Notat om kartlegging av juridiske rådgivings - Norgesuniversitetet

Notat om kartlegging av juridiske
rådgivings‐ og støttetjenester og deling av
digitale læringsressurser
‐ innen høyere utdanning

Forord
Dette notatet er et oppdrag gitt av Norgesuniversitetets Ekspertgruppe for deling av
digitale læringsressurser (DLR) i høyere utdanning 1 . Notatet er ment å videreutvikle et
initiativ tatt av SANU 2 høsten 2008 vedrørende behovet for en type nasjonal rådgivningsog
støttetjeneste knyttet til juridiske aspekter og delingsproblematikken innenfor høyere
utdanning.
Helt konkret er formålet å gi et innspill til konferansen ”Med rett til å dele” som
arrangeres 28. og 29. oktober 2009, i regi av NUV og Utdanning.no. Her skal det blant
annet være en egen sesjon med fokus på spesielle utfordringer og mulige løsninger
vedrørende juridiske problemstillinger og deling av DLR i høyere utdanning. I dette
notatet er det derfor lagt vekk på å trekke fram noen relevante miljøer og personer som
kan forespørres som bidragsytere på konferansen. Intensjonen er at man gjennom gode
innledere og gode prosesser kan drøfte og konkretisere hvilke tjenester UH‐sektoren
trenger og hvordan dette evt. kan organiseres i et nasjonalt grep.
Juridiske problemstillinger utfordres i vår digitale tid. Det gjelder alle samfunnssektorer,
også høyere utdanning − både forskning og undervisning. Det synes ikke å foreligge lett
tilgjengelige svar. Intensjonen er at dette notatet kan styrke kunnskapsgrunnlaget på
feltet og bidra til debatt, nye idéer og løsninger.
Notatet bygger på et begrenset informasjonstilfang på et sammensatt område, og
arbeidet er gjennomført på kort tid. Det er hovedsakelig dokumentgjennomgang,
Internettsøk og e‐postkontakt som har vært framgangsmåten. Ideelt sett skulle langt
flere miljøer vært undersøkt. I den grad det finnes relevante norske eller internasjonale
initiativ som ikke er belyst her, er det viktig at dette kommer fram i den videre
diskusjonen.
Marit C. Synnevåg
mcs:consult
Oslo 1.07.09
1 http://norgesuniversitetet.no/ikt/deling
2 SANU = Samordnningsgruppen for nettsteder i utdanningen. SANU fungerte fra 1.juni 2005 til
31.desember 2008 og var et organ initiert av Kunnskapsdepartementet. Les mer om SANU her.
2

Innholdsfortegnelse
1. INNLEDNING ....................................................................................................... 5
1.1 Hva skal denne kartleggingen svare på............................................................................ 5
1.2 Utgangspunktet ................................................................................................................. 5
2. INNTRYKK ETTER KARTLEGGINGEN − OPPSUMMERING ......................................... 6
3. HVILKE JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER SYNES AKTUELLE FOR UNIVERSITETER OG
HØGSKOLER RELATERT TIL DEN DIGITALE UTVIKLINGEN ANNO 2009 ....................... 9
3.1 Introduksjon ......................................................................................................................9
3.2 Universitetet i Oslo............................................................................................................9
3.3 NTNU................................................................................................................................. 11
3.4 Universitetet i Agder ........................................................................................................ 11
3.5 Universitetet i Stavanger ..................................................................................................12
3.6 Universitetet i Tromsø .....................................................................................................13
3.7 Noen høgskoler.................................................................................................................13
4. NOEN ANDRE RELEVANTE NASJONALE INITIATIV ..................................................15
4.1 Innledning.........................................................................................................................15
4.2 FADs nye initiativ om den sosiale delingskulturen − DELTE MENINGER ......................15
4.3. Uninetts eCampus‐program........................................................................................... 16
5. OM JISC LEGAL INFORMATION SERVICE (JISC LEGAL)............................................18
5.1 Hva er og hvem er JISC Legal.......................................................................................... 18
5.2 Organisering og finansiering av JISC Legal..................................................................... 18
5.3 JISC Legals hovedmål....................................................................................................... 19
3

5.4 Hovedfokus og tjenester ................................................................................................. 19
5.5 Web2rights.org.uk ............................................................................................................21
6. OM NOEN RELEVANTE SVENSKE INITIATIV ..........................................................23
6.1 Om nettstedet: ”Den Legala handboken” (2002‐2009).................................................... 23
6.2 Om Learningnet.se.......................................................................................................... 23
6.3 Repositoriet Digiref.se – et nasjonalt svensk nettsted for fri deling av digitale
læringsressurser ................................................................................................................... 24
7. OM NOEN RELEVANTE DANSKE INITIATIV .............................................................25
7.1 Tjenesten ”Elæring og jura” til det danske Forskningsnettet......................................... 25
OVERSIKT OVER NETTSTEDER DET REFERERES TIL I NOTATET:...................................27
4

1. Innledning
1.1 Hva skal denne kartleggingen svare på
Denne kartleggingen fokuserer på hva noen andre land gjør eller planlegger å gjøre i
forhold til juridiske problemstillinger knyttet til produksjon, deling og gjenbruk av
digitale læringsressurser (DLR) i høyere utdanning. For å gi konkrete innspill til den
norske debatten, er det her valgt å se nærmere på det britiske initiativet JISC Legal og
relevante svenske og danske initiativ. I tillegg er det undersøkt hvordan noen norske
universiteter og høgskoler forholder seg til tematikken i form av policy, strategiske
dokumenter eller konkrete tiltak. Noen internasjonale og nasjonale initiativ og rapporter
er også belyst for å gi et bredere kunnskapstilfang.
Notatet er delt i syv kapitler: kapittel 1 gir et bakgrunnsbilde for oppdraget, kapittel 2
viser inntrykk etter kartleggingen, mens kapittel 3‐7 tar for seg ulike norske og
internasjonale forhold og initiativ. Det er avslutningsvis utarbeidet en oversikt over de
nettsidene og lenkene som det refereres til i notatet.
1.2 Utgangspunktet
Utgangspunktet for arbeidet er knyttet til et prosjekt initiert av SANU høsten 2008, i
form av Hallgerd Benans ”Problemnotat om rådgivnings‐ og støttetjenester”. Her ble det
stilt spørsmål om det er behov for en type nasjonal rådgivnings‐ og støttetjeneste knyttet
til juridiske aspekter og delingsproblematikken. I det notatet trakk Benan noen
juridiske problemstillinger som synes viktige per i dag i høyere utdanning:
• Håndtering av Lov om opphavsrett – hva og hvordan materiale kan benyttes i
produksjonen av digitale læringsressurser.
• Rettighetsforvaltning mellom institusjonen og den enkelte ansatte.
• Avklaring og tolkning av ny Kopinor‐avtale om digitalt tilgjengelig opphavsrettslig
materiale. JF. ny avtale våren 2009
• Håndtering av personopplysningsloven (ved for eksempel opptak av video)
• Krav om åpne dokumentformater i offentlig forvaltning
Benans notat argumenterte for at det er lite hensiktsmessig at hver UH‐institusjon skal
finne løsninger på disse utfordringene på egen hånd, og at man heller kan samarbeide
om en rekke oppgaver. Slikt samarbeid er ofte ressurskrevende, og det kan være
hensiktmessig at én nasjonal aktør koordinerer dette arbeidet på vegne av − og for UHinstitusjonene.
Notatet nevner konkrete oppgaver som informasjon og tips om juridiske
fallgruver, formidling av gode eksempler, maler og konkrete veiledninger, for eksempel
om opphavsrettslige råd når videoforelesninger legges åpnet ut på nettet.
Konklusjonen i SANU (jf. behandling i møtet 12.09.08) var at notatets problemstillinger
skulle tas videre i en bredt anlagt konferanse om juridiske problemstillinger og deling av
DLR i 2009, med aktører i grunnopplæringen og høyere utdanning som målgrupper. Det
er denne konferansen som nå er under planlegging og som er nevnt i avsnittet overfor.
5

