Opphavsrett

Opphavsrett 

Hvordan nettet utfordrer 

dagens opphavsrettigheter 

Gisle Hannemyr 

Tromsø, 2009

http://sammensattetekster.no 

Denne boka gir en grunnleggende innføring 

i sammensatte tekster for lærere og 

lærerstudenter. Teksttypene skrift, bilde, 

lyd og levende bilde presenteres på en 

lettfattelig måte og diskuteres i forhold til 

digitaliseringens rammer. Et eget kapittel 

tar for seg opphavsrett i samband med 

sammensatte tekster og nettpublisering, 

herunder en innføring i Creative Commons. 

(2009) 

2009-05-25 Hannemyr Side #2

http://deltemeninger.no 

Denne boka tar for seg delingskulturen 

på nettet, og hva dette innebærer, 

teknisk. sosialt, juridisk og politisk. 

Blant de temaene boka tar opp er 

opphavsrett, personvern, åpne 

standarder og nettnøytralitet. Redaktør 

er fornyelseminister Heidi Grande 

Røys. Boka kan også lastes ned fra 

nettet i fulltekst under en Creative 

Commons-lisens. (2009) 


Grunnleggende om opphavsrett 

• FNs menneskerettighetserklæring, art. 27:2: 

• «Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle 

interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært 

eller kunstnerisk verk som han har skapt.» 

• Opphavspersonen kan bestemme: 

• Om verket skal offentliggjøres eller utgis. 

• Hvordan det skal offentliggjøres eller utgis. 

• Hvem som skal utgi det. 

• Om det skal skje gratis eller mot vederlag. 

2009 Hannemyr Side #4

Internett og WWW 

• Ny teknologi og da særlig Internett/WWW er for tiden en mulig 

kilde til konflikt mellom nye brukergrupper og de som tradisjonelt 

har forvaltet opphavsrettigheter. 

• Noen kjente konfliktpunkter: 

• Merkesystemer vs. Bern-konvensjones krav om automatisk opphavsrett 

• Kollektive vederlagsordninger og nettdistribusjon. 

• Remixer/Mashups. 

• Lenker/torrent trackers 

• Fildeling som fenomen, og The Pirate Bay i særdeleshet. 

• Tjenestetilbyders ansvar for brukerskapt innhold på sosiale nettsteder. 

• Foreldreløse verk (evt. verk med ukjente foreldre) 


Merkesystem for søkemotorer 

robots.txt 

Avvis alle roboter (hele nettstedet): 

User-agent: * 

Disallow: / 

Regulering per dokument: 


Kollektive vederlagsordninger 

(primært Tono, Bono og Kopinor) 

• Enkelte opphavsmenn ønsker at enkelte at deres verk skal kunne 

fildeles under CC lisenser – dette har Tono så langt ikke tillatt sine 

medlemmer å gjøre )man kan søke styret om lov). 

• Bono lisensierer verk til bruk på nettet – men kun med løpende 

betaling pr. uke. 

• Kopinor har av vederlagsnemnda fått gjennomslag for å kreve inn 

vederlag for utskrifter fra nettet som gis videre i for eksempel en 

undervisningsorganisasjon, selv om en rekke av de aktører som 

legger tekster ut på nett (bloggere, etc.) ikke vil ha rett til vederlag, 

og der det er høyst tvilsomt om de ønsker at dete skal kreves inn 

vederlag for slike utskrifter. 


Teori som kan forklare konfliktene: 

Undergravende teknologier (disruptive technologies) 

• Ikke tilfeldig at det er dataselskapet (og ikke plateselskapet) Apple 

som lykkes med å lansere et fungerende marked for nedlastbar 

musikk. Eller at det er bokhandelen Amazon (og ikke et forlag eller 

trykkeri) som lager leserbrett tilpasset nettet. 

• Aktører om allerede besitter makt (for eksempel i form over kontroll 

over markeder, kataloger, teknologier eller distribusjonskanaler) 

ønsker ikke å sette denne makten på spill ved å slippe til innovasjon 

som kan endre dette. (Clayton Christensen: The Innovator’s 

Dilemma, 1997) 

• Innovatørens dilemma dreier det seg i bunn og grunn om makt: 

Endring truer maktas makt og derfor vil aktøren med 

hegemoni nesten bestandig arbeide med å 

oppretthode strukturer som hindrer forandring. 


