Her finner du katalogen for alle de 25 kandidatene til årets pris.

Kandidater til Oslo bys arkitekturpris 2011 

Nasjonalmuseet - Arkitektur 

29. september - 12. oktober 2011

7 

25 

24 

3 

1 

6 11 

10 9 

22 13 

5 

12 

17 

4 

14 

15 

19 

18 

21 16 

23 

20 

8 

Årets kanditater 

1 Enebolig Kollstrøm Østberg 

2 Rudshagen passivhus 

3 Folke Bernadottes vei 27 

4 Schlägergården 

5 Kunsthøgskolen i Oslo, trinn 2 

6 Institutt for informatikk IFI2 

7 Rommen skole og kultursenter 

8 Fyrstikkalleen skole 

9 Fagerborg menighetsbarnehage 

10 Solbærtorget barnehage 

11 Margarinfabrikken barnehage 

12 Vulkan 

13 Industrigata 52 

14 L-bygget 

15 Ovalbygget 

16 Oslo Z 

17 Carl Berners plass 

18 Arbeidersamfunnets plass 

19 St. Olavs plass 

20 Annette Thommessens plass 

21 Jernbanetorget 

22 Vinkelplassen 

23 Stasjonsinngang øst 

24 Midtstubakken 

25 Holmenkollbakken 

2

Oslo bys arkitekturpris 2011 – velkommen til utstilling! 

For annen gang presenteres kandidater til Oslo bys arkitekturpris 

i en utstilling i forkant av prisutdelingen. Sammen 

viser de 25 kandidatene et tverrsnitt av dagens Osloarkitektur 

og spenner over et bredt spektrum både i størrelse, 

typologi og arkitektonisk uttrykk. 

Oslo bys arkitekturpris blir i år delt ut for tiende gang. 

Den er en kommunal hederspris som kan gis til alle typer 

byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, utvikle 

og fornye den estetiske kvaliteten på stedet. Vinnerprosjektene 

de første årene viser stor bredde, fra småhus og 

næringsbygg til byrom og antikvarisk restaurering. Slik 

speiler prisen mangfoldet i den levende byen, en by med 

mer enn tusen års historie, men også en dynamisk og fremtidsrettet 

hovedstad med spennende byutviklingsområder 

og flere prosjekter av internasjonal klasse. 

Fra 2002 til 2009 kunne kandidater til prisen foreslås 

innenfor et avgrenset tema. Slik har man kunne sette fokus 

på prioriterte sider ved byutviklingen, for eksempel gjenbruk 

og transformasjon av eksisterende bygningsmasse 

(2002) eller småhus i ytre områder (2006). Samtidig kan 

den tematiske avgrensingen føre til at andre prosjekter 

med høy kvalitet ikke blir vurdert. Premissene for avgrensning 

av kandidater ble endret for 2010. For første gang var 

prisen åpen for alle nye prosjekter, under forutsetning av 

at de var ferdige det foregående året (landskapsprosjekter 

de siste fem år). Denne endringen har gitt positiv respons 

og videreføres for 2011. Dette betyr at årets kandidater er 

ferdigstilt i 2010 (mens landskapsprosjektene er fra årene 

2006-2010). I forhold til tidligere tematiske avgrensning er 

bredden på kandidatene blitt mye større, samtidig som alle 

prosjektene er nye og aktuelle. 

Denne avgrensningen med nye og aktuelle prosjekter vil 

etter hvert gjøre det lettere å se utviklingstrender. Foreløpig 

ser vi økt fokus på bærekraft ved siste årenes kandidater. 

Vi registrerer at få boligbygg er foreslått som kandidater, til 

tross for det store antallet boliger som bygges. La oss håpe 

at få boligkandidater ikke er et utslag av at kvalitet nedprioriteres 

som følge av økt press i boligmarkedet. 

Dersom vi ser de ti årene prisen har eksistert under ett, finner 

vi at prisen har fokusert på mange av de store utfordringene 

i byutviklingen, og at den har maktet å løfte frem gode forbilder 

og spore til økt arkitektonisk kvalitet. Med utstilling 

og prisutdeling er arkitektur formidlet til et stadig bredere 

publikum for å skape økt engasjement rundt det som bygges. 

Muligheten til å foreslå kandidater har som tidligere vært 

åpen for alle. Prosjektene er vurdert av Rådet for byarkitektur, 

byutviklingskomiteen og Oslo kommunes forretningsutvalg. 

Vinneren offentliggjøres når Ordføreren deler ut 

prisen den 19.oktober, men kandidatene presenteres 

allerede i denne utstillingen. 

Utstillingen arrangeres for andre år på rad, etter fjorårets 

gode mottakelse og høye besøkstall. Som i fjor holdes den 

på Nasjonalmuseet – Arkitektur. Kandidatene viser noe av 

bredden og kvaliteten i det aller nyeste. Det er vårt håp og 

ønske at utstillingen vil stimulere til økt interesse for Oslo 

bys arkitekturpris spesielt og arkitektur i Oslo generelt. 

Utstillingskatalogen gir et innblikk i kandidatene. Sivilarkitekt 

Henning Kaland har, som medlem i Rådet for byarkitektur, 

bidratt med en oversiktsartikkel. Vi oppfordrer til å ta 

kandidatene i nærmere øyesyn. 

Prisutdelingen den 19. oktober er åpen for alle. Velkommen! 

Ellen S. de Vibe 

etatsdirektør Plan- og bygningsetaten 


3

Oslo bys arkitekturpris 2011 

– årets kandidater 

1 2 3 4 

side 8 side 10 side 12 side 14 

Kunsthøgskolen i Oslo, trinn 2 

Institutt for informatikk IFI2 

Rommen skole og kultursenter 

Fyrstikkalleen skole 

Fagerborg menighetsbarnehage 

Solbærtorget barnehage 

Margarinfabrikken barnehage 

Enebolig Kollstrøm Østberg 

Rudshagen passivhus 

Folke Bernadottes vei 27 

Schlägergården 

5 6 7 8 9 

10 

11 

side 16 side 18 side 20 side 22 side 24 side 26 side 28 

4 

Kandidater til Oslo bys arkitekturpris 2011

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

side 30 







19 

St. Olavs plass Vulkan 


20 

Annette Thommessens plass Industrigata 52 


21 

Jernbanetorget L-bygget 


22 

Vinkelplassen Ovalbygget 


23 

Stasjonsinngang øst Oslo Z 


24 

Midtstubakken Carl Berners plass 


25 

Holmenkollbakken Arbeidersamfunnets plass 



5

Bygget i Oslo i 2010 – en oppsummering 

Da Rådet for byarkitektur våren 2010 initierte en praksisendring 

for nominasjon av kandidater til Oslo bys arkitekturpris, 

var det først og fremst ut fra et ønske om større 

aktualitet og et bredere diskusjonsgrunnlag for tildelingen. 

Tidligere valgte juryen spesifikke tema hvert år. Dette er 

nå endret til å omfatte alle typer bygg fullført siste år (for 

byrom/landskapsprosjekter siste fem år). 

Det har også vært et viktig mål å formidle et tverrsnitt av ny 

arkitektur i Oslo forutgående år gjennom utstilling og katalog. 

I fjor kom det inn 46 forslag, og kvaliteten på disse var 

såpass varierende at Rådet valgte å avgrense utstillingen 

noe. I år har forslagene vært færre og det gjennomgående 

nivået noe høyere. Ut fra ønsket om å vise bredden i det 

som bygges har Rådet derfor valgt å vise samtlige foreslåtte 

kandidater på utstillingen. 

Jeg vil prøve å oppsummere noen inntrykk ut fra de 25 

foreslåtte kandidatene i år. En grovsortering viser et 

spenn fordelt på boligprosjekter, nærings- og kontorbygg, 

undervisningsbygg og barnehager, omdanningsprosjekter, 

idrettsanlegg samt byroms- og landskapsprosjekter. 

Flere av prosjektene har hovedfokus på energieffektivitet. 

Det er naturlig ut fra samfunnets generelle fokus på miljø 

og energi de seneste årene, og det er bra at arkitekter er 

med på dette og bygger kunnskap gjennom prosjekter. 

