Fylkesoversikt - Statsbudsjettet

statsbudsjettet.no

Fylkesoversikt - Statsbudsjettet

Redegjørelse

Fylkesoversikt

Fylkesvis oversikt over Statsbudsjettet 2007


Innledning

Den fylkesvise fordelingen av statsbudsjettet for 2007 gir en oversikt over mange av de

viktigste forslagene i statsbudsjettet. Ønsker du en grundigere og mer detaljert oversikt

over de enkelte budsjettforslagene, vises det til fagproposisjonene for hvert

departement.

Denne oversikten er ikke komplett. Det er budsjettposter som ikke er fordelt fylkesvis

ennå. For Kultur- og kirkedepartementet gjelder dette blant annet Norsk kulturfond,

Fond for lyd og bilde og diverse tilskuddordninger. Samlet er det til disse formålene

foreslått en økning på 74 millioner kroner i budsjettforslaget for 2007.

En rekke forslag har landsomfattende virkninger. I denne kategorien kommer de

statlige virksomhetene, institusjoner, organisasjoner og tiltak som har hele landet som

virkeområde i tillegg til diverse stipendordninger. I den fylkesvise oversikten er disse

midlene ført opp under det fylket der tiltaket er lokalisert. Nasjonale og statlige

institusjoner er også ført opp i det fylket de er lokalisert. Til landsomfattende tiltak på

kulturområder er det i budsjettforslaget lagt inn en samlet økning på 40 millioner

kroner.

Redegjørelsen er laget på bakgrunn av innspill fra fagdepartementene og

Finansdepartementet. Etter som det er flere bidragsytere til dokumentet, brukes

nynorsk og bokmål om hverandre.

De departementene som har bidratt er: Finansdepartementet, Fiskeri- og

kystdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Kommunalog

regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet,

Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og

Samferdselsdepartementet.


Innholdsfortegnelse

Akershus ..................................................................................................4

Aust-Agder..............................................................................................12

Buskerud ...............................................................................................18

Finnmark ...............................................................................................25

Hedmark ................................................................................................32

Hordaland ..............................................................................................39

Møre- og Romsdal ...................................................................................51

Nordland ................................................................................................59

Nord-Trøndelag .......................................................................................67

Oppland .................................................................................................73

Oslo .......................................................................................................80

Rogaland ................................................................................................89

Sogn og Fjordane.....................................................................................97

Sør-Trøndelag .......................................................................................104

Telemark ..............................................................................................113

Troms ..................................................................................................119

Vest-Agder ............................................................................................128

Vestfold ................................................................................................135

Østfold .................................................................................................141

Svalbard ...............................................................................................148

Vedlegg ................................................................................................150


Akershus

• Det foreslås bevilgninger til kalking og maling av skolekasernen, samt

utskiftning av teglstein i borggården ved Oscarsborg festning i Drøbak.

• I regi av alternativ til Vold skal det etableres et tilbud til voldsutøvere i Asker og

Bærum.

• Regjeringen foreslår å utvide Ullersmo fengsel med 10 nye plasser. Regjeringen

foreslår også å videreføre satsingen i 2006 på vedlikehold av og sikkerhet ved

fengslet.

• Stortinget har besluttet utbygging av første trinn i et nytt felles digitalt

radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Første byggetrinn omfatter seks

politidistrikter rundt Oslofjorden, blant andre Follo, Romerike og Asker og

Bærum politidistrikter, og planlegges ferdig utbygget i løpet av 2007.

• Til museene i Akershus er det foreslått en økning på 1,76 millioner kroner,

fordelt med 0,76 millioner kroner til Akershus fylkesmuseum, 0,2 millioner

kroner til Follo museum , og 0,4 millioner kroner både til til Fetsund Lenser og

Eidsvoll 1814.

• Henie Onstad Kunstsenter får i budsjettforslaget en økning på 0,7 millioner

kroner og Akershus Teater 0,3 millioner kroner.

• Det foreslås et tilskudd på 0,6 mill kroner til Mediefabrikken Akershus i 2007.

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak

Vedtak Forslag Endring %

2006 2007

Akershus fylkesmuseum 6 839 7 599 11,1

Akershus Teater 2 160 2 492 15,4

Dissimilis kultur- og kompetansesenter 1 290 1 339 3,8

Eidsvoll 1814 8 744 9 176 4,9

Fetsund Lenser 1 792 2 160 20,5

Follo museum 2 553 2 750 7,7

Henie-Onstad Kunstsenter 6 195 6 930 11,9

Sum 29 573 32 446 9,7

• Det foreslås en bevilgning på 238,7 millioner kroner til Høgskolen i Akershus. I

forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og

kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til

ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 3 millioner kroner til

Høgskolen i Akershus. Disse midlene er overført fra Helse- og

4


omsorgsdepartementets budsjett, kapittel 732. Videre er det lagt inn

helårsvirkning av en doktorgradsstilling opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 517 millioner kroner til Universitetet for miljø- og

biovitenskap (UMB). I statsbudsjettet for 2006 ble det gitt startbevilgning til

rehabilitering av Sørhellingabygget ved UMB. Det er derfor lagt inn forslag om å

øke bevilgningen til UMB med 15,4 millioner kroner i 2007 til utstyr i nytt bygg.

Videre er det lagt inn helårsvirkning av 13 doktorgradsstillinger opprettet i 2006-

budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 18,3 millioner kroner til Norges

Informasjonsteknologiske Høgskole. I St.prp. nr. 1 (2006–2007) foreslås feilaktig

institusjonens bevilgning til 15,9 millioner kroner.

• Det foreslås en bevilgning på 2 millioner kroner til Baptistenes teologiske

seminar.

• Verneplan for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus gjennomføres. Verneplan

for Oslofjorden, delplan sjøfugl, som omfatter alle fylkene rundt Oslofjorden,

gjennomføres

• Rovviltregion 4 Oslo, Akershus og Østfold: Bevilgning til forebyggende og

konfliktdempende tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner

fra 37 millioner til 44 millioner kroner.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09”

videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner.

Pilotkommune er Ullensaker.

• Til utbyggingen av stamvegstrekningen E6 Vinterbru - Assurtjern er det ført opp

en statlig bevilgning på 265 millioner kroner. Prosjektet omfatter bygging av ny

firefelts veg på en 5,7 kilometer lang strekning i kommunene Ås, Oppegård og

Ski, og er siste etappe for utbyggingen av E6 til firefelts mellom Svinesund og

Oslo. I prosjektet inngår en tunnel på 3,6 kilometer. Anleggsarbeidene startet i

september i år, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2009.

• Til stamvegstrekningen riksveg 2 Kløfta - Riksgrensen/Magnor er det foreslått

en statlig investeringsramme på 90 millioner kroner. I tillegg kommer 120

millioner kroner som forutsettes stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

Innenfor denne rammen prioriteres prosjektet riksveg 2 Kløfta - Nybakk, og til

dette prosjektet er det satt av i alt 190 millioner kroner.

• Prosjektet Kløfta - Nybakk omfatter bygging av om lag 10,5 kilometer ny firefelts

veg i Ullensaker kommune. Hele strekningen bygges med 16 meter vegbredde

og midtrekkverk. Utbyggingen vil korte inn eksisterende riksveg 2 med om lag

5


1,5 kilometer. Delstrekningen Kløfta - Borgen åpnes for trafikk i oktober 2006,

mens resten av prosjektet ventes åpnet i oktober 2007, går det fram av

budsjettforslaget.

• Innenfor de foreslåtte investeringsmidlene for E6 Oslo - Trondheim har

regjeringen blant annet prioritert midler til planlegging av E6 på strekningen

Gardermoen - Kolomoen.

• Til stamvegprosjektet E16 Wøyen - Bjørum i Bærum er det for 2007 avsatt i alt

350 millioner kroner til videre anleggsarbeid, fordelt med 210 millioner kroner i

statlige bevilgninger og 140 millioner kroner i bompengemidler. Prosjektet

omfatter ny E16 på en 5,1 kilometer lang strekning nord for Sandvika. To

tunneler med samlet lengde på 2,5 kilometer inngår i prosjektet. Vegen bygges

med 20 meter vegbredde og midtrekkverk. Prosjektet ventes åpnet for trafikk

høsten 2008.

• 9 millioner kroner er for 2007 avsatt som statlig investeringsramme for

stamvegstrekningen riksveg 23 Lier – Drøbak – Vassum. Midlene vil i hovedsak

bli nyttet til trafikksikkerhetstiltak.

• Til stamvegstrekningen riksveg 35 Jessheim - Hønefoss - Hokksund er det for

2007 foreslått en statlig investeringsramme på 35 millioner kroner. Innenfor

denne rammen dekkes merkostnader på prosjektet Lunner - Gardermoen. Det er

fortsatt uenighet om sluttoppgjøret, og følgelig er det knyttet usikkerhet til de

endelige kostnadene for prosjektet. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak,

med hovedvekt på trafikksikkerhet.

• For stamvegstrekningen E6 Oslo - Trondheim er det prioritert midler til

planlegging av E6 på strekningene Gardermoen - Kolomoen og Lillehammer -

Otta.

• Planstatus er svært ulik for de forskjellige delstrekningene på E6 Gardermoen -

Kolomoen. Regjeringen har besluttet at strekningen skal deles opp slik at det i

første omgang kan fremmes en bompengeproposisjon for strekningene

Gardermoen - Dal og Skaberud - Kolomoen. Det tas sikte på å legge fram en

bompengeproposisjon våren 2007, forutsatt at tilstrekkelige avklaringer

foreligger. Anleggsstart kan være mulig i 2007.

• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig

investeringsramme på 152 millioner kroner for 2007. I tillegg er det regnet med

at Akershus får stilt til disposisjon i alt 263 millioner kroner fra Oslopakke 1 og

Oslopakke 2. Av bompengemidlene forutsettes det 140 millioner kroner til

investeringer på stamvegnettet og 123 millioner kroner til tiltak på øvrig

riksvegnett. Dessuten er det lagt til grunn 21 millioner kroner som tilskudd fra

6


private grunneiere for å finansiere deler av kostnadene for utbyggingen av

riksveg 154 Søndre Tverrveg i Ås og Ski kommuner.

• Innenfor den statlige rammen på 152 millioner kroner til riksveger utenom

stamvegnettet prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på kollektivog

trafikksikkerhetstiltak.

• Ved hjelp av ”vegmidler”, det vil si både statlige riksvegmidler og bompenger, vil

det i 2006 bli brukt om lag 110 millioner kroner til kollektivtrafikktiltak i

Akershus. Det er lagt vekt på tiltak for å øke hastigheten og framkommeligheten

for kollektivtrafikken. Dessuten prioriteres forbedret tilgjengelighet til

kollektivtilbudene gjennom utbedring av kollektivknutepunkt. I tillegg

prioriteres statlig andel til prosjektet riksveg 154 Søndre Tverrveg i Ås og Ski

kommuner. Prosjektet som delfinansieres med tilskudd fra private grunneiere,

vil avlaste Nordbyveien mellom Nygårdskrysset på E18 og Ski sentrum og vil

legge til rette for videre utvikling av Ski sentrum.

• I budsjettforslaget blir det vist til at det i Handlingsprogrammet for Nasjonal

transportplan 2006 - 2009 er lagt til grunn igangsetting av arbeidet med

Fornebubanen i 2007. - Det foreligger imidlertid ikke endelig kostnadsoverslag

og finansieringsplan for prosjektet. Saken vil derfor bli lagt fram for Stortinget

når det er skjedd nærmere avklaringer.

• 40 millioner kroner er foreslått til igangsetting av arbeidet med ombygging av

Ski stasjon. Ombyggingen omfatter blant annet utviding med to nye spor og

forbedring av tilgjengelighet, atkomstforhold og omstigningsforhold på

stasjonen.

• Innenfor Jernbaneverkets investeringsbudsjett er det satt av midler til arbeid

med detalj- og reguleringsplan for jernbanestrekningen Kolbotn - Ski.

• 325 millioner kroner er avsatt til videre arbeid på prosjektet Lysaker stasjon, på

Drammensbanen. Prosjektet er en ombygging av dagens stasjon fra to til fire

spor til plattform og omfatter 900 meter nytt dobbeltspor, medregnet ny

jernbanebru over Lysakerelva. Ny jernbane skal samordnes med ny busstasjon

og med tilknytning til en egen bane som skal ta trafikk til og fra Fornebu.

Konstruksjoner som er nødvendig for Fornebubanens endestasjon skal etter

planen gjennomføres av Jernbaneverket, på vegne av Akershus fylkeskommune.

Prosjektet skal etter planen være ferdig i 2009.

• Innenfor programområdet ”Stasjoner og knutepunkter” er det på

Jernbaneverkets investeringsbudsjett satt av midler til videre arbeid med

ombyggingstiltak ved Strømmen jernbanestasjon. Tiltakene vil bedre

tilgjengeligheten til stasjonen.

7


• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Alle kommuner i Akershus vil som i 2003,

tilhøre sone I hvor satsen for arbeidsgiveravgiften fortsatt vil være 14,1 prosent.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 16,44 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal medverke til å realisere regionale

mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga

inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske

territorielle samarbeid (Interreg).

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende

plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i

denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake

skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på

kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn.

Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de

tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

8


Kommunene i Akershus

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Akershus anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på

5,0 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,7 prosent.

Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

14 av de 22 kommunene i Akershus har høyere enn eller lik prosentvis vekst som

landsgjennomsnittet. Det er betydelige forskjeller mellom kommunene i anslag på

vekst fra 2006 til 2007.

Lørenskog kommune har en vekst fra 2006 til 2007 på 6,5 prosent (RNB-nivå), mens

Nannestad kommune har lavest vekst med 3,1 prosent.

En relativt høy vekst i Lørenskog kommune henger sammen med at kommunen tjener

på endringer i kriteriedata og har vekst i selskapsskatten. Den relativt svake veksten i

Nannestad kommune skyldes endringer i kriteriedata, nedtrapping av

overgangsordningen for momskompensasjon, samt en varslet nedtrapping av

skjønnsmidlene.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Akershus i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på

102 prosent av landsgjennomsnittet. Ti av fylkets 22 kommuner har korrigerte frie

inntekter lik eller høyere enn landsgjennomsnittet. Når man sammenligner

kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de

antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Akershus hadde i 2005 et netto

driftsresultat på 4,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo)

var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for

9


den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i

Akershus hadde i gjennomsnitt 30 662 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005.

Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Akershus fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter

på 5,7 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 4,0 prosent.

Akershus fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,7

prosent i 2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap er veksten 4,7 prosent.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Akershus fylkeskommune har en noe høyere vekst i de frie inntektene enn resten av

landet. Dette skyldes i hovedsak at Akershus tjener noe i overgangsordningen og at

fylkeskommunen får et høyere tilskudd enn gjennomsnittet på tilskuddsordninger som

er lagt inn i tabell C, ”Enkeltsaker utenfor overgangsordningen”.

Finansielle indikatorer

Akershus fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 3,3 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4 prosent. Netto lånegjeld

for fylkeskommunen var 330 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive

Oslo) lå på 2 890 kroner.

10


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

Frie oppgave- Frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. lånegjeld

inntekter korrigerte inntekter fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0211 Vestby 319 734 321 232 331 798 10 567 803 3,3 5,6 97 9,8 27 132

0213 Ski 680 721 685 300 710 734 25 434 942 3,7 6,1 97 2,9 30 628

0214 Ås 377 778 381 815 393 823 12 008 826 3,1 5,3 96 1,8 41 575

0215 Frogn 363 656 365 043 376 584 11 541 850 3,2 5,4 101 -0,2 39 086

0216 Nesodden 408 025 411 319 418 328 7 009 424 1,7 4,0 96 1,9 22 835

0217 Oppegård 638 294 642 547 660 448 17 901 749 2,8 5,1 103 0,9 26 811

0219 Bærum 3 300 563 3 317 449 3 405 606 88 157 832 2,7 4,8 113 8,2 29 192

0220 Asker 1 480 665 1 488 309 1 528 980 40 671 790 2,7 5,0 107 4,3 41 166

0221 Aurskog-Høland 354 303 354 773 365 308 10 535 787 3,0 5,0 93 3,7 36 916

0226 Sørum 355 260 356 181 363 095 6 914 517 1,9 4,1 96 0,5 -1 560

0227 Fet 241 955 243 432 252 932 9 500 976 3,9 6,2 95 2,4 44 581

0228 Rælingen 351 886 355 397 367 971 12 575 846 3,5 6,0 97 1,8 22 344

0229 Enebakk 231 941 232 550 239 182 6 632 702 2,9 5,1 95 4,3 20 596

0230 Lørenskog 781 440 785 522 817 316 31 794 1 028 4,0 6,5 101 1,7 32 175

0231 Skedsmo 1 122 606 1 129 883 1 151 387 21 504 498 1,9 4,2 100 4,1 24 102

0233 Nittedal 501 746 505 186 519 537 14 350 728 2,8 5,1 101 7,1 22 953

0234 Gjerdrum 139 673 140 420 143 176 2 755 528 2,0 4,1 99 7,3 28 648

0235 Ullensaker 630 089 633 275 646 726 13 451 532 2,1 4,4 102 2,7 42 317

0236 Nes 469 080 471 870 487 653 15 782 876 3,3 5,4 91 1,6 30 686

0237 Eidsvoll 485 818 487 609 497 722 10 113 534 2,1 4,1 94 1,4 23 475

0238 Nannestad 279 998 281 124 284 516 3 392 329 1,2 3,1 102 0,4 61 924

0239 Hurdal 85 589 85 584 87 466 1 882 721 2,2 3,8 100 2,2 14 769

Fordeles gjennom året 18 000 18 000 10 000

Akershus 13 618 821 13 693 819 14 060 288 366 469 731 2,7 5,0 102 4,3 30 662


Aust-Agder

• Det foreslås en økning til Setesdalsmuseet på 0,6 millioner kroner. Galleri

Bomuldsfabriken 0,3 millioner kroner. Aust-Agder kulturhistoriske senter 0,3

millioner kroner. Næs Jernverksmuseum 0,15 millioner kroner, Ibsenhuset og

Grimstad Bymuseum og Bokbyen ved Skagerrak får en økning på 0,1 millioner

kroner hver.

• Det foreslås et tilskudd til Kortfilmfestivalen i Grimstad på om lag samme nivå

som for 2006, det vil si 2 millioner kroner.

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak Vedtak 2006 Forslag

2007

Endring

%

Aust-Agder kulturhistoriske senter 5 270 5 570 5,7

Bokbyen ved Skagerak 100 204 104,0

Galleri Bomuldsfabriken 982 1 319 34,3

Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum 1 011 1 149 13,6

Næs Jernverksmuseum 1 616 1 777 10,0

Setesdalsmuseet 2 082 2 661 27,8

Sum 11 061 12 680 14,6

• Rovviltregion 2 Sør-Norge: Bevilgning til forebyggende og konfliktdempende

tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner fra 37 millioner til

44 millioner kroner

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09”

videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner.

Pilotkommune er Risør.

• Det foreslås økt bevilgning til miljøovervåking med 7,3 millioner kroner,

herunder overvåking av tareskogen .

• Det foreslås økt bevilgning til kalking med 18 millioner kroner i forhold til

saldert budsjett. Dette innebærer at kalkingsposten blir på samme nivå som etter

revidert nasjonalbudsjett 2006.

• Til riksveg 9 Kristiansand - Haukeligrend er det foreslått en statlig

investeringsramme på 10 millioner kroner for 2007. Midlene vil i hovedsak bli

nyttet til mindre investeringstiltak innenfor Setesdalspakka, i hovedsak mindre

utbedringer.

• Til dekning av Statens vegvesens kostnader knyttet til lokal prosjektorganisasjon

og grunnerverv for prosjektet E18 Grimstad - Kristiansand er det avsatt i alt 32

millioner kroner. Beløpet finansieres ved 27 millioner kroner i bompengemidler

12


fra Aust-Agderpakka og 5 millioner kroner over statsbudsjettet. Prosjektet

omfatter bygging av 38 kilometer ny firefelts veg fra Øygardsdalen i Grimstad

kommune til Rona i Kristiansand kommune. Vegen bygges med 20 meter

vegbredde og midtrekkverk. Prosjektet skal gjennomføres som et prøveprosjekt

for OPS-ordningen (offentlig-privat samarbeid). Deler av strekningen er planlagt

åpnet for trafikk sommeren 2008, mens resten av prosjektet er planlagt åpnet for

trafikk i 2009.

• For riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig

investeringsramme på 50 millioner kroner, medregnet 5 millioner kroner til

forsøket med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i

Kristiansandsregionen. Midlene prioriteres i all hovedsak til mindre

investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger. I tillegg

prioriteres trafikksikkerhetstiltak og mindre utbedringer. Forsøksmidlene vil bli

nyttet til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og

sykkelveger.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Aust-Agder vil tilhøre

følgende avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Iveland, Gjerstad, Vegårshei, Åmli’

Sone II: Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

Avgiftssoner

2003, tall i

prosent

2007, tall i

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia (fribeløpssonen) 10,6 10,6/14,1*

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

* Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen

mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp

til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270 000 til 530 000 kroner

under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir

vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres.

Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 –

næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når

departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

13


• Det er gjort framlegg om ei løyving på 27,50 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål

for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra.

• Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå og med 2007,

men dei områda som ikkje får gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift eller

som får gjeninnført ordninga med ein høgare sats enn før 2004 blir omfatta av ei

kompensasjonsordning. Dette inneber at fylket at fylket får tildelt midlar over

kapittel 551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midla blir

fordelt når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007.

Inkludert i løyvinga inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i

det europeiske territorielle samarbeid (Interreg).

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende

plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i

denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake

skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på

14


kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn.

Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de

tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Aust-Agder

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Aust-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene

på 5,0 prosent. Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 3,1 prosent. Prisveksten i

2007 anslås til 3,5 prosent.

Ni av 15 kommuner i Aust-Agder har en vekst som er høyere enn landsgjennomsnittet.

Variasjonen i vekst kommunene imellom er betydelig. Forskjellen mellom kommunen

med høyest og med lavest vekst er på 8,2 prosentpoeng. Bykle og Åmli kommuner

oppnår den høyeste forventede veksten med henholdsvis 11,8 prosent og 10,1 prosent,

mens Bygland forventes å få lavest vekst med 3,5 prosent. Bykle får ikke utbetalt

rammetilskudd som følge av at det beregnede trekk i inntektsutjevningen hvert år er

større enn beregnet rammetilskudd. Vekst for Bykle beror derfor på økte

skatteinntekter. Den høye veksten i Åmli kan forklares med endringer i kriteriedata.

Den relativt lave veksten for Bygland skyldes i stor grad endringer i kriteriedata.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Aust-Agder i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på

95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter

korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å

produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Sju av fylkets 15

kommuner har utgiftskorrigerte inntekter over landsgjennomsnittet. Bykle er i en

særstilling med 222 prosent av landsgjennomsnittet på grunn av betydelige

kraftinntekter. Med unntak av Bykle og Valle som har høye skatteinntekter, mottar alle

kommunene med utgiftskorrigerte inntekter over landsgjennomsnittet

regionaltilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Aust-Agder hadde i 2005 et netto

driftsresultat på 2,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo)

var 3,5 prosent.

15


Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for

den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Aust-

Agder hadde i gjennomsnitt 29 975 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005.

Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Aust-Agder fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Aust-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,4

prosent i 2007, som er 0,7 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent.

At veksten for Aust-Agder fylkeskommune er høyere enn landsgjennomsnittet kan

forklares med bruk av nyere kriteriedata og endringer i utgiftsutjevningen inkludert

korreksjonsordningen.

Finansielle indikatorer

Aust-Agder fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 4,8 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent.

16


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

Frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. lånegjeld

inntekter korrigerte inntekter Fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 Frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0901 Risør 205 099 206 430 214 134 7 704 1 123 3,7 5,5 93 -1,6 37 535

0904 Grimstad 478 765 481 346 496 141 14 794 770 3,1 5,2 93 -1,2 19 526

0906 Arendal 1 035 045 1 039 028 1 064 563 25 535 641 2,5 4,5 91 2,1 36 738

0911 Gjerstad 90 407 91 220 93 720 2 500 998 2,7 4,2 101 -0,3 38 550

0912 Vegårshei 67 389 67 904 69 654 1 750 946 2,6 4,0 105 5,1 30 688

0914 Tvedestrand 166 790 167 451 172 674 5 224 895 3,1 5,0 93 -1,2 21 853

0919 Froland 129 827 130 435 134 212 3 777 793 2,9 4,8 94 -0,8 24 320

0926 Lillesand 238 898 239 971 244 462 4 491 497 1,9 3,9 95 5,7 31 536

0928 Birkenes 123 031 123 829 129 252 5 423 1 236 4,4 6,3 91 0,4 31 819

0929 Åmli 67 785 67 998 73 855 5 857 3 281 8,6 10,1 104 1,5 23 110

0935 Iveland 46 624 46 793 47 967 1 173 1 003 2,5 3,8 109 4,3 9 333

0937 Evje og Hornnes 93 900 91 839 94 783 2 945 886 3,2 5,1 96 2,3 20 140

0938 Bygland 56 888 55 602 56 899 1 297 1 001 2,3 3,5 105 9,9 35 163

0940 Valle 53 517 51 677 55 526 3 849 2 855 7,4 8,9 109 5,4 41 088

0941 Bykle 45 145 43 347 47 845 4 498 5 146 10,4 11,8 222 37,2 -19 907

Fordeles gjennom året 4 502 4 502 3 000

Aust-Agder 2 899 110 2 904 871 2 995 688 90 818 873 3,1 5,0 95 2,9 29 975


Buskerud

• Prøveprosjektet med privat fangetransport i Telemark, Vestfold og Buskerud ble

avviklet høsten 2006 og skal videreføres med ansatte i justissektoren.

• Stortinget har besluttet utbygging av første trinn i et nytt felles digitalt

radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Første byggetrinn omfatter seks

politidistrikter rundt Oslofjorden, blant andre Søndre Buskerud politidistrikt, og

planlegges ferdig utbygget i løpet av 2007.

• Brageteatret er foreslått med en økning i tilskuddet på 0,6 millioner kroner.

• Det foreslås tilskudd i 2007 med 0,5 millioner kroner til Vestfossen

Kunstlaboratorium.

• Til Drammens Museum foreslås en økning nærmere 0,7 millioner kroner og

Norsk Bergverksmuseum får 0,5 millioner kroner. Til Hallingdal museum og

Kunstnerdalen Kulturmuseum er det foreslått en økning av tilskuddet med vel

0,5 millioner kroner til hver. Blaafarveværket får en økning på 0,3 millioner

kroner. Til de øvrige museene er det lagt inn en mindre økning i tilskuddene.

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak Vedtak 2006 Forslag

2007

Endring

%

Blaafarveværket 5 158 5 454 5,7

Brageteatret 2 967 3 580 20,7

Buskerud Teater 702 729 3,8

Drammens Museum for kunst og

4 222 4 882 15,6

kulturhistorie

Hallingdal Museum 1 774 2 341 32,0

Hringariki 1 024 1 163 13,6

Kongsberg, Numedal og Øvre Eiker

Kulturhistoriske Museum 3 760 4 003 6,5

Kunstnerdalen Kulturmuseum 1 474 2 030 37,7

Norsk Bergverksmuseum 11 320 11 850 4,7

Vestfossen Kunstlaboratorium 500

Sum 32 401 36 532 12,7

• Det foreslås en bevilgning på 216,8 millioner kroner til Høgskolen i Buskerud.

Videre er det lagt inn helårsvirkning av en doktorgradsstilling opprettet i 2006-

budsjettet.

18


• Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud gjennomføres. Verneplan for

Oslofjorden – delplan sjøfugl, som omfatter alle fylkene rundt Oslofjorden,

gjennomføres.

• Det foreslås økt bevilgning til nytt skogvern med 21,7 millioner kroner fra 68, 2

millioner kroner til 89,9 millioner kroner. Regjeringen vil ta stilling til

verneomfanget for Trillemarka-Rollagsfjell i 2006, og vil legge fram en sak for

Stortinget tidlig i 2007 om finansieringen av vern av dette området.

• Det foreslås bevilgninger til pilotprosjekter: Miljøvennlig byutvikling. Drammen,

sentrumsutvikling og miljøsone.

• Det foreslås økt bevilgning til kalking med 18 millioner kroner i forhold til

saldert budsjett. Dette innebærer at kalkingsposten blir på samme nivå som etter

revidert nasjonalbudsjett 2006.

• Til stamvegprosjektet E18 Høvik - Frydenhaug er det ført opp 160 millioner

kroner. Prosjektet omfatter utvidelse av E18 fra to til fire felt i bru over

Drammenselva. Prosjektet ventes åpnet for firefelts trafikk i desember 2006. I

2007 vil det pågå etterarbeider som omfatter innkleding av brua og

opparbeidelse av arealene under brua.

• 340 millioner kroner er avsatt til prosjektet E18 sør for Drammensbrua

(Frydenhaug - Eik). Prosjektet omfatter utvidelse av eksisterende veg fra to til

fire felt på en om lag 3 kilometer lang strekning. Vegen bygges med 29 meter

bredde. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i løpet av 2008. Når dette prosjektet

står ferdig, vil det være sammenhengende firefelts veg på E18 mellom Oslo og

Tønsberg.

• 9 millioner kroner er for 2007 avsatt som statlig investeringsramme for

stamvegstrekningen riksveg 23 Lier - Drøbak - Vassum. Midlene vil i hovedsak

bli nyttet til trafikksikkerhetstiltak.

• For hele stamvegstrekningen riksveg7/riksveg 52 Hønefoss - Gol - Borlaug er

det for 2007 foreslått en samlet statlig investeringsramme på 10 millioner kroner.

Midlene vil i hovedsak bli nyttet til trafikksikkerhetstiltak.

• Til stamvegstrekningen riksveg 35 Jessheim - Hønefoss - Hokksund er det for

2007 foreslått en statlig investeringsramme på 35 millioner kroner. Innenfor

denne rammen dekkes merkostnader på prosjektet Lunner - Gardermoen. Det

er fortsatt uenighet om sluttoppgjøret, og følgelig er det knyttet usikkerhet til de

endelige kostnadene for prosjektet. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak,

med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak.

19


• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det for 2007 foreslått en statlig

investeringsramme på 129 millioner kroner til forsøket med

oppgavedifferensiering knyttet til samferdsel i Buskerud, Telemark og Vestfold

(BTV). I tillegg er det regnet med at Buskerud får stilt til disposisjon 3,2

millioner kroner i forskudd fra Sigdal kommune til utbedringsarbeider på

riksveg 287.

• Innenfor denne rammen legges det opp til blant annet fullfinansiering av

prosjektet riksveg 283 Kreftingsgate, som åpnes for trafikk i oktober 2006. 24,1

millioner kroner foreslås til dette prosjektet over 2007-budsjettet.

• 34,1 millioner kroner er avsatt til riksveg 283 Øvre Sund bru. Det legges opp til

anleggsstart i 2007. Prosjektet inngår i Vegpakke Drammen, og er det siste

prosjektet i den planlagte sentrumsringen.

• BTV-rådet prioriterer ellers mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre

utbedringer og trafikksikkerhetstiltak.

• Innenfor programområdet ”Stasjon og knutepunkter” på Jernbaneverkets

budsjett vil det bli satt i gang arbeid med ombyggingstiltak på Drammen stasjon

for å bedre tilgjengeligheten. Det vil også bli startet arbeid med fornyelse av

sikringsanlegget på Kongsberg stasjon.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Buskerud vil tilhøre følgende

avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner ikke nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Sigdal, Rollag

Sone II: Nore og Uvdal, Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

Avgiftssoner

2003, tall i

prosent

2007, tall i

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia (fribeløpssonen) 10,6 10,6/14,1*

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

* Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen

mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp

til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270 000 til 530 000 kroner

under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir

vedtatt.

20


• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres.

Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 –

næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når

departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 24,76 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål

for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra.

• Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå og med 2007,

men dei områda som ikkje får gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift eller

som får gjeninnført ordninga med ein høgare sats enn før 2004 blir omfatta av ei

kompensasjonsordning. Dette inneber at fylket at fylket får tildelt midlar over

kapittel 551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midla blir fordelt

når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007.

Inkludert i løyvinga inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i

det europeiske territorielle samarbeid (Interreg).

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

21


Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende

plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i

denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake

skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på

kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn.

Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de

tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Buskerud

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på

4,7 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,7 prosent.

Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

I Buskerud har seks av 21 kommuner lik eller høyere prosentvis vekst enn

landsgjennomsnittet.

Ringerike kommune har høyest vekst fra 2006 til 2007 med 5,5 prosent. Gol kommune

har lavest vekst med 1,6 prosent.

Forklaringen på at Ringerike har en vekst som er noe høyere enn gjennomsnittet i

landet er at de tjener noe på endringer i kriteriedata og nedtrapping av

overgangsordningen for momskompensasjon. Lav vekst for Gol kommune skyldes i

hovedsak endringer i selskapsskatten.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Buskerud i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på

97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter

korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å

produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Buskerud hadde 11 av

21 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Buskerud hadde i 2005 et netto

22


driftsresultat på 2,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo)

var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for

den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i

Buskerud hadde i gjennomsnitt 14 712 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005.

Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Buskerud fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter

på 5,7 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 4,0 prosent.

Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,8

prosent i 2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap er veksten 3,9 prosent.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Finansielle indikatorer

Buskerud fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 5,6 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 1 432 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.

23


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. lånegjeld

inntekter Korrigerte inntekter fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 Fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0602 Drammen 1 510 839 1 525 552 1 575 597 50 045 866 3,3 5,4 95 0,6 -5 035

0604 Kongsberg 668 657 670 254 687 223 16 969 728 2,5 4,6 101 0,8 32 376

0605 Ringerike 770 589 773 785 800 326 26 541 941 3,4 5,5 92 2,1 30 200

0612 Hole 156 705 157 612 160 464 2 852 537 1,8 4,0 107 3,4 39 039

0615 Flå 41 902 41 232 42 689 1 457 1 460 3,5 4,9 104 5,9 47 941

0616 Nes 113 277 110 366 113 538 3 172 900 2,9 4,6 101 -0,7 7 820

0617 Gol 150 175 146 722 146 660 -62 -14 0,0 1,6 110 5,9 19 147

0618 Hemsedal 69 553 67 663 68 564 901 463 1,3 3,1 111 4,0 38 887

0619 Ål 153 708 149 128 153 590 4 461 957 3,0 4,7 99 12,3 14 741

0620 Hol 155 872 150 480 153 037 2 557 568 1,7 3,5 116 7,7 6 580

0621 Sigdal 118 281 118 332 121 355 3 023 864 2,6 4,2 102 3,6 5 384

0622 Krødsherad 74 996 74 992 75 913 921 433 1,2 2,8 102 3,2 2 706

0623 Modum 349 919 351 782 360 403 8 621 685 2,5 4,3 93 3,7 10 303

0624 Øvre Eiker 423 079 425 032 435 497 10 465 661 2,5 4,5 93 0,4 16 983

0625 Nedre Eiker 541 755 545 552 559 542 13 990 646 2,6 4,7 94 3,2 25 376

0626 Lier 600 445 605 478 617 974 12 496 571 2,1 4,2 99 2,5 26 669

0627 Røyken 450 069 450 946 464 607 13 660 776 3,0 5,3 95 0,3 -4 090

0628 Hurum 245 386 247 740 255 952 8 212 921 3,3 5,3 94 2,6 13 845

0631 Flesberg 84 948 85 212 87 038 1 825 722 2,1 3,7 98 -0,7 23 186

0632 Rollag 63 132 63 490 65 094 1 605 1 135 2,5 3,7 106 2,2 20 940

0633 Nore og Uvdal 96 725 93 918 96 453 2 535 976 2,7 4,1 109 6,3 21 428

Fordeles gjennom året 8 967 8 967 7 905

Buskerud 6 848 979 6 864 235 7 049 420 185 185 755 2,7 4,7 97 2,3 14 712


Finnmark

• Videreføring av Loran C-stasjonen Berlevåg ut 2009.

• Det gis tilskudd til følgende nye kommunale fiskerihavneanlegg. Bergsfjord i

Loppa får 146 000 kroner, - Kjøllefjord i Lebesby får 300 000 kroner og Vardø

1 700 000 kroner

• Følgende fiskerihavneanlegg får tilsagn for utbetaling i 2008, Skjånes i Gamvik

får 550 000 kroner, Breivikbotn i Hasvik 240 000 kroner, Havøysund i Måsøy

644 000 kroner og Kiberg i Vardø 1 400 000 kroner

• Til utbygging av trafikksentralen i Vardø foreslås det bevilget 19,7 millioner

kroner i tråd med investeringsplanen. 2007 er første driftsår for trafikksentralen,

og driftskostnadene forslås derfor økt med 5,5 millioner kroner.

• Aktiviteten knyttet til grensevakten i Sør-Varanger opprettholdes på dagens nivå

også i 2007.

• Det foreslås rehabilitering av mur og pusskader på Vardøhus festning.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til domstolene og

Domstoladministrasjonen med til sammen 10 millioner kroner til etablering og

drift av Finnmarkskommisjonen med virkning fra 1. januar 2007 samt etablering

av Utmarksdomstolen for Finnmark.

• Det er ført opp et investeringstilskudd på 20 millioner kroner til Østsamisk

museum i Neiden.

• Til et monument for trolldomsdømte i Vardø foreslås bevilget 1 million kroner.

• Stellaris Danseteater får i budsjettforslaget en økning på 0,3 millioner kroner.

• Varanger Museum og Museene for kystkultur og gjenreising får hver en økning

på 0,6 millioner kroner.

• Alta Museum og Sør-Varanger Museum – Grenselandmuseet får 0,1- 0,2

millioner kroner i økning.

• Det foreslås et tilskudd til Nordnorsk filmsenter i Honningsvåg på om lag

samme nivå som for 2006, det vil si om lag 3,4 millioner kroner i tilskudd til

kortfilmproduksjoner og cirka 2,7 millioner kroner i driftstilskudd.

25


• Landsdelsmusikerordningen (som også omfatter fylkene Troms og Finnmark)

økes med i alt 3,5 millioner kroner. Av økningen er 2 millioner kroner øremerket

styrking av Festspillene Turne (samarbeidsorganisasjon for konsert- og

turnevirksomhet).

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak

Vedtak Forslag Endring %

2006 2007

Alta Museum 2 297 2 484 8,1

Kvæntunet - Norsk senter for kvænsk språk og 3 263 3 387 3,8

kultur

Monument for trolldomsdømte, Finnmark 1 000

Museene for kystkultur og gjenreisning 3 541 4 176 17,9

Nordnorsk kulturråd 2 640 -100,0

Stellaris Danseteater AS 1 550 1 859 19,9

Sør-Varanger Museum - Grenselandmuseet 1 231 1 378 11,9

Varanger Museum 3 441 4 072 18,3

Østsamisk museum i Neiden (investeringstilskudd) 20 000

Sum 17 963 38 356 113,5

• Det foreslås å bevilge 11,9 millioner kroner til Sametinget. Bevilgningen er

tilskudd til samiske barnehager, samiske barn i norske barnehager og

informasjons- og utviklingsarbeid. Bevilgningen er prisjustert i forhold til

budsjettet for 2006.

• Lønnstillegget til førskolelærere i Finnmark foreslås videreført på samme måte

som i 2006.

• Det foreslås en bevilgning på 171,2 millioner kroner til Høgskolen i Finnmark.

• Det foreslås en bevilgning på 55,9 millioner kroner til Samisk høgskole/Sàmi

allaskuvla. I forbindelse med statsbudsjettet for 2006, ble det gitt startbevilgning

til Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. I budsjettet for 2007 foreslås det en

bevilgning på 15,7 millioner kroner til utstyr til den delen av bygget som skal

brukes av enheter under Kunnskapsdepartementet. Nordisk ministerråd skal

trappe ned finansieringen av Nordisk-samisk institutt. Nedtrappingen skjer over

en periode på fire år, og 2007 er det tredje året med nedtrapping. Totalt skal det

norske bidraget til Nordisk-samisk institutt økes med 3,7 millioner kroner i

perioden 2005–2007. Tildelingen ble økt med 1,2 millioner kroner både i 2005 og

2006. Det er foreslått en ytterligere bevilgningsøkning på 1,2 millioner kroner i

2007.

• I budsjettet for 2007 er det satt av 7,7 millioner kroner over Reindriftens

utviklingsfond til Verdiskapingsprogrammet for reindrift.

26


• Økt bevilgning til oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet med

10 millioner kroner.

• Verneplan for rike lauvskoger i Finnmark gjennomføres innenfor fylkesvise

verneplaner.

• Verneplan for myr gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.

• Det foreslås bevilgning til nasjonalparksentre: Øvre Pasvik nasjonalparksenter

og Stabbursnes naturhus og museum.

• Verdiskapingsprogrammet, som har til hensikt å stimulere til at kulturminner og

kulturmiljøer blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og næringsliv, vil ha en

ramme på i alt 18 millioner kroner. Tre pilotprosjekter er igangsatt, herunder

Hamningberg fiskevær på Varangerhalvøya.

• Bevilgningen for å styrke fjellrevbestanden opprettholdes på samme nivå som i

2006. Arbeidet med fjellreven videreføres med utgangspunkt i Handlingsplan for

fjellrev. Blant annet pågår det et forsøk med rødrevkontroll på Varangerhalvøya,

der målsettingen er å få redusert rødrevbestanden slik at rødrevens konkurranse

med fjellreven på Varangerhalvøya blir mindre.

• Videreføring av bevilgning til MAREANO-programmet med 23,6 millioner

kroner. Målet er å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av

havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en

marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. Hovedfokus i 2005-2010 vil

være i nordområdene.

• Rovviltregion 8 Troms og Finnmark: Bevilgning til forebyggende og

konfliktdempende tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner

fra 37 millioner til 44 millioner kroner.

• Det foreslås bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell

utforming 2005-09” videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner

kroner. Pilotkommuner Båtsfjord og Berlevåg.

• For stamvegstrekningen E6 Nordkjosbotn – Kirkenes med tilknytninger foreslås

det en statlig investeringsramme på 80 millioner kroner for 2007. Innenfor denne

rammen videreføres arbeidet med å utbedre E6 på strekningen Langnesbukta -

Jansnes, vest for Alta. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, i hovedsak

trafikksikkerhetstiltak

• For riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig

investeringsramme på 70 millioner kroner. I tillegg er det regnet med at

Finnmark får stilt til disposisjon 8,5 millioner kroner i forskudd til mindre

27


investeringstiltak, fordelt med 3,9 millioner kroner fra Lebesby kommune, 1,6

millioner kroner fra Porsanger kommune og 3 millioner kroner fra Båtsfjord

kommune.

• Innenfor denne samlede rammen prioriteres arbeidene med utbyggingen av

riksveg 888 til Nordkyn til helårsveg. Strekningene Smielvdalen - Hopseidet og

Bekkarfjord - Ørretvatn ventes åpnet for trafikk i august 2007. Hele utbyggingen

av riksveg 888 vil da være fullført. Dette betyr en framskynding i forhold til

handlingsprogrammet for perioden 2006 - 2009. I tillegg prioriteres mindre

investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer og

trafikksikkerhetstiltak.

• I budsjettforslaget er det lagt til grunn at maksimaltakstene skal settes ned med

20 prosent for reiser på de strekningene i Nord-Troms og Finnmark der staten

kjøper flyrutetjenester. En slik takstreduksjon vil i dette området bidra til å

redusere den betydelige forskjellen det i dag er mellom prisene på de ikkebedriftsøkonomisk

lønnsomme flyrutene og prisene på andre ruter.

• Nullsatsen for arbeidsgiveravgiften vil opprettholdes i alle kommunene i

Finnmark.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 116,69 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål

for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga

inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske

territorielle samarbeid (Interreg).

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

28


milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende

plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i

denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake

skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på

kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn.

Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de

tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Finnmark

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på

4,3 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,8 prosent.

Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

I Finnmark har fem av 19 kommuner høyere enn eller prosentvis lik vekst som

landsgjennomsnittet. Totalt sett har fylkene i Finnmark en noe lavere prosentvis vekst

enn landsgjennomsnittet. Tilskuddsnivået i Finnmark ligger likevel godt over

landsgjennomsnittet.

Det er betydelige forskjeller mellom kommunene i anslag på vekst fra 2006 til 2007.

Lebesby kommune har en vekst på 8,3 prosent, mens Gamvik kommune har en vekst

på 2,3 prosent (RNB-nivå). Lebesby og Gamvik vinner/taper i hovedsak på endringer i

kriteriedata. Gamvik kommune taper også noe i overgangsordningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på

125 prosent av landsgjennomsnittet. Ingen kommuner i Finnmark har utgiftskorrigerte

frie inntekter lavere enn 116 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner

kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de

antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

29


Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent. Kommunene i Finnmark hadde i 2005 et netto driftsresultat på 3,2

prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger (i tilfellene Vadsø, Kautokeino og Karasjok ser det imidlertid ut

som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at

pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best

uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter.

Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 46 917 kroner per innbygger i netto

lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Finnmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter

på 5,7 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 4,0 prosent.

Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,4

prosent i 2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap er veksten 4,3 prosent.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Finnmark fylkeskommune har en relativt høy vekst, og dette skyldes hovedsakelig at

Finnmark tjener på endringer i utgiftsutjevningen inkludert korreksjonsordningen,

samt saker i tabell C, ”Enkeltsaker utenfor overgangsordningen”.

Finansielle indikatorer

Finnmark fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 1,0 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 8 293 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.

30


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. lånegjeld

inntekter korrigerte inntekter Fra fra fra Inntekter av drifts-

Kommune 2006 Frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

2002 Vardø 97 462 98 286 100 653 2 367 1 013 2,4 3,6 137 9,8 41 968

2003 Vadsø 196 190 198 137 203 543 5 406 884 2,7 4,4 116 0,6 110 565

2004 Hammerfest 309 766 311 472 313 875 2 403 257 0,8 2,5 122 9,1 56 377

2011 Kautokeino 112 829 112 893 118 896 6 002 2 002 5,3 6,7 128 0,9 85 207

2012 Alta 580 086 582 157 596 728 14 571 815 2,5 4,1 115 0,8 36 259

2014 Loppa 70 201 70 412 71 563 1 150 948 1,6 2,5 150 10,3 52 614

2015 Hasvik 56 725 56 787 58 953 2 166 2 096 3,8 4,8 160 4,5 38 841

2017 Kvalsund 58 305 58 394 59 282 888 830 1,5 2,5 148 -0,3 36 595

2018 Måsøy 68 832 68 885 71 837 2 952 2 145 4,3 5,3 146 7,3 28 844

2019 Nordkapp 123 517 124 194 128 328 4 134 1 241 3,3 4,7 121 -0,2 55 299

2020 Porsanger 145 997 146 788 150 393 3 605 854 2,5 4,0 119 2,3 35 433

2021 Karasjok 112 920 113 067 116 903 3 836 1 328 3,4 4,7 130 4,4 31 659

2022 Lebesby 69 321 69 458 74 439 4 981 3 581 7,2 8,3 145 4,7

2023 Gamvik 61 332 61 700 62 566 867 805 1,4 2,3 159 6,5 69 429

2024 Berlevåg 57 983 58 326 59 955 1 629 1 476 2,8 3,8 154 3,7 14 724

2025 Tana 124 047 124 779 130 804 6 025 2 004 4,8 6,1 129 -0,6 34 840

2027 Nesseby 52 558 52 557 54 373 1 817 2 037 3,5 4,3 160 8,3 46 635

2028 Båtsfjord 97 306 97 791 101 025 3 235 1 490 3,3 4,5 146 4,4 23 612

2030 Sør-Varanger 323 541 325 781 337 528 11 748 1 241 3,6 5,2 116 -0,4 26 862

Fordeles gjennom året 7 400 7 400 5 000

Finnmark 2 726 318 2 739 263 2 816 646 77 383 1 061 2,8 4,3 125 3,2 46 917


Hedmark

• Det foreslås bevilgninger til restaurering av festningsmurene og kalkpussing av

fasaden på slaveriet ved Kongsvinger festning.

• Arbeidene med Regionfelt Østlandet (RØ) fortsetter i 2007, med blant annet

ferdigstilling av veisystemene, arbeider med prøve- og forsøksanlegget, og

oppstart av arbeidet ved angrepsfelt nord.

• For å optimalisere utnyttelsen av Regionfelt Østlandet og støtte virksomheten

ved Hærens taktiske treningssenter, vil det opprettes ett artilleribatteri ved

Hærens styrkers avdeling i Østerdal garnison. Dette vil ikke ha konsekvenser

for virksomheten ved Hærens styrker i midt-Troms, som opprettholdes som før.

• Styrkingen av Hæren innebærer også økt aktivitet i Østerdal garnison.

Styrkingen omfatter blant annet opprettelsen av et artilleribatteri, og en

ytterligere videreutvikling og styrking av Hærens jegerkommando (HJK) i 2007 i

tråd med langtidsplanen, blant annet for å sikre mer robuste fagmiljø og bedre

interoperabilitet og evne til understøttelse og vedlikehold av operativ innsats

over tid.

• Regjeringen foreslår å utvide Bruvoll leir(fengsel) med 10 nye plasser.

• I budsjettforslaget foreslås det et tilskudd på 1 million kroner til Norsk

Skogfinsk Museum.

• Hedmarksmuseet, Domkirkeodden får en økning på 0,7 millioner kroner,

Kvinnemuseet – Solør-Odalsmuseene 0,6 millioner kroner. Nordøsterdalsmuseet

0,5 millioner kroner, Glomdalsmuseet 0,5 millioner kroner og Norsk

Skogmuseum 0,5 millioner kroner.

• Hedmark Teater får en økning på 0,8 millioner kroner og Ringsakeroperaen 0,3

millioner kroner.

32


Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak

Vedtak Forslag Endring

2006 2007 %

Festspillene i Elverum (i 2005 under Norsk kulturfond: 1 600 1 661 3,8

800)

Glomdalsmuseet 9 156 9 604 4,9

Glomdalsmuseet (investeringstilskudd) 5 900 -100,0

Hedmark Teater 8 467 9 289 9,7

Hedmarksmuseet, Domkirkeodden 6 491 7 238 11,5

Kvinnemuseet - Solør-Odalmuseene 3 212 3 834 19,4

Nordøsterdalsmuseet 1 558 2 117 35,9

Norsk Skogfinsk Museum 1 000

Norsk Skogmuseum 12 191 12 754 4,6

Ringsakeroperaen 1 246 1 593 27,8

Sum 49 821 49 090 -1,5

• Det foreslås en bevilgning på 336,2 millioner kroner til Høgskolen i Hedmark. I

forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og

kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til

ordinære høgskolestudier, er det foreslått å bevilge 1,8 millioner kroner til

Høgskolen i Hedemark. Disse midlene er omdisponert innenfor kapittel 275.

Videre er det lagt inn helårsvirkning av to doktorgradsstillinger opprettet i 2006-

budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning til Femundsmarka nasjonalparksenter.

• Rovviltregion 5 Hedmark: Bevilgning til forebyggende og konfliktdempende

tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner fra 37 millioner til

44 millioner kroner

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09”

videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner.

Pilotkommuner er Eidskog og Kongsvinger.

• For stamvegstrekningen E6 Oslo - Trondheim er det prioritert midler til

planlegging av E6 på strekningene Gardermoen - Kolomoen og Lillehammer -

Otta.

• Planstatus er svært ulik for de forskjellige delstrekningene på E6 Gardermoen -

Kolomoen. Samferdselsdepartementet har besluttet at strekningen skal deles

opp slik at det i første omfang kan fremmes en bompengeproposisjon for

strekningene Gardermoen - Dal og Skaberud - Kolomoen. Det tas sikte på å

legge fram en bompengeproposisjon våren 2007, forutsatt at tilstrekkelige

avklaringer foreligger. Anleggsstart kan være mulig i 2007.

33


• På stamvegen riksveg 3 Kolomoen i Hedmark - Ulsberg i Sør-Trøndelag er det

for strekningen gjennom Hedmark gitt prioritet til mindre investeringstiltak,

med hovedvekt på mindre utbedringer.

• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig

investeringsramme på 50 millioner kroner. Midlene er i sin helhet prioritert til

mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger

og mindre utbedringer. I tillegg er det satt av midler til å finansiere blant annet

avtalt statlig andel ved ombygging av den tidligere omkjøringsvegen til E6

gjennom tettstedet Brumunddal.

• I samråd med Hedmark fylkeskommune og Värmlands- og Örebro län er det

inngått en avtale med svenske myndigheter om at det fra januar neste år skal

etableres fjerntog mellom Oslo og Stockholm og regiontog mellom Oslo og

Karlstad.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Hedmark vil tilhøre følgende

avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Åmot, Eidskog, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler

Sone II: Trysil

Sone III: Os, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

Avgiftssoner

2003, tall i

prosent

2007, tall i

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia (fribeløpssonen) 10,6 10,6/14,1*

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

* Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent. inntil differansen

mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp

til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270 000 til 530 000 kroner

under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir

vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres.

Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 –

næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når

departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

34


• Det er gjort framlegg om ei løyving på 63,94 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midlane skal medverke til å realisere

regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, utvikling av

lokale og regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og

innovasjon i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra.

• Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå og med 2007,

men dei områda som ikkje får gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift eller

som får gjeninnført ordninga med ein høgare sats enn før 2004 blir omfatta av ei

kompensasjonsordning. Dette inneber at fylket får tildelt midlar over kapittel

551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midla blir fordelte når

departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007. Inkludert i

løyvinga inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det

europeiske territorielle samarbeid (Interreg)

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende

plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i

denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake

skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på

35


kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn.

Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de

tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Hedmark

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på

5,0 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 3,2 prosent.

Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

I Hedmark har 12 av 22 kommuner en høyere enn eller lik prosentvis vekst som

landsgjennomsnittet. Stange kommune har høyest nominell vekst med 5,5 prosent,

mens Engerdal kommune har lavest nominell vekst, med 2,9 prosent.

Den relativt høye veksten i Stange kommune kan hovedsakelig forklares med

endringer i kriteriedata og endringer i overgangsordningen. Den relativt lave veksten i

Engerdal kan forklares med at endringer i kriteriedata slår negativt ut i

utgiftsutjevningen for kommunen. Kommunen har også en nedgang i ordinært

skjønnstilskudd.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Hedmark i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96

prosent av landsgjennomsnittet. Åtte av 22 kommuner i Hedmark har utgiftskorrigerte

frie inntekter likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Når man sammenligner

kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de

antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Hedmark hadde i 2005 et netto

driftsresultat på 2,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo)

var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

36


med andre årganger (i Åsnes sitt tilfelle kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen

ikke er konsistent med de øvrige, slik at pensjonsforpliktelsene er inkludert). Netto

lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes

av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hedmark hadde i gjennomsnitt 25

301 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive

Oslo) var 24 654 kroner.

Hedmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter

på 5,7 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 4,0 prosent.

Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,8

prosent i 2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap er veksten 3,3 prosent.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Hedmark fylkeskommune har en noe lavere vekst i de frie inntektene fra 2006 til 2007

enn resten av landet. Forhold som kan forklare denne lavere veksten er blant annet at

Hedmark får et relativt høyt trekk i overgangsordningen i 2007.

Finansielle indikatorer

Hedmark fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 1,5 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 2 794 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.

37


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. lånegjeld

inntekter korrigerte inntekter fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 Frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0402 Kongsvinger 456 849 461 020 477 015 15 994 929 3,5 5,5 92 0,1 27 470

0403 Hamar 761 649 764 309 786 247 21 938 795 2,9 4,9 96 4,2 25 564

0412 Ringsaker 875 635 880 477 911 807 31 330 981 3,6 5,5 94 2,8 17 113

0415 Løten 192 374 193 672 200 741 7 069 970 3,6 5,6 93 3,7 25 439

0417 Stange 494 850 498 972 517 545 18 573 999 3,7 5,7 94 4,0 22 804

0418 Nord-Odal 157 799 158 659 162 915 4 256 843 2,7 4,3 96 -0,4 46 289

0419 Sør-Odal 219 503 220 845 228 825 7 979 1 040 3,6 5,5 94 0,6 19 526

0420 Eidskog 211 902 212 932 217 907 4 975 771 2,3 3,9 94 -5,2 20 316

0423 Grue 179 944 180 981 186 092 5 111 980 2,8 4,3 95 -3,7 38 363

0425 Åsnes 251 272 252 377 260 263 7 886 1 022 3,1 4,7 98 1,4 29 082

0426 Våler 125 225 125 383 130 232 4 849 1 241 3,9 5,5 96 5,0 38 310

0427 Elverum 499 700 501 938 518 753 16 815 885 3,3 5,4 94 3,3 14 430

0428 Trysil 230 887 224 551 230 912 6 362 929 2,8 4,4 97 3,7 26 193

0429 Åmot 141 768 142 357 147 112 4 755 1 094 3,3 5,0 102 8,0 50 426

0430 Stor-Elvdal 105 148 100 798 102 976 2 178 779 2,2 3,6 105 -2,1 33 611

0432 Rendalen 86 063 81 971 84 531 2 560 1 230 3,1 4,5 104 -3,8 45 397

0434 Engerdal 63 387 60 605 61 615 1 010 675 1,7 2,9 114 2,7 22 789

0436 Tolga 67 678 65 358 68 009 2 650 1 510 4,1 5,5 107 2,7 34 443

0437 Tynset 177 339 169 088 174 288 5 200 969 3,1 4,8 98 3,3 36 124

0438 Alvdal 84 908 81 089 83 758 2 669 1 116 3,3 4,8 104 1,1 27 806

0439 Folldal 65 314 62 845 64 655 1 810 1 051 2,9 4,3 109 4,3 27 005

0441 Os 82 351 78 889 80 959 2 070 998 2,6 4,0 101 -3,2 40 394

Fordeles gjennom året 9 500 9 500 7 000

Hedmark 5 541 045 5 528 616 5 704 156 175 540 931 3,2 5,0 96 2,2 25 301


Hordaland

• Havforskningsinstituttets budsjett foreslås økt med 2 millioner kroner til

overvåking og evaluering av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Det

foreslås videre en økning på 6 millioner kroner i bevilgningen til

kostnadseffektive tiltak for å redusere utslippene av nitrogenoksid (NOx) på HIs

forskningsfartøy. Bevilgningen til drift av fartøyene foreslås økt med 4,4

millioner kroner som kompensasjon for merkostnader knyttet til NOx-avgiften.

• NIFES’ budsjett foreslås økt med 2,5 millioner kroner for å styrke arbeidet med

overvåking og dokumentasjon av fremmedstoffer, med særlig fokus på

nordområdene.

• Fiskeridirektoratets budsjett foreslås økt med 7,5 millioner kroner til tiltak mot

ulovlig, uregulert og urapportert fiske i Barentshavet. Sammen med økningen i

2006 innebærer dette en styrking av innsatsen på området med 25 millioner

kroner de to siste årene.

• Det foreslås en økning på 2 millioner kroner til oppfølging av

Fiskeridirektoratets tiltakspakke mot rømming - Visjon nullflukt. Midlene vil gå

til oppfølging av arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk, herunder kostnader

knyttet til rømmingskommisjonen.

• Innfasing av ny struktur med fregatter av Fridtjof Nansen-klassen og

videreutvikling av eksisterende struktur har hovedprioritet i Sjøforsvaret i 2007,

og medfører fortsatt høy aktivitet ved Sjøforsvarets baser i Bergen.

• Det foreslås en bevilgning til rehabilitering av mur og pusskader på Bergenhus

festning.

• Det foreslås et investeringstilskudd på 10 millioner kroner til Museum for visuell

kunst og musikk, avdeling Bergen Kunstmuseum. Driften av museet er styrket

med 1 million kroner.

• Til Edvard Grieg-markeringen er det foreslått 4 millioner kroner, i tillegg til at

det foreslås en økning til Bergen Filharmoniske Orkester med 4,9 millioner

kroner herunder 2 millioner kroner i forbindelse med Grieg-markeringen.

39


• Den Nye Opera i Bergen (som fra 2007 inkluderer Opera Vest) er ført opp med

et tilskudd på 4,1 millioner kroner. Dette er en netto økning på 1,7 millioner

kroner.

• Vest-Norges Opera er foreslått med et tilskudd på 1 million kroner, en reduksjon

på 0,6 millioner kroner fra 2006.

• Til Den Nationale Scene foreslås det 1,8 millioner kroner til ekstraordinært

vedlikehold av teaterbygningen.

• Hordaland Teater har fått en økning på 0,75 millioner kroner.

• Carte Blanche er foreslått med en økning på 1,4 millioner kroner.

• Vestnorsk Jazzsenter er styrket med 0,3 millioner kroner.

• Brak – Bergen Rock Aktører får et tilskudd på 0,5 millioner kroner.

• Bergen Internasjonale Teater 0,2 millioner kroner i økning.

• Festspillutstillingen i Bergen økes med 0,5 millioner kroner.

• Museumssenteret i Salhus har fått en økning på 1,1 millioner kroner, Bymuseeti

Bergen 0,8 milioner kroner. De øvrige museene i fylket har fått en økning på

0,1-0,5 millioner kroner.

• Det er lagt inn et tilskudd på 0,5 millioner kroner til Hauge/Tveitt-jubileet.

• Det foreslås et tilskudd til FUZZ (Bergen) på om lag samme nivå som for 2006,

det vil si i overkant av 2,5 millioner kroner.

• Til Vestnorsk filmsenter, Bergen, foreslås det en bevilgning på om lag samme

nivå som for 2006, det vil si i overkant av 4,2 millioner kroner.

• Til Nordiske Mediedager i Bergen forslås det støtte på 0,4 millioner kroner i

2007.

• Det foreslås en bevilgning til MedieNorge, Bergen, på totalt 1,142 millioner

kroner for 2007.

40


Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak Vedtak 2006 Forslag

2007

Endring

%

Baroniet Rosendal 903 1 037 14,8

Bergen Filharmoniske Orkester 76 744 81 660 6,4

Bergen Internasjonale Teater (BIT) - Teatergarasjen 983 1 220 24,1

Bergen Kunsthall - Festspillutstillingen i Bergen 1 506 2 063 37,0

Bergen Senter for Elektronisk Kunst, Stiftelsen (BEK) 1 246 1 293 3,8

Bergens Sjøfartsmuseum 1 751 1 918 9,5

Brak – Bergen Rock Aktører 500

Bymuseet i Bergen 9 535 10 397 9,0

Carte Blanche AS 15 350 16 733 9,0

Den Nationale Scene A/S 78 164 81 134 3,8

Den Nationale Scene A/S (investeringstilskudd) 1 600 1 800 12,5

Den nye Opera inkl. Opera Vest, Bergen 2 401 4 100 70,8

Edvard Grieg-markering 4 000

Festspillene i Bergen 12 496 12 972 3,8

Hardanger Museum 6 313 6 653 5,4

Hauge/Tveitt-jubileet 500

Hordaland Teater 6 711 7 466 11,3

Museum for visuell kunst og musikk 10 662 12 067 13,2

Museum for visuell kunst og musikk

(investeringstilskudd) 10 000

Museum Vest 4 425 4 693 6,1

Museumssenteret i Salhus 4 373 5 539 26,7

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum 2 511 2 706 7,8

Ole Bull Akademiet 2 632 2 732 3,8

Punktskrifttrykkeriet i Bergen 3 855 4 001 3,8

Seilskipet Statsraad Lehmkuhl 4 189 4 348 3,8

Stiftelsen "3,14" - Hordaland internasjonale

291 302 3,8

fylkesgalleri

Sunnhordland Museum 2 115 2 295 8,5

Vest Norges Opera 1 564 1 000 -36,1

Vestlandske Blindeforbund 234 243 3,8

Vestlandske Teatersenter (VT) 1 000 1 038 3,8

Vestnorsk Jazzsenter 1 720 2 085 21,2

Sum 255 274 288 495 13,0

• Det foreslås en bevilgning på drøyt 2 milliarder kroner til Universitetet i Bergen

(UiB). I forbindelse med at regjeringen vil styrke de regionale komiteene for

medisinsk forskningsetikk (REK) er det foreslått en bevilgning til UiB på 0,4

millioner kroner. Videre er det lagt inn helårsvirkning av 62

doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

41


• Det foreslås en bevilgning på 275,2 millioner kroner til Norges handelshøgskole.

Videre er det lagt inn helårsvirkning av seks doktorgradsstillinger opprettet i

2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 506,7 millioner kroner til Høgskolen i Bergen. Det

er planlagt å opprette en metningsdykkerutdanning fra høsten 2007, organisert

ved Høgskolen i Bergen. Det er foreslått å bevilge 1,8 millioner kroner til

halvårseffekten av driftskostnadene knyttet til utdanningstilbudet. I forbindelse

med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreft- og

barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære

høgskolestudier, er det foreslått å overføre 5,4 millioner kroner til Høgskolen i

Bergen. Disse midlene er overført fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett

kapittel 732. Videre er det lagt inn helårsvirkning av en doktorgradsstilling

opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 212,3 millioner kroner til Høgskolen

Stord/Haugesund. I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-,

intensiv-, operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra

oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å

overføre 1,5 millioner kroner i ABIOK- midler til Høgskolen i Stord/Haugesund.

Disse midlene er overført fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kapittel

732.

• Det foreslås en bevilgning på 75,1 millioner kroner til Kunsthøgskolen i Bergen.

• Det foreslås en bevilgning på 40,5 millioner kroner til Norsk lærerakademi,

Lærerhøgskolen og 34,2 millioner kroner til Norsk lærerakademi, bachelor og

masterstudier.

• Det foreslås en bevilgning på 19,9 millioner kroner til Betanien diakonale

høgskole. I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-,

operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte

utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 1,3 millioner

kroner til Betanien diakonale høgskole. Disse midlene er overført fra Helse- og

omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732.

• Det foreslås en bevilgning på 10,6 mill. kroner til Bergen Arkitektskole. I St.prp.

nr. 1 (2006–2007) foreslås feilaktig institusjonens bevilgning til 10,9 mill. kroner.

