Teologistudiet 1968-1973 (pdf) - Det teologiske Menighetsfakultetet

Veiledning 

for 

Det teologiske studium 

ved 

ME IGHETSFAKULTETET 

6. utgave 

Utarbeidet av 

Det teologiske Menighetsfakultet 

Oslo 1968 

Universitetsforlaget

1 • 

INNHOLD 

(Til de enkelte disipliner, se egne innholdsfortegnelser) 

Side 

Kap. I: 

A, Innledning 2 

B. Innmelding 4 

C. Oversikt over studiets oppbygning og gang 5 

1) De forberedende prøver 5 

~, Immatrikulering, pensum, undervisning 

5 

b. Vink for studiet 6 

2) Innføringskursene 7 

a. Obli oriske kurs 7 

b. Kurs med frivillig deltagelse 8 

3) Om gangen i hovedstudiet (teoretikum) 9 

4) Det praktisk-teologiske seminar 11 

D. Eksamensre ement etc. 12 

1 Reglement for teologisk embetseksamen 12 

2 Iding tiL embetseksamen 16 

3 Regler for kandidater ved skriftlig 

prøve 

E. Organisasj on blant studerltene 

1 Studentsamskipnaden 

2 Studentutvalg, almannamøte 

3 Fakultetsråd 

Kap. Il: Det gamle testamente 20 

I 

Misjonsvitenskap og Religionshistorie 

Kap. IV: Kirkehistorie 

Kap. V: Det nye testamente 

Kap. VI: . stematisk te ol ogi 

Kap. VII: Religionspedagogikk 

Kap. VIII: 

Det praktisk-teologi:

2. 

I. 

Innledning 

K a p. I 

A. Inn led n ing 

Det teologiske Menighetsfakultet ble stiftet den 

16. oktober 

1907 og begynte sin virksomhet høsten 1 Navnet uttrykker 

dets dobbelte sikte. Som He.niglletsfakultet vil det hevde 

kirkens og menighetens tro i presteutdannelsen. 

Det har til 

formål å utdanne prester for Den norske kirke på grunnlag av 

Guds ord og kirkens evangelisk-lutherske bekjennelse. Det vil 

herunder være en hovedoppgave å vekke og bevare sant kristelig 

liv hos de studerende (Grunnreglene § 1), likesom det skal tas 

sikte på å lede dem til forståelse av det kristelige li v og 

arbeid ute blant folket (§ 6). 

Samtidtg vil Mentghetsfakul tetet som teologisk. fakultet 

opprettholde presteutdannelsens akademiske karakter og standard. 

Dets forelesninger og øvelser til sikter å 

vitenskal)elig utdannelse i 

studentene en full 

de di sj_pliner og pensa som er fore- 

skrevet for det teologiske studium ved Universitetet (§ 6). 

Til dets professorer og øvrige lærere stilles de samme kompetansekrav 

som til Universitetets. 

Fra høsten 1967 har Menighetsfakultetet opprettet et 

"Insti tutt for kristendomskunnskapl! , hvor det gis undervisning 

og avholdes eksamen i dette fag. Også lærere i kristendom kan 

altså få sin utdannelse ved Menighetsfakultetet. 

Noe helt nytt 

betyr ikke dette i fakultetets historie, I årenes løp har 

flere hundre teologtske kandidater fra Menighetsfakultet 

hatt 

sitt arbeid som kristendomslærere i skOlen, foruten at prester 

ofte har hatt timer i faget i skolen. 

Da Menighet sfakultetet i sin tid ble opprettet, 

skjedde dette som en protest mot en universitetsteologi 

o 

sa 

som på

3. 

viktige punkter hadde brutt med 

1. 

Innledning 

den evangelisk-lutherske bekjennelse. 

Det gjør fremdeles bevisst front mot en teologi 

som strider mot skrift og bekj enneise . 

i teologien i 

Den seneste utvikling 

inn- og utland har bel(reftet at den teologiske 

forskning og undervisning ofte blir påvirket av fremmede 

forutsetninger 

som lett kan komme til å tilsløre den bibelske 

virkelighet og Bibelens egenart. 

Denne egenart kan etter Menighetsfakultetets 

syn kun 

pes og fastholdes aven forskning 

som har sin forankring i og en levende forbindelse med 

kirkens tro og bel(j enneise . For at en slik teol ,skal kunne 

hevde seg i kirkens liv og i den teol 

nødvendig at den utformes 

ske debatt er det 

akademisk basis innenfor rammen 

av et teologisk fakultet, som virker bl.a. gjennom viten 

lige og populærvitenskapelige publikasjoner og gjennom akademisk 

undervisning. 

For øvrig hevder Menighetsfakultetet sin 

rett og betydning som uttrykk for det ansvar for presteutdanneI 

sen som ler den troende me Dets virksomhet 

holdes i gang ved menighetenes og enkeltpersoners (foreningers) 

frivillige bidrag uten noen økonomisk støtte fra staten. 

e st8~smyndigheter har for lengst ent \VIe 

hetsfakultetet som en med det teol 

ske Universitetsfakultet 

likestillet institusjon det gj elder te 01 ,sk ut danne l se 

og Ved lov av 16. mai 1913 ble det tilstått 

Menighetsfakultetet rett til å avholde teologisk embetseksamen 

med samme virkning som Universitetets, og ved lov av 10. juli 

1925 også rett til å avholde praktisk-teologisk eksamen. Det 

er blitt praksis at Menighetsfakultetet ved siden av det annet 

teologiske fakultet benyttes som ~rkedepartementets 

konsulent 

i f.eks. lov- og skolesaker hvor teologiske eller kirkelige 

spørsmål er berørt. 

Eksamen i kristendomskunnskap avlagt 

ved 1'1enighet sfakul tetet er nylig godkj ent av Det akademi ske 

Kollegium ved Universitetet i 0f310 som del av historisk·-filosofisk 

eller realfaglig embetseksamen (eller lavere eksamener). 

For studiet i kristendomskunnskap henvises til egen 

studieplan.

I. 

Innmelding m.m. 

Inn mel din g 

m.m. 

For å bli innskrevet som teologisk student ved Menighetsfakultetet 

må en ha examen artium. Menighetsfakultetets grunnregler 

forutsetter dessuten at en må tilhøre den evangelisk-lutherske 

konfesjon. For øvrig har fakultetets professorråd vedtatt følgende 

regler for innskrivningen: 

Studenten må personlig møte opp hos fakultetets dekanus 

for å melde seg inn. Forut for dette skal han ha innsendt en 

søknad om opptagelse hvor han gjør rede for sine grunner til å 

velge det teologiske studium. Søknaden skal være ledsaget av 

1) attest for moralsk vandel, 2) konfirmasjonsattest og 

3) vitnesbyrd om examen artium. 

Man bør helst la seg innskrive ved begynnelsen av 

første studiesemester i Oslo (altså før man har tatt de forberedende 

prøver) for på denne måte straks å komme i kontakt med 

fakul tetet~ og mil j øet der. Innskri vningen kan dog også finne 

sted ellers i semesteret. Ved innskrivningen får studenten et 

legitimasjonskort (studiekort) (hvortil trenges 4 pass-foto). 

Om avgifter, nøkler etc. se eget oppslag. 

For å kunne melde seg opp til embetseksamens 1. avdeling 

må en ha vært j~nnskrevet som student minst år (1ov om 

Menighetsfaku1tetet av 16. mai "1913, § 3). - En må være innskrevet 

som student for å kunne delta i det obligatoriske innføringskurs 

(eller snarest bringe innskri vningen i orden). 

Dersom en student som tidligere er blitt re1egert ved 

Universitetet eller ved noen annen akademisk institusjon, 

ønsker å bli innskrevet som studerende ved Menighetsfakultetet, 

plikter han ved innskrivningen å opplyse om saken, selv om relegasjonen 

ikke lenger står ved makt. Unnlater han å gjøre 

dette, er innskrivningen ugyldig. 

Viser en student ved Menighetsfakultetet forargelig adferd 

eller for øvrig en opptreden som ikke er forenlig med det 

å studere teologi eller kristendomskunnskap, har fakultetsrådet 

å bortvise ham fra fakultetet. En sådan bortvisning eller relegasjon 

kan være definitiv eller begrenset til et bestemt tidsrom.

5. 

I. 

I nnm e l di ng m. m . 

Porberedende 

prøver 

Til Menighet sfakul tetet s forelesninger er det fri adgang 

for alle. De forskjellige 

seminarøvelser og kurser samt 

fakultetets praktisk-teologiske seminar er åpne kun for innskrevne 

studerende. Det samme gjelder lesesalene. Dersom 

noen ønsker å 

følge visse serier av forelesninger og øvelser 

uten sikte embetseksamen 9 kan han bli innskrevet som hospitant. 

All undervisning er gratis. 

c. O iT e 

over 

at 

De forberedende prøver omfatter filosofi j gresk, hebraisk og 

latin. De som har tatt latin, event. gresk j gymnaset, slipper 

prøver i disse Eksarnen avlegges ved Det historiskfilosofiske 

fakultet ved Universitetet (i Oslo eller Bergen), 

hvor man alt melde seg opp. For å kunne melde seg til 

prøvene er det nødvendig å være innmeldt ved dette fakultet 

(eller overhodet ved Universitetet)j forutsatt at man er 

innskrevet ved Menighet sfakul tetet og har sitt studiekort i 

orden. Derimot man være immatrikulert ved Universitetet. 

Ved immatrikuleringen får en et akademisk borgerbrev (som en 

også må fremlegge når en melder seg opp til embetseksamen ved 

Menighetsfakultetet). Nærmere opplysning om immatrikulering i 

Oslo får en i Universitetets sekretariat (Urbygningen, Karl 

Johansgt.); likeså i Studenthandboka. På skjemaet for melding 

til immatrikulering bør en som 'Istudium eller fag ll oppføre 

"Forberedende prøver for teologi (Menighetsfakultetet)1I (skriver 

en bare llteologi ll , kan det lett hende at en i Universitet 

Gts statistikk blir regnet som hørende til Universitetets teologiske 

fakultet). 

Eksamenskrav og pensum for d8 forberedende prøver ved 

Uni versi tetet i Oslo finner man i heftene 1) 'IExamen philo-

6. 

I. 

Porberedende 

prøver 

sophicum. Forberedende prøve i filosofi. Studieplan og eksamensoppgaver!! 

og 

2) IIForberedende prøve i latin, gresk og hebraisk. 

Studieplaner l1 ; begge fåes kjøpt i Universitetsbokhandelen. 

Opplysninger også i Studenthandboka. Etter at pensum i 

gresk er redusert til 120 sider (klassisk), må studenter som 

bare har lest dette pensum, gjennomgå et kursus i koinegresk 

som anordnes av Menighetsfakultetet. 

Dette kurs må en ha tatt 

senest innen en melder seg opp til embetseksamens 1. avdeling. 

(Bestemmelsen om koinekurs gjelder ikke studenter som har lest 

minst 30 sider koinegresk til forberedende prøver eller i skolen. 

) 

i fagene til de forberedende prøver er 

henlagt til Det historisl(-f:Llosofiske fakultet; se nærmere] i 

(som utkommer hvert semester), hvor man 

ved elp av innholdsfortegnelsen finner de 4 fag (katalogen 

fåes gratis i Universitetets sekretariat). 

Da denne undervisning 

imidlertid delvis er flyttet til Blindern, anordner Menighetsfakultetet, 

for å spare studentene for tidskrevende reiser 

:i.nnen 

, for tiden et eget manuduks,jonskurs i gresk. De som 

følger dette, behøver ikke samtidig å følge undervisningen ved 

Universitetet i dette fag. Om obligatorisk kursus i ~oine-· 

gresk se ovenfor. 

Nærmere opplysning om disse .kurs og eventuelle 

andre kurs av denne type 

for innføringskurs eller gjennom oppslag. 

man hos fakultetets lektor 

Ingen student kan melde seg opp til teologisk embetseksamen 

uten å ha bestått de forberedende prøver. 

b. Vink for studJ-et.: 

Det er viktig at man under arbeidet med de forberedende prøver 

innretter seg praktisk og leser effektivt. 

For å hjelpe studentene 

med dette har fakultetet utgitt et forslag til studie 

QRElegg for de to første årene det er for de forberedende fag 

og for innføringskursene (om disse siste se neste avsnitt). 

Dersom man gjør bruk av denne eller en annen rasjonell plan, 

bør de som ikke har latin-artium kunne ta de 

prøver 

2 år$ 

forberedende

. 

Forberedende prøver 

Innføringskurs 

Generelt kan følgende råd tilføyes. Det er neppe hensiktsmessig 

å lese bare ett fag om gangen. 

All erfaring viser 

at det som er fort lært 9 faller fort ut igjen 9 il(ke minst når 

det gjelder språk. Den mest effektive måte å lese på er å lese 

parallel t 9 ikke bare ett fag om gangen. Foran hver prøve 

en selvsagt konsentrere seg om vedkommende fag. 

Dette gjelder 

f. eks. for filosofien, som en bør ta allerede i det første 

hø:::,ts",mester. Men i samme semester bør e11, særlig etter at 

man har gjort seg ferdig med denne prøve, komme i gang med et 

av ne. Jfr. fakultetets studieopplegg og søk nærmøre 

veiledning hos lektoren for innføringskursene! 

For at studiet av de forberedende fag skal bli interessant 

og betydningsfullt 

en holde seg for øye hvor viktige 

disse er for det nde studium. Forsøk å se fremover 

og tenk at hver greEok eller hebraisk form og ng 9 

hver glose i de e siden skal komme til te i det 

teol ske studium! Husk at siktet med å lære er å 

bli i stand til å lese den Hellige Skrift i 

forstå utviklingen i kirkens historiel Vær 

det er 

i 

å lære å tolke Skriften uten eksakte 

ikk og formlærel 

ne og å 

klar over at 

2) 

Studenter som hold8r med de forberedende prøver 9 har ofte 

klaget over at denne tid er opptatt utelukkende med tørre språkstudi.er. 

Innføringskursene er opprettet for å hj elpe på dette 

ved å gi studenten en kontakt med det egentlige te ol ogi ske studium 

allerede dette trinn. Samtidig skal kursene være en 

hjelp til snarest å komme i gang med studiet, slik at en unngår 

at kostbar tid blir bortkastet. 

a. De obligatoriske kurs: 

Disse skal studentene følge ~3amtidig som de leser til forberedende 

prøver. Hensikten er at en allerede i denne tid skal 

få et visst kjennskap til teologiske problemer, særlig innenfor 

de eksegetiske di.sipliner, og tilegne seg noe av den bt 'belkunn-

som er forutsetningen for et fruktbart studium. 

Ved oppmeldingen 

til teologisk embetseksamens 1. avdeling 

8. 

r. 


man fremlegge 

attest for at man på tilfredsstillende måte har gjennomgått 

de obligatoriske innføringskurser. 

kursene i 1, eller 2. studiesemester. 

Det tilrådes å begynne 

Emnene er: 

1. Innføring i det teologiske studium (teologisk 

encyklopedi, en oversikt over metode og elementære spørsmål i 

eksegese j kirkehj.storie og systematisk teologi), 2t~ timer i 

høstsemesteret (2 t. pr. uke). 

2. Gammeltestamentlig og nytestamentlig bibelkunnskap, 

tilsammen 56 timer fordelt to semestre (en dobbeltime pr. 

uke i 12 uker om høsten og 16 uker om våren). 

3. IsraE:lls og pe~dGdommens hi::;torie. og bibelsk_&.e

I. 


Oversikt 5 

teoretikum 

Dette kurs forutsetter noe kjennskap til grunnspråkene j 

men er likevel i første rekke beregnet på å følges samtidig med 

at man leser til forberedende prøver. 

3) Om gangen i hovedstudiet (teoretikum) 

Innføringskursene danner alt overgangen fra de forberedende 

prøver til selve studi et og skal hj elpe ,studenten til letten) 

å komme i gang med dette. 

Studiet omfattor 4 hoveddi sipliner l nemlig Det gE;llllle 

testamEmte, Kirkehistorie 5 Det ,nye tGstament~ og Sy_stGmatisk 

som alle er gj enstand for skriftlig hove e ved 

eksamen. Dertil kommer som kun er enstand 

for skriftlig biprøve og for spørsmål i forbindelse med 

muntlig prøvG i G. T. Til biprøve kan man komme opp i 

visse fag innenfor h.oveddisiplirwne. !lJlcrmere om eksamenskrav-- 

ene l se under de enkelt e di sipliner og i Eksamensreglementet. 

Foruten i de nevnte disi neI' gir sfakultet og 

undervisning i Misjonsvitenskap, uten eksamensprøve. 

I kraft av lov av 13. mai 1913 har Meni sfal:i:.ul t et et 

rett til å avholde 

som Universitetets. I samme lov foreskrivGfo det at pensum ved 

Menighetsfakultetet skal være av tilsvarGnde størrGlse som for 

UniversitGtets teol ske embetseksamen. I a1t vesentlig vi.1 

derfor pensums ,eksamenskravene og studieordningen være 

de samme ved de to fakulteter. ~'il Universitets-fakultetets 

pensum jfr. Plan for det teologiske studium utarbeidet av Det 

teo1ogiske fakultet 9 Universitetet i Oslo, 8. utg. 1 5. Også 

se1ve eksamensreglementet ved Menighetsfaku1tetet faller i sak 

sammen med det tilsvarende reglement for det annet fakultet; 

begge er også fastsatt ved Kgl. reso1usjon. Menighetsfakultetets 

eksamensreglement er avtrykt nedenfor under D 1 (s. 12). 

Disse likheter med Universitetets teologiske studium 

er både nødvendige og verdifu1le for Menighetsfakultetet, nem- 

1ig som akademisk høyskole med en offisielt anerkjent eksamen. 

Studenten vil imidlertid under studiet snart oppdage at Menig-

10 • 

hetsfakultetet i 

.L • 

Oversikt, 

teoretikum 

sin forskning og undervisning representerer et 

annet syn på teologiens vesen og oppgave enn det som gjerne er 

det herskende ved vår tids universiteter; jfr. ovenfor i Innledningen. 

Dette vil også komme til syne i studieplanens anvisninger, 

bl.a. i de bøker som anbefales. 

P.d.a.s. tilstreber 

studj.eplanen at studentene skal oppnå en allsidig orientering i 

samtidens teologiske litteratur og debatt. 

Teologisk embetseksamen kan tas i 

to avdelinger, men 

også samlet for dem som ønsker det. Til 1. avdeling hører G. T. 

og Kirkehistorie, dessuten Religionshistorie, til 2. avdeling 

N. T. og Systematisk teologi. De fleste tar hver avdeling for 

seg. 

ennomsnittlig kan for tiden beregnes 8 semesters studietid 

etter forberedende prøver fram til avsluttet embetseksamen. 

Viktig er at man forstår å fordele tiden riktig de forskjellige 

disipliner. Men samtidig 

studiet betraktes som en 

helhet, og de for ellige disipliner bør til en viss studeres 

parallelt med hverandre. Særlig elder at en bør arbeide 

med Det nye testamente 9 som inntar en sentral pla,ss i studiet, 

ennom hele studietiden. Det er ikke tilrådelig å utsette N. T. 

til man er ferdig med 1. avdeling - 

dette vil bringe hele studiet 

ut av balanse og dessuten føre til at den gresk man har lært, 

i emmeboken. En elp til å holde gresken ved like er det 

obligatoriske kursus i koinegresk (se ovenfor s. 6). 

De viktigste hjelpemidler i 

studiet er undervisningen og 

lærebøkene. Disse to ting hånd i hånd under hele studiet, 

men det er naturl at man hører flere forelesninger i begynnelsen 

av studietiden. Deltagelse i seminar og andre øvelser 

er et av de viktigste midler til å bli innført i 

problemer og teologisk tankegang. 

Her foregår også den fruktbare 

tankeutveksling mellom lærer og student. 

de teologiske 

Det fulle utbytte 

av seminar og øvelser får man først om man deltar aktivt ved 

selv å levere en oppgavebesvarelse. 

Enhver student bør bli medlem 

aven av de E';k.§eget~ske foreninger, som i tidens løp har 

vært av stor betydning for opplæringen i 

bibeltolkning. De siste

11 • 

Oversikt l 

teorettkum 9 

praktikum 

årene har man også begynt å danne tilsvarende foreninger for 

systematisk teologi. 

Jo nærmere man kommer eksamen, 

jo mer må man samle seg 

om bestemte lærebøker og håndbøker. Like må man da dra nytte 

av de notater man selv har gjort under lesningen og de referater 

man har skrevet under forelesningene. 

Mange studenter har 

under eksamensforberedelsen stor nytte av såkalte kollokvier 

sammen med en kamerat. 

angi tt i 

nye student 

Hva lærebøker og litteratur, finner man dette 

studieveiledningen under de enkelte disipliner. Den 

til å begynne med se bort fra det meste av de 

avsni tt som gj_r litteratur for !!videre orientering II , IlSU erende 

lesning ff 

0, lign. Meningen er at studieI)lanen skal kunne 

være til hjelp både for begynnerstadiet og for videregående 

studier og til en viss grad også for spesialstudier. 

,slike anvi.sninger for supplerende lesning har man bruk 

for f.eks. når man skal skrive en svareIse. Enda mer 

litteratur trenger man dersom man vil levere en 

hvis karakter kommer med 

nesbyrdet (se Eks.regl. § 5; nedenfor D 1). En slik undersøkelse 

være innlevert til fakultetatD dekanuB innen begynnel- 

Ben av det samaster en vil avlegge 2. avdelings eksnmen i. En 

må konferere med faglæreren angående v3lg av emne. 

studietiden ved et slikt arbeid blir noe forlenget - 

,sel v om 

hvilket er 

sannsynlig -, så kan man være forvisset om at man får et tilsvarende 

utbytte. 

fortsatte studier etter eksamen. 

på denne måten legger man også grunnen for 

4) Det praktisk-teologiske seminar 

AVDlutningen på det teologiske studium dannes av det praktiskteologiske 

seminar som strekker seg over 1 år. Dette kurs går 

ut på å gi en forberedelse til prastetj enesten i Den norske 

kirke og er nødvendig for dem som skal inne j. elenne tjeneste. 

Derimot er det ikke nødvendig for dom som vil bli f.eks- lærere . 

Om seminaret, se nedenfor under • VIII (s. 93 ff.).

12. 

I. 

Eksamensreglement, 

embetseksamen 

D. 

Eks ame nsI' e gle men t 

etc. 

1) Reglement for teologisk embetseksamen fastsatt ved kongelig 

resolusj on av 13. februar 1959, kongelig resolusj on av Yl. 

august 1962 og kongelig resolusjon av 17. november 1967. 

§ 1. 

Den teologiske embetseksamen omfatter de i Universitetsfundas 

av 28. juli 1824 § 32 nevnte fag. 

Eksamensfordringene i de enkelte fag er nærmere angitt 

i sfakultetets studi , som utarbeides av professorrådet 

og godkjennes av Kirke- og undervisningsdepartementet. 

Den teol ske embet seksamen omfatter t o avdelinger. 

Begge avdelinger best av skrift og muntlige prøver. 

De skriftlige arbeider sensureres av tre sensorer, hvorav 

de to skal være lærere ved Menighetsfakultetet oppnevnt av 

profe.ssorrådet 9 og den tredj e en teol sk sakkyndig utcmfor 

fakul tetet 9 oppnevnt av Kongen. De muntlige prøver holdes først 

etter at sensuren for de skriftlige arbeider er kunngjort, De 

bedømmes av den lærer som tjenestegjør som eksaminator, sammen 

med to sensorer, hvorav den ene sk8~ være den av Kongen oppnevnte 

sensor. 

§ 3· 

De skriftlige prøver best for alle kandidater i besvarelse 

av skriftlige oppgaver ved klausurarbeid ~1e sfakultetet. 

Oppgavene er følgende: 

Ved første avdeling: 

A. To hovedprøver, hver med 10 timer til besvarelse, nemlig: 

1. En oppgave i Det gamle testamente. 

2. En oppgave i kirke- og dogmehistorie. 

B. En biprøve med 5 timer til besvarelse av spørsm~l innenfor 

alminnelig religionsvitens eller i en av kirkehistoriens 

di sipliner. 

Ved annen avdeling: 

A. To hovedprøver, hver med 10 timer til besvarelse, nemlig: 

,. En oppgave i Det nye testamente. 

2. En oppgave i systematisk teologi. 

B. En biprøve med 5 timer' til besvarelse av spørsmål i en av 

de nytestamentlige eller den systematiske teologis disipli 

neI'. 

Oppgavene ved de skriftlige hovedprøver gis innenfor de 

pensa som kandidaten har gjort til gjenstand for et mer inngående 

studium.

I. 

Eksamensreglement 9 

embetseksamen 

Hvilke kritiske utgaver av de bibelske skrifter i 

grunnspr~kene 

og hvilke andre litterære elpemidler det er tillatt ~ 

medbringe til eksamen 9 fastsettes i den teologiske studieplan. 

Den muntlige del av eksamen best~r 

Ved første avdeling: 

av følgende prøver: 

1, En muntlig prøve i Det gamle testamente. Denne ljrøve kan 

og omfatte spørsm~l i alminnelig religionsvitenskap. 

2. En muntlig prøve i de kirkehistoriske disipliner. 

Ved annen avdeling: 

1. En muntlig prøve i Det nye testamente. 

En muntlig prøve i systematisk teologi. 

(' 

'Y 5. 

Den teologiske embetseksamen holdes ved slutten av hvert 

semester etter kunngjøring fra fakultetets professorr~d. 

Oppmelding skj er skriftlig til hver avdeling innen den 

frist som blir kunngjort i hvert semester. Skrivelsen stiles 

til professorr~det og innleveres personlig til fakultetets dekanus· 

Oppmeldingen til første avdeling av teologisk embetseksamen 

skal inneholde en kort utsikt over kandidatens li v og 

studier med nøyaktig oppgave over de pensa han legger opp i de 

som hører til denne avdeling. Den skal dessuten være ledsaget 

av vi tnem~l om best eksamen arti.i.Ull j 

akademisk borgerbrev, 

vitnemål om best~tte forberedende prøver, vi tnem~l fra 

vedkommende faglærere om at kandidaten har deltatt i de obligatoriske 

kurser som til enhver tid blir krevet, samt kassererens 

k 1 ji. ttering for betalt eksamensavgift. Attest for deltakelse i 

ett semesters obligatoriske seminarøvelser i kirkehistorie skal 

fremlegges innen skriftlig eksamen begynner. 

Oppmelding til annen avdeling skal inneholde en rede· 

øreIse for kandidatens studier av de fag som hører til denne 

avdeling j med nøyaktig oppgave over de pensa han har valgt. 

Det er adgang til å avlegge begge avdelinger av teologisk 

embetseksamen i samme semester. Oppmeldingen skal da inneholde 

alle de nevnte opplysninger og være ledsaget av alle de 

nevnte vedlegg, dog s~ledes at attest for deltakelse i ett semesters 

obligatoriske seminarøvelser i kirkehistorie først behøver 

å fremlegges innen skriftlig eksamen begynner. 

§ 6. 

De kandidater som ønsker det, kan i tillegg til ~ underkaste 

seg de i §§ 3 og 4 nevnte prøver ogs~ innsende en sel v 

valgt vitenskapelig undersøkelse til bedømmelse. Et arbeid som

14. 

I. 


embet seksamen 

tidligere har vært bedømt som avhandlig for magister-, lisensiateller 

doktorgrad eller som prisoppgave ved norsk universitet eller 

høgskole, kan ikke innsendes. Avhandlingen må i tilfelle 

være innlevert til fakultetets dekanus innen begynnelsen av det 

semester da annen avdeling av eksamen tenkes avlagt, og skal være 

ledsaget aven nøyaktig fortegnelse over den litteratur som er 

brukt. 

Fakultetet oppnevner en spesiell komite på minst to medlemmer 

til å bedømme avhandlingen. 

§ 7. 

Dersom en kandidat ved sykdom er hindret fra å møte 

fram ved skriftlig eksamen og har innsendt legeattest, kan han 

gis til eksamen de følgende dager og gis anledning til å 

kontinuere ved en særskilt prøve. Denne skal _holdes så snart 

kandidatens helbredstilstand og forholdene for øvrig tillater 

det. Har han grunn av om forsømt mer enn en skriftlig 

prøve ved en og samme avdeling, kan han ikke gjøre krav særskilt 

kontinuasjonseksamen. For kontinuasjonsprøven betales 

ikke nye eksamensavgift. 

Blir en kandidat under sol ve den skri ftlige prøve, 

mens han arbeider sin oppgave, må han, før han forlater eksamensværelset, 

innlevere sitt arbeid til eventuell sensur. I 

motsatt fall be-traktes han som trådt tilbake. Dersom han samme 

innsender legeattest som blir godtatt, kan han 

til å kontinuere etter bestemmelsen i denne paragrafs første 

ledd. 

Kandidater som har avl 

unndra seg sensur for disse. 

de skriftlige prøver, kan ikke 

Dersom en kandidat som har de skriftlige prøver, 

ved sykdom el' hindret fra å avlegge eller fullende de muntlige 

prøver sammen med de øvrige eksamenskandidater, og innen den 

muntlige prøve innsender legeattest til fakultetet, kan han s 

adgang til kontinuasjon. 

§ 8. 

Det gis særskilt sensur for hver enlmlt prøve, ved samlet 

eksamen 10 karakterer, ved delt eksamen 5 karakterer ved 

hver avdeling. Ved sensuren brukes karakterskalaen Laudabilis 

prae ceteris, Laudabilis, Haud illaudabilis primi gradus, Haud 

illaudabilis secundi gradus, Non contemnendus. Karakterene for 

hver prøve påføres eksamensvitnemålet. For prøver som ikke el' 

bestått, gis karakteren Immaturus. 

Hovedkarakter gis først når annen avdeling er fullført, 

etter følgende regler: 

1. Ved fastsettelse av hovedkarakter brukes karakterskalaen 

LaudabiliB prae ceteris (Laudabilis med innstilling) 9 IJLi,Udabili 

s, Haud illaud.abilis primi gradus , Haud illaudabilis 

se cundigradu s.

15. 

I. 


embetseksamen 

2. Ved utregning av hovedkarakteren brukes følgende tallsystem 

for enkeltkarakterene: Laudabilis prae ceteris 1, Laudabilis 

2 1 Haud illaudabilis primi gradus 3, Haud illaudabilis 

secundi gradus 4 9 Non contemnendus 5. Karakterene for de 

fire 10-timers hovedprøver gis vekttall 2, de øvrige prøver 

vekttall 1. Tallene regnes ikke som karakterer og anføres 

ikke i protokoll eller vitnemål, men er hjelpemiddel ved 

utregningen. 

Tallsum inntil 21 gir hovedkarakteren Laudabilis prae 

ceteris j fra 22 til 35 Laudabilis~ fra 36 til 49 Haud 

illaudabilis primi gradus, fr,,), 50 til 62 l-laud illaudabilis 

secundi gradus. Har en kandidat tallsum 63 eller derover, 

er eksamen ikke bestått. Dessuten gjelder følgende regler: 

3. For å oppnå en viss hovedkarakter kreves tilsvarende! eller 

bedre karakter i minst ~n hovedprøve. 

~-. For å Laudabilis prae ceteris kandidaten ikke ved 

noen prøve ha dårligere karakter enn Laudabilis. 

5. For å Laudabilis kan kandidaten ikke ha Non contemnendus 

ved noen prøve. 

6. For å Haud illaudabilis primi s kan kandidaten 

ikke ha Non contemnendus ved mer cnn 6n hovedprøve. 

7. Med Immaturus ved noen skriftlig eller mu~tlig prøve har 

kandidaten ikke bestått eksamen. 

8. Den selvvalgte vitenskapelige undersøkelse får en bedømmelse 

som ikke regnes med i hovedkarakteren. Avhandlingens tittel 

og den bedømmelse den hr~lr 

eksomensvi'tneet. 

Bedømmelsen ut sene o batur 9 

Approbatur cum Lande, 

magna cum Laude. 

§ 9. 

1. Tar en kandidat etter bestått første avdeling samme avdeling 

ny 9 kan han velge hvilket av de to resultater som helhet 

han vil beholde. Samme regel elder for annen avdeling. på 

samme vilkår kan også førsto avdeling tas på ny etter bestått 

annen avdeling. 

2. Har en kandidat avlagt samlet eksamen i begge avdelinger og 

bestått 9 kan han ta hele eksamen på ny og velge hvilket resultat 

som helhet han vil beholde. Han har også adgang til 

å ta en av avdelingene på ny etter reglene j_ § 9,1. Har 

kandidaten ved samlet eksamen fått Immaturus ved noen prøve, 

enten innenfor første eller annen avdelings pensum, er eksamen 

ikke bestått. 

Har en kandidat bestått 1. ~vdeling9 men går opp på ny 

til samlet eksamen, kan han errten beholde sin 1. avdeling 

eller sin samlede eksamen. Han har derimot ikke adgang til 

å kombinere karakterene fra 1. avdeling med karakterene for 

2. avdelings fag i den samlede eksamen.

16 . 

§ 10. 

