Fjellmagasin, hall D Riksarkivbygningen - Statsbygg

Fjellmagasin, hall D
Riksarkivbygningen
Folke Bernadottes vei 21, Oslo
Nybygg
Ferdigmelding nr. 681/2009 Prosjektnr. 11042/10863

Statsbygg
Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker,
byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler.
Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt
Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og
organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer
i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og
Tromsø.
Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige
organer bistand når de har endrede eller nye behov for
lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv
måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til
statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige
interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap
for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor
miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger
og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med
bakgrunn i departementenes prioriteringer.
Rådgivning og byggherrevirksomhet
Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp
eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved
innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i
Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet
krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige
leietakere når byggene reises i privat regi, eller
utøvende byggherre for departementene når staten
selv skal eie nybygget.
Eiendomsforvaltning
Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter
i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale
kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og
nasjonaleiendommer over hele landet, samt
ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning
skal bidra til at våre brukere til enhver tid
har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg
legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et
høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare
de historiske bygningenes kulturelle særpreg og
arkitektoniske verdi.
Utviklingsprosjekter
Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av
statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging.
Avklaring av statlige premisser skal legge til
rette for et godt samspill med lokale myndigheter i
slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk
av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de
miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende
innsats innen forskning og utvikling (FoU).
FoU-virksomheten omfatter også prosjekter som har
til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter
og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen.
2

Historikk
Nok en milepel for Riksarkivbygningen
Dette er Statsbyggs fjerde ferdigmelding for
Riksarkivbygningen på Kringsjå, og den omhandler
nok et viktig kapittel i bygningens historie. Riksarkivet
og Statsarkivet i Oslo har fått utvidet sin magasinkapasitet
med ca. 35 %.
Perspektivene for å skrive en slik ferdigmelding forandrer
seg over tid, men grunnlaget for virksomheten
er den samme. Riksarkivet tar vare på og gjør tilgjengelig
arkivene etter sentrale statlige myndigheter
i Norge i et tidsspenn fra middelalderen til vår samtid.
Statsarkivet har samme oppgave i forhold til regionale
og lokale statlige myndigheter i Østfold, Akershus og
Oslo. Vi deler dessuten på oppgaven om å ta vare på
viktige privatarkiver.
Høsten 1978 kunne Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo
flytte inn i den nye Riksarkivbygningen etter en mer
enn 60 år gammel byggesak. Planleggingen foregikk i
skyggen av atombombetrusselen og den kalde krigen.
Derfor var arkivsikkerhet satt i fokus fra første stund,
noe som førte til at arkivhallene ble lagt i fjell, under
den skogkledde kollen bak administrasjonsbygningen.
Ved innflyttingen i 1978 var magasinkapasiteten
anslått til 90 000 hyllemeter brutto, og man antok at
det ville gå et stykke ut i 1990-årene før behovet for
utvidelse ville melde seg. Det stemte godt med virkeligheten.
Riktignok viste det seg at magasinhallene
bare rommet rundt 80 000 hyllemeter, men det var
likevel tilstrekkelig til at behovet for utvidelse ikke
meldte seg før på begynnelsen av 1990-tallet.
Kulturdepartementet godkjente det nye byggeprogrammet
i 1993, og på nyåret i 1998 var en ny
magasinhall ferdig og klar for overtagelse. Denne
magasinhallen har en brutto kapasitet på rundt
40 000 hyllemeter.
En viktig side ved magasinutvidelsen i 1998 var at det
ble etablert et større og bedre område for mottak av
arkivmateriale enn vi tidligere hadde hatt. Dette ble
dimensjonert for et årlig mottak av inntil 5 000 hyllemeter
papirarkiv og skulle også betjene de framtidige
magasinutvidelsene. Magasinhallen fra 1998 var den
første i et utvidelsesprogram på fire nye arkivhaller.
Vi tar nå i bruk den andre hallen i dette utvidelsesprogrammet.
utvidelse og renovering av administrasjonsbygget
ferdig. Innenfor en ramme på 2 000 m 2 nytt tilbygg og
ombygde arealer på 2 000 m 2 fikk vi en rekke nye
kontorer, nytt konserveringsverksted og rom for
skanning av arkivmateriale i tillegg til nye møterom,
ny kantine, auditorium, ny resepsjon med en flott
vestibyle og eget utstillingsrom. Et viktig grep ved
denne utvidelsen var også at hovedinngangen ble
flyttet til det nye tilbygget, slik at Riksarkivbygningen
nå har adkomst fra Sognsveien. Tilbygget har en åpen
og inviterende utforming hvor samspillet med den
omkringliggende naturen er en viktig faktor. Sammen
gjør dette at Riksarkivbygningen på en ny måte har
åpnet seg opp mot publikum.
Den største endringen i arkivinstitusjonenes hverdag
har vært overgangen fra papirarkiver til digitale arkiver.
Denne overgangen har skjedd gradvis og har gitt oss
nye utfordringer når det gjelder oppbevaring av arkiver.
Men det vil ta flere tiår før vi kan si at de siste papirarkivene
er mottatt. Inntil da må vi håndtere
tilvekst på begge medier.
Den nye hallen som vi nå tar i bruk, har store spesialrom
for langtidsbevaring av digitale arkiver – både
digitalt skapt og digitalisert materiale. Dette er første
gang Arkivverket har planlagt og bygget et elektronisk
magasin av en slik størrelsesorden. På et vis er det først
nå vi for alvor har tatt de oppbevaringsmessige konsekvensene
av vår digitale hverdag. Ved siden av dette
er det plass til om lag 35 000 hyllemeter papirarkiv.
Det er innredet spesialmagasiner for kart, tegninger og
fotomateriale, samt spesialrom for oppbevaring av
gradert materiale.
Når den nye magasinhallen er fylt opp, vil det fortsatt
være behov for å ta imot papirarkiver. Det er ikke opplagt
at det må bygges to nye arkivhaller for å sikre nok
magasinkapasitet, slik planen fra 1990-årene skisserte,
men det er sannsynlig at dette må til. Helt på det rene
er det imidlertid at én ny hall må til, og det kan ikke
gå veldig mange år før vi starter planleggingen av den.
Ivar Fonnes
riksarkivar
Utover på 1990-tallet ble det også klart at vi snart ville
vokse ut av administrasjonsbygningen. Riksarkivaren
signaliserte det i ferdigmeldingen i 1998. Også det fikk
vi gehør for i Kulturdepartementet, og i 2005 var
3

