Midtpunkt med mangfold - Løten kommune

loten.kommune.no

Midtpunkt med mangfold - Løten kommune

K o m m u n e p l a n 2 0 0 5 - 2 0 1 6

Midtpunkt

med

mangfold

Løten

kommune PB | 1


Innhold, forord, innledning

Forord/innledning 2

Visjon og mål/verdier 4

Balansert målstyring 6

Oppvekst og utvikling 8

Din hverdag 10

Arealplan 12

Vårt samfunn 14

Serviceerklæringer 18

Økonomi 20

Organisering 22

Forord

Løten kommune har i løpet av 2004 gjennomført en kommuneplanprosess som også har hatt til

hensikt å fungere som en omstillings- og utviklingsstrategi for kommunen. Prosjektet har vært

ledet av ei politisk styringsgruppe. Denne opprettet en politisk prosjektgruppe som skulle

utvikle forslag til visjon og hovedmål for kommunen.

I tillegg opprettet rådmannen seks administrative delprosjekter, alle ledet av ledere

fra rådmannens ledergruppe. Tillitsvalgte og ansatte har vært bredt representert i alle

delprosjekter og i prosjektets styringsgruppe.

Mandat for alle delprosjekter ble godkjent i styringsgruppa 22.03.04.

Innholdet i dette plandokumentet er i

hovedsak basert på delprosjektenes arbeid

og rapporter.

Kommuneplanens generelle del ble

det orientert om i kommunestyrets

møte 17.12.04. Den ble behandlet i

kommunestyret 26.01.05, lagt ut på høring

fram til 15.03.05

og endelig vedtatt i kommunestyret

25.05.05, der den separate arealplanen også

ble endelig vedtatt.

Arbeidet med kommuneplanen har vært et

godt lagarbeid.

Vi håper flest mulig løtensokninger vil

være med på laget når planene nå skal

iverksettes.


Innledning

Det er i hovedsak fra første halvdel av 1800-

tallet det ”moderne” Løten har utviklet seg.

Da fikk løtensokningen den utfordringen det

var å styre seg selv, etter hvert gjennom

politiske partier.

Jordbrukssamfunnet ble gjennomgripende

endret, skogbruket ble organisert som

et sameie og industrien begynte å

utvikle seg. Handelsvirksomheten fikk

utfoldelsesmuligheter, kommunikasjonsmu

lighetene endret seg radikalt, skolene fikk

et stort løft og det utviklet seg et frivillig

kulturtilbud.

Løten var ei bygd i endring.

Fra 1850-årene fikk

vi en rask utvikling

av samvirkeforetak,

i første omgang

gjennom Løiten

Brænderi, Løiten

Sparebank og Løiten

Brandkasse.

Etter hvert kom også

floraen av frivillige

organisasjoner;

skytterlag,

skiløperforeninger,

sang- og

musikkforeninger,

religiøse og

humanitære

foreninger. Det

oppsto nye utgaver

av sogneselskaper,

diskusjonsklubber og samtaleforeninger.

Parallelt med nyvinninger i primærnæringene

vokste det fram et industrimiljø på

Ådalsbruk. Med først Aadals Brug og deretter

Klevfos ble Ådalsbruk et industristed av stor

betydning på Østlandet. Det var i hovedsak

utenbygds etablerere som sto bak. De brukte

sin kapital og kompetanse til å utnytte de

naturgitte forholdene og ressursene ved

Svartelva.

Felles for miljøet rundt de to virksomhetene

var at de var nærmest selvforsynt på de

fleste områder. En var på nesten alle områder

uavhengig av de tilbud Løten kommune og

bondesamfunnet ga. Til og med egen skole

hadde bruksarbeiderne.

I 1862 var Grundsetbanen en stor

inspirasjon. Det oppsto trafikkmessige

knutepunkter ved de tre stasjonene Hørsand,

Ådalsbruk og Berg/Løten. Dette førte til

handelsvirksomhet, boligbygging og utvikling

av servicenæringer.

Snart 150 år senere kan vi se at dette var

begynnelsen på en utvikling som i dag

skaper politisk hodebry. En stadig raskere

og lettere mulighet til å ta seg fram til

nabobyene i øst og vest – Elverum og

Hamar – har gjort det stadig vanskeligere

å beholde kunder og omsetning i bygdas

forretninger. Løten sentrum er i dag et av

fylkets største tettsteder. Likevel er det

vanskelig for servicenæringen å komme på

offensiven. Så vel i bredde som spesialtilbud

ligger vi tilbake for

bygdesentre med svakere

befolkningsgrunnlag.

Løten har beliggenhet som

et kommunikasjonsmessig

knutepunkt i fylket.

Denne fordelen har lenge

effektivt blitt opphevet av

de sterke og nærliggende

regionsentrene i øst og

vest.

I 1991 ”vant” Løten

kampen om fortsatt

å få være egen

kommune. Året etter

gjennomførte kommunen

en omorganisering og

en strukturendring

som har vakt interesse

også nasjonalt, med blant annet

såkalt flat struktur, servicekontor og

oppvekstsentermodell.

Nå er kommune-Norge midt oppe i nye

diskusjoner om kommunestruktur, regioner og

offentlige forvaltningsnivåer.

De samfunnsmessige mål og verdier for

Løten-bygda og innbyggerne her, vil derimot

være om lag de samme uavhengig av

strukturer og grenser.

Situasjonen for kommunen ved inngangen til

2005 preges av usikkerhet rundt den videre

befolkningsutviklingen, trange økonomiske

rammer og store omstillinger.

Vårt håp og vårt klare mål er at denne

kommuneplanen skal bidra til offensiv

satsing, optimisme og videre vekst og

utvikling for Løten kommune.