Forstyrrende teknologi 

(etter Clayton Christensen) 

1. Teknologien er “dårligere” enn den de 

selv har (MP3 gir dårligere lyd enn CD 

og vinyl). 

2. Den appellerer først til en gruppe kunder 

de ikke bryr seg så mye om (relativt 

fattige tenåringer). 

3. Dersom de går over til den, så vil de 

tjene mindre penger enn de gjør i dag. 


Web og hyperlenker som 

forstyrrende teknologi 

1. Det påpekes til det kjedsommelige at webben 

er full av søppel (ja, det er den), at man ikke 

kan stole på Wikipedia og at folk ønsker 

innholdt tilrettelagt av profesjonelle 

redaktører. 

2. Webben brukes av tenåringer, bøker kjøpes av 

kvinner i middelklassen over 40. 

3. Det er umulig å skape lønnsomme 

forretningsmodeller på web. 


Tre lover for digitale media 

1. Mangel på legitime tilbud skaper og 

vedlikeholder et marked for illegale tilbud. 

2. Nye distribusjonsformer skaper nye markeder. 

3. Gitt tilstedeværelsen av et legitimt tilbud og 

fornuftige priser vil illegal virksomhet 

marginaliseres og de store fortjenestene være 

forbeholdt legitime aktører. 

Kilde: Hannemyr: Sympati for djevelen, PCWorld #9, 2000 

(http://hannemyr.com/essay/ipr02.html). 


housingmaps.com 

«In web development, a 

mashup is a Web application 

that combines data or 

functionality from two or more 

sources into a single integrated 

application.» (Wikipedia) 

Housingmaps er en mashup 

av Google Maps og Craigslist 

«Bolig til leie». 

Uproblematisk fordi både 

Google og Craigslist tillater 

(og opmunterer til) 

mashups. 


Bush & Blair love song remix 

Videokunstneren Johan Olav Anders Söderbergs 

remix: Bush and Blair Love Song. 

Söderberg har ikke selv skapt noe av 

materialet som inngår i videoen. Remiksen 

benytter bilder hentet fra nyhetssendinger på 

fjernsynet, og musikksporet er balladen 

Endless Love, opprinnelig spilt inn i 1981 av 

Lionel Richie og Diana Ross. I Söderbergs 

versjon er bildene av Bush og Blair imidlertid 

svært nøyaktig synkronisert med musikken, 

slik at det ser ut som Bush synger Richies del, 

mens Blair later til å synge Ross’ del. 

Kan bryte med opphavsretten. 

http://video.google.com/videoplaydocid=-8845429906560840314 


Hyperlenker – lovlig materiale 

• I 2002 taper danske Newsbooster en sak anlagt av 

dansk presse over hyperlenker i en lavere instans. Går 

konkurs og saken blir derfor ikke anket. 

• I 2003 vinner den tyske søkemotoren Paperboy en sak 

anlagt av tysk presse over hyperlenker. 

• I 2009 vinner medieberiftenes landsforening en sak mot 

den norske søkemotoren Meltwater (ikke rettskraftig). 


Hyperlenker - ulovlig materiale 

• En norsk student ble i 2005 dømt av Høyesterett til å 

betale erstatning (kr. 100 000) for å ha publisert en 

nettside med hyperlenker til musikk som var lagt på nett 

ulovlig (napster.no-dommen). 

• I juni 2006 taper den nederlandske søkemotoren 

zoekmp3.nl en sak anlagt av musikkbransjen for å 

lenke til ulovlig utlagt musikk. 

• I Sverige endte det i 2009 med en foreløpig fellende 

dom i rettsaken mot TPB, som er tiltalt for å medvirke til 

deling av lenker (torrent-trackers). 

• I Norge pågår det akkurat nå en sivil sak im hvorvidt 

Telenor skal blokkere TPB eller ikke. 


Norge: napster.no-dommen 

• HR: (2005) Det vi har for oss, er etter min 

vurdering forsettlige og meget klanderverdige 

medvirkningshandlinger fra As side. Hans formål 

med napster.no var nettopp å gi andre tilgang 

til denne musikken. Forsiden på nettstedet viser 

dette. Innledningen var formulert slik: 

• «Velkommen til napster.no 

Du befinner deg nå på norges største og beste nettside med 

gratis musikk. Her kan du laste ned så mye musikk du bare 

måtte ønske.» 