• Det foreslås en bevilgning på 18,9 millioner kroner til Diakonissehjemmets

Høgskole.

• Bevilgning til nasjonalparksentre: Folgefonna nasjonalparksenter og

Hardangervidda natursenter

42


• Rovviltregion 1 Vest-Norge: Bevilgning til forebyggende og konfliktdempende

tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner fra 37 millioner til

44 millioner kroner.

• Det foreslås bevilgning til Pilotprosjekter: Miljøvennlig byutvikling. Bergen,

byomforming.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09”

videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner.

Pilotkommune er Stord.

• Økt bevilgning til kalking med 18 millioner kroner i forhold til saldert budsjett.

Dette innebærer at kalkingsposten blir på samme nivå som etter revidert

nasjonalbudsjett 2006.

• Økt bevilgning til miljøovervåking med 7,3 millioner kroner, herunder

overvåking av tareskogen.

• Til vidare arbeid med å utbetre E39 over Stord er det sett av 12 millionar kroner.

Det lagt til grunn at beløpet skal dekkjast av bompengemidlar.

• 55 millionar kroner er ført opp for å avslutte arbeidet ved ferjekaiene Halhjem og

Sandvikvåg, på E39. Prosjektet blir gjennomført i samband med at det frå 1.

januar neste år skal setjast inn gassferjer på strekninga Halhjem - Sandvikvåg.

• 35 millionar kroner er avsett til stamvegprosjektet "E39 Romarheimsdalen

(Gammelsæter - Nipetjørn)". Prosjektet omfattar ein strekning på om lag sju

kilometer og gjeld i hovudsak utbetring av eksisterande veg. På ei delstrekning

vil vegen bli lagd i ny trasé for å unngå problem med snø og snøskred.

Prosjektet skal etter planen opnast for trafikk hausten 2008.

• Budsjettforslaget for E16 Sandvika i Bærum - Bergen omfattar mellom anna

midlar til fullfinansieringa av arbeidet med å oppruste Helle- og

Dalevågtunnelene. Dette arbeidet vart avslutta i år.

• I budsjettforslaget er det lagt til grunn at det arbeides videre med å sjå korleis

ein kan auke frihøgda i Hauklitunnelene, på E134 Drammen - Haugesund.

Utbetringane er ventet å være ferdig i 2008.

• Til E134 Rullestadjuvet er det sett av i alt 82,5 millionar kroner, fordelt med 24,5

millionar kroner i bompengemidlar og 58 millionar kroner i statlege midlar.

Bompengemidlane skal, i tråd med tidlegare handsaming i Stortinget, nyttast for

å utvide prosjektet med ei strekning på 1,7 kilometer austover frå Vintertun til

Vassvikvatnet. I den statlege investeringsramma for 2007 inngår eit beløp på 41

millionar som gjeld tilbakebetaling av beløp som frå lokalt hald tidlegare er

43


etalt for å framskunde utbygginga. Ei delstrekning på 6 kilometer vart opna for

trafikk i juni i år, medan resten av prosjektet vil bli opna for trafikk i september

2007.

• I budsjettforslaget er det lagt opp til at ombygginga av Skåredalskrysset på E134

i Haugesund skal fullførast ved at kommunen i 2007 forskotterer

anleggskostnadene med 19 millionar kroner.

• Til riksveg 13 Jøsendal - Voss, på stamvegnettet, er det foreslått ei statleg

investeringsramme på 10 millionar kroner. Midlane vil bli nytta til mindre

investeringstiltak, med hovudvekt på rassikringstiltak og bygging av gang- og

sykkelvegar på strekningen Brimnes - Bu. Tiltaka inngår i opprustinga av

tilførselsvegane til Hardangerbrua på riksveg 7/13. - Det er lokalpolitisk

tilslutnad til ei Vossepakke som omfattar prosjekta Øvre Granvin - Voss grense

og Mønshaug - Palmafoss på riksveg 13 og tunnel bak Vossevangen på E16.

Samferdselsdepartementet vil eventuelt leggje fram ein eigen proposisjon om

utbygging og finansiering av prosjektet når det ligg føre tilstrekkelege

avklaringar.

• Til riksvegar utanom stamvegnettet, er det foreslått ei statleg investeringsramme

på 299 millionar kroner. Beløpet er fordelt med 274 millionar kroner i

forsøksmidlar og 25 millioner kroner til rassikring. Av forsøksmidlane utgjer 120

millionar kroner dei statlege samferdselsmidlane til forsøket med

oppgåvedifferensiering knytt til samferdsel i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Fjordane (Vestlandsrådet), medan 154 millionar kroner er statlege midlar til

forsøket med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Bergen.

I tillegg er det rekna med at Hordaland får stilt til disposisjon 1092 millioner

kroner i bompengar, forskott og tilskott. Av dette skal 744 millionar kroner

nyttast til prosjekt og tiltak i Bergen, medan 47 millionar kroner skal gå til

rassikring.

• Innenfor fylkesforsøket prioriterer Vestlandsrådet og Hordaland fylkeskommune

oppfølging av prosjektet riksveg 57 Espeland - Herland som skal førast vidare

med 70 millionar kroner, medrekna 40 millionar kroner i forskott. Elles er

Halsnøysambandet på riksveg 544 prioritert, og det er ført opp i alt 60 millionar

kroner til dette prosjektet. Av dette beløpet er 45 millionar kroner

bompengemidlar.

• Utbygginga av Austevollsbrua på riksveg 546 vil halde fram, med 68 millionar

kroner i bompengemidlar og 2 millionar kroner i tilskott frå lokalt hald.

• Til utbetring av riksveg 48 Hafskorberget er det rekna med 32 millionar kroner i

forskott.

44


• Til prosjektering og igangsetting av arbeid med tilførselsvegane for

Hardangerbrua på riksveg 7/13 er det sett av 110 millionar kroner frå lokale

tilskott.

• I tillegg er det prioritert midlar til ei rekkje mindre investeringstiltak, med

hovudvekt på tiltak for å gjere trafikken tryggare.

• Innanfor byforsøket har ein prioritert mindre investeringstiltak, med hovudvekt

på miljø- og servicetiltak og kollektivtrafikktiltak. Til Bybanen er det rekna med i

alt 497 millionar kroner. Av dette er 475 millionar kroner bompengar. I tillegg er

riksveg 557 Ringveg vest prioritert, og til dette prosjektet er det avsett 232

millionar kroner. Av dette er 210 millionar kroner bompengar.

• Innanfor rassikringsmidlane prioriterer ein vidare arbeid på riksveg 13 Bugjelet -

Kobberstille.

• Det er tidlegare løyvd midlar til rassikring av Sivle-/Stalheimtunnelane på E16.

Fordi løysinga med å kople saman dei to tunnelane vil bli vesentleg meir

omfattande og dyrare enn det som tidlegare er lagt til grunn, er prosjektet utsett.

Midlane blir overført til riksveg 13 Ulvsundøyene i Myrkdalen. Det er lagt til

grunn 58 millionar kroner til prosjektet i 2007. Av dette er 30 millionar kroner

forskott frå kommunane Voss og Vik, medan 4 millionar kroner er tilskott ved

sal av tunnelmasse.

• I budsjettforslaget blir det vist til at det er lokalpolitisk tilslutnad til å utvide

dagens bompengeinnkrevjing på Osterøybrua til å omfatte delvis

bompengefinansiering av prosjektet riksveg 567 Hauge - Lonevåg.

• 20 millioner kroner er foreslått til for å setje i gang prosjektet med dobbeltspor

Bergen stasjon - Fløen. I tillegg til desse midlane over investeringsbudsjettet er

det over vedlikehaldsbudsjettet til Jernbaneverket sett av 16,5 millionar kroner

til fornying av signal- og sikringsanlegget. Prosjektet er viktig for å auke

kapasiteten og forbetre driftsvilkåra for godstrafikken på Bergensbanen.

Prosjektet inngår som del i den planlagde utbygginga av dobbeltspor på

strekninga Arna - Bergen, men har også god nytte som sjølvstendig prosjekt.

• Innanfor programområdet ”Stasjonar og knutepunkt” på budsjettet til

Jernbaneverket vil det bli sett i gang arbeid med ombyggingstiltak på Voss

stasjon for å få betre tilgjenge til stasjonen.

• På Bergensbanen vil det bli gjennomført fjellsikringstiltak og fornying av

snøoverbygg.

• Til "Belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i

byområda" er det foreslått 107,2 millionar kroner. Samferdselsdepartementet

45


legg opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø kan

søkje om midlar frå ordninga.

• I 2007 vil ordninga bli evaluert, med sikte på å få klarlagt i kva grad ho er eit

veleigna statleg verkemiddel for å påverke transportutviklinga i byområda, eller

om andre tiltak er meir veleigna. Evalueringa vil vere eit grunnlag for å vurdere

om ordninga skal vidareførast, også etter 2007.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Hordaland vil tilhøre følgende

avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Modalen, Bømlo, Kvinnherad, Etne, Tysnes, Jondal,

Kvam

Sone II: Masfjorden, Fedje, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Odda

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

Avgiftssoner

2003, tall i

prosent

2007, tall i

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia (fribeløpssonen) 10,6 10,6/14,1*

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen

mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp

til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270 000 til 530 000 kroner

under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir

vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres.

Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 –

næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når

departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 61,35 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål

for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra.

• Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå og med 2007,

men dei områda som ikkje får gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift eller

som får gjeninnført ordninga med ein høgare sats enn før 2004 blir omfatta av ei

46


kompensasjonsordning. Dette inneber at fylket at fylket får tildelt midlar over

kapittel 551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midla blir fordelt

når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007.

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende

plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i

denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake

skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på

kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn.

Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de

tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Hordaland

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

47


Kommunene i Hordaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene

på 4,7 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,7 prosent.

Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

I Hordaland har 12 av 33 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på

landsbasis. Størst vekst har Austrheim med 9,2 prosent, mens Eidfjord har lavest vekst

med 0,9 prosent.

Den sterke veksten for Austrheim skyldes at skatteinntektene i 2005 var noe lavere enn

i 2004, slik at kommunen i 2007 dermed kvalifiserer for regionaltilskudd. Dette gjelder

også Masfjorden kommune, men Masfjorden har samtidig betydelige endringer i

kriteriedata som motvirker effekten av regionaltilskuddet.

Den svake veksten for Eidfjord skyldes i hovedsak endringer i selskapsskatten, men

også effekt av overgangsordningen (ekskl. moms) teller med.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Hordaland i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på

99 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter

korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å

produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Hordaland hadde 16 av

33 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Hordaland hadde i 2005 et netto

driftsresultat på 4,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo)

var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger (i tilfellene Granvin og Os kan det imidlertid se ut som

regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at

pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best

uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter.

Kommunene i Hordaland hadde i gjennomsnitt 13 294 kroner per innbygger i netto

lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

48


Hordaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Hordaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,6

prosent i 2007, som er 0,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent.

Dette kan blant annet forklares med at:

• Hordaland fylkeskommune tjener på overgangsordningen i inntektssystemet

knyttet til sykehusreformen.

• Hordaland fylkeskommune taper på utgiftsutjevningen, og her særlig på

korreksjonsordningen for elever i statlige og frittstående skoler samt endring i

kriteriedata.

Finansielle indikatorer

Hordaland fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 7,2 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 3 350 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.

49


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

frie oppgave korrigerte - frie 2006-2007 per innb. prosent prosent fra frie Resultat i pst. lånegjeld

Kommune inntekter2006 frie inntekter 2006 Inntekter 2007 fra 2006-2007 fra 2006-2007 2006-2007 fra RNB Inntekter 2005 av drifts inntektene

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1201 Bergen 6 613 087 6 651 867 6 817 281 165 414 683 2,5 4,6 101 5,8 2 758

1211 Etne 120 333 120 888 125 616 4 728 1 221 3,9 5,6 96 1,8 26 943

1216 Sveio 141 517 142 164 145 551 3 387 714 2,4 4,1 100 2,5 10 120

1219 Bømlo 312 399 314 272 324 091 9 819 908 3,1 5,0 95 1,4 30 334

1221 Stord 415 725 416 948 431 519 14 572 873 3,5 5,6 93 0,7 26 359

1222 Fitjar 89 181 89 417 91 385 1 968 678 2,2 3,9 102 1,1 28 971

1223 Tysnes 107 460 107 903 110 826 2 923 1 046 2,7 4,1 101 0,7 24 325

1224 Kvinnherad 396 512 399 001 409 949 10 948 838 2,7 4,4 96 1,3 49 355

1227 Jondal 47 218 47 216 48 211 995 938 2,1 3,2 112 -0,2 49 963

1228 Odda 241 785 234 014 245 469 11 455 1 581 4,9 6,6 104 5,4 11 159

1231 Ullensvang 122 159 118 772 123 686 4 914 1 415 4,1 5,7 100 1,3 22 891

1232 Eidfjord 43 950 42 079 41 998 -82 -91 -0,2 0,9 156 13,1 -25 393

1233 Ulvik 45 845 44 520 46 738 2 218 1 942 5,0 6,3 108 0,4 -3 199

1234 Granvin 43 924 43 157 44 615 1 458 1 479 3,4 4,6 115 4,9 41 059

1235 Voss 407 355 408 755 419 924 11 169 808 2,7 4,5 95 2,2 16 120

1238 Kvam 269 103 270 875 279 921 9 046 1 089 3,3 5,0 96 4,0 42 801

1241 Fusa 124 711 124 801 127 917 3 116 835 2,5 4,1 103 -0,1 21 256

1242 Samnanger 77 647 78 002 80 305 2 303 984 3,0 4,6 104 1,8 23 329

1243 Os 381 825 383 921 392 582 8 662 568 2,3 4,5 96 8,4 25 013

1244 Austevoll 143 376 144 408 149 389 4 981 1 134 3,4 5,2 99 -5,2 33 159

1245 Sund 143 856 144 812 149 903 5 091 912 3,5 5,6 94 0,4 13 299

1246 Fjell 495 931 499 378 516 484 17 106 839 3,4 5,7 94 5,4 19 139

1247 Askøy 573 700 576 457 591 313 14 856 660 2,6 4,6 93 1,0 29 015

1251 Vaksdal 136 383 137 117 140 621 3 504 851 2,6 4,1 95 3,8 -

1252 Modalen 21 924 21 988 22 773 785 2 217 3,6 4,4 153 10,0 -4 333

1253 Osterøy 209 052 209 892 217 572 7 680 1 063 3,7 5,5 93 0,3 31 450

1256 Meland 159 163 159 966 164 059 4 093 690 2,6 4,5 94 -2,7 25 753

1259 Øygarden 116 225 117 233 119 638 2 405 590 2,1 4,0 94 7,4 31 254

1260 Radøy 137 615 137 966 141 800 3 834 827 2,8 4,5 94 1,2 18 888

1263 Lindås 361 889 362 867 368 909 6 042 455 1,7 3,6 94 -1,3 21 702

1264 Austrheim 80 319 80 639 86 562 5 923 2 384 7,3 9,2 107 3,5 36 362

1265 Fedje 33 470 32 776 33 747 971 1 522 3,0 4,0 126 2,9 17 862

1266 Masfjorden 71 843 69 460 70 754 1 294 764 1,9 3,1 113 6,4 37 988

Fordele gjennom året 6 051 6 051 6 100 49

Hordaland 12 692 533 12 739 581 13 087 208 347 627 768 2,7 4,7 99 4,2 13 294


Møre- og Romsdal

• Kystdirektoratets budsjett foreslås økt med 13,5 millioner kroner knyttet til

arbeidet med å følge opp internasjonale krav til sikkerhetstiltak som skal

gjennomføres i havneanlegg som betjener skip i internasjonal fart. Det foreslås å

øke bevilgningen til Kystverket med 3,6 millioner kroner som en kompensasjon

for kostnader til NOx-avgift for etatens fartøyer.

• Det gis tilskudd til følgende nye kommunale fiskerihavneanlegg. Indre Harøy i

Fræna får 2 100 000 kroner.

• Teatret Vårt er i budsjettforslaget ført opp med en økning på 1 million kroner.

• Operaen i Kristiansund får en økning på 0,9 millioner kroner.

• Blant museene får Kulturkvartalet en styrking av tilskuddet med 1,1 millioner

kroner. Nynorsk kultursentrum og Sunnmøre Museum begge nærmere 0,4

millioner kroner og Nordmøre Museum nærmere 0,3 millioner kroner. De

øvrige museenefår en økning på mellom 0,1 og 0,2 millioner kroner hver.

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak Vedtak 2006 Forslag

2007

Endring

%

Atlanterhavsparken 1 138 1 281 12,6

Bjørnsonfestivalen 1 012 1 050 3,8

Kulturkvartalet 4 107 5 263 28,1

Molde Internasjonale Jazzfestival 4 219 4 379 3,8

Nordmøre museum 4 764 5 045 5,9

Nynorsk kultursentrum 7 457 7 840 5,1

Operaen i Kristiansund 8 217 9 130 11,1

Romsdalsmuseet 4 046 4 300 6,3

Sunnmøre Museum 7 006 7 372 5,2

Teatret Vårt - Regionteateret i Møre og Romsdal AS 13 309 14 315 7,6

Sum 55 275 59 975 8,5

• Det foreslås en bevilgning på 128,9 millioner kroner til Høgskolen i Molde.

Videre er det lagt inn helårsvirkning av tre doktorgradsstillinger opprettet i 2006-

budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 203,8 millioner kroner til Høgskolen i Volda.

Videre er det lagt inn helårsvirkning av en doktorgradsstilling opprettet i 2006-

budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 141,1 millioner kroner til Høgskolen i Ålesund. I

forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og

51


kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til

ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 3,6 millioner kroner til

Høgskolen i Ålesund. Disse midlene er overført fra Helse- og

omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732. Videre er det lagt inn

helårsvirkning av en doktorgradsstilling opprettet i 2006-budsjettet.

• Det er foreslått å øke bevilgningen til sikringstiltak over statens

naturskadeordning med 10 millioner kroner til investeringer i undersøkelser og

overvåking av Åkneset og Hegguraksla; to skredfarlige områder i Stranda og

Norddal kommuner i Møre og Romsdal.

• Den fylkesvise verneplanen for sjøfugl i Møre og Romsdal gjennomføres

innenfor fylkesvise verneplaner.

• Den fylkesvise verneplanen for Smøla gjennomføres innenfor fylkesvise

verneplaner.

• Bevilgningen til bekjempelse av Gyrodactylus salaris øker med 8,5 millioner

kroner fra 22,5 millioner kroner til 31,0 millioner kroner i forhold til saldert

budsjett 2006. En del av disse midlene går til arbeidet med planlegging av tiltak

mot parasitten i Romsdalsregionen.

• Det foreslås å videreføre stavkirkeprogrammet med restaureringsarbeid ved

Grip og Kvernes stavkirker.

• Verdiskapingsprogrammet, som har til hensikt å stimulere til at kulturminner og

kulturmiljøer blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og næringsliv, vil ha en

ramme på i alt 18 millioner kroner. Tre pilotprosjekter er igangsatt, herunder på

strekningen Bud-Kristiansund (omfatter Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund

kommuner).

• Til E39 Ålesund - Trondheim (Kjelbotn - Klett) er det foreslått ei statleg

investeringsramme på 13 millionar kroner for 2007. I tillegg er det rekna med 9

millionar kroner i bompengar. Midlane vil i hovudsak bli nytta til å fullfinansiere

arbeid som ikkje inngår i OPS-kontrakten for prosjektet Øysand - Thamshamn

på E39 Klett - Bårdshaug i Sør-Trøndelag. I tillegg har ein prioritert midlar til

planlegging og til tiltak for å gjere trafikken tryggare. Møre og Romsdal og Sør-

Trøndelag fylkeskommunar har gjort vedtak om å forskottere delar av

kostnadene ved utbetring av E39 på strekninga Renndalen - Staurset bru, slik at

utbetringa kan framskundast. Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til ein

dialog med fylkeskommunane om føresetnadene for ei eventuell framskunding

av prosjektet.

• Til stamvegen E136 Dombås - Ålesund er det foreslått ei statleg

investeringsramme på 13 millionar kroner. Midlane vil bli nytta til mindre

52


investeringstiltak, med hovudvekt på bygging av gang- og sykkelvegar og tiltak

for å gjere trafikken tryggare.

• Til stamvegen riksveg 70 Oppdal - Kristiansund er det foreslått ei statleg

investeringsramme på ein million kroner. Midlane skal nyttast til planlegging.

• Til øvrige riksvegar, det vil seie riksvegar utanom stamvegnettet, er det foreslått

ei statleg investeringsramme på 266 millionar kroner. Av dette skal 105 millionar

kroner nyttast til rassikring. I tillegg er det rekna med at Møre og Romsdal får

stilt til rådvelde 262 millionar kroner i bompengar og tilskott.

• Innanfor denne ramma er det lagt opp til å nytte 161 millionar kroner til vidare

arbeid på Eiksundsambandet. Prosjektet skal etter planen opnast for trafikk i

desember 2007.

• Til prosjektet riksveg 64 Atlanterhavstunnelen er det sett av 242 millionar

kroner.

• Innanfor investeringsramma for øvrige riksvegar er det og sett av midlar til

Imarsundprosjektet, på riksveg 680. Prosjektet skal opnast for trafikk i mars

neste år, etter dei planar som no ligg føre.

• Midlane til rassikring skal i hovudsak nyttast til vidare arbeid på prosjektet

riksveg 62 Fresvika - Jordalsgrend, som etter planen skal opnast for trafikk i

august 2007. Fylkestinget har gått inn for å endre handlingsprogrammet for 2006

- 2009 ved å setje av midlar til oppstart av prosjektet riksveg 70 Oppdølstranda,

mot at midlar til oppstart av arbeid med rassikring av riksveg 60 nord for

Hellesylt blir redusert tilsvarande. Fylkestinget har vidare gått inn for at det

skjer ei midlertidig omdisponering for å starte arbeidet på riksveg 70 så snart

som mogeleg. Arbeidet blir gjennomført i 2006 gjennom midlertidig

omdisponering av midlar, mot tilbakeføring i 2007.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Møre og Romsdal vil tilhøre

følgende avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Eide, Aukra, Haram, Herøy, Sande, Stordal, Nesset,

Gjemnes, Midsund, Vanylven

Sone II: Sunndal, Tingvoll, Sandøy, Rauma, Stranda, Norddal

Sone III: Aure, Halsa, Rindal, Surnadal

Sone IV: Smøla

53


Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

Avgiftssoner

2003, tall i

prosent

2007, tall i

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia (fribeløpssonen) 10,6 10,6/14,1*

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen

mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp

til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270 000 til 530 000 kroner

under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir

vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres.

Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 –

næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når

departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 100,19 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål

for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra.

• Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå og med 2007,

men dei områda som ikkje får gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift eller

som får gjeninnført ordninga med ein høgare sats enn før 2004 blir omfatta av ei

kompensasjonsordning. Dette inneber at fylket får tildelt midlar over kapittel

551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midla blir fordelte når

departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007.

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

54


Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan

for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne

forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i

forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som

presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå

inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil

påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Møre og Romsdal

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntektene på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie

inntekter på 4,6 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,8

prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

I Møre og Romsdal har 12 av 37 kommuner lik eller høyere prosentvis vekst enn

landsgjennomsnittet.

Sterkest vekst har Ålesund med 6,6 prosent. Veksten skyldes endringer i

selskapsskatten og endringer i kriteriedata.

Sandøy kommune har den laveste veksten i Møre og Romsdal med en nedgang på 2,3

prosent fra 2006 til 2007. Årsaken til nedgangen er bortfall av regionaltilskudd som

følge av at skatteinntektene i 2005 var høyere enn 110 prosent av landsgjennomsnittet.

55


Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Møre og Romsdal i 2005 utgiftskorrigerte frie

inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes

inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte

kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Møre

og Romsdal hadde 14 av 38 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere

enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2005 et

netto driftsresultat på 2,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive

Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger (i tilfellene Hareid, Herøy og Midsund kan det imidlertid se ut som

regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at

pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best

uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter.

Kommunene i Møre og Romsdal hadde i gjennomsnitt 31 396 kroner per innbygger i

netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Møre og Romsdal fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Møre og Romsdal fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på

4,5 prosent i 2007, som er 1,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,7

prosent. Dette kan blant annen forklares ved at:

• Møre og Romsdal tjener noe på utgiftsutjevningen i inntektssystemet gjennom

økning i utgiftsbehovet.

• Møre og Romsdal fylkeskommune taper på overgangsordningen i

inntektssystemet i forbindelse med sykehusreformen.

56


Finansielle indikatorer

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 2,3 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 2 645 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.

57


Anslag på regnskap 2006

RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

Frie Oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. lånegjeld

inntekter korrigerte inntekter fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr Per innb.) (i %) (i %)

(i % av

landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1502 Molde 634 813 637 192 659 742 22 551 934 3,5 5,7 95 0,0 33 882

1503 Kristiansund 455 955 459 083 471 008 11 925 699 2,6 4,6 92 1,5 43 242

1504 Ålesund 1 047 279 1 052 426 1 098 476 46 050 1 129 4,4 6,6 97 2,5 4 033

1511 Vanylven 122 042 122 740 125 845 3 104 865 2,5 4,1 96 0,3 25 908

1514 Sande 95 038 95 738 96 185 448 176 0,5 1,8 110 3,1 43 549

1515 Herøy 236 052 238 138 244 607 6 470 773 2,7 4,6 98 0,3 24 996

1516 Ulstein 192 943 194 496 193 187 -1 309 -192 -0,7 1,2 97 1,9 48 718

1517 Hareid 126 889 128 698 130 968 2 269 489 1,8 3,6 92 -0,6 85 661

1519 Volda 234 474 235 535 242 721 7 186 864 3,1 4,9 88 0,8 53 979

1520 Ørsta 281 938 283 985 291 245 7 259 708 2,6 4,5 92 -1,0 39 689

1523 Ørskog 81 084 82 220 82 456 236 113 0,3 1,6 108 7,7 34 575

1524 Norddal 69 170 66 859 69 800 2 941 1 627 4,4 5,8 109 1,2 40 138

1525 Stranda 140 402 137 475 142 345 4 870 1 072 3,5 5,3 93 0,9 2 201

1526 Stordal 38 871 39 166 40 310 1 144 1 149 2,9 4,3 110 3,1 45 740

1528 Sykkylven 204 968 206 917 213 317 6 401 862 3,1 5,0 95 0,4 33 875

1529 Skodje 107 584 108 341 110 980 2 639 725 2,4 4,2 94 -1,4 37 466

1531 Sula 203 636 205 369 211 153 5 784 771 2,8 4,7 92 4,8 27 539

1532 Giske 172 980 174 868 182 292 7 424 1 120 4,2 6,3 94 7,4 30 041

1534 Haram 256 636 258 681 266 784 8 103 937 3,1 4,9 96 17,6 53 326

1535 Vestnes 229 697 233 183 233 251 68 11 0,0 1,4 90 1,7 49 613

1539 Rauma 227 975 221 768 228 839 7 071 962 3,2 4,9 98 0,8 18 978

1543 Nesset 107 001 107 182 111 529 4 347 1 385 4,1 5,6 96 10,8 27 786

1545 Midsund 71 150 71 710 73 553 1 842 958 2,6 4,0 106 4,9 43 889

1546 Sandøy 58 744 57 711 55 708 -2 002 -1 577 -3,5 -2,3 130 16,3 23 546

1547 Aukra 99 628 100 313 102 807 2 494 805 2,5 4,2 101 4,5 42 730

1548 Fræna 255 085 256 323 262 665 6 342 698 2,5 4,3 92 5,0 26 118

1551 Eide 99 551 99 965 102 958 2 994 896 3,0 4,8 97 8,5 37 631

1554 Averøy 153 453 154 062 158 534 4 471 834 2,9 4,7 93 -0,8 77 408

1556 Frei 144 790 146 240 150 061 3 821 710 2,6 4,6 94 1,6 18 819

1557 Gjemnes 93 285 94 008 95 219 1 211 453 1,3 2,8 103 5,5 33 629

1560 Tingvoll 108 459 106 175 109 103 2 928 945 2,8 4,3 97 2,3 45 247

1563 Sunndal 225 014 218 311 221 879 3 568 487 1,6 3,4 105 3,5 19 017

1566 Surnadal 202 460 192 702 198 214 5 512 903 2,9 4,5 98 5,1 27 207

1567 Rindal 79 468 75 757 79 232 3 474 1 664 4,6 6,0 104 3,8 29 103

1571 Halsa 70 692 67 729 69 590 1 861 1 099 2,7 4,0 108 -1,6 31 626

1573 Smøla 85 890 81 335 82 582 1 247 569 1,5 2,9 108 4,0 37 633

1576 Aure 144 145 137 836 140 637 2 801 780 2,0 3,4 106 2,7 -

Fordeles gjennom

året 16 100 16 100 9 500

Møre og Romsdal 7 159 242 7 150 236 7 349 783 199 547 815 2,8 4,6 96 2,9 31 396


Nordland

• Videreføring av driften av Loran C-stasjonen Bø i Vesterålen ut 2009.

• Det gis tilskudd til følgende nye kommunale fiskerihavneanlegg, Værøy får 2 200 000

kroner og Venset molo i Fauske 249 000 kroner.

• Følgende fiskerihavneanlegg får tilsagn for utbetaling i 2008, Værøy får 1 147 500

kroner, Myre Havn III i Øksnes 3 900 000 kroner, Fiskebøl I i Hadsel 1 911 000 kroner

og Kleppstad i Vågan får 190 000 kroner.

• Regjeringen har som ett av sine hovedmål at Forsvarets rolle i forhold til

miljøovervåkning og maritimt redningsarbeid skal styrkes, samtidig som norsk

myndighetsutøvelse knyttet til ressursforvaltning har møtt betydelige utfordringer.

Kystvakten budsjett økes derfor med 18 millioner kroner i forhold til 2006-budsjettet,

og kommer i tillegg til styrkingen på 15 millioner kroner som regjeringen fikk

gjennomført i inneværende års budsjett.

• I tillegg foreslås det bevilget 20 millioner kroner til å bygge om motorene på

Kystvaktens tre Nordkapp-klasse fartøyer for å redusere utslippene av nitrogenoksider.

Ombyggingen vil også redusere drivstofforbruk og utslipp av CO2.

• Regjeringen foreslår å etablere fengsel med 15 åpne plasser i Fauske.

• Det er i dag døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasene på Sola og

Banak. Regjeringen vil utvide tiltaket til også å gjelde redningshelikopterbasen i Bodø i

løpet av andre halvår 2007. Regjeringen bevilger 16,5 millioner kroner for å etablere

tilstedevakt i Bodø og i tillegg bevilges 6,8 millioner kroner til helårsvirkning av

tilstedevakt ved redningshelikopterbasen på Banak som ble opprettet 1. juli 2006.

Dermed er begge basene i Nord-Norge sikret døgnkontinuerlig tilstedevakt.

• Landsdelsmusikerordningen (som også omfatter fylkene Troms og Finnmark) økes

med i alt 3,5 millioner kroner. Av økningen er 2 millioner kroner øremerket styrking av

Festspillene Turne (samarbeidsorganisasjon for konsert- og turnevirksomhet). '

• Det er satt av 0,5 millioner kroner til Kaare Espolin Johnson-markering.

• Nordland Teater har fått en økning på nærmere 1,6 millioner kroner.

• Stamsund Internasjonale Teaterfestival er ført opp med et tilskudd på 0,25 millioner

kroner.

• Det er satt av 0,5 millioner kroner til Lofoten Internasjonale Kunstfestival (LIAF). Det

forutsettes at Nordnorsk Kunstnersenter inngår et nært samarbeid med LIAF og at det

på sikt vurderes en konsolidering av de to institusjonene i forbindelse med

realiseringen av nytt kulturhus i Svolvær.

59


• Det foreslås en økning til Nordnorsk Kunstnersenter på 0,6 millioner kroner,

Helgeland Museum 0,4 millioner kroner. Museum Nord, Salten Museum og Norsk

Luftfartsmuseum får en økning på 0,4 millioner kroner hver. Til de øvrige museene i

fylket foreslås en økning på 0,1-0,2 millioner kroner til hver.

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak Vedtak 2006 Forslag Endring %

2007

Figurteatret i Nordland 4 463 4 633 3,8

Hamsun-dagene (Hamsun-stiftelsen Hamarøy) 0 106

Helgeland museum 8 475 8 897 5,0

Kaare Espolin Johnson-markering 500

Landsdelsmusikerne i Nord-Norge (også Troms

og Finnmark) 14 113 17 649 25,1

Lofoten Internasjonale Kunstfestival 615 638 3,7

Lofotr - Vikingemuseet på Borg 1 491 1 648 10,5

Museum Nord (2006 inkl. Fiskeværsmuseet) 7 305 7 683 5,2

Musikkteatret i Bodø 827 858 3,7

Nordland Akademi for Kunst og Kultur 1 020 1 059 3,8

Nordland Teater – Husleie 1 684 1 748 3,8

Nordland Teater AS 15 577 17 169 10,2

Nordnorsk Kunstnersenter 2 224 2 809 26,3

Norsk Luftfartsmuseum 9 261 9 713 4,9

Petter Dass Dagene, Alstahaug kommune 102

Regionalt senter for kirkemusikk i Bodø 255 265 3,9

Salten Museum 8 022 8 427 5,0

Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-

Norge – SKINN 779 809 3,9

Stamsund Internasjonale Teaterfestival 250

Sum 76 213 84 861 11,3

• Det foreslås en bevilgning på 364,5 millioner kroner til Høgskolen i Bodø. I forbindelse

med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreft- og

barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære

høgskolestudier, er det foreslått å overføre 3,1 millioner kroner til Høgskolen i Bodø.