2 | 3


Visjon, mål, verdider

Satsingsområder:

• Oppvekst og utvikling

• Din hverdag

• Vårt samfunn

OPPVEKST OG UTVIKLING:

• Ethvert individ er enestående. Alle skal nå så langt som mulig, i forhold til

sine forutsetninger.

• Trivsel, trygghet og læring skal sikres gjennom kvalitet, nærhet og helhet

• Det skal etableres og utvikles arenaer for kompetanseutvikling tilpasset

ulik alder, bakgrunn og ferdighet.

• Det skal oppmuntres til og legges til rette for entreprenørskap i skole og

arbeidsliv, særlig skal ung nyskaping og etablering stimuleres.


DIN HVERDAG:

• Gjennom åpenhet, informasjon og læring skal identitet styrkes, slik at

flere ønsker å engasjere seg, til beste for fellesskap og lokalsamfunn.

• Vi skal drive helhetlig sunnhetsbygging og styrke framtidshåp, gjennom

bevisst, folkelig satsing på fysisk fostring, kultur, trivsel, humor, glede,

involvering og romslighet.

• Vi skal ta krafttak for tilhørighet. Alle skal ha noen å forholde seg til, være

sammen med og føle trygghet sammen med, både i hverdag, fest og tunge

stunder.

• Det skal legges til rette for et aktivt liv, uansett alder og funksjonsnivå,

for at hver enkelt skal kunne opprettholde et selvstendig , meningsfylt og

verdig liv.

• Det skal være enkelt for brukerne å orientere seg og nå fram til dem som

styrer i kommunen.

Visjon:

Løten – midtpunkt

med mangfold

VÅRT SAMFUNN:

• Vi vil legge til rette for mer enn moderat befolkningsvekst.

• Boligbygging legges til attraktive områder med muligheter også for valg av

høystandard tomter.

• Veger og nett skal bygges og tilrettelegges for å fremme attraktivitet,

aktivitet og utvikling.

• Nyskapning skal stimuleres ved aktiv tilrettelegging og styrking av miljøer

for støtte og veiledning. Det skal legges særlig vekt på å sikre flere jobber

og større bredde i lokalt yrkes- og næringsliv.

• Arealplanleggingen skal skje i likevekt mellom respekt for jordvern

og kulturlandskap og tilrettelegging for sterke, sammenhengende

utviklingsprosjekter for bosetting og næringsutvikling.

• Vi vil bygge et levende demokrati utfra innbyggernes ønsker, behov og

valg, hvor samfunnets fellesverdier blir ivaretatt og dugnadsånden er

levende. Gjensidig respekt og klokskap skal gi rom for mening og god plass

for refleksjon og ytring.

• Natur og miljø skal brukes og ivaretas for å sikre trygg, grønn atkomst og

en bærekraftig utbygging og utvikling av samfunnet.

4 | 5


Balansert målstyring

Norske kommuner opplever et økende

behov for mer langsiktighet i styringen. Det

ønskes også bedre analyser, for å kunne

vise sammenhengen mellom ressursbruk

og resultater. Det er samtidig nødvendig

med større bevissthet om hvilke tiltak eller

forhold som fremmer resultatoppnåelse.

Det er utviklet ulike modeller og verktøy,

særlig innenfor privat virksomhet, som skal

kunne hjelpe virksomheter med dette.

Løten kommune har valgt å ta utgangspunkt

i ”Balansert målstyring” (BMS) som et egnet

verktøy. Dette er et ledelsesverktøy for drift,

tilpasning og utvikling av en virksomhet, med

særlig fokus på å koble strategi og operative

tiltak. Løten ønsker å utvikle en systematisk

arbeidsprosess for å sikre dialog og oppfølging

rundt mål og strategier. BMS må tilpasses den

enkelte virksomhet.

Løten kommune har valgt å utvikle sin egen

modell, en modell med forholdsvis få mål det

skal rapporteres på. Utviklingen av denne

modellen vil foregå i en første fase fram til

våren 2007, da det vil bli foretatt en første

grundig evaluering.

Ved revisjon av kommuneplanen i 2008, vil

en også integrere noe av tiltakselementene

fra virksomhetenes styrekort,

handlingsplaner og virksomhetsplaner i

kommuneplandokumentet. I første fase

vil vi velge å vise bare de overordnede

styringsparametrene, som alle virksomhetene

må forholde seg til.

Det har vært avgjørende for oss at vi ønsker

å knytte planer, styring og rapportering til

overordnede visjoner og mål.

Slik kan konsistens og utvikling prege vår

virksomhet.

Hovedutfordringen er å balansere kommunens

behov for overordnet koordinering og

kontroll, med et klart ønske om å få til reelle

endringer og læring i virksomheten.

En helt avgjørende konkurransefaktor

framover både i privat og offentlig

virksomhet, vil være kompetanse.

Kompetanse kan defineres som ”evne til

å møte komplekse krav, situasjoner og

utfordringer”. Når kunnskapsressurser

tas i bruk for å løse oppgaver i konkrete

situasjoner, er det viktig at dette

samtidig stimulerer til videre læring og

kompetanseutvikling. Vi må utvikle en modell

som genererer læring i organisasjonen.

Læring og kompetanse er knyttet til handling

og samhandling i ulike fellesskap.

Graden av læring avhenger ikke bare

av hvilke kunnskaper, ferdigheter og

holdninger den enkelte har, men også av

hvor læringsstøttende omgivelsene er. Dette

gjelder både menneskelige, økonomiske og

fysiske ressurser.

Læringen avhenger også av åpen

kommunikasjon og det

indre og ytre læringstrykk

som fellesskapet selv og

omgivelsene skaper. Læring

skjer gjennom praksis og faglige

diskusjoner og evaluering

av eget arbeid sammen med

kolleger eller med andre

samarbeidspartnere.

Modellens oppbygging

Gjennom arbeidet med ny

kommuneplan og et omfattende

omstillings- og utviklingsarbeid

har vi utviklet en felles visjon

for kommunen.