2. Inntrykk etter kartleggingen − oppsummering
I og med at den digitale innholdsproduksjonen nå øker, for eksempel læringsressurser i
form av forelesninger som legges ut som podcast, videoproduksjoner eller nettbaserte
studietilbud, øker også etterspørselen etter nasjonale og/eller institusjonelle grep. Noen i
UH‐sektoren etterlyser institusjonelle regler og nasjonale tiltak, mens andre vil bevare
lokal handlefrihet og lever greit med egne kreative løsninger. Det synes altså ikke å være
enighet blant universiteter og høgskoler på dette feltet. Graden av problematisering av
feltet avhenger av hvilket ansvar og hvilke roller man har i institusjonen. Det synes å
være et skille i synspunkter mellom ledelsen og administrasjonen, IKT‐forvalterne og
mange faglærere. Studentenes synspunkter må også etterspørres. De er i mange
sammenhenger medprodusenter av digitalt innhold, og de etterspør fleksible
utdanningsforløp. Det er også store forskjeller i hvilken grad faglærere selv produserer
eller gjenbruker DLR i egen undervisning. Både kompetansebehovet, tilrettelegging og
utviklingspotensialet synes her å være stort, og de juridiske svarene synes per i dag ikke
selvfølgelige og ikke lett tilgjengelige. For mange faglærere bidrar slik uklarhet til å
redusere motivasjonen for å utvikle og dernest dele digitalt innhold.
En gjennomgang av noen norske universiteter og høgskoler viser at de fleste ikke har
noen klar policy eller strategi for hvordan de juridiske sidene ved den digitale
innholdsutviklingen skal håndteres. Praksis ser ut til å være at man løser
opphavsrettslige forhold fra sak til sak, gjerne på fagmiljønivå mellom instituttleder og
faglærer. Lederne må forholde seg til avtaler om arbeidsplikt, rettigheter og bruk av det
digitale innholdet som en ansatt ved enheten produserer, men ofte er løsningene mer ad
hoc‐baserte enn planmessige. Noen institusjoner har utarbeidet avtaler mellom
institusjon og foreleser som klargjør rettigheter og plikter for begge parter, mens andre
planlegger å gjøre dette. Det virker som om flere miljøer er på jakt etter gode eksempler,
maler og løsninger. Hovedinntrykket er at opphavsrett i et digitalt perspektiv er et
stadig mer omdiskutert tema som er overmodent for nasjonal debatt, avklaring
og håndtering.
Et viktig spørsmål er om det er aktuelt med én nasjonal løsning/tilbud som har et
overordnet ansvar for å gi råd, støtte og veiledning knyttet til jus og DLR. Hva bør og kan
i så fall håndteres nasjonalt, hvilken institusjon kan være vertskap og hva UHinstitusjon
løse selv Dette bør komme på den utdanningspolitiske dagsorden i Norge.
Det synes også som om grunnopplæringen har mange av de samme utfordringene som
høyere utdanning når det gjelder produksjon og deling av DLR. Hvorvidt det er aktuelt
med fellesløsninger på tvers av sektoren er også en aktuell problemstilling.
Konferansen ”Med rett til å dele” er en gylden anledning til å drøfte slike tema og evt.
finne frem til operative og brukerrettede løsninger. Til konferansen bør det inviteres
både britiske, svenske og danske miljøer som har eksempler og cases som vi kan lære av
og evt. tilpasses en norsk kontekst. Presentasjoner og innlegg er ikke tilstrekkelig. Det
viktige er å få til dialog og prosesser slik at nye nettverk kan etableres. Særlig de svenske
6

og danske miljøene som er kontaktet, ytrer ønske om å dele sine erfaringer med norske
miljøer. Kan det være aktuelt å lage en nordisk arena på dette feltet Det anbefales å
kontakte følgende miljøer og personer i tillegg til relevante aktører ved norske
universiteter og høgskoler, jf. omtale i kapittel 5‐7:
• JISC Legal eller Web2right‐prosjektet. Her er det flere aktuelle personer.
• Margareta Hellström, KTH, prosjektleder for det avsluttede prosjektet ”Den legala
handboken” som nå vurderes videreutviklet
• Lasse Bourelius, Blekinge Tekniska högskola (BTH) og leder av LearningNet.se
• Yngve Wallin, Prosjektkoordinator IT i lärarutbildingen( KK‐stiftelsen) og
kooordinator for den nyopprettede OER 3 ‐grupppen
• Helle Mellgaard, prosjektkoordinator for prosjektet elæring og jura,
Forskningsnettet.dk.
I tillegg til de spørsmål som Benans notat trakk opp (jf. side 5) ser man at Web 2.0‐
teknologiens mange muligheter nå forsterker opphavsrettslige problemstillinger og
uavklarte spørsmål:
• Hvilke problemstillinger er aktuelle for ulike aktører: institusjonen (toppledelse og
instituttledelsen), for forelesere og for studentene Her er det forskjellige roller og
behov.
• Hvem har opphavsretten til samprodusert digitalt innhold som en wiki
• Hvilke regler gjelder for en lærer når man kopierer digitalt innhold som bilder, film
og lyd inn i en power point‐forelesning som publiseres åpent på nettet
• Skal en foreleser lytte til og godkjenne en podcast før den publiseres
• Hvordan kan lisensregimer bidra til å forenkle klargjøring av opphavsrett og gjøre
deling mer lovmessig
Et annet viktig dilemma som UH‐institusjonene står overfor er knyttet til den vanskelige
balansen mellom kommersialiserings‐ og inntjeningskrav på den ene siden (for
eksempel salg av DLR/nettbaserte studietilbud) og det ideelle samfunnsoppdraget
knyttet til åpen og gratis deling, jf. utvikling av delingskultur. Atle Løkken 4 , som er leder
for kompetansesenteret for innholdsutvikling på nettet − NettOp ved Universitetet i
Stavanger, tar til orde for et nasjonalt grep og utvikling av gode forretningsmodeller.
Med utgangspunkt i det faktum at det er meget kostnadskrevende å utvikle digitalt
innhold, blant annet fordi det er mange medspillere/leverandører i slike produksjoner,
etterlyser Løkken mer omfattende nasjonal finansiering av ressurskrevende
produksjoner. Dette gjelder for eksempel nettbaserte studietilbud, hvor det bør være helt
klare krav til åpen og fri deling. Per i dag mottar mange prosjekter begrensede midler
noe som kan fremstå som å smøre tynt utover med mindre effekter.
Det synes å være et behov i høyere utdanning for å ha felles arenaer for å drøfte
juridiske problemstillinger og ikke minst finne brukerrettede løsninger. Her kan man
3 OER: Open Educational Resources
4 Referansen til Atle Løkken: jeg har sendt ham en e‐post per 29.06.09 for å få godkjenning til at
jeg refererer hans uttalelser gitt per telefon. Jeg tar et forbehold om hans godkjennelse av
formuleringene.
7

