STUDIEHÃNDBOK Krigsskolen

1 

STUDIEHÅNDBOK 

Krigsskolen 

2012–2013 

studieprogram for ingeniørutdanning 

bachelor i ingeniørfag 

Ingeniørfag Krigsskolen 2012-2013

2 

Hilsen fra skolesjefen 

Velkommen som kadett ved Krigsskolen! 

Livet er en spennende reise med få reisebeskrivelser. Denne 

studiehåndboken er imidlertid en reisebeskrivelse av en relativ 

kort etappe på en forhåpentligvis lang livsreise. 

Krigsskolen er en militær høyskole og Hans Majestet Kongens 

livavdeling. Krigsskolen er 262 år gammel og landets eldste 

høyskole. Høyskolen utdanner yrkesoffiserer til Hæren og har fostret mange 

fremragende ledere. Krigsskolen er selve fundamentet i profesjonsutdanningen i 

Hæren og vi har fått en stor oppgave av samfunnet – trygge nasjonens eksistens med 

militære virkemidler. 

Vår profesjon bygger på årtusener med praktisk erfaring i krigskunst og et solid 

militærteoretisk fundament. På Krigsskolen utvikler vi ledere som identifiserer seg 

med oppdraget, hverandre og et felles verdigrunnlag. Vi trenes i å vise respekt, 

ansvar og mot. Vår profesjons hovedoppgave er legitim maktanvendelse på 

nasjonens vegne. Derfor bruker vi mye tid på å forstå krigens natur. Krigens 

kompleksitet innebærer videre at offiserskorpset har behov for bred kompetanse. 

Utdanningen har derfor elementer fra en rekke fagfelt som teknologi, sosiologi, 

statsvitenskap, økonomi og forvaltning, teknikk og historie. 

I vår globaliserte verden er språklige ferdigheter og kulturforståelse dessuten en 

forutsetning for å kunne kommunisere og operere effektivt. Men først og fremst 

kommer selvsagt kunnskaper og ferdigheter knyttet til den direkte anvendelsen av 

militær makt nasjonalt og internasjonalt, i spennet mellom kampoperasjoner og 

støtte til humanitær innsats. Kampen om informasjonen og definisjonen av 

situasjonen er kanskje den mest avgjørende faktor for å lykkes med oppdragene. 

Utdanningen ved skolen er både praktisk og teoretisk innrettet, og det stilles høye 

krav både til teori- og praksisfeltet. Vi er aktive og undersøkende til hvorfor og 

hvordan kunnskap oppstår, formidles og ikke minst videreutvikles. Dette legger 

grunnlaget for valg av den kompetanse vi mener at du bør tilegne deg gjennom dine 

tre år på Krigsskolen. Kompetanse er et begrep som inneholder tre dimensjoner: 

kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vi skal sammen utvikle deg innenfor disse tre 

dimensjonene. Det betyr at all aktivitet ikke bare kan, eller bør, drives innenfor det vi i 

samfunnet kaller normal arbeidstid. På Krigsskolen forventer vi at den enkelte kadett 

benytter både tildelt tid og egen tid på nødvendige forberedelser. Kravene vi stiller 

er strenge, men i høy grad rimelige sett i forhold til vår samfunnsmessige oppgave. 

Hæren består først og fremst av mennesker, ikke maskiner. I Hæren er vi alle soldater. 

På Krigsskolen er vi sikre på at den enkelte soldat er betydningsfull, og at god ledelse 

er avgjørende for fremragende resultater. Derfor legger vi mye vekt på utdanning og 

trening i lederskap. Du skal trenes til å løse oppdrag uten at det går ut over uskyldige, 

uten at vi gjør utilsiktet skade, uten at vi svikter tilliten vi har fått fra våre 

oppdragsgivere, uten at vi svikter tilliten fra samfunnet rundt oss hjemme og ute, og 

sist, men ikke minst, uten at vi som sjefer svikter alle dem som betrakter sjefen som 

en sikkerhetsgaranti for at det skal gå deres kjære vel. Dette skal du mestre når du 

frykter for eget og kameraters liv samtidig. Du må være soldat og offiser. 

Ingeniørfag Krigsskolen 2012–2013

3 

Som offiser må du ha en fysikk som tåler både fysiske og mentale påkjenninger. 

Fysisk styrke gir mental trygghet som du trenger når du skal reise deg og ta 

kommando. Krigsskolens krav til den enkeltes fysikk krever trening. Den enkelte er 

selv ansvarlig for å avsette nok tid til trening for å nå disse målene. 

Verdiene er våre fyrlykter. De sørger for trygg navigasjon i en vanskelig led. Jo 

sterkere vi trekker dem frem i trening og utdannelse, desto sterkere vil de lyse for oss 

når vi i kampens hete blendes av krigens grusomme realiteter. Ansvarsglede, sunn 

dømmekraft og faglig dyktighet er lederegenskaper av beste merke. Vi er satt til å 

forsvare menneskerettigheter, likeverd, ytringsfrihet, nasjonal frihet og selvråderett 

slik de er videreført i internasjonale avtaler om menneskerettigheter og folkerett. 

Dette kommer til uttrykk gjennom våre kjerneverdier respekt, ansvar og mot. Disse 

verdiene er også krav til de holdninger og handlinger som skal kjennetegne Hærens 

soldater. Dersom vi forventer tillit og anerkjennelse fra samfunnet vi henter kraften 

vår fra, må vi etterleve de verdier samfunnet vårt hviler på. Skal slike verdier, 

kunnskaper og holdninger komme til uttrykk i krig, må de gjøres til våre egne fra vi 

starter soldatopplæringen og tvers igjennom utdanningssystemet vårt. Disiplin er 

selve limet i det militære systemet og bærebjelken for systemets effektivitet. Vi må 

kunne stole på at lovlig gitte ordrer blir utført på tross av fare eller andre 

anstrengelser. Derfor er ikke Krigsskolen helt som andre høyskoler, vi forventer mer. 

Du jobber ikke som offiser – du er offiser! 

Så tilbake til reisebeskrivelsen. Etappen du nå har startet på, er et studieprogram som 

vi har lagt mye ressurser i å få på plass. Gjennomføringen er jeg trygg på blir bra både 

fordi du er utvalgt og derfor har alle de kvalifikasjonene som skal til, og fordi 

Krigsskolens lærekrefter er førsteklasses. Men som for alle andre reiser avhenger 

reiseutbyttet av din interesse og ditt personlige engasjement underveis. Jeg ber deg 

derfor gripe denne unike muligheten til personlig og faglig utvikling. Det betyr at du 

må være aktiv både på læringsarenaene og i den etterfølgende refleksjonen over hva 

du har lært. Jeg garanterer at reiseruten går via de beste og viktigste opplevelsene. 

Bruk tid på, og dyrk, fellesskapet på skolen og i kullet. Støtt opp om de ulike 

aktivitetene i og utenfor normal tjenestetid. Vis mot, gjør ditt beste og gi av deg selv. 

Du vil da oppleve tiden ved Krigsskolen som en av de beste læreopplevelser i ditt liv, 

og en livslang kilde til kunnskap, inspirasjon og vennskap. 

Velkommen og god reise. 

Arne Opperud 

oberst 

skolesjef 


4 

Velkommen til studier ved Krigsskolen 

Krigsskolens bachelor i ingeniørfag er en akademisk utdanning 

integrert med en praktisk rettet lederutdanning som både 

vektlegger faglig og personlig læring og utvikling. 

Bachelor i ingeniørfag er en grunnutdanning som skal gi deg 

kunnskaper og ferdigheter som skal gjøre deg skikket til tjeneste 

ved bl.a. ingeniøravdelinger i Hæren på tropps- og kompaninivå 

etter uteksaminering, samtidig som utdanningen skal være et 

godt grunnlag for videre karriere og utdanning i Forsvaret eller 

sivilt. 

Din læring og utvikling ved Krigsskolen skal være relevant og 

forskningsbasert. Med det mener høyskolen at du kan forvente 

at læringens faglige innhold er oppdatert og kvalitetssikret, og at 

den pedagogiske tilnærming gjenspeiler profesjonens oppgaver 

og identitet. Samlet besitter det undervisningspersonell du møter ved høyskolen, 

både egenerfart profesjonskompetanse og formell faglig akademisk kompetanse. 

Skolens kontaktnett til forsknings- og utdanningsinstitusjoner både i og utenfor 

Forsvaret er viktig. Krigsskolen drar bl.a. nytte av et slikt kontaktnett når de inviterer 

forelesere utenfra som et supplement til eget undervisningspersonell. 

Med de store endringer som kontinuerlig skjer i samfunnet generelt og Forsvaret 

spesielt, kan ikke Krigsskolen bare være opptatt av det faglige og ferdighetsmessige 

innhold som leveres i løpet av den studieperioden kadettene er her, men må også 

legge vekt på at kadettene kan lære seg å lære. For Forsvaret skal kadetter 

uteksaminert fra Krigsskolen ikke bare være en mulighet til å løse de kortsiktige 

oppgaver og problemer, men også være selve grunnlaget for hvor godt Forsvaret 

evner å tilpasse seg og å løse de mer langsiktige omstillingskrav og utfordringer. 

På Krigsskolen blir du invitert til refleksjon som kan sette deg i stand til å handle 

effektivt og etisk bevisst. Gjennom møte med en tverrfaglig tilnærming til oppgaver 

og problemer og en kombinasjon av teori og praktisk trening lærer du mye om 

fagenes forhold til hverandre, og du erfarer hvordan mestring og forståelse for 

sammenhenger kan legge til rette for gode og fremtidsrettede løsninger. 

På Krigsskolen deltar du på mange forskjellige aktiviteter. Gjennom varierte former 

for oppgaver, innleveringer og øvelser – og fordi høyskolen er opptatt av at du lærer 

å lære, får du selv et vesentlig ansvar for å utnytte mulighetene til egen læring. Du 

kan danne deg et bilde av hva høyskolen forventer av deg, og hvor du selv står i 

forhold til disse forventningene. Det er skolens ansvar å skape forutsetninger for at 

du skal kunne yte opp mot skolens forventninger, men det er ditt ansvar å finne ut 

hvor du står og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne yte i tråd med skolens 

krav. 

At du nå er tatt opp som kadett ved Krigsskolen, betyr at høyskolen har tro på at du 

gjennom innsats og motivasjon vil kunne greie å fullføre en bachelorutdanning i 

ingeniørfag. Det er opp til deg å vise at skolen hadde rett. Lykke til med tre 

spennende og utfordrende år ved Krigsskolen. 

Reidar Skaug 

dekanus 


5 

Innhold 

Hilsen fra skolesjefen.............................................................................................................................2 

Velkommen til studier ved Krigsskolen...................................................................................................4 

1. Innledning – generell informasjon .......................................................................................................6 

1.1. Studiehåndboken ..........................................................................................................................6 

2. Introduksjon til studiet.......................................................................................................................8 

3. Om KS’ profesjonsstudier...................................................................................................................13 

3.1. Teoretisk fundament.....................................................................................................................13 

3.2. KS ledelseskonsept — oppdragsledelse .........................................................................................13 

3.3. Prinsipper for utdanningen............................................................................................................13 

4. Mål for Krigsskoleutdanningen..........................................................................................................15 

4.1. Utdanningens hva, hvorfor og hvordan..........................................................................................15 

Emneoversikt tre kull 2012–2013...........................................................................................................17 

5. Studiets oppbygning..........................................................................................................................18 

Dannelsesreisen..................................................................................................................................18 

6. Emneplaner.......................................................................................................................................20 

Emne 1: Lederutvikling .......................................................................................................................40 

Emne 2: Den militære profesjon...........................................................................................................45 

Emne 3: Metode..................................................................................................................................47 

Emne 4: Ledelse av operasjoner ..........................................................................................................48 

Emne 7: Bacheloroppgave ...................................................................................................................50 

Emne 9: Militær geografi......................................................................................................................56 

7. Krigsskolens organisering ..................................................................................................................59 

Seksjoner og faggrupper .....................................................................................................................59 

Læringsfronten ...................................................................................................................................59 

Opptak til ingeniørutdanning på KS ..................................................................................................60 

8. Administrative bestemmelser .........................................................................................................61 

Eksamensbestemmelser ......................................................................................................................61 

Fusk....................................................................................................................................................62 

Frabeordring.......................................................................................................................................62 

Utdanningsplan ..................................................................................................................................63 

Råd og utvalg......................................................................................................................................63 

9. Kvalitetssikring.................................................................................................................................63 

10. Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen ...........................................................................64 

11. Studentsamarbeid..........................................................................................................................65 

Studiemiljøet, studentaktiviteter og -organisasjoner ...........................................................................66 

Kadettsamfundet ................................................................................................................................66 

Forposten...........................................................................................................................................67 

Idrettslaget Krigsskolen .......................................................................................................................67 

Faste kadettaktiviteter.........................................................................................................................67 

Takt- og tonekurs................................................................................................................................67 

Sluttet orden og parader .....................................................................................................................68 

Bestemannspremier ............................................................................................................................68 

Grunnlagsdokumenter...........................................................................................................................71 

Adresser .................................................................................................................................................72 


6 

1. Innledning – generell informasjon 

1.1. Studiehåndboken 

Studiehåndboken er et oppslagsverk for alle som har med den militære 

ingeniørutdanningen på Krigsskolen (KS) å gjøre. 

Ingeniørutdanning 

Ingeniørutdanningen på Krigsskolen er en treårig utdanning og gir graden bachelor i 

ingeniørfag. Utdanningen følger rammeplanen for ingeniørutdanning fastsatt av 

Kunnskapsdepartementet2011. 

Programplanen for ingeniørutdanningen på Krigsskolen er utarbeidet slik at emner, 

og spesielt fordypningsemnene er tilpasset Forsvarets behov. 

Krigsskolen kjøper en del emner (fag) til ingeniørutdanningen sivilt, og av flere 

grunner er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) valgt. Det gjelder fag med størst 

mulig gjenkjennbarhet uavhengig av høgskole. Fellesemnene og enkelte av 

programemnene er i utgangspunktet felles for all ingeniørutdanning i Norge. 

Imidlertid er nivå, felles innhold og organisering av emnene ikke entydig. Det betyr at 

kjøp av fag på sivile høgskoler må vurderes grundig og kan kreve spesiell tilpasning 

og tilrettelegging av den delen av utdanningen Forsvaret gir i egen regi. 

Militær utdanning 

Du har kadettstatus under utdanningen, og du får militær utdanning 

(offisersutdanning) i tillegg til høgskoleingeniørutdanningen. Den militære 

utdanningen omfatter øvelser og andre militære aktiviteter som gjennomføres 

parallelt for både ingeniørstudiet og det operative studiet. 

I tillegg gjennomgår kadettene offisersutvikling gjennom hele studiet. Denne 

offisersutviklingen er med på å kvalifisere kadettene til offiserer og ledere. 

De valgfrie emnene har dessuten en militærfaglig innretning. 

Ingeniørkadettene deltar også bl.a. på takt- og tonekurs, på idrettsarrangementer – 

der kullene også kan ha arrangøransvar – og på feltøvelser, rekrutteringsoppgaver 

osv. 

Grunnet studiets omfang, samt at emne 2 og 4 er under utvikling, kan deler av 

offisersutdanningen måtte gjennomføres gjennom Krigsskolens kvalifiserings kurs 

(KSKVK) etter endt ingeniørutdannelse. Studiets varighet vil da være 3,5 år. For tiden 

er KSKVK integrert i ingeniørutdannelsen som en prøveordning. Videre arbeid med 

utviklingen av emnene 2 og 4 vil gjennomføres i studieåret 2012 – 2013. 

Egeninnsats 

Krigsskolen understreker at kombinasjonen av ingeniørutdanning og militær 

utdanning betyr et svært krevende utdanningsløp. Det forutsetter at kadettene 

Ingeniørfag Krigsskolen 2012-2013

7 

utfører en høy grad av egeninnsats gjennom hele studiet, og stor arbeidsinnsats 

også utenfor skolens ordinære undervisningstid må påregnes. 

Hva studiehåndboka gjelder 

Studiehåndboka for KS ingeniør kull 1 2012–2015 gir en oversikt over ingeniørfag, 

over militærfaglig innhold og aktiviteter på Krigsskolen, og den omfatter også de 

emnene kadettene tar på HiOA, som inngår i studiet. 

Forskrifter og reglementer i boka og som det ellers er henvist til, gjelder i studieåret 

2012–2013. 

Utdanningsplan 

For alle kullene er studiehåndboka hoveddokumentet som er grunnlaget for avtalen 

mellom kadettene og Krigsskolen (jf. lov om universiteter og høgskoler § 4-2 

utdanningsplan). I avtalen inngår også grunnlagsdokumentene som er nevnt under 

”Praktiske opplysninger” bak i boka. 

Avtalen gjelder når kadettene har akseptert studieplassen. 

