Utdanning nummer 14 2011 - Utdanningsnytt.no

14 

9. september 2011 

www.utdanningsnytt.no 

10 veljarar spår 

side 12–17 

> – skolemekler fordi det funker > medisin mot praksissjokk > foreldrelederen >

Utdanning > nr. 14/9. september 2011 

leder. 

Skolebyråden som alltid vet best 

> I forbindelse med skolestarten i august kom Magnus Marsdal med 

sin bok «Kunnskapsbløffen» hvor han blant annet trekker fram at 

lærere i Oslo-skolen presses til juks for å få best mulig resultater på 

de nasjonale prøvene. Enkelte skoler endrer timeplanen i forkant av 

prøvene og fokuserer spesielt på det elevene skal testes i. Det fortelles 

også om at det blir gitt ekstra tid i forbindelse med prøvene, og at det 

blir gitt hjelp til å peke ut rett svar. Noen elever får psykiske problemer 

av alt resultatjaget, mens andre elever har fortalt at de er blitt fritatt fra å 

delta – selv om de selv ønsket å være med. NRK var i kontakt med rundt 

20 lærere i Oslo i forbindelse med et nyhetsoppslag de laget om boken, 

bare en av lærerne ville stå åpent fram. De andre bekreftet likevel det 

Marsdal trekker fram, men var redde for negative konsekvenser dersom 

deres navn ble kjent. 

Lederen i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, sa i en kommentar at 

han ikke har noen grunn til å tvile på sannhetsgehalten i det som kommer 

fram i «Kunnskapsbløffen». Vilno representerer flere tusen lærere 

i grunnskolen og i videregående opplæring og kjenner godt til det som 

skjer i Oslo-skolen, etter lang fartstid som tillitsvalgt. – Mye av det som 

kommer fram, har vi allerede hørt fra våre medlemmer og meldt videre. 

Vi har støttet de nasjonale prøvene siden de kom, men nå er tiden 

kommet for å revurdere om vi skal fortsette å gjøre det, sier Vilno til 

Dagsavisen. Lederen for Oslo-lærerne mener det som skjer, bidrar til å 

gi et uriktig bilde av nivået til elevene. 

For Høyre og for skolebyråden i Oslo, Torger Ødegaard, er det som 

kommer fram lite hyggelig – for å si det mildt. Partiet som liker å 

framstille seg som skolepartiet framfor alle andre, har landets hovedstad 

som utstillingsvindu for sin skolepolitikk og har ikke latt være å 

peke på resultatene i de nasjonale prøvene. I tillegg har Oslo også sine 

egne prøver. Da passer det dårlig med negativ fokusering i media og 

beskyldninger om juks, men skolebyråd Ødegaard vet råd: Han nekter 

å innrømme at dette er noe problem og karakteriserer det som kommer 

fram i boken, som «det rene vrøvl». Det lederen for Oslo-lærerne sier, 

avfeier han som løse påstander. At lederen i Utdanningsforbundet sentralt, 

Mimi Bjerkestrand, også har uttalt seg kritisk om det som foregår, 

gjør heller ikke nevneverdig inntrykk på byråden. 

Hvilket signal dette gir til lærere både i Oslo og i landet for øvrig, er 

det ikke vanskelig å gjette seg til. Nesten samtlige partier – ikke minst 

Høyre – har i løpet av valgkampen kommet med klare hyllesterklæringer 

til lærerne, men det er tydeligvis ikke så viktig å høre på det de har å 

si. I alle fall ikke når de peker på noe som er kritisk eller negativt. For at 

norsk skole skal utvikle seg i riktig retning, må lærerne tas med på råd 

– og de må tas på alvor. Det bør også skolebyråden i Oslo snart lære. 

Knut Hovland 

> Ansvarlig redaktør 

UTDANNING 

www.utdanningsnytt.no 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Ansvarlig redaktør: 

Knut Hovland 

Nettredaktør: 

Paal M. Svendsen 

Desk: 

Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk 

Journalister: 

William Gunnesdal, Sonja Holterman, 

Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk, 

Lena Opseth, Kirsten Ropeid, 

Marianne Ruud 

Formgivere: 

Inger Stenvoll, 

Tore Magne Gundersen 

Redaksjonskonsulent: 

Hege Neuberth 

Markedssjef: 

Synnøve Maaø 

Markedskonsulent: 

Helga Kristin Johnsen 

Salgskonsulenter: 

Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no 

Design: Gazette 

Besøksadresse: 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse: 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall: 

Per 1. halvår 2010: 143.516 

issn: 1502-9778 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Abonnementsservice: 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens 

regler for god presseskikk. 

Den som likevel føler 

seg urettmessig rammet, oppfordres til å 

ta kontakt med redaksjonen. 

Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler 

klager mot pressen. PFUs adresse er 

Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet: 

Det er ikkje sikkert at dei sakene som 

blir profilert i valkampen, vinn fram i 

budsjettdebatten. 

Ill.foto: Inger Stenvoll 

Leder: 

Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder: 

Haldis Holst 

2. nestleder: 

Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef: 

Cathrin Sætre 

2

innhold. 


Tema: 

Kommuneval 

12 .... «Det blir berre valflesk!» 

14 .... – Vinn valet, taper budsjettet 

15 .... Skolenedlegging utan kamp 

16 .... Drøymer i valkampen 

17 .... – Ikkje feig 

SIDE 17 

SIDE 12–17 

Aktuelt: 

4 .......... Går i nedlagt klasse 

5 .......... 16-åringar til urnene 

6 .......... Nekter å svare TV2 

7 .......... Gransker høyt frafall i nord 

8 .......... Inviterer til etikkdebatt 

9 .......... Ventet 21 måneder på spesialundervisning 

Virke og viten: 

22 ........ Hotelldirektør på gjestejakt 

24 ........ Tolv vekers medisin mot «praksissjokk» 

27 ........ Sommarøy-elever først i landet med Marmelpasset 

31 ........ Halvparten fritatt for prøver 

32 ........ Forsker vil nyansere om alkohol 

62 ........ – Pensjonen kraftig redusert i Finland 

SIDE 34 SIDE 40 

SIDE 28 

Rett fram: 

10 ........ Aktuell profil: Dag Thomas Gisholt 

42 ........ Innspill: Verste skulestart på 40 år 

44 ........ Innspill: Bør avvises – kort og kontant 

45 ........ Innspill: Forebygging i «fredstid» 

46 ........ Debatt 

51 ........ Rett på sak: Elisabeth Aspaker 

52 ........ Kronikk: «Basis» – tilrettelagt grunnskole 

for voksne innvandrere 

Faste spalter: 

18 ........ Litt av hvert 

20 ........ Mitt tips: – Skolemekler fordi det fungerer 

28 ........ Portrettet: Loveleen Brenna 

34 ......... Fotoreportasje: Skolehverdagen som teater 

38 ........ Kort om bøker 

39 ........ Aktuell bok 

40 ........ Lett 

41 ........ Gylne øyeblikk 

Stilling ledig/kunngjøringer: 56–61 Forbundssider: 63–67


aktuelt. 

> Tilrettelagt opplæring 

Går i 

nedlagt 

klasse 

Etter sommerferien møtte Anders (17) opp på en 

videregående skole som egentlig var lagt ned. Og 

nå går han i en klasse som egentlig ikke finnes. 

Tekst: Sonja Holterman og Jørgen Jelstad 

> En av de få fylkeskommunene som har en egen 

skole for barn og unge som ikke håndterer normal 

skolehverdag, er Rogaland. Anders bor ikke 

på barnevernsinstitusjon, men får tilrettelagt opplæring 

på Møllehagen skolesenter i Stavanger. Da 

Utdanning møtte ham før ferien, var han optimist 

på egne vegne: – Det er kjempefint her. Nå kommer 

jeg til å klare videregående, sa Anders siste 

skoledag. 

Han er en av de 30 elevene som tar videregående 

ved skolesenteret. Mange av elevene sliter 

med angst eller andre psykiske problemer som 

gjør at de har droppet ut av vanlig skole. 

I løpet av ferien vedtok imidlertid inntaksnemnda 

i Rogaland fylkeskommune at Møllehagen 

ikke lenger skal ha et videregående tilbud. 

Avdelingsleder Solveig Eidsaunet fikk nyheten 

om nedleggelsen i sommer. 

– Vi er nå her, og elevene er her, men rent 

praktisk er legitimiteten til undervisningstilbudet 

Bakgrunn: 

> Flere hundre barn og unge i barnevernsinstitusjoner 

får ikke den skolegangen 

de har rett til og behov for. I en fersk 

brukerundersøkelse fra Bufdir svarer én 

av fire ungdommer i barnevernsinstitusjoner 

at de ikke går på skole. Rapporter 

fra fylkesmennene i 2008 bekrefter 

inntrykket om manglende skolegang for 

disse ungdommene. 

> Flere forskere er bekymret for det manglende 

tilbudet. Ifølge Mari Trommald, 

direktør i Bufdir, ser de «svært alvorlig» på 

problemene rundt skolegang. 

Les hele saken i Utdanning 13/2011. 

blitt borte, sier Eidsaunet. 

Heller ikke rektor Svein Nossum har fått noen 

forklaring på hvordan vedtaket skal etterfølges. 

– Det er en vanskelig situasjon. Så lenge det 

ikke er kuttet i personalressursene, fortsetter vi å 

gi elevene våre et tilbud, sier han. 

– Bare elever som er innlagt 

– Møllehagens klasseressurs er nå tatt bort. Alle 

elever skal søke vanlig videregående skole. Kun 

elever som er innlagt i medisinsk eller sosial institusjon, 

skal få undervisning på videregående nivå 

ved Møllehagen, sier Ståle Wold, seksjonssjef for 

inntak og yrkesveiledning i Rogaland fylkeskommune. 

Møllehagen har de siste to årene hatt et system 

der elever som ønsker å gå på Møllehagen, 

må søke en annen videregående skole, takke ja til 

plassen, og så be om å bli overført. Nå som klassen 

«tilrettelagt opplæring med utvidet praksis 

ved Møllehagen skolesenter» er lagt ned, er det 

usikkert om dette vil være mulig lenger. 

– Møllehagen er ingen videregående skole og 

kan ikke tilby programfagene. Hvis du for eksempel 

går kokkelinja, får du ikke matfagene der. De 

kan ikke tilby annet enn fellesfagene, sier Ståle 

Wold. 

– Men Møllehagen skal fortsatt ha en videregående 

klasse 

– Det blir feil å kalle det en klasse. Dette er 

elever i forskjellig alder og på ulikt nivå, sier 

Wold. 

– Men hvis de har søkt videregående og kommet 

inn, kan de overføres til Møllehagen 

– Det er en sak mellom rektor på den videregående 

skolen de egentlig går på, og Møllehagen. 

Få fylkeskommunale skoler 

Få fylkeskommuner har egen skole 

for barn og unge som faller utenfor 

den vanlige skolen. 

> Som Rogaland er Østfold et av få 

fylker hvor fylkeskommunen selv 

driver en egen fylkeskommunal 

skole som følger opp ungdommene 

i barneverninstitusjoner. 

– Er det noen som helst mulighet 

til å få dem inn i nærskolen, 

skal det prøves først, sier rektor Erik 

Lind ved Østfold fylkeskommunale 

grunnskole i Fredrikstad. 

Skolen har 193 elever. 102 av 

elevene kommer fra barnevernsinstitusjoner, 

og rundt halvparten av 

disse går på den lokale nærskolen. 

Resten får opplæring på Østfold fylkeskommunale 

grunnskole. 

– Hvor viktig er skolegang for at 

disse ungdommene skal kunne lykkes 

i voksenlivet 

– Det er alfa og omega, sier Lind. 

– Store forskjeller 

Rektoren og de andre ansatte 

Utdanning snakker med, mener at 

Østfold fylkeskommune har skapt 

et system hvor ungdommene på 

barnevernsinstitusjon får skikkelig 

oppfølging med skolegang. Lind 

synes de kommunale grunnskolene 

i fylket er flinke til å inkludere og 

tilrettelegge for elevene som bor på 

barnevernsinstitusjoner. 

– Dette til tross for at de på de 

vanlige grunnskolene, i tillegg til å 

få ansvaret for en elev fra institusjon, 

også har ansvaret for alle de 

andre elevene og alt annet på skolen. 

Her hos oss er vi jo privilegerte 

som kan ha fokus på én ting, sier 

han. 

Fylkesmennenes rapporter viser 

at flere kommuner og skoler delvis 

har satt bort ansvaret for opplæring 

til institusjonene, slik at enkelte 

elever har fått langt mindre skolegang 

enn de har rett til. 

– Det er et tankekors at de mest 

sårbare ungdommene kan bli satt 

ut til private aktører. Det er underlig 

at ikke det offentlige har tatt et 

Erik Lind 

Foto: Jørgen Jelstad 

mer overordnet ansvar for disse 

ungdommene, sier Lind. 

4

Kommunevalet 

16-åringar 

til urnene 

– Eg har full tillit til at 16-åringane gjer like 

reflekterte val som eldre veljarar, seier undervisningsinspektør 

Knut Konstali ved Gjesdal 

ungdomsskole. 

Anders (17) går i en nedlagt klasse. Ståle Wold, seksjonssjef for inntak og yrkesveiledning i Rogaland 

fylkeskommune, har ikke villet svare på Utdannings spørsmål om hva som skal skje med 

ham og hans medelever ved Møllehagen skolesenter i Stavanger. Foto: Tommy Ellingsen 

Dersom den skolen ikke klarer å gi dem et tilbud, 

kan de bli overflyttet. 

– Hva med de elevene som ikke er innlagt, og som 

i dag går på Møllehagen 

– Loven er klar. De skal være innlagt eller 

under behandling, i en eller annen form, sier 

Wold. 

I intervjuet Utdanning gjorde med Wold, lyktes 

det ikke, trass i gjentatte spørsmål, å få svar 

på hva som nå vil skje med elevene etter at ovennevnte 

vedtak er gjort. 

Avdelingsleder på Møllehagen, Solveig Eidsaunet, 

sier imidlertid at ingen av videregåendeelevene 

ved Møllehagen er langtidsinnlagte, fordi 

disse stort sett ikke er i stand til å gå på skole. 

– Ved tung psykisk sykdom er faglig og sosial 

funksjon som kreves i en studiesituasjon, som 

regel ikke tilgjengelig for den syke, sier Eidsaunet. 

Usikker framtid 

Anders går andre året på Møllehagen nå. Planen 

er å gå der i tre år til. Da Anders gikk i niende 

klasse, fryktet han at det ikke kom til å bli mer 

skole på ham. 

– Jeg var hjemme i store deler av niende. Etter 

hvert fikk jeg et opplegg med en lærer, sier han. 

Etter å ha fått undervisning stort sett alene skulle 

han begynne på vanlig videregående skole. Det 

gikk ikke. 

Møllehagen skolesenter med færre fag og 

elever ble løsningen. 

– Det har gått veldig bra. Dette er livredderen, 

sier Anders. 

Han er bekymret for framtida, for seg selv og 

de andre i klassen. 

– Hva gjør du dersom linja blir lagt ned 

– Det vet jeg ikke. 

– Dårlig løsning 

> Terje Ogden, professor i psykologi og forskningsdirektør 

ved Senter for studier av problematferd 

og innovativ praksis, er kritisk til at alle de 

vanskeligstilte elevene samles på ett sted. 

– De bør inn i vanlig skole. Der er de omgitt 

av normalitet. Da slipper man uheldige gruppedannelser 

og gjengproblematikk. Egne skoler 

for disse ungdommene er en veldig dårlig løsning, 

sier Ogden. 

Han sier at mange av disse elevene har et 

tidlig metningspunkt for vanlig teoretisk undervisning, 

noe som gjør det vanskelig å følge 

skoledagen som alle de andre elevene. Det problemet 

blir ofte løst med å la dem holde på med 

alternative aktiviteter som for eksempel turer, 

jobbing i verksted eller lignende tiltak. 

– Og det fører til at de lærer mindre. Samtidig 

er det ikke bare å pøse på med undervisning 

for disse elevene. Det vet alle lærere som jobber 

tett med dem. Når disse elevene bestemmer seg 

for at nok er nok, er det slutt for den dagen, 

sier Ogden. 

> Gjesdal i Rogaland er ein av dei 20 kommunane 

der 16- og 17-åringane skal få stemme som 

ei prøveordning ved dette valet. Gjesdal ungdomsskole 

arrangerte difor prøveval for tiandeklassingane 

i vår. Før valet var lokalpolitikarar på 

skolen og hadde debatt. Konstali kallar det heile 

svært vellykka. 

– Både elevane og politikarane syntest det var 

spennande, seier han. 

– Du bur sjølv i Gjesdal. Syns du det er skremmande 

at så unge menneske skal vere med og påverke 

politikken i kommunen dei neste fire åra 

– På ingen måte. Eg kjenner jo desse ungdommane 

frå skolen og er overtydd om at dei er 

like seriøse og reflekterte som eldre veljarar, seier 

Knut Konstali til Utdanning. 

Osen i Sør-Trøndelag er den minste kommunen 

som er med i forsøket. Der aukar veljarmassen 

med 25 personar når to nye årskull 

slepp til ved urnene. Åfjord vidaregåande skole 

tar imot elevar frå Osen, men rektor Astrid Witsø 

seier dei ikkje har planlagt noko spesielt opplegg 

for å motivere og kvalifisere ungdommane til å 

stemme. 

I Norge blei stemmerettsalderen sett ned til 18 

år i 1978. I år stemmer nokre 16- og 17-åringar 

i ei prøveordning i 20 kommunar. 

Ill.-/arkivfoto: Anne L. Flavik 

Rettelse 

> I forrige nummer av Utdanning stod det dessverre 

feil fornavn på lederen i Elevorganisasjonen. 

Det riktige navnet er Andreas Borud. 

5


aktuelt. 

> Media 

Nekter å svare TV2 

Rektor Øyvind Sørreime i Stavanger 

mener at TV2 har forsøkt 

å presse ham til å svare på en 

spørreundersøkelse. 

Tekst og foto: 

Elisabeth Rongved 

> Rektoren ved Skeie skole mener 

TV2 har brukt en trussel om innsynsbegjæring 

som pressmiddel 

for å få ham til å delta i en landsomfattende 

spørreundersøkelse om 

skoleforhold. 

Etter å ha takket nei tre ganger 

til å delta i undersøkelsen, som ble 

sendt ut i juni, mottok Sørreime 

nylig en e-post fra TV2-journalist 

Steinar Figved, der han for fjerde 

gang blir bedt om å svare. Figved 

antyder i e-posten at det kan bli 

aktuelt å be om en innsynsbegjæring 

og på den måten få informasjon 

om forhold ved skolen dersom 

Sørreime fortsatt er uvillig til å delta. 

– Jeg finner det utidig og ufint 

av TV2 å trekke frem offentlighetsloven 

på denne måten og nærmest 

true meg med at de vil vurdere en 

innsynsbegjæring, for å presse meg 

til å svare, sier rektoren. 

Uenige om veiledningsplikt 

– Norge har lovverk som skal sikre 

en mest mulig åpen forvaltning. 

Jeg har bare påpekt at loven gir 

offentlige forvaltningsorganer plikt 

til å gi parter og andre interesserte 

veiledning innen sitt saksområde, 

sier Steinar Figved i TV2. 

Nestleder hos skolesjefen i Stavanger, 

Bjarne R. Birkeland, sier 

imidlertid at en spørreundersøkelse 

av denne typen neppe faller inn 

under veiledningsplikten til kommunen. 

– Selv om veiledningsplikten 

skal tas alvorlig, så kan ikke TV2 

«pålegge» kommunens ledere å 

svare på en konkret spørreundersøkelse. 

Slike undersøkelser kan være 

problematiske, blant annet fordi de 

tenderer mot å be om meninger 

heller enn fakta. Det kan diskuteres 

om rektors meninger vil være å 

Spørsmålene fra TV2 var ikke relevante for elevenes læringsutbytte, mente rektor Øyvind Sørreime. Derfor ville han 

ikke svare. 

forstå som veiledning, altså om de 

omfattes av forvaltningslovens veiledningsplikt. 

Birkeland sier at rektorer som 

ikke vil delta i spørreundersøkelse, 

i stedet bør vurdere å svare på spørsmål 

direkte fra journalister. 

Steinar Figved sier TV2 er villig 

til å innhente opplysninger på andre 

måter enn via spørreundersøkelser. 

– Vi har stor forståelse for at rektorer 

har mye annet å gjøre enn å 

svare på spørsmål fra media. Vi har 

heller ingen rett til å kreve at Sørreime 

eller andre bruker en tilsendt 

lenke og registrerer opplysninger 

slik vi ber om. Men vi mener det 

er mest praktisk, da det sparer alle 

parter for dyrebar tid, sier Figved. 

Ingenting om læring 

For Sørreime er det imidlertid 

tematikken snarere enn selve 

undersøkelsen som veier tyngst når 

han av prinsipp er uvillig til å delta. 

Delta i debatten: utdanningsnytt.no 

– Undersøkelsen dreide seg i 

stor grad om praktiske forhold som 

lærertetthet, materielle forhold, økonomi 

og så videre. Min bestemte 

oppfatning er at dette ikke er avgjørende 

for elevenes læringsutbytte. 

Det viser også forskning. Jeg har 

sett meg trett på holdningen om at 

det som kan telles, organiseres og 

vedtas, er de viktigste forutsetningene 

for læring. Denne undersøkelsen 

ville være med på å sementere 

den oppfatningen, og det vil jeg ikke 

være med på. 

Figved er uenig i at undersøkelsen 

ikke omhandler det som er viktig 

i norsk skole. 

– Sørreime sendte meg en e-post 

der han skrev at han lot undersøkelsen 

ligge fordi han mente spørsmålene 

ikke i stor nok grad handlet 

om elevenes læring. Jeg påpekte at 

spørsmålene vi gjerne ville ha svar 

på, nettopp handlet om forhold 

knyttet til elevenes læring. Men 

skulle journalistikk kun basere seg 

på svar fra dem som likte spørsmålene 

vi stilte, ville det blitt mye dårlig 

journalistikk. 

– Har TV2 valgt en enkel løsning i 

denne undersøkelsen fordi det blir for 

komplisert å sette seg inn i mer skolefaglige 

spørsmål 

– Jeg er enig med Sørreime i at 

denne type undersøkelse har svakheter. 

Derfor har jeg også tatt i bruk 

andre metoder som jeg håper skal 

kunne belyse problemstillingene i 

kommende reportasjer. I TV-journalistikk 

er vi likevel dessverre nødt til 

å kunne telle, veie, måle eller i det 

miste kunne se det vi dokumenterer, 

sier Figved. 

Om undersøkelsen: 

> TV2 har sendt den nevnte 

undersøkelsen til samtlige norske 

grunnskolerektorer. 2153 rektorer 

har svart. Opplysningene fra 

spørreundersøkelsen skal brukes 

i fremtidige reportasjer om norsk 

skole. 

6

Videregående 

Forskere vil se på regionale 

forskjeller for å finne ut hvorfor 

frafallet fra videregående skole 

er spesielt høyt i Troms. Her 

Nordkjosbotn videregående 

skole i Balsfjord. 

Foto: Kirsten Ropeid 

Gransker høyt frafall i nord 

Elever i Troms dropper ut av videregående skole 

mye oftere enn elever andre steder i landet. Nå 

skal forskerne Gry Paulgaard og Unn-Doris 

Bæck finne ut hvorfor. 

Tekst: Birgit Røe Mathisen 

> – Vi skal blant annet lete etter regionale forklaringer 

på at frafallet er høyere i nord enn andre 

steder i landet, forteller forsker Unn-Doris Bæck 

til Utdanning. Sammen med prosjektleder Gry 

Paulgaard ved Institutt for lærerutdanning og 

pedagogikk ved Universitetet i Tromsø jobber 

hun med Prosjekt frafall. Det ble satt i gang i 

januar og skal gå over tre år. Prosjektet har fått 

regionale forskningsmidler fra Troms. 

Tredelt mål 

Målet er tredelt. Det ene er å få forskningsbasert 

kunnskap om hvorfor frafallet er spesielt høyt i 

Troms. Et annet mål er å opprette et felles nettverk 

for praksisfeltet og forskere. 

– Ofte er det lang avstand fra oss som forsker, 

og ut til praksisfeltet. Vi ønsker å få et fast møtepunkt, 

der man kan få gjensidig informasjon og 

utveksling av erfaringer, sier Bæck. Første anledning 

blir et felles fagseminar senere i høst. Siden 

skal praksis og forskning møtes en gang hvert 

semester. 

Det tredje målet er å få oversikt over hvilke 

tiltak som virker, og lage en ressursbank der skolene 

kan hente ideer til hvordan de skal arbeide 

med å forebygge frafall. 

– Det er prøvd ut mange enkeltstående prosjekt 

for å forebygge frafall. Men det er i liten 

grad gjort systematiske analyser av hva som 

virker, sier Bæck. 

– Det er forsket mye på frafall i videregående tidligere. 

Hva er det nye dette prosjektet skal bidra med 

– Mye av den tidligere forskningen har vært 

mer opptatt av individuelle faktorer. Det er viktig 

for oss også, men vi vil ha mest oppmerksomhet 

på det regionale aspektet og hvorfor frafallet 

er høyt i Troms. Et viktig moment kan være 

næringstilknytningen. Mange unge kommer fra 

lokalsamfunn der det finnes arbeid til dem selv 

om de ikke har utdanning. Mange av dem som 

dropper ut av skolen, går rett ut i jobb på hjemstedet. 

Det gjelder særlig gutter på yrkesfag, som 

er ei gruppe spesielt utsatt for frafall. I sentrale 

strøk er tilgangen på denne typen jobber mindre, 

sier Unn-Doris Bæck. 

Andre regionale forklaringer kan ligge i spredt 

Viktig for ressursbruk 

Kunnskapen fra prosjektet kan bli viktig for 

politikernes beslutninger om ressurser til skolen, 

ifølge Kent Gudmundsen (H), fylkesråd for 

Utdanning i Troms. 

> – Nå er vi ferdige med å behandle skolestrukturen 

i Troms fylke, det er bare skolene i Tromsø 

som gjenstår. Men kunnskapen vil være viktig 

når vi skal prioritere ressurser, og når vi skal 

avgjøre hvilke tiltak vi skal sette inn, og med hensyn, 

klassestørrelse, svarer han på spørsmålet om 

hva denne type forskning betyr for de politiske 

beslutningene, for eksempel om skolestruktur. 

bosetting og lange avstander. 

– Vi vet at risikoen for frafall er høyere blant 

elever som bor på hybel, enn blant hjemmeboende, 

sier Bæck. 

Tidligere erfaringer 

Dataene skal hentes inn i Troms fylke og vil bestå 

av både tallmateriale og dybdeintervjuer med 

elever og ansatte. 

– Frafall er ikke noe som plutselig oppstår i 

videregående. Vi skal også se på hvilke erfaringer 

elever som dropper ut, har fra barneskole og 

ungdomsskole, sier Bæck. 

Selv om datamaterialet samles inn i Troms, 

mener hun forskningen vil ha overføringsverdi 

til andre deler av landet. 

– Vestlandet har for eksempel mye av den 

samme problematikken som Troms, sier Bæck. 

Rektor Ingebrigt Myrvoll ved Breivik videregående 

skole i Tromsø mener mangelen på lærlingplasser 

i nord er ei stor utfordring. 

– Overgangen fra skole til lærlingplass er et 

kritisk punkt, der mange elever faller fra. Fylkeskommunen 

har plikt til å skaffe lærlingplasser, 

men det private næringsliv har ingen plikt til å 

opprette disse plassene. Det er vanskeligere å 

få lærlingplasser i nord enn i resten av landet. 

Næringslivet består av mindre enheter, og det blir 

mer sårbart. Vi merket godt at antallet lærlingplasser 

ble redusert etter finanskrisen, sier han. 

7


aktuelt. 

> Profesjonsetikk 

– Vi vil vite kva 

folk opplever 

som aktuelle og 

relevante etiske 

problemstillingar 

i yrkeskvardagen, 

seier Mimi 

Bjerkestrand. 

Inviterer til etikkdebatt 

Ei etisk plattform for alle lærarar er målet for 

debatten som Utdanningsforbundet no dreg i 

gang. 

Tekst og foto: Harald F. Wollebæk 

> – Grip sjansen og gje ditt bidrag, oppmodar 

leiaren i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. 

Kva er kjernen i oppdraget ein pedagog har 

fått frå styresmaktene Korleis skal ein opptre 

overfor elevane Kva skal ein gjere dersom ein 

kollega gjer noko som er uetisk 

Dette er døme på problemstillingar Bjerkestrand 

og Utdanningsforbundet ser fram til å få 

diskutert. Debatten vil mellom anna skje på ein 

eigen nettportal på forbundet sine nettsider. 

Mimi Bjerkestrand understrekar at den etiske 

plattforma skal gjelde heile utdanningsprofesjonen: 

lærargruppene, barnehagestyrarar, skuleleiarar 

og lærarutdannarar. Difor går invitasjonen 

med å bidra vidare ut enn berre til forbundet sine 

eigne medlemmer. 

– Alle som på ulike vis arbeider med utdanning, 

er inviterte til å bidra. 

Planen er at sentralstyret i Utdanningsforbundet 

skal vedta ei profesjonsetisk plattform i siste 

halvdel av 2012. Bjerkestrand er oppteken av at 

plattforma ikkje må verte for snever. 

– Vi kan ikkje berre vedta retningsliner som 

viser kva som er rett og gale i alle moglege 

situasjonar. I staden må det vere ei dynamisk 

plattform som skal gje grunnlag for etiske refleksjonar. 

I den første fasen er det særleg viktig å 

få fram døme på kva folk opplever som aktuelle 

og relevante problemstillingar frå kvardagen sin, 

seier Mimi Bjerkestrand, som vonar yrkesetikk 

vil bli tema på mellom anna planleggingsdagar. 

Ho meiner tida er mogen for at lærargruppene 

no samlar seg om ei sams yrkesetisk plattform. 

– Vi er utsette for ei stadig sterkare styring, 

både nasjonalt og lokalt. Mange lokalpolitikarar 

erklærer mellom anna at «vi skal verte best». Då 

er det viktig at vi vert tydelegare og sterkare i våre 

faglege vurderingar av kva det å vere god inneber. 

Politikarane skal ha ambisjonar på vegner av barnehagar 

og skular, men vårt oppdrag er å tolke 

heile oppdraget styresmaktene gjev oss, og setje 

barnet og eleven i sentrum, seier Bjerkestrand. 

Den profesjonsetiske debatten vil òg skje i 

spaltene til bladet Utdanning. Frå og med neste 

utgåve skal bladet ha eit fast innlegg om etikk for 

lærarar og førskulelærarar under den nye vignetten 

«Dilemma». Her vil ulike bidragsytarar innan 

utdanningsfeltet rette søkjelyset mot yrkesetiske 

problemstillingar som dei er opptekne av. 

Arbeidet med den etiske plattforma er ei 

oppfølging av debatten og vedtak på Utdanningsforbundet 

sitt landsmøte på Lillehammer 

i november 2009. 

Leiar Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag 

meiner ei sams etisk plattform kan bringe både 

profesjonen og utdanningssystemet vidare. 

– Lærarar står ofte overfor etiske dilemma 

som ein vanskeleg kan løyse med skulepolitiske 

slagord, slik vi no ser fleire døme på i valkampen. 

Ein debatt om profesjonsetikk kan gå i djupna 

på dei grunnleggjande problemstillingane som 

vi møter i skulen, seier Paulsen til Utdanning. 

hw@utdanningsnytt.no 

«Nytt» Utdanning på papir og brett 

> Fra og med neste utgave av Utdanning kommer 

bladet i en fornya form. Layouten blir 

endra, og nye spalter blir lansert, blant andre 

«Frisone» om hva lærere og førskolelærere finner 

glede i å gjøre på fritida. Først ut i denne 

spalten blir læreren Pål U. Rønningen fra 

Stange i Hedmark som deler med leserne sin 

pasjon for fuglekikking. 

Samtidig blir det gjensyn med velkjente 

vignetter fra noen år tilbake i en ny form, som 

«Min favorittlærer», der kjente personer forteller 

om eller møter en lærer som de satte ekstra 

stor pris på. Dessuten vil Utdanning fortsette å 

følge utdanningsfeltet tett gjennom nyhetssaker 

og andre reportasjer og satse på å fortsatt være 

en viktig arena for debatt. 

Helt nytt er imidlertid at Utdanning skal 

kunne leses i en egen versjon for lesebrett og 

mobiltelefon. Med de nye mulighetene og funksjonene 

dette formatet gir, håper redaksjonen å 

gi leserne en ekstra spennende og utvida opplevelse 

av Utdanning. Følg med på Utdanningsnytt.no 

for oppdatert informasjon om lansering 

av lesebrettversjonen. 

8

juss 

Ventet 21 måneder 

på spesialundervisning 

I Rælingen kan det ta urimelig lang tid før 

elever blir utredet hos pedagogisk-psykologisk 

tjeneste, ifølge Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 

Fire elever venta i over ett år. 

Tekst: Fred Harald Nilssen 

> Disse fire venta i henholdsvis 13, 16, 17 og 21 

måneder fra de ble henvist til PP-tjenesten til sakkyndig 

vurdering forelå. Det går fram av ei liste 

med sju eksempler på lang ventetid. I de øvrige tre 

tilfellene var ventetida ni og ti måneder. 

Fylkesmannen slår nå fast at Akershus-kommunen 

ikke har et forsvarlig system for å sikre 

at elever får oppfylt rettighetene sine etter opplæringslovas 

bestemmelser om spesialundervisning. 

Fylkesmannens tilsynsrapport viser til tilsyn 

ved tre skoler. Formålet var å se etter at kravet om 

å ha et forsvarlig system for å oppfylle kravene i 

opplæringslova om spesialundervisning blir fulgt. 

Ved en av skolene har ingen elever med spesialundervisning 

vedtak i samsvar med regelverket. 

Ifølge kommunens handlingsprogram for 2011 

–2014 opererer kommunen med en kvantitativ 

måleindikator over blant annet antall elever som 

er på venteliste hos PP-tjenesten. Men Fylkesmannen 

har ikke funnet planer eller rutiner for hvordan 

kommunen skal håndtere disse ventelistene. 

I tilsynsrapporten er det en rekke kritiske 

merknader som viser en rekke mangler. Disse må 

rettes opp før system for spesialundervisning kan 

erklæres forsvarlig. 

Fylkesmannen mener også at Rælingen kommune 

ikke har et system som sikrer at organisasjonen 

som helhet har tilstrekkelig kjennskap til 

gjeldende bestemmelser om spesialundervisning. 

Ikke samsvar 

I Fylkesmannens gjennomgang ble det funnet 

eksempler på at det ikke er samsvar mellom praksis 

og skriftlig dokumentasjon, og at det er forhold 

ved skolene som kommunen ikke kjenner til. 

Fylkesmannen har også funnet at Rælingen i 

liten grad vurderer informasjon om praksis fra 

skolene. Kommunen er heller ikke aktiv med å 

skaffe seg kunnskap om praksis for å kunne vurdere 

og gjenopprette lovlig tilstand. 

Rælingen kommune har ikke et forsvarlig 

system for å sikre rettigheter om spesialundervisning, 

fastslår Fylkesmannen etter tilsyn. 