adressere felles utfordringer til Kunnskapsdepartementet og relevante
forvaltningsinstitusjoner for å avklare samarbeidsområder. Det virker hensiktsmessig og
effektivt å dele erfaringer og konkrete tips mellom institusjonene, for eksempel
avtalemaler, konkrete cases, de gode eksemplene, veiledninger, strategiske valg på
institusjonene, fordeler og ulemper ved bruk av lisensregimer som GNU og Creative
Commons og typer av opplæringstiltak/studietilbud. Dette er bare et utvalg av mulige
tjenester. Det virker særlig nyttig å få mer innsikt i det relativt nystartede danske
prosjektet elæring og jura, i regi av det Forskningsnette.dk, som fremstår som et
populært og veldig konkret tilbud rettet mot høyere utdanningsinstitusjoner.
Dette betyr at det behovet som SANU‐notatet trakk opp i september 2008, kan bekreftes.
Utfordringen nå er å konkretisere hva det kan samarbeides om og hvordan. Et
nasjonalt tilbud eller miljø kan være en pro aktiv informasjonssentral, en veileder,
rådgiver og en serviceaktør knyttet til juridiske spørsmål med både vitenskapelig
ansatte/lærere og studenter som hovedmålgrupper. Inntrykket er at sektoren trenger
hjelp til å tolke lovverket slik at man vet hva som er lovlig og mulig. Kanskje må det også
gis innspill til behov for endringer av lover. Det kan også tenkes at UH‐sektoren trenger
et tilsvar til samarbeidet ”Clara” som blant annet gir råd om forvaltning av
opphavsrettigheter. Clara‐nettstedet er et samarbeid mellom en rekke
forvaltningsinstitusjoner, dvs. Fono, Bono, Kopinor og Gramo.
Dette notatet peker imidlertid ikke på hvem som kan være vertskap for en slik
rådgivnings‐ eller støttetjeneste. Dette må blant annet drøftes med Kunnskapsdepartementet,
UH‐institusjonene selv, Uninett, Norgesuniversitetet, Universitets‐ og
høgskolerådet(UHR) og det nye nasjonale senteret for IKT i utdanning som etableres i
Tromsø fra 1.01.02010.
8

3. Hvilke juridiske problemstillinger synes aktuelle for universiteter og
høgskoler relatert til den digitale utviklingen anno 2009
3.1 Introduksjon
Å se på juridiske aspekter ved produksjon og deling av DLR, kan med fordel relateres til
en større sammenheng knyttet til de digitale utfordringene UH‐sektoren står overfor.
Dette gjelder både forskning og undervisning. De digitale oppgavene er sammensatte:
knyttet til infrastruktur – utstyr, lagring, sikkerhet etc., utviklingen av Web 2.0‐
teknologi, produksjon og deling av digitalt innhold, kompetanseutvikling av
vitenskapelig ansatte, lærere og studenter, ledelsesspørsmål osv. Alt dette henger
sammen og handler i stort om både modernisering av høyere utdanning og
posisjonering. Når det gjelder produksjon og deling av digitalt innhold, som
digitalisering av forlesninger, utvikling av nettbaserte studietilbud og tilgjengeliggjøring
av DLR, utgjør dette en viktig del av UH‐sektorens innovasjon. Institusjonene tjener på
deling; det er markedsføring og synliggjøring av både institusjon og lærere, det tar
studentenes digitale hverdag på alvor og det er nytenkning hvor fleksibilitet i
utdanningen tilbys. Dette er konkurransefaktorer i jakten på nye studenter og flere
studenter. Slik er det også internasjonalt.
Dette bakteppet favner videre enn dette oppdraget, men det nevnes som en påminnelse
om at juridiske forhold inngår i en helhet når høyere utdannings digitale utvikling
problematiseres. Nedenfor gis et innblikk i aktuell policy og initiativ ved noen norske
universiteter og høgskoler.
3.2 Universitetet i Oslo
I dokumentet ”IT‐støtte til utdanningen” 5 , også kalt IT‐manifestet, redegjøres det blant
annet for retning, ambisjonsnivå og formål for bruken av IT i undervisningsvirksomheten.
Et lignende dokument har jeg ikke funnet ved andre universiteter eller
høgskoler. Det kan selvsagt skyldes begrensede søk. Når det gjelder juridiske forhold
omtales ikke dette direkte i manifestet, men mer indirekte hvor det klart markeres at det
er fribrukslisensregimet Creative Commons (CC) som normalt skal anvendes. Altså gis
det signaler om at de DLR som produseres og re‐mixes på UiO av UiO‐ansatte eller UiOstudenter,
skal normalt være åpne med en lisensmarkering slik at opphavsmann/‐kvinne
krediteres etter de vilkår som velges. Dette er en praktisk og etter manges mening en
ryddig håndtering av opphavsrettslige forhold. Det hadde vært interessant å vite i hvilket
omfang CC‐lisenser eller andre tilsvarende benyttes i norsk UH‐sektor. Utviklingstakten
på feltet hadde også vært nyttig å følge over tid.
5 Dette er et innspill til UiOs neste langtidsplan.
9

Navngivelse. Du lader andre kopiere, distribuere, vise og udøve dit værk - og afledte værker
baseret på det - men brugeren skal kreditere værket på den måde, du har angivet.
Ikke-Kommerciel. Du lader andre kopiere, distribuere, vise og udøve dit værk - og afledte
værker baseret på det - men brugeren må kun bruge værket til ikke-kommercielle formål.
Ingen bearbejdelser. Du lader andre kopiere, distribuere, vise og udøve dit værk, men
brugeren må ikke ændre, bearbejde eller bygge videre på det.
Del På Samme Vilkår. Du lader andre ændre, bearbejde eller bygge videre på dette værk, må
brugeren kun videresprede det resulterende værk under en identisk licens.
Figur 1: Lisensvilkår i CC( dansk versjon) Kilde: http://www.creativecommons.dk/om/
I kapittel 2.1 Om tjenester i dette IT‐manifestet, omtales tjenester som tilbys
vitenskapelig ansatte og studenter. En av tjenestene kalles ”Retningslinjer som regulerer
bruken av programvareverktøy og utstyr”. Manifestet sier at det skal ytes rådgivning,
dokumentasjon, kursvirksomhet og brukerstøtte til bruken av både programvareverktøy
og utstyr. Det er fra september 2008 opprettet et eget Nettverk for IKT i læring internt
på UiO som skal bidra til videreutvikling av dette tjenestetilbudet. Det er tydelig uttrykt
at et variert tjenestetilbud skal tilbys studentene, noe som blant annet inkluderer tilgang
på åpne digitale læremidler, forskningsdokumentasjon og andre læringsressurser i ulike
formater.
I kapittel 5 om UiO som Det åpne universitet, gis et klart signal: ”Forskningsbasert
utdanning ved UiO skal preges av åpenhet, synlighet og delingskultur, og omfatte
løsninger og regelverk som bevirker dette”. Det sies hva slags regler som skal gjelde for
DLR som er produsert ved UiO: de skal normalt omfattes av åpne lisenser, for eksempel.
Det tas samtidig til orde for at forskningsdata, som er potensielle læringsressurser, og
som er produsert ved UiO, normalt skal bruke tilsvarende åpne forskningslisens, jf.
Science commons, http://sciencecommons.org/.
I følge dette manifestet ønsker UiO å fremstå og utvikle seg som et åpent og innovativt
universitet hvor delingskulturen skal gjelde – både internt på UiO og mellom UiO og
andre institusjoner. Dette er også forankret i Strategisk plan for UiO, 2005‐2009.
Argumentet for deling og gjenbruk av DLR og forskningsdata betegnes også som effektiv
ressursbruk. UiO vil som et åpent universitet tiltrekke seg studenter og ansatte som er
vant med digital delingskultur.
10