Disse midlene er overført fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732.

Videre er det lagt inn helårsvirkning av tre doktorgradsstillinger opprettet i 2006-

budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 140,8 millioner kroner til Høgskolen i Narvik. Videre er

det lagt inn helårsvirkning av en doktorgradsstilling opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 98,4 millioner kroner til Høgskolen i Nesna. Innen denne

rammen er det foreslått en bevilgning på 2,2 millioner kroner for å dekke økt husleie

for høgskolen.

• Økt bevilgning til oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet med 10

millioner kroner.

60


• Det foreslås en bevilgning til nasjonalparksentre: Nordland nasjonalparksenter

• Det foreslås en økt bevilgning til nytt skogvern med 21,7 millioner kroner fra 68, 2

millioner kroner til 89,9 millioner kroner. Det tas sikte på oppstart av nye

verneprosesser på statsgrunn blant annet i Nordland.

• Bevilgningen til bekjempelse av Gyrodactylus salaris øker med 8,5 millioner kroner fra

22,5 millioner kroner til 31,0 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2006. En del

av disse midlene går til arbeidet med nedkjemping av parasitten i Vefsna.

• Bevilgningen for å styrke fjellrevbestanden opprettholdes på samme nivå som i 2006.

Arbeidet med fjellreven videreføres med utgangspunkt i Handlingsplan for fjellrev.

Blant annet pågår det et eget prosjekt med målsetting om å få kartlagt rødrevbestanden

i Børgefjell.

• Sjøkartlegging langs norskekysten fortsetter ytterst i Lofoten.

• Videreføring av bevilgning til MAREANO-programmet med 23,6 millioner kroner.

Målet er å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske,

biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for

norske kyst- og havområder. Hovedfokus i 2005-2010 vil være i nordområdene.

• Rovviltregion 7 Nordland: Bevilgning til forebyggende og konfliktdempende tiltak på

rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner fra 37 millioner til 44 millioner

kroner.

• Verdiskapingsprogrammet, som har til hensikt å stimulere til at kulturminner og

kulturmiljøer blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og næringsliv, foreslås å ha en

ramme på i alt 18 millioner kroner. Prosjektet ”Den verdifulle kystkulturen”, i Nordland

der Lofoten og Vega er valgt ut som prosjektområde i 2005, ses som en del av

programmet.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09”

videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner. Pilotkommune er

Sortland.

• 270 millioner kroner er foreslått til stamvegprosjektet E10 Lofotens

fastlandsforbindelse. Prosjektet omfatter bygging av om lag 30 kilometer ny veg fra

Raftsundet, langs Ingelsfjorden og over til Øksfjorden som krysses med to bruer.

Vegen går så videre i tunnel på østsiden av Innerfjorden og gjennom Sørdalen til

Gullesfjordbotn, der den knyttes til eksisterende E10. Prosjektet ventes åpnet for

trafikk i desember 2007.

• 20 millioner kroner er foreslått bevilget til stamvegprosjektet E12 Umskaret. Prosjektet

omfatter dels bygging av ny veg og dels utbedring av eksisterende veg på en 9,5

kilometer lang strekning. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2006.

Bevilgningen i 2007 vil bli nyttet til sluttoppgjør og til tilbakebetaling av midler som ble

lånt fra andre vegregioner for å sikre rasjonell anleggsdrift i 2006. Det er fortsatt

knyttet usikkerhet til de endelige kostnadene for prosjektet.

61


• Innenfor investeringsrammen for ”E6 Trondheim - Fauske med tilknytninger” er det

blant annet satt av midler til sluttoppgjør for prosjektet E6/riksveg 80 i Fauske

sentrum. Dette prosjektet åpnes for trafikk i oktober 2006. For E6 gjennom Nordland

prioriteres ellers midler til planlegging.

• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på

125 millioner kroner, medregnet 40 millioner kroner til rassikring. De ordinære

riksvegmidlene vil bli brukt til å videreføre arbeidene på riksveg 808 Finneidfjord -

Lakshusnes - Åsen, som ventes åpnet for trafikk i desember 2007. Videre legges det

opp til å starte byggingen av ny ferjekai på Røst. Fylkeskommunen har prioritert ny

ferjekai på Røst foran utbedring av riksveg 85 på strekningen Kåringen - Lødingen som

fikk tildelt midler i 2006. Prioriteringen innebærer at arbeidene på riksveg 85 blir

utsatt.

• I tillegg prioriteres det midler til prosjektet riksveg 17 Tverrlandet - Godøystraumen,

som er forutsatt delvis bompengefinansiert gjennom "Vegpakke Salten". Det er

lokalpolitisk tilslutning til finansieringsopplegget.

• Rassikringsmidlene prioriteres til videreføring av arbeidene på E10 i Fjøsdalen i

Lofoten. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i november 2007.

• 115 millioner kroner er avsatt til utbygging av fjernstyring på jernbanestrekningen

Grong – Bodø, på Nordlandsbanen. Utbyggingen vil bidra til enda tryggere og mer

pålitelig togtrafikk. Beløpet er fordelt med 15 millioner kroner til strekningen Grong -

Mosjøen og 100 millioner kroner til strekningen Mosjøen - Bodø. Arbeidet på

strekningen Grong - Mosjøen ventes å være ferdig i andre kvartal 2007, mens arbeidet

på strekningen Mosjøen - Bodø etter planen skal være ferdig i 2009.

• På jernbanestasjonen i Mo i Rana vil det neste år bli gjennomført tiltak for å bedre

tilgjengeligheten.

• På Ofotbanen skal det neste år gjennomføres arbeid med å oppgradere

fjernstyringsanlegget. I tillegg skal det på denne strekningen gjennomføres

fornyelsesarbeider.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra

og med 2007. Kommunene i Nordland vil tilhøre følgende avgiftssoner:

Sone IVa: Bodø

Sone IV: Alle kommuner bortsett fra Bodø

62


Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

Avgiftssoner

2003, tall i 2007, tall i prosent

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia 10,6 10,6 inntil fribeløpet, deretter 14,1

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres. Dette

innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 –

næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når departementet har

beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er foreslått ei løyving på 221,20 millionar kroner til regional utvikling over kapittel

551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på

områda kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale næringsmiljø, omstilling,

entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet og å utvikle attraktive

regionar og sentra.

• Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå og med 2007, men dei

områda som ikkje får gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift eller som får

gjeninnført ordninga med ein høgare sats enn før 2004 blir omfatta av ei

kompensasjonsordning. Dette inneber at fylket at fylket får tildelt midlar over kapittel

551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midla blir fordelte når

departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007. Inkludert i løyvinga

inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle

samarbeid (Interreg).

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no har

løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med sekretariatsansvar for

det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt fordelt mellom alle fylka som

deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale programma blir ferdigstilt hausten

2006 og deretter godkjent. Den endelege skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei

innsendte og godkjente programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på landsbasis 4,9

prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og

rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i

Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på

kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en hensyn

til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007 nominelt 3,1

prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at

63


inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap.

Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis

skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan for omstilling.

Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at

kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med

forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke

eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler.

Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Nordland

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8

prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Nordland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,3

prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,7 prosent. Prisveksten i

2007 anslås til 3,5 prosent.

Kommunene i Nordland har samlet en noe svakere vekst enn landsgjennomsnittet i prosent,

men har noe høyere vekst enn landsgjennomsnittet i kroner per innbygger. Dette er på grunn

av at kommunene i Nord-Norge har et noe høyere inntektsnivå enn resten av landet.

Det er betydelige forskjeller mellom kommunene i anslag på vekst fra 2006 til 2007. Om lag 10

prosentpoeng skiller kommunen med høyest vekst fra kommunen med lavest vekst. I

Nordland har 10 av 44 kommuner høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet. Hamarøy

kommune har høyest vekst med 6,0 prosent og Røst kommune har lavest vekst med -4,3

prosent (RNB-nivå). Røst taper hovedsakelig på nedgang i fordelt skjønn(eksklusiv DAA).

Hamarøy kommune tjener på økt regionaltilskudd og økt skjønnstilskudd(eksklusiv DAA).

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Nordland i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 105

prosent av landsgjennomsnittet. Ingen kommuner i Nordland hadde i 2005 utgiftskorrigerte

frie inntekter under landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter

korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å

produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra.

Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere

bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen.

I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene.

64


Kommunene i Nordland hadde i 2005 et netto driftsresultat på 2,8 prosent av driftsinntektene.

Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån

(videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i

tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg sammenligne med

tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i

Dønna kommunes tilfelle ser det imidlertid ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med

de øvrige kommuner, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være

det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære

inntekter. Kommunene i Nordland hadde i gjennomsnitt 28 622 kroner per innbygger i netto

lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Nordland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 5,7

prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 4,0 prosent.

Nordland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,7 prosent i

2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap er veksten 3,6 prosent. Prisveksten i 2007

er anslått til 3,5 prosent.

Nordland fylke har en noe svakere vekst enn landsgjennomsnittet, noe som kan forklares ved

at Nordland fylkeskommune taper mer enn landsgjennomsnittet på nedgangen i

skjønnsrammen, og at de taper noe på overgangsordningen.

Finansielle indikatorer

Nordland fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 2,4 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for

fylkeskommunen var 699 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på

2 890 kroner.

65


Anslag på regnskap 2006

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

resultat i

Frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent Prosent frie pst. lånegjeld

inntekter korrigerte inntekter fra fra Fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)

(kr. per

innb.) (i %) (i %)

RNB

(i % av

landsgj.) (i %)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1804 Bodø 1 240 144 1 205 188 1 236 844 31 656 704 2,6 4,7 104 6,1 34 073

1805 Narvik 548 866 514 051 530 894 16 842 917 3,3 5,2 103 1,1 0

1811 Bindal 82 414 77 427 73 785 -3 642 -2 092 -4,7 -3,6 114 9,5 38 795

1812 Sømna 80 907 76 218 76 237 19 9 0,0 1,4 112 2,7 39 804

1813 Brønnøy 255 305 241 877 248 067 6 190 818 2,6 4,2 102 1,7 36 022

1815 Vega 58 308 54 922 56 440 1 519 1 161 2,8 4,0 125 2,5 48 260

1816 Vevelstad 30 941 29 619 30 341 722 1 398 2,4 3,3 146 2,7

1818 Herøy 74 051 69 980 70 440 461 267 0,7 1,9 118 -1,7 44 603

1820 Alstahaug 220 296 208 278 215 377 7 099 972 3,4 5,3 104 0,3 37 579

1822 Leirfjord 85 692 81 262 82 601 1 338 621 1,6 3,0 109 -1,4 19 263

1824 Vefsn 408 967 384 579 397 907 13 328 992 3,5 5,3 103 1,1 18 350

1825 Grane 65 551 61 948 63 759 1 811 1 173 2,9 4,2 115 3,3 17 150

1826 Hattfjelldal 66 305 62 566 64 786 2 219 1 477 3,5 4,8 114 13,7 44 658

1827 Dønna 66 288 62 778 64 203 1 425 946 2,3 3,5 117 -0,9 28 289

1828 Nesna 74 645 70 675 71 869 1 193 674 1,7 3,0 118 4,4 28 978

1832 Hemnes 168 544 158 396 160 603 2 207 486 1,4 2,7 106 8,3 42 110

1833 Rana 745 874 704 076 727 749 23 672 934 3,4 5,3 102 4,3 30 812

1834 Lurøy 97 388 92 782 96 305 3 523 1 787 3,8 4,9 112 4,0 21 766

1835 Træna 28 067 26 863 27 350 487 1 075 1,8 2,7 147 2,2 40 971

1836 Rødøy 74 593 69 788 70 863 1 075 781 1,5 2,5 112 -0,9 14 733

1837 Meløy 239 756 225 863 229 282 3 418 509 1,5 3,0 106 3,0 31 980

1838 Gildeskål 93 075 87 134 90 032 2 898 1 376 3,3 4,6 104 -1,9 41 961

1839 Beiarn 53 472 50 264 51 434 1 170 1 009 2,3 3,4 124 4,0 36 636

1840 Saltdal 191 414 180 460 180 448 -12 -3 0,0 1,3 109 0,5 28 375

1841 Fauske 284 055 266 658 277 290 10 632 1 113 4,0 5,9 101 3,6

1845 Sørfold 87 536 80 898 82 870 1 972 931 2,4 3,7 115 6,9 28 825

1848 Steigen 112 904 107 208 107 953 745 270 0,7 2,0 113 -2,4 47 837

1849 Hamarøy 81 971 77 067 80 720 3 653 2 006 4,7 6,0 116 3,7 26 468

1850 Tysfjord 94 302 88 651 89 410 759 358 0,9 2,1 116 0,5 43 629

1851 Lødingen 90 405 85 522 88 820 3 298 1 425 3,9 5,3 110 1,8 37 405

1852 Tjeldsund 63 978 60 697 62 177 1 479 1 060 2,4 3,6 114 6,0 64 703

1853 Evenes 62 689 59 212 61 681 2 469 1 809 4,2 5,4 116 -3,1 47 579

1854 Ballangen 101 553 96 272 100 181 3 909 1 447 4,1 5,5 109 0,4

1856 Røst 34 265 32 834 31 126 -1 708 -2 856 -5,2 -4,3 128 -8,0 69 271

1857 Værøy 37 882 36 079 36 991 911 1 218 2,5 3,6 130 10,2 21 174

1859 Flakstad 62 506 59 324 61 547 2 222 1 528 3,7 5,0 119 -3,2 27 126

1860 Vestvågøy 346 685 328 661 338 479 9 818 909 3,0 4,7 103 2,7 17 410

1865 Vågan 280 058 264 835 272 803 7 968 883 3,0 4,8 102 2,2 22 912

1866 Hadsel 257 735 241 870 248 967 7 096 887 2,9 4,7 97 1,5 24 770

1867 Bø 120 604 113 732 117 956 4 224 1 434 3,7 5,1 103 0,2 53 992

1868 Øksnes 154 630 146 020 150 508 4 489 983 3,1 4,7 105 -2,0 26 969

1870 Sortland 314 742 296 735 305 409 8 674 900 2,9 4,6 104 2,0 35 333

1871 Andøy 185 418 175 506 180 643 5 137 979 2,9 4,5 104 -1,0 16 282

1874 Moskenes 52 479 49 942 51 169 1 227 1 037 2,5 3,7 119 -1,5 37 051

Fordeles gjennom året 33 024 33 024 36 612 3 588

Nordland 7 910 285 7 497 745 7 700 924 203 179 860 2,7 4,3 105 2,8 28 622

(kr. per

innb.)


Nord-Trøndelag

• Nord-Trøndelag Teater er foreslått med en økning på 1,1 millioner kroner, mens Norsk

revyfestival/Norsk Revyfaglig Senter og Steinvikholm musikkteater hver økes med 0,3

millioner kroner.

• Stiklestadmuseene får tilskuddet økt med 1,5 millioner kroner, mens Namdal

Fylkesmuseum får en økning på 0,7 millioner kroner.

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak

Vedtak

2006

Forslag

2007

Endring

%

Hell Blues Festival 547 568 3,8

Namdal Fylkesmuseum 4 992 5 682 13,8

Nord-Trøndelag Teater 3 509 4 642 32,3

Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival 1 499 1 806 20,5

Steinvikholm musikkteater 1 244 1 591 27,9

Stiklestadmuseene (2006 inkl. Falstad) 13 833 15 359 11,0

Sum 25 624 29 648 15,7

• Det foreslås en bevilgning på 311 millioner kroner til Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Videre er det lagt inn helårsvirkning av en doktorgradsstilling opprettet i 2006-

budsjettet.

• For å styrke aktiviteten ved Falstadsenteret foreslår regjeringen å øke driftstilskuddet

til senteret med 3 mill. kroner i statsbudsjettet for 2007. Falstadsenteret får med dette

et driftstilskudd på 12,6 millioner kroner i 2007.

• Det foreslås en bevilgning til nasjonalparksentre: Lierne nasjonalparksenter.

• Den fylkesvise verneplanen for Vikanbukta gjennomføres innenfor fylkesvise

verneplaner.

• Bevilgningen til bekjempelse av Gyrodactylus salaris øker med 8,5 millioner kroner fra

22,5 millioner kroner til 31,0 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2006.En del

av disse midlene går til arbeidet med nedkjemping av parasitten i Steinkjervassdraget.

• Rovviltregion 6 Midt-Norge: Bevilgning til forebyggende og konfliktdempende tiltak på

rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner fra 37 millioner til 44 millioner

kroner.

• Bevilgningen for å styrke fjellrevbestanden opprettholdes på samme nivå som i 2006.

Arbeidet med fjellreven videreføres med utgangspunkt i Handlingsplan for fjellrev.

Blant annet pågår det et eget prosjekt med målsetting om å få kartlagt rødrevbestanden

i Børgefjell.

67


• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09”

videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner. Pilotkommune er

Verdal.

• 64 millioner kroner er foreslått til videreføring av arbeidene på E6 gjennom Steinkjer

(Vist - Jevika - Selli). Prosjektet omfatter bygging av vel 12 kilometer ny veg gjennom

Steinkjer. På en 5,4 kilometer lang strekning nordover fra Vist bygges firefelts veg,

mens det på resten av strekningen bygges tofelts veg. Strekningen med firefelts veg

bygges med 16 meter vegbredde og midtrekkverk. Strekningene Sneppen - Selli og

Løsberga - Sneppen ble åpnet i henholdsvis 2004 og 2005. Det er ventet at strekningen

Vist - Løsberga åpnes for trafikk i 2009, mot tidligere forutsatt i 2008. Utsettelsen

skyldes at det ikke er funnet rom for å prioritere midler til en så rask framdrift som

tidligere er lagt til grunn.

• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 63

millioner kroner. En vesentlig del av midlene vil bli brukt til å videreføre arbeidene på

riksveg 769 i Namsos, på strekningen Høknes - Orientkrysset.

• I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og

sykkelveger, trafikksikkerhets-, miljø- og servicetiltak.

• Når det gjelder Namdalsprosjektet vil Samferdselsdepartementet komme tilbake til

Stortinget når den lokalpolitiske behandlingen av finansieringsløsning og trasévalg for

den permanente tilknytningen av den nye brua over Namsen til riksveg 17 er sluttført.

• 15 millioner kroner er avsatt til sluttfinansiering av arbeidet med å utbygge fjernstyring

på jernbanestrekningen Grong - Mosjøen. Arbeidet vil være ferdig i løpet av andre

kvartal neste år.

• Forslaget til kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet omfatter blant hastighetsøkende

tiltak på strekningen Trondheim - Steinkjer.

• Arbeidet med opprustingen av Meråkerbanen skal videreføres og ventes fullført i 2007.

Dette er tiltak som er viktige for å bedre sporkvaliteten og unngå saktekjøringer.

Tiltakene vil ha stor betydning for godstrafikken på banestrekningen.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra

og med 2007. Kommunene i Sør-Trøndelag vil tilhøre følgende avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner ikke nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Leksvik, Frosta

Sone II: Verran, Mosvik, Meråker

Sone III: Snåsa

Sone IV: Leka, Nærøy, Vikna, Flatanger, Fosnes, Overhalla, Høylandet, Grong,

Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Namdalseid, Namsos

68


Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

Avgiftssoner

2003, tall i

prosent

2007, tall i

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia (fribeløpssonen) 10,6 10,6/14,1*

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen mellom

det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp til fribeløpet.

Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270 000 til 530 000 kroner under forutsetning av at

EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres. Dette

innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 –

næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når departementet har

beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er foreslått ei løyving på 94,91 millionar kroner til regional utvikling over kapittel

551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på

områda kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale næringsmiljø, omstilling,

entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet og å utvikle attraktive

regionar og sentra.

• Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå og med 2007, men dei

områda som ikkje får gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift eller som får

gjeninnført ordninga med ein høgare sats enn før 2004 blir omfatta av ei

kompensasjonsordning. Dette inneber at fylket at fylket får tildelt midlar over kapittel

551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midla blir fordelt når

departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007. Inkludert i løyvinga

inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle

samarbeid (Interreg).

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no har

løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med sekretariatsansvar for

det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt fordelt mellom alle fylka som

deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale programma blir ferdigstilt hausten

2006 og deretter godkjent. Den endelege skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei

innsendte og godkjente programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på landsbasis 4,9

prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og

rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i

Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på

69


kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en hensyn

til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007 nominelt 3,1

prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at

inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap.

Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis

skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan for omstilling.

Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at

kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med

forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke

eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler.

Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Nord-Trøndelag

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8

prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Nord-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på

4,5 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,7 prosent. Prisveksten

i 2007 anslås til 3,5 prosent.

Nord-Trøndelag har en noe svakere vekst enn landsgjennomsnittet, noe som kan forklares ved

at kommunene i Nord-Trøndelag taper noe mer enn landsgjennomsnittet på

overgangsordningen og endring i skjønnsmidler (eksklusiv DAA).

Det er betydelige forskjeller mellom kommunene i anslag på vekst fra 2006 til 2007. Om lag

23,4 prosentpoeng skiller kommunen med høyest vekst fra kommunen med lavest vekst. I

Nord-Trøndelag har 9 av 24 kommuner høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet.

Røyrvik kommune har høyest vekst med 20,2 prosent og Leka kommune har lavest vekst med

-3,2 prosent (RNB-nivå). Veksten i Røyrvik kommune kan først og fremst forklares ved at

kommunen i 2007 faller inn under kriteriene for å få tildelt regionaltilskudd. Leka kommunes

svake vekst kan forklares ved at kommunen har betydelig nedgang i fordelt skjønnstilskudd

(eksklusiv DAA) og at kommunen taper på bruk av oppdaterte kriteriedata.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Nord-Trøndelag i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97

prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for

variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere

tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Nord-Trøndelag har 14 av 24 kommuner

utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet.

70


Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra.

Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere

bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I

følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene.

Kommunene i Nord-Trøndelag hadde i 2005 et netto driftsresultat på 0,9 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån

(videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i

tallene for 2004. Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med

tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto

lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av

kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Nord-Trøndelag hadde i gjennomsnitt 34 812

kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var

24 654 kroner.

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 5,7

prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 4,0 prosent.

Nord-Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,5

prosent i 2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap er veksten 3,1 prosent.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Veksten til Nord-Trøndelag er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Dette kan i hovedsak

forklares ved at Nord-Trøndelag taper noe mer enn landsgjennomsnittet på

overgangsordningen og reduksjon i skjønnsrammen.

Finansielle indikatorer

Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 0,7 prosent av driftsinntektene.

Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent.

71


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie Resultat i pst. lånegjeld

inntekter Korrigerte inntekter fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. Per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1702 Steinkjer 561 072 562 888 575 784 12 896 630 2,3 4,2 93 0,6 27 555

1703 Namsos 366 567 345 404 356 355 10 951 871 3,2 5,1 97 -1,5 49 338

1711 Meråker 89 906 87 576 90 672 3 096 1 223 3,5 5,0 100 2,3 49 224

1714 Stjørdal 529 005 531 186 544 209 13 024 655 2,5 4,4 93 -0,3 30 523

1717 Frosta 83 000 83 207 85 924 2 717 1 101 3,3 4,8 103 3,8 38 022

1718 Leksvik 119 966 120 230 122 715 2 485 711 2,1 3,6 95 1,2 36 233

1719 Levanger 475 795 477 941 490 530 12 588 696 2,6 4,6 93 2,7 25 977

1721 Verdal 378 687 380 228 392 928 12 700 914 3,3 5,3 93 2,0 31 282

1723 Mosvik 39 825 38 722 38 961 239 267 0,6 1,8 115 1,7 35 993

1724 Verran 96 619 93 926 95 277 1 352 511 1,4 2,9 105 2,2 34 348

1725 Namdalseid 73 453 69 848 70 513 664 380 1,0 2,2 108 0,8 45 611

1729 Inderøy 168 905 169 809 175 975 6 166 1 038 3,6 5,5 92 -0,6 36 658

1736 Snåsa 83 587 79 459 80 979 1 520 675 1,9 3,4 104 -3,1 33 533

1738 Lierne 69 150 64 941 66 705 1 764 1 174 2,7 3,9 118 2,1 30 136

1739 Røyrvik 27 348 25 502 30 321 4 818 8 857 18,9 20,2 146 -8,8 73 774

1740 Namsskogan 43 903 41 303 41 899 596 648 1,4 2,5 114 6,8 59 606

1742 Grong 93 254 87 123 89 344 2 221 919 2,5 4,0 106 3,5 46 413

1743 Høylandet 57 192 54 502 54 846 344 269 0,6 1,8 104 -0,4 36 179

1744 Overhalla 110 715 104 653 106 469 1 815 520 1,7 3,5 97 1,6 36 219

1748 Fosnes 38 048 36 243 36 528 285 399 0,8 1,8 129 0,3 41 730

1749 Flatanger 55 913 52 966 54 335 1 370 1 167 2,6 3,7 127 3,1 -

1750 Vikna 127 732 120 742 124 888 4 146 1 034 3,4 5,2 98 0,5 43 688

1751 Nærøy 172 412 162 587 169 185 6 598 1 280 4,1 5,7 97 0,0 47 658

1755 Leka 34 322 32 697 31 354 -1 342 -2 256 -4,1 -3,2 138 7,1 44 028

Fordeles gjennom året 11 974 11 974 14 000 2 026

Nord-Trøndelag 3 908 352 3 835 659 3 940 696 105 037 816 2,7 4,5 97 0,9 34 812


Oppland

• Hjerkinn skytefelt er bestemt lagt ned og skal tilbakeføres til sivile formål.

Arbeidet med tilbakeføring ble startet opp i 2006 og fase en vil pågå frem til 2012,

mens hele prosjektet planlegges avsluttet i løpet av 2020. Skytefeltet skal ryddes

for eksplosiver, veier, tekniske installasjoner og andre naturinngrep skal fjernes

og områdene tilbakeføres til naturlig tilstand. For 2007 er det satt av 25 millioner

kroner til formålet.

• Videreutviklingen av Forsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og

informasjonssystemer på Jørstadmoen fortsetter i henhold til inneværende

langtidsperiode i 2007.

• I forbindelse med strukturendringene i domstolene i første instans er lokaler til

Gjøvik tingrett planlagt ferdigstilt omkring årsskiftet 2007/2008.

• Maihaugen foreslås en økning i tilskuddet på 3 millioner kroner.

• Lillehammer Kunstmuseum får en økning på 0,4 millioner kroner, Mjøsmuseet

AS 0,2 millioner kroner, Randsfjordmuseene 0,2 millioner kroner og Valdres

Folkemuseum 0,2 millioner kroner. Til de øvrige museene er det lagt inn en

mindre økning i tilskuddene. Det foreslås et tilskudd på 0,4 millioner kroner til

Skibladner i 2007.

• Det foreslås et tilskudd til Film 3 på Lillehammer på om lag samme nivå som for

2006, det vil si i overkant av 2,5 millioner kroner.

Alle beløp i 1000 kroner

Tiltak Vedtak 2006 Forslag 2007 Endring

%

Lillehammer Kunstmuseum 5 465 5 873 7,5

Maihaugen 32 716 35 725 9,2

Mjøsmuseet AS 4 024 4 277 6,3

Museet i Nord-Gudbrandsdalen 1 144 1 287 12,5

Per Gynt Stemnet 1 493 1 550 3,8

Randsfjordmuseene 3 967 4 218 6,3

Skibladner 400

Valdres Folkemuseum 2 347 2 536 8,1

Valdres Sommersymfoni 424 440 3,8

Sum 51 580 56 306 9,2

73


• Det foreslås en bevilgning på 205,1 millioner kroner til Høgskolen i

Lillehammer. Videre er det lagt inn helårsvirkning av to doktorgradsstillinger

opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 153,7 millioner kroner til Høgskolen i Gjøvik. I

forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og

kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til

ordinære høgskolestudier, er det foreslått å bevilge 1,5 millioner kroner til

Høgskolen i Gjøvik. Disse midlene er omdisponert innenfor kapittel 275. Videre

er det lagt inn helårsvirkning av en doktorgradsstilling opprettet i 2006-

budsjettet.

• Det foreslås ny bevilgning til drift av villreinsentre: Hjerkinn villreinsenter

(under utredning.)

• Det foreslås å videreføre stavkirkeprogrammet med restaureringsarbeid ved

Reinli, Øye og Høre stavkirke.

• Verdiskapingsprogrammet, som har til hensikt å stimulere til at kulturminner og

kulturmiljøer blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og næringsliv, vil ha en

ramme på i alt 18 millioner kroner. Tre pilotprosjekter er igangsatt, herunder

Valdres og Nord-Gudbrandsdalen.

• Rovviltregion 3 Oppland: Bevilgning til forebyggende og konfliktdempende tiltak

på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner fra 37 millioner til 44

millioner kroner.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09”

videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner.

Pilotkommuner er Vestre Toten og Gjøvik.

• For stamvegstrekningen E6 Oslo - Trondheim er det prioritert midler til

planlegging av E6 på strekningene Gardermoen - Kolomoen og Lillehammer -

Otta.

• I alt 38 millioner kroner er avsatt til stamvegprosjektet ”Riksveg 4 omlegging ved

Raufoss”. Av de foreslåtte midlene forutsettes 6 millioner kroner stilt til

disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av om lag 13

kilometer ny veg øst for Raufoss.

• For riksveg 15 Otta - Måløy er det foreslått en statlig investeringsramme på 28

millioner kroner. Innenfor denne rammen fullfinansieres omleggingen av

riksveg 15 utenom tettstedet Vågåmo. Dette prosjektet ventes åpnet for trafikk i

oktober 2006.

74


• 13 millioner kroner er foreslått som statlig investeringsramme for E136 Dombås

- Ålesund. Midlene vil bli nyttet til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på

trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger.

• Til stamvegstrekningen riksveg 35 Jessheim - Hønefoss - Hokksund er det for

2007 foreslått en statlig investeringsramme på 35 millioner kroner. Innenfor

denne rammen dekkes merkostnader på prosjektet Lunner - Gardermoen. Det

er fortsatt uenighet om sluttoppgjøret, og følgelig er det knyttet usikkerhet til de

endelige kostnadene for prosjektet. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak,

med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak.

• For E6-strekningen Oslo - Trondheim er det blant annet prioritert en rekke

mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak.

• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig

investeringsramme på 50 millioner kroner. Midlene vil i hovedsak bli nyttet til å

videreføre utbedringen av riksveg 33 mellom Odnes og Sollien, sør for Dokka. I

tillegg prioriteres midler til prosjektet riksveg 255 Jørstad – Segalstad bru, som

er forutsatt delfinansiert ved hjelp av bompenger. Det er lokalpolitisk tilslutning

til det foreslåtte finansieringsopplegget. Samferdselsdepartementet vil eventuelt

komme tilbake til Stortinget med saken.

• Det er satt av om lag 73 millioner kroner til kjøp av persontransporttjenester

med tog på Gjøvikbanen (Oslo - Gjøvik).

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Oppland vil tilhøre følgende

avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner ikke nevnt under

Sone1a (fribeløpssonen): Gausdal, Søndre Land, Nordre Land

Sone 2: Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron

Sone 3: Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Sør-Aurdal, Sel,

Vågå, Lom, Skjåk, Lesja, Dovre.

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

Avgiftssoner

2003, tall i

prosent

2007, tall i

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia (fribeløpssonen) 10,6 10,6/14,1*

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

75


*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen

mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp

til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270 000 til 530 000 kroner

under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir

vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres.

Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 –

næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når

departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 81,5 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 64. I tillegg kjem 2, 1 million kroner frå kapittel

551, post 60. Posten er oppretta i samband med forsøket "Fritt fram" i Oppland.

Målet med forsøket er å fornye det regional utviklingsarbeidet.

• Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå og med 2007,

men dei områda som ikkje får gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift eller

som får gjeninnført ordninga med ein høgare sats enn før 2004 blir omfatta av ei

kompensasjonsordning. Dette inneber at fylket at fylket får tildelt midlar over

kapittel 551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midlane blir

fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007.

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

76


Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan

for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne

forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i

forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som

presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå

inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil

påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Oppland

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på

4,7 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,8 prosent.

Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

I Oppland har 12 av 26 kommuner en vekst fra 2006 til 2007 som er høyere enn eller lik

landsgjennomsnittet. Sør-Fron og Ringebu kommuner har høyest vekst med 6,2

prosent, mens Skjåk kommune har lavest vekst med 2,6 prosent.

