Ibsenfestivalen 2012

Kjære publikum, 

Nationaltheatrets Ibsenfestival har stått fadder til en rekke internasjonale 

Ibsenfestivaler. Den har gjennom sine tyve år, tolv festivaler og nærmere to hundre 

oppsetninger fra inn- og utland vist oss hvor evig aktuell Ibsen er, både som nådeløst 

skarp portrettør av våre liv og lengsler, og som premissleverandør for utviklingen av 

moderne scenekunst. Ibsenfestivalen har vært arena for regiteatrets gjennombrudd 

i Norge. 

Ibsenfestivalen er en hyllest til Norges største dramatiker og hans banebrytende 

arbeid med teaterkonvensjonene i sin samtid. De senere årene har Ibsenfestivalen 

åpnet for internasjonale scenekunstnere som arbeider fritt med utgangspunkt i Ibsens 

dramatikk. 

Ibsenfestivalen 2012 fortsetter i dette sporet. I år er Rimini Protokoll, Theater 

Oberhausen, Anders Paulin, Oskaras Korsunovas og Heiner Goebbels bare noen av 

de som beviser at det fremdeles er mulig å bryte med konvensjoner. Ibsenfestivalen 

byr på teater i verdensklasse og opplevelser av de sjeldne. 

God Ibsenfestival 

Dear audience 

The National Theatre’s International Ibsen Festival 

has given rise to a number of Ibsen festivals 

in other countries. Over twenty years, twelve 

festivals, and almost two hundred productions 

at home and abroad, the Festival has proven 

the continued relevance of Ibsen, both as a 

razor-sharp portrayer of our lives and desires, 

and as a master builder of modern stagecraft. 

The International Ibsen Festival has been a 

principal arena for the breakthrough of 

director’s theatre in Norway. 

The Ibsen Festival is a celebration of Norway’s 

most successful playwright and his work in 

revolutionising the theatre of his time. In recent 

years the International Ibsen Festival has also 

been open to international artists whose work 

is inspired by Ibsen’s drama. The 2012 Festival 

continues this theme. 

This year, Rimini Protokoll, Theater Oberhausen, 

Anders Paulin, Oskaras Korsunovas and 

Heiner Goebbels are but a few of the contributors 

to prove it’s still possible to challenge 

conventional theatre. The Festival is proud to 

bring you world class theatre and experiences 

you’ll never forget. 

Enjoy the Ibsen Festival! 

Innhold 

Hele folket i teatret............................... 6 

En folkefiende i Oslo............................. 8 

Jeg forsvinner....................................... 10 

Peer Gynt.............................................. 12 

Peer på en pall..................................... 14 

Villanden............................................... 16 

Nora..................................................... 20 

The Wild Duck..................................... 21 

Nora oder ein Puppenhaus................ 22 

Beyond the fourth wall....................... 24 

Tilbakekomstene................................. 26 

Om Peer............................................... 29 

Archiv 1,336-1,337............................... 30 

Stifters Dinge...................................... 32 

Eraritjaritjaka....................................... 34 

Ibsen-stunt........................................... 37 

Disabled Peer...................................... 38 

Det andre øyet.................................... 39 

Skeez TV Battles: Ibsen edition......... 40 

Ibsen quiz............................................. 41 

Artikler / Articles 

Tysk teater............................................ 45 

German theatre................................... 50 

Den internasjonale Ibsenprisen......... 56 

The International Ibsen Award.......... 58 

Ibsen festival fringe............................ 61 

Praktisk informasjon........................... 66 

Hanne Tømta

hele folket i teatret 

åpningsseremoni 

Teaterplassen foran Nationaltheatret, 23. august kl. 19.00 

intro & barsnakk 

Nationaltheatret, festivalbaren hver dag 

Ibsenfestivalen er så mye mer enn forestillinger. 

Rød løper og snor som skal klippes 

den offisielle åpningen av Ibsenfestivalen 2012 finner sted utenfor hovedinngangen 

til Nationaltheatret. Kronprinsen åpner festivalen, Ibsen blir hyllet og det blir musikalske og 

kunstneriske innslag. Få med deg begynnelsen på Norges beste teaterfestival. 

festivalbaren på Nationaltheatret er åpen fra klokken 18.00 til midnatt hver dag. 

En halvtime før hver forestilling er det en intro til forestillingen. Bli igjen etterpå for å møte 

skuespillerne på premierefesten eller høre dem og regissøren snakke om produksjonen. 

Møt gjester som Eindride Eidsvold, Amy Arbus, Henrik Mestad, Victoria Meirik og 

Erland Bakker. Søndag 26. august blir det vorspiel til Villanden fra klokken 18.00. 

Gratis og åpent for alle. Dette gir garantert festivalstemning! 

Opening Ceremony 

Intros & barchat 

Red carpet and cutting of the ribbon 

The official opening of the Ibsen Festival 2012 will take place outside the main entrance to the National 

Theatre, where a member of The Royal family will cut the ribbon. You`ll be able to see the wreath on 

Ibsen`s statue, enjoy musical and theatrical contributions as well as a surprise or two. Don’t miss the 

opening of Norway’s best theatre festival. 

The Festival is so much more than just performances. 

The Festival bar is open every night from 6pm till midnight. Half an hour before the performance starts, 

come to the Festivalbar to hear an informal introduction from the people working behind the scenes. 

Make sure you schedule in time to stay behind afterwords to meet the actors at the premiere party or 

listen to the director. Confirmed guests include Eindride Eidsvold, Amy Arbus, Henrik Mestad, Victoria 

Meirik and Erland Bakker. Sunday 26th August there is an opening party for Villanden starting at 6pm. 

Free and open to all, this is where you really get that "festival feeling".

EN FOLKEFIENDE I OSLO 8 9 

Urpremiere på Nationaltheatret, Hovedscenen 

23., 24., 25. august kl. 20.00 og 26. august kl. 16.00 

en folkefiende i oslo 

av rimini protokoll 

det er du 

som spiller et høyt spill 

Iscenesettelsen av en by 

Hvordan stiller vi oss til spørsmålene 

Ibsen reiser i En folkefiende Hva om du 

oppdaget råttenskap i byen din, og visste 

at sannheten kunne være skadelig – ville du 

spredd den Ville du risikert din egen 

posisjon Stemmer det at den sterkeste 

er den som står mest alene 

Rimini Protokoll inviterer 100 av Oslos 

borgere til å ta beslutninger på vegne av oss 

alle, live på scenen. De er et kollektiv som 

spiller rollen som by, et kor som aldri har 

øvd før, en sjø av individuelle stemmer i en 

geometrisk form, på hundre kvadratmeter 

scene. Spilles på norsk. 

An Enemy of the People in Oslo 

you’re the one 

playing 

a risky game. 

The staging of a city 

How do we feel about the questions Ibsen asks in An Enemy of the People What if you discovered 

something rotten in your city and knew that to share the truth would be to contaminate society 

Would you risk your own life Is “the strongest man in the world the man who stands most alone” 

Rimini Protokoll invites 100 people on to the stage creating a representative assembly of citizens to make 

decisions on behalf of all of Oslo’s inhabitants. They are a collective that play the role of a city: a chorus 

who have never rehearsed before, a sea of voices in a geometric body on one hundred square metres 

of stage. In Norwegian. 

Med 100 representanter fra Oslos befolkning. Regi Helgard Haug, Daniel Wetzel. Design Marc Jungreithmeier.

JEG FORSVINNER 10 11 

«medopplevelse finnes ikke» 

Lygres internasjonale gjennombruddsstykke 

JEG FORSVINNER hadde urpremiere 

i Paris i oktober 2011. Franske kritikere 

konstaterte at det lille annerledes-landet 

Norge har fostret nok en stor, ny dramatiker, 

og at Arne Lygre representerer noe helt nytt 

innenfor internasjonal samtidsdramatikk. 

I Jeg forsvinner møter du to venninner samt 

den enes mann og den andres datter. 

I disappear 

De befinner seg i en krisesituasjon 

– en unntakstilstand. Jeg forsvinner er 

skremmende og tankevekkende og har et 

thrilleraktig sug. Et sentralt tema er 

medopplevelse. Er det mulig å dele den 

andres opplevelse av virkeligheten Og 

er det mulig å være reelt medfølende 

Spilles på norsk, engelsk oversettelse. 

Spilles høsten 2012 

“to live the 

same experience is impossible.” 

Lygre’s international breakthrough 

I disappear was first shown in Paris, October 2011, at Thèâtre de la Colline, one of France’s five national 

theatres. French reviewers claimed that not only had Norway, that strange, little country in the north, 

come up with a new playwright to match Ibsen and Fosse, but that his play represented something new 

entirely. 

In I disappear, you meet two women who are friends, one of the women’s husbands, and the other 

woman’s daughter. They’re living in a time of a major crisis. 

På Nationaltheatret, Torshovteatret 1., 2., 3., 4., 7., 8., 9., 10., 11./ 9 

Norgespremiere på Nationaltheatret, Malersalen 

24., 25., 27., 28., 29. august, 3., 4., 5., 6., 7., 8. september 

Av Arne Lygre 

Hverdager kl. 19.30 og lørdager kl. 18.00 

jeg forsvinner 

I disappear is a frightening and thought provoking play with a hint of thriller. A central theme is shared 

experience. Is it possible to share another person’s experience of reality Is it possible to feel true 

sympathy In Norwegian, English translation. 

Med Gisken Armand, Laila Goody, Stine Mari Fyrileiv, Eindride Eidsvold. Regi Eirik Stubø. 

Scenografi og kostymedesign Kari Gravklev. Lysdesign Ellen Ruge. Lyddesign Sven Erga. Maskør Ruth Haraldsdottir. 

Videodesign Klaus Kottmann. Dramaturg Cecilia Ölveczky.

peer gynt 12 13 

«du er ingen keiser. 

du er en løk!» 

Lever du det livet du ønsker å leve 

Regissør Oskaras Korsunovas er 

tilbake i Norge for å riste liv i Peer Gyntsjelen 

i vårt indre. Peer Gynt har noe ustabilt ved 

seg, en galskap og en risikovilje som har 

blitt fremmed for oss som lever velregulerte 

og komfortable liv. Har tryggheten blitt en 

tvangstrøye Med Øystein Røger og 

Frøydis Armand i rollene som Peer og mor 

Åse er det duket for skuespillerprestasjoner 

av ypperste klasse. Spilles på norsk, 

engelsk oversettelse. 