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt 

Kommunalsjef John Kristoffersen beklager at 

Rælingen har fått påtale for ikke å ha et forsvarlig 

system. 

– Det er flere grunner til problemene. Antall 

søknader og henvisninger har vært økende. Rutinene 

for behandling av dem har ikke vært gode 

nok. Bemanninga har vært lav, og stillinger har 

stått ledige. I tillegg har vi hatt en del permisjoner 

og sjukefravær, sier Kristoffersen. 

– Tilsynet omfatter ikke kvaliteten på spesialundervisninga. 

Hvordan mener du den er 

– Den mener jeg er god, sier kommunalsjef 

Kristoffersen. 

Flere nyheter: utdanningsnytt.no 

kort fra kloden 

> Tyskland 

Krangel om 

framandspråk 

> Skal utgifter til framandspråkundervisning 

i barnehagen bli trekt frå skatten 

Diskusjonen går i Tyskland, der fleire barnehagar 

nå tilbyr leiktilnærma framandspråkstimulering. 

Skattestyresmaktene meinte 

at denne delen av barnehagerekninga ikkje 

skulle vere til fråtrekk. Men den saksiske 

finansretten såg det annleis. Dei meinte at 

foreldra kunne trekkje frå maksimalbeløpet 

for barnehagekostnader uansett kva beløpet 

inneheld, melder Frankfurter Rundschau. 

> usa 

Lærartest stoppa 

> Ein domstol slo nyleg fast at styresmaktene 

i staten New York i USA har tolka ein 

ny lov om testing av lærarar feil. Lova opnar 

ikkje for så omfattande bruk av testing som 

styresmaktene legg opp til, heiter det i dommen. 

Lærarorganisasjonen New York State 

United Teachers er svært nøgde med dommen, 

men styresmaktene vil anke, melder 

The New York Times. 

> sør-Korea 

Forståing 

> Unesco og Sør-Korea er blitt einige om 

å gjenåpne Asia-sentret for utdanning for 

internasjonal forståing. Senteret vart starta i 

år 2000. Hovudformålet er å utdanne lærarar 

som kan undervise i internasjonal forståing. 

> Uganda 

God hjelp 

> Tyske forskarar skriv i det medisinske tidsskriftet 

JAMA om gode resultat av terapi for 

barn og unge som har vore kidnappa av den 

ugandiske geriljahæren Lord’s Resistance 

Army. Terapien dei unge får, er ikkje leia av 

ein ekspert utanfrå, men av ein person frå 

nærmiljøet. 

9


aktuell profil! 

! 

Hvem: Dag Thomas Gisholt (42) 

> Ny direktør i Utdanningsdirektoratet 

Aktuell med: 

Ny jobb etter fire år som ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet. 

Fra barnehage til skole 

Gisholt går fra 1. september inn i et vikariat for 

nåværende direktør i Utdanningsdirektoratet, 

Petter Skarheim, som nå skal fungere som 

ambassaderåd ved den norske delegasjonen i 

OECD i Paris. Gisholt har inntil nå hatt barnehagesektoren 

som hovedarbeidsområde. 

Tekst: William Gunnesdal 

foto: Utdanningsdirektoratet 

> Gisholt er utdannet statsviter. Han kom til 

departementet for 14 år siden, og der har han 

arbeidet innenfor ulike områder, blant annet 

høgskole og universitet og i opplæringsavdelingen. 

Han har også stelt med budsjett og økonomistyring. 

De siste fire årene har han hatt 

sitt virke i barnehageavdelingen. Han beskrives 

som svært interessert i det han arbeider med, 

og han utviser stor faglig bredde. Han er allsidig 

orientert og har en analytisk tilnærming 

til oppgavene sine. Og utfordringer er han ikke 

redd for å ta. 

Stortinget vedtok 12. juni 2008 endringer i barnehageloven 

som innebar at «Kommunen har 

plikt til å tilby plass i barnehage til barn under 

opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen 

…». Denne plikten har ikke alle kommunene 

oppfylt. I Førde kommune sto femti 

barn uten plass 1. september 2009, samtidig 

med at det fra staten ikke var øremerkede midler 

til barnehageutbygging. Da forsøkte ekspedisjonssjef 

Gisholt å hugge over den gordiske 

knuten ved å uttale: «Kommunene vil stå friere 

til å prioritere sin ressursbruk. Vi håper at kommunene 

fortsetter å bygge barnehageplasser slik 

at de som ikke har plass, får det.» Lakonisk føyer 

NRK Nyheter til i en nyhetsmelding om dette på 

nettet: «Les: Klarer ikke å innfri løftet.» 

En strid har stått mellom Private Barnehagers 

Landsforbund (PBL) og en del kommuner som 

prøvde å påvirke hvilke prioriteringer de private 

barnehagene skulle legge til grunn for inntak. 

Her sendte Gisholt ut brev der det ble slått fast 

at kommunene ikke hadde noen adgang til å 

bestemme innholdet i kriteriene for de private 

barnehagenes opptak. Vedtaket var hjemlet i 

barnehageloven. 

Gisholt har også vært en pådriver for rekruttering 

av førskolelærere og øking av kompetansen 

til de som allerede arbeider i barnehagen. 

Under en konferanse om et prosjekt som nettopp 

hadde dette som tema, uttalte Gisholt: 

«Målet er å styrke de ansattes kompetanse, og 

å gi alle barn et likeverdig barnehagetilbud, og 

å heve status for arbeid i barnehager, og å øke 

rekruttering av ansatte med nødvendig kompetanse.» 

Og om veiledning sa ekspedisjonssjefen: 

«Nyutdannede skal gjennom veiledning sikre 

en best mulig overgang mellom utdanning og 

yrke. Det er inngått en avtale mellom KD og KS 

om å arbeide for at alle nytilsatte skal få tilbud 

om veiledning i løpet av 2011/2012.» Nå er jo 

snart tidspunktet kommet for å se om denne 

avtalen er oppfylt. 

Etter at det ble innført rammefinansiering av 

barnehagene, ble det tidligere i år klart at noen 

kommuner kuttet i tilskuddene til de private 

barnehagene, opptil 15 prosent kutt noen steder. 

Da skrev Gisholt til fylkesmennene at de måtte 

rapportere til departementet hvordan overgangen 

til rammefinansiering hadde blitt håndtert 

av kommunene. 

På arbeidsplassen i departementet er Gisholt 

høyt ansett, både som leder og som person. 

Han er omgjengelig, allsidig, og han er godt 

orientert. Derfor skal man være godt skodd for 

å matche ham i quiz. 

Privat er Gisholt aktiv i foreningsarbeid hjemme 

på Sofiemyr utenfor Oslo. Her oppleves han 

som ryddig og løsningsorientert, med gode og 

konstruktive formuleringer når det skal utarbeides 

skriftlige vedtak. 

wg@utdanningsnytt.no 

«Gisholt har måttet påpeke de private barnehagenes rettigheter 

til offentlige tilskudd for kommunene.» 

10

Cuba - Karibias hjerte 

HAVANNA 

Viñales 

Pinar del Río 

Cienfuegos 

Trinidad 

CUBA 

Sancti 

Spíritus 

Camagüey 

El Cobre 

Santiago 

de Cuba 

19.990,- 

Enkeltrom + kr. 1.590,- 

Rundreise blant Cubas høydepunkter med norsk reiseleder. 11 dager, avreise 23/2-2012. 

Denne rundreisen gir deg Cubas høydepunkter fra øst til vest, fra vakker natur i Viñalesdalen til historie og karibisk stemning i Santiago de 

Cuba. Du får Cubas største severdigheter servert på sølvfat, i tillegg til et eksklusivt besøk på en barneskole i Havannas gamle bydel. 

Reisen starter i hovedstaden Havanna, som byr på original koloniarkitektur og sitrende stemning. Rytmisk musikk høres overalt, og 

amerikanske 50-tallsbiler preger gatebildet. Vi avlegger Havannas universitetet et besøk og får en innføring i det cubanske skolesystemet. 

Fra hovedstaden går turen vestover til Cubas vakreste naturområde, Viñales-dalen. I Pinar del Rio får vi lære kunsten å rulle sigarer – vi er 

jo tross alt i sigarens hjemland. I Cubas østlige del besøker vi Santiago de Cuba, Cubas tidligere hovedstad. Byen spilte en viktig rolle i Fidel 

Castros revolusjon på 50-tallet. 

Vi besøker også småbyene Bayamo, Camagüey og Sancti Spiritus, hvor vi kommer tett på cubanerne og lar oss begeistre av deres 

enestående livsglede. Ingen rundreise i Cuba er fullbyrdet uten et besøk i Trinidad, som ligger som et levende museum ved det Karibiske hav. 

Her blir det tid til både kultur og strandliv. Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna. 

Dagsprogram: 

Dag 1 Oslo – Havanna. 

Dag 2 Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk dans. 

Dag 3 I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen. 

Dag 4 Fantastisk natur i Viñales og sigarer i Pinar del Rio. 

Dag 5 Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur. 

Dag 6 Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo . 

Dag 7 Byrundtur i Camagüey. Besøk i 

Sancti Spiritus’ gamle bydel. 

Dag 8 Vandretur i Trinidads vakre 

gamle bydel og tid på egen hånd. 

Dag 9 Cienfuegos. Byrundtur og lunsj. 

Dag 10 Havanna. Tid på egenhånd, 

hjemreise om kvelden. 

Dag 11 Ankomst Oslo. 

Booking og mer informasjon på info@albatros-travel.no eller telefon 800 58 106 

UTDANNING 

Prisen inkluderer: 

• Norsk reiseleder. 

• Fly Oslo – Havanna – Oslo. 

• Fly Havanna - Santiago de Cuba. 

• Utflukter i følge program. 

• Innkvartering i delt dobbeltrom 

(tillegg for enkeltrom). 

• Helpensjon fra middag 

dag 1 til frokost dag 10. 

• Europeiske skatter og avgifter. 

Oppgi annonsekode 

UTD ved påmelding 

Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag 09.30 – 17.00. Du kan også gå inn på www.albatros-travel.no/ut. 

11

– Det blir 

berre valflesk! 

Knut Hageberg, ordførarkandidat for FrP i Nord-Odal, Hedmark

Utdanning > nr 14/9. sept. 2011 

tema. 

I kommunevalkampen skal dei politiske partia omsetje sin 

utdanningspolitiske ideologi til praktisk lokalpolitikk. Samstundes 

er kommunane sitt handlingsrom avgrensa av statlege reguleringar 

og løyvingar. 

Side 12–17 > 

Illustrasjonsfoto: Kirsten Ropeid


tema.kommuneval 

TEKST: Kirsten Ropeid, kr@utdanningsnytt.no 

– Vinn valet, 

taper budsjettet 

– Dei som skrik høgast i valkampen, vinn. Men det er likevel ikkje 

sikkert dei vinn kommunebudsjettet, seier Nils Aarsæther. 

> Han er professor ved Universitetet i Tromsø og 

har lokalt demokrati som sitt forskingsområde. 

Samstundes sit han i sentralstyret i Senterpartiet. 

Frå fleire av Utdanningsforbundet sine fylkeskontor 

har Utdanning registrert ønske om at 

valkampen i kommunane konsentrerer seg om 

fleire kvalifiserte pedagogar og færre barn per 

pedagog i barnehage og skole. 

– Krev dette ikkje i staden sentrale tiltak 

– Utdanning og eldreomsorg er dei to store 

oppgåvene for kommunane og bør dominere 

kommunevalkampen. Klarer dei som snakkar 

om utdanning, å rope høgare enn dei som snakkar 

om eldreomsorg, så vinn dei. 

– Kva kan ein kommune gjere med lærartettleik 

og kvalifiserte pedagogar 

– Heile landet manglar fagfolk, kanskje med 

unntak av kunstkritikarar. Med godt samspel i 

kommunen kan ein finne ut kva som er problemet 

akkurat hos oss. Manglar ein kvalifiserte 

pedagogar, kan ein forme tiltak for å konkurrere 

ut nabokommunane i kampen om arbeidskrafta. 

Er det pedagogtettleik, kan ein lage tiltak for 

det. Da fungerer lokalpolitikken. Men så kjem 

budsjettdebatten og tvingar fram kompromiss 

mellom gode tiltak. Alle må fire, også dei som 

har fått eit fleirtal med grunnlag i utdanningspolitikk. 

Kanskje kan ein ikkje ta i bruk den nye 

sjukeheimen om ikkje personalutviding der blir 

prioritert. Slikt gjer at mange nyvalde kommunepolitikarar 

blir skuffa og ikkje tar attval, seier 

Aarseth og held fram: 

– I utgangspunktet er det likevel ikkje grenser 

for kva ein kommune kan gjere i utdanningspolitikken. 

Og vi skal vere glade for at kommunane 

avgjer, for tilhøva er svært ulike landet rundt, 

seier Nils Aarsæther. 

VA 

LEKSEHJE 

SYMJE 

DRA 

KOMMUNE 

ØKONOMIE 

ER SKR 

ETTER 

KUTT 

FLEIRE 

FÆRR 

EIT VI 

HANDLING 

– Lokalpolitikken viktigare for barnehagen 

– Barnehageforeldre og tilsette vil i valkampen 

krevje oss for svar om barnehagepolitikken, 

seier Mette Gundersen, ordførarkandidat for 

Arbeidarpartiet i Kristiansand. 

> Kommunevalet i år er det første etter at barnehagane 

ikkje lenger får det meste av pengane 

direkte frå staten. No kjem pengane gjennom 

kommunane. I Kristiansand starta politikarane 

valkampen budde på at barnehagespørsmål vil 

prege valkampen sterkare enn før. 

– Det ideologiske spørsmålet er balansen mellom 

private og kommunale barnehagar, seier 

Mette Gundersen, noverande varaordførar i byen. 

– Ingen er imot private barnehagar. Men 

Kristeleg Folkeparti og venstrepartia meiner det 

er viktig å balansere dei mot kommunale barnehagar. 

Dei andre partia oppfattar eg ikkje er 

oppteken av dette, berre av nok plassar, seier ho 

til Utdanning. 

I vår meinte dei private barnehagane dei fekk 

altfor lite pengar, og det vart til slutt løyvt ei tilleggsløyving 

på 20 millionar. 

– Men dei kutta dei private barnehagane 

hadde fått før tilleggsløyvinga, samsvarte med 

dei kutta dei kommunale fekk i fjor. Nå har fleire 

av dei private hatt ope i ferien, noe dei nale ikkje har hatt høve til. Det er eit døme på 

kommuspørsmål 

som kan problematisere om kommunale 

og private barnehagar i byen nå gir det same 

tilbodet. At vi ikkje kan gå inn i rekneskapane til 

mange av dei private barnehagane og sjå korleis 

pengane blir brukt, gjer det dessutan vanskeleg å 

samanlikne private og kommunale verksemder. 

Barnehagane dannar eit sært brokete bilete som 

gjer det vanskeleg å manøvrere politisk, seier ho. 

Også Espen Saga frå Høgre i oppvekstutvalet 

i kommunen ser på barnehagar som ein viktig 

valkampsak. 

14

LP 

LMENY 

BASSENG M/VATN 

UMELÆRAR 

- 

N 

AL 

E ELEVAR PER LÆRAR 

SST 

SROM 

HANDLEKRAFT 

FØRSKOLELÆRARAR 

TESTAR 

GRENDESKOLAR 

UTDANNING 

FLEKSIBILITET 

– Klart det, familiar har rett til geplass, men staten løyver for lite pengar til 

barnehabarnehagane. 

Da vil veljarane stille krav til lokalpolitikarane, 

seier han. 

– Kan ein kommunevalkamp sikre meir pengar 

– Veljarane kan presse oss til å prioritere barnehagar. 

Men det seier seg sjølv at slike prioriteringar 

fort blir vanskelege, seier Saga. 

Men ei rundspørjing til Utdanningsforbundet 

sine fylkeskontor gir ikkje inntrykk av at det er 

eit generelt trekk at barnehagane blir meir sentrale 

i valkampen. 

– Eg trur ikkje folk heilt har forstått at meir 

LÆRARTETTLEIK 

kommunalt ansvar for barnehagane er ein del 

av den nye finansieringsordninga. Difor ser dei 

heller ikkje at dei kunne tatt opp fleire barnehagespørsmål 

i kommunevalkampen, seier Jon A. 

Haugen i fylkesstyret i Troms. 

I Møre og Romsdal har fylkeslaget hatt utspel 

i pressa for å få barnehagepolitikken med i valkampen. 

Da Utdanning var i kontakt med fylkesstyret, 

var den sterkaste reaksjonen på utspelet 

kome frå barnehagestyrarar som var takksame 

for det. 

Skolenedlegging 

utan kamp 

Skolenedlegging er ikkje eit heitt tema i valkampen, 

trass i at 181 skolar er lagt ned sidan førre 

kommuneval. På Skjervøy har ordførarkandidaten 

frå SV tilrådd privatskole. 

> Varaordførar og barneskolelærar 

Ingrid Løn- 

haug (SV) i Troms-kommunen innrømmer at 

det gjorde vondt å tilrå innbyggjarane i Årviksand 

skolekrets å starte arbeidet for privatskole. 

– Sidan tidleg på nittitalet har Årviksand skole 

vore trua av nedlegging. Vi har klart å halde han 

oppe dei siste fire åra. Men i rådmannen sitt budsjettframlegg 

er han ikkje med. Og korleis vi skal 

spare på andre område for å sikre skolen pengar, 

kan eg ikkje sjå. Difor tilrådde eg og ordføraren 

frå Kystpartiet privatskole under eit folkemøte i 

Årøysand, seier ho til Utdanning. 

Ifølgje NRK er 181 skolar lagt ned sidan siste 

kommuneval. Men kvar femte skole står opp att 

som privatskole. 

Jofrid Rye Hestenes har representert Stryn 

Senterparti i utdanningskomiteen i Stryn kommune 

i Sogn og Fjordane denne valperioden. 

Ho seier ho og Senterpartiet står på for dei små 

skolane. 

– Så sant ikkje elevtalet blir uforsvarleg lågt, 

understrekar ho likevel sterkt og seier ikkje kva 

«uforsvarleg lågt» er. 

Elevtalet i vidaregåande skole i Sogn og Fjordane 

vil falle kraftig i framtida. Alle ser at det 

må få konsekvensar for skolestrukturen i fylket. 

– Men Stryn vidaregåande skole er godt etablert 

i miljøet og samarbeider flott med det lokale 

næringslivet. Skolen må få halde fram under 

gode vilkår, seier Jofrid Rye Hestenes. 

I Møre og Romsdal konstaterer fylkesleiaren 

i Utdanningsforbundet at små skolar fell som 

fluger. Men det vekkjer omtrent ikkje diskusjon. 

– Elevtalet i utkantane går ned, og kommuneøkonomien 

er skral. Da er det ikkje lett å 

argumentere for dei minste skolane. Også vi i 

Utdanningsforbundet prioriterer kvalitet i skolen 

framfor skolestrukturen, seier fylkesleiar Rolv 

Sæter. Frå fleire andre fylke melder fylkesleiarar 

at det er lagt ned fleire skolar dei siste åra, eller at 

skolar truleg vil bli lagt ned med det første, utan 

at dette fører til særleg debatt. 

> 

15


tema.kommuneval 

FrP i Nord-Odal hadde ikkje fått igjennom 

hjartesakene sine sjølv med reint fleirtal. 

Ill.foto: Inger Stenvoll 

– For lite kommunalt 

handlingsrom 

– Korleis ein driv valkamp i ein Robek-kommune 

Det er det beste spørsmålet eg har fått 

på tjue år i lokalpolitikken, seier Knut Hageberg. 

> Hageberg er ordførarkandidat for Frp i Nord- 

Odal i Hedmark, ein av kommunane på Robeklista. 

Robek er eit register over kommunar og fylkeskommunar 

som må ha godkjenning frå Kommunal- 

og regionaldepartementet for å kunne ta 

opp lån eller langsiktige leigeavtaler. Kommunen 

hamnar på lista når økonomien er særleg svak. 

Etter siste oppdatering i juli er 52 kommunar nå 

på Robek-lista. 

Ifølgje Knut Hageberg har politikarane i ein 

Robek-kommune svært lite handlingsrom. 

– Å stå på torget og love utbetra idrettsanlegg, 

til dømes, det blir berre valflesk. Vi har ikkje 

sjanse til å gjennomføre det, seier han. 

I dag er Framstegspartiet nest største parti i 

Nord-Odal. Sjølv med reint fleirtal meiner Hageberg 

at partiet hadde trengt heile valperioden på 

fire år på å få gjennomført si høgt prioriterte 

kampsak om å kutte eigedomsskatten. Å ta bort 

skatten med ein gong har dei som Robek-kommune 

ikkje handlingsrom til. 

Å kutte i kommuneadministrasjonen er sentralt 

i Nord-Odal Framstegsparti sin politikk for 

å kome ut av uføret. For utdanningspolitikken 

tyder det å ha ein rektor for både ungdomsskole 

og barneskole, og å kutte etatsleiarar for barnehage 

og skole. 

– Ved å kutte sjefar og sameine ville vi ikkje 

berre spare. Samarbeidet mellom skole og barnehage 

ville òg bli betre, seier Knut Hageberg. 

Partiet vil òg ha driftsstyre med foreldrerepresentasjon 

i skolen. 

Drøymer i 

valkampen 

«Draumelæraren» er Høgre si 

skolepolitiske satsing i valkampen. 

Alle Høgre-ordførarane 

har spelt inn filmsnuttar der dei 

skildra sin kunnskapsrike og 

menneskekjære favorittlærar. 

> I tillegg har partileiar Erna Solberg hatt innlegg 

i mange aviser om den fagleg kompetente 

læraren med stor innlevingsevne og handlekraft. 

Høgre vil ha fram at det viktigaste for skolekvaliteten 

er kvaliteten på læraren. 

– Dei lærarane de skildrar, treng korkje nasjonale 

eller kommunale testar for å vite om kva for ungar 

som treng spesiell støtte eller om undervisninga er på 

rett veg. Det ligg i deira kvalitetar å vite slikt. Kvifor 

er da testing så viktig for Høgre sin skolepolitikk 

– Vi treng testane for at vi politikarar skal 

få kunnskap om skolen, og for at ungane skal 

vete kor dei står, slik at dei kan løfte seg. I Høgre 

ønskjer vi lokal utvikling av arbeidsmåten i skolen, 

i tillit til skolen og lærarane sin profesjonalitet. 

Men måla med undervisninga må vere 

faste, svarar Erna Solberg frå Høgre sitt møterom 

i Stortinget, der ho møter Utdanning. Så held 

ho fram: 

– Vi ser at dei kommunane som har tatt tak i 

skolen og løfta han, dei har gjort det etter at dei 

har fått resultata av testar. Dei ser at dei scorar 

dårleg, og gjer noe med det. 

– Kunne ikkje kommunane tatt desse krafttaka 

utan testar først om ein hadde høyrt på lærarane sine 

skildringar av godt og dårleg 

– Jau då, men nettopp difor er testane viktige. 

Eit anna gode ved testane er at dei kan styrkje leiarrolla 

ved skolane og på det viset skolekvaliteten. 

Svært mye er ulikt i norske klasserom, og banal 

samanlikning er ein for enkel kvalitetsmåling. 

Men vi veit også at det underviser lærarar i kvar 

sitt klasserom på same skole der svært mye er 

likt. Likevel er læringstrykket vesentleg større i 

det eine klasserommet enn i det andre. Det må 

vi ta tak i. Og eg trur ikkje ein lærar går til sin 

rektor og seier «dette får eg ikkje særleg bra til». 

– Kampanjen «Draumelæraren» ser fram mot år 

2030. Kvifor er dette ein del av kommunevalkampen 

i år 

– Blant mye anna av di kommunevalet vil få 

konsekvensar for samansetjinga av KS, kommunane 

si interesseorganisasjon. Og KS er heilt 

sentral for denne satsinga på læraren. Alternative 

karrierevegar ei eit stikkord for det. Etter- og vidareutdanning 

er eit anna. 

– Svært mange lærarar krev eit tak på kor mange 

elevar dei skal ha ansvar for. Det stør ikkje Høgre. 

Kvifor 

– Av di vi er redde rigide reglar vil gjere det 

vanskelegare å gi dei svakaste det ekstra dei 

treng. I ein kommune kan det vere ein skole 

som fungerer godt, og ein som slit. Da er det 

rett at dei som har det vanskeleg, får ein høgare 

lærartettleik. Strenge reglar kan øydeleggje slik 

fleksibilitet. 

– Men Høgre vil ikkje ha liknande fleksibilitet i 

barnehagesektoren. Kommunar som vil bruke pengar 

på eit problem i dei kommunale barnehagane, må 

løyve tilsvarande sum til dei private utan at dei har 

meldt om same problemet der. Gjer det dei private 

barnehagane til lause kanonar i kommunebudsjettet 

– Nei. Er det problem i dei kommunale barnehagane 

som dei private løyser betre, burde jo 

kommunen først sjå om det er noe å lære der. Det 

viktige for Høgre er at barnet er sikra rett til barnehageplass 

uavhengig av eigarskap. Vi inviterte 

dei private til dugnad for full barnehagedekning. 

Mange pantsette husa for å vere med. Vi skuldar 

dei private barnehagane føreseielege økonomiske 

vilkår som går over år, seier Erna Solberg. 

Så dreg ho, med Utdanning på slep, til Ulsrud 

vidaregåande skole i Oslo for å vere hovudattraksjonen 

på Unge Høgre sin stand på valkamptorget. 

Der må ho svare på spørsmål om bruk av 

hijab og om lekser og karakterar. Men på vegen 

opp kjem ho på noe: 

– Vi har ikkje snakka om eleven. Nå får eg vel 

kjeft frå Elevorganisasjonen for det. 

– OK. Kvifor tar de ikkje omsyn til at elevane 

hatar testar 

– Krav kan føre til prestasjonsangst, men også 

til prestasjon. 

16

– Ikkje feig 

Robin nyttar høve til å spørje Erna Solberg om 

skolepolitikken da partileiaren deltok på valtorget 

på Ulsrud vidaregåande skole i Oslo. 


Vil ikkje 

møte lærarar 

Byråd Torger Ødegaard i Oslo vil ikkje at lærarar 

skal diskutere med partileiar Erna Solberg med 

Utdanning til stades. 

> Utdanning bad om å få lage ein reportasje der 

høgreleiar Erna Solberg besøkte ein skole og 

diskuterte skolepolitikk med eit lite knippe av 

lærarane. Erna Solberg sin stab avslo dette etter å 

ha konsultert Høgre sin utdanningsbyråd i byen. 

«Begrunnelsen er at vi (Høyre), som skoleeiere 

og arbeidsgivere, ikke ønsker å øve press (om så 

utilsiktet) ovenfor skolene om at deres lærere må 

vise sine politiske holdninger», skriv stabsleiar 

Håkon Dagestad i ein e-post. – Den omsorga 

treng eg ikkje. Eg mistenkjer heller at byråden 

ikkje vil vi skal kome fram med kva vi meiner 

om skolepolitikken i byen, seier Ann-Berit Aa. 

Breder, lærar ved Hovseter skole. Ho har fleire 

sanningsord ho gjerne skulle sagt til den politiske 

leiaren til utdanningsbyråden. 

– Og til kunnskapsminister Kristin Halvorsen, 

understrekar ho. 

I kveldsutgåva til Aftenposten 23. august skriv 

Breder blant anna i eit lesarinnlegg: «… skolene 

får tildelt ressurser ut fra antallet elever, ikke lett 

da å si nei til én elev til i gruppen. Men for læreren 

betyr antallet svært mye, for arbeidsmengden, 

trivselen og utførelsen.» Ho peiker på at 

i skolen som i andre yrkesgrupper fører fleire 

«kundar» til meir arbeid. 

– Det er kommunane som har lønna, ikkje eg, 

seier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Ho 

går ikkje med på at kommunevalkampen dreier 

seg om det rikspolitikarane ikkje har fått til. 

> SV, der kunnskapsministeren er partileiar, 

gjekk til stortingsvalet for to år sidan med krav 

om færre elevar per lærar i skolen, og hadde 

rekna ut at det vil koste 1,6 milliardar kroner. 

Utdanning møter ho i dei provisoriske lokala til 

Kunnskapsdepartementet rett før valkampen tar 

til for alvor. 

– Nå lovar lokalpolitikarane fleire lærarar til 

kommunen. Men dei 1,6 milliardane har ingen sett 

noko til. Er ikkje det ganske feigt av rikspolitikarane 

– Nei. Vi tar sikte på å leggje fram eit lovforslag 

om dette til hausten. Det er ei viktig, men 

komplisert sak som krev god utgreiing. Vi må 

til dømes sikre oss at konsekvensen ikkje blir at 

vi trekk lærarar frå distrikta og inn til sentrum. 

Når det gjeld tiltak i barnehagane, ventar vi på at 

barnehagelovutvalet leverer innstilling 1. desember. 

Men kommunane treng ikkje vente om dei 

ønskjer å betre pedagogdekkinga. Det er dei som 

sit på lønnsmidlane, ikkje eg. 

– Har dei råd til det 

– Ja. Alle kommunar har eit visst handlingsrom. 

Asker kommune i Akershus har sett seg 

som mål å ha to pedagogar på kvar barnehageavdeling 

og har blant anna starta eit samarbeid 

med Høgskolen i Sogn og Fjordane for å nå det. 

Kommunane kan også gjere mye for å støtte 

barnehagetilsette som ønskjer førskolelærarutdanning 

eller fagbrev. Halvparten av dei med førskolelærarutdanning 

arbeider ikkje i barnehagen, 

og viser kommunen fram ein barnehagesatsing 

med driv, er det von om å lokke fleire tilbake. 

Ein veljar i Oslo tar plankeveggen i bruk for å skildre sin tvil. 


På skolesida er etter- og vidareutdanning gode 

døme på tiltak som ikkje alle kommunar bruker 

i den grad dei kan og bør. Å gi tilsette høve til 

å utvikle seg i jobben er å satse på utdanning i 

kommunen. 

– Barnehagane er ikkje lenger finansiert med 

øyremerking frå staten, så dette er første kommunevalet 

der skole og barnehage slåst om dei same 

pengane. Har det uheldige sider 

– Dei offensive tenkjer samanheng. Ein god 

barnehage støtter opp under ein god skole. 

– Men kva med barnehagen om veljarane har 

brukt valkampen til å presse fram løfte om symjebasseng 

og symjeundervisning hos sine lokalpolitikarar 

– Jau då, ein har ikkje alltid råd til alt. Da gjeld 

det å ha ein langsiktig plan for det som ikkje kan 

prioriterast først. 

– Høgre i Oslo har gitt opp karakterar i barneskolen 

som valkamptema av di du ikkje vil gi løyve 

til forsøk. Vil du punktere andre satsingar på å sanke 

røyster i lokalvalet ved å love karakterar for sjuandeklassingane 

– Ja. Lova er heilt klar, det skal ikkje vere 

karakterar i barneskolen. Vil Høgre ha munnlege 

karakterar på sjuande trinn, må dei gjere 

framlegg i Stortinget om lovendring. 

– Kva ønskjer du deg av valkampen for utdanningspolitikken 

sin del 

– Det er viktig at vi på lokalplan diskuterer 

kva vi vil med skole og barnehage. Ikkje alt det er 

viktig å ta stilling til, krev pengar. Kor viktig testar 

skal vere, til dømes, er eit ideologisk, ikkje eit 

økonomisk spørsmål. Veljarane kan også utfordre 

politikarane på å underskrive manifestet mot 

mobbing. Ikkje alle ordførarar har gjort det, seier 

Kristin Halvorsen. 

17

Utdanning > nr 14/9. september 2011 

litt av hvert. 

Kan spise seg til gode 

resultater 

Bananer og annen frukt inneholder 

mye folat, et vitamin som skal 

være gunstig for hjernen. 

Ill. foto: SXC 

Læreplan på høring 

> Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 

skal revideres. Det skjer fordi Stortinget har vedtatt å innføre obligatoriske 

avsluttende prøver både i norsk og i samfunnskunnskap. 

Forslaget til revidert læreplan som Vox, nasjonalt organ for kompetansepolitikk, 

har sendt på høring, inneholder flere endringer. Høringsfristen 

er 20. september. Vox ber høringsinstansene kommentere og gi 

innspill til endringene som er gjort i forslaget til ny læreplan. Høringsinstansene 

blir bedt om å vurdere å sende høringsbrevet til underordnede 

instanser som ikke står på lista over høringsinstanser. Forslaget til 

revidert læreplan har følgende endringer: 

l Kompetansemål i samfunnskunnskap 

l Utvida omtale av den første lese- og skriveopplæringa 

l Digitale ferdigheter som en del av norskplanen 

l Språklige forenklinger og omformuleringer 

l Nye veiledende sluttmål på de tre ulike sporene 

l Endra oppsett 

Den reviderte læreplanen vil bli fastsatt som forskrift til 

introduksjonslova. 

Samtale om alkoholvanar 

> Det er i gråsona mellom arbeid 

og fritid at alkoholbruken i samband 

med jobben er størst, anten 

det er på sommaravslutningar, 

i baren etter konferansar eller 

andre uformelle møte mellom 

kollegaer. Men det er sjeldan at 

kolleger snakkar ut om korleis 

dei tykkjer alkoholkulturen der 

dei jobbar bør vere. Alkovettorganisasjonen 

Av-og-til har no laga 

eit digitalt program som er tenkt 

som eit utgangspunkt for ein slik 

diskusjon, til dømes: «Kvar går 

grensa for det som er morosamt 

for alle, for nokre og for berre deg 

sjølv» 

Programmet er tilgjengeleg på 

nettstaden: www.avogtilprat.no 

> Ungdommer som spiser mat 

med mye folat, lykkes bedre i 

skolen. Det viser en svensk studie 

som er publisert i det ansette 

tidsskriftet Pediatrics. Forskninga 

er gjennomført ved Karolinska 

institutet og Örebro Universitet. 

Ifølge Torbjörn Nilsson, som har 

ledet forskninga, kan maten og 

måltidskulturen i skolen spille en 

like viktig rolle for skoleresultatene 

som ulike organisasjons- og 

driftsformer som det blir mest 

lagt vekt på i skoledebatten. Nilsson 

er professor i biomedisin ved 

Örebro universitet og overlege ved 

Universitetssjukhuset Örebro. 

I studien sammenlignet 

forskerne blant annet inntak av 

folat og skoleresultater blant 386 

svenske 15-åringer. Forholdet mellom 

et høyt inntak av folat og gode 

karakterer var tydelig også når 

forskerne korrigerte for andre faktorer, 

som for eksempel elevenes 

sosioøkonomiske bakgrunn. 

– Hjernen og de kognitive 

evnene blir utviklet i tenåra, men 

det er ikke tidligere undersøkt om 

inntak av folat påvirker studieevnene 

blant ungdommer, sier Nilsson 

i ei pressemelding fra Örebro 

universitet. 

Forskerne har imidlertid funnet 

ut hvilke ferdigheter som blir 

mest påvirket av folat. 

– Det er faktorer som virker 

inn på elevenes resultater, som 

minne, oppmerksomhet og språkevne. 