I. 


embetseksamen 

Ved mottakelsen av eksamensvitnemål skal kandidaten avlegge 

et løfte, som han bekrefter med håndslag, om at han vil 

I'leve og lære i overensstemmelse med Guds hellige ord". 

§ 11. 

Dette reglement trer i kraft fra 1. september 1959. 

Endringene av 17. november 1967 (§§ 8 og 9) trer i 

kraft fra 1. mai. 1967. 

2) 

Oppmelding til embetseksamen 

Angående vedlegg m.m. se 

uten oppsI 

jøros hvert semester ved opp- 

Eksame ementet § 5 og dess- 

~ed 

de skriftlige 

sfakulteteto 

1. Kandidatone må innfinne seg presis om morgenen og i tilfelle 

sykdom eller annen hindring melde fra om dotte i god tid. Kommer 

en kandidat først etter at oppgaven er opplest, kan han ikke 

delta i dagens prøve, mon kan etter søknad gis til å kontinuere 

i denno prøve. 

2. Følgende litterære hjelpemidler er tillatt: a) G.T. 

hebraisk, b) Se nta, c) N.T. gresk, d) hebraiskaramaisk 

leksikon til GoT., e) hebraisk konkordans til GoT., 

f) gresk konkordans til N.T" allo kun i slike utgaver som fakultetet 

enner. For tiden godkjennes følgende utgaver: 

G.T.: Kittel, 7. . eller senere (hvori innarbeidet varianter 

fra- dødehavstekstene )* Septuaginta: Rahlfs el1e1' Swete i 

N.T.: Nestle J siste eller nest siste utgave - (for tiden::::: 25: 

og 24. utg.),-dessuten Huck-Lietzmanns Synopse eller/og 

K. Alands Synopse; lek;ifo~ ~ir ~.~.7 Gesenius-Buhl, 17. utg. 

eller/og -Koehler (med ementum .ko~kordans- til--G.T. : 

~i~o~S~Yl- ~onkordans til N.T.: ~c~m~l~e~. 

Etter særlig tillatelse kan også and1'e 

konkordanser nyttes. Bøkene kan medbringes til 

dog Synopsen kun ved nytestamentlig hovedprøve. 

tekstutgaver'log 

samtlige p1'øver, 

Kandidaten anmerker på besvarelsen hvilket leksikon som 

er nyttet til G.T. og hvilken tekstutgave som er brukt til G.T. 

og N.T. Zet chenerklarung og Erli':luterung der Akzente til Ki t 

tels utgave-samt Explanat''io signorum-til-Nestle tillates medbr 

akt. - - - - - - - - - - 

Ved skriftlig eksamen i kirkehistorie er det tillatt å 

medbringe ~eErl ~e!t~n~o~: Documents of the Christian Church, 

* T~5,blit:l rlebr~~1tca ;-)ttlt

17. 

I. 

Regler for skriftlig 

eksamen 

2. utg. 1963. Dette er en prøveordning som gjelder 

"FegnetfraogmedH høst-sem esteret Ordningen gjelder 

for biprøven. 

li'. '!.;; _': / ' 

3. I tekstutgaver tillatesl';t;rnd·er"s4r:l~Le.kni.ngep··ay lesemåter i 

Likeså tillates tilføyelse av lesemåter eller konjek~ 

turer som leke finnes j. apparatet 9 også angivelse av grunnlag 

eller motivering for disse, således at man herunder kun nytter 

de vanlige tegn eller termini som forekommer i apparatet hos 

Ki ttel eller Nestle . I G. T. kan dessuten i margen være avmerket 

den tradisjonelle kildesondring ved hjelp av de vanlige bokstavtegn 

og eventuelt ved bruk av forskjellige farger. Ut over 

dette er i tekstutgavene ingen tilføyelser, merker eller understrekninger 

tillatt, i leksikon og konkordans overhodet ingen. 

Dog tillates i Koehler understrekninger av tall og bokstaver som 

betegner begynn~l;e~ ~v underavsnitt i artiklene. Likeså tillates 

alfabetregister i leksika og konkordanser. Ingen slags 

notater medbringes eller nyttes ved prøvene, heller ingen 

form for oversettelser. Har noen med seg sitt lammetestamente, 

dette innleveres til inspektøren før oppgaven leses opp. 

4. Kandidatene har ved en hovedprøve 10 timer til disposisjon, 

ved en bi prøve 5. Besvarelsene innlever(:!s senest når tiden er 

utløpet, uten hensyn til om de er ferdige eller ikke. 

5. Det legges vekt 

besvart. 

at on 

isk oppgave er fullstendig 

6. ns ordlyd avskrives etter don tildelt o oppgave seddel 

og settes på besvarelsens tittelside. Derunder skrives det nummer 

man har trukket, derimot intet navn. 

7. Dersom et innlevert arboj.d er vanskelig å lese grunn av 

utydelig håndskrift 9 forkortelser o. lign., må kandidaten væra 

forberedt på ikke å få sensur. Kandidatene nytter fakultetets 

pap:Lr. 

8. Blir en kandidat syk under en skriftlig prøve, må han innlevere 

sitt arbeid så langt det er kommet, dersom han ønsker å 

kontinuere. I motsatt fall betraktes han som trådt tilbake. 

Dessuten må han samme dag innsende legeattest. Blir denne godtatt, 

kan han gis adgang til å gå ('PP til eksamen under de 

resterende skriftlige prøver, og deretter, så snart forholdene 

tillater det, få adgang til å ta den forsømte prøve om igjen. 

9. Dersom en kandidat på grunn av sykdom er hindret fra å møte 

fram ved en skriftlig prøve og han har innsendt legeattest, kan 

han gis adgang til å kontinuere på samme måte som angitt i 

punkt 8. 

10. Kandidater som har avlagt de skriftlige prøver 9 kan ikke 

unndra seg sensur for disse. 

11. Ingen form for meddelelse 

uten gjennom inspektør. 

finne sted mellom kandidatene

18. 

r. 

Regler for skriftlig 

eksamen 

Organisasjon blant 

studentene 

12. Ingen kandidat må forlate sin plass mens eksamen pågår unntatt 

når han går ut ,for å trekke fri sk luft 9 eller for å gå på 

toalettet. Dette kan skje ved henvendelse til inspektør. Høyst 

4 kandidater kan være ute om gangen og da kun ledsaget av inspektør. 

Gruppen må til enhver tid være samlet. 

13· Ved opphold utenfor eksamenssalen, på spaserturer etc., 

ingen samtale om oppgaven eller prøvene eller overhodet om teologiske 

emner finne sted, verken mellom kandidatene innbyrdes 

eller mellom inspektør og kandidat. 

14. Tobakksrøkning kan finne sted utenfor fakultetets lokaler. 

'15. For øvrig har de vanlige regler som elder for fJkriftlig 

universitetsprøve, gyldighet for fakultetets prøver. 

Vedtatt i Menighetsfakultetets professorråd 2. april 1964. 

E. o 

e 

1) Studentsamskipnaden. En teologisk student som er innskrevet 

ved Menighetsfakulte~et, er dermed medlem av Studentsamskipnaden 

i Oslo og av Norsk Studerrtunion. Gjennom disse organisasj 

aner fremmes en :rekke sa]:i:8r som er felles for alle 

studenter i Oslo, henholdsvis alle norske studenter ( ormidling, 

s sesteder, helsestasjon, bokhandel, reisekontor 

osv.). Fakultetets studenter er ropresentert i Studenttinget 

i Oslo. Nærmere opplysninger om disse organisasjoner finnes 

i Universitetets Katalog eller i Studenthandboka (jfr. også 

Lov om studentsamskipnader og Reglement om Studentsamskipnaden 

i Oslo trykt i studentkortet). 

2) Studentutvalget består av 5 medleMner som velges på almannamøtet. 

1 av d~sse er medlem av studenttinget. Studentutvalget 

ivaretar studentenes interesser og representerer studentene 

overfor lærerne og fakultetets styre. Ved siden av studentutvalget 

består nå også et fagutvalg for de teologiske 

studenter og et for kristendomsstudentene. Almannamøtet (hvor 

også kristendomsstudentene deltar) 9 velger hvert semester 

blant studentene flere komiteer til å ta seg av forskjellige 

arrangementer som teologkvelder, samtalemøter, offentlige mø-

1 9 • 

r. 

Organisasjon blant 

studentene 

ter osv. Hertil kommer en rekke praktiske oppgaver som utvalgene 

tar seg av (stensilering og salg av forelesninger, søknader 

om moderasjoner o.l" helsesaker). Ordningen av studentorganene 

er for tiden under behandling. 

3) Falml tetsrådet består av lærerne og 3 representanter for studentene, 

nemlig studentutvalgets formann, en student valgt av 

almannamøtet etter forslag fra studentutvalget og dessuten 

praktikandenes tillitsmann. I praksis deltar for tiden også 

formennene i de to fagutvalg. Studentrepresentantene deltar 

i fakultetsrådet i behandlingen av saker som er av felles interesse 

om undervisning. studieveiledning og studieordning, 

bi blioteket og reglene for det, velferds- og disiplinærsaker, 

samt spørsmål som angår det kristel liv og samfunn ved 

fakultetet (se Grunnreglene § 9 og 10, p. 5). Under fakultetsrådet 

ligger også retningslinjene for teologdagene (for vidt 

disse kommer til Et fortsette).

20. 

Kap. rI 

...... =~ 

DET GAM L E T E STA MEN T E 

mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm 

Side 

Innhold 

A. Eksamenskrav 

2 

3 

4 

Pensum i eksegese og tekstgjennomgåelse 

Innledning og alminnelig bibelkunnskap 

Gammel testamentlig bi bel teologj. 

Israels historie 

B. Vink for studiet 

C. Alminnelige studiebøker 

2 

3 

4- 

5 

6 

Tekstutgaver 

Leksika 

Konkordans 

Grammatikker 

Oversettelser 

okryfer og psevdepigrafer 

D. Eksegetisk litteratur 

1) Kommentarverk til hele G. T. 

2) Kommentarer til det detalj eksegetiske 

pensum 

3) Det kursoriske pensum 

E. Innledning til G. T. 

2 

3 

4 

Håndbøker 

Tradisjonshistorie 

Litteratur-typene 

Teksthi st arie 

F. Israels historie 

G. Israels omverden 

H. Arkeologi og kulturhistorie 

J. Geografi 

K. Bibelteologi 

1) Den gammeltestamentlige religion 

2) Historisk oversikt 

3) Til videre studium 

L. Senj ødedommen 

1) Litteratur 

2) Qumranfunnene 

M. Forskjellig grunnsyn og metode 

21 

21 

22 

22 

22 

22 

24 

24 

24 

24- 

25 

25 

26 

28 

28 

28 

29 

29 

29 

30 

30 

31 

32 

32 

32 

32 

32 

33 

33 

33 

34

21 • 

n. 

Det gamle testamente 

Eksamenskrav 

1) Pensum i eksegese og tekstgjennomgåelse 

a. Detaljeksegese: 

Ca. 16 sider av Genesis og annen historisk litteratu~, 

for ttden: Gen. kap. 1-4; 11,27 - 12 9 9; 18; 22; 28; 49; Exod. 

• 19- 20. 

Minst 250 massoretiske VE3rs av Salme~l 

for tiden flg. 

utvalg: Sal. 2; 8; 19; 22; ; 24; 46; 50; 51; 7'3; 90; 97; 

103; 110; 139. 

Av profetene minst 20 sider tekst i Ktttels Biblia 

Hebraica, f.t. ett av 

eller 

eller 

l) Amos + JeB. 6-12, eller 

pensa etter 

2) Am o B + ,I er. 1, 1 - 4, 3 '1; 12, 1-6; l 59 1 5 - 21; 20, '7 -18 9 

3) Jes. 1-12; 2:::5-30, eller 

4) IVfika + Jar. 1,1 - 4,'3'1; 12,'1-6; 15,15-21; 2° 9 7-18, 

5) Mika 1-3 + 6 + Jos. 40 - 44,5; 45; 48-53, eller 

6) Hosea, med av avsntttene 4,4-19; 10,1-15; 

13 9 1 - 14,1; + J08, 6-12, eller 

7) !-losea, med av samme avsnitt som under 

21; 20,7-18, eller 

[-) ) Am o SI, 1 - 5; 2 I 6 _. 3, El,; 4 9 1 - 5 9 2'7; '7 9 1 - 1 '7 ; 9 9 7-1 5 + 

Je8. 40 - 44,5; 45; 48-53. 

b. Kursortsk pen~~_m grunnlag aven vit lig ovorsettelse: 

Histortsk stoff: 

32-34; Devt. 12; Dom. 1; 

1 Kg. 1 - 2; 17 -1 9; 21 - 2 2 ; 

Resten av Gen. 1 - 12,9; Exod. 21-24; 

1 Sam. 1-3; 7-12; 2 Sam. 6-7; 12; 

2 .9-11; '18-19; 22-23; Noh. 8+13. 

Minst 150 massoreti~lke vers av Salmene., f. t. Sal. 15; 

16; 29; 32; 42; 47; 48; 63; 82; (34; 88; 126; 130; 132; 137. 

Av profetisk litteratur gjennomg&es Jes. 61 og Jar. 30- 

31, dertil alle de deler av ovennevnte varianter av pensa fra 

profetskriftene (se l a, 1) - 8)) som faller-utenfor det valgte 

c1etF:,.ljeksegetiske l)ensum, med følg,:mde ._10B.n.i§l~._: 

For dem som legger opp variant 1, 2 eller 8 c1etaljeksegetisk, 

faller Hosea utenfor det kursoriske pensum. - For dem 

som legger opp variant 6 eller 7 detaljeksegetisk, faller Amos 

utenfor det kursoriske pensum. - .For dem som legger opp variant 

3, 4 eller 5 c1etaljeksegetisk, faller - etter valg - enten 

Arnas eller Hosea utenfor det kursoriske pensum.

22. 

rI. 


Eksamenskrav 

Vink for studiet 

Omkring 20 kapitler av visdomslitteraturen, apokalyptisk 

litteraj!ur og annet; f. t. Ordspr. 22,17 - 24,22; Job 1-14; Dan. 

2 + 7. 

2) Innledning og alminnelig bi belkunnsl~p. 

Det kreves et oversiktsmessig ennskap til innholdet i 

alle gammeltestamentlige skrifter og til deres opprinnelse og 

sammensetning 9 samt kunnskap om kanonhist oriens og teksthi st 0- 

riens elementer. Til de skrifter eller deler av skrifter som 

leses i 

kreves en mor spesiell innledning. 

3) Gammeltestamentlig "bi bel te ol ogi • Kravet:L denne di siplin omfi3,tter: 

a, Et noenlunde fyldig kjennskap til den gammeltestamentlige religions 

historie til og med den etterkanoniske tid (senjødedommen) 

• 

b. Et forholdsvis i nde e til innholdet i den 

testamentlige reli on (strUktur og egenart). 

4) 

et 

En kort utsikt over Israels historie inntil Jerusalems 

ødeleggelse 70 e. Kr. I samband med det hist ori ske st off 

en og tilegne seg det nødvendige e til Palestinas 

geografi 4 

B. V i n k 

Studiet av Det gamle testamente skal formidle de grunnleggende 

forutsetninger for en rett forståelse av de gtl. skrifter som 

vitnesbyrd om Guds åpenbaring i det utvalgte folk og som Guds 

ord til oss i vår Bibel. 

Dette krever kjennskap til grunnspråket, ennskap til 

den historiske virkelighet som disse skrifter står i relasjon 

til, og kjennskap til den gtl. nbaringsreligion. Det krever 

også syn for sammenhengen med den ntl. åpenbaring i. Jesus 

Kri stus.

23· 

Gjennom studiet skal en vinne innsikt i 

IL 



de metoder som 

hører hj emme i en vitenskapelig granskning av tekstene. En 

gjør bruk aven rekke arbeidsmåter som er felles for granskningen 

av litterære dokumenter i sin alminnelighet l så langt som 

disse metoder strekker til overfor de forskjellige sider ved 

forskningsobjektet. 

svarer til objektets kvalitative egenart. 

Og videre kreves det en arbeidsmåte som 

hører historisk og saklig sammen med en frelse 

Disse skriftene 

nbari ng ,som 

står i den guddommelige nyskc.l,peLse'3 tegn. Det krever at 

granskningen arbeider med forutsetninger og 

er som gir 

rom for vitnesbyrd om en guddommelig ngstale og n- 

baringshandling i Skriftens egen mening. 

så tidlig som mulig bør studentene følge de obligatoriske 

innføringskurs og de frivillige kurs. 

innføring i stoffet (studieteknikk 9 

Denne forelø 

• historie og geografi, 

tekst- og kanon-historie samt gtl. bibelkunnskap) vil være 

fruktbar for hele det følgende studium. 

En bør legge vekt 

å lese de gammeltestamentlige skriftøne i sammenheng. Se nærmere 

avsnittet om Innføringskurs (I, C 2; 

s. 7 f.). 

snart den tilstrekkelige ku i hebraisk er tilstede 

j bør en begynne arbeidet med det eksegetiske pensum, 

Den eksegetj_ske metode læres bec3t vod å f 

de forelesninger 

som s. Skal forelesningene dot fulle utbytte, bør tilhørerne 

på forhånd lese det tekstavsnitt som skal behandles. 

språklige kunnskaper blir da holdt ved like, og en får øvelse i 

å bruke de tekniske elpemidler. Det er viktig å delta i 

en eksegetisk forening. 

I samband med gjennomgåelsen av det detalj eksegetiske 

og kursoriske pensum bør en lese innledning til de skrifter 

en holder på med, og så etter hvert ta for seg innledningen til 

de øvrige gtl. skrifter samt tekst- og kanonhistorien, 

Studiet av bibelteologien kan gjerne gå side om 

med studiet av det detal;jeksegutiske og kursoriske pensum. 

side 

er riktig nok så at bibelteologien forutsetter det arbeide som 

utføres i de øvrige disipliner og sammenfatter frukten av disse 

De 

Det

24. 

IL 



Studiebøker 

under det spesielle sikte som bibelteologien har. Men en vil 

snart merke at eksegesen og bibelteologien støtter hverandre 

når det gjelder den praktiske innarbeiding i stoffet. 

En kan ikke regne med 

at det blir forelest over alle 

deler av pensum i løpet av studietiden. En betydelig del av 

stoffet 

litterære hjelpemidler. 

studenten sette seg inn i ved selvstendig bruk av 

Ved å ta del i eksaminatorier, oppgavekurs 

og seminarøvelser kan en 

den nødvendige veiledning 

og øvelse i mere selvstendig arbeide med problemene. 

c. k e r 

1) Tekstutgaver: Biblia Hebraica, ed. R. Kittel, 7. . og sene- 

- - ,.,... -. 

re; * - ~._H: ~o~h~n:G~t~s~e~n~ The Book of Isaiah (The Hebrew 

University Bible Project) 1965. nta: A. Rahlfs 9 

Septuaginta, I-Il, 1. utg. 1935 og senere; ~._B! ~w~t~, The 

Old Testament in Greek, I-Ill, 3.-4. utg. 1907-1912. 

Se nta med engelsk ovorsettelse: The Septuagint 

Version of the O.T. with an sh Translation and with various 

Readings and critical Notes (forlag: Samuel Bagster and Sons); 

apokryfene: The , Greek and ish (samme forlag). 

2) 

Leksika: L. Kohler: Lexicon in Voteris Testamenti Libros, 

kompletteres med L. Kohler - W. ner: e- 

mentum ad Lexicon in V.T. IJibros, 19 ); i). Y tg. i ny bear'beidelse 

ved ~a~m~a~t~e~ m. fl. er under utgivelse 1967 ff.; hittil 

utkommet: 'alef-tæbah. W. Gesenius - Fr. Buhl: Hebrliisches 

Handworterbuch tiber das Alte Testament. Alle nyt rykk av 16. e1- 

ler 17. utg. kan benyttes. 

'IEinzelworterbucher zum A.T. ", utg. på Topelmc:mns forlag, 

Berlin (Genesis; Jesaja; Psalmen; Dodekapropheton) kan være 

til hjelp,. men ikke erstatte de større leksika. Likeså med 

E. Hammershaimb: Genesis. En sproglig analyse, København 1957. 

3) Konkordans: G. Li sow sky: Konkordans zum Hebrai schen Al ten 

Te stament , 1958. 

-At. 

ny utgave 1968 ff. under navn Biblia Hebraica stuttgartjensia, 

ed. K. Elliger - W. Rudolph; hittil kommet Liber Jesai~e. 

- - - - - - - - - - - -

25. 

Il. 


,Studiebøker 

Eksegese 

4) Grammatj.kker: H. Birkeland: Hebraisk grammatikk, 1951. - 

Johs. Pedersen: Hebræisk Grammatik, 2. utg. 1933. H. S. 

R. Meyer: Hebraische 

----.- 

Grc:-unmatj.k, 1,1966 (bd. Il, III og Textbuch i vente). 

større grammatikker: G. Bergstrasser: Hebr. Grammatik,I-II, 

1918-1929. H. Ba~e~ : ~.-L~a~d~r: Historische 

Grammatik der hebr. SpracEe: T9~2: 

aa~l-B~ockelmann: 

~ 

Hebråische Syntax, 19 

- - - - - ~ - - 

5 ) 

E. Kautzsch - A. Bertholet : me HeiLige Schrift 

des Alten Testamenta, I-Il, 4. utg. 1922 f. 

I-IV, 2 9 

1929 ff. 

Det 

not ved F. Hvidberg, København 1942. 

S. Hichelet, 

..... "'.. _--~e 

te,stamente, 

6 ) 

psevde}Jigraf~.r: R. IL Charle s : Ap and 

-IJ-'a-e-'u-_d-'e'--'p-_-i---'-'""---~of the O. fL, 1=11,-191:3 (m~d innledning og anmer1:ninger); 

ny trykk 1963, E. Kautzsch: Apokryphen und 

Pseu des A.T.s., I-Il: ~.-u~g: 1 1 (med innledning 

og anmerkninger). H. Mosbech - H. J. Mygind: Det Gamle 

Testamentes apokryfisk~ ~ø~e~ I ~y-O~e~s~t~efs~9 København 

19 De apokryfiske bøker, utg. av Det norske bi sel 

3. The of the O. fr. Hevised Standard VerfJion, 

1957. De estamentlige grafer i OversætteIse, 

med Indledning og Noter, v

26. 

Il. 


Eksegese 

The International Critieal Commentary, utg. av Driver 9 Plummer 9 

BrIggs: 1904-ff.-(rcc): -De fleste-bInd foreldet.- Merk-imidlertid 

~.=A~ ~o~t~o~e~y_-_H~ ~._G~h~a~, The Books of Kings, 1951. 

Kommentar zum A. T., utg. av E. 8e11in, 1913 ff; senere utg. ved 

~.-RGd~l~h-m; fl: 1962 ff. (KXT}.- §i;t utkommet: w. Rudolph: 

Das Buch-Ruth. Das Hoho Lied. Die Klagelieder 9 

1962; -H: W. 

.!!e~t~b~r~: Der Predi.ger, og H. Eardtke! Das Eueh Esther,-1963; 

G. Fohrer; Hiob, 1963; o. Ploger: - Daniel, 1965; W. Ru 

-ea,-,966. - - - - - 

~a~d~u~h_z~m_A: ~., utg, av ~._E~s~fel~tl 1934 ff. (HEAT). Sist 

utkommet: tI]. Not.h: J osua 9 2. utg. 'I 53; B. Gemser: Spru.ehe 

Salomos, 2~-utg: 1963; K. Elli Leviticus,- 6. 

Ei blischer Kommentar, utg. av ~. _ N~t~l 19 ff. Metodisk og 

- -u~ to-date (ER). 

Populærvitenskapelig er Das A. 'J'. Deut;:"ch (Heues 

Gottinger Eibelwerk), . av V. Herrntrich- - . Weiser, med 

-----_.-.-- 

mange verdifulle bind (ATD). 

god til isk bruk av G. T. i f se og 

undervisning er serien Die Eotsel1aft des Alten ~~'estaments. 

Erl~uterungon atl. 8chriften, -: ;v-C;l~e; ~e;l;g-(~A~): 

2) 

a. Genesis: 

O. Proksch: Die Genesis, 2. • 1930; ny trykk 1967 (KAT, bd. 1). 

E.-K;:\nIg: -Die Genesis, 2. utg. 1925. - Ii. Gunl{el: Genesis, 

5,-utg: 1922 (HKAT). - C. iliestermann: Genesis; 1" ff. (utl{ommer 

heftevis) (BK, bd. 1).-':'- G,-'v": Rad: Das Erste Buch Mose, 

6. utg. 1 1 (A~:D, Teilb. 2.3.1); -si nevnte uten språklig kom· 

mentar , - En kombinas;i on av v. Had og Pr ol\:sch eller Konig anbefales. 

- E. A. Speiser: Gene~)is. 'l'he Anchor Hible 1, ~I 4 1 

oversettelse - med-anmerkninger til teksten og kortfattet lcommentering 

av :Lnnholdet. J3ra til og gammel orientalske enkeltheter, 

men gir svært lite til forståelse av form og innhold. - 

En verdifull populærteologisk tolkning gir VI. Zimmerli: 1. IVIose 

1-11. Die Urgeschichie, 1943, 2. utg. i ett Eind-1§57. 

b. Exodus: 

Georg BeET: Exodus, 1~n9 (HBAT, Abt. 3) • ..; Paul Heinisch: 

Ex;dGs: 1934 (Die Heil. Schrift des A. T., bd. I,-2~ katoIsk). 

En kombinasj on av de to sistnevnte anbefales. utg. av Beere 

kommentar er under forberedelse. 

Ivar P. Seierstad: Forelesninger over Exod. 19-20, 1964 (stens11ert).-: 

-H-; Noth: Dns Zwcite Dueh 1'108('). Exodus; 3. utg. 

1965 (ATD, TeIIE.-5}. uten ig kommentar. 

c. Amas; 

E. Sellin, 

1. -H~hftG: 

iDas Zwolfprophetenbuch, 2. utg. 1929 (KNr, bd. "12, 

Bosea - Mika). - E. Hammershaimb: Amos 9 2. utgI

27. 

IL 


Eksegese 

1958 (passende grunnbok). _. Theodore IL Robinson - Fr. Horst: 

Die ZwBlf kleinen Propheten, ~.-u~g: 19§4-(BB~T~ 1.-R~i~e~ Abt. 

14). - H. W. Wolff: Dodekapr on 2: Joe1. Amos, 1963 + 

1966 ff.-(;t~o~m~r-heftevis) (BK, bd. 14, 2). 

~._W::i:::e::: Die PropheUe des Amos, 1929. 

- V. Maag: Text, Wortschatz und Begriffswelt des Buches Arnas, 

9-(fortrinlig til det språklige). - A. KapeIrud: Central 

Ideas in Amos, 1956; ny trykk 1963. ~- H.'·W: Wol{"f;- Amos' 

..... _---- 

geistige Heimat, 1964. 

el. Jesaja: 

O. Proksch: Jesaja I (Jeg. 1-39L 1930 (KA'J\ bel. 9, 1). 

P.-Volz;:-· Je a II, 1932 (KN]'. bel. 9, 2). - Aa. Bentzen: 

Je a, bd. I-Il, 1943-1944. Vel til Je~a3a-o~ Be erojesaja. 

- Ivar P. Seier"tad: Forelesninger over profeten 

Jesaja, kap: , 19~6~ ;t~nsilert studentrefarat; senere 

antatte Universi'totsforl _. H. V/ilelberger: 

Jesaja, 1965 ff. (utkommer hefteviE») (BK, bel. 1()): - - - - - 

e. De som velger et av de (jfr. Eksamenskrav, 

A 'l a), kan til MH;:a 18s8 E. So11in iDas ZVlol enbuch 

(KAT, bd, 12), ei-le; Robi.nson i Die Zwolf kleinen Propheten 

(HBAT, 1. Reihs j A'bt.-14): ---'ril it!. Rudolph: 

Jeremia, 2, . 1958 (HBAT 9 1, R. j Abt. -12) •... -- l Bevterose 

Vols og Ilentzen under Je a (d); c. R. Nort~ The 

8econd I,8aia11, XL-TV, 1964. 'hl • W,-l!lolff: 

opheton 1. Hosea, 2. 9 Ed: ~4: 1). 

S. Mowinckel: Jes a, 1949; J. Skinner: 

Pr on. es in -th.e I,ife of J ereniiah-; '2. - - 

utg, - Ivar P. Seierstad: Die Offenbarungserlebnisse 

der Pr en os~ Je;a}a-u: Jeremia, 1946; ny trykk 1 5. 

H. Birkeland: Jeremia, 1950. 

Verdifulle populære fortolkninger i ATD og BAT: 

W. Eichrodt: Der Heilige tn 1.'3rae1 (Jes. 1-12L 1960 (BAl', 

,.... - - - -\- 

bd. '17, 1). - O. Kaiser: Der Prophet Jesaja, .1-12, 

1960, 2. utg. 1 3/''': A. !i/eiser: Jeremia 1-25,13, 4. utg. 

1960; Jeremia 25,14 - 5~,-3: ~t~. 1960 (ATD,bd, 20/21, i ett 

bind 1961). - C. \:!estermann: Jesaja 6,1966 (ATD, bel. 

19). - H. Frey:- -Das-Biich der Weltpolitik Gottes (Jes. 40-55), 

5. utg. 19§8-(BAT, bd. 18). 

f. Salmene: 

Aa, Bentzen: Fortolkning til de gammeltestamentltge Salmer, 

1939: ~ -Hans-Joachtm Kraus: Psalmen, I-Il, 3. utg. 1966 (BK, 

bd. XV, 1:2}.-"::- ~,-W~i~e~:- Die Psalmen, 7. utg. 1966 (ATD, 

bd. 14/15); uten sp~å~lig-kommentar, men verdifull saklig fortolkning. 

- Stensilert stuelentreferat av Seierstads forelesninger 

over pensum i Salmens, utg. av stud~n~u~aIg~~ved M,F' j 

bd. I-Il, 1968. Sal. '1'3, 90, 103, 139 etter lydbåndopptak, de 

øvrige etter (mer eller mtndre forkortet) håndskrevet referat.

28, 

IL 


Eksegese 

Innledning 

Må kombineres med generell innledning til Salmene, helst innledningskapitlet 

hos A. Weiser eller det tilsvarende hos H. J. 

Kraus (se ovenf or) • 

God oversikt over de generelle innledningsspørsmål gir 

også C. Westermann: Der Psalter, 1967, og Chr. Barth: EinfUhrung""ii; 

e Psalmen, 1961. - Større verk:- H.-Gunkel- 

------ 

~._B~g:i~h.:. Einleitung in die P~3almen9 19'33. 

Monografier: S. Mowinckel: Offersang og sangoffer, 

1951; i eng. oversetteIs~:- ~h~ ~salms in Iaraells Worship, 

1-11,1962. C. VJestermann: Das IJoben Gottes j.n den 

Psalmen, 3. utg: T9~6: ~-Karl-Heinz Bernhardt: Das Problem 

der altorientalisehen Konigsldeologie,-'196T ", • VIII). 

Det følge forelesninger n~r anledning :J • Por øvri, g 

kan en bruke en av de nyere 11 

tenskapelige kommentarserier, 

helst ATD, 

Eksempelvis nevnes nde kommentarer: G. v. Rad: 

Das }lirste Bueh Mose, 6. utg. 1. - ['1. Noth: Da.'s Zweite- 

Bueh IvJose 9 3. u • '1965. G. V. Rad: - DSts FUnfte Bueh Mose, 

19649 - H~ W., I{ert e cher JOSUEi 9 

Il:Lchter 9 

I~·utb. '3. 

utg. '1965: "" Samrrle: -'Die Ejamucl-BUeber 9 2. utg. 1960. 

A. Weiser: Die Psalmen, 7. utg, 1 6. - Fl. Hi 

~p~li~he.- Das Hohe Lied. Das Bueh Esther, 7. 

A. Weioer: Das Dueh Hiob, tj. 3. - N. 'Jf. Porteus: 

Das bueb, 1962. Alle disse fra serien - ~e~tament 

Deu"tseh. - Til Kongebøkene kan en bruke M. Hehm: Die 

Etleher der Kordge, 1954(katolsl~·); M. Noth: K3nige,···1964 ff. 

(BK, bd. 9); J. Fieh"tner -. K. D. E\ricko:- Das erste Buch von 

den Konigen, 1964.- -- Til NeEem;ia:- E.-E3chneider: Die Bueher 

Esra und Nehemia, 19 (katolsk). -JeremIa~ A. Weiser: 

Der Prophet Jeremia. • 1 - 25,14, 5. , ~d: ~OJ. 

- Til Jesa~a: O. Kaiser: Der Prophet Jesaja. Kap. 1-12, 2. 

utg. 1963 (A'I'D,-bd.-17): - Til Devterojesaja: C. Westermann: 

Der Prophet Jesaja. . 40-66, 1966 (ATD; ~d: ~9J. 

~hl Eosea og Hika: A. Wei ser: Das Buch der zli!olf kleinen 

Propheten, I, s.-utg:- 1967-( D, bd. 24). 