Peer gynt 

“you’re no emperor! why, you’re 

simply an onion” 

Premiere på Nationaltheatret, Torshov 

Spilles 25., 28., 29., 30., 31. august, 1., 4., 5., 6., 7., 8. september kl. 18.00 / 19.30 

peer gynt 

av henrik ibsen 

Are you living the life you want 

Korsunovas returns to Norway to breathe life into our inner Peer Gynt. Peer Gynt has something unstable 

about him, a madness and a propensity for risk that is alien to us and our regulated, structured lives. 

But has security become a straitjacket In Norwegian, English translation. 

Foto: Chorus Repertory Theatre, Imphal 

Med Øystein Røger, Frøydis Armand, Lasse Lindtner, Kjersti Elvik, Heidi Goldmann, Håkon Ramstad, Kjersti Botn Sandal, 

Hermann Sabado, Erik Hivju. Regi Oskaras Korsunovas. Scenograf /kostymer Vytautas Narbutas. Lysdesign Øyvind 

Wangensteen. Lyddesign Nils Wingerei. Komponist Antanas Jasenka. Maskør Greta Bremseth. 

Dramaturg Hege Randi Tørressen.

Peer Gynt-parken, Løren 31. august kl. 19.00 

Premiere på Nationaltheatret, Amfiscenen 

6. og 7. september kl. 19.30 og 8. september kl. 18.00 

peer på en pall 

teater joker 

«hvor har peer gynt vært 

siden sist» 

Peer Gynt på 60 minutter, 1 x 2 meter, en halsbrekkende reise, som en film på scenen 

peer on a pallet 

«say where peer gynt has been 

all these years!» 

Peer Gynt in 60 minutes and 2 square metres: a breakneck journey; a film on stage 

Glemt er den skrønete og masete 

mora, den forfylla faren og alle som var 

i nærheten av ham. Peer vil opp og han vil 

fram, og han flykter av gårde for å være seg 

selv og for å leve sitt eget eventyr. 

Forgotten is the lying and fussy mother, the drunken father and all those who surround him. Peer wants 

up and out, so he flees the farm to be by himself and to live out his own fairy tale. 

For over 20 years Teater Joker has staged a great variety of productions. They are best known for their 

very particular and captivating formats, specifically bande mimée, which takes film as its starting point 

and uses cinematographic techniques in the theatre. Free entry 31.8. at Løren. In Norwegian. 

I over 20 år har Teater Joker satt opp mange 

og ulike forestillinger. De er særlig kjent for 

sin helt spesielle og underholdende form, 

nemlig tegneseriemime (bande mimée), 

som tar utgangspunkt i film og bruker 

filmatiske virkemidler i teatret. 

Festfore-stillingen på Løren 31.8. er gratis. 

Spilles på norsk. 

Tekst Henrik Ibsen. Med Kari Ramnefjell, Guri Glans, Haakon Strøm, Stig Zeiner-Gundersen, Seda Witt, 

Sindre Strand Offerdal. Regi Niels Peter Underland, Yngve Marcussen. Musikk Geirmund Simonsen, Raymond Enoksen. 

Kostymer Truls Karlsen. Masker Ida Holthe Lid, Fredrik Floen. Dramaturg Hege Randi Tørressen, Yngve Marcussen. 

Samproduksjon Teater Joker / Nationaltheatret.

Premiere på Nationaltheatret, Hovedscenen 

4. og 5. september kl. 19.30 

villanden 

av henrik ibsen 

«hvorfor skal alltid jeg stå for 

underholdningen, 

når jeg en sjelden gang er ute» 

the wild duck 

“i don’t see why i should be expected 

to provide the entertainment 

when i happen to have an evening out.” 

You think you know what it’s about; right up to the moment that the opposite is revealed 

Du tror du vet hva det handler om, helt til det motsatte er bevist 

familien Ekdal lever av å produsere 

bilder. Da Vildanden ble skrevet, var dette 

nokså uvanlig. I dag produserer vi hele tiden 

bilder av våre liv. Et barn er ikke født før det 

postes på Facebook, og skillet mellom kopi 

og original viskes stadig ut. 

Regissør Anders Paulin setter like gjerne 

opp teater blant flyktninger på Vestbredden 

som ved Det Kongelige Teater i København. 

Han liker å overraske med popkulturelle og 

filosofiske referanser i sine oppsetninger. 

Denne gang møter Ibsen tekstutdrag fra 

The Matrix, Derrida, Escape from New York, 

Kafka med flere. Spilles på norsk, engelsk 

teksting. 


The Ekdal family make their living producing photographs. At the end of the 1800s, when The Wild Duck 

was written, this was unusual. Today we constantly produce images of our lives. And promote them. 

A child is not born until it has been posted on Facebook. 

Director Anders Paulin is a trained dramaturge and journalist. He has set up theatres all around the 

world and is as happy working with refugees in the West Bank as with The Royal Danish Theatre in 

Copenhagen. He is known for surprising his audiences with both pop-culture and philosophical 

references in his productions. So Ibsen will be in the company of The Matrix, Kafka and Derrida. 

In Norwegian, English surtitles. 

Av Henrik Ibsen. Med Trine Wiggen, Bjørn Floberg, Tone Danielsen, Tor Ivar Hagen, Finn Schau, Kai Remlov, 

Andrea K. Bræin Hovig, Mattis Herman Nyquist, Mariann Hole. Regi Anders Paulin. 

Scenografi og kostymer Olav Myrtvedt. Lysdesign Sutoda. Maskør Eva Sharp. Dramaturg Gerd Stahl.

Foto: Gisle Bjørneby I Erik Berg I SXC 

STOLT SPONSOR AV MANGFOLDET 

DNB er Nationaltheatrets hovedsamarbeidspartner og bidrar til gjennomføring 

av den årlige festivalen. Vi ser det som en viktig oppgave å samarbeide med 

norsk kulturliv, idrett og utvalgte organisasjoner, både lokalt og nasjonalt. 

DNB sponser levende kultur. 

dnb.no

Foto: Arno Declair 

Norgespremiere på Black Box, Store Scene 24., 25., 26. august kl. 19.00 

nora 

tg stan (belgia) 

Norgespremiere på Nationaltheatret, Amfiscenen 

27., 28., 29. august kl. 16.00 / 19.30 / 20.00 

the wild duck 

belvoir street theatre (australia) 

Har kvinners posisjon endret seg vesentlig siden 1879 

Et bittersøtt portrett av en dysfunksjonell familie 

i Et dukkehjem følger vi Nora Helmers 

oppvåkning fra sin komfortable rolle som 

husmor og ektefrue. Etter å ha blitt regjert 

over av menn hele livet begynner hun 

å sette spørsmålstegn ved hele det 

fundamentet hun har trodd på. Stykket ble 

ansett som skandaløst og fullstendig 

uakseptabelt av mange europeere da det 

kom ut. tg STAN iscenesetter Et dukkehjem 

som en fortelling om samfunnsmessig hykleri 

og med kritisk blikk på forbrukersamfunnet 

og de potensielle fallgruvene i velmøblerte 

hjem i Europa i 2012. 

DEnne stramme og kompromissløse 

gjengivelsen av en moderne klassiker ble 

i hjemlandet Australia tildelt en lang rekke 

priser. Regissør Simon Stone har gått fra å 

være et vidunderbarn innenfor det 

uavhengige teatermiljøet til å bli en etablert 

skikkelse på hovedscenene i Australia. 

Her overfører han Ibsens skikkelser til vår 

moderne verden i et nytt skuespill som er 

skreddersydd for et førsteklasses ensemble. 

Spilles på engelsk. 

nora 

The Wild Duck 

Has the role of women really changed since 1879 

We follow Nora Helmer’s awakening from her comfortable role as housewife and spouse in A Doll’s 

House. After being ruled by men her whole life, Nora begins to question the entire foundation of her 

beliefs. The play was seen as scandalous and completely unacceptable by many Europeans when it was 

first published. tg STAN presents A Doll’s House as a tale of social hypocrisy, with a critical take on 

consumer culture and the potential pitfalls lying in wait in a well-furnished home in Europe in 2012. 

A bittersweet portrait of family dysfunction, deception and denial 

Winner of three Helpmann Awards (2011) and four Sydney Theatre Awards (2011), this taut, stripped-back 

rendition of a modern classic never lets up. Director Simon Stone has developed from a wunderkind of 

Melbourne’s indie theatre to an established force on Australia’s main stages. Here he brings Ibsen’s 

characters into the contemporary world in a new play tailor-made for an astonishing cast led by 

Ewen Leslie. In English. 

Tekst Et Dukkehjem av Henrik Ibsen. Av og med Wine Dierickx, Jolente De Keersmaeker, Tiago Rodrigues, Frank 

Vercruyssen. Lys Thomas Walgrave. Kostymer An d’Huys. Produksjon og teknikk tg STAN. Co-produksjon Teatro Maria 

Matos, Lisboa (PT), Festival de Almada (PT) og BIT Teatergarasjen. 

Av Simon Stone. Etter Henrik Ibsen. Med Blazey Best, Ewen Leslie, Robert Menzies, Eloise Mignon, 

Anthony Phelan, Toby Schmitz. Regi Simon Stone. Scenografi Ralph Myers. Kostymedesign Tess Schofield. 

Lysdesign Niklas Pajanti. Komponist og lyddesign Stefan Gregory. Dramaturg Eamon Flack.

22 22 hovedscenen Brødrene karamasov Nora oder ein puppenhaus 22 23 

En fargesprakende blanding av avantgardetegnefilm og horrorkomedie 

et dukkehjem fra Oberhausen er en 

forestilling full av morsomme og fantasifulle 

scener med en gjennomgående burlesk 

spillestil. Teksten ligger svært nær Ibsens 

original, men oppsetningen utfordrer vår 

lesning av Ibsen på en måte vi ikke har sett 

tidligere. Den henter ut det komiske 

potensialet, leken og fantasien hos Ibsen. 

Komedie- og katastrofespesialist Herbert 

Fritsch har regien. Med impulser fra Alfred 

Hitchcock og Rainer Werner Fassbinder 

har han laget en grotesk horrorkomedie. 

Politikken bobler under overflaten sammen 

med humoristisk samfunnskritikk. Fritsch har 

iscenesatt en verden der penger, overflate, 

jåleri, utseende og sex er det som betyr noe. 

Spilles på tysk, engelsk teksting. 

