FNR12_2011

jeblad

FNR12_2011

Postabonnement B

Returadresse

Forsvarets respons senter

Bygning 65

Oslo mil/Akershus

NO-0015 OSLO

F • FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2011

FORSVARETS FORUM

NR 12 11

DESEMBER

AKTUELT

Piratjegerne

SIDE 16

REPORTASJE

Fredsstyrken i Sinai

SIDE 40

I ett år fulgte vi førstegangstjenesten

til Lisbeth Fekjær. SIDE 24

RETURUKE 04

INTERPRESS NORGE

ISSN 0809-845X Kr. 39,-

MITT ÅR

I FORSVARET


annonser

annonse

Ønsker du å bidra til økt transportsikkerhet

Statens havarikommisjon for transport (SHT) har som oppgave

å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen luftfart,

jernbane, veitrafikk og sjøfart. Formålet er å bedre sikkerheten

innen transportsektorene. SHT har i dag 45 ansatte og er

lokalisert i nye romslige lokaler på Lillestrøm. SHT er en IAvirksomhet.

Statens havarikommisjon for transport kan tilby en interessant

stilling med gode muligheter for faglig utvikling, utfordringer og

variasjon i et allsidig kompetansemiljø.

SHT har ledig stilling som

HAVARIINSPEKTØR I SJØFARTSAVDELINGEN

Søknadsfrist 20.12.2011. Ytterligere opplysninger om stillingen

kan rettes til fungerende avdelingsdirektør Morten Kveim,

tlf 63 89 63 53 / 951 90 819 eller direktør William J.

Bertheussen, tlf 63 89 63 02 / 974 85 770.

Fullstendig kunngjøringstekst og mer om etaten finnes på

SHTs nettside www.sht.no

Utlysning av tilbud fra Hærens kunnskapslegat

1. Bakgrunn

Styret i Hærens kunnskapslegat (HKL)

anmoder om at følgende blir gjort kjent

for potensielle søkere.

vitenskapelig arbeid med relevans til

Hæren. Belønning kan være Hakon

Hansens gullmedalje og/eller et beløp

fastsatt av legatstyret.

2. Hvem er søknadsberettiget

Offiserer fra Hæren med utdanning fra

Krigsskolen (Bachelor-nivå el høyere) kan

søke om følgende:

3. Stipendier

Søknaden skal være faglig og/eller tjenestemessig

begrunnet og må inneholde et

budsjett for eventuelle reisekostnader.

Fullfinansiering kan ikke påregnes.

4. Belønning for militærvitenskapelig arbeid

Det kan søkes om belønning for militær -

5. Søknad

Skriftlig, personlig søknad med nødv vedlegg

sendes elektronisk til HKLs styre

v/major Per Ola Elverum Hansen,

Hærstaben, epostadresse:

perohansen@mil.no.

Søknadsfrist er 15 feb 2012.

Kunngjøring av tildelinger vil skje medio

mars 2012.

Evt spørsmål om legatet kan rettes til maj

Hansen (tlf siv 77 62 87 25, mil 510-8725,

eller epostadressen ovenfor).

2

DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011

99


annonse

F DESEMBER 2011 3


På leting

etter pirater

Forsvarets

forum vant

Fagpressens

forsidepris.

16 Et Orion-fly gjøres klar for

å forlate Seychellene. Oppdrag:

Finn pirater i det indiske hav!

Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS

aktuelt

Amundsens militære menn

36

Da Roald Amundsen satte fart mot Sydpolen, var syv av 19 menn militære.

teknikk

& viten

portrett

Forsiden: Lisbeth Fekjær under øvelse.

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

32

«Det er slutt på at vi

kaster alt opp i lufta

hvert fjerde år»

ESPEN BARTH EIDE,

forsvarsminister

40

«Vi føler oss ikke truet,

men situasjonen er

til tider ustabil»

ROAR LAUGERUD, sjef for

fredsstyrken i Sinai

Multiplagg på hodet

50

Foto: GEORG MATHISEN

Forsvarets nye hjelm skal ikke bare

beskytte soldaten – den frigjør også

hendene og forbedrer syn og hørsel.

Krigerpresten

46 På 90-tallet ble han skutt på av en

snikskytter i Bosnia. Møt feltprost

Alf Petter Hagesæther.

Foto: ARNE FLAATEN

56

«Det er ei klassisk

mis forståing at likestilling

er likebehandling»

SUNNIVA ØRSTAVIK, likestillingsog

diskrimineringsombud

aktuelt

aktuelt

Fekjærs

forsvarsår

August, 2010: Lisbeth

Fekjær er på vei inn til førstegangstjeneste.

Nå venter tolv

måneder i Forsvaret.

24

■ FASTE SPALTER

6 Kort fortalt

8 Dette skjer

14 Fotoikoner

52 Vår store verden

59 Miniportrett: Håvard Klevberg

64 Aktiv

71 Språkspalten

74 Kryssord

75 Forsvarets informasjonssider

DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. NOVEMBER

4 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 5


kort

fortalt

20 år

siden

redaksjonelt

Kvinne i militær uniform

6

■ Nytt, nordisk

samarbeid. Norge,

Sverige og Danmark

ønsker å innlede

samarbeid om taktiske

transportfly,

Hercules C130. Dette

ble det enighet om på et forsvarsmøte i Sverige

i november. Finland og Island kan også bli trukket

inn når de nordiske samarbeidsplanene skal

utdypes.

■ Penger i potten. Etter at juridiske sider ved

pokerspill blant soldater i Afghanistan ble vurdert,

opphevet militærpolitiet i de norske leirene

forbudet mot slikt spill. I Norge er nemlig

organisert pokerspill straffbart. Et rundskriv

skal være sendt til soldatene med oppfordring

til moderasjon

med

hensyn til

beløpet det

spilles om.

■ Beklaget nakenbading. Hele Forsvars-Norge

har beklaget at begge kjønn måtte kle seg nakne

i hverandres påsyn da en tropp skulle ha leksjon

i felthygiene. 23 år gamle Alice Asplund fikk mye

sympati da hun sto fram i mediene. – Vi skal ikke

krenke folk, og beklager på det sterkeste.

Hygiene i felt er et øvingsmoment for å skape

mestring, men hva som skal gjøres i praksis er

ikke nærmere beskrevet, sier stabssjef Trond

Salthammer ved 132 luftving i Bodø. Det er ikke

avklart om troppssjefen som beordret klærne av

kan vente seg en disiplinær reaksjon.

■ MTB-er med

hydraulikkklikk.

Seilingsforbudet

for de

seks MTB-ene i

Skjold-klassen vil

trolig vare ut året.

Det var feil i de hydrauliske systemene som

gjorde at Sjøforsvaret valgte å gi alle fartøyene

seilingsforbud. Dermed kunne de ikke delta i

øvelsen Flotex Silver i november.

– Det er ingen dramatikk i at vi måtte innføre

midlertidig seilingsforbud, det er helt rutinemessig

når feil oppstår, forklarer informasjonssjef

i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Per

Rostad.

– Personellet om bord fikk plass på andre fartøyer

under øvelsen. Vi håper at normal seiling

kan starte igjen over nyttår, sier Rostad.

DESEMBER 2011 F

FRA SJEF TIL STATSRÅD: Forsvarsminister Espen Barth Eide tok i mot Forsvarssjefens fag -

militære råd fra general Harald Sunde. Du kan lese hele rådet på forsvaret.no. Foto: ARNE FLAATEN

Kampfly til Ørland og færre vernepliktige

Ørland blir kampflybase, Heimevernet får færre soldater, Hæren en ny profesjonell

bataljon, og det blir færre vernepliktige – men de kan få lengre tjenestetid.

Det er noen av forslagene i det forsvarssjef

Harald Sunde kaller «det beste rådet som

Forsvaret kan gi». Torsdag 24. november overrakte

han sitt fagmilitære råd til

forsvarsminister Espen Barth-Eide. Det skal

være utgangspunktet for arbeidet med

Forsvarets neste langtidsplan, som be handles

i Stortinget våren 2012.

Luftforsvaret. Mest oppmerksomhet fikk naturlig

nok kampflybasevalget. Tre kandidater

har vært aktuelle som ny hovedbase, men

Evenes falt bort på grunn av begrensninger

under dårlige værforhold, og i Bodø må man

eventuelt bygge ny flystripe. Da ble Bodø-alternativet

det dyreste, og dermed sto forsvarssjefen

igjen med én kandidat: Ørland.

– På Ørland løser vi alle de operative oppgavene,

og det er det beste alternativet med tanke

på styrkeproduksjon. Du har øvingsområder

i umiddelbar nærhet og nesten ingen sivil

trafikk. I tillegg kan vi bruke den rullebanen

som allerede er der, forklarer Sunde.

Innenfor kontroll og varsling foreslås stasjonene

på Mågerø og i Sørreisa nedlagt.

Konkrete forslag. Forsvarssjefens fagmilitære

råd har også sett nærmere på landforsvaret

– med utgangspunkt i erfaringer fra internasjonale

operasjoner – og Forsvaret som helhet.

I tillegg har forsvarssjefen gått gjennom

Forsvarets rolle knyttet til samfunnssikkerhet i

lys av 22. juli. Her er noen av de viktigste forslagene.

■ Hæren profesjonaliseres, og to verne pliktige

bataljoner i Indre Troms (2. bataljon og

Panserbataljonen) blir til én profesjonell bataljon.

I tillegg får Garden beredskap s ansvar i

Oslo-området. Les mer om endringene i

Hæren på side 80-81.

■ Heimevernet skal ned fra drøyt 45 000 til

30 000 soldater. Av disse skal 3000 være innsatssoldater.

Målet er å f ri gjøre ressurser til

trening og øving.

HV- distriktene 01 (Rygge), 05 (Elverum),

11 (Åndalsnes) og 14 (Drevjamoen) foreslås

nedlagt.

■ Ettersom to vernepliktige bataljoner forsvinner

i Troms, reduseres antall vernepliktige.

Ifølge forsvarssjefen skal antall vernepliktige

tilpasses Forsvarets behov. Samtidig åpner

han for differensiert førstegangstjeneste – fra

6 til 18 måneder. Målet er mer kontinuitet i utdanning

og operativ virksomhet.

Les mer om dette på side 9 og 63.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

■ Riksrevisjonen på nakken. Riksrevisjonen påpekte nylig at det er vesentlige

svakheter i Forsvarets interne kontroll. – De påviste svakhetene skaper risiko for at

misligheter ikke forebygges og avdekkes, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Ved et stort

antall av Forsvarets avdelinger gjennomføres ikke regelmessige habilitetsvurderinger,

lyder kritikken. Og mange bruker ikke prosedyren for anskaffelser i henhold til For -

svarets regnskapssystem. Det gir risiko for at personell uten rett myndighet foretar

anskaffelser. Kontroll med rammeavtaler og leverandører, for å hindre overfakturering,

er også langt fra tilfredsstillende, ifølge Riksrevisjonen.

FAKSIMILE: Forsvarets forum nr.

25/26, 14. desember 1991.

■ Et norsk militært bidrag til Balkan ble

diskutert. – Med de motsetningene som

er mellom serbere og kroater, kan FN-soldater

få problemer med å opptre nøytralt.

Befolkningen på hver side lever i

hver sin verden. De får helt forskjellig informasjon

og det er mye følelser i bildet,

sa professor Svein Mønnesland fra

Ljubljana i Jugoslavia.

■ Forsvaret skulle velge nye stormpanservogner

til Hæren og hadde flere ulike

kandidater til utprøving. Kavaleriet ville

bli den mest moderne og påkostede våpengren

i Hæren dersom milliardsatsingen

ble realisert. Innen år 2000 skulle nye

Leopard stridsvogner, samt splitter nye

stormpanservogner, gjøre Hæren betydelig

mer moderne og slagkraftig.

50 år

siden

FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 25/26,

desember 1961.

■ Fallskjermhopping skulle ikke lenger

være forbeholdt noen få utvalgte offiserer.

Så sant Stortinget ikke hadde noen

innvendinger mot militærkomiteens innstilling,

skulle Hærens fallskjermskole begynne

sitt virke på Trandum våren 1962.

Foreløpig var planen at menige infanterister

og kavalerister skulle kunne være

elever. God fysisk form var et krav, og det

betydde at soldater klassifisert som

Stridende A var de aktuelle kandidatene.

■ En lettere indignert Reidar Kristiansen,

som tjenestegjorde ved Rygge hovedflystasjon,

rettet skarp kritikk mot norgesmesterskapet

i feltløp som ble arrangert

på Rygge. Alle som tjenestegjorde i arrangørgarnisonen,

ble nemlig nektet å

delta i konkurransen fordi de var for lokalkjente

i området. Spesielt ergerlig syntes

Kristiansen dette var da han så av resultatlistene

at personer som tidligere

hadde tjenestegjort på Rygge fikk delta.

Korleis er det eigentleg å gjere fyrstegongsteneste som kvinne

I denne utgåva av F kan du lese om korleis ei av dei som har gjort teneste, sjølv har opplevd det.

Lisbeth Fekjær har skrive dagbok – og skildrar eit år med slitsame øvingar, overnatting ute i 35

grader minus, ròtne egg og sardinar på deling – og om samhald og herlege opplevingar når ho

greidde oppgåvene saman med dei andre soldatane. Lisbeth Fekjær skriv også om korleis det er å

vere kvinne i militær uniform, ei uniform som heller ikkje passar heilt – og ho gjer seg sine tankar:

«Det merkes at det stort sett bare er gutter som jobber her eller som sitter i lederstillinger, de

tenker ikke på de tingene som vi jenter tenker på,» skriv ho.

Lise Fekjær er no ferdig med fyrstegongstenesta. Ho tykte det var mykje moro og mykje slit, og

ser ikkje bort frå at ho søkjer seg til Forsvaret igjen.

Finn fram til dagboknotata hennar på side 24 og få deg ei god leseoppleving.

«LIKESTILLING

KREV FAKTISK

AT FOLK VERT

BEHANDLA

ULIKT»

Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) starta for tre år sidan forsking på årskull

for å studere spørsmål knytte til kjønn, kultur og mangfald. Eit av funna er

at dei fleste kvinnene som byrjar i Forsvaret, sluttar før dei er tretti år.

FFI-forskar Frank Brundtland Steder meiner Forsvaret ikkje har prioritert

arbeidet med mangfald. Det er eit interessant synspunkt etter at Forsvaret i

mange år har hatt som mål å rekruttere fleire kvinner.

I hovudsak trivst kvinnene, men innrettar seg etter mennene og under -

trykkjer dei feminine sidene sine når dei byrjar i Forsvaret, seier Steder.

Likestilling krev faktisk at folk vert behandla ulikt, men framleis er det slik at kvinner ofte vert

vurderte ut frå krav som er tilpassa menn.

- Det er ei klassisk misforståing at likestilling er likebehandling. For ofte slår det ulikt ut og endar

i forskjellsbehandling, seier likestillings- og diskrimineringsombod Sunniva Ørstavik i ein annan

artikkel i denne utgåva.

Etter den mykje omtala nakenbadinga i Bodø i november bad ho om eit møte med forsvarssjefen

for å sikre seg at Forsvaret som arbeidsgjevar jobbar aktivt og systematisk med likestilling.

Eg trur mange leiarar på ulike nivå ynskjer å inkludere kvinnelege kollegaer i arbeidet, men vi er

ikkje like flinke til gjere det i praksis. Det er eit leiaransvar å ta eit oppgjer med mannskulturen.

For det er openbert at vi har eit stykke att før vi kan vere nøgde. Det har også Lisbeth Fekjær

fortalt oss.

Pressens Faglige Utvalg,

Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,

Tlf.: 22 40 50 40.

Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL

Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD

F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon

og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet

i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller

militære ledelsen måtte mene.

F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse -

skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener

seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å

kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:

MEDLEM AV

European Military

Press Association

Dette produktet er

trykt etter svært

strenge miljøkrav

og er Svanemerkt,

CO2-nøytralt og 100

prosent resirkulerbart.

Trykk:

Aktietrykkeriet AS

www.aktietrykkeriet.no

F DESEMBER 2011 7


Trass sin unge alder føreligg

no ei bok til tiårsdagen

i Kystjegerkommandoen.

10. desember markerast det i Harstad

at det er ti år sia avdelinga vart oppretta.

Då blir også boka «Fra Grøtavær til

Ghormach» lansert. Her har forfattar Roy

Andersen fått med seg heile forhistoria for

opprettinga av det som i dag er ei av dei

kvassaste og mest proffe avdelingane i

Forsvaret.

– Eg blei førespurt av Forsvarsmuseet å

skrive boka, og det var naturleg å gå attende

til det gamle Kystartilleriet for å få

med heile forhistoria til dagens Kystjeger -

kommandoen (KJK). Allereie på 50-talet

var det eit ønske om amfibiestyrkar og

mobile rakettbatteri, men planane blei lagt

vekk heilt til nokre av kystforta rundt

Harstad byrja med kystjegerpatruljar på

80-talet, fortel Andersen.

Det blei utdanna oppklaringspatruljar

som lokalt vart kalla kystjegerar, og då dei

lette missilbatteria Hellfire kom, såg ein

starten på eit mobilt kystforsvar, plassert

på båt. Litt etter modell frå Sverige.

– Kystjegerkommandoen såg dagens lys

for ti år sia, men heldt på å bli lagt ned då

Stortinget tvang gjennom MTB-ane. KJK

blei ingen amfibiebataljon, men enda opp i

ein profesjonell styrke på rundt 90 soldatar.

Ein innsatsstyrke med fleksibilitet, mobilitet

og profesjonalitet, slik tidlegare forsvarssjef

Sverre Diesen ynskja det, seier

Roy Andersen.

NB:

Drygt 200 sider er boka på. Ho presenterast

jubileumsdagen på Trondenes, kor

sjefen sjølv, kommandørkaptein Frode

Henriksen, har vore med heilt frå starten:

– Eg var utdanna på befalsskolen for

Kystartilleriet – kystjegerlinja og har sett ei

rivande utvikling frå berre menige i starten

til berre profesjonelle i 2006. KJK er

framleis ei Harstad-avdeling med utdanning

og seleksjon på Trondenes, sjølv om

den taktiske båtskvadronen har hovudsete

i Bergen. Han er likevel ikkje ein organisk

del av KJK, understrekar Henriksen.

Forutan å presentere den nye boka vil

jubileumsprogrammet omfatte ein brif om

spesielle hendingar som har farga KJK,

kransnedlegging på bautaen i leiren (KJK

er den avdelinga som har hatt størst tap i

Afghanistan), brif om den nye kystjegerforeninga

med kameratfond og ein betre middag

for dagens tilsette og viktige støttespelarar.

– Vi tar inn rundt ti nye kystjegere kvart

år, nokre sluttar etter få år medan andre

held fram på militære skoler. Vi har eit lite

og intimt miljø med godt kameratskap og

gode eigenferdigheiter. For ti år sia såg ein

nok for seg ei større avdeling, men utviklinga

over tid har gått meir i retning av

kvalitet enn kvantitet. Både økonomi og

evne til å fylgje opp den enkelte set grenser,

avsluttar KJK-sjef Frode Henriksen.

Mange reknar viseadmiral Jan Eirik

Finseth som KJK sin idémakar, og stabssjefen

i Forsvarsstaben er til stades i Harstad

på jubileumsdagen.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

dette

skjer

DESEMBER/JANUAR

MARITIM AVDELING: Ein kystjeger-patrulje i det kystnære området. Foto: KJK

Bok på tiårsdagen

Frå midt i januar vil den politiske leiinga

reise rundt til avdelingar i samband med

det militære rådet frå forsvarssjefen.

MØTE & SEMINAR

6-8/12: Seleksjonssymposium på Sjøkrigsskolen.

7-8/12: Styremøte Vernepliktsverket, Garnisonen i

Porsanger.

12-16/12: Kurs i krigens folkerett i Oslo.

13-14/12: Global Force Generation conference SHAPE.

14/12: Julemøte i Marinens Sanitetsoffisersforening på

Sverresborg.

9/1: Statsrådens nyttårsforedrag i Oslo mil. Samfund.

10/-11/1: Flytryggingsmøte Gardermoen.

12/1: Ine Marie Eriksen Søreide i Bergen militære s

amfunn.

18-19/1: Militærkomiteen i Nato møtes i Brussel.

23/1: Nyårsforedraget til forsvarssjefen på Oslo mil.

Samfund.

25-27/1: Årsmøte Nettverk for kvinneleg befal.

31/1: FFI-forum om framtidas landmakt.

31/1-2/2: Luftmaktseminar Trondheim.

KULTUR

9/12: Julearrangementet på Karljohansvern.

9-11/12: Kunstutstilling Circle of Memory

Akershus festning.

9/12: Swinging Christmas i Harstad.

10/12: Marinemusikken sin julekonsert i Horten kyrkje.

10/12: Brigadesjefen sin julekonsert med Forsvarets

musikk Nord-Noreg på Bardufoss.

11/12: Luftforsvarets musikkorps sin adventskonsert.

14/12: Kyrkjeparade Håkonshallen.

14/12: Marinemuseet markerar 100 år på Sydpolen

med krans på Wistingmonumentet i Horten.

15/12: 70-årsmarkering av Måløyraidet ved

Lingebautaen.

16/12: Kyrkjeparade Stavanger domkyrkje.

16/12: 331 og 332 skvadron flyg julestjerne på strekninga

Bodø–Tromsø.

16/12: 338-skvadron flyg julestjerne i Sør- og Midt-Noreg.

24/12: 139 luftving flyg julestjerne i Midt-Troms.

6/1: Nyårskonsert på Bardufoss.

7/1: Nyårsball Oslo mil. Samfund.

12-13/1: Marinemusikken med nyårskonsert i

Bakkenteigen og Grimstad kulturhus.

14/1: Nyttårsball Sjømilitære Samfund Bergen.

20/1: Luftforsvarets musikkorps: Weill, Weimar

og Cabaret.

ØVINGAR

8-13/12: Messe i Indre Troms.

9/12: Avslutning Swiss nightway Ørland.

23-27/1: Sølvrev Rena.

ANDRE HENDINGAR

6-10/12: Statssekretæren i USA.

9/12: Medaljeseremoni PRT Gardermoen.

9/12: Ketil Stokkan og Tore Hansen spelar opp på

FOH-sjefen sitt julebord i Bodø.

10/12: Kystjegerkommandoen markerar 10 år med

bok i Harstad.

12-13/12: Noregsvitjing for latvisk stabssjef.

15/12: Søknadsfrist Forsvarets flygeskole.

16/12: Medaljeseremoni Ocean Shield på Akershus

festning.

20/12: Overtaking av første NH-90 på Bardufoss.

3/1: Start januarinnrykk.

15/1: Søknadsfrist krigsskolane.

15-31/1: Opptak til befalskurs Kjevik.

19/1: Blinkengallaen til Forsvarsbygg.

20/1: Medaljeseremoni NCC, NSE og NAD

på Gardermoen.

Vi i Forsvaret har nå gitt vårt råd, nå er det opp til regjeringen

å ta dette videre til en ny langtidsplan, skriver Harald Sunde.

Evne til innsats!

24. november leverte jeg mitt fagmilitære

råd til forsvarsministeren. Det er et råd for den

videre utvikling av et forsvar som ser tilbake

på ti år med operasjoner i Afghanistan, nylig

deltakelse med kampfly i operasjoner over

Libya, og som på hjemmebane er tett integrert

i et samfunn fremdeles rystet etter den

tragiske terrorhendelsen den 22. juli.

Erfaringene tegner et bilde av en

uoversiktlig sikkerhetssituasjon der

Forsvaret må være forberedt på å

løse oppgaver fra regulær strid til

støtte for det sivile samfunn.

Gjennom det fagmilitære rådet har

vi gjort en analyse for å besvare

spørsmålet: Hva slags forsvar

trenger Norge i fremtiden Mitt

korte svar er – et moderne forsvar

med reaksjonssterke og tilgjengelige

styrker, klare til innsats –

hjemme og ute. Norge trenger et

innsatsforsvar hvor vi litt enkelt

sagt er klare på timer og dager, ikke

uker og måneder.

Et slikt forsvar, basert på utnyttelse

av moderne teknologi, høy

kompetanse og treningsnivå, må

kontinuerlig fornyes for å være et relevant

sikkerhetspolitisk verktøy. Kombinasjonen av

teknologi og rett kompetanse gir Forsvaret økt

operativ evne, men det koster. Et sentralt

eksempel er anskaffelsen av nye kampfly. F-35

vil være en hjørnesten i innsatsforsvaret og vil

gi økt operativ evne. Anskaffelsen gjøres

mulig gjennom en kraftsamling og effektivisering

innenfor kompetanse og basestruktur,

men er også avhengig av økte forsvarsbudsjetter

i årene fremover.

Noen har kalt det urealistisk å be om en

ytterligere styrking av et allerede sterkt

forsvarsbudsjett. Til det må jeg bare understreke

at det er det som skal til for å møte

ambisjonsnivået Stortinget allerede har

vedtatt, i tillegg til å innføre F-35. Det har vært

viktig for meg at vi har gitt den beste anbefalingen

vi kunne innenfor rammene denne

vedtatte ambisjonen har gitt. Samtidig som vi

ber om en styrking av budsjettet, legger rådet

opp til en ambisiøs effektiviseringsplan, der vi

«NORGE

TRENGER ET

INNSATSFOR-

SVAR HVOR VI

LITT ENKELT

SAGT ER

KLARE PÅ

TIMER OG

DAGER, IKKE

UKER OG

MÅNEDER»

hele tiden må søke smartere og mer effektive

måter å drifte Forsvaret på.

Etableringen av én kampflybase på Ørland og

et nasjonalt luftoperasjonssenter integrert

med Forsvarets operative hovedkvarter

utenfor Bodø, er de viktigste tiltakene. Tre

baser legges ned og midler frigjøres dermed til

investering og drift av et overlegent kampfly.

Opprettelsen av et nasjonalt luft -

operasjonssenter, integrert med det

operative hovedkvarteret på Reitan,

vil også gi Norge en forbedret evne

til å planlegge og lede luftoperasjoner

i fremtiden.

Fra en hovedbase på Ørland kan

F-35 flyttes til andre baser, som

Andøya, Banak, Bardufoss eller

Rygge, for å utøve luftmakt der det

skulle være i Norges interesseområde.

Konseptet ble demonstrert da

Forsvaret flyttet luftmakt fra Norge

til Libya på 100 timer med dagens

F-16.

For Hæren er målet styrket reaksjonsevne

og tilgjengelige styrker.

Verneplikten vil ligge til grunn for

fremtidens hær, men etableringen av en ny

bataljon med hovedsakelig vervede

soldater vil være det viktigste grepet

for å styrke den operative evnen. Slik

det er i dag går for mye tid til utdanning

og opplæring, og det gir lite tid

igjen hvor styrkene er klare til

innsats. Opprettelsen av en stående

bataljon i Troms vil gjøre at Hæren i

nord og i sør har styrker som er

klare til innsats i løpet av dager,

ikke måneder.

Heimevernet skal øve mer enn

tidligere, og det skal legges vekt på

målrettet øving og trening – gjerne

mot forhåndsdefinerte objekter. HV

skal fremdeles være der folk bor, og

der det finnes viktige objekter å

beskytte. Hele områdestrukturen skal

øves annethvert år, og hvert distrikt skal

ha dedikerte innsatsstyrker til fleksibel bruk.

Heime vernet vil bli redusert i antall soldater,

ledelsen

■ I denne spalten

skriver Forsvarets

ledelse.

men kvaliteten skal bli enda bedre. I det

fagmilitære rådet anbefaler vi bevisst kvalitet

fremfor kvantitet.

Jeg er glad for at vårt fagmilitære råd blir

gjort gjenstand for debatt, og at det vekker

engasjement. Nå følger en periode hvor

forsvarsministeren og regjeringen skal bruke

dette rådet som et viktig innspill til utarbeidelsen

av sin langtidsplan, som skal legges

frem for Stortinget til våren. Det vil helt

sikkert bli flere diskusjoner og spekulasjoner i

media i tiden fremover, og mange andre alternativer

blir sikkert lansert.

Frem til Stortinget har tatt sin beslutning,

antakeligvis frem mot sommeren 2012, er det

viktig for meg at Forsvarets ansatte holdes

godt informert om den

videre prosessen og

viktige beslutningspunkt.

Vi i

Forsvaret har nå gitt

vårt råd, nå er

det opp til

regjeringen å ta

dette videre til en

ny langtidsplan.

Harald Sunde,

forsvarssjef

8

DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 9


tall

TRIPOLI:

En kvinne

passerer

en grafitti -

tegning

som viser

Muammar

Gaddafi,

sønnen Saif

al-Islam

Gaddafi og

tidligere

etterretningssjef

Abdullah al-

Senussi bak

lås og slå.

Etter at borgerkrigen i Libya ble avsluttet

og Nato trakk sine luftstyrker tilbake,

uttalte FNs generalsekretær Ban Ki

Moon at dette bare markerte slutten på begynnelsen

for det libyske folk: «Det er nå

tid for alle libyere til å komme sammen ettersom

håpet om en fremtid kun kan realiseres

gjennom nasjonal enhet og forsoning».

Forsoning har de senere årene blitt et

moteord når det kommer til arbeidet med

å gjenreise nasjoner etter krig. Forsoning

betyr å gjenopprette brutte relasjoner.

kaserner på Kolsås ble i november stengt av hovedverneombudet

i Forsvarets avdeling for kultur og tra-

3 en egen komité som hvert år skal sørge for en verdig

personer i Lødingen kommunestyre er valgt inn i

2

disjon. – Jeg frykter helseskade, først og fremst på grunn av markering av veterandagen. Det var orlogskaptein og varaordfører

Frode Staurset (Frp) som kom med forslaget:

innemiljø og sanitæranlegg. Det er også observert rotter i

det ene bygget, sier assisterende hovedverneombud Frode – Jeg gremmet meg over at vi 8. mai i år ikke hadde noen

Færøy. 50 vernepliktige bodde på de to fraflyttede kasernene,

og disse er nå overført til ledige kasernerom. Men snart kommunen vår. Utenfor kirka har vi en bauta over falne i

høytidelighet, til tross for at det bor mange veteraner i

kommer nytt innrykk: – Det kan bli aktuelt å la flere få hjemmeboerstatus,

og at vi i større utstrekning benytter

kanskje på sikt vurdere en minnestein, sier Staurset, som

annen verdenskrig som vi kan bruke i et arrangement, og

Sessvollmoen, sier stabssjef Knut Henry Thorvaldsen.

nå tjenestegjør på Forsvarets operative hovedkvarter og

sist var ute i Sudan dette året.

FORSVARETS MEDIEGRUPPE:

Forsoning og oppgjør i Libya

Forsoningsprosessen i Libya er komplisert og vil kreve

svært lang tid, skriver oberstløytnant Tor Arne Berntsen.

Dette er imidlertid enklere sagt enn gjort.

For hva skal til for at forsoning skal kunne

skapes i et land som Libya La meg peke

på noen etiske og politiske utfordringer.

Den første etiske problemstillingen det

kan være naturlig å gå inn på, er knyttet til

spørsmålet om hvem som skal forsones.

Dette er et tilsynelatende enkelt poeng:

Når vi snakker om forsoning, må vi ha en

forståelse av hvem som er overgriper og

hvem som er offer. Problemet er likevel at

slike enkle kategoriseringer av offer og

overgriper sjelden fanger inn virkelighe-

tens mange nyanser. For hvor går egentlig

grensen mellom skyld og uskyld i et regime

der alle til en viss grad har måttet

underordne seg Muhammed al-Alagi,

justisministeren i den libyske overgangsregjeringen,

kom inn på nettopp dette

spørsmålet i et intervju med

International Herald Tribune: «Nesten alle

har på en eller annen måte bidratt i det

forrige regimet. Det som derfor trengs, er

en renselse, ikke straff.»

Foto: MOHAMMED SALEM/SCANPIX

20

En annen utfordring, som er vel så viktig,

handler om hvordan man skal forholde

seg til historien. Et av problemene i

Libya er at det ikke har eksistert uavhengig

medier til å dokumentere de mange

overgrepene, bortføringene og henrettelsene

som har funnet sted. I en situaukentlige

direkteavganger

mellom Oslo og Bardufoss ligger

inne i den nye flyruteavtalen

Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har

inngått med Norwegian for tre nye år.

Den gamle avtalen hadde 16 avganger på

vinteren. Det er også flere strekninger i

den nye rammeavtalen som skal gjøre

det enklere for Forsvarets personell å

komme raskt fram.

Forsvarets høgskoles mediegruppe

sjon der pålitelig kunnskap om fortiden

ikke er tilgjengelig, vil man heller

ikke ha en felles forståelse av hva som

har skjedd og hvem som har blitt rammet.

Derfor har flere nasjoner valgt å

etablere nasjonale sannhetskommisjoner

for å gi ofrene og de overlevende

anledning til å fortelle sine historier

og på den måten

skape et grunnlag for et

oppgjør.

Det er likevel dilemmaer

forbundet med det å

mane fram slike erfaringer

og minner fra fortiden.

For noen kan det

bidra til å lege sårene, for

andre kan det knytte en

enda sterkere til de overgrepene

som har skjedd.

Utfordringen handler

altså om å skape en forsoningsprosess

der historiens

overgrep adresseres

på en slik måte at man anerkjenner

ofrenes lidelse, men uten at historien

selv blir en kilde til nye konflikter.

En tredje utfordring handler om

hvordan man skal gjøre opp med fortidens

overgrep, og hvilke politiske og

etiske normer som skal legges til

grunn for et slikt oppgjør. Selv om tilgivelse

ikke umiddelbart eller alltid

fører til forsoning, vil enhver forsoningsprosess

ha visse elementer av tilgivelse

i seg. Gjennom tilgivelse skapes

et oppgjør med fortiden som vektlegger

integrering og fellesskap snarere

enn straff. Dette kan være en farbar

vei for å håndtere fiendskap og

motsetninger på lavt nivå som ikke

nødvendigvis vil kunne forfølges

innenfor rammen av et nasjonalt

rettsoppgjør.

14 000

soldater vil delta på Cold

Response i Nord-Norge midt

i mars, og dermed blir dette

den største vinterøvelsen

på svært lenge. 15 land er

representert, med Sverige

som største gjestenasjon.

■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i

aktuelle konfliktområder.

■ Bidrar med fagmilitære opp lysninger, kommentarer og analyser i form

av seminarer, kurs, fore lesninger og publikasjoner.

«FORSONING

BETYR Å

GJENOPPRETTE

BRUTTE RELA-

SJONER. DETTE

ER IMIDLERTID

ENKLERE SAGT

ENN GJORT»

Å vektlegge tilgivelse som del av en

slik forsoningsprosess innebærer

imidlertid ikke at kravet om å straffe

de mest ansvarlige kan settes til side.

Men også her finnes utfordringer. Å

straffe alle som har hatt sentrale posisjoner

i Gaddafis regime vil skape rettferdighet

i stram forstand, men vil også

kunne utarme det byråkratiske

system. En annen problematikk

går på avgrensningen

av et slikt rettsoppgjør.

Skal man holde seg til de

overgrepene som har skjedd i

rammen av Gaddafis diktatur,

eller skal man også inkludere

de overgrepene som har

skjedd i løpet av de siste måneders

frigjøringskamp

Forsoning handler om hvordan

man skal gjenopprette

brutte relasjoner. Det er en

krevende prosess, brolagt

med en rekke politiske og

etiske problemstillinger.

Mens Natos militæroperasjon hadde

et tydelig mandat og kunne gjennomføres

med hurtighet og besluttsomhet,

er den forestående forsonings -

prosessen komplisert og krever svært

lang tid. Samtidig er det nettopp i lys

av et slikt perspektiv at også den militære

innsatsen må vurderes. Om dette

er det historien vil dømme.

Skribenten

Oberstløytnant

TOR ARNE

BERNTSEN er

stabsprest ved

Forsvarets høgskole

kommentar


■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere

aktuelle temaer. Denne gang Siri Lill Mannes, journalist og forfatter.

Det usannsynlege er stadig det mest

sannsynlege, skriv Siri Lill Mannes.

Poenget med Forsvaret

Eg innrømmer det. Eg er nok naiv. Eg har faktisk tatt namnet

bokstaveleg. Trudd at Forsvaret er der for å forsvare landet mot

truslar og angrep. Det var derfor eg i si tid valde å gå på befalsskulen.

Fienden var rett nok lettare å få auge på då eg var 18.

Sovjetiske soldatar sto innan synsvidd frå norskegrensa. På

vår side pugga me russiske gloser som «stopp, eller eg skyt»

og kjenneteikn på stridsvogner. Dersom fienden kom, skulle

me saktens kjenne han igjen.

Det krevst litt meir fantasi og kunnskap for å fatte kvifor Noreg

treng Forsvaret like mykje i dag. For nokre held det med eit blikk

på kartet, historia og på verdas politiske og økonomiske utvikling.

Mange andre meiner det er lite truleg med ein konflikt på

norsk territorium. Tru og håp er fint til så mangt, men eit farleg

grunnlag for tryggleikspolitikk. Kven

«KAN NOKON

HELLER FOR -

KLARE OSS

ETTERNØLARAR

KVIFOR DET ER

MILITÆRT KLOKT

Å SAMLE ALLE

VÅRE VIKTI-

GASTE VÅPEN

PÅ ÉIN STAD»

trudde i år 2000 at norske soldatar snart

skulle krige i Afghanistan Eller bombe

Libya frå lufta Det same gjeld for

konfliktar i framtida. Det usannsynlege

er stadig det mest sannsynlege.

Forsvaret har dei siste åra levd etter

doktrinen «less is more». Færre er på militærspråk

blitt synonymt med betre. Betre

høyrest meir forsvarleg ut enn billegare.

Ta dei mykje omtalte basane for kampfly.

Forsvarsleiinga hevdar éin base er betre

enn tre. Økonomisk og praktisk. Men når

blei generalane økonomisjefar Kan

nokon heller forklare oss etternølarar

kvifor det er militært klokt å samle alle

våre viktigaste våpen på éin stad Kva

skjer viss den einaste basen for jagarfly i

Noreg blir sett ut av spel Angrep mot mål i Noreg er utenkjande,

svarer optimistane. Ok. Men treng me då Forsvaret

«Less is more»-doktrinen blir også ofte brukt om menneske i

uniform. Teorien er at jo færre soldatar me har, jo betre blir dei

utvalde. Teknologi og kompetanse erstattar støvlar på bakken.

Men kva når det smell på ein uventa stad Når høgteknologien

og spisskompetansen står fast hundre mil unna Eller i Afghanistan

Denne sommaren har vist oss kva minutt og timar kan

bety. Nå vil politikarane ha tilbake dei lokale elitestyrkane HV

nettopp har lagt ned. Erkjenninga er at ingen teknologi kan

erstatte folk med evne og lov til å handle. Heimevern har lang

tradisjon i Noreg av éin grunn: Dei er alt i området. Transport tar

tid. Jo mindre tid, jo betre.

Endeleg stemmer doktrinen

med terrenget. «Less is more.»

10

DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 11


annonse

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

klipp

Afghanistan - I

Jeg mener det er fullt mulig å

gjøre en god jobb i Afghanistan

og samtidig holde seg innenfor

folkeretten.

Den nyutnevnte forsvarsministeren,

Espen Barth Eide (A), til NRK Radio

Arkivfoto: ARNE FLAATEN

12

kjappe

4

– Hvorfor aksjon på trafikksikkerhet

– Forsvaret benytter seg av framkomst -

midler i alle størrelser, og ofte ferdes man

blant sivile. Man er derfor helt avhengig av

at sikkerheten ivaretas. Ofte ser vi problematikken

rundt den såkalte bare-kulturen.

Det er fort gjort å glemme regler og framgangsmåter,

spesielt i kampens hete – hvor

Forsvaret opererer. Det er viktig å etablere

gode holdninger og tilstrekkelig kunnskap.

– Har Forsvaret et godt trafikksikkerhetsapparat

– Forsvaret har i dag en egen styrings -

gruppe for trafikksikkerhet. I tillegg har

jevnlig oppmerksomhet rettet mot helse,

miljø og sikkerhet i stor grad bidratt til å

redusere ulykker og nestenulykker, men

det finnes fortsatt forbedringspotensial.

Mange vernepliktige bruker en form for

kjøretøy.

– Hva skal skje fremover

– Etter nyttår vil avdelingene få tilsendt

plakater, brosjyrer og filmer. Ved hver avdeling

skal det nedsettes en arbeidsgruppe

som er ansvarlig for utformingen og

gjennomføringen av Soldataksjonen på

lokalt plan. Det er opp til den enkelte av -

deling å vurdere hvordan man ønsker å

gjennomføre Soldataksjonen.

Grunnprinsippet er at den skal være en

«nedenfra og opp-aksjon». Budskapet er

imidlertid relevant både for befalet og de

vernepliktige.

– Hva er målet

– Øke bevisstheten rundt trafikksikkerhet

som et felles ansvar, skape et realistisk

bilde av faremomentene og øke Forsvarets

effektivitet og operative evne.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

DESEMBER 2011 F

Navn: Hege Therese

Solberg (20)

Stilling: Landstillitsvalgt

Aktuell: Soldataksjonen

«Knuste drømmer»

Afghanistan - II

Jeg har sett en del steder hvor det var håpløst.

Men siden ble det mye bedre.

Forsvarsminister Espen Barth Eide til NRK Radio

Strålende valg

Barth Eide er et strålende valg. Den eneste

grunnen til at han ikke er blitt minister tidligere,

er hans svake nettverk i Arbeiderpartiet.

Pensjonert flaggkommandør og forsvarsanalytiker

Jacob Børresen til Bergens Tidende

Greit utgangspunkt

Wikileaks-dokumentene igjen: Her betegnes

Barth Eide som «pro-USA», men ‹upålitelig når

det gjelder å sikre amerikanske interesser».