3.3 NTNU
Spesialkompetansegruppen for deling av DLR besøkte i mars‐09 NTNU og fikk
presenterte initiativet OpenNTNU 6 (obs! Websiden er foreløpig i prototypformat), hvor
det arbeides både strategisk og rent konkret med åpenhet og tilgjengeliggjøring av DLR
av ulike kategorier; kursmateriell, video av forsøk, forelesningsrekker, foredrag og
lydfiler. Ambisjonen er at denne åpenheten skal kunne bidra til markedsføring av NTNU,
rekruttering av nye studenter og at delingskulturen på institusjonen stimuleres. Open
NTNU karakteriseres av NTNU selv som et nettsted hvor DLR produsert ved NTNU
gjøres fritt tilgjengelig for omverdenen. Det arbeides nå med utvikling av avtaler om
tilgjengeliggjøring for Internett mellom NTNU og ansatte faglærere. I tillegg prioriteres
det å kvalitetssikre det digitale innholdet som legges ut. NTNU vil i nær framtid også
lansere både itunesU‐ og YouTubeEdu‐samarbeid.
Figur 2: Fra dummyformatet av Open NTNUs nettside.
3.4 Universitetet i Agder
Ut i fra Internettsøk synes det som om det er Avd. for lærerutdanning som har kommet
lengst i arbeidet om utvikling av DLR og støttetjenester for dette. Lærerutdanningen har
en egen netteside IKT i undervisning med en rekke tjenester, men disse er primært rettet
mot studentene og ikke undervisningspersonell. Her gis det veiledninger om bruk av ulik
programvare (for bildebehandling, blogg, multimedia m.m.) og lenkesamlinger som er
rettet mot hvordan lærerstudentene selv kan håndtere personvern og kildekritikk i
6 NTNU vurderer å skifte navn på prosjektet. Navneskiftet er muligens foretatt når dette notatet
publiseres.
11

forhold til egen undervisning. Det fremgår ikke noe på disse nettsidene om juridiske
aspekter ved selve produksjonen eller delingen av DLR.
Figur 3:IKT i undervisning i lærerutdanningen ved UiA.
Kilde: http://www.uia.no/no/div/prosjekt/ikt_i_undervisning
3.5 Universitetet i Stavanger
Webtjenesten og nettsiden Nettop ved Universitetet i Stavanger (UiS) har siden 2000
vært et kompetansesenter for innholdsutvikling på nett. De produserer ulike nettbaserte
løsninger innen en rekke fag, og nettstedet er også lagringsenhet for de digitale
produksjonene som UiS har. NettOp er både underleverandør til DLR som utvikles ved
UiS og en støttespiller til de ansatte som produserer DLR. De tilbyr også en rekke digitalt
utstyr og bidrar i tillegg med følgende tjenester:
• Rådgivning på format og didaktikk i kurs som er nettstøttet eller nettbasert (Kom i gang‐kurs)
• Prosjektledelse for utvikling av løsninger for nettbasert læring og formidling
• Forfatte tekst og skrive innholdsmanus for digitale læremidler og video
• Utvikle visuelle elementer til digitale læremidler og nettbasert formidling; fotobehandling,
videoopptak, tegning, animasjon etc.
• Programmering i webbasert verktøy eller Flash
• Videoproduksjon
• Podcast: publiserer video og lyd fra forelesninger som podcasts (abonnement på RSS‐feed)
NettOp er opptatt av å stimulere langt flere lærere til å egenprodusere nettbaserte
produksjoner. De samarbeider også med Universitetsbiblioteket slik at NettOp kan
katalogisere og tilgjengeliggjøre DLR som allerede er utviklet i form av en innholdsbase. I
forbindelse med et Podcastprosjekt de deltar i sammen med UiO (prosjektleder) og
Høgskolen på Lillehammer, ønsker de å videreutvikle dette slik at foreleserne selv på en
enkel og kostnadseffektiv måte kan publisere sine forelesninger (jf. bruk av Media Site).
12

Nettops leder Atle Løkken mener det er på høy tid at det tas nasjonale grep knyttet til
juridiske forhold. Dette aktualiseres veldig nå når produksjonen øker, hevder han.
3.6 Universitetet i Tromsø
Det foreligger ikke en klar strategi for digital innholdsproduksjon og juridiske forhold
knyttet til dette på UiT. Etter dialog med seniorrådgiver Jan Alexandersen ved U‐VETT 7 ,
framkommer det at UiT har forsøkt å nærme seg de juridiske problemstillingene over
lang tid. Alexandersen mener problemstillingene som dette oppdraget reiser er svært
betimelige og relevante. Et dilemma synes å være at aktørene i høyere utdanning aldri
har fått på plass en avtale med KOPINOR slik resten av skoleverket har gjort. U‐VETT er
med og produserer DLR både for og sammen med fagmiljøene. De to siste årene har de
for eksempel produsert et stort antall forelesninger på web‐tv. Dette utløser mange
problemstillinger av typen; hva skjer med en fagansatts rettigheter når man går med på å
legge ut hele sin forelesningsrekke på nettet, skal personen honoreres spesielt for slike
forelesninger, hvem eier forelesningene, hvordan kan de gjenbrukes, hvilke
arbeidsoppgaver skal denne foreleseren ha i neste semester etc. Nasjonal debatt om disse
tema oppleves som viktig og tidsriktig.
3.7 Noen høgskoler
Det er ikke foretatt et systematisk søk blant alle norske høgskoler. For å få en liten
pekepinn på relevante aktiviteter og prosjekter er det valgt å se på noen høgskoler:
Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Bodø. Flere høgskoler jobber nå med utforming av
avtaler mellom institusjon og ansatt for hvordan opphavsrettslig materiale kan brukes i
en digital sammenheng. Det ser ut til at dette arbeidet primært skjer institusjonsvis. Det
er gjort begrensede Internettsøk for å finne fram til relevant informasjon. Her kan det
med fordel gjøres et grundigere arbeid.
Høgskolen i Oslo
På HiOs Læringssenter sine sider, ligger en del informasjon om lovverk knyttet til
opphavsrett. Dette Læringssenteret tilbyr tjenester og utstyr som bibliotek‐, IT‐ og AVtjenester,
ulike veilednings‐ og undervisningstilbud og relevante og kvalitetssikrede
kunnskaps‐ og læringsressurser. Det ser ikke ut til å være veiledningstjeneste knyttet til
opphavsrettslige spørsmål utover en oversikt over nyttige lenker som er gjengitt
nedenfor:
• Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
• ABM‐utvikling 8 ‐ opphavsrett
• Opphavsrett i bibliotek
• Clara ‐ Informasjonssentral for opphavsrett og klarering
7 UVETT er UiTs kompetanse‐ og ressurssenter innen organisering og tilrettelegging av fleksible
studier og etter‐ og videreutdanning − og som også har spesielt ansvar for IKT i utdanningen,
8 ABM‐utvikling: Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
13

Høgskolen i Bodø
Høgskolen i Bodø samarbeider med høgskolene i Vasa (Finland)og Umeå (Sverige)i det
nystartede prosjektet Nordic knowledge web (NKW). Prosjektet skal skape en nettbasert
arena med brukerrettede onlinetjenester som kan være effektive kanaler for
kunnskapsdeling mellom de involverte UH‐institusjonene og andre miljøer − både
offentlige organisasjoner og bedrifter. Målet er formulert slik på nettsiden:
Målsättningen är att skapa, marknadsföra och driva ett webbaserat center
innehållande föreläsningar, disputationer, debatter och praktiska tillämpningar
samt därtill hörande pedagogiskt kringmaterial.
Målgruppen er forskere og undervisere, men også organisasjoner utenfor institusjonene.
For de involverte UH‐miljøene skal nettstedet både markedsføre og formidle ulike
digitale læringsressurser. Det legges opp til at en del av det digitale materiale skal være
åpent og gratis for allmennheten, mens det også vil være innhold med begrenset tilgang.
Det diskuteres ulike forretningsmodeller for deling. Opphavsrettslige spørsmål står også
på dagsorden i tiden fremover. Prosjektet vil i tiden framover ha fokus på opphavsrett og
på utvikling av en database for lagring av DLR, i følge den norske prosjektkoordinator
Tom‐Erik Holteng ved HiBo.
14

