OPTIKER med/uten linsekompetanse ... - Norges Optikerforbund

optikerne.info

OPTIKER med/uten linsekompetanse ... - Norges Optikerforbund

Landsmøtet valgte

Hans Torvald Haugo

til ny styreleder

Nr 3 mai 2007

Tidsskrift for norsk optometri


Nyheter

The winner is: Marianne Eeg Tunes ....................................................... 4

Høytidelig åpning av fagkonferansen .................................................... 8

Tilbudet om øyeoperasjoner svekket .................................................... 9

Optikkleverandørene sponset fagkonferansen ..................................... 9

Operasjonen ble vellykket ...................................................................... 10

Bilder fra landsmøtet og fagkonferansen .............................................. 12

Et landsmøte er over .............................................................................. 14

NOF satser på forskning ........................................................................ 14

Dynamisk styreledelse i NOF og SI ....................................................... 16

Artikler

Et godt øye til forbundet ........................................................................ 18

Erfaringstall ved tilpasning av progressive kontaktlinser ..................... 20

NOFs spørreundersøkelse: Gode skår til NOF/SI ................................. 24

Henvisninger – hvem, hvor og hvordan? ............................................... 45

Masterutdanning på Kongsberg ............................................................ 46

Optometri Down Under .......................................................................... 50

Lest for deg: Elektrisk stimulering og synsimplantat kan gi blinde

funksjonelt syn ........................................................................................ 58

Landsmøteforedrag

Helle K. Falkenberg: Hvordan oppfatter vi bevegelse og retning? ...... 26

Inga-Britt K. Haugen: Binokularitet i et nytt perspektiv ........................ 28

Selvransakelse i paneldebatten ............................................................. 30

Fagkonferanse Kongsberg

Refraktiv kirurgi – på direkten ................................................................ 32

Jennifer Craig: Examination of the Ocular Surface ............................... 34

Internett-kundene er selve kongen ........................................................ 36

Jennifer Craig: Clinical management of the Dry Eye ............................ 38

Liv Drolsum: Nye behandlingstilbud ved hornhinnesykdommer ......... 40

Knut Erik Hansen: Bølgefront/aberrometer ........................................... 42

Ross Grant: Compliance ........................................................................ 44

Jennifer Craig Workshop 2: Evaluation of the tear film ........................ 48

Faste spalter

Leder: Gå til en moderne optiker som kan se inn i øyet! ...................... 2

Aktivitetskalender ................................................................................... 3

Nytt fra NOF ............................................................................................ 52

Litt om mangt ......................................................................................... 54

Bransjenytt .............................................................................................. 56

Forsidebilde: Nyvalgt leder i NOF og SI Hans Torvald Haugo

Foto: Petter Garaas

Innhold mai 2007

Norgesmesterskap i optometri ble ledet av Hans Torvald

Haugo (foran). Andreas Bakketeig var linjemann. Begge for

anledningen med operasjonshette. Foto: Petter Garaas

Årets landsmøte og fagkonferanse på Kongsberg var en

teknisk utfordring, spesielt i forhold til øyeoperasjon overført

direkte fra ABC-klinikken i Larvik. Det var Pelle Knudsen

som hadde ansvaret, og han bestod med glans. Foto: Inger

To optometristudenter, Marie Eidhammer og Ida Lian, har

tilbrakt et semester på Queensland University of Technology

i Brisbane, Australia. Der var de også med på ”eyeball”.

Foto: Marie Eidhammer og Ida Lian

Optikeren 3/2007

4

10

50


Ansvarlig utgiver:

Norges Optikerforbund

Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo

Telefon: 23 35 54 50

Telefaks: 23 35 54 40

E-post: synsinfo@optikerforbund.no

www.optikerne.no

Redaktør:

Inger Lewandowski

Redaksjon:

og annonseakkvisitør

Inger Consult

Inger Lewandowski

Leira 15, 3300 Hokksund

Telefon: 32 75 09 30

Telefaks: 32 75 09 31

E-post: inger@lewi.no

Redaksjonskomité:

Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,

Tone Garaas, Inger Lewandowski,

Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal

og Lars Angaard

Grafisk Formgivning:

Pagina AS

www.pagina.as

Trykk:

PDC Tangen AS

Opplag:

2100

ISSN 0 -1598

Planlagt utgivelse:

7 nr. pr år

Nr. Materiell/ Utg. dato

Ann.frist

4/2007 24.05.2007 23.06.2007

5/2007 20.07.2007 28.08.2007

6/2007 20.09.2007 20.10.2007

Meningsytringer i tidsskriftets ulike

innlegg er ene og alene forfatternes og

deles nødvendigvis ikke av redaksjonen

og NOF.

Veiledning til artikkelforfattere:

Faglige artikler bør ikke overskride

8 maskinskrevne sider (4000 ord).

Produktinformasjon bør ikke overskride

300 ord. Reise- og besøksreportasjer,

uten betydelig faglig innhold, bør begrenses

til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til

artiklene. Dersom en artikkel er publisert

tidligere, må det gjøres oppmerksom på

dette. Kommersielle egeninteresser eller

finansiell bistand knyttet til prosjektet

må oppgis. Når det gjelder bruk

av referanser viser vi til artikkel om

emnet i Optikeren nr. 2/98.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å

forkorte innlegg. Optikeren legges ut på

www.optikerne.no.

” Gå til en moderne

optiker, som kan se

inn… i øyet!”

Uttalelsen kom i et informasjonsmøte

til et publikum som skulle informeres

om hva man bør gjøre for å forebygge

tap av syn. I denne sammenhengen var

det glaukom, og uttalelsen kom fra en

øyelege.

Alle norskutdannede optikere har

lært å se inn i øyne. Hvorfor kommer da

en slik anbefaling? Da optikere fikk retten

til å dilatere øyne var det fordi vi ofte ikke

ser nok eller fordi vi ofte ikke ser noe, når

det er mest nødvendig. Da kompetansen

som blir tilbudt, er frivillig og ikke tvungen,

har hver og en av oss en utfordring i

god kommunikasjon.

Befolkningen stoler i økende grad på

at et besøk hos optikeren er mer enn en

refraksjon. Det betyr at alle må være klar

over sin kompetanse og gi god informasjon

om hva pasienten har betalt for eller

kan forvente.

Når en yrkesgruppe får et nytt verktøy,

kan man velge å lære seg å bruke det,

la andre gjøre den delen av jobben som

man ikke kan gjøre selv, eller rett og slett

overse muligheten og la den potensielle

kunden forstå at ”dette får du ikke her!”

Pasienten har behov for trygghet, og

det har også de som mottar våre henvisninger.

Det er forståelig at mottakerne

kan bli usikre. Følgende er et eksempel

på hvordan det kan gå:

En øyelege som har et godt forhold til

optikere og er vant til å stole på henvisninger,

får følgende beskjed: ”Henvises

på grunn av katarakt.” Prioriteringen for

innkalling tar hensyn til dette. Det som

ikke kom fram, var at optikeren ikke hadde

dryppet, ikke hadde innsyn og ikke

visste om det også var andre årsaker til

de problemene som pasienten rapporterte.

Utfallet ble ikke bra for pasienten.

Det viste seg at han også hadde netthinneproblemer

som ble oppdaget for sent.

I diskusjonen med myndighetene

argumenterte NOF for nødvendig kompetanseheving

før optikere skulle få godkjenning

for bruk av diagnostiske medikamenter.

Noen av dem som har tilegnet

seg denne kompetansen, er nå i ferd med

å sette en ny standard: ”Gå til en moderne

optiker!” Det hviler et stort ansvar

på bransjen nå. Vi må levere det som er

forventet av oss. Forsvarlighetsprinsippet

hviler helt og holdent på den enkelte optiker.

I England har de en ordning der optikere

går inn i delt ansvar for oppfølging

av diabetikere. Der må alle pasienter

dryppes. Dette frustrerte noen optikere

som syntes at det ”ikke alltid var nødvendig”.

Men det handler om ”standard

of care” – felles retningslinjer, og de må

følges.

Min oppfordring er: Alle har lært å se

inn i øyet, så gjør det! Når dere ikke klarer

å se inn, ta ansvar for det også!

Våre kliniske retningslinjer blir stadig

viktigere og omfatter flere områder. Av

hensyn til befolkningen og samarbeidende

yrkesgrupper:

• Vær klar over egen kompetanse og

begrensninger

• Legg vekt på kommunikasjon

• Følg med i utviklingen av kliniske

retningslinjer

Ikke la vår yrkesgruppe bli todelt - bli en

av de ”moderne” optikerne!

Tone

Garaas

Generalsekretær

Aktivitetskalender

Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.

Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt

interessante arrangementer.

1. mai – . juni

BCLA Clinical Conference, Manchester, UK,

www.bcla.org.uk

2. juni

Nordisk konferanse, Reykjavik, Island Arr.:

Det islandske optikerforbundet

27. juni – 1. juli

AOA meeting, Boston, USA, www.aoa.org

2 . august

Fagdag, Interoptik

24. – 26. august

Messe: Interoptik

0. – 1. august

ProVista-seminar, Arendal

14. – 16. september

Messe: Synsam

11. – 1 . oktober

EFCLIN Congress and Exhibition 2007,

Malaga, Spania, www.efclin.com

19. – 22. oktober

SILMO, Paris, www.silmo.fr

24. – 27. oktober

Academy 2007, Tampa, Florida, www.aaopt.org

6. – 8.november

Hong Kong Optical Fair, www.hkopticalfair.com

2008

7. – 9. januar

Eyecare 3000 Belfast, www.eyecare3000.co.uk

21. – 2 . januar

Eyecare 3000 Glasgow, www.eyecare3000.co.uk

24.-27. januar

Stockholmsmässan,

Kontakt: solf@branchkansliet.se

18. april

NOFs landsmøte, Tønsberg

18. – 20. april

NOFs fagkonferanse, Tønsberg

April

World Congress on Optometric Globalization

London, United Kingdom


Nyheter Nyheter

The winner is:

Marianne Eeg Tunes

I knivskarp konkurranse med Maja Berger og Ingebret Mojord vant Marianne Eeg Tunes den aller første

norgesmestertittelen i optometri. Nyvalgt leder i NOF, Hans Torvald Haugo, ledet konkurransen under stor

jubel.

Av Inger Lewandowski

Forberedelsene til norgesmesterskapet

hadde foregått i flere uker ved at alle som

meldte seg på til landsmøtet kunne svare

på spørsmål på Internet, og på denne

måten kvalifisere seg til å gå videre. På

landsmøtefredagen var de tre finalistene

klare: Ingebret Mojord, Maja Berger og

Marianne Eeg Tunes.

Hans Torvald Haugo hadde lagd alle

spørsmålene i samarbeid med blant annet

lærerne på høgskolen og ved hjelp

av lærebøker og oppslagsverk. Det var

spørsmål fra optometri, optoteknikk,

produkter og historikk. Under finalen

skulle spørsmålene besvares med ja eller

nei ved å vise stemmetegn. For å hindre

at finalistene smugkikket på hva de andre

svarte, hadde Haugo egenhendig spikret

opp båser med vegger – en bås til hver

finalist. Andreas Bakketeig ble utnevnt til

linjemann og skulle påse at ingen stakk

hodet ut av båsen og kikket over til sidemannen!

Spørsmålene ble under fullt show og

med mange sidekommentarer, lest høyt

av Haugo, linjemannen ledet forsamlingen

i å telle 10 sekunder som var betenkningstiden

før svar skulle avgis, det ble

blåst i fløyta, svar ble avgitt og poeng ble

utdelt. Lenge var stillingen lik, men da

sluttspurten kom, var det likevel Marianne

som trakk det lengste strået og gikk av

med en suveren seier. Premien var 5000

kr til faglige aktiviteter, sponset av NOLF,

og fri deltakelse på NOFs fagkonferanse i

2008.

Vi gratulerer!

Ingen tvil om at publikum hadde det moro. Noen hadde sin klare favoritt blant finalistene.

Foto: Petter Garaas

Finalistene klare til dyst,

vel plassert i hver sin bås.

Foto: Petter Garaas

Vinneren, Marianne Eeg Tunes,

sammen med Hans Torvald Haugo, for

anledningen iført sin meget spesiallagde

6 Optikeren 3/2007

brille og operasjonshette.

Foto: Optikeren Petter 3/2007 Garaas

7


Nyheter

Høytidelig åpning av fagkonferansen

Det var ”den myke kontaktlinsens far” Otto Wichterle, som post mortem fikk æren av å åpne årets

fagkonferanse, godt hjulpet av optiker Knut Brodin.

Av Stein Bruun

Det var en ti minutter lang film om og

med Otto Wichterle som åpnet årets

konferanse ”Kontaktlinser og fremre segment”.

Norske kommentarer ble gitt på

direkten av Knut Brodin. En flott og verdig

åpning, som ga perspektiv til dagens

kontaktlinsetilpassing.

Filmen omhandlet Otto Wichterle og

hans banebrytende arbeider ved Institutt

for Makromolykulær Kjemi i Prag.

Sammen med kjemikeren Lim syntetiserte

de for første gang HEMA-materialet

i 1961. Formålet var i utgangspunktet

ikke kontaktlinser, men stoffets gode

vevsvennlighet og hydrofile egenskaper

(38% væske) gjorde at kontaktlinser fort

ble et aktuelt utviklingsområde. Historien

med Wichterles lån av sønnens Mecanosett

for å utvikle spincasting som metode,

er vel kjent for kontaktlinseinteresserte.

Bausch & Lomb kjøpte rettighetene til

spincastingmetoden fra et investeringsselskap,

NDC, og lanserte som kjent

”Soflens” konseptet i 1971. Wichterle selv

tjente lite penger på sitt banebrytende arbeid

og møtte vel også en del motstand på

grunn av sin nøytrale politiske holdning

til regimet i datidens Tsjekkoslovakia.

Han ble senere innvotert i det tsjekkiske

Vitenskapsakademiet og fikk således en

sen anerkjennelse.

Det var ingen tilfeldighet at det var

optikerveteranen Knut Brodin som leste

kommentarene til filmen. Han har selv

truffet Otto Wichterle ved en rekke ganger,

og har stor respekt for denne personen

som ”var et flott menneske” og en

svært dyktig fagmann, kunne han fortelle

til Optikeren etter åpningen.

En ti minutter lang film om og med Otto

Wichterle ga optikerne en høytidelig og nesten

rørende start på nordisk fagkonferanse om

kontaktlinser og fremre segment. Foto: Inger

Optiker Knut Brodin leste kommentarene og

gjorde åpningsfilmen til noe mye mer enn bare

en film. Her sammen med Tone Garaas etter

åpningen. Foto: Petter Garaas

Tilbudet om

øyeoperasjoner

svekket

Norges Blindeforbund er svært

bekymret etter at det før påske

kom pålegg om at bruk av private

sykehus til øyeoperasjoner

skal reduseres. Dette gjøres uten

at kapasiteten er økt hos de

offentlige.

Retinaklinikken i Oslo er et av de private

sykehusene som ikke lenger skal brukes,

ifølge innslag på Dagsrevyen for en

tid tilbake. Her opplyste Folke Sundelin,

fagdirektør i Helse Øst, om at offentlige

sykehus vil kunne hjelpe de fleste som

nå mister behandlingstilbudet. Det er

ikke tilstrekkelig at ”de fleste” får et annet

tilbud, skriver generalsekretær Gunnar

Haugsveen i Norges Blindeforbund.

- Alle må få hjelp! Dette gjelder pasienter

der rask behandling er helt nødvendig for

å redde synet helt eller delvis. Vi frykter at

mange nå vil bli sterkt synshemmede helt

unødvendig.

Haugsveen skriver at så langt Norges

Blindeforbund kjenner til, har ikke Helse

Øst gitt øyeavdelingen på Ullevål mer resurser

i 2007 enn i 2006, og det er Ullevål

som nå vil få de fleste pasientene som

ikke lenger får tilbud ved Retinaklinikken.

Menneskene som mister behandlingstilbudet

vi her snakker om, har en

øyesykdom som tidligere ikke kunne behandles

og som førte til praktisk blindhet

(Macula degenerasjon). Det er nettopp

kommet ny medisin mot denne øyesykdommen.

Den gjør det mulig å stanse

synsreduksjon og i en rekke tilfeller vil

synet bedres betydelig. I år vil nærmere

3000 pasienter nå trenge et annet behandlingssted,

opplyser Haugsveen.

Kilde: www.dagsavisen.no

8 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 9

- Inger

Nyheter

Optikkleverandørene

sponset fagkonferansen

Norske Optikkleverandørers Forening (NOLF) sponset årets fagkonferanse

med hele 375.000 kroner, i tillegg til 5.000 kroner til vinneren av

norgesmesterskapet i optometri.

Av Inger Lewandowski

- Vi setter stor pris på den støtten som

NOLF som organisasjon og hvert enkelt

medlem i særdeleshet, gir til Norges Optikerforbund.

Dette kommer godt med når

et så stort arrangement skal gå av stabelen,

sier generalsekretær Tone Garaas og

viser til at årets konferanse hadde rundt

450 deltakere og 19 foredragsholdere til

totalt 34 foredrag, foruten at det ble arrangert

to plenumsdiskusjoner. Sist men

ikke minst, skal det sosiale programmet

på plass. Det er med andre ord mange

brikker som skal på plass, både teknisk og

rent menneskelig. – Og det meste koster

penger, sier Garaas. – Derfor er det godt å

vite at vi har hele bransjen med oss når vi

har slike store arrangement.

Hun håper at mange fulgte de gjentatte

oppfordringene om å besøke leverandørenes

utstillinger i pausene.

Ivrig aktivitet på leverandørenes utstillinger på

Grand Hotell, Kongsberg


Nyheter

Operasjonen ble vellykket!

”Live” overføring av refraktiv kirurgi fra laserklinikken (ABC Synskirurgi) i Larvik til 400 spente optikere

på kinoen i Kongsberg, gikk som planlagt. Også for pasienten!

Av Inger Lewandowski

Teknisk var det en utfordring å få det til.

NOFs Pelle Knutsen hadde jobbet i lengre

tid med Telenor for å få kvaliteten på

det nivået som var ønskelig. Og det lyktes!

Da de første bildene kom på lerretet,

pustet mange ut. Desto mer steg spenningen

da bildet etter få minutter plutselig

ble borte igjen. Men Pelle var der og

Dagen før operasjonen var øyelege Trond Thilesen på Kongsberg og fortalte om den operasjonen

som han skulle gjennomføre ”live” dagen etter. Her i samtale med Hans Torvald Haugo.

Foto: Inger

Full kino og stor spenning før overføringen av operasjonen.

10 Optikeren 3/2007

fikk det opp igjen i løpet av et lite minutt.

Og det var viktig, for operasjonen kunne

ikke vente når den var satt i gang – den

måtte fortsette uavhengig av om kontakten

med Kongsberg var der eller ei.

Men heldigvis - vi fikk se både forberedelsene

før operasjonen og selvet inngrepet

i begge pasientens øyne, utmerket

kommentert fra optiker Inger Broch, som

stod på scenen i Kongsberg og forklarte

hva øyelege Trond Thilesen og hans medhjelpere

gjorde til enhver tid. Da det hele

var over, ble både pasienten og øyelegen

intervjuet av Hans Torvald Haugo som

hadde dratt enkom til Larvik for å bistå

på den siden.

Dagen etter viste det seg ved kontrollen

at resultatet var bedre enn forventet. Pasienten

hadde fått bedre visus på avstand

uten korreksjon enn han hadde hatt før

operasjonen med korreksjon.

Mer om denne operasjonen og om laserkirurgi

generelt kan leses i en artikkel

på side 32.

Operasjonen er over, og pasient og

operasjonsstab er fornøyde.

Etterutdanningsansvarlig Gro Vikesdal, teknisk

ansvarlig Pelle Knudsen, styrerepresentant

Øyvind Krogh og kommentator Inger Broch

venter spent på bildene. Foto: Petter Garaas


Fotoglimt fra landsmøtet og fagkonferansen Fotoglimt fra landsmøtet og fagkonferansen

Praten gikk livlig over middagsbordet lørdag kveld.

Pausene ble benyttet til sosialt samvær

Vinnerne av beste prosjektarbeid i 2006 presenterte prosjektet sitt rett etter

årets landsmøteforhandlinger.

Styret fulgte nøye med da revisor Tor J. Jelstad la fram regnskapene

Ivrige forberedelser foran PC-en

Leverandørene stod på stand og benyttet anledningen til å fortelle om

sine produkter

Studentene hadde sketsj og fikk optikerne til å le av egen fagutøvelse

Berit Nerland fra NOFs sekretariat på vei til festmiddag

Kjell Inge Daae hygget seg med tidligere studenter

12 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 1


Nyheter

Et landsmøte er over …

- og hva ble dommen? Bra, skal vi beskrive tilbakemeldingene

kun med ett ord, og det er nest beste karakter på skalaen.