Faglig tilknytning 

Ingeniørutdanningen er faglig tilknyttet faggruppe militærteknologi og ingeniørfag 

(faggruppe MI). Faggruppen har ansvar for den ingeniørfagliglige delen av 

ingeniørutdanningen. I gruppen tjenestgjør både krigsskoleutdannede offiserer med 

relevant tilleggsutdanning og tjenesteerfaring og universitets-/ høgskoleutdannede 

sivilt og militært ansatte. Faggruppe MI har ansvar for utdanningens fellesemner, 

programemner, tekniske spesialiseringsemner og enkelte av de valgfrie emnene. For 

andre emner, se emnebeskrivelse for emneansvar. 


8 

2. Introduksjon til studiet 

Kull 2012–2015 

Kullet gjennomfører en vesentlig del av 1. studieår og deler av 2. studieår på HiOA. 

Samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 

Krigsskolen har lagt deler av undervisningen til HiOA. Der det er nødvendig å tilføre 

noe mer i de aktuelle fagene for å tilfredsstille Forsvarets spesielle behov, blir det 

gjort i KS’ egen regi. Fagbeskrivelsene for de aktuelle emnene fra HiOA er tatt med i 

emneplanen i denne studiehåndboka. Det fremgår av emnekoden hvilke emner det 

gjelder. 

HiOAs eksamensbestemmelser gjelder for emnene som Krigsskolens kadetter tar på 

HiOA. 

Bachelor i ingeniørfag 

Forsvarsdepartementet har det øverste ansvaret for utdanningen. Likevel gjelder 

vesentlige kapitler i universitets- og høyskoleloven (lov av 1. april 2005 nr. 15 om 

universiteter og høyskoler) for Forsvarets utdanninger på høgskolenivå. Loven 

gjelder bl.a. på områdene evaluering, karakterer og grader (dvs. sivile grader som 

f.eks. bachelor i ingeniørfag). Det henvises til forskrift om delvis innlemming av 

Forsvarets høyskoler under lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 

(forskrift av 16.12.2005 nr. 1575). 

Mål for ingeniørutdanningen 

Krigsskolens studieprogram for ingeniørutdanning skal tilføre Hæren 

ansvarsbevisste, selvstendige og handledyktige offiserer med ingeniørfaglig 

kompetanse på bachelornivå. Dette skal være offiserer med normer, holdninger og 

verdier som er i samsvar med Forsvarets verdigrunnlag. 

Ingeniørutdanning etter sivil rammeplan 

Ingeniørutdanningen på Krigsskolen følger rammeplanen for ingeniørutdanning – 

og gir den beskyttede akademiske graden bachelor i ingeniørfag – som også 

tilsvarende sivil utdanning gir. Rammeplanens felles mål for ingeniørutdanninger er 

tatt inn nedenfor. 

Rammeplanens generelle mål for ingeniørutdanning 

Ny rammeplan gir grunnlaget for å utdanne ingeniører med følgende identitet: 

”Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse 

samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, 

strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, 

generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere – 9altså være en 

god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige 

ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. 

Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor 

være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team – både med ingeniører fra 

egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. 


9 

Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har 

stor påvirkning på samfunnet!” 

Ingeniørutdanningen er en integrert utdanning der enkeltelementer i utdanningen 

skal sees i sammenheng og samlet utgjøre en helhet. Dette skal bidra til å skape 

motivasjon, nysgjerrighet og et helhetlig syn på ingeniørfaglige problemstillinger. 

Kadettene skal se nytten av de enkelte elementene i utdanningen, helheten i denne 

og mulighetene for å bidra i samfunnsutviklingen. Ved siden av analytisk legning, 

blant annet å kunne bruke matematikk som analyseverktøy og se sammenhenger 

matematisk, er systemanalyse og syntese grunnleggende krav fra næringslivet til 

dagens og fremtidens ingeniører. Utdanningen skal bidra til at kadettene opplever 

selvrealisering og selvutvikling. 

Fag og fagsammensetning i ingeniørutdanningen 

Høgskoleingeniørstudiet som gir graden bachelor i ingeniørfag, er normert til tre 

studieår. Det tilsvarer minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: 

Rammeplanen angir krav til fagsammensetningen: 

 

 

 

 

30 studiepoeng fellesemner 

50 studiepoeng programemner 

70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner 

30 studiepoeng valgfrie emner 

Studieretningen er først og fremst tilpasset Hærens og Forsvarets behov. Det 

matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske grunnlaget gjør at 

ingeniørutdanningen er et godt grunnlag for videreutdanning på flere felter innenfor 

teknologi og vitenskap og for utfordrende jobber i Forsvaret, men utdanningen 

legger også et godt grunnlag for å kunne arbeide i annen offentlig virksomhet og i 

sivilt næringsliv. 

Offisersutdanningen 

Krigsskolens ingeniørutdanning er en profesjonsrettet offisersutdanning som skal 

utdanne kommende ingeniøroffiserer. Det betyr i praksis at offisersutvikling er et 

sammenhengende og prioritert område gjennom hele utdanningen og er en 

gjennomgående dimensjon i all læring og utvikling. Offisersutviklingen bygger på og 

utnytter de forskjellige emner og aktiviteter. 

Kadettenes læring og utvikling innenfor ledelse blir derfor langt bredere enn det som 

ved første øyekast gjenspeiles i fagplanen. Alle emner som inngår i studiet, er 

etablert ut fra profesjonens kunnskaps- og ferdighetsbehov, og all læring og 

utvikling gjelder også kadettenes utvikling som offiser og leder. 

Offisersutviklingen ved Krigsskolen skal omfatte all målrettet og planlagt aktivitet 

som har til hensikt å utvikle kadettenes evne til å utøve sin profesjon på en god og 

relevant måte. Offisersutviklingen omfatter tiltak langs tre akser: 

i) gjennom praktisering 

ii) teoretisk 

iii) som personlig utvikling 


10 

Sammen skal dette gi en helhetlig utvikling av kadettene. Lærings- og 

utviklingsaktivitetene blir dermed komplekse, og strekker seg over undervisning, 

praktiske øvelser, oppgaveløsning, selvstudier, lederutviklingssamlinger, veiledning 

og evalueringer. 

Lederutviklingssamlinger og militært forhold. Krigsskolens ”Program for 

lederutvikling” er det bærende dokument for hvordan Krigsskolen systematisk søker 

å utvikle kadettene som offiserer. Lederutviklingssamlingene er studietid eksklusivt 

viet til offisersutvikling, hvor kadettene gis anledning til å reflektere over egen 

utvikling og diskutere og bidra til andres utvikling og progresjon. 

Lederutviklingssamlinger finner sted gjennom hele studiet og i sammenheng med 

den øvrige utdanningen som gjennomføres. 

Kompaniledelse, faglærere og kadetter søker kontinuerlig å evaluere 

offisersutviklingen for hver av kadettene. Krigsskolen benytter militært forhold som 

et uttrykk for kadettenes skikkethet som offiser, og det stilles høye og relevante krav 

for å få bestått. På bakgrunn av den kontinuerlige evalueringen og observasjoner av 

hver kadett har kadettene krav på skriftlige tilbakemeldinger i militært forhold. 

Kadetter som ikke tilfredsstiller kravene, mottar skriftlig advarsel iht. TfF kl 4, og 

frabeordres dersom kravene ikke tilfredsstilles. 

Takt- og tonekurs. Krigsskolen anser det som vesentlig at kadettene kjenner til 

skrevne og uskrevne regler som gjelder i Forsvaret og i samfunnet for øvrig. Det 

overordnede målet med takt- og tonekurset er å gi kadettene grunnleggende 

kunnskaper og ferdigheter til å kunne håndtere selskap og representasjon som 

offiser. Det er videre ønskelig å påvirke deres holdninger til hvordan offiserer 

forventes å oppføre seg i det offentlige rom. Krigsskolens takt- og tonekurs holdes i 1. 

semester, og det følges opp med at kadettene har gjennomføringsansvaret for det 

årlige kadettballet i 3. semester. 

Målene for kurset er: 

- kjennskap til sosiale og historiske forventninger til offiseren og offisersrollen i 

nasjonale og internasjonale fora 

- kjennskap til uskrevne regler og forventet adferd i selskapslivet og ved 

representasjon 

- kjennskap til bruk av antrekk og uniformer til forskjellige anledninger 

- kjennskap til menyoppsett 

- grunnleggende ferdigheter i de vanligste selskapsdanser 

Utveksling. Krigsskolen gjennomfører utveksling med prioriterte land – først og fremst 

de nordiske og Nederland. Andre land kan også være aktuelle. Uvekslingene bidrar til å 

utvikle kulturelle, sosiale og faglige erfaringer som er en del av kadettenes personlige 

utvikling ved Krigsskolen. 

Kadettene har tjeneste som vertskadetter når Krigsskolen har besøk i forbindelse med 

utvekslingen. 

Faste aktiviteter. Kadettene får oppdrag og prosjekter som skal løses, og de pålegges å 

gjennomføre og delta på faste arrangementer og aktiviteter. 

Spesielt nevner vi arrangementene Gylne Løwe, kadettballet og barneskirennet som 

kadettene har ansvaret for å arrangere. 

Oppdrag kan også være å støtte nærmiljøet eller utføre oppdrag for høyere myndighet. 

Kullsjefen har overordnet ansvar for og regulerer prosjektene som skal løses. 


11 

Alle prosjektene skal utvikle kadettenes evne til å planlegge og disponere egen tid samt 

å være et bidrag til kadettenes offisersutvikling. 

Obligatoriske aktiviteter ut over høyskolestudiet 

Nedenfor følger en oversikt over de planlagte, faste aktivitetene som inngår som en 

obligatorisk del av offisersutdanningen på Krigsskolen for kadettene som følger 

ingeniørprogrammet. Aktivitetene kommer i tillegg til det som fremgår av 

emnebeskrivelsene. 

Lederutviklingssamlinger 

Gjennomsnittlig tre samlinger av ulik varighet pr. semester. 

Øvelser 

Øvelse teambuilding 

Vinterøvelse 1 – skimarsj 

Øvelse infanteristrid for ingeniør 

Høyfjellsskolen, vinter 

Mestringsøvelser 

Høyfjellsskolen, sommer 

Fagkurs ingeniør 

Praktisk anleggslederkurs del 1 og 2 

Vinterøvelse 2 – manøverøvelse med Ingeniørbataljonen (OJT 1 ) 

Krigsskolemesterskap (KSM) 

KSM O-løp 

KSM 5-kamp 

KSM infanteriløp 

Marsjmerket 

KSM ski 

KSM felt 

KSM bane 

Her kan det komme endringer. 

Andre aktiviteter 

Takt- og tonekurs 

Veilederkurs 

Kurs i utviklende lederskap 

Verdiseminar 

KS’ årsdag i desember 

Nasjonalt kadettstevne (NAKA) 

Nordisk kadettstevne (NOKA) 

Diverse sosiale arrangementer, bl.a. kadettballet, Gylne Løwe og barneskirenn 

Fagkurs ingeniør 

Når bacheloroppgaven er levert i 3. studieår, deltar kadettene på fagkurs ingeniør. Det 

varer ca. 5 uker. Fagkurset skal forberede ingeniørkadettene på yrkeslivet etter KS og 

samtidig gjøre dem kjent med Ingeniørvåpnet. 

1 ”om the Job training” 


12 

Følgende aktiviteter og øvelser blir vurdert og må bestås 

Vinterøvelse 1 

Mestringsøvelser 

Militært forhold 

Anleggslederkurs del 1 


13 

3. Om KS’ profesjonsstudier 

Krigsskolens profesjonsstudier har til formål å utdanne og danne offiserer som kan 

forvalte og lede det samfunnsoppdraget Forsvaret har fått, med ekspertise og 

ansvarsglede. Studiene legger et godt grunnlag for videre høyere utdanning. 

3.1. Teoretisk fundament 

3.2. KS ledelseskonsept — oppdragsledelse 

Konseptet oppdragsledelse: 

 

 

 

 

styre operasjonsprosessen 

forstå, visualisere, beskrive, dirigere, lede og vurdere operasjonen 

utvikle team mellom ulike deler av samvirkesystemet og andre, for eksempel 

mellomnasjonale og multinasjonale partnere 

lede informasjons- og innflytelsesaktiviteter 

3.3. Prinsipper for utdanningen 

Undervisningsuken 

En normal undervisningsuke inneholder 5 undervisningsdager bestående av 

kjernetid (6 skoletimer) og selvstudier (3 timer). 

Aktiviteter som øvelser, TØUT-er, studiebesøk og TLT (taktisk ledertrener) kan gå ut 

over kjernetiden, men skal i hvert enkelt tilfelle være planlagt og varslet minimum 14 

dager i forveien. Timeplan som angitt over, gjelder kun ved undervisning som 

foregår på Krigsskolen Linderud av personell tilknyttet KS. Undervisning ved HiOA 

følger egen timeplan. Kadettene må også regne med at det i enkelte fag i spesielle 

perioder også blir gjennomført noe undervisning ut over dette. 

For best mulig læring kan det i enkelte temaer være hensiktsmessig og ønskelig å 

legge inn hele studiedager. Det er ingen plikt å fylle 6 skoletimer med undervisning. 


14 

Læring og utvikling 

De aktiviteter og gruppesamlinger som Krigsskolen legger opp til i klassesituasjonen 

og ellers, er å betrakte som arenaer for læring der kadettene kan utfordre sine egne 

og andres synspunkter, ideer og andre bidrag. For at læringen skal gi best mulig 

effekt, er samspillet og relasjonene mellom kadett og lærer/instruktør/veileder 

vesentlig. Kadettene er utvilsomt studiets viktigste ressurs. Gjennom aktiv deltagelse 

og gjensidig kunnskapsformidling bidrar den enkelte til læringsprosessene ut over 

det Krigsskolen formidler. 

Det skal legges opp til refleksjon der det er naturlig i studiets progresjon. Refleksjon 

skal foregå i forkant, underveis og etter en aktivitet. Det skal tas utgangspunkt i 

målbildet; både faglige og personlige mål. I forbindelse med praktiske øvelser brukes 

et refleksjonskonsept, for eksempel ”After Action Review”. 

Hver av kadettene blir fulgt opp av avdelingsforstander, instruktører og lærere – 

både i personlig og i faglig utvikling. Tilbakemeldinger fra medkadetter bidrar også 

til å utvikle den enkelte kadett, derfor vil en betydelig del av utdanningen foregå i 

grupper, tilsvarende den hverdagen kadettene møter i profesjonen. 

For at “ansvar for egen læring” skal bli en realitet, må hver kadett selv kunne styre sitt 

eget arbeid innenfor gitte rammer og i et tillitsforhold som opparbeides tidlig 

mellom kadett og foresatt. Dette gjelder også forberedelser til og aktiv deltagelse i 

de forskjellige læringsaktivitetene og nødvendig etterarbeid. Kadettene har derfor et 

selvstendig ansvar for å sette seg inn i pensum. 

Kadettenes læring og utvikling skal først og fremst sikres gjennom en pedagogisk 

modell som legger vekt på samspillet mellom faktorene utfordring, tilbakemelding 

og støtte, og en vekselvirkning mellom teori og praksis. Hvorvidt kadettene klarer å 

ivareta kombinasjonen av disse tre faktorene, er hovedsakelig avhengig av deres 

egen innsats og skolens tilrettelegging. 

For best mulig læring skal undervisningen deles inn i henholdsvis 

kjerneundervisning og støtteundervisning. Begge former tar utgangspunkt i at 

kadettene har lest pensum i tiden til selvstudier (minimum 3 timer per dag). 

Kjerneundervisningen er obligatorisk for alle kadetter og skal først og fremst 

legge til rette for at kadettene anvender pensum til å løse militære problemer, 

deltar i faglige diskusjoner, gjennomfører oppdrag. På slike måter legges det 

til rette for at kadettene blir utfordret. Pensum som er av særlig sentral 

betydning inngår som kjerneundervisning. 

Støtteundervisning er frivillig og skal først og fremst hjelpe kadettene med å 

forstå pensumet. Her legges det til rette for at alle får et utbytte uansett 

grunnlag, men det forutsetter at kadettene har lest pensumet. På denne 

måten får kadettene støtte i sine studier. Støtteundervisningen skal primært 

skje i kjernetiden, men kan gjennomføres i tiden som er satt av til selvstudier 

(1305–1530) 


15 

4. Mål for Krigsskoleutdanningen 

4.1. Utdanningens hva, hvorfor og hvordan 

Kvalifikasjonsrammeverket med læringsutbytte på studieprogramnivå sier hva 

kadettene skal lære. 

Hvorfor de skal lære det, er begrunnet i hensikten med offisersutdanningen, nemlig å 

utvikle ledere til den militære profesjon ved å gi kadettene kunnskapene, 

ferdighetene og holdningene – den generelle kompetansen – de trenger for å virke 

som offiserer i møte med alle profesjonens roller, forventninger og utfordringer. 