Nora oder ein Puppenhaus 

An avant-garde animated film and horror-comedy, bursting with colour 

A Doll’s House from Theatre Oberhausen is a production full of humorous and fantastical scenes, acted 

in burlesque style throughout. The text remains close to Ibsen’s original, but the staging challenges our 

reading of Ibsen in a previously unseen way, drawing out the comedic potential, fun and fantasy from 

Ibsen’s work. 

Norgespremiere på Nationaltheatret, Hovedscenen 

28. og 29. august kl. 19.30 

nora oder ein puppenhaus 

theater oberhausen (germany) 

Comedy and horror specialist Herbert Fritsch is at the helm again. Influenced by Hitchcock and Rainer 

Werner Fassbinder, he has created a grotesque horror-comedy where politics bubble just under the 

surface. With wry sociological criticism, Fritsch captures a world where money, superficiality, jewellery, 

appearance and sex are all that matters. In German, English surtitles. 

Tekst Et Dukkehjem av Henrik Ibsen. Med Nora Buzalka, Manja Kuhl, Torsten Bauer, Henry Meyer, Jürgen Sarkiss. 

Regi Herbert Fritsch. Kostyme Victoria Behr. Musikk Otto Beatus. Dramaturg Tilman Raabke.

eyond the fourth wall 24 25 

beyond the fourth wall 

amy arbus 

Nationaltheatret, festivalbaren fra 30. august kl. 17.00 

til 17. oktober 

Verdenskjent fotokunstner fra New York portretterer skuespillere fra Nationaltheatret 

DE siste årene har Amy Arbus tatt 

portretter av skuespillere on- og off-Broadway, 

i kostyme og sminke, men utenfor sin 

opprinnelige kontekst. Portrettene er 

gjengitt i boken The Fourth Wall, som har 

blitt omtalt som «hennes mesterverk» 

(The New Yorker). I august kommer hun 

til Nationaltheatret for å portrettere våre 

skuespillere, ikke når de er på scenen, men 

i anonyme, offentlige rom. Fotografiene 

stilles ut i forbindelse med Ibsenfestivalen. 

Beyond the Fourth Wall 

World-famous New York photographer exhibits portraits of The National Theatre`s actors 

Photographer Amy Arbus has photographed actors on and off Broadway for the past few years. 

She shoots them in costume and full make-up, but away from the stage. The portraits can be found in the 

book The Fourth Wall, which has been called “her masterpiece” (The New Yorker). This August, she visits 

The National Theatre to photograph our actors - not on stage, but in anonymous, public spaces. 

The photographs will be exhibited as part of the Ibsen Festival.

26 26 hovedscenen Brødrene karamasov tilbakekomstene 26 27 

Sorg til å le av 

tilbakekomstene av stjerneskuddet 

Fredrik Brattberg (f. 1978) handler om 

en mor og far i dyp sorg over tapet av sin 

eneste sønn. Sørger de for tidlig 

Begravelsen er gripende og storslått, flere 

hundre mennesker er møtt opp for å ta et 

siste farvel. Etterpå anstrenger foreldrene 

seg for å finne tilbake til livet, til en hverdag. 

En dag får de besøk… 

Da oppsetningen hadde premiere under 

Dramatikkfestivalen i fjor, høstet den store 

lattersalver. Temaet er gravalvorlig, men det 

behandles på en måte som gir lov til å le. 

Spilles på norsk, engelsk oversettelse. 

The Returns 

Grief and laughter 

The Returns by rising star Fredrik Brattberg is about a mother and father consumed by grief for the loss 

of their only son. But have they begun to grieve too soon 

The burial is poignant and spectacular; many hundreds of people gather to pay their final respects. 

Afterwards the parents struggle to return to their everyday lives. Until one day they receive a visit… 

Nypremiere på Nationaltheatret, Malersalen 

30. og 31. august kl. 20.00, 1. september kl. 18.30 

tilbakekomstene 

av fredrik brattberg 

When The Returns premiered at the Drama Festival last year, it evoked huge bursts of laughter. The play 

is full of dark humour and whilst the theme is deadly serious, it’s handled in such a way that the audience 

has permission to laugh. In Norwegian, English translation. 

Av Fredrik Brattberg. Med Nils Johnson, Liv Bernhoft Osa og Eivin Nilsen Salthe. 

Regi Tyra Tønnessen. I sammarbeid med Norsk Dramatikkfestival.

Opplev Peer Gynt 

på Løren 

Spilles på Nationaltheatret, Amfiscenen 3. september kl. 19.30 

om peer 

norwegian ibsen company 

bli med på Kåre Conradis enmanns 

forestilling, som kommer rett fra Edinburgh 

Festival Fringe. Dette er et fabulerende spill 

om en av Ibsens mest kjente og fargerike 

rollefigurer. Conradi veksler mellom å være 

forteller og Peer Gynt. Den beste introduksjonen 

du kan få til Peer Gynt – slik du skulle 

ønske alle norsktimer hadde vært. 

Spilles på engelsk. 

About Peer 

Peer Gynt-parken på Løren i Oslo er en unik skulpturpark 

som lar deg følge Ibsens berømte drama akt for akt. Parken 

er en hyllest til Ibsen og er etablert av Selvaag, selskapet som 

står bak boligutbyggingen i området. Selvaag er et familieeid 

selskap som i mer enn 50 år har utplassert skulpturer i 

bomiljøer, til glede og inspirasjon for beboere og besøkende. 

Les mer på peergynt.selvaag.no 

One of Norway’s leading actors, Kåre Conradi, comes straight from the Edinburgh Festival Fringe with 

this one-man show about one of Ibsen’s most famous and colourful characters: Peer Gynt. Conradi 

moves swiftly between playing Peer and telling the story of who Peer really was. This is the only 

introduction you’ll ever need – and you’ll wish you’d have seen it before you ever watched a version 

of Peer Gynt. In English. 

Hold deg oppdatert på våre Facebook-sider: 

www.facebook.com/peergyntparken. 

Tekst Henrik Ibsen og Kåre Conradi. Med Kåre Conradi. Regi Robert J. Williamson. 

Last ned gratis iPhone App om 

Peer Gynt-parken fra App Store.

30 30 hovedscenen Brødrene karamasov archiv 1,336-1,337 30 31 

Spilles på Nationaltheatret, Bakscenen 3. september kl. 22.00 

archiv 1,336-1,337 

Av "Hika&Valborg" 

Hva slags makt har tårer og gråt over oss 

personlige følelser, intimitet og 

privatliv vies stadig større oppmerksomhet 

i offentligheten. «Hika&Valborg» stiller 

spørsmål ved gråtens og tårenes plass i det 

offentlige rom – og ved hvordan dette 

påvirker oss, om det så er på scenen, på tv, 

i aviser eller i det politiske liv. Med de 

evinnelige talentkonkurransene og 

realityseriene flyter det over av tårer og 

gråt. Skal dette oppleves som det ekte 

Oppleves en politiker som har gått på 

trynet, som mer oppriktig og troverdig hvis 

vedkommende feller en tåre i sin beklagelsestale 

Hvordan anvender og iscenesetter 

vi gråten Et kritisk og humoristisk blikk på 

samtidsteater, institusjonsteatret og den 

norske ibsentradisjonen. Spilles på engelsk 

og norsk. 

Archiv 1,336-1,337 

What kind of power do tears and crying hold over us 

Examining personal feelings, intimacy and the sharing of private lives is more and more common. 

"Hika&Valborg" questions the role of tears and crying in public and how it affects us, whether it is on 

stage, on TV, in the newspapers or in politics. With never-ending talent shows and reality-TV series, 

there are tears all over the place. Are they supposed to represent something real Is a politician who has 

completely messed up seen as more trustworthy if he or she cries publicly during an apology How do 

we use and stage our crying A critical and humorous look at contemporary theatre, national theatres 

and traditional Ibsen performances. In Norwegian and English. 

Med Hika Fekede Dugassa, Valborg Frøysnes og María Fernández Aragón. Dramaturg María Fernández Aragón. 

Video Mariana Brzostowski. I samarbeid med Hessische Theaterakademie, Erasmus Mundus, FONCA, CONACYT.

stifters dinge 32 33 

Skandinaviapremiere i Kanonhallen 

7. september kl. 19.00 og 8. og 9. september kl. 14.00 

stifters dinge 

théâtre vidy-lausanne, sveits 

Teater som du aldri har sett det før 

glem alt du vet om teater – du finner 

ikke noe av det i dette fascinerende spillet 

fra vinneren av den internasjonale Ibsenprisen. 

Stifters Dinge er en forestilling full 

av overraskelser og paradokser. Heiner 

Goebbels skaper kunst som utfordrer 

publikum. Ta plass på tribunen og la 

inntrykkene strømme mot deg. Pianoer 

på høykant som spiller av seg selv, bobler, 

vann, skygger, røyk, musikk og bilder er 

noe av det Heiner Goebbels byr på. Det 

menneskelige innslaget er ikke skuespillere 

på scenen, men stemmer som leser tekster 

om en verden som passerer. Spilles på 

engelsk. 

Stifters Dinge 

Theatre like you’ve never seen it before 

Forget everything you know about theatre – you won’t find any of it in this fascinating play from the 

winner of the International Ibsen Award. Stifters Dinge is a performance full of surprises and paradoxes. 

Heiner Goebbels creates art that challenges. Take a seat and let the impressions wash over you. Upright 

pianos that play themselves, bubbles, water, shadows, smoke, music and images are just some of what is 

on offer in Stifters Dinge. There are no actors on stage, just disembodied voices reading texts that tell of 

a passing world. In English. 

Av Heiner Goebbels.

Norgespremiere på Nationaltheatret, Hovedscenen 

8. og 9. september kl. 18.00 

eraritjaritjaka 

théâtre vidy-lausanne (sveits) 

Eraritjaritjaka 

Vinneren av verdens største teaterpris 

Heiner Goebbels er vinneren av den 

internasjonale Ibsenprisen. Nå gjester han 

Norge for første gang. Eraritjaritjaka viser 

Goebbels’ banebrytende scenekunst. André 

Wilms leker seg med tekster fra forfatteren 

Elias Canettis dagbøker, mens Mondriaan 

Quartet svarer med blant annet 

Sjostakovitsj, Bach og Bryars. Musikk, tekst, 

lys og bilde flørter i en produksjon som viser 

at teater ikke alltid kan tilordnes en kategori. 

