Utfordringsnotat planstrategi (PDF) - Lenvik kommune

Foreløpig «innholdsfortegnelse» utfordringsdokument planstrategi
Innhold
side
Innledning – formål
Kommunens plansystem
Plantyper, plankategorier – generelt
Plansystemet i kommunen
Erfaringer med gjeldende kommuneplan
Samfunnsdelen
Arealdelen
Overordnede føringer for kommunens planlegging
Nasjonale forventninger
Regionale innspill
Nabokommuner, interkommunalt samarbeid
Utviklingstrekk og utfordringer
Folketallsutvikling og bosettingsstruktur
Barn og ungdom – oppvekstmiljø
Helse - folkehelseperspektivet
Klima og energi
Arealutvikling
- by- og tettstedsutvikling
- øvrige arealer inkludert sjøarealer
Samferdsel og infrastruktur
Verdiskaping og næringsutvikling
Natur, kulturmiljø og landskap
Kommunal virksomhet og tjenesteyting
Kommunens økonomi
Vurdering av planbehovet
Plansystem
Kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanens arealdel
Kommunedelplaner
Oversikt kommunens planer
Prioritering av planoppgaver
Vedlegg:
Oversikt over ulike planer i kommunen m. kort vurdering av endringsbehov.
Nasjonale forventninger til kommunenes planlegging m. vurdering av situasjonen i
Lenvik
Innspill fra statlige og regionale myndigheter
Folketall og bosettingsdata
Notat vedr. utfordringer knytta til folketallsutviklinga

Notat vedr. barn og ungdom v. Sjumilssteget, UNIK, Barnebyen
Omstillingsindikatorer utarbeida av Norut Alta på oppdrag av Troms Fylkeskommune
Folkehelseprofil 2012 Lenvik kommune
Avsnittet om barn og ungdom og hvordan innspillet fra «sjumilssteget»,
«UNIK» og «Barnebyen» er brukt.
Barn og ungdom - oppvekstmiljø
Lenvik kommune er barnebykommune og Finnsnes er barneby. Dersom dette fokus-området skal
videreføres er det viktig å definere og å tydeliggjøre utfordringer, herunder framtidige
utfordringer kommunen står ovenfor på barne- og ungdoms-siden.
Barn og ungdom som fokusområde er et «gjennomgående» område innenfor kommunens ulike
virksomheter og aktiviteter og vil / skal ivaretas i de fleste av kommunens virksomheter, om enn på
ulik måte og i ulik grad. Dette notatet peker på noen forhold rundt barn og ungdom og oppvekstmiljø
og utfordringer i den sammenheng, men er ikke uttømmende.
Blant trekk ved utviklinga for barn og ungdom finner vi forhold som
Antall barnevernssaker har vært voksende
Øking i bekymringsmeldinger vedr. barn fra etniske minoritetsfamilier
Registrert barnefattigdom
Vel 10% av barn i grunnskolen med spesialundervisning. Andelen redusert og nærmer seg nå
snittet for sammenlignbare kommuner (hvor andelen er økende).
Høy andel barn og unge i behandling i BUP
Ungdommens psykiske helse sentralt tema i kontakt med helsesøster
Rusproblematikk blant ungdom
Økende overvekt og fedme blant barn og unge
At barn og ungdoms levekår ivaretas av flere av kommunens virksomheter knytta sammen med trekk
ved utviklinga stiller kommunen ovenfor utfordringer som
Helhetsperspektiv i 2-nivåkommune med mange enheter
Forankring av tverrfaglig samarbeid og samhandling
Samarbeid mellom det offentlige og frivillige lag og foreninger
Barnevern
Barnefattigdom
Barns og unges fysiske og psykiske helse
Skoletilbud for minoritetsspråklige
Møteplasser/sosiale arenaer
Rus
Mobbing
Barns og unges rett til medbestemmelse
Antall barn med ikke-norsk bakgrunn og / eller med ikke.-norske foreldre har økt mye, særlig i
Finnsnesområdet. Folketallsprognosene fram mot 2030 tilsier at barnetalls-utviklinga vil være svært
avhengig av tilflytting fra utlandet. Dette har stilt og vil stille kommunen ovenfor utfordringer.