Byggesakens gang
Riksarkivbygningen på Kringsjå ble bygget og tatt i
bruk høsten 1978. De opprinnelige magasinene består
av to fjellhaller med en kapasitet på 80 000 hyllemeter
(hall A og B). I 1993 ble det igangsatt planlegging for
en utvidelse av magasinkapasiteten med 40 000 nye
hyllemeter. Byggetrinn 1 (hall C) ble tatt i bruk primo
1998.
Kultur- og kirkedepartementet ga Statsbygg oppdrag
med å utarbeide forslag til byggeprogram i brev datert
9. juni 2004. Romprogrammet for byggetrinn 2 slik
det framgår av byggeprogrammet av 7. juni 2005 omfatter
i alt 4 500 m 2 netto arealer for arkivmagasin fordelt
på fire etasjer i en ny fjellhall (hall D) parallelt
med tidligere haller. Oppdragsbrevet fra Kultur- og
kirkedepartementet for gjennomføring er datert
17. november 2006.
På bakgrunn av godkjent forprosjektmateriale og
prosjektkostnad ble ny husleie akseptert i brev datert
21. november 2007.
Tiltaket ligger innenfor Oslo kommunes markagrense.
Det foreligger gjeldende reguleringsplaner med bestemmelser
for det aktuelle området som tillater magasinhaller
utbygd i fire byggetrinn. For det nye
byggetrinnet var det nødvendig å etablere en ny adkomstvei
og adkomsttunnel innenfor markagrensen
for gjennomføring av byggearbeidene.
Utformingen av byggetrinn 2 bygger i stor grad på
eksisterende magasiner fra byggetrinn 1. I forprosjektet
er det vist et netto gulvareal for arkiver på 4 550 m 2 og
i alt ca. 44 500 hyllemeter reoler. Magasinene omfatter
rom for generell lagring av papirdokumenter og
spesialrom for oppbevaring av elektronisk materiale,
graderte dokumenter, sensitive dokumenter samt kjølt
fotoarkiv for oppbevaring av fotografisk materiale.
I tillegg er det bygget et ventilasjonsrom med bruttoareal
152 m 2 .
Ny anleggstunnel ble plassert nær eksisterende
adkomsttunnel for å kunne brukes ved byggingen av
denne og framtidige magasinhaller. Sprengings- og
sikringsarbeidene for den nye fjellhallen ble utført
i egen entreprise. Det er etablert to nye sjakter fra
tunnelen til kollen for ventilasjon.
Selve magasinbygningen er fundamentert direkte på
fjell ved å føre veggene helt ned til fjell. Bæresystemet
og akseavstander er utført med tilsvarende dimensjoner
og utforming som i byggetrinn 1. For å redusere
kostnadene til oppvarming og ventilasjon (energimål),
er veggene isolert på innsiden med 100 mm
4