Evalueringsskjemaer ble delt ut på konferansens siste dag,

og i tillegg innhentes elektroniske besvarelser. Mer om resultatene

finner du på www.optikerne.no.

Av Berit B. Nerland

Nordisk konferanse om kontaktlinser og

fremre segment var arrangementets navn

i år, Kongsberg var stedet, og 450 mennesker

deltok i løpet av tre travle dager

i april. For de fleste norske optikere er

Kongsberg synonymt med studietid, og

det viser seg da også at Kongsberg som

arrangementsted blir oppfattet som svært

positivt av de fleste. Vi hadde gleden av å

ha med noen deltakere fra våre naboland

i år, men de aller fleste kom fra egne rekker.

Og det er en faginteressert medlemsgruppe

vi har, under NOFs landsmøte og

Synsinformasjons generalforsamling er

det betydelig mer ledig plass i salen enn

når fagforedragene står på agendaen og

samler tre ganger så mange.

- Et kjempefint fagprogram i år! hørte

vi fra svært mange. Evalueringene bekrefter

inntrykket, det er mange ”veldig

bra” og ”bra” på skjemaene. På den elektroniske

evalueringen scorer i skrivende

stund Inga-Britt Kjellevold Haugen aller

høyest individuelt, og som foredrags-

14 Optikeren 3/2007

gruppe matcher de parallelle foredragene

lørdag ettermiddag hennes resultat. Live

surgery-innslaget fikk likevel den aller

beste mottakelsen, mens paneldiskusjonene

scorer lavest. – Interessante temaer

og flinke debattanter, men litt kjedelig

så lenge de er så innbyrdes enige, kommenteres

det til oss. Også NM i optometri

ble svært godt mottatt, men hvor var

medaljen? og kongepokalen? spørres det

forsiktig ...

Summa summarum er det masse

go’ord å hente, og kommentarer som alltid

er nyttige å ta med seg med tanke på

senere landsmøte-samlinger. Takk og ære

også til Grand hotell som i år fikk toppscore

på sine innholdsrike og varierte

lunsjbord – tenk om de kunne utvidet

med større plass og litt flere overnattingsrom,

da vil Kongsberg etter manges oppfatning

være det ideelle arrangementsted!

Toppscore til Grand Hotell – i år også

NOF satser

på forskning

I sin åpningstale til NOFs landsmøte

oppsummerte avtroppende

styreleder Bjørn Westerfjell de

viktigste sakene som har vært

gjennomført, og han pekte på

store utfordringer som kommer.

En av de viktigste er satsingen

på forskning.

- Prosjekt 2005 ga oss ny visjon og en ny

strategiplan med overordnede mål og

prioriteringer, sa Bjørn Westerfjell. – I år

har styret gjort noen vesentlige og viktige

endringer på målområde 1 som sier at

Norges Optikerforbund skal gi positive

bidrag til det enkelte medlems arbeid for

å være fremtidsrettet og kompetent”. De

nye punktene sier:

Norges Optikerforbund stimulerer

til anvendt forskning og utviklingsarbeid

på en slik måte at resultatene

kan styrke medlemmenes

yrkesutøvelse

• Lage en plan for hvordan forbundet

i praksis kan stimulere til ønsket

anvendt forskning og utviklingsarbeid.

Berører dialog med forskere

og forskningsinstitusjoner, relevante

brukermiljøer, forskningsformidling

og dialog med miljøer som finansierer

forskning, samt policy for NOFs

egen støtte til ønskede prosjekter.

Nasjonale, internasjonale, offentlige

og private aktører skal ha sin plass i

dette arbeidet.

Styret har med dette klart signalisert at

stimulering til forskning er en viktig strategi

for forbundet, sa Westerfjell. I budsjettet

var det foreslått avsatt kr. 200.000

til dette arbeidet, noe som ble enstemmig

godkjent av landsmøtet.

Workshop om forskning 20. juni

Westerfjell informerte om at alle medlemmer

av Norges Optikerforbund og

andre viktige samarbeidspartnerer har

fått invitasjon til workshop om forskning

på Kongsberg den 20. juni i år. Han håpet

at mange ser viktigheten av forskning og

stiller opp på Kongsberg den 20. juni.

- Inger


Nyheter

Dynamisk styreledelse i NOF og SI

Hans Torvald Haugo fra Tønsberg etterfølger Bjørn Westerfjell som ny styreleder i Norges Optikerforbund

og Synsinformasjon. Ny nestleder er Anne Norvik Jervell fra Oslo.

Av Inger Lewandowski

Hans Torvald Haugo har sittet som nestleder

i en periode på tre år mens Bjørn

Westerfjell har fungert som styreleder.

I en halvt års periode i 2006, da Westerfjell

var engasjert i prosjektet Vision 2020,

fungerte han som styreleder. Vi kan derfor

trygt si at det er en person med første-

hånds kjennskap til organisasjonenes arbeid,

som nå trer inn i organisasjonenes

viktigste verv.

Anne Norvik Jervell har det siste året

vært vararepresentant til styret og har

deltatt på de fleste styremøtene i NOF og

SI. Derfor er også hun godt orientert om

organisasjonens viktigste saker og klar til

å ta fatt som lederens nærmeste støttespiller.

Når vi sier at Hans Torvald ”har sittet”

som nestleder, er dette en sannhet med

16 Optikeren 3/2007

store modifikasjoner. Denne mannen

”sitter” ikke mye, han er stadig i full fart

med et stort engasjement for alt han påtar

seg. Lang fartstid i speiderbevegelsen har

gitt ham solide kunnskaper om organisering,

og hva er vel et landsmøtearrangement

med fire-femhundre deltakere når

man har arrangert speiderleir med åtte

tusen deltakere og har hatt ansvaret for å

aktivisere fire tusen på en gang?

Hans Torvald har fortsatt speiderånden

intakt. Han venter ikke på at andre

skal gjøre noe, hvis han faktisk kan gjøre

det selv! Et typisk eksempel er norgesmesterskapet

i optometri, som han stod

for helt alene. Ideen var hans, spørsmålene

ble lagd av ham selv (med god hjelp),

gjennomføringen ble nøye planlagt og

selv boksene og poengberegningssystemet

var spikret ferdig hjemme i Tønsberg

før de ble fraktet til Kongsberg.

- Men det var dumt at jeg ikke hadde

tenkt på at vinneren skulle ha en medalje,

sier han og rister på hodet. – Nå ja, så får

jeg sørge for det til neste år!

For norgesmesterskapet er kommet

for å bli! Dette er både utfordrende for

deltakerne og moro for alle.

Mens alle som deltok på landsmøtet

og fagkonferansen på Kongsberg ikke

kunne unngå å oppdage hvem den nye

lederen er, var det nok flere som ikke fikk

med seg hvem Anne Norvik Jervell er.

Hun har i flere år hatt en anonym, men

viktig tilværelse som medlem i spesialistkomiteen

i NOF og det siste året som

vararepresentant til styret.

Jeg møter Hans Torvald og Anne på

en solfylt utekafé i Drammen den siste

dagen i april. Da har skuldrene senket seg

etter landsmøtehelga og de har begynt å

ta innover seg at det nå er deres tur til å

styre organisasjonenes arbeid.

Ny nestleder Anne Norvik Jervell, Oslo

Foto: Inger

Har dere noen spesielle saker som dere

brenner for?

- Jeg er opptatt av at vi får gjort ferdig ting

som har ligget lenge, svarer Anne. – Vi har

jo mange viktige saker som det allerede

jobbes med.

Hans Torvald er enig i det, og ser det

også som viktig at hele bransjen samler

seg om å beholde faget i forhold til det

kommersielle. – Viktig å få alle bransjens

aktører med på dette laget, sier han.

– Kommunikasjon er stikkordet.

Kommunikasjon

Begge er enige om at det må fokuseres

enda mer på å kommunisere med

både medlemmer og andre. For det er

en kjensgjerning at mange ikke vet hva

organisasjonene holder på med. – Vi har

nok hatt for stor tro på at alle leser Optikeren

fra perm til perm, sier Hans Torvald.

– Dessverre er det ikke nok å skrive om

ting i bladet. Vi må få andre kanaler i tillegg.

Et internettforum for medlemmene

er en god måte å nå fram til mange på.

- Jeg er også opptatt av at vi må forberede

studentene på den virkeligheten

som møter dem når de er ferdig på skolen,

sier Anne. – De er faglig ”gira” når de

kommer ut fra skolen, og dette må vi ta

vare på, ikke drepe. Det er arbeidsgivernes

store ansvar.

- Det er viktig at medlemmene ikke

kvier seg for å ta kontakt med oss, sier

Hans Torvald. – Jeg har jo vist meg fram

noen ganger på en humoristisk måte,

sier han og nevner som et apropos at jeg

bør skrive at han faktisk ikke var påvirket

av noe som helst under NM i optometri.

– Det at jeg ikke tar meg selv så høytidelig,

håper jeg fører til at det er lettere å ta

kontakt med meg, sier han.

Hvem de er privat

- Jeg har nettopp fylt 42 år, er gift med

Stephan som er advokat. Vi har to barn,

en gutt på 11 og en jente på 15 år, svarer

Anne. Hun har sin grunnutdanning fra

HiBu, og har siden tatt en mastergrad ved

Pennsylvania University. Det har også

Foto: Petter Garaas

Hans Torvald. Han er 35 år, har samboer Anne Grethe som er

førskolelærer, og en hund.

Hans Torvald er ansatt som ansvarlig optiker hos Austrheim

Optikk i Tønsberg. Anne jobber to dager i uka hos Specsavers

(Optisk Kompani) i Oslo, og to dager hos Drammens Øyekirurgiske.

Hans Torvald har brukt mye av sin fritid til speideren, men

har av tidsmessige årsaker måttet kutte ut mesteparten. Likevel

liker han å betegne seg som speidergutt. Kanskje er det derfra

han har fått konkurranseinstinktet sitt. – Jeg kunne godt tenkt

meg en gang å være en av finalistene under NM i optometri,

sier han.

Anne bruker mesteparten av sin fritid til barna, som skal

kjøres og hentes til og fra diverse aktiviteter, men tar seg likevel

tid til å være sammen med venner og å holde seg i form med

trening, gå turer i fjellet og å fiske.

Hva vil skje i årene som kommer?

- Jeg er helt sikker på at optikerbransjen står foran store utfordringer,

som krever at vi vil måtte både videreutdanne oss og

tenke nytt, sier Hans Torvald. Han tenker på arbeidsoppgaver

som han tror at optikerne vil få i stadig større grad, blant annet

med screening for sykdommer i store grupper av befolkningen.

– Dette vil endre vår hverdag, enten vi vil eller ei, mener han.

- På kort sikt vil det skje noe på forskningssiden, sier Anne.

– NOF vil fokusere mye mer på forskning generelt ved å stimulere

til forskjellig type forskning og ved å legge til rette og hjelpe

folk i gang blant annet ved å finne kanaler for finansiering.

Dette skjer naturligvis i nært samarbeid med HiBu. Forskning

er viktig for at faget skal få anerkjennelse, slår hun fast.

- Når det gjelder Annes og mine arbeidsoppgaver i styret,

vil disse stort sett bli fordelt ut fra praktiske hensyn. Men oppgavene

vil også bli fordelt blant de andre styremedlemmene,

sier Hans Torvald. – Vi har jo mye arbeid som skal ivaretas, foruten

at vi skal holde kontakt med mange forskjellige miljøer,

blant annet studenter, HiBu, andre yrkesgrupper, myndigheter,

kjeder etc.

Anne og Hans Torvald er opptatt av at medlemmer som

ønsker kontakt, ikke skal være redde for det. De tar imot mail

på følgende mailadresser: hans.torvald@optikerforbund.no og

anne@optikerforbund.no


Et godt øye til forbundet

Jeg bor på Hamar og her spør vi oss om åkken vi ska` go`blunke tel. Etter å ha overvært årets familiefest

på Kongsberg, må det bli litt go`blunking tel optikerfamilien som kan kalle seg optometrist når de er

utenlands, men ikke innenlands.

Flue på veggen: Magne Bjørnerud

Jeg har vært rådgiver for forbundets organisasjonsutvikling

noen år, men jeg

har aldri før deltatt på selve familiefesten.

Konklusjonen er klar: Jeg er imponert. En

slik energi og trøkk som her ble vist både

faglig og sosialt, kan mange organisasjoner

misunne Norges Optikerforbund.

Byggverket som forbundsstyret har

reist under Bjørn Westerfjells ledelse,

står godt. Det fortjener nå en utadvendt

speidermann og leder som Hans Torvald

Haugo. Han tok roret på en glimrende

måte, både som entertainer og fagperson

på Kongsberg – sagt med andre ord, både

faglig og sosialt. Disse to beina å stå på

minner litt om det historiske laugsvesenets

sterke sider, men her koblet sammen

med mer tro på framtida enn fortida.

Selvfølgelig har lederen i optikerfamilien

sitt ordførekjede rundt halsen. Det ble

høytidelig og seremonielt overrakt fra

Bjørn til Hans Torvald under festmiddagen

- og den godlynte, positive forsamlingen

reiste seg i trampeklapp for dem

begge. Det samme skjedde da Bjørn lot

hyllesten omfatte generalsekretær Tone

Garaas. Meget rørt tok hun imot trampeklappene

for sitt arbeid. Bare en organisasjon

i medvind hyller sine ledere på

denne måten.

Kunnskap

Selve festmiddagen artet seg som en erobring

av hele grunnarealet til Høgskolen

i Buskerud på Kongsberg. Og en må

jo kunne ta seg litt plass med 403 deltakere

og festdekkede bord, når utdanningen

er gått over fra å være institutt til å bli

avdeling med Janne Dugstad som egen

dekan. På toppen av det hele hadde Kjell

Inge Daaes lysstudenter designet til fest,

slik at de grønne plantene ble grønnere

enn de egentlig er, og det røde i lokalet

ble rødere enn noen gang. Det ble både

en nostalgisk og framtidsrettet symbolsk

ramme om den betydning skolen har for

optikerens faglige plattform. Rundt bordene

satt det mange som kunne minnes

sine egne studiedager.

Festmiddagen var avslutningen på en

dag som startet klokka 08.15 med en filmsnutt

om den historiske rammen rundt

kontaktlinsens far, tsjekkeren Otto Wichterle.

En morgenfrisk fullsatt sal klappet

til dokumentaren med tårer i øynene!

Fest

Norges Optikerforbund er en stor familie

der ingen kjenner alle, men der alle kjenner

mange. Det var lett å se hvordan deltakerne

søkte etter sin plass og sine kjente

under festmiddagens frie bordplassering.

I en så stor familie er det noen det er lettere

å være dus med enn andre…

Som utenforstående observatør hadde

jeg selvfølgelig en kjepphest å forfølge.

Hvordan kler optikerne seg når de skal på

fest? Damene var de store vinnere i selve

antrekket. Mennene tradisjonelt ganske

grå i bukse og jakke eller dress, mens damene

slo til med farger og virkelig feststemte

uttrykk i både sminke og tøy. Men

det var ikke denne delen av uttrykket som

var kjepphesten. Hva med brillene??

Min innsamling av kvantitative data

viste at bare 34 av de 403 festdeltakerne

stilte med briller. Samtidig vet vi at optikere

som gruppe, med nærhet til synsprøven,

gjennomsnittlig har hyppigere

synskorreksjon enn folk flest. Hypotesen

må bli at når optikere pynter seg til skikkelig

fest, er det kontaktlinsene som vinner.

Samtidig viste min festforskning at

briller forekom hyppigere i de øverste alderssegmenter

enn i de lavere. Litt frem-

Høytidelig overrekkelse av NOF-kjedet

fra avtroppende leder Bjørn Westerfjell til

påtroppende leder, Hans Torvald Haugo.

Foto: Petter Garaas

Ikke mange av festdeltakerne

brukte briller. Her har fotografen

funnet en, Frode Stenersen fra

Kristiansand, her avbildet ved siden

av Anne Lise Førsund fra Alcon.

Foto: Petter Garaas

med for meg – at hjelpemidlene for syn er

en del av antrekksvalget…

Gode nok utad?

Og dermed er vi i mål. Norges Optikerforbund

blir ikke bedre utad enn innad.

De positive vitnesbyrdene om den indre

tilstand er sterke. Men er man god nok

utad? Flinke nok til dialog med kundene?

Flinke nok til å formidle sin egen kompetanse?

Flinke nok til å ta i bruk en formidlingskanal

som internett? Flinke nok til å

bygge tillit og ta seg betalt for det en kan?

Kongsberg-svaret var nei.

Hans Torvald Haugos store utfordring

er å få folk flest med i applausen for den

sterke norske optikerfamilien.

Lørdag kveld var over 400 festkledde

deltakere samlet i glassgangen på HiBu, hvor

lysdesignstudentene hadde satt farger på

omgivelsene. Foto: Petter Garaas

18 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 19


Erfaringstall ved tilpasning

av progressive kontaktlinser

Av Hans Torvald Haugo, Tønsberg

Aktuelt

Det finnes i dag flere ulike progressive

myke kontaktlinser på markedet. Andelen

tilpasninger av slike linser øker da

funksjonen til disse linsene er bedre enn

tidligere, samt at det er flere linsebrukere

i presbyop alder. Mange optikere opplever

tilpasning av multifokale linser som

frustrerende da suksessgraden varierer

betydelig. Artikkelen vil belyse erfaringer

gjort i klinisk praksis. Linsen som er

med i erfaringstallene, er PureVisionTM

Multi-Focal fra Bausch & Lomb: en av de

nyeste kontaktlinsene i dette segmentet.

Innledning

Ved Austrheim Optikk Tønsberg AS er

det i dag fire kontaktlinsetilpassere med

til sammen 60 års erfaring som godkjente

tilpassere. Tilpasseren med lengst fartstid

har hele 30 års erfaring. Korteste erfaringstid

er 6 år. Vi har over flere år jobbet

aktivt med tilpasning av progressive

kontaktlinser og har mest erfaring med

følgende myke månedslinser for presbyope

brukere: Acuvue Bifocal, Focus Progressiv,

Rythmic UV Multifokal, Proclear

Compatible Multifocal og Soflens Multi-

Focal. Det finnes også andre linser i dette

segmentet for presbyope brukere, men

der har vi ikke like stor erfaring i klinisk

bruk.

Det var flere grunner til å lage erfaringstall

rundt tilpasning av progressive kontaktlinser:

• De fire tilpasserne har ulik

oppfattelse av suksessgraden ved

tilpasning av progressive

kontaktlinser (fra gode erfaringer

til heller liten suksess). Er det

fakta eller følelse at vi har opp

mot 70% suksess?

• Vi ønsket å se om det kan gjøres

erfaringer i et tallmateriale fra egen

praksis som kan øke suksessgraden.

20 Optikeren 3/2007

• Når det så kom en ny linse på

markedet så vi dette som en god

mulighet til å lage erfaringstall da

vi etter kort tids tilpasning av

linsen følte at de fungerte godt.

Tallmaterialet består av alle retilpasninger

og nytilpasninger gjort på PureVision TM

Multi-Focal i tidsrommet november og

desember 2006. Totalt er 40 pasienter

regnet med i tallmaterialet. En ble utelukket

på grunn av overgang fra harde til

myke kontaktlinser. Kornea remodellerte

så mye at refraksjonen endret seg stadig

og en god tilpasning var vanskelig. På

grunn av lavt antall pasienter er det ikke

laget statistikk, men det er gjort noen

prosentsammenlikninger og tallsammenlikninger.

Totalt er 78 øyne tilpasset

linsen (To pasienter har en torisk linse

på ett øye sammen med multifokal linse

på det andre). Undersøkelsen ble utført

på følgende måte: Alle nytilpasninger og

retilpasninger ble logget på eget ark av

hver enkelt optiker. I slutten av februar

måned ble alle pasientene funnet frem i

kartoteket og følgende informasjon ble

hentet ut:

• tilpasningsdato

• kjønn

• om det var retilpasning eller

nytilpasning

• ved retilpasning siste benyttede linse

• kjøpsdato (ved kjøp)

• antall kontroller/henvendelser

vi har hatt med pasienten frem

til og med februar 2007

• styrke HKL og VKL

• gitt addisjonen (Low/High)

• refraksjon oppgitt i vårt kartotek

• addisjon oppgitt i vårt kartotek

• dato på foretatt refraksjon

• pasientens alder

Suksessgrad

Det viste seg at det er stor forskjell på

suksessgrad hos våre 4 optikere. Suksess

ble regnet hvis linsene ble kjøpt for 6

måneder. Optiker 1 hadde størst suksess

med 10 av 14 kunder som kjøpte linsene

(71,4%). Optiker 2 med minst salg, solgte

til 1 av 7 tilpasninger (14,3%). Snittet i

hele gruppa var 20 salg av 40 tilpasninger

(50%). Tallene viser at det er stor variasjon

i suksess ved tilpasning av progressive

kontaktlinser – også innenfor samme

praksis. Optiker 1 har lengst erfaring og

størst suksess.