The Pirate Bay 

• Stockholm Tingrät 17. april 2009: 

Ett års fengsel for hver av de fire 

tiltalte, og i tilegg må de erstatte 

filbransjens tap med 30 millioner 

kroner. 

• «Tingsrätten har i ansvarsdelen 

funnit att de tilltalade uppsåtligen 

gjort sig skyldiga till medhjälp till 

brott mot upphovsrättslagen, dvs. 

medverkat till intrång i opphovsrättsligt 

skyddade rättigheter och 

verk i form av olovligt tillgängliggörande 

av rättigheterna.» (s. 85) 



Typisk respons på klage på opphavsrettbrudd: 

As you may or may not be aware, Sweden is not a state in the United 

States of America. Sweden is a country in northern Europe. Unless 

you figured it out by now, US law does not apply here. For your 

information, no Swedish law is being violated. 

Please be assured that any further contact with us, regardless of 

medium, will result in 

a)suit being filed for harassment 

b)a formal complaint lodged with the bar of your legal counsel, for 

sending frivolous legal threats. 

It is the opinion of us and our lawyers that you are....... morons, 

and that you should please go sodomize yourself with retractable 

batons. 

Please also note that your e-mail and letter will be published in 

full on http://www.thepiratebay.org. 

Go fuck yourself. 

Polite as usual, 

anakata 



Tingrettens bemerkninger: 

«Av vissa webbsidor på The Pirate Bays webbplats 

framgick också vilken inställning företrädare för 

fildelningstjänsten hade till utnyttjande av andras 

upphovsrättsligt skyddade rättigheter eller verk. Av 

sidan Juridisk korrespondens framgick att information i 

stor omfattning lämnats om att det på The Pirate Bay 

skedde upp- och nedladdningar av torrentfiler som 

hänvisade till upphovsrättsligt skyddade rättigheter 

eller verk utan medgivande från rättighetshavarna.» 


Medvirkningshandlingen 

• Dvs. medvirkning til den ulovlige handling 

som ble foretatt da materialet ble gjort 

tilgjengelig av en tredjepart (bruker). 

• Napster.no, HR 2005 (no) 

• TPB, ST 2009 (se) [ikke rettskraftig] 

• Også tilsvarende dommer i Danmark, Finland 

og Nederland. 


Medvirkningsansvar for 

brukerskapt innhold 

• Reguleres av et EU-direktiv 2003/31/EF 

(«ehandelsdirektivet») som er innarbeidet 

i norsk lov («ehandelsloven»). 

• Svært kompleks juss, drøftes blant annet 

av Bing (2008, ss. 207-211) og Bainbridge 

(2007, s. 408). 


Telenor og formidling av TPB 

• §16.Ansvarsfrihet for visse overførings- og tilgangstjenester 

• En tjenesteyter som overfører informasjon for en tjenestemottaker i et 

kommunikasjonsnettverk, er ikke strafferettslig eller erstatningsrettslig ansvarlig for 

innholdet i den overførte informasjonen, forutsatt at 

• a) Overføringen ikke starter hos tjenesteyteren, 

• b) tjenesteyteren ikke selv velger mottakeren av overføringen og 

• c) tjenesteyteren ikke selv bestemmer eller endrer informasjonen som overføres. 

• Overføring som nevnt i første ledd, omfatter også automatisk, mellomliggende og 

kortvarig lagring av den overførte informasjonen, forutsatt at 

• a) lagringen utelukkende tjener til gjennomføring av overføringen og 

• b) lagringen ikke varer lenger enn det som er nødvendig for slik overføring. 

• Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder tilsvarende for tjenesteytere hvis 

tjeneste består i å gi tilgang til et kommunikasjonsnettverk.

Medvirkningsansvar for 

brukernes handlinger 

• Ehandelsloven § 18 slår fast at en tjenesteyter bare kan straffes for 

medvirkning til ulovlig virksomhet dersom han har utvist forsett. 

• Det følger av rettspraksis og juridisk teori at forsett foreligger 

dersom handlingen er tilsiktet, eller dersom gjerningsmannen har 

regnet følgen som sikker eller overveiende sannsynlig. 

• For erstatningsansvar er det krav om forsett eller grov uaktsomhet. 

Samme paragraf sier videre: 

«Tjenesteyteren er i alle tilfelle straffri eller fri fra 

erstatningsansvar dersom han uten ugrunnet opphold treffer 

nødvendige tiltak for å fjerne eller sperre tilgangen til 

informasjonen etter at forsettet eller den grove uaktsomheten 

etter første ledd forelå. » 



Google Book Search 

Google har et ambivalent forhold til forlagsindustrien. 