4. Noen andre relevante nasjonale initiativ
4.1 Innledning
Det er to initiativ som her belyses: For det første omtales Fornyings‐ og
administrasjonsdepartementets nye nettsted Delte meninger, som blant annet har
hatt en mediert dialog med relevans for dette oppdraget. Her har Gisle Hannemyr fra
UiO vært en av redaktørene for nettdebatten. Han er også invitert som en av
hovedinnlederne på ”Med rett til å dele”. For det andre omtales UNINETTs
programsatsing eCampus fordi den har til hensikt å etablere en infrastruktur og en
informasjonsarkitektur som blant annet skal sikre lagring og lett gjenfinning av for
eksempel digitale læringsressurser. eCampus‐programmet er interessant og relevant
for deling av digitalt innhold. Så langt ser det ut til de juridiske problemstillingene
ikke er adressert i særlig grad.
4.2 FADs nye initiativ om den sosiale delingskulturen − DELTE MENINGER
Dette er både en bok og et nettsted. Utgangspunktet til Fornyingsminister Heidi Grande
Røys er hvordan den sosiale delingskulturen i nettsamfunn kan påvirke demokratiet vårt.
Det er i løpet av våren 2009 gjennomført flere medierte dialoger, blant annet gjennom
forumet ”Åpen, fri og tilgjengelig”, hvor Gisle Hannemyr og Eirik Solheim (sistenevnte er
leder av NRK BETA) har vært redaktører for debatten. Les mer om utgangspunktet for
Delte meningen her.
Hannemyr har her et innlegg kalt ”Ti forslag til fornyelse” for å utvikle den digitale
allmenning, som han sier. Hans forslag har relevans for jus og deling av digitalt innhold –
også i UH‐sektoren. Rettsviter Olav Torvund (UiO) og flere andre har også interessante
svar og innlegg. Det er også verdt å merke seg at debatten i liten grad berører digitalt
innhold som produseres, remixes eller gjenbrukes i høyere utdanning. Nedenfor
gjengis noen av de ti punktene i kortversjon, se særlig på det siste punktet ”Frigjør
offentlig kunnskap og kultur”:
• Avklar adgangen til å lenke materialet på Internett. Opphavsrettslig status til
hyperlenker er ikke avklart. Hannemyr foreslår at det skal være lov å lenke, men
at rettighetshavere må kunne reservere seg.
• Gi anerkjennelse til metadata som en førsteklasses og tilfredsstillende måte å
regulere rettigheter.
• Avklar opphavsrettslig status for fribrukslisenser som Creative Commons og
Gnu. Han kaller disse lisensene i en annen artikkel for ”Med lov til å dele”, jf.
tittelen på høsten konferanse ”Med rett til å dele”. Hannemyr mener det må gis
anerkjennelse til at brudd på bruk av slike lisenser har konsekvenser, for
eksempel i form av erstatningskrav.
15

• Øremerk midler til utvikling av digitale metadata til den semantiske
verdensveven for å øke kvaliteten på digitalt innhold. Dette handler om
klassifisering for å kunne gjenfinne og dele, og her er bibliotekene viktige aktører
‐ etter hvert også brukerne.
• Frigjør offentlig kunnskap og kultur. Når det offentlige finansierer kunnskap
og kultur, er det viktig at den forblir fri. Det er en politisk oppgave å tilrettelegge
bedre for en slik delingskultur. Han trekker blant annet fram Meteorologisk
institutt ved UiO som har gjort sine værdata fritt tilgjengelige og som dermed
åpner for kommersielle interesser, mens Ibsen‐prosjektet også ved UiO har en
eksklusiv avtale med kun ett forlag (Aschehoug). Hannemyr mener at
fullfinansierte offentlig innhold ikke skal knyttes til slike eksklusive kommersielle
avtaler. Han stiller seg positiv til flere kommersielle samarbeidsavtaler om
digitalt innhold finansiert av det offentlige.
4.3. UNINETTs eCampus‐program
I denne nye satsingen til UNINETT er fokuset å utvikle en infrastruktur som kan
organisere og forvalte den økende digitale aktiviteten også i høyere utdanning og
forskning. Det produseres mye dokumentasjon, forskning og læringsressurser som for
eksempel trenger sikker lagring og lett gjenfinning. Det synes ikke hensiktsmessig at
hver institusjon skal håndtere en slik infrastruktur på egen hånd. I tillegg til å lese
programforslaget om eCampus – en moderne infrastruktur for forskning, undervisning
og formidling, kan det vises til Uninetts leder Petter Kongshaug sin eksterne
presentasjon av satsingen per 12.05.09,
http://forskningsnett.uninett.no/publikasjoner/foredrag/.
Programmet legger opp til å etablere en 5‐årig satsing på infrastruktur og
informasjonsarkitektur som skal åpne tilgangen til alt relevant lærestoff, sikre lagring av
dette og styrke kvaliteten på læremidlene som benyttes. I tillegg skal det tilrettelegges
for en infrastruktur for UH‐institusjonene med videokonferanseutstyr, nettbaserte
læremidler og undervisningsopplegg, nettløsninger og gjenbruk av læringsressurser.
Selve det faglige innholdet er hver enkelt institusjons ansvar. Som tittelen indikerer
rettes eCampus både mot forskning og undervisning. Infrastrukturen som skal bygges
opp skal bidra til å skape åpenhet, samarbeid og delingskultur. Dette skal øke
samarbeidet om både forskning og undervisning både internasjonalt og nasjonalt, på
tvers av UH‐miljøer. Hensikten er også å effektivisere undervisningen og frigjøre tid til
forskning, herunder redusere kostnader, for eksempel knyttet til lagringssiden. I tillegg
til å finansiere pilotprosjekter skal eCampus også drive med betydelig tjenesteutvikling
knyttet til opplæring, etterutdanning og informasjon. Det skal blant annet legges vekt på
utvikling av avtaleformularer og arbeidsavtaler. UNINETT er avhengig av tett samarbeid
med og forankring hos UH‐miljøene og søker nå nasjonal finansiering fra
Kunnskapsdepratementet på 70 MNOK over 5 år, med tanke på oppstart primo januar
2010.
16

eCampus‐rapporten beskriver også akademiske nettsteder som blant annet er basert
på avtaler om fri bruk, frihet til å redigere og sette sammen læringsressurser fra mange
leverandører. Her refereres opphavsperson. Eksempler på dette er nettstedet MERLOT‐
Multimedia Educational Resource for Learning and Online Teaching, med et bredt
spekter av fagfellevurderte DLR knyttet til mange fagområder. Her finnes også ulike
communities/grupper. Se nærmere info på http://www.merlot.org/merlot/index.htm.
Per i dag har MERLOT ingen norske UH‐institusjoner som medlem, men det antas å
være individuelle norske medlemmer.
Figur 4: eCampus‐rapporten
17