Farsunds Avis på lederplass

Libya – I

Den realpolitikken som i sin tid gjorde at

Vesten viste overdreven velvilje mot Gaddafi,

ble dermed til slutt avgjørende for å styrte

Libyas «gale hund». Det er et gledelig utfall på

en diskutabel prosess – et utfall Norge ikke skal

skamme seg over å ha bidratt til.

Bergens Tidende på lederplass

Libya – II

I den grad Muammar al-Gadafi var en tyrann,

ble tyrannen fjernet av en verre tyrann – Nato.

Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker,

forfatter og foredragsholder, i Aftenposten

Libya - III

Norske kampfly var

blant de første som

slapp bomber over

Libya. Vi skal være

stolte av å ha vært med på denne operasjonen.

Verdens Gang på lederplass

Litt å bale med

Skal vi som nasjon delta i krig alle steder der

man har en diktator, en rebell, en uforutsigbar

tyrnn som leder

Ove Mellingen, ansvarlig redaktør, i Telemarksavisa

En god følelse

På oppdrag for landet

ditt kan du strekke deg

ganske langt. Det er en

god følelse.

Bjørn Ola Kveli, fartøysjef på Orion, til Namdalsavisa

Hjertelyden

På Ørlandet er jagerflyene selve hjertelyden.

Så viktig er flystasjonen at Laila Lund er villig

til å gå fra arbeid, gård og grunn.

Avisa Nordland

Satt ut

Mange soldater blir satt ut når markørene roper

og skriker og banner. Men vi må jo gjøre det,

for det er slik folk i sjokk kan reagere på ekte

ulykker.

Åshild Pettersen, lotte, til Sør-Varanger Avis

Finland

Vi lever i ett land där en saklig och pragmatisk

diskussion om Nato är omöjlig. Så många skräckbilder

har djupa rötter i den finländska folksjälen

att den som försöker sig på en diskussion, stämplas

lätt som «pro Nato».

Hufvudstadsbladet, Helsingfors, på lederplass

Sverige

Det är inte acceptabelt att kalla någon för bög inom

militären, men att hota med att en anställds

flickvän ska våldtas är helt ok. Det konstaterar

Livregementets husarer (K3) efter en anmälan

från en pilot som deltog i en gisslanövning.

Svenska Dagbladet (bög er svensk for homse)

Trender

I løpet av min tid er bonuser frafalt, lønnen sunket,

gratis tannhelse forsvunnet, men kravet om

perfekte tenner står fortsatt.

Einar Magnussen, grenader, Stridsvogneskadron 1/

Telemark bataljon, i Verdens Gang

Katastrofe

Dette forslaget er en

katastrofe for oss.

Bataljonssjef Odd Andreas

Søbstad til Dagsavisen om

privatisering av systua til Hans

Majestet Kongens Garde

Eit hardt liv

Mellom turane over Atlanteren og Nordishavet

brukte vi pausane på barane i Liverpool. Eg hadde

ei jente som eg vitja der. Det var eit hardt liv,

so vi krigsseglarane romla saman det vi hadde av

pengar og brukte alt på øl. Vi kunne då ikkje døy

på havet med lommane fulle av pengar!

Olav John Kongestøl, krigsseglar, Fedje, til bladet

Nordhordland

Tilbakeblikk

I Norge kan ikke Hæren klare seg uten hester.

Kløvhestene kommer fram i terreng hvor de motoriserte

kjøretøyene må gi opp.

Vårt Land 9. november 1951

F DESEMBER 2011

13


Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRESS

fotoikoner

Berømte krigsbilder

og deres opphav

Fotografen:

Robert Capa

1913-1954

«Han var som en pokerspiller som

bedrev fotografi som attåtnæring». uttalte

forfatteren William Saroyan om Capa.

Robert Capas fryktløshet imponerte selv

de mest garvede soldater under annen

verdenskrig. Han var den første fotograf

som reiste verden rundt og oppsøkte krig

for å dokumentere dens grusomhet. Hans

mest berømte uttalelse var: «Er ikke bildet

godt nok, er det fordi du ikke var nær

nok!» Han levde praktisk talt etter denne

uttalelsen, for krigsfotografiet ble fornyet

av ham, og han var bestandig tett på soldatene,

enten det var under landgangen i

Normandie på D-dagen eller i jungelen i

IndoKina-krigen.

Hans navn var opprinnelig Endre Erno Friedmann, og han ble født

den 22 ok tober 1913 i Budapest i Ungarn. Han ønsket å bli forfatter

og forlot Ungarn 18 år gammel som uønsket radikaler. Han slo seg

ned i Berlin og fikk arbeide med fotografi. Dette ble begynnelsen på

en karriere som fotojournalist. Hans første store oppdrag var å foto -

grafere Leo Trotsky som holdt tale på Københavns fotballstadion.

Bildene ga et intenst ærlig uttrykk, tett på Trotsky.

Som ungarsk jøde var Berlin ikke et blivende sted, han reiste til

Paris og forelsket seg i Gerda Pohorylle, en tysk jødinne. Han lærte

henne å fotografere, og hun fikk raskt sine egne oppdrag. De forandret

navnene sine til Gerda Taro og Robert Capa. Sammen med

Gerda og en annen berømt fotograf, David Seymour, reiste de i 1936

til Spania for å dokumentere borgerkrigen. Dette var både et ideologisk

og yrkesmessig engasjement. I 1937 døde Gerda i en ulykke

med en stridsvogn. Capa var i Paris da ulykken inntraff, han sørget

dypt og hadde bare kortvarige forhold siden. Etter et opphold i Kina

for å dokumentere motstanden mot japansk invasjon var han igjen

tilbake i Spania, og etterhvert som annen verdenskrig skred frem,

ble det reiser til Nord-Afrika, Sicilia, Fastlands-Italia og Omahastranden

i Normandie. I den andre bølgen av tropper på D-dagen

svømte han med og tok 106 eksponeringer før han kom seg om

bord i et landgangsfartøy på returreise. Tilbake i England leverte

han filmene hos Life i London der en mørkeromsassistent ødela

filmene ved å tørke dem på for høy temperatur. Det var bare elleve

eksponeringer som var brukbare nok til å kunne trykkes, men de

ble til gjengjeld de mest dramatiske og berømte bildene fra landgangen.

«Death of a Loyalist Militiaman, Cerro

Muriano, Córdoba Front, Spania, September 5,

1936»

Dette er den spanske borgerkrigens mest

berømte bilde. Det er også verdens mest

omdiskuterte krigsbilde. Det har vært hevdet

at det fremstiller republikaneren Frederico

Borrell Garcia som trolig døde noen dager

etter at bildet ble tatt. Bildets negativ ble aldri

funnet, alle kopier ble laget på bakgrunn av en

papirkopi produsert like etter bildet ble tatt.

Striden rundt bildet har vært om det er ekte

eller ikke. Både Capa og Taro iscenesatte bilder

for å understreke borgerkrigens ideologiske

bakgrunn og dens grusomhet. I 1997 ble

Capas filmruller fra den spanske borgerkrigen

gjenfunnet ved en tilfeldighet. De ble tatt vare

på av en meksikansk general og fraktet til

USA. Da det skulle ryddes i en garasje, dukket

de opp. Gjennomgangen av negativene viste

mer av miljøet rundt bildet, og det ble verifisert

at stedet ikke var åsted for trefninger,

men et øvelsesområde. Garcia ble drept i kamper

et annet sted 50 mil lenger sydøst like

etter. Etter all sannsynlighet er det han som

ble fotografert på øvelsen. Konklusjonen i dag

er at bildet er ekte nok som et øvelsesbilde,

men det viser ikke en soldat som faller

for en geværkule. Diskusjonen om det er

arrangert eller ekte, og hvilken grunn Capa

hadde for å frigi det som et autentisk krigsbilde,

pågår fortsatt.

ARNE FLAATEN af@fofo.no

Kilder: Magnum, Time-Life, the Guardian, thedigitaljournalist.org

Etter annen verdenskrig reiste han på reportasjeoppdrag, blant

annet med John Steinbeck, og var med på oppstarten av billed -

byrået Magnum. Han var et festmenneske med stor suksess hos

kvinner, hans mest berømte erobring var skuespilleren Ingrid

Bergman som ønsket ham som ektemann, men Capa ønsket å

være en fri mann. På reportasjeoppdrag under den arabisk-israelske

krig i 1948 ble han såret i Tel Aviv. Han hadde også symptomer

på posttraumatisk stresssyndrom og ønsket ikke å dekke

flere kriger. I 1954 ble han bedt av magasinet Life om å reise til

IndoKina der Frankrike og Viet Minh var i krig. Capa reiste igjen

ut, og det ble hans siste oppdrag. 25. mai 1954 tråkket han på en

landmine og døde på vei til sykehuset.

14 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 15


aktuelt

Operation Ocean Shield:

Fra midten av september har Norge bidratt med et Orion P-3N overvåkningsfly,

samt en styrke på rundt 40 på Seychellene i den Nato-ledee operasjonen. Den

norske styrken – som er en sammensatt gruppe bestående av blant annet teknikere,

piloter samt andre støttefunksjoner – avslutter sitt oppdrag etter tre måneder,

i midten av desember 2011. Hensikten med oppdraget er å bekjempe piratvirksomhet

og beskytte skipstrafikken gjennom Suez-kanalen og Adenbukta i Det

Indiske hav der 20 prosent av verdenshandelen går. Høsten 2011 var det registrert

om lag 13 kaprede større handelsfartøy og 300 sjøfolk i fangenskap.

KILDE: FORSVARET.NO

Pirater i sikte

Overvåkningsflyet Hjalmar Riiser-Larsen sirkler 1000 meter over havet,

langt der nede forsøker piratene å gjemme seg om bord i båten.


∞∞∞

16 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 17



PIRATJAKT

aktuelt

UNDER OPPSIKT: Cirka 200 nautiske mil

fra land ble to fartøy, med det som trolig

var pirater om bord, oppdaget: En skiff og

en whaler som fungerer som forsyningsbåt

for piratene, var fortøyd til hverandre.

Alle foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN

«PIRATENE KAN SLÅ TIL NÅR SOM HELST»

– Yes, endelig! utbryter

co-pilot Anders Berge

(bildet).

Klokken elleve lokal

tid, lørdag 20. november

– cirka 200 nautiske mil

fra kysten mellom Kenya og Somalia –

blir piratene oppdaget.

Fartøysjef på overvåkningsflyet

Orion P-3N, Bjørn Ola Kveli, har

nettopp tatt en krapp sving og sirklet

over piratene med vingene nesten

vertikalt. Under flyskroget er det milevis

av blått hav i alle himmelretninger,

og det trengs et skarpt øye for å fange

opp den knapt 20 fot lange båten som

duver på bølgene. Men det kraftige kameraet

under flynesen slipper ikke de

antatte piratene på tokt av syne.

Koordinatene blir meldt videre over

en åpen kanal slik at lasteskip og annen

kommersiell skipsfart blir informert

om faren som lurer.

– Piratene kan slå til når som helst på

døgnet. De ligger og venter i et gitt område

så går de til aksjon, forklarer

Anders Berge.

Mannskapet i skiffen (en type jolle

som pirater ofte benytter for å borde

skip) gestikulerer og kameraet fanger

opp hektisk aktivitet på dekk.

En av mennene prøver desperat å

gjemme seg for flyet som sirkler ovenfor.

– Det er ikke fiskere, konkluderer

Berge etter nærmere undersøkelse av

den mistenkelige oppførselen.

Endelig gjør de norske soldatene det

de er sendt for å gjøre: å jakte pirater og

få et oversiktsbildet over situasjonen

på havet.

For bare én dag siden kunne ikke

nordmennene ha oppdaget piratene de

har i sikte.

Uten radar. – Vi skulle gjerne hatt

bedre tid til å forberede oss før vi reiste

ned slik at vi fikk testet alt utstyret.

Det er lett å se at styrkesjef på

Seychellene, Håvard Berg-Olsen, er

frustrert.

Rett før F reiste fra Gardermoen, kom

nemlig beskjeden som han helst skulle

vært foruten, det aldrende overvåkningsflyet

P-3N Orion var landfast

på Seychellene. I snart tre måneder har

44 menn og kvinner sørget for at pirater

utenfor Fastlands-Afrika var under

Somalia

Adenbukta

Seychellene

oppsikt i Nato-operasjonen

«Operation Ocean Shield». Men etter

150 timer i luften fordelt på 19 tokt

over et område nesten på størrelse

med Europa, var det stopp.

Radarantennen som det tidligere

hadde vært problemer med, fungerte

ikke slik den skulle.

– Det reduserer muligheten vår til å

oppdage pirater. Området et Orion-fly

dekker, tilsvarer det 15 marinefartøy

klarer, sier Håvard Berg-Olsen.

Oberstløytnanten forklarer at det

ikke er hensiktsmessig å fly uten ra-

ANDERS BERGE

dar, uansett hvor frustrerende det er

å være på bakken.

– Bruk av visuelle midler alene er

utilstrekkelig for å oppdage pirater. I

tillegg trenger vi radar for å kunne

navigere utenom dårlig vær og andre

fly, forklarer styrkesjefen, som

desperat har prøvd å finne en løsning

på problemet.

Den foreløpige konklusjonen er at

et Orion-fly på vedlikehold i Canada

må ofre sin radar for å få flyet på

Seychellene i lufta. Men det vil ta tid

før den er på plass, kanskje mer enn

én uke, får F beskjed om.

For innsatsen. Dagen etter, klokka

0900 onsdag 16. november, instruerer

sjef for Force Protection, Per Ove

Johansen, soldatene i sluttet orden.

De trener på oppstilling like ved

vingene på Hjalmar Riiser-Larsen.

Om én time skal kontreadmiral

Jaques de Solms fra Northwood i

England – som er hovedkvarteret for

antipirat-operasjonen – gi det synlige

beviset for innsatsen: en Natomedalje

for tjeneste i Afrika.

De norske soldatene passer på at

det ikke er løse tråder: Ermer brettes

opp, skolisser knyttes så de ikke

henger og slenger.

Soldatene, solbrente og sommerbrune,

søker tilflukt under flyvingen

for å komme unna solens varme

stråler.

Det hjelper lite mot den tropiske

luften som danner et vått vakuum

mellom ørkenuniformen og naken

hud.

Med tydelig fransk aksent forklarer

Jaques de Solms de rundt 40 oppstilte

at det norske bidraget har vært

nyttig for å stagge piratene, men at

det er langt igjen før de oppgir sin

virksomhet.

Ikke på land. – Vi savner flere rekognoseringsfly.

Nå er vi inne i en

periode hvor det å overvåke havområdene

er viktig etter at regntiden er

over, og piratene igjen tar til sjøen,

sier han.

– Det har vært framgang i å bekjempe

piratene nord i Adenbukta.

Likevel finner vi ikke en endelig løsning

på problemet på sjøen, den

finnes på land, sier de Solms, som

likevel avslår at Nato vil involvere

seg i den pågående konflikten der

Kenya har rykket inn i Somalia.

– «No boots on the ground», proklamerer

de Solms.

Stille. Etter medaljeseremonien er

det tydelig en god stemning blant

nordmennene. Soldatene tar bilder

av hverandre med brede smil og

glitrende medaljer som bevis på hva

de har deltatt i.

Det er gruppebilder, enkeltbilder

og en følelse av å ha utrettet noe.

Etter litt samles de i et avkjølt telt

blant konteinere i Camp Skare.

Diskusjonen går om framtiden til

SEREMONIEN: Under

en stekende sol ble den

norske styrken takket

for innsatsen av kontreadmiral

Jaques de

Solms fra det maritime

hovedkvarteret for

Nato, Northwood.

«VI SKULLE

GJERNE HATT

BEDRE TID TIL

Å FORBEREDE

OSS FØR VI

REISTE NED

SLIK AT VI FIKK

TESTET ALT

UTSTYRET»

HÅVARD BERG-OLSEN,

OBERSTLØYTNANT OG

STYRKESJEF

Orion, og det utrykkes et sterkt ønske

om å komme så fort i lufta som mulig.

– Jeg skulle gjerne vært i lufta nå, sier

Anders Berge, som til vanlig flyr

Orion godt og vel 800 mil nordvest for

Seychellene.

Han forklarer at det er helt andre utfordringer

de møter her enn for eksempel

i nordområdene hvor de vanligvis

flyr.

– Det er ikke tjuvfiskere vi ser etter

her, men pirater.

– Når vi ikke har en radar som fungerer,

er det veldig vanskelig å oppdage

dem blant bølger med hvite topper,

forklarer Berge.

Etter at de norske soldatene har fått

luftet frustrasjonen over mangelen på

ekstrautstyr, senker stillheten seg over

Camp Skare. Bare noen få vaktsoldater

i adgangsbua og en lege i sykecontaineren

viser at det er nordmenn i leiren.

Kidnapper fiskere. På Beau Vallon

Beach, cirka fire mil nordvest for

Camp Skare, slår store bølger inn og

skyller hvite sandkorn inn over land.

En kraftig østavind gjør at det bare er

de mest dumdristige som legger ut på

en svømmetur. Her lever lokalbefolkningen

av pengesterke turister som

kommer for å slappe av på lange kritthvite

strender og nyte det tropiske

klimaet. Men de siste årene har det

kommet færre besøkende til øyene, og

fiskerne som skal forsyne restauranter

og brødfø seg selv med fersk fisk, føler

seg ikke lenger trygge til havs.

Piratene fra Somalia har rykket

nærmere ferieparadiset og blitt enda

dristigere. De har sett seg ut lettere

mål enn store lasteskip som er beskyttet

av internasjonale styrker og

18 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 19


∞∞∞




PIRATJAKT

stadig oftere, har bevæpnet mannskap

om bord.

Sikkerhetssituasjonen utenfor

Seychellene har blitt drastisk forverret

de to siste årene.

– For noen uker siden ble to fiskere

tatt som gisler av piratene, den ene

av dem var over 60 år. Nå krever de

flere millioner euro for å løslate

ham, sier David Laporti, som himler

med øynene over de skyhøye kravene.

aktuelt

– Skyt dem. I likhet med lokalbefolkningen

på Seychellene setter

fruktselgeren fra Mahé Island stor

pris på den internasjonale innsatsen

for å bekjempe piratene. Likevel

skulle han ønske en enda hardere tilnærming

for å løse problemet. Da

hadde kanskje ikke fiskerne som var

rundt 100 kilometer fra land, blitt

kidnappet, hevder David Laporti.

– Det er veldig bra det soldatene

gjør, men det beste hadde vært å

skyte piratene.

– I fengslene våre får de alt, de

kommer inn tynne og de blir sluppet

ut feite for så å starte piratvirksomheten

igjen. Vår kystvakt har ikke

mulighet til å klare dette alene,

sukker Laporti, før han vandrer videre

på en nesten folketom strand.

Systemsjekk. Tilbake i den norske

leiren er de mer opptatt av å få flyet

på vingene enn av pirater som truer

turistnæringen og lokale fiskere.

Mens pilotene har lite å gjøre, er flyteknikerne

desto mer aktive.

I cockpiten i Hjalmar Riiser-Larsen

er det over 40 varmegrader og luftfuktigheten

trykkende. Svetten

renner av Karl-Øyvind Bråten og

Halgeir Årsandøy idet de går gjennom

sjekklisten for å finne eventuelle

feil som kan rettes opp for å få det

gamle flyet på vingene.

– Hvis vi hadde vært heldige,

hadde vi oppdaget feilkoblinger eller

lignende som vi kunne rettet opp,

men vi har ikke funnet noe ennå, sier

Bråten.

Halgeir Årsandøy sitter på gulvet

med bena strukket rett ut. Med en

hodelykt, skisser og et multimeter,

som måler blant annet strøm og

spenning, prøver han å utelukke

eventuelle feilkilder én for én.

– Flyet var forsinket fra Canada, så

det var ikke mulig å få gjennomtestet

systemet. Vi skulle ha testet det i

minst én måned før vi deployerte på

Seychellene. Vi må regne med feil,

men radaren vi sliter med, byttet vi

for en måned siden, sier radar- og kameratekniker

Årsandøy, og forsetter:

– Når den nye radaren kommer,

har vi bare én sjanse til å få det til å

fungere. Da er det viktig at jordingen

av ledninger fungerer som de skal.

VARME HENDER: Radar- og kameratekniker, Halgeir Årsandøy, hadde en vanskelig og varm oppgave med

å få Hjalmar-Riis Larsen på vingene etter at radaren i flyet sluttet å fungere.

Gode nyheter. I lufta nær grensen til

Somalia er problemene endelig

glemt. To dager tidligere kom nemlig

nyheten alle ventet på. Ved hjelp

av et russisk kommersielt transportselskap

landet den dyrebare lasten –

Raytheon-radaren til flere millioner

kroner – fredag kveld. Besetningen i

Hjalmar Riis-Larsen kunne endelig

gjøre det de hadde kommet for, men

ikke hatt kapasitet til på nesten en

uke: å jakte på pirater.

Etter å ha oppdaget to skiffer, der

den ene var tjoret til en «whaler»

som blir brukt som forsyningsbåt for

piratene, er det på tide å vende flyet

østover i retning Seychellene.

Koordinatene er blitt meldt inn

over radio, og informasjonen som er

innhentet er gitt videre til Ops-en

på Camp Skare.

Fartøyssjef Bjørn Ola Kveli lener

seg tilbake og overlater styringen av

Hjalmar Riiser-Larsen til Anders

Berge.

Snart hjemme. – Er det forebyggende

det dere gjør, reiser piratene hjem når de

blir oppdaget

– Noen velger å dumpe våpnene

sine, men kanskje det viktigste vi

gjør, er å informere på kanal 16 slik

at alle fartøy får vite hvor piratene

er, sier Anders Berge idet flyet nærmer

seg flyplassen på Mahé Island.

Nå gjenstår bare ti flyginger før

Hjalmar Riiser-Larsen og resten av

styrken på Seychellene reiser hjem

til Norge.

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no

«DET ER VELDIG BRA DET SOLDATENE GJØR, MEN

DET BESTE HADDE VÆRT Å SKYTE PIRATENE»

DAVID LAPORTI, FRUKT SELGER PÅ MAHÉ ISLAND

FRUSTRERT LOKALBEFOLKNING: I likhet med store deler av

befolkningen på Mahé Island mener David Laporti at piratene får en

altfor mild behandling når de blir tatt til fange. Helst ville han sett

dem skutt.

PIRATJEGERNE: Fartøy blir først funnet ved hjelp av

radar, og hvis en båt vekker mistanke, benytter P-3N

flyet Hjalmar Riis-Larsen et elektronisk kamera med IRfunksjon

for å undersøke om det er pirater de har i sikte.

20 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 21


22 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 23

annonse


Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Soldatjenta

Omvask, minus 35 i telt og rått egg og sardiner på deling.

Men også hundekjøring med fullt spann, pepperkakefest i

full «gru» og et unikt samhold. I ett år fulgte F førstegangstjenesten

til Lisbeth Fekjær. Dette er hennes historie.

Alltid digg å kunne slappe av litt

i et varmt telt mellom slaga

24 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011

25


4x4 intervalltrening utenfor leir. Fra Heggelia leir opp til

Polarbadet. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Oppstilling i Rusta leir.

Foto: ARNE FLAATEN

Jeg møtte på Sessvollmoen 16. august

2010. Jeg trodde jeg visste det jeg trengte å vite.

Jeg skulle til CSS-bataljonen på Bardufoss, der

skulle vi få lastebillappen og bare «kul’en». Så

enkelt var det ikke. Jeg skjønte fort under

utdanningsperioden at alt ender med en eksamen.

Og jeg som alltid har hata eksamener...

Hvordan skulle dette gå Jeg klarte meg akkurat

på de fleste prøvene helt til jeg kom til lastebillappen.

Da strøk jeg. Og ikke bare én gang.

Nei da, fire ganger strøk jeg på teorien før jeg

endelig klarte å stå. Dagen etter var det oppkjøring.

Dagen starta ikke som planlagt, for å si det

sånn. Jeg dro på kjøreskolen i leiren for å ta en

siste gjennomkjøring, men da streiket den ene

bilen etter den andre. Den fjerde (!) bilen jeg

fikk, måtte jeg hastekjøre til oppkjøringskontoret

i Finnsnes alene. Det lå 40 minutter unna.

Jeg var veldig nervøs. For første gang skulle jeg

kjøre helt alene med et ukjent kjøretøy uten å

vite veien helt. Jeg kom meg av gårde – for sent

– men fikk heldigvis gjennomført – og sto med

glans. Lastebilen havnet på verksted dagen

etter. Det var ikke min feil heldigvis. Noe var

galt med den fra før.

Omvask. De første ukene gikk mest til å lære

hvordan vi skulle kle oss, hvordan vi skulle

hilse på befalet, ta avmelding og ikke minst

hvordan vi skulle vaske rom og re senger. Det

var omvask hver dag. Ingenting var bra nok.

Befalet tok sats ved døra og sklei på magen

innerst inn under senga og fant en list i hjørnet

som ingen noen gang hadde sett, men der var

det så klart støv. Resultat: omvask. Jenteklær er

det ikke mye av i militæret, vi gikk rundt og

følte oss som macho gutter i stedet for feminine

jenter. Vi hadde store og klumpete uniformer,

spesielt når vi bare hadde fått utdelt en tilfeldig

størrelse som ikke helt passa.

«Jenteklær er det ikke mye av i militæret,

vi gikk rundt og følte oss som macho gutter

i stedet for feminine jenter»

«Bæsj and carry». Vi dro på øvelse og for første

gang skulle vi bruke knappetelt. Det var

også første gang vi hadde med BC («bæsj and

carry»). Ingen av jentene hadde lyst til å sette

seg på den, men vi hadde heldigvis sett at det

var en utedo like ved den ene skytebanen. Jeg

tok derfor motet til meg og gikk til den «skumle»

fenriken for å høre om jeg kunne få gå på

utedoen i stedet. Jeg fikk plent nei og beskjed

om at jeg bare kunne sette meg i skauen som

gutta. Jeg prøvde å si at det ikke var så lett, men

fikk ikke rikka på fenriken. Det endte med at

jeg snudde meg for å gå samtidig som jeg sa:

«Det er greit det, da driter jeg i hele jævla dritten!»

Jeg snudde meg tilbake. Fenriken sto med

haka på bakken. Hehe. Jeg mente det bokstavelig

òg. Det ble ingen dotur på meg den øvelsen,

selv om den varte en hel uke. Men jeg fant jo ut

litt senere hvorfor jeg ikke fikk gå på utedoen.

Der hadde de satt opp gassbu.

I gjørma. Endelig kom vi til den siste dagen av

øvelsen, og vi skulle ut i gjørmeløypa. Jeg

hadde gledet meg lenge. Det skulle bli artig. Vi

løp fra hinder til hinder og fikk straffe-pushups

og straffe-sit-ups. Vi var nær plasser vi ikke

skulle være nær og gjettet feil på lengder. Det

verste var når vi skulle åle oss over den verste

gjørma – og satte oss fast en etter en. Jeg lå rett

ut, armer og bein hadde satt seg fast, og jeg kom

meg ingen steder. Da hørte jeg løytnanten fra

sidelinja: «Kom igjen nå, Fekjær, dette klarer

du! Jeg skal ikke se at du gir deg nå!» Det kom

en ukjent energi over meg, jeg skjønner fortsatt

ikke hvor den kom fra, men styrken fikk meg i

alle fall til å dra meg ut av gjørma og komme

meg videre. Å, jeg hata som gal da jeg lå der og

ble isende kald, men er det én ting jeg har lært i

militæret, så er det at styrken kommer fra psyken.

Som vi alltid fikk høre: «Fysisk smerte er

psykisk smerte, og psykisk smerte er digg!»

Dommedag. Beretløpet gikk vi og gruet oss til

gjennom hele rekrutten. Det kom til å bli hardt,

ifølge alle skremselshistoriene. Det var nesten

så vi sov med klærne på så vi bare kunne hoppe

ut av senga for å være klare når «dommedagen»

skulle komme. Vi dro ut på øvelse fra

mandag til fredag, men torsdag morgen begynte

løpet. Vi hadde ikke sovet så mye den uka, og

ikke rakk vi å spise frokost; vi var ganske

mange som ikke hadde spist siden middag

dagen før. Vi stilte opp på kjent plass og fikk

ordrer om hva som skulle skje, gikk mange mil,

hatet masse, gikk mange nye mil og hørte på

alle guttene som klagde. Jeg ble så lei av å høre

på hvor pinglete guttene var at jeg snakket til

dem flere ganger og ba dem holde kjeft og

tenke positivt. Det var ikke noe verre for dem

enn for noen av oss andre. Vi fikk mange oppgaver

vi måtte gjennomføre, og det eneste vi

fikk å spise, var et rått egg og en boks sardiner

på deling. Den siste posten var sprengning. Vi

fikk beskjed om å legge oss ned «i skje» med

hørselvernet på. Jeg sovna. Jeg ble dratt opp i

søvne – og landet på den samme plassen. Og

sov fortsatt. Ikke skjønner jeg hvordan man

klarer å sove mens de sprenger rett ved siden av

deg, men det var ikke noe problem der og da. På

slutten av beretløpet skulle vi gjennom en hinderløype

med gru og våpen, alle kreftene mine

hadde forsvunnet for lengst, heldigvis var flere

av guttene i laget superhjelpsomme og fortsatt

positive. De hjalp oss som ikke orket mer, og vi

kom oss gjennom beretløpet alle sammen. Så

stolt jeg var da det var gjennomført. Vi kom inn

i plasthallen, de spilte «Alt for Norge» og tårene

til samtlige rant. En helt syk følelse jeg ikke

ville vært foruten.

Julefest. Så kom natta hvor alt av befal stormet

inn gjennom dørene. De banket i senger,

«Vi fikk beskjed om å legge oss ned i skje

med hørselvernet på. Jeg sovna.»

trappegelender og ropte «alarm» av full hals. Vi

hoppet ut av sengen og satte i gang med å få på

oss uniformen. Dette var like før jul.

Løytnanten kom inn på rommet vårt og fant

ut at han skulle stå der og vente på at vi fikk på

oss klærne. Vi sto i bare g-strengen og stressa og

prøvde å gjemme oss litt, samtidig som vi ikke

hadde tid til det sånn som han maste. Vi kom

oss ut og måtte beine inn igjen for å hente alt vi

hadde glemt x antall ganger. Da vi endelig

hadde fått med oss det meste av pakning og

utstyr, gikk vi mot plasthallen. Vi åpnet dørene

Den første rekrutt -

øvelsen: kamuflasje maling

i trynet, verne maskedrill

og «bæsj and carry» i

skogen bak et par duker.

Foto: PRIVAT

Isbading i Heggelia

leir, utrolig

kaldt i vannet, men

kjentes som det

var sommer da vi

fikk av oss den

våte uniformen.

Foto: TORBJØRN LØVLAND

og ble møtt med pepperkaker, gløgg og masse

levende lys.

Falt og falt. Den verste øvelsen var skiøvelsen.

Vi hadde drittvær gjennom hele øvelsen – regn,

snøvær, varmegrader og minusgrader om hverandre.

Det funka ikke å smøre Nato-plankene,

de kladda like mye uansett hva vi gjorde.

Skiene ble en halvmeter høyere enn de egentlig

skulle være og jeg trengte ikke gå langt før

jeg tryna, noe jeg gjorde flere ganger. Uansett

om jeg gikk oppover, bortover, nedover eller

26 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011

27


Vente -

tjeneste......

Skjer

det noe

snart

bare sto helt stille så tryna jeg. Å, jeg var så lei

sekken som falt over hodet, våpenet som

dunka meg i leggen eller det å reise seg opp når

jeg tryna. Det ble tyngre og tyngre for hver

gang. Og jeg som har holdt på med nordisk

hundekjøring i mange år og nesten aldri tryner

på ski!

Egen «butikk». Etter jul ble 2/4 og O/S containerne

mitt ansvarsområde, der er alt ekstrautstyret

som vi leverer ut til Panserbataljonen når

vi har forsyningspunkt. Det har vært veldig

ålreit å ha sin egen «butikk» ute i felt selv om

vi frøs ganske mye da vi sto ute og venta på de

få «kundene» som skulle inn i butikken vår.

Men det hjalp mye da vi fikk lastebil å varme

oss i. De øvelsene vi har vært på det siste halv -

året, var ganske så «chille». Vi lå i telt, sov mye

Foto: PRIVAT

Depot i felt under vinterøvelsen. Vi sto

der helt til morgenen i 30 minusgrader.

Sledekjøring på Altevann

sammen med velferden. En fantastisk opplevelse!

«Guttene tror noen ganger de kan gjøre akkurat det

de vil mot deg, men sett ned foten, så slutter de fort»

og hadde noen oppdrag innimellom. Noen

ganger var det litt for kjedelig, men vi klarte alltid

å holde humøret oppe.

Sledekjøring. På fritiden har vi hatt muligheten

til å melde oss på forskjellige kurs. Matte er

ikke å anbefale å ta som privatist i Forsvaret

dersom man synes det er et vanskelig fag. Jeg

møtte opp på eksamen, men strøk med glans.

Men jeg har tatt bartenderkurs, ordensvaktkurs,

jegerprøven, aksjeskolen og personliftkurs.

Før jeg dro inn, var målet å ta lastebillappen,

jegerprøven og båtførerprøven. Nå mangler

jeg bare båtførerprøven. I tillegg har jeg vært

så heldig og fått være med på to dager med sledekjøring.

Det var artig; jeg har alltid hatt lyst

til å prøve det. Vi kjørte buss opp til Altevann

og sto på sleden langt innover vannet med seks

hunder i hvert spann. Det var en super frihetsfølelse.

I tillegg fikk vi testet isfiske. Jeg har dårlig

fiskelykke og fikk jo ikke fisk, men jeg gjorde

et tappert forsøk. Det var godt at de som

arrangerte turen hadde tatt med seg masse digg

grillmat så vi slapp å sulte.

Å være jente. Jeg anbefaler alle andre jenter å

søke militærtjeneste. De aller fleste klarer å

gjennomføre det, selv om man føler seg som

meg mesteparten av tiden: grønn. Guttene får

fortsatt oppmerksomheten, de får de fleste oppdragene

og blir oftere mer kompiser med befalet,

men det er bare å være seg selv, så går det

som regel greit. Guttene tror noen ganger de

kan gjøre akkurat det de vil mot deg, men sett

ned foten, så slutter de fort. Det er lov å hate

uansett om man er gutt eller jente, og det er lov

«Det var uvant å være 25 år og bli skreket til av en som er 19»

Lisbeth Fekjær blar i bilder på pc-en.

Her er den første sola, forteller hun.

– Det var stort. Den kom 10. februar.

– Det var nedtur å dra opp til mørket når jeg

var hjemme på perm. Men det var også nedtur

å dra på perm når det var sommer i nord. Da

var jeg vant til at det var lyst hele døgnet.

I sommer ble 26-åringen dimittert – etter

ett år i CSS-bataljonen på Bardufoss. Da hun

var rekrutt, utfordret F henne til å skrive om

sine opplevelser. Ingen fikk vite om det –

selv ikke troppsbefalet hennes. Selv valgte

hun å søke seg til Forsvaret fordi hun var lei

barnehagejobben og fikk tips av ei venninne

som er løytnant i CSS-bataljonen. Kom hit,

sa venninna. Lisbeth bestemte seg for å

prøve.

– Jeg hadde et kjempebra år, sier hun i dag.

– Jeg har opplevd så mye spennende som

jeg aldri ville funnet på å gjøre ellers. Jeg

har sovet ute i 35 minus. Jeg har kjørt terrengkjøretøy.

Og jeg har blitt kjent med veldig

mange nye mennesker, forteller hun.

å si ifra når man føler seg urettferdig behandlet eller

tråkka på. Som jente i felt er det ikke alltid like lett å føle

seg ren, selv om vi har krav på å komme oss inn til leir

og få dusje minst én gang i uka, også ved øvelse. Men det

blir ikke praktisert. Jeg vet ikke om vi som jenter er for

dårlige til å gi beskjed om at vi har mensen, men det har

stort sett gått bra. Vi jenter er mestere til å finne smarte

løsninger. Men det merkes at det stort sett bare er gutter

som jobber her eller som sitter i lederstillinger, de tenker

ikke på de tingene som vi jenter tenker på.

Eldst. For meg var det en stor utfordring å dra inn i militæret.

Jeg fylte 25 år på innrykksdagen og var da eldst i

mitt kompani. Jeg fikk fort kallenavnet «gamla». Men

jeg er ikke så hårsår av meg, så det tåler jeg lett. Jeg var

vant til å bo alene, jeg har bare hatt én kjæreste som jeg

har bodd med, men nå skulle jeg plutselig dele rom med

fire andre jenter. Vi har byttet om litt på romma innimellom

og har hatt konflikter innad på jenterommene,

men vi har alltid klart å løse dem. Men én ting skal man

være litt forsiktig med, og det er at alle får med seg alt.

Det er nesten umulig å holde noe hemmelig, og ting kan

fort bli misoppfattet. Men stort sett ordner det seg. Vi

har hatt et veldig bra samhold gjennom hele året, både

gutter og jenter.

LISBETH FEKJÆR

– Det er mange andre fordeler også. Du får

dekt husleia. Og så får du gratis kurs.

Ingen fordeler. I ett år bodde Lisbeth Fekjær

på rom med fire andre jenter.

– Jeg merka at jeg var litt eldre. Jeg tror det

hadde funka bedre med gutter og jenter på

samme rom. Det hadde blitt mindre intenst –

og mindre baksnakking, sier hun.

– Du får ingen fordeler som jente i Forsvaret.

Du kan ikke bare sette fra deg sekken og si at

du ikke orker mer.

«NÅR DU ER MIDT I DET, ER DET

HAT OG PYTON» LISBETH FEKJÆR

Lisbeth har inntrykk at mange jenter tror

det er så tøft i Forsvaret. Derfor velger de det

heller ikke.

– Stefaren min trodde ikke at militæret var

noe for meg. Det var veldig motiverende. Jeg

var fast bestemt på at dette skulle jeg klare.

HJEMME: Lisbeth

Fekjær er ikke

fremmed for å

søke seg tilbake

til Forsvaret.

FFI-rapporter om kjønn

– Var det for mye fysisk aktivitet

– Jeg trodde det ville være mer fysisk. Jeg

gikk opp i vekt, jeg hadde trodd jeg ville gå

ned. Men vi spiste veldig mye. I Forsvaret vet

du aldri når du får mat, og øyet er alltid mer

sulten enn magen. Derfor tar du mer mat enn

du trenger. Og i Forsvaret må du alltid spise

opp.

– Hvordan var det å ha på uniform

– Det var lettvint. Men du føler deg ikke så

veldig jentete. På en måte er det greit, men

det er også greit å være litt feminin i blant.

Det var vanskelig å få tak i riktig størrelse, og

så var det mye mas om hvordan vi skulle ha

den på. Ta feltjakka, for eksempel. Hetta må

alltid festes riktig. Du kunne ikke bare ta på

jakka og løpe. Det var slitsomt.

Hat og pyton. Mye moro, men også mye slit.

Slik oppsummerer Lisbeth året i Forsvaret.

– Jeg husker vi løp rundt på «Fragleberget»

(øvingsområde) med masse utstyr. At vi krøp

og gjemte oss, mens befalet løp rundt med

sensorer og skrek og hoia. Vi hadde en korporal

som vi kalte Maskinen. Det var uvant å

være 25 år og bli skreket til av en som er 19,

sier Lisbeth.

I dag bor hun på Skjetten på Romerike og

jobber på aktivitetshjem og i skolefritidsordningen.

Men hun ser ikke bort fra at hun søker

seg til Forsvaret igjen. Og hun vil gjerne til -

bake til Indre Troms.

– Når du er midt i det, er det hat og pyton.

Du tror at det aldri skal ta slutt. Men med én

gang du er ferdig, så er det annerledes, sier

hun.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

I 2008 startet FFI forskning på årskull for å studere problemstillinger

knyttet til kjønn, kultur og mangfold. Oppgaven er å identifisere tiltak som kan

bedre rekrutteringen av kvinner. Prosjektet er nå forlenget til 2014. Dette er noen

av funnene:

■ De fleste observasjoner og refleksjoner prosjektet har gjort rundt det å være

kvinne i Forsvaret, er negative, framtredende og gjentagende over tid. Forsvaret

har problemer med å sette inn effektive tiltak for å utvikle organisasjonen i ønsket

retning.

■ Kvinnen i Hæren har vanligvis lavere grad, er midlertidig ansatt og har kortere

tjenestetid enn den militære mann. Hun har typisk sitt arbeidsfelt innen forvaltning,

logistikk eller sanitet.

■ De fleste jentene som begynner i Forsvaret, slutter før de er 30 år. En av grunnene

til det er knyttet til mobbing og uønsket seksuelt betonet atferd fra deres

mannlige kollegaer.

Prosjektleder FFI-forsker Frank Brundtland Steder mener at Forsvarets arbeid

med mangfold ikke har vært prioritert.

– Jenter vil behandles likt med guttene, de må bære tungt og kunne gå langt.

Jentene har gjerne lengre utholdenhet i felt, men løper ikke like fort 3000 meter.

I en forskningsrapport fra Norut i Tromsø konkluderes det med at kvinner i all

hovedsak trives, men at de innretter seg etter guttene og undertrykker sine feminine

sider når de trer inn i Forsvaret. Det kan være vanskelig å bli akseptert i det

maskuline miljøet uten å modifisere de feminine stereotypier, sier han.

28 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011

29


FEST: Generalmajor Robert

Mood ved enden av

det som en gang var Kongens

bord – nå nydelig

dekket til veteranlunsj.

aktuelt

Veteraner ved Kongens bord

Norske veteraner blir invitert til lunsj

– etter engelsk tradisjon.

En sløret novembersol over Lon don

lager myke skygger i rommet som en

gang var statsrådsal for en norsk regjering

i eksil. Og ved det som den gang

faktisk var Kongens bord, sitter verten

og noen av hans ærede gjester – to av

veteranene bærer Krigskorset med

sverd. Det er veteranlunsj hjemme hos

ambassadør Kim Traavik.