Men det er også viktig at vi arkitekter benytter vår nyvunne 

kunnskap til å komme i førersetet, og til å stille kritiske 

spørsmål. Det er for eksempel begrenset med erfaring 

rundt bygging av passivhus. Kan det tenkes at man, ved å 

bygge gode lavenergibygg etter langt enklere tekniske prinsipper, 

kan imøtekomme flere utfordringer, som inneklima 

og luftkvalitet, på en enklere og mindre sårbar måte 

Hittil har det har også vært en tendens i mange prosjekter til 

at bærekraftambisjoner blandes med arkitektonisk kvalitet. 

Det er ikke det samme, og det er grunn til å håpe på økt 

bevissthet om dette og at vi får bærekraftige prosjekter av 

gjennomgående høyere arkitektonisk kvalitet i årene som 

kommer. 

Bolig 

For å vurdere boligprosjekter er det hensiktsmessig at 

disse deles inn i privatboliger og flerboligprosjekter – rekkehus, 

blokkbebyggelse etc. - da utfordringene er svært 

ulike. Privatboliger har oftest en klient som skal bo i huset 

selv og som vil ha sin drømmebolig. Flerboligprosjekter 

er stort sett kommersielt drevet, med spørsmålet "Hva vil 

markedet ha" som det sentrale. 

Det er et påfallende fravær av prosjekter med boligsosiale 

problemstillinger, enda vi vet at en stadig større andel av 

Oslos befolkning faller utenfor boligmarkedet. Hvorfor har 

ikke Oslo kommune noen tydelig strategi for utvikling og 

bygging av slike boliger Og hvorfor viser så få arkitekter 

interesse for dette 

Flerboligprosjektene som er foreslått i år bærer preg av at 

konvensjonelle løsninger reproduseres, og jeg opplever i 

liten grad at moderne livsformer utløser nye arkitektoniske 

svar. 

Det er kun foreslått ett eneboligprosjekt; Villa Kollstrøm 

Østberg av Knut Hjeltnes. Bygget er svært gjennomarbeidet, 

og representerer et tydelig innspill i debatten om villafortetting 

i Oslos ytre områder. 

Næring 

Det er foreslått svært ulike nærings- og kontorbygg. Transformasjonsprosjektet 

til div.A i Industrigata representerer 

et elegant eksempel på omdanning i eksisterende bystruktur 

med høy grad av presisjon. LPO har latt et høyt ambisjonsnivå 

i forhold til energieffektivitet gi et karakteristisk 

6 Kandidater til Oslo bys arkitekturpris 2011

uttrykk til deler av Bellonahuset, med solfangere integrert 

i fasadeutformingen, som både utnytter og begrenser 

soloppvarmingen av bygget. Dette er et forbildeprosjekt på 

bærekraft, der man har oppnådd svært mye ut fra dagens 

nivå. Det fremstår desto mer uklart hvorfor man velger å 

dele et såpass lite bygg i to og gi hver av delene ulikt arkitektonisk 

uttrykk. 

Undervisning og barnehager 

Det har vært satset store ressurser på utbygging av undervisningsmiljøer 

i Norge de seneste årene, fra barnehager 

til universitets- og høyskolebygg. Flere slike prosjekter 

er innmeldt i år, naturlig nok av varierende størrelse og 

kompleksitet. I den ene enden av skalaen finner vi Informatikkbygget 

på Blindern (Lund Hagem / Gulliksen) som 

er et svært gjennomarbeidet anlegg, med en rød tråd fra 

landskapsgrep til detaljering. Rommen skole (L2) har et 

fint overordnet grep, der landskap og bygg flettes sammen 

og skaper gode overganger mellom ute og inne, med rike 

oppholdssoner. Fagerborg menighetsbarnehage (Reiulf 

Ramstad) med sin assosiative form er fleksibelt organisert 

og gir barna mange muligheter til å finne ulike rom for 

aktiviteter og læring. 

Omdanning 

Transformering av eksisterende bygningsmasse er et 

viktig tema, ikke minst er det i et bærekraftperspektiv mye 

å hente på gjenbruk i stedet for riving. Ved å gi ny bruk 

til bygg laget for helt andre formål, oppstår et potensial 

for helt andre romlige kvaliteter enn man kan skape i et 

nybygg. Det stiller imidlertid store krav til arkitektens innlevelse 

i og forståelse av møtet mellom nytt og gammelt, 

dersom man skal greie å forløse dette potensialet fullt ut. 

Av årets kandidater fremstår både Margarinfabrikken barnehage 

(NAV), Fyrstikkalleén skole (Gasa) og Kunsthøgskolen 

(Lund Hagem / Søyland) som eksempler med flere fine 

kvaliteter. Skaara arkitekter har dessuten på en nennsom 

måte stått for restaurering av Schlägergården på Lilleaker. 

Byrom og landskap 

Byrom- og landskapsprosjekter er viktige i kraft av å være 

offentlige rom, og det er flere ulike eksempler blant årets 

kandidater. Annette Thommessens plass er et helt nytt 

byrom, hvis viktigste oppgave er å introdusere forbindelsen 

over sporområdet fra Schweigaards gate til Bjørvika. Ved 

omdanningen av Carl Berners plass er myke trafikanter og 

kollektivtrafikk prioritert foran privatbilistene, og det er 

skapt flere gode oppholdssoner rundt det som før i stor grad 

fremstod som et veikryss. Det viktigste grepet på St. Olavs 

plass har vært å begrense bilkjøringen, slik at plassen nå 

i tydeligere grad er blitt et byoppholdsrom, sentrert rundt 

en lysskulptur i stål. Selve stålskulpturen henger imidlertid 

tungt ned fra sine kraftige barduner og savner sin trolig 

tilsiktede letthet. 

Helhetsinntrykket når man ser på årets foreslåtte prosjekter 

er varierende. Man finner eksempler på sjablongarkitektur, 

tilsynelatende uten ambisjoner om faglig nyvinning, og 

prosjekter som skaper mistanke om at de samme fagtidsskriftene 

resirkuleres blant mange av arkitektene som 

bygger i Oslo. Men man finner også flere prosjekter med 

gode kvaliteter, enkelte av dem er nevnt over. Dette er altså 

et tverrsnitt av det som er bygget i Oslo i 2010. Det skal bli 

interessant å følge utviklingen i årene fremover. 

Henning Kaland 

Henning Kaland er partner i Code arkitektur, Oslo og er 

varamedlem i Rådet for byakitektur 2007-11. Han har 

deltatt ved de fire siste årenes nominasjoner til Oslo bys 

arkitekturpris og ved initiering av praksisendringer for 

tildeling av prisen. 


7

Enebolig Kollstrøm Østberg 

Adresse: Øvre Smestadvei 49b, Hovseter 

Arkitekt: Knut Hjeltnes AS sivilarkitekter MNAL 

Byggherre: Anne Kari Kollstrøm og Kristian Østberg 

Ingeniør: Siv.ing. Terje Orlien (RIB) 

Areal: 277m 2 BTA 

Funksjon/bruk: bolig 

Enebolig Kollstrøm Østberg er oppført på en mindre fortettingstomt, 

der utfordringene har vært nærhet til naboer og begrensning 

av bygningsstørrelsen. 

Huset er plassert inntrukket på tomten, noe som gir en solfylt hage 

mellom huset og veien. Hagen fremstår som et lukket uterom, 

skjermet av carport, redskapsskjul, gjerde og vegetasjon. En smal 

karpedam skiller hagen fra gangstien mot huset. 

Huset består av to hovedelementer; en "ruinaktig" betongkropp 

og en foldet massivtrekonstruksjon. Det foldede trepartiet består 

av tre ulike deler, med åpninger som gir lys og utsyn, til tross for 

begrensninger ved brannkrav. Med denne løsningen reduseres 

husets visuelle lengde, slik at det fra veien fremstår som en paviljong. 

Massivtreet er utvendig isolert og kledd med grå fibersementplater, 

med slektskap til nabohusenes skifertak. 

Det har vært et mål å gi karakter til oppholdsrommene ved hjelp 

av de veldefinerte rommene, som bad, lager, trapp og vaskerom. 

Denne dualiteten danner det grunnleggende hierarkiet i huset. 

Foto: Knut Hjeltnes 

Foto: Knut Hjeltnes 

Foto: Plan- og bygningsetaten 

Huset er oppvarmet med jordvarme og basert på naturlig ventilasjon. 

Erfaringstallene viser et energiforbruk godt under de nyeste 

forskriftskravene. 