Nettjenesten blir saksøkt av Authors Guild og Association of 

American Publishers på grunn av en avtale med biblioteker 

som gjør det mulig for Google å scanne bibliotekenes 

samlinger. 

Forleggere mener at Google bryter copyrightloven og at de 

burde ha bedt om tillatelse fra dem før de gjennomførte 

scanningen av deres verker. 

(Aftenposten 21. januar 2007) 


Google og opphavsrett 

• I mai 2007 vinner Google en appell-sak mot pornonettstedet 

Perfect 10 over Googles visning av miniatyrbilder 

som en del av søkeresultat (fair use). Dommen sier også 

at inlining ikke er et opphavsrettslig inngrep. 

• World Association of Newspapers varslet i mars 2006 

flere rettsaker mot Google: 

• Den første av disse avgjort i Belgia i feb. 2007 der Google ble dømt for 

å krenke belgiske nettavisers opphavsrett gjennom å vise «snippets» 

og ved å cache avisenes innhold. 

• Senere samme år kommer Google og de belgiske avisene til enighet 

om bruk av robots.txt. Ingen flere saker. 


Kan Google bli dømt for medvirkning 

til opphavsrettsbrudd ala TPB 

• Søk: filetype:torrent gjør Google 

om til en spesialisert søkemotor som finner 

torrent trackers for ethvert verk. 

• Men: 

• Google tar i mot og besvarer alle henvendelser om 

opphavsrettsbrudd høflig og seriøst. 

• Har en stab som jobber full tid med å fjerne alle slike 

brudd fra Googles indekser. 


Mer om lenking 

• Lenking som innebærer at det som 

det lenkes til fremtrer som en del av 

ens egen webside, kan innebære 

illojal bruk eller illojalt sitat: 

• In-lining (hotlinking) 

• Framing 


In-lining (hotlinking) 


Mer om lenking i norsk 

juridisk litteratur 

• Den tidlige juridiske litteraturen skiller mellom ulike typer pekere. 

Wagle og Ødegaard (1997) opererer f.eks. med åtte ulike 

pekerkategorier. I dag har juristene stort sett forlatt slike 

inndelinger. 

• Lenking er åpenbart ikke en eksemplarfremstilling 

• Blant juristene har bl.a. professorene Jon Bing og Ole-Andreas 

Rognstad (2005) tatt til orde for at hyperlenking er å forstå som 

«tilgjengeliggjøring» i opphavsrettslig forstand. 

• Rognstad argumenterer samtidig med at opphavsmannen i mange 

tilfeller må anses å ha gitt et stilltiende samtykke til at det lenkes til 

innholdet, så lenge dette skjer på en måte som er lojal mot 

opphavspersonens interesser. 

• HR (Napster.no) unnlater å svare på spørsmålet. 


Lenking som tilgjengeliggjøring 

• Teorien om at hyperlenking er «tilgjengeliggjøring», sammen 

med doktrinen om implisitt samtykke er problematisk fordi 

den gjør det mulig for aktører å eksplisitt unnlate å gi 

samtykke til å lenke til materiale som ligger lovlig ute på web. 

• Den leder til en lovforståelse som etter min oppfatning er i 

strid med en grunnleggende forutsetning for webben som 

publiseringsarena. 

• Det er derfor ikke den typen lovtolkning nettet er tjent med. 

Copyright © 2003 Xposten 

Nettsteder og hjemmesider som ønsker å legge en link (peker) fra sine hjemmesider 

til Xposten, må innhente tillatelse fra ansvarlig redaktør NN i Xposten. 


Litteratur 

• Bainbridge (2007) Introduction to information technology law (6. 

utgave): Pearson/Longman. 

• Bing (2008) Ansvar for ytringer på nett: Universitetsforlaget. 

• Rognstad (2005) Opphavsrettslig ansvar for linker på Internett. 

Noen betraktninger i lys av norsk Høyesteretts dom i Napster.nosaken, 

NIR, (4:74), ss. 344-371. 

• Torvund (2008) Enerett til lenking – en keiser uten klær, NIR 

(5:77), ss. 417-443. 

• Wagle og Ødegaard (1997) Opphavsrett i en digital verden: 

Cappelen Akademisk. 


