12.01.2015 Views

Klar for - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Klar for - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Klar for - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

organ for fjellhaug utdanningssenter og fjellhaug elevlag

#3/2011

Fjellhaug

Hageparty

Klar for

nytt studieår

«Fanga» på Fangekasa

«Åndskampen»


Leder

Smånytt

Ikke helt som før

Denne lederen sitter jeg og skriver på kontoret mitt på

Fjellhaug. Inn gjennom vinduet strømmer varme og gode

solstråler. Ute er temperaturen godt over 20 grader og

stemmer lyder fra samtaler i hagen utenfor. August er en

fantastisk måned her på Fjellhaug. Et nytt studieår er i

gang og nye studenter/elever inntar bygningene.

De nye studentene møter Oslo fra sin beste side. Men det

Oslo de møter dette året er ikke helt som før. Sommerens

begivenheter har satt sine spor. I skrivende stund kan vi

fremdeles se store mengder blomster utenfor Domkirken

og i Regjeringskvartalet. Ferske blomsterkranser ligger på

mange ungdomsgraver rundt om i byen, og fremdeles

ringer byens kirkeklokker inn til begravelse.

Det er vanskelig ikke å bli berørt av det som har skjedd.

Gjennom sommerens begivenheter la vi også merke til at

folk søkte til landets mange kirker. Det ble til ettertanke.

I stedet for å spørre «Hvor var Gud» søkte folk til Gud

i sorgens time. Det viser oss at en skole som ønsker å

utruste mennesker til tjeneste for Gud, fortsatt har en

viktig rolle å spille.

Det finnes tusenvis av mennesker der ute som på ett

eller annet tidspunkt møter livet i all sin tyngde. Som

kristne og som kristen skole har vi et oppdrag i møte med

slike. Vi skal trøste og lindre, men, enda viktigere, vi skal

også forkynne at det finnes håp. Det finnes en vi kan håpe

på og komme til.

Nye studenter har inntatt Fjellhaug. Bibler skal åpnes

og bøker skal leses. Vi trenger å minne hverandre om at

vi ønsker å utruste mennesker til tjeneste, og vi trenger

å minne våre venner om at våre studenter og ansatte

trenger all mulig støtte og forbønn.

Godt studieår!

Knut Kåre Kirkholm

Personalendringer

Etter sommeren er det noen personalendringer på

Fjellhaug. Mens noen personer har sluttet, er nye

kommet til. I tillegg er det foretatt noen interne

omrokeringer.

Husmor Solveig Berge og førstelektor Dagfinn Solheim er gått av

for aldersgrensen. Eiendomssjef og tidligere administrasjonssjef

Kay Granli har sluttet og arbeider nå som kirkeverge i Aurskog.

Markedssjef Torleif Belck-Olsen er innvilget to års permisjon for å

gå inn i stillingen som rektor på SETELA i Arequipa, Peru.

Irene Aarseth er ny administrasjonssjef mens

eiendomssjefsstillingen holdes vakant. Petter Mjølhus vikarierer for

Torleif Belck-Olsen. Han skal arbeide som markedssjef med ansvar

for områder som rekruttering, innsamling og informasjon.

Beate Langtind begynte som husøkonom i vår. Hennes

arbeidsoppgaver er fortsatt i støpeskjeen. Hun overtar noen

av Solveig Berges oppgaver, i tillegg til overordnet ansvar for

Studentheim og kjøkken. På kjøkkenet er Anne Dahle ansatt i en

kokkestilling som har vært vakant en tid. Nokså nylig har Henrik

Bekkevold overtatt som driftsleder etter Einar Bondevik som nå

går inn i en endret stilling.

Frode Steen, som er ansatt i en delt stilling mellom

Chinainstituttet og Bibelskolen, er innvilget permisjon fram til jul.

Han arbeider nå som kirkeverge på Finnøy. Som vikar for ham i

bibelskolen er Knut Kåre Kirkholm engasjert i en 30 % stilling. Videre

er bibelskolelærer Per Ove Malmin tilbake fra permisjon. Han har

de siste årene vært misjonær for NLM i Tanzania.

Foto: Espen F. Johannesen

Nye ansatte

Petter Mjølhus

Stilling: Markedssjef

Alder: 28 år

Hjemsted: Karmøy

Arbeidsoppgaver: Skal

jobbe med rekruttering,

innsamling og informasjon.

Stillingen som

markedssjef innebærer

også fast sete i høgskolens

ledergruppe. Så det er en

viktig stilling.

Anne Dahle

Stilling: Kokk

Alder: 21 år

Hjemsted: Isfjorden

Arbeidsoppgaver: Hun

skal jobbe sammen med

resten av gjengen på

kjøkkenet, for å betjene

oss andre med god mat.

Tradisjonen tro skal FiH legge ut

på turné. Tidligere år har turnéen

gjerne vært arrangert i forbindelse

med pinsehelga. Grunnet travel

mai med mange eksamener, har vi

i år valgt å legge turnéen til høsten,

nærmere bestemt månedsskiftet

september/oktober. Dette året

FiH-turné

reiser vi til Region Sørvest. Basen

blir på Tonstadli og derfra reiser vi

rundt i området og deltar på møter.

Slik er programmet:

Torsdag 29 sept: Tonstadli

Fredag 30 sept: Bjerkreim

Lørdag 1.okt: Gilja

Søndag 2. okt. Ålgård

Åpen dag

25.9 klokka 19.30-21.00 blir det åpen dag på Fjellhaug. Arrangementet skjer i

forbindelse med oppstarten av høstens møteuke på Fjellhaug. Ketil Jensen som

skal være taler under møteuka, deltar også på arrangementet. Han er nå rektor

ved Drottningborg Videregående Skole, men blir ny rektor ved Bibelskolen

Fjellhaug fra august 2012.

Det er lagt opp følgende program:

Kl. 16.30: Dørene åpnes.

Kl. 17.00: Foredrag i auditoriet. Salg av baguetter etter foredraget.

Mulighet for omvisning.

Kl. 19.30: Høstens møteuke starter, og vi inviterer til åpningsmøtet.

Tale v/ Ketil Jensen.

Vi gleder oss over å kunne ha et treffpunkt hvor venner av

skolen kan komme og få et innblikk i alt foregår på skolen.

Vi er takknemlige for alle som støtter oss med både

forbønn, gode ord og gaver, og derfor ønsker vi å

invitere til åpen dag.

Hjertelig velkommen til Fjellhaug!

Foto: Sakarias Ingolfsson

Foto: Bogi Benediktsson

FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/2011


Skoleåret 2011-12

Klasselister BSK

Studenter ved FiH

Bibel og teamtjeneste (BTT)

Bogi Benediktsson

Olav Brennsæter

Rune Espevik

Hanne Nordpoll

Elisabeth Næsgård

Nutcharat Phosri

Anne Lene Reilstad

Rebecca Stenberg Saxe (H2011)

Preben Solvang

Bibel, ungdom og samfunn (BUS)

Jørgen Baksaas

Monica Farstad

Helena Hoelgaard

Merethe Håvarstein

Stine Kolnes

Christoffer Lehre

Oksana Maletska

Bibel, musikk og tilbedelse (BMT)

Elise Bekkelund (H2011)

Bård Andreas Gulbrandsen

Sven Morten Hinderaker

Johanne Håland

Even Kleppa

Sara Myksvoll

Kaja Albrigtsen Olsen

Soheila Sara Rezaizadeh (H2011)

Ingvild Solsvik

Camilla Madelen Sørli

Anne-Line Turøy

Johan Øen

Bibel, idrett og friluftsliv (BIF)

Lars Rugland Aarseth

Jon Olav Aase

Sigrid Karine Belt

Daniel Rydland Bjåen

Ane Eggebø

Ester Eppeland

Jan Thore Guren (H2011)

