ForsikringsNytt nr 1/2011 (pdf) - KLP

ForsikringsNytt
nr. 1 – 2011
Nyhetsblad for bedrifter i offentlig sektor
En helse fremmende
arbeids plass

Leder
ForsikringsNytt nr. 1 - 2011
Foto: Johnny Syversen
Alexander Vistnes,
salgssjef
I dette nummeret av ForsikringsNytt
har vi gleden av å presentere årets
vinner av KLPs arbeidsmiljøpris i
bedriftsklassen!
I Vesterålskraft Nett AS har de gjennom målrettet
arbeid klart å redusere sykefraværet
med 4,7 prosent de siste to årene. Les om
tiltakene de har gjennomført for å bli ”en
helsefremmende arbeidsplass – et sted der
alle er på sitt beste”!
Mange helsebedrifter har deltatt på brannfore
byggende kurs i KLP-regi. I sam arbeid
med deltakerne fokuserer vi på brannsikkerhet,
og tilbakemeldingene tyder på at
dette er et godt forum for oppdateringer og
erfaringsutveksling. I dette bladet kan du lese
om hvordan en av våre engasjerte kunder,
Viken senter i Bardu, jobber med brannvern.
Våren er en herlig tid. Men når mye snø
smelter før frosten er tint i bakken, kan vårflom
og vannskader bli resultatet. Vi gir deg
noen kjappe tips for å unngå akkurat det.
Innhold:
03 Forsikring for byggherreansvar
– trenger vi det
04 KLPs arbeidsmiljøpris til
Vesterålskraft Nett
06 Viken senter i Bardu:
Bevisst forebygging
08 Sikkerhetsforskrifter:
Avfallshåndtering
08 Unngå vårflomskader
Med ønsker om en god og skadefri vår
og påske!
Alexander Vistnes, salgssjef,
KLP Skadeforsikring AS
På forsiden:
Vesterålskraft Nett AS – fornøyde vinnere av
arbeidsmiljøprisen 2010. Foto: Ove Aalo.
Kontakt oss!
Har du spørsmål relatert til forsikring eller skadeforebygging
som du ønsker besvart i ForsikringsNytt Send oss forslag,
ris og ros på tips@klp.no
For spørsmål om bedriftens/virksomhetens konkrete forsikringer,
kontakt oss på e-post: servicesalg@klp.no eller
telefon 22 03 78 70.
Send e-postadressen din
til servicesalg@klp.no
Hver vår sender KLP Skadeforsikring
ut en kundeundersøkelse på e-post.
For å få vite hva du er fornøyd og/eller
misfornøyd med av det vi gjør, trenger
vi dine svar – og din e-postadresse.
På forhånd takk!
2

NB!
Forsikring for byggherreansvar – trenger vi det
Husk å melde inn byggutvidelsen
til forsikringsselskapet
for å få riktig
fullverdi takst!
Tekst: Espen Helland Foto: Dreamstime.com
Mange spør om det er nødvendig å tegne egen byggherre
ansvarsforsikring når en har engasjert entre prenør(er)
til å oppføre et bygg. Disse har jo som regel
egne ansvarsforsikringer som omfatter det even tu elle
ansvar en kan pådra seg overfor tredjemenn.
Det er imidlertid viktig å huske på at byggherre og entreprenør
vil kunne hefte hver for seg på selvstendig grunnlag. Byggherrens
ansvar kan også være annerledes enn entreprenørens.
Byggherren kan for eksempel ha et ansvar etter grannelova
og entreprenøren etter uaktsomhetsansvaret.
I henhold til grannelova er man objektivt ansvarlig for
oppståtte skader dersom skaden er forårsaket som følge av
tiltak som ”urimelig eller uturvande” er til skade på naboeiendom,
jf. Grannelovas §§ 2,9.
For at en entreprenør skal bli erstatningsansvarlig
kreves som hovedregel at han har opptrådt uaktsomt
(skyldansvar). Dette innebærer at det i mange tilfeller
vil kunne foreligge ansvar for byggherren etter
naboloven på objektivt grunnlag, samtidig som man
ikke kan påvise at det er utvist ansvarsbetingende
uaktsomhet fra noen av entreprenørene som er involvert
i prosjektet. I slike tilfeller vil en byggherre
som ikke har tegnet byggherreansvarsforsikring
risikere å bli sittende med det fulle ansvar for
oppstått skade, uten at han i sin tur når frem med
et regresskrav for sine utlegg overfor utførende
entreprenører.