Det finnes andre lisenser for 

fri kultur 

• Academic Free License 3.0 

• Against DRM 2.0 

• Creative Archive License 

• Debian Video License 

• Design Science License 

• Free Art License 1.3 

• FreeBSD Documentation 

License 

• GFDL 1.2 

• GFDL 1.3 

• Lizenz für Freie Inhalte 

• Open Content License 

• ODC Factual Information 

License 

• ODC Open Database License 

• ODC Public Domain 

Dedication and License 

• Open Directory License 

• Open Gaming License 

• Open Publication License 

• SIL Open Font License 


Creative Commons (CC) 

• En internasjonal organisasjon grunnlagt i USA i 2001 med det mål å 

fremme en delingskultur der skapende mennesker (dvs. 

opphavspersoner og brukere) lett kan finne fram til hverandre og til 

hverandres verk, og derigjennom spre og gjenbruke verkene. 

Motivasjonen bak organisasjonen er blant annet å gjøre et kulturelt 

mangfold fritt, funksjonelt og levedyktig. 

• Et internasjonalt nettverk (ccInternational) som tilbyr lisenser 

tilpasset nasjonal lovgivning, språk og kultur for bruk på Internett 

og andre steder der det er behov for fleksible lisenser. 

• Primært synlig i form av et merkesystem. Jon Bing var tidligere ute 

med et tilsvarende merksystem (Copymarks), men utviklet det aldri 

videre. 


ccInternational 

• Hovedkontor i Berlin. 

• Ledes av Catharina Maracke, som har 

jussutdannelse fra Universitet i Kiel. 

• Utgangspunktet en internasjonal referanselisens 

(som kalles “unported”, jf. CC by-nc-sa 3.0 

Unported. 

• Denne “portes” så til ulike jurisdiksjoner, 

inklusive USA (jf. CC by-nc-sa 3.0 United States) 

og Norge (jf. CC by-nc-sa 3.0 Norge). 


Kritikk mot CC 

• Deler av norsk juridisk miljø som mener at 

organisasjonen er for styrt av USA, og 

innebærer en form for «USAsk» opphavsrettsimperalisme. 

• Kan erodere norske kollektive 

vederlagsordninger (Kopinor). 

• Fri-kultur fundamentalister som mener at alle 

andre skjemaer enn CC0 (fri flyt folket) eller CC 

BY-SA (FSF-menigheten) er kjetteri. 


Creative Commons-lisenser 

• Creative Commons har utviklet er et frivillig lisenssystem som tilbyr 

fleksible lisenser for opphavsrettshavere innenfor såkalte kreative 

disipliner. 

• Lisensene er tilrettelagt og tilpasset til ulike juristriksjoners lokale språk 

og rettspraksis. 

• Tilpassingene gjøres av lokale ekspertgrupper, på en slik måte at en et 

en bestemt CC-lisens (f.eks CC BY 3.0) har identisk menings-innhold 

over hele verden, enten den er tilpasset norsk eller japansk 

juristriksjon. 

• Systemet tilbyr lisenser som f.eks. gjør det mulig for komponister og 

forfattere å tilby hele eller deler av sine verk gratis til offentligheten for 

ikke-kommersiell bruk, mens man beholder muligheten for å kreve 

normal kompensasjon for kommersiell bruk av verket. 


Hva slags medier og rettigheter 

• Retter seg primært mot kreative medier som 

lyd, tekst, bilde, video osv. 

• Omfatter både åndsverk og nærstående 

rettigheter (opptredener, fotografiske bilder, 

databaser, m.m.) → frembringelser. 

• Forholdet til ideelle rettigheter: 

«Ideelle rettigheter forblir uberørt av denne lisensen, i den 

utstrekning de i henhold til gjeldende rett anerkjennes og ikke 

er fraskrivbare.» 


Forholdet mellom CC og kollektiv 

forvaltning (primært: Kopinor) 

• Bruk av Creative Commons-lisensene i praksis innebærer at man 

frasier seg retten til å motta vederlag gjennom kollektive 

rettighetsforvaltning for sekundærbruk av verk underlagt Creative 

Commons. Når det gjelder lisenselementet Ikke-kommersiell, så er 

dette et element som i første rekke tjener til å forhindre at verket 

utnyttes kommersielt av andre. 

• Dersom du i første rekke ønsker at ditt verk/din frembringelse i 

størst mulig utstrekning skal være gratis tilgjengelig for alle brukere 

(evt. alle ikke-kommersielle brukere), så er en Creative Commonslisens 

en velegnet løsning. 