På lørdagens forestilling er Heiner 

Goebbels til stede og blir tildelt den 

internasjonale Ibsenprisen. Søndag blir 

det dybdeintervju med Heiner Goebbels 

på scenekanten etter forestillingen. 

Spilles på fransk, engelsk teksting. 

The winner of the world’s biggest theatre award 

A unique performance that demonstrates why Heiner Goebbels won this year’s International Ibsen 

Award, Eraritjaritjaka shows Goebbels’ pioneering stagecraft. André Wilms explores texts from author 

Elias Canetti’s diaries and the Mondriaan Quartet respond with Shostakovich, Bach and Bryars, among 

others. Music, texts, lighting and images flirt with each other in a production that shows that theatre 

can’t always be confined to a particular category. Goebbels receives the award Saturday night and 

is interviewed on stage after the performance Sunday night. In French, English surtitles. 

Av Heiner Goebbels. Med André Wilms og Mondriaan Quartet.

ibsen-stunt 

I festivalbaren 

Nationaltheatrets skuespillere viser deg Ibsen med sin egen vri. Kom innom for 

overraskende og uformelle møter med Ibsen i festivalbaren på Nationaltheatret. 

25. august kl. 16.00 Liv Bernhoft Osa og musiker Gjermund Larsen 

26. august kl. 13.00 Anne Marit Jacobsen, Wolfgang Plagge og 

Christiania Mannskor ved dirigent Marius Skjølaas 

26. august kl. 16.00 (Ibsenmuseet) Jan Hårstad og musiker Aage Kvalbein 

2. september kl. 13.00 Anne Krigsvoll, Kjersti Sandal og Ågot Sendstad 

6. september kl. 13.00 Per Christian Ellefsen og musiker Ole Jørn Myklebust 

ibsen stunts 

The National Theatre’s actors show you a different side to Ibsen. 

Come in for an Ibsen Stunt with words and music by Jan Hårstad and Aage Kvalbein (at the Ibsen 

Museum). Witness a meeting between Bull and Ibsen, with Liv Osa and Gjermund Larsen; hear Anne 

Marit Jacobsen read unknown texts by Ibsen accompanied by new music by Wolfgang Plagge, sung 

by a male voice choir; to find out why Anne Krigsvoll, Ågot Sendstad, Kjersti Botn Sandal and 

Per Christian Ellefsen had some surprising meetings with Ibsen.

38 38 hovedscenen Brødrene karamasov Det andre øyet 38 39 

Åpen prøve på Nationaltheatret, Amfiscenen 7. og 8. september kl. 12.00 

disabled peer 

the peer gynt project (usa, uk og norge) 

det andre øyet 

(åpent seminar) 

Nationaltheatret, festivalbaren 25. august 11.00-15.30 

Tyskland vs. Norge: om utveksling av teatrale strategier 

Tysk teater er tungt representert på årets Ibsenfestival. Samtidig er Ibsen tungt representert 

i tysk teater. Vi spør vårt ekspertpanel om dynamikken mellom norsk og tysk teater. 

Møt blant annet Shannon Jackson, Rimini Protokoll, Herbert Fritsch, Therese Bjørneboe mfl. 

Å leve livet som best man kan 

Et internasjonalt samarbeid som forteller 

Peer Gynts historie og skuespillernes 

historier opp mot hverandre. Kompaniet er 

ledet av Neil Hancock, en britisk skuespiller 

som sitter i rullestol. De bruker egne 

Disabled Peer 

dilemmaer for å kaste lys over Peer Gynt. 

Oppdag Peer som han er: en sjel som lever 

med drømmer og demoner mens han 

prøver å leve livet som best han kan. 

Arbeidsdemonstrasjon og samtale 

med publikum. Spilles på engelsk. 

The other eye 

Germany v. Norway: exchanging theatrical strategies 

German theatre features heavily at this year's festival. At the same time, Ibsen is heavily represented in 

the German theatre. We ask our panel of experts about the dynamics between German and Norwegian 

theatre. 

Live life to the best of your ability 

An international collaboration telling the stories of Peer Gynt and the members of the theatre company 

side by side. The company is headed up by Neil Hancock, who is in a wheelchair and suffers from 

cerebral palsy. He uses difficult situations from his own life to throw light on Peer Gynt. Discover the 

real Peer: a battling living with dreams and demons while trying to live life to the best of his ability. 

Open rehearsal. Work in progress and open discussion. In English. 

Med Shannon Jackson, Eirik Stubø, Tore Vagn Lid, Rimini Protokoll, Herbert Fritsch, Therese Bjørneboe, 

Thomas Irmer mfl. I sammarbeid med Den norske ambassaden i Berlin, Danse-og teatersentrum, BIT- Teatergarasjen, 

den tyske NordWindfestivalen. Seminaret er det første av fire seminarer som skal foregå vekselvis i Norge 

og Tyskland i 2012 og 2013. 

Med Neil Hancock, Anna Gutto, Hermann Sabado, Heidi Goldmann, Kjersti Botn Sandal, Per Frisch. 

Regi John Gould Rubin. Bearbeiding Jennifer Gibbs. Dramaturg Caroline von Kuhn.

skeez tv battles: 

ibsen edition 

Nationaltheatret, Amfiscenen 6. september kl. 21.00 

ibsen quiz 

med steffen johanssen og anne gaathaug 

Nationaltheatret, festivalbaren 7. september kl. 21.00 

Battling er som en boksekamp der ordene er slagene. Noen av de beste fra Oslo-ligaen 

Skeez TV Battles konkurrerer om å fornærme hverandre som best de kan gjennom tre 

runder på under ett minutt. Forberedt a cappella som dette er en intens opplevelse 

og utenom det vanlige på Nationaltheatret. På norsk. 

Skeez TV Battles: Ibsen Edition 

Hvem sa: «Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene» 

kan du din Ibsen Bli med på Ibsen Quiz og kjemp om tittelen «byens beste ibsenkjenner». 

Vi løsner på snippen og ruller opp ermene, mens Steffen Johanssen, forfatter 

av Ibsen-quizboken, har svarene og det siste ordet i denne uhøytidelige konkurransen. 

Quizmaster er Anne Gaathaug, forlegger hos Kagge og quizmaster for den kjente 

litteraturquizen i Oslo. 

Skeez battles are like boxing matches where the contestants hit with words rather than fists. Some of the 

best battlers from the Skeez TV Battles Oslo league compete to insult each other through three rounds 

of one minute. Pre-prepared, rhyming insults; a must-see if you want a different experience from 

the usual programme at The National Theatre. In Norwegian. 

Ibsen Quiz 

Who said: "The strongest man in the world, is the man who stands most alone." 

Med Nils m/Skils med flere. 

Do you know your Ibsen Take part in the quiz to become Oslo’s Ibsen Expert. This is a laid-back 

and fun, but fiercely competitive quiz where Steffen Johanssen, author of the Ibsen Quiz Book, has got 

the answers and the final say. The quizmaster is Anne Gaathaug, publisher at Kagge and quizmaster at 

the famous Oslo literature quiz. In Norwegian.

Selvaag støtter Nationaltheatrets Ibsenfestival 2012 

Selvaag Gruppen består av flere selskaper innen boligbygging, eiendomsutvikling 

og investeringsvirksomhet. Felles for alle er grunnverdiene omtanke og skaperkraft. 

Selvaag har plassert ut flere hundre skulpturer i Oslo-området, og åpnet i Ibsen-året 2006 

Peer Gynt-parken på Løren i Oslo. Her tar en samling på 20 skulpturer deg gjennom Ibsens 

dramatiske dikt, akt for akt. 

Selvaag Gruppen og Nationaltheatret har et felles ønske om å synliggjøre Ibsens 

skaperkraft, betydning og aktualitet, både i Norge og i utlandet. Selvaag har valgt 

å formidle et av hans hovedverk gjennom skulpturer i Peer Gynt-parken, mens 

Nationaltheatret synliggjør en rekke av Ibsens verk gjennom scenekunst. 

selvaag 

Selvaag supports the National Theatre’s Ibsen Festival 2012 

Selvaag is a group of companies focusing on building homes, property development and investment. 

Behind all are the core values of consideration and creative force. 

Selvaag has funded hundreds of sculptures in and around Oslo, and established the Peer Gynt-park at 

Løren in 2006. Here, 20 sculptures take you through Ibsen’s epic poem. 

Selvaag and the National Theatre share the ambition to help make Ibsen’s creative force, importance and 

relevance visible, both in Norway and abroad. Selvaag has chosen to share one of Ibsen’s most famous 

works through the Peer Gynt-park, while the National Theatre show a number of Ibsen’s work through 

various expressive forms of art.

tysk–eller postdramatisk ”vending” 

- provinsen som mulighet 

av tore vagn lid 

Symptomene 

det skjedde noe vesentlig i norsk teater utover 2000-tallet. Det som hadde vært 

selvfølgelig i 1998, gjaldt ikke lenger i 2008. Endringene skjedde gradvis, men var 

markante. Noen symptomer er spesielt framtredende: 

• En (ny)politisk bevissthet fortrengte 90-tallsironien. 

• Murene mellom «fri» og «ufri», mellom ut(enfor) og inn(enfor) slo sprekker både blant 

utøvere og ledere/kuratorer. 

• Begreper som «postdramatisk», «devising» og «performativitet» ble ikke lenger 

latterliggjort som intellektuelle hersketeknikker, men kom fullt på høyde med uttrykk som 

«prosesspauser», «karakterkjerne», «den gode historien» og «sterke kvinneskikkelser». 

• Utdannelsesmonopolet ble brutt og rekrutteringen til teatret utfordret 

– så vel fra norske som fra utenlandske teaterskoler og universiteter. 

• Tidligere «smale» uttrykk vant større gehør i media og blant publikum. 

• Ideen om ett «riktig» «skuespillerfag» kom under press – også blant skuespillerne selv. 

• Dokumentariske «strategier» gjorde seg på ny gjeldende. 

• Scenekunstens visualitet og musikalitet ble viet større oppmerksomhet, med tildelingen 

av Ibsenprisen til komponisten Heiner Goebbels som foreløpig høydepunkt. 

Og sist, men ikke minst: Norsk teater vendte blikket fra England mot Tyskland 

og det tyskspråklige teatret. 