Retilpasning vs nytilpasning:

Av totalt 40 tilpasninger er 30 retilpasninger

og 10 nytilpasninger. 17 av 30 i

retilpasningsgruppa kjøpte progressive

linser (dvs nesten 2/3), mot 3 av 10 i nytilpasningsgruppa

(dvs nesten 1/3). Uten å

se på type kontaktlinse de med kontaktlinseerfaring

har, virker det som om tidligere

erfaring med bruk av kontaktlinser

er positivt.

Type kontaktlinse ved retilpasning:

Av 20 tilpasninger med suksess har 12

hatt progressive kontaktlinser som siste

linse/siste prøvelinse før de kjøpte PureVision

TM Multi-Focal. Fem brukere

har hatt rene avstandslinser. Tre er uten

erfaring med kontaktlinser. Dette gir en

tendens til at det er lettere å retilpasse

pasienter med tidligere erfaring med progressive

kontaktlinser.

Refraksjon mht hypermetropi

og myopi:

Av 20 kjøp er 11 hypermetrope (11/20 =

55%) mot 9 myope (9/20 = 45%). Av de

som ikke har kjøpt, er 12 hypermetrope

(12/20 = 60%) mot 8 myope (8/20 = 40%).

Tallene viser at vi har en tendens til å tilpasse

flere hypermetrope kunder enn

myope, men at tallene ikke gir noen klar


indikasjon på at avstandsrefraksjonen

har betydning for suksessgraden. Før vi

gjennomførte studiet hadde vi en felles

oppfatning av at det var enklere å tilpasse

hypermetrope enn myope, en følelse som

nok ikke kan bevises med fakta.

Refraksjon mht cylinder:

Det tilpasses generelt lite progressive

kontaktlinser (sfæriske) til øyne med astigmatisme.

Tidligere klinisk erfaring er at

det er vanskelig å tilpasse pasienter med

cylinder på mer enn 0,50DC. Av 80 øyne

tilpasset har 7 øyne høyere cylinder enn

0,50DC. To av disse øynene er tilpasset

med en torisk kontaktlinse sammen med

en progressiv. Kun tre pasienter (to med

cylinder 0,75DC/en pasient med cylinder

1,25DC) har kjøpt linser i vårt tallmateriale.

Problemet med astigmatisme kombinert

med bruk av progressive kontaktlinser

generelt er slørsyn på avstand og nært.

Vår erfaring er at Pure Vision Multifokal

ikke maskerer dette noe bedre enn andre

typer myke progressive kontaktlinser selv

om linsen er stivere i materialet og teoretisk

har en bedret evne til maskering.

Refraksjon mht addisjon:

Dessverre viser det seg at mange av tilpasningene

er gjort på eldre brillerefraksjoner

(eldre enn 2005 er regnet som for

gammel). Dette betyr at opptelling av

brilleaddisjon versus gitt addisjon (LOW/

HIGH) ikke har spesiell nytteverdi. Av de

20 solgte linsene har 13 addisjon HIGH

mot 7 LOW, tilsvarende for de 20 som

ikke har kjøpt. Dette viser at nesten dobbelt

så mange kjøper linser ved høy addisjon

kontra lav. Addisjonen kan ikke

brukes som suksessfaktor da fordelingen

er lik hos de som ikke har kjøpt.

Alder vs suksess:

Det ble regnet et alderssnitt per optiker.

Optiker 1 og 4 har tilpasset i snitt

de yngste pasientene (53,9 år og 52,9 år)

og solgte linser til 15 pasienter (15/22 =

68,2% suksess). Optiker 2 og 3 som har

Tabell: Antall kontroller:

Optiker 1

Optiker 2

Optiker 3

Optiker 4

Totalt:

22 Optikeren 3/2007

Totalt antall

pasienter

14

7

11

8

40

tilpasset i snitt til de eldste pasientene

(55,8 år og 57,7 år), solgte linser til 5 pasienter

(5/18 =27,8% suksess). Tallene

kan antyde at pasientenes alder har stor

betydning, men dette kan også være tilfeldigheter.

Antall kontroller (se tabell):

Optiker 1 og 4 har størst suksess, men

samtidig flest kontroller i snitt. Optiker

1 har en pasient med hele 13 kontroller!

Optiker 4 har to pasienter som har henholdsvis

9 og 7 kontroller. Dette viser at

tett oppfølgning er viktig, og at enkelte

pasienter trenger spesielt tett oppfølging.

Ny refraksjon vs gammel

refraksjon:

Optiker 1 med størst suksess har basert

seg på klart de eldste refraksjonene. Optiker

4 med nest best salg har basert sine

tilpasninger på kun nye refraksjoner. Ut

fra suksessgrad (71,4% vs 62,5%) ser det

altså ikke ut til at en skal følge leverandørens

anbefaling om å ta ny refraksjon. Går

vi inn og vurderer antall kontroller, viser

tallene klart at antall kontroller går ned

når det er ny refraksjon å støtte seg til (4,2

vs 3,4). Trekkes de tre kundene med spesielt

mange kontroller ut av tallmaterialet,

ser vi at behovet for kontroller halveres

ved ny refraksjon. Dette betyr at stoltiden

reduseres betraktelig ved ny refraksjon.

Erfaringstallene viser

• Pasientens tidligere erfaring med

kontaktlinsebruk er viktig

ved tilpasning av progressive

kontaktlinser, spesielt tidligere

erfaring med progressive

kontaktlinser.

• Oppfølgning er en viktig

suksessfaktor: Hyppige kontroller

gir større suksess.

• Kommunikasjon er antagelig

litt ulik hos den enkelte optiker.

Når andre faktorer er like hos to

optikere, ser det ut som om

kommunikasjonen rundt

Refraksjon fra

før 2005

9

1

3

0

1

Refraksjon

2005 til nå

5

6

8

8

27

Snitt antall

kontroller

4,2

2,0

2,2

3,4

2,9

forventning er viktig for

suksessgraden.

• Ny refraksjon er viktig for å

redusere stoltiden.

• Sammenlikning med hensyn til

alder viser at det ikke er noen fordel

å vente til pasientene ”drar på åra”.

• Pasientene skal være godt motivert

før det settes i gang tilpasning ved

astigmatisme over 0,50DC.

Raske fakta om Pure Vision Multifokal:

Senter nær addisjon; to ulike addisjoner:

LOW (anbefalt opp til +1,50DS addisjon),

HIGH (anbefalt fra +1,75DS til +2,50DS addisjon).

Basekurve 8,6. Diameter 14,00. Materiale:

Balafilcon A.

Bausch & Lomb som selger PureVisionTM

Multi-Focal i Norge, har ikke hatt mulighet

for å påvirke tallmaterialet på noen måte, og

de har ikke sett, fått vurdere eller endre artikkelen

før den kommer på trykk. Bausch &

Lomb er en av Austrheim Optikk Tønsberg

AS sine hovedleverandører via Interlens.

Austrheim Optikk Tønsberg AS har ingen

avtaler med Bausch & Lomb utover rent forretningsmessige

avtaler om innkjøp, som er

vanlig i bransjen. Det er ikke gitt noen form

for støtte fra Bausch & Lomb til gjennomføring

av undersøkelsen eller til publisering av

artikkelen.


NOFs spørreundersøkelse

Gode skår til NOF/SI

Spørreundersøkelsen ble gjennomført av Gallup vinteren 2006/2007 og resultatene som

presenteres i denne artikkelen, er sakset direkte fra rapporten, som for øvrig er tilgjengelig

i sin helhet for medlemmer av NOF/SI.

Figur 1:

• Forbundets medlemmer er godt

fornøyde med NOF/SIs arbeid.

Over 90% sier de er fornøyde, svært

fornøyde eller usedvanlig fornøyde,

og det er ikke mer enn 9% som

uttrykker misnøye.

• Skiller vi mellom de av medlemmene

som har vært i kontakt med

forbundet det siste året og de som

ikke har vært i kontakt, finner vi at

de som har vært i kontakt, er mer

fornøyde. Hvert tredje medlem som

har kontaktet forbundet sier seg

svært eller usedvanlig fornøyd, mens

bare 17% av de som ikke har hatt

kontakt sier det samme (ingen av

dem er usedvanlig fornøyde).

• Vi ser også at de som deltok på

landsmøtet i 2006 er mer fornøyde

(39%) enn andre (22%). Det samme

gjelder de nyutdannende optikerne

(utdannet etter 1999, 26% er svært

eller usedvanlig fornøyde) kontra de

som er utdannet før 1990 (33% svært

eller usedvanlig fornøyde), men her

er forskjellene ikke like store.

• Resultatene kan tyde på at direkte

kontakt mellom NOF/SI og

medlemmene bidrar til å styrke

tilfredsheten med forbundet. Når

medlemmene henvender seg, eller

når sekretariatet møter

medlemmene på ulike arenaer,

har NOF/SI en god anledning

til å vise sin dyktighet. Vi kan

imidlertid ikke utelukke at det er

de mest fornøyde medlemmene

som er de mest aktive brukerne av

forbundet og at det er årsak til

resultatene vi ser.

Figur 2:

• Det er liten tvil om at medlemmene

verdsetter forbundets arbeid. Når vi

ber dem vurdere det NOF/SI gjør,

svarer 90% at de synes arbeidet som

utføres er bra, svært bra eller

usedvanlig bra. Det er ikke mer enn

24 Optikeren 3/2007

10% som karakteriserer det som

akseptabelt, mens 1% (kun 2 av 436

medlemmer) anser det som dårlig.

• Igjen ser vi at det er forskjell i

svarmønster avhengig av om man

har hatt kontakt med forbundet eller

ikke. Forskjellene er imidlertid ikke

like store som vi så på foregående

spørsmål. 42% av de som har hatt

kontakt anser arbeidet som svært

eller usedvanlig bra, mens 34% av de

som ikke har hatt kontakt sier det

samme.

• Ikke overraskende er de som ønsker

mer involvering av forbundet på

lokalplan mer fornøyde (43%)

med forbundets arbeid enn de som

vil ha det som i dag (37%). Det

samme gjelder de som deltok på

landsmøtet (49% vs. 34%). Dette kan

tyde på at landsmøtet er et viktig

arrangement for å forankre

forbundets arbeid og styrke

relasjonen til medlemmene.

Figur :

• Medlemmene finner stor nytteverdi

i det arbeidet forbundet utfører. 94%

anser det som nyttig, svært nyttig

eller usedvanlig nyttig. Kun 7%

mener arbeidet har liten verdi for

dem som medlemmer.

• Igjen finner vi klare forskjeller i

vurderingen avhengig av kontakt

med forbundet. De som har hatt

kontakt i løpet av det siste året

finner vesentlig større nytteverdi

(40%) ved forbundets arbeid, enn

de som ikke har hatt kontakt (25%).

Om det er erfaringene medlemmene

har fått ved kontakten med

forbundet som skaper den positive

holdningen, eller om det er slik at de

som i utgangspunktet synes

forbundets arbeid er viktig er de

som henvender seg, vet vi ikke.

• De nyutdannende (etter 1999) synes

forbundet er mer nyttig (39%)

enn de som er utdannet før 1990

(33%), men forskjellen er ikke stor.

• Konklusjonen så langt er at

forbundet synes å ha funnet sin

plass blant Norges optikere.

De alle fleste av medlemmene

som er med og besvarer

undersøkelsen er godt

fornøyde med forbundet og

mener det har sin funksjon.

Figur 4:

• På det foregående spørsmålet ga

medlemmene en generell vurdering

av nytteverdien av forbundets arbeid.

På dette spørsmålet gir de en

vurdering av sitt eget behov, og vi

finner forskjell i svarene.

• Nærmere to av tre medlemmer

(65%) svarer at de har ganske stort,

svært stort eller usedvanlig stort

behov for NOF/SIs tjenester. 43%

svarer at de har et ganske lite behov.

• Vi finner at de som ønsker et sterkere

engasjement fra forbundet på

lokalplan, uttrykker et større behov

(14% svarer at de har et svært eller

usedvanlig stort behov) enn de som

vil ha det som i dag (9% - ingen

usedvanlig stort). Behovet er også

større blant de nyutdannende (15%)

sammenlignet med de som er

utdannet før 1990 (10%).

• Igjen finner vi forskjell i svarmønster

avhengig av om medlemmene har

kontaktet forbundet det siste året. De

som har vært i kontakt gir uttrykk for

et større behov (13%) enn de som

ikke har vært i kontakt (9%).

• Ser vi de to siste spørsmålene i

sammenheng kan det synes som

at de fleste ser behovet for en

forening som ivaretar medlemmenes

interesser generelt sett,

men at det er langt færre som

mener de har et personlig behov

for tjenestene som tilbys.

Figur 1:

Hvor fornøyd er du med

Norges Optikerforbund og

Synsinformasjon (NOF/

SI)? (n=436) Prosent.

Figur 2:

Hvordan vil du vurdere

arbeidet organisasjonene

gjør? (n=436) Prosent.

Figur :

Hvordan vil du vurdere

nytteverdien av tjenestene

som leveres av NOF/SI?

(n=436) Prosent.

Figur 4:

Hvor stort er ditt behov

for NOF/SIs tjenester?

(n=436) Prosent.

Bruker du

www.optikerne.no?

- Jeg bruker NOFs internettside som min startside,

sier optiker Kristine Brettingen Johansen.

– Der får jeg faglige og andre optikerrelaterte

nyheter raskt og enkelt.

Kristine Brettingen Johansen driver og leder

firmaet ProCornea Spesiallinser som leverer

spesiallinser til det norske markedet, men

synes det er viktig å holde seg oppdatert også

innen andre felt.

- Jeg er jo optiker, sier hun, - og har naturligvis

også en generell interesse for faget. Derfor

følger jeg jevnlig med på det som kommer av

nyheter og informasjon på www.optikerne.no.

Det er viktig å holde seg best mulig informert,

både for egen del og i forhold til kundene.

På www.optikerne.no kan du lese nyheter om

optikere, synsproblemer og det meste som

skjer i optikerbransjen, nasjonalt og internasjonalt.

Nettsidene er også en viktig informasjonskanal

for Norges Optikerforbund. Tidsskriftet

Optikeren legges ut på egen side, hvor

du kan bruke frie søkeord til å finne den artikkelen

du er ute etter.

For å komme inn på medlemssidene kreves

det medlemskap i NOF og passord, som kan

fås ved henvendelse til NOFs sekretariat. Her

kan man blant annet søke etter optikerkollegaer

og finne nyttige skjemaer, lover, regler,

prosedyrer og kliniske retningslinjer.


Landsmøteforedrag

Helle K. Falkenberg:

Hvordan oppfatter vi

bevegelse og retning?

- Utvikling av synsevnen hos skolebarn

Etter endt optikerutdannelse i Kongsberg i 1996 har Falkenberg studert ved Glasgow Caledonian

University i Skottland hvor hun fikk sin PhD-grad i 2005. Hun arbeider nå på optometriavdelingen

på Høgskolen i Buskerud med både undervisning (50%) og forskning (50%).

Referert av Gaute Mohn Jenssen

I følge Falkenberg ser vi fordi vi har en

forståelig mental representasjon av verden

rundt oss, en verden som ikke er

statisk, men i stadig bevegelse. Evnen til

å kunne se og forstå bevegelse er derfor

26 Optikeren 3/2007

en avgjørende synsfunksjon. Bevegelse

defineres som en endring i posisjon over

tid og prosesseres av neuroner som er følsomme

for retning og fart. Ut i fra bevegelsessignalene

anslår hjernen kroppens

fart og retning, noe som brukes for å unngå

kollisjon samt til sikker forflytning.

Dersom man har manglende eller

redusert evne til riktig persepsjon av bevegelse,

kan dette i følge Falkenberg føre

til alvorlige sansetap som akinetopsia (av

gresk akinesia – ubevegelighet), glaukom,

MS, schizofreni og Alzheimers sjukdom

hos voksne og amblyopi, strabisme, dysleksi,

autisme og cerebrale defekter hos

barn. Utvikling av evnen til å se og tolke

bevegelse er derfor viktig. Likevel er det i

følge Falkenberg lite kunnskap, spesielt i

forhold til barn, om denne evnen.

Når det gjelder å bestemme alder for

den ferdig utviklede evnen til å tolke bevegelses-persepsjon,

vil faktorer som metode,

hastighet og hva som måles, påvirke

resultatet. Blant annet er oppdagelse

(detection) tilstede ved 3-5 ukers alder,

diskriminering (skjelning) ved 3-4 måneder,

temporal kontrastfølsomhet ved 4-7

år og form definert av bevegelse ved 7-8

års alder.

”PhD thesis – an ideal observer

approach to development of motion

perception in normal and abnormal

vision”

Falkenberg ønsket å undersøke utviklingen

av evnen til å oppfatte og diskriminere

bevegelse hos skolebarn og benyttet en

Helle K. Falkenberg klar til å ta fatt på sitt

foredrag om hvordan vi oppfatter bevegelse

og retning. Foto: Petter Garaas

såkalt ”ideal observer theory” til å finne

ut hvordan optiske (”internal noise”) og

neurale faktorer (”sampling efficiency”)

begrenser normal utvikling av bevegelsespersepsjon.

Med i studiet var 169

barn i alderen 5 – 14 år samt 15 voksne.

Som stimuli ble såkalte dynamiske grating

mønstre (stripemønster) presentert

med eller uten støy (noise). Det ble utført

tre eksperimenter som forholdt seg til

”detection”, ”summation” eller ”discrimination”.

Resultater og konklusjoner

Hos barn er evnen til å se retning på et

bevegelig signal mye dårligere enn evnen

til å oppfatte bevegelse. Forbedring i retningsdiskriminering

med alder avhenger

av hastigheten på signalet og utvikler seg

dobbelt så raskt ved 1 hertz som ved 6

hertz.

”Retningsdiskriminering er ikke fullt

utviklet hos 14-åringer, mens evnen

til å oppfatte bevegelse er ferdig

utviklet allerede hos 5-åringer”.

Dette skyldes redusert evne til å bruke

all informasjon i signalet og/eller en

unøyaktig mental representasjon. I følge

Falkenberg støtter hennes resultater annen

forskning om at høy og lav hastighet

behandles av forskjellige visuelle prosesser,

og at disse utvikles noe ulikt. Hun

mener videre at resultatene innebærer

at bestemmelse av retning er vanskelig,

og at de neurale prosessene utvikles

senere enn hva som er tilfelle ved evnen

til å oppfatte et bevegelig signal. Videre

at barn ikke er så flinke som voksne til å

diskriminere, men like flinke til å oppfatte

bevegelse.


Landsmøteforedrag

Inga-Britt K. Haugen:

Binokularitet i et nytt perspektiv

Referert av Lars Angaard

”Den senere tids forskning har vist at vårt

tradisjonelle syn på de binokulære prinsipper

må revurderes. De nye styringsmekanismer

som er blitt avdekket, viser at

det okulomotoriske systemet har en langt

mer kompleks nevroanatomisk organisering

enn tidligere antatt.”

Dette sto det i beskrivelsen av fordraget til

Inga-Britt K. Haugen, som skulle holdes

på landsmøtefredagen. Spennende nok,

men var dette samme melodi vi har hørt

fra de kanter før? Jo kanskje, men dette

var et foredrag så til de grader fantastisk!

Foredraget var av en slik art at det

var som å være midt i et intenst kapittel

i en krimbok, hvorpå herlige momenter

og bevis kom som perler på en snor. En

kan ikke legge den fra seg, og en ønsker

dette aldri tar slutt. Med et spesielt driv

og flyt suste det fremover, akkompagnert

av bunnsolide fakta, presentert på en lettfattelig

måte. En kunne også se at foredragsholderen

regelrett strålte der hun

presenterte materialet sitt med det omfattende

histologiske arbeidet som ligger

bak. Synd at dette bare var verdt 0,5EU

poeng, dette var nemlig essensiell lærdom!

Dette er bevisene som danner mye

av den plattformen vi jobber fra i den optometriske

hverdagen!

Så, hva var det hun snakket om,

28 Optikeren 3/2007

som gjorde at jeg ble så revet med? Det

handlet direkte om det som sto i beskrivelsen

av foredraget. Ved Biomedisinsk

forskningslaboratorium ved Avdeling for

Optometri og Synsvitenskap er det blitt

forsket på den nevroanatomiske oppbygningen

av de ekstraokulære musklene og

deres innervering. Med et massivt histologisk

arbeid i bakgrunn har det blitt

avdekket strukturer i disse musklene og

nervene som påvirker disse, som er langt

mer komplekse enn tidligere antatt. Her

snakkes det om helt spesielle muskelfibre

med helt unike funksjoner.

I normal skjelettmuskulatur finner en

fibrillestrukturfiberen, innervert fra den

motoriske endeplaten fra nerven. Oppgaven

er da å gi en kjapp muskulær reaksjon

fra signalet som gis til denne muskelen. I

de ekstraokulære musklene finnes dog

en annen struktur, nemlig felderstrukturfiberen.

Denne er innervert annerledes.

Ved å ha studert en mengde histologiske

snitt, blant annet ved hjelp av elektronmikroskop,

kunne Inga-Brit Haugen regelrett

telle aksoner og muskelfibre og se

hva som skiller felder- fra fibrillestrukturen.

Felderstrukturens innerveres i et så

tett forhold som 1:1, altså en nerveimpuls

kan gi reaksjon til en muskelfiber! Dette

resulterer i en helt annen muskelfunk-

sjon; den kan gi en langsom, gradert kontraksjon

og en helt spesiell kontroll, slik vi

har i øyemusklene.

Videre kunne Inga-Britt fortelle at

denne finfordelingen hadde individuelle

variasjoner, opp mot 18-23%. I noen

muskler utgjorde felderstrukturfiberen

18% av totalen, i andre 23%. Altså vil den

motoriske kontrollen variere fra person til

person. Så det biologiske grunnlag varierer,

og kan være årsak til samsynsproblemer.

Det var også forskningsresultater

som tyder på at innervasjonen endrer seg

ved alder. Til glede for mange i salen fikk

vi høre det gode budskap: Innervasjonen

av de ekstraokulære musklene kan trenes

opp.

En annen godbit var det histologiske

beviset for “Double insertion – muscle

sleeves” som tilsidesetter gamle og nyere

teorier, om hvorledes øyemusklene faktisk

beveger seg. For den som ønsket en

større utdyping i hva hennes arbeid har

bestått i, ble foredraget godt referert underveis.

All honnør til Inga-Britt og hennes medarbeidere,

vi bøyer oss i støvet.

Inga-Britt Kjellevold Haugen holdt et foredrag

som fascinerte tilhørerne. Foto: Petter Garaas


Landsmøteforedrag

Selvransakelse i paneldebatten

Trenger bedre kundedialog

Øystein Dalen fra Ses Optikk i Oslo, Øyvind Krogh fra Krogh Optikk på Ski og Ingebret Mojord fra

Mojord & Thoresen Optometri i Fredrikstad er opptatt av at optikeren må vise evne og vilje til bedre

kundedialog. Det er forutsetningen for å få betalt for sin kunnskap.

Referert av Magne Bjørnerud

Panelleder Hans Torvald Haugo utfordret

de tre ved å spørre om hvordan vi formidler

kontaktlinsekontrollens viktighet. Hva

kan pasienten bestemme selv – og hvordan

beholder vi troverdighet og fornøyde

pasienter?

Svarene fra de tre paneldeltakerne fortalte

om en meget kritisk holdning til dagens

kundedialog i bransjen.

Øystein Dalen

Øystein Dalen var opptatt av at kundens

betalingsvillighet er helt avhengig av optikerens

evne til å formidle.

- Pris er meget relativt. Spørsmålet er i

hvilken grad pasienten ser verdien av den

oppfølgningen han får. Det berører innholdet

i informasjonen som gis, hvordan

vi kommuniserer rundt selve undersøkelsen

og kundens oppfatning av hvor

verdifull bruken av tid er. Det nytter ikke

med skremmeskriv til pasienten. Vi selger

trygghet. Det er vanskelig å forstå verdien

av selve undersøkelsen hvis linsesalget

”sponser” undersøkelsen. Det kan minske

vår troverdighet, sa Dalen.

Han mente at ansvaret for at optikere er

for dårlige til å kommunisere, ligger i utdanningen,

hos arbeidsgiver og de normer

den enkelte optiker arbeider etter.

Øyvind Krogh

- Optikerne har ikke vært flinke nok til

selv å forstå hvorfor man skal ta øyeundersøkelser.

Deretter har de ikke vært

gode nok på dialogen med kunden om

det. En har vært for opptatt av å ha kunden

fast innom til kontroll, uten noen videre

tanker rundt det, sa Øyvind Krogh.

Han mente at optikere er redde for å ta

betalt for den jobben de gjør. – En har

lagd kompliserte systemer for å få kun-

den til å betale for seg, uten at det vises

klart hva en faktisk betaler for. Kunden

må forstå at det å betale for kompetansen

er en ting, linsene kommer i tillegg,

sa Krogh.

– Kunden hopper ikke lenger når vi sier

hopp. Vi må være sikre på at folk mener at

de har fått valuta for pengene når de forlater

oss. Vi må ha dialog med kundene

om når de føler det er naturlig å komme

tilbake. Vi må også besvare hvorfor de skal

til kontroll. Etter dialog med oss, må kundene

føle seg trygge og bekvemme. De vil

ha frihet til å velge, sa Øyvind Krogh.

Ingebret Mojord

- Samfunnet vil at ethvert menneske skal

ta mer ansvar for sin egen helse og at det

skal være færre som følger opp. Det vil si

at pasienten må være medansvarlig. Er

kontaktlinsekontrollene med i tiden? Slik

spurte Ingebret Mojord.

- Optikeren er egentlig en trussel mot seg

selv, og en typisk norsk optiker er en som

ikke ser mulighetene. Setter vi kunden i

fokus egentlig, eller er vi bare våre egne

navlebeskuere? spissformulerte Mojord.

- Hvis ikke vi forstår kunden, forstår ikke

de oss. Kunden selv må få mulighet til

å bestemme. Idioter foreskriver bare etter

måling, ikke ut fra kundens opplevde

behov. Jeg håper selvfølgelig at kundene

trigger meg. Jeg må bevisstgjøre meg i

rollen. Jeg må dessutan snakke positivt:

”Omsetning av næring i hornhinna går

bra”. Må ha fokus på at et godt, behagelig

syn bidrar til en ny hverdag. Selv om du

får litt vondt i dag, er det ok i morgen!

sa han.

Mojord mente at billigere linser som

følge av avtaler om kontroll, vil forsvinne.

Panelet bestod av fra v. Øystein Dalen,

Øyvind Krogh og Ingebret Mojord

Foto: Petter Garaas

0 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 1


Fagkonferanse Kongsberg Fagkonferanse Kongsberg

Refraktiv kirurgi – på direkten

I forbindelse med fagkonferansen for kontaktlinser og fremre segment ble det

gjennomført en refraktiv øyeoperasjon. Fredag ble kasuset presenterte av opererende

øyelege Trond Thilesen, lørdag ble inngrepet foretatt og søndag resultatene vurdert.

Referert av Stein Bruun

Øyelege Trond Thilesen

– Forundersøkelse ved LASIK

Thilesen er medeier i ABC Synsklinikk i

Larvik. Han har også tilknytning til øyeavdelingen

ved Sykehuset i Vestfold. Han

har valgt LASIK som hovedmetode ved

refraktiv kirurgi, men kan konvertere til

andre metoder ved behov. Han gikk kort

gjennom den optiske korreksjonens historie

frem til dagens avanserte excimerlasersystemer

med høy pulsfrekvens og

bølgefrontanalyse.

Thilesen fremholdt følgende punkter

som vesentlige når pasienter skal vurdere

refraktiv kirurgi:

• Sikkerhet

• Effekt

• Smerter – ubehag

• Kostnader

De fleste forventer et ukorrigert visus på

1,0, men dette er ikke alltid oppnålig.

Undersøkelsen preoperativt bør inneholde

følgende elementer:

• Refraksjonsbestemmelse i cycloplegi

• Topografi ved ”Orbscan” eller

tilsvarende utstyr. Vær OBS på mulig

keratokonus!

• Bølgefrontanalyse ved ”Zywave”

eller tilsvarende utstyr

• BUT > 10 sekunder

• Fundusundersøkelse

• Måling av mesoptisk pupillediameter

• Sist, men ikke minst, informert

samtykke fra pasienten

Som fordeler ved LASIK-metoden

fremholdt Thilesen følgende:

• Epitel og Bowman bevares

• Lite smerte

• Raskt resultat

• Trenger ikke bruke Mitamycin

(vevsødeleggelse)

• Lite regresjon av brytningsfeil

• Liten risiko for infeksjon

Inklusjonskriterier for LASIK

ved ABC- klinikken:

• Myopi < 10D

• Hypermetropi


Fagkonferanse Kongsberg

Jennifer Craig:

Examination of the Ocular Surface

Ekteparet Jennifer Craig og Simon Dean er henholdsvis optiker og øyelege fra New Zealand.

I denne artikkelen refereres deres to innlegg om undersøkelse av den okulære overflaten og om

nye refraktive operasjonsteknikker.

Referert av Stein Bruun

Jennifer Craigs foredrag tok utgangspunkt

i tårefilmen. Både fordampning og

tåreinsufficiens kan føre til tørt øye. Et

”tørt øye” må derfor ikke nødvendigvis

ha et lite produksjonsvolum.

Tårefilmen har en meget dynamisk

og kompleks struktur. MacMonnies har

laget en spørsmålskatalog med 12 spørsmål

i den hensikt å utrede tåreproblemer

sett fra pasientens side.

Craig gjennomgikk deretter en rekke

objektive undersøkelsesmetoder – fra

spaltelampen til de mer spesialiserte metodene

som for eksempel ”Tearscope”.

Tåreproduksjonen ved normalforhold

er ca 1-2 mikroliter per minutt. Ved reflekståreflod

kan produksjonen komme

opp i mer enn 100 mikroliter. Velkjente

tester som Schirmer, rød fenoltråd,

breakup-time og studiet av tåremeniskus

(0,2 millimeter høyde er normalt), ble

beskrevet. Hun kom også inn på tåre-uttynningstestene

med fluorecein og rose

4 Optikeren 3/2007

bengal. Tårene ”dreneres” ut via 3 veier:

tårekanalene, fordampning og absorbasjon

i konjunktiva. Fordampning kan føre

til endringer i osmolaritet.

Craig snakket også en del om lipidlaget,

fordamping og de Meibomske kjertler.

Ved å presse frem sekretet fra kjertlene,

kan man se om det er et vannaktig

klart sekret, som er fysiologisk, eller om

sekretet er melkeaktig og kan indikere

MGD – Meibom Gland Disturbance.

Til slutt nevnte hun at det finnes ”grading

scales” også for tåreproblemer. En av

disse er ”Oxford Grading Scheme” Hun

anbefalte for øvrig sterkt at tåreundersøkelser

bør være så langt mulig noninvasive,

det vil si minst mulig forstyrrelser i

tåreapparatets normale fysiologi.

Update refractive surgery

techniques

Simon Dean startet sin forelesning med

en historikk – fra Radial Keratekotomi

(RK) til dagens avanserte lasermetoder.

På veien var han innom de fleste metoder

som er i bruk i dag: LASIK, LASEK,

EPILASIK, PRK og Femtosecond Laser

(infrarød i 1000 nm-området).

Han var også innom CK (Conductive

Keratoplastikk). Dette er en metode som

baserer seg på ”skrumpning” av kollagenfibrillene

perifert i kornea ved hjelp

av ”radio frequency”. Den er aktuell ved

hyperopi opp til +4D. Regresjon kan forekomme

i løpet av 2-3 år.

Intracorneale ringer slik som Intacs,

ble FDA-godkjente i 1995. De er særlig

aktuelle ved moderat grad av keratokonus

og har den fordelen at de kan fjernes

om nødvendig. Av linsebaserte metoder

omtalte han ICL, som er intraokulær linse

implantert i tillegg til pasientens egen

linse. (ICL utføres flere steder i Norge og

er særlig aktuelt ved høygradig myopi).

RLE (refractive lens exchange) kalles også

“Cataract surgery without cataract”. Pasientens

egen og ikke-kataraktøse linse

byttes ut med en kunstig linse. Indikasjonen

kan være presbyope som vil ha en

akkommoderende kunstig linse, ønsker

monovision eller trenger korreksjon for

høy astigmatisme.

Som avslutning kom Dean inn på

bølgefrontanalyse. Både kornea, linsen

og de øvrige brytende medier blir analysert

med tanke på et mest mulig aberrasjonsfritt

resultat etter refraksjonskirurgi.

Han minte oss også på at visse operative

inngrep i øyet kan indusere og øke aberrasjoner

i øyet.

Jennifer Craig og Simon Dean

(til høyre) i aksjon under en av

konferansens workshops.


Fagkonferanse Kongsberg

- Internett-kundene

er selve KONGEN

- Den som skal selge via internett, må samle og anvende kunnskap om hvem

som handler på internett og hvorfor. Kundene er selve Kongen. De kjøper også sin frihet

og tid, ikke bare en linse. Det sa forsker Malin Sundstrøm ved Høgskolan i Borås.

Referert av Magne Bjørnerud

Malin Sundstrøm driver praksisrelatert

forskning om kundenes bruk av internett.

I den etterfølgende paneldebatt var det

sterk enighet om at bransjen må ta kundenes

utgangspunkt, ikke sitt eget.

- Samfunnsforandring, trender og ny

teknologi tvinger fram at virksomhetene

tilpasser seg. Det finnes to strategier.

6 Optikeren 3/2007

Noen sier at de vet mer enn kundene og

krever at kunden tilpasser seg. Andre tar

det motsatte utgangspunkt, at kundene

vet best. De tilbyr tilfredsstillelse i forhold

til kundens behov, sa Sundström og

gjorde det klart at den siste vinklingen lå

til grunn for hennes forskning.

Bekvemmelighet

Malin Sundstrøm konkluderte med at

bekvemmelighet av ulike typer er det

viktigste motiv for kundenes handling på

internett. Disse verdiene kommer i tillegg

til selve varen de kjøper.

Ny teknologi trenger læring før anvendelse.

Menn har en lavere terskel for ny

teknologi enn kvinner. Kvinners drivkraft

er praktisk nytte, mens menn vil bruke

sin læring også for å løse nye problemstillinger.

Hun delte bekvemmelighet i to

undergrupper – ”shoppingkostnad” og

”shoppingverdier”.

Kjennetegn ved kundene

Malin Sundstrøm spøkte litt rundt kundenes

egenskaper. De er ”dumme”, ”late”

ved at de ofte velger den lette vegen, og

de er ”feige”. Kundene vil gjerne ha mer

tid til familien, de vil ha frihet til å handle

når det passer dem selv, og de vil gjerne

spare seg for anstrengelser.

Ønske om anonymitet er en merverdi ved

internett eller e-handel. Det er også den

enkeltes kontroll og makt, å vite at det er

jeg som bestemmer ut fra valgmulighetene.

Pris er sentralt. Det er også kundens

vurdering av risiko. Søket må minimeres

og ikke føre til for store anstrengelser. De

som lykkes på internett er gjerne fornøyd

med sin egen prestasjon.

Utfordringen

Malin Sundstrøms utfordring til optikerbransjen

er å sette kraftig fokus på egne

kunders ønsker. Internett er en kommunikasjonskanal.

Det er også viktig å vite

at det som oppfattes som risikoprodukt,

krever personlig kontakt.

I sitt foredrag på Kongsberg illustrerte Malin

Sundstrøm kundenes sammensatte behov

med ”naller” eller bamser av ulik størrelse

Foto: Petter Garaas


Fagkonferanse Kongsberg

Jennifer Craig:

Clinical Management of

the Dry Eye

Denne forelesningen hadde et visst overlapp til Jennifer Craigs første forelesning

“Excamination of the Ocular Surface”. I den beskrev hun tilstander som kan føre til tørt øye.

I den andre forelesningen gikk hun inn på hva man kan gjøre når det foreligger en

unormal tilstand på øyets overflate.

Referert av Stein Bruun

Tåresubstitutter er en sentral faktor ved

behandling av tørt øye. Bruk av disse kan

tenkes å påvirke mucin så vel som lipidlaget

i tårefilmen. Faktorer som må tas i

betraktning er:

• PH verdi

• Tonisitet

• Viskositet

• Konserveringsmidler

• Påvirkning på visus

• Pris

• Forpaktning

Omgivelser og brukermiljø spiller også en

viss rolle. Aircondition kan gi tørr luft og

blunkehyppighet kan bli viktig. Luftstrøm

fra vifte mot øye kan være ubehagelig,

det samme er tobakksrøyk. Sminking på

innsiden av margo kan blokkere utførselsgangene

fra de Meibomske kjertler.

Plugging av puncta er velkjent behandling,

noe som Craig behandlet i en egen

workshop med dette temaet.

I mer alvorlige tilfeller anbefalte hun

8 Optikeren 3/2007

å prøve cytostatika som cyclosporin, corticosteroider

eller tetracyclin. Ved steroidebruk

må man være oppmerksom på

mulighet for økning i IOP hos steroiderespondere.

Hun nevnte også tårestimulerende

medikamenter, hvorav pilokarpin

er kjent, men lite brukt i praksis på grunn

av bivirkninger som miose og akkommodasjonsspasme.

Bruk av androgene hormoner

for stimulering av tåresekresjonen

er under utprøving.

Sykdommer i øyelokkene kan påvirke

utviklingen av tørt øye. Tilstander som ble

nevnt:

• Meimbomitt

• Blefaritt

• Seborre – flass

• Hordeolum (sti)

• Chalazion

• Madarose (tap av cilier)

• Marginal steril keratitt

• Acne (kviser)

Visse tilstander i øyelokkene kan med

Bjørn Westerfjell og Øyvind Krogh ledet hver sin side av salen i spørrekonkurransen

som Jennifer Craig gjennomførte. Foto: Inger

fordel behandles med enkle midler som

rensing av margo med børste, varme

kompresser eller antibiotika (Fucidin).

Ernæring kunne ha en betydning i

følge Craig. Hun anbefalte tilskudd av Vitamin

A og Omega 3 fettsyrer. Hun nevnte

til slutt muligheten for å lage kunstige

tårer av pasientens eget serum. Bruk av

epidermale og nevrogene vekstfaktorer

(TGF) er under utforsking.

Etter forelesningen ble tilhørerene

delt i 2 grupper som så skulle konkurrere

med hverandre om riktig diagnose ut fra

bilder og visse pasientopplysninger. Følgende

diagnoser var aktuelle:

• Meibombelegg på kontaktlinse

• Keratokonus

• Residiverende erosjon

• Map Finger - Dot dystrofi

• Mucinballer

• Inkomplett blunking

Her har akkurat Øyvind Kroghs side av salen

gitt et helt riktig svar. Øystein Dalen jubler.

Foto: Inger


Fagkonferanse Kongsberg Fagkonferanse Kongsberg

Liv Drolsum:

Nye behandlingstilbud ved

hornhinnesykdommer

Professor Liv Drolsum har en medisinsk doktorgrad fra 1994 og har blant annet arbeidet

på Rikshospitalet og Buskerud Sentralsykehus. Hun er professor II og jobber nå som overlege

ved øyeavdelingen på Ullevål.

Referert av Gaute Mohn Jenssen

På 1980- og 90-tallet var det en rivende

utvikling innen kataraktkirurgi. Også

innen refraktiv kirurgi har vi de seinere

årene vært vitne til en formidabel utvikling.

Fra 1970-tallet og framover har imidlertid

hornhinnekirurgien stått i stampe,

og Drolsum mente at det har vært mange

dårlige resultater etter inngrep. Fram til

ganske nylig har det primært vært utført

såkalte gjennomgripende hornhinnetransplantasjoner

ved for eksempel arr

i hornhinnen etter skade, ved keratokonus,

ved dekompensert hornhinne og

ved hornhinnedystrofi.

I følge Drolsum skjer det nå mye positivt

innen hornhinnekirurgien blant annet

som et resultat av utviklingen inne kataraktkirurgien

og den refraktive kirurgien.

Ved øyeavdelingen på Ullevål ønsker

man ved hjelp av nye behandlingsmetoder

som forsterking av hornhinna (CCL),

ringer i hornhinna (INTACS) og laser å

kunne forhindre transplantasjon eller

utsette inngrepet. Dersom operasjon må

gjennomføres, satses det på såkalt lamellær

transplantasjon.

Collagen cross-linking (CCL)

I følge Drolsum er CCL en gammel og

kjent metode for blant annet å herde

materialer og stabilisere vev. Metoden

brukes nå i forbindelse med keratokonus

og man ønsker å øke den biomekaniske

styrken i fremre del av storma, et område

med betydelig redusert styrke ved denne

lidelsen. Ved å benytte en fotosensitiv

substans (riboflavin) og UVA-lys oppnår

man en fotopolymerisering av stromale

fibere, noe som vil øke rigiditeten til korneas

kollagen. Noe av bakgrunnen for

denne metoden er at man har observert,

at både ved diabetes og ved høy alder, er

keratokonus svært sjelden. For personer

med diagnosen er det tilnærmet ingen

utvikling etter 40-50-årsalder. Ved disse

tilfellene skjer det en naturlig kollagen

kryssbinding.

Behandlingen foregår ved at hornhinneepitel

fjernes og riboflavin dryppes

på til man oppnår metning både i hornhinna

og forkammeret. Pasienten blir så

utsatt for UVA-lys i ca 30 minutter. Dette

fører til at riboflavinmolekylene kommer

i ubalanse og frie radikaler dannes. For å

oppnå stabilisering kan riboflavinmolekylene

binde seg til kollagenfibriller (kryssbinding),

noe som medfører en generell

forsterkning av hornhinna. Riboflavinet vil

i tillegg til kryssbindingen også bidra til

å hindre at UV-lys trenger videre inn og

man unngår dermed skade på endotel og

linse.

Dagens behandling med CCL foregår

som en studie på Ullevål og man har følgende

inklusjonskriterier:

• progredierende keratektasi

(primær, sekundær)

Professor Liv Drolsum fortalte om ny forskning

på behandling ved hornhinnesykdommer

Foto: Inger

• visus < 0,5 (uten bedring med

briller eller kontaktlinser)

• hornhinnetykkelse > 400 my

(for tynt vev kan føre til at

riboflavin trenger for langt inn)

• keratometri < 60 D

På Ullevål har man foreløpig et lite materiale,

men resultatene virker lovende

så langt. Drolsum viste til en 5 års studie

(Wollensak et al) som inkluderte 60 øyne

med progredierende keratokonus. Ingen

av disse progredierte videre og 31 oppnådde

bedring. Korrigert visus bedret seg

i gjennomsnitt med 1,4 linjer.

Komplikasjoner som behandlingen kan

medføre, knytter seg til potensielle skader

som UV lys kan gi. Drolsum nevnte også

at det kunne være ønskelig å komme inn

med behandling på et tidligere nivå enn i

dag hos ungdom, for å bremse opp/stoppe

utviklingen av aggressiv keratokonus.

Intrastromale ringer

og eksimerlaserkirurgi

Bruk av intrastromale ringer er en rein

mekanisk behandlingsform som vil flate

og jevne ut ei hornhinne. Benyttes ved

moderat myopi og astigmatisme hos keratokonuspasienter.

Hornhinna må ikke

ha makler og den må være tykkere enn

450 my ved insisjonsområdet. Behandlingen

kan medføre at man slipper eller

utsetter en transplantasjon.

Drolsum hadde en rask gjennomgang

av ulike teknikker ved refraktiv kirurgi og

metoder som PRK, LASIK, LASEK og

Epi-LASIK og ”No touch” Transepitelial.

Indikasjoner for refraktiv kirurgi på Ullevål

er brytningsfeil eller synshemmende

uregelmessigheter i hornhinna som ikke

er korrigerbare med briller eller kontaktlinser.

Som eksempler nevnte hun

tilstander etter tidligere refraktiv kirurgi

eller annen type øyekirurgi, tilstander etter

øyeskader, keratitt eller enkelte fremre

korneadystrofier.

Lamellære transplantasjoner

Transplantasjon er først aktuelt dersom

man ikke kommer til målet ved hjelp av

de andre metodene som er nevnt. Ved

lamellære transplantasjoner har man

fremre lamellær og bakre lamellær. Fordel

ved den fremre typen er at man ikke

er inne i øyet under operasjonen og det

er minimal fare for avstøtning. Ved bakre

lamellær transplantasjon benyttes ingen

sting og brytningsfeil blir minimale. Både

ved fremre og bakre kan haze oppstå og

bakre behandling medfører krevende kirurgi.

Fremre lamellær transplantasjon er

mest aktuelt ved keratokonus og patologi

i fremre del av stroma, mens bakre

lamellær transplantasjon (endotelet) er

aktuelt ved Fuchs endoteldystrofi og

bulløs keratopati. Ved sistnevnte metode

fjernes pasientens endotel via et lite ”kataraktsnitt”.

Endotelet fra donor-hornhinna

løsnes manuelt eller ved hjelp av

en mikrokeratom. Dette foldes og legges

inn gjennom snittet. Transplantatet presses

opp mot hornhinna, ”suger” seg fast

og endotelpumpemekanismen begynner

å virke!

Fra februar i år har 8 personer fått utført

bakre lamellær hornhinnetransplantasjon,

og Drolsum sa at resultatene så

langt var lovende.

40 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 41


Fagkonferanse Kongsberg

Knut Erik Hansen:

Bølgefront/aberrometri

Knut Erik Hansen delte sine erfaringer vedrørende aberrometri med et

åttitalls tilhørere lørdag ettermiddag.

Referert av Inger Lewandowski

- Øyet er ikke optisk korrekt, var en av

påstandene Knut Erik Hansen kom med.

– På grunn av aberrasjoner i øyet som gir

tåkesyn og andre synshindringer, har vi

ikke en visus på 20/10, som er visus for et

aberrasjonsfritt øye.

Hansen ga en teoretisk gjennomgang

av prinsippene bak målingene, før han

ga oss noen eksempler på pasienter som

han hadde vært i stand til å hjelpe, takket

være aberrasjonsmålingene som han kan

foreta ved hjelp av aberrometeret Irx3.

Ett av eksemplene gjaldt en 17 år

gammel jente, som ikke hadde noen korreksjon

habituelt, men astenopiplager og

lesevegring. Refraksjonskartet viste unormalt

aberrasjonsmønster. Bølgefrontkartet

viste astigmatisme på 3 akser. Løs-

ningen som førte til betydelige subjektive

forbedringer, var fotokromatiske glass.

Dette til tross for at visus (0,9) ikke ble

forbedret.

- Mine erfaringer gjennom det året

jeg har holdt på med dette er at det er

mange med plager som kan få hjelp, sa

Knut Erik Hansen. Blant annet har han

observert at barn med lesevansker synes

å ha unormalt aberrasjonsmønster oftere

enn andre barn.

Hansen fortalte at det nå har begynt

å komme individuelt korrigerte linser og

glass, som vil kunne gi langt større gevinst

enn de vanlige glassene og linsene.

Ikke overraskende er det mest å hente for

de pasientene som har unormale øyne.

– Men her må tilpassingen være svært

nøyaktig, sa han. – Ellers går det galt.

Spørsmålet som man må stille seg er hva

som er ”godt nok” for pasientene, og hvilken

risiko det er ved å velge slike løsninger.

Hansen avviste at dette er en mulighet til

å gi alle supersyn. Aberrometri er heller

ingen erstatning for subjektiv refraksjon,

og kan ikke gi noen sikker diagnose blant

annet for katarakt. – Men instrumentet

kan erstatte autorefraktoren, avsluttet

han.

Knut Erik Hansen fra Bodø snakket om aberrometri

på fagkonferansen. Her er han (til h.)

i ivrig samtale med en av utstillerne.

Foto: Inger

UtLYSninG - kUrS VEd HøGSkOLEn i BUSkErUd

Godkjenningskurs for bruk av diagnostiske medikamenter del 1 (GKD1)

– Kurskode GKD1-2007-1

• Målgruppe: Optikere som ønsker å benytte diagnostiske

medikamenter etter Forskrift om rekvirering og utlevering av

legemidler fra apotek

• Kurssted: HiBu-Kongsberg,Avdeling for optometri og synsvitenskap

• Opptakskrav: Autorisasjon som optiker (offentlig godkjenning med

og uten høgskolebakgrunn).

• Kursdokumentasjon: Kursbevis etter bestått eksamen.

• Kursomfang: 15 studiepoeng

• Kursplan: Kurset starter med selvstudium uke 36 og 37 med

påfølgende 2 helgesamlinger (fredag og lørdag) 14.09.07 – 15.09.07

og 30.11.07 – 01.12.07.

Teoretisk og praktisk / klinisik eksamen 12. januar 2008.

Mye av kursets innhold er lagt opp som e-læring. Dette både

gjennom obligatoriske faglige

foredrag på CD-ROM, fagartikler tilgjengelig over Internett og

elektronisk kommunikasjon.

• Antall kursdeltagere: 30. Minimum 25 må være påmeldt for

oppstart av kurset.

• Kursavgift: NOK 15.000,- Semesteravgift: kr. 350.- inkludert.

• Krav til datautstyr: Da mye av undervisningen er basert på e-læring

og digital kommunikasjon må den enkelte kursstudent ha tilgang på

en moderne internettilknyttet datamaskin

• Oppfriskningskurs i spaltelampemikroskopering:

Kurset er primært beregnet for de som ikke bruker SL

i daglig praksis.

Oppstart: Torsdag 13. september 2007 fra kl. 16.00 – 20.00.

Avgift kr. 1.000.-

• Faglig koordinator: Cecilie Bjørset

• Administrativ koordinator: Berit Ulveraker

UtLYSninG - kUrS VEd HøGSkOLEn i BUSkErUd

Godkjenningskurs for bruk av diagnostiske medikamenter 2 (GKD2)

– Kurskode GKD2-2007-2

• Målgruppe: Optikere som ønsker rekvireringsrett til diagnostiske

medikamenter etter Forskrift om rekvirering og utlevering av

legemidler fra apotek

• Kurssted: HiBu-Kongsberg

• Opptakskrav:Autorisasjon (offentlig godkjenning) som optiker

basert på minst 3-årig høgskoleutdanning i optometri, eller bestått

Godkjenningskurs for bruk av diagnostiske medikamenter 1 (GKD1)

• Kursdokumentasjon: Deltakerne vil få kursbevis etter bestått

eksamen i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse

eller godkjent realkompetanse får godtgjort studiepoeng til

bruk i akademisk sammenheng

• Kursomfang: 15 studiepoeng

• Kursopplegg: 4 helgesamlinger (fredag og lørdag) på Kongsberg

spredt over en periode på ca. seks måneder. I tillegg til forelesninger

og praktisk/klinisk arbeid på helgesamlingene vil omfattende

selvstudier være påkrevd. Mye av kursets innhold er lagt opp som

e-læring. Dette både gjennom obligatoriske faglige foredrag på

CD-ROM, fagartikler tilgjengelig over Internett og elektronisk

kommunikasjon.

SøknadSfriSt: 20. JUni 2007

Påmelding og søknadsskjema, kontakt berit.ulveraker@hibu.no

eller telefon 32869648.

• Kurskoordinator: Førstelektor Magne Helland

• Antall kursdeltagere: 36

• Kursavgiften er foreløpig stipulert til: NOK 23.000,-

• Planlagt kurshelger: 31. august og 1. september, 2. og 3. november

og 14. og 15. desember 2007, og 29. februar og 1. mars 2008.

Avsluttende eksamen (teoretisk og praktisk-/klinisk) siste kursdag

• Krav til datautstyr: Da mye av undervisningen er basert på e-læring

og digital kommunikasjon må den enkelte kursstudent ha tilgang på

en moderne internettilknyttet datamaskin

• Søknadsskjema: Benytt eget søknadsskjema som finnes på

HiBus nettsider

• Det tas forbehold om mulige endringer, og nok antall søkere for

oppstart av kurset

• Ytterligere informasjon om kurset, inkludert søknadsskjema,

finnes på HiBus nettsider på www.hibu.no/AFOS.Velg der

”Etterutdanning” og det aktuelle kurset.

SøknadSfriSt: 11. JUni 2007

42 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 4


Fagkonferanse Kongsberg Fagkonferanse Kongsberg

Ross Grant:

Compliance

Hva kan optikeren gjøre for å få pasientene til å følge rådene om stell og bruk av linsene?

Ross Grant, optiker og ansatt som Ciba Visions Head of Professional Affairs i Europa, ga gode råd.

Referert av Inger Lewandowski

I hvilken grad tror dere at pasienten

følger rådene dere gir dem, spurte Ross

Grant og svarte selv med å vise til resultater

av undersøkelser. – Hele 40 til 91%

følger dem ikke! Når det gjelder utskifting,

kunne Ross fortelle at det i stor grad

avhenger av hvilke linsetyper pasientene

har. Blant de som bruker endagslinser er

det 94% som bytter ut linsene slik som

forutsatt, hver dag. Blant de som bruker

månedslinser er tallet nede på 66%, mens

det kun er 48% av de som har toukers og

treuker linser som bytter ut linsene i henhold

til anbefalingene. Grunnen til at det

siste tallet er så lavt, tror Ross er at pasientene

rett og slett ikke greier å holde

styr på når de skal bytte.

Hvilke andre grunner er det til at anbefalingene

ikke følges? Ross listet opp

flere muligheter:

• Uvitenhet

• Misforståelse

• Med hensikt (de tar risken på å

bruke linsene lenger enn forskrevet)

• Skepsis (Hvor farlige er problemene?

Hvis sjansen er 5%, hvorfor bry seg?

Kan jeg i det hele tatt forhindre

problemene?)

Hva kan vi gjøre for at pasientene skal

følge rådene frivillig? - Vi må lære dem

opp, sa Ross. Det er mange måter å lære

på: Visuell læring, gjennom å lytte, ved å

skrive ned eller lese, ved å gjøre noe.

- Tenk over dine egne pasientrutiner, sa

Ross, - har de alle disse elementene?

Vi har lett for å glemme det vi hører, vi

husker bedre det vi skriver ned, men aller

best husker vi hva vi gjør og forstår.

Det er også viktig å forklare hvorfor folk

må gjøre hva, og å være klar over at folk

husker i små biter.

Grant Ross tegnet opp glemselskurven

som viser at man husker så mye som

80-90% rett etter at man har lært noe,

men at minnet avtar raskt etter som månedene

går, og når trekvart til ett år er

gått, husker vi kanskje 10%. Derfor er

systematisk repetisjon av hvordan linsene

skal behandles, helt nødvendig. Dere

bør vurdere å ha en person i praksisen

som har dette som sin spesielle oppgave,

å lære opp og å repetere opplæringen for

pasienten hvert år, sa Ross. Det bør utarbeides

retningslinjer for opplæring. Opplæringen

må gjøres så enkel som mulig.

Tenk igjennom hva dere sier og hvordan

dere sier det! Gi pasienten skriftlig informasjon

som er tilpasset hans/hennes

linsetyper. Forenkling og gjentakelse er

stikkord.

Ross Grant er optiker utdannet i Storbritannia.

Han tok for seg det alltid tilbakevendende

problemet med å få kontaktlinsebrukere til å

følge optikerens råd om stell og bruk.

Foto: Inger

Henvisninger – hvem, hvor

og hvordan?

Hva gjør vi når vi skal henvise en pasient? Dette var spørsmålet som Bjørn Westerfjell svarte på i

et foredrag på NOFs landsmøte. Optikeren gjengir nedenfor dette i sin helhet.

Av Bjørn Westerfjell

Først et hvorfor

Hvorfor blir dette tatt opp ved hver anledning

som byr seg? Hvorfor er det så viktig

at vi får klare retningslinjer for hvordan

vi henviser?

Henvisninger er vår kanskje viktigste

kommunikasjonsvei med annet helsepersonell.

Det er også en god mulighet til

å synliggjøre vår kompetanse; vi vet at i

hvert fall mange allmennleger har svært

begrenset innsikt i vår kompetanse. Sist

men ikke minst, så er det viktig for pasientenes

øyehelse.

Jeg har inntrykk av at henvisninger er

noe mange av oss synes er vanskelig, og

jeg vet at det praktiseres svært forskjellig

fra sted til sted. Fortsatt er det en uavklart

problemstilling hvem vi skal henvise til.

Men vi mener og tror at vi igjen skal få

mulighet til å henvise direkte til spesialist

(øyelege).

Innledning

I Norge gjøres årlig ca. 1 mill. synsundersøkelser.

Optikere foretar 75 % av alle

brilleordinasjoner og nærmere 100 % av

alle kontaktlinseordinasjoner. I dag er

nok prosentsatsen for brilleordinasjoner

også vesentlig høyere enn 75 %. Vi har

blitt første kontakt for bedre syn!

Basert på våre synsundersøkelser,

henviser vi ca. 40.000 pasienter hvert år.

De fleste av våre henvisninger gikk til

øyelege før fastlegeordningen ble innført

i 2001. Det samme gjelder vel i dag, men

de går nå via fastlegen. (Lid et al 1996)

Historikk

Det var praktiseringen av kontaktlinsefaget

som for alvor økte behovet for optikeres

samarbeid med lege eller øyelege. Vi

begynte da med ”invasive” metoder ved

at vi satte mer eller mindre harde plastmaterialer

inn på øyets hornhinne. Vi fikk

oss spaltelampe, nye undersøkelsesmetodikker

og så dermed mer av øyets normale

tilstander og også unormale forhold.

Optikerforskriften av 22. april 1988 påla

optikere å henvise pasienter videre til lege

ved mistanke om øyesykdom eller annen

sykdom av betydning for synet. Henvisningene

skulle være basert på organiserte

rutiner og faglig vurdering. Men det finnes

få skriftlige retningslinjer for dette.

Henvisningskriterier har fra tid til annen

blitt diskutert uformelt i samarbeidsutvalget

mellom Norges Optikerforbund

og Norsk Oftalmologisk Forening. Både

henviser og mottaker har rapportert om

tilfredsstillende faglige rutiner i dette arbeidet.

Fra 1995 ble henvisninger direkte fra

optiker til øyelege stadig oftere avvist

på grunn av at epikrisetaksten falt bort,

hvis ikke pasienten ble henvist fra lege.

Fastlegeordningen som ble innført i 2001,

medførte at alle pasienter skulle henvises

via sin fastlege. Vår mulighet til direkte

henvisning falt dermed bort.

Øyelegene har støttet oss i vårt ønske

om å kunne henvise øyepasienter direkte

til øyelege. Dette fremgår av Generalplan

for øyehelsetjenestene i Norge fra desember

1997. Signaler fra øyelegeforeningen

etter at vi fikk rett til diagnostika i 2004,

kan tyde på at vi ikke kan forvente støtte

fra dem i dette i dag. Selv om de fleste av

oss synes at bortfallet av direkte henvisning

til spesialist har vært et tilbakeskritt

for øyepasienten og for vårt fag, har det

også hatt sine positive sider. Det har gitt

oss mulighet for et tettere samarbeid med

allmennpraktiserende leger, selv om jeg

føler at vi ikke har unytta denne muligheten

godt nok. Det kan blant annet skyldes

at vi hele veien har forventa at vi igjen

skulle få mulighet til å henvise direkte til

spesialist.

Den nye helsepersonelloven fra januar

2001 førte til at optikerforskriften som

kom etter at vi ble helsepersonell i 1988,

ble opphevet, og det har ikke kommet

noen nye forskrifter etter det. Helsepersonelloven

bygger på prinsippet om forvarlighet

og dugelighet og betyr mer eller

mindre at du kan utføre ditt yrke i forhold

til den kompetanse du mener å ha og så

lenge det er forsvarlig.

Det finnes få eller ingen retningslinjer

for hvordan henvisninger skal foregå

bortsett fra at alle henvisninger skal gå

via pasientens fastlege. De fleste av oss

bruker skriftlige henvisninger, 75% av

henvisningene sendes per post og 25%

sendes med pasienten.

Henvisningens oppbygning

Optikeren er i dag en naturlig og akseptert

del av 1. linjetjenesten i helsevesenet.

Vi er i ferd med å opparbeide et godt kollegialt

forhold til samarbeidende yrkesgrupper,

primært til oftalmologene. For

å ivareta og videreutvikle dette, er det av

betydning at vi i vår kommunikasjon med

dem opptrer balansert og med en tilnærming

til saken som står i forhold til de

lover og regler som finnes. Norges Optikerforbund

sin strategiplan vil her være

en rettesnor.

Forslag til mal for henvisning:

• Henvisning/epikrise brevets

overskrift

• Pasient - Navn, fødselsdato,

adresse, telefon jobb og priv.

Dagens dato

• Årsak til henvisningen. Innlede

alltid med en kort begrunnelse for

henvisningen. Dette gir mottakeren

mulighet for raskt å prioritere

henvisningen.

• Anamnese med generell og

okulær helse/historie, relatert til

henvist grunn. Hvorfor kom

pasienten til meg, har han vært her

før? Generell helsetilstand eventuelle

kroniske sykdommer, familiære

tilstander, arvelige sykdommer.

Symptomer beskrives. Klientens

behov, arbeidssituasjon etc.

• Siste refraksjon med visus og

dato, samsynsstatus. Samsynsstatus

beskrives kort dersom ingen avvik

måles, eks. “Normal samsynsstatus”

Fortsettes neste side

44 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 45


Fagkonferanse Kongsberg

Nye masterutdanninger på HiBu

I dette nummeret av Optikeren utlyses en rekke kurstilbud ved Avdeling for optometri og synsvitenskap

(AFOS) på Høgskolen i Buskerud (HiBu). Dette inkluderer også nye masterutdanninger.

Master i klinisk optometri

Denne masterutdanningen er allerede

godt kjent blant norske optikere og til dels

også blant våre skandinaviske kollegaer.

Utdanningen er meget klinisk rettet og

fører fram til en formell mastergrad som

også gir rettigheter til rekvirering av diagnostiske

medikamenter i Norge. Denne

videreutdanningen er i utgangspunktet

den samme som høgskolen har tilbudt

i samarbeid med Pennsylvania College

of Optometry (PCO) i snart ti år. Et par

nyheter ved årets utlysning er at også en

god del stoff om terapeutiske medikamenter

vil inngå, og at den formelle mastergraden

ikke vil bli gitt av PCO alene,

men av PCO og HiBu sammen.

Den beste måten å få detaljert informasjon

om innholdet i den kliniske mastergraden

og nytten av de kunnskapene

og kliniske ferdighetene som erverves i

løpet av en toårsperiode, er trolig å snakke

med en kollega som har gjennomført

Fortsatt fra side 45

• Andre optometriske målinger tas

med der det er relevant i forhold

til henvisningen. Spesielt noteres

endringer i forhold til tidligere

målinger. Her vil svært mye

baseres på skjønn hos henviser ut i

fra henvisningsårsak og kjennskap/

avtaler med henvisningsmottaker.

Det er viktig at alle relevante

opplysninger tas med, samtidig som

ikke henvisningen må bli så

omfattende at det blir en belastning

for den som skal motta og lese den.

• Beskrivelse av de funn som fører

til henvisningen. I beskrivelsen er

det viktig at det benyttes et språk

som er i samsvar med den bakgrunn

mottakeren har. Optometriske

målinger beskrives med brukt

metode. Optiker er i henhold til

helseloven pålagt et visst

”diagnostisk ansvar” og det vil da

være naturlig at de funn som gjøres,

beskrives med antatt relevant

diagnose. (eks. cataract, pterygium

etc.) I den grad graderingsskalaer

utdanningen. Koordinator på AFOS er

høgskolelektor Katrine Hjelseth Larsen

(MSc) (telefon 32 86 96 67, e-post katrine.

hjelseth.larsen@hibu.no).

Master i synsvitenskap

Dette er et helt nytt tilbud som HiBu

ganske nylig fikk godkjent av norske

myndigheter. Den mest gledelige nyheten

ved dette tilbudet er at svært mange

norske optikere allerede ”er i gang” med

utdanningen. Masterutdanningen i

synsvitenskap er nemlig tredelt og del 1

(30 studiepoeng) består av fordypningsemner

som mange optikere allerede har

gjennomført. Eksempler på utdanninger

som kan inngå i del 1 er spesialistutdanning

i kontaktlinsetilpassing, utdanning i

arbeidsplassoptometri og optometrisk rehabilitering

av svaksynte (ORAS). Videre

er masterutdanningen i synsvitenskap

lagt opp slik at en enten kan søke seg inn

på hele utdanningsprogrammet, eller kun

benyttes, er det en nødvendighet at

også mottaker har kjennskap og lik

oppfatning av disse.

• Andre relevante opplysninger,

som for eksempel at pasienten er

diabetiker, døv - snakker ikke

norsk - trenger tolk, bruker

rullestol osv

• Pasientens allmennpraktiserende

lege, navn, adresse og telefon

• Underskrift

• Tittel

• Kopi til pasientens allmennpraktiserende

lege/fastlegen

Dette forslag til mal for henvisning ble

utarbeidet av henvisningsutvalget som

var nedsatt av Norges Optikerforbund

og leverte sin rapport i 2002. Rapporten

er i påvente av avklaring om direkte

henvisningsrett, lagt på vent av styret i

forbundet. Det forventes at kliniske retningslinjer

for henvisning vil bli utarbeidet

så snart saken om direkte henvisning

er avklart.

Vi vet at det som tidligere nevnt, er

store forskjeller i praktiseringen av henvisningene.

Noen har god dialog med

lege/øyelege og får regelmessig epikri-

ta separate enkeltkurs som i seg selv kan

være nyttige, og som man i ettertid kan

bygge opp til en mastergrad. Koordinator

på AFOS er førsteamanuensis Rigmor C.

Baraas (BSc(hons), PhD) (telefon 32 86 97

87, e-post Rigmor.Baraas@hibu.no).

For mer detaljert informasjon vises

det til annonser på side 47 i dette nummeret

av Optikeren og HiBus nettsider

– www.hibu.no/AFOS (velg der Etter-/videreutdanning

og den utdanningen du ønsker

informasjon om).

AFOS tilbyr et bredt spekter av etter-

og videreutdanning og ulike typer kurs.

Skulle du ønske informasjon utover det

som finnes på høgskolens nettsider, eller

ønske å diskutere alternative kurs, eller

kurs skreddersydd for bestemte målgrupper

– ta bare kontakt.

Magne Helland, Førstelektor/optiker

… og i denne sammenheng AFOS kurskoordinator

(telefon 32 86 96 50, epost magne.

helland@hibu.no)

ser på sine henvisninger. Andre hører

aldri noe fra mottaker av henvisningene.

Vi er oppdratt til at dersom vi mottar en

skriftlig henvising av en pasient, så skal

henviser motta en skriftlig epikrise som

beskriver de funn vi har gjort i forhold

til henvisnings årsak. Mange allmennpraktiserende

leger har ikke kultur for

å motta skriftlige henvisninger og har

derfor heller ikke rutiner for å behandle

dem. En mulighet for å prøve å bedre dialogen

mellom henviser og mottaker, er

å be pasienten skriftlig å samtykke til at

relevante opplysninger i forbindelse med

henvisningen gjøres kjent for henviser.

Dette har med hell vært utprøvd i Agder.

Jeg gir med dette mitt samtykke til at relevante

opplysninger i forbindelse med denne

henvisning, fra øyelege og eventuelt lege gjøres

kjent for henvisende optiker.

Dato: Pas. underskrift:

Styret i Norges Optikerforbund håper og

tror at saken om direkte henvisningsrett

snart vil være avklart, og vil da sette fart i

arbeidet med å utarbeide klare retningslinjer

for henvisninger.

UtLYSninG - MaStErUtdanninG VEd HøGSkOLEn

i BUSkErUd

MASTERGRADSUTDANNING I SYNSVITENSKAP (www.hibu.no/AFOS)

• Målgruppe: Optikere, annet helsepersonell og personer med

realfagsbakgrunn

• Studiested: HiBu-Kongsberg

• Opptakskrav: Minimum bachelorutdanning eller tilsvarende i

optometri, helsefag eller realfag

• Omfang:Totalt 120 studiepoeng (sp) fordelt på tre moduler.

• MODUL 1: 30 sp fordypning i optometri eller synsvitenskap (jf web),

for eksempel spesialistutdanning i kontaktlinsetilpasning, pediatrisk

optometri og ortoptikk, arbeidsplassoptometri og ORAS.

Utlyses separat. Studieavgift.

MODUL 2: 15 sp obligatoriske og 15 sp valgfrie emner innen

vitenskapsteori, forskningsmetoder og statistikk. Redusert

studieavgift. Oppstart september 2007. Kandidater som har

gjennomført videreutdanningene som er nevnt ovenfor kan søke

om direkte opptak i modul 2. Se utlysning nedenfor.

MODUL 3: 60 sp forskningsprosjekt (1 år fulltid) innenfor

forskningstematikk ved AFOS/HiBu, jf web. Forutsetter at modul

1 og obligatoriske emner i modul 2 er gjennomført. Ingen

studieavgift. Oppstart januar 2008

• Søknadsskjema:Tilgjengelig på HiBu web

• Kurskoordinator: Førsteamanuensis Rigmor Baraas

(rigmor.baraas@hibu.no;Tel: +47 32 86 97 87)

• Ytterligere informasjon om utdanningen, inkludert søknadsskjema,

finnes på HiBus nettsider www.hibu.no/AFOS.Velg der

”Master - synsvitenskap”.

• Det tas forbehold om mulige endringer

SøknadSfriSt MOdUL 2 OG 3: 1. JULi 2007

UtLYSninG - kUrS VEd HøGSkOLEn i BUSkErUd

VITENSKAPSTEORI, FORSKNINGSMETODER OG STATISTIKK

– Kurskode MVS2-RMS -2007

Utgjør obligatoriske metodekurs i modul 2 i Mastergradsutdanningen i Synsvitenskap

• Målgruppe: Optikere, annet helsepersonell og personer med

realfagsbakgrunn

• Kurssted: HiBu-Kongsberg

• Opptakskrav: Minimum bachelorutdanning eller tilsvarende i

optometri, helsefag eller realfag. Bestått 30 studiepoeng (tilsvarende

10 vt) fordypningsemner innen optometri eller synsvitenskap

(jf web), for eksempel spesialistutdanning i kontaktlinsetilpasning,

pediatrisk optometri og ortoptikk, arbeidsplassoptometri og ORAS.

• Kursomfang: 15 studiepoeng (Kurs I: 10 sp, Kurs J: 5 sp)

• Kursopplegg: 6 to-dagers-samlinger (onsdag og torsdag) på

Kongsberg spredt over en periode på seks måneder. I tillegg til

forelesninger på samlingene vil omfattende selvstudier være påkrevd.

Noe av kursets innhold er lagt opp som e-læring. Dette gjennom

obligatoriske oppgaver, fagartikler tilgjengelig over internett og

elektronisk kommunikasjon.

• Kursavgiften er foreløpig stipulert til: NOK 6.300,-

(Kurs I: NOK 4200.-, Kurs J: NOK 2100.-)

• Planlagt kursdager: Kurs I: 5. og 6. september, 3. og 4. oktober, 7.

og 8. november, og 5. og 6. desember 2007.To avsluttende

eksamener den 6. desember. Kurs J: 9. og 10. januar, og 6. og

7. februar 2008.Avsluttende eksamen: elektronisk hjemmeeksamen

– dato vil bli satt senere.

• Krav til datautstyr: Da mye av undervisningen er basert på e-læring

og digital kommunikasjon må den enkelte kursstudent ha tilgang på

en moderne internettilknyttet datamaskin

• Søknadsskjema:Tilgjengelig på HiBu web

• Kurskoordinator: Førsteamanuensis Rigmor Baraas

(rigmor.baraas@hibu.no;Tel: +47 32 86 97 87)

• Ytterligere informasjon om kurset, inkludert søknadsskjema,

finnes på HiBus nettsider www.hibu.no/AFOS.Velg der ”Master

- synsvitenskap” og det aktuelle kurset.

• Det tas forbehold om mulige endringer

SøknadSfriSt: 1. JULi 2007

46 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 47


Fagkonferanse Kongsberg

Jennifer Craig

Workshop 2:

Evaluation of the tear film

Referert av Lars Angaard

Endelig “hands-on”! I den optometriske

hverdag ser vi daglig tårefilmen, men det

kreves av og til at en frisker opp kunnskapen

om hvorledes denne evalueres. Etter

et glimrende foredrag tidligere på dagen,

var det virkelig fint å legge til litt praktisk

utføring av den tidligere ervervede kunnskapen.

Jennifer Craig viste først hvordan

Tearscope-apparatet blir brukt med spaltelampen,

etterpå kunne deltagerne leke

seg med ulike diagnostiske hjelpemidler.

Deltagerne fikk se hvordan lipidlaget

ble evaluert med Tearscope og se refleksjonen

fra tåremeniskusen. Mirer kan

48 Optikeren 3/2007

også festes på apparatet slik at det reflekteres

mirebilder fra tårefilmen og kornea.

Etter et fullstendig blunk evalueres

oppbrytningen av mirene. Tårefilmen ble

også evaluert med bare spaltelampen, der

det ble sett på kvalitet/renhet, og på åpningene

av de meibomske kjertlene. De

meibomske kjertlene ble også evaluert

ved å bruke en transluminator, (liten lyskilde

som festes på håndtaket på retinoskopet).

Denne holdes mot enten nedre

eller øvre øyelokk, og disse eleveres over

lyskilden. Skyggene som dannes fra de

meibomske kjertlene evalueres.

Deltagerne fikk så evaluere kornea med

fluorescein, men det var dog mye morsommere

å leke med Lysamin Green og

Rose Bengal, og å prøve Schirmers test og

Phenol Red Thread test.

Lars Angaard

Jennifer Craig undersøker øyets tårefilm hos

Anne Norvik Jervell

Holidays at last! I already know

... let’s see

where to go, so...

what we take

Don’t forget

the camera...

I know the new

airport regulations

... or the swimsuit!

Right! To the airport!


Optometri Down Under

Studentene Marie Eidhammer og Ida Lian har tilbrakt et semester på optometriutdanning

i Brisbane, Australia – et drømmesemester, skal vi tro rapporten til Optikeren.

Tekst og bilder: Marie Eidhammer og Ida Lian

Etter halvannet år på optometri ved HiBu

og midt inne i et semester i praksis, kom

beskjeden om at vi hadde blitt tatt opp

ved Queensland University of Technology

i Brisbane, Australia. Vi var de første

norske optometristudentene som ble tatt

i mot for å ta et helt semester, på lik linje

med studentene der. Flybilletter ble kjøpt,

visum ble ordnet, og så var det klart for et

semester ved QUT School of Optometry

i Brisbane.

Mottatt med åpne armer

Etter at den første tiden gikk med til intens

boligjakt, litt sightseeing og ”getting

used to the cold winter”, var det på tide

å finne veien til skolen. QUT er et av de

største universitetene i Australia. Det har

40 000 studenter fordelt på flere campus,

og 12 prosent av disse er fra andre deler

av verden. Som to av de internasjonale

studentene ble vi veldig godt mottatt,

både på det akademiske og det sosiale

plan. Vi lærte raskt at klassen vår var en

herlig gjeng som gjerne tok imot to norske

studenter med åpne armer og et stort

smil. Da fikk det heller være at vi måtte

trimme opp de mange trappetrinnene til

Kelvin Grove Campus, som tilfeldigvis

lå på en liten topp, for å komme oss på

forelesning.

Siste semester i . klasse

For at vi skulle få mest mulig faglig utbytte

av oppholdet, ble vi plassert i siste

semester av 3. klasse ved QUT, der optometristudiet

går over 4 år. Klassen vår

hadde tre fag: farmakologi, kontaktlinsestudier

og okulær patologi. I tillegg hadde

den klinikk med eksterne pasienter, men

siden vi var utvekslingsstudenter med litt

mindre praktisk klinisk erfaring, fikk vi

ikke ha klinikk med eksterne pasienter.

Vi fikk uansett tilegnet oss en del praktisk

erfaring ved hjelp av labøvelser med klassen

i både farmakologi og kontaktlinsestudier.

Vi deltok på og ledet labøvelser i

grupper der vi jobbet med ulike diagnos-

tika, og vi fant at det ikke bare var moro

å skrive en femten siders rapport om dråpene

man hadde brukt i labøvelsen. I den

teoretiske delen av farmakologiundervisningen

var terapeutika en like naturlig

del av pensum som diagnostika, og det

var en omfattende jobb å lese seg opp til

eksamen i faget. Like fullt var det interessant,

og om en del år kan det jo hende at

dette vil bli like aktuelt i Norge.

Det var også artig å erfare at det gikk

fint å ha kontaktlinsestudier som en integrert

del av bachelorgraden, og på laben

fikk vi tilpasse ulike typer myke og harde

linser. Den teoretiske delen av faget var

også lærerik, og gjesteforelesere som

John Mountford og Nathan Efron bidro

til undervisningen. Vi farget ivrig med

både fluorescein, rosa bengal og lissamine

green, og hjelpsomme studenter lot oss få

øve på blant annet gonioskopi, volk-linse,

applanasjonstonometri og BIO med dem

som pasienter. På denne måten fikk vi en

forsmak på hva som ventet oss hjemme,

samt på linsekurset.

I faget okulær patologi var det professor

Peter Swann som guidet oss gjennom

boka til Jack J. Kanski på en imponerende

måte. Faget var lagt opp litt annerledes

enn på HiBu, og vi fikk veldig stort utbytte

av måten det ble gjort på. Hver eneste

forelesning var lagt opp rundt en hel del

lysbilder av okulære tilstander som ble

vist på storskjerm i klasserommet, og med

dette som utgangspunkt fikk vi masse informasjon

og diskuterte rundt forskjellige

ting. Vi fikk også sett utallige variasjoner

av diverse tilstander. I løpet av semesteret

hadde vi også to deleksamener som besto

av rundt 20 lysbilder, der vi skulle besvare

spørsmål som ledsaget de ulike bildene.

Vi følte at det var en veldig bra måte å få

innsikt i faget på, og da avsluttende eksamen

kom i begynnelsen av november,

hadde vi nok lærdom inne til å dra i land

et tilfredsstillende resultat.

Gonioskopi på klinikken.

Sosiale arrangementer

Foruten et flott undervisningstilbud, hadde

skolen flere sosiale arrangementer i løpet

av skoleåret. Et av hovedarrangementene

var det populære Eyeball som ble

arrangert av studenter i samarbeid med

sponsorer. Dette ballet ble holdt i den

fasjonable vip-avdelingen på The Gabba,

Brisbanes cricket ground. Vi ble servert en

tre retters middag med tilhørende drikke

mens vi nøt utsikten av greenen langt

under oss. Kvelden føyer seg i rekken av

gode minner fra Brisbane.

Australia hadde alt

Australia hadde alt vi kom for og mer til.

Vi lærte mer enn vi hadde trodd vi skulle

lære om farmakologi, kontaktlinser og

okulær patologi! I tillegg til dette lærte

vi at man kan føle seg hjemme på den

andre siden av verden og at noen vennskap

holder, selv om det er et hav og en

halv jordklode som skiller. Vi fikk også

sett kenguruer, koalabjørner, haier og alt

det andre vi kom for å se. Vi fikk gått på

rød jord og badet i Stillehavet. Og da vi

omsider vendte nesen hjemover var det

med en hel masse lærdom, fantastiske

opplevelser og et hint av australsk aksent

i kofferten.

Gjennom hele semesteret ble vi utfordret

på både det faglige og sosiale plan, og

vi måtte tilpasse oss en tilværelse relativt

fjernt fra alt det vi var vant til. Vi gikk glipp

av hovedprosjektarbeid og statistikkfaget

ved HiBu, samt et semester med klinikk,

men likevel var det vel verdt det. Vi fikk

lære en masse i kontaktlinsefaget og kom

igjennom store mengder okulær patologi

samt behandling av de ulike tilstandene.

Dette er deler av optometrifaget vi ikke

ville lært like mye om ved HiBu, så selv

om vi gikk glipp av noen ting, så fikk vi

lære mye som vi følte var like nyttig. Det

var også godt å få se faget fra et litt annet

perspektiv og få noen nye impulser.

QUT tok veldig godt i mot oss, og vi kan

absolutt anbefale andre studenter å benytte

seg av muligheten til et semester

ved dette universitetet i fremtiden. Dette

kan kanskje også på sikt bidra til videreutvikling

av faget her hjemme.

G’daymate! Den blå optikersekken var

med på tur i dyreparken.

To blide utvekslingsstudenter etter en svømmetur, Marie Eidhammer (til venstre) og Ida Lian

50 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 51


Nytt fra NOF

Kovin Naidoo

årets internasjonale

optometrist

Professor Kovin Naidoo, som Optikeren

hadde et lengre intervju med i sitt siste

nummer, har blitt valgt til 2007 International

Optometrist of the Year av World

Council of Optometry (WCO). Prisen

gis ham for hans store engasjement for

optometrien og samfunnet som helhet,

heter det. Spesielt har man sett på det

arbeidet som han har gjort for å fremme

offentlig helsevesen i u-landene. Prisen

ble delt ut på WCOs galamiddag i Mexico

27. april 2007.

