INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Bokmål Det ...
INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Bokmål Det ...
INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Bokmål Det ...
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
<strong>INSTITUTT</strong> <strong>FOR</strong> <strong>SPESIALPEDAGOGIKK</strong><br />
<strong>Det</strong> utdanningsvitenskapelige fakultet<br />
Universitetet i Oslo<br />
Bokmål<br />
SKOLEEKSAMEN<br />
SPED4100D<br />
Tirsdag 11.juni 2013<br />
Kl. 9.00-15.00<br />
Ingen hjelpemidler tillatt<br />
Svar på alle de fire oppgavene. <strong>Det</strong> anbefales å bruke ca. 1,5 – 2 timer på de tre første<br />
oppgavene, slik at du får minimum 4 timer på oppgave 4.<br />
Oppgave 1<br />
Emne: Hørselens anatomi og fysiologi<br />
Redegjør kort for<br />
anatomi og funksjon i de ulike deler av det auditive system (illustrer gjerne med en<br />
skisse)<br />
<br />
<br />
ulike typer hørselstap (mekanisk, nevrogent, kombinert)<br />
ulike årsaker til hørselstap<br />
Oppgave 2<br />
Emne: Begrepsavklaringer<br />
Redegjør kort for 2 av de 4 begrepene:<br />
auditiv deprivasjon<br />
<br />
<br />
<br />
auditiv nevropati<br />
auditivt arbeidsminne<br />
fonologisk bevissthet<br />
Oppgave 3<br />
Emne: Tinnitus<br />
Redegjør kort for<br />
Jastreboffs nevrofysiologiske modell for opprinnelsen til tinnitus<br />
<br />
<br />
<br />
hvordan tinnitus blir en plage<br />
hovedpunktene i behandlingsmodellen<br />
målet med behandlingen
Oppgave 4<br />
Caseoppgave<br />
Ut fra informasjon gitt i de 3 casene nedfor skal du velge 1 case og redegjøre for følgende:<br />
1. diagnose og hørselstap<br />
2. eventuelt valg og nytte av høreapparat/CI samt hørselsprognose fremover<br />
3. de praktiske, kommunikative og psykososiale konsekvensene hørselstapet kan ha for<br />
den hørselshemmede og familien<br />
4. et (re)habiliteringsopplegg som spesifikt retter seg mot hørsels-, språk- og<br />
kommunikasjonsstimulering<br />
5. eventuelle rettigheter i følge dagens lovverk<br />
Case 1:<br />
Trine er 13 år og har et bilateralt hørselstap med bassengform. Hørselstapet på venstre og<br />
høyre øre er henholdsvis 45 og 50dB (frekvensene 250-4000HZ). Foreldrene har hatt<br />
inntrykk av at hun har klart seg greit både sosialt og skolefaglig, men i løpet av det siste året<br />
har Trine isolert seg noe mer i forhold til venner og vegret seg noe for å gå på skolen. Etter<br />
nærmere kontakt med lærerne og med pedagogisk psykologisk rådgivningskontor settes det i<br />
gang en utredning av Trines situasjon. Skolefaglig er det indikasjoner på at Trine presterer<br />
noe lavere i norsk og matematikk enn de 28 andre elever i primærklassen hennes.<br />
Case 2:<br />
Inger er 34 år, gift, mor til to barn på henholdsvis 4 og 6 år. Hun arbeider heltid som lærer på<br />
barnetrinnet i grunnskolen. Hun har et bilateralt hørselstap, mekanisk, flat kurve, med<br />
Carhart’s Notch på 2000 Hz. Gjennomsnittlig tap på henholdsvis venstre og høyre øre er 40<br />
og 50dB. Hørselstapet ble diagnostisert da Inger var ca. 20 år. <strong>Det</strong> har vært progredierende,<br />
spesielt etter hennes to fødsler. Hun har høreapparat bilateralt. Den eneste informasjonen hun<br />
har fått er diagnose og teknisk bistand til bruk av høreapparatene. Hun føler seg sliten og har<br />
forsøkt å få hjelp av fagperson. Ved en tilfeldighet fikk hun kontakt med en<br />
privatpraktiserende audiopedagog, og hun har nå fått henvisning til oppfølging hos<br />
pedagogen.<br />
Case 3:<br />
Jens er nyfødt og på barselavdelingen. Der har foreldrene fått vite at barnet deres ikke<br />
responderer som et hørende barn. Når Jens er to måneder gammel, får familien bekreftet at<br />
hun er døv. Informasjonen er ikke helt uventet for familien, da mor er døv og far sterkt<br />
tunghørt. Jens har tre eldre søsken, hvorav to har moderat hørselstap og en er døv. Familien<br />
anvender både tegnspråk og talespråk og ønsker at Jens skal kunne kommuniserer på både<br />
tegnspråk og talespråk.