Hjelpekorps nr 1 2002 - Røde Kors

rodekors.no

Hjelpekorps nr 1 2002 - Røde Kors

HJELPEKORPS

Nr. 1 - 2002

Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps

7. årgang

Veien videre...


2

Innhold

Side

Leder................................................................. 2

Redaksjonelt ................................................. 3

Utradisjonelt i Levanger ...................... 4 -5

Nytt rekrutteringsmateriell..................... 6

Kinoreklame.................................................. 7

Ungdomsgruppa i Gol.............................. 8

Vinn en snøscooter..................................... 9

Tar ansvar lokalt ........................................ 10

Skredgruppe på Notodden.................. 11

Sminkørens side........................................ 12

Nytt fra ambulanse komiteen ............. 13

SMS........................................................ 14 -15

Røde Kors på nett ............................. 16 -17

Hjelpegutten fra Stavanger........... 18-19

Klart for NM i nord.................................... 20

Kåres Kårner................................................ 21

Hvem svarer på hva................................. 23

Tanker om en genial

organisasjon .............................................. 24

LEDER:

Endring for

endringens skyld

Tiden er snart ute, eller er den akkurat

begynt Det sittende landsråd står for

valg og om noen måneder er det landsmøte.

Noen har sagt ja takk til tre nye år, og

kanskje dukker det opp nye ansikter. Det er

det dere som avgjør hvem som skal styre hjelpekorpsene

de neste årene.

Vi har ny redaktør av fagbladet,Yngve Tørrestad.Han er vel mest kjent som regionleder øst,

og det skal bli interessant å følge bladet videre. Landsrådslederen er fortsatt ansvarlig

redaktør,og valget på landsmøtet i oktober vil avgjøre hvem som skal være landsrådsleder

i neste periode.

Ved årsmøtene i distriktene ble det navneendringer på noen av hjelpekorpsrådene. Noen

distriktsråd er erstattet med fagråd e.l., men jeg har fremdeles til gode å se den store praktiske

endringen. Navneendring alene gir ingen gevinst, men det virker som enkelte ledere

tror nettopp det.Det begynner etter hvert å bli vanskelig å undervise i organisasjonsstrukturen

til Norges Røde Kors. Det har jeg for lengst gitt opp.

I april la regjeringen fram ”Stortingsmelding nr. 17, Samfunnssikkerhet”. I den fremgår det

at statsetatene skal sterkere på banen i redningsarbeid. Det stiller ekstra krav til oss. Skal vi

fortsatt være med,må vi kunne kvalitetsstemple tjenestene våre.Noen påstår at det er bare

tull,vi er så mange at vi er sterke fremdeles.Da er det på tide å våkne opp.Vi er mange,men

hvordan er kvaliteten på det vi tilbyr Er kvantitet blitt viktigere enn kvalitet Og, hvilket

inntrykk gir en organisasjon som ”går til alle kanter”

Gjennom mine tre år som landsrådsleder har jeg sett veldig mye bra, men også mye som

kan bli bedre.Vi har et regelverk, vi har ett flagg, vi har sju prinsipper og vi har ett mandat.

Hvor lojal er du Til tider kan det være vanskelig å forholde seg til alt sammen, men vi må

alle gjøre vårt beste.

Samfunnet rundt oss er i stadig forandring. Forandring kan være nødvendig, til sine tider.

Det vil for eksempel være nyttig å endre gamle ”la-det-skure-og-gå”-holdninger. Hjelpekorpsene

har en opplæringsplan som legger forholdene til rette for at alle medlemmene

våre skal bli kjempeflinke.Mange korps jobber da også systematisk med dette,og kommer

inn i en god sirkel.Klart ungdom vil være med i et veldrevet hjelpekorps! I dette bladet kan

du lese om hjelpekorps som har tatt rekruttering og kompetanse på alvor. De har ikke satt

copyright på metodene sine, så her er det bare å forsyne seg av gode idéer!

Det er sommer og en lang vinter og vår er over. Nå er det skjorta av, - få deg litt brunfarge

på kroppen.Ta deg en velfortjent ferie med venner og familie. Samtidig er jeg trygg på at

vi fortsatt er i beredskap for dem som trenger oss – når de trenger oss.

”Carpe diem”

Hjelpekorps

Fagblad for Norges Røde Kors

Hjelpekorps

Utgiver:

Norges Røde Kors Hjelpekorps

Postboks 1 Grønland,0133 Oslo

Tlf.22 05 40 00,

telefax 22 05 40 40

E-post:

hjelpekorps@redcross.no

Ansvarlig redaktør:

Landsrådsleder Arvid Ryen

E-post:arvid.ryen@c2i.net

Mobiltelefon 909 87812

Redaktør:

Landsrådsmedlem

Yngve Tørrestad

E-post:yngve.t@online.no

Mobiltelefon 932 15961

Telefon 33 31 15 02

Redaksjonens adresse:

Munkebakken 5 e,

3110 Tønsberg

Annonser:

Kontakt redaksjonen eller

Norges Røde Kors Hjelpekorps.

Grafisk formgivning og trykk:

Sandnes A/S,Larvik

Opplag:15 500

Signerte innlegg står

for forfatterens oppfatning

og er ikke nødvendigvis

det offisielle

synet til Norges Røde

Kors Hjelpekorps.

Tilsvarende gjelder

også annonser i bladet.


Redaksjonelt:

Ny redaktør på veien videre

Det er noe som heter at nye koster

feier best. Slik er det ikke meningen

det skal være med fagbladet du nå

holder i hånden. For det er IKKE for å feie

bedre at jeg har overtatt som redaktør.

Redaktørjobben er flyttet fra en ansatt i

sekretariatet (som har mye annet viktig å

gjøre) til en frivillig (som har mye annet å

gjøre). Men det blir selvsagt en del nytt når

en ny redaktør overtar. Slik er det over alt i

pressen – slik er det med fagbladet Hjelpekorps

også.Etter over 30 år som journalist så

har jeg deltatt i noen ansiktsløftninger og

redaksjonelle endringer.

Stofftilfanget har vært meget bra, men alle

frister ble brutt i beste Røde Kors-stil.

Denne organisasjonen er spesialister i å

ikke holde frister. Helt fram til siste dag før

trykking manglet avtalt stoff.

Nytt denne gang er også layout og kreativ

utforming som blir gjort av vår totalleverandør

av de grafiske tjenestene, Sandnes

Mediaproduksjoner AS i Larvik. Jeg synes

resultatet er veldig bra. Hensikten har vært

å gi bladet et ansiktsløft – ikke noe mer.

Hovedtema i bladet er rekruttering, og som

forsiden viser – veien videre.

Hvor går hjelpekorpsene etter høstens

landsmøte Hva blir resultatet av Stortingets

behandling av Stortingsmelding nr. 17 - et

tryggere samfunn Den blir behandlet i

oktober. Hvor mange medlemmer velger

noe annet enn hjelpekorps i tiden som

kommer, og hvor mange fortsetter Hvor

mange nye kommer i våre rekker Bladet

kan gi deg som korpsmedlem og tillitsvalgt

nyttige tips og innspill til å få med flere.

Håper jeg.

Som det står i vår kolofon – rammen som

viser bladets utgiver, redaktør,adresse etc. -

innlegg i bladet står for forfatterens oppfatning

og er ikke nødvendigvis det offisielle

synet til Norges Røde Kors / Norges

Røde Kors Hjelpekorps. Takk for alle innlegg.

God lesning og god sommer, håper

vi møtes på veien videre…

Yngve Tørrestad

Redaktør.

3

Vær nøye med egen

SIKKERHET

Det kommer fra tid til annen henvendelser

om at noen av våre

mannskaper, enkelte ganger ikke

tenker nok på egen sikkerhet.

Blant annet er det reagert på at det er

observert RKH-mannskap i søk fra båt hvor

mannskapene ikke brukte redningsvest.

Det burde være kjent for alle at Røde Kors

Hjelpekorps setter egen sikkerhet for sine

mannskaper i første rekke. Og det skulle

heller ikke være mye tvil om at redningsvest

skal brukes i blant annet båt og under

søks- og redningsaksjoner ved vann.

Landsrådet for hjelpekorps ber, så vel

mannskap som ledere, om å påse at alle

setter egen sikkerhet i første rekke.

Vi har hentet et bilde fra Tjøme og Hvasser

Røde Kors Hjelpekorps som også viser ett

av flere sommerantrekk korpsmedlemmer

kan bruke. Legg merke til at de to i båten

benytter en vest som er som en ”krage”og

som blåses opp når den kommer i berøring

med vann.Denne vesten benyttes av svært

mange som arbeider på og ved sjøen.


REKRUTTERING

Utradisjonell satsing i Levanger RKH:

Klarert for Norges alvorligste hobby

4

Av Ståle Heimstad & Eddi Tausvik

Levanger Røde Kors Hjelpekorps er et

hjelpekorps med lange tradisjoner,

korpset feiret 50 år i 1998. De siste

årene har korpset hatt gjennomsnittlig

20 000 – 25 000 tjenestetimer, med ca

15 – 20 aktive.

Korpset har vel som de fleste korps, hatt

variasjoner når det gjelder aktive. I perioden

1981 – 1986: Tre tropper med to lag i

hver tropp, med gjennomsnittlig ti på

hvert lag. Etter dette har medlemstallet

gradvis sunket ( i bølgedaler). Levanger er

student- og skoleby, hvilket betyr at de

som rekrutteres ofte flytter på seg etter

endt utdanning, noe som igjen betyr en

del gjennomtrekk i korpset.

I mai 2000 var korpset kommet i en prekær

situasjon: Det var nå kun ca 8 aktive etter

en knallhard vintersesong fordelt på 2 lag.

Dette betød at et lag hadde vakt på fjellet,

mens det andre hadde vakta nede i byen.

Med andre ord, lite fri fra korpsarbeid og

stor slitasje i forhold til motivasjon og

engasjement. Korpset var i krise…

Bakgrunn for PR og Inntaksopplegg

Korpset kalte inn til krisemøte. En arbeidsgruppe

bestående av tre personer ble satt ned.

Gruppa gikk gjennom en ”brainstorming”:

Stikkord som kom opp var: Konkurranseinstinkt,

bevisstgjøring på hva denne hobbyen

innebar, vi ønsket mindre ”gjennomtrekk”,

folk med lengre engasjement

(kontinuitet), friluftsinteresserte. Vi ønsket

å stille krav og ansvar til de som blir med.

Få det til å fremstå som interessant og

utfordrende å være med.

Tankene kom etter hvert inn på å etablere

et system, et slags ”Inntak”, som kunne gi

oss en del fordeler i forhold til hvordan vi

hadde gjort det tidligere. Noen av fordelene

ville være: Bli tidligere kjent med

”potensielle” nye medlemmer, få frem

sterke og evt. mindre sterke sider med den

enkelte. Inntaket skulle ha et seriøst konsept

som ikke hadde som undertone at vi

tryglet folk om å bli medlemmer. Dette blir

lett sett på som lite seriøst og fremstår

uprofesjonelt! På sikt skulle systemet også

gi oss en mulighet til å slippe mye

dobbeltarbeid.Vi kunne tidlig fastslå hvilke

kvaliteter hver enkelt nytt medlem hadde –

uten å bruke et halvt år på å finne det ut.

Arbeidet begynner

Etter at konseptet begynte å ta form i

teorien, la vi det fram til høring for styret i

hjelpekorpset og for leder i LRK. Vi fikk

100% oppslutning og la det deretter frem

for samtlige medlemmer i LRKH på et

korpsmøte.

Hensikten med konseptet var altså å

engasjere hele hjelpekorpset. Utfallet ble

at dette var noe vi skulle jobbe videre

med… hadde vi egentlig noe valg!

