingen stor suksess, 

vår skole kastet også bort no’n år på å se det … 

Ref.: 

Men «vurderinger for læring» er mantra nå om da’n , 

– og «Underveis-vurdering »: mer og fler’ 

«Har du skjønt hvorfor du ikke klarte dette, kjære 

Per» 

«studér min detaljerte ukeplan !» 

Elevens hjelpemiddel PCen er en skummel sak 

som sikrer at man stryker, hvis man får gjemme seg 

bak 

sin skjerm – og sjekke Facebook, og spille sine spill, 

... og sjelden jobber slik som lærer’n vil … 

Jørgen Ludvigsen 

Kirkeparken videregående skole, Moss 


Ut i verden 

Peru 

Chile USA 

Barn leker i en 

gjørmebredd 

ved Itaya-elvens 

munning i Iquitos, 

under en festival til 

innvielse av elven 

Amazonas som 

ett av verdens syv 

natur-underverk. 

Amazonas nådde 

opp på vinnerlisten 

i en global konkurranse 

i regi av New 

Seven Wonders 

Foundation, ifølge 

lokale medier. 

FOTO ENRIQUE CASTRO- 

MENDIVIL / REUTERS / SCANPIX 

Foreldre vil ha fortgang 

i granskning av mulig 

sextrakassering 

Myndighetene i Chile etterforsker 

påstander om at tusenvis 

av barn er blitt seksuelt trakassert 

i mer enn 60 skoler i 

Santiago, skriver Al Jazeera. 

Mange av skolene skal være 

kristne. Men barnas foreldre 

mener at granskningen står i 

stampe. Noen av dem mener 

dette har sin årsak i at mange 

av skolene forsøker å beskytte 

sitt omdømme. 

Sunnere vekt med 

strenge lover 

Ungdom i stater der salg av 

snacks og brus i offentlige 

skoler er strengt regulert gjennom 

lov, gikk mindre opp i vekt 

i løpet av tre år, enn de som bor 

i stater uten slike lover, skriver 

New York Times. Studien, nylig 

offentliggjort i Pediatrics, fant 

en sterk sammenheng mellom 

sunnere vekt og statlig regulering 

av salg av mat via maskiner, 

snackbarer og andre utsalgsteder 

som ikke var en del av skolens 

måltidstilbud. 

Ny 

utgave! 

pavei.cappelendamm.no 

På vei 

Revidert 

læreplan 


Nye På vei dekker målene i den nye læreplanen og 

er grundig revidert. På vei gir systematisk og trinnvis 

innføring i norsk vokabular og språkstruktur 

og formidler nyttig samfunnsinformasjon. Lyttematerialet, 

nettoppgavene og lærerressursene er 

utvidet i den nye utgaven. 

KOMPONENTER: 

• Tekstbok 

• Arbeidsbok 

• Ordlister på 23 språk 

• Nettoppgaver for deltakerne 

• Lærerressurs på nett (lisens) 

• Tavlebøker for interaktiv tavle og projektor i lærerressursen 

• Lytte- og uttaletrening på elev- og lærer-CD-er 

Bla i bøkene og bestill prøvelisens på 

cdu.no/noa 

Tavlebøkene er i lærerressursen 


Mitt 

tips 

Har du et tips som du vil dele med andre 

Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips». 

Realfag 

Agnete 

Sporlid Olsen 

Hvem 

Ansvarlig for det pedagogiske 

tilbudet ved 

Vitensenteret Inspiria i 

Sarpsborg i Østfold. 

Aktuell 

Har hatt 112.000 besøkende 

siden åpningen i 

august i fjor. 

Inspiria for 

forskerspirer 

Vitensenteret Inspiria i Sarpsborg kaller seg en 

fornøyelsespark for hjernen. Målet er å kombinere 

lek med et innblikk i forskningens verden. 

Temaene er helse, miljø og energi. 

tEKSt Og FOtO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Vitensenteret 

Inspiria 

Hovedmålet er å bidra 

til å øke realfagskompetansen 

i regionen, 

samt øke fokuset på 

forebyggende helsearbeid. 

Målgruppe er de 

eldste barna i 

barnehagen, elever 

på alle klassetrinn og 

pedagoger. 

Skoleprogrammene er 

forankret i Kunnskapsløftet 

og i 

rammeplanen for barnehagene. 

De inneholder 

forarbeid, en 

besøksdag på Inspiria 

og etterarbeid. Pedagogikk 

og metoder 

springer ut fra 

aktivitetspedagogikken 

og konfluent 

pedagogikk 

(erfaringslæring). 

www.inspiria.no 

I skoleåret har Inspiria tilbud om en dag på senteret 

til alle Østfolds 40.000 elever, fra grunnskole og 

videregående, samt til de eldste barna i barnehagene. 

Gratis transport er inkludert. 

- Inspiria har også egne kurs for lærere, og inspirasjonskvelder 

har vært arrangert i samarbeid med 

Utdanningsforbundet Fredrikstad. All undervisning 

er tilpasset målene i Kunnskapsløftet, forteller leder 

for det pedagogiske tilbudet, Agnete Sporlid Olsen. 

Hun har seks år bak seg som matematikk- og naturfaglærer 

ved Borge ungdomsskole i Fredrikstad. 

Da Utdanning besøkte senteret midt i sommerferien, 

møtte vi Anette Burud Fjellheim og sønnene 

Oliver (11) og Martin (4) fra Drammen. Martin tester 

ut hvordan vannstrømmer kan føre båter og hvordan 

luftstrømmer får små fallskjermer til å fly. Med det 

elektroniske kortet man får rundt halsen kan man 

lese av hva som skal utføres på hver stasjon og hva 

bakgrunnen er for hver enkelt oppgave. Tekstene er 

korte og informative. De minste må få hjelp til å lese 

instruksjonene. Fireåringen kommer raskt i gang. 

Storebror Oliver leser selv og tar seg en tur rundt 

på egen hånd. 

Barn som vil kjenne energiens virkning på kroppen, 

har stilt seg i kø til aktiviteten «Gyro Xtreme». 

Aktiviteten egner seg ikke for dem som lett blir 

svimle, advares det. Her spennes de fast inne i en 

rund svart konstruksjon, snurres rundt og vendes 

opp ned. Innretningen har blant annet blitt brukt 

til å trene astronauter. Først i køen står venninnene 

Zuzanna Rajek (14) og Julie Ottosen (14) fra Tønsberg. 

Jentene spennes fast. Snart snurres de raskere 

og raskere. Plutselig tippes de rundt. Nå vender 

hodene ned, mens rotasjonen fortsetter. Jentene 

hyler. Så går det saktere. De gjør seg klare til å stige 

av. Da roteres de rundt på nytt, denne gangen i enda 

raskere tempo. De hyler mer. Når jentene får sette 

begge beina på gulvet igjen, er det en myk landing. 

Møtet med fysikkens lover har gitt mersmak. 

– Var det skummelt 

– Nei, det var kjempegøy, svarer begge to. 

– Men har dere lært noe 

– Vi synes oppgavene på hver stasjon er både 

morsomme og lærerike. 

– Kunne dere tenke dere å komme tilbake med klassen 

for å ha undervisning her 

– Det hadde vært gøy, sier Rajek. 

Mangfoldig pedagogisk tilbud 

Vitensenteret Inspiria ble åpnet 30. august 2011 av 

kunnskapsminister Kristin Halvorsen og kulturminister 

Anniken Huitfeldt. «Dette er et tempel for 

realfag», sa Halvorsen begeistret. 

– Som i en fornøyelsespark er målet med Inspiria 

at barna skal løpe rundt og gjør gøyale, småskumle 

og tøffe ting mens de ler og roper. Men når de drar 

hjem etter en kul dag her, skal de også ha lært noe 

om matte, fysikk, biologi, kjemi og astronomi, sier 

Anette Burud Fjellheim 

og sønnen Martin (4) tester 

ut hvordan de kan styre 

vannstrømmer. 


Zuzanna Rajek (14) og Julie Ottosen (14) utforsker fysikkens 

lover. 

markedssjef Stine Ferguson, som viser Utdanning 

rundt. 

Vi får se hulen laget av 300 silketråder, der vi kan 

lytte til slagene fra et naturtro menneskehjerte, vi får 

se forråtnelsesprosesser der hamburgere og jordbær 

inngår og vi får se insekter i planetariet. Musikk spilles 

på luftstråler og byggeklosser blir til hitlåter. Her 

kan man også løse kriminalsaker, ta dna-tester med 

samme utstyr som i Kripos, være journalister eller 

programledere. Man kan lære om sunt kosthold og 

helse, om miljø og fornybar energi. 

I sommer fikk 20 ungdommer som skal opp i 

10. klasse delta på en tre dagers Camp om kunnskap 

i samarbeid med bedriften Borregaard. I juni 

og august har 50 barn mellom 8 og 12 år deltatt på 

Inspirius forskerskole. 

Da 1420 lærere ble stilt ulike spørsmål om hvor 

tilfredse de var etter besøk fikk helhetsinntrykket 

poengsummen 3,8, av en toppskår på fire. 

Inspiria finansieres av staten, næringslivet og billettinntekter. 

Det finnes nå åtte vitensentre: Vitensenteret 

i Trondheim, Norsk Teknisk Museum, 

Jærmuseet, Nordnorsk vitensenter, Vitensenteret 

Innlandet, VilVite, Vitenlabben og Inspiria. Statens 

tilskudd er på rundt tre millioner kroner per senter. 

Et tverrfaglig utvalg har på vegne av Foreningen 

Norske Vitensentre (FNV) og Viten-styret foreslått 

at bevilgningen fordobles fra 25 millioner i dag til 50 

millioner i 2013. Utvalget mener at da kan vitensentrene, 

sammen med de nasjonale sentrene Renate, 

Naturfagsenteret og Matematikksenteret, spille en 

svært viktig rolle i oppfølging av Realfagstrategien 

og Ungdomsskolemeldingen. 

HiST - Kunnskapen du trenger 

I framtida må viktige samfunnsoppgaver løses smartere. Høgskolen i Sør-Trøndelag har kunnskapen som trengs på de fleste samfunns områder. Vi har kompetanse innenfor 

teknologi, informatikk, lærer og tolk, økonomi og ledelse og helse og sosialfag. Våre studenter har yrkesnær praksis i samarbeid med offentlige og private arbeids givere. 

HiST er landets nest største høgskole, og er et spennende studie- og arbeidssted. 

Vil du utdanne fremtidens lærere 

...fra rock´n roll til vakker korsang - fra renessanse til samtidsklang... 

Førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i musikk, 2 stillinger 

”Hvorfor finnes det land” Vil du utdanne lærere som kan svare små barn på 

store spørsmål 

Førsteamanuensis/førstelektor i samfunnsfag, 1 stilling 

...fra klassisk skjønnhet til samtidsideer - fra håndverk til fabuleringer 

Førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i kunst og håndverk, 2 stillinger 

Se www.hist.no/stillinger for mer informasjon om stillingen, samt å søke 

elektronisk. 

Søknadsfrist: 30.08.2012 

Høgskolen i Sør-Trøndelag 

N-7004 Trondheim - Tlf.: 73 55 90 00 

Kunnskapen du trenger 

21 | Utdanning nr.13/24. august 2012

Fotoreportasjen 

Førsteklasses! 

– Det heter førsteklasses, sier Mina, men de andre protesterer: 

Førsteklasse! 

Uansett hva det heter dit de skal, er tida som barnehagebarn 

over om bare noen få dager. 

Hva tenker seksåringene om å bli skolebarn 

tEKSt Kirsten Ropeid 

FOtO Tom-Egil Jensen 

Gruer 

Emil gruer seg til å lære 

lekser. Lekser, forklarer 

han, det er å lese i ei 

bok. Men han liker godt 

at andre leser for ham. 

– Gruer, svarer de 

enstemmig på spørsmålet 

om de gleder eller 

gruer seg til å begynne 

på skolen. 

Mina gruer seg fordi 

hun må møte så mange 

som hun ikke kjenner. 

– Men jeg har besøkt 

skolen, altså, sier hun. 

Skolenavn 

– Skolen heter SFO, jeg må gå på do, sier Emil 

Alexander Nergård Gundersen. 

Det svaret gleder de fire andre så mye at de 

glemmer diskusjonen om de skal bli førsteklasse 

eller førsteklasses. 

Spørsmålet var egentlig hva skolen de skal 

begynne på het, men det har de ikke merka seg, 

våre fem intervjuobjekter i Slingerbekken barnehage 

i Hurum i Buskerud. Fra venstre: Mina 

Kristine Moksnes Olsen, Emil Alexander Nergård 

Gundersen, Gabriel Severinsen og, delvis skjult: 

Jacob Bakken Bolin og Lars Føreland. 


Framtid 

De tegner sin egen 

framtid. Utdanning 

har bedt dem om å 

tegne seg sjøl slik de 

tror de kommer til å 

se ut når de går i sjuende 

klasse. 


Fotoreportasjen 

Grønn 

Når Lars Føreland er kommet så langt at han skal begynne i sjuende klasse, kommer han til å være helt 

grønn. Det er i alle fall slik han tegner seg sjøl som sjuendeklassing. 

Monstre 

Emil (til venstre) og 

Gabriel (nummer tre 

fra venstre) blir ikke 

gode å ha med å gjøre 

hvis åra farer fram med 

dem slik de forventer. 

De tegner seg sjøl i 

sjuende klasse som 

monstre med seks 

armer. Mina ser for seg 

framtida i skoleverket 

iført prinsessekjole og 

høghæla sko. 

Fargerik 

Jacob Bakken Bolin har valgt en brei palett til framstillinga av sitt framtidige jeg og framstår som 

en fargerik sjuendeklassegutt. 


Signatur 

Lars skriver fornavnet på automatgir, og så staver 

han seg sakte, men sikkert gjennom det lange 

etternavnet. Alle fem kan signere tegningene sine 

sjøl. Mina Kristine Moksnes Olsen nøyer seg med 

de to fornavna, men forteller at hun kan skrive 

Olsen også, bare ikke Moksnes. 


Fronter fagopplæring 

Intervju 

Arbeidsliv 

Avtroppende administrerende direktør i NHO, John G. Bernander, ivrer for en bedre fagopplæring. Her ser vi ham møte bilmekanikerlærling Valmir Velija i NHOs medlemsbedrift Røa Autoco. FOTO NHO 

NHO krever mer innflytelse over 

fagopplæringen. Til gjengjeld loves 

flere lærekontrakter. 

TEKST: Marianne Ruud 

Før administrerende direktør i NHO, John G Bernander, 

trekker seg fra jobben, vil han gjerne slå 

et slag for fagopplæringen. 

– Du innledet på NHOs yrkesfagkonferanse i januar 

da NHO startet «Nasjonal aksjon lærebedrift», du var 

med på å undertegne samfunnskontrakten i mai, og du 

har markert deg i mediedebatten om fagopplæringen. Er 

fagopplæring et tema du er særlig opptatt av 

– Ja, jeg er gjerne med på å heise den fanen høyt. 

Vi har et unikt system i Norge som gir elever mulighet 

til å ta store deler av utdanningen sin gjennom 

lærlingordningen. Utfordringen framover blir å få 

til en mer fleksibel fagopplæring som i større grad 

ivaretar de ulike fagområdenes behov, slik at både 

næringslivet og offentlig sektor får den arbeidskraften 

de etterspør. For å få til det, må næringslivet få 

mer innflytelse over innholdet i opplæringen. Og 

myndighetene må lytte mer til innspill fra bransjeorganisasjonene. 

Et tettere samarbeid mellom utdanningsmyndighetene, 

skolene og næringslivet må til. 

Oppfordring til stat og kommune 

– Ved innføringen av Reform 94 engasjerte NHO og LO 

seg sterkt i arbeidet med å endre yrkesfagopplæringen. 

Da Kunnskapsløftet kom, var de mer passive. Forskning 

fra Nifu viser nå at reformen kan ha hatt negativ effekt 

på fagopplæringen. Hva tenker du om det 

– NHO og LO har vært opptatt av fagopplæringen 

hele tiden, men det kan kanskje virke som om engasjementet 

er særlig stort nå, med «Nasjonal aksjon 

lærebedrift», samfunnskontrakten og NHOs innspill 

til stortingsmeldingen om videregående opplæring i 

2013, sier han og legger til: 

– Vi gikk tidlig i dialog med utdanningsmyndighetene 

og de andre organisasjonene om samfunnskontrakten. 

Men siden arbeidet tok tid, valgte NHO 

å starte rekrutteringsarbeidet tidligere. Jeg er stolt av 

at mellom 60 og 70 prosent av lærekontraktene som 

undertegnes, er i en av NHOs medlemsbedrifter. Stat 

og kommune må nå gjøre en tilsvarende jobb, ikke 

bare vegetere på det vi har fått til i privat næringsliv. 

Offentlig sektor har også stort behov for fagarbeidere 

framover. 

– Avgjørende for norsk verdiskapning 

– Hvorfor engasjerer NHO og LO seg så sterkt i fagopplæringen 

nå 

– Fagarbeidere er viktige for verdiskapningen i 

Norge. Derfor er det avgjørende å få til en god fagopplæring. 

Fagopplæringen ender i rundt 180 fagkompetanser, 

så systemet vi forvalter, er mangfoldig. 

Derfor er det på høy tid med en gjennomgang av 

yrkesfagopplæringen, slik statsråd Kristin Halvorsen 

har lovet å gjennomføre i forbindelse med stortingsmeldingen 

i 2013. 

– Hvor viktig er det at NHO og LO samarbeider om 

«Nasjonal aksjon lærebedrift» 

– Det er særdeles viktig å vise at vi står sammen 

når bedriftene skal motiveres til å ta inn flere lærlinger. 

Begge organisasjoner er opptatt av god kvalitet i 

hele utdanningsløpet fra skole til bedrift. Gjennom 


en 

samfunnskontrakten har vi forpliktet oss til å skaffe 

flere læreplasser. Skal vi lykkes, må alle gode krefter 

jobbe sammen. 

– Myndighetene må øke læringstilskuddet 

– Norge har mange små bedrifter, og i nedgangstider vil 

færre påta seg et opplæringsansvar. Hvordan sikres nok 

læreplasser og god kvalitet på fagopplæringen i lavkonjunkturer 

– Myndighetene må øke lærlingtilskuddet. Gis 

bedriftene like mye penger for å ta imot lærlinger 

som skolene får for å ta inn elever, blir det enklere 

å skaffe nok læreplasser. I tillegg må vi få til mer 

fleksible lærlingeløp gjennom større innflytelse fra 

næringslivet lokalt, hevder Bernander. 

– Hvor forpliktende er arbeidet med å skaffe flere læreplasser 

– Med «Nasjonal aksjon lærebedrift» er målet å 

øke antall læreplasser med ti prosent fram til 2013. 

Det tilsvarer en økning av nye lærekontrakter til 

19.800 pr år, mot 18.000 i dag. Partene i samfunnskontrakten 

har lovet årlige gjennomganger for å nå 

målene i den, og det skal utarbeides et Norges-kart 

over utviklingen i antall læreplasser i alle fylker og 

kommuner. 

–Praksisbrev motiverer 

– NHO støtter ordningen med praksisbrev for elever som 

ikke tar et fullt fagopplæringsløp, mens LO er kritiske. 

Hvorfor støtter dere praksisbrevordningen 

– Ordningen er vellykket for en gruppe elever 

som ikke tar sikte på fullt fagbrev, i alle fall ikke i 

første omgang. Evalueringen av praksisbrevordningen 

i Vestfold og Rogaland viser at den motiverer 

unge som ellers kanskje ville droppet ut av skolen, 

sier Bernander. 

– NHO har også støttet en utvidelse av y-veien til flere 

fagområder. Hvorfor 

– Y-veien for ingeniører har vært en suksess. Derfor 

mener vi y-veien er vel verdt å prøve ut innen 

for eksempel helse- og sosialfag. Det å få mulighet 

til å studere videre basert på de kunnskapene du har 

tilegnet deg med yrkesfaglig opplæring og fagbrev 

er med på å høyne yrkesfagenes status, samt å gi 

yrkesfagelever mulighet til å studere videre hvis de 

ønsker det, sier han. 

– Du gir deg i NHO nå og flytter tilbake til Kristiansand 

for å begynne i en bedrift der. Hvorfor slutter du 

– Jeg har hatt en spennende og interessant læretid 

i de tre og et halvt årene jeg har fått arbeide i NHO. 

Nå synes jeg det var på tide med nye utfordringer. 

Jeg gleder meg til å være med på produktutvikling 

i Viking Heat Energies. De utvikler en varmekraftmaskin 

der varme fra ulike fornybare kilder føres 

inn, og du får varme og fornybar elektrisitet ut, sier 

Bernander. 

Fagbokforlaget overtar 

Samlaget Utdanning! 

Følg Fagbokforlaget 

fram mot høstens 

lærerstevner! 

facebook.com/larerstevner 

I mai overtok Fagbokforlaget Samlaget Utdanning. Nå gleder 

vi oss over sammen å kunne tilby et enda større og mer 

spennende utvalg læremidler for grunnskole og videregående 

skole, fortsatt med gode læreverk både på bokmål og nynorsk! 

Det kommer mye nytt fra Fagbokforlagets undervisningsavdeling 

framover. Følg oss på Facebook eller abonner på vårt 

nyhetsbrev for oppdatert informasjon, nyheter og gode tilbud! 

undervisning@fagbokforlaget.no • fagbokforlaget.no/nyhetsbrev 

facebook.com/fagbokforlaget • facebook.com/larerstevner 


Reportasje 

Tynset 

Skolebygg som 

læringsarena 

Byggfagelever ved Nord-Østerdal videregående skole på Tynset har et 

skolebygg under oppføring som læringsarena. 

tEKSt Og FOtO Jon iver grue 

Ved byggestart i fjor høst knyttet hovedentreprenøren 

Hent AS i Trondheim og byggherren 

Hedmark fylkeskommune stor spenning til om 

en sprengkald nord-østerdalsvinter kunne føre til 

stans i betongarbeidene, og dermed kraftige forsinkelser 

i byggeprosessen. Heldigvis ble vinteren 

uvanlig mild, slik at framdriften er slik den skal 

være. Den neste milepælen er i slutten av august, 

da skal bygget være tett med dører, tak og vinduer. 

– Skolen er det største byggeprosjektet i Nord- 

Østerdals- og Rørosregionen i nyere tid, selv om 

Helsearkivet på Tynset blir større når den tid kommer, 

sier Aasa Gjestvang, fylkesråd for utdanning 

i Hedmark og medlem av styringsgruppa for 

byggeprosjektet. 

– Vi ligger veldig godt i rute og holder oss 

innenfor budsjett. Den nye skolen blir det fineste, 

dyreste og mest moderne bygget i Nord-Østerdal 

i nyere tid, sier hun. 

Prosessen med ny videregående skole på Tynset 

har tatt mange år. Bakgrunnen for at fylkestinget i 

2007 traff det endelige byggevedtaket, var at skolen 

holdt til på tre forskjellige steder i Tynset. 