Et førtitalls inviterte har funnet frem

til 10 Palace Green ikke langt fra Ken -

sington Palace. Den norske stat har

siden 1936 vært leietaker av den staslige

bygningen, som har vært brukt som

bolig for den norske ambassadøren.

Under annen verdenskrig hadde kong

Haakon og kronprins Olav tilhold her

da de var i London. Hver fredag samlet

konge og regjering seg i ambassadørens

spisestue til statsråd etterfulgt av lunsj.

Nå er det Astrid Brodtkorb og Kim

Traavik som inviterer. Rett overfor verten

sitter to av æresgjestene – krigsve -

teran og leder for aksjonen mot tungtvannfabrikken

på Rjukan i 1943,

Joachim Rønneberg. Ved sin side har

han kaptein Jørg Lian, terrorbomberydder

som kan se tilbake på flere internasjonale

oppdrag. Begge har de mottatt

den høyeste utmerkelse nasjonen

Norge kan gi. Rønneberg ble hedret for

sin innsats i Norge og Lian for å ha

utvist stort mot i Afghanistan.

Britisk inspirasjon. – Det var nok den

engelske tradisjonen med å markere 11.

november som var årsaken til at en av

mine forgjengere fikk den gode ideen å

invitere veteraner til lunsj, forteller

Traavik.

– Når Norge nå har besluttet at frigjøringsdagen

8. mai også skal være en

offisiell veterandag som hedrer veteraner

som har deltatt i alle operasjoner,

TOPPMØTE: Ambassadør

Kim Traavik og

veteran Joachim

Rønne berg slår av en

prat på den samme

plassen som Rønneberg

for snart 70 år

siden møtte kong

Haakon.

Alle foto: ERLING EIKLI

vurderer vi om dette arrangementet

skal flyttes til mai, sier ambassadøren.

Ved «Kongens bord» sitter også sjefen

for Forsvarets veterantjeneste, generalmajor

Robert Mood. Til forsamlingen

forteller han at han er beæret over å ha

denne jobben.

Bruk veteranene. – Veteraner er erfarne

og kompetente soldater, som har

praktisk erfaring med å løse krevende

og risikofylte oppdrag under tidspress,

og i møtet med krevende verdispørs-

mål. Denne beskrivelse gjelder uansett

om vedkommende var aktiv

under annen verdenskrig, i Gaza,

Libanon, Korea, Darfur, Libya – og

jeg må holde på en god stund dersom

jeg skulle nevne alle stedene. I

dag har 6500 nordmenn tjenestegjort

i Afghan istan, konstaterer Mood.

– I fremtiden må vi bli langt mer

proaktive når det gjelder å ivareta

veteranene og utnytte den kompetanse

de besitter. Erfarne og kompetente

soldater er ikke bare rygg raden

i vårt militære forsvar – de er også en

utrolig stor ressurs for det sivile samfunnet,

fastslår generalmajor Mood.

Fornøyde gjester. Etter lunsj serveres

det kaffe i den vakre hallen. På

tung eikepanel henger store portretter

av tre konger og en dronning.

Stemningen er god, og praten går livlig.

Sjømannsprest Torbjørn Holt er

glad han står på gjestelisten.

– Dette er et flott arrangement som

jeg har sett frem til med stor forventing.

Vi har mange ganger hatt

gleden av å få besøk av veteraner i

Sjø mannskirken her i London. Flere

har bidratt med interessante foredrag

om sine opplevelser, sier Holt.

For krigshelten Joachim Rønne -

berg er et besøk i 10 Palace Green alltid

en spesiell opplevelse.

– Her møtte jeg kong Haakon. Vi

satt foran peisen i dette rommet. Jeg

husker kongen kastet en eske sigaretter

i fanget på meg og sa: Fortell!

Jeg fortalte, og han lyttet med stor

interesse, sier Rønneberg og smiler.

Mange minner. Helene Gregoire er

veteran på flere måter.

– Jeg har fått være med helt fra

starten, Jeg kan ikke huske hvor

mange veteranlunsjer det har blitt,

men det er ikke få. Det er en fin

tradisjon som vi veteraner setter

svært stor pris på, sier Gregoire.

Før annen verdenskrig reiste hun

til England for å studere språk. Sam -

me dagen hun fikk høre at tyske

styrker hadde okkupert Norge, meldte

Gregoire seg til tjeneste.

ERLING EIKLI ee@fofo.no

90 år med rød valmue

I år jubilerte The Royal British Legion og den røde valmuen.

I 90 år har britene hedret og gitt veteranene anerkjennelse

ved å bære en røde valmue de første dagene i november.

Ingen nyhetsoppleser på TV går på sending uten en rød valmue

i knapphullet på jakken. På fotballbanene, i forretnings -

livet og ved sosiale sammenkomster – over alt «blomstrer»

røde valmuer.

En annen stor veteranorganisasjon er Help for Heroes. Med

kongelige og superstjerner på laget inviterer organisasjonen

publikum til å delta i en rekke forskjellige aktiviterer for å

skaffe midler som skal gjøre veteranenes situasjon lettere.

Trimløpet Lunchtime4Tropps er en slik aktivitet. Ved å betale

15 pund i startkontingent kan man gå eller løpe den fem kilometer

lange løypa i Hyde Park. I år stilte hele forsvarsavdelingen

ved den norske ambassaden opp. Både forsvarsattaché

oberst Knut Helge Hamre (til venstre) og ambassaderåd for

sikkerhets- og forsvarspolitikk Erling Alvestad kan se langt

etter å få revansje på sekretær for FAL Siv Eide siden de to

herrer er hjemme i Norge neste gang Lunchtime4Tropps

arrangeres i Hyde Park.

30 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011

31


aktuelt

I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være

menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,

send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets

forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.

livet

BATALJONSPREST

PETER SHAW

WILHELMSSON OM:

ETIKK I PRAKSIS

Din vakt

■ Peter Shaw Wilhelmsson er bataljonsprest

i Telemarkbataljonen.


PRIVILIGERT:

Forsvarsminister

Espen Barth Eide

mener Norge er

i en særstilling i

Europa når det

gjelder ramme -

betingelsene

for Forsvaret.

Foto ARNE FLAATEN

Pengene på plass

Espen Barth Eide mener Forsvaret har kontroll med regnskapet

i langtidsplanen, men er bekymret for finansuroen i Europa.

– Det fagmilitære rådet som forsvarssjefen

har lagt fram, er et solid

grunnlag for det videre arbeidet med

ny langtidsplan, sier Espen Barth

Eide.

Regjeringen tar sikte på å legge fram

sitt forslag for Stortinget til våren.

Barth Eide understreker at de

endringene som nå skal foretas i

Forsvaret, på langt nær er så omfattende

som tidligere.

– Det er slutt på at vi kaster alt opp

i lufta hvert fjerde år.

–Er lokalisering av base for nye kampfly

det vanskeligste i arbeidet med langtidsplanen

–Nei, jeg synes ikke det er spesielt

vanskelig. Lokaliseringsspørsmål

engasjerer selvsagt dem som blir

direkte berørt, som med basevalg for

nye kampfly. Vel så viktig nå blir

spørsmål som Hærens innretning,

hvor mange vernepliktige soldater og

vervede vi skal ha – og Heimevernet

etter 22. juli.

Unik posisjon. – Det er et virkelig

stort privilegium å overta som statsråd

i en situasjon der inneværende

langtidsplan er fullfinansiert, og der

Forsvaret også har tatt grep som gjør

at det er balanse mellom oppgaver og

ressurser. Vi har fått økt operativ

evne, og har et meget godt utgangspunkt

når vi skal planlegge framover.

Få land er i en slik situasjon, men

også i Norge har ubalanse vært det

normale.

– Kjøp av nye kampfly vil vel bli en

økonomisk utfordring

– Det vil vi følge nøye opp. Vi vil

begynne å merke kostnadene i 2013,

men det er mot slutten av dette tiåret,

ved 2018-2019, at det blir virkelig

store summer. Men forutsetningen

har hele tiden vært at det må tilleggsfinansiering

til for kampflyene.

Forsvarssjefen har lagt fram planer

som innebærer en reell videreføring

av dagens budsjettnivå pluss ekstra

bevilgninger til kampflyene.

Usikre tider. Forsvarsministeren ser

med uro på de mørke skyer over

Europa:

– Så langt er det sosiale og økonomiske

problemer, men av erfaring vet

vi at det kan spille over på andre

«DET LAVE

BIDRAGET TIL

FN-STYRKER

I DENNE

PERIODEN HAR

FLERE ÅRSAKER,

SÆRLIG AT VI

HAR HATT

STYRKER

STÅENDE I

AFGHANISTAN»

ESPEN BARTH EIDE,

FORSVARSMINISTER

områder også. Det er viktig å drive en

helhetlig sikkerhets- og forsvarspolitikk

for å sikre fred, forutsigbarhet og

stabilitet, sier Barth Eide.

Regjeringen har et uttalt mål om at

en større del av utenlandsoperasjoner

norske styrker deltar i, skal være FNoperasjoner.

Feltsykehuset og vann -

boring i Tsjad i 2009-10 er likevel den

eneste FN-operasjonen (Minurcat)

Norge har deltatt i de siste årene.

– Det lave bidraget til FN-styrker

i denne perioden har flere årsaker,

særlig at vi har hatt styrker stående

i Afghanistan. Det har vært meget

krevende, ikke minst for Hæren.

Styrkebidraget til FN har vært lavere

enn det som vil være naturlig på sikt,

sier Barth Eide.

Krever kontroll. Med de kuttene i forsvarsbudsjettene

som europeiske allierte

har foretatt og som USA har varslet,

understreker han at det blir enda

viktigere for Norge å holde orden i sin

økonomi.

– Jeg minner om at av et forsvarsbudsjett

på 40 milliarder kroner, bruker vi

39 milliarder her hjemme i Norge. Og

Nordområdene forblir vårt viktigste

satsingsområde.

TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no

Det er ikke viktig å ha gode holdninger. De duger ikke

til noen ting. Ikke i krig, i alle fall. I krig må man gjerne

ha mange gode holdninger, men det er egentlig fullstendig

meningsløst og bortkastet! Soldaten trenger ikke

holdninger. Det er ikke så rart, egentlig, for når fienden

forsøker å ta fra deg livet ditt, eller livet til kameratene

dine, da er holdninger til svært liten hjelp. Gode holdninger

hjelper heller ikke så mye når du er redd for at

kjæresten din og barna dine ikke skal få noen

flere nattaklemmer av deg i livet sitt, dersom

du går ut av den skuddsikre bilen din og kroppen

din blir revet i fillebiter. I slike situasjoner

krever ikke krigen holdning, men handling.

Og handlingen må få umiddelbar effekt. Så

hvorfor kaster da Forsvaret bort tid på holdningsfag

og etikkundervisning

Forsvaret har da ikke god tid Vi skal jo

stogge det onde og fremme det gode, fordi

mennesker ikke har det godt så lenge noen får

anledning til å tyne, pine og slå dem. Eller tenne på dem.

Eller sprenge dem, skjære dem opp med machete, eller

helle syre i ansiktet deres. Så hvorfor bruke tid på holdning

når mennesker trenger handling

Forsvaret trenger deg, fordi du er full av gode kvaliteter

og evner. Og folka, menneskene, trenger at du tjenestegjør

noe godt for å stogge det onde. Men Forsvaret vet

også at de kvalitetssikrer en god effekt av oppdragene de

har fått, dersom de hjelper soldatene sine til å lese noe

«FORSVARET

TRENGER DEG,

FORDI DU ER

FULL AV GODE

KVALITETER

OG EVNER»

mer enn Conan og historier om Røde Sonja. Handlingene

dine, også når du er i krig, kommer som en refleks av

hodet og hjertet ditt. Og har du godt vett og godt hjerte,

vil du mest sannsynlig ikke bli like ond som de som gjør

det onde.

Men, så vet du med deg selv, at det ikke er fullt så enkelt.

I hvert fall ikke når du er sint. Og redd. Da faller det

politisk korrekte lett. Da kan selv du komme ut

av kontroll, enda du vet hvor fint et menneske

du egentlig er. Og følelsestrigget militær makt

ute av kontroll, skal du få slippe å være.

Derfor underviser Forsvaret deg i forskjell på

hva som er rett og galt, når du er i krig. De gir

deg mulighet til å ta studiepoeng i etikk og

militærmakt, så du skal få større horisont.

Derfor integrerer de etikk og holdningsfag inn i

case-øvelsene i skogen, på sjøen og i luften. For

akkurat som du trenger å få drillet inn det militærfaglige

håndverk, så trenger du å drille inn de rette

handlingene, som reflekteres av holdningene dine, når

du er presset som verst.

Du er militærmakten! Alt dette står eller faller med deg.

Tenk etter hvem du er, og ta ansvar for å korrigere deg

selv når du ser at du trenger det, som soldat og menneske.

Da blir du større enn de dårlige, og sterk nok til å fremme

det gode, på din vakt. Og stryk det første avsnittet i denne

artikkelen. Det du leste der er bare nesten sant.

32

DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 33


I trygg havn

D/S Hestmanden har seilt gjennom to verdenskriger.

Nå er skipet blitt flytende minnesmerke og museum.

– Det er et mirakel at «Hestmanden» har overlevd

to verdenskriger. Og et nesten enda større

mirakel er at det overlevde 50 år med fredstid før

restaureringen begynte, sier 91 år gamle Søren

Brandsnes.

Han dro ut som førstereisgutt i 1939, bare 18 år

gammel. I ettertid har han vært en av ildsjelene

bak restaureringen av «Hestmanden».

22. november, 100 år etter første sjøsetting, var

det restaurerte museumsskipet igjen klart for

dåp. Kong Harald, over 230 gjenlevende krigsseilere

og rundt 2000 skuelystne var til stede utenfor

Kilden teater- og konserthus i Kristiansand.

Etter en omvisning om bord fikk krigsseilerne

håndhilse på kongen .

– Når enkelte sier at de husker å ha møtt meg i

1941 eller 1942, så blir man jo helt rørt, sa kong

Harald da han møtte pressen etter markeringen.

Skipet har gjennom to verdenskriger gått klar

av fiendtlige ubåter, bombefly og miner og fikk i

sin tid tilnavnet «The Lucky Ship». Det skal nå

være et minnesmerke over de norske krigsseilernes

innsats under begge verdenskrigene. Det vil

være et flytende museum for formidling av krigsseilernes

historie og blir Norges største flytende

kulturminne.

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no

DÅPEN: – Måtte hell og lykke følge deg som formidler av historien til krigsseilerne under begge krigene, sa gudmor Kathrine Høvding. Hun er niese til skipsopphugger Einar Høvding.

D/S Hestmanden

– Kombinert laste- og passasjerskip, bygget

ved Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri i

Bergen for Vesteraalens Dampskibs -

selskab. Overlevert 23. september 1911 og

satt inn i kystruten mellom Bergen og

Tromsø.

– Seilte i perioden 1915-1917 i nordsjøfart

med kull mellom England og Frankrike, og

til Arkangelsk.

– I mellomkrigstiden ble Hest manden brukt

i kystgodsruten mellom Oslo og Kirkenes.

– Under annen verdenskrig seilte skipet

stort sett i konvoi i britisk farvann, under

kommando av det norske statsrederiet

Nortraship. Hestmanden er det eneste

gjenværende skipet fra Nortraship-flåten.

– Ble i 1955 solgt til Høvding skipsopphugging

og omdøpt til Vegafjord.

– I 1979 fikk Norsk Veteranskips klubb kjøpe

skipet for en symbolsk sum.

– Stortinget vedtok i 1995 at skipet skulle

være et minnesmerke over norske krigs -

seilere i begge verdenskrigene. Ett år senere

ble det erklært verneverdig av Riks -

antikvaren, og Stiftelsen Hestmanden

overtok skipet.

– Restaureringsarbeidet har til nå kostet

drøye 100 millioner kroner.

HILSTE PÅ ALLE: Kong Harald håndhilste

på de fremmøtte krigsseilerne etter

dåpen. Til høyre følger Rolf Hugo

Williamsen fra Stiftelsen Hestmanden.

Alle foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

34 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 35


Sydpolferdens militære side

aktuelt

NOE PÅ LAGER: Det norske teamet er på vei til Sydpolen. Roald

Amundsen antas å være personen i midten, foran depotet på 83

grader syd, den 10. November 1911. Lageret inneholder proviant

for fem personer og 12 hunder for fire dager: 24 kilo hundepemmikan,

seks kilo menneskepemmikan, to kilo sjokolade, fire melkepølser,

800 kjeksstykker og en eske fyrstikker. Foto: FRAMMUSEET

HAR PEILING:

Løytnant Hjalmar

Gjertsen,

løytnant Thorvald

Nilsen og

løytnant Kristian

Prestrud

tar observasjoner

fra broen

med sine navigasjonsinstrumenter

om

bord i Fram.

Foto: FRAMMUSEET

■ Roald Amundsens lag

til Sydpolen:

Oscar Wisting, underoffiser

i Marinen

Helmer Hanssen, sivil

Sverre Hassel, konstabel

i det sjømilitære korps

Olav Bjaaland, sivil

■ Kommandørkaptein Robert

F. Scotts lag til Sydpolen:

Edward «Bill» Wilson, lege

Lawrence «Titus» Oates, kaptein

fra 6. Kavaleriregiment

Henry «Berdie» Bowers, løytnant

fra den indiske marine

Edgar Evans, løytnant

■ Forsvaret for hundre år

siden: Norge var en ung nasjon

og i en slags etableringsfase fra

1905 til 1914 da sypolsekspedisjonen

ble gjennomført, men

den politiske interessen for militære

spørsmål avtok i denne perioden,

ifølge Tom Kristiansen

ved Institutt for forsvarsstudier.

I kortform oppsummerer han

Forsvaret på den tiden slik:

Før unionsoppløsningen hadde

det foregått ti år med opprustning,

særlig av Marinen og

Kystartilleriet.

Landmilitære la vekt på forsvaret

av grensen møt øst, men

marineoffiserer ble opptatt av

Norges stilling mellom landmakten

Tyskland og sjømakten

Storbritannia.

Både Hæren og Marinen ble ansett

for å være uunnværlige for

å sikre landets nøytralitet.

I 1909 vedtok Stortinget en ny

hærordning, iverksatt i 1911.

Hæren utgjorde med alle oppbud

ca. 115 000 mann.

En ny vernepliktslov i 1910 fastsatte

20 års tjenestetid totalt for

menn i alderen 18-55 år.

Marinefartøy: 31 var sjøsatt før

1895. 31 i årene 1895–1905.

15 kom til senere.

Forsvaret var generelt godt ansett

i tiden fram til første verdenskrig.

Karljohansvern i

Horten var eneste ordinære marinebase.

Alle viktigeinstitusjoner

knyttet til utdannelse, personell-

og materiellforvaltning,

samt tekniske støttefunksjoner

lå der. Det gjorde også Marinens

hovedverft og etter hvert også

flyfabrikken. Hæren hadde ikke

stående styrker. Garden og garnisonskompaniet

i Trondheim

var unntak.

«Du får permisjon til å være

med på polarskipet Fram, men

får du høre at Norge er i krig, eller

at orlogsflåten må mobiliseres,

må du komme hjem straks.»

Det var budskapet fra Sjøforsvaret

da løytnant Kristian Prestrud hadde

sagt ja til å være førstestyrmann for

Roald Amundsen – med Nordpolen

som mål.

Da Amundsen la i vei med sin ekspedisjon

for 100 år siden, var det ingen

uniformert gruppe som fulgte ham, og

ekspedisjonen var langt fra drevet med

militær disiplin. Likevel, flere med sjøkrigsskole

eller ansettelse i Forsvaret

var nærmest håndplukket til ferden.

Polarskipet Fram var utstyrt og bygget

om på marineverftet i Horten og

hadde fått dieselmotor som drivkraft.

En ombygging som Amundsen selv

finansierte.

Besetningen på Fram bestod av 19

mann, syv av dem var militære.

Løytnant Kristian Prestrud, den gang

benevnt som premiærløytnant, var

uteksaminert fra Sjøkrigsskolen i 1902.

Han fikk altså permisjon fra Marinen,

men ikke uten betingelse om å komme

hjem til krigstjeneste – om den

situasjonen skulle oppstå.

«DETTE VAR FOLK MED

SPISSKOMPETANSE»

Prestrud skulle være med i

Amundsens landparti. En annen

offiser, som også tilhørte den gruppen,

var Hjalmar Johansen, kaptein i

Hæren. Johansen hadde også sin

erfaring fra polarstrøk med Fridtjof

Nansen. Blant de fem som nådde

polpunktet 14. desember, var bare

underoffiser Oscar Wisting og konstabel

Sverre Hassel hentet fra det

sjømilitære.

Om bord på Fram var det ti mann

igjen da Framheim og landpartiet

var etablert i Antarktis. Tre av dem

JAN INGAR HANSEN, DOKUMENTASJONSANSVARLIG

var fra Marinen. Løytnant Thorvald

Nilsen hadde sjøkrigsskole bak seg og

var skipper om bord. Løytnant Hjalmar

Gjertsen, også med sjøkrigsskole-utdanning,

var annenstyrmann. Konstabel i

Marinen, seilmaker Martin Rønne,

sydde blant annet teltet som ble satt

igjen på Sydpolen.


∞∞∞

36 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011

37




100 ÅR ETTER

– Det var ikke tilfeldig at Roald

Amundsen dro til Marinens base i

Horten for å finne mannskaper med

kompetanse. Der fant han folk som

var lojale og vant til å ta imot ordre,

men som samtidig var godt skolerte,

forteller Jan Ingar Hansen, dokumentasjonsansvarlig

ved Marinemuseet i

Horten.

– Dette var folk med spisskompetanse;

særlig viktig var det at flere av

dem kunne navigere – også på land,

for dem som fulgte med til polpunktet.

Navigering var trolig den ferdigheten

Amundsen verdsatte mest med

tanke på å finne rett vei til målet, forklarer

han.

Han peker på at Marinen gjennom

tiden har fylt flere roller i norsk polarhistorie;

den har selv gjennomført

ekspedisjoner, den har vist det norske

flagg og har vært villig til å håndheve

norske interesser. Andre bidrag har

vært kompetanse når det gjelder

skips- og flyrelatert teknologi.

Dessuten ulike vitenskapelige observasjoner.

– Men bidraget i Antarktis for 100

år siden er først og fremst personell

med militær erfaring, sier Hansen.

BRITISK SKUFFELSE: Robert F. Scott (t.v.), Oates, Wilson

og Evans nådde polpunktet 17. Januar 1912, drøyt en måned

etter at nordmennene satte igjen teltet med norsk flagg og

en hilsen til Scott og brev til kong Haakon VII. Bildet er tatt

av Henry Bowers. Foto: SCOTT RESEARCH POLAR INSTITUTE

Roald Amundsen gjorde selv ikke

militær karriere. Han møtte til militærtjeneste

på Gardermoen i 1893 og

imponerte militærlegen med sin

fysikk. Det var trolig derfor hans nærsynthet

ikke ble registrert. Amundsen

fryktet at synet kunne hindre hyre til

sjøs. Men hyre fikk han. Før Fram-ferden

i 1910 til 1912 hadde han skaffet

seg mye erfaring, både fra Belgicaekspedisjonen

i Antarktis og gjennom

sin egen Gjøa-ferd i Nordvest-passasjen.

– Amundsens styrke var grundig

planlegging, svært gode forberedelser

og valg av utstyr. Han var egentlig en

uformell leder, men foretrakk å bli

kalt «sjefen», forteller direktør Geir

Kløver ved Frammuseet. Kløver

bekrefter at Amundsen konsekvent

brukte marinefolk som navigatører.

Marinen forsynte ekspedisjonen med

gammelt utstyr, tepper, telt og sprengstoff.

Men alt Amundsen selv bestilte,

betalte han for.

– Da Fram-ferden startet, fikk løytnantene

Nilsen, Prestrud og Gjertsen

kritikk for sin militære lederstil: altfor

kommanderende, men det gikk

seg til etter en tid med de andre om

bord, forteller direktør Kløver.

En som var med på første del av ferden,

før den startet for alvor, var den

tyske havforskeren Adolf Schröer.

Ekspedisjonen hadde nemlig påtatt

seg en del forskningsoppgaver. Men

Amundsen & co. fikk sine pass

påskrevet av ham, og Schröer påpekte

svake sider:

«Det er etter min mening en uting å

la folk som ikke har vitenskapelig

utdannelse og som dermed ikke tenker

vitenskapelig, gjøre vitenskapelige

undersøkelser. Og sågar med marineoffiserer.

… Dessverre mangler også

Amundsen evnen til å tenke vitenskaplig.

Han er meget fornøyd hvis

han kan levere en fin journal og et

størst mulig antall pent nummererte

og ettikerte flasker. Her om bord blir

det dessverre ikke eksersert med

kanoner og gevær, men med vannhenter

og termometer og i de rutinemesig

fastlagte tidene.»

– Selv om det ble tatt både kontroversielle

og gale beslutninger, hadde

Roald Amundsen utvilsomt store

lederegenskaper, hevder Alexander

Wisting, forfatter av den nylig utkomne

biografien om polarforskeren.

FRAMFERD-KYNDIG:

Direktør Geir Kløver på

Frammuseet og med

polarskipet i bakgrunnen

forbereder en gedigen

markering 14.

desember, 100 år etter

at Roald Amundsen

nådde polpunktet.

– Amundsen var en moderne, kreativ

og inkluderende leder, som gjennomførte

demokratiske avstemninger blant

mannskapet, litt motsatt av en militær

leder. Hans lederevner er ofte undervurdert,

er Wistings påstand, og han

mener det var en avgjørende forskjell

på Scott og Amundsen.

– En militær leder trenger ikke å

overbevise sine menn om sine planer

og avgjørelser. Amundsen overbeviste,

slår Wisting fast.

Likevel var det strenge kontrakter

han forlangte at mannskapet skulle

undertegne før påmønstring. Der forbeholdt

Amundsen seg retten til å

kunne sende folk hjem uten hyre.

Deltakerne forpliktet seg til lydighet

og til å ta allslags arbeid som måtte

være nødvendig.

På Scotts polarforskningsinstitutt,

SPRI, ved Cambridge-universitetet er

de enige i at det var forskjell på Scotts

og Amundsens lederstil.

– Amundsen valgte å være sjef, både

som ekspedisjonsleder og kaptein om

bord, for å unngå konflikter. Scott var

vant til å operere innenfor et system

med myndighet og ansvar på ulike

nivåer. Ved å gjennomføre disiplin

etter marine-mønster, opprettholdt

Scott et funksjonelt system som alle

hans folk forstod og var vant til å operere

under, forklarer Bryan Lintott

ved polarmuseet på instituttet.

– Scott hadde tre mål for turen mot

Sydpolen: prøve ut Shackletons kombinasjon

med menn og ponnier, som

skulle gjøre det mulig med mer proviant;

teste ut motorsleder; og ha med

hunder – uten at de var noen viktig

del av transportplanen. Da han hørte

om Amundsens opplegg, var det et

poeng for Scott ikke å endre sin plan,

påpeker Lintott.

– Amundsens store styrke var dristighet

kombinert med evnen til å

planlegge svært godt. De grundige

forberedelsene gjorde at planen om å

nå målet ble vellykket, selv når de

begav seg ut i ukjent terreng, sier polfarer

Børge Ousland, som selv har

bakgrunn som marinejeger.

– Disiplin, forberedelser, trening og

sikkerhet er stikkord fra militær bakgrunn,

som både jeg og andre har hatt

nytte av på ekspedisjoner. Dessuten

evnen til å jobbe under stress og likevel

ta de rette avgjørelsene. Som marinejeger

må jeg også nevne evnen til å

RØD RUTE: Ruten som Roald Amundsens og hans menn fulgte, en nokså rett linje til

polpunktet. Foto: FRAMMUSEET

«AMUNDSENS

STORE STYRKE

VAR DRISTIGHET

KOMBINERT MED

EVNEN TIL Å

PLANLEGGE

SVÆRT GODT»

BØRGE OUSLAND,

TIDLIGERE MARINEJEGER

tenke alternativt og finne løsninger og

vite at det finnes flere løsninger på et

problem. Og da gjelder det å velge rett.

Ousland mener at Scott og hans

menn hadde en rigid struktur, men at

det først og fremst var mangel på forberedelser

og det at de ikke lærte nok av

andre, som gjorde at det gikk dårlig.

– De følte kanskje at den britiske

militære måten å gjøre ting på var overlegen

og det eneste rette, men som

regel seirer sunn fornuft, sier Ousland.

– Når det er sagt, tror jeg den militære

disiplinen samtidig gjorde at de klarte

seg gjennom umenneskelige lidelser

før det var slutt. Deres død skjedde med

verdighet. Jeg er ganske imponert over

disilplinen i Scotts ekspedisjon, men

det var kanskje den som gjorde at det

gikk så galt.

JAHN RØNNE jr@fofo.no

(Journalisten er barnebarn til seilmaker Martin

Rønne, som sydde teltet som ble stående igjen

på Sydpolen. Red. anm.)

38 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011

39


FRED UTEN FN

aktuelt

For 30 år siden ble en internasjonal styrke stablet på bena for å

sikre at fredsavtalen mellom Egypt og Israel ble overholdt.

En typisk oppgave for FN, bare ikke i Sinai.


∞∞∞

XX

BESKYTTELSE: En av Fiji-bataljonens utposter får besøk

av sjefen for MFOs operasjoner, oberst Roar Laugerud

(fremst med skuddsikker vest). Han kan med selvsyn se

at egyptiske arbeidere får på plass elementer til beskyttelsestiltak

i det som kan være et utsatt område.

40

DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011

41




MIDTØSTEN

aktuelt

TURISTFRITT: Strendene langs Middelhavet i Nord-Sinai kan virke forlokkende, men oberst Roar Laugerud (t.v.),

den egyptiske liaisonen Safwan og en newzealandsk offiser kan ta stedet i øyesyn uten forstyrrelser fra andre.

Multinational Force & Observers (MFO)

Sinai

■ Opprettet 25 april 1982

■ Hovedkontor: Roma

■ Deltakerland: Australia,

Canada, Colombia, Fiji, Frankrike,

Italia, New Zealand, Norge,

Tsjekkia, Ungarn, Uruguay, USA.

■ Personell i Sinai: totalt 2325, av

dem er 1656 i uniform. Liaison -

offiserer utgjør 16 personer på

majorsnivå. To er nordmenn.

■ Sivile observatører:

14 amerikanere.

■ Finansiering:

Budsjettåret 2012: 75 millioner US

dollar. Norsk UD gir utviklingspenger

til den sivile delen av MFO.

■ Fire avtalesoner; A, B, C og D –

med størst begrensning for partene

i MFOs sone C.

■ Disponerer: To fly, åtte heli -

kopter, tre patruljebåter.


Altså er det ikke noen lyseblå bereter

å se når vakten i hovedporten til

leiren i nord hever bommen og to av

nordmennene bringer oss innenfor

sikkerhetsgjerdet i det flate landskapet.

Rustrød må fargen til den flernasjonale

styrken nærmest betegnes

som, en nyanse som står godt til

ørkenfargene i en del av omgivelsen.

Sinai-halvøya, en stor del av den er i

ørkenformat, er cirka 60 000 kmμ i

utbredelse. Derfor er det ikke overraskende

at kjøreturen fra Kairo til

hovedkvarteret i nordøst tok fire og

en halv time – og langt fra i lusefart.

Så fort Suezkanalen var passert, var

man inne i den første av fire fredsavtalesoner.

Sone C var målet. Ved byen

El Gorah, et stykke sør for Middel -

havs kysten, ligger leiren, som internasjonalt

heter North Camp, og er

den ene av to hovedbaser for den flernasjonale

styrken MFO,

Multinational Force and Observers.

Den andre ligger i sør, South Camp

ved Sharm el Sheik.

– Vær velkommen til verdens mest

spesielle fredsbevarende gjeng, lyder

oberst Roar Laugeruds hilsen, sjefen

for operasjoner og nummer tre på

rangstigen blant alle uniformerte.

Han støttes av major og liaisonoffiser

Guri Aune i karakteristikken av tjenesten.

«JEG FØLER AT VI

ER TRYGGE HER,

MEN VI HØRER

SKYTING AV OG

TIL. SÅ VI OBSER-

VERER OG RAP-

PORTERER.»

KORPORAL AVIUTA RABA

Multinasjonalt. Laugerud forteller at

det unike ved MFO er som følger – og

følg godt med: Sinai er delt inn i fire

fredssoner. De militære fredsbevarerne,

fra tolv forskjellige nasjoner, får

bare være i C. Der kan de se, men ikke

røre. De kan ikke gripe inn overfor

noen, men kan varsle det som skjer.

Sonen går fra Middelhavet i nord til

Rødehavet i sør. Der har den internasjonale

styrken utplassert tre bataljoner

for å markere tilstedeværelse; Fiji-soldater

i nord, colombianere i midtbeltet

og amerikanere i sør. De som er sivile

observatører, og det er bare 14 amerikanere,

kan reise rundt i alle soner, men

ikke helt etter eget forgodtbefinnende.

De har med seg egyptere eller israelere

når en slags vareopptelling av partenes

våpen og soldater skal gjennomføres et

par ganger hver måned – hovedsakelig i

sone A, B eller D.

Nordleiren. – Vår sone skal være helt

uten egyptiske soldater. Der er det bare

sivilt politi som har ansvar for lov og

orden, forklarer oberst Laugerud.

Sone D er israelsk område, en tynn

tarm fra Gaza til Akababukten, cirka tre

kilometer bredt.

North Camp er en leir med flere hundre

soldater. De er i stor grad støtteapparat

for bataljonene og holder hjulene i

gang med vedlikehold og logistikk.

Liaison-offiserene holder også til her,

men tar sine tørn ved grenseoverganger

og holder kontakten med

egyptiske og israelske samarbeidspartnere.

Den norske obersten sørger også for

å komme mye rundt i bataljonene for

å holde seg orientert.

Lokalt opprør. Det er midt i november,

og vi følger ham ut av leiren. Fire

kjøretøyer er stilt opp i kolonne. Av

sikkerhetsgrunner blir vi utstyrt med

skuddsikre vester og hjelm. En egyptisk

«forbindelsesoffiser» følger med.

– Vi føler oss ikke truet, men situasjonen

er til tider ustabil, forklarer

Laugerud.

En snau kilometer utenfor leiren

passerer vi noen mindre bygninger på

høyre side av veien. De er forlatt.

Stedet ser herjet ut, og obersten kan

fortelle at her holdt sivilt, egyptisk

politi til – inntil lokalbefolkning

raserte stedet tidligere i år. Etter at

president Mubarak ble styrtet og

myndighetene ble svekket, tok

beduin stammer seg til rette og jaget

politiet både her og andre steder i

Sinai ut av området.

Unngår konfrontasjon. Når vi kjører

videre langs landeveien og gjennom

landsbyer, møtes vi av vinkende barn.

Håpet deres er at de skal få vann eller

godterier, men det tar ingen i MFO

sjansen på.

– Vi kan like gjerne treffe barn som

kaster steiner, og vi har altså ikke

myndighet til å gjøre noe. Heller ikke

om vi er vitne til alvorligere ting eller

skyting blant lokalbefolkningen, og

det forekommer, sier nordmannen.

Selv om Sinai-halvøya, og spesielt

MFO-sonen, ligger langt unna begivenhetenes

sentrum i Kairo når

SIT. RAP: Korporal

Aviuta Raba fra Fijiøyene

gir en situasjonsrapport

fra OP 1-J

for den norske sjefen

for operasjoner. En fijisoldat

peker ut på

kartet.

demonstrasjoner står på som verst, er

det absolutt ringvirkninger å spore.

– Vi merker det på lokalbefolkningen.

De lar noe av frustrasjonen gå ut

over oss i mangel av offentlige myndigheter

å hisse seg opp overfor, forklarer

fijianeren Aviuta Raba, sjef for utestasjon

«OP 1 - Juliet».

Han har sluppet kolonnen fra hovedkvarteret

inn på det trange området

med observasjonstårn og noen småhus

til forlegning, bad og kjøkken. Men

ikke uten grundig sjekk av identitet og

de hvite kjøretøyene.

– Jeg føler at vi er trygge her, men vi

hører skyting av og til. Så vi observerer

og rapporterer, forteller han.

De fem fra Fijibat roterer mellom

bataljonens hovedkvarter og utpostene

hver annen måned. Hele tjenesten i


∞∞∞

42

DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 43



∞∞

MIDTØSTEN

Sinai varer ett år av gangen, og korporal

Raba vet ikke om han skal tilbake.

Fijis forsvar består nemlig av ett regiment.

En bataljon er hjemme, en i

Irak og en i Sinai.

Oberst Laugerud tar en inspeksjonsrunde

og konstaterer at vindusglasset

i observasjonstårnet bør skiftes. Han

forhører seg også om andre mangler

og får høre at mobilt bredbånd ikke

fungerer. Det oppmuntrer han til å få

orden på. Det er viktig med soldater

som trives og er motivert for jobben,

mener nordmannen.

Lang historie. Bakgrunnen for oppdraget

er fredsavtalen mellom statsminister

Menahim Begin fra Israel og

president Anwar Sadat fra Egypt i

1978. For dette fikk de Nobels fredspris.

Han som hadde regien for avtalen,

var den amerikanske presidenten

Jimmy Carter, som stilte landstedet

Camp David til rådighet for forhandlinger

og endelig undertegning i 1979.

Forut for dette hadde seksdagerskrigen

utspilt seg i 1967, da Israel fikk

kontroll over hele Sinai. Seks år

senere skulle Egypt, sammen med

Syria, ta Israel på senga – både i Sinai

og på Golanhøyden. Under den jødiske

høytiden Yom Kippur slo araberne

til. Likevel endte det med at Israel

fortsatt stod med kontroll over Sinai

frem til fredsavtalen. Da FN skulle

opprette fredsstyrke for å overvåke

avtalen, ble dette stanset i Sikker -

hetsrådet. Amerikanerne tok derfor

initiativ til å opprette en Ikke-FN-styrke

i 1981. Avtalen har ingen tidsbegrensning

for når MFO skal opphøre.

Det er opp til partene.

Nødvendig innsats. – Oberst Roar

Laugerud, er det behov for MFO i dag

– etter snart 30 år

– Det er det, og partene ønsker at

styrken skal fortsette. Det gir en

trygghet på begge sider. Det skjer faktisk

noen brudd på fredsavtalen fra

tid til annen. For eksempel har Egypt

sendt pansrete kjøretøy til det nordøstlige

hjørnet mot Gaza og Israel, i

strid med avtalen. Begrunnelsen er å

skape sikkerhet og ha kontroll med

en spent situasjon. Da er vi mellommenn

og kan få motparten til å forstå

og godta bruddet, forklarer oberst

Laugerud.

Språkproblemer. Selv om nordmannen

tilhører den militære MFOledelsen

på stedet, har han så å si

ingen kontakt med partene. Det er

jobben til de sivile observatørene og

til forbindelsesoffiserene, såkalt liaisoner.

Det er bare styrkesjefen som

har møte på generalsnivå med Egypt

og Israel.

SAMARBEID: Major Guri Aune er en av de norske liaisonoffiserene. Her samarbeider hun med major

Angel Riveros fra Colombia om et vaktskifte i North Camp.

– De utfordringene ledelsen for den

militære delen av MFO føler på kroppen,

er blant annet interne språkproblemer.

De colombianske soldatene

kan i mange tilfeller ikke engelsk. Det

skaper også uro at det stadig skjer

rotasjoner. Annenhver måned er det

rotasjoner, noen kommer og noen reiser,

forteller stabssjef oberst Monty L.

Willoughby.

Likevel, han synes at styrken fungerer,

og at de soldatene som tross alt

kommer for å gjøre en innsats, er dyktige

når de kommer i gang. Soldatene

har bedre kompetanse nå fordi

mange stadig er ute i internasjonale

oppdrag, sier han.

SIKKERT: Oberst Roar

Laugerud betrakter

omgivelsene fra en

trygg plass innenfor

en av observasjonspostene

ved stranden

til Middelhavet.

«VÅR SONE SKAL VÆRE HELT

UTEN EGYPTISKE SOLDATER.

DER ER DET BARE SIVILT POLITI

SOM HAR ANSVAR FOR LOV OG

ORDEN.»

OBERST ROAR LAUGERUD

Inngir tillit. Lederen for amerikanerne

som utgjør de sivile observatørene,

Norm Rudd, forteller at gjennom sine

stadige inspeksjoner vet de hvor alle

de militære enhetene til de to partene

befinner seg.

– Egypterne kan for eksempel ha

opp til 22 000 soldater og 480 panservogner

i sone A. Men det er en utfordring

når de drar ut på øvelse. Da må vi

selv finne ut hvor de er.

Selv om de bare er 14 personer, synes

han at bemanningen er tilstrekkelig.

Han mener at det ikke er et nederlag at

fredsstyrken må være til stede etter 30 år.

– Det at vi er her gir mer tillit mellom

partene, sier Norm Rudd.

Framtidshåp. De fire kjøretøyene i

MFO-kolonnen er kommet til Middel -

havet. Ved en høyde parkeres bilene i

kolonnen og det er mulig å se blant

annet Rafah og grensen til Israel.

Offiserene i følget peker og forteller om

de utallige tunnelene som graves fra

Gaza og inn i Egypt for å kunne smugle

varer og fylle noe av behovet for for -

syninger hos palestinerne.

Bølgene slår innover stranden og roper

etter surfere og badeturister. Området

har stort potensial for å konkurrere både

med fransk riviera og andre ferieherligheter.

JAHN RØNNE jr@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN

I neste

nummer

Afghanistan – ti år etter

Les om krigen og de norske soldatene i F 1/2 2012.

Etterretningsbataljonen har ledige

plasser til utdanning innen menneskebasert

innhenting. En etter -

retnings operatør skal innhente informasjon

gjennom interaksjon med

andre mennesker. Bataljonen utdanner

personell for operativ tjeneste

internasjonalt.