Det er videre fokus på

tre satsingsområder for

kommunens virksomhet.

For hvert av satsingsområdene

er det formulert et


antall mål og verdier som

kommuneorganisasjonen skal

arbeide for å realisere i størst

mulig grad.

For å se om vi lykkes eller

nærmer oss målene, har

vi pekt på forskjellige

styringsparametre som skal

vise oss grad av måloppnåelse

gjennom ulike måltall.

Modellen tas i bruk fra 2005

og vil være under kontinuerlig

utvikling ut fra de erfaringer vi

til enhver tid gjør oss.

I første fase ser den slik ut:

OU5

OU4

OU6

OU3

DH1

DH2

og utvikling

DH3

Oppvekst

DH4

DH5

DH6

Din hverdag

Midtpunkt

med

mangfold

samfunn

DH7

DH8

Vårt

DH9

DH10

DH11

DH12

VS1

VS2

Styringsparametre

Oppvekst og utvikling

OU 1

OU 2

OU 3

OU 4

OU 5

OU 6

Helsestasjonstjenesten.

Brukertilfredshet

Barnehager.

Brukertilfredshet

Læringsutbytte. 10. trinn

Norsk lesing

Norsk skriving

Matematikk

Engelsk

Læringsmiljø. 7. trinn

Motivasjon

Trivsel

Mobbing

Elevmedvirkning

Elevdemokrati

Det fysiske miljøet

Læringsmiljø. 10. trinn

Motivasjon

Trivsel

Mobbing

Elevmedvirkning

Elevdemokrati

Det fysiske miljøet

Bibliotek – ant. utlån/brukere

OU2

OU1

VS6

VS5

VS4

VS3

enhetskostnad

DH 5 Barnevern. Dekningsgrad og

enhetskostnad

DH 6 Vannforsyning. Dekningsgrad og

enhetskostnad

DH 7 Hjemmebasert omsorg. Dekningsgrad

og enhetskostnad

DH 8 Institusjon. Dekningsgrad og

enhetskostnad

DH 9 Antall på uførepensjon

DH 10 Langtids sykefravær utover 4 uker for

bosatte i kommunen

DH 11 Abonnementer bredbånd

DH 12 Antall avganger fra sentrum,

kollektivtransport

Styringsparametre

Vårt samfunn

Styringsparametre

Din hverdag

DH 1

DH 2

DH 3

DH 4

Brukertilfredshet. Servicemøtet

Brukertilfredshet. Hjemmebasert

omsorg

Brukertilfredshet. Hjemmebasert

omsorg

Sosiale tjenester. Dekningsgrad og

VS 1

VS 2

VS 3

VS 4

VS 5

VS 6

Antall aktive lag og foreninger,

partnerskap/avtaler, ant. medl.

Aktivitet

Deltakelse i valg

Aktivitet i samarbeidsutvalgene

Befolkningsutviklingen

Sysselsetting, herunder antall

nyetablerte foretak pr. år

Netto driftsresultat for kommunen

6 | 7


Oppvekst og utvikling

Som en direkte

oppfølging av

prosjektet Skole-

2010, har det blitt

investert store

beløp i Løtens

skolebygg, slik

at alle i løpet

av 2005/2006

vil framstå som

innbydende bygg

av høg kvalitet.

Det har parallelt

med dette også

blitt investert

og utvidet i

barnehagene.

Det ble utarbeidet

en Faglig plattform

for Løtenskolen og

SFO med prioriterte satsingsområder. Et av

disse var ”Kulturell skolesekk” der kommunen

nå over år har hatt en ekstra satsing, ikke

minst økonomisk.

Det er et nært samarbeid mellom de ulike

virksomhetsområder, spesielt mellom de

fem oppvekstområdene og BUF (Barn,

Ungdom og Familietjenesten). BUF omfatter

helsestasjon, PPT, barnevern og Sentralen.

Løten har fire oppvekstsentre bestående

av barnehage, barneskole og SFO og en

ungdomsskole. Alle har en beliggenhet som

gir rike muligheter for uteaktiviteter i skog

og utmark.

”Stimulere ung

nyskaping og

etablering

Samlet elevtall i 2004/

2005 er ca. 950. En

framskriving av elevtallet

kun basert på den

befolkningen som nå bor

i kommunen vil gi om lag

800 om 5 år. Det vil være

en nedgang i elevtallet

med 16 % eller ca 1/6. Erfaringsmessig har

til- og fraflytting endret liknende tall i positiv

retning, særlig for sentrum.

Så derfor blir parolen;

Hopp i halmen, og flytt ikke herfra !!!

Jønsrud oppvekstsenter (JOS) ligger i

Nordbygda.

Skole (120 elever) SFO (35 barn) og

barnehage (31 barn).

Visjon: Trivsel – læring og utvikling for alle.

I denne kretsen ligger også den private

Furubakken familiebarnehage

Lund oppvekstsenter (LOS) ligger i

Brenneriroa.

Skole (102 elever), SFO (44 barn) og

barnehage (35 barn).

Visjon: ”Med røtter

og vinger”. Utfra

identitet og ståsted

arbeider vi med

faglig og sosial vekst

for den enkelte og

fellesskapet for den

videre ferd.

I denne kretsen

ligger også den private Brenneriroa

familiebarnehage.

Det er et klart mål for Løten kommune

at utviklingen framover ikke blir slik

fødselstallene sier. Vi ønsker å opprettholde

aktiviteten i alle kretser i bygda.


Østvang oppvekstsenter (ØOS) ligger i Løten

sentrum.

Skole (287 elever), SFO (121 barn), Ryli

barnehage (36 barn) og

Skøienhagan barnehage (35

barn).