Den relativt høye veksten for Sør-Fron og Ringebu skyldes hovedsakelig at begge

kommunene tjener på endringer i kriteriedata og saker i tabell C, ”Enkeltsaker utenfor

overgangsordningen”. Den relativt lave veksten for Skjåk kommune skyldes at

endringer i kriteriedata slår negativt ut i utgiftsutjevningen for kommunen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Oppland i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96

prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter

korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å

produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Åtte av fylkets 26

kommuner ligger over landsgjennomsnittet for utgiftskorrigerte inntekter.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Oppland hadde i 2004 et netto

77


driftsresultat på 2,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo)

var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger (i Gausdals tilfelle kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen

ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelsene er

inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden

som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Oppland hadde i

gjennomsnitt 23 181 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Oppland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter

på 5,7 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 4,0 prosent.

Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1

prosent i 2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 3,6 prosent.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

At veksten for Oppland er noe lavere enn landsgjennomsnittet kan forklares ved at

Oppland fylkeskommune taper noe på overgangsordningen, og at Oppland får en

reduksjon i skjønnstilskuddet i 2007.

Finansielle indikatorer

Oppland fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 3,8 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 1 808 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.

78


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

frie Oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. lånegjeld

inntekter korrigerte inntekter fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0501 Lillehammer 674 018 677 813 700 410 22 598 893 3,3 5,4 94 1,8 36 595

0502 Gjøvik 730 092 733 902 757 972 24 070 865 3,3 5,3 93 6,2 22 532

0511 Dovre 98 105 94 121 97 876 3 755 1 329 4,0 5,6 101 3,3 22 477

0512 Lesja 81 556 77 680 80 237 2 557 1 177 3,3 4,8 100 4,5 2 935

0513 Skjåk 83 803 79 842 80 694 852 359 1,1 2,6 105 7,5 16 231

0514 Lom 83 293 79 047 81 587 2 540 1 035 3,2 4,8 101 4,3 23 722

0515 Vågå 122 050 116 085 120 610 4 526 1 202 3,9 5,6 97 4,5 16 428

0516 Nord-Fron 172 270 167 999 175 107 7 107 1 216 4,2 6,0 97 4,3 12 623

0517 Sel 191 999 182 308 185 945 3 637 598 2,0 3,7 97 0,5 17 552

0519 Sør-Fron 101 609 98 944 103 316 4 372 1 353 4,4 6,2 98 4,0 13 124

0520 Ringebu 147 069 143 715 150 200 6 485 1 420 4,5 6,2 98 1,9 27 337

0521 Øyer 139 731 140 374 143 360 2 986 615 2,1 3,9 94 0,1 -4 374

0522 Gausdal 182 176 182 881 187 834 4 953 799 2,7 4,5 97 -3,1 21 224

0528 Østre Toten 431 357 436 223 442 909 6 686 463 1,5 3,3 93 1,5 20 155

0529 Vestre Toten 341 457 342 932 351 304 8 372 664 2,4 4,4 95 -0,8 27 390

0532 Jevnaker 172 233 172 841 177 191 4 350 689 2,5 4,4 95 2,3 30 023

0533 Lunner 219 049 220 008 224 844 4 836 568 2,2 4,2 95 0,4 18 669

0534 Gran 377 599 379 940 391 908 11 968 916 3,1 5,0 92 1,2 18 427

0536 Søndre Land 230 379 231 993 235 308 3 314 555 1,4 2,7 99 2,8 33 973

0538 Nordre Land 205 577 206 311 212 177 5 866 871 2,8 4,5 95 2,2 29 573

0540 Sør-Aurdal 118 016 112 770 116 634 3 865 1 192 3,4 4,9 97 2,4 40 827

0541 Etnedal 60 710 58 491 59 979 1 488 1 072 2,5 3,8 116 5,0 -8 202

0542 Nord-Aurdal 207 370 196 587 204 476 7 889 1 228 4,0 5,8 99 2,0 27 704

0543 Vestre Slidre 74 123 70 818 72 760 1 942 876 2,7 4,4 103 -2,7 12 557

0544 Øystre Slidre 108 056 103 670 105 350 1 679 535 1,6 3,3 104 10,4 14 950

0545 Vang 69 204 65 634 66 890 1 257 774 1,9 3,1 106 6,6 3 200

Fordeles gjennom året 9 700 9 700 9 150

Oppland 5 432 601 5 382 630 5 536 028 153 397 837 2,8 4,7 96 2,6 23 181


Oslo

• Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben etablerer seg i nytt ledelsesbygg på

Akershus festning, som en del av omstillingen av Forsvaret og utviklingen av en

mindre og mer strategisk rettet ledelse av hele forsvarssektoren.

• Aktiviteten ved Hans Majestet Kongens Garde knyttet til vakthold av kongehus

opprettholdes i 2007 på samme nivå som i dag.

• Det er etablert et forpliktende samarbeid mellom Politidirektoratet, Oslo

politidistrikt, nærliggende politidistrikt og politiets særorganer for å sikre en

koordinert og styrket innsats mot gjengkriminalitet. Det er i 2006 satt av 6

millioner kroner til prosjektet for å sikre økt innsats. Den økte innsatsen skal

videreføres i 2007.

• Det skal iverksettes særskilte tiltak i Oslo for å styrke politiets innsats mot

prostitusjon og menneskehandel, blant annet ved å opprette en egen gruppe som

får et særskilt ansvar for oppsøkende og tillitskapende virksomhet i

prostitusjonsmiljøet, etterforskning og iretteføring av saker som gjelder

menneskehandel, hallikvirksomhet og prostitusjon der den prostituerte er under

18 år.

• Stortinget har besluttet utbygging av første trinn i et nytt felles digitalt

radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Første byggetrinn omfatter seks

politidistrikter rundt Oslofjorden, blant andre Oslo politidistrikt, og planlegges

ferdig utbygget i løpet av 2007.

• Bygging av ny sentralarrest i Oslo politidistrikt er påbegynt, og forventes

ferdigstilt innen utgangen av 2007.

• Økte bevilgninger som ble gitt i Stortingsproposisjon nr 1 Tilleggsnummer 1

(2005-2006) til Økokrim er videreført. Dette gjelder 11 årsverk og utvikling av

nytt datasystem (ELMO) til behandling av hvitvaskingsmeldinger. Det tas sikte

på at systemet er ferdig utviklet i 2007.

• Som et ledd i en langsiktig styrking av politiet skal opptaket på Politihøgskolen

økes til 432 studenter høsten 2007.

• Flere nasjonale institusjoner ligger i Oslo. Av disse er det spesielt Den Norske

Opera som i 2007 foreslås med en større økning i tilskuddet, 34,9 millioner

kroner. Økningen er ledd i opptrappingen foran innflytting i nytt operahus i

2008. Av andre større økninger kan nevnes 7,4 millioner kroner til Dansens Hus,

5,2 millioner kroner til Oslo-Filharmonien, 4,8 millioner kroner til Norsk

80


Folkemuseum, 1,5 millioner kroner til Norsk Jazzforum/Nasjonal Jazzscene og

2,2 millioner kroner til Norsk Form.

• Hovedstadsmuseet har fått en økning 1,1 million kroner.

• Jødisk museum har fått en økning på 1 million kroner.

• Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har fått en økning på 15 millioner

kroner, herunder 8 millioner kroner i forbindelse med åpning av ny

arkitekturavdeling på Bankplassen 3.

• Norsk Skuespillersenter er ført opp med 1 million kroner.

• Nationaltheatret og Det Norske Teatret er hver ført opp med 2,6 millioner

kroner til vedlikehold av bygg.

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak Vedtak 2006 Forslag

2007

Endring

%

Akershus Festning for kunst og kultur, Stiftelsen 85 88 3,5

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek 3 918 4 567 16,6

ASSITEJs barne og ungdomsfestival 84 87 3,6

ASTA, Stiftelsen c/o Riksarkivet 312 424 35,9

Atelier Nord 2 248 2 333 3,8

Barnas Historie, Kunst og Kultur, Stiftelsen 3 061 3 177 3,8

Black Box Teater AS 940 1 176 25,1

Bårdar Danseteater a/s 306 318 3,9

Center for Afrikansk Kulturformidling (CAK) 1 081 1 372 26,9

Contemporary dance festival OSLO NORWAY

205 213 3,9

(CODA)

Cosmopolite Scene 933 968 3,8

Damini House of Culture 205 213 3,9

Dansens Hus 11 500 18 937 64,7

Den Norske Opera 261 458 296 394 13,4

Det Norske Kammerorkester 4 100 4 256 3,8

Det Norske Teatret 109 659 113 826 3,8

Det Norske Teatret (investeringstilskudd) 4 000 2 600 -35,0

Det Åpne Teater 3 637 3 775 3,8

Du Store Verden 1 538 1 846 20,0

Emanuel Vigelands Museum 120 125 4,2

Fotogalleriet, Stiftelsen 827 858 3,7

Gratis Daglig Trening 1 220 1 366 12,0

Griegselskapet i Oslo/Oslo Grieg Festival 100

Horisont, Stiftelsen ("Mela") 915 1 200 31,1

Hovedstadsmuseet 2 569 6 681 160,1

Internasjonalt kultursenter og museum 3 318 -100,0


(Hovedstadsmuseet i 2007)

Jødisk museum i Oslo (i 2006 medtatt under

Hovedstadsmuseet) 1 430

Kulturkirken Jacob 1 064 1 104 3,8

Kunstnernes hus 5 628 5 842 3,8

Musikkinformasjonssenteret 7 833 8 131 3,8

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 183 810 198 795 8,2

Nationaltheatret 122 275 126 921 3,8

Nationaltheatret (investeringstilskudd) 1 000 2 600 160,0

Nordic Black Theatre 3 826 4 221 10,3

Norges Folkemusikk- og danselag 1 656 1 719 3,8

Norges musikkhøgskole, praktikantplasser 842 874 3,8

Norges Ungdomskor 320 332 3,8

Norsk bibliotekforening 200 208 4,0

Norsk Dramatikkfestival 444 461 3,8

Norsk Folkemuseum 60 260 65 051 8,0

Norsk Form 19 945 22 202 11,3

Norsk Jazzarkiv 767 896 16,8

Norsk Jazzforum og Nasjonal Jazzscene 13 502 15 016 11,2

Norsk Nettverk for Teknologi Akustikk og Musikk

(NoTAM) 2 479 2 573 3,8

Norsk Sjøfartsmuseum 988 1 126 14,0

Norsk Skuespillersenter 1 000

Norsk Teater og orkesterforening (NTO) 300 322 7,3

Norsk Teknisk Museum 20 404 21 280 4,3

Norsk Visearkiv 1 214 1 360 12,0

Norske Tekstilkunstnere 693 719 3,8

Ny Musikk 3 079 3 196 3,8

Oktoberdans 205 213 3,9

Oslo Danse Ensemble (ODE) 1 115 1 157 3,8

Oslo domkor 410 426 3,9

Oslo-Filharmonien 85 142 90 378 6,1

Oslo-Filharmonien, økt husleie i Konserthuset 2 350 2 439 3,8

Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK) 500 519 3,8

RAM Galleri 1 118 1 160 3,8

ROM - for kunst og arkitektur 746 775 3,9

Samspill - International Music Network 547 568 3,8

Scene for folkemusikk og folkedans 1 500 1 557 3,8

Senter for dansekunst/Scenehuset i Oslo 2 650 2 751 3,8

Skoleskipet Christian Radich 3 675 3 815 3,8

Tegnerforbundet 907 1 141 25,8

ULTIMA – Oslo Contemporary Music Festival 3 500 3 633 3,8

Unge Kunstneres Samfund (UKS) 1 643 1 705 3,8

Østnorsk Jazzsenter 2 082 2 161 3,8

Sum 978 858 1 068 677 9,2


• Det foreslås en bevilgning på 3,526 mrd. kroner til Universitetet i Oslo (UiO). I

2005 ble det gitt startbevilgninger til bygg for informatikk ved UiO. I budsjettet

for 2007 er det foreslått en bevilgning på 28,2 millioner kroner til inventar og

utstyr i bygget. I forbindelse med at regjeringen vil styrke de regionale

komiteene for medisinsk forskningsetikk (REK) er det foreslått en bevilgning til

UiO på 5,1 millioner kroner. Videre er det lagt inn helårsvirkning av 90

doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet. I forbindelse med revidert

nasjonalbudsjett 2006 var det i tilegg bevilget 1,4 millioner kroner til UiO,

midlene skal benyttes til å opprette en ny komité i region øst, frikjøpsordninger

for lederne og innføring av en nasjonal fordelingsfunksjon.

• I forbindelse med at universitetsfunksjonen til Akershus universitetssykehus

(AHUS) er gjennomrettet foreslår departementet øke bevilgningene til UiO med

36,4 millioner kroner knyttet til utstyrsmidler til nytt bygg ved AHUS i 2007.

• Det foreslås en bevilgning på 930,1 millioner kroner til Høgskolen i Oslo. I

forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og

kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til

ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 10,2 millioner kroner til

Høgskolen i Oslo. Disse midlene er overført fra Helse- og

omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732. I tillegg er det foreslått 6 millioner

kroner til Høgskolen i Oslo for å bygge opp et permanent tilbud om

tolkeutdanning. Videre er det lagt inn helårsvirkning av tre doktorgradsstillinger

opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 97,1 millioner kroner til Arkitektur- og

designhøgskolen i Oslo. Videre er det lagt inn helårsvirkning av tre

doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 122,2 millioner kroner til Norges idrettshøgskole.

Videre er det lagt inn helårsvirkning av tre doktorgradsstillinger opprettet i 2006-

budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 155 millioner kroner til Norges musikkhøgskole

(NMH). Departementet foreslår å legge inn 15,6 millioner kroner for å dekke økt

husleie for NMH. Videre er det lagt inn helårsvirkning av tre

doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 185,6 millioner kroner til Kunsthøgskolen i Oslo.

• Det foreslås en bevilgning på 207,6 millioner kroner til Norges

veterinærhøgskole. Videre er det lagt inn helårsvirkning av fire

doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

83


• Det foreslås en bevilgning på 173,3 millioner kroner til Handelshøyskolen BI. I

St.prp. nr. 1 (2006–2007) foreslås feilaktig institusjonens bevilgning til 162,1

millioner kroner. Det er lagt inn helårsvirkning av fire doktorgradsstillinger

opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 51,9 millioner kroner til Det teologiske

Menighetsfakultet. Videre er det lagt inn helårsvirkning av fire

doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 60,6 millioner kroner til Diakonhjemmet Høgskole,

Oslo.

• Det foreslås en bevilgning på 54,1 millioner kroner til Lovisenberg diakonale

høgskole. I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-,

operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte

utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 5,5 millioner

kroner til Lovisenberg diakonale høgskole. Disse midlene er overført fra Helseog

omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732.

• Det foreslås en bevilgning på 32,3 millioner kroner til Høgskolen Diakonova. I

forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og

kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til

ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 2,6 millioner kroner til

Høgskolen Diakonova. Disse midlene er overført fra Helse- og

omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732.

• Det foreslås en bevilgning på 9,3 millioner kroner til Rudolf Steinerhøyskolen.

• Det foreslås en bevilgning på 2,6 millioner kroner til Den norske

Eurytmihøyskole.

• Det foreslås en bevilgning på 13 millioner kroner til Barrat Due musikkinstitutt.

• Det foreslås en bevilgning på 7,6 millioner kroner til Den Norske

Balletthøyskole.

• Det foreslås en bevilgning på 8,8 millioner kroner til Oslo Markedshøyskole. I

St.prp. nr. 1 (2006–2007) foreslås feilaktig institusjonens bevilgning til 10,2

millioner kroner.

• Det foreslås en bevilgning på 7,4 millioner kroner til Norsk Reiselivshøyskole. I

St.prp. nr. 1 (2006–2007) foreslås feilaktig institusjonens bevilgning til 7,9

millioner kroner.

• Det foreslås en bevilgning på 8,5 millioner kroner til Høgskolen i Staffeldtsgate.

84


• Det foreslås en bevilgning på 6,6 millioner kroner til Fjellhaug Misjonshøgskole.

• For å styrke aktiviteten ved Holocaustsenteret foreslår regjeringen å øke

driftstilskuddet til senteret med 3 millioner kroner i statsbudsjettet for 2007.

Holocaustsenteret får med dette et driftstilskudd på 20,6 millioner kroner i 2007.

• Verneplan for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus gjennomføres. Verneplan

for Oslofjorden, delplan sjøfugl, som omfatter alle fylkene rundt Oslofjorden,

gjennomføres

• Miljøvennlig byutvikling herunder Regjeringens forslag om en økt bevilgning på

7 millioner kroner til utvikling av grønnstruktur og kulturmiljø i Groruddalen.

• Rovviltregion 4 Oslo, Akershus og Østfold: Bevilgning til forebyggende og

konfliktdempende tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner

fra 37 millioner til 44 millioner kroner.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09”

videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner.

Pilotkommune er Ullensaker.

• Til riksveg 150 Ringveg 3 (Ulvensplitten - Tjernsmyr) i Oslo er det avsatt en

statlig investeringsramme på 10 millioner kroner for 2007. Disse midlene vil bli

brukt til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og

sykkelveger.

• Til prosjektet riksveg 150 Ulvensplitten - Sinsen er det avsatt i alt 60 millioner

kroner i tilskudd fra Oslo kommune. De statlige midlene vil bli nyttet til mindre

investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger. Midlene

vil bli brukt til å starte byggingen av lokalvegene som inngår i prosjektet.

Prosjektet omfatter bygging av nytt hovedvegnett og lokalvegnett, med to

tunneler, ny vegforforbindelse og ny hovedrute for gang- og sykkelveg. - I

tidligere framlegg for Stortinget er det opplyst om at mottatte tilbud på

tunnelentreprisene var vesentlig høyere enn forutsatt. En gjennomgang av

prosjektet avdekket dessuten at det må ventes ytterligere kostnadsøkninger.

Samtidig har gjennomgangen vist at det er et vesentlig potensial for innsparinger

uten at dette vil gå ut over hovedmålene med prosjektet. Statens vegvesen har

derfor avlyst tilbudskonkurransen og startet en mer detaljert gjennomgang av

prosjektet. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til revidert

kostnadsoverslag, videre framdrift og finansiering når det foreligger nærmere

avklaringer.

• For prosjektet ”Vegutbygging i Bjørvika” er det for 2007 lagt til grunn en statlig

investeringsramme på 390 millioner kroner. Av dette beløpet er 53 millionar

kroner innenfor rammen i Nasjonal transportplan 2006 - 2009. I tillegg er det lagt

85


til grunn at det skal brukes 480 millionar kroner i bompenger fra ”Oslopakke 1”

og 165 millionar kroner i tilskudd frå Oslo kommune.

• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig

investeringsramme på 153 millioner kroner. I tillegg er det regnet med at Oslo

får stilt til disposisjon til sammen 758 millioner kroner i bompenger fra

Oslopakke 1 og Oslopakke 2. Av bompengemidlene forutsettes det 480 millioner

kroner til E18 Bjørvikaprosjektet, medregnet nødvendig låneopptak, mens 278

millioner kroner skal nyttes til tiltak på ”øvrig riksvegnett”. Innenfor denne

rammen prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på

kollektivtrafikktiltak.

• Det forutsettes benyttet om lag 310 millioner kroner til kollektivtrafikktiltak i

2007. Av dette utgjør statlige midler 40 millioner kroner.

• Det settes av midler til oppgradering av Kolsåsbanen i Oslo, noe som blant annet

omfatter utbedring av underbygning, nye skinner, bygging av planskilte kryss,

etablering av sikringssystem og nye stasjoner. Tiltakene er beregnet å koste om

lag 330 millioner kroner. Av dette skal AS Oslo Sporveier bidra med 57 millioner

kroner, mens resten forutsettes finansiert ved hjelp av bompenger. En del av

arbeidet tok til i høst, og arbeidet blir videreført i 2007.

• Det legges det opp til å starte arbeidene med opprusting av Jernbanetorget

knutepunkt, og arbeidene ved Carl Berners plass T-banestasjon fullføres i 2007.

Videre prioriteres framkommelighetstiltak for buss og trikk og tiltak for å bedre

tilgjengeligheten til kollektivtilbudene gjennom utbedring av

kollektivknutepunkt. Det legges også opp at utbedringen av riksveg 161 på Carl

Berners plass skal starte i 2007.

• I budsjettforslaget er det vist til at en innenfor samarbeidet mellom Oslo

kommune og staten for å bedre miljø- og leveforholdene i Groruddalen har

etablert et felles statlig-kommunalt program for miljøvennlig transport. -

Programmet er med på å legge til rette for miljøvennlig person- og godstransport

og skal bidra til bedre miljø, tilgjengelighet og trafikksikkerhet. Programmet

inngår i arbeidet med Miljøsone Grodruddalen, der Miljøverndepartementet

koordinerer statens innsats. Prosjekter og tiltak innenfor Statens vegvesens

ansvarsområder vil bli finansiert gjennom de årlige budsjetter.

• Regjeringen går inn for å bygge om Alnabru godsterminal for å modernisere

terminalen, slik at den blir bedre tilpasset økt intermodal transport, det vil si

godstransport som kombinerer bruk av både tog og bil. For 2007 er det, over

Jernbaneverkets investeringsbudsjett, satt av 80 millioner kroner til

ombyggingen. Prosjektet planlegges ferdigstilt i midten av 2008.

86


• Innenfor programområdet ”Stasjoner og knutepunkter” er det avsatt midler til

brannsikringstiltak på Nationaltheatret stasjon og tiltak for å bedre

tilgjengeligheten til Haugenstua stasjon. Det vil dessuten bli gjennomført

oppgradering av signal- og sikringsanlegget på Oslo S.

• Det er inngått en avtale med svenske myndigheter om at det fra januar neste år

skal etableres et fjerntog med daglige avganger mellom Oslo og Stockholm og et

regiontog mellom Oslo og Karlstad.

• Det er satt av om lag 73 millioner kroner til kjøp av persontransporttjenester

med tog på Gjøvikbanen (Oslo - Gjøvik), som blir trafikkert av selskapet NSB

Anbud AS.

• Til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i

byområdene” er det foreslått 107,2 millioner kroner. Samferdselsdepartementet

legger opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø

kan søke om midler fra ordningen. I 2007 vil ordningen bli evaluert, blant annet

med sikte på å belyse i hvilken grad den er et velegnet statlig virkemiddel for å

påvirke transportutviklingen i byområdene, eller om andre tiltak er bedre egnet.

Evalueringen vil danne grunnlag for å vurdere om ordningen skal videreføres,

også etter 2007.

• Regjeringa foreslår å opprette ein ny tilskotspost, kapittel 581 post 74 Tilskot til

bustad-, by- og stadsutvikling. Regjeringa foreslår ei løyving på 43 millionar

kroner på posten i 2007. Løyvinga for 2007 skal gå til ei satsing i Groruddalen i

Oslo, og skal bidra til å styrke den lokale stadsidentiteten i Groruddalen og heve

omdømmet til buområda gjennom tiltak som skal betre bumiljøet. Medverking

og profilering vil være viktige element. Husbanken vil ha ei sentral rolle i

gjennomføringa i samarbeid med Oslo kommune. Satsinga er ein del av eit

omfattande samarbeid mellom Miljøverndepartementet,

Samferdselsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og

Kommunal- og regionaldepartementet for å betre miljøforholda og levekåra i

Groruddalen.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Oslo er i sone I hvor satsen for

arbeidsgiveravgiften fortsatt vil være 14,1 prosent.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 10,50 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal medverke til å realisere regionale

mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga

inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske

territorielle samarbeid (Interreg).

87


88

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.


Rogaland

• Det gis 2 000 000 i tilskudd til nytt kommunalt fiskerihavneanlegg i Ytre Vågan i

Hå.

• Ytre Vågan i Hå fiskerihavneanlegg får 5 200 000 i tilsagn for utbetaling i 2008.

• Sommeren 2006 ble første trinn av byggearbeidene for det permanente nybygget

til Joint Warfare Centre (JWC) på Jåttå utenfor Stavanger, startet opp. Hele

bygget forventes å være klar til drift våren 2009. Prosjektet er høyt prioritert av

NATO, og alliansen stiller derfor store forventninger til fremdrift. Norges andel

av utgiftene til bygget er 165 millioner kroner, som i hovedsak dekker

merverdiavgift til Norge.

• I forbindelse med strukturendringene i domstolene i første instans er lokaler til

Haugaland tingrett planlagt ferdigstilt omkring årsskiftet 2007/2008.

• I budsjettforslaget er det lagt inn 40 millioner kroner til Stavanger europeisk

kulturhovedstad 2008, en økning på 20 millioner kroner i forhold til 2006. I 2008

gjenstår det dermed å bevilge 40 millioner kroner av det samlede tilsagnet på

100 millioner kroner.

• Til Stavanger Symfoniorkester er det lagt inn en økning på 3,46 millioner kroner,

herunder midler til etablering av kirkemusikkensemblet Sounds from the

Cathedral i samsvar med avtale med Stavanger2008.

• Rogaland Teater har fått en økning på 1,8 millioner kroner, Haugesund Teater

0,7 millioner kroner.

• Stavanger Museum har fått en økning på 1,2 millioner kroner, Ryfylkemuseet 0,6

millioner kroner, Jærmuseet 0,7 millioner kroner, Haugalandsmuseene med 0,4

millioner kroner, Rogaland Kunstmuseum 0,3 millioner kroner og Dalane

Folkemuseum 0,2 millioner kroner.

• Kapittelfestivalen i Stavanger får i budsjettforslaget 0,5 millioner kroner i fast

tilskudd over statsbudsjettet.

• Det foreslås et tilskudd til Filmfestivalen i Haugesund for 2007 på totalt 0,5

millioner kroner. Av dette skal 0,1 mill kroner benyttes til utvidelse av festivalen

med et co-produksjonsmarked.

89


Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak

Vedtak

2006

Forslag

2007

Endring

%

Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) - drift 31 971 33 031 3,3

Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) -

15 576 16 168 3,8

oppdragsvirksomhet

Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) - invest./nyansk. 2 336 2 387 2,2

Dalane Folkemuseum 2 140 2 321 8,5

Det Norske Misjonsselskaps Arkiv 1 000 1 038 3,8

Haugalandmuseene 2 082 2 461 18,2

Haugesund Teater AS 5 210 5 908 13,4

Jærmuseet 5 247 5 946 13,3

Rogaland Kunstmuseum 3 925 4 274 8,9

Rogaland Teater AS 35 443 37 290 5,2

Ryfylkemuseet 2 173 2 756 26,8

Kapittelfestivalen, Stavanger 66 504 663,6

Stavanger - europeisk kulturhovedstad 20 000 40 000 100,0

Stavanger Museum 4 868 6 053 24,3

Stavanger Symfoniorkester 38 389 41 848 9,0

Tou Scene 500 519 3,8

Sum 170 926 202 504 18,5

• Det foreslås en bevilgning på 674,2 millioner kroner til Universitet i Stavanger

(UiS). I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-,

operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte

utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 4,2 millioner

kroner til UiS. Disse midlene er overført fra Helse- og omsorgsdepartementets

budsjett kapittel 732. Det er videre foreslått å bevilge 1,5 millioner kroner til

opprettelse av et teknologioverføringskontor (TTO), og 2 millioner kroner i

strategiske forskningsmidler til UiS. Videre er det lagt inn helårsvirkning av 14

doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 28,2 millioner kroner til Diakonhjemmet høgskole,

Rogaland.

• Det foreslås en bevilgning på 15,4 millioner kroner til Misjonshøgskolen i

Stavanger. Videre er det lagt inn helårsvirkning av to doktorgradsstillinger

opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 2,1 millioner kroner til Høgskolen for landbruk og

bygdenæringer.

• Det foreslås bevilgninger til pilotprosjekter: Miljøvennlig byutvikling. Stavanger,

byomforming og sentrumsutvikling.

90


• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09”

videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner.

Pilotkommuner for dette erTime og Klepp.

• Økt bevilgning til kalking med 18 millioner kroner i forhold til saldert budsjett.

Dette innebærer at kalkingsposten blir på samme nivå som etter revidert

nasjonalbudsjett 2006.

• Økt bevilgning til miljøovervåking med 7,3 millioner kroner, herunder

overvåking av tareskogen.

• For E39, ”Kyststamvegen”, er det sett av midlar til sluttføring av arbeidet med

ombygging av ferjekaiene i sambandet Mortavika - Arsvågen.

• Til riksvegar utenom stamvegnettet, er det foreslått ei samla statleg

investeringsramme på 173 millionar kroner. Beløpet er fordelt med 162 millionar

kroner til forsøket med oppgåvedifferensiering knytt til samferdsel i Rogaland,

Hordaland og Sogn og Fjordane (Vestlandsrådet) og 11 millionar kroner til

rassikring. I tillegg er det rekna med at Rogaland får stilt til disposisjon 507

millionar kroner i bompenger, fordelt med 306 millionar kroner til tiltak innenfor

Nord-Jærenpakka, 170 millionar kroner til riksveg 519 Fastlandsamband til

Finnøy (Finfast), 16 millionar kroner til vidare utbygging av riksveg 45 i Gjesdal

kommune og 15 millionar kroner til planlegging og kjøp av grunn for T-

sambandet.

• Av bompengemidlane til Nord-Jærenpakken, vil 140 millionar kroner gå til å

vidare arbeid på prosjektet riksveg 44 Stangeland - Skjæveland, som er venta å

bli opna for trafikk i 2007. I tillegg er det sett av 90 millionar kroner til vidare

arbeid på prosjektet ”Riksveg 44 Omkjøringsvegen Klepp”.

• I budsjettforslaget blir det vist til at det er gjennomført endringar i

reguleringsplanen for vegprosjektet ”T-sambandet”. - Det er lokalpolitisk

tilsutning til eit revidert finansieringsopplegg for å dekkje auka kostnader. Det er

framleis lagt opp til innkrevjing av førehandsbompengar på ferjesambandet

Mortavika - Arsvågen med samme takstsystem som i dag til prosjektet blir opna

for trafikk. Ei ekstern kvalitetssikring skal gjennomførast for prosjektet.

Samferdselsdepartementet vil eventuelt leggje fram ein eigen proposisjon om

utbygging og finansiering av prosjektet når det ligg føre tilstrekkelege

avklaringar,.

• Over investeringsbudsjettet til Jernbaneverket er det avsett 225 millionar kroner

til bygging av ny godsterminal på Ganddal. Den nye terminalen vil erstatte

dagens terminalar i Stavanger og Sandnes. Terminalen vil gi meir rasjonell drift

for togselskapa og speditørar. Utbygginga må elles sjåast i samanheng med den

91


planlagde utbygginga av dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger.

Anleggsarbeidet skal etter planen vere ferdig hausten 2007.

• 270 millionar kroner er foreslått til utbygging av eit nytt spor mellom Sandnes og

Stavanger. I tillegg til desse midlane over investeringsbudsjettet vil det innanfor

forslaget til vedlikehaldsbudsjett bli nytta 30 millionar kroner til fornying av

eksisterande sporanlegg. Utbygginga til dobbeltspor vil gi ein vesentleg auke i

kapasiteten på strekninga. Dette legg til rette for å forbetre driftstabiliteten på

strekninga, samtidig som det blir mogeleg å få til nye og meir kundetilpassa

ruteopplegg for lokal- og regiontogtrafikken til og frå Stavanger.

• Til "Belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i

byområda" er det foreslått 107,2 millionar kroner. Samferdselsdepartementet

legg opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø kan

søkje om midlar frå ordninga. I 2007 vil ordninga bli evaluert, med sikte på å få

klarlagt i kva grad ho er eit veleigna statleg verkemiddel for å påverke

transportutviklinga i byområda, eller om andre tiltak er meir veleigna.

Evalueringa vil vere eit grunnlag for å vurdere om ordninga skal vidareførast,

også etter 2007.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Rogaland vil tilhøre følgende

avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Vindafjord, Finnøy, Sauda

Sone II: Utsira, Kvitsøy, Suldal, Hjelmeland

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

Avgiftssoner

2003, tall i

prosent

2007, tall i

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia (fribeløpssonen) 10,6 10,6/14,1*

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen

mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp

til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270 000 til 530 000 kroner

under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir

vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres.

Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 –

92


næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når

departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 23,33 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål

for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra.

• Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå og med 2007,

men dei områda som ikkje får gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift eller

som får gjeninnført ordninga med ein høgare sats enn før 2004 blir omfatta av ei

kompensasjonsordning. Dette inneber at fylket får tildelt midlar over kapittel

551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midla blir fordelte når

departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007.

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan

for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne

forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i

93


forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som

presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå

inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil

påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Rogaland

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Rogaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på

5,4 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 3,3 prosent.

Prisveksten i 2007 er beregnet til 3,5 prosent.

I Rogaland har 12 av 26 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på

landsbasis. Variasjonen i vekst kommunene imellom er betydelig. Forskjellen mellom

kommunen med høyest og med lavest vekst er på 10,1 prosentpoeng. Størst vekst har

Sauda kommune med 10,4 prosent, mens Forsand kommune har lavest vekst med 0,3

prosent. Den sterke veksten for Sauda skyldes hovedsakelig endring i selskapsskatten,

men også endringer i kriteriedata. Den svake veksten til Forsand skyldes endring i

selskapsskatten.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Rogaland i 2005 utgiftskorrigerte inntekter på 100

prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter

korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å

produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. 11 av fylkets 27

kommuner har utgiftskorrigerte inntekter over landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Rogaland hadde i 2005 et netto

driftsresultat på 5,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo)

var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for

94


den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i

Rogaland hadde i gjennomsnitt 9 649 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005.

Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Rogaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Rogaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,9

prosent i 2007, som er 0,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent.

At veksten for Rogaland fylkeskommune er noe høyere enn landsgjennomsnittet kan

forklares med at fylkeskommunen har fått mindre reduksjon i skjønnstilskuddet enn

landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Rogaland fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 4,8 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 2 989 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.

95


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. lånegjeld

inntekter Korrigerte inntekter fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1101 Eigersund 397 183 399 146 408 466 9 320 695 2,3 4,2 94 6,2 23 732

1102 Sandnes 1 494 970 1 509 363 1 554 602 45 239 767 3,0 5,2 98 4,2 -11 516

1103 Stavanger 3 192 002 3 210 497 3 342 703 132 206 1 148 4,1 6,4 106 8,4 9 358

1106 Haugesund 864 716 869 671 891 914 22 243 701 2,6 4,6 95 0,1 22 265

1111 Sokndal 104 108 104 214 107 605 3 391 1 027 3,3 4,9 90 10,8 27 794

1112 Lund 91 454 91 902 95 519 3 617 1 168 3,9 5,7 96 2,9 16 585

1114 Bjerkreim 79 073 79 228 80 728 1 499 606 1,9 3,5 96 1,6 7 211

1119 Hå 397 453 399 452 411 277 11 825 795 3,0 4,9 93 4,3 -157

1120 Klepp 384 372 386 346 396 392 10 046 677 2,6 4,7 96 6,3 9 728

1121 Time 370 318 373 368 385 455 12 087 816 3,2 5,5 95 5,8 8 263

1122 Gjesdal 242 476 243 873 252 482 8 608 913 3,5 5,6 92 5,6 26 826

1124 Sola 550 020 553 883 566 573 12 690 630 2,3 4,5 103 6,4 12 035

1127 Randaberg 244 497 245 908 257 800 11 892 1 278 4,8 7,1 103 7,4 15 123

1129 Forsand 51 642 51 737 51 340 -397 -363 -0,8 0,3 126 28,5 -

1130 Strand 281 122 282 779 289 272 6 493 615 2,3 4,3 93 1,3 22 414

1133 Hjelmeland 96 557 93 822 97 700 3 878 1 424 4,1 5,7 110 -0,5 21 082

1134 Suldal 149 228 144 048 146 828 2 780 716 1,9 3,3 116 9,5 9 463

1135 Sauda 152 606 153 057 166 298 13 241 2 776 8,7 10,4 101 18,1 21 647

1141 Finnøy 101 978 102 376 105 713 3 337 1 223 3,3 4,7 103 0,8 8 996

1142 Rennesøy 101 470 101 990 105 361 3 371 988 3,3 5,2 97 -1,5 23 076

1144 Kvitsøy 25 605 25 192 25 998 806 1 548 3,2 4,3 129 3,1 8 167

1145 Bokn 32 148 32 231 33 308 1 077 1 398 3,3 4,6 103 1,5 49 165

1146 Tysvær 251 470 253 030 260 903 7 873 842 3,1 5,1 91 3,5 24 546

1149 Karmøy 977 008 983 660 1 008 606 24 946 658 2,5 4,6 94 3,0 9 166

1151 Utsira 18 876 18 669 19 267 598 2 859 3,2 3,8 163 5,2 -10 569

1160 Vindafjord 253 720 254 334 260 826 6 492 800 2,6 4,2 95 -0,9 24 214

Fordeles gjennom året 17 498 17 498 15 000

Rogaland 10 906 071 10 963 777 11 322 938 359 161 903 3,3 5,4 100 5,6 9 649


Sogn og Fjordane

• Videreføring av driften av Loran C-stasjonen Værlandet (Askvoll kommune) ut

2009.

• Regjeringen foreslår å utvide Vik fengsel med 14 nye plasser.

• Regjeringen mener redningshelikopterberedskapen på Nord-Vestlandet bør

bedres. Det arbeides derfor med en anbudsinvitasjon for etablering av en

redningshelikopterbase i Florø med tilstedevakt fra oppstart.

• Førde Internasjonale Folkemusikkfestival er foreslått økt med nærmere 0,6

millioner kroner, mens Sogn og Fjordane Teater får en økning på 0,9 millioner

kroner.

• Bokbyen i Fjærland får en økning på 0,1 millioner kroner.

• De Heibergske Samlinger, Sogn Folkemuseum får en økning på 0,6 millioner

kroner og Sogn og Fjordane kunstmuseum 0,3 millioner kroner. De øvrige

museene i fylket har fått en økning på mellom 0,1 og 0,2 millioner kroner.

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak

Vedtak Forslag Endring %

2006 2007

Bokbyen i Fjærland 100 204 104,0

De Heibergske Samlinger, Sogn

3 987 4 639 16,4

Folkemuseum

Førde Internasjonale Folkemusikkfestival 2 039 2 616 28,3

Kystmuseet i Sogn og Fjordane 2 522 2 718 7,8

Nordfjord Folkemuseum 1 989 2 165 8,8

Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen (NKD) 876 909 3,8

Opera Nordfjord 1 285 1 334 3,8

Sogn og Fjordane kunstmuseum 2 372 2 662 12,2

Sogn og Fjordane Teater LL 11 767 12 714 8,0

Sunnfjord Museum 1 346 1 497 11,2

Sum 28 283 31 458 11,2

• Det foreslås en bevilgning på 212,8 millioner kroner til Høgskolen i Sogn og

Fjordane. I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-,

operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte

utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 1 millioner

kroner til Høgskolen i Sogn og Fjordane. Disse midlene er overført fra Helse- og

omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732.

97


• Verneplan for edellauvskog gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.

• Det foreslås en bevilgning til nasjonalparksenterne Jostedalen

nasjonalparksenter, Breheimsenteret og Norsk bremuseum.

• Videreføring av stavkirkeprogrammene ved Borggund, Hopperstad, Urnes og

Kaupanger stavkirke.

• Innanfor investeringsramma for E39 Bergen - Oslo med tilknytingar er det lagt

til grunn 45 millionar kroner til utbygging av riksveg 5 mellom Førde og Florø,

som blei gjort ferdig i 2005. Av dette beløpet er 40 millionar kroner statleg

tilbakebetaling av forskott som tidlegare er mottatt frå lokalt hald. På E39-

strekninga prioriterer ein elles mindre investeringstiltak, med hovudvekt på

tiltak for å gjere trafikken tryggare.

• 90 millionar kroner er sett av til prosjektet E16 Borlaug - Voldum. Prosjektet

omfattar 8,5 kilometer ny veg i Lærdalen, medrekna 1,9 kilometer tunnel og tre

bruer. Prosjektet vil føre til ei innkorting av E16 med om lag to kilometer, og det

skal etter planen opnast for trafikk hausten 2008.

• For stamvegstrekningen riksveg7/riksveg 52 Hønefoss - Gol - Borlaug er det for

2007 foreslått ei statleg investeringsramme på 10 millionar kroner. Midlane vil

bli nytta til mindre investeringstiltak, med hovudvekt på mindre utbetringar og

tiltak for å gjere trafikken tryggare.

• Til riksvegar utanom stamvegnettet, er det foreslått ei statleg investeringsramme

på 142 millionar kroner. Av dette beløpet er 107 millionar kronar omfatta av

forsøket med oppgåvedifferensiering knytt til samferdsel i Rogaland, Hordaland

og Sogn og Fjordane (Vestlandsrådet), medan 35 millionar kroner er foreslått

løyvd over den særlege posten ”Rassikring”. Midlane på denne budsjettposten

kjem i tillegg til at det også innanfor ordinære riksvegløyvingar vil bli brukt

vesentlege midlar til utbyggingstiltak som fører til rassikringsgevinst. I tillegg

er det rekna med at Sogn og Fjordane får stilt til disposisjon 37 millionar kroner i

bompengar.

• Innanfor fylkesforsøket prioriterer Vestlandsrådet og fylkeskommunen å føre

vidare arbeidet med rassikring av Stedjeberget på riksveg 55. Dette prosjektet

skal etter planen opnast for trafikk i mars 2007. I tillegg skal rassikringa førast

vidare på riksveg 617, på strekninga Gotteberg - Kapellneset nord for Måløy.

Prosjektet skal etter planen opnast for trafikk i oktober 2007.

• Rassikringsmidlane er prioritert til prosjektet Fatlaberget på riksveg 55. I alt 62

millionar kroner er sett av til dette prosjektet, medrekna 37 millionar kroner i

bompengar. Det er elles lagt opp til å starte rassikringa av riksveg 5 langs

Kjøsnesfjorden (Hammarsgrovi – Stølsneset) hausten 2007. Dette er ei

98


framskunding i høve til handlingsprogrammet for 2006-2009. Anleggstarten er

avhengig av at Vestlandsrådet går inn for å omprioritere midlar slik at prosjektet

kan fullfinansierast innanfor planleggingsramma til rassikring for 2006-2015.

• Regjeringa har gått inn for at Årdal kommune skal få høve til å forskottere

arbeidet med rassikring av riksveg 53 ved Naustbukttunnelen. På grunn av

budsjettsituasjonen meiner Samferdseldepartementet at tilbakebetaling fra

staten først kan skje seint i perioden 2010 - 2015. Dersom Årdal kommune og

Sogn og Fjordane fylkeskommune sluttar seg til dette opplegget, er det venta at

anleggsarbeidet kan ta til hausten 2007.

• Ordninga med regionalt differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå 1.

januar 2007. Kommunane i Sogn og Fjordane vil liggje i desse avgiftssonene:

Sone Ia (fribeløpssona): Førde, Sogndal, Flora

Sone II: Alle kommunar med unntak av Førde, Flora og Sogndal

Tabell over avgiftssatsane før omlegginga i 2004 og satsane frå 2007 med forslaget til

Regjeringa.

Avgiftssoner

2003, tal i

prosent

2007, tal i

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia 10,6 10,6/14,1*

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

*Føretak i sone Ia kan betale arbeidsgjevaravgift med ein sats på 10,6 prosent til differansen mellom det

føretaket faktisk betalar og det føretaket skulle ha betalt med ein sats på 14,1 prosent når opp til

fribeløpet. Regjeringa foreslår at størrelsen på det årlege fribeløpet pr. føretak blir auka frå 270 000 til

530 000 kroner under føresetnad av at EU-kommisjonen vedtek å auke grensa for bagatellstøtte.

• Dei områda som ikkje får gjeninnført satsane i 2003 fullt ut, blir omfatta av ei

kompensasjonsordning. Dette inneber blant anna at fylket får tildelt midlar over

kapittel 551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midla blir

fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 70,41 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål

for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra.

• Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå og med 2007,

men dei områda som ikkje får gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift eller

99


som får gjeninnført ordninga med ein høgare sats enn før 2004 blir omfatta av ei

kompensasjonsordning. Dette inneber at fylket at fylket får tildelt midlar over

kapittel 551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midla blir

fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007.

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan

for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne

forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i

forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som

presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå

inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil

påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Sogn og Fjordane

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

100


Kommunene i Sogn og Fjordane anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie

inntektene på 4,0 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,3

prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

Forhold som forklarer at veksten i de frie inntektene for kommunene i Sogn og

Fjordane er noe lavere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis, er i første rekke

endringer i selskapskatten. Også effekt av overgangsordningen for momskompensasjon

og endringer i kriteriedata trekker ned.

I Sogn og Fjordane har åtte av 26 kommuner lik eller høyere prosentvis vekst enn

landsgjennomsnittet. Bremanger kommune kommer best ut med en vekst på 6,3

prosent, mens Aurland kommer dårligst ut med en negativ vekst på 1,5 prosent. Så vel

den relativt sterke veksten for Bremanger som den svake veksten for Aurland, kan

forklares med endringer i selskapsskatten.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Sogn og Fjordane i 2005 utgiftskorrigerte frie

inntekter på 101 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes

inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte

kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Sogn

og Fjordane hadde 16 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter over

landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i 2005 et

netto driftsresultat på 2,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive

Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger (i tilfellene Flora, Aurland og Førde kan det imidlertid se ut som

regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at

pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best

uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter.

Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i gjennomsnitt 40 632 kroner per innbygger i

netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

101


Sogn og Fjordane fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Sogn og Fjordane fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på

4,3 prosent i 2007, som er 1,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent.

Dette kan blant annet forklares ved at:

• Sogn og Fjordane fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til

sykehusreformen.

• Sogn og Fjordane fylkeskommune vinner på endringer i utgiftsutjevningen, og

her særlig økning av utgiftsbehovet og endringer i korreksjonsordningen

Finansielle indikatorer

Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 0,6 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 6 097 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.

102


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

Frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. lånegjeld

inntekter Korrigerte inntekter fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 Fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1401 Flora 334 334 338 047 345 955 7 908 693 2,3 4,1 96 -2,3 47 583

1411 Gulen 101 534 98 470 101 033 2 563 1 060 2,6 3,9 112 4,6 24 461

1412 Solund 44 109 42 915 43 979 1 065 1 214 2,5 3,6 126 -4,7 58 231

1413 Hyllestad 61 472 59 868 60 968 1 100 732 1,8 3,1 103 -0,4 47 843

1416 Høyanger 154 244 148 668 149 148 480 108 0,3 1,9 98 -3,9 50 444

1417 Vik 107 041 103 913 106 130 2 218 779 2,1 3,5 104 9,4 39 252

1418 Balestrand 71 620 69 057 70 913 1 857 1 320 2,7 3,7 115 6,1 18 594

1419 Leikanger 65 517 63 754 65 680 1 926 876 3,0 4,9 99 13,2 48 184

1420 Sogndal 176 847 177 928 182 610 4 682 685 2,6 4,7 96 3,7 32 172

1421 Aurland 73 074 69 967 68 021 -1 946 -1 123 -2,8 -1,5 130 4,6 29 903

1422 Lærdal 79 705 77 262 79 084 1 822 846 2,4 3,8 111 9,1 47 244

1424 Årdal 184 556 178 814 179 599 785 141 0,4 2,3 105 -2,7 43 739

1426 Luster 167 144 161 740 165 718 3 979 814 2,5 4,0 105 10,2 34 736

1428 Askvoll 119 953 116 772 115 477 -1 295 -407 -1,1 0,3 101 2,7 41 589

1429 Fjaler 108 249 106 012 108 535 2 523 876 2,4 3,8 103 2,8 34 400

1430 Gaular 99 998 97 551 100 731 3 179 1 147 3,3 4,8 101 2,8 42 090

1431 Jølster 100 946 98 312 101 440 3 128 1 072 3,2 4,7 104 1,3 37 340

1432 Førde 290 029 291 693 299 745 8 051 711 2,8 4,9 98 3,7 45 930

1433 Naustdal 92 817 90 571 91 995 1 425 528 1,6 3,1 105 -0,4 33 768

1438 Bremanger 142 764 139 171 145 782 6 611 1 666 4,8 6,3 100 0,7 55 287

1439 Vågsøy 184 314 179 590 184 881 5 291 864 2,9 4,8 95 1,6 38 900

1441 Selje 98 948 96 609 100 524 3 916 1 324 4,1 5,7 99 -0,5 47 784

1443 Eid 161 941 157 775 163 767 5 991 1 033 3,8 5,8 95 7,1 29 863

1444 Hornindal 48 715 47 669 48 385 716 594 1,5 2,8 109 4,2 31 667

1445 Gloppen 186 734 181 519 187 582 6 063 1 051 3,3 5,0 97 0,7 -

1449 Stryn 206 960 202 699 207 952 5 253 775 2,6 4,4 94 0,4 35 542

Fordeles gjennom året 15 599 15 599 13 500

Sogn og Fjordane 3 463 563 3 396 346 3 475 637 79 291 743 2,3 4,0 101 2,4 40 632


Sør-Trøndelag

• Arbeidet med utdyping av Strand havn i Osen kommune skal startes opp i 2007

• Følgende farledstiltak skal iverksettes i 2007; Buholmråsa i Osen kommune, -

Sandviksberget i Osen og utdyping av innseilingen i Ulvan, Hitra skal sluttføres

• Følgende fiskerihavneanlegg får tilsagn for utbetaling i 2008; Sandnesvågen i

Bjugn får 937 500 kroner

• Det foreslås en bevilgning til rehabilitering av mur og pusskader på Kristiansten

festning i Trondheim.

• Trondheim Symfoniorkester får en økning i tilskuddet på vel 3 millioner kroner i

budsjettforslaget.

• Trondheim Jazzorkester er ført opp med et tilskudd på 1 million kroner i 2007.

• Til videre arbeid med og utvikling av et opplevelsessenter for pop og rock er det

satt av i alt vel 3 millioner kroner i 2007.

• Trøndelag Teater foreslås økt med 2,25 millioner kroner,

• Teaterhuset Avant Garden støttes med 0,4 millioner kroner, Birka med 0,25

millioner kroner og Ungdommens kulturmønstring med 0,7 millioner kroner.

• Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum får en økning på 1,5 millioner kroner.

Trondheim Kunstmuseum 0,6 millioner kroner. De øvrige museene i fylket får

en økning fra 0,1 til 0,5 millioner kroner.

• Det foreslås et tilskudd til Midtnorsk filmsenter på om lag samme nivå som for

2006, det vil si i overkant av 1,5 millioner kroner.

104


Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak Vedtak 2006 Forslag 2007 Endring

%

Birka 500 769 53,8

Cirka Teater 540 561 3,9

Kystmuseet i Sør-Trøndelag 1 102 1 244 12,9

Midtnorsk Jazzsenter 1 534 1 592 3,8

Museet Kystens Arv 1 087 1 228 13,0

Musikkteatret i Trondheim, Stiftelsen 3 151 3 272 3,8

Nidarosdomens guttekor 410 426 3,9

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 9 118 10 664 17,0

Olavsfestdagene i Trondheim 4 904 5 090 3,8

Opplevelsessenter for pop/rock - prosjektmidler 1 500 3 057 103,8

Orkla Industrimuseum 1 344 1 895 41,0

Ringve 7 472 7 856 5,1

Rørosmuseet 3 216 3 438 6,9

Teaterhuset Avant Garden 650 1 025 57,7

Trondheim elektroniske kunstsenter (TEKS) 800 830 3,8

Trondheim internasjonale

kammermusikkonkurranse (TICC) 449 466 3,8

Trondheim Jazzorkester 1 000

Trondheim Kunstmuseum 4 223 4 883 15,6

Trondheim Symfoniorkester 41 457 44 532 7,4

Trondheimsolistene - fast tilskudd 415 831 100,2

Trøndelag Folkemuseum 6 784 7 142 5,3

Trøndelag Teater AS 46 085 48 336 4,9

Ungdommens Kulturmønstring 5 876 6 598 12,3

Sum 142 617 156 735 9,9

• Det foreslås en bevilgning på 2,685 milliarder kroner til Norges teknisknaturvitenskaplige

universitet (NTNU). I 2006 ble det bevilget 100 millioner

kroner til kjøp av utstyr til ny universitetsklinikk i Trondheim. Det er foreslått å

bevilge nye 42 millioner kronerr til dette i budsjettet for 2007. I forbindelse med

at regjeringen vil styrke de regionale komiteene for medisinsk forskningsetikk

(REK) er det foreslått en bevilgning til NTNU på 0,4 millioner kroner. Videre er

det lagt inn helårsvirkning av 68 doktorgradsstillinger opprettet i 2006-

budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning til Artsdatabanken ved NTNU på 12,8 millioner

kroner. Dette innebærer en økning på 3 millioner kroner i 2007 over kapittel 255

post 71.

• Det foreslås en bevilgning på 544,1 millioner kroner til Høgskolen i Sør-

Trøndelag. I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-,

operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte

105


utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 7,3 millioner

kroner til Høgskolen i Sør Trøndelag. Disse midlene er overført fra Helse- og

omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732. Videre er det lagt inn

helårsvirkning av to doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag skal starte opp en treårig

yrkesfaglærerutdanning som et samarbeidsprosjekt. Det er foreslått å bevilge 0,8

millioner kroner til dette formålet.

• Det foreslås en bevilgning på 61,4 millioner kroner til Dronning Mauds Minne

Høgskole.

• Bevilgningen for å styrke fjellrevbestanden opprettholdes på samme høye nivå

som i 2006. Arbeidet vil i all hovedsak følge Direktoratet for naturforvaltnings

handlingsplan, blant annet innfanging og avl for senere utsetning, rødrevkontroll

og foring av fjellrev i tillegg til overvåking. En del av dette prosjektet er

avlsstasjon på Oppdal.

• Rovviltregion 6 Midt-Norge: Bevilgning til forebyggende og konfliktdempende

tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner fra 37 millioner til

44 millioner kroner.

• Det forslås en bevilgning til pilotprosjektene Miljøvennlig byutvikling og

Trondheim, byomforming.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09”

videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner. Trondheim

er pilotkommune for planen.

• Grunnkapitalen i Kulturminnefondet foreslås økt med 200 million kroner.

Fondskapitalen blir da på 1 milliard kroner.

• 233 millioner kroner er avsatt til stamvegprosjektet E6 Nordre avlastningsveg i

Trondheim, fordelt med 215 millioner kroner i statlige midler og 18 millioner

kroner i bompengemidler. Prosjektet omfatter bygging av ny veg fra Marienborg

i tunnel til Ilsvika/Bynesvegen og videre langs havna fra Ila til Lademoen.

Nordre avlastningsveg legges i kulvert under Skansenløpet. På Brattøra er

vegen tilpasset godsterminalen for jernbanen. Prosjektet ventes åpnet for trafikk

i 2009.

• Til E39 Ålesund - Trondheim (Kjelbotn - Klett) er det foreslått en statlig

investeringsramme på 13 millioner kroner for 2007. I tillegg er det regnet med 9

millioner kroner i bompenger. Midlene vil i hovedsak bli nyttet til å fullfinansiere

arbeider som ikke inngår i OPS-kontrakten for prosjektet Øysand - Thamshamn

på E39 Klett - Bårdshaug i Sør-Trøndelag. I tillegg har en prioritert midler til

106


planlegging og til trafikksikkerhetstiltak. - Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag

fylkeskommuner har fattet vedtak om å forskuttere deler av kostnadene ved

utbedring av E39 på strekningen Renndalen - Staurset bru, slik at utbedringen

kan forseres. Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til en dialog med

fylkeskommunene om forutsetningene for en eventuell forsering av prosjektet.

• For stamvegen riksveg 3 Kolomoen - Ulsberg er det foreslått en statlig

investeringsramme på 21 millioner kroner. Midlene vil i hovedsak bli nyttet til

fullfinansiering av prosjektet Gullikstad - Ulsberg, som åpnes for trafikk i

desember i år.

• 1 million kroner er avsatt til investeringsramme for riksveg 70 Oppdal –

Kristiansund. Midlene vil bli brukt til planlegging.

• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått i alt 70 millioner kroner,

medregnet 20 millioner kroner til forsøket med alternativ

forvaltningsorganisering av transportsystemet i Trondheim.

• Innenfor de ordinære riksvegmidlene legges det opp til å videreføre prosjektet

Fjesetbakkene på riksveg 30 vest for Singsås i Midtre Gauldal. I tillegg settes det

av midler til mindre investeringstiltak og planlegging.

• Innenfor forsøksmidlene for Trondheim prioriteres mindre investeringstiltak,

med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak, kollektivtrafikktiltak og bygging av

gang- og sykkelveger.

• I forslaget til investeringsbudsjett for Jernbaneverket er det avsatt 44 millioner

kroner til sluttfinansiering av prosjektet med ombygging ved Brattøra

godsterminal i Trondheim. Arbeidet skal være ferdig i 2007 og fører blant annet

til klargjøring av areal som skal nyttes for å gjennomføre den vedtatte

utbyggingen av riksvegprosjektet Nordre avlastningsveg i Trondheim.

• Forslaget til kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet omfatter blant

hastighetsøkende tiltak på strekningen Trondheim - Steinkjer og

sporombygging (dobbeltspor) på strekningen Trondheim - Marienborg.

• Ved Heimdal stasjon vil det bli gjennomført tiltak for å bedre tilgjengeligheten til

stasjonen.

• Til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i

byområdene” er det foreslått å bevilge 107,2 millioner kroner.

Samferdselsdepartementet legger opp til at Oslo, Bergen, Trondheim,

Stavanger, Kristiansand og Tromsø kan søke om midler fra ordningen. I 2007 vil

ordningen bli evaluert, blant annet med sikte på å belyse i hvilken grad den er et

velegnet statlig virkemiddel for å påvirke transportutviklingen i byområdene,

107


eller om andre tiltak er bedre egnet. Evalueringen vil danne grunnlag for å

vurdere om ordningen skal videreføres, også etter 2007.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Sør-Trøndelag vil tilhøre

følgende avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Rissa, Selbu, Ørland, Bjugn, Midtre Gauldal, Agdenes,

Meldal

Sone III: Tydal, Holtålen, Røros, Oppdal, Rennebu, Snillfjord, Hemne

Sone IV: Osen, Roan, Åfjord, Frøya, Hitra

Rennebu er flyttet fra sone II til III

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens

forslag.

Avgiftssoner

2003, tall i

prosent

2007, tall i

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia (fribeløpssonen) 10,6 10,6/14,1*

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen

mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp

til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270 000 til 530 000 kroner

under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir

vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres.

Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 –

næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når

departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 71,91 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål

for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga

inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske

territorielle samarbeid (Interreg).

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

108


sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan

for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne

forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i

forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som

presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå

inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil

påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Sør-Trøndelag

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Sør-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie

inntektene på 4,7 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,7

prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

Sør-Trøndelag har en vekst som ligger nokså nær veksten på landsbasis.

Det er betydelige forskjeller mellom kommunene i anslag på vekst fra 2006 til 2007. Om

lag 9,9 prosentpoeng skiller kommunen med høyest vekst fra kommunen med lavest

109


vekst. I Sør-Trøndelag har 6 av 25 kommuner høyere prosentvis vekst enn

landsgjennomsnittet. Snillfjord kommune har høyest vekst med 8,8 prosent og Tydal

kommune har lavest vekst med -1,1 prosent (RNB-nivå). Tydal taper hovedsakelig på en

sterk reduksjon i inntektene fra selskapsskatt. Snillfjord tjener hovedsakelig på bruk av

nye kriteriedata og økt skjønnstilskudd (eksklusiv DAA).

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Sør-Trøndelag i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter

på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter

korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å

produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Sør-Trøndelag har ti av

25 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i 2005 et netto

driftsresultat på 4,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo)

var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger (i Roan kommunes tilfelle ser det imidlertid ut som

regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at

pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best

uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter.

Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i gjennomsnitt 21 691 kroner per innbygger i netto

lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter

på 5,7 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 4,0 prosent.

Sør-Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,6

prosent i 2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap er veksten 4,8 prosent.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

110


Sør-Trøndelag fylkeskommune har en noe sterkere vekst enn landsgjennomsnittet, noe

som kan forklares ved at Sør-Trøndelag tjener mer enn landsgjennomsnittet på

korreksjonsordningen, nye kriteriedata og endringer i tabell C.

Finansielle indikatorer

Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 4,4 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 5 488 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.

111


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

Frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. lånegjeld

inntekter korrigerte inntekter fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. Per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1601 Trondheim 3 960 276 3 986 401 4 105 356 118 955 750 3,0 5,2 97 4,7 12 336

1612 Hemne 126 255 120 412 123 870 3 458 805 2,9 4,7 97 5,0 26 615

1613 Snillfjord 51 762 49 686 53 482 3 796 3 629 7,6 8,8 121 2,1 40 791

1617 Hitra 148 152 140 317 142 573 2 255 561 1,6 3,1 103 16,4 67 728

1620 Frøya 137 981 130 447 133 452 3 006 741 2,3 3,9 100 7,4 31 231

1621 Ørland 142 533 143 157 148 018 4 861 951 3,4 5,3 97 4,3 56 900

1622 Agdenes 73 711 73 917 75 527 1 611 905 2,2 3,4 104 6,9 22 308

1624 Rissa 202 351 203 017 208 083 5 066 789 2,5 4,1 96 4,2 29 060

1627 Bjugn 141 296 142 100 145 594 3 494 754 2,5 4,1 97 -0,9 33 628

1630 Åfjord 117 779 111 264 113 310 2 046 617 1,8 3,4 100 7,1 55 639

1632 Roan 52 731 50 346 51 356 1 010 947 2,0 3,1 122 4,5 45 560

1633 Osen 50 131 47 551 48 640 1 089 1 028 2,3 3,4 120 7,8 38 835

1634 Oppdal 191 730 182 932 186 671 3 738 575 2,0 3,9 97 7,3 28 476

1635 Rennebu 95 812 93 154 97 163 4 010 1 511 4,3 5,8 101 1,0 39 894

1636 Meldal 143 436 143 643 145 614 1 972 505 1,4 2,8 97 2,2 30 845

1638 Orkdal 278 819 280 221 287 534 7 314 688 2,6 4,6 93 3,3 21 391

1640 Røros 176 808 167 871 172 257 4 385 778 2,6 4,4 95 0,4 35 214

1644 Holtålen 82 747 78 667 80 323 1 656 794 2,1 3,5 105 4,6 32 124

1648 Midtre Gauldal 185 106 185 747 190 935 5 189 883 2,8 4,4 96 4,1 28 184

1653 Melhus 366 835 368 321 376 849 8 529 602 2,3 4,3 93 5,6 43 268

1657 Skaun 161 876 162 595 167 340 4 746 772 2,9 4,9 93 2,6 40 274

1662 Klæbu 149 798 154 945 155 427 482 90 0,3 2,1 99 0,8 27 752

1663 Malvik 303 185 305 078 315 099 10 021 821 3,3 5,4 92 3,8 24 162

1664 Selbu 130 213 130 660 134 294 3 634 922 2,8 4,4 99 5,1 28 894

1665 Tydal 41 511 38 610 37 754 -855 -978 -2,2 -1,1 139 4,8 29 379

Fordeles gjennom året 30 734 30 734 31 000 266

Sør-Trøndelag 7 543 569 7 521 791 7 727 524 205 733 747 2,7 4,7 97 4,6 21 691


Telemark

• Det gis en bevilgning til oppstart av utdypingsarbeidene i Brevikstrømmen på 5

millioner kroner.

• Prøveprosjektet med privat fangetransport i Telemark, Vestfold og Buskerud ble

avviklet høsten 2006 og skal videreføres med ansatte i justissektoren.

• Det foreslås et investeringstilskudd på 5 millioner kroner til Norsk

Industriarbeidermuseum på Rjukan, i tillegg til en økning av driften med 0,4

millioner kroner.

• Til Teater Ibsen foreslås det en økning på vel 1 million kroner.

• Vest-Telemark Museum får en økning på 0,6 millioner kroner, og Telemark

Museum 0,4 millioner kroner.

• Det er foreslått en økning på 0,15 millioner kroner til Porsgrunn Internasjonale

Teaterfestival.

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak

Vedtak 2006 Forslag 2007 Endring

%

Bluesens Hus - Europas Bluessenter, Notodden

1 238 1 285 3,8

Grenland Friteater 3 075 3 192 3,8

Norsk Industriarbeidermuseum 6 992 7 358 5,2

Norsk Industriarbeidermuseum

5 000

(investeringstilskudd)

Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival 334 497 48,8

Teater Ibsen - Telemark og Vestfold Regionteater 15 040 16 112 7,1

AS

Telemark Museum 7 790 8 186 5,1

Vest-Telemark Museum 2 073 2 652 27,9

Sum 36 542 44 282 21,2

• Det foreslås en bevilgning på 423,2 millioner kroner til Høgskolen i Telemark.

Videre er det lagt inn helårsvirkning av en doktorgradsstilling opprettet i 2006-

budsjettet.

• Det foreslås å videreføre stavkirkeprogrammet med restaureringsarbeid ved

Eidsborg og Heddal stavkirker.

• Det foreslås en bevilgning til Hardangervidda nasjonalparksenter.

113


• Det foreslås også en ny bevilgning til drift av Møsvatn villreinsenter (under

utredning).

• Verneplan for Oslofjorden, delplan sjøfugl, som omfatter alle fylkene rundt

Oslofjorden gjennomføres .

• Det foreslås økt bevilgning til miljøovervåking med 7,3 millioner kroner,

herunder overvåking av tareskogen.

• Det foreslås å gi bevilgninger til pilotprosjektene: Miljøvennlig byutvikling,

Notodden, sentrumsutvikling og Skien, byomforming.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09”

videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner.

Pilotkommune er Porsgrunn.

• Økt bevilgning til kalking med 18 millioner kroner i forhold til saldert budsjett.

Dette innebærer at kalkingsposten blir på samme nivå som etter revidert

nasjonalbudsjett 2006.

• Arbeidet med å øke frihøyden i Haukelitunnelene, på E134 Drammen -

Haugesund, forutsettes videreført i 2007.

• Til stamvegstrekningen riksveg 36 Seljord - Eidanger er det foreslått en statlig

investeringsramme på 14 millioner kroner. Midlene vil i all hovedsak bli nyttet til

mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging

av gang- og sykkelveger.

• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig

investeringsramme på 96 millioner kroner til forsøket med

oppgavedifferensiering knyttet til samferdsel i Buskerud, Telemark og Vestfold

(BTV). Det legges opp til anleggsstart på delstrekningen Eklund - Sannidal, som

inngår i utbedringen av riksveg 38 Innfartsvegen til Kragerø. BTV-rådet

prioriterer ellers mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre

utbedringer og trafikksikkerhetstiltak.

• Innenfor forslaget til investeringsbudsjett for Jernbaneverket er det satt av

midler til blant annet planlegging som gjelder innkorting av Vestfoldbanen

mellom Farriseidet og Porsgrunn (Eidangertunnelen).

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Telemark vil tilhøre følgende

avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

114


Sone Ia (fribeløpssonen): Nome, Drangedal, Hjartdal

Sone II: Vinje, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord, Tinn

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

Avgiftssoner

2003, tall i

prosent

2007, tall i

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia (fribeløpssonen) 10,6 10,6/14,1*

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen

mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp

til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270 000 til 530 000 kroner

under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir

vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres.

Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 –

næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når

departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 48,84 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål

for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra.

• Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå og med 2007,

men dei områda som ikkje får gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift eller

som får gjeninnført ordninga med ein høgare sats enn før 2004 blir omfatta av ei

kompensasjonsordning. Dette inneber at fylket at fylket får tildelt midlar over

kapittel 551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midlane blir

fordelt når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007.

Inkludert i løyvinga inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i

det europeiske territorielle samarbeid (Interreg).

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

115


skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan

for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne

forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i

forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som

presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå

inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil

påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Telemark

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Telemark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på

5,0 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 3,1 prosent.

Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

I Telemark har ni av 18 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik

landsgjennomsnittet. Hjartdal og Sauherad har høyest vekst med henholdsvis 7,5

prosent og 6,9 prosent, mens Tokke har lavest vekst med 0,8 prosent. Den høye

veksten i Hjartdal og Sauherad skyldes at begge kommunene har fått økt ordinært

skjønnstilskudd og (især for Hjartdal) endringer i kriteriedata. Den svake veksten til

Tokke skyldes primært endringer i selskapsskatten. Kommunen taper også noe på

bruk av nye kriteriedata.

116


Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Telemark hadde i 2005 frie inntekter, korrigert for variasjoner i

utgiftsbehov, på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner

kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de

antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Ni av fylkets 18 kommuner ligger på eller over landsgjennomsnittet av utgiftskorrigerte

inntekter, men variasjonene er betydelige.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Telemark hadde i 2005 et netto

driftsresultat på 3,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo)

var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for

den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i

Telemark hadde i gjennomsnitt 28 678 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005.

Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kr.

Telemark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Telemark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,1

prosent i 2007, som er 0,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent.

At veksten for Telemark fylkeskommune er noe høyere enn landsgjennomsnittet kan

forklares med endringer i utgiftsutjevningen inkludert korreksjonsordningen og

kriteriedata.

Finansielle indikatorer

Telemark fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 2,4 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 3 764 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kr.

117


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

Frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. Lånegjeld

inntekter Korrigerte inntekter fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0805 Porsgrunn 903 040 908 334 944 330 35 996 1 073 4,0 6,0 95 7,8 43 724

0806 Skien 1 324 459 1 333 075 1 370 955 37 880 746 2,8 4,9 93 1,8 25 657

0807 Notodden 362 050 362 627 374 608 11 981 973 3,3 5,1 96 1,7 23 886

0811 Siljan 73 040 73 498 75 381 1 884 797 2,6 4,3 100 1,9 21 653

0814 Bamble 360 305 362 096 370 518 8 422 597 2,3 4,4 93 4,1 29 476

0815 Kragerø 300 499 301 504 310 938 9 434 900 3,1 5,0 95 6,5 19 935

0817 Drangedal 136 495 137 035 140 133 3 099 744 2,3 3,8 95 4,9 29 512

0819 Nome 215 140 217 524 222 294 4 770 726 2,2 3,8 96 1,2 43 467

0821 Bø 138 360 139 043 144 775 5 732 1 080 4,1 6,2 94 -1,3 19 290

0822 Sauherad 123 872 125 293 131 616 6 322 1 473 5,0 6,9 96 -1,8 40 109

0826 Tinn 214 507 207 863 214 411 6 548 1 048 3,2 4,8 107 6,0 21 180

0827 Hjartdal 66 407 66 793 70 941 4 148 2 562 6,2 7,5 111 6,3 18 521

0828 Seljord 93 997 91 936 93 871 1 935 664 2,1 3,8 100 2,5 40 427

0829 Kvitseid 92 775 90 648 94 257 3 609 1 402 4,0 5,5 103 4,8 -174

0830 Nissedal 59 128 57 787 59 081 1 295 920 2,2 3,5 109 4,1 23 686

0831 Fyresdal 54 554 53 300 54 698 1 398 1 021 2,6 3,9 108 10,6 11 772

0833 Tokke 90 554 87 516 87 035 -481 -199 -0,5 0,8 114 2,3 3 124

0834 Vinje 137 764 133 277 136 266 2 989 809 2,2 3,7 114 6,1 1 588

Fordeles gjennom året 9 000 9 000 9 000

Telemark 4 746 948 4 749 149 4 896 108 146 959 885 3,1 5,0 96 3,9 28 678


Troms

• Den næringsrettede forskningsaktiviteten innenfor marin sektor samles i et eget

holdingsselskap. Interimselskapet NOFIMA AS danner grunnlaget for det

endelige holdingselskapet. Hovedkontoret ligger i Tromsø og har tre

underliggende datterselskap i Bergen, Ås og Tromsø. Det foreslås å bevilge 2

millioner kroner til driftskostnader for selskapet i 2007.

• Tilskuddet til torskeavlsprogrammet i regi av Fiskeriforskning videreføres på

samme nivå som i 2006.

• Det gis tilskudd til følgende nye kommunale fiskerihavneanlegg, Vannvåg i

Karlsøy får 612 000 kroner og Oksfjordhamn i Nordreisa får 1 610 750

• Følgende fiskerihavneanlegg får tilsagn for utbetaling i 2008. Oksfjordhamn i

Nordreisa får 2 049 250 kroner, Vengsøy i Tromsø får 750 000 kroner og

Sørkjosen i Nordreisa får 890 000 kroner

• Hæren gis prioritet i forhold til bevilgninger i budsjettforslaget for 2007. Dette er

for at den skal kunne bygges opp mot de mål inneværende langtidsplan

forutsetter, samt styrke evnen til norsk deltagelse i flernasjonale freds- og

stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi. For å oppnå dette er det

nødvendig å øke struktur og aktivitet i Hæren, og særlig styrke

personellutholdenheten. Denne økningen vil i hovedsak skje gjennom en

oppbemanning av de operative miljøene i midt-Troms for derigjennom å øke

Hærens operative kapasiteter. I forbindelse med styrkingen av Hæren er det

identifisert behov for eiendommer, bygg og anlegg ved Skjold garnison. Dette

behovet vil bli dekket gjennom en kombinasjon av fleksible løsninger på Skjold

og bruk av ledig kapasitet på Bardufoss.

• Det er inngått avtale mellom Forsvaret og Mauken reinbeitedistrikt som åpner

for sammenknytning av skytefeltene Mauken og Blåtind i midt-Troms. Arbeidet

med etablering av korridoren mellom skytefeltene fortsetter i 2007.

• På grunn av et økt behov for gode undervisningslokaler i et av Hærens

kjerneområder, vil det på Setermoen bli igangsatt arbeider med nytt

undervisnings- og ledelsesbygg. Ledelsesbygget skal ivareta et udekket behov

for hensiktsmessige arbeidsplasser for integrert ledelse av kompanier og

bataljoner, samt klasserom for undervisning.

• Det er foreslått en økning på 3,1 millioner kroner til Hålogaland Teater i 2007.

119


• Aja Samisk Senter er oppført med 1,5 millioner kroner til planlegging av

byggeprosjekt.

• Tromsø Symfoniorkester er foreslått en økning på 0,9 millioner kroner.

• Det foreslås en økning til Midt-Troms Museum på 0,6 millioner kroner, Nord-

Troms Museum 0,5 millioner kroner og Trondarnes Distriktsmuseum nærmere

0,6 millioner kroner.

• Nord-norsk fartøyvernsenter og Indre Sør-Troms museum får en økning på 0,4

millioner kroner.

• Nordnorsk Kunstmuseum får en økning på 0,6 millioner kroner og Perspektivet

Museum 0,2 millioner kroner.

• Det foreslås et tilskudd til FilmCamp Målselv på 1,5 millioner kroner for 2007.

• Landsdelsmusikerordningen (som også omfatter fylkene Troms og Finnmark)

økes med i alt 3,5 millioner kroner. Av økningen er 2 millioner kroner øremerket

styrking av Festspillene Turne (samarbeidsorganisasjon for konsert- og

turnevirksomhet). '

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak

Vedtak

2006

Forslag

2007

Endring

%

Aja Samisk Senter (investeringstilskudd) 1 500

Festspillene i Nord-Norge (FINN) 7 050 7 318 3,8

Hålogaland Teater 30 031 33 172 10,5

Hålogaland Teater (investeringstilskudd) 3 800 -100,0

Midt-Troms Museum 2 666 3 267 22,5

Nordnorsk fartøyvernsenter og Indre Sør-Troms

1 556 2 015 29,5

museum

Nordnorsk Kunstmuseum 10 835 11 447 5,6

Nord-Troms Museum 1 719 2 284 32,9

Opera Nord, Tromsø 1 017 1 056 3,8

Perspektivet Museum (2006 inkl. Polarmuseet) 2 407 2 598 7,9

Tromsø Symfoniorkester 10 968 11 885 8,4

Trondarnes Distriktsmuseum 2 340 2 929 25,2

Sum 74 389 79 471 6,8

• Lønnstillegget til førskolelærere i Nord-Troms foreslås videreført på samme

måte som i 2006.

• Det foreslås en bevilgning på ca.1,144 milliarder kroner til Universitetet i

Tromsø (UiT). I forbindelse med oppbygging av tannlegeutdanning ved UiT er

bevilgningen foreslått økt med 19,2 millioner kroner. I forbindelse med at

120


egjeringen vil styrke de regionale komiteene for medisinsk forskningsetikk

(REK) er det foreslått en bevilgning til UiT på 1,2 millioner kroner. Videre er det

lagt inn helårsvirkning av 30 doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 106,5 millioner kroner til Høgskolen i Harstad.

• Det foreslås en bevilgning på 242,3 millioner kroner til Høgskolen i Tromsø. I

statsbudsjettet for 2006 ble det foreslått å opprette 15 studieplasser i visuell

kunstutdanning ved Høgskolen i Tromsø. Det er foreslått bevilget 1,8 millioner

kroner i helårsvirkning og videreføring av disse studieplassene i 2007. I

forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og

kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til

ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 5,4 millioner kroner til

Høgskolen i Tromsø. Disse midlene er overført fra Helse- og

omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732.

• Det er foreslått økt bevilgning til oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for

Barentshavet med 10 millioner kroner.

• Verneplan for rike lauvskoger i Troms gjennomføres innenfor fylkesvise

verneplaner.

• Videreføring avbevilgning til MAREANO-programmet med 23,6 millioner

kroner. Målet er å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av

havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en

marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. Hovedfokus i 2005-2010 vil

være i nordområdene.

• Tilskudd til forskningsinstitutter i Polarmiljøsenteret, driftstilskudd til

Polarmiljøsenteret AS og et tilskudd til Polaria i Tromsø, til sammen 7 millioner

kroner i 2007.

• Norsk Polarinstitutt får en driftsbevilgning i 2007 på i overkant av 100 millioner

kroner. En del av disse midlene brukes også til oppdrag og tilstedeværelse på

Svalbard.

• Det foreslås en bevilgning til Hati nasjonalparksenter.

• Rovviltregion 8 Troms og Finnmark: Bevilgning til forebyggende og

konfliktdempende tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner

fra 37 millioner til 44 millioner kroner.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09”

videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner.

Pilotkommune Tromsø.

121


• For riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig

investeringsramme på til sammen 95 millioner kroner, medregnet 25 millioner

kroner som er oppført under den særlige budsjettposten ”Rassikring”. I tillegg er

det regnet med om lag 44 millioner kroner i drivstoffavgift fra ”Tromsøpakke 2”.

• En vesentlig del av de ordinære riksvegmidlene, det vil si 95 millioner kroner, vil

bli brukt til å videreføre arbeidene med utbedring av riksveg 867 på strekningen

Samamoa - Ervik i Harstad. I tillegg er det satt av midler til oppfølging av

Tromsøpakke 2, der utbedringen av Langnestunnelen ventes fullført i september

2007. I tråd med tidligere behandling i Stortinget er 3 millioner kroner

øremerket til Tromsøpakke 2 som kompensasjon for innkreving av

merverdiavgiften på drivstoffavgiften. Kompensasjonen er forutsatt nyttet til å

styrke satsingen på gang- og sykkelvegtiltak. Drivstoffavgiften vil i sin helhet bli

brukt til utbedring av Langnestunnelen, går det fram av budsjettforslaget.

• Rassikringsmidlene, 25 millioner kroner, vil bli brukt til tiltak på fylkesvegnettet.

I 2007 prioriteres statlige tilskudd til videreføring av prosjektene fylkesveg 294

Isbergan og fylkesveg 347 Arnøy (første byggetrinn).

• I budsjettforslaget blir det vist til at perioden med innkreving av drivstoffavgift i

Tromsø utløper ved utgangen av juni 2008. Det er lokal tilslutning til å forlenge

innkrevingsperioden med fire år. Samferdselsdepartementet vil eventuelt

komme tilbake til Stortinget med saken.

• I forslaget til statsbudsjett for Samferdselsdepartementets blir det vist til at det

lenge har vært stor usikkerhet knyttet til den årlige driften av Senjafergene. -

Senjafergene inngår ikke i riksvegferjedriften. Ein vil derfor invitere til en dialog

med Troms og Nordland fylkeskommuner for å kartlegge muligheten for

forutsigbare ordninger for driften av Senjafergene.

• I budsjettforslaget fra regjeringen er det lagt til grunn at maksimaltakstane skal

settes med 20 prosent for reiser på de strekningene i Nord-Troms og Finnmark

der staten kjøper flyrutetenester. En slik takstreduksjon vil i dette området bidra

til å redusere den betydelige forskjellen det i dag er mellom prisene på de ikkebedriftsøkonomisk

lønnsomme flyrutene og prisene på andre ruter.

• Til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i

byområdene” er det foreslått 107,2 millioner kroner. Samferdselsdepartementet

legger opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø

kan søke om midler fra ordningen. I 2007 vil ordningen bli evaluert, blant annet

med sikte på å belyse i hvilken grad den er et velegnet statlig virkemiddel for å

påvirke transportutviklingen i byområdene, eller om andre tiltak er bedre egnet.

Evalueringen vil danne grunnlag for å vurdere om ordningen skal videreføres,

også etter 2007.

122


• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Troms vil tilhøre følgende

avgiftssoner:

Sone IV: Alle kommuner som ikke er i sone IVa eller sone V

Sone IVa: Tromsø

Sone V: Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

Avgiftssoner

2003, tall i 2007, tall i prosent

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia 10,6 10,6 inntil fribeløpet, deretter 14,1

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres.

Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 –

næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når

departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 145,75 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål

for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra.

• Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå og med 2007,

men dei områda som ikkje får gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift eller

som får gjeninnført ordninga med ein høgare sats enn før 2004 blir omfatta av ei

kompensasjonsordning. Dette inneber at fylket at fylket får tildelt midlar over

kapittel 551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midla blir

fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007.

Inkludert i løyvinga inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i

det europeiske territorielle samarbeid (Interreg).

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

123


skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd.

Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i Revidert

nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på

kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en

hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007

nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra

skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes

i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet

i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan

for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne

forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i

forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som

presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå

inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil

påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Troms

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 4,5

prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,8 prosent.

Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

Det er stor variasjon mellom kommunene i Troms når det gjelder vekst i frie inntekter

fra 2006 til 2007. Storfjord kommune har en vekst på 6,8 prosent, mens Berg kommune

har negativ vekst fra 2006 til 2007 (RNB-nivå).

Den relativt høye veksten for Storfjord kommune skyldes hovedsakelig endringer i

kriteriedata som slår ut i utgiftsutjevningen for kommunen. Den negative veksten til

124


Berg kommune henger sammen med en sterk nedgang i kriteriet ”Beregnet reisetid”

(som følge av ny vei).

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Troms i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 110

prosent av landsgjennomsnittet. Ingen kommuner i Troms har utgiftskorrigerte frie

inntekter under 106 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner

kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de

antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Troms hadde i 2005 et netto

driftsresultat på 1,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo)

var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger (i tilfellene Kvæfjord, Ibestad, Nordreisa og Kvænangen ser det

imidlertid ut som om regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige, slik at

pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best

uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter.

Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 41 203 kroner per innbygger i netto

lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Troms fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter

på 5,7 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten på 4,0

prosent.

Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,5 prosent i

2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap er veksten 4,3 prosent. Prisveksten

for 2007 anslås til 3,5 prosent.

Veksten i Troms fylkeskommune er noe lavere enn gjennomsnittet beregnet fra RNBnivå.

Dette skyldes at fylkeskommunen taper noe på overgangsordningen, og at Troms

får en relativt stor nedgang i skjønnstilskuddet.

125


Finansielle indikatorer

Troms fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 4,0 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 4 624 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.

126


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie Resultat i pst. Lånegjeld

inntekter korrigerte inntekter fra fra fra inntekter Av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1901 Harstad 689 436 652 352 669 398 17 046 734 2,6 4,5 106 2,6 38 013

1902 Tromsø 1 731 895 1 678 526 1 740 185 61 659 970 3,7 5,8 107 1,1 45 208

1911 Kvæfjord 188 393 174 859 173 488 -1 371 -447 -0,8 0,1 134 4,1 32 462

1913 Skånland 118 673 113 097 119 027 5 930 2 032 5,2 6,6 115 -0,4 33 191

1915 Bjarkøy 35 715 34 133 34 466 333 620 1,0 1,8 147 -2,6 27 955

1917 Ibestad 78 769 75 471 76 509 1 038 637 1,4 2,5 128 2,3 37 094

1919 Gratangen 62 872 59 947 62 371 2 424 1 947 4,0 5,1 129 2,1 48 333

1920 Lavangen 53 898 51 683 51 946 263 254 0,5 1,5 131 0,0 34 205

1922 Bardu 128 526 120 391 123 025 2 634 693 2,2 3,9 114 3,9 45 982

1923 Salangen 91 541 87 262 88 055 793 351 0,9 2,2 120 0,6 49 094

1924 Målselv 218 001 203 793 211 377 7 583 1 153 3,7 5,5 109 0,5 33 499

1925 Sørreisa 112 450 106 649 109 747 3 098 933 2,9 4,5 107 1,0 -

1926 Dyrøy 63 026 59 857 61 162 1 304 1 007 2,2 3,3 125 3,6 40 603

1927 Tranøy 79 000 75 098 77 826 2 728 1 707 3,6 4,7 125 1,7 40 978

1928 Torsken 56 791 53 718 54 385 667 664 1,2 2,2 138 - -

1929 Berg 53 265 50 578 47 211 -3 367 -3 381 -6,7 -5,7 130 10,4 72 993

1931 Lenvik 364 986 346 116 356 434 10 317 934 3,0 4,7 106 1,1 32 153

1933 Balsfjord 199 578 189 210 193 285 4 075 732 2,2 3,7 107 0,2 31 092

1936 Karlsøy 98 275 98 997 101 854 2 857 1 206 2,9 4,1 119 -5,9 68 721

1938 Lyngen 116 499 117 041 118 801 1 760 557 1,5 2,9 104 1,3 63 796

1939 Storfjord 69 005 69 183 72 870 3 687 1 908 5,3 6,8 110 3,8 20 157

1940 Kåfjord 90 254 91 081 92 337 1 256 555 1,4 2,6 116 3,3 20 389

1941 Skjervøy 106 305 107 124 112 398 5 273 1 775 4,9 6,4 112 1,9 56 667

1942 Nordreisa 160 284 160 760 163 110 2 350 493 1,5 3,0 106 3,0 28 977

1943 Kvænangen 67 874 67 995 70 566 2 571 1 853 3,8 4,8 124 0,2 30 909

Fordeles gjennom året 9 998 9 998 10 000

Troms 5 045 310 4 854 920 4 991 832 136 911 891 2,8 4,5 110 1,6 41 203


Vest-Agder

• Det gis tilskudd til følgende nye kommunale fiskerihavneanlegg. Geiderøya i

Flekkerøy får 1 706 250 kroner

• Agder Teater er i budsjettforslaget ført opp med en økning på nærmere 2

millioner kroner i 2007. Av dette foreslås 1 million kroner til driften av teatrets

utescene i Fjæreheia.

• Kristiansand Symfoniorkester er foreslått med en økning på 1,9 millioner kroner.

• Nettsted for unge kunstnere, ”Trafo.no”, får en økning på 0,3 millioner kroner.

• Det foreslås at Opera Sør i Kristiansand 0,4 millioner kroner, Agder

naturmuseum og botaniske hage får 0,2 millioner kroner og Fullriggeren

Sørlandet får 0,1 millioner kroner.

Alle beløp i 1000 kroner

Tiltak Vedtak 2006 Forslag 2007 Endring

%

Agder naturmuseum og botaniske hage 2 710 2 913 7,5

Agder Teater A/S 12 533 14 509 15,8

Arkivet, Stiftelsen 1 040 1 079 3,8

Fullriggeren Sørlandet 3 308 3 434 3,8

Kristiansand Symfoniorkester 24 364 26 290 7,9

Nettsted for unge kunstnere, Trafo.no 500 819 63,8

Opera Sør, Kristiansand 2 276 2 662 17,0

Sørlandets Kunstmuseum 5 473 5 881 7,5

Sørnorsk Jazzsenter 548 569 3,8

Vest-Agder-museet 9 452 10 811 14,4

Sum 62 204 68 967 10,9

• Det foreslås en bevilgning på 685,1 millioner kroner til Høgskolen i Agder. I

forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og

kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til

ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 3,1 millioner kroner til

Høgskolen i Agder. Disse midlene er overført fra Helse- og

omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732. Videre er det lagt inn

helårsvirkning av seks doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 11,3 millioner kroner til Mediehøgskolen

Gimlekollen.

128


• Det foreslås en bevilgning på 9,1 millioner kroner til Ansgar teologiske

høgskole.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09”

videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner.

Ressurskommune for dette er Kristiansand.

• Det foreslås en økt bevilgning til miljøovervåking med 7,3 millioner kroner,

herunder overvåking av tareskogen.

• Økt bevilgning til kalking med 18 millioner kroner iforhold til saldert budsjett.

Dette innebærer at kalkingsposten blir på samme nivå som etter revidert

nasjonalbudsjett 2006.

• Innenfor den foreslåtte investeringsrammen for E18 Kristiansand - Stavanger -

Bergen er det avsatt 15 millioner kroner i bompengemidler fra Listerpakken til å

gjennomføre planlagte trafikksikkerhetstiltak på eksisterende E39 i tilknytning

til OPS-prosjektet Handeland - Feda. Beløpet skal også dekke Statens vegvesens

kostnader knyttet til lokal prosjektorganisasjon.

• For riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig

investeringsramme på 140 millioner kroner, medregnet 15 millioner kroner til

forsøket med alternativ organisering av transportsystemet i

Kristiansandsregionen og 80 millioner kroner til rassikring. I tillegg er det

regnet med at Vest-Agder får stilt til disposisjon 93 millioner kroner i bompenger

fra Listerpakken.

• Til prosjektet riksveg 465 Kjørrefjord - Ulland er det lagt opp til å bruke 110

millioner kroner. Av dette er 88 millioner kroner bompenger.

• Innenfor de ordinære riksvegmidlene prioriteres også mindre investeringstiltak,

med hovedvekt på mindre utbedringer. Forsøksmidlene for

Kristiansandsregionen vil bli brukt til mindre investeringstiltak, med hovedvekt

på tiltak for kollektivtrafikken.

• Rassikringsmidlene prioriteres i sin helhet til prosjektet riksveg 43 Aunevik -

Bukkesteinen som åpnes for trafikk i desember i år.

• Til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i

byområdene” er det foreslått 107,2 millioner kroner. Samferdselsdepartementet

legger opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø

kan søke om midler fra ordningen.

129


• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Vest-Agder vil tilhøre

følgende avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Sirdal, Hægebostad, Audnedal, Åseral

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

Avgiftssoner

2003, tall i

prosent

2007, tall i

prosent

Sone I 14,1 14,1

Sone Ia (fribeløpssonen) 10,6 10,6/14,1*

Sone II 10,6 10,6

Sone III 6,4 6,4

Sone IVa 5,1 7,9

Sone IV 5,1 5,1

Sone V 0 0

*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen

mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp

til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270 000 til 530 000 kroner

under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir

vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres.

Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 –

næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når

departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 23,94 millionar kroner til regional over

kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål for utvikling,

særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale

næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i

næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra.

• Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå og med 2007,

men dei områda som ikkje får gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift eller

som får gjeninnført ordninga med ein høgare sats enn før 2004 blir omfatta av ei

kompensasjonsordning. Dette inneber at fylket at fylket får tildelt midlar over

kapittel 551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midla blir

fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007.

Inkludert i løyvinga inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i

det europeiske territorielle samarbeid (Interreg).

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

130


fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan

for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne

forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i

forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som

presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå

inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil

påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Vest-Agder

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Vest-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene

på 5,2 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 3,3 prosent.

Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

Forhold som forklarer at veksten i de frie inntektene for kommunene i Vest- Agder er

noe høyere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis er først og fremst endringer i

kriteriedata.

131


I Vest-Agder har sju av 15 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på

landsbasis. Kvinesdal har høyest vekst med 7,3 prosent, mens Marnardal har lavest

vekst med 2,8 prosent. Den relativt høye veksten i Kvinesdal kan forklares med

endringer i selskapsskatten. Den svake veksten i Marnardal kan forklares med

endringer i kriteriedata.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Vest-Agder i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på

95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter

korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å

produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Fem av fylkets 15

kommuner ligger over landsgjennomsnittet i utgiftskorrigerte inntekter.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Vest-Agder hadde i 2005 et netto

driftsresultat på 3,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo)

var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger (i Sirdals tilfelle kan det imidlertid se ut som om

regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige, slik at pensjonsforpliktelsene er

inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden

som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Vest-Agder hadde i

gjennomsnitt 31 834 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Vest-Agder fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9

prosent i 2007, som er 0,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent.

At veksten for Vest-Agder fylkeskommune er lavere enn landsgjennomsnittet kan

forklares med effekten av endringer i korreksjonsordning, overgangsordning og

utgiftsutjevning.

132


Finansielle indikatorer

Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 3,9 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 4 273 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.

133


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

Frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. lånegjeld

inntekter korrigerte inntekter fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1001 Kristiansand 1 973 108 1 990 383 2 061 234 70 851 921 3,6 5,7 96 3,3 33 090

1002 Mandal 372 812 374 153 385 392 11 240 799 3,0 5,0 93 1,3 31 412

1003 Farsund 250 699 252 216 259 075 6 860 726 2,7 4,7 93 4,8 28 210

1004 Flekkefjord 268 758 270 286 275 412 5 126 579 1,9 3,6 92 2,2 29 782

1014 Vennesla 330 780 333 270 347 054 13 784 1 102 4,1 6,1 92 0,1 28 499

1017 Songdalen 148 151 149 266 152 634 3 368 599 2,3 4,2 94 7,3 37 049

1018 Søgne 240 277 241 630 248 872 7 242 754 3,0 5,1 93 -3,8 33 756

1021 Marnardal 83 127 83 837 85 062 1 225 564 1,5 2,8 96 13,9 28 258

1026 Åseral 40 417 40 683 42 633 1 950 2 181 4,8 5,9 120 18,9 22 582

1027 Audnedal 61 523 61 752 63 674 1 921 1 235 3,1 4,4 104 20,0 38 953

1029 Lindesnes 134 757 135 757 139 062 3 305 737 2,4 4,2 100 8,7 48 551

1032 Lyngdal 197 462 198 578 202 450 3 872 531 2,0 3,9 92 -1,4 26 857

1034 Hægebostad 58 155 58 701 60 186 1 485 938 2,5 3,9 104 0,4 11 447

1037 Kvinesdal 174 881 175 839 185 656 9 817 1 764 5,6 7,3 97 1,9 21 912

1046 Sirdal 77 827 78 250 81 178 2 928 1 683 3,7 5,0 130 5,4 37 209

Fordeles gjennom året 4 999 4 999 4 500

Vest-Agder 4 412 735 4 444 603 4 589 575 144 972 893 3,3 5,2 95 3,2 31 834


Vestfold

• Regjeringen foreslår å utvide Hof fengsel med netto 4 nye plasser.

• Prøveprosjektet med privat fangetransport i Telemark, Vestfold og Buskerud ble

avviklet høsten 2006 og skal videreføres med ansatte i justissektoren.

• Det er foreslått fast tilskudd til tre nye tiltak i Vestfold i bedsjettet for 2007:

Festspillene i Vestfold med 2 millioner kroner, Thor Heyerdahl-instituttet med 1

million kroner og Stella Polaris med 0,5 millioner kroner. Preus Museum får en

økning på 0,5 millioner kroner, Sandefjordmuseene, Haugar Vestfold

Kunstmuseum, Larvik museum, Nord-Jarlsbergmuseene og Vestfold

Fylkesmuseum får en økning på om lag 0,2 millioner kroner hver.

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak Vedtak 2006 Forslag 2007 Endring %

Festspillene i Vestfold 2 000

Haugar Vestfold Kunstmuseum 1 627 1 889 16,1

Larvik Museum 2 032 2 209 8,7

Marked for scenekunst, Sandefjord 170 176 3,5

Nord-Jarlsbergmuseene 2 058 2 236 8,6

Preus museum 7 817 8 314 6,4

Sandefjordmuseene 3 290 3 515 6,8

Stella Polaris 500

Thor Heyerdahl-instituttet 1 000

Vestfold fylkesmuseum 2 481 2 675 7,8

Sum 19 475 24 514 25,9

• Det foreslås en bevilgning på 318,7 millioner kroner til Høgskolen i Vestfold. I

revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det gitt starttilskudd til nytt bygg til

Høgskolen i Vestfold. Det er foreslått for budsjettet i 2007 at det blir lagt inn 45,6

millioner kroner til inventar og utstyr til nytt bygg. I forbindelse med at ABIOKutdanningene

(anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir

endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det

foreslått å overføre 5,5 millioner kroner til Høgskolen i Vestfold. Disse midlene

er overført fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732. Videre er

det lagt inn helårsvirkning av tre doktorgradsstillinger opprettet i 2006-

budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning til gjennomføring av verneplan for Oslofjorden delplan

sjøfugl, som omfatter alle fylkene rundt Oslofjorden.

135


• Det foreslås økt bevilgning til miljøovervåking med 7,3 millioner kroner,

herunder overvåking av tareskogen.

• Til E18 Kopstad - Gulli er avsatt i alt 255 millioner kroner i statlige midler.

Prosjektet omfatter bygging av 12 kilometer firefelts veg i kommunene Horten,

Re og Tønsberg. Vegen bygges med 29 meter bredde. Prosjektet ventes åpnet

for trafikk i september 2007.

• 430 millioner kroner er avsatt til E18 Langåker - Bommestad. Prosjektet inngår i

planene for videre utbygging av E18 i Vestfold til firefelts veg og foreslås i all

hovedsak bompengefinansiert. Prosjektet omfatter bygging av om lag 8

kilometer ny firefelts veg i Sandefjord og Larvik kommuner. Vegen bygges med

29 meter vegbredde. Under forutsetning av at Stortinget gir sin tilslutning til

bompengeopplegget tas det sikte på at anleggsarbeidet skal begynne ved

årsskiftet 2006/2007 og at prosjektet skal åpnes for trafikk i 2009.

• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig

investeringsramme på 59 millioner kroner til forsøket med

oppgavedifferensiering knyttet til samferdsel i Buskerud, Telemark og Vestfold

(BTV). I tillegg er det regnet med at Vestfold får stilt til disposisjon 424 millioner

kroner i bompenger, fordelt med 324 millioner kroner til videreføring av

Tønsbergpakken og 100 millioner kroner til prosjektet riksveg 306 Kirkebakken

- Re grense.

• Innenfor Tønsbergpakken videreføres arbeidene på prosjektet riksveg 311

Ringveg øst - vest - Kjelle. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2007. I

tillegg videreføres arbeidene på gang- og sykkelvegen langs riksveg 308 mellom

Kjøpmannskjær og Verdens ende. Under forutsetning av Stortingets tilslutning

til regjeringens forslag om utbygging og bompengefinansiering av prosjektet

riksveg 306 Kirkebakken - Re grense, legges det opp til å starte arbeidet på dette

prosjektet i 2007. Prosjektet forutsettes i sin helhet finansiert med bompenger.

• BTV-rådet har ellers prioritert de statlige midlene til mindre investeringstiltak,

med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak. I tillegg prioriteres mindre

utbedringer og bygging av gang- og sykkelveger.