Simon Hammer

Olve Gilde Hoås

Regine Høie

Ingvild Meling Kandal

Georg Kolnes

Hege Lea

Morten Løland

Kine Marie Myhre

Anders Primstad

Johannes Salthaug

Angelica Sandström

Bjørnar Stenberg

Jakob Stige

Sigurdur Jón Sveinsson

Eli Vatland

Reidun Marie Vegge

Benjamin Vittersø

Martin Vrålstad

Årsstudium i Musikk

Johanne Asp

Rune Seip Bjørnflaten

Erlend Furnes

Kristian Breivik Jacobsen

Thomas Kjær Olsen

Heidi Synnøve Lien

Marit Silkebækken Nygaard

Anders Benno Petterson

Jonas Robsahm Kjørven

Helene Gylthe Skjereng

Daniel Alexander Smestad

Camilla Vik

Ragnhild Watne

Årsstudium i KRL

Kristin Aasen

Inger Elisabeth Alnæs

Ragnhild Helen Austad

Henna Fredrika Björkskog

Gunnar Gervin

Knut Meling Kandal

Maria Elisabeth Lilleaasen

Ole Petter Stenberg

Bjørnar Stensvold

Mathias Lade Ulriksen

Brian Jason van Haselen

Linn Orlaug Øygard

Bachelor i teologi og misjon

1. året

Kjetil Berdal

Marius Bergersen

Heming Rustad Hansen

Semret Josef

Christoffer Nævdal

Johannes Solberg

Eivind Svenningsen

Marianne Thormodsæter

Ole Christian Vedvik

Martin Vespestad

Elna Øhlund

Sondre B. Ribe Øverby

2. året

Helene Cecilie Eriksen

Tormod Evensen

Sigmund Fjære

Svein-Erik Røyseth Frøysa

Solveig Harestad

Ingebjørg Hauge

Espen F Johannessen

Sven Morten Kjølleberg

Maarten Andreas Lindtjørn

Louis Budude Mambo

Magnus Andreas Nordstrand

(Fjernstudent)

John Olav Selstø

Helge Magnus Vatnedalen

Aslak Ånestad

3. året

Ole Andreas Birkedal

Bård Kristian Bøe

Tsega Mogos Gebretatiyos

Silje Marie Glåmseter

Tårn Helge Helgøy

Jan Magnus Fauske Lillebø

Thomas Johannes Lollike

Christiane Marun

Janet Diss Seierstad

André Solberg

Jenny Stige

Lars-Petter Ødegård

Master i teologi og misjon

Jarle Bognøy

Per Olav Grødem

Ingar Takanobu Hauge

Sven Arne Lundeby

Vidar Pettersen

Kristin Redse

Steffen Stensland

Jørgen Storvoll

Gustav Søberg

Jan Tore Vespestad

Ola Aasland Vold

Sveinn Einar Zimsen

«Åndskampen»

Av Knut Kåre Kirkholm

Begrepet åndskamp er kanskje ikke et begrep man spøker

med, men denne våren ble det altså gjort. Plakater ble hengt

opp rundt på Fjellhaug for å annonsere vårens store begivenhet.

Og for så vidt var det greit, for det var tross alt store ånder

som møttes til dyst. Den meget prestisjetunge fotballkampen

mellom Bibelskolen og Høgskolen har blitt en årlig foreteelse.

« Tunge

teologiske

studier hadde

tydeligvis satt sitt preg

form og kondisjon.

Med hver sine høvdinger i spissen entret

de to lagene kunstgresset på Skeid-feltet

20. mai. Spenningen var til å ta og føle på.

Idrettslærer Martin Lande var dagens dommer.

Han delte ut drakter og lagene stilte seg

opp ved midtsirkelen. Akkompagnert av

vakkert blokkfløytespill ble nasjonalsangen

sunget og lagene var klare for

innsats.

Det skulle vise seg å bli en blytung

affære for FiHs akademikere. Tunge

teologiske studier hadde tydeligvis

satt sitt preg på form og kondisjon og

de kom tidlig på etterskudd. Idrettselever

fra Bibelskolen ble for lette

på foten og for tunge i duellene.

Midtbanen ble tapt og nå var akademisk

tyngde til liten hjelp.

Fra et fotballfaglig ståsted

er det vanskelig å si at det ble

noen velspilt affære. Men

det ble iallfall spilt. Ivrige tilskuere

på sidelinja ropte til

sine helter og taklingene

økte i intensitet. Heldigvis

hadde dommer Lande god kontroll og kampen

ble preget av fair play.

Til slutt ble det 2-0 til Bibelskolen. Slukøret måtte

FiH-studentene vende tilbake til lesesalen og den

teologiske lektyren, mens Bibelskoleelevene med

glede kunne vende tilbake til sin undervisning.

Dermed gikk også denne bataljen inn i Fjellhaugs

fotballhistorie. Nye bataljer vil komme og det blir

spennende å se hva som veier tyngst neste gang.

Blir det akademisk tyngde eller kondisjon

Alle Foto: Espen F. Johannesen

FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/2011


Oppstart på Bibelskulen

Av Jorunn Andrea Alme (lærar på Bibel,

Musikk og Tilbedelse)

Etter to lange, men gode, sommarmånadar

fyltes Fjellhaug igjen

med elevar. 51 nye bibelskuleelevar

møtte til opningsfest

laurdag 13. august. Samstundes

gjekk det eit letta sukk gjennom

lærarstab og personale: No er

skulen som den skal vere – full

av elevar.

Opningshelga er intens for både elevar og lærarar.

Elevane møter spente opp, får rommet sitt og

tar sin første tur på IKEA. Lærarar puggar namn

for harde livet og tek fleire gonger feil av kven

som er foreldre og kven som er elevar.

Så, etter eit kvalitetskaldtbord av dei sjeldne,

er me i gang. Opningsfest i auditoriet, leiker og

pizza i daglegstova, bibeltime om morgonen og

helga sitt høgdepunkt: Å møte klassen sin. Kven

er desse klassekameratane Kan musikkelevane

spele gitar og er idrettselevane glade i fotball

Mange spørsmål vert stilt over ei skål is og ein

kopp kaffi. Kor godt det er å ha noko i handa når

ein skal presentere seg!

Sundagskvelden er alle saman fulle av førsteinntrykk.

Heldigvis, både for lærarar og elevar,

har me eit heilt år å rette opp at dette.

Fanga av Fangekasa

Trykka saman i ein buss var det alt anna enn trykka stemning

på veg til årets bli-kjent-tur for Bibelskulen. Latteren satt laust

i bakarste del av bussen og ein skulle tru dei vel 50 elevane på

tur allereie kjente kvarandre. Og, som alltid på denne turen,

var det nokon som kjente at namnet på målstasjonen var litt

for passande. No var me fanga tre dagar til ende på Fangekasa.

Og så i lavvo! (Truleg var det nokre musikkelevar som

kjente mest på misnøya med lavvoen.)

Så skjedde det som alltid skjer. Tur er magisk kjekt! I løpet

av bli-kjent-aktivitetar og pizzabaking på stormkjøken blir den

gode stemningen hakket meir naturleg og enda fleire kjenner

seg inkludert i bibelskulefellesskapet som held på å ta form.

Fangakasa-turen er også høvet der elevane får smake

på den første undervisninga. Tre økter tek føre seg dei tre

komponentane i mottoet til

Bibelskulen Fjellhaug: Lese,

lære, leve. Mange bibelske

sanningar, pluss gode og

praktiske råd vert formidla

til elevane. Robert Lilleaasen,

som underviste om

«Lære», minna om at kunnskapen elevane vil

få om Bibelen ikkje er for å vinne diskusjonar, men for å vinne

menneske. Eller som han sjølv sa: «Vi går ikkje på livredningskurs

for å lære meir om drukning, men for å redde liv.»

Dagane vart avslutta med ei kveldssamling med god tid til lovsong,

bøn og siste kvelden også vitnesbyrd. Det vert spennande

å sjå kva Gud ynskjer å gjere i denne elevflokken dette året.

Alle Foto: Bogi Benediktsson

FJELLHAUG 3/2011

FJELLHAUG 3/2011


Studiestart for

FiH-studentene

Av Knut Kåre Kirkholm

Torsdag 18.8 var studentene ved FiH samlet foran Misjonsskolebygget

til hageparty. Allerede i 11-tiden begynte duften av grillkull å senke seg

over området. Mens sola krøp godt opp på himmelen, ble også grillmaten

ferdig. Klokka 12 samlet studenter og lærere seg i hagen til en

hyggelig samling.

