Finansfokus_8_12 web

kristofferst

Finansfokus_8_12 web

FINANS

F O KUS

Magasin for Finansforbundet

nummer 8 – 2012

• Målinger vil forsvinne

• Nei til eksamen

• Endring ingen ende

• Profitt til besvær

Nye planer for DNB


colorlab.no

The Norwegian Color Research Laboratory

Målinger vil forsvinne • Nei til eksamen

Endring ingen ende • Profitt til besvær

nummer 8 – 2012

innhold

8

16

20

Slik blir nye DNB

4 Meninger

12 Kronikk

26

Færre ansatte, færre filialer og outsourcing til Riga. Rune Bjerke mener konsernet har en god historikk

på bemanningsstyring. Det er en historie han ønsker å ta vare på. - Det handler om hvordan omstillingsprosesser

blir gjennomført, sier han i dette eksklusive intervjuet med Finansfokus.

FINANS

F O KUS

Magasin for finansforbundet

6

Nei til eksamen

Finansforbundet har arbeidet intenst for at oppdateringsprøven i AFR skal

være eksamensfri. Det oppnådde forbundet for 2012. Nå er det endelig blitt en

permanent ordning. Løpende oppdatering av kunnskap er fortsatt viktig, men uten

formell eksamen.

14 Karriere

18 Gjesteskribent

24 Arbeidsrett

28 Utsyn

30 Innblikk

Her er nye dnb

Forsiden:

Nye DNB er i

støpeskjeen.

De ansatte kan

vente seg store

endringer i tiden

framover.

8

16

Målinger vil forsvinne

I dag finnes det omfattende forskning som dokumenterer at målinger på individnivå

virker mot sin hensikt. Dessuten skaper det mindre produktivitet. BI-professor

Bård Kuvaas, her i samtale med advokat Pål Behrens, tror disse målingene vil

forsvinne av seg selv, blant annet på grunn av byråkratiet det fører med seg.

En endring er ikke en ende

Mange tusen ansatte i finansnæringen vil miste jobben i årene framover. Professor

Mari Rege ved Universitetet i Stavanger sier at det søkelyset finansnæringen har hatt

på kompetanseheving, er positivt. – Etterutdanning gjør det enklere å finne nye jobber.

FINANS

F O KUS

26

Profitt til besvær

Nordeas styreleder Björn Wahlroos tror ikke på bedrifter som hevder at de tar

sosialt ansvar. – Det er nonsens som er produsert i deres PR-avdelinger. Så snart

pressen er ute av døren, putter de erklæringen i papirkurven, tar seg en whisky

og smiler, sa han på høstens NFU-seminar.

Magasin for Finansforbundet

08/12 13. årgang ISSN 1502 - 0053

Merkur-Trykk er

godkjent som

svane merket bedrift.

Merkur-Trykk er

PSO-sertifisert

Vi tar kvalitet på alvor!

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen

Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark

og Kjersti Aronsen

Utgiver: Finansforbundet

Forbundsleder: Jorunn Berland

Direktør: Runar Wilhelm Henriksen

Redaksjonen avsluttet: 6. desember 2012

Kontaktinformasjon:

Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo

Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16

Internett: www.finansforbundet.no

Tlf: 03040, faks: 947 63 419

Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Annonser: AdApt Media

Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug

Bjerregaardsgt 43, 0174 Oslo

Tlf: 934 51 491

e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no

Godkjent opplag: 38 550

Forsidefoto: DNB

Finansfokus 8-12 3


meninger

Uten mål og mening

En tariffavtale er ikke

Hver eneste dag blir

ansatte i finansnæringen

målt på alle tenkelige

måter. Mens målinger tidligere

skjedde på teamnivå, blir det nå

stadig mer vanlig å måle de

ansatte individuelt. Til

tross for at forskere kan

dokumentere at individuelle

målinger

virker mot sin hensikt,

fortsetter lederne å

måle uten mening. De

tror dette øker resultatene og trivselen på jobben,

mens sannheten gjerne er den stikk motsatte. Fra å

være ansatt i en kunnskapsnæring der det er tillatt å

tenke selv, blir ansatte mekaniske roboter som slavisk

er tvunget til å følge rutinene til punkt og prikke. Det

er en skremmende utvikling som ingen er tjent med,

verken arbeidstakere eller arbeidsgivere.

Skikkelig skummelt blir det når resultatene av

individuelle målinger kobles opp mot steinharde

resultatkrav og skyhøye individuelle bonuser. Da

er det vanskelig å takke nei. Mange jobber som gale

for å nå målene som har en lei tendens til å øke fra

år til år. Hvor lett blir det å være rådgiver som skal

ivareta kundenes interesser i en slik situasjon

Jeg har snakket med tillitsvalgte som forteller

sjokkerende historier om hvordan målinger skjer

på individuelt nivå i deres bedrift. Av naturlige

grunner tør de ikke stå fram for å fortelle sin

historie, men innholdet er kraftig kost. En ting er

hvordan målingene foregår, men noe helt annet er

det å bli hengt ut til spott og spe for kolleger fordi

du ikke klarte salgsmålet denne uka!

Finansforbundet har allerede fått vurdert

lovligheten av individuelle målinger i en konkret

sak hos Datatilsynet. Tilsynet konkluderte med at

de målingene som ble gjort i denne bedriften, var

i strid med Personopplysningsloven. Nå arbeider

de tillitsvalgte i bedriften sammen med forbundets

jurister for å få laget retningslinjer for hvordan

individuelle målinger skal skje. Dette kan bli et

gjennombrudd i arbeidet med å sette en stopper

for ulovlige målinger på individnivå.

Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet

rundt Finansforbundet i

Hordalands beslutning om å flytte sin

tillitsvalgtkonferanse fra Panorama

Hotell. Debatten som har oppstått,

krever noen klargjøringer.

I den norske arbeidslivsmodellen blir

rettigheter og plikter til som et resultat

av kollektive forhandlinger. Dette har

bred støtte i Norge og bidrar positivt

for å nå politiske mål som lavt konfliktnivå,

lav ledighet, små lønnsforskjeller

og kjøpekraftvekst for alle. Alternativet

er reguleringer og minstelønnssatser.

Det er et gode for Norge at det er

partene i arbeidslivet som blir enige om

rettigheter og plikter, men å klare dette

krever at flertallet av arbeidsgivere og

arbeidstakere er med og tar ansvar.

Som den dominerende fagforeningen

i finansnæringen har vi et ansvar for å

bidra utover vår egen medlemsmasse.

Vi kan ikke være oss selv nok.

Finansforbundet i Hordaland er stolt

av å ta dette ansvaret.

Men en bedrift har da rett til å drive

uten tariffavtale, hevdes det. Ja. Men da

må de også finne seg i at vi bruker vår

rett til å velge dem bort. Det opplever

vi at Panorama hotell aksepterer.

Så ser jeg det hevdes at de ansatte på

Panorama har tarifflønn. Det er feil.

Tarifflønn er ikke det samme som

minste lønn. En tariffavtale handler om

Svein Åge Eriksen

Ansvarlig redaktør

sae@finansforbundet.no

Twitter: @finansfokus

Facebook: Finansforbundet

Tips: 900 79 547

4 Finansfokus 8-12


meninger

en à la carte-meny

mye mer enn bare lønn. Den omhandler

alt partene blir enige om at den skal

omhandle og sikrer både ansatte og

arbeidsgivers rettigheter over tid.

Den skaper et mer rettferdig maktforhold

på arbeidsplassen. Det er ikke mulig

å plukke ut lønn som fra en à la cartemeny

og med det hevde at man yter fullt

bidrag. Uorganiserte bedrifter er

av hengige av at andre drar lasset.

I Bergens Tidende forsvarer NHO fraværet

av tariffavtale med at vi har en arbeidsmiljølov

i Norge. Dette er svært overraskende.

Jeg antok at NHO var klar over at

Arbeidsmiljøloven ikke gir rett til et bestemt

lønnsnivå, eller sier noe om lønnstillegg. Slik

jeg kjenner NHO, er de ellers interessert i

ordnede forhold i arbeidslivet.

Skulle jeg ønske meg noe gjort annerledes

i denne saken, var det at vi hadde

gjort grundigere forarbeid. Da hadde vi

ikke bestilt dette oppholdet, og hadde

sluppet å avbestille. Det tar vi lærdom av.

Vibeke Hamre Krey, leder av geografisk

avdeling Hordaland

(Innlegget har stått på trykk i Bergens

Tidende) (Foto: Svein Åge Eriksen).

Ps. Når vi i geografisk avdeling bestiller

konferanser, får vi god hjelp av våre

Skriv leser innlegg

dyktige distriktsrådgivere til å bestille

hoteller. Vi hadde hørt mye bra om Panorama

både når det gjaldt mat, beliggenhet

og totalopplevelse. Vi ønsket å gi våre

tillitsvalgte denne opplevelsen. Det er

styret i hver geografisk avdeling som

velger lokalitet for sine arrangementer,

og Finansforbundet skal sjekke at de har

tariffavtale. Panorama Konferansehotell

er så nytt at det ikke var sjekket. Dette

tok vi selvkritikk på i ovennevnte leserinnlegg

i Bergens Tidende.

Vi hadde en god dialog med Panorama

da vi avbestilte, og jeg oppfatter at

hotellet hadde forståelse for vår situasjon.

Hotellet opplyste at andre kunder,

deriblant en fagforening, hadde akseptert

at hotellets ansatte hadde tarifflønn som

svarte til tariffavtaler i hotellbransjen.

I en artikkel i Bergens Tidende (BT) fikk

vår avbestilling et religiøst aspekt. Vi ønsket

ikke å boikotte Panorama eller Smiths

venner som eier hotellet, slik BT vinklet

saken. Vi avbestilte fordi hotellet ikke hadde

tariffavtale for sine ansatte, og vi var fullstendig

klar over eierforholdet da bestillingen

ble foretatt. Fravær av tariffavtale

var også begrunnelsen i vår avbestilling til

hotellet. Samtidig anmodet vi ledelsen ved

hotellet om å etablere en tariffavtale slik at

også Finansforbundet kan benytte hotellet

ved en senere anledning.

Hva engasjerer deg Hva blir du irritert over Hva gleder

deg Hva synes du er urettferdig Kort sagt, vi vil gjerne

vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg

Finansfokus’ beste spalteplass på våre meningssider. Her

er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen.

Men du må skrive kort og presist, og lengden bør ikke

overstige 2 500 tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda

kortere, øker sjansen ytterligere for å komme på trykk.

Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt

leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no Siste frist for innlegg til

neste utgave er 14. januar 2013.

Internasjonalt engasjement

Jeg hører ofte: Hvorfor skal

Finansforbundet bruke tid

og penger på internasjonalt

arbeid Vårt internasjonale

arbeid er todelt: Vårt internasjonale

solidaritetsarbeid og

vårt internasjonale arbeid for

å påvirke våre medlemmers

arbeidsdag.

Solidaritetsarbeidet

vårt skjer i samarbeid

med CARE og foregår

blant fattige kvinner i Mali. Kvinnene får hjelp til

å starte spare- og lånegrupper. På den måten kan

de klare seg selv på sikt. Gruppene får også mulighet

til forsikringer.

Når kvinnene starter egen virksomhet, har det

innvirkning både på familien og lokalsamfunnet.

At dette arbeidet har stor betydning har vi både

sett og hørt flotte eksempler på. Forbundsstyret

skal evaluere samarbeidet med CARE og ta stilling

til om vi skal fortsette eller om vi skal samarbeide

med noen andre.

Påvirkningsarbeidet vårt skjer først og fremst

gjennom NFU (Nordisk Finansansattes Union). Det

meste av det som påvirker vår arbeidsdag, har sitt

utgangspunkt i Brussel – gjennom EU. Det dreier

seg om rammebetingelse og reguleringer. Jeg blir

også møtt med at dette ikke har betydning i og med

at vi ikke er medlem i EU. Men vi har EØS-avtalen

og er kjappe med å implementere EU-direktivene.

Det er ikke uten grunn at den norske EU-delegasjonen

har 55 personer som jobber på Brusselkontoret.

NFU kan gjennom sitt langsiktige og

kvalitetsmessige gode arbeid påvirke beslutningstakerne.

Nå står julen snart for døren. Vi skal alle ha en

velfortjent ferie. Jeg har i den sammenheng en

sterk oppfordring til dere alle. Bruk jule- og nyttårstiden

til å vise alle dine venner og din familie

at du setter pris på dem, og at de er viktige for

deg. Utsett ikke dette til "en annen gang". Det kan

være for sent. Ingen av oss vet hva morgendagen

bringer – heldigvis.

God jul og godt nytt år.

Jorunn berland

Forbundsleder

jbe@finansforbundet.no

Finansfokus 8-12 5


nyheter

Nei til eksamen

Finansforbundet har vært en pådriver for å fjerne eksamen på oppdaterings ­

prøven i AFR. Forbundet fikk gjennomslag for at oppdateringsprøven ikke skulle

gjennomføres i 2012, og har arbeidet intenst for at dette skulle bli en permanent

ordning. Det har forbundet nå lykkes med.

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad

Endelig gjennomslag: – Jeg er svært tilfreds med at

den formelle eksamen for oppdateringsprøven nå er fjernet,

sier Pål Adrian Hellman, Finansforbundets nestleder.

I november besluttet både styret i Finansforbundet

og styret i Finansnæringens Fellesorganisasjon

(FNO) at andre mekanismer

skal erstatte den formelle oppdateringsprøven

for fremtiden. Direktør Bernt S.

Zakariassen i Verdipapirfondenes forening

(VFF), den tredje eieren av AFR, opplyser at

styret i VFF skal behandle saken på sitt neste

styremøte den 12. desember. – Jeg kan selvfølgelig

ikke forskuttere styrets beslutning,

men basert på tidligere diskusjoner vil jeg

anta at konklusjonen blir den samme som

hos de to andre eierorganisasjonene, legger

Zakariassen til.

Kunnskap og kompetanse

– Det er gledelig at vi etter et langvarig arbeid

har fått gjennomslag for vårt syn, konstaterer

Pål Adrian Hellman, nestleder i Finansforbundet.

Han sitter også i styret i AFR.

–Tidligere i år fikk Finansforbundet gjennomslag

for at oppdateringsprøven i 2012 ikke

skulle skje med formell eksamen. Nå har vi

oppnådd at dette blir en permanent ordning,

sier han fornøyd.

Hellman understreker at løpende oppdatering

av kunnskap er viktig. Det er av

stor betydning at bedriftene og AFR-rådgiverne

bidrar til å etablere en kompetanseog

utdanningskultur i finansnæringen.