”Gamle RK-ere”ble også invitert til et informasjonsmøte

slik at vi kunne fortelle om

vår nye måte å tenke på.

Resultatet ble altså en helt ny profil for

rekruttering og aktivt medlemskap i et

hjelpekorps.Vi ønsket å provosere litt og å

appellere til konkurranseinstinktet hos folk

for å skape engasjement. Et av hjelpemidlene

for å oppnå dette,mente vi var å sette

større krav for å få bli med i et hjelpekorps.

Vi begynte å utforme inntakskrav! Prosjektet

fikk navnet ”Inntak høsten 2000”.

Rekruttering

Etter hvert som bitene begynte å falle på

plass satte vi oss et optimistisk ”tak”på å ta

inn kun 15 nye medlemmer. Det var to

hovedårsaker til dette: Appellere til

konkurranseinstinkt og at vi ikke ville

rekruttere flere enn vi kunne følge opp og

ta vare på!

Utforminga av kravene fortsatte og det ble

lagt ned mye resurser i markedsføring.

Hele korpset bidro positivt. Fremgangsmåten

som ble valgt var å lage

”infoslipper” med en interessant (litt

provoserende og utfordrende) tekst, som

viste litt av hva som kunne forventes av

hjelpekorpsere. På baksiden var det en

svarslipp som kunne leveres til korpset.

Slippene skulle interesserte legge i

postkasser med lås (merket med LRKH),

som var strategisk utplassert på skoler,

kjøpesentre, møteplasser m.m. Vi var ute

og delte ut disse slippene og hadde

”stands”. De hang også der hvor

postkassene var plassert. Etter ukentlig

markedsføring og innsamling av underskrevne

slipper, begynte vi å få noen

potensielle kandidater til høstens inntak.

De som hadde fylt ut slipp fikk invitasjon til

å møte på ett av to informasjonsmøter om

LRKH. De ble også ringt opp av oss med

spørsmål om de hadde lest innkallinga.

Dette ga interesserte et viktig signal: Vi tar

hver enkelt på alvor,men krever også at den

enkelte viser interesse for å møte opp. Det

ga oss samtidig oversikt og en pekepinn på

om konseptet fungerte så langt.

Forberedelser til Inntaket

Når prototypen på inntakstestene var ferdige,

dro hjelpekorpsets medlemmer opp

til vakthytta på ”testhelg”. I alt 19

korpsmedlemmer ble med denne helga,

og alle gikk gjennom testene. Nå var det

klart for å holde informasjonsmøter!

Begge møtene ble holdt med til sammen

ca 25 interesserte. Deltakerne fikk informasjon

om hjelpekorpsets funksjon og

muligheter for den enkelte, inntakskravene

og det maksimale antallet nye

medlemmer som fikk begynne etter årets

inntak. Vi la vekt på det at alle var

velkomne til å prøve seg på inntaket, men

det var ikke sikkert alle var kvalifiserte. De

som fortsatt var interessert ble innkalt til et

kort intervju for å få kartlagt interesser,

engasjement, relevant erfaring m.m.

Inntaket

Kravene ble lagt på et minimum, og det

ble lagt vekt på mulighetene for å prøve

flere ganger på de fleste testene.

Alle testene skal ha utgangspunkt i at det

er generelle grunnleggende ferdigheter

som testes, dvs at man ikke trenger å ha

hjelpekorpsfaglig bakgrunn for å håndtere

testene.

Alle testene skal likevel ha sitt utspring i en

hjelpekorpsfaglig begrunnelse. Det er en

grunn til at vi ønsker å se om man klarer å

gå i ulendt terreng i ca.8km med sekk! Det

er en grunn til at vi vil vite hvilke holdninger

man har til taushetsplikt.

Vi har forsøkt å gjøre prosessen mest

mulig demokratisk.

Unntak fra enkelte krav:

Det er lagt opp til at folk med for eksempel

et handikap skal klare kravene. Forskjellen

er at de kun deltar i de testene de skal

kunne prestere på lik linje med andre – og

at kravene er like strenge som hos andre.


- nye tanker - ulik satsing - spennende aktiviteter

Samtidig gjør vi den enkelte bevisst på at

”denne disiplinen må jeg holde meg unna

i aktiv / operativ tjeneste. - og det er mitt

ansvar!” Har man for eksempel en

svak/dårlig rygg så skal man IKKE være

med på leteaksjon / bære båre. Men man

kan godt være sjåfør, sitte i KO, være

depotansvarlig, osv.

På denne måten mener vi at vi unngår å

sette folk i et dårlig lys ved at de har blitt

med på noe de ikke har forutsetninger for

å klare. De som ikke har noen former for

handikap har bare en ting å gjøre: Klare

kravene – ellers er de ikke klarert til operativ

tjeneste.

Resultat av Inntaket

Det første året gjennomførte ca. 15

inntaket. Av disse ble 10-12 med videre.

I 2001 var det ca. 40 som viste interesse. 13

gjennomførte kravene. 10 av disse er nå

med videre. Erfaringen viser at det er et

ganske stort frafall underveis i prosessen.

Vi mener likevel at de som blir med videre

er klar over hva de går til, og hva som forventes

av dem.

I forhold til tidligere gir dette klare fordeler:

Vi slipper å miste folk midt i den travleste

sesongen ved at de da først oppdager at

”dette er ikke noe for meg”. Slike slutter nå

allerede under Inntaket eller like etterpå.

At vi får med egnede folk understrekes av

at vi på de to Inntakene vi har gjennomført,

har medlemmer som ikke har bestått alle

kravene, men som fortsetter som aspiranter

inntil de har kravene godkjent. Dette er

viktig:Alle deltar likevel på korpsmøter,kan

gå kurs, delta på øvelser og trene på viktig

disipliner sammen med de andre i korpset.

De viser et stort engasjement!

Oppfølging gjennom resten av året

Når systemet er etablert skal fokus dreies

mot å rekruttere 365 dager i året, ikke bare

to uker om høsten. Vaktarrangement skal

brukes til å dele ut informasjon, både om

Inntaksprøver om høsten og om hvor flott

hobby dette er. Enhver anledning til å

markedsføre hjelpekorpset skal utnyttes!

Med andre ord: Fokus på rekruttering -

alltid! På denne måten slipper vi også mye

dobbeltarbeid.

Tanker om veien videre

Dette har vært en prosess som må få tid til

å ”sette”seg.Vi har gitt oss selv fem år på å

prøve ut dette konseptet uten for mye

forandringer, ved at det gjøres likt fra år til

år. Selvfølgelig er det muligheter for små

justeringer underveis.

Neste naturlige trinn i prosessen (som vi

også er i gang med å utforme), er resertifisering

/ kvalitetssikring av alle aktive

medlemmer. Med dette mener vi å årlig

(eller hvert annet år) teste alle aktive

medlemmer i disipliner vi skal beherske

som operative korpsmedlemmer. Dette

kan omfatte å bli testet i disipliner som

førstehjelp, samband, kart og kompass,

GPS osv. Vi ønsker å understreke at dette

har hjelpekorpsets medlemmer selv

allerede sagt at de ønsker å innføre.

Vi i Levanger er ikke i tvil – dette er med på

å øke seriøsiteten til hjelpekorpset og våre

tjenester over for eksterne samarbeidspartnere

som politi, brannvesen, ambulansetjeneste

m.fl.

Noen tanker til slutt

Våre omgivelser har store forventninger til

oss. Vi blir regnet som en viktig, integrert

del av redningstjenesten i Norge. Det betyr

at vi må stille krav til oss selv – fra dag én.

Det er kanskje ikke plass til alle – i alle fall

ikke i operativ/uniformert tjeneste.Vi driver

tross alt med Norges alvorligste hobby.

Det skal vi være stolte av! ”Vi har klart

kravene!!”

Så kan noen selvsagt spørre - setter vi

enkelte i et dårlig lys Er denne praksisen

uheldig Er den ekskluderende

Vi mener at ikke alle kan gå inn førsteelleveren

til Rosenborg. For å komme dit

må man prestere på et visst nivå. Rosenborg

har vel totalt ca. 25 mann i ”uniform”

som de kan bruke på banen. Men du verden

hvor mange de har rundt seg som

føler seg som en del av Rosenborg likevel.

De hjelper til med andre ting,rundt banen,

med vedlikehold, deltar på ”brakka” på

Lerkendal. De er også en del av Rosenborg

– men ikke ute på gressmatta – i operativ

tjeneste…

I regelverk for Norges

Røde Kors Hjelpekorps er

det egne retningslinjer

for aspiranter:

• Alle personer som ønsker å bli

medlem i Røde Kors Hjelpekorps,

men ikke tilfredsstiller minstekravene,

kan søke lokalt hjelpekorps

om å bli aspirant.

• Aspiranter skal betale medlemskontingenten.

• Aspiranter må underskrive og

overholde taushetsløftet. Dersom

vedkommende er under 18 år, skal

også en forsørger undertegne

taushetsløftet.

• Aspiranter kan gjennomgå Røde

Kors Hjelpekorps grunnopplæring.

• Aspiranter kan ikke stå på alarmplan

eller bære Røde Kors Hjelpekorpsuniform.

• Aspiranter kan være med på sanitetsvakter

som personell under opplæring,

men kan ikke gis selvstendige

oppgaver (se for øvrig § 4.11 Sanitetsvakter).

Aspiranter kan ikke delta i søks- og

redningsaksjoner.

5


Nytt rekrutteringsmateriell

- tilgjengelig fra august

Informasjonsvideo om hjelpekorpset

sendes alle korps!

Hjelpekorpssekretariatet er nå i full

gang med produksjon av en informasjonsvideo

om hjelpekorpset.Videoen

vil gi en visuell smakebit på de aktiviteter

som hjelpekorpsene utfører,og vil være egnet

til bruk som supplement på informasjonsmøter,

som ”blikkfang” på stands og lignende.

Informasjonsvideoen skal gi et tidsriktig og

realistisk bilde av hva det vil si å være medlem

av Norges Røde Kors Hjelpekorps.

6

Nicoline Stavedal fra Bagn Røde Kors Hjelpekorps

og Kristian Bryn fra Trysil Røde

Kors Hjelpekorps er ”hovedpersoner” i

videoen, og vil geleide seerne gjennom

mange ulike hjelpekorpsaktiviteter. Det

legges vekt på å få fram mest mulig av de

aktiviteter som er generelle for alle korps,

samtidig som videoen vil vise litt av bredden

i Norges Røde Kors Hjelpekorps.

Opptakene er gjort med flere korps involvert.Vinteropptakene

ble foretatt i Oppdal

med stor hjelp av Oppdal Røde Kors Hjelpekorps.

Oslo Røde Kors Hjelpekorps

bidrar i innslag fra ettersøkning - barmark,

samband, sminking og sanitetsvakt på

idrettsarrangement og konsert.

Sommertjeneste med båt og på badestranda

er gjort på Tjøme med Tjøme og

Hvasser Røde Kors Hjelpekorps som aktører.

Målgruppen for videoen er ungdom i

alderen 16-24 år.Det legges stor vekt på at

videoen tilpasses målgruppen i form og

innhold. Det ferdige resultatet skal gi en

høy grad av identifisering.

Videoen vil ha en varighet på ca.12 - 15 min.

Alle hjelpekorps får tilsendt en VHS-kopi

før skolestart!

Ny informasjonsbrosjyre om Norges

Røde Kors Hjelpekorps med et felt til å klistre

etikett med hjelpekorpsets navn og

adresse kommer- Den kan bestilles fra

Røde Kors Service fra begynnelsen av

august. Et eksemplar blir dessuten sendt

alle korps i begynnelsen av august.

