Ibsenfestivalen 2012 - Nationaltheatret
Ibsenfestivalen 2012 - Nationaltheatret
Ibsenfestivalen 2012 - Nationaltheatret
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
Kjære publikum,<br />
<strong>Nationaltheatret</strong>s Ibsenfestival har stått fadder til en rekke internasjonale<br />
Ibsenfestivaler. Den har gjennom sine tyve år, tolv festivaler og nærmere to hundre<br />
oppsetninger fra inn- og utland vist oss hvor evig aktuell Ibsen er, både som nådeløst<br />
skarp portrettør av våre liv og lengsler, og som premissleverandør for utviklingen av<br />
moderne scenekunst. <strong>Ibsenfestivalen</strong> har vært arena for regiteatrets gjennombrudd<br />
i Norge.<br />
<strong>Ibsenfestivalen</strong> er en hyllest til Norges største dramatiker og hans banebrytende<br />
arbeid med teaterkonvensjonene i sin samtid. De senere årene har <strong>Ibsenfestivalen</strong><br />
åpnet for internasjonale scenekunstnere som arbeider fritt med utgangspunkt i Ibsens<br />
dramatikk.<br />
<strong>Ibsenfestivalen</strong> <strong>2012</strong> fortsetter i dette sporet. I år er Rimini Protokoll, Theater<br />
Oberhausen, Anders Paulin, Oskaras Korsunovas og Heiner Goebbels bare noen av<br />
de som beviser at det fremdeles er mulig å bryte med konvensjoner. <strong>Ibsenfestivalen</strong><br />
byr på teater i verdensklasse og opplevelser av de sjeldne.<br />
God Ibsenfestival<br />
Dear audience<br />
The National Theatre’s International Ibsen Festival<br />
has given rise to a number of Ibsen festivals<br />
in other countries. Over twenty years, twelve<br />
festivals, and almost two hundred productions<br />
at home and abroad, the Festival has proven<br />
the continued relevance of Ibsen, both as a<br />
razor-sharp portrayer of our lives and desires,<br />
and as a master builder of modern stagecraft.<br />
The International Ibsen Festival has been a<br />
principal arena for the breakthrough of<br />
director’s theatre in Norway.<br />
The Ibsen Festival is a celebration of Norway’s<br />
most successful playwright and his work in<br />
revolutionising the theatre of his time. In recent<br />
years the International Ibsen Festival has also<br />
been open to international artists whose work<br />
is inspired by Ibsen’s drama. The <strong>2012</strong> Festival<br />
continues this theme.<br />
This year, Rimini Protokoll, Theater Oberhausen,<br />
Anders Paulin, Oskaras Korsunovas and<br />
Heiner Goebbels are but a few of the contributors<br />
to prove it’s still possible to challenge<br />
conventional theatre. The Festival is proud to<br />
bring you world class theatre and experiences<br />
you’ll never forget.<br />
Enjoy the Ibsen Festival!<br />
Innhold<br />
Hele folket i teatret............................... 6<br />
En folkefiende i Oslo............................. 8<br />
Jeg forsvinner....................................... 10<br />
Peer Gynt.............................................. 12<br />
Peer på en pall..................................... 14<br />
Villanden............................................... 16<br />
Nora..................................................... 20<br />
The Wild Duck..................................... 21<br />
Nora oder ein Puppenhaus................ 22<br />
Beyond the fourth wall....................... 24<br />
Tilbakekomstene................................. 26<br />
Om Peer............................................... 29<br />
Archiv 1,336-1,337............................... 30<br />
Stifters Dinge...................................... 32<br />
Eraritjaritjaka....................................... 34<br />
Ibsen-stunt........................................... 37<br />
Disabled Peer...................................... 38<br />
Det andre øyet.................................... 39<br />
Skeez TV Battles: Ibsen edition......... 40<br />
Ibsen quiz............................................. 41<br />
Artikler / Articles<br />
Tysk teater............................................ 45<br />
German theatre................................... 50<br />
Den internasjonale Ibsenprisen......... 56<br />
The International Ibsen Award.......... 58<br />
Ibsen festival fringe............................ 61<br />
Praktisk informasjon........................... 66<br />
Hanne Tømta
hele folket i teatret<br />
åpningsseremoni<br />
Teaterplassen foran <strong>Nationaltheatret</strong>, 23. august kl. 19.00<br />
intro & barsnakk<br />
<strong>Nationaltheatret</strong>, festivalbaren hver dag<br />
<strong>Ibsenfestivalen</strong> er så mye mer enn forestillinger.<br />
Rød løper og snor som skal klippes<br />
den offisielle åpningen av <strong>Ibsenfestivalen</strong> <strong>2012</strong> finner sted utenfor hovedinngangen<br />
til <strong>Nationaltheatret</strong>. Kronprinsen åpner festivalen, Ibsen blir hyllet og det blir musikalske og<br />
kunstneriske innslag. Få med deg begynnelsen på Norges beste teaterfestival.<br />
festivalbaren på <strong>Nationaltheatret</strong> er åpen fra klokken 18.00 til midnatt hver dag.<br />
En halvtime før hver forestilling er det en intro til forestillingen. Bli igjen etterpå for å møte<br />
skuespillerne på premierefesten eller høre dem og regissøren snakke om produksjonen.<br />
Møt gjester som Eindride Eidsvold, Amy Arbus, Henrik Mestad, Victoria Meirik og<br />
Erland Bakker. Søndag 26. august blir det vorspiel til Villanden fra klokken 18.00.<br />
Gratis og åpent for alle. Dette gir garantert festivalstemning!<br />
Opening Ceremony<br />
Intros & barchat<br />
Red carpet and cutting of the ribbon<br />
The official opening of the Ibsen Festival <strong>2012</strong> will take place outside the main entrance to the National<br />
Theatre, where a member of The Royal family will cut the ribbon. You`ll be able to see the wreath on<br />
Ibsen`s statue, enjoy musical and theatrical contributions as well as a surprise or two. Don’t miss the<br />
opening of Norway’s best theatre festival.<br />
The Festival is so much more than just performances.<br />
The Festival bar is open every night from 6pm till midnight. Half an hour before the performance starts,<br />
come to the Festivalbar to hear an informal introduction from the people working behind the scenes.<br />
Make sure you schedule in time to stay behind afterwords to meet the actors at the premiere party or<br />
listen to the director. Confirmed guests include Eindride Eidsvold, Amy Arbus, Henrik Mestad, Victoria<br />
Meirik and Erland Bakker. Sunday 26th August there is an opening party for Villanden starting at 6pm.<br />
Free and open to all, this is where you really get that "festival feeling".
EN FOLKEFIENDE I OSLO 8 9<br />
Urpremiere på <strong>Nationaltheatret</strong>, Hovedscenen<br />
23., 24., 25. august kl. 20.00 og 26. august kl. 16.00<br />
en folkefiende i oslo<br />
av rimini protokoll<br />
det er du<br />
som spiller et høyt spill<br />
Iscenesettelsen av en by<br />
Hvordan stiller vi oss til spørsmålene<br />
Ibsen reiser i En folkefiende Hva om du<br />
oppdaget råttenskap i byen din, og visste<br />
at sannheten kunne være skadelig – ville du<br />
spredd den Ville du risikert din egen<br />
posisjon Stemmer det at den sterkeste<br />
er den som står mest alene<br />
Rimini Protokoll inviterer 100 av Oslos<br />
borgere til å ta beslutninger på vegne av oss<br />
alle, live på scenen. De er et kollektiv som<br />
spiller rollen som by, et kor som aldri har<br />
øvd før, en sjø av individuelle stemmer i en<br />
geometrisk form, på hundre kvadratmeter<br />
scene. Spilles på norsk.<br />
An Enemy of the People in Oslo<br />
you’re the one<br />
playing<br />
a risky game.<br />
The staging of a city<br />
How do we feel about the questions Ibsen asks in An Enemy of the People What if you discovered<br />
something rotten in your city and knew that to share the truth would be to contaminate society<br />
Would you risk your own life Is “the strongest man in the world the man who stands most alone”<br />
Rimini Protokoll invites 100 people on to the stage creating a representative assembly of citizens to make<br />
decisions on behalf of all of Oslo’s inhabitants. They are a collective that play the role of a city: a chorus<br />
who have never rehearsed before, a sea of voices in a geometric body on one hundred square metres<br />
of stage. In Norwegian.<br />
Med 100 representanter fra Oslos befolkning. Regi Helgard Haug, Daniel Wetzel. Design Marc Jungreithmeier.
JEG FORSVINNER 10 11<br />
«medopplevelse finnes ikke»<br />
Lygres internasjonale gjennombruddsstykke<br />
JEG FORSVINNER hadde urpremiere<br />
i Paris i oktober 2011. Franske kritikere<br />
konstaterte at det lille annerledes-landet<br />
Norge har fostret nok en stor, ny dramatiker,<br />
og at Arne Lygre representerer noe helt nytt<br />
innenfor internasjonal samtidsdramatikk.<br />
I Jeg forsvinner møter du to venninner samt<br />
den enes mann og den andres datter.<br />
I disappear<br />
De befinner seg i en krisesituasjon<br />
– en unntakstilstand. Jeg forsvinner er<br />
skremmende og tankevekkende og har et<br />
thrilleraktig sug. Et sentralt tema er<br />
medopplevelse. Er det mulig å dele den<br />
andres opplevelse av virkeligheten Og<br />
er det mulig å være reelt medfølende<br />
Spilles på norsk, engelsk oversettelse.<br />
Spilles høsten <strong>2012</strong><br />
“to live the<br />
same experience is impossible.”<br />
Lygre’s international breakthrough<br />
I disappear was first shown in Paris, October 2011, at Thèâtre de la Colline, one of France’s five national<br />
theatres. French reviewers claimed that not only had Norway, that strange, little country in the north,<br />
come up with a new playwright to match Ibsen and Fosse, but that his play represented something new<br />
entirely.<br />
In I disappear, you meet two women who are friends, one of the women’s husbands, and the other<br />
woman’s daughter. They’re living in a time of a major crisis.<br />
På <strong>Nationaltheatret</strong>, Torshovteatret 1., 2., 3., 4., 7., 8., 9., 10., 11./ 9<br />
Norgespremiere på <strong>Nationaltheatret</strong>, Malersalen<br />
24., 25., 27., 28., 29. august, 3., 4., 5., 6., 7., 8. september<br />
Av Arne Lygre<br />
Hverdager kl. 19.30 og lørdager kl. 18.00<br />
jeg forsvinner<br />
I disappear is a frightening and thought provoking play with a hint of thriller. A central theme is shared<br />
experience. Is it possible to share another person’s experience of reality Is it possible to feel true<br />
sympathy In Norwegian, English translation.<br />
Med Gisken Armand, Laila Goody, Stine Mari Fyrileiv, Eindride Eidsvold. Regi Eirik Stubø.<br />
Scenografi og kostymedesign Kari Gravklev. Lysdesign Ellen Ruge. Lyddesign Sven Erga. Maskør Ruth Haraldsdottir.<br />
Videodesign Klaus Kottmann. Dramaturg Cecilia Ölveczky.