På menyen stod diverse god grillmat – pølser, hamburger og koteletter.

Mesteparten av tiden var satt av til den gode samtalen, men litt

leking ble det også tid til. Ni lag konkurrerte om å ha det angitte antall

• Hageparty •

føtter og hender i bakken samtidig. Når et lag bestående av ni personer

kun skal ha tre føtter i bakken totalt, sier det seg selv at det blir nokså

krevende.

Det ble en samling med mye godt humør og folk fikk sjansen til å

bli litt bedre kjent med hverandre. Dette året har vi ikke gjennomført

den tradisjonsrike turen til Nordmarkskapellet. Så da er en slik samling

en ypperlig anledning til å stifte nye bekjentskap, bekjentskap som

forhåpentligvis vil utvikle seg til vennskap.

Mandag morgen, 15.8, summet

det godt i hallen på Fjellhaug. På

en lang rekke satt medarbeiderne

i studieadministrasjonen med

penn, papir, lister, konvolutter

og brede smil. Et nytt studieår er

på trappene og studieregistreringen

er en obligatorisk del av

dette. Årets oppstartsuke ble

begivenhetsrik.

Rett i overkant av 40 nye studenter var på plass,

i tillegg til de som har vært her ett eller flere år.

Omtrent 25 studenter skal studere KRL, mens 14

skal studere musikk. I tillegg kan vi glede oss over

sju nye studenter i Master-klassen. Sistnevnte er

et godt tall.

Offisiell åpning av studieåret 2011-12 skjedde

i auditoriet. Rektor ønsket velkommen og ispedd

gode musikalske innslag ble det særlig fokusert

på temaet «Kristen og samfunnsengasjert».

Varaordfører i Oslo, Aud Kvalbein, var på plass for

å holde åpningstalen om nevnte tema.

Etter sommerens begivenheter i Oslo og på

Utøya var dette et naturlig og passende tema. I

sin tale la Aud Kvalbein sterkt inn over de tilstedeværende

at et kristent samfunnsengasjement

har det kristne menneskesynet i sentrum. Sommerens

tragedie har tydelig vist oss hvor galt det

kan bære av sted når vi forlater de mest grunnleggende

prinsippene i et kristent menneskesyn,

nemlig menneskets verdi og livets ukrenkelighet.

I sin tale belyste Aud Kvalbein mange

sider av forholdet mellom å være kristen og

samfunnsengasjert. Hun viste også til historien

og hvordan mange av de sosiale tiltakene i Oslo

opprinnelig ble startet av kristne. Vi som kristne

har noe å lære av tidligere generasjoners sterke

engasjement for menneskene rundt seg. I stedet

for å dyrke selvopptattheten, skal vi tjene andre

mennesker, bedyret hun.

Da samlingen i auditoriet var ferdig, ventet

en god lunsj nede i matsalen. Praten summet

høylytt og gjensynsgleden var stor.

Alle Foto: Petter Mjølhus

FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/2011


Tonen er satt

Hilsen fra Indonesia

Av Aage Myksvoll (årsenhetsleder for MU)

Av Nils Fredrik Rifsgård

Etter opptaksprøver gjennom

våren og sommeren er det klart

for et nytt kull studenter ved

Musikk Årsstudium. De får med

seg 60 studiepoeng som grunnlag

for videre utdanning. Studiet

er både omfattende og allsidig.

Felles for musikkstudentene er at de kommer

med et hovedinstrument under armen, unntatt

de som har sang, piano og kontrabass som

sitt instrument. Den musikkutøvende delen av

studiet er svært viktig for de fleste. Her trår de

på en spesiell måte til med hele sin personlighet,

helt frem til eksamenskonserten i juni.

Men selv musikkstudenten er nødt til å åpne

bøkene sine. Pensumet er omfattende. Undervisningen

omfatter klassiske musikkfag som

satslære (komposisjon), hørelære, kordireksjon,

samspill, musikkhistorie og, som nevnt,

hovedinstrument. Brukspiano og brukssang

hører også med. Vi går heller ikke av veien for å

gi studentene en innføring i hymnologi.

Men vi vil også at studiet skal være praktisk

relevant og yrkesrettet. Pedagogikk, fagdidaktikk

og praksis tar sikte på å gi studentene

kompetanse i undervisning og musikkformidling.

Praksis kan variere noe fra år til år,

men er i hovedsak relatert til skole, kirker

og ulike kristne forsamlinger. I høstsemesteret

går lærere og studenter også sammen om

et formidlingsprosjekt, ofte i samarbeid med

Daniel Alexander Smestad

– Hvorfor har du valgt Musikk Årsstudium

– Fordi jeg er veldig glad i musikk. Jeg

begynte å spille gitar for drøyt halvannet

år siden, og har siden da lagt større

interesse i dybden av all musikk jeg

hører på. Jeg har også blitt inspirert av

dyktige bandmedlemmer til å forstå

sammensetningen av musikkstykker.

– Hvilke forventninger

har du til studiet

– Jeg har ingen teoretisk bakgrunn

innen musikk, og forventer nå å få

det. Jeg forventer også å ha det gøy

gjennom studiet, via godt musikalsk

klassemiljø, samt gode lærere.

skoler og andre institusjoner i Oslo. Videre satses

det på en studietur hvert år.

Alt dette utgjør til sammen 60 studiepoeng.

Dermed er det også lagt et solid grunnlag for

videre musikkstudier ved universitet og andre

høgskoler.

Intervju med to MU-studenter

Marit Silkebækken

Nygaard

– Hvorfor har du valgt

Musikk Årsstudium

– Jeg valgte dette studiet

fordi jeg vil utvide den

graden jeg har fra før, og for

å finne ut om jeg skal søke

konservatorium senere.

– Hvilke forventninger

har du til studiet

– At jeg skal utvikle meg

personlig og musikalsk.

Nils Fredrik og Anna Rifsgård har begge vært studenter på Fjellhaug.

Etter noen år på Hægeland har de nå reist til Indonesia som misjonærer.

Vi i Fjellhaugbladet er så heldige at vi skal få lese de første tankene de

gjør seg kort tid etter ankomst i et nytt land og en ny kultur.

Kjære venner!

Det er fint å kunne kalle deg som leser dette for venn,

selv om vi kanskje aldri har møtt deg. Vi er en familie

på fire som 2. august satte oss på flyet med destinasjon

Indonesia. Her skal vi etter planen være i fire år

og vi vil allerede nå dele noen tanker med dere som

mottar Fjellhaugbladet.

Familien vår består av Amalie (3), Jakob (1 ½), Anna

og Nils Fredrik Rifsgård. De siste fire årene har vi vært

pastorfamilie i den lille bygda Hægeland, 3 ½ mil nord

for Kristiansand. Kallet vårt til misjon ute i den store

verden har vi imidlertid hatt i mange år, og dette kallet

ble både utfordret og bekreftet gjennom årene vi

var på Fjellhaug (Anna 2002-2003 og Nils 2002-2006).

Lørdag 4. juni ble vi innviet til utsendinger i Frikirken

på Hægeland, og nå er vi altså på plass i Indonesia.

Frem til jul skal vi være på en språkskole i Bandung

på Java. Etter jul blir vi forent med resten av det

norske fellesskapet i Medan på Sumatra. Den første

tiden som utsendinger har (som forventet og lært på

Fjellhaug) vært spennende. Den såkalte «turistfasen»

byr på glede over varme, billige priser, hyggelige mennesker,

nye skikker og mye annet. Nå etter to uker har

vi så smått begynt å komme inn i en viss rutine. Små

og store sover stort sett godt på natten og mamma og

pappa går på språkskole, henholdsvis formiddag og

ettermiddag. Vi har kommet godt inn i språklæringen

og har etter hvert blitt vant til den asiatiske pugge- og

repetisjonsmetoden.

Indonesia er det landet i verden med flest muslimske

innbyggere, i underkant av 200 millioner. Her får

NLM være tilstede med det glade budskap om Jesus

som Frelser og Forsoner. I tunge tider er det utrolig

godt å tenke på at et samlet misjonsfolk er med

i bønn for oss som utsendinger. Når vi fikk være med

å bryte fasten (Ramadan) sammen med naboene på

nasjonaldagen 17. august, ble det også en fin påminnelse

om at det er her Gud vil at vi skal være. Det er

stort å være med på det store mottoet som «Verden

for Kristus» er, enten en møter naboer i Norge eller

Indonesia.