– Nord-Østerdal videregående skole har ikke 

flere elever enn at vi ønsket å administrere dem 

under samme tak. Samtidig får elever og lærere 

et mye større og bedre læringsmiljø, fortsetter 

Gjestvang. 

Det har likevel vært noen skjær i sjøen underveis. 

Fylkestinget måtte gå en ekstra runde da det 

viste seg at byggeprosjektet var på for mange kvadratmeter 

og ble for dyrt. Til slutt ble det kuttet 

med 70 millioner kroner. 

– Gikk en kule varmt 

– Da må jeg innrømme at det gikk en kule varmt 

i det politiske miljøet. Men den nye skolen er 

fortsatt dimensjonert for 100 flere elever enn det 

befolkningsframskridningen viser, poengterer 

fylkesråden. 

Nord-Østerdal videregående blir en av skolene 

med bredest tilbud om studieprogram i landet, 

selv om større byer med flere skoler naturligvis 

samlet vil stå for et enda bredere tilbud. Tilbudet 

består av 8 av i alt 11 studietilbud: Idrettsfag, 

Musikk, Elektrofag, Teknisk- og industriell produksjon, 

Helse- og sosialfag, Restaurant- og matfag, 

Service- og samferdsel og allmennfag. 

– Det kan bli trangt på enkelte linjer, men vi 

sørger for at skolen blir stor nok. Skolen vil gi hele 

regionen et utdanningsløft, og det er viktig å synliggjøre 

at vi er villige til å bruke så mye penger på 

kunnskap og kompetanse, sier Gjestvang. 

– Tøft bygg 

Totalentreprenøren HENT AS har knyttet til seg 

flere lokale firmaer i byggingen. På det meste vil 

om lag 100 mann være i sving på byggeplassen. 

– Det er lærerikt å se hvordan logistikken fungerer 

i praksis på en så stor byggeplass, synes Ola 

Johnsgård som skal bli tømrer. 

Dette er andre gangen de sju elevene på videregående 

trinn 2 (vg2) Byggteknikk er på byggeplassen 

for å følge med på framdriften. 

Klassekameraten Lars Erik Eggen Torvik har fått 

lærlingplass hos en av underentreprenørene, og 

begynte læretiden rett etter skoleslutt i vår. 

– Jeg gleder meg. Det blir spennende å begynne 

læretiden i tømrerfaget på et så stort bygg, sier han. 

Oppfølgingen og gjennomføringen av helse, 

miljø og sikkerhet (HMS) er en viktig del av prosjektet. 

HENT har lagt stor vekt på gode rutiner 

i alle faser under byggingen for å unngå personskader. 

– I skolen har elevene hatt mye å gjøre med 

HMS. På en så stor arbeidsplass er det utrolig 

viktig at alle følger planene med hensyn til kravet 

til dokumentasjon og kvalitetssikring, og jeg 

har absolutt inntrykk at elevene skjønner hva jeg 

snakker om. Når de sitter på skolebenken, ser de 

kanskje ikke nytten i det. Men å se det i praksis 

på arbeidsplassen gir kunnskapen ny næring, sier 

prosjektleder Hans Petter Kvikne. 

Han mener det er takket være god kompetanse 

og stor vilje til samhandling hos bygningsarbeiderne 

at de ikke har hatt personskader. Unntaket 

er et lite uhell, der en skar seg i fingeren på en 

kuttsag. 

– Senere har vedkommende innrømmet at han 

var ukonsentrert. Å holde hodet kaldt er veldig 

viktig, likeså at alle har kunnskaper om førstehjelp 

og kan stanse en blødning fort. Når dere ser ting 

som ikke er bra, må dere si fra om det til personen 

selv, eller hans nærmeste overordnete. Det er ikke 

å sladre, men å være i forkant av ulykker, formaner 

Kvikne elevene. 

– Gleder meg som et barn 

Kontaktlærer Magnar Ellevold for vg2 er godt fornøyd 

med motiverte elever. 

– I år er det bare sju stykker, fordi vi kom i en 

nedgangsbølge etter finanskrisen og mange valgte 


Lars Erik Eggen Torvik og 

Aleksander Holm synes 

det nye skolebygget til 

Nord-Østerdal videregående 

skole er en kjempefin 

arbeidsplass. Lars Erik 

begynte som lærling rett 

etter skoleslutt i vår, 

mens Aleksander har hatt 

lærlingplass i ett år. 

Nye Nord-Østerdal 

videregående skole 

Skolen, med plass til 600 elever, skal stå ferdig til 

skolestart i 2013. Den er på 12.700 kvadratmeter 

til en byggesum på 400 millioner kroner. 

Slik blir nye Nord-Østerdal videregående skole når den 

står ferdig til skolestart høsten 2013. 

ill.: LoNgvA ArkiTEkTEr AS 

andre studieprogram, men vi har stor søkning til 

byggfag. Til høsten blir vi 15 elever på vg2 og 20 

på vg1, sier han. 

Han legger til at det gjennom skoleåret er brukt 

mye tid på forskjellige byggeprosjekter. I vinter 

bygde elevene en varmestue for skigruppa i Tynset 

Idrettsforening, i tillegg til å hjelpe elever på 

Tynset ungdomsskole og Haverslia borettslag på 

Tynset med å bygge to gapahuker. Dessuten har de 

påtatt seg oppdrag fra privatpersoner med å bygge 

lekestuer som både er isolerte og har veranda. 

Tiden fram til skolestart 2013 vil gå med til 

flytting av inventar og utstyr og innredning. Blant 

annet er 1-2 prosent av byggesummen, minst 4 

millioner kroner, satt av til kunstnerisk utsmykning. 

Underetasjen skal romme verkstedlokaler 

og fellesarealer. 1. etasje vil bestå av et stort tun 

i midten som går over alle tre etasjer, undervisningslokaler, 

bibliotek, kantine og auditorium 

med scene. I plan 2 blir der undervisningslokaler, 

elevarbeidplasser og lærerarbeidsplasser, i tillegg 

til en tannhelseklinikk. Plan 3 vil bestå av undervisningslokaler, 

fellesarealer og tekniske aggregater. 

Rektor Jan Inge Nordeng har ledet prosjektarbeidet 

siden starten i 1999. 

– Det gikk en god stund fra vi greide å få gjennomført 

byggeprosjektet, til byggingen kom i gang, 

men nå har vi alle grunn til å glede oss. For egen 

del gleder jeg meg som et lite barn til skolestart 

neste høst, smiler han. 

www.skolecamp.no 

Leirskolen 

ingen har sett 

maken til! 

Bo 3 døgn 

-betal for 2 

29 | Utdanning nr. 13/24. august 2011

Friminutt 

Tilbakeblikk 

Petit 

Telefonsvarer 

Hilde Eskild 

lærer, forfatter og forteller 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

Det er alltid spennende å få nye elever. Det er 

spennende å få nye foreldre også. For vi hører jo 

om dem; de som saksøker skolen fordi de synes 

det er lærerens skyld at sønnen skulker, ikke 

gjør lekser, driver med hærverk – og attpåtil – på 

toppen av det hele – som salt i såret – får dårlige 

karakterer! Fy seg, skolen! 

Stadig vekk finner en liten tegneserie veien til 

datamaskinen min. Den består av to ruter. Den 

første viser en skjelvende sekstitallselev som står 

foran foreldre som peker rasende på karakterene 

og skriker til ham. Den neste ruten forestiller 2010. 

Der står en skjelvende lærer foran foreldre som 

peker rasende på karakterene og skriker til ham. 

Eleven gliser selvtilfreds og triumferende. 

Vi har vel alle opplevd foreldre som mener at 

skole-hjem-samarbeid betyr at foreldre kan klage 

og forlange mens læreren kan holde kjeft og gjøre 

som hun blir kommandert til. I slike tilfeller er det 

lov å drømme om en skikkelig telefonsvarer. En 

med ordentlig ekkel ventemusikk og mange valg. 

Som for eksempel denne – som også verserer på 

nettet. Angivelig fra en skole et sted i Australia som 

hadde sett seg mer enn lei på alt ovenfor og mer 

til. De som ringte til skolen, ble møtt med omtrent 

følgende valg: 

For å lyve om ditt barns fravær – trykk 1 

For å bortforklare at ditt barn ikke gjør lekser – 

trykk 2 

For å etterlyse informasjon som er blitt sendt hjem 

til deg flere ganger - trykk 3 

For å klage på alt vi gjør – trykk 4 

For å banne til en ansatt – trykk 5 

For å forlange ny lærer for tredje gang dette året 

- trykk 6 

For å klage på skoleskyssen – trykk 7 

For å kreve tilrettelegging som krever det meste av 

skolens ressurser – trykk 8 

For å true med advokat – trykk 9 

Hvis du vil at vi skal overta oppdrageransvaret for 

barnet ditt – trykk 0 

Hvis du innser at ditt barn må stå til ansvar for sin 

egen oppførsel, legg på og ha en fin dag. 

Vil du ha denne meldingen på et annet språk eller 

på en annen dialekt – flytt! 

Takk for din interesse for det offentlige skolesystemet. 

Aner ikke om dette er sant, men hva så Vil ha! I 

alle fall av og til. 

«Det er spennende å få nye 

foreldre også.» 

For 50 år siden 

Landsmøtedeltakerne 

besøker Johan Falkberget 

I stuene hos Falkberget 

flokket en seg sammen 

som best en kunne. 

Formannen Kåre Norum, 

som har kjent dikteren 

helt fra han var gutt, 

holdt en uformell og 

gemyttelig tale. Han 

takket Falkberget for at 

han ville delta i landsmøtet 

og for det han 

har betydd for Norges 

lærere. Det viste seg 

tydelig at Falkberget 

var i godt slag. På en 

like uformell og vittig 

måte avbrøt han stadig 

taleren med rammende 

bemerkninger, slik at 

det hele nærmest virket 

som en dialog. 

Norsk Skuleblad 

nr. 31/1962 

For 25 år siden 

Refusjon på vel 19 millioner 

fra Folketrygden 

tilbake til arbeidsgiver 

Over 19 millioner kroner 

mottok landets kommuner 

og fylkeskommuner 

i refusjon fra Folketrygden 

for å dekke utgifter 

de faktisk ikke har 

til lærere over 60 år. 

Pengene skal kompensere 

for merutgiftene 

til en ekstra ferieuke. 

Lærerne har ikke fått 

noen ekstra ferieuke 

slik andre arbeidstakere 

over 60 år har. 

Skoleforum 

nr. 12-13/1962 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 


Gylne øyeblikk 

I denne spalten forteller lærere og førskolelærere om 

noe de har lyktes særlig godt med. 

Harehopp 

for hardhauser 

De var vanligvis godt skåret for tungebåndet, hardhausene 

i 10. klasse som lærer Leif Ersnes hadde med 

seg på to dagers skitur i Romeriksåsen. Men en opplevelse 

i vinternatta fikk dem til å holde tyst. 

TEKST OG FOTO Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.no 

Leif Ersnes 

(39) 

Hvem: 

Rektor på Marienlyst 

skole, 1.–10. trinn, 

Oslo. 

Godt å tenke på: 

At jeg har vært med å 

gi elever en naturopplevelse 

som grep dem. 

– Det er stjerneklart og helt stille. Månen skinner, 

snøen glitrer. Det er kaldt, 25 grader minus, forteller 

Leif Ersnes, og fortsetter: 

– Vi går langsomt på rekke etter hverandre. Jeg 

først med pulk og utstyr, elevene etter med sekk på 

ryggen. Vi kjenner at det er litt strevsomt. 

Han forklarer at sånn skal det være for «hardhausene»– 

de 15 elevene ved Melvold ungdomsskole 

i Sørum som har valgt friluftsliv som valgfag. 

For dem inngår det et årlig, tøft innslag som en 

ekstra utfordring. Dette er et slikt innslag. 

– Vi kommer til en glenne i skogen, ei åpen 

slette som bader i månelys. Jeg stopper opp. Elevene 

kommer etter og stanser, de også. Snart står vi 

der på rekke og rad og hviler på stavene. Ingen sier 

et ord. Det er helt stille i skogen. Vi nyter stunden. 

Det er som å befinne seg i et maleri til en av de 

store nasjonalromantikerne, forteller Leif Ersnes. 

– Da plutselig, forteller han videre, 

– … da kommer det en snøhvit hare hoppende på 

tvers over glenna. Vi ser på den i stillhet. Når vi har 

stått en stund, går vi videre. Fortsatt sier ingen noe. 

– Ord blir overflødige når opplevelsen er så stor, 

tror Ersnes. 

Hos ham står minnet om opplevelsen i skogen 

denne vinternatta sterkt. 

– Dette måtte bli opplevelsen jeg vil trekke fram 

som mitt gylne øyeblikk som lærer, sier Ersnes. 

Han er ikke i tvil om at opplevelsen også grep 

elevene. 

– I ettertid snakket de om opplevelsen som 

«fin», sier han. 

I dag er Ersnes rektor ved Marienlyst skole i Oslo. 

– Som rektor opplever jeg også gylne øyeblikk, 

men ikke så mange sammen med elever. Som 

lærer er man tettere på elevene, og kjenner dem 

på en annen måte enn som rektor. 

– Som friluftsmann, opplever du fortsatt slike gylne 

øyeblikk i naturen 

– Med åra har jeg flere og flere intensjoner om å 

oppleve dem, men færre og færre opplevelser. Det 

blir mindre tid til å velge livsstilen som friluftsliv 

er. Dessverre. 

Ersnes påpeker at det er viktig at skolen gir elevene 

slike og lignende opplevelser. 

– Skolen er dessuten forpliktet til det, ifølge den 

generelle delen av læreplanen. Skolen handler om 

å gi elevene mestringsfølelser og opplevelser. Det 

hører med til dannelsen av det helhetlige mennesket 

å ta med elevene med på natur- og kulturopplevelser. 

Det gjør det lettere for elevene å oppsøke 

slike muligheter seinere i livet på egen hånd. 

– Dessuten, sier Ersnes, med et smil: 

– Av og til er livet til for å nytes! 


På tavla 

Bøker 

Aktuell bok anMELdt aV Elsa Bakken 

I skulen si teneste 

Vandring mot varden 

Av Svein Helgesen 

Forlaget Horisont 

«Vandring mot varden» er ei interessant bok om 

ein engasjert skulemann. 

I samband med 80-årsdagen til Sigmund Sunnanå, 

som mellom anna har vore leiar i Lærarutdanningsrådet, 

rektor på lærarskulen i Stavanger og 

utdanningsdirektør i Rogaland, har Svein Helgesen 

skrive boka «Vandring mot varden». Det er blitt ei 

spennande vandring. 

Boka pendlar mellom forteljar- og samtaleforma. 

Mange har gitt innspel til boka – tidlegare 

kollegaer, samarbeidspartar, familie, vener, og 

ikkje minst Sigmund sjølv har medverka. Slik får 

vi eit innblikk i dei ulike fasane i livet hans, og slik 

veks biletet av privatpersonen og skulemannen 

fram. 

Særleg interessant er ferda gjennom det skulepolitiske 

landskapet. Det var år med rivande 

samfunnsutvikling. Skulepolitisk var det ei 

brytningstid. Nye læreplanar vart produserte på 

løpande band, ungdomsskulen såg dagens lys, 

først med, så utan nivådeling, og folkeskulen vart 

til grunnskule. Lærarutdanninga måtte halde tritt 

med utviklinga i skulen. Sigmund Sunnanå vart 

medlem i Lærarutdanningsrådet i 1966. Rådet var 

stilt overfor mange problemstillingar, både når 

det gjaldt innhald og struktur i utdanninga. I nær 

15 år var Sunnanå sentral i dette arbeidet, fem av 

dei som leiar, parallelt med at han tok fatt på rektorgjerninga 

på Stavanger Lærerskole. 

Gjennom dei 14 åra han var rektor på lærarskulen, 

sette han tydelege spor etter seg – med sterk 

satsing på utviklingsarbeid, forsking og etter- og 

vidareutdanning. Senter for atferdsforsking og 

Senter for leseforsking vart danna under hans tid. 

Desse utvikla seg til to viktige og ikkje minst praksisnære 

kompetansesenter. Koblinga mellom teori 

og praksis har vore ein av dei fremste kjepphestane 

til Sunnanå gjennom heile yrkeskarrieren. 

I 1989, ved inngangen til det mest forrykande 

reformtiåret norsk skule har sett tok Sunnanå fatt 

på oppgåva som skoledirektør (seinare utdanningsdirektør) 

i Rogaland, der han vart til han 

gjekk av ved aldersgrensa ved fylte 70 år. 

Det var ikkje bare nye læreplanar som skulle sjå 

dagens lys desse åra, det var også omfattande, 

radikale strukturendringar på gang, mellom anna 

seksårsreformen, innføring av retten til vidaregåande 

skule for alle og ikkje minst styringsstrukturen. 

New Public Management (NPM) kom til å slå 

inn over det skulepolitiske landskapet i tida som 

følgde. Kontroll avløyste gradvis den utstrakte 

tilliten som hadde vore norsk skule til del. Eit anna 

menneske- og verdisyn tok over og låg til grunn 

for endringane. 

Det er fasinerande å sjå korleis Sunnanå 

manøvrerte i dette farvatnet. Framleis hadde 

utdanningskontoret ei rolle som utviklingspart i 

skulen. Lojalt følgde han pålegg, forskrifter, lovar 

– samstundes som han vart ein overmåte viktig 

pådrivar for skuleutviklingsarbeidet i heile fylket. 

Han skapte mange og viktige møteplassar. Han 

oppretta nettverk mellom skulefolk i sør- og nord- 

Sigmund Sunnanå er tidlegare rektor og skuledirektør. No er det kome ei bok om livet hans. aRKiVFOtO PAAL GRINI 


fylket, inviterte breitt til møte og samarbeidsforum, 

fekk i stand studieturar til inn- og utland. Og 

ting skjedde. 1990-talet vart det dynamiske skuletiåret 

i Rogaland. For å sitere Olav Duun: «Nye 

ting lyt få skje dei òg.» Utviklinga bråstoppa 

sjølvsagt, så snart New Public Management 

fekk rå grunnen ei tid. Utviklingsoptimismen 

vart erstatta av ulike – og statiske – læringsprogram, 

tilsyn og avviksmeldingar. Men da hadde 

Sigmund Sunnanå takka for seg etter nådd 

aldersgrense. 

Det er spennande å sjå strategiane Sunnanå 

nytta i dei åra han var statens øvste leiar i Rogalandskulen. 

Han er jordnær, ettertenksam og 

handlekraftig, nytenkande og samstundes pragmatisk 

og løysingsorientert – mild i form, men 

sterk i sak. Det er elevens og skulen sitt beste 

han støtt har hatt i tankane. Noko bør endrast i 

skulen, mens anna skal stå fast som fjell. Samstundes 

er han overtydd om at det alltid vil vere 

læraren som utgjer sjølve forskjellen – ein lærar 

som er fagleg sterk og som ser og er engasjert i 

elevane sine som menneske i vekst og utvikling. 

«Vandring mot varden» er ei gild bok å lese. 

I tillegg til Sunnanå sitt skulevirke gjennom 

mange tiår fortel boka mykje meir. Ho fortel om 

oppvekst i åra før og under krigen, om ein god 

heim og om ein lærarfar som var engasjert i det 

meste som føregjekk. Vi vert kjend med vakre 

Mosterøy, der himmelen er høg og havet vidt. Her 

vart grunnlaget lagt for verdiar og livssyn som 

skulle prege han og virket hans i alle år. 

Boka tar oss også med på dei tunge stundene 

som livet byd på. Det tyngste saknet er nok etter 

kona Turid som døydde for nokre år sidan. «Kan 

eg nytte den tida eg no har att til å gjere noko 

godt og vere til glede for andre, er det ein ekstra 

bonus», er blitt eit livsmotto for han. Så er det da 

også nettopp omtanken hans for andre dei næraste 

framhevar når dei skal beskrive han. 

«Særleg interessant er ferda 

gjennom det skulepolitiske 

landskapet.» 

Det gjer inntrykk å lese boka om Sigmund Sunnanå 

– ein vert litt audmjuk. Han er ikkje nokon 

høglytt mann, ingen agitator, helst lågmælt, går 

ikkje høgt på banen. Likevel veit vi kva han står 

for og kva han meiner. Det sosialetiske engasjementet 

hans er sterkt, og solidaritet ein sentral 

grunnverdi. Difor sluttar eg meg til forfattaren 

si formulering: «Det er dette som gjer sterkast 

inntrykk - det levde livet - den han er og det han 

gjer.» 

Tjen penger 

på noe alle trenger! 

Trenger skolen eller klassen penger 

Skal dere på skole/klassetur 

Produktene fra dugnaden.no kan dere selge 

videre med god fortjeneste for skolen eller 

klassen. Vi leverer sekker med høykvalitets 

toalettpapir og tørkeruller samt esker med 

meget god kaffe. 

Gå inn på www.dugnaden.no og les mer om 

nyhetene og hvor lett vårt opplegg fungerer. 

Der ser du også hva dere kan tjene og hvor 

mye dere må selge for å nå målet deres. 

Dette er en rask og effektiv måte å skaffe 

de inntektene dere trenger. 

Lett å selge – alle trenger det! 

NYHET 

Ekstra mykt 

toalettpapiret for 

den kresne 

Löfbergs lila kaffe 

gir muligheter for å selge 

mer til samme kunde 

og tjene mer. 

Tips: Last ned og skriv ut info fra vår hjemmeside (dugnaden.no). 

Dette kan du gi til lagleder eller foresatte. 

Dere er i gang på 1-2-3! 

Scan for priser 

og produktinfo 

D12 Annonse_Utdanning_197x130_August_2012.indd 1 06.08.12 10.59 


Innspill 

Kunst og kultur må få plass i grunnskolen! 

Morten Krogstad 

Strand 

avdelingsleder ved Dalgård 

skole og ressurssenter i 

Trondheim 

FOTO PRIVAT 

«Musikk og kunst og håndverk 

må styrkes som fag i 

skolen, og vi må ha kvalitet i 

undervisningen.» 

I fjor sto 530 elever fra Dalgård 

skole på scenen i Trondheim 

Spektrum. Vi mener bestemt at det 

gjorde dem alle til bedre, mer entusiastiske 

og lærevillige elever. 

Under forestillingen «Mysteriet med den forsvunne 

rektor» fikk elevene utfolde seg foran 

1700 engasjerte tilskuere. Dette markerte enden 

på utviklingsprosjektet KOM! (Kreativt oppvekstmiljø), 

der fokuset har vært på betydningen av 

musikk, kunst og håndverk, drama og teater – kort 

sagt kunst- og kulturfagenes plass og betydning i 

grunnskolen. 