Skade på naboens eiendom
I saker der det i forbindelse med byggeprosjekter
oppstår skade på naboeiendom, vil
man normalt også erfare at den skadelidte
nabo vil velge å rette sitt krav
mot byggherren under henvisning
til granne loven, fremfor å rette
krav direkte til utførende entreprenør.
Dette har sin naturlige
årsak i at det, fra kravstillers
ståsted, vil være enklere å nå
frem med kravet på naborettslig
grunnlag, enn å måtte sannsynliggjøre
at det er utvist uaktsomhet
hos en entreprenør under
utførelse av arbeidet.
Om man har tegnet byggherre
ansvarsforsikring, vil
forsikrings selskapet ta stilling
til og behandle krav som
fremmes, og vurdere og
eventuelt følge opp regress-
Skal bedriften din
bygge nytt eller utvide
Byggherreansvarsforsikring
dekker det ansvaret byggherren
kan pådra seg for skade på
tredjemanns person eller
ting i forbindelse med et
byggeprosjekt.
krav mot utførende entreprenør/ansvarsforsikringen
som entreprenør har tegnet.
Sjekk nabobygg i forkant
I forbindelse med oppstarten av et byggeprosjekt
kan det være en god idé å sjekke
ut tilstanden til nabobygg før arbeidene
starter, særlig hvis disse ligger svært nær
byggetomten og grunnarbeidene inkluderer
sprengning, og evt. sørge for at
tilstanden er godt dokumentert i form av
en takst rapport. Det kan også vurderes
om det bør monteres rystelsesmålere på
naboeiendommen for å bringe klarhet i
hvor store rystelser disse utsettes for
i forbindelse med sprengning/
pelning på byggetomten.
Typiske påvirk nings -
skader på nabo eiendom:
• Rystelsesskader
• Setningsskader
• Utglidning av grunn i
forbindelse med gravearbeider
For dagene som kommer 3

KLPs arbeidsmiljøpris 2010
I Vesterålen har alle de 60 ansatte fått anledning til å delta i arbeidet
med å skape Helsefremmende arbeidsplasser (HeFa).
– Vi har opplevd at svært mange har kommet med innspill og ideer til
tiltak, og at gjennomføringsviljen har vært god, sier personalkonsulent
Sølvi Lunde Grindstein.
– Et sted der alle
er på sitt beste
Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: Ove Aalo
– Vi er veldig begeistret for
å få prisen, og det er en flott
anerkjennelse av arbeidet vi
har gjort, sier administrerende
direktør Halvard Pettersen.
Vesterålskraft Nett AS er vinneren av bedriftsklassen
for sitt prosjekt ”Vesterålskraft
som helsefremmende arbeidsplass – et sted
der alle er på sitt beste”. Kraftselskapet har
valgt å ha fokus på det som fungerer, og på at
arbeidsplassen skal være et sted der alle kan
være på sitt beste.
Et av resultatene de har oppnådd gjennom
målrettet arbeid over to år, er å redusere
sykefraværet fra 8 prosent til 3,3 prosent.
– Det er vanskelig å si hva resultatet hadde
vært uten dette arbeidet, men vi tror at hvis
du trives på jobben, så er det lettere å gå på
jobb, selv om du kanskje ikke føler deg helt i
form, sier Pettersen.
Overføringsverdi
Juryen ønsker å trekke frem Vesterålskraft Netts positive arbeid for
å skape en helsefremmende arbeidsplass – noe som har overføringsverdi
også til andre arbeidsplasser.
– Virksomheten har jobbet med mange ulike tiltak, alt fra fysisk
aktivitet, sosialt samvær, omdømmebygging og lederutvikling til mer
strukturelt HMS-arbeid, sier juryens leder Vibeke Os Bratlie, avdelingsleder
for HMS i KLP:
I juryens begrunnelse heter det: ”Tiltakene er godt forankret hos
ledelsen, som også har deltatt i aktivitetene. Det er blitt større tydelighet
og forutsigbarhet rundt fordeling av ansvar og oppgaver. Mange
har opplevd at de får mulighet til å utnytte flere sider av seg selv fordi
de nå blir ”sett og hørt”. Det oppleves triveligere å være på jobb og
tilstede værelsen har økt. Sykefraværet har gått ned fra 8 prosent ved
oppstart i 2008, til 3.3 prosent ved prosjektets avslutning i 2010.”
