Les hele høringsnotatet her. - Sabima

sabima.no

Les hele høringsnotatet her. - Sabima

Statsbudsjettet for 2013

Innspill fra SABIMA til Stortingets næringskomité 18.10.2012

Miljøskadelige subsidier må fjernes fra statsbudsjettet

Som part i FNs konvensjon for biologisk mangfold underskrev Norge i fjor en plan med 20

mål for å redusere tap av biomangfold innen 2020. Et av tiltakene (mål 3) er å fase ut

miljøskadelige subsidier. Innen 2015 skal det lages en handlingsplan for å nå dette målet.

Det offentlig oppnevnte Bærekraftutvalget la i 2009 fram sitt forslag til hvordan bærekraftig

utvikling bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser (NOU 2009:16 Globale

utfordringer – norsk politikk), bestilt av Finansdepartementet. Å fjerne eller legge om

miljøskadelige tilskudd og subsidier i ulike former ble regnet for å gi betydelige muligheter

for bedre forvaltning av biomangfold.

I NOUen står det: «Det gjelder ikke minst direkte tilskudd, skattefordeler og andre former for

subsidier til næringer og aktiviteter med stor betydning for endringer i arealbruk, som er den

klart største trussel mot biologisk mangfold, spesielt for terrestriske økosystemer."

Og videre:

«Endringer i arealbruk er den viktigste faktoren bak reduksjoner i biologisk mangfold i

Norge, og subsidier som i sterk grad påvirker arealbruk, kan derfor være særlig uheldige.

Utvalget tilrår at alle støtteordninger med negativ miljøvirkning på biologisk mangfold og

andre miljøgoder gjennomgås med sikte på avvikling eller omlegging.»

OECD har også kritisert denne type miljøfiendtlig subsidiering i en utredning av Norges

miljøpolitikk, OECD Environmental Performance Reviews: Norway 2011.

Avvikle tilskudd til skogsdrift i bratt terreng og skogsbilvei

Finansdepartementet fikk i 2008 laget en omfattende rapport om tilskuddsordninger med

miljøskadelige konsekvenser (Sweco Grøner), hvor blant annet disse subsidiene blir nevnt

som miljøskadelige.

50 prosent av de utrydningstrua artene i Norge lever i skog, og mange av dem er i ferd med å

forsvinne fordi de er avhengige av gammel skog. Det er stor sammenheng mellom skogens

utilgjengelighet for skogbruk og skogens alder og biomangfold. Norge har et stort udekket

behov for skogvern, som disse midlene kunne ha vært overført til. Disse subsidiene gjør

imidlertid behovet for skogvern større, mer akutt og mer kostbart ved å skape lønnsomhet i

områder som ellers ville stått urørt. Komiteen bør derfor gi følgende merknad til kapittel

1149:

Komiteen ber Landbruks- og matdepartementet fjerne muligheten for å gi tilskudd til

skogsdrift som øker avvirkningen i bratt og vanskelig terreng og ny veibygging.

Dette betyr imidlertid ikke tilskuddsordninger til skogbruk generelt må avvikles. Tvert om

finnes flere tilskuddsformål som kan gi effekter som både vil gagne skogbruk, biomangfold

og klima.


Midler til å begrense skader fra selvspredt sitkagran

Selv om vi har fått på plass en forskrift for utsetting av utenlandske treslag, er vi bare halvveis

i mål med å løse problemet med fremmede treslag som en trussel mot stedegen natur.

SABIMA forventer at forskriften i praksis vil hindre utplanting av miljøskadelig sitkagran.

Treslaget sitkagran havnet i den høyeste kategorien, svært høy risiko (SE), i Norsk svarteliste

en oversikt over fremmede arter som utgjør eller kan utgjøre en trussel for norsk natur.

Sitkagran er plantet mange steder langs kysten, hvor den i dag utgjør en betydelig trussel mot

biomangfold – både der de er plantet og i form av spredning til nye områder. Det er bred

enighet om at det er foretatt mange plantinger som også er feil fra et skogbrukssynspunkt,

blant annet ved at trærne er vanskelig tilgjengelig. Det må derfor settes av øremerkede midler

til å rydde opp i disse gamle syndene innen skogbruket, akkurat som det gjøres i industrien

(forurensning) og landbruket. Som en oppfølging av forskriften må det settes av midler til å

begrense skadene fra selvspredt sitkagran i Norge, og komiteen bør derfor gi følgende

merknad til kapittel 1149:

Komiteen ber Landbruks- og matdepartementet øremerke tilskuddsmidler til å rydde opp i

sitkagran og andre fremmede treslag som er feilplantet eller som har spredd seg utenfor

plantefeltene.