Vær gjerne med og be om at vi fortsatt må få være

friske og kunne formidle evangeliet til dem vi møter

her på en god og rett måte. Så er det fantastisk å vite

at vi som Guds folk står sammen om oppdraget å forkynne

Jesus til Han kommer tilbake i herlighet.

Foto: privat

Foto: privat

Varme hilsener fra

Jakob, Amalie, Anna og Nils Fredrik Rifsgård

10 FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/2011 11


Studier og åndelighet

Bibelen

– pensum og livskilde

Av Knut Kåre Kirkholm

Det å studere teologi er på mange

måter et privilegium. Man gis en

unik mulighet til å sette seg ned

med Bibelen og studere den

inngående, gjerne over flere år.

Samtidig er manges erfaring at

det personlige andakts- og bønnelivet

oppleves tørt og dødt. Vi

spurte masterstudent Steffen

Stensland og vår kloke førstelektor

Egil Sjaastad om hvordan

de opplever og lever med denne

problemsstillingen.

Hvordan opplever du forholdet mellom Bibelen

som studieobjekt og livskilde

Steffen: De to kategoriene ligger nær hverandre.

Bibelen slutter ikke å bli livskilde når jeg

begynner å studere. Jeg deler det ikke opp på

en slik måte. Den eneste delingen er når jeg

jobber faglig og «teknisk» med Bibelen. Samtidig

opplever jeg at dette arbeidet gir meg noe

tilbake i mitt eget andaktsliv.

Egil: Utbyttet av bibellesningen kan faktisk

bli rikere når en kjenner litt til bibelskriftenes

bakgrunn og samtidshistorie! Gud har åpenbart

seg i en frelseshistorie, og studiet hjelper

oss å forstå tekstene i den historiske sammenhengen.

Det er et faglig arbeid, men Den hellige

ånd kan i og gjennom dette arbeidet tale

både nærgående og trøstefullt. Det har jeg

opplevd mange ganger.

På den andre siden: En del fagteologi er kritisk

overfor Bibelen. Derfor vil det være brytninger

innen teologien. Den enkelte utfordres

til å ta stilling. I denne prosessen hadde jeg i

studietiden noen personlige kamper. Det kan

jeg godt huske.

Oppleves teologistudiet tørt for ditt personlige

åndelige liv

Steffen: Ja, på en måte. Åndeligheten forandrer

seg. Jeg opplever at ting jeg tidligere har

betraktet som åndelighet ikke er det lenger.

Jeg vil kanskje ikke kalle det tørketid, men

« Bibelen slutter ikke

å bli livskilde når jeg begynner

å studere. Steffen Stensland

Foto: Espen F. Johannesen

« Det kribler

i hele kroppen.

Egil Sjaastad

Foto: Knut Kåre Kirkholm

skråsikkerheten er forandret. Jeg kan ikke

lande på en mening før jeg har fått skikkelig

svar. Det som står er fundamentet, men samtidig

er jeg også undersøkende i møte med det.

Derfor er jeg særlig glad i de stedene hvor ting

står i klartekst. Tilliten til Jesus står igjen.

Egil: Studiet fører oss nødvendigvis gjennom

noen akademiske ørkenlandskap. Her er et mylder

av navn i kirkehistorien, innfløkte resonnementer

i religionsfilosofien og detaljstudier om

tilsynelatende uvesentlige ting. Men så kan det

snu! Det hele blir en spennende, åndelig oppdagelsesreise.

Studiet av enkelttekster og enkeltbegreper

kan bli rene oasen. Aha-opplevelsene

kommer i tur og orden. Studiet av temaer eller

personer i Bibelen og kirkehistorien – eller kapitler

i dogmatikkboka – kan plutselig åpne helt nye

perspektiver! Det kribler i hele kroppen.

Leser du Bibelen annerledes på fritiden, når du

ikke er på kontoret/lesesalen

Steffen: Ja, det gjør jeg. Jeg leser mer nøye når

jeg studerer med blikk for detaljer. På fritiden kan

jeg i større grad tillate meg bare å lese for å lese

gjennom. Jeg leser mest i Bibelen i studietiden

og mindre på ettermiddagen. Samtidig opplever

jeg at studieliv og andaktsliv flyter sammen.

Egil: Jo. Det gjør jeg visst. På fritiden er jeg nok

mer lydhør for hva Gud vil si meg personlig

gjennom bibeltekstene. Jeg leser også ofte salmer

og andakter. Da adresseres budskapet ofte

til hjertet. Jeg blir både avslørt og trøstet.

Har teologistudiet gjort noe med din personlige

Bibellesning

Steffen: Helt klart. Bibelen har blitt mer utfordrende.

Jeg har blitt mer opptatt av at Bibelen

skal fortelle meg noe. Det er teksten som skaper

og gir mening, det er ikke jeg som skal lese

noe inn i teksten. Jeg blir mer bevisst på at jeg

ikke skal bedrive innlesning, men utlegging.

Denne bevisstheten har økt og teologistudiet

har utstyrt meg med noen redskaper som har

hjulpet meg til å identifisere hva jeg leser inn

i Bibelen og ikke ut av den. Det har vært både

godt og vondt for meg. Jeg har blitt tryggere

på hva som står. Særlig det som står klart og

tydelig har jeg blitt glad i.

Egil: Det bakteppet studiet gir, blir også

med inn i andaktslivet. For meg er det nesten

umulig å unngå det. Bibelen oppfordrer

oss til å modnes i åndelig dømmekraft, og

for en lærer i teologi tror jeg dette skjer i

et samspill mellom personlig refleksjon over

bibeltekster, bønn og faglig fordypning (som

også inkluderer samtaler med kolleger og

studenter).

Hva gjør/gjorde du for å ta vare på ditt åndelige

liv mens du er student

Steffen: Stikkordet er rutiner for Bibel og bønn.

Jeg begynner dagen med det. Det handler om

bønn i hverdagen. Menighetsliv og å lytte til

forkynnelse er selvsagt også en del av denne

pakken.

Egil: Jeg fikk råd om å engasjere meg i misjonen.

Det gjorde jeg. Og jeg ble dratt med i samtalegrupper

der vi leste Guds ord, sang og ba

sammen. Gud brukte dette til å bevare meg.

En periode leste jeg skrifter av Rosenius. Da fikk

jeg en sterk indre trang til å forkynne! Jeg fikk

også en passelig dose ansvar i studietiden, blant

annet for et sangkor i studentlaget. Vi reiste på

turnèer og gode greier… Sånt virket avklarende

også for spørsmål om kall og nådegave.

Hva kan skolen gjøre (bedre) for å hjelpe deg

Steffen: Det jeg opplever at skolen gjør, er at

det åndelige livet er inkorporert i undervisningen.

Jeg merker at troen skinner gjennom

i lærernes undervisning. Det akademiske og

sjelesørgeriske er integrert i hverandre og

skinner gjennom hos dem. Det finnes ikke

vanntette skott mellom tro og akademia. Jeg

vil også legge til at vi som studenter har et

personlig ansvar for vårt kristenliv. Fra skolens

side er tilbud som andakter og Chapel (Fjellhaugs

fredagsgudstjeneste) viktige.

Egil: Vi lærere bør noen ganger lette litt på lokket

og være personlige i selve undervisningen.

Kanskje burde vi ta opp sjelesørgeriske emner

mer enn vi gjør i seminarer og ekstraundervisning

Og vi kunne anbefale Bibelleseringens

«Logos» for daglig og personlig bibellesning!

(Egil er jo som kjent gift med lederen for

Bibelleseringen…). Vi burde sikkert også vært

flinkere til å utfordre studenter til oppgaver i

diverse møtevirksomhet.

12 FJELLHAUG 3/2011

FJELLHAUG 3/2011 13


Studier og åndelighet

En hellig rytme

« Herren vår Gud

er nær oss hver gang

vi påkaller ham»

5 Mos 4,7

Av Egil Grandhagen

Livet har lært meg at rytme

er viktig. Å sette av faste tider

på dagen og i uka til planlagte

gjøremål forhindrer at tiden

vår blir offer for tilfeldighetene.