stålstendere, mineralull og en innvendig sementbasert
bygningsplate.
Entreprenøren hadde store utfordringer med å etablere
en effektiv produksjonsmetode pga. begrensninger i
adkomst og tunnelhøyde for kranbruk. Det var også
en del logistikkmessige utfordringer da alt skulle via
tunnelen. All transport i alle entrepriser måtte koordineres
gjennom samme tunnel. Samtidig skulle det arbeides i
tunnelen. Alle arkivreoler måtte transporteres inn før de
siste mur- og pussearbeidene var utført. Det medførte
også at dører og automatikk tilknyttet disse måtte
avvente til siste time.
En del servicefunksjoner for byggetrinn 2 var allerede
montert i byggetrinn 1 eller det var satt av plass der
for utvidelser. Tørrkjøler ble flyttet til bunnen av nye
luftesjakter. Rom for mottak og ordning av arkivmaterialet
er lokalisert i hall C og all inntransport av
arkivmateriale vil foregå i opprinnelig tunnel til hall C.
Oppstart prøvedriftsperiode er medio juni 2009. Dette
skjer etter en lang testperiode og ferdigbefaringer. Det
er planlagt med seks måneders prøvedrift. Deretter vil
de tekniske entrepriser kunne overtas.
En av suksessfaktorene for prosjektet var å gjennomføre
byggetrinn 2 (hall D) uten at det påvirket arkivverkets
daglige aktiviteter. Eventuell inngripen i deres
aktivitet var avklart på forhånd og forankret hos
bruker og driftsleder. Prosjektet var organisert på
tradisjonelt vis, med byggherrestyrte entrepriser. Det
ble holdt kontraktsmøter med alle avtaleparter i
gjennomføringsfasen.
Prosjektet er i miljøklasse 3 og det var følgende miljømål
for prosjektet:
• Magasinene skal tilfredstille ventilasjonskrav.
Energiforbruket skal ligge 15% lavere enn forrige
byggetrinn.
• For det ferdig anlegget: ingen endringer av de
forhold som karakteriserer naturen og bruken av
denne i anleggsperioden.
• Delmål 1: ingen forurensende utslipp til naturen.
• Delmål 2: ingen endringer av hydrologiske forhold,
som avrenning, fordrøyning, naturlig infiltrering,
grunnvannskvalitet, grunnvannsstand, eller
strømning av vann i jord og fjell.
• Delmål 3: Ingen fysiske inngrep i konstruksjoner
eller lignende som hindrer ferdsel og bruk av
området. Omfanget av slike må være begrenset og
de må gis en utforming som sikrer fullverdig bruk
av naturområdet.
Målet for redusert energiforbruk vil bli verifisert og
kontrollert mot hall C når anlegget er ferdig innregulert
og i stabil drift.
Brukermedvirkning
Bruker med brukerrepresentant har deltatt i prosjekteringsmøter
og byggemøter. Det har vært tett dialog
og godt samarbeid fra oppstarten av funksjonsprogrammet,
videre ved utarbeidelse av byggeprogram,
og det påfølgende prosjektmaterialet.
SHA og ytre miljø
Det var tett oppfølging i prosjekteringsfasen og gjennomføringsfasen
iht. prosjektets SHA-plan. Det ble
gjennomført grovrisikoanalyser i prosjekteringsfasen.
Det ble utarbeidet SJA (sikker jobb analyser) i forkant
av arbeider med en viss risiko. Entreprenørene hadde
månedlig rapportering til byggeleder for timeforbruk,
eventuelle avvik, skader osv. Totalt sett i prosjektet
hadde byggeprosjektet to skader og 295 avvik. Det var
ukentlig vernerunder hvor alle entreprenører deltok, og
Statsbygg gjennomførte tre revisjoner på byggeplassen.
5