8 



9

Rudshagen passivhus 

Adresse: Marta Steinviks vei, Mortensrud 

Arkitekt: Spor Arkitekter, OBOS Nye Hjem AS 

Byggherre: OBOS Nye Hjem AS og Mesterhus 

Areal: 116 m 2 BRA pr. enebolig 

Funksjon/bruk: boliger 

Foto: OBOS 

Rudshagen er et større felt med 43 energieffektive eneboliger på 

Mortensrud, med 17 passivhus og 26 lavenergiboliger. 

Passivhusfeltet vil ferdig utbygd bli det første feltet med passivhus 

i Oslo. Husene ligger på en flat og vestvendt tomt og er gruppert i 

tre tun. De er orientert mot vest og sørvest med gode sol og lysforhold, 

terrasser på bakkenivå og balkonger i andre etasje. 

Et mål for prosjektet har vært å tilpasse bygningene til den 

omkringliggende bebyggelsen og å unngå at de skiller seg ut som 

passivhus. Dette for å imøtekomme en mulig skepsis fra potensielle 

kjøpere. 

Foto: OBOS 

Boligene har kubisk huskropp, med flate tak og et enkelt formspråk. 

De er tegnet kompakte og arealeffektive og har betydelig 

lavere energiforbruk enn boliger bygget etter teknisk forskrift. Av 

et forbruk på 81,5 kWh/m 2 /år er ca 21 kWh/m 2 /år produsert med 

egen varmepumpe og 58,4 kWh/m 2 /år kjøpt (levert) energi. Andre 

energitiltak har vært ekstra isolasjon i tak, vegger, gulv, vinduer og 

dører, god vindtetting, samt balansert ventilasjon med min. 80 % 

gjenvinning og luft-til-vann varmepumpe. Dette skal dekke en 

vesentlig del av energibehovet. 

Foto: OBOS 

10 


Illusrasjon: RAMBØL 

11

Folke Bernadottes vei 27 

Adresse: Folke Bernadottes vei 27, Kringsjå 

Arkitekt: Kritt Arkitekter AS (bygg), Spor Arkitekter AS (regulering) 

Byggherre: ProsjektConsult 

Bygningsentreprenør, utomhus: Belden Bygg AS 

Areal: ca. 1200 m 2 BTA 

Funksjon/bruk: bolig 

Foto: Kritt Arkitekter AS 

Prosjektet omfatter fem eneboliger i kjede, på en vestvendt naturtomt 

nær Marka. Utfordringene har vært nærhet til T-banen, den 

bratte tomten og den trange adkomsten. Ønsket om høy utnyttelse 

av eiendommen har også vært styrende for prosjektet. 

Oppgaven er løst med å etablere fem kjedete eneboliger i skråningen 

forbundet med carporter. Dette gir en avtrapning av bygningskroppen, 

slik at inngangene til hver enhet er synlig fra adkomstveien. 

Bygningene har to etasjer og underetasje. Av hensyn til utsiktsforhold 

og nærhet til T-banen ligger oppholdsrommene i toppetasjen. 

Planløsningen er fleksibel med frittbærende spenn mellom 

ytterveggene. En gjennomgående lyssjakt sikrer dagslys sentralt i 

hver boenhet, i alle plan. Boligene har takterrasser og vestvendte 

hager. 


Utformingen understreker oppdelingen av bygningen i fem 

enheter. Hvert hovedvolum er formet som en renskåret eske, med 

carportene som bindeledd, utformet som lettere volumer. Dette 

gir individualitet til hver boenhet, samt lys, åpenhet og variasjon. 

Materialbruken forsterker det arkitektoniske grepet. Sidevegger 

og tak har mørkt, stående trepanel, gavlene har store vindusflater 

og mellombyggene har lys metalltekking og åpne rekkverk. 

12 



13

Schlägergården 

Adresse: Lilleakerveien 30 

Arkitekt: Skaara Arkitekter AS 

Byggherre: Mustad Eiendom AS 

Totalentreprenør: Vedal AS 

Areal: ca. 660 m 2 BTA 

Funksjon/bruk: næring, servering 

Foto: Kim Skaara 

Schlägergården er oppført på 1800-tallet av glassmester Schläger 

og består av tre bygg; hovedbygning, sidebygning og uthus. Eiendommen 

er fredet og benyttes i dag til håndverksmessig virksomhet 

og servering. 

Restaureringen av anlegget, som var i svært dårlig forfatning, startet 

i 2009. Ødelagt treverk er skiftet ut, gulv er bygget opp på nytt, 

med tilbakeføring av opprinnelige synlige deler. Uthuset, med 

rundlaft i ytterveggene, var i svært dårlig stand. Hver stokk ble 

registrert og merket, og ødelagt tømmer skiftet ut. Nytt isolert tak 

er bygget på eksisterende søyler og takkonstruksjoner. "Møkkakjeller" 

er utgravd for bedre takhøyde, og eldre inngang er reetablert. 

I tillegg er det bygget et universelt utformet mellombygg i 

glass, med felles inngangsparti og toalett for hovedhus og uthus. 

Mellombygget er gitt lavest mulig gesimshøyde, for å underordne 

seg de gamle trebyggene og tilpasses dagens krav til ny bruk. Mellombyggets 

gjennomgående bruk av glass gir optimal transparens 

slik at de fredede byggene fremheves, og bygget blir et tidsriktig 

supplement til anlegget. 


Foto: Espen Lindkjølen 

14 


Illustrasjon: Skaara Arkitekter AS 


15

Kunsthøgskolen i Oslo, trinn 2 

Adresse: Fossveien 20 og 24, Grünerløkka 

Arkitekt: Søyland arkitekter AS / Lund Hagem arkitekter AS 

Landskapsarkitekt: Gullik Gulliksen AS 

Interiørarkitekt: Kaels studio AS / Ellen Kvande interørarkitekt 

Byggherre: Brødrene Jensen AS 

Prosjektleder: Vedal Prosjekt AS 

Entreprenør: BundeBygg entreprenør AS 

Areal: Ombygging/nybygg 24 000 m 2 (BTA) 

Funksjon/bruk: undervisning, høyskole 

Samlokalisering av Kunsthøgskolen i Oslo ble avsluttet med byggetrinn 

2, som omfatter arealer til fakultet for design og visuell kunst. 

Eksisterende bygningsmasse er oppført 1856-1916 for Christiania 

Seildugsfabrik og har stor kulturminneverdi. Ved rehabiliteringen 

har det vært et mål å ta vare på den opprinnelige utførelsen og 

bygningenes industripreg, samt å begrense og tydeliggjøre nye 

inngrep. 

Det komplekse anlegget er bundet sammen med fokus på de 

sentrale områdene. Hovedinngangen er utformet som en glasshall 

og lagt til hovedtorget. Fra hovedtorget går et stort utvendig trappeanlegg 

ned til gangbro over Akerselva. Trappeanlegget fungerer 

også som sitteamfi og utgjør hovedakse og ferdselsåre gjennom 

anlegget. Nybygget er gitt et moderne uttrykk i glass og tegl og er 

tilpasset anleggets skala. Uteområder er oppgradert med ny belegning, 

og gårdsrom mellom eksisterende bygninger er glassoverdekket. 

Foto: Fin Serck-Hanssen Foto: Plan- og bygningsetaten Foto: Plan- og bygningsetaten 

For å imøtekomme dagens energikrav, samt av hensyn til bygningenes 

bevaringsverdi og kvaliteter, er bygningene isolert innvendig 

og det er satt inn varevinduer. Fargebruk og materialvalg er differensiert 

etter rommenes funksjoner og bruk. 

16 


Foto: Fin Serck-Hanssen 

17

Institutt for informatikk IFI2 

Adresse: Gaustad allé 23 b, Forskningsparken 

Arkitekt: Lund Hagem Arkitekter AS (arkitektkonkurranse) 

Byggherre: Statsbygg 

Landskapsarkitekt: Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter AS 

Ingeniør: Hjellnes Consult AS 

Areal: 28 250 m 2 BTA 

Funksjon/bruk: undervisning/forskning 

Foto: Ivan Brodey 

Universitetsområdet på Blindern har vært inspirasjon og referanse 

for det nye informatikkbygget ved Universitetet i Oslo i Gaustadbekkdalen, 

i forhold til formspråk, volumer, vertikalitet/horisontalitet, 

materialitet, gjennomskinnelighet og uterom. 