Forskning fra Norge og andre land kan forsikre 

oss om at denne satsingen er riktig. Vårt prosjekt 

er likevel ikke et uttrykk for en felles satsing i 

norsk skole. Snarere tvert imot. De siste 15 årene 

har de estetiske fagene fått betydelig mindre plass 

i skolen, og samtidig er lærerstandens kompetanse 

på de estetiske områdene svekket. Norske elevers 

svake resultater i internasjonale kartlegginger, 

for eksempel PISA (Programme for International 

Student Assessment), har bidratt til å ta fokus 

ytterligere bort fra de estetiske områdene. Vår 

nåværende læreplan Kunnskapsløftet (2006) legger 

opp til at norsk, matematikk og språkfag (særlig 

engelsk) skal prioriteres høyt. Den generelle 

delen av læreplanen, arven fra forrige læreplan 

L 97, har riktignok et fokus på det hele mennesket 

(blant annet det skapende, meningssøkende, 

samarbeidende og integrerte mennesket), og gir 

skolen et oppdrag i å utvide evnene hos barn, unge 

og voksne til erkjenning og oppleving, til innleving, 

utfolding og deltaking. Det er imidlertid slik 

at læreplanens generelle del fort havner i skyggen 

av læreplanene for de enkelte skolefagene. 

Når vi i tillegg vet at metodefriheten i Kunnskapsløftet, 

sammen med fokuset på de såkalte 

«basisfag», kan ha gjort undervisningen mer 

tradisjonell i formen, er det på sin plass å rope et 

varsku: Behovet for å bruke drama og andre estetiske 

uttrykksformer som metode i grunnskolen er 

blitt sterkt redusert. I lærerutdanningen er det blitt 

mulig å velge bort estetiske fag. Dette har redusert 

antall lærere med utdanning innen kunst- og kulturfag. 

I følge en rapport fra Statistisk sentralbyrå 

fra 2007 har over halvparten av lærerne i musikk 

og kunst og håndverk på 1.-4. trinn ingen utdanning 

i disse fagene. 35 prosent av musikklærerne 

på 5.-7. trinn har ingen musikkutdanning. 43 prosent 

av lærerne i kunst og håndverk på 5.-7. trinn 

har ingen utdanning i faget. Tallene er noe bedre 

for ungdomstrinnet. 

Enkelte har argumentert med at dårlige prestasjoner 

i basisfag må tale for at kunst- og kulturfagene 

bygges ned i skolen. Vi som er opptatt 

av kunst– og kulturfag i skolen, vil si at dette er 

lite holdbar argumentasjon. Selvfølgelig er det en 

forutsetning at det er kvalitet i undervisningen i 

teorifagene. Men det er ikke nok. Finland er et av 

landene som i flere år har gjort det meget bra i 

PISA-tester. Vi skal merke oss at de samtidig har 

definert drama, i tillegg til musikk og formingsfag, 

som et eget fag i grunnskolen. Hvorfor har finnene 

gjort dette Det finnes flere interessante studier av 

kunstfagenes betydning i utdanning, som ikke har 

fått nok oppmerksomhet i norsk skole. En av de 

som har fått en del oppmerksomhet, er Unescoundersøkelsen 

«The Wow-Factor» fra 2006, hvor 

statistikk fra 60 land ble sammenlignet, samt at 

case-studier fra 35 land ble utført. Undersøkelsen 

slår fast at god kvalitet i opplæringen i kunst- og 

kulturfagene gjør at elevene skårer bedre i PISAundersøkelsene! 

I tillegg øker kunst og kultur i 

skolen elevenes motivasjon og styrker deres sosiale 

og kulturelle kompetanse. Det finnes også flere 

andre studier med lignende funn, blant andre de 

amerikanske rapportene «Champions of Change: 

The Impact of the Arts on Learning» fra 1999 og 

«Critical Links: Learning in the Arts and Student 

Academic and Social Development» fra 2002. 

I 2010 ble rapporten «DICE - Drama Improves 

Lisbon Key Competences in Education», et internasjonalt 

prosjekt støttet av EU, lagt fram. 12 land, 

deriblant Norge, og omkring 5000 elever deltok 

over en toårsperiode. Forskningsprosjektet viser 

at elever som får drama- og teateropplæring i skolen, 

skårer bedre på en rekke områder enn elever 

som ikke får denne opplæringen. I denne studien 

ønsket man å måle kompetanser som PISA ikke 

fanger opp, som kommunikasjon, å lære å lære, 

mellommenneskelig forståelse, flerkulturell forståelse, 

sosial kompetanse og medborgerskap, 

entreprenørskap og kulturelt uttrykk. Resultatene 

er slående. Elevene i gruppen som jevnlig 

deltar i opplæring innen teater og drama, skårer 

bedre enn sine medelever på hele 22 områder – de 

viser blant annet mer empati, takler bedre stress 

og er flinkere til å løse problemer. De trives bedre 

på skolen og liker skoleaktiviteter bedre. De er 


etydelig mer tolerante overfor minoriteter. De er 

også mye mer aktive borgere ved at de viser mer 

interesse for å stemme og for å uttrykke meningen 

sin offentlig. 

Forskningen forteller oss at vi må utdanne hele 

mennesket – en satsing på noen få kjernefag eller 

grunnleggende ferdigheter blir for snevert i seg 

selv. Denne kunnskapen er det ikke mulig å se 

bort i fra. 

Så hva skal dette bety for den norske grunnskolen 

Musikk og kunst og håndverk må styrkes som 

fag i skolen, og vi må ha kvalitet i undervisningen. 

Da trenger vi flere lærere med kompetanse innenfor 

kunst- og kulturfagene. I tillegg bør vi ta innover 

oss anbefalingene fra DICE-undersøkelsen: 

Alle elever bør ha jevnlig opplæring i drama og 

teater, fastsatt gjennom de nasjonale læreplaner, 

og lærere bør ha utdanning innenfor drama og 

kunnskap om hvordan drama og teater kan føre 

til mer og bedre læring i skolen. 

Dalgård skole og ressurssenter vil fremdeles ha 

en aktiv kulturkalender med mellom 40 og 50 små 

og store produksjoner i løpet av et skoleår (inkludert 

idrettsarrangementer). Vi er blitt mer opptatt 

av kunst- og kulturfagenes betydning de siste 

årene. Som jeg har hatt fokus på, er dette langt fra 

en selvfølge i norsk skole i dag. Det er en betydelig 

satsing på grunnleggende ferdigheter, såkalte 

«basisfag» (norsk, matematikk og engelsk) og 

vurdering for læring – i motsetning til vurdering 

av læring. Alle disse er meget viktige satsinger som 

også vi er en del av. Og ett av de mest positive utviklingstrekk 

i den norske skolen for tiden er det 

økte fokuset på hva som virker – hva som gir et 

økt læringsutbytte. Det er selvsagt at man må satse 

tungt på lesing, skriving, matematikk og engelsk, 

og andre teorifag, i grunnskolen. Men vi kan heller 

ikke se bort fra den betydelige dokumentasjonen 

på kunst- og kulturfagenes betydning for opplæringen. 

Kan det være en tilfeldighet at Dalgårdelevene 

skårer bedre i nasjonale prøver og rapporterer om 

bedret læringsmiljø og økt trivsel (gjennom den 

årlige Elevundersøkelsen) i samme periode som 

vi har intensivert satsingen på kunst- og kulturfagene 

Professor Anne Bamford, lederen av undersøkelsen 

«The Wow-factor», sier det slik: Utdanningen 

burde ha wow-faktoren i sentrum, dette 

som framkalles gjennom kunsten, det som bygger 

nyskapning inn i alle barn og ungdommers sinn – 

en kreativ kraft og en entusiasme for liv og læring. 

Hva skal dette bety for den norske grunnskolen i 

årene som kommer 

Høstens Store 

Aktivitetskonkurranse! 

Senja—Stetind på 60 dager 

20. september—18. november 

SE VÅRT BILAG 

I UTDANNING! 

Morsomt og engasjerende aktivitetstiltak på jobben! 

Gå en virtuell rute fra Senja til Stetind på 60 dager - 

Registrer aktivitet og følg din fremgang på dytt.no. 

Dann lag og konkurrer internt og med andre fra 

utdanningssektoren i Norge! 

Pris kun 299 kr per deltaker inkl. skritteller. Prisen er eks. mva. 

Meld dere på her: www.dytt.no/stetind, eller tlf: 22 33 59 00. 

Påmelding innen 17. september. 

Friskere og Gladere medarbeidere 

BEDRE HELSE OG TEAMBUILDING - VINN SPORTSARTIKLER OG REISEGAVEKORT - WWW.DYTT.NO/STETIND 


Debatt 

Økonomi 

Pensjonen 

inndras 

Mesteparten av uføre-/alderspensjonen 

inndras til kommunene hvis man er så 

uheldig å måtte på sykehjem, skriver 

innsenderen. aRKiVFOtO TOM-EGIL JENSEN 

alt dette snakket om pensjon, om å 

samle flest mulig pensjonspoeng, om 

hvorvidt man tjener på å gå av tidlig 

eller sent og så videre, det er bare 

å kaste blår i øynene på folk. Vet de 

unge, og de eldre for den saks skyld, at 

mesteparten av uføre-/alderspensjonen 

inndras til kommunene hvis man 

er så uheldig å bli så syk at man må på 

sykehjem Slipper man sykehjem, er 

velferdsstaten der med gratis hjemmesykepleie 

og hjelpemidler, lave 

egenandeler, frikort med mer. Mens 

sykehjemspasienter mister råderetten 

over egen opptjent pensjon. 

Diskriminering I strid med menneskerettighetene 

Det hadde vært fint om 

en jurist kunne uttale seg om lovligheten 

i dette. I mellomtiden kan vi andre 

bare slutte å bry oss om hvor stor 

pensjonen blir. Det er store muligheter 

for at den fratas oss i alle fall … 

Kristin Borg 

Til debatten om press for å føde før 1. september 

Et gode for alle barn 

FUB mener det er på høy tid at det blir 

foretatt en endring av opptaksdatoen 

til barnehageplass, og at det innføres 

minimum to opptak i året. Med en slik 

ordning vil retten til barnehageplass 

ikke bare gjelde for barn født før 1. 

september. 

Fra 1. januar 2006 kom bestemmelsen 

i barnehageloven som sier at barn 

født før 1. september har rett til barnehageplass. 

Bestemmelsen var godt 

nytt for alle foreldre med barn på rett 

side av datoen og sikret rett til et viktig 

og godt barnehagetilbud, som de fleste 

Journalistikk 

det er beklageleg at den idealistiske 

lækjar og professor i medisin, Mads 

Gilbert, vert portrettert av Utdanning. 

Hans politiske ståstad gjer han diverre 

svært einøygd i den mykje innfløkte 

konflikten i Midtausten. Han har ein 

posisjon fagleg som avgjort er med på 

å gjere han til ein guru i konflikten mellom 

«palestinarane» og israelarane. 

Frå hans ståstad vert Israel skurk og 

«palestinarane» offer under umenneskeleg 

brutalitet. 

Når Utdanning portretterer han, kan 

eg ikkje finna at det er gjort freistnad 

på å nyansera eller få inn noko om kvifor 

Gaza-krigen, som han sende SMS 

frå verda rundt, var som den var. 

Mads Gilbert-portrett i 

Utdanning 12/2012 

Konflikten Israel stendig må 

forholda seg til, er truleg for svært 

mange særs vanskeleg å forstå. Men 

mangt har ei forklaring her i verda, 

og det har dette òg. Det krev faktisk 

ganske grundige og omfattande kunnskapar 

i historie for å få ein glimt inn i 

det heile. Glimt som kan gje bakgrunn 

og langt på veg skjøn i høve til det 

som hender. Kunnskapsløyse, og ofte 

diverre likesæle i høve den, gjer at den 

store mengda sluker rått einsidige 

bodskapar, som Gilbert sine SMS-ar 

og mange intervju frå hans side. Der 

er det grufulle skildra: punktum. Og 

bodskapen er klår: Israel er den store 

skurken, utan kjensler drep dei sivile i 

foreldre i Norge ønsker og trenger til 

ungene sine. 

Rettigheten har dessverre gitt 

uønskede effekter og oppleves diskriminerende 

for foreldre med barn som 

er født etter den 1. september. Disse 

foreldrene kan risikere å måtte vente 

helt til barna fyller to år før de kan få 

den nødvendige barnehageplassen. 

Konsekvensene av rett til barnehageplass 

har i tillegg begynt å vise seg på 

fødselsstatistikken. Aftenposten av 

7. august 2012 kan fortelle at etter at 

paragraf 12a ble innført, har fødselstoppen 

endret seg fra vårmånedene 

mars, april og mai til midt på sommeren, 

og ferietiden er blitt en babyboom! Det 

har dessuten gitt sykehusenes jordmødre 

en stor utfordring når det gjelder å 

avvikle sommerferie. 

FUB mener at retten til barnehageplass 

må gjelde alle barn, slik at 

ordningen blir en hensiktsmessig og 

rettferdig velferdsordning! 

Lena Jensen | leder av Foreldreutvalget 

for barnehager (FUB) 

hopetal. Ikkje noko om kvifor! 

Midtausten-konflikten er så innfløkt 

at einsidige bodskapar alltid 

vert feil. Det er trist at Utdanning på 

mange måtar ved dette portrettet 

gjev tilslutning til dette. 

Eg kjenner til at medlemmer i 

Utdanningsforbundet ønskjer utmelding 

etter dette portrettet. Eg vert 

nok ståande som medlem, men ønskjer 

å seie frå om det også fagleg sett er 

feil vinkling av ei vanskeleg sak. 

Reidar Furelid | adjunkt m/tre fag, 

mellom anna historie 

Til Reidar Furelids debattinnlegg om portrettet av Mads Gilbert i Utdanning 12/2012 

Godt portrett av Mads Gilbert 

Folk som er underprivilegerte, fattige, 

utsett for handelsblokade eller 

som er offer for massive flyangrep 

med høgteknologiske våpen, treng 

rask hjelp. Mads Gilbert og Erik Fosse 

gav slik hjelp da folk på Gaza-stripa 

vart utsette for massive flyangrep 

årsskiftet 2008–09. Det er flott at 

det finst personar som Gilbert og 

Fosse, som ikkje berre snakkar om 

å hjelpe folk i nød, men faktisk går 

til handling. Når Israel, som verdas 

femte største militærmakt, går til 

massivt angrep på skular og sjukehus 

med mange barn til stades, er hjelpebehovet 

uuttømmeleg. All ære til folk 

som finn tid og høve til å hjelpe folk i 

ein håplaus situasjon. Sjølv om nokon 

finn det viktig å spørje kvifor Israel 

går til eit slikt angrep som her er 

nemnt, er det like fullt uakseptabelt å 

angripe barn med militære styrker. 

Kristoffer Moen 


Arbeidsliv 

Undergraving av 

videreutdanning 

i Bergen kommune trenger en ikke 

utdanning som spesialpedagog for å 

jobbe med barn med særskilte vansker. 

Hva er da vitsen med videreutdanning 

Samtidig fratar de oss tittel 

som spesialpedagog og lønner oss 

som støttepedagog. 

Det verste er at barna og foreldrene 

berøres av dette. Dette er en skam! At 

Utdanningsforbundet ikke har gjort 

noe med en så viktig sak er også en 

skam og viser hvor lite de prioriterer 

barnehager. Det er her vi må begynne: 

vansker et barn har, må fanges tidlig 

opp og til dette trenger vi kompetente 

folk, noe Utdanningsforbundet tydeligvis 

bare velger å overse. 

Jeg skjønner godt at så mange har 

meldt seg ut av Utdanningsforbundet. 

Dere gjør ikke noe, og om så, handler 

det om skole eller nyutdannede. Vi 

som har vært i yrket i mange år, får 

overhodet ingen uttelling, tvert imot 

fratas vi vår yrkesstolthet. Hilsen en 

som vurderer å bytte yrke, fordi jeg 

utfører spesialpedagog-timer lønnet 

som støttepedagog. 

inghild Hille 

Til «40 prosent av påbygg-elever strøk» på 


Lav motivasjon og 

manglende forkunnskaper 

er årsaken 

til nettartikkelen der det skrives at 

en ny undersøkelse viser at det er 

svært høy strykprosent blant elever 

på påbygging til generell studiekompetanse: 

For svært mange elever er 

skolen blitt en oppbevaringsplass. 

Dette er ikke noe unikt problem for 

Norge. Hele den vestlige verden 

er preget av det samme. http:// 

www.washingtonpost.com/wp-dyn/ 

content/article/2010/09/05/ 

AR2010090502817.html Universalløsningen 

akkurat nå er klasseledelse. 

Gidder ikke elevene gjøre 

noe i timene Sitter de på Facebook 

dagen lang, på skolen!, og spiller 

dataspill til langt på natt hjemme 

Gi lærerne et kurs i klasseledelse, så 

ordner det seg nok … 

Harald Kildal 

• Pedagogikk årsstudium 

• Statsvitenskap årsstudium 

• Sosiologi årsstudium 

• Spesialpedagogikk 

• GLSM for førskolelærere 

• Småbarnspedagogikk 

• Biologi 

• Mediepedagogikk 

• Pedagogisk utviklingsarbeid 

• Karriereveiledning 

60 stp 

60 stp 

60 stp 

30 stp 

30 stp 

30 stp 

30 stp 

15 stp 

15 stp 

7,5 stp 

www.nks.no/skole 

PÅ NETT MED DE BESTE 


Debatt 

Tariffoppgjøret 2012 

Bra samhandling, men 

dårlige resultater 

«Vi skal ikke glemme at i store deler 

av verden kjemper lærerkolleger 

for rettigheter vi i Norge tar for 

gitt», skriver Utdanningsforbundet 

Nordland i «Solidaritet med våre 

kolleger» på utdanningsnytt.no 5.6. 

Jeg siterer videre: «Norge har i dag 

kanskje verdens beste system når 

det gjelder samhandling mellom 

partene i arbeidslivet, der demokrati 

og forhandlinger råder grunnen. 

Det skal vi være takknemlige for og 

bruke aktivt for å oppnå enda bedre 

arbeidsvilkår og rettigheter.» 

Hva hjelper det med demokrati og 

forhandlinger når det er regjeringen 

som bestemmer hva forhandlingene 

skal inneholde Vi skal være glade 

for at vi ikke får det verre enn vi allerede 

har det. Alle avtaler blir forlenget, 

fordi det ikke nytter å få gjort 

noe med dem. Vi betaler også 60 

prosent skatt av lønna vår (direkte 

og indirekte skatt). Samtidig gjør vi 

ikke opprør når oljefondet investerer 

1,8 milliarder kroner i Formel- 

1-sirkuset eller kjøper handlegater 

i London og Paris – for penger som 

kunne vært investert i Norge for å 

sikre framtida. Nei, som en professor 

sa forleden: «Vi er altfor lydige». 

Dét var heldigvis ikke de lærerne 

som satte ned foten under krigen. 

Kai Bråthen 

Lønspolitikk under 

sperregrensa 

i meiningsmålinga til Norstat ligg 

småpartia i regjeringskoalisjonen 

med prosentoppslutning på nivå 

med prosentar staten meinte var 

passande rammer for lønsoppgjeret 

i offentleg sektor. Kan dette vere 

symbolsk Statens lønspolitikk er òg 

under sperregrensa. No er det grunn 

til å tru at storebror Ap bestemmer 

mest her, men småsøstrene SV og 

Sp blir mest skadelidande når staten 

legg seg ut med potensielle raudgrøne 

veljarar; bøndene og mange 

det er bestemt at pensjonister skal 

tape 0,75 prosent av oppgjørene 

hvert år framover. Det er ingen 

pensjonister glade for. Utdanningsforbundet 

kan gjøre noe med dette 

skuffa tilsette i offentleg sektor. 

Streik i offentleg sektor er ikkje 

berre lønskamp, men òg politisk 

streik. Det skal også opposisjonen 

merke seg, om dei skulle vinne valet 

i 2013. Vår kamp for at utdanning 

og kompetanse skal løne seg betre 

for offentleg tilsette, må sjølvsagt 

halde fram uavhengig av kven som 

sit i regjering. 

Rolv Sæter 

Kompensasjon for 

pensjonister 

ved å anbefale at pensjonistene får 

kompensasjon gjennom den lokale 

potten. God idé 

Sigfred dreyer 

Oslo kommune ynskjer seg barnehagefolk med høg kompetanse. «Men vi krev det 

ikkje, så du får ikkje betalt for det», skriv innsendaren. aRKiVFOtO MARIE VON KROGH 

Eg ropar stadig: 

kompetanse skal lønne seg! 

Ei veke har eg stått her og ropt: 

«Kompetanse skal lønne seg!» 

«Flinke folk kostar». Eg har sunge av 

full hals, eg har stunta i byen, eg har 

vore ein aktiv streikande. Streiken 

er over, men framleis ropar eg. Det 

er nok ikkje med like kraftig stemme 

lenger, for det er ikkje så mange 

som står her med meg og ropar i kor. 

Derfor er tida komen for å gripe pennen 

fatt og få ropa ut på eit anna vis. 

Kompetanse skal lønne seg! 

Dei andre sin kompetanse må det 

vere snakk om, for førskulelæreutdanning 

er i dag eit tapsprosjekt. 

Eit tapsprosjekt som gir deg ein 

fantastisk jobb, men på ingen måte 

ein økonomisk verdsetjing. Forskar 

Lars J. Kirkebøen seier at førskulelærarar 

i livsinntekt ligg 20 prosent 

under dei med berre vidaregåande 

utdanning. 

Men kompetanse skal jo lønne 

seg For augeblikket gjer ikkje vår 

kompetanse det. 

Er du i tillegg interessert i å lære 

meir og auke kompetansen din ytterlegare, 

så sett nok arbeidsgivaren 

din pris på det. For det kostar dei 

ingen ting. Vidareutdanning for dei 

som jobbar i barnehagar, er for tida 

berre eit sjølvutviklingsprosjekt. 

Oslo kommune seier: «Ja takk, vi 

ynskjer oss barnehagefolk med høg 

kompetanse. Men vi krev det ikkje, 

så du får ikkje betalt for det.» 

Sjølv er eg stolt førskulelærar, 

med ein mastergrad i spesialpedagogikk. 

Ei vidareutdanning eg har bruk 

for kvar einaste dag i den forsterka 

barnehagen eg jobbar i, men som eg 

ikkje får ei krone igjen for at eg har. 

Så rop med meg: Kompetanse skal 

lønne seg! 

Ingrid B. Sørbø | medlem 


Har du mykje på hjartet 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre 

debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det 

ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. 

Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal 

på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set 

retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei 

lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Streiken i Unio stat er over 

Vi har ikkje fira på krava våre. Unio 

stat braut forhandlingane med staten i 

slutten av april. Rett over pinse starta 

riksmeklaren sitt arbeid. Etter intense 

dagar enda det i at Unio Stat sa eit 

tydeleg nei til den skissa som vart lagt 

fram 2. juni. LO Stat og YS stat sa ja. 