Miljøkrav i forbindelse med tilskudd til grøfting

SABIMA merker seg at det er bevilget hele 100 millioner til tilskudd til grøfting. Grøfting

kan ha en betydelig negativ klimaeffekt som følge av utslipp av karbon som i ulike former er

bundet til jord. Dette er noe vi har tatt opp med komiteen tidligere. Komiteen bør i denne

forbindelse gi følgende merknad til kapittel 1150:

Komiteen ber Landbruks- og matdepartementet legge inn krav om vurderinger av

klimaeffekter og andre miljøeffekter ved hvert enkelt grøftingstiltak når regelverket for

tilskudd til grøfting skal utformes.

Kulturlandskapsmidler må rettes mot de biologisk mest verdifulle

områdene

SMIL-midlene under Landbrukets Utviklingsfond (LUF) kan gi et viktig bidrag til å ivareta

artsrikt kulturlandskap med behov for tilpasset ekstensiv skjøtsel, blant annet uten bruk av

kunstgjødsel. Det har imidlertid vært en tendens til at SMIL-tilskudd har blitt til generell

landbruksstøtte, og ikke målrettet mot de biologisk mest verdifulle områdene. Vi oppfattet det

derfor som svært positivt at Landbruks- og matdepartementets i sin budsjettproposisjon for

2011 (s. 128) gav tydeligere retningslinjer for bruk av SMIL-midlene. Dette har imidlertid falt

ut i proposisjonen for 2013, noe komiteen bør påpeke med følgende merknad til kapittel 1150:

Komiteen ber Landbruks- og matdepartementet legge inn krav om vurderinger av

klimaeffektene ved hvert enkelt grøftingstiltak når regelverket for tilskudd til grøfting skal

utformes.


Stilling til koordinering av kursing av soppsakkyndige og soppkontroll

Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er de eneste i landet som tilbyr soppkontroller og

kursing av soppsakkyndige. Til tross for at soppforgiftninger skjer hvert år, gis det ikke lenger

midler direkte til det arbeidet NSNF gjør på dette feltet. Foreningen har ikke kapasitet til å

dekke behovet for soppsakkyndige, men det er et stort frivillig apparat som er klare til å gjøre

mer om det finnes midler. SABIMA mener det er samfunnsøkonomisk gunstig at LMD gir

midler til en stilling i NSNF som gir dem mulighet for koordinering av soppsakkyndigkurs og

soppkontroller. Det vil bidra til å få ned antall soppforgiftninger, og øke kunnskapen om sopp.

Komiteen bør derfor gi følgende merknad til kapittel 1138:

Komiteen ber Landbruks- og matdepartementet finne midler til å koordinere og utvikle kurs

for frivillige soppsakkyndige.

Les mer:

SABIMA (2011): Lovstridig pengedryss til hogst av verneverdig skog

http://sabima.no/SABIMA-rapport:-Lovstridig-tilskudd-til-hogst-av-verneverdig-skog

Statens landbruksforvaltning (2012): Oversikt over skogbrukssubsidier

https://www.slf.dep.no/no/statistikk/skogbruk/tilskudd/Tilskudd.14591.cms

SLF og DN (2010): Skogsvei største trussel mot inngrepsfri natur

http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/Brosjyrer_veiledere_rapporter/RAPPORT_I

NON_OG_SKOGSVEIER_SLF_DN_2010.pdf

Bærekraftutvalget (2009): NOU 2009:16 Globale utfordringer – norsk politikk),

http://www.regjeringen.no/pages/2207933/PDFS/NOU200920090016000DDDPDFS.pdf

Finansdepartementet (2008): Kartlegging av statlige

tilskuddsordninger (postene 70-89) med miljøskadelige konsekvenser

http://www.regjeringen.no/upload/FIN/rapporter/Rapport_Sweco.pdf

OECD Environmental Performance Reviews: Norway 2011 (2011) Evaluering av norsk

miljøpolitikk

http://www.oecd.org/norway/oecdenvironmentalperformancereviewsnorway2011.htm