MILJØMÅL REGULERINGSPLAN - Statsbygg

statsbygg.no

MILJØMÅL REGULERINGSPLAN - Statsbygg

LORUM IPSUM

SITANNET

Miljømål for utvikling av

Gaustadbekkdalen MORBI LACUS nord

Vedlegg til reguleringsplan for

Lorem Gaustadbekkdalen ipsum sit annet nord, morbi

lacus vedtatt lorem 15. juni ipsum 2011

www.statsbygg.no

www.statsbygg.no


Innhold

Forord 4

Hovedmål 5

Satsingsområder 6

MØTESTED 7

TILGJENGELIGHET OG FERDSEL 9

UTEOMRÅDER 11

FORSKNINGSANLEGG 14

Oppfølging, måling og evaluering 16

Campus Gaustadbekkdalen 15

1


Hovedtiltak innenfor reguleringsområdet

Nytt forskningsanlegg for Universitetet i Oslo, 75.000 kvm BRA

Ny adkomstvei fra Ring 3 til Problemveien

Gang-/ sykkelvei fra Ring 3 til Rasmus Winderens vei (Blindern T )

Friområde med bekkeåpning sør for Problemveien

Friområde med turvei og bekkeåpning nord for Problemveien

2


TAKK

for bidrag til utarbeidelse av målene fra miljøforum for Gaustadbekkdalen og Gaustadjordet:

Blindern Vel, Bydel Nordre Aker, CIENS, Forskningsparken, Friluftsetaten, Naturvernforbundet Oslo

Nord, Oslo Elveforum, Vann- og avløpsetaten, Universitetet i Oslo, Statsbygg, Studentsamskipnaden i

Oslo, Statens vegvesen, Samferdselsetaten og Oslo Sporvognsdrift – Trikken, Sintef.

3


FORORD

Miljømål for utvikling av Gaustadbekkdalen nord er et premissdokument som oppsummerer mål og

føringer som er kommet fram i prosessen fram mot vedtatt reguleringsplan, og er også et vedlegg til

reguleringsplanen. Utviklingen av området vil pågå over lang tid og med flere prosjekter og

utbyggere. Miljømålene skal gi et felles grunnlag for videre arbeid med miljømål og tiltak i

prosjektene innenfor reguleringsområdet, fra planlegging og bygging til drift og vedlikehold.

Reguleringsplanen legger de fysiske rammene for utbygging av et nytt forsknings- og

universitetscampus mellom Blindern og Rikshospitalet. I tillegg skal det etableres ny adkomstvei til

universitetet fra nord og et friområde med bekkeåpning fra Domus Athletica til Blindern stasjon.

Statsbygg ønsker å bidra til en miljø- og klimavennlig utbygging i Gaustadbekkdalen nord ved å

vektlegge miljø, nyskaping og kreative løsninger i utviklingen. Satsingen skal være med å styrke

områdets identitet som forsknings- og universitetscampus og på den måten bidra til å oppfylle

visjonen om Gaustadbekkdalen som et flaggskip for norsk forskning og forskningsbasert næringsliv.

Vi tror også miljøsatsingen vil sette campus Gaustadbekkdalen på kartet nasjonalt og internasjonalt,

og i et større perspektiv også kunne øke rekrutteringen av studenter og forskere til naturfagene ved

universitetet i Oslo.

May Balkøy

Statsbygg, 2011

4


HOVEDMÅL

Området skal utvikles med miljøvennlige og framtidsrettede løsninger som styrker visjonen om

Gaustadbekkdalen som et flaggskip for norsk forskning og forskningsbasert næringsliv.