Det betyr ikke at enhver dag skal være belagt

av planlagte aktiviteter fra morgen til kveld.

Alle trenger vi tid hver dag der begivenhetene

bare får komme til oss.

Pusterom. Men når vi har

bestemt oss for hva som

skal være viktigst for

oss denne dagen, må det få sin bestemte tid.

Ellers blir det overkjørt av tilfeldige innfall.

Andaktslivet vårt trenger en slik rytme.

Men det er svært viktig å gi den et evangelisk

fortegn. Med det mener jeg at utgangspunktet

ikke er at Gud har bestemt at vi skal lese og be

et visst antall minutter hver dag. Det ufattelig

store er jo at han lengter etter fellesskap med

sine barn. Han har noe kostelig på lager som

han ønsker å velsigne oss med både fra Ordet

sitt og som svar på våre

bønner. Når vi sitter i

lønnkammeret

vårt skal vi få

tenke på at

nettopp der og da ser han på oss med et

kjærlig blikk. Han vil oss vel. Og han vet

hva som er best for oss. I forbindelse med

nattverden sa Jesus til disiplene at han lenge

hadde lengtet etter å ete dette måltidet med

dem. Det er tilfelle også når vi kjemper for å

bli stille en tidlig morgenstund i forkant av en

travel arbeidsdag.

Sett deg realistiske mål! Er du ikke vant til

faste tider for bibel og bønn, er det neppe klokt

å satse på en halv time daglig andakt. Begynn

med tre minutter! Les korte bibelavsnitt, og

spør deg selv om hvordan Gud vil at dette skal

bli virkelighet i ditt liv. Når du er godt i gang

kan du vurdere om bibelleseplanen Logos kan

Foto: Christoffer Engström

« Det som er

viktig for oss,

er også viktig

for han.

Egil Grandhagen

Foto: Espen F. Johannesen

være et nyttig hjelpemiddel for deg.

Prøv å gjøre bruk av bønnen når du møter

ulike utfordringer i hverdagen. Det er utrolig

stort å kunne henvende seg til han som sitter

på tronen og har full kontroll over alt som skjer

rundt oss. Han har interesse for hver detalj

i livet ditt, enten det er tannlegetimen du

gruer for eller en krevende eksamen. Han har

omsorg for helsa vår, familien vår og vennene

våre. Det som er viktig for oss, er også viktig

for han. Da blir det stort å få «småsnakke»

med han gjennom dagens timer.

En del av min daglige rytme er en tur i skogen

med hundene våre. For meg er stillheten i

naturen en fantastisk ramme rundt bønnen.

Da kan bønnen ofte gå over i lovprisning og

takk til Gud for alt han har gjort for meg. Noen

ganger blir jeg også fylt av glede over å få være

et menneske som er skapt i Skaperens bilde.

Før Israel skulle gå over Jordan og innta

det lovede landet, holdt Moses en tale for

folket. Et av spørsmålene han reiste var hva

som gjorde at nabofolkenes guder kom til

kort sammenlignet med Israels Gud. Svaret

var: «Herren vår Gud er nær oss hver gang

vi påkaller ham» (5 Mos 4,7). Nærværet. Det

er selve hovedsaken. «Hver gang vi påkaller

ham». Også de gangene vi ikke føler at han er

nær!

Foto: Flickr

14 FJELLHAUG 3/2011

FJELLHAUG 3/2011 15


Studier og åndelighet

« Utmattet og spekket av alle inntrykkene fra dagen

satt vi ute i de varme Roma-nettene og snakket...

Den gode

samtalen

Aslak Aanestad

Av Aslak Aanestad

Da det ble klart at klassen min

skulle på tur til Roma i april,

begynte jeg tidlig å glede meg.

Noe av det jeg gledet meg

til, var å oppleve en by så full

av fantastisk kirkekunst og

interessant kirkehistorie. Der,

tenkte jeg, der skulle jeg få en

ekstraordinær opplevelse av

Guds nærvær!

Jeg så for meg følgende scenario: Jeg, en enkel

bondesjel, skulle sitte i en stor og ekstravagant

kirke med alskens bibelske motiver fremstilt

gjennom strålende malerkunst og anatomisk

korrekte skulpturer. Og i denne kirken skulle

jeg oppleve Guds storhet og nærvær som en

stille hvisking, en hvisking som minnet meg

om alle disse store kunstnerne og skulptørene.

De ville ære sin Gud gjennom sitt arbeid og

minne meg om mitt ansvar til å leve et liv til

Guds ære.

Full av forventning satte jeg meg ned på kirkebenker

over hele Roma, og ventet i stillhet

på denne nærkontakten. Men det kom ingen

fullkommen stillhet, ingen kribling i ryggraden,

ingen stille hvisking eller noen av

disse «symptomene» som mennesker noen

ganger beskriver som Guds nærvær. Kanskje

er jeg ikke så dyp og reflekterende som jeg

trodde jeg var.

I stedet for å la alle disse kunstverkene tale

til meg, satt jeg og lot meg fascinere over

alle de praktiske utfordringene de må ha

overvunnet for å skape dette.

I stedet for å reflektere forskjellen i symbolikk

mellom det flate taket i Paulus-kirken og

det avrundete taket i Peterskirken, satt jeg og

tenkte på hvordan i alle dager de hadde fått

til å lage slike fantastiske tak med bare enkel

teknologi.

I stedet for å tenke over hvordan Caravaggio

i sitt maleri «Matteus’ kallelse» hadde brukt sin

spesielle lysteknikk for å fremheve Matteus,

satt jeg og tenkte på hvordan de hadde fått

til å male så stort med så mange flotte farger,

med så dårlige verktøy som de hadde.

Så rent åndelig kom jeg nokså uberørt tilbake

fra alle disse kirkebesøkene.

Mitt åndelige utbytte fra turen kom fra et

helt annet og heller uventet hold. For det var i

samtale og diskusjon med mine klassekamerater

og venner jeg fikk noe å tenke på. Utmattet

og spekket av alle inntrykkene fra dagen satt vi

ute i de varme Roma-nettene og snakket om

de hverdagslige problemene og utfordringene

vi som kristne gutter møter. Gjennom disse

samtalene fikk vi alle luftet våre erfaringer og

følelser om forskjellige vanskelige tema som

jeg sjelden eller aldri har våget å snakke om.

Her fikk vi oppleve at vi alle slet med de

samme tingene og kunne komme med ulike

råd og trøstende oppmuntringer. I disse uhøytidelige

og ærlige samtalene, som stod i enorm

kontrast i til den stive atmosfæren vi fant i de

katolske kirkene, fikk jeg et vitnesbyrd om den

kristne troen og alle dens utfordringer i hverdagen.

Gjennom mine klassekamerater fikk

jeg en følelse av Guds nærvær og virkning på

en helt annen måte enn jeg i min enfoldighet

hadde forestilt meg.

Min skuffelse over ikke å oppleve Gud på

en særlig måte i Romas fantastiske kirker og

min gledelige overraskelse av å kjenne på et

fellesskap med mine klassekamerater i kristne

hverdagsutfordringer, var med å minne meg

om noe viktig i vårt kristenliv. Ofte tror jeg at vi

som kristne setter Gud i en bås. Vi anviser han

en plass i bare særlige og spesielle situasjoner.

Der kan han virke og tale til oss. Jeg hadde før

Roma-turen tenkt at Gud skulle møte meg i

kirkene og gjennom alle kunstverkene. Og jeg

tror mange gjør noe liknende med bare å gi

Gud plass til å møte dem i møter, gjennom

tale, lovsang og sakrament. Vi tror at Gud bare

bruker disse spesielle anledningene til å virke.

Derfor er det så nødvendig at Gud innimellom

lar oss se at det ikke slik det fungerer. Gud er

ikke arrogant, Gud er ikke for høytidelig til å

møte oss i hverdagen. Gud er interessert i å

møte oss gjennom alle anledninger vi gir ham.