Hvordan de skal lære, er beskrevet i kapittel 3. 

4.2. Læringsutbytte på studieprogramnivå 

Det grunnleggende elementet i kvalifikasjonsrammeverket er at kvalifikasjonene 

beskrives gjennom læringsutbytte heller enn gjennom innsatsfaktorer. Det er hva 

kandidaten kan ved endt utdanning, som beskrives, og ikke hva vedkommende har 

måttet gjøre for å komme dit. 

Læringsutbytte (kvalifikasjon) er definert i rammeverket i form av: 

• Kunnskaper 

• Ferdigheter 

• Generell kompetanse 

Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor 

fag, fagområder og/eller yrker/yrkesfelt eller bransjer. 

Ferdigheter beskrives gjennom evnen til å anvende kunnskap til å løse problemer og 

oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og 

kommunikative ferdigheter. 

Generell kompetanse forstås gjennom evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter 

på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, 

evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. 

Kunnskaper 

Ved uteksaminering kan en ingeniøroffiser: 

gjøre rede for grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, 

relevante samfunnsfag og økonomifag på en integrert måte i ingeniørfaglige 

problemløsninger 

referere til relevant ingeniørfaglig forsknings- og utviklingsarbeid, samt gjøre 

rede for relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget 

benytte sentrale vitenskapelige og militærfaglige metoder for å oppdatere, 


16 

 

 

 

videreutvikle og anvende sine profesjonskunnskaper. 

gjøre rede for militærmaktens muligheter og begrensninger. 

plassere sin profesjon i samfunnet basert på kunnskap om den militære og 

teknologiske historie, utvikling, tradisjon og egenart. 

anvende sin brede fagkunnskap som beskrevet i fordypningen Milgeo. eller 

Milanlegg 

Ferdigheter 


finne, vurdere og anvende relevant fagstoff og resultater fra forsknings- og 

utviklingsarbeid - både selvstendig og i team - samt fremstille dette slik at det 

belyser en problemstilling 

anvende ingeniørfaglige digitalkompetanse, arbeide i relevante felt / prosjekter 

og beherske metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid 

anvende teoretiske og praktiske ledelsesverktøy, samt reflektere over sitt 

lederskap for å kunne forutse, mestre og utnytte endrede forutsetninger og 

situasjoner 

anvende kunnskaper om militærmakt og sine ingeniørfaglige ferdigheter til å 

delta i ulike militære operasjoner og konflikter på et etisk og folkerettslig 

forsvarlig grunnlag 

anvende systemferdigheter som beskrevet i fordypningen 

Milgeo. eller Milanlegg 

Generell Kompetanse 


identifisere seg med den militære profesjonens verdigrunnlag og de etiske 

problemstillinger som omgir både ingeniør- og offisersrollen og kan handle i tråd 

med dette 

fremstå som fysisk og mentalt robust og skikket til over tid å virke i kritiske 

situasjoner preget av kaos og usikkerhet 

se de etiske, økonomiske, helse- og miljømessige sammenhenger ved militær 

virksomhet, og evner å realisere denne kompetansen gjennom sitt virke. 

planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver / prosjekter, alene eller i team, 

innenfor egen avdeling eller i samarbeid med nasjonal og internasjonale enheter 

og tar medansvar for både prosess og produkt 

formidle kunnskaper og erfaringer til ulike kulturer og målgrupper både på norsk 

og engelsk og utvikle ny kunnskap 

anvende generell kompetanse som beskrevet i fordypningen Milgeo. eller 

Milanlegg 


17 

Emneoversikt tre kull 2012–2013 

Emnekode Emne Stp Kategori høst/vår emneansvar 

1. studieår 

Matematikk 1000 10 FE høst/vår HiOA 

Mekanikk og fysikk 10 PE høst/vår HiOA 

Miljø og kjemi 10 PE høst HiOA 

Innføringsemne 10 FE høst HiOA 

Byggeteknikk 10 PE vår HiOA 

Geomatikk 10 PE vår KS 

Emne 1 5 høst/vår KS 

Emne 2 høst/vår KS 

Emne 4 

høst/vår 

Matematikk 3-terminsordning 

KA 

Fysikk 3-terminsordning 

KA 

Sum studiepoeng i 1. studieår: 65 

2. studieår 

Matematikk 2000 og statistikk 15 PE høst KA 

Byggematr. og betongdim. 10 PE høst HiOA 

Konstruksjonslære 10 PE høst HiOA 

Emne 8: Milanlegg/emne 9: 10 vår KS 

mil.geo. 

Emne 3 10 vår KS 



Emne 4 8 høst/vår 

Sum studiepoeng i 2. studieår 76 

3. studieår. 




Emne 8: Milanlegg 30 høst/vår LT 

Emne 9: mil.geo. 30 høst/vår SA 

Bacheloroppgave 20 vår AHN 

Sum studiepoeng i 3. studieår: 59 

Totalt 200 


18 

5. Studiets oppbygning 

Dannelsesreisen 

Studiet kan beskrives som en dannelsesreise. 

Ca. 2 uker før studiestart, deltar kadettene i en sommerperiode for å få dem på et 

høyere nivå i realfag. Hensikten med dette er å legge forholdene så godt til rette som 

mulig for å sikre god måloppnåelse i realfagene de første semestrene på HiOA. 

I innledningen av studiet før og parallelt med perioden på HiOA, blir det introdusert 

hva lederutvikling innebærer og det blir lagt til rette for god tilbakemeldingskultur 

blant kadettene. De skal identifisere hvor de står faglig og personlig gjennom 

refleksjon, tilbakemeldinger og tydeliggjøringsverktøy. Her legges grunnlaget for 

etablering av læringsgrupper og en tilværelse som student. 

Neste steg er å sørge for gode læringsforhold i grunnlagsfagene som undervises av 

HiOA. Her settes det ingeniørfaglige i sentrum, samtidig som lederutviklingen 

introduserer oppdragsledelse for å arbeide med lagets etablering og fungering. 

Dette gjennomføres som ledd i forberedelsen til den kommende øvelsesperioden for 

vinterøvelsene og mestringsøvelsene. For å sikre et godt grunnlag for disse 

periodene samarbeider lederutviklingen og emnet den militære profesjon slik at 

kadettene får et grunnlag i krigens natur og dynamikk og hvilke krav Forsvaret og 

samfunnet stiller til en offiser. Hensikten er at kadettene skal se seg selv som del av 

en større sammenheng og få et rasjonale for hva de skal lære videre. Personlig 

utvikling sikres gjennom en lederutviklingskontrakt som oppdateres for hvert 

semester. 

Når kadettene er blitt kjent med seg selv og de forventingene som stilles til dem, skal 

Krigsskolen presentere de nødvendige verktøyene som trengs for å virke både som 

student og offiser. I tillegg legges et metodisk grunnlag for videre læring og 

kunnskapsutvikling både i og etter endt utdanning. Dette gjøres blant annet 

gjennom veilederkurs og kurs i utviklende lederskap. Oppdragsledelsen bringer den 

personlige utviklingen et skritt videre og tar fatt på å arbeide med rollen som 

troppssjef. Oppgavene utfordrer kadettenes lederskap, faglige kompetanse og 

personlige trygghet samtidig som en ny språk- og kulturdimensjon setter svært høye 

krav til det å formidle fagstoff i lederrollen. 

Når verktøyene er på plass, skal kadettene bruke dem til å lære å lede operasjoner, 

bidra som fagoffiser i en stab og drifte avdelinger. Hensikten med å lære å lede, bidra 

og drifte er at kadettene skal tilegne seg de generelle kunnskaper, ferdigheter og 

holdninger som kreves for å fylle de rollene de kan virke i, gjennom 

offisersprofesjonen. 

På dette stadiet har kadettene valgt fordypningsretning som de arbeider med i en 

praksisperiode der de for første gang prøver sine fagkunnskaper i mil.geo. eller mil. 

anlegg under øvelsesforhold. Lederutviklingen sørger for avdelingsånd og 

omhandler kultur i organisasjoner og rollen som lederen har som kulturarkitekt. 

Når kadettene har oppnådd generell offiserskompetanse og god faglig ballast 

gjennom hoveddelen av studiet, skal de fordype seg i en aktuell faglig 

problemformulering gjennom bacheloroppgaven. Hensikten er å kombinere de 


19 

faglige kunnskapene, evnen til å formulere seg og sette sin rolle i en større kontekst 

gjennom komplekse utfordringer. 

Gjennom hele studiet har kadettene jobbet med egen utvikling, og ved endt studium 

skal hver av dem ha etablert en lederplattform som setter dem i stand til å fungere i 

rollene stabsmedarbeider, troppssjef og forvalter, og ta ansvar for å videreutvikle seg 

selv som offiser. 

Denne figuren fremstiller dannelsesreisen: 

Offisersrollen 

og ingeniør 

Med utgangspunkt i generell offisersog 

ingeniørfagkompetanse, skal 

kadetten presentere egen 

lederplattform 

Hvor står jeg før utdanning, hvordan lærer jeg best 

Jeg 

GAP 

Hva krever profesjonen av ingeniøroffiseren 

Danner den generelle 

offiserskompetanse og fyller gapet 

mellom jeg og krav 

Verktøy/ingeniørfagkompetanse 

som basis for å fylle de tre 

funksjoner samt for egen læring 

og utvikling (fylling av gapet). 

Stabsmedarbeider Troppefører Forvalter 

Refleksjon over hva jeg 

har lært, hvor jeg står, og 

hvordan jeg skal utøve mitt 

virke i fremtiden. 


20 

6. Emneplaner 

Emnekode og -navn Matematikk 1000 

Engelsk navn Mathematics 1000 

Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag 

emnet inngår i 

Type emne: Fellesemne 

Studiepoeng 10 

Semester 

1. og 2. semester / 1. semester / 2. semester 

Undervisningsspråk Norsk 

Innledning 

Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken 

som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og 

prosesser. Temaene som tas opp, inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. 

Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne kommunisere faglig, effektivt og 

presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi 

øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre 

beregninger i jobbsituasjon. 

Forkunnskapskrav 

Opptak til studiet. 

Læringsutbytte: 

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form 

av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: 

Ferdigheter: 

anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer 

Kunnskap: Dette krever at studentene kan 

o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å 

bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier 

o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte 

integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede 

verdier av disse numerisk 

o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert 

o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer 

o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut 

størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. 

drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse 

differensiallikninger 

sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske 

problemer som er relevante innen eget fagområde 


o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens 

differensiallikninger som for eksempel separasjon av variable, 

retningsfelt og Eulers metode 

o regne med komplekse tall 


21 

o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med 

konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den 

karakteristiske likningen 

drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning 

og drøfte numeriske metoder for å løse likninger 

sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde 


o regne med vektorer, matriser og determinanter 

o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform 

o invertere matriser 

o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem 

o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner 

o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og 

Newtons metode. 

drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og 

hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet 


o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel 

o forenkle problem ved lineær tilnærming 

o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd. 

Generell kompetanse: 

overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at 

det kan løses – analytisk eller numerisk 

skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og 

demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon 

bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt 

bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger 

gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, 

summeres og inngå i likninger 

vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere 

grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, iftester, 

while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon 

og konvergens. 

Arbeids- og undervisningsformer 

Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal 

studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som 

øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet 

i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. 

Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med 

oppgaveregning og litteraturstudier. 

Arbeidskrav 

Fire obligatoriske innleveringer må være godkjent. De obligatoriske innleveringene vil 

basere seg på bruk av programvare. 

Eksamen og sensorordning 

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. 

Sensorordning: Én sensor. 


22 

Hjelpemidler ved eksamen 

Hjelpemidler vedlagt eksamen samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer 

trådløst. 

Vurderingsuttrykk 

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått 

(A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. 

Pensum 

Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 

1, 2, 3 i alt 120 sider. 

Lorentzen, L. , Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler 

av kapittel 1 – 6 og A3, i alt ca 140 sider. 

Notater på Fronter. Ukjent antall sider. 

Totalt antall sider: 260 + notater. Her måtte det spesifiseres hvilke notater, 

forelesningsnotater, egne notater 


23 

Emnekode og -navn Fysikk og mekanikk 

Engelsk navn Physics and Mechanics 

Type studium Bachelorstudium i ingeniørfag – bygg 

Type emne 

Programemne 


Semester 1, 2 


Innledning 

Emnet består av to deler. Fysikkdelen skal kunne gi studentene grunnleggende 

fysikkfaglige kunnskaper og ferdigheter som er med på å legge et naturvitenskaplig 

fundament for arbeid med de teknologiske emnene. Mekanikkdelen gir en dypere 

innføring i den klassiske mekanikken enn det som dekkes av fysikkdelen og er basis for 

alle konstruksjonsemnene i studiet. Emnet gir grunnlag for videre statikkstudier 

Fysikkdelen omhandler: 

Mekanikk som innebærer statikk og fasthetslære 

Fluiddynamikk som innebærer lære om kontinuitetsligningen og Bernoullis 

ligning 

Termodynamikk som innebærer lære om varmekapasitet og varmeovergang 

Bølgefysikk med hovedvekt på akustikk 

Mekanikkdelen omhandler: 

Moment- og skjærkraftdiagrammer 

Bjelketeori 

Spenningsfordelinger 

Deformasjonsberegninger 



Læringsutbytte 

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som 

kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Studentens kunnskap: 

har inngående forståelse av prinsippene i læren om krefter, likevekt og Hookes 

lov, bjelketeori, deformasjonsberegninger og spenningsfordelinger 

har kunnskap om fluidstatikk og fluiddynamikk som innebærer lære om 

væsketrykk, kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning 

kan gjøre rede for Termodynamikkens 1. hovedlov 

har kunnskap om begrepene varmekapasitet og varmeovergang 


24 

har kjennskap til fysikkbegreper innen temaet akustikk og kan bruke dette til å 

regne på oppførselen til lydbølger 

Studentens ferdigheter: 

kan beregne lagerreaksjoner i statisk bestemte konstruksjoner, samt kan tegne 

moment-, skjærkraft- og normalkraftdiagrammer og beregne 

spenningskomponenter i bjelker, staver (fagverk) og kabler 

kan beregne trykkvariasjon i en strømmende væske samt strømningsmengde og 

strømningshastighet 

kan regne ut overføring av varmeenergi (termisk konduktivitet) 

regne på bølger (som omfatter blant annet refleksjon, absorbsjon, 

forplantningshastighet og intensitet) 

har grunnleggende ferdigheter i laboratoriearbeid, rapportering og 

resultatpresentasjon 

Studentens generelle kompetanse: 

kan anvende kunnskapen og ferdighetene på praktiske fysikkproblemstillinger 

innen mekanikk kan studenten kunne gjøre statiske beregninger som grunnlag 

for prosjektering av konstruksjonselementer 


Auditorieundervisning og obligatoriske regneøvinger med veiledning på sal. 

Obligatorisk laboratorieøving. 

Arbeidskrav 

12 av 20 obligatoriske regneøvinger, (6 øvinger høstsemesteret og 6 vårsemesteret). Tre 

lab.øvinger i mekanikk hvorav to er obligatoriske. 


Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer 

Sensorordning: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. 

Hjelpemidler til vurdering/eksamen 

Ingen 




Pensum 

Vollen, Ø., Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, nki-forlaget, 393 sider. 

Vollen, Ø., Mekanikk, Hydraulikk, nki-forlaget, 50 sider. 

Grøn, Ø., Kompendium i termodynamikk, HiOA 70 sider 

Grøn, Ø., Notat i akustikk, HiOA 40 sider 

Totalt 553 sider 


25 

Emnekode og -navn: XX Byggfaglig innføring 

Engelsk navn: 

Introduction to Building Professions 

Type studium: 

Bachelorstudium i ingeniørfag – bygg 

Bachelorstudium i ingeniørfag – energi og miljø 

Type emne: 

Fellesemne 

Studiepoeng: 10 

Semester: 1 

Undervisningsspråk: Norsk 

Innledning 

Emnet skal gjøre studentene kjent med ingeniørers arbeidsmåter med tanke på 

samarbeid, organisering, muntlig, skriftlig og visuell (3D) kommunikasjon - alt med en 

byggfaglig forankring. 

Studentene får kunnskap om og utvikler ferdigheter i å analysere, designe, 

implementere og anvende byggetekniske løsninger. 




KUNNSKAP: Etter avsluttet emne har studenten kunnskap om 

bygningsfysiske temaer som innemiljø, varmeisolering, fukt, lydisolering og 

brannsikring 

bæresystemer og konstruksjonsprinsipper for trehus 

metoder for muntlig, skriftlig og visuell kommunikasjon og presentasjon 

FERDIGHETER: Etter avsluttet emne kan studenten 

arbeide i prosjekt 

foreta faktainnsamling, analysere, designe, implementere og anvende de 

teknologier som trengs for å løse konkrete tverrfaglige oppgaver 

planlegge og prosjektere enkle konstruksjoner i trehus 

utføre enkle varme- og fukttransportberegninger for bygningsdeler 

fremstille enkle byggetekniske tegninger ved hjelp av BIM-verktøy. 

presentere resultater ved hjelp av tegninger, skriftlige rapporter og muntlige 

presentasjoner. 

GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne kan studenten 

samarbeide med og ha respekt for andre profesjoners roller i en 

prosjekteringsprosess 

finne frem til regelverk, anvisninger og dokumentasjon 

identifisere bærekraftige utførelse av egen profesjon, med vekt på energi og 

miljø 

kommunisere via og tolke enkle 2- og 3D tegninger 

Arbeids- og undervisningsformer: 

Forelesninger, prosjektarbeid og datalab i modellering ved hjelp av BIM-verktøy.. 


26 

Arbeidskrav: 

Studentene skal gjennomføre et obligatorisk lab kurs i BIM-modellering i Revit 

Architecture. Evnen til å modellere er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. 


Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon som teller 50 % 

2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 50% 

Sensorordning: To sensorer 

Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal 

kunne få sluttkarakter i emnet. 





Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 

Pensum: 

Edvardsen K. I. & Ramstad T. (2010). Trehus (Håndbok 53). Oslo: SINTEF 

Byggforsk. 

s 7-98, 171-175, 181- 184, 203-205, 239-241, 246, 297-310 (122 s.) 

Opsahl, M., Derås, S., Tollnes, T. & Zandecka, M. M. (2012). Studieveiledning i 

3D-modellering. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for Teknologi, 

kunst og design. Del 1 og del 2 (ca 120 s., revideres våren 2012) 

Kirkhus, A. (2009). Kompendium for Lavenergiprogrammet. Oslo: SINTEF 

Byggforsk. Hefte1, 2, 3, 4 og 6 (146 små sider) 



27 

Emnekode og -navn Geomatikk 

Emneansvarlig 

Halvard Bjerke 


Type emne 

Teknisk spesialiseringsemne 

Når Semester 2 

Vurderingsformer 

Skriftlig eksamen (bokstavkarakter A–F) 

Obligatoriske innleveringer 

Arbeidskrav 


Med fullført emne kan offiseren 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Beskrive geomatikkens bakgrunn, historie og samfunnspåvirkning 

Forstå det geometriske grunnlaget til jordas form og prinsipper for koordinatsystemer 

og kartprojeksjoner 

Forklare den generelle oppbygningen av et satellittposisjoneringssystem og ulike 

metoder for posisjonsbestemmelse 

Beskrive geografiske informasjonssystemer (GIS) på et konseptuelt nivå og gjengi 

hvordan GIS‐programvare kan realisere deler eller hele konseptet 

Benytte Maria som et arbeidsverktøy i en plan‐ og beslutningsprosess 

Forklare grunnprinsippene for representasjon av geografiske data og kartografisk 

kommunikasjon 

Beskrive de ulike kommersielle kapasitetene innen fjernmåling og deres 

anvendelsesområder 

Gjengi ulike dataformater og kvalitet på geografiske data 

Gjenta de vanligste digitale bildebehandlingsmetodene 

Tilrettelegge og gjennomføre utskrift/plotting av papirkart 

Anvende de mest vanlige typer landmålingsutstyr som totalstasjon og GNSS og 

grunnleggende landmålingsmetoder 

Emnebeskrivelse 

Emnet gjennomføres på Krigsskolen. Emnet skal gi kadetten innsikt i og kunnskaper om 

geomatikk som fag. Det blir lagt stor vekt på teoretiske problemstillinger. 

Det blir obligatoriske innleveringer hvorav et gitt antall må bestås for at kadettene skal 

kunne gå opp til eksamen. 

Emnet er sammensatt av følgende temaer 

Geodesi 

Koordinatsystemer 

GNSS (Global Navigation Satellite System) 

GIS‐prinsipper 


28 

 

 

 

 

 

GIS‐programvare (ArcGIS og Maria) 

Dataformat og kvalitet 

Grunnleggende kartografi 

Introduksjon til fjernmåling 

Landmåling 


29 

Emnekode og -navn XX Energi, miljø og kjemi 

Engelsk navn Energy, Environment and Chemistry 

Studieprogrammet 

emnet inngår i 

Bachelorstudium i ingeniørfag – bygg 

Bachelorstudium i ingeniørfag – energi og miljø 

Type emne: Programemne 


Semester 1 


Innledning 

Emnet vil gi studentene grunnleggende kunnskaper i kjemi og termokjemi. De vil også 

få innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står overfor og hvordan disse kan løses, 

samt anvendelse av kjemikunnskaper ved miljøvurderinger. 


Opptak til studiet 


Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som 

kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

kan beskrive oppbygning av atomer og molekyler 

kan gjøre rede for kjemiske likninger og støkiometri 

kan forklare fysiske egenskaper ved gasser 

kan gjøre rede for periodesystemet 

kan forklare kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, 

polymere, krystallinske stoff) 

kan definere termodynamikkens 1. , 2. og 3. lov 

kan definere energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi. 

kan forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter) 

kan beskrive elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller) 

kan beskrive miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv) 

kan gjøre rede for miljøstyring 

kan beskrive livsløpsvurderinger og miljømerking 

kan beskrive standarder for miljøarbeid 

Ferdigheter: 

kan utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri. 

kan utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser. 

kan utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi. 

kan utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi som beregninger av 

cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av 

kjemikalier ved elektrolyse. 

kan utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk 

likevekt. 


30 

 

kan gjennomføre miljøstyring av en virksomhet 

Generell kompetanse 

kan kommunisere med kjemikere om tema knyttet til materialkunnskap, 

termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi. 

kan planlegge og gjennomføre en miljøkartlegging av en bedrift eller et prosjekt 

kan skriftlig og muntlig presentere resultatet av en miljøkartlegging for ingeniører 


Forelesninger, lærerstyrte øvinger og øvingstimer med hjelp fra studentassistenter. 

Arbeidskrav 

To delrapporter i tilknytning til prosjektoppgaven må være godkjent for å kunne gå opp 

til eksamen. Formålet med arbeidskravet er å gi studentene et faglig grunnlag for 

prosjektoppgaven. 


Eksamensform: 1) Prosjektoppgave på ca. 20 sider som teller 30 % 

2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70 % 

Sensorordning: Interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. 







Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven, samt håndholdt kalkulator som ikke 

kommuniserer trådløst. 

Pensum 

Brown L., Holme T. “Chemistry for Engineering students”, 2. ed., 2011, ca 400 sider 

Læremateriell for miljødelen oppgis ved kursstart. Ca 100 sider 


31 

Emnekode og -navn: XX Byggeteknikk 

Engelsk navn: 

Building Technology 

Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i ingeniørfag – bygg 

inngår i: 

Type emne: 

Teknisk spesialiseringsemne 


Semester: 2 


Innledning 

Emnet vil gi studentene kunnskap til å forstå og utføre ulike typer byggetekniske 

tegninger, kunnskaper i byggetekniske prinsipp, materialvalg og detaljløsninger med 

hovedvekt på boliger i tre og hvorfor disse løsningene er valgt. Emnet skal også gi 

studentene kunnskaper om anvendelse av datateknologi og videreutvikle ferdighet i å 

fremstille tegninger ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer. 


Forkunnskapskrav er kompetanse ved opptak og emnet bygger på emnet Byggfaglig 

innføring. 


KUNNSKAP 

Studenten: 

kan prinsippene for tegningsfremstilling manuelt og ved hjelp av moderne BIMverktøy 

har kunnskap om aktuelle konstruksjonsløsninger og materialer med hovedvekt 

på småhusbebyggelse i tre 

har kunnskap om strukturell oppbygging av NS 3420 og NS 3451 

FERDIGHETER 

Studenten: 

kan utføre manuelle tegninger av enkle legemer i vanlige projeksjoner 

kan fremstille ulike byggetekniske tegninger både manuelt og ved hjelp av 3Dmodelleringsprogrammer 

kan gjøre valg av materialer, løsninger og komponenter for småhusbebyggelse i 

tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt 

kan utarbeide en postbeskrivelse etter NS3420 og beregne byggekostnader ved 

hjelp av BIM-teknologi 

GENERELL KOMPETANSE 

Studenten: 

kan velge, begrunne, presentere og diskutere faglige valg av byggematerialer og 

– løsninger for småhusbebyggelse i tre 


Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og prosjektarbeid. 


32 

Arbeidskrav 

Studentene skal videreføre en BIM-modellering i Revit Architecture. Evnen til å 

modellere er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. 


Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon som teller 50 % 

2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 50% 

Sensorordning: To sensorer 







Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 

Pensum 

R.E. Magnussen, Byggetegning, NKI-forlaget, 150 sider 

K.M. Viestad, Innføring i konstruksjons- og projeksjonstegning, 150 sider 

Håndbok 53Trehus, Sintef Byggforsk, 2010, side 117-297, 180 sider 

Studieveiledning i byggesystemer og bruk av elektronisk kalkulasjonsverktøy 

etter NS3420, HIOA, 2012, 100 sider 

NS 3420-1 og NS3451 50 sider 



33 

Emnekode og -navn: 

Engelsk navn: 

Studieprogrammet emnet 

inngår i: 

Type emne: 


Semester: 3 


Emnet er under utarbeidelse, HiOA er ansvarlig. 

Emnekode og -navn: 

Engelsk navn: 

Studieprogrammet emnet 

inngår i: 

Type emne: 


Semester: 3 


Emnet er under utarbeidelse, HiOA er ansvarlig. 

Byggematerialer og betongdimensjonering 


Bachelorstudium i ingeniørfag -bygg 

Konstruksjonslære 


Bachelorstudium i ingeniørfag -bygg 


34 

Emnekode og -navn Prosjektledelse og økonomi 

Emneansvarlig 

Anders C. Haavik‐Nilsen 


Type emne 

Programemne 


Vurderingsformer Skriftlig eksamen 30 %: individuell, 3 timer, ikke 

hjelpemidler 

Prosjektoppgave 50 %: arbeid i grupper, 1 måned, 

hjelpemidler 

Medkadettvurdering på prosjektoppgaven: 20 % 

Arbeidskrav 


Med fullført emne kan offiseren: 

 

 

 

 

Bokstavkarakterer. 

det teoretiske grunnlaget for planlegging, organisering, oppfølging og ledelse av 

prosjekter 

anvende begrepene og metodene knyttet til styring og ledelse av byggeprosjekter 

evaluere et pågående prosjekt og vurdere om det utføres på en hensiktsmessig måte 


Emnet er under utarbeidelse og vil muligens inngå i emne 3. 

Etter bestått emne kan kadettene planlegge, organisere og følge opp prosjekter slik at 

oppsatte mål nås. Kadettene behersker teknikker og verktøy til å styre tid og økonomi. 

Emnet skal gi kjennskap til Forsvarets prosjektmodell og metoder for håndtering av 

usikkerhet i prosjektstyring. Kadettene skal kunne bruke begreper og metoder knyttet 

til styring og ledelse av byggeprosjekter. 


 

 

 

 

 

 

 

 

Litteratur 

Prosjektets fundament 

Planlegging av et prosjekt 

Organisering av et prosjekt 

Oppfølging av et prosjekt 

Foretakets system med vekt på kvalitet og HMS 

Prosjektledelse 

Praktisk prosjektanalyse 

Økonomi 

Andersen, Erling, Kristoffer Grude, Tor Haug (2004). 6. utg. Målrettet prosjektstyring. 

Oslo: NKI‐forlaget. 


35 

Aune, Asbjørn, Kvalitetsdrevet ledelse og kvalitetsstyrte bedrifter 

Utlevert materiale og diverse støttelitteratur 


36 

Emnekode og -navn Engelsk (inngår i emne 8 og 9) 

Emneansvarlig 

Anne Thelle 

Credits 

Type emne 

Når 

Assessment One mandatory assignment. There will be a written 

exam (60 % of the mark) and an oral exam (40 % of 

the mark) 

Arbeidskrav 


Goals 

 

 

 

 

To improve the level of English required of today’s military officers working in an 

increasingly international environment 

To provide the necessary level of language proficiency to communicate effectively and 

correctly 

To provide an understanding of the challenges posed by working in an international 

environment. 

To support and supplement the engineering studies being carried out in other parts of 

the programme 

Presentation of the Course 

Emnet er under utarbeidelse og skal inngå i emne 8 og 9. 

This course is designed to assist cadets in improving their general proficiency in 

English, while at the same time developing more specialized, job‐related language 

skills. The English course thus includes both intensive language training (applied 

grammar, vocabulary, writing/reading/speaking/listening skills) and is linked to the rest 

of the engineering programme. Topics and texts have been selected to fulfil both these 

requirements. 

Cadets are encouraged to participate actively, both by participating in and leading class 

and group discussions and by giving presentations on assigned topics. The cadets’ 

progress will be closely monitored and feedback given based on oral and written 

assignments. 

The English classes will be based on all four communicative skills (reading, writing, 

speaking, listening). Classes will be based on cadet activity in the form of individual or 

group work, role play and discussions, in addition to teacher guidance within various 

topics. English will be the working language at all times. Practical work will also include 

writing practice and oral training. 

Topics 

 

 

 

Officership 

Leadership 

International cooperation 


37 

 

 

Engineering topics 

Topics of current and general interest 

A collection of various English texts will constitute the basic reading material. The texts 

have been selected to highlight specific areas of study for more in‐depth focus, and to 

stimulate discussion on various issues and principles linked to main topics. In addition, 

the cadets will be required to read one novel and two short stories. 

Required reading 

Books 

Mohsin Hamid. The Reluctant Fundamentalist. London: Penguin (2007). (209 sider) 

Compendium 

Reference 

“Can do!” English Texts and Resources for Military Engineers Part II (vocabulary lists), 

Part III (orders & briefs), Part IV (grammar and phonetics) Oslo: The Norwegian Military 

Academy, unpublished compendium (2010). 

Getting Through—An exercise book in military translation. (First edition – revised). 

Oslo: The Norwegian Military Academy, unpublished compendium (2010). 

Grammar 

Ola‐Johan Berntsen. (1984) Differensiert engelsk grammatikk. Oslo: J.W. Cappelens 

Forlag AS. 

Dictionaries 

Collins Cobuilt Advanced Learner’s English Dictionary (2006) U.K.: HarperCollins 

Publishers. 


38 

Emnekode og -navn Matematikk 2000 og statistikk 

Emneansvarlig 

Kjell Aanensen 


Type emne 

Programemne 


Vurderingsformer 5 timers skriftlig eksamen i mattematikk 2000 

4 timer skriftlig eksamen i statistikk 

Karakterskala A–E for bestått, F ikke bestått. 

Kadettene må bestå begge eksamener. 

Arbeidskrav 


Med fullført emne kan offiserene: 

 

 

Utdelt formelark. Formler og tabeller av John Haugan. 

Tom håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer 

trådløst. 

anvende grunnleggende kunnskaper i matematikk på en integrert måte i 

ingeniørfaglige problemløsninger 


Emnet er under utarbeidelse. 

Kadettene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i matematikk for 

beregninger i byggfag. De skal lære metoder i rekketeorien for å løse problemer som er 

vanskelig å håndtere eksakt. Kadettene skal kunne løse alle typer algebraiske likninger 

av 2. orden, inkludert de med komplekse røtter. De skal kunne forstå og beregne 

sentrale størrelser knyttet til funksjoner av flere variable og benytte dette i forbindelse 

med målefeil. 

Statistikk skal bidra til økt forståelse for riktig informasjonsbehandling. Emnet skal 

gjøre kadettene bedre i stand til å anvende statistiske metoder på relevante praktiske 

problemer. Emnet skal også lette forståelsen av og være et bindeledd til andre emner 

der statistiske metoder brukes. 

Emnet består av forelesninger (50 %) og øvinger med faglærer (50 %). 


 

 

 

 

Komplekse tall 

Løse 2. ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter. Konvergens av rekker, 

forholdstest, Leibniz’ test for alternerende rekker 

Potensrekkeutvikling av funksjoner. Taylorpolynomer med restledd. Linearisering 

Derivere og integrere potensrekker leddvis 


39 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forstå betydningen av og kunne beregne partielt derivert, retningsderivert og gradient 

av funksjoner av flere variable, skissere grafer og nivåkurver samt bestemme likningen 

for tangentplan til flater i rommet 

Bruke totalt differensial i forbindelse med målefeil og usikkerhet 

Beregne og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av flere variable, bestemme 

absolutte ekstremalpunkter på randen av lukkede områder 

Fourierekker 

Deskriptiv statistikk 

Grunnleggende sannsynlighetsregning 

Diskrete og kontinuerlige fordelinger 

Hypotesetesting, lineær regresjonsanalyse og enkel korrelasjonsanalyse 

Litteratur 

Lorentzen, Hole og Lindstrøm, Kalkulus, Universitetsforlaget. 