”Vi tror at hvis du trives på jobben,
så er det lettere å gå på jobb, selv om du
kanskje ikke føler deg helt i form”
Administrerende direktør Halvard Pettersen
– Dette er et eksempel på et godt gjennomført HMS-prosjekt, med gode
resultater. Vi gratulerer Vesterålskraft Nett AS med prisen. De har
lagt stor vekt på aktivt medarbeiderskap. I det legges at alle ansatte
skal motiveres til å ta ansvar for egen helse og for egen og andres
trivsel, sier Os Bratlie.
Aktivitetsdag
Og nettopp trivsel har stått høyt på agendaen. I tre år har selskapet arrangert
en egen aktivitetsdag for alle ansatte, der felles opplevelser har
stått på agendaen:
- Vi har brukt tid og ressurser på å samle alle til en felles dag der vi
har klatret, padlet og brukt den storslåtte naturen som omgir oss, til
å gjøre ting sammen. Dagene har blitt avsluttet med ”sosial trening”,
humrer Pettersen.
- Det har vært en viktig arena der vi også har fått jobbet med teambuilding,
grupper har måttet jobbe sammen for å løse helt andre utfordringer
enn de man treffer i hverdagen. Det har gitt gode resultater,
sier Lunde Grindstein.
– Hva skal dere bruke prispengene til
- Det har vi ikke bestemt oss for ennå, men vi har bedt de ansatte
komme med forslag, og vi har allerede fått inn mange gode ideer. Den
eneste føringen vi har gitt, er at vi skal bruke pengene på fortsatt
utvikling av arbeidsmiljøet. Og det er viktig at de blir brukt slik at det
kommer flest mulig ansatte til gode, sier Pettersen og Lunde Grindstein.
4

KLPs arbeidsmiljøpris 2010
Dette er noen av tiltakene Vesterålskraft
Nett AS har gjennomført i sitt prosjekt
”Vesterålskraft som helsefremmende
arbeidsplass – et sted der alle er på sitt
beste”:
• Lederutvikling for mellomledere
• Bygge stolthet over arbeidsplassen blant
de ansatte
• Tiltak med spesielt fokus på fysisk
aktivitet og helse med en sosial profil
• Det helsefremmende aspektet inn i
medarbeidersamtalene og allmøter
• Internavis
• Verkstedkvelder
(åpen verkstedhall for bilmekking etc.)
• Sosialt samvær på jobben en fredag
i måneden
• Systematisk oppfølging av lærlingene
• Opprette faste møtestrukturer
• Større forutsigbarhet og delaktighet ved
omfordeling/fordeling av arbeidsoppgaver
• Jobbrotasjon
• Fokus på orden og renhold
• Bedriftsklubb
Verkstedleder Sigurd Opdahl i full sving
på verkstedet.
KLPs arbeidsmiljøpris
2010:
KLPs arbeidsmiljøpris deles i år
ut for tiende gang. Det deles ut
tre priser; en til helseforetak,
en til bedrifter og en til
kommuner. Hver av vinnerne ne
får 100.000 kroner. Formålet
med arbeidsmiljøprisen er å
løfte frem arbeidsmiljøskapende
og helsefremmende tiltak.
For dagene som kommer 5

Dessverre satser altfor mange helseinstitusjoner på at de ansatte er superhelter. Blir det brann, har nemlig hverdagsheltene lite å stille opp med hvis de ikke kurses og
Bevisst forebygging – Brannprogram Helse
Viken senter i Bardu:
• Senter for psykiatri og sjelesorg, startet opp i 2006
• Klinikk, kurs- og veiledningsenhet og forskning
• 70 ansatte
• 40 pasienter
Viken senter i Bardu ligger i naturskjønne omgivelser.