Lag korpsets lokale brosjyrevariant.

– Det blir laget en brosjyremal hvor hvert

enkelt hjelpekorps kan gå inn og redigere

en del av teksten, slik at den i størst mulig

grad blir tilpasset eget korps. Malen legges

på en CD og sendes alle hjelpekorps i

begynnelsen av august. Den kan også

hentes fra Korsveien i slutten av juni.

Ny plakat egnet til informasjon om hjelpekorpsmøte

eller oppstart av nytt førstehjelpskurs

kan bestilles fra Røde Kors Service

fra begynnelsen av august.

Plakat i A3 format - uten tekst, men med

bilder kun fra hjelpekorpsaktiviteter. Lik

trykk på begge sider. - Egner seg blant

annet til å bruke i vindu . Kan bestilles nå.

Plakat i A3 format - uten tekst med bilder

kun fra hjelpekorpsaktiviteter. Kan

bestilles fra Røde Kors Service nå.

FRIES plakat i A3 +A4 format - uten

tekst med bilder fra ulike Røde

Kors aktiviteter deriblant flere bilder med

hjelpekorpsaktivitet. Gratis -

kan bestilles fra Røde Kors Service nå.

”Rekrutteringsplanlegging” – Hjelpekorpsene

anbefales å gå igjennom en

momentliste med rekrutteringstiltak i forhold

til rekrutteringsarbeidet. Momentlisten

finnes både i Word- og PowerPointformat.

Word-versjonen er sendt alle hjelpekorps

pr. post i konvolutt merket

”rekrutterings-tips”.

PowerPoint-versjonen er egnet til bruk

som diskusjonsdokument på møter

og/eller ledersamlinger. Dokumentet kan

lastes ned fra informasjonsgruppa til hjelpekorpset

Korsveien.

Forslag til ”tiltaksplan” – rekrutteringsarbeid.

Planen er et hjelpemiddel til

å definere korpsets rekrutteringsstrategi,

sette tiltak inn i en tidsplan, og fordele

ansvar rundt rekrutteringsarbeidet.

Planen er sendt alle hjelpekorps. Kan også

hentes fra informasjonsgruppa til hjelpekorpset

Korsveien.

”Idebanken” ligger på Korsveien på

Internett. Bruk ”banken” aktivt til gjensidig

utveksling av gode ideer og tiltak.

NB! Ved bestilling av varer anbefaler vi å

bestille via nettet på:

www.redcross.no/handelsportal


Kinoreklame om hjelpekorpset!

Nye medlemmer og en stabil medlemsmasse

er viktige forutsetninger for hjelpekorpsenes

fremtid. Landsrådet har

satt som mål å få 2002 nye, aktive hjelpekorpsmedlemmer

i løpet av året.

Ut i fra en spørreundersøkelse om

rekrutteringsarbeid som ble

gjennomført sist høst, gav mange

korps tilbakemelding på at skoler er en

svært viktig rekrutteringsarena. Mange har

hatt positive erfaringer med rekruttering fra

videregående skole, en del fra høgskole.

Flere mente at man må start tidlig med

rekruttering,allerede med elever fra 10.klasse.

Personlig oppmøte ved skolen med presentasjon

av hjelpekorpset, har gitt god

effekt hos mange. Det er sendt ut et brev til

alle hjelpekorps, undertegnet sentralt, som

hjelpekorpsene igjen kan sende ledelsen på

sine lokale skoler.I brevet bes det om imøtekommenhet

når representanter fra det lokale

hjelpekorpset ber om å få avsatt litt tid i en

time til presentasjon av hjelpekorpset eller

om plass til en stand på skolen.

I spørreundersøkelsen mente svært

mange at det er et stort behov for å ha en

informasjonsvideo i rekrutteringsarbeidet

som kan visualisere en del av hjelpekorpsets

aktiviteter. Denne er under produksjon,

og vil sendes alle hjelpekorps i

begynnelsen av august. Se egen omtale

under ”Rekrutteringsmateriell”

I tillegg gav flere uttrykk for at det hadde

vært optimalt om det ble sendt en reklamefilm

om hjelpekorpset på kino. Etter

iherdig arbeid med å finne sponsorer, har

nå endelig Norges Røde Kors Hjelpekorps

lykkes i å få midler til visning av en infospot

på kino. Infospotten vil være på

30 sek., og vises på

kinoer der Capa

Kinoreklame

A/S er kinodistributør.

Capa

Kinoreklame

A/S er Norges

eneste distributør

av riksdekkende

reklame, og

sender reklame på

ca. 80 kinoer fordelt over Norge - se:

www.capa.no.

Høsten er erfaringsmessig den desidert

beste tiden for rekruttering av nye hjelpekorpsmedlemmer.

Da er mange unge på

søken etter nye aktiviteter, og hjelpekorpset

har best kapasitet til å forstå nødvendig

opplæring.

Infospoten er derfor planlagt å gå i ukene

34 – 37, og vi oppfordrer alle hjelpekorps

til å være aktive med sitt rekrutteringsarbeid

på skoler og i nærområdet ellers - i

denne perioden.

I avtalen med Capa Kinoreklame A/S inngår

gratis sampling (”stand”) på kinoene i Oslo,

Bergen, Trondheim og Stavanger. Her kan

hjelpekorpsene stille med egne folk,og dele

ut informasjonsmateriell før og etter forstilling

maks. to helger i løpet av de fire ukene.

Fredag og søndag er de dagene med høyest

antall besøkende. De korpsene som ønsker

å benytte seg av denne avtalen i Oslo, Bergen,Trondheim

og Stavanger, må snarest gi

tilbakemelding til Capa Kinoreklame A/S på

telefon 22 888 200, slik at de kan få bestilt

plass på kinoene i de aktuelle byene.NB! Det

er viktig at de korpsene som sokner til

samme by,blir enige om hvilke helg(er) som

er aktuell(e) før Capa kontaktes.

På andre steder tar hjelpekorpsene kontakt

med lokal kino for å høre om de har en avtale

om digital reklamefremvising med Capa.

Om de har det,kan man,i følge Capa,forhøre

seg om mulighet for en gratis ”stand”.

Det blir også søkt om plass til infospotten

på TV2’s reklamefrie dager i forbindelse

med jul, påske og pinse.

Kinoer som viser

Hjelpekorpsets

infospot

i uke 34 –37:

Alta, Arendal, Asker, Askim,

Bergen, Bodø, Bryne, Bø,

Telemark, Cinemateket,

Drammen, Egersund,

Elverum, Etne, Fauske,

Florø, Fredrikstad, Førde,

Gjøvik, Halden, Hamar,

Haugesund, Hønefoss,

IMAX, Karmøy, Kirkenes,

Kongsberg, Kongsvinger,

Kragerø, Kristiansand,

Kristiansund, Kvinesdal,

Larvik, Leknes,

Lillehammer, Lørenskog,

Mandal, Molde, Moss,

Mysen, Eidsberg, Namsos,

Notodden, Oslo 5 store,

Porsgrunn, Rakkestad,

Rana, Rena/Åmot, REST

OSLO, Risør, Sandefjord,

Sandnes, Sandvika,

Sarpsborg, Ski, Skien,

Sogndal, Stavanger,

Steinkjer, Stord, Svalbard,

Svolvær,Tromsø,

Trondheim,Tønsberg SF,

Ullensaker,Volda,Voss,

Ål, Ålesund, Årnes, Nes, Ås

Kinoer som kanskje

viser

infospoten:

Farsund, Grimstad,

Harstad, Mosjøen,

Narvik, Strand, Stranda,

Sunndalsøra,Tysvær

7


8

Ungdomsgruppa i Gol Røde Kors

Hjelpekorps

– ei god rekrutteringskilde

I mars 2001 vart det starta opp ei ungdomsgruppe

i regi av Gol Røde Kors Hjelpekorps.

Bakgrunnen for dette var at det var fleire

”eldre” i Gol URK som syntest hjelpekorpset

virka attraktivt, men at dei hadde langt att

dit aldersmessig.Dei vart fascinert av hjelpekorpset

og det arbeidet som vart gjort der.

Samtidig trengte dei nye utfordringar innan

Røde Kors. Daverande NK-korpsleder Tom

Rune Skr. Blakkestad fekk med seg Toril

Espedokken og Håkon Wøllo og starta opp

denne gruppa. Den fekk raskt ni faste medlemmer

som møtast annankvar veke.

Av Odd Inge Skr. Blakkestad

instruktørleder Gol RKH

Aktivitetane som står på programmet

er mangfaldig. Dei trenar førstehjelp

der dei bytar på å være

markørar for kvarandre.Hjelpekorpsdisiplinar

står også på programmet; knutar og

stikk, båresurring, snørekjøring, snøskred

og ettersøking er emne gruppa kan noko

om. Når det gjeld førstehjelp har alle bl.a.

tatt Norsk Grunnkurs i førstehjelp, dei var

alle aktive deltakarar då instruktørane våre

skulle forsøke seg for fyrste gong.

Gjennom ungdomsgruppa får dei eit bra

innblikk i drifta av Gol RKH.

Eit av høgdepunkta i gruppa har vore

påsketjenesta til Gol Røde Kors Hjelpekorps

på ”Kontakten”. I fjor vart dei gjester,

var med i lavvoleiren og fekk den ære å

lage frukost til dei garva medlemmane.

Som det vart sagt, ein skal tidleg krøkes

som god medlem skal bli…

I år vart dei ”forfremma”til å være ein meir

aktiv del av tenesta. Gjengen vart med på

øvelsar og fekk ”testa” kunnskapane sine

då brødrene Blakkestad sette dei på prøve.

Av øvelsar vart blant anna søk med scooter

på nattestid (overraskande for både unge

og ny-unge medlemmer) og skader i skiløypa.

I tillegg til rein førstehjelp ga dette

dei eit innblikk i opptreden og framferd på

skadested. Fleire vart også med på skredøvelsen

der justisministeren vart gjest.

Alle fekk ôg anledning til å vere inne i KO ein

dag for å sjå og lære korleis me gjer dette,

og dei vart plassert på sambandet. Under

kyndig og god veiledning vart det gode

resultat. Med trening får ein til det meste.

Gjennom desse påskedagane fekk dei

oppleve kor triveleg me har det i lag og

vart frå fyrste stund ein del av gjengen.

Ei anna oppleving vart då delar av gruppa

vart på Merket i september. Der vart dei

med som markørar for NRKH’s A-kurs i

operativ ledelse. Dette var tre dagar med

mykje moro. Fagleg sett gav dette gruppa

mykje, då dei fekk sjå korleis ting skjer

under aksjonar ved sjølv å vera ein del av

det.

Gol RKH er veldig fornøgd med denne formen

for rekruttering. Me kan lære opp

ungdom i eit fint og eige miljø. I tillegg til

dei tre tidlegare nemnte ildsjelane vert det

også nytta andre medlemmer til å undervise

og vera med på aktivitetar. Medlemmane

i gruppa tek sjølv del i planlegginga

av kveldane, noko som gjer dei ekstra

motiverte og ivrige.

I vår er det praktiske tema som står på planen,

målet er å knytte den erfaringa dei

allereie har saman med den teorien dei

hadde i vinter, til konstruktiv læring.


Beste korps i rekruttering...

– får en ny snøscooter!

Vær med i trekningen av en Ski-doo Scandic Widetrack snøscooter!

Mix-kjeden laget i samarbeid med Norges Røde Kors et sitteunderlag påtrykket

Fjellvettreglene. Sitteunderlagene ble solgt i alle Mix-butikkene, og overskuddet

gikk i sin helhet til Norges Røde Kors Hjelpekorps! For en del av pengene ønsket

Mix å kjøpe en ny snøscooter, Ski-doo Scandic Widetrack (vannavkjølt).