peer gynt 12 13<br />
«du er ingen keiser.<br />
du er en løk!»<br />
Lever du det livet du ønsker å leve<br />
Regissør Oskaras Korsunovas er<br />
tilbake i Norge for å riste liv i Peer Gyntsjelen<br />
i vårt indre. Peer Gynt har noe ustabilt ved<br />
seg, en galskap og en risikovilje som har<br />
blitt fremmed for oss som lever velregulerte<br />
og komfortable liv. Har tryggheten blitt en<br />
tvangstrøye Med Øystein Røger og<br />
Frøydis Armand i rollene som Peer og mor<br />
Åse er det duket for skuespillerprestasjoner<br />
av ypperste klasse. Spilles på norsk,<br />
engelsk oversettelse.<br />
Spilles høsten <strong>2012</strong><br />
Peer gynt<br />
“you’re no emperor! why, you’re<br />
simply an onion”<br />
Premiere på <strong>Nationaltheatret</strong>, Torshov<br />
Spilles 25., 28., 29., 30., 31. august, 1., 4., 5., 6., 7., 8. september kl. 18.00 / 19.30<br />
peer gynt<br />
av henrik ibsen<br />
Are you living the life you want<br />
Korsunovas returns to Norway to breathe life into our inner Peer Gynt. Peer Gynt has something unstable<br />
about him, a madness and a propensity for risk that is alien to us and our regulated, structured lives.<br />
But has security become a straitjacket In Norwegian, English translation.<br />
Foto: Chorus Repertory Theatre, Imphal<br />
Med Øystein Røger, Frøydis Armand, Lasse Lindtner, Kjersti Elvik, Heidi Goldmann, Håkon Ramstad, Kjersti Botn Sandal,<br />
Hermann Sabado, Erik Hivju. Regi Oskaras Korsunovas. Scenograf /kostymer Vytautas Narbutas. Lysdesign Øyvind<br />
Wangensteen. Lyddesign Nils Wingerei. Komponist Antanas Jasenka. Maskør Greta Bremseth.<br />
Dramaturg Hege Randi Tørressen.
Peer Gynt-parken, Løren 31. august kl. 19.00<br />
Premiere på <strong>Nationaltheatret</strong>, Amfiscenen<br />
6. og 7. september kl. 19.30 og 8. september kl. 18.00<br />
peer på en pall<br />
teater joker<br />
«hvor har peer gynt vært<br />
siden sist»<br />
Peer Gynt på 60 minutter, 1 x 2 meter, en halsbrekkende reise, som en film på scenen<br />
peer on a pallet<br />
«say where peer gynt has been<br />
all these years!»<br />
Peer Gynt in 60 minutes and 2 square metres: a breakneck journey; a film on stage<br />
Glemt er den skrønete og masete<br />
mora, den forfylla faren og alle som var<br />
i nærheten av ham. Peer vil opp og han vil<br />
fram, og han flykter av gårde for å være seg<br />
selv og for å leve sitt eget eventyr.<br />
Forgotten is the lying and fussy mother, the drunken father and all those who surround him. Peer wants<br />
up and out, so he flees the farm to be by himself and to live out his own fairy tale.<br />
For over 20 years Teater Joker has staged a great variety of productions. They are best known for their<br />
very particular and captivating formats, specifically bande mimée, which takes film as its starting point<br />
and uses cinematographic techniques in the theatre. Free entry 31.8. at Løren. In Norwegian.<br />
I over 20 år har Teater Joker satt opp mange<br />
og ulike forestillinger. De er særlig kjent for<br />
sin helt spesielle og underholdende form,<br />
nemlig tegneseriemime (bande mimée),<br />
som tar utgangspunkt i film og bruker<br />
filmatiske virkemidler i teatret.<br />
Festfore-stillingen på Løren 31.8. er gratis.<br />
Spilles på norsk.<br />
Tekst Henrik Ibsen. Med Kari Ramnefjell, Guri Glans, Haakon Strøm, Stig Zeiner-Gundersen, Seda Witt,<br />
Sindre Strand Offerdal. Regi Niels Peter Underland, Yngve Marcussen. Musikk Geirmund Simonsen, Raymond Enoksen.<br />
Kostymer Truls Karlsen. Masker Ida Holthe Lid, Fredrik Floen. Dramaturg Hege Randi Tørressen, Yngve Marcussen.<br />
Samproduksjon Teater Joker / <strong>Nationaltheatret</strong>.
Premiere på <strong>Nationaltheatret</strong>, Hovedscenen<br />
4. og 5. september kl. 19.30<br />
villanden<br />
av henrik ibsen<br />
«hvorfor skal alltid jeg stå for<br />
underholdningen,<br />
når jeg en sjelden gang er ute»<br />
the wild duck<br />
“i don’t see why i should be expected<br />
to provide the entertainment<br />
when i happen to have an evening out.”<br />
You think you know what it’s about; right up to the moment that the opposite is revealed<br />
Du tror du vet hva det handler om, helt til det motsatte er bevist<br />
familien Ekdal lever av å produsere<br />
bilder. Da Vildanden ble skrevet, var dette<br />
nokså uvanlig. I dag produserer vi hele tiden<br />
bilder av våre liv. Et barn er ikke født før det<br />
postes på Facebook, og skillet mellom kopi<br />
og original viskes stadig ut.<br />
Regissør Anders Paulin setter like gjerne<br />
opp teater blant flyktninger på Vestbredden<br />
som ved Det Kongelige Teater i København.<br />
Han liker å overraske med popkulturelle og<br />
filosofiske referanser i sine oppsetninger.<br />
Denne gang møter Ibsen tekstutdrag fra<br />
The Matrix, Derrida, Escape from New York,<br />
Kafka med flere. Spilles på norsk, engelsk<br />
teksting.<br />
Spilles høsten <strong>2012</strong><br />
The Ekdal family make their living producing photographs. At the end of the 1800s, when The Wild Duck<br />
was written, this was unusual. Today we constantly produce images of our lives. And promote them.<br />
A child is not born until it has been posted on Facebook.<br />
Director Anders Paulin is a trained dramaturge and journalist. He has set up theatres all around the<br />
world and is as happy working with refugees in the West Bank as with The Royal Danish Theatre in<br />
Copenhagen. He is known for surprising his audiences with both pop-culture and philosophical<br />
references in his productions. So Ibsen will be in the company of The Matrix, Kafka and Derrida.<br />
In Norwegian, English surtitles.<br />
Av Henrik Ibsen. Med Trine Wiggen, Bjørn Floberg, Tone Danielsen, Tor Ivar Hagen, Finn Schau, Kai Remlov,<br />
Andrea K. Bræin Hovig, Mattis Herman Nyquist, Mariann Hole. Regi Anders Paulin.<br />
Scenografi og kostymer Olav Myrtvedt. Lysdesign Sutoda. Maskør Eva Sharp. Dramaturg Gerd Stahl.
Foto: Gisle Bjørneby I Erik Berg I SXC<br />
STOLT SPONSOR AV MANGFOLDET<br />
DNB er <strong>Nationaltheatret</strong>s hovedsamarbeidspartner og bidrar til gjennomføring<br />
av den årlige festivalen. Vi ser det som en viktig oppgave å samarbeide med<br />
norsk kulturliv, idrett og utvalgte organisasjoner, både lokalt og nasjonalt.<br />
DNB sponser levende kultur.<br />
dnb.no
Foto: Arno Declair<br />
Norgespremiere på Black Box, Store Scene 24., 25., 26. august kl. 19.00<br />
nora<br />
tg stan (belgia)<br />
Norgespremiere på <strong>Nationaltheatret</strong>, Amfiscenen<br />
27., 28., 29. august kl. 16.00 / 19.30 / 20.00<br />
the wild duck<br />
belvoir street theatre (australia)<br />
Har kvinners posisjon endret seg vesentlig siden 1879<br />
Et bittersøtt portrett av en dysfunksjonell familie<br />
i Et dukkehjem følger vi Nora Helmers<br />
oppvåkning fra sin komfortable rolle som<br />
husmor og ektefrue. Etter å ha blitt regjert<br />
over av menn hele livet begynner hun<br />
å sette spørsmålstegn ved hele det<br />
fundamentet hun har trodd på. Stykket ble<br />
ansett som skandaløst og fullstendig<br />
uakseptabelt av mange europeere da det<br />
kom ut. tg STAN iscenesetter Et dukkehjem<br />
som en fortelling om samfunnsmessig hykleri<br />
og med kritisk blikk på forbrukersamfunnet<br />
og de potensielle fallgruvene i velmøblerte<br />
hjem i Europa i <strong>2012</strong>.<br />
DEnne stramme og kompromissløse<br />
gjengivelsen av en moderne klassiker ble<br />
i hjemlandet Australia tildelt en lang rekke<br />
priser. Regissør Simon Stone har gått fra å<br />
være et vidunderbarn innenfor det<br />
uavhengige teatermiljøet til å bli en etablert<br />
skikkelse på hovedscenene i Australia.<br />
Her overfører han Ibsens skikkelser til vår<br />
moderne verden i et nytt skuespill som er<br />
skreddersydd for et førsteklasses ensemble.<br />
Spilles på engelsk.<br />
nora<br />
The Wild Duck<br />
Has the role of women really changed since 1879<br />
We follow Nora Helmer’s awakening from her comfortable role as housewife and spouse in A Doll’s<br />
House. After being ruled by men her whole life, Nora begins to question the entire foundation of her<br />
beliefs. The play was seen as scandalous and completely unacceptable by many Europeans when it was<br />
first published. tg STAN presents A Doll’s House as a tale of social hypocrisy, with a critical take on<br />
consumer culture and the potential pitfalls lying in wait in a well-furnished home in Europe in <strong>2012</strong>.<br />
A bittersweet portrait of family dysfunction, deception and denial<br />
Winner of three Helpmann Awards (2011) and four Sydney Theatre Awards (2011), this taut, stripped-back<br />
rendition of a modern classic never lets up. Director Simon Stone has developed from a wunderkind of<br />
Melbourne’s indie theatre to an established force on Australia’s main stages. Here he brings Ibsen’s<br />
characters into the contemporary world in a new play tailor-made for an astonishing cast led by<br />
Ewen Leslie. In English.<br />
Tekst Et Dukkehjem av Henrik Ibsen. Av og med Wine Dierickx, Jolente De Keersmaeker, Tiago Rodrigues, Frank<br />
Vercruyssen. Lys Thomas Walgrave. Kostymer An d’Huys. Produksjon og teknikk tg STAN. Co-produksjon Teatro Maria<br />
Matos, Lisboa (PT), Festival de Almada (PT) og BIT Teatergarasjen.<br />
Av Simon Stone. Etter Henrik Ibsen. Med Blazey Best, Ewen Leslie, Robert Menzies, Eloise Mignon,<br />
Anthony Phelan, Toby Schmitz. Regi Simon Stone. Scenografi Ralph Myers. Kostymedesign Tess Schofield.<br />
Lysdesign Niklas Pajanti. Komponist og lyddesign Stefan Gregory. Dramaturg Eamon Flack.