1 ) Håndbøker 

E. Inn led n i n g t i l Det gam l e 

t e sta men t e 

E. Sellin - G. Fohrer: Einleitung in das Alte Testament, 10. 

utg. 1965. - A. \,leiser: Einleitung in das Alte Testament, 

6. utg. 1966. - G. W. Anderson: A eri tieal Introdueti on to 

"

29. 

IL 


Innledning 

the Old Testament, 1959 (mangler teksthistorie og er meget knapp 

til kanonhistorien). 

større håndbøker: Aa. Eentzen: Indledning til det 

Gamle Testament, 1941; engelsk utg.:- -Introduction to the Old 

Testament 9 3. utg. 1957. - O. Ei ssfeldt: Einlcd tung in das 

Alte Testament 9 3. utg. 1964:- - - - - - - 

§e!l~n_-_F~h~e~ og ~e!s~~ gir begge tilstrekkelig kunnskap 

i 

spesiell innledning, teksthistorie og kanonhistorie. 

Seierstad: Innledning til det Gamle testamente, bd. I-Il, 1967 

(stenSilert, utg. av Studentutvalget ved M.F.). 

Inneholder spesiell 

innledning til de gtl. skrifter, samt tekst- og kanonhistorie. 

- H. fl. Boyvl The Growth of tho Old Testamerrt. 

1967. For liten, men tjenlig til oversikt. 

2) 

De nevnte og flere andre Innla 

t:il 

G. T. er fremdeles sterkt preget av den litterærkritiske forskningstradisjon. 

Studenten bør også stifte bekjent med ar~ 

beider som legger vekt 

t. eks. 

tradisjonshistoriske synspunkter, 

I. Engnall: Gamla Testamentet. En traditionshistorisk inled- 

- - - ~ - 

ning, 1 9 

1 5; E, Nielsen: Oral Tradition. A 110dern Problem 

in O. T. Introd~lction: 1954 (StUdies in B:Lbl. Theology, No. 11); 

~,_S~ 9hilds: Memory and Tradition in Israel, 1962; s H. 

Gardon: Horizons in Old Testament Literature, Ve nor N. Y. 

1" -- Kort overblikk r R. Rendtorff: Das vlerden des Al ten 

Testaments, 1959. 

---~ ...... _-- 

3) Litteratur-typene kan en oversikt over ved å lese tilsvarende 

avsnitt hos Sellin - 

Fahrer, Weiser, Eissfeldt eller Bentzen. 

K. Koeh: \;Jas ist Formgeschichte' Neue \'lege der Bibelexegese, 

2. utg. 1967: K. - fl. Eernhardt: Die gattungsgescrJichtliche 

Forsehung am Alten Testament als exegetisehe Methode, 1959 

(kortfattet orienterin~). 

Videre: S. Mowinckel: Innledning til Salmeboken, i 

GTMMM, IV, 1955, ;.-9-fl.- - a. \'lestermann: Grundformen 

prophetischer Rede, 2. utg. 1§6~.-: 5.-H~lm~: Gamla Testamentets 

litteraturhistoria, 1938. - St0~r~ ~å~dEok: J. Hempel: 

Die al thebraische Literatur und ihr hellenistisch-jUdisches 

Nachleben, 1930. - ~l. _- ~. _ B~e:;:k~r~ Redeformen des Rechtsleben 

im A.To, 1964.

30. 

IL 


Innledning 

Israels historie 

Omverden 

4) Som oppslagsbok til teksthistorien anbefales E. WUrtwein: Der 

Text des A. 'I'. Eine EinfUhrung in die Biblia-Hebraica von R. 

Kittel, 3. utg. 1966. - B. J. Roberts: The Old Testament Text 

------_. 

and Versions , 1951. _. Til veiledning i tekstkri tisk metode se 

den nevnte bok av WUrthwein, • IV, eller IV!, Noth: Die \I/elt 

des Alten Testaments: ~.-u~g. 1962, s. f1.- 

F, 

1) E. L. Ehrlich: Geschichte Israels, 1958 

231/231a). Høvelig under av 

Il 

- G. W. AndGrson: 

The History and Heli on of Israel, 1 - A. S • Ka Il e 1- 

rud: Israel fra de eldste tider til Jesu fødsel, 1960. 

,John Bright: A Hi-story of Israel, 1959. Noe fyldigere, men 

me verdifull grunn av sin strengt historiske orientering, 

med sunn kritj.kk av gjengse doktriner. -, M. Noth: GE,schj.chte 

Israels, 5. utg. 1963. Noths behandling av-I~raeIs eldste historie 

er utilfredsstillende. Jfr. kritikken hos J. Bright: 

Early Israel in Recent History Writing, 19 Der~ No~h~ 

. V,rr., Vol. 7, 1960, s. 278 ff.; C. Vlestermann: 

--~_._--- 

BUcherei, bd. 24, 1964, s. 39 ff. 

2) Større verk til videre oriente:c':i.ng: G. Rieciotti: The History 

of Israe1 9 

I-Il, '1955•.- R, Kittel: se ctte eies Vol1

31. 

IL 


Israels omverden 

Arke ologi 

Geografi 

Near East j 1959. - H. Gressmann: Altorientalische Texte zum 

------- 

Alten Testament, 2. utg, 1926; Altorientalische Bilder zum Alten 

Testament, 3. utg, 1954. 

-,_.,---- 

C. H. Gordon: Ugaritic Textbook, 1965 (tekster i transskrips 

Jon) • 

H. 

W. F. ~l~r!g~t~ The Archeology of Palestine; ny trykk 1956 (i 

Pelican Books; kortfattet, billig .). Samme: From the Stone 

to Christianity, 2. utg, 1957. 

Samme: Archeology and the 

Old Te stament , 3. utg. 1954, Alle disse er me givende. 

J. B. Pritchard: Archeology and the Old Testament, 1959. 

G. E. Wright: -Biblical Archaeology, ny .1962. - R. de 

-Das -Al te 1'0 stament und seine Le bensordnungen l r=1J: 9 960 9 

1" 1-(oversatt fra fransk), - K. Galling: Btbltsches lleallexikon, 

1937 (HBAT, bd. 1). - D. titan-rIlhomas (utgiver): 

Archae ology and Old Testament Study 9 -1 967 {meget- omfattende) • 

M. Kathleen Kenyon: Archaeology in the Holy Land, 2. utg. 1 5. 

: ~.=s~ ga~e~r~d~ -Med i bibeljord, 1 7 (populær). 

J. 

1) Mindre kartverk: Dreyers BibelatLls, 1961. - Nels Beecher 

Keyes: Bibelens verden i kart, ord og bilder, ved A. J. ørn'- 

Stockholm 1961 (mindre utg. av nedenfor nevnte verk). - H. H. 

The Teach Yourself Bible Atlas, 1960w - H. G. tlay: 

Oxford Bible Atlas, 1962. - D. Baly: Geographical Companion 

to the Bible, 1963; tysk utg.: Geographisehes Handbueh zur 

Bi be l, 1965 • 

2) 

større kartverk med landskapsbilder, 

nesmerker og verdifulle framstillinger 

elle, historisk-politiske og religiøse 

dene: 

G. E~ Wright - F. V. Filson: 

io-t~e-BIbIe: ~e~.-uig: r9~7. 

Bibel, 1957 (også i fransk og 

landske original). - YOhanan 

A Historieal Geography-: -1967 

engivelse av kulturminav 

geografi ske, kultur- 

forhold ned gjennom ti- 

The Westminster ;-I1storical Atlas 

- H. GrolIenberg : Biltatlas zur 

eng~l~k-o~e~s~tierse av den hol 

Aharoni: The Land of the Bible. 

(sio~t: fremragende verk).

lI. 


Bibelteologi 

K. B i bel t e o l ~ 

1) Den gammeltestamentlige religion 

Th. C. Vriezen: 

Theologie des Alten Testaments in Grundzligen, 

1957. Høvelig grunnbok. - E. Jacob: Theologie de IfAncien 

Testament, 1955; engelsk utg.: Theology of the Old Testament, 

19 Høvelig omfang. - IJ' K'ohler: Tehologj.e des Alte Testaments, 

3. utg. 1953 (ensidig, men bra til enkelte begrepsmessige 

temata) . - Verdifullt bibelteologisk materiale gir 

også E. Kanig: Theol e des Alten Testaments, 19 

Ivar P. Seierstad: Gammeltestamentlig bibelteol 1. hoveddel 

(stensilert), Universitetsforlaget 19 

Noen 

sem, 1964. 

og senere 

tIer av 3. hoveddel er stensilert etter lydbåndopptak 

(2. hoveddel er ikke mangfoldiggjort.) 

Til mere ;1nngåe12de stud)..um av spesielle emner anbefales 

~ •_ E~ c~r~d! : 'I'heol ogi e des Alten Testament s, 1-III 9 1933,1935 9 

1939 og senere utgaver. Sist utkommet: Teil I: Gott und Volk, 

1 3; Teil Il-Ill: Gott und Welt. Gott und Mensch, 5. utg. 

1964. Instruktivt materiale til bibelteologiske grunnbegreper 

og hovedtemata vil en finne i Theologisches Warterbuch zum 

Heuen Testament, 

2 ) 

(NB: 

Jfr. Eksamenskrav, A 3al) 

Religion of Israel, 1967. - 

O. Proksch: 

Tb.eo1 e des Alten Testaments, 1950, A: Die Geschichtswe1t, 

Juda, 1967. - 

e Israel og 

Til over,sikt ved begynnelsen av stvdiet anbefales 

~._H~ ~o~l~y~ The Faith of Israel, ny trykk 1965. 

G. v. Rad: Theo1ogie des Alten Testaments, bd. I: Die Theo1o 

~i~ ~e~ ~eschichtlichen Uber1ieferungen, 1957, 4. utg. 1962; 

bd. Il: Die Theologie der prophetischen Uberlieferungen, 3. 

utg. 1962. Betydelig arbeide, men egner seg mindre som grunnbok. 

Ed. Il anbefales til studiet av de enkelte profeter i 

G. T. - Også Q.k§.cl} gir det nødvendige kj ennskap til profetene. 

Helmer Ringgren: Israelitische Heligion, 1963 (Die Religionen 

der Re~s~h~eIt: bd. 26). Preget av Uppsala-skolen. 

3) Til videre studium kan nevnes: Johs. Lindblom: Prophecy in 

Ancient Israel, 1962. Josef Scharbert: -DIe-Propheten Israels 

bis 700 vor Christus, 5'; - Die Propheten Israels um 600 v.

Il. 


Bibelteologi 

Senjødedommen 

Chr., 1967. Samme forf.: Heilsmittler im Alten Testament und 

im Alten Orient, 1964. - P. Volz: Prophetenges'talte des Alten 

Testaments, 1938. - JOhs,-Hempel: Die vyorte der Propheten 9 

1 9. Samme forf.: Ba; ~tEo; ~e; Alten Testaments 9 

2. utg. 

1964. - !":l'_v.: ~y~n_ E'thik des Alten 'I'estaments, 1967. - Sv, 

Aalen: Die Begriffe "Licht" und "Finsternis'l im Alten Testa--' 

~e~t: im Sp~tjudentum und im Rabbinismus, 1951. - !v~r_F.: 

Seierstad: Die Offenbarungserlebnisse der Fr en Amos, 

JesaJa-und Jeremia, 1 (ny trykk '1965). - H. J. Kraus: 

Gottesdienst in Israel. Grundriss einer altie;tamenilIchen 

Kultgeschichte, 1962. - S. Mowinckel: Han som komme:c, 1951.- 

VY. Z~m~eEl~: Das Gesetz die ~pEeten, 1963; The Law and 

Prophets, '1965· - ~._H~rEm~n~: Die pr schen P ' 3ilserwartungen 

im A.T. Ursprung u. Gestaltwandel, 1 

JVIindre'lrbeider: Il. de V:;;

34. 

IL 


Sen,j ødedommen 

Grunnsyn 

and Cone ordanee , 1959. - Utgaver av de viktigste enkelttek.ster: 

M. Eurrows: The Dead Sea ScroIls of st. Mark 1 s Monastery, I-Il, 

1950: 1951; ~._L.:§u~e~j.~: Otzar hammegillot haggenuzot, 19 

b. Oversettelser: E. Reieke: Handskrifterna frEm Qumran, 1-111 9 

1952, og H. Ringgren: -IV-V, 1956. - ~._N~e~s~n_-_~B..:. ~t::e:::, 

Dødehavsteksterne: I: Oversættolse med noter 9 1959. - J. Maier: 

- ..... - 

Die Texte vom Toten Meer, I: Ubersetzung, 1960; Il: Anmerkungon 

9 1960. -. E. LOhse, se under a. 

- - - - - 

e. Til innføring: M. Mansoor: The Dead Sea Scrolls, 1964 (god vitenskapeHg 

innføring i tekster og innhold). - ~. _S,.: _ eIrud: 

Dødehavsrullene, 19:56, .. [!fer i Millar EurrovlS: 

havsrullarna, 19 ; samme: Nytt ljus over -D3dahavsrullarna, 

19 ( oversatt fra eng.); ~. _ R~n~g::e:::: 1' 1'0 oeh li v (-)Dli 

Dodahavsrullerna, 1 1. 

F o 

e 

H. H. Rowley: The Rediseovery of the Old Testament, 6. Sam- 

~ - 

- .......... 

me forf.: The Unit y of the Bible, 19 .. R. North: 'I'he Old 

Testament Interpretation of History, 1 6. - James D. Smart: 

The Interpretation of Scripture, 1961. - 

ation and the Bible. 

Carl F. I-I. Henry: 

Contemporary Evangelical Th 

1959. - B. vi. Anderson ( ver): The Old Testament and 

-----_ .......... - 

Christian Faith, 1 4 (tretten bi ere som representerer 

det teol ske spektrum fra R. Bultmann til W. Vischer). 

C. Westermann ): Probleme Qlttest2mentllcher 

Hermeneu~i~,-1§65 -Theologisches Blicherei 11); ~._F::B~: 

Biblische Hermeneutik. Zur Schriftauslegung in Predigt und 

Unterricht, 1961, s. 11

35. 

Il. 


Grunnsyn 

lerte forelesninger), 1962-63j Samme: Gammeltestamentlig bibelteologi, 

Innledningen s. 1-47; Samme: Profeti og oppfyllelse, 

i: Israelsstudier 3: 

Profeternes syn, ved A. Tarm, 

P. Verner Hansen og I. P. Seierstad, 1951, s. 32 ff.; Samme: 

Den gammeltestamentlige gransking av idag og vårt bruk av G. T. 

som Guds ord (TTK 5 1932, s. 65 ff.); Så sier Herren ('['TK 1959, 

s. 141 ff,). 

Til forskjellen i grunnsyn kan en sammenlikne 

S. Mowinckel: 

Det gamle testament som Guds ord, 1938, med l. P. 

Seierstad: Det gamle testamente som Guds ord (TTK 1939, s· 

95 ff. 154 ff.). - Videre: ~l:::m:::iE:-g_ H~i~b~rSi9 Den israelitiske 

Religi ons Historie, 1944 (særtrykk av DaniJk Håndbog i Kri stendomskundskab, 

bd. Il, kap. IV: Tro og Moral. Den israelitiske 

Religions Historie), jevnført med Seierstads recensjon av samme 

verk i TTK 1945, s. 189 ff.

36. 

III 

MIS,JONSVITENSKAP og RELIGIONSHISTORIE 

mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm 

Innhold 

A. Misjonsvitenskap 

1 

2 

3 

Misjonsvitenskapens plass i studiet 

Definisjon 

Litteratur 

a. Misjonsvite 9 alminnelig 

b. Misjonshistorie 

c. Verdensmisjonen i 

d. Misjonsteologi 

e. Kristendommen og reltgtonene 

f. Misjon og ekumentikk 

g. De unge kirker 

B. Religionshistorte 

1) Eksamenskravene 

2) Lttteratur 

a. Reltgionsfenomenologi 

bo Almtnneltg religtonshtstorie 

c. Til en viktigere roltgion 

36 

36 

36 

37 

37 

37 

37 

38 

38 

39 

39 

39 

39 

39 

39 

40 

A. i;l isj o n s v i i ens k a p 

1) Misjonsvitenskap er i følge det gjeldende reglement for teologisk 

embetseksamen ikke obligatortsk studie- og eksamensfag, men 

det gis regelmessig forelesninger i denne disiplin (som stden 

1939 har hatt en spestell representant i lærerkollegiet). (Om 

!1 misjonskunnskap l! som praktisk-teologisk fag, se Praktikum, 

VIII, E, s. 107 f.). 

2) Med "misj onsvi tenskap" forstår vi læren om don kristne kirkes 

virksomhet for å bringe evangeltet til alle folkeslag. Undervisntng 

i denne disiplin vil - t nøye sammenheng med de øvrige

37. 

grener av det teologiske studium - 

Ill. 

Misjonsvitenskap 

gi en innføring i denne 

virksomhet så vel under historisk som systematisk synspunkt, - 

"historisk" gjennom en fremstilling av kristendommens utbredelse 

gjennom tidene og stilling i v(:3rden i dag, I1 systematisk ff 

gjennom en fremstilling av det kristne misjonsarbeids prinsipper, 

metoder, organer, problemer osv., inkl. konfrontasjon av 

det bibelske budskap med de ikke-kristne religioner og orientering 

om den ekumeniske bevegelse i vår tid. 

LitteTatuT. 

I den fortegnelse som følgeT, hal' det vært mulig 

å ta med bare et lite utsnitt av den omfattende litteratur som 

foreligger. 

De arbeider som er nevnt, behandler dels misjonsvitenskapen 

som helhet, dels dens enkelte fag eller områder. 

Bare arbeider med et ffvidere 1i 

a. MILs,Lonsvi tenskaJ.l..L.. alminnel:i:..fi: 

sikte eller opplegg, er tatt med. 

Holsten, W.: Das Kerygma und der Mens Eine Einflihring in 

die Religions- und Missionswissensehaft, 1953. 

Riehter, J.: isehe IvJissionskunde. 2· bd., 2. utg. 1927. 

SchomeTus, H. W.: Missionswissensehaft, 1935. 

i3undkler, B.: 1'1issionens varld, 1963. 

b. MisjonshistoTie: 

Birkeli, E.: Misjonshistorie. 2 bd., 1935-37. 

Latourette, K. i3.: A History of the Expansion of Christian~ty. 

7 bd., 1937-45. Tysk utgave i ett bind, 1956. 

NeiIl, i3t.: A History of Christian Missions, 1964. 

Ohm, Th.: Wieht Daten der Missionsgeschichte, 19 

Richter, J.: Allgemeine sehe Missionsgesehiehte. 6 bd., 

1906-32. 

Schmidlin, J.: Katholisehe Missionsgesehichte, 1925. 

Warneek, G.: Abriss einer Gesehiehte der protestantischen 

t1Jissionsn, 10. utg. 1913. 

\A[estrnan, K. 13., og H. von Sicard: Ilen kristna mi.ssionens hi- 

storia, 1960. 

e. Verdensmisjonen i dag: 

Coxill, H. W., og K. Grubb (Ted.): World Christian Handbook, 

4. utg. 1962. 

Latourette, K. S.: The Christian World Mission in our Day, 

19 

Newbigin, L.: A Faith for this One World 1961. 

NsUI, i3.: Creati ve Tensi on, 1959. 

Rapportene fra veTdensmisjonsmøtene i Edinburgh 1910, Jerusalem 

1928, Tambaram 1938, Whitby 1947, Willingen 1952, Ghana 

1957/5[5 og Mexico Ctty 1963.

38. 

Ill. 


Schlunk, Mo, og H. Quiring (utg.): Karte der Religionen und 

Missionen, 4. utg~ 1966. 

Warren, Max: Challenge and Response, 1959. 

d. Misjonsteologi: 

Andersen, W.: Tmvards a Theology of Missions, 1955. 

Bavinck, J. H.: An Introduction to the Science of Missions, 

1960. 

Beyerhaus , P.: Die Sel bstandigkeit der jungen Kirchen als 

missionarisches Problem, 1956. 

Blauw, J.: The Missionary Nature of the Church, 1962. 

Freytag, W.: Die junge Christenheit im Umbruch des Ostens, 

1938. 

Freytag, W.: Reden und Aufslitze. 2 bd., 1961. 

Fridrichsen, A.: Den nedbrutna skiljemuren, 1954. 

Hartonstein, K.: Die Mission als theologisches Problem, 1933. 

Hoekendijk, eT .C.: Die Zukunft der Kirche und die Kirche der 

Zukunft, 1964. 

Newbigin, L.: The Household of God, 1953. 

Niles, D. T.: Upon the Earth, 1962. 

Ohm, Th.: Machet zu JUngern Alle VBlker, 1962. 

Oosthuizen, G. C.: Theological Discussions and Confessional 

Developments in the Younger Churches, 19 

Phillips, G. E.: The Gospel in the World, 1939. 

Phillips, G. E.: The Transmission of the Faith, 1946. 

Schmidlin, J.: Katholische Missionslehre im Grundriss, 2. utg. 

1923. 

stewart, J. S.: Thine is the Kingdom, 1956. 

Vicedom, G. F.: Missio Dei, Einflihrung in eine Theologia der 

Mission, 19 

Warneck, G.: Evangelische Missionslehre. 5 bd" 1t392-1903. 

e. Kri stendommen._\lg religi onene: 

Diehl, C. G.: Kristendomens mote med religionerna, 1961. 

Freytag, W.: The Gospel and the Religions, 1957. 

Hermelink, J.: Verstehen und Bezeugen, 1960. 

Kraemer, H.: The Christian Message in a Non-Christian World, 

1938, nytt opplag 1947. 

Kraemer, rI.: Religi on and the Christian Fai th, 1956. 

Kraemer, H.: World Cultures and World Religions, 1961. 

NeiIl, St.: Christian Faith and Other Faiths, 1961. 

Rosenkranz, G.: Evangelische Religionskunde~ 1951. 

f. Misjon og ekumenikk: 

Goodall, N.: The Ecumenical Movement, 1961. 

Hogg, W. R.: Ecumenical Foundations, 1952. 

Karlstrom, N.: Mission och ekumenik, 1960. 

NeilI, st., og Ruth Rouse: A History of the Ecumenical Movement, 

1954. 

New Delhi Report, The. The Third Assembly of the World Council 

of Churches 1961, 1962.

39. 

g. De unge kirker: 

nr. 


Religionshistorie 

Gensiahen j IL-VJ. (red.): Das Problem einer "einheimischen ll 

Theologie 9 1965. 

Hermelink 9 J., og H. J. Margull (red.): Basileia. Walther 

Freytag zum 60. Geburtstag, 1959. 

Newbigin, L.: The Reunion of the Church, 1948, ny utg. 1960. 

Sundkler, B.: Churah of South India, 1954. 

Sundkler, B.: The Christian Ministry in Afriaa, 1960. 

Sundkler, B.: Bantu Prophets in South Afriaa, 2. utg. 1961. 

1'hunberg 9 A .-M. : Kontj.nenter i ott 9 1960. 

Vajta j V. j og H. Weis,sgerber (red. : The Church and the Con- 

fessions, -1963. 

B. ReI i g i o n s his t o l' i e 

1) Eksamenskravene omfatter a) en kortere oversikt over religionsfenomenologien, 

b) en ganske kort fremstilling av de vikt ste 

religioner og deres historie, a) en noe utførligere fremstilling 

aven enkelt viktigere religion. 

Ved skriftlig prøve i religionshistorie (Biprøve I, 

alternerende med biprøve i kirkehistorie) vil det alltid bli 

gitt en oppgave fra reli onsfenomenologien, og dessuten en 

oppgave som kan være hentet enten fra det under b) eller fra 

det under a) angitte pensum. 

2) Litteratur 

a. til rBligionsfeno~enologi: 

Birkeli j E.: Reli onshistorie. Formlære, 1 

Holm, B.: Religionshistoriske Grundbegreber, 1949. 

Leeuw, G. van der: Kleine Ph~nomenologie der Reli on, 1960. 

Fyldigere fremstillinger: 

Bouquet, A. C.: Comparative Religion, 1964. 

James, E. O.: Comparative Religion, 1938. 

Kristensen, W. B.: The Meaning of Religion, 1960. 

Leeuw j 

G. van der: Ph~nomonologie der Religion, 2. utg. 1956. 

Widengren, G.: Religionens v~rld, 2. utg. 1953· 

b. iil alminnelig religionshistorie: 

Anderson, J. N. D.: The World's Religions, 3. utg. 1955· 

Diehl, C. G., C. M. Edsman og H. Ringgron: V~rldsreligionernas 

ren~ssans, 1957. 

Jansen, li. Ludin: Innføring i religionenes historie j 1965· 

Lehmann, E.: Religionerna, 2. opplag 1952. 

Mensching, G.: Allgemeine Religionsgeschichte, 2. utg. 1949.

40. 

Ill. 

Religionshistorie 

Rj.nggren, H., og Å. V. Stram: Religi onerna i hi st oria och nutid, 

2. utg. 1959. 

Soderblom, N.: Oversikt over allmanna religionshistorien, 3. 

utg. 1919. 

Fyldigere frems~illinger: 

Bertholet, A., og E. Lehmann (red.): 

geschichte, grl. av Chantepie 

4. utg. 1925. 

Lehrbuch der Religionsde 

la Saussaye. 2 bd" 

Pedersen, J. (red.): Illustreret Religionshistorie, 1948. 

Oversettelser av tekster: 

Edsman, C. M. (red.): Religionshistoriska urkunder, 1957. 

Tuxen, P., og Aa. Marclls (red.): V8rdensreligionernes Hovedværker. 

12 bd., 2. utg. 1952-54. 

c. til en viktigere religion: 

Til studiet aven av de viktigere religioner kan benyttes 

fremstillingen i et av de større verker nevnt under b) 

ovenfor. Man kan imidlertid ikke legge opp ett av de korteste 

kapi tler i Illustreret Religionshistorie, men må i tilfelle 

kombinere med fremstillingen aven beslektet religion, resp. 

sørge for en passende utfylling av stoffet fra andre kilder. 

Det er for øvrig adgang til - i forbindelse med samtlige 

deler: a), b) og c) - å velge andre fremstillinger enn 

de nevnte, i samråd med faglæreren.

41 • 

Kap. IV 

K I R K E HIS TOR I E 

mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm 

Side 

Innhold 

A.. 

Eksamenskrav 

1 

2 

3 

4 

5 

Alminnelig kirkehistorie 

Norges kirkehistorie 

Dogmehistorie 

SymboliJ\:k 

Den norske kirkes bekjennelsesskrifter 

B. Vink for studiet 

1 

2 

3 

Generelt 

Obligatorisk øvelseskurs 

Praktiske vink 

C, Lærebøker og annen litteratur 

Den alminnelige kirkehistorie 

2 Norges kirkehistorie 

3 De nordiske land 

4 Dogmehistorie 

5 Konfesjonskunnskap (symbolikk) 

6 Den norske kirkes bekjennelsesskrifter 

7 Oppslagsverk 

8 Tekstutgaver og kirkehistoriske lesebøker 

9) Utfyllende lesning 

a. Til alminnelig kirkehistorie 

b. Til nordisk kirkehistorie 

c. Til norsk kirkehistorie 

d. Til dogmehistorien 

e. Til konfesjonskunnskap 

10) Hjelpebøker 

~·2 

42 

42 

42 

42 

42 

42 

42 

43 

43 

44 

44 

44 

45 

45 

45 

45 

45 

46 

46 

46 

~·6 

47 

47 

47 

47

A. Eks ame n s k r a v 

42. 

IV. 

Kirkehistorie 

Eksamenskrav 


Fra og med eksamen i høstsemesteret 1966 g,j elder følgende bestemmelser: 

1) Alminnelig kirkehistorie studeres etter en utførligere lærebok 

for oldkirkens, reformas,jonstidens og 1800- og 1900-tallets 

vedkommende (i praksis Holmquist - Nørregaard). Middelalderen 

og 1600- og 1700-tallet studeres etter en kort grunnbok (i 

praksis L. Bergmann). 

Nordens kirkehistorie er som regel utilstrekkelig behandlet 

i de vanlige lærebøker og studeres etter andre fremstj.llinger. 

2) __ ~~=-.;...;;.;...;;..........;....;~,;;;..;... ___........ 

e., studert etter en middels utførlj.g fremstilling, 

3) Dogmehistorie, studert etter en kortere fremstilling av de 

tidsrom hvor den alminnelige kirkehistorie leses etter en kort 

grunnbok. 

4) studert etter et kort grunnriss. 

5) Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, studert i grunnspråkene 

og med historisk innledning., 

B. V i n;.:.....;k:;:.. __ f:::.-o r stu die t 

Generelt. ~ for det teologiske studium av kirkehistorj.en 

er å vinne et alminnelig overblikk over kirkens utviklingsgang 

så man i noen grad kan forstå og bedømme de religiøse og kirkelige 

foreteelser i fortid og nåtid. 

En særlig vekt faller på lærens (dogmets) historie. 

Hvis fremstillingen av den alminnelige kirkehistorie ikke gir 

relativt stor plass for dogmehistorien, må denne studeres etter 

en særskilt fremstilling, Symbolikk (sammenlignende konfesj 

onskunnska,p) studere s også særskil t. Det samme er tilfellet 

med den norske kirkes historie. Av kirkekunnskap kreves

43. 

IV. 

Kirkehi st ori e 


Obligat or. kurs 

bare hva det kan utvinnes av kirkehistorien, først under det 

praktisk-teologiske studium vil kirkekunnskapen blir særskilt 

behandlet. 

De kirkehistoriske lærebøker gir som regel bare forskningens 

ferdige resultater, de fører meget sjelden inn i 

kirkehi 

storiens problemer. Føling med de met odiske og saklj_ ge problemer 

man ved egen hånd å lese kildestoff og monografier 

til enkelte personers eller epokers historie, likeledes 

ved å sette seg grundigere inn i et eller annet sær av 

kirkehistorien, f.eks. patristikk (oldkirkelig litteraturhistorie), 

misjonshistorie, kirkelig kunsthistorie, liturgihistorie, 

prekenhistorie, salmehistorie, kirkeforfatningshistorie. 

2) Enhver teol sk student gjennomgår et oblig0torisk øvelseskurs 

på ett semester over et eller annet kirkehistorisk emne. 

Stoffet 

velges sådan at øvelsene støtter tilegnelsen av et stykke 

av pensum. 

Men hovedhensikten med kurset er å føre deltagerne 

i nærmere berøring med kildene og dermed ut den kirkehistoriske 

forståelse. Det enn s et sentralt kildesl(r:Lft 9 en 

serie aktstykker, eller en viktig monografi. 

som en ukentlig dobbelttime i 

ett semester. 

Seminaret holdes 

Deltakerne i seminaret vil få oppgaver som f.eks. å 

oversette en tekst, skrive en oppgave eller holde et kort foredrag. 

For å bli regnet som aktiv enhver deltaker forberede 

seg til timene. En ha lest kirkehistorie, og for å ha fullt 

utbytte av seminaret en dessuten ha tatt forberedende prøver 

i latin og gresk. Uten å ha eksamen i disse språk kan en ikke 

bli opptatt i seminaret. 

3) Praktiske vink. på grunn av det omfattende hukommelsesstoff er 

det klokt å beregne god tid på kirkehistorien. Det er å anbefale 

at en begynner å lese noe kirkehistorie allerede mens en 

holder på med de forberedende prøver. 

Under lesningen gjelder det i første rekke å få tak i 

de store linjer i kirkehistorien. Detaljstoffet bør en søke å 

innprente seg etter at en har vunnet en viss oversikt over sammenhengen 

innen de forskjellige perioder. Det kan være godt å

44. 

IV. 

Kirkehistorie 


Litteratur 

lese en mindre fremstilling ved siden av, som f.eks. Ivar Welles 

Kirkehistorie (I-Ill. Tredje bind er norsk kirkehistorie). 

Dette helt populære verk har sin styrke i skildringen av kirkehistoriske 

personer, og tar gjerne med karakteriserende anekdoter 

som i hvert fall kan tjene til støtte for hukommelsen. 

Mens en leser, er det klokt å gjøre notater og utarbeide 

oversikter til bruk ved repetisjon. Det viser seg ofte at ens 

egne notater er til meget stor elp i så e. 

Det er nokså alminnelig at to eller tre studenter holder 

kirkehistoriske kollokvier sammen. For tilegnelsen av stoffet 

er dette meget å anbefale. 

c. L ære bøk e _r,-,__ 

o---,"g,--_c_~l_n--,-n_e_n __ l,--__ i_t t e r E:\, 

tur 

~._Ner~egaar~: 

Kirkehistorie. 

Man leser her avsnittene om oldkirken (bind I (3. utg. 

1946) tj.l og med s. 271), reformasjonstiden (bind Il (3. utg. 

9) til og med s. 246) og det nittende århundre (bind III 

(1951) j. sin helhet). 

De avsnitt som ikke studeres etter st - Nørrestorie, 

bind I-Il. Det sier seg selv at 

de avsnitt som 

studeres etter Bergmanns bok, hører til pensum, og kan gjøres 

til gjenstand for eksamensprøve. 

Norges kirkehistorie. 