Målene skal nås ved å:








indikere 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialer i

forhold til dagens praksis ved prosjektoppstart.

utnytte samvirket av aktiviteter som allerede eksisterer i Gaustadbekkdalen og i randsonen.

velge framtidsrettede, nyskapende og miljøvennlige løsninger i alle deler av utbyggingen.

velge løsninger som svarer på klimautfordringen og benytte klimagassregnskap som en integrert

del av planleggings-, prosjekterings- og byggeprosessen, både for å velge klimavennlige løsninger

i utbyggingen og for å evaluere og dokumentere effekten.

i avveining av interesser, gi miljøhensyn like stor vekt som funksjonelle, tekniske, estetiske og

økonomiske hensyn og vurdere lønnsomheten av miljøinvesteringer i et livsløpsperspektiv.

utarbeide miljøprogram og miljøoppfølgingsplan med tydelige krav for alle prosjekter.

vurdere grad av måloppnåelse gjennom å angi indikatorer for evaluering i forkant, underveis og i

etterkant av utbyggingen.

HOVEDMÅL 5


SATSINGSOMRÅDER

Nord i Gaustadbekkdalen skal det etableres et nytt forskningsanlegg på hele 75.000 kvm BRA i et

allerede tett bebygd område. Det skal anlegges ny adkomstveg til universitetet, bekken skal opp i

dagen og et nytt friområde skal etableres langs hele strekningen. Det har derfor vært en viktig del av

planprosessen å vurdere utbyggingens virkninger på lokalmiljø, naturmiljø og ressursbruk.

Utvelgelse og prioritering av satsingsområder, med mål og anbefalte tiltak er resultat av et bredt

samarbeid mellom brukere, eiere, offentlige instanser, utbyggere og interesseorganisasjoner i

Gaustadbekkdalen. Gjennom prosessen er det etablert et Miljøforum for Gaustadbekkdalen og

Gaustadjordet som vi håper også kan være et treffpunkt og møtearena i den videre oppfølgingen.

Arbeidet resulterte i 4 satsingsområder hvor det for hvert satsingsområde er definert ett til to

overordnede miljømål og en begynnende konkretisering med anbefalte miljøtiltak. Miljømålene skal

konkretiseres videre gjennom miljøprogrammering og tilhørende miljøoppfølgingsplan ved

prosjektoppstart. Prosessen er nærmere beskrevet i kapittelet Oppfølging, måling og evaluering.

− MØTESTED

− TILGJENGELIGHET OG FERDSEL

− UTEOMRÅDER

− FORSKNINGSANLEGG

Hovedmålet om et framtidsrettet, miljø- og klimavennlig forsknings- og universitetscampus skal gå

som en rød tråd gjennom alle satsingsområdene.

Den viktigste målgruppen skal være kommende brukere, studenter og ansatte, naboer, turgåere,

syklister og barn og unge.

Miljømålene skal vektlegges i arkitekt- og prosjekteringskonkurranser

SATSINGSOMRÅDER 6


SATSINGSOMRÅDER 7


MØTESTED

Gaustadbekkdalen er allerede tett utbygget i sør og med det nye forskningsanlegget i nord vil dalen

fylles helt. Det skal bygges tett og relativt høyt, den nye adkomstveien skal på plass, samtidig som

viktige siktlinjer og forholdet til uteområdene og nabobebyggelsen skal vektlegges. Det har også vært

viktig å løfte frem hovedintensjonen med utbyggingen, et nytt universitets- og forskningscampus

med en egen identitet og atmosfære. Møtested skal ta opp disse utfordringene.

Mål og tiltak

Det skal etableres et samlende og identitetsskapende møtested for forskningsmiljøene i

Gaustadbekkdalen og Gaustadjordet og for lokalmiljøet omkring.







Plassering og utforming av en hovedplass skal være kriterium i plan- og designkonkurransen for

Gaustadbekkdalen Nord. Plassen skal være etablert innen ferdigstillelse av nytt campus.

Møtestedet skal ha publikumsrelaterte tilbud og henge sammen med hjertet i

forskningsanlegget.

Møtestedet skal bli et attraktivt knutepunkt både for studenter, ansatte og for nærmiljøet.

Møtestedet skal ha kvaliteter som kunstnerisk utforming, vann, årstidsvariasjoner og biologisk

mangfold.