Kvikstad, Tor Martin, Statistikk (NKI‐forlaget) 


40 

Emne 1: Lederutvikling 

Emne 1 Lederutvikling 

Emneansvarlig 


Varighet (uker) 

Når 

Læringsmetoder 

Forkunnskaper 

Litteratur 


Hele studiet 

Tjenesteuttalelse: Basis for karakter i militært forhold 

(årlig vurdering med karakter, 3-delt eksamen) 

År 1: 20 %. År 2: 30 %. År 3: 50 %. 

ON:A-B LoN:B-C N:C-D LuN:D-E UN:F 

Refleksjonsnotat: Det skal utarbeides 4 

refleksjonsnotater som viser hvordan kadettene 

bruker teori og praksis til egen utvikling. Krav til 

innlevering og bestått. 

Læringsutbytte: 

Med fullført emne kan offiserene: 

1. utøve sitt virke som offiser basert på kompetanse, lojalt og med ansvarsglede 

2. mestre fysisk og mentalt krevende forhold 

3. mestre muntlig og skriftlig kommunikasjon slik at budskapet blir forstått 

4. utvikle seg selv og andre 

5. lede andre i oppdragsløsning 

6. bygge gode relasjoner 

7. utvikle egen lederplattform 

8. være oppmerksom på naturlige reaksjoner ved akutt stress og krise 

9. identifisere behov for endring av lederatferd ved hjelp av ulike 

evalueringsmetoder 


41 

Beskrivelse av emnet 

En offiser skal gjennom handling og refleksjon ha en kontinuerlig utvikling. Gjennom 

denne utviklingsprosessen skal offiseren tilegne seg tilstrekkelig faglig grunnlag og 

bygge en karakter som gjør ham/henne i stand til å mestre de utfordringer han/hun 

vil møte. 

Emne 1 for semester 1 og 2 er ferdig utarbeidet. Det kan komme endringer for 

semester 3–6. 

Lederutvikling 

Emnet lederutvikling er et bærende element i utdanningen på Krigsskolen og skal 

først og fremst fremme kadettenes evne og vilje til å lede, og herunder utvikle 

ansvarsglede som offiser og leder. Emnet er gjennomgående, der fokuset er læring 

og utvikling fra egne eller andres erfaringer. Gjennom erfaring og refleksjon læres 

nye ferdigheter, verdier, evner og kunnskap. 

Lederutviklingen er bygget opp rundt tre kompetanseområder: 

 

personlig kompetanse 

 

 

sosial kompetanse 

oppdragsløsningskompetanse 

Personlig kompetanse er kunnskap, ferdigheter og egenskaper som gjør offiseren i 

stand til å håndtere egne tanker, følelser og handlinger. Kompetanseutviklingen 

handler først og fremst om selvinnsikt og -forståelse, herunder å kjenne sine styrker 

og svakheter som leder og offiser. Ut fra denne kjennskapen til seg selv skal 

kadettene utvikle personlige mål som videreføres gjennom hele studiet. 

Sosial kompetanse er kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter kadettene i 

stand til å jobbe sammen med andre i et sosialt system. Kompetanseutviklingen skjer 

i interaksjon med andre mennesker. På Krigsskolen vil dette først og fremst foregå 

mellom kadetter. For å fremme denne utviklingen, vil kadettene gjennom hele 

studiet forholde seg til andre, da man jobber i forskjellig typer grupper med 

forskjellige individer. 

Oppdragsløsningskompetanse er kunnskap, ferdigheter og egenskaper som gjør 

kadetten i stand til å lede enkeltindivider og grupper for å løse oppdrag. Dette 

kompetanseområdet vil være bindeleddet mellom faglig kompetanse og 

lederutviklingen. Krigsskolens ledelseskonsept (ledelsesmodell) vil bli benyttet. 

Progresjon lederutvikling 

Emnet lederutvikling er gjennomgående i hele studiet, og derfor vil de fleste 

læringsarenaer legge til rette for refleksjon både før, under og etter en aktivitet. 

Dette kan sies å være den kontinuerlige lederutvikling som fremskaffer erfaringer 

som gir kadettene grunnlag for læring og utvikling. For å legge til rette for 


42 

kontinuerlig lederutvikling, har emnet flere temasamlinger gjennom studiet. Disse 

samlingene har elementer som gir læring og utvikling mot alle de nevnte 

kompetanseområder. De temasamlinger som har fokus på 

oppdragsløsningskompetanse, vil også være et naturlig bindeledd mellom den 

generelle fagkompetansen for militære ledere og lederutviklingens 

kompetanseområder. Det er 16 temasamlinger i løpet av studiet. 

Tema 1 – grunnlag for lederutvikling 

Arbeidsbelastning: 4,5 dager 

Denne samlingen skal gi kadettene et utgangspunkt for å komme i gang med 

lederutvikling og legge til rette for god tilbakemeldingskultur i kullet. Her vil 

kadettene både få en generell introduksjon til hva lederutvikling er og ulike 

forståelse av lederskap. Videre skal kadettene få økt innsikt i egne styrker og 

utfordringer gjennom refleksjon, tilbakemeldinger og tydeliggjøringsverktøy. De gis 

også en innføring i læringsstrategier og lederutviklingsmetoder som skal nyttes. 

Læringsgrupper vil bli etablert i løpet av samlingen. Samlingen avsluttes med at 

kadettene fastsetter sine første lederutviklingsmål. 

Tema 2 – oppdragsledelse I: lagets etablering og fungering 

Arbeidsbelastning: 4 dager 

Denne samlingen gjennomføres i forbindelse med øvelse teambygging. Hensikten 

med samlingen er å øke kadettenes forståelse og handlingskompetanse for aspekter 

som gjør seg gjeldende i etablering, fungering og ledelse av laget. I tillegg 

introduseres metoder for evaluering og forbedring av lagets prestasjoner. 

Tema 3 – lederutviklingskontrakt 

Arbeidsbelastning: 1 dag 

Denne samlingen har fokus på den enkelte kadetts lederutviklingsmål. Hver kadett 

skal utvikle en personlig lederutviklingskontrakt som skal diskuteres med 

medkadetter, faglærer og avdelingsleder. 

Tema 4 – oppdragsledelse II: perspektiver på lederskap 


Denne samlingen tar for seg ulike forståelser av lederskap. Kompetanseområder sees 

i lys av militær oppdragsløsning. 

Tema 5, 6 og 9 – mestring 


Dette er temasamlinger om stressmestring og mestringsstrategier. Her skal 

kadettene reflektere over egen individuell mestring med bakgrunn i egen og andres 

refleksjon. Mestringssamlingene gjennomføres i forbindelse med øvelse Løwe, 

fjellkurs vinter og sommer. Personlig mestringsevne er sentralt., med bl.a. spørsmålet 


43 

om hvordan kadetten som individ og leder påvirkes av ekstreme påkjenninger. En 

naturlig del av dette er å lære om naturlige reaksjonsmønstre mennesker har når de 

står overfor akutt og langvarig stress. 

Tema 7 – veilederkurs 


Veilederkurset skal gi kadettene et godt grunnlag for å gi tilbakemelding og veilede 

andre, og ikke minst ta i mot tilbakemelding og veiledning selv. For å få et best mulig 

grunnlag for å utvikle seg selv, trenger man jevnlige og gode tilbakemeldinger. 

Kurset vil være utviklende i seg selv, men er i utgangspunktet et kompetansekurs 

som gjelder kommunikasjon og kommunikasjonsteknikker. 

Tema 8 – kommunikasjon og påvirkning i lederskapet 


Kommunikasjon er en kjernekompetanse for ledere. Denne samlingen er et 

“laboratorium” i kommunikasjon. Ulike kommunikasjonsstiler og deres effekter 

studeres gjennom forelesninger, demonstrasjoner og gruppeøvelser. Det arbeides 

med å bygge den enkelte kadetts personlige autoritet i kommunikasjonen med 

andre. 

Tema 10 – oppdragsledelse III: ledelse av laget 


Denne samlingen gjennomføres i forbindelse med øvelse fjellmarsj. Samlingen er en 

fortsettelse av samling II og tar spesielt for seg teamledelse i militær kontekst. 

Tema 11 – kurs i utviklende lederskap 


Denne temasamlingen skal introdusere kadettene for en helhetlig lederskapsmodell 

og dens lederstilsmodell. Poenget er å forstå hva slags lederatferd som er 

hensiktsmessig i oppdragsløsning i forskjellige kontekster. Kadettene skal 

gjennomføre en 360 graders lederskapsevaluering som bygger på tilbakemeldinger 

fra over-, side- og underordnede. Dette skal igjen skape grunnlag for den videre 

læring og utvikling med tanke på å finne de rette områder til sin lederutviklingsplan. 

Tema 12 –oppdragsledelse IV: bygg- og anleggsledelse 


Denne samlingen tar for seg lederskapsaspekter ved rollen som anleggsleder. 

Kadettene er ledere for reelle prosjekter med utenlandsk mannskap. Dette innebærer 

blant annet lederoppgaver som planlegging, korrigerende tiltak og krav om å holde 

tilstrekkelig høy produktivitet. Oppgavene utfordrer kadettenes lederskap, faglige 

kompetanse og personlige trygghet. 


44 

Tema 13 – håndtere uenigheter og konflikter 


Hvordan ledere håndterer uenigheter og konflikter, kan være avgjørende for deres 

suksess. Denne samlingen viser hvordan en som leder, kan fremme oppdragsløsning 

og bygge gode relasjoner gjennom å mestre håndtering av uenigheter og konflikter 

på en god måte. 

Tema 14 – oppdragsledelse V: avdelingsånd 

Arbeidsbelastning: 1,5 dager 

Denne samlingen omhandler kultur i organisasjoner og rollen lederen har som 

kulturarkitekt. Samlingen gjennomføres i forbindelse med On The Job training til 

enheter hvor kadettene senere skal arbeide. Kadettene skal øke sin kjennskap til 

avdelingen og analysere dens kultur. Resultater tolkes i lys av forventninger til 

kadetten og eventuelle nødvendige forberedelse som trengs gjennomført før en trer 

inn i stillingen. 

Tema 15 - lederskapsplattform 


Denne temasamlingen starter med en oppfølgingsdag til kurset om utviklende 

lederskap. Samlingen har som formål å oppsummere og avslutte lederutviklingen, og 

dertil reflektere over hele utdanningsløpet ved Krigsskolen. Fokuset vil være å 

ferdigstille sin lederplattform, som skal være grunnlaget for å starte sitt virke som 

offiser og leder i Hæren. Lederskapsplattformen skal presenteres for sine 

medkadetter, hvorpå den enkelte vil få siste tilbakemelding som kadett. På grunnlag 

av dette ferdigstilles endelig lederskapsplattform, som er et fundament for offiserens 

fremtidige lederskap. 

Tema 16 – utvikling av andre og bruk av tjenesteuttalelser 


Denne samlingen fokuserer på lederens muntlig og skriftlige kommunikasjon i 

vurdering og utvikling av andre. Kadetter lærer om hva som karakteriser gode og 

mindre gode tjenesteuttalelser samt hvordan en formidler ens vurderinger og 

motiverer til utvikling. Kadettene skriver tjenesteuttalelser på hverandre og trener på 

formidling av tjenesteuttalelser. 


45 

Emne 2: Den militære profesjon 

Emne 2 den militære profesjon (mil.prof.) 

Emneansvarlig MIRK 2 MTUF 3 


Varighet 

Når 

Alle semester 

Vurderingsformer Semester 3: 

Skoleeksamen mil trening (6 timer). Bokstavkarakter. 

Semester 5: 

Eksamen skyting. Bokstavkarakter. 

Semester 6: 

Eksamen fysisk. Bokstavkarakter. 

Arbeidskrav semester 3: 

Utholdenhetshefte: bestått / ikke bestått. 

Styrkehefte: bestått / ikke bestått 

Tilfredsstile krav til enkeltmannsferdigheter iht. vedlegg A. 

Årlig: fysisk test: vurderingskriterier utarbeides av Krigsskolen. 

Testen skal bestås hvert studieår. 

Årlig test for befal og grenaderer: testen bestås hvert skoleår 

Emnet er under utvikling, og er ikke fullstendig i denne beskrivelsen. 


Med fullført emne kan offiseren 

 

 

 

 

 

kjenne til sammenhengen og påvirkningen mellom samfunn, politikk og 

militærmakt 

peke på etiske utfordringer ved bruk av militærmakt 

identifisere seg med Forsvarets verdigrunnlag 

vedlikeholde sine grunnleggende soldatferdigheter 

vise helhetsoversikt over hva det vil si å være en del av den militære profesjon 


Emnet skal gi kadettene en innføring i den profesjonen som de som offiser skal bli en 

del av. 

Emnet er sammensatt av følgende temaer: 

 

 

Offiseren og samfunnet 

Militær trening 

Tema: Offiseren og samfunnet 

Varighet utarbeides senere 

2 faggruppe for militærteori, internasjonale relasjoner og kommunikasjon, se kapitlet om Krigsskolens 

organisering 

3 faggruppe for militær trening, utdanning og forvaltning, se kapitlet om Krigsskolens organisering 


46 

Temaet gir en innføring i den europeiske/vestlige offisersprofesjonens opprinnelse, 

egenart, tankesett og de forventinger som knyttes til den. Temaet fører så disse 

tankene videre frem til dagens profesjon og viser hvordan idéene er viktige for 

dagens samfunn. 

Tema: Militær trening 

Varighet utarbeides senere 

Siden vår profesjon praktiseres på et stridsfelt, kreves det at offiserer både har fysisk 

kapasitet og grunnleggende soldatferdigheter som er tilstrekkelig gode. I tillegg til 

deler av det teoretiske fundamentet som er grunnlaget, blir det gitt en innføring i 

noen av de mest praktiske aspektene ved profesjonen. Dette omfatter 

grunnleggende fysisk trening, stridsteknikk og skyteferdigheter med personlig 

våpen. I løpet av studiet skal kadettene både bli i stand til å ivareta seg selv og lede 

andre med troverdighet på et stridsfelt, og de skal vite hva som kreves, og kunne 

legge til rette for at deres avdeling kan nå oppsatte mål. 

Temaet er tverrfaglig og følger en progresjon fra grunnleggende enkeltelementer til 

sammensatte øvelser. Det begynner med å sikre at alle har et grunnleggende nivå 

innenfor skadeforebygging, utholdenhet, styrke, skyting og enkeltmannsferdigheter. 

Disse ferdighetene skal så vedlikeholdes gjennom hele studiet. Temaet bygger også 

opp fysisk robusthet og tøffhet i rammen av militær (kamp)trening. 

Temaet skal også gi en referanse til hva som kreves av kadettene, og kunnskaper og 

holdninger til at de selv vedlikeholder grunnleggende soldatferdigheter. 


47 

Emne 3: Metode 

Emne 3 Metode 

Emneansvarlig 


Varighet 

Når 


Arbeidskrav 

Emnet er under utarbeidelse. 


48 

Emne 4: Ledelse av operasjoner 

Emnet er under utvikling, og det kan derfor bli enkelte endringer. Etter videre 

utviklingsprosess i 2012/2013 kan dette emnet innlemmes i kvalifiseringskurs 

(KSKVK) dersom dette besluttes innført. 

Emne 4 ledelse av operasjoner 

Emneansvarlig MLT 


Varighet 

Utarbeides senere 

Når Semester 3 + 5 

Vurderingsformer Utarbeides senere 

Arbeidskrav 

Bestått stridskurs 


Med fullført emne kan offiserene 

 

 

 

 

 

Som del av stab, ha helhetsoversikt over operasjoner basert på egen og 

andres planlegging 

forklare enkelte av de politiske, juridiske, teknologiske og kulturelle forhold 

som påvirker den aktuelle operasjonen 

tilpasse lederskap til situasjonen 

forklare hvordan ingeniørfaget støtter opp under den aktuelle operasjonen, 

og hvordan samvirket kan foregå effektivt 

kommunisere presist og effektivt med samarbeidsparterparter i en konflikt 


I emnet ledelse av operasjoner skal kadettene få de kunnskaper, ferdigheter og den 

kompetanse de trenger for å fylle rollen som ingeniørsamvirkeoffiser opp til 

bataljonsnivå. Målet med emnet er å øke helhetsoversikten til ingeniørkadettene slik 

at de kan se sin egen rolle i samvirke med operative avdelinger opp til bn-nivå. De 

skal forstå hvordan det skal tenkes, ikke hva som skal tenkes. Det teoretiske 

grunnlaget for emnet bygger på KSKVKs studiehåndbok og følger praktiske og 

teoretiske mål fra undervisningen som for KSKVK. Kadettene skal jobbe i grupper, og 

utøvelsen av emnet foregår i hovedsak etter modellen for stabstjenesteøvelser 

(STØV). Emnet bygger på kunnskaper og ferdigheter introdusert i emnene 1 og 2. 