Han vil at vi skal være åpne for å snakke om

vår tro med venner. Han vil at vi skal våge å

håpe på Hans nærvær i alle ting. Minst av alt

ønsker Gud å bli satt i en bås.

Foto: Espen F. Johannesen

16 FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/2011 17


Et møte med trosopplæringsreformen

i Den norske kirke

Av Sakarias Ingolfsson

mye rart, for eksempel at jeg ikke kunne presentere

Bibelen som en tidløs sannhet, og at det

ikke er meningen med reformen at noen skal bli

frelst. Heldigvis har jeg også fått høre mer oppløftende

kommentarer, og Herren har sett til at

jeg har fått en troende åndelig veileder.

Inn i flere forskjellige situasjoner

DNK er inne i en forandringsprosess, både når

det gjelder det teologiske og det praktiske. Noen

nye ting virker å møte en stor enighet, men i

mange sammenhenger spriker meningene –

ikke minst teologisk. I den sammenheng settes

man ofte enten i den liberale eller konservative

båsen, men i virkeligheten spriker meningene

alle veier. I fremtiden tror jeg et behov for å

samle meningene vil melde seg. Men det er inn

i dagens virkelighet trosopplæringsplanen er

skrevet. En lokal plan skal derfor ta i betraktning

menighetens «særpreg og behov». Jeg antar at

dette gjelder teologi like mye som lokal kultur

og tradisjon.

Derfor er det en oppmuntring at planen

også har noen faste punkter. Innledningsvis

heter det: «I dåpen blir vi født på ny til liv i

Kristus. Trosopplæring er å legge til rette for at

den døpte kan leve og vokse i et livsforhold til

den treenige Gud.» Planen demonstrerer også

en vekt på nestekjærlighet og omsorg for hele

mennesket. I tredje kapittel, som handler om

trosopplæringens innhold, står det: «Trosopplæringens

hovedoppgave er å lære å holde alt

det Jesus har befalt, så alle døpte lever i tro og

håp virksom i kjærlighet».

Fortsatt viktig

Jeg tror DNK fortsatt kan være en arbeidsplass

der man kan gjøre et meningsfylt arbeid.

Forkynnelse til omvendelse og tro på Jesus

Kristus hører ennå ikke fortiden til. Selv om

kirken forandrer seg, er den fortsatt et sted

der søkende mennesker kommer for å finne

svar. Ikke minst følger den opp alle døpte,

både med konfirmantarbeid og andre tiltak

for alle alderstrinn. DNKs store styrke er den

enorme kontaktflaten den har med folket.

En av de største svakhetene er derimot at

DNK ikke har en samlet holdning til hva denne

kontaktflaten kan tjene til. Derfor kan det

være forvirrende å forholde seg til kirken som

« DNKs store styrke er

den enorme kontaktflaten

den har med folket.

En av de største svakhetene

er derimot at DNK

ikke har en samlet holdning

til hva denne kontaktflaten

kan tjene til.

en helhet. Tillit til kirken blir til et problem når

prester og andre ansatte kan operere med

totalt ulike formål. Mange er dessverre mer

opptatt av å opprettholde og utvikle selve

kontaktflaten enn å bry seg om sjelenes velferd.

For disse blir lovende tall og statistikk alt

for lett viktigere enn det å vitne om Jesus.

Veien videre

Jeg tror og håper at denne tjenesten er Guds

kall for meg og min familie nettopp nå. Jeg

vet ikke hvor lenge det kommer til å vare,

men så lenge vi er her ønsker vi å bruke de

mulighetene vi har. Be gjerne for oss og alle de

andre som har en tjeneste i kirken. Med Guds

nåde kan man bli stående også her.

«Gud være takk som gir oss seier ved vår

Herre Jesus Kristus! Derfor, mine kjære søsken,

stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for

Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres

strev forgjeves.» (1 Kor 15:57f – NT05)

PS.

For dem som er interesserte i trosopplæringsreformen

kan jeg anbefale to kilder. For det

første ligger selve trosopplæringsplanen på

DNKs nettsider: www.kirken.no/storstavalt.

For det andre var tema for Innsyn nr. 2/2009

«Kristen trosopplæring – aktuelle tanker om

en gammel sak». De fire første artiklene handler

om trosopplæringen i DNK. Heftet kan lastes

ned fra fih.fjellhaug.no/forskning/innsyn.

I 2003 vedtok Stortinget en

stor trosopplæringsreform og

bevilget store summer til dette

prosjektet. Jobben som trosopplærer

i kirken er en spennende

anledning til å forkynne

verdens beste budskap på nye

arenaer. Sakarias Ingolfsson,

tidligere student ved Fjellhaug

og redaktør av bladet, tok

utfordringen. I denne artikkelen

forteller han litt om dette.

For ikke så lenge siden begynte jeg å nærme

meg slutten av mitt studium på Fjellhaug, og

jeg sto ved et veiskille. Jeg måtte finne ut hva

jeg skulle bruke utdannelsen til. Jeg besluttet

å lete utenfor Misjonssambandets grenser og

søke stilling som trosopplærer i Den norske

kirke (DNK). Etter et par runder med søknader

og intervjuer ble jeg tilbudt en slik stilling, som

jeg takket ja til.

En av mine første oppgaver var å gjøre

meg kjent med plandokumentet for trosopplæringsreformen.

Denne danner rammen for

utarbeidelsen av en lokal trosopplæringsplan

med ulike tiltak for å samle barn og unge til

kirken. Dokumentet forklarer utgangspunktet

for reformen, legger linjene for innholdet

og oppbygningen av trosopplæringen og gir

noen verktøy til å jobbe videre med. Ikke

overraskende er planen vag i sine definisjoner

av teologiske spørsmål, og gir stort rom for

tolkning og ulik formålstenkning. Jeg kan

forestille meg at man har ønsket en plan som

både kan brukes av dem som ønsker å føre

barn og unge til et møte med Jesus Kristus, og

dem som først fremst ønsker større publikum

i kirkelige ritualer.

Jeg oppdaget snart at jeg kom til å jobbe

blant folk fra begge kategoriene, og hovedsakelig

fra den sistnevnte. Det skulle også vise

seg at jeg og min holdning ikke møtte den fantastiske

toleransen man hører så mye om. På

den korte tiden jeg har jobbet her har jeg hørt

18 FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/2011 19


Dykk i arkivet

Vil du støtte oss

Vi ønsker å utvikle Fjellhaug internasjonale Høgskole for å møte utfordringene

i framtidens misjonsarbeid, både ute og hjemme. Som høgskole får vi finansiering

fra staten, men må også samle inn betydelige midler selv for å drive skolen

og utvikle oss.

Av Aage Myksvoll (Fjellhaugs Misjonshøgskoles jubileumsskrift fra 1998)

Han ser langt, Olav Uglem, fra

øverste etasje i en blokkleilighet

i Trondhjemsveien. Noen

påstår at han har sett lengre

enn de fleste. I alle fall hva

misjonshistorien angår. Andre

igjen påstår at Uglem kan gjøre

tørre årstall levende, ja, så

levende at noen begynner å se

lengre enn de gjorde før.

– Hva er til enhver tid viktig for å holde misjonstanken

levende, Olav Uglem

– Så avgjort forkynnelsen! Misjon må

nevnes oftere enn når kollektkorgene skal

sendes rundt. Det som ikke forkynnes skjer

heller ikke. Her trenger misjonærene å bli

både flinkere og mer frimodige til å gi et bilde

av arbeidet på feltene, til å skildre vansker og

oppmuntringer i tjenesten. Hjemmeoppholdet

er en god anledning til nettopp dette. De

trenger med andre ord ikke være beskjedne på

vegne av tjenesten. Paulus og Barnabas samlet

menigheten etter reisene sine og fortalte. Slik

ble menigheten oppmuntret. De brukte alle

åpne kanaler. Alle ansatte i misjonen må ha et

klart misjonssikte.

– Kommer misjonstanken god nok frem i

dagens forkynnelse

– Nei! Og det er et paradoks at det er slik i

vår sammenheng. Opprinnelig var det en nær

sammenheng mellom oppbyggelig forkynnelse

og misjonsinspirasjon hos oss. Men nettopp i

Misjonssambandet (NLM) skulle en forkynne

misjonen, det sier seg selv. Her trenger vi

en større bevisstgjøring. Husk at etter Jesu

oppstandelse nevner han misjonstanken flere

ganger. Ja, den er et hovedmotiv, påpeker

misjonsskolelæreren.