Diagnosen(e) 

I lys av kommende festival, av seminarer og media-vinklinger, melder spørsmålet seg: 

På hvilken måte henger «symptomene» ovenfor sammen med dette signifikante skiftet mot

46 Tysk teater 

Tysk teater 47 

det tyske Skyldes endringsprosessene – slik det har blitt hevdet – at norsk teater 

overtok (adapterte) det såkalte «tyske regiteatret» At «sentrum» (Tyskland) skylte innover 

«periferien» (Norge) Jeg tror årsaksforholdet er langt mer komplekst; en kompleksitet som 

på lengre sikt kan vise seg å komme både norsk «periferi» og tysk «sentrum» til gode. 

Et blikk tilbake kan kanskje ha framtiden i seg: 

Ibsen i Tyskland & Ibsen i Norge: revolusjon & reaksjon 

Det kan med rette hevdes at Ibsen er det prismet som norsk teater ser seg selv gjennom. 

Spørsmålet om det tyske (regi)teatrets betydning for norsk teater finner interessant nok 

sitt tilsvar i Ibsens betydning for utviklingen av det tyske regiteatret. 

Ibsens rolle som katalysator for en ny generasjon tyske dramatikere og regissører utover 

1880- og 90-tallet kan knapt overvurderes. Få navn figurerer oftere i de dramaturgiske 

kampskriftene som til sammen utgjør spenningsflaten mellom tyske «realister» og 

«naturalister». Men nordmannens progressive betydning for tysk teater skyldes i langt større 

grad ambivalens og kritisk dialog enn beundring og passiv adapsjon. Arno Holz og Gerhart 

Hauptmann – to toneangivende «naturalister» – innså det tidlig: I Ibsens teater lurer hele 

tiden reaksjonen sammen med revolusjonen. For de radikale tyske naturalistene gikk 

nordmannen bare halve veien. Han siktet så å si mot venstre, men endte like fullt i sentrum 

og kunne derfra enkelt og medgjørlig trekkes til høyre av et konservativt borgerskap 

med makt over samtiden. Og selv om Hauptmanns naturalistiske gjennombrudd, Før 

Soloppgang (1889), er utenkelig uten Gjengangere, er det altså i brytningen med 

– like mye som i inspirasjonen fra – Ibsen at Hauptmann skaper teaterhistorie. 

For den unge Bertolt Brecht – en halv generasjon senere – er det langt mer som rendyrket 

motstander av Ibsen at han vinner sin produktive kraft: Der August Strindberg ennå viste 

lynglimt av ekte revolusjon, ble Ibsen til en vokter av tradisjon og stagnasjon for Brecht. 

Den ibsenske illusjons-dramaturgien, i effektiv flyt mellom realisme og naturalisme, ble 

tryllespeilet som holdt mennesket i den «borgerlige individualismens» jerngrep. For et 

politisk teater i en ny (mellomkrigs)tid gjaldt det dermed å komme løs – ikke minst fra 

den sterke Ibsen-tradisjonen i tysk drama. 70 år før Hans-Thies Lehmanns bok Det postdramatiske 

teater (1998) formulerer Brecht et program som i seg selv kunne gitt overskriften 

for et seminar om «tysk regiteaters» opprinnelse. Målet må være, skriver han, «å behandle 

de gamle verkene til det gamle teatret utelukkende som material. Ignorere stilen, glemme 

forfatteren». 

Hvis vi nå vender blikket mot norsk teater og spør kritisk om Ibsens rolle, 

åpnes et mulig perspektiv: 

• Når Ibsen forandrer det tyske teatret, er det først som fornyer og deretter som produktiv 

gjenstand (katalysator) for kritikk fra likeverdige aktører (eksempelvis Bertolt Brecht). 

• Men der den «tyske Ibsen» bare utgjør ett av flere sentrale bidrag, tildeles han 

– i norsk teatersammenheng – rollen som enestående nasjonal gründer. 

Det som ennå er estetikk i Tyskland, blir fort til nasjonal kulturpolitikk i Norge. Slik inngår 

måten å tenke og bygge teater på i en større nasjonsbyggingsprosess (side om side med 

polfarermentalitet, idrett og barnetog). Dermed går det ibsenske bidraget fra å være en 

av mange mulige «estetiske veivalg» til å bli standardisert grunnmur i det som etter krigen 

ble institusjonaliseringen av norsk teater. Estetikk ble nediset kulturpolitikk; kunstform ble 

organisasjonsform – hinsides Ibsens egen agenda. 

Det tyske regiteatrets forutsetninger 

Å snakke om estetikk uten å snakke om sosiologi er problematisk. Faren ved motebølger 

er at de kun forblir flyktige overflatefenomen uten jording i det systemet de overføres til. 

Det er enkelt å la seg inspirere av et gjestespill, langt mer krevende er det å spørre etter 

forutsetningene som muliggjør forestillingen man ser. I vårt tilfelle: Hva er forutsetningene 

for utviklingen av et tysk regiteater Svaret krever en artikkel i seg selv, men noen 

«variabler» lar seg likevel trekke opp: 

• Sterke tyske bykulturer med et tallrikt og kulturelt potent borgerskap har ikke bare 

sikret teatret et tallrikt publikum og en langsiktig finansiering, men har også katalysert 

klassemotsetninger (adel vs. borgerstand / borgerstand vs. arbeiderklasse), konflikter 

som igjen har vist seg viktige for teaterkunsten. 

• Den produktive spenningen mellom langt på vei likestilte byer har motvirket 

standardisering/ensretting og stimulert til motsetninger og meningsbrytninger i teatret. 

• Et stort språkområde som innbefatter Sveits og Østerrike, har gitt grobunn for pluralitet 

og dialektikk. 

• Landets geografi og godt utbygde infrastruktur har gjort forflytting, og dermed 

også kritisk perspektivering og utveksling, enklere. 

• Et sterkt utviklet dannelsesideal nært knyttet til det humboldtske universitetsidealet har 

over flere hundre år etablert en kultur for refleksjon og kritisk ettertanke som i sin tur har 

kommet teatret til gode. 

• En bred fauna av potente aviser med klar regional forankring og godt skolerte kritikere 

har sikret en flerstemt og dynamisk offentlighet. 

• Sentrale og potente teaterpersonligheter som selv har virket i spenningsfeltet mellom 

teori og praksis, har skapt presedens for intellektuell diskusjon og refleksjon. (Jeg tenker 

særlig på navn som Lessing, Schiller, Piscator og Brecht, men også på nyere stemmer som 

Müller, Jelinek, Schleef og Goebbels.)

48 Tysk teater 

tysk teater 49 

Tysk «vending» – eller postdramatisk «vending» 

Jeg tror at det man nå kaller «den tyske vendingen» i norsk teater, ikke har så mye 

å gjøre med Tyskland og «det tyske» i og for seg som med det faktum at det tyskspråklige 

teatret over flere tiår har åpnet seg opp for postdramatiske tenke- og arbeidsformer. 

«Postdramatisk» betyr her oppgjøret med et teater hvor hele kunstproduksjonen – teaterrommet 

som helhet – stilltiende er organisert som et ordnet hierarki under den dramatiske 

teksten, og hvor alt og alle måles opp mot sitt forhold til denne eneveldige fyrsten. Når 

dette teatrale eneveldet faller, som det langt på vei gjorde i Tyskland, forvandles det som 

før var «instruktøren» – dvs. den som bare skulle sikre at alle teatrets avdelinger og 

virkemidler lydig underordnet seg tekstens «diktat» – til regissør. Hun blir da ikke lenger 

bare en instruktør av andres tanker, men rykker fram som ansvarlig medprodusent for 

teaterkunstverket som helhet. 

Proaktivt postludium: Om å skille provins fra provinsialisme 

Så til slutt: Det går et avgjørende skille mellom å være provins og å være provinsiell: 

Mens provins er et gitt geografisk utgangspunkt, skapes provinsialismen i det øyeblikket 

et sted eller et miljø ikke lenger stoler på seg selv. Det provinsielle bunner ikke i geografi, 

i innbyggertall og i dialekt, men i graden av fetisjering av et sentrum. Dvs. i forestillingen om 

et sentrum som (alltid og allerede) er bedre enn en selv. Dikteren Georg Johannesen 

så de konstruktive mulighetene i dette når han hevdet at «ingenting kan være internasjonalt 

uten først å være lokalt». Det samme gjelder i dag som en gang gjaldt for en gutt fra Skien 

med usedvanlig godt utviklet skjeggvekst. Brechts begrep om Verfremdung eller 

«underliggjøring» dyrket nettopp det produktive i å se ting utenfra – fra en viss distanse. 

Så derfor, slik tilfellet en gang var med Ibsen og det tyske: Ta vare på provinsen. 

Der ligger vår mulighet. Framover! 

Og nettopp fordi oppgjøret med dramateksten nødvendigvis også vil bety et opprør 

mot toneangivende dramaturger som Henrik Ibsen, ligger det her en viktig forutsetning 

for opphevelsen av Ibsens og ibsendramaturgiens «trylleformel» slik den så lenge kunne 

diktere premissene for norsk teatermentalitet. Her ligger kanskje også årsaken til at vi om 

og om igjen må til «det tyske» for å forløse de radikale impulsene i det ibsenske materialet: 

ikke Ibsen som diktat, men som det Brecht (som den første) kalte material eller 

utgangspunkt. 

Det er denne «postdramatiske friheten» eller holdningsendringen som har fått særprege 

det tyskspråklige i forhold til det langt mer tekst- og forfattertro angloamerikanske teatret. 

Og det er denne prosessen som her har vart tilstrekkelig lenge til at det er blitt en regel 

snarere enn et «avantgarde»-unntak. Visst kjempes det i Tyskland fremdeles blodige kamper 

om regiteater vs. tekstteater, men kampen er ikke asymmetrisk; postdramatiske tenke- og 

arbeidsformer har for lengst inntatt de store og toneangivende institusjonene. Og kobles 

denne prosessen med Tysklands forkjærlighet for egne – og andres – dramatiske klassikere 

(i langt større grad enn tilfellet er for eksempel i flamsk teater), tror jeg vi kan nærme oss en 

forståelse av det tyske nettopp som produktiv døråpner for norsk teater generelt og norsk 

Ibsen-fortolkning spesielt. 

Jeg har troen på et teater med (selv)bevissthet nok til å se seg selv i en større sammenheng 

enn prisutdelingens, teatersightseeingens, leseprøvens eller skandalens; et teater som tar 

inn over seg at det ikke er mulig å forklare (ei heller å skape) dyptgående endringer i norsk 

teaterfauna ut fra inspirasjon, impulsivitet og kreativitet alene; som ikke glemmer at det bak 

mang en kunstnerisk «dom» om godt og dårlig gjemmer seg fordekte næringsinteresser. 