Visjon: Alle skal få mulighet

til å bruke og utvikle sine

egne ressurser i et trygt,

inkluderende og helhetlig

læringsmiljø som ivaretar både

sosial og faglig kompetanse.

I denne kretsen ligger også den private Skogly

barnehage.

Løten ungdomsskole (LUS) ligger også

i sentrum av kommunen og har 315

elever. Skolen er samlokalisert med Løten

folkebibliotek, nytt og

ombygd i 2005.

Visjon: Godt samarbeid.

Godt skolemiljø. God faglig

kompetanse

Ådalsbruk oppvekstsenter

(ÅOS) ligger lengst sør i

kommunen.

Skole (137 elever), SFO (30 barn) og

barnehage (41 barn).

Hovedmål:

Uten trygghet og trivsel – ingen god læring.

Læring må baseres på

hvert enkelt individs

forutsetninger.

Sosial kompetanse og

ferdigheter er like

viktig som fagkunnskap.

Oppvekstsenteret er en

del av nærmiljøet, og

nærmiljøet er en del av

oppvekstsenteret.

I denne kretsen ligger

også den private Brovold

barnehage.

”Tilpasse

opplæring til

hver enkelt

I Løten ligger også Hedemarken friskole (1.

– 10.trinn) med elever fra hele regionen. Av

skolens 156 elever, er 40 bosatt i Løten.

Kvinneuniversitetet på

Rosenlund gir tilbud

om videregående

opplæring for voksne og

en rekke andre kurs- og

konferansetilbud.

I Løten sentrum er

det etablert et eget Opplæringskontor for

elektrofag. Her drives det teoriundervisning,

som del av fagopplæringen i elektrofag.

Opplæringskontoret har samarbeid med Løten

Ungdomsskole.

Kommunen er medeier i Løten bygdeutvikling,

som arbeider med

næringsutvikling

i Løten. I tillegg

arbeides det med

tilrettelegging

for innovasjon og

entreprenørskap

gjennom

regionrådet og i våre egne virksomheter.

”Sikre trivsel ved

kvalitet, nærhet

og helhet

8 | 9


Din hverdag

Løten kommune har sitt eget Barn og Unges

Kommunestyre (BUK). BUK har møte – og

talerett med inntil to personer i Driftsutvalg,

Formannskap og Kommunestyre i alle saker

som gjelder barn og unge. BUK har sitt eget

arbeidsutvalg (AU) og det skal velges egne

representanter fra BUK til alle kommunens

samarbeidsutvalg.

Sentralen Miljøsenter fungerer

som fritidsklubb, ferieklubb

og ungdomskontakt. Sentralen

skal ha et miljø som bidrar

til å støtte brukerne.

Sentralen koordinerer også

aktivitetstilbudet ”Åpen hall”,

som er et fritidstilbud for unge fra 7. trinn,

lokalisert til Løtenhallen ca. 20 fredager i

året. I tillegg organiseres det ungdomstreff

andre steder i bygda.

samarbeid med skolene og gir muligheter til

helt nye drifts- og formidlingsformer.

Dagsentertilbudet ved Kvennhaugen

dagsenter har årlig omkring 2000 besøkende.

Senteret skal fungere som et forebyggende

tiltak for trengende eldre, slik at de kan

fortsette å bo

hjemme. Løten

Arbeids- og

”Styrke

engasjement for

lokalsamfunnet

Opplæringssenter (LAOS) har ansvar

for arbeidstrening og opplæring for

funksjonshemmede.

Løten har 91 omsorgsboliger

og 51 trygdeboliger; - botilbud

basert på at beboerne skal

få tilrettelagt og dekket sine

primære behov. Det er et

godt samarbeid på tvers av

distriktene i hjemmebasert

omsorg. Forebyggende arbeid,

rehabilitering og tilrettelegging

for egenomsorg skal bidra til at

de som mottar tjenester får økt

sin livskvalitet.

Svømmehallen på Jønsrud er kommunens

tilbud om

svømmeopplæring

innendørs, i tillegg

til våre flotte

muligheter særlig

ved Rokosjøen om

sommeren.

Omkring 130

elever har plass i

Kulturskolen.

Det nye Løten folkebibliotek har et nært

”Stimulere ung

nyskaping og

etablering

Ved utgangen av 2004

inneholder Løten Helsetun

75 sykehjemsplasser og 21

leiligheter. Av totalt antall

sykehjemsplasser disponeres 15

plasser til en egen ”skjermet

enhet” (plasser for mennesker

med demens). I tillegg er

det avsatt 10-12 plasser som skal dekke

behovet for akuttplasser, trygghetsplasser,

korttidsopphold og

rehabilitering. De

resterende benyttes for

mennesker med behov

for langtidsopphold.

Leilighetene er

planlagt ombygd til

sykehjemsplasser i 2006.

Løten Helsetun er det egen kjøkkendrift,

som står for produksjon av mat til sykehjems-


avdelingene, kantinedrift og

produksjon av varm mat for

utkjøring til hjemmeboende.

Helsetunet er base for de

administrative funksjoner knyttet

til de hjemmebaserte tjenestene

og gir også kontorplass for en rekke

fagpersoner/faggrupper,

(bl.a. fysioterapeut, ergoterapeut,

psykiatriske sykepleiere og

konsulent for funksjonshemmede).

Løten kino ble gjenåpnet i 2004.

Det vises film i kinoen på søndager,

når kinoen ikke er opptatt til andre

kulturarrangementer.

Kommunen har en rekke små

og større løkker og idrettsbaner til lek og

organisert idrett. Vinterstid er det islagte

flater i alle oppvekstområder. Det er etablert

lysløype i Løten sentrum og i tilknytning

til det nye

skianlegget

ved

Gryllingsetra.

”Tilrettelegge

for aktivitet og

verdighet for alle

Dugnadsinnsats og samhandlingsvilje er

et særpreg for Løtensamfunnet. Bredde

og kvalitet på fritidstilbudet

gjenspeiler den store

frivillighetsinnsatsen som preger

kommunen.