Vi søker personell til spesialistfunksjoner.

Spesialist blir man ved å

jobbe med et fagfelt over lang tid.

Vi ønsker søkere med gode sosiale

ferdigheter. Kandidater må være selvdrevne

og kunne jobbe hardt som del

av et team. Søkere må ha et minimum

av militære basisferdigheter.

Søkere må være villige til tjeneste i

internasjonale operasjoner.

Etterretnings bataljonen har tjeneste -

sted på Setermoen i Indre Troms og

i Oslo.

Utdanningen starter i august 2012 og

varer omlag et halvt år. Perioden vil

være intensiv og man må påregne

kvelds- og noe helgetjeneste.

Utdanningen fokuserer på praktiske,

militære og mentale ferdigheter.

Utdanningen og tjenesten stiller

store krav til søkerens personlige

motivasjon for tjenesten, psykiske

Det er vinter i Faryab. Store snøflak

faller mot den brune bakken. Vi er på en

kommandopost like utenfor landsbyen

Jar Kala – et par mil nordvest for

Meymaneh. For bare få måneder siden

var de afghanske politistyrkene i intensive

kamper med Taliban her. Fortsatt skal

det være opprørere i landsbyer like ved.

Major Rolf Torgals og militærpoliti fra

Forsvaret er på besøk. De er del av mentoreringssatsingen

til de internasjonale

styrkene i Afghanistan. Det er den

afghanske hæren og det afghanske politiet

som skal gjøre jobben. De internasjonale

styrkene skal støtte opp og gi råd. I

kommandoposten holder de norske soldatene

leksjoner om våpenpuss. De diskuterer

taket på oppholdsrommet. Taket

er lekk. Men det handler også om å knytte

bånd. Om å ha det sosialt sammen.

Derfor blir afghanerne med når soldatene

fra Forsvaret skal trene på å skyte.

Noen av dem får også prøve.

AFGHANISTAN: I en uke fulgte journalist Ole Kåre Eide og fotograf Christian Nørstebø soldatene i den norske PRT-leiren i Meymaneh.

Det kan du lese om i januar-februar-utgaven til F. Da er det ti år siden de første norske styrkene dro til Afghanistan. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Etterretningsbataljonen er Forsvarets primære avdeling for etterretningsstøtte

til militære operasjoner. Avdelingen er underlagt Brigade Nords styrkestruktur,

men er dimensjonert for å støtte alle Forsvarets operasjoner med etterretninger.

Bataljonen innehar taktiske, operasjonelle og strategiske etterretningskapasi -

teter. Etterretningsbataljonen er en profesjonell avdeling med rask reaksjonstid.

ETTERRETNINGSOPERATØRER SØKES

stabilitet, robusthet, evne til sosial

til pasning, holdninger og lærings evne.

Faglig utdanning, personlig utvikling

og militær trening er hovedinnholdet

i hverdagen når man ikke er ute på

operasjoner.

Informasjon om hvordan søke på stilling

som etterretningsoperatør finner

du på Etterretningsbataljonens sider

på Forsvaret.no. Her viI du også finne

annen relevant informasjon i forhold

til din søknad.

Krav til søker:

- fylt 25 år i løpet av 2012

- være norsk statsborger

- ha gjennomført førstegangstjeneste

- hatt førerkort klasse B i minst 2 år

- ha gode norsk- og engelskkunnskaper

- tilfredsstillende fysisk form

- tilfredsstille krav til medisinsk

skikkethet for internasjonale

operasjoner

- må kunne sikkerhetsklareres

Søker oppfordres til å utvise

diskresjon om at man søker stilling

som etter retningsoperatør.

Søknadsfrist: 5. januar 2012

44

DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 45


portrett

–Mer etikk, takk

Feltprost Alf Petter Hagesæther er ikke redd for å ta

opp kampen når viktige verdier står på spill. Men

stort sett er han lite stridslysten.

I gudshuset på Akershus festning

skal vi intervjue Alf Petter

Hagesæther (52). Det ligger en tung

dis over Akershus slottskirke og landskapet

rundt. Her oppe på den lille

høyden er det stille, man føler seg

hensatt til en annen verden i disse

historiske omgivelsene. Stemningen

er nesten litt eventyraktig da feltprosten,

iført sin brigaderuniform, stiger

ut av tåken og møter oss på den brosteinsbelagte

slottsplassen. Han er

derimot høyst virkelig og langt fra

tåkete.

Slottskirken er arena for de store begivenhetene

i manges liv. For kongehuset

er den gravsted, og for ansatte i

Forsvaret er det populært

å gifte seg her. For

Hagesæther representerer

Forsvarets hovedkirke både

høytid og hverdag.

Dette er arbeidsplassen

hans, i tillegg til et kontor

lenger nede på festningen.

Vi beveger oss inn i

det aller helligste.

Feltprosten, fortsatt i uniform,

ikler seg prestekjolen

og tenner minnelyset

til ære for fotografen. Da

man møter ham, er inntrykket

at Hagesæther har et rolig og

avbalansert vesen, han er ingen brautende

mann. Dette bekreftes også av

både kolleger og familie, som sier de

sjelden eller aldri har sett ham vise

temperament. Men tross sin milde

fremtoning, feltprosten er verken

veik eller uklar. Det sier også de som

kjenner ham best, at når det stormer

som verst, står han oppreist og fjellstøtt.

«DET LIGGER

OMSORG I Å

VÆRE KRITISK,

MEN DET ER IKKE

NØDVENDIGVIS

POPULÆRT

DER OG DA»

Tro kan flytte fjell, heter et ordtak.

Den var nok viktigere og kanskje sterkere

enn noensinne hos feltprosten i

fjor da frittalende, norske soldater i

Afghanistan kom med kontroversielle

uttalelser til magasinet Alfa om

krig og kamp. Intervjuet startet noen

små jordskjelv innad i Forsvaret.

Saken satte i gang en heftig debatt

rundt offisersrollen og holdninger.

Som høyeste autoritet på etikk, ble

feltprosten en av hovedpersonene i

debatten.

– Var den saken tøff for deg personlig

– Nei, jeg vil ikke gå så langt som å

si det, men velger heller å se det positive

i at viktige tema ble satt på dagsorden.

Hagesæther mener at det

hersket en ukultur i enkelte

deler av Forsvaret allerede

da Alfa-saken kom opp.

– Det viste seg at

Forsvarets verdigrunnlag

ikke var bærekraftig og relevant

i felten, sier han. Vi i

feltprestkorpset burde på

et tidligere tidspunkt ha

ropt varsko om kritikkverdige

holdninger, siden det

som regel er en prest med i

Forsvarets internasjonale

styrker.

Hagesæthers kritiske utspill falt

ikke i god jord hos alle.

– Det ligger omsorg i å være kritisk,

men det er ikke nødvendigvis populært

der og da. Blant annet fikk jeg noen

kritiske reaksjoner fra Telemark

bataljon. Men vi inngikk en dialog

der jeg etter hvert opplevde forståelse

for min rolle. Nå tror jeg ukulturen er

justert. Det er ingen enkeltavdeling i

Forsvaret som jobber så seriøst med

Navn: Alf Petter

Hagesæther

Født: 11. mars 1959

Sted: Karmøy

Sivil status:

Gift med Marta, to

voksne sønner og en

datter

Aktuell: Feltprost

i Forsvaret

eget verdigrunnlag som Telemark bataljon.

– Noen vil kanskje hevde at det er et misforhold

mellom de høye idealene og den virkeligheten

soldatene møter, særlig i kampsituasjoner

– Det er viktig å ha høye idealer og

det skal være vanskelig å ta liv. Etisk

opplæring bør ligge så nærme krigsskueplassen

som mulig.

Hagesæther mener det er lederne

som er ansvarlige for å utruste personellet

sitt, ikke bare med teknisk utstyr,

men også med de riktige holdningene.

– Jeg ønsker at Forsvarets ledere i

større grad skal formidle profesjonsetikk.

Likevel, til syvende og sist er det

soldaten som trykker på avtrekkeren.

Feltprosten har selv kjent på kroppen

hvor liten marginen kan være mellom

liv og død. Som feltprest i et knapt

halvår i Bosnia på midten av 90-tallet,

opplevde han en gang å bli skutt på av

en snikskytter.

– Sammen med en norsk offiser gikk

jeg rundt i Tuzla en kveld, vi ante fred

og ingen fare. Skuddene kom som lyn

fra klar himmel. Min kollega reagerte

spontant og sørget for at vi kastet oss

ned. Den gangen var det offiseren som

reddet presten. Hadde ikke han handlet

så raskt, slik militære er trent til, er det

ikke godt å si hvordan det ville gått.

– Er det en motsetning mellom det å tro

på Bibelens budskap og samtidig jobbe i

Forsvaret, der personellet i ytterste konsekvens

må ta til våpen og drepe

– Det er i hvert fall et spenningsfelt

her. Feltprestkorpset skal være et moralsk

kompass, men vi skal ikke fungere

som en legitimering av alt

Forsvaret gjør.

Så opptatt er feltprosten av etiske

spørsmål at han valgte å skrive en doktorgradsavhandling

om makt og etikk i

Forsvaret. Den ble gjennomført på rekordtid

og delvis ved siden av full jobb.


∞∞∞

46

DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011

47



∞∞∞

PORTRETT: ALF PETTER HAGESÆTHER

portrett

MILEPÆLER

10 ÅR: Gikk på barneskolen

på Karmøy og

spilte fotball sent og

tidlig. Spesielt én

lærer gjorde skolen til

et godt sted å være.

20 ÅR: Leser fagene

gresk og latin ved

Universitetet i

Bergen. Skjønner at

veien videre skal gå

via teologistudiet.

30 ÅR: Feltprest på

Skjold. Får erfaring

fra infanteriet og får

erfaring som han

fortsatt bygger

feltprestvirket på.

40 ÅR: Stabsprest i

Hæren ved Forsvarets

overkommando på

Huseby. Kona Marta

er i en alvorlig sykkelulykke,

og dette

preger familielivet.

50 ÅR: Feltprost i

Forsvaret, med til

tider stort og tyngende

ansvar.

– Jeg valgte bevisst et tema som er

helt sentralt i jobben min, forklarer

han.

Hagesæther beskrives som engasjert

og prinsippfast. Men også rasjonell

og kontrollert. Som ikke må forveksles

med kald, for de samme kildene

sier også at Hagesæther har en

evne til å fornemme hvordan andre

har det, og han viser at han bryr seg

om både familie og kolleger.

– Hvordan er du som leder

– Jeg er opptatt av å gjøre andre gode,

det tror jeg er min beste kvalifikasjon.

Det finnes nok prester som er

både bedre forkynnere og sjelesørgere

enn meg,

Som feltprost sjefer Hagesæther

over 60 fast ansatte feltprester, ti

vernepliktige og en del heimevernsprester

som kalles inn ved behov.

Ifølge flere tidligere kolleger har

han for så vidt en tydelig lederstil,

men er samtidig lite detaljstyrende.

De som ikke trives med mye ansvar,

vil kanskje savne en klarere styring,

sies det. Det var ikke opplagt at

Hagesæther skulle velge å bli prest.

Men man kunne lett tro at veien nærmest

ble staket ut fra starten. Sør-

Vestlandet, der han vokste opp, er

nemlig både historisk sett og fortsatt

en av de mest religiøse delene

av Norge.

– Hadde du en kristen oppvekst

– Både ja og nei. Jeg gikk jo

på søndagsskolen og i speideren.

Men foreldrene mine

var ikke kristne. De var politisk

radikale og egentlig

ganske kritiske til at jeg

valgte å bli prest.

Etter eget utsagn hadde

han en god barndom, som eldst av tre

søsken, med en søster og en bror. I likhet

med en av historiens mest kjente

sønner, hadde også Alf Petter

Hagesæther en far som var snekker,

mens moren var hjemmeværende.

Alf Petter var en aktiv gutt, som i tillegg

til skolen spilte fotball både sent

og tidlig.

– Var du et dypttenkende barn, som

grublet mye over livet, siden du kom til å

bli prest

– Nei, det tror jeg nok absolutt ikke,

svarer feltprosten kontant og med en

liten latter.

– De dype tankene kom senere, om

de noen gang kom, spøker han.

Først da han var passert 20 år og studerte

på Universitetet, begynte den

religiøse oppvåkningen.

«DE DYPE

TANKENE

KOM SENERE,

OM DE NOEN

GANG KOM»

– Jeg valgte fagene gresk og latin,

noe som var voldsomt kjekt. I hvert

fall syntes jeg det, sier Hagesæther,

nesten litt unnskyldende.

– Vi leste blant annet tekster fra Det

nye testamentet og en eksistensiell

prosess ble satt i gang i meg, som etter

hvert førte til at jeg gikk videre på

teologistudiet. Jeg følte et behov for å

dele dette som jeg hadde oppdaget

med andre, og derfor ble presteyrket

riktig.

Mens vi sitter og prater i kirkerommet,

bryter med ett solen gjennom tåken

utenfor vinduet og lyset flommer

inn. Hagesæther lyser opp. Nå snakker

han om familien. I tiden ved

Menighetsfakultetet på midten av

80-tallet, fant ikke den unge teologi -

studenten bare sin endelige retning i

tilværelsen, men også sin sjelevenn

og livspartner. Kona Marta studerte

der samtidig. Hun jobber i dag som

lektor og spesialpedagog.

– At Marta sa ja til å være sammen

med meg, husker jeg som en av livets

mest skjellsettende opplevelser, fastslår

ektemannen.

– Hun er ankeret mitt. Det handler

både om henne som person og når

det gjelder den faglige forankringen.

– Hvordan er du som ektemann og far

– Jeg håper de vil si at jeg er

til stede for dem og stiller

opp. Samtidig vil de kanskje

si at jeg har vært mye fraværende

på grunn av jobben

min.

Hagesæther sier presteyrket

er vel så mye en livsstil som

en jobb, noe man ikke så lett

legger fra seg ved dagens

slutt. I Forsvaret, hvor han

havnet via førstegangstjenesten, har

det blitt mye reising og til tider flytting.

Ved deltakelse i internasjonale

operasjoner får feltprestene konflikter,

liv og død tettere innpå livet enn

mange sivile prester. Slitasjen kan

med andre ord bli stor for den enkelte.

– Har du noen gang tvilt

– Å, ja. Jeg har mange ganger tvilt

både på troen og på yrkesvalget mitt.

Blant annet har jeg tvilt på om jeg er

den rette til å formidle Bibelens budskap,

forklarer Hagesæther ydmykt.

Om han til tider er usikker på egne

evner som forkynner, er det en stor

tilhengerskare blant annet i

Stavanger som er fast i troen på

Hagesæther. Ifølge en kilde etterlot

han seg et sterkt ettermæle i siddisbyen

fra tiden som kapellan der. Det var

på begynnelsen av 90-tallet at feltprosten

fikk behov for å forlate Forsvaret

til fordel for en sivil jobb. Det ble til et

fem år langt intermesso før de grønnkledde

pent ba ham om å komme tilbake.

– Jeg fikk litt nok av Forsvaret, rett og

slett, av bare å forholde meg til en veldig

begrenset gruppe, nemlig unge

menn i en viss aldersgruppe. I en sivil

menighet har man kontakt med

kvinner og menn, unge og gamle.

Ikke minst fant familien seg godt til

rette i Stavanger.

– Her var det status å være prestebarn,

sikkert på grunn av de sterke religiøse

tradisjonene byen har. I Nord-

Norge opplevde vi derimot det motsatte,

der skilte man seg mer ut, opplyser

trebarnsfaren.

Skal vi tro både ham selv og kilder i familien,

er det i hjemmet Alf Petter

Hagesæther henter ro og krefter. Da er

han tilgjengelig for sine nærmeste, om

de ønsker samtaler om livets store

spørsmål eller bare en sparringspartner

i Scrabble. Lykkelig er familiefaren hvis

han kan kjevle ut en pizzadeig på lørdagskvelden,

men likevel gå tidlig til

sengs, som det utpregede A-mennesket

han er, for å være våken og opplagt til

nye utfordringer neste dag. En av utfordringene

Hagesæther krysset av på merittlisten

i fjor, var å løpe Oslo Maraton.

– Jeg fulgte oppskriften til Grete

Waitz om at man i løpet av fire måneder

kan komme i god nok form til å

gjennomføre et maraton.

– Virket det

– Ja, det er jeg et levende bevis på.

Men jeg orket ikke å fortsette med like

intens trening, innrømmer han, lite

selvhøytidelig og legger til at kona er

den sprekeste i familien, med både

New York Maraton og Birkebeineren

bak seg.

Men han opprettholder formen

gjennom blant annet vedhugging på

hytta i Nordre Land. Også de tre barna,

Eystein (28), Marianne (23) og Håkon

(20) liker å tilbringe tid med foreldrene

på hytta, faktisk så godt at hele familien

har feiret jul der de siste årene. Det

var kona Marta, selv oppvokst i Seljord,

som i sin tid trakk sin mann med på

ski. Fortsatt ligger hun et hakk foran i

skisporet. Men det er visst helt greit for

Alf Petter Hagesæther.

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no

Foto: WERNER JUVIK

48

DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 49


teknikk

& viten

LUFTIG: Putene

innenfor skallet

gir bedre luft -

sirkulasjon og

holder hjelmskallet

langt nok unna hodet

til å redusere faren

for skade ved∞treff.

notert

Global russer. Nylig ble satellitt nummer 24

skutt opp utenfor Arkhangelsk, og dermed er

det russiske navigasjonssystemet Glonass globalt

og operativt. Dette systemet skal bli like pålitelig

som amerikanske GPS, og vil særlig være

egnet i arktiske områder. De operative testene

begynt i 1993, men på grunn av mangelfulle bevilgninger

gikk det nesten 20 år før navigasjonssystemet

ble ferdig utbygd, melder

Barentsobserver.com.

Ikke bare beskytter den soldaten

– den frigjør også hendene og

forbedrer syn og hørsel. Den nye

hjelmen som Flo kjøper inn til alle

forsvarsgrener, er ikke «bare»

et defensivt skall. Nå får norske

soldater for første gang en hjelm

som er tilpasset alt utstyret som

kan festes til hodet.

– En modulær plattform, som

overingeniør Finn Ove Gaasøy uttrykker

det.

På høy tid. Drøyt ti år etter at

den ble kjøpt inn, har tiden gått

fra den gamle, norskproduserte

Cato-hjelmen.

– På de første skarpe stridsoppdragene

i Afghanistan og Irak ble

vi fort klar over at troppehjelmen

vår hadde utfordringer når det

KULEHULL: Hjelmene er beskutt med 9

∞ ∞ mm håndvåpen som en del av testingen.

LETTERE: Fast HB26-hjelmen er mindre

og lettere enn dagens Cato-hjelm.

Verktøykasse på hodet

Den har plass til alt fra nattoptikk

til oksygenmaske. Med Fast HB26

går Forsvarets hjelm fra å være ren

beskyttelse til en hel verktøykasse.

gjelder komfort og hodestabilitet,

samtidig som den manglet muligheten

til påkobling av utstyr, sier

Gaasøy.

Den gangen var det lite å gjøre:

Ifølge Gaasøy fantes det ikke særlig

bedre alternativer.

– Overgangen fra gammel til ny

hjelm kunne ikke vært iverksatt

komfortabelt før nå, konstaterer

han.

Men nå er tiden inne. Forsvaret

har inngått en rammeavtale på

140 millioner kroner over sju år

om hjelmen Fast HB26 med tilbehør.

Amerikanske Ops-Core Inc

produserer hjelmsystemet. HB26

er navnet på materialet i hjelmskallet.

Det er et hardt, ballistisk

kompositt fra Dyneema.

∞FESTELIG: Skinner, braketter og borrelåser gjør det mulig for

hver enkelt å tilpasse hjelmen til seg selv og sin egen tjeneste.

Alle foto: GEORG MATHISEN

TESTER: Finn Ove Gaasøy (t.v.) og Sjur Glenjen har sørget for at de nye

hjelmene er testet på et uavhengig laboratorium i Tyskland.

Lett og praktisk. Selve hjelmen

veier rundt 950 gram – nesten en

halvkilo mindre enn forgjengeren.

Vekten er blitt enda viktigere siden

sist Forsvaret byttet hjelm.

Produsenten Ops-Core har lang

erfaring med hjelmer til forsvar og

forskjellige idrettsgrener.

– De har tatt med seg erfaringer

fra for eksempel ishockey og basketball

for å gjøre hjelmen komfortabel,

og den tette, stødige passformen

er den samme som i en profesjonell

sykkelhjelm, forklarer prosjektleder

Sjur Glenjen.

De innvendige putene er utformet

slik at luften skal kunne sirkulere

mellom hjelmen og hodet,

men også for å holde skallet langt

nok ut fra hodet til at et treff med

håndvåpen stoppes før det når hodet.

Hjelmen kan justeres for å passe

alle hodeformer, og den gir plass

for lue eller balaklava når det trengs.

«DE HAR TATT MED SEG ER FARINGER FRA FOR EKSEMPEL ISHOCKEY OG

BASKETBALL FOR Å GJØRE HJELMEN KOMFORTABEL» SJUR GLENJEN, PROSJEKTLEDER

Full pakke. I tillegg til lavere vekt og økt beskyttelse

er den viktigste nyvinningen likevel

at hjelmen går fra å være bare hodebeskyttelse

til å være sentrum i et helt system. Fast

HB26 er utstyrt med picatinny-skinner, braketter

og borrelåser beregnet på å feste en

lang rekke forskjellige hjelpemidler.

Ekstra kjevebeskyttelse (mandible), nakkebeskytter

og sideplater kan klikkes på enkelt

og sørger for å beskytte et større område.

Hjelmen har en egen brakett som er tilpasset

nattoptikken (NVG-ene) som allerede er i

bruk i Forsvaret. I tillegg er det mulig å feste

videokamera og forskjellige typer lys på den.

Sambandsutstyr, hørselvern, oksygenmaske,

visir og picatinny-adapter kan også festes

rett på hjelmen. Dessuten blir det nå slutt på

fomling med strikken for å klare å få på seg

hjelm og briller samtidig. Heretter klikkes

brillene rett på et feste på hjelmen.

Dersom det skal monteres tungt utstyr foran

på hjelmen – som for eksempel nattoptikk-monokler

(NVG) – så finnes det også

motvekter til å feste bak på hjelmen for å stabilisere

belastningen.

Hakestroppene baserer seg på rette linjer

for å oppnå stabilitet og strammes eller låses

enkelt med én hånd. Hjelmen er grundig testet

med alle Forsvarets typer håndvåpen og

kjøretøy. Forsvaret kjøper hjelmene i produsentens

standardfarge, og til norsk bruk kommer

det hjelmtrekk i skogskamo, ørkenkamo

og hvitt.

Hjelm til alle. De første 290 hjelmene er levert

til Rena. I løpet av siste kvartal 2012 skal

det være kjøpt inn 21 000 hjelmer. Ikke alt tilleggsutstyret

som kan monteres på hjelmen,

er kjøpt inn foreløpig – og det kommer til å

bli vurdert fortløpende hva som trengs. En

hjelm ventes å ha en levetid på rundt to år i

utenlandstjeneste og rundt fem år i Norge.

Skribenten

GEORG MATHISEN

er frilansjournalist

Pilotløs europeer. Svenske Saab får en viktig

rolle i produksjonen av det nye europeiske førerløse

flyet Talarion. Denne UAV-en har 28 meters

vingespenn og utvikles av et datterselskap til

EADS på bestilling fra Frankrike, Tyskland og

Spania. Talarion har doble jetmotorer og tenkes

i første rekke brukt til overvåking og kontroll. En

prototype skal være klar i 2014. Stykkprisen forventes

å bli nærmere to milliarder kroner, melder

Nyteknik.se.

Slave-forskning.

I høst startet

Universitetet i

Trondheim (NTNU)

et fireårig forskningsprosjekt


tvangsarbeideres

økonomi under

annen verdenskrig. I Norge var det 140 000

tvangsarbeidere, hovedsakelig krigsfanger fra

Øst-Europa, og disse ble organisert av den halvmilitære

organisasjonen Todt. Hensikten er å

undersøke hvor mye norske selskaper og statsinstitusjoner

ble integrert i naziøkonomien, ifølge

forskningsmagasinet Gemini. Det var særlig

bygging av veier, jernbane og smelteverk krigsfangene

sto for i Norge.

Ubåt-satsing.

Etter 18 år kunne

omsider sjø -

prøvene starte for

den nye russiske

Graney-klassen

atomdrevne ubåter.

Allerede i 1993

ble kjølen på første fartøy strukket, men mange

forsinkelser dukket opp. «Severodvinsk» er som

navnet røper bygd ved et verft på Kola. Med sine

120 meter er den en av verdens aller største angrepsubåter,

med plass til 24 cruisemissiler og

10 torpedoer. Det er planlagt 10 ubåter i klassen,

som kan dykke ned til 600 meter. Barents

Observer kan også rapportere med Interfax som

kilde at den russiske marinen vil doble sitt antall

strategiske ubåter. 20 fartøyer i løpet av 12–15

år. Den første i Borei-klassen overføres til

Stillehavsflåten allerede på tampen av året.

50 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011 51


utland

Over og ut i Irak

Danmark har avsluttet sitt militære

nærvær i Irak. I november kom de seks

siste soldatene hjem. Danmark har

deltatt i Irak siden den USA-ledede

invasjonen i 2003 med personell fra

alle forsvarsgrener. En del av innsatsen har skjedd gjennom Nato-systemet

der bidraget har vært oppbygging av utdanningssteder for offiserer og

utdanning av befal. I alt har åtte danske soldater mistet livet der, seks i

regulære kamper. Allerede i 2007 begynte Danmark å trekke ut kampstyrker

fra landet, mens noen få instruktører har holdt til i Bagdad,

ifølge Berlingske Tidende.

Indisk stridsrasjon

En ny feltrasjon er under

utvikling i India. Den er beregnet

på soldater som står overfor en

fiende i en låst situasjon, men i

en konflikt av kort varighet. De

nye matproduktene vil motvirke

tretthet og sult og i tillegg virke

anti-depressivt, ifølge The Times

of India. Maten skal, om på -

krevet, kunne inntas uten behov

for vann og koking.

Svenske våpen «Down under»

Siste leveranse av i alt 437 Carl Gustav 84mm

kanon samt termisk sikte fra svenske Saab, er

nylig fullført i Australia. Dette er en forbedret

M3-modell og opereres vanligvis av to mann.

En avtale går ut på at Saab leverer ammunisjon

for våpnene fem år fremover, med

en verdi som kan utgjøre 100 millioner

amerikanske dollar. Våpenet er en rekylfri kanon, som kan ta ulike typer

ammunisjon – fra anti-personellprosjektiler til sporlysskudd. Både spesialstyrker

og mentorpersonell bruker slike våpen i Afghanistan, ifølge det

australske forsvarsdepartementet.

Demilitarisert kongress

I dag har bare 22 prosent av den ameri -

kanske kongressen gjort militærtjeneste. Det

er den laveste andelen siden annen verdens -

krig. Siden 1970-tallet, da annen verdens -

krig-generasjon var på topp når det gjaldt

politisk makt, har det bare «gått nedover».

Den gang hadde fire av fem kongressmedlemmer militærtjeneste på

sin merittliste. Det er kommet til 4,8 millioner nye veteraner siden

gulfkrig-perioden i 1991, men det har ikke klart å snu trenden i

kongressen. Mens kvinneandelen der har økt til 17 prosent, utgjør

kvinnene bare syv prosent av veteranene, ifølge USA Today.

Foto: MIKE BLAKE/SCANPIX

utland

utsyn

Kjell Magne Bondevik

leder for Oslosenteret,

og tidligere statsminister

Det internasjonale samfunnet må se sitt ansvar,

skriver Kjell Magne Bondevik.

Den arabiske våren


SAN DIEGO:

Adreian

Payne (nummer 5) fra basketballaget Michigan State Spartans jakter nettmaskene

under en kamp mot North Carolina Tar Heels. Kampen ble arrangert på dekk på

hangarskipet USS Carl Vinson utenfor kysten av San Diego 11. november for å hedre amerikanske

veteraner på det amerikanerne kaller Veterans Day. Blant de 7000 tilskuerne var

president Barack Obama og kona Michelle. North Carolina Tar Heels vant kampen 67–55.

vår store

verden

Den «arabiske våren» har åpnet opp for

en ny demokratibølge i Nord-Afrika og

Midtøsten. Vi kjenner ikke utfallet av dette

opprøret ennå. Det internasjonale samfunnet

har et stort ansvar for å medvirke til at

det går i riktig retning.

Årsaker til opprørene i arabiske land er

ungdom i kamp for jobber og bedre økonomi,

organisasjoner i kamp for forsamlingsfrihet

og religiøse og etniske

grupper i protest mot diskriminering.

Gjennomgående for alle

har vært et sterkt ønske om frihet

og demokrati.

Det begynte i Tunis. Der har de

nye makthaverne sørget for et

fritt valg, som ga det spirende

demokratiet en bra start. Fort -

settelsen blir også viktig. Et parti

med islamistiske innslag fikk

størst tilslutning, men ikke flertall

alene. Det gir en form for maktdeling,

som sikrer at interessene til de ulike gruppene

blir best mulig ivaretatt.

Mange frykter at muslimske politiske partier

skal overta og lede flere av landene inn i

nye former for udemokratisk styre.

Den samme frykten er til stede overfor «Det

muslimske brorskapet» i Egypt. Jeg er ikke

så engstelig for dette. For det første er flere

av disse partiene ganske sammensatte med

ulike grupperinger, også demokratisk innstilte.

I Egypt var medlemmene av brorskapet

så trette av Mubaraks autoritære regime

at mange av dem har utviklet sanne, demokratiske

holdninger. Dessuten vil disse partiene

neppe få rent flertall og vil måtte

inngå i koalisjoner.

Utviklingen i Egypt vil naturlig nok være av

særlig interesse. Dette er et stort land med

en nøkkelrolle i regionen og den arabiske

verden. Et militærråd styrer i en overgangsfase.

Det er avgjørende viktig at rådet i praksis

viser vilje til å gi fra seg makten til lovlig

valgte politikere. Hvis det ikke skjer, kan

dette gå riktig galt, med uro som kan forplante

seg til andre land. Hvis det lykkes,

kan det bli eksempel til etterfølgelse for

andre i regionen.

«DET FORELIGGER

EN HISTORISK

SJANSE FOR ET

NYTT BELTE AV

DEMOKRATISKE

LAND»

Situasjonen er ganske

uoversiktlig og uavklart i

land som Libya, Syria og

Jemen.

Libya har kvittet seg med en

forhatt diktator, men det er

nå jobben begynner. Ulike

etniske grupperinger representerer

en utfordring. I Syria

tviholder presidenten på

makten. Han ser ikke at det

må en radikal endring til for å imøtekomme

folkets frihetstrang. I Jemen har presidenten

riktignok flere ganger varslet sin avgang,

men har ikke fulgt opp. Opposisjonen er

sammensatt, med en politisk organisert

opposisjon, demonstranter i gatene og

etniske grupper i konflikt med det rådende

regimet. Hvis ikke en bredere koalisjonsregjering

med innslag av den nåværende opposisjonen

slipper til, kan situasjonen

komme ut av kontroll.

Det foreligger en historisk sjanse for et nytt

belte av demokratiske land i Nord-Afrika og

i Midtøsten. Men hvis ikke den «arabiske

våren» skal gli over i en mørk høst og kald

vinter, må også det internasjonale sam -

funnet se sitt ansvar.

52

DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011

53


annonser

Forsvarsattacheen

Navn: Mihail Ceausu

Attaché siden: 2010

Interessant i Norge:

■ Vinter-ekspertise

■ Norske hærstyrker

■ Nasams-missiler

Romanias forsvar:

■ Total styrke: 68 000

– 4,8 prosent kvinner

Forsvarsgrener

■ Hær: 48 500

■ Luftforsvar: 13 500

■ Marine: 6000

■ Personell i internasjonale

operasjoner:

ca 2000: Afghanistan (1814), Kosovo

(69), Bosnia (60), Irak, Nato-trening

(2), Georgia, EU-oppdrag (9), FN,

stabsoffiserer (34)

■ Forsvarsbudsjett:

4,8 mrd RON (ca NOK 9 mrd) (2010)

utland

F intervjuer i denne

spalten forsvarsattacheer

i Norge.

Vil vekke norsk interesse

– Som forsvarsattaché i Norge, opplever du å komme

til godt organiserte forhold, sier oberst Mihail Ceausu

i den rumenske ambassaden i Oslo.


TRIVES: Oberst Mihail Ceausu trives som attaché

i Norge og er den eneste rumenske offiseren nord

for Berlin.

– Det er interessant å være her og mye

å lære om norske, militære forhold, sier

han, men er redd for at Norge ikke i

samme grad har interesse for rumenske

forhold.

Likevel, han ser at Norge og Romania

har mange likhetstrekk i Nato-alliansen.

– Vi ligger i hver vår ende av en

nord/sør-bue over Europa med noen av de

samme utfordringene. Jeg tror derfor at

Norge vet bedre enn noen andre Nato-land

hva Romania står overfor i sør, forklarer

oberst Ceausu.

– I «det høye nord» virker situasjonen

rolig, og tilnærmingen til fred og stabilitet

er pragmatisk og rasjonell.

Dessverre – og paradoksalt – er

«det dype sør» full av konflikter:

noen i frys-modus, noen

med midlertidige løsninger og

noen «på vent». Derfor kan ingenting

tas for gitt når det gjelder

nasjonal sikkerhet eller alliansesikkerhet.

Uten verneplikt. Han er redd at

situasjonen på Balkan, i

Transnistria eller i Georgia fortsatt

har et potensial til å utvikle seg til noe

alvorlig.

Interessen for Norge ligger i det å kunne

samarbeide innenfor alliansen. Han skulle

gjerne sett flere øvelser der Norge og

Romania var sammen, og tettere samarbeid

innenfor forsvarsindustrien.

Han er overbevist om at norsk ekspertise

på innsats under vinterforhold kan være

til stor nytte for rumenske soldater. Til

tross for skryt av norske styrker fremhever

han egne spesialstyrker som dyktige. Det

samme stempelet gir han rumenske, alpine

avdelinger.

I 2006 ble verneplikten i Romania opphevet,

og de gikk over til profesjonelle

styrker. Det har ført til en rekke omorganiseringer.

«JEG BEUN-

DRER DET

POLITISKE

LEDERSKAPET

I NORGE»

MIHAIL CEAUSU,

OBERST

– I dag har vi en styrke på cirka 70 000

soldater. I 1990 var tallet 460 000, forteller

han.

Dyktige ledere. Oberst Mihail Ceausu har

vært i Norge i ett år og har allerede merket

seg at Forsvaret har en unik posisjon blant

politikerne.

– Jeg beundrer det politiske lederskapet i

Norge. Der holder man seg til de planene

som er lagt ved å følge opp bevilgningene,

og jeg synes de viser god evne til å se fremover,

påpeker han. Han har også merket

seg at norske soldater er profesjonelle, de

er godt trent og har høy faglig og etisk

standard.

Det er interessant for ham, i

norske omgivelser, å følge med på

og lære av det militære samarbeidet

mellom Norge og Russland.

Den rumenske forsvarsattacheen

roser også norske offiserers

ekspertise innenfor menneske -

basert etterretning. Derfor håper

han at denne kunnskapen kan

tilføres det nye Nato-senteret i

Romania, såkalt Center of

Excellence, og at Norge kan være

en slags sponsornasjon der. Human

Intelligence-senteret, HUMINT, er en del

av nettverket av ulik ekspertise innenfor

alliansen, på linje med det norske senteret

i Stavanger, alle underlagt transformasjonskommandoen

i USA.

Overrasket. Da oberst Mihail Ceausu kom

til Norge, oppdaget han til sin glede og forbauselse

at Norge og Romania har ett unikt

fellestrekk:

– I begge land er det tradisjon for å

uttrykke ‘takk for maten’ etter et måltid –

«Sarut mana pentru masa», sier obersten

begeistret.

JAHN RØNNE jr@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN

54

DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 55


folk

nytt om navn

jubilanter

miniportrett

brudepar

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Ønsker veteranminister

– Norge bør få en egen minister

for veteransaker, sier Abdul Hamid

Ibrahim (bildet), president for

Verdens veteranorganisasjon.

Han synes det er flott at den norske

regjeringen har laget en handlingsplan

for veteranarbeid, og at 8.

mai markeres som veterandag.

– En naturlig fortsettelse er at statsministeren utnevner

en egen minister for veteransaker, sier Ibrahim.

Noen store land, som USA og Storbritannia, har

det. Ibrahim mener også et land som Norge bør ha

et eget veterandepartement:

– En forsvarsminister som både har ansvar for å

militært materiell og bruke penger på veteraner,

vil alltid stå i fare for å prioritere det første, mener

presidenten.

Ibrahim, som er fra Malaysia, besøkte Oslo da organisasjonens

kvinnekonferanse ble avviklet i november.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre var blant foredragsholderne.

Norges Veteranforbund for Inter nasjonale

Operasjoner, NVIO, organiserte konferansen.

ØVERSTE KRIGSHERRE: Kong Harald la ned krans

under hovedarrangementet på Akershus festning i en

seremoni der også enheter fra H. M. Kongens Garde og

Forsvarets stabsmusikkorps deltok. Foto: TOR EIGIL STORDAHL

Forsvarets minnedag

H. M. Kong Harald la nylig ned krans på

Forsvarets minnedag. Seremonien ble holdt

i minnelunden på Akershus festning.

– Slik ønsker vi å hedre våre soldater.

Forsvaret gjør alt det kan for at norske soldater

skal stå best mulig rustet til oppgavene,

men også det siste året har vi mistet

noen – noen av våre aller beste, sa viseadmiral

Jan Eirik Finseth under markeringen.

Sjefen for Forsvarsstaben uttrykte medfølelse

overfor de pårørende:

– Vi sørger med dere. Deres kjære vil aldri

bli glemt.

Forsvaret ønsker å hedre minnet til dem

som har omkommet under trening og øving,

eller som følge av operasjoner. Forsvarets

minnedag er første søndag i november. Til

hovedarrangementet på Akershus festning

inviteres alle nære pårørende som har mistet

sine i Forsvarets tjenester. Også andre

steder i landet markerte militære avdelinger

Forsvarets minnedag.

56

■ Kjenner du noen som

jubilerer, har skiftet jobb eller

som kanskje har giftet seg

Vennligst send en e-post til

desken@fofo.no eller

brevpost merket «folk» til

F - Forsvarets forum, Oslo

mil/Akershus, 0015 Oslo.

Send gjerne med bilde!

Likestillings- og

diskrimineringsombod

jubilanter

DESEMBER

30 år

Jardar Arnkværn, Linderud

Lillian Bakøy, Ørland

May-Lene Carlsen, Kolsås

Eirik Dypvik, Bodø

Jonas Døvik, Kjeller

Mads-Michael Senneseth, Bergen

Bjørnar Sørensen, Haakonsvern

Per Kristian Tømmerås, Rena

Steinar Vollebæk, Gardermoen

Kristian Aannestad, Rena

40 år

Ove Andreassen, Setermoen

Geir Magne Danielsen, Setermoen

Sverre Johan Enghaug, Rygge

Ronny Martin Høgh, Haakonsvern

Erland Kogstad, Kjeller

Baard Ove Nilsen, Oslo

Bjørn Oddvar Pedersen, Sørreisa

Odd Steinar Skøien, Rena

Wojciech Szydlowski, Kjeller

Bjørnar Vigstad, Sessvollmoen

50 år

Hallgeir Dankertsen, Harstad

Rolf Morten Gumdal, Reitan

Sigurd Heier, Kolsås

Arve Innstrand, Fosen

Jarle Myrtvedt, Bergen

Even Sandland, Porsangmoen

Irene Straume Selstø, Bergen

Bård Storvold, Haakonsvern

Bjørg-Anne Thomassen, Harstad

Line Wilberg, Rygge

60 år

Ivar Odin Bjørgve, Bardufoss

Kåre Steinar Bjørsland, Rena

Jo Georg Gade, Belgia

Fredrik Magne Hanssen, Bardufoss

Ole Martin Hojem, Jørstadmoen

Laila Marie Landro, Bergen

Atle Namtvedt, Bodø

Johnny Olsen, Kjeller

Rolf Johan Skogly, Bardufoss

Trond Vangen, Oslo

DESEMBER 2011 F


VAKTBIKKJE: Sunniva Ørstavik (44) har vore likestillings- og diskrimineringsombod i snart to år.

Foto: CF–WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO

forsvaret

& eg

– Mannskulturen

eit leiaransvar

Det hender at likestillings- og diskrimineringsombod

Sunniva Ørstavik får saker der

Forsvaret er part. Og etter den mykje omtala

nakenbadinga i Bodø i november bad ho om

eit møte med forsvarssjefen for å sikre seg at

Forsvaret som arbeidsgjevar jobbar aktivt og

systematisk med likestilling.

– Har befalet misforstått når jenter og

gutar må bade nakne saman

– Ja, det er ei klassisk misforståing at likestilling

er likebehandling, for det slår ofte

ulikt ut og resulterer i forskjellsbehandling.

Det rammar ulikt å handsame

alle likt, vi får systematisk forskjellsbehandling.

Dette kjenner vi frå

skuleverket. Like resultat krev ulik

behandling, men likeverdig. Det kan

det vere lurt å tenkje på.

– Handlar det også om ein ukultur

– Her er nok og kulturutfordringar.

Men mest av alt handlar likestilling

om fleksibilitet. Systemet må endre seg når

nye folk kjem til. Det er eit leiaransvar å ta eit

oppgjer med den utprega mannskulturen. I

saka frå Bodø var forsvarsleiinga raskt ute

med eit utruleg viktig signal – det må vere

nulltoleranse for trakassering, påpeiker

Ørstavik.