5. Om JISC Legal Information Service (JISC Legal)
5.1 Hva er og hvem er JISC Legal
JISC Legal inngår som en del av den britiske organisasjonen JISC (Joint Information
Systems Committee) og er et offentlig finansiert organ 9 som skal bistå høyere utdanning
og forskning med innovativ bruk av IKT. De tilbyr sine tjenester til alle UH‐institusjoner
(further and higher education in UK).
JISC's mission is to provide world‐class leadership in the innovative use of
Information and Communications Technology to support education and
research
Kilde: http://www.jisc.ac.uk/aboutus/strategy.aspx
JISC administrerer og finansierer mer enn 200 prosjekter innenfor 16 programmer, og
tilbyr 49 ulike tjenester som inkluderer eksperthjelp, rådgivning og veiledning rettet mot
UH‐sektoren i Storbritannia. Dette sier noe om en svært mangfoldig virksomhet. For en
oversikt over mangfoldet av aktuelle tema som JISC håndterer, se
http://www.jisc.ac.uk/whatwedo.aspx. Som det her fremgår har JISC er de rundt 35
temaene nøye beskrevet med hensyn til hva som er utfordringene og hvordan JISC
bidrar med støtte, råd og veiledning. På denne listen finner man tema som DLR,
legale og etiske tema, institusjonell IKT‐politikk, digitale repositorier, prosjektstøtte,
plagiatkontroll, interoperabilitet og standarder osv. Som et eksempel kan nevnes at de
har etablert nettstedet PlagiarismAdvice.org som markedsfører god praksis og gir råd om
antiplagiatvirksomhet.
JISC Legal må ses som en del av JISC‐komplekset som har svært mange ressurser å dra
nytte av. De sier selv at oppgavene er å bistå høyere utdanning ift. den digitale
utviklingen og Internetts hurtige utvikling, og at dette også har konsekvenser på det
etiske og juridiske området:
JISC Legal encourages staff to be proactive with regard to the often‐complex legal issues from
an early/planning stage of any new or existing initiative or project.
Kilde: http://www.jisc.ac.uk/whatwedo/topics/legalethical.aspx
5.2 Organisering og finansiering av JISC Legal
JISC Legal tilbyr gratis informasjonstjenester om juridiske problemstillinger og mulige
løsninger. Tjenestespekteret utdypes nedenfor. Det er University of Strachclyde,
Department of Learning Services, http://www.strath.ac.uk/learningservices/law/, som er
vertskap for JISC Legal. Lederen er Ralph Weedon, som i følge websidene har vært
9 JISC Legal finansieres av en rekke aktører, nasjonale og regionale.
18

engasjert i opphavsrettslige spørsmål i mange år. Han er såkalt ”samsvarsoffiser”
(Compliance officer) på University of Strachclyde, dvs. den som sørger for at det er
samsvar mellom lover, regler og universitetets praksis. JISC Legal har åtte medarbeidere,
hvorav flere har juridisk kompetanse. I tillegg har de partnerskap og samarbeid med en
rekke organisasjoner og andre institusjoner i høyere utdanning, advokatfirma,
vitenskapelig ansatte og studenter.
5.3 JISC Legals hovedmål
o Å spre informasjon om og øke bevisstheten om juridiske tema ved bruk av IKT,
spesielt med hensyn til:
• Data sikkerhet
• IPR
• Menneskerettigheter
• Informasjonsfrihet
• Universelle løsninger
• e‐sikkerhet (”overvåkning” og kryptering)
• Internetttkriminalitet
o Følge med i relevante rettsaker og lovutvikling innen Storbritannia og vurdere
mulige konsekvenser for høyere utdanning.
o Koordinere og etablere kontakter med institusjoner og organisasjoner i høyere
utdanning samt være oppdatert om relevante prosjekter og studier på feltet.
5.4 Hovedfokus og tjenester
Hovedfokus er knyttet til hovedmålet og handler om å bidra til at høyere utdanning får
mer bevissthet, kunnskap og konkrete grep om juridiske tema og risiki slik at dette ikke
blir barrierer for IKT‐bruk i undervisning og forskning. De gir ikke konkrete
profesjonelle juridiske råd i enkeltsaker (de sier de ikke er advokater), men viser hvilke
juridiske dilemma som er vanlige. De gir mulige tilnærminger til løsninger og kan
formidle videre til spesialistkompetanse. Tjenestene rettes mot både IT‐personell, IKTpedagoger
og IT‐støttetjenesteansvarlige, bibliotekansatte, lærere og forskere i høyere
utdanning. De er opptatt av å stimulere ansatte i høyere utdanning til å være pro aktive
med hensyn til juridiske problemstillinger når de ønsker å utvikle, dele eller gjenbruke
digitalt innhold.
Nedenfor gis en print screen av JISC Legals hjemmeside og førstesideoppslaget. Sidene
fremstår som meget oppdaterte med relevant stoff om de ulike tjenestene som tilbys,
også tilgjengelig som RSS–feed i tillegg til månedlige nyhetsbrev. Etter min mening er
dette nettstedet meget brukervennlig uten at jeg har sett tester som bekrefter eller
19

avkrefter dette. De legger stor vekt på tilbakemeldinger fra brukerne for å være mest
mulig treffsikre i sine tjenester. Spørretjenesten som de tilbyr er et ledd i dette arbeidet 10 .
Figur 5: JISC Legals webside, http://www.jisclegal.ac.uk/index.html
• Alle tjenestene er enkelt tilgjengelige via nettsiden. Man kan relativt lett
få oversikt over hva JISC Legal tilbyr, og hvordan.
• De har en oppdatert, brukerrettet og serviceorientert nettside.
• De utvikler et kunnskapsgrunnlag gjennom FoU og utredninger – de har
en rekke publikasjoner og foredrag som er lagt ut på nettsiden.
• De betjener en spørretjeneste (”enquiry service”) vha. både e‐post, fax,
telefon og post. Svar skal gis innen 3 arbeidsdager. Spørsmål sendes digitalt via et
enkelt skjema.
• De håndterer diskusjonsfora.
• De arrangerer ulike digitale og fysiske møteplasser: workshops – nasjonalt
og regionalt, gjerne i samarbeid med advokatfirma.
• De tilbyr webcasts på ulike aktuelle tema – for eksempel Copyrightproblematikk,
Web 2.0 og juridiske aspekter, Web 2.0 verktøykasser. Webcastene
kan lastes ned av alle.
• De har en ”Law watch”‐tjeneste hvor de følger med på aktuelle juridiske
saker/cases.
10 Jeg har etterspurt om det foreligger noen evaluering av JISC Legal mht. brukernes tilfredshet, og
jeg har også etterlyst hvordan samarbeidet eller partnerskapet mellom ulike UH‐institusjoner er
organisert/formalisert. Så langt har jeg ikke fått svar.
20