Løten Omsorg –

frivillighetssentralen i Løten

– ble stiftet som et andelslag.

Andelseiere er en del humanitære

organisasjoner og enkeltpersoner.

Løten Omsorg har vært

operativ siden september 1995.

Organisasjonen har daglig leder

i 100 % stilling, og finansieres

ved statstilskudd og kommunalt

tilskudd i hhv. 60 % og 40 %.

Løten Omsorg samarbeider nært

med kommunen innenfor helse,

rehabilitering og omsorg samt

flyktningetjenesten. Utkjøring av

varm mat til hjemmeboende er det

tiltaket som utgjør flest frivillige timer. Av

øvrige tiltak kan nevnes:

Handletjeneste/handlehjelp,

ledsagertjeneste til sykehus, lege, tannlege

etc., praktisk hjelp som hagearbeid og

snømåking, henting av sortert

avfall som glass og papir,

skysstjeneste til sosiale

arrangementer og leksehjelp

til innvandrere. Den totale

frivillige innsatsen utgjorde

for 2004 ca. 5,5 årsverk. Dette

ble utført av ca. 60 frivillige

hjelpere.

10 | 11


Kommuneplanens Arealdel

For planbestemmelser og

full størrelse av plankartet

henvises til servicekontoret i

Løten kommune


12 | 13


Vårt samfunn

I tillegg til gode

og effektive veger

for motorisert

ferdsel, er det svært

viktig å ha trygge

forbindelseslinjer

for myke trafikanter

mellom boområder

og viktige

aktivitetsarenaer. I

våre planer for veger

og trafikksikkerhet er

det lagt inn viktige

sikringsbestemmelser

for dette.

Utvikling av Løten til en framtidsrettet

og attraktiv kommune for bosetting og

næringsutvikling krever satsing innenfor

området elektronisk kommunikasjon.

Foreningslivet speiler på mange måter

samfunnet vi lever i. I Løtens finnes over et

hundretalls lag og foreninger. Et imponerende

antall medlemmer innenfor sang og musikk,

idrett og annet bidrar til å gi lokalsamfunnet

Løten et enestående mangfold. Sammen med

det organiserte og uorganiserte kulturlivet

forøvrig, er dette selve ryggmargen i et

sterkt og levende lokalsamfunn.

Løten har også flere museer og samlinger,

kunstgallerier og ulike service- og

handelstilbud.

Befolkningsutvikling

Pr. 01.01.04 bodde det i Løten 7 282

personer. Løten kommune er på totalt 370

km2. Det gir en befolkningstetthet på 19,7

personer pr. km2 (Hamar-regionen har 31,0

7600

7500

7400

7300

7200

7100

7000

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Ved folketellingen i 2001 bodde Løtens befolkning slik:

Tettbygde strøk: 3 906

pers./km2).

Framskriving av folketallet i Løten basert

på Statistisk Sentralbyrås beregning etter

middels tall for fruktbarhet, levealder,

innenlandsk mobilitet (flytting) og

nettoinnvandring

blir:

2004: 7 326

Med en

2006: 7 359

tidshorisont for

kommuneplanen

2010: 7 422

fram til 2016, må

det legges til rette

for et folketall på

ca. 7 600, det vil si

2015:

2020:

7 524

7 670

en økning på nærmere 300 personer. Ut i fra

dagens bosettingsmønster med 1,5 personer

pr. boenhet, vil det si at kommuneplanen må

dekke et mulig behov for 200 nye boliger.

Sysselsetting

Løten sentrum: 2 379 Østvang skolekrets 3 204

Løiten Brænderi: 691 Ådalsbruk skolekrets 1 552

Ådalsbruk: 539 Lund skolekrets 1 197

Jønsrud: 297 Jønsrud skolekrets 1 330

Spredtbygde strøk: 3 231

Uoppgitt: 146

2005: 7 347

For drøyt hundre år siden var Ådalsbruk

det største industristedet mellom Oslo

og Trondheim. Slik er det ikke lenger.

Kommunen har i mange

år forsøkt å være en

aktiv tilrettelegger for

næringsutvikling, uten at

effekten har vært som

forventet eller ønsket.

Et tettere samarbeid

interkommunalt er

nødvendig også på dette

området, og vil være en

viktig del av vår strategi

videre.


På grunn av gunstig beliggenhet har vi

likevel klart å opprettholde en relativt høg

sysselsetting. Kommunen har ved inngangen

til 2005 en registrert ledighet på bare 3,2 %.

Vi ønsker å opprettholde en lav ledighet,

samt øke sysselsettingsgraden

i egen kommune. Ca. 2/3 av

de sysselsatte løtensokningene

arbeider nå utenfor kommunen.

Nye boligområder

Behovet for nye boliger i Løten

er altså beregnet til nærmere

200, etter en antagelse om middels vekst i

folketallet. I tillegg til en slik prognose eller

framskriving, må det legges inn i planen en

viss grad av overkapasitet.

Det er i våre vedtatte mål og verdier slått

fast at det skal legges til rette for en god

befolkningsvekst, eller mer enn Statistisk

Sentralbyrås ”moderat” befolkningsvekst.

Videre bør det planlegges for muligheter

for boligbygging og en viss vekst i alle fire

skolekretser, da det er politisk enighet om

å forsøke å beholde og videreutvikle dagens

skolestruktur.

Det er også ønskelig å legge godt til rette for

spredt boligbygging.

Den vekst og utvikling det vil bli lagt til rette

for, vil innebære om lag følgende fordeling;

Løten sentrum 50 %, Brenneriroa 25 %,

Ådalsbruk 15 %, Jønsrud 10 %.

Herav; nye boligområder 70 %, fortetting 25

%, spredt boligbygging 5 %.