Her brukes f. t. Carl Fr. Wisløff: 

Norsk kirkehistorie I: Tiden inntil 1617 (1966); ~n~r~a~ 

Aarflot: Norsk kirkehistorie Il: Fra ca. 1620 til ca. 1900 

(1967) • 

~irkehistorie 

Inntil videre gjelder denne veiledning for Norsk 

I og Il: 

Følgende avsnitt bør leses, men vil ikke bli gjort til 

gjenstand for eksamensprøve: 

Bind I: i,tel1: Norrøn hedendom 8.11-50. - De to avsni 

tt om Island j 

s. 148-150 og s. 242-249. - Avsnittet om 

klostrene s. 355 neder,st - s. 360 midt på siden. - Kapitlet 

Kirkemenn og kirkemøter etc. s. 250-259·

45. 

IV. 

Kirkehistorie 

Litteratur 

Bind Il: Kapitel 1 om Eneveldet og samfunnsutvi.kling j s. 13-23. 

- Avsnittet om Norsk oppbyggelseslitteratur s. 59-65. - Avsni t 

tet om Undervisningen s. 80-85. - Kapitel 7: Overgangsskikkelser, 

s. 91-95. - Kapitlet om Pietismens grobunn, s. 96-104. 

Kapitlet om Det nye åndsliv etc. s. 193-196. - Avsnittet om 

Hauges medarbeidere, s. 260-265. - Kapitlet om Sidespor i lekmannsvekkelsen, 

s. 274-278. - Kapitlet om Åndelig frigjøring 

etc. s. 279-288. - Kapitel 7-14, s' 494-506. 

Petitavsnittene i Bind Il er ikke lærestoff. 

Oppregning av navn steder som Bind I, s. 324 (midt 

på siden) og Bind Il, s. 129 (midt siden) og s. 272 (øverst) 

er tatt med med tanke bøkenes nytte som oppslagsverker, men 

betraktes ikke som lærestoff. 

3) De nordiske lands kirkehistorie er ikke be.handlet i Holmquj_st 

og Nørregaards lærebok. En må derfor supplere med andre fremstillinger. 

God oversikt gir ~._G: ~i~d~a~d!: Den nordiske 

kirkes historie (1945), som dog blir noe for inngående til 

eksamenslesning, især hva den danske kirkehistorie angår. Til 

eksamen forlanges ikke mer enn det som st i Bergmanns lærebok. 

En må legge stor vekt på studiet av den danske kirkes historie. 

4 ) 

storia (3. opplag 1966). 

11 -er b ru k es f • t -. Beo r·l!·:".,i~ .~ Il" l d . 

> ..:a2g_u~.:. 

Teol 

ns hi- 

Til orientering: arne Skard: Inkarnasjonen (1951). 

- Arnold Gilg: Weg und Be~e~t~n~ ~e~ ~ltkirchlichen Christologie 

~1 n: 

Konfesjonskunnskap (symbolikk). 

Konfesjonskunnskap (2. utg. 1961). 

Her brukes vanligvis ~._M2l!a~d~ 

6) Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Det anbefales 8~ man 

bruker Die Bekenntni sschriften der evangeli sch-lutherischen 

Kirche (2. utg. 1952). En kan også bruke S. Normann: Den norske 

kirkes bekjennelsesskrifter (OslO 1930). 

7) I tillegg til disse lærebøker bør en gjøre bruk av de vanligste 

oppslagsverk: Religion in Geschiehte und Gegenwart (3. utg. 

1957 ff.). - Kirkeleksikon for Norden. - Realeneyklopådie fur 

protestantisehe Theologie und Kirehe (3. utg.). - Nordisk Teol 

ogi sk Uppslagsbok. - Illustrert ReligionsleksD::on. - Di eti onnaire 

de th6ologie catholique.

IV. 

Ki rlwhi st arie 

Litteratur 

8) Tekstutgaver og kirkehistoriske lesebøker. 

a. H. Haar og J. Nørregaard: Kirkehistoriske læsestykker, I-Ill 

{6: ~t~. 19~91.-: Bo~u~8nts of the Christian Church, ed. by 

Henry Bettenson (The World's Classics. 496, 2. utg. 1963). 

Henr. Be~zrn~e~: Enchiridion symbolorum (29. utg. 1953). 

~.-J: ~o~e~ ae-Journel: Enchiridion patristicum (21. utg. 1959). 

: 3a~1-MrrEt7 -Q~eIl~n-zur Geschrichte des Papsttums und des 

rB~i;cEe~ Ra~holizismus. 

De to først nevnte (Haar - Nørregaard samt Bettenson) er 

letta 1"1, anskaffe og anbefCLles meget. De andre forutsetter større 

språkmektighet, men er nødvendige å kjenne for enhver som vil ha 

et visst e til kildene de områder det er tale om. 

b. Andre tekstutgaver og oversettelser til for ellige tidsrom: 

Die apostolis'~h;;;;;-Vater, I (1959); gresk tekst med tysk oversetteIse. 

- De apostoliska fade rna i svensk oversattning 

( 19 ). - Vidne sbyrd af Kirkefædrene (1880). 18 bind. 

Martin Luthers verker er tilgj engelige i forskj ellige serier 

med for.skjeI utvalg av hans skrifter, bl.a.: Luthers Vlerke 

in Auswahl, herausgeg. von Otto Clemen 9 I - VIII. - Au e 

Werke, hrsg. H. H. Borcherdt-u~d-G: -z (Kaiser), I - VI; hertil 

6 zungsE§~d~.-: Lu~h~rs Sk~iEt~r-i Udvalg, I (1962), Il 

(1963) (skal i alt omfa~t~ ~ Si- - - sF, KBbenhavn. 

Jeg bekjenner (Confessiones I - IX. Overs. av Oddelde). 

orsk oversettelse av P,smund Farestveit i 

serien Klassiske Bokverk. 26. 

Til studiet av reformasjonen anbefales Emanuel Hirsch: Hilfsbuch 

zum Studium der Dogmatik. Die Dogmat ae~ ~eEo~matoren 

und der altevangelischen Lehrer enmassigbelegt vnd 

verdeutscht (3. utg. '19 ). 

Heinrich Schmid: Dogmatik der sch-lutherischen Kirche 

(1 ;:;; -IO:tin~k~ tekster med kommentar tysk). - '['ilsvarende 

for de reformert~ lærefedres vedkommende: Die Dogmatik der 

evangeli sch-reformierten Kirche, ved ~Ie~ n::i ~h _H~PJ2ej ny utg. 

ved ~r~s~ Ei~e:: (1958). 

9) Utfyllende lesning 

a. Til alminnelig kirkehistorie: K. S. Latourette: A History of 

Christianity (2. utg. 19J5). - -KarI MliIler: -Kirchengeschichte, 

I-IIl. - K. D. Schmidt: Grundris; de~ ihrchengeschi chte (3. 

utg. 1960)~ ~56 ~iaer ~ register; kortfattet oversikt, som især 

vil fremheve de lange linjer, sammenhengen i kirkehistorien. 

Ypperlig egnet til ovorsiktslesning, mindre egnet som grunnbok. 

b. Til nordisk kirkehistorie: Her skal bare nevnes de nyeste fremstillinger. 

- Den dan,ske hirkes hi storie, I-VI (1950 ff.). 

SvcJDska kyrkans historia (1933 fL) - J. Helgason: Islands 

Kirkr}'! I-Il (1922 ff.). - VI. Schmidt: -Finland~ kyrka genom 

tiderna (1940). - - - - - -

4· 7. 

IV. 

Kirkehi st orie 

l,i tteratur 

c. Til norsk kirkehistorie: Oluf Kolsrud: Noregs kyrkjesoga I 

( 1958). - E. Molland: Fra Hans-NIelsen Hauge til Eivind 

Berggrav (1951): -- -En har st ort utbytte av å bruke nyere oversiktsverker 

til Norges historie, især Det norske folks liv og 

historie (1930 fLL og Vårt folks historie (1962 fL). Av 

eldre verker gjøres spesielt oppmerksom på R. Keyser: Den norske 

Kirkes Historie under Katholicj.smen, I-·Il ("1856=58): - Bull, 

Paasche og Winsnes: Norsk Litteraturhistorie, I-VI (195~ ~f:) 

er-a~ ~t;r-inter~s~e også for det kirkehistoriske studium. 

d. Til dogmehistorien: R. Seeberg: Lehrbuch der Dogmengeschichts, 

I-IV (ny trykk Basel 1953): ._- -A: Harnack: Lehrbuch der DO{l,'mengeschichte, 

I-Ill (5. • 1931 • r: -- . Iloofs: Lei tfaden 

zum Studium der Dogmengeschi chte \.nytt oppI. e 1950 • 

Disse tre verker er frEJmdeles klassikerne på området. .. Blant 

nyere arbeider nevnes Alfred Adam: Lehrbuch der Dogmengeschichte, 

I (1965). Bind II og I 8.v-dette verk følger ... J. N. D. Kelly: 

Early Christian Doctrines (3. utg., London 1965). - - - - - 

( - .. ) 

Berthold Altaner: Patrologie (5. utg. 19 ); fremrakende hånd 

~o~ ~o~ ~i~k~f~d~enes skrifter. 

Av nyere !!!.onof,E.af~ skal her bare nevnes: ~e::n:::r_E!ert: 

Abendmahl und Kirchengemeinschaft in der alten Kirche, haupts8.chli.ch 

des Ostens (1954). - \Verner Elert: Der Au.sgang der 

al tkirchlichen Chri st ol e (195 -- -- Vje~n~r Elert: ~1orphol ogie 

des Luthertums, I-Il (193~1 L). - Paul-Althaus: -DIe Theologie 

Martin Luthers (1962). - - - -- - - - 

e . .'ti.:.Lkonfesi2!1skunr1.skE!:J2..: Konrad Algermissen: Konfessionskunde 

(7. utg. 1957). Katolsk.- omfangsri~t-v~rk, nyttig til studium 

og som oppslagsverk. - J. L. Neve; Churches and Sects of 

Christendorn (2. utg. 1944). _,,: Michael Neiiendam: Frikirker og 

sekter, I-Il (3. utg. 1948). 

10) Eielpebøker 

~a:::I_S~i~e~iE!:: Kirkehistorisk Kompendium (2. utg. 1954). Spesielt 

beregnet som hjelpebok under studiet av Holmquist - Nørregaard. 

- K. D. Schmidt: Chronologiscl1e Tabellen zur Kirchengeschichte-(~959J.- 

Hører sammen med det ovenfor nevnt Grundriss 

av samme forfatter, men kan også brukes uavhengig av dette. 

K. Heussi und H. Mulert: Atlas zur Kirchengeschichte (1919).

48, 

DET NYE T E STA MEN T E 

mlTilllmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm 

Side 

Innhold 

A. Alminnelige studiebøker 

Tekstutgaver til N. T. 

2 Konkordanser til N. T. 

3 Leksika 

4 Grammatikker 

5 Oppslagsverk til ntl. begreper 

6 Bibelske oppslagsverk med omfattende 

innhold 

7) Kart, arkeologi 

B. Innledning til N. Tt, 

1) Eksamenskrav 

2) Litteratur 

C. Bibelkunnskap 

D. Eksegese (med oversettelse) 

1 

2 

3 

4 

E. Bibelteol 

Eksamenskrav 

Ek,'3egese 9 vink for studiet 

Kommentarserier 

Kommentarer og litteratur til de enkelte 

skrifter i N. T. 

Eksamenskrav 

Samlende fremstillinger 

Synoptisk bibelteologi 

Paulinsk bibelteologi 

Johanneisk bibelteologi 

Noen monografier til ntl. emner 

F. Nytestamentlig tidshistorie 

2 

3 

Bksamenskrav 

Supplerende lesning 

Tiden etter N. T. 

49 

49 

49 

49 

51 

52 

52 

52 

~) 2 

55 

55 

56 

57 

6 l 

61 

61 

61 

64 

66 

66 

67 

67 

67 

68 

Bksamenskravene: se Bl (s. 52); C 1 (s. 54); D 

( s. 55); E 1 (s. 6 1 f'.) ~ j fr. B 4 b (s. 6 5 ) ; 

1 (s. 67).

49. 

V. 

Det nye testamente 

Studiebøker 

studiet av Det nye testamente omfatter 1) Innledning med bibelkunnskap), 

2) eksegese (med oversettelse), 3) bibelteolog,i, 

4) nytestamentlig tidshistorie . Dertil kommer (uten studium av 

særskilte lærebøker) 5) hovedtrekkene i ,Jesu liv og i urkristendommens 

historie. 

Angående 5='ksamenskravene se nedenfor ved begynnelsen til 

hvert av avsnittene som behandler disse disipliner. 

A. 

1) Tekst~av.::.r til N. T.: Novum 'l'estamentum Graece , utg. 

~._N~s!l~, 25. utg. 1963. Brukes ved eksamen (ogs~ nestsiste 

utgave er tillatt). En utgave med bred marg, med plass til 

notater, innføring av disposisjoner osv. er den såk. Studien- 

~u~g~b:: av Nestle • - Synopse der drei ersten Evangelien, ved 

~~._H:::c~: !!._L~e~z~a~nl 9. utg. 1936 (eller senere ny trykk). 

Tyngre å arbeide med er K. Aland: Synopsis quattuor evangeliorum, 

1964. Synopsen medbringes til eksamen ved nytestamentlig 

hovedprøve. Under arbeidet med evangeliene er synopsen et uunnværlig 

hjelpemiddel. 

2) 

Konkordanser til N. Q. Schmoller: Handkonkordanz zum 

griechischen N. T. 9 7. utg. 1938 (eller senere opplag). Brukes 

ved skriftlig eksamen. Konkordansen er et av de viktigste 

hjelpemidler studenten har når det gjelder å lære bibelteologi 

og bli fortrolj.g med nyte stamentlige steder og begreper. Særlig 

kommer den til nytte ved utarbeidelsen av bi bel teologiske 

oppgaver. 

En større, komplett konkordans er W. F. Moulton - A. S. 

Geden: A Concordanee to the Greek N. T. : ~t-hJerp~mIdaeI ~ålinje 

med konkordansen er R. Morgenthaler: Statistik de s neutestamentlichen 

Wortschatzes; ~9~7: - - - 

3) Leksika~ Det uunnværlige standardverk er W. Bauer: Griechischdeutsches 

WBrterbuch zu den Schriften des N. T" 5. utgI 1958, i 

engelsk bearbeidelse ved ~._F! ~r~d! : ~,_W! ~i~g~i~h~ A Greek-

50. 

V. 


Stu di e bøker 

English Lexicon of the N. To, 1956 (på grunnlag av den 4. tyske 

utg. 1952). 

Selv om dette leksikon er forholdsvis dyrt, bør man 

så vidt mulig anskaffe seg det, ikke minst med tanke på arbeidet 

med N. T. etter studietiden. 

Hendige og billige lommeleksika til N. T. er A. Souter: 

A Pocket Lexicon to the Greek N. T.; E. Preuschen: Gri e chi s chdeutsches 

Taschenworterbuch zum N. T.; 

Greek-English Lexicon to the N. T. 

Th. Sheldon Green: 

Av disse anbefales til innkjøp 

fortrinnsvis Green, selv om det er av noe eldre dato; 

inneholder forbausende mye stoff på liten plass, bl.a. verbenes 

former og orden~s 

!) -I{- 

Bauer. • 

opprinnelse (dette siste finner en ikke i 

Et nyttig leksikon når det gjelder fort å finne et ords 

bruk i LXX (og ordets hebraiske ekvivalent), er C. Lo v!. Grimm: 

Lexicon Graeco-Iatinum in li bros Novi Testamenti: 4. -utg:- 1f38:3"; 

Et hjelpemiddel-ved gjennomgåelsen av det kursoriske 

pensum av N. T. er R. Rienecker: Sprachlicher SchlUssel zum 

griechischen N. T.,-11.-utg: 19~3, som er en slags fortløpende 

glosebok til N. T. 

Av leksika til den rabbinske litteraturen (hebraisk og 

aramaj_sk) kan særlig anbefales M. Jastrow: A Dictionary of the 

Targumim, the Talmud Babli and Yerushalmi~ and the Midrashic 

Literatur, I-Il. 

det 

4) Grammatikker: De nytestamentlige grammatikker som foreligger på 

nordiske språk, er lagt opp som supplement til grammatikk i klassisk 

gresk. Slik R. Leivestad: Nytestamentlig gresk 9 1966 9 og 

J. tvIunck: Kortfattet nytestamentlig grammatik, 2. utg. Århus 

195:3. Disse bøker er nyttige og nødvendige, men erstatter altså 

ikke den klassiske skolegramm8~ikk 

Komplette nytestamentlige grammatikker 9 

med formlære og syntaks. 

syntaks, i relativt beskjedent format, er f. eks. ~._D: 

med formlære og 

9h~m~erlain: 

An Exegetical GrammaI' of the Greek N. ':1:., 1941, eller 

J. Waxns - Fr. Rienecker: Lehrbuch des neutestamentlichen 

Griechisch, 1954. - En billig liten formlære til N. T. er 

Th. Haarbeck: 

Pr~postionen zum N. T. 

Griechische FormenIehre samt der Lehre von den 

* Et leksikon med alle ord-former i N. T. i rekkefølge samt ordenes 

betydninger er The Analytical Greek Lexicon (Samuel Bagster ).

51 . 

V. 


Studie bøker 

Leivestad og Munck henviser for videre studier til 

A. Debrunner! Grammatik des neutestamentlichen Griechisch, 7. 

Utg.-1943 teller selflere nyt,rykk), som er et standardverk, med 

Ergtinzungsheft av D. Tabac~bvitz, 1965; engelsk, revidert utgave: 

A Greek Grammar-of the N.-T. and other Early Christian 

Li ter::lture 9- ved fl. Vi.. Funk, 1961. - For grundigere studier i 

syntaks kan også-h~n~i~e; til C. F. D. Moule: An Idiom-Book of 

N. T. Greek, 3. utg. 1963, og J.-H: ~oul~o~ : Ei~e! ~uEn~r~ A 

Grammar of N. T. Greek, Ill: S~n~ai,-1§63.- 

5) Q)2pslagQy,erk til_ nytestamentlige begreper: Grunnleggende er 

G. Kittel - G. Friedrich: Theologisches WBrterbuch zum N.T., 

1933 ff., hvor de nytestamentlige begreper blir belyst ut fra 

deres teologiske innhold og deres språklige bakgrunn i G. T., 

i jødedom og hellenisme (8 bind). 

Oversettes nå til engelsk. 

- Et noe mindre begrepsleksikon, som tegner til å bli godt, er 

under utgivelse: L. Coenen - E. Beyreuther - H. Bietenhard: 

Theologisches Begriffslexikon zum N. T., 1967 ff. (bd. I 

kommet)~f 

til Glaube). 

Av eldre dato er H. Cremer - J. KBgel: Biblischtheologisches 

WBrterbuch ae; ~eut;st.- 5rie~hisch, 11. utg. 

1923; et ny trykk aven engelsk utgave av dette verk foreligger 

under tittelen Biblico-Theological 1exicon of N. T. 

Greek, -1955. - God nytte har en av mindre verk som E. 'rhest- 

EUP ~e~e~s~n~ Bibelhåndbok. Bibelske hovedord og b~g~e~e~,- 

1966. - Joh. B. Bauer: Bibeltheologisches WBrterbuch 

(katolsk)~ 2.-u~g: 1962 (anbefales). - A. Richardson: A Theo-· 

logical Wordbook of the :Bible (til hele bibeIe~)~ 196'3. - ~. 

J3arcley: N. T. VJ ords 9 1964. - Et eldre, meget brukt verk er 

EL - c: Trench: Synonyms of the N. T., ny trykk 1961 (også på 

~y;k).- - - - 

6) Bibelske oppslagsverk med om~attende innhold 

Et hendig, meget brukbart lommeleksikon er Munksgaards 

Bibelleksikon (dansk fra hollandsk), 1964. - l. Engn~li:- - - 

Sven;k~ bibliskt uppslagsverk, 2. utg. 1962-63: -- -Bo Reicke - 

1. Rost: Biblisch-historisches Hand1;/Brterbuch, I, 1962; rI: 

1964: Ill, 1966. Th. Schlatter m.fl.: Calwer Bibellexikon, 

5. utg., 2. oppI. 1967 {anbefales). - J. D. Douglas: The New 

Bible Dietionary, 1962; det siste med et mer iifundamentalistisk lf 

standpunkt i innledningsspørsmålene; det samme gjelder Illustrert 

norsk Bibel-leksikon, 1966 (hovedredaktør Th. Gilbrant, 

~i~seven~): ~-Aiiie~i~a~s~:- G. A. Buttrick: Interpre~e~l; - - 

Dictionary of the Bible, l-I~,-1963.- - - -

52. 

V. 


Studiebøker 

Innledning 

7) Kart, bibelsk arkeologi, se underG. T.! H. ogtT., s. '31.- 

Til de hellige steder revangeliene: G. Dalman: Orte und Wege 

Jesu, 3. utg. 1924 9 ny trykk 1967; Clem~n~ ~o~p.:. Die heiligen 

st~tten der Evangelien, 2. utg. 1959. 

2) 

B. LE_ n led;... n _l:;:.'..-=.;n:.....t;gl...__ 

t.::..-;::;.i-=::lc--. 

Innledning kan være gjenstand for skriftlig bi.- 

prøve ved eksamen, dessuten for prøve. Kravene ut 

et oversiktsmessig e bl de stamentlige skrifters 

innhold, deres litterære form 

og opprinnelse! hovedtrekkene i 

den nytestamentlige kanons histor:i.e, tekstens historie i grunntrekk 

samt tekstkritikkens elementer. 

'hl de skrifter som 

gjennomgåes detaljeksegetisk, kreves grundigere kunnskaper. 

Litteratur 

a. Det anbefales å konsentrere seg om en bestemt lærebok. I første 

rekke anbefales Pr. 'l'orm: Indledning til det N. T. 9 5. utg. 1965 

(= 4. utg. 1944) (som l.kke I' oversikter over innholdet av 

de enkel te skrifter). .. JVIindre 

hva angår den egentlige innledning 

til de e skrifter, er G. Linde - A. 

Fridrichsen - H. Riesenfeld: lnl'3dni.ng tilll'i[. T., 2. utg. 

19 (utmerket til tekstkritikken). cl anbefale er 

5 7 ) . 

v. 


Innledning 

Kortfattede, RopulærvitenskapeH,g;2. innledninger er Erik 

Ee~j:::r.: Nya Testamentet. Hul' det kommit till och vad det innohåller, 

2. utg. 1964; Q. Moe: Kort innledning i Det N. T., 7. 

oppI. 1959; A. M. Hunter: -·Slik er det N. T. En innføring, overs, 

av Åge Holte~,-1§5§ (g3e~speiler et moderat kritisk standpunkt 

nokså vanlig i engelsk fOr'slming). 

b. Til videre orienteri~g anbefales å lese de respektive artikler 

(Matteus-evangeliet osv.) i Svenskt bibliskt uppslagsver~, 2. 

utg., og i andre nyere oppsl~g;v~r~ (s~ ~ven-A-6J.- - - 

Et hjelpemiddel ved studiet av det 

er den grafiske oversikt ved A. BarI': A Diagram of Synoptic 

Relationships. En god hjelp - - Ee~ også O. Linton: Do tre 

fBrsta evangelierna, deras tillblivelse, i~neh~II ;ch egenart, 

1938. 

Til den skole se f.eks. R. Bultmann - 

K. Kundsin: Form Critici sm. Two Essays on N. T. -'Reseal~cii9 

r1§3~)-1§6~; G. Iber: Neuere Literatur zur Formgeschichte 

(i tJI. m belius: Die Formgeschichte des Evangehums 9 4. Aun. 

1961 9 s. 302-12); Klaus Kooh: Vlas st Formgeschtchte Neue 

der Bt belexegese; '2. - g: 196 - Kritikk: \efikenhauser: 

Etnleitung (se ovenf. a), s. H32--99. ,... Kritisk mo:S den fo~m: 

historiske skoles oppløsning av evangelietradisjonen er den 

nyere .@.~nske sko~e som betoner at tradJ.sjonen blant Jesu disipler 

var en egen, fast ordnet tnstitusjon, hvtlket garanterer 

at tradisjonsinnholdet bevares intakt; se H. Rtosenfeld: The 

Gospel Tradition and its Be nnings, 1957,o~ ~ ~oik~ ~ibeln. 

Bibelteologtska uPIJsatser, l 7, s. 101 ff.; B. Gerhardsson: 

Memory and Manusortpt, 1961, og Tradttion and ~r~nsmissJ.;n-in 

Early ChI'isttanity, 1964. Til chskusjonen se C, K. Bi1T'J:".~tt: 

Jesus and the Gospel Tradition, 1967, s. 8 ff. 

med 

den svenske skole, msn selvsts er Th. Boman: Die Jesustlber,Ueferung 

im Lichte der neueron Volkskunde: 1967. Nyer:::: 

katolsk syn på evangeliene se A. Cardinal Baa: The Study of 

the Synoptic Gospels; tysk ut~a~e7 -Dre-Ges~hichtlichkett der 

Evangelien, 2. utg. 1967. 

Den nyere redaksj onshi stori ske retning kan lTIc.1.n 

(i krittsk form hos W. 

s. 120 ff. 

stlJ.d\::;ru 

c. Når det gjelder supplerende lesntng til ~ekstkritikke~1 kon anbefales 

B. M. Metzger: The • T. Its Transmission, 

Co~rup~i~n-and-Restaurati, tysk 1965). på norsk 

foreligger Fr. G. Kenyon: Bibelen, håndskrifter, funn, forsk·· 

ninger, med-tIlie~g-a~ TI. Ludtn Jansen og E. Molland, 1951. 

Billeder av bibelhåndsk~ifter-fInne; Eos o: ~a~ei:- Die Ober- 

--"-_ ...- 

lteferung der Bibel, 1964. 

Viktj.ge tekster fra d3fl gamle kirke som angår innledningsspørsmålene, 

er gjengitt med oversettelse hos p,_J: ~h~r~n.: 

Evidence of Tradition, 1957.

C. B i bel kun n ska p 

54. 

V. 


Bibelkunnskap 

1) Bibelkunnskap hører formelt sett til under disiplinen Innledning 

5 

men er av aller største betydning for hele studiet av 

N. T. Også til eksamen legges stor vekt på et grundig kjennskap 

til de nytestamentlige skrifters innhold. 

består i 

Bibelkunnskap 

kjennskap til 1) de enkelte skrifters Msposisj on, 

2) deres viktigste temata eller emner, 3) de viktigere steder 

som har betydning for bibelteologien (f.eks. steder hvor dåpen 

er omt cd t i 

N, T.). 

2) Bibelkunnskap tilegnes 1) gjennom det obligatoriske innføring,skurs 

som følges parallelt med le&ningen til de forberedende 

prøver (ovenf. s. 8), 2) ved at man under hele studiet flittig 

slår opp i sitt greske N. T.; man bør kunne finne de forskjellige 

steder og avsnitt etter Nestle, ikke etter en oversettelse, 

3) ved at man i sin studieutgave av Nestle i margen innfører 

disposisjoner (avsnitt-inndeling med overskrifter ved 

hvert avsnitt) til hele N. T. Makter man ikke å gj øre dette i 

en slik utgave, kan man til nød bruke f.eks. den såkalte ungdomsoversettelse 

av N. T. Merk at dLsposisj onen må inneholde 

over- og underavsnitt. (Ungdomsoversettelsens overskrifter er 

derfor ikke tilstrekkelige, om de enn kan være til en hjelp.) 

3) l1L.9lpemiQ;ler eLLers: Di sposi sj onen til de skrifter som gj en· 

nomgåes detalj eksegetisk, finner man i vedkommende kommentar 

(eller i forelesning). Et hjelpemiddel til oppstilling av 

dlsposisjoner er E. Eidem: De nytestamentliga skrifternas innehåll, 

1930, nytrykk-1965, eller den danske Bibelbogen med 

noter~ 1950, eller Ee~j~r_ (se ovenf. B 2a), eller-~:_F.e~s~e::::: 

Grundriss des Neuen Testaments. Kurzgefasstes Repetitorium 

der urchristlichen Schriften, 2. utg. 1966, eller C. Wester- 

\ 

mann: Abriss der Bibelkunde 9 Altas und Neues Testament, 

----- 

3. 

utg. -1964. Innholdsoversikter finnes også i flere av innledningene 

(Feine - Behm, lvlj.chaelis) Wikenhauser). Naturligvis 

må en være oppmerksom på at inndelingen av et skrift ofte er 

avhengj.g av den elcsegeti ske og teologi ske forståel se man har 

av skriftet. 

(På svensk og andre språk foreligger de siste år bøker 

som betegner seg som bibelkunnskap, men i virkeligheten mer er 

kortfattede håndbøker til hele N. T. (eventuelt også G. T.) 

(innledning, bib~lteologi osv.), som nærmest er beregnet på 

skolen. )

55. 

V. 


Eksegese 

---------- 

1 ) Bksamenskravenr" 

a. Det skilles mellom detalj eksegetisk og kursorisk pensum, 

utførlige forelesninger eller kommentarer. 

Studentere kan velge 

mellom to skriftgruppe~: 

Ap 

a) 

R • j 1 

Hebr. kan lese,s 

Isteden for Joh.-evang. detalj eks 

grupper leses johanneisk bibelteologi. 

Joh. ·-evang. 

') eller 

• 9 

J "i 

JOh,:':c;vang" 

sk kan i begge 

b. P..::::t: kursoriske p(:3nsum omfatter de efitamentl:Lge skrifter som 

... 

faller utenfor de detalj tiske skrifter kandidaten 

(inklusiv. Joh.-evang. dersom man leser johanneisk bibelteol ). 

Dette pensum kreves bare g,je 

mer fortløpende (kursorisk). 

Det er Imn enstand for muntlig prøve, og en da kun.ne SvarE) 

enklere eksegetiske sp0rsm~l. 

For man merke seg det som er ovenfor om 

bi (O 1). En være klar' ove::.~ at b:ibelteoloen 

krever et forholdsvis i nde e til ~iktigere 

steder eller avsnitt som hører tj.l det kursol'i fJke pensum (f. (')kEl. 

Pil, 2,5--11 t:L1 kr:i,stol en hos :Paulu,s). - Et elpemiddel ved 

lesningen av det kursoriske pensum er Rionecker: Sprachlicher 

Schltissel (se avenf. under A 3), wen d~n~e-b~k~kan ikke erstatte 

bruken av leksikon. 

c. Oversettels~ er en viktig eel av all eksegese. Til muntlig 

eksamen kreves at man kan oversette hvilket som helst avsnitt 

av N. T. Med å oversette N. T. en arbeide hele studietiden 

igjennom. 

Det mest effektive middel til å lære å oversette er en 

flittig bruk av leksikon; bare denne en er det mulig å 

lære å kjenne de gre sko ord o[s deres 1)etydningsnyanser. Enhver 

student må eie i det minste et eget lommeleksikon til N. T. 

(fortrinnsvis Green, se ovenf. A 3), som han alltid har for 

hånden. Den som kan oversette N. T. og dessuten har god bibelkunnskap 

~ er allcredo JYlccl dettc) gEl,rl[oke godt rustet til den 

muntlige prøve mens mangler på dj.sSG oml~åder vil c'le-tte lw,rak-· 

teren ned.

56. 

V. 


Eksegese 

2) Eksegese) vink for studiet 

De viktigste 

elpemidler når det gj elder å lære den egentltge 

eksegese er forelesninger og kommentarer 9 

dessuten del tagel se 

i eksegetiske seminarer og t en eksegetisk forening. En bør 

også være oppmerksom på at Bauers leksikon inneholder en hel 

del eksegettsk stoff; således nevnes her ofte de ulike tolkningsmultgheter 

til et enkelt gresk ord eller et vers. 

Selv om N. T. etter den nåværende ordrdng hører til 2. 

avdeling, bør en 

i gang med oversettelse og enklere eksegese 

av N. T. snarest (3tter avslutning av forberedende prøver. 

Det er viktig at gresk-kunnskapene ikke forfaller, men holdes 

ved like helt fram til 2. avdeling ved å anvendes N. 1'. En 

hjelp er her det obligatoriske ~ursus i koinegresk som en skal 

gjennomgå innen oppmelding til 1. avdeling (se ovenf. s. 6). 

snart som mu.lig bør man begynne å høre forelesninger :L N. T. 

Når det gjelder kOfumentarlesning, 

er det naturlig å begynne 

med et synoptisk evangeltum; 

et noe senere stadium kommer så 

brevøne. 

Det nærmeste sikte for det eksegetiske studium er 1) å 

bli fortrolig med eksegetisk metode, 2) å kj til de 

forskjellige tolkni 

er til et vers eller avsnitt, 

3) å danne seg en helhets ning av innholdet og n 

i det skrift man holder på med. 

De forskjellige tolkningsmuligheter 

finner en i kommentarene (og hos Bauer). 

I samme grad som 

en kan gresk grammatikk og formlære~ 

og etter hvert som en arbeider 

en del med kommentarer, blir en oppøvd til selv å få øye 

på de forskjellige tolkningsmuligheter. 

En bør fra begynnelsen 

av være klar over at det ikke er mulig å drive eksegese uten et 

solid språklig grunnlag, ikke minst hva angår syntaks og formlære. 