Styret i AFR har gitt klare føringer på at

det er kompetanse og ikke bare kunnskap,

som skal oppdateres. Praktisk kompetanse

er like viktig som kunnskap. Styret har derfor

valgt mekanismer som ivaretar nettopp

dette. Regelverket skal endres slik at søkelyset

settes på dokumentasjon av jevnlig

kompetanseutvikling.

Nye mekanismer for oppdateringsprøven

Den årlige fagplanen fra AFR inneholder

nyheter og spesielle områder som skal legges

til grunn for oppdateringsarbeidet. Oppdatering

av kompetansen skal innarbeides i

den årlige rapporten som bedriftene

ut arbeider vedrørende oppdatering av kompetanse

og kunnskap. AFR skal føre tilsyn

med bedriftenes rutiner for kontinuerlig

kompetanseoppdatering.

– Dette er i tråd med Finansforbundets syn.

I merkeplattformen vår slår vi fast at sammen

med arbeidsgiver skal vi skape Norges mest

attraktive arbeidsplasser. Kompe tanse og

kunnskap er viktige elementer for å nå dette

målet, sier Pål Adrian Hellman.

Han legger til at autorisasjonsordningen er

en suksess som forbundet er stolt av å være

medeier i. – Men den formelle oppdateringsprøven

med eksamen har skapt unødvendig

mye støy både hos kandidatene og bedriftene,

og dermed også for AFR. Den løsningen som

nå etableres, vil opprettholde legitimiteten og

troverdigheten til ordningen, fortsetter Hellman.

Nå blir det viktig at bedriftene følger opp

med å utvikle en sterkere kompetansekultur

i næringen. Det er videre viktig at finansielle

rådgivere har en positiv holdning til å videreutvikle

sin kompetanse.

Hellman understreker at ledernes oppfølging

er avgjørende for den videre utvikling og oppdatering

av rådgivernes kompetanse. •

6 Finansfokus 8-12


nyheter

En attraktiv arbeidsgiver

Nei til utvidelse av sommertiden. Nei til fri på nyttårsaften. Nei til lønnstillegg

til ansatte som har stått stille i fire år. Nei til lønnstillegg for bestått AFR.

Tekst: BJØRG BUVIK

Dette er Nordea-ledelsens svar på tillitsvalgtes

krav under reforhandling av Bedriftsavtalen.

Bruddprotokoll ble skrevet, og Finansforbundet

i Nordea krevde mekling i henhold

til Hovedavtalen. Forhandlinger mellom

representanter fra Finansnæringens Arbeidsgiverforening

(FA) og Finansforbundet førte

heller ikke fram. Dermed havnet saken i

tvistenemnd den 19. november.

Nordea er meget opptatt av å være en

attraktiv arbeidsgiver. De ansatte har over

tid opplevd omorganiseringer, nedbemanninger

og negative endringer av personalgoder.

Dette til tross for at Nordea går meget

godt og hadde rekordstort resultat tredje

kvartal i år.

– Vi finner det naturlig at noe av overskuddet

tilfaller de ansatte i form av forbedringer

i Bedriftsavtalen, sier hovedtillitsvalgt

Steinar Nickelsen. – De ansatte må

få opplevelsen av at Nordea virkelig er en

attraktiv arbeidsplass. De signaler ledelsen

nå har gitt, virker beklagelig nok i motsatt

retning. Det er alt annet enn motiverende,

fortsetter han.

Tillitsvalgte viser til en uttalelse i år fra

lederen av Banking Norway: "Produktivitetsveksten

i finansnæringen har vært 150

prosent i årene 1990 til 2011, mot 45 prosent

for øvrige fastlandsnæringer."

– I lys av denne effektivitetsøkningen, er

det utvilsomt rom for å gjennomføre forbedringer

i Bedriftsavtalen. Dessuten innebærer

flere av forslagene til forbedringer som

ledelsen nå har avvist, marginale kostnadsøkninger,

konstaterer Nickelsen.

Nok er nok

– Det er beklagelig at ledelsen i Nordea ser

ut til å ha glemt at man er likeverdige parter

i bedriftsavtaleforhandlinger. Det har ikke

vært en eneste positiv endring for medlemmene

i Bedriftsavtalen siden 2008. Mye til

eierne og ingenting til de ansatte. Det kan vi

ikke akseptere når banken går så godt, sier

leder av politisk avdeling i Finansforbundet,

Gisle Salem. – Det var riktig og viktig å si

ifra at nok er nok.

Arbeidsgiversiden hevder imidlertid at

de ansatte i Nordea kjører Mercedes, men at

de krever å kjøre Rolls Royce. Nå er det opp

til tvistenemnda å avgjøre bilmerket.

Vi gjør det lettere for

deg å gi råd om pensjon

Få trygghet i din rådgivning innen pensjon

SPAMA har utviklet korte pensjonsmoduler der du kan trene på å besvare

de mest utfordrende spørsmålene fra dine kunder.

Slik håndterer du spørsmål om pensjon – 4 nye pensjonsmoduler

Levealderjustering

Redusert

stilling &

permisjon

AFP i

privat

sektor

Uttak av

alderspensjon

Her finner du teori, øvelsesoppgaver og forslag til svar.

Ta kontakt med SPAMAs salgsavdeling for nærmere informasjon.

Postboks 6900 St. Olavs plass, 0130 OSLO • Telefon 22 98 31 00 • Telefaks 22 11 46 48 • www.spama.no

I samarbeid med Sem & Stenersen Prokom – leverandør til offentlig sektor

Finansfokus 8-12 7


målinger

Målinger

vil forsvinne

– Manglende kunnskap hos lederne er årsaken til at målinger

på individnivå brer om seg i finansnæringen, sier BI-professor

Bård Kuvaas.

Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN Illustrasjon: SHUTTERSTOCK

Sammen med forbundets egne

advokater ga han mange nyttige

råd til de 40 tillitsvalgte som

deltok på fagdag om målinger

1. november.

– Forbundets jurister får

stadig flere henvendelser fra

tillitsvalgte og ansatte som blir

målt på individnivå. Mens

målinger tidligere skjedde i

salg, blir det stadig mer vanlig

å måle alle typer arbeidsinnsats.

De ansatte føler seg overvåket

og kontrollert og dette skaper

en dårlig stemning på arbeidsplassen,

sier advokat Pål

Behrens.

Ny teknologi har satt fart i

utbredelsen av avanserte målesystemer

og de fleste kommer

fra USA. Disse systemene har

ledelsen grepet begjærlig og

bruker på individnivå for alt hva

de er verdt. I dag finnes det

ingen begrensninger i hva som

kan måles på individnivå. Også

den tiden du bruker på toalettet

blir målt, slik at her blir ingen

ting som blir overlatt til tilfeldighetene.

JURIDISK TVILSOMT

Finansforbundet har bedt Datatilsynet

vurdere lovligheten av

individuelle målesystemer i en

konkret bedrift. Tilsynet konkluderte

med at målingene var i

strid med Personopplysningsloven.

Nå arbeider forbundets

jurister og de tillitsvalgte i

bedriften med å få på plass

retningslinjer for hvordan måling er

”Lederne stoler

blindt på systemene”

Advokat Pål Behrens

skal foregå i denne bedriften. Et

viktig prinsipp er at de tillitsvalgte

skal gi sitt samtykke til

innføring og endring av målesystemer.

– Vi har allerede fått aksept

for at målinger på individnivå

er i strid med Personopplysningsloven,

men dette er

komplisert juss. Derfor er det

viktig å få en grundig juridisk

gjennomgang av lovligheten

rundt individuelle målinger i

samarbeid med Datatilsynet.

Med jussen på vår side vil forbundet

da kunne gå til domsstolene

for å få stanset ulovlige

individuelle målesystemer, sier

advokat Behrens.

Han er oppgitt over hvor liten

forståelse forbundet møter hos

arbeidsgiverne når de argumenterer

med at individuelle målesystemer

kan være i strid med

Personvernopplysningsloven.

Lederne stoler blindt på systemene

og er lite mottakelige for

saklig argumentasjon. De er

heller ikke så interessert i å

diskutere hvor mye tid som går

med til å kontrollere og overvåke

ansatte. Faren for misbruk av

den innsamlede informasjonen

er også overhengende.

ET ARBEIDSMILJØPROBLEM

– Veldig mange av våre medlemmer

som har individuelle målesystemer

sitter igjen med en

følelse av at arbeidsgiveren

VIL FORSVINNE: Målinger vil

forsvinne av seg selv.

8 Finansfokus 8-12


målinger

Finansfokus 8-12 9


målinger

STIKK MOTSATT: – Det er det stikk

motsatte av detaljstyring som skaper de

beste resultatene på arbeidsplassen,

sier BI-professor Bård Kuvaas til

advokat Pål Behrens.

overvåker alt de gjør på jobben

fra de kommer til de går. Dette

er et problem for arbeidsmiljøet

og bidrar til å skape dårlig

stemning på arbeidsplassen. Det

er ingen god opplevelse å få sin

personlige integritet krenket,

sier Behrens.

Målesystemet er gjerne slik

innrettet at det er satt av en

bestemt tid til hver enkelt sak.

Derfor får saksbehandleren

tildelt antall saker i forhold til

gjennomsnittlig behandlingstid.

Hver enkelt leder måler hver

enkelt ansatt. Arbeidstakeren

føler seg overvåket fra man

kommer til man går. Den som

ikke leverer riktig antall saker

underpresterer og blir kalt inn

på teppet hos nærmeste leder.

GODT FRAMMØTE: 40 tillitsvalgte fra hele landet deltok på fagdag om målinger i regi av Finansforbundet.

– Finansforbundet er slett

ikke motstandere av alle typer

målinger, men forbundet mener

at måling på teamnivå ivaretar

de behov som arbeidsgiveren

har på god måte. Derfor er budskapet

ja til måling på teamnivå,

men nei til måling på individnivå.

Mitt råd til tillitsvalgte og

medlemmer er å unngå å skrive

under på individuelle samtykker,

sier advokat Pål Behrens.

MINDRE PRODUKTIVITET

I dag finnes det omfattende

forsk ning som dokumenterer at

målinger på individnivå virker

mot sin hensikt og skaper mindre

produktivitet. Dette budskapet

når ikke fram hos lederne som

stoler blindt på sine detaljerte

rapporteringssystemer.

– I dag er det nesten ingen som

måler selve prestasjonen av en

arbeidsinnsats. Derimot er vi veldig

opptatt av å måle resultatene

av en prestasjon. Hva vi leverer på

jobben er avhengig av om vi er

ytre eller indre motivert for oppgaven.

Dem som er ytre motivert

må ha betalt for ekstra innsats,

mens dem som er indre motivert

kan bli som inspirert av jobben at

de nesten glemmer alt rundt seg,

sier BI-professor Bård Kuvaas.

Likevel mener han det er håp

for framtida når det gjelder

utbredelsen av individuelle

målesystemer:

– Jeg tror Finansforbundet vil

lykkes med å få bukt med individuelle

målesystemer i finansnæringen.

Etter hvert vil disse

systemene forsvinne av seg selv

både av hensyn til personvernet

og alt byråkratiet som stjeler tid

og reduserer lønnsomheten og

produktiviteten, sier Kuvaas. •

Nyttige tips for tillitsvalgte

Punkter som bør avtalereguleres

• Bruk drøftingsretten!

• Pass på at dere får tilstrekkelig tid til å vurdere arbeidsgivers forslag!

• Be om arbeidsgivers redegjørelse for formål og ”nødvendighet”

• Tørr å stille kritiske spørsmål

• Protokoller uenighet!

• Ta kontakt med sekretariatet for en vurdering av juridiske forhold

og øvrige spørsmål knyttet til målinger.

• Hvilke opplysninger skal registreres

• Hva er formålet med registreringen

• Hvem har innsyn

• Hvor lenge kan opplysningene lagres

10 Finansfokus 8-12


målinger

Målinger i krisetider

– En finansbransje i krise beveger seg tilbake til

gammeldags HR-tenkning, der målinger og økt

kontroll erstatter tillit og motivasjon. Det gagner verken

de ansattes arbeidssituasjon eller bedriftens bunnlinje,

mener professor Linda Lai.

Tekst: MONA EVENSEN Foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

Linda Lai har doktorgrad i organisasjonspsykologi

og jobber ved Institutt for ledelse og

organisasjon, Handelshøyskolen BI. Forskningsområdene

hennes er kompetansemobilisering/-

utvikling samt makt og påvirkning.

Kompetanse er et vidt begrep. For Lai er

det viktig å presisere at det rommer mer enn

kunnskap. Det er gjort solid og gjennomarbeidet

forskning på området, og alt peker

i samme retning: Det skaper resultater å legge

til rette for medarbeidernes kompetanse,

ifølge Lai.

– Vi har hatt søkelys på kunnskap de siste

årene, men det er jo bare en del av kompetansen.

Ferdigheter, holdninger og evner er

like viktig.

GAMLE MEKANISMER

Lai jobber nå med et forskningsprosjekt

innenfor banksektoren. Hun undersøker hva

som gjør at enkelte bankmedarbeidere

presterer bedre enn andre og kartlegger hva

som er driverne for innsats og ytelse.

De avgjørende driverne for kompetansearbeidere

er høy grad av autonomi og tillitt

og mulighet til å få bruke sin kompetanse.

I tillegg kommer indre motivasjon og

jobbrelatert støtte fra kolleger og ledere.

– Mer kontroll og detaljstyring fører til

lite motiverte medarbeidere. Krisen gjør at

mange ledere går tilbake til gamle mekanismer

som kontroll og målinger. Det er kanskje

forståelig. Samtidig tror jeg det er det

dummeste du kan gjøre, sier professoren.

MÅLESYKE I ARBEIDSLIVET

– Det er en målesyke i arbeidslivet i dag. Det

er få som stiller spørsmål om man måler det

som er viktig og hva målingene skal brukes

til. Jeg er ikke prinsipielt i mot målinger.

Målingene må imidlertid knyttes til områder

der det er mulig å oppnå forbedringer. Målinger

må aldri være et mål i seg selv, slik det er

mange steder i dag, understreker hun.

– I dag måles det som er lett å måle, men

det betyr ikke at det er viktig. Forskning viser

at overdreven og umotivert bruk av målinger

kan ha negativ påvirkning på ansatte, og

underminere motivasjon, innsats og ytelse. Det

er viktig å understreke at mye av det man måler

medarbeiderne på i dag, er ledernes ansvar.

Ledelse handler om å gjøre medarbeiderne

gode. Da skapes høy ytelse, høy måloppnåelse

og høy verdiskapning. Dersom de ansatte

presterer dårlig, er det enten svikt i rekrutteringen

eller dårlig ledelse, påpeker Lai.

Bedriftene bør bli mer bevisste på er hva

de egentlig vil levere. Er det kunnskapsbaserte

tjenester med kvalitet eller er det

standard banktjenester som kan utføres

uten kompetanse

– Dersom de ønsker det første, må de ta

grep for å lykkes med kompetansemobilisering.

Ønsker de det siste, trenger de ikke å

ha kompetanse så sterkt i søkelyset. Ved å

sette høyt kompetente medarbeidere til å

utføre rutineoppgaver under streng kontroll,

blir det mange negative effekter. Vi har tall

som viser at så mye som 40 prosent av

NEGATIVE EFFEKTER: - Ved å sette høyt kompetente

medarbeidere til å utføre rutineoppgaver under streng

kontroll får man mange negative effekter, sier professor

Linda Lai ved Handelshøyskolen BI.

medarbeiderne opplever at de ikke får utnyttet

sin kompetanse på jobben, opplyser Lai.

TEORI VS PRAKSIS

– Dårlig kompetansemobilisering kan ha en

rekke negative helseeffekter som stress, økt

blodtrykk, dårligere søvn og høyere sykefravær.

Dette er det forsket mye på, og

sammenhengen er meget veldokumentert.

Derfor er det et paradoks dersom man nå

går tilbake til målinger og kontroll, når det

har negative effekter for både verdiskapning

og ansattes helse og livskvalitet, sier Lai.

– Blir du som forsker oppgitt over at

utviklingen i praksis går på tvers av det

forskningen viser

– Ja, det blir jeg faktisk. Forskningen er

tydelig, og det er kjent stoff for de fleste

ledere. At teorien ikke tas i bruk i praksis

viser kanskje at mange ikke helt ser - eller

forstår - verdien av forskning.

De tillitsvalgte vil spille en viktig rolle

framover, hevder Lai. – De bør jobbe aktivt

med problematikken. De må sikre seg

kompetanse til å kunne vurdere ledere,

kompe tansekrav og målinger. Da kan de

påvirke utviklingen, avslutter hun. •

Finansfokus 8-12 11


kronikk

Tenke sjæl og mene

KJETIL STAALESEN

er spesialrådgiver i Finansforbundets

sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad)

Norsk arbeidsliv er i endring og retten til å

tenke sjæl utfordres. I arbeids livet finner

vi retten til å tenke sjæl allerede i første

paragraf av arbeidsmiljøloven. Den fastslår at

arbeidstakere selv har rett til å ivareta og utvikle

sitt arbeidsmiljø. Plikten hører med i paragraf to.

Begge er ubetingede goder. De reflekterer vårt syn

på det arbeidende mennesket. Norske arbeidstakere

er kompetente mennesker som har noe å

bidra med.

Nå blir dette menneskesynet utfordret av annet

tankegods. Ideene som banker på døra til det

norske arbeidslivet kalles Industrialisering av

tjenesteproduksjon, Digital taylorisme, Hard HR

eller andre fine ting. Jeg kaller det angrep på retten

til å tenke sjæl.

Der gode rådgivere tidligere var nødt til å kjenne

sine kunder, forteller nå systemet når og hva

kunden skal tilbys. Kreditt prosessenes hellige ku

om to par øyne på alle lånesøknader er forlengst

veltet. Stadig flere banker lar algoritmer i en datamaskin

bestemme om et lån innvilges eller ikke.

Kredittfullmektig opplever å bli redusert til saksbehandler

uten fullmakt. Kundene innvilger sine

egne lån.

Kunnskapsarbeid blir kodet om til arbeidskunnskap.

Denne kunnskapen flyttes fra hodene til

forsikringsagenter, finans rådgivere og skadeoppgjørskonsulenter,

og over i maler og systemer.

Ringer du inn til et kundesenter for å spørre om

saldo skal de spørre om du trenger en forsikring.

Gjør de ikke det skal lederen deres sanksjonere

dem. Kjøper du bensin skal den ansatte på stasjonen

tilby deg en pose boller.

Dette er radikalt. Det betyr noe om vi lar

våre valg styres av forhånds programmerte

algoritmer, eller av læring i møtet med andre

mennesker. Vi har sett prosessen før, i prosessindustrien.

Det kaltes Taylorisme. Kombinert med

sterk sentralisering kan denne nye Digitale

Taylorismen føre til nedbygging av relasjoner og

at færre tar ansvar. En algoritme kjenner ikke

følelsen av å være i samme båt som kunden, eller

med dine ansatte. Utviklingen betyr dessuten mye

for arbeidstakeres muligheter til å leve sine liv

mellom åtte og fire.

Den norske finansnæringen er allerede ekstremt

produktiv. Nå ser vi at stadig flere jobber som var

selvstendige og kvalifiserte, blir rutinepregede og

mindre krevende. Standardisering av tjenesteproduksjonen

gir ekstreme stordriftsfordeler. Men

det siste du ønsker i en slik økonomi, er å betale

for arbeidskraft. En mulig konsekvens av denne

utviklingen kan bli en todeling av det norske

arbeidslivet. En liten gruppe arbeidstakere vil

kunne ha godt betalte, kvalifiserte jobber preget

av innflytelse og selvrealisering, mens en langt

større gruppe arbeidstakere har usikre jobber med

mye lavere lønn, pensjon og lite utfordrende oppgaver.

Dette vil utford re samholdet i landet.

Norge er ikke blant de som har tatt dette lengst

ut ennå. Små lønnsforskjeller, lav ledighet og gratis

utdanning kjennetegner vår modell. Det trenger

ikke forbli slik. Samfunnet vårt er i endring Produktiviteten

øker. Tror vi på at vi alle sammen skal bli

høyt etterspurt kompetansearbeidskraft Skal vi

kutte ned på antallet personer i jobb Redusere

arbeidstiden Øke ferien Eller skal vi over i et

samfunn med en liten, svært produktiv og høyt

lønnet privat sektor, mens resten av oss har lavere

lønnede jobber innen pleie, omsorg og offentlig

saksbehandling

Norge har et fantastisk utgangs punkt for å møte

utfordringen, men bevarer vi ikke det sosiale limet,

solidariteten og tilliten, kan veldig mye stå på spill.

Fagforeningene og trepartssamarbeidet har kanskje

aldri vært viktigere enn akkurat nå. •

12 Finansfokus 8-12


karriere

Nytt år – nye muligheter

Ønsker du endring i 2013 er det viktig at du planlegger selve endringsprosessen,

ikke bare endringsmålet. Gjør du ikke det er det som å gå i naturen mot et mål uten kart.

Da er det lett å rote seg bort.

Karen M. Kollien Nygaard

er psykolog, bedriftsøkonom,

yogalærer og forfatter av

boken Balanse, verktøy for

livet. Hun arbeider med

kommunikasjonstrening,

motivasjon, stressmestring,

teambuilding og konflikthåndtering

i bedrifter.

(Foto: Sunniva Halvorsen)

Det skjer dessverre ikke noe magisk i det et

år er omme, og et nytt år står for døren,

men fordi det er en tydelig overgang kan

du bruke årsskiftet som en startstrek for å komme

i gang med endringen du ønsker deg. Å komme i

mål, krever en grundig plan, med muligheter for

improvisasjon.

Hvis du ønsker å endre flere ting eller vaner

samtidig, vil du sannsynligvis gape over for mye.

Enhver endringsprosess krever ekstra oppmerksomhet.

Det betyr at hver av dem får mindre oppmerksomhet

enn den ville fått dersom du hadde

valgt å fokusere på én prosess av gangen.

Sett et realistisk mål

Den vanligste årsaken til at ønskede endringer

mislykkes er fordi målet ikke er realistisk. Det er

derfor viktig at du bryter ned målet i oppnåelige

delmål som er mulige å kombinere med hverdagslivet

ditt. Det er mange ting som hadde vært

spennende å realisere, men som krever permisjon

fra jobb. Det kan være mulig for noen, men de

fleste av oss må ta utgangspunkt i tiden og kreftene

vi har til rådighet etter at arbeidsdagen er gjort og

vi har håndtert pliktene i privatlivet.

Det er nødvendig å forberede hvordan endringen

skal skje, og ikke minst når du skal gjøre endringene.

Du må vite at du har satt av tilstrekkelig

med tid og krefter til å gjennomføre, slik at du ikke

må avbryte fordi noe kommer i veien eller du rett

og slett har undervurdert utfordringene som følger

med endringene og ikke har disponert riktig. Når

du har satt deg målet du ønsker å nå. Prøv å se for

deg mentalt at du gjennomfører stegene du må gå

for å komme til målet. Hvis du kjenner at du har

positiv kraft mot målet vet du at det er realistisk

å sette i gang endringen. Hvis du ikke føler noen

ting, er sannsynligvis målet ikke realistisk. Prøv

da å bryt ned målet til mindre delmål, og gjør

visualiseringsøvelsen en gang til.

Forbered deg på motbakker

Motstand mot endring er det motsatte av å være

motivert, og en helt normal del av alle endringsprosesser.

Mange er ikke forberedt på det, fordi da

beslutningen om endringsprosessen ble tatt var

motivasjonen høy. Da er det lett å miste motet når

entusiasmen over beslutningen roer seg etter en

tid. Er du forberedt på at motstanden vil dukke

opp, vil du isteden kunne planlegge hvordan du

ønsker å møte den. Som for eksempel å få støtte

fra familie, venner, kollegaer eller kanskje trener.

Fokuser på det du får gjort

Det er viktig å legge merke til skrittene du går i

riktig retning, også de små. En vanlig feil er å

gjøre det motsatte. Fokuserer du på det du ikke

har gjort enda, eller hvor langt det er igjen til

mål, vil du bli tappet for energi. Men hvis du

fokuserer på det du faktisk får gjort og vekk fra

det du skulle ønske du hadde gjort, vil du gi

næring til endringskraften.

Alle drømmer vi om at endring kommer av

seg selv bare vi bestemmer oss for målet. Dessverre

er det ikke slik i praksis. Det er vanlig å falle

tilbake til gamle vaner på vei mot målet du ønsker

deg. Det er ikke farlig bare du er mentalt forberedt

på at tilbakefall er en del av prosessen. I tillegg

er det nyttig å tenke igjennom hvordan du håndterer

eventuelle tilbakefall. Slik at du raskest mulig

er tilbake i riktig retning. •

14 Finansfokus 8-12


lokalt

Høstens store happening med DDE

230 av forbundets medlemmer i Trøndelag fikk en uforglemmelig opplevelse 14. november.

På byscenen i Trondheim stilte både forbundets politiske ledelse og DDE. Kvelden var resultatet av

et samarbeid mellom Finansforbundet avdeling Trøndelag og Finansforbundet i SpareBank1 SMN.

TRONDHEIM: Etter velkomst

av de respekt ive ledere i Finansforbundene

– Gerd Wold og Venche

Johnsen – entret vår forbundsleder

Jorunn Berland scenen for å

informere fra forbundet sentralt.

Her ble høstens vervekampanje

viet stor plass, og deltakerne ble

utfordret på å verve 100 nye medlemmer

under kampanjen. Ellers

ble lønn, pensjon, arbeidstid og

målinger behørig kommentert av

forbundslederen.

Etter å ha spist pizza på

By scenen, ble det en forrykende

konsert av Trøndelags berømte

musikere DDE med Bjarne

Brøndbo i spissen. Her ble det liv

og Rai Rai i godt og vel en og en

halv time. Glemt var nok alle

omorgani seringer og utfordringer

i finansnæringen. Hele

konserten ble en vitamininnsprøyting

for medlemmene i

Trøndelag (og tydelig også for

vår forbundsleder) – for her var

alle med.

– Vi er stolt av å kunne tilby

våre med lemmer dette arrangementet

som har latt seg gjøre

ved at Finansforbundet i Trøndelag

og SpareBank1 SMN har

sam arbeidet om opplegget. Så

mange medlemmer samlet på et

brett, har vi nok aldri opplevd i

Trøndelag. Det har bevist at

samarbeid mellom geografisk

avdeling og bedrift gir et vellykket

resultat. Med en spleis kan vi

tilby våre medlemmer arrangementer

som har en høyere pris

enn vi kan tilby hver for oss, sier

leder Gerd Wold i Finansforbundet

i Trøndelag.

RESULTATORIENTERT RÅDGIVNING

New Deal Scandinavia leverer målre1et og prak7sk ferdighetstrening 7l

finansbransjen. Vårt mål er å skape vedvarende resultater for våre kunder

gjennom å håndtere balansen mellom salg og god rådgivningsskikk. Vi kaller

det RESULTATORIENTERT RÅDGIVNING. Her er li1 av vår meny for 2013.

Investeringsrådgivning/ Private Banking

Kunde&lpasset kompetanseheving med fokus på større samt mer avanserte kunder

og problems&llinger. Innspill &l beste praksis og rådgivningsprosess. Ledelsesverktøy.

Salgsledelse

Tøffere konkurranse og en mer kompleks hverdag seer mer press på effek&v

salgsledelse enn noen gang. Tid er en mangelvare og vi seer deg i stand &l å

håndtere den mer effek&vt.

Compliance og trener

Vi bidrar &l å videreutvikle compliance rollen &l en mer effek&v arena for læring. Lær

å videreutvikle rådgivningsferdigheter i dialogen mellom Compliance ansvarlig og

rådgiver står i sentrum.

For mer info kontakt oss på telefon: 90970707 eller se www.new-­‐deal.no

Våre ressurspersoner har lang farts1d fra

finansbransjen og organisasjonsutvikling. Vi

har opparbeidet en unik kompetanse på salg

og har nødvendig sensor utdannelse fra

AFR. De@e for å se@e oss i stand 1l å

håndtere balansen mellom ferdigheter og

myndighetenes krav.

Finansfokus 8-12 15


endringer

Endring er ikke en ende

Mange 1000 ansatte i finansnæringen vil miste jobben i årene framover.

Endringer kan være positive både for deg og samfunnet.

Tekst: MONA EVENSEN Foto: SCANPIX

Bedriftsnedleggelser og nedbemanning

er grunnleggende

mekanismer i en markedsøkonomi.

Det frigjør ressurser til

økt aktivitet i mer lønnsomme

bedrift er, og gir økt velferd. Det

er sannsynligvis vanskelig å ta

inn over seg makroperspektivet

den dagen jobben ikke eksisterer.

Bortfall av jobb kan få konsekvenser

for både framtidig inntekt

og familielivet, viser forskning.

Professor Mari Rege fra Universitetet

i Stavanger, UiS, har

forsket på temaet i mange år.

Forskningsprosjektet har vært

omfattende og er publisert i flere

anerkjente vitenskap elige

publika sjoner. Funnene er oppsiktsvekkende

og ned slående:

Arbeidstakere som mister

jobben gjennom bedriftsnedleggelse

eller nedbemanning har:

• redusert framtidig inntekt selv

om arbeidstakeren går direkte

inn i ny jobb

• 24 prosent større sannsynlighet

for å bli ufør

• 10 prosent mindre sannsynlighet

for å bli fulltidsansatt

• 14 prosent større sannsynlighet

for å dø innen fem år.

– Tallene er overraskende,

men svært robuste. Annen forskning

på området indikerer det

samme, sier Rege.

JOBBEN IKKE ALT

Dette er dramatiske tall, og bak

tallene står enkeltindivider.

MENN UTSATT: - Menn er tradisjonelt sterkere knyttet til rollen som arbeidstaker og forsørger og er mer utsatt hvis de mister jobben, sier professor Mari Rege ved Universitetet i

Stavanger. (Foto: Kyrre Lien).

16 Finansfokus 8-12


endringer

NYE MULIGHETER: - Hvis du mister jobben, se på det som en endring og ikke en

ende, sier professor Roald Bjørklund ved Universitetet i Oslo. (Foto: Nicolai Prebensen).

– Det er veldig tøft å bli overflødig,

sier Roald Bjørklund,

professor i arbeidspsykologi ved

UiO. – Arbeid er en verdi vi

setter høyt. Arbeidet er en hjørnestein

i hvordan du organiserer

livet ditt. Du opplever at du har

verdighet og integritet og at du

bidrar. Jobben gir oss også sosial

identitet og nettverk. Når denne

hjørnesteinen blir borte, kan det

være kjempetungt, sier Bjørklund.

”det er store

forskjeller på

hvordan det

påvirker menn og

kvinner å miste

jobben”

hvordan det påvirker menn og

kvinner. Om mannen mister

jobben, gir det økt risiko for

skilsmisse, særlig om han er

hovedforsørger. Om kvinnen

mister jobben, gir det ikke økt

risiko for skilsmisse. Barn med

far som mistet jobben, får dårligere

skolekarakterer i 10. klasse

enn barn med far som jobber.

Dersom mor mistet jobben, er

det en antydning til at jobbtap

har en positiv effekt på barnas

skolekarakter.

Rege trekker fram kjønnsroller

fra sosiologien som en mulig

forklaring på dette. Menn er

tradisjonelt sterkere knyttet til

rollen som arbeidstaker og forsørger.

Kvinner har flere identiteter

å støtte seg på. – Men ikke

skyld på meg. Dette er teorier

som er konsistente med våre

funn, sier Rege.

Han mener videre at det går

mot mer komplekse modeller,

der vi ser mennesker som mer

enn arbeidstakere. – Jobb, familie,

hobbyer, fritidsaktiviteter,

sosiale relasjoner og åndelighet

blir viktige faktorer. Budskapet

er at du er mer enn jobben din.

Dersom jobben har vært en stor

del av livet ditt i forhold til de

andre områdene, vil det være

tyngre å miste den.

STORE KJØNNSFORSKJELLER

Det kan få konsekvenser for

familielivet om du mister jobben,

ifølge professor Mari Rege.

– Men det er store forskjeller på

VÆR OPTIMIST

Finans er en mannsdominert

bransje, og en bransje der mange

kanskje har investert mye i jobben

sin.

”Det er veldig tøft

å bli over flødig”

– Men fortvil ikke. Vi vet det

er to faktorer som spiller inn på

hvordan vi takler å miste jobben:

Optimisme og sosialt nettverk.

En optimist vil ha lettere for å

se nye muligheter, og sosialt

nettverk gir deg emosjonell

støtte. Motsatt vil en pessimist

med dårlig sosialt nettverk takle

en oppsigelse dårligere.

Og apropos optimisme: – I

Norge er vi i en særstilling hvis

vi blir oppsagt, minner

professor en om. – Lav arbeidsledighet

gir gode muligheter

for ny jobb, og vi har gode

velferdsordninger. Søkelyset

finansbransjen har hatt på

kompetanseheving, er også

positivt. Etterutdanning og

kurs kan gjøre det lettere å

finne nye jobber, understreker

Rege.

Bjørklund hevder at fagforeningene

har en viktig rolle i

nedbemanningsprosessene.

– Ingen har så tung ansatterepresentasjon

i arbeidslivet som

i Norge, og tillitsvalgte er ofte

involvert i nedbemanninger.

Dersom prosessen er ryddig og

man føler seg ivaretatt, takler

man det bedre. Kjerneordene er

forutsigbarhet og kontroll.

Dersom du blir overflødig,

anbefaler Bjørklund å se det

som en endring - ikke en ende.

– Livet går videre. Men om du

sliter, ta kontakt med hjelpeapparatet,

i første omgang

fastlegen din, så raskt som

mulig, avslutter han. •

Finansfokus 8-12 17


gjesteskribenten

CAMILLA A.C. TEPFERS

Gründer i analyse- og

rådgivningsselskapet

inFuture.

(Foto: Morten Brakestad)

18 Finansfokus 8-12


gjesteskribenten

Norges seige nedtur

Norge produserer mindre olje, men vi blir stadig mer oljeavhengige.

Det er en skummel utvikling. Våre handelspartnere og de øvrige vestlige landene,

gjennomgår nå en smertefull hestekur med omstillinger og effektiviseringer.

I Norge øker lønningene, mens produktiviteten flater ut. Sånn kan vi ikke holde på.

Vi har hatt usedvanlig flaks i

Norge. Prisen på det vi selger

har steget, særlig olje og gass,

men også sjøtransport og fisk. Prisen

på det vi kjøper har sunket, ikke minst

som følge av økte produksjons volumer

hos nye eksportnasjoner. Vi har derfor

kunnet ta oss råd til mye, basert på vår

olje rikdom. De siste 10 årene har 730

milliarder oljekroner funnet veien inn

i norsk økonomi, 100 milliarder kroner

mer enn hva handlingsregelen skulle

tilsi. Det har gitt en vedvarende lønnsfest

for norske arbeidstakere. I nasjonalbudsjettet

2003 estimerte man da

også at de norske lønningene ville stige

4-8 prosent mer i Norge, enn hos våre

handelspartnere. Det slo ikke til. Den

faktiske utviklingen ble 20 prosent

høyere lønnsvekst.

Så er det ikke bare oljeinntektene

som har båret våre høye lønninger.

Norsk arbeidsliv har hatt en produktivitet

helt i det internasjonale toppsjiktet.

Det skjønner vi er viktig, når

60 prosent av økonomisk vekst kommer

nettopp av produktivitetsvekst.

Dessverre er det slik at produktivitetsveksten

har dabbet av i Norge, i siste

halvdel av 2000-tallet. Vi er det eneste

av de nordiske landene som har hatt

en nedgang i produktivitet fra 2005 til

2011. Finanssektoren på sin side har

vært bedre stilt. Produktivitetsveksten

har vært svært sterk fra 1990 til godt

ut på 2000-tallet. Likevel, mens den

gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten

lå på 8 prosent fra 2000-2004,

var den svakt negativ i perioden 2005-

2011, med de siste årene som de

svakeste.

Denne utviklingen blir vi nødt til å

snu. Nordmenn blir eldre, og flere av

oss blir også trygdede. I 2012 er det

omtrent 870 000 personer netto i arbeid

– det vil si de i arbeidsfør alder som

ikke er trygdet. I 2040 vil antallet halveres

til 430 000 personer, forutsatt SSBs

befolkningsfremskrivninger og samme

gjennomsnittlige vekst i trygdede som

på 2000-tallet. Hvis vi skal produsere

mer med halvparten så mange

mennesker netto i arbeid, sier det seg

selv at vi ikke kan ha en utflating av

produktivitets veksten.

Petroleumsøkonomien forstyrrer

vår langsiktige omstillingsevne. Vi står

i fare for å gå i råvarefellen. Økonomien

i råvarerike land vokser saktere

enn i råvarefattige land. Det kommer

av at pengene søker sikker avkastning.

Det fortrenger aktivitet som er forbundet

med større risiko, men som er

mer produktiv på sikt.

Vi ser allerede at Fastlands-Norge

overskygges av oljen. Det har vært en

formidabel vekst i investeringene i

petroleumsnæringen. Vi har sett en

firedobling på 2000-tallet, og for i år

er investerings forventningen på 200

milliarder kroner. Det er ni ganger så

mye som i hele den øvrige industrien

i Norge. Det betyr imidlertid ikke at

oljeproduksjonen vil øke i takt med

investeringene. Til tross for stadig nye

funn på sokkelen, er toppåret for produksjon

allerede passert. Fra nå av blir

produksjonsvolumene mindre.

Vi kan ikke falle til ro med at Norge

har en todelt økonomi. Petroleumssektoren

med tilgrensende servicenæringer

kan ikke dra lasset for vårt

øvrige næringsliv. Tjenesteytende

virksomheter utgjør 80 prosent av alle

bedrifter i næringslivet, men de står

bare for 45 prosent av verdiskapingen.

Liten tradisjon for forskning og innovasjon

er en viktig forklaring. Underinvesteringen

i tjenesteinnovasjon

fremkommer blant annet av Forskningsrådets

tall. Kun 24 prosent av

deres relevante prosjekter er tjenesterelaterte.

Resten av den vestlige verden

omstiller seg nå av nød. Det er svært

ubehagelig, men det vil gjøre deres

økonomier mer robuste i møtet med

økte krav til produktivitet. Vi har en

rik stat i Norge, men privatøkonomien

vår er ikke nødvendigvis så robust.

Norske husholdninger har en finansformue

på kun 17 prosent av OECDgjennomsnittet.

La oss derfor bruke

den tiden vi nå har godt, slik at vi

unngår en seig nedtur i Norge. •

Finansfokus 8-12 19


intervjuet

Slik blir nye DNB

Færre filialer. Færre ansatte. Outsourcing til Baltikum.

Konsernsjef Rune Bjerke vil også ha lavere lønnsvekst

for de ansatte og mindre utbytte til aksjonærene.

Tekst: KJETIL STAALESEN Foto: DNB

DNB-sjef Rune Bjerke følger i fotsporene til

mange mektige menn, bare menn, som har

sittet på topp i Norges største bank. Nærmere

tre hundre banksjefer er nedbemannet til én,

i det som i dag er DNB-konsernet. Fra Oslo

Sparebank og Horten og omegns privatbank

til Fellesbanken, Sparebanken NOR, Bergen

Bank og DnC.

Noen av disse lederne er forlengst glemt,

andre snakkes det ennå om der bankfolk

møtes. Ikke minst den legendariske direktøren

for "Den grønne banken", Johan Melander,

som var toppleder i DnC fra 1954 til 1980.

Melander var en mann av sin tid, den gang

banker hadde fryktinngytende inngangs partier

med eikedører så tunge at de knapt var til å

åpne og marmors øyler så høye at kundene følte

seg som Gulliver i kjempenes land.

Glass og granitt

Det er annerledes å komme til Rune Bjerke

i DNBs nye lokaler i Bjørvika. Med utsikt til

Operaen og jernbanen, ligger hovedkontoret

der som en miniutgave av en amerikansk

skyskraper. Glass, granitt, flatskjermer med

George Clooney på. Vi er fremtidsrettede,

roper huset.

Kanskje ikke så rart, da, at Rune Bjerke

først og fremst var ivrig etter å snakke om

endringer da Finansfokus fikk en times

samtale med ham.

Kaffebar og lounge

Moderne kunst og et utall heiser registreres

mens jeg vises ned i kantinen der intervjuet

skal finne sted. Det er Rune Bjerkes informasjonsdirektør

Thomas Midteide som

henter meg og slår seg ned ved siden av.

Kantinen i DNBs nybygg ligger i kjelleren

med vinduer i taket. Det yrer av liv. Stedet

minner mer om et restaurantkompleks enn

en bank. De har egen kaffebar, og ifølge

ryktene ølservering på fredag etter lønnsutbetaling.

Rune Bjerke slentrer mellom

bordene og slår seg ned i «Loungen»

Midteide har holdt av til oss. Jeg tenker at

konsernet har endret seg en del siden Johan

Melander institusjonaliserte «formiddagsmat»

med banksjefene i DnC, med hvite

duker og sølvbestikk. Da Bjerke tok jobben

som DNB-sjef, uttalte hans kone: "Hadde

noen fortalte meg at han skulle bli bankmann,

den gang han kjørte trikk ved siden av

studiene, hadde jeg ledd meg i hjel".

– Du har hatt noen ganske markante

karriereskift. Har du funnet din hylle nå

– Det gjelder å ha et evighetsperspektiv

på det man driver med, sier banksjefen.

"Vil ikke svare", noterer jeg.

– Det er viktig å få med at jeg trives godt

å jobbe i bank, føyer han til.

”Med utsikt til Operaen

og jernbanen, ligger

HOVED KONTORET der

som en miniutgave av en

amerikansk skyskraper”

En annen bankvirkelighet

– Du har sagt at det har skjedd mer innen

bank de siste 40 årene enn de siste 10 000

årene. Og at det skal skje enda mer de neste

fem. Dette er store ord. Med andre ord skal

du altså overgå de som ut viklet skriftspråket,

fant opp tallet null, dobbelt bokholderi,

penger og kreditt, telefonen og

internett. På fem år. Hvor mange av dine

ansatte er forberedt på det

– Jeg vil snu det på hodet. Det er 30 milliarder

sjekker som fortsatt skrives hvert år i

USA, og det er ufattelig mange manuelle

tjenester som utføres i et fysisk distribusjonsnett

som vokser i Europa.

– Men du leder en norsk bank

– Dette gjelder i bank. Overgangen fra

bytteøkonomi til en situasjon hvor nettbank

og mobiltelefon har tatt over.

– Endringene som kommer er større for

de der ute enn for oss

– Ja, vi ligger helt i spiss. Men også i Norge

vil det skje noe mange vil kalle "en revolusjon".

– Hvor mange av dine ansatte er for beredt

på en revolusjon

– Jeg tror de ansatte i DNB er godt forberedt.

Vi snakker om en ny bankvirkelighet

hver eneste dag, og hva den vil kjennetegnes

av. Vinnerne blir de som best tilpasser seg

den nye virkeligheten.

– "Adapt to survive", altså

20 Finansfokus 8-12


intervjuet

Færre ansatte: – Vi vil være færre ansatte i DNB om fem år, sier konsernsjef Rune Bjerke.

– Det er mange måter å se det på. DNB er

den eneste banken som besvarer, betjener og

chatter med kunder hele døgnet. Det er én

måte å tilpasse seg den nye bankvirkeligheten

på.

– Tror du ikke de andre bankene vil følge

etter, og at DNB dermed mister sitt fortrinn

– Det er ikke nødvendigvis sånn at alle

vil etterape hverandre. Jeg tror mange vil

finne sine egne spesialiteter og fortrinn.

BANKEN SKAL KRYMPES

– Hvor mange ansatte har du i Norge om

fem år

– Vi skal redusere med 1 500 årsverk på konsernnivå

fram til 2015. Vi har ikke spesielle tall

for land, men dette er en trend vi følger overalt.

– Flere av Finansforbundets tillitsvalgte

har fortalt om prosesser der medarbeidere

erklæres overflødige og arbeidsforholdet

opphører. Så fort runden er ferdig, ansettes

nye mennesker. Det er ikke nedbemanning,

men kompetansebytte, blir jeg fortalt. Vil

dette kunne skje i DNB

– DNB har en god historikk på bemanningsstyring

og omstillingsregelverk. Det er en

historie vi ønsker å ta vare på videre. Det

handler om hvordan omstillingsprosesser blir

gjennomført, og hvor flinke man er til å tilføre

egne ansatte ny kompetanse som gjør at de

kan ta andre oppgaver. Det dreier seg også

om hvordan man håndterer overtallighet.

– Ser du paradokset i at medarbeidere

blir erklært "overtallige", mens det på et

senere tidspunkt er like mange ansatte

– En bedrift som over tid ikke ansetter

noen nye, kveles. Dette er en påminnelse om

hvor viktig det er å gjøre bemanningsstyringen

skikkelig. Vi vil være færre ansatte

i DNB om fem år, selv om det kommer til å

bli noen nye ansettelser.

– I 2011 ansatte du 1152 personer. Hvor

mange planlegger du å ansette de neste tre

årene

– Vi har hatt en strategi som går ut på å

øke antallet fast ansatte framfor å bruke

vikarer. Det er en av grunnene til at vi ansatte

så mange i 2011. En annen er at vi har satset

offensivt i de fire storbyene. Det vil bli færre

nyansettelser i årene som kommer. Også

fordi vi kommer til å dempe veksttakten i

årene som kommer.

– Overskuddet skal være det samme

– Vi har lagt opp til en ambisjon om en

avkastning på egenkapitalen på minst 12

prosent i 2014, det er bare litt over det prisen

på egenkapital er i markedet. I så måte legger

Finansfokus 8-12 21


intervjuet

vi opp til en fortjeneste som bare er litt over

det den må være for at vi skal tiltrekke oss

kapital og investorer.

Tankene vandrer igjen til gamle DNC-sjef

Melander som etter noen år i sjefsstolen i banken

skrev: "En forretningsbanks primære oppgave

er etter min mening ikke å tjene mest mulig

penger, selv om den selvfølgelig må drives etter

lønnsomhetsprinsippet". Jeg vurderer å spørre

Rune Bjerke om hvordan et slikt budskap ville

blitt tatt i mot på vår tids Capital market days,

i London, men slår det fra meg.

MER ENDRING

– Det tar flere år å automatisere prosesser.

Når må bedriften sørge for at den ansatte

ikke risikerer å stå uten relevant kompetanse

– Så tidlig som mulig. Det kan være

interne utdanningstilbud og eksterne institusjoner.

Det er vanskelig å vite sikkert når en

oppgave vil bli borte. Automatisering er

komplisert og tar ofte lengre tid enn man

tror, og det er viktig ikke å ha bastante

prognoser. Vi skal både ha fornøyde medarbeidere,

og samtidig ligge i spiss når det

gjelder å ta i bruk ny teknologi.

– Det ryktes at DNB skal fjerne inntil 60

filialer. Har det ryktet nådd deg

– Vi har ikke tallfestet antall filialer. 52

prosent av våre kunder er innom en filial

maks én gang i året, men de er veldig ofte

innom en "post i butikk" eller "bank i butikk".

– Men det er i filialene mange av dine

ansatte jobber

”Vi skal både ha fornøyde

medarbeidere, og samtidig ligge

i spiss når det gjelder

å ta i bruk ny teknologi”

Ikke tallfestet: – Vi har ikke tallfestet hvor mange filialer som skal legges ned.

– Vi er opptatt av å ivareta hensynet til

både kunder, ansatte og aksjonærer. Men

kundene er bærekraften i hele verdiskapingen.

– Når fattes beslutningen om hvilke

filialer som skal legges ned

– Vi har en prosess hvor vi ser over distribusjonskanalene

våre. Vi regner med at

konklusjonene på dette er klare en gang i

første kvartal.

– Hvem fatter den beslutningen

Disse spørsmålene følger de vanlige beslutningsprosessene

i DNB, med administrasjonen

og styrende organer hvis det blir nødvendig.

22 Finansfokus 8-12


intervjuet

MINDRE UTBYTTE

– Når du blir pålagt å holde mer kapital må

det hentes fra et sted. Har du fredet

aksjonærer og kunder, og tar alle innsparingene

på lønnsutgifter

– Det er feil. Det som skjer nå er forhåpentlig

et riktig fordelt spleiselag mellom kunder,

aksjonærer og bedriften selv. I DNB satser

vi på å ta ut betydelige produktivitetsgevinster.

Aksjonærene må påregne et

mindre utbytte enn normalt. Vi har en lavere

avkastningsambisjon for 2015 i dag, enn vi

hadde for 2015 for to år siden. Avkastningen

næringen hadde i 2006, 2007 og 2008 er ikke

bærekraftig i den nye bankvirkeligheten.

Fram til 2015 vil de beste bankene levere 11

til 13 prosent avkastning på egenkapitalen.

– Din kollega Clausen i Nordea sier han

skal klare 15...

– Det må du spørre Clausen om. Vi er

opptatt av hva vi skal klare.

Utvidet åpningstid

– Hva tenker du om at beslutningene du og

dere tar i DNB påvirker hverdagen til nesten

alle de 50 000 som jobber i norsk finansnæring

– Jeg er opptatt av at det har vært et godt

samspill. Hvis jeg skulle ytre et ønske for

årene som kommer, så er det å tilpasse seg

den enorme endring vi ser finner sted i

kundeatferden med et positivt sinn. Det finnes

ting kundene ikke kommer til å kompromisse

på. Tilgjengelighet samt etisk skikkelig og

ryddig adferd. Jeg mener virkelig det er viktig

å være opptatt av utvidede åpningstider. Det

kan være med på å skape flere arbeidsplasser

i motsetning til kortere åpningstider, som jeg

mener vil redusere det totale antallet arbeidsplasser

i finans næringen.

– Men det var da et framskritt da vi fikk

lørdagsfri i Norge Gjør det ikke noe med

hele samfunnsstrukturen hvis det plutselig

er store grupper voksne som ikke kan være

med på fotballcuper eller foreldremøter

fordi de må på jobb

– Se på fleksibiliteten, livssituasjonen,

alderssammensetning og sammensetningen

av familiestrukturen i Norge. Se på behovet

for skiftarbeidsplasser innenfor den stadig

voksende og utvidede pleie- og omsorgssektoren.

Se på hva som skjedde med de

ansatte i SAS nettopp. De måtte akseptere

betydelig arbeid i helger. Jeg sier ikke det for

at ansatte i finans skal føle akkurat det

samme. Jeg sier det fordi det er store

kundegrupper som ønsker at banken skal

være tilgjengelig på kveldstid og i helger, og

utover den tradisjonelle normalarbeidsdagen

som blir mindre og mindre normal.

– Står normalarbeidsdagen for fall,

mener du

– Det vil jeg ikke si. Men jeg tror vi må

erkjenne at med kortere arbeidsdager, lengre

ferier og økt kjøpekraft og en voksende,

døgnåpen pleie- og omsorgssektor, så vil

”Vi har faset ut mye av det

som har vært knyttet

til gavepensjoner”

folks behov for banktjenester utover det som

historisk sett har vært normalarbeidsdagen

bare øke.

Bjerke banker ordene inn i bordplata, nå.

– Dere har forsøk med lørdagsåpent. Når

kommer søndagen

– Jeg er ikke så sikker på at søndagen

kommer på kontorsiden, men for de som

jobber på telefon eller chatter på nett er

søndagen her allerede.

– Denne journalisten hadde sin første

faste jobb i Gjensidige bank. Vi holdt åpent

fra sju om morgenen til elleve om kvelden,

sju dager i uka. Det var mulig innenfor

eksisterende avtaleverk for 15-16 år siden,

som i dag. Hvor viktig er det å få mer

fleksibilitet enn det

– Det er viktig i den forstand at ansatte

og arbeidsgivere med åpent sinn må gå inn

i avtaleverket og se hvordan vi kan legge til

rette for mer utvidede åpningstider enn vi

historisk sett har hatt. Jeg har stor forståelse

for at en virksomhet som tidligere ikke har

hatt avtale om arbeid på kveld, natt eller i

helgen, må gi en eller annen form for

kompensasjon for det.

ØKT PENSJONSALDER

– Tillykke med å ha nådd målet om å øke

den faktiske pensjonsalderen i konsernet

til over 62 år. Men er du som konsernsjef

fornøyd med en situasjon der gjennomsnittet

av dine medarbeidere sier farvel til

arbeidslivet åtte år før de når folketrygdens

pensjonsalder

– Det er viktig at finansnæringen tilpasser

seg trenden med stadig høyere levealder.

Finansnæringen har en del å gå på for å støtte

opp om og stimulere til Arbeidslinja.

– I DNBs årsrapport fra i fjor står det at dere

skal "tilrettelegge for seniormedar beidere ved

å avvikle ordninger som motarbeider målet

om å få flere til å holde seg lengre i arbeid".

Hvilke ordninger er det tale om

– Vi har faset ut mye av det som har vært

knyttet til gavepensjoner. Vi nå veldig

varsomme med å gi insentiver for å få folk

til å slutte tidligere.

– For eksempel

– Bruken av omstillingsregelverket. Vi har

forpliktet oss til å holde medarbeidere over

en viss alder i arbeid fram til pensjonsalder

på en mest mulig ålreit måte. Da må

om stillingsreglene bygge opp under dette.

Vi skal selvsagt være fleksible, men vi kan

legge til rette for at folk kan være i jobb og

være produktive lengre.

– Signaliserer du ytter ligere kutt i DNBs

pensjonsordninger i 2013

– Vi har vært tilbakeholdne med å ta bort

goder, men vi har stengt ordningen med

pensjon over 12 ganger folketrygdens

grunnbeløp (G) for nye ansatte. Vi følger

statens lederlønnsprinsipper og pensjonsalder.

Vi har flere ledere med betydelig

høyere pensjonsalder enn det som var vanlig

tidligere.

LØNNSVEKSTEN NED

– Norsk finansnæring er ekstremt effektiv.

Produktivitetsveksten er betydelig høyere

enn i resten av næringslivet. Hvordan vil

lønnsveksten bli

– Jeg tror og håper at vi kan ligge litt under

lønnsveksten i resten av samfunnet. Man må

se på flere goder enn lønn når man vurderer

arbeidsvilkår. Summen av ytelser fra arbeidsgiver

er som oftest større i finansnæringen

enn i resten av næringslivet. Dette må prege

både lønnsfastsettelse og lønnsforventninger.

Vi konkurrerer dessuten knallhardt med

utlandet, i motsetning til en næring som

varehandelen som har hatt nesten samme

produktivitetsvekst som oss, hevder Bjerke.

– Det vil glede våre lesere i varehandelen

at du spår dem en høyere lønnsvekst enn

finansansatte.

– Det skal ikke jeg ha noen mening om.

Men man må vurdere summen av ytelsene

og det internasjonale konkurransebildet når

man ser på lønn.

Rune Bjerke får igjen det bekymrede draget

han har fått hver gang jeg ber ham snakke

om noen andre enn DNB. Kanskje det er

derfor han kaster inn denne søt karamellen,

selv om han drar litt på setningen:

– Men kjøpekraftforbedringer, det ser det

ut til at vi også vil få i årene fremover. •

Finansfokus 8-12 23


arbeidsrett

Tariffavtalens ufravikelighet

Ufravikelighetsprinsippet er en norm som innebærer at det ikke er adgang

til å fravike tariffavtaler verken til gunst eller skade for arbeidstaker.

For å forhindre at det inngås arbeidsavtale

som strider mot tariffavtale, har vi et prinsipp

om tariffavtalens ufravikelighet. Dette

prinsippet er lovfestet i arbeidstvistlovens § 6.

HINDRE KONKURRANSE

Tariffavtalens grunnleggende formål er å fastlegge

like lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere og

dermed hindre konkurranse om akkurat dette.

Dette medfører for eksempel at arbeidsgiver også

må anvende tariffavtalen overfor uorganiserte

arbeidstakere når disse utfører arbeid som om fattes

av tariffavtalen.

Helt konkret innebærer det lovfestede ufravikelighetsprinsippet

at dersom en bestemmelse

i en individuell arbeidsavtale strider med tariffavtale,

er den aktuelle bestemmelsen i arbeidsavtalen

ugyldig. Hvis det i arbeidsavtalen for

eksempel er anvist en bestemt ukentlig arbeidstid

som strider med tariffavtalens bestemmelser,

kan du kreve at den tariffbestemte

arbeidstiden legges til grunn.

Finansforbundet har Hovedavtale og

Sentralavtale med Finansnæringens

Arbeidsgiverforening. Videre er

Finansforbundet part i over 200

bedriftsavtaler i ulike bedrifter. Gjennom ditt

medlemskap i Finansforbundet blir du bundet

av de tariffavtaler som inngås i din bedrift.

tariffavtale kan sies å stride mot våre medlemmers

felles interesser. Vi som forbund har derfor en sterk

interesse i at tariffavtalene ikke uthules eller

ødelegges ved å disponere på tvers av de tariffestede

rettigheter og plikter. I praksis trenger du

for eksempel verken godta lavere lønn eller en

annen ukentlig arbeidstid enn den som er fastsatt

i tariffavtalen.

Spørsmålet om ufravikelighet har også en side

mot medlemmenes egen tariffavtalefrihet, hvilket

faller inn under betegnelsen det ulovfestede

ufravikelighetsprinsippet. De tillitsvalgte inngår

jevnlig lokale tariffavtaler og særavtaler som

regulerer forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Avtalene kan for eksempel regulere tidsbestemte

særbestemmelser om arbeidstid, overtid,

målinger etc. En tariffavtale er inngått under den

forutsetning at arbeidsgiver ikke skal gi bedre eller

dårligere lønns- og arbeidsvilkår for samme arbeid

som er regulert i tariffavtalen.

Dersom du har et spørsmål som omhandler

tariffavtaler og kollektive rettigheter kan du ta

kontakt med Finansforbundet. •

ANNE RUTH FEDJE ECKHOLDT

er advokat i Finansforbundets

sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad).

BESTE VILKÅR

Det er viktig å huske på at resultatene av de

forhandlinger som har funnet sted mellom tariffpartene,

og som kommer til uttrykk i tariffavtale,

oppfattes som de for tiden best oppnåelige lønnsog

arbeidsvilkår av hensyn til våre medlemmers

samlede interesser. Avtaler som inngås på tvers av

24 Finansfokus 8-12


lokalt

En minnerik kveld

BERGEN: Medlemmene i Horda land lot ikke anledningen gå fra

seg da Finansforbundet inviterte til MEMO-kveld med Oddbjørn

By. Etter deilig tapas var alle klar for påfyll som kan hjelpe oss å

huske bedre i både jobbsammenheng og privat. Forventning ene

ble innfridd og det kom mange gode tilbakemeldinger underveis.

Litt etter klokken 2100 tuslet fornøyde medlemmer hjem med den

siste MEMO-boka i hånden. Alt i alt ble det en minnerik kveld.

GODT BESØKT: Medlemsmøtet med Oddbjørn By var meget godt besøkt.

(Foto: Vibeke Hamre Krey).

NYHET!

DRIVSTOFFRABATT

50 øre

fra første liter

Esso MasterCard er mer enn

gode rabatter på drivstoff.

Det er også et fullverdig

kredittkort uten årsavgift,

som sparer deg for penger.

Les mer om alle fordelene

på nettsiden vår.

Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.

Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%

Finansfokus 8-12 25


TIL HIMMELS: Ingen trær vokser inn i himmelen, men styreformannen i Nordea har provosert mange med sitt krav om 15 prosent avkastning. (Foto: Shutterstock)

Profitt til besvær

I en tid med lav vekst blir det diskusjon rundt kravene fra bankstyrene

om høye avkastninger. Hvor er balansen mellom det rimelige og det risikable

Argumentene kom i klinsj på et NFU-seminar i oktober.

Tekst: ELISABETH TEISEN Bearbeidet og oversatt: BJØRG BUVIK

Hva er målet med å drive bank,

og hva er målet med å arbeide i

bank Den regnskapstekniske

termen ROE – return of equity, har

vært oppe til diskusjon på et seminar

i regi av Nordisk Finans ­

an sattes Union (NFU) i Helsinki.

Det viste seg kjapt at de verdier

som ble diskutert, handlet like mye

om holdninger som om kroner.

Det ble derfor ikke mange konklusjoner,

men det synes klart at denne

diskusjonen blir sentral framover.

Nordea har høylydt og

provo serende uttalt at målet er

en ROE på 15 prosent. Det skjer

i en tid med stort press på inntjeningen.

Kundene låner ikke

så mye som tidligere, rentene er

lave og økte kapitalkrav legger

en demper på mulighetene for

fortjeneste. I tillegg kommer det

en rekke ytterligere reguler inger

og økte skatter. Målet ser imidlertid

ut til å være innen rekkevidde,

noe det siste kvartalsregnskapet

avslører. Det viser

en ROE på 10,1 prosent.

Når bankene likevel satser på

store avkastninger, kan det kun

skje ved kostnadskutt. Det betyr

som regel nedbemanninger.

Dette er en øvelse som praktiseres

stadig oftere i finans - både

nasjonalt og globalt.

Nordeas styreleder Björn

Wahlroos kom med sitt syn på

kravet til avkastning. Her var

det ingen slinger i valsen. Ifølge

ham har bankenes styrer kun én

26 Finansfokus 8-12


avkastning

opgave: å gjøre sitt beste for å

tjene aksjonærenes interesser.

Målestokken er enkel: kroner og

ører, euro og cent.

Det handler ifølge Björn

Wahlroos om tydelig informasjon:

Resultatet skal kunne leses

på bunnlinjen. Det finnes ingen

unnskyldninger når regnskapets

time kommer.

– Bedriften kan ikke bortforklare

dårlige resultater som "vi

har riktig nok ikke tjent så mye,

men vi har gjort en innsats for

sysselsettingen, for miljøet, for

samfunnet samt for "fanden og

hans oldemor". Det holder ikke.

Vi kan ikke vite om pengene vi

ikke tjener, faktisk er gått til et

godt formål. Og hvem skal

forresten definere "de gode formål"

Det kan bedriften ikke

tillate seg på vegne av aksjonærene.

Så vår misjon er såre

enkel, sa Björn Wahlroos.

Han sammenlignet banker og

alle andre virksomheter med

svære samlinger av bananer.

– Ingen ved sine fulle fem betaler

15 cent for en banan som

koster 10, og ingen kjøper to

bananer for så å kaste en av dem.

Vi skal ansette klokt og være

påpasselige med omkostningene.

Vi skal ta hånd om inntjeningen.

Lovgiverne har ansvaret

for sosiale sikkerhetsnett. De

samfunnene som fungerer best,

er de med klar ansvarsfordeling,

og bankene skylder ikke samfunnet

noe som helst.

Forbundssekretær i det

svenske Finansförbundet Per

Karlberg og danske Finansforbundets

nestformann Michael

Budolfsen oppfordret Wahlroos

til å utvide perspektivet. Det

prellet fullstendig av på den

selvsikre styrelederen.

– Jeg tror ikke på virksomheter

som hevder at de tar sosialt

ansvar. Det er nonsens som er

produsert i deres PR-avdelinger.

Så snart pressen er ute av døren,

putter de erklæringene i papirkurven,

tar seg en whisky og

smiler.

Synspunktene lå langt fra

hverandre. Debatten var sivilisert,

men noen tilnærminger

skjedde ikke.

Risikabelt krav

Thomas Franzén presenterte et

noe mer nyansert syn. Han har

inntil nylig vært leder for

"Financial Crisis Commission".

Kommisjonen er nedsatt av den

svenske regjering for å komme

med forslag til regler som kan

forhindre at finanskrisen gjentar

seg. Franzén presenterte sitt

innlegg på video.

Det var viktig for Thomas

Franzén å ta lærdom av finanskrisen.

– Hvor er hjernen i kapitalmarkedene

Svarer bedriftenes

mål til investorenes langsiktige

interesser, eller er de kortsynte

og krisefremkallende spurte

han retorisk.

Hans umiddelbare svar var at

kravet om de høye avkastningene

er med på å øke risikoen. Hans

vesentlige budskap var at

vinnerne er de som makter å

tilpasse seg en lavere avkastning

av egenkapitalen.

– Vi opplever en periode med

lave renter, lav inflasjon og lav

vekst. I det perspektivet er kravet

om 15 prosent avkastning fullstendig

urealistisk, og det er

med på å sette den økonomiske

utvikling på katastrofekurs.

Thomas Franzén mener de

høye kravene ikke er basert på

analyser, men snarere på flokkmentalitet.

Effekten kan bli vekst

uten sysselsetting, aksjebobler

fordi etterspørselen økes uten at

kapitalen utvides, for lave

investeringer og et umulig klima

for politikere som vil

gjenopprette økonomien. Han

understreket også det faktum at

de annonserte finansielle mål

meget sjelden blir nådd.

– Det eneste som for alvor

vokser i denne sammenheng, er

lønnsnivået for høyt gasjerte

direktører.

Men selv om Thomas Franzén

var overbevist om at de

høytropende styrelederne er på

gal kurs, så han behovet for

ytterligere debatt. Han oppfordret

deltakerne til å ta imot

stafettpinnen.

– Skap flere plattformer for å

diskutere økonomi i et bredere

perspektiv. Diskuter de langsiktige

mål og betydningen av

verdier som troverdighet, tillit

og stabilitet for eierne, sa

Thomas Franzén. Han viste også

til dikusjonen om lønnsnivåets

betydning for den økonomiske

utvikling.

De gode gamle dager er over

David Ljung er Policy Advisor

for de svenske sosialdemokrater

i Europaparlamentet. Han

påpekte at det er meget sjelden

å se ROE over 10 prosent. Videre

understreket han at det er en

ubrytelig forbindelse mellom

høye avkastninger og stor risiko.

– Man kan ikke diskutere ROE

uten å diskutere risiko. I betraktning

av at vi lever i en periode

med lav vekst, lav rente og lav

inflasjon er det farlig med høye

krav til avkastning. De høye

avkastningene vi så i perioden

fra 2002 til 2007, var jo ikke et

resultat av aktiviteter med høy

kvalitet. Det var et resultat av

ekspansjon. Det er slett ikke der

vi er i dag. "The good old days

are gone" – og det er greit.

Hva er da årsaken til så mye

snakk, når målene allikevel ikke

nås David Ljung hadde et par

svar: – Det er PR. Det er politikk.

Eierne bruker målene til å presse

ledelsen, og ledelsen bruker dem

til å presse medarbeiderne.

Nå er det opp til de omkring

45 fagforeningsrepresentantene

– lederne i de nordiske finansforbund

og ansattevalgte styremedlemmer

- å føre diskusjonen

videre, inn i styrerommene og

ut i samfunnet.

– Vi kan påvirke, og ikke bare

gjennom kjente fagforeningskanaler.

Vi kan påvirke også som

eiere av aksjer i pensjonsfond,

konfliktfond m.m. Vi kan inngå

allianser med kunder og forbrukerorganisasjoner,

og vi kan

arbeide for å påvirke lovgiverne,

oppfordret Sofia Stenfeldt fra

NFU. •

BANKER OG BANANER: Styreformann

Bjørn Wahlroos i Nordea sammenlignet

banker med bananer: Ingen ved sine fulle

fem betaler 15 cent for en banan som

koster 10 cent, og ingen kjøper to

bananer for så å kaste en av dem.

(Foto: Svein Åge Eriksen)

FULLSTENDIG UREALISTISK: - Kravet

om 15 prosent avkastning er fullstendig

urealistisk, og det er med på å sette den

økonomiske utvikling på katastrofekurs,

sier Thomas Franzén, tidligere leder av

den svenske finanskrisekommisjonen.

(Foto: Stein Bjørge, Scanpix).

Finansfokus 8-12 27


utsyn

Tekst: KJETIL STAALESEN Foto: SHUTTERSTOCK

Obama på vei mot klippen

Valgseieren blir ikke en karamell president Obama

kan tillate seg å suge på særlig lenge. USA kaster

seg ved nyttår ut fra "The Fiscal cliff" eller "Pengestupet"

dersom ikke Kongressen blir enig om å

endre et antall lover før den tid. Dette er selvpålagt

og ønsket, og en konsekvens av den fastlåste

situasjonen i Kongressen, som ikke ble endret ved

valget den 6. november.

Blir Kongressen ikke enig, kommer det automatisk

en kraftig skatteskjerpelse, kombinert med

en budsjettinnstramming. Tanken er at disse to

virkemidlene skal virke disiplinerende på hver sin

blokk i Kongressen og dermed tvinge fram et kompromiss

før landet når kanten av klippen. Obama

vil trenge all sin statsmannskunst for å gjøre dette,

og en nervøs verden vil følge med.

Les mer hos MSNBC: http://www.nbcnews.

com/business/fiscal-cliff-blues-may-lead-marketcorrection-1C6980996

Eller på Wikipedia: http://en.wikipedia.org/

wiki/United_States_fiscal_cliff

Kurs i engelsk eller fransk

Ta et kurs hos det europeiske fagforeningsinstituttet (ETUI). De tilbyr kurs i engelsk

og fransk med vekt på arbeidslivets mange formuleringer. Glimrende for tillitsvalgte.

ETUI tilbyr både nettbaserte kurs, og kurs du må reise til. Les mer: http://www.etui.

org/Training/Language-and-communication

Utbyttejakt avler finanskriser

Nei, det er ikke vi i fagforeningene som sier det denne gangen, men Sveriges tidligere

visesentralbanksjef, Thomas Franzén som poengterte dette i en tale hos Nordiske

Finansansattes Union, i oktober. Franzén fastslår at forventningen om 15 prosent

avkastning er urealistisk og lite bærekraftig, men går altså enda lenger og hevder denne

type målsettinger gir grobunn for nye kriser.

Inflasjon og rente har falt, men avkastningskravet

har ikke fulgt etter, observerer han. Når alle bedriftsledere

måler seg mot hverandre og den med de tøffeste

avkastningskravene er den tøffeste lederen, gir

det et lite bærekraftig klima. Det blir viktigere

å kutte kostnader enn å investere, veksten i

samfunnet blir lavere og sosial uro vedvare.

Vinnerne er de som ser dette og justerer ned forventningene

i tråd med samfunnsutviklingen, sier

Franzén. Les mer i en egen artikkel i denne utgaven

av Finansfokus og på NFU’s nettsider: http://www.

nordicfinancialunions.org/news/the-hunt-for-highreturns-breed-crises/

28 Finansfokus 8-12


kampanjen

653 nye medlemmer

Tekst: Anne Greva

Finansforbundets annonse- og

vervekampanje gir resultater.

Annonsene har fått god respons.

Over 7 000 personer har besøkt

kampanjesiden på nett. 653

ansatte som jobber i finans og IT

har så langt meldt seg inn i forbundet.

Tillitsvalgte har stått på

stands og sørget for å synliggjøre

forbundet og arbeidet som gjøres

på den enkelte arbeidsplass.

Aktivitetsnivået har vært høyt.

– Dette er morsomt, sier forbundsleder

Jorunn Berland. Hun

roser medlemmer og tillitsvalgte

som har gjennomført aktiviteter

på eget arbeidssted eller i de geografiske

avdelingene i kampanjeperioden.

– Mange har vært med

og dratt lasset. Resultatene

kommer ikke av seg selv, sier hun.

Kampanjen har som mål å

synliggjøre forbundet som det

dominerende fagforbundet i

finans næringen. Det skal også

være det naturlige valget for

ansatte i IT-bedrifter som leverer

systemer til finans. – Vår posisjon

i finans næringen er sterk, og det

skal den fortsatt være. Styrke er

viktig for å kunne påvirke det som

skjer i bedriftene og næringen

samtidig som det gir oss en god

forhandlingsposisjon. Det kommer

medlemmene til gode, sier

forbundslederen.

Nøkkelrolle

I de største bankene og forsikringsselskapene

har Finansforbundet

hatt profesjonelle stands der de

fremmøtte er utfordret til å teste

nøkler til et premieskap. Dette har

bidratt til spenning og morsomme

Verv en kollega i dag

Har du en kollega som ikke er medlem av Finansforbundet Ta

kontakt med vedkommende og fortell om fordelene ved å være

medlem. Kampanjen varer til 14. desember.

Vervepremiene denne er gang ekstra fine. Gå inn på

www.finansforbundet.no og skaff deg en oversikt over

medlemsfordeler og vervepremier. Det lønner seg!

NØKKELEN PASSET: Glad vinner i Nordea. (Foto: Kjersti Aronsen)

situasjoner. På Gjensidiges hovedkontor

på Sollerud var det mange

fremmøtte som valgte å bruke noen

minutter av lunsjpausen sin for å

besøke forbundets stand. Gleden

var stor for de som hadde den riktige

nøkkelen.

Også på Nordeas hovedkontor

i Oslo ble det ekstra liv i

lunsjpausen en dag i november.

Mange ansatte ville teste om

nøkkelen passet til skapet. Det

gjorde toppsjefen også – uten å

få en premie med seg hjem.

– Vi har vært synlige for mange

personer og har fremstått på en

veldig profesjonell og kanskje litt

annerledes måte enn hva man har

sett tidligere, sier Lars G. T. Andresen

i Finansforbundet Nordea.

– Inntrykket vi sitter igjen med,

har vært veldig positivt. Dette har

blitt godt mottatt. Flere har meldt

seg inn. Det at vi også har vært

synlige for eksisterende medlemmer,

har vært positivt. De har

kommet bort til oss og gitt oss

tilbakemeldinger på det arbeidet

vi gjør og ting de er opptatt av.

Flere av disse sakene jobber vi

allerede med, sier Andresen fornøyd.

Vervekampanjen avsluttes 14.

desember.

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 39 000 medlemmer i bank,

forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union

Network International (UNI).

FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for

ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape

Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Forbundets strategiske

hovedsatsingsområder:

• Næringspolitikk

• Arbeidsrett

• Lønn

• Karriere

www.finansforbundet.no

Finansfokus 8-12 29


innblikk

Tekst: BJØRG BUVIK

Samarbeidsavtale med BI

Finansforbundet og BI skal etablere et samarbeidsforum som skal møtes inntil to

ganger om året.

BI skal orientere om nye prosjekter og kunnskap som er viktige for finansområdet.

Finansforbundet skal årlig avsette beløp som blant annet skal disponeres til forskningsprosjekter

initiert av BI og som er viktige for finansområdet.

BI skal synliggjøre samarbeidet overfor studenter og akademisk personale.

Gjenvalg av presidenten

Det er ikke bare i USA at presidenten er

gjenvalgt. Leder i Finansforbundet, Jorunn

Berland, ble nylig gjenvalgt som president

i Nordisk Finans an sattes Union (NFU) for

to år. Marit Haugen (bildet) i Finansforbundets

sekretariat ble valgt som revisor.

(Foto: Jarle Nyttingnes)

Skal Finansklage Nemnda

løsrives fra næringen

Nemnda finansieres i dag av næringen og

styres i hovedsak av representanter fra

næringen. Jorge Jensen har stilt spørsmål

om nemndas nøytralitet, blant annet i en

artikkel i Finansfokus i vår.

Finansforbundet mener at en troverdig

nemndbehandling vil bidra til et mer

positivt omdømme av næringen. En mulig

løsning kan være at nemnda frigjøres fra

næringen.

Finansdepartementet opplyser til

Finansforbundets sekretariat at arbeidet

med en mulig ny organisering av Finansklagenemnda

er på "prematurstadiet".

Departementet har registrert forbundets

interesse og søker å involvere det på et

senere tidspunkt når og hvis det blir

aktuelt.

Kompetente ansatte

lønner seg

Flere av de store finanskonsernene har presentert

svært gode resultater i tredje kvartal. - Dette er

gledelig og viser at næringen er solid. Det kan vi

blant annet takke de ansattes innsats for, sier

Finansforbundets leder Jorunn Berland.

– Næringen er solid fordi den er kompetent,

effektiv og har stor betydning for andre næringer

i Norge. Fremtidige kostnadskutt må ikke bare

dreie seg om kutt i antall ansatte. Det er kompetansen

til de ansatte som gir de gode resultatene,

fortsetter Berland.

Selv om tallene for 3. kvartal er gode, er det flere

usikkerhetsmomenter rundt næringens fremtidige

rammebetingelser. Forbundet har bedt om et møte

med finansministeren for å få regjeringens tanker

om næringens fremtidige rammevilkår.

Avtalen gjelder for en prøveperiode på tre år fra 1. oktober 2012. (Foto BI: Sverre Vinje).

Etter jul kommer påske

Hva med påskeferie på Sørlandet I slutten av mars

kan du nyte de første strålene fra vårsolen i Homborsund.

Finansforbundet frister med ti hytter i

tipp topp stand.

Fra 22. mars til 1. april kan du sitte i hytteveggen,

gå fine turer i flott terreng eller ta deg en rotur.

Søknadsfristen for å leie en av hyttene er 15.

januar 2013. Logg deg inn www.finansforbundet.

no/medlemsfordeler/Hytter og fyll ut søknadsskjemaet.

Medlemsnummeret ditt står øverst på

baksiden av Finansfokus.

Prisen for hytteleie i påsken er 3 000 kroner.

30 Finansfokus 8-12


fusjoner

Fusjon trenger modning

– Tradisjonelt har en fusjon mellom sparebanker vært en prosess

som trenger lang modning. Men nå ser vi at disse spørsmålene vil komme

på bordet langt raskere i mange sparebanker, sier hovedtillitsvalgt Augon Eika

i Bø Sparebank og hovedtillitsvalgt Live Strand i Seljord Sparebank.

Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

GARDERMOEN: Senhøsten

2011 startet de første samtalene

om en mulig sammenslåing av

sparebankene i Bø og Seljord. 25.

oktober i år konkluderte representantskapet

i Seljord og forstanderskapet

i Bø med at de ønsker

en fusjon mellom de to lokalbankene.

Det har ikke manglet på friere

til de to bankene, men det ble

likevel de to sterke lokalbankene

som fant sammen til slutt.

– Da vi startet diskusjonen

om framtidas strategi, var det

MODEN FRUKT: – Fusjoner vil komme på sakskartet i mange sparebanker og det vil gå

kortere tid før frukten er moden, sier hovedtillitsvalgt Live Strand i Seljord, hovedtillitsvalgt

Augon Eika i Bø Sparebank og tillitsvalgt Yvonne Eilefstjønn i Seljord Sparebank.

klart at vi neppe ville ha livets

rett om tre til fem år. Derfor var

det viktig for oss å gjøre de riktige

valgene mens vi hadde styringsfart

slik at vi ikke malte oss inn

i et hjørne. Samtidig måtte

fusjonsfrukten få tid til å

modnes, forteller Augon Eika.

FEM BANKER

I Bø kommune med 5700 innbyggere

er det en sterk konkurranse

på bankmarkedet. Hele

fem banker ligger tett i tett i Bø

sentrum. Selv med sin 160 år

lange historie var det et tidsspørsmål

for hvor lenge Bø

Sparebank kunne fortsette som

selvstendig lokalbank.

– I Seljord er vi i en litt annen

situasjon da vi så langt har

monopol og er alene i markedet.

Men i Vest-Telemark er det stor

konkurranse og det er kanskje

bare et tidsspørsmål før vi får

flere konkurrenter i Seljord også.

Da kan vi havne i en situasjon

der konkurrentene både plukker

ansatte og kunder og det ønsker

vi ikke, sier hovedtillitsvalgt

Live Strand i Seljord Sparebank.

I dag er de to bankene jevnstore

når det gjelder innskudd,

utlån, forvaltning og ansatte.

Ingen ansatte vil bli sagt opp

som en følge av sammenslåingen.

Den sammenslåtte banken

vil få en forvaltningskapital på

3,6 milliarder kroner. I forbindelse

med sammenslåingen

vil det bli opprettet to stiftelser

som skal ivareta den kapitalen

som er bygd opp i de to sparebankene.

– Fortsatt er vi tidlig i prosessen

og det er jo nå jobben med å lage

en ny bedriftsavtale starter. Her

vil vi bruke gode rådgivere for å

få laget en best mulig avtale for

de ansatte i våre to banker. Vi har

stor tro på at en fusjon mellom

våre to banker er det beste

alternativet både for lokalmiljøet,

kundene og de ansatte, sier

Augon Eika og Live Strand.

De tror begge at fusjonsbølgen

i sparebanksektoren vil

skyte fart. Mens fusjonsprosessen

tidligere tok flere år, tror de

at det heretter vil kunne skje i

løpet av noen få måneder eller

uker for den saks skyld. Det er

ingen tvil om at fusjoner av små

sparebanker vil kunne skje langt

raskere enn i dag.

Den videre framdriften er at

fusjonsavtalen skal godkjennes

av Finansdepartementet og

Finanstilsynet. Målet er at fusjonen

mellom Bø Sparebank og Seljord

Sparebank skal skje 30. september

2013. •

32 Finansfokus 8-12


fusjoner

To gode naboer fusjonerer

Time og Klepp Sparebanker fusjonerer og det nye

navnet blir Jæren Sparebank; vel og merke dersom

alt går etter planen.

Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

5

i terra

Hva tenker du om fusjoner og

små sparebanker

Asbjørn Braa,

Klæbu Sparebank:

– Dette er et hett tema og det

vil skje mye de nærmeste

årene. Likevel tror jeg ikke det

blir noe ras av fusjoner, men

temaet er på dagsordenen i

mange sparebanker.

GARDERMOEN: Det er bare 5 kilometer

som skiller de to sparebankene sine hovedkontor

fra hverandre. Nå har de startet prosessen

som etter planen skal ende opp med

en fusjon. Styret i de to bankene tar den

endelige beslutningen 17. desember, mens

forstanderskapet i de to bankene behandler

saken i januar. Hvis positive vedtak og

myndig hetene gir grønt lys vil sammenslåingen

være et faktum i løpet av 3. kvartal

neste år.

29. oktober ble de tillitsvalgte orientert

om planene og 2 dager etter var det allmøte

for de ansatte. Selv om flere hadde snakket

om en fusjon, var det likevel en viss overraskelse

å spore blant de ansatte når saken

ble offentlig kjent. De fleste trodde at en

fusjon først ville skje om noen år.

HÅND PÅ HÅND: – Vi er sterkere sammen enn hver for

oss. Den nye banken vil være rigget for å ta imot veksten

som kommer i vårt nærområde, sier tillitsvalgt Svein

Nydal (Klepp), Bjørg Marit Johnsen (Klepp), Tone

Kristensen (Time) og Morten Erga (Time).

I STARTGROPA

– Det er bare en uke siden vi fikk vite om

fusjonsplanene og derfor er vi bare i startgropen

for den store prosessen det er å

fusjonere to banker, sier hovedtillitsvalgt

Tone Kristensen og tillitsvalgt Morten Erga

i Time Sparebank samt hovedtillitsvalgt

Bjørg Marit Johnsen og tillitsvalgt Svein

Nydal i Klepp Sparebank som deltok på

Terra-konferansen for tillitsvalgte på

Gardermoen.

Selv om det er kort avstand mellom de

to gode naboene, er det likevel en viss

kulturforskjell. Derfor blir det viktig å ta vare

på dagens gode miljøer i fusjonsprosessen.

De tillitsvalgte har allerede fått en god

dialog og vil jobbe tett sammen i den videre

prosessen. De vil også søke råd hos juristene

i Finansforbundet.

– Vi tillitsvalgte er enige om at fusjonen

er en meget god og framtidsrettet løsning

for å møte den sterke utviklingen vi har i

vårt distrikt. Samtidig legger vi ikke skjul

på at det også vil by på utfordringer å

fusjonere våre to banker. Vi har en del overlappende

stabsfunksjoner, men det er en

forutsetning at ingen blir sagt opp som en

følge av sammenslåingen. Det er også viktig

for oss at den kapitalen som er bygd opp blir

beholdt i lokalmiljøene gjennom å opprette

to stiftelser.

Den nye Jæren Sparebank vil få 34 000

kunder og blir den nest største banken i

Terra-Gruppen. Den nye banken får 98 årsverk

og en forvaltningskapital på 11,6

milliarder kroner. •

Jarle Renå,

Selbu Sparebank:

– Mange banker diskuterer et

nærmere samarbeid i

nærområdene og jeg tror at

dette samarbeidet blir styrket

i tida som kommer. Det

handler om å posisjonere seg

for den videre utviklingen.

Inger Sveen,

Terra Forsikring, Hamar:

– Det ser ut som det blir flere

fusjoner i tida framover. Jeg

synes det er viktig for å ruste

opp til konkurranse fra andre

banker. I disse prosessene er

det viktig å dele erfaringer.

Arnhild Sollied,

Ørskog Sparebank:

– Jeg tenker først og fremst at

en fusjon vil jeg unngå. I vår

bank har vi det bra i dag og

leverer gode resultater. Men

vi merker økt konkurranse om

kundene i markedet.

Lene Aasbø,

Grong Sparebank:

– Det kommer til å skje mange

sammenslåinger av små

sparebanker i tida framover

og jeg tror det kommer til å

skje raskt. Spesielt i

Trøndelag er det mange små

sparebanker.

Finansfokus 8-12 33


tillitsvalgtkonferansene

Skap attraktive arbeidsplasser

Finansforbundet har en ambisiøs visjon: Sammen med arbeidsgiver skal forbundet

skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Tekst og foto: BJØRG BUVIK

LILLEHAMMER: Det byr på

utfordringer. – Sourcing, digitalisering

og selvbetjening er kommet

for å bli og er under stadig

utvikling. Gjennom de nye plattformene

har finansbedriftene

allerede outsourcet mange tjenester.

Til kundene, sier Kjetil

Staalesen, spesialrådgiver i

Finansforbundet.

På en konferanse for tillitsvalgte

i Oppland og Hedmark

oppfordret han tillitsvalgte til å

bli tidlig involvert i prosesser

om sourcing. – Dere må stille

spørsmål om hvilken risiko dette

innebærer og sørge for at prosessene

foregår etter regelverket.

Staalesen minnet om hva lederen

av Finansnæringens Hovedorganisasjon

Idar Kreutzer nylig

sa i et intervju: De tillitsvalgte

skaper verdier og må involveres

tidlig. Gode relasjoner skapes

gjennom gode dialoger.