Det skal velges klimavennlige materialer og løsninger, med mål om energi- og klimanøytralitet i

et livsløpsperspektiv.

Møtestedet skal på en enkel måte gi målrettet informasjon til besøkende og brukere ved hjelp av

for eksempel håndholdte enheter.

SATSINGSOMRÅDER 8


SATSINGSOMRÅDER 9


TILGJENGELIGHET OG FERDSEL

Den nye adkomstveien med gang-/sykkelvei fra Ring 3 vil bli Universitets nye inngangsport fra nord.

Gang- og sykkelforbindelsen gjennom området blir forbedret, men samtidig vil veien også kunne

innby til uønsket gjennomkjøring. Området er i dag plaget med støy- og luftforurensing og avrenning

fra Ring 3. T-bane, trikkelinje og vei gir muligheter til å skape et nytt knutepunkt og møtested, men vil

også danne barrierer for myke trafikanter på tvers og på langs av dalen. Disse miljøutfordringene

ligger til grunn for dette satsingsområdet.

Mål og tiltak

Området skal ha god adkomst og tilgjengelighet og det skal være attraktivt og sikkert å ferdes for

myke trafikanter.

− Gaustadbekkdalen skal være lett tilgjengelig og det skal være attraktivt å ankomme området som

fotgjenger, som myk rullende trafikant og med offentlig transport.

− Gang- og sykkelveien gjennom området skal være en lett forbindelsesrute gjennom området mot

studentbyene i nord og mot sentrum.

− Gående og syklende skal prioriteres og framkommeligheten for bil reduseres. Det skal være

kriterium i prosjektering av ny adkomstveg fra ring 3.

− Forskningsanlegget skal knyttes sammen med resten av universitetscampus og friområder

gjennom et nett av tverr- og langsgående stier, gangveier og gode kryssinger.

− Trikketraséen skal planlegges som et estetisk og attraktivt element i utforming av området.

− Det skal utarbeides en plan for miljøvennlig bruk av masser og materialer i oppbygging av

veinettet innenfor området.

SATSINGSOMRÅDER 10


SATSINGSOMRÅDER 11


UTEOMRÅDER

Fram til 1950-tallet var Gaustadbekkdalen en ravinedal med turvei og et bekkeløp. I 1960-åra

fungerte tomta som deponi for fyllmasser og på 1970-tallet ble bekken lagt i kulvert under bakken. I

dag brytes daldraget av Problemveien og trikkelinjene som danner en terskel på tvers av dalen.

Reguleringsplanen sikrer reetablering av turveien og bekken, side om side med det nye

universitetsområdet. Gjenskaping av bekkens økosystem og overgangen mot campus er en viktig del

av miljøsatsingen og er tema for Uteområder.

Mål og tiltak

Friområdet langs bekken skal bli et forbilde for gjenskaping av blågrønt økosystem i by og en viktig

forbindelseslinje til friluftsliv i Nordmarka.

− Det skal sikres et sammenhengende grøntområde fra Domus Athletica til Blindernveien med

gjenåpning av bekk og turvei mot Nordmarka langs hele strekningen. Grøntdraget langs bekken

skal ha preg av naturområde og soneres mot park i nytt campusområde.

− Langs bekkeløpet skal det velges stedstilpasset vegetasjon som tiltrekker fugler og insekter.

Uteområdene skal søke å bedre luftkvaliteten, skjerme mot vinder og skape en støyfri sone. Små

eksisterende naturkvaliteter skal søkes bevart og framhevet, som de gamle trærne ved

terminaltomta og mot boligområdet og den opprinnelige dalformen i området.

− Overvann skal håndteres lokalt ved bruk av åpne overvannsløsninger, fordrøyningsbassenger og

gjenåpnet bekk.

− Det skal utarbeides skjøtselplan for uteområdene i anleggsfasen for å hindre at fremmede

aggressive arter tar over i området.

Uteområdene skal gi mangfoldige opplevelser med utgangspunkt i forskning,

formidling og rekreasjon.