Fylkesdelplan for SMAT

Fylkesdelplan for

samordnet miljø-, areal- og

transportplanlegging (SMAT)

omfatter Hamar stortettsted,

Moelv, Brumunddal, Løten

sentrum, Brenneriroa,

Ådalsbruk, Stangebyen og Tangen. I tillegg

inngår næringsområdene Trehørningen,

Rudshøgda, Ånestad, Sørli og Tangen/E6.

Planen legger et grunnlag for samordnet

planlegging i en 30 års periode og tar

utgangspunkt i en årlig befolkningsøkning

i regionen lik landsgjennomsnittet på 0,4

prosent. Dette gir en befolkningsvekst på

”Gi rom for

flere folk i

Løten

13.500 personer og et boligbehov på 9000

boliger i planperioden.

For Løten er boligbehovet beregnet til om lag

900 fram til 2030:

500 nye boliger i Løten sentrum, 270 boliger i

Brenneriroa og 130 boliger

på Ådalsbruk i 30 års

perioden.

I den vedtatte SMATplanen

ligger det inne

følgende arealer for ny

boligbebyggelse:

Løten sentrum: 275 daa.,

(370 nye boliger)

Brenneriroa: 340 daa., (300 nye boliger)

Ådalsbruk: 490 daa., (420 nye boliger)

Ved vedtak av kommunedelplan for riksveg

3/25 etter alternativ 2B, ble det vedtatte

Tilpasse


tomtetilbudet

til varierte

ønsker og behov

utbyggingsareal i Brenneriroa redusert med

et område tilsvarende ca. 80 boliger.

Som man ser er det beregnet en høyere

utnyttelsesgrad i Løten sentrum enn i de to

andre tettstedene. I tillegg er det beregnet

en mulig fortetting på 570 nye boliger

innenfor eksisterende tettstedsgrense for

14 | 15


Vårt samfunn

Løten sentrum.

Etter at prognosene ble laget, er 63 av disse

boligtomtene utbygd i Løten sentrum, mens

38 er utbygd på Ådalsbruk. I tillegg er det

i Løten sentrum blitt fortettet med ca. 95

boenheter, hovedsakelig omsorgsboliger og

små leiligheter.

Næringsarealer

De godkjente

næringsarealer i SMATplanen

er:

Elvebakken (32 daa), Ånestad næringsområde

(75 daa), Ånestad industriområde (141 daa)

og Ånestad reserveareal (326 daa).

Hyttebygging

Det er nå planer klare for utvidelser av

områdene.

Transportårer og trafikksikkerhet

Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Løten

”Tilrettelegge veger

og nett for å sikre

konkurransefortrinn

ble første gang vedtatt av kommunestyret

05.09.2001. Den blir rullert hvert år ved

at formannskapet får seg forelagt sak om

gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak.

Det er i ny arealplan lagt inn følgende tiltak:

Det meste av hyttebyggingen i Løten er

lokalisert til Budor-området. Svaenlia er

tilrettelagt for høgstandard hytter med

innlagt strøm, vann og avløp, mens området

mellom Gruva og Størigarden er avsatt for

hytter med noe enklere standard.

I tilknytning til de fleste setervoller er det

bygd et visst antall hytter i tillegg til de

gamle seterhusene.

Rundt Rokosjøen er det bygget 60-65 hytter

mens det i tilknytning til Gjetholmsjøen,

Stor-Bronken og Skogbygda forøvrig er

oppført 15-20 hytter.

Riks- og fylkesveger:

- Kommunedelplan for Rv 3/25 er vedtatt for

strekningen Ånestad – Elverum grense og for

strekningen Ommangsvollen – Ånestad.

- I mellomtiden må det bygges gang- og

sykkelveger på følgende strekninger:

1. Høllingstad – Løten sentrum – Ånestad,

inkl. lys.

2. Grøholt – Ånestad.

- Fylkesveg 166 legges om forbi Løten kirke

og Veen gård, med anleggelse av gang- og

sykkelveg på hele strekningen.


Gang- og sykkelveger (langs fylkesveger):

1. Fv 166 Brenneriroa - Veenskrysset.

2. Fv 153 Stensby - Brennerikrysset

– KØFF/Doksrud.

3. Fv 162/219 Borg – Ådalsbruk stasjon

– Nordengkrysset.

4. Fv 166/164 Løten sentrum - Borg - Berg

- Bergum.

5. Fv 161 Ådalsbruk skole – Veiberg.

I tillegg kommer nye atkomstveger, med

gang- og sykkelveger, til de foreslåtte

byggeområdene på Næstad og på Slettmoen

nord.

Kulturminner

Fire nye områder med helt spesielle

kulturverdier båndlegges for regulering til

bevaring.

Klæpakvern mølle. Intakt kvernanlegg ved

Svartelva.

Rokoberget kirkeruin.

Skjold. Gammelt forsamlingshus, med bl.a.

samling etter Emil Løvlien.

By-feltet. Stort sammenhengende område

med gravrøyser / gravhauger.

Samarbeidsutvalg

Da Løten kommune i 1994 gikk over fra

”hovedutvalgsmodellen” til inndeling i

driftsutvalg og utviklingsutvalg, var det

viktig å finne nye former for samspill og

medvirkning. Samarbeidsutvalgene ble

utviklet til en slik arena hvor brukere,

politikere, ansatte og ledelse kunne ha

dialog om saker som var av betydning

for Løten og kommunens innbyggere.

Samarbeidsutvalgene har en viktig rolle

som høringsarena, rådgivningsorgan og

informasjonformidler.