22 22 hovedscenen Brødrene karamasov Nora oder ein puppenhaus 22 23<br />
En fargesprakende blanding av avantgardetegnefilm og horrorkomedie<br />
et dukkehjem fra Oberhausen er en<br />
forestilling full av morsomme og fantasifulle<br />
scener med en gjennomgående burlesk<br />
spillestil. Teksten ligger svært nær Ibsens<br />
original, men oppsetningen utfordrer vår<br />
lesning av Ibsen på en måte vi ikke har sett<br />
tidligere. Den henter ut det komiske<br />
potensialet, leken og fantasien hos Ibsen.<br />
Komedie- og katastrofespesialist Herbert<br />
Fritsch har regien. Med impulser fra Alfred<br />
Hitchcock og Rainer Werner Fassbinder<br />
har han laget en grotesk horrorkomedie.<br />
Politikken bobler under overflaten sammen<br />
med humoristisk samfunnskritikk. Fritsch har<br />
iscenesatt en verden der penger, overflate,<br />
jåleri, utseende og sex er det som betyr noe.<br />
Spilles på tysk, engelsk teksting.<br />
Nora oder ein Puppenhaus<br />
An avant-garde animated film and horror-comedy, bursting with colour<br />
A Doll’s House from Theatre Oberhausen is a production full of humorous and fantastical scenes, acted<br />
in burlesque style throughout. The text remains close to Ibsen’s original, but the staging challenges our<br />
reading of Ibsen in a previously unseen way, drawing out the comedic potential, fun and fantasy from<br />
Ibsen’s work.<br />
Norgespremiere på <strong>Nationaltheatret</strong>, Hovedscenen<br />
28. og 29. august kl. 19.30<br />
nora oder ein puppenhaus<br />
theater oberhausen (germany)<br />
Comedy and horror specialist Herbert Fritsch is at the helm again. Influenced by Hitchcock and Rainer<br />
Werner Fassbinder, he has created a grotesque horror-comedy where politics bubble just under the<br />
surface. With wry sociological criticism, Fritsch captures a world where money, superficiality, jewellery,<br />
appearance and sex are all that matters. In German, English surtitles.<br />
Tekst Et Dukkehjem av Henrik Ibsen. Med Nora Buzalka, Manja Kuhl, Torsten Bauer, Henry Meyer, Jürgen Sarkiss.<br />
Regi Herbert Fritsch. Kostyme Victoria Behr. Musikk Otto Beatus. Dramaturg Tilman Raabke.
eyond the fourth wall 24 25<br />
beyond the fourth wall<br />
amy arbus<br />
<strong>Nationaltheatret</strong>, festivalbaren fra 30. august kl. 17.00<br />
til 17. oktober<br />
Verdenskjent fotokunstner fra New York portretterer skuespillere fra <strong>Nationaltheatret</strong><br />
DE siste årene har Amy Arbus tatt<br />
portretter av skuespillere on- og off-Broadway,<br />
i kostyme og sminke, men utenfor sin<br />
opprinnelige kontekst. Portrettene er<br />
gjengitt i boken The Fourth Wall, som har<br />
blitt omtalt som «hennes mesterverk»<br />
(The New Yorker). I august kommer hun<br />
til <strong>Nationaltheatret</strong> for å portrettere våre<br />
skuespillere, ikke når de er på scenen, men<br />
i anonyme, offentlige rom. Fotografiene<br />
stilles ut i forbindelse med <strong>Ibsenfestivalen</strong>.<br />
Beyond the Fourth Wall<br />
World-famous New York photographer exhibits portraits of The National Theatre`s actors<br />
Photographer Amy Arbus has photographed actors on and off Broadway for the past few years.<br />
She shoots them in costume and full make-up, but away from the stage. The portraits can be found in the<br />
book The Fourth Wall, which has been called “her masterpiece” (The New Yorker). This August, she visits<br />
The National Theatre to photograph our actors - not on stage, but in anonymous, public spaces.<br />
The photographs will be exhibited as part of the Ibsen Festival.
26 26 hovedscenen Brødrene karamasov tilbakekomstene 26 27<br />
Sorg til å le av<br />
tilbakekomstene av stjerneskuddet<br />
Fredrik Brattberg (f. 1978) handler om<br />
en mor og far i dyp sorg over tapet av sin<br />
eneste sønn. Sørger de for tidlig<br />
Begravelsen er gripende og storslått, flere<br />
hundre mennesker er møtt opp for å ta et<br />
siste farvel. Etterpå anstrenger foreldrene<br />
seg for å finne tilbake til livet, til en hverdag.<br />
En dag får de besøk…<br />
Da oppsetningen hadde premiere under<br />
Dramatikkfestivalen i fjor, høstet den store<br />
lattersalver. Temaet er gravalvorlig, men det<br />
behandles på en måte som gir lov til å le.<br />
Spilles på norsk, engelsk oversettelse.<br />
The Returns<br />
Grief and laughter<br />
The Returns by rising star Fredrik Brattberg is about a mother and father consumed by grief for the loss<br />
of their only son. But have they begun to grieve too soon<br />
The burial is poignant and spectacular; many hundreds of people gather to pay their final respects.<br />
Afterwards the parents struggle to return to their everyday lives. Until one day they receive a visit…<br />
Nypremiere på <strong>Nationaltheatret</strong>, Malersalen<br />
30. og 31. august kl. 20.00, 1. september kl. 18.30<br />
tilbakekomstene<br />
av fredrik brattberg<br />
When The Returns premiered at the Drama Festival last year, it evoked huge bursts of laughter. The play<br />
is full of dark humour and whilst the theme is deadly serious, it’s handled in such a way that the audience<br />
has permission to laugh. In Norwegian, English translation.<br />
Av Fredrik Brattberg. Med Nils Johnson, Liv Bernhoft Osa og Eivin Nilsen Salthe.<br />
Regi Tyra Tønnessen. I sammarbeid med Norsk Dramatikkfestival.
Opplev Peer Gynt<br />
på Løren<br />
Spilles på <strong>Nationaltheatret</strong>, Amfiscenen 3. september kl. 19.30<br />
om peer<br />
norwegian ibsen company<br />
bli med på Kåre Conradis enmanns<br />
forestilling, som kommer rett fra Edinburgh<br />
Festival Fringe. Dette er et fabulerende spill<br />
om en av Ibsens mest kjente og fargerike<br />
rollefigurer. Conradi veksler mellom å være<br />
forteller og Peer Gynt. Den beste introduksjonen<br />
du kan få til Peer Gynt – slik du skulle<br />
ønske alle norsktimer hadde vært.<br />
Spilles på engelsk.<br />
About Peer<br />
Peer Gynt-parken på Løren i Oslo er en unik skulpturpark<br />
som lar deg følge Ibsens berømte drama akt for akt. Parken<br />
er en hyllest til Ibsen og er etablert av Selvaag, selskapet som<br />
står bak boligutbyggingen i området. Selvaag er et familieeid<br />
selskap som i mer enn 50 år har utplassert skulpturer i<br />
bomiljøer, til glede og inspirasjon for beboere og besøkende.<br />
Les mer på peergynt.selvaag.no<br />
One of Norway’s leading actors, Kåre Conradi, comes straight from the Edinburgh Festival Fringe with<br />
this one-man show about one of Ibsen’s most famous and colourful characters: Peer Gynt. Conradi<br />
moves swiftly between playing Peer and telling the story of who Peer really was. This is the only<br />
introduction you’ll ever need – and you’ll wish you’d have seen it before you ever watched a version<br />
of Peer Gynt. In English.<br />
Hold deg oppdatert på våre Facebook-sider:<br />
www.facebook.com/peergyntparken.<br />
Tekst Henrik Ibsen og Kåre Conradi. Med Kåre Conradi. Regi Robert J. Williamson.<br />
Last ned gratis iPhone App om<br />
Peer Gynt-parken fra App Store.
30 30 hovedscenen Brødrene karamasov archiv 1,336-1,337 30 31<br />
Spilles på <strong>Nationaltheatret</strong>, Bakscenen 3. september kl. 22.00<br />
archiv 1,336-1,337<br />
Av "Hika&Valborg"<br />
Hva slags makt har tårer og gråt over oss<br />
personlige følelser, intimitet og<br />
privatliv vies stadig større oppmerksomhet<br />
i offentligheten. «Hika&Valborg» stiller<br />
spørsmål ved gråtens og tårenes plass i det<br />
offentlige rom – og ved hvordan dette<br />
påvirker oss, om det så er på scenen, på tv,<br />
i aviser eller i det politiske liv. Med de<br />
evinnelige talentkonkurransene og<br />
realityseriene flyter det over av tårer og<br />
gråt. Skal dette oppleves som det ekte<br />
Oppleves en politiker som har gått på<br />
trynet, som mer oppriktig og troverdig hvis<br />
vedkommende feller en tåre i sin beklagelsestale<br />
Hvordan anvender og iscenesetter<br />
vi gråten Et kritisk og humoristisk blikk på<br />
samtidsteater, institusjonsteatret og den<br />
norske ibsentradisjonen. Spilles på engelsk<br />
og norsk.<br />
Archiv 1,336-1,337<br />
What kind of power do tears and crying hold over us<br />
Examining personal feelings, intimacy and the sharing of private lives is more and more common.<br />
"Hika&Valborg" questions the role of tears and crying in public and how it affects us, whether it is on<br />
stage, on TV, in the newspapers or in politics. With never-ending talent shows and reality-TV series,<br />
there are tears all over the place. Are they supposed to represent something real Is a politician who has<br />
completely messed up seen as more trustworthy if he or she cries publicly during an apology How do<br />
we use and stage our crying A critical and humorous look at contemporary theatre, national theatres<br />
and traditional Ibsen performances. In Norwegian and English.<br />
Med Hika Fekede Dugassa, Valborg Frøysnes og María Fernández Aragón. Dramaturg María Fernández Aragón.<br />
Video Mariana Brzostowski. I samarbeid med Hessische Theaterakademie, Erasmus Mundus, FONCA, CONACYT.
stifters dinge 32 33<br />
Skandinaviapremiere i Kanonhallen<br />
7. september kl. 19.00 og 8. og 9. september kl. 14.00<br />
stifters dinge<br />
théâtre vidy-lausanne, sveits<br />
Teater som du aldri har sett det før<br />
glem alt du vet om teater – du finner<br />
ikke noe av det i dette fascinerende spillet<br />
fra vinneren av den internasjonale Ibsenprisen.<br />
Stifters Dinge er en forestilling full<br />
av overraskelser og paradokser. Heiner<br />
Goebbels skaper kunst som utfordrer<br />
publikum. Ta plass på tribunen og la<br />
inntrykkene strømme mot deg. Pianoer<br />
på høykant som spiller av seg selv, bobler,<br />
vann, skygger, røyk, musikk og bilder er<br />
noe av det Heiner Goebbels byr på. Det<br />
menneskelige innslaget er ikke skuespillere<br />
på scenen, men stemmer som leser tekster<br />
om en verden som passerer. Spilles på<br />
engelsk.<br />
Stifters Dinge<br />
Theatre like you’ve never seen it before<br />
Forget everything you know about theatre – you won’t find any of it in this fascinating play from the<br />
winner of the International Ibsen Award. Stifters Dinge is a performance full of surprises and paradoxes.<br />
Heiner Goebbels creates art that challenges. Take a seat and let the impressions wash over you. Upright<br />
pianos that play themselves, bubbles, water, shadows, smoke, music and images are just some of what is<br />
on offer in Stifters Dinge. There are no actors on stage, just disembodied voices reading texts that tell of<br />
a passing world. In English.<br />
Av Heiner Goebbels.