Vi stod att åleine med det presset det 

førte med seg. Unio Stat har kjempa ein 

rettferdig kamp for dei langtidsutdanna 

i staten. Med styrke og djervskap har 

forhandlingsleiaren vår, Arne Johannessen, 

bore fram våre krav. Stor takk til 

dykk streikande som har stått i fremste 

fronten ute. Utan den framifrå innsatsviljen 

hadde vi aldri nådd dit vi no er! 

Vi nådde ikkje fram med krava, jamvel 

om vi kjempa for å realisera staten sine 

eigne lønnspolitiske mål: 1) Eit lønnsnivå 

som er rekrutterande 2) Kompetanse 

skal lønne seg. 

Skilnaden i lønn mellom langtidsutdanna 

i staten og i det private vil berre 

auke etter dette tariffoppgjeret. Før vi 

starta, var skilnaden nære på 120.000 

kroner pr år! 

Vi kan berre gratulera våre medlemmer 

med oppgjeret i KS-området. Det 

gav ei god utteljing for lektorgruppene. 

Som ein profesjonsorganisasjon 

for lærarar på alle nivå, smerter det at 

arbeidsgivaren vår i staten ikkje ser at 

det å få dyktige lærarar i grunnopplæringa 

er uløyseleg knytt til det å ha ein 

stab med dyktige lærarutdannarar! Alt 

for mange høgskular og universitet lyser 

ut fagleg/vitskaplege stillingar i lønnsalternativ 

1, både for høgskulelektorar, førsteamanuensar 

og førstelektorar. Etter 

at tarifforhandlingane no er slutt for 

desse gruppene, må potensielle lektorar 

i grunnopplæringa, som kunne tenkje seg 

å jobba som lærarutdannarar, framleis 

gå dramatisk ned i lønn. For høgskulelektoren 

kan dette utgjera 70.000-90.000 

kroner pr år. Jamvel kandidatar med 

doktorgrad kan oppleve å få eit lønnstilbod 

i UH-sektoren som ligg under det ein 

lektor i grunnopplæringa tenar. 

Unio Stat har kjempa drabeleg for 

at denne urimelege situasjonen skulle 

utliknast. I yttarst liten grad møtte vi 

forståing for synet vårt hjå arbeidsgivaren, 

staten. Vi fekk ikkje ein gong bruke 

verktøyet som kunne utbetre noko av 

denne urimelege situasjonen, sentrale 

justeringsforhandlingar. Staten ber 

det fulle og heile ansvaret for denne 

situasjonen. 

Unio Stat skal no vere med på noko 

temmeleg uvanleg. Berre eit par gongar 

før har ein streik i staten enda med ei 

frivillig rikslønnsnemnd. Ei slik løysing er 

òg ein honnør til dykk streikande. Vi har 

ikkje fira på krava våre, og vi får ikkje ein 

dom mot oss. Slik vert våre krav ståande 

som gjeldande for komande dagar og 

nye forhandlingar. 

Magne Rydland | sentralstyremedlem 

og kontaktperson for høgskule og universitet, 


NYHET! 

DRIVSTOFFRABATT 

50 øre 

fra første liter 

Esso MasterCard er mer enn 

gode rabatter på drivstoff. 

Det er også et fullverdig 

kredittkort uten årsavgift, 

som sparer deg for penger. 

Les mer om alle fordelene 

på nettsiden vår. 

Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. 

Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%. 


Debatt 

Tariffoppgjøret 2012 

Lønnsgap mellom Oslo 

kommune og KS 

Jeg er lektor med opprykk og har 

jobbet i Oslo de siste seks årene. 

Jeg har lest at en lektor med tilleggskompetanse 

i KS-området går 

opp med rundt 30.000 kroner etter 

lønnsoppgjøret. Litt stusslig å tenke 

at jeg går opp med rundt 10.000 

kroner, bare fordi jeg jobber i Oslo. 

Jeg trodde at lønnsgapet mellom 

Oslo og KS områdene skulle minskes, 

men det ser ut til å vokse. Penger er 

ikke alt i verden, men det hadde vært 

fint om vi hadde fått like mye. Hva 

skjedde med å rekruttere og beholde 

kvalifiserte lærere 

Kevin Boodhun 

Hvordan motivere og rekruttere til skolelederjobbene når lønnen er tilnærmet lik 

lærerlønnen spør innsenderen. aRKiVFOtO THOR NIELSEN 

Lederlønn i skolen og 

prioritet! 

Hvilke ledere er det du snakker 

om i «Tror lederne blir prioritert 

lokalt» på utdanningsnytt.no 6.6, 

Mimi Bjerkestrand I egen kommune 

opplever jeg at lønnsrelasjonene 

til dem vi er satt til å lede, minsker 

år for år, fordi kommunen ønsker 

å heve øvrige ledere i kommunen, 

slik at lønnsforskjellen blir mindre 

sammenlignet med skolelederne 

som er «lønnsledende». At øvrige 

ledere i kommunal sektor skal ha 

en anstendig lønn, er jeg enig i, men 

man bør også ha øyne for at en dårlig 

lønnsutvikling blant skolelederne 

har konsekvenser for motivasjon og 

Lønnsoppgjøret 

det er trist at Utdanningsforbundet 

gikk ensidig ut med at «utdanning 

skal lønne seg». Vi har mange lærere 

med både to- og treårig utdanning 

som fikk 12.000 kroner i tillegg, 

altså minstesummen. Jeg trodde 

faktisk en del av politikken var å 

rekruttere/få folk til å være/bli i 

barneskolen, som jeg anser for å 

være den viktigste av skolene. Vi blir 

rekruttering. Hvordan motivere og 

rekruttere til skole lederjobbene når 

lønnen er tilnærmet lik lærerlønnen 

og med mindre fritid og mer ansvar 

Det må være mulig for Utdanningsforbundet 

å fremforhandle en 

forpliktende sikringsbestemmelse 

for ledere, som for øvrig flere andre 

fagforeninger har framforhandlet, 

slik at man sikrer at en leder tjener 

mer enn dem den leder! Så får lokale 

forhandlinger avgjøre hvor stor forskjellen 

skal være! 

torgeir granbom 

som vanlig avspist med småpenger. 

Selv om to- og treårig utdanning ikke 

eksisterer lenger, trenger forbundet 

ikke late som om vi ikke eksisterer. 

Vi er like viktige som dere andre, og 

det koster like mye for oss å leve og 

å bo. Jeg er skuffet! 

Kjell dahl 

Fordi vi kan 

Flott at du aktualiserer det tilbakevendende 

temaet om lønnsgapene 

mellom Oslo og KS-områdene, Kevin 

Boodhun. 

Både Oslo kommune og Utdanningsforbundet 

hevder at man ikke 

tjener mer utenfor Oslo enn i Oslo. 

Det spørs litt hvordan man ser det, 

har jeg forstått, men det som betyr 

noe er vel hva som står på lønnsslippen 

Da jeg begynte å jobbe som 

lærer (adjunkt med opprykk), fikk 

jeg betydelig mindre utbetalt netto i 

Oslo enn utenfor, og slik har det fortsatt. 

Jeg har dessuten blitt snytt for 

hva jeg hadde krav på i funksjonstillegg 

over flere år. Da dette ble tatt 

opp lokalt, med et skriv fra Utdanningsforbundet 

sentralt, i Oslo ble 

det avfeid av en arrogant rektor. 

Det egentlige svaret ditt på 

hvorfor Oslo kommune kan holde 

egne lønnsforhandlinger (etter min 

mening totalt idiotisk og sløsing med 

ressurser) og hvorfor disse alltid 

havner dårligere ut enn i forhandlingene 

med KS er … fordi vi kan! Det 

står lærere i kø for å jobbe i Oslo. 

Byen trekker nok i seg selv. Da trenger 

man ikke betale eller, jo, dersom 

man hadde hatt en sterk fagforening, 

og en sterk fagforening får man ved 

å, nettopp være mange engasjerte 

lærere som tør å være forbannet 

mot sin ledelse og i offentligheten. 

Det har ikke Oslo, eller i hvert fall så 

ikke jeg noe til det så lenge jeg var 

tillitsvalgt. 

Etter seks år i Oslo kunne jeg pakke 

sekken, ta med familien noen mil sørover, 

kjøpe hus for under halve prisen 

av et lite rekkehus i Oslo, stige i 

grunnlønn, få et fett funksjonstillegg 

og ikke minst slippe den idiotiske og 

totalt meningsløse skriftlige vurderingen 

samt en rekke andre meningsløse 

funksjonæroppdrag. 

Ikke bare tjener lærerne dårligere 

i Oslo enn i KS-området, de jobber 

mer også og har jevnt over større 

klasser. Min påstand er at sannsynligheten 

også er stor for at man i 

Oslo jobber under en meget styrende 

og autoritær ledelse. 

Hvorfor blir man værende som 

lærer i Oslo 

Sindre Bakker tysdal 


Har du mykje på hjartet 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre 

debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det 

ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. 

Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal 

på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set 

retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei 

lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Mobbing 

Reaksjon på «Personalrommet» 

i Utdanning 

11/2012 

det er en kjensgjerning at lærerne 

har og må ha en sentral rolle i arbeidet 

mot mobbing. 

Er det meningen at lærere skal 

le av vitsen i «Personalrommet» 

i Utdanning 11/2012 Den skildrer 

mobbing av en lærer som kan 

oppfattes som «lett lubben». Skal 

lærerne føre an i arbeidet mot mobbing, 

kan ikke slike episoder som 

skildres i onelineren, aksepteres. 

De må reageres på. Å presentere en 

slik «morsomhet» i Utdanningsforbundets 

tidsskrift er uakseptabelt. 

Redaktøren bør beklage dette. 

arvid Rørtveit | medlem og senior 

Til «– Dansker bør ha norskundervisning» på 


Nordisk språkkunnskap 

Ein bør forstå kvarandre i Norden! 

Då eg gjekk på realskolen i 1950-åra, 

fanst det prosastykke på svensk og 

dansk i lesebøkene vi brukte, forutan 

bokmål og nynorsk. Vi fekk enkel innføring 

i skrivemåte og uttale. I dag er 

det så mykje dansk og svensk på TV 

at ein får god trening i å lytte. Men 

det er sikkert behov for ein bevisst 

gjennomgang av våre nordiske språk. 

Dersom danskane har store problem 

med å forstå oss andre, må dei 

sjølvsagt få opplæring! I møte med 

danske ungdommar måtte vi snakke 

engelsk for å bli forstått, medan vi 

forsto dei! 

ingeborg Berg 


Debatt 

Til «Klar nedgang med privatskoler» på 


Finansiert av 

fagbevegelsen og med 

tette bånd til Ap 

i nettartikkelen «Klar nedgang med 

privatskoler» om Manifest Analyses 

rapport «Fritt fall. Erfaringer fra privatisering 

og konkurranse i den svenske 

skolen» hadde det vært redelig av Knut 

Hovland å opplyse om at Manifest 

Analyse i hovedsak er finansiert av fagbevegelsen, 

med tette bånd til Ap, og at 

forfatteren av rapporten, Ebba Boye, er 

nestleder i Sosialistisk ungdom 

Hans Petter Løvold 

Til «Maner til samhold» på utdanningsnytt.no 

Krav til ledere 

La de gode intensjoner slå ut i handling! 

Jeg mener fortsatt at nedleggelse 

av seksjon skoleledere var et 

skritt i gal retning. Det er faktisk opp 

til Utdanningsforbundet av i dag å 

bevise at jeg ikke har rett. Når det 

gjelder formelle krav til ledere, er jeg 

helt enig i at disse bør skjerpes, også 

for ledere i barnehagen. Derav følger 

at opptakskrav til all lærerutdanning 

bør være de samme. At dette medfører 

mangel på studenter ved enkelte 

utdanningsinstitusjoner, bør først og 

fremst være statens ansvar og hodepine. 

Utdanningsforbundet må gjøre 

seg synlige i den gryende samfunnsdebatten 

om skole frem mot valget i 

2013. Velmenende omtale og vasne 

erklæringer blir fort glemt. Det er 

skikkelige lønns- og arbeidsvilkår 

som gjelder! 

Bjørn Jørstad 

Til «Klar nedgang med privatskoler» på 


Klar nedgang med 

privatskoler II 

Til «Maner til samhold» på utdanningsnytt.no 

Utdanningsforbundet med 

uklar medlemsprofil 

i nettartikkelen om Manifest Analyses 

rapport «Fritt fall. Erfaringer 

fra privatisering og konkurranse i 

den svenske skolen» tar redaktør i 

Utdanning, Knut Hovland, for god fisk 

en rapport som angivelig «viser» at 

privatisering gir dårligere skoleresultater. 

At «rapporten» kommer fra det 

halvkommunistiske organet Manifest 

Analyse ser ikke ut til å affisere Hovland 

det minste. Eller er det nettopp 

fordi dette kommer fra ytterste venstre 

med sine sedvanlige tendenser 

til halvsannheter og forvrengninger, 

at redaktøren trykker «Fritt fall» 

som rapporten heter, så til sitt bryst 

Selvsagt må det være legitimt å lage 

kommentarer til og analyse av undersøkelser 

og funn. Og like selvsagt må 

det være å stille alle mulige spørsmål 

til privatisering som til alle andre tiltak. 

Men «når utgangspunktet er som 

galest, blir resultatet tidt originalest», 

for å sitere salig Henrik Ibsen. Først 

blir det vel litt påfallende at Hovland 

unnlater å nevne at rapporten er 

skrevet av en nestleder i Sosialistisk 

ungdom, Ebba Boye. Allerede dét setter 

vel sitt eget merke på det hele. 

Hvorfor nevnes ikke SUs medvirkning 

her Ikke helt rent mel i posen Det 

som gjør at «rapporten», slik Hovland 

fremstiller den, helt mister sin 

troverdighet, er at «stygge tall» og 

«data» som presenteres, åpenbart 

gjelder videregående opplæring i 

Sverige, mens PISA-målingene er forbeholdt 

ungdomstrinnet! 10 prosent 

privatelever i videregående som «går 

på en skole som drives av et stort 

privatkonsern» (Dagbladet 11. juni) 

skal altså ifølge Ebba Boye ha skylda 

for at svenske grunnskoleelever gjør 

det dårlig i PISA! Slik som dette er 

det vel bare SV som er i stand til å se 

noen sammenheng i. Og dette kaster 

Hovland seg velvillig inn i og er med på 

ferden! Privat = dårlig synes umiddelbart 

å være den enkle «tankerekken» i 

Utdanning og SV uansett ytre forhold. 

SV, Manifest og Hovland ser helt bort 

fra at det også finnes et utall andre 

parametre som bestemmer utfallet av 

en læringsprosess. De er overhodet 

ikke nevnt. 

Birger Paulsen | adjunkt, pensjonert 

lærer i realfag 

Utdanningsforbundet er forhåpentligvis 

en organisasjon i utvikling. Derfor er 

det, etter mitt syn, et positivt trekk at 

diskusjon om nedleggelse av avdeling 

for skoleledere blir ført til torgs, som 

under representantskapsmøtet omtalt 

på utdanningsnytt.no. 

Utdanningsforbundets historikk 

viser at både avdeling for spesiallærere 

og øvingslærere er lagt ned i tur og 

orden. Dette var pedagogiske faggrupper 

hvis interesser og rettigheter har 

«smuldret bort». Med de nyutviklede 

styringsstrategier som har sin ideologi 

knyttet til liberalistisk BI-kultur, har 

ledere mer og mer blitt arbeidsgiveres 

forlengede arm. Slik sett eksponerer 

Utdanningsforbundet en slags «bukken 

og havresekken»-strategi som 

organiserer både ledere og ansatte. I 

konfliktsituasjoner mellom leder og 

ansatte kan Utdanningsforbundets 

strategi bli ullen og lite konfliktløsende. 

Det er flere faktorer som peker seg ut; 

styringsrett (ordre- og instruksbruk) 

og lokal lønnsdanning. Ettersom lokale 

oppgjør ivaretar om lag 60 prosent av 

medlemsmassen, skaper dette i mange 

sammenhenger dårlige arbeidsmiljø. 

Det er derfor på høy tid med endring 

i relasjon til avdeling for skoleledere. 

Med så stor vekt på styringsretten, 

der demokratiske prosesser som 

medbestemmelsesutvalg (MBU) ofte 

tilsidesettes, er det underlig om ikke 

medlemsmassen reagerer på den 

vektinga som ledere har fått de siste ti 

årene. Utdanningsforbundet skal dessuten 

ivareta en veldig bredde av interesser 

i medlemsmassen, både faglig og 

utdanningsmessig. Er vi som medlemmer 

egentlig tjent med en fagforening 

med svært uklar medlemsprofil 

Jan-Magne Rinde 

Å ha ledere og ansatte i samme organisasjon, 

er en «bukken og havresekken»-strategi, 

mener innsenderen. FOtO KINTAIYO, WIKIM. COMM. 


Rett 

på sak 

Til «– Økt sosial 

ulikhet med Kunnskapsløftet» 

på 


Økte sosiale 

forskjeller 

Kanskje man skulle undersøke om 

økningen i de sosiale forskjellene 

har sammenheng med den hjelpen 

de med ressurssterk familie får 

i forbindelse med eksamen med 

forberedelsesdel Spesielt muntlig 

med 48 timer. Jeg har hørt ganske 

mange kommentarer fra familiemedlemmer 

om hvor travelt de 

hadde det når barn og/eller søsken 

skulle opp i muntlig. Selv om det 

slår mest ut på ungdomstrinnet, 

er jeg ikke i tvil om at også elever i 

videregående skole profitterer på 

å få ekstra hjelp i heimen. En ressurssterk 

far tok for noen år siden 

dette problemet opp i Bergens 

Tidende, men fikk liten støtte. Og 

en ting til: Hvem profitterer mest 

på å kunne bruke hjelpemidler til 

eksamen Jeg pleier å si «De flinke, 

late» Eller kanskje også de som 

har foreldre som kan hjelpe dem 

med å ha orden i bøker og hjelpe til 

med oversiktlige notater. Verst er 

det imidlertid at dyslektikere (og 

andre svake lesere) taper på det 

sammenlignet med resten (selv om 

de har en time ekstra). Oppgavene 

krever nå ofte mer lesing og/eller 

tolking av tekst. Kombineres det 

med en ressurssvak heim, slår det 

dobbelt ut. Urettferdig, kaller jeg 

det! 

Ragnhild Korneliussen 

Skolestart 

«Jeg sprengte en krabbe» 

Anne Tingelstad Wøien 

skolepolitisk talskvinne i Senterpartiet 

FOtO SENTERPARTIET 

«Jeg sprengte en kinaputt på en 

krabbe». En litt overrasket mor 

så til sin forbauselse at dette var 

det sønnen hennes, Nils, hadde 

å fortelle fra sommerferien. 

Overraskende, siden gutten var sju år og verken 

hadde sett kinaputter eller krabber før. 

Moren lurte selvsagt på hvordan i all verden 

denne teksten hadde tatt form Ikke syntes hun 

det var særlig festlig at hele klassen hadde fått 

den med seg hjem som leselekse heller, hun var 

jo lærer selv. Hva ville foreldrene tro 

Etter litt press kom det omsider fram at Nils bare 

ville ha noe spennende å fortelle fra sommerferien 

han også, han hadde jo ikke vært noen steder og 

kunne ikke stolt fortelle om spennende og eksotiske 

opplevelser. Moren måtte da minne han på 

at han tross alt hadde vært på bestemors hytte og 

at der ble hunden deres blitt bitt av orm så de var 

urolige for om den ville overleve. I tillegg hadde 

de vært med og gått manngard for å lete etter en 

fireåring som hadde gått seg bort i fjellet. Det var 

ikke hverdagskost, mente mor. Men det husket 

ikke Nils da han hørte alle fortelle om de spennende 

stedene de hadde vært: I Dyreparken, Kardemommeby, 

på Tusenfryd, i Hunderfossen, på 

sydenferie osv. For ikke å komme helt bakpå valgte 

han å skrøne for å vekke de andres interesse. 

Det var ikke synd på Nils. Nils hadde vært på 

sommerferie med familien sin, og hadde hatt 

fine opplevelser, selv om han kanskje ikke syntes 

det hørtes så spennende ut som historiene 

de andre fortalte. 

Nå skal tusenvis av barn snart igjen fortelle 

om sommeren sin. Noen har vært på eksotiske 

steder, i fornøyelsesparker og på turer i inn- og 

utland. Mange vil imidlertid ikke ha fine historier 

å fortelle. En ny rapport utarbeidet på 

oppdrag av Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet 

viser at ett av ti norske barn i alderen 

6-15 år lever i hjem der foreldrene er i konflikt 

med hverandre. Forskning viser at foreldrekonflikt 

fører til økte problemer for barna. De 

blir ofte deprimerte, får angst og blir aggressive, 

får lavere selvtillit, kan utvikle rusproblemer 

og dårligere psykisk helse, gjør det dårligere på 

skolen og i mellommenneskelige relasjoner. 

Det er ikke lett å være forelder med forventninger 

til den perfekte ferie. Og det er heller 

ikke så lett å være barn. Men alle opplevelser 

møtes i klasserommet på godt og vondt – sagt 

eller usagt. Opplevelser påvirker oss, og de skal 

møtes av læreren. 

Det kommer til å være mange «Nilser» i norske 

klasserom som ikke kan fortelle om opplevelser 

i fornøyelsesparker eller på sydenturer. Men det 

kommer også til å være «Nilser» der som forteller 

om opplevelser som kanskje ikke er helt det 

de reellt har opplevd denne sommeren. Noen 

kommer ikke til å fortelle noe i det hele tatt. 

For denne moren og læreren var leseleksa til 

Nils en viktig vekker. Ord og spørsmålsstilling 

betyr så mye. Jeg er mora til «Nils», og jeg 

lærte i alle fall en viktig ting: Jeg sluttet å spørre 

elevene: «Hvor har du vært i sommer» Etter 

leseleksa ble det alltid: «Hva har du gjort i sommer» 

med påfølgende fortelling fra egne nære 

opplevelser som tur på badestranda, en spennende 

bok, kjørt av veien med sykkel med mer. 

Jeg ønsker alle lesere av Utdanning en god start 

på skoleåret i møtet med sine elever! 


Kronikk 

gled dere! 

Tale ved avslutningen for lærerutdanningen i Oslo, 13. juni 2012 

«Elevene 

kan laste ned 

informasjon 

fra nettet, 

men ikke 

kunnskap.» 

Inge Eidsvåg 

lærer ved Nansenskolen 

FOtO LENA OPSETH 

Det er en stor ære og en enda større 

glede å bli invitert til å si noen ord 

til dere ved denne avslutningshøytideligheten. 