Bygningsmessig
beskrivelse
Situasjonsplan
1 Administrasjonsbygning
2 Administrasjonsbygning – publikumsinngang
3 Byggetrinn 1978 fjellmagasin hall A-B
4 Byggetrinn 1998 fjellmagasin hall C
5 Byggetrinn 2009 fjellmagasin hall D
6 Fremtidige byggetrinn fjellmagasin
Situasjonsplan
Ved lokaliseringen av Riks- og statsarkivet ved
Sognsvann T-banestasjon på Kringsjå i 1978 ble det
tatt høyde for framtidige utvidelsesmuligheter med
opp til seks fjellhaller ved nåværende krav til fjelloverdekning
på 10 m og beliggenhet tett opp til Oslos
markagrense. Eksisterende inngang til fjellmagasinene
er fra nord og parkeringsplassen på Sognsvann.
Hall A og B fra 1978 ble pga. den kalde krigen bygget
atombombesikre, mens dette kravet ikke lenger syntes
relevant i 1998, ved neste byggetrinn med hall C. Det
ble den gang besluttet at mottaksrom og ordningsrom
for det innkommende arkivmaterialet skulle plasseres
på plan 1 i hall C og dekke behovet for alle senere
utvidelser. Behovet for videre utvidelser av arkivkapasiteten
ble anslått til å ville komme ca. hvert
tiende år, hvilket har vist seg å stemme hittil.
Riks- og statsarkivets daglige drift, med ukentlig mottak
av arkivmateriale, krevde tiltak for ikke å forstyrre
driften i anleggsperioden og det ble derfor besluttet å
etablere en ny anleggsinngang med en parallell tunnel
inn til hall D, med gjennomstikk til mottak i hall C.
Framtidige utvidelser vil nyte godt av dette grepet idet
senere anleggstrafikk vil skje nærmest uavhengig av
trafikk til arkivmottaket i hall C. Alternativt ble det
utredet ny tunnelinngang nord for framtidige haller E
og F med innkjøring fra parkeringsplassen og ny vei
over et flatt myrområde. Forslaget ble forkastet fordi
dette ville medføre et betydelig større angrep på
markagrensen og være mer synlig og sjenerende
i naturen.
Den utsprengte nye fjellhallen er litt større enn tidligere
utbygning, med en bredde på ca. 18 m og lengde
ca. 102 m. Prosjekteringsgruppen skulle vurdere tiltak
for å bedre energi- og driftsregnskapet og det ble
besluttet å isolere bygget innvendig med 100 mm
mineralull.
Planløsning
Magasinbygningen er planlagt over samme lest som
forrige byggetrinn (hall C) med noen endringer i romprogrammet.
Magasinhallene er forbundet på tvers
med en gangforbindelse, som munner ut i et sentralrom
med trapp- og heisforbindelse til bygningens fjerde
etasjeplan. Denne tverrforbindelsen er magasinenes
ryggrad og all transport av klargjort arkivmateriale fra
mottaks – og sorteringsområdet i hall C, foregår
horisontalt i tverrgangen og vertikalt med heis, enten i
hall C eller den nye hall D. Bygningen er delt med en
seksjoneringsvegg og flere papirarkiv og spesialrom
som utgjør egne brannceller med min. EI 60. I hver
6