Emnet er bygget opp av følgende temaer 

 

 

 

 

Grunnlag ledelse av operasjoner 

Høyintensitet 

Lavintensitet 

Nasjonale støtteoperasjoner 

Tema: Grunnlag ledelse av operasjoner 

Varighet 3 dager 

Innledningsvis gis det en forståelse av hva strid i landmilitære operasjoner er og 

krever med utgangspunkt i stridens sosiale, kognitive, fysiske og 

informasjonsmessige domener. (Liv og død, levende motstander, kamp mellom 


49 

viljer). En vesentlig del av grunnlaget for emnet legges gjennom en referanseøvelse 

hvor det veksles mellom teori og praksis. 

Tema: Høyintensitet 

Varighet 1 uke 

Emnets hovedtema er høyintensitet, som er dimensjonerende for Hæren. Temaet 

innledes med grunnlag for høyintensitet med vekt på PBP og andre formater og 

verktøy som trengs for oppdragsløsning. 

Tema: Lavintensitet 

Varighet 1 uke 

Temaet innledes med grunnlag for lavintensitet med vekt på sammenhengen 

mellom det politiske og taktiske nivå, og hvordan kontekst og rammefaktorer 

påvirker taktikk, etikk og lederskap. 

Tema: Nasjonale støtteoperasjoner 

Varighet 2 dager 

Emnet ledelse av operasjoner avsluttes med en innføring i hvordan Forsvaret og 

Hæren kan støtte det sivile samfunnet i Norge. 


50 

Emne 7: Bacheloroppgave 

Emnet er under utvikling. 

Emne 7 bacheloroppgave 

Emneansvarlig MI ved Anders C. Haavik-Nilsen 


Varighet 


Vurderingsformer Skriftlig prosjektoppgave 

Arbeidskrav 



 

 

 

Planlegge og gjennomføre et prosjekt i team og beherske metoder og 

verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid 

Kommunisere og formidle kunnskaper og erfaringer til ulike målgrupper både 

skriftlig og muntlig 

Finne, vurdere og anvende relevant fagstoff og resultater fra forsknings- og 

utviklingsarbeid og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling 


Kadettene skal arbeide i grupper på to til fire, bare unntaksvis alene. Oppgaven som 

velges, skal ligge innenfor kadettens fordypningsemne. KS skal godkjenne 

oppgaveforslagene. Hver gruppe har en veileder fra KS og en kontaktperson hos 

oppdragsgiveren. Det skal være militære oppdragsgivere under forutsetning av 

tilstrekkelig antall. 

I tillegg til selve bacheloroppgaven skal kadettene gjennomgå et metodekurs og det 

skal skrives et forprosjekt. Kadettene skal også være forberedt på å presentere 

prosjektet for skolen underveis i arbeidet. Bakgrunn for valg av oppgave, 

problemstilling (oppgaveformulering), status og utfordringer er sentralt ved 

presentasjonen. 

Oppgaven skal leveres i slutten av semester 6. Leveringsfrist er siste skoledag før 

fagkurset. Datoen blir nærmere fastsatt ved begynnelsen av semester 6. Karakteren 

foreligger innen uteksamineringsdatoen. 

Emnet er bygget opp av følgende temaer 

 

 

 

Metodekurs 

Forprosjekt 

Bacheloroppgave 


51 

Tema: Metodekurs 

Arbeidet starter med et metodekurs i semester 5. Kurset presenterer vitenskapsteori, 

samfunnsvitenskapelig metode og stabsstudie-metode. Dette er metoder kadettene 

vil måtte bruke under oppgaveskrivingen. 

Tema: Forprosjekt 

Forprosjektet skal danne et grunnlag for bacheloroppgaven. Den må være godkjent 

av veileder før kadetten kan begynne med bacheloroppgaven. 

Tema: Bacheloroppgave 

Kadettene skal vise at de har tilstrekkelig kompetanse til å løse større komplekse 

prosjekter og mindre konkrete problemstillinger. 


52 

Emne 8 

Militær anleggsteknikk 

Innledning 

Emnet er under utarbeidelse 

Dette emnet samler de gamle fagene leiretablering, styrkebeskyttelse, statikk, betong, 

byggeteknikk, broer, geoteknikk og veifag, og gjelder i første gang 4. semester for kull 

12–15 (vår 2014). 

KS-Ing søker å gi kadettene en helhetlig og realistisk tilnærming til profesjonen. Vi har 

derfor prioritert det vi mener er mest hensiktsmessig for kadettene. Denne modellen gjør 

det mulig å gi kadettene en naturlig progresjon, siden vi kan tilby flere mindre moduler 

plassert der de naturlig passer inn. 

Denne nye modellen gjør at kadettene starter sin fordypning allerede i semester 4. Målet 

med denne endringen er færre ting, mer kvalitet. 

Oversikt 

Emne 8 

Militær anleggsteknikk 

Emneansvarlig 

MI 


Varighet (uker) 

Når 


Arbeidskrav 

40 uker 

10 studiepoeng i semester 4 

30 studiepoeng i semester 5 

Semester 4 Prøve i grunnkurs geoteknikk 

Semester 4 Prøve i grunnkurs statikk. 

Semester 5 Obligatoriske innleveringer. 

Semester 5 Mappevurdering 

Bokstavkarakterer 

Bestått prøver i statikk og geoteknikk 

Godkjent obligatoriske innleveringer og mapper. 


53 


Med fullført emne kan ingeniøroffiserene: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

planlegge og lede arbeide med etablering og sikring av leir med standard 

basesett. 

vurdere informasjon og fagstoff og sette dette i sammenheng med egen 

profesjon 

prosjektere bygninger og konstruksjoner i tilknytning til leir 

dimensjonere og bygge feltveier for militære kjøretøy 

dimensjonere militære broer 

identifisere, planlegge, gjennomføre og lede militære anleggs 

(ingeniør)prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både 

selvstendig og i team 

oppdatere sin kunnskap innenfor militær anleggsteknikk, både gjennom 

informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis 

lede andre i ingeniørfaglig oppdragsløsning 

formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både muntlig og 

skriftlig slik at budskapet blir forstått 

finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette 

slik at det belyser en problemstilling 


Emnet skal gi kadettene innsikt i og kunnskap om ingeniøroffiserenes virke og 

ansvarsområde i en UTOPS. Gjennom ulike øvelser og oppgaver skal kadettene forstå 

sin rolle som utøvende ingeniør i krig og fred. Ved avsluttet emne har kadettene 

opparbeidet seg et relevant oppslagsverk med leksjoner, eksempler, øvelser og 

innleveringer som til sammen danner grunnlaget for deres virke som ingeniøroffiser i 

internasjonale militære operasjoner. 

Emnet er satt sammen av tre temaer 

Tema 1 Etablering og sikring av leirer 

Varighet: semester 4 og 5 

Temaet tar utgangspunkt i Hærens standard containerbaserte basesett med forlegning, 

forpleining, sanitet, kontorer osv., og ser på arealplanlegging av leir med plassering og 

innbyrdes avstander mellom de enkelte elementene i leiren. Temaet tar videre for seg 

sikring av leiren, med utforming av porter, indre og ytre perimeter, sensorsystemer, 

vakthold, etterretning og ildkraft. Kadettene lærer om trykkbølger og konsekvensene 

ved treff av granat inne i leir og viktigheten av å holde leiren ryddig for løse 

gjenstander. 


54 

Temaet er grovt inndelt i følgende moduler: 

Etableringskonseptet 

Styrkebeskyttelse 

Skytebaner og ammunisjonslager 

Trykkbølger, anslag og splintvirkninger 

Brannvern 

HMS 

Tema 2 Prosjektering av bygninger 

Varighet Semester 4 og 5 

Foruten elementer som inngår i basesettet, vil det alltid være behov for etablering av 

bygninger eller konstruksjoner som må prosjekteres særskilt. Dette kan være enkle 

verkstedhaller, men kan også innbefatte andre konstruksjoner, som f.eks. stillaser, 

kraner, støttemurer osv som krever beregninger av kapasitet og stabilitet. Vi vil i dette 

temaet legge særlig vekt på å utvikle kadettens evne til å kommunisere via tegninger. En 

god tegning er kjernen i et vellykket byggeprosjekt. 


Lastanalyse 

Konstruksjoner i stål 

Konstruksjoner i tre 

Markplater og fundamenter i betong 

Byggeteknikk 

Anleggslederkurs på Rygge 

Tegning 


55 

Tema 3 Prosjektering av veier og broer 

Varighet Semester 4 og 5 

Ved etablering av leir vil det alltid være behov for adkomstveier. I enkelte tilfeller vil 

det også kunne være behov for midlertidige feltveier ved fremrykning av egne styrker. I 

dette temaet lærer kadetten bl.a. hvordan man grunnforsterker bløt grunn, og hvordan 

man lager en dreneringsplan. Også i dette temaet legger vi vekt på tegningene 


Rekognosering og grunnundersøkelser 

Dimensjonering av vei 

Landmåling 

Brokers 

Tegning 

I tema 2 og 3 inngår separate grunnkurs i statikk og geoteknikk 


56 

Emne 9: Militær geografi 

Emne 9 er ikke ferdig utviklet, men emnets intensjon og hovedinnretning er 

beskrevet her for å gi et bilde av studiereisen. 

Emne 9 Militær geografi (mil.geo) 

Emneansvarlig MI 4 


Varighet 

30 uker 

Når Semester 4 og 5 


Arbeidskrav 


Læringsutbytte er beskrevet under hvert enkelt tema*. 

*Emnet er under utvikling og er en satt sammen av 3 tidligere emner/fag som her beskrives som 2 temaer. 

Emnets omfang og kompleksitet gjør at læringsutbyttet på dette tidspunkt beskrives under hvert tema. 


Emnet militær geografi skal gi kadettene kunnskaper, ferdigheter og nødvendig 

kompetanse som de trenger for å fylle rollen som ingeniøroffiser. Målet med emnet 

er å trene opp kadettenes ferdigheter innenfor bruk av relevante verktøy, både i form 

av teknologi/programvare og analytiske metoder. Emnet skal gi kadettene gode 

ferdigheter og kunnskap om informasjonsinnhenting, -behandling og presentasjon 

for militær analyse og planlegging. Deler av emnet undervises og gjennomføres på 

engelsk for å gi kadettene et best mulig grunnlag for god kommunikasjon og et 

internasjonalt fagspråk. 

Emnet bygger på og forutsetter kunnskaper og ferdigheter introdusert i emnet 

«Geomatics». 

Emnet er bygget opp av følgende temaer: 

Geographic Information Systems (GIS) 

Geospatial Intelligence (GEOINT) 

4 faggruppe for militærteknologi og ingeniørfag 


57 

Tema: Geographic Information Systems (GIS) 

Varighet 

Temaet tar for seg begreper, prinsipper, metoder og problemstillinger knyttet til 

geografiske informasjonssystemer (GIS). Temaet skal gi kadettene grunnlag for å 

besvare enkle spørsmål som «hvor er det» til utnyttelse av geografisk 

informasjonsvitenskap for å besvare mer komplekse problemstillinger som «hvorfor 

er det». 

Temaet fokuserer på GIS som helhet, hvor både maskinvare, programvare, data, 

mennesker, organisering og institusjonelle tilpasninger utgjør avgjørende 

bestanddeler. Med GIS som verktøy tar temaet for seg hele prosessen med å samle 

inn, lagre, analysere og presentere/distribuere geografisk informasjon. 

Innenfor temaet vil det benyttes ulike undervisningsmetoder, fra tradisjonell 

klasseromsundervisning til nettbaserte studier, gruppediskusjoner og prosjektarbeid. 

Temaet har gjennomgående fokus på en praktisk tilnærming til mer eller mindre 

abstrakt, men relevant teori. 



forklare betydningen av det geodetiske grunnlaget og beherske «bruken» av 

dette i forbindelse med GIS 

konkretisere og implementere GIS-teori og -metoder, inkludert datamodeller, 

datastrukturer, topologiregler, geodatabaser og ulike analyser av romlig 

stedfestet informasjon 

forklare både konseptuell teori og praktisk kunnskap om GIS-analyser, 

herunder interpolasjon, transformasjon, geostatistiske analyser og vurdering 

av feil/usikkerhet 

designe og implementere en analytisk GIS-modell, samt vise en 

grunnleggende forståelse for og bruk av spesialtilpassede modeller 

utvikle strategier for effektiv implementering av GIS, med utgangspunkt i en 

grunnleggende vitenskapelig utfordring eller et spørsmål om 

beslutningsstøtte 

identifisere ulike utfordringer i forbindelse med implementering av GIS og 

være bevisst forskjeller i alt fra design, konfigurasjon og drift, herunder hvor 

mye tid som er nødvendig for å samle inn, formatere og implementere data 

identifisere egne fremgangsmåter og analysemodeller for å løse 

problemstillinger ved bruk av GIS 

beherske ulike måter å representere geografisk informasjon og videre 

anvende ulike teknikker for kartografisk kommunikasjon 

kommunisere overnevnte ferdigheter muntlig og skriftlig, både i form av 

produkter/presentasjoner og i rollen som instruktør 

være bevisst hvordan GIS gjennom historien har påvirket Forsvaret og 

samfunnet for øvrig 


58 

Tema: Geospatial Intelligence 

Varighet 

Temaet bygger videre på forutgående emner/tema, med fokus på å sette geomatikkteori 

og bruken av GIS i en militær kontekst. Undervisning i prinsipper for militær 

plan- og beslutningsprosess, fokus på typiske produkter for operasjons- og 

beslutningsstøtte, militære systemer og metoder for innsamling, analyse og 

presentasjon av informasjon/etterretning er beskrivende for temaet. 

Det er i stor grad lagt opp til læring gjennom praktisk problemløsning, hvor det også 

fokuseres på planlegging, prosess og presentasjonsteknikker (arbeidsmetodikk). 



 

 

 

 

 

 

Mestre faglig relevante verktøy og metoder for å kunne støtte planlegging og 

gjennomføring av militære operasjoner 

Vurdere informasjon og fagstoff og sette dette i sammenheng med egen 

profesjon 

Videreutvikle analysemetoder og improvisere når situasjonen krever det 

Kombinere ulike typer informasjon/etterretning, for videre å analysere, velge 

ut og presentere resultater 

Identifisere informasjonsbehov innenfor eget fagfelt/ansvarsområde, for 

videre å planlegge og gjennomføre nødvendig informasjonsinnhenting 

Forklare egen rolle som fagoffiser i plan- og beslutningsprosessen 


59 

7. Krigsskolens organisering 

Seksjoner og faggrupper 

Krigsskolen er inndelt i fire seksjoner: stab, studieseksjonen, utdanningsseksjonen og 

kompetanseseksjonen. 

Staben har ansvaret for Krigsskolens drift, bl.a. personaladministrasjon, 

økonomistyring med mer. 

Studieseksjonen skal støtte utdanningen og består bl.a. av studieadministrasjon, 

bibliotek, læremiddelsentral, IKT-tjenester, teknologikoordinator og alle kullene. 

Hvert kull ledes av en kullsjef som er ansvarlig for daglig drift av kullet. 

Utdanningsseksjonen planlegger og gjennomfører utdanningen. Den er organisert 

med fire faggrupper som har faglig og koordinerende ansvar for emnene som er 

presentert tidligere i boka. Disse faggruppene er 

Faggruppe for militært lederskap og taktikk 

Faggruppe for militærteori, internasjonale relasjoner og kommunikasjon 

Faggruppe for militær teknologi og ingeniørfag 

Faggruppe for militær trening, utdanning og forvaltning 

Kompetanseseksjonen har bl.a. ansvar for rekruttering og seleksjon, 

kompetansebygging, kvalitetssikring og strategisk tenkning rundt Krigsskolen som 

militær høyskole. 

Læringsfronten 

Studieadministrasjonen 

Studieadministrasjonen ved Krigsskolen består av to ansatte som til daglig har 

ansvaret for å utarbeide timeplaner/ukeplaner og lignende og administrasjon av 

undervisningslokaler og møterom. Studieadministrasjonen har også ansvar for og 

utfører all administrasjon som gjelder eksamen og vitnemål. 

Bibliotek 

Biblioteket er betjent hver dag fra kl. 08–16, men er tilgjengelig hele døgnet. 

Bibliotekkatalogen er å finne på: http://www.krigsskolen.no/bibliotek. 

Bibliotektjenestene tilbys skolens kadetter og ansatte, og brukeropplæring blir gitt. 

LMS 

Krigsskolens læremiddelsentral har åpent hverdager fra 07.30–15.30. Her kan 

kadetter hente ut undervisningsmateriell og øvrig kontorutstyr. LMS bistår også 

kadetter med produksjon av materiell som skal brukes i forbindelse med ulike 

arrangement som Krigsskolen arrangerer. 