Det er honsiktsmessig under lesningen å gjøre notater 

(event. i sin Studienausgabe av Nes-Ue), som en så siden nytter 

under repetisjonen. Viktig er a~ man skriver eksegetiske besvarelser 

(i eksegetisk forening og i seminar) og således lærer 

å praktisere den eksegetiske metode.

3) Kommentarserier 

57. 

V. 


Eksegese 

En kommentarserie omfatter kommentarer til hele N. T. (event. 

også G. T.). De enkel te kommentarer .innen serien er ofte bestemt 

av et felles grunnsyn. 

Foruten kommentarer som forklarer 

den greske grunntekst, finnes også serier som tolker teksten i 

oversettelse (populærvitenskapelige kommentarer). 

En kommentar 

av sistnevnte type er utilstrekkelig for detalj eksegetisk studium, 

men kan være nyttig å bruke sammen med en annen kommentar 

og egner seg dessuten til lesning av det kursoriske pensum. 

a. Kommentarserif:Jr s9m b.~...J;runnspråket; 

Kommentar zum N. T'I ut tt (og for en stor del også skrevet) 

av ~h: ~a~n! Fra tiden før og omkring 1. verdenskrig. Avgjort 

konservativ. Grundig. 

International Critical Commentary (ICC) fra samme epoke. 

Ee~e~n~s-s~m-gIe- - - -n~e-m~d~r~t konservativ. Grundig. 

Selv om disse kommentarer 

studeres og ~onsulteres med utbytte. 

Kan 

er av eldre dato, kan de 

A. Schlatters store kommentarer til flere ntl. skrifter er fra 

mellomkrigstiden, men kommer stadig j. nye opplag og er fremdeles 

aktuelle. Grunnsynet er konservativt under anvendelse av 

en redaksjonshistorisk oppfatning. 

Kri tisch-exegetischer Kommentar iJber das N. T. I 

grunnlagt av 

B.-A: ~.-M~y~r: ~r-e; gammel serie som kommer med nye bind ved 

~y~ ~o~f~t~e~e-og derfor fremdeles er under utgivelse (til forskjell 

fra 2ahn og ICC). En samlet karakteristikk kan ikke gis; 

flere av forfatterne tilhører dog den kritiske retning. Også de 

eldre bind kan med fordel konsulteres. 

H. Lietzmanns Handbuch zum N. T. kommer også med nye bind bearbeid~t 

- av ;ye fo~f~ttere. Fremgått av den liberale og religionshistoriske 

retning. Utmerker seg ved de mange religionshistoriske 

paralleller til teksten, mens derimot eksegesen er 

kortfattet. I de nyeste bind kan en vending bort fra det religionshistoriske 

spores. 

Theologischer Handkommentar zum N. 

tiae;,-f~e~del~s-u;der-utgivelse. 

mentarer. (Theol. Handk.). 

T., grunnlagt i mellomkrigs 

Inneholder flere gode kom- 

Etudss bibliques er en katolsk serie med meget grundige kom 

~e;tarer: - - -- 

CommentairG du N. T. er en ny serie som utgis av 

svei~sis~e-protestanter, Kortfattet, men grei. 

til ca • halvparten av de ntl. skrifter. 

franske og 

Omfatter hit-

58. 

V. 

Det nye te st arnente 

Eksegese 

Cambridge Greek Testament, ny serie utg. av C. 

- onnomgående kortfattet: HittE kommet bare 

]', D. Houle, er 

Kol., ]'i.lem., 

Herders theologischer' Kommentar zum N. 'l', er en ny katolsk serie 

som lover godt (hittj.l Joh,ev.;Jak.; 1-;2 Pet. JucL; Joh.br.). 

b. Populærvi tenskape~~"\:.ge kommentarer: 

Selv om disse ikke forklarer teksten etter den greske ordlyd, 

hviler tolkningen likevel donne, De er ofte me givende 

og kan inneholde bl.a. mye bibelteologisk stoff og verdifulle 

synspunkter. 

norsk har S. OcHancl nkrevet slike kommentarer til en 

rekke a,v de ntl. skrlf:ter;- mell iden. ll.v nyero 

dato er den svenske Tolkning av Testamentot, med bi av 

A. en, I·l, Ode - .. Ing, Ylt on:' (3. 9 13. G1:irt 

(h:L ttj.l kommet ),jark., de nske brev og ,) oh. Jlpenb.), 

Av Bke }~an EJærl nevnes Das Neue 'I'estament DeutEJclJ. 

~ som utkommer med nye bind, delvi~ vea ny~ ~orf~tiere: ~g 

inneholder flere le ornJTleflto,re.r " Serien synes ~ utvikle seg 

i mer kriti retning. Det kat ska mot er Re n8- 

r Neues Testament med lnangc ter utmerkede ~omm~niarer, 

ene. Nevnes kan 

A.c ~)chla.tters kort~ 

fatte 

E::ke verk -'1'1 denne 

The Moffatt New Testament Comme Det var av mer liberalt 

t sni og er noe ny.ere l.1vløser hn.Y elet tt 

i Black' s N. T. Oommentaries, som ser ut til & en rekke gode 

bi -( 

- '\ 

10). 

-- 

annen nystartet serie er The New 

- - - 

i U.S.A.; den e utg. 

N~GC); konservativ (hittil 7 

ndule N. T. (konservativ) 

og The Torch Bible Commontarie~. av nyeste ser er av 

lite ~orm~lt:" men 

er The New Clare Bible 

( Ne\;, _ s~a~e~t 29 

N. 'l'. 

a. Matteusevang~lie~: Til grunn kan legges D. A. Komm. 

til Matteusevang811et, 193,1·. .:',,1:. anllen • Dahl: 

Matteusevangeliet (stenSilert), eller A. H. M'Neile~ 

Gospel accord. to ,3t. I'1atthew 9 (1915)1 'j. Pc anbefale 

er tT. Schmid: Das Ev. nach ]\1D:tth. ( uten be-o 

han~lrn~ ~v-den greske tekst.) 

Til orientering kan leses artiklene om Ht.-ev. i Sv. 

BibL sl (2. utg.) og j, R. G. G. (bO.. 11, sp. 2 f.); 

videre B. Gi3rhardsson: I'latteusevangeLi.et oeh judenkristendomen 

(Sv. Ex:- Xi·.!,:t).o 1959~ S. 97 fL); C;. Ji'. D, 110ule: mI8 Birth of 

the N. To, 1 2, g. 87 ff.; ~a~n~ : _ _-_:_R~~~~~: Einleitung, 

s.. 6 ~'3 :ff ~

59. 

V. 


Eksegese 

Av monografier om Mt.-ev.!s teologi kan nevnes 

W. Trilling: Das vlahre Israel. Studien zur 'I'heologie des 

Mt -: -ev -: , - -1959; FI.. Hummel : Die Auseinandersotzung zwi schen 

Kirche und Judentum-im Mt.-ev., 1962. - G. Strecker: Weg 

der Gerechigkeit. Untersuchung sur Theol~gIe-d~s-M~tth., 1: 

utg. 1966. - Interessant er også G. Bornkamm: Enderwartung 

und Kirche im 1'1t.-ev. (i Bornkamm : G.-Barth-- H. J. Held: 

Uberlieferung und Auslegung im Mt.-ev., 1960, s. 13 ff.). 

b .Maljsusevangeli.~1: y. _l\~y~ o::;:: The Gospel according t o St, Mark 9 

1952, eller C. E. B. Cranfield: The Gospel according to Saint 

Mark ( •-'ar. -Test.), - -1959. _. Uten behandling av den greske 

tekst, men ellers meget å anbefale er D. Glirtner: Markus Evangelium 

(Tolkning av N. T.), 1967,og J.-S;hniewin~: Markus (NTD). 

Mer kritisk orientert er E. Sc11weizer:-D~s-Evang: nach Markus 

( 9 1967. - Til orientering-se art. Marku'3-ev. i Sv. BibL 

Uppsl. (2. utg.); A. Frid~ichsen: Markusevangeliet, 1952. 

c. 

L. Brun: Lukasevangeliet, 19 ,eller W. 

Grundmann: Das Ev: nach-IJukas ('Cheo1. Handk.), 1963. 

Til orientering se art. Lukas-ev. i Sv. Bibl. sl, 

og i R. G. G. (bd. Il, sp. 363 ff.); Bo Reicke: Lukasevangeliet, 

1962; Q. Moe: Legen Lukas, evan~eri~t~n-og historikeren, 

19 ; C. K. ~arr~t~: Luke the Historian in Recent Study, 1961. 

- Il. FIe~der7 -H~ir und Geschichte in der Theologie des Lukas, 

,- Jo 

d. iet, 19 ,eller 

R. Schnackenburg: Da~ J ium, 1965- (Herder) 

(k~t:); e~ a.-K. Barrett: The Gospel according to st. John, 

1954 ,- Andre-gode komment,'j,rer 9 men uten behandl:Lng av den 

greske tekst og derfor ikke tilstrekkelige for detaljeksegese, 

er E. C. Hoskyns: rrhe l'ourth , ed. }i'. IL Davey, 2. utg. 

1947; • H.-IJightfoot: st. John's Gospo1, 1956, og J. BUchsel: 

Joh. (NTiS); 193i:- -- -Til videre ortentering se art. Joh.ev: -i - 

Sv. Bibl. Uppsl. (2. utg.). - Ti.! lesning: R. G. V. 

Tasker: The Gospel according to st. John, 1960 (Tyndal~)T - - 

~.-RIchardson: The Gospel accord. to Saint John, 1959 (Toroh) 

(mer-]{ri hsk;. 

e. Apostl~cs G,ierninger: p,_A,.: ~r~v~g: Apostl(:;nes Gjerninger, 

1944 I eller }i'. F. Bru ce : 1'he Aots of the Apostles , 1951. Leses 

kan også H. ~osbech:- §proglig }i'ortolkning til • Gj., 2. utg. 

1945, kom~inert-med-Mosbech: Apostlenes Gjerninger indledet og 

forklaret, 3. utg. 1§5~,-erler med A. Wikenhauser: Die ostelgesohichte, 

4. utg. 1961 (Regensbur~): -- -En større, kritisk 

orientert kommentar er • Haenchen: Die Apostelgeschichte 

(Meyer), 14. utgi 1965 : ~n~re kommentarer uten behandling av 

den greske tekst er C. s. C. Williams, The Acts of the Apostlos 

(Black),'og ~._S!f5,l:l~n~ -IlIe-Apostelgesohichte 9 1962 (NTD). ~J

60. 

V. 


Eksegese 

Til orientering les art. Apostlagarningarna i Sv. B. U. 

(2. utg.). For videre studier Bo Reieke: Tro oeh liv i den 

kristna urforsamlingen, 1958; J.-nupont: The Sources of Acts, 

1964; F. L. Filson: Three Crucial-Decades. studies in the 

Book of-Acts,-1963.- 

f. Romerbrevet: ~._M~e~ Ap. Paulus1s brev til Rom.,1932. Til 

orientering kan samtidig leses A. Nygren: Romarbrevet 9 194-4 

(Tolkning av N. T.). - Andre gode kommentarer er skrevet av 

C. K. Barrett i Blacks serie, 1957, og O. Michel i Meyer, 12. 

~t~.-1963.- - Nevnes kan også H. w. Schmiat7 -Der Brief an die 

Romer (Theol. Handk.), 1962. = Jf~'-2:_R!-~aEr~t!: Reading 

thr Romans, 1963. 

g. 1. Korientierbrev: ~._M~s~e~h~ Sproglig Fortolkning til 1. 

Kor., 2. utg. 1951, kombinert med t1osbech: ]\ørste Kor. indledet 

og forklaret, 2. utg. 1950, eller med H. Odeberg: Korintierbreven, 

1944 (Tolkning av N. T.), eller med §.-Odland: 

Fortolkning av Paulus' brev til Kor. (og Gal.), 1938: eIrer 

med C. K. Barrett: The First Epistle to the Car. (Black), 

1968: ~--K3e~t-e~ H. Lietzmanns komm. i Handbuch, 4. utg. ved 

W. G. KUmmel, 1949: ~-I~t~r~s;ant er E. Danbolt: Første Kor. 

i lys av misjonen, 1956. 

- - -.. .... -" -.. 

h. galaterbrevet: D. A. ~r~v~g~ Galaterbrevet, 1950, eller A. 

QeEk~: Galaterb~ie, 2. utg. 1957 (Theol. Handk.), eller 

H. Schlier: Gal., 12. utg. 1962 (Meyer). - SLlpplerende lesning: 

_.~: _ B~i~g~ Galaterbrevet, 1958 (Tolkning av N. ~:.). 

i. Efeserbrevet: Q. Moe: Paulus' Brev til Efes" 1956. Jfr. også 

O. Linton: ~a~II ~indre brev, 1964 (Tolkning av Nw T.); 

N._I:-pa~I~- Et kall. Bibelstudium over Efeserbrevet, 1966. 

større kommentar er H. Schlier: Der Brief an die Epheser, 

1957 (kat.). - Fra relIgio~shistori sk utgangspunkt kommer 

M. Dibelius: An die Kolosser, Epheser, an Philemon, 3. utg. 

ved H.-Greeven, 1953 (Handbuch); likeså H. Conzelmann, 1962 

(NTD) (popUlærvitenskapelig). - - - 

Av studier til Efeserbrevets teologi kan nevnes: 

S. Aalea: Begrepet plæråma i Kolosser- og Efes.br. (TTK 1952, 

~.-4§-~7J; studies in Ephesians, utg. F. L. Cross, 1956; 

F. Mussner: Christus das All und die KIr~h~.- §t~dien zur 

~heoIo~ie des Epheserbriefes, 1955. 

j. Kolosserbrevet: C. F. D. Moule: The Epistles to the Colossians 

and to Philemon,-'957 ~Cambr: Gr. 1\.); dessuten Linton (se 

under Efes.). - Til Di belius og Conzelmann se unde~ Ef'es. 

En større undersøkelse bl:a: av bibeIteoIo~iske spørsmål gir 

E. Percy: Die Probleme der Kolosser- und Epheserbriefe, 1946. 

Jf~.-o~så ~._J~ ~a§g~t!: A New Approach to Colossians, 1961.

61 • 

V. 


Eksegese 

Bi. bel te ol ogi 

k. 1. Tessalonikerbrev: Til det gresk-språklige E. V. DobschUtz: 

Die Thessalonicher-Briefe, '1909 (1I:leyer) eller-t~: nibelius: -An 

die Thessalonicher, 3. utg. 1937 (Handb.). For-ø~rIg-LIn~on 

(se under Efes.); L. Morris: I and Il Thessalonians,-1§5§ - 

(NLC). 

l. 1. Timoteusbrev: Fr. Torm: Paulus' Breve til Tim. og Tit., 

1932. Mer omfattende er G. Holtz: Pastoralbriefe, 1965 (Theol. 

Handk.). - Likeså av nye~e-d~t;,-men ikke grunnlag av den 

greske tekst: O. Linton (se under Efes.); D. Guthrie: The 

Pastoral stl~s; ~9~7-(Tyndale) (med god i;nleanIn~)I C. K. 

Barrett: The Pastoral Epistles in the New English Bible 

{Cia~e;don Bible), 1963; J. N. D. Kelly: The Pastoral st- 

1e8 9 

1963 (Bla.c}\:),; _. _ ..... --- 

m. Hebreerbrevet: Fr. Buhl: Hebræerbrevet, 2. utg. ved H. Mosbech, 

1941. Jfr. N. • Dahl: -Tankegangen i Hebr. (stensilert). - En 

større komme;t~r-e~ O. chel: Der Brief an die Hebr§er, 12. 

utg. 1 5 (Meyer). 

n. Jakobs brev: L. Brun: Jakobs Brev, 1941; F. MussneI': Der 

Jakobusbrief, ~9~4-(TIerder); E. M. Sidebottom, Ja~e;,-Jude and 

2 Peter (The Cerrbury Bible, Ne~ ~d:): ~9g . - - 

o. 1. Peters brev: L. Brun: Første Peters Brev, 1949; K. H. 

S-chelkl~--;-n'~; Petrusbriefe . Der Judasbrief, 1961 ( Herder"); 

~.=G~ ~e~w~n~ The First stIe of st. Peter, 2. utg. 1952. 

p. Johannes Åpenbaring: H. Mosbech: oglig Fortolkning til 

J oh-~~~A~b-enbaring, -1 4, -k'ombinert med O. M.oe: Bibelens 

siste bok, 1960, eller med Mosbech: JohannesT Xabenbaring indledet 

og fortolket, 1943, r-med E. Lohse: Die Offenbarung 

des Johannes, 1960 (NTD), eller med 3.-B: aaird: The Revelation 

of St. John, 1965 (BlackL el1er X.~Farre~: 'J~he ReveL of 

St. John. A Commentary on the Engl. T~xt9-1§64. - En annen 

mulighet er D. W. Hadorn: Die Offenbarung des Johannes, 1928 

(Theol. Hand~.J.- - - - - 

E. B i bel t e o log i 

1 ) Eksamenskravene omfatter en noenlunde fyldig fremstillj.ng 

1) av Jesu forkynnelse etter de synoptiske evangelier = pynoEtisk 

bibelteologi, 2) av den paulinske teologi, og 3) joha~neisk 

bibelteologi for dem som ikke legger opp Joh.ev. detaljeksegetisk. 

Til de øvrige deler av N. T. kreves ikke et særskilt 

bi1)elteologisk studium, kun de kunnskaper som tilegnes

62. 

gj ennom oversettelse av den greske tekst 9 

else 9 

bibelkunnskap og innledning. 

V. 


Bibelteologi 

kU.rsorisk gj ennomgå.- 

Jesu liv og urkristendommens historie kreves ikke studert 

som særskilt eksamensfag, men hovedtrekkene i dette, heri 

innbefattet Paulus! li v og gJ.=rning 

med den øvrige lesning. 

Bibelteologien skal føre inn i 

tilegnes i forbindelse 

vedkommende skrifters 

eller fDrfatters tankeverden og teologiske anskuelse. 

Et viktig 

sikte er at man søker å. trenge inn i de greske begreper, 

som er bærere av denne anskuelse. 

Dette er bare mulig om en 

ser bort fra tilvante norske begreper og gjør seg fortrolig 

med de gn3ske ords j.nnhold. - 

forholdsvis grundig kjenns 

ligger utenfor det detalj eksegetiske pensum. 

I3ibelteologien forutsetter et 

til viktigere steder som 

deler av 

Disse omfatter hele N. T. og dermed 

som faller inn under pensum. 

Ikke alt for stor er Fr. I3Uchsel: Theologie des N. To, 

2. utg. 1937 (konservatj.v). :: En-kortf8,ttet skisse er A. M. 

Bunter: Introducing N. T. 'l'heology, 1957. - Omfattende er 

R.-Bultmann: Theol e des N. 1 ., 1953 (hyperkritisk og el

63. 

V. 


Bi belt e ol ogi 

markinsk og om en lukansk teologisk anskuelse (redaksjonshistorisk 

metode). 

Jfr. litteraturen nevnt under D 4 a og c til Mt. 

og Lk., og B 2 b, siste avsnitt. F.d.a.s. må det fastholdes at 

evangelistene,hver på sin måte, gjengir og tolker Jesu eget syn. 

- For oversiktens skyld kan stoffet deles i 3 gruppEl.E.: 1) Jesu 

forkynnelse om Guds rike, 

sendelse, selvbevissthet og verk. 

2) hr:ms etiske undervisning, 3) Jesu 

neIse om Guds rike (stensilert); se S. Aalen: Guds 

valde eller Guds rike (Sv. Exeg. Jtrsbok, 30, -1965, s. 37-69). 

For de to andre gruppers vedkommende henvises til forelesninger 

og annen litteratur. - 

En knapp, men god helhetsfremstilling 

gir ~._M~ ~u~t~r~ The Work and Words of Jesus, 1950. Noe mer 

omfangsrik er H. E. W. Turner: Jesus Master and Lord, 1953. 

- - - - - - - ...... 

2). En god hjelp er og V. Taylor: CChe Names of Jesus, 19:)). 

- ..... - ,,- _. 

- Til lignelsene får man en .tnnføring i A. M. Hunter : Inter-- 

~._B~i1eE: Kristologi oeh etik ~ Jesu Bergspredikan, 1960; 

J. Jeremias: The Sermon on the Mount, 1961; A. M. Hunter: 

De for Life. An osition of the Serman on the Mount, its 

Making, its Exegesis and ist Meaning, rev. ed. 1965; 

J. Jervell: 

Da fremtiden begynte, 1967, ,g. 35 ff. 

c. Av den omfangsrike litteratur nevnes for øvrig noen bøker og 

forfattere som man vil ha nytte av å bruke eller i all fall bør 

kjenne noe til. L. Brun: Jesu evangelium, 2. utg. 1926. 

A. Fridrichsen: Vern ville ,Jesus vara 1931. - R. H. Fuller: 

The Missi oD. and Achievement of Jesus 9 "19 - E. - Stauffer: 

Den historiske Jesus i ny belysning, 1963 (svensk-ovei~s: fra 

tysk: Jesus, Ge und Geschichte, 1957). - J. Jervell: 

Den historiske fr. melding av Sv. Aalen,-Luth.-Kirketid. 

1963, s. 62 ff.). - Th. I3ornan: Jesus: Jødenes konge. Fantast 

eller realist 1967,-o~ ~ie Jesus-Uberlieferung im Lichte der 

VOlkskunde, 1967 (en mer vitenskapelig fremstilling av samme innhold 

som den norske). - R. Bultmann: Jesus, 1926; overs. til 

norsk 1968. - H. Dibelius:- Jesus,-1939 (eng. overs. 1 2). 

CL J30rnkamm: Jesus-von-Nazareth, 1956 (eng. overs. 1960). - En 

lettfattelig sammenfatning av BultmannskoIens syn finnes hos 

H. Zahrndt: Es begann mit Jesus von Nazareth, 3. utg. 1960 (også 

- eng:-):: -- Av den nyeste ltttc;rr·,tur kan for øvrig n'c:vn(::i3 

v

64. 

V. 


Bibel teologi 

C. K. Barrett: Jesus and the Gospel Tradition, 1967, og A. 

Strobel:- Kerygma und Apokalyptik. Ein religionsgeschiehtlicher 

und theologiseher Beitrag zur Christusfrags, 1967, og av samme: 

Die moderne Jesusforschung (Calwer Hefte 83), 1966; strobel gjør 

et energisk forsøk på å gjendrive den radikal-negative kristologi. 

Meget å anbefale er H. Riesenfeld: Att tolka Bibeln. 

Bibelteologiska uppsatser, ~9~7: ~o~ ~å-velgjørende måte danner 

en motvekt mot det meste av den tyske forSkningen. - Nyttig til 

orientering om den aktuelle diskusj on er vl. Trilling: Fragen 

zur Geschichtlichkeit Jesu, 1966. - En jødlsif. forskers syn 

Jesus: D. Flusser: Jesus in Selbstzeugnissen und Bilddokumenten, 

1968.- - - - - 

IJ'il enkelte spørsmål: Guds rike: R. Schnackenburg: 

- - - - - - - ~ - 

Gottes Herrschaft und Heieh, 4. utg. 1965; Sv. Aalen: I1Heign" 

E'l.nd IIHouse ll in the Kingdom of God in the Gospels -( N(,w Test. 

Studies 8, 1962, s. 215-40). - .E~ter ~...J5:irketanken: ~._C~l~~-. 

mann: Petrus, 2. utg. 1 1 (også eng.). - Je,su +ignelser.:.: 

~. . Dodd: The Parables cf the Kingdom, 2. utg. 1935; 

J.-J~r;mIa~: Die Gleiehnisse Jesu, 3. utg. 1962 (eng. utg. 

~9~3).- : Jesu undere: A. Richardson: The Miracle stories of 

the Gospels, ~1952, K. Gutbrod:- Die WundergeschJchten des N. 11'" 

1967. - EskjatologIen:- W.- . KUmmel: Verhetssung und 

ErfUllung. 2. utg. 1953;~. • ~e;sle~-Murray: Jesus and. the 

Future, 1954. - Nattverden7 -J: Je~e~i~s7 -DIe Abendmahlsworte 

Jesu, 4. utg. 1967. - Jesu '2.Epstandelse: H. von Campenhausen: 

Der Ablauf der OsterereignJs·se und das'-laere Gr8,b~ 2.-utg: - - 

1958; K. H. Rengstorf: Jesu upp se (overs. fra tysk), 

1964. Jf~. - sL1ml e bindet: Di skusst on um Kreu'z und Aufer st ehung. 

Zur gegenwartigen Auseinanderset'zung Jn Theologie und Gemeinde, 

h8rausgsg. von ~._K!aEP~r!9 2. utg. 1967. 

d. ForskningshistorJen: G. 1undstr3m: Guds rJke i Jesu f3rkun 

~;;:-19471eng.~tg.-f0rtup-to date 1963); E._P.:rEi!:: Tho 

Kingdom of God in the Teaching of Jesus, 1963. - 

E. Sj3berg: Ville Jesus vara Messias (Sv. Exeg. Arsb. 1945, 

s.-82-15~); den nyere diskusjon om den htstoriske Jesus (fra 

BultmannskoIens synspunkt): J. M. Robinson: Kerygma und 

historischer Jesus, 1960 (eng::- l New ~uest of the Historical 

Jesus, 1959); jfr. Sv. Aalen: Spørsmålet om den historiske 

Jesus. En innføring-(ir.-T: K. 32, 1961, s. 31--40); samme: 

Fra forskningssituasjonan i nytestamentl. teologJ. 

~stologi.ell: 

Den historiske 

Jesus og Det nye test!lmentfj (T. T. K. 34, 1963, s. 136- 

52YP - Esk;jatologien: F. Holmstri::im: Det eskatologiska rnoti· 

vet i nutida teologi, 1933: 8.-63-103, 425-50. 

4) Paulinsk bi bel teologi 

a. Til grunn legges ~._M~e..:. Apostelen Paulus' forkynnelse og 

lære, 1928. - En paulinsk synopse er laget av ~._M.: ~e~d.~r~ 

Paulus. Das Wort an die vieIt. Eine Synopse der Briefe des

65· 

V. 


Bibelteologi 

Apostels, 2. utg. 1957 (kat.; Verlag Otto Walter, Otten, 

Schweiz; også på fransk). En arbeidsbok som samler stedene 

under de enkelte synspunkter er L. Brun: 

tanker~ 3. utg. 1945. 

Paulus! kristelige 

Av nyere fremstillinger av paulinsk bibelteologi kan 

nevnes R. Bultmann: Theologie~ des N. T., 1953, s. 183-348, 

jfr. også-s: 64=182 (eksistens'ialistisk; jfr. !:!,_A,: pa!::l~ 

melding i. Theol. Rundschau 22, 1954). D. E. H. \

66. 

V. 


Bibelteologi 

karakteristikk 9 N. T. T. 58,1957, s, 65-89). - H. - D. Wendland: 

Die Mitte der paulinisehen Botschaft, 1935: ~-A: Qi~e; 

hauser: Die Christusmystik des ostels Paulus, 1930 {kat:): - 

'2. -utg:- 1956 (eng. 1960). - J. t1unck: Paulus und dj.e Heilsge,schichte, 

1954 (eng. 1959).-:: B.-Best: One Body in Christ. 

A StUdy in the Relationship of the Church to Christ in the 

Epistles of the Apostel Paul, 1955. - w. D. Stacey: The 

Pauline View of l\l8,n, 19 - G. Bornkamm: -Das-Ende des 

Gesetzes. P8~lusstudien, 2. ui g: ~9;8: ~ ~._D~l!i~g~ Die 

Zueienung des Heils in der Taufe, 1961. - P. Neuenzeit: Das 

Herrenmahl. Stt1.dien zur paulin • Eucharistieauffassung {kat.) 9 

1960. ,- }i', Neugebauer: In Christus. Eine Untersuching zum 

in. G1aubensverstandnis, 1961. - E.ljarsson: Christus 

als Vorbild • Eine Untersu zu den paUlin: -Tauf- und 

Eikontexten, 1962. - G. Braumann: Vorpaulinische christliche 

'J'aufverklindigung 11ei I'8,ulus 9 

-1962. - c. K. Barrett: From 

First Adam to I.Jast. A Study in Pauline TheoIogy: 1962. 

P. ~)tuhlmacher: Gerecht it Gottes bei Paulus, 2. utg. 1966 

{elev av-KITsemann); le Kertelge: IlHechtfertigung tl bei Paulus. 

Studien zur Struktur ~n~ ;u~ ]e~eutungsinha1t des paulin. 

Rechtfert ngsbegriffs, 1 7 (katolsk). J. Paillard: Narmare 

Paulus, 1966 (p fremstilling). - - - - - - 

5) Johanneisk bibelteologi (for dem som ikke leser Joh.ev. detaljeksegetisk). 

Som grunnbok kan brukes W. F. Howard: 

Christianity according to St. John, 1 3. Dessuten leses Sv. 

Aalen: 

Johanneisk bibelteologi (stensilerte forelesninger vårsem. 

1 4). 

Til en viss grad bør man gjøre seg fortrolig med 

R. Bultmanns oppfatning i hans Theologie des l'L T., s. 349-439, 

~v~nt.-med-C: H. Dodd: The Interpretation of the Fourth Gospel, 

1953. - Om-kommentare'r til Joh.-ev., som kt'rr30risk pensum, se 

ovenf. D 5 d. 

6) Noen monografier til ntl. emner. 

Mange undersøkelser eller studier behandler et bestemt emne 

gj ennom hele N. T. eller i urkri stendommen • De .kan ikke plasseres 

i noen bestemt av de nevnte grupper av bibelteologi, men 

kan samtidig inneholde stoff som er viktig for dem. Av slike 

undersøkelser nevnes her noen få: O. Moe: Kirken i aposteltiden~ 

1951. - O. Linton: Das Problem-d.er Urkirche in der 

neuerens Forschung: ~932: C. H. Dodd: The Apostolic 

Preaching and Hs Developments,-1937.-:: O. Cullmann: Christus 

und die Zeit, 3. utg. 1962 (også eng.); -D: s.: -Heil als 

Geschichte. Heilsgeschicht1iche Existenz Im-N: T., 1965. 

V. Taylor: The Person of Ch1'ist in N. T. Teaching, 1959· 

J . -Jeremias: Die Kinderta,ufe in den ersten vier Jahrhunderten 9 

1958: - _._D~l~i.::g~ Die Tr::mfe i,m N. T" 1963. - ~._S5:h.::a:::k~n:

67. 

V. 


Tidshistorie 

burg: Die Kirche im N. T. (kat.L 1961- - L. lVlorris: 'rhe 

~p;siolic Preaching of the Cross, 1955. - E: Schweizer: 

Erniedrigung und ErhBhung bei Jesus und sei;e; Ba~h~org~rn, 

2. utg. 1962. - Sv. Aalen: Nattverden som offermåltid i det 

N. T. (T. T. K. 35,-1964,-so 193-213). 

Nyt e sta men t l i g 

tid s his tor i e 

1) Eksamenskrav: Hovedvekten ligger kjennskapet til de religiøse 

og filosofiske retninger i samtiden, men også de politiske, 

sosiale og kulturelle forhold hører med, samt de viktigste historiske 

data. Disiplinen omfatter to deler, jødedommen og h81- 

leni.smen. 

Som lærebok er det enklest å bruke Fr. Tarm: Ny testamentlig 

Tidshistorie, 2. utg. 1 7, som dog utkom før Qumranfunnene 

og dessuten er noe kortfattet for den hellenistiskromerske 

dels vedkommende. Den kan for denne dels vedkommende 

suppleres med H. Ludin Jansen: Innføring i religionenes histo- 

Religionerna i historia och nutid, 3. 

En lettlest (men ensidig) fremstilling gir R. Bultmann: Urkristendommen 

baggrund af de antikke reI oner, 1 3 (overs. 

fra tYSk). - En 1ærebok som sam1er det helser vI. ]~oerster: 

Neutestamentliche Zeitgeschichte, I (jødedommen), 4. utg. 1965 

(eng. 1964); Il (hellenismen), 2. utg. 1961. ~ Gode utvalg av 

tekster i over settel se er utgJ tt av C. K. Barrett : 'Ihe N. T. 

Background. Selected Documents, 1956 (også tysk), og !,_C: 

~r~n!: Hellenistie Religions. The Age of Syneretism, 1953. 

a. Et rikholdig verk er J. Leipold - W. Grundmann: Umwelt des Urchristentums, 

1965-67~ -Bd,. -I: -De,rstellu;g- d~s neutC";stam. 

Zeitalters; Bd. 11:cw tekstetj Bd. Ill: /Utvalg av 

bilder med forklarin~. - Hovedvekten på de ytre historiske 

forhold legger Bo Reicke: Kristendomens historiska bakgrund. 

Den bibliska varlden 506 f. Kr. - 100 e. Kr" 1967. 

b. Jødedommen: Hit hører i denne epoke de gammeltestamentlige 

apokryj'er -og EsevdeJ.3:.grB::r9_~ (oversettels'er 'og litteratur til 

disse se ovenf. under G. T., C -\ og 6, og L, s.24:'f'. og '33 f.).

68. 

V. 