Tekst: Bente Bang Ødegård
Foto: Egil Nyhus/Viken senter og Isidor Åstrøm
– Det å gå inn i Brannprogram Helse med KLP blir
et ekstra puff bak for oss. Det er med på å bidra til
at vi følger opp de kravene vi har satt når det gjelder
skade forebyggende arbeid, kurs og brannøvelser, sier
brannvernleder John Steien ved Viken senter.
Hun er hverdagshelt,
ikke superhelt
Da Steien kom til den ganske nyetablerte organisasjonen som vaktmester
og brannvernleder i 2008, så han at informasjonsflyten rundt
brannrutinene ikke var klare og tydelige nok. I første omgang var
det viktig å bevisstgjøre alle ansatte om brannvern og –rutiner. Han
ga også klar beskjed om at teamene måtte sørge for at pasientene ved
senteret mottok den samme informasjonen.
– Vi startet med det enkle og visuelle, og fikk laget informa sjonsplakater
som ble rammet inn og hengt opp på hvert rom. På samme
måte ble det laget en rømningsplan, rammet inn og hengt opp på hvert
rom, sier Steien til ForsikringsNytt.
– Til sammen forteller disse to ”bildene” mye om hvordan den enkelte
skal reagere hvis det skulle oppstå brann. Bildene i glass og ramme er
også en daglig påminner om å tenke brannsikkerhet. Vi har fått mye
god tilbakemelding fra både ansatte og pasienter på dette, forteller
han.
øves i forebygging og bekjemping av brann, samt i evakuering av beboere. Derfor introduserer KLP Skadeforsikring Brannprogram Helse. Over halvparten av de ansatte
i norske helseinstitusjoner har verken gjennomgått lovpålagte kurs eller øvelser. Du vet vel at det er ulovlig å sette uøvde folk på vakt - utenom i nødssituasjoner
Vi viser deg hvordan du kan få mer - uten nødvendigvis å måtte betale mer.
men;
6

Bevisst forebygging – Brannprogram Helse
Hva er KLPs Brann program Helse
• Et program for kunder som har gjort mer innen forebyggende
brannvern enn de lovpålagte minimumskravene
• Gir tilgang til brann vernlederkurs, risiko -
kartlegging og HMS-program for ledere
• Handlingsplan for sikkerhetsarbeidet
• Prisgaranti
Er Brannprogram
Helse noe for din
bedrift også
Ta kontakt med oss!
Vi hører også gjerne fra
bedrifter i andre sektorer
enn helse som kan være
interessert i et slikt opplegg
med kursing og oppfølging.
Ta kontakt med
servicesalg@klp.no!
– En annen utfordring på senteret er at vi har utrolig store bygg med
en mengde rom, fordelt på tre store byggområder. Det er derfor viktig
at de som er på jobb fort kan finne fram til stedet det har oppstått en
brann. Vi gjennomførte derfor en nummerering av samtlige dører,
etasjer og bygg, slik at det å finne fram skulle bli enkelt og tydelig, sier
Steien.
– Hvordan viderefører dere brannvernsarbeidet
– Vi holder oss oppdatert på lovverket, og tar utgangspunkt i de krav
som stilles der for å ivareta brannsikkerheten. Og så diskuterer vi ofte
brannvern. For eksempel; hvem har ansvar hvis en brann oppstår
på dagtid Noen må ha kontroll på hvilke pasienter som er til stede til
enhver tid. Og hva med dem som er ansvarshavende vakt ettermiddag
og natt, som kanskje jobber turnus og ikke er så kjent på området De
må ha gode rutiner å forholde seg til hvis noe skulle skje, sier Steien.
Mange pasienter har lært seg en rute de kan gå dersom det skulle
oppstå en brann, men Steien minner stadig om hvor viktig det er å
ha en alternativ rømningsvei også, hvis brannen har oppstått der de
hadde planlagt å komme seg ut.
– Hvilken nytte har det hatt for dere å delta på KLPs brann forebyggende
kurs
– Jeg har kjørt brannvernkurs for alle ansatte, og da har jeg hatt
god hjelp av et begrep jeg ble kjent med gjennom KLPs brann vernlederkurs:
”omsorgsverktøy”-begrepet innebærer at alle og enhver
skal ha et ”sidesyn” når de beveger seg rundt i byggene. Hvis de ser
noe som er potensielt brannfarlig, skal de melde fra, ikke gå ut ifra
at noen andre tar ansvar. Det er snakk om en bevisstgjøring, og dette
tror jeg vi kan si at vi har lykkes med, ettersom det stadig meldes inn
såkalte avvik fra de ansatte, sier Steien.