Det har vært et mål å integrere Gaustadbekkdalen i prosjektet og 

forsterke grøntaksen mot Blindernplatået, for å skape samhørighet 

mellom universitetsområdet og Forskningsparken. For å integrere 

Gaustadbekkdalen er fellesfunksjoner vendt mot parkområdet. 

Dette gir tverrforbindelser mellom indre campus og dalsiden. I 

dalen er det opparbeidet gang- og sykkelvei, og det er planlagt 

gjenåpning av Gaustadbekken. 


Et annet mål har vært å skape et fleksibelt universitetsbygg som 

tilpasser seg høyden til bebyggelsen på Blindern, samtidig som 

tårnet i nord skal gi bygget identitet. 

Informatikkbygget er i hovedsak todelt: en spesialtilpasset struktur 

på 1. og 2. plan (med fellesfunksjoner) og en generell struktur 

på 3. til 10. plan (med kontorer, arbeidsrom, mm). Fellesfunksjonene 

er fordelt i en vekselvis tett, åpen og halvåpen struktur. 

Auditoriene er tette volumer i tegl, klasserom og seminarrom er 

halvåpne, og kantine, vestibyle og bibliotek er helt transparante 

arealer (åpne over to plan). Kontorarealene er organisert rundt 

laboratorier/birom, med fellesrom knyttet til åpne atrier/takhager. 

Takhagene gir utsyn mot Gaustadbekkdalen, samt lys og romlighet 

til kontoretasjene. 


I samarbeid med KORO (Kunst i offentlig rom) er det integrert kunst 

i bygget. 

18 



19

Rommen skole- og kultursenter 

Adresse: Karen Platousvei 31 

Arkitekt: L2 Arkitekter AS 

Landskapsarkitekt: Østengen og Bergo AS 

Byggherre: Undervisningsbygg Oslo KF 

Areal: 11 000 m 2 BTA 

Funksjon/bruk: barne- og ungdomsskole (ca. 770 elever), 

bibliotek, flerbrukshall og kultursal 

Foto: Espen Grønli 

Rommen skole- og kultursenter er ett av de første store anleggene 

som realiseres i Groruddalssatsningen, og skolen er et nytt tyngdepunkt 

øverst i dalen. 

I tillegg til barne- og ungdomsskole har anlegget flerbrukshall, 

kultursal, bibliotek, bydelsadministrasjon, kulturskole og et stort, 

variert uterom. Skolen ligger på en flate med svak stigning mot 

nord, omkranset av åser og ravinelandskap. Vegetasjonen er trukket 

inn mot skoleområdet og bygningsmassen. 

Undervisningsarealene er utformet som tre fløyer mot øst, som gir 

god kontakt med landskapet. Det er tilrettelagt for sambruk av arealer. 

Spesialrom, administrasjon og støttefunksjoner er plassert 

mot vest, som en tettere "rygg" mot parkering og høyspentmaster. 

Bibliotek og administrasjon er vendt mot forplass og hovedinngang, 

mens de store og relativt lukkede volumene, som flerbrukshall og 

kultursal, er lagt mot tomtens nordvestre hjørne. 


Anlegget er bundet sammen av "Forum", et fellesareal over to 

plan, som er anleggets sentrale møtested og kommunikasjonsåre. 

Henvendt mot dette ligger viktige funksjoner som infotorv, kantine, 

og utstillingsareal. 

20 




21

Fyrstikkalleen skole 

Adresse: Fyrstikkalleen 21, Helsfyr 

Arkitekt: Arkitektkontoret GASA AS 

Landskapsarkitekt: Link arkitektur AS landskap 

Byggherre: Undervisningsbygg Oslo KF 

Entreprenør: Veidekke ASA 

Areal: ca. 15 000 m 2 BTA (hvorav ca. 10 000 m 2 nybygg) 

Funksjon/bruk: 8-13 skole (ca. 890 elever), barnehage (150 barn), 

flerbrukshall 

Fyrstikkalleen skole er den første skolen i Norge som er bygget 

som kombinert ungdoms- og videregående skole og er lokalisert i 

det tidligere industriområdet til Nittedal fyrstikkfabrikk. Prosjektet 

innebærer riving, nybygg og restaurering av bevaringsverdige 

bygg (de eldste fra 1907). Anlegget rommer også en flerbrukshall 

og barnehage. 

Intensjonen med prosjektet har vært å skape et helhetlig skoleanlegg 

med samspill mellom gammelt og nytt. Bevaringsaspektet har 

gitt utfordringer med hensyn til krav om universell utforming og 

energibruk, samt å skape et godt pedagogisk læringsmiljø. 

Nybyggets tredje etasje er koblet på den eldre delen, som en portal 

til anlegget. Videre er det etablert en forbindelse mellom Grønvold 

Plass, Fyrstikktorget og Grønvold allé, i tråd med føringer fra den 

overordnede Ensjøplanen. Ved denne forbindelsen er det anlagt 

åpne, sammenhengende utearealer med urban karakter. 

Skolen er organisert med undervisningsrom i nybygget og spesialrom 

i den eldre industripregede delen. En innvendig kommunikasjonsgate 

og to større trapperom binder arealene sammen. Kantinen 

er åpen over 3 etasjer og bidrar til visuell kontakt og forbindelse 

med hovedinngangen. Ved valg av materialer er det lagt spesielt 

vekt på tilpasning og kontrast. 

Foto: Jiri Havran Foto: Jiri Havran 

22 


Foto: Jiri Havran 




23

Fagerborg menighetsbarnehage 

Adresse: Sophus Bugges plass 

Arkitekt: Reiulf Ramstad arkitekter AS 

Byggherre: Fagerborg Menighet 

Areal: 1200 m 2 BTA 

Funksjon/bruk: barnehage (ca. 68 barn) 

Foto: Søren Harder Nielsen 

Fagerborg menighetsbarnehage består av fire avdelinger, hvorav 

to er småbarnsavdelinger. Arkitekten har vært deltagende hele 

veien i prosessen, fra programmering av bygget til ferdigstillelse. 

Det har vært et felles mål å lage et karakteristisk hus med et rikt 

arkitektonisk register. 

Barnehagetomten ligger i en park, omkranset av eldre murbebyggelse. 

Bygningene er kledd i lerk og har, både i form og utførelse, 

fått et organisk uttrykk. Slik fremstår barnehagen som en del av 

parken, i kontrast til murbebyggelsen. Det har vært et ønske om 

å skape et helhetlig anlegg med god kontakt mellom uteareal og 

bygninger. 

Da taket er godt synlig for naboer, er utforming av taket vektlagt 

spesielt. Et annet viktig trekk ved utformingen har vært å skape 

kontrast mellom ulike overflatestrukturer i glass og treverk. Bygget 

har fire typer vindusåpninger, som er avpasset barns dimensjoner 

og som gir varierte dagslysforhold. 

Barnehagens planløsning er fleksibel og utformet slik at avdelingene 

skal kunne fungere både separat og i felleskap. Prosjektet har hatt 

et stramt budsjett, og for et helhetlig resultat har det vært viktig 

med et tett samarbeid mellom sentrale aktører. 

Miljø- og energihensyn har vært styrende ved plassering av bygningen, 

vindusutforming, materialbruk, isolasjonsløsninger og 

tilknytning til fjernvarme. 




24 



25

Solbærtorget barnehage 

Adresse: Gardeveien 4-6, Marienlyst 

Arkitekt: Aursand og Spangen AS Arkitekter 

Byggherre: Omsorgsbygg Oslo KF 

Landskapsarkitekt: Nilsen Landskap 


Funksjon/bruk: barnehage (72 barn) 

Solbærtorget barnehage er tilrettelagt for 4 avdelinger og ligger i 

et parkdrag, omgitt av større lamellboligblokker. 

Barnehagen har en atypisk utforming med et stramt og funksjonalistisk 

uttrykk, formalt beslektet med den omkringliggende 

lamellbebyggelsen. Av hensyn til naboenes utsikt er takflaten 

dekket med sedum, som skifter farge etter sesongene og fordrøyer 

overflatevann. 

For maksimal utnyttelse av regulert byggehøyde er gulvnivå i første 

etasje og utearealer nedsenket i terrenget. Overgangen er løst med 

en kraftig, galvanisert stålrenne. 

Som pedagogisk ramme er bygget basert på et sone – baseprinsipp. 