− Det skal etableres varierte og gode møtesteder i alle deler av campus og friområdet. Det skal

legges til rette for aktiviteter som spenner fra natur, forsknings, og trening, lek og aktiviteter ved

og i bekken, til soner for avkopling og inspirasjon.

− Friområdet med bekkedrag og turvei skal planlegges i sammenheng med nytt campus.

− Det skal søkes å kombinere vann, kunst, forskning og formidling i utsmykking og utforming av

uteområdet.

SATSINGSOMRÅDER 12


SATSINGSOMRÅDER 13


FORSKNINGSANLEGG

Det nye forskningsanlegget for kjemi og livsvitenskap skal romme mange energikrevende funksjoner

og mye utstyr. I tillegg kreves fleksibilitet i forhold til sambruk og endringer i funksjon. Statsbygg tar

klimautfordringen på alvor og har høye ambisjoner for energireduksjon og miljøvennlig materialbruk

i sine byggeprosjekter. Arealeffektivitet, materialbruk og energi vektlegges derfor i satsingsområdet

Forskningsanlegg.

Mål og tiltak

Det nye forskningsanlegget skal gi området et formmessig løft og gjenspeile Gaustadbekkdalen

som en port til forskningsaktiviteten i Norge.

− Bebyggelsen skal gis et særpreg som bidrar til å styrke Gaustadbekkdalens identitet som et

miljøvennlig og nyskapende forsknings- og undervisningsområde.

− Bebyggelsen skal ha god arealutnyttelse. Det skal vurderes arealeffektive tiltak som omfatter

generalitet, elastisitet og fleksibilitet og areal/kostnad pr. bruker.

− Det skal vektlegges samlokalisering, sambruk og løsninger som kan fremme tverrfaglig forskning.

Utbyggingen skal redusere klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialer med 50 % i

forhold til praksis ved prosjektoppstart.

− Bebyggelsen skal tilfredsstille krav til energistandard A i energimerkeordningen og planlegges

etter krav til passivhusnivå.

− Det skal utvikles et konsept for miljøvennlig energiforsyning og lavt energiforbruk, som premiss i

plan- og designkonkurransen, eller som grunnlag for konkurransen.

− Det skal benyttes minst en utradisjonell energikilde i bygget (for eksempel dansegulv)

− Det skal tas utgangspunkt i lokalklimatiske forhold ved utnytting av passive energikilder og

tilrettelegging for gode dagslysforhold for kontorer og andre oppholdsarealer.

− I utforming av bebyggelsen skal det vurderes utlufting av forurenset luft og demping av støy i

uteområdene. Det skal vurderes bruk av grønne tak.

− Det skal velges klimaeffektive og miljøvennlige byggematerialer. Avfallshåndtering skal løses

miljøeffektivt og framtidsrettet.

− Miljøprogrammeringen skal stille krav og ta hensyn til støv og støy ulemper, avfallshåndtering,

miljøsanering og massehåndtering for byggefasen.

SATSINGSOMRÅDER 14


CAMPUS GAUSTADBEKKDALEN

Allerede i 1952 vedtok Stortinget at Gaustadbekkdalen skulle avsettes til forskning og undervisning. I

dag er om lag en tredjedel av Norges samlede forsknings- og utviklingsressurser lokalisert i området

Gaustadbekkdalen og Gaustadjordet. I 2001 utformet Universitetet i Oslo, Statsbygg og Norges

Forskningsråd en visjon for utvikling av Gaustadbekkdalen nord:

”Den nordre del av Gaustadbekkdalen skal fremstå som inngangsporten til noe av det fremste

norsk forskning og forskningsbasert næringsliv kan frembringe. Området skal gis et samlende

arkitektonisk uttrykk…

Utbyggingen skal fremme tverrfaglig eksperimentell forskning av høy kvalitet,

forskerutdanning, forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling innenfor nasjonale

satsingsområder.