Tidshistorie 

Spesielt til spørsmålet og N. T. se The Seroils and the 

li[. 1"9 utg. av lC Stondahl 9 1957; M. Black: The Seroils and 

Christian Origi~s; ~9g1~ -J. Beeker7 -D~s-H~il Gottes. Heilsund 

SUndenbegriffe in den ~u~r~n~eiten und im N. T., 1964. 

I tiden etter Jerusalems ødeleggelse konsoliderer jødedommen 

seg i den r'~1.1skE::_ form. En innledning i de rabbinske 

tekster finner en hos H. L. Straek: Introduetion to the Talmud 

and Midrash, (1931) 19~9: -D~t-efd;te dokument er Misjna; oversettelse: 

I-l. Danby: The Mishnah, 1933 (med noter). - En innføring 

;n-e~t~r-hvert i denne litteratur ved å slå opp i 

det store verk av H. L. Strack - P. Billerbeck: Kommentar zum 

N. T. au::; '1'almud und --IvJidrasch, -I=IV 9 -1922-28:' -- Et standardverk 

er G. F. Moore: Judaism in the First Centuries of the 

CLristiaD. 111,1927-30. - Jfr. D. Dembe: The N. T. and 

Rabbinie Judaism 9 '1957. - Om de sosiale og- o~orniske forhold: 

J. Jeremias: Jerusalem zur Zeit Jesu, I-Il, 3. ut . 1963. 

hos ~iEd~s~o~: 

En kort oversikt over den so 

Inledning, s. 225 ff. 

ødiske litteratur finnes 

e. Hellenisme~: S. Eitrem: Mysteriereligioner i antikken, 1 2. 

IVI. P. Ni.lsson: - Grekisk religi osi tet, 1946. - G . Kittel: ReligioYlshi 

orinn och ur~kristendomcn;; 1 3. - Tekster til 

ill10Stisis!!':S!.!l .1. oversettelse: ~~. _l'1,: ~r~n!: sm, 1 1; 

R" Haard't; ,Die GnosJ.s. Ii/o,sun und Zeugni,;;su 9 

1 - Angående 

i 8ti8k~ tokster, BO §._G~v~r~e~: Sandium, 

1957; H. 1ud~n_J~n~e~: Sannhetens evange- 

Gi VeNJen: sevangeliet 9 1959; Il. Gartnor: 

iGm~ iets hemliga Jesu;o~d~ 1 

[-l. se under Kirkehistorie, C 8b (s. 46). 

b. NytestamentliKe cl,pokryfer: Engelsk oversettelse: ~._R..: ~a~o.:::: 

Tho ApocryphiQa~ N. T., korrigert utg. 1953; tysk: W. Michaolis: 

Die 6kryphen Sch~iften zum N. To, 2. utg. 1958 (dIs;e-d~g- - - 

uten Thomasevangeliet, se ovenf. 2c). Større er E. Hannecke - 

W. Schneemelchor: Nautestamentliche Apokryphen in ~e~t;cher 

fiber;e~z~n~,-I:II, 3. utg. 1959-64. 

En kort oversikt til 

apokryfer finnes hos ~i~d~s~o~: 

apostoliske fedre og ntl. 

Inledning, s. 217-25.

69· 

](n,p. VI 

---, Innhold .. 

..... _ 

T E O L O G I 

S y STE M il. T I S K 

mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm 

Side 

il.. 

Oversikt 

1 

2 

~) 

4 

B. Dogmatikk 

De forskjellige disipliner 

Eksamenskravene 

Når bør man begynne 

Hva er studiets mål 

1) NlJlrmere bestemmEJlse av 

2) Litterære hj dIer 

a. Studiets sikte 

b. Håndbøker 

c. Oppslagsverk 

d. Lærebøker 

e. De nærmestliggende bøker 

C. Etikk og Religionsfilosofi 

2 

3 

Definisjon av etikkEJn 

Definisjon av rEJligionsfilosofien 

Litteratur 

a. Til teologihistorisk orientering 

b. '1'il etikken 

c. Til prinsipplæren 

d. Til reI onsfilosofien 

69 

69 

70 

70 

71 

72 

72 

7'3 

74 

74 

75 

77 

77 

78 

79 

79 

(31 

E33 

85 

A. O v e r sik t 

1) Systematisk teologi ble i tidligere studieplaner definert som 

den vitenskapelige fremstilling av kristendommens religiøse og 

etiske innhold; og den falt etter den tradisjonelle studieordning 

i dogmatikk og etikk, med en prinsiRPlære som en tredje 

systematisk disiplin. 

Ved senere årtiers fortsatte problemdrøftelser og ved 

den økende spesialisering innen denne del av teologien er det 

nå ved de teologiske fakulteter i Norden blitt vanlig med en 

annen inndeling av den systematiske teologis fagområder, slik 

at undervisningsoppgavene blir delt i to faggrupper:

70. 

VI. 

Systematikk 

Eksamenskrav 

begynne 

(1) Dogmatikk - som fremdeles er en hoveddisiplin (med 

en professor som representant i fakultetet), og 

(2) Etikl~ og r8l~onsfj.losofi - som to hver for seg 

sel vstendige di siplineY' (som nå av praktiske grunner er lagt 

til et annet systematisk professorat). 

Mens etikken som teologisk 

etikk fremdeles tar sikte på den etiske side ved kristendommens 

innhold, representerer den nye disiplin, religionsfilos 

en, et noe videre felt enn den tidligere prinsipplære, som 

vesentlig dannet en innledning til de to førstnevnte disipliner, 

særlig til dogmatikken. 

For å ha det fulle utbytte av studiet det systematiske felt 

man skaffe seg et godt kj til alle de tre nevnte 

disipliner. Eksamenskravene omfatter samtlige tre disipliner, 

dog edas at for tiden kun to av dem legges opp ved skriftlig 

hovedprøve, neml d kk og ett av de øvrige fag (etikk 

~lle.E. religionsfi.losoft) etter valg, I sin oppmelding til eksamen 

nevner studenten hvilket fag han har valgt og anfører 

hvilke skrifter han legger opp som pensum. de som 

, legges opp tilslcriftlig dprøve, skal studeres etter en 

middels utførlig fremstilling (jfr, opplysninger om lærebøker 

nedenfor). Det tredje fag kan leses etter en fremstiLLing i 

grunnriss, og det kan bli enstand for skriftlig biprøve. Ved 

muntlig prøve kan det eksamineres i alle tre 

3) Når bør man bel~'ynne det systematisk teologj.ske studium Da 

den systematiske teologis disipliner i så høy grad beskjeftiger 

seg med prinsippspørsmål, metodeproblemer og til dels fremtrer 

som en sterkt abstrakt tenkning, forutsetter den en viss modenhet 

hos studenten, samt kunnskaper om det konkrete sakinnhold i 

de øvrige teologiske fag. Det er derfor naturlig at det systematiske 

fagområde er det sisto studenten tar fatt på i studiet 

til grundig gjennomgang. Men det vil likevel være av betydning 

her at man skaffer seg en viss oversikt aVGI' de grunnleggende

71 • 

VI. 

Systematikk 

Når begynne 

Studiets mål 

spørsmål, f.eks. av dogmatisk art, på et tidligere tidspunkt. 

For å skaffe seg en foreløbig oversikt vil systematiske fremstillinger 

av mer populær art være å anbefale. 

Enkelte skrifter 

av denne art er nevnt nedenfor under de forskjellige systematiske 

fagdisipliner. - 

Når man på denne vis starter tidlig 

for å gjøre seg kjent med de systematiske emner, vil enkelte 

viktige spørsmål modnes underveis - 

mens man arbeider med de 

historiske fag, og når disse er gjennomarbeidet, vil det kjennes 

som et befriende behov å kunne fordype ,seg mer samlet i de 

systematiske spørsmål. 

4) Hva er studiets mål 

et for det systematisk teol ske stud.ium er tkke bElre å 

samle teoretiske kunnskaper om dogmatiske emner, etiske problemstillinger 

eller religionsfilosofiske synspunkter. Et 

visst kunnskapsmål vil det her selvsagt også være nødvendig å 

å tilegne seg, og dette kraver heller ikke lite omfattende. 

Men like er det at man under sitt systematiske studium 

er personlig engasjert i de problemer man skD.I arbeide med, 

slik at studiet også blir en spore til selvtenkning. For den 

som arbeider målbevisst her, vil studiet sette frukt i større 

modenhet med en friere beherskelse av de ofte kompliserte 

spørsmål rom den systematiske teologi rommer. }l'or studiet av 

den systematiske teologi skal ikke bare gi en solid inn~0ring 

i hva som er kristendommens sentrale iske innhold og dens 

etisk-praktiske livsfunksjoner, men det skal lede studenten 

frem til gjennomtenkning av kristen tro og kristent liv, 

som et hele som kan forståes og tilegnes av mennesl(er i dag, i 

vår tids ån~ssituasjon, hvor også en rekke moderne tankeretninger 

og forskjelligartede troskomplekser gjør seg sterkt gjeldende. 

Til det ideale mål for det systematisk teologiske studium 

hører derfor dette: at studenten skal lære å respektere 

forskningen, også den teologiske, idet han får en kritisk-sak-

vr. 

Systematikk 

Dogmatikk 9 

definisjon 

72. 

lig innføring i dens forutsetninger og metode-problematikk, og 

kandidaten skal være orientert om vår tids betydelige åndsstrømninger 

og samtidig være så godt ci 

jour med den aktuelle teologiske 

debatt og med den teologiske forskning i dag, at han med 

utbytte kan lese de nyeste verker dette felt - uten å felle 

usaklige do~mer om deres eventuelle verdi, - idet han stadig er 

villig til å lære mere om de emner han i sitt studium har stiftet 

et forel bekjent med. 

B. 

Kan det med en tidligere studieplan si(~ s at Il stu.cliet av den 

systematiske teol 

et og avslutningen av 

det teoretisk-teologiske studium og forutsetter navnlig enn- 

Sk:3.p til den bi beIske teologi og historienlf, da gjelder 

dette særlig om en. Dens sentrale stilling fremgår 

innenfor studieordningen av at den ifølge eldende eksamenskrav 

(se ovenfor) av alle kandidater legges opp ved skriftlig 

hove øve, mens det for de systematiske disipliners 

vedkommende elder en alternativ ordning. Denne stilling er 

begrunnet i at den vil en kritisk innføring i gjeldende 

kirkelære og derfor behandler det bibelske bu under avsluttende 

normativ synsvinkel, slik det i lys av den kirkelige 

læreutvikling og bakgrunn av bibelforskningen må forståes og 

forkynnes i den lutherske kirke. De praktiske konsekvenser for 

en kristen livsholdning overlates til etikken som særskilt disiplin, 

og for øvrig forutsetter dogmatikk som etikk den almene 

orientering som den teologiske religionsfilosofi vil gi. 

Det kritiske ved den dogmatiske fremstilling ligger 

først i at den vil etterprøve det kirkelige dogme på det bibelske 

Kristus-vi.tn('lsbyrd som norm for kirl(ens forkynnelse og der· 

ne.st i Stt den gj ør dette unCil,r stadig oppgj ør med andre fremstillinger. 

Siktepunktet er da det for alle tider gj el dende 

innhold i det bibelske budskap, slik den lutherske kirke i sin

vr. 

Dogmatikk 

Definisj on 

Litteratur 

73· 

bekjennelse har forstått det, og det kritiske oppgjør vil derfor 

i første rekke gjelde de andre store konfesjoner og de dominerende 

retninger i nyere teologi. 

I praksis vil det fremfor 

alt bli spørsmål om evangelisk kristendoms stilling innenfor 

vesterlandsk læreutvikling, svarende til den lutherske reformasjons 

tofront-stilling: p.d.e.s. mot romerkirken og 

p.d.a.s. mot den øvrige protestantisme, men da slik at det blir 

romersk-katol.sk og nyprotestantiskkristendo!Di3forståelse som i 

vår tid danner de historisk gitte motstykker til evangelisk 

kristendom, 

Den dermed tte kritiske orient forutsetter inngående 

dertil almen konfe 

ennskap til dogmehistorien og nyere teologihistorie og 

storiens betydning for 

dogmatikken ligger fremfor alt i at den gi.r innblikk i hvordan 

gjeldende kirkelære er blitt til, og at den dermed også leverer 

de klassiske begreper og termini som ingen dogmatisk fremstilling 

kan unnvære. 

Men da den kritiske norm ligger i det bibelske 

vitnesbyrd om gudsåpenbaringen i Kristus, kreves det fremfor alt 

og 

en grundig eksegetisk eller bibelteologisk orientering, 

slik don gir seg av de bibelske disipliner og da ikke minst av 

den aktuelle debatt på dette område. 

dertil kommer at de 

tradisjonelle dogmatiske posisjoner stadig står til debatt 

i systematisk sammenheng, kan dogmatildcon aldri nøye seg med 

bare å referere disse ~ller 

repetere en bestemt skoleteolagi. 

Den vil tvert om stadig måtte se det som sin oppgave å gi en 

aktuell fremstilling av de omstridte punkter i gjeldende kirkelære 

med samtidens særlige problemer for øye. 

2) Litterære hjelpemidler 

a. Er det ikke teologiske meninger og anskuelser, men det kirkelige 

dogme som er dogmatikkens egentlige gjenstand, da kan det 

dogmatiske studium aldri bare bestå i at man tilegner seg en 

bestemt lærebok. Dogmatiske lærebøker og likeså tilsvarende 

forelesninger blir bare å betrakte som mer eller mindre vel-

74. 

VI. 

Dogmatikk 

Litteratur 

lykte kommentarer til gjeldende kirkelære, og de må da brukes 

som hjelpemidler for det egentlige studium som her består i å 

trenge inn i 

dogmets indre mening og sammenheng, dogmet da 

forstått som bekjennelsesmessig sammenfatning av det bibelske 

budskap. 

b. Viktigere enn alle lærebøker er visse uunnværlige håndbøker 9 

og av dis,se først nevnes Nestles Novum ~e~t~m~n~u~ ~r~e~~ 

som den vordende dogmatiker alltid må ha for hånden når det 

elder belegg for den bibelske begrunnelse av de forskjellige 

lærepunkter. Dernest kommer en kritisk utgave av bekjennelsesskriftene, 

neml 

~e~ ~v~n~e!i~c~-!u!h~r~s~h~n_K;rche (1930, 4. utg. 1959). Den 

beste innføring i deres innhold gir ];dmund Schlink : Theologie 

der lutherischen Bekenntnisschriften (1940, 3. uendrede utg. 

1948), og dertil kommer et arbeid med samme titel av ~r;e~r;c~ 

Er::::n~t~d_ (1951) 9 likeså et av E.I0~s!e:2 ~ag;e~b~rg;: Die Theologie 

der lutherischen Bekenntnis,schriften von 1529 bis 1537 (1 5). 

En norsk utgave av de bekjennelsesskrifter som har gyldighet i 

Den norske kirke, er under forberedelse, og på dansk foreligger 

av Leif Grane: Confessio stana. OversætteIse med noter 

(1959), en innføring i hovedtankene. 

c. Av som må være innen rekkevidde, kan for romerskkatolsk 

læres vedkommende nevnes ~._D~n~i~g~r~ 

Enchiridion 

orum (31. utg. 1960), og til nærmere innføring gu~l!e~ 

zur 

~o~f~s~i.~n~k::::n~e..J Reihe A: Romisch-katolische Quellen, bd. I 

(19 -57), med innledning og anmerkninger til en rekke hovedavsnitt. 

Under utgivelse er en Reihe B: 

Protestantische Quellen 

(1961 ff.), og for øvrig ventes videre bidrag til begge rekker. 

- En tilsvarende innføring i reformert lære gir ~a::::l_J~c~b~: 

Theologie reformierter Bekenntnisschriften in GrundzUgen (1959), 

og samme forf. har utgitt: Reformierte Bekenntnisschrif'ten und 

Kirchenordnungen in deutscher Ubersetzung (1950), hvortil kommer 

Bekenntnisschriften und Kirchenordnungen der nach Gottes Wort 

reformierten Kirche (3. utga 1948) med originaltekster ved Wil-

75. 

VI. 

Dogmatikk 

Litteratur 

heIm Niesel. Av dogmatiske kompendier av dogmeog teologihistorisk 

karakter kan nevnes Heinrich Schmid: 

evang.-Iuther. Kirche (6. utg. 1876); 

Die Dogmatik der 

Chr. Ernst Luthardt: 

Kompendium der Dogmatik, bearbeidet av Rob. Jelke (14. utg. 

-1937); ~m~n~e~ ~!i~s:::h~ Hilfsbuch zum Studium der Dogmatik 

(3. utgi 1958); dertil ~e!n~i~h_H~PEe~ Die Dogmatik der evang. 

reformierten Kirche, ny utg. ved Ernst Bizer (2. oppI. 1958). 

Dertil kommer Hermann Sasse: 

norsk utg. ved IJeiv Aalen (1937). - 

Hvad er luthersk kristendom, 

En god innføring med 

tekster til anglikansk lære gir ~._H! ~r~f~ith Thomas: The 

Principles of Theology. An Introduction to the Thirty--Nine 

Articles (3. • 1 5) • 

d. Av dogmatiske lærebøker kan fremdeles nevnes O. Hallesby: Den 

kristelige troslære, bd. Il: Den spesielle del (2. utg. 1 

skjønt den i dag må ansees som foreldet da den ikke tar hensyn 

til den epoke som 

\ 

) , 

ble innledet av Karl Barth fra 1920-,årene av, 

Mer aktuell i så henseende er Chr. Ihlen: 

det samme gjelder ~u~t~f_A~I~n.:. 

Dogmatikk (1946), og 

Den allmanneliga kristna tron 

(6. utg. 1965), den første en lærebok, den annen et grunnriSEJ. 

Bestemt av 

elsen och lagen (1958), og 

ør med Barth og andre er ~u~t~f_W~n~r~n~ 

iet och kyr kan (1960), tilsammen 

et dogmatisk grunnriss som fører videre synsmåter bl.a. 

fra hans bok Predikan (~:. utg. >1960). ~e~i::: ~r~n~e~: SkabeIse 

Og genløsning (3. utg. 1962) har her avstreifet en forbigående 

innflytelse fra Barth, særlig merkbar i Luther-studien Spiritus 

creator (2. utg. 1 

), til fordel for en luthersk tolket Grundtvig. 

Prenter representerer den før nevnte dobbeltfront mot Rom 

og mot nyprotestantismen, dog med enkelte mer moderne innslag. 

Av tyske lærebøker 

som den mest fremtredende representant 

for konfesjonell lutherdom nevnes ~e~n:::r_E~e~t~ 

christliche Glaube (5. utg. ved Ernst Kinder, 1960), jfr. også 

hans Morphologie des Luthertums, bd. I-Il (1930-31, 2. utg. 

1958) og hans bidrag til dogmehistorien: Der Ausgang der altkirchlichen 

Christologie (posthum utg. 1957). 

Grundriss der Dogmatj k (5. utg. 1959) 

Der 

Paul Althaus: 

og det større arbeid:

76. 

vr. 

Dogmatikk 

Litteratur 

Die christliche Wahrheit (5. utg. 1959) søker til dels å gå nye 

veier; .11'1'. også Die letzten Dinge (9. utg. 1964). Av Althaus 

må også nevnes: 

Die Theologie Martin Luthers (1962, senere i 

nytt opplag) og Die Ethik Martin Luthers (1965), en ypperlig 

inn1'øring i den store reformators tenkning. 

Noe beslektet med 

Althaus er Carl Heinz Ratschow: Der ange1'ochtene Glaube. Anfangs- 

und Grundprobleme der Dogmatik (2. utg. 1960). 

Nevnes 

må også 

-_..--,. 

Peter BrunneI': Pro ecclesia. Gesammelte Au1'slitze zur 

.... ,--- 

dogmatiseben '['heologie (1962), som representerer en original 

1'o:r'nyelse av konfesj onell lutherdom. ~o~f~~p::g_ T::i~l!:a~s.: Dogmatik 

(-1963) står derimot kritisk både til denne side og til 

Karl Barth og knytter i prinsippspørsmål til Schleiermacher. 

Av reformerte arbej.der må først nevne s Karl Barth: 

Die kirchliehe Dogmatik, bd. I-IV (1932-59, i al~ ~2-d~lEi~d) 

som neppe vil bli 1'ullført (bd. V er). Den foreligger i 

sterkt forkortet utvalg ved H. Gollwitzer (1957), og dessuten 

1'innes en inn1'øring ved Otto Weber: Karl Barths Kirchliche 

ik (4. utg. -) 9 ). Lettc,re tilgj engelig er Credo, som 

finnes norsk ved Einar Amdahl: Den apostoliske trosbekjennelse 

(1935), like ik im Grundriss (1947), jfr. også 

Ein1'Uhrung in die evangelische Theologie (1962) som behandler 

prinsippspør m.m. Videre Emil BrunneI': Dogmatik, I-Ill 

(henholdsvis 3-, 2. og 1. utg.-1§6a)-s~m-h~r samler og utfolder 

~idligere bidrag til dogmatikken fra en rekke monografier 

i en tidligere ramme. Påvirket av Barth er Heinrich Vogel: 

Gott in Chrj.st o. Ein Erkenntnisgang dureh die - Gru~dprobleme 

der Dogmatik (1951), like Otto Weber: Grundlagen der Dogmatik 

j I-Il (1955-62, bd. I I ~y-utg:' 1959) som en megot 

fyldig innføring i samtidens dogmatiske probiematikk på dogmeog 

teologihistorisk grunnlag. Weber har også utgitt J. Calvin: 

Unterricht in der christlichen Religion (1955),-e~ ~y;k 

utgave av Insti tutio fra 1559 som derved er blitt lettere tilgjengelig. 

På Luther-renessansens linje lå innenfor den eldre 

generasjon Carl Stange: Dogmatik, I: Einleitung in die Dogmatik 

(1927J,-lIk~s! ~en noe yngre Rudolf Hermann: Gesammelte 

, Studien zur Theologie Luthers und d~r-R~forma~ion-(1960), for 

bare å nevne enkel te bidrag fra deres hånd. r·1er alment 

!levangelisk n var Karl Heim: Der evangelische Glaube und das 

Denken der Gegenw~rt.- arundzUge einer christlichen Lebensansehauung, 

bd. I-VI (1932-52, delvis også i nye opplag), 

hvor 1'orskjellige prinsippspørsmål står i forgrunnen. Hans 

etterfølger i TUbingen, Adolf KBberle, vakte i sin tid oppmerksomhet 

med Rechtfertigung un~ HeIligung (1930) hvor lutherdommen 

igj en er fremtredende. Men dermed føres vi over til de

'7'7. 

VI 

Dogmatikk 

Etikk - religionsfilosofi 

Definisj oner 

dogmatiske monografier som vil sprenge rammen for en litteraturoversikt 

som denne. Det må her henvises til de forskjellige 

lærebøker samt tillitteraturhenvisninger gitt under forelesninger 

eller hos Leiv Aalen: Dogmatikk i grunnriss (stensilutg. 

1965). - - - - - - 

o' Både lcarebøker og andre bidrag til dogmatikken må leses med 

faget. 

n kritikk, og 

elp til dette må søkes i forelesninger i 

Det autoriseres ikke lærebøker ved Menighetsfakultetet, 

men av dem som ovenfor er nevnt, kan enkelte særskilt anbefales 

som fyldest ørende ut fra de oppstil te ekc-3amenskrav. Det 

ert med 

1) forelesninger 

samt 2) av samllle forf,: Ord og SFikrament, Bidrag til 

d 

Til nærmere forst Ise av dette er å si at sistnevnte 

verk vesentl blir å betrakte som kur lesning, av omtrent 

samme betydning som deltagelse i et dogmatisk seminar, 

mens derimot det å følge forele i må anRees som 

en forut,set for å betrakte ovennevnte grunnriss 

(inklusive supplerende ark fra forelesningene) som destgjørende 

pensum i dogmatikk. 

IIallesbys troslære kan legges opp om den eres med 

forelesninger j og det sammE:, gj elder ~ll~e!2S _ dogmatikk. Den 

beste innføring i luthersk d j.kk gir for tiden Blert j og 

dessuten er Prenter vel bestemte er le,ses 

med kritikk. Althaus l 

a (c' 

\.J".) 

er for kortfattet og hans større 

arbeid noe for omfattende som pensurn betraktet, og i 

begge 

tilfelle det trekkes inn forelesninger med erende og 

korrigerende stoff. Det forutsettes at man er i besittelse av 

~e~j~n~e~s~s~k~i!t~n~ 

i den nevnte tyske utgave med originaltekster 

(tysk og latin), likeså at man anskaffer ~cE:l~r0-(!:! 

Theologio 

der lutherischen Bekenntnisschriften som håndbok. 

c. E t i k k o K_. R e 

Sammenstillingen av disse fag har, som ovenfor antydet, mer 

praktisk enn prinsipiell karakter) idet etikken som teologisk 

fag er knyttet nærmest til dogmatikken) mens religionsfilosofien 

spenner over et videre felt enn det tradisj onel t systematiske; 

den omfatter den teologiske tenkning og forskning i 

sin helhet og de teologiske distpliners berøring med ikke· 

teologiske (f.eks. språklige og historiske) fagomr~der.

78. 

VI. 


Definisjoner 

1) Den teologiske etikk vil gi en systematisk redegjørelse ut fra 

teologiske synspunkter av de problemer som det etiske liv innenfor 

kristendommens ramme reiser, både prinsipielt og praktisk; 

den vil således trekke opp strukturlinjene i det kristne ethos 

og avgrense dette mot ikke-kristne normer og livsvurderinger 

(som f.eks. det humane livsideal). 

Dogmatikk og etikk vil tilsammen angi de indre strukturlinjer 

i kristendommen sett fra systematisk synspunkt og utgjør 

sammen den ene hovedoppgave for den systematiske teologi. 

2) De kritiske er i disse disipliner peker j. retning 

av den annen oppgave som også må løses av den systematiske teologi. 

Denne oppgave blir her i mer omfattende forstand tilrettelagt 

innenfor ~ionsfilosofien. 

I religionsfilosofien som teologisk disiplin konfronteres 

teologien med filosofien. Ved denne konfrontasjon blir både 

egenart belyst ut fra filosofiens almene kritiske 

synspunkter, og likeså klarlegges ._-......,.-'--- rolln SoUl den 

....;., 

fremst0 eksponnnt for den aktuelle kultur. Denne konfrontasjon 

fører s des til en kritisk oppgave med dobbelt perspektiv: 

(a) Jeologiens egenart som forsøk på vitenskapelig tilrettelegning 

av kristendommens innhold fra historisk og systematisk 

synspunkt blir her gjenstand for kritisk undersøkelse. Og 

(b) filosofiens varierende livsforståelse som utslag av 

den rådende kulturbevissthet blir her betraktet ut fra teologiske 

utgangspunkter. Som te01.gisk disiplin vil religionsfilosofien 

således trekke opp grenselinjene mellom kristendommen som 

en egenartet religion med dens særegne livstydning og de øvrige 

sektorer i det aktuelle kulturmønster (f.eks> moralen, kunsten, 

vitenskapen, teknikken); og som filosofisk disiplin vil den dessuten 

påvise religionens plass og funksjon innenfor åndslivet som 

helhet. Innenfor systematisk teologi vil man legge hovedvekten 

på religionsfilosofien som teologisk disiplin; men også her blir 

de forutsetninger som bestemmer den teologiske vitenskap (konkret: 

de teologiske disipliners) metodeproblematikk gjenstand

for kritisk analyse. 

79· 

VI. 


Definisjon 

Litteratur, teologihistorie 

Religionsfilosofien spenner således over 

hele det felt som omfatter teologiens vitenskapelige problematikk: 

teologiens muligheter som forskning innenfor de forskjellige 

disipliner, både de historiske og de systematiske, er gjenstand 

for drøftelse: 

grenseområdet mellom teologien og beslektede 

humanistiske vitenskaper kartlegges, og særlig blir forholdet 

til filosofien som ~ri tisk tenkning et sentralproblem i 

religionsfilosofien. 

Al t dette tilsi.er at studiet av religioni3filosofien 

forutsetter kjennskap til filosofisk tenkning og orientering i 

ganske vid utstrekning. _. En første innføring i filosofiske 

spørsmål forutsettes det at studenten har fått ved lesning til 

forberedende prøver i filosofi. studj.et av systemati,sk 

teologi begynner flere senere, studenten først fornye 

kj ennskapet til det han tidlj.ger('l har lært, og så gå videre 

ved å utvide sitt kjennskap til de sentrale filosofiske problemstillinger. 

- 

1"i tt eratur 

- 

Den aktuelle systematisk teol ske tenkning forutsetter kjenntil 

teologiens historie og de anskuelser og st er 

,som har ort seg eldende innenfor kirke- og dogmehistorien, 

vel som i den tidligere europeiske id~- og åndshistorie. De 

alminnelige kirkehistoriske fremstillinger (f.eks. Holmquist 

Nørregaards utførlige håndbok; se under avsnittet om Kirkehistorie) 

gir en gOd, første innføring her. For den nyere tids 

vedkommende vil man ha sær1ig nytte av ~. ,_ N~r:eSia~l:~'::: vel skrevne 

fremstilling av Kristendommens historie i Romantikkens, Liberalismens 

og Realismens tidsalder, I-Il (1939). Et godt, 

suppleredne arbeid av kirkehistorisk art som kan nevnes i denne 

sammenheng, er V. Ammundsen: Den kristne kirke i det nittende 

Aarhundrede (1925). - En insiterende fremstilling av åndsstrømningene 

i samme tidsrom gir den danske religionshistoriker 

V. Grønbech: Religiøse strømninger i det nittende aarhundrede 

(1922).

vr. 

80. 


Litteratur, teologihistorie 

For å skaffe seg en oversikt over de skiftende aspekter 

på teologiske grunnspørsmål gjennom tidligere århundrer kan man 

lese ~e~g! ~~~g!U~d~ Teologins historia (1956, 2. utg. 1963); 

den kan også benyttes som innføring til det teologihistoriske 

studium. 

Da teologisk tenkning i tidligere tid sto i nær kontakt 

med den filosofiske, er det viktig at man oppfrisker sitt 

kjennskap til den eldre og nyere id~historie. 

En grei oversikt 

gir Søren Holm: Filosofien i Oldtid og Middelalder (1956). 

Mest aktuell interesse for systematisk teol sk tenkning i dag 

har den nyere filosofis problemstillinger; derfor denne del 

av idehistorien 

Her benyttes f,t. N. H. Søe: 

Filosofisk Tænkning med ,særLi 

øres til gjenstand for et grundigere studium. 

FIra Renæssancen til vore Dage. 

Henblik paa de moralske og re-' 

ligiøse ProblE:imer (1 5 l ). utg. 1959)i de sentrale avsnitt av 

denne bok samt H~gglunds 

for skriftlig bioppgave. 

skrift (i sin helhet) kan bli gjenstand 

Til suppl.erende stud,ium: For den som vil skaffe seg et 

grund:Lgere kjennskap til den nyere teologihistorie, finnes det 

en rekke fremstillinger (særlig ol;-tysk te ologi) . -Den mest omfattende 

er Em. Hirsch: Gescbichte der neueren evangelisehen 

Theologie, ba.-I:V-(~9~9- ,2. utg. 1960); den behandler tidsrommet 

1650-1850, og er også nytt som oppslagsbok. Knapp i 

formen~ men innholdsrik 9 med nøyaktige sakopplysninger og utførlige 

litteraturoppgaver er Horst Stephan: Geschichte der 

evangelischen Theologie seit d~m-d~uts;h~n-Idealismus (1938, 

2. bearb. utg. ved M. Schmidt 1960); den fører fremstillingen 

opp til omkr. 1940. Et kortere oversyn gir F. Kattenbusch: 

Die deutsche evangelische Theologie seit Schl~i~r~a~h~r-(~,-6. 

utg. -1934; Il, 1934). - En mer systematisk orientert fremstilling 

gir H. R. Mackintosch: Types of Modern Theology. 

Schleiermache~ ~0-B~rih-(~937: 5. utg. 1947); man får her en 

analyse av ledende teologer fra typologisk synspunkt. - En 

kortfattet karakteristikk av britisk teologi gir J. K. Mosley: 

Some ~'endencies in British Theology (1951); og om skotsk-t~o: 

logi orienterer John Macleod: Seottish Theology in relation 

to Chureh History {1943): -- -Karl Barth: Die protestantische 

Theologie im 19. Jahrhundert.- Ih~e-Vorgeschiehte und ihre 

Geschiehte (1947) gir en underholdende og levende, men i saklig 

henseende ujevn fremstilling av teologihistoriens faser og 

hovedrepresentanter fra Opplysningstiden til Ri tschl. 

En voluminøs fremstilling av nyere systematisk teologisk 

tenkning og religionsfilosofi gir Søren Holm i sitt tobinds 

verk: Heligionsfil osofien idet - tyvenae - Aarhundro de, 1-

82. 

VI. 

Etikk 

Litteratur 

grunnriss gi en nyttig første innføring, slik som f.eks. Paul 

Jacobs: Grundlj_nien christlicher Ethik (1959). Og likeså kan 

en populær fremstilling som S. Opdahl: 

Hvordan bør jeg leve 

En etikk (1952), samt den siste utgave av O. Hallesby's sedelære: 

Det kristne liv, I-Il (1950-51), leses med utbytte. 