Bærekonstruksjonen spenner fra yttervegg til yttervegg, og dette 

gir en arealeffektiv og fleksibel planløsning. For å gi interiøret et 

rolig preg har barnehagen rette linjer, skapløsninger og dempet 

fargesetting. Ved plasseringen av vinduer er det tatt spesielt hensyn 

til barns høyde og aktiviteter. 

Solbærtorget barnehage har et variert romprogram, med bl.a. 

språklaboratorium, formingsrom, vannlekerom, stillerom og 

buldre-/klatrerom. 

Illustrasjon: Aursand og Spangen AS Foto: Plan- og bygningsetaten 


26 


Foto: Ola Spangen 

27

Margarinfabrikken barnehage 

Adresse: Stavangergate 42, Bjølsen 

Arkitekt: NAV A.S Arkitekter MNAL 

Byggherre: Omsorgsbygg Oslo KF 

Landskapsarkitekt: STUDIO hp AS 


Funksjon/bruk: barnehage (ca. 200 barn) 

Foto: Kim Müller 

Margarinfabrikken barnehage er lokalisert i en bevaringsverdig 

margarinfabrikk fra 1920, tegnet av Thorvald Astrup. Prosjektet 

innebærer transformasjon og istandsetting av bygningen. Det er 

gjennomført en komplett fasadeopprustning, med rehabilitering 

av ytterveggene og reetablering av den karakteristiske vindusutformingen. 

Bygningens mange romlige og historiske kvaliteter er utnyttet til 

fordel i prosjektet. Som eksempel gir de opprinnelige store vindusåpningene 

svært god lystilgang fra alle fasader. Videre er bygningens 

integritet og autentiske karakter søkt ivaretatt gjennom form 

og detaljering. Nye elementer og inngrep har fått et nøkternt og 

moderne uttrykk, som kontrast til originalelementene. 


Det har vært et mål å skape en pedagogisk fremtidsrettet barnehage. 

Barnehagen er organisert etter sone/basestruktur, der hver 

barnegruppe (base) har et eget område både inne og ute. Innendørsarealer 

som ikke er baser utgjør soner. Sonene er fellesareal 

med diverse temarom som kjøkken, teater-/musikkrom, dans-/ 

dramarom, sanserom, rom for vannlek og rom for motorisk lek. 

Utebasene kan utvides mot felleslekeplasser. Barnehagens 

uteområde har også temasoner med lekeapparater, sykkelbaner, 

sansehage/frukthage, akebakke, hinderløype med mer. 

28 



29

Vulkan 

Adresse: Maridalsveien 17 

Arkitekt: LPO Arkitekter as (arkitektkonkurranse) 

Byggherre: Aspelin Ramm ved Vulkan Eiendom 

Areal: Fabrikken: 1500 m 2 BTA, Bellonahuset: 3400 m 2 BTA 

Funksjon/bruk: kontor, næring, kultur, byrom 

Foto: Finn S. Felberg 

Prosjektet omfatter byplangrep og nybyggene Bellonahuset og 

Fabrikken. LPO Arkitekters plan for Vulkanområdet rommer en 

blanding av ulike kultur-, nærings- og boligfunksjoner, nybygg og 

verneverdig bygningsmasse. 

Bærende idé ved byplangrepet har vært å lage et brudd fra Maridalsveien, 

på tvers av området og over til Grünerløkka. For å skape 

denne nye tverraksen er noe eldre bygningsmasse revet, og det er 

etablert trapp fra Maridalsveien ned til Vulkan, med gangbro over 

Akerselva. 

Bellonahuset er plassert langs tverraksen og inneholder kontorlokaler, 

samt lokaler for næring og servering i 1. etasje. Bygget er 

utformet for å gi kompakte og arealeffektive rom- og kommunikasjonsløsninger, 

samt en fleksibel planløsning. Bellonahuset 

oppgis å være Norges mest energieffektive kontorbygg pr. januar 

2011. Det er montert 291 m 2 med solfangere på sydfasaden. De 

350 literne med vann som sirkulerer i solfangeranlegget brukes til 

oppvarming av kontorlokalene. Overskuddsvarmen overføres til en 

egen energisentral. Bellonahuset har også en strømproduserende 

heis. Forventet netto energibehov for kontordelen er 83 kwh/m 2 /år 

og levert energibehov 67 kwh/m 2 /år. Bellonahuset er et forbildeprosjekt 

ved Enova og FutureBuilt. 

Ved og under trappen fra Maridalsveien ligger Fabrikken, et nytt 

konsert- og eventlokale. Utenfor Fabrikken er det anlagt et amfi. 



30 



31

Industrigata 52 

Adresse: Industrigata 52, Majorstuen 

Arkitekt: Div.A arkitekter 

Byggherre: Div. A eiendom as 

Areal: 96 m 2 BYA, 196 m 2 BRA 

Funksjon/bruk: kontor 

Foto: div.A arkitekter 

Prosjektet omfatter rehabilitering av en bevaringsverdig stallbygning 

mot Industrigata, samt oppføring av nybygg i bakgården, til 

kontorlokaler for Div.A arkitekter. Stallbygningen fra 1879 er i to 

etasjer og utgjør fremdeles en del av gateløpet, mens nybygget i 

tre etasjer så vidt er synlig fra gaten. 

Prosjektet er et resultat av stallbygningens, tomtens og situasjonens 

begrensninger, både i plan og volum. Nybyggets plassering 

i tomtegrensen med et par meters avstand til stallbygningen, har 

gitt et lite atrium mellom bygningene. Nybygget åpner seg mot 

atriet i form av et treetasjes vindu. Hovedinngangen er lagt til et 

toetasjes mellombygg som knytter nybygget og stallbygningen 

sammen. 

Arkitektens intensjon har vært å skape en positiv kontrast mellom 

nytt og gammelt. Treelementene (innvendig kledning, dekke i atriet, 

bjørketre, benk, bod og gjerde) fremstår som kontrast til betongvolumet, 

skaper variasjon og begrenser hardheten i uttrykket. 


32 






33

L-bygget 

Adresse: Tjuvholmen Allé 7-13 

Arkitekt: Schmidt Hammer Lassen Architects, DK (ark. konkurranse) 

Landskapsarkitekt: Bjørbekk & Lindheim AS 

Byggherre: Tjuvholmen KS 

Ingeniører: Rambøll Norge (RIB), Erichsen & Horgen (RIV), 

ECT A/S (RIE) 

Areal: ca. 13 140 m 2 BTA 

Funksjon/bruk: kontor, bolig, bevertning 

L-bygget ligger ved Olav Selvaags plass på Tjuvholmen, og arkitektene 

er inspirert av Tjuvholmens byplangrep, med assosiasjoner til 

middelalderens bystruktur med slyngede gater, plasser og smale 

passasjer. 

Utgangspunkt for utformingen har vært gjentakelse av boligvolumer, 

med mindre variasjoner ved sprang i høyde og fasade, samt plassering 

av vinduer. Bygget har en L-form og består hovedsakelig av 

en kontordel og en boligdel med ulik utforming, men med slektskap 

i materialer og fargevalg. Det er tilstrebet et klassisk uttrykk 

med samtidspreg. 

Kontordelens fasader er oppbygget over et dobbelt, høyt rammemotiv 

som ligger i tre dybder i forhold til fasadenes glassflate. 

Rammene og vindusåpningene er proporsjonert i forhold til rommenes 

funksjoner og ønsket dagslysmengde. Det er vektlagt kvalitet 

i materialvalg, og det er valgt materialer med hensyn til patina. 

Fasadematerialet er forpatinert kobber. For å binde sammen ute og 

inne er det lagt granittgulv av samme type som på Olav Selvaags 

plass, både i portrommet og på inngangsplan. 

Foto: Mads Kaltoft Foto: Mads Kaltoft 

Foto: Mads Kaltoft 

Boligdelen er gitt en lys, pusset overflate og er tenkt som et sammenhengende 

volum hvor altaner og karnapper "vokser" ut av fasaden. 

Boligdelen har 13 etasjer med 78 leiligheter, fordelt på tre ulike 

boligtyper. Utformingen skal gi maksimalt lysinnfall og utsyn fra 

alle leiligheter. Alle boligene har tilgang til felles takterrasse, og 

mange har egen balkong. I første etasje er en kafé med uteservering 

i gårdsrommet. Portrommet benyttes også som gjennomgang 

til det bakenforliggende Ovalbygget. 