Olav Uglem har møtt alle NLMs fem generalsekretærer.

Hans far gikk på Misjonsskolens

tredje kull sammen med Oscar Handeland.

Det er derfor ikke uten historisk sus når Olav

kom til Fjellhaug i 1964 for å undervise. I 22 år

fikk han stå bak kateteret i Misjonsskolen.

– Hvilken rolle vil du si Misjonshøgskolen på

Fjellhaug spiller i NLM

– Den er et svar på misjonskallet. Mer spesielt

kan vi si at skolen er et resultat av tre

forhold. Opprettelsen av Misjonsskolen er

sendemenighetens svar på kallet. Men den er

også et svar på den enkeltes personlige kall.

Sist, men ikke minst, er skolen et svar på misjonsmarkens

kall. Disse tre forhold er overordnet

alt annet. Skolen må stadig ha et innhold

som svarer til det sendemenigheten står for.

Den må ha en undervisning som på best mulig

måte hjelper studentene til å realisere kallet.

Studieplaner og opplegg må alltid stilles under

kallets synspunkter. Derfor er det viktig at en

til stadighet vurderer om skolen svarer til den

kallssituasjonen den står i.

Det er umulig å tenke seg NLM uten

Misjonshøgskolen på Fjellhaug. Det bekrefter

også historien.

– Hva er først og fremst viktig for misjonærutdanningen

i dag

– Ferdig uteksaminerte kandidater må ha

en trygg forankring i og kjennskap til Guds

ord. De må også ha kjennskap til sendemenigheten

som står bak Misjonshøgskolen og lære

Foto: Bogi Benediktsson

– NLM utenkelig uten

Fjellhaug Misjonshøgskole

seg til å være lojale overfor den. Videre må

utdannelsen dyktiggjøre kandidatene til de

krav som stilles på misjonsfeltene.

Det er sagt om Fjellhaug at det lukter misjon

der. Det er ingen luftforurensning. Det er en

lukt som skal være sterk. Misjonen skal med

andre ord få være i sentrum hele tiden, – ikke

bare i jubileumstaler.

Uglems foreldre kom til Kina som misjonærer

i 1915. Der ble Olav født i 1919. fire år senere

drog familien tilbake til Norge. Kina har nok

fått en spesiell klang i Olavs ører. Likevel ser

det ut for at han har hjerterøtter i ethvert land

der NLM driver misjon. Er det noe som ikke

må dø så er det misjonstanken.

– Men misjon i tradisjonell forstand, synes

ikke å ha så god klang i samfunnet i dag

– Det kan så være, men det skal likevel

ikke få oss til å forandre innholdet i sannhetsbegrepet.

Det bestemmes ikke av tidsånd

og kulturstrømninger. Det bestemmes av

Skriften. Sannhetsbegrepet er det samme til

alle tider. For en Misjonshøgskole er det en

stor oppgave å holde fast ved det.

– Vi har registrert at du ikke er uten respekt

for blant annet Handeland og Brandtzæg

– Det er korrekt. Brandtzæg, NLMs første

generalsekretær, ledet misjonen i nærmere 40

år. Han var sentral i arbeidet med å utforme

leseplaner for Misjonsskolen og fylle den med

solid undervisning.

Handeland fikk dradd fram vår misjonshistorie

og satt lys på den. Og det på en måte

som gjør det lettere å se merkestolpene

bakover. Slik har han vist oss at vi ikke kan

sikte framover uten merkestolpene bak.

Fast givertjeneste

Du kan støtte oss ved å opprette

en avtale om fast givertjeneste til

Fjellhaug. Ved å opprette en avtale

med AvtaleGiro (faste overføringer

fra kontoen din), velger du den

enkleste og rimeligste løsningen

både for deg selv og Fjellhaug.

AvtaleGiro

gir deg god

oversikt

• Du blir varslet minst

7 dager før forfall.

• Din konto blir automatisk

belastet ved

forfall så du slipper

å betale giroen i

banken.

• Du får kvittering

med forklarende

tekst på kontoutskriften.

Fyll ut skjemaet under, underskriv,

klipp ut og send det inn i lukket konvolutt til

Fjellhaug internasjonale Høgskole, Sinsenveien 15, 0572 OSLO

JA TAKK! Jeg ønsker å betale gaven til Fjellhaug internasjonale Høgskole

med AvtaleGiro

Mottaker Mottakers konto Beløpsgrense per trekkmåned *

Fjellhaug Skoler 8220 02 91987 ...................................... kr

Skattefradrag

Det gis skattefradrag for gaver til forskningsinstitusjoner som

Fjellhaug internasjonale Høgskole. Både personer og bedrifter/

foretak kan gi skattefrie gaver. Minimumsbeløpet er kr 500,- per

år. Utgjør gaven over 10.000 kroner gis det fradrag for inntil ti

prosent av inntekt. Tjener du 250.000 kroner kan du altså få fradrag

for opptil 25.000 kroner. Skattefrie gaver på inntil 12.000

kroner til ideelle frivillige organisasjoner kommer i tillegg til

dette. Du kan for eksempel gi fast både til Misjonssambandet

og Fjellhaug internasjonale Høgskole med skattefradrag.

Har du spørsmål om AvtaleGiro og skattefrie gaver

ta kontakt med administrasjonen tlf 23 23 24 00

eller e-post: post@fjellhaug.no

Jeg ønsker å støtte Fjellhaug Misjonshøgskole med kr ............................... per måned per kvartal årlig

Jeg ønsker å betale den 20. i hver måned Eventuell annen dato: .......... (1.-25.)

Belast mitt kontonr.

* Hvis maks. beløpsgrense ikke fylles inn, vil beløpsgrensen

bli satt til kr. 2000,- per trekkmåned

Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen

KID-nr. (fylles ut av Fjellhaug)

Personnr. (11 siffer)/Org.nr. for firma (9 siffer) (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag)

Navn: ...................................................................................................................................................................................................

Adresse: ...............................................................................................................................................................................................

Postnr./-sted: .......................................................................................................................................................................................

Sted/dato: ................................................ Underskrift: ............................................................................................................


20 FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/2011 21


Minneord

Rektors hjørne

Ommund Lindtjørn

En fullstappet Ogna kirke tok

farvel med misjonær Ommund

Lindtjørn 15. juli. Han ble 92

år gammel.

Odelsgutten Ommund visste hva det ville si å

være misjonær, og det preget hans tjeneste.

Han tjenestegjorde i tidsrommet 1949-1972

som nybrottsmisjonær, teologisk lærer og

tilsynsmann for NLM i Etiopia. Han spilte en

viktig strategisk rolle da Mekane Yesus-kirken

ble etablert som nasjonal kirkeorganisasjon i

1959. Han så de store linjer og hadde sans for

ordentlige arbeidsrammer.

I perioden 1972-1986 var Ommund Lindtjørn

rektor ved Fjellhaug Skoler. Tjenesten

Fjellhaug ble en videreføring av misjonærkallet.

Noe annet ville han neppe vært tilfreds

med. Lindtjørn var ikke bare en dyktig administrator.

Han gav mye gjennom undervisning

og rådgivning. Han kunne holde grundige

prinsippforedrag om viktige teologiske og

misjonsstrategiske tema.

Ommund Lindtjørn var en respektert,

bestemt og tydelig leder. En visste hvor en

hadde han. Han var samtidig raus. Lindtjørn

lyttet til meningsmotstandere som hadde velbegrunnede

standpunkter. Misjonslederen

Johannes Brandtzæg advarte mot «øretuterne»

i misjonen som løftet signalhornet i tide og

utide. Hovedstyreformann Tore Tungland

advarte mot «etterplaprarane» som var dårlige

kopier av sine ledere. Ingen av disse merkelappene

passet på Ommund Lindtjørn. Han våget

å være selvstendig og var opptatt av at framtidens

ledere skulle framstå som sterke karakterer

og tenkende individer som forstod både

Skriften og samtiden.