9

Redaksjonen bemerker at

Gol RKH er bedt om å skrive

dette innlegget etter at

samtlige av oss fra landsrådet

som var på Golsfjellet i

påsken i år, med selvsyn så

og opplevde den iver og

glede de unge viste ved å få

være med på påsketjenesten.

Redaksjonen er av den

oppfatning at flere bør få

kjennskap til dette tiltaket.

Interesserte kan henvende

seg til artikkelforfatteren.

Odd Inge Skr. Blakkestad,

Brusvefaret 18 2821 Gjøvik

Tlf.: 6118 7105 Mob.: 9309

8127 Fax.: 9317 0181 E-post:

odd.blakkestad@netcom.no

Red.

Scooteren vil bli gitt i gave til ett av de fem hjelpekorpsene som rekrutterer flest

nye, aktive medlemmer i løpet av 2002! Rapportering av antall nye medlemmer

skal skje til NRKH innen 1. februar 2003. (Nærmere info vil kommer senere.) Siden

hjelpekorpsene har så ulikt rekrutteringspotensiale, vil det utarbeides en utregningsmodell

for å få en mest mulig rettferdig avgjørelse i utvelgelsen.Vinneren

må sørge for at scooteren blir benyttet av et hjelpekorps i redningstjenesten.

Korps som ikke selv har vintertjeneste må derfor selge den til et hjelpekorps

som kan nyttegjøre seg den.

Stortingsmelding nr. 17 - utsatt

Stortingsmelding nr. 17 - et tryggere samfunn - skulle vært behandlet i

juni, men er utsatt til 22. oktober. Årsaken er at politikerne vil ha mer tid

på forarbeidet. Meldingen omhandler blant annet hvordan redningstjenesten

her i landet skal organiseres i framtiden. Det får også konsekvenser

for de frivillige. Meldingen skal blant annet bli retningsgivende for

hvordan og i hvilket omfang de frivillige organisasjonene skal brukes i

redningstjenesten. Det blir en spennede høst - også i dagene etter

landsmøtet i Bergen!!


Drangedal:

RØDE KORS TAR ANSVAR LOKALT

Nattevandrerne har nå inntatt Drangedal.

Med ordfører Arnt Olav Brødsjø i

spissen gikk de ut på sin første runde

8. mars. Nattevandring i Drangedal har

kommet i gang etter initiativ fra

Drangedal Røde Kors Hjelpekorps og

den lille foreningen har ikke tenkt å

stoppe med det....

Tekst: Morten Hagen & Eli C. Ducros

Foto: Morten Hagen

10

Her er det flere planer på gang for å

skape trivsel og trygghet i bygda.

Foruten nattevandring ønsker de å

starte opp med frivillighetsentral, besøkstjeneste

og flyktningeguide. For å få suksess

vet Røde Kors i Drangedal at de må

spille på lag med politikere, politiet samt

andre lag og foreninger i kommunen. Invitasjonen

har gått ut og i første omgang har

de knyttet til seg 40 frivillige nattevandrere.

Ikke ”vaktbikkjer”

Nattevandringsprosjektet startet opp med

en grundig opplæring av de frivillige vandrerne.Det

er klare retningslinjer den frivillige

må følge om han eller hun ønsker å bli

nattevandrer. Dette for å ivareta vandrernes

sikkerhet og integriteten overfor ungdom

og samarbeidspartnere. Målet med

nattevandring er tryggere gater og mindre

vold, og dette skal skje uten at vandrerne

er ”vaktbikkjer” eller lensmannens

forlengede arm. Nattevandrerne skal ikke

blande seg inn i konflikter,men skal ved sin

tilstedeværelse forhindre at konflikter

oppstår.

Ordfører Arnt Olav Brødsjø (nr.2 bakerste rekke) var med da nattevandrerne tok sin første runde

i Drangedal sentrum 8. mars.

Røde Kors-huset er både utgangspunkt og

base for nattevandrerne.

”Ny giv” i Røde Kors-arbeidet

Drangedal Røde Kors Hjelpekorps viser med

sitt engasjement at de er klare for å møte et

samfunn i endring. Hjelpekorpset har over

tid registrert endringer i sitt frivillighetsarbeid.

Som hjelpekorps var de i ferd med å

gro fast. Mangel på bl.a nyskapning gjorde

at den aktive medlemsmassen var synkende.Med

ønske om å ivareta det beste av

de tradisjonelle aktivitetene samt å utvikle

nye aktiviteter, ble Drangedal Røde Kors

Hjelpekorps med på Telemark Røde Kors sitt

satsingsprosjekt ”Ny giv for hjelpekorpsene”.

Ny giv har det blitt i Drangedal og blir det

som Røde Kors ønsker,så er nattevandringsprosjektet

bare starten.Hjelpekorpset inviterer

Drangedølene til å engasjere seg for å

gjøre Drangedal til en bedre bokommune.

Deres sambygdinger har nå sjansen til å

bidra via Røde Kors uten å forplikte seg til

verken styreverv eller dugnadsarbeid.

Ordfører Arnt Olav Brødsjø sier at Røde

Kors-arbeidet i kommunen er uvurderlig

generelt sett. Nattevandringsprosjektet

ser han på som veldig positivt og registrerer

med tilfredshet at responsen fra foreldre

er også svært god. Tiltaket vil få nødvendig

politisk støtte for i Drangedal er

døra åpen for Røde Kors.

Regionkurs – en suksess

Det er lang tradisjon i region øst (Telemark,

Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold)

og samles til regionkurs på distriktsnivå.

Slike samlinger hvor deltagere fra

korps i alle distrikter i regionen kan samles

og gå på kurs sammen, har for mange vært

blant høydepunktene.

I mange går var den tidligere sivilforsvarsleiren

Kulten i Telemark kurssted. Kultenkursene

ble et begrep.

I de senere år har Eidene Senter på Tjøme,

som eies av Norges Røde Kors, vært arena

for regionkursene.

I mai ble årets regionkurs i region øst arrangert,

og leder for kursene, Karin L. Christiansen

er mer enn fornøyd noen gang. Jeg har

aldri i min tid som instruktør i Røde Kors

Hjelpekorps noe gang sett så gjennomgående

og positive skriftelige tilbakemeldinger

som årets kursevaluering er, sier Karin.

Årets kurs var i Redning barmark,Psykisk førstehjelp,

Idrettskade og Sminke. I år var det

også deltagere med fra region nord, hvor

nordligste deltager kom fra Hammerfest.


Skredgruppe redder

hjelpekorpset på Notodden

11

Notodden Røde Kors Hjelpekorps har

solgt sin ambulanse, sier nei til sanitetsvakter

og har kort sagt tatt samling i

bånn. Lange bakvakter på ambulansen,

uendelige timer på idrettsplassen slet

på medlemmene. Til slutt var det bare et

fåtall aktive medlemmer igjen og styret

visste at noe måtte gjøres før Notodden

Røde Kors Hjelpekorps ble historie.

Tekst: Per Håvard Hjukse og

Eli C. Ducros

Hjelpekorpset har gjennom prosjektet

”Ny giv for hjelpekorpsene i Telemark”hatt

en strategi diskusjon.Der

besluttet de å spesialisere seg innen felt som

redningstjenesten i Telemark har behov for.

Notodden Røde Kors Hjelpekorps satser nå

på skred,ettersøking og vannredning.

De har etablert en skredgruppe i samarbeid

med nabokorpset Gvarv Røde Kors

Hjelpekorps.

Skredkurs

Målsettingen er å ha en operativ skredgruppe

for hele Telemark klar i løpet av tre

år. For å komme dit kreves det målrettet

trening og opplæring. Det løpet har allerede

begynt. Gruppen teller i dag 10 – 12

personer som i løpet av sist vinter har

gjennomført både kurs og samlinger. Planen

videre er å sende medlemmer på det

sentrale ”Fagkurs skred”, som er den høyeste

skredutdannelsen innen Røde Kors. På

utstyrssiden er det noen investeringer som

må gjøres, men det skal være mulig å finne

penger til dette og korpset har stor tro på

at ikke økonomi skal bli flaskehalsen.

Ønsker ikke pent vær

Per Håvard Hjukse i Notodden Røde Kors

Hjelpekorps sier at skredgruppa allerede

har gjennomført noen krevende helgesamlinger.

Her øves ikke bare ettersøking i

skred, men også vurderinger av vindretninger,

le og lo sider, helningsvinkler og

oppsamlingsområder for snø.I tillegg øves

det på bruk av GPS og graving av snøprofiler

og rutsjeblokker. Per Håvard Hjukse

sier videre at det er et minus med god sikt

på slike samlinger. Han ser helst at gruppa

får prøvd seg i skikkelig ruskevær.

Forebyggende arbeid og opplæring

Innad i gruppa har det vært store diskusjoner

om skredopplæringen de gjennomgår

er tilstrekkelig i forhold til hva som egentlig

skjer. Det hjelper knapt å lære snowboardere

og andre som leker seg utenfor løypene

20 graders regelen,når det er brattere

heng som er spennende for dem. Når skredet

først har gått, kommer redningsmannskapet

ofte for sent inn til å redde liv.Derfor

tror hjelpekorpset på Notodden at det er

gjennom forebyggende arbeid og opplæring

de kan hindre flest fra å bli tatt av skred.

Skredsøker er et effektivt verktøy for raskt

å lokalisere personer som er begravd i snø.

Medlemmene av skredgruppa bruker

dette utstyret,vel vitende om at det krever

trening for å bruke utstyret effektivt.Skredsøkeren

er også en sikkerhet for egne

mannskaper som arbeider i skredet.

Appellerer til nye medlemmer

Notodden Røde Kors Hjelpekorps håper at

de gjennom konkrete aktiviteter kan revitalisere

gamle medlemmer og appellere til nye.

Når hjelpekorpset ser at målet med en operativ

skredgruppe er nådd, vil de ta kontakt

med Telemark Politikammer for å markedsføre

sine tjenester.Talsmenn fra politiet har sagt

at Røde Kors i dag må spesialisere seg for å bli

enda mer attraktive i redningstjenesten.Hjelpekorpset

på Notodden mener derfor at de

nå har tatt noen skritt i riktig retning.


HUDSMINKE

Av Wibekke Mulstad

12

Hudfarger

Huden er kroppens største organ,

og den kan fortelle oss mye om

pasientens tilstand! Det er i ansiktet

og på hendene at de første tegnene

på at pasienten ikke har det

bra kan registreres..

Når vi sminker hudfarger er det viktig at vi

også husker på å sminke ører, hals, nakke

og underarmer. Vi må også huske på å ta

hensyn til markørens egen hudfarge.

For at markøren ikke skal se ut som en klovn

når vi skal sminke en som er blek,så bruker vi

ikke hvit farge, men en lys hudfarge. Er markøren

mørkhudet, så kan man ikke bruke

den samme fargen som på en som er lys.

For å sminke hudfarger bruker jeg Kryolan

sminkeskrin, svamp, pensel, pudder og

pudderkost og ikke minst en fet hudkrem.

nedover. Pudre over med transparent

pudder. Børst bort det overflødige.

Hjerteproblemer; Da sminker du som gusten

blek, men med lys blå-lilla tone på

lepper, øreflipp, rundt øyner og ved neglbåndene

på fingerne.

Rød tørr hud: Bruk en lett fuktet svamp

med en ren rød kremsminkefarge. Stamp

svampen lett mot huden. Det er for å lage

porer og ikke streker på huden. Husk

halsen og ørene. Pudre lett med transparent

pudder over og børst lett bort det

overflødige.