34 


Foto: Mads Kaltoft 

35

Ovalbygget 

Adresse: Tjuvholmen allé 21 

Arkitekt: Niels Torp arkitekter 

Byggherre: Tjuvholmen KS 

Ingeniører: Haug og Blom-Bakke (RIB), Rambøll Norge (RIB), 

Erichsen & Horgen (RIV), ECT A/S (RIE), NEAS Brannconsult (RIBR) 


Funksjon/bruk: boliger, kontor, bevertning 

Foto: Trond Joelson, Byggeindustrien 

Ved L-bygget ligger Ovalbygget, vestvendt mot sjøen og Filipstad. 

Ovalbygget har 11 etasjer med arealer for bevertning og kontor i 

de nederste etasjene og 92 leiligheter av variert størrelse i de øvre 

etasjene. Byggets proporsjoner, høyde- og breddeforhold er tilpasset 

den eksponerte beliggenheten. 

Foto: Niels Torp arkitekter 

Fasadelivet er inntrukket i de to nederste etasjene, og betongsøylene, 

som utgjør bærekonstruksjonen, ligger utenfor dette. Hovedvolumet 

krager ut over vannspeilet og deler av bryggepromenaden. 

Toppetasjen er tilbaketrukket og gitt en rettvinklet geometri som 

avslutter byggets form mot himmelen. Bygget er utformet for å gi 

gode utsynsforhold mot sjø og himmel fra alle arealer, og den klare 

formen skal gi bygget identitet. 

Byggets ovalform er tydeliggjort med eksponerte tilbaketrukne 

dekkedetaljer og vinduer trukket ut som kontinuerlige karnapper. 

Ut fra denne formen krager balkongene som smale stupebrett på 

byggets runde utsider og som bokser med varierende dybde mot 

det skjermede atriet. Intensjonen er at den runde formen brettes 

ut, slik at interiøret synliggjøres mot atriet. 

Foto: Niels Torp arkitekter 

Bygget er kledd med glass, tre og patinert kobber/eloksert aluminium. 

Der den ovale formen er brettet ut, er fasaden markert med 

bokser i oljet tre og patinert kobber. 

36 


Foto: Trond Joelson, Byggeindustrien 

37

Oslo Z 

Adresse: Schweigaards gate 15, Sentrum 

Arkitekt: Lund+Slaatto Arkitekter 

Byggherre: Entra Eiendom 

Landskapsarkitekt: Bjørbekk & Lindheim AS 

Areal: ca. 15 000 m 2 BTA 

Funksjon/bruk: kontor, bevertning 

Foto: Marte Garmann 

Oslo Z ligger som et langstrukket volum mellom jernbanesporene 

på Oslo S og den gamle tollboden i Schweigaards gate, som har 

vært styrende for byggets orientering og dimensjoner. 

Bygningen er landingspunktet for den nye gangbroen over sporområdet, 

som markeres ved at plan 3 og 4 er inntrukket over en 

større lengde. Utvendig trapp, rampe og heis fremstår som integrerte 

deler av bygget og leder fotgjengere ned på Annette Thommessens 

plass. 


Oslo Z har en skulptural utforming, der en delvis inntrukket toppetasje 

samt høye innsnitt danner prosjektets karakteristiske 

z-figurasjon. 

Gavlveggene er utført med et ytre sjikt av naturelokserte aluminiumsplater. 

Disse har en svak perforering for å gi et preg av sammenhengende 

flater og skape et diskret valørspill. For at fyllet i 

z-en skal fremstå som sammenhengende glassflater, er også tette 

fasadefelt utformet med glass som synlig overflate. Trapp, rampe 

og bro er i lys betong, tilsvarende lys metallkledning i fasaden. 


Oslo Z har store, sammenhengende kontorplan, med både cellekontorer 

og åpne løsninger. Det er lagt vekt på å skape variasjon i 

romlig forløp, og visuell kontakt mellom etasjer for samme leietaker. 

Den inntrukne toppetasjen har gitt en romslig takterrasse med 

direkte forbindelse til kontorene. 

38 



39

Carl Berners plass 

Adresse: Carl Berners plass, Christian Michelsens gate, 

Trondheimsveien, Grenseveien og Tromsøgata m. fl. 

Landskapsarkitekt: Dronninga Landskap AS 

Byggherre: Oslo kommune, Samferdselsetaten 

Ingeniør: Sweco Norge AS 

Areal: 20 daa 

Funksjon/bruk: byrom 

Med Carl Berners plass ønsket man å forvandle et grått veikryss, 

basert på bilens premisser, til en pulserende byplass med beplantede 

gater og sjenerøse fortau på byens og fotgjengernes premisser. 

Det er derfor gitt prioritet til fotgjengere, trikken og bussen, fremfor 

bilene. Det tidligere veianlegget er erstattet med en femarmet, 

rektangulær byplass med en gate og fire grønne avenyer. Plassen 

tar opp de omkringliggende bygningenes fasadelinjer. 

I tråd med den store byplanen til Harald Hals fra 1929 er det 

plantet over 200 nye trær i området, for å skape et filter mellom 

trafikken og bygårdene. Trikkelinjene er sentrert i en beplantet 

midtrabatt, mens veibanen er redusert fra fire til to felt. Det er 

opparbeidet brede fortau med universell utforming. Fortauene er 

bygd med rotvennlig bærelag, for å gi trærne gode vekstforhold. 

Regnvann fra fortauene samles opp i renner for å vanne trærne. 

Rennene fungerer samtidig som ledelinjer for blinde og svaksynte. 

Alle detaljer er skreddersydd for å gi et robust anlegg med lang 

levetid. 

Foto: Dronninga Landskap & Adam Stirling 

Foto: Plan- og bygningsetaten Foto: Plan- og bygningsetaten 

40 


Foto: Dronninga Landskap & Adam Stirling 

41

Arbeidersamfunnets plass 

Adresse: Torggata, Calmeyers gate, Hammersborgggata 

Landskapsarkitekt: Grindaker AS Landskapsarkitekter 


Ingeniør: Via Nova 

Kunstner: Viel Bjerkeseth Andersen 

Anleggsgartner: Steen og Lund AS 

Areal: 3 daa 

Funksjon: byrom 

Arbeidersamfunnets plass ligger i et område med mye aktivitet 

hele døgnet. Form og møblering skal gi gode oppholdssoner og 

gjøre byrommet til områdets naturlige møtested. 

Langs østsiden av plassen ligger den monumentale funkisbygningen 

Samfunnshuset, som har vært inspirasjon for utformingen 

av plassen og møbleringen. Det er søkt et enkelt, men samtidig 

kraftfullt uttrykk. Mellom Torggata og Samfunnshuset er plassen 

utvidet for opphold langs gaten, samt for plass til en trerekke som 

gir frodighet til Torggata. I utformingen av byrommet er det lagt 

stor vekt på å tilrettelegge for ulike musikkarrangementer, med 

mulighet for utescene og uteservering. Det har også vært et mål å 

forsterke og bevare eksisterende beplantning, samt å gi plassen 

en mykere ramme. 

Da sykkelstativene er utformet slik at de fungerer både som sykkelstativ 

og trebeskyttere, er antallet maksimert uten at det skapes 

barrierer for ferdsel. Det er også innarbeidet plass for ca. 40 bysykler 

på plassen. Plassen har universell utforming. Effektbelysning på 

trær og benker gir byrommet en annen romlighet og opplevelse på 

kveldstid. 


Foto: Jiri Havran Foto: Jiri Havran 


42 



43

St. Olavs plass 

Adresse: St. Olavs plass 

Landskapsarkitekt: ACK arkitekter AS (arkitektkonkurranse) 


Rådgiver: Rambøll Norge AS 

Lyskunst: Sven Påhlsson 

Areal: ca. 2 daa 

Funksjon: byrom 

Foto: Arne Langleite 

St. Olavs plass ble anlagt som en femkantet plass i 1868, som del 

av byaksen fra plassen til Rådhuset og byaksen fra Slottsparken 

til St. Olav kirke. Plassen ble anlagt med en støpejernsfontene 

i midten, omkranset av fem bygninger. Med nytt kjøremønster 

ble fontenen senere fjernet, og i 2002 var plassen redusert til et 

lyskryss. 