Verdensmisjonen var hovedsak i Lindtjørns

liv. Om andre saker skulle stjele hovedfokuset,

løftet Ommund karakteristisk tommelen opp

mot neserota og satte både brillene og hovedsaken

på sin rette plass!

Våre tanker går til hans nærmeste familie.

I takk til Gud lyser vi fred over Ommund

Lindtjørns gode minne.

Hans Aage Gravaas

Fjellhaug

organ for

fjellhaug utdanningssenter

og fjellhaug elevlag

#3/2011 • 82. årgang

Utgis av: Fjellhaug Utdanningssenter

og Fjellhaug Elevlag

Redaktør: Knut Kåre Kirkholm

I redaksjonen: Espen Fretheim Johannesen

Utkommer: Fire ganger årlig og sendes alle

interesserte. Neste nummer kommer i slutten

av september 2011.

Opplag: 12000

Grafisk utforming: Z-UP Helga Ligaard

Trykk: 07 Gruppen

Fjellhaug

Utdanningssenter:

Bibelskolen Fjellhaug (BSK)

Fjellhaug internasjonale Høgskole (FiH)

Studentheim

Konst. rektor BSK: Hans Anton Eklund

Rektor FiH: Hans Aage Gravaas

Adresse: Sinsenveien 15, 0572 Oslo

Telefon: 23 23 24 00

Faks: 23 23 24 10

Epost Bibelskolen: bibelskolen@fjellhaug.no

Epost Høgskolen: post@fjellhaug.no

Epost Elevlaget: fjellhaugelevlag@fjellhaug.no

Internett: www.fjellhaug.no

Gavegiro: 8220 02 91987

Semesteråpning

med ettertanke

Sommeren 2011 ble dramatisk. Ikke siden

2. verdenskrig har vi vært scene for begivenheter

som til de grader har berørt et helt

folk. Grusomhetene den 22. juli har satt

dype spor hos oss. Ja, de har fanget verdensvid

oppmerksomhet.

Samtidig opplever vi stolthet og takknemlighet over å

tilhøre et folk som til de grader har maktet å vise menneskelig

nærhet og å gi uttrykk for medfølelse. Regjering, Oslo by,

offentlige instanser, kirke og mange andre har vært på banen.

Det store folkehavet i Oslos gater, og markeringer i landet

ellers, vitner om et folk som er i stand til å bry seg. Slikt gjør

inntrykk!

Sorgprosessen er ikke av sluttet. Mange enkeltmennesker

vil trenge lang tid før sorgen stilner. De vil trenge tid for

å bearbeide det som har skjedd og for om mulig å legge dette

bak seg.

Terrorhandlingene ble også gjenstand for spesiell

oppmerksomhet under semesteråpningen ved FiH i høst, både

i Oslo-varordfører Aud Kvalbeins tale og i rektors hilsen. Det

ble blant annet reflektert over hvilke lærdommer vi kan hente

fra det som er skjedd. Studentene fikk klar beskjed om at FiH

er en institusjon som er her for dem. De ble invitert til samtale

om de måtte ønske dette. Refleksjonene rundt terrorhandlingene

ble avsluttet med ett minutts stillhet.

Vi utfordres til å ta lærdom av det som har skjedd. Et

historieløst folk er et uansvarlig folk! Sir Winston Churchill skal

visstnok engang ha sagt følgende: «Den som ikke vil lære av sitt

lands historie, må regne med å få de dårligste sider av denne

historien repetert!»

« Vi utfordres til å ta lærdom av

det som har skjedd. Et historieløst

folk er et uansvarlig folk!

Det er neppe tid for raske og vidtfavnende konklusjoner.

Begivenheten er fortsatt fersk. Saken har mange sider som vi

trenger å berøre med en var hånd. Her er sterke følelser, mange

tanker og mye overbevisning. Her er sinne, sorg, og grunnlag

for mye viktig refleksjon og ettertanke. Basert på en kristen virkelighetsforståelse,

et kristent menneskesyn og kristne verdier,

forankret i den Hellige skrift, står vi som kristne overfor mange

utfordringer. La oss nevne noen av dem:

• Vi utfordres til å gjennomtenke våre holdninger til en multikulturell

virkelighet

• Vi utfordres til å understreke alle menneskers verdi

• Vi utfordres til å tilegne oss et realistisk syn på mennesket

• Vi utfordres til å tenke gjennom menneskelivets forgjengelighet,

de store livsspørsmål og til å være forberedt på døden

«I din hånd er mine tider,» sier salmisten (Salme 31, 16).

«Hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø,»

sier Jesus (Joh 11,26). Begge deler er sant. Om vi lever i en

stormfull verden, går det an å hvile i Guds allmektige hånd.

Han går sammen med oss i stormen. Han har lovet å tørke vekk

enhver tåre fra våre øyne. Han har lovet at han engang vil gjøre

alle ting nye. Derfor utfordres vi, kanskje først og fremst, til å

søke Gud. Bare hos Ham finner alle mennesker frelse, framtid

og håp!

Rektor Hans Aage Gravaas

Adresseforandringer

Hjelp oss med å holde orden på adresseforandring

ved å melde den til oss

på tlf.: 23 23 24 00

eller epost: fjellhaugelevlag@fjellhaug.no

NB. Rektors semesteråpningstale kan leses på

FiHs nettsider: http://fih.fjellhaug.no/

22 FJELLHAUG 3/2011

FJELLHAUG 3/2011 23


Andakt

Hvorfor vender han

stadig tilbake til

Av Janne Mjølhus

slummen

Kan du tenke deg hvordan det

er å bo i slummen i Nairobi

Jeg har vært der flere ganger

enn jeg klarer å telle, men nei,

jeg kan ikke klare å innbille

meg hvordan det er å bo der.

Det er ikke bare fattige, magre, syke, arbeidsledige

eller kriminelle som bor der. Mange har jobb og

vil bo billig for å sende mest mulig av lønnen

hjem til familien som bor på landsbygden. Noen

eier flere av brakkene i slummen som de leier

ut og tjener penger på. Flere har en åkerlapp et

annet sted (det er ikke plass til det i slummen),

som gir mat til dem selv eller til en liten «butikk»

for naboene. Noen passer barna til dem som

går på jobb, mens andre har tatt seg av barna til

dem som har mistet foreldrene, enten i dødsfall

eller at de har stukket av.

Forskjellen mellom en slum og landsbyene

i Øst-Afrika er på mange områder ikke så stor.

Den største og utrolig store forskjellen er ikke

fattigdommen eller boligene, for det kan være

ganske likt. Men byggetettheten er helt enorm.

Man kan få klaustrofobi av mindre. Det er ikke

bare en gate med hus tett i tett, men det er i

denne slummen, Kawangware, 600 000 mennesker

som bor tett i tett. Den største slummen

i Nairobi (Kibera) har 1,2 millioner mennesker

tett i tett.

I Kawangware bodde en mann med sin

familie. Han tok utdannelse og fikk arbeid. Han

arbeidet seg opp og var en trofast arbeider,

han klarte å spare litt penger og hva tror du han

ønsket Flytte bort fra slummen. Få et finere

hus med luft rundt. Peter, som han heter, gikk

i kirken i Kawangware og det er der jeg ble

kjent med ham. Han synger og spiller i et av

korene. Da jeg ble kjent med Peter bodde han

ikke i slummen, men han gikk i menigheten.

Hvorfor fant han ikke en ny menighet der han

hadde flyttet Hvordan orker han å gå tilbake

uke etter uke til dette stedet

Dette har lært meg noe viktig.

Det er ikke alt vi kan forlate som vi skal forlate!

Hvem hadde klandret Peter om han fant ny

menighet Hvem hadde ment at han skulle

bruke masse dyrebar bensin, kjøre en halv time,

kanskje mer, for å komme til gudstjeneste

Ingen! Men han gjør det! Hvorfor

Jakob, lillebror til Jesus, sier i brevet sitt:

«Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere,

ellers vil dere bedra dere selv.» (Jak 1,22).

Vi på Bibelskolen sier LES, LÆR, LEV Ordet.

Foto: Flickr

24 FJELLHAUG 3/2011

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!