Man kan ikke stikke foten ned i den samme elven to ganger, sa Heraklit. Det gjelder 

geografisk så vel som historisk! Oslo var og er fortsatt ikke Berlin, 

like lite som året 1992 er identisk med året 2012.

50 GERMAN THEATRE 

GERMAN THEATRE 51 

a german or post-dramatic 

vein of expression 

– the provincial as an opportunity 

by tore vagn lid 

Symptoms 

Something very significant happened to Norwegian theatre in the 2000s. 

What was considered obvious in 1998 no longer applied in 2008. 

These changes occurred gradually, but were quite pronounced. 

Some of the most noticeable symptoms were: 

• A (new) political awareness displaced the irony of the '90s. 

• The border between independent and institutional theatre, between out(side) and 

in(side), was dissolving among actors and managers/directors/curators. 

• Concepts such as post-dramatic, devising and performativity were no longer ridiculed 

as intellectual domination techniques, but found their place on a par with expressions like 

process pauses, character cores, the good story and strong female characters. 

• The educational monopoly was broken, and recruitment into theatre was challenged by 

Norwegian and foreign theatre-schools and universities. 

• Expressions that were previously considered avant-garde were finding their place in the 

media and being accepted by audiences. 

• The idea of "correct acting techniques" was being challenged 

– even among the actors themselves. 

• Documentary strategies once again became current. 

• The visuality and musicality of the dramatic arts were highlighted to a larger extent, 

with composer Heiner Goebbels winning the International Ibsen Award as a prime example. 

• And last but not least: How Norwegian theatre began to look to Germany 

(that is, away from England) and toward German-language theatre. 

Diagnosis 

In view of the approaching festival, future seminars and depictions in the media, the 

question arises: In what ways do the symptoms described above relate to a significant 

change towards a more German style Is this process of change – such as has been asserted 

– happening because Norwegian theatre is now accepting the so-called German director's 

theatre Because Germany (the centre) has inundated Norway (the periphery) I believe that 

the real cause of this process is far more complex; a complexity that in the long run may 

come to benefit both Norway and Germany. A look at history may help us predict the future: 

Ibsen in Germany and Ibsen in Norway: revolution and reaction 

It may be true that Ibsen is the prism through which Norwegian theatre is destined to see 

itself. The question of how German director's theatre has influenced Norwegian theatre 

finds an interesting parallel in the question of what importance Ibsen had for the 

development of German director's theatre at the outset. 

Ibsen's role as a catalyst for the new generation of German dramatists and directors in the 

1880-90s can hardly be overestimated. Few if any names appear more often than Ibsen's in 

dramaturgic dialectics when the disputed field between German realists and naturalists is 

being discussed. But this Norwegian's progressive significance for German theatre is due 

far more to ambivalence and critical dialogue than to admiration and passive adaptation. 

Arno Holz and Gerhart Hauptmann, two major proponents of the naturalists, discovered 

quite early on that in Ibsen's theatre, reaction is always hiding behind revolution. For radical 

German naturalists, Ibsen only did half the job. He was aiming to the left, so to speak, 

but he ended up in the middle. From there he could simply and easily be absorbed by a 

conservative middle class who were making the rules. And even if Hauptmann's naturalistic 

breakthrough Before Dawn (1889) would have been impossible without Ibsen's Ghosts, we 

see how Hauptmann created theatre history by not only being inspired by Ibsen but also 

essentially by deviating from him as well. 

For young Bertolt Brecht – half a generation later – it is in Ibsen as adversary that he finds 

his true productive force. Where August Strindberg was still able to appear revolutionary, 

for Brecht Ibsen became a guardian of tradition and stagnation. Brecht saw Ibsen's 

illusionistic dramaturgy (essentially a mutation of Realism and Naturalism) as the magic 

mirror that held humans captive in their “bourgeois individualism”. Political theatre in the 

new inter-war period focused on escaping from the overbearing tradition of Ibsen that 

existed in German drama at the time. Seventy years before Hans-Thies Lehmann's book 

Postdramatic Theatre (1998), Brecht created a programme that in itself could have been 

a seminar entitled “the origins of German director's theatre”. He writes that the goal 

should be “to utilize the old works from the old theatre exclusively as material to be 

processed. Ignore the style, forget the writer”.


GERMAN THEATRE 53 

If we take a critical look at Ibsen's role in Norwegian theatre we may be able to see 

things from an interesting vantage point: 

• When Ibsen changed German theatre he did so as a renewer, only later becoming 

a productive catalyst through criticism from equals (such as Bertolt Brecht). 

• But where the “German Ibsen” only amounted to one of many essential contributors, 

his function in Norwegian theatre is that of a unique founding father. 

What for the Germans remained an aesthetic, quickly became a national cultural policy for 

the Norwegians. Ibsen's way of thinking, and of creating theatre, became part of the greater 

nation-building process (side by side with the polar explorer mentality, sports and the 

children's parade on the Norwegian Constitution Day). In this process, Ibsen's contribution 

goes from being one of many aesthetic choices to becoming a standardised foundation 

of what would be known after the war as the institutionalisation of Norwegian theatre. 

Aesthetics were overridden by cultural politics; the art form became an organizational 

form – far beyond Ibsen's intentions. 

Preconditions for the German Director's Theatre 

Discussing aesthetics without considering its sociological aspects would be misleading. 

Fashion trends can easily be fleeting superficial phenomena that do not take root in the 

system into which they appear. It is easy to be inspired by a visiting foreign performance, 

but it is difficult to define the sociological aspects behind the performance that made it 

possible. In our situation: What are the conditions that made the German director's theatre 

possible The answer would require an article in itself, but some variables can still be 

explained: 

• strong German urban cultures with a large, cultivated and influential middle-class 

audience not only brought theatres large audiences and long-term financing, it also acted 

as a catalyst for class distinctions (aristocracy versus middle class and middle class versus 

working class); conflicts that always play an important role in the art of theatre, 

• the productive tension between numerous cities of similar size and complexity 

counteracts standardisation and stimulates contrasts and conflicting opinions within theatre, 

• a large language area that includes Switzerland and Austria provided good soil for 

plurality and dialectics, 

• a geography and a well-developed infrastructure which has made relocating easier and, 

consequently, broadened critical perspectives and invited the exchange of information, 

• a well-developed educational ideal closely related to the Humboldtian university model 

has for hundreds of years created a culture of reflection and critical thinking that has been 

beneficial for the world of theatre, 

• a wide range of quality newspapers with strong regional roots and competent critics 

have provided a polyphonic and dynamic audience, 

• important and accomplished theatre experts with experience in theory and practice have 

set precedents for intellectual discussion and reflection (I am thinking in particular about 

people like Lessing, Schiller, Piscator and Brecht, but also about newer voices like Müller, 

Jelinek, Schleef and Goebbels). 

A German vein of expression or a Post-dramatic vein 

I think that which we now see as a turn towards a German vein of expression within 

Norwegian theatre does not have so much to do with Germany as such, but rather with the 

fact that German-language theatre has for many years been positive to post-dramatic ideas 

and working methods. Post-dramatic in this context means a confrontation with theatre 

across the entire range of theatre crafts on stage and behind the scenes, understood as 

organized in an ordered hierarchy within the dramatic text and where everything and 

everyone is measured against its/their relationship to this autocratic sovereign. 

The instructor (the one who was to ensure that everything and everyone was subordinate 

to the text) became the director when theatrical sovereignty collapsed, which by and large 

occurred in Germany. The director then becomes not only an instructor, somebody who 

acts as an intermediate for channelling other people's thoughts; he or she also becomes 

responsible as a co-producer of the theatrical piece as a whole. 

Because such a confrontation with the dramatic text will also of necessity mean 

a confrontation with key playwrights like Henrik Ibsen, we can see an important precondition 

for breaking with Ibsen and his dramaturgic magical formula which was able to dictate 

conditions within Norwegian theatre for such a long time. This may be the reason why we 

time and time again return to the German vein of expression to revitalise the radical 

impulses in the Ibsenian material: Not Ibsen as untouchable sovereign, but (as Brecht 

was the first to call it) as the material or point of departure. 

It is this post-dramatic freedom or ability to alter attitudes that has come to characterise 

German theatre, as opposed to Anglo-American theatre that is still far more faithful to the 

writer and his text. And it is this process, which has become the rule and not the exception, 

that has lasted far too long to simply be considered fashionable or avant-garde. To be sure, 

bloody battles are still being fought in Germany over director's theatre versus text-based 

theatre, but the battles are not asymmetric; post-dramatic ways of thinking and ways of 

working have taken over the largest theatrical institutions quite some time ago. If we 

connect this process to Germany's love of its own and other classic dramas (far more than


is found in other countries such as in Flemish theatre) I believe we can begin to understand 

how German theatre has become a productive door-opener for Norwegian theatre in 

general and for the Norwegian interpretation of Ibsen's works in particular. 

I believe in a theatre with sufficient self-awareness to be able to look at itself from a broader 

perspective than that of awards, theatre sightseeing, rehearsals or scandals; a theatre that 

is able to understand that it is impossible to explain (or create) profound changes within 

Norwegian theatre based on inspiration, impulsiveness and creativity alone; a theatre that 

has not forgotten that behind many a thumbs-up or thumbs-down for a production lies 

undisclosed business interests. Heraclitus once said that we cannot step into the same river 

twice. This applies both geographically and historically! Oslo was (and still is) not Berlin; 

nor is 1992 the same as 2012. 

Proactive postludium: Distinguishing provincial from provincialism 

In conclusion: There is a serious difference between provincial and provincialism: Provincial 

means belonging to a specific geographic area or having a geographical point of origin; 

provincialism occurs the moment a place or environment loses faith in itself. Provincialism is 

not geographical or based on population or regional accent; it is defined by the degree to 

which a culture makes a fetish of its own centre. That implies an idea of a centre that 

(always and already) is better than oneself. The Norwegian poet Georg Johannesen saw 

the constructive opportunities inherent in this when he asserted that “nothing can be 

international without first being regional.” The same applies today as it did for a certain 

young man from a town called Skien who had unusually long muttonchops. Brecht's concept 

of Verfremdung (alienation) was able to harvest productivity by looking at things from a 

distance. So it was once for Ibsen and for German theatre: Don't lose sight of the provincial. 