Utbyggingen skal skje på en måte som fremmer og utnytter synergien mellom de aktiviteter

som allerede eksisterer i Gaustadbekkdalen og randsonen omkring.”

UiO vil realisere visjonen gjennom et nytt forskningsanlegg for livsvitenskap 1 kombinert med nybygg

for kjemi og farmasi. Universitetet er landets største forskningsinstitusjon innen kjemi, farmasi og

molekylære biofag men utstyr og kunnskap er i dag spredt hos de ulike disiplinene. Ønsket er derfor

et skreddersydd bygg for tverrfaglig forskning og kunnskapsutvikling, og stor samhandling mellom

disiplinene kjemi, farmasi og molekylære biofag og næringsliv.

Det nye forskningsanlegget for livsvitenskap får Rikshospitalet, Forskningsparken, nytt

informatikkbygg og laboratorium for mikro- og nanoteknologi som nærmeste naboer. Det ferdige

anlegget vil befeste Gaustadbekkdalen og osloregionen som den nasjonale hovedarenaen for

forskning, utdanning og næringsrettet kunnskapsutvikling innen livsvitenskapene.

1 Livsvitenskap- molekylære biofag, vitenskaper som studerer levende organismer med biologi og medisin som

kjerneområder

15


OPPFØLGING, MÅLING OG EVALUERING

Miljømålene er formelt forankret i reguleringsplanen for Gaustadbekkdalen Nord.

I Statsbygg er rutiner for miljøoppfølging innarbeidet i de ordinære prosjektprosedyrene fra tidlig

fase, via prosjekteringsfasen og til utførelse. På denne måten vil de overordnede miljømålene bli

fulgt opp på lik linje med andre fagtemaer gjennom byggeprosessen og til driftsfase.

Tabellen på neste side oppsummerer forankring, premisser og viktige milepæler for miljøarbeidet for

hver fase i byggeprosjektet. Første fase, rammebetingelser, legger grunnlaget for miljøsatsingen og

ambisjonsnivået. I neste fase, oppstart/ tidlig fase utarbeides et miljøprogram som fastsetter

strategien for hvordan målene skal nås i prosjektet. Det utarbeides også en miljøoppfølgingsplan som

klargjør hvordan målene skal sikres gjennom alle fasene i prosjektet.

I prosjekteringsfasen innarbeides kravene fra miljøprogrammet i anbudsdokumentene. I

utførelsesfasen er oppfølging og evaluering i fokus siden det er her resultatene kommer og kan

dokumenteres.

Det understrekes at miljømål og -krav må strammes inn i de enkelte prosjektene dersom de viser seg

å være foreldet ved oppstart, eller vil være det innen bygget står ferdig.

Økonomiske konsekvenser

Det brede samarbeidet i utarbeidelsen av miljømålene har bidratt til å fange opp problemstillinger på

tvers av fagområder, interesser og prosjekter i en tidlig planfase og har kunnet bidra til reduksjon av

risiko for utbyggingsprosjektene. Generelt krever gode miljøløsninger samhandling mellom ulike

faggrupper og valg av løsninger tidlig i prosessen. Det bidrar til reduksjon av risiko og

feilprosjektering i neste fase. Miljøkravene kan gi en økt investeringskostnad sammenlignet med å

følge minimum forskriftskrav. Bildet endres ved å se de økonomiske konsekvensene fordelt på hele

livsløpet. Det viser seg at økte planleggings- og investeringskostnader kan spares inn igjen i løpet av

bygge- og driftsperioden som følge av kvalitet på løsningene og lavere energikostnader.

Referanser og premissdokumenter for videre oppfølging:

Statsbyggs miljøstrategi 2010-2030, ”Langsiktige miljøambisjoner og miljømål for Statsbygg

− Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

− KDP 17, kommunedelplan for torg og møteplasser (22.04.2009)

− Byøkologisk program for Oslo 2011-2026 (23.03.2011)

− Biologisk mangfold - fra teori til handling, Friluftsetaten, 2003

OPPFØLGING 16


Forankring og milepæler for hver fase i utviklingen

FASE KONSEPTFASE / RAMMEBETINGELSER

TIDLIG FASE / PROSJEKTOPPSTART

FORANKRING

Miljømål for utviklingen av

Gaustadbekkdalen Nord

Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan

for utbygger (NS3466)

PREMISSER

OG

SUKSESS-

FAKTORER

Miljøvisjonen forankres i Statsbygg og hos

involverte aktører.