Norgespremiere på <strong>Nationaltheatret</strong>, Hovedscenen<br />
8. og 9. september kl. 18.00<br />
eraritjaritjaka<br />
théâtre vidy-lausanne (sveits)<br />
Eraritjaritjaka<br />
Vinneren av verdens største teaterpris<br />
Heiner Goebbels er vinneren av den<br />
internasjonale Ibsenprisen. Nå gjester han<br />
Norge for første gang. Eraritjaritjaka viser<br />
Goebbels’ banebrytende scenekunst. André<br />
Wilms leker seg med tekster fra forfatteren<br />
Elias Canettis dagbøker, mens Mondriaan<br />
Quartet svarer med blant annet<br />
Sjostakovitsj, Bach og Bryars. Musikk, tekst,<br />
lys og bilde flørter i en produksjon som viser<br />
at teater ikke alltid kan tilordnes en kategori.<br />
På lørdagens forestilling er Heiner<br />
Goebbels til stede og blir tildelt den<br />
internasjonale Ibsenprisen. Søndag blir<br />
det dybdeintervju med Heiner Goebbels<br />
på scenekanten etter forestillingen.<br />
Spilles på fransk, engelsk teksting.<br />
The winner of the world’s biggest theatre award<br />
A unique performance that demonstrates why Heiner Goebbels won this year’s International Ibsen<br />
Award, Eraritjaritjaka shows Goebbels’ pioneering stagecraft. André Wilms explores texts from author<br />
Elias Canetti’s diaries and the Mondriaan Quartet respond with Shostakovich, Bach and Bryars, among<br />
others. Music, texts, lighting and images flirt with each other in a production that shows that theatre<br />
can’t always be confined to a particular category. Goebbels receives the award Saturday night and<br />
is interviewed on stage after the performance Sunday night. In French, English surtitles.<br />
Av Heiner Goebbels. Med André Wilms og Mondriaan Quartet.
ibsen-stunt<br />
I festivalbaren<br />
<strong>Nationaltheatret</strong>s skuespillere viser deg Ibsen med sin egen vri. Kom innom for<br />
overraskende og uformelle møter med Ibsen i festivalbaren på <strong>Nationaltheatret</strong>.<br />
25. august kl. 16.00 Liv Bernhoft Osa og musiker Gjermund Larsen<br />
26. august kl. 13.00 Anne Marit Jacobsen, Wolfgang Plagge og<br />
Christiania Mannskor ved dirigent Marius Skjølaas<br />
26. august kl. 16.00 (Ibsenmuseet) Jan Hårstad og musiker Aage Kvalbein<br />
2. september kl. 13.00 Anne Krigsvoll, Kjersti Sandal og Ågot Sendstad<br />
6. september kl. 13.00 Per Christian Ellefsen og musiker Ole Jørn Myklebust<br />
ibsen stunts<br />
The National Theatre’s actors show you a different side to Ibsen.<br />
Come in for an Ibsen Stunt with words and music by Jan Hårstad and Aage Kvalbein (at the Ibsen<br />
Museum). Witness a meeting between Bull and Ibsen, with Liv Osa and Gjermund Larsen; hear Anne<br />
Marit Jacobsen read unknown texts by Ibsen accompanied by new music by Wolfgang Plagge, sung<br />
by a male voice choir; to find out why Anne Krigsvoll, Ågot Sendstad, Kjersti Botn Sandal and<br />
Per Christian Ellefsen had some surprising meetings with Ibsen.
38 38 hovedscenen Brødrene karamasov Det andre øyet 38 39<br />
Åpen prøve på <strong>Nationaltheatret</strong>, Amfiscenen 7. og 8. september kl. 12.00<br />
disabled peer<br />
the peer gynt project (usa, uk og norge)<br />
det andre øyet<br />
(åpent seminar)<br />
<strong>Nationaltheatret</strong>, festivalbaren 25. august 11.00-15.30<br />
Tyskland vs. Norge: om utveksling av teatrale strategier<br />
Tysk teater er tungt representert på årets Ibsenfestival. Samtidig er Ibsen tungt representert<br />
i tysk teater. Vi spør vårt ekspertpanel om dynamikken mellom norsk og tysk teater.<br />
Møt blant annet Shannon Jackson, Rimini Protokoll, Herbert Fritsch, Therese Bjørneboe mfl.<br />
Å leve livet som best man kan<br />
Et internasjonalt samarbeid som forteller<br />
Peer Gynts historie og skuespillernes<br />
historier opp mot hverandre. Kompaniet er<br />
ledet av Neil Hancock, en britisk skuespiller<br />
som sitter i rullestol. De bruker egne<br />
Disabled Peer<br />
dilemmaer for å kaste lys over Peer Gynt.<br />
Oppdag Peer som han er: en sjel som lever<br />
med drømmer og demoner mens han<br />
prøver å leve livet som best han kan.<br />
Arbeidsdemonstrasjon og samtale<br />
med publikum. Spilles på engelsk.<br />
The other eye<br />
Germany v. Norway: exchanging theatrical strategies<br />
German theatre features heavily at this year's festival. At the same time, Ibsen is heavily represented in<br />
the German theatre. We ask our panel of experts about the dynamics between German and Norwegian<br />
theatre.<br />
Live life to the best of your ability<br />
An international collaboration telling the stories of Peer Gynt and the members of the theatre company<br />
side by side. The company is headed up by Neil Hancock, who is in a wheelchair and suffers from<br />
cerebral palsy. He uses difficult situations from his own life to throw light on Peer Gynt. Discover the<br />
real Peer: a battling living with dreams and demons while trying to live life to the best of his ability.<br />
Open rehearsal. Work in progress and open discussion. In English.<br />
Med Shannon Jackson, Eirik Stubø, Tore Vagn Lid, Rimini Protokoll, Herbert Fritsch, Therese Bjørneboe,<br />
Thomas Irmer mfl. I sammarbeid med Den norske ambassaden i Berlin, Danse-og teatersentrum, BIT- Teatergarasjen,<br />
den tyske NordWindfestivalen. Seminaret er det første av fire seminarer som skal foregå vekselvis i Norge<br />
og Tyskland i <strong>2012</strong> og 2013.<br />
Med Neil Hancock, Anna Gutto, Hermann Sabado, Heidi Goldmann, Kjersti Botn Sandal, Per Frisch.<br />
Regi John Gould Rubin. Bearbeiding Jennifer Gibbs. Dramaturg Caroline von Kuhn.
skeez tv battles:<br />
ibsen edition<br />
<strong>Nationaltheatret</strong>, Amfiscenen 6. september kl. 21.00<br />
ibsen quiz<br />
med steffen johanssen og anne gaathaug<br />
<strong>Nationaltheatret</strong>, festivalbaren 7. september kl. 21.00<br />
Battling er som en boksekamp der ordene er slagene. Noen av de beste fra Oslo-ligaen<br />
Skeez TV Battles konkurrerer om å fornærme hverandre som best de kan gjennom tre<br />
runder på under ett minutt. Forberedt a cappella som dette er en intens opplevelse<br />
og utenom det vanlige på <strong>Nationaltheatret</strong>. På norsk.<br />
Skeez TV Battles: Ibsen Edition<br />
Hvem sa: «Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene»<br />
kan du din Ibsen Bli med på Ibsen Quiz og kjemp om tittelen «byens beste ibsenkjenner».<br />
Vi løsner på snippen og ruller opp ermene, mens Steffen Johanssen, forfatter<br />
av Ibsen-quizboken, har svarene og det siste ordet i denne uhøytidelige konkurransen.<br />
Quizmaster er Anne Gaathaug, forlegger hos Kagge og quizmaster for den kjente<br />
litteraturquizen i Oslo.<br />
Skeez battles are like boxing matches where the contestants hit with words rather than fists. Some of the<br />
best battlers from the Skeez TV Battles Oslo league compete to insult each other through three rounds<br />
of one minute. Pre-prepared, rhyming insults; a must-see if you want a different experience from<br />
the usual programme at The National Theatre. In Norwegian.<br />
Ibsen Quiz<br />
Who said: "The strongest man in the world, is the man who stands most alone."<br />
Med Nils m/Skils med flere.<br />
Do you know your Ibsen Take part in the quiz to become Oslo’s Ibsen Expert. This is a laid-back<br />
and fun, but fiercely competitive quiz where Steffen Johanssen, author of the Ibsen Quiz Book, has got<br />
the answers and the final say. The quizmaster is Anne Gaathaug, publisher at Kagge and quizmaster at<br />
the famous Oslo literature quiz. In Norwegian.
Selvaag støtter <strong>Nationaltheatret</strong>s Ibsenfestival <strong>2012</strong><br />
Selvaag Gruppen består av flere selskaper innen boligbygging, eiendomsutvikling<br />
og investeringsvirksomhet. Felles for alle er grunnverdiene omtanke og skaperkraft.<br />
Selvaag har plassert ut flere hundre skulpturer i Oslo-området, og åpnet i Ibsen-året 2006<br />
Peer Gynt-parken på Løren i Oslo. Her tar en samling på 20 skulpturer deg gjennom Ibsens<br />
dramatiske dikt, akt for akt.<br />
Selvaag Gruppen og <strong>Nationaltheatret</strong> har et felles ønske om å synliggjøre Ibsens<br />
skaperkraft, betydning og aktualitet, både i Norge og i utlandet. Selvaag har valgt<br />
å formidle et av hans hovedverk gjennom skulpturer i Peer Gynt-parken, mens<br />
<strong>Nationaltheatret</strong> synliggjør en rekke av Ibsens verk gjennom scenekunst.<br />
selvaag<br />
Selvaag supports the National Theatre’s Ibsen Festival <strong>2012</strong><br />
Selvaag is a group of companies focusing on building homes, property development and investment.<br />
Behind all are the core values of consideration and creative force.<br />
Selvaag has funded hundreds of sculptures in and around Oslo, and established the Peer Gynt-park at<br />
Løren in 2006. Here, 20 sculptures take you through Ibsen’s epic poem.<br />
Selvaag and the National Theatre share the ambition to help make Ibsen’s creative force, importance and<br />
relevance visible, both in Norway and abroad. Selvaag has chosen to share one of Ibsen’s most famous<br />
works through the Peer Gynt-park, while the National Theatre show a number of Ibsen’s work through<br />
various expressive forms of art.