This is where our opportunities lie. Forward march!

Den internasjonale ibsenprisen 56 57 

vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema». Den internasjonale Ibsenprisen er 

nå definert som en ren teaterpris, som «skal honorere en enkeltperson, institusjon eller 

organisasjon som har tilført verdensdramatikken eller teatret nye kunstneriske dimensjoner». 

verdens største 

teaterpris 

tekst therese bjørneboe 

Ideen om å opprette en internasjonal Ibsenpris oppsto under Ibsen-jubileet i 2006. 

To år etter kunne Liv Ullmann annonsere navnet til den første vinneren: Peter Brook. 

Med sine 83 år var Peter Brook – én av det 20. århundrets utvilsomt mest betydningsfulle 

regissører – en levende legende. Komiteen kunne vanskelig gjort et bedre valg med tanke 

på å gi Den internasjonale Ibsenprisen tyngde. Peter Brook har formidlet Artaud, Grotowski, 

Brecht og asiatisk teater, men operert i et spenningsfelt mellom det avantgardistiske og 

institusjonelle. Han knyttes både til epokegjørende oppsetninger av Shakespeare og andre 

klassikere, og til eksperimentvilje og engasjement for interkulturelt teater (Mahabharata 

i 1985). Under pristildelingen i 2008 gjorde Brook et uutslettelig inntrykk med en tale 

om Ibsens livsverk, uten manuskript. Ifølge Brook kunne Ibsens diktning liknes med et 

fotografisk negativbilde. Han kunne ikke jukse, men måtte starte med det negative, 

den hensynsløse intellektuelle og kritisk analyse. Likevel avslører Ibsen også en lidenskapelig 

søken etter noe absolutt. 

At Brook selv som regissør i liten grad har vært i berøring med stykkene til Ibsen, fikk mye 

oppmerksomhet under pressekonferansen. Men året etter gikk Den internasjonale Ibsenprisen 

til en regissør som ikke hadde satt opp Ibsen overhodet: Ariane Mnouchkine, regissør 

og kunstnerisk leder for det politisk engasjerte folketeater-kompaniet Théâtre du Soleil 

(Molière 1978), og i 2010 tilfalt prisen dramatikeren Jon Fosse. Gjennom denne tildelingen 

avslørte komiteen tydeligere personlige preferanser, noe som hadde vært vanskeligere hvis 

ikke de to foregående vinnerne hadde vært så samlende. 

En ren teaterpris 

I 2011 reviderte departementet statuttene for prisen. Det heter ikke lenger at prisen skal 

honorere en «ekstraordinær innsats i Ibsens ånd» og «stimulere til kritisk debatt om 

Med dette institusjonaliseres prisen på 2,5 millioner kroner som verdens største teaterpris. 

Dette aktualiserer diskusjonen om hva en slik pris kan utrette: Bør den tildeles for et livsverk, 

fortrinnsvis til eldre kunstnere som Mnouchkine og Brook Eller bør den gis til en som opplever 

et «momentum», slik at pristildelingen kan stimulere og få betydning for utviklingen 

av et kunstnerskap Nytt av året er det også at prisvinneren skal presenteres for publikum 

i form av en forestilling eller gjestespill, og et heldagsseminar i Skien. 

I en enquête i 2008 ble det spurt om forslag til verdige vinnere av prisen. Jon Fosse mente 

at prisen helst burde være en ren dramatikerpris, men i tillegg til Peter Handke, Botho 

Strauss og Lars Norén foreslo han regissørene Claude Régy og Christoph Marthaler. Andre 

forslag var Frank Castorf, Robert Wilson, Laurie Anderson, Das Beckwerk, Patrice Chéreau 

og Jacques Lassalle, Peter Hall, Kenneth Branagh og Woody Allen. I mai 2013 utløper fristen 

for å nominere din kandidat til prisen i 2014. For én ting burde være sikkert: Jo mer debatt 

en pristildeling vekker, desto flere nominasjoner. 

Den internasjonale Ibsenprisen 2012 går til Heiner Goebbels. Juryen sier: 

«Heiner Goebbels – teaterforfatter, teaterregissør, komponist, musiker, 

lærer og programsjef for festspill – er en av vår tids store kreative personligheter. 

Han står bak en forbløffende rik produksjon innen ulike disipliner og har hatt skjellsettende 

innflytelse på teaterkunst og samtidsmusikk. 

Hans teaterarbeid spenner over et stort spekter: fra operaverk til installasjoner uten 

skuespillere for teatret. Hvert stykke er grunnleggende forskjellig i karakter og form, og alle 

har på en genuin måte vist seg å være banebrytende. Han er en sann nyskaper, og hans 

verker sprenger konvensjonelle definisjoner. 

Han har utforsket og utvidet forholdet mellom teater og musikk, og har dermed utviklet 

teaterets elementer på en måte som har åpnet for ny innsikt og nye muligheter. På denne 

måten oppfyller han teaterets grunnleggende oppdrag: å utvide vår opplevelse av oss 

selv og av verden. Dessuten er han en pioner innen teaterteknologi. 

Hans verker har vært framført i mer enn 50 forskjellige land, og har transformert 

publikums erfaringer og påvirket en lang rekke utøvende og skapende kunstnere. 

Kraften og betydningen i hans verker vil bare øke, og vil påvirke teateret og teaterfaget 

i tiårene og generasjonene framover.»

58 THE INTERNATIONAL IBSEN AWARD 

THE INTERNATIONAL IBSEN AWARD 59 

the world’s largest 

theatre award 

by therese bjørneboe 

The idea of establishing an international award related to Ibsen’s work took form during 

the Ibsen Centennial in 2006. Two years later Liv Ullmann announced the name of the first 

winner: Peter Brook. 

At 83 years of age, Peter Brook was undoubtedly one of the most significant directors of the 

20th century and had become a living legend. The committee could hardly have made a 

better choice to bring stature to The International Ibsen Award. Peter Brook has interpreted 

Artaud, Grotowski, Brecht and Asian theatre, but he also works in the exciting gray zone 

between avant-garde and institutional theatre. He is known for momentous performances of 

Shakespeare and other classics as well as for his efforts in experimental intercultural theatre 

(Mahabharata in 1985). Brook provided us with unforgettable memories with his speech 

about Ibsen’s lifework, without a script, during the 2008 awards ceremony. 

According to Brook, Ibsen’s oeuvre can be compared with a photographic negative image. 

He was incapable of cheating. He had to start with the negative; an uncompromising intellectual 

and critical analysis. Yet Ibsen is unable to hide his passionate search for the truth. 

The fact that Brook as a director has not worked much with Ibsen’s plays was a recurring 

theme during the press conference. However, the following year The International Ibsen 

Award went to a director who had never directed an Ibsen play at all: Ariane Mnouchkine, 

leader and artistic director of the politically-oriented popular stage ensemble Théâtre du 

Soleil (Molière 1978); in 2010 the award was given to the playwright Jon Fosse. This award 

showed us the committee’s obvious personal preferences, which could have been more 

of a problem if the two previous winners had not been so unifying. 

A pure theatre award 

In 2011 the Ministry of Culture revised the statutes for the award. The wording was 

changed so it would no longer recognise “exceptional achievements defined within the 

spirit of Ibsen’s work” nor “initiate a critical debate about essential social and existential 

topics”. The International Ibsen Award is now defined as a pure theatre award that “honours 

an individual, institution or organization that has brought a new artistic dimension to the 

world of drama or theatre”. 

This institutionalised the award (valued at 2.5 million Norwegian kroner) as the world’s 

largest theatre award, and stimulates the discussion about just what such an award should 

accomplish: Should it be awarded to someone for their life’s work, preferably older artists 

like Mnouchkine and Brook Or should it be given to someone who shows impetus, so the 

award will help stimulate and be significant for the development of theatre One new aspect 

of the award this year is that the winner will be highlighted through a play or a performance 

by a visiting ensemble, and a one-day conference in Skien. 

A survey from 2008 asked respondents to suggest possible winners for coming awards. Jon 

Fosse thought the award should only be given to dramatists, but in addition to Peter Handke, 

Botho Strauss and Lars Norén he suggested the directors Claude Régy and Christoph 

Marthaler. Other nominees suggested were Frank Castorf, Robert Wilson, Laurie Anderson, 

Das Beckwerk, Patrice Chéreau and Jacques Lassalle, Peter Hall, Kenneth Branagh and 

Woody Allen. The deadline for nominating your candidate for the 2014 award is May 2013. 

One thing is certain: The more controversy the award creates, the more nominees will be 

submitted. 

The International Ibsen Award 2012 goes to Heiner Goebbels. The jury said: 

“Heiner Goebbels - creator of works for theatre, theatre director, composer, musician, 

teacher and festival programmer - is one of the great creative personalities of today. 

He is responsible for an astounding body of work in disparate disciplines and has exerted 

a profound influence on theatre practitioners and musicians. 

His theatrical work extends from a large scale work for the opera house to an installation for 

theatre without actors. Each piece is essentially different in character and form and each 

is genuinely ground breaking. He is a true innovator and his works defy conventional 

definition. 

He has explored and expanded the relationship between theatre and music and in so 

doing has developed the elements of theatre in a way that has opened up new insights and 

possibilities. In this way he fulfills the fundamental purpose of theatre to widen our 

experience of ourselves and of the world. In addition he has been a pioneer in the 

use of technology in theatre. 

His work has been seen in over 50 different countries transforming the experience of 

audiences and influencing a wide range of performing and creative artists. 

The power and significance of his work will in the future increase and will influence 

theatre and theatre making for the decades and generations to come”.

IBSEN FESTIVAL FRINGE 61 

ibsen festival fringe 

boklansering heiner goebbels 

På Goethe-Institut 8. september kl. 12.00 

Forlaget Theater der Zeit gratulerer den internasjonalt anerkjente komponisten og teaterskaperen 

Heiner Goebbels med 60-årsdagen og Den internasjonale Ibsenprisen ved å gi 

ut boken Ästhetik der Abwesenheit – Texte zum Theater. Den tospråklige boken (tysk og 

engelsk) presenteres på Goethe-Institut av forlaget og av Heiner Goebbels personlig. 

Book launch Heiner Goebbels 

Publisher Theater der Zeit celebrates composer and director Heiner Goebbels on his 60th birthday, 

and congratulates him on winning the Internatioanl Ibsen Award by presenting him with the book 

Ästhetik der Abwesenheit -- Texte zum Theater. The book, in both English and German, is launched 

at the Goethe-Institut, with Goebbels attending. 