Samarbeidsutvalg innenfor skole og oppvekst

må man etter lovens bestemmelser ha,

men i tillegg er det etablert slike også for

Barn Ungdom og Familietjenesten, Helse

Rehabilitering og Omsorg, Kultur og fritid,

Landbruk vilt og fiske samt Nærmiljø og

kommunalteknikk,

Denne brukerrettede modellen var

hovedårsaken til at Løten kommune i 1996

mottok demokratiprisen fra Kommunenes

Sentralforbund.

”Lyttepost og

rådgiver

16 | 17


Serviceerklæringer

Service

erklæringer

Serviceerklæringer kan defineres slik:

”Skriftlig informasjon til brukerne som konkret beskriver innholdet i en

tjeneste, vilkår tjenesten blir gitt på og måten tjenesten overleveres på.

Serviceerklæringer virker moralsk forpliktende for tjenesteyteren, men

inneholder ikke bestemmelser om kompensasjon dersom brukeren ikke får

den erklærte servicen.”

Det er foreløpig utarbeidet 9 serviceerklæringer for Løten kommunes

tjenester. Disse vil være tilgjengelige på de aktuelle tjenesteområdene og i

servicekontoret. Antall serviceerklæringer vil bli utvidet i planperioden.

De områdene som foreløpig er klare, er følgende:

Grunnskole

Barnehage

Barnevern

Sosiale tjenester

Hjemmehjelp

Hjemmesykepleie

Byggesak

Kommunale veger

Servicemøtet

Serviceerklæringen for servicemøtet inneholder bl.a. disse

punktene:

● Du vil bli møtt med åpenhet og respekt.

● Du skal få den informasjonen du har krav på.

● Du skal enkelt kunne orientere deg og nå fram til den

som kan hjelpe deg.

● Du skal gis mulighet til å ytre dine synspunkter

og refleksjoner. Det skal være takhøyde i Løten

kommune.

● Du skal være trygg på at din personlige

integritet ivaretas. Alle kommunens ansatte har

taushetsplikt.

Løten kommune har brutt ned byråkratiske

grenser mellom offentlige kontorer, og

samarbeider om å tilby tjenester til publikum

så effektivt og raskt som mulig.

● Du skal kunne få mest mulig hjelp på ett

sted. Skulle vi ikke klare å hjelpe deg der,

skal vi formidle kontakt videre.

Løten kommune


Sammen med kommunens verdigrunnlag er dette alle ansattes moralske

forpliktelse overfor innbyggerne.

RESPEKT - ANSVAR – OMSORG

Dette betyr at:

• Vi setter innbyggerne i fokus.

• Vi viser respekt for våre

brukere.

• Vi viser miljøbevissthet i alle

våre handlinger.

For å lykkes med dette,

er det nødvendig med

en positiv arbeidskultur.

Derfor trenger vi noen

”kjøreregler” som

beskriver hvordan vi

oppnår en slik kultur:

• Vi viser omsorg for

hverandre.

• Vi snakker med – og

ikke om hverandre.

• Vi kommuniserer åpent og direkte og gir klare

tilbakemeldinger.

• Vi argumenterer tydelig for våre synspunkter, men viser lojalitet når

beslutninger er fattet.

• Vi utfører vårt arbeid godt, og verdsetter godt utført arbeid.

• Vi er kreative og viser initiativ og nytenkning.

• Vi skaper arbeidsglede gjennom humor og godt humør.

Virksomhetsområdet Kultur, informasjon og service har naturlig nok et særlig

ansvar knyttet til service. Virksomheten møter alle henvendelser til selve

servicekontoret og Velferdskontoret, er sentralbord for hele kommunen og

samordner kommunens nettside www.loten.kommune.no

Her formidles også kontakt til Likningsetat og Aetat.

18 | 19


Økonomi

..er til bekymring...

FORUTSETNINGER OG

UTFORDRINGER

• Store planlagte

investeringer gir økte

utgifter til renter og

avdrag

• Færre innbyggere

og endring av

alderssammensetningen

medfører lavere

overføringer fra staten

• Et generelt høyt forbruk i

noen år må reduseres og

tilpasses

Løten kommune har investert betydelig

beløp i kommunale bygg de siste årene.

Omsorgsboliger, skoler og barnehager

har vært prioritert. Gjeldsbyrden er ved

utgangen av 2004 ca 160 mill kr, og det er

planlagt utbygginger for ytterligere 80 mill kr

i økonomiplanperioden 2005-2008.

Noen av utgiftene dekkes av staten, og det

planlegges bruk av HrE/Eidsiva midler til

investeringene. Likevel vil kapitalkostnadene

øke.

”Frie inntekter” for kommunesektoren

består av rammetilskudd og skatteinntekter.

Stortinget bevilger en samlet pengesum til

kommunene som fordeles etter bestemte

kriterier.

Løten har i mange år hatt en jevn

befolkningsøkning. I 2003 opplevde vi

imidlertid en nedgang, og fikk fortsatt

stagnasjon i 2004. Dette gir mindre penger til

kommunen, og er en utvikling vi må endre.


INNTEKTER

ca. 250 mill.

Brukerbetaling, salgs- og

leieinntekter

Andre inntekter

Statlig rammetilskudd

Renteinntekter

og utbytte

Skatt

Skatteinntektene skal i framtida utgjøre

en forholdsvis større del av kommunens

inntekter, mens rammetilskuddets andel

reduseres. Det er vanskelig å forutsi

skatteinntekter eksakt før mot slutten

av året. Dette vil føre til en mer usikker

budsjettsituasjon.

Fra 2005 gjeninnføres ordningen med at

en del av selskapsskatten beholdes av

kommunene. Dette gir negativt utslag for

Løten, som ligger forholdsvis lavt når det

gjelder skatt fra selskaper.

stram økonomistyring i egen organisasjon.

Vi kan ikke bruke mer penger enn vi har

til disposisjon. Det er i budsjettet for

2005 og i økonomiplanen for 2005 – 2008

planlagt kostnadsreduserende tiltak og

omstillingsprosesser for å møte disse

utfordringene.