Foto: Arne Langleite 

Intensjonen med prosjektet har vært å oppgradere plassrommet 

og nedbygge "gatekrysset", samt å utvikle plassen til en moderne 

møteplass for opphold, sosialt liv, bevertning, teater og handel. 

Gateløpene er strammet opp og snevret inn. Fortausarealene er 

tilrettelagt for uformelt opphold og uteservering. Sirkelformen skal 

binde de fem ulike bygningene rundt plassen sammen. En sentralt 

plassert lysbrønn inneholder nedfelte belysningsarmaturer som 

belyser reflektorer i skulpturen og synliggjør St. Olavs plass fra 

byaksene. 

Plassens historiske utstrekning er definert med nytt plassdekke 

i naturstein. For at bilkjøring over plassen skal foregå på fotgjengernes 

premisser er det lagt brosteindekke som fartsreduserende 

tiltak. Også universell utforming er vektlagt i prosjektet. 

Foto: Joakim Aronsen 

44 


Illustrasjon: ACK arkitekter AS Foto: ACK arkitekter AS 

45

Annette Thommessens plass 

Adresse: Annette Thommessens plass, Schweigaards gate 15 

Landskapsarkitekt: Bjørbekk & Lindheim AS, delvis i samarbeid 

med Lund+Slaatto Arkitekter 

Byggherre: Rom Eiendom AS og Entra Eiendom AS 

Areal: ca. 3,4 daa 


Foto: Bjørbekk & Lindheim AS 

Annette Thommessens plass er et nytt møtested mellom Grønland 

og Bjørvika. Plassen rammes inn av Skattens Hus og Oslo Z på 

to sider, mens den åpner seg mot Grønland i nord og jernbanens 

sporområde i sør. 

Annette Thommessen, den første lederen i Norsk Organisasjon for 

Asylsøkere, er hedret med fargerike markeringer innfelt i granittmurer 

og på lysmast. Plassens navn er hugget inn i granittmuren 

mot Schweigaards gate. 


Plassen har stort solinnfall og utsyn mot Barcode-rekken. Gangbroen 

fra Bjørvika avsluttes mot plassen, med landingspunkt på 

Oslo Z. Trappen og rampen ned fra gangbroen har definert ganglinjene 

og gitt føringer for plassens form. Fortauet langs Schweigaards 

gate, som ligger en meter lavere, gir høyden til bastionen 

mot gaten. Dette vises i de tre rombeformede sonene: Bastionen 

med den grønne oppholdsplenen, landingsflaten for trapp og 

rampe i lys granitt, samt området for uteservering/opphold som er 

utført i mørk grå granitt. 


Hovedlinjene for gangtrafikk over plassen har slake stigninger 

(under 1:20). Det er god tilgang til sykkelstativer. Plassen er 

beplantet med søyleeik og hestekastanjer. Plenflaten er rammet 

inn av granittkanter. Plassen er belyst fra en skråstilt mast med 

lysarmaturer, opplys i trekronene og indirekte belysning fra bygningene. 


46 


Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS 

47

Jernbanetorget 

Adresse: Nygata, Biskop Gunnerus gate, Europarådets plass, Fred 

Olsens gate, nedre del av Jernbanetorget og Strandgata 

Landskapsarkitekt: Fortunen AS (fagansvarlig), Norconsult AS 

Byggherre: Statens vegvesen region øst, Oslo kommune, 

Bymiljøetaten 

Ingeniør: Norconsult AS 

Hovedentreprenør: Betonmast 

Lysdesigner: Are Røysamb 

Kunstner: Cathrine Maske 

Areal: ca. 23 daa (hele kollektivknutepunktområdet) 


Foto: Norconsult AS 

Jernbanetorget er Norges mest trafikkerte kollektivknutepunkt. 

Mål med prosjektet har vært å få til en effektiv trafikkavvikling, der 

kollektivtrafikk og fotgjengere prioriteres. Bedre tilgjengelighet, 

enklere orientering og kortere gangavstander for omstigning mellom 

kollektivenhetene tog, T-bane, trikk og buss har stått i fokus. 

Det er også lagt vekt på å skape gode byrom. Gjennom en kraftig 

opprydning og oppstramming er gater og byromsforløp tydeliggjort. 

Byrommenes standard er oppgradert med en helhetlig 

materialbruk og detaljutforming. 


Kjerneområdet omfatter holdeplassområdet i Fred Olsens gate 

og selve Jernbanetorget (nedre torg). Torget er markert med et 

granittbelegg i et tilnærmet kvadrat som er trukket ut til bygningenes 

fasader. Karl Johans gate er aksentuert ved å trekke gatebelegningen 

inn som en løper på torget. Plassgulvet er svakt stigende 

mot Østbanehallens inngang. Østbanehallen som fondmotiv, og 

plassen fram til Karl Johans gate, er ytterligere aksentuert med 

belysningsmaster. Mastenes plassering angir en "plass i plassen" 

med tilnærmet gyllent snitt. Kjørebaner er anlagt med betongdekke 

med tilslag tilnærmet det gule granittdekket og med fuger 

som følger modulmønsteret i belegget. 


48 



49

Vinkelplassen 

Adresse: Majorstukrysset, Valkyriegata, Kirkeveien 

Landskapsarkitekt: Landskapsfabrikken 

Byggherre: Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten 

Ingeniører: Dr. Tech Kristoffer Apeland (RIB), ÅF-consult (RIV og RIE) 

Kunstner: Gunn Harbitz 

Hovedentreprenør: PA entreprenør AS 

Areal: 0,9 daa 


Foto: Gunn Harbitz 

Vinkelplassen ligger på hjørnet av Majorstukrysset foran Vinkelgården, 

en karakteristisk funkisbygning fra 1930. Plassen er liten, 

men krysses av mange daglig. Utgangspunktet for prosjektet var et 

nedslitt byrom, tett møblert med plantebed og ulike installasjoner 

som skapte trange passasjer og redusert fremkommelighet. 

Intensjonen med prosjektet har vært å lage et åpent og lyst byrom, 

med et moderne uttrykk og en funksjonell utforming. Vinkelgårdens 

sterke horisontale preg er understreket ved enkle terrengjusteringer. 

Fortauslinjen mot Valkyriegata er rettet opp, og plassarealet 

er utvidet. Plassen har sammenhengende dekke av lys, varmgrå 

granitt, med tilrettelegging for universell utforming. Kvadratiske 

plater er lagt i et regulært rutemønster som forholder seg likeverdig 

til begge hovedretningene i byrommet. 

Plassens mest iøynefallende element er den store organiske sitteskulpturen 

"Flyt", utført i lys grå granitt. Plassen har et delvis 

permeabelt dekke, som reduserer og forsinker avrenningen til 

avløpsnettet. Vannbåren varme i gulvet planlegges tilkoblet fjernvarmenettet. 

Illustrasjon: Landskapsfabrikken 

Foto: Amund Johne 

50 




51

Stasjonsinngang øst 

Adresse: sporområdet ved Oslo Sentralstasjon 

Arkitekt: L2 Arkitekter AS 

Byggherre: Bjørvika Infrastruktur AS 

Konstruktør: Rambøll Norge AS 

Entreprenør/stålentreprenør: Betonmast AS 


Foto: Jan Meriadeg 

Broen Stasjonsinngang øst vil bli en viktig forbindelseslinje mellom 

Bjørvika og Tøyen-Grønlandområdet. Etter hvert vil det etableres 

adkomster fra broen til perrongene på Oslo Sentralstasjon, derav 

navnet: Stasjonsinngang øst. 

Plasseringen over 10 jernbanespor har komplisert prosjektet. 

Brobanen måtte være ekstra slank, slik at høyden over kontaktledningene 

ble så lav som mulig, noe som sikrer slake ramper og 

lavest mulig høyde til perronger. Videre måtte broen være byggbar 

i seksjoner som kunne monteres over en jernbanestasjon i drift. 

Pilarer kunne bare fundamenteres på noen få definerte punkter, 

grunnet kulverter og rør i grunnen. Fire bærende pilarer er formet 

som syvtall. Dette skal gi broen et dynamisk, asymmetrisk utrykk, 

som avspeiler byen i vest og den grønne Ekebergåsen i øst. 