Vi må ha en helt annen 

type studier for å kunne definere 

eksakt hvilke mekanismer det 

handler om, sier Anita Hurtig- 

Wennlöf, forsker i biomedisin ved 

Örebro universitet. 

Hun opplyser at det finnes 

mest folat i grønnsaker, frukt og 

bær, juice og fullkornbrød, lever og 

bønner. Folat finnes også i mindre 

mengder i andre matvarer. 

Folat er et B-vitamin som 

forekommer i en rekke forskjellige 

former i grønnsaker og ulike 

meieriprodukter. 

«Det å være småbarnsmor er det mest rocka 

jeg har vært med på.» 

Kari Bremnes (1956–), artist 

18

Utvida reglar om politiattest 

Lær om atomvåpen 

> Frå 1. august har Kunnskapsdepartementet 

justert reglane 

om politiattest i samsvar med ny 

politiregisterlov. Det vert innført 

føresegner om politiattest for 

skoleliknande aktivitetstilbod. 

Kravet om politiattest skal i 

samsvar med noverande rett 

gjelde både fast og mellombels 

tilsetjing. Ikkje berre seksuelle 

Ill. foto: SXC 

lovbrot, men òg grove valds-, 

rans- og narkotikalovbrot skal 

no takast med. Heimelen gjeld 

likt for musikk- og kulturskolar, 

skolefritidsordninga, leksehjelp 

og «skoleliknande aktivitetstilbod». 

Det er slike tilbod i regi av 

skoleregionen, med tilknyting 

til skolen og som har karakter 

av opplæring. Døme på det siste 

er sommarskole. Det gjeld òg 

assistentar, men ikkje foreldre/ 

pårørande. 

Etter framlegget er verkeområdet 

utvida til også å gjelde 

vidaregåande skole for andre 

som regelmessig oppheld seg 

der. Politiregisteret inneheld 

opplysningar om alle som har 

vedteke førelegg eller vert sikta, 

tiltala eller dømde. 

Reglane gjeld så vel opplæringslova 

som privatskolelova. 

> Fra Norske leger mot 

atomvåpen foreligger nå 

et norsk nettbasert læringsverktøy 

om atomvåpen: 

www.atomvapen.no/. 

Norske leger mot atomvåpen 

har oversatt, 

bearbeidet og tilrettelagt 

til norsk sidene «Lær 

om atomvåpen» som 

opprinnelig ble laget 

av Svenske leger mot 

atomvåpen og Svensk 

freds- og voldgiftsdomsforening. 

Som læringsverktøy 

passer sidene godt for 

skoleungdom. 

Har du tariffavtale 

> Utdanningsforbundet lanserte i vår en funksjon på sine nettsider der 

medlemmer kan sjekke om arbeidsplasser har tariffavtale med forbundet. 

Test funksjonen her. www.udf.no/tariff 

Levende bøker 

gir levende læring 

Gratis utprøving: 

www.smartbok.no 

Smartbok er den nye, levende læreboka 

på nettet. Den kombinerer bokas gode 

pedagogiske struktur med muligheten 

for interaktive oppgaver, lyd og video. 

Prøv den selv på www.smartbok.no 

www.ludensreklame.no 

19


mitt tips. 

> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være 

tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om 

skolemekling. 

– Skolemekler fordi d 

– Vi ser at det virker! 

Det er Benjamin Sandbergs og 

Phanida Meesins svar på hvorfor 

de er skolemeklere ved Sogn 

videregående skole i Oslo. 

Tekst og foto: Lena Opseth 

> – Det ligger i meg å forsøke å ordne opp i 

konflikter. Jeg liker å ha fred og ro rundt meg, 

forklarer Benjamin Sandberg. Han går i 2. 

videregående på linja Kjøretøy med bare gutter 

i klassen. Sandberg synes det er enkelt å mekle 

i gutters problemer. 

– Gutter blir fort sinte. Da er det om å gjøre å 

få dem til å roe ned, slappe av, løse problemene, 

shake hands og gi en klem. Det er mye verre å 

mekle mellom jenter! 

Phanida Meesin, som går frisørlinja, er enig 

i det. Konfliktene er ikke like opp i dagen, med 

mye «blikking», skjult mobbing og elever som 

holdes «utafor». 

– Jeg må ta opp ting, være direkte, hjelpe partene 

til å møtes for å snakke sammen og finne 

en løsning. Selv om ikke alle vil ordne opp, ser 

jeg at det virker. Jeg opplever også at elever kommer 

til meg med problemer de har, sier hun. 

Sandberg og Meesin er enige om at skolemekling 

bidrar til et godt klassemiljø og til å 

holde konfliktnivået ved skolen nede. 

I 2008 fikk Sogn videregående skole Benjamin-prisen 

for sitt mangeårige arbeid med 

konflikthåndtering og skolemekling. 

Sandberg og Meesin er meklere på andre 

året, fordi det er lærerikt og en god ballast å ha 

med seg videre i livet. De har fått solid opplæring 

og har mer kursing i vente. 

Avtaler som inngås ved mekling, 

holdes, slår meklingskoordinator 

Berit Follestad fast. Hun 

anbefaler skoler og lærere å 

sette i gang med skolemekling. 

Phanida Meesin på frisørlinja 

velger å være skolemekler på 

andre året fordi det virker – 

selv om ikke alle elevene hele 

tiden vil ordne opp. 

– 32 elever meldte seg til å være skolemeklere 

i fjor etter det obligatoriske innføringskurset. Å 

være skolemekler er frivillig, men populært, sier 

meklingskoordinator Berit Follestad. Hun har 

jobbet med skolemekling på Sogn siden 1994. 

Benjamin Sandberg på Kjøretøy 

fortsetter også som mekler. 

– Det er interessant, lærerikt 

og bidrar til å roe gemyttene. 

Hun er glad Sandberg og Meesin fortsetter 

som meklere nok et skoleår. Rundt halvparten 

av elevmassen skiftes årlig ut ved Sogn, som har 

1200 elever. En viss stabilitet gjør godt. 

Ved hver skolestart får alle elever og lærere 

ved Sogn et obligatorisk kurs i skolemeklingens 

tenkning og praksis. Elevene som velger å bli 

skolemeklere og lærere som ønsker det, får 

ytterligere opplæring. 

– Målet er å heve elevenes sosiale ferdigheter 

og bidra til trygghet og trivsel på skolen. Et 

inkluderende, positivt læringsmiljø der krenkelser, 

mobbing, vold og rasisme har dårlige vilkår, 

kan være helt avgjørende for å hindre frafall, sier 

Follestad og tilføyer: 

– Skolemekling er et systemtiltak som omfatter 

alle på skolen og brukes i mange klasserom. 

Alle får en grunninnføring i kommunikasjon, 

konfliktforståelse og konflikthåndtering. Det 

legges vekt på aktiv deltagelse, samarbeid, 

respekt, toleranse og ansvar for fellesskapet. 

Til syvende og sist handler skolemekling om 

å bidra til å utvikle gode samfunnsborgere og 

20

et fungerer 

For barneskolen 

Skolemekling : 

> Sogn videregående skole i Oslo har satt 

opplæring i skolemekling i system, og 

alle elever og lærere får opplæring. Det 

er utarbeidet materiell og planer for skolemekling 

og konflikthåndtering. Målet er å 

gjenopprette en tenkning og praksis som 

fremmer god dialog og kommunikasjon 

i arbeidet med å forebygge og håndtere 

konflikter, en tenkning som demmer opp 

for misforståelser og fordommer, og som 

gir håp, trygghet og kvalifikasjoner i møte 

med mennesker og samfunnet. 

Har du et tips ... 

... som du vil dele med andre 

Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Merk e-posten «Mitt tips». 

Finn morsom kunnskap 

om bondens arbeid, 

planter, dyr og mat 

fra landbruket! 

Bestill elevhefter i 

nettbutikken på: 

bondelaget.no 

demokrati, noe opplæringsloven gir god dekning 

for å jobbe med. 

66 meklingssaker 

Sandberg og Meesin forteller at konflikter som 

ikke løses i klasserommet, går til miljøarbeider, 

rådgiver eller meklingskoordinator. Hver sak 

håndteres individuelt etter en fastlagt plan med 

blant annet individuelle forsamtaler der konflikten 

kartlegges. Noen ganger løses saken før 

mekling, andre ganger meldes den til mekling. 

– I fjor ble det meklet i mer enn 60 saker, 

opplyser Follestad. Sakene kan være alt fra mindre 

konflikter mellom elever, mellom elev og 

lærer, og til større saker der politiet er involvert. 

– Avtaler som inngås ved mekling, holdes. 

Resultatet er vanskelig å måle, men innebærer 

at handlingsmåter endres, og at elevene lærer å 

reflektere over egen væremåte. 

– Hvorfor bør skoler sette i gang med dette 

– Jeg sier som elevene: Fordi det virker. 

Enkeltlærere eller skoler kan få veiledning og 

hjelp til å skaffe seg kompetanse og komme i 

Sogn videregående skole i Oslo har satt skolemeklingsmetodikken 

i system og fikk for tre år 

siden Benjaminprisen for arbeidet. 

Illustrasjonsbilde 

gang ved å henvende seg for eksempel til lokalt 

konfliktråd. Det er lurt å starte i det små og legge 

en plan for framtida. 

– Hvorfor er ikke skolemekling mer utbredt 

– Etter tre nasjonale skolemeklingsprosjekt 

på 1990-tallet der 600 skoler deltok, ble initiativet 

overlatt skoleeier. I dag er det trolig bare 

Utdanningsetaten i Oslo som har et nettverk for 

skolemeklingsskoler, der 40 skoler deltar. 

– I fjor ble imidlertid Norsk Forum for Skolemekling 

stiftet i etterkant av en vellykket konferanse 

om skolemekling. Jeg har tro på en ny 

giv: I Oslo 19. og 20. september skal det for 

første gang holdes en nasjonal konferanse om 

skolemekling. Folk fra mange land har meldt sin 

interesse. Det er større behov for å styrke ungdommens 

demokratiforståelse og bygge positive 

fellesskap enn noen gang, avslutter Follestad. 

lo@utdanningsnytt.no 

Nyhet! 

Kunnskapsspill 

på nett 

bondelaget.no/spill 

21


reportasje. 

Ny direktør på gjeste 

Hurdalsjøen hotell og konferansesenter opplever at kampen om kundene hardner til. Å gå aktivt ut og 

hente gjester er derfor en prioritert oppgave for den nye direktøren Håkon Asmundsvaag. 

Tekst og foto: Harald F. Wollebæk 

> Hurdalsjøen hotell og konferansesenter, som 

ligger helt nord i Akershus, eies av Utdanningsforbundet 

gjennom Utdanningsforbundets 

fond. I fjor hadde hotellet et negativt resultat 

på 262.000 kroner. Det møter konkurranse 

blant annet fra hotellene rundt Gardermoen, 

som forsyner seg godt av konferansemarkedet. 

Håkon Asmundsvaag understreker at Hurdalsjøen 

hotell og konferansesenter har et solid 

økonomisk fundament, men erkjenner at det 

har vært noe motbakke den siste tiden. 

– Derfor kommer jeg til å være veldig fokusert 

på salg. Vi skal satse aktivt på å hente inn gjester 

og utvikle nye tilleggsprodukter. Naturen og beliggenheten 

gir gode muligheter for å tilby gjestene 

opplevelser utenom det vanlige, sier Asmundsvaag 

til Utdanning. Han lover mye action, både i 

skogen og på innsjøen Hurdalssjøen. 

– Når man er med i ei gruppe i et ukjent terreng 

og gjør noe sammen, får man ofte et helt 

anna forhold til hverandre etterpå. Slike aktiviteter 

har vi svært gode muligheter til å legge til 

rette for, sier Asmundsvaag. 

– Men vil ikke konferansearrangører legge mer 

vekt på nærhet for eksempel til Gardermoen enn 

naturen omkring 

– Til flere av hotellene rundt Gardermoen 

må gjestene uansett ta buss fra flyplassen. Da 

spiller det mindre rolle om de må sitte på bussen 

i 10 eller 30 minutter. Samtidig ser vi at 

høyfjellshoteller sliter fordi gjester ikke ønsker 

å reise så langt. Sånn sett har Hurdalsjøen en 

perfekt plassering, poengterer Asmundsvaag. 

Han mener dessuten at hoveddelen av gjestene 

ikke kommer med fly, men fra det sentrale 

østlandsområdet. 

– For to år siden åpna Utdanningsforbundets 

konferansesenter Lærernes hus, som ligger ved siden 

av forbundets hovedkontor i Oslo sentrum, og mange 

møter og konferanser holdes der. Er dette en konkurrent 

for Hurdalsjøen hotell og konferansesenter 

– Det er det, og jeg skjønner at det er attraktivt 

å være i Oslo sentrum med så gode fasiliteter 

som Lærernes hus har. Jeg håper likevel at vi 

vil få et godt samarbeid med Utdanningsforbundet 

som innebærer at når møter og konferanser 

holdes utenfor Oslo, legges de først og fremst 

til Hurdalsjøen. 

– Trygge arbeidsplasser 

Med 30 årsverk er Hurdalsjøen hotell og konferansesenter 

en av de største arbeidsplassene i 

Hurdal kommune. 

– Er det trygge arbeidsplasser 

– Jeg mener arbeidsplassene er trygge. 

Avtroppende direktør Tore Steen har gjort en 

kjempejobb og sørga for at økonomien er bunnsolid. 

Dette vil jeg videreføre. 

– Hvilke forventninger har du til Utdanningsforbundet 

som eier 

– Det blir spennende å jobbe for Utdanningsforbundet, 

som jo egentlig driver i en helt annen 

bransje enn å drive hotell. Det tror jeg skal gå 

bra, selv om jeg både forventer og håper at vi får 

en del diskusjoner. 

Håkon Asmundsvaag er 40 år og opprinnelig 

fra Hønefoss. Han har hotellutdanning fra både 

Stavanger og Sveits og erfaring fra flere hoteller. 

De siste årene har han vært avdelingssjef 

i Select Servicepartner, som blant anna driver 

spisesteder på Gardermoen. Dessuten har han 

vært vikarlærer i ett år. 

– Det var ei flott tid. Men samtidig skjønte 

jeg at det er hotell som er min greie, sier Håkon 

Asmundsvaag og ler. 

hw@utdanningsnytt.no 

– På vei opp igjen 

1. august overtok Håkon Asmundsvaag som direktør ved Hurdalsjøen hotell og konferansesenter, 

som eies av Utdanningsforbundet. 

> Styreleder Per Aahlin i Utdanningsforbundets 

Fond, som er den direkte eieren av Hurdalsjøen 

hotell og konferansesenter, har forventninger til 

at Håkon Asmundsvaag vil sette inn tiltak for å 

øke belegget ved hotellet. 

– Dette er et problem mange hoteller i dette 

området sliter med. Jeg har god tro på at han 

vil lykkes. 

I 2010 gikk Hurdalsjøen hotell og konferansesenter 

i minus for første gang på mange år. 

– Et sammenfall av finanskrisen og overkapasitet 

gjorde at bunnen trolig ble nådd. Nå 

er hotellet på vei oppover igjen, mener Aahlin, 

som vil takke avtroppende direktør Tore Steen 

for innsatsen gjennom mange år. 

22

jakt 

FaKta. 

Hurdalsjøen hotell og konferansesenter 

> Hotellet ligger på vestsida av innsjøen Hurdalsjøen i Hurdal 

kommune i Akershus. Det ble innvia i 1969 med Norsk Lektorlag 

som eier. 

> Hurdalsjøen hotell og konferansesenter eies i dag av Utdanningsforbundet 

gjennom Utdanningsforbundets fond. 

> Antall ansatte: 30 årsverk. 

> etter mange år med overskudd hadde hotellet et negativt 

ordinært resultat på 262.000 kroner i 2010. selskapets egenkapital 

ved årsskiftet var nesten 50 millioner kroner. 

– Viktig arv 

Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand 

erkjenner at det ikke er en selvfølge at et fagforbund 

skal drive hotell. 

> – Men vi ser på det som en styrke for organisasjonen 

at vi har dette stedet til å drive skolering av 

tillitsvalgte og for å avvikle møter på en god måte. 

Vi er også med å bære arven videre fra våre forgjengere 

i lærerorganisasjonene. Deres ønske var å ha et 

sted der man kunne samle tillitsvalgte i hyggelige og 

vakre omgivelser, med en betjening som har ryddige 

og gode arbeidsvilkår, sier Bjerkestrand. 

Hotellet og konferansesenteret ble innvia i 1969 

og var fra starten eid av det daværende Norsk Lektorlag, 

som senere gikk inn i Lærerforbundet og 

deretter i Utdanningsforbundet. 

Bjerkestrand understreker imidlertid at sentralstyret 

i Utdanningsforbundet vurderer fortløpende 

hvilken nytte og økonomisk gevinst forbundet har 

av å eie hotellet. 

– Vi har valgt å tilsette en ny direktør med ambisjoner 

om å øke effektiviteten og tilbudet. Der vi er 

nå, mener jeg at pila peker i positiv retning. 

– Konkurrerer Utdanningsforbundet med seg selv 

når det arrangeres konferanser både i Lærernes hus 

i Oslo sentrum og på Hurdalssjøen 

– Jeg mener det ikke er en konkurranse, men 

at de to stedene utfyller hverandre. Lærernes hus 

passer perfekt til dagsmøter, men har ingen fasiliteter 

for overnatting. Til møter og kurs over 

flere dager er Hurdalssjøen perfekt. I motsetning 

til Lærernes hus har hotellet dessuten flere 

mindre grupperom, sier Mimi Bjerkestrand. 

DU FIKSER REISEFØLGET. 

VI FIKSER RESTEN. 

Ta med firmaet, vennene eller foreningen. Flybilletter, transfer og hotell • Billetter til ulike arrangementer 

• Restaurantbestillinger og inspirasjonstips • Reisemål over hele verden • Alltid kostnadsfritt pristilbud 

gruppe & konferanse 

REISEFEbER GRUppE & KoNFERaNSE Velkommen med din forespørsel. Telefon: 815 52 820. Mail: gruppereiser@reisefeber.no 

23


reportasje. 

Tolv vekers medisin 

– Som nyutdanna får eg eit mykje betre grunnlag og er meir klar 

for realitetane i skolen enn dei som har hatt vanleg praksis, seier 

Anders Veggeland, snart i gang med det tredje året av lærarutdanninga. 

Tekst og foto: Ingebjørg Jensen 

> Veggeland har følgt skolebasert allmennlærarutdanning 

(Salu) ved Høgskolen i Bergen. 

På tredje året held han fram med praksisen 

på berre to skolar, 12 veker per skoleår i 

tre år, med ein rettleiar delt på to i staden for 

fire studentar, og meir tid med undervisning, 

utan rettleiaren til stades. I bytte får lærarane 

fem dagars undervisningsfri per semester. Det 

tredje året blir avslutta med ei praksisrelatert 

bacheloroppgåve. 

– Vi kjem ikkje til å få praksissjokk, seier 

Veggeland, som meiner mange medstudentar 

kjenner som han blant dei som dei siste to åra 

har hatt dobbelt så mykje praksis som vanlege 

lærarstudentar. 

No skal Høgskolen i Bergen fletta inn nokon 

av erfaringane frå Salu-prosjektet i det faste opplegget 

sitt. 

Det var rektorane Atle Myking ved Søreide 

skole og Arne Larsen ved Skranevatnet skole 

halvannan kilometer unna som først la fram 

tankar om korleis ein kan gjere meir praksis 

til realitet i skolen. Begge skolane hadde lenge 

Meir praksistid gjer lærarstudentane betre 

rusta til å handtere situasjonar i skolen, meiner 

student Anders Veggeland (t.v.) og rektorane 

Atle Myking, Søreide skole, og Arne Larsen, 

Skranevatnet skole i Bergen. 

vore praksisskolar. I bakhovudet hadde dei to 

rektorane 2006-evalueringa av allmennlærarutdanninga 

frå Nasjonalt organ for kvalitet i 

utdanningen (Nokut). Den viste at lærarstudentane 

synest det er for lite praksis i den vanlege 

allmennlærarutdanninga. Myking og Larsen 

meinte at så lite praksis som er vanleg i dag, 

gjer dei nyutdanna dårleg rusta som klasseleiarar, 

i kunnskap om organiseringa av skolen og 

i møte med foreldra. 

Meir enn berre undervisningsfaga 

I 2006 blei tankane lagt fram i det formelle 

samarbeidsforumet med HiB. Skoleåret 2009– 

2010 blei Salu sett i gang i ein høgskoleklasse. 

Søreide og Skranevatnet skolar har praksisansvar 

for denne klassen, dei andre sju klassane 

har vanleg praksis. Lærarane frå dei to skolane 

har samarbeidd med HiB om fagplanar i alle 

fag, og både dei og fleire lærarar frå dei to skolane 

underviser no studentar i profesjonsfaget. 

Det blei kniving om plassane i prosjektklassen, 

her telte karakterane, og Anders Veggeland 

var ein av dei som fekk vere med. 

– Å vere lærar er meir enn berre fagkunnskap. 

Derfor har profesjonsfaget blitt så viktig 

i prosjektet, og også for høgskolen. I vår del av 

den teoretiske utdanninga, som vi har for studentane 

kvar onsdag i praksisperioden, legg vi 

vekt på profesjonsfaget, spesialpedagogikk og alt 

som er viktig for yrket, til dømes elevvurdering, 

noko som er heilt sentralt i den nye læreplanen 

om kompetansemål, seier Larsen. 

Det første året hadde ikkje onsdagsundervisninga 

så mykje samanheng med praksisen, 

og det var heller ikkje heilt klårt kva innhaldet 

skulle vere, fortel Veggeland: 

– Så kom vi med tilbakemeldingar, og det 

blei justert. På høgskolen er elevvurdering 

gjerne eitt eller to døme, og så fasiten. Her får 

vi prøve først, så blir det diskusjon kring vurderinga 

etterpå, til dømes med ein lærar frå ungdomstrinnet 

og ein frå barnetrinnet. 

Slepp å skifte praksisplass 

Veggeland synest det er ein stor føremon at 

studentane slepp å skifte praksisplass i løpet 

av studiet, slik dei andre studentane gjer. Gjennom 

studiet blir praksisen for Salu-studentane 

Fakta. 

Skolebasert allmennlærarutdanning – Salu 

> I vanleg allmennlærarutdanning (Alu) har studentane 17 vekers 

praksis i løpet av dei tre første åra. I skolebasert allmennlærarutdanning 

(Salu) har dei 36 veker. 

Høgskolen i Bergen har rundt 55 praksiskolar for lærarstudentar. 

Blant desse er Søreide skole i Bergen med 530 elevar frå 1. til 7. 

trinnet og Skranevatnet skole i Bergen med 650 elevar frå 1. til 10. 

trinnet. 

24

mot «praksissjokk» 

– Når du får undervise utan faglæraren til stades, får du prøve ut korleis du ville gjort det på din måte, og du slepp deg meir fri, meiner student og 

medlærar Anders Veggeland, her saman med elevar frå Søreide skole. 

avgrensa til to skolar, og slik blir dei godt kjende 

både med skolane, kollegaene og elevane. Dei 

deltek på konferansetimar og foreldre- og lærarmøte, 

og dei har også fleire undervisningstimar 

enn andre studentar. Som følgje av det får lærarane 

på dei to skolane fem undervisningsfrie 

dagar kvart semester medan studentane tar klassen 

åleine. Unnataket er det første semesteret, 

der dei får ein langsam opptrapping av undervisningstimar, 

men med rettleiar til stades. 

– I kvart semester har vi evaluering saman 

med studentane, for vi veit jo at dei kjem tilbake 

til oss. Studentane er veldig opne om kva som 

kan bli betre, og det er nyttig for oss, seier Larsen, 

medan Veggeland set pris på dialogen og 

at dei er færre studentar per rettleiar: 

– Vi kan heile vegen få kome med innspel. 

Til dømes går vi gjennom veka saman med rettleiaren. 

Når eg snakkar med andre studentar, 

fortel dei at dei ofte berre sit og observerer. Dei 

er veldig misunnelege på oss når eg fortel at eg 

har undervist 50 timar per semester. Eg lagar 

lekseplan og vekeplanar for klassen, men sjekkar 

sjølvsagt med faglærar. Kvar onsdag når vi 

har teori, anten på høgskolen eller med lærarane 

frå ein av skolane, må faglæraren inn. Då er det 

viktig at dei veit kva vi held på med. 

– På dei to praksisskolane blir studentane 

kalla medlærarar. Når dei underviser utan faglæraren 

til stades, skjer det slik: Rettleiaren har 

til dømes fire fag som dei to studentane tar over 

og deler mellom seg. Etter tre veker bytar dei. 

Veggeland er svært nøgd med å få rå grunnen i 

klasserommet åleine. 

Salu-klassen har også fått prøve ut eksamen 

i samspel med elevane som ein del av eksamen, 

både dramaeksamen og eksamen i profesjonsfaget 

med elevane som medspelarar, med sensor 

til stades. > 

25


reportasje. 

Realitetsorientert i 

læraryrket 

Av 34 Salu-studentar har seks 

slutta. Rektor Myking synest det er 

bra, for med så mykje praksis veit 

studentane tidlegare om dei kan 

stå løpet ut. Veggeland er samd: – 

Dei fleste studentane seier at det 

er i praksisen dei merkar om dei 

passar i yrket eller ikkje. Vi har 

mange fleire timar med praksis i 

veka. Ein kan ikkje sluntre unna, 

men det var bra at vi fekk starte 

gradvis, seier han. 

Men ikkje alt er ideelt slik Salu 

fungerer i eit treårsløp, påpeiker 

Veggeland: Pensum for klassen 

er berre litt forkorta. Haustsemesteret 

startar med tre vekers teori, 

så kjem seks praksisveker, og til 

slutt berre to–tre veker skole, så 

eksamen. Dermed blir det mykje 

lesing om kveldane og i haustferien. 

Rektor Myking meiner praksisen 

ikkje blir reell når dei ikkje 

har same kvardag som ein vanleg 

lærar. Alle tre meiner at studentane 

burde hatt meir tid til å studere fag. 

– Det ville gått betre med fire 

år, og då kunne vi kanskje også 

hatt tid til å dytte inn eit ekstra fag. 

Når du er på skolen frå åtte til fem, 

og så skal skrive oppgåve etterpå, 

blir det ganske hektisk, seier Veggeland. 

Motverkar praksissjokk 

Spørsmålet er kor mykje vekt praksisen 

skal ha i høve til teorien, meiner 

Veggeland: 

– Lærarfaget er eit handverk, og 

studentane må øve seg på klasseleiing 

og relasjonsbygging. I Nokutrapporten 

blir det peika på at den 

delen har vore for liten. Studentane 

får «praksissjokk» og er ikkje 

budde på mange av situasjonane 

som oppstår i skolen. I den vanlege 

modellen blir dei flytta rundt, 

ofte tilfeldig, og får ikkje sjå korleis 

skolen fungerer. Dei har nok 

med å hanskast med elevane. Vi 

har tre viktige mål: Vi må bli fagleg 

sterke, gode til å formidle, og 

kjenne yrkesetikken. 

– Då den nye grunnskolelærarutdanninga 

(Glu) kom i 2010, 

var det mykje diskusjon nettopp 

kring meir praksis. Det skulle vere 

større vekt på praksis, men så blei 

«Hugsar du kva eg heiter», spør elevane, og det gjer Anders Veggeland. 

Det er gjensynsglede utafor klasserommet til 6c på søreide skole, men 

neste år skal han konsentrere seg om elevar på ungdomstrinnet. 

det ikkje det. Årsaka kan vere at 

teoridelen veg tyngst, seier Larsen, 

medan Myking peiker på det politiske 

presset på at den teoretiske 

delen skal vere viktigast, og dermed 

får praksisen lide. 

– Det er viktig at lærarane er 

fagleg dyktige, men handverket er 

like viktig, meiner Myking. 

Myking og Larsen synest det er 

leitt at Salu no går inn i sitt siste av 

tre år. Men dei er glade for at i alle 

fall HiB har tatt inn mykje av Saluprosjektet 

i den nye Glu-planen. 

Materiell til skoler 

og barnehager i 50 år. 

Se alle våre tilbud. Bla i katalogene på nettet. www.sloyd-detaljer.no 

Holsfjordvegen 16 3410 Sylling Tlf. 32 85 63 93 

Faks. 32 85 64 94 sloyd-detaljer@online.no 

HiB betalte alt sjølv 

Høgskolen i Bergen (HiB) har 

sjølv betalt for Salu-prosjektet, 

som er dobbelt så dyrt som vanleg 

praksisopplæring. To gonger søkte 

skolen Kunnskapsdepartementet 

om støtte, men fekk nei. 

> – Vi ville gjerne køyre vidare 

med Salu, men har ikkje råd, 

fortel Magne Eide Møster, programansvarleg 

ved avdeling for 

lærarutdanning ved HiB. 

HiB har tre større forskingsprosjekt 

knytt til Salu, og dei endelege 

konklusjonane er enno ikkje trekt. 

Men dei vil føre vidare fleire element 

frå Salu i den nye Glu-planen, 

fortel Møster: 

– Prosjektet stadfestar kor viktig 

det er for kvaliteten i lærarutdanninga 

å samarbeide tett med 

praksisskolane og å ansvarleggjere 

praksisskolane som lærarutdanningsinstitusjonar. 

Det vi førebels 

har lagt inn i Glu-planen, er fire 

dagars praksisveke med ein integreringsdag 

midt i, med praksisbasert 

fagopplæring, relatert til 

den pågåande praksisopplæringa. 

Tre til fire skolar får studentar frå 

same klasse i tre år. Vi prøver også 

å få desse skolane til å danne eit 

partnarskap kring lærarutdanning, 

i kontakt med høgskolen, slik at vi 

kan lære av kvarandre. 

– Bør HiB sitt opplegg bli innført i 

lærarutdanninga i heile landet 

– Eg vil ikkje vere så arrogant 

at eg svarer ja. Det finst mange 

gode lærarutdanningar og prosjekt 

rundt om i landet. Eg trur mange 

ser at lærarutdanninga blir betre 

når ein samarbeider godt og nært 

med skular som engasjerer seg i 

lærarutdanning, og som ser verdien 

av det både for studentane og 

for eige personale. Praksis er viktig, 

men å lære fag er også viktig, 

og det ligg ei stor utfordring i å 

kombinere desse i ei praksisbasert 

fagopplæring. 

26


aktuelt. 

Først med 

«kystkultur-pass» 

7. klasse ved Sommarøy skole i Vesterålen er den 

første skoleklassen i Norge som er blitt innehaver 

av Marmelpasset, en dokumentasjon på at de vet 

mye om kystkultur. 

Tekst og foto: 

Svein-Arne Nilsen 

> Marmelpasset er en dokumentasjon 

på at elevene har vært igjennom 

tolv forskjellige oppgaver om kystkultur. 

Kravene til passet har alle i 

7. klasse ved Sommarøy skole som 

den første i landet nå klart. Blant 

oppgavene finner vi roing, garnbøting, 

knuteknyting, skreimøljekoking, 

sjøvett, kunnskap om livet i fjæra, 

fiskeslag, gamle båter og sagnet om 

marmelen. Slik har de tilegnet seg 

kunnskap som de trolig aldri ville 

ha fått ellers. Prosjektet er kommet i 

stand gjennom et samarbeid mellom 

skolen og Øksnes kystlag. 

– Dette har vært spennende og 

morsomt å være med på. Vi har 

jobbet hele året, og medlemmer 

fra kystlaget har besøkt skolen for å 

lære elevene om eksempelvis knuteknyting 

og garnbøting, kunnskap 

vi lærere ikke har bakgrunn for å 

kunne undervise i. Samarbeidet med 

det lokale kystlaget har vært av stor 

betydning, sier klassestyrer Ruth W. 

Holm. 

Tolv oppgaver 

Marmelen skal ifølge et lokalt sagn 

være en liten mann som lever i 

havet, og som bringer lykke hvis 

man tar på ham. Ideen bak Marmelpasset 

kom fra Øksnes-kvinnen 

Hilde J. Hansen. Norsk kulturråd, 

Nordland fylkeskommune, Den 

verdifulle kystkulturen og Øksnes 

kommune har bidratt med midler 

til prosjektet. Målet med passet er 

å gjøre elevene kjent med kystkulturen. 

Det startet med båten M/K 

«Lykken», en båt fra 1939 med en 

spesiell historie, som Øksnes kystlag 

har restaurert. Man har ønsket 

at elever i grunnskolen skulle bli 

kjent med fartøyets historie. Senere 

er kravene utvidet til Marmelpasset 

på tolv oppgaver. Man må klare 

åtte av de tolv oppgavene for å få 

stempel i passet. 

– Vi synes det er viktig å ta vare 

på vår kystkultur, og at den oppvoksende 

slekt får ta del i den, slik at 

den ikke dør ut. Dette har vært et 

prøveprosjekt som jeg føler vi har 

lyktes med, og som vi ønsker å føre 

videre, sier leder av Øksnes Kystlag, 

Jan Einar Andersen. 

Nye kandidater velkommen 

6. klasse ved Sommarøy skole er 

allerede i gang med å kvalifisere 

seg til Marmelpasset og skal fortsette 

å jobbe for å bli innehavere 

av det neste skoleår. Øksnes kystlag 

ønsker også barn og ungdommer 

fra andre kommuner velkommen 

til å ta Marmelpasset. Slik vil kunnskap 

om kystkulturen spres til den 

oppvoksende slekt. 

Jan Antonsen og 

Svein Hansen fra 

Øksnes kystlag 

viser Victoria 

B. Rødset (til 

venstre), Celine 

Storvik og Mats 

Hermansen 

hvordan man 

knyter forskjellige 

knuter. 

27


portrettet. 

Foreldreledere 

Hun er flerkulturell, flerspråklig, foreldreleder, forfatter og forbilde. I åtte 

år har Loveleen Brenna (43) ledet Foreldreutvalget for grunnopplæringen. 

Tekst: Marianne Ruud 

Foto: Bo Mathisen 

> Etter to fireårige perioder som leder for landets 

rundt en million foreldre har Loveleen Brenna 

varslet at hun går av ved årsskiftet. 

Fram til juni i år mottok utvalget hun leder 335 

henvendelser fra foreldre om råd og hjelp i skolesaker, 

mot fjorårets 406. De fleste henvendelsene 

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) 

får, dreier seg om organisering av klassen eller 

undervisningen. På annenplass kommer spørsmål 

om rollen som foreldretillitsvalgt. 

Sakene om mobbing opptar Brenna. 

– Mange foreldre fortviler over at rektorer 

og skoleeiere ikke griper inn i alvorlige saker. 

Dessverre er det skoler som bagatelliserer eller 

benekter at det foregår mobbing. Mange foreldre 

opplever avmakt i møte med skolen. De føler at 

verken de eller barnet tas alvorlig, sier hun. 

Sammen med Barneombudet krevde hun at 

skoleledere som ikke er seg sitt ansvar bevisst, 

bør miste jobben. Da møtte hun motbør, men 

Brenna står på sitt. For også det felles nasjonale 

tilsynet i regi av Utdanningsdirektoratet 

har avdekket alvorlige mangler. I 2010 ble det 

avdekket 235 brudd på mobbeloven etter tilsyn 

på 99 skoler. 

Hun etterlyser sanksjonsmuligheter. 