Plassering av miljøansvar i

prosjektorganisasjonen

Miljøkartlegging

Kriterier for klimagassutslipp,

kravspesifikasjoner, spesifisering av milepæler

og indikatorplan for evaluering

Miljøoppfølgingsplan og system for

rapportering

Forankring av miljøambisjonene hos

prosjekterende og utførende.

Tverrfaglighet i rådgivergruppen

MILEPÆLER

Vedtatt reguleringsplan

Grunnlag for miljøprogrammering:

− Mulighetsstudie for målsetting av

”klimavennlighet” og energikonsept,

før plan- og designkonkurransen, eller

som del av denne.

− Mulighetsstudie for uteområdene,

basert på tverrfaglig samarbeid,

(kunstner, forsker, biolog,

vannkompetanse..), underlag, eller del

av plan - og designkonkurransen

− Klimagassregnskap, versjon 1

− Miljøprogrammet skal være klart senest innen

innsending av rammesøknad.

− Utvalgte kriterier evalueres ved hver ny fase i

prosjektet

− Miljøkrav innarbeides i byggeprogram og

skisseprosjekt

− Miljøkrav innarbeides i plan- og

designkonkurransen

− Det gjennomføres kurs/opplæring ved hver ny

inngått kontrakt

OPPFØLGING 17


PROSJEKTERING UTFØRELSE / BYGGING DRIFT

FORANKRING

Miljøoppfølgingsplan

for prosjekterende

Miljøoppfølgingsplan

for utførende

Oppfølgingsplan for driftsfasen

Evaluering

PREMISSER OG SUKSESSFAKTORER

Miljøoppfølgingsplan for

prosjekterende

Tverrfaglig samarbeid i

prosjekteringsgruppen

Oppfølging og rapportering av

miljømål, miljøstatus

måloppfyllelse.

Miljøoppfølgingsplan for

driftsfasen,

fokus på bekjempelse av

uønskede plantearter,

overvåking av vannkvalitet, bruk

av møteplasser og slitasje og

vedlikehold av grøntanlegg.

Oppfølging og rapportering av

miljømål, miljøstatus,

måloppfyllelse.

Dokumentasjon og vurdering av

oppfylling av hovedmål og

delmål.

Miljøkrav innarbeides/utformes i

anbudsdokumenter.

Utvalgte kriterier evalueres ved

hver ny prosjektfase.

Vurdering og evaluering av

utvalgte kriterier.

MILEPÆLER

Utvalgte kriterier evalueres ved

hver ny prosjektfase.

Utvalgte kriterier evalueres ved

prosjektavslutning, innen

ferdigattest.

OPPFØLGING 18


Bilde forside topp:

Ole-Johan Dahls hus (IFI2), Universitetet i Oslo

Fotograf: Trond Isaksen

Illustrasjon forside bunn:

NN

Foto/illustrasjoner:

Side 7: Peter Rokseths plass, Universitetet i Oslo

Fotograf: Ivan Brodey

Side 11: Akershuskaia, Place of Rememberance

Foto: Trond Isaksen

Ole-Johan Dahls hus (IFI2), Universitetet i Oslo

Foto: Trond Isaksen

Pilestredet Park

Foto: HollanStudio

Side 13: Universitetet i Oslo, Francesco Saggio

Side 15: Universitetet i Oslo, Anders Lien

Statsbygg

Byporten

Biskop Gunnerus’ gate 6

Postboks 8106 Dep

0032 Oslo

Tlf: 815 55 045

Faks: 22 95 40 01

More magazines by this user
Similar magazines