tysk–eller postdramatisk ”vending”<br />
- provinsen som mulighet<br />
av tore vagn lid<br />
Symptomene<br />
det skjedde noe vesentlig i norsk teater utover 2000-tallet. Det som hadde vært<br />
selvfølgelig i 1998, gjaldt ikke lenger i 2008. Endringene skjedde gradvis, men var<br />
markante. Noen symptomer er spesielt framtredende:<br />
• En (ny)politisk bevissthet fortrengte 90-tallsironien.<br />
• Murene mellom «fri» og «ufri», mellom ut(enfor) og inn(enfor) slo sprekker både blant<br />
utøvere og ledere/kuratorer.<br />
• Begreper som «postdramatisk», «devising» og «performativitet» ble ikke lenger<br />
latterliggjort som intellektuelle hersketeknikker, men kom fullt på høyde med uttrykk som<br />
«prosesspauser», «karakterkjerne», «den gode historien» og «sterke kvinneskikkelser».<br />
• Utdannelsesmonopolet ble brutt og rekrutteringen til teatret utfordret<br />
– så vel fra norske som fra utenlandske teaterskoler og universiteter.<br />
• Tidligere «smale» uttrykk vant større gehør i media og blant publikum.<br />
• Ideen om ett «riktig» «skuespillerfag» kom under press – også blant skuespillerne selv.<br />
• Dokumentariske «strategier» gjorde seg på ny gjeldende.<br />
• Scenekunstens visualitet og musikalitet ble viet større oppmerksomhet, med tildelingen<br />
av Ibsenprisen til komponisten Heiner Goebbels som foreløpig høydepunkt.<br />
Og sist, men ikke minst: Norsk teater vendte blikket fra England mot Tyskland<br />
og det tyskspråklige teatret.<br />
Diagnosen(e)<br />
I lys av kommende festival, av seminarer og media-vinklinger, melder spørsmålet seg:<br />
På hvilken måte henger «symptomene» ovenfor sammen med dette signifikante skiftet mot
46 Tysk teater<br />
Tysk teater 47<br />
det tyske Skyldes endringsprosessene – slik det har blitt hevdet – at norsk teater<br />
overtok (adapterte) det såkalte «tyske regiteatret» At «sentrum» (Tyskland) skylte innover<br />
«periferien» (Norge) Jeg tror årsaksforholdet er langt mer komplekst; en kompleksitet som<br />
på lengre sikt kan vise seg å komme både norsk «periferi» og tysk «sentrum» til gode.<br />
Et blikk tilbake kan kanskje ha framtiden i seg:<br />
Ibsen i Tyskland & Ibsen i Norge: revolusjon & reaksjon<br />
Det kan med rette hevdes at Ibsen er det prismet som norsk teater ser seg selv gjennom.<br />
Spørsmålet om det tyske (regi)teatrets betydning for norsk teater finner interessant nok<br />
sitt tilsvar i Ibsens betydning for utviklingen av det tyske regiteatret.<br />
Ibsens rolle som katalysator for en ny generasjon tyske dramatikere og regissører utover<br />
1880- og 90-tallet kan knapt overvurderes. Få navn figurerer oftere i de dramaturgiske<br />
kampskriftene som til sammen utgjør spenningsflaten mellom tyske «realister» og<br />
«naturalister». Men nordmannens progressive betydning for tysk teater skyldes i langt større<br />
grad ambivalens og kritisk dialog enn beundring og passiv adapsjon. Arno Holz og Gerhart<br />
Hauptmann – to toneangivende «naturalister» – innså det tidlig: I Ibsens teater lurer hele<br />
tiden reaksjonen sammen med revolusjonen. For de radikale tyske naturalistene gikk<br />
nordmannen bare halve veien. Han siktet så å si mot venstre, men endte like fullt i sentrum<br />
og kunne derfra enkelt og medgjørlig trekkes til høyre av et konservativt borgerskap<br />
med makt over samtiden. Og selv om Hauptmanns naturalistiske gjennombrudd, Før<br />
Soloppgang (1889), er utenkelig uten Gjengangere, er det altså i brytningen med<br />
– like mye som i inspirasjonen fra – Ibsen at Hauptmann skaper teaterhistorie.<br />
For den unge Bertolt Brecht – en halv generasjon senere – er det langt mer som rendyrket<br />
motstander av Ibsen at han vinner sin produktive kraft: Der August Strindberg ennå viste<br />
lynglimt av ekte revolusjon, ble Ibsen til en vokter av tradisjon og stagnasjon for Brecht.<br />
Den ibsenske illusjons-dramaturgien, i effektiv flyt mellom realisme og naturalisme, ble<br />
tryllespeilet som holdt mennesket i den «borgerlige individualismens» jerngrep. For et<br />
politisk teater i en ny (mellomkrigs)tid gjaldt det dermed å komme løs – ikke minst fra<br />
den sterke Ibsen-tradisjonen i tysk drama. 70 år før Hans-Thies Lehmanns bok Det postdramatiske<br />
teater (1998) formulerer Brecht et program som i seg selv kunne gitt overskriften<br />
for et seminar om «tysk regiteaters» opprinnelse. Målet må være, skriver han, «å behandle<br />
de gamle verkene til det gamle teatret utelukkende som material. Ignorere stilen, glemme<br />
forfatteren».<br />
Hvis vi nå vender blikket mot norsk teater og spør kritisk om Ibsens rolle,<br />
åpnes et mulig perspektiv:<br />
• Når Ibsen forandrer det tyske teatret, er det først som fornyer og deretter som produktiv<br />
gjenstand (katalysator) for kritikk fra likeverdige aktører (eksempelvis Bertolt Brecht).<br />
• Men der den «tyske Ibsen» bare utgjør ett av flere sentrale bidrag, tildeles han<br />
– i norsk teatersammenheng – rollen som enestående nasjonal gründer.<br />
Det som ennå er estetikk i Tyskland, blir fort til nasjonal kulturpolitikk i Norge. Slik inngår<br />
måten å tenke og bygge teater på i en større nasjonsbyggingsprosess (side om side med<br />
polfarermentalitet, idrett og barnetog). Dermed går det ibsenske bidraget fra å være en<br />
av mange mulige «estetiske veivalg» til å bli standardisert grunnmur i det som etter krigen<br />
ble institusjonaliseringen av norsk teater. Estetikk ble nediset kulturpolitikk; kunstform ble<br />
organisasjonsform – hinsides Ibsens egen agenda.<br />
Det tyske regiteatrets forutsetninger<br />
Å snakke om estetikk uten å snakke om sosiologi er problematisk. Faren ved motebølger<br />
er at de kun forblir flyktige overflatefenomen uten jording i det systemet de overføres til.<br />
Det er enkelt å la seg inspirere av et gjestespill, langt mer krevende er det å spørre etter<br />
forutsetningene som muliggjør forestillingen man ser. I vårt tilfelle: Hva er forutsetningene<br />
for utviklingen av et tysk regiteater Svaret krever en artikkel i seg selv, men noen<br />
«variabler» lar seg likevel trekke opp:<br />
• Sterke tyske bykulturer med et tallrikt og kulturelt potent borgerskap har ikke bare<br />
sikret teatret et tallrikt publikum og en langsiktig finansiering, men har også katalysert<br />
klassemotsetninger (adel vs. borgerstand / borgerstand vs. arbeiderklasse), konflikter<br />
som igjen har vist seg viktige for teaterkunsten.<br />
• Den produktive spenningen mellom langt på vei likestilte byer har motvirket<br />
standardisering/ensretting og stimulert til motsetninger og meningsbrytninger i teatret.<br />
• Et stort språkområde som innbefatter Sveits og Østerrike, har gitt grobunn for pluralitet<br />
og dialektikk.<br />
• Landets geografi og godt utbygde infrastruktur har gjort forflytting, og dermed<br />
også kritisk perspektivering og utveksling, enklere.<br />
• Et sterkt utviklet dannelsesideal nært knyttet til det humboldtske universitetsidealet har<br />
over flere hundre år etablert en kultur for refleksjon og kritisk ettertanke som i sin tur har<br />
kommet teatret til gode.<br />
• En bred fauna av potente aviser med klar regional forankring og godt skolerte kritikere<br />
har sikret en flerstemt og dynamisk offentlighet.<br />
• Sentrale og potente teaterpersonligheter som selv har virket i spenningsfeltet mellom<br />
teori og praksis, har skapt presedens for intellektuell diskusjon og refleksjon. (Jeg tenker<br />
særlig på navn som Lessing, Schiller, Piscator og Brecht, men også på nyere stemmer som<br />
Müller, Jelinek, Schleef og Goebbels.)
48 Tysk teater<br />
tysk teater 49<br />
Tysk «vending» – eller postdramatisk «vending»<br />
Jeg tror at det man nå kaller «den tyske vendingen» i norsk teater, ikke har så mye<br />
å gjøre med Tyskland og «det tyske» i og for seg som med det faktum at det tyskspråklige<br />
teatret over flere tiår har åpnet seg opp for postdramatiske tenke- og arbeidsformer.<br />
«Postdramatisk» betyr her oppgjøret med et teater hvor hele kunstproduksjonen – teaterrommet<br />
som helhet – stilltiende er organisert som et ordnet hierarki under den dramatiske<br />
teksten, og hvor alt og alle måles opp mot sitt forhold til denne eneveldige fyrsten. Når<br />
dette teatrale eneveldet faller, som det langt på vei gjorde i Tyskland, forvandles det som<br />
før var «instruktøren» – dvs. den som bare skulle sikre at alle teatrets avdelinger og<br />
virkemidler lydig underordnet seg tekstens «diktat» – til regissør. Hun blir da ikke lenger<br />
bare en instruktør av andres tanker, men rykker fram som ansvarlig medprodusent for<br />
teaterkunstverket som helhet.<br />
Proaktivt postludium: Om å skille provins fra provinsialisme<br />
Så til slutt: Det går et avgjørende skille mellom å være provins og å være provinsiell:<br />
Mens provins er et gitt geografisk utgangspunkt, skapes provinsialismen i det øyeblikket<br />
et sted eller et miljø ikke lenger stoler på seg selv. Det provinsielle bunner ikke i geografi,<br />
i innbyggertall og i dialekt, men i graden av fetisjering av et sentrum. Dvs. i forestillingen om<br />
et sentrum som (alltid og allerede) er bedre enn en selv. Dikteren Georg Johannesen<br />
så de konstruktive mulighetene i dette når han hevdet at «ingenting kan være internasjonalt<br />
uten først å være lokalt». Det samme gjelder i dag som en gang gjaldt for en gutt fra Skien<br />
med usedvanlig godt utviklet skjeggvekst. Brechts begrep om Verfremdung eller<br />
«underliggjøring» dyrket nettopp det produktive i å se ting utenfra – fra en viss distanse.<br />
Så derfor, slik tilfellet en gang var med Ibsen og det tyske: Ta vare på provinsen.<br />
Der ligger vår mulighet. Framover!<br />
Og nettopp fordi oppgjøret med dramateksten nødvendigvis også vil bety et opprør<br />
mot toneangivende dramaturger som Henrik Ibsen, ligger det her en viktig forutsetning<br />
for opphevelsen av Ibsens og ibsendramaturgiens «trylleformel» slik den så lenge kunne<br />
diktere premissene for norsk teatermentalitet. Her ligger kanskje også årsaken til at vi om<br />
og om igjen må til «det tyske» for å forløse de radikale impulsene i det ibsenske materialet:<br />
ikke Ibsen som diktat, men som det Brecht (som den første) kalte material eller<br />
utgangspunkt.<br />
Det er denne «postdramatiske friheten» eller holdningsendringen som har fått særprege<br />
det tyskspråklige i forhold til det langt mer tekst- og forfattertro angloamerikanske teatret.<br />
Og det er denne prosessen som her har vart tilstrekkelig lenge til at det er blitt en regel<br />
snarere enn et «avantgarde»-unntak. Visst kjempes det i Tyskland fremdeles blodige kamper<br />
om regiteater vs. tekstteater, men kampen er ikke asymmetrisk; postdramatiske tenke- og<br />
arbeidsformer har for lengst inntatt de store og toneangivende institusjonene. Og kobles<br />
denne prosessen med Tysklands forkjærlighet for egne – og andres – dramatiske klassikere<br />
(i langt større grad enn tilfellet er for eksempel i flamsk teater), tror jeg vi kan nærme oss en<br />
forståelse av det tyske nettopp som produktiv døråpner for norsk teater generelt og norsk<br />
Ibsen-fortolkning spesielt.<br />
Jeg har troen på et teater med (selv)bevissthet nok til å se seg selv i en større sammenheng<br />
enn prisutdelingens, teatersightseeingens, leseprøvens eller skandalens; et teater som tar<br />
inn over seg at det ikke er mulig å forklare (ei heller å skape) dyptgående endringer i norsk<br />
teaterfauna ut fra inspirasjon, impulsivitet og kreativitet alene; som ikke glemmer at det bak<br />
mang en kunstnerisk «dom» om godt og dårlig gjemmer seg fordekte næringsinteresser.<br />
Man kan ikke stikke foten ned i den samme elven to ganger, sa Heraklit. Det gjelder<br />
geografisk så vel som historisk! Oslo var og er fortsatt ikke Berlin,<br />
like lite som året 1992 er identisk med året <strong>2012</strong>.