Som FUG-leder har Brenna samarbeidet tett 

med Utdanningsforbundet i flere år. 

– Jeg har invitert tidligere leder Helga Hjetland 

hjem flere ganger. Jeg håper hun tar seg tid 

en dag, sier Loveleen. 

Trebarnsmoren er snart klar med en mastergrad 

i utdanningsledelse. Hun skriver bøker, 

blogger, holder foredrag og har en rekke verv i 

tillegg til å være FUG-leder. 

Loveleen er født i India og kom til Norge som 

fireåring. 

– Når noen sier til meg «du er jo så godt integrert», 

da svarer jeg «takk i like måte». Det finnes 

like mange måter å være integrert på som det 

finnes nordmenn, sier Brenna. 

– Man trenger ikke komme fra en annen kultur 

for å være annerledes, legger hun til. – Også 

de som har en funksjonshemning eller en annen 

Hvem: Loveleen Brenna (43) 

Yrke: Leder for FUG, forfatter og 

foredragsholder. 

Bakgrunn: Utdannet i pedagogikk, 

psykologi og sosialpedagogikk med 

videreutdanning i migrasjon og flerkulturell 

forståelse. Driver eget konsulentfirma 

for flerkulturelle spørsmål. 

Har vært rådsmedlem i Verdikommisjonen 

og fikk Ole Vig-prisen for sin 

brobyggerinnsats i 1997. 

Aktuell: Gir seg som FUG-leder etter 

åtte år. 

seksuell legning, er annerledes. 

FUG-lederen har i hele sitt voksne liv arbeidet 

for et rausere og mer tolerant samfunn. Hun har 

vist oss hvordan vi skal lete etter likhetstrekk før 

vi peker på forskjeller, og skrevet flere fagbøker 

om dem hun i sin første bok kalte «mulighetenes 

barn». 

Hun tar imot Utdanning en fredag ettermiddag 

hjemme på Jessheim. Det er nøyaktig en 

måned siden 22. juli, datoen som for alltid har 

brent seg inn i hukommelsen vår etter terroraksjonen 

i regjeringskvartalet og massedrapene på 

AUFs sommerleir på Utøya. Sammen med ektemannen, 

Johnny Brenna, var Loveleen på ferie i 

Ungarn denne spesielle dagen. 

På bloggen skriver hun: «Vi har fått et oppdrag 

av de som har forlatt oss: Skap et samfunn 

uten vold og hat, et samfunn basert på likeverd og 

nærvær. Vi må ransake våre holdninger, hvordan 

vi snakker om hverandre, om naboen og om folk 

som ikke ligner oss selv. Vi må begynne med oss 

selv.» 

– For meg fikk terroren raskt et ansikt. Håvard 

Vederhus, som jeg hadde samarbeidet tett med 

som FUG-leder, var blant de savnede, sier Loveleen 

Brenna. Vederhus hadde vært leder av Elevorganisasjonen 

og var leder for AUF i Oslo da 

han ble drept på Utøya. 

– Skolene har et ansvar for å ta opp debattene 

om terror, drap og hets på en måte som skaper 

trygghet og fellesskap. Ledelse og ansatte må 

reflektere over språkbruk, holdninger og elevsyn 

og ta et oppgjør med kulturer som skaper skiller 

mellom elevgrupper. Dessuten må foreldrekontakter 

og kommunale foreldreutvalg trekkes inn. 

Skoleledelsen må lage planer for et inkluderende 

fellesskap. Vi må se mennesket bak alt som skiller 

oss, sier Brenna. 

– Sist gang jeg intervjuet deg, snakket vi om barn 

med adferdsproblemer. Da sa du at «det finnes ikke 

svarte får». «Jo da, Loveleen, det finnes svarte får», 

sa mannen din. Tenker du det samme etter 22. juli 

– Jeg tenker nøyaktig det samme, sier hun og 

> 

28

n 

Loveleen Brenna lukker 

døren til FUG og åpner 

en ny som rådgiver og 

veileder for kvinner med 

minoritetsbakgrunn.


portrettet. 

ser meg i øynene. 

– Du mener at ingen blir født som svarte får, 

skyter ektemannen inn. Han har akkurat kommet 

inn i rommet. – Da er jeg enig med deg, 

slår han fast. 

– Etter 22. juli er jeg mer overbevist om hvor 

viktige førskolelærere og lærere er i barns liv i 

tillegg til oss foreldre, sier Loveleen og lener seg 

ettertenksomt tilbake i stolen. 

Som leder for Brenna-utvalget var Loveleen med 

på å stake ut den politiske kursen for tilbudet til 

barn i førskolealder. Som leder for Kvinnepanelet 

viste hun at heller ikke Norge har oppnådd 

full likestilling: 

– Kvinner tjener i snitt 85 prosent av menns 

lønn, påpeker hun. 

Det manglet ikke på kritiske spørsmål da hun 

redegjorde for Kvinnepanelets forslag om deling 

av menns tjenestepensjon samt å frata voldelige 

menn samværsretten. Men Brenna lar seg ikke 

skremme til taushet av kommentarer om «supperåd» 

og «snakkeklubb». 

– Altfor mange er kun opptatt av de voksnes 

rettssikkerhet. Samtidig vet vi at få kvinner tør 

anmelde menn for vold. Likevel vet både barnevernet 

og skolen hva som foregår, sier Brenna 

og legger til: 

– Jeg har alltid hatt barnas beste i tankene når 

jeg har sittet i råd og utvalg. 

Huset vi er invitert inn i, er som en eventyrverden 

med møbler og gjenstander fra Italia, India, 

Marokko og Dubai. Her finner vi lekre italienske 

fliser, lyse skinnmøbler, lysekrone, elefanter og 

engler. På veggen henger et brudebilde i helfigur 

av Loveleen og hennes barske mann. Den 

tidligere politispaneren Johnny Brenna er kjent 

blant annet for sin innsats under oppklaringen 

av NOKAS-ranet og som TV2s tidligere krimekspert. 

Samtidig er tøffingen observert på konferanser 

tålmodig vandrende rundt med parets 

lille datter på armen under mammas foredrag. 

Drømmemann, hviskes det. 

Loveleen er kjent for å starte dagen med en 

kopp kokt vann og yogaøvelser. I likhet med ektemannen 

ser hun misunnelsesverdig ung, sunn 

og sprek ut. Ikke rart eks-politimannen falt for 

denne kvinnen på et politiseminar i Haugesund 

i 2000. 

Selv om de to kan virke forskjellige, har de 

mye til felles: 

– Her i huset samles vi rundt måltidene. Både 

i familien og når vi inviterer gjester, står måltidet 

sentralt. Jeg elsker å lage mat, sier Loveleen. 

Drar ekteparet på ferie, må det være til et sted 

med god mat og gode bokhandler. 

«Vi må se 

mennesket bak alt 

som skiller oss.» 

Loveleen som førsteklassing på Mosby skole. 

Loveleen fant lykken da hun møtte Johnny 

Brenna. 

Loveleen vokste opp i Kristiansand med fire søsken, 

faren som er sikh, og moren som er hindu. 

Å vokse opp med to kulturer og tre religioner ga 

henne erfaringer hun har delt med foreldre og 

pedagoger landet rundt. 

Etter at faren på 1960-tallet hadde giftet seg 

og fått to døtre, forlot han Punjab i India mot 

foreldrenes vilje. Med 11 dollar i lomma og en 

drøm om et bedre liv for familien og seg, dro han 

til Dubai. Deretter vandret han til fots gjennom 

16–17 land. Underveis tok han strøjobber. 

– I Danmark fikk han tilbud om jobb i Norge, 

forteller Brenna. Etter ett år i Oslo ble han tilbudt 

jobb ved Høie fabrikker i Kristiansand. Med jobben 

fulgte også leilighet. Da sendte han bud på 

Loveleen, søsteren og moren. Det var i 1972. 

– Hvordan var skoletiden i Kristiansand 

– Jeg har stort sett bare positive minner om 

den. Lærerne likte meg. De gjorde ikke forskjell 

på meg og de andre, bortsett fra litt ekstra norskopplæring. 

Du må gjerne trekke fram læreren 

min i barneskolen som eksempel på en virkelig 

god lærer, sier hun entusiastisk. – Han heter Teis 

Risnes. Jeg fikk nylig kontakt med ham igjen via 

Facebook. 

Langt vanskeligere for Loveleen og søsteren 

var det å takle ulike forventninger hjemme og på 

skolen. Hjemme ble de oppdratt til å bli lydige og 

flittige indiske kvinner. I skoletimene skulle de 

stille kritiske spørsmål. 

Som ung drømte Loveleen om en karriere som 

sosionom. Det fantes ikke sosionomutdanning i 

Kristiansand, og det å flytte på hybel i en annen 

by var utenkelig for foreldrene. Faren mente 

ekteskap kunne være løsningen. Da hun som 

15-åring var i India, traff hun for første gang 

mannen familien ønsket hun skulle gifte seg 

med. Hennes foreldre kjente hans familie. De 

to skrev brev til hverandre, og som 18-åring inngikk 

Loveleen arrangert ekteskap. Siden mannen 

ikke snakket norsk, var hun både tolk og 

familieforsørger. Litt etter litt mistet hun kontakten 

med sine norske venner. I 1997 valgte 

hun å forlate sin indiske mann. Etter en opprivende 

skilsmisse, der hun både følte seg utstøtt 

av det indiske og det norske miljøet, klarte hun 

etter hvert å stake ut en ny kurs for seg selv og 

barna. 

– Ser du at du ved å dele din historie kan være et 

forbilde for andre 

– De mange brevene jeg har fått, viser at 

mange som vokser opp i Norge i dag, opplever 

lignende konflikter, sier Loveleen. 

Idet Utdanning kommer på besøk, er hun i 

ferd med å planlegge framtiden sin. Hun har 

nettopp avviklet et møte rundt kjøkkenbordet 

med to kvinner hun skal starte firma med. Firmaet 

«Seema» – et ord som blant annet betyr 

grense på hindi og vakkert på persisk – skal jobbe 

for å gi kvinner med flerkulturell bakgrunn selvtillit 

til å kunne stå på egne bein og gjøre sine 

selvstendige valg. 

– Jeg satt bak et par jenter fra videregående på 

bussen. Kanskje kom de fra Pakistan. Den ene 

sa til den andre at det holder med en toer for å 

bestå. Hva slags ambisjoner er det Sånne jenter 

har jeg lyst til å jobbe med nå, sier hun engasjert. 

– Kunne du tenke deg å engasjere deg politisk når 

du nå går av som FUG-leder 

– Nei, jeg tror ikke partipolitikk passer for 

meg, sier Brenna og lener seg tilbake i den høye, 

lyse skinnstolen. – Men å engasjere meg i samfunnsdebatten 

vil jeg fortsette med. 

mr@utdanningsnytt.no 

Spørsmålet jeg gjerne 

ville blitt stilt: 

– Hva er du mest fornøyd 

med å ha fått til i løpet av 

den tiden du har vært leder 

i FUG 

– At vi lyktes i å gjøre FUG 

synlig, sette foreldrestemmen 

på dagsordenen og 

bevare foreldreorganene i 

norsk skole. 

30


aktuelt. 

Halvparten 

fritatt for prøver 

Nesten halvparten av elevene på femte trinn med spesialundervisning 

blir fritatt for nasjonale prøver. 

Tekst: Fred Harald Nilssen 

> Det viser ei sammenligning Utdanning har 

gjort av tall fra Grunnskolens informasjonssystem 

(gsi) og statistikk over dem som ikke gjennomførte 

prøvene høsten 2010. 

Fritaket er størst blant elevene på 5. klassetrinn. 

Utdanningsdirektoratet publiserte før 

forrige helg en beskrivelse av hva de nasjonale 

prøvene er. Den inneholdt en prosentvis oversikt 

over hvor mange elever som ikke gjennomførte 

de nasjonale prøvene høsten 2010. Her topper 

elevene på 5. trinn statistikken. Mens 4 prosent 

ble fritatt fra leseprøva, er det henholdsvis 3,4 

og 2,7 prosent som ble fritatt fra engelsk og regning. 

Ifølge tall fra gsi var det 8,4 prosent av elevene 

på 5. trinn på ordinære grunnskoler som 

hadde enkeltvedtak om spesialundervisning. 

På 8. og 9. trinn ble flest elever fritatt fra 

lesing, henholdsvis 2,2 og 2,3 prosent. Fritatte 

elever fra regning er for begge trinnene på 1,4 

prosent. 1,5 prosent ble fritatt fra engelsk på 8. 

trinn. Tallene fra gsi viser at én av fem elever 

med spesialundervisning på ungdomstrinnet 

ble fritatt. 

Direktoratets oversikt viser også prosentvis 

hvor mange elever som ikke deltok på prøvene. 

Fraværet var størst på 9. trinn, hvor 1,5 prosent 

av elevene ikke deltok. På de andre prøvene var 

fraværet fra deltakelse fra 0,3 til 0,8 prosent. 

Dekker forskjeller 

– Kan ikke en nasjonal statistikk dekke over store 

lokale forskjeller i omfanget av elever som ikke deltar 

på nasjonale prøver 

Det er skoleeier og fylkesmennene som tilsynsmyndighet 

som skal sikre at regelverket blir 

fulgt. Er det grunn til å tvile på at kommunene 

følger regelverket, skal fylkesmannen føre tilsyn, 

sier avdelingsleder for vurdering 2, Solveig 

Brustad. 

Hun understreker at det ikke er noen automatikk 

i at elever med spesialundervisning skal bli 

fritatt for nasjonale prøver. Skolene skal vurdere 

i hvert enkelt tilfelle om elever med enkeltvedtak 

vil ha nytte av å delta på prøvene. Brustad mener 

sammenligning av statistikkene for nasjonale 

prøver og omfanget av spesialundervisning gir 

inntrykk av at dette fungerer etter intensjonen. 

8,4 prosent av elevene på femte trinn får spesialundervisning. Fire prosent av elevene er fritatt for 

den nasjonale leseprøva. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt 

– Med den støyen som har vært omkring prøvene 

i Oslo, burde det ikke være på sin plass med 

et tilsyn her 

– Tallmaterialet vi har og analyser vi har gjort, 

tyder på at Oslo har en restriktiv holdning til 

fritak. 

Brustad opplyser at direktoratet verken har 

lokal statistikk eller oversikt over mange elever 

med spesialundervisning som ikke deltar på 

prøvene. 

– Det kan hende at skoleeiere og store skoler 

kan ha det. 

– Bør ikke direktoratet ha slik statistikk 

– For den enkelte skoleeier kan det være nyttig. 

– Hvordan forklarer du at det er flest elever på 5. 

trinn som blir fritatt for leseprøvene 

– Det kan være at en del av disse elevene ikke 

har lært nok norsk. Siden det er færre elever på 

ungdomstrinnet som blir fritatt, kan det skyldes 

at vurderinga på dette trinnet er annerledes enn 

på barnetrinnet, sier Brustad. 

31


reportasje. 

Forsker vil nyansere 

Noen hevder at foreldre aldri bør nyte alkohol i samvær med barn, mens andre har gitt uttrykk for mer 

nyanserte synspunkter. En profilert talsperson for det siste er forsker Hilde Pape ved Statens institutt 

for rusmiddelforskning (Sirus). 

Tekst: Jan Bredo Nerdrum 

Illustrasjon: Mia Nerdrum 

> For en tid tilbake kunne man lese i en rekke 

aviser at Pape tilsynelatende fastslo at det ikke 

bare er «helt greit», men til og med «problemfritt» 

at voksne drikker alkohol i samvær med 

barn. 

– Dette har jeg naturligvis aldri sagt eller 

ment, understreker Hilde Pape. Jeg ble forferdet 

over den unyanserte framstillingen i media – en 

reaksjon jeg deler med mange sinte innringere: 

«Det er alt annet enn greit at foreldrene drikker 

når det går ut over barna», skriver jeg i et avisinnlegg 

etterpå. 

– Misforstår pressen deg 

– Jeg er innforstått med at media ofte spisser 

saker, men her burde journalisten ha forholdt 

seg til det jeg faktisk sa, og ikke basert seg på 

fri diktning. Mange forskere arbeider med saker 

av stor samfunnsmessig betydning, men mange 

viktige forskningsfunn når aldri offentligheten 

Hilde Pape. Foto: Privat 

fordi en god del forskere mangler tiltro til journaliststanden. 

– Temaet alkohol bør prioriteres høyere 

i skolen 

– Nyere forskning ved Statens institutt for 

rusmiddelforskning har kommet fram til at 

50.000 til 150.000 norske barn bor sammen 

med voksne som har et risikofylt alkoholkonsum. 

Det er høye tall, sier Pape. 

– Hva skjer når barn ser voksne som drikker tett 

– Det er godt dokumentert at barn som vokser 

opp i alkoholbelastede hjem, er mer risikoutsatt 

på mange livsområder. Det er ikke mulig 

å kombinere barneomsorg med fyll. 

– Kan barnehagen og skolen gjøre noe for at slikt 

ikke skjer 

– Barnehagen og skolen er svært viktige 

medspillere for å sikre barn en trygg oppvekst. 

Lærere har dessuten en plikt til å gripe inn ved 

mistanke om omsorgssvikt, og i slike saker er 

foreldrenes uvettige omgang med alkohol ofte 

en del av problemet. Samtidig er alkohol et tema 

som bør gis høyere prioritet i undervisningen av 

barn og unge, sier Pape. 

– Nyanser, ikke svart-hvitt 

– Likevel er bildet ikke svart-hvitt, men fullt av 

nyanser. Å oppleve at ens egne foreldre drikker 

i moderate mengder av og til, er neppe forbundet 

med problemer eller belastninger for barna. 

Meg bekjent finnes ingen dokumentasjon for at 

det er tilfellet. 

– Noen mener at all bruk av alkohol innebærer 

en fare for både barn og voksne! 

– Foreldrene er normalt de viktigste rollemodellene 

for barna. Norske helsemyndigheter 

oppfordrer derfor foreldre og foresatte til et 

reflektert forhold til eget alkoholinntak, særlig 

når de er sammen med barn. Å mane til totalavhold 

kan derimot være uklokt og i utakt med 

«levd liv». 

– Gjør du narr av dem som går inn for totalt 

avhold 

– Nei, slett ikke, men om lag ni av ti voksne 

i den norske befolkningen drikker alkohol mer 

eller mindre regelmessig, og det er en kjensgjerning 

som vi må forholde oss til. 

– Mengden og styrken avgjør 

– Jeg tror at mange vil være enige med meg i at 

det er måten foreldre drikker på som er avgjørende: 

hvor mye de drikker, og hvor ofte og i 

hvilke sammenhenger det skjer, fortsetter Pape. 

– For mange er alkohol forbundet med kultur 

og tradisjon, og å vokse opp med foreldre som 

har et moderat alkoholkonsum, er neppe skadelig. 

På den annen side opplever altfor mange 

barn alkoholens skyggesider på nært hold. 

Foreldrenes formidling 

– Mange forskningsrapporter har dreid seg om alkohol, 

foreldre og barn og om foreldrenes formidling av 

alkohol til unge og den fare for ukontrollert drikking 

dette kan medføre. Hva er din mening 

– Det er riktig, sier Pape, – men foreliggende 

forskning om temaet er nyansert! En undersøkelse 

blant osloungdom viste at de som aldri 

fikk alkohol hjemme, og de som var blitt skjenket 

noen få ganger, drakk omtrent like mye. 

Det var først når foreldrenes langing nådde et 

visst omfang, at de unges alkoholinntak skjøt i 

været. Studien avdekket dessuten at det ikke er 

tilfeldig hvem som gir mindreårige ungdommer 

alkohol. De foreldrene som gjorde det gjentatte 

ganger, skilte seg ut ved at de drakk mye selv. 

Generelt sett var de også mindre omsorgsfulle 

og ivaretakende overfor barna sine. 

Forebygging i skolen 

– Alle er enige i at forebygging er bra, men virker 

skoletiltak mot alkoholbruk slik de skal 

– Forskningslitteraturen gir liten grunn til 

optimisme når det gjelder effektene av rusforebyggende 

tiltak i skolen. I 2006 forelå rapporten 

fra en forskningsgruppe som hadde vurdert 

en rekke slike tiltak, ettersom helse- og utdanningsmyndigheter 

ønsket å kunne gi faglige råd. 

Forskningsgruppens konklusjon var at bare ett 

program – Unge & Rus – kunne anbefales, da 

en effektstudie hadde vist at det bidro til redusert 

tenåringsdrikking. 

– En nøyere og mer kritisk gjennomgang 

avdekket imidlertid en rekke svakheter ved 

denne studien. Om programmet faktisk bidrar 

til redusert tenåringsdrikking eller ikke, er derfor 

høyst uklart. Dette er blant annet beskrevet 

i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening 

i 2007. Skolens viktigste oppgave på 

dette feltet er å formidle kunnskap om alkohol 

og annen rusmiddelbruk. Å påvirke de unge til 

å holde seg unna rusmidlene ved hjelp av skole- 

32

om alkohol 

baserte forebyggingstiltak har derimot vist seg å 

være svært vanskelig, sier Hilde Pape. 

– Det er mye ugjort i kampen mot ungdomsfylla. 

Og som jeg avslutter i mitt avisinnlegg 

tidligere i år: Framfor å diskutere feilaktige 

påstander i media, bør vi ta en bred og åpen 

debatt om temaet – i all sin nyanserikdom. Bladet 

Utdanning er uten tvil et viktig forum for 

denne type debatter. 

«Å oppleve at ens egne foreldre drikker i 

moderate mengder av og til, er neppe forbundet 

med problemer eller belastninger for barna.» 

Hilde Pape, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) 

33


fotoreportasje. 

foto: Erik M. Sundt/tekst: Jørgen Jelstad 

Lærere for livet 

> Da Stockholm Stadsteater satte opp stykket «Lärare för livet», ble det så 

populært at teateret måtte flytte forestillingen til en større scene. 8. september 

har den norske versjonen av komedien om «de som aldri slutter 

på skolen» premiere på hovedscenen på Oslo Nye Teater. 

På bildet sitter skuespillerne Kari-Ann Grønsund, Bartek Kaminski, Ola 

G. Furuseth og Håkon Ramstad i pauserommet i ivrig diskusjon under 

leseprøvene før dagens øving. Lærer Håvard Tjora, kjent fra TV-serien 

«Blanke ark», setter seg ned med en kaffe. Han har vært konsulent, slik 

at overføringen til den norske skolehverdagen skal bli så autentisk som 

mulig. Selv om stykket er en komedie, mener Tjora at det også tar opp 

mange sentrale spørsmål om hva skolen bør være. 

– Hun som har skrevet dette stykket, har åpenbart vært mye på lærerværelset, 

for det er små detaljer som er veldig gjenkjennelige, sier Tjora. 

Blant annet ble han spurt om det stemte at lærerne har faste kaffekopper, 

og det vet han av egen smertelige erfaring at det gjør. 

– Jeg har selv opplevd å komme som ny vikar og tatt feil kopp på lærerværelset 

og møtt de blikkene man får da. Du skal ikke bølle med de faste 

koppene til lærerne, sier Tjora og gliser. 

34

Tilbake til skolen 

> Rytmisk musikk fyller salen, og en dansende ungdom beveger seg opp 

de klassiske skoletrappene som er bygget opp på kryss og tvers på scenen 

på Oslo Nye. 

– Petter Johansen er tilbake, utbryter en av lærerne, som står i et scenerom 

fylt med velkjent lærermøblement. 

Slik åpner «Lærere for livet», og de forskjellige lærertypene i stykket 

har vidt forskjellige løsninger på hvordan man bør håndtere situasjonen 

med den vanskelige eleven, spilt av Yasin Habil Tatby, som vanker på 

skolens område. 

– Det her er hverdagsproblematikk. Da jeg så dette stykket på scenen i 

Sverige, ble jeg slått av hvor gripende hverdagen er på scenen, og hvor lite 

vi har gjort av slikt teater de siste årene, sier regissør Marit Moum Aune. 

Hun forteller om hvordan hun satt blant publikum i salen i Stockholm 

og plukket ut hvem av dem som var lærere på bakgrunn av hva slags 

scener de lo av. Aune sier det er en ny bølge i teatermiljøet å lage stykker 

fra hverdagen. 

– Og lærere har en arbeidsplass som er et bilde på hele det eksisterende 

samfunnet, og det er også her de lager det nye samfunnet, sier hun. 

35


fotoreportasje. 

Vekslende sympati 

> – Dette er et stykke hvor vi holder med alle karakterene på ett eller annet 

tidspunkt. Det viser jo hele kompleksiteten i politikken, sier regissør Marit 

Moum Aune og vifter engasjert med hendene til høyre i bildet. 

Lærerkarakterene i stykket har vandret inn på scenen én og én, og de 

er inne i en opphetet replikkveksling. Her er den konservative pedagogen, 

reformpedagogen, den unnvikende rektoren som ikke orker evalueringer, 

og læreren som mener skolen først og fremst er en sosialiseringsprosess. 

– Improviser med de der papirene, sier regissør Aune henvendt til 

Håkon Ramstad, som står i den klassiske lærerposituren hengende over 

en kopimaskin hvor alt har gått i krøll, mens Birgitte Victoria Svendsen i 

blå kjole legger en trøstende hånd på skulderen hans. 

I salen sitter Håvard Tjora og ler høylytt av de gjenkjennbare situasjonene 

og diskusjonene. 

– Jeg husker den tiden da yrket vårt innebar å få respekt, sier Eli Anne 

Linnestad, som spiller læreren Margaret, fra sin plass midt i trappen når 

scenen starter opp igjen. 

I samme øyeblikk slås musikken på, og problemeleven Petter Johansen 

danser bortover trappegangen. 

36

Streng rektor 

> Den kommende rektoren, spilt av Ola G. Furuseth, tar tak i problemet 

Petter på sin egen måte. 

– Karakteren min har krigsskolebakgrunn, er veldig høyrevridd, og han 

kommer inn i skolen med ganske mange fordommer. Han vil ha respekt, 

disiplin og folkeskikk, sier Furuseth. 

Han mener det er klare likheter mellom det å være skuespiller og det 

å være lærer. 

– Det er en sårbar posisjon, for det er ikke hver dag du vil at 500 publikummere, 

eller 40 elever, skal sitte og se på deg på jobb, sier Furuseth. 

Skuespillerkollega Birgitte Victoria Svendsen nikker samtykkende. 

– Både lærere og skuespillere må være grundig forberedt, samtidig 

som de må kunne improvisere. Men ikke minst må læreren være sann 

og være seg selv for å få med seg elevene i undervisningen, og det må en 

skuespiller også, sier Svendsen. 

Etter premieren i Sverige skrev Expressen at «Lærere for livet er både 

komedie, satire, tragedie, symbolsk og psykologisk drama». Svenska Dagbladet 

mente at «Lærere for livet er lysende pedagogikk» og skrev at noen 

fortjener et eple. 

Nå gjenstår det å se om stykket blir en like stor suksess i Norge som 

i Sverige. 

37


kort om bøker. 

Ny innsikt i pedagogikk og 

elevkunnskap 

Om traumer 

> aktuell bok 

Grunnlag for 

læring 

Dokumentasjon 

i barnehage og 

skole 

Av: Sidsel 

Germeten 

og Eva Skogen 

176 sider 

Fagbokforlaget 

> Forfatternes vurderinger av en 

rekke spørsmål av juridisk og 

etisk art vedrørende dokumentasjon 

i barnehage og skole preger 

denne boken, som er spesielt 

skrevet for blant annet den nye 

styrerutdanningen ved Høgskolen 

i Oslo (HiO). Ved HiO er den alt 

tatt inn på pensum. 

Formålet med Grunnlag for 

læring er å fremme forståelsen 

for hensiktsmessig dokumentasjon 

i barnehage og skole. Forfatterne 

Sidsel Germeten, professor 

ved Høgskolen i Finnmark, og 

Eva Skogen, førstelektor ved HiO, 

er i tillegg opptatt av at det som 

dokumenteres er korrekt (naturligvis), 

men også etisk forsvarlig. 

De vil hjelpe leserne, studentene, 

til en praktisk tilnærming til 

dokumentasjon. De understreker 

at dokumentasjonsarbeid ikke må 

skje på bekostning av det å være 

sammen med barna. 

Boken tar blant annet opp 

juridiske og etiske perspektiver 

ved dokumentasjon. Visste du at 

du kan være bundet av taushetsplikten 

i 60 år etter at du sluttet 

ved arbeidsplassen 

Forfatterne påpeker at lovverket 

som regulerer juridiske 

spørsmål i dokumentasjonssaker 

av og til er selvmotsigende, slik 

at mange spørsmål ikke kan 

konkluderes, men heller blir stående 

som momenter til diskusjon 

i personalgruppen. Dette kan for 

eksempel gjelde oppbevaring/ 

arkivering av ømfintlig materiale. 

Av Arne Solli, Første steg 

Kjedelig med kjedefortelling 

> Alfabetreisen handler om Alf 

og Beth, som reiser på kryss og 

tvers i Norges land i bobilen sin. 

Det som styrer reiseruta deres, 

er alfabetet. Via alfabetet tar de 

seg fram til ulike fylker, byer, 

fjorder og fjelltopper. Reisen 

starter i Arendal og ender opp 

i Ålesund. Boka er bygget opp 

som en kjedefortelling hvor 

hver setning begynner med siste 

ordet i setningen foran. Bak i 

boka er det 111 ulike oppgaver 

som elevene kan løse ved å lese, 

skrive, lete på Internett, tegne 

og framføre. 

Lærer Olav Furre på Bømlo i 

Hordaland har laget boka med 

ideer og tegninger fra elever på 

mellomtrinnet. Å følge alfabetet 

er en god idé. Men å bygge boka 

opp som en kjedefortelling gjør 

at du får en litt stakkato rytme, 

og leseflyten uteblir. Samtidig 

blir setningsoppbygningen 

enkelte ganger veldig konstruert, 

og det blir mye hopping i 

tema, for eksempel fra å skrive 

om gruvedriften på Røros, som 

varte i 333 år, til å gå over på året 

som har 365 dager. Dette for at 

> aktuell bok 

Alfabetreisen 

Av: Olav Furre 

86 sider 

Vormedal Forlag 

du skal starte med siste ord i 

setningen foran, som er år. 

Likevel kan boka være et greit 

supplement til andre læreverk på 

mellomtrinnet. Den gir lesetrening 

og geografikunnskaper. 

Boka er utgitt på både bokmål og 

nynorsk. 

Av Lise-M. Vikse Kallåk 

Gode tips til realfaglærere 

> «Barn og traumer» er tittelen 

på Atle Dyregrovs håndbok som 

nå kommer i andre utgave; den 

første kom i 2000. Dyregrov er 

spesialist i klinisk psykologi. Han 

avviser myten om at barn ikke 

påvirkes av traumatiske hendelser, 

som beskrives som overveldende 

psykiske påkjenninger. Vi 

finner beskrivelser av situasjoner 

et barn kan være i og som kan 

gi traumer. Mellom ti og tjue 

prosent av alle barn opplever vold 

mellom foreldrene, noe som kan 

resultere i en kumulativ traumatisk 

opplevelse. Dette kan gi seg 

svært negative utslag i de unges 

atferd. Fagfolk er enige i at gutter 

viser mindre negative reaksjoner 

på sterke påkjenninger enn 

jenter, men guttenes reaksjoner 

kommer til gjengjeld i større grad 

ut i form av negativ atferd. I boka 

finner vi mange gode råd for 

> aktuell bok 

Barn og 

traumer 

Av: Atle 

Dyregrov 

252 sider 

Fagbokforlaget 

hvordan en skal møte barn som 

har hatt traumatiske opplevelser. 

Et eget kapittel er viet traumer 

og skoleprestasjoner og hvorfor 

skolen bør ha en beredskap for 

slike situasjoner. 

Av William Gunnesdal 

> aktuell bok 

Engasjerende 

realfag 

Av: Kari Folkvord 

og Grethe Mahan 

160 sider 

Cappelen Damm 

> I realfagsundervisningen gjøres 

ofte de samme trygge forsøkene 

som man gjorde i fjor og i forfjor. 

Kari Folkvord og Grethe Mahans 

bok «Engasjerende realfag» kan 

imidlertid inspirere til å få nye 

pedagogiske vinklinger på undervisningen. 

Det er lærere i biologi 

og kjemi videregående skole som 

er målgruppen for boka. Forfatterne 

legger vekt på at elevene må 

få snakke fag. 

Kunnskapsløftet har gitt 

lærerne metodefrihet. Metodene 

som anvendes, må etter forfatternes 

mening være slik at elevene 

trekkes mer inn i undervisningen. 

Et annet moment som 

vektlegges, er identitetsbyggende 

arbeid – elevene må få erfare 

at det de lærer på skolen, også 

er viktig utenfor skolen. Én av 

mange ideer er å ta elevene 

med til steder der realfagkunnskap 

brukes i daglig arbeid, for 

eksempel besøke et meieri for 

å informeres om hvordan noen 

mikroorganismer bekjempes, 

mens andre dyrkes. Elevene skal 

på forhånd ha gjort spørsmål 

klare. 

Av William Gunnesdal 

38


AKTUELL BOK. 

Nærljos mot ein mektig nabo 

Russland kan ein ikkje forstå, 

landet er for stort og uklårt til 

det. Men i detaljane finn ein både 

gudar og djevlar. 

> Fleire av NRK-korrespondentane 

i Moskva har skrive bøker frå Russland: 

Jan Espen Kruse: «Skjebnetid 

for Russland» (1995), Hans-Wilhelm 

Steinfeld: «Frihetens bitre 

tiår» (2001), Jahn Otto Johansen: 

«Mitt liv med moder Russland» 

(2009), og i tillegg Morten Jentoft 

som i 2001, 2005 og 2008 kom 

med bøker om tilhøva på Kola for 

dei norske der før, under og etter 

andre verdskrigen. Desse bøkene 

har kvar for seg gjort det mogleg å 

forstå den store naboen betre. Steinfeld 

plar henta fram poeten Fjodor 

Tjuttsjev (1803–1873) når han 

vil åtvara oss mot å forstå Russland: 

«Russland kan ikkje forstås med 

fornufta.» Hugs no at landet rekkjer 

over 11 tidssonar og har over 

hundre folkeslag. 

Arne Egil Tønset var ein lågmælt 

korrespondent då han frå 2003 til 

2007 var NRK sin mann i Moskva. 

Lik Marit Christensen makta han 

få fram korleis den vesle kvinna 

og mannen og deira born kunne 

ha det. I boka «Russland i farger» 

deler han opplevingane sine med 

oss. Det starta då han som journalist 

i NRK Finnmark drog på reise 

til Murmansk, namnet kjem forresten 

frå det lokale ordet for «nordmann». 

Året var 1984, og krigen 

var kald. Spaninga slår straks til: 

«Sonen vi skulle passere på veg fra 

grensa til Murmansk, var den gangen 

som nå et av verdens sterkest 

militariserte områder.(…)Vi hadde 

nærmest en følelse av å være bak 

fiendens linjer.» 

Råskapen 

Tønset har på kloss hald fått med 

seg korleis nabolandet har gått frå 

å være ein grå og gold koloss til å 

bli eit fargerikt teppe. Allereie på 

den fyrste reisa såg han bak fasadane 

korleis folket kjempa for å 

halde på livsgleda og sjølvvørdnaden. 