ende av bygningen er det rømningstrapper i
galvanisert stål fra tak til utgangsterreng.
Innredning
Arkivreolene er av samme system som forrige byggetrinn
og består av manuelt drevne kompaktvogner
med kjededrift og har sju hyller i høyden og generelt
400 mm i dybden. Langs vegger og i aksene mellom
søyler er det plassert faste reoler med varierende dybde
på 400, 450 og 600 mm og i tillegg er spesialrom for
kart og fotografisk materiale innredet med kartskap
med skuffer og høye kartskap med skuffer og inndeling
for lagring av sammenrullede store kart. I regelmessige
avstander er det uttrekkbare arbeidsplater i de
faste hyllene. Totalt er det i arkivmagasiner og tverrgangene
installert 35 545 hyllemeter og det er en
reserve på 1 700 hyllemeter i det innerste papirarkivet
i plan 1, som foreløpig ikke er innredet.
Materialer og farger
Fargene er valgt ut med tanke på at dette er et underjordisk
magasin, uten dagslys og derfor forsøkt holdt i
lyse og vennlige toner. Samtidig har gjenkjenneligheten
i forhold til forrige byggetrinn vært utslagsgivende.
Reolene er i lakkert stål, med fargede dekksider synlig
mot midtgangen etter samme fargekoder som forrige
byggetrinn.
Vegger, tak, søyler og dragere består av hvitmalt betong
og de isolerte ytterveggene er kledd med hvite, gjennomfargede,
sementbaserte plater i romhøyde. Dette
viste seg gunstig med minimalt kapp og restavfall ved
monteringen og mindre flate for maling. Prosjektet la
vekt på miljøbevissthet, slik at avfallsbehandling og
bruk av uheldige materialer og stoffer ble redusert så
mye som mulig. Det har blitt brukt lys blå linoleum i
trapperommet, tverrgangene og korridorene mellom
de mobile arkivreolene, samt i spesialrommene.
Mellom de nedfelte stålskinnene til mobilreolene og i
teknisk rom er det brukt epoxy, i mangel av bedre
alternativer. I dataavdelingen er det brukt et halvledende
installasjonsgulv med høyde 300 mm over dekke.
Alle dører er av lakkert stål med forskjellig brannklasse
og omslutningskarmene er pulverlakkert i forskjellige
farger for hver etasje – utviklet som etasjeidentifikasjon
i forrige byggetrinn.
7

Tegninger: Arkitektene Astrup og Hellern AS
2
Hall D
5
4
4
1
4
3
Hall C
Plan 1
4
2
Hall D
5
6
4
1
4
3
Hall C
Plan 2
1 Sentralhall
2 Lager/arkiv
3 Tverrgang
4 Magasinarkiv
5 Ventilasjonsrom
6 EDB-avdeling
Fasade/snitt
8

2
Hall D
4
4
1
4
3
Hall C
Plan 3
2
Hall D
5
4
4
1
4
3
Hall C
Plan 4
Langsnitt
9

Byggeteknikk
Tegning: Arkitektene Astrup og Hellern AS
Grunn og fundamenter
Bergarten i området er hornfels. Ny adkomsttunnel
og berghall er råsprengt og stabilitetssikret med
systematisk bolting og fiberarmert sprøytebetong. For
å redusere innlekkasje av vann fra berggrunnen ble det
utført systematisk forinjeksjon før utsprengningen i
store deler av anlegget. Over magasinbygningen,
teknisk rom med møteplass og tørrkjølerrom er det
et drypphvelv av korrugerte aluminiumsplater.
Den nye hallen har, i likhet med de opprinnelige,
naturlig drenasje/avrenning og er ikke avhengig av
pumper for å bortlede vann. Berghallen ligger relativt
grunt med liten bergoverdekning på grunn av forutsetningen
om drenering ved selvfall. Det var dessuten en
forutsetning at gulvnivåene i den nye hallen skulle
være i overensstemmelse med de opprinnelige for
å unngå ramper i tverrgangen.
Bæresystem
Bæresystemet er dimensjonert for følgende belastniger:
Nyttelast i arkiver, tverrgang: p = 12,5 kN/m 2
Nyttelast i teknisk rom: p = 5,0 kN/m 2
Min. nyttelast: p = 3,0 kN/m 2
Magasinbygningen er utført i plasstøpt betong og
veggene er fundamentert direkte på fjell uten fundamentsåler.
Det er generelt lagt opp til et hovedbæresystem med
bærende yttervegger. Søyleplasseringen er gitt ut fra en
naturlig oppdeling av rullereolene. I lengderetningen
er det en akseavstand på 5,8 m. I tverretningen er
bjelker understøttet av yttervegger og av søyler med
en avstand på 3,99 m fra yttervegg.
Stabilitet
Bygningens avstivningssystem består av trapp- og
heiskjerne samt betongveggene i langsgående yttervegger
og gavler.
Gulv på grunn
Gulv på terreng er utført som et ikke-selvbærende gulv
på grunn i plasstøpt betong. I arkivområder benyttes
en betongtykkelse på 200 mm på grunn av skinner for
reoler som er innstøpt i gulvet. I områder uten rullereoler
som for eksempel sentralrom, tverrgang og
tekniske rom benyttes en betongtykkelse på 150 mm.
Alle gulv i magasinhall er utført med et lag av
200-250 mm finpukk som kapillærbrytende lag,
100 mm isolasjon av EPS samt 0,2 mm plastfolie som
diffusjonssperre.
Yttertak
Yttertak er utført i plasstøpt betong. Alle tak er forutsatt
med fall minimum 1:50. Tekkingen består av
ett-lags papp over isolasjon av mineralull.
10

