Pedagogisk bruk av digitale verktøy - Norgesuniversitetet

Et stykke på vei…
- om pedagogisk bruk av digitale
verktøy i høyere utdanning
Digital tilstand Oslo 18.okt 2011
Marit Aure, Dr. NORUT Tromsø
Et prosjekt av Marit Aure og Birgit Abelsen
for Norgesuniversitetet

Norut - et nasjonalt forskningskonsern i
Nord-Norge
• samarbeidende institutt i Tromsø, Alta og Narvik
• basert på faggrupper for teknologi og samfunn
• innovasjonsselskap: Norinnova
• Ansatte: 120
• Norut Tromsø – konsernfunksjon og forskning :
– Informasjons og kommunikasjonsteknologi
– Jordobservasjon
– Bioteknologi
– Samfunn: skole/utdanning, lokal og regional utvikling, næringsliv,
innovasjon, flytting, ikt i helsesektoren, internasjonal migrasjon,
arbeidskraft, rekruttering, stedsattraktivitet, kjønn, hverdagsliv

Bruk av digitale verktøy -
bilder, forventninger og ideer
• Samfunnsutvikling og styringsdokumenter
– Digitale verktøy skal brukes!
– pedagogisk bruk av IKT
• Henger U & H-sektoren etter
– Offentlighet, ulike aktører
– Granberg 2011
• Relativ stor ressursinnsats – men
relativ svak implementering og spredning
– Digital tilstand 2011
• Varierende, noen/mange bruker lite

Fagansattes (pedagogiske) bruk av digitale
verktøy
• relativt lite i undervisning, 42 % 3 timer eller mindre/uke
• Mer til undervisningsrelaterte oppgaver, veiledning og studentkontakt
enn de gjør i undervisning.
• mer bruk til forskning og faglig oppdatering, 7 av 10 > 10 timer/uke
• alle bruker Google el. til å søke informasjon ukentlig eller oftere
• og alle kommuniserer vha e-post daglig
• 3 av 4 bruker presentasjonsverktøy ukentlig eller oftere – typisk
legges dette ut på en læringsplattform
• Men LMS brukes mest til å formidle beskjeder til studenter, 78 %
ukentlig
tradisjonell men økende bruk – som forventet – for hvem

For vårt formål – bruken kunne og burde()
vært mer omfattende, variert, avansert, aktiv
og pedagogisk!
• Hvordan kommer vi dit
• Hvorfor er implementeringen kommet relativt kort
– Konservative lærere og professorer
– Konservative organisasjoner
• Egenskapsforklaringer som ikke inviterer til handling
– eller begrunnet skepsis
• Vår tilnærming:
Vi trenger å forstå hvorfor noen/mange ikke eller i
begrenset grad bruker digitale verktøy for læring

Vi spør:
Hvorfor bruker ikke flere fagansatte flere
digitale verktøy mer til læringsformål
I undersøkelsen har vi ikke spurt direkte
• men vi ønsker å forstå mekanismene som gjør at
bruken er lavere, mindre variert, smalere enn den
kunne vært
– Patterns for behaviour: Geertz – teori og data
Samtidig som:
• Vi er åpen for at det er viktige sider ved læring i høyere
utdanning som ikke støttes godt eller blir bedre eller mer
effektive av digitale teknologier – vi ønsker å ta skepsisen
på alvor…

Noen ganger er dette gode
læringsteknologier!

Technology Acceptance Models
• Forklare hvorfor folk tar /ikke tar i bruk ny
teknologi (Davies 1989, Bagozzi 2007, Scherers
2005)
– Teknologibruk som resultat av ”rasjonelle” valg
(fasinasjon!)
– Hvilke faktorer inngår
• utbytte, hvor lett å ta i bruk, opplevelse av terskler,
identitet, symbolske betydninger

Kritisk faktor:
• ”an individuals belief and perseptions of IT” Saadé og
Bahli (2005)
• Altså: tro på at bruk av IKT bidrar til at du gjør jobben din
bedre!
Problemstilling:
>>Er det slik at ulike vurderinger av teknologienes bidrag til
kvalitative forbedringer i høyere utdanning kan være med
å forklare hvorvidt fagansatte tar digitale verktøy i bruk

Kvalitet, læring og digitale verktøy
• Kriterier
• Kvalitet: målbart og kontrollerbart
– klokskap, modenhet, innsikt, refleksjon
– effektivisering, gjennomstrømming- og produksjon av
studiepoeng, karakternivå,
– ”employability”, tilpassing til arbeidslivet,
endringskompetanse
– verktøybruk
– eller resutat og verktøy for en nyliberal ideologi – new
public management
mer, bedre, for flere, for nye grupper, fortere…

Pedagogisk bruk av digitale verktøy
Fokus på det læringnære – dvs ikke informasjon- og
kommunikasjon ”i seg selv”, eller organisasjon og
administrasjon
En praksis - noe vi gjør…i samhandling som angår
• når
• hvor
• hvem
• hvordan og dermed også
• hva…. som læres!