Den unge journalisten (f. 

1959) kasta seg ut i det, lærte seg 

russisk og gjekk grundig til verket, 

audmjuk og nyfiken. Lagnaden 

til enkeltmenneske stig fram, 

sterkt og rått. Historia til Marina 

Mikhailovna Konova fortel korleis 

kvinnene i Russland er ryggrada i 

landet «mens mennene konspirerer 

rundt makt og penger og tyr til 

alkoholen når livet går dem i mot 

…» 

Mikhail Gorbatsjov var mannen 

som skulle få Sovjetunionen 

på føtene att. Supermakta var rusta 

i senk, og då den 54-årige partisekretæren 

i 1985 tok over leiinga i 

Kreml, hadde han framføre seg 

den verste oppgåva som tenkjast 

kunne. Tønset skriv ikkje så mykje 

om Gorbatsjov, men om dei som 

hadde vorte ofre for ein nådelaus 

og skammeleg politikk. Offiseren 

Sergej (f. 1925) vart ein av desse, og 

ein desemberdag i 1979 blei han på 

kort varsel kommandert til krigen 

i Afghanistan. Gjennom forteljinga 

om Sergej forstår vi betre enn noka 

historieskriving kor vonlaus den 

sovjetiske politikken hadde vore. 

Krigen i Afghanistan stadfesta at 

Sovjetunionen var ved vegs ende, 

konstaterte general Aleksander 

Lebed, som hadde ansvaret for tilbaketrekkinga 

av soldatane frå landet. 

Samstundes var Sovjetunionen 

framleis farleg for opposisjonelle 

og minoritetar; fortida og Stalin 

levde i kulissane: 

«Rasismen har fått leve uten noe 

opprivende oppgjør som skulle gi 

nasjonen dårlig samvittighet for å 

ha behandlet etniske minoritetar, i 

særdeleshet jøder og tsjetsjenere, 

på usedvanlig lite ærefullt vis.» 

Men korleis skal ein forstå at 

Vladimir Putin er vorte så populær 

Folk som får si vesle løn og statspensjon, 

skapar ikkje revolusjon. 

Det skjer der kvinnene ser ned i 

tomme kjøttgryter. 

Dei store reisene 

Skildringa av dei lange og store 

reisene som Tønset har vore med 

på, er høgst fascinerande. Han krydrar 

teksten med små forteljingar 

som kallar på både lått og gråt. Han 

fortel i høgspaning til dømes om 

reiser på Kamtsjatka-halvøya. Jakta 

på Miss Kamtsjatka er fornøyeleg 

inntil det absurde. Her høyrer 

det med at hotellivet i Russland 

kan vera alt anna enn ein fest. Og 

korrupsjonen sit djupt: «Det er så 

mange avgrunner i dette landet, og 

du vil bare høre et fjernt ekko om 

du stiller deg på kanten og roper.» 

Kunnskap om Russland vil verte 

naudsynt om Noreg skal utvikle 

samarbeidet med naboen. Altfor 

få norske unge lærer seg språket, 

og få studerer i Russland. Gjennom 

Arne Egil Tønset si bok kjem du 

inn bakdøra til Russland. Då ventar 

> AKTUELL BOK 

overrasking og spaning. Undring: 

Tønset skriv ikkje om terrordramaet 

på skulen i Beslan i 2004 

som han dekka og fekk pris for. 

Omtalt av John Gustavsen 

Studie- og gruppereiser 

Amsterdam........... fra kr. 2 730,- 

Athen................... fra kr. 3 885,- 

Barcelona............. fra kr. 3 025,- 

Beijing.................. fra kr. 6 555,- 

Berlin................... fra kr. 2 230,- 

Brussel................ fra kr. 2 740,- 

Budapest ............. fra kr. 2 320,- 

Dublin.................. fra kr. 2 645,- 

Edinburgh............. fra kr. 2 820,- 

Istanbul................ fra kr. 3 130,- 

RUSSLAND 

I FARGER 

Opplevelser 

i vårt største 

naboland 

Av: Arne Egil 

Tønset 

243 sider 

NRK Aktivum 

KILROY group travel er spesialister på å arrangere studieturer med høyt faglig innhold. 

Vi skreddersyr alt av program for våre grupper og tilbyr et variert og spennende utvalg av 

både kulturelt, sosialt og faglig program. Kontakt oss i dag for et uforpliktende forslag! 

Les mer på www.kilroygroups.no 

Tlf.: 23 10 23 40 

groups@kilroy.no 

London.................. fra kr. 2 180,- 

Lisboa................... fra kr. 3 505,- 

Madrid.................. fra kr. 3 965,- 

Mexico.................. fra kr. 6 625,- 

New York .............. fra kr. 6 565,- 

Roma.................... fra kr. 2 380,- 

Paris..................... fra kr. 2 495,- 

Praha.................... fra kr. 1 680,- 

Reykjavik .............. fra kr. 3 500,- 

Krakow.................. fra kr. 2 340,- 

NB! Prisen inkl. fly fra Oslo, 4-5 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og avgifter. 

Prisen gjelder for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra 

reisedato, og vi har tatt utgangspunkt i billigste reiseperiode. Forbehold tas for prisendring og plassproblemer 

ved reservasjon. 

39


lett-side. 

Privat foto 

Knuste vinduer 

Av: Hilde Eskild 

Petit: 

> lærer, forteller og forfatter 

> Ei lita jente tuslet rundt utenfor 

domkirka i Kristiansand. Hun 

hadde lagt ned en rose til minne 

om de falne i Oslo og på Utøya og 

hoppet glad og fornøyd videre og 

beundret lys, blomster og hilsener. 

En TV-journalist fanget henne inn 

og spurte om hun visste hvorfor 

det var så mange blomster der. 

«Ja!» svarte hun ivrig og forklarte: 

«Det er fordi det har knust et 

vindu i Oslo.» 

For en stund siden ble det gjort 

forsøk på å innføre «Det norske 

hus» som et begrep. Uttrykket 

appellerte aldri til meg, og det 

fikk vel heller ikke helt feste i det 

norske folk. Likevel dukket det 

opp i bevisstheten min etter det 

fine lille intervjuet med sommerjenta. 

«De vet og visste at de er og var i stand til å gjøre en 

viktig forskjell i tilværelsen.» 

I den nasjonale minnehøytideligheten 

ble alle navn lest opp og 

bildene av de myrdede vist. Hvert 

bilde var som en knust rute i Det 

norske hus. Jeg satt foran TV-en 

og gråt og tenkte på mine år som 

folkehøgskolelærer; på første 

skoledagen da alle navn ble lest 

opp og elevene kom smilende og 

litt usikre frem foran de andre. Et 

helt folkehøgskolekull er borte. 

Rutene i Det norske hus er knust 

og grunnmuren skaket, men den 

har ikke slått sprekker. Tvert imot. 

Firmamentet er mer solid plantet 

i jorden, og blomstene vokser i 

hagen. 

Ungdommene på Utøya har og 

hadde en urokkelig tro på en bedre 

verden. De vet og visste at de er og 

var i stand til å gjøre en viktig forskjell 

i tilværelsen. Vi omgås barn 

og unge hver dag. Vi kan ikke lære 

dem noe viktigere enn akkurat det. 

Lenge har jeg ikke hatt ord. Jeg 

som lever av ord. Det har vært 

helt stille. Men andre har hatt 

ord. Ord som har vært gode å 

høre på. Ord som har gjort meg 

– en stum TV-titter og avisleser – 

stolt og rørt. 

Ungdommene på Utøya var 

opptatt av at Det norske hus skal 

ha både vinduer og dører åpne for 

dem som trenger det. Det har vi 

råd til. Det kan vi våge så lenge 

grunnmuren er solid. 

Men vi har fått en altfor dyrekjøpt 

påminnelse om det gamle 

ordtaket: «Lykken er en vindusrute, 

skjebnen er en stein.» 

Tilbakeblikk: 

For 25 år siden: 

Nå skal det tas et 

krafttak i norsk skole 

Skolestart ved fylte 6 år med 30 

timer i uka allerede i 1. klasse 

og obligatorisk skolegang i 10 år 

er sannsynligvis det mest kontroversielle 

i den utvalgsinnstilling 

som Høyres skoleutvalg nylig la 

fram. Grunnskolen foreslås her 

inndelt i tre trinn: småskoletrinnet 

fra barna er 6 år til de er 10, 

deretter et mellomtrinn på tre år 

til barna fyller 13. Disse skal gå 

på samme skole. 

Skoleforum nr. 16/1986 

For 50 år siden: 

Australia 

For å sammenligne undervisning 

ved fjernsyn med tradisjonell 

undervisning skal det nå i 

staten Victoria gjennomføres et 

stort eksperiment. 2000 elever 

fra de høgre skoler i Melbourne 

skal få matematikkundervisning 

ved fjernsyn, mens andre 

2000 elever skal undervises på 

vanlig måte. Bak eksperimentet 

står Det australske kringkastingskompaniet 

og undervisningsdepartementet 

i Victoria. 

Norsk skuleblad nr. 28/1961 

Personalrommet 

av Jorunn Hanto-Haugse 

40


GYLNE ØYEBLIKK. 

> I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lykkes 

særlig godt med. 

Husker de kritiske 

studentene 

Høgskolelektor Brit Nordbrønd er ikke så 

glad i at studentene bare tror på alt hun 

sier. 

TEKST: Jørgen Jelstad 

FOTO: Privat 

> – Pedagogisk filosofi og kritiske perspektiver har 

dannet grunntonen for meg, sier Nordbrønd. 

Hun er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo, og 

nylig ble hun kåret til årets barnehageinspirator av 

Private Barnehages Landsforbund. Det var hennes 

egne studenter som nominerte henne til prisen, og 

møter med kritiske studenter har gitt henne flere 

gylne øyeblikk i arbeidshverdagen. Hun husker særlig 

godt en hendelse for over ti år siden, da hun hadde 

hatt en rekke forelesninger for studentene om kritisk 

teori og det å være aktør i egen utdanning og praksis. 

– Jeg jobbet med sentrale begreper hos filosofen 

Hans Skjervheim, verktøy for å kunne tenke selv 

og unngå å bli manipulert eller selv å manipulere, sier 

Nordbrønd. 

Etter siste forelesning spør hun studentene om hva de har 

fått ut av disse, og én av dem rekker opp hånden. 

– Du har jo nå faktisk manipulert oss over en lang periode, 

sier studenten med glimt i øyet. 

De andre studentene reagerer spontant med å forsvare foreleseren, 

men Nordbrønd blir nysgjerrig og spør hva han mener med det. 

– Du har så mye kunnskap om stoffet, og du har fremført dette så 

engasjerende at det ikke er én i salen her som klarer å være uenig med 

deg, sa studenten. 

Nordbrønd husker hun ble imponert, fordi hun syntes studenten hadde 

fanget essensen av det hun forsøkte å formidle som et grunnproblem i 

pedagogikken. 

– Som lærere står vi alltid i fare for å manipulere, og jo mer engasjert 

og oppslukt en er, jo farligere kan det være. Det kreves mye kunnskap og 

kritisk tenkning for ikke å bli forført, sier Nordbrønd i dag. 

Hun har også et lignende studentmøte hun husker særlig godt. Da 

hun tok førskolelærerutdanningen, ble hun kritisk til utviklingspsykologien 

som dominerende teori i utdanningen. Men da hun selv ble lærer 

Hvem: Brit Nordbrønd (63) 

> Høgskolelektor i pedagogikk ved avdeling for lærerutdanning og 

internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo. Har tidligere jobbet i 

grunn- og videregående skole og i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 

Godt å tenke på: 

Et levende demokrati fordrer kritiske deltakere, og å bidra til 

dette er et hovedansvar for lærere på alle nivå i utdanningssystemet. 

på samme utdanning, måtte hun også undervise i utviklingspsykologi, 

hvor Jean Piaget er en sentral psykolog og filosof. Mot slutten av en av 

disse forelesningene sier en sint student at hun er blitt kjempeprovosert 

av Nordbrønd, som tross alt er så opptatt av å være kritisk og unngå å 

opptre manipulerende. 

– Men nå karikerer du utviklingspsykologien. Du tar den ikke alvorlig, 

sier studenten. 

Nordbrønd skrev ned episoden i sin loggbok, og etter å ha tenkt over 

saken fant hun ut at det stemte at hun bar med seg en negativ holdning 

til dette teorigrunnlaget inn i undervisningen. 

– Jeg hadde gått i den fella jeg advarer andre mot. Jeg hadde vært tendensiøs, 

og jeg hadde karikert Piaget. Jeg hadde på en måte presentert 

sannheten om utviklingspsykologien, sier Nordbrønd. 

– Du liker å få kritikk 

– Jeg liker å bli møtt med kritiske spørsmål. Jeg er 63 år, og det er en 

gave å få bli med studenter på reiser som disse kritiske spørsmålene tar 

meg med på. Det utfordrer meg, sier Nordbrønd, og det blir en kort pause 

i telefonen før hun avslutter: 

– Du kan ikke sovne, vet du. 

jj@utdanningsnytt.no 

41


innspill. 

Verste skulestart på 40 år – men 

sekken med vondskap skal opnast 

> Vi må setja oss ned og prøva å forstå kva som har hendt. Den første 

oppgåva er å spørja elevane kor mykje dei veit om åtaket. Deretter blir det 

ei øving i innleving i kva for påkjenningar pårørande har i desse dagar. 

Slike erfaringar kjem ein ikkje gjennom, men ein må leva med dei. Korleis 

kunne dette skje Kva kan vi som skulesamfunn gjera for at det ikkje 

skal skje igjen 

Menneskeleg vondskap har alltid vore eit viktig tema både i historie 

og litteratur. Departementet har sendt eit skriv til skulane om krisepedagogikk. 

Dei rår til at vi nyttar omgrepet «feiltankar» om det breivikske 

manifestet. Eg er ikkje så sikker på om det er rett, men det gjev likevel 

grunnlag for ein god klassediskusjon. 

Pedagogisk bakteppe 

Eg har vore i undervisning i 40 år, både i Noreg og i andre land. Viktig 

erfaring er frå lærarutdanning, litteratur, læreplanutvikling, FN, menneskerettar, 

flyktningar og samfunnsfag. Det beste læraren kan gjera, er å 

bruka ein tverrfagleg metodikk for å opna «sekken med vondskap». Men 

ein skal òg opna opp alle dei andre kjeldene med oppbyggande tekstar 

skulen har rikeleg med. 

Det beste skuledokumentet er læreplanen sin generelle del, Broen. 

Her ligg ein skatt av gode referansar. Den beste overskrifta er «Det tenkjande 

mennesket». For oss i skulen er denne formuleringa viktig for å 

ta eit oppgjer med det norske sjølvbiletet. «Fredsnasjonen» Noreg er eit 

vanskeleg omgrep. Eg har i fleire samanhengar uttrykt at sjølvbiletet vårt 

er basert på: «Norwegian Mentality: Why They Always Think They Do 

It The Best Way». Referansen til denne og andre førelesingar finn de på 

http://ernstagejohnsen.no 

Skjønnlitteraturen er eit godt utgangspunkt for å analysera menneskeleg 

vondskap og forklara kva han består av. Det beste psykologiske portrettet 

av ein skrudd person er Johan Borgens «Lillelord». Wilfred Sagen 

minner om Breivik. Begge er oppvaksne i eit trygt vestkantmiljø i Oslo. 

Vidunderbarnet Wilfred manipulerer alle rundt seg, og spesielt mora, 

til å få i stand farlege eksperiment. Han kamuflerer intelligensen sin og 

ser kva han får i stand utan å verta lagt merke til. Borgen sitt uhyggelege 

portrett av Wilfred får oss til å forstå at han med intelligens og manipulasjon 

kan skjula eigne tankar. 

Sambygdingen min frå Sauda, Kjartan Fløgstad, er enno betre i sine portrett 

av vondskap. Berre Shakespeare gjer det betre. I «Grand Manila» lagar 

Fløgstad eit portrett av lyrikaren og kulturmennesket Erik Gutenfeld. Det er 

vel verdt å lesa. Berre i «Grense Jakobselv» overgår han seg sjølv i portrettet 

av Paul von Damaskus. Kva kan elevane læra av dette Dei ser at mennesket 

er eit samansett vesen med stort potensial for både godt og vondt. I romanen 

lanserer Fløgsad læresetninga «Ingenting er slik det ser ut til å vera». 

Her er vi tilbake til spørsmålet om sjølvbiletet både for oss nordmenn 

og andre nasjonalitetar. Denne læresetninga minner oss om Shakespeare 

sine hekser som seier: «Fair is foul and foul is fair.» Rett og gale, vondt 

Foto: Tor Egil Kvæstad Hoftun 

Av: Ernst Åge Johnsen 

> cand.philol 

og godt vert sette opp mot kvarandre slik at mennesket mistar taket på 

røyndomen og på kva som er godt og vondt. Terroren i Oslo har òg plutseleg 

fått oss til å mista trua på våre eigne definisjonar, både av oss sjølv 

og andre. 

I norsk litteratur kjem ein heller ikkje forbi Bjørneboe si «Ondskapens 

historie» og «Haiene». Her finn elevane gode diskusjonstekstar omkring 

menneskeleg vondskap. 

I skrivande stund sit Breivik i fengsel utan evne til anger eller skuldkjensle. 

Shakespeare si Lady Macbeth prøver òg lenge å stålsetja seg for 

å stå imot skuldkjensla, men greier det ikkje. 

Ho vert galen og byrjar å gå i søvne med forferdelege mareritt der ho 

drøymer at ho ikkje klarer å vaska blodet av fingrane sine etter mordet. 

Ho greier ikkje å leva med skulda og blir desperat: «Will all Neptune’s 

oceans wash this blood clean from my hands» 

Det finst mange skjønnlitterære tekstar som gjev elevane gode høve til 

å diskutera både skuld og tilhøvet mellom rett og gale og godt og vondt. 

Etiske diskusjonar i mange fag hjelper oss og kan vera god terapi til hausten. 

Teorien om at «føremålet helliger middelet» er òg eit viktig debattema. 

Richard Wright sitt portrett av den afroamerikanske guten Bigger 

Thomas i «Native Son» er eit uhyggeleg portrett av monsteret og kva det 

kan gjera. Han er vond, og klassen kan diskutera kvifor han vart slik, og 

kanskje òg korleis han kunne ha vorte annleis. 

«Feiltankar» eller grums 

Den norske black metal-kulturen har greidd å utvikla seg til ein «stoverein» 

genre. Eg har i fleire år arbeidd med tekstane i skulen og syns 

det er viktig å laga språklege analysar av innhaldet og nærlesa tekstane. 

Dersom ein til dømes tek føre seg tekstar av gruppa Mistur, «Dominion 

of Satyricon» på side 14 og 18, «Black Winds» på side 15 , og «The New 

Kingdom» på side 16, gjev dei høve til å stilla seg kritisk til innhaldet og 

få i stand gode diskusjonar. Referansane over er til førelesinga mi, «Black 

Metal» D 126, på http://ernstagejohnsen.no. 

Genren har fått sterk appell internasjonalt, men inneheld mykje grums, 

eller det som Kunnskapsdepartementet no vil kalla «feiltankar». Eg er redd 

«feiltankar» er upedagogisk og kan føra til at ytterleggåande synspunkt 

blir slått ned på. Det er verre enn å ta dei opp til seriøs klassediskusjon. 

«Eg er redd «feiltankar» er upedagogisk og kan føra til at ytterleggåande 

synspunkt blir slått ned på. Det er verre enn å ta dei opp til seriøs klassediskusjon.» 

42

Mi erfaring i klasserommet er at fleire ytterleggåande elevar meiner dei 

har vorte straffa med negative karakterar av lærarar i skulen. Dersom 

dette er sant, gjer det berre vondt verre. Ein av mine gamle pedagogiske 

heltar på sekstitalet, lektoren Trygve Bull, sa noko viktig om det å møta 

ytterleggåande synspunkt i klassen: «Når jeg møter en klasse med sterke 

konservative synspunkt, lener jeg meg til venstre på kateteret, og når jeg 

møter en sterk venstrevridd klasse, lener jeg meg til høyre på kateteret.» 

Her uttrykkjer Bull ei viktig pedagogisk læresetning, sjølv om vi ikkje har 

kateter i skulen lenger. 

Språkleg sjølvforsvar som metodikk 

I arbeid med rasisme og flyktningar har eg introdusert omgrepet «språkleg 

sjølvforsvar». Det betyr at utsette elevar får i oppgåve å formulera 

rasjonelle argumentasjonsrekker mot rasistiske åtak utanfrå. Det hjelper 

både språkleg og psykologisk. Slike tekstøvingar har eg stor tru på i møtet 

med ytterleggåande synspunkt. Dei elevane som er sterkast utsette, er 

nemleg ofte dei med svakast språk både munnleg og skriftleg. Dei treng 

å byggja opp eit språkleg sjølvforsvar meir enn dei skuleflinke. Slik blir 

det òg lettare å opna sekken med all vondskapen. 

Kva anna kan ein gjera 

Som konklusjon nemner eg at ein i kampen mot vondskapen òg skal 

bruka dei positive tekstane om menneskerettar og gode val. Her er det 

unødvendig å gje lærarane råd. Dette veit dei betre enn andre. Skulen er 

full av slike tekstar som vi brukar kvar dag. Det er desse som gjer oss til 

«tenkjande menneske». 

Politisk bevisstgjering av elevane er viktigare no enn før. Det er vanskeleg 

å få til, men terroren i Oslo får truleg ein positiv verknad. Møt òg 

fjesboka i sosiale medium. Eg viser elevane kva for eit viktig instrument 

dei er på både godt og vondt. Fjesboka har vore skuffande på mange måtar 

i Noreg. Det er spesielt skuffande når ein i arabiske land har brukt desse 

til viktig politisk arbeid for frigjering. Men vi har endra oss til det betre. 

Det er godt å lesa korleis fjesboka her til lands plutseleg har endra seg til å 

bli ein møteplass for flotte initiativ både til sorgarbeid og gode initiativ til 

fakkeltog. Eg trur at tragedien som har ramma så mange av oss, vil endra 

både sjølvbiletet vårt og evna vår til å laga ein betre skule. Det skuldar vi 

alle ofra. Lukke til med det nye skuleåret. 

Studier på nett 

• Pedagogikk årsstudium, 60 stp. 

• Spesialpedagogikk, 30 stp. 

• Karriereveiledning, 7,5 stp. 

• GLSM for førskolelærere, 30 stp 

• Småbarnspedagogikk, 30 stp. 

• Mediepedagogikk, 15 stp. 

• Biologi, 30 stp. 

• Pedagogisk utviklingsarbeid, 15 stp. 

• Statsvitenskap årsstudium, 60 stp. 

• Sosiologi årsstudium, 60 stp. 

www.nks.no/skole 

43


innspill. 

Bør avvises – kort og kontant 

> Innlegget er en reaksjon på lederen i Utdanning nr. 8, som dreiet seg 

om kontantstøtte. I lederen karakteriseres de som mener kontantstøtten 

er en god ordning, deriblant navngitte politikere fra Kristelig Folkeparti, i 

svært så dømmende ordelag. Jeg forventer at lederen i et fagforeningsblad 

holder seg partipolitisk nøytral og kan se en sak fra flere sider. I lederen 

skinner det tydelig gjennom et verdisyn som sier at det offentlige kan 

best og vet mest om hva de minste barna trenger. Foreldrene fratas både 

dømmekraft og kompetanse på egne barn. 

Selv om jeg står i fare for å bli satt i bås og tillagt et sett meninger 

som jeg ikke har, våger jeg meg på et innlegg for å nyansere bildet. Så 

jeg presiserer med det samme: Mange ettåringer har det helt utmerket i 

barnehager med dyktig og stabilt personale, og foreldrene kan være i jobb 

slik de ønsker. De har ikke behov for kontantstøtte. 

Kontantstøtten kom til for å utjevne forskjellsbehandlingen av småbarnsforeldre 

og gi foreldre støtte til å kunne velge egen omsorg for de 

aller minste. Jeg har sjekket KrF sitt landsmøtevedtak, og det går ut på at 

kontantstøtten for ettåringer skal utgjøre halvparten av offentlige utgifter 

til barnehageplass, noe mindre til 2-åringer. De som har barnehageplass, 

mottar via barnehagen ca. 15.000 kr i måneden i offentlig støtte. Det er 

altså ikke slik at de som velger å være hjemme med 1–2-åringen sin «mottar 

tusenvis av kroner», mens alle andre ikke får noe. En barnehageplass 

koster kommunen mye mer. 

At fagmiljøene uttaler seg utelukkende positivt til ettåringer i barnehage, 

er en drøy påstand. Ettåringene er i en følsom alder for atskillelse, og 

barnet kan ikke forestille seg at foreldrene er et annet sted og vil komme 

tilbake om en stund. Barnet har ikke språk for å uttrykke seg om følelser 

og egne behov. Normalt sett kjenner foreldre barnet sitt best, er eksperter 

på å tolke sitt eget barn og vurdere hvordan det vil takle atskillelsen. En 

fast tilknytningsperson i barnehagen er avgjørende for at atskillelsen skal 

bli mindre vanskelig for så små barn. Mye sykefravær blant personalet og 

stadig skifte av voksenpersoner kan gi uheldige virkninger. Mange barnehager 

mangler pedagoger, minst 4000 for hele landet er siste prognose. 

En kan derfor ikke slå fast at alle barnehager er bra for barns utvikling. 

Foreldre må ha mulighet til å velge å ta seg av sin egen ettåring dersom 

barnehagetilbudet ikke er tilfredsstillende. 

Det er mange foreldre som kan gi barn et utmerket utgangspunkt uten 

Privat foto 

Av: Sissel Rimehaug Weydahl 

> spesialpedagog 

barnehagens hjelp. Mange barn som begynte i barnehage i 3–4-årsalderen, 

har i dag landets høyeste utdanning. Det kommer så klart an på den 

voksenpersonen barnet er sammen med hjemme. Samfunnet kan ikke 

bestemme at alle barn må i barnehagen fordi noen få ikke er gode nok 

omsorgspersoner. For disse må helsesøstre og barnevern aktivt inn, og 

foreldrene må tilbys gratis barnehageplass som tiltak. 

At alle innvandrerbarn må i barnehage fra de er ett år for å lære norsk, 

er også en slik opplest og vedtatt sannhet. Det er ikke grenser for elendighet 

som beskrives, de vil bli tapere på skolen, avslutte utdanningsløpet 

etc. Jeg minner igjen om at det er snakk om ettåringer som er i ferd med 

å lære å snakke. Ettåringen skal lære sitt eget morsmål som fundament 

for et nytt språk. Et viktigere tiltak vil være å sikre at alle voksne lærer 

norsk. At kontantstøtten opphører og disse barna må i barnehage fra 

2–3-årsalderen, er det knapt uenighet om. 

Den siste nyansen gjelder helse. Ettåringene lærer verden å kjenne 

gjennom å putte alt i munnen. De er derfor svært utsatt for smitte, og 

mange ettåringer er mye syke det første året i barnehage. Foreldre klager 

over at sykedagene de har rett til, brukes opp før året så vidt har begynt. 

Astma- og allergiforbundet anbefaler barn som er disponert for astma, å 

vente med oppstart i barnehage til de er to år, da gjentatte luftveisinfeksjoner 

kan trigge utbrudd av astma. Det er derfor urimelig at foreldre ikke 

skal kunne gjøre slike vurderinger om sitt eget barns beste. 

Kontantstøtten kan gi foreldre et reelt valg når det gjelder omsorgsform 

for de aller minste. Noen velger kontantstøtte og en mindre god økonomi 

for å kunne ta omsorg for de aller minste selv. 

«Kontantstøtten kan gi foreldre et reelt valg når det gjelder omsorgsform 

for de aller minste.» 

44

Forebygging i «fredstid» 

> En god startpakke i livet beskytter mot de fleste typer 

skjevutvikling, og noen barn er definitivt mer heldige 

enn andre. Allerede på stellebordet kjenner de seg 

velkomne gjennom pludring, smil, taktile berøringer 

og nødvendig overbeskyttelse. Etter hvert deles gjerne 

omsorgsoppgavene og danningsoppdraget med barnehagen, 

som ideelt sett skal ha god kapasitet og høy kompetanse. 

I barnehagen blir barn lest for og lekt med, og 

de får stimulert sitt potensial for medfølelse, empati og 

solidaritet. De finner seg til rette i et større fellesskap og 

mestrer etter hvert sosiale spilleregler gjennom velutviklet 

sosial kompetanse. Det er slike innganger til livet som ofte gir rød løper 

inn i skolefritidsordningen (SFO) og skolehverdagen. 

Kvalitetstilbudene og de positive forbindelsene mellom barn og voksne 

i hjemmet, barnehagen, SFO og skole har verdi i seg selv. Det skulle være 

unødvendig å omtale det som forebygging. Hvorfor skal alt det fine som 

skjer her og nå, legitimeres ved at det gir utsikter til et bedre liv seinere 

Ikke desto mindre er det robust og tidløs kunnskap at en fremtidig tilværelse 

i fellesskapets ytterkant som regel kan tilbakeføres til forsømmelser, 

bulker og savn i oppveksten. Kunnskapstørsten og kvaliteten på relasjonene 

mellom voksne og barn som skapes i «fredstid» (0–12 år), gir stor 

avkastning seinere i livet. Barnehagen og SFO er omsorgsarenaer som 

i prinsippet møter foreldrene daglig, med alle de muligheter det representerer. 

Ikke minst av den grunn er det sentralt å fokusere på kvalitet i 

innhold og rammevilkår nettopp her. 

Ungdom i alvorlig trøbbel, som drar vanskene med seg inn i voksen 

alder, har ofte det felles at problemene starter tidlig. Allerede i barnehagealder 

er de gjerne i strid med seg selv og omverdenen. Majoriteten av 

norske barn går i barnehage. Når det gjelder femåringene, er barnehagedekningen 

over 97 prosent. Barnehager med høy kvalitet gir trolig barn 

store fordeler, særlig barn i utsatte livssituasjoner. I 2010 ble det nedfelt 

i barnehageloven at sosial utjevning er en av barnehagens samfunnsoppgaver, 

men det er likevel ingen grunn til å tro at barnehagen fungerer 

sosialt utjevnende i seg selv. Det gjenstår en del arbeid med å avklare hva 

sosial utjevning i barnehagen konkret innebærer, og at de ansatte utvikler 

kompetanse i å fortolke og realisere dette oppdraget. 

«NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst» fremhever betydningen av 

gode overgangsordninger mellom barnehage og skole. For de aller fleste 

er dette et ukomplisert brudd og en naturlig overgang. For noen få ser det 

likevel ut til at overgangen er negativ og har uheldige konsekvenser for 

videre skolegang og utvikling. De beste skoleforberedende ferdighetene 

barn kan ha med seg fra barnehagen over i skolen, er sosial kompetanse. 

Skolen er et sosialt samfunn der det er nødvendig å kunne omgås andre 

på en hensiktsmessig måte, både for barnas trivsel, læring og samhandling. 

Sosial kompetanse handler om evnen til å ha og vise empati og å 

kunne hjelpe hverandre. Det handler om å mestre lekekodene som gjør 

at man får tilgang til og fungerer i samspill med andre, får venner og finner 

seg til rette i en gruppe. Barn som av ulike årsaker ikke har tilegnet 

seg denne kompetansen før skolestart, risikerer å møte flere utfordringer 

«Ungdom i alvorlig trøbbel, som 

drar vanskene med seg inn i 

voksen alder, har ofte det felles at 

problemene starter tidlig.» 

Privat foto 

Foto: Løtvedt 

Av: Vigdis Foss og 

Arne Klyve 

> høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, 

avdeling for lærerutdanning 

> undervisningssjef ved 

Bergensklinikkene 

enn andre. Da er det lovende å registrere et økende fokus på samarbeid 

mellom barnehage og skole. Det bør være et mål at barnehage, SFO og 

skole blir likeverdige parter i et samarbeid om overgangene. 

Nær to tredjedeler av alle 1.–4.-klassinger deltar i SFO. Dette betyr 

at tiden der utgjør store deler av skolehverdagen for svært mange barn 

over flere år. Særlig for 1.-klassinger begynner og slutter «skoledagen» på 

SFO. For mange er SFO det første møtet med skolen etter sommerferien. 

Hel plass i SFO utgjør 25 timer per uke, altså flere timer enn de som 

tilbringes i klasserommet. Vi har grunn til å tro at tiden på SFO har betydning 

for barns liv, og at ordningen fortjener langt større samfunnsmessig 

oppmerksomhet som en sentral oppvekstarena enn den hittil er gitt. Vi 

trenger kunnskap om hva SFO og den tiden barn tilbringer der betyr i og 

for deres liv. Det betyr ikke at SFO «skal bli skole», men det betyr at barn 

og ansatte trenger gode rammevilkår. Barn i SFO trenger tilstrekkelig 

med voksne rundt seg som har tid og kompetanse til å se, anerkjenne og 

støtte dem i lek og samspill. 

Bergen kommune har gjennom utvalgte barnehager, barne- og ungdomsskoler 

i tre bydeler inngått et langvarig samarbeid med kompetansesenteret 

ved Bergensklinikkene, som involverer foreldre med barn i 

alderen 1–16 år. Målet er å forløse mer foreldrekraft ved å forsterke forhold 

som kan beskytte barna mot uønskede outsiderhverdager som overdreven 

rusbruk, kriminalitet eller likegladhet. Overgangene i barns liv vies stor 

oppmerksomhet. I møte med foreldre drøfter vi ideer til beredskap for å 

kunne håndtere krevende situasjoner som vil kunne inntreffe hjemme. 

Enda viktigere er alt det skjulte «forebyggingsarbeidet» som eksempelvis 

handler om å utøve autoritativ foreldrestil, kjennetegnet av både varme og 

fasthet. Ikke minst dreier det seg om viktigheten av at voksne setter nok 

inn på «den sosiale konto», slik at det er noe positivt å ta ut i tenårene. Det 

er i «fredstid» en kvalifiserer seg til å bli betydningsfulle samtalepartnere 

når utforskningsårene (13–16) inntreffer. Et annet kjernebudskap er at 

forskjellssamfunn gir økt uhelse, kriminalitet, rusproblemer og ungdomsproblemer. 

Sammenhengskraften forvitrer i samfunn der de rikeste løper 

fra de ubemidlede. Ulikhet gir utrygghet for alle. 

De siste årene har mange skoler og barnehager utviklet samarbeidsrutiner 

for overgangen. Det er viktig at dette arbeidet følges opp i fortsettelsen, 

også på politisk nivå. Blant annet er det nødvendig at rammevilkårene for 

samarbeid er gode. Samarbeidet om overgangen fra barnehage til skole 

inkluderer møter, observasjoner og kartlegging. Det er grunn til å vurdere 

prioritering av arbeid som trekker førskolelærerne bort fra samværet med 

barna i barnehagen, der de regnes med som voksenressurs hele dagen. 