VVS-tekniske
anlegg
Sanitæranlegg
Avløpsystem for spillvann fra teknisk rom føres ut via
pumpekum til tidligere byggetrinn. Det er ingen
vanninstallasjon i magasindelen. Sanitærinstallasjoner
i tilstøtende byggetrinn benyttes. Drensvann ledes ut
av anlegget med naturlig fall.
Varmeanlegg
Oppvarmingen er elektrisk og skjer via luftbehandlingsanlegget.
Luftbehandlingsanlegg
Luftbehandlingsanlegget er plassert i teknisk rom som
ligger utenfor magasindelen. All kanalføring er lagt på
taket og med vertikale føringer i sjakter ned til hver
etasje. Det er et felles friskluftaggregat og egne
omluftsaggregat for klimatisering av hver etasje.
I tillegg er det separate klimasoner for fotoarkiv og
datarom.
Anleggene er utstyrt for oppvarming, kjøling,
avfukting og med filter for fjerning av partikler og
gass. Friskluftmengden er satt til 0,3 m 3 /m 2 h.
Friskluften tas fra eksisterende sjakt og avkastet er ut
gjennom kjøreporten. Total behandlet luftmengde er
15 000 m 3 /h.
Det er et eget røykavtrekkssystem i tilfelle brann.
Kuldeanlegg
Det er to isvannsmaskiner på til sammen 200kW med
tørrkjølere plassert inne i fjellanlegget. Kjøleluften til
tørrkjølerne tas inn gjennom sjakter og med inntak og
avkast i tårn i terrenget. Isvannstemperaturen er
+ 4°C.
Styring og overvåking
Alle VVS-tekniske installasjoner er tilknyttet det opprinnelige
SD-anlegget.
Det er strenge klimakrav til oppbevaring av materialet:
Papir: + 19,5°C +/-1°C og 45 % RF +/- 3 %
Foto: + 12,0°C +/-1°C og 35 % RF +/- 3 %
12

Elektrotekniske
anlegg
Strømforsyning
Strømforsyningsmessig har hall D et større effektbehov
enn tidligere byggetrinn på grunn av etableringen av
nye datarom. Opprinnelig trafo i hall C er byttet til
1250 kVA. Spenningssystemet er 230V IT.
Det er installert et nytt reservekraftaggregat på
550 kVA for hall D. Alt VVS-utstyr, nye datarom,
porter, heis og ca. 30% av alt lys er lagt inn som
prioritert last.
Elkraftinstallasjoner
Opprinnelig hovedtavle for hall C er ombygd og
seksjonert til å ha hovedtavlefunksjon også for hall D.
Stigerkabler er forlagt i rør under gulv fra grube under
hovedtavlen i hall C til ny hovedtavle i teknisk rom
hall D og derfra videre til underfordelinger i hver
etasje. Dette for å holde kablene brannsikkert adskilt
fra arkivlokalene i 1. etasje. Underfordelingene er satt
opp i egne brannsikre tavlerom vertikalt over hverandre
i hver etasje.
Lakkerte kabelrenner for framføring av kurser er
synlige under tak i gangarealene i magasinene.
SD-anlegg
For styring og driftsovervåking av det nye fjellanlegget
er alle VVS-tekniske installasjoner tilknyttet det eksisterende
sentrale driftskontrollanlegget. Feilsignal fra
heis, reservekraft og hovedtavle er også lagt inn for
overvåking fra SD-anlegget.
Brannalarmanlegg
Det er installert et heldekkende brannalarmanlegg for
den nye hallen. Anlegget er adresserbart og i henhold
til FGs regelverk. Den nye sentralen er kompatibel
med det eksisterende anlegget og er integrert som en
del av det opprinnelige brannalarmanlegget.
Reservekraftanlegg
Hall D har fått et eget 550 kVA reservekraftaggregat.
Heis
Det er en vare/personheis i den nye hallen. Heisen er
en maskinromløs tauheis med elektronisk hastighetsregulering.
Den betjener 1-4 etasje og har lastekapasitet
på 1600 kg.
Lysanlegg
For arkivene med skyvbare reoler er det montert fortløpende
langsgående 1x58W lyslister i tak. Lyset tennes
av bevegelsesdetektorer og slukker automatisk ca.
30 minutter etter siste bevegelse i hallen. Det er
installert et desentralisert nødlysanlegg. I tillegg til
markeringslys er ca. 10% av alt installert lys utstyrt
med batteripakke.
Telefon og dataanlegg
Det er montert et spredenett for telefon og data med
uttak på hver arbeidsstasjon. Opprinnelig sentralutstyr
i administrasjonsbygningen er benyttet. Telefonsentralen
er utvidet.
Innbrudd og adgangskontroll
Adgangskontrollanlegg er inkludert med kortleser på
alle dører inn til magasiner. Det er innbruddsalarm
som skallsikring med overvåking av alle dører med
inngang fra fjelltunnelområdet til magasinbygningen
og av ny port inn til tunnel D. Opprinnelige sentraler
er utvidet for å dekke de nye installasjonene til hall D.
Personsøking og ITV
Opprinnelig ITV-anlegg er utvidet. Det er installert
kameraer for overvåking av den nye tunnelen og
adkomsten til hall D. Personsøkeranlegget er utvidet
til også å dekke hall D.
13

