Elektro 2-3-2003 - Of the Clux

Elektro 2-3-2003 - Of the Clux Elektro 2-3-2003 - Of the Clux

from clux.org More from this publisher

04.01.2015 Views

Nr 2/3 Juni 2003. 116 årgang. Norges eldste polyelektrotekniske magasin. Steinar Bysveen Kraftkommunikator Elektroskolen Kraftkondensatorer Elkraft & Energi 2003 Bedre med målrettet messe

Nr 2/3 Juni 2003. 116 årgang. Norges eldste polyelektrotekniske magasin.

Steinar Bysveen

Kraftkommunikator

Elektroskolen

Kraftkondensatorer

Elkraft & Energi 2003

Bedre med målrettet messe

NETTEKNIKK

Vi tilbyr følgende tjenester over hele Norden

ANLEGGSLEVERANSER

• Nybygg og renovasjon av vern- og lokalkontrollanlegg

(VLK - anlegg) med bruk av numerisk teknikk.

• Spesifiserer og tilbyr totalløsninger innen primær- og

sekundæranlegg for stasjoner

• Spesifiserer, leverer, bygger og idriftsetter hele VLK -

anlegg, herunder også forbindelsene mot primæranl.

• Leverandøruavhengig

VERN, KONTROLL OG AUTOMATISERING

• Prinsippløsninger for vern og lokalkontroll

• Modeller for vurdering av pålitelighet og sikkerhet for

vern og lokalkontroll

• Spesifikasjon av vern-, kontroll-, og

automatiseringsløsninger (VKA-løsninger)

• Funksjonsbeskrivelse av automatiseringssystem for

Industri-, transmisjons- og distribusjonsnett

• Alle typer kommunikasjon, både internt i stasjoner

(prosessbus), mellom stasjoner og mot

driftsentralsystemer.

RELEPLANLEGGING

• Releplanlegging i alle typer av Nett og Produksjonsanlegg

• Dokumentasjon av planer vha. allmenn software

• Programmering av numeriske enheter i alle leverandørers

software

KRAFTSYSTEMBEREGNINGER OG TEORETISKE

BETRAKTNINGER

• Systemberegninger og teoretiske vurderinger av alle typer

kraftsystem

• Beregning og dokumentasjon av deteksjonsnivå for jordfeil

• Dimensjonering av spoler

• Harmonisk analyse

MÅLING

• Akkrediterte kalibreringer av målere i felt ( Akkreditert

målekontroll utføres i samarbeide med Statkraft)

• Ikke akkrediterte kalibreringer av målere i felt

• Prinsipper for måling

• Målepunktskontroll

FUNKSJON - ARBEID I STASJONER

• Idriftsetting, test og revisjon av alle typer og generasjoner

av vern- og kontrollanlegg

• Funksjonstesting. Test av samspill mellom Primær- og

sekundæranlegg

• Tilstandsvurdering av vern- og kontrollanlegg

• Feilsøking og feilretting i vern- og kontrollanlegg

• Feilsøkning kabelanlegg

Vern og lokalkontroll

Beregninger

NETTEKNIKK

FEILANALYSE OG ELKVALITET

• Alle typer feilanalyse i kraftsystem og industrianlegg

• Måling og dokumentasjon av spenningskvalitet

• Alle spenningsnivåer

Funksjon

Feilanalyse

KONTAKTPERSONER

Leder Yngve Aabø 55 12 72 10 (yngve.aabo@bkk.no)

Øystein R. Berge 55 12 72 14 (oystein.randal.berge@bkk.no)

Tone Eikeland Sølløs 55 12 72 19 (tone-eikeland.sollos@bkk.no)

www.bkk.no/netteknikk

Kokstadveien 37

Postboks 7050

5020 BERGEN

www.bkk.no

e-post: netteknikk@bkk.no

Ja til kjernekraft

Det er nå rundt ett år siden

den finske riksdagen godkjente

prinsippbeslutningen om å

bygge landets femte kjernekraftverk.

I lys av den nordiske

kraftbalansen og et etterlengtet

kapasitetstilskudd er dette

den mest rasjonelle beslutningen

som et nordisk lands

energimyndighet har truffet på

mer enn ti år! Selvsagt har det

ikke manglet på beslutninger,

verken i Norge eller i Sverige,

men så langt har disse kun

generert virtuelle mengder

kraft. Etter en vinter der folk

flest har fått glede seg over de

kraftmengdene som er ”spart”

via ulike enøk-påfunn og

”produsert” med vindmøller,

kan vi med vårregnet i håret se

kommende vinter trygt i møte.

At fyllingsgraden i de nordiske

reservoarene fortsatt ligger

på et historisk lavmål, og at

mer eller mindre kontinuerlig

regn fra nå av og til langt ut på

høsten neppe greier å bringe

disse tilbake til normalen,

uroer ingen så lenge de danske,

polske og tyske kullkraftverkene

er leveringsklare.

Norsk kraftpolitikk har alltid

vært fremsynt. Med tørrårs-sikringen

solid forankret i svenske

kjernekraftverk og danske

kullkraftverk,

blir

spørsmålet

om ny

kapasitet

løst ved

å bygge

overføringskabler

til

utlandet.

Det siste

påfunnet er

kabelen til England. Norsk gass

over Nordsjøen og strøm tilbake!

På samme måte som det første

”norske” kjernekraftverket i

alle år har ligget på den svenske

vestkysten, vil det første

”norske” gasskraftverket kanskje

ligge på britisk jord. Dette

er en naturlig norsk outsourcing,

og dermed helt uproblematisk.

Hvem som skal svare for fossilgassens

CO2-utslipp kan man

vel alltids forhandle om. Noen

sier at eksosen kan dumpes i

havet. Dette minner om sovjetiske

løsninger for å bli kvitt

flytende

radioaktivt

avfall.

I mellomtiden

kan

man hygge

seg med

forestillingen

om

at gass er

det reneste

fossile brenselet så langt CO2-

utslipp angår. Denne myten

har lenge vært fritatt for enhver

kritisk betraktning, og er i og

for seg ikke direkte gal så lenge

man bare betrakter forbrenningsprosessen

i gasskraftverket,

og utelater alle andre

prosesstrinn. Som for eksempel

transporten av gass i rør eller

som nedkjølt LNG. Tas lekkasjene

fra transportsystemet,

og energiforbruket knyttet til

transporten frem til gasskraftverket

med i regnskapet, ryker

omtrent hele CO2-fordelen ved

gass. Tilsvarende betraktninger

rammer også den påståtte

miljøfordelen ved bruk av

biomasse i forbrenningsanlegg.

Hvis biomassen må transporteres

noe særlig lengre enn 60-

70 km, som regel på landevei,

forsvinner også biomassens

miljøfordeler, så langt utslippet

av CO2 og andre drivhusgasser

angår. Det er lett å forstå

hvorfor slike analyser som tar

med ALLE ledd i energikjeden

aldri har skapt noen særlig

entusiasme hos miljølobbyen,

eller hos gasskraft- og biomassefolket.

God sommer

Tor Bergersen

s.4-5 Kraftkommunikator s.6-14 Elektroskolen: Kraftkondensatorer s.16-17 Norsk

turbin inntar USA s.18 Tema: ”Jordplatemåling” for elverk og industri s.20-21

Everksleverandørene legger bredsiden til s.22-26 Installasjon av gulvvarmesystem

s.28-29 Eksisterer det gevinster ved bruk av optimaliseringsverktøy i kortsiktig produksjonsplanlegging

s.30-35 Forskrifter og nullpunktshandsaming i det høgspente

fordelingsnettet. s.36-37 NEF Siden s.38 Messekalender Elektro

Norges polyelektrotekniske magasin

www.elektromag.no

Nr. 2/3, 2003. 116. årgang

ISSN - 1502-6507

Ansvarlig redaktør

Tor Bergersen, Epost: tor@elektromag.no

Mobiltelefon: 920 24 032

Mobilfaks: 921 72 120

Salgsansvarlig

Charlotte Foss

Mobiltelefon: 926 17 850

Spesialmedarbeidere

Magne Skåltveit

Tore Halvorsen

Rolf Solheim

Kjell Dehli

Utgiver

Elektro

Postboks 122

N-1300 Sandvika

Telefon: 67 55 95 55

Telefaks: 67 55 95 56

Epost: post@elektromag.no

Elektro eies av Norsk Elektroteknisk Forening

v/Generalsekretær Per Lund-Mathiesen

Postboks 100, 1333 Kolsås

Tlf. 67 13 06 83

Faks. 67 13 60 92

Forsidefoto: Kraftkondensator

Neste utgave

Uke 26, 2003

Annonsematr. til E4

Matr. frist 22. august

Tema: Alternativ energi

Elektroskolen: Elektromotorer

Elkraft og Energi 2003

Annonsematriell:

Charlotte Foss

Telefon: 926 17 850

Form

SidepåSide

Trykk

Stens Trykkeri AS

Elektro Medium. Forbud mot ettertrykk.

Samarbeidende foreninger

SEF - Maritim Elektroteknisk forening

IFEA - Industriens forening for elektro

og automatisering

Abonnement

Årsabonnement kr 485,-

Løssalg kr 58,- per utgave.

Norden kr 495,-. Europa 515,-.

Andre verdensdeler 550,-

Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsråd:

Trond Clausen, Høgskolen i Telemark

Per Lund-Mathiesen,

Norsk Elektroteknisk Forening

Øyvind Refsnes,

Norsk Elektroteknisk Forening

Kjetil Ryen, Østnett AS

Petter H. Heyerdahl,

Norges Landbrukshøgskole

Institutt for tekniske fag

Per Ivar Wethe, IFE

Rolf Solheim, Unitech AS

Harald Thomassen, Eltjenester AS

Per Åge Nymann, Akershus Nett AS

Stine Engen, Hedmark Energi AS

Jonny Pedersen, Ipsas AS

Kraftkommunikatoren

Steinar Bysveen (45) fikk fornøyelsen av å bli

kastet rett inn i en av de verste mediestormene

kraftbransjen har vært gjennom da han i mars

tok jobben som ny direktør for Energibedriftenes

Landsforening (EBL). Han har rett nok ikke frontet

mediene selv hver dag, men har klare tanker om

hvordan bransjen bør takle liknende oppmerksomhet

i framtida.

Vi må gå aktivt og samlet ut på

et tidlig tidspunkt for å markere

våre holdninger. Vi har dessuten

en stor oppgave i å informere

kundene om de faktiske forhold.

Media, politikere og

opinionsdannere har for lengst

funnet syndebukken for tilløpet

til kraftkrise og prisnivået som

reflekterer denne: Energiloven

og energiselskapene er blitt de

største skyteskivene. Bysveen er

høflig nok til ikke å formulere

noe som kan tolkes som kritikk

overfor sine forgjengere. Han

4 • Elektro 2-3/2003

peker i stedet på bransjens

ansvar.

Satt på gjerdet

Vi tok ikke signalene tidlig

nok. Helt fram til seint på

høsten håpet de fleste at regnet

skulle komme, som vanlig. Da

nedbøren uteble, og kulda slo

til rekordtidlig, hadde ikke

selskapene noen kommunikasjonsstrategi

om hvordan de

skulle forklare kundene hva

som skjedde.

Nå vil den nye kraft-sjefen

snu erfaringene til noe positivt.

– Om det har kommet noe godt

ut av vinterens erfaringer, må

det være at de er et særdeles

godt incitament til å meisle ut

en ny kommunikasjonsstrategi

overfor politikere og allmenhet.

Bysveen blir ikke overrasket

om flere kraftkunder går over til

fastpris for å redusere risikoen

i et volatilt marked. – Vi må

antakelig innse at risikoen for

store svingninger i markedet i

for stor grad er skjøvet over på

kunden. Det kan tenkes at bransjen

ikke har vært flinke nok

til å informere kundene om den

faktiske risikoen ved flytende

priser. Til selskapenes forsvar

må jeg legge til at de færreste,

om noen, hadde forutsett de

pristoppene vi har hatt i vinter.

Ikke desto mindre, både

bransjens egne fagfolk, forskere

og fagtidsskrifter har i flere

år pekt på det økende gapet

mellom produksjonsevne og

faktisk energiforbruk i Norge

og Norden. – Fastpriser vil

redusere et viktig signal fra

markedet til kundene om at det

er noe alvorlig galt i forholdet

mellom produksjon og forbruk.

Ikke desto mindre; jeg er sterkt

motstander av at folk skal

fryse! Da må vi heller sørge

for å bygge ut kapasiteten slik

at vi kan møte etterspørselen

i framtida. Og kanskje innføre

toveiskommunikasjon, som

kan gi folk et puff til å spare

på overflødig forbruk. Vi har

dessuten inngått avtaler med

industrien som skal hjelpe på

effektsituasjonen på de dagene

med høyest last, påpeker han.

Bysveen mener for øvrig at

EBL og bransjen for øvrig har

hatt et vellykket, men ikke så

synlig dialog med politikerne

som setter rammebetingelsene

for bransjen. – Her har mine

forgjengere gjort en god jobb,

sier han.

Flere slag

Men flere slag må utkjempes på

vegne av de rundt 240 medlemsbedriftene.

Skatteregimet

er fremdeles utformet med

hensyn til kommunenes behov

for inntekter, snarere enn selskapenes

behov for forutsigbarhet

og økonomisk handlingsrom.

Men de fleste ressursene vil

organisasjonen sette inn på å

kjempe for sitt syn på hvordan

krav til konsesjoner og hjemfall

vil se ut det neste århundret.

Vårt syn er at hjemfallsinstituttet

må bort, i hvert fall slik

det ser ut i dag. Reglene må slå

likt ut for alle eiere av energiselskaper,

og ikke gi private

eiere en ulempe slik som i dag.

Etter påtrykk fra flere inter-

essegrupper vurderer departementet

i dag flere alternativer.

Ett er å videreføre kosesjonslovene

slik de er i dag. Det kan

bli problemfylt i forhold til EUs

eget regelverk. Et annet er å

skille anlegg og ressurser, slik

at ressursene hjemfaller, men

ikke anleggene.

Vi ser problemer med begge

disse alternativene. Hjemfall

hindrer for eksempel investeringer

og effektiv drift over lang

tid. Og å skille anlegg og ressurser

er enklere i teorien enn

i praksis. For hva er verdien

av et kraftverk i elva, når du

ikke lenger har konsesjon for å

utnytte vannfallet

Forgubbing

Kraftbransjen er en av de

minst sexy karrierevalgene en

norsk tenåring kan tenke seg.

Søkningen til så vel ingeniørhøgskoler

over hele landet som

NTNU tørker inn, og kvinnene

er mindre villige til å fordype

seg i litt real sterkstrøm enn

noen sinne.

Dette er en situasjon som

kan utvikle seg til et alvorlig

problem, om vi kke greier å snu

trenden. EBL hart satt i gang

med et program for å påvirke

ungdommene til å velge realfag

og spesielt elektro, og håper

at jentene følger med. Vi er i

ferd med å etablert et uformelt

nettverk av de få kvinnene som

tross alt er engasjert i bransjen,

og EBL satser på egne kvinnekonferanser

for å avhjelpe

situasjonen.

Bysveen tror at interessen

for miljøvern og nye fornybare

energikilder kan være med på å

lokke ungdom inn i bransjen.

Han lover at EBL i framtida

vil være en organisasjon for alle

som jobber med alle typer energiproduksjon

og -distribusjon.

– EBL må slutte å anse seg

som en organisasjon for reine

vannkraftprosusenter. Vi må ta

konsekvensen av at energiverkene

har begynt å engasjere seg

i flere energiformer, som vind,

naturgass og fjernvarme, avslutter

Steinar Bysveen.

Elektroskolen Kraftkondensatorer

Høyspennings kraftkondens

Kondensatorer som et lagringsmedium for elektriske

ladninger har vært kjent i rundt 200 år. Praktisk

nytte fikk de først i forbindelse med radioteknikken

som blomstret opp i 20 årene. På sterkstrømsiden

fikk kondensatorer sin første praktiske anvendelse

rundt 1930, men det var først i 50 årene at

fasekompensering fikk stor utbredelse. I dag er

kondensatorbatterier i høyeste grad med på å

sikre god stabilitet og høy overføringsevne i våre

transmisjons- og distribusjonsnett.

6 • Elektro 2-3/2003

Senioringeniør Geir Torbergsen, ABB AS

Utdannet elkraftingeniør ved Oslo Ingeniørhøgskole samt Bedriftsøkonom BI.

Ansatt som ingeniør i National Elektro i 1981. Er i dag teknisk ansvarlig

for høyspenningsprodukter

ved ABB AS Divisjon Kraft, i Oslo.

Alle komponenter i et kraftnett

kan beskrives med en resistiv

(aktiv) og en reaktiv komponent.

Den reaktive komponenten

kan i tillegg splittes opp

i en induktiv og en kapasitiv

komponent. Den induktive

komponenten kan beskrives

som en spole, for eksempel

viklingene i en transformator,

og den kapasitive er en kondensator,

for eksempel isolasjonen i

en kraftkabel. En induktans har

den egenskap at den faseforskyver

strømmen til å bli liggende

90° etter spenningen. En

kapasitans har motsatt effekt,

den forskyver strømmen til å

ligge 90° foran spenningen. Det

er kun den aktive komponenten

av strømmen som kan benyttes

for å utføre et arbeide og en

reaktiv komponent vil dermed

redusere den nyttbare effekten

som kan overføres mellom to

punkter. Det er overveiende

induktive laster i de fleste nett.

Ved fasekompensering benytter

vi oss bevisst av en kondensators

mulighet til å korrigere den

induktive faseforskyvingen for

på den måten å oppnå en optimal

overføring av aktiv effekt.

Enkelt sagt kan man betrakte

induktanser som forbrukere av

reaktiv effekt og kondensatorer

som generatorer for reaktiv

effekt. Da kondensatorer i prinsipp

kan plasseres fritt rundt i

nettene kan man effektivt sørge

for at den reaktive genereringen

foretas så nært forbruket som

mulig.

Definisjoner

I sin enkleste form består en

kondensator av to plater av

elektrisk ledende materiale

plassert parallelt med hverandre

og med en viss innbyrdes

avstand. Mellom platene kan

det være vakum, luft eller et

annet dielektrikum, for eksempel

papir eller, som benyttes i

dag, polypropylenfilm.

En kondensators størrelse angis

i Farad (F) og er avhengig av

tre variable: , der ε er

materialavhengig, vi kaller det

dielektrikumets permittivitet,

A er elektrodenes areal og d er

avstanden mellom elektrodene

og tilsvarer derved dielektrikumets

tykkelse.

Vi ser av formelen at med et

gitt dielektrikum (ε= konstant)

er det kun to måter å øke

kapasitansen, enten øke arealet

eller minske avstanden. Det

mest ønskelige er selvfølgelig

å minske avstanden da dette

gir en mest mulig kompakt

kondensator med minst mulig

materialforbruk. Minsteavstanden

er imidlertid begrenset av

hvor høy spenning kondensatoren

skal dimensjoneres for

i forhold til dielektrikumets

spenningsholdfasthet. I dag

benytter vi normalt en samlet

filmtykkelse på 20-40 µm

(mikrometer) som belastes

med en driftsfrekvent spenningspåkjenning

på inntil 80

kVRMS pr. mm film. Dette er

til sammenligning mer enn 10

ganger høyere påkjenning enn

normalt for isolasjonsmaterialer

i et høyspenningsanlegg. Enda

mer imponerende blir det når

man vet at kondensatorene

rutineprøves ved

4,3 x Un (DC i 10 sek.) tilsvarende

en påkjenning på 80

kV/mm x 4,3 = 344 kV/mm.

Aktuelle kapasitanser på

både enkeltkondensatorer og

store batterier er i mikrofaradområdet

(µF), men for fasekompensering

er det mer naturlig

å bruke betegnelsen reaktiv

effekt (var) som henger sammen

med den øvrige belastningen

i et høyspenningsanlegg som

betegnes i W og VA. Vi minner

om at den gamle betegnelsen

VAr nå er gått ut og erstattet

med var.

Kondensatoreffekten betegnes

som QC, der: (var)

Ytelsene for moderne batterier

er i størrelsesorden tusen og

millioner var og normale betegnelser

er dermed kvar (kilovar)

og Mvar (megavar).

I omtale av kondensatorbatterier

er det viktig å holde

begrepene fra hverandre. Vi

minner derfor om de etablerte

betegnelsene:

Et ELEMENT er den

minste ”byggeklossen”. Det

er en enkel kondensator som

ikke har praktisk anvendelse

alene. Mange elementer kobles

sammen i parallell og serie for å

danne en ENHET med praktisk

størrelse - både elektrisk og

mekanisk.

En ENHET betraktes

gjerne som en enkelt kondensator.

Det er selve stålbeholderen,

som innvendig er bygget opp

av mellom 12 og 72 elementer.

Kondensatorenhetene er

som regel enfase og de bygges

sammen i serie og parallell for

å danne et kondensatorbatteri

av ønsket størrelse.

Et BATTERI er selve

anleggskomponenten. Det

består av et antall enheter

montert sammen i et stativ.

Oppbygging av

kondensatorelementer

Kondensatorelementene består

av 2 eller 3 lag med polypropylenfilm,

aluminiumfolie som er

elektrode 1, nye 2 eller 3 lag

med film og aluminiumfolie

atorer

som elektrode 2. Alle disse lag

vikles sammen av helautomatiske

viklemaskiner rundt en

dor til et sylindrisk element.

Etter viklingen tas doren ut og

elementet klapper sammen til

en pakke som er grunnlaget for

et kondensatorelement. For å

unngå forurensninger og unødig

tilføring av fukt foretas denne

produksjonen alltid under

kontrollert klima i spesielt rene

rom.

Polypropylenfilmen har

en korrugert overflate på

begge sider. Dette sørger for

at impregneringsvæsken, ved

hjelp av kapillærkrefter, suges

inn i elementet og impregnerer

dette fullstendig. Impregneringsvæsken

er av meget stor

betydning når det gjelder å

stabilisere og heve elementets

holdfasthet mot glimming.

Den i dag dominerende

elementkonstruksjonen, er

”extended foils”. Elektrodefoliene

har omtrent samme bredde

som filmen, men de to foliene

er forskjøvet sideveis i forhold

til hverandre og vil stikke ut på

hver side. Tilkoblingene kan

så loddes til hver sin side av

elementet.

Ved høye overspenninger

over en kondensator vil det

kunne opptre glimming eller

partielle utladninger i dielektrikumet.

Fenomenet vil normalt

starte ved elektrodekantene der

feltstyrken er høyest og isolasjonen

brytes da ned i løpet av

kort tid. Det gjelder derfor å få

til en foliekant med så jevn og

stor flate som mulig slik at feltstyrken

reduseres. Den beste

løsningen er foldete kanter

(foliekanten brettet 180°). Dette

gir dobbel radius i avslutningen

av folien og dermed best mulige

egenskaper.

Hvert element isoleres

separat og tilkobles en

koblingstråd/sikring lagt oppe

på elementet. I praksis er den

indre sikringen kun en tynn,

spesielt dimensjonert, legert

tråd som, når den blir liggende

i impregneringsvæsken, vil fungere

som en strømbegrensende

sikring. For å forenkle konstruksjonen

og redusere antall

loddepunkter benyttes altså

sikringstråden direkte for å

koble sammen den ene siden av

elementpakken. Dersom kondensatorenheten

skal utføres

uten indre sikringer benyttes

akkurat samme løsning og kun

en tykkere koblingstråd.

Et antall isolerte elementer

legges sammen for å danne

en parallellkoblet gruppe.

Antall elementer vil her være

avhengig av den ønskede indre

koblingen for kondensatorenheten.

Pakkene presses

sammen, emballeres, isoleres

og kobles sammen ved lodding.

Flere pakker isoleres og kobles

tilsvarende sammen innen den

komplette ”enheten” tres ned

i sin stålkasse. Topplokk med

gjennomføringer sveises så på.

Et lite hull er igjen på siden

av enheten, det brukes først til

tetthetsprøving av beholderen

innen enheten går gjennom en

lang og omstendelig tørkeprosess

gjennom vakumbehandling

og oppvarming i autoklaver.

Deretter fylles impregneringsvæsken

på innen hullet

forsegles og enheten går videre

til overflatebehandling og rutineprøving.

Indre eller ytre sikringer

Det er to hovedfilosofier om

sikring av kondensatorenheter,

selvbeskyttende enheter som

enten kan ha indre sikringer

eller utføres uten sikringer samt

enheter med ytre sikringer som

illustrert i figur 6.

Lange avhandlinger er

skrevet om de to utførelsene og

Elektroskolen Kraftkondensatorer

8 • Elektro 2-3/2003

Batteri

Figur 2 Definisjoner

“extended foil”

Figur 3 Kondensatorelement

Al folie

Polypropylen

film

Al folie

Maling

A

Element

Impregnering

Figur 4 Produksjon av kondensatorenheter

Enhet

Aluminiumfolie, ca. 5 _m

Indre sikring

Ytre isolasjon

Montasje i beholder

Figur 5 Gjennomskåret kondensatorenhet

Element

d

Polypropylenfilm,

2 eller 3 lag,

hvert på 7 - 18 _m

Brettet elektrodekant

Pakking

det har tidligere vært mange og

lange diskusjoner om hvilken

utførelse som er best. Vi kan

fastslå at teknikken med selvbeskyttende

enheter er absolutt

dominerende her i Europa,

mens det store kondensatormarkedet

i USA for en stor

del har hatt preferanse for ytre

sikringer.

Indre sikringer

Teknikken med indre sikringer

baserer seg på bruk av mange

elementer i en enhet som alle

er individuelt sikret. Ved gjennomslag

i ett element sørger de

parallellkoblede elementene for

tilstrekkelig energi til å utløse

sikringen og kun det defekte

elementet kobles bort. Ytelsen

fra enheten reduseres dermed

med noen få prosent. Dette er

uten praktisk betydning i et

batteri og det viktige er at en

slipper uønskede driftsavbrudd.

Den økte påkjenningen for de

gjenværende friske elementene

vil ved kun ett elementhavari

være helt marginal.

Databeregninger over de

verst mulige feilforløp legges til

grunn for å beregne når vernet

skal koble batteriet ut. Kriteriet

er gjerne at spenningsstigningen

over gjenværende elementer

ikke må overstige 50%.

Dette betyr på den annen side

at flere elementer, gjerne 4 - 6,

kan kobles ut av sikringene

innen det blir nødvendig med

driftstans og utskifting av enheten.

Siden man kan detektere

hvert enkelt sikringsbrudd ved

å måle batteriets ubalansestrøm

gir dette en mulighet til å planlegge

revisjon og vedlikehold.

Dersom en intern feil i en

enhet får lov til å utvikle seg vil

man få en akselerert feilutvikling

i de friske elementene.

Dette vil hurtig kunne forårsake

en stor og ukontrollert utladning

med en indre lysbue og

gassutvikling og føre til totalt

havari av enheten. Så godt som

alle kondensatorhavarier har

en slik begynnelse og da er det

relevernets oppgave å koble

batteriet ut før feilen rekker å

utvikle seg.

Sikringene er en integrert

del av enheten. Det gjør at

et batteri med indre sikringer

er langt enklere å bygge

opp og det får meget renere

linjer. Endelig er det enkelt å

koordinere et slikt batteri med

ubalansevernet.

Den viktigste ulempen ved

denne løsningen er at det ikke

finnes ytre indikasjon for sikringsfunksjonene.

En vil kunne

konstatere en ubalansestrøm,

men det er som regel ikke

mulig å lokalisere den feilbefengte

enheten uten å kapasitansmåle

enhet for enhet.

Ytre sikringer

Kondensatorer med ytre

sikringer har langt færre og

tilsvarende større elementer,

utført uten indre sikringsfunksjon.

Det er vanlig med kun

12 - 16 elementer i en enhet.

For at den ytre sikringen skal

løse ut ved feil er det viktig at

elementene er så store at feil

i ett eller to elementer er nok

til å løse ut sikringen. Det blir

ofte en vanskelig koordinasjon,

for dels skal sikringene kunne

tåle innkoblingsstrømstøtene

ved innkobling av batteriet,

dels skal de helst fungere ved

gjennomslag allerede i ett til

to enkeltelementer. Dette vil i

praksis begrense den maksimale

enhetsytelsen til ca.

500 kvar. For tilfredsstillende

sikringsfunksjon er en også

avhengig av et antall enheter

i parallell i batteriet for å gi

tilstrekkelig energi. Da det her

ofte er snakk om små marginer

opplever man ofte at ubalansevernet

kobler ut batteriet innen

sikringen går. Av den grunn

finnes det også et antall kondensatorbatterier

med denne

type enheter der man har fjernet

de ytre sikringene og kun

basert seg på bruk av ubalansevern.

Resultatet er imidlertid

det samme, batteriet må kobles

ut ved første elementhavari.

Enheter med indre sikrin-

Elektroskolen Kraftkondensatorer

Ytre sikring

Selvbeskyttende

Indre sikringer

Sikringsløs

Figur 6 Utførelser av kondensatorenheter

Figur 10 12 kV, 15 Mvar kondensatorbatteri med filterreaktorer

10 • Elektro 2-3/2003

ger og enheter uten sikringer

har som regel tilnærmet samme

utløsenivå for ubalansestrømmen.

Erstatningsenheter med

indre sikringer kan derfor godt

settes inn i et batteri med enheter

uten sikringer.

Sikringsløse enheter

I de senere årene har en også

tatt i bruk såkalte innvendig

beskyttede enheter. Da benyttes

ikke sikringer, men man dimensjonerer

bevisst med tanke på

energiutviklingen på feilstedet

slik at en elementfeil alltid

vil gi en solid kortslutning av

elementet, i praksis fungerer

dette som en forbikobling av

det defekte elementet. Dette

kan gjøres ved høyere enhetsspenninger

når det benyttes 6

-7 elementer i serie. Spenningsstigningen

over de resterende

enheter i seriekoblingen

vil, ved elementfeil, da kunne

holdes innenfor et akseptabelt

nivå. Det verst tenkelige

feilforløp beregnes på normal

måte og ubalansevernet stilles

for utløsning etter feil på et

antall serieelementer. Som det

fremgår av konstruksjonen er

utførelsen først og fremst egnet

for de høyeste enhetsspenninger

(> ca. 8 kV).

Tanken bak dette prinsippet

er den omvendte av grunnideen

for indre sikringer:

Mange elementer i parallell

sikringsbrudd

akseptabel overstrøm for øvrige

elementer.

Mange elementer i serie

fører til kortslutning

akseptabel overspenning for

øvrige elementer.

Kondensatorbatterier,

utførelser

Kondensatorenhetene monteres

alltid inn i rammer av galvanisert

stål eller av aluminium. Det

er mange mulige utførelser av

stativene og de kan i stor grad

tilpasses tilgjengelig plass og

lokale krav.

For spenninger opp til 24 kV

kan all isolasjon legges inn i

enhetene, som muliggjør bruken

av et enkelt jordet stativ. For

høyere spenninger må isolasjonen

koordineres mellom

enhetene og stativet ved bruk av

isolatorer. I prinsipp er det ingen

forskjell på kondensatorenheter i

et 24 kV og et 420 kV kondensatorbatteri.

Batteriene kan også

leveres i mindre eller større

kapslede utførelser opp til IP55.

Batterityper, intern kobling

For mindre batteriytelser, enkle

trefaseenheter eller batterier

bestående av kun tre enfase

enheter, benyttes ofte høyeffektsikringer

som eneste vern.

Enfase enheter må deltakobles

for å sikre tilstrekkelig brytestrøm

for sikringene. Eventuelt

kan spesielle sikringer med

overlastledd benyttes i kombinasjon

med siklastbryter med

friutløsning.

For batterier med ytelse over

ca. 2,5 Mvar i nett med isolert

nullpunkt benyttes alltid dobbel

stjernekobling med strømtransformator

mellom stjernene samt

ubalansevern.

Oppdelingen av batteriet

i to stjerner gjøres for at man

skal kunne detektere internfeil,

sikringsbrudd, i kondensatorenhetene.

Hver stjerne balanseres

ut optimalt slik at spenningen

i de to stjernepunktene blir så

lik null som mulig. Ved feil i en

enhet i en av stjernearmene vil

dette medføre en liten spenningsendring

i stjernepunktet og

en utjevningsstrøm i ubalansestrømtransformatoren.

Denne

koblingen gjør det mulig å

detektere ett enkelt elementhavari

selv i de største batteriene.

Hvert av kondensatorsymbolene

i figur 11 kan i seg selv

være en kombinasjon av serieog

parallellkoblede enheter.

Antall i serie betegnes gjerne

”s” og tilsvarende ”p” for antall

i parallell. For tilpasning til

ønsket batteriytelse ved i størst

mulig grad å bruke optimaliserte

enheter kan den ene stjernen

godt ha en parallellgren mer enn

den andre, halvdelene behøver

GE Energy (Norway) AS

Industriveien 22, 1920 Sørumsand, Tlf 63 82 31 00, fax 63 82 77 13

www.gepower.com/hydro - ge-hydro.norway@ps.ge.com

GE Energy (Norway) AS

GE Hydro

Gåsevikveien 6, 2027 Kjeller, Tlf 64 84 40 00, fax 64 84 40 04

www.gepower.com/hydro - ge-hydro.norway@ps.ge.com

Strømtrafoer for

lavspenningsanlegg

• Standardutvalg: 0,1 - 8000A

• Utføres i klasse: 0,1 - 0,2S/0,2 - 0,5 - 1 - 3

• For måling og vern

• Trafohus i polycarbonat

• IEC 600 44-1

Ide-team as

Postboks A Bygdøy, 0211 Oslo - Telefon 22 43 11 50 - Telefaks 22 43 11 51

www.garre.com

. .

Elektroskolen Kraftkondensatorer

Figur 11 Dobbel stjernekobling

Figur 12 Brokobling

Figur 13 Brokoblet kondensatorbatteri, 200 Mvar, 420 kV

Figur 14 Behovet for kompensering øker kraftig ved økt utnyttelse av nettet.

12 • Elektro 2-3/2003

altså ikke å være like store.

Brokobling (H-kobling)

For seriebatterier samt for

shuntbatterier i direktejordede

nett benyttes helst brokoblede

faser som vist i figur 12. Dette

betyr at det settes inn eget

ubalansevern for hver fase. Det

medfører økte kostnader for to

ekstra ubalansetransformatorer

og tilhørende vern, men gir en

besparelse i isolatorer og isolasjon

for kondensatorbatteriet.

Like viktig er det at batteriets

høyde vil kunne reduseres

kraftig.

Gruppene i broene behøver

ikke å være like store, men de

må ha et innbyrdes reaktansforhold

slik at betingelsen for

balanse oppfylles: X 1 * X 4 =

X 2 * X 3 . Figur 13 viser et brokoblet

shuntbatteri med ytelse

200 Mvar ved 420 kV.

Andre batterikoblinger

Kondensatorbatterier kan også

settes sammen i et antall andre

koblinger. Vi kan, for isolerte

nett, nevne enkel stjernekobling

med spenningstrafo mellom

stjernepunkt og jord eller, for

direktejordet nett, stjernekoblet

med strømtransformator mellom

stjernepunkt og jord. Disse gir

imidlertid en mer komplisert

løsning for ubalansevernet

og har ingen eller ubetydelig

utbredelse i Norge.

Kondensatorbatterier i nettet

De senere års endringer i kraftmarkedet

medfører et sterkt

ønske om optimal utnyttelse av

eksisterende linjer og kabler.

Kabler og linjer er i utgangspunktet

kapasitive og genererer

dermed reaktiv effekt. De har

imidlertid en induktiv lastkomponent

som gjør at de får

et stort underskudd på reaktiv

effekt ved tunglast. Økt last

medfører også et større spenningsfall

i overføringen.

Krafttransformatorer kan ha

et reaktivt forbruk som varierer

fra 5% av ytelsen for små enheter

og opp til 15% av ytelsen for

større enheter. Summen av de

reaktive tapene i overføringsnettet

kan derfor bli betydelige

og vi ser et sterkt økende behov

for kompensering også på de

høyeste spenningsnivåene i de

kommende årene.

Kraftkondensatorer benyttes

på to måter i distribusjons-

og transmisjonsnettene;

seriekompensering og shuntkompensering,

hvorav shuntkompensering

er den enkleste

og vanligste.

Seriekompensering

Spenningsfallet mellom

endepunktene av en linje kan

beregnes som følger:

Denne formen for kompensering

egner seg best for linjer

med høy reaktans og en last

med lav effektfaktor (cos-fi lav

og sin-fi høy). Det er linjereaktansen

(Xl som kompenseres

ved tillegg av et seriebatteri

(Xc). Man oppnår en reduksjon

av spenningsfallet i linjen

og man kan i gitte tilfelle også

delvis kompensere for linjens

resistive spenningsfall. Lastens

effektfaktor vil ikke kompenseres.

Seriekondensatorbatterier

er selvregulerende idet

spenningsfallet I*Xl automatisk

vil kompenseres av kondensatorspenningen

I*Xc.

Seriekompensering benyttes

i hovedsak for å sikre lastfordelingen

mellom parallelle linjer

på transmisjonsnivå men er

også aktuell i distribusjonsnett

for å redusere spenningsfall

for linjer med store momentane

lastvariasjoner. Ulempen

ved seriekompensering er at

løsningen krever omfattende

og relativt kostbart utstyr for å

beskytte kondensatorbatteriet

ved kortslutninger i nettet.

Shuntkompensering

Her er det lastens reaktive

forbruk som kompenseres. Ved

å kompensere for hele eller

deler av dette forbruket vil den

tilsynelatende effekten som

trekkes fra nettet reduseres.

Overført strøm vil reduseres

med forholdet cos1/cos2. For

eksempel vil en kompensering

fra effektfaktor 0,75 til 0,95

redusere strømmen frem til det

punkt kondensatorbatteriet står

med 21%. Dette frigjør dermed

kapasitet til økt overføring av

aktiv effekt. Nødvendig kondensatorytelse

er avhengig av

ønsket kompenseringsgrad (tanfi

1 – tan-fi 2 ) og er proporsjonal

med lastens aktive effektforbruk

(P).

Spenningsregulering

Spenningsstigning ved innkobling

av shuntkondensatorbatteri:

Shuntkondensatorbatterier

benyttes også aktivt til spenningsregulering

i distribusjons-

og transmisjonsnett. I

motsetning til seriebatterier er

imidlertid den spenningshevingen

batteriet gir konstant

og ikke lastavhengig. Dette

medfører at batteriet må kobles

ut i lavlastperioder for å unngå

for høy nettspenning. Forenklet

kan man beregne spenningsstigningen

ved å ta forholdet

mellom batteriytelsen og

aktuell kortslutningseffekt i det

punktet batteriet står. Generelt

tillates maks 5% spenningsstigning

for kondensatorbatterier

som kobles sjelden og maks 3%

for batterier som kobles hyppig

(daglig). Dette kan medføre at

kondensatorbatteriene må deles

opp i flere enheter med hver sin

effektbryter.

Direktekompensering

Enkleste form for kompensering

er direktekompensering, der en

enkelt last tildeles en spesielt

dimensjonert kondensator tilkoblet

direkte til lasten. Dermed

vil det ikke være behov for

egen bryter eller eget vern for

kondensatoren. Typisk bruk er

direktekompensering av motorer.

En motor vil normalt ha en

påstemplet effektfaktor i størrelsesorden

0,8 – 0,9. Denne

gjelder imidlertid kun ved

fullast, ved lavere effektuttak

vil faktisk effektfaktor kunne

være så lav som 0,1-0,15. Dette

forholdet er illustrert i figur 17.

Den nedre kurven viser effektfaktorens

forhold til lasten.

En typisk motor er kanskje

bare belastet 75% og vi ser da

hvordan effektfaktoren er falt til

rundt 0,75.

Ved dimensjonering av korrekt

kondensatorytelse for en motor

Figur 15

Tilsynelatende effekt, S1

_1

a) Ekvivalent seriekondensatorkrets

b) Vektordiagram uten kompensering

c) Vektordiagram med kompensering

Fasevinkel, _2

Aktiv effekt, P

Figur 16 Shuntkompensering

kVA

Reaktiv effekt, Q1

S2

Qc = P x ( tan-fi1 - tan-fi2 )

kW

kvar

Kondensatoreffekt,

Qc

Q2

Strømtrafoer for

lavspenningsanlegg

• Standardutvalg: 0,1 - 8000A

• Utføres i klasse: 0,1 - 0,2S/0,2 - 0,5 - 1 - 3

• For måling og vern

• Trafohus i polycarbonat

• IEC 600 44-1

Ide-team as

Postboks A Bygdøy, 0211 Oslo - Telefon 22 43 11 50 - Telefaks 22 43 11 51

www.garre.com

. .

Elektroskolen Kraftkondensatorer

tar vi utgangspunkt i motorens

tomgangsstrøm. Denne utgjør i

hovedsak magnetiseringsstrømmen

for motoren og beskriver

dermed motorens reaktive forbruk.

Korrekt dimensjonering

av en kondensator for kompensering

av en trefase motor

gjøres etter følgende formel:

Vi benytter altså 90% av tomgangsstrømmen

som utgangspunkt.

Dersom en større

kondensator velges risikeres

overmagnetisering av motoren

i forbindelse med utkobling,

som kan medføre skader på

både motor og kondensator.

Som vist i øvre kurve i figur 15

vil ny effektfaktor uavhengig av

lasten havne på rundt 0,95.

Hvorvidt man skal velge

direktekompensering av

enkeltlaster eller sentralkompensering,

det vil si ett større

batteri felles for flere laster,

vil være avhengig av behov og

kostnader for den enkelte løsning.

Innkobling av

kondensatorbatterier

Innkobling av et kondensatorbatteri

vil virke som en

kortslutning av nettet og vil

generere både en strøm- og

en spenningstransient. Spenningstransienten

vil kunne bli

maksimalt 2 p.u., det vil si 2

ganger nettets toppverdispen-

ning, uavhengig av batteriets

størrelse. Strømtransienten

er avhengig av batteriytelsen,

som vist i nedenstående

(forenklede) formel og vil være

i kA og kHz-størrelse. Typisk

vil strømmen havne i området

10-15 ganger batteriets merkestrøm.

Et kondensatorbatteri

skal i henhold til IEC-normene

kunne tåle en innkoblingsstrøm

på 100xIn og en innkobling vil

normalt ikke være noe problem

for verken batteri eller bryter.

Innkoblingsstrøm for kondensatorbatteri:

Spenningstransienten kan

skape problemer da den i gitte

tilfelle transformeres ned til

lavspenningsnett der den kan

ha størrelse på opptil 3-4 p.u.

og kan føre til skader på mer

følsom utrustning så som elektronikk

og frekvensomformere.

Den eneste fullgode løsningen

for å unngå å generere transienter

er å benytte synkronisert

innkobling av kondensatorbryteren.

Synkronisert innkobing

kan utføres på to måter:

-Ved trepolt betjente brytere

lukkes de to første fasene når

spenningen i disse er lik, 5 ms

senere lukkes den tredje fasen

når denne går gjennom null.

Det benyttes her modofiserte

brytere der den siste fasen er

mekanisk forsinket i forhold til

de øvrige.

-Ved enpolt betjente brytere

styres hver pol individuellt inn

mot respektive fases nullgjennomgang.

Bryterne styres av et synkroniseringsrele

som overvåker

det hele. Resultatet er tilnærmet

ingen innkoblingsstrøm og

kraftig redusert spenningstransient.

Parallelle

kondensatorbatterier

Den høyeste innkoblingsstrømmen

vil genereres ved innkobling

av et kondensatorbatteri

mot ett eller flere batterier

(på samme samleskinne) som

allerede er spenningssatt. I

dette tilfelle vil strømamplituden

og frekvensen bli langt

høyere enn ved innkobling

av et enkelt batteri. Formelen

i figur 19 viser at strømmens

størrelse er avhengig

av batterienes størrelse og

begrenses kun av induktansen

i nettet mellom batteriene. Den

udempede amplituden havner

typisk i området 80 – 120 x I c ,

som vil kunne føre til skader

på både batterier og brytere.

For slike tilfelle må batteriene

utføres med dempereaktorer

med tilstrekkelig induktans

til å dempe strømmen ned

til et akseptabelt nivå. Ved

to parallelle batterier kan ett

(fortrinnsvis det med lavest

ytelse) utføres med reaktorer.

Ved tre eller flere i parallell

bør alle batteriene utføres med

reaktorer.

Resonansproblematikk

I moderne forsyningsnett er det

et stadig økende innhold av

overharmonisk støy. Dette er

i hovedsak strømmer generert

fra frekvensdrifter og likerettere

som sendes tilbake til det

matende nettet. Karakteristiske

frekvenser av betydning er 250,

350, 550 og 650 Hz.

Resonansfrekvensen

mellom et kondensatorbatteri

og nettet kan enkelt beregnes

av formelen:

Det er her viktig å benytte den

faktiske kortslutningseffekten

ved ulike nettbilder og ikke

dimensjonerende kortslutningseffekt

for anlegget.

Man bør unngå å velge

batteriytelser som medfører en

resonansfrekvens i nærheten

av de karakteristiske overharmoniske.

Dette kan føre til en

forsterkning av den overharmoniske

strømmen, som kan gi en

kraftig overstrøm i kondensatorbatteriet

og en økt forvrengning

av nettspenningen, som

igjen kan forstyrre annet utstyr

i nettet. Det enkleste måten

å unngå resonans vil være

å endre på batteriytelsen.

Dersom dette ikke er mulig må

man utføre kondensatorbatteriet

med reaktorer slik at man

kan styre seg bort fra resonans.

I nett med store kilder for

overharmoniske strømmer, for

eksempel aluminiumssmelteverk,

må man ofte gå aktivt

inn for å filtrere disse ned til et

akseptabelt nivå. Her benyttes

i prinsipp de samme kondensatorenhetene

som beskrevet i

denne artikkelen, men i kombinasjon

med spesielt dimensjonerte

reaktorer og resistorer.

Filterkondensatorbatterier

og lavspenningskondensatorer

vil bli behandlet separat i

senere artikler.

LN

R

Fasespenning

LR

Innkobling

Tid

Innkobling

Tid

QC

1

QC

2

Ikke-synkronisert innkobling ved

Synkronisert innkobling ved

spenningsmaks.

spenningens nullgjennomgang.

Figur 18 Synkronisert innkobling av kondensatorbatteri

Figur 19 Parallellkobling av kondensatorbatterier

Figur 17 Direktekompensering av motor

14 • Elektro 2-3/2003

Små og mellomstore energiverk:

Forener krefter for felles interesser

De små og mellomstore energiverkene i Norge er på

offensiven. Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN)

og Informasjonstjenesten for Distriktsenergiverkene

(IDE) har under felles årsmøter i Kristiansund

21.mai slått seg sammen til ”nye” FSN. Det utvidede

FSN har mer enn 50 medlemmer fra hele landet.

Interessefellesskapet skal styrke de små og mellomstore

energiverkenes posisjon på en arena som i

stadig sterkere grad preges av store og dominerende

aktører.

Vår oppgave er først og fremst å

ivareta distriktenes interesser.

Blant annet mener vi at vi bærer

en for stor del av kostnadene i

forbindelse med det overordnede

overføringssystemet for elektrisk

kraft. Det akter vi å gjøre noe

med.

Det er Eilif Amundsen som

forteller dette. Amundsen er

styreleder i FSN.

Siden etableringen for et

par år siden har FSN på flere

måter gjort seg bemerket i norsk

elforsyning. Blant annet har

interessefellesskapet posisjonert

seg i Brukerrådet til Statnett.

Dessuten har FSN inngått

bilateral samarbeidsavtale med

Statnett og plassert seg som

høringsinnstans i relevante saker

fra NVE og OED.

I øyeblikket arbeidet FSN

blant annet med Statnetts

tariffprosjekt 2003, vurderer

tariffmodeller og modeller for

tariffutjevning. FSN er også

engasjert i hvordan tørrårssikring

skal finansieres, bl.a. gjelder

dette den planlagte sjøkabelforbindelse

mellom Norge og

England (NIS). FSN er videre

engasjert i NVE-prosjektet om

inntektsrammeregulering av nettselskapene

fra 2007 (FR-2004).

FSN har samarbeid og

løpende dialog med andre

interesseorganisasjoner relatert

til norsk elforsyning. Blant disse

kan spesielt nevnes Kommunenes

Sentralforbund (KS) og

Energibedriftenes Landsforening

(EBL).

På årsmøtet, som ble holdt i

Kristiansund onsdag 21. mai, ble

følgende styre i det utvidede FSN

valgt:

Eilif Amundsen, Hålogaland

Kraft (styreleder), Tormod Stene,

Nordmøre Energi AS, Erling S.

Martinsen, Nord-Troms Kraftlag

AS, Pål Rønning, Flesberg

Elverk AS og Andres S ætre,

Tinn Energi AS.

Jordslutningsspoler

Regulering av

Transformatorer

hensyn til alle parametere som

påvirker den totale virkningsgraden,

og kan dermed tyne ut

marginene av produksjonssystemene.

Ved å se på hele produksjonsapparatet

under ett, REG-DP

har man større spillerom for

å komme frem til en optimal

virkningsgrad gitt at produk

sjons≠forpliktelsene dekkes.

Muligheten til å bruke optimaliseringsverktøy

på en større

del av produksjons≠systemet

under ett fører dermed til at

det oppnås en høyere totalvirkningsgrad,

og en mer optimal

prioritering av vannet mellom

produksjonssystemene.

REG-D

a-eberle GmbH vinner markedsandeler med sine produkter for regulering av transformatorer og

jordslutningsspoler.

Som spesialprodusent har de lyttet til brukerne og tatt frem produkter som ligger fremst hva

angår utvikling, funksjonalitet, driftssikkerhet og betjeningsvennlighet.

Digital utførelse, kommunikasjon, stort minneverk for datalagring, EMC-testet, nyttige

funksjoner og valgfrie innbyggingsmetoder er stikkord.

Spesialleverandører lever av sine spesialprodukter. Derfor må vi være konkurransedyktige.

Ta kontakt og se selv.

Navitas

ROALD WAAGE

Boks 256, 3054 Krokstadelva, +47 328 70 445, +47 957 03 856, roalwa@online.no

a-eberle

Norsk turbin inntar USA

Norsk turbinteknologi har fått et gjennombrudd

i USA. Fairbanks Morse, et av USAs ledende

produsenter av elektromekanisk utstyr til stasjonær

og mobil kraftproduksjon, skal montere og

markedsføre norskutviklede gassturbiner for det

enorme amerikanske markedet.

Det er den nederlandske

prosusenten Opra, med norske

eiere og norsk teknologi, som

har fått den lukurative avtalen

med amerikanerne. Fra sin base

i Nederland har sivilingeniør

Jan Mowill brukt det siste tiåret

til å forbedre og videreutvikle

radialturbinen, som Kongsberg

Våpenfabrikk hadde suksess

med i mange år.

Dette betyr faktisk et gjennombrudd

for oss på verdensmarkedet,

sier en entusiastisk

Mowill på telefon fra Nederland.

Turbinaggregatet OP16 overgår

alt som tidligere har blitt vist av

små gassturbiner. Det har store

muligheter på et marked som i

økende grad etterspør klimavennlig

teknologi og desentraliserte

løsninger.

Mowill etablerte for ti år

siden bedriften Opra BV i nederlandske

Hengelo for å utvikle

og patentere sine ideer. Det har

kostet rundt 30 millioner dollar

(snaut 230 millioner kroner) å

utvikle OP16, som er klar for

kommersiell lansering. Og det

skorter ikke på interesse fra

gassturbinindustrien:

En stor, europeisk kraftprodusent

har kjøpt og gjennomfører

omfattende tester av

maskineriet. Vi er dessuten i

kontakt med andre europeiske

og asiatiske produsenter som

er svært ivrige etter å etablere

produksjon av vår gassturbin.

Og siden jeg selv er nordmann,

og basisteknologien i aggregatet

er norsk, ville jeg satt svært stor

pris på om vi hadde klart å få til

noe i Norge også, sier Mowill til

Elektro

Ønsker nordmenn

Mowill oppgir flere grunner til

at han vil ha med seg norsk

industri videre: – Norge har

16 • Elektro 2-3/2003

svært gode ingeniører med

sterke tradisjoner innen mekanisk

industri. Vår industrihistorie

tilsier at Norge bør være

med videre på utviklingen av

gassturbinene. Gassturbinens

far, Ægidius Elling, var norsk,

og gassturbinproduksjonen

på Kongsberg var i sin tid en

industriell suksesshistorie.

Industribyggeren flytter

gjerne hovedkontoret til Norge,

sammen med teknologiutviklingen

og kanskje en produksjonsenhet.

Han vil imidlertid

fortsatt ha Nederland som base

for europeisk markedsføring,

og gjerne delproduksjon i flere

land.

Tror på markedet

Mowill er optimistisk med

hensyn til markedsutsiktene.

Alle trender peker i retning av

en mer desentralisert kraftforsyning.

Han tror på et årlig salg

på over 100 aggregater etter

et par år. Hver pakke vil trolig

koste ca. en million euro (7,5

millioner kroner). Et gassturbinaggregat

på 1,6 MW kan

forsyne et boligfelt på 300–500

eneboliger med elektrisk kraft,

varmtvann og kjøling. Men

mer aktuelle bukergrupper er

sykehus, hoteller, større forretningbygg,

småindustri, bryggerier,

meierier og farmasøytisk

industri.

Et av Nederlands største

konsulentselskap for små og

mellomstore bedrifter er begeistret

for utsiktene til OP16.

– Dette produktet har vi ventet

lenge på, sier seniorrådgiver

Stein Schlatmann i Cogen Projects

BV i til Teknisk Ukeblad.

Vi har en markedsnisje

med flere hundre bedrifter

bare i Nederland som trenger

aggregater som kan produsere

både prosessdamp og strøm. I

dag bruker de gassfyrte kjeler,

og kjøper strøm fra nettet. En

gass- eller dieselmotor kan ikke

produsere dampen de trenger,

og de er heller ikke i nærheten

av de lave utslippene som

OP16 har dokumentert, sier

han begeistret. Han tror også at

gassturbinen er mer stabil og

pålitelig enn gass- og bensinmotorer.

– Vi bidrar gjerne til

at den første installasjonen av

OP16 i Nederland kommer så

tidlig som i 2003. Jeg antar at

næringsmiddelindustrien er

først ute, sier Schlatmann.

Med god grunn har Mowill

store forhåpninger til produktet.

OP16 har dokumentert så lave

utslipp som 20 ppm nitrogenoksider

(NOx), 5 ppm uforbrente

hydrokarboner (UHC) og 2 ppm

karbonmonoksid (CO) under

normale driftsforhold. Tallene

hadde vært flatterende for et

hvilken som helst naturgassfyrt

aggregat i denne størrelsen.

Men resultatet er oppnådd med

diesel som brennstoff. Effektive

dieselfyrte gassturbiner har

gjerne 10-15 ganger høyere

utslipp enn dette. – Når vi fyrer

med naturgass, er vi ned i knapt

målbare tall for alle disse komponentene,

hevder Mowill.

Nyvinning

Brennkammeret er en genuin

nyvinning. Det er selve nøkkelen

til de lave utslippene. Det er

over ti år siden Mowill patenterte

det spesielle, annullære

(runde) designet som gjør at

han klarer å forbrenne en mager

blanding ved lave flammetemperaturer

med høy effektivitet i

aggregatet.

Det er vanligvis en motsetning

mellom høy effektivitet og

lave utslipp. Med mitt design

oppnår vi full kontroll av

brennstoff/luft-forholdet, noe

som tillater oss å holde blandingen

mager.

Mowill hevder at de er de

eneste som kan dokumentere

at de klarer å holde en stabil

forbrenning med en mager

brennstoff/luft-blanding i et

gassturbinaggregat i denne

størrelsen. Dette får de til

ved å kombinere flere smarte

løsninger: Både det annulære

brennkammeret, en spesiell

forblander for luft/brennstoff og

spesielt utformede dyser mellom

forblanderen og brennkammeret

som optimaliserer selve

Ny sjef, nye utfordringer

Energikonsulentene i KanEnergi er fornøyde, selv

om de ikke lenger er operatører for NVE. Nå slipper

de å bekymre seg for habilitetsproblemer.

Fritjof Salvesen har nettopp

overtatt som administrerende

direktør etter Klaus Nielsen hos

KanEnergi. Det gjør han på et

tidspunkt da konsulentselskapet

må områ seg og øke sin markedsnisje.

Sluttbrukerfokus

Nå kan vi konsentrere oss om

sluttbrukerne, sier 53-åringen.

Salvesen har selv i mange år ledet

Nytek-programmet i KanEnergi

for Forskningsrådet. Nytek ble

avsluttet i 2001, og videreføres i

dag under navnet Emba (energi,

miljø, bygg og anlegg).

Vi brukte mye krefter på å unngå

å havne på begge sider av bordet.

Vi kunne ikke være rådgivende

konsulenter for kunder som

kunne være aktuelle for offentlig

støtte når vi samtidig var operatør

for den bevilgende myndighet.

Dermed ble en del kunder uaktuelle

for oss.

KanEnergi ble etablert som en

enmannsbedrift av Christian

Grorud i 1993. Salvesen kom inn

som partner og seniorrådgiver

i 1995. De satser i dag på rådgiving

innenfor enøk, energieffektivisering

og nye fornybare

energikilder for både offentlige og

private kunder. Nå har selskapet

12 ansatte (10 med teknisk og

to med økonomisk bakgrunn) i

Norge, og åtte i et søsterselskap i

Sverige.

Mer økonomi

Vi vil styrke våre kjerneområder.

Samtidig vil vi utvide virksomheten

til også å omfatte rådgiving

innenfor grønn sertifisering av

elektrisk kraft og andre økonomiske

energispørsmål.

Salvesen mener også at det er

flammen og gass-/avgassflyt i

brennkammeret er nyvinninger

i Opra-aggregatet. – Dermed

dannes det praktisk talt verken

uforbrente hydrokarboner eller

karbonmonoksid i prosessen.

Dette systemet kan også med

fordel benyttes i store aggregater.

Det er noe miljøbevegelsen

bør merke seg, sier en tydelig

stolt Mowill. Dette systemet kan

også benyttes i store aggergater.

Sivilingeniør Fritjof Salvesen er ny administrerende direktør hos KanEnergi AS. Foto: Atle Abelsen

mye ugjort innefor kommunal

sektor. – Flere hundre av våre

kommuner har ikke kartlagt

verken sine lokale energiressurser

eller hvilket enøkpotensial

som kan ligge i de kommunale

virksomhetene. Spesielt viktig er

det at de lokale energiressursene

kan utnyttes for å etablere lokal

næringsvirksomhet. Mikrovannkraft

og bioenergi er bare to

Selv med en så høy elektrisk

virkningsgrad som 38 prosent

(inkludert en varmeveksler),

er antallet deler holdt nede på

et minimum. Dette er like godt

som en gassmotor, men adskillig

reinere. – De konkurrerende

gassturbinene i samme effektklasse

har mye høyere utslipp,

lavere elektrisk virkningsgrad

og er dyrere i både investering

og drift, framholder Mowill.

av flere områder som er lite

kartlagt.

KanEnergi har tidligere

fremhevet bank og finans som

en annen bransje med et stort,

uutløst potensial for energirådgiving.

– Men dette er ikke

tiden for å legge store ressurser

i å gjøre et fremstøt. Denne

bransjen sliter med andre

problemer for tiden.

Tema ”Jordplatemåling”

for Elverk og industri

FEA-F, FSH og NEK 400 del 6 stiller konkrete krav

til jordelektroder, der det skal dokumenteres at tilstanden,

både ved ny installasjon og ved kontroll av

eksisterende anlegg, er tilfredsstillende. Målsettingen

med måling av overgangsmotstand har vært – og

er – å dokumentere at verdien til fjernjord er så lav at

den ivaretar sikkerheten.

I moderne tid har elektroden også fått stor betydning

for å ivareta driftssikkerheten i elinstallasjon og

signalanlegg. Dersom jordelektroden ikke fungerer

etter hensikten, vil det kunne resultere i farlige berøringsspenninger,

og det kan være risiko for at betydningsfullt

elektroteknisk utstyr ikke fungerer, eller er

tilstrekkelig beskyttet mot overspenninger.

Tore Solhaug Instruktør, Trainor AS

Dokumentasjon av måling

For å få målt overgangsmotstanden

ble det tidlig utviklet

egnede testinstrumenter til formålet,

og det ble foretatt studier

av ulike fremgangsmåter for å

finne en sann verdi. Dette førte

til lansering av forskjellige målemetoder,

basert på de erfaringer

man gjorde i undersøkelsene.

Noen av målemetodene ble

bygget på ideelle forhold, mens

andre tok for seg ulike problemsituasjoner

som kunne oppstå

under målingen, der det ble lagt

inn matematiske beregninger

for avvik i forhold til idealverdi.

Felles for disse målemetodene

er bruk av hjelpeelektroder, noe

mange synes er både tungvint og

tidkrevende.

I den senere tid har produsenter

lansert ’strømtenger’ og ’høyfrekvenstestere’

for jordmotstandsmåling.

Begge disse

instrumenttypene ble utviklet for

å forenkle og effektivisere prosessen,

og disse målemetodene

har nettopp av den grunn blitt

populære i markedet. Er så de

nye målemetodene like gode som

den tradisjonelle målingen med

to hjelpeelektroder Problemet

som kan oppstå med de nye

målemetodene er at vi ikke kan

si med sikkerhet om målingen

viser en sann verdi. Bevisførselen

mangler med andre ord. Hva

så, vil noen si, for vi vet ikke

18 • Elektro 2-3/2003

om vi har målt mer korrekt med

tradisjonelt måleutstyr.

Målemetoder som gikk i ’glemmeboken’.

Av en eller annen grunn har

det historisk vært relativt lite

fokus på hvordan elektroder skal

måles, ei heller er det stilt spesifikke

krav til hvordan elektroden

skal dokumenteres. Vi kan bare

gjette på årsaken, men det synes

ganske klart at økonomi er en

viktig faktor i denne sammenheng.

Det vil neppe være noen

overdrivelse å si at måling av

elektroder har vært nedprioritert,

og at et allerede slunkent

budsjett for kontrollmålinger har

vært en salderingspost. Dette

har ført til at man har forsøkte å

finne noen snarveier i måleteknikken,

slik at resursbruken

harmonerer med budsjettene. I

den forbindelse oppdaget man

at det gikk an å ta utgangspunkt

i et ideelt måleoppsett, der

referansen lå i brytningspunktet

mellom elektroden og hjelpeelektroden

for strømsløyfen, en

’ny’ målemetode som fikk navnet

62%-regelen. Gjentatte forsøk

viste at denne metoden ofte

stemte med de mer inngående

undersøkelsene. Utgangspunktet

for 62%-regelen er en målemetode

som kalles kurvemetoden,

og som er en fullskalatest.

Siden de færreste kjenner til

utgangspunktet for 62%-regelen,

har denne metoden blitt

mye misbrukt, for eksempel ved

at første måleoppsett viser en

høyere verdi enn det vi kan tillate.

Potensialspydet har derfor

blitt flyttet rundt til man har

funnet en ’penere’ verdi, med det

resultat at man har lurt seg selv

trill rundt. En slik framgangsmåte

vil nesten alltid føre til at

potensialspydet havner innenfor

virkefeltet til elektroden, og

som resulterer i at vi noterer

motstanden i måleledningene

som om det skulle representere

overgangsmotstanden for

elektroden. Dette blir selvsagt

helt feil. Den samme feilen

er det lett å begå dersom den

moderne ’strømtangen’ benyttes

på komplekse industrielektroder,

eller høyspenningsmaster med

mer enn én elektrode.

Hvordan skal vi måle

For å bevise at målingen utført

på en jordelektrode gir en

korrekt verdi, bør man bruke

en fullskalametode, siden en

slik metode vil fortelle om

størrelsen på elektroden, og at

referanseverdien befinner seg

utenfor feltet til denne. Det er

selvsagt ingenting i veien for at

det samtidig foretas en måling

med ’strømtang’ eller ’høyfrekvenstester’,

og dersom disse

harmonerer med fullskalametoden

vil de kunne benyttes ved

senere kontroller av elektroden.

For at dokumentasjonen skal

være troverdig, må det i tillegg

foreligge informasjon om ulike

ytre faktorer som kan påvirke

resultatet, så som fuktighetsgrad

i bakken, måletrassé og lengde

på måleoppsett, instrumenttype,

nivå på teststrøm, eventuelt om

det kan ha forekommet støyinnslag

på målingen og lignende.

I det hele tatt, alle parametere

som kan påvirke resultatet ved

en senere kontrollmåling skal

være med i målerapporten. God

måling!

10 år

med

generatorrevisjoner!

Siden mai 1993 har vi revidert

generatorer for det Norske

vannkraftsmarkedet.

Vi vil takke alle våre

kunder, leverandører og

samarbeidspartnere som har

bidratt til vår fremgang.

Sarpsborg Energi Service AS

Tel.: +47 69 14 84 00 • Fax: +47 69 14 83 90 • Postboks 186 / N-1701 Sarpsborg

Et selskap i konsernet Voith Siemens Hydro Power Generation

Elkraft & Energi 2003

Everksleverandørene legger bredsiden til

Avviklingen av everksmessen på Hamar ga sterke

reaksjoner hos svært mange everksleverandører og

mange av utstillere og everk som besøkte messen

føler seg utestengt.

Mange everksleverandører føler

at de ble regelrett kastet ut fra

Hamar da arrangørene ikke ville

ha everksmessen i Mjøsbyen

lenger. – Nå satser vi istedet

med stor stand på Elkraft &

Energi 2003 på Hellerudsletta

9. – 11. september, sier Olav

Dombre i Eurolift, som sammen

med nærmere 100 andre utstillere

legger bredsiden til for å

gi energiforsyningen en fortsatt

møteplass på sine egne premisser.

Med rimelige priser og et

flott messeanlegg har arrangørene

en ambisjon om å videreutvikle

everksmessen slik vi

kjenner den fra tidligere.

Budsjettet nådd.

Vi utarbeidet et nøkternt budsjett

som baserte seg på 100 utstillere

da vi begynte med Elkraft &

Energi 2003 forteller prosjektleder

Kjell Dehli. Nå er vi på

det nærmeste i mål i forhold til

dette, og fortsatt merker vi betydelig

interesse fra utstillere og

ikke minst fra energiforsyningen.

Bjørnejakt i Canada

Magne montører og ansatte

ved everkene er friluftsinteressert

og kombinerer det ofte

med jakt eller fiske. Derfor vil

arrangøren av elkraft & energi

2003 trekke ut en heldig vinner

av de besøkende som har vært

innom messen en av dagene til

en jaktreise til Canada. Det er

derfor viktig å registrere seg som

besøkende, enten på internett

med adressen, www.everk.net

eller fylle ut invitasjonskortet

som er vedlagt denne utgaven av

Elektro.

Eget HMS torg

Det er lagt stor vekt på at Elkraft

& Energi skal være noe mer

enn en distribusjonsmesse. Bl.a

legger vi vekt på HMS, noe som

ikke minst er viktig i disse HMS

– tider. I et eget HMS-seminar

slår hovedverneombud Lars

Clausen fra Skagerak Energi an

tonen med ”Utfordringer innen

bekledning ut fra et sikkerhetsperspektiv”.

IT får stadig øket

betydning i energiforsyningen,

og vi legger også til rette for et

”IT-torg” på messen.

Men den største delen av messen

dreier seg om kraftproduksjon,

transmisjon og distribusjon. Her

er det mange temaer i konferanseprogrammet,

og på messen

finner vi både gamle og nye

bekjentskaper blant utstillerne.

Arbeid under spenning

Temaet er ikke nytt, men blir

mer og mer aktuelt ettersom

KILE ordningen har kommet. Per

Steinar Mikkelsen ved Tranamarka

Energipark AS sammen

med Nord Trøndelag og AUS

ekspertene vil hver dag holde

demonstrasjoner i arbeid under

spenning. Det reises en linje på

60kV og en på 24kV hvor tilskuere

får anledning til å se arbeid

med isolerte stenger og barhånd,

hanskemetoden med ingen

ringere enn Egil Asbøll, en av

nestorene innenfor arbeid under

spenning i Norge.

Arrangøren av elkraft & energi 2003 trekker ut en av de besøkende til en ukes bjørnejakt i Canada.

av terreng gående utstyr. Her har

man muligheten til å få med seg

alt som energiforsyningen har

behov av, når det gjelder å ta seg

fram i ulendt terrenget. Helikopterbransjen

blir godt representert

på messen, med muligheter for

demonstrasjoner som, linjeinnspeksjon,

linjerydding og

termisk overvåking av linjene.

Konferanser

Samarbeidet med de to store

ingeniørorganisasjonene NIF og

NITO samt med NEF – Norsk

Elektroteknisk Forening har gitt

et omfattende fagprogram som

vi tror vil gjøre det interessant

for ennå flere å besøke messen.

Med temaer som Vedlikehold og

oppgradering av kraftverk, Nytt

om teknologi i tradisjonell kraftforsyning,

Drift og vedlikehold av

distribusjonsnett – eksempler på

løsninger, Alternative fornybare

energiformer og Småkraftverk.

I samarbeid med Norsk Elek-

troteknisk Komitè arrangeres

Nye rammebetingelser gir nye

utfordringer for energibedriftene

11. september 2003.

Og EL & IT-forbundet har

engasjert seg i en konferanse

som handler om sårbarhet og

forsyningssikkerhet.

Kurs for politikere

Som tidligere styremedlem i

Follo Energiverk synes prosjektleder

Kjell Dehli det er gledelig

å ha fått på plass konferansen,

norsk elforsyning – en oppdatering.

Denne er spesielt rettet

mot styremedlemmer, politikere

og andre med interesse for

energibransjen. I Follo var vi

så heldige å ha hedersmannen

Helge Aas som daglig leder. Men

i våre dager tror jeg det er mange

som kan føle et behov for å

komme litt nærmere innpå denne

interessante bransjen. Og vi

kan friste med topp interessante

foredragsholdere.

Prosjektleder Kjell Dehli er godt fornøyd med

fremdriften av elkraft & energi 2003 og frister

med mange aktiviteter på Hellerudsletta i tiden

9. – 11. september i år.

20 • Elektro 2-3/2003

Eget terrengtest felt

Exporama Senteret på Hellerudsletta

har en topografi som gjør

det spennende og interessant å

være utstiller og besøkende. Et

eget område er avsatt til bakkedemonstrasjoner.

Hundrevis

av kvadratmeter har blitt satt av

til leverandører og produsenter

Redaktør, Tor Bergersen i Elektro, daglig leder, Per Steinar Mikkelsen ved Tranamarka Energipark AS

og teknisk sjef Morten Haslie ved Exporama Senteret AS under planleggingen av en masterekke for

demonstrasjoner av AUS.

Bedre med målrettet messe

En egen messe som fokuserer på energibransjen er

langt mer ønskelig enn at den gamle everksmessa

blir slått sammen med Eliaden. Det hevder

nettdirektør Gunner Myhren hos Eidsiva Energinett

AS. – Kraftbransjen kommer til å drukne i forhold til

de andre fagområdene. Jeg er ikke i tvil om at det er

langt bedre med en målrettet messe, sier han.

Myhren beklager også at messa

blir borte fra sitt distrikt. – Det

at vi har hatt messa i nærområdet

har ført til at våre folk har

deltatt i stor bredde, enten at

de er ingeniører, montører eller

andre som er knyttet til den

tekniske virksomheten.

Tross alt er det derfor bedre å

få en egen fagmesse selv om

den nå havner lengre unna.

– En egen messe for bransjen

gjør det mer oversiktig for de

som skal prøve å finne noe

nyttig som de senere kan bruke

i sitt daglige virke, sier han.

Han har ikke vurdert hvor

mange og hvilke fra hans stab

som i høst skal besøke messa

på Hellerudsletta. – Det vil

Foto: Øistein Lind, Mesna Foto

helt klart bli noe færre av våre

folk på Elkraft & Energi 2003

enn ved tidligere messer på

Hamar, sier Myhren.

Han forteller at han legger stor

vekt på å sende folk som kan

finne nyheter og skaffe seg

kontakter. – Jeg tror at det er

motiverende å delta på slike

fagmesser og det blir også i

år en rekke folk fra Eidsiva

Energinett å finne på messa,

sier han.

Får vi en fagmesse på Hellerudsletta

som er tilsvarende

Everkmessa på Hamar, er jeg

sikker på at vi besøkende vil

få et bra inntrykk av hva som

er tilgjengelig for bransjen vår.

Som tidligere deltaker på Hannovermessen

er jeg glad for at

vi slipper messer med slike

dimensjoner. Det er selvfølgelig

moro å oppleve dette, men

hvis du tenker matnyttig og

rasjonelt, er det langt bedre

med en målrettet messe som

er sentrert om hva vi arbeider

med i det daglige, sier Gunner

Myhren.

Fellesløft på seminarprogram

Vi har mange spennende temaer og vi har mange

flinke foredragsholdere. Det opplyser generalsekretær

Per Lund-Mathiesen i Norsk Elektroteknisk

Forening (NEF) som har samarbeidet med Bjørn

Olsen i Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) og

Ketill Børge Ask i Norske Sivilingeniørers Forening

(NIF) for å lage et konferanseprogram som går

samtidig med messen.

Han forteller at de tre har

arbeidet tett og godt sammen

for å utarbeide konferanseprogrammet.

Det er utarbeidet en

folder med programmet som vil

ligge med tidsskriftet Elektro

som sendes ut før sommerferien.

Sammen er de blitt enige om

hvilke temaer som de vil ta opp

og så arbeidet litt mer individuelt

med detaljene. – Jeg synes

resultatet selv er blitt meget bra,

sier Lund-Mathiesen. – Vi har

blant annet fått med oss EL &

IT Forbundet der stikkordet er

sårbarhet, legger han til. Andre

temaer de tar opp er blant annet

småkraftverk, spennings- og

elkvalitet.

Vi har også engasjert Norsk

Elektroteknisk Komité (NEK) i

forbindelse med nye rammebetingelser

som gir nye utfordringer

for energibedriftene. Vedlikehold

og oppgradering av kraftverk står

også på programmet, samt også

teknologinyheter innen denne

bransjen, sier Lund-Mathiesen.

For de som ikke er fagfolk, altså

styremedlemmer og andre som

trenger en innføring i norsk

elforsyning, er det også laget et

konferanseopplegg. – Her vil

bl.a. Lars Thue fra BI snakke

om norsk elforsyning i fortid

og framtid. Det er en fargerik

person med mange synspunkter,

sier han.

Tidligere energiverksjef Jon

Tveit i Energiselskapet Asker og

Bærum skal fortelle om overføring

av kraften fra kraftverk

til komfyr. – Til slutt er det

kommunikasjonsdirektør Tor

Inge Akselsen fra Statnett som

runder av med å fortelle om

energi- og effektbehov i dag og

i fremtiden, sier Per Lund-Mathiesen.

Installasjon av gulvvarmesystem

Hvilke krav gjelder

Den nye utgaven av NEK400 medfører endringer

i kravene til installasjon av varmegulv, både på

det formelle plan og når det gjelder den praktiske

utførelsen. Hovedtrekkene i den nye utgaven er en

tilpasning til internasjonale normer, samt at man forsøker

å legge en større del av ansvaret på produsentene.

Produktnormene for slike produkter inneholder

idag lite informasjon om hvordan produktene skal

installeres, slik at man dermed i stor utstrekning får

en noe “normløs” situasjon, der den enkelte produsent

eller elektroinstallatøren i stor grad blir den som

skal bestemme hva som er forskriftsmessig. Ansvarsfordelingen

mellom produsenten eller dennes representant

og elektroinstallatøren kan lett bli noe uklar

i en slik situasjon. Jeg skal forsøke å gi en oversikt

over hva som gjelder av regler, og hva de innebærer i

praksis.

John Kåre Pettersen, Daglig leder Trontek AS

Krav til varmegulv

Hovedkravene til varmegulv er

gitt i:

NEK400-7-753: Systemer for

oppvarming av gulv og tak og

NEK400-8-802: Termiske apparater

og varmeanlegg.

I tillegg kommer tilleggskrav

for bestemte områder

som ligger i andre delnormer

i NEK400. Den viktigste

delnormen med tanke på vanlig

boliginstallasjon er:

NEK400-7-701: Områder som

inneholder badekar og/eller

dusj.

Normer fra byggesektoren,

slik som Våtromsnormen har

også en viss relevans, men vil i

mindre grad være styrende med

tanke på å tilfredsstille Forskrift

om elektriske lavspenningsanlegg

(FEL).

Produkter som inngår i

varmegulvet vil være underlagt

kravene i Forskrift om elektrisk

utstyr (FEU) samt de ulike

produktnormene som hører til

denne forskriften.

Hvem er ansvarlig for hva

Med uttrykket produsent mener

jeg i denne artikkelen: produsenten

(navnet som står på

22 • Elektro 2-3/2003

typeskiltet) eller produsentens

representant i EU/EØS (importøren

til EU/EØS).

I utgangspunktet er produsenten

for et produkt ansvarlig

for at produktet tilfredsstiller

gjeldende normer og/eller

forskriftskrav. I tillegg må antas

at produsenten har ansvar for

tekniske data i produktbrosjyren

og for montasjeanvisningen

som følger med produktet.

Det må imidlertid understrekes

at produsenten kan

forutsette at installasjonsnormen

blir fulgt, og at produsenten

dermed ikke trenger

å detaljspesifisere hvordan et

produkt skal installeres. For

enkle produkter slik som kabler,

veggbokser m.m. vil det normalt

ikke følge med montasjeanvisning,

og det forutsettes da at

installasjonsbedriften følger

gjeldende forskrifter/normer og

vanlig god installasjonspraksis.

Man kan vel også slå fast

at produsenter neppe alltid

kan unndra seg ansvar ved å

underspesifisere hvordan et

produkt skal installeres. Men

for mange produkter vil det

altså ikke være noe krav at

man detaljspesifiserer hvordan

de skal installeres. For

varmekabler, for eksempel,

vil produsenten lett kunne

hevde at produktet selges med

de gitte spesifikasjonene som

produktnormen krever, og at

produsenten neppe kan holdes

ansvarlig for valg av bygningstekniske

løsninger i forbindelse

med installasjon av en slik

kabel. Varmekabelprodusenten

spesifiserer dermed altså bare

slike ting som spenning, effekt,

styrkeklasse, isolasjon, armering

o.l., og overlater til installasjonsbedriften

å bestemme

gulvløsninger, flateeffekt og

andre bygningstekniske forhold.

I utgangspunktet vil altså

forhold som går på installasjonsmåter,

være et delt

ansvar mellom produsent og

installasjonsbedriften. Installatører

bør derfor være veldig

bevisst på hva de regner som

egne vurderinger i forhold til

forskriftene/normene og hva de

har overlatt til produsentene.

Det er også viktig å være bevisst

på forskjellen mellom uforpliktende

råd og forpliktende

spesifikasjoner og anvisninger.

Man kan lett få den situasjonen

at produsenten i ettertid når

feil har oppstått, beskriver råd i

forbindelse med installasjonen

som kun veiledende og ikke

produsentens primære ansvar.

CE-merking og samsvarserklæring

For 230V- og 400V-produkter er

produsenten ansvarlig for å CEmerke

produktet og utstede en

samsvarserklæring som bekrefter

at produsenten går god for

at produktet, enten er i samsvar

med en aktuell produktnorm,

og/eller er i samsvar med FEU

(evt. de aktuelle EU-direktiv).

(For stikkontakter gjelder

avvikende regler). For 24V-produkter,

eller lavere spenning,

er produsenten ansvarlig for å

utstede en samsvarserklæring,

og i visse tilfeller også for å CEmerke

produktet.

Det viktige i denne sammenhengen

er samsvarserklæringen

som bekrefter samsvar

med FEU eller produktnormen.

Dette er et juridisk dokument

der produsenten normalt bekrefter

at et gitt produkt er i samsvar

med en gitt produktnorm.

Siden produktnormene normalt

ikke dekker installasjonsforhold,

så vil dette dokumentet

ikke være noen bekreftelse

på at produsenten går god for

noen bestemt installasjonsmåte.

Dette betyr ikke at produsenten

nødvendigvis er uten ansvar for

det som står i installasjonsanvisningen

eller for råd som gis

av produsentens representanter.

Men jurdisk sett er slike

råd ikke like forpliktende for

produsenten, og i rettslig sammenheng

kan dette lett utnyttes

som begrunnelse for å begrense

produsentens ansvar.

Tredjeparts sertifisering

Kravet om sertifisering av

vanlige elektroprodukter av en

tredje part, slik som NEMKO,

SEMKO e.l., falt som kjent bort

tidlig på 1990-tallet. I dag har

produsenten lov til selv å gå

god for produktet for omsetning.

Produsenten er isåfall fullt ut

ansvarlig for å ha den nødvendige

faglige kompetansen og de

nødvendige laboratoriefasiliteter

til å kunne foreta en forskriftsmessig

vurdering.

Mange kjøpere av elektroprodukter

setter framdeles pris

på at produktene er sertifisert

av en tredje part, for eksempel

NEMKO. Vær klar over at en

slik sertifisering normalt bare

bekrefter samsvar med en produktnorm,

og ikke representerer

noen vurdering av installasjonsmessige

forhold. Innholdet

i installasjonsanvisningen er

ofte utarbeidet av produsenten

alene.

Det er forøvrig viktig å være

klar over at hverken NEMKO

eller andre tekniske kontrollorgan

er noen offentlig myndighet.

Norsk offentlig myndighet på

elsikkerhetsområdet er Direktoratet

for brannog elsikkerhet,

også når det gjelder tekniske

spørsmål i tilknytning til produkter.

Sertifisering av en tredjepart,

f.eks. NEMKO, begrenser

heller ikke produsentens

ansvar ovenfor kundene eller

myndighetene. Ved tvister,

for eksempel i tilknytning til

produktansvarsloven, så er

produsenten selv den ansvarlige

part ovenfor kunden.

Erklæring av samsvar for

varmegulv

I forbindelse med den nye utgaven

av NEK400 må man stille

seg spørsmålet: kan et varmegulv

selges som et produkt på

samme måte som en støvsuger

eller en vaskemaskin, og med

en samsvarserklæring fra produsenten

på tilsvarende måte

Fordi slike gulv ikke er

ferdig sammensatt når de

leveres, så har man en situasjon

som er noe forskjellig fra

omsetning av ferdige produkter.

I slike gulv benyttes også ofte

materialer fra leverandører

utenom elektrobransjen, slik

at situasjonen kompliseres på

grunn av dette.

Når slike gulv selges i form

av støpemasse med tilhørende

installasjonsanvisning, så har

vi kanskje den situasjonen som

ligner mest på salg av vanlige

produkter. Man kan da betrakte

det som kjøpes som et byggesett

som produsenten av byggesettet

går god for. I prinsippet

skulle da støpemassen kunne

selges med samsvarserklæring

i.h.t. FEU, og være CE-merket

dersom den var et 230V produkt

(altså beregnet til å brukes

sammen med 230V varmeelementer).

FEU har ingen spesielle

bestemmelser som går på dette

med byggesett, og jeg tror dette

regnes som et slags gråsoneområde

med hensyn til forskriftskravene.

Man har også her den

prinsipielle uklarheten i om et

varmegulv (uten varmekabler/

varmefolie) skal betraktes som

elektrisk utstyr.

Erfaringen fra andre områder

med tilsvarende forskrifter

og EU-direktiver tilsier at dette

lett blir et felt der det i stor

utstrekning vil være sprikende

oppfatninger. Når det er sagt,

så ser jeg ingenting i veien for

at en produsent av varmegulv

kan utstede en samsvarserklæring

for gulvet i.h.t. FEU,

dersom produsenten selv ønsker

dette. For 230V gulv vil det da

også være nødvendig å sette et

CE-merke på pakningen (FEU

åpner for at CE-merket kan

settes på emballasjen når det er

upraktisk å sette det på selve

produktet).

Fordelen for elektroinstallatøren

med å kjøpe en gulvløsning

med samsvarserklæring

i.h.t. FEU er åpenbar: produsenten

har da et klart juridisk

ansvar for gulvløsningen. I disse

dager når den tekniske komiteen

(NK64) som har revidert

og utarbeidet den nye utgaven

av NEK400, eksplisitt gir

uttrykk for at man i premissene

for utarbeiding av ny NEK400

har lagt til grunn, at mye av

ansvaret for å fastsette tekniske

krav til utførelsen på gulvet,

skal overføres fra normkomiteen

(NK64) til produsentene av

varmegulvproduktene, eventuelt

til elektroinstallatøren

dersom disse produsentene

ikke gir klare anvisninger, så

blir dette ikke akkurat mindre

viktig. NK64 og myndighetene

bør imidlertid være forsiktig

med å gjøre slike endringer

gjeldende før det juridiske/faglige

ansvaret er klart fastlagt.

Ellers kan man ende opp med

at installasjonsbedriftene ender

opp med et formelt ansvar for

forhold de ikke har kompetanse

og/eller ressurser til å ivareta,

og slettes ikke gjør noe forsøk

på å ivareta.

Personlig tror jeg derfor

det ville det være en fordel om

Direktoratet for brannog elsikkerhet

klart ga uttrykk for at

varmegulv kan høre inn under

FEU, særlig sett på bakgrunn av

de siste endringene i NEK400.

Man må imidlertid da foreta en

avgrensning av hva som er et

varmegulv som produkt, og hva

som ikke er det. En varmekabel

solgt som en ren varmekabel

eller en varmefolie solgt som en

ren varmefolie vil neppe kunne

komme inn under betegnelsen.

Tilsvarende, når en produsent

selger en ren støpemasse uten

videre anvisninger, så vil dette

neppe komme inn under begrepet.

Når produsenten imidlertid

selger en gulvløsning som et

produkt med en klar anvisning

av hvordan man foretar installasjonen,

så bør dette kunne

betraktes som en varmegulv

som kan selges med samsvarserklæring

i.h.t. FEU, og der produsenten

er ansvarlig produsent

i.h.t. FEU. En slik totalløsning

vil kunne selges av produsenter

av støpemasse, av produsenter

av gulvelementer eller av produsenter

av varmekabler eller

varmefolie. Men produsentene

for slike produkter må nødvendigvis

stå fritt i å velge om de

vil selge varmegulvløsninger,

eller bare enkeltprodukter.

Videre, så tror jeg at for de

vanlige standard varmegulvløsningene

med betong eller tre,

så bør det framdeles eksistere

normer som direkte angir hva

som regnes som forskriftsmessig.

Dette fordi varmekabler

og varmefolie distribueres fritt

innen EU/EØS, og det vil være

en umulig for norske myndigheter

å begynne å operere med

krav om at produsentene av

slike produkter skal begynne

å beskrive gulvløsninger, så

lenge produktnormene for disse

produktene ikke stiller krav om

dette. Et slikt krav vil også lett

komme i konflikt med EØSavtalens

prinsipp om fri flyt av

varer innen EU/EØS.

Tredjeparts sertifisering av

varmegulv

Siden det ikke eksisterer

normer for varmegulv, så er det

ikke vanlig at tekniske kontrollorgan

foretar sertifisering av

denne typen tekniske løsninger.

Det skulle imidlertid ikke være

noe i veien for at f.eks. NEMKO

sertifiserte at en gitt gulvløsning

var i samsvar med FEU.

Slike oppdrag vil imidlertid

lett bli omfattende, kostbare og

kreve mye spesialkompetanse.

Dette vil derfor ikke være noe

tekniske kontrollorgan gir seg

i kast med sånn uten videre.

NEMKO og andre kontrollorgan

bestemmer forøvrig selv hvilke

oppdrag de ønsker å ta på

seg, så det vil ikke være noen

selvfølge at de påtar seg en slik

oppgave. NEMKO har per idag

ikke sertifisert noen varmegulvsløsninger.

Valg av produkter

I utgangspunktet skal man velge

produkter som tilfredsstiller

de aktuelle forskriftskrav i.h.t.

FEU. I praksis vil dette stort

sett bety at de skal tilfredsstille

de aktuelle produktnormene

som hører til FEU. For 230V

produkter skal produktene i

tillegg være CE-merket. For

bygningsmaterialer, støpemasse

o.l. vil man imidlertid kunne

fravike dette prinsippet.

Varmekabler for boligformål

skal i.h.t. pkt. 753.511 i

NEK400 tilfredsstille NEK-

IEC-60800. Tilsvarende skal

varmefolie tilfredsstille NEK-

IEC-60335-2-96 når den (evt.)

blir vedtatt. Dette er/blir norske

normer basert på IEC-normer.

Det eksisterer imidlertid ofte

norske særtillegg til slike IECbaserte

normer, slik at disse

normene ikke er å betrakte som

identisk med IEC-normene.

Det er derfor ikke tilstrekkelig

at en produsent kan henvise

til at et produkt tilfredsstiller

IEC-normen, det er den norske

normen basert på IEC-normen

leverandøren skal henvise til.

En annen sak er at dette

kravet synes å være for strengt.

EØS-avtalen og FEU åpner for

at alle produkter som tilfredsstiller

kravene i fabrikasjonslandet

i EU/EØS er å betrakte

som godkjente. Produkter som

for eksempel tilfredsstiller

den svenske eller den tyske

normen (basert på IEC-normen)

skal derfor normalt være å

betrakte som lovlig å omsette og

anvende. Dette burde NEK400

tilpasses.

For termostater er gjeldende

norm EN60730-2-9. Dette er en

felles norm for hele EU/EØSområdet,

slik at man har en

langt enklere situasjon.

Det er viktig ved valg av

produkter å tenke på at de

skal være tilpasset formålet.

For eksempel, så produseres

varmekabler i forskjellige styrkeklasser,

og denne er med på

å bestemme hvilke leggemåter

som kan anvendes. Det er også

forskjellige krav til utførelsen

på kabelen i forbindelse med

typen gulv og hva slags underlag

kabelen skal legges på.

Beskyttelse mot overoppheting

Pkt. 753.424 har krav til

beskyttelse mot overoppheting.

Her kreves at temperaturen i

varmeområdene, d.v.s. rundt

kabelen eller folien, ikke skal

overstige 80ºC. I praksis må

man også ta hensyn til spesifikasjonen

på varmekabelen eller

-folien, slik at temperaturen ofte

skal være maks. 70ºC under

vanlige driftsforhold. Det er

forøvrig noe uklart om grensen

på 80ºC gjelder ved vanlige

driftsforhold, eller også under

feilforhold, for eksempel dersom

varmen blir stående på for fullt

en varm sommerdag.

Normalt oppnås beskyttelse

mot overoppheting ved at man

dimensjonerer gulvet slik at farlige

temperaturer ikke oppstår.

Man kan imidlertid anvende

en termoutløser med manuell

tilbakestilling for å begrense

maks. temperatur, se pkt.

753.424.3.1 og 802.6.5. Det er

imidlertid ikke vanlig å bruke

slike ved gulvvarmeinstallasjoner,

bl.a. fordi det er vanskelig

å dekke hele gulvområdet med

en slik utløser, og fordi egnet

utstyr ikke er å få på markedet.

Normalt dimensjoneres derfor

gulvet slik at farlige temperaturer

ikke oppstår, selv med

full effekt på gulvet. Merk at en

vanlig termostat med gulvføler

ikke skal benyttes til å beskytte

mot overoppheting.

Det er en kjensgjerning at

tildekking av et varmegulv lett

kan føre til for høye temperaturer.

Dette er en del av bakgrunnen

for tillegg 753A, som angir

krav til informasjon til eier og

bruker av anlegget. Eier skal

derfor ha skriftlig informasjon

overlevert av installasjonsbedriften

som gjør at han kan

sikre seg mot farlig overdekking

av varmeområder. Denne informasjonen

skal settes i sikringsskapet.

I den nye utgaven av

NEK400 så er effektangivelser

og bekrivelser av forskjellige

gulvutførelser utelatt i normen.

Man kan imidlertid få denne

typen informasjon fra enkelte

produsenter av varmekabler og

varmefolie. Som nevnt ovenfor

har disse imidlertid ikke

noe formelt ansvar for å gi

denne typen informasjon, slik

at det nok vil variere en god

del med hensyn på hva slags

informasjon som kan fås fra de

forskjellige produsentene, og i

hvilken grad disse rådene blir

betraktet som forpliktende av

produsentene. Inntil videre kan

det derfor være lurt å beholde

forrige utgave av NEK400 og

anvende det som står der som

veiledende. Om man ved å

følge 1998-utgaven av NEK400

vil fullt ut kunne garantere at

temperaturen blir maks. 80ºC

rundt varmekabelen eller folien,

under absolutt alle mulige

feilforhold, skal imidlertid være

usagt.

Isolasjon, jording og automatisk

utkopling

Som beskyttelse mot elektriske

støt i forbindelse med

varmegulv i tørre rom, kan

benyttes både klasse I-utførelse

(jording), klasse II-utførelse

(dobbeltisolering) og klasse

III-utførelse (SELV, redusert

spenning). I motsetning til

vanlige forbruksapparater som

leveres med beskyttelsen som

en del av produktet, så er dette

ofte ikke tilfelle for varmekabler,

varmefolie og gulvfølere til

termostater. Selve gulvet skal

ofte representere både elektrisk

isolasjon og mekanisk beskyttelse

for varmegulvproduktet,

samt ofte ha innlagt jordbeskyttelse

i form av jordet netting.

På bad og tilsvarende våte

rom er det avvikende krav. Der

tillates kun jordet utførelse med

automatisk utkopling av strøm-

24 • Elektro 2-3/2003

tilførselen eller SELV-utførelse,

se pkt. 701.55.05. Dobbeltisolering

er altså ikke tillatt anvendt

som beskyttelse, hverken for

varmekabler, varmefolie eller

gulvfølere for termostater. Se

forøvrig også pkt. 410.3.4.3 (jording

og automatisk utkopling),

pkt. 410.3.4.4 (dobbeltisolering)

og pkt. 410.3.4.8 (SELV).

Merk forøvrig at jording

kombinert med automatisk

utkopling av strømtilførselen

v.h.a. vanlige sikringer ikke

tillates for varmegulv, se pkt.

753.413.1. Dette skyldes vel

at varmeelementer har en viss

resistans, slik at ved isolasjonssvikt

så vil man ikke oppnå

kortslutningsstrømmer som får

sikringen til å løse ut. Istedet

kreves jordfeilvern som løser ut

ved maks. 30mA. Legg merke

til at kravet om jordfeilvern også

gjelder når man installerer varmeanlegget

i klasse II-utførelse

(pkt. 753.413.2 og 802.6.1).

Nedstøpte varmekabler

For varmekabler må isolasjonen

sees i sammenhengen med de

mekaniske påkjenningene som

kabelen vil bli utsatt for. Ved

nedstøping kan kabelen lett

bli utsatt for mekaniske krefter

på grunn av setninger i støpen

og oppsprekking. Dette gjør

at kabelen må ha isolasjon og

eventuelt armering som er i

stand til å motstå disse mekaniske

påkjenningene. Det skal

derfor kun benyttes kabler laget

for nedstøping i slike tilfeller.

NEK-IEC60800 deler varmekabler

inn i tre styrkeklasser. Man

bør følge produsentenes anvisninger

med hensyn til hvilken

styrkeklasse som skal anvendes

ved forskjellige måter å legge

kabelen på. Dette gjelder bl.a.

om man fester kabelen direkte

til armeringsjern eller legger

kabelen med bare støp over og

under o.l.

Varmekabler med spenning

230V for direkte nedstøping

leveres i to utførelser:

• Klasse 1 utførelse, dvs.

kabel med grunnisolasjon

og jordet skjerm eller

armering.

• Klasse 0 utførelse, dvs.

kabel med grunnisolasjon

uten jordet skjerm eller

armering.

Dersom kabelen har skjerm

eller armering skal denne

jordes. Dersom det anvendes

kabler uten skjerm eller

armering, kan man legge netting

over kabelen som jordes, se pkt.

753.413.1.6 og 701.55.05. I

Norge benyttes stort sett alltid

kabler med jordet skjerm eller

armering.

Som alternativ til jording

kan man bruke kabler som

forsynes med SELV.

Varmekabler og varmefolie

som ikke er nedstøpt

I tørre rom kan man benytte

løsninger med jording, dobbeltisolering

og SELV. På bad

kan man imidlertid ikke bruke

dobbeltisolert utførelse, som

nevnt ovenfor.

Når man skal anvende dobbeltisolering

som prinsipp, vær

da klar over at selve varmekabelen

eller varmefolien bare har

grunnisolasjon, slik at eventuell

tilleggsisolasjon må inngå som

en del av gulvkonstruksjonen.

Dette blir dermed i utgangspunktet

elektroinstallatørens

ansvar.

En jordbeskyttelse kan være

i form av en jordet skjerm eller

armering rundt en kabel, eller

i form av at det legges jordet

netting over varmekablene eller

varmefolien.

Gulvfølere til termostater

Gulvfølere til termostater er

for de aller fleste produktene

på markedet tilkoplet nettet,

og skal da betraktes som 230V

sterksstrømsledere. Det er

derfor ingen prinsipiell forskjell

på nedlegging av disse i et gulv,

og nedlegging av varmekabler.

Man kan derfor følge de samme

reglene som gjelder for vanlige

230V varmekabler.

Direkte nedstøpte gulvfølere

Skal 230V følere direkte nedstøpes,

bør føleren, etter min

mening, ha samme mekaniske

styrke som varmekabler for

nedstøping, og være testet

i.h.t. styrkekravene i NEK-

IEC-60800 eller en tilsvarende

norm. Man kan ikke uten

videre gå ut ifra at de følerne

som leveres med termostaten

tilfredsstiller dette kravet. Termostatprodusenten

skal kunne

opplyse om de leverer følere

som er tilfredsstillende for dette

formålet.

Merk at kravet om jording

gjelder her på samme måte som

for varmekabler. I tørre rom er

det i prinsippet ikke noe forbud

mot å anvende dobbeltisolert

utførelse. Men på grunn av de

mekaniske påkjenningene en

kabel kan bli utsatt for under

støping, mener jeg det er tvilsomt

å begynne å eksperimentere

med dobbeltisolering som

prinsipp her. Man bør derfor

legge jordet netting over føleren

i slike tilfeller. For baderom

så skal forøvrig jording alltid

anvendes uansett, som nevnt

ovenfor.

Gulvfølere i installasjonsrør

Den mest vanlige forlegningsmåten

for gulvfølere er å legge

den i et K-rør eller annet

plastrør. Dersom røret blir støpt

ned så gir dette en mekanisk

beskyttelse av føleren.

I tørre rom er det ikke noe

krav om jording av en slik 230V

føler. For baderom derimot skal

alltid jordet utførelse anvendes,

se ovenfor. Jordingen kan da

utføres i form av at det legges

jordet netting over røret. Husk

forøvrig at man da ikke kan

stikke enden på K-røret opp

over nettingen slik våtromsnormen

anviser, da dette fjerner

jordbeskyttelsen.

En alternativ løsning for

gulvfølere

Trontek leverer en ny type produkt:

en termostat med gulvføler

som ikke er farlig spenningsførende.

Selve føleren er her

isolert fra elnettet inne i selve

termostatenheten. Dette betyr at

føleren blir en ren svakstrømsføler

som ikke krever hverken

jording eller tilleggsisolasjon.

Selve røret rundt føleren

skal dermed bare gi mekanisk

beskyttelse for å hindre funksjonssvikt.

På bad slipper man

å legge jordet netting over røret,

noe som er en stor fordel, særlig

i lavtbyggende gulv.

En annen fordel i forhold

til enkelte av konkurrentene,

er at føleren kan legges direkte

i metallrør. Dette kan være en

fordel når man legger føleren

direkte under myke belegg

e.l. Andre produsenter krever

ofte at det skal legges et tykt

lag med plastisolasjon rundt

føleren for at EMC-kravene skal

tilfredsstilles.

Avvik fra NEK400

Enkelte produsenter hevder at

de har fått aksept fra Direktoratet

for brannog elsikkerhet

og/eller NEMKO for at kravet

om jording på bad kan fravikes

for de produktene de leverer. La

oss derfor se på problematikken

rundt dette.

FEL åpner for at man kan

avvike fra NEK400, se §10.

Man er da pålagt å dokumentere

at et tilsvarende sikkerhetsnivå

blir oppnådd. Dette innebærer

at det skal foreligge skriftlig

dokumentasjon som viser dette.

Det vil også, tror jeg, være

en fordel at denne skriftlige

dokumentasjonen er vurdert av

Direktoratet for brannog elsikkerhet

eller Norsk elektroteknisk

komite (NEK), og akseptert

som tilfredsstillende. Men dette

er det, i og for seg, ikke noe

krav om.

Et vanlig NEMKO-sertifikat

er ikke noen slik dokumentasjon.

Et slikt sertifikat bekrefter

bare at produktet er i samsvar

med produktnormen som gjelder

for produktet, og at man dermed

kan installere produktet i

henhold til installasjonsnormen.

Det gir altså ingen bekreftelse

på at man har lov til å avvike fra

installasjonsnormen.

NEMKO har per idag ikke

gått ut med noen anbefalinger

om at man kan avvike fra

NEK400 når det gjelder krav

om jordet utførelse, eventuelt

SELV-utførelse, i badegulv. Det

blir derfor svært misvisende

dersom produsenter henviser til

NEMKO for å begrunne dette.

NEMKO har heller ingen spesiell

myndighet til å godkjenne

avvik i forhold til NEK400.

En elektroinstallasjonsbedrift

kan bli pålagt å framlegge

dokumentasjon ovenfor elsikkerhetsmyndighetene,

for at

løsningene man velger gir et

tilsvarende sikkerhetsnivå som

løsningene i NEK400, dersom

man da velger å avvike fra

NEK400. En god ide for internkontrollsystemet

i elektroinstallasjonsbedriften

kan derfor

være, at man oppretter en egen

mappe der man lagrer teknisk

dokumentasjon fra produsenter

som dokumenterer at man kan

avvike fra NEK400, slik §10

i FEL åpner for. Dersom man

da får besøk fra myndighetene,

kan man enkelt bla opp i denne

mappen for å vise at man har

den forskriftsmessige dokumentasjon.

Legg forøvrig merke til at

FEL krever at sikkerhetsnivået

skal være tilsvarende det i

normen. Det er altså ikke nok at

man kan hevde at sikkerhetsnivået

er tilfredsstillende.

Myndighetene og NEK sin rolle

i forbindelse med avvik fra

NEK400

Industribedrifter er avhengige

av forutsigbare forhold når det

gjelder krav til de produktene

de leverer. Installasjonsnormer

som blir oppdatert og endret

gjennom nasjonale og internasjonale

komiteer representerer

en form for kontinuitet som gir

forutsigbarhet for industribedrifter

i elektrobransjen. Når

det er sagt, vil situasjoner lett

kunne oppstå, som gir behov

for å stille avvikende krav til

anlegg i forhold til det som er

gitt i installasjonsnormen. At

myndighetene (Direktoratet for

brannog elsikkerhet) og/eller

NEK i slike tilfeller kan godkjenne

avvikende løsninger, er

i og for seg greit nok. Myndighetene

og NEK bør imidlertid

bestrebe seg for å gjøre dette på

en ryddig måte. Jeg vil foreslå

følgende praksis for å unngå at

uklarheter oppstår:

• Avvikene bør publiseres

på internett slik at elektroinstallatører

raskt kan

sjekke at godkjenning av

avvik er gitt. Det bør klart

framgå hvilke produkter

avviket gjelder for.

• Man bør bestrebe seg på

at avvik som er ment å

skulle være varige, blir

tatt inn i senere revisjoner

av NEK400.

• Den tekniske begrunnelsen

for avviket bør foreligge i

skriftlig form og være

tilgjengelig for konkurrerende

produsenter. Begrunnelsen

bør være så detaljert

at man kan se hvilke

tekniske krav som stilles til

produktene og installasjonen.

En begrunnelse

for å akseptere den avvikende

installasjonsmåten

bør også foreligge.

Åpenhet rundt disse

spørsmålene er viktig for å få

forutsigbarhet og for å unngå

uheldig konkurransevridning

mellom forskjellige produsenter.

I tillegg reduserer det muligheten

for at mindre seriøse

leverandører kan servere løse

påstander om godkjenning fra

myndighetene eller NEK, uten

at dette har rot i virkeligheten.

Fjerning av bestemmelser

angående varmegulv

I siste utgave av NEK400 har

man nå altså tatt bort det meste

av bestemmelsene som angår

den bygningsmessige utførelsen

av varmegulv. Det synes dermed

som man nå fjerner vesentlige

deler av NEK400 før man har

alternative normer som kan

erstatte det som tas bort. Dette

pålegger formelt sett elektroinstallatørene

et ansvar som, etter

mitt skjønn, de fleste ikke er

beredt til å ta.

For å ta et eksempel: å

erstatte praktiske regler om

maks. flateeffekt i gulv med å

sette en temperaturgrense, er

ikke noe godt alternativ, all

den stund selv høyt kvalifiserte

fagfolk innen byggfaget vil ha

problemer med å beregne hva

temperaturen i et gulv maksimalt

vil bli under forskjellige

driftsforhold. Slike bestemmelser

vil lett bli sovende regler

som er der, men som ingen bryr

seg om. Når selv kontrollørene

ikke vil være i stand til å si hva

som er i overenstemmelse med

normen, så vil det neppe bli

grepet inn ovenfor de som bryter

reglene. Dermed kan det bli fritt

fram for å gjøre som man vil,

med uryddige konkurranseforhold

og farlige elektriske anlegg

som konsekvens.

Uklare forhold for elektroinstallatørene

Det er blant installatører og

montører mye uklarhet rundt

hva som er forskriftsmessige

løsninger når det gjelder gulvvarme.

Holdningen er ofte den,

at så lenge det lokale eltilsynet

aksepterer løsningene, så er alt

iorden. Det er derfor viktig at

det lokale eltilsynet praktiserer

regelverket korrekt, slik at

man ikke får den situasjonen at

installasjonsnormen sier en ting,

mens bransjen i praksis gjør noe

helt annet. En installasjonsnorm

har liten verdi dersom den ikke

representerer det som i praksis

blir utførelsen på anleggene!

I denne sammenhengen er

det også viktig at produktleverandørene

opptrer profesjonelt,

og gir korrekt informasjon

til sine kunder. I dette ligger

også at de klargjør hva de går

god for og garanterer, og hva

som representerer deres egne

uforpliktende fortolkninger av

installasjonsnormen. Mange

slags løsninger selges og tas i

bruk i markedet idag. Man får

inntrykk av at mange installasjonsløsninger

i liten grad er

vurdert opp mot normene, og

at en god del installasjoner er i

strid med regelverket.

Mange installasjonsbedrifter

har imidlertid begynt å bli klar

over problemet, og har innskjerpet

sin praksis betydelig i

løpet av det siste året. Jeg tror

de fleste elektroinstallasjonsbedrifter

gjør klokt i å se på sine

løsninger på varmegulvområdet

med kritiske øyne, med tanke på

å unngå ubehagelige overaskelser

i framtiden.

Til slutt

Jeg vil avslutningsvis takke

ansatte i Direktoratet for brannog

elsikkerhet, NEMKO og

medlemmer av NEK-komiteer

for gjennomlesing, nyttige tips

og faglige råd i forbindelse med

denne artikkelen.

26 • Elektro 2-3/2003

Ingeniør/sivilingeniører

ELEKTRO/AUTOMATISERING

IPSAS as er et uavhengig konsulentselskap, etablert i

1987, som utfører konsulenttjenester innen elektro- og

automatiseringsfagene. Våre tjenester er rettet mot

kraftgenerering og distribusjon innen større industriog

offshoreprosjekter, og vi dekker hele spekteret fra

konseptstudier, forespørsel, tilbud, kontrakt, konstruksjon og

gjennomføring til idriftsettelse. Vi er 6 ansatte og holder til i nye

kontorlokaler på Helsfyr i Oslo.

Som følge av økende oppdragsmengde søker vi ingeniør/

siv.ingeniører innen fagområdene:

Elektro

Erfaring med prosjektering, oppfølging og idriftsettelse av lav- og

høyspenningsanlegg, fortrinnsvis innen industrianlegg, kraftoverføring

eller kraftgenerering.

Kontrollanlegg/automatisering

Erfaring med prosjektering, oppfølging og idriftsettelse av

datamaskinbaserte kontrollanlegg, styre-/reguleringssystemer og

feltinstrumentering.

Ansvarsområde:

• inngå i tverrfaglige tekniske team for gjennomføring av større

prosjekter

• selvstendig gjennomføring av prosjekter ved selskapets

hovedkontor

Kompetansekrav:

• utdanning på høyskolenivå

• minimum 5 års relevant erfaring med varierende og god teknisk

bredde innen prosjektgjennomføring

• fortrolig med moderne elektroniske hjelpemidler/dataverktøy

• beherske norsk og engelsk, skriftlig og muntlig

• innstilt på å yte sitt beste for alle arbeidsoppgaver som blir tildelt

• utadvendt, godt humør, serviceinnstilt, selvstendig, initiativrik,

kreativ, systematisk, gode samarbeidsevner

• alder, 30-40 år

Vi tilbyr:

• godt sosialt og faglig miljø

• meget varierende og utfordrende arbeidsoppgaver

• konkurransedyktig lønn og andre vilkår

• muligheter for medeier i selskapet

Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til

daglig leder Bjørn Skjevdal, telefon 22 72 27 74

Søknad med CV sendes i brev til:

IPSAS as, Grenseveien 107, 0663 OSLO

eller som E-post til ipsasaf8@online.no innen 01.07.2003

Eksisterer det gevinster ved bruk av o

verktøy i kortsiktig produksjonsplanle

Analyser av den kortsiktige produksjonsplanlegging

i Statkraft viser at det eksisterer potensial for

å redusere produksjonskostnadene for neste

døgn. Ved å bruke optimaliseringsverktøy

kan man oppnå tettere sammenheng mellom

planleggingshorisontene, og produksjon på en bedre

totalvirkningsgrad for hele produksjonssystemet.

Stein Danielsen, Statkraft SF

En planleggingsprosess for en

vannkraftprodusent er en kompleks

oppgave. Målet vil være

å maksimere forventet profitt

over planleggingsperioden ut

fra en forventning om fremtidig

ressurstilgang og markedspris.

En oppdeling av prosessen har

vist seg å være nødvendig, og

problemet deles typisk inn i

lang-, mellomlang-, og kortsiktig

planleggingshorisont. Dette

er ulike stadier som alle er

koblet sammen. I denne artikkelen

fokuseres det på den

kortsiktige planleggingen hvor

man planlegger produksjonen

detaljert for neste døgn.

Den kompleksiteten som

den kortsiktige optimaliseringen

representerer, gjør at

man antar at det eksisterer

et potensial for å redusere

produksjonskostnadene.

Det er mange faktorer som

er med på å påvirke den

totale virkningsgraden for

produksjonssystemet, og en

produksjons≠fordeling som

gir marginale forbedringer

i virkningsgrad kan gi store

reduksjoner i produksjonskostnad.

Noen av disse faktorene

er generatorvirkningsgrad

avhengig av produksjonsnivå,

og turbinvirkningsgrad avhengig

av både magasinfylling og

tappemengde. Kompleksiteten

i planleggingsproblemet øker

med økende antall stasjoner og

generatorer, hvor man får flere

enheter å fordele produksjonen

optimalt mellom.

Denne artikkelen presenterer

resultater fra analyser gjort

ved bruk av optimaliserings

≠programmet SHOP, utviklet

ved Sintef Energiforskning.

Programmet baserer seg på

optimaliseringsmetoder hvor

diskrete variable kan tas inn i

problemformuleringen. Dette

muliggjør å ta direkte hensyn

til startkostnader av aggregater.

Produksjonskostnad

beregnes ut fra forbrukt vannmengde

multiplisert med den

tilhørende vannverdi, pluss

startkostnader.

Analyser

Analysene er gjort med tanke

på å simulere planleggingsfasen

for neste døgn. Dermed

er analysene foretatt etter

spot-anmelding, når produsenten

har fått vite sitt tilslag

i markedet. Produksjonsvolum

vil da være gitt for hver time

neste døgn. I fasen etter spot

vil problemformuleringen

være kostnadsminimering,

tatt hensyn til alle relevante

begrensninger. Det vil si

en optimal fordeling ut fra

vannverdi kombinert med best

mulig virkningsgrad.

Tre av Statkrafts produksjonssystemer

med en samlet

installert effekt på rundt 3300

MW ble brukt i analysene.

Optimaliseringsprogrammet

ble kjørt ut fra forutsetninger

gitt fra historiske uker, og

planene for disse optimaliseringene

ble sammenliknet mot

hva som ble planlagt i Stakraft

for de samme ukene.

Målet var å se om det

eksisterer en økonomisk

gevinst ved bruk av et

optimaliserings≠program,

eventuelt hvor stor denne

gevinsten er, og hvordan den

fordeler seg.

Bruk av vannverdier som

beslutningsvariabel

Resultatene i analysene

baserer seg i stor grad på

vannverdier. Vannverdiene er

en indirekte kostnad for produsenten,

og representerer et

styringssignal fra den langsiktige

produksjonsplanleggingen

om hvordan magasinene skal

disponeres i forhold til hverandre

og spotprisen. På kort sikt

vil vannverdien representere

marginalkostnaden av produksjonen.

Optimaliseringsprogrammet

foretar en kostnadsminimering

hvor kostnaden beregnes som

brukt vann multiplisert med

tilhørende vannverdi. På den

måten oppnår man en kortsiktig

optimalisering direkte ut fra

de premissene som ble lagt i

den langsiktige planleggingen

ved beregning av vannverdiene.

Eventuelle kostnadsgevinster

vil ikke være direkte

gevinster i form av økt inntjening

over året, men derimot en

bedre utnyttelse av vannet.

Krav til systemmodellering

Bruk av optimaliseringsprogram

stiller store krav til

modelleringen av systemene.

Programmet som er brukt er et

deterministisk program, som

matematisk beregner den beste

løsningen ut fra inputverdiene

og modelleringen av syste-

28 • Elektro 2-3/2003

ptimaliseringsgging

mene. Eventuelle usikkerheter

i inputverdiene blir ikke tatt

hensyn til. Skal optimaliseringsprogrammet

finne den

riktige løsningen, må modelleringen

av systemene være

riktig og nøyaktig. Hvis ikke

oppnår man en optimalisering

ut fra feil premisser, og resultatet

vil ikke bli riktig.

Virkningen av optimaliseringsverktøy

Resultatene av analysene viser

at man oppnår til dels store

reduksjoner i produksjonskostnader

med optimaliseringsprogram

i forhold til uten.

Disse reduksjonene er spesielt

knyttet til to forhold:

• En produksjonsplan som

gir produksjon på optimal

totalvirkningsgrad for

systemene.

• En produksjonsplan

som gir en optimal fordeling

mellom systemene ut

fra vannverdiene.

Optimaliseringsprogrammet

beregner seg frem til den

produksjons≠planen som gir

lavest produksjonskostnad.

På den måten blir det gjort

en avveining mellom vannverdier

og virkningsgrader.

Dette fører til at det ikke

nødvendigvis er å produsere

der vannverdien er lavest som

gir best plan. Spesielt i store

produksjonssystemer med stor

slukeevne vil virkningsgraden

ha stor betydning. Når det

produseres i slike systemer er

vannbruken så stor at en bedre

virkningsgrad kan veie opp for

høyere vannverdi. Ved bruk

av optimaliseringsverktøy har

man mulighet til å ta direkte

hensyn til denne sammenhengen.

Når vannverdiene blir

tatt direkte hensyn til i den

kortsiktige produksjonsplanleggingen,

oppnås det en nær

kobling mellom de ulike stadiene

i planleggingsprosessen.

Man oppnår en mer optimal

disponering over året, forutsatt

at den langsiktige planleggingen

gir et riktig styringssignal.

Dersom den langsiktige planleggingen

treffer godt og man

dermed får gode vannverdier,

åpner dette for at marginene

i disponeringen kan senkes.

Man får dermed en mer optimal

utnyttelse totalt over året.

Ved å ta hensyn til startkostnadene

i optimaliseringen

oppnår man en produksjonsplan

som er optimalt tilpasset

startkostnadene. Dette forholdet

representerer en svært

liten andel av gevinstene.

Startkostnadene totalt er i følge

resultatene under 1,5 % av de

totale produksjonskostnadene.

Det går frem av resultatene at

det er viktig å ta hensyn til at

det eksisterer en kostnad knyttet

til start av aggregater, og

at denne settes reelt. Man får

en kostnadsavveining mellom

enten stopp og start av aggregat

med en startkostnad, eller

å laste ned på ett eller flere

aggregat og dermed oppnå dårligere

virkningsgrad. På denne

måten får man mer realistiske

produksjonsplaner enn dersom

denne faktoren ikke hadde

blitt tatt med i optimaliseringen.

Optimaliseringsprogrammet

har mulighet til å ta direkte

hensyn til alle parametere som

påvirker den totale virkningsgraden,

og kan dermed tyne ut

marginene av produksjonssystemene.

Ved å se på hele produksjonsapparatet

under ett,

har man større spillerom for

å komme frem til en optimal

virkningsgrad gitt at produk

sjons≠forpliktelsene dekkes.

Muligheten til å bruke optimaliseringsverktøy

på en større

del av produksjons≠systemet

under ett fører dermed til at

det oppnås en høyere totalvirkningsgrad,

og en mer optimal

prioritering av vannet mellom

produksjonssystemene.

Tema Vern

Forskrifter og nullpunktshandsaming

Den 20.11.01 kom den gang Produkt og –eltilsynet

nå Direktoratet for brann og –elsikkerhet med

ein generell innskjerping av forskriftene for

høyspenningsanlegg opp til og med 22 kV.

Innskjerpinga, eller presiseringa om ein vil, går

særskilt på FEAF-F§ 42.1 andre strek punkt som

m.a. omhandlar innretningar som varsla isolasjonsfeil

og jordslutningar i høgspent anlegget.

Meir konkret går dette på deteksjonsnivået til verna

som skal detektere jord-/isolasjonsfeil ved 1000 Ω

for kabelnett eller 3000 Ω for linje- eller blanda

nett. For sist nemnte bør ein tilstrebe varsling

ved minimum 5000 Ω. Direktoratet viser også til

Internkontrollforskrift §5 der det mellom annan

kjem fram at verksemda skal ” kartlegge farer og

problemer og på den bakgrunn vurdere risiko, samt

utarbeide tilhørande planar og tiltak for å redusere

risikoforhold”

Av Senioringeniør Arvid Storheim Netteknikk, BKK Nett AS

Med denne innskjerpinga har

DBE konkretisert kva nivå

varsling av isolasjonsfeil og

jordslutningar skal skje ved.

Ein vil med dette prøva å sette

litt lys på forskriften for jordfeil

samt nemne opp alternative

tiltak for betring av nullpunktshandsaminga

i det høgspente

fordelingsnettet

Forskrifter for jordfeil

Dersom ein blar litt i forskriftene

for høgspenningsnettet,

den røde bok, ser ein at det

generelt er tre forskrifter med

bilag og rettleiing som omhandlar

jord-/isolasjonfeil. Så la oss

sjå litt nærare på desse forskriftene

og sjå om ein kan trekkje

nokre konklusjonar ut av dei.

Me starter med FEA-F

§42.1 som omhandlar ” Beskyttelse

ved feil. Isolasjonstilstand.

Alarm. Kortsluttningssikkerhet.

I delkapittel 1” Beskyttelse ved

feil ” står det at ” Alle anlegg

skal ha:

• Faste innretninger som

anleggets isolasjonstilstand

til enhver tid kan kontrolleres

med.

• Innretninger som varsler

isolasjonsfeil og jordslutninger

i anlegget.

• Utrustning for hurtig automatisk

utkopling ved

to-polet jordslutning ”

Denne paragrafen set ein

generell standart på kva som er

naudsynt av utstyr og virkemåte

til vern ved jordfeil. Paragrafen

gjer oss i lag med ” innskjerpinga

” i brev av 201101 eit

konkret deteksjonsnivå.

Vidare har me FEA-F §98

Høyspenningsanlegg der del

pkt. 1 omhandlar:

.1 Generelt

“ I isolerte nett som inneholder

luftledning, må jordslutningsstrømmen

ved enpolet jordslutning,

vanligvis ikke medføre

høyere berøringsspenning enn

125V på beferdet sted og 250 V

på mindre beferdet sted. ( Bilag

3) ”

Veiledning:

”Med hurtig utkopling menes

vanligvis utkopling innen 0,5s,

men lengre utkoplingstid kan

aksepteres etter vurdering av

berøringsspenning og faremomenter

i hvert enkelt tilfelle.“

Når ein les denne paragrafen

er det ord og uttrykk som

kan vere interessante å tolka.

La oss sjå litt nærare på dette.

Mellom anna har ein uttrykk

som ” jordslutningsstrømmen

ved enpolet jordslutning,

vanligvis ikke medføre høyere

berøringsspenning enn …

I kva situasjonar ved jord-

/isolasjonafeil kan ein godta

ei høgare berøringsspenning

enn 125 V eller 250 V Kan

det til dømes være ekstraordinære

koplingar i nettet der ein

har større galvanisk eining en

vanleg og som då kan tolkast

som vanlegvis ikkje er normal

drift

Eller kan det vere situasjonar

kring jordingsanlegget i nettet

som er unormale og som vanlegvis

ikkje oppstår

Kor lang tid kan ein drive eit

nett før det går frå å vere vanlegvis

ikkje til vere vanleg vis

Nemnte spenningsgrenser

er sett opp for å trygge mellom

anna menneskeleg ferdsel under

og kring anlegga våre. Difor bør

desse spenningsgrensene vere

absolutte. Ei greiare tolking av

dette er at 125 V og 250 V er

ei absolutt grense for berøringsspenning

uansett kva som

vanligvis oppstår og ikkje. Når

ein finn den forventa berøringsspenninga

i nettet så teke ein

med det verste tilfellet slik at

ein er sikker på at dei ulike

netta er forventa å uansett vere

innan for gjevne spenningsgrenser.

Klarer ein ikkje dette

30 • Elektro 2-3/2003

i det høgspente fordelingsnettet.

en skrittspenning på 500V anses

for rimelige verdier. “

Dersom ein ser vekk frå

runde formuleringer som

vanligvis, unødig fare, mindre

beferdede- og beferdede steder,

faremomenter mm. Og heller ser

på samtlege paragrafer under

eitt inkludert innskjerpinga frå

DBE vil ein komme fram til

følgjande utkoplingskriterie ved

jordfeil:

så må ein iverksette tiltak som

til dømes restriksjonar på drift

eller ein må iverksette investeringar.

Vert dette for harde krav

bør krava endrast, men uansett

bør spenningskrava vere ein

bestemt verdi uavhengig av kva

som er vanleg og ikkje.

I veiledninga til denne

paragrafen står det mellom anna

at ”… lengre utkoplingstid kan

aksepteres etter vurdering av

berøringsspenning og faremomenter

i hvert enkelt tilfelle ”

Med lengre utkoplingstid

meiner ein her tid lengre enn

0,5 sekund. Ein kan difor ha

lengre utkoplinstid enn 0,5

sekunder dersom ein foretek

ei vurdering av berøringsspenning

og faremomenter ved kvar

einskilt jordingsfeil.

Vurderer ein då faremomenter

eller berøringsspenning til å

vere for stor/farleg skal ein ha

utkopling ved jordfeil innan 0,5

sekund. Desse vurderingane må

sjølvsagt vere gjort på førehand

for ingen driftspersonar kan

vurdere og reagere innan 0,5

sekund. Difor er det viktig å

kartleggje forventa berøringsspenning

og faremomenter i

heile nettet og stille verna inn

etter dette før feil oppstår.

I FEA-F §104 som handlar

om Jordingsanleggets godhet

(overgangsresistans - høyspenningsanlegg)

står det:

” Jordingen skal være utført slik

at spenningen mot jord blir så

lav som mulig og ved enpolet

jordslutning ikke overskrider

125V. På mindre beferdede

steder tillates 250V.

Hvor disse spenningsgrensene

ikke kan overholdes,

må anlegget ha utrustning for

hurtig og automatisk utkopling

av vedkommende anleggsdel.

Den automatiske utkopling skal

foregå så hurtig at jordslutningen

ikke medfører unødig fare (

bilag 3).

Og i bilag 3 står det:

1.2 Berørings og skrittspenningens

størrelse.

“ Som veiledning med hensyn til

hva som kan anses for rimelige

verdier, settes 125 V i de tilfeller

hvor jordsluttningsstrømmen ikke

utkoples automatisk eller hvor

utkoplingstiden ved automatisk

utkopling overstiger 0,5 sekunder,

men på mindre beferdede

steder kan denne verdien økes til

250V.

I de tilfelles hvor jordsluttningsstrømmen

utkoples automatisk

etter høyst 0,5 sekunder, kan en

berøringsspenning på 250V og

Linje -/blandanett :

Hurtig autom. utkopling eller

varsel ved 3000 Ω, tilstreb

varsel ved 5000 Ω.

Kabel nett:

Hurtig autom. utkopling eller

varsel ved 1000 Ω,

Dersom Ub ≤ 125 V eller

Ub ≤ 250 V medfører dette:

Jordfeilvarsel og utkopling via

driftssentral er akseptert.

Dersom Ub ≥ 125V eller Ub

≥ 250 V så skal utkoplingstida t

≤ 0,5 sekund bare når Ub ≤ 250

V og skrittspenninga Us ≤ 500

V.

Der Ub er berøringsspenninga-

og Us er skrittspenninga

ved jordfeil.

Det er med andre ord ikkje

akseptert høgare berøringsspenning

i det høgspente fordelingsnettet

enn 250V uansett kor

kort utkoplingstid ein har.

Opp i alt dette strever ein

med å finne berøringsspenninga

som då skal vere rettningsgjevande

for utkoplingstida ved

jordfeil. Berøringsspenninga

eller rettare sagt forventa berøringsspenning

ved jordfeil er

ikkje lett å beregne seg fram til.

Å multiplisere beregna kapasitiv

jordfeilstraum med målt

resulterande jordingsmotstand

er ikkje alltid rett, men det kan

gje ein viss peikepinn på kva

nivå spenninga ligg på.

I dag har dei fleste energiverka

jordplatemålingar.

Målingane vert gjort etter ulike

metodar og med personar med

svært så ulik kompetanse. Ofte

er desse målingane den einaste

indikasjonen e-verka har på

storleiken til overgangsmotstan-

Tema Vern

Mast nr.:

Ledn mots.

Jordpl v/mast

Resulterande

Resulterande Gjennomgåande jord

Resulterande Gjennomgåande + mastejord

Figur 1a. Figur for definisjon av forventa overgangsmotstand

32 • Elektro 2-3/2003

1 2 3 4

1 0,5 0,8

40 10 20 15

41 8 8,5 2,9

Forenklet beregningsmodell for gjennomsnitlig resulterende overgangsmotstand til jord (en streng, volumveid

jordlinemotstand og jevnt fordelt på avstand)

Gjennomsnittlig avstand mellom mpkt. 713 m Høyeste resulterende overgangsmotstand 3,29 ohm

Sum linjelengder 186,8 km Gjennomsnittlig resulterende overgangsmotstand 1,06 ohm

Volumveid jordlinemotstand 1,596 ohm/km Laveste resulterende overgangsmotstand 0,24 ohm

Snitt ledn.motstand pkt. til pkt. 1,138 ohm/km Sum 278,3 263

Jordplate Jordplate Ledn.mot Resulterende Resulterende Resulterende

Målepkt.(navn) (ohm) (ohm) st.

inn

ut

inn/ut Resulterende Antall m.pkt.

6001 1,5 1,5 1,3 1,3 1,3 1

1,14 2,6 8,0

6002 500 500 2,6 6,9 1,9 1,9 1

1,14 3,8 7,0

6003 31 31 3,4 5,8 2,5 2,3 1

1,14 4,5 7,2

6004 18 18 3,6 6,0 3,0 2,6 1

1,14 4,7 9,0

6005 270 270 4,7 7,9 3,0 3,0 1

1,14 5,8 8,1

Figur 1b. Skjema for definisjon av forventa overgangsmotstand

I L1

I L2

I L1 + I L2

ELEKTROBRANSJENS EGNE FAGKURS

Nyhet!

Videokonferanse

Tlf. 61 11 64 17

Telefon: 61 11 12 29 – Telefaks: 61 11 12 11

E-post: firmapost@elektroskolen.no

2,2

2,0

2,1

L1

L2

L3

Nyhet!

Nettbasert

undervisning

Se vår fullstendige kursoversikt på

www.elektroskolen.no

den i det høgspente nettet og

vert difor nytta. Netteknikk sin

erfaring er at det er svært ulik

kvalitet på det måle arbeidet

som er utført. Målingane på

dei ulike jordplatepunkta i

nettet kan vere mangelfulle

og unøyaktig utført. Måling av

jordplatemotstand i lag med

kunnskap om gjennomgåande

jord kan nyttast til bruk i ein

enkel modell som finn den

forventa berøringsspenninga i

målepunktet. Modellen er vist i

figur 1 under.

Figur 1b viser tallmaterialet

som ligg til grunn for utrekning

av forventa overgangsmotstand.

Talla med blå bakgrunn er tall

som vert lagt inn i modellen

medan forventa overgangsmotstand

er vist med gul bakgrunn.

Med raud skrift viser ein resulterande-

og gjennomsnittleg

forventa overgangsmotstand mot

jord ved jordfeil. I modellen må

ein ta ei rekke føresetnader for

at beregningane skal verte gode

nok. Ein har vurdert beregningane

i modellen opp mot faktiske

måleresultat og funne at

modellen gjer oss ein god verdi.

Ein må likevel rekne med å

tilpasse modellen etter kva nett

ein ønskjer å finne jordingsmotstanden

i .

Multiplisert med beregna

jordfeilstraum vil ein få eit

resultat som viser ein forventa

berøringsspenning.

Som nemnt er den berørigsspenninga

ein får ved å multiplisere

jordfeilstraum med forventa

overgangsmotstand ikkje alltid

heilt eksakt. CENELEC skisserer

to metoder for måling

av berøringsspenning der den

eine er eit normforslag. Meir

om dette kan ein finna i ”

EUROPEAN STANDARD (

CENELEC ) pr EN 50341-1,

normforslag av April 2000. ”

Dersom ein finn ut at

forventa berøringsspenning er

innanfor gjevne grenser kan

ein finstille jordfeilverna for

varsling og deteksjon av jord-

/isolasjonsfeil. Ein måte dette

kan gjerast på er å sette den

tidsforsinka jordfeilfunksjonen

til varsel ved 5000 Ω medan

momentanleddet vert innstilt

tidselektivt eventuelt momentant

for utkopling ved 3000 Ω.

Dette vil kunne gje drifta ved

e-verket melding om gryande

isolasjonssvikt i linjenettet ved

5000 Ω.

Alternative tiltak

Dersom ein ved gjennomrekning

finn at deteksjonsnivået eller

forventa berøringsspennning

ikkje er innunder forskriftene,

som nemnt over, kan ein iverksette

ei rekke tiltak som forbetrer

dette. Tiltaka strekkjer seg

frå det billigaste, som berre går

på å stille om eit rele, til relativt

store invisteringar i stasjonen.

Nedanfor har ein skissert nokre

metodar som kan vere aktuelle

dersom ein har komme i det

uføre at forskriftene for isolasjon-jordfeil

ikkje vert overheldt

i det høgspent fordelingsnettet.

Innstilling av U0-relet

Eit enkelt tiltak som kan iverksetjast,

er ein lavere innstilling

av U0-rele. Dette forutset at U0-

releet tillet ein lavare innstilling

samstundes som usymmetri i

nettet ikkje er så høg at den

kjem opp i utløyse området.

Dette tiltaket vil gje betre

deteksjonsnivå til U0-releet og

jordfeilfunksjonen til vernet i

den aktuelle sekundærstasjonen

slik at forskriftskrava kan betre

ivaretakast.

Fordeler:

• Enkelt tiltak dersom U0-

releet og usymmetrien i

nettet tillet ein lavere

innstilling.

Ulemper:

• Mange blanda nett har for

dårleg revolvering og

dermed for stor usymmetri

til at tiltaket kan gjennomførast.

• Gamle U0-rele har ofte ein

nedre grense for innstilling

av U0 som er relativt høg,

20-60%.

Omkopling i nettet

Ved å kople om i nettet kan

ein fordele ladestraumane frå

dei ulike sekundærstasjonene

meir jamt. På denne måten kan

ein forbetre deteksjonsnivået

for vernets jordfeilfunksjon og

redusere berøringsspenninga

på feilstaden om følgje av ein

lavere jordfeilstraum.

Ulemper:

• Ved en omkopling i nettet

som følgje av feil eller

revisjon, vil ein igjen ha

same problem med store

jordfeilstraumar og forskriftsstridig

drift av nettet.

Spole kompensering av nullpunktet

Ved å drive nettet spole kompensert,

vil ein kunne betre

vernet sitt deteksjonsnivå og

redusere berøringsspenninga

på feilstaden. Av figuren under

ser ein at U0 spenninga som

oppstår i nullpunktet under

ein jordfeil medfører at det vil

gå straum gjennom spolen, IL.

Denne straumen som er induktiv

vil være motsett retta av den

kapasitive jordfeilstraumen.

Dette medfører at den resulterande

straum i feilstedet vil bli

svært liten dersom spolen er rett

avstemt.

I spole kompenserte nett

måler ein det resistive bidrag

av jordfeilstraumen, Icj *cos(fi)

då det kapasitive bidraget skal

vere kompensert vekk. Det

resistive eige bidraget oppstår

mellom anna fordi ein har

lekkresistansar over isolatorar.

Storleiken på denne resistive

komponenten er omlag 0,5

– 15% av kapasitiv feilstraum

og vil avhenge mellom anna

av klimatiske forhold. Denne

resistive komponenten er svært

liten og vil sjeldan kunne bidra

aleine til sikker utkopling ved

Icj *cos(fi) måling i vernet.

Dersom spolen ikkje klarer

å slukke jordfeilen etter ei viss

tid, vil ein ved å kople inn ein

motstand i parallell med spolen

bidra til at feiltraumen får

ein større resistiv komponent.

Dette gjer at den kompenserte

feilstraumen kjem inn i utløyseområdet

og vernet får sitt start

signal. Sjå figur 2.

Fordeler:

• Umiddelbar, kraftig reduksjon

av jordfeilstraumen

som medfører reduksjon av

skader på feilstaden.

• Lavare berøringsspenning

på feilstaden.

• Gjer det mogleg å drive

nettet med ståande jordfeil

over ei viss tid mellom anna

fordi berøringsspenninga er

innanfor forskriftskrav .

• Forbigåande jordfeil vil i

støøre grad forsvinne av seg

sjølv noko som igjen fører til

I 0, før komp.

I spole

I 0 målt feilstraum frisk

avg.

Figur 2

I wattr.

I R0

Wattreststraumen er ikkje stor nok for

å havne innanfor utløysesektoren i dette

tilfellet.

I eigetbidrag

I cj * cos(fi)

I 0, etter komp.

U 0

I vinkelfeil i måling maks 3-

4 gr.

Tema Vern

34 • Elektro 2-3/2003

Ulemper:

• Relativt kostbar investering.

• Ikkje alle relevern av eldre

type fungerer i spolekompensert

nett.

• Fare for å havne i resonans

ved innkopling av større del

av nettet. Dette gjelder

dersom spolen vert køyrt

overkompensert. Samme

problematikk ved utkopling

av nett, dersom spolen vert

køyrt underkompensert.

• Krev meir vedlikehald.

• Ved stor usymmetri i fasekapasitansane

og lav demping

kan svake komponenter i

nettet bli utsett for ekstra

høg spenning.

• Overharmoniske strømkomponetar

i nettet vil

ikkje bli kompensert av

spolen. Dette kan gjere det

vanskeleg å slokke lysbuen

ved jordfeil.

Shuntbrytar

Ein alternativ metode for å

fjerne jordslutning i ein fase ut

i nettet er å kortvarig legge inn

ein direkte jordslutning inne

ved matande transformator, ein

såkalt shuntbrytar. Dette alternativet

vil ikkje forbetre verken

berøringsspenninga eller deteksjonsnivået,

men det vil bidra

til hurtig utkopling av feil utan

GIK. Ein shuntbrytar består

av tre einfasa effektbrytarpolar

tilkopla kvar si samleskinne

og felles jord. En PLS-styring

plukker ut den feilbefengte

fasen og sørgjer for å lukke

denne midlertidig. Prinsippet

for shuntbrytar er vist på figuren

under.

Ved shuntig vil storparten av

feilstraumen flytta frå feilstaden

til shuntbryteren då den har ein

vesentleg mindre overgangsmotstand

enn feilstaden. Dette

vil i mange tilfelle medføra at

lysboga i feilstaden sloknar av

seg sjølv. Når shuntbrytaren er

lukka, vil også den ordinære

laststraumen gje eit bidrag til

feilstraumen. Laststraumen får

ein alternativ veg og deler av

den vil gå i jordsløyfa. Laststraumen

setter derfor opp eit

spenningsfall langs linja mellom

feilstaden og transformatoren.

Dette medfører ei spenning på

feilstaden som er avhengig av

kor på linja feilen oppstår og

storleiken på laststraumen.

30A

betre leveringskvalitet ved

20A 10A 10A 5A

A B C D

Utløyseområdet, ved

I 0 *sinϕ

Utløyseområdet

jordfeilvern avgang A

ved I0*sinϕ

• Spolekompensert nett kan

detektere og kople ut høyohmige

jordfeil, og vil i dei

aller fleste tilfelle tilfreds

stille krava frå DBE.

• Ved intermitterande jordfeil

vil transiente overspenningar

verte meir dempa

•Trefærre enfase HGIK. effektbryterpoler tilkoblet hver pga. sinsamleskinne spolen og parallellmot-

og felles jord.•PLS styringen plukker ut den feilbefengte fasenog sørger for å lukke denn

standen.

• Spolekompensert drift i

kombinasjon med parallellmotstand

gjer det mogleg

å detektere jordfeil ved drift

på berre en avgang.

I 0

I 0( B+C+D)

I spole

U 0

I R-nett

I e.b.

I 0 (B+C+D+ spole)

I 0

I 0, u-komp

I spole.

I e.b.

I R0-nett

I 0

U 0

Fordeler

• Forbigåande jordfeil vert

eliminert utan å kopla ut

nettet.

• Færre utkoplingar med

spenningsdipp på grunn av

kortslutningar.

• Mindre krav til

jordsystemet.

• Små kraftstasjonar tapar lett

synkronismen ved GIK,

shuntbryteren kan eliminere

dette.

Ulemper:

• Følsomhet: For å registrere

feil med overgangsmotstand

opp mot 5000 Ω bør

strømmen på feilstedet ikke

være over 5A i 12kV nett og

10A for 24kV nett.

• Dersom nettet har svake

punkt kan shunting føre til

jordfeil ein anna plass i

nettet.

Bruk sisterande spole

” Spolen kjem og går med

slengbuksa ” . På 1970 tallet

hadde me slengbukser og

spoler, på tidleg 1980 tallet ”

vart det moderne ” med GIK og

slengbuksene var ”ute”, no er

spolen tilbake for fullt i lag med

slengbuksa. Men kvifor ikkje

blåse støv av gamle spoler og

prøve om dei fungerer den dag

i dag Kan me verkjeleg nytte

dei gamle spolene i dag Ja,

det kan vere eit godt alternativ å

nytte dei gamle spolene og drive

nettet underkompansert. Det er

imidlertid nokre utfordringar

undervegs, forutan spolens

tekniske tilstand, som ein vil sjå

litt nærare på her.

Generelt vart dei gamle

spolane kjøpt inn og dimensjonert

på ei tid der det høgspente

fordelingsnettet var mindre

utbygd enn det er i dag. Jordfeil

straumane er større, ikkje

berre fordi linje nettet totalt sett

er større, men også fordi ein i

dag nyttar meir kabel i høgspent

nettet. Å drive nettet underkompansert

vil bidra til å redusere

jordfeilstraumen ved jord-

/isolasjonsfeil og difor bidra

til eit betre deteksjonsnivå og

ei lavare berøringsspenning i

det galvaniske nettet. Det er

likevel nokre problemstillingar

med dette som kan vere verdt å

nemne.

Resonans

Resonans vil kunne medføre

utillatelege høge spenningar

over spolen som dertil kan medføre

komponenthavari i nettet.

Ein må altså sikre seg at nettet

under alle drift- og feilsituasjonar

ikkje kan få ein kapasitiv

jordfeilstraum som er identisk

med den induktive straumen

frå spolen.

Manglande utkopling

ved jordfeil

Går ein frå eit isolert nett med

I 0

*sin(fi) måling til delvis

kompensert nett kan ein i gitte

situasjonar oppleve at spolen

hindrar korrekt utkopling av

jordfeil. Gitt figuren under vil

ein jord-/isolasjonsfeil i det

galvaniske nettet medføra at

den uregulerte faste spolen

sitt opp 30 A induktiv straum

ut på feilbefengt avgang.

Dersom feilen er på avgang A

vil kabelstraumstransformator

på denne avgangen måle 5 A

induktiv, og straum vektoren

Io for avgangen vil gå gjennom

resonanspunktet og legge seg

i fjerde kvadrant som er feil.

Dette vil bidra til at ein ikkje

får utkopling av vernet og at

ein kan få resonans problem i

nettet.

Releplanlegging

Ein annan utfordring er releplanlegging

i underkompansert

nett. Som vektordiagrammet

under viser, så vil resulterande

I 0

- vektoren sin kapasitive

verdi verte redusert som ein

direkte årsak i kompenseringa

frå spolen. Dette vil medføre

ei meir usikker utløysing ved

jord-/isolasjonsfeil eller i

verste fall manglande utkopling

dersom kompanserte I0

kjem utanfor utløyseområdet til

vernet.

Det er difor viktig at ein

evaluerer jordfeilfunksjonens

innstilling i vernet i lag med

berekna verdier for nettet, før

ein set den gamle spolen på

drift, og får nettet underkompansert

slik at ein kan juster

vernet etter nye verdier.

Oppsummering

Forskriftene for jord-/

isolasjonsfeil i det høgspente

fordelingsnettet opp til 22kV

har blitt innskjerpa. DBE

ønskjer med dette å sette fokus

på nøytralpunktshandsaminga

i det høgspente fordelingsnettet.

Dei ulike energiverka må

no følgje opp forskriftene ved

å iverksette tiltak som dokumenterer

forskriftsmessig drift.

Dokumentasjonen vil kunne

medføre synleggjering av

forskriftsbrot. Er dette tilfelle

må dei ulike energiverka

igangsette tiltak for å drive

det høgspente fordelingsnettet

forskriftsmessig.

Visuell linjebefaring med

utstyr for deteksjon av ”Glimming”

Vi finner feil under utvikling på komponenter i høyspente luftnett

Pegasus Helicopter A/S

Postboks 186

2061 Gardemoen

Tlf.: 64 81 92 00

B-blad

Retur: Elektro

Postboks A, Bygdøy, N-0211 Oslo

N o r s k E l e k t r o t e k n i s k F o r e n i n g

NORSK ELEKTROTEKNISK FORENING

Foreningsnytt

Det Lenkede Lyn til Fredrik

Gjestland

Det er mange år siden at ”Det

lenkede lyn” sist ble delt

ut og oppmerksomheten var

dessto større da Kristiansand

gruppe kunne beære Fredrik

Gjestland med denne

æresbevisningen. Fredrik

Gjestland som nå har rukket

å fylle 87 år har vært en

nøkkelmann for gruppen helt

fra han flyttet til Kristiansand

i 1961. Han har en stor del

av æren for gruppens mange

vellykkede arrangementer,

både av teknisk og sosial

karakter, gjennom mange år.

Med hans merittliste var det

derfor ikke vanskelig for et

samlet Fellesstyre å slutte

seg til innstillingen om denne

prisutdelingen.

NEFs pris for beste

hovedoppgave

Under Trondheim Gruppes

vårmøte med studenter kunne

formannen (og 1. visepresident)

Kjell Sand dele ut NEFs pris

på kr. 10 000 med tilhørende

diplom for beste besvarelse av

hovedoppgave ved Institutt for

elkraftteknikk, NTNU i 2002.

Stein Danielsen mottok prisen

for sin analyse av korttids

produksjonsplanlegging i

Statkraft ved hjelp av optim

aliseringsverktøy .Bilde av

overrekkelsen og en artikkel

med et kort resumé av

oppgaven er presentert annet

sted i denne utgaven.

Elkraft og Energi 2003

i Exporamasenteret 9.

–11.september

I et meget godt samarbeide

med NIF og NITO arrangerer

vi konferansene tilknyttet

messen. Etter en gratis

åpningskonferanse med

aktuelt energipolitisk tema

Fredrik Gjestland fikk overrakt foreningens høye utmerkelse ”Det lenkede lyn” med diplom, av

Torstein Drange under Kristiansand Gruppes årsmøte

kommer det hele 9 separate

halvdagskonferanser med vidt

forskjellige temaer. De fleste

besøkende vil der finne gode

muligheter for å oppdatere seg

på mange områder. En egen

brosjyre sendes ut sammen

med denne utgaven av Elektro

og flere eksemplarer kan

rekvireres fra post@everk.net

eller telefon

64 92 71 09.

stolte over å kunne presentere

Elkraft offshore – forsyning

og anvendelse som blir holdt

på Rainbow Hotel Maritim i

Stavanger 15. og 16. september.

Konferansebrosjyren følger som

vedlegg til denne utgaven av

Elektro. Flere eksemplarer kan

rekvireres fra nef@alfanett.no

eller telefon 67 13 06 83. Vi

forventer stor interesse for

denne konferansen.

Elektroteknisk Landsmøte

i Stavanger 15. og 16.

september

Det første opplegget for

Elektroteknisk Landsmøte

2003 i Stavanger var en

konferanse om effektiv nettdrift

i oktober. Det gode samarbeidet

med NIF i forbindelse med

messen Elkraft og Energi

2003 førte imidlertid til at

vi istedet endte opp med et

fellesarrangement her også.

Senere har også NITO lagt

navn til konferansen. Vi er

Hjemmesiden vår

Følg med på www.n-e-f.no

som vi etter beste evne

holder oppdatert med

nødvendig informasjon for

både medlemmer og andre

interesserte.

Kontingent

Dessverre er det noen

etternølere som fortsatt ikke

har betalt årets kontingent.

Hvis du føler deg truffet så

ber vi vennligst om betaling

uten videre utsettelse. Det

36 • Elektro 1/2003

N o r s k E l e k t r o t e k n i s k F o r e n i n g

koster både tid og penger med

purringer som egentlig bør

være unødvendige. Vi minner

om at pensjonister kvalifiserer

til seniormedlemskap med

halv kontingent, men vi har

ingen mulighet til å fange opp

slike endringer uten at du selv

melder fra.

Medlemsliste

Vi har nå et godt

medlemskartotek, og som stadig

blir oppdatert. Ta gjerne kontakt

med generalsekretariatet

hvis du ønsker tilsendt en

medlemsliste. Husk også å

melde fra om alle endringer,

også med hensyn til både jobb,

E-post adresse og mobiltelefon.

Medlemskap

Hvis du er interessert i

elektroteknikk og ikke er

medlem av NEF så bør

du gjøre noe med det.

Foreningen er åpen for alle

med genuin interesse for det

elektrotekniske fagområdet.

Se på hjemmesidene våre

- www.n-e-f.no som har

både informasjoner og

innmeldingsblankett – eller

ring gjerne generalsekretæren

direkte på telefon 67 13 06

83 for en uformell prat om

foreningen. Ta gjerne også

kontakt med din aktuelle

gruppe.

Kontingent og

medlemskategorier

Normal kontingent er kr. 400

per år. Juniormedlemskap

med halv kontingent gjelder

for medlemmer til og med 30

år og seniormedlemskap, også

med halv kontingent gjelder for

pensjonister.

Norsk Elektroteknisk Forening

Fellesstyret

President

Øyvind Refsnes

Powel ASA

Tlf. 67 57 12 77

1. Visepresident

Kjell Sand

Powel ASA

Tlf. 73 82 10 42

2.Visepresident

Kjell Bakås

Schneider Electric Norge AS

Tlf. 35 57 25 20

Styremedlemmer

Torstein Drange

Agder Energi Produksjon AS

Tlf. 38 07 86 65

Tore J. Dale

Norsk Hydro ASA

Tlf. 55 99 50 00

Inger Maren Fanebust

Rogaland

Tlf. 51 62 33 11

Ole A. Westberg

Norconsult AS

Tlf. 67 57 11 00

Oslo Gruppe

Formann

Ole A. Westberg

Norconsult AS

Tlf. 67 57 11 00

Sekretær

Anna Bakken

Statnett SF

Tlf. 22 52 73 78

Skiensfjorden Gruppe

Formann

Vidar Berg

Skagerak Nett AS

Tlf. 35 54 77 58

Sekretær

Ole Granhaug

ABB AS, Divisjon Kraft

Tlf. 35 58 21 64

Kristiansand Gruppe

Formann

Oddvar Mydland

El-Team AS

Tlf. 38 10 49 10

Sekretær

Tormod Syrtveit

Agder Energi Produksjon AS

Tlf. 38 07 87 83

Rogaland Gruppe

Formann

Inger Maren Fanebust

Tlf. 51 62 33 11

Sekretær

Oddbjørn Johnsen

ConocoPhillips Norge

Tlf. 52 02 16 38

Bergen Gruppe

Formann

Stig Indrebø

Høgskolen i Bergen

Tlf. 55 58 75 93

Sekretær

Jon-Bjarte Carlsen

BKK Nett AS

Tlf. 55 12 81 42

Trondheim Gruppe

Formann

Olve Mogstad

SINTEF Energiforskning AS

Tlf. 73 59 72 93

Sekretær

Eivind Solvang

SINTEF Energiforskning AS

Tlf. 73 59 71 81

Generalsekretariatet

Generalsekretær

Per Lund-Mathiesen

Norsk Elektroteknisk Forening

Postboks 100

1333 KOLSÅS

Telefon 67 13 06 83

Mobiltlf. 900 50 480

Telefaks 67 13 60 92

E-Post: nef@alfanett.no

Hammerbakken 34

1352 KOLSÅS

Vi er takknemlig for alle forslag

og ønsker om foreningens

virksomhet.

Hvis du har noe på hjertet så ta

kontakt med sekretariatet eller

nærmeste kontaktperson

Verving

Vi er takknemlig for all

hjelp til å spre det gode

budskap om foreningen

– og fremfor alt å verve flere

medlemmer. Ta kontakt med

generalsekretariatet så sender vi

gjerne noen eksemplarer av vår

medlemsfolder.

NEFs fellesstyre 2002 –03.

Fra venstre Kjell Bakås, 2.visepresident; Vidar Berg, Skiensfjorden; Ole Arnt Westberg, Oslo; Kjell Sand, 1.visepresident, Trondheim; Torstein Drange,

Kristiansand; Inger Maren Fanebust, Rogaland og Øyvind N. Refsnes, president. Tore J. Dale, Bergen var fraværende.

Messekalender Elektro

ELTEC

Nürnberg 25. – 27. juni 2003

Tel. +49 911 8606-107

Epost: v.bachmann@nuernber

gmesse.de

CIGRÈ

Paris, 29.8 – 3.9.2003

KOMPONENT &

Elektronikproduktion 2003

Gøteborg, 2.-5. september

2003

Tel: 64927109

Fax: 64926509

Epost: sverige@scanexpo.com

www.swefair.se/komponent

Elkraft & Energi 2003

Den nye norske

everksmessen

Exporama Senteret, 9.-

11.september 2003

Tel: 64927109

Fax: 64926509

Epost: post@everk.net

Eltek / Energy

Helsingfors, 15. – 17.oktober

2003

Tel. +358 9 1509400

Epost: info@finnexpo.fi

Forsyningssikkerhet og

energibalanse i Norden –

Hvor står vi foran en ny

sesong og hva lærte vi av

fjoråret

Norsk-Svensk Handelskammer

Voksenåsen, 16.oktober 2003

Tel: 22330254

Epost: post@nshk.no

MILANO ENERGIA

Technologies, Development,

Production and Management of

Energy

25. – 28. november 2003

Tel: 02/6607011

Epost: bias.group@biasnet.com

E-world / energy & water

Essen, 10. – 12. februar 2004

Tel: 0201/7244229

Epost:

unterberg@messeessen.de

Eliaden 2004

Lillestrøm 24. – 27. mai 2004

Tel: 23087700

Epost: post@eliaden.no

www.eliaden.no

Eltech 2004

Fredricia 31.8 – 3.9.2004

Tel. +45 35300460

Epost: af@danskenergi.dk

”e04”

Industrial Electronics

Exhibition

Norges Varemesse 21.-

23.september 2004

Tel: 6492 7109

Fax: 6492 6509

Epost: e04@scanexpo.com

www.scanexpo.com

Med forbehold om endringer.

Sjekk alltid med arrangør før

beslutning tas.

For ytterligere

messeinformasjon kontakt

redaksjonens messekontakt

Kjell Dehli på

tel 64927109, fax 64926509

eller epost elektromesser@sca

nexpo.com

JORDSLUTNINGSSPOLER

Navitas

ROALD WAAGE

• Dykkspoler opp til 630A for 22 kV

nettet.

• Automatisk regulering med regulator.

• Motor direkte på aksling.

• Parallellmotstand i oljeisolert eller

luftisolert utførelse.

• 30 år med gode referanser betyr kvalitet.

• Konsulentbistand ved dimensjonering,

idriftsettelse og drifting.

• Referanser i Norge !

Boks 256, 3054 Krokstadelva, +47 328 70 445, +47 957 03 856, roalwa@online.no

38 • Elektro 2-3/2003

1- og 3-fase

tørrisolerte

transformatorer

opp til 5 MVA.

Transformatorer

N o r a t e l p r e s e n t e r e r :

Nyhet!

Epoxy-isolerte

transformatorer

Noratel AS

Postboks 133

3300 Hokksund

Telefon: 32 25 15 00

Telefaks: 32 25 15 50

firmapost@noratel.no

www.noratel.no

w w w . n o r a t e l . n o

KOMPETANSESENTERET FOR ISOLATORER

• GLASSISOLATORER

• KOMPOSITTISOLATORER

• PIGG/LP ISOLATORER

• STØTTEISOLATORER

• GJENNOMFØRINGER

• EPOXYISOLATORER

• FLYMARKØRER

NORSK TEKNISK PORSELEN AS TEL : 69 38 30 00

P. BOKS 188 FAX: 69 38 30 30

1601 FREDRIKSTAD HJEMMESIDE: WWW.NTP-AS.NO

B-blad

Retur: Elektro

Postboks 122, N-1300 Sandvika

Vi møtes på

Exporama Senteret, Hellerudsletta

9. – 11. September 2003

www.everk.net

Elektro 2-3-2003 - Of the Clux

Elektro 2-3-2003 - Of the Clux ... View more Elektro 2-3-2003 - Of the Clux

Delete template?

Save as template ?

Elektro 2-3-2003 - Of the Clux Elektro 2-3-2003 - Of the Clux