Ho meiner Forsvaret må jobbe systematisk

for å rekruttere nye grupper – det vere seg jenter

eller etniske minoritetar. Og arbeidet må

vere tungt forankra i leiinga. Til dømes har

ikkje nakenbadet gjort det veldig freistande

for jentene:

– Her må Forsvaret rydde i eige reir for å selje

seg. Kanskje var det berre eit ròte eple Ofte

er det også systemutfordringar. Eg veit

Forsvaret jobbar mykje med det, men det må

også jobbast med korleis det er å vere kvinne i

Forsvaret.

– Er det ein god idé å la gutar og jenter bu

på same rom

– Ja, om det fungerer godt. Men det er viktig

med gode tilbakemeldingssystem utan at nokon

blir «hengd» for å seie ifrå.

Sjølv har Ørstavik ein svigerfar som var yrkesmilitær.

Og ho har vore på leiarkurs på

Solstrand saman med folk frå Forsvaret.

– Eg er imponert over korleis dei tar leiing

på alvor og eg skjønar at ein god leiar kan

vere skilnaden på liv eller død. Ein offiser skal

vere ein leiar med viktig ansvar,

«LIKESTILLING

KREV AT FOLK

VERT

BEHANDLA

ULIKT»

ikkje minst overfor unge menneske

som møter det vaksne

samfunnet for første gong.

Sunniva Ørstavik vil helst ha

verneplikt også for jenter.

– Eg meiner loven bør vere

kjønnsnøytral, også lov om verneplikt.

Sjølv om dette ikkje er ei

kampsak for meg, ser eg ikkje

nokon grunn til å skilje mellom

gutar og jenter. Det vil også gje eit tydeleg signal

om at «militærting» ikkje primært er «guteting»

– ei stadfesting av at samfunnet har

kome eit steg lenger. Førstegongsteneste er

også ofte starten på ein militær karriere og

har symboleffekt.

– Kva vil du seie er den største

utfordringa for Forsvaret

– Då blir eg fanga av mine ombodsbriller.

Det gjeld å spegle det norske folk med alle

grupper representerte, det vere seg kjønn eller

etniske minoritetar. Forsvaret forvaltar mykje

makt og må vere ein attraktiv arbeidsplass for

eit mangfald, understrekar likestillings- og

diskrimineringsombodet.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

nytt om

navn

folk

Jacob Dahl (44) er tilsatt som

fagdirektør ved Seksjon for

personal, protokoll og organisasjonsutvikling

ved Avdeling for personell og

fellestjenester i FD.

Avdelingsdirektør Kirsti Skjerven

(63) tjenestegjør nå som leder for

prosjektgruppen knyttet til evaluering

og videreutvikling av Nasjonal

sikkerhetsmyndighet (NSM).

Prosjektet er plassert i Avdeling for personell

og fellestjenester i Forsvarsdepartementet.

Seniorrådgiver Ole Felix Dahl (44) er tilsatt

som fagdirektør ved Seksjon for sikkerhet og

IKT ved Avdeling for personell og fellestjenester

i FD.

Underdirektør Helene Lassen (43) er tilsatt i

vikariat som avdelingsdirektør og leder for

Seksjon for sikkerhet og IKT ved Avdeling for

personell og fellestjenester fra 1. august 2011.

Underdirektør Tom Eidesen (60) ble i sommer

tilsatt som fagdirektør ved Seksjon for nasjonal

sikkerhetspolitikk, krisehåndtering og beredskap

ved Avdeling for sikkerhetspolitikk i FD.

Underdirektør Arild Eikeland (43) er tilsatt

som fagdirektør ved Seksjon for transatlantisk

og europeisk sikkerhetspolitikk ved Avdeling

for sikkerhetspolitikk i FD.

Anders Eggen (46) er utnevnt som avdelingsleder

for ledelsessystemer på FFI.

Utbyggingsdirektør Olaf Dobloug

(63) i Forsvarsbygg skal fra årsskiftet

lede prosjektorganisasjonen for

utbygging av ny kampflybase.

Karin Brekke (58) er tilsatt som rådgiver i

Forsvarsstaben/personell og skal fra 1. januar

jobbe med strategisk kompetanseutvikling.

Camilla Serck-Hanssen (51) er

utnevnt som leder for forsvars -

sektorens etiske råd. Serck-Hanssen

er professor i filosofi ved Universi -

tetet i Oslo. Rådet skal være etablert innen

januar 2012.

Ingvill Eidsvåg (47) gis tilsetting som oberst

og nk/stabssjef ved Vernepliktsverket på

Hamar.

F DESEMBER 2011

57


58

Foto: ARNE FLAATEN

Foto: BIGTON FOTO

månedens

brudepar

DESEMBER 2011 F

De møttes aller

første gang på

hjørnet ved Oslo

domkirke, og da

bestemte

Giancarlo Morales seg:

Denne dama skulle han fri til!

– Jeg tok befalsutdanning på

Rena, Helen studerte på BI, og

det var felles bekjente og

Facebook som førte oss sammen.

Vi avtalte et møte ved

domkirka i Oslo, og da var det

gjort. Dette var høsten 2008, ler

fenrik Morales, som utdypet det

første møtet i bryllupstalen sin.

Morales er til daglig å finne i

LOS (logistikkprosjektet). Som

navnet røper, kommer han

opprinnelig fra Chile. Kona

Helen Jensen kommer fra

Molde-området, med aner til

både Vesterålen og Filippinene.

I gjestebudet var det med andre

ord folk fra tre kontinenter, og

det var taler på både norsk, engelsk

og spansk. Vigselen skjedde

i Langevåg kirke 18. juni i et

strålende vær. Over 100 var i

bryllupsmiddag i et nærliggende

grendehus.

Helen jobber nå i IT-avdelinga

i Nordea. De to 27-åringene bor

foreløpig sentralt i Oslo, men

sysler med tanken om å kjøpe

seg enebolig med hage i utkanten

av byen. Og så planlegger de

ei skikkelig bryllupsreise til

Miami til sommeren.

Vet du om noen som har byttet

jobb, og som burde vært nevnt

i F Ta kontakt med Torbjørn

Løvland på tl@fofo.no eller

77896999.

Krigsminnesmerker samlet på nett

Foto: ARNE FLAATEN

OM PERSONEN RØPER VI:

GIKK SEG BORT I DANMARK

KONGELIG NAVN

GLAD I SPORT




Forrige oppgave:

Petter Schjerven

Den kjente «språkmannen» har flere

ganger måttet gjøre karrierevalg.

Da Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven var

moden for militærtjeneste, søkte han like godt

Luftforsvarets befalsskole og utdannet seg innen

logistikk og materiell.

– Pliktåret hadde jeg som materielloffiser i Linderud

leir, ved Krigsskolen. Det var der Nike-bataljonen var

forlagt på den tiden, forteller språkentusiasten. Der

sorterte han materiell i henhold til Nato-standard.

– Jeg syntes jeg hadde det fint på befalsskolen. På

den tiden var jeg opptatt av å finne et miljø der jeg

kunne gjøre karriere, forklarer han.

Under plikttjenesten vurderte han Luftkrigsskolen

som «kjekt å ha» med tanke på å lære seg lederskap.

Etter toner fra Andrew Loyd Webbers «Memory» kunne

direktør for Forsvarets museer, oberst Runar Gjerald (bildet),

ønske velkommen til den høytidelige åpningen av Forsvarets

digitale database over krigsminnesmerker. Forsvarsmuseet

har i over 30 år registret krigsminnesmerker over det ganske

land. For drøyt ti år siden ble dette arbeidet intensivert og avdelinger

i Heimevernet ble «mobilisert». Arbeidet førte til mer

enn 3000 registreringer i rundt 430 kommuner. Prosjekt leder

og amanuensis Torstein Arisholm kan presentere en omfattende

og særdeles interessant base med informasjon. Mange

av minnesmerkene er vist med ett eller flere bilder. I basen

finnes nærmere 3000 sivile og militære minnesmerker. De

fleste er knyttet til Annen verdenskrig og basen inneholder

også tyske krigsminnesmerker i Norge. Hele samlingen er tilgjengelig

på digitaltmuseum.no. Du kan søke på navn, sted,

via kart eller på andre avanserte måter. Tekst og foto har fått

en oversiktlig og fin presentasjon. Til hvert minnesmerke er

det knyttet et kommentarfelt hvor Forsvars museet inviterer

brukerne til å komme med tilbakemeldinger. Forsvarsmuseet

mottar også gjerne nye foto av minnesmerker. (ee)

Løsningen sendes

på e-post til

konkurranser@fofo.no

eller på postkort til

F • Forsvarets forum

OSLO MIL/AKERSHUS,

0015 OSLO.

Svarfrist: 6. januar

På grunn av tidlig søknadsfrist, sendte han inn papirene,

men innrømmer at han ikke var helhjertet ivrig

på å gå videre i det militære.

– Jeg søkte samtidig å komme inn på Bedrift -

øko nomisk institutt (BI). Det var plass for meg begge

steder, men jeg endte med å ta «forberedende» på

Blindern og viet meg deretter til psykologistudier,

sier Petter Schjerven, som var aktiv i sin tid i For -

svaret. Han satt i messestyret på Krigsskolen og

satte opp revy på kino i Stavern.

JAHN RØNNE jr@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN

holdt

– hvem

der

En kjent person

– enten fra kultur -

livet, mediene,

politikken eller

idretten – er skjult

bak en militær

effekt. Hvem

... og her en vinner

som får ti Flax-lodd:

Bjørg E Thoresen,

Jessheim

Begge foto: ARNE FLAATEN

Doktor Håvard flyg høgt

I nærare fire år flaug Håvard Klevberg kystvakthelikopter,

men det var på fjellklatring i Alaska han kom aller høgast.

Oberstløytnant Klevberg

har det nok både i hovudet og

i resten av kroppen: Han har

eit ønske om å utfolde seg,

teoretisk og fysisk. I månadene

som kjem, vil han likevel

vere mest oppteken av

jobben i Forsvarsdeparte -

mentet, som tryggingspolitisk

utreiar. Derfor vil 46-

åringen ikkje meine noko om

framtida for 333-skvadronen

på Andøya.

Men han er nok ein av dei

som kjenner 333-historia aller

best – etter å ha forsvart si

doktoravhandling «Maritim

luftovervåkning i nordområdene

– 333 skvadronens rolle

i norsk sikkerhetspolitikk».

Ein «murstein» på om lag 550

sider.

– Det som er fascinerande,

er regulariteten og kvaliteten

på avdelinga. 333-skvadronen

blei oppretta som ei Catalinagruppe

i Skottland i 1942 og fekk seinare Orionfly.

Avdelinga har aldri vore nedlagd. Den maritime

luftovervakinga i Noreg er sett pris på i alliansen,

og historia til 333-skvadronen speglar den

norske tryggingspolitikken i nord, med maritim

overvaking, redning, ubåtsøk og ressurskontroll.

Veldig allsidig. Noregs viktigaste bidrag i det vestlege

tryggingsarbeidet har vore innsamling og

distribusjon av informasjon, nærast ei tryggingspolitisk

byttevare, seier Klevberg.

Frå luft til stab. Ja, han er bror til feltprest Kyrre,

om du lurar på det, og son av ein prest og ei lærarinne.

Familien kjem frå Bærum. Håvard vart helikopterpilot

etter fyrstegangsteneste i Bodø. Litt

avbroten av krigsskole flaug han Lynx for

Kystvakta i fire år. Så blei det stabsteneste, med

stabsskule i Paris. No bur han på Tåsen og har

kontorjobb inne på Akershus festning.

– Eg sikta meg inn på hovudfag i historie då eg

var i 337-skvadronen. Fritida kunne nyttast til

studiar og lesing i staden for å spele kort. I 1995

leverte eg hovudfagsoppgåve på utbygginga av

minneord

Erik Gjems-Onstad døde den 18. november,

89 år gammel. Dette er

Forsvarets siste hilsen til en viktig bidragsyter

i motstandskampen under den andre

verdenskrig. Han arbeidet lenge alene som agent

og telegrafist, men det var først og fremst hans

entusiasme, overbevisning om kampens nødvendighet

og en særskilt evne til å motivere og anspore

andre til innsats, som gjorde at han 7. mars

1947 ble tildelt Krigskorset med sverd.

Da kampene begynte i april 1940, var Gjems-

Onstad for ung og manglet militær utdannelse.

Denne tilegnet han seg derimot i Storbritannia

HISTORIKAR: Oberstløytnant Håvard

Klevberg forsvarte i oktober doktor -

avhandlinga si. Foto: ARNE FLAATEN

Banak flystasjon under den

kalde krigen. Eg har verken

jobba på Banak eller Andøya,

og det kan vere ein styrke for

integriteten i forskingssamanheng.

Men eg kjenner jo

det operative miljøet godt,

påpeiker han.

4000 meter. 333-skvadronen

rundar 70 år neste år, og

doktoravhandlinga blir då

bok. Litt omarbeidd – og

med ei mengd bilete.

Klevberg definerer seg sjølv

meir som offiser enn som

forskar, men han meiner Forsvaret må ha både eit

operativt og eit akademisk grunnlag. Historia om

333-skvadronen blei han oppfordra til å skrive av

Rolf Tamnes på Institutt for forsvarsstudier.

– Eg er grunnleggjande historisk nysgjerrig,

men det må vere relevant for det vi held på med,

seier Håvard Klevberg.

Han er glad i fysisk aktivitet – som ski, tennis,

padling og basket. Han har vore på toppen av

Mount McKinley – det høgaste fjellet i Nord-

Amerika (6192 meter), og han trivst i Alpane. Og

kajakken ligg og ventar på våren på Kalvøya.

– Eg har ikkje floge sia midt på 90-talet. Lynx

var eit døme på det ypparste av britisk teknologi

– ein tøff og veldig aerodynamisk maskin, mimrar

Klevberg.

Han har hundretals loggførte landingar på båt,

mange av dei i mørke og dårleg vêr. Det kunne

vere temmeleg eksotisk – ein måtte lite på teknologi,

prosedyrar og ikkje minst proffe kollegaer.

Men han flaug aldri høgare enn drygt 4000 meter.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

miniportrett

«HISTORIA TIL 333-SKVA-

DRONEN SPEGLAR DEN

NORSKE TRYGGINGS -

POLITIKKEN I NORD»

hvor han ankom høsten 1941. Som del av

Kompani Linge ble han sersjant i 1943 og fenrik i

1944. Erik Gjems-Onstad reiste inn fra Shetland i

1943 og deltok kontinuerlig i to år i operasjonsgruppen

Lark, først som telegrafist deretter som

leder. Lark, senere Milorg, hadde som oppgave å

holde radioforbindelse med Storbritannia og

postforbindelse med Sverige, samt utbygge, bevæpne

og veilede egen organisasjon. Gruppen

jobbet under meget vanskelige forhold. Med -

arbeidere i gruppen beskrev hans arbeidskraft

som fenomenal med en smittende energi. Han la

ned et utrettelig arbeid som var avgjørende for

at Milorg kunne fortsette sine operasjoner i

minneord

General Vigleik Eide, tidligere

forsvarssjef, døde i

Oppegård 77 år gammel.

Han ble født i Bergen i 1933.

Han startet sin karriere som infanterist

og sersjant i Hæren i 1954 og

gjennom førte Krigsskolen tre år senere.

Han viste seg som en solid offiser,

som etter hvert inntok en rekke

viktige stillinger: stabssjef i Hærstaben

(1983–1985), sjef for Distrikts -

kommando Vestlandet (1985–1986) og

Øverstkomman derende i Nord-Norge

(1986–1987). General Eide var forsvarssjef

fra 1987 til han ble utnevnt som

leder for Natos militærkomité i Brussel

i 1989. Han kom inn i lederstillingen i

Nato samme høst som Berlinmuren

falt. General Eide viste da en imponerende

evne til å håndtere utfordringene

komiteen stod overfor. Han ledet

blant annet alliansens arbeid frem mot

nytt strategisk konsept, ny styrkestruktur

og en justering av kommandostrukturen.

Den norske generalen var både

deltaker og observatør da en epoke

var over; Tyskland ble samlet,

Warszawa pakten gikk i oppløsning, og

den kalde krigen tok slutt. Hans tid

som komitéleder ble avsluttet i 1993.

«Pensjonisten» viet seg snart for fredsarbeid

og konfliktløsning. I 1994 var

han i Guatemala på oppdrag for

Utenriksdeparte mentet. Han sa ja til å

være spesialrådgiver og stedfortreder

for FNs fredsmegler Thorvald

Stoltenberg i det tidligere Jugoslavia

(1993–1994). Fra 1996 til 1997 ledet

han et arbeid med rustningskontroll i

Bosnia-Hercegovina. Han avsluttet en

aktiv karriere som ambassadør i

Damaskus i Syria fra 1998 til 2001.

Gjennom hele sitt virke som offiser og

fredsarbeider var Vigleik Eide en helstøpt

person, som viste god innsikt,

god dømmekraft og gode lederevner.

Han var en solid representant for det

norske forsvaret. Vigleik Eide var

Kommandør med stjerne av St. Olavs

Orden og storoffiser av den franske

«Ordre National du Merit».

En soldat har gått bort. Vi lyser fred

over hans minne.

HARALD SUNDE,

forsvarssjef, general

Trøndelag, samt avgi dyktige folk til alle beskyttelsesoppdrag

som økte i antall mot krigens slutt.

Parallelt med innsatsen i Milorg stiftet han propagandaorganisasjonen

Durham i 1944. Durham

skulle påvirke fiendens moral ved propaganda

samt bedrive småsabotasje og irritasjon. Erik

Gjems-Onstad var en av mange markante motstandsmenn

under den annen verdenskrig. For

sin innsats ble han i tillegg til Krigs korset med

sverd, også tildelt St. Olavsmedaljen med

ekegren i 1944. Vi lyser fred over hans minne.

GENERALMAJOR PER SVERRE OPEDAL,

Generalinspektør for Hæren

F DESEMBER 2011

59


annonse

meninger

kronikk

Jeg har en historie som ikke mange unner meg. Ikke engang jeg unner

meg alt jeg har opplevd. Min historie er at jeg er datter av en soldat,

skriver Maria Paulsen.

Livet innenfor Forsvaret

Jeg har opplevd både oppturer og nedturer

med Forsvaret. I dag er jeg glad for de erfaringene

jeg sitter på. De har vært med på å forme

meg som person. Jeg blir nå 22 år og er dermed

«voksen» i Forsvarets øyne, men jeg var ikke

voksen da jeg var 18 år. Jeg, som barn, hadde

ikke noe støtteapparat utenom familien min.

Det er noe ingen familier i Forsvaret burde oppleve.

Forsvaret er en egen familie som ikke veldig

mange har innsyn i, og dermed må det finnes

måter der vi kan ta vare på og hjelpe hverandre.

For Forsvaret består ikke bare av soldater,

ektefeller og barn. Det består av ungdommer,

barn i alle aldre, besteforeldre, ektefeller,

og så videre. Dermed er det som blir gjort i dag,

ikke godt nok, ikke i mine øyne i allefall.

Jeg har mine meninger om dette slik alle

andre har, jeg står for det jeg sier og føler. Det å

ha vært en del av Forsvaret hele mitt liv har

gjort meg hardhudet og jeg tåler mer. Gjennom

oppveksten ønsket jeg å ha noen andre på min

alder å prate med. Noen som visste hva det ville

si å ha foreldre ute i tjeneste, men det hadde jeg

dessverre ikke. Jeg visste ikke om en eneste person

som satt i samme posisjon som meg, jeg ble

ensom i denne settingen. Det satte sitt preg på

livssituasjonen min.

∞ særlig barn av foreldre i internasjonale operasjoner, får den støtten de har behov for.

SAVNET STØTTE: Maria Paulsen mener at Forsvaret har en lang vei å gå før pårørende, og

Jeg fikk problemer med at pappa jobbet i

Forsvaret. Dette kunne kanskje ha vært forhindret

til en viss grad om det hadde vært et bedre

støtteapparat for familier med soldater i tjeneste.

Jeg følte meg forlatt og ensom hver gang

pappa reiste ut, jeg visste det var mye som

kunne gå galt. Den uroen jeg følte, endte med

at jeg trengte hjelp fra psykolog til angsten som

hadde bygget seg opp over lang tid. Jeg trengte

å ha en fremmed å prate med, spesielt etter at

pappa ble skadet i Afghanistan.

«JEG TRENGTE Å HA EN FREMMED

Å PRATE MED, SPESIELT ETTER AT

PAPPA BLE SKADET I AFGHANISTAN»

Jeg følte jeg måtte være sterk for familien

min, og dermed skjøv jeg mine egne behov

vekk. For det er vanskelig å sende noen av sine

kjære ut på oppdrag, for man vet ikke om de vil

komme hjem igjen. Jeg skjønte hva utenlandstjenester

innebar, men jeg hadde ingen hjelpemidler

som kunne få meg gjennom dette. Slik

jeg så det, hadde jeg bare meg selv. For jeg følte

ikke jeg kunne slippe noen inn i det jeg følte,

for de ville sikkert ikke forstå.

Forsvaret har en del hjelpemidler, men dette

er beregnet på små barn og ikke ungdommer.

Et eksempel på forbedring kunne være at det

burde finnes et «forum» på Forsvarets nettsider

som bare var beregnet for ungdom, der alle

kunne prate med alle. Det kunne vært to

psykologer til stede slik at om noen hadde

spørsmål eller problemer, så kunne de få hjelp

anonymt. Dermed har man mulighet til å treffe

ungdommer som sitter i samme situasjon.

Det burde være lettere å samle familier på en

plass før utenlandstjeneste slik at man kan

bli kjent med andre familier. Da kan det bli

lettere. Da kjenner man noen i samme situasjon,

det er noe jeg er sikker på at flere

ønsker. For Forsvaret er lukket nok som det

er, hvorfor ikke da finne metoder som hjelper

oss som må være inni denne lukkede gruppen

Det bør være mulig å snakke med familiekontanten

slik at de kan hjelpe familier

med å finne løsninger som kan bedre deres

hverdag. Det må jo være en grunn til at de er

der. I mitt liv var de ikke der og de var ingen

hjelp for min familie.

Forsvaret kan forbedre seg mye innen arbeid

med familie og pårørende, det vet både de og

jeg. Jeg vet det fordi jeg er pårørende. Det er så

mye mer som burde gjøres, det hjelper ikke

med en bok eller to som er for små barn eller

ektefeller. Det burde lages et hefte med informasjon

som kan sendes ut til familier ved utenlandstjenester.

Det kan det være generell informasjon

om landet soldaten skal til, hvem man

ringer om noe skjer, og tips som kan gjøre hverdagen

litt lettere. Det gjelder å finne behovene

til de som sitter hjemme. Kan en person forandre

verden

MARIA PAULSEN

60 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 61


meninger

leserbrev

Får alle rettferdig behandling i

Forsvaret uansett kjønn, legning

eller etnisitet

Hva mener nettleserne

Vi spurte leserne på www.fofo.no:

Ja: 48,3 %

Nei: 51,7 %


∞∞

Knut Hammerhaug

(44), major,

Porsangmoen:

– Jeg ser ingen stor

forskjellsbehandling

her i leiren, men

etnisitet og legning er jo ikke veldig

åpent. Mitt inntrykk er at

Forsvaret som institusjon prøver å

være rettferdig og at folk ivaretas.

Tahir Ahmadi

(20), menig,

Heggelia:

– Jeg har aldri

merket noen diskriminering.

Alle

behandles helt likt, jeg har

heller aldri følt meg utenfor

på noe vis.

Ann-Irius Strøm

Thomassen (56),

konsulent, Bjerkvik:

– På min arbeidsplass

tror jeg alle behandles

likt. Men jeg har jo lest

om forskjellsbehandling og ser ikke

vekk fra at det kan forekomme andre

steder.

Elisabeth Barsnes

(28), etterforsker,

Mazar-e-Sharif:

Det vil jeg si. Jeg har

aldri opplevd forskjellsbehandling

i

Forsvaret.

min

mening

Ulrik Hansen (28),

veterinær,

Mazar-e-Sharif:

Jeg opplever at

Forsvaret er en arbeidsgiver

hvor det er fokus

på å behandle alle likt.

svar

skyldig

■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke

forstår, eller som du synes er urett ferdig Går du

rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke

får skikkelig svar på «Svar skyldig» er spalten

for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret.

TIL: Generalmajor Robert Mood, generalinspektør for veteraner

FRA: Anonym

SPØRSMÅL:

«Grønt-nummer-telefonen til Forsvarets veteransatsing

er plassert i Oslo. Burde den ikke heller vært i

Østerdalen - hvor store deler av det operative miljøet i

Forsvaret, deriblant AFA-kontoret til Hæren, holder til

Og hvorfor er den ikke døgnbemannet

SVAR: Forsvarets veterantjeneste (FVT) tilbyr blant annet råd og

veiledning til veteraner. Vi bistår alle som har tjenestegjort for Norge

etter den andre verdenskrig, samt deres pårørende. Veteranene er

spredt over hele landet. Vårt 80085000-nummer betjenes fra Oslo

fordi FVT holder til i Bygning 46 på Akershus festning. FVT har primært

en råds- og veiledningsfunksjon. Det vil si at vi gir profesjonell

hjelp til å vurdere den enkeltes situasjon samt veien videre. Telefonen

er av praktiske årsaker bemannet på hverdager mellom klokken

08:00 og 20:00. Dersom noen trenger samtaler utover råd og veiledning,

er Forsvarets Grønn Linje døgnåpen. Fra sivil telefon er nummeret

800 30 445, fra militær telefon er det 0510 3088. Forøvrig har ulike

veteranorganisasjoner også bemannede kamerattelefoner.

■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på

trykk. Vi forbe holder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en

e-post til desken@fofo.no eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo

mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig».

Slik unngår du kuldeskader

Lær hvordan de hvite flekkene og hovne skyttergravsføttene

skal bekjempes. Les mer i Soldatnytt

eller på soldaten.no.

annonse

Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN

TIL: Haavard Gaute Fosse, sjef for Forsvarets tekniske befalsskole

FRA: Elin Høiland Valseth

SPØRSMÅL:

Hvorfor er det slik at man i et årskull får befalselever med

forskjellig grad - selv om de har gjennomført den samme

utdanningen (For eksempel militærpoliti og teknikere.)

SVAR: Forsvarets tekniske befalsskole har både ettårige linjer (militærpolitilinje

og forvaltningslinje) og toårige linjer (kjøretøylinje og elektrooptisk våpenlinje).

På de ettårige linjene blir man beskikket til sersjant/kvartermester etter ett års

skole og har praksisperiode i ett år og (1+1). På de toårige linjene blir man beskikket

til sersjant/kvartermester etter to års skole og har to års praksisperiode (2+2). I

første praksisår (år 3) får man fagbrev på tunge kjøretøy eller automatiker. I tillegg

får de allmennfaglig påbygning til formell studiekompetanse i løpet av første skoleår

da elevene på toårige linjer kommer fra yrkesfaglig videregående skole. Ved

Forsvarets ingeniørskole blir ikke elevene beskikket til sersjant/kvartermester før

etter tredje skoleår. Luftforsvarets befalsskole har en lignende teknisk utdannelse.

Der beskikkes elevene til midlertidig sersjant etter første skoleår. Så det er forskjellig

innhold og lengde på grunnleggende befalsutdanning, noe som det er forståelig

at det stilles spørsmål rundt. Uansett er dette informert om i beskrivelsen av

skolene/linjene som den enkelte skal sette seg inn i når han eller hun søker.

Heimevernet snart historie

I en akutt krisesituasjon kan HV

i Oslo bare være i stand til å beskytte

to-tre av over 20 bygninger og områder,

noe HV-sjefen der, oberst Stein

Erik Lauglo, ikke er komfortabel med

(VG, 31.10). Og tre dager senere kan

en i samme avise lese om forsvarsjefens

planer for en videre svekkelse av

dagens HV:

• nedleggelse av fire HV-staber i

distriktene

• finansiering innenfor rammen

av 1,1 milliarder kroner

• innsatsstyrkens antall soldater

skal kuttes fra dagens 3600 til 3000

• nedskjæring av den samlede mannskapsstyrken

fra dagens 45 000 til

30 000 mann i 2016

Dagens treningsnivå ligger på 45 prosent

av mannskapsstyrken, og neste

år er målet 50 prosent. Årlig trening

for hele HV, med en mannskapstyrke

på 45 000 mann, er beregnet til 1,4

milliarder kroner. Jeg har tillit til at

Stortinget viser den nødvendige

ansvarlighet for sikkerhet og forsvar

av hele landet og avviser forsvarssjefens

anbefalinger. Stortinget bør også

bevilge de nødvendige midler til årlig

øving for hele HV.

En behøver neppe å ha gått stabskoler

eller Forsvarets høgskole for å

begripe at forsvarsjefens forslag i

praksis vil bety slutten for HV slik vi

kjenner det i dag. HV vil forsvinne fra

store deler av distrikts-Norge – hvor

forsvarsviljen er størst – og bli et

slags forsvar for de store byene og

sentrale strøk i Norge. Men hvem har

i fremtiden noen garanti mot uforutsette

og dramatiske hendelser nord

for Sinsen-krysset Lokalkunnskapen

vil det det naturlig nok bli så som så

med. Dessuten viser all erfaring at en

desentralisert organisasjon som

Heimevernet til en viss grad fortsatt

er, lett kan bygges ned et stortingsvedtak.

Men viser det seg at dette var

et feilgrep, tar det lang til å bygge

opp en lokal militær organisasjon

med trenede mannskaper og utdannet

befal.

I dagens situasjon er det mange som

ønsker en styrkelse av politiet. Det er

nok en fornuftig tanke, men dette må

skje uten en svekkelse av Forsvaret!

NILS TORE GJERDE, reserveoffiser

Tillitsmannsordningen i Forsvaret

Eirik Gartland Wahlstrøm

Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet

meniges

mening

18 måneders verneplikt

Verneplikten står overfor en av de største endringene i

nyere tid. I takt med et forsvar i forandring sees også verneplikten

på som en instans man kan forandre i samsvar med

Forsvarets behov. Ved en innføring av en 6 eller 18 måneders

tjeneste, i tillegg til ordinære 12, står vi foran tre

modeller av en førstegangstjeneste som kun en sjettedel av

dagens årskull gjennomfører. I denne sammenhengen er

det essensielt at de vernepliktiges mening blir hørt.

Innføring av en 18 månders førstegangstjeneste kan for

mange virke som et overgrep. TMO stiller seg derimot ikke

negativ til en slik innføring, men mener det er avgjørende

at tjenestens egenverdi og integritet opprettholdes. I utarbeidelsen

av den nye langtidsplanen for Forsvaret har TMO

hatt samtaler med forsvarssjef, Forsvarsstaben og Forsvars -

departementet, spesielt med tanke på en differensiert verneplikt.

Vi har vært klare på hvilke krav vi mener må ligge

til grunn for innføringen av en slik ordning og støtter ikke

differensieringen om ikke større incentiver kommer på

plass.

Tjenesten må baseres på frivillighet. Forsvaret kan ikke

kalle inn det beste av Norges ungdom til en ordinær førstegangstjeneste

for deretter å pålegge dem påfølgende seks

måneder. Dette gir heller ikke loven om verneplikt støtte

for. Likevel har vi etter samtale med soldater stor tro på at

vernepliktige inne til førstegangstjeneste vil være villig til å

fortsette tjenesten i seks måneder hvis de blir belønnet for

dette. En dobling av tjenestetillegget de siste seks månedene,

50 prosent økning av dimisjonsgodtgjørelsen, ti ekstra

permdager, 50 prosent økning av stipend fra FOKUS er

noen enkle tiltak som vil virke svært statushevende for soldatene.

For den enkelte soldat vil dette utgjøre mye, men

Forsvaret som helhet vil spare mye på en slik løsning.

Fritakelse av repetisjonsøvelser i Heimevernet vil også

oppleves som være svært attraktivt. Hvis man gjennom -

fører en 18 måneders førstegangstjeneste, har Forsvaret sagt

at den resterende måned man har igjen av verneplikten,

skal godskrives. Derimot tror vi ikke dette vil ha innvirkning

på rekrutteringen internt i Forsvaret. Med bedre kompetanse,

behandling, oppfølging og muligheter for den

vernepliktige, tror vi tvert imot at vi kan få bedre skikket

personell som søker seg til videre tjeneste i Forsvaret.

Alt i alt er det svært mange faktorer som spiller inn rundt

en differensiert verneplikt. TMO tror imidlertid at verneplikten

kan være tjent med innføring av en 18 måneders

førstegangstjeneste – om dette baseres på frivillighet, og

det innføres konkrete incentiver for personellet som velger

denne løsningen.

62 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 63


mattipset

aktiv

Ny bekledning

for fysisk aktivitet

Forsvarets logistikkorganisasjon

skal inngå

forskning

ny rammeavtale med

leverandør av bekledning

for fysisk aktivitet i Forsvaret.

Potensielle leverandører har levert

sine tilbud, tilbud som følger vanlig

tjenestevei gjennom systemet i

Forsvarets logistikkorganisasjon.

For å kvalitetssikre innkomne tilbud

skal i tillegg Forsvarets institutt

ved Norges idrettshøgskole

gjennomføre brukertester.

Gjennom to måneder med løping,

sykling og langrenn, i all slags vær,

skal produktene vurderes for flere

faktorer. Klarer jakkene å kombinere

beskyttelse mot vind og regn

med god ventilasjon Har buksene

en behagelig ergonomisk passform

Er reflekser og lommer strategisk

plassert og hensiktsmessig

utformet Spørsmålene er mange.

Målet er at vurderingene til 25 aktive

kvinner og menn med lang

treningserfaring skal hjelpe

Forsvaret med å finne produkter

som vil kunne være med å inspirere

til fysisk aktivitet i årene som

kommer.

månedens

app

■ Med

Skisporet på

din iPhone eller

Android kan du

holde deg oppdatert på løypestatus

til enhver tid.

Skisporet.no har over 2000

langrennsløyper fra over 140

skisteder i databasen. For mer

informasjon se: www.skisporet.no.

Ha en god skisesong!

PREPPER SKI: Skiene må mettes, forklarer Jan Erik Moe. Det innebærer at skiene vokses slik at glideren trekker inn i sålen.

Årgangsjakten

Det er med vin som det

er med ski. Det gjelder

å finne en god årgang.

– Første skritt er å bestemme hvor mye

penger man ønsker å bruke. For en voksen person

koster de beste skimodellene rundt 4000

kroner. Juniorski er derimot vesentlig billigere,

forklarer orlogskaptein Jan Erik Moe.

Nestkommanderende ved Norges idrettshøg -

skole/ Forsvarets institutt har lang erfaring med

begge deler. Som aktiv mosjonist og far til to juniorløpere

har det blitt kjøpt mange skipar opp

gjennom årene. Bare hjemme i boden står det

rundt tjue stykker. Men selv greier han seg med

ett par til skøyting og ett par til klassisk.

– Dersom man ikke går renn, mener jeg det er

helt unødvendig å kjøpe de dyreste racingskiene.

Et godt alternativ kan være å dra på byttedager

som arrangeres av mange idrettsklubber.

Dette kan være et bra sted å finne rimelig skiutstyr,

sier Moe.

Skal man uansett ha nye ski, bruker de fleste

sportsbutikker måleapparater som plukker ut

paret som passer til akkurat din høyde og vekt.

Det kan likevel være greit å gå gjennom noen

sjekkpunkter før man bestemmer seg.

– Når man har målt spennet på skiene, så prøv

å holde disse inntil hverandre. Det skal da være

plass til tre fingre imellom. Be samtidig om å få

merket av smøresoner på skiene. Det er viktig at

disse er lange nok. Dersom det ikke er minimum

35 cm fra bindingen til slutten av smøresonen,

ville jeg valgt et annet par. Det er viktig

at ikke smøresonen blir for kort. Bra feste er det

viktigste for en god skiopplevelse, sier han.

Bruk gjerne litt tid på å finne riktig skipar,

men ikke gjør det for komplisert. For de virkelig

interesserte derimot er valg av riktig ski og smøring

en egen vitenskap.

– Akkurat som med vin finnes det både gode

og dårlige årganger. Dessverre blir det litt gambling

for en vet ikke om en har truffet et «gullpar»

før en har jobbet med og brukt skiene en

stund, sier Moe.

Prepping. Når man så har plukket ut vinner -

paret, må skisålene prepareres.

– Alle skiene kommer med en fabrikkslip som

passer de aller fleste. Deretter må skiene «mettes».

Det vil si at de vokses slik at glideren trekker

inn i sålen. Dette skjer ved at man varmer

inn voksen for deretter å sette ut skiene til nedkjøling.

Dette gjentas åtte-ti ganger, eventuelt

kan man få gjort det i butikken, sier Moe og demonstrer

prosessen.

Etter å ha smeltet glider med et smørejern

drypper han et jevnt lag på skisålen. Mens dette

stivner, kvesser han siklingen mot et sandpapir

og skraper av voksen som krøller seg i store hvite

flak. Seansen avsluttes med stål- og nylonbørster

for optimal glid. Deretter rubbes festesonen opp

med et sandpapir for at tørrvoksen skal sitte

bedre.

– Da er skiene klare til bruk, konstaterer

Moe, og beundrer verket.

SIKLING: Når glider er smeltet inn på skisålen, skrapes voksen av

med en sikling.

UTSTYR: Å drive med langrenn kan fort bli dyrt. – Et alternativ til

dyr smøring kan være en stålsikling, sier Moe.

Hvor mye penger som går til fluorpulver og

voks, prøver han å unngå å tenke på.

– Jeg snakket med en familie som bruker

30 000 kroner på dette i løpet av en sesong. Men

jeg kan vel konstatere at jeg ligger veldig langt

under dette, smiler Moe.

Triks. Men for alle som vil spare både tid og

penger, kan han avsløre et lite triks.

– Et alternativ til dyr smøring kan være en

stålsikling. Selv har jeg gjort det enda enklere

og bruker et knivblad som man skraper bort det

øverste laget av skisåla med. På denne måten får

man en overflate som glir svært godt, sier han,

og drar kniven i lengderetningen av skia. Han

blåser bort det fine støvet som fester seg på kniveggen

og kutter seg i fingeren når han legger

fra seg redskapet.

– Om man ikke vil bruke mye tid på skiprepping,

vil jeg anbefale denne metoden sammen

med en smøreteip. På denne måten får man et

slitesterkt grunnlag som varer lenge og fungerer

bra på en rekke ulike føretyper, sier Moe, og

tørker blodet fra den noe uvanlige idrettsskaden.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

I min kokketid lærte jeg at

hysa skiftet navn til kolje, men

bare om hysa ble røkt. I dag

kan det se ut som om hyse- og

koljekaker går om hverandre.

Vel, her er altså meningen å

benytte hyse, som regnes som

farsefisken over alle farsefisker.

Hysekaker

Dette trenger du:

500 g fersk hysefilet

2 ts salt

1 ss potetmel

3,5 dl melk

½ ts muskat

Gressløk (om du liker det)

2 fedd hvitløk (om du liker

det)

Sitron (press litt saft)

Salt (ikke sikkert du trenger

mer) og pepper

Karrirømme:

1 beger rømme (fra Røros

eller type Sæter)

2 ts karri

½ finhakket rødløk

Smak til med salt, pepper,

sukker

Dette gjør du: Kalde fileter

kuttes i mindre biter og

tilsette salt. Kjøres i maskinen

i noen sekunder til saltet har

bundet seg til fisken. Tilsett

deretter potetmel, kald melk

og krydder. Massen kjøres til

den er jevn og glatt. Ikke kjør

for lenge, da kan den sprekke.

Det er viktig at ingredienser

som fisk og melk er så kjølige

som mulig. Lag en liten

prøvekake først. Er du

fornøyd med smaken, stek

opp resten. Om ikke fornøyd

så må du krydre mer. Server

med kokte poteter (ikke skrell,

bare vask godt) og råkost

(gulrot, kålrot, litt epler).

Vel bekomme!

Orlogskaptein

PÅL HARALD

STENBERG er utdannet

kokk og

ernæringsfysiolog.

Han jobber i Flo.

64

DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 65


kultur

Praktfullt om vikinger

«Vikinger i krig»

er en bok som lever

omtale opp til tittelen. Våre

forfedre og deres

tid var preget av

krig og vold på en måte som vi

ikke kan forestille oss i dag.

Krigerkulturen gjennomsyret hele

samfunnet, og ingen politisk korrekthet

eller ønsketenking kan

endre dette faktumet. Vikingene

fra Norden, med sine plyndringstokter,

kriger og begreper om

ære, preget flere hundreår av

Europas historie.

Forfatterne er eksperter på

området: Kim Hjardar er historiker

og lektor i nordisk middel -

alderkultur ved Universitetet i

Oslo, og Vegard Vike er konservator

ved Historisk Museum. Ved å

skrive historien uten å skille spesielt

mellom danske, svenske og

norske vikinger, har de på en vellykket

måte presentert et komplett

historisk bilde. Dette gir

samtidig et bredere kildemateriell.

Kulturelt og politisk utgjorde

Skandinavia i samtiden en enhet

som vikingene selv ville gjenkjenne.

Jeg har aldri lest en bok som så

oversiktelig beskriver vikingenes

historie på de britiske øyene, i

vesterled, i Frankrike, Spania,

østerled og Bysants. Vikingene

spilte en større internasjonal

rolle jo lenger ut i vikingtiden vi

kommer, spesielt etter år 1000.

Boken beskriver dette på en

meget informativ og vel oppbygget

måte. Samtidig gir den en

spennende beskrivelse av kjente

slag og hendelser, som slaget

ved Stamford Bridge, angrepene

på Paris og plyndringer i

Andalusia.

Boken er utvilsomt årets julegave

til alle som har interesse

for historie og hvor vi kommer

fra. Den er rikt illustrert med bilder,

kart og anetavler. Min personlige

favoritt er de førsteklasses

fremstillingene til Anders

Kvåle Rue av vikingkrigere som

er tegnet med tidsriktige våpen

og drakter. Boken er et praktverk

og vil finne bred interesse

for alle som vil vite mer om vår

egen fortid, vikingenes innflytelse

i Europa, samt deres

våpen og utrustning.