En som snart skal 

avslutte sin lærergjerning, vil hilse 

dere som nå begynner. 

iLLUStRaSJOn Tone Lileng | ltonelileng.no 

Hvorfor valgte jeg en gang å bli lærer – og hvorfor 

er jeg fremdeles lærer etter 39 år i skolen Det var 

ikke fordi noen overbeviste meg om at læreryrket 

er et av samfunnets aller viktigste yrker. Heller 

ikke fordi jeg mente at jeg hadde et storartet budskap 

å formidle til den oppvoksende slekt. Ikke 

fordi jeg var opptatt av dannelse – og definitivt 

ikke på grunn av sosial status eller inntekt. Nei, 

den eneste grunnen til at jeg en gang valgte å bli 

lærer, var gleden. Den jeg kjente for første gang 

som studentlærer i klasse 3a ved Glomfjord skole 

høsten 1967 – og som jeg opplevde for et par dager 

siden under et kortkurs på Nansenskolen, da jeg 

kunne fortelle en gruppe mennesker om Tomas 

Tranströmers forhold til musikken. 

Hvilken glede er det jeg snakker om Først og 

fremst gleden ved å formidle noe som jeg selv er 

inderlig glad i og som betyr mye for meg. Gleden 

ved å fortelle, forklare, dele, lytte til, være sammen 

med. Gleden ved å oppleve de magiske øyeblikk 

når mestring skjer. Som når lesekoden knekkes, 

når «Bæ, bæ, lille lam» for første gang lokkes ut av 

et brunt trestykke med hull i, når de tørre fargene i 

et malerskrin ved hjelp av vann, pensel og en ivrig 

hånd skaper en ny verden. Men også gleden over 

å oppleve stunder når vilje og utholdenhet øves i 

konsentrasjon og stille arbeid. Gleden ved å forberede 

meg til neste dag, finne fram nytt stoff, prøve 

ut nye metoder. Gleden ved å skape noe nytt ved å 

gi liv til noe gammelt. Gleden ved å forsøke å vekke 

noe i elevene, som mine beste lærere en gang vekket 

i meg. Noe jeg ikke visste bodde i meg, men 

som jeg har sugd næring fra i alle år etterpå. Gleden 

over noen ganger å lykkes med å finne elevene 

der de er – og så vise dem noe de ikke visste at de 

hadde bruk for. 

Det er denne gleden jeg vil snakke til dere om 

i dag. 

Hvordan skapes den, og hvordan bevares den 

For meg har tre forutsetninger vært viktig. For det 

første: Tillit. 

En lærer behøver tillit fra elevene, foreldrene, 

kollegene og rektor, fra politikerne. Tillit til at vi 

anstrenger oss og gjør vårt arbeid så godt vi kan, 

tillit til at vi forbereder oss og fornyer oss. Til at vi 

er glad i elevene våre og vil deres beste. Kort sagt: 

tillit til at vi setter vår ære i å være gode lærere. 

Tillit er ikke noe som fikses ved hjelp av teknikker. 

Heller ikke noe som kan kreves. Tillit er noe 

en må gjøre seg fortjent til. Og den fordrer gjensidighet, 

slik ordet selv blir det samme enten vi 

leser det forlengs eller baklengs. En må vise tillit 

for å få tillit. 

Der tillit mangler, overtar kontrollen. Kontroll 

blir det sjelden nok av. Kontroll fordrer alltid mer 

kontroll, mer rapportering, mer dokumentasjon. 

Og vi glemmer å stille Platons evig aktuelle spørsmål: 

Hvem skal kontrollere kontrollørene 

Den andre forutsetningen for min arbeidsglede 

har vært – og er – faglig og pedagogisk selvutvikling. 

Noen sier at lærerens faglige kunnskaper ikke 

er så viktig lenger. Med moderne informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi kan elevene i løpet av 

minutter laste ned kunnskap for et helt liv. Den 

ligger i store flak langs den elektroniske highway 

og venter på å bli plukket opp. Læreren skal være 

veilederen, som viser hvor kunnskapen finnes. 

Noen har funnet på å kalle dette «ansvar for egen 

læring». 

Jeg er ikke uenig i at lærerens rolle som veileder 

er viktig. Men for å lede noen på rett vei, må en selv 

vite hvor veien går. Dessuten: Elevene kan laste 

ned informasjon fra nettet, men ikke kunnskap. 

Informasjon er kunnskapens råstoff. Informasjon 

må bearbeides og settes inn i en meningsfull sammenheng 

for å bli kunnskap. Derfor er kunnskap 

alltid kroppslig i en dyp forstand. 

Også lærerens kunnskaper må stadig fornyes 

og utvides. Forutsetningen for dette er en dyp og 

varig lærelyst. Den er smittsom og smitter også 

elevene, selv der hvor hettegenseren brukes som 

hørselvern. Og dess mer vi lærer, dess mer vokser 

erkjennelsesgleden. Det er som å drikke saltvann 

> 



Kronikk 

«Kveles den pedagogiske 

frihet, da kveles også den 

kunstneriske og skapende 

impuls i læreryrket.» 

mot tørste. Vi drikker og blir enda mer vidunderlig 

tørst. Til slutt sier vi kanskje det samme som 

Aksel Sandemose sa på sine gamle dager: «Tenk å 

måtte gå i graven uten å vite hva rumpetroll heter 

på oldpersisk.» 

Ved Universitetet i Arizona finnes et kurs i uvitenhet 

for medisinerstudenter. De har laget et eget 

pensum – «A Curriculum of Ignorance». Professorene 

Ann Kerwin og Marlys Witte var initiativtakerne. 

På spørsmål om hvordan man kan lære 

uvitenhet, svarte de: «Vi kan ikke lære noe vi allerede 

vet. Bare uvitende mennesker kan lære noe. 

All læring begynner med uvitenhet.» 

Inspirasjonen henter de fra Sokrates. Han som 

av orakelet i Delfi ble utropt til «den viseste av 

menn». Dette trodde han ikke noe på. Han gikk 

derfor til dem som ble holdt for å være de viseste 

menn i Aten og stilte dem spørsmål. Stor var overraskelsen 

da han fant at de nok visste mye, men 

ingen av dem visste om sin egen uvitenhet. Det 

måtte være derfor orakelet hadde utpekt Sokrates 

som den viseste, tenkte han. Han var i hvert fall 

klar over sin egen uvitenhet. 

Sammen med sine studenter laget Ann Kerwin 

et kart over uvitenheten, som blant annet omfatter: 

- Det kjente ukjente: Alt det vi vet at vi ikke vet. 

(Kilde til undring!) 

- Det ukjente ukjente: Alt det vi ikke vet at vi ikke 

vet. (Kilde til mer undring!) 

- Feil: Alt det vi tror vi vet, men ikke vet. (Kilde 

til læring!) 

- Ukjent viten: Alt det vi ikke vet at vi vet. (Trøst 

deg med det!) 

- Tabuer: Farlig eller forbudt viten. 

- Benektelser: Alt du ikke vil vite fordi det er for 

smertefullt. 

Undringen er en selvfornyende ressurs, sier Ann 

Kerwin, og det er mer enn nok til oss alle. Våre 

største forskere, oppfinnere og kunstnere har alle 

hatt en fabelaktig evne til undring. 

Derfor inngår det i dette kurset undringstimer 

og grublingstimer, men også fiasko-timer, der studenter 

og professorer deler sine mest produktive 

tabber den siste måneden – og hva de har lært av 

dem. 

Moralen er: Ta vare på nysgjerrigheten og 

erkjennelsesgleden. Nær den ved å holde sinnet 

mykt; forøk den ved å dele med andre; vern den 

mot nyttetenkningens kvelende bokholderi. La det 

ikke bli med oss lærere slik Joseph Heller skriver 

i Catch 22: «Han kunne alt om litteratur, bortsett 

fra å glede seg over den.» 

Vår faglige og pedagogiske selvutvikling stimuleres 

av lesning, samtaler, filmer, musikk, teater, 

reiser, etterutdanning. Lag rom i skoleuka for felles 

refleksjon om mål og midler i undervisningen. 

Søk impulser og gode eksempler fra andre skoler 

og andre miljø, det er balsam for en lærersjel og 

bidrar til å bryte vanens blikk. For den grå rutinen 

er en fare for enhver lærer. Den legger et støvlag 

over lærestoffet, elevene lukter det på lang lei. 

Hvis ikke læreren er oppriktig engasjert i stoffet, 

hvordan kan vi da forvente å tenne interessen hos 

elevene De møter jo lærestoffet gjennom oss. 

Den tredje forutsetningen for min arbeidsglede 

er pedagogisk frihet. Frihet til å forme lærerrollen 

med all den faglighet, entusiasme og oppfinnsomhet 

vi besitter. John Steinbeck, nobelprisvinner 

i litteratur, sa en gang: «En god lærer er en stor 

kunstner. Å undervise kan endog være den viktigste 

av alle kunstarter, siden mediet er det menneskelige 

sinn og den menneskelige ånd.» 

Steinbeck har rett! Men da må kunstnerens frihet 

også gjelde for læreren. Ikke en frihet fra, men 

frihet til. Ikke frihet til å bestemme hva vi skal 

undervise om, men hvordan. Ikke frihet fra hardt 

arbeid, men frihet til å legge all vår sjel i forberedelsene 

og undervisningen. For det er i forberedelsene 

all god undervisning begynner. 

Pedagogisk frihet er ikke en luksus for forkjælte 

lærere, men selve det stoff som holder gleden og 

gløden ved like. Kveles den pedagogiske frihet, da 

kveles også den kunstneriske og skapende impuls 

i læreryrket. Vi gjør nok det vi blir pålagt, men 

vi gjør det uten glede. Vi sitter ikke oppe i sene 

kvelder og forbereder oss, reiser ikke på kurs 

i helger og ferier, samler ikke planter, steiner 

og fuglefjær for å bruke i undervisningen. Uten 

pedagogisk frihet blir læreren sakte, men sikkert 

en lydig byråkrat. Mer og mer tid må brukes 

til å teste, dokumentere og rapportere. Til slutt 

reduseres undervisningen til det som bare lar seg 

teste, dokumentere og rapportere. Rommet for å 

utfolde lærerens spesielle begavelse, interesser og 

lidenskaper, skrumper inn i takt med økningen av 

antallet rapporteringsskjema. 

Hvis den pedagogiske frihet blir borte, da forsvinner 

også overskuddet, gløden i blikket, plystringen 

i korridorene, sangen i timene. Lampen, 

som selv må gløde for å kunne lyse for andre, 

slukner under målstyringens rigide regime. Jeg ser 

fram til den dagen da vi får en stortingsmelding 

med overskriften «Hvordan stimulere arbeidsgleden 

hos norske lærere» Eller med andre ord: «Slik 

lager vi en bedre skole.» 

Jens Bjørneboe, selv lærer ved Steinerskolen i 

Oslo i sju år, hadde skjønt dette, da han i 1962 skrev 

essayet «Læreren og eleven». Der sier han: «Lærerens 

egentlige arvesynd er to laster: Pedanteri og 

humørløshet.» Og han fortsetter: «Naturligvis er 

det bare én stemning som kan bringe en lærer til å 

beholde den rette blanding av humor og bestemthet 

overfor sine elever, gjennom år etter år. Det er 

bare én ting som kan muliggjøre det: Nemlig at han 

går til sitt arbeid i klassen med glede.» 

Hvor mye en glad og klok lærer kan bety for et lite 

barn, forteller tilfellet Albert Camus. Han var den 

farløse fattiggutten fra Algerie, som ingen trodde 

kunne drive det til noe særlig. Han ble verdenskjent 

forfatter og filosof. Da han fikk vite at han 

var blitt tildelt Nobelprisen i litteratur i 1957, gikk 

hans første takknemlige tanker til moren, som 

hadde betydd så mye for ham. Hun var analfabet 

og nesten døv, og var ikke i stand til å lese 

ett eneste ord av det sønnen, nobelprisvinneren 

i litteratur, hadde skrevet. I bilvraket der Albert 

Camus omkom i 1960, bare 47 år gammel, fant 

man manuskriptet til den uferdige, selvbiografiske 

romanen «Det første menneske». På første side 

hadde han skrevet en dedikasjon til henne: «Til 

deg, som aldri vil kunne lese dette.» 

Den andre hans tanker gikk til, var folkeskolelæreren 

– Monsieur Germain Louis. Han hadde 

sett den lille fattiggutten, holdt sin hånd over ham, 

hjulpet og støttet ham. Noen dager etter at nyheten 

fra den svenske nobelkomitéen var blitt gjort kjent, 

satte Camus seg ned og skrev et brev til sin gamle 

lærer. Det sluttet slik: 

«Uten Dem, uten denne kjærlige hånden som De 

rakte ut til det fattige barn jeg den gang var, uten 

Deres undervisning og Deres forbilde, ville ikke 

noe av dette ha skjedd. Jeg gjør ikke all verden ut av 

en slik æresbevisning. Men den gir meg i det minste 

anledning til å få sagt Dem hva De har betydd, 

og fremdeles betyr for meg, og til å forsikre Dem 

om at Deres innsats, Deres arbeid og den sjenerøsiteten 

De fylte det med, fremdeles står levende 

for en av Deres små skolegutter som, til tross for 

alderen, ikke har opphørt å være Deres takknemlige 

elev. Jeg sender Dem mine kjærligste hilsener. 

Albert Camus» 

De frøene som læreren sådde i den lille innvandrergutten 

på 1920-tallet, vokser videre i oss i dag 

når vi leser romanene Pesten, Fallet eller Myten 

om Sisyfos. Slik bekreftes ordene fra den amerikanske 

filosofen og forfatteren Henry Adams: «En 


Kronikk 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland 

kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en 

bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant 

annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært 

beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste 

og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i 

wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. 

«Uten Dem, uten denne kjærlige hånden som De rakte ut til det fattige barn jeg den gang 

var, uten Deres undervisning og Deres forbilde, ville ikke noe av dette ha skjedd. Jeg gjør 

ikke all verden ut av en slik æresbevisning. Men den gir meg i det minste anledning til å få 

sagt Dem hva De har betydd, og fremdeles betyr for meg, og til å forsikre Dem om at Deres 

innsats, Deres arbeid og den sjenerøsiteten De fylte det med, fremdeles står levende for en 

av Deres små skolegutter som, til tross for alderen, ikke har opphørt å være Deres takknemlige 

elev. Jeg sender Dem mine kjærligste hilsener. 

Albert Camus» 

lærer påvirker evigheten. Han kan aldri si hvor 

hans innflytelse opphører.» 

Ja, så viktig er det yrket dere nå skal ta fatt på. 

Men forutsetningen for at dere skal kunne bety det 

samme for deres elever som det Monsieur Germain 

Louis en gang betydde for Albert Camus, er og blir 

gleden. 

Jeg er snart ferdig med min lærergjerning. Jeg vet 

jeg kommer til å savne den. Og hvis jeg fikk velge 

mitt yrkesliv om igjen, ville jeg velge å bli lærer. 

Jeg har ikke angret en eneste dag – og det tror jeg 

heller ikke at dere kommer til å gjøre. 

Fra dypet av mitt hjerte ønsker jeg dere lykke til 

og alt godt for årene framover. Gled dere! 

GJØR EN FORSKJELL 

– BLI AKSJONSKLASSE! 

990 SKOLER STØTTER SOS-BARNEBYER 

Dette gjør de fordi: 

Barn ønsker å hjelpe andre barn som trenger det 

Det skaper godt samhold i klassen å jobbe mot et felles mål 

Elevene lærer om barn i andre deler av verden 

Alle klasser som støtter SOS-barnebyer får gratis 

undervisningsmateriell og filmer 

Det er både morsomt og meningsfullt å ha en aksjon som gjør en forskjell for andre barn. 

Les mer om hvorfor det er fint å være aksjonsklasse på sos-barnebyer.no/hvorfor 


Annonser Øst-Norge 

SKOLESJEF 

Eidsberg kommune 

Eidsberg kommune med sine 11.000 innbyggere har en 

strategisk beliggenhet midt i Østfold med kort vei til 

Østfoldbyene og Oslo. Kommunesenteret Mysen er et naturlig 

handelssentrum for mange i Indre Østfold. Regionen har gode 

kulturtilbud og rike muligheter for natur- og friluftsliv. 

Vi har jobben for deg om du: 

• ser etter spennende lederutfordringer 

• vil være med på å videreutvikle Eidsbergskolen 

• er god på å skape oppslutning om mål og retning 

Kommunen har nylig iverksatt ny administrativ lederstruktur, bl.a. 

for å kunne styrke innsatsen på å videreutvikle Eidsbergskolen. 

Nes kommune 

AKERSHUS FYLKE 

Nes kommune i Akershus har en visjon om «det gode liv 

der elvene møtes». Innbyggerne settes i sentrum gjennom 

medarbeidere som oppviser god service, utviklingsvilje og stort 

engasjement. 

Kommunen har 19.500 innbyggere og gode lokalmiljøer, rike frilufts, kultur- og 

fritidstilbud og et yrende fiske- og båtliv på Glomma og Vorma – elvene som 

møtes der kommunesentrum Årnes er lokalisert. 

Runni ungdomsskole 

REKTOR/VIRKSOMHETSLEDER 

100% fast stilling. 

Søknaden merkes med ref. 2012/1726 – ID 722. 

Skolesjefen er en av 10 virksomhetsledere og inngår i rådmannens 

ledergruppe. 

For fullstendig kunngjøring se: 

www.eidsberg.kommune.no 

Ta gjerne kontakt med 

rådmann Tom-Arne Tørfoss på tlf. 920 13 827. 

Søknadsfrist: 7. september 2012. 

Kontaktperson: Kommunalsjef Reidun Høsøien Midtlien, 

tlf. 63 91 11 01, eller 63 91 10 00. 

Fullstendig utlysning på www.nes-ak.kommune.no 

Søkere oppfordres til å benytte elektronisk søknadsskjema som finnes 

på kommunens internettsider. 

Papirsøknad med CV sendes Nes kommune, postboks 114, 2151 Årnes. 

Husk å merke søknaden med ref.nr. og ID.nr. 


Spennende rektorstilling i Drøbak 

Frognskolen er blant de aller beste i Norge når det gjelder resultatene 

for elevenes læring. For deg som har lyst til å være med å utvikle 

våre skoler videre, er nå stillingen som enhetsleder for Drøbak skole 

ledig. Skolen har 278 elever fra 1.-7. trinn og en avdeling for særskilt 

tilrettelagt spesialundervisning. 

Kontaktperson kommunalsjef Olav Neander, tlf. 456 61 685 

For full utlysningstekst se www.frogn.no 

Søknadsfrist 31. august 2012, referansenummer 12/1809. 

”Ski skal være en kommune der innbyggerne har gode 

og stimulerende levekår og opplever tilhørighet”. 

Ledig stilling fra 01.01.13 som 

Rektor 

Arbeidssted: Ski skole 

Søknadsfrist: 14.09.12 

Saksnr: 12/942 

Ski kommune 

For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema, se 

www.ski.kommune.no/ledigestillinger 

Nittedal kommune har i overkant av 20 000 innbyggere og ligger bare 20 minutter fra Oslo 

sentrum i grønne og landlige omgivelser. Vi har et rikt kulturliv og er et populært utfartsmål for 

friluftsinteresserte både sommer og vinter. Holumskogen skole ligger helt sør i Nittedal med 

ca. 15 min. gange fra Vestli t-bane-stasjon. 

UNDERVISNINGSINSPEKTØR - HOLUMSKOGEN SKOLE 

Har du lyst til å arbeide på en moderne skole som er en lærende organisasjon med et 

motivert personale, og som har et godt læringsmiljø, høy trivsel og gode læringsresultater 

Da er du velkommen som søker! 

Holumskogen skole har ca. 270 elever på 1.-7. trinn og 110 barn i SFO. 

Skolen har kommunal innføringsgruppe for kommunenes minoritetsspråklige elever 

og er praksisskole for Høyskolen i Oslo. 

Rektor og 2 undervisningsinspektører utgjør skolens lederteam. Vi søker nå etter en 

undervisningsinspektør som skal ivareta generelle administrative, pedagogiske og 

personalmessige oppgaver for ansatte og elever 1.-3. trinn og SFO. 

For ytterligere informasjon ta kontakt med: 

rektor Grete Solbakk: 67 06 69 80 / 41 41 93 00 

Søknadsfrist: 9. september 2012 

I hht. Opplæringslovens § 10-9 kreves det politiattest for å arbeide med barn- og unge. Attesten skal vise om vedkommende 

er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn og må ikke være eldre enn 3 mnd. 

Se fullstendig utlysningstekst på 

www.nittedal.kommune.no, under stilling ledig. 

Velkommen som søker ! 

Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlige, jf. Lov om rett til innsyn i dokumenter i 

offentlig virksomhet (offentleglova § 25). Reservasjon mot oppføring på offentlig søkerliste må begrunnesskriftlig. 

Søkeren vil bli varslet dersom ønsket om reservasjon ikke tas til følge. 


Nord-Odal kommune 

Nord-Odal kommune har følgende ledige stillinger: 

Leder for oppvekstetaten 

Stillingen som leder for oppvekstetaten er ledig fra 01.11.2012. 

Etatsleder er med i rådmannens ledergruppe. 

Har du ledererfaring og ønsker å jobbe i en etat som blant annet 

ivaretar barn og unge vil dette være en spennende stilling. 

Annonser Øst-Norge 

Rektor ved Garvik skole 

Nord-Odal kommune har per dags dato ledig stilling som rektor 

ved Garvik skole. Stillingen er ledig fra 01.01.2013. 

Søknadsfristen er den 10.09.2012 for begge stillingene. 

Fullstendig utlysningstekst finner du på kommunens nettsider: 

www.nord.odal.kommune.no 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BØ KOMMUNE 

Bø er ei urban bygd i vekst med ca 5800 innbyggjarar. 

Kommunen er sentralt geografisk plassert i forhold til 

sjøen og fjellet, ei skulebygd rik på kultur, med eit aktivt 

organisasjonsliv og er ein god stad å bu og vekse opp. 

Bø har også eit særs godt klima og har eit bredt 

aktivitetstilbod for barnefamiliar. 

Vi har ledige stillingar som kan vere ein del av din karriereplanlegging: 

Assisterande rådmann 

Bø kommune er organisert i ein to-nivå modell. Assisterande rådmann 

har ansvar for overordna planlegging, drift og oppfølgingsansvar på 

oppvekstområdet, i tråd med opplæringslova § 13-1. Vi søkjer etter deg 

som vil jobbe målretta med utvikling av kommunens tenester og som 

evner å være ein pådrivar, tenkjer heilskapleg og langsiktig, og som 

støtter einingsleiarane i utøving av si leiarrolle. 

Einingsleiar/rektor Bø ungdomsskule 

Einingsleiar skal leie det administrative og pedagogiske arbeidet, 

samt utøve arbeidsgjevarrolla i nært samarbeid med dei andre 

einingsleiarane og rådmannsleiinga. 

For begge stillingane: 

Fullstendig utlysningstekst sjå: 

www.bo.kommune.no. 

Der finn du også vårt elektroniske søknadsskjema. 