• De samarbeider med en rekke relevante institusjoner og organisasjoner
innen høyere utdanning – blant annet gjennom mange arrangementer og
nettverk.
Det anbefales at programkomitéen for konferansen i Tromsø knytter til seg
foredragsholdere fra JISC, JISC Legal eller fra Web2rights‐prosjektet.
Som det framgår har JISC Legal en betydelig publikasjonsliste med utredinger og
rapporter på svært mange området knyttet til IKT og digital utvikling i utdanningen.
Rapporten Higher education in a Web 2.0 World (mars 2009) er utarbeidet av JISC i
samarbeid med britiske HEA (Higher Education Academy). En bredt sammensatt gruppe
med mange UH‐institusjoner har undersøkt unge lærendes daglige bruk av Web 2.0‐
verktøy og relatert dette til hvilke forventninger disse har til høyere utdanning.
Målgruppen er dagens elever og kommende studenter, født på 90‐tallet og senere.
Utgangspunktet er at Web 2.0 har et potensial for læring innenfor høyere utdanning som
ikke utnyttes godt nok. Blandingen av sosiale nettsamfunn og sosial læring er ikke
innlysende for ungdommen. De konkluderer med at bruken av ulike Web 2.0‐verktøy er
økende på ulike fagområder og institusjoner, men de fleste brukerne er konsumenter og
ikke produsenter av innhold. Den digitale kompetansen er variabel og bruken er ikke
systematisk. Drivkraften for endring synes i hovedsak å være bottom up‐drevet av
studenter og/eller IKT‐entusiastiske lærere, og ikke ut i fra en institusjonell policy på
området. Mange britiske UH‐institusjoner er i ferd med å utvikle en egendefinert Web
2.0‐politikk, og mange yter rådgivning og veiledning på området til studenter og
lærere/forskere. JISC Legal tilbyr også slik Web 2.0‐service, gjennom Web2rights (se
nedenfor). Det synes å være mange tilnærminger og ikke én felles mal som brukes.
Rapporten ser på mange drivkrefter for dem digitale utviklingen innenfor høyere
utdanning, og en av de mest sentrale sies å være veksten av fritt tilgjengelige DLR (jf.
OER) og fremveksten av nettuniversiteter.
Rapporten trekker blant annet frem fire anbefalinger til UH‐institusjonene, hvorav det å ha
en infrastruktur med ulike støttetjenester som rådgivning og veiledning på juridiske områder,
særlig for de ansatte på UH‐institusjonene, anses som meget viktig. Her trekkes JISC Legal
fram som den nasjonalt ansvarlige institusjonen, men like mye JISC sine regionale sentra som
gir råd lokalt. JISC og HEA sitt ansvar for å arrangere forum og arenaer for kunnskapsdeling
og vise gode eksempler på Web 2.0‐bruk, er også viktige oppgaver.
5.5 Web2rights.org.uk
Et nærliggende og relevant prosjekt som har fokusert spesielt på Intellectual Property
Rights (IPR), juridisk problematikk og Web 2.0, materialiserer seg i JISC‐prosjektet Web
2.0 rights. Her samarbeider JISC og JISC Legal tett. Både jurister, læringsteknologer,
pedagoger og konsulenter har utviklet en verktøykasse med konkrete praktisk råd til
høyere utdanningsinstitusjoner og enkeltpersoner. Verktøyene er både flytdiagrammer,
diagostiseringsredskap, faktaark, maler for lisensavtaler, oversikter over ”ofte stilte
spørsmål” , sjekklister og cases. Som det fremgår av listen nedenfor er også dette
initiativet en nyttig inngang til den norske debatten på området:
21

• Do rights exist in a virtual world and, if so, who owns them
• Who owns the rights in works that are a result of collective collaboration
• What happens if you can’t find the rights holders
• What are the legal risks associated with Web 2.0 engagement
• How can risks associated with content reuse be sensibly managed.
22

6. Om noen relevante svenske initiativ
6.1 Om nettstedet: ”Den Legala handboken” (2002‐2009)
Margareta Hellström 11 , IKT‐pedagog ved den Kungliga Tekniske Högskolan (KTH),
hevder at det for tiden ikke er en nasjonal politikk eller et nasjonalt grep i Sverige på
hvordan de juridiske problemstillingene skal håndteres ift. DLR‐utviklingen. Hun mener
imidlertid at behovet for å fokusere på dette gjelder for de fleste i UH‐institusjonene i
Sverige, særlig i lys av fremveksten av ulike Web 2.o‐verktøy. Hellström var prosjektleder
for det mangeårige prosjektet ”Den Legala handboken” innenfor Nätuniversitet NSHU.
Status er at Nätuniversitetet NSHU ble nedlagt 1.1.09, likeså nettstedet. ”Den Legala
handboken” var et meget populært nettsted som besvarte lærernes IKT‐ juridiske
spørsmål − og spesielt om opphavsretten. Behovet for kunnskap om Intellectual Property
Rights (IPR) og personvern øker sterkt blant både fagansatte og studenter som følge av
økt Internettbruk. Hellström og flere andre fra svenske UH‐miljøene hevder at det er
behov for et nytt grep. Juristene ved de ulike UH‐miljøene kan sjelden besvare juridiske
spørsmål raskt og godt nok på området IKT og jus. ”Den Legala handboken” hadde en
meget stor aktivitet på sitt diskusjonsforum. Det planlegges nå at KTH sammen med
flere andre høgskoler skal videreutvikle og revitalisere den ”Den Legala handboken”
innenfor prosjektet ”IT i lärarutbildingen” ved KK‐stiftelsen. De ser for seg at dette skal
være en spørretjeneste – en ”frågelåda/virtuell debatt för lärare och studenter, som är
intresserade/har behov att veta mer om juridiken i Internetåldern”. Hellström tipser om at
Stockholms universitet gir kurs i jus og e‐læring for jurister og høyskolepersonell, se
”Fakultetskurser”, http://www.fakultetskurser.a.se/show.aspid=11022 . Ansatte som
jobber med disse kursene kan være aktuelle å kontakte; Professor Cecilia Magnusson
Sjöberg og dr.jur. Sanna Wolk ved Stockholms universitet 12 .
6.2 Om Learningnet.se
Nettstedet LearningNet.se var også tidligere et prosjekt innenfor Nätuniversitetet NSHU,
og som nå opprettholdes og videreutvikles av en gruppe entusiaster ved en rekke UHmiljøer;
Blekinge Tekniska högskola (BTH), Uppsala Universitet og Högskolan i Kalmar.
De skriver mye om DLR og blant annet juridiske problemstillinger, men drifter ikke egne
repositorier. Når det gjelder lagring, viser de til to nettsteder: www.digiref.se og
www.larobjekt.se som begge bygger på frivillighet og Creative Commons lisenser. Lasse
Bourelius fra BTH er en av disse entusiastene og viser til at flere UH‐institusjoner
sammen med Högskoleverket, nylig har etablert en OER‐gruppe 13 (Open Educational
11 Hellström ønsker dialog med ekspertgruppen ila høsten. Hun er en ressurs som bør konsulteres,
for eksempel knyttet til sesjonen for høyere utdanning på Med rett til å dele‐konferansen.
12 Disse er ikke kontaktet så langt.
13 Jeg har vært i kontakt med Lasse Bourelius og Yngve Wallin for å få mer innsikt i mandatet til
denne OER‐gruppen. Så langt har det ikke lykkes meg å få tak i denne informasjonen.
23

Resources 14 ) som skal jobbe med opphavsrettslige spørsmål knyttet til både lærere
og studenter i høyere utdanning. Denne gruppen ledes av prosjektleder Yngve Wallin
i prosjektet IT i lärarutbildingen ved KK‐stiftelsen. Det kan være interessant å få
medlemmer i denne gruppen til å delta og bidra på konferansen i oktober. Bourelius
viser til tre artikler på Learningnet.se som er av interesse for dette oppdraget og
ekspertgruppens arbeid:
• YouTube – eller inte YouTube Förarsätet eller baksätet
http://webnews.textalk.com/se/article.phpid=373196
• Legala handbokens fortsättning Web2rights!
http://webnews.textalk.com/se/article.phpid=359969
• Får man använda diagram och bilder i tentamina
http://webnews.textalk.com/se/article.phpid=379636
6.3 Repositoriet Digiref.se – et nasjonalt svensk nettsted for fri deling av
digitale læringsressurser
Digiref.se 15 er et svensk initiativ som fokuserer på deling av åpne digitale
læringsressurser med målgrupper i hele utdanningssektoren. Det er et relativt nystartet
initiativ (mars 2008) og fungerer som et nasjonalt nettsted og repositorium hvor alle fritt
kan publisere og laste ned digitale læringsressurser, inkludert hele
undervisningsopplegg. I følge lederen Mats Brenner ved Högskolan i Gävle, er nettstedet
initiert av regionale aktører som et samarbeid mellom høgskole, skole og AMBsektoren(jf.
CUL i Hudiksvall (Centrum för utveckling och lärande), Högskolan i Gävle
(Högskolebiblioteket) og Länsmuseet och Bibliotek Gävleborg). Det finnes en redaksjon
som godkjenner det som gjøres tilgjengelig. De retter seg mot både grunnopplæring og
høyere utdanning, men i følge initiativtaker og leder Mats Brenner er de innenfor høyere
utdanning spesielt opptatt av lærerutdanningen, både lærerutdannerne og studentene.
Når det gjelder juridiske forhold og opphavsrett, brukes lisensregimet Creative
Commons for enkelt å avklare opphavsrettslige sider ved de ressursene som gjøres
tilgjengelige og for å klargjøre hvordan man kan bruke ressursene.
14 For definisjon av OER, se for eksempel Wikipedias omtale av OER‐begrepet:
http://en.wikipedia.org/wiki/Open_educational_resources
15 Nærmere informasjon om digiref.se kan man få via nettsiden, men også i en kortfattet brosjyre:
http://www2.hig.se/pdf/lc/Digiref_A5folder.pdf
24