I år 2000 bodde 54% av kommunens befolkning innenfor byområdet. Andelen barn i kommunen 0 – 9
år i byområdet var 56,2 %. Andelen ungdom 10 – 19 år var 53,5 %.
Tilsvarende andeler i 2010 var 60% totalt, 62,4 % i aldersgruppa 0 – 9 år og 61,8 % i aldersgruppa 10
– 19 år.
Hoveddelen av barn og ungdom bor i byområdet. Trekk ved folketallsutviklinga tilsier også at en
stadig større del av barn og ungdom vil komme til å bo i byområdet. Finnsnes, med videregående
skoler og regionsenterfunksjoner er et naturlig møtepunkt for ungdom fra kommunen og regionen.
Samtidig bor en betydelig andel barn og ungdom i øvrige deler av kommunen, men fordelt på mange
lokalsamfunn. Dette har vært og vil være utfordrende. Å opprettholde og å utvikle tilbud for barn og
ungdom i de ulike lokalsamfunnene er ressurskrevende.
Oppvekstmiljø omfatter også barn og ungdoms fysiske miljø, ikke minst m.h.t. tilgjengelighet og
trygghet. Høsten 2011 har barneskoleelever i femte klasse på Finnsnes barneskole og
ungdomsskoleelever i åttende klasse på Finnsnes ungdomsskole systematisk gjennomført ei
kartlegging av uteoppholdsrom / - steder og gang- og sykkelveger som brukes og hvordan disse
oppleves (barnetråkk). Kartlegginga viser at svært mange steder og brukte adkomster oppleves som
utrygge og farlige. Det vil være ei utfordring å planlegge og å utvikle byen på en måte som kan bidra
til å ivareta barn og ungdoms behov m.h.t. tilgjengelighet, bruk og trygghet.
Kartlegginga som er gjennomført blant elever på Finnsnes skal også gjennomføres på Silsand.
Elevenes læringsmiljø, med spesiell fokus på mobbing, har vært et av Fylkesmannens
fokusområder på skolesektoren de siste årene. Elevundersøkelsen i Troms for 2011 viste at
6,38% av elevene svarer at de blir mobbet en eller flere ganger i uka. I tillegg svarte 3,45% at
de ble mobbet 2 eller 3 ganger i måneden. Tallene for Troms har vært stabile over 6% de
siste tre årene for de som sier de blir mobbet ukentlig eller flere ganger i uka. Troms ligger
over nasjonalt nivå som er 5,02% for de som sier de blir mobbet ukentlig eller flere ganger i
uka. Lenvik kommune har skrevet under på mobbe-manifestet som kom i januar 2010. I
disse dager søkes det i regi av «Sjumilssteget» om skjønnsmidler for å utarbeide et lokalt
manifest mot mobbing. Manifestet skal også omfatte barnas fritidsaktiviteter.
En del forhold / faktorer vedr. barn og ungdom inngår som del av notatets kap. helse /
folkehelseperspektivet.
Et notat utarbeida av prosjektene «Barnebyen», «Sjumilssteget» og «Unik i Lenvik» og som beskriver
utfordringer knytta til barn og ungdom nærmere er vedlagt.
Utfordringsnotatets oppsummering av planbehovet vedr. oppvekstplan
Kommunedelplan oppvekst: Barn og ungdom og deres oppvekstvilkår er områder som reflekteres i
alle deler av kommunens virksomhet og til dels i ulike planer. Sjøl om det arbeides med de beste
intensjoner i alle virksomheter er det signaler om at
helhetsperspektivet i en organisasjon med mange enheter kan bli borte
forankring av tverrfaglig samarbeid og samhandling kan bli bedre
samarbeidet mellom det offentlige og frivillige lag og foreninger kan bli bedre
Klare strategiske valg og satsingsområder for utvikling av barnebykommunen vil kunne bidra til større
grad av helhetstenking og samordning av tiltak og tilbud.

Skal intensjonene om å utvikle Lenvik som barnebykommune og Finnsnes som barneby bør dette
bl.a. skje gjennom organisering av og gjennomføring av et kommunedelplanarbeid innenfor
rammene av oppvekstplan. Rammene for hva som skal inngå i en oppvekstplan må avklares
nærmere i arbeidet med planprogram.
Skal et arbeid med omfattende kommunedelplanarbeider gjennomføres må det være med et
utgangspunkt om at barn og ungdoms interesser avklares og ivaretas best gjennom en egen plan,
ikke gjennom flere ulike sektorplaner. En gjennomgang av barn- og unges interesseområder bør
derfor være sentral tidlig i et arbeid. Gjennom en slik systematisk gjennomgang vil områder hvor
barn og ungdoms interesser ikke er ivaretatt eller godt nok ivaretatt avdekkes. En kommunedelplan
for oppvekst skal når den er ev. er vedtatt være retningsgivende for annen planlegging og virksomhet
som berører barn og ungdoms oppvekstvilkår.
I barnebykommunen Lenvik bør barn og ungdoms medbestemmelse være et sentralt tema. Gjennom
organisering og gjennomføring av et kommunedelplanarbeid vil både deltakelse og medvirkning
kunne ivaretas.