Creative Commons: 

Logo + link & tre uttrykk 

1: Menneske-lesbar oversikt: Commons Deed 

2: Advokat-lesbar: Juridisk lisenstekst 

3: Maskin-lesbar: RDFa Metadata 

Logo + Link 


Skjema 


Logos 

Navngivelse 

Ikke-kommersiell 

Ingen bearbeidelse 

Del på samme vilkår 



GFDL – 

Gnu Free Documentation License 

• Kun på engelsk. 

• Ikke tilpasset norsk jurisdiksjon. 

• Ingen ideelle rettigheter. 

• Svært «USAsk» forståelse av opphavsrett. 

• Benyttes primært i Wikipedia/-media-miljøet. 

• Upraktisk i en rekke sammenhenger (bl.a. pga. krav om komplett verbatim 

gjengivelse av lisens og svært rigide regler for kreditering). 

• Tilsvarer for øvrig ca. CC BY-SA. 

• Styret av Wikipedia/-media har besluttet overgang til dobbel-lisensiering 

med CC BY-SA fom 17. juni 2009, etter en avstemning blant brukerne 

stemte med overveldende flertall for dette (87,9 % for, 12,1 % mot). 



For å bruke et CC-lisensiert verk skal 

du, i samband med bruken, oppgi: 

1. navn (eller kjennetegn) på opphavsperson; 

2. tittel på verket; 

3. lenke tilbake til det originale verket; 

4. lisensen som verket gjøres tilgjengelig under, 

med lenke til Commons Deed. 


Bruk - korrekt kreditering 

Griffin head av Paul Keller. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens. 


Bearbeidelse - kreditering 

Fantasi av Kari Aas. Dette verket er tilgjengelig under en CC BY-SA 3.0 Lisens. 

(Bearbeidet fra Griffin head av Paul Keller, som har CC BY 2.0 Lisens.) 


Vignettbilder - kreditering 

 

 

 


Eksempler - kreditering 

• Kari Aas' hjemmeside – En side med 

diverse eksempler på hvordan du bruker 

CC med riktig kreditering. 

• http://www.creativecommons.no/kariaas/ 


Lisens- 

velgeren 

Lisensvelgeren 

genrerer korrekt 

HTML med riktige 

metadata. 


Konkret eksempel 

 

Copyright © 2009 Kari Aas 

Dette verket er lisensiert under en 

 

Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 

3.0 Lisens 

• Genereres automatisk med lisensvelgeren. 

• Benytter microformats (rel="license") 

for å angi type/klasse. 


Microformat: rel="license" 

Rel-License is one of several MicroFormats. 

By adding rel="license" to a hyperlink, the author indicates that the 

destination of that hyperlink contains a human readable license for the 

current page. 

E.g. with the following hyperlinks: 

Eksempel:Wikipedia 

• Wikipedia er ett er et gratis, brukerstyrt nettleksikon som 

redigeres etter det såkalte wiki-prinsippet. Det vil si at det står 

enhver fritt til å bidra med innhold, og til å redigere publisert 

innhold. 

• Benytter CC BY-SA 3.0 for alt innhold. 

• Oppfattes som en en konkurrent til tradisjonelle leksikon, som 

f.eks. Kunnskapsforlagets Store Norske Leksikon (SNL). SNL 

administreres av en fagredaksjon som kvalitetssikrer innholdet. 

• SNLs siste bokutgave kom i 2007. På nettet var SNL opprinnelig en 

lukket betalingstjeneste. Det ble åpnet for fri bruk 25. februar 

2009. 


Wikipedia vs. Store Norske 

Måleperiode Store Norske Wikipedia 

2002 117 0 

2003 135 2 

2004 178 14 

2005 241 137 

2006 275 582 

2007 520 2296 

2008 612 2529 


Les mer: 

• http://www.creativecommons.no/info/omcc.shtml 

• http://hannemyr.com/faq/legal_dm.html 

• http://sammensattetekster.no 

• http://deltemeninger.no 


http://www.hannemyr.com/hvaer.html 

På få år har Internett gått fra å være et 

katotisk fenomen for spesielt interesserte til 

å bli en sentral del av millioner av 

menneskers hverdag. Nettet er nå kanskje 

den viktigste pådriveren for utviklingen av 

nye medier, tjenester, politiske og kulturelle 

uttrykk, samværsformer og måter og tilegne 

seg kunnskap på. Boka gir en innføring i 

Internett fra et teknisk, politisk og kritisk 

perspektiv. (2005) 


Addendum

Fra Web 1.0 til Web 2.0 

• «Web 2.0» er et buzzword, men som mange buzzwords som slår 

an, så evner det også å gi et navn til noe med substans. 