• Innenfor forslaget til investeringsbudsjett for Jernbaneverket er det satt av

midler til planlegging og grunnerverv som omfatter nye investeringsprosjekt.

Dette gjelder blant annet dobbeltsporstrekninger på Vestfoldbanen, medregnet

innkorting av Vestfoldbanen mellom Farriseidet og Porsgrunn

(Eidangertunnelen).

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Alle kommuner i Vestfold vil som i 2003,

tilhøre sone I hvor satsen for arbeidsgiveravgiften fortsatt vil være 14,1prosent

136


• Det er gjort framlegg om ei løyving på 10,50 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål

for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga

inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske

territorielle samarbeid (Interreg).

• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan

for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne

forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i

forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som

presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå

inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil

påvirke veksten i de enkelte kommuner.

137


Kommunene i Vestfold

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Vestfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på

4,6 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,6 prosent.

Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

I Vestfold har fem av 14 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik

landsgjennomsnittet. Holmestrand har høyest vekst med 6,0 prosent, mens Hof har

lavest vekst med 1,3 prosent. Den relativt høye veksten i Holmestrand skyldes at

kommunen har fått økt ordinært skjønnstilskudd, samt at den tjener på endringer i

kriteriedata. Den relativt svake veksten til Hof skyldes at det stigende innbyggertallet i

kommunen medfører avtrapping av regionaltilskuddet.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Vestfold i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 94

prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter

korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å

produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Ingen kommuner i

Vestfold hadde utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Vestfold hadde i 2005 et netto

driftsresultat på 3,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo)

var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for

den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i

Vestfold hadde i gjennomsnitt 22 199 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005.

Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kr.

138


Vestfold fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Vestfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,1

prosent i 2007, som er 0,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent.

At veksten for Vestfold fylkeskommune er noe høyere enn landsgjennomsnittet kan

forklares med at fylkeskommunen har fått mindre reduksjon i skjønnstilskuddet enn

landet som helhet.

Finansielle indikatorer

Vestfold fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 4,7 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 3 446 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.

139


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

Frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. lånegjeld

inntekter Korrigerte inntekter fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0701 Horten 650 840 652 372 670 527 18 155 730 2,8 4,8 92 1,2 26 328

0702 Holmestrand 260 492 262 132 272 676 10 544 1 092 4,0 6,0 92 3,7 32 032

0704 Tønsberg 1 004 878 1 007 592 1 032 675 25 083 679 2,5 4,5 98 6,1 34 535

0706 Sandefjord 1 113 784 1 122 623 1 153 932 31 309 753 2,8 4,8 94 5,8 6 956

0709 Larvik 1 129 121 1 137 918 1 170 960 33 041 802 2,9 4,9 91 4,4 25 237

0711 Svelvik 175 956 176 963 180 489 3 525 545 2,0 4,0 95 1,6 25 798

0713 Sande 216 924 217 511 221 847 4 336 560 2,0 3,9 91 0,9 -3 612

0714 Hof 91 395 91 647 92 884 1 237 402 1,3 3,1 99 7,6 13 822

0716 Re 239 169 240 043 244 803 4 760 577 2,0 3,8 95 1,0 37 307

0719 Andebu 144 785 145 585 148 780 3 195 621 2,2 4,1 95 3,0 27 190

0720 Stokke 265 782 267 930 275 467 7 537 744 2,8 4,8 95 -1,5 22 965

0722 Nøtterøy 537 266 541 225 553 634 12 408 618 2,3 4,4 95 3,0 17 350

0723 Tjøme 125 826 126 824 128 989 2 165 474 1,7 3,7 96 1,3 24 777

0728 Lardal 77 782 78 033 79 671 1 638 670 2,1 3,7 99 2,5 16 106

Fordeles gjennom året 10 127 10 127 5 000

Vestfold 6 034 000 6 068 398 6 227 331 158 934 716 2,6 4,6 94 3,8 22 199


Østfold

• Det er foreslått bevilgninger til utbedring av råteskader og reparasjon av murene

ved Fredriksten festning i Halden.

• Regjeringen foreslår å utvide Ravneberget fengsel med 15 nye plasser.

• Regjeringen foreslår å bevilge 134,5 millioner kroner til bygging av Halden

fengsel. Det tas sikte på at fengselet skal stå ferdig i løpet av 2009.

• Det Norske Blåseensemble anno 1734 er foreslått med en økning på 0,85

millioner kroner i 2007.

• Til Østfold Teater foreslås det en økning på nærmere 0,3 millioner kroner.

• Museene får i budsjettforslaget en samlet økning på vel 1,2 millioner kroner.

Dette er fordelt med 0,45 millioner kroner til Punkt Ø (Østfolds fylkesgalleri),

0,35 millioner kroner til Østfoldmuseet og henholdsvis 0,2 millioner kroner til

Fredrikstad Museum og Halden Historiske Samlinger.

• Det foreslås et tilskudd til Medieparken i Fredrikstad på om lag samme nivå som

for 2006, det vil si i overkant av 1,5 millioner kroner.

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak Vedtak 2006 Forslag

2007

Endring

%

Det Norske Blåseensemble anno 1734 9 298 10 151 9,2

Fredrikstad Museum 2 496 2 691 7,8

Halden Historiske Samlinger 3 726 3 968 6,5

Punkt Ø 6 734 7 190 6,8

Østfold Teater 1 013 1 301 28,4

Østfoldmuseet 6 584 6 934 5,3

Sum 29 851 32 235 8,0

• Det foreslås en samlet bevilgning på 371,8 millioner kroner til Høgskolen i

Østfold. Av dette foreslås det å bevilge 14,4 millioner kroner til å dekke økt

husleie for Høgskolen i Østfold. I forbindelse med at ABIOK-utdanningene

(anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra

oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å

overføre 2,5 millioner kroner til Høgskolen i Østfold. Disse midlene er overført

fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732. Videre er det lagt inn

helårsvirkning av doktorgradsstillingen som ble opprettet i 2006-budsjettet.

141


• Det foreslås en bevilgning til verneplan for Oslofjorden til gjennomføring av

delplan Østfold og delplan sjøfugl, som omfatter alle fylkene rundt Oslofjorden.

• Til rovviltregion 4 Oslo, Akershus og Østfold foreslås det bevilgningen til

forebyggende og konfliktdempende tiltak for rovvilt økes. For hele landet til

sammen økes budsjettet med 7 millioner kroner fra 37 millioner til 44 millioner

kroner.

• Det foreslås en bevilgning til pilotprosjektene: Miljøvennlig byutvikling.

Fredrikstad, byomforming og miljøvennlig transport.

• Arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Vansjø fortsetter i 2007.

• 52 millioner kroner er foreslått som statlige bevilgninger til arbeid på E18 på

stamvegstrekningen Riksgrensen/Ørje - Oslo. I tillegg er det regnet med 225

millioner kroner i bompenger. Innenfor denne rammen er det satt av 167

millioner kroner til arbeid på prosjektet Momarken - Sekkelsten. Av dette

beløpet forutsettes 130 millioner kroner stilt til disposisjon fra

bompengeselskapet. Prosjektet Momarken - Sekkelsten omfatter bygging av 6,2

kilometer firefelts veg i ny trasé i kommunene Eidsberg, Trøgstad og Askim.

Vegen bygges med 20 meter vegbredde og midtrekkverk. I tillegg omfatter

prosjektet omlegging av riksveg 22 på en om lag 1,3 kilometer lang strekning.

Prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2007.

• Til E18-prosjektet Sekkelsten - Krosby som nå er åpnet for trafikk er det for

neste år satt av 52 millioner kroner som i sin helhet forutsettes stilt til

disposisjon av bompengeselskapet.

• Det går frem av budsjettforslaget at ein etter at den eksterne kvalitetssikringen

er fullført, vil komme tilbake til videreføringenav arbeidene på strekningen E18

Krosby-Knapstad.

• Til prosjektet ”E6 fra Svinesund og gjennom Sarpsborg (Svingenskogen -

Åsgård)” er det ført opp i alt 740 millioner kroner. Av dette forutsettes 525

millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter

utvidelse av eksisterende E6 fra to- og trefelts veg til firefelts veg på en 34

kilometer lang strekning i kommunene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Råde.

I prosjektet inngår blant annet bygging av ny bru over Glomma parallelt med

dagens bru. Den 3 kilometer lange strekningen fra Solli til Åsgård åpnes for

trafikk i oktober i år, mens resten av prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten

2008.

• For riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig

investeringsramme på 60 millioner kroner. I tillegg er det regnet med at Østfold

142


får stilt til disposisjon 20 millioner kroner fra Østfoldpakka til sidevegstiltak

knyttet til utbygging av E18 og til planlegging og grunnerverv.

• Innenfor den statlige rammen for riksveger utenom stamvegnettet prioriteres

mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og mindre

utbedringer, medregnet midler til utbedring av Hvalertunnelen. I tillegg

prioriteres midler til videre planlegging og grunnerverv for prosjektet

Kråkerøyforbindelsen på riksveg 108. Arbeidet med ekstern kvalitetssikring av

prosjektet har begynt. Samferdselsdepartementet vil eventuelt legge fram et eget

forslag om utbygging og finansiering av prosjektet når det foreligger

tilstrekkelige avklaringer.

• I forslaget blir det også vist til at det er lokalpolitisk tilslutning til å utvide

eksisterende bompengeordning for fastlandssambandet til Kirkøy på riksveg 108

i Hvaler kommune for å finansiere tiltak på fylkesveg 472 til Utgårdskilen. -

Samferdselsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med saken.

• Innenfor forslaget til Jernbaneverkets investeringsbudsjett er det satt av midler

til planlegging av dobbeltspor på Østfoldbanen, som omfatter strekningen

Kolbotn - Ski i Akershus. Som en oppfølging av tidligere behandling i Stortinget

er Østfold fylkeskommunes ønske om prioriteringsrekkefølge for utbygging av

dobbeltsporparsellene lagt til grunn. Dette innebærer at strekningen Sandbukta -

Moss skal bygges ut før parsellen Haug - Onsøy. Arbeidet med hovedplan for

Sandbukta - Moss pågår og forventes ferdigstilt i 2007, med derpå følgende

behov for oppdatering av reguleringsplanene..

• Innenfor forslaget til bevilgning for kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet

prioriteres blant annet utbygging av Berg kryssingsspor og Halden

driftsbanegård på Østfoldbanen.

• Innenfor Jernbaneverkets vedlikeholdsbudsjett er det avsatt midler til fornyelse

av Rolvsøy jernbanebru ved Greåker på Østfoldbanen.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert

arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Alle kommuner i Østfold vil som i 2003,

tilhøre sone I hvor satsen for arbeidsgiveravgiften fortsatt vil være 14,1 prosent.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 17, 73 millionar kroner til regional

utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal medverke til å realisere regionale

mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og

regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon

i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga

inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske

territorielle samarbeid (Interreg).

143


• Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den

statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no

har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med

sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt

fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale

programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege

skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente

programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på

landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på

inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for

2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen

av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3

milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens

frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører

dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir

redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje

med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK),

ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan

for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av

budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne

forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i

forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som

presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå

inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil

påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Østfold

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på

4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Østfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på

4,9 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,9 prosent.

Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

144


Blant de 18 kommunene i Østfold er det åtte kommuner som har lik eller høyere vekst

enn landsgjennomsnittet på 4,8 prosent (RNB-nivå).

Våler kommune er den kommunen med lavest vekst med 2,3 prosent, mens Hobøl

kommune har høyest vekst med 6,0 prosent.

Den relativt svake veksten i Våler kommune kan forklares med endringer i kriteriedata,

samt en liten reduksjon i skjønnstilskuddet. Den relativt sterke veksten i Hobøl

kommune kan forklares med endringer i kriteriedata, og dermed endringer i

utgiftsbehovet.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Østfold i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 94

prosent av landsgjennomsnittet. To av 18 kommuner i Østfold hadde utgiftskorrigerte

frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet.

Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer

betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av

driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er

trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller

avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske

handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på

minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Østfold hadde i 2005 et netto

driftsresultat på 4,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo)

var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale

utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke

inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg

sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar

med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for

den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Østfold

hadde i gjennomsnitt 25 321 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005.

Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Østfold fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006 til 2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie

inntekter på 5,7 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 4,0

prosent.

145


Østfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,4 prosent

(RNB-nivå), og har dermed en noe høyere vekst enn gjennomsnittet i landet. Regnet ut

fra anslag på regnskap er veksten 4,5 prosent. Østfold fylkeskommune tjener noe på

saker i tabell C, ”Enkeltsaker utenfor overgangsordningen”.

Finansielle indikatorer

Østfold fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 9,4 prosent av

driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto

lånegjeld for fylkeskommunen var 2 826 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet

(eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.

146


Anslag på regnskap 2006 RNB

Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto

Frie oppgave- frie 2006-2007 per innb. prosent prosent frie resultat i pst. Lånegjeld

inntekter Korrigerte inntekter fra fra fra inntekter av drifts-

Kommune 2006 frie inntekter 2007 2006-2007 2006-2007 2006-2007 2005 inntektene

2006 fra RNB

(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0101 Halden 750 895 755 340 777 074 21 733 784 2,9 4,8 93 4,2 21 442

0104 Moss 733 999 741 558 764 766 23 208 823 3,1 5,2 94 4,6 2 871

0105 Sarpsborg 1 307 722 1 316 955 1 356 842 39 887 796 3,0 5,1 93 4,9 20 282

0106 Fredrikstad 1 865 557 1 878 679 1 939 710 61 031 862 3,2 5,3 93 5,4 36 282

0111 Hvaler 110 507 110 499 114 153 3 654 956 3,3 5,3 99 6,0 36 429

0118 Aremark 55 207 55 418 56 492 1 074 737 1,9 3,3 103 -7,8 12 708

0119 Marker 107 821 108 369 112 282 3 914 1 117 3,6 5,3 94 7,1 35 842

0121 Rømskog 32 225 32 225 33 137 913 1 362 2,8 3,9 111 14,9 21 202

0122 Trøgstad 143 476 144 282 147 907 3 625 723 2,5 4,4 93 7,0 25 699

0123 Spydeberg 135 903 136 309 140 005 3 695 761 2,7 4,7 99 7,1 24 226

0124 Askim 361 658 366 261 374 400 8 139 574 2,2 4,2 95 6,4 25 792

0125 Eidsberg 284 136 285 876 293 226 7 350 716 2,6 4,5 90 2,6 35 462

0127 Skiptvet 94 032 94 747 96 119 1 372 404 1,4 3,3 93 7,1 7 360

0128 Rakkestad 219 411 220 674 226 657 5 983 812 2,7 4,5 95 4,5 41 084

0135 Råde 171 026 171 792 176 782 4 990 763 2,9 5,0 93 1,2 23 123

0136 Rygge 359 703 361 040 367 145 6 104 440 1,7 3,8 92 -2,3 25 698

0137 Våler 111 082 111 650 112 104 454 112 0,4 2,3 95 3,7 22 695

0138 Hobøl 120 159 120 800 125 539 4 738 1 038 3,9 6,0 96 -2,3 28 854

Fordeles gjennom

året 5 553 5 553 7 800

Østfold 6 970 073 7 018 028 7 222 138 204 110 784 2,9 4,9 94 4,5 25 321


Svalbard

• Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske

satsningsområde i årene fremover. I denne sammenheng utarbeider

Utenriksdepartementet en strategi for nordområdene. Nordområdestrategien

skal være langsiktig og preget av koordinering og samarbeid. Dette innebærer

en satsing på flere områder. Svalbard er en viktig del av våre nordområder og en

vedvarende satsing på Svalbard i tråd med målene for norsk svalbardpolitikk vil

markere at Norge er tilstede i nordområdene.

• Skatten i lønnstrekkordningen på Svalbard ble økt fra 1. januar 2006. Økningen

skyldes en tilpasning til skattereformen på fastlandet. Skatt er et viktig

virkemiddel i norsk svalbardpolitikk og det er av den grunn nedsatt en

arbeidsgruppe som skal se nærmere på skattesystemet på Svalbard. Dette

arbeidet forventes å være ferdig i løpet av 2007. Regjeringen foreslår derfor som

en midlertidig løsning at det innføres et eget svalbardfradrag fra og med

inntektsåret 2006. Fradraget vil bli gitt til alle som er bosatt på Svalbard og som

har oppholdt seg der i minst 12 måneder. Fradraget blir på inntil 7.200 kroner

per år, noe som tilsvarer et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner per

person. Endringen har virkning fra 2006 og innebærer en lettelse på 13

millioner. Dette støtter opp under målene for Svalbard-politikken om redusert

pendling og mer stabil bosetting på Svalbard, samtidig som det vil motvirke

uheldige fordelingsvirkninger av økningen i lønnstrekksatsen som ble vedtatt i

forbindelse med Najonalbudsjettet 2006.

• I tillegg til fradraget i lønnsinntekt legger Regjeringen opp til å innføre et eget

svalbardtillegg i barnetrygden tilsvarende det man har for barnefamilier bosatt i

Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms. Dette tillegget skal gis fra og

med inntektsåret 2007

• For første gang blir det foreslått tilskudd til Svalbard Museum på 1 million

kroner. I tillegg blir det gitt tilskudd til bibliotektjeneste på Svalbard med 0,2

millioner kroner og til kulturtiltak generelt 0,1 millioner kroner.

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak

Vedtak

2006

Forslag

2007

Endrin

g %

Bibliotektjeneste på Svalbard 155 237 52,9

Kulturtiltak på Svalbard (Longyarbyen

135 140 3,7

lokalstyre)

Svalbard Museum 1 000

Sum 290 1 377 374,8

148


• Det foreslås en bevilgning på 74,5 millioner kroner til Universitetssenteret på

Svalbard (UNIS). Det er lagt inn 23,6 millioner kroner knyttet til Svalbard

Forskningspark. Videre er det lagt inn helårsvirkning av fem

doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Regjeringa har i 2006 vedteke å etablere Svalbard globale frølager, som skal vere

eit spesialbygd fryselager med lagring av dublettar av frø frå frøsamlingar frå

heile verda. Dette er eit sikringstiltak, retta inn mot å ta vare på det biologiske

mangfaldet i landbruket, spesielt matvekstar av stor verdi for matforsyninga.

Lokaliseringa til Svalbard er eigna på grunn av permafrost, stabile politiske

forhold og god infrastruktur i eit vitskapleg miljø. Det er lagt inn framlegg om

løyvingar til oppstart og drift av Svalbard globale frølager som skal stå ferdig

hausten 2007, i eit samarbeid mellom Utanriksdepartementet,

Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Staten skal eige

dette, medan Nordisk genbank får ansvar for dagleg drift og den faglege

verksemda. Frøa som blir lagde inn er deponerte av eigarinstitusjonane, som

sjølv dekkjer kostnadene til innlegginga. Løyvinga i statsbudsjettet dekkjer

kostnader gjennom heile året til planlegging og oppstart av den faglege

verksemda og drift av anlegget i om lag fire månader. Statsbygg har ansvar for

sjølve bygginga, og Utanriksdepartementet vil også bidra til finansieringa med

eit eingongsbeløp til etableringa.

• Nedgangen i Norsk Polarinstitutts driftsramme skyldes at man har

konsekvensjustert ut 9,3 millioner kroner som var et engangsbeløp til inventar

og utstyr i forbindelse med innflytting i Forskningsparken i Longyearbyen.

149


Vedlegg

Budsjettet inneholder også en rekke forslag om bevilgninger til særskilte

satsningsområder eller organisasjoner og institusjoner med virksomhet som går over

flere fylkesgrenser og således ikke er spesifisert i fylkesoversikten. Her følger en

oversikt over de viktigste landsdekkende bevilgninger som er foreslått i Statsbudsjettet

2007.

• I forbindelse med Forsvarets omlegging har Kommunal- og

regionaldepartementet i samarbeid med Forsvarsdepartementet, utarbeidet et

eget opplegg for å bidra til å støtte omstilling i de kommuner som rammes

hardest av Forsvarets omlegging. Regjeringen viderefører i 2007 støtten på 19,5

millioner kroner til omstillingstiltak i kommuner.

• Budsjettet til Forsvarets musikkorps er foreslått økt med 1 million kroner i

forhold til budsjett 2006.

• Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsningsområde. I tråd

med Soria Moria-erklæringen blir Forsvarets operative virksomhet i nord

styrket. Det legges spesiell vekt på den kapasiteten som Kystvakten

representerer, og Kystvaktens driftsbudsjett vil øke med ytterligere 18 millioner

kroner. Satsningen på Kystvakten i inneværende års budsjett videreføres

dermed i 2007. Samtidig tilføres Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Hæren betydelig

økte driftsmidler (nær 500 millioner kroner), som i stor grad vil bli benyttet til

økt operativ aktivitet i nord.

• Det er viktig å opprettholde internasjonal interesse for og fokus på

nordområdene. Det satses følgelig på å beholde en betydelig alliert trenings- og

øvingsvirksomhet i området. Øvelse Cold Response 2007 vil bli gjennomført i

Ofoten-området.

Noen kulturtiltak:

Forslag til bevilgninger til statlige virksomheter, institusjoner, organisasjoner og

tiltak som har hele landet som virkeområde i tillegg til diverse stipendordninger.

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak Vedtak 2006 Forslag

2007

Endring

%

Ikke fordelt:

ABM-utvikling, prosjekt- og utviklingstiltak 21 959 25 793 17,5

Aktivitetsmidler til kor 1 000

Basisfinansiering - fri scenekunst 6 000

Den kulturelle spaserstokken 5 000

Ekstraordinært vedlikehold med mer(kapittel

320, post 73)

10 058

150


Fond for lyd og bilde 21 500 25 000 16,3

Forsøksordning - klubbstøtte 1 000

Ibsenpris med mer 3 000

Ibsenprosjekter - videreføring 6 000

Kapittel 320 post 79 - Til disposisjon 6 558 14 300 118,1

Kulturkort for ungdom - prøveordning 1 000 3 200 220,0

Kulturprogram - EU 7 453 8 236 10,5

Mangfoldsåret - prosjekter 800

Musikkverkstedordningen 14 016 16 549 18,1

Norgesnettet 6 035 6 266 3,8

Norsk kulturfond 287 027 300 834 4,8

Nytt knutepunkt - blues 1 500

Nytt knutepunkt - rock 1 500

Offentlig rom, arkitektur og design: Andre

233 242 3,9

tiltak

Regionale formsentra 2 000

Samiske kulturformål 43 743 47 405 8,4

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg 12 776 10 680 -16,4

Sum 422 300 496 363 17,5

Landsomfattende:

ABM-utvikling, Statens senter for Arkiv,

59 287 61 278 3,4

bibliotek og museum (ABMU)

ABM-utvikling, Statens senter for Arkiv,

5 527 5 737 3,8

bibliotek og museum (ABMU)

Agenda X Skriveverksted 448 715 59,6

Arne Nordheim Komponistpris 110 110 0,0

Ars Baltica - årlig kontingent 20 20 0,0

ASSITEJ - Norsk Barne- og

368 382 3,8

Ungdomsteaterforum

Bibliotektjeneste for innvandrere og

6 325 6 815 7,7

flyktninger

Bibliotektjeneste i fengsel 8 026 10 531 31,2

Bibliotektjeneste i statlige helseinstitusjoner 1 724 1 790 3,8

Bunad- og folkedraktrådet 2 999 3 123 4,1

Dag og Tid AS (I 2007 ompostert til kapittel

2 614 -100,0

335, post 76)

Danse- og teatersentrum 1 907 1 979 3,8

Datatjeneste for kunst- og kulturhistoriske

1 000 1 038 3,8

museer

Den europeiske kulturminnedagen, Norges

289 300 3,8

kulturvernforbund

Den Norske Forfatterforening -

100 104 4,0

ytringsfrihetspris

Den Unge Scenen 100

151


Det Norske Samlaget, Stiftinga 8 744 9 076 3,8

Dronning Sonja Internasjonale

1 930 2 003 3,8

Musikkkonkurranse og Prinsesse Astrids

Musikkpris

Døves forlag AS 259 269 3,9

Døvetolking av teaterforestillinger v/Norges

310 322 3,9

Døveforbund

Fellesrådet for kunstfagene i skolen 3 520 3 654 3,8

Finsk bibliotektjeneste 313 325 3,8

Finsk-norsk kulturinstitutt 100 100 0,0

Folkeakademienes Landsforbund 6 100 6 332 3,8

Foreningen !Les 2 022 2 099 3,8

Foreningen Norden 3 427 3 557 3,8

Formidling av spesiallitteratur -

1 814 1 883 3,8

Fjernlånssentralen

Forum for Kultur & Næringsliv Arts &

337 1 100 226,4

Business Norway

Frakttilskudd/elektronisk kommunikasjon 353 366 3,7

Fransk-norsk kultursamarbeid 500 500 0,0

Garantiinntekter, overslagsbevilgning 85 738 90 944 6,1

Ibsensatsingen i 2006 20 500 -100,0

Kaupang-undersøkelsen - formidling 500 -100,0

Kjøp av studieplasser ved konservatorskolen i

200 208 4,0

utlandet

KKD kapittel 320 post 01 - Disponert av KKD 2 989 4 296 43,7

(blant annet Mangfoldsåret)

KKD kapittel 321 post 01 - Disponeres av KKD 1 000 1 000 0,0

KKD kapittel 324 post 01 - Disponert av KKD 456 465 2,0

KKD kapittel 326 post 78 - Udisponert 75 -100,0

KKDs premiering av barne- og ungdomsbøker 248 257 3,6

Kontoret for norsk litteratur i utlandet NORLA 8 661 8 990 3,8

Kristelig Pressekontor (KPK) 411 427 3,9

Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte -

1 099 1 141 3,8

KABB

Kulturhistoriske film- og videoopptak 625 649 3,8

Kunst i Skolen 949 985 3,8

Kunst på Arbeidsplassen 676 702 3,8

Kunstnernes Informasjonskontor - KIK 984 1 021 3,8

Kunstnerstipend med mer 91 256 95 124 4,2

Landsforbundet for kombinert syns- og

139 144 3,6

hørselshemme/døvblinde (LSHDB)

Landsforbundet Teatrets Venner 290 301 3,8

Landsforeningen Norske Malere 835 867 3,8

Landslaget for lokal- og privatarkiv 187 194 3,7

Landslaget for lokalhistorie 283 294 3,9

152


Landsrådet for Norges barne- og

2 244 2 329 3,8

ungdomsorganisasjoner (LNU)

Landssamanslutninga av nynorskkommunar

393 408 3,8

(LNK)

Leser søker bok, Foreningen 3 372 4 000 18,6

Lyd- og videoboktiltak 615 638 3,7

Nasjonalbiblioteket - drift 264 986 271 497 2,5

Nasjonalbiblioteket - investeringer og

18 843 19 258 2,2

nyanskaffelser

Nasjonalbiblioteket - oppdragsvirksomhet 9 235 9 586 3,8

Nettbasert kulturportal, Barentsregionen 140 -100,0

Nettverk for Scenekunst v/Teaterhuset Avant 1 530 1 588 3,8

Garden

Nobels fredssenter 16 718 17 353 3,8

Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge 597 620 3,9

Nordisk Informasjonskontor i Sør-Norge 214 222 3,7

Nordisk råds litteraturpris 100 104 4,0

Noregs Mållag 2 066 2 126 2,9

Nord-Sør-biblioteket 380 394 3,7

Norges Døveforbund, kulturarbeid 690 716 3,8

Norges forskningsråd 2 203 2 287 3,8

Norges Husflidslag 8 866 9 202 3,8

Norges kulturvernforbund 244 253 3,7

Norges museumsforbund (NMF), inklusive

1 131 1 174 3,8

Museum of the Year Award

Norges Ungdomslag - folkedanssatsingen 312 324 3,8

Norsk Barnebokforum (IBBY Norge) 63 65 3,2

Norsk Barnebokinstitutt 4 383 4 550 3,8

Norsk Billedhoggerforenings Skulpturkontor 1 050 1 090 3,8

Norsk Biografisk Leksikon (Kunnskapsforlaget 1 255 1 303 3,8

ANS)

Norsk Folkeminnelag 67 70 4,5

Norsk forening for figurteater/Unima Norge 373 387 3,8

Norsk Forfattersentrum 7 131 7 902 10,8

Norsk ICOM 191 198 3,7

Norsk Komponistforening - tilskudd trykking

255 265 3,9

noter

Norsk kulturforum (NOKU) 385 400 3,9

Norsk Kulturråd (NKR) 37 429 37 420 0,0

Norsk lokalhistorisk institutt 4 789 4 945 3,3

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) 37 741 39 157 3,8

Norsk Musikkråd - drift, inkl. Jeunesses

2 327 2 665 14,5

Musicales

Norsk Ordbok 2014 10 691 12 097 13,2

Norsk Scenekunstbruk v/ Danse og 2 672 2 974 11,3

153


teatersentrum

Norsk Teaterråd 7 385 8 015 8,5

Norsk Ungdomssymfoniorkester 307 319 3,9

Norske Billedkunstnere - NBK (Statens

3 010 3 124 3,8

Kunstutstilling - Høstutstillingen og

Stipendutstillingen)

Norske dansekunstnere, Forbundet for

45 47 4,4

dansere, koreografer og pedagoger

Norske Festivaler BA 210 250 19,0

Norske Grafikere (NG) 1 068 1 109 3,8

Norske Kirkeakademiers Fellesråd 1 497 1 554 3,8

Norske Kunstforeninger 3 138 3 658 16,6

Norske Kunsthåndverkere (s

6 131 6 365 3,8

formidlingssentral)

Norsk-finsk kulturfond 100 100 0,0

Norsk-islandsk kultursamarbeid 1 130 1 173 3,8

Nynorsk digitalt leksikon 1 500 1 557 3,8

Nynorsk Pressekontor, Stiftinga 3 557 3 692 3,8

Offentlig utvalg for blindeskrift 591 613 3,7

Riksarkivet/arkivverket - drift 180 991 199 597 10,3

Riksarkivet/arkivverket - investeringer -

13 900 4 206 -69,7

nyanskaffelser

Riksarkivet/arkivverket - oppdragsvirksomhet 6 318 6 558 3,8

Rikskonsertene 124 515 134 659 8,1

Riksmålsforbundet - Det Norske Akademi for

240 249 3,8

Sprog og Litteratur

Riksmålsordboken (Det norske språk- og

1 132 1 175 3,8

litteraturselskap)

Riksteatret 92 481 97 281 5,2

Rådet for folkemusikk og folkedans 6 000 6 228 3,8

Samisk språkteknologi, treårig prosjekt 500 519 3,8

Samora, Stiftelsen (I 2007 ompostert til kapittel 510 -100,0

335, post 76)

Språkrådet 18 884 20 482 8,5

Stadnamntenesta 2 649 2 750 3,8

Statsstipendiater 14 034 14 756 5,1

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning 12 290 12 757 3,8

Stipend for bibliotekarer 135 140 3,7

Teater Manu - Norsk Tegnspråkteater 8 680 9 010 3,8

Tidsskriftet Museumsnytt 614 637 3,7

Tilskudd til kjøp av skolekorpsinstrumenter 2 500 5 095 103,8

Tilskudd til landsomfattende

16 502 17 129 3,8

musikkorganisasjoner, inklusive Norsk

Rockforbund

Tilskudd til lokale konsertinitiativ 6 210 -100,0

154


Tilskuddsordning for sikringstiltak ved

6 300 6 539 3,8

museene

Tiltak for døvblinde (Foreningen Norges

3 783 3 927 3,8

døvblinde)

Turnestøtte til Den Norske Opera,

3 953 4 107 3,9

symfoniorkestrene og Det Norske

Kammerorkester

Ungdommens musikkmesterskap 78 81 3,8

Utdannings- og reisestipend 300 311 3,7

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg 10 545 10 872 3,1

Utveksling mellom orkestre 800 830 3,8

Vederlagsordninger 104 156 108 114 3,8

Videogram for døve 5 082 5 275 3,8

Ymse prosjekter for museumssektoren 175 182 4,0

Ytringsfrihetsbase, Alexandria 88 91 3,4

Årets norske museum 52 54 3,8

Sum 1 458 321 1 498 371 2,7

Internasjonalt:

Office for Contemporary Art Norway (OCA) 6 092 7 824 28,4

Korrigert omdisponering i 2006 av overførte

bevilgninger til investeringer

-9 500

SUM TOTALT: 4 025 433 4 401 167 9,3

Merknader til 2006:

320/73 - investeringstilskudd: 9 500 benyttet av overførte

midler (jevnfør korreksjon i tabellen ovenfor).

320/74 - Norgesnettet: I 2006 i tillegg 900, dels av overførte midler, dels fra

320/50.

155


Utgitt av:

Finansdepartementet

Postboks 8008 Dep

0030 Oslo

http://odin.dep.no/fin

http://www.statsbudsjettet.dep.no

Ved bestilling, oppgi publikasjonskode: R-0608

ISBN: 82-91092-53-2

ISBN: 978-82-91092-53-9

Print: Hurtigtrykk - 10/06 - 500

MILJØMERKET

Trykksak

fra

Hurtigtrykk

241-446