60 

Prest 

Krigsskolen har egen feltprest med ansvar for prestetjeneste knyttet til KS som 

militær avdeling / høyskole. Presten har taushetsplikt i forbindelse med personlige 

samtaler. Det blir holdt "lunsjbønn" i kapellet hver onsdag kl. 1315. Kapellet ligger 

ved Divisjonssalen. Feltprestene i Oslo holder gudstjenester i Akershus Slottskirke 

annenhver søndag (ikke i juli) og gjennomfører dåp og vielser. 

Opptak til ingeniørutdanning på KS 

Opptakskrav 

Treårig krigsskole: For å bli tatt opp som kadett på Krigsskolens treårige 

grunnutdanninger kreves generell studiekompetanse og GBU/GBK. 

De som tas opp, må ha godkjent vandel, være fysisk og medisinsk skikket til 

tjenesten, og alder skal normalt ikke være over 29 år det året utdanningen begynner. 

Fireårig krigsskole: For å bli tatt opp som kadett på den fireårige 

krigsskoleutdanningen – både operativ og ingeniørutdanning – må du ha generell 

studiekompetanse. Dette innebærer at tilbudet er åpent også for søkere uten 

bakgrunn fra Forsvaret. Søkerne må være minimum 18 år når opptaksprøvene 

begynner. 

De som tas opp, må ha godkjent vandel, være fysisk og medisinsk skikket til 

tjenesten, og alder skal normalt ikke være over 28 år det året utdanningen begynner. 

Spesielle opptakskrav: Ved opptak til Krigsskolens tre- og fireårige ingeniørutdanning 

er det krav om fordypning i matematikk R1 og R2 eller 3MX og fysikk 1 eller 2FY, men 

også søkere uten slik fordypning kan være kvalifisert for opptak og blir vurdert 

individuelt. De som blir vurdert som kvalifiserte og blir tilbudt plass, får 

tilleggsundervisning i realfag det første året av ingeniørutdanningen 

(treterminsordning). 

Veier inn: Det fremgår ovenfor at det er flere mulige veier inn mot både tre- og 

fireårig ingeniørutdanning på KS. Du kan komme inn enten med allmennfag og 

fordypning i realfag som nevnt ovenfor, eller med forkurs for ingeniørutdanning eller 

med teknisk fagskole. Treterminsordningen kan komme i tillegg. 

Kunngjøring: Hvert år blir det gitt orientering om utdanningene på Krigsskolen til 

militære avdelinger – med opplysninger om mulighetene til å søke opptak også på 

ingeniørutdanningen. I tillegg blir det orientert om krigsskoleutdanning på 

utdanningsmesser, skolebesøk og gjennom annonser i aviser, tidsskrifter og 

Internett. Mulighetene for 3-årig krigsskole gjelder tjenestegjørende og ikke 

tjenestegjørende befal. For 4-årig krigsskole er målgruppen sivile, vernepliktige og 

grenaderer. Du kan kontakte Krigsskolen med spørsmål om ordningene. 

Frist: Søknadsfristen for 3-årig krigsskole er 15. februar og for 4-årig krigsskole 15. 

april. 

Søknad: For 3-årig krigsskole, benytt felles søknadsblankett for Forsvarets krigsskoler, 

som legges ut på krigsskolenes hjemmesider på Inter- og intranett i forbindelse med 

kunngjøringen av utdanningen. Send søknaden tjenestevei til den adressen som står 

angitt på søknadsblankettens side 1. 

For 4-årig krigsskole, benytt felles blankett for søknad til utdanning i Forsvaret, som 

legges ut på Krigsskolens og Forsvarets hjemmesider på Internett i forbindelse med 

kunngjøringen. 

Felles opptak: Opptaksprøver til ingeniørutdanning på Krigsskolen gjennomføres 

som felles opptak og seleksjon (FOS). 


61 

Til 3-årig krigsskole gjennomføres opptaket sammen med Sjøkrigsskolen og 

Luftkrigsskolen (FOS KS). FOS KS gjennomføres vanligvis om våren på Krigsskolen 

Linderud i Oslo. 

Opptak til 4-årig krigsskole inngår i felles opptak og seleksjon til befalsskolene (FOS 

BS) på Kjevik. 

Innkalling til opptak skjer på grunnlag av vurdering av resultatene fra videregående 

skole. For 3-årig krigsskole legges også resultatene fra grunnleggende 

befalsutdanning og eventuell praktisk tjeneste til grunn. 

Slik gjennomføres opptaket: 

3-årig krigsskole: Seleksjonen baseres på resultater av psykologiske skriftlige tester, 

evnetester i matematikk, ordforståelse, samfunnsfag og engelsk. Resultatene av de 

skriftlige prøvene avgjør hvorvidt søkerne går videre til gruppeoppgaver som skal 

løses under observasjon, og til intervju med et panel bestående av psykologer og en 

offiser fra hver forsvarsgren. 

Innen midten av mai fattes vedtak om hvem som får tilbud om studieplass. Opptaket 

kunngjøres på Internett og på Forsvarets intranettsider. 

4-årig krigsskole: Seleksjonen baseres på resultater av psykologiske skriftlige prøver 

og kunnskapstester i matematikk, samfunnsfag og engelsk. Det blir også 

gjennomført fysiske tester, medisinske undersøkelser og intervju med offiser. 

Søkere som består disse testene, gjennomfører deretter en feltøvelse hvor hensikten 

er å vurdere kandidatenes lederpotensial. 

Ved avslutningen av opptaksprøvene – før midten av juli – fattes det vedtak om 

hvem som får tilbud om studieplass, og søkerne får tilbakemelding om dette før de 

dimitteres fra opptaket. 

8. Administrative bestemmelser 

Eksamensbestemmelser 

Bestemmelser om eksamen i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 

gjelder slik det fremgår av forskrift om innlemming av Forsvarets høyskoler av 16. 

desember 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD, nå 

Kunnskapsdepartementet, KD). 

I tillegg gjelder KS’ eksamensforskrift fra 2011. Spesielle bestemmelser om eksamen i 

TfF kl 4 kapittel 10 gjelder ikke. 

KS’ eksamensforskrift ligger på Lovdata (www.lovdata.no) og på KS’ internettsider. 

Rutinebeskrivelser for eksamen på Krigsskolen (SOKS5) kommer i tillegg. 

Fra eksamensforskriften nevnes spesielt (§ 12) at kadetter som har strøket i mer enn 

to eksamener, normalt skal relegeres. Dette gjelder hele studiet sett under ett. Saken 

behandles i skoleråd ved tredje stryk selv om kadetten har bestått de to første ikkebeståtte 

eksamenene ved ny prøve (kontinuasjon), jf. TfF kl. 4 om frabeordring. 

Videre er det normalt ikke anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne 

mer enn to ganger. 

5 skoleordre for Krigsskolen 


62 

Krigsskolen benytter karakterskalaene bestått / ikke bestått eller en gradert skala 

med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått – etter universitetslovens 

bestemmelser i § 3–9, 6. ledd. 

Fusk 

I eksamensforskriften (av 2011) er fusk omtalt generelt i § 6b. Nedenfor er det gitt en 

ikke uttømmende omtale av hva som kan komme inn under begrepet fusk til 

eksamen. Dette gjelder også i forbindelse med obligatoriske oppgaver, prøver, 

deleksamener og annen vurdering på Krigsskolen. 

Krigsskolen regner som fusk bl.a. all bruk av hjelpemidler inkludert notater som ikke 

er angitt som tillatt til den aktuelle eksamenen. Å ha med slike ikke tillatte 

hjelpemidler på eksamensplassen (pulten) regnes som fusk også selv om de ikke er 

brukt. 

Når det gjelder bruk av annet kildemateriale som for eksempel utdrag fra Internett, 

bøker, artikler, prosjekter, oppgaver og annet som er utgitt eller ikke utgitt, og utdrag 

av stoff skrevet av andre, regnes alt slikt som fusk hvis ikke kildehenvisningen er gitt 

tilstrekkelig utførlig og korrekt. 

Krigsskolen krever egenerklæring om fusk undertegnet av alle som skal ta en eller 

flere eksamener på Krigsskolen. I egenerklæringen bekrefter kadettene at de er 

innforstått med hva Krigsskolen legger i begrepet fusk. 

Frabeordring 

Frabeordring betyr at kadetten mister sin studieplass. Frabeordring bygger på 

bestemmelsene som er gitt i tjenestemannsloven § 8 nr. 3, jf. § 2.3, forvaltningsloven 

og TfF kl 4. 

Sjef Krigsskolen avgjør saker om frabeordring. Generalinspektøren for Hæren er 

klageinstans. Klagen har normalt oppsettende virkning, dvs. at kadetten ikke kan 

frabeordres før klagen er avgjort. Sjef Krigsskolen kan etter å ha innhentet 

skolerådets uttalelse frabeordre en kadett ut fra følgende grunner 

når kadettens vandel ikke lenger er tilfredsstillende 

når helsetilstand over lengre tid ikke er tilfredsstillende 

når det foreligger konkrete uverdige forhold av alvorlig disiplinær karakter 

eller av sikkerhetsmessige årsaker 

når faglig nivå ikke lenger er tilfredsstillende 

Skolerådet skal også innkalles når en kadett blir refset iht. militær straffelov eller 

dømt etter sivil straffelov. Skolesjefen mottar innstilling fra skolerådet. 

Kadetter som relegeres, mottar ikke vitnemål, men de kan på anmodning få 

karakterutskrift i de emnene som er fullført og bestått. 

Hvis skolesjefen frabeordrer en kadett, anbefaler han overfor Hærstaben kadettens 

videre tjenesteforhold i Forsvaret. Hærstaben avgjør kadettens videre 


63 

tjenesteforhold. Klages det over vedtak om frabeordring, er klagefristen tre uker fra 

vedkommende blir gjort kjent med avgjørelsen. 

Utdanningsplan 

Institusjonen og kadettene skal i henhold til universitets- og høyskoleloven inngå en 

avtale (”utdanningsplan”). I og med at dette studiet har et fast løp frem til 

bachelorgrad, er avtalen fastsatt gjennom fagplanen og grunnlagsdokumentene (se 

grunnlagsdokumenter) og øvrige bestemmelser som det henvises til eller som er tatt 

inn i denne studiehåndboken. 

Avtalen gjelder når kadettene har akseptert studieplassen. 

Råd og utvalg 

Krigsskolen har ulike faste råd og utvalg. Her omtaler vi eksamensråd, skoleråd og 

personellgrupperåd. Opplysninger fremgår for øvrig av Krigsskolens kvalitetssystem. 

Eksamensråd 

Eksamensrådet skal fatte vedtak i saker som gjelder gjennomføring av eksamen. 

Eksempel på saker som behandles av eksamensrådet er klager på formelle feil i 

forbindelse med eksamensgjennomføring, fritak fra eksamen og utsettelse av 

eksamen. 

Skoleråd 

Skolerådet er et rådgivende organ for skolesjefen i saker som angår studiet generelt 

og andre forhold knyttet til undervisning av kadetter. Rådet skal behandle saker om 

krav til godkjent utdanning, som f.eks. 

disiplinære forhold 

vurdering av frabeordring (relegering) 

andre spørsmål som skolesjefen forelegger rådet 

Kadetter skal alltid informeres på forhånd når deres sak blir behandlet i skolerådet. 

Personellgrupperåd 

Personellgrupperådet er et rådgivende organ for skolesjefen i saker som angår 

personellmessig behandling av kadetter i henhold til TfF kl. 579 Tjenestereglement 

for sosialt arbeid i Forsvaret (vernepliktige) og saker som kan saksbehandles uten 

skolerådets vurdering. Kadetter skal informeres på forhånd når deres sak blir 

behandlet i personellgruppemøtet. 

9. Kvalitetssikring 

Krigsskolen følger samme regelverk for kvalitetssikring som øvrige norske 

universiteter og høyskoler. I tillegg til hva som fremgår av universitetsloven, gjelder 

også aktuelle forskrifter6. 

6 se grunnlagsdokumenter bakerst i studiehåndboken 


64 

Krigsskolen har gjennom sitt system for kvalitetsstyring rettet søkelyset mot 

studiekvalitet. Systemet inkluderer evalueringer av alle emner og aktiviteter, 

målinger og spørreundersøkelser blant kadetter mens de går på Krigsskolen og i 

årene etter uteksaminering. Dette er et svært viktig bidrag til Krigsskolens utvikling 

og vurdering av seg selv. 

Det er krav til høyskoler at de skal ha et godkjent system, og Krigsskolens system ble 

første gang godkjent av NOKUT i 2007. 

Hensikten med kvalitetsarbeidet er at kadettene skal ha en best mulig tilrettelagt 

studiehverdag slik at forutsetningene for læring er best mulig. Systemet involverer i 

stor grad kadettene og ivaretas av Krigsskolens kvalitetsleder. 

10. Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen 

Krigsskolen er en akkreditert høyskole og skal basere sin undervisning på forskning. 

Kadettene skal være trygge på at det de lærer, representerer den beste kunnskapen 

vi har, og at lærerkreftene er kompetente og faglig oppdaterte. Det samme gjelder 

for måten vi underviser på. Pedagogiske virkemidler og læringsmodeller skal være 

kvalitetssikret slik at kadettene oppnår best mulig læringsutbytte. 

FoU-basert utdanning innebærer at det foregår forsknings- og utviklingsarbeid ved 

skolen, og at pensum og annet undervisningsmateriell er oppdatert og holder høy 

kunnskapsmessig kvalitet. Det innbærer også at kadettene tar del i FoU-virksomhet 

og lærer hvordan kunnskap blir til. Ved Krigsskolen ivaretas dette først og fremst 

gjennom emnet metode og i arbeidet med fordypningsoppgaven. 

Krigsskolen er en militær profesjonsutdanning. Det betyr at utdanningen skal være 

praksisnær og relevant for offisersyrket. FoU ved KS er derfor i stor grad styrt av 

profesjonens behov, som i sin tur er styrt av Hærens og samfunnets behov. 

Krigsskolen organiserer sitt FoU-arbeid under følgende overordnede temaer 

1. Profesjonens utfordringer og samfunnsoppdrag 

2. Offisersidentitet, -roller og organisasjonskultur 

3. Erfaringsbasert kunnskapsutvikling i Hæren 

4. Læringsmodeller og pedagogiske konsepter for profesjonsutdanningen 

Krigsskolens kunnskapsutvikling og FoU skal være i tråd med grunnleggende 

forskningsetiske krav. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) er 

personvernombud for FoU-aktivitet som gjennomføres ved Krigsskolen. Ved at vi 

deltar i personvernombudsordningen, er meldeplikten til Datatilsynet erstattet av 

meldeplikt til personvernombudet. 

Krigsskolen samarbeider om FoU med mange ulike institusjoner, blant annet 

Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo, Institutt for forsvarsstudier (IFS), 


65 

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og Institutt for fredsforskning (PRIO). Vi har også 

en samarbeidsavtale med Telemarkbataljonen som inkluderer FoU. 

11. Studentsamarbeid 

NAKA 

Krigsskolen har et årlig arrangement i samarbeid med de to andre nasjonale 

krigsskolene (Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen). Hensikten med arrangementet er 

økt samhandling og integrasjon mellom forsvarsgrenene. Årlig møtes de tre 

krigsskolene til idrettslige konkurranser etter et fastlagt regelverk. Arrangementet 

går på rundgang mellom de tre skolene. Deltakerne kan komme fra alle Krigsskolens 

kull. De plukkes ut av idrettskontoret i samarbeid med ILKS ut fra prestasjoner i de 

ulike konkurransegrenene. 

NOKA 

Krigsskolen har et samarbeid med de nordiske krigsskolene som er beskrevet i “Letter 

of agreement”. Det sier følgende: “The purpose of the Nordic Cadet Meeting is to 

increase the friendship between the participating Cadets from the Nordic Military 

Academies and to prepare for international operations”. 

Hensikten med arrangementet er å bedre forståelsen for de andre nasjonenes 

kulturelle og sosiale utfordringer. Faglig erfaringsutveksling står også sentralt under 

arrangementet. Årlig møtes de fire krigsskolene til et arrangement hvor temaer både 

er idrett og faglig utveksling. Arrangementet går på rundgang mellom de fire 

skolene. 

Utveksling 

Krigsskolen gjennomfører utveksling med prioriterte land – først og fremst de 

nordiske og Nederland. Andre land kan også være aktuelle. Utvekslingene bidrar til å 

utvikle kulturelle, sosiale og faglige erfaringer som er en del av kadettenes personlige 

utvikling ved Krigsskolen. 

Kadettene har tjeneste som vertskadetter når Krigsskolen har besøk i forbindelse 

med utvekslingen. 


66 

Studiemiljøet, studentaktiviteter og -organisasjoner 

Krigsskolen har et aktivt kadettmiljø med Kadettsamfundet som en sentral aktør i det 

meste som skjer utenom undervisningssammenhengen ved høyskolen. Sammen 

med det Oslo ellers har å by på av fritidsaktiviteter, er dette med på å gi 

utdanningstiden positive opplevelser og godt samhold. 

Kadettsamfundet 

Kadettsamfundet er der for deg. Kadettsamfundet er kadettenes egen 

interesseorganisasjon der alle kadetter automatisk er medlemmer. Kadettsamfundet 

vil gi alle ved høyskolen et sosialt, kulturelt og aktivt tilbud og er dermed en viktig 

aktør som står sentralt i det aller meste som skjer utenom studiet på KS. 

Kadettsamfundet arbeider også aktivt med å integrere og inkludere kadettene i det 

sivile studentmiljøet i Oslo og har inngått en samarbeidsavtale med Det Norske 

Studentsamfunnet. 

Styret i Kadettsamfundet velges av generalforsamlingen med virketid på ett år. 

Generalforsamlingen avholdes normalt i februar/mars, og alle kadetter har møteplikt 

og stemmerett. Styret i Kadettsamfundet er det organ som ivaretar kadettenes 

interesser og koordinerer og støtter undergruppene i Kadettsamfundet. Styret er 

ansvarlig for å planlegge aktiviteter i regi av Kadettsamfundet slik at flest mulig skal 

få et tilbud som ivaretar deres interesser. Faste styreverv i Kadettsamfundet er 

president, visepresident, sekretær, økonomiansvarlig, arrangementsjef, PR-sjef, 

formann i Idrettslaget Krigsskolen (ILKS), redaktør for Forposten, sjef i 

Sikkerhetspolitisk Utvalg (SPU) og sjef Löwelurken (kadettenes turarrangør). 

Kadettsamfundet ivaretar viktige kultur- og fridtidsbehov for medlemmene og deres 

familier, og arbeider for å utvikle et godt sosialt forhold kadetter imellom, også på 

tvers av avdelingene. Et viktig ledd i dette er de sosiale arrangementene utenom 

undervisningssammenhengen. Ut over de årlig fastsatte tilstelningene ved 

Krigsskolen er det opp til arrangementssjefen i samarbeid med styret å planlegge og 

gjennomføre arrangementer. Dette kan for eksempel være temafester, quizkvelder 

og andre festligheter. Kadettene kan også selv ta initiativ til arrangementer og 

Kadettsamfundet kan støtte både praktisk og økonomisk. 

Kadettsamfundet støtter opp om og bidrar til gjennomføringen av forskjellige 

arrangementer, fester og tilstelninger. Kadettsamfundet jobber for den enkelte 

kadett og trenger aktiv innsats fra hver av dere. Med din innsats blir Samfundet et 

engasjerende forum til hverdag og fest! 

Styret i Kadettsamfundet har fordelen av å bruke stiftelsen som samarbeidspartner, 

noe som bl.a. medfører at Kadettsamfundets ressurser blir utnyttet best mulig. 

Ønsker du å vite mer om hva som skjer i Kadettsamfundet, gå inn på 

www.kadettsamfundet.no 


67 

Forposten 

Forposten er Krigsskolens egen kadettavis som normalt kommer ut fire ganger i året. 

Avisen er i hovedsak basert på innlegg fra kadetter og ansatte ved Krigsskolen. Er du 

interessert i å skrive artikler eller leserinnlegg, redigere eller ta bilder, er Forposten 

stedet. Aktiviteter på KS blir referert og/eller kommentert i Forposten. Det gjelder 

både temaer av faglig karakter og annet stoff om skolen. Avisen sendes ut til alle 

norske hæravdelinger i inn- og utland, Krigsskolens venner, LKSK (Luftkrigsskolen) og 

SKSK (Sjøkrigsskolen). 

Idrettslaget Krigsskolen 

(ILKS) har en mengde undergrupper for forskjellige idrettsgrener. Av de aktivitetene 

som er mest populære, kan vi nevne fotball, innebandy, ishockey, volleyball, 

fallskjermhopping og kampsport. I tillegg til organisert trening for de ulike grener 

deltar også ILKS i bedriftsserier og kadettmesterskap. NAKA (Nasjonalt kadettstevne) 

og NOKA (Nordisk kadettstevne) er de store høydepunktene. Disse arrangeres på 

rundgang i henholdsvis Norge og Norden. Krigsskolen har lange og gode tradisjoner 

med mange seire både individuelt og sammenlagt. ILKS håper at nettopp du kan 

bidra til at Krigsskolen henter hjem nye triumfer og trofeer. 

Faste kadettaktiviteter 

Kadettene får oppdrag og prosjekter som skal løses, og de pålegges å gjennomføre 

og delta på faste arrangementer og aktiviteter. 

Av arrangementer nevner vi spesielt Gylne Løwe, kadettballet og barneskirennet som 

kadettene har ansvaret for å arrangere. 

Oppdrag kan også være å støtte nærmiljøet eller utføre oppdrag for høyere 

myndighet. Alle prosjektene har til hensikt å utvikle kadettenes evne til å planlegge 

og disponere egen tid. Prosjektene skal også bidra til kadettenes offisersutvikling. 

I tillegg til aktiviteter som er nevnt foran, kommer takt- og tonekurs, 

daghavendevakter og spesielle arrangementer både av uformell og formell karakter 

som kadettene får ansvar for å gjennomføre. Hensikten er å bidra til å utvikle 

trygghet i kadettenes opptreden som offiser i uformelle og formelle sammenhenger. 

Takt- og tonekurs 

Krigsskolen anser det som vesentlig at kadettene kjenner til skrevne og uskrevne 

regler som gjelder i Forsvaret og i samfunnet for øvrig. Det overordnede målet med 

takt- og tonekurset er å gi kadettene grunnleggende kunnskaper og ferdigheter til å 

kunne håndtere selskaper og representasjon som offiser. Det er videre ønskelig å 

påvirke deres holdninger til hvordan offiserer er forventet å oppføre seg i det 

offentlige rom. Krigsskolens takt- og tonekurs holdes i semester 1 fordi det har 

sammenheng med emne 2 den militære profesjon og emne 1 lederutvikling. Kurset 

følges opp med gjennomføringsansvaret for det årlige kadettballet i semester 3. 

Målene for kurset er 


68 

 

 

 

 

 

kjennskap til sosiale og historiske forventninger til offiseren og offisersrollen i 

nasjonale og internasjonale fora 

kjennskap til uskrevne regler og forventet atferd i selskapslivet og ved 

representasjon 

kjennskap til bruk av antrekk og uniformer til forskjellige anledninger 

kjennskap til menyoppsett 

grunnleggende ferdigheter i de vanligste selskapsdanser 

Sluttet orden og parader 

Krigsskolen er Hans Majestet Kongens senior livavdeling. Krigsskolen deltar i 

forbindelse med Stortingets høytidelige åpning og ved statsbesøk. Trening i sluttet 

orden gjennomføres både i og utenfor skoletid. 

Bestemannspremier 

Det deles ut priser til beste kadett, beste kadett i taktikk, beste kadett i idrett og 

skyting, Krigsskolens venners hederspris samt eventuelt beste bacheloroppgave. 

Informasjon om prisene med blant annet historikk og statutter finnes i stående ordre 

(SO KS) del B. 

Kullidentitet 

Hvert kull på Krigsskolen gir seg selv et navn etter en militær leder fra krigshistorien. 

Hensikten med å ha en “kullidentitet” er å gjøre kadettene bevisst på lederens rolle i 

krise og krig. Kadettene skal selv reflektere over hvilke egenskaper de ønsker å stå for, 

og kullet som helhet skal samles rundt utvalgte, grunnleggende verdier de finner 

viktige hos en offiser. 

I alle kriser og slag og trefninger har offiserenes mot, kunnskaper og holdninger spilt 

en viktig rolle. Ved å sette navn på kullene viser Krigsskolen at lederens rolle er 

sentral. 

Kullnavnet benyttes i anledninger der kullet er samlet på oppstilling eller skriftlig der 

kullet benevnes som for eksempel: “KS Rønneberg 06”. Tallet viser til avgangsåret. 

Kullet tildeles sin egen fendel som nyttes på parader og under representasjon og 

lignende. 

Krigsskolens historie 

Skolen ble etablert ved kongelig resolusjon av 16. desember 1750 under navnet “Den 

Frie Matematiske skole i Christiania”. Skolen var den første i landet som ga høyere 

utdanning. Bergseminaret på Kongsberg fulgte i 1757, og eget universitet fikk vi ikke 

før i 1811. 

Skolen la grunnlaget for etableringen av et nasjonalt offiserskorps, som ikke bare 

beskjeftiget seg med krigskunstens finesser. Det realfaglige studiet på den 

matematiske skolen tilførte også landet kompetanse i arkitekt- og ingeniørkunst 

(”feltfortifikasjon”, ”festningskonstruksjon” og ”den borgerlige arkitektur”). Mange 

broer og større bygninger ble i årene som fulgte tegnet og bygget under ledelse av 

offiserer. 


69 

Hvor skolen lå de to første årene, er ikke kjent, men i 1752 ble Rådhusgaten 9 

innkjøpt. Bygningen skal ha vært lite egnet, så det var et stort fremskritt da 

kammerherre Bernt Anker skjenket sin bygning Tollbodgaten 10 til skolen, som for 

øvrig da hadde fått et mer ”krigersk” navn, nemlig “Det Norske Militære Institutt”. 

Straks skolen hadde overtatt bygningen (1802), ble det innredet klasserom, rom for 

bibliotek og samlinger, og bolig for major (senere generalmajor) Hegermann samt et 

par lærere. Den 28. april 1803 var første skoledag i bygningen. 

Antall kadetter lå på 1800-tallet mellom 50 og 100. Kadettene var unge – mellom 12 

og 15 år. 

Som et resultat av spenningsforholdet i tiden før unionsoppløsningen i 1905 ble 

kadett-tallet økt sterkt. I 1899 var det kommet opp i hele 270. Krigsskolen, som skolen 

da het, måtte flytte til “Gjertsens skole” på St. Olavs plass. Der ble den værende til 

1930. I 1930-årene, da nøytralitetspolitikk rådet, sank kadett-tallet til 12 per opptak, 

og opptak skjedde bare hvert annet år frem til 1938. I 1930 lå forholdene til rette for å 

flytte tilbake til Tollbodgaten 10. Samtidig flyttet også Den Militære Høyskole inn. 

Under krigen ble det gjennomført ett offiserskurs i London, men i 1945 ble det ny 

innflytting i Tollbodgaten 10. Fra da av ble bygningen bare benyttet til forlegning og 

messe for kadettene. Undervisningen foregikk i bygning 49 på Akershus, og slik 

forble det til høsten 1969, da Krigsskolen etablerte seg i Linderud leir. 

Kravet til utdanning har vært stadig økende i etterkrigstiden. Som et resultat av det 

gikk Krigsskolen i 1963 over fra å være 2-årig til å bli 3-årig. 

I 1984 ble befalsskolens øverste avdeling nedlagt og erstattet av Krigsskolen 

Gimlemoen. Dermed hadde Hæren fått to krigsskoler, den toårige Krigsskolen 

Gimlemoen (KSG) og Krigsskolen Linderud (KSL) som fortsatt var treårig. I 1995 ble 

KSG slått sammen med KSL. Hæren hadde igjen én krigsskole. Utdanningen fikk ny 

struktur, en toårig KS1 og en toårig KS2. Første kull på KS1 av denne 2 + 2-ordningen 

ble uteksaminert sommeren 1996, og på KS2 i 1999. 

Utdanning på Krigsskolen har siden 1976 gitt delvis uttelling i universitets- og 

høgskolegrader. Fra og med 2002 har utdanningen gitt full uttelling, dvs. 60 

studiepoeng (20 vekttall) pr. studieår. 

Ved kongelig resolusjon av 6. juni 2003 ble Krigsskolen, sammen med øvrige 

høgskoleutdanninger i Forsvaret, delvis underlagt lov om universiteter og høgskoler 

og fikk rett til å tildele bachelorgrader. 

Høsten 2005 tok KS opp sitt første kull av ny treårig operativ KS-utdanning, som også 

gir bachelorgrad. Samtidig ble de toårige KS1 og KS2 avviklet. Krigsskolen har 

dermed to parallelle treårige studieprogrammer som begge fører frem til 

bachelorgrad. 

Krigsskolen med ingeniørutdanning – Hærens ingeniørhøgskole blir en del av KS 

Sommeren 2004 ble en milepæl i Krigsskolens historie. Ingeniørutdanningen ”kom 

tilbake” til skolen! Da Ingeniørregimentet på Hvalsmoen ved Hønefoss ble lagt ned i 

desember 2002, ble høgskoleingeniørutdanningen der en ”satellitt” under KS. 

Sommeren 2004 ble den en integrert del av KS. 

Når vi sier ”kom tilbake”, tenker vi på at KS ble etablert i 1750 for å utdanne arkitekter 

og bygningsingeniører med bl.a. fagene festningskonstruksjon, byplanlegging og 

artillerikunnskap, i hovedsak til bruk i Forsvaret. Senere er hovedvekten dreid i 

retning av militærfaglige studier med bl.a. taktikk og internasjonal politikk som 

sentrale fag, men også med betydelige, men varierende innslag av realfag. 


70 

I forbindelse med Ingeniørbrigadens tropper bl.a. ved Hønefoss var det behov for 

praktiske tiltak. I 1886 ble derfor ”Ingeniørvaabnets Underofficersskole” etablert med 

varierende omfang av teknisk utdanning. Skolen hadde behov for øvingsområder og 

benyttet først Helgelandsmoen, deretter Hvalsmoen ved Hønefoss. Med forskjellige 

organisasjonsformer ble det etter hvert fast utdanning av ”ingeniørsoldater” på 

Hvalsmoen. I 1955 opprettet Stortinget “Ingeniørvåpnets tekniske skole” for å dekke 

Hærens behov for befal med anleggsteknisk utdanning. Skolen utviklet seg i takt 

med de tilsvarende sivile tekniske skolene gjennom 3-årig ingeniørskole til Hærens 

ingeniørhøgskole. 

Da Ingeniørregimentet ble nedlagt, ble militær utdanning, øving, våpenskole m.m. 

overført til Østerdalen garnison på Rena, mens høgskoleingeniørutdanningen ble en 

del av Krigsskolen på Linderud i Oslo. 

Høgskoleingeniørutdanningens mål er å tilfredsstille flere av Forsvarets mange 

behov for ledende personell innenfor militær teknologi, bl.a. bygg- og 

anleggsvirksomhet i vid betydning. Utdanningen benytter moderne 

undervisningsformer der veiledning står sentralt, og hvor mye læring kommer fra 

prosjekter der praktisk yrkesrettede problemer kombineres med teorilæring. 

Kadettene benytter metoder som fremmer krav til selvstendighet, men der også 

Forsvarets spesielle krav til presisjon, evne til å arbeide raskt, holde tidsfrister osv. er 

viktige. 


71 

Grunnlagsdokumenter 

Dokumentene nedenfor (eller nyere versjon) er de viktigste grunnlagsdokumentene 

som utdanningen bygger på. De fleste dokumentene ligger på Internett eller på 

Forsvarets intranett. Ellers kan de skaffes på KS. 

Forsvarets fellesoperative doktrine, 2007 

Forsvarets doktrine for landoperasjoner, 2005 

Forsvarets verdigrunnlag, 2004 

Forsvarets personellhåndbok, del B, 2004 

Statens personalhåndbok 

Fredsregulativet (FR) del II 

Grunnlag militært lederskap, FIL, juni 2005 

TfF kl 4, Bestemmelser for utdanning i Forsvaret 

Hærens utdannings- og treningsreglement (HUT), 2007 

Rammeplanen for krigsskoleutdanningen, mars 2005 

GIHs produksjonsplan, utkommer årlig 

Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler med revisjoner 

senest pr. 1.8.2009 

Forskrift av 16.12.2005 nr. 1575 om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler 

under lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (UH-loven) 

Forskrift av 16.12.2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet 

tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler 

Forskrift om krav til bachelorgrad ved Krigsskolen av 28. juni 2006 nr. 783 

Forskrift av 1. februar 2010 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere 

utdanning og fagskoleutdanning 

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 

(tilsynsforskriften, fastsatt av NOKUT 27.01.2011) 

Arbeidsmiljøloven 

Krigsskolens program for lederutvikling, 2009 (PLU) 

Forskrift om eksamen på Krigsskolen fra 2011 


72 

Adresser 

Tjenestepost til Krigsskolen 


Postboks 800 Postmottak 

2617 LILLEHAMMER 

Annen post til Krigsskolen 


Postboks 42 Linderud 

0517 OSLO 

Besøksadresse 


Utfartsveien 2 

0593 OSLO 

telefon 23 09 90 00 

telefaks 23 09 94 10 

e-post 

forsvaret@mil.no 

Internettadresse 

www.krigsskolen.no

STUDIEHÃNDBOK Krigsskolen - HÃ¸gskolene i Forsvaret

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

STUDIEHÃ NDBOK Krigsskolen - HÃ¸gskolene i Forsvaret

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?

STUDIEHÃNDBOK Krigsskolen - HÃ¸gskolene i Forsvaret