Nærare informasjon om begge stillingane får du hos rådmann 

Åse Egeland tlf 905 87 243. 



Annonser Øst-Norge/Vest-Norge 

Kviteseid kommune 

Har du lyst til å prøve deg som leiar 

Kviteseid kommune har ledig eit års vikariat som 

Kommunalsjef for skule og barnehage 

Kvitseid kommune har ledig eit vikariat i 60 – 100 % stilling 

som kommunalsjef for skule og barnehage fram til 1.8.2013 med 

oppstart så snart som råd. 

Fullstendig lysing finn du på vår heimeside 

www.kviteseid.kommune.no. 

Her kan du og søkje på stillinga ved å nytte vår elektroniske 

søknadsmodul. 

Opplysningar om stillinga kan du få av 

rådmann Hans Bakke, tlf. 35 06 81 00 (a), 941 96 055 (m) 

eller på epost: hans.bakke@kviteseid.kommune.no. 

Søknadsfrist 7. september 2012. 

Gjerstad kommune 

Kommunane Gjesdal, Hå, Klepp og Time har gått saman om eit 5-årig 

skuleutviklingsprosjekt – JÆRSKULEN. 

Kommunalsjefane og hovudtillitsvalte i Utdanningsforbundet er 

styringsgruppe, og Jærrådet får halvårleg rapport om prosjektet. 

Gjennom prosjektet vil kommunane skape 

eit kollektivt fagleg trykk: 

• Jærskulen har eit godt læringsmiljø med god kultur for læring 

• Jærskulen har godt læringsutbytte 

• Jærskulen tiltrekker seg kompetente lærarar, inspektørar og 

rektorar og stimulerer til vidare kompetanseheving 

• Jærskulen har skuleeigarar som tar ansvar for mandatet 

• Jærskulen gir positive assosiasjonar 

Til å leia prosjektet søkjer vi etter 

UTVIKLINGSLEIAR FOR JÆRSKULEN 

Sentrale tiltak i prosjektet er: 

• Leiarutviklingsprogram i nærværsleiing 

• Program tydeleg klasseleiing – jfr St meld 22 

• Felles kompetansehevingsstrategi- og plan 

• Styrka analysekompetanse på kommune- og skulenivå og felles 

system for kvalitetsoppfølging 

• Utvikling av felles opplegg for rettleiing av nyutdanna lærarar 

• Felles rekrutteringsprogram 

• Rammevilkår for leiing ved skulane 

• Erfaringsdeling – utvikling av god praksis 

Utviklingsleiaren skal ha eit nært samarbeid med styringsgruppa 

og fagstab på skulekontora i kommunane. 

Ledig stilling som 

enhetsleder/rektor ved Fiane skole 

Fiane skole er en av to barneskoler i Gjerstad. Skolen har ca 120 

elever og 17 ansatte og Skolefritidsordning(SFO). 

Den som tilsettes må ha pedagogisk utdannelse på universitets-/ 

høgskolenivå og ledererfaring fra pedagogisk virksomhet, ha 

personlig engasjement, lyst og evne til å videreutvikle skolen med 

fokus på kvalitet og resultater, ha gode samarbeidsevner og kunne 

motivere sine medarbeidere. 

Vi kan tilby utfordrende oppgaver ved en skole med fokus på 

utvikling. 

Lønn etter avtale. 


Nærmere informasjon og søknadsskjema på 

www.gjerstad.kommune.no 

Vi søkjer ein person som har god fagleg bakgrunn og er 

oppdatert på forsking og skuleutvikling, har leiarerfaring og 

rettleiingskompetanse. 

Vi legg vekt på personlege kvalifikasjonar som at du er iderik, 

målretta og resultatorientert og har gode samarbeidsevner. 

Du må kunne arbeida analytisk, byggje nettverk og vera tydeleg og 

motiverande i møte med andre. 

Vi kan tilby eit spanande og utfordrande jobbinnhald i ein region 

som i mange år har vore aktiv innan skuleutvikling. 

Løn etter avtale. 

For nærare opplysningar om stillinga og prosjektet: 

Kommunalsjef Ragnvald Riis i Hå kommune 

tlf 51 79 30 60 / mob 415 32 619 

Kommunalsjef Ørjan Daltveit i Time kommune 

tlf 51 77 61 83 / mob 905 00 885 

Søknadsfrist fredag 7. september 2012. 

Kun elektronisk søknad på www.time.kommune.no 

Oppgje arkivnr. 12/1732. 


2. gangs utlysning 

LEDER PEDAGOGISK - 

PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) 

Stillingen som leder for PP-tjenesten i Dalane med kontorsted 

Egersund er ledig fra 1. januar 2013. Stillinsnr. 12/1360. 

SE fullstendig utlysningstekst på 

www.eigersund.kommune.no 

Nærmere opplysninger om stillingen på tlf. 51 46 82 42. 

Søknadsfrist 21. september 2012. 

NLA Høgskolen 

Ledig stilling i matematikk 

som fyrsteamanuensis/fyrstelektor/høgskulelektor knytta til 

grunnskule- og førskulelærarutdanningane. 

Sjå fullstendig utlysingstekst på www.nla.no/stillinger 

Søknadsfrist 15. september 

NLA Høgskolen er ein privat, akkreditert høgskule med eit kristent verdigrunnlag. Vi tilbyr bachelorstudiar, 

masterstudiar, grunnskole- og førskulelærarutdanning, etter- og vidareutdanning. Det er om lag 1.600 

studentar og 150 tilsette ved høgskulen som har studiestader på Breistein og i Sandviken i Bergen. 

Skoleutviklingsprogrammet Respekt 

Utlysning for programperioden 2013-2015 

- oppstart våren 2013 

Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt 

fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et 

grunnleggende prinsipp i vårt skoleutviklingsprogram. 

Målet med Respekt er å forbedre skolens faglige og sosiale læringsmiljø. 

Programmet retter seg inn mot skolen på et systemnivå for å forebygge og 

redusere mobbing, konsentrasjonsvansker og disiplinproblemer. 

Programmet legger stor vekt på god klasseledelse – lederskapet i klassen 

skal kjennetegnes av både omsorg og myndighet. 

Respekt støttes av Utdanningsdirektoratet. 

Les mer om Respekt og last ned 

søknadsskjema på http://saf.uis.no/ 

Søknadsfrist 31.oktober 2012 

Annonser Vest-Norge/Nord-Norge/ Kunngjøringer 

Selje kommune 

Ledig stilling: 

Fagleiar PPR Selje kommune 

Stilling som fagleg leiar for pedagogisk-psykologisk rettleiingsteneste i 

Selje kommune er ledig. Dette er ei fast stilling på inntil 100%. 

Meir informasjon om stillinga, og søknadsinformasjon finn du på 

www.selje.kommune.no 

Søknadsfrist er 27. august 2012. 

VADSØ KOMMUNE 

Vadsø kommune ønsker deg velkommen til å leve og arbeide i et pulserende og 

spennende samfunn. Fylkeshovedstaden Vadsø, med sine 6200 innbyggere, er handelssenter 

i Finnmark og har god barnehagedekning, gode skoler, attraktive boligfelt, flyplass 

med hyppige avganger og et fritidstilbud for enhver smak. Vadsø er en moderne og 

levende by som gir deg kultur- og naturopplevelser for livet. 

Sentrum skole og kulturskole - 100% faste stillinger fra 01.11.12 

Enhetsleder/rektor 

Stilling 62/12. Nærm. info ved kommunalsjef KUO Kurt Schjølberg, 

tlf 78 94 23 51/454 04 980, e-post: kurt.schjolberg@vadso.kommune.no. 

Fagleder 

Stilling 63/12. Nærm. info ved konst. enhetsleder Marit Holmen, tlf 78 94 28 01/ 

906 52 400, e-post: marit.holmen@vadso.kommune.no. 

For fullstendig utlysningstekst, se www.vadso.kommune.no. 

Søknadsfrist begge stillinger: 31.08.12. 

Jobbnorge.no 

Konferanse om verdighet 

Senter for atferdsforskning inviterer til en nasjonal konferanse om barn og 

verdighet. Med tittelen: Verdighet – i møte med sårbare barn, ønsker vi å 

sette fokus på hvordan barn med ulike sårbarheter møtes i barnehage og 

skole. Uansett hvilken sårbarhet et barn har, skal de møtes med verdighet. 

Hovedforelesere: 

• Debra Pepler (Prof. Universitetet i York, Canada) 

• Edvin Bru (Prof. Universitetet i Stavanger) 

• Erling Roland (Prof. Universitetet i Stavanger) 

• Terje Ogden (Prof. Universitetet i Oslo) 

Tid:24. – 25. oktober 2012 

Sted: Stavanger Forum 

For mer informasjon og påmelding se 

http://saf.uis.no/ 


Annonser / Kunngjøringer 

Sjelden i skolen 

Tid: 8.-9. oktober 2012 

Sted: Frambu, Sandbakkvn 18, Siggerud (sør for Oslo) 

Kurset tilbys også overført via videokonferanse. 

Målgruppe: Ansatte og ledere i grunnskole, SFO, PPT 

og habiliteringstjeneste som arbeider med elever med 

sjelden diagnose og lett til moderat utviklingshemning 

Innhold: Forelesninger og erfaringsutveksling om 

- kartlegging og kognitive hjelpemidler 

- læringsmiljø, klasseledelse og relasjoner 

- å samtale med barn om funksjonshemning 

- å være søsken til personer med sjeldne diagnoser 

Se www.frambu.no for mer informasjon. 

Pris: kr 800,- 

inkl måltider 

og materiell. 

Gratis overnatting 

mulig. 

Påmelding: 

7. september 

Gyldendal Kompetanse inviterer lærere og skoleledere 

i ungdomsskolen til todagers konferanse 

«Jeg fiksa det!» 

– om læring og mestring 

Ungdomsskolekonferansen 2012 

Annonse Fagkurs Sjelden i skolen - Utdanning.indd 1 07.08.2012 13:59:09 

Fylkesmannen 

i Vest-Agder 

Ekstra utlysning 

av lærerstipend 

til Frankrike. 

Informasjon og søknadsskjema på 

www.fivai.no 

Søknadsfrist 

10. september 2012. 

17. - 18. september 2012, Quality Airport Hotel, Gardermoen 

Innhold: 

• Praktiske parallellsesjoner i grunnleggende ferdigheter 

• Læring og forløsende pedagogikk 

• Ungdomsskoleeleven: sterk – svak og midt i mellom 

• Ny GIV overgangsprosjektet 

• Bedre læringsmiljø 

Hør blant andre: Finn Skårderud, Edvard Befring, 

Lisbeth Brevik, Sigrun Ertesvåg, Jarl Inge Wærness 

Hurtigrabatt ved påmelding innen 1. juni. 

Påmelding og informasjon: 

www.gyldendal.no/kompetanse 

tlf. 22 99 04 64 – mob. 911 36 709 

SIU er et kompetanse- og informasjonssenter for internasjonalt 

samarbeid innen utdanning og forskning. SIU er 

et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. 

Tlf: +47 55 30 38 00 www.siu.no 

Etterutdanning i Europa 

Lærere kan søke om stipend for å delta på kurs 

og hospiteringsopphold i Europa. 

Stipendet dekker reise og kursavgift og gir tilskudd til opphold. 

Lærere og andre ansatte i barnehage, grunnskole, videregående skole, 

voksenopplæring og lærerutdanning kan søke. 

Man kan reise til alle land som deltar i EUs program for livslang læring. 

For mer informasjon og søknadsskjema: www.siu.no 

Søknadsfrist: 

• 17. september (for kurs med oppstart etter 1. januar 2013) 

Det aktuelle kurset må være avsluttet innen 30. april 2013. 

Gyldendal Kompetanse inviterer lærere og skoleledere 

i videregående skole til todagers konferanse 

Kompetent og 

samfunnsforberedt 

Videregåendekonferansen 2012 

24. - 25. september 2012, Quality Airport Hotel, Gardermoen 

Innhold: 

• Utdanningsdirektoratet 

om reviderte læreplaner 

og grunnleggende ferdigheter 

• Johan H. Andreassen 

- eier og konsernsjef i Ferd, 

om læring, kompetanse 

og engasjement 

• Fellesfagene: slik sikrer 

vi konkretisering 

Bjørn Helge Græsli 

• Spennende parallellsesjoner m.m. 

Hurtigrabatt ved påmelding 

innen 10. juni. 

Påmelding og informasjon: 

www.gyldendal.no/kompetanse 

tlf. 22 99 04 64 – mob. 911 36 709 


Runde kystleirskule 

- GYLNE STUNDER, VERDIFULL LÆRING. 

LEDIGE LEIRSKULEVEKER 

i 2013, 2014, 2015, 2016, 2017 og 2018 

Annonser/Kunngjøringer 

Kontakt oss for meir info / tilbod: leirskule@christineborg.no eller tlf. 95 85 73 39 

la stå! 

Nye spill fra 

Pedverket Kompetanse 

Barn som skal lære trenger begreper for å 

forstå i ulike fag, og for å tilegne seg gode 

lese- og regneferdigheter. 

Begrepene læres ved å oppdage og sette 

ord på likheter og forskjeller - for å lære 

ferdigheter er det nødvendig å øve. 

Førsteklasses OPPSTART 

- ØV og LÆR spillene gir et godt og 

trivelig grunnlag i begynner-opplæringen. 

Tilpasset opplæring-spesialundervisnng 

RESTART 

- ØV og LÆR spillene gir øvelse der det 

er vanskelig for elever med særskilte 

behov. 

kjeks 

tre 

b f 

ANNA 

er om begrepslæring og 

fleksibel tenkning 

(ANALYSEFERDIGHET) 

100 

er om automatisering av 

de 100 mest brukte ord 

(LESEFERDIGHET) 

GRAFEM 

er om automatisering av 

sammensatte grafemer, 

konsonantforbindelser 

(LESEFERDIGHET) 

ADDIS 

er om addisjonskombinasjoner 

i tallområdet 1-20 

(REGNEFERDIGHET) 

SUB 

er om subtraksjonskombinasjoner 

i tallområdet 1-20 


MULTI 

er om gangetabeller 


KLOKKA 

ØV OG LÆRserien 

har 

spill som er 

laga for å øve 

er om å ”lese” klokka 


Kursholder: 

Sted: 

Tid: 

Sted: 

Tid: 

Sted: 

Tid: 

Program: 

Kurs 

Begynnerlesing 

(praktisk/metodisk kurs) 

Odd Haugstad (forfatter av boka «Den 

grunnleggende lese- og skriveopplæringen» 

og skrevet leseverk for 

1. – 7. trinn) 

Oslo 

18. september (0830-1500) 

Trondheim 

19. september (0830-1500) 

Bergen 

20. september (0830-1500) 

Begynnerlesing 

– Språk og lesing 

– Lesemetoder 

– Begynnerlesemetodikk 

– Bokstavlæring/lydsammentrekking 

– Skriveskrift og bokstavtyper 

– Gjennomgang og vurdering 

av ABC-verk 

(Lunsj) 

Pedverket Kompetanse, 

Uttrågt. 12 , Postboks 115, 5701 VOSS 

Telefon: 56 52 18 20, mobil: 911 84 610, 

e-post: post@pedverket.no 

web: www.pedverket.no og www.pptest.no 

Det er kjekt å 

øve ferdigheter 

ved å spille spill. 

Påmelding: 

Tlf. 92 66 29 45, fax 38 04 55 52 

e-post: post@pedforlag.no Kursavgift: Kr 950,- 



UTDANNING 

Utgivelser 


Nr. Materiellfrist Utkommer 

14 23. aug 07. sep 

15 06. sep 21. sep 

16 20. sep 05.okt 

17 04. okt 19. okt 

18 18. okt 02. nov 

19 01. nov 16. nov 

20 15. nov 30. nov 

21 29. nov 14. des 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 


Kurs og konferanser høsten 2012 

12. –13. september 

PAS: Innføringskurs 

14. september 

Praktiske og estetiske fag i 

19.–20. september 

Relasjonskompetanse 


Kunnskapsløftet 

Sted: Lærernes hus, Oslo 

Pris: 2800 (medlem), 3500 (andre) 

Målgruppe: Utdanningsforbundets spesialiseringsutdanning 

og andre interesserte 

Foredragsholdere: Lotte Beherend og 

Pamela Mabel Aarsand 

PAS er et pedagogisk analyseredskap som 

kartlegger elevers potensialer og kompetanser 

og foreslår optimale pedagogiske metoder. 


Pris: Seminaret er gratis 

Foredragsholdere: Ulrika Bergroth–Pluhr, Eli K. 

Aadland, Bjørn A. Bønå, Torunn Ø. Brotnow, Liv M. 

Nielsen, Harald E. Moe, Helga Aadland, Kirsti Saxi 

Seminar om situasjonen for de praktiske og 

estetiske fagene mat og helse, kunst og håndverk, 

musikk og kroppsøving etter innføringen 

av Kunnskapsløftet. 

Sted: Rica Hotel, Bodø 


Målgruppe: Rådgivere, sosiallærere, lærere, 

skoleledere, styrere og avdelingsledere 

Foredragsholder: Ingrid Lund 

Ønsker du å bli mer profesjonell i håndtering 

av problematferd Velkommen til et kurs 

som har som mål å være konkret mht til 

tiltak. 

24. september 

Ny læreplan i kroppsøving 


Pris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem) 

Foredragsholdere: Yngve Ommundsen, Petter 

E. Leirhaug, Olof Belander, Lene Flagestad, Bjørn 

A. Bønå, Axel Fjeldavli, Kristian Fjellanger m.fl. 

Seminar om endringene i læreplanen og konsekvenser 

det får for bla. vurdering i faget. 

Arrangeres i samarbeid med Landslaget Fysisk 

Fostring i Skolen. 

25. september 

Menneskerettighetsundervisning 

i skolen 


Pris: 900 

Målgruppe: Samfunnsfag- og religionslærere 

i grunn- og videregående skole. 

Foredragsholdere: Lars Gule, Randi Bruvik 

Dahl, Gerald Kador Folkvord m.fl. 

Amnesty International og Utdanningsforbundet 

inviterer til kurs om menneskerettighetsundervisning 

i skolen. 

27. september 

Liten i barnehagen 



Målgruppe: Styrere og førskolelærere 

Foredragsholder: May Britt Drugli 

Hva skal til for at det skal være godt å være 

liten i barnehagen På kurset vil du får en en 

innføring i tilknytningsteori og en oversikt 

over internasjonal forskning på området. 

28. september 

Religion, livssyn og etikk 

i grunnskolen 



Målgruppe: Grunnskolelærere 

Foredragsholder: Helje Kringlebotn Sødal 

2. oktober 

Så blekket spruter 

Sted: Ålesund rådhus, kongressalen 


Målgruppe: Lærere på mellomtrinnet 

Foredragsholder: Kathrine Wegge 

15. oktober 

Norsk på ungdomstrinnet: 

Praktisk-pedagogisk skrivekurs 



Målgruppe: Norsklærere på ungdomstrinnet 

Foredragsholder: Mette Haustreis 

RLE-faget er et fag med mange muligheter. 

På kurset vil det handle om læreplantolkning, 

vinkling på undervisningen om hovedemnet 

kristendom og om en av de obligatoriske 

trostradisjonene i faget, jødedommen. 

«Så blekket spruter» handler om en helhetlig 

lese- og skriveopplæring. Temaer på kurset er 

bl.a. motivasjon for skriveglede, innlæring av 

språkferdigheter, analyse, modellering av egne 

tekster i ulike sjangere. 

Læreplanen i norsk er under revisjon. Det vil 

bli mer fokus på synliggjøring av progresjonen 

i kompetansemål i skriving. På kurset får 

deltagerne innføring og trening i veiledet 

skriving. 

For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs 

Kurspåmelding og spørsmål: kurs@udf.no – eller tlf.: 24 14 20 00 



Kurs og konferanser, høsten 2012 

16. oktober 

TYSK: Skriftlig vurdering 

nivå II og III 

17. oktober 

Omvendt matematikk 

18. oktober 

Tidlig innsats - bedre 

læring for alle 



Målgruppe: Tysklærere i videregående skole 

Foredragsholder: Béatrice Blom 

Praktisk kursdag med vurdering av elevsvar fra 

eksamen nivå II og III vår 2012. Det blir også 

informasjon om den nye eksamensformen for 

fremmedspråk nivå I og gjennomgang av 

vurderingsveiledningen. 



Målgruppe: Matematikklærere i vg. skole 

Foredragsholdere: Roger Markussen og Bjørn 

Ove Thue, Møglestu videregående skole 

Lær metoden «Flipped Classroom», der eleven 

ser teorien på video hjemme og jobber aktivt 

med faget på skolen. Det gir mer tid til å hjelpe 

hver enkelt elev og det blir enklere å tilpasse 

undervisningen. 



Målgruppe: Lærere, skoleledere, styrere og 

førskolelærere 

Foredragsholdere: Edvard Befring, Grethe O. 

Vogt, Halvor Bjørnsrud, Jorun Buli-Holmberg, 

Sven Nilsen, Dagrun Skjelbred, Guri A. Nortvedt 

Kurset tar opp sentrale utdanningspolitiske 

intensjoner med bakgrunn i Kunnskapsløftet. 

22.–23. oktober 

SKOLELEDERE OG STYRERE 

Lederkonferansen 2012 - Ledelse mellom tillit og kontroll 

Sted: Oslo Kongressenter, Folkets Hus 


Foredragsholdere: Bl.a. Kristin Halvorsen, James Nottingham, Dick Brown, 

Emile Kinge, Øyvind Kvalnes, Jan Kampmann, Sølvi Lillejord, Henrik Syse, Jørgen 

Frost, Mattias Øhra, Jan Spurkeland, Heidi Nicolaisen og Mimi Bjerkestrand 

Spenningen mellom tillit og kontroll er noe lederne kjenner på i sitt daglige virke i 

barnehager og skoler og i de styringsregimene de selv blir forventet å spille opp 

til. At det er slik, skaper pedagogiske og læringsmessige utfordringer, det skaper 

lojalitetsutfordringer og det skaper etiske utfordringer. Vi skal i løpet av to 

varierte og spennende konferansedager ta tak i alle tre. 

30. oktober 

IKT i skolen: 1.–4. trinn 



Foredragsholdere: Tor Arne Wølner og Terje 

Høiland 

Workshop med presentasjon av verktøy for 

bilde og lyd, digitalfortelling og nettressurs for 

elevsamarbeid. Lese og skrive i alle fag, ved 

bruk av digitale verktøy. Sammensatte tekster, 

digital dokumentasjon og underveisvurdering. 

Les mer: http://wp.home.hive.no/ikt/kurs 

31. oktober 

Teamledelse i 

barnehagen 



Målgruppe: Pedagogiske ledere i barnehagen 

Foredragsholder: Wenche Aasen 

Kurset vil omhandle teamarbeid, teamledelse 

og teamlæring i barnehagen. Vi vil se nærmere 

på hvilke muligheter som åpner seg når man 

inntar et teamperspektiv i barnehagen. 