Prosjektadministrasjon
Oppdragsgiver
Byggherre
Eiendomsforvalter
Kultur- og kirkedepartementet
Statsbygg
Statsbygg, region øst
Rør
Ventilasjon
Elkraft og tele
Reservekraft
Heis
Volla Rør AS, Strømmen
Gunnar Karlsen AS, Oslo
Bravida AS, Oslo
Reservekraft AS, Gjerdrum
Heis-Tek AS, Bergen
Kontaktgruppe
Statsbygg
Statsbygg, region øst
Kultur- og kirkedepartementet
Riksarkivet
Brukerkoordinator
Jan Stenmark
Geir Hagehaugen (fra 01.04.09)
Einar Ofstad
Stein Sægrov
Magnar Nordtug
Leif T. Andressen
Jon Are Vøien
SHA-koordinator prosjektering Norconsult AS, Sandvika
SHA-koordinator utførelse Byggeleder
Hovedbedrift
Veidekke Entreprenør AS, Oslo
Prosjektgruppe Statsbygg
Prosjektleder Peder Hagen (til 18.12.08)
Janne Grindheim (fra 18.12.08)
Prosjektlederstøtte
Kjell G. Røkke
Prosjektøkonom
Karin Haugen
Byggeteknikk
Johan Borud
Geoteknikk
Farzin Shahrokhi / Rolf Jullum
Arkitektfaglig
Harald Longva
VVS
Monica Lium/Elena Ryjkova
Elektro
Kristine Soglo/Frode Solheim/
Trond Mosleth
Økonomi
Tore Gloppe
Drift og vedlikehold
Ann Magritt Larsen
Driftsansvarlig Riksarkivet Arne Waadeland
Eiendomsforvaltning
Statsbygg, region Øst
Kjersti Kværner Hestetun
Prosjektfakta
Styringsramme
Kostnadsramme
(Foreløpige tall. Kroneverdidato: 15.02.2007)
Arealer:
Brutto: 5 400 m 2
Netto: 4 500 m 2
188,3 MNOK
193,2 MNOK
Prosjekteringsgruppeleder
Prosjekteringsgruppe
Arkitekt
Rådgivende ingenører innen:
Byggeteknikk
Elektroteknikk
VVS-teknikk
Brannrådgiver
Geoteknikk
Byggeledelse
Entreprenører
Sprengning
Bygg
Arkivreoler
Norconsult AS, Sandvika
Arkitektene Astrup og Hellern, Oslo
Norconsult AS, Sandvika
Norconsult AS, Sandvika
Norconsult AS, Sandvika
Norconsult AS, Sandvika
Norconsult AS, Sandvika
Reinertsen Engineering AS, Oslo
Skanska Norge AS, Oslo
Veidekke Entreprenør AS, Oslo
Constructor Norge AS, Oslo
Det er montert ca. 40 000 hyllemeter arkivreoler i hall D.
15

Biskop Gunnerus’ gate 6
P.b. 8106 Dep.
0032 OSLO
Tlf.: 815 55 045
Faks: 22 95 40 01
www.statsbygg.no
Smeby/Merkur Trykk/Foto: jaro.hollan@online.no