50 GERMAN THEATRE<br />
GERMAN THEATRE 51<br />
a german or post-dramatic<br />
vein of expression<br />
– the provincial as an opportunity<br />
by tore vagn lid<br />
Symptoms<br />
Something very significant happened to Norwegian theatre in the 2000s.<br />
What was considered obvious in 1998 no longer applied in 2008.<br />
These changes occurred gradually, but were quite pronounced.<br />
Some of the most noticeable symptoms were:<br />
• A (new) political awareness displaced the irony of the '90s.<br />
• The border between independent and institutional theatre, between out(side) and<br />
in(side), was dissolving among actors and managers/directors/curators.<br />
• Concepts such as post-dramatic, devising and performativity were no longer ridiculed<br />
as intellectual domination techniques, but found their place on a par with expressions like<br />
process pauses, character cores, the good story and strong female characters.<br />
• The educational monopoly was broken, and recruitment into theatre was challenged by<br />
Norwegian and foreign theatre-schools and universities.<br />
• Expressions that were previously considered avant-garde were finding their place in the<br />
media and being accepted by audiences.<br />
• The idea of "correct acting techniques" was being challenged<br />
– even among the actors themselves.<br />
• Documentary strategies once again became current.<br />
• The visuality and musicality of the dramatic arts were highlighted to a larger extent,<br />
with composer Heiner Goebbels winning the International Ibsen Award as a prime example.<br />
• And last but not least: How Norwegian theatre began to look to Germany<br />
(that is, away from England) and toward German-language theatre.<br />
Diagnosis<br />
In view of the approaching festival, future seminars and depictions in the media, the<br />
question arises: In what ways do the symptoms described above relate to a significant<br />
change towards a more German style Is this process of change – such as has been asserted<br />
– happening because Norwegian theatre is now accepting the so-called German director's<br />
theatre Because Germany (the centre) has inundated Norway (the periphery) I believe that<br />
the real cause of this process is far more complex; a complexity that in the long run may<br />
come to benefit both Norway and Germany. A look at history may help us predict the future:<br />
Ibsen in Germany and Ibsen in Norway: revolution and reaction<br />
It may be true that Ibsen is the prism through which Norwegian theatre is destined to see<br />
itself. The question of how German director's theatre has influenced Norwegian theatre<br />
finds an interesting parallel in the question of what importance Ibsen had for the<br />
development of German director's theatre at the outset.<br />
Ibsen's role as a catalyst for the new generation of German dramatists and directors in the<br />
1880-90s can hardly be overestimated. Few if any names appear more often than Ibsen's in<br />
dramaturgic dialectics when the disputed field between German realists and naturalists is<br />
being discussed. But this Norwegian's progressive significance for German theatre is due<br />
far more to ambivalence and critical dialogue than to admiration and passive adaptation.<br />
Arno Holz and Gerhart Hauptmann, two major proponents of the naturalists, discovered<br />
quite early on that in Ibsen's theatre, reaction is always hiding behind revolution. For radical<br />
German naturalists, Ibsen only did half the job. He was aiming to the left, so to speak,<br />
but he ended up in the middle. From there he could simply and easily be absorbed by a<br />
conservative middle class who were making the rules. And even if Hauptmann's naturalistic<br />
breakthrough Before Dawn (1889) would have been impossible without Ibsen's Ghosts, we<br />
see how Hauptmann created theatre history by not only being inspired by Ibsen but also<br />
essentially by deviating from him as well.<br />
For young Bertolt Brecht – half a generation later – it is in Ibsen as adversary that he finds<br />
his true productive force. Where August Strindberg was still able to appear revolutionary,<br />
for Brecht Ibsen became a guardian of tradition and stagnation. Brecht saw Ibsen's<br />
illusionistic dramaturgy (essentially a mutation of Realism and Naturalism) as the magic<br />
mirror that held humans captive in their “bourgeois individualism”. Political theatre in the<br />
new inter-war period focused on escaping from the overbearing tradition of Ibsen that<br />
existed in German drama at the time. Seventy years before Hans-Thies Lehmann's book<br />
Postdramatic Theatre (1998), Brecht created a programme that in itself could have been<br />
a seminar entitled “the origins of German director's theatre”. He writes that the goal<br />
should be “to utilize the old works from the old theatre exclusively as material to be<br />
processed. Ignore the style, forget the writer”.
52 GERMAN THEATRE<br />
GERMAN THEATRE 53<br />
If we take a critical look at Ibsen's role in Norwegian theatre we may be able to see<br />
things from an interesting vantage point:<br />
• When Ibsen changed German theatre he did so as a renewer, only later becoming<br />
a productive catalyst through criticism from equals (such as Bertolt Brecht).<br />
• But where the “German Ibsen” only amounted to one of many essential contributors,<br />
his function in Norwegian theatre is that of a unique founding father.<br />
What for the Germans remained an aesthetic, quickly became a national cultural policy for<br />
the Norwegians. Ibsen's way of thinking, and of creating theatre, became part of the greater<br />
nation-building process (side by side with the polar explorer mentality, sports and the<br />
children's parade on the Norwegian Constitution Day). In this process, Ibsen's contribution<br />
goes from being one of many aesthetic choices to becoming a standardised foundation<br />
of what would be known after the war as the institutionalisation of Norwegian theatre.<br />
Aesthetics were overridden by cultural politics; the art form became an organizational<br />
form – far beyond Ibsen's intentions.<br />
Preconditions for the German Director's Theatre<br />
Discussing aesthetics without considering its sociological aspects would be misleading.<br />
Fashion trends can easily be fleeting superficial phenomena that do not take root in the<br />
system into which they appear. It is easy to be inspired by a visiting foreign performance,<br />
but it is difficult to define the sociological aspects behind the performance that made it<br />
possible. In our situation: What are the conditions that made the German director's theatre<br />
possible The answer would require an article in itself, but some variables can still be<br />
explained:<br />
• strong German urban cultures with a large, cultivated and influential middle-class<br />
audience not only brought theatres large audiences and long-term financing, it also acted<br />
as a catalyst for class distinctions (aristocracy versus middle class and middle class versus<br />
working class); conflicts that always play an important role in the art of theatre,<br />
• the productive tension between numerous cities of similar size and complexity<br />
counteracts standardisation and stimulates contrasts and conflicting opinions within theatre,<br />
• a large language area that includes Switzerland and Austria provided good soil for<br />
plurality and dialectics,<br />
• a geography and a well-developed infrastructure which has made relocating easier and,<br />
consequently, broadened critical perspectives and invited the exchange of information,<br />
• a well-developed educational ideal closely related to the Humboldtian university model<br />
has for hundreds of years created a culture of reflection and critical thinking that has been<br />
beneficial for the world of theatre,<br />
• a wide range of quality newspapers with strong regional roots and competent critics<br />
have provided a polyphonic and dynamic audience,<br />
• important and accomplished theatre experts with experience in theory and practice have<br />
set precedents for intellectual discussion and reflection (I am thinking in particular about<br />
people like Lessing, Schiller, Piscator and Brecht, but also about newer voices like Müller,<br />
Jelinek, Schleef and Goebbels).<br />
A German vein of expression or a Post-dramatic vein<br />
I think that which we now see as a turn towards a German vein of expression within<br />
Norwegian theatre does not have so much to do with Germany as such, but rather with the<br />
fact that German-language theatre has for many years been positive to post-dramatic ideas<br />
and working methods. Post-dramatic in this context means a confrontation with theatre<br />
across the entire range of theatre crafts on stage and behind the scenes, understood as<br />
organized in an ordered hierarchy within the dramatic text and where everything and<br />
everyone is measured against its/their relationship to this autocratic sovereign.<br />
The instructor (the one who was to ensure that everything and everyone was subordinate<br />
to the text) became the director when theatrical sovereignty collapsed, which by and large<br />
occurred in Germany. The director then becomes not only an instructor, somebody who<br />
acts as an intermediate for channelling other people's thoughts; he or she also becomes<br />
responsible as a co-producer of the theatrical piece as a whole.<br />
Because such a confrontation with the dramatic text will also of necessity mean<br />
a confrontation with key playwrights like Henrik Ibsen, we can see an important precondition<br />
for breaking with Ibsen and his dramaturgic magical formula which was able to dictate<br />
conditions within Norwegian theatre for such a long time. This may be the reason why we<br />
time and time again return to the German vein of expression to revitalise the radical<br />
impulses in the Ibsenian material: Not Ibsen as untouchable sovereign, but (as Brecht<br />
was the first to call it) as the material or point of departure.<br />
It is this post-dramatic freedom or ability to alter attitudes that has come to characterise<br />
German theatre, as opposed to Anglo-American theatre that is still far more faithful to the<br />
writer and his text. And it is this process, which has become the rule and not the exception,<br />
that has lasted far too long to simply be considered fashionable or avant-garde. To be sure,<br />
bloody battles are still being fought in Germany over director's theatre versus text-based<br />
theatre, but the battles are not asymmetric; post-dramatic ways of thinking and ways of<br />
working have taken over the largest theatrical institutions quite some time ago. If we<br />
connect this process to Germany's love of its own and other classic dramas (far more than
54 GERMAN THEATRE<br />
is found in other countries such as in Flemish theatre) I believe we can begin to understand<br />
how German theatre has become a productive door-opener for Norwegian theatre in<br />
general and for the Norwegian interpretation of Ibsen's works in particular.<br />
I believe in a theatre with sufficient self-awareness to be able to look at itself from a broader<br />
perspective than that of awards, theatre sightseeing, rehearsals or scandals; a theatre that<br />
is able to understand that it is impossible to explain (or create) profound changes within<br />
Norwegian theatre based on inspiration, impulsiveness and creativity alone; a theatre that<br />
has not forgotten that behind many a thumbs-up or thumbs-down for a production lies<br />
undisclosed business interests. Heraclitus once said that we cannot step into the same river<br />
twice. This applies both geographically and historically! Oslo was (and still is) not Berlin;<br />
nor is 1992 the same as <strong>2012</strong>.<br />
Proactive postludium: Distinguishing provincial from provincialism<br />
In conclusion: There is a serious difference between provincial and provincialism: Provincial<br />
means belonging to a specific geographic area or having a geographical point of origin;<br />
provincialism occurs the moment a place or environment loses faith in itself. Provincialism is<br />
not geographical or based on population or regional accent; it is defined by the degree to<br />
which a culture makes a fetish of its own centre. That implies an idea of a centre that<br />
(always and already) is better than oneself. The Norwegian poet Georg Johannesen saw<br />
the constructive opportunities inherent in this when he asserted that “nothing can be<br />
international without first being regional.” The same applies today as it did for a certain<br />
young man from a town called Skien who had unusually long muttonchops. Brecht's concept<br />
of Verfremdung (alienation) was able to harvest productivity by looking at things from a<br />
distance. So it was once for Ibsen and for German theatre: Don't lose sight of the provincial.<br />
This is where our opportunities lie. Forward march!