Rødflammet hud: Som ovenstående,

men smink kun i partier som kinn, nese,

hake, øreflipper og nedover halsen. Pudre

med transparent pudder som børstes lett av.

Blåmerker: Et blåmerke som er nytt er

lett rødt, men det blir fort mørkere rødt,

Senere vil det få en blå-lilla farge hvorpå

midtfeltet etter hvert blir lysere. Senere får

de et grønnlig midtparti som senere går

over i gultoner. Jo eldre blåmerkene er jo

mere hudfarget er de i midten og med en

gul/grønn ring rundt. Jeg bruker en egen

blåmerkeboks som har de rette blåmerkefargene,

(denne ser du på fig. 2 i

billedserien om brudd i forrige nummer.)

Etter å ha lagt på de fargene jeg ønsker

med svamp eller med fingrene, pudrer jeg

lett med transparent pudder.

Lykke til.

Når vi sminker hudfarger er det viktig at vi

også husker på å sminke ører, hals, nakke og

underarmer.

Hudtyper

Blek, tørr hud: Legg på et godt lag med

fet krem,tørk av det overflødige,pudre lett

over med hvitt pudder. Bruk pudderkosten

lett og børst bort det overflødige

pudderet.Markøren blir da lett blek,og når

du så tar på huden så kjenner du at den er

tørr å ta på.

Blek, kald klam hud: Smør inn et godt

lag med fet hudkrem.Tørk ikke bort.Pudre

lett med hvitt pudder, børst bort det overflødige.

Klapp så inn huden med Glyserol

eller en egen hudglansgele for å få den

klamme kalde følelsen.

Gustenblek: Marker rundt øyner, innhulinger

under kinnene, ved munnvikene

med en beige kremfarge. Deretter bruker

du en lett fuktet svamp med en litt lysere

beige farge og dra den lett over huden


Nytt fra

ambulanse

komiteen

Aktuelle endringer i forskrifter

fra Samferdselsdepartementet

Endringer fra 1. mars 2002.

Forskrift om opplæring og kompetansebevis

for førere av utrykningskjøretøy.

Dette er en forskriftsendring som vi også

omtalte i forrige utgave av Hjelpekorpsbladet,

men er så viktig at vi tar en kort

repetisjon.Alt vårt personell som er knyttet

til ambulansetjeneste,og har vært det

de siste to årene, vil kunne få utstedt

kompetansebevis mot dokumentasjon.

Det samme gjelder de som har gjennomført

og bestått et godkjent utrykningskurs.

Som følge av denne forskriften er

førerkortforskriften også endret. Røde

Kors arbeider nå med å se på fremtidige

løsninger på hvordan vi skal møte de

praktiske utfordringene rundt denne forskriften

i vår organisasjon, spesielt med

tanke på utrykningspersonellet som nå

må ta utrykningskurs.

Endringer fra 1.juli 2002.

Endring av forskrift om bruk av personlig

verneutstyr under kjøring med motorvogn.

Dette inneber at alle skal bruke godkjent

hjelm under kjøring på beltemotorsykkel

(snøscooter) og i slede til beltemotorsykkel.

Forskrift om forbud mot bruk av

beltemotorsykkel (snøscooter) på

offentlig vei.

I utgangspunktet er det forbudt å bruke

beltemotorsykkel på offentlig vei. Men

det er åpnet for at ambulanse- og redningstjeneste

med snøscooter, fremdeles

kan utføres på offentlig vei. Utenom

utrykningskjøring skal beltemotorsykkel

brukt på offentlig vei nå ikke ha større

fart enn 30 km/t.

Forskrift om kjøring med motorvogn

i terrenget og på vei ikke

åpen for alminnelig ferdsel.

Dette betyr at vi nå også har fått trafikkregler

utenfor vei. Reglene gjelder kort

fortalt hastighetsbestemmelser, bruk av

lys, vikeplikt og bruk av signal og tegn.

Endring av forskrift om kjørende

og gående trafikk (trafikkreglene).

Som en følge av endringene for snøscooter

og kjøring utenfor vei, er trafikkreglene

endret slik at de nye forskriftene

passer inn. I tillegg er hastighetsbestemmelsene

endret slik av det nå ikke er tillatt

å kjøre raskere enn 80 km/t med

motorvogn med tillatt totalvekt over

3500 kg, selv om veien har særskilt fartsgrense

som er høyere enn 80 km/t.Det er

ikke lenger tillate å bruke kurve-/tåkelys

sammen med nærlys.

Alle disse forskriftene finner du på Internett:

www.lovdata.no.

Klikk deg da inn på Samferdselsdepartementet

– sentrale forskrifter – kronologisk

register med de nyeste forskriftene

først og til slutt inn på aktuell forskrift.

Aktuelle forskrifter ligger også på Korsveien

for dere som har tilgang til den.

Ny utdanning for frivillige ambulansepersonell

Som en konsekvens av Stortingsmelding

43 (1999-2000) ”Om akuttmedisinsk

beredskap”, arbeider vi nå med ny utdanning

for vårt frivillige ambulansepersonell.

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom

Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp,

der vi ønsker en felles kompetanse for

våre mannskaper. Håpet er at dette samarbeidet

vil resultere i et nasjonalt kompetansekrav,

der vi selv har vært med å

sette kravene.

Utdanningen er nå ute på høring i organisasjonen,

og høringsfristen er 1.juli

2002 til ambulansesekretariatet i Norges

Røde Kors. Ambulanseutvalget i ditt distrikt

har fått tilsendt forslaget.

Den nye utdanningen blir i underkant av

100 undervisningstimer, inkludert DHLR

kurs. Opptakskravene vil være videregående

kurs i førstehjelp og ettersøkning

barmark eller tilsvarende kurs. Arbeidsoppgaver

til de ulike leksjonene skal

være besvart før man møter opp til helgesamling,

slik at undervisningen kan

legges opp mer praktisk enn den er i

dagens opplegg. Kurset blir avsluttet

med en teoretisk og praktisk prøve, som

tidligere.

Vi har i denne utdanningen i stor utstrekning

strøket emner som er med i kurs

som kreves som opptakskrav.Vi har i stedet

tatt de aktuelle emnene med som et

krav til kunnskaper i arbeidsoppgavene

som en repetisjon.

I løpet av høsten vil den bli godkjent i

ambulansekomiteen, og etter planen

skal den tre i kraft fra januar 2003.

Suppleringsseminar 2002

Den 1.-3.november vil vi arrangere seminar

for suppleringspersonellet og invitasjonen

vil komme rett over sommeren. I

fjor var det så stor påmelding til dette

seminaret, at ikke alle kom med.Også i år

vil vi tilby deltakerene grunnkurs i bruk

halvautomatisk hjertestarter.

Innholdet i det øvrige programmet er

ikke helt klart ennå, men følg med i posten

etter sommeren så vil det komme

mer informasjon.

13


SMS

Erfaringer med

i Akershus Røde

14

D-rådet i Akershus RKH mente at tekstinformasjon

på mobiltelefon, SMS,

måtte være en god måte å varsle på.

Etter prøveperioden er vi nøye med å

kalle systemet ”tekstinformasjon” og

ikke varsling. Varsling gjøres fortsatt

sikrest med linjebasert telefon.

Av Thorbjørn W. Pedersen

Prøveperioden

Litt sent oppdaget vi at Telenor Mobil

(TnM) tilbød gratis bruk av Universell Meldings-Sentral

(UMS), i juni 2001.Vi kastet

oss på, opprettet distribusjonslister og

sendte SMS- meldinger i stor stil, både i

forbindelse med aksjoner og som ren test.

krav med tanke på fremtidig vedlikehold

og utvikling.

Informasjon fra UMS (oftest SMS-meldiger

til grupper) er en hurtig og effektiv måte å

spre informasjon på.Dette korter ned varslingstiden

betydelig idet 80% av alarmmottakerene

i korpsene allerede har sett

informasjonen. Varsling via telefon i henhold

til vedtatt rutine kan nå gjennomføres

i løpet av 15 minutter, mot tidligere 1

time. Det tar ikke lang tid å sende tekstmeldingen

via Internett eller mobiltelefon

til 100 mottakere (som vi har i dag),og telefonvarsling

går som en lek når mottakeren

allerede sitter ved telefonen med blyanten

klar, eller har besvart med SMS- melding.

I den senere tid har mange etterhvert

begynt å bruke SMS som fellesvarsling

ved ulike innkallinger og informasjonsbehov.

Det finnes svært mange alternativer

for varsling via SMS. Fagbladet Hjelpekorps

kjenner til at mange har erfaring

med dette, både med hensyn til effektivitet

og kostnad. Thorbjørn W.Pedersen i

Akershus Røde Kors har i lengre tid testet

ut og gjort seg en del erfaringer. Redaksjonen

i fagbledet Hjelpekorps har derfor

bedt Pedersen om å lage en artikkel

basert på hans erfaring ..

Erfaringene må ikke sees på som en

anbefaling, verken fra artikkelforfatteren

eller Norges Røde Kors.

Red.

De første tilbakemeldingene var blandet.

Av ti korps fikk vi beskjed fra ett om at

dette ikke var populært, fire korps svarte

ikke, og fem korps uttrykte at dette definitivt

var nyttig og effektivt. Kanskje kom

prøvene litt brått på noen, ikke alle er like

fortrolige med SMS og Internett.

Like før innføringen av tekstinformasjonssystemet

hadde AkhRKH opprettet egne

hjemmesider på Internett. Dette som en

utvidelse av mulighetene for intern informasjon.

Bruken i dag

Akershus RKH benytter nå tekstinformasjon

via TnM UMS (SMS, e-mail, fax og PStekst)

i forkant av varslingsrunden, som

informasjon til mannskap under aksjoner

og ofte til informasjon om avsluttet

aksjon. Med 20 gjennomførte større

aksjoner i 2001 har korpsene og systemet

fått ”kjørt seg”.

I tillegg informerer vi om gjennomførte

aksjoner på hjemmesidene våre.

Erfaringer

Det har hele tiden vært en forutsetning at

systemet ikke skal kreve spesiell programvare

eller spesielt utstyr. Dette er et viktig

Problemer og svakheter

Svar med SMS- melding er et av problemene.

Dersom 100 SMS- mottakere svarer

til det nummeret som har sendt meldingen,

går telefonen full. Dessuten er ikke alle

svar like viktige. Det er nok ikke lett for

mottakeren å huske på at meldingen er

sendt via en Internettside til 100 eller

flere, samtidige mottakere.

SMS blir ikke viderekoblet, men må leses

av den telefonen som har SIM- kortet som

eier nummeret. Mange vakttelefoner i

korpsene er viderekoblet, og vi må derfor

sende SMS til et stort antall privateide telefoner

for å få en rimelig treffprosent.

Ikke alle kan ha mobiltelefonen slått på

hele tiden, eller av andre grunner oppdages

ikke SMS- meldingen i tide.

Vi har valgt å sende meldingene fra Telenor

Mobil, og deres SMS- server er oftest

ganske rask, men det kan forekomme

store forsinkelser i systemet, spesielt til

andre operatører.

Bruk av UMS (Universell Meldings- Sentral)

og utsendelse av gruppe- SMS krever et

minimum av kunnskap hos operatøren,og

en viss fortrolighet med bruk av SMS på


informasjon via SMS

Kors Hjelpekorps

mobiltelefon og bruk av Internett, samt tilgang

til ressursene og passord.

TnM sin UMS tjeneste er ikke videre rask

via Internett. Vi opplever også driftsstopp

og timeout. Dette har hittil resultert i en

del dobbelsendte meldinger, men også at

vi ikke blir fakturert for all bruken.