1. november 

FRANSK: Skriftlig 

eksamen og vurdering 



Målgruppe: Fransklærere i videregående skole 

Foredragsholdere: Beate Haugberg, Melhus 

vgs. og Randi Rolfsjord, Malvik vgs. 

Praktisk kursdag med vurdering av autentiske 

eksamensbesvarelser, informasjon om den nye 

eksamensformen for fremmedspråk nivå I og 

gjennomgang av vurderingsveiledningen. 

12.–13. november 

PAS: Analyse og tiltak 





Foredragsholdere: Lotte Beherend og 

Pamela Mabel Aarsand 

PAS er et pedagogisk analyseredskap som 

kartlegger elevers potensialer og kompetanser 

og foreslår optimale pedagogiske metoder. 




Kurs og konferanser, høsten 2012 

16.–17. november 

Mindfulness 

Sted: Scandic Hotel, Fornebu, Oslo 



Foredragsholdere: Jesper Juul, Jes Bertelsen 

Michael de Vibe, Helle Jensen m.fl. 

Mindfulness, ”oppmerksomt nærvær”, gir 

forskningsbaserte verktøy som bl.a. hjelper 

barn og unge til å føle mestring, utvikle samhørighet 

og empati. 

Mer info og påmelding: www.nfon.no 


Den flerkulturelle skole 

i bevegelse 



Målgruppe: Lærere og ledere i grunnskolen 

Foredragsholder: Kari Spernes 

En god flerkulturell skole kommer ikke av seg 

selv, skolen må aktivt møte mangfoldet. Dette 

kurset tar sikte på å øke skolelederes og 

læreres forståelse for kulturforskjeller. 


Historie: Metoder som 

motiverer 



Målgruppe: Historielærere i vg. skole 

Foredragsholdere: Hans Olav Lahlum og 

Ole Andreas Pettersen 

Metoder og undervisningsoppleg som inspirerer 

og vekker elevens interesse for arbeid med 

historiske kilder blir presentert. I tillegg blir kildebruk 

og kildekritikk diskutert. 



Sosial kompetanse i 

barnehagen 



Målgruppe: Førskolelærere, styrere og andre 

ansatte i barnehagen 

Foredragsholdere: Torild R. Vetvik, Eivind Skeie 

Temaer: relasjonsbygging, sosial kompetanse, 

aggresjonsmestring, barnefellesskap og tilhøringhet. 

Kurset bygger på ”Være sammen”- 

prosjektet. Les mer på www.væresammen.no 


PPT-konferansen 2012 

Sted: Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo 

Mer info/påmelding: udirppt@congrex.no 

Meld.St. 18 (2010-2011) – Hva nå 

Stortingsmeldingen omhandler læring og 

fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer 

for barn, unge og voksne med særlige behov. 

Konferansen vil fokusere på oppfølgingen av mål i 

stortingsmeldingen. 

Arrangør: Utdanningsdirektoratet, KS, 

Psykologforeningen og Utdanningsforbundet 


Lekens betydning for 

hjernens utvikling 

Sted: Britannia Hotel, Trondheim 


Målgruppe: Ansatt i barnehagen 

Foredragsholdere: Kristian Sørensen og 

Marianne Godtfredsen 

Ny forskning viser at lek er helt avgjørende for 

å utvikle barns mentale kapasitet og sosiale 

kompetanse. Denne nye kunnskapen må få 

konsekvenser for pedagogikken i barnehagen. 


Norsk på yrkesfag 

3. desember 

Den politisk utviklingen i 

Midtøsten og Nord-Afrika 

4.–5. desember 

Triangulerte samtaler 

mellom foreldre og barn 



Målgruppe: Norsklærere som underviser på 

yrkesfaglige utdanningsprogram 

Foredragsholder: Bente Hermstad og Birgit 

Simonsen 

På dette kurset er målet å dele god undervisnings 

praksis som har vist seg å fungere inspirerende og 

motiverende for elever på yrkesfag. 



Målgruppe: Samfunnsfaglærere 

Foredragsholdere: Hilde H. Waage, Yama Volasmal, 

Anne H. Simonsen Kai Kverme, Jørn H. Pedersen 

Seminaret arrangers i sambarbeid med FNsambandet 

og tar for seg politiske omveltningene 

i de arabiske landene, med vekt på Libya, Syria 

og Libanon. 



Målgruppe: Medlemmer av Utdanningsforbundets 

spesialiseringsutdanning blir prioritert. 

Foredragsholder: Haldor Øvereide 

Kurset tar utgangspunkt i at barns utvikling 

bygges i en transaksjonell prosess. Funksjonelle 

dialoger er avgjørende for trygg tilknytning, 

omsorg, psykisk helse og læring. 







Ut_01.indd 1 03.05.12 13.04 

OPPLAG: 

145.512 

www.utdanningsnytt.no 

Tips oss: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Min favorittlærer | 20 Å se etter tegn Fotoreportasje | 22 Hekta på hest 

Petit | 26 Apps and downs Frisonen | 27 På vei opp 

Mitt tips | 20 Trekant for bedre skolestart Portrettet | 22 Med hud og hår 

Gylne øyeblikk | 27 Stemmen Kronikk | 46 Om nasjonalt kvalitetsvurderingssystem 

Mitt tips | 20 – Elevmedvirkning ga knallresultat Reportasje | 22 Kinas «flytende» barn 

Portrett | 24 Løven Torild Gylne øyeblikk | 37 Bukkespranget 

2 

27. januar 2012 

3 

10. februar 2012 

9 

11. MAI 2012 

Hovedsaken Utdanningsforbundet 10 år 

Utfordringer fra 

grasrota 

Hovedsaken Anbud 

Lønnsdumping 

med vikarbyrå 

Hovedsaken 

Profesjonsetikk 

Veien til 

de rette valgene 

SKOLE-NORGES 

VIKTIGSTE KILDE 

TIL NYHETER OG INFORMASJON 

Abonnement: 

ha@utdanningsnytt.no 

Produktannonser/Bilag: 

rs@utdanningsnytt.no, tlf 24 14 20 61 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

bk@utdanningsnytt.no, tlf 24 14 20 62 

58 | UTDANNING nr.13/24. august 2012

Endringsmelding 

Versjon 01.01.2010 

Se rettledning på baksiden av arket 

Endringen gjelder: (1) 

Adresse Utdanning Arbeidssted Arbeidsgiver Stilling Medlemstype Utmelding (2) 

Annet: (3) 

Gjelder fra dato: (4) 

Student: (5) 

JA 

Utdanning fullført mnd/år: (6) 

/ 

Fødselsnummer: Medlemsnummer: (7) 

Etternavn: 

Fornavn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Poststed: 

Tlf. mobil: (8) 

E-post: (9) 

Utdanning: (10) Ped./yrkesteori: (11) 

1 

2 3 4 

Hovedarbeidsforhold: (12) 

Tilsattdato: (13) 

Arbeidssted: 

Tlf.nr.: 

Adresse: 

Postnr.: 

Arbeidsgiver: 

Stillings-%: (14) 

Avtale/tariffomr.: (15) 

Stillingstittel: (17) 

Årslønn: (16) 

Stillingskode: (18) 

Biarbeidsforhold: (19) 

Arbeidssted: 

Tilsattdato: 

Tlf.nr.: 

Adresse: 

Postnr.: 

Arbeidsgiver: 

Stillings-%: 

Avtale/tariffomr.: 

Årslønn: 

Stillingstittel: 

Stillingskode : 

Merknader: (20) 

Som medlem i Utdanningsforbundet er jeg forpliktet til å melde i fra til forbundet om endringer av betydning for medlemskapet. Videre er jeg også 

forpliktet til å betale den til enhver tid gjeldende kontingent, normalt ved at Utdanningsforbundet gir melding til arbeidsgiver om trekk i lønn. 

Dato: (21) Medlemmets underskrift: (22)

Rettledning for utfylling av endringsmeldingen 

Dette skjemaet kan brukes ved utmelding eller endringer som har betydning for medlemskapet. 

Endringer kan meldes på www.utdanningsforbundet.no - velg “Logg inn”. 

Dette gjelder f.eks. ved adresseendring, bytte av arbeidsplass, overgang til ulønnet permisjon, overgang til uføre-/alderspensjon 

osv. Alternativt kan dette skjemaet benyttes. Ved utmeldinger må signert skjema sendes inn. 

Skriv alltid dato endringen gjelder fra (felt nr. 4). Fyll også inn utdanning og tidspunkt for avsluttet pedagogisk utdanning korrekt. 

Ved utmeldinger må medlemmet underskrive meldingen. 

Studentmedlemmer (Pedagogstudentene) kan også bruke dette skjemaet. Pass da på å merke av som student i felt nr. 5, og skriv 

i felt 12 hvilket studiested du tilhører og hvilken linje du går på. 

Ferdig utfylt medlemsmelding sendes Utdanningsforbundet, Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo. Benytt eventuelt 

e-post medlem@utdanningsforbundet.no eller faks nr. 24 14 22 88. 

1 Marker på skjemaet hva slags endring det gjelder (du kan 

gjerne markere flere typer endring). Med Medlemstype 

mener vi om du er i arbeid, student, i permisjon uten lønn, 

uten arbeid, trygdet av NAV eller alders-/uføretrygdet. 

2 Kryss av her hvis meldingen gjelder en utmelding. 

Utmeldinger skal alltid underskrives av medlemmet. 

3 Skriv her dersom endringen gjelder noe annet enn det som 

kan markeres over. 

4 Dato meldingen gjelder fra. Dette feltet skal fylles ut uansett 

hva slags endring meldingen gjelder. 

5 Marker dersom du er student. Fyll inn studiested og linje i 

12. 

6 Skriv måned og år for avsluttet pedagogisk grunnutdanning. 

Dersom du tok fulltids videreutdanning rett etter at grunnutdanningen 

var fullført, setter du måned og år for avsluttet 

fulltids videreutdanning. Dersom du er/skal være studentmedlem 

skriver du måned og år for antatt avsluttede studier. 

Dersom du ikke har pedagogisk utdanning men har 

annen godkjent kompetanse må du opplyse om det under 

Merknader (20). 

7 Medlemsnummer, inntil 8 siffer. Dette finner du sammen 

med navn og adressen på medlemsbladet, på faktura o.l. 

8 Mobiltelefonnummer, ev. hjemmetelefon. Du må ha registrert 

mobilnummeret for å kunne logge deg inn på medlemssiden 

på www.utdanningsforbundet.no 

9 Din mest brukte e-postadresse. 

10 Skriv hvilken utdanningskompetanse du har, f.eks. 

førskolelærer, adjunkt m/tilleggsutdanning, lektor osv. 

11 Marker hva slags praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) 

du har slik: 

1: Har PPU-eksamen fra universitet/høgskole. 

2: Har PPU inkludert i (førskole)lærerutdanningen. 

3: Har ikke PPU (skriv i merknadsfeltet om du har 

annen utdanning godkjent for tilsetting i 

pedagogisk stilling - ev. om du er tilsatt på vilkår). 

For lærer i yrkesfag krysses ev. av slik: 

4: Har godkjent yrkesteoretisk utdanning. 

12 Fyll inn opplysninger om hovedarbeidsforholdet ditt i denne 

rammen. Dersom du har flere arbeidsforhold skal du i valg 

av hovedarbeidsforhold bl.a. legge vekt på om du er fast 

ansatt eller ikke, stillingsstørrelse m.v. Hvis du bare har ett 

ansettelsesforhold fyller du bare ut denne rammen. 

13 Skriv inn dato for tilsetting på den aktuelle arbeidsplassen. 

14 Fyll ut stillingsstørrelse. Dersom du ikke har fast stillingsstørrelse 

ber vi om et anslått gjennomsnitt. 

15 Skriv inn hvilket avtale-/tariffområde du jobber innenfor, 

f.eks. statlig, kommunalt eller privat. Dersom du er omfattet 

av en landsomfattende tariffavtale i privat sektor ber vi om at 

det om mulig presiseres hvilken avtale dette er – spør gjerne 

den tillitsvalgte. 

16 Skriv inn årslønna di (inkl. faste tillegg). 

17 Skriv inn hva slags stillingsbetegnelse du har. Dette finner 

du i tilsettingsbrevet, på lønnsslippen e.l. 

18 Skriv inn stillingskoden din hvis du kjenner denne. 

Stillingskoden framgår ofte av tilsettingsbrev eller lønnsslipp. 

19 Fyll inn opplysninger om ev. biarbeidsforhold hvis du har 

dette. Feltene fylles ut som under hovedarbeidsforhold (12). 

20 Skriv inn ev. merknader av betydning for meldingen. Hvis 

du har eller har hatt permisjon fra en stilling, redegjør du for 

dette her. Hvis du går av med pensjon eller over på f.eks. 

uføretrygd skriver du dette her. Vi ber om at medlemmer som 

mottar tidsbegrenset uførestønad opplyser om dette. 

21 Skriv inn dato for utfylling av meldingen. 

22 Alltid underskrift ved utmelding. Medlemskapet opphører 

senest én måned etter utløpet av den måneden utmeldingen 

er mottatt.

Minneord 

Inger Spangen Iversen 

Lillestrøm videregående skole har lidd et stort tap gjennom Inger Spangen 

Iversens bortgang. Etter en tapper kamp mot sykdommen måtte hun gi opp så 

altfor ung, bare 62 år gammel. 

Inger Spangen Iversen har vært tilsatt som lektor ved skolen siden 1977. Hun 

var cand.philol. med tysk hovedfag. I tillegg hadde hun fagene norsk og historie. 

Den dyktige lektoren har gjennom alle de år hun har hatt sitt virke ved skolen, 

vært en av de mest solide, faglige støttespillerne våre. Hun elsket sine fag og 

var en inspirator for alle de elevene hun hadde i norsk og tysk. Inger sto på for 

elevene sine, men hun var alltid klar på at hun stilte faglige krav. På skolen er 

man for å lære. Derfor kunne alle hennes elever glede seg over hennes medmenneskelighet 

og imøtekommende autoritet som en integrert del av hennes 

faglige formidling. 

Som pedagog var hun stadig på leting etter den beste faglige tilnærmingen og 

den optimale metodikken. Derfor var pedagogiske utfordringer og nye metodiske 

tanker noe hun ble inspirert av. Hun var en nysgjerrig pedagog. Derfor ble 

hun fascinert av tilnærminger som for eksempel «samarbeidslæring». Her var 

hun en av skolens ressurspersoner, og hun ble naturlig leder av kjernegruppa 

for dette arbeidet, selv om hun aldri likte å smykke seg med tittelen leder. I 

denne funksjonen virket hun som inspirator og veileder i hele Akershus fylke. 

Det var naturlig at Inger ble en av nestorene på skolens International Baccalaureate. 

Hun var med som tysklærer fra begynnelsen i 1995. I tysk var hun 

ivrig initiativtaker til skolens utveksling med Erich Kästner Gymnasium i Laatzen 

utenfor Hannover. Hun bidro sterkt til at så mange elever har fått praktisert 

sine tyskkunnskaper i et tysk miljø. Fordypningselevene på videregående 

trinn 3 i tysk gledet seg hver gang de hadde Inger som lærer, for da visste de 

at en spennende Berlin-tur var integrert i 

opplegget hennes. 

Også barnehjemsbarn i Kaliningrad sto 

hennes hjerte nær. Flere ganger dro hun 

sammen med våre IB-elever til Russland 

for å være med på å støtte prosjektet 

som elevene hadde der. Der malte hun 

og pusset opp dårlige lokaler sammen 

med de eldste barnehjemsbarna og sine 

egne elever. Som den gode filolog hun 

var, gjorde hun seg alltid forstått. Hun var 

ikke i beit for måter å uttrykke seg på. 

Tegnspråk og innlærte russiske uttrykk 

fungerte godt. 

Det siste skoleåret har alle hennes kolleger savnet Inger. Vi har hele tiden 

håpet at hun «sto han av», som de nok ville si i hennes hjemlige Sandnessjøen. 

Men slik gikk det ikke. Savnet etter et aktivt, tilstedeværende menneske og en 

god kollega er stort. Hun vil lenge bli husket ved Lillestrøm videregående skole. 

Våre tanker går til hennes nærmeste familie som har lidd et stort tap så altfor 

tidlig. 

Vi lyser fred over Inger Spangen Iversens minne. 

tor nakstad 

Rektor ved Lillestrøm videregående skole 

Paul Arne Dalhaug 

Paul Arne Dalhaug døydde brått 24. april i år, 61 år gammal. Han var fødd 

og oppvaksen i Brattvåg. Lærarutdanninga si tok han i Levanger, og han tok 

seinare også eit års vidareutdanning der. 

Paul Arne Dalhaug hadde vore tilsett på Brattvåg ungdomsskule sidan 1974, 

og var den av oss som hadde vore her lengst. Han var gjennom heile denne 

perioden kontaktlærar, og slik er det mange som har fått eit nært forhold til 

Paul Arne. 

For oss som kollega har han gjennom alle år vore ein som vi kunne ha søkt 

råd hos, han har alltid hatt alt under kontroll. Han var ansvarsfull, og ingenting 

skulle vere uavklart eller skje tilfeldig. Han var også handlekraftig og 

flink til å organisere. Det som òg særmerkte han var ein utprega humoristisk 

sans. Han var svært glad i å prøve å lure oss på ein godmodig måte. Så slik sett 

var vi førebudde på første april året rundt, og det varme og guteaktige smilet 

var aldri så stort som når nokon av oss gjekk fem på. 

Paul Arne var fagleg dyktig, han var allsidig og ein flink og grundig formidlar. 

Han var ein slik lærar som ein ønskjer for sine barn. Som lærar og kollega 

hadde han eit auge for alle, og levandegjorde slik skulen sin visjon: «Å vilje 

kvarandre vel og gjere kvarandre gode». 

Han var eit medmenneske med stor integritet. Paul Arne er og vil bli djupt 

sakna av elevar og dei tilsette ved skulen. 

Ei trøyst for oss er minna etter Paul Arne. Han var snill, rettferdig, vennleg 

og mild, ein kjende seg alltid betre når ein hadde snakka med Paul Arne. 

Den varme og inkluderande veremåten hans gjorde oss andre også til betre 

menneske. Vi minnast han med glede og takksemd. 

tilsette ved Brattvåg ungdomsskule 


Minneord 

Torvald Slettebø til minne 

Førsteamanuensis Torvald Slettebø, født i Egersund 17. oktober 1926, pensjonist 

fra Kristiansand Lærerhøgskole, og selv med eksamen derfra, gikk 

ut av tiden 9. juli, nær 86 år gammel. Helt til det siste var han, på tross av 

kreften, levende opptatt av sine store pasjoner i livet: sin filosofi, sine dikt, 

og av nettportalen www.agderkultur.no. Alt sammen er blitt mange, især 

sørlendinger, men etter hvert også teledøler og rogalendinger, til stor glede. 

Det var i 2002 at Torvald kom til meg i Agder Vitenskapsakademi og lanserte 

ideen om at vi sammen kunne skape en nettportal som kunne speile vår 

flotte agderkultur. Vi ble fort enige om at den skulle bli en opplevelsesportal 

med store bilder i god oppløsning, drevet av aktive pensjonister og assosierte 

ressurspersoner knyttet til Høgskolen i Agder, fra 2007 Universitetet i Agder, 

Seniorsentre på Campus Kristiansand og Campus Grimstad. Ideen slo an og 

produksjonen kom i gang, alt i utgangspunktet med god hjelp og støtte fra 

Vest-Agder Fylkesmuseum ved Jan Henrik Munksgaard, der Torvald hadde 

gjort research-arbeid i bildesamlingen i kjelleren. Etter hvert ble Agders to 

fylkeskommuner og fylkeshovedstedene Arendal og Kristiansand interessert 

og ga støtte til innkjøp av avansert fotoutstyr med videre, og senere trådte 

også Spareskillingsbankens skillingsfond til. Universitetet, som alt da var 

foregangsinstitusjon i landet i god seniorpolitikk, medvirket avgjørende med 

sin utvikling av tidsmessige seniorsentre, og Vitenskapsakademiet sto på som 

vidsynt samarbeidspartner og domeneeier. Resultatet er at www.agderkultur.no 

alt i 2011 hadde rundt 400.000 treff på serier og fire millioner treff 

på enkeltbilder. Torvalds bilder fra de flotte middelalderkirkene i Agder og 

Telemark kan stå som eksempler på en innsats som også Biskop Olav Skjevesland 

har satt stor pris på. Ellers avspeiler portalen med dens over hundre 

prosjekter en rekke verdifulle nærings- og kulturområder i fortid og nåtid. 

Det som var så flott med Torvald, var nemlig at han alltid har hatt så stor 

sans for det nye. Alt som student fikk han interesse for fotoarbeid og bildeformidling, 

og som ung lærer der var han en drivende kraft i den nystartede 

fotoklubb og fikk gjennomslag for innkjøp av offsettrykkeri! I 1960-og 

-70-årene var han pioner i å lage pedagogisk velanrettede opplysningsfilmer 

for lærerskolene, departement, Statens 

filmsentral og NRK, nærmere 60 filmer, 

derav 21 sendt på TV. Da internett kom, 

tenkte han «film, fortelling», å bringe 

opplevelsen hjem i stua til folk. Og malen 

fulgte med: Den utvidet seg automatisk 

etter større og mer detaljskarpe bilder, og 

kan nå vises i HD på store TV-skjermer. 

Enhver kan nå til og med møte Torvald 

på YouTube som oppleser av hans egen 

poesi og filosofi. Om denne skrev Paul 

Leer Salvesen: « Nå er Torvald Slettebø 

ute med en ny samling: «Tror du alt du 

Foto Olav Bjørn Skaar 

ser». Vakre, morsomme, kloke, underfundige 

dikt med høy litterær kvalitet. Og til slutt en håndfull filosofiske 

betraktninger i minimalistisk prosa som kretser rundt noen av religionsfilosofiens 

grunntemaer: Tiden, Det vonde, Kosmos, Opphav. Jeg er imponert 

og anbefaler sterkt til nye lesere. Torvald er en stor poet og filosof som vet 

mer enn de fleste forfattere at det er viktig å økonomisere med språket. Han 

breier seg aldri. Desto klarere blir uttrykket hans.» 

Da Torvald ble bisatt fredag 13. juli i nærvær av noen få nære venner og 

familie og en representant for Kirkens Nødhjelp, organisasjonen som arver 

han og hans avdøde kone Randi Stensby, var det vakre dikt fra denne boken, 

opplest av hans beste venn, som innbød til ettertanke og takknemlighet over 

at vi tross alt fikk beholde dette gode og reflekterte menneske så lenge blant 

oss. Fremdeles vil hans sanger synges, hans humor og livsvisdom spres og 

hans stemme høres. Må fred være med UiA-seniorsentrenes og Agderkulturs 

gode medarbeider, vår alles kjære Torvald Slettebøs rike minne. 

thor Einar Hanisch 


Juss 

Kirsten Bache Dahl | Advokat i Utdanningsforbundet 

FOTO ERIK M. SUNDT 

Lov 

og 

rett 

Diskriminering 

Denne gangen er diskriminering på 

grunn av nedsatt funksjonsevne ved 

opptjening av alderspensjon temaet 

for denne spalten. 