Den internasjonale ibsenprisen 56 57<br />
vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema». Den internasjonale Ibsenprisen er<br />
nå definert som en ren teaterpris, som «skal honorere en enkeltperson, institusjon eller<br />
organisasjon som har tilført verdensdramatikken eller teatret nye kunstneriske dimensjoner».<br />
verdens største<br />
teaterpris<br />
tekst therese bjørneboe<br />
Ideen om å opprette en internasjonal Ibsenpris oppsto under Ibsen-jubileet i 2006.<br />
To år etter kunne Liv Ullmann annonsere navnet til den første vinneren: Peter Brook.<br />
Med sine 83 år var Peter Brook – én av det 20. århundrets utvilsomt mest betydningsfulle<br />
regissører – en levende legende. Komiteen kunne vanskelig gjort et bedre valg med tanke<br />
på å gi Den internasjonale Ibsenprisen tyngde. Peter Brook har formidlet Artaud, Grotowski,<br />
Brecht og asiatisk teater, men operert i et spenningsfelt mellom det avantgardistiske og<br />
institusjonelle. Han knyttes både til epokegjørende oppsetninger av Shakespeare og andre<br />
klassikere, og til eksperimentvilje og engasjement for interkulturelt teater (Mahabharata<br />
i 1985). Under pristildelingen i 2008 gjorde Brook et uutslettelig inntrykk med en tale<br />
om Ibsens livsverk, uten manuskript. Ifølge Brook kunne Ibsens diktning liknes med et<br />
fotografisk negativbilde. Han kunne ikke jukse, men måtte starte med det negative,<br />
den hensynsløse intellektuelle og kritisk analyse. Likevel avslører Ibsen også en lidenskapelig<br />
søken etter noe absolutt.<br />
At Brook selv som regissør i liten grad har vært i berøring med stykkene til Ibsen, fikk mye<br />
oppmerksomhet under pressekonferansen. Men året etter gikk Den internasjonale Ibsenprisen<br />
til en regissør som ikke hadde satt opp Ibsen overhodet: Ariane Mnouchkine, regissør<br />
og kunstnerisk leder for det politisk engasjerte folketeater-kompaniet Théâtre du Soleil<br />
(Molière 1978), og i 2010 tilfalt prisen dramatikeren Jon Fosse. Gjennom denne tildelingen<br />
avslørte komiteen tydeligere personlige preferanser, noe som hadde vært vanskeligere hvis<br />
ikke de to foregående vinnerne hadde vært så samlende.<br />
En ren teaterpris<br />
I 2011 reviderte departementet statuttene for prisen. Det heter ikke lenger at prisen skal<br />
honorere en «ekstraordinær innsats i Ibsens ånd» og «stimulere til kritisk debatt om<br />
Med dette institusjonaliseres prisen på 2,5 millioner kroner som verdens største teaterpris.<br />
Dette aktualiserer diskusjonen om hva en slik pris kan utrette: Bør den tildeles for et livsverk,<br />
fortrinnsvis til eldre kunstnere som Mnouchkine og Brook Eller bør den gis til en som opplever<br />
et «momentum», slik at pristildelingen kan stimulere og få betydning for utviklingen<br />
av et kunstnerskap Nytt av året er det også at prisvinneren skal presenteres for publikum<br />
i form av en forestilling eller gjestespill, og et heldagsseminar i Skien.<br />
I en enquête i 2008 ble det spurt om forslag til verdige vinnere av prisen. Jon Fosse mente<br />
at prisen helst burde være en ren dramatikerpris, men i tillegg til Peter Handke, Botho<br />
Strauss og Lars Norén foreslo han regissørene Claude Régy og Christoph Marthaler. Andre<br />
forslag var Frank Castorf, Robert Wilson, Laurie Anderson, Das Beckwerk, Patrice Chéreau<br />
og Jacques Lassalle, Peter Hall, Kenneth Branagh og Woody Allen. I mai 2013 utløper fristen<br />
for å nominere din kandidat til prisen i 2014. For én ting burde være sikkert: Jo mer debatt<br />
en pristildeling vekker, desto flere nominasjoner.<br />
Den internasjonale Ibsenprisen <strong>2012</strong> går til Heiner Goebbels. Juryen sier:<br />
«Heiner Goebbels – teaterforfatter, teaterregissør, komponist, musiker,<br />
lærer og programsjef for festspill – er en av vår tids store kreative personligheter.<br />
Han står bak en forbløffende rik produksjon innen ulike disipliner og har hatt skjellsettende<br />
innflytelse på teaterkunst og samtidsmusikk.<br />
Hans teaterarbeid spenner over et stort spekter: fra operaverk til installasjoner uten<br />
skuespillere for teatret. Hvert stykke er grunnleggende forskjellig i karakter og form, og alle<br />
har på en genuin måte vist seg å være banebrytende. Han er en sann nyskaper, og hans<br />
verker sprenger konvensjonelle definisjoner.<br />
Han har utforsket og utvidet forholdet mellom teater og musikk, og har dermed utviklet<br />
teaterets elementer på en måte som har åpnet for ny innsikt og nye muligheter. På denne<br />
måten oppfyller han teaterets grunnleggende oppdrag: å utvide vår opplevelse av oss<br />
selv og av verden. Dessuten er han en pioner innen teaterteknologi.<br />
Hans verker har vært framført i mer enn 50 forskjellige land, og har transformert<br />
publikums erfaringer og påvirket en lang rekke utøvende og skapende kunstnere.<br />
Kraften og betydningen i hans verker vil bare øke, og vil påvirke teateret og teaterfaget<br />
i tiårene og generasjonene framover.»
58 THE INTERNATIONAL IBSEN AWARD<br />
THE INTERNATIONAL IBSEN AWARD 59<br />
the world’s largest<br />
theatre award<br />
by therese bjørneboe<br />
The idea of establishing an international award related to Ibsen’s work took form during<br />
the Ibsen Centennial in 2006. Two years later Liv Ullmann announced the name of the first<br />
winner: Peter Brook.<br />
At 83 years of age, Peter Brook was undoubtedly one of the most significant directors of the<br />
20th century and had become a living legend. The committee could hardly have made a<br />
better choice to bring stature to The International Ibsen Award. Peter Brook has interpreted<br />
Artaud, Grotowski, Brecht and Asian theatre, but he also works in the exciting gray zone<br />
between avant-garde and institutional theatre. He is known for momentous performances of<br />
Shakespeare and other classics as well as for his efforts in experimental intercultural theatre<br />
(Mahabharata in 1985). Brook provided us with unforgettable memories with his speech<br />
about Ibsen’s lifework, without a script, during the 2008 awards ceremony.<br />
According to Brook, Ibsen’s oeuvre can be compared with a photographic negative image.<br />
He was incapable of cheating. He had to start with the negative; an uncompromising intellectual<br />
and critical analysis. Yet Ibsen is unable to hide his passionate search for the truth.<br />
The fact that Brook as a director has not worked much with Ibsen’s plays was a recurring<br />
theme during the press conference. However, the following year The International Ibsen<br />
Award went to a director who had never directed an Ibsen play at all: Ariane Mnouchkine,<br />
leader and artistic director of the politically-oriented popular stage ensemble Théâtre du<br />
Soleil (Molière 1978); in 2010 the award was given to the playwright Jon Fosse. This award<br />
showed us the committee’s obvious personal preferences, which could have been more<br />
of a problem if the two previous winners had not been so unifying.<br />
A pure theatre award<br />
In 2011 the Ministry of Culture revised the statutes for the award. The wording was<br />
changed so it would no longer recognise “exceptional achievements defined within the<br />
spirit of Ibsen’s work” nor “initiate a critical debate about essential social and existential<br />
topics”. The International Ibsen Award is now defined as a pure theatre award that “honours<br />
an individual, institution or organization that has brought a new artistic dimension to the<br />
world of drama or theatre”.<br />
This institutionalised the award (valued at 2.5 million Norwegian kroner) as the world’s<br />
largest theatre award, and stimulates the discussion about just what such an award should<br />
accomplish: Should it be awarded to someone for their life’s work, preferably older artists<br />
like Mnouchkine and Brook Or should it be given to someone who shows impetus, so the<br />
award will help stimulate and be significant for the development of theatre One new aspect<br />
of the award this year is that the winner will be highlighted through a play or a performance<br />
by a visiting ensemble, and a one-day conference in Skien.<br />
A survey from 2008 asked respondents to suggest possible winners for coming awards. Jon<br />
Fosse thought the award should only be given to dramatists, but in addition to Peter Handke,<br />
Botho Strauss and Lars Norén he suggested the directors Claude Régy and Christoph<br />
Marthaler. Other nominees suggested were Frank Castorf, Robert Wilson, Laurie Anderson,<br />
Das Beckwerk, Patrice Chéreau and Jacques Lassalle, Peter Hall, Kenneth Branagh and<br />
Woody Allen. The deadline for nominating your candidate for the 2014 award is May 2013.<br />
One thing is certain: The more controversy the award creates, the more nominees will be<br />
submitted.<br />
The International Ibsen Award <strong>2012</strong> goes to Heiner Goebbels. The jury said:<br />
“Heiner Goebbels - creator of works for theatre, theatre director, composer, musician,<br />
teacher and festival programmer - is one of the great creative personalities of today.<br />
He is responsible for an astounding body of work in disparate disciplines and has exerted<br />
a profound influence on theatre practitioners and musicians.<br />
His theatrical work extends from a large scale work for the opera house to an installation for<br />
theatre without actors. Each piece is essentially different in character and form and each<br />
is genuinely ground breaking. He is a true innovator and his works defy conventional<br />
definition.<br />
He has explored and expanded the relationship between theatre and music and in so<br />
doing has developed the elements of theatre in a way that has opened up new insights and<br />
possibilities. In this way he fulfills the fundamental purpose of theatre to widen our<br />
experience of ourselves and of the world. In addition he has been a pioneer in the<br />
use of technology in theatre.<br />
His work has been seen in over 50 different countries transforming the experience of<br />
audiences and influencing a wide range of performing and creative artists.<br />
The power and significance of his work will in the future increase and will influence<br />
theatre and theatre making for the decades and generations to come”.