Pris og alternativer

Grovt sett koster en SMS- melding kr 1,-

(kr 0,75 fra UMS i TnM -nettet), e-mail er

gratis, fax ca kr 4,- PS-tekst kr 1,-. Alle disse

meldingstypene går samtidig ut fra UMS.

E-mail er gratis, kan enkelt sendes til

mange, noen har rask tilgang i arbeidstiden,

og med større utbredelse av ADSL,

også hjemme. E-mail kan også sendes til

mobiltelefon som SMS, men mottakeren

må abonnere på tjenesten.Hastigheten på

framsending av e-mail varierer, og er ikke

alltid rask nok til hurtig informasjon.

Internett hjemmeside er ypperlig til generell

informasjon i ettertid, og om planlagte

prosjekter i god tid i forveien. Men informasjonsmottakere

må selv oppsøke informasjonen.

WEB-sider med mer informasjon:

Akershus Røde Kors Hjelpekorps hjemmeside:

http://www.akhrkh.no/

Tekstinformasjon:

http://www.akhrkh.no/ressurser/dokumenter/info_og_varsling.htm

AkhRKH gjennomførte aksjoner 2001:

http://www.akhrkh.no/aksjoner/aksjoner.html

TnM UMS (forenklet og rask): http://telenormobil.no/ums/text/login.do

15

Meldingsadressater

kan

organiseres i distribusjonslister,

slik at deler (område eller stab) kan

varsles separat,men dette krever litt ekstra

administrasjon og planlegging,samt vedlikehold.

NetCom har en liknende tjeneste i MotHer,

men den har vi ikke testet inngående. Det

er ofte forsinkelse på SMS fra NetCom til

TnM-nettet. Utenlandske SMS- tjenester

finnes, de er ofte gratis, men meldingene

kommer senere fram. SMS- meldinger kan

også sendes på andre måter, som via

modem direkte til en tjeneste tilknyttet en

SMS- server (TnM Aksess).

SMS fra MS-Outlook

For programmerere finnes

også et UMS API fra

TnM.Et resultat av

dette er en helt ny

tjeneste:sending

av SMS fra MS-

Outlook.

En foreløpig

test tilsier at

dette kan fungere.

Outlook

brukes av mange,

og er ypperlig til å

organisere kontaktpersoner

i distribusjonslister.

Outlook-filer kan enkelt

kopieres og importeres på flere

PC’er. Men tjenesten er ikke så integrert at

du kan sende SMS og e-mail samtidig, og

Internett må være tilgjengelig.

Tele2 har også en vettug løsning med distribusjonslisten

lokalt på PC i stedet for på nett.

Mere info på:

http://www.tele2.no/easysms/index.html

Men da må man ha tilgang til PC’en med

distribusjonslisten og inetrnett når meldingen

skal sendes. Dette begrenser hvem som

kan sende, og det kan ikke foregå fra mobiltelefonen.

Info om UMS: http://telenormobil.no/tjenester/ums/beskrivelse/index.jsp

Outlook:

http://www.telenormobil.no/omtelenormobil/presse/nyhetsarkiv2002/020129.jsp

Netcom MotHer:

http://mother.netcom.no/public/index.html

Det burde ha vært…

Det burde ha vært slik at Norges Røde

Kors hadde tilbudt alle RK- grupperinger

webplass, og operert som ISP (Internett

Service Provider) for organisasjonen.

Det burde ha vært slik at Norges Røde Kors

hadde tilbudt alle RK- grupperinger tilgang

til tekst informasjonstjeneste. Både

tilgang til å sende SMS til grupper, og

motta oppdatert informasjon etter eget

ønske, både på SMS og e-mail- liste.

Forfatteren

Thorbjørn W. Pedersen er ingeniør og teknisk

leder hos Morgenstierne Teknisk as.

Hans kjepphester er hurtig varsling og

motivasjon gjennom informasjon.

Han treffes på:

th.w.pedersen@morgenstierne.no


16

Faksimile /billedtekst: På www.redcross.no/korsveien finner du alltid oppdatert informasjon og gjeldene lover og regler.

RØDE KORS PÅ NETT:

Korsveien hjelper deg enkelt

Som en av de mest teknologisk oppegående

avdelingene i Røde Kors er det viktig

at Hjelpekorpset aktivt bruker de

mulighetene som er på internett. Et nytt

tilskudd er Korsveien.

Av Håvard Arntsen

Webredaktør i Norges Røde Kors

Korsveien er intranettet til Norges

Røde Kors hvor landsstyret, landsrådene,

distriktsledere, d-rådsledere,

ledelsen i lokalforeninger, ledelsen i spesialavdelinger

og ledelsen i alenestående

spesialavdelinger og ansatte har tilgang.

Innlogging til Korsveien blir tilsendt deg

på e-post etter at du har fylt ut et enkelt

skjema som finnes på www.redcross.no.

Alltid oppdatert

Poenget med Korsveien er at man skal

slippe å lete etter siste utgave av VOVVen,

en finner lett den oppdaterte informasjonen

om de nye måtene å merke ambulanser

på, viktige skjemaer skal ligge der og

ikke minst adressen til den som har overtatt

som d-rådsleder i nabodistriktet. Skal

tillitsvalgte og medarbeidere ta beslutninger

på riktig grunnlag, så må de holde

seg oppdatert på Korsveien.Korsveien skal

være et verktøy som forenkler administrative

rutiner og kommunikasjonen mellom

alle ledd i organisasjonen. Det som ligger

på nettet skal til enhver tid være det som

er gjeldende av lover og regler.

Tid og ressurser spart

Under årets påske ble Korsveien benyttet

til å føre den landsomfattende skadestatistikken.På

samme måte kan Korsveien brukes

til å sammenkjøre rapporter og andre tall

som dokumenterer innsatsen i Røde Kors.

Systemet er tilrettelagt for å utvides i mange

retninger og vil med tiden dekke mange av

de rapporteringsrutiner som er i dag.

Debatt og bilder

Dessuten er det et eget debattfora på

Korsveien. Så nå gjelder det ikke bare å

snakke med de rette folka, du får spredd

ditt syn på en rask og effektiv måte på

Korsveien.

Det planlegges og at Norges Røde Kors

digitale billedarkiv skal gjøres tilgjengelig

via Korsveien.


17

Billedtekst/ Faksimile: Norges Røde Kors sine nye nettsider, maler og grafikk til disse ligger på www.redcross.no/download.

Oppdatert på nett

Når en surfer rundt på Røde Kors

sider i Norge finner en et stort

spenn av uttrykksformer, gode

historier og omtale av aktiviteter som foregikk

i februar 2000.

Tiden da internett var noe stort , farlig

og ukjent er over. De fleste

med evne til å

bruke e-post og lage et dokument på

pc’en, kan også lære seg å lage en hjemmeside.

Og det bærer nettet preg av.

Enkelhet

Røde Kors’ere i alle ledd og på alle plan av

organisasjonen gjør en innsats som en

kan skryte av. Og lokalt er det mange som

har lyst til å fortelle om innsatsen til avdelingen

på internett.Det er bra! Det er bare

synd at enkelte ganger kan innpakningen

være lite vennlig for publikum.

Hvis en lokalforening eller et hjelpekorps

først tar på seg ansvaret for å lage internettsider

må dette være informasjon

publikum kan stole på. Det er bedre å satse

på enkle sider som ikke trenger oppdatering,

enn store satsinger som krever et utall av

timer til vedlikehold.

dere å bruke. Med tanke på at ”vanlige”

folk ikke skiller mellom de forskjelllige

Røde Kors-leddene er det viktig at det er

gjenkjennende elementer og et så likt

utrykk som mulig på Røde Kors nettsteder.

Dessuten er det viktigere å arbeide

med selve innholdet på sidene. Det er

med teksten dere kan rekruttere flere frivillig

og gjøre andre oppmerksom på

hvilken viktig innsats Røde Kors gjør.

Enhet

Dessuten må en tenke nøye igjennom

utseende på sidene. På nettadressen

www.redcross.no/download ligger det

maler og grafikk som vi sterkt anbefaler


Hjelpekorpsgutten fra Stavanger som ble

GENERA

Jan Egeland ble født i Stavanger i 1957 av en mor som nå kan se tilbake på

65 års medlemskap i Røde Kors.

Det var også mor som førte unggutten Jan inn i organisasjonen. - Jeg husker

min første URK-leir på Sandeid Sivilforsvarsleir i slutten av 1960 årene. Det var da

jeg fikk lære førstehjelp for første gang, og jeg husker spesielt godt en søt ung

jente med mørkt hår som var markør og som alle ville holde i hånden. Hun hadde

en ”blødning” som det var viktig å holde høyt, smiler Egeland da han forteller om den

realistiske øvelsen.

Tekst og foto Yngve Tørrestad

18

Jan Egeland ble med i hjelpekorpset

i Stavanger og husker tilbake

på tiden i korpset med stor glede.

Han ble i korpset i

tre år – i hele

gymnastiden

mens han gikk på Kongsgård Gymnas

i Stavanger. Spesielt husker han de

mange flotte turene til hjelpekorpshytta i

Hunnedalen som Røde Kors eide.

Han tenker tilbake på de mange ettersøkningsaksjonene

han fikk være med på,

både om sommeren og om vinteren. Selv

om det bare ble tre år i korpset, så husker

han tilbake på store og krevende aksjoner

på fjellet , langs sjøen og ellers i terrenget.

Og så kommer han heller ikke utenom

de mange sanitetsvaktene korpset

hadde. Store og små, i helger og på

kvelder. Jeg opplevde virkelig det

viktige beredskapsarbeidet og det

sosiale samholdet som hjelpekorpsene

står for den dag i dag

også, sier Egeland.

VALGTE RØDE KORS

ARBEID SOM YRKE

På slutten av –70 tallet

kom Jan Egeland i kontakt

med Hans Høegh

som da var president

i Norges Røde Kors.

Det var på den

tiden Jan Egeland

var student

og

formann i


SEKRETÆR

Amnesty International i Norge. Den gang

hadde de to organisasjonene et nært

samarbeid. Jan Egeland var også journalist

mens han studerte, og fikk anledning

til å blant annet studere humanitær rett i

væpnet konflikt med et stipend fra Henry

Dunant Instituttet i Geneve i 1980 og

1981 – en kunnskap Jan Egeland har hatt

god bruk for senere.

Etter studiene fikk han tilbud om arbeid

ved instituttet i Geneve, og ble der i to år.

Deretter gikk turen til Norges Røde Kors

som informasjonsleder og utenlandssjef,

før Utenriksdepartementet ble arbeidsgiver.

I tiden som informasjonsleder ble det

god kontakt med hjelpekorpsene, sier

Egeland og forteller om at han også fikk

anledning til å besøke tjenesten på Golsfjellet

i påsken. Også den gang – som nå,

inviterte vi blant andre pressen med på

realistiske demonstrasjoner om påskefjellets

mange farer, sier Egeland.

POLITIKEREN JAN

Jan Egeland er sønn til Kjølv Egeland som

var Kirke- og undervisningsminister på

slutten av 70-tallet. Han var skolemann og

først og fremst en skole- og kulturpolitiker,

men også aktiv humanist. Og det var

han, sammen med mor, som lærte meg å

ha et aktivt engasjement lokalt, nasjonalt

og internasjonalt, forteller han.

Utenriksdepartementet ble arbeidsplassen

til Jan Egeland i sju år. Og som politikersønn

ble det også politikk på den

unge Røde Kors gutten. Jan smiler når

han stolt forteller om ringen som er sluttet.

- Jeg hadde nemlig gleden av å være

statssekretær for utenriksminister Thorvald

Stoltenberg for over ti år siden, forteller

han. Nå har de to et annet samarbeid som

vi kjenner, og som baserer seg på en solid

erfaring hvor lagspillet er en viktig faktor.