Med Heiner Goebbels og Theater der Zeit. 

Goethe Institut is free and open for everyone. www.goethe.de.oslo for more information

62 IBSEN FESTIVAL FRINGE 


ibsenkonferanse 

I Skien 10.-11. september 

i skyggen av nora 

På Ibsenmuseet 30. august kl. 19 

Den internasjonale Ibsenkonferansen finner sted i Ibsens fødeby Skien rett etter 

Ibsenfestivalen. Heiner Goebbels holder sin takketale, vinneren av den norske Ibsenprisen 

annonseres og Ibsen Scholarship deles ut under festmiddagen. 

Laura Kieler var forfatter og kvinnesaksforkjemper, men er mest kjent som modell for 

Nora i Et dukkehjem. Hvordan kunne det gå til 

Ibsen Conference 

In Nora’s shadow 

The annual international Ibsen conference takes place in Ibsen`s birthplace, Skien, as soon as 

the Ibsen Festival closes. Heiner Goebbels gives his accaptance speech before the winner of the 

Norwegian Ibsen Award will be announced and the Ibsen Scholarships will be awarded during the 

evening dinner. www.ibsenawards.com/conference 

Laura Kieler was an author and suffragette, but is more famous for having inspired the character of 

Nora in A Doll’s House. How did this happen 

Av Odd Birger Grønli. Regi Liv Hege Nylund. Musikk Asgeir Skrove. Pianist Per Christian Revholt. 

Med Anitra Terese Eriksen. 

hedda gabler 

På Sæterhytten, Bygdøy hverdager 29. august - 14. september kl. 18.00. 

Visjoner Teater flytter igjen Ibsen ut av teatret og inn i en ny spillearena. Visjoner Teaters 

versjon av Hedda Gabler er en intim forestilling der publikum kommer tett på handlingen. 

Sæterhytten ligger på Dronningberget på Bygdøy, innerst i Frognerkilen nær Bygdøylokket. 

hedda gabler 

Ibsen Museum: Ibsen@norskfolkemuseum or (+47) 400 23 630 

fjellvandring 

På Ibsenmuseet 1. september kl. 19 

Bli med inn i den norske natur slik den opptrer hos våre diktere, komponister og polfarere 

– hos Grieg, Ibsen og Nansen. Kjenn vinden i ansiktet og la blikket speide mot horisonten. 

Visjoner Teater takes Ibsen out of the theatre and into a new venue. Visions of Hedda is an intimate 

performance where the audience is as close to the action as possible. Sæterhytten is located at Bygdøy 

in the Oslo fjord and makes for a perfect setting. 

Mountain trek 

Instruktør Tonje Gotschalksen. Produsent/koordinator Marianne Roland. Med Lars Øyno, Robert Skjærstad, 

Nina Woxholtt, Hauk Heyerdahl, Juni Dahr. 

Come along to the Norwegian mountains and spectacular nature as portrayed by poets, composers and 

explorers; Grieg, Ibsen and Nansen. Feel the wind in your face and let your eyes rest on the horizon. 

Visions of Hedda: www.billettservice.no or 815 33133 

Skuespiller, dramatiker og regissør Nicolay Lange-Nielsen. 

Pianist, musikalsk ansvarlig og produsent Emma Rowena Hansen.

64 IBSEN FESTIVAL FRINGE 


lydportrett av ibsen-figurer 


En non-verbal konsert med lydportretter til noen av Ibsens sentrale kvinneskikkelser 

og Peer Gynt. Basert på Griegs og duoens egen musikk. 

audio portraits 

A concert where sounds and music, are used to portray some of Ibsen’s key women and Peer Gynt. 

Based on Grieg’s music, and with music by the two actors performing. 

dramanatt: tekst søker publikum 


Nye stemmer. Nye tanker. Iscenesatt lesning av ferske norske stykker. Samtids- og 

framtidsteater på Ibsens museum. Terje Nordby kåserer. Friske samtaler og forfriskninger. 

A night at the museum: text seeks audience 

New voices, new thoughts and staged readings of fresh and contemporary Norwegian plays. 

Terje Nordby introduces the theatre of today and the future at the Ibsen museum. 

Refreshing discussions and actual refreshments available. 

Sang Ruth Wilhelmine Meyer. Pianist Helge Lien. 

Med Terje Nordby, Eirik Tveiten, Fredrik Brattberg, Hilde Hannah Buvik, Grete Randsborg Jenseg, Ingeborg Eliassen, 

Ingvild Lien, Liv Aakvik. I samarbeid med Generator. Støttet av Oslo kommune, Norsk kulturråd og Norske Dramatikeres 

Forbund. 

ibsen between cultures 

nora 


En russisk tolkning av Et dukkehjem ved teaterkompaniet Ved Peisen fra Moskva, 

i samarbeid med den russiske ambassade. 

På Senter for Ibsen-studier 2. og 3. september 

Foredrag om ulike aspekter ved overføringen av Ibsen mellom kulturer. Ibsen Between 

Cultures er et samarbeid mellom internasjonale forskere for å forstå Ibsens funksjon som 

global dramatiker: Hvordan vurderes Ibsens skuespill, og hvordan endres, flyttes, overføres 

og approprieres verdien av disse skuespillene i nye kulturelle sammenhenger Nyere 

Ibsen-oppsetninger i Kina, India og Bangladesh har stått i sentrum for prosjektet. 

nora 

Ibsen Between Cultures 

A Russian interpretation of A Doll’s House by theatre company By the Fire, from Moscow. 

A collaboration with the Russian embassy. 

A series of lectures on how Ibsen travels between cultures. Ibsen Between Cultures is a collaboration 

between international scholars in an attempt to understand Ibsen’s role as a global playwright: How are 

Ibsen’s plays perceived How are they changed and what new meanings are added by the actors in new 

cultural settings Recent stagings from China, India and Bangladesh are the focus for the project. 

See hf.uio.no/is for more information and tickets

praktisk informasjon/ 

practical information 

billetter/tickets 

Bestill på www.nationaltheatret.no 

Telefonbestilling/Phone bookings: 815 00 811 

Sæterhytten 

Bygdøy Folkemuseum. 

Senteret for Ibsenstudier 

Oslo Universitet, Niels Henrik Abels vei 36. 

Kanonhallen/Lørenparken 

Peter Møllers vei 2. 

For mer informasjon om offentlig transport/ 

to plan your journey using public transport: 

www.ruter.no 

Billettkontoret er åpent fra 09.30-18.30 (hverdager) og 11.00-17.00 (lørdager). 

Henting/Collection: 11.00-19.30 (hverdager) og 11.00-18.00 (lørdager). 

Programmet trykkes med forbehold om endringer. 

how to get there/addresses 

Nationaltheatret (Hovedscenen, Amfiscenen, Malersalen, Bakscenen, Festivalbaren, Vestibylen) 

Johanne Dybwads plass 1. 

Nationaltheatret stasjon for lokaltog, T-baner, busser og trikk nr. 13 eller 19. 

Use Nationaltheatret station for local trains, T-bane, bus and tram no 13 or 19. 

Nationaltheatret, Torshov 

Vogts gate 64. 

Ta trikk nr. 11, 12 eller 13 fra sentrum eller buss nr. 20 fra Skøyen/Frogner/Majorstua. 

Tram no 11, 12 or 13 from central Oslo or bus no 20 from Skøyen/Frogner/Majorstua. 

Ibsenmuseet 

Henrik Ibsens gate 25. 

Black Box 

Marstrandgata 8. 

festivalkontor/festival office 

Åpent alle hverdager fra 11.00-16.00 / Open weekdays 11.00-16.00 

Internett-tilgang / Internet access 

Informasjon for publikum og presse /Information for audiences and journalists 

www.facebook.com/nationaltheatret 

Ibsenfestivalen 2012 

Kunstnerisk leder Hanne Tømta. 

Festivalråd Gerd Stahl, Ba Clemetsen, Victoria Meirik, Trine Wiggen, 

Liv Bernhoft Osa, Kristian Lykkeslett Strømskag. Festivalsjef Runi Sveen. 

Festivalprodusent Ola Neegaard. Teknisk produsent Jan Ingierd. 

The Ibsen Festival 2014 

If your theatre company would like to be part of the next festival, 

please contact ibsenfestival2014@nationaltheatret.no 

Ansvarlig utgiver: Hanne Tømta. Redaktør: Stine Smemo Strachan. 

Redaksjon: Ida Margreta Halvorsen, Ingrid E. Handeland, Kirsti Ellefsen, Ingvild Gjerstad. 

Layout: Marcus Tøstie. Trykk: Grøset trykk AS.

EN FOLKEFIENDE I OSLO 

URPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 23. AUGUST 

JEG FORSVINNER 

NORGESPREMIERE PÅ MALERSALEN 24. AUGUST 

NORA 

NORGESPREMIERE PÅ BLACK BOX 24. AUGUST 

PEER GYNT 

PREMIERE PÅ TORSHOV 25. AUGUST 

WILD DUCK 

NORGESPREMIERE PÅ AMFISCENEN 27. AUGUST 

NORA ODER EIN PUPPENHAUS NORGESPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 28. AUGUST 

TILBAKEKOMSTENE 

NYPREMIERE PÅ MALERSALEN 30. AUGUST 

BEYOND THE FOURTH WALL 

I FESTIVALBAREN FRA 30. AUGUST 

OM PEER 

SPILLES PÅ AMFISCENEN 3. SEPTEMBER 

ARCHIV 1,336-1,337 

SPILLES PÅ BAKSCENEN 3. SEPTEMBER 

VILLANDEN 

PREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 4. SEPTEMBER 

PEER PÅ EN PALL 

PREMIERE PÅ AMFISCENEN 6. SEPTEMBER 

SKEEZ TV BATTLE: IBSEN EDITION SPILLES PÅ AMFISCENEN 6. SEPTEMBER 

STIFTERS DINGE 

SKANDINAVIAPREMIERE I KANONHALLEN 7. SEPTEMBER 

DISABLED PEER 

ÅPEN PRØVE PÅ AMFISCENEN 7. SEPTEMBER 

ERARITJARITJAKA 

NORGESPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 8. SEPTEMBER 

www.nationaltheatret.no 

– den beste måten å holde seg oppdatert på!

Ibsenfestivalen 2012 - Nationaltheatret

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Ibsenfestivalen 2012 - Nationaltheatret

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?