IBSEN FESTIVAL FRINGE 61<br />
ibsen festival fringe<br />
boklansering heiner goebbels<br />
På Goethe-Institut 8. september kl. 12.00<br />
Forlaget Theater der Zeit gratulerer den internasjonalt anerkjente komponisten og teaterskaperen<br />
Heiner Goebbels med 60-årsdagen og Den internasjonale Ibsenprisen ved å gi<br />
ut boken Ästhetik der Abwesenheit – Texte zum Theater. Den tospråklige boken (tysk og<br />
engelsk) presenteres på Goethe-Institut av forlaget og av Heiner Goebbels personlig.<br />
Book launch Heiner Goebbels<br />
Publisher Theater der Zeit celebrates composer and director Heiner Goebbels on his 60th birthday,<br />
and congratulates him on winning the Internatioanl Ibsen Award by presenting him with the book<br />
Ästhetik der Abwesenheit -- Texte zum Theater. The book, in both English and German, is launched<br />
at the Goethe-Institut, with Goebbels attending.<br />
Med Heiner Goebbels og Theater der Zeit.<br />
Goethe Institut is free and open for everyone. www.goethe.de.oslo for more information
62 IBSEN FESTIVAL FRINGE<br />
IBSEN FESTIVAL FRINGE 63<br />
ibsenkonferanse<br />
I Skien 10.-11. september<br />
i skyggen av nora<br />
På Ibsenmuseet 30. august kl. 19<br />
Den internasjonale Ibsenkonferansen finner sted i Ibsens fødeby Skien rett etter<br />
<strong>Ibsenfestivalen</strong>. Heiner Goebbels holder sin takketale, vinneren av den norske Ibsenprisen<br />
annonseres og Ibsen Scholarship deles ut under festmiddagen.<br />
Laura Kieler var forfatter og kvinnesaksforkjemper, men er mest kjent som modell for<br />
Nora i Et dukkehjem. Hvordan kunne det gå til<br />
Ibsen Conference<br />
In Nora’s shadow<br />
The annual international Ibsen conference takes place in Ibsen`s birthplace, Skien, as soon as<br />
the Ibsen Festival closes. Heiner Goebbels gives his accaptance speech before the winner of the<br />
Norwegian Ibsen Award will be announced and the Ibsen Scholarships will be awarded during the<br />
evening dinner. www.ibsenawards.com/conference<br />
Laura Kieler was an author and suffragette, but is more famous for having inspired the character of<br />
Nora in A Doll’s House. How did this happen<br />
Av Odd Birger Grønli. Regi Liv Hege Nylund. Musikk Asgeir Skrove. Pianist Per Christian Revholt.<br />
Med Anitra Terese Eriksen.<br />
hedda gabler<br />
På Sæterhytten, Bygdøy hverdager 29. august - 14. september kl. 18.00.<br />
Visjoner Teater flytter igjen Ibsen ut av teatret og inn i en ny spillearena. Visjoner Teaters<br />
versjon av Hedda Gabler er en intim forestilling der publikum kommer tett på handlingen.<br />
Sæterhytten ligger på Dronningberget på Bygdøy, innerst i Frognerkilen nær Bygdøylokket.<br />
hedda gabler<br />
Ibsen Museum: Ibsen@norskfolkemuseum or (+47) 400 23 630<br />
fjellvandring<br />
På Ibsenmuseet 1. september kl. 19<br />
Bli med inn i den norske natur slik den opptrer hos våre diktere, komponister og polfarere<br />
– hos Grieg, Ibsen og Nansen. Kjenn vinden i ansiktet og la blikket speide mot horisonten.<br />
Visjoner Teater takes Ibsen out of the theatre and into a new venue. Visions of Hedda is an intimate<br />
performance where the audience is as close to the action as possible. Sæterhytten is located at Bygdøy<br />
in the Oslo fjord and makes for a perfect setting.<br />
Mountain trek<br />
Instruktør Tonje Gotschalksen. Produsent/koordinator Marianne Roland. Med Lars Øyno, Robert Skjærstad,<br />
Nina Woxholtt, Hauk Heyerdahl, Juni Dahr.<br />
Come along to the Norwegian mountains and spectacular nature as portrayed by poets, composers and<br />
explorers; Grieg, Ibsen and Nansen. Feel the wind in your face and let your eyes rest on the horizon.<br />
Visions of Hedda: www.billettservice.no or 815 33133<br />
Skuespiller, dramatiker og regissør Nicolay Lange-Nielsen.<br />
Pianist, musikalsk ansvarlig og produsent Emma Rowena Hansen.
64 IBSEN FESTIVAL FRINGE<br />
IBSEN FESTIVAL FRINGE 65<br />
lydportrett av ibsen-figurer<br />
På Ibsenmuseet 6. september kl. 20<br />
En non-verbal konsert med lydportretter til noen av Ibsens sentrale kvinneskikkelser<br />
og Peer Gynt. Basert på Griegs og duoens egen musikk.<br />
audio portraits<br />
A concert where sounds and music, are used to portray some of Ibsen’s key women and Peer Gynt.<br />
Based on Grieg’s music, and with music by the two actors performing.<br />
dramanatt: tekst søker publikum<br />
På Ibsenmuseet 8. september kl. 19<br />
Nye stemmer. Nye tanker. Iscenesatt lesning av ferske norske stykker. Samtids- og<br />
framtidsteater på Ibsens museum. Terje Nordby kåserer. Friske samtaler og forfriskninger.<br />
A night at the museum: text seeks audience<br />
New voices, new thoughts and staged readings of fresh and contemporary Norwegian plays.<br />
Terje Nordby introduces the theatre of today and the future at the Ibsen museum.<br />
Refreshing discussions and actual refreshments available.<br />
Sang Ruth Wilhelmine Meyer. Pianist Helge Lien.<br />
Med Terje Nordby, Eirik Tveiten, Fredrik Brattberg, Hilde Hannah Buvik, Grete Randsborg Jenseg, Ingeborg Eliassen,<br />
Ingvild Lien, Liv Aakvik. I samarbeid med Generator. Støttet av Oslo kommune, Norsk kulturråd og Norske Dramatikeres<br />
Forbund.<br />
ibsen between cultures<br />
nora<br />
På Ibsenmuseet 7. september kl. 19<br />
En russisk tolkning av Et dukkehjem ved teaterkompaniet Ved Peisen fra Moskva,<br />
i samarbeid med den russiske ambassade.<br />
På Senter for Ibsen-studier 2. og 3. september<br />
Foredrag om ulike aspekter ved overføringen av Ibsen mellom kulturer. Ibsen Between<br />
Cultures er et samarbeid mellom internasjonale forskere for å forstå Ibsens funksjon som<br />
global dramatiker: Hvordan vurderes Ibsens skuespill, og hvordan endres, flyttes, overføres<br />
og approprieres verdien av disse skuespillene i nye kulturelle sammenhenger Nyere<br />
Ibsen-oppsetninger i Kina, India og Bangladesh har stått i sentrum for prosjektet.<br />
nora<br />
Ibsen Between Cultures<br />
A Russian interpretation of A Doll’s House by theatre company By the Fire, from Moscow.<br />
A collaboration with the Russian embassy.<br />
A series of lectures on how Ibsen travels between cultures. Ibsen Between Cultures is a collaboration<br />
between international scholars in an attempt to understand Ibsen’s role as a global playwright: How are<br />
Ibsen’s plays perceived How are they changed and what new meanings are added by the actors in new<br />
cultural settings Recent stagings from China, India and Bangladesh are the focus for the project.<br />
See hf.uio.no/is for more information and tickets
praktisk informasjon/<br />
practical information<br />
billetter/tickets<br />
Bestill på www.nationaltheatret.no<br />
Telefonbestilling/Phone bookings: 815 00 811<br />
Sæterhytten<br />
Bygdøy Folkemuseum.<br />
Senteret for Ibsenstudier<br />
Oslo Universitet, Niels Henrik Abels vei 36.<br />
Kanonhallen/Lørenparken<br />
Peter Møllers vei 2.<br />
For mer informasjon om offentlig transport/<br />
to plan your journey using public transport:<br />
www.ruter.no<br />
Billettkontoret er åpent fra 09.30-18.30 (hverdager) og 11.00-17.00 (lørdager).<br />
Henting/Collection: 11.00-19.30 (hverdager) og 11.00-18.00 (lørdager).<br />
Programmet trykkes med forbehold om endringer.<br />
how to get there/addresses<br />
<strong>Nationaltheatret</strong> (Hovedscenen, Amfiscenen, Malersalen, Bakscenen, Festivalbaren, Vestibylen)<br />
Johanne Dybwads plass 1.<br />
<strong>Nationaltheatret</strong> stasjon for lokaltog, T-baner, busser og trikk nr. 13 eller 19.<br />
Use <strong>Nationaltheatret</strong> station for local trains, T-bane, bus and tram no 13 or 19.<br />
<strong>Nationaltheatret</strong>, Torshov<br />
Vogts gate 64.<br />
Ta trikk nr. 11, 12 eller 13 fra sentrum eller buss nr. 20 fra Skøyen/Frogner/Majorstua.<br />
Tram no 11, 12 or 13 from central Oslo or bus no 20 from Skøyen/Frogner/Majorstua.<br />
Ibsenmuseet<br />
Henrik Ibsens gate 25.<br />
Black Box<br />
Marstrandgata 8.<br />
festivalkontor/festival office<br />
Åpent alle hverdager fra 11.00-16.00 / Open weekdays 11.00-16.00<br />
Internett-tilgang / Internet access<br />
Informasjon for publikum og presse /Information for audiences and journalists<br />
www.facebook.com/nationaltheatret<br />
<strong>Ibsenfestivalen</strong> <strong>2012</strong><br />
Kunstnerisk leder Hanne Tømta.<br />
Festivalråd Gerd Stahl, Ba Clemetsen, Victoria Meirik, Trine Wiggen,<br />
Liv Bernhoft Osa, Kristian Lykkeslett Strømskag. Festivalsjef Runi Sveen.<br />
Festivalprodusent Ola Neegaard. Teknisk produsent Jan Ingierd.<br />
The Ibsen Festival 2014<br />
If your theatre company would like to be part of the next festival,<br />
please contact ibsenfestival2014@nationaltheatret.no<br />
Ansvarlig utgiver: Hanne Tømta. Redaktør: Stine Smemo Strachan.<br />
Redaksjon: Ida Margreta Halvorsen, Ingrid E. Handeland, Kirsti Ellefsen, Ingvild Gjerstad.<br />
Layout: Marcus Tøstie. Trykk: Grøset trykk AS.
EN FOLKEFIENDE I OSLO<br />
URPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 23. AUGUST<br />
JEG FORSVINNER<br />
NORGESPREMIERE PÅ MALERSALEN 24. AUGUST<br />
NORA<br />
NORGESPREMIERE PÅ BLACK BOX 24. AUGUST<br />
PEER GYNT<br />
PREMIERE PÅ TORSHOV 25. AUGUST<br />
WILD DUCK<br />
NORGESPREMIERE PÅ AMFISCENEN 27. AUGUST<br />
NORA ODER EIN PUPPENHAUS NORGESPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 28. AUGUST<br />
TILBAKEKOMSTENE<br />
NYPREMIERE PÅ MALERSALEN 30. AUGUST<br />
BEYOND THE FOURTH WALL<br />
I FESTIVALBAREN FRA 30. AUGUST<br />
OM PEER<br />
SPILLES PÅ AMFISCENEN 3. SEPTEMBER<br />
ARCHIV 1,336-1,337<br />
SPILLES PÅ BAKSCENEN 3. SEPTEMBER<br />
VILLANDEN<br />
PREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 4. SEPTEMBER<br />
PEER PÅ EN PALL<br />
PREMIERE PÅ AMFISCENEN 6. SEPTEMBER<br />
SKEEZ TV BATTLE: IBSEN EDITION SPILLES PÅ AMFISCENEN 6. SEPTEMBER<br />
STIFTERS DINGE<br />
SKANDINAVIAPREMIERE I KANONHALLEN 7. SEPTEMBER<br />
DISABLED PEER<br />
ÅPEN PRØVE PÅ AMFISCENEN 7. SEPTEMBER<br />
ERARITJARITJAKA<br />
NORGESPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 8. SEPTEMBER<br />
www.nationaltheatret.no<br />
– den beste måten å holde seg oppdatert på!