I dag er ikke Jan Egeland partipolitisk

aktiv. Det kan jeg ikke i den jobben jeg

har nå, sier han. Nøytralitet og upartiskhet

nærmest lyser ut av øynene hans når han

presiserer nettopp dette. Jan Egeland er

gift med Ann Kristin Sydnes – også hun

en fagperson med ekspertise på forholdene

i den tredje verden. I motsetning til

sin mann så ble hun regjeringsmedlem

og utviklingsminister.

TELEFON FRA KOFI ANNAN

Under en vandring i Jotunheimen ringte

mobiltelefonen til Jan Egeland .

I den andre enden kom beskjeden -Det er

generalsekretæren i FN som ringer – er

du klar for en samtale Det var han, og

Kofi Annan spurte om Jan ville bli hans

spesialutsending til Columbia. - En bedre

mann å jobbe for enn Kofi Annan er det

vanskelig å finne – jeg hadde hatt en del

kontakt med han i arbeidet i Utenriksdepartementet,

sier Egeland.

Det ble to år i Columbia som ferdsmegler

og ferdsutsending for FN.

Jeg synes det var slitsomt å ha familie i

Oslo og bo og arbeide i Columbia, så jeg

ble mer enn glad da jeg ble anmodet om

å søke jobb som generalsekretær i Norges

Røde Kors og selvsagt stolt da vårt

nåværende landsstyre ansatte meg, smiler

Egeland stolt.

HJELPEKORPSENES FRAMTID

Organisasjonen snakker om endringer.

FRIE er for mange et skjellsord – for andre

en viktig rettesnor. Meningene er delte.

Endringsprosesser fører til mye frustrasjon.

Mange er redd for at man kan

komme til å radere bort hjelpekorps

gjennom ulike interne og eksterne prosesser.

Hva har så vår nye generalsekretær

å si til det mon tro

Jan Egeland svarer: - Våre flotteste frivillige

enheter må videreutvikles og styrkes.

Ingen ledd i organisasjonen skal svekkes

gjennom den modernisering som landsmøtet

i 1999 tok initiativ til. Jeg mener at

noe av det viktigste vi har, og det beste vi

har å vise til, er vår beredskap. Det er

svært viktig å være beredt på mange

typer hendelser, som for eksempel noe så

alvorlig, og for de fleste dramatisk, som en

forsvinning er.

Når Jan Egeland blir minnet på at hjelpekorpsene

tross alt er helt spesielle i Røde

Kors sammenheng, både med tanke på

kompetansekrav, synlig innsats gjennom

oppdrag, gjennom vakter og lignende, og

ikke minst hjelpekorpsenes behov for

gjennomgående struktur og kommandolinjer,

ja da svarer han: - Vi må opprettholde

en god beredskap og en operasjonell

struktur som fungerer, men vi må også

forenkle der det er mulig. Han er enig når

vi spør om det til nå ikke har blitt vel mye

”organisasjon i endring”i forhold til ”frivillighet

i endring”.

Jo, sier Egeland – det har nok blitt litt mye

”bokser og organogrammer.”

Det er en svakhet at det blir for mye organisasjonsdebatt

og for lite aktivitetsdebatt.

Men jeg snakker som embetsmann i

organisasjonen. Det er de frivillige, landsmøtet,

som skal bestemme struktur og

styring i tiden som kommer.

Når vi avslutter med å spørre om generalsekretæren

kan tenke seg å delta aktivt i

en hjelpekorpsaksjon, for eksempel ved å

bli med å gå søk – kom svaret kontant: Ja

– selvsagt – om jeg har tid.

Det er slik vi svarer vi andre i hjelpekorpsene

også…

19


Klart for NM 2002 i nord

Region Nord ble i 2001 tildelt ansvaret for årets NM for Hjelpekorps.Troms

RKH D-råd tok på seg arrangør-ansvaret, og startet

arbeidet med å finne et velegnet sted for arrangementet.

Det ble snart klart at det var to steder som egnet seg;Tromsø

og Harstad-området, da disse stedene lå i nærheten av

stamflyplasser.Valget falt etterhvert på Harstad-området,

da det her finnes tre aktive hjelpekorps som er vant til nært og

godt samarbeide: Harstad, Skånland og Kvæfjord RKH. Harstad

Røde Kors har en godt organisert lokalforening som mer enn

gjerne stiller opp når det trengs.Tettstedet Borkenes i Kvæfjord

kommune, nabokommune til Harstad, har de nødvendige fasiliteter

når det gjelder innkvarteringen og banketten m/ premieutdelingen.

20

Og så har vi Kvæfjord-marka da; kjent i det meste av sør-fylket for

sin storslagne natur, og med kjempefine løypenett for både vinterlige

og sommerlige friluftsaktiviteter!Derfor falt det naturlig å

legge orienteringsdelen hit. Kvæfjordhallen blir senter for bespisning,

samt bankett/premieutdeling. Her vil det også bli kiosk-drift

den tiden som ansees nødvendig. Kvæfjordhallen vil også være

oppmøtested for alle som kommer, for bl.a. registrering og tildeling

av overnattingsrom i Ungdomsskolen, som ligger vegg i

vegg med hallen.Kvæfjordhallen har et meget godt utstyrt kjøkken,

samt garderobe- og dusjanlegg.

Lørdag 24 aug. går turen til Harstad ( 16 km ) hvor det blir offesiell

åpning, før oppstart av ringløypa. Denne blir lagt innenfor byens

sentrum.Vi har her lagt vekt på at vi vil eksponere oss (Røde Kors)

maksimalt, da vi ser på et slikt arrangement som svært viktig for å

rekrutere nye medlemmer.

Etter en forhåpentlig flott og godt gjennomført NM -innsats, går

turen tilbake til Borkenes, hvor vi gjør oss klare for bankett og

premieutdeling. Søndag kommer ganske sikkert dagen etter i år

også, og da må man igjen si :“ ha det, sees til neste år !! Kanskje

kommer ——- Arvid Eli-Merethe Olav

I hvertfall tror jeg at jeg kommer! Kommer du

Dere er i hvertfall hjertelig velkommen alle som har lyst, og vi skal

gjøre hva vi kan for at du skal få en fin NM - helg her nord!

Hilsen for NM - kommiteen 2002,

Knut Nilsen,

leder

Fagbladet HJELPEKORPS “rant over” av stoff!!!

Det er en redaktørs største ønske å ha nok stoff når et blad skal utgis. Denne gang fikk redaksjonen inn utrolig mye godt og interessant

stoff. Men det måtte velges. Hovedtema i bladet er som man ser, rekruttering, så denslags stoff ble prioritert.

Dere som har sendt stoff - ikke fortvil, det er ikke kastet, men lagt i venteboksen til en senere utgivelse.

Når det gjelder stoff vi får tilsendt - vær så snill og skriv kort og send oss bilder. Bilder som sendes elektronisk bør værer på minimim

300 dpi. Men vi tar mer enn gjerne papirkopier og dias. Og så husk - det er viktig at sakene dere skriver om illustreres med bilder av

mennesker dersom mennesker er sentrale i saken.

Frist for innsendelse av stoff til neste blad er 1. november!! Vær vennlig - hold fristen.

Yngve Tørrestad

redaktør.


Kåres

HJELPEKORPS

De Olympiske Leker 1952

Litt om opplegget for sanitetstjenesten ved de forskjellige arenaer

Hei alle korpsmedlemmer! Selv om de aller fleste snøflekkene

her i landet er historie, og de aller første av

dere kanskje har tatt sommerens første dukkert,dveler

jeg litt ved vinteren og blar i et notat, kanskje ment som en

slags pressemelding som er skrevet i januar 1952, der Oslo

Røde Kors Hjelpekorps forteller om hvilket opplegg de har

planlagt til OL.

Det kommer 12-1500 aktive fra 35 land i tillegg til 500 reportere.

Dette er det største internasjonale arrangement Norge noensinne

har hatt.

Selv om Bislet er arena for skøyteløp, åpning og avslutning – vil

Holmenkollen bli lekenes naturlige midtpunkt. Med vakkert vær

ventes 150 000 tilskuere søndag 24.februar.Som ansvarlig for sanitetstjenesten

står Oslo og Omegn Hjelpekorps, en paraplyorganisasjon

for Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp og trekkhundklubbene

i Oslo. Oslo Røde Kors Hjelpekorps vil ha 120 gutter og

jenter fordelt på 15 sanitetsstasjoner i og omkring Holmenkollbakken

og på samleplassen for bortkomne barn og bikkjer, en

detalj som har vist seg meget effektiv og

populær under tidligere Holmenkollrenn.

Utforøvelsene på Norefjell får også et omfattende

oppbud av hjelpekorpsfolk som vil

være beredt til å ta seg av skadede. I treningsuken

1.-7. februar vil Oslokorpset være

tilstede med 10 mann + kokke. Den 7. februar

vil ytterligere 20 mann, to kokker og leder

komme oppover fra Oslo,og et par dager før

rennene begynner kommer Buskerud Røde

Kors Hjelpekorps med ytterligere 20 mann.

De nye pulkene har vist seg meget hensiktsmessige

under de prøver som har vært

utført med dem. Selvfølgelig krever slik

transport overordentlig dyktige og trente

karer, men det har heldigvis aldri vært

mangel på slike i hjelpekorpsene. De har

gjennomgått spesialtrening og er førsteklasses skiløpere ved

siden av sin førstehjelpsutdannelse. Samtlige sanitetsmannskaper

er utstyrt med røde anorakker og vil være lett synlige i fjellet. Stasjoneringen

langs løypa bygger på tidligere erfaringer.

I Rødkleiva (slalåmløypa på Tryvannskleivas vestside) er også

løpertjenesten overlatt til Oslo Røde Kors Hjelpekorps,mens Norsk

Kåre Ottersen

ble tidligere

i år tildelt

Norges

Røde Kors

Hjelpekorps

Fortjenstmedalje.

Redaksjonen

gratulerer .

Folkehjelp, Oslo Hundekjørerklubb og Norsk

Trekkhundklubb assisterer med publikumstjenesten.

Det vil bli stasjonert 20 mann i hver tjenestegren

i Rødkleiva.

Bob-banen i Frognerseteråsens østside ble islagt

allerede i desember, og fra 15. desember har det

vært trening der.Til nå har hjelpekorpset gjort seg

noen erfaringer med hensyn til plassering av

mannskapene. Det er ikke ofte det hender noe i

en bob-bane; men er ulykken først ute, kan det

lett få alvorlige følger. Bob´en har jo en hastighet

på opp til 100 km i timen,og en kan tenke seg følgene

hvis en bob skulle løpe løpsk og på en eller annen måte kjøre

inn i publikum…

På Bislet vil det bli rutinemessig opplegg av sanitetstjenesten. Det

er sjelden at ulykker inntreffer under skøyteløp, men det kan

hende at trengselen på tribunene vil bli stor, og hjelpekorpset har

derfor særlig publikumstjenesten i tankene når det gjelder Bislet.

Jordal Amfi – ishockeystadion – kan nok bli skuplass

for voldsomme scener. Både publikum og deltkerne

på ishockeymatchene har lett for å komme i sydlandsk

stemning, og gemyttene kommer hurtig i kok. Men vi

får håpe at både aktive og publikum her som på de

øvrige arenaer vil minnes olympiamottoet, som sier at

det viktigste ikke er å vinne, men å delta og kjempe

ærlig og vakkert.