Det arbeides for at dette i minst mulig grad

skal berøre tjenestetilbudet til innbyggerne.

De ulike kriteriene som styrer kommunenes

inntekter, er ikke

gunstige for Løten.

Vi kommer dårlig ut

på de fleste områder,

og er faktisk av de

kommuner som har

minst ӌ rutte med

for innbyggerne.

Løten kommune er

helt avhengig av å

drive en fornuftig og

Skole, barnehage

og SFO

Reserver og videreføring

Renter og avdrag

Administrasjon og

politisk ledelse

UTGIFTER

ca. 250 mill.

Barn,

sosial og

flykninger

Helse, rehablitering

og omsorg

Teknisk drift

og utvikling

... for fattig og for rik

20 | 21


Organisering

Organisering

Løten kommune valgte i 1994 å forlate

etatstrukturen og gå over til en

virksomhetsmodell. Løten var tidlig ute med

å gjøre dette grepet, og mange – faktisk

de fleste norske kommuner – har fulgt

etter. Løten kommune ønsker å videreføre

denne organisasjonsmodellen fordi den

viser seg å gi mange fordeler. Men den

skal også videreutvikles: Administrative

arbeidsprosesser skal gjøres mer effektive

ved rutineendringer og digitalisering (bruk av

IKT). Noen tjenester kan også organiseres på

andre måter, slik at brukerne får kortere veg

å gå til en ferdig behandlet sak.

Ellers er korte avstander

mellom innbyggere, ledelse og

politikere et kjennetegn ved

organisasjonen også i dag.

I forbindelse med arbeidet

med denne kommuneplanen

er det foretatt en grundig

gjennomgang av arbeidsområdene i

organisasjonen, samtidig som en har sett på

bemanningsbehov og økonomiske rammer.

Vi regner ikke med vekst i antall ansatte i

kommunen i kommuneplanperioden, med

mindre det skjer en merkbar vekst i antall

innbyggere/brukere eller endringer m.h.t.

kommunens oppgaver. Løten kommune

har fra 2005 færre ansatte til å utføre

tjenestene. Samtidig skal likevel innbyggerne

oppleve en mer moderne tilnærming i

kommunens oppgaveløsning; færre ledd og

mer elektroniske og web-baserte tjenester.

Vi ønsker følgende fire kjennetegn på vår

kommuneorganisasjon:

1. Kort veg fra virksomhetsledere og

stabssjef til rådmannen

Alle virksomhetsledere og stabssjefen i

kommunen inngår i rådmannens ledergruppe.

På den måten sikres god flyt av informasjon

begge veger. Virksomhetsledere og stabssjef

som deltar i utformingen av mål og strategier,

identifiserer seg sterkere med disse, og

kommunen har derved bedre forutsetninger

for å nå sine mål.

”Vi setter

innbyggerne

i fokus

2. Sentraliserte stabsfunksjoner

Kommunen skal ikke ha mer enn en

administrativ stab – merkantile tjenester

skal sentraliseres. På denne måten skal

kommunens administrative stab sikre god

kvalitet og høg kompetanse i rollen som

støttespiller for virksomhetsområdene i alle

spørsmål som er av økonomisk-/administrativ

karakter.

3. Fra sektortenking til helhetstenking

I 1994 gikk Løten kommune bort fra

sektororganiseringen for å sikre en mer

helhetlig tilnærming til

oppgaveløsningen.

Ideen om ett lederskap

i kommunen som

samarbeider mot felles

mål vil bli videreutviklet

i kommuneplanperioden.

Løten var også tidlig ute med å

etablere et offentlig servicekontor.

I kommuneplanperioden vil dette bli

videreutviklet til et Kultur-, informasjons- og

servicekontor som i enda større grad skal

fylle funksjonen som felles inngangsportal

til kommunen – både for telefoniske

henvendelser, over internet og ved personlig

frammøte.

4. Ledere og medarbeidere som får ansvar,

tar ansvar

Virksomhetsmodellen har skapt gode arenaer

for myndiggjøring av ledere. Den som har

skoen på, vet best hvor den trykker. Tiltak

for våre brukere blir best når organisasjonen

vår gir stort kreativt handlingsrom for både

ledere og medarbeidere. For å kunne ivareta

dette prinsippet vil våre virksomhetsledere og

stabssjefen ha vide fullmakter til å forvalte

alle ressursene – både de personellmessige og

økonomiske.


Rådmann

Stab

Kultur,

informasjon

og service

Teknisk, drift

og utvikling

Helse,

rehabilitering

og omsorg

Østvang

oppvekstsenter

Jønsrud

oppvekstsenter

Lund

oppvekstsenter

Løten

ungdomsskole

Ådalsbruk

oppvekstsenter

Barn, ungdom

og

familietjenesten

Ledelsesnormer for alle ledere i Løten

kommune:

• Ser sine medarbeidere og er selv synlige og

tydelige.

• Har evne til å vise innlevelse, omsorg og

ydmykhet.

• Har evne til å lytte, støtte og veilede i ulike

situasjoner.

• Tar beslutninger, og oppnår resultater.

• Erkjenner at resultater oppnås gjennom

andre og tar ansvaret for resultatene som

oppnås.

• Bidrar med, og overfører erfaring og

kunnskap til andre

• Viser vilje til endring og utvikling

• Gir og tar konstruktive tilbakemeldinger.

• Er kvalitetsbevisst og har fokus på

innbyggernes, brukernes og de ansattes

behov.

• Er selv et forbilde for kommunens

verdigrunnlag.

• Har evne til eksponering og påvirkning for å

nå organisasjonens mål.

22 | 23


Løten kommune

Tingberg

2340 Løten

Tlf 62 59 30 00

Fax 62 59 30 01

post@loten.kommune.no

More magazines by this user
Similar magazines