Kunnskap om læringserfaringer og
kvalitet ved bruk av IKT
• finner lite dokumentasjon og få gode studier som viser
hvordan kvaliteten i læringen øker ved bruk av digitale
teknologier…
• …men det finnse studier som viser bedre karakterer
(Stricker et al 2011), økt gjennomstrømming, færre dropouts
og bedre karakterer (López-pères et al 2011)
• Mangler posisjonering i feltet, empirisk og teoretisk
• Presenterer ikke sammenlikningsgrunnlag
• Tar ikke høyde for ekstra ressursbruk
• Evalueringenes forbannelser….

Adopsjons og diffusjonsprosesser
• Adopsjon: Hvordan nye verktøy mottas og tas i bruk -
hvorav TAM sier noe mer spesifikt om hvordan dette
foregår
• Diffusjon: hvordan teknologibruk sprer seg i en
organisasjon (Rogers 1995)
– Innovatører ca 2-3 %
– tidlige brukere ca 14%
– tidlig majoritet ca 34%
– sein majoritet ca 34%
– og etternølere ca 16%
• Poeng her: disse tenker kanskje ulikt om forholdet
mellom digitale verktøy i undervisning og kvalitet

Hvilke muligheter ser du for å bruke digitale
verktøy/medier i utdanningstilbud Prosent.

Prosentandel blant fagansatte som mener følgende utsagn om
bruk av digitale verktøy/medier i forbindelse med undervisning
passer meget eller ganske godt.
Gjør det enklere å veilede studentene
57
Gjør undervisningen bedre
Er tidkrevende
Gjør det lettere å aktivisere studentene
46
48
50
Gjør det lettere å avdekke juks og plagiering
Skaper tettere kontakt mellom fagansatte og studenter
38
37
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Hva er de viktigste grunnene til at du bruker digitale
verktøy/medier i din undervisning Flere kryss er
mulig. Prosent.
Tilby studentene ekstra faglige ressurser
56
Mer variert undervisning
55
Oppfølging av studentene
47
Bruken er en del av studiets faglige innhold
Øke studentenes egenaktivitet
At det bidrar til økt læring for studentene
43
42
42
Det er tids‐/kostnadseffektivt
38
At det motiverer studentene
Krav fra institusjonen
Eksperimentere med nye undervisningsformer
Forventninger til studentene
33
30
29
26
Tilby studentene samarbeidsverktøy
La studentene gi respons på undervisningen
22
21
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Data viser
• Flest ser muligheter og begrunner mht
informasjon og kommunikasjon
• En todeling - digitale verktøy kan bidra til bedre
veiledning, flere ressurser for studentene, mer
studentaktivitet - som angår bedre kvalitet i
læring - ca halvparten
• Kommet til den sene majoritet – hva slags
gruppe er de
• Hvordan når en dem

TAM: du må tro for å bruke
• Saadé og Bahli (2005:317) sier ”the value of
online learning has become widely recognized
and accepted”
• Dette har ikke ubetinget støtte i dette
materialet
– Ikke generelt akseptert
– og ikke dokumentert

Våre funn
• Kan vi si at vi grovt sett har to grupper
Innovatører, overbevist uten dokumentasjon– true
belivers!
De vantro – kanskje opp mot halvparten er ikke
overbevist
– 6 timer tilforberedelse til forskningsbasert
undervisning – hva gir best læring

Implikasjoner - hva kan en gjøre
1. Kanskje de troende ikke er egnet til å
overbevise kolleger
2. Å trekke kolleger med i utviklingsprosjekter kan
være kontraproduktivt – ressurs - og
energikrevende å bryte ny mark!
3. Utvikle mer (kritisk) dokumentasjon – også
studier som avdekker når andre teknologier er
bedre
4. Økt kjennskap til dokumentasjon
5. