Institutt for naturforvaltning (INA) - Zero

zero.no

Institutt for naturforvaltning (INA) - Zero

HVORDAN KAN SKOG OG TREPRODUKTER

BRUKES TIL Å REDUSERE INNHOLDET AV

KLIMAGASSER I ATMOSFÆREN

Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Zero, 21. april 2010


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Hva kan skog og bruk av skogprodukter bidra med i

klimasammenheng

Binding av CO 2 i skog (vegetasjon, humus og jordsmonn) via

fotosyntesen

Bærekraftig avvirkning og substitusjon når skogprodukter

erstatter:

1. Fossilt brensel - dvs. direkte substitusjon

2. Erstatte materialer som er mer energiintensive i produksjonen og over

livsløpet (stål, aluminium, sement, kunststoffer) – dvs. indirekte

substitusjon.

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Skog & klimagasser

Skog er en svært viktig faktor i klimagassregnskapet globalt og

nasjonalt - står for 90% av karbonfluxen mellom atmosfæren

og landjorda

18% og verdens klimagassutslipp er fra avskoging (først og

fremst av tropisk regnskog)

Globalt lagrer trevirket i skog karbon tilsvarende nesten 50 år

av dagens utslipp, og hele skogøkosystemet (inkludert jord)

tilsvarende 100 år

1 m 3 lagrer cirka 0.7 tonn CO 2 (gran, furu) - 1 tonn CO 2 (eik)

Tilveksten i skog er raskest de første tiårene, for deretter å

avta og etter lengre tid bli negativ

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Norge: Trekapital, tilvekst og avvirkning 1918 - 2007

Årlig avvirkning og tilvekst (milioner m3 under bark)

30

25

20

15

10

5

800

700

600

500

400

300

200

100

Stående volum (millioner m3)

0

0

Årlig avvirkning Årlig tilvekst Stående volum

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Utslipp og opptak av klimagasser i Norge

28,5 millioner tonn CO 2 netto binding i norske skoger (etter

avvirkning og naturlig avgang)

= 53 % av menneskeskapte klimagassutslipp)

I norske skoger er ca 85 % av karbonet bundet i jorda

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Kyoto-avtalen og skog

Kyotoavtalen setter begrensninger for mengden av CO 2

-

opptaket i skog som kan brukes til å oppfylle

utslippsforpliktelsene for hvert enkelt land

– Norge tillates å bruke 1,47 millioner tonn CO 2

av den årlige nettobindingen i

skog på 28,5 millioner tonn

Norge har valgt å bruke karbonopptak i skog til å møte

utslippsforpliktelsene sine i Kyoto-avtalen, men overoppfyller

samtidig avtalen tilsvarende

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING

Kan bidraget fra skogsektoren (skogbruk+treprodukter) i

Norge økes

Skogbehandling for karbonbinding

– Planting

– Skogreising på nye arealer

– Tynning

– Gjødsling

– Grøfting og skogreising på myr

– Hogst, herunder valg av

• Omløpstid inkludert ingen hogst

• Hogstform

7

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING

CO 2 -opptak i norske skoger frem til år 2100

8

KLIF: Klimakur-Sektorrapport for skogbruk

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING

Hva om skogeierne fikk betalt for C (Overholdelse av

gammel skog)

NPV in NOK

64 000

62 000

60 000

58 000

56 000

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1 000 Max CO2

NPV 100 % 99 % 96 % 94 % 92 % 90 % 89 % 89 % 88 % 88 % 87 % 84 %

C sequestration 100 % 106 % 110 % 112 % 113 % 113 % 113 % 114 % 114 % 114 % 114 % 114 %

NPV

C sequestration

CO2 equivalents

400

390

380

370

360

54 000

350

52 000

340

50 000

330

48 000

320

9

46 000

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1 000 Max CO2

310

CO2 price NOK/ton

Solberg, Bergseng & Lindstad, 2008

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Kostnadseffektivitet ved skogtiltak

Tiltak Planting Gjødsling

Kostnad (kr/tonn

CO 2 )

100-200 0-140

Kostnad avhengig av bonitet og intensitet i tiltak

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Oppsummering skogtiltak

Mange av tiltakene i skogbruket har marginal effekt på kort

sikt, men kan ha betydelige effekter på lang sikt

Gjødsling og overholdelse av gammel skog har effekt på kort

sikt

Skogreising (på nye arealer) og økt planting/plantetetthet har

liten effekt de første 20-30 årene, men stor effekt om 50-100

år

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING

Substitusjon

Treprodukt

Ved i vedovn

Pellets i pelletsovn

Pellets i

sentralvarmeanlegg

Erstatter

Elektrisitet basert på

kull

Parafin i ovn

Fyringsolje

Nettoeffekt kg

CO 2 ekv/m 3

1516

636

604

Kilde

Sjølie et al. (2010)

Flis i fjernvarmeanlegg

2. generasjons

biodrivstoff fra trevirke

Trevirke i

konstruksjoner

Trevirke i

konstruksjoner

Fyringsolje

Konvensjonell diesel

Stål

Betong

602

259

36-530

93-1062

Bright & Strømman

(2010)

Petersen & Solberg

(2005)

12

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING


Mange potensielt kostnadseffektive skogbrukstiltak for reduksjon

av konsentrasjonen av atmosfærisk CO 2

:

– Globalt: 1550 mill t CO 2

/år i 2030 (IPCC 2007)

– Norge: 4-8 mill. t CO 2 /år om 30 år

usikre tall – ingen nye beregeninger foreligger

Til sammenlikning:

Kårstø karbonfangst ~600 NOK/tCO 2 og ca 1.1 mill tCO 2 /år

13

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Sammenkoblet produksjon

Sagtømmeret hovedinntekt; bioenergi er biprodukt!

Økt bruk av bioenergi → mer av treet utnyttes (GROT og

stubber) + dårlig massevirke til bioenergi

Før eller siden vil karbonet slippes ut uansett råtning eller

brenning

Skog som karbondeponi gir redusert produksjon av sagtømmer

med høy samfunnsøkonomisk kostnad

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Er mer bruk av treprodukter alltid bra

Totaleffekten på

klimagassregnskapet av bruk av

treprodukter er spesielt avhengig av:

– Tilveksten i skogen som avvirkes

– Tilveksten i skogen som plantes

– Utslipp fra jord og hogstavfall ved

avvirkning

– Hva trevirket brukes til (konstruksjon,

papir eller energi)

– Hva trevirket erstatter

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Mer bioenergi – fra hvor

Ambisiøse politiske mål om økning i bruk av bioenergi – mulige

å nå

Bioenergiprisen ikke driver for avvirkning

Mer bioenergi vil si

– mer GROT (+ evt. stubber og røtter)

– mindre råstoff til papir og sponplateindustri

– mer import

– antagelig liten effekt på tømmeravvirkningen

For å få mer bioenergi tilgjengelig må avvirkningen av

sagtømmer opp, noe som fordrer prisøkning

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Konklusjoner – analyser og tilnærming

Dynamikken i skog gjør karbonanalyser komplekse

– Effektene av planting, gjødsling, tynninger, hovedhogst og

treslagssammensetning på karbondynamikk og økonomi må analyseres, og

optimaliseres sammen over tid

Tidsperspektivet meget viktig – hvordan vil skogen utvikle seg

i fremtiden, hogstavfall, lagringstid i treprodukter, samt

diskonteringsrente

Anvendelsen av trevirket og den sammenkoblete produksjonen

er sentralt – bioenergi må sees sammen med andre kvaliteter

Mangel på kunnskap om utvikling i gammel skog

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Konklusjoner – potensialer

Mangel på politisk vilje til å benytte skogens potensialer i

Kyoto-avtalen, men også pga. kunnskapsmangel og

kompleksitet

Bioenergi har fått stort fokus i klimadebatten, og skog for lite

Best utnyttelse av skogsektoren oppnås hvis både skogens

primærproduksjon og utnyttelse av treprodukter inkluderes i

samme regime med CO 2 -pris

www.umb.no


INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Takk for oppmerksomheten!

WWW.UMB.NO/INA

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING

e-post: ina@umb.no

tlf : 64 96 58 00

www.umb.no

More magazines by this user
Similar magazines