Kovin Naidoo sammen med Tone Garaas etter

prisutdelingen i Mexico:

Pressemeldinger

I mars og april sendte organisasjonen ut

tre pressemeldinger med følgende overskrifter:

• En million har automattrøbbel

• Flest jenter blir optikere

• Øyeoperasjon foran 800 øyne

Den første pressemeldingen tar for seg

problemene med å bruke billettautomater

og andre automater med berøringsskjerm.

Her er ofte skriften liten, det er

mange valgmuligheter og berøringsskjerm

er følsom. Automatene er ikke

bare et problem for blinde og svaksynte,

men og også for mange funksjonshemmede,

dyslektikere og eldre. Det er ingen

taster å føle seg fram på og lett å gjøre feil.

Pressemeldingene kan leses på NOFs internettsider.

Om å markedsføre ferdigbriller som briller

Et medlem henvendte seg til NOF, fordi

en forretning i senteret der de holdt til

hadde hengt opp skilt som forkynte at

de hadde ”billige briller”. Det stod ikke

at dette dreide seg om ferdigbriller. Medlemmet

spurte om denne markedsføringen

var tillatt.

NOF sendte spørsmålet videre til sin

advokat Kari Paulsrud som svarte som

følger:

Helsepersonelloven bestemmer i § 74.

Bruk av beskyttet tittel:

”Bare den som har autorisasjon, lisens eller

spesialistgodkjenning har rett til å benytte

slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende

gruppe helsepersonell.

Ingen må uriktig benytte titler eller annonsere

virksomhet på en slik måte at det kan gis

inntrykk av at vedkommende har autorisasjon,

lisens eller spesialistgodkjenning.”

- Ta diagnostikakurs nå!

På HiBu startet nok et kurs om diagnostiske

medikamenter 23. mars. Kursansvarlig

Magne Helland er godt fornøyd

med påmeldingen og forteller at enda et

kurs med start høsten 2007 blir utlyst i

Optikerens mainummer. – Men så går

det nok mot slutten på denne typen kurs,

sier han. – Derfor er det viktig at de som

ønsker rekvireringsrett for diagnostiske

medikamenter nå kjenner sin besøkelsestid

og melder seg på!

Helland forteller at man fra høyskolens

side heller ikke regner med at det

vil bli arrangert flere eksamener for optikere

som ble godkjent i gruppe fire (sykehusoptikere

og andre med lang praksis

i bruk av diagnostiske medikamenter på

Jeg kan vanskelig se at det kan hevdes at

den som reklamerer for briller her, gjør

det for å gi inntrykk av å være optiker. Jeg

har benyttet denne bestemmelsen for kiropraktorene,

i forbindelse med at det er

reklamert for “kiropraktikk” av noen som

ikke var autoriserte kiropraktorer. Statens

Helsetilsynet syntes ikke at dette var i

strid med loven. Av det kan vi nok slutte

at det skal ganske mye til at noen blir

stanset av denne bestemmelsen. Jeg ser

likevel at det kan hevdes at det her burde

vært markedsført “ferdigbriller”.

Det er jo en mulighet for å klage en slik

sak inn til Helsetilsynet for å få deres vurdering

av saken, men jeg har liten tro på

at det kan føre frem.

delegert ansvar). – Siste eksamenen ble

arrangert i desember i 2006, sier Helland.

Også Tone Garaas fra Norges Optikerforbund

er opptatt av at alle som ønsker

denne rekvireringsretten må melde seg

nå. – Det har gått over tre år siden vi optikere

fikk denne rettigheten, og ordningen

med å ta kurs og oppgradere seg for

optikere med eldre utdanning, må ses på

som en overgangsordning. Den har aldri

ment å skulle være et permanent tilbud.

Rent praktisk vil det heller ikke være mulig

for skolen å avholde kurs for noen

få optikere – det må være et visst antall

deltakere. Derfor er det viktig å kaste seg

på kurstilbudet som nå utlyses, ellers kan

toget ha gått! sier Tone Garaas.

Mange vel voksne optikere har igjen satt seg på skolebenken for å lære om diagnostiske

medikamenter. Foto: Inger

Workshop om

forskning

Norges Optikerforbund ønsker å fokusere

på forskning og inviterer alle til en

åpen, bredt anlagt workshop på Høgskolen

i Buskerud, Kongsberg, 20. juni fra kl.

10-16. Spørsmål som skal diskuteres er:

• Hvilken forskning bør prioriteres?

• Hvordan videreutvikle samarbeidet

mellom bransjen og ulike

forskningsmiljøer?

• Hvordan formidler kunnskap og

gjøre den tilgjengelig for den enkelte

optiker?

• Hvordan videreformidle kunnskapen

til pasienter, myndigheter og andre?

• Hvilken rolle skal skolen på

Kongsberg ha?

• Hvilken rolle kan forbundet spille?

Ta kontakt med Tone på telefon 23 35 54

55 eller 908 42 225 eller på tone@optikerforbund.no

for nærmere informasjon

Kvartalsvise

nyhetsbrev

Det nye styret er klar over behovet for bedre

kommunikasjon med medlemmene

og ønsker å sende ut kvartalsvise nyhetsbrev

på epost til sine medlemmer. Nestleder

Anne N. Jervell vil stå for dette. Har

NOF riktig epost-adresse til deg? Hvis

ikke vil mailen ikke nå deg, så sjekk det

med en gang.

Juridisk rådgivning til

NOFs medlemmer

Advokat Siv Bjørklid gir enkel kostnadsfri

konsultasjon til medlemmer.

Ring 22 40 36 40 eller send epost til:

tnodelan@online.no

NOFs sekretariat

Telefon 23 35 54 50 mellom kl 09.15

og 15.00 mandag – fredag.

Direkte innvalg er:

Tone: 23 35 54 55,

Berit: 23 35 54 51,

Gro: 23 35 54 57,

Inger 23 35 54 54.

Per Thore, regnskap: 948 22 550

52 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 5


Litt om mangt

Informasjon om effekt

av behandling

Nettstedet Clincal Evidence (www.clinicalevidence.com)

gir deg den beste, tilgjengelige

forskningen om effekt og bivirkning

av over 2 500 ulike behandlinger

for mer enn 240 diagnoser. Med kun få

klikk kan du dermed finne ut hvor godt

en behandling virker. Nettstedet dekker

vanlige, viktige kliniske tilstander som

du støter på i primær- og spesialisthelsetjeneste,

heter det i en pressemelding fra

Helsebiblioteket.

BMJ Publishing Group, kanskje best

kjent for den britiske legeforeningens

tidsskrift BMJ (British Medical Journal),

står bak Clinical Evidence. Nettstedet er

fritt tilgjengelig for alle i Norge via Helsebiblioteket.no

og er blant annet tilgjengelig

via hovedsiden http://www.helsebiblioteket.no/.

Politiattest for helse-

og sosialpersonell

Fra 1. april 2007 stilles det lovfestet krav

om innhenting av politiattest for helsepersonell

og sosialpersonell ved tilbud

om visse typer arbeid. Hensikten er å

forebygge seksuelle overgrep mot barn

og personer med utviklingshemning.

I januar i år ble det sendt ut på høring et

forslag til endringer i forskrift om opptak

til universiteter og høgskoler. Forslaget

går ut på krav om politiattest før opptak

som student til yrker som er omfattet av

helsepersonelloven, det vil si blant annet

optikeryrket.

Kilde: http://www.shdir.no/nyhetsbrev

Vegvesenet vurderer

ny oppfinnelse for å

verne fotgjengerne

I forbindelse med et oppfinnerprogram

på nasjonalt fjernsyn lanserte Jarle Veland

et fotgjengerskilt med fotocelle. Fotocellen

skal gi beskjed til to blinkende lys på

toppen av skiltet når fotgjengeren kommer,

og således gjøre bilistene enda mer

oppmerksomme på de myke trafikantene.

I tre måneder har Statens vegvesen testet

ut “blinkende gangskilt” i Nordfjord.

– Bilistene er blitt mer oppmerksomme,

og mange av barna som går i

gangfeltet har endret atferd. Før gikk de

rett ut uten å se seg for, nå stopper de

opp, og syklister er blitt flinkere til å gå

av sykkelen, skriver Steinar Haavik ved

vegkontoret i Førde.

Kilde: Haugesunds Avis

Interoptik best likt

Interoptik er et av de selskapene som er

best likt i Norge, og kjeden har de mest

tilfredse kundene i den norske optikerbransjen.

Det viser Norsk Kundebarometer

fra Handelshøyskolen BI. Norsk

Kundebarometer (NKB) er et forskningsprosjekt

ved Handelshøyskolen BI som

måler kunders tilfredshet med private

tjenester i en rekke servicenæringer. Hele

18.050 kunder i 8540 norske husstander

er med i undersøkelsen som er gjennomført

av Norstat (Norsk Statistikk) i perioden

11. januar til 19. april 2007. Interoptik

er en av tolv norske bedrifter som har

”svært tilfredse” kunder og selskapet har

de desidert mest fornøyde kundene blant

optikerkjedene.

Kilde: Forbrukerne.no

Henning Friedrich har all grunn til å smile

bredt. Interoptik gikk til topps på Norsk

Kundebarometer. Foto: Inger

Genterapi mot

øyesykdom

Ved Moorfields Eye Hospital i London

har man for første gang behandlet en pasient

med genterapi mot øyesykdom. Pasienten

ble født med en arvelig sykdom,

RPE65, som skyldes et eneste feilaktig

gen. Mutasjonen fører til at et cellelag i

netthinna ikke fungerer riktig.

Ved behandlingen blir funksjonsdyktige

kopier av RPE65 bygd inn i omfunksjonerte

virus, såkalte vektorer. Disse sprøytes

så inn i netthinna. De harmløse virusene

skal sluse de korrekte genene inn

i de cellene hvor mutasjonen har utløst

synsskaden. Teorien er at dersom disse

blir erstattet av de korrekte kopiene, så

fungerer også netthinna igjen.

Forskningen på denne nye terapiformen

har foregått i 15 år i reagensglass og

på forsøksdyr. Hos hunder kunne synsevnen

gjenopprettes så mye at de med letthet

fant veien gjennom en labyrint. Nå

utprøves genterapi på et lite antall unge

voksne. Først etter flere måneder vil man

kunne si om behandlingen er vellykket.

Kilde: www.spiegel.de

Helsebiblioteket gjør

regelverket lettere

tilgjengelig

Helsebiblioteket har samlet lover, forskrifter

og rundskriv som er relevante

for helsevesenet på én nettside. På siden

http://www.helsebiblioteket.no/helsebiblioteket/loverogregler/

har hver av lovene fått

et eget avsnitt, og i dette avsnittet ligger

også en lenke til sentrale forskrifter

og rundskriv hos det enkelte departementet.

Lovsiden har også fått sine egne søk:

ett søk spesielt rettet mot Lovdatas sider,

og ett mot hele sentralforvaltningen. Lovdata-søket

er spesielt velegnet hvis du er

ute etter én bestemt lov, forskrift eller

dom, mens søket i sentralforvaltningen

passer for mer generelle informasjonssøk,

inklusive lover.

Kilde: www.helsebiblioteket.no

Specsavers mot

Synsam og vice

versa – i Sverige

Høsten 2006 vant Specsavers over Synoptik

i Marknadsdomstolen. Synoptik

fikk forbud om å bruke uttrykk som ”Byens

beste pris” og ”Bare hos Synoptik” i

sin markedsføring, dersom de ikke kan

bevise at det de hevder er sant.

Nå har Specsavers anmeldt Synsam og

Synsam i sin tur anmeldt Specsavers for

lignende forhold. Specsavers mener at

det er kontroversielt når Synsam kaller

seg ”en riktig optiker”. Synsam på sin

side mener at dette er en opplysning til

allmennheten om at briller også selges av

personer som ikke er optikere. Hva konkret

Synsam har anmeldt Specsavers for,

kommer ikke fram i artikkelen, men det

uttales at Synsam har anmeldt Specsavers

av samme grunner som Specsavers

anmelder Synsam.

Kilder: OPTIK 2/2007

Hvilke barn får

dysleksi?

Forskere i Bergen mener det er mulig å

forutsi hvilke barn som får dysleksi. Det

er Statped Vest som står bak en undersøkelse

med barnehagebarn, som har gått

over flere år. Totalt 26 barn ble etter rapportering

fra foresatte og ledere i barnehagene

plukket ut i en ”risikogruppe”.

Andre barn fra de samme barnehagene

utgjorde kontrollgruppen. Barna har blitt

fulgt tett i fire år og har gjennomgått ulike

tester og trening med dataprogram. Da

de var 6 år gjennomgikk de en fMRI hjerneskanning

for å se hvordan små barn

arbeider med bilder, logoer og ord når de

er i en begynnende lesefase. Resultatet

viste at hjernen til barna i de to gruppene

arbeider ulikt i forhold til leserelaterte

oppgaver. Likevel var det ingen forskjell

i skårene på de oppgavene de løste mens

de lå i RM-maskinen. Nå skal barna i en

alder av 8 år, gjennom en ny fMRI hjerneskanning.

Kilder: Universitetet i Bergen, På høyden,

http://nyheter.uib.no

Navigasjon for

svaksynte

Svenske Wayfinder Systems har spesialisert

seg på programvare som gjør det mulig

for synsskadde å finne fram og motta

informasjon med mobiltelefonen.

- Det viktigste er navigasjon med stemmeinstruksjon.

Vi snakker da primært om

gater og veier i byer og tettbygde strøk. I

stemmeinstruksjonene inngår også navn

på gaten eller veien du befinner deg i.

Når du kommer til et gatekryss, kan du

også høre navnene på veiene ut av krysset.

All tekstinformasjon på skjermen blir

gjort om til tale, sier Niklas Wilhelmsson

i Wayfinder Systems AB. Programvaren

inneholder totalt informasjon for 20 mil-

lioner steder som det kan ha interesse for

brukeren å vite mer om. Det kan for eksempel

være restauranter, sykehus, bussholdeplasser

og T-banestasjoner.

Kilde: www.elektronikkbransjen.no

Øyvind Austrheim har

gjort det igjen

Han har fra før donert utstyr til Institutt

for Optometri og Synsvitenskap. Nå har

han gitt bort en synsfeltscreener: Henson

3200 Tinsley. Øyvind Austrheim har i en

årrekke jobbet som veileder på klinikken

i tillegg til sitt arbeid som optiker og bedriftsleder

i Tønsberg og Sandefjord.

Kilde: Bonnie Uchermann, AFOS

Om å dryppe

eller ikke dryppe

Utdrag fra en mail… (gjengitt med

tillatelse)

”Som du vet, har jeg gjennom flere

år vært aktiv som veileder på klinikk på

skolen og koser meg med det. Vi har studenter

som er motiverte og flotte. Dog

blir jeg overrasket over hva noen av studentene

sier om hva som venter dem når

de kommer ut i den praksisen de har fått

jobb i. De får ikke lov til å bruke diagnostika,

for det tar for lang tid...? Vi har hatt

Litt om mangt

diskusjoner rundt dette temaet, og de sier

de ikke vil protestere på dette. Forståelig,

da de begynner i ny jobb. Men dette bryter

helt med det vi underviser på skolen.

Hvem har ansvaret? Er det økonomen, er

det bedriftslederen, er det eieren? Svaret

er selvfølgelig den som har gjort undersøkelsen,

med mindre vedkommende har

henvist eller bedt annen fagperson i bedriften

ta over pasienten.

Her tror jeg vi har et potensielt problem.

Alle kan gjøre feil, men det er ikke

lov å la være å bruke de rettigheter vi har.

Våre studenter blir i dag drillet i og har

rettigheter til bruk av diagnostika. Hva

er ansvarsforholdet dersom nødvendige

teknikker ikke blir brukt? Det er ikke bedriftseieren..

Dette bør være et tema for

Optikeren, til hjelp for dem som i dag

skal ut i praksis med godkjenning.

Hilsen Øyvind Austrheim

Spesielt sett i betraktning av Tone Garaas’

lederartikkel i denne utgaven av Optikeren,

er denne problemstillingen interessant.

Ser ikke arbeidsgiverne nytten av

den kunnskapen som de nyutdannede

optikerne har? Er det en utbredt oppfatning

at det å bruke diagnostika bare tar

tid, eller gjelder det bare et fåtall? Optikeren

oppfordrer hermed sine lesere til å

si sin mening om dette temaet. Skriv din

mening på en mail til inger@lewi.no.

Inger Lewandowski, redaktør

I 2005 deltok Øyvind Austrheim i optikernes orkester i forbindelse med NOFs 60-årsjubileum.

Foto: Inger

54 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 55


Bransjenytt

Dailies Progessives AquaComfort

CIBA Vision introduserer DAILIES PRO-

GRESSIVES AquaComfort, den første

og eneste endagslinsen for personer

med presbyopi. Den har et fuktende

emne som frigjøres når man blunker,

og gir brukeren komfort hele dagen.

Unik kontaktlinsedesign gir godt syn på

nært, mellomavstand og på avstand.

Med introduksjonen av Focus DAILIES ®

PROGRESSIVES AquaComfort, tilbyr

CIBA Vision nå personer med presbyopi

en enda mer komfortabel linse som gir

god balanse mellom syn på nært, mellomavstand

og på avstand. Focus DAI-

LIES ® PROGRESSIVES AquaComfort

er den første og eneste endagslinsen for

personer med presbyopi med et fuktende

emne som frigjøres ved blunking, og

gir god komfort både ved innsetting og

gjennom hele dagen. Focus DAILIES ®

med AquaComfort er ideelt for nye linsebrukere

og linsebrukere med komfortproblemer

1 . De forbrukerne som har

mest nytte av linsen, er eldre personer

med tørre øyne. DAILIES ® PROGRES-

SIVES AquaComfort gir ekstra fukt og

smøring av linseflaten når man blunker,

og tilgodeser behovet hos dem som har

problemer med aldersrelatert reduksjon

av kvaliteten på tårefilmen.

“Redusert kvalitet på tårefilmen og

problemer med tørre øyne er vanligere

hos eldre personer, sier Ross Grant, Head

of Professional Affairs, EMEA.” “Vår forskning

viser at disse forbrukerne vanligvis

unngår kontaktlinser, enten fordi de ikke

1 CIBA Vision. Data on file, 2004 (R-305-C-017)

2 Nick J et al. Optician 2005; 229: 16-18

vet at det finnes en linse for dem, eller

på grunn av komfortproblemer når de

bruker linser. DAILIES PROGRESSIVES

AquaComfort vil endelig gi personer med

presbyopi en bedre løsning på sine synsproblemer,

slik at de kan dra nytte av friheten,

komforten og bekvemmeligheten

til endagslinser.”

Med Focus DAILIES med AquaComfort

TM introduserte CIBA Vision den første

kontaktlinsen med et innebygd fuktende

emne som frigjøres i linsen, og dermed var

en ny kategori kontaktlinser med såkalt

‘sustained release’ skapt. Focus DAILIES

med AquaComfort inneholder fem ganger

mer fuktende polyvinylalkohol (PVA),

som gir forbedret komfort på slutten av

dagen, sammenlignet med den tidligere

Focus DAILIES 2 . Focus ® DAILIES ® PRO-

GRESSIVES AquaComfort fremstilles

med LightStream Technology, noe som

gir linser av høy kvalitet med en ultratynn

kant. Dette gir komfort både ved innsetting

og ved bruk hele dagen igjennom.

Den unike designen konsentrerer en høy

addisjon i den sentrale sonen og gir linsebrukere

en riktig god balanse mellom

syn på avstand, mellomavstand og nært

hold.

Ny medarbeider

i Bausch & Lomb

1. februar 2007 begynte Camilla Knutsen

som ny salgrepresentant i Bausch &

Lomb, Vision Care, Norway, og representerer

nå B&L fra Haugesund til Finnmark.

Camilla er 32 år og flyttet, etter flere å i

utlandet (USA, Sveits, Tyskland) hjem

til Stjørdal i 2004. Hun var så heldig å få

jobben sin med på flyttelasset. På Stjørdal

har hun hatt en kontoravdeling og drevet

virksomheten videre for et tysk firma

i de siste to og et halvt årene. Hennes

siste engasjement var som prosjektleder

på bedriftsmarkedet hos Felleskjøpet

Trondheim AS (gravemaskiner etc), hvor

hennes hovedoppgave var å utvide kundegrupper

på eksisterende produkter.

Camilla tar over etter Hans Petter Skjærvold

som har begynt en ny stilling innen

B&L Surgial.

Bausch & Lomb

Camilla Knutsen

En ennå bedre PureVision

- Bausch & Lomb fortsetter å utvikle silikonhydrogelteknologien

- Bedre komfort med en ny utformning av den fremre linseoverflaten

Bausch & Lomb kommer nå med en

fornyet og ennå bedre versjon av Pure

Vision. Den nye linsen bygger på samme

suksessresept som den første silikonhydrogellinsen

PureVision, som revolusjonerte

linsemarkedet da den ble lansert

våren 1999.