Til sUPEJerende studium av etikken finnes en stor 

mengde studier, avhandlinger, lærebøker og standardverker, 

hvorav her bare skal nevnes noen 

Den mest omfattende fremstilling av etikken i vår tid 

er H. Thielicke: Theologische Ethik, I-Ill (fordelt fire 

dryge na - -c~. 800 til 1.000 sider hver, 1951, 55, , 64); 

dette verk inneholder en mengde etisk materiale, behandlingen 

er ofte lærerik, men altfor lite konsentrert i systematisk henseende. 

Et arbeid av motsatt type er K. E. Løgstrup: Den 

etiske fordring (1956, 6. oppI. 1962);- aei ~r-e~ ~k~rpsindig 

tilrettelegning av det etiske grunnproblem fra et noe ensidig 

situasjons-etisk synspunkt, overveiende filosofisk basis. - 

J:ilremdeles har A. Nygrens etiske hovedverk: :F'ilosofisk oeh 

kristen etik Ci923~ 2. -utg. 1932) interesse, når det gjelder 

en systematisk··metodj_sk drøftelse av forholdet mellom f:Llosofisk 

og teologisk etikk. Denne drøftelse er i noe grad ført 

videre :L G. Hillerdals ovenfoJ': nevnte arbeide. 10t nyere forsøk 

er Axel Gyllenkrok: Systema,tisk teologj_ och vetenskaplig 

metod, ~ea ~~~s~iId-h~nsyn till etiken (1959); her drøftes 

særl den teologiske etikks stilling i lyset av moderne filosofisk 

debatt. _. Søren Holm: Kristelig Ethik (1963) behandler 

de teologiske n~i~p~p;rsmål ut fra mer tradisjonelle 

forutsetninger. 

Det kan også ha en viss interesse å stifte bekjentskap 

med et par nyere amerikanske frem,stillinger av kristen etiklq 

Paul Ramsey: Basic Christian Etbics (1950) er en grunnbok på 

~orl~g~-~i~ået, og George F. Thomas: Ohristian Ethics and 

Moral Philosophy (1§5~)-e~ ~n-bIb~l~k orientert etikk omkring 

enkelte hovedmomenter 9 med en kort innføring imoralfil osofi, 

amerikansk universitetsnivå. 

Et utdrag av etiske kildeskrifter (i oversettelse) fra 

oldtiden og opp til nåtiden finner man i et samlebind utgitt 

med innledning av to amerikanske etikere, Waldo Beach og 

H. Richard Niebuhr: Christian Ethics: So~r~e~ ~f-t~e Living 

~r~dItIo~ {1§3§): -En interessant samling av bidrag fra etikere 

i nåtiden til belysning av den teologiske etikks grunnproblemer 

er et samlebind utgitt av H. - H. Schrey: Glaube und 

HandeIn. Grundprobleme evangelisc~e~ ~t~i~.- ~eite aus der 

evangelisehen Ethik der Gegenwart. Ausgewsthl t .•. (1956); 

samlingen har en lengre Einleitung av H. Thielicke. Begge de 

sistnevnte egner seg til tekst-grunnlag for drøftelse i seminarE>l' 

•

vr. 

83· 

Etikk - Frinsipplære 

Litteratur 

I Trillhaas l Ethi~ finnes en up to date-fremstilling av 

den ~!!..oderne kulturs etiske problematikk og likeså av samfunnsetikken, 

inklusive politisk etj.kk. - Til videre arbeid med 

sosialetikkens emner Imn nevnes H. Olsson: Grundproblemet i 

Luthers socialetik 1 (1934); ~. =\Al~n~r~n ~ Luthers lara om 

kallelsen (1942); en kortfattet innføring gir N. Nøjgaard: 

Luthers Syn paa Samfundsspørgsmaalene (1930). ~n-aim~n-o~ientering 

får man i G. Hillerdal : Kyrka och socialetik ('1960). 

En forholdsvis bred drøftelse av sosialetikkens prinsippspørsmål 

finnes hos T. Aukrust: Mennesket i kulturen. En sosialetikk, 

I (1 5): ~-Rettf;rdighets-id~en som spiller en viktig 

rolle i sosialetikken, er bl.a. behandlet i en monografi av 

E. Brunner; Rettferdj. Om samfunnsordningens grunnlover 

Tn: ov8r8.-1952). - En konfrontasjon med den jurid:iske rettstenknil]gs 

prinsipper vil være fruktbar under forsøket på 

å nå frem til en avkl av denne tenknings filosofiske forutsetninger, 

slik som i Frede Castberg: Rettsfilosofiske 

grunnspørsmål (1939). - --En problemkrets som har økt aktualitet 

i den senere tid, er spørsmålet om de moderne økonomiske 

systemer~ forhold til etisk menneskelig ansvar og til kristen 

livsstil i det hele; en innføring i denne problematikk gir 

W. KUnneth: Moderne Wirtschaft, christliche Existenz. Eine 

~ffih~u~g-in die Hauptprobleme einer christlichen Wirtschaftsethik 

(1959). Som kultursosiologisk orientering om denne problemkrets 

kan henvises til T. Aukrust: Mennesket i kulturen 

( 19 ) . 

c. 

Mens prinsipplæren i forrige generasjons teologiske tenkning i 

alminnelighet utgjorde en vikt del av fl systemet" 9 har den 

spilt en langt mindre rolle i de siste ~rtier. I stedet for en 

utførlig behandling av nSippspørsmålene i systematisk teologi 

har man i nyere fremstillinger vesentlig begrenset seg til 

noen få emner av innledende art som drøftes i en ,Prolegomena 

til dogmatikken; og etikkens prinsipplære gis en mer eller 

mindre skisse-artet fremstilling innenfor de nyere lærebøker i 

etikk. ])(jtte forhold m8dføre~c at de fleste nyere fremstillinger 

av prinsipplærens problemer må suppleres ved forelesninger. Og 

en drøftelse av disse problemer i en videre undervisningsramme 

blir n~ mulig å gi innenfor den teologiske religionsfilosofi. 

])et vil derfor være fruktbart for student ene å delta i kurser 

og øvelser over emner fra dette område. 

I nyere teologi er det en tendens til å oppfatte prinsipplæren 

som en InnledninG til dogmattkken, og dermed som en

84. 

VI. 

Prinsi,ppli.8rc 

Litteratur 

del av denne. I saklig henseende handler den om dogmatikkens 

forutset1)_.:hpger., Av praktiske grunner er undervisningen i denne 

del av systematisk teologi ved v&rt fakultet koordinert med 

innføringen i det videre prinsipielle problemfelt som blir gitt 

under faget religionsfilosofi. 

Som hjelpemidler til en første innføring i de dogmatiske 

prinsippspørsm&l kan man bl.a. lese de første bolker (Prolegomena) 

i de vanlige lærebøker i dogmatikk 9 f.el(s. av Elert 9 

~r~n!e~, ~l!h~u~ og andre (se under avsnittet dogmatikk). Et 

verdifullt teol historisk supplement gir ~._S~s~e~ Hvad er 

luthersk kristendom (1937), som bl.a. behandler forskjellen 

mellom luthersk og reformert syn. En konfrontasjon med det 

19. århundres teologiske prinsippdrøftelse og nyere problemstillinger 

gir ~e~v_A~l~n~ 

Testimonium Spiritus Sancti som teologisk 

il prinsipp I1 (1938). Nye synspunkter møter man også hos 

O. Dilschneider: Evangelische Offenbarung. Die Grundlagen der 

GvangeLLschen Theologie (1939). En innføring i det nyeste diskusj 

on om nba,ringe-problemet gir et samlebind 9 utgitt av 

~._P~n~e~b~r~: Offenbarung als Geschichte (1961, 2. utg. 1963). 

I Cb.r. Ihlens d ikk (1 6) finnes en kortere innføring 

i prinsippspørsmålene (ca. 90 s.) som er a jour med 

mellomkrigstidens problemstillinger. 

Chr. Ihlens tidligere 

prinsipplære (1927) representerer derimot on eldre nyprotestantisk 

problemstilling; 

det samme gjelder i hovedsaken 9·_H~1~e~by: 

Prinsipplære (1920 9 2. utg. 1925) 9 men her er spørsm&lene 

sett ut fra et programmessig erfaringsteologisk aspekt. 

Som innføring i de senere årtiers teologiske tenkning 

kan man ha utbytte av å studere H. Diem: Theologte als kirchliche 

Wissenschaft, I: Exegese ~na Hi;torte (1951); II~ Dogmatik. 

Ihr Weg zwischen Historismus und Existenzialismus 

( 1960) • 

En meget grundig og omfattende fremstilling av dogmatikkens 

forutsetninger er otto Weber: Grundlagen der Dogmatik, 

I-II (1955-62); den inneh'Olaer 'Også-meget dogmatisk materiale 

og er således egnet til å knytt e forbindelse slinj ene mellom 

dogmatikkens grunnlagsspørsmål og dens innholds-momenter. 

Blant dogmatikkens grunnlagsspørsmål spiller de momenter 

som knytter seg til skriftsynet, en stor rolle; disse blir

85. 

VI.. 

Prinsipplære 

Religionsfilosofi 

Litteratur 

også som regel berørt i de tradisjonelle fremstillinger i lærebøkene. 

En videtegående systematisk innføring i disse spørsmål 

(ut over de historisk orienterte Innledninger, se under NT) bør 

man skaffe seg i studiets siste del, særlig med henblikk på forholdet 

mellom sk~iftsynet og bibelforskningens problemer. En 

rekke mindre skrifter av nyere dato kan værE) til elp her; 

f. eks. Gasta Lindeskog: Bi beln oeh den nyare forskningen 

(1941);- iils-J~h~n~s;n' Bibelns v~rld oeh vår (1949); En bok 

om Bi beln-(1947"; ; - Hugo-Ode berg! Skriftens studium, inspIr~-- - 

ti on - och-auktori tet - (1954-) . - Av-eldre fremstillinger nevnes 

H. E. Weber: Historiseh-kritisehe Sehriftfors und Bibelgl~uEe: 

-EIn Versuch zur theologischen Wissenschaftslehre 

(1914-). 

En annen sentral del av prinsippspørsmålene er metode 

J2roblemen~. For den viderekomne student vil dette være et i.n- 

teressant studiefelt, hvor viktige momenter kan avklares. Som 

brukbare innføringer kan man benytte Hans Ording: Dogmatisk 

metode (19'39) og Gustaf Wingren: Te olagins -met ~dfråga (1954-); 

den siste konfronterer leseren med synspunkter hos Barth, Bultmann 

og en. - En nyere, egenartet og religions-filosofisk 

orientert innføring i de teologiske prinsippspørsmål gir Paul 

Tillich: stematic Theology~ I (1951)9 ut fra forf.s- s;Kk:- 

Ii me thod of correlation 1l • 

d. Litteratur til Ieligionsfilosofie~ 

Når det gjelder studiet av denne omfattende disiplin, må det 

gjøres oppmerksom 

, at ingen av de f.t. foreliggende nyere 

fremstillinger av reli onsfilosofien er helt dekkende eller 

tilfredsstillende i kritisk-saklig henseende, hva problembehandlingen 

angår. 

Derfor må %orelesn:L.. ~~'§L til innføring i 

religionsfilosofien tillegges stor vekt. 

En av de f.t. mest benyttede lærebøker er N. H. Søe: 

Religionsfilosofi (1955, 2. utg. 1962), som ut fra en typisk 

barthiansk syn::winkel gir en fremstilling aven rekke rcligionsf.ilosofiske 

emner i teologisk tenkning lJad ubanede veje" i 

denne disiplin. En annen lærebok er Ulrich Mann: Theologische 

Religionsphilosophie im Grundriss (1961); denne er utelukkende 

orientert ut fra kontinentale filosofiske og teologiske forutsetninger 

(særlig nyere eksistensfilosofisk tenkning). 

Begge 

de nevnte fremstillinger er således ensidige og trenger å supplbres 

i undervisningen. 

og 

Man kan velge en av dem som grunnbok, 

lese den i sin helhet (kursorisk) for oversiktens skyld;

86. 

derpå kan man gjør~ 

VI. 


Litteratur 

ca. halvparten (etter anvisning fra faglæreren) 

til gjenstand for et grundigere studium og legge det 

opp som grunnlag for prøve ved eksameh. 

Til_supplerende studium av religionsfilosofie~ kan bl.a. 

benyttes den noe eldre, kortfattede fremstilling av E. BrunneI': 

Religionsphilosophie evangeliseher Theologie (1928, ~; Xu~l: - 

1948). I denne sammenheng kan også nevnes E. BrunneI': Offenbarung 

und Vernunft (1941), s om gil' en fyldigere - fremstHling 

av denne forf. teologiske prinsipptenkning og av hans apologetiske 

intensjon og dens forutsetninger. 

For øvrig s det innenfor dette område en rekke større 

og mindre verker av varierende verdi, som kan benyttes av den 

interesserte student når han vil trenge dypere inn i dette problemfelt. 

Enkelte er meget lett tilgjengelig, f,eks. Harald 

Eklund: Religionen skapar problem. En orientering i ~eI - ons 

~iIo;o~i (1958); dette er en svensk kursbok, meget kortfattet 

og elementær; dens synspunkter kan suppleres ved flere artikler 

sentrale relj.gionsf'ilosofiske emner i Hv Eklund: Tro, erf'arenhet, 

verklighet (1956). - - - - - 

Av noe eldre fremstillinger kan nevnes E. Geismar: 

Religi onsfilosofi (2. utg. 1930); den var Udligere -en meget 

benyttet dansk lærebok og gir bl.a. en fyldig orientering om 

nyprotestantisk apologetikk, samt om de store verdensreligioner 

sett i forhold til kristendommen. Søren Holm: Religionsfilosofi 

(1955) representerer den (ny)k8,ntianske tradisjon (fra 

f sngeren Krarup: Religionsfilosofi, 1905) med et formidlende 

religio;s~iIosofisk verdi-standpunkt. 

Om den svenske Lunda-teologi og dens ~otivforskning gir 

innledningen til A. Nygrens hovedverk: Den kristna karIekstanken, 

r (1 ) en goc1.- or:Lentering, og like Nygren: Filosofi och 

motivf'orskning (1940), som i en rekke artikier ;treder denne 

forsknings filosofiske forutsetninger. 

For å stifte bekjentskap med den apologetiske tenkning 

som er dominerende i anglikansk teologi kan man lese A. Richardson: 

Christian Apologetics (1948, 2. utg. 1950), dessute; - - - 

~. )Is:d~s s:n.:. Towards a Christian Philosophy (-1942). 

Av større religiøst orienterte religionsfilosofiske 

fremstillinger fra de senere årtier kan nevnes E. S. Brightman: 

A Philosophy of Religion (1940) (amerikansk, om~attende-og in: 

struktiv, velegnet til studiebok). 

En fyldig, saklig orienterende fremstilling av .æ.etodeJ.: 

og typer i nyere religionsfilosofisk tenkning (både protestantisk 

og katOlsk) finner man hos den katolske forf. Johannes 

Bessen: ReligionsphUosophie (1 ,2. utg.1955),-bd.-r; i 

Ed: Ir-fremstiller Hessen sitt religionsfilosofiske system 

(ikke thomistisk).

87, 

vr. 


Litteratur 

Thomismen og nythomismen bør man forsøke å et nærmere 

kjennskap til, f.eks. ved studium av den nyere litteratur 

om emnet, bl.a. J. Hessen: Die Weltanschauung des Thomas von 

Aquin (1926); 2.-u~g: ~v-dette instruktive og kritiske skrift 

har titelen: ~I'homas und wir (1955). Av ikke-katolske fremstillinger 

kan nevnes R. Prenter: Thomismen (1953); K. E. 

Skydsgaard: Metafysik-og Tro.- En dogmatisk Studie i Dyere 

Th'omisme-('1937), og Hampus Lyttkens: Nythomismen. En reli.giøs 

filosofi (1962). - - - - - - - - 

Til studiet av den ~Ji]-.....2.§..~~ religionsfil 0- 

sofi kan man benytte Karl Jaspers: Der philosophische Glaube 

( 1948), s om er kortfattet - 6-g - instruktiv om Jaspers' syn. Et 

omfattende ør med teol sk åpenbaringssyn har han levert 

i det nye verk om Der osophische Glaube angesichts der 

Offenbarung (1962). 

Den analiltisk filosofisk~ strømning i nåtiden og dens 

metodiske behandling av reli øse (3mner kan man stifte beant 

med i et samlebind utgitt av A. Flew og A. Macintyre: 

New Essays in Philosophical Theology (1§53,-3: imp~.-1 '1): -Et 

mer samlet, systematisk forsøk drøftelse aven rekke sentrale 

religionsfilosofiske spørsmål, med særlig hensyn til nyere 

språkfilosofiske og analytisk-kritiske problemstillinger, finner 

man i Willem F. Zuurdeeg: An analytical Philosophy of Religion 

(1959): - - - - - - - - - 

Til slutt bør det t s at ved å følge med i de forskjellige 

tidsskrifter av systematisk teologisk og dels mer almen-filosofisk 

art finner man den beste hjelp til orientering om 

Derved 

lærer man 

innenfor de ovenfor nevnte fagområder. 

sin ,§.amtid å kjenne og dens særegne problemer 

og kan således bli ansporet til å holde sin studieinteresse vedlike 

- 

også etter at man har avsluttet sitt eksamensstudium.

88. 

. VII 

R E L I G ION SPE DAG O G I K K 

mmrJmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm 

Side 

Innhold 

------- 

A. Definisjon. Oversikt 

2 

3 

Definj_sj on 

s plass i studiet 

El 

B, Litteratur 

1 

2 

3 

4 

Historisk religi 

Religionspe 

og tidsskrifter 

fJk di dakt i kk 

onspedagogikk 

88 

88 

88 

89 

89 

90 

91 

Med IIreligionspe ogikk" mener vi her Iiteologisk 

Il, dvs. en tilretteIe ng av de pedagogiske spørsmål 

ut fra et teologisk utgangspunkt og innenfor den ramme som er 

gitt med den teologiske vitenskap. Kirken er ikke bare en forkynnende, 

men like meget en undervisende og oppdragende kirke. 

Som IIkirkelig vitenskap" teologien derfor også ta undervisnings- 

og oppdragelsesspørsmålene opp til belysning. Dette 

gjør den gjennom reli onspedagogikken. 

2) Fagets plass i studiet. Som eksamenfag kommer religionspedagogikk 

bare i betraktning under praktikum, hvor undervisningen har 

form av grunnkurs m8d mer praktisk sikte (se kap. VIII, f'agene 

Ilkateketikk li og 11 pedagogikk"). Allikevel har M. F. op:prettet en 

egen lærestol i religionspedagogikk med sikte på undervisning 

også ved teoretikum (og ved Institutt for kristendomskunnskap). 

(Innehaveren av denne lærestol har for tiden permisjon,) Hensikten 

er å gi anledning til en grundigere teoretisk innføring i

89. 

VIL 

Religionspedagogikk 

Oversikt 

J~i tteratur 

denne gren av den teologiske videnskap, i analogi med studieordningen 

i andre land (Tyskland, U,S.A.). 

l'1otiveringen for dette 

er at det kreves stadig mere av videnskapelig-pedagogisk innsikt 

og orientering også i kirkelige sammenhenger, så som i barne- og 

ungdomsarbeid, konfirmantundervisning, kristendomsundervisning i 

skolen, kristelig studiearbeid, kontakt- og rådgivningsarbeid i 

forhold til hjem og skole. 

3) Fagets omfang. Faget omfatter: a) den kristne oppsedings og 

undervisnings historie (historisk religionspedagogikk), 

b) kristendomsundervisningens metodikk (religionspedagogisk 

di daktikk ) , c) nsipielle pedagogiske spørsmål i teologisk 

belysning (systematisk religionspedagogikk). 

B. L" l' ·t t e r a t u I' 1) 

1) Oppslag§...bøker og tidsskrifter: 

lIkateketikk lf under praktikum, 

se fagene lIpedagogikk ll og 

• VIII, s.106 f.; 103. 

2) Historisk religionspedagogikk 

a. En brukbar fremstilling av hele dell kristne op:pdragelses og 

undervisnings historie foreligger ikke. Det finnes likevel 

verker som behandler større avsnitt av den. Av slike kan nevnes: 

Leopold Cordier: Evangelische P~dagogik, Bd. I og 11/1, 

Schwerin 1932-38. (Inneholder tekster til den kristne 

oppdragelses hele historie, samt en historisk fremstilling 

av tidsrommet frem til utgangen av middelalderen.) 

Friedrich Hahn: Die Evangelische Unterweisung. (Quellen zur 

Underrichtslehre ~ 7), Weinheim 1958. (Kristendomsmetodikkens 

historie fra reformasjonen til i dag, med 

tekster. ) 

Knud Eyvin Bugge: Theologi og Pædagogik historisk belyst. 

(Kirkehistoriske Studier, 2. Række, nr. 13), København 

1961. (Tidsrommet renessansen - 1800.) 

b. Gode kildesamlinger har man i: 

Heilmanns Quellenbuch der P~dagogik, 5. utg. Dortmund 1955. 

Kendig Brubaker Oully: Basic Writings in Christian Education, 

Phildadelphia 1960. 

1 ) 

Se også under Praktikum, VIII, C og D, fagene !!kateketikk ll 

og "pedagogikk", s. 100 ff.; 103 ff.

Cl For øvrig honvises til følgende monografier: 

90. 

vrI. 

RAligionspedagogikk 

Litteratur 

Werner Jentsch: Urchristliches Erziehungsdenken. (Beitrage 

zur Forderung christlicher Theologie, Bd. 45, Heft 3), 

Gutersloh 1951. 

Henri-Irenee Marrou: Geschichte der Erziehung im klassischen 

Alterturn, MUnchen 1957. (Behandler m.a. oppdragelsesspørsmålene 

i oldkirken.) 

vli.lh. WUhr: Das abendlandische Bildungswesen im Mittelal ter, 

MUnchen 1950. 

Friedrich Hahn: Die evangelische Unterwej.sung in den Schulen 

des 16. Jahrhunderts. (Padagogische Forschungen, 3), 

Heidelberg 1957. 

Ivar Asheim: Glaube und Erziehung bei Luther. (Ptidagogische 

For , 17), Heidelberg 1961. 

Josef Dolch: Lehrplan des Abendlandes. Ratingen 1959. (Bredt 

anlagt, meget grundig og stoffrik fremstilling av fremveksten 

av den undervisningsplan som til i vår tid har 

dannet grunnskjemaet for våre høyere skoler; gir interessante 

glimt inn i brytningen mellom kristendom og 

kultur fra oldkirken av.) 

3) Religi onspe dagogj.sk didaktikk 

a. '1'i1 generell innføring j. kr~stend9msmetodikk kan leses: 

Helmut Angermeyer: Die evangelische Underweisung an hBheren 

3chulen, MUnchen 1957. 

Aasmund Dale: Katekismeundervisningen, Oslo 1958. 

II Il : Metodikk for kristendomsfaget i den 9-årige 

skole 9 Oslo 1960. 

b. De problemer som oppstår i forholdet mellom mode~ ek~etj_kk 

og kristendomsundervisningen, behandles i: 

Kur't Fror: Biblische Hermeneutik, JVJlinchen 1 1. (En bredt anlagt 

innføring i de hermenevtiske spørsmål både generelt 

og med tanke på do forskjellige stoffgrupper.) 

Martin Stallmann: Die biblische Geschichte im Unterricht, 

Gottingen 1963. (Noe ekstrem i sine standpunkter 9 men 

for øvrig den grundigste problemdrøftelse som foreligger 

til dette emne.) 

Hans Stock: Studien zur Auslegung der synoptischen Evangelien 

im Unterricht, GUtersloh1959. (Kan karakteriseres på 

samme måte som foregående verk.) 

c. En innføring i forholdet mellom kristendomsmetodikk og allmenn 

metodikk gir: 

Siegfrid Wolf: Evangelische Unterweisung und innere Schulreform, 

MUnchen 1959· 

d. Kristendomsfagets stilling og funksjon i skolen i dag drøfter: 

Frithjof Gr~ssmann: 

Religionsunterricht zwischen Kirche und 

Schu~Le, MUnchen 1961.

91 . 

VIL 


Litteratur 

Theodor Ellwein (utg.): Die biblische Botschaft in der 

Bildungskrise der heutigen 8chule. Frankfurt am Main 

1956. 

Oskar Hammelsbeck: Der kirchliche Unterricht. MUnchen 1947. 

(Gir et totalsyn på kirkens undervisningsoppgaver,) 

Gert Otto: 3ehule, Religionsunterrieht, Kirehe. G3ttingen 

1961 . 

Kristendomsundervisningen. Udgivet af fællesudvalget for 

kristendomsundervisningen. København 1962. 

e. For øvrig henvises til: 

Gara Little: The Role of the Bible in Contemporary Christian 

Education, Richmond 1961. (Gir samtidig et godt innblikk 

i aktuelle religions-pedagogiske retninger i 

U.,3 .A.). 

H. TIiem, W. Loeh: Erziehung durch VerkUndigung. (pgdagogische 

Forsehungen, 12), Heidelb. 1959. 

4) Systematisk religionspedagogikk 

a. Til generell innføring kan leses: 

Kurt FrBr: Erziehung und Kerygma, MUnchen 1952. (En kortfattet, 

klar fremstilling ut fra et markert luthersk 

standpunkt. ) 

Gerhard Bohne: Grundlagen der Erzi , Bd. I-Il, Hamburg 

1951-53. 

Oskar Hammelsbeek: Evangelisehe Lehre von der Erziehung, 

1\1Unchen 1950. 

W. Uhsadel: Evangelische Erziehungs- und Unterrichtslehre, 

Heidelberg "19 

Allan Hart Jahsmann: What's Lutheran in Education st. Louis, 

Mis,souri 1960. 

Bjarne Hareide: Pedagogikk og evangelium, Oslo 1955. 

b. Forholdet mellom teologi og pedagogikk, religionspedagogi~ 

grunnlagsspørsmål osv. behandles i: 

Friedrich Delekat: Theologie und padagogik. (Theol. Exis"tenz 

heu"te, 53), MUnchen 1965· 

Gert Otto: VerkUndigung und Erziehung~ GB"ttingen 1957. 

Otto, ScheuerI, Robbelen: Neue Beitrage zum Thema Erziehung 

und VerkUndigung. Heidelberg 1960. (Padagogische 

Forsehungen, 13.). 

Edgar Reimers: Recht und Grenzen einer Berufung auf Luther in 

den BemUhungon um die evangelische Erziehung. 

(G3ttinger Studien zur pgdagogik, N. F. 5), Weiheim 

1958. 

V{ilh. Fli tner: Das Selb stverstandnis der Erziehungswissenschaft 

in der Gegenwart. (l)adagogische Forsehungen, 1), 2. utg. 

Heide1berg 1958.

92. 

c. For øvrig henvises til følgende monografier: 

VII. 


Litteratur 

Bollnow, Lichtenstein, Weber: Der Mensch in Theologie und 

P~dagogik. (P~dagogische Forsehungen, 2), Heidelberg 

1957. 

Familiens ansvar for den kristne oppdragelse. Studiebok utgitt 

av Det Lutherske Verdensforbund, Geneve 1957. 

Helmuth Kittel: Der Erzieher als Christ, Gottingen 1953·

93· 

Kap. VIn 

== 

DET P RAK T I S K - T E o L o GIS K E SEMINAR 

mmrnrnrnmmmmrnrnrnmrnmmmmmmrnmrnmmmmmmmmmrnrnrnmrnrnmrnrnmrnmmrnrnrnmmmmrnrnrnrnrnrnmmmm 

Innhold 

A. Oversikt. Eksamen 

1) Det praktisk-teologiske kurs 

2) De enkultc disiplj.nor (rektors) 

3) Andre disipliner 

4) Eksamen 

5) Ileglemont for seminaret 

D. 

E. 

Litteratur, vink for studiet (rektors disipliner) 

Omfattende verk 

2 Pastorallære 

3 Horniletikk 

4 Li turgild{ 

5 Hymno1ogj. 

Side 

C. Kateketikk. Litteratur 

1 Forelesninger 

100 

2 Kristendomsmetodikk. Konfirmasjon 

100 

3 Til orientering 

100 

4 Til utfyllende lesning 

101 

a. Katekumenat og kateketikk 101 

b. Konfirmasjon og konfirmantforberedelse 101 

c, Konfirma,ntundervi sning 101 

d. Skolens kristendomsundervisning 101 

e. Forberedelsesverk til skolens kristendomsundervisning 

102 

f. Bibelundervisning 102 

g. Katekismeundervi.sning 102 

h. Kirkehistorieundervisning 103 

J .• Kirkesalmene 

j. Undervisning for barn i førskolealder 

5) Oppslagsverk 

6) Tidsskrifter 

Pedagogikk. Fagets omfang 

Litteratur. Almen pedagogikk 

2 Pedagogisk samtidsorientering 

3 Pedagogikkens historie 

4 Barne- og ungdomspsykologi 

5 Oppslagsverk og tidsskrifter 

Misjonskunnskap 

1 Formål 

2 Undervisning og eksamen 

3 Litteratur 

a. Misjonskunnskap, alminnelig 

b. Misjonen og budskapet 

c. Norsli: misjon 

94 

94 

94 

()4 

95 

96 

96 

98 

99 

103 

1 

1 

103 

103 

104 

104 

105 

105 

106 

107 

107 

107 

107 

107 

108 

108 

F. Kirkerett 108 

G. Kontorhold 

108

94. 

VIII. 

Praktikum 

Oversikt 

A. O v e r sik t . Eks ame n 

1) For å kunne bli prester i Den norske kirke 9 

må de teologiske 

kandidater etter avsluttet embetseksamen ha et to semesters kurs 

i praktisk teologi og avlegge praktisk-teologisk eksamen. 

Menighetsfakultetet 

har siden 1925 hatt sitt eget praktisk-teologiske 

seminar. 

Kandidater som ikke har embetseksamen fra Menighetsfakultetet 

9 

for å bli opptatt ved seminaret sende inn en søknad 

om dette til seminarets styre. 

Det er høve til å ta fatt 

Il 

i.kum ll ved semestrets og høstsemestrets begynnelse. 

Normalt vil en derfor ha 2 kull samtidig ved seminaret. 

Forelesninger 

og øvinger er obligatoriske. 

Misjonsprester som har eksamen fra Misjonsskolen i 

stavanger i årene 1921-1951, kan for å bli utnevnt til geistlige 

embeter nøye seg med en innskrenket eksamen etter å ha 

undervisningen i 6 uker. Nærmere sning om denne 

unntaksbestemmelse man hos seminarets rektor eller fakuI"tetets 

kontor. 

2) Det blir gitt undervi sning i følgende di sipliner: Past oraJlære 

(om prestetj enesten i ,sin alminnelighet, om kirkekunnskap og 

om sjelesorg)9 homiletikk (prekenlære) og liturgikk (med 

logi. Disse disipliner har seminarets rektor ansvar for. Han 

skal også holde homiletiske og liturgiske øvinger med kandidatene 

og sørge for at de får en del deltaking i offentlig forkynnelse, 

ved besøk på sykehus osv. Han arrangerer også ekskursjoner 

til organisasjoner og institusjoner og tilkaller ekstra 

foredragsholdere. 

3) Videre blir det ved særskilte lærere forelest og gitt øvinger i 

kateketikk 9 

med sikte på kristendomsundervisningen 9 fram for 

alt konfirmantundervisningen 9 - i evangelisk-kristelig pedagogikk, 

som foruten barno- og ungdomspsykologi omfatter oppdragelseslære 

og orientering i forhold av pedagogisk art som presten 

får å g,j øre med 9 - i fllis,j onskunnskap som behandler misj ones teori 

og historie, med særlig trykk på norsk misjonsvirksomhet og 

dens sammenheng med prestens gjerning, - i kirkerett, - i kon-

95. 

torhold, - 

i kirkesang og messe og i stemmobruk og muntlig foredrag. 

VIII. 

Praktikum 

Eksamen 

Dessuten blir det holdt forelesninger av psykiatere ved 

Gaustad og Dikemark sykehus i psykiatri og Q2vroselære. 

blir også gitt et innføringskurs i spørsmål omkring presse og 

kringkasting hvor det bl.a. blir lagt vekt på redigering av menighetsblad 

og kirkens public relation. 

Det 

Opplegget ved hele seminaret er i adskillig grad basert 

på kandidatenes egen aktive innsats. 

4) Den praktisk-teol..,2.giske eksa!!l~ ta,s ves slutten av de to semesters 

kurs og består av skriftlig og muntlig prøve. Den skrift- 

---- 

1J:..ge prøve omfatter pastorallære, samt ett av de fire fag: 

homiletikk, liturgikk, kateketikk eller pe 

Hvilket av 

de fire siste det blir, meddeles kandidatene umiddelbart før 

eksamen. 

Det innrømmes for hver oppgave en arbeidstid på 8 timer, 

og det er tillatt å bruke de samme 

elpemidler som ved 

den teologiske embetseksamen. - Eksamen omfatter videre en 

fullt utarbeidet l2..:reke.E.- og en undervisni~gsprø~ (katekese), 

som innleveres før den skriftlige eksamen begynner, til nærmere 

fastsatt tid, og som fremføres muntlig før de endelig sensureres. 