Kunnskapsdepartementet anbefaler i veilederen «Fra eldst til yngst» at 

lærere i barnehage og skole har felles møteplasser for forventningsavklaringer 

og kompetanseutvikling. Vi vil peke på lærerutdanningen som et 

velegnet første møtested. I lærerutdanningen finnes også muligheter til å 

gi grunnskole- og førskolelærerstudenter verdifulle praksiserfaringer både 

i skole, barnehage og SFO. Vi tror det er positivt holdningsskapende at 

lærerne som skal ha ansvaret for barna på ulike oppvekstarenaer, allerede 

i utdanningen møtes til drøftinger og utveksling av kunnskap. 

45


debatt. 

> Barnehage 

Plass til alle 

> I en rekke medieoppslag det 

siste halvåret har det vært hevdet 

at tusenvis av barn står i fare for å 

stå uten barnehageplass fra høsten. 

Det har også vært fremholdt 

at dette har direkte sammenheng 

med at ansvaret for tildeling av 

midler til barnehagene fra 1. 

januar ble overført fra staten til 

kommunene. 

For å ha et tilstrekkelig faktagrunnlag 

har KS bedt samtlige 

kommuner med mer enn 25.000 

innbyggere melde inn hvor mange 

barn som vil stå uten barnehageplass 

fra høsten. Dette er de 

kommunene som har sterkest 

befolkningsvekst og dermed også 

størst behov for utvidelse av barnehagetilbudet. 

Resultatet er meget oppmuntrende: 

Nesten alle barn med rett 

til barnehageplass får plass innen 

utgangen av august. Tromsø er 

eneste kommune der noen må 

vente, men en måned senere har 

alle der også barnehageplass. Det 

store flertallet av kommunene 

rapporterer videre om høyere dekningsgrad 

– til dels betydelig høyere 

– enn i 2010. Dette er jo svært 

gledelige tall, og de står i skarp 

Nesten alle barn med rett på 

barnehageplass får plass innen 

utgangen av august, skriver 

innsenderen og viser til statistikk 

fra alle kommuner med mer enn 

25.000 innbyggere. 

Arkivfoto: Kristin Ellefsen 

kontrast til påstander som er fremkommet 

i pressen. Det er først og 

fremst viktig for foreldrene. Men 

jeg håper også at både statsråder 

og andre politikere tar dette innover 

seg og kanskje blir litt mer 

varsomme med både å foreslå og 

å true med øremerking og statlig 

detaljstyring. Det gir ikke en krone 

ekstra, bare mindre handlingsrom 

for kommunene. Og det er kommunene 

som kjenner behovet best. 

Sigrun Vågeng 

> administrerende direktør i KS 

SALABY HAR NÅ 100 000 * 

46

Undervisningskvalitet 

Ropet etter gode lærere 

> Erna Solberg har ropt etter gode 

lærere. Kristin Halvorsen vil også 

ha det. Mente de alvor, ville de ha 

uttrykt seg helt annerledes. Implisitt 

i ropet etter gode lærere ligger 

det selvsagt et slags premiss om at 

skolen slett ikke har gode lærere 

i dag. Med et slikt utgangspunkt 

risikerer politikerne fallitt på nytt. 

For skolen er full av gode lærere, 

også de som er gode i klasseledelse. 

Trivselsstatistikken for elevene viser 

det til fulle! 

Hva er det da som mangler Først 

og fremst skikkelig styring av hele 

skolen og hva den skal inneholde. 

Men her driver de fremdeles bare 

og pusler. Men også, jo, lærere med 

solid faglig utdanning! Og hvorfor 

klarer de ikke å få sagt dette klart 

Er det fordi det da vil bli åpenbart at 

politikerne selv, både på høyresiden 

og venstresiden, har det hele og fulle 

ansvar for at så ikke er tilfelle De 

har selv avskaffet lærerne med de 

solide fagkunnskapene gjennom en 

rekke administrative grep. De gjorde 

i sin tid enhver lærerskoleutdannet 

kvalifisert til å undervise i alle fag i 

ungdomsskolen. Samtidig svekket de 

også de faglige kravene i lærerskolen. 

Gradvis har de også svekket den faglige 

tyngden hos universitetsutdannede 

lærere, blant annet gjennom 

å sidestille høyskoler og universitet, 

gjennom å innføre bachelorgrad, 

med mer. Verst er det allikevel at de 

samtidig med dette svekket lærernes 

lønn, slik at det lenge ikke har vært 

attraktivt å ta lang utdanning for å 

bli lærer. Det har rett og slett vært 

direkte ulønnsomt å bli en god lærer! 

Og Kristin Clemets kuppoverføring, 

i samarbeid med ledende kretser i 

Arbeiderpartiet, av lærerne fra staten 

til kommunene, har videreført denne 

linjen kraftig: Kommunene ansetter 

i dag de billigste lærerne (de med 

minst utdanning) og har utviklet et 

system der de i stor grad også benytter 

assistenter i stedet for lærere. Det 

vil ta tid, og det vil koste store penger, 

å snu dette. Og jeg tror ikke dagens 

politikere vil klare å løse oppgaven, 

for de ser ikke ut til verken å ha viljen, 

innsikten eller makten til det, 

slik de agerer. 

Det ender nok opp med en skole 

i markedsliberalismens drakt: Framtidens 

elever (les foreldre) må nok 

velge mellom dyre skoler som gir 

solid faglig utdanning, og billigere 

og helt billige skoler, der de siste 

blir mer som fritidstilbud å regne. 

Jeg ser flere og flere tegn på at det er 

dit Høyre og Fremskrittspartiet vil. 

Slik at vi igjen kan få en snever og 

mektig overklasse, og en tallrik, føyelig 

og lettbrukt underklasse. 

Magnar Husby 

> Yrkesliv 

Skift jobb! 

> Til forfatterne av debattinnlegget 

«Ivaretar Utdanningsforbundet våre 

interesser også» i Utdanning 13/2011: 

Det er alltid interessant å lese om 

kollegaer som rettmessig klager over 

elendig lønn og desto svakere utvikling 

av den. 

Skift jobb hvis dere er drittlei! 

Verre er det ikke! 

Vidar Kilde 

INNBYGGERE! 

47


debatt. 

> Pedagogikk 

Skal vi regne 

> TV-programmer hvor amatører 

eller kjendiser viser fram 

sine ferdigheter og konkurrerer 

om gjeve priser, er blitt svært 

populære de siste årene. Et av 

de mest populære er TV2s «Skal 

vi danse». Man kan mene mye 

om underholdningsverdien av 

B- og C-kjendisers krumspring 

på dansegulvet, det lar jeg ligge. 

De pedagogiske prinsippene bak 

programmets design, synes jeg 

derimot er svært spennende og 

interessante. Her er det nemlig 

mye å lære for noen hver, ikke 

minst for de av oss som jobber i 

skole- og undervisningssektoren! 

Jeg vil illustrere dette ved å 

relatere «Skal vi danse»-designet 

til leksedebatten i norsk skole, 

eksemplifisert gjennom matematikkfaget. 

Debatten har tre dominerende 

spørsmål: 1. Hvorfor skal 

elevene gjøre lekser 2. Hvem 

bør støtte dem i leksearbeidet 3. 

Hvilke tilbakemeldinger bør elevene 

få på leksearbeidet sitt 

La oss se på hvordan dette gjøres 

i «Skal vi danse» Hvorfor må 

kjendisene trene i ukevis Jo, for 

å bli bedre til å danse. Dette virker 

så banalt at det nesten skulle 

være unødvendig å påpeke: Man 

blir god i det man trener på! Vil vi 

at norske elever skal forbedre sin 

matematiske kompetanse, må de 

«trene matematikk»! 

Kjendisene i dansetreningen 

får tett individuell oppfølging 

under inntrening av dansetrinnene, 

det vi kaller «tilpasset 

opplæring», av en faglig dyktig 

person. Skal våre elever bli gode i 

matematikk, må de ha tett oppfølging 

av lærere med fagspesifikk 

undervisningskompetanse! 

Fredagen testes kjendisenes 

danseferdigheter ut. Et ekspertpanel 

vurderer hver enkelt 

deltagers prestasjoner. Dette er 

et underholdningsprogram, og 

noen utsagn kan selvsagt være 

litt flåsete. Likevel, de aller fleste 

kommentarene er konkrete og 

spesifikke. Kjendisen får vite hva 

han/hun gjør bra, og hva det må 

trenes mer på. Dette er en svært 

Målet om å videreutvikle en konkret kompetanse og ferdighet er felles 

for både «Skal vi danse»-programmet i TV2 og skolen, dansepedagogene 

i TV2 viser vei! skriver innsenderen. Foto: SXC 

god vurderingsmåte dersom 

man ønsker at kjendisen skal gis 

mulighet til å videreutvikle sine 

danseferdigheter. Ønsker vi at 

våre elever skal utvikle sin matematiske 

kompetanse, må de få 

klar beskjed om hva de har lyktes 

med, ros, men også konstruktive 

tilbakemeldinger om hva de må 

jobbe mer med. Generelle uttrykk 

som «kjempebra», «så fint» eller 

«flott» har liten verdi dersom de 

ikke konkret relateres til de faglige 

utfordringene. 

Dansegulvet vil nok alltid 

framstå som mer glamorøst og 

sexy enn leksepulten. Rammevilkårene 

for skolen er også selvsagt 

trangere enn for et reklamefinansiert 

underholdningsprogram. 

Men målet om å videreutvikle en 

konkret kompetanse og ferdighet 

er likevel felles for begge arenaer, 

og dansepedagogene i TV2 viser 

vei! 

Ole Kristian Bergem 

Har du mykje på hjartet 

> Kommunevalget 

Løsningene 

ligger i 

kommunene 

> Høstens valg handler om bedre 

lokale løsninger der folk bor. Med 

en flertallsregjering på autopilot 

som konsekvent avviser gode forslag 

fra Venstre og opposisjonen, 

er det nå opp til kommunepolitikerne 

å sørge for at skole, klima 

og næringsliv får gode vilkår i 

norske kommuner. 

Venstre har i hele denne 

stortingsperioden prioritert en 

målrettet satsing på områder hvor 

det er avgjørende at vi får en mye 

mer offensiv og tydelig kurs enn 

det regjeringen legger for dagen. 

Dette gjelder spesielt en nødvendig 

satsing på kunnskap, en 

nyskapende næringspolitikk, en 

ambisiøs miljø- og klimapolitikk, 

og en målrettet politikk for fattigdomsbekjempelse. 

Nå fortsetter 

vi kampen i kommunene. 

På alle disse punktene er det 

nemlig mulig for kommunepolitikere 

å gjøre mye bra, selv når 

regjeringen svikter. Kommunevalget 

til høsten vil derfor være 

helt avgjørende for om vi skal 

klare å kutte klimagassutslippene, 

få på plass en skole som setter 

kunnskap først, et velferdstilbud 

som prioriterer og ser dem som 

trenger hjelpen mest, og en 

fortsatt vekst i norsk økonomi der 

næringslivet får rom til å vokse. 

Når regjeringen svikter, er det 

opp til velgere og lokalpolitikere 

å ta makten tilbake. Vi kan gjøre 

Norge bedre, løsningene ligger i 

kommunene. 

Trine Skei Grande 

> leder av Venstre 

> Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. 

Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang 

tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (= tal på teikn 

inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. 

For innlegg på innspel-plass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 

17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

48

terrorhandlingene 

Tanker etter 22. juli 

> Tida etter udåden i regjeringskvartalet 

og på Utøya har vært 

uvirkelig. Vi har levd med sjokket 

over terroristens bestialske handlinger 

og vil ha vonde minnebilder 

i oss så lenge vi lever. 

Først følte vi vel tvil og mistro. 

Dette kunne da ikke være sant! 

Så fikk vi se TV med alvorlige 

journalister, grusomme bilder og 

skremmende lyder, og vi måtte 

ta inn over oss den uvirkelige 

virkeligheten. Djup fortvilelse og 

medfølelse med dem som hadde 

opplevd brutaliteten og overlevd, 

seg innover oss. Deretter kom 

sorgen over så mange tapte unge 

liv. En sorg vi bærer med oss som 

en sår klump i hjertet i tida etter 

at iskald ondskap invaderte vårt 

lille land. 

De første dagene etterpå forsto 

vi at Norge hadde endret seg, og 

at vi må leve videre i ei annerledes 

nåtid og framtid. Begrepet Vi 

ble utvidet til et Vi som innebar 

en positiv og god fellesskapsfølelse, 

og vi forsto at demokratiske 

grunnprinsipper er mer verdifulle 

og mer sårbare enn vi hadde 

tenkt over. Statsminister Jens 

Stoltenberg, kongen, kronprinsen, 

Oslo-ordfører Fabian Stang 

og mange andre hjalp oss med 

den forståelsen, og deres ord, ro 

og verdighet lindret litt vår sorgtunge 

fortvilelse. 

Vi har hørt mange hjerteskjærende 

beretninger om ungdommer 

som unnslapp ved å gjømme 

seg eller svømme vekk, og vi har 

hørt om campingturister som 

med fare for egne liv reddet vettskremte 

ungdommer opp fra vannet 

i båtene sine. Medlemmer av 

Røde Kors Hjelpekorps og Norsk 

Folkehjelp gjennomgikk den traumatiske 

påkjenningen det må ha 

vært å delta i redningsaksjonen. 

Alle som hjalp til, fortjener vår 

beundring og vår takk. 

«Vi er så få her i landet, hver 

fallen er bror og venn», skreiv 

Nordahl Grieg. 

En ny nasjonalitetsfølelse har 

oppstått blant oss. Vi forstår at 

samhold og fellesskap på tvers av 

religiøse, politiske og kulturelle 

skillelinjer er viktig, og vi håper 

at de holdningene er sterke nok 

til å nedkjempe ondskapen som 

terroristens forskrudde ideologi 

står for. 

Vi følte vel alle en vemodig 

glede og en stolthet over at folk 

møtte opp med blomster og lys i 

nesten alle tettsteder. Landet vårt 

ble et sørgende blomsterland, 

roseland og fellesskapsland med 

mye lys og varme. 

Og nå må vi prøve å leve normalt 

igjen. Vi skal delta i valget og 

stemme på det partiet som hevder 

våre egne synspunkter på beste 

måte. Vi har lov til å ergre oss 

igjen, til å klage på vær, bensinpriser 

og kjedelig TV. Og så må 

vi begynne å le uten å skamme 

oss. Det er å håpe at Oslo igjen 

kan bli byen der unger skratter på 

Karl Johans gate slik de gjorde da 

Cornelis Vreeswijk var på besøk 

for noen år siden. 

Gerd Nyland 

NYHET! 

DRIVSTOFFRABATT 

50 øre 

fra første liter 

Esso MasterCard er mer enn 

gode rabatter på drivstoff. 

Det er også et fullverdig 

kredittkort uten årsavgift, 

som sparer deg for penger. 

Les mer om alle fordelene 

på nettsiden vår. 

Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. 

Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62% 

49


debatt. 

> Kommunevalget 

Vårt politiske manifest 

> gjensitting 

Fysisk makt 

> Massakren på Utøya og terrorangrepet 

på våre demokratiske 

institusjoner har skapt en svært 

spesiell ramme rundt kommunevalgkampen. 

Vi har mistet ufattelig 

mange flotte unge politiske 

aktivister. Mange av de overlevende 

er såret for livet, og enda flere 

har opplevd grusomme scener. 

Familier, venner og bekjente sitter 

igjen i bunnløs sorg og savn. Men 

i sorgen og ettertanken skal vi ikke 

glemme at udåden var politisk 

begrunnet. Gjerningsmannen 

etterlot seg et omfattende tekstsammensurium 

der kjernen er en 

blanding av islamofobi, konspirasjonsteorier, 

reaksjonær politikk 

og kristenfundamentalisme samt 

et utilslørt hat mot den politiske 

venstresida. 

Vi er enige med dem som 

understreker at den beste måten å 

møte dette groteske angrepet på, er 

med mer demokrati, mer åpenhet, 

mer toleranse, samhold og 

solidaritet. Hundretusener av oss 

viste at det er dette vi vil, da vi tok til 

gatene og møtte terrorangrepet med 

blomster, samhold og kjærlighet. 

Når vi nå går inn i en valgkamp 

som nettopp dreier seg om hvilket 

samfunn vi ønsker å utvikle, er tida 

inne til å konkretisere hvordan vi 

styrker demokratiet, åpenheten og 

toleransen. 

> Arbeidsliv 

Da må vi også erkjenne at de 

siste tiårene, med økt markedsmakt, 

privatisering av velferdstjenester 

og økende sosiale og 

økonomiske forskjeller, har bidratt 

til å svekke demokrati og åpenhet 

og skapt større avstand mellom 

velgerne og dem vi velger. I den 

rødgrønne regjeringens tiltredelseserklæring 

2005 ble dette utvetydig 

uttrykt: «Folkestyret er under 

press. Beslutningene overføres i 

økende grad til aktørene i markedene, 

til kapitalsterke privatpersoner, 

organisasjoner, byråkrater 

og andre som ikke står til ansvar 

overfor folket i valg. Dette fører til 

sviktende tillit, avmakt og mindre 

engasjement og deltakelse i samfunnsspørsmål 

hos folk flest.» 

Skal vi utvide demokratiet og 

åpenheten, må vi foreslå reformer 

og tiltak som endrer strukturene, 

og som trekker befolkningen, brukerne 

og de ansatte langt sterkere 

med i prosessene for samfunnets 

organisering. Da må vi sikre oss 

at befolkningen og våre folkevalgte 

organer har kontroll over og 

styring med våre skattefinansierte 

tjenester og fellesskapets eiendom. 

Det har vi ikke dersom regnskaper 

og styringsdokumenter omgjøres 

til bedriftshemmeligheter gjennom 

privatisering og konkurranseutsetting. 

Stans angrepet på uføre 

> Den uførereformen som nå 

ligger på trappene, er et stygt 

og uverdig angrep på en gruppe 

som allerede har dårlig råd. LOkongressen 

i 2009 sa blant annet 

nei til levealdersjustering for uføre 

og krevde at uføre skal få skatte 

som pensjonister når de har fått 

innvilga uføretrygd. Regjeringa 

innfrir ikke disse kravene. Levealdersjustering 

av alderspensjon 

er galt uansett hvem det gjelder. 

Det er ekstra ille for uføre. Ingen 

De siste tiårene, med økt markedsmakt 

og økende sosiale og 

økonomiske forskjeller, har bidratt 

til å skape større avstand mellom 

velgerne og dem vi velger, skriver 

innsenderen. Foto: SXC 

Følgende tre områder er 

avgjørende dersom vi skal bruke 

kommunevalget til å utvide 

demokratiet, styrke åpenheten og 

samholdet i vårt samfunn: Ja til 

faste ansettelser, nei til Adeccosamfunnets 

utrygghet; For en 

kommune uten private sugerør; 

Ta tjenestene tilbake – sats på de 

ansatte og brukerne. 

Asbjørn Wahl 

> daglig leder For velferdsstaten 

gruppe har dårligere muligheter til 

å motvirke de negative konsekvensene 

av levealdersjustering ved å 

jobbe lenger enn nettopp uføre. De 

er jo uføre. Det er jo dessuten slik 

at uføre som gruppe har en lavere 

gjennomsnittlig forventa levealder 

enn resten av befolkningen. 

Rødt går imot uførereformen. 

Vi sier nei til levealdersjustering av 

alderspensjonen for uføre. Uføre 

må få beholde full opptjening til de 

er 67 år. Det behovsprøvde barnetillegget 

må komme på plass som en 

varig ordning, også for midlertidig 

uføre. Uføre må videre få beholde 

fribeløpet på 1G (grunnbeløpet i 

folketrygden) i året. Det må også 

i framtida være pensjonistskatt på 

uføretrygd. 

Uføre får allerede for lite. Nei til 

uførereformen! 

Anders Hamre Sveen 

> landsstyrerepresentant i Rødt 

> Kommentar til «Kan ikke 

tvinges til gjensitting», www. 

utdanningsnytt.no 15.08: 

Skolen er ikke en straffeanstalt 

hvor elever som ikke følger regler 

og retningslinjer, skal straffes, det 

er klart for alle. 

Men – det viser seg gang på 

gang at det dessverre ikke er 

tilstrekkelig med ressurser å sette 

inn når ting går på tverke. Med 

ressurser mener jeg tid og ekstra 

hjelp for å avlaste den læreren 

som har problemer med én eller 

flere elever. 

A4-elevene går det greit med, 

men det ser ut som det blir flere 

og flere elever som ikke greier å 

innrette seg like greit i dagens 

skole og i skolesammenheng, på 

grunn av et flerartet og endret 

samfunn med nye og til dels 

vanskelige utfordringer som man 

ikke greier å takle så bra som 

man ønsker. 

Terje Karlsen 

Makt og 

tvang 

> Kommentar til «Kan ikke 

tvinges til gjensitting», www. 

utdanningsnytt.no 15.08: 

Gjensitting er uansett et dårlig 

virkemiddel! Jeg har lest skrivet fra 

departementet, og jeg synes det er 

klart om at vi kan bruke makt for 

å hindre at elever skader seg selv 

eller andre. 

Mer trenger ikke jeg i mitt daglige 

virke. Problemet er at mange 

lærere heller ikke i slike situasjoner 

tror de har lov til å utøve makt 

– og da overtar vanskelige elever 

styringen. 

Jan Nordstrøm 

50


rett på sak. 

Nye karriereveier – i klasserommet! 

> Lærerspesialist. I det møysommelige arbeidet for å heve lærernes status 

kan skolen hente inspirasjon fra sykehussektoren. Pedagoger med spisskompetanse 

innenfor skolefag, grunnleggende ferdigheter eller veiledning 

av nyutdannede må kunne kalle seg spesialister. Videreutdanning må 

lønne seg. Sammen med nye yrkestitler vil lærere som gjennomfører kompetanseheving, 

kunne bygge sin egen karriere med lønnsmessig uttelling. 

For Høyre er nye karriereveier i skolen et naturlig skritt på veien for å 

gjøre læreryrket mer attraktivt. Faglig sterke lærere som oppmuntres til 

å dyrke fagene sine, har som regel et større repertoar å spille på i møte 

med en mangfoldig elevflokk. 

Foto: tomas@icu.no 

Av: Elisabeth Aspaker 

> utdanningspolitisk talskvinne for Høyre 

Skolens samfunnsmessige betydning er udiskutabel. Også for individet 

er det viktig å lykkes på skolen, fordi det åpner flere dører ved fremtidig 

yrkesvalg og debut i arbeidslivet. Derfor er det oppløftende at skolen også 

ved dette valget er blitt et sentralt tema. 

Både norsk og internasjonal forskning viser at elevenes læringsutbytte 

avhenger av lærernes kompetanse. Resultatene fra disse forskningsrapportene 

viser at elever som har dyktige lærere, utvikler seg tre ganger så 

raskt faglig som elever med dårlige lærere. Når vi vet dette, skylder vi 

elevene å sette inn mottiltak for å sikre alle elever et like godt skoletilbud. 

Høyres klare prioritering i årets valgkamp er å satse enda mer på læreren 

– og vi har foreslått en lærerpakke med fem konkrete tiltak for å heve 

læreryrkets status: 

1) Høyre vil gi læreren nye karrieremuligheter. 

2) Høyre vil stille høyere krav for å bli lærer. 

3) Høyre vil styrke kompetansen til dagens lærere. 

4) Høyre vil at lærerne skal bruke mest mulig tid på å være lærer. 

5) Høyre vil utvikle en sertifiseringsordning av lærere for å sikre elevene 

gode og kvalifiserte lærere. 

Et av de viktigste grepene nå vil være å gi læreren flere karrieremuligheter. 

Vi må bort fra tendensen til at dyktige lærere går ut av undervisningsstillinger 

og over i mer administrative funksjoner. De flinkeste lærerne må 

bli i klassen. Det er et stort rom for faglig fordypning i yrket ved å velge 

å fortsette å undervise. Vi kan ha lærere som blir spesialister i lesing, 

matematikk, realfag eller i språk. En annen mulighet er lærere som fordyper 

seg i pedagogikk. Ved å skape disse mulighetene vil flere lærere se 

mulighetene til å gjøre karriere i klasserommet. Dette skal bidra til en 

skole i verdenstoppen. 

Vi har mange eksempler fra andre land hvor de har utviklet nye karriereveier 

for lærere. Det er bare å se til England, Australia, Shanghai 

eller Sverige. Alle disse landene har innført, eller er i ferd med å innføre, 

forskjellige karriereveier for lærere. Fellesnevneren er at de vil gi lærerne 

insentiver til å styrke sin kompetanse og forbli i klasserommet. Dette 

gjøres ved å etablere karrierestiger som lærerne kan følge. 

Gjennom solid lærerutdannelse, etterutdanning, bruk av erfaring og nye 

karriereveier, vil vi gjøre læreryrket til det yrket norske ungdommer drømmer 

om å utdanne seg til. Ambisjonen må være at det er så meningsfullt 

å være lærer at de som starter i yrket, ikke drømmer om å forlate skolen. 

«De flinkeste lærerne må bli i 

klassen.» 

51


kronikk. 

«Basis» – tilrettelagt grunnskole 

for voksne innvandrere 

Som barn fikk Nimo Ionis (24 år) avbrutt skolegangen på grunn av krigen i Somalia. Nå tar hun 

grunnskolen i Oslo. Målet er å bli sykepleier. 

«Ved å gå her kan jeg hjelpe ungene mine med leksene», forteller Jawahir Hashi, 39 år. 1 

> For første gang i Norge er det laget en helhetlig 

lokal læreplan som kombinerer grunnskoleopplæring 

og norskopplæring for voksne med liten eller 

ingen skolegang. Utdanningsetaten i Oslo har tatt 

opplæringsloven alvorlig ved å utarbeide en lokal 

læreplan i basiskompetanse for innvandrere med 

liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. 

Målet med planen er å gi norskopplæring i kombinasjon 

med grunnskolefag for å styrke foreldrerollen, 

kvalifisere til eksamensrettet grunnskole og videre 

opplæring, forberede til yrkesliv og skape grunnlag 

for større samfunnsdeltakelse. 

I Oslo går det om lag 6000 innvandrere i norskopplæring per år. 

Mange av deltakerne mangler allmennkunnskaper som gjør dem i 

stand til å fungere som fullverdige samfunnsborgere og til å hjelpe sine 

barn med skolearbeidet. I tillegg til gode norskkunnskaper krever det 

moderne samfunnet at innbyggerne har den nødvendige basiskompetansen 

/ de grunnleggende ferdighetene som vi kjenner fra Kunnskapsløftet. 

Opplæringslovens paragraf 4a-1 sier tydelig at voksne som har 

behov for grunnskoleopplæring, har rett til opplæring på grunnskolens 

område. Dessverre er det slik at mange kommuner i landet unngår å 

opplyse om dette eller kun tilbyr grunnskole til voksne med konkrete 

utdanningsplaner, og som de anser vil klare å tilegne seg tilstrekkelige 

norskkunnskaper for å ta grunnskoleeksamen i fem fag. 2 Jamfør 

reportasjen i Utdanning nr. 7, 8. april 2011 «Kommuner bryter lov om 

voksenopplæring». 

I tillegg til at «Basis»-planen er et spennende pedagogisk utviklingsog 

nybrottsarbeid, er det spesielt at planen er utarbeidet av lærere 

med lang erfaring fra voksenopplæring. De samme lærerne inngikk 

i et pilotprosjekt der man prøvde ut planen i undervisningen i en 

treårsperiode før planen ble evaluert og redigert. Den første utgaven 

av læreplanen i «Basis» forelå i 2008. Den hadde fire basisfag (norsk, 

matematikk, samfunnskunnskap, naturfag) i tillegg til informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi (IKT) som en grunnleggende ferdighet. Planen 

hadde fem nivåer. Den siste versjonen har et ekstra nivå, nivå seks 

(tidligere ettårig forberedende grunnskole), som fører til eksamensrettet 

grunnskole. Denne versjonen ble ferdigstilt høsten 2009. «Basis»- 

planen er nå godkjent i driftsstyret i Oslo voksenopplæring (VO), og fra 

august 2010 ble planen obligatorisk for all opplæring på spor 1 3 i Oslo 

VO. Det betyr at det ikke lenger tilbys «bare norskopplæring» på spor 

1 i Oslo. Den opplæringen de lavt utdannete deltakerne nå får, er en 

Privat foto 

Privat foto 

Av: Vibeche Holte og 

Reidunn Aarre Matthiessen 

> tidligere prosjektmedarbeidere i 

«Krafttak for norskopplæring», 

Utdannings-etaten i Oslo 

kombinasjon av grunnskolefag og norsk og samfunnskunnskap. Planen 

kombinerer således Kunnskapsløftet og Læreplan i norsk og samfunnskunnskap 

for voksne innvandrere. 4 Planen tilsvarer ikke opplæringen i 

norsk grunnskole, men er et utvalg av fag og emner spesielt tilrettelagt 

for voksne med liten skolebakgrunn. I tillegg til de fire grunnskolefagene 

fra Kunnskapsløftet er det laget en modul med temaer spesielt 

rettet mot voksne i et moderne IKT-samfunn. 

Eksempel fra planen: 

Eleven skal kunne motta og sende e-post. Eleven skal kunne bruke 

Internett til å bestille billetter, betale regninger og lignende. Eleven skal 

kunne skrive enkle søknader og CV. Eleven skal kunne åpne og fylle ut 

digitale skjemaer. 

Nivå 1 Samfunnsfag, kommunikasjon og kulturforståelse: Eleven 

skal kunne følge rutiner og innordne seg skolehverdagen. 

Nivå 6 Samfunnsfag, kommunikasjon og kulturforståelse: Elevene 

skal kunne kort sammenligne ulike kulturer knyttet til demokrati og 

samfunnsdeltakelse. 

Temaene er hentet fra 1.–7. trinn i Kunnskapsløftet og tilpasset 

voksnes behov. Kunnskaps- og ferdighetsmålene i IKT bygger på Vox’ 

rammeverk for basisferdigheter (www.vox.no). Ferdighetene beskrevet 

i muntlig norsk har også elementer fra rammeverket for muntlig norsk 

(www.vox.no). Læreplanen er nå på høring i Oslo voksenopplæring. Det 

vil i løpet av våren 2011 bli foretatt en siste revidering av planen. 

«Basis» har integrert fire grunnskolefag og IKT. Engelsk er ikke tatt 

med i planen. Forskere strides om hvorvidt nybegynnere i ett målspråk 

også har forutsetninger og utbytte av å lære seg et fremmedspråk i tillegg. 

I Oslo er dette løst ved at engelsk, på flere nivåer, er valgfritt ved 

siden av basisfagene. Erfaringene viser at engelsk er et populært fag, og 

at selv elever uten særlig skolebakgrunn har behov for å lære muntlig 

engelsk, for eksempel for å kommunisere med kunder på en arbeids- 

> 

52

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no 

53


kronikk. 

> «Basis» – tilrettelagt grunnskole for voksne innvandrere 

plass. I tillegg til engelsk og matematikk er det populært å lære IKT. 

I verden i dag er det om lag 750–800 millioner voksne analfabeter. 

Vi vet at 75 prosent av disse er kvinner. Mellom 18 og 20 prosent av alle 

innvandrerne i norskopplæringen mangler grunnskole fra hjemlandet 

sitt, de aller fleste er kvinner. 

FNs tusenårsmål for utdanning ble vedtatt i Dakar i år 2000. Det 

viktigste målet er at alle barn skal ha tilgang til utdanning innen 2015. 

Et av målene går ut på å sikre utdanningsbehovet for ungdom og 

voksne. Et annet mål er å doble antallet voksne som lærer å lese, og særlig 

øke innsatsen blant kvinner. Tusenårsmålene vil øke kvaliteten på 

utdanning og sikre læringsutbytte med særlig tanke på lesing, skriving, 

regning og helse (Education for all, EFA, Global Monitoring report 

2011, Den skjulte krisen, Væpnet konflikt og utdanning). 

De som ikke har fått sikret utdanningsbehovet sitt (fire års grunnskole) 

i hjemlandet, bør vel da kunne få mulighet til det når de kommer 

til Norge 

I dag er det rundt 1500 elever i «Basis»-opplæring i Oslo. De som går 

i opplæringen, er voksne med liten skolebakgrunn (på spor 1 og 2). I tillegg 

kommer de som har søkt grunnskole for voksne, men som har for 

svake kunnskaper til å greie det eksamensrettete løpet. De testes med 

hensyn til forkunnskaper og plasseres inn på riktig nivå i «Basis»-løpet. 

På de laveste nivåene (1–4) er det flest tidligere analfabeter (6), og på 

nivå 4 til og med 6 er det deltakere som har noe skolebakgrunn fra før. 

De har som regel grunnskoleeksamen som mål. Siden starten i 2008 

har Oslo hatt en jevn økning i søkningen til inntak til «Basis»-opplæring 

med en foreløpig topp høsten 2010. Per april er det 1253 aktive 

deltakere i «Basis»-opplæring i Oslo. Flertallet, om lag 60 prosent, er 

kvinner over 40 år. De fleste kommer fra Afghanistan, Somalia, Pakistan 

og de kurdiske områdene. «Basis»-opplæringen gir dem mange 

muligheter for både utdannelse og yrkesvalg. «Basis»-planen er viktig i 

et demokrati- og likestillingsperspektiv, fordi planen styrker innvandrerkvinners 

mulighet til deltakelse i samfunnet. 

I henhold til opplæringlovens paragraf 4a-1 har alle voksne som har 

behov, rett til grunnskole. Opplæringen skal være gratis. Det er kommunenes 

ansvar å overholde opplæringsloven og gi voksne et tilbud. 

Rapporter Vox har utarbeidet, viser at mange kommuner unnlater å 

opplyse om retten til grunnskole, dette for å holde utgiftene nede. I dag 

går ca. 5 prosent av kommunenes driftsutgifter til grunnskoleopplæring 

for voksne. I Norge er det årlig rundt 26.292 innvandrere i norskopplæring 

(8300 i Oslo). Av disse er det 3879 i grunnskolen. Ifølge Adult 

Literacy and Lifeskills Survey (ALLS, 2005) har 61 prosent av ikke-vestlige 

innvandrere i Norge leseferdigheter og tallforståelse som av OECD 

er definert som utilstrekkelige i forhold til kravene for å mestre dagens 

samfunns- og arbeidsliv. Dette er høye tall. «Basis»-planen kan være et 

virkemiddel for å heve utdanningsnivået hos voksne innvandrere og 

utjevne sosiale forskjeller. 

I 2007 fikk Oslo for første gang et samlet inntak til all voksenopplæring 

ved Oslo VO Servicesenter på Helsfyr. Da fikk senteret 120 

søknader om grunnskole. Blant søkerne var det mange «svake søkere», 

som man anså ikke ville greie å gjennomføre den eksamensrettete 

grunnskolen og få vitnemål. Det oppsto et behov for å opprette et tilbud 

«Rapporter Vox har utarbeidet, viser 

at mange kommuner unnlater å 

opplyse om retten til grunnskole, 

dette for å holde utgiftene nede.» 

til denne gruppen, og Oslo VO Servicesenter fikk denne oppgaven. En 

læreplangruppe ble nedsatt med lærere fra alfaundervisning opp til 

eksamensrettet grunnskole. De tre voksenopplæringssentrene i Oslo 

opprettet pilotklasser som ble med i utprøvingen av læreplanen. 

I 2008 besluttet byrådet i Oslo en stor satsing over en treårsperiode 

for å bedre kvaliteten på opplæringen for voksne innvandrere. Denne 

satsingen ble kalt «Krafttak for norskopplæring». 

Blant mange og viktige satsingsområder er utarbeidelsen av «Basis»- 

tilbudet trolig det aller viktigste. Dette fordi det kommer så mange lavt 

utdannete til gode. 

Da «Basis»-planen var laget, opprettet «Krafttak for norskopplæring» 

et informasjonsteam som besøkte voksenopplæringssentrene i Oslo, 

alle Nav-kontorer, de private aktørene og Sogn videregående skole med 

informasjon om planen. Informasjonsteamet har også besøkt mellom 

40 og 50 kommuner og voksenopplæringssteder rundt i landet. 

Interessen for planen er stor. I april 2010 ble det avholdt en konferanse 

om erfaringene med «Basis». Deltakerne kom fra hele landet, 100 i alt. 

Rundt om i landet har stadig flere voksenopplæringssentre laget sin 

lokale versjon av planen. 

«Basis» er pedagogisk utviklingsarbeid og nypløyd mark. Lærernes 

kompetanse er hovednøkkelen for å lykkes. I krafttaksperioden ble det 

tilbudt gratis etterutdanningskurs til alle lærere i basisfagene matematikk, 

naturfag og IKT. I november 2010 ble «Basis»-lærerne i Oslo 

invitert til en lokal erfaringsdelingskonferanse. Målet var å dele praksiserfaringer 

og lære av hverandre. Det var mange gode eksempler på 

«best practice». Til sammen 80 lærere fra hele Oslo deltok, og mange 

delte sine opplegg og ideer med andre kolleger. 

Det foreligger ennå ingen egne læremidler i «Basis», heller ikke kartleggingsmateriell/nivåtester 

på de ulike nivåene. Det er en stor utfordring 

for lærerne som underviser etter «Basis»-planen. De må derfor 

klippe, lime, låne og hente fra grunnskolebøker skrevet for barn. Dette 

er et merarbeid som lærerne påpeker er krevende. Dessuten er det utilfredsstillende 

at det ikke foreligger lett-norsk-versjoner av fagbøker med 

relevant innhold. Men fordi nytteverdien for deltakerne er så god, og 

fordi motivasjonen ser ut til å øke med innføringen av «Basis», er det få 

lærere som ønsker seg tilbake til det gamle systemet. Med bakgrunn i 

mangelen på egne læremidler i «Basis» er det opprettet et eget «Basis»- 

rom i læringsplattformen til Oslo-skolen, Fronter. «Basisrommet» er 

felles for Oslo-skolen. Rommet er viktig i det pedagogiske utviklingsarbeidet 

som fortsatt pågår. Men etter hvert har også forlag fått øynene 

opp for den nye planen. Håpet er at det nå kan startes en prosess med å 

utvikle egne lærebøker i grunnskolefag for voksne lavtutdannete. 

Får deltakerne et likeverdig «Basis»-tilbud På de tre voksenopplæringssentrene 

i Oslo varierer timetallet mye. Det er ingen øvre grense 

for hvor mange timer et senter kan tilby. Derfor får analfabeter på de 

laveste nivåene tilbud om 16 timer i uka på ett senter og 25 timer i uka, 

5 timer per dag, på et annet senter i byen. Et tredje sted tilbyr «Basis» 

tre kvelder i uka, 9 timer totalt. Dette er et meget populært tilbud for 

deltakere som jobber på dagtid, og som har behov for å øke sin kompetanse. 

Etterspørselen etter «Basis» på kveldstid er stort. 

54

Variasjonen i timetallet som tilbys, er uheldig, da deltakerne i 

utgangspunktet har krav på et likeverdig tilbud uansett hvor de får sin 

opplæring. Det bør på sikt utarbeides retningslinjer for omfang, varighet 

og ønsket progresjon i «Basis»-opplæringen. 

Deltakernes progresjon varierer mye, avhengig av alder, skolebakgrunn, 

kultur og individuelle forhold. I «Basis» settes det ikke noen øvre 

tidsfrist. Men det er ikke ordninger som sørger for livsopphold mens 

deltakerne går i basis. «Basis»-opplæringen gir ikke grunnlag for lån og 

stipend i Statens lånekasse for utdanning. Derfor er det nødvendig med 

et samarbeid mellom Nav og voksenopplæringen for å finne løsninger 

på dette. Når deltakerne når nivå 5 i planen (hvis de når så langt!), velger 

de mellom et yrkesrettet løp eller et skolerettet løp (med eksamensrettet 

grunnskole som mål). På «nivå-5-arbeid» skal «Basis» kombineres med 

arbeidspraksis. Her må samarbeidspartnerne finne fram til en modell 

som kombinerer de to elementene, gjerne med kurspenger fra Nav. 

Utdanningsetaten har engasjert Fafo for å evaluere prosjektet «Krafttak 

for norskopplæring» og dermed også «Basis». Fafo har foretatt analyser 

av statistikk, gjennomstrømning og resultater. Statistikken viser at 

det var noen flere som besto Norskprøve 2 i pilotklassene til «Basis» enn 

i «de vanlige norskklassene». Men til sammenligning hadde jo «Basis»- 

elevene hatt mange flere timer i uka enn de andre deltakerne (mer 

intensiv opplæring, selv om andre kunne ha gått lenger i norskopplæringen). 

Fafo har også gjennomført kvalitative intervjuer med deltakere i 

«Basis». Her kommer det frem at motivasjonen for å lære fagene er høy, 

og at særlig matematikk, IKT og engelsk (frivillig) har høy status. 

Trenger alle voksne grunnskole Enkelte har stilt spørsmål ved om 

det er riktig å tilby alle innvandrere som mangler grunnskole opplæring 

i dette. De hevder at det ikke er grunnskoleopplæring som avgjør om 

innvandrerne får seg jobb eller ikke, men norskkunnskapene. Til dette 

er det å si at ikke alle voksne trenger vitnemål fra grunnskolen, men at 

opplæringen er så grunnleggende at den basiskompetansen man tilegner 

seg gjennom «Basis»-læreplanen, er nødvendig for at voksne skal 

kunne mestre det moderne samfunnslivet i dag. 

«Basis»-opplæringen er et kjempeløft for målgruppen vår. Det er 

første gang at norskopplæring og grunnskole kombineres fra dag én. 

«Basis» gjør det mulig å ta opplæring opp til ulike nivåer, bygge videre 

på kompetansen og oppnå grunnskolekompetanse mens man er i 

arbeid. Idealet om livslang læring bør også gjelde lavt utdannete, da 

det er de som i utgangspunktet har størst behov for å øke sin kompetanse 

og skape seg en bedre fremtid. Ved å bygge språkkompetanse og 

basiskompetanse samtidig øker forståelsen og deltakelsen i samfunnet 

de lever i. Vi vet også at de som faller utenfor arbeidsmarkedet, er de 

foreldre som har de største utfordringene med å følge opp egne barn i 

barnehage og skole. 5 Gode norskkunnskaper og basisferdigheter åpner 

for mange nye muligheter, både til utdannelse og yrkesvalg. «Basis»- 

planen legger til rette for en bedre fremtid og et rikere liv for grupper 

som ikke ofte målbærer sine behov i samfunnsdebatten. 

Østbergutvalget foreslår at Oslo kommunes lokale læreplan i basiskompetanse 

følges nøye for å se om planen kan utvikles til en nasjonal 

modell. 6 Vox, nasjonalt fagorgan for voksnes læring, har også fulgt 

utviklingen av «Basis» og ønsker å tilby lærere i norskopplæringen 

etterutdanning i «Basis». 

Tilrettelagt grunnskole er viktig for den enkelte deltakers livskvalitet 

og mulighet til å realisere sine drømmer. Utdanning for alle er også 

viktig for nasjonens økonomi. 

«Med basisplanen er gruppen analfabeter tatt på alvor. Man har tro 

på denne gruppas muligheter og ressurser» (Torild Løfwander, Quo 

Vadis). 

Lenke til planen: www.oslovo.no. Under Skolens tilbud finner man Basis. 

Fotnoter 

1 «Tar igjen tapte skoleår», Aftenposten 03.11.2010. 

2 Opplæringen i norsk er delt inn i tre spor avhengig av deltakernes skolebakgrunn 

og forventet progresjon, spor 1 er for analfabeter. 

3 www.oslovo.no/basis 

4 Vox 2005 

5 ALLS, 2005 

6 S. 265 i NOU 2010:7 Mangfold og mestring 

Kronikk 

Emnar du på ein kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut 

Hovland, kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må vere interessant og relevant - og 

språket godt og forståeleg – for ei brei lesargruppe. Generelt er det viktig 

å hugse at sjølv om vi ønskjer grundig, forskingsbasert stoff, som for 

eksempel byggjer på ei masteroppgåve, er vi ikkje eit forskingstidsskrift. 

Stoffet må populariserast. Det betyr blant anna at det er resultata vi er 

interessert i. Det som handlar om metode i oppgåva, bør ha ein mykje 

meir beskjeden plass enn resultatet. Lengda kan vere mellom 12.500 og 

17.000 teikn inklusive mellomrom. Litteraturliste og referansar må vere 

inkludert i talet teikn. 

Planlegger dere Gruppetur 

Vi har lang erfaring med å arrangere studieturer for lærere, og i 

tillegg til fly, overnatting og kulturelt program kan vi også hjelpe 

med et faglig opplegg som f.eks besøk på en skole eller bedrift. 

Her er et utvalg av våre reisemål: 

Praha fra kr. .....................2.550,- London fra kr. ............2.995,- 

Riga fra kr. ..........................2.945,- Berlin fra kr. .................2.880,- 

Budapest fra kr. .........2.475,- Istanbul fra kr. ..........3.360,- 

NB! Prisene inkl. fly fra Oslo i midtuke, 4 overnattinger i dobbeltrom på 3* hotell i sentrum, frokost, 

samt alle skatter og avgifter. Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet 

tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode. Vi tar 

forbehold om eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, pris- og avgiftsendringer 

samt valutasvingninger. 

Vi hjelper med alle typer gruppereiser som f.eks 

lærertur, firmatur, vennetur, kortur, julebord osv. For mer 

informasjon – ta kontakt med oss 

Telefon: 23 10 23 19 

Kirkegata 32, 0153 Oslo 

grupper@gruppetur.no 

Gruppetur.no - et selskap i KILROY konsernet 

55

Skedsmo kommune 

Gjerdrum kommune 

annonser: Øst-Norge 


Styrer ved Kjeller barnehage 

Kjeller barnehage, ligger like i utkanten av Lillestrøm og holder til i nye, 

moderne lokaler. Vi har 169 barn og 40 voksne fordelt på 3 soner. Barna er 

delt inn i små vennegrupper slik at det enkelte barn skal bli sett og hørt. 

Vi setter pedagogisk utviklingsarbeid, et godt foreldresamarbeid og 

teamarbeid blant ansatte i fokus. 

Barnehagen har en egen pedagogisk veileder og ansatte kan få 

veiledning fast en gang i uka, både individuelt og i grupper. 

Mer informasjon om barnehagen finner du på barnehagens hjemmeside: 

http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Barnehage-og-Skole/ 

Barnehage/Kommunale-barnehager/kjellerbarnehage/ 

Vi søker 

Til stillingen som er ledig fra 01.10.11, søker vi en styrer som er 

samlende, handlekraftig og tydelig og som involverer personalet 

i utviklingsprosesser som skaper gode forutsetninger for barnas 

sosiale utvikling og læring. Vi legger videre vekt på initiativ og 

gjennomføringsevne, en strukturert arbeidsform, ryddighet og innsikt i 

økonomistyring. Relevant ledererfaring er nødvendig. 

Krav til kompetanse 

Det stilles krav om utdanning som førskolelærer eller annen 

høgskoleutdanning som gir barnehagefaglig og pedagogisk kompetanse. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til assisterende 

kommunaldirektør Gerd Ebbesen, tlf 66 93 83 46/400 67 848. 

Inspektører ved Brånås skole og Vigernes skole 

Brånås skole ligger på Skedsmokorset og har ca 430 elever på 1.–7. 

trinn. Skolen ble etablert i 1998 og har vært gjennom to utbygginger/ 

ombygginger. 

Lærerne er organisert på trinn og har et godt trinnsamarbeid. 

Skolen jobber systematisk og grundig med å opprettholde og utvikle 

et godt læringsmiljø. Skolen har et spesielt fokus på å utvikle elevenes 

grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Det pedagogiske 

utviklingsarbeidet i skolen ivaretas i et samarbeid mellom ledelse, 

plangruppe og storteam på 1.–2., 3.–4. og 5.–7. trinn. 

Skolens lederteam består av rektor, inspektør og SFO-leder. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor Inge 

Bø, tlf. 63 87 05 05. 

Vigernes skole ligger i Lillestrøm og har ca 470 elever på 1.–7. trinn. 

Skolen ble rehabilitert i 2002 og har gode fysiske forhold og et stort 

uteområde. Lærerne er organisert på trinn. Skolen jobber aktivt med å 

etablere et godt trinnsamarbeid. 

Skolen jobber systematisk og grundig med å opprettholde og utvikle 

et godt læringsmiljø. Skolen har et spesielt fokus på å utvikle elevenes 

grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Det pedagogiske 

utviklingsarbeidet i skolen ivaretas i et samarbeid mellom ledelse, 

plangruppe og stortrinn på 1.–4. og 5.–7. trinn. 

Skolens lederteam består av rektor, inspektør og SFO-leder. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor 

Pål Kristiansen, tlf. 63 80 46 20 . 

Felles for begge stillingene: 

Vi har ledig 100 % stilling som inspektør med tiltredelse 1. januar 2012. 

Krav til søker 

• Sterkt fokus på elevenes læringsmiljø og læringsresultater 

• Vilje og evne til skoleutvikling, samarbeid og selvstendig arbeid 

• Engasjert, stabil og pålitelig 

• Gode kommunikasjonsevner i forhold til ansatte, elever og foreldre 

• God kjennskap til IKT-baserte lederverktøy 

Formell lederutdanning og ledererfaring er ønskelig. Personlig egnethet 

vektlegges. 

Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema på kommunens 

hjemmeside, www.skedsmo.kommune.no 

Ledig stilling som avdelingsleder for 

1. til 4. trinn ved Gjerdrum barneskole 

Gjerdrum barneskole Motto: Her er alle venner, her er alle med. 

På Gjerdrum barneskole søker vi å utvikle elever som er kompetente, 

inkluderende, engasjerte og gode forbilder 

Gjerdrum barneskole er en skole i rivende utvikling, i øyeblikket har 

skolen ca. 320 elever fordelt på 16 basisgrupper. Skolen har totalt 43 

ansatte fordelt på skole, SFO, Base for multifunksjonshemmede. 

Vi er i raskt vekst, elevtallet stiger og i løpet av de kommende årene vil 

skolen bli bygget ut ytterligere – eller det vil bli bygget ny skole. 

Vi har ledig stilling som avdelingsleder med ansvar for 1. til 4. 

klassetrinn. 

Den ledige stillingen inngår i skolens lederteam som består av rektor, 

avdelingsleder for 5. til 7. trinn og SFO leder. 

Mer informasjon om stillingen på : www.gjerdrum.kommune.no 

henvendelse til rektor Anne Reidun Kjærstad, tlf. 66 10 61 51 eller 416 12 310 

Ansettelsen skjer for øvrig på de vilkår som følge av gjeldende lover, 

reglementer og tariffavtaler. Det må fremlegges godkjent politiattest 

før tiltredelse. 

Vi oppfordrer til å bruke vårt elektroniske søknadsskjema. Søknader 

i papirformat med CV sendes til Gjerdrum kommune, Postboks 10, 

2024 Gjerdrum eller postmottak@gjerdrum.kommune.no 

Søknadsfrist: 20. september 2011 

Vennligst merk søknaden med 11/945 - 423 

Vestby kommune 

Rektor Brevik skole 

Rektorstillingen ved Brevik skole er ledig fra 01.01.2012. 

Brevik skole er en 1 – 7 skole som ligger på Store Brevik i Son. 

Fullstendig utlysing på kommunens hjemmeside: 

www.vestby.kommune.no 

Søknadsfrist 23. september 2011. 

Stillingsannonse i Utdanning 

kontakt Berit Kristiansen 

bk@utdanningsnytt.no 

Søknadsfrist 18. september 2011. 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

56

BroAschehoug er en selvstendig enhet i 

Aschehoug forlag som tilbyr kompetanseutvikling 

for ansatte i barnehage, grunnskole 

og videregående skole. Vi er i vekst og søker 

etter flere nye medarbeidere: 

• Fagansvarlig videregående opplæring 

• Barnehagekonsulent 

• Daglig leder/rektor Aschehoug fagskole 

• Informasjons- og salgskonsulent 

Vil du være en del av et hektisk, morsomt og 

spennende arbeidsmiljø i Aschehoug forlag 

For fullstendig utlysning se: 

www.aschehoug.no 

Mandal kommune 

Mandal kommune, en perle på Sørlandet, er Norges sydligste 

by med ca. 15.000 innbyggere. Mandal er en by i vekst og 

utvikling. Vi har et variert næringsliv, blomstrende kulturliv, 

god barnehagedekning og et rikt spekter av friluftsliv. Alt 

arbeid i Mandal kommune bygger på verdiene respekt, tillit 

og service. Kommunen er nytenkende, brukerorientert og 

effektive leverandører av kommunale tjenester. 

Ledig 100 % fast stilling som 

inspektør ved Furulunden skole 

avdeling Skriverhaven 

Furulunden barneskole ligger sentralt i Mandal med ca. 500 elever 

fordelt på 30 klasser/grupper. Skolen har SFO og spesialavdeling 

Skriverhaven. 

Vi har utfordrende og spennende satsingsområder knyttet til sosial 

kompetanse RESPEKT og vurdering for læring. Skolen tar imot 

studenter fra Universitetet i Agder. 

Furulunden har 80 ansatte derav rektor/enhetsleder, tre inspektører, to 

sekretærer og SFO leder. 

Avdeling Skriverhaven gir et særskilt tilrettelagt undervisningstilbud til 

elever med generelle lærevansker/multihandikap. Avdelingen har 22 

ansatte fordelt på 8,5 lærer- og 4 assistentårsverk. Det er for tiden 26 

elever på skolen, som er inndelt i 6 grupper fra 1.–10 trinn. Alle elever 

har en individuell opplæringsplan, som vektlegger den enkelte elevs 

utvikling, opplevelse og mestring. Skolen drifter en universelt utformet 

hytteeiendom m. båt. som benyttes i undervisningen. 

annonser: Øst-Norge/sør-norge 

ÅSNES KOMMUNE 

- miljøbevisst og inkluderende 

2. gangs utlysning 

LEDER 

Pedagogisk-psykologisk tjeneste søker etter leder i 

100 % stilling fra 1. januar 2012. 

For ytterligere opplysninger om stillingen kan leder, PPT, Kirsten 

Wolden (tlf. 62 95 67 43) eller kommunalsjef Tor Frigård kontaktes 

(tlf. 62 95 66 23) tor.frigard@asnes.kommune.no. 

Se www.asnes.kommune.no for fullstendig stillingsutlysning. 


frantz.no 

Furulunden skole er på jakt etter en engasjert person 

med høyskoleutdanning innen spesialpedagogikk, med 

undervisningskompetanse 1.–10. trinn, stor arbeidskapasitet og 

ledererfaring. Ca 30 % av stillingen er undervisning på 1.–10. trinn 

avdeling Skriverhaven. 

Furulunden skole vil tilsette en inspektør som: 

– ønsker en utfordrende og krevende lederstilling med budsjettog 

personell ansvar 

– har evner og egenskaper som kan bidra til å utvikle et godt 

spesialpedagogisk lærings- og samarbeidsmiljø og bygge opp 

samhørighet og identitet 

– kan ta ansvar for en god og rasjonell drift og utviklingsområder 

– kan være en tydelig leder og lede det daglige arbeidet på avdeling 

Skriverhaven 

– har svært god relasjonskompetanse og godt humør 

– er strukturert, resultatorientert og systematisk 


Stillingen er ledig fra 01.11.2011 med søknadsfrist 25. september 2011. 

Åsnes kommune, 2270 Flisa 

For stillingen gjelder gjeldende lover og avtaleverk for pedagogisk 

personale, samt regler og retningslinjer for ansatte i Mandal 

kommune. Pensjonsordning i Statens Pensjonskasse. 

Det utarbeides offentlig søkerliste for stillingen. Ved ansettelse kreves 

politiattest. Det vil bli lagt stor vekt på personlige egenskaper. 

Ledig stilling 

LEDIGE STILLINGER SOM LÆRER 

ved Gran og Lunner voksenopplæring! 

Du er velkommen til å søke stillingen. Søknaden sendes på elektronisk 

søknadsskjema som finnes på www.mandal.kommune.no 

Merk søknaden med STID 594 

Lunner kommune har ledig en midlertidig stilling som lærer 

i norsk og samfunnskunnskap samt behov for kveldslærer og 

vikarer ved Gran og Lunner Vo. 

For nærmere opplysninger se www.lunner.kommune.no, 

eller kontakt rektor Vibeche Holte på telefon 61 32 43 61. 



Mer informasjon om stillingen kan du få ved å kontakte rektor 

Marianne Fjeldsgaard Schau, tlf. 38 27 32 30 eller 905 33 664. 

2740 ROA. Tlf.: 61 32 40 00. Fax: 61 32 40 09. 

www.lunner.kommune.no 

57

Stord kommune 

Stord er ein kommune i vekst og utvikling. Byen Stord har 

ca. 18.000 innbyggjarar, er regionsenter i Sunnhordland og 

ligg mellom Bergen og Stavanger. 

annonser: Vest-norge/nord-norge/Kunngjøringer 


Sosial og førebyggjande tenester 

PP-rådgjevar (ID 598) 

Det er ledig stilling som PP-rådgjevar med 50% leiarfunksjon. 

Fullstendig informasjon om stillinga finn du på 

www.stord.kommune.no 

Søknadsfrist: 1. oktober 2011 

Brønnøysund 

videregående skole 

Brønnøysund videregående skole har i dag følgende 

utdanningsprogrammer: Studiespesialiserende, Helse- og sosialfag, 

Bygg- og anleggteknikk, Medier og kommunikasjon, Design og håndverk, 

Elektrofag, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, og Teknikk og 

industriell produksjon. Skolen tilbyr også voksenopplæring i regi av Den 

Åpne skolen. Brønnøysund videregående skole har til sammen 460 

elevplasser og ca. 100 ansatte i hel- og delstillinger. 

REKTOR 

Vi søker en leder til Brønnøysund videregående skole 

med motivasjon og kompetanse til å lede den videre 

utviklingen av skolen. 

I Nordland fylkeskommune er ansvar, særlig innen 

økonomi og personalforvaltning, i utstrakt grad delegert 

lokalt. Dette stiller krav til målrettet og systematisk 

ledelse, men gir samtidig et lokalt handlingsrom. Med 

henvisning til kompetansekravene i opplæringsloven, 

søker vi etter en rektor som er tydelig, handlekraftig, 

målrettet og kan utøve et inkluderende lederskap. 

Tiltredelse etter avtale. 

Søknadsfrist: 1. oktober 2011 

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til 

personalsjef Bjørnar Nystrand eller til 

fylkesutdanningssjef Jorulf Haugen, tlf. 75 65 00 00. 

- Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema på www.nfk.no/jobb 

Kurs og hospiteringsopphold for tysklærere 

I samarbeid med Utdanningsforbundet 

arrangerer Deutsche Auslandsgesellschaft (DA) 

seminar, etterutdanningskurs og 

hospiteringsopphold for tysklærere, i Tyskland. 

Seminar i Lübeck: Litteratur, Medien, Jugendkultur, mars 2012 

Etterutdanningskurs i Lübeck: 

• Deutschland und die Deutschen heute, juni 2012 

• Aktuelle Landeskunde intensiv (hotell), november 2012 

• Aktuelle Landeskunde intensiv, november/desember 2012 

Hospiteringsopphold: Schulalltag in Süddeutschland, juli 2012 

Kontaktinformasjon: Kontakt karianne.basteson@utdanningsforbundet.no 

eller tlf. 24 14 22 17 for å få tilsendt nærmere informasjon om de 

enkelte kursene, program og søknadsskjema. 

Se også www.utdanningsforbundet.no. 

Søknader som kommer innen 16. desember 2011 blir først prioritert. 


Lødingen er geografisk sentrum i Hålogaland, Nord-Norges mest folkerike 

område. E6 og E10 knyttes sammen i Lødingen og er innfallsport til Lofoten, 

Vesterålen og Harstadregionen. Evenes lufthavn, Harstad, Narvik, Sortland og 

Svolvær er 50-90 min. biltur unna. 

Lødingen tettsted har 1.800 innbyggere. Miljøet er småbypreget, med tjenester 

og servicetilbud nært oss. I gåavstand finner du forretninger, kafètilbud, skoler, 

barnehage, idrettsanlegg og båthavn. Jada, vi har digitalkino med 3D også. 

Badestranda Bankfjæra, lønnetrærne, parkområdene og trehusbebyggelsen 

rammer inn et sosialt folkeferd. Vi lever det gode liv i Lødingen. 

Oppvekstleder 

Topplederstilling med ansvar for barnehager, grunnskole, 

voksenopplæring og integrering i Lødingen kommune. 

K on t ak tperson er: 

Assisterende rådmann Arne Mæhre (tel 76 98 66 03 

eller 909 39 711) eller rådmann Per Gunnar Johnsen 

(tel 76 98 66 02 eller 900 13 649). 

Kvinner oppfordres til å søke. 

Søk n ad sen des elek tron isk in n en 19. s ept em ber 

Fullstendig utlysing på: 

www.lodingen.kommune.no 

Postboks 83 - 8411 Lødingen - Tlf. 76 98 66 00 - Faks 76 98 66 40 

p o s t m o t t a k @ l o d i n g e n . ko m m u n e . n o - w w w. l o d i n g e n . ko m m u n e . n o 

Konferanse om læreres profesjonelle usikkerhet 

Sted: UiS, Stavanger, tid: Fredag den 28. oktober 2011 

Arrangør: Senter for atferdsforskning 

Skolen krever innsats og kompetanse på mange områder, og ansatte 

møter barn og unge med ulike behov og forutsetninger. Dette kan føre 

til usikkerhet i arbeidet. Men kan den faglige skråsikkerheten også være 

et hinder 

Vi vil belyse dette temaet og trekke spesielt frem 3 områder som vi vet 

det er knyttet mye usikkerhet til i skolen: 

– begavede barn – emosjonelle vansker – aggressive elever 

For påmelding og mer info: 

http://saf.uis.no/ 

Påmeldingsfrist: 17. oktober 2011 

«Når tall går i ball og bare blir tull» 

Hva gjør vi når tiltak skaper «tall i ball» og 

«hallelujamatematikken» får råde 

Årets matematikkonferanse for lærere på alle trinn, ledere, rådgivere, 

spesialpedagoger, PPT og andre interesserte arrangeres på 

Rica Park Hotell i Sandefjord mandag 21. november kl. 09.00 – 15.00. 

Pris: 650,- pr. pers. (550,- for medl. av Dysleksi Norge) inkl. lunsjbord. 

Påmelding innen 1. november til 

Dysleksi Vestfold v/Trine Aakermann på: trinet@vfk.no. 

«Meld på 3 og betal for 2» ved påmelding innen 1. oktober. 

Forelesere: Olav og Karin Lunde 


58

Gyldendal kurs og kompetanse inviterer lærere og ledere 

i ungdomsskolen til todagers konferanse 

En motiverende og 

tydelig læringsarena 

Ungdomsskolekonferansen 2011 

27. - 28. oktober 2011, Thon Hotel Oslo Airport 

Innhold 

• Stortingsmeldingen om ungdomsskolen 

• Ungdom i kunnskapssamfunnet 

• Læreren er viktigst: om klasseledelse og gode relasjoner 

• Om selvfølelse, nederlag og mestring 

• Lei av å lære eller lei av å ikke lære 

Hør blant andre 

Ivar Frønes, Kjell Lars Berge, Inger Bergkastet , Mette Bunting, 

Lene Heibø Knudsen og Marco Elsafadi m.fl. 

Hurtigrabatt ved påmelding innen 17. juni. 

Påmelding og informasjon: 

www.gyldendal.no/ kompetanse 

tlf 22 99 04 64 – mob 911 36 709 

Nordisk 

forskerkonferanse om 

Spesialundervisning i 

matematikk 

med egen førskoleog 

lærerdag 

Guri Jermstad AS • Foto: UKMs nettredaksjon 

Uke 44 1. nov Tromsø 

2. nov Bodø 

3. nov Sandnessjøen 

Uke 45 08. nov Oslo 

09. nov Oslo 



Uke 46 15. nov Førde 

16. nov Bergen 

17. nov Kr.sand 

18. nov Stavanger 

Uke 46 15. nov Stord 

16 .nov Skien 

17. nov Sarpsborg 

18. nov Hamar 

Uke 47 22. nov Molde 

24. nov Trondheim 

25. nov Levanger 

Vol. 15 m/CD 

Med valgfagene tilbake i ungdomsskolen øker også mulighetene 

for å styrke sangen! Dokumentert forskning viser at korsang virker 

gunstig både for åndedrett, nervesystem, hjerte og muskulatur, 

og ikke minst er det med på å bygge fellesskap! Velkommen til 

en dag med friskt og variert repertoar, tilrettelagt for lærere i 

kultur- og grunnskole og alle andre sangglade. 

En etterlengtet 

nyhet! 

KOR ARTI’ DIGITAL 

www.korarti.no 

Kursholdere: Bård Hestnes, Morten Huuse, 

Bjørn Sigurd Skjelbred, Ingrid Almås, Ragnhild Skille, 

Kai L. Johansen, Marianne T. Knutsen, Tor Egil Skaar 

annonser: Kunngjøringer 


Kristiansand, 2. - 4. november 2011 

Pris pr. deltaker kr. 1390 – inkl. materiell (hefte/komp. CD) og lunsj. 

Konferansen er aktuell for forskere, lærere, 

spesialpedagoger 

og andre interesserte 

Bindende skriftlig påmelding så snart som mulig. 

Senest to uker før kursstart. 

Se program og påmelding på nettet: 

www.uia.no/norsma6 

www.kulturskoleradet.no post@kulturskoleradet.no 

7491 Trondheim 

T: +47 73 56 20 00 F: +47 73 56 20 01 

59

annonser: KuNNgjØriNger 


Har din skole investert i 

Sørg for at dere har kompetanse til å bruke verktøyet! 

Smartskole.no 

d e l d i n e e r f a r i n g e r 

www.smartboard.no 

Nordisk konferanse om barns språk 

Observasjon og tiltak hånd i hånd 

– i barnehage og skole 

Sted: 

Thon Hotel Oslo Airport 

Tidspunkt: 1. og 2. desember 2011 

Påmeldingsfrist: 30. september 2011 

Målgruppe: Fagpersoner fra barnehage, 

skolens barnetrinn, PPT, 

universitet og høgskole 

Formålet med konferansen er å sette fokus på 

betydningen av tidlig observasjon og tilrettelegging for 

god språkutvikling i barnehage og skole. 

Sentrale forelesere fra inn- og utland vil presentere 

aktuelle tema om barns språk fra forskning og praksisfeltet. 

I forbindelse med konferansen vil revidert utgave av 

TRAS bli presentert. Et nytt materiell OBS (Overgang 

Barnehage Skole) for aldersgruppen 5-8 år vil også bli 

presentert. 

Interactive Norway er Norges ledende kompetansesenter for SMART Board interaktive tavler. 

Våre SMART sertifiserte kursholdere holder kurs på alle nivåer. 

Kursdager i SMART Board på Sollerud i Oslo høsten 2011 

Kursdato Kurstittel Tid Målgruppe Pris pr. pers* 

22. sept SMART Board/Notebook for nybegynnere 7 t Lærere i grunn-/vgs 1 250.- 

29. sept SMART Board/Notebook for nybegynnere 7 t Lærere i grunn-/vgs 1 250,- 

18. okt SMART Board/Notebook for brukere 7 t Lærere i grunn-/vgs 1 250,- 

28. okt SMART Board/Notebook for brukere 7 t Lærere i grunn-/vgs 1 250,- 

16. - 17 nov Avansert bruk av SMART Board/Notebook 14 t Lærere i grunnskole 2 000,- 

22. nov SMART Board/Notebook i videregående skole 7 t Vgs/høyskolelærere 1 250,- 

Les mer om kursinnhold på www.smartboard.no/kurstrening 

*Inkludert lunsj og kursmateriell. 

Velkommen til SMART Board inspirasjonsseminar 6. desember 

SMART Board som læringsverktøy i undervisning, 6. desember kl. 14.00 - 16.30 

Se og lær muligheter på SMART Board i forhold til de ulike læringsstilene; auditiv, visuell og kinestetisk. 

Bruk SMART Board tavlen til å skape interaktivitet i undervisningen etter elevers ulike behov. Pris: 300 kr pr person. 

Påmelding til kurs@inter-active.no. Begrenset antall plasser. Alle kurs og inspriasjonsseminaret holdes i våre 

lokaler i Drammensveien 288 (Gjensidigebygget), 0277 Oslo. Telefon 67 51 99 20. 

Vi holder også kurs på din skole, kurs på alle nivåer og spesialtilpassede kurs: se www.smartboard.no/kurskatalog 

Følg oss på: www.smartskole.no - en portal for deling av erfaringerer og undervisningsopplegg 

Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandler 

Dette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er 

det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. 

En liste over autoriserte forhandlere finner du på www.smartboard.no/forhandlere 

Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler. 

Konferanseavgift: Alt. 1: kr. 2 800,- 

(inkl. lunsj begge dager) 

Alt. 2: kr. 3 800,- 

(inkl. overnatting m/frokost, 

lunsj begge dager og 

middag torsdag kveld) 

For påmelding - se www.statped.no/vest eller 

www.lesesenteret.no 

Spørsmål vedr. påmelding rettes til Cecilie Kaarbø 

e-post: cecilie.kaarbo@statped.no 

eller tlf: +47 93 46 38 00/55 9234 17 

Arrangører: 

Lesesenteret 

Det humanistiske fakultet 

Senter for adferdsforskning 

NORDISK KONFERANSE 

60

Kursholder: 

Sted: 

Tid: 

Program: 

Lunsj alle 

dager 

Kurs: 

Begynnerlesing/ 

Videregående lesing 

Odd Haugstad (forfatter av boka «Den 

grunnleggende lese- og skriveopplæringen» 

og skrevet leseverk for 1. – 7. trinn) 

Oslo 

19. sept. (0830-1500): Begynnerlesing 

20.-21. sept. (0830-1500): Videregående lesing 

Begynnerlesing 

– Språk og lesing 

– Lesemetoder 

– Begynnerlesemetodikk 

– Bokstavlæring/lydsammentrekking 

– Skriveskrift og bokstavtyper 

Videregående lesing 

– Hvordan skape lese- og skriveglede 

– Tekstbyrde og lesemotivasjon. 

– Minstekrav til en tekst. 

– Leseflyt og lesetempo. 

– Leseforståelse. 