Internasjonal konkurranse,

endrede rammebetingelser og

strukturelle endringer blir utfordrende

både for næringen og de

ansatte.

Vi må skape arbeidsplasser

som er til å leve med over år,

poengterte Ingar Brotnov, som

sitter i Finansforbundets forbundsstyre.

Norsk Arbeidstempokontroll

Det arrangeres ikke en samling

av tillitsvalgte uten at målinger

blir diskutert. – Detaljstyring har

ingenting med ledelse å gjøre. En

god leder vet hvem som gjør en

god jobb, og får nødvendig

påfyll. Det som skjer av målinger

i dag, kaller jeg Norsk Arbeidstempokontroll,

konstaterte Tore

Vea, Nordea.

BI-professor Bård Kuvaas har

uttalt at det er manglende kunnskap

hos lederne som er årsaken

til at målinger på individnivå

skjer i så stort omfang. Han tror

det blir slutt på meningsløse

målinger av hensyn til personvernet

og alt byråkratiet rundt

målinger.(Se egen artikkel). •

Kom igjen: Spesialrådgiver i Finansforbundet Kjetil Staalesen får tillitsvalgte til å ta et skikkelig krafttak etter lunsj for å få opp konsentrasjonen.

34 Finansfokus 8-12


tillitsvalgtkonferansene

e-post til

forbundslederen

Deltakerne på konferansen

sendte e-post til forbundsleder

Jorunn Berland:

"Delt medlemskap – Finansforbundet

må mene noe klart

om det å være medlem av en

interesseorganisasjon som

eksempelvis Econa og Juristforbundet

samtidig med

medlemskap hos oss. Skal

Finansforbundet stå fast på

beslutningen om at det ikke

er aktuelt å selge medlemskap

til rabattert pris"

Tillitsvalgte ber om at dette

utredes og at lederne i

avdeling Hedmark og

avdeling Oppland får en

tilbakemelding.

Sourcing

Sourcing som begrep

dekker mange prosesser.

Felles for dem er at

bedriften flytter rundt på

arbeidsoppgaver/

prosesser ut fra et

kostnadsperspektiv uten å

ta hensyn til at ansatte ikke

vil/kan/skal flytte med.

• Offshoring: arbeidsoppgaver/prosesser

flyttes ut av landet

• Onshoring: arbeidsoppgaver/prosesser

flyttes inn til landet

• Outsourcing: arbeidsoppgaver/prosesser

flyttes ut av bedriften

• Insourcing: arbeidsoppgaver/prosesser

flyttes inn til bedriften.

4

om sourcing

Sourcing – pluss eller minus for hvem

Sourcing er flytting av arbeidsoppgaver, men ikke av ansatte. Oppgavene kan flyttes ut av landet eller ut av bedriften.

Dette ble diskutert på tillitsvalgtkonferansen for geografiske avdelinger i Hedmark og Oppland i høst. Finansfokus

spurte fire tillitsvalgte om deres tanker om sourcing.

Geir Larsen, tillitsvalgt, bedriftsrådgiver i Sparebanken Hedmark, Hamar

Lønnsomheten ved sourcing avhenger av hvilke transaksjonskostnader man velger å ta høyde for. Jeg

mener eventuell kostnadsbesparelse er kortsiktig, mens tapet av kompetanse kan være permanent.

Sourcing forutsetter et velfungerende marked for tjenesten som flyttes. Dette synes ikke å eksistere i

praksis. Dermed blir bedriften låst til en enkelt tilbyder.

En annen utfordring er at de enkelte bedrifter ofte identifiserer de samme aktivitetene for

utsetting. Dermed er det vanskelig å oppnå noe konkurransemessig fortrinn.

Arne H. Østgaard, tillitsvalgt, kundeansvarlig i Nordea, Otta

Sourcing ut av banken kan i enkelte tilfelle ha en besparende effekt. Renhold ble for noen år

siden outsourcet. Videre er vår interne butikk for rekvisita avviklet, og det er inngått avtaler

med forskjellige leverandører. IT er outsourcet til utlandet. Dette fungerer godt. Det er nordmenn

med god kompetanse som sitter og tar i mot telefoner og spørsmål. Det er imidlertid noe

betenkelig at de jobber i en IT-bedrift som vi leier kapasitet fra. Dermed får de ikke noe

eierforhold til banken.

Det negative med sourcing, er at det tapper distriktene for arbeidsplasser og kompetanse

- arbeidsplasser som er sårt tiltrengt.

Irene Buskum Olsen, tillitsvalgt og leder av avdeling Oppland

kundeveileder i DNB Kundesenter, Gjøvik

Jeg stiller en rekke spørsmål ved å flytte arbeidsoppgaver – både ut av bedriften og ut av landet.

Jeg tenker først og fremst på risikoen det eventuelt innebærer for samfunnet. Blir kundenes

data håndtert på en forsvarlig måte Kan det tenkes at vi utsetter våre kunder for risiko med

tanke på sikkerheten som skal ivaretas rundt lagring og beskyttelse av personlig informasjon

Hva med kompetansen til ansatte utenfor banken eller utenfor landet Videre spør jeg meg om dette vil

være til beste for kunden. Blir han en kasteball Og hva med turnover og stabil arbeidskraft Alt dette må

ses opp mot den eventuelle kostnadsbesparelsen som er estimert.

Jill Severinsen, hovedtillitsvalgt i SpareBank 1 Gruppen

kundekonsulent i Conecto og SpareBank 1 Gruppen, Hamar og Oslo

Det kan være en utfordring å ivareta sikkerheten ved å flytte arbeidsoppgaver ut av landet.

Greier selskapet å følge opp at lover og regler blir fulgt opp i et land der lovgivningen er

forskjellig fra vår norske Andre utfordringer er språkproblemer. Det kan lett skje at ting blir

”lost in translation”, og da kan kvaliteten på produktet bli dårligere. En annen faktor er vilkårene

til de ansatte.

Når oppgaver flyttes ut av bedriften forsvinner eierforholdet til produktet og kvaliteten kan bli

dårligere. Kan vi være sikker på at kompetansen er riktig i forhold til arbeidsopp gaven I eget

selskap er dette nøye regulert, men er dette regulert i samme grad i det selskapet som overtar

oppgavene Også her er vilkårene til de ansatte en faktor.

Finansfokus 8-12 35


union future

Union Future - og hva så

Ett av våre medlemmer har etterlyst hva som har skjedd med

lovnadene i Merkeplattformen som ble vedtatt på landsmøtet 2010.

Innlegget sto i Finansfokus nr. 5/2012: Hva skjer’a

Tekst: BJØRG BUVIK

Forbundsleder Jorunn Berland

og nestleder Pål Adrian Hellman

opplyser ar Merkeplattformen

som ble forankret av landsmøtet

i 2010, er konkretisert i Strategisk

plan for perioden 2011 – 2020.

Forbundet har en rekke politiske

saker i arbeid. De fleste av

disse er løpende:

• Fjern tusenlappen – mot det

kontantfrie samfunn

• Søkelys på målinger/overvåking

i næringen

• Aldersdiskriminering

• Rammebetingelse, EU-direktiver

og Euro-krisen

• Vikarbyrådirektivet

• Omdømmet til finansnæringen

• Arbeidslivsmeldingen

• Skjult overtid

• Alle former for sourcing

• Banklovkommisjonen – utredningen

om pensjon

• Trusler i finansnæringen

– Vi jobber med sakene gjennom

forskjellige kanaler: Samtaler

med statsministeren, ulike

departementer, forskningsinstitusjoner,

Finansnæringens Hovedorganisasjon,

Finanstilsynet, ledelsen

i forskjellige bedrifter,

Finansnæringens Arbeidsgiverforening,

YS, gjennom mediene og

gjennom Nordisk Finansansattes

Union (NFU). NFU representerer

interessene til finansansatte i de

fem nordiske landene og er vår

forlengede arm inn til EUs beslutningsapparat,

forteller forbundsleder

Jorunn Berland. Hun er nylig

gjenvalgt som president i NFU.

Pål Adrian Hellman, nestleder

i Finansforbundet, legger

til: – De politiske sakene vi arbeider

med, underbygger vår

visjon: Skape Norges mest

attraktive arbeidsplasser. Vi har

også fått god medieomtale på

en rekke av sakene og er blant

de mest synlige fagforeningene

i mediene.

NÆRING FOR ANDRE NÆRINGER

– Vårt medlem konstaterte også

i sitt innlegg i Finansfokus at

medlemsutviklingen er negativ.

Kommentar

– Denne trenden er nå snudd.

I høst har vi hatt et sterkt søkelys

på verving av nye medlemmer.

Vi har gjennomført en om fattende

kampanje "Næring for andre

næringer" for å bygge omdømme,

skape stolthet og rekruttere nye

medlemmer. Dette har gitt resultater.

Fra kampanjen startet i

slutten av september og til

midten av november, har vi fått

653 nye medlemmer, forteller

Berland og Hellman.

Forbundet har også styrket

kapasiteten sin på arbeidsrett og

bidratt sterkt til å endre oppdateringsprøven

for AFR. Videre

er både Hovedavtalen og Sentralavtalen

revidert samt at nærmere

200 Bedriftsavtaler er reforhandlet.

– I høst jobber vi også med ny

skjermingsavtale i forbindelse

med eventuell konflikt/streik.

Videre arbeider vi med lønnsdannelse

i et utvalg med

Finansnæringens Arbeidsgiverforening.

Vi konstaterer at vi

oppnådde gode sentrale lønnsoppgjør

både i fjor og i år, fortsetter

de to.

ny opplæringsplan

Gjennom konferanser for tillitsvalgte

vår og høst, er Merkeplattformen

forankret blant

annet ved å sette søkelyset på

"Bærekraftig finansnæring" og

"Attraktive arbeidsplasser og

arbeidstakere". Det arrangeres

også jevnlige fagdager for

tillitsvalgte med temaer som

eksempelvis pensjon og målinger/

overvåking.

Leder og nestleder er stolte

over at forbundet har utviklet

ny opplæringsplan for tillitsvalgte.

Opplæringsplanen

lanseres i januar til neste år. Et

bredt sammensatt Kompetanseutvalg

jobber dessuten med å

sette kompetanse på dagsordenen

i hele organisasjonen.

– Vi arrangerer også en årlig

fagpolitisk konferanse - Fagpolit

isk forum – for sentrale

tillitsvalgte. Arrangementet er

ettertraktet og tiltrekker seg

noen av landets ledende politikere

og ledere i næringen, fortsetter

Jorunn Berland og Pål

Adrian Hellman.

Forbundet har også utviklet

nye nettsider, som det er verdt å

ta en titt på. Der ligger det en

mengde nyttige opplysninger.

Høsten 2011 arrangerte forbund et

Kick Off for nær 600 tillitsvalgte.

Der ble den nye profilen til forbundet

presentert.

De er begge tilfreds med det

arbeidet som er gjort og gjøres

når det gjelder lovnadene i

Merke plattformen. – I sum gir

dette oss alle både muligheter

og innflytelse, avslutter de to. •

36 Finansfokus 8-12


union future

MiSJON

Utvikle

finansnæringen

Vår oppgave er å bidra til en bærekraftig

utvikling av finansnæringen for ansatte,

arbeidsgivere og samfunnet

viSJON

Skape Norges mest

attraktive arbeidsplasser

Sammen med arbeidsgiver skal vi skape

Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste

for ansatte og finansnæringen

MerKeKJerNe

Muligheter & innflytelse

Som medlem av Finansforbundet

har jeg de beste muligheter til å påvirke min egen

og næringens utvikling

verdier

Finansforbundets

verdier er

innovativ

Modig

dynamisk

Kompetent

MerKeLØFTer

Som medlem av

Finansforbundet lover vi deg

Økt innflytelse

Kompetent rådgivning

Attraktive tjenester og muligheter

Finansfokus 8-12 37


lederutvikling

Suksess for Futura Alumni

Nærmere 50 kvinner som har vært gjennom lederutviklingsprogrammet

Futura var samlet da årets Futura Alumni gikk av stabelen 25. oktober.

Tekst og foto: RAGNAR FALCK

På programmet sto foredrag av påtroppende

administrerende direktør i NHO Kristin

Skogen Lund og Elisabeth Holvik, sjeføkonom

i SpareBank 1 Gruppen. Deltakerne

fikk to svært spennende foredrag med seg

på veien. Men det var også lagt opp til at

deltakerne kunne fortsette nettverksbyggingen,

som det legges stor vekt på i

Futuraprogrammet.

FORUM FOR KVINNELIGE LEDERE

– Futura Alumni skal synliggjøre kvinnelige

ledertalenter, være et forum for relasjonsbygging

og vedlikehold av personlige nettverk.

Forumet skal formidle fagstoff av høy

kvalitet, og ikke minst sette fokus på

bransjens utfordringer fremover, sier direktør

Marit Sagen Åstvedt, direktør i FNO,

som er en av eierorganisasjonene til Futura

sammen med Sparebankforeningen og

Finansforbundet.

Hun framhever at Futura Alumni bygger

videre på etablerte nettverk i Futura. – Til

nå har vi hatt årlige alumni-arrangement,

men framover vil vi invitere til Futura

Alumni to ganger i året, vår og høst. Futura

GODE FOREDRAG: Sjeføkonom Elisabeth Holvik i

SpareBank 1 Gruppen og påtroppende administrerende

direktør i FNO Kristin Skogen Lund holdt to spennende

foredrag.

ble startet i 2006, og til nå har 170 kvinner

vært gjennom programmet. Dette blir nå

evaluert, og det vil bli gjort omfattende

revisjon av Futura når programmet starter

opp igjen i 2013.

GODT NETTVERK: Fra venstre. Hilde Johansen, FNO, Gry Gautneb, SpareBank 1 Gruppen, Kristin Skogen Lund, FNO og

Stine Fjell, Nordea.

INTERESSANTE FOREDRAG

Kristin Skogen Lund tok deltakerne med på

sin karrierereise fra hun flyttet til USA for å

studere og fram til hun i dag inntar topposisjonen

i norsk næringsliv. Åpent og ærlig og

med en stor porsjon humor fortalte hun om

utfordringer, små nedturer og store oppturer

på veien mot sjefskontoret i NHO.

Sjeføkonom i SpareBank 1 Gruppen,

Elisabeth Holvik holdt et svært interessant

fordrag med utgangspunkt i hvilke

konsekvenser internasjonale økonomiske

kriser får for norsk økonomi og norsk

finansnæring. •

38 Finansfokus 8-12

Similar magazines