Den muntlige ~2.Y3.. omfatter de 5 fag som det ikke har 

vært skriftlig prøve i. Dog holdes det hver gang prøve bare i 

"I av disse fag. Det kan altså bli tale om 1 av disse seks: 

Homiletikk, liturgikk, kateketikk, pedagogikk, misjonskunnskap 

og kirkerett. Hvilket det blir, meddeles kandidatene etter avslutningen 

av den skriftlige prøve. 

5) Reglementet for det praktisk-teologiske seminar er fastsatt ved 

kgl. resolusjon av 14. januar 1939 og kg1. resolusjon av 20. 

oktober 1967. 

4. Dessuten gjengis her 

Innholdet av § 8 er gjengitt ovenfor under pkt. 

§, ~o· I 

Så vel ved den skriftlige som ved den muntlige prøve gis 

særskilt sensur for hvert fag. Etter tilendebrakt eksamen gis 

en hovedkarakter. Bare denne oppføres på eksamensvitnesbyrdet.

96. 

VIII. 

Praldikum 

Eksamen 

Litteratur 

Karakterene er: Laudabilis prae ceteri s ('1), Laudabilis (2), 

Haud illaudabilis (3), Nen contemnendus (4). 

For å få Laudabili s prae ceterj,s må en ha Laud prae 

ceteris i minst tre prøver, derav en i de praktiske prøver, en 

i skriftlig klausurarbeid,og en hovedkarakter ikke under 1.50. 

For å få Laudabilis må en ha minst tre Laudabilis, derav en i 

de praktiske prøver, en i skriftlig klausurarbeid, og en hovedkarakter 

ikke under 2.50. ]'or å få Haud illaudabilis må en ha 

minst tre karakterer ikke under Haud, derav en i de praktiske 

prøver, en i skriftlig klausurarbeid, og en hovedkarakter ikke 

under 3.50. Med Immaturus ved noen skriftlig eller muntlig 

prøve kan man ikke få eksamen. 

B. 

(rektors disipliner) 

1) Omfattende verk: Når det gjelder praktisk-teologisk litteratur, 

nevner vi først at vi har en del samleverk og samlebind 

for hele den praktiske te ol~., bl. a. ~h.: ~a~nack: PrEl,ktische 

'rheologie, I-Il, 1877/78; G. von Zezchwitz: stem der praktischen 

Theologie, 1878, og E. Chr. Achelis: Lehrbuch der praktischen 

Theologie, I-Ill, 1911. Disse eldre arbeider har vel 

ikke lenger den aktuelle interesse, men gir et vell av histori 

ske opplysninger. Av nyere li.gnende arbeider l{an nevnes: 

A. D. MUller: Grundriss der praktischen Theologie, og Otto 

Haendler: Grundriss der praktischen Theologie. Man kan 

ha nytte av å stifte bekjentskap med den b0k som legges til 

grunn for oversiktskurset når det elder den praktisk-teologiske 

disiplin i det teologiske studium i Sverge: Praktisk 

~e5:l5:g~ (utgitt av §v~n_K~o~l~r.::!t~o~) 1959, selv om den har mye 

særskilt svensk stoff av mer historisk art. 

2) Pastorallære 

a. Innenfor pastorallæren kan følgende 3 eldre verk gi studiet et 

visst perspektiv selv om de ikke i dag er så aktuelle: ~oEt5:P: 

pidan: Collegium pastorale practicum; W. A. Wexels: Foredrag 

- - - 

over Pastoral-theologien, 1853; A, Grimelund: Forelesninger 

over practisk Theologie, 1856, 

Derimot bør Gu stav Jensen studeres 

av teologer i dag. 

Hans Afhandlinger om Gudstjeneste og

97. 

VIII. 

Praktikum 

Past orallære 

Menighetsliv j 1887, har mye å bringe. Men særskilt vil vi fremheve 

hans: Indledning i Prestetjenesten. Den bør mediteres 

over flere ganger. 

Den er ikke å få på norsk lenger, men den er 

oversatt til svensk med tittel: InfBr den heliga tj~nsten. 

andaktsbok for prester j GBteborg 1932. Vår klassiske fremstilling 

når det gjelder pastorallæren er ~._S~a§e~t~d~ 

Pastcrallære, 

1930. Den er dessverre ikke å få kjøpt lenger. Seminarets 

bibliotek har imidlertid flere eksemplarer, og kandidatene 

må sette seg inn i den. Av nyere tyske arbeider i pastorallæren 

vil vi særskilt fremheve ~o~f!2a.:::g_T~i~l~a~s~ 

Kirche am Menschen, 1950. 

Der Dienst der 

En 

Den har mange verdifulle prinsipielle 

betraktninger, og det forutsettes at den studeres. 

nevnes ~h~ ~a~t~r_a! ~o~k.:.. 1960 (Concordia, Missouri). 

Fra Amerika 

b. Når det gjelder selve sjelesorgen innenfor pastorallæren j er 

det mye litteratur å vise til. Hans Asmussen: 

Die Seelsorge, 

1935 og ~d~a~d_T~u~n~y~e~: Die Lehre von der Seelsorge, 1948, 

vil en ha stort utbytte av å studere, ikke minst for å bestemme 

hva sjelesorg egentlig er. Videre har vi adskillig norsk litteratur 

som har sin styrke i det rent praktiske. I første rekke 

nevnes ~r.:::e_F2e~IEu~ Sjelesorg, men da den reviderte utgaven 

av 1953. arne Storset: Sjelesorgen i praksis, 1947, gir også 

en del gode ting. Det samme gj elder E. A~k.:r _ N~l.:::e.:::: Personli.ge 

problemer, 1960. 

Av danske arbeider kan nevnes Axel Hansen: 

Sjælesorg. Haandbog i Kristendomskundskab, Ed. 5. ~o!e_E~r§. 

sten: 

Psykologi og sjelepleie gir innføring i sjelesorgens 

grenseomr~der. Historisk utsyn gir John T. Mc.Neill: Sj~lavårdens 

historia, 1966 (Diakonistyr.). 

Når det gj elder det pri vatepJ{riftelIl§l, viser vi til 

Peder Olsen: Det private skriftemål, 1961, og !:.i._F~g~e~a~g: 

Damgaard: -Privat skriftemålets fornyelse, 1931. - Arne Fjel 

Ee~g~ -E~teskapets sjanse, 1953, gir verdifull veiIe~nini 1 

spørsmål som angår ektel3kapsmegling o.a. - For den som vil 

sette seg inn i pastoralpsykologi og pastoralr'ådgivning (mye 

under innflytels~'ira AmeJ:ika) ," ';'ises til E. Anker Nilsen: 

Nye veier i sjelesorgen j 1957; Kjell-Petter-DahI:- Dårlige 

nerver - dårlig samvittighet, 1963; - og Seward-Hil t ner: Frigorande 

samtal. En introduktion i sj~la~årdens samtalsteknik, 

1962 - som kan gi impulser på dette felt. Hit hører også Vom

98. 

VIII. 

Praktikum 

Homiletikk 

Umgang mit den Kranken, utg, av Wilhelm Pressel, 1962. 

nevnes ~e~g~ ~r~t!g~r~: Gode forvaltere: 1964: 

Endelig 

3) Homiletikk 

a. Carl Fr. Wisløff: Ordet fra Guds munn, 1951, eller 1962, leg- 

ges til grunn for samtalene innenfor dette emne. Den dveler 

først og fremst ved homiletiske hovedspørsmål. Ellers må også 

\~!. Trillhaas: Evangelische Predigtlehre, 1937, nevnes- J. J. 

Jansen: ForkyndeIsen, 3. opl. 1923, bør alle unne seg gleden 

av å studere, og ~._W~n~r~n~ Predikan, 1960, vil alle ha rikt 

ut e av å lese. Det samme older Henrik Ivarson: Predikans 

ft, 1956, en glimrcnde innføring i den reformatoriske prekenintensjon. 

Ellers viser vi til: G. stad: Ordets tjeneste, 

19 ~. __ ~s~l~ Homiletik, 3. utg. 1910; ~e~m~n~ 

~e~i~g~ Die Lehre von der Pre , 1905; Karl Fezer: Das 

Wort Gottes und die Pre ,1925; Otto Haendler: Die Predigt, 

O; Johs. Smemo: Er ns tid forbi, 1935. 

b. 

det elder 

Yngve Brilioth: PredioversIkt.- 

Jofis: §m~mos sten- 

lmns hj.s-boria, 1 

silerte forelesnj_nger over prekenens historie -betraEtes-som ek 

Sam3nspensum. 

c. !l.Y. med~itast2~~r over prekentekster nevner vi IvJartin Doerne: Er 

kommt auch noeh heute, 1937 (over de e teEsie~)~ -A;t;n 

Friedrichsen: sadesåker, 1957 j og lior2m(;: ..n!.a:::-!.i~l_ 

~v~nge _ ~b~k~n (Hogmi:issotexterna), utgitt av Svensk }'E:1,st oraltidskrift, 

1 3; Il: Aft externa, 1966. 

d. Selv om det ikke direkte hører inn under homiletikken, nevnes 

Kurt Fror: Biblische Hermenevtik, 1961. 

a. A. Q. T. Hellerstrom: Liturgik, bd. 1, 3. oppI. 1954, regnes 

som pensum på praktikum. Verdifull orientering, ikke minst om 

den nOl"'ske gUdst,jenesteutvikling, gir ~e~g.::: ~æ~n~ Høymessen 

igår og idag, 1963. En regner med at kandidatene gjør seg 

kjent med den. Vi nevner også ~._E! §kld~g~a~d~ Kirkens gudstjeneste. 

Haandbog i Kristendomskundskab, bd. Vr. Et vell av 

historiske opplysninger gir ~e~r~ ~i~t~c~e~: Lehrbueh der

99. 

Liturgik, 2. neubearb. Aufl. von Paul Graff, 1951. 

Av interesse 

er ~o~f~a~g_J~n~: Liturgisches WBrterbuch, 1964. 

VIII. 

Praktikum 

Liturgikk 

Hymnologi 

b. For dem som vil trenge dypere i emnet, vises til 4-binds verket 

Leiturgia, redigert av MUller og Blankenburg, 1956-61. 

~.=A~t~a~s.:. Das Wesen des evangelisehen Gottesdientes,1932, 

og Hans Asmussen: Die Lehre vom Gottesdienst, 1937, stiller en 

overfor - mange-verdifulle prinsipielle synsmåter, - For dem som 

vil nærmere sette seg inn i den romersk-katolske messe, kan vises 

til Lechner/Eisenhofer: Liturgik des rBmischen Ritus, 1953 

(katolsk).- På-kat'Olsk-h'Old er det også utgitt et liiiurgisl{ leksikon: 

~._P~d~r~d~k~: Lexikon der Liturgie, 1962. 

c. det elder de kristne symboler, bringer J. Urains bøker mye 

verdifullt: Kristne symboler, rev. utg. 1965: og-HelIigdom og 

symbolikk, 1952. Til ut ing kan henvises til det katolske 

verk av Qs~a~ po~r~n~: Christliche Symbole, 1940. 

d. Kirkebygging og kirkekunst hører med til liturgikken. Vi viser 

til L. Dietrichson: Omrids av den kirkelige kunstarkeologi, 

'1902: 'Og-ti'l-C: 1. K:i.rken den er et gammelt hus, 1948, 

den siste pop~l~r~ skre~e~ og meget klargjørende når det elder 

kirkelige stilarter. Meget verdifull er den nye svenske 

boken: Domus eccles:i.ae av Axel Rappe, 1963 - studier i nutida 

kyrkoarkitektur, med en me~gde-:i.II~s~rasjoner. Om den teologiske 

bakgrunn sn den danske J, Exner og Tage Christensen: 

Kirkebygning og teologi, 19~ . - - - - - - - - - - - - - 

e. God innføring t:i.l 

Kyrkan:3 heliga år 9 1937. 

5) ljymnologi 

a. Her gir bd. Il av A. O. T. HellerstrBm: Liturgik, verdifulle 

kirkemusikalske opplysninger, men tar mest hensyn til den 

svenske salmeskatt. Gode IJrinsipielle overveielser på grunnlag 

av Landstads salmebok finner vi i p._Z~i!g~e~e~: Den norske 

salme, '1942. J. N. Skaar: Norsk Salmehistorie, I-Il, 1879/80, 

er nærmest et salmeleksikon med historisk gjennomgåelse av Landstad 

gamle salmebok. Fremdeles et nyttig oppslagsverk. Når det 

gjelder norsk salmetradisjon, må vi ellers vise til ~._B!o~ 

Svendsen: Norsk Salmesang, I-Ill, og P. E. Rynn~n~: Salmediktingi 

i Noreg. Noen helt populære arbeider kan en ha glede av 

å lese: J. Stene: Vår evangeliske salmeskatt, 1933, Ivar 

Bolsvik: Salmediktere i våre samlebøker, 1950, og ~a~e~ ~a~p:

100. 

VIn. 

Praktikum 

Hymnologi 

Kateketikk 

mann Bothner: 

Kirkens mestersangere, 1930, og Hva salmene lærte 

meg, 1963. Et glimrende oppslagsverk er det store ~r~s!e~ ~a~g_ 

5:,g_ m:::s~k~, I-Il, 1963· En nyttig bok er også ~ • _A:. ~a~k~: Norsk 

kirkesang, 1951, med salmeforslag for 3 kirkeår og med et innledningskapitel 

om hymnologiske prinsipper. 

b. M.h.t. dansk litteratur kan vises til N. J. RaId: Vore Salmer. 

Haandbo~ i Kristendomskundskab, bd. VI: -N~ lo~eIigger også en 

del av Anders Malling: Dansk Salmehistorie. Det skal komme 30 

hefter,-s~mIef I § Ei;d. 

C. K a tek e tik k. Litteratur 

---------------------- 

2) 

1) En egnet håndbok i kateketikk, innsiktet på et moderne katekumenat, 

finnes for tiden ikke. 

En viser derfor til forelesningene, 

og for øvrig til 

nde litteratur. 

a. Kristendomsmetodikk 9 svarende til et utvalg av Aa. Dale: 

Metodikk for kri ste i den skole, Oslo 1960. 

mation fBrr ach nu, Stockholm 

dokument Bver konfirmationen, i Kommissionen fBI' uppfostringsfrågor. 

ort 1957-1963, Geneve '1 :'5 (LVF). Dessuten: Konfirmaf3;j 

on og konfirmantforberedelse • Inn2+illing fra det av 

bispemøtet nedsatte utvalg, Oslo 1952. 

3) Til nødvendig orientering 

Et faglig-metodisk forberedelsesverk , svarende tj.l T. Benzer: 

L~rarhandledning 

fBI' undervisning i kristen trosl§re, stockholm 

1963, eller ~e~l~t~n~ ~r~t!G~r~ ~c~ ~a~1~~2k~ Lektionshandledning 

fBr konHrmandundervisningen j Malmo 1959. - Dessuten 

hefteserien: Vi drøfter kcnfirmantforberedelsen. 7 hefter, 

Oslo 1963-64 (AR. Dale: Konfirmantforberedelsens egenart; 

G. Trana: Katekismen og konfirmantundervisningen; H. Høivik: 

Kontakten med ammene; E. Ruud: Anlegg og arbeidsmidler; 

O. Hillestad: Bibel og samlebok; G. Lundby: Budene i undar-

101 • 

VIII. 

Praktikum 

Kateketi.kk 

visningen; H. Fæhn: Konfirmantforberedelsen og gudstjenestelivet). 

- B. Hareide : Kirke og skole i samarbeid, Oslo -1960. 

En skal være orientert om gjeldende bestemmelser om 

kri stendomsundervisning i 

plan), og i konfirmantundervisningen. 

de forskj ellige skole slag (lov og 

4) Til utfyllende eller v3:_deregående lesning 

a. Katelcumenat o~'1teketikk: 

C. A. G. v. Zezsehwitz: System der christlieh-kirchliehen 

Kateehetik, 3 bind, Leipzig 1863 ff. 

Th. Harnaek: Kateehetik, 2 bind, 1882. 

J. M. Heu: Quellen zur Geschiehte des kirchliehen Unterrichts, 

190'1 ff. 

O. Hammelsbeck: Der Kirchliehe Unterrieht, MUnchen 1 7. 

K. Fr~r: Die Integration von Unterweisung und Erziehung im 

kirchlichen Kateehumenat, 1. hefte: Kirehe und Jugend, 

Berlin 1963. 

E. W. Albertson: Kyrkan oeh barnen, Stockholm 1957. 

B. Hareide: Det gjelder barnet I Oslo 1954. 

H. BIlis: Confirmation Interviews, 2. utg., London 1963. 

J. A. Jungmann: echetik, 2. utg., Wien 1955 (katolsk). 

W. Zimmermann - H. Hafa: Zur Erneuerung der christliehen 

Unterweisung, Berlin 1957. 

W. Jentsch: Handbuch der Jugendseelsorge. Gesehiehte. 

1'heologie. Praxj.s, I-III~ GUtersloh 1 -1966. 

b. Konfirmasjon og konfirmantforberedelse: 

Confirmatio. Forsehungen zur Gesehiehte und Praxis der Konfirmation. 

Hrsg. K. 1

102. 

VIII. 

Praktikum 

Kateketikk 

Kristendomsundervisningen. Red.: E. Gjelstrup, København 

1962. 

S. Wolf: Evangelisehe Unterweisung und Innere Sehulreform, 

lVliinehen 1959. 

H. Angermeyer: Die evangelisehe Unterweisung an h~heren 

Sehulen, MUnchen 1957. 

V. Møller: Kristendomsundervisningen i den høyere skole, 

Oslo 1956. 

B. R. Youngman: Teaehing ReI ous Knowledge, London 1956. 

H. Angermeyer: 

weisung. 

1965. 

Didaktik und Methodik der Evangelisehen Unter 

Besonders an Volks- und Realsehulen, MUnchen 

W. K. Gilbert: As Christians Teach, Philadelphia 1 4. 

som: 

Dessuten bør en orientere seg i skolemetodiske verker 

H. Ruge: Oppdragelse og underVisning, Oslo 1 8 og senere opplag. 

'Il, Bue: Pedagogisk metodikk, Oslo 1953 og senere opplag, 

e. 

K. FrBr: Der kirchliche Unterricht an der Volksschule, I-VIII, 

MUnchen, 1957-59 (ny utgave under utgivelse, 1965 ff.). 

Blenker og Lang: Vejledning til Religionstimen, I-IV, København 

1950 og senere (Til Bibel, kirkehistorie, 

fremmede religioner.) 

Schelog Andresen: Kristendomsundervisningen i folkeskolen. 

Håndbok for læreren, Oslo 1956 og senere utgaver. 

for kristendomsfaget i barneskolen. Et alternativ; 

utarbeidet ved Institutt for Kristen Oppseding, Oslo 

1963 og senere opplag. 

f. Til bibelundervisninK: 

K. FrBr: Biblische Hermeneutik, MUnchen 1961. 

S. K. Steen: Bi belarbej de, København "1958. 

Aa. Nørfelt: Børnenes Bibelhistorie. Lærerens Bog, 3. oppI., 

København 1961. 

M. Rang: Handbueh fUr den biblisehen Unterricht, I-Il, Hamburg 

19 tf8. 

F. Hahn: Die evangelische Unterweisung, I. Teil: Das Neue 

Testament; Il. Teil: Das Alte Testament, Weinheim 

1951 og 1954. 

M. Avery: Teaehing Scriptures, London 1951. 

g. Til katekismeundervisning: 

J. Meyer: Historischer Kommentar zu Luthers kl. Kateehismus, 

1929. 

J. M. Heu: Luthers kleiner Katechismus, 1929· 

E. Billing: I katekesundervisningens Tj~nst, Stockholm 1943. 

E. Steinwand: Der Heilsweg, GBttingen 1943.

103· 

VIII. 

Praktikum 

Katckotikk 

Pedagogikk 

J. Schieder: Katechismusunterricht 9 6. utg. l MUnchen 1951. 

N. H. Magerøy: Leidetråd i Martin Luthers litle katekisme j 

Bergen 1950. 

F. Larssen: De ti Guds bud, Oslo 1959. 

Il Fadervår l Oslo 1962. 

I1 De tre troens artikler, Oslo 1964. 

Il Sakramentene, Oslo '1965. 

h. Til kirkehistorieundervi~1ing: 

E. ,Schering: Kirchengeschichte im Unterricht, GBttingen 1 

'Z 

) . 

i. Til kirkesalmene: 

Norrild og ,Frigast-Hansen: 

19 

Kirkesalmer i skolestua, København 

j. Under~isning for barn i førskolealder: 

Søndagsposten for de minste, Oslo 1960-64. 6 serier a 16 blad, 

for 6 semestre. Veileder for læreren til hver serie. 

5) 9ppslagsverk 

Av interesse er mange artikler

104. 

Nedenfor anføres litteratur tj_l de nevnt e 

VIII. 

Praktikum 

Pedagogikk 

4 punkter. 

Det henvises også til faget Religionspedagogikk under teoretikum 

(kap. VII, s. 89 ff.). 

a. Som grunnbok henvises til: ~e~d~r_M~h~e~ Innføring i pedagogikk, 

Oslo 1967. 

Videre kan utfylles med: 

M. J. Langeveid: Einflihrung in die Plidagogik, 3. oppI., 

Stuttgart 1962. 

Wilhelm Flitner: Allgemeine Plidagogik. (Erziehungswissenschaftliche 

Blieherei, Reihe IV), 4. utg., Stuttgart 

1963. (En vel avveiet, allsidig og samtidig kortfattet 

fremstilling med rike litteraturhenvisninger, 

særlig til tysk pedagogikk.) 

b. det elder oppdragelseslære fra et evangelisk-kristelig 

synspunkt, kan man finne verdifult stoff i de prinsippielle avsnitt 

i fremstillingene av kateketikken (jfr. litteraturlisten 

til IIKateketikk 11 ). For øvrig henvises til følgende fremstillinger: 

Kurt Fror: Erziehung und Kerygma, (HilfsbUcher flir den 

kirchlichen Unterricht, 7), MUnchen 1952. (En kortfattet 

og meget klar fremstilling av det evangelisklutherske 

syn på oppdragelsen.) 

W, Uhsadel: Evangelische Erziehungs- und Unterrichtslehre, 

Heidelberg 19 

Gerhard Bohne: Grundlagen der Erziehung, I-Il, Hamburg 1951- 

53. 

Familiens ansvar for den kristne oppdragelse. Studiebok utgitt 

av Det lutherske Verdensforbund. Geneve 1957. (Inneholder 

i tillegg til en fremstilling av familie oppdragelsens 

spesielle problemer også avsnitt med en mer generell 

drøftelse av prinsipielle reI onspedagogiske 

problemer.) 

Bjarne Hareide: Pedagogikk og evangelium, Oslo 1955. 

Il 

Il Det gj elder barnet 1 Oslo 1953. 

2) Pedagogisk samtidsorientering 

a. Her kommer fremfor alt tidsskriftene i betraktning, jfr. nedenfor. 

For øvrig kan henvises til: 

Aa. Dale og T. Harbo: Skolens formål i skolens hverdag, Oslo 

1961 • 

Forsøk og reform i skolen. Skriftserie utgitt av Forsøksrådet 

for skoleverket, Oslo 1956 ff. 

T. Harbo og H. O. Tønnessen: Pedagogisk orientering, Oslo 1958. 

(En samling artikler om pedagogiske emner aven rekke 

forskjellige norske forfattere.)

105· 

VIII. 

Praktikum 

Pedagogikk 

T. Harbo: Målsetting og læreplan i den 9-årige skole, Oslo 

1960. (En innføring i settingsdebatten omkring 

skoleloven av 1959.) 

Norsk pedagogisk årbok, Trondhjem 1925 ff. 

b. Når det gj elder de spe sielle pedagogi ske problemer som dukker 

opp i forholdet lærer - elev, kirke - skole, henvises til: 

Bjarne Hareide: Skal kristendommen ut av skolen Oslo 19 

Erl Smemo: Pedagogikk i praksis. Didaktikk og aktuelle 

lærerproblemer, 2. oppl" Oslo 1964. 

3) I>edag2.lrbkkens hist arie 

a. Som grunnbok kan brukes en av følgende tre fremstillinger: 

neidar Pedagogisk i .storie~ 2. oppI. Oslo 1 7. 

Fr. Ording: Pedagogikkens hi-storie. Omarbeidd og øket ny utgave 

ved E. Boyesen, 3. oppI., Oslo 1961. 

S. Nordeide: Soga om oppseding og skule, 5. oppl. v. S. Eskeland, 

Oslo 1959. 

b. For øvrig henvises til: 

K. Grue-Sørensen: Opdragelsens historie, I-Ill. København 

1956-59. 

A. Reble: Geschichte der , 5. oppI., Stuttgart 1960. 

E~ og H# DeD norske skoles historie 9 2# ~J 

Oslo 1963. 

Johs. Sandven: Pedagogisk id~brytning i USA, Oslo 1949. 

H. Skoletanker og skoleproblemer i det 20. århundre, 

Oslo 1 1 • 

En samlet fremstilling av den kristne oppdragelses og 

undervisnings historie foreligger ikke. Godt stoff vil en her 

allikevel finne i de samlede fremstillinger av kateketikken 

(:3e li tteraturlis'ten under lfkateketikk fl ). For øvrig henvises 

til: 

Fr. Hahn: Die evangelische Unterweisung. (Quellen zur Unterrichtslehre 

~ 7), Weinheim 1958. (En kortfattet fremstilling 

av kristendomsmetodikkens historie fra reformasjonen 

til i dag, pluss kildesamling.) 

Ro E. Bugge: Theologi og PædagogJk historisk belyst. (Kirkehistoriske 

Studj.er j 2. Række, Nr. nL København 1961. 

(Omfatter tidsrommet renessansen - ca. 1800.) 

4) Barne- og ungdomspsykologi 

a. Som grunnbok henvises til: 

T. Harbo og R. Myhre: Pedagogisk psykologi, bd. I: Utviklingspsykologi, 

4. oppI., Oslo 1968. (Dekker hele det område 

som er nevnt ovenfor under dette punkt.)

106. 

VIII . 

Praktikum 

Pedagogikk 

b. Til utfylling henvises til: 

T. Harbo og R. Myhre: Pedagogisk psykologi, bd. Il: Eleven og 

skolen, 4 ,\;ioppl., Oslo 1968. (Inneholder en fremstilling 

av den egentlige pedagogiske psykologi: de sosial-psykologiske 

og læringspsykologiske spørsmål; 

observasjon, testing, vurdering; avvikende barn: skolens 

rådgivningstjeneste.) 

H. Remplein: Die seelische Entwicklung des Menschen im Kindesund 

Jugendalter, 8. durchgesehene und erg~nzte Auflage, 

MUnchen 1960. (En meget utførl fremstilling med rikholdige 

registre.) 

A. T. Jersild: Child psychology, 4. utg., Lond. 1955; The 

psychology of adolescence, New York 1957. 

E. Spranger: ns p ogi, 3. " Stockholm 1945. 

(En klassisk fremstilling av omsp ologien isolert, 

) 

c. det gjelder den religiøse og moralske utvikling spesielt, 

henvises til: 

Villiam Grønbæk: Barnets religiøse verden, København 1 2. 

G. Klingberg: Studier i barnens religiBsa liv, Stockholm 3. 

H. Hunger: Evangelische Jugend und evangelische Kirche, 

GUtersloh 1960. 

Th. Thun: Die Religion des Kindes, stuttgart 1959. 

Il 

ti: Die religiose Entscheidung der Jugend, stut 

1963· 

H. - O. Wolber: 

1959· 

on ohne Entscheidung, 2. utg., GBttingen 

Eivind Barnesjel og religion, Oslo 1949. (En helt 

populær fremstilling, som likevel inneholder mange 

enkeltiakttagelser.) 

Plaget, eT.: 

SC11011, R.: 

Zulliger, H.: 

1954. 

Das moralische Urteil beim Kinde, ZUrich 1q 

Das Gewissen des Kindes, Stuttg~rt 1956. 

Umgang mit dem kindlichen Gewissen, Stuttgart 

5) Oppslagsverker og tidsskrifter 

a. Psykologisk-Pedagogisk Uppslagsbok, I-IV, Stockholm 1943-46. 

P~dagogisches Lexikon. 1m Auftrag des Deutschen Evangelisehen 

Kirchentages herausgegeben von Hans-Hermann Groothoff 

und Martin Stallmann, Stuttgart 1961. 

Leksikon for oppdragere. Pedagogisk-psykologisk-social håndbog, 

1-2, København 1953. 

Videre bør nevnes at Die Religion in Geschichte und Gegenwart 

(Bd. 1-6, 3. utg., TUbingen 1957-62) også har artikler 

om religionspedagogiske emner. 

b. Av religionspedagogiske tidsskrifter kan nevnes:

107. 

VIn. 

Praktikum 

Pedagogikk 

]vIi sj onskunnskap 

Prismet. Utgis av Institutt for Kristen Oppseding, Oslo. 

(Et uunnværlig hjelpemiddel for den som vil holde seg 

orientert om det som foregår m.h.t. forholdet kirke - 

skole, teologi - pedagogikk i vårt miljø. En systematisk 

ordnet indeks over alle artikler fra tidsskriftet 

startet i 1950 til 1960 finnes i nr. 1 1960.) 

Kristendomsl~rarnas F~renings Årsbok. Utkommer i Uppsala. 

(Inneholder artikler om alle slags emner som blir aktu-· 

elle i forbindelse med kristendomsundervisningen.) 

Der evangelische Erzieher. Utkommer i Frankfurt a.M. 

Schule und Leben. Utkommer i MUnchen. 

Religious Education. Utg. av ReI ous Education Association. 

Utkommer i New Haven, Connecticut, U.S.A. 

1) Undervisningen i dette fag har til å gi en innføring i 

t1 såvel m:i onens teori som dens hi.storie, idet vekten legges 

fremstillingen av norsk mi sj onsvirksomhet og dens sammenheng 

med prestens gj erning" (Reglement for Menj.ghet ,sfakul tetet s 

tisk-teologiske seminar, § 4 d). 

2) I alt ca. 45 undervisningstimer, fordelt to semestre, er tildelt 

dette Mi kan ved don avsluttende eksamen 

være gjenstand for muntlig prøve. 

Utførlige oversikter i stensilert form, utarbeidet av 

faglæreren, tjener som grunnlag for den mer fullstendige fremstilling 

gjennom forelesningene. 

3) Med hensyn til litteratur vises til fortegnelsen under "Misjonsvitenskap 

og religionshistoriell, kap. Ill, s. 37 ff. 

For øvrig anføres: 

a. Misjo~skunnskap, alminnelig: 

Foster, John: Til alle fOlkeslag, 1960. 

Handeland, O.: Kongens budbærere. 6 bd., 3. opplag, 1948-52. 

Lindeberg, G.: Den evangeliska missionen, 4. utg., 1945. 

Malmstrom, A.: Evangeliet til Alverden. 3 bd., 1948-50. 

Nielsen, E. W.: 

Ni.elsen, E. W.: 

1inier i Missionens Historia, 1948. 

De store verdensreligioner, 1959, norsk utg. 

1963· 

Schlunk, M.: Die Weltmission der Kirche Christi, 1951.

108. 

VIII. 

Praktikum 

Misjonskunnskap 

Kirkerett 

Kont orhold 

Westman, K. B. o.fl.: Nordisk misjonshistorie, norsk utg. 

1950. 

b. J1is.j onen og bu.~.rt: 

Hedquist, J.: Missionen i f8rkunnelsen, 1959. 

Kvist, G.: Intet annet namn, 1957. 

Sjogren, A.: Budskapet frånGud, 1956. 

c. Norsk misjon: 

Birkeli, Fr.: Politikk og misjon. De politiske og interkonfesjonelle 

forhold Madagaskar og deres betydning for 

den norske misjons grunnle ng 1861-1875, 1952. 

Danbol t I Erling: Misj onstankens ermombrudd i Norge, 1 9 7· 

Handeland, O.: Fram Kristmenn, korsmennl Hovedlinjer og førerskikkelser 

i norsk hedningemisjon, I, 1963. 

Mamen, IL Chr. (red.): Norske misjonært3r som bibeloversettere, 

19 

Myklebust, O. G. (red.): Norsk Håndbok for Misjon, to utgaver, 

1949 og 1952. 

l'1yklebust, O. G. (red.): Hans Egede. Studier til 200-årsdagen 

for hans død 5. nov. 1958, 1958. 

ebust, O. G. (red.): Norsk Tidsskrift for Misjon (siden 

1947). 

Solberg, iS. (utg.): Norsk Misjonsatlas, 1944. 

Til grunn for undervisningen legges ~n~t_R~b~e~s~a~~stensilerte 

forelesninger: Lærebok i kyrkjerett. Ellers viser vi også til 

Kristian Hansson: Norsk kirkerett, 2. utg. 1957. 

G. Kon t o r h o l d 

Her vil Finn Bader: 

stor hjelp_ 

Håndbok for prestekontoret, 1963, være til

Teologistudiet 1968-1973 (pdf) - Det teologiske Menighetsfakultetet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?