7. Om noen relevante danske initiativ
7.1 Tjenesten ”Elæring og jura” til det danske Forskningsnettet
Det danske Forskningsnettet, en lignende organisasjon som Uninett i Norge, tilbyr en
nettside og tjeneste kalt elæring og jura, som har en rekke praktiske råd og konkrete
veiledninger knyttet til undervisernes plikter og retter når de utarbeider, bruker og
gjenbruker digitalt innhold i undervisningen. Tjenesten startet opp i november 2008 og
fremstår som meget brukerorientert. Det undersøkes jevnlig hvilke behov brukerne har.
Det oppgis 16 at ca. 100 000 brukere er registrert siden oppstarten, noe som per i dag
tilsvarer de mest besøkte sidene på forskningsnettet.dk.
Essensen i tilbudet, i regi av Forskningsnettet, men i tett samarbeid med UBVA,
Udvalget for beskyttelse av Vitenskabeligt arbejde, er følgende:
”Undervisere skal respektere andres rettigheder, og andre skal respektere
underviseres rettigheder. Det er budskabet på e‐læring og jura”
Figur 6: elæring og juras webside, http://www.fsknet.dk/da/jura
Tjenesten er konkret med korte tekster/veiledninger og mange filmsnutter som
illustrerer hva loven sier på ulike områder: elæring og tekster, ‐ og film, ‐og bilder, ‐ og
musikk, bruk av linker, bruk av eget materiale og webcast av forelesninger. Siden har
16 Jf. Prosjektleder Helle Mellgaard, Uni‐C.
25

også en jurablogg med konkrete spørsmål som besvares raskt. Tjenesten er organisert
med en prosjektleder, en webredaktør og en såkalt ”følgegruppe”, dvs. en
referansegruppe med medlemmer på tvers av ulike universiteter. Medlemmene møtes
flere ganger årlig for å drøfte status, form og innhold i tjenesten. Det arrangeres også
work shops på ulike universiteter om aktuelle juridiske spørsmål. Prosjektleder Helle
Mellgaard sier følgende om elæring og juras mål:
”Vores mål er, at nå brugeren med information på flere niveauer – den letteste er animationen,
der måske kan skabe awareness om problemstillingerne! Samtidig skal websitet heller ikke være
en løftet pegefinger, men hellere anvise, hvad man må. Og gerne med et strejf af humor!”
Det kan her nevnes at Forskningsnettet også samarbeider med en rekke andre aktører
som Danmarks radio, Statsbiblioteket og DEFF‐ Danmarks elektroniske fag‐ og
forskningsbibliotek for å tilgjengeliggjøre videoer av forelesninger. Her benyttes
edumedia.dk, en onlineløsning som distribuerer medieinnhold, primært video, rettet mot
både undervisning, forskning og formidling. Her er det personen som legger ut innhold på
edumedias sider som selv bestemmer hvilken adgang andre kan ha til materialet.
26

Oversikt over nettsteder det refereres til i notatet:
Forord:
Ekspertgruppen for deling av digitale læringsressurser (DLR) i høyere utdanning:
http://norgesuniversitetet.no/ikt/deling
Om SANU: https://bak.utdanning.no/wiki/SANU
Kapittel 1:
Clara: http://www.clara.no/
H. Benan, UiO/USIT: Problemnotat om rådgivnings‐ og støttetjenester
https://bak.utdanning.no/wiki/images/e/e2/Lareremiddel%29.pdf
Kapittel 2:
Senter for IKT i utdanningen:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2009/senter‐for‐ikt‐iutdanninga‐til‐tromso.htmlid=568089
Kapittel 3:
Innspill til UiOs nye langtidsplan: ”IT‐støtte til utdanningen”
http://www2.usit.uio.no/suf/utdanning/
Creative Commons: http://www.uia.no/no/div/prosjekt/ikt_i_undervisningons.no/ og
http://www.creativecommons.dk/om/
Open NTNU: http://www.ntnu.no/openntnu
HiA/IKT i undervisning i læreutdanningen:
http://www.uia.no/no/div/prosjekt/ikt_i_undervisning
UiS/Nettop: http://www.uis.no/om_uis/administrative_tenester/nettop_‐
_nettbaserte_tjenester/article8874‐3499.html
Podcastprosjektet (UiO, UiS og HiL):
http://www.usit.uio.no/prosjekter/podcast/mandat/
UiT/U‐VETT:
http://www2.uit.no/www/ansatte/organisasjon/hjemp_dimension_id=31422&p_d_i=‐
31494&p_d_c=&p_d_v=31422&p_d_i=‐
161&p_d_c=&p_d_v=31422&p_menu=42374&org_plassering=31422http://www.deltemen
inger.no/
Lov om opphavsrett til åndsverk: http://www.lovdata.no/all/nl‐19610512‐002.html
27

Opphavsrett i bibliotek: http://www.abm‐utvikling.no/bibliotek/lov‐ogrett/opphavsrett‐i‐bibliotek/opphavsrett‐i‐bibliotek.html
Nordic Knowledge on the Web : http://nordicknowledge.net/
Kapittel 4:
FAD/Delte meninger: http://www.deltemeninger.no/
Ti forslag til fornyelse v/ Gisle Hannemyr: http://deltemeninger.no/‐
/bulletin/show/296469_ti‐forslag‐til‐fornyelse
Uninett/eCampus:
http://forskningsnett.uninett.no/publikasjoner/ecampus%20hovedrapport.pdf
Merlot: http://www.merlot.org/merlot/index.htm
Kapittel 5:
JISC: http://www.jisc.ac.uk/
JISCs fagområder: http://www.jisc.ac.uk/whatwedo.aspx
JISC Legal: http://www.jisclegal.ac.uk/
University of Strachclyde, Department of Learning Services,
http://www.strath.ac.uk/learningservices/law/
JISC Legal for RSS feed: http://www.jisclegal.ac.uk/rss‐feed.xml,
JISC om plagiering http://plagiarismadvice.org/wp/index.php
Web2rights‐prosjektet: http://web2rights.org.uk/
Higher education in a Web 2.0 world/Rapport fra JISC og HEA:
http://www.jisc.ac.uk/media/documents/publications/heweb20rptv1.pdf
Kapittel 6:
KTH: http://www.kth.se/
KK‐stiftelsen/IT i lärarutbildingen:
http://www.kks.se/templates/ProgramPage.aspxid=7882.
Learningnet.se: http://webnews.textalk.com/se/view.phpid=1954
Repositoriene: www.digiref.se og www.larobjekt.se
Kapittel 7:
Det danske Forskningsnettet: http://www.fsknet.dk/da/omfsk
Forskningsnettet/elæring og jura: http://www.fsknet.dk/da/jura
Udvalget for beskyttelse av Vitenskabeligt arbejde : http://ubva.dk/1
edumedia.dk: http://www.fsknet.dk/da/edumedia
28