Med PureVision får du en fortreffelig

synskvalitet, ettersom teknologien bygger

på å minimere sfærisk aberrasjon. Konsumenten

opplever en klar, skarp synskvalitet

i alle situasjoner, til og med i miljøer

med lav belysning. Den fornyede og ennå

bedre versjonen av PureVision har en ny

utforming på den fremre linseoverflaten,

som gir ennå bedre komfort, og det er en

endring som merkes. Materialet har nå

lavere modulus, noe som gjør at linsen er

mykere uten at vi har forandret oksygentransmisjonen.

“Jeg har tilpasset PureVision på mange

kunder helt siden starten. Synsopplevelsen

er fortreffelig og mine kunder

kommenterer ofte at de får bedre synskvalitet

sammenliknet med sine tidligere

linser. Jeg ønsker den fornyede og ennå

bedre versjonen av PureVision velkommen.

Den nye basiskurven gir meg dessuten

mulighet for å tilpasse ennå flere

kunder med PureVision,” sier Jon Thoresen,

optometrist fra Fredrikstad, Norge.

Bedre komfort gjennom hele dagen

Den forbedrede, mer smidige linseoverflaten

innebærer en signifikant forbedring

av komforten 1 , størst forbedring ser

vi på graderingen av ”komfort på slutten

av dagen” – en viktig faktor når man

velger den beste linsen til sine kunder.

Merkbare forbedringer i graderingen av

komfort kan man også notere for “isetting”

og “etter fire timers brukstid” 1 . Av

de kunder som foretrakk den fornyede

og ennå bedre PureVision (64%) fremfor

sine tidligere linser, gjorde 1 79% sitt valg

basert på forbedret komfort.

Den nye og forbedrede PureVision

har 28% lavere modulus, og dette har

man oppnådd uten å forandre Dk/t ver-

dien. Et materiale med lavere modulus

gir en mer fleksibel, mykere linse, samtidig

som man beholder en oksygentransmisjon

som er sunn for øyet.

Ytterligere en basiskurve øker

mulighetene for å tilpasse flere

kunder

Vi har nå utviklet ytterligere en basiskurve,

8.3, som snart vil være tilgjengelig

på det nordiske markedet. Den nye basiskurven

er et komplement til den basiskurven

(8.6) vi har hatt siden lanseringen

av PureVision. Nå øker mulighetene for å

kunne tilpasse ennå flere kunder.

Fortsatt fortreffelig synsopplevelse

Den fornyede og ennå bedre PureVision

linsen har samme viktige egenskaper

som originalen; en synskvalitet i high

definition takket være redusert sfærisk

aberrasjon, som i sin tur gir bedre synskvalitet,

spesielt i situasjoner med lav

belysning2 . 81% av pasientene oppgir at

deres synsopplevelse generelt var bedre

med PureVision sammenliknet med tidligere

linsetype, 70% av pasientene rapporterte

bedre synskvalitet i lav belysning

og 69% opplevde at de hadde bedre syn

når de kjørte bil i mørket. 2

Bausch & Lomb, Stockholm

1 Twenty-four subjects completed a one-day dispensing

evaluation comparing PureVision test lenses manufac-

tured with the alternate process to the previous Pure

Vision lens. The test lenses exhibited statistically

significant better comfort and forced-choice preference

compared to the PureVision control lenses.

2 Results from a 2006 study of 178 experienced contact

lens wearers switching from hydrogel to PureVision

lenses conducted by Strategic Listening.® These

simulated retinal images represent the effects of

correcting +0.15 µm of spherical aberration over a

6 mm pupil (population average) [Thibos LN, et al.

J Opt Soc Am A. 2002; 19:2329 2348]. The highlighted

objects (car or runner) at a distance of 1,000 feet and

each subtending 20 minutes of arc, which corresponds

to the region of highest acuity in the human eye foveal

region. Individual results may vary. [Westheimer G.,

Visual Acuity. Chapter 17. In: Moses, R. A. and Hart,

W. M. (ed) Adler’s Physiology of the eye, Clinical

Application. St. Louis: The C. V. Mosby Company,

1987].

56 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 57

Bransjenytt

Nye nettsider fra

Norsk Synskirurgi

www.synskirurgi.no

I januar i år kom de nye sidene til Norsk

synskirurgi på nett. De som har brukt

sidene våre tidligere, vil fort se at denne

lanseringen er noe mer enn bare nytt design

og nye farger. Vi har valgt å legge ut

betydelig mer informasjon til kunden.

Innhold

Alle tilgjengelige metoder innen refraktiv

kirurgi er beskrevet. Dette inkluderer

selvsagt excimer laser men ikke minst

også intraokulær kirurgi som ICL, CLE

og ReSTORE. Sistnevnte er et alternativ

for presbyope. Det ligger ute info om hva

kunden kan forvente seg under hele prosessen,

fra forundersøkelse til siste etterkontroll.

Samtlige CV`er til de seks kirurgene

som er tilknyttet oss, er presentert.

Hver av våre ni avdelinger har egne sider

med veibeskrivelse etc. For dem som ikke

ønsker å lese så mye, har vi også lagt ut

et rikholdig filmarkiv som forklarer det

meste av det som er beskrevet. Det vil

også ligge en aktivitetslogg ute som viser

hvilke kurs etc våre ansatte deltar på.

Kjedenett for optikere!

For optikere, øyeleger og andre samarbeidspartnere

har vi opprettet Kjedenett!

Dette finner du til høyre i menyen. Ved

registrering her får du tilgang til nedlastbar

kundeinfo, skjema, nyheter etc. Kort

sagt finnes det du trenger av materiale etc

som kan benyttes direkte overfor kunder.

Innholdet på Kjedenett er under kontinuerlig

oppgradering.

Konkurranse

På Kjedenett ligger det ute en konkurranse

som løper til og med juni. Vinneren

får en kurs-weekend i Stockholm 7-9 sept

2007 på møtet til ESCRS (European Society

of Cataract and Refractive Surgeons).

Dette møtet arrangeres hvert halvår og er

det største innen sitt felt i Europa. Svært

lærerikt! Vinneren reiser sammen med

Norsk Synskirurgi, som vil delta med de

fleste av sine ansatte.

Svein Tindlund

Optometrist MSc

Daglig leder i avd.Sarpsborg


Lest for deg

Elektrisk stimulering og synsimplantat

kan gi blinde funksjonelt syn

Lest for deg av Gaute Mohn Jenssen

Per i dag finnes det ikke noe medisinsk

tilbud for behandling av blindhet som

følge av visse øyesykdommer, for eksempel

retinitis pigmentosa, eller etter skade

på synsnerven forårsaket av hjernetumor.

I følge en artikkel i Nordic Vision nummer

1/2006 har det imidlertid pågått forskning

siden 1960 tallet for å framstille

et implantat som gjennom elektrisk stimulering

av nervesystemet kan gi blinde

funksjonelt syn.

Fosfener

Allerede i 1929 oppdaget den tyske forskeren

Foerster at elektrisk stimulering

av hjernebarken i området ved synssenteret

(visuell korteks) i bakre del av

hjernen førte til opplevelser av lysflekker.

Disse lysflekkene kalles for fosfener.

Forskningen rundt dette ble intensivert

på 1960- og 1970-tallet. I enkelte tilfelle

ble elektroder implantert permanent. Det

ble også oppdaget at fosfenenes størrelse,

farge og intensitet kunne variere avhengig

av utformingen på strømimpulsene

som ble sendt til elektrodene. Fosfenenes

posisjon i synsfeltet kunne relateres

til elektrodenes plassering i området

ved synssenteret. Ved å benytte en såkalt

elektrodematrise så forskerne for seg

muligheten til å danne enkle bilder ved

å utnytte enkeltlyspunkter som ble satt

sammen.

I følge artikkelen består de fleste

”synsproteser” av tre enheter. Omgivelsene

registreres av en bildeinnsamlingsenhet

(for eksempel et digitalkamera).

Dette sender informasjonen videre til en

databrikke som velger hvilke elektroder

som bør stimuleres for å danne et ønsket

bilde i personens bevissthet.

Et aktuelt spørsmål er hvor bra en slik

synsprotese må være for at den skal være

av interesse for en blind person, sett i forhold

til negative trekk som risiko ved implantasjon

og problemer med å lære seg

å bruke protesen.

Det er utført psykososiale forsøk hvor

man har simulert tenkt ”pixelsyn”, og

resultater har vist at 25 x 25 pixler i det

område som motsvarer fovea, er nok for

en person til å kunne bevege seg fritt i

områder uten for mange hindringer. Også

lesesyn er oppnådd med det samme antall

pixler.

Fire retninger

I følge artikkelforfatteren finnes det i dag

primært fire forskningsretninger inndelt

etter plasseringen til de stimulerende

elektrodene. Plasseringen til elektrodematrisene

kan være subretinalt, epiretinalt,

optisk nerverelatert eller hjernebark-

relatert. Med unntak av den subretinale

matrisen foregår stimuleringen av disse

med impulser fra et digitalt kamera. Den

subretinale protesen består av fotodioder

koblet til elektrodene. Fotodiodene

stimuleres direkte av lyset som kommer

inn i øyet, og på denne måten skapes en

strøm som stimulerer de nærliggende

nervecellene. Ved denne metoden brukes

ikke et eksternt kamera, og på grunn av

nærheten til nervecellene kreves det svakere

impulser enn ved de andre metodene.

Plasseres elektrodene nær netthinna

eller synsnerven, kreves det at en større

del av synssansen er inntakt enn ved en

plassering i hjernen.

Ved synsnerveimplantat har man en

annen utformingen av matrisen siden den

ligger som et armbånd rundt synsnerven.

Hovedproblemet med denne metoden

er å klare å stimulere de riktige nervecellene

for å få en god nok oppløsning på

bildet.

Penetrerende elektroder

Det finnes to typer implantat som benyttes

for plassering i hjernebarken. Relativt

store elektroder som plasseres på yttersiden

av hjernebarken, samt mindre elektroder

som, ved hjelp av en trykkluftsbasert

pistol, skytes inn i hjernebarken til en

dybde på omtrent 1,5 millimeter.

Selv om hjernevev kan skades under

dette inngrepet, anser de fleste forskerne

at de små penetrerende elektrodene er

mer lovende enn elektrodene på utsiden.

De penetrerende elektrodene krever

lavere elektrisk impuls og sjansen for å

skade nervecellene eller risikoen for at

nervecellene tilpasser seg strømmen og

slutter å virke, er mindre.

I de fleste forsøk som hittil har blitt

utført på mennesker har man benyttet

matriser med mindre enn 100 elektroder.

Artikkelforfatteren mener at muligheten

for å skape svært små elektroniske

komponenter kombinert med den raske

utviklingen på dataområdet, gjør at man

i dag kan lage minimale matriser for permanent

implantering samt oppnå god

bildebehandling av impulsene.

Overraskende effekt

Chow har implantert subretinale elektroder

hos ti personer. Disse har rapportert

om subjektive forbedringer i oppfatning

av lysstyrke, kontrast, farger og synsfelt.

Han har imidlertid ikke klart å vise at han

har utført funksjonell elektrisk stimulering,

men forklarer de positive effektene

ut i fra en fornyelsesprosses av netthinna

som en indirekte følge av implantatets

nærhet.

I artikkelen nevnes det at Dobelle er

den forskeren som har oppnådd det mest

spektakulære resultatet hittil. For over 20

år siden implanterte han 64 elektroder for

stimulering av hjernebarken hos en blind

person. Hele systemet bestod av kamera

(festet i en brilleinnfatning), bærbar data

for bildebehandling og elektroder. Pasienten

kunne identifisere ulike retninger

på en stor E og visus ble målt til 20/1200

(0,01). Hos en annen blind person med et

tilsvarende system hadde Dobelle i tillegg

montert en avstandsmåler som kunne indikere

avstanden til objektet hvis fosfener

pasienten oppfatter.

Tendensen i dag er at de fleste forskere

arbeider med å kunne implantere flere

elektroder for å kunne forbedre synsopplevelsen.

Dobelle har til og med uttalt at

han tror førerhunder og punktskrift ikke

vil behøves ved slutten av dette seklet.

Kilde: Nordic Vision 1/2006, side 10 – 12

Elin Thaning, forskningsingeniør ved

Kungliga Tekniska Høgskolan i Stockholm

Master of Science i Klinisk Optometri

Ikke gå glipp av en unik sjanse til å få en Master of Science-grad på deltid!!

Studiet starter 3. november 2007 på Kongsberg.

2 år senere kan du motta beviset på din nye Master of

Science-kompetanse, som også inkluderer lisens for å

benytte diagnostiske dråper i Norge (forutsatt at du

er autorisert optiker i Norge).

Over 200 norske og skandinaviske optikere har

allerede tatt denne videreutdanningen, og over

40 nye er midt i et program som avsluttes

november 2007.

Studiet gjennomføres med weekend- og praksissamlinger

på Kongsberg og i USA og prosjekter fra

din egen praksis.

Søknadsfrist: 1 september 2007

Sjekk vår nettside www.hibu.no/

masterkliniskoptometri

For ytterligere opplysninger, kontakt

Kurskoordinatorene:

1. amanuensis Gunnar Horgen, +47 32 86 96 55,

gunnar.horgen@hibu.no

Høgskolelektor Katrine H. Larsen, +47 32 86 96 67,

Katrine.Hjelseth.Larsen@hibu.no

UtLYSninG - kUrS VEd HøGSkOLEn i BUSkErUd

Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing - Kurskode 2007 - 2

• Målgruppe: Autoriserte optikere som ønsker å tilpasse kontaktlinser.

Gjennomført og bestått kurs kvalifiserer for spesialistautorisasjon i

kontaktlinsetilpassing etter lov om helsepersonell m.v. av 2.7.1999,

og egen forskrift hjemlet i denne.

• Kurssted: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg,Avdeling for

optometri og synsvitenskap.

• Opptakskrav: Spesialistutdanningen forutsetter faglig kompetanse

tilsvarende optikerutdanningen ved høgskolen. Offentlig godkjente

eller autoriserte optikere med 1 års relevant praksis har adgang til

kurset. Søkere blir prioritert i henhold til opptaksreglement.

• Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen i henhold

til gjeldende regler. De som har studiekompetanse eller godkjent

realkompetanse får godtgjort 30 studiepoeng til bruk i akademisk

sammenheng.

• Kursledelse: Høgskolelektor Ann E.Ystenæs og høgskolelektor

Irene Langeggen

• Antall deltagere: 20. Dersom det ikke blir nok kvalifiserte søkere,

vurderes det om kurset kan avholdes til en høyere pris med færre

deltakere.

• Kursavgiften er foreløpig stipulert til: NOK 34.000,-

• Planlagt kursstart: mandag 8. oktober 2007.

• Planlagte kursperioder: del 1; ukene 41, 42 og 43; del 2;

ukene 3 og 4 (2008) og del 3; ukene 15 og 16 (2008).

58 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 59

www.hibu.no

• Ytterligere informasjon og søknadsskjema: Høgskolen i Buskerud,

Studiested Kongsberg, Postboks 251, 3603 Kongsberg, telefon

(sentralbord) 3286 9500.

Kursinformasjon med søknadsskjema finnes også på høgskolens

websider http://www.hibu.no/AFOS Se videreutdanning

- spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing.

SøknadSfriSt: 15. JUni 2007


Kunderådgiver / Optiker

Vi søker en butikkmedarbeider, evt. optiker som har interesse

for butikk- og verkstedarbeid.

Hovedoppgavene vil være kunderådgivning og salg,

kundeservice, noe verkstedarbeid m.m.

Vi trenger en serviceinnstilt og positiv person som liker å

jobbe med mennesker. Det er også en fordel med interesse

for mote og design.

Interoptik legger stor vekt på fag og mote. Vårt mål er

tilfredse kunder og tilfredse medarbeidere. Motivasjon, trivsel

og arbeidsglede er viktige faktorer for å oppnå dette målet.

Vi kan tilby et hyggelig og attraktivt arbeidsmiljø.

Snarlig tiltredelse.

Søknad med CV og referanser sendes innen 15. juni.

Kontakt evt. Elin Willoch på tlf. 32 73 44 00 / 997 13 717.

Skolegata 7

Pb. 373,

3604 Kongsberg

Interoptik Jessheim søker

OPTIKER

med/uten linsekompetanse

Interoptik har hovedfokus på øyehelse, det optiske faget og høy kvalitet på

varesortimentet. Vi har 75 butikker over hele landet og bruker store ressurser

på utvikling av de ansatte i kjeden når det gjelder fag, salg, service og ledelse.

Vår veletablerte butikk på Jessheim Storsenter ekspanderer

og vi trenger flere optikere.

I dag er vi et ungt miljø med medarbeidere som legger stor vekt på faget,

et bredt klinisk tilbud og høyt servicenivå. Vi er opptatt av at alle som

jobber hos oss har sans for kundebehandling og salg. Salgs- og bransjeerfaring

er derfor et stort pluss.

Det vil være mulighet for snarlig tiltredelse.

For nærmere avtale, kontakt Henriette på tlf. 63 92 77 50, mobil 918 89 687.

www.interoptik.no

Innsliping av

brilleglass utføres

Spesialist på innsliping av garnityr- og nylonbriller,

men tar imot alle typer innslipingsoppdrag.

Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.

RASK OG GOD SERVICE.

Petter Halvorsen innslipningsservice

Postboks 214, 2021 Skedsmokorset

Tlf.: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51

E-post: petterhalvorsen@online.no

Besøk min hjemmeside på: http://www.peha.no

60 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 61


optiker? optiker?










SpecSaverS Søker opTiker







konTakT oSS:















SpecSaverS Søker opTiker







konTakT oSS:








Til våre forreTninger

i Bergen søker vi opTiker

med eller uTen konTakTlinsekompeTanse!

Vi legger vekt på høy faglig kompetanse

og personlige egenskaper som gode

kommunikasjonsevner, initiativ og serviceinnstilling.

Vårt mål er tilfredse kunder og tilfredse

medarbeidere. Motivasjon, trivsel

og arbeidsglede er viktige faktorer for

å oppnå dette målet. Du må derfor ha godt

humør og like å yte service.

Vi er til enhver tid opptatt av utvikingen

i optikerfaget, og ønsker derfor å bidra til

faglig oppdatering og utvikling av våre

medarbeidere.

Vi kan tilby et ungt, hyggelig og attraktivt

arbeidsmiljø med store muligheter for

å utvikle og forme sin egen arbeidshverdag

og virksomhetens utvikling.

Søknad med CV, vitnemål

og attester sendes snarest til:

Øyeoptikk Teigland AS

Postboks 404

5015 Bergen

Spørsmål kan rettes til Annette Teigland;

E-post: annette@oyeoptikk.no

Mobil: 92250108

Interoptik Optiker Moen søker

OPTIKER/OPTOMETRIST med

lederambisjoner eller BUTIKKLEDER

Interoptik har hovedfokus på øyehelse, det optiske faget og høy

kvalitet på varesortimentet. Vi har 75 butikker over hele landet og

bruker store ressurser på utvikling av de ansatte i kjeden når det

gjelder fag, salg, service og ledelse.

Til vår veletablerte optikerforretning på Mysen søker vi butikkleder,

eller optiker/optometrist som også kan fungere som butikkleder.

Mysen ligger nær svenskegrensen og er omgitt av fin natur med

turterreng. Lett adkomst til andre Østfold-byer og Oslo.

Vi ønsker at du

- er resultatorientert, proaktiv og iderik

- har gode samarbeidsevner, er utadvendt og glad i å jobbe med

mennesker

- har god gjennomføringsevne og evne til å motivere, både deg selv

og andre

- har bakgrunn fra eller kunnskap om butikkdrift

- har økonomi- og regnskapsforståelse og kunnskap om markedsføring

og strategier

Du vil få budsjettansvar, og utvikling av virksomheten vil være et viktig

arbeidsområde.

Hos oss får du et hyggelig arbeidsmiljø med gode kolleger.

Lønn og øvrige betingelser etter avtale. Tiltredelse høst 2007 etter avtale.

Har du spørsmål om stillingen, kontakt daglig leder Esben Günther, tlf.

69845950, eller styreleder Inger Johansen, tlf. 69883083, mobil 91546454.

Søknad med CV, attester og referanser sendes Interoptik Optiker Moen AS,

postboks 101, 1851 Mysen, eller til e-post moen@interoptik.no

www.interoptik.no

62 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 6

More magazines by this user
Similar magazines