Men det er ikke bare hjeleptjenesten ”ute i marka”som

må tilgodeses. Oslo kommunale legevakt og sykehusene

våre skjerper beredskapen i de travle dagene Vinterlekene

står på,slik at melde- og tansporttjenesten til

legevakt og sykehus går knirkefritt om ulykken skulle

være ute. Overlege Gunnar Johnson er knyttet til Vinterlekenes

organisasjonskomité, og vil med sin store

erfaring lede den viktige samordningen av sanitetstjenesten

fra de forskjellige arrangementene.Når den rette ånd behersker

idrettskvinnen og idrettsmannen, er idretten edel og skjønn –

et sant uttrykk for den olympiske idé: ”Mens sana in corpore sano.”

Det, kjære korpsmedlemmer, det var tider det!

Ha en god sommer!

Kårner

21


KORPSSTAFETTEN:

Nedre Setesdal

Røde Kors Hjelpekorps

Lokalforening: Evje og Hornnes Røde Kors

22

Av korpsleder Alf Morten Tallaksen

Nedre Setesdal Røde Kors Hjelpekorps

var i ti år alenestående spesialavdeling.

I 1978 ble lokalforeningen

stiftet etter oppstart av barnehjelp

og besøkstjeneste. Hjelpekorpset

drev lenge en nomadetilværelse og flyttet

fra hus til hus i kommunen. Resultatet ble

mye ødelagt utstyr på grunn av fuktige

kjellere og lignende.

I 1997 fikk vi endelig kjøpt oss eget hus, et

gammelt nedlagt skolehus.Det er brukt atskillige

dugnadstimer på å restaurere dette.Siste

byggetrinnet er en garasje på 45 kvadratmeter

som for det meste er satt opp på dugnad.

Garasjen skal huse snøscooter og depot.

I 1984 ble Evje og Hornnes Ungdommens

Røde Kors startet og hjelpekorpset og URK

har hele tiden gått som ”hånd i hanske”og

de fleste lederne i URK har vært aktive i

hjelpekorpset.

Nedre Setesdal Røde Kors Hjelpekorps har

beredskap i et område som strekker seg

fra Evje og Hornnes kommune til Bygland

kommune - et område på 1880 kvadratkilometer.

Samarbeidet med lensmennene i

kommunene har hele tiden vært upåklagelig.

Korpset har hatt stor nytte av samarbeidet

og har hvert annet år en stor øvelse

sammen med politiet, helsevesnet og

brannvesenet. Korpset holder årlig et

førstehjelpskurs for brannvesenet etterfulgt

av øvelse som korpset lager.

Nedre Setesdal Røde Kors Hjelpekors har,

som mange andre korps, de siste årene

hatt en svikt i rekrutteringen. - Dette er en

konsekvens av en litt sløv ledelse i korpset

og at vi før hadde flere ”spennende”vakter

som for eksempel på Byglandsfjord skisenter

som nå er nedlagt.

Vi hadde også tidligere stasjonær påskevakt

på skisentret. I dag har vi kun ”hjemmevakter”i

påsken.

Men nå har korpset lagt planer for å rekruttere

for fullt til høsten.

I år skal Sørlandet feire at de (begrepet Sørlandet)

er 100 år. Dette skal feires på Evjemoen.

Der skal korpset ha stand og profilere

seg, og deretter følge opp med kurs

og rekruttering av medlemmer.

Vi har de siste årene hatt et godt samarbeid

både med hjelpekorpsene i Arendal

og Lillesand. De av våre medlemmer som

har vært med på dette synes det er helt

topp. Dette er vakter der vi kan bli mere

trenet i andre oppgaver enn det vi har her

hjemme.

I dag er Nedre Setesdal Røde Kors Hjelpekorps

en av to spesialavdelinger under

Evje og Hornnes Røde Kors.Vi har etablert

felles styre og felles økonomi.

Vi sender stafetten videre til

Hammerfest Røde Kors Hjelpekorps

Beltevogner til hjelpekorpsene

– pass på!!

På bakgrunn av dette fattet landsrådet følgende

vedtak på landsrådsmøte i juni:

Det er flere korps som har søkt om å

få kjøpt beltevogner – BV202 fra forsvaret.

Noen korps har alt kjøpt en

slik, til en billig penge, andre venter på svar.

Noen har tatt dem i bruk, andre holder på å

gjøre sine BV202 klar.

Landsrådet har diskutert bruken av kjøretøyet

som korpsene nå tar i bruk. Saken er

også vurdert av ambulansekonsulenten.

Det er dessuten innhentet en del informasjon

og erfaring fra våre avdelinger som har

slik vogn.

På bakgrunn av informasjon om kjøp og bruk

av beltevogn BV202 anbefaler Landsrådet

hjelpekorpsene å tilegne seg solid bakgrunnsinformasjon

før de eventuelt søker om å få

kjøpt slike. Faktaopplysninger fra Forsvaret

angående kjøp og bruk av beltevogn legges

ut på Korsveien. Lokale Røde Kors foreninger

som har søkt FLO/land (forsvaret) om tildeling

av beltevogn, tilskrives med oppfordring

om å sette seg grunndig inn i faktaopplysningene

og deretter vurdere søknaden på

nytt.


Hvem svarer på hva

Landsrådet

Landsrådsleder Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net

Nestleder Audun Ingvartsen 90 98 70 36 aingvart@online.no

Region Øst Yngve Tørrestad 93 21 59 61 yngve.t@online.no

Region Mjøs Håkon Gilberg 90 86 75 15 h-gilbe@online.no

Region Syd Nils Henrik Jenssen 90 88 46 11 nhjenss@online.no

Region Vest Jahn Petter Berentsen 93 44 06 44 berentsen@c2i.net

Region Midt Ole Gladsø 92 40 72 10 ole.gladso@dsb.dep.no

Region Nord Thommy Dahl Olsen 93 21 79 49 fossumas.thommy@c2i.net

Ressursgruppenes ledere

Daglig drift Liv Fadum 91 10 28 61 liv.fadum@intentia.no

Ettersøkning Tormod Heier 22 09 99 85 tormodhei@gitnauk.com

Friluftsliv Jakob Hildebrandt 90 73 75 61 jakobhil@online.no

Førstehjelp Nina Edvardsen 69 16 77 79 ninaedvardsen@c2i.net

Krevende lende Nils Faarlund 61 16 33 78 61 16 37 96 (fax)

Samband Tor Helland 48 16 99 33 tor.helland@kokom.no

Skred Albert Lunde 91 54 98 51 albelund@online.no

Vannredning Håkon Melkevik 90 17 86 10 legevakt@online.no

Distriktskontorene

Østfold 69 12 88 20

Akershus 64 84 58 80

Oslo 22 99 23 30

Hedmark 62 53 82 30

Oppland 61 14 01 20

Buskerud 32 21 80 50

Vestfold 33 38 10 90

Telemark 35 90 55 00

Aust-Agder 37 00 23 40

Vest-Agder 38 10 74 30

Rogaland 51 66 83 30

Hordaland 55 10 53 00

Bergen 55 38 33 00

Sogn og Fjordane 57 82 94 90

Møre og Romsdal 70 16 08 00

Sør-Trøndelag 73 52 20 21

Nord-Trøndelag 74 16 29 27

Nordland 75 52 72 46

Troms 77 83 03 70

Finnmark 78 95 36 87

23

Spørsmål angående.. rettes til... ved... telefon... e-post...

Ambulanse Ambulansesekretariatet Øistein Gravdal 22 05 41 58 oistein.gravdal@redcross.no

Ambulanse Ambulansesekretariatet Ragnhild M.Vatne 22 05 40 94 ragnhild.vatne@redcross.no

Beredskapsarbeid Beredskapskonsulent Morten Grøtvedt 22 05 41 68 morten.grotvedt@redcross.no

Beredskapsarbeid Beredskapskomiteen Yngve Tørrestad 93 21 59 61 yngve.t@online.no

Fagbladet Hjelpekorps Redaksjon Yngve Tørrestad 93 21 59 61 yngve.t@online.no

FORF Landsrådet Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net

Forsikringer Røde Kors Inntekt Øivind Granlund 22 05 42 15 oivind.granlund@redcross.no

Forskrifter kjøretøyer Ambulansekomiteen Morten Hofft 22 16 40 34 91 83 16 06

FRIFO Sekretariatet Kari Torgersen 22 05 41 04 kari.torgersen@redcross.no

Førstehjelp Sekretariatet Olav Aasland 22 05 41 03 olav.aasland@redcross.no

Førstehjelpsrådet Sekretariatet Olav Aasland 22 05 41 03 olav.aasland@redcross.no

Hjelpekorpsprøven (bestilling) Distriktskontorene

Se ovenfor

Hjelpekorpsprøven (innh./regler) Landsrådet

Landsrådsmedlem Se ovenfor

ID-kort Landsrådet Landsrådsmedlem Se ovenfor

Internett Norges Røde Kors Dataavdelingen 22 05 40 00

Klatring, alpin fjellredning Ress.gr. krevende lende Nils Faarlund 61 16 33 78 61 16 37 96 (fax)

Konkurranser (DM, NM, EM) Landsrådet Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net

Kursplaner (bestilling) Distriktskontorene Se ovenfor

Landsrådsvedtak Landsrådet Landsrådsmedlem Se ovenfor

Månedsposten Sekretariatet Eli M. Hageberg 22 05 41 63 eli.hageberg@redcross.no

Opplæring Opplæringskomiteen Ole Gladsø 92 40 72 10 ole.gladso@dsb.dep.no

Presseutspill Landsrådet Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net

Profilprogrammet Kommunikasjonsavd. Liv Ronglan 22 05 40 48 liv.ronglan@redcross.no

Refusjoner (GP-1440) Landsrådet Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net

Regelverk Landsrådet Landsrådsmedlem Se ovenfor

Regelverk (bestilling) Norges Røde Kors Internettsider www.redcross.no/hjelpekorps

Samband Ress.gruppe samband Tor Helland 48 16 99 33 tor.helland@kokom.no

Sertifikater (bil/scooter etc:) Ambulansekomiteen Morten Hofft 22 07 43 98 91 83 16 06

Snøskred Ress.gruppe skred Albert Lunde 91 54 98 51 albelund@online.no

Uniformering Landsrådet Landsrådsmedlem Se ovenfor

Vannredning/dykking Ress.gruppe vannredning Håkon Melkevik 90 17 86 10 legevakt@online.no

Varebestillinger Røde Kors Service 22 05 42 30 rode.kors.service@redcross.no

VOVV Sekretariatet Anne Schrøder 22 05 40 43 anne.schroder@redcross.no


RETURADRESSE:

Norges Røde Kors

Postboks 1 Grønland

0133 OSLO

Her en kveld jeg satt og syns litt synd på meg

selv og manglet gnist og inspirasjon, satte jeg

meg ned og tenkte over hva jeg egentlig var

med på. Jeg skrev da ned noen ord, som jeg i

ettertid trekker fram for meg selv når motivasjonen

ikke er på topp. Stolthet over å tilhøre

denne geniale organisasjonen vår, får som

regel motivasjonen opp igjen.

24

Tanker om

en genial

organisasjon

Vi vil vise at vi tør,

og er stolt av det vi gjør -

drar ut når det kreves,

dit det kanskje for liv streves.

Mye slit, og egen fare til tross,

underveis dit er ofte Røde Kors.

Vi stiller ofte midt i ilden

og trosser strykene mot kilden,

og hedrer den første som kilden fant - Henry Dunant.

Denne mann har lært oss en masse -

at selv om våpnene er kvasse, mange skades, mange blør,

mange sulter, mange dør.

Da stiller vi opp, nå som før.

Farer og slit til tross -

Vi hever vår fane Det røde kors!

Knut Nilsen

D-rådsleder Troms RKH

More magazines by this user
Similar magazines