• Skapt av Dale Dougherty. 

• Popularisert av Tim O’Reilly 

• Web 1.0 var kjennetegnet av at WWW ble brukt som plattform for 

monolittisk forretningsutvikling (firma-nettsteder, nettaviser, e- 

handel). 

• Web 2.0 handler om å skape verdinett som med utgangspunkt i 

sammenstilling av tredjeparts (ofte brukerskapte) data og foredling 

av disse disse gjennom kollektiv intelligens og fleksible og 

dynamiske forretningsmodeller, ofte tuftet på lettvektswebtjenester 

og datasyndikering. 


The Long Tail 

Chris Anderson: The Long Tail (Wired 12.10, 2004) 

http://www.wired.com/wired/archive/12.10/tail.html 


Hvor leder dette 

• I første rekke til en helt rekke nye tjenester og 

nettsteder som tilbyr innhold gjennom en kreativ 

kombinajon av hyperlenker, metadata og 

datasyndikering. 

• Eksempler: 

• Microsoft Photosynth leter opp geotaggede fotografier fra nettet 

og fletter bilder tatt på samme sted sammen til en 

tredimensjonal modell av dette stedet. 

• YouTube solgt (til Google for $1.65 milliarder dollar) – 

produserer ikke noe innhold selv. Hele tjenesten består av 

hyperlenker til bruker-produsert video med en forbedret 

brukeropplevelse gjennom brukerkommentarer, brukermerker 

(tags), og brukergradering (ratings). 


Google 

2007 Q2 Financial Summary 

• Google reported revenues of $3.87 billion 

for the quarter ended June 30, 2007 

• Increase compared to the second quarter 

of 2006: 58%. 


Utfordringer 

• Vil det bli mulig å utvikle de nye tjenester og 

uttrykksformer som Web 2.0/Semantic Web 

bærer løfte om, eller vil det hele kjøre seg fast i 

en opphavsrettsmessig hengemyr 

• Hvordan skal norske miljøer som forvalter 

arkiver av dokumenter og andre resursser 

forholde seg til de mulighetene og farene som 

ligger latent i disse teknologiene (stikkord: 

samarbeide vs. kontroll) 


Utfordringer 

1. Forstå digitale klareringssystemer og merkesystemer av typen 

Robots.txt, GFDL, Creative Commons. 

2. Proaktiv holdning til OA. 

3. Digitalt innhold: 

• Digital pliktavlevering med sikte på gjenbruk. 

• Forstå lenking og søking som legitime framføringsformer. 

4. Avklaring av forholdet til “the long tail”. 

5. Være tilstede på nettet som noe mer enn en “portal” eller 

nettbokhandel 

6. Kollektive vederlagsordninger. Trengs Commercial Commons 


Kollektive vederlagsordningers 

legitimitet er truet 

• Kollektive ordninger tar utgangpunkt i 

symmetri: 

• Den som produserer, er også berettiget til 

kompensasjon. 

• Dagens system er assymmetrisk – det kreves 

inn vederlag for “the long tail”, uten at det 

innrømmes kompensasjon til de samme. 


Min visjon 

• Digitale verk kan fritt kopieres (superdistribusjon). 

• Opphavsmenn kan få kompensasjon 

gjennom et merkesystem som holder styr 

på distribusjonen og avregner 

kompenasjon (Commercial Commons). 

• Infrastrukturen for dette sikres gjennom 

(C.A., Tono, Lino, Kopinor) i samarbeide 

mellom Staten og ISPene. 


Min visjon 

• Digitale verk kan fritt kopieres (superdistribusjon). 

• Opphavsmenn kan få kompensasjon 

gjennom et merkesystem som holder styr 

på distribusjonen og avregner 

kompenasjon (Commercial Commons). 

• Infrastrukturen for dette sikres gjennom 

(C.A., Tono, Lino, Kopinor) i samarbeide 

mellom Staten og ISPene.

Opphavsrett - Norgesuniversitetet

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Opphavsrett - Norgesuniversitetet

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?