HANS CHR. HELSETH


Kim Jardar og

Vegard Vike:

«Vikinger i krig»

Spartacus Forlag

2011

400 sider

Da professor

Ragnar Skancke

falt for eksekusjonspelotongens

skudd på Akers -

hus festning 28. august 1948,

markerte det slutten på en rettslig

unntakstilstand i Norge. 25

personer hadde blitt henrettet

etter landssviks anordningen i

løpet av tre år. I tillegg til 12

tyske krigsforbrytere. Asbjørn

Jaklin har skrevet om de 25.

Dette er ikke en bok man leser

for å hygge seg, men snarere for

å bli litt klokere. 25 svært ulike

skjebner skisseres og ikke minst

de handlinger som ledet frem til

retterstedene.

De henrettede kan deles i to

hovedgrupper: Quisling og to av

hans ministre og de 22 andre

som alle hadde gjort seg skyldig i

grov mishandling og drap. Jaklin

skildrer i tilstrekkelig detalj

mange av de forbrytelser disse

ble dømt for. Fremstillingen er

ikke noe ensidig kampskrift mot

eller for dødsstraff, men viser på

en sindig måte ofrenes skjebner.

Hvordan samfunnets holdninger

endret seg i løpet av bare fem år,

kan være til ettertanke for

mange. At denne ugjenkallelige

straff nå er skrevet ut av norsk

strafferett så vel i fred som i

krigstid, er også stoff til etter -

tanke. Jaklin leverer et grundig

og meget anstendig bidrag til

forståelsen av vår nære fortid.

omtale

Asbjørn Jaklin:

«De dødsdømte

– 25 menn,

25 henrettelser.

Ett oppgjør.»

Gyldendal 2011

336 sider

Dødstraff i krig

IVAR KRAGLUND

Fra fakta

til fiksjon

Noen skribenter får aldri nok, selv ikke en VG-journalist

klarer å holde fingrene fra tastaturet i fritiden.

Tom Bakkeli har reist på reportasjeturer

så å si verden rundt, gjerne

dit hvor norske soldater er på oppdrag.

Dermed er han blitt godt

kjent med militære miljøer og har

holdt kontakten med noen av dem i

Norge. Dette er det blitt bøker av.

– Du har skrevet to dokumentarbøker

om spesialstyrker og

skarpskyttere, hvorfor valgte du

thrillersjangeren for din tredje

bok «Terroristjegerne»

– Jeg fant ut at det var en form der

jeg kunne bruke mye mer av den

kunnskapen jeg satt med uten å

måtte ta hensyn til personer eller

hvordan det opereres i virkeligheten.

For eksempel vet jeg en del om

metoder for å drive avlytting i Afghanistan,

men ønsker jo ikke å avsløre noe som kan

ødelegge for norske styrker. Det var også lettere

å få kilder til å gi bakgrunnsinformasjon

når jeg ikke skulle referere hva de sa.

– Og det gikk lekende lett

– Nei, slett ikke. Dette ble som å lære et helt

nytt håndverk, langt fra journalistikken. Det

mest nyttige jeg hadde av ballast fra yrket

mitt var evnen til å drive «research». Jeg er

svært fascinert av teknologi og etterretning.

Blandet med politikk blir det spennende.

Ellers var romanskriving i thrillersjanger mye

mer annerledes enn jeg hadde trodd.

Tom Bakkeli:

«Terrorjegerne»

Kagge forlag 2011

397 sider

– Hvordan da

– Jeg måtte gjøre mange valg.

Persongalleriet måtte være troverdig,

men jeg måtte justere personligheten

underveis for at det skulle passe i

sammenhengen. Det måtte også gjøres

endringer i handlingen for å få

episoder til å henge bedre sammen

etter hvert som historien utviklet

seg.

– Hvor troverdig er selve fortellingen

Du lar blant annet dine tre

etterretningshelter bevege seg inn

på russisk område på Kola, med

regjeringens viten og nærmest på

oppdrag fra USA.

– Handlingen er lagt til fremtiden.

Da står jeg friere til å bruke fantasien,

men scenarioene er absolutt virkelighetsnære.

Fra den kalde krigen ser vi flere eksempler

på det. Dessuten har norsk personell hatt

mange oppdrag der det i starten har vært

hemmelighold, men etter hvert blitt gjort

kjent. Det var nærmest en sensasjon i 1999 at

norske spesialsoldater var i Kosovo. Bruk av

spesialstyrker i Afghanistan var også preget

av hemmelighold i starten. Jeg tror at dersom

trusselen mot Norge er stor nok, vil den politiske

viljen til å godkjenne aksjoner også

være stor.

Tom Bakkeli sier han har fått god kontakt

innenfor spesialstyrkemiljøet fordi han blant

LUKKET MILJØ: Tom Bakkeli har kommet tett inn på et lukket miljø i Forsvaret. Han planlegger også en oppfølger. Nå har han blandet kunnskap

og fantasi sammen til en thriller mellom permene.

«JEG STILLER OGSÅ KRITISKE SPØRS-

MÅL. OG DET ER IKKE SLIK AT JEG HAR

FRI TILGANG TIL INFORMASJON»

annet gjennom VG har fulgt opp saker som

berører det. For eksempel spørsmålet om å

kunne gi Krigs korset til soldater i internasjonal

tjeneste i dag. Han kan være enig i at han

ofte er positiv i sin omtale av marinejegere og

soldater fra Forsvarets spesialkommando.

– Jeg stiller også kritiske spørsmål. Og det er

ikke slik at jeg har fri tilgang til informasjon i

miljøene. Jeg er ikke «klarert», og jeg er svært

bevisst hvilken hatt jeg bærer i ulike situasjoner

– journalist, kompis eller forfatter.

Tom Bakkeli er oppvokst på østkanten i

Oslo. Militær førstegangstjeneste gjorde han

som journalist i Forsvarets overkommando. I

VG har han vært fast ansatt siden 1986.

– Ditt nære forhold til jeger miljøet i

Forsvaret, skyldes det en drøm om å være

en av dem

– Mitt første møte med marinejegere var

under førstegangstjenesten. Jeg må innrømme

at jeg ble imponert og fikk en slags guttaktig

fascinasjon for spesialstyrker. Miljøet

har alt å by på av spenning. Jeg har i alle år

fulgt med og satt meg godt inn i virksomheten,

men også brukt tid på andre sider av

Forsvaret. Ikke minst fakta om de nye kampflyene,

som er i bruk i den siste boken.

Thriller-forfatteren føler ikke noe press og

konkurranse fra andre, selv om det nå er flere

norske forfattere, gjerne med bakgrunn fra

Forsvaret, som skriver innenfor samme spenningsfelt

med elitesoldater som helter.

– De to første dokumentarbøkene dine

høstet blandet kritikk. Mye positivt i en

del anmeldelser. De mest kritiske var kanskje

å lese i Forsvarets forum, noe du reagerte

på. Er du litt hårsår som forfatter

– Jo, jeg medgir det, man blir nok mer sårbar

når man skriver en bok. Spesialstyrkene

er et vanskelig tema. Det er få som har skrevet

om dem tidligere. Men det at jeg fikk kritikk

for dokumentarene, gjorde ikke at jeg

fant det lettere å velge fiksjon.

JAHN RØNNE jr@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN

66

DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 67


24

harde pakker til jul

Vår bokansvarlig Jahn Rønne, film- og spill -

ansvarlig Øyvind Førland Olsen og Kjersti Tubaas

fra Forsvarets musikk gir deg sine julegavetips.

Shogun 2: Total War

I omlag 30 timer fikk jeg spille dette

storslagne strategispillet før PC-en sa

«takk for meg» og gikk i svart. Det ga mye glede, men også frustrasjon

da min tid som eneherskende general (shogun, journ.

anm.) skulle vise seg å bli en kort affære.

Deus X: Human Revolution

Dette futuristiske actioneventyret

leverer så det holder

med dyster stemning i fantastisk

ramme og friheten til løse

oppdraget akkurat slik du vil.

Snik deg unna fienden, eller gå bananas med det du har i

hende. Valget er ditt!

The Elder Scrolls V:

Skyrim

Oppfølgeren til Oblivion

innfrir så det holder. En

vakker, stor verden,

drøssevis av sideoppdrag

og heftige slag mot bevingede øgler vil holde

deg klistret til skjermen og sette en solid demper

på ditt sosiale liv. Anbefales på det sterkeste.

Uncharted 3:

Drakes

Deception

Nick Drake fortsetter

med sine

tjuvtriks og

knallharde knyttneveslag i installasjon nummer

tre av dette filmatiske eventyret. Selv

om du til tider føler at du spiller en birolle og

blir leid gjennom opplevelsene, er det stor

moro fra start til slutt.

Battlefield 3

Adrenalinpumpende

action samt variert

og underholdene

flerspillerdel er

Battle field 3s trumfkort.

La gå at det er en skuffende og altfor kort

enspillerdel: Et av de mest etterlengtede spillene

i år leverer akkurat det fansen vil ha.

SPILL BØKER FILM MUSIKK

The

Witcher 2:

Assassins of Kings

Monsterjegeren Geralt av

Rivia er tilbake, og hans

mutasjonsfantastiske egenskaper

er minst like etterspurt som tidligere. Det er store

forbedringer fra det første spillet, blant annet er det langt mer

utstyr å velge mellom, og en god historie suger deg inn i en

fasinerende fantasiverden.

Ørjan N. Karlsson: Fredsmekleren

En thriller med tema fra dagens virkelighet

der norsk fredsmekling i

Midtøsten endelig ser ut til å ha lyktes. Uventet

dramatikk gjør at norske spesialsoldater blir satt

inn; utenriksministeren er ikke å finne blant

omkomne i et flystyrt i Egypt.

Rikard Spets: Allahs tårer

Forfatteren er frekk nok til å påstå

at Osama Bin Ladens tilsynelatende

død bare er en dekkoperasjon.

Al-Qaida har lagt terrorplaner der

kjernefysiske våpen skal tas i bruk.

Den norske marinejegeren Angus Storm får

utfordringen med å forhindre katastrofen.

Eirik Wekre:

Operasjon Høye Nord

Det norske etterretningsskipet

«Marjata» forsvinner sporløst i

dypet i Arktis. Dette skjer mens det

fremforhandles avtale om deling av

havbunnen i isødet. Samtidig ryktes det at en

russiske spionen sitter høyt oppe i norsk embetsverk.

PST-etterforsker Hege Tønnesen finner

sammenhengen.

Glemte agenter: Motstandskampen

på begge sider av kjølen er tema i

Anders Johanssons bok og er his -

torien om norsk–svenske våpen -

brødres kamp mot Nazi-Tyskland.

I boken omtales flere enkelthistorien på en

velskrevet og godt dokumentert måte.

James Holland: Den mørkeste

timen Sersjant Jack Tanner er tilbake

i England etter oppdraget i

Gudbrandsdalen i forrige bok.

Han og kompaniet må slutte seg

til resten av 1. bataljon for å stoppe

Hitlers invasjon. Sersjanten må

bruke all sin kløkt når de finner seg fanget bak

fiendens linjer.

Tor Bomann-Larsen: Æresordet

Femte bind i biografiverket om

kong Haakon VII og dronning

Maud. Dette bindet starter i 1929

da kronprins Olav reiser til Stock -

holm og henter sin brud. Hoved -

vekten av boken er viet krigen og kongefamiliens

flukt gjennom landet i 1940.

Black Swan: Black Swan er en

psykologisk thriller som formelig

får det til å vri seg i hjernen.

Du sitter igjen med mange

spørsmål, og filmen slipper

ikke taket rett etter at du fjernet

skinkene fra kinostolen.

Intelligent og stilistisk nydelig.

The Fighter: Fornøyelig

og trist, samt skuespill i

førsteklasse. I The

Fighter føler du knyttneveslagene

helt inn i

hjerteroten. Filmen er

basert på det strabasiøse livet til bokseren «Irish»

Micky Ward og er en historie som er fortalt med

kløkt og stor respekt.

Drive: Regissøren som

brakte det surrealistiske

vikingeposet Valhalla

Rising, gjør det langt

bedre med Drive.

Filmen er smart, übercool

og vil trolig bli en kulthit i framtida. Og

Hollywood-kjekkasen Ryan Gosling, som den mystiske

stuntsjåføren, gjør en av sine bedre roller.

Rise of the Planet

of the Apes: 2011 står

ikke som et spesielt

godt år for science fiction-sjangeren,

men primatdramaet

Rise of the Planet of the Apes er definitivt

et hederlig unntak. Menneskelig arroganse

overfor være nærmeste slektninger, får katastrofale

følger i denne svært så underholdene og vellagde

filmen.

My Perestroika: I

dokumentarfilmen følger

vi historien til fem

helt vanlige mennesker

før og etter at jernteppet

som omsluttet Sovjetunion falt. My Perestroika

gir et nyttig og interessant innblikk til våre naboer

i øst, og for oss, en fjern virkelighet.

Winter's Bone: Et

deprimerende innblikk i

utkantsfattigdommen i

USA: Winter's Bone er

en gripende fortelling

om en ung jentes kamp

for å berge familien og finne ut hva som hendte

med hennes «Meth»-produserende far.

Michael Bublé:

Christmas.

Denne plata hevder

jeg å være en av

årets beste nye juleplater. Den varme

stemmen til Bublé kler julen.

Solveig Kringle botn

og Marine -

musikken: Jule -

stemning. Dette er

en utgivelse som

appellerer til den

høytidelige julestemningen

folk flest gleder seg til hvert år.

Men platen er «legen», noe

Marinemusikken bidrar med.

Helene Bøksle: Det

Hev Ei Rose

Sprunge. Noen ganger

er det enkle det

beste. Bøksles klokkeklare

stemme er

imponerende, og lydbildet blir gjennomsiktig

og sårbart.

Nat King Cole: The

Christmas Song.

Dette er en remiks

av Nat King Coles

innspillinger fra 60-

tallet, nå også med

noen spor med sin

datter Natalie. En jazzete plate med flere

klassiskere.

Ole Edvard

Antonsen:

Desemberstemninger.

Dette er et dobbelt -

album hvor Antonsen

presenterer den

sakrale og klassiske julen. Lyden av trompet

er for meg høytidlig, og Antonsen setter

sitt eminente preg på den.

Luftforsvarets

musikkorps:

Barnesanger og

korpsklanger.

(Bok og CD)

Syng barnesangene

selv, eller lytt til CDen,

og lær samtidig

om korpsinstrumentene på en ny og morsom

måte!

68

DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011

69


Politikernes

våpendrager

Emil

Johansen,

omtale veteran fra

Telemark

bataljon, har

skrevet bok for å skape forståelse

i Norge for hva norske

soldater driver med i

Afghanistan. Det er bra. Med

soldatens rett frem-språk

greier han å skape levende

bilder fra skyttergravene og

nærkamp med Taliban. Og vi

følger utviklingen fra soldatens

møte med Kabul i ny -

strøkne klær til han drar

hjem skjeggete og sliten

etter å ha tatt liv og etter å

ha vært nær på å bli drept

flere ganger. Bokens viktigste

bidrag er å beskrive krigerkulturen

der samholdet

mellom krigerne er så sterkt

at de er villige til å dø for

hverandre. Her handler det

ikke om å dø for en stortingsvedtatt

god sak. Og det

får meg til å lure på hva

hensikten med disse ti årene

i Afghanistan har vært. Det

var neppe å sysselsette norske

tøffinger med hang til

våpen og brorskap. Like fullt

er storting og regjering

avhengig av denne machokulturen

for å sette sine vedtak

ut i livet. Det er ikke å

vente at Johansen skriver

kritisk om krigerkulturen.

Men vi andre kan tenke vårt,

og soldatens usminkede fortelling

gjør oss til mer kvalifiserte

synsere.

TOVE GRAVDAL


Emil Johansen

«Brødre i blodet

– i krig for Norge»

Kagge Forlag 2011

213 sider

omtale

spill

Forutsigbart, men flott

1500-tallets svar på Spider Man er tilbake for å gjøre

gatevaktenes jobb i Konstantinopel til et lite helvete.

«Assassins Creed Revelations» er det fjerde og

ferskeste spillet i serien om Desmond Miles, etterkommer

av snikmorderen Altaïr Ibn la-Ahad.

Gjennom sin stamfar Ezio, som levde på 1500-tallet,

reiser han til Konstantinopel på jakt etter fem

nøkler. Nøklene, også kalt «The Masyaf keys», inneholder

all kunnskap forgjengeren

Altaïr opparbeidet seg tre hundre år tidligere.

Det å finne disse nøklene skal vise seg

å bli alt annet enn en lett oppgave. På

mange måter er «Revelations» veldig

likt forgjengeren «Brotherhood», med

unntak av noen få detaljer. Om man

har spilt de tidligere spillene i serien, er

ikke akkurat hendelsesforløpet eller

historien utformet som en stor overraskelse.

Til forskjell fra forgjengeren er rekrutteringsprosessen,

når det kommer til Ezios undersåtter,

bedre utviklet. Det hele virker bedre gjennomtenkt,

og det er lettere å rekruttere og delegere oppgaver.

Helt nytt er «tower defence» der Ezio styrer troppene

for å forsvare snikmordernes tilholdssteder.

Heldigvis har Ubisoft også tilført helten noen nye

triks. Spesielt nevneverdig har Ezio fått en del nye,

tøffe «finishing moves». Han kan blant annet drepe

motstandere fra «nye høyder» ved hjelp av et triks

som heter «Zipline assassination». Han har også

Tittel: «Assasins Creed Revelations»

Anbefalt aldersgrense: 18 år

Plattformer: PC, Playstation 3 og Xbox 360

Utviklere: Ubisoft Montreal

Utgivere: Ubisoft

«FOR BLOD-

FANS ER

SPILLET

PROPPFULLT

MED UNDER-

HOLDNING»

fått et «hookblade» som viser seg å være svært nyttig,

og kan i tillegg lage mange nye bomber. Ved å

kombinere ulike typer krutt, hylser og andre ingredienser,

kan du teste deg frem til eksplosiver som

for eksempel stinker, fyller deg med spikere, farger

gatene røde eller andre groteske bombekombinasjoner.

Kult nok Ja.

Assassins Creed-serien alltid har vært

kjent for god spillgrafikk, og «Reve -

lations» er intet unntak. Du skal være

ganske kynisk for ikke å la deg imponere

over en soloppgang i øst som bader templene

og småhusene i byen i rødt gull

mens du skuer utover fra et av utkikstårnene.

Alt fra fargerike, vevde tepper til

flott utsmykkede mosaikkfliser på veggene.

Det hele er såpass godt gjennomført,

også historisk sett, at jeg er sikker på at til og med

en traust historielærer ville kjent en liten klump i

halsen.

For blodfans er spillet proppfullt med underholdning,

både i form av spillhistorie og oppdrag. Men

for den nyintegrerte kan spillet kanskje være i

drøyeste laget å bite over i ett jafs. Historien er innviklet

og kan til tider, selv for en gammel veteran

av serien, være i det drøyeste laget å fordøye.

LISA SKAAR NÆSS

Språktips:

Tema: Ordenstallet «annen» eller «andre»

EKSEMPLER:

Bestefar fortalte fra annen verdenskrig, spesielt

om en episode annen juledag i 1941. Det

var andre gang familien fikk høre beretningen.

Aftenpostenredaktør Kjell Dragnes har det

svært enkle språkråd til alle i Forsvaret «Snakk

og skriv enkelt» – enklere enn det praktiseres i

dag.

Dragnes er en av mange journalister

som har fulgt med på

Forsvarets virksomhet over

lang tid, både hva etaten

gjør og hva den selv forklarer

med tekst og tale.

– Jeg har forståelse for

at det brukes et operasjonsspråk

der ute

hvor soldatene gjør

jobben sin, gjerne en

blanding av engelsk

og norsk. Men det blir et

problem når de militære

henvender seg til «publikum»

og sier noe om

«kei-oken» med den største

selvfølgelighet.

FORKLARING: På bokmål er begge formene av ordenstallet «2.» tillatt.

På nynorsk heter det bare «andre», andresortering, andre desember,

den andre verdskrig.

På bokmål kan det veksle på denne måten: den annen/andre verdenskrig,

(alternativt: den andre verdenskrigen). Uten bestemt artikkel:

annen/andre verdenskrig eller andre verdenskrigen. Merk: verdenskrig

skal ikke ha stor forbokstav, den har ikke status som egennavn.

–Det enkle er det beste

Tegning: ODDMUND MIKKELSEN

(CAOC, Combined Air Operations Center,

eller rett og slett en avansert radarstasjon, red.

anm.

I den andre enden av Forsvaret, der ledelsen

sitter – enten den politiske eller den

militære, synes Dragnes å merke

stor forskjell om saken er «god»

eller «dårlig».

– Gode saker, der det meste er

positivt, blir gjerne uttrykt klart

og tydelig, forklarer Dragnes.

Og han synes det er én i

Forsvaret som spesielt fortjener

ros: pressetalsmannen

i Nord-Norge, i Forsvarets

operative hovedkvarter.

– Oberstløytnant John Espen

Lien er dyktig og snakker så en

utenforstående forstår hva det

handler om, roser aftenpostenkommentatoren.

– For andre kan det lett gå i ball

når de skal forklare kompliserte

temaer og er mest opptatt av at alt

skal være pinlig korrekt.

– De sier aldri «rakett», men «missil».

Det er så man hører fotnoteforklaringene

i samme

åndedrag, sukker

Dragnes. Han

oppfatter

Ordkilden

jeep m1 (utt jip(p); eng., eg GP (utt dsji pi) av

General Purpose (Car) '(vogn) til all slags bruk' ,

varemerke) liten til mellomstor, kraftig firehjulsdrevet

(militær)bil

likevel at Forsvaret ikke er språklig verre enn

andre offentlige etater.

– Ofte må det gjøres en avveining mellom å

være presis og å bli forstått, sier Dragnes.

Skjønt han ser at det bør gå en grense for

hvor språklig enkelt noe skal forklares. Uten -

riks redaktøren er redd for at mange i Forsvaret

setter likhetstegn mellom å være presis og å

bruke engelsk terminologi. Han tror også noen

kan gå i en felle ved å fornorske engelske ord,

for eksempel «mission»; misjon blir noe helt

annet.

– For ikke å snakke om «rounds» om ammunisjon

og «troops» om soldater. «Runder» og

«tropper» er ikke det samme; skudd og soldater

gir mer mening.

– I Aftenposten så vi faren

for feil i oversettelser da

Irak-krigen stod for døren i

2003. For våre journalister

laget vi rett og slett et kompendium

med militære

uttrykk for å være føre var.

Vi ville unngå å gjøre altfor

mange språklige tabber. Det samme gjaldt for

utenlandske, militære gradsbetegnelser. Det

hjalp, sier Kjell Dragnes.

Nå ønsker han å gjøre forsvarsledelsen klar

over én spesiell utfordring i fremtiden. Stadig

færre ungdommer kommer inn i Forsvaret for

å avtjene verneplikt. Dermed blir militær terminologi

og militære våpen og systemer svært

fremmed for et stort antall samfunnsborgere,

selv for dem med høy utdanning, påpeker han.

JAHN RØNNE jr@fofo.no

språket

Velkommen til språkspalten

i F. Har du forslag

til innhold – send

e-post til jr@fofo.no

Språk-quiz

på sparket

Gammelmodige ord:

1 tilforlatelig

2 uavvendelig

3 vederheftig

4 formastelig

5 forbindtlig

Svar: 1) pålitelig, traust, tillitvekkende

2) Kan ikke avvendes eller

hindres 3) pålitelig, tilforlatelig,

rettskaffen; juridisk betydning: i

stand til å betale, solvent

4) frekk, overmodig, gudløs

5) forekommende, elskverdig

70

DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 71


Best på hinderbanen – vant 10 000 kroner

72


miks

Racermøtet

Tre av de ansatte på Kjeller fikk en annerledes

dag på jobben da Ferrari møtte F-16.

– Dette er jo helt rått.

Bak rattet på en knallrød

Ferrari 458 Italia sitter mekaniker

Rune Raad.

Han er på den militære flystripa

på Kjeller. Bilen står stille,

men det er ikke hver dag

man får prøvesitte en Ferrari.

– Alle drømmer vel om å

kjøre Ferrari. Sånne drømmer

skal man også ha, sier han.

Selv kjører han en gammel

Mercedes.

– En skikkelig gubbebil, sier

han og ler.

Egentlig skulle Raad, fagtekniker

Halvard Schatvedt og

pilot Kent-Harald Johansen

teste et F-16-fly, men været var

for dårlig. Da fikk de i stedet

besøk av bladet Auto Motor &

Sport. De hadde med seg en

Ferrari 458 Italia. Så da tauet

mannskapet på Kjeller flyet ut

på taxebanen og stilte det opp

ved siden av. For motorbladet

kan det bli et godt bilde. For

RASKERE, RASKEST: Bilen har en toppfart på over 300

kilometer i timen, men før den kommer så langt, har flyet


allerede brutt lydmuren.

DESEMBER 2011 F

Forsvaret er det god pr.

– Dette er noe av det ypperste

som finnes innen sportsbiler.

På samme måte er vel F-16

noe av det ypperste innen fly,

sier Jan Harry Svendsen, sjefredaktør

i Auto Motor & Sport.

Toppfarten er på over 300

kilometer i timen, forklarer

Svendsen. Bilen har 570 hestekrefter.

Og prisen Den er på

tre millioner kroner.

Men selv om begge går fort,

er det ingen tvil om hvem som

er raskest.

– Flyet tar litt tid å «winde»

opp, i starten vil sikkert bilen

kjøre fra, men med flyet kan

jeg gå fra 360 til 1100 knop på

30 sekunder, forklarer

Johansen.

– For å si det sånn: Flyet bryter

lydmuren før bilen kommer

opp i toppfart, sier Raad.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Under Norway Cup arrangerte Forsvaret hinderbanekonkurranse, og

Forsvaret kåret to vinnere: jentelaget til Øvrevoll og Hosle i 97-klassen

og guttelaget til Sotra sportsklubb i 98-klassen. Lagene fikk i høst besøk

av Forsvaret. Sammen gjennomførte de en lagbyggingsseanse som ble

avsluttet med pizza og brus. Lagene fikk 10 000 kroner hver i pengepremie.


FAKSIMILE: F nr 9 september 2011.

I AFGHANISTAN: Jonathan Gustad (f.v.), Trond Vidar Gjerde og

Morten Eriksen spiller FIFA i Mazar-e-Sharif. De er usikre på nytteverdien

av egen Facebook-side.

– En side for soldatene

Vil du bli venn med «Forsvaret i Afghanistan»

Samme dag som Forsvaret

lanserte sin offisielle Facebookprofil,

kom også Forsvaret i

Afghani stan med egen side. Og

der Facebook-siden til Forsvaret

skal være et strategisk verktøy,

ifølge forsvaret.no, er hensikten

med Face book-siden til Forsvaret

i Afghani stan todelt. For ja, det

handler om å spre budskap her

også, men det skal også være en

side for soldatene og de pårørende

hjemme i Norge. Lurer du

på hvordan været er Eller hva

soldatene gjør på fritiden Da

skal du kunne lese om hvordan

soldatene har det på Facebook.

Kanal for Ola Soldat. – Kjempe -

bra, sier velferdsoffiser Hans Tore

Christensen.

– Det er et stort informasjonsbehov

hjemmefra. Å ha en offi -

siell Facebook-side kan være en

måte å holde de som er hjemme

oppdatert, sier han.

Også kontingentsjef Ingrid

Gjerde beskriver Facebook-satsingen

som viktig.

– Jeg er utrolig opptatt av at vi

får ut informasjon om hva vi gjør.

Men det skal også være en side

for soldatene – en kanal som gjør

det lettere for Ola Soldat å skildre

hverdagen her nede for familie

og venner hjemme, sier hun.

– Er du på Facebook

– Nei, men jeg kommer til å bli

det nå.

Skeptiske. I velferdsteltet Little

Norway i Mazar-e-Sharif spiller

Morten Eriksen, Trond Vidar

Gjerde og Jonathan Gustad fotballspillet

FIFA. De er skeptiske til

nysatsingen. Eriksen er ikke på

Facebook, og Gustad bruker det

knapt, mens Gjerde mener at han

stort sett holder familie og venner

oppdatert på telefon.

– Men jeg bruker jo Facebook

for å se hva andre gjør, så jeg

skjønner at det kan være interessant

for andre å se hva vi gjør her

nede, sier Gjerde.

– Og det er jo en grei måte å gi

ut informasjon, sier Gustad.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

KRIGSBYTTE: Dette sølvbestikket tok en tysk artillerioffiser med seg hjem. Men barnebarna

∞ sendte det tilbake til Narvik. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Familien ville gjøre opp

Barnebarna skjønte at sølvtøyet

ikke var ervervet på ærlig vis. De

sendte det til krigsmuseet i Narvik.

Krigsminnemuseet får årlig mellom 60 og 100

gaver, alt fra B-såpe til merker og hjelmer. Men

sjelden noe så spesielt som sølvbestikk.

– Det er Wilde – et litt kostbart norskprodusert

sølvbestikk, omtrent komplett for tolv personer.

Det er neppe hentet fra et privathjem, men kanskje

fra gruveselskapet LKABs representasjonsbolig.

Vi fikk også et fotoalbum med bilder fra krigen

i Narvik og Nittedal, hvor denne offiseren har

vært stasjonert, forteller museumsstyrer Ulf Erik

Torgersen.

Dette er bakgrunnen: En tysk artillerioffiser

kom hjem til kona med sølvbestikk i gave fra

Norge, uten helt å forklare hvor det kom fra.

Familien brukte aldri dette bestikket, kanskje

fordi kona hadde mistanke om at det nærmest

kunne være et krigsbytte. Det ble imidlertid aldri

snakket om opprinnelsen. Da barnebarna skulle

rydde i dødsboet, kom de over det oksiderte

bestikket, pakket i silkepapir med små sløyfer i ei

eske. De hadde hørt at det kom fra Norge, at det

kanskje var stjålet, og ville nå levere den mørke

hemmeligheten tilbake. Gjennom noen venner

kom esken først til Oslo, men uten at man hadde

noen mottakeradresse. Krigsbytte er ikke lett å

levere til bake etter 70 år. I Oslo møtte imidlertid

sendebudet en dame fra Narvik, som sa seg villig

til å bringe sølv tøyet nordover. I vinter ankom det

krigsminnemuseet til Røde Kors i Narvik, og i juli

dukket tre av etterkommerne personlig opp med

et fotoalbum.

– Det er jo rørende, de kunne lett fått dette solgt

på nettet. Men det fins ærlighet blant folk, her

viste de anger på familiens vegne. De var veldig

spente da de kom oppover i sommer, men det ble

et fint møte, sier Torgersen.

Han vil nå stille ut deler av sølvbestikket.

– Samlermiljøet er enormt, og vi kan ikke konkurrere

med dem som byr på nettauksjoner.

Særlig virker det som om det som kan knyttes til

Narvik er attraktivt. Likevel får vi mange gjenstander

av historisk verdi i gave. Men vi burde

hatt et mye større areal å stille ut på, sier

Torgersen.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Dannelsesreisen

Hvert år sendes Hærens

ingeniørkadetter til USA.

Turen i år gikk til North Carolina for

å være en del av øvelsen Impeccable

Glove. Kadettene ble stasjonert ved

en liten leir som ligger halvannen

time unna storbyen Charlotte. Øvelsen

Impeccable Glove er et ledd i en ut -

vekslingsavtale det norske Luftfor -

svaret har med det amerikanske luftforsvaret

og går ut på å trene ingeniører

til å løse ulike utfordringer. Hæren

har ingeniørutdanning innen bygg og

anlegg ved egen krigsskole, så derfor

er det naturlig at ingeniørkadettene

tar del i denne øvelsen sammen med

vår største alliansepartner. 14 dager i

USA gikk fort. Tiden ble også brukt på

en god del praksis, der høydepunktet

var innen fagfeltet «Airfield Damage

Repair». Kadettene fikk prøve seg i å

reparere fiktive skader på en rullebane,

både som arbeidere og ledere.

Siden det norske følget først befant

seg i North Carolina, var det nesten

obligatorisk å besøke Fort Bragg –

«Home of the Airborne». Fort Bragg

er en av de største militære installasjonene

i USA med over 50 000 tjenestegjørende.

I Fort Bragg fikk

kadettene mulighet til å hilse på

representanter fra den 20. ingeniørbrigade

som var på øvelse. Her fikk

nordmennene snakke med amerikanske

offiserer, sersjanter og menige.

Den siste delen av USA-visitten ble tilbrakt

i New York. Krigsskolen har en

kadett som trainee i den norske FNdelegasjonen,

og siden Krigsskolen

utdanner fremtidige ledere i Hæren

var det naturlig å besøke FN-delegasjonen

og FN-hovedkvarteret.

OMMUND LILAND OG HÅKON SOLBERG,

kadetter ved Krigsskolen

N´ALBERT: I 1946 startet multikunstneren

Kjell Aukrust sin førstegangstjeneste som tegner i

Mannskapsavisa, forløperen til Forsvarets forum.

Etter å ha tegnet vitsetegninger og illustrert artikler,

dukket stadig nye prosjekter opp i bladets

spalter. Mest kjent ble Flåklypa Tidende – et lite

stykke norsk pressehistorie. Færre husker at Kjell

Aukrust også laget et tegneserie som fikk navnet

«n´Albert». Den første av 165 striper (til venstre)

ble trykket i novemberutgaven for 60 år siden.

Til neste år vil våre lesere nok en gang få møte

n´Albert i våre spalter. Godt nytt år!

F DESEMBER 2011

73


ordgolf

Forrige nr.:

Vinner av 15 Flax-lodd:

Mona Helene Berg, Oslo

Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen

på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå

målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».

Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.

Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.

Månedens oppgave er ordet FJØS som skal bli til ordet KRIG

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til:

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 6. januar.

hva er

dette

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller

på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,

0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene

på www.fofo.no. Svarfrist: 6. januar.

Bildet sist gang var et

roterende vindu på en

Sjøbjørn.

Ingen riktige svar denne

gangen.

Film og musikk

Hvem spiller Queen-vokalist

Freddie Mercury i den kommende

filmen om Mercury

Hvem skrev tekst og melodi til

julesangen Glade jul (Stille Nacht,

heilige Nacht)

Litteratur

Hvem skrev historien om Karius og

Baktus

Hvilken kjent norsk forfatter

annonserte nylig at han skulle

«legge opp» som forfatter

Sport

Hvilket lag vant cupfinalen i fotball

for kvinner

Hvilken finsk langrennsløper ble

nylig tatt for doping

Geografi

Hvilke kommuner utgjør

området Follo

Hvilken øy av Senja og Hinnøya

ligger lengst nord

Forsvaret

Hva heter Norges forsvars -

minister

Når ble Forsvarets over -

kommando nedlagt

Finalen

Hvor mange offisielle språk

har vi i Norge

Hva heter Italias president

SVAR


∞∞

hodebry

Film og musikk: 1 stjerne: Sacha Baron

Cohen. 2 stjerner: Josef Mohr (tekst) og

Franz Gruber (melodi).

Litteratur: 1 stjerne: Thorbjørn Egner.

2 stjerner: Karl Ove Knausgård.

Sport: 1 stjerne: Stabæk.

2 stjerner: Juha Lallukka.

Geografi: 1 stjerne: Nesodden, Frogn,

Oppegård, Ski, Vestby, Ås, samt deler av

Enebakk. 2 stjerner: Senja.

Forsvaret: 1 stjerne: Espen Barth Eide.

2 stjerner: 1. august 2003.

Finalen: 3 stjerner: Tre – norsk, samisk

og kvænsk (NB: bokmål og nynorsk er

målformer av norsk).

3 stjerner: Giorgio Napolitano.

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo

mil/Akershus, 0015 OSLO.

Svarfrist: 6. januar.

Løsning i nr. 11: Eskil Pedersen

Vinner av 15 Flax-lodd er:

Ingvard Østerhus, Evje

Hvem sa: «Jeg vet ikke hvordan tredje

verdenskrig vil se ut, men jeg vet at

den fjerde vil bli utkjempet med treklubber»

premienøtta

x-ord

Løsningssetningene

i kryssord nummer 11 var:

«Her kommer den kalde

fine tid…»

Vinnere:

1. premie (15 Flax-lodd)

Erik T Saga, Kristiansand

2. premie (10 Flax-lodd)

Bjørnar Nilsen,

Loddefjord

3. premie (5 Flax-lodd)

O. J. Nevestveit, Løten

Send riktig løsningsord til

konkurranser@fofo.no

eller på postkort til

F - Forsvarets forum, Oslo

mil/Akershus, 0015 OSLO.

Du kan også svare på

konkurransesidene på

www.fofo.no.

Leveringsfrist:

6. januar.

Lykke til!

finn

fem feil

Vinner av 15 Flax-lodd:

Rune Rist Grorud, Tyskland

VINN

FLAX-

LODD!

Kikk godt på bildene, og finn fem feil

ved bildet nederst.

Send løsningen til

konkurranser@fofo.no

eller på postkort til

F - Forsvarets forum, Oslo

mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan

vinne 15 Flax-lodd.

Du kan også svare på konkurranse -

sidene på www.fofo.no.

Svarfrist: 6. januar.

NAVN:

ADRESSE:

På hvilken side kan du lese

om xxx

Send ditt svar til

konkurranser @fofo.no.

Svarfrist: 6. januar.


Vi trekker ut en vinner som får tilsendt

15 Flax-lodd. Løsning i nr. 11: Side 65.

Vinner av Flax-lodd: Robert Vingsnes,

Ålesund

74

DESEMBER 2011 F

Arkivfoto: ARNE FLAATEN

F DESEMBER 2011

75


Foto: MARTHE BRENDEFUR

Aktuelt fra

Forsvaret

På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og

informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere

av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de

respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere

og har grå bakgrunnsfarge.

∞ ∞ ∞


HÆR

78 Ingeniørbataljonen

80 2. bataljon velges bort

Med blikket på Meymaneh

SJØ

SJØ

82 Nederlandsk navigatør,

norsk fregatt

83 Kommentar: Veiskillet

her &nå

HÆR

77

LUFT

I desember tar soldater fra Luftforsvaret over

store deler av bidraget i Afghanistan. De skal

beskytte den norske leiren. 84

«I dag har vi tre kampbataljoner

som ikke er fylt opp. De mangler

både viktig utstyr og mennesker.»

PER SVERRE OPEDAL

Generalinspektør for Hæren

LUFT

86 Snart er luftmakt hundre år

87 Kommentar: «Grunnmuren»

HV

88 Trener på fartøy til kai

90 Til topps i kommandoraid

FLO

92 Forsvaret velger økologisk melk

93 Kommentar: Flere tiårs erfaring

«Reine-klassen har mange

potensielle muligheter, men

også åpenbare begrensninger»

SVEIN-JARLE JACOBSEN

Kommandørkaptein

her &nå

HV

91

FOH

FOH

94 Mediespelet

95 Kommentar: Øvingsleddet

INI

96 Dataangrep hver dag

97 Kommentar: Cyberdomenet

F DESEMBER 2011 77


Samler alle hendelser

2. bataljon kan bli valgt bort

Det fagmilitære råd











HÆR

AKTUELT FRA HÆREN

Hæren

skal fram

Ingeniørbataljonen

■ Ingeniør bataljonen er en del av

samvirkesystemet i Brigade Nord.

Avdelingen har øremerkede kompanier

til støtte for brigadens kampavdelinger:

Panserbataljonen, 2. bataljon

og Telemark bataljon.

Hovedoppgavene er å sørge for egne

styrkers framkommelighet og hindre

fiendens framkommelighet.

i Afrika, blant annet brønnboring i

Tsjad, sier Øygarden, og forteller at et

tilsvarende oppdrag også er utført på

Jan Mayen.

– Spennvidden er stor, slår han fast.

På framtidsplanen står innføring av

nye vogner for søk og påvisning innenfor

CBRN-feltet.

– Dette materiellet er også en nyttig

kapasitet i forbindelse med sivile ulykker

med kjemikalieutslipp. Dette vil

være komplett utstyr for beskyttelse og

rensing av personell som skal inn i et

forurenset område og ta prøver, forklarer

bataljonssjefen.

Ingeniørene får også nye stormingeniørvogner.

– Vi har i det store og det hele veldig

bra utstyr og er nok helt i øverste sjikt

sammenlignet med andre nasjoners

ingeniørvåpen, mener Øygarden.

BYGGER BRO: Ingeniørbataljonen sørger for at kampavdelingene i Brigade Nord kommer seg fram. Her bygges en bro ved hjelp av en pansret brolegger. Foto: JAN HARALD TOMASSEN

De har boret etter vann i Tsjad, men hovedoppdraget

er å sikre at Brigade Nord kommer fram.

Andreas Øygarden har som sjef

for Ingeniørbataljonen på Skjold, et

vidt spekter av ressurser å spille på

for å løse nettopp dette oppdraget.

Ingen av brigadens kampavdelinger

ville nemlig vært noe tess dersom

ikke terrenget var mulig å forsere,

vassdrag mulig å krysse eller minefaren

eliminert.

– Jeg har tre pansrede ingeniørkompanier,

der hver og en av disse er

øremerket sine respektive kampavdelinger.

To på Skjold som skal støtte

2. bataljon og Panserbataljonen, og

ett på Rena som støtter Telemark

bataljon, forklarer han.

I tillegg består Ingeniørbataljonen

av to maskin- og konstruksjonskom-

SERIE:

Vi tar

for oss

systemene i

Brigade Nord.

I F11:

Artilleribataljonen

Denne gang:

Ingeniørbataljonen

panier (på Rena og på Skjold), et kompani

med spesialister innafor CBRN

(chemical, bacteriological, radioactive,

nuclear) og et bro- og oversettingskompani.