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) 

har nylig behandlet en sak der spørsmålet var om Storebrand 

Livsforsikrings forsikringsvilkår i den kollektive 

pensjonsavtalen med PBL-A var i strid med 

diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot 

diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, 

jf. paragraf 4. 

Førskolelæreren, som saken gjaldt, er tilsatt i en 

privat barnehage i 50 prosent stilling. Hun mottar i 

tillegg halv uførepensjon. Barnehagen hadde, i tråd 

med arbeidsgivers plikt til å tilby sine ansatte en tjenestepensjon, 

tegnet pensjonsforsikring for henne i 

Storebrand Livsforsikring. 

Førskolelæreren ble informert om at hun ikke får 

oppjustert sitt pensjonsgrunnlag i den halve stillingen 

hun er i jobb. Det ble hevdet at dette var i tråd med 

forsikringsavtalen, der det står: 

«Ytelsene kan bare reguleres for arbeidstakere 

som er helt arbeidsdyktige.» 

På vegne av førskolelæreren sendte Utdanningsforbundet 

en klage til LDO, og anførte at det er diskriminerende 

at to arbeidstakere, som begge arbeider 

50 prosent stilling, vil få ulikt pensjonsgrunnlag fordi 

den ene jobber frivillig deltid mens den andre er delvis 

ufør. 

I henhold til forsikringsselskapets forståelse av 

forsikringsvilkårene vil førskolelæreren, som ble 

delvis ufør i 2003, få alderspensjon på grunnlag av 

sin 2003-inntekt, og ikke den inntekten hun vil ha 

når hun oppnår pensjonsalder 34 år etter at uførheten 

oppsto. 

I klagen ble det vist til at selv om forsikringsbransjen 

kan vise til en langvarig praksis om at delvis 

arbeidsuføre ikke skal få regulert sine ytelser etter 

forsikringsavtalen, og praksisen også ble videreført 

da lov om foretakspensjon kom i 2001, er vilkåret 

i strid med diskrimineringsforbudet som først ble 

innført senere. Det er åpenbart at førskolelæreren vil 

bli stilt dårligere enn en annen person i 50 prosent 

stilling, som ikke er ufør, og derfor får oppjustert sitt 

pensjonsgrunnlag helt frem til alderspensjonering. 

LDO ga førskolelæreren medhold i klagen. 

Ombudet vurderte det slik at forsikringsselskapets 

praktisering av forsikringsvilkårene var indirekte diskriminerende. 

Selv om bestemmelsen om krav til full arbeidsdyktighet 

for opptak og endringer i pensjonsavtalen 

i utgangspunktet er en nøytral bestemmelse, vil 

praktiseringen av den ramme personer som av ulike 

grunner ikke lenger er arbeidsføre tilsvarende 100 

prosent stilling. 

Ombudet vurderte videre om praksisen likevel 

kunne være lovlig etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 

paragraf 4, fjerde ledd, som åpner for 

å gjøre unntak fra diskrimineringsforbudet dersom 

den aktuelle bestemmelsen er nødvendig for å oppnå 

et saklig formål, og den ikke er uforholdsmessig inngripende 

overfor den det gjelder. 

Etter en grundig vurdering, der ombudet også 

hadde innhentet en uttalelse fra Finanstilsynet, 

konkluderte LDO med at praktiseringen av bestemmelsen 

i forsikringsvilkårene ikke var nødvendig 

for å oppnå et saklig formål, og at praktiseringen var 

uforholdsmessig inngripende overfor førskolelæreren. 

Ombudets uttalelse er ikke bindende for Storebrand 

Livsforsikring, som kan bringe uttalelsen inn 

for Likestillings- og diskrimineringsnemnda til avgjørelse. 

Det vil i disse dager bli avklart om Storebrand 

går videre med saken. 

Dersom saken går videre til nemnda, kan nemndas 

vedtak bringes inn for domstolene. Søksmål må i så 

fall reises mot staten ved nemnda innen tre måneder 

etter at underretning om nemndas vedtak er mottatt. 

Avslutningsvis – og for ordens skyld – kan det nevnes 

at arbeidstakere i offentlig virksomhet opptjener 

pensjon på grunnlag av inntekten i delstillinger, også 

når arbeidstakeren hever delvis pensjon. 

«Likestillings- og diskrimineringsombudet 

mener 

at manglende oppjustering 

av pensjonsgrunnlaget for 

arbeidsinntekt for personer 

som er delvis uføre, er 

diskriminerende.» 

63 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 


Fra forbundet 


Mimi Bjerkestrand | Leder i Utdanningsforbundet 

Krav til lærertetthet 

Elever, foreldre og lærere har 

startet denne høsten med et klart 

budskap til regjeringen; Elevorganisasjonen, 

Foreldreutvalget 

for grunnopplæringen (FUG) og 

Utdanningsforbundet krever en 

offentlig garanti for at en minimumsnorm 

for lærertetthet på 

hver skole lovfestes. 

Regjeringen har lovet dette i Soria Moria 2, og 

vi forventer at regjeringen innfrir sitt løfte. Økt 

lærertetthet i skolen er en forutsetning for at gode 

intensjoner skal kunne realiseres. 

Vi har et formål for den norske skolen som 

er ambisiøst. Der står det blant annet: «Elevane 

og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og 

holdningar for å kunne meistre liva sine og for å 

kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei 

skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.» 

Dette er en del av lærernes arbeidskontrakt 

– intet mindre. 

Skal lærerne kunne gjøre jobben sin på en måte 

som nærmer seg intensjonen i dette formålet, må 

de kunne se og opprette kontakt med alle elever. 

Med noen elever er dette lett – andre trenger mye 

mer. Vi har forventninger om kvalitet i relasjonen 

mellom lærer og elev. Men denne kvaliteten handler 

også om kvantitet og om tid. Selv om lærere er 

aldri så kunnskapsrike, målbevisste og empatiske, 

er de ikke overmennesker – de kan ikke oppheve 

de fysiske begrensinger som tiden skaper. 

Også for regjeringen er det i disse tider ny oppstart 

med nye muligheter. En av de sakene som 

regjeringen denne høsten kan gjøre noe med, er å 

få vedtatt regler for minste lærertetthet i grunnskolen. 

En minstenorm er nødvendig for å sikre 

alle skoler tilstrekkelige lærerressurser for å møte 

ambisiøse mål. Ressurser som sannsynliggjør at 

den enkelte elev blir sett, møtt og forstått i den 

norske skolen. 

Målet om å sikre alle skoler tilstrekkelige lærerressurser 

er nedfelt i Soria Moria 2. Hvis en minstenorm 

ikke gjennomføres, er det å betrakte som 

et alvorlig løftebrudd fra regjeringen. Alle elever 

skal ha rett til å gå i skoler med et antall lærere 

som står i rimelig forhold til elevtallet. Hvordan 

disse lærerne fordeles på grupper og klasser, 

skal avgjøres på grunnlag av faglig skjønn på den 

enkelte skole. Det er der kunnskapen om elevene 

finnes – det er der man har full oversikt over tilgjengelige 

ressurser og hvordan man kan få mest 

mulig skaperglede, engasjement og utforskertrang 

ut av disse. 

Et av de vanligste argumentene mot regler om 

minste lærertetthet i skolen er at det ikke finnes 

forskning som kan dokumentere at skolens resultater 

blir bedre der hvor det er stor lærertetthet. 

Og resultater er i denne sammenheng karakte- 

rer, eller skåring på prøver eller tester. Dette er en 

svært snever og instrumentell tilnærming til skolens 

«resultat». På en studietur i Paris fortalte en 

representant for den franske skolen om de store 

problemene som noen skoler i forstedene opplever. 

Frafallet fra ungdomsskolen kunne være på 

20-30 prosent, og skolehverdagen var preget av 

vold og utrygghet. I en senere passasje refererte 

den samme personen til den franske skolens 

resultater – og dette resultatet var ensbetydende 

med plasseringen på PISA-rankingen. Det lå sånn 

omtrent på nivå med Norge. 

Dette ga meg en aha-opplevelse av hvordan vi 

bruker begrepet «skolens resultat». 

Skolens formål kan ikke måles eller telles – 

de kvaliteter som formålet løfter fram, kan bare 

gjenfinnes gjennom den enkelte elevs opplevelse 

av mening og tilhørighet. Den norske skolen skal 

«opne dører mot verda og framtida og gi elevane 

og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring». 

Godt nytt skoleår til dere alle sammen – la oss 

håpe at året bringer med seg en innfrielse av løftet 

om å sikre alle skoler nok lærere. 

«Hvis en minstenorm 

ikke gjennomføres, er det 

å betrakte som et alvorlig 

løftebrudd fra regjeringen.» 



Reidun Blankholm | Medlem av sentralstyret 

FOTO PAAL M. SVENDSEN 

Fagforeningenes aktualitet 

Er det slik at fagforeningene 

har utspilt sin rolle i 

dagens samfunn 

Veldig ofte får jeg spørsmål om 

hvorfor man skal være fagorganisert, 

fra dem som ikke ser poenget med å 

være organisert. De ser ikke at foreningene 

jobber for nettopp dem, og 

mange føler at de som enkeltperson 

forsvinner i medlemsmassen. Troen 

på at de kan oppnå bedre lønn ved 

å forhandle på egen hånd, er stor. Er 

det å betale fagforeningskontingent 

å kaste penger ut av vinduet Er man 

sterkere alene enn sammen 

Fagforeningene har i årenes løp 

kjempet frem et tariffsystem med 

minstelønnsordninger, ferier, permisjonsrettigheter, 

sykelønnsordninger 

med mer. Jeg trenger ikke å 

bekymre meg for min økonomi om 

jeg skulle være sengeliggende noen 

dager. Og skulle jeg få barn, kan jeg 

være hjemme med barnet i flere 

måneder med full lønn. Jeg har også 

en lovpålagt rett til fire ukers ferie 

hvert eneste år, og lønnen jeg får for 

jobben jeg gjør, vil aldri være mindre 

enn det minimumslønnen legger 

føringer for, uavhengig av hvilken 

skole eller kommune jeg jobber i. 

Jeg liker tryggheten det gir meg, og 

det kan jeg takke fagforeningen for. 

Hvilken rolle har dagens fagforening 

i vårt samfunn I det offentlige 

Norge er rettighetene godt implementert, 

og stort sett går samarbeidet 

mellom fagforeningene og 

arbeidsgiver godt. Det er en anerkjennelse 

av hverandres eksistens, 

og samarbeidet oppleves stort sett 

godt, selv om det selvsagt er noen 

utfordringer og skjær i sjøen. Noe 

som igjen styrker min tro på at fagforeningen 

er viktig også når det 

meste er på plass. I det private Norge 

er det større variasjoner fra arbeidsplass 

til arbeidsplass. Vi opplever at 

på noen private områder innenfor 

utdanning er det vanskelig for fagforeningene 

å få til et samarbeid med 

arbeidsgiverne for å fremforhandle 

gode avtaler. Her ser vi ofte at avtalene 

mellom ansatte og arbeidsgiver 

er dårligere enn dem som er fremforhandlet 

av fagforeningene. Spesielt 

ser vi at pensjonsavtalen er den 

som oftest er hardest rammet, og 

den som vi som unge arbeidstakere 

kanskje er minst opptatt av. Her er 

det så viktig å ha en fagforening som 

jobber for våre rettigheter. 

Løfter vi blikket litt og ser ut over 

våre grenser, ser vi en verden hvor 

fagforeningene kjemper de kampene 

som ble kjempet i Norge tidligere. 

Kampen om retten til å organisere 

seg, tarifflønn, arbeidsdager som er 

overkommelige, retten til å streike 

og så videre. Denne kampen kjemper 

mange av våre kamerater med 

livet som innsats. En kamp de mener 

er verd å kjempe, til tross for at de 

setter alt på spill. 

Har fagforeningene utspilt sin rolle 

i dagens samfunn Nei, overhodet 

ikke. Fagforeningene er like aktuelle 

i dag som noen gang tidligere. 

Samhold og solidaritet er kanskje 

viktigere enn noen gang når vi lever 

i et samfunn der vi blir mer og mer 

selvsentrerte og opptatt av oss selv. 

AKTIVE KLASSETURER MED 

CLUB ENGLAND 

THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARS 

Velkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåelig 

kombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktiv 

fritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell. 

Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,- 

med fly. Gratis for foresatte og lærere*. 

Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som du 

finner på nettsidene våre: www.clubengland.net 

Scarborough med York 

Spennende, trygg og solrik ferieby 

med Englands råeste fornøyelsespark.Vi 

besøker den verdenskjente kulturbyen York 

med The Viking Centre, og kanskje London 

eller Skottland! 

www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

* Avhengig av gruppens størrelse. 

Brighton med London 

Englands største og mest berømte 

badeby - nesten en forstad til London, 

som vi besøker på flere dagsturer. Et 

fantastisk reisemål hvor dere vil treffe 

ungdommer fra hele verden! 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 


Fra forbundet 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen denne gangen: Ole-Andreas Pedersen, Stian Skaar og Stig Brusegard 

Vil løfte lærernes status me 

Utdanningsforbundet markerer det nye skoleåret med en massiv 

reklamekampanje for å løfte lærernes status og vise kompleksiteten 

og mangfoldet i jobben vi gjør. 

Kampanjen, som i de nærmeste 

ukene vil være synlig 

på TV, i aviser, sosiale 

medier og magasiner, består 

av en reklamefilm og tre 

forskjellige trykte annonser 

for våre medlemsgrupper 

i henholdsvis barnehage, 

grunnskole og videregående 

opplæring. 

En fortjent hyllest 

– Kampanjen er en fortjent 

hyllest til lærerne og lederne 

i barnehage og skole – og til 

den viktige, men også vanskelige, 

jobben de utfører. Vi 

vil synliggjøre at dette er en 

oppgave for faglærte, forteller 

leder Mimi Bjerkestrand 

og nestlederne Haldis Holst 

og Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet. 

Målgruppen for kampanjen 

er «folk flest», først og 

fremst foreldre med barn i 

barnehagen og skolen, men 

også politikere, både sentralt 

og lokalt. Tanken er at den 

skal bidra til økt oppmerksomhet 

om læreryrket og øke 

forståelsen for kompleksiteten 

i lærerjobben. En annen 

hensikt er at den skal skape 

stolthet og entusiasme hos 

våre medlemmer. 

Det er våre 153.000 medlemmer 

som står som avsendere 

av hovedbudskapet i 

kampanjen: Det er mye de 

unge skal lære. Kunnskap 

kommer ikke av seg selv. 

På TV og i trykte 

medier 

A-magasinet i Aftenposten 

fredag 24. august er første 

kanal for en av de trykte 

annonsene. Dagen etter kommer 

de på trykk i helgemagasinene 

til VG, Dagbladet 

og de største regionavisene. 

I løpet av de neste ukene vil 

annonsene også kunne ses 

i en rekke magasiner, blant 

annet Foreldre og Barn og 

Illustrert vitenskap. 

Reklamefilmen, som er 40 

sekunder lang, sendes første 

gang på TV den 25. august. 

Den vil bli vist på TV2 og TV 

Norge i drøye to uker i første 

omgang. Filmen er laget av 

regissøren Hallvard Bræin, 

som blant annet har stått 

bak filmen «Giganten» om 

Erik Bye. 

Hjelp oss å spre 

filmen! 

Allerede et par dager før 

kampanjen blir synlig i mediene, 

gir Utdanningsforbundet 

sine medlemmer en mulighet 

til en sniktitt på filmen og 

annonsene. En utvidet versjon 

av reklamefilmen vil bli 

lagt ut på vår Facebook-side, 

mens annonsene kommer 

via et nyhetsbrev direkte i 

din mailboks. 

- Vi trenger din hjelp til å 

spre filmen. Del den i sosiale 

medier, og vis den fram til så 

mange som mulig, oppfordrer 

Bjerkestrand. 

Med tre trykte annonser og reklamefilm 

ønsker Utdanningsforbundet 

å gi en velfortjent hyllest til 

lærere og ledere i barnehage og 

skole. Foto UtdanningsforbUndet 

Økt lærertetthet – det viktigste for norsk skole nå 

Utdanningsforbundet mener at en 

minstenorm for lærertetthet - en 

maksgrense for antall elever per 

lærer på hver skole - kan bidra til 

at flere elever kan lykkes i skolen. 

I dag er det for mange elever som ikke får oppfølgingen 

de har krav på, fordi det ikke er nok lærere 

på skolen de går på. 

Regjeringen har lovet en maksgrense for antall 

elever per lærer. Nå er det på tide at de holder dette 

løftet. 

Stadig flere elever per lærer 

Det blir stadig flere elever per lærer. Andelen grunnskoler 

hvor gjennomsnittlig gruppestørrelse er 20 

elever eller mer, har økt fra 10 til 25 prosent de siste 

ti årene. På enkelte skoler har hver lærer opp mot 

30 elever. 

4 av 10 medlemmer i grunnskole og videregående 

opplæring mener at dette gjør det vanskelig å følge 

opp hver enkelt elev og drive tilpasset opplæring. 

Utdanningsforbundet mener økt lærertetthet er en 

forutsetning for at andre gode tiltak i skolen skal 

kunne realiseres. 

Lærerne, elevene og foreldrene står samlet i denne 

saken. Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for 

grunnopplæringen og Utdanningsforbundet forventer 

at regjeringen innfrir sitt løfte fra Soria Moria 2: 

«Regjeringen vil legge til rette for flere lærere 

gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre 

opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense 

for tallet på elever per lærer på hver skole». 

Regjeringen må endre loven før valget i 2013. 

Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og FUG 

krever at dette innføres på skolenivå, som vil sikre 

best tilgang til lærere for alle elever. 

Fra Utdanningsforbundets 

høringsuttalelse 

«En nasjonal bestemmelse om lærertetthet vil bidra 

66 | Utdanning nr.13/24.august 2012

Nyttig å vite 

d ny kampanje 

til å sikre likhet og likeverd og være med på å rette 

opp de store forskjellene det er mellom ulike kommuner 

og ulike skoler når det gjelder lærertetthet. 

Forskning viser at læreren er viktigst for elevens 

læring. Da vil det eneste naturlige være at elevene 

på en skole sikres et minimum av lærerressurser. Når 

enigheten om lærerens betydning for elevenes læring 

er så stor, er det underlig at det ikke er full enighet 

om å sikre et minstenivå på lærerinnsatsen ved alle 

skoler (...)» 

Se temanotat, faktaark og les hele høringsuttalelsen 

på www.udf.no 

www.UdF.no 


Hvem bør få Utdanningsforbundets 

klimapris 

Utdanningsforbundet etablerer 

en helt ny klimapris. den 

vil bli delt ut årlig og skal gå 

til skoler og barnehager som 

har gjort en spesiell innsats 

for klimaet. bakgrunnen for 

prisen er Utdanningsforbundets 

ønske om at norsk 

utdanning i enda større grad 

skal engasjere barn og unge i 

klimaspørsmål, og gi økt kunnskap 

om både klimaproblemer 

og klimaløsninger. Les mer om 

Utdanningsforbundets klimapris 

på udf.no. søknadsfristen 

er 20. september. 

Landsmøtet 2012 

Kandidatlisten for valg og sakslisten 

for landsmøtet 2012 er 

klar. det er opprettet en egen 

nettside for landsmøtet som 

du finner på udf.no eller direkte 

på lm2012.udf.no. Landsmøtet 

avholdes på Lillestrøm i perioden 

5. -8. november 2012. 

Medlemsfordeler: Kurs i 


Liten i barnehagen. Hva skal 

til for at det skal være godt 

å være liten i barnehagen 

Yngre barn trenger å oppleve 

trygghet i form av nære relasjoner 

både til foreldre og 

til de voksne i barnehagen. 

På dette kurset vil du blant 

annet få en innføring i tilknytningsteori 

og en oversikt over 

internasjonal forskning på 

området. sted: Lærernes hus, 

oslo 27. september. Påmeldingsfrist: 

30. august. 

Relasjonskompetanse i skole 

og barnehage. noen relasjoner 

utfordrer mer enn andre, og 

vi er forskjellige med hensyn 

til hva som utfordrer, hvilke 

situasjoner som gjør oss handlingslammet 

eller likegyldig. 

i relasjonen til barn og unge i 

barnehage og skole er det alltid 

de voksne som er ansvarlig 

for relasjonens kvalitet. det 

betyr ikke at vi alltid får det 

til, men at det er vi som veileder 

barn og unge som må ta de 

grepene som er nødvendige 

for at positiv utvikling fremmes, 

og negativ utvikling stoppes. 

sted: rica Hotel, bodø 

19. – 20. september. Påmeldingsfrist: 

29. august. 

Seminar om kroppsøvingsfaget. 


og Landslaget fysisk fostring 

i skolen arrangerer et landsdekkende 

seminar i oslo for 

lærere i faget kroppsøving 

. Hovedtema for seminaret 

er endringene i og konsekvensene 

av den reviderte 

læreplanen i kroppsøving. 

sted: Lærernes hus, oslo 24. 

september. Påmeldingsfrist: 

31. august. 

Menneskerettighetsundervisning 

i skolen. Å øke 

elevenes bevissthet om menneskerettigheter 

og respekt 

for menneskeverd er nedfelt 

i flere læreplaner i skolen, 

blant annet i fellesfagene 

samfunnsfag, rLe og religion 

og etikk. Kunnskaper og innsikt 

i menneskerettigheter er 

en grunnleggende forutsetning 

for at et demokrati kan 

fungere. På dette kurset vil vi 

blant annet ta for oss hvordan 

man kan undervise i menneskerettighetene 

slik at elevene 

bedre kan forstå hvorfor 

respekt for disse rettighetene 

er så viktig og sette elevene i 

stand til å ivareta både egne 

og andres rettigheter. det 

vil bli parallellsesjoner med 

workshops for lærere både fra 

grunnskole og videregående 

skole. sted: Lærernes hus, 

oslo 25. september. Påmeldingsfrist: 

10. september. 

67 | Utdanning nr.13/24.august 2012

B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 


Postboks 9191, Grønland 

0134 Oslo 

BESTILL MATERIELL 

FRA LOOP MILJØSKOLE! 

NYHET! 

NYHET! 

En teaterforestilling om forbruk 

og miljø for 4. trinn 

Et digitalt undervisningsopplegg 

for ungdomstrinnet 

Gratis • Lett å ta i bruk • Engasjerende og gøy! 

Alle alderstrinn • Forankret i kompetansemålene 

Bestill på loop.no

Utdanning nummer 13 2012 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template ?