Alle ansatte skal få med seg informasjonen som gjennomgås på
brann vern kursene. Det er vanskelig å samle alle ansatte i en helseinstitu
sjon samtidig, men Steien ber om å få skriftlig beskjed om hvem
som ikke kan møte, og så går han gjennom det samme med dem i
etterkant.
Fakta om brann i helseinstitusjoner:
Undersøkelser gjennomført av Norsk
brannvernforening viser at over halvparten
av alle ansatte i norske helseinstitusjoner
ikke har gjennomgått
lovpålagte, brannforebyggende kurs
eller øvelser.
• Det er åtte ganger så stor fare
for brann i en institusjon som
i et bolighus
• Det tar 3-5 minutter fra en
dyne tar fyr til rommet er
overtent
• I 2008 brant det 142 ganger i
helse- og sosialinstitusjoner
• 75 prosent av de som dør i
brann, er ikke friske og rørlige
ved brannstart.
Kilde: Norsk brannvernforening
På Viken er alle bygg,
etasjer og rom merket
med tydelige nummer.
– Det er bra at KLP pusher oss litt på dette området, ser oss litt i
kortene! Og for en brannvernleder er det gull verdt å ha disse kursene
i ryggen, og få stadige oppdateringer på brannvernfeltet, avslutter John
Steien.
For dagene som kommer 7

Sikkerhetsforskrifter
I sikkerhetsforskriftene for
Næringsbygg pkt. 1.3 står det:
Brennbart avfall og brennbare materialer
som ligger fritt eller i container, søppelkasse,
papirkurv eller lignende skal:
Denne
containeren
står helt inntil
trebygningen,
og utgjør en stor
brannrisiko.
• Plasseres slik at brann i disse ikke kan
smitte til bygning
• Plasseres minst åtte meter fra yttervegg
• Ikke plasseres under bygningens tak eller
ved vindusåpning
• Plasseres i låst bygning eller være tømt
i helgene
Brennbart avfall og brennbare materialer
kan likevel plasseres nærmere bygning eller
stå ute i helgene dersom det er oppbevart i
lukket og låst container/oppbevaringsenhet
konstruert slik at brann ikke kan spre seg fra
containeren/oppbevaringsenheten.
Her er beholderne
plassert langt
fra bygning, og
sperren gjør at de
ikke kan flyttes.
Våren er en herlig tid . . .
. . . særlig når sola og varmen kommer. Men smeltevann skaper
utfordringer hver vår. Der det ennå er frost i jorda, vil smelte vannet
måtte finne veien oppe på bakken. Sluk og naturlige bekke far skal
bidra til at vannet renner vekk. Da er det viktig at disse ikke er tettet
igjen av is eller løse materialer som hoper seg opp.
Dersom det er fare for store vannansamlinger på bedriftens eiendom,
er det lurt å sjekke ut hvilke muligheter som finnes for å lede
vannet vekk fra bygningene – selvsagt på en slik måte at problemet
ikke bare overføres til andre.
Selv om man iverksetter gode tiltak for å forhindre at vannet
trenger inn i bedriftens bygg, så kan det likevel skje. Husk derfor på
følgende:
• gjenstander som er plassert på gulvet, vil bli ødelagt først
• vann kan lett trenge opp i enkelte materialer – tenk derfor
gjennom plassering av utstyr
• Når det gjelder varer, skal disse plasseres minst 10 cm over gulvet
(forsikringsvilkårene har en spesiell bestemmelse ang. plassering).
Geir Grønsholt, fagsjef
Utgiver: KLP Skadeforsikring AS
Redaktør: Bente Bang Ødegård
Layout: Kaktus Kommunikasjon
Trykk: RL-Trykk
Hovedkontor
Dronning Eufemias gate 10
0191 Oslo
Tlf: 22 03 20 00
Faks: 22 03 39 41
KLP Skadeforsikring AS
Org.nr. 970 896 856
Pb 400, Sentrum, 0103 Oslo
E-post: klpskade@klp.no
www.klp.no