– Muntlighet 

Påmelding: Tlf. 92 66 29 45 – fax 38 04 55 52 – 

e-post: post@pedforlag.no 

Kursavgift: Begynnerles. kr. 1000,-, Videreg. lesing kr. 1400,- 

annonser: kunngjøringer 


KURS I STORTINGSKUNNSKAP FOR LÆRERE 

21.–23. november 2011 

Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 21.–23. november 2011 

kurs for samfunnsfaglærere. 

Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjon 

og arbeidsformer, Grunnloven, parlamentarismen, skillelinjer i 

norsk politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vil 

det bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- og 

opplevelsessentre (MiniTinget og 2050 – Valget er ditt). 

Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (fly 

fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,- 

til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige 

utgifter må deltakerne eller skolene dekke selv. 

Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. De 

som søker, må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alle 

tre dagene. 

Søknadsfrist: 26. september 2011. 

Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du på 

www.stortinget.no/kurs 

Nærmere opplysninger: Seksjonsleder Anita Blomberg, tlf. 23 31 35 44 

eller e-post: informasjonsseksjonen@stortinget.no 

61


aktuelt. 

– Pensjonen kraftig 

redusert i Finland 

Ulla Bäck, finsk lærerpensjonist fra Vasa, forteller til Utdanning at situasjonen 

for pensjonistene i Finland er katastrofalt dårlig. Pensjonen justeres årlig opp 

med 80 prosent av prisindeksen og 20 prosent av lønnsindeksen. Utregningsmåtene 

gjør at pensjonen år for år reduseres i verdi. 

Ulla Bäck forteller til 

Utdanning at i 1995 

utgjorde pensjonen i 

Finland 66 prosent av lønn 

ved avgang. I dag utgjør 

den om lag 40 prosent av 

lønna du ville hatt i jobb. 

Tekst og foto: William Gunnesdal 

> Bäck er medlem av Undervisningssektorns 

seniororganisation (Veteranlärare, med 18.000 

medlemmer). Hun sier at hvis du gikk av med 

pensjon i 1995 i Finland utgjorde pensjonen da 

66 prosent av lønna du da hadde. I dag utgjør 

den om lag 40 prosent av lønna du ville ha hatt 

om du hadde vært i jobb. 

Undervisningssektorns seniororganisation er 

en underavdeling i Undervisningssektorns fackorganisation 

i Finland (OAJ, med 120.000 medlemmer). 

I tillegg til pensjonistene organiserer 

OAJ yrkesfaglærere, barnehagelærere, universitetslektorer, 

lærerstudenter og allmennlærere og 

Finlands Svenska Lärarförbund – i alt 95 prosent 

av lærerne i Finland. 

Et frynsegode som pensjonist er at du har 

gratis medlemskap i organisasjonen OAJ etter 

fylte 75 år. 

– Pensjon i dag lik lønn for tjue år siden 

Danske Tage Mølgaard kommer fra området ved 

Aalborg i Danmark, og han har vært pensjonist 

i litt over tjue år. 

– Da jeg begynte som lærer i folkeskolen, ble 

jeg trukket et beløp til pensjon. Og da jeg sluttet 

i skolen, var pensjonen min 75 prosent av 

lønnen jeg da hadde. I dag mottar jeg i kroner 

samme beløp i pensjon som jeg hadde i lønn 

den gangen jeg sluttet i skolen. Kontingent har 

jeg betalt til lærernes pensjonsforening som er 

representert i Folkeskolelærernes hovedstyrelse, 

og der har foreningen stemmerett, forteller den 

danske pensjonisten. 

Han synes han blir behandlet godt av sin 

kommune. 

– En gang i året kommer noen fra kommunen 

og undersøker om jeg har det bra. Jeg blir 

spurt om det er noe jeg er utilfreds med. Og da 

må jeg svare: «Ja, jeg er litt glemsk.» Da sendte 

de en demenssykepleier til meg, og jeg ble tatt 

med for å gå gjennom mange prøver, blant annet 

hjernescanning. Min sønn spurte meg spøkefullt 

om de i det hele tatt fant noe i hjernen min. Og 

jeg måtte meddele ham at de ikke fant noen skader, 

bare alminnelig aldring, humret han lunt. 

Vil påvirke gjennom Unio 

Eva Nærby, leder i det sentrale pensjoniststyret i 

Utdanningsforbundet, har vært tillitsvalgt i organisasjonen 

på heltid i 15 år. Flere ganger har hun 

deltatt på de nordiske pensjonisttreffene. 

– I årets treff i Sigtuna kom den største delegasjonen 

med 36 deltakere fra Norge. Er grunnen til 

dette at økonomien til norske lærerpensjonister er 

ganske god 

– Jeg vet ikke. Det er jo ikke utpreget billig å 

delta, men en får mye igjen for pengene gjennom 

et slikt treff, sier hun. 

Både kjente og nye fjes dukker opp på treffene, 

ifølge Nærby. Hun mener det er nyttig å 

treffe nordiske kolleger for å få kjennskap til pensjonistenes 

situasjon der. Gjennom å delta får en 

også impulser og ideer til aktiviteter i eget land. 

– Vi lærer også Norden bedre å kjenne. Arrangementet 

i Sverige var prikkfritt og interessant, 

sier hun. 

Nærby har som tillitsvalgt selv deltatt i nordisk 

samarbeid i Nordiska Lärarorganisationers Samråd. 

– Hva vil de norske lærerpensjonistene arbeide 

videre med i tida framover 

– Gjennom Unio vil vi påvirke forholdene 

for pensjonistene til det bedre. Det er imidlertid 

ikke lett å endre noe etter «pensjonsforliket». Vi 

er 23.000 medlemmer og må få bedre muligheter 

til å synliggjøre oss. Dette er én oppgave 

mot neste landsmøte i Utdanningsforbundet i 

2012. Ett av målene er stemmerett på landsmøtet 

i saker som angår oss. Vi er ikke representert i 

forbundets sentralstyre, slik Pedagogstudentene 

er. I styret vårt skal vi fordele alle landets fylker 

mellom oss og besøke fylker som inviterer oss. Vi 

prøver også å stimulere lokallagene til å få i gang 

aktiviteter for pensjonistene. Dette er et kontinuerlig 

arbeid, sier Nærby. 

Neste års pensjonisttreff for nordiske lærere 

skal finne sted i Vasa i Finland. I 2014 skal Norge 

være arrangør. 

wg@utdanningsnytt.no 

Tilhørerne lytter ivrig når guiden forteller om livet i Hammarby den gangen Carl von Linné brukte 

det til sommersted. 

62


minneord. 

Frode Martinsen Heien 

> 11. juli i sommer var Frode Martinsen Heien og en kamerat ute og seilte 

utenfor Hvaler. En vaier røk, Frode for baklengs ut i bølgene og forsvant. 

En forferdelig tragedie. Frode ble bare 43 år. 

Frode hadde de siste fem årene vært ansatt ved Etterstad videregående 

skole i Oslo, hvor han også var tillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Før 

det hadde han jobbet fra 1998 ved Vålerenga skole (den gang skolen hadde 

både barne- og ungdomstrinn), deretter fire år på Jordal ungdomsskole og 

en kortere periode på Hersleb. 

11. august, en måned etter tragedien,ble det holdt minnegudstjeneste i 

Grønland kirke, og deretter var venner og familie samlet på restauranten 

Asylet i nærheten. Asylet var i mange, mange år Frodes deltidsarbeidsplass. 

Der kunne han påtreffes bak disken et par kvelder i uka. I tillegg tok Frode 

nattevakter ved Kirkens Bymisjon Enga. 

Frode underviste i historie, samfunnsfag, norsk og engelsk. Han var en 

dyktig lærer og særlig opptatt av at elever med ulik etnisk bakgrunn skulle 

lykkes faglig. Rasisme og fremmedhat var noe Frode avskydde. Da det ble 

hevdet i mediene tidligere i år at lærerne vek unna å bekjempe tilfeller av 

jødehets i skolen, sto Frode fram som en lærer som nettopp ikke vek unna, 

men deltok aktivt i debatten om minoritetsungdom og antijødiske ytringer. 

Som fagforeningsmann var Frode meget klar på hva som var en fagforenings 

viktigste mål og kampsaker, og nådeløs kritiker av «målstyringsskolen» 

og personlige lønnstillegg. Han syntes nok Utdanningsforbundet var 

svak og ettergivende i mange saker, men han ga ikke opp organisasjonen 

av den grunn. Tvert imot sto han på for dem som hadde valgt ham, og ble 

gjenvalgt år etter år. 

Frode var en spennende person. Han maktet å være både marxist og 

kulturkonservativ, antirasist og internasjonalist, med Palestina som kjernesak, 

men også stolt av den nasjonale kristne kulturtradisjonen; av og til 

elitistisk i sine holdninger og samtidig glødende og uhemmet Strømsgodset-fan. 

Døtrene skulle helst spille både klassisk musikk og fotball. Som 

Strømsgodset-tilhenger hadde han ikke mye sans for Vålerenga, men var 

tvert imot med og sparket liv i den gamle sportsklubben Sterling, som i sin 

tid (1920-tallet) var VIFs proletariske rival. 

Det går ikke nettopp tretten på dusinet av en type som Frode. 

Frode var en engasjert mann, nærtagende og sta, oppofrende og 

omsorgsfull. 

Han var familiemann og en venn du kunne stole på. Han var enestående 

til å stille opp for venner. Da hadde han alltid tid. «Frode kjørte meg helt 

hjem» var tittelen på et dikt av venn og tidligere kollega Bjarne Rønning 

som ble lest i kirken. Han hadde en svært sammensatt og bred vennekrets. 

Frode var politisk aktiv i Rødt, lokalhistorisk engasjert i Gamlebyen og 

en belest mann, særlig innenfor historie. Han elsket å snakke med folk og 

var en god forteller. Det blir ikke alle til del å få gode minneord om seg selv 

fra sin ekssvigermor. Det fikk Frode. 

Frode forgudet sine to tenåringsdøtre Ane og Ellisiv. Våre tanker går til 

dem, kjæresten Iselin og resten av familien. 

Terje Skaufjord 

Christer Wibe 

Fridtjof Bernt Lande 

> Vår nære venn og tidligere kollega fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling 

for lærerutdanning, førsteamanuensis Fridtjof Bernt Lande, døde 23. 

august, knapt syttifem år gammel. 

Både vi og han selv visste hvor det bar hen etter at diagnosen ble stilt, 

spredning ble konstatert og cellegiften ikke beit. Den siste tiden ble tilbrakt 

i hjemmet, omgitt av sine kjære. Slik han var djerv gjennom livet, var han 

heller ikke redd for å dø, og han beholdt roen til det siste. 

Fridtjof kom fra et jordbruksmiljø i Ytre Sandsvær ved Kongsberg. Der 

hadde han røtter som han var stolt av, og som han ofte kom tilbake til. At 

han var praktisk anlagt, kom godt med da han kjøpte og renoverte en falleferdig 

bygård. Men det var ikke bonde, kroppsarbeider eller snekker han 

skulle bli. Hans kjærlighet til språk førte ham fram til norsk hovedfag. 

Men først gjorde han sin debut som forfatter. I 1965 kom «Ukjent nazist», 

og i 1968 «Panserpadden», begge med strålende kritikker. Bøkene var et 

oppgjør med noe av det han tok sterk avstand fra: krigssvermeriet, volden 

og autoritetsdyrkingen på den ene side, og forbrukerverdens materialisme 

og inhumanitet på den andre side. 

Hans ønske om å forstå og forandre samfunnet forklarer hans dragning 

mot pedagogikken; først tok han lærerutdanning, deretter hovedfag i 

pedagogikk. Fra 1972 var han ansatt ved Trondheim lærerhøgskole, der han 

underviste i pedagogiske disipliner gjennom flere tiår. I særlig grad bidro 

han til å bygge opp spesialpedagogikken som studiefelt. Gjennom noen år 

var han også tilknyttet Pedagogisk Senter i Trondheim. Slik har han vært 

med å sette sitt preg på mange lærere og på midt-norsk skole generelt. Han 

hadde også et opphold ved Barnevernsakademiet i Oslo. 

Han søkte også permisjoner for å utforske verden sammen med Gerdi, 

og de reiste på kryss og tvers både i Asia, Afrika og i Sør-Amerika, og de 

holdt seg gjerne utenfor de store turiststedene. Det langvarige kjærlighetsforholdet 

ble kronet med giftermål i Madrid i januar 2009. 

Fra første ekteskap har han sønnen Oleg, som han også har hatt oppdrageransvaret 

for. De har i stor grad tatt del i hverandres liv. Etter hvert er det 

blitt både barnebarn og oldebarn, det yngste med navnet Fridtjof. 

For sytten år siden fikk Fridtjof en alvorlig kreftdiagnose, men han ble 

frisk og oppfattet seinere disse årene som ren bonus. Etter det siste utbruddet 

av kreft, som ble slått fast så seint som i februar, ble det vanskelig å bo i 

leiligheten på toppen av den gamle bygården. De tok sikte på å flytte ned i 

sin gamle sokkelleilighet. Her ønsket Fridtjof å få sine siste levedager. Det 

ble med den ene. 

Gerdi og Oleg, barnebarnet Kristian og stedatter Benita har gjort alt til det 

beste for Fridjof gjennom den perioden han har vært syk, i samarbeid med 

lindrende avdeling ved St. Olavs Hospital, som Fridtjof ikke fikk fullrost nok. 

Vi minnes Fridtjof i takknemlighet. Han vil alltid være i våre hjerter. 

Birger Bertheussen 

Per Bjørn Foros 

Bjørn Sigmund Nilsen 

63


LOV&RETT. 

Tilsattes ytringsfrihet 

> Begrensninger i ytringsfriheten 

bør, som et generelt utgangspunkt, 

bare gjelde ytringer som påviselig 

skader, eller påviselig kan skade, 

arbeidsgivers interesser på en 

unødvendig måte. Arbeidsgiver 

kan ikke slå ned på ytringer som 

oppfattes som uønskete, uheldige 

eller ubehagelige. 

Den alminnelige ytringsfriheten 

er rettslig beskyttet i Grunnloven 

paragraf 100 og Den europeiske 

menneskerettskonvensjon (EMK) 

artikkel 10. Tilsattes ytringsfrihet 

er omfattet av dette alminnelige 

vernet om ytringsfriheten, 

og utgangspunktet er at de har 

ytringsfrihet på lik linje med alle 

andre. 

Ytringsfriheten for offentlig 

tilsatte ble styrket ved grunnlovsendringen 

som ble vedtatt 30. september 

2004. Grensen for tilsattes 

ytringsfrihet følger nå direkte av en 

tolkning av Grunnloven, og det må 

antas at vernet om tilsattes ytringsfrihet 

er styrket etter endringen i 

2004. 

Ytringsfriheten gjelder ikke helt 

uten grenser. Det er alminnelig 

akseptert at arbeidstakere har en 

lojalitetsplikt overfor arbeidsgiveren, 

og at den kan medføre at de 

må legge bånd på sine uttalelser. 

Lojalitetsplikten er forankret i 

arbeidsforholdet og innebærer en 

plikt for den tilsatte til å unngå å 

ytre seg på en måte som skader 

arbeidsgivers legitime og saklige 

interesser. Arbeidsgiver har likevel 

ingen generell adgang til å regulere 

tilsattes ytringer, verken på forhånd 

eller i ettertid. Lojalitetsplikten går 

for øvrig begge veier. Arbeidsgiver 

har også en lojalitetsplikt overfor 

de tilsatte. Arbeidsgiver kan med 

andre ord ikke slå ned på ytringer 

som oppfattes som uønskete, 

uheldige eller ubehagelige. Uttalelser 

som ikke er undergitt taushetsplikt, 

og som i hovedsak gir 

uttrykk for arbeidstakerens egne 

oppfatninger, vil det vanligvis 

være anledning til å komme med. 

Begrensninger i ytringsfriheten 

bør, som generelt utgangspunkt, 

bare gjelde ytringer som 

påviselig skader, eller påviselig 

kan skade, arbeidsgivers interesser 

på en unødvendig måte. Bevisbyrden 

for slik skade bør ligge på 

arbeidsgiver. 

Som et utgangspunkt vil en 

«ekstern ytring» lettere anses 

som illojal enn en «intern ytring», 

men grensen mellom de to kan 

være vanskelig å trekke. Uansett 

har offentlig tilsatte atskillig spillerom 

med hensyn til å uttrykke 

egne meninger, også om forhold 

på egen arbeidsplass. 

Sivilombudsmannen har i 

flere uttalelser de senere år lagt til 

grunn at en arbeidsgiver ikke har 

adgang til å reagere på ytringer fra 

en tilsatt, med mindre det foreligger 

en påviselig risiko for skade på 

arbeidsgiverens legitime og saklige 

interesser. Dette må da vurderes 

fra sak til sak. 

I en nylig avsagt uttalelse fra 

ombudsmannen fant ombudsmannen 

at arbeidstakers ytringer 

ikke medførte en åpenbar risiko for 

skade på kommunens legitime og 

saklige interesser, og det var ikke 

grunnlag for å ilegge noen form 

for skriftlig irettesettelse. Den tilsatte 

hadde sendt ut et e-brev til 22 

personer, der hun ga uttrykk for at 

hun følte seg urettferdig behandlet 

i forbindelse med at flere hadde 

kritisert tilsettingen av henne i 

kommunen. 

Slik brevet var utformet, mente 

ombudsmannen at det fremsto 

som klart for en leser at det hovedsakelig 

var arbeidstakerens egne, 

Foto: Erik M. Sundt 

subjektive meninger som ble ytret. 

Brevet kommuniserte en følelse av 

å være urettferdig behandlet. Slike 

subjektive ytringer må generelt 

ha et sterkt vern så lenge det ikke 

fremsettes uriktige påstander om 

faktiske forhold, mente ombudsmannen. 

Ombudsmannen mente at det 

var forståelig at arbeidstakeren 

ønsket å fremstille sin versjon overfor 

dem hun antok kjente til, eller 

ville komme til å høre om saken. 

Selv om hun i brevet henviste til 

Foto: SXC 

Av: Kirsten Bache Dahl 

> advokat i Utdanningsforbundet 

at hun følte seg «dolket i ryggen» 

av personer som sto henne nær, 

fremsto brevet – etter ombudsmannens 

skjønn – ikke som særlig 

støtende, verken i form eller innhold. 

Ombudsmannen mente derfor 

at det måtte være ganske klart 

at brevet falt innenfor grensen for 

arbeidstakerens ytringsfrihet. 

«Arbeidsgiver har likevel ingen generell adgang til å regulere tilsattes 

ytringer, verken på forhånd eller i ettertid.» 

64


fra forbundet. 

Digital mobbing – 

fra vondt til verre 

> Tema for årets kampanje mot mobbing 

5.–11. september er digital mobbing. I takt med 

utbredelsen av digitale medier tyder flere undersøkelser 

på at mobiltelefoner og datamaskiner 

i økende grad brukes til mobbing, spesielt av 

barn og unge. Tradisjonell mobbing som for det 

meste foregår ansikt til ansikt, eller i det minste 

med fysiske virkemidler, kan være svært belastende 

for ofrene. Ulike typer digital mobbing 

kan være minst like ille. 

En del av den digitale mobbingen foregår ved 

at mobberne invaderer og overtar mobbeofferets 

identitet. Dette skjer ved at mobberne 

på utspekulerte måter får tak i offerets passord 

eller oppretter profiler på nett i offerets navn. På 

denne måten kan mobberen framstille offeret 

i lyd, bilde og skrift som en person som offeret 

ikke kjenner seg igjen i og tar sterkt avstand fra. 

Slikt identitetstyveri fører til at offeret opplever 

sterke traumer og stor grad av hjelpeløshet. 

Digital mobbing kan i stor grad forebygges gjennom 

kunnskap. Det hviler derfor et ansvar både 

på foresatte og på lærere om å tilegne seg og 

videreformidle kunnskap om hvordan barn og 

unge kan beskytte seg mot digital mobbing. I 

tillegg må selvsagt både foreldre og lærere fungere 

som gode forbilder i egen bruk av digitale 

medier. 

Veldig mange gir uttrykk for meninger og 

synspunkter på nettet som om dette var et 

muntlig medium. Et utsagn kan oppfattes veldig 

forskjellig avhengig av om det uttrykkes muntlig 

eller skriftlig. I muntlig kommunikasjon bruker 

vi flere virkemidler som kan dempe eller tydeliggjøre 

en bestemt tolkning av utsagnet. Når man 

uttrykker seg skriftlig, overlates et mye større 

tolkningsrom til leseren. Ett og samme utsagn 

kan derfor oppfattes som mye sterkere i skriftlig 

enn i muntlig form. 

God kommunikasjon er en form for livskunnskap. 

Den blir stadig viktigere. Vi kommuniserer 

med våre omgivelser stadig oftere 

og i stadig nye former. Profesjonelle lærere har 

derfor et stort ansvar både som kunnskapsformidlere 

og som veiledere på dette området. 

Dette handler både om allmenndannelse og om 

oppdragelse av det samarbeidende mennesket 

som er beskrevet i den generelle delen av læreplanen. 

I tillegg har lærerne et stort ansvar for å 

veilede elevene om hvordan de kan beskytte seg 

mot digital mobbing. Mange gode råd og mye 

kunnskap blir formidlet i det materialet som er 

laget og samlet i forbindelse med kampanjen. 

Lærerne bør også sette temaet på dagsordenen 

i foreldresamarbeidet. Mange barn og unge har 

fått lov å opptre helt på egen hånd på Internett, 

et sted som rommer en hel verden på godt, men 

også på vondt. Også i denne verden må man 

opptre forsiktig og ikke utsette seg for unødvendig 

fare. Man trenger kunnskap om kjøreregler 

og beskyttelsesmekanismer. Både foreldre og 

lærere bør føle samme type ansvar for å gi barn 

og unge nødvendig ballast for å ferdes like trygt 

i denne verden som i den fysiske. 

Frarøving av egen identitet og sjikane på nettet 

er vanskelig å takle, også for voksne. For barn og 

unge kan det oppleves som knusende. Å hjelpe 

våre elever til å hjelpe seg selv mot slike farer er 

en viktig del av vårt oppdrag. 

Haldis Holst 

> 1. nestleder i Utdanningsforbundet 

Foto: Tom-Egil Jensen 

«Mange barn og unge 

har fått lov å opptre 

helt på egen hånd på 

Internett.» 

65


fra forbundet. 

Tariff 2012: 

Si din mening o 

> Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen 

i Utdanningsforbundet. 

Siste valginnspurt – 

sjekk nettsida! 

> Nå er lokalvalget rett rundt hjørnet. Valgsidene 

våre har vært flittig brukt i valgkampen, 

både av tillitsvalgte, medlemmer, journalister, 

politikere og andre. På valgsidene finner du 

mye og god informasjon om hva Utdanningsforbundet 

mener om sentrale temaer innen 

barnehage, grunnskole og videregående. 

Vi oppfordrer våre medlemmer og tillitsvalgte 

til å bruke sidene som et verktøy for 

å gjøre skole til et viktig tema nå i valgkampinnspurten! 

Du finner spørsmål du kan stille 

politikerne i din hjemkommune, og dessuten en 

grundig oppsummering av de største partienes 

barnehage- og skolepolitikk. 

Når valget er overstått og «nye» og «gamle» 

kommune- og fylkespolitikere trer inn i vervene 

kan det kanskje være en idé og gå tilbake og 

sjekke om de 

faktisk holder 

det de har 

lovet i valgkampen 

Gå inn på 

www.udf. 

no/valg2011 

15.000 på 

Facebook! 

> Liker du Utdanningsforbundet på Facebook 

Utdanningsforbundet har nå 15.000 tilhengere 

på Facebook. Så mange har altså klikket «Liker» 

på vår Facebook-side. 

Vi setter stor pris på at vi har så mange ivrige 

tilhengere. Det er flust med gode kommentarer 

og debatter, og vi kan ofte bruke Facebook som 

en temperaturmåler i viktige saker. 

Takk til alle som følger med og bidrar! 

Bli tilhenger på www.facebook.com/ 

utdanningsforbundet. 

Nytt temanotat 

> I temanotatet Finansiering av barnehagene 

– politiske utfordringer kan du lese om konsekvenser 

av overgangen til rammefinansiering 

av barnehagesektoren, som ble innført fra 1. 

januar i år. Last ned fra www.udf.no/temanotat 

tariffoppgjøret! 

Å arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår er en kjerneoppgave for 

Utdanningsforbundet. Som medlem inviteres du til å si din mening om 

hvilke krav vi bør stille i forhandlingene om nye tariffavtaler våren 2012. 

> Vi har laget egne høringshefter for hvert 

av tariffområdene KS, Oslo kommune, PBL-A/ 

FUS, Staten, HSH, Spekter og KA. Tillitsvalgte i 

klubber, lokallag og fylkeslag må ta ansvar for 

å sette seg inn i de særlige utfordringene som 

er beskrevet for hvert tariffområde. Vanlige 

medlemmer kan først og fremst forholde seg til 

spørsmålene. Høringsheftene finner du på vår 

nettside: www.udf.no/tariff2012. 

Høringen skal foregå i perioden september 

– oktober. Lokallag/fylkeslag vil sette frister for 

når svarene må sendes inn. Du vil få nærmere 

beskjed fra din tillitsvalgt om hvordan høringen 

gjennomføres i din klubb. 

– En hovedutfordring er at vår profesjons 

lønnsnivå og lønnsutvikling ikke reflekterer at vi 

har samfunnets viktigste jobber. Godt kvalifiserte 

og motiverte førskolelærere, lærere, ledere, 

ansatte innen universitets- og høgskolesektoren 

og et sterkt faglig støtteapparat er avgjørende 

for at vi skal ha et utdanningssystem med høy 

Kampanje mot digital mobbing 

kvalitet, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet 

og leder av Unios forhandlingsutvalg 

i KS-området. 

Likelønn 

Den største likelønnsutfordringen ligger i det 

store lønnsgapet mellom universitets- og høgskoleutdannede 

i offentlig sektor og yrkesgrupper 

med tilsvarende utdanningsnivå i privat 

sektor. – Derfor må de økonomiske rammene 

for lønnsforhandlingene i offentlig sektor de 

neste årene være større enn i privat sektor, 

og innenfor disse rammene må yrkesgrupper 

med høyere utdanning prioriteres, sier Mimi 

Bjerkestrand. 

Hva er viktigst 

Før tariffoppgjøret skal Utdanningsforbundet 

konkretisere og prioritere sine krav. Vårt hovedspørsmål 

til deg er derfor: Hvilke krav er viktigst 

for deg Aktuelle krav kan være lønn eller andre 

> Alle kommuner er invitert til å bli med på 

en årlig kampanje mot mobbing i uke 36, altså 

5.–9. september. I år er temaet digital mobbing. 

Mobbing på nett er et økende problem, som 

byr på store utfordringer for de som jobber med 

barn og unge. 

Tips om hvordan voksne kan bekjempe 

digital mobbing: 

1. Øk din kompetanse om mobbing og om 

digital mobbing. 

2. Ha selv en anstendig nettadferd. Si fra til 

andre som ikke har det. 

3. Finn ut om personvern og etiske spilleregler 

– og fortell om det til barn og ungdom. 

4. Lær andre nettverksreglene – og forklar 

hvorfor disse er viktige. 

5. Nettet er ikke farlig når det brukes riktig. 

Bidra til digital kompetanse. 

6. Arbeid forebyggende og bygg inkluderende 

miljøer med gode relasjoner mellom alle 

aktører. 

7. Les mobbeveilederne og bruk anbefalte 

framgangsmåter for aldersgruppa. 

8. Ha høy mobbeberedskap når du ber barn 

og unge om å si fra til nettmobbing. Sørg for at 

arbeidsplassen har en oppdatert handlingsplan 

mot digital mobbing. 

9. Spill på lag med foreldrene. Norske foreldre 

er opptatt av å beskytte egne barn på 

nettet. 

10. Skolens ordensreglement bør ha klare 

konsekvenser ved digital mobbing. 

Et nytt mobbemanifest for 2011-2014 ble 

undertegnet i januar, av blant andre Utdanningsforbundet. 

Materielle hjelpemidler og 

lenker finnes på udir.no/mmm. Mer om mobbemanifestet 

finnes på www.udf.no og www. 

regjeringen.no >KD >Manifest mot mobbing. 

66

m 

Høringsheftene finner du på vår nettside: www.udf.no/tariff2012. 

omstendigheter som regulerer dine arbeidsforhold. 

Etter at medlemmene og klubbene har svart, 

vil lokallag og fylkeslag gi råd til sentralstyret om 

hvordan det bør prioriteres mellom ulike krav. De 

endelige kravene som fremmes overfor arbeidsgiver 

utformes – for de fleste tariffområders del – i 

de ulike forhandlingsutvalgene i Unio. 

Ditt engasjement 

Vi håper at tariffhøringen vil bidra til gode 

debatter i klubber og på andre møteplasser i 

organisasjonen. Din deltagelse og ditt engasjement 

er nødvendig for at Utdanningsforbundet 

skal lykkes med å nå fram til gode resultater på 

de ulike tariffområdene i 2012. 

Ny nettside om profesjonsetikk Ingen streik 

I disse dager lanserer Utdanningsforbundet en 

flunkende ny nettside som handler om profesjonsetikk. 

Hvilket felles verdigrunnlag hviler 

vårt arbeid på 

> Dette spørsmålet ønsker vi at alle er med på 

å diskutere. Utdanningsforbundet skal utvikle 

en profesjonsetisk plattform for førskolelærere, 

lærere og ledere. Målet med det er å vise hva 

vi står for, skape profesjonell samhørighet, og 

tydeliggjøre at vi er en profesjon som kan korrigere 

og styre oss selv. Arbeidet med profesjonsetikk 

er langt fra nytt i organisasjonen eller i 

profesjonen vår. Men det er viktig – og vi ønsker 

derfor å fremheve de verdiene som alltid har 

ligget til grunn for det arbeidet vi som profesjon 

gjør. 

På nettsiden kan du lese mer om arbeidet, 

hvorfor det er viktig med et slikt felles verdigrunnlag 

en plattform vil bli, hva den kan brukes 

til og hva den kan inneholde. Du vil også 

finne videosnutter av førskolelærere, lærere 

og ledere som forteller om etiske utfordringer 

i sin hverdag, relevante lenker og tekster som 

illustrerer hvilke utfordringer vi som profesjonsutøvere 

kan møte i barnehage og skole. 

Sammen skal vi bygge vår profesjonsetiske 

plattform- og da trenger vi ditt engasjement! 

Hva mener du er de grunnleggende verdiene 

for det arbeidet vi utfører i barnehage og skole 

Hva mener du er det viktigste en slik plattform 

må omfatte Vi håper nettsidene kan være et 

godt verktøy for diskusjon ute på de enkelte 

arbeidsplassene. 

Besøk vår nye side www.udf.no/profesjonsetikk 

nå! 

i HSH 

> Det ble meklingsløsning i HSH Spesialisthelsetjenesten. 

Partene møttes hos Riksmeklingsmannen 

den 29. august, og kom til enighet 30. 

august. 

Resultatet ble en pott til lokale forhandlinger 

på om lag 1,3 prosent, som gir en ramme i oppgjøret 

på om lag 4,3 prosent. 

Beregningsutvalg i HSH HUK skal innhente 

lønnsstatistikk for å etablere en felles forståelse 

av lønnsutviklingen på Landsoverenskomst for 

spesialisthelsetjenesten. 

Se www.udf.no/tariff 

67

B-Postabonnement 

Returadresse: Utdanning 

Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo 

”Meget nyttig og godt 

oppdatert.” 

Lærere Holviga Skole, Grimstad 

Skoleplan.no - Hvem beskytter 

jentene – Plan Norge 

Dette nummeret av Skoleplan.no har et spesielt fokus 

på barns beskyttelse, utdanning og vold mot jenter. 

Stoffet er tilpasset kompetansemål i flere fag i videregående 

skole. Kan brukes som selvstendig arbeidshefte 

eller sammen med ressurser på nettsiden. 40 sider. 

Om Leger Uten Grenser 

– Leger Uten Grenser 

Leger Uten Grenser er en av verdens største uavhengige 

humanitære organisasjoner. Denne brosjyren beskriver 

hvordan tusener av internasjonale feltarbeidere arbeider 

side om side med titusener av lokale kolleger for å gi 

medisinsk hjelp til mennesker i krig, krise og konflikt. 

Brosjyren er på totalt 20 sider, og passer for alle fra ungdomsskolen 

og oppover. 

Miljøagentrapporten nr 4/2011 

– Miljøagentene 

Miljøagentrapporten nr 4 har tema transport. Her kan 

du lære mer om NSBs nye miljøtog, ta miljøquiz og i 

tillegg finne ut hvilke partier som er mest miljøvennlige. 

Det følger også med et hemmelig oppdrag og et Gå til 

skolen- refleksklistremerke i hvert blad! 

Radikalt Europa – Europabevegelsen 

EU har blitt den viktigste arenaen for de jobber for menneskerettigheter, 

miljøvern, velferdsvekst og solidaritet 

mellom folk i Europa. EU gir muligheter det gamle 

Europakartet ikke kunne gi. I denne boka fortelle en 

rekke politikere og aktive i interesseorganisasjoner fra 

hele Europa hvilke muligheter de ser innenfor EU. 

Bygg landet på ny! 

– Sosialistisk Ungdom 

Sosialistisk Ungdoms manifest ”Bygg landet på ny” 

handler om hva Norge skal leve av i framtida og hvordan 

framtidas arbeidsliv skal se ut. Manifestet spør: 

Hvordan kan arbeidslivet bli mer demokratisk Hva skal 

vi jobbe med når vi blir voksne Hvordan kan framtidas 

produksjon bli mer miljøvennlig 

Skitne penger - kampen mot skatteparadisene 

– ATTAC 

Omtaler skitne penger, skatteparadis, multinasjonale 

selskaps skatteunndragelse - fra U-land og fra Norge. 

Presenterer også løsninger. Gode illustrasjoner. Heftet 

inneholder også en kort presentasjon av Attac, tips om 

videre lesning og informasjon til lærere. Heftet passer 

for videregående skole. 20 små sider. 

Alt du trenger å vite om kviser 

– Galderma Nordic 

19 av 20 ungdommer er på et eller annet tidspunkt plaget 

av kviser. Det er så vanlig at det regnes som en del av 

puberteten. Til tross for dette er det mange som tror at 

det ikke er hjelp å få, eller som tar i bruk metoder som 

egentlig ikke har noen effekt. Denne brosjyren inneholder 

en rekke fakta om kviser – hva du kan gjøre for å bli kvitt 

dem og dermed forhindre både fysiske og psykiske arr. 

Urettferdighetskartet – Hei Verden 

Et verdenskart som illustrerer forskjeller i levekår etter 

Verdensbankens inndeling i rike, middels rike og fattige 

land. Kartet måler 1 x 0,7 m, og har humoristiske 

illustrasjoner. Mrk Kartet er beregnet på prosjekt-eller 

gruppearbeide. 8.-10.trinn, Samfunnsfag. 

Undervisningsmateriell skal være bra og gratis! 

Bestill gratis tilleggslitteratur om forskjellige emner på 

www.subjectaid.no 

Dere betaler ingenting for verken materiell eller frakt. 

utdanning_14_2011.indd 1 2011-08-31 15.17

Utdanning nummer 14 2011 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?