Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Innledning<br />
Gáldu – Tidsskrift for urfolksrettigheter Nr.1/2010 <strong>Utdanning</strong> <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong> <strong>som</strong><br />
språklig <strong>folkemord</strong> <strong>og</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot m<strong>en</strong>neskehet<strong>en</strong> Et globalt perspektiv<br />
er forfattet <strong>av</strong> Tove Skutnabb-Kangas <strong>og</strong> Robert Dunbar. Skutnabb-Kangas er <strong>en</strong><br />
sosiolingvist <strong>og</strong> pedag<strong>og</strong>, <strong>og</strong> Dunbar er <strong>en</strong> m<strong>en</strong>neskerettighetsadvokat. Bok<strong>en</strong> er basert<br />
på to ekspertstudier for FNs Perman<strong>en</strong>te forum for urfolkssaker.<br />
Som tittel<strong>en</strong> viser, argum<strong>en</strong>terer forfatterne for at gårsdag<strong>en</strong>s <strong>og</strong> dag<strong>en</strong>s utdanning<br />
<strong>av</strong> barn <strong>av</strong> urfolk/stammefolk <strong>og</strong> minoriteter hvor barn har et dominant språk <strong>som</strong><br />
hovedundervisningsspråk på skol<strong>en</strong>, juridisk sett kan betraktes <strong>som</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot<br />
m<strong>en</strong>neskehet<strong>en</strong> i h<strong>en</strong>hold til definisjon<strong>en</strong>e i FNs <strong>folkemord</strong>konv<strong>en</strong>sjon. Slik subtraktiv<br />
undervisning lærer barn det dominante språket på bekostning <strong>av</strong> deres opprinnelige<br />
morsmål. Dette bidrar til språkskifte, <strong>og</strong> således til at verd<strong>en</strong>s språklige mangfold<br />
forsvinner (<strong>og</strong> dermed <strong>og</strong>så biomangfoldet).<br />
Ved hjelp <strong>av</strong> argum<strong>en</strong>ter h<strong>en</strong>tet fra utdanning, sosiolingvistikk, psykol<strong>og</strong>i, sosiol<strong>og</strong>i,<br />
statsvit<strong>en</strong>skap <strong>og</strong> sosialøkonomi, viser forfatterne at d<strong>en</strong>ne type utdanning med forsett<br />
overfører barn språklig <strong>og</strong> kulturelt fra sin eg<strong>en</strong> gruppe til d<strong>en</strong> dominante grupp<strong>en</strong>, noe<br />
<strong>som</strong> ofte kan <strong>og</strong> vil forårsake alvorlig fysisk <strong>og</strong> psykisk skade, med konsekv<strong>en</strong>ser over<br />
flere g<strong>en</strong>erasjoner.<br />
Organisering<strong>en</strong> <strong>av</strong> d<strong>en</strong>ne utdanning<strong>en</strong> er i strid med godt dokum<strong>en</strong>terte<br />
forskningsresultater. Subtraktiv undervisning oppfyller <strong>og</strong>så kriteri<strong>en</strong>e for to <strong>av</strong><br />
definisjon<strong>en</strong>e på <strong>folkemord</strong> i FNs <strong>folkemord</strong>konv<strong>en</strong>sjon. Forfatterne beskriver d<strong>en</strong>ne<br />
type utdanning med eksempler h<strong>en</strong>tet fra hele verd<strong>en</strong>. Forfatterne viser <strong>og</strong>så hvilke<br />
former for utdanning <strong>som</strong> vil være i samsvar med lovverk <strong>og</strong> forskningsresultater, <strong>og</strong><br />
<strong>av</strong>slutter med konkrete anbefalinger.<br />
Magne Ove Varsi<br />
direktør<br />
4
Change language