Mellom pilarene har broen en fagverkkonstruksjon, der største 

spenn er på ca. 70 meter, med høyde på ca. 4,5 meter. Fagverket 

er hevet over brobanen for å gi fritt utsyn til sidene, samt fleksibilitet 

for påkobling av ramper/trapper til perrongene. Brobanen er 

festet med hengestag til fagverket over. Broens konstruksjon har 

en buktende linjeføring, hvor knekklinjene gir plasser for pauser 

og utsyn. 

Brobanen og alt konstruktivt stål er lakkert i lys grå metallisk farge, 

for å tydeliggjøre stålets egenfarge, samt gi en best mulig refleksjon 

for belysning på nattestid. Belysning på fagverket og pilarene 

gir skiftende fargespill. 



Illustrasjon: L2 Arkitekter AS 

52 



53

Midtstubakken 

Adresse: Holmenkollen nasjonalanlegg, Kongeveien 5 

Arkitekt: ØKAW AS Arkitekter MNAL (arkitektkonkurranse) 

Landskapsarkitekt: Grindaker AS Landskapsarkitekter 

Byggherre: Oslo kommune, Utbyggingsprosjektet Holmenkollen 

nasjonalanlegg 

Ingeniør: Multiconsult AS 

Funksjon/bruk: idrettsanlegg 

Nytt hoppanlegg i Midtstuen ble bygget til Ski-VM 2011. Det nye 

hoppanlegget er både et konkurranseanlegg og treningsanlegg for 

breddeidrett. Av hensyn til vindforhold er den nye Midtstubakken 

plassert ca. 200 meter fra der tidligere hoppbakke lå. Hopp og kul 

er lagt i et bekkefar, noe som gir svevkurvene minimal høyde over 

sideterrenget. God vindskjerming er dermed oppnådd ved innplanting 

av ny vegetasjon i stedet for bygningsmessige tiltak. 

Materialforbruket er redusert ved at overskuddsmasser er brukt til 

oppfylling under tilløp og starthus, samt ved bygging av veier og 

løyper. Der det er gjort terrenginngrep er eksisterende jordmasser 

gjenbrukt og terrenget revegetert med stedlige treslag. Dette skal gi 

en rask fremvekst av ny bunnvegetasjon og hindre fremmede arter. 

Terrenget rundt hoppbakken er asymmetrisk utformet, der sørsiden 

er reservert utøvere, arrangører og media, mens nordsiden er forbeholdt 

publikum. Dommertårnet og driftsbygget ligger i tilknytning 

til en kontursprengt skjæring. Fjellet og natursteinsmurene binder 

bygningene sammen og gir skiftende karakter ved ulike lysforhold, 

værforhold og årstider. 

Foto: Jiri Havran Foto: Jiri Havran Foto: Atle Røvig 

Til forblending av bygninger er det benyttet stein fra byggegropa. 

Ellers er det benyttet vedlikeholdsfrie materialer som betong, 

galvanisert stål og glass. Fargevalg og skogplanting skal gjøre 

anlegget lite synlig i terrenget. 

Hoppbakken er utformet etter miljømål, hovedsakelig med hensyn 

til fleksibilitet, tilpasning til omgivelser og begrensing av miljøbelastninger. 

Anlegget er tilrettelagt for universell utforming. 

54 



55

Holmenkollbakken 

Adresse: Holmenkollen nasjonalanlegg, Kongeveien 5 

Arkitekt: JDS Architects DK/BE (arkitektkonkurranse) 

Landskapsarkitekt: Grindaker AS 

Byggherre: Oslo kommune, Idrettsetaten 

Ingeniører: Norconsult AS, Dipl.-ing. Florian Kosche AS 

Stålentreprenør: Lecor Stålteknikk AB 

Funksjon/bruk: idrettsanlegg, næring, museum, bevertning 

Nytt hoppanlegg i Holmenkollen ble bygget til Ski-VM 2011 i Oslo. 

Hoppbakken er en FIS-godkjent K120-profil som erstatter tidligere 

K115. Foruten å oppfylle sportslige krav, har forholdet mellom 

arkitektur og opplevelse vært viktig. I utformingen er det ønsket et 

helhetlig uttrykk, der alle funksjonene er samlet. 

Den strategiske plasseringen på byens høyeste ås er vektlagt i 

prosjektet. Det er derfor utformet et utsiktsplatå, der besøkende 

kan oppleve Oslo fra toppen av hoppbakken. Anlegget skal styrke 

Oslos internasjonale og urbane preg og være et ikon i bybildet. 

Foto: Steven Wauters 

Foto: Steven Wauters 

For å bedre forholdene under konkurranser og trening, er det lagt 

spesielt vekt på tilløpet med permanent vindskjerm. Dessuten skal 

anlegget være funksjonelt og effektivt for hopperne. 

Hovedkonstruksjonen er utført i stål, med en fagverkkonstruksjon 

som krager 69 meter ut over en bakre støtte. Fagverket føres ned 

mot kulbygget, der det deler seg i to armer. Videre føres det ned 

til fundamentet ved overkant av "jakkeslagene", som også utgjør 

hovedbæring for vindskjermingen. Vindskjermingen tegner Holmenkollbakkens 

profil. 

Foto: JDS Architects 

56 


Foto: Marco Boella 

57

Om arkitekturprisen 2011 

Oslo bys arkitekturpris skal hedre fremragende arkitektur i 

Oslo. Årets kandidater omfatter byggverk ferdigstilt i 2010 

eller landskapsanlegg ferdigstilt 2006-2010. 

Kriterier for årets tildeling er i henhold til statuttenes §1: 

• nyskapende og fremragende arkitektur/landskapsarkitektur 

• høy kvalitet på både konsept og gjennomføring 

• at bygg eller anlegg er et tilskudd til Oslo by og dens 

utvikling; estetisk, funksjonelt eller kulturelt 

grad enn tidligere at vi bygger for fremtidige generasjoner. 

I tillegg til fysisk kvalitet og estetikk er derfor miljø og bærekraftperspektivet 

blitt viktigere. 

Prisutdeling 19. oktober 2011 

Årets prisutdeling finner sted i Oslo rådhus 19. oktober 

2011 fra kl. 09.00 - 12.15 i bystyresalen. I tillegg til presentasjon 

av nominerte kandidater vil inviterte foredragsholdere 

holde innlegg. Arrangementet er gratis og åpent 

for alle. 

Prisen består av en plakett som festes på eller i byggverket, 

diplomer til prisvinnerne, samt et beløp på 50 000 kr. 

Rådet for byarkitektur nominerer kandidater til prisen, som 

deles ut av ordføreren på vegne av bystyrets forretningsutvalg 

etter innstilling fra bystyrets byutviklingskomite. 

Oslo kommune har ambisjon om høy arkitektonisk kvalitet 

og markerer fokus på arkitektur på mange måter. I 2005 

vedtok bystyret "Vakker by – handlingsprogram for estetikk 

og god byarkitektur". Dette handlingsprogrammet blir 

videreført gjennom "Oslos bærekraft og vekst", forslag til 

overordnet arkitekturpolitikk for byen og hovedstaden, som 

ble lansert av byrådet i 2009 og skal behandles videre av 

bystyret. Forslaget til arkitekturpolitikk betoner i høyere 

Tidligere vinnere (se kart til høyre): 

2002 Grünerløkka studenthus (studentsiloen) 

2003 Christiania torv 2 

2004 Oslo Spektrum 3 

2005 Pilestredet Park 4 

2006 Villa Korsnes 5 

2007 Urbygningen (Domus Academica) 6 

2008 Gyldendalhuset 7 

2009 Sognsveien barnehage 8 

2010 Lærernes Hus 9 

For mer informasjon om prisen og utdeling, 

se Plan- og bygningsetatens nettside: 

www.pbe.oslo.kommune.no 

1 

58 


1 

5 

2 

8 

3 

4 

5 

6 

1 

4 

7 

6 

7 

9 

8 

3 

2 

9

Sekretariatet for Oslo bys arkitekturpris: 

Plan- og bygningsetaten 

Internett: www.pbe.oslo.kommune.no 

E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no 

Nasjonalmuseet - Arkitektur 

Bankplassen 3 

Museet er åpent: 

Tirsdag, onsdag og fredag kl. 11.00 - 17.00 

Torsdag kl. 11.00 - 19.00 

Lørdag og søndag kl. 12.00 - 17.00 

Mandag stengt

Her finner du katalogen for alle de 25 kandidatene til årets pris. - Plan

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Her finner du katalogen for alle de 25 kandidatene til årets pris. - Plan

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?