Rydde og bygge. – Med disse kapasitetene

kan vi på ulike måter sørge for

framkommelighet til kampavdelinger,

enten det er ved å brøyte snø, frakte en

avdeling med ferge over et vassdrag

eller bryte gjennom et ugjennomtrengelig

hinder av vegetasjon eller miner på

slagmarken, forklarer Øygarden.

Han forklarer at den gamle «prototypen»

på en ingeniørsoldat med

hakke og spade og hjelmen litt på

skakke for lengst er begravd.

– I dag er de i tillegg til å være spesialister

innafor sine fagfelt også førsteklasses

infanterister, sier han.

Totalt teller Ingeniørbataljonen

drøyt 600 hoder, fordelt på ansatte,

soldater og grenaderer.

– Vi drifter jo også amfibiesenteret i

Gratangen, som er et utdannings- og

treningssenter for bro- og oversettingskompaniet.

Plasseringen der gjør

at vi kan trene året rundt i isfrie om -

givelser.

Ruteklarering. Ingeniørbataljonens

fremste internasjonale leveranse er

for tiden ruteklarering i Afghanistan.

– Vi har til enhver tid personell ute

som sørger for ruteklarering, det vil si

at de bidrar til at mine- og eksplosivfaren

langs veiene minimaliseres.

Men vi har også hatt ingeniøroppdrag

«OFTE ER DET

SLIK AT DE

OPPDRAGENE

VI LØSER IKKE

VILLE BLI

GJORT ELLERS»

ANDREAS ØYGARDEN,

SJEF INGENIØRBATALJONEN

Analyse. Ingeniørbataljonen har også

en egen enhet som jobber med blant

annet tilleggsinformasjon på standard

kartverk.

– «Milgeo» kan gi oss kart med viktig

informasjon om alt fra skredfarlig terreng

til minefare eller andre faktorer

som kan ha stor betydning for de operasjonene

vi eller brigaden skal gjennomføre.

Det er et godt analyseverktøy, forklarer

Øygarden.

– Dere har jo og en lang tradisjon for å

hjelpe sivilsamfunnet

– Ja, i de tilfeller der det ikke kommer

i konflikt med sivil entreprenørvirksomhet

og samtidig gir en relevant

praksis med tanke på utdanning av

våre mannskaper, så hjelper vi til. Men

vi er nøye med at vi ikke skal ta arbeidet

fra de som driver slik virksomhet,

forklarer Øygarden.

– Ofte er det slik at de oppdragene vi

løser, ikke ville bli gjort ellers, legger

han til. ■

78 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 79

Skribenten

JAN HARALD TOMASSEN er presseog

informasjonsoffiser i Hæren


nyttig fra

Hæren

Militærlærling med fotoutstilling. Under kulturdagene

i Åmot kommune ble fotograflærling Thor Håkon

Bredesen ved Hærens kommunikasjonsavdeling invitert til

å stille ut bilder i kulturhuset. Fotoustillingen fikk samme

navn som årets tema for kulturdagene i Åmot: I svarte

skauen. Bildene til fotograflærlingen er tatt i en militær

setting uti felt, i mørket med hjelp av kunstig belysning og

støtte fra velferdstjenesten i Rena leir. For å tilføre utstillingen

en ekstra dimensjon ble utstillingen lagt til et telt

på utsiden av Åmot kulturhus samt på et feltkjøretøy parkert

ved inngangen. Bildene utendørs måtte også belyses.

Det var ifølge fotografen med på å formidle temaet.

Kongelig besøk. Hans Majestet

Kong Harald besøkte i slutten av

oktober Setermoen og mannskapene

som gjennomførte Øvelse

Faryab. Om lag 600 soldager fra

Hæren og Luftforsvaret samt et

latvisk element gjennomførte da

de siste forberedelsene før de skal

overta oppdraget i Afghanistan.

Kong Harald ble møtt av styrkens sjef, oberst Torgeir Gillebo, og brigadesjef Odin

Johannessen og fikk en orientering om hvordan PRT 18 er satt sammen og utrustet

for de utfordringer som venter i Meymaneh.

her &nå

HÆR

Summen av endringene vil gi en

kompetent hær med stor reaksjonsevne,

skriver generalmajor Per Sverre Opedal.

Det fagmilitære råd

Samler alle

hendelser

Nå skal alle avvik

og hendelser

relatert til helse,

miljø og sikkerhet,

registreres på én

plass.

– Én ting er å få oversikt

over alle saker, men den

største motivasjonen bør

vel være at hver enkelt

faktisk kan bidra til en sikrere

og bedre hverdag for

både kollegaer og seg selv,

sier HMS-rådgiver Nils

Petter Solbakken i

Hærstaben.

Han mener at god rapportering

som fører til

endrede prosedyrer eller

sikrere bruk av utstyr i

ytterste konsekvens kan

berge liv.

– Og det bør vel være

grunn god nok til å ta i

bruk dette verktøyet,

mener han.

FORESLÅTT NEDLAGT: – Vårt fokus er de oppgavene vi har i dag, sier oberstløytnant Håkon Warø. Her er han på øvelse Gråbein i Harstad i november.

Det nye systemet for

avviks- og hendelsesrapportering

vil bli del av for-

god mental spenst etter hvert.

Han forklarer at det oppleves som et

2. bataljon kan bli valgt bort

– Vi blir ganske tykkhudet og får løytnanten.

valtningsverktøyet til

Dessuten skal det sies at det ligger jo i aldri så lite paradoks at det Norge har

Forsvaret.

fundamentet til alle uniformerte at sendt av styrker til internasjonale

– Det er ikke vanskeligere

å bruke enn det å – Vi konsentrerer oss om det vi kan gjøre noe med, sier bataljons-

seg mot nye oppdrag etter at ett er oppsatte avdelinger, med og uten

man skal være i stand til å orientere operasjoner gjennom 30 år, er hjul -

registrere egen arbeidstid

løst. Men det er klart utfordringen for pansring, med hovedvekt på infanteriavdelinger.

Nå er det ikke lenger

sjef Håkon Warø.

eller egne reiser, sier

medflyttere og omgivelser er nok

Solbakken.

større, mener Warø.

bruk for kapasiteten.

Arbeidet med å innføre

dette systemet, inkludert

opplæring av saksbehandlere

har nylig startet, og

løsningen skal være fullt

operativ i april neste år.

En slik rapportering skal

I forsvarssjefens militærfaglige råd som ble offentliggjort

i slutten av november, er nedleggelse av

infanteribataljonen på Skjold et av forslagene. En tradisjonsrik

avdeling må vike for justeringer i Hærens

organisasjon som kan ende med satsing på Panser -

bataljonen i Troms og Telemark bataljon i Østerdalen

som Hærens to kampavdelinger.

å konsentrere seg om det og sørge for at det blir løst

på best mulig måte, sier Warø.

Han forklarer at avdelingen ikke i betydelig grad er

preget av nedleggelsesspøkelset.

– Vi leverer personell til utenlandstjeneste, vi står

på nasjonal beredskap, og vi føler vi er en aktiv

bidragsyter til den Hæren vi har i dag. Vi kan ikke tillate

– Men hvordan håndterer du som sjef

den utfordringen som avdelingen står

overfor når nedleggelse kan bli neste oppdrag

– Det er mye lederskap. For oss er

det viktig å vise at 2. bataljon er livskraftig

og bidrar med det vi har fått

– Drivkraften er å få lov til å løse

oppdrag – og det gjør vi, selv om

ingen liker trusselen om nedleggelse,

sier Håkon Warø. ■

oss å slappe av, forklarer han.

ordre om å bidra med. Det blir på en

også være tilgjengelig for

– Det er klart det er en utfordring å lede en avdeling

menige mannskaper, og

som blir foreslått nedlagt.

måte å synliggjøre en kapasitet som Skribenten

da gjennom skjema som

leveres til nærmeste foresatte.

Oberstløytnant Håkon Warø velger imidlertid

ikke å bruke nevneverdig med tid på akkurat det

spørsmålet.

– Vi har et oppdrag, og det ligger i offiserens kultur

Tykkhuda. Det er ikke første gang 2. bataljon foreslås

nedlagt, og flere ganger har den tradisjonsrike avdelingen

i Målselvdalen gått på sparebluss. Det hindrer

ikke avdelingen fra å være aldeles så vital.

velges bort uten at vi bedriver noen

kampanje for egen eksistens. Det er

ikke vår oppgave å bestemme – vi

gjør det vi får oppdrag om, sier oberst-

JAN HARALD TOMASSEN er presseog

informasjonsoffiser i Hæren

Den 24. november la en samlet forsvarsledelse frem sitt

fagmilitære råd. Det er et omfattende råd som nå skal vurderes

politisk. Mot sommeren 2012 vil Stortinget ta stilling til

hvordan Forsvaret skal utvikles i årene som kommer. Jeg tror

det er avgjørende å tenke helhetlig, og at fokuset blir på

evnen til å forsvare landet og våre verdier. Vi må ta noen valg,

og jeg vil i denne kronikken belyse de mest sentrale valgene

som Hæren står overfor.

I 2002 besluttet Stortinget at antall vernepliktige som kalles

inn til førstegangstjeneste, skulle tilpasses Forsvarets behov.

Etter den tid har Forsvaret kalt inn om lag 16,5 prosent av årskullene.

Nå ønsker vi å justere ned antallet med to prosent.

Erfaringene fra de siste tiårene forteller oss at norske soldater

løser svært komplekse oppgaver. De skal beherske uforutsigbare

fiender og situasjoner. Videre skal de beherske svært

komplisert teknologi. Derfor må vi spørre oss om det er forsvarlig

å utdanne soldater i tolv måneder, for så å sende dem

ut av systemet Vi begynner på nytt hvert år og genererer

aldri spesielt høy kompetanse. Løsningen på dette er differensiert

førstegangstjeneste og flere fast ansatte soldater. Dette

betyr at de som ønsker å satse på Forsvaret, får langt bedre

utdanning og blir lengre i systemet. Bra for den enkelte, og

bra for Forsvaret.

Tilgjengelighet og reaksjonsevne er et annet viktig spørsmål

for Hæren. I dag har vi tre kampbataljoner som ikke er fylt

opp. De mangler både viktig utstyr og mennesker. Det vil ta

måneder å sette Hæren i stand til å møte et angrep på norsk

jord. Dette er for lang tid. Norge må velge om vi skal ha en

hær som kan rykke ut på måneder, eller på få dager. Skal vi

rykke ut på dager, må Hæren endre både struktur og tenkemåte.

For det første må vi ha flere fast ansatte soldater som

har høy kompetanse og høy beredskap. For det andre må vi

ha komplette kampbataljoner med rett personell og rett

utstyr. Derfor foreslås det nå at Brigade Nord skal lede to

bataljonsstridsgrupper, oppsatt med fast ansatte og hele spekteret

av det materiellet de trenger for å løse sine oppgaver.

Verneplikten vil fortsatt være viktig for rekrutteringen. Både

gjennom vernepliktsbataljonene som løser grensevakt og

kongevakt, men også treningsavdelinger i kampbataljonene

og deres støttebataljoner.

Summen av disse endringene vil gi en kompetent hær med

stor reaksjonsevne. Mange spør hvorfor jeg ikke foreslår tre

kampbataljoner. Jeg forholder meg til de utredningsforutsetninger

jeg har fått, og kan ikke tillate meg å foreslå en hær

basert på urealistiske rammer. Derfor har jeg gjort valg. Jeg

har valgt kompetanse og reaksjonsevne – fordi det gir mer

trygghet for det norske folk.

PER SVERRE OPEDAL

GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN

F DESEMBER 2011

81


SJØ

AKTUELT FRA SJØFORSVARET

Amundsen på

Svalbard-tokt

Én gang hvert år sender

Sjøforsvaret en fregatt

på tokt til Svalbard.

Stortinget har vedtatt at det skal

sendes et større marinefartøy til

Svalbard hvert år. Hensikten er å vise

militær tilstedeværelse i nordområdene

og rundt Svalbard.

Denne høsten var det fregatten

KNM Roald Amundsen som fikk

oppdraget. Til daglig er det

Kystvakt Nord som opprettholder

lov og orden i nordområdene, mens

Fregattvåpenet bidrar til norsk suverenitetshevdelse

med et besøk til

Svalbard hver høst. Avdelingene

samarbeider tett om å holde kontroll

på Norges enorme havområder.

Skipssjefen på Roald

Amundsen, kommandørkaptein

Petter Kammerhuber, forklarer viktigheten

av den militære tilstedeværelsen:

– Grunnlaget for Norges velstand

ligger i havet, og Sjøforsvaret bidrar

til en fornuftig og bærekraftig

forvaltning av ressursene vi skal livnære

oss av også i fremtiden.

For KNM Roald Amundsen er

Svalbard-toktet del av en intensiv

oppøvingsperiode som skal forberede

besetningen på «Flag Officer Sea

Training» i England, der fartøyet

skal evalueres over en periode på

fem uker, våren 2012. Oppøvingen

er planlagt av instruktører ved

Fregattvåpenets treningssenter.

KRISTINE KOTTE-ERIKSEN,

presse- og informasjonsassistent

Kjøper Nornen-klassen. Forsvaret kjøper de fem kystvaktfartøyene

i Nornen-klassen.

– I 2004 inngikk Forsvaret en kontrakt med Remøy Shipping

og Remøy Management om bygging og leie av Nornen-klassen.

I avtalen lå det en kjøpsopsjon som Forsvaret nå benytter

seg av, sier kommandørkaptein Bjørn Schjerven, totalprosjektskoordinator

for Kystvakten i Sjøforsvarsstaben.

Kostnadsrammen er på 477,5 millioner kroner. Rederiene vil

som en del av avtalen bidra med sivilt mannskap og støtte

til teknisk drift i en toårsperiode. Sjefen for Kystvakten,

flaggkommandør Arild Skram, sier dette er et steg i riktig

retning mot en forsvarseid kystvaktstruktur.

Nederlandske Ricke

er norsk navigatør

Ricke Van Run stortrives på KNM Roald Amundsen, men

innrømmer at den norske kystlinjen byr på utfordringer.

Løytnant Ricke Van Run kom til

Norge i januar 2011 og skal jobbe på

KNM Roald Amundsen frem til januar

2012. Hun forteller at den største

FREGATT PÅ SVALBARD: Å hevde

suverenitet er stikkordet for KNM

utfordringen med å tjenestegjøre om

Roald Amundsens høsttokt.

bord på et norsk fartøy, er nye navi-

Foto: KRISTINE KOTTE-ERIKSEN

82 DESEMBER 2011 F

gasjonsprosedyrer og en krevende

kystlinje. I tillegg har hun måttet

venne seg til å navigere etter elektroniske

kart i stedet for papirkartene

hun har brukt i den nederlandske

marinen.

Arkivfoto: JON VAAG EIKELAND

Arkivfoto: VEGARD GRØTT

HK 416 gjeninnføres. Bruksforbudet for HK

416 oppheves etter modifisering av automatvåpenet.

Årsaken til bruksforbudet var feil på avtrekkermekanismen

som kunne føre til ukontrollert

ildgivning. Sikkerhetssjef i Sjøforsvaret,

kommandørkaptein Johan Løberg, forteller at

bruksforbudet har ført til diskusjoner, da det

var vanskelig å dokumentere grunnlaget for beslutningen.

Av den grunn skal all fremtidig skyting registreres og eventuelle feil,

mangler og avvik innrapporteres. Det er nå utviklet en ny avtrekkermekanisme,

som etter grundig testing av Forsvarets logistikkorganisasjon og Sjøforsvaret ser

ut til å fungere optimalt. Ombygningen av våpnene skjer fortløpende.

PÅ FREGATT: Norges kyststripe

krever andre måter å navigere på

enn i andre europeiske land. Det

har gitt løytnant Ricke Van Run noe

å bryne seg på. Foto: RUNE HÅVERSTAD

Trives om bord. – Som utvekslingsoffiser

er det viktig å kunne tilpasse

seg. Det er ikke så store forskjeller

fra det nederlandske til det norske

sjøforsvaret, men mange prosedyrer

er likevel ulike, forteller hun.

I begynnelsen foregikk kommunikasjonen

på engelsk, men etter et intensivt

kurs og hjelp fra gode venner

foregår ordvekslingen nå på norsk.

– Jeg ble tatt veldig godt i mot. Det

er en hyggelig besetning som gjør

det lett å trives, sier løytnanten.

Van Run trekker frem høstens tokt

til Svalbard som oppholdets foreløpige

høydepunkt. Den barske og naturskjønne

øygruppen imponerte utvekslingsoffiseren,

som bruker mye

av fritiden på turer i den norske fjellheimen.

Viktig læringsutbytte. Nestkommanderende

på Roald Amundsen, orlogs -

kaptein Frode Røte, mener det å samarbeide

med andre nasjoner er en

ypperlig mulighet for å få inn nye

impulser.

– De har andre måter å jobbe på,

noe som kan vise seg å være nyttig

for oss, sier han.

Røte forteller at de fleste som har

utveksling til det norske Sjøforsvaret

tjenestegjør som navigatører. Norges

unike og fragmenterte kyststripe

krever andre måter å navigere på,

enn det som er vanlig i mange andre

europeiske land. Van Run er ifølge

nestkommanderende Røte den første

utenlandske offiseren som er autorisert

til å navigere som vaktsjef uten

oppsyn fra overordnede.

Sjømilitær utdannelse. Den nederlandske

løytnanten hadde ingen relevant

sjøerfaring før hun gikk inn i

førstegangstjenesten.

– Jeg hadde aldri seilt før jeg gikk

inn i Sjøforsvaret, men etter det første

seilaset var jeg bestemt på å prøve

en maritim karriere.

Etter fem års utdanning har hun

fullført en bachelorgrad i militær

forskning og ett år med navigasjon.

Når hun er ferdig med utvekslingen i

Norge, er planen å returnere til

Nederland for å jobbe som vaktsjef

på en nederlandsk fregatt. n

Skribenten

RUNE HÅVERSTAD er presse- og

informasjonsassistent i Sjøforsvaret

her&nå

SJØ

Oppøving og tilrettelegging for

styrker som skal til Afghanistan, er

«pri én», skriver kommandørkaptein

Tom Thormodsen.

Veiskillet

Av saker fra året som har gått, er nok den tragiske hendelsen

den 22. juli det som har gjort størst inntrykk. Det er

for tidlig å trekke noen konklusjoner. Undersøkelses -

kommisjon er nedsatt og vil forhåpentligvis legge frem svarene

på mange av de vanskelige spørsmålene. Det er likevel å

forvente at tiltak vil omfatte Sjøforsvaret, herunder også

Marinens jegervåpen (MJV), og når så skjer, vil MJV selvsagt

bidra med ressurser og kompetanse som påkrevd.

Omorganiseringen i Sjøforsvaret (Neptun 2005) førte til etableringen

av MJV 1. januar 2006. MJV består av ledelse med

stab, treningssenter og operative avdelinger. Alle avdelingene

har bidratt med operative leveranser nasjonalt og internasjonalt

i perioden. 15. januar 2011 besluttet Forsvarssjefen

å justere organiseringen av norske spesialstyrker. Det innebærer

en styrking for helhetlig styring på strategisk nivå,

samt å løfte Marinejegerkommandoen (MJK) ut av MJV for

direkte underleggelse ved Generalinspektøren for

Sjøforsvaret med virkning fra 1. januar 2012.

«15. JANUAR

2011 BESLUTTET

FORSVARSSJEFEN

Å JUSTERE

ORGANISERINGEN

AV NORSKE

SPESIALSTYRKER»

For MJK vil selvsagt nivåhevingen

bli en utfordring, siden den krever

ny kompetanse inn i kommandoen.

Jeg er likevel trygg på at dette vil

MJK klare på en utmerket måte.

MJK har vært i stor vekst de siste ti

år og har hele tiden vist at kommandoen

er i stand til å tilpasse seg

ny størrelse, nye oppdrag og nye

krav i forbindelse med forsvarlig

forvaltning. Denne nivåhevingen

vil først og fremst stille krav til ledelseselementet

i MJK. De stridende

skvadronene vil fortsette

som før, og der er kompetansen

uomtvistelig helt på topp.

Etter den 1. januar vil MJV bestå av Minedykkerkomman -

doen (MDK), Kystjegerkommandoen (KJK), Taktisk båtskvadron

(TBS) og et treningssenter. Våpenet vil altså fortsette

med profesjonelle avdelinger, men nå kun med konvensjonelle

styrker. Det nye MJV vil fortsatt være et stort våpen, og

ingenting tyder på at disse avdelingene ikke skal være like relevante

og etterspurte i årene som kommer. I så måte er kommende

år på nytt viktig når både MDK og KJK skal sende ut

personell til Afghanistan. Oppøving og tilrettelegging for disse

styrkene vil være «pri én» for hele MJV i 2012.

MJK ønskes lykke til med tilpasning til nivå tre i

Sjøforsvaret og til leserne av F: en riktig så fredfull jul.

TOM THORMODSEN

KOMMANDØRKAPTEIN

SJEF FOR MARINENS JEGERVÅPEN

F DESEMBER 2011

83


Med historien inn i fremtiden

«Grunnmuren»








LUFT

AKTUELT FRA LUFTFORSVARET

FARYAB: I Indre Troms trena soldatar frå Luftforsvaret, Hæren og Heimevernet på den jobben dei skal gjere i Afghanistan det neste halvåret. Her gjer dei behandling til ein markør som spelar skoten. Foto: HÅVARD HVOSLEF KVALNES

Øver for Afghanistan

Under ein sosialpatrulje vert soldatane angripne, og to soldatar vert skotne.

Med tre bilar som dekning byrjar behandlinga.

Major Thomas Toftevåg er kompanisjef

for Luftforsvaret sitt første force protection-bidrag

til Meymaneh som klargjer seg for sitt

oppdrag på Setermoen.

– Vi tek over etter latviarane allereie 5. desember.

Oppdraget er det same som er løyst

tidlegare, men konseptet har nokre endringar,

meiner Toftevåg.

Øvelse Faryab. – Dette vert prikken over i-en

for personellet som skal ut. Øvinga er laga så

realistisk som mogleg, med eit enormt markørapparat.

Markørane spelar afghansk politi

og militær, sivilbefolkning og opprørarar.

Dette fører til at vi får i gang eit stridshjul og

har beredskap heile tida, fortel majoren.

Under ein sosialpatrulje vert soldatane angripne,

og to soldatar vert skotne. Med tre bilar

som dekning, byrjar behandlinga.

– Det er ikkje vanleg at slike ting skjer i

Meymaneh, men det er betre å vere føre var,

seier Toftevåg.

– Kan skremme meg. Grenader Fredrik

Linum, 20 år frå Trondheim, er inne i sitt andre

år i Forsvaret.

– Eg ser fram til å hjelpe til og lære kulturen

der å kjenne, men eg reknar med å sjå ting

som kan skremme meg, seier han.

Luftforsvaret sitt Force Protection-bidrag varar

i seks månadar frå desember 2011, og soldatane

skal stå for tryggleiken i Meymaneh.

– Tryggleiken generelt er ikkje berre

vår jobb; alle har eit visst ansvar. Vi

er tryggleiksstyrken i denne trygg -

leiksorganisasjonen, seier Toftevåg.

– Dette er gode gutar og jenter som

har jobba knallhardt dei siste seks

månadane, seier Toftevåg, og er trygg

på at personellet han tek med seg, er

kvalifiserte folk.

– Det blir spanande. Vi gler oss, det

er dette vi har trena for å gjere, smiler

major Thomas Toftevåg. ■

Skribentene

SIGURD TONNING-OLSEN og

HÅVARD HVOSLEF KVALNES,

Bodø hovudflystasjon

Øvelse Faryab

■ I 14 dagar ved månadsskiftet

oktober-november vart øvinga

Faryab arrangert ved Seter -

moen. Her var rundt 400 personell

med som gjorde siste

innspurt før avreise til Afghani -

stan i slutten av november.

«ØVINGA ER LAGA SÅ REALISTISK SOM MOGLEG,

MED EIT ENORMT MARKØRAPPARAT»

THOMAS TOFTEVÅG, MAJOR

Før øvinga hadde soldatane

hatt ei oppsetjingstid på seks

månadar.

■ Styrken er samansett av personell

frå Gardermoen, Mågerø,

Bodø, Ørland og Rygge, samt

HV og Hæren. Majoriteten er

frå den nasjonale innsats -

styrken på Rygge og beredskapsstyrken

frå Ørland. Dei

fleste er i alderen 20-25 år, og

det er ei blanding av soldatar

som har vore i Afghanistan før

og nytt personell.

84 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 85


nyttig fra

LUFT

her &nå

LUFT

Vi opererer ikke bare utenlands. Vi

driver også «Operasjon Norge», skriver

generalmajor Finn Kristian Hannestad.

«Grunnmuren»

«GRAND OLD

MEN»: Wilhelm

Mohr og Per

Waaler overlevde

dramatiske

krigsår

under annen

verdenskrig.

86 DESEMBER 2011 F Foto: LARS BREDE

GRØNDAHL

tyskokkuperte områder. Tapstallene var

store.

Jubileumsår. Luftforsvaret går inn i jubileumsåret

med stor satsing på kampfly

og helikoptre til fregatter og kystvakt.

De siste tiårene vitner om at Norge

er en luftmakt i rivende utvikling.

– 100-årsjubileet vil by på temaer som

forklarer hvorfor vi har et luftforsvar i

dag, hvorfor vi bruker luftmakt og hvordan

vi bruker luftmakt. Luftmakt er ikke

et nytt begrep, men ukjent for

mange, forteller Stian Negaard Nilsen.

– Hvilke planer har dere for 2012

– Jubileumsprosjektet, slik jeg ser det,

er delt opp i tre søyler eller hoveddeler.

går blant 100-årsprosjektene og har premiere

tidlig i 2012.

Veteranflyprosjekt. Et filmteam fra

Forsvaret har spilt inn intervjuer med

veteraner der de gjenforteller sine historier.

– Innspillingene er helt klart et fundament

for å lage TV-produksjoner, enten

bare som researchmateriale eller som

materiale som kan brukes. Så filmer er

den tredje hoveddelen, eller søylen om

du vil, etter flyshow og gjenskaping av

historiske hendelser, sier Stian Negaard

Nilsen.

Kommunikasjon med publikum vil

prege de mange flyshowene.


Den første delen er større flyshow som – Vi ønsker en teknisk bra gjennomføring

av flyshowene, men vil også rette

LUFTMAKT I 2012: Prosjektleder Stian Negaard Nilsen (t.v.), generalløytnant Wilhelm Mohr og krigsskolesjef Ole Asbjørn Fauske foran

planlegges på Kjeller, Sola, Bodø og

foredragsholdere, kadetter og andre seminardeltakere ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Foto: LARS BREDE GRØNDAHL

Andøya, sier han.

oppmerksomheten mot formidle noe,

I løpet av jubileumsåret er det et ønske

om å «gjenskape» historiske hendelser

gjerne episoder fra historien, hvem vi er

og hva vi driver med.

rundt omkring i landet, som ved Målet er at publikum skal ha et verdi-

siden av filmer vil bli to andre hoveddelerne

til et flyshow.

utbytte fra historien, ikke bare være vit-

«VI BIDRAR

Med historien inn i

FREMTIDEN

– Det kan for eksempel være de første – Vi tenker oss at flyshowene kan være

bygget rundt ett eller flere historiske

TIL Å GJØRE

flygingene på flyplassen på Kjeller eller

jubileumsmarkeringene.

premierløytnant Hans Fleischer Dons budskap. De skal gi publikum en bra NORGE

– Uten historien ville vi ikke vært der

flytur med Start 7. juni 1912 fra Horten opplevelse og vi ønsker å gi folk noen

vi er i dag. Vi ønsker å formidle den 100-

til Øra i Fredrikstad. Foreløpig har vi minnerike biter fra historien vår, oppsummerer

prosjektlederen for 2012. ■

TRYGGERE

årige historien vår under jubileet og

seks historiske hendelser vi ønsker å

skape en forståelse for hva luftmakt er i

gjenfortelle i løpet av 2012.

– HVER DAG»

dag og i framtida, opplyser prosjektleder

Stian Negaard Nilsen.

les inn på Grotli. Den handler om tre

I tillegg skal filmen «Comrades» spil-

tyske soldater og to engelske piloter Skribenten

Dramatiske krigsår. Under seminaret

under annen verdenskrig, som søker ly i

fortalte Per Waaler om krigsutbruddet

en hytte på fjellet og må overleve den LARS BREDE GRØNDAHL

9. april 1940. Han var ung pilot på en av

brutale vinteren sammen. Filmen inn-

er frilansjournalist

syv Gloster Gladiator-maskiner som lettet

fra Fornebu tidlig om morgenen.

I 2012 markeres 100 år med norsk militær luftmakt.

Waaler skjøt ned en Heinkel 111, et av

På Luftkrigsskolen har de allerede begynt.

fem tyske fly som ble nedskutt i angrepet,

før han returnerte til Fornebu og

Luftmaktjubileum i 2012

fortsatte beskytningen av tyske fly fra

Kadetter ved Luftkrigsskolen fikk makthistorisk seminar» der en rekke

bakken. Wilhelm Mohr deltok i forsvaret

av Midt-Norge og i luftkamper på

■ Luftmaktseminar (februar)

■ Flyshow, Andøya (23.-24. juni)

Dette skjer i 2012

■ Flyshow, Bodø (16.-17. juni)

et historisk dypdykk i møte med historiske personer var invitert som

krigsheltene Wilhelm Mohr, Per foredragsholdere.

kontinentet. Han var en sentral person

■ Norsk Militær Tattoo, (mai)

■ Hovedarrangement, (august)

Waaler og Anton Wang som fortalte Dypdykket i historien er en forløper

både under krigen og i oppbyggingen

■ Start, Horten (1.-2. juni)

■ Kjeller 100 år (21.-23. september)

om egne opplevelser og erfaringer fra til jubileet «Norsk Militær Luftmakt

av Luftforsvaret etter 1945. Anton

■ Flydagen, Kjeller (3. juni)

■ Luftforsvarets bursdag (10. november)

2. verdenskrig. For første gang arrangerte

Luftkrigsskolen «Norsk luft-

sentralt tema og en rød tråd gjennom

en rekke strategiske bombetokt

100 år» i 2012. Bruk av luftmakt er et

Wang satt i cockpit som flyingeniør på

■ Flyshow, Sola (9.-10. juni)

over

I august avsluttet Norge sine kampflyoperasjoner over

Libya. Siden 2008 har tre taktiske transporthelikoptre sørget

for livreddende medisinsk evakuering av ISAFs og afghanske

bakkestyrker. Siden september i år har et maritimt patruljefly

deltatt i kampen mot piratvirksomheten ved Afrikas horn.

Og i desember skal et styrkebeskyttelseskompani sikre den

norske PRT-leiren i Meymaneh. Fellesnevneren for de nevnte

luftstridsbidragene er høy reaksjonsevne, tilgjengelighet og

høy kompetanse hos personellet. Men utgangspunktet for alt

dette – ja selve «grunnmuren» for all aktivitet utenlands – er

selvsagt all treningen, øvingen og ikke minst «skarpe» operasjoner

på norsk territorium og i tilstøtende luft- og sjøområder

– hver dag, året rundt.

Luftforsvarets bidrag i «Operasjon Norge» spenner fra maritim

overvåking med P-3 Orion i Barentshavet, elektroniske

operasjoner i regi av Jet Falcon, søk- og redningsoperasjoner

over sjø og land med Sea King, luftromsovervåking takket

være nasjonens «øyne og ører» – altså kontroll- og varslingskjeden,

fiskeriinspeksjoner med Lynx-helikopter, transport

av spesialstyrker med Super Hercules taktiske transportfly og

til soldatutdanning på verdens beste luftvernsystem NA-

SAMS II. I tillegg har du styrkebeskyttelsesenheter. Legg også

til fagutdanning ispedd lederutvikling ved våre skoler, så er

det i sannhet en rekke brikker som legges i vårt «nasjonale

fagmilitære puslespill», som selve grunnlaget for at innsatsforsvaret

fremstår relevant og troverdig. Relevant og troverdig

i egen befolkning. Overfor våre allierte.

Og overfor det internasjonale rettssamfunnet

og de verdier og normer vi

etterstreber.

Det er altså på ingen måte slik at For -

svaret bare enten deltar utenlands eller

forbereder seg på krig. Suverenitets -

hevdelse, myndighetsutøvelse, ressurskontroll

og overvåking i regi av landstridskrefter,

sjøstridskrefter, luftstridskrefter,

Heimevernet, fellesinstitusjoner og felleskapasiteter

og ikke minst Forsvarets operative hovedkvarter, bidrar til å

gjøre Norge tryggere – hver dag. Dette er en formidabel innsats,

som fortjener nasjonens oppmerksomhet, medienes

inkludert.

Men skal innsatsforsvaret fortsatt fremstå relevant, er en

kontinuerlig modernisering med innføring av høyteknologiske

systemer høyst påkrevd. Men den aller viktigste bygge -

steinen i «grunnmuren» er og blir den enkelte medarbeider,

det vil si kompetente og motiverte enkeltmennesker som

omsetter planer, ordre og direktiver til praktisk handling i

den faglig krevende «Operasjon Norge» – som selve grunnlaget

for den trygghet og sikkerhet norsk militært engasjement

skal bidra til – ute som hjemme. Jeg vil herved takke hver og

en av dere for denne innsatsen!

FINN KRISTIAN HANNESTAD

GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET

F DESEMBER 2011 87


Historie på trykk

Rype vant Nato-Raid

Reine-klassen













HV

AKTUELT FRA HEIMEVERNET


SJØHEIME-

VERNET: Orlogskaptein

Lars Ellingsen

beskriver de nye far -

tøyene til Heime vernet

som en god blanding

av læring i teori og

praksis. Foto: HV

tære operasjoner. Dette kan vi gjøre på

en god måte ved å benytte det store

operasjonsrommet på Reine-klassen, og

også her kan den faste besetningen

bidra som instruktører. I tillegg får

områdenes «visitasjonslag» mye av sin

trening og undervisning ut fra Reineklassen.

«Visitasjonslagene» er de som

skal kunne gå om bord i utenlandske

sivile fartøyer for å kontrollere disse på

vegne av norske myndigheter, på

samme måte som Kystvakten gjør til

daglig i fredstid.

Trener også ved kai

Det er øvelse, og sjøheimevernfartøyet Olav Tryggvason

ligger til kai i Harstad. Men det er også meningen.

– Orlogskaptein Lars Ellingsen, sjef

for Sjøheimevernets (SHV) gruppe

Nord-Norge: Har HV kjøpt katta i

sekken når de nye, dyre og store

fartøyene ligger mye ved kai

– Nei, på ingen måte. Det er faktisk

veldig mye aktivitet i og rundt fartøyene.

Også ved kai. Begge våre fartøy i

Reine-klassen, Olav Tryggvason og

Magnus Lagabøte, er flytende klasserom.

Besetningen er ved behov

instruktører for de som er inne og

øver. Slik som denne uken (uke 45,

red. anm.) når Nord-Troms SHV-område

er inne til trening i Harstad. Mye av

det vi driver med er teoriopplæring og

prosedyretrening. Det gjøres like godt

ved kai som ute på sjøen.

– Hvilke fag snakker vi om da

– Besetningen om bord kan det

meste som et SHV-område skal trenes

i. Er det et fagområde områdebefalet

ikke dekker, så vet besetningen som

regel det som trengs å vite, og stiller

som instruktører. Teori som for mange

fast ansatte offiserer er selvfølgeligheter,

vil ikke være det for personell i et

SHV-område som ikke har trent på

flere år. Vi bruker for eksempel mye tid

på fag som samband, sanitet, sjømannskap,

bildeoppbygging og ikke minst

maritim maktanvendelse, både i teori

og praksis.

– Kan du utdype dette

– La oss si at vi trener på å bygge opp

et sjøbilde. Altså lager vi en oversikt

over hva som befinner seg på havet i et

gitt område. Da må vi ha ut en del sensorer,

for eksempel patruljer til lands

og båter til vanns, som observerer og

melder hva de ser inn til en kommandoplass.

I dette tilfellet er det komman-

doplassen ombord i Olav Tryggvason.

De som sitter i fartøyet og tar i mot

meldingene, kan like gjerne gjøre

dette ved kai, hvor som helst langs

kysten. Klasserommet og kommandoplassen

tar vi nemlig med oss uansett

hvor vi er. Vi slipper da leieutgifter til

noe bygningsmasse som vi hadde før.

– SHV har fremdeles tilgang til et

stort antall rekvirerte sivile

fartøyer i en beredskapssituasjon,

selv om dette antallet er kraftig

redusert de siste ti årene. Hvem er

det som skal bemanne disse

skøytene, fraktbåtene og lignende

fartøyer

– Det er primært besetninger tilhørende

SHV-områdene som skal om

bord i de rekvirerte båtene og bemanne

disse. Hvert område har fire fartøysbesetninger

av varierende størrelse,

avhengig av hvilken fartøystype

de skal bemanne. Disse besetningene

trenes på for eksempel Olav

Tryggvason for å kunne betjene et av

de sivile fartøyene. De øver da på å

løse militære oppdrag, som for

eksempel vaktoppdrag for objekter

med sjøside, styrkebeskyttelse av allierte

fartøy, overvåking av et havområde

innaskjærs og i gitte tilfeller kontroll

av utenlandsk sivil skipstrafikk. I

tillegg kommer mer detaljert trening

i å betjene våpen, samband og det å

rapportere korrekt. De fleste av de

sivile fartøyene rekvireres med navigatør

og teknisk personell om bord.

Dermed er det ikke så stort behov for

at besetningene tilhørende SHVområdene

trener navigasjon på Reineklassen,

og fartøyene kan da i deler av

en treningsperiode benyttes like godt

ved å ligge til kai.

– Er det andre deler av områdestrukturen

som trener på Reineklassen

– Ja. Operasjonsstaben i områdene

skal trenes i å planlegge og lede mili-


KAILIGGE: SHV Olav

Tryggvason ligger til

kai i Harstad. Som flytende

klasserom får

den også utfylt store

deler av funksjonen

sin fra land. Foto: HV

«MYE AV DET

VI DRIVER

MED ER TEORI -

OPPLÆRING

OG PROSEDYRE-

TRENING. DET

GJØRES LIKE

GODT VED KAI

SOM UTE PÅ

SJØEN»

LARS ELLINGSEN,

ORLOGSKAPTEIN

– Men Reine-klassen skal jo ikke

bare ligge ved kai. Hva gjør fartøyet

når det er ute på havet

– En hel del. Mye av seilingen foregår

når skipene seiler fra øvelse til øvelse.

Olav Tryggvason har base i Ramsund i

Nordland og skal primært operere

mellom Kirkenes og Trondheim. Det

sier seg selv at det tar litt tid å bevege

seg over slike distanser. Fartøyene fungerer

også selv som sensorer i bildeoppbygging

ved øving og trening. Altså ved

å observere og rapportere trafikk inn til

en kommandoplass. Reine-klassen vil

også bli benyttet til å overvåke, beskytte,

vokte og kontrollere, på lik linje

med de rekvirerte fartøyene og flerbruksfartøyene.

Alt fartøyspersonell

som skal trenes, kan i tillegg få noe av

sin våpenopplæring- og trening om

bord på Reine-klassen mens disse seiler.

– Hva med innsatsstyrkene til SHV

under øvelser. Bruker de Reineklassen

– Ja visst, men for dem er fartøyene i

større grad et kommandoplassfartøy

hvor sjefen og hans stab leder operasjoner

fra, enn et klasserom. Det er et

meget godt verktøy for kommunikasjon,

kontroll og ledelse, men også et

målfartøy og objekt for trening for bordingstroppene

som tilhører innsatsstyrkene.


Skribenten

ROLF YTTERSTAD er presse- og

informasjonsoffiser i Heimevernet

88 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011 89


nyttig fra

HV

Gullgjengen samlet. Forsvarets skyteutvalg var samlet til jubileums -

middag den 17. november på Sessvollmoen. Flaggkommandør Ketil

Olsen åpnet sin tale med en antakelse om at det mest sannsynlig aldri

har vært samlet så mange internasjonale medaljevinnere på ett sted.

Til stede under middagen var det ti medaljesankere som til sammen

hadde 36 individuelle bronsemedaljer, 37 individuelle sølvmedaljer,

51 individuelle gullmedaljer og hele 127 lagmedaljer i gull. Bildet viser

medlemmene som ble hedret for lang og tro tjeneste. Foto: TORD F. TUNGESVIK

her &nå

HV

Vil nye fartøy gi Heimevernet tilstrekkelig

operativ effekt, sier kommandørkaptein

Svein-Jarle Jacobsen.

Historie på trykk

I 2012 kommer «Historien

om Oslo og Akershus

Heimevernsdistrikt 02».

Boken, som er på cirka 300 sider,

gjengir en rikt illustrerende historie om

HV-02.

– Hensikten med

boken er å dokumentere

historien til Oslo -

distriktet, forteller forfatter

og oberst Arne

Olav Hagtvedt (bildet).

– HV-02 er Norges

største Heimeverns -

distrikt, og drøyt

90 000 soldater har

vært gjennom rullene. Alle disse har

pårørende og familier, så mange mennesker

er påvirket av denne historien.

En litt mindre og enklere bok ble gitt ut

under HVs 40-årsjubileum, men opplaget

var begrenset og til internt bruk i

HV. Nå er historien samlet i én enhet og

til alles eie.

Hagtvedt forteller at han håper

mange vil kjenne seg igjen, men også at

de finner boken lærerik og nyttig. Mye

av arbeidet baserer seg på tidligere og

nåværende soldaters gjengivelse av

livet i HV, men verket forteller også om

distriktets organisasjon og utvikling

gjennom alle disse årene – fra nikkers

og egne støvler til dagens utstyr.

– Soldatene i Heimevernet er vernepliktige,

så for mange er deltakelsen alt

annet enn frivillig. Et av målene er å

gjengi HV på godt og vondt slik at leserne

kan kjenne seg igjen i historien,

understreker Hagtvedt.

– Vi prøver å få med mye, alt fra HVungdommen

og musikkorpset til samarbeid

med andre militære og sivile enheter.

Boken skildrer en historisk utvikling

i Heimevernet og prøver å gi svar på

ikke bare hva, men og hvorfor. Slik

håper vi å svare på grunnen til at

Heimevernet har blitt den organisasjonen

den er i dag, sier Hagtvedt.

Jonas Sundquist, Heimevernet

Rype vant Nato-raid

Soldatene fra innsatsstyrke Rype vant kommandoraid i Frankrike.

Dette er andre året på rad at laget, som består

av personell fra den tidligere 016-avdelingen i

HV-12, vinner «Raid Cote D’Or» – et kommandoraid

som Natos reserveoffisersforening (CIOR)

arrangerte i Frankrike. Bakgrunnen for deltagelsen

er at laget tidligere i høst vant

«Norwegian Recon Team Competition», det tidligere

kommandoraidet til Norske

Reserveoffiserers forening (NROF). Norge stilte i

år med to lag, begge fra Heimevernets innsatsstyrker.

Taktisk villedning. Formålet med kommandoraidet

er å bringe Natos reservebefal og soldater

nærmere sammen. Tanken er at fredelig kappestrid

skal føre til erfaringsutveksling og økt

kjennskap til hverandre.

– Været under årets konkurranse var mye

bedre enn i fjor og medførte et betydelig lettere

raid, men også tettere konkurranse på nattdelen,

sier Anders Stubban, som var lagfører for vinnerlaget.

VINNERLAGET: Fredrik Moen, Håvard Reitan,

Odd Magne Liaskar og Anders Stubban.

– Franske og sveitsiske lag hang på som gratispassasjerer

for å finne poster, dette løste vi med å

bruke lys- og lyddisiplin, forteller Anders

Stubban.

– Var ikke dette nok, sendte vi ut Fredrik Moen

(en av deltakerne) som «dummy» i et eller annet

skogkratt for å signalisere funn.

Dag og natt. Kommandoraidet var også i år delt

opp i to, en del på dagtid, og en del om natten. På

dagen gikk det mest i enkeltmannsferdigheter,

som sanitet, klatring og løsning av caser, men

også et ildoverfall var lagt inn. Natten var preget

av helhetlig oppdragsløsning med et feltløp som

gikk ut på å ta seg usett gjennom et patruljert

område, og gjennom hele løpet observere

«fiendtlig aktivitet». Også under nattetappen var

det lagt inn poster med konkrete oppgaver som

våpenkjennskap og knivkasting. Forandringen

fra i fjor var at «reorganiseringsområdet»

mellom dag- og nattetappen ikke var det samme

som start- og målområdet for hele raidet.

– Det lå derfor i kortene at man måtte ha med

seg forsyninger og utstyr for hvile, vi valgte likevel

å utruste oss ekstremt lett, forklarer lagfører

Stubban.

Det norske laget ble nummer to etter å ha

gjennomført alle postene i dagslysfasen.

Strategien for nattløpet var som i fjor – minimalt

med oppakning og høyt tempo på løpingen. Og

det var på nattdelen at de norske soldatene gjorde

det best.

Oppstilling. Etterpå ble det parade, oppstilling

og premieutdeling.

– Tyskerne sto snorrette. Franskmennene spilte

på skarptrommer i «Napoleon-uniformer» og

sveitserne svingte sine faner, mens vi på typisk

norsk feltoperativ maner lette etter bereter å ha

på hodet, noe som bare tre av oss hadde medbrakt,

sier Stubban og ler.

– Vi vant ikke oppstillingen, men seieren ute i

løypa var definitivt vår. ■

Skribenten

RUNE HAARSTAD er presse- og

informasjonsoffiser i Heimevernet

I HØYDEN: Klatring var bare én av utfordringene soldatene i HV-12 måtte

gjennom. Begge foto: HEIMEVERNET

Reine-klassen

Den forrige generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor

Bernt Iver Ferdinand Brovold, besluttet å investere i to fartøyer

som var tenkt å støtte HV-treninger, øvelser og operasjoner. Disse

to fartøyene, SHV Olav Tryggvason og SHV Magnus Lagabøte, er

nå en realitet. Prosjektet er per dags dato fortsatt forsinket fordi

Forsvarets logistikkorganisasjon har slitt med kapasitetsmangel

og underleverandører ikke har overholdt tidsfrister på leveransene.

I dag er fartøyene teknisk klare med unntak av teknisk kommando-

og kontroll-kapasitet og har begynt å seile langs norskekysten

for å støtte trening og øvelser. Med to besetningsskift kan

fartøyene seile inntil 320 døgn i året. Dagens budsjett tillater maksimum

160 døgn.

«REINE-

KLASSEN

HAR MANGE

POTENSIELLE

MULIGHETER,

MEN OGSÅ

ÅPENBARE

BEGRENS-

NINGER»

Fartøyene har og vil kunne få følgende oppgaver:

1. Støtte HVs trening og øvelser (og

eventuelt operasjoner). 2. Være «utleie»-fartøy

til Sjøkrigsskolen, Marinen og sivile myndigheter.

3. Være en kapasitet for Forsvarets

operative hovedkvarter når fartøyet reiser på

egen hånd mellom oppdragsområder. Det

gjenstår ennå å utprøve og erfare fartøyets

reelle kapasitet innen kommando og kontroll.

Alt tyder likevel på at fartøyene i vesentlig

grad vil kunne bidra meget godt på dette

området. Logistikkapasiteten er begrenset når

det gjelder antall containere som kan lastes

ombord. Med streng prioritering vil fartøyene

evne å gi et meget begrenset bidrag overfor

både landheimevernet og SHV.

Som treningsfartøy for SHV-områdene hvor man «simulerer»

et stort rekvirert fartøy, har Reine-klassen vist seg å være en meget

god treningsplattform. Fartøysbesetningene har gitt gode tilbakemeldinger.

For øvrig skal rekvirert fartøysstruktur revitaliseres og

gjøres tilgjengelig i løpet av 2012. Egen besetning gir instruktørstøtte

innen fagfeltene hurtigbåtnavigasjon, anløpsreglement,

suverenitet og kontroll, risikovurderinger og operasjonsromstjeneste.

Så lenge driftsbudsjettet til HV begrenser seilingsmengden

og det er to skift på hvert fartøy, må fartøyenes potensial utnyttes.

Sjøkrigsskolen er interessert å benytte fartøyene som navigasjonstreningsfartøyer,

og som støtte til Marinen bør oppgaver som

logistikk-, dykker-, base- og K2-fartøy vurderes. I tillegg har

Tollvesenet signalisert interesse for å leie fartøyet.

Reine-klassen har mange potensielle muligheter, men også

åpenbare begrensninger som etter hvert skal utprøves og erfares.

Det store spørsmålet er om Reine-klassen vil gi tilstrekkelig operativ

effekt for HV slik at investerings- og driftsutgifter kan forsvares.

Det vil bare tiden vise.

SVEIN-JARLE JACOBSEN

KOMMANDØRKAPTEIN

SJEF FOR SJØHEIMEVERNSKOMMANDOEN

90

DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011

91


FLO

AKTUELT FRA FORSVARETS

LOGISTIKKORGANISASJON

NYE

RASJONER:

Forsvaret

har inngått

nye avtaler

om strids -

rasjoner.

Til sammen

kan de by på

21 menyer.

Foto: U.S. ARMY

Nye stridsrasjoner gir større

utvalg. Det er inngått nye rammeavtaler

på tropiske og arktiske stridsrasjoner

til Forsvaret og Sivilforsvaret.

Avtalene er med leverandørene

Drytech AS og Vestey Foods UK Ltd.

Drytech skal levere arktiske rasjoner,

mens Vestey Foods vil stå for de tropiske

rasjonene. Én kasse med stridsrasjoner

skal inneholde minimum 21

forskjellige menyer, og for den enkelte

soldat vil valgmulighetene øke drastisk

sammenlignet med det tidligere

konseptet. Hver enkelt stridsrasjon

inneholder mellom 1200 til 1400

kcal. Forsvaret legger til grunn at tre

stridsrasjoner vil være et gjennomsnittlig

inntak over 24 timer med

moderat til høyt aktivitetsnivå. Alle

retter varieres i smak og innhold. I

løpet av syv dager med stridsrasjoner

skal varmretter ha en variasjon av tilbehør

der pasta, potet, ris og

lignende skal forekomme. Samtlige

komponenter tilhørende både de arktiske

og de tropiske stridsrasjonene

har vært gjennom tester blant norske

soldater. Avtalene gjelder fra oktober

2011 til oktober 2014. Forsvaret har

mulighet til å forlenge avtalene med

inntil ett år. De har en økonomisk

ramme på omtrent 100 millioner

kroner over tre års perioden.

her &nå

FLO

I 2012 skal tre norske fartøy være del

av Natos stående minerydderstyrke,

skriver kommandørkaptein Geir Sten.

F-16 får nye vinger

Flere tiår med erfaring

92

Forsvaret har inngått avtale

med Lockheed Martin om

nye jagerfly.

I avtalen ligger også en opsjon på

vingebokser til ytterligere ni fly.

Vingeboksen utgjør hovedstrukturen av

vingen. I tillegg skal såkalte fremkantklaffer

byttes. Det ble gjennomført tilsvarende

vingebytte på en del norske

F-16 på 90-tallet. Disse flyene er ikke

blant de 24 som skal få nye vinger nå.

– Det er viktig at vi sikrer at dagens

jagerfly er operative inntil de blir avløst

av F-35, sier prosjektleder for anskaffelsen

i Flo, major Pål Forus.

Han forteller at Lockheed Martin

Aearonautics Company ble valgt etter

konkurranse mellom flere aktuelle tilbydere.

Utskiftningen vil skje i takt med

leveransen til Lockheed Martin. Det

planlegges at byttet av vinger på de 24

flyene vil være ferdig i løpet av 2014.

– Vinger er ikke hyllevare.

Leverandøren setter opp en egen produksjonslinje

for de norske vingene,

sier Forus.

Årsaken til dette er at de norske

F-16-flyene er blant de eldste i verden,

og produksjon av vinger til de nyere

F-16-flyene er annerledes.

– For Luftforsvaret er det ekstremt

viktig å sikre F-16 som en operativ

kapasitet inntil F-35 er ferdig innfaset

og i full bruk. Dette ligger i alle fall ti til

tolv år frem i tid, sier totalprosjektkoordinator

i Luftforsvarsstaben, major Kurt

Svensson.

Eivind Byre,

fungerende informasjonssjef, Flo

NYE VINGER: 24 av 57 F-16-fly får

nye vinger. Arkivfoto: ARNE FLAATEN

DESEMBER 2011 F

MILJØVENNLIG: Forsvaret fortsetter sin satsing på økologiske produkter. Foto: ARNE FLAATEN

Nå er melka økologisk

Hvert år drikker soldater i Forsvaret 650 000

liter melk. Nå er den blitt økologisk.

Tiltaket er en del av den satsningen

Forsvaret har gjort gjennom prosjektet

«Økologisk mat i Forsvaret –

15 prosent i 2010». Prosjektet har hittil

har vært begrenset til Forsvarets

leire i Midt-Norge. Leirene i Sør-Norge

får økologisk melk fra 1. november,

leirene i Nord-Norge får økologisk

melk fra 14. november.

– Vi har fulgt regjeringens handlingsplan

for miljø- og samfunnsansvar

i offentlige anskaffelser. Dette er

et skritt på veien for å øke Forsvarets

miljøvennlighet, sier orlogskaptein

Pål Harald Stenberg, koordinator for

forpleining i Forsvarets logistikkorganisasjon.

650 000 liter. Beregninger tilsier at

norske soldater vil drikke cirka 2000

liter økologisk melk per dag, noe som

til sammen utgjør omlag 650 000 liter

melk hvert år. Det er Tine som har

avtalen på leveranse av økologisk

melk til alle landets militære spisemesser.

Tiltaket ble annonsert av


MELK ER MELK: – Jeg vet ikke så mye om økologisk mat. Men jeg er nys -

gjerrig på melka og kan gjerne smake på den, sier flysoldat Jon Hasli (t.v).

Lars-Jørgen Larssen mener melk er melk. Foto: ASTA NILSEN VONEN, LUFTFORSVARET

Visste du

■ Miljøspørsmål og fokus på dyrevelferd er viktige årsaker

til at mange ønsker å kjøpe økologiske produkter. Økologisk

melk er produsert etter spesielt strenge miljømessige, ressursmessige

og etiske krav. Men det finnes ikke klar dokumentasjon

på at den er sunnere enn annen melk. Kilde: TINE

orlogskaptein Stenberg under et seminar

for økologisk mat i lokalene til

Statens landbruksforvaltning i Oslo, i

regi av DIFI (Direktoratet for forvaltning

og IKT). Der deltok også mange

andre offentlige virksomheter som

ville lære av Forsvarets initiativ.

– Forsvaret har gjennom flere år

opparbeidet mye erfaring rundt innkjøp

av økologisk mat, og det er

mange som har noe å lære av dem,

sier Kai Roger Jensen, seniorrådgiver i

avdeling for offentlige anskaffelser i

DIFI.

– Prosjektet med økologisk melk

har allerede vært prøvd ut i Midt-

Norge, og vi har gode erfaringer derfra,

sier Stenberg. Han tror også at

mange har et feil inntrykk av økologisk

mat.

– Jeg tror noen er skeptiske og tenker

at det kan være farlig med økologisk

mat, men det er det ingen grunn

til, understreker han.

Miljøsatsing. Stenberg kan samtidig

fortelle at Forsvaret vil fortsette sin

miljøsatsing gjennom å benytte flere

økologiske matvarer.

– Vi ser på muligheten til å innføre

økologiske egg, ost, rotgrønnsaker,

pasta og hermetikk. Norske soldater

gjenspeiler i stor grad samfunnet for

øvrig og Forsvaret er en stor offentlig

aktør som må ta det ansvar som forventes,

sier han.

Kai Roger Jensen er enig i at initiativet

Forsvaret viser er viktig og tror det

kan bidra til større produksjon av

økologisk mat i Norge.

– Vi håper at bønder og meierier

som leverer økologiske produkter nå

tør å satse mer på produksjon, da

denne avtalen åpner for at også andre,

både offentlige og private tiltak kan

kjøpe inn mer økologisk mat, sier

han. ■

Skribenten

JOHANNES ROALDSEN FÜRST

er vernepliktig informasjons -

assistent i Flo

Når Sjøforsvaret på nyåret igjen sender ut minerydderfartøy

til Natos stående minerydderstyrke (SNMCMG1), er dette

slett ikke første gang. Sjøforsvaret og Minevåpenet har gjort

dette gjennom flere tiår. Neste års deployering er imidlertid for

både Minevåpenet, Marinens logistikkvåpen og ikke minst

Forsvarets logistikkorganisasjon, en krevende, men spennende

oppgave. Til neste år er planen at to minerydderfartøy og

KNM Valkyrien skal delta i SNMCMG1. KNM Valkyriens oppgave

er å være kommando- og logistikkfartøy for styrken.

Før en slik deployering skal besetningene ha gjennomført en

oppøving med en godkjent generalmønstring. Dette krever

nødvendigvis mange seilingsdøgn. Inn i mellom dette skal

fartøyene klargjøres teknisk og nødvendige modifikasjoner og

sjøtester gjennomføres. Dette medfører blant annet slipping og

inndokking av fartøyene og KNM Valkyrien med omfattende

vedlikeholdsrutiner. Her er det liten eller ingen rom for slakk,

forsinkelser i den tekniske klargjøringen får konsekvenser for

besetningenes tid til oppøving før generalmønstringen. For at

dette skal gå i hop, krever det stor grad av koordinering og

fleksibilitet. Dette er mulig fordi både Kysteskadren,

Minevåpenet og Flo har felles målsetting – å få fartøyene av

sted på tid.

«PERSONELL-

MESSIG HAR

VI EN STOR

UTFORDRING

OG KANSKJE

SPESIELT

INNEN DET

SKIPSTEK-

NISKE

OMRÅDET»

Dette bringer oss inn på kapasitet, både

med tanke på fasiliteter og personell. Det

er knapphet på begge ved Haakonsvern,

noe som medfører at vi er avhengig å støtte

oss på eksterne leverandører.

Personellmessig har vi en stor utfordring

og kanskje spesielt innen det skipstekniske

området. Denne typen klargjøring medfører

samtidighetsproblematikk og setter

store krav til vårt personell. På flere fagområder

har vi «enkeltmannsforetak»,

slik at det er særdeles krevende å følge opp

alle oppgaver som oppdraget medfører.

Samtidig har vi ansvaret for at utførte

arbeider er i henhold til våre standarder og

krav. Vårt fokus er å ivareta sikkerheten.

Heldigvis er denne typen deployeringer

gitt førsteprioritet og derfor er det mulig å

få både nødvendig teknisk og merkantil

støtte.

Logistikkmessig skal denne typen operasjoner følges opp

også etter at fartøyene har forlatt Haakonsvern, noe som krever

god initialplanlegging. Erfaringer fra tidligere deployeringer

viser at god utnyttelse av KNM Valkyriens logistikkmessige

kapasiteter bidrar til bedre operativ tilgjengelighet i operasjonsområdet.

Sjøforsvaret og Flo utfordres ved dette oppdraget

kapasitets- og kompetansemessig med korte tidsfrister.

Likevel oppleves dette oppdraget som særdeles meningsfullt.

Det er dette vi er til for – i fred, krise og krig.

GEIR STEN, KOMMANDØRKAPTEIN

FLO MARITIME KAPASITETER

MINERYDDERSYSTEMAVDELING

F DESEMBER 2011

93


FOH

AKTUELT FRA FOH

PROGRAMLEIAR: Luise Salte (19) fekk prøve seg som programleiar under mediespelet på øvinga Gram. Foto: FOH

Mediespelet

Forsvaret opplever ofte eit stort medietrykk frå

nasjonal og internasjonal presse. Det er difor

viktig å øve på å takle og handtere pressa.

To intense veker med øving er nettopp

over. Over 500 soldatar og offiserar

ved Forsvarets operative hovudkvarter

(FOH) i Bodø har vore med.

Noreg var i krig, og informasjonsbehovet

til folket og presset frå verdspressa

var stort. Sjefane fekk køyrt seg og

måtte handtere pågåande og kritiske

journalistar.

Øvinga Gram er ei papir- og dataspeløving

der militære konfliktar og

krigføring går føre seg på dataskjermar.

Det er i hovudkvarteret på Reitan

at dei militære operasjonane i inn- og

utland blir styrde, og det er her mange

av slutningane blir dregne.

Direktesende TV-sendingar. Kvar

einaste dag under øvinga vart det

avvikla direkte tv-sendingar som deltakarane

kunne følgje to til tre gonger

om dagen. Den fiktive nyheitskanalen

vart avvikla frå eit eige studio, og

reporterar og offiserar var med direkte

i sendinga.

Kommunikasjonssjef ved FOH,

oberstløytnant John Espen Lien, seier

at mediespel har blitt eit svært viktig

element i øvingane i Forsvaret.

– Under slike øvingar kan det vere

lett å leve seg inn i si eiga vesle boble,

der samfunnet der ute blir mindre

synleg. Men det er viktig å vere bevisst

BLITZREGN: Viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen og oberst -

løytnant John Espen Lien fekk kjenne blitzregnet og korleis

det er å få mikrofonar og kamera opp i ansiktet under øvinga.

Foto: SIMON SOLHEIM

på at informasjonsbehovet til innbyggjarane

er stort når det skjer store

hendingar. Vi ser at mediepresset er

stort både nasjonalt og internasjonalt

ved alle konfliktar. Dette må leiarane i

Forsvaret tilpasse seg til, og difor satsar

vi stort på mediespel i øvingane

våre, seier Lien.

Nyheitskanalen hadde mellom ti

og femten journalistar - både innleigde,

men også tilsette og vernepliktige

ved Forsvarets mediesenter

og ved kommunikasjonsseksjonen

ved Forsvarets operative

hovudkvarter.

Vernepliktig programleiar. Luise

Salte (19), vernepliktig presse- og

informasjonsassistent ved FOH,

fekk prøve seg som nyheitsanker,

noko ho opplevde som ei utfordring

og ei kjekk oppleving.

– Som vernepliktig og ny i

Forsvaret var det å få vere programleiar

framfor alle dei tilsette

ved Forsvarets operative hovudkvarter

ikkje berre nervepirrande

og utfordrande, men også utroleg

spennande. Å vere bak kulissane i

mediespelet ga meg endå større

interesse og motivasjon til å bli

betre kjend med både media og

Forsvaret, seier Salte.

General Sigurd Frisvold spelte

forsvarssjef under øvinga, og han

trekkjer fram mediespelet som

særdeles viktig i øvinga: nettopp

«DET HADDE VORE FEIL

IKKJE Å HA MEDIETRENING

SOM EIT ELEMENT I EI SÅ

OMFATTANDE ØVING»

JOHN ESPEN LIEN, KOMMUNIKASJONSSJEF

I FORSVARETS OPERATIVE HOVUDKVARTER

for å vise at det er viktig å ta hand

om det vanvittige informasjonsbehovet

som oppstår ved kriser.

Frisvold var sjef for Forsvaret frå

1999 til 2005.

Høg temperatur og kritiske

spørsmål. Under øvinga var Noreg

i konflikt med eit fiktivt land, og

det heile utvikla seg etter kvart til

militære konfrontasjonar. Norske

jagarfly gjekk tapt, soldatar vart

drepne og fregattar og MTB-båtar

vart torpederte og søkkte.

Mediepresset var stort på leiinga

ved FOH, og det vart avvikla ei rekkje

pressekonferansar der journalistane

i spelet tok rolla som tilsette

i mellom anna TV2, NRK

Dagsrevyen, VG, Aftenposten, BBC,

Fox News og Reuters. Journalistane

snakka både norsk, engelsk, fransk

og russisk, noko som sette offiserane

på prøve.

– For oss er det viktig å gjennomføre

øvingar så realistisk som mogleg.

Det hadde vore feil ikkje å ha

medietrening som eit element i ei

så omfattande øving. Vi lærer og

blir bevisste på andre ting enn

berre det reint fagmilitære. Det er

viktig å bringe samfunnet og dei

politiske dimensjonane inn i spelet,

seier Lien.

– Til tider var det høg temperatur

med heftig spørsmålsstilling under

pressekonferansane, og vi fekk

prøvd oss ganske hardt, seier han. n

FOH

her&nå

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)

sørger for at øvelser blir gjennomført på

riktig måte, skriver Haakon Bruun-Hanssen.

Bindeleddet

Denne spalten har ofte blitt brukt til å snakke om operativ

øvingsvirksomhet – og forrige gang var temaet papirøvelser, det vil

si øvelser uten reelle styrker ute i felt. Denne gangen tar jeg skrittet

videre. Øvelse Flotex Silver har utviklet seg fra å være en ren

nasjonal marineøvelse til å bli en av de største og mest omfattende

øvelsene vi gjennomfører i løpet av året. De maritime elementene

danner basis, men vi har sydd sammen en øvingspakke som omfatter

mye mer – faktisk så omfattende at øvelsen nå tiltrekker seg

solid utenlandsk deltakelse. En nederlandsk amfibiestyrke opererer

sammen med norske kystjegere, det er spesialstyrker langs fjordarmene

og på land venter Hans majestet kongens garde for å motstå

en landgangsoperasjon «et sted i Trøndelag».

Tre av våre nye fregatter øver sammen med tilsvarende nederlandske

og danske fartøyer lenger ute i havet hvor det kjøres

øvelser mot andre overflatefartøy og trusler fra ubåter.

Mineryddings operasjoner foregår utenfor fjordene på Helgeland

som forberedelser før landgangsoperasjonene. Samtidig utgjør

denne store tilstedeværelsen av maritime enheter et fantastisk treningsscenario

for Luftforsvaret. Fly fra Bodø og Ørland øver sammen

med sveitsiske og svenske jagerfly, både mot hverandre og mot

marinestyrkene. Maritime patruljefly fra Norge og Tyskland

sveiper havområdene og radarovervåkingsfly fra Nato deltar i luftoperasjonene

samtidig som de bidrar til situasjonsforståelse ved

Forsvarets operative hovedkvarter med sine detaljerte radarbilder.

«GOD MILITÆR

PLANLEGGING

VIL OGSÅ

KOMME SLIKE

SITUASJONER

TIL GODE»

Min – og hovedkvarterets – rolle er blant

annet å berede grunnen for at vi kan gjennomføre

denne typen øvelser. Hver for seg er

disse forskjellige elementene viktige deler av

treningsvirksomheten i de forskjellige

avdelingene. Det at FOH koordinerer denne

treningen, samler den i tid, lager scenarier

som kan gi tilfredsstillende utbytte for

mange forskjellige deltagere – og leder selve

øvingen nettopp for å oppnå dette – er uvurderlig.

Vi får på denne måten optimalt utnyttet

avdelingsvis trening som tidligere foregikk i den enkelte

forsvarsgren og løftet den til et høyere nivå. Dette blir lagt merke til

– og vi tiltrekker oss stadig mer internasjonal deltakelse til disse

øvelsene – noe som igjen bidrar til å heve nivået ytterligere.

Jeg har tidligere sagt at hensikten med et fellesoperativt hovedkvarter

som FOH først og fremst vil være å tilføre merverdi til

Forsvarets virksomhet. Koordinering og samordning av de ressurser

Forsvaret har tilgjengelig vil være avgjørende, ikke bare i militær

sammenheng men også i støtte til det sivile samfunn ved ulykker

og krisesituasjoner. God militær planlegging vil også komme slike

situasjoner til gode. Aktiviteten under Øvelse Flotex er et glimrende

eksempel på dette.

HAAKON BRUUN-HANSSEN

VISEADMIRAL

SJEF FOH

94 DESEMBER 2011 F

F DESEMBER 2011

Skribenten

SIMON SOLHEIM er verne -

pliktig journalist i Forsvarets

mediesenter

95


INI

AKTUELT FRA INI

DATAANGREP: På alarmsentralen på

BKI beskyttes og sikres forsvarets

datanettverk. Foto: SINDRE SØRHUS/INI

her&nå

INI

Cyberdomenet gir nye muligheter,

men også nye trusler, skriver flaggkommandør

Sverre Engeness.

Gammel arena – ny drakt

Cyberdomenet åpner for nye muligheter til å skape hurtigere

og mer omfattende effekter av Forsvarets tradisjonelle

operative kapasiteter. Mulighetene innebærer samtidig trusler;

vi må være langt mer bevisste i hva vi gjør – hver og én av

oss kan i et utenksomt øyeblikk gi uvedkommende tilgang til

systemer, informasjon og eller beslutninger det er kritisk at vi

beskytter.

Det vi før måtte benytte ordonnanser og brevduer til, løser

vi i dag ved hjelp av radiosignaler og lyssignaler (fiberkabler).

Teknologien og systemene vi bruker, gjør det mulig å flytte

tilsvarende containere fulle av dokumenter i løpet av noen

sekunder. Mulighetene til å påvirke gjennom dagens teknologi

står i forhold til kapasitetsøkningen og uten at det nødvendigvis

kan oppdages. Vern av datasystemer og informasjonsinfrastruktur

er derfor en sammensatt affære. Systemene og

teknologien gjør at det ikke er mulig å etablere 100 prosent

sikre systemer. Likevel vil en kombinasjon av «forsvarsverker»,

gjennom tenkte prosedyrer og risikovurderinger redusere

sårbarheten betydelig.

96

Hvordan forsvare seg mot cyberkrig

Cyberkrigføring

■ Begrepet brukes internasjonalt

for å betegne bruk av cyberdomenet

til å drive krigføring, terrorisme,

kriminalitet, spionasje eller

hacking/cracking-virksomhet.

– Vi oppdager jevnlig forskjellige typer «angrep» mot Forsvarets

systemer og nettverk, sier oberstløytnant Ivar Kjærem.

I november ble en av årets største datasikkerhetskonferanser,

Paranoia 2011, gjennomført

i Oslo. Eksperter fra inn- og utland var alle

enige om at cyberkrigføring kommer, også til

Norge. Men hvordan forsvarer man seg egentlig

mot datatrusler, og hvor alvorlige er de

I Forsvaret tillegger det Forsvarets informasjonsinfrastruktur

(INI) å beskytte informasjonssystemene.

Forsvarets avdeling for beskyttelse

av kritisk infrastruktur (BKI) er underlagt

INI operasjoner og har oppdrag om å oppdage

og håndtere angrep, spionasje og kriminalitet

rettet mot Forsvarets informasjonssystemer.

– Hvorvidt det føres krig mot

Forsvarets datasystemer, er et

definisjonsspørsmål som andre

enn meg bør besvare, men det

er riktig at Forsvaret utsettes for

forsøk på digitale angrep, infiltrasjon

av systemer og kriminalitet,

oppsummerer oberstløytnant Ivar

Kjærem (bildet), sjef for BKI.

DESEMBER 2011 F

Cyberdomenet

■ Et operativt domene karakterisert av

bruk av elektronikk og det elektroniske

spektrum for å skape, lagre, endre, ut -

veksle og utnytte informasjon via nettverk

og nettverksbaserte informasjonssystemer

og infrastruktur.

Paranoia 10. november 2011 ble Paranoiakonferansen

gjennomført i Oslo. Temaet var

trusler i cyberdomenet, datamaskiner og nettverk.

Fra kriminalitet til krigføring. Enigheten

var stor blant foredragsholderne om at cybertruslene

har kommet for å bli.

– For å si det flåsete så skal man ikke bli stemplet

som paranoid for å se trusler i cyberdomenet.

Vi oppdager jevnlig forskjellige typer

«angrep» mot Forsvarets systemer og nettverk,

forteller Kjærem.

Men definisjonen på hva som er et angrep er

ikke like åpenlys i den digitale som i den fysiske

verden. Ondsinnede koder florerer på

Internett og er et utstrakt problem.

Irritasjonsmomenter som søppelpost og forsøk

på digital kriminalitet ser man utallige

eksempler på. Utfordringene med å beskytte

skjermede systemer fra overføring av ondsinnede

koder via minnepinner og CD-plater er et

gjentakende problem.

– Den største trusselen er likevel bevisste,

målrettede forsøk på infiltrasjon eller ødeleggelse

av nettopp våre nettverk. Dersom en

dyktig og ressurssterk aktør forsøker å trenge

seg inn i Forsvarets nett, kan det få dramatiske

kon sekvenser. Utfordringen ligger ofte i å

oppdage slike infiltrasjonsforsøk tidlig nok

slik at vi kan iverksette mottiltak og forhindre

at kritisk informasjon går tapt eller at systemer

tas ut av drift og i verste fall ødelegges,

sier BKI-sjefen.

Fra krig til kriminalitet. Truslene i cyberdomenet

spenner fra småkriminelle hackere via

terrorisme og spionasje til rene militære operasjoner.

Utfordringen vil ofte være å skille

mellom de ulike trusselaktørene som står bak

og beskytte seg tilstrekkelig i hvert enkelt tilfelle.

– Det finnes ikke grenser på Internett.

Angrep mot Forsvaret kan rutes gjennom flere

forskjellige land, og digitale spor kan til en viss

grad skjules. Det er vanskelig å spore et angrep

tilbake til en spesifikk aktør eller bevise hvilken

intensjon den som angriper egentlig har.

– Men det er heller ikke vår rolle å etterforske

angrep. Den rollen er det politiet som har. Vi

analyserer hvert angrep og gjør oss opp en

mening omkring hva som er hensikt, motivasjon

og fremgangsmåte – men med det mål for

øye å forsvare våre systemer bedre og å bli

bedre beskyttet i fremtiden, forklarer Kjærem.

Styrke gjennom kunnskap. Analysekapasiteten

ved BKI er et av de viktigste

elementene for å sikre Forsvarets

systemer.

– Gjennom analyse av forsøk på å

trenge inn i og påvirke systemene

våre blir vi bedre.

Analysekapasiteten legger grunnlaget

for læring og utvikling, men også

grunnlaget for hvordan vi utformer

og forsvarer systemene våre i fremtiden,

sier Kjærem.

BKI er også avhengig av tett og godt

samarbeid, nasjonalt som internasjonalt.

– Vi har et godt samarbeid og

utveksler erfaringer med Nasjonal

sikkerhetsmyndighet og politiet i

Norge. Vi har også et samarbeid med

våre allierte, spesielt i Nato, men også

innenfor det nordiske samarbeidet.

– Det er en fordel at vi ikke trenger

å gjøre alle erfaringer – og bli utsatt

for alle angrep selv. Samtidig er det

også slik at Forsvaret er en del av et

system av systemer hvor vi har kontaktpunkter

både mot Nato og resten

av det norske samfunnet. Vi må derfor

se helhetlig på disse utfordringene

og støtte hverandre for å bli sterkere

sammen, sier BKI-sjefen.

Spesiell forsvarsmodell. Militære

organisasjoner er også en spesiell

aktør i nettforsvarssammenheng. I

motsetning til flere sivile aktører er en

militær organisasjon avhengig av å

spenne nettverkene sine ut til mobile

enheter på slagmarken, med de sårbarheter

det kan medføre.

– Det er viktig å skille mellom trussel

og risiko og se det store bildet.

Trusler kan man beskytte seg mot.

Den operative gevinsten som nettverksbasering

bringer med seg er så

stor at det langt ut balanserer ut

risikoen.

– Men det fører også til at vi må

tenke annerledes enn andre etater og

samfunnsaktører som har sine installasjoner

bak lås og slå i stasjonære

bygg. Vi er avhengig av fleksible løsninger

og en filosofi som er mer rettet

mot risikohåndtering enn statiske og

absolutte forsvarsmekanismer, sier

Kjærem. ■

Skribenten

KNUT GRANDHAGEN er

kommunikasjonssjef i INI

I den videre utviklingen må vi evne å utnytte dette domenet

i egne operasjoner samtidig som vi utvikler evnen til å beskytte

og forsvare infrastrukturen og systemene våre.

Utfordringen er å sikre at den eksisterende og fremtidige kapasiteten

er i samsvar med fremtidens sikkerhetsutfordringer

slik at Forsvaret forblir et relevant sikkerhetspolitisk verktøy.

«MULIGHETENE

CYBERDOMENET

GIR GJENNOM Å

SKAPE ISOLERTE

ELLER FELLES -

OPERATIVE

EFFEKTER ER

BETYDELIGE»

Sjef INI har et helhetlig og overordnet

ansvar for Forsvarets informasjonsinfrastruktur,

hvor det sentrale i oppdraget

er å understøtte Forsvarets daglige

operasjoner og drift. Likevel er det hver

og en av oss som utgjør forskjellen i

hvor risikoutsatt systemene og infrastrukturen

til daglig er. Avdeling for beskyttelse

av kritisk infrastruktur har en

viktig rolle, men vi må alle ha datasikkerhet

i bakhodet – i alt fra design til

bruk av systemene.

For Sjef INI er det å understøtte For -

svarets kommando og kontroll og daglige drift den viktigste

oppgaven hvor det å ivareta og verne systemene er et sentralt

element. Den videre utviklingen av det nettverksbaserte forsvaret

(NbF) skal sikre en fortsatt økt operativ effekt i fremtiden.

Kapasiteten som gjør oss i stand til å operere i cyberdomenet,

er en del av NbF – evnen til å bruke kapasitetene INI

har sammen med Forsvarets øvrige kapasiteter, effektivt og

sikkert, er en annen.

SVERRE ENGENESS

FLAGGKOMMANDØR

NESTKOMMANDERENDE INI/SJEF INI OPS

F DESEMBER 2011 97


98

AVISEN MED

EGEN

PAKKEDISK

Sportsredaksjon:

Melvind Snerken

Lyseslokker for underbitte

Sykkelreparatør Reodor Felgen har vært frempå

igjen. Denne gangen har han kastet ut på

markedet en traktformet tut som kan benyttes

når man ønsker å blåse ut et lys.

– Vi baserer salget på folk som

har TV-apparater med fjernkontroll,

mennesker som vanligvis

ikke går opp av stolen når de

først har satt seg, forteller en

salgsrepresentant for Felgen-konsernet.

- Med Felgens « Put the light

out» vil denne kategori mennesker,

selv fra dypet av en lenestol,

HOVED-

REDAKSJONEN

BESØKSADRESSE:

Bygning 65,

Akershus festning

POSTADRESSE:

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo

TELEFON:

Sivilt: 23 09 20 30

Militært: 0510 2030

TELEFAKS: 23 09 20 31

E-POST:

fofo@fofo.no

tips@fofo.no

annonser@fofo.no

abonnement@fofo.no

DESEMBER 2011 F

Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen

Nord-norsk storfe

på sultegrensen!

Vår faste landbrukskonsulent Jostein Kroksleiven

i Sør-Fron har sendt oss et utklipp fra Nationen

som han finner overmåte interessant. Det gjelder

Statens tilskudd til fjøsdrift i Nord-Norge.

Jostein Kroksleiven har på

grunn lag av den oppsatte tabellen

i avisen Nationen, regnet ut

at ei ku i Nord-Norge mottar

kroner 21 133,00 pr. år av Staten

i stønad - et beløp tilsvarende

minstepensjonen for enker.

Men enka har til gjengjeld

den fordelen fremfor kua, at

hun reiser med honnørbillett

på Hurtigruta, sier Jostein

Kroksleiven.

Astmatisk stemningsmenneske demonstrerer Felgens nye avstandsslokker.

kunne blåse ut en trearmet lysestake

på ti meters avstand.

Lyseslokkeren vil selvsagt også

være greit hjelpemiddel for

underbitte og for astmatiske, sier

stemningsmennesket.

- En ny salgssuksess, med andre

ord

- Til det vil jeg svare ubetinget

nei!

NORD-NORGE-KONTORET

BESØKSADRESSE:

Istindportalen, Heggelia

POSTADRESSE:

Postboks 1103, 9326 Bardufoss

TELEFON:

Sivilt: 77 89 69 99

Militært: 0580 6999

Mobil: 906 25 318

TELEFAKS: 77 89 69 98

E-POST:

tl@fofo.no

I nesten 50 år laget

Kjell Aukrust Flåklypa

Tidende i Mannskaps -

avisa, senere Forsvarets

Forum. Her er det beste

fra hver årgang.

Denne gang:

1986

UTENRIKS

Enkefru Stengel -

føhn-Glad med

åpenhjertig og sterk

personlig uttalelse

i Flå klypa Radio,

under aktuellposten

“Sånn er livet».

Enkefruen:

Skulle

vært

ku!

I denne forbindelse har Flåklypa

Radio henvendt seg til enkefru

Stengelføhn-Glad i Frognerveien 22

Oppg. B i Oslo.

Enkefruen ønsker ikke å kommentere

Statens fordeling av penger

mellom folk og fe. Men fikk hun

21 133,00 kroner for å bli dratt i pattene

to ganger om dagen, skulle hun

med glede gå med på det, sa hun på

aktuell-sendingen fredag kveld.

Svogeren til manufakturhandler Göran ”Lud -

de” Andersson (49) från Västervik på østkysten

av Sverige, mellom Öland og Gotland, ca

10 mil nord for Oskarshamn, som ligger en

dagsreise fra Arvika hvis man passerer

Vänern på høyre side av landshøvding Axel

Oxenstiernas herresete, tatt i odel i 1873,

stakk i går oppom Flåklypa Tidende for å fortelle

at alt stod bra til.

Den gikk ikke

Lensmannsbetjent Simon Snusen

uttaler etter en promillekontroll på

Mosseveien at det selvsagt ikke er tillatt

å kjøre bil i beruset tilstand, selv

om promillekjøreren hevdet at hans

bil er utstyrt med automatgir.

Les bladet på

www.fofo.no

TELEFON

23 09 20 30

TIPS• DESK

23 09 20 40

desken@fofo.no

LINJENUMMER I BLÅTT

Journalist

SVEIN ARSTAD

23 09 20 36

sa@fofo.no

Utgavesjef

OLE KÅRE EIDE

23 09 20 42

oke@fofo.no

Redaktør

ERLING EIKLI

23 09 20 33

ee@fofo.no

Fotosjef

ARNE FLAATEN

23 09 20 38

af@fofo.no

Journalist

GRO ANITA FURREVIK

23 09 20 37

gaf@fofo.no

Designer

NINA E. H. HAUGE

23 09 20 43

neh@fofo.no

Kontorleder/annonsesjef

GUNN-HILDE KOLSTAD

23 09 20 30

ghk@fofo.no

Kontorleder Nord-Norge

TORBJØRN LØVLAND

77 89 69 99

tl@fofo.no

Fotojournalist

CHRISTIAN NØRSTEBØ

23 09 20 39

cn@fofo.no

Fungerende utgavesjef

ØYVIND FØRLAND OLSEN

23 09 20 41

ofo@fofo.no

Utgavesjef

PAAL RAVNAAS

(PERMISJON)

Reportasjeleder

JAHN RØNNE

23 09 20 34

jr@fofo.no

Ansvarlig redaktør

TOR EIGIL STORDAHL

23 09 20 32

tes@fofo.no

På tampen av en yrkeskarriere slår en boktittel av Erik Fosnes

tappenstrek

man gjør seg Titanic-tanker. Men pytt, det er bare yrkeslivet som tar

Hansen ned i meg: «Salme ved reisens slutt». Litt deprimerende om

slutt. Selv om man forlater en skute, kan opplevelser vente bortenfor

landgangen. Kanskje i større grad enn det Odd Børretzen forfekter: «Noen

ganger er det all right». Om arbeidslivets tredemølle skulle skape savn, kan

man lytte til Lillebjørn Nilsens «Se alltid lyst på livet», for ikke å omskrive det:

«Ha alltid lyst på livet!». Monty Pythons «Life of Brian»-oppmuntring «Always

look on the bright side of life» er heller ikke å forakte. (jr)

Neste nummer: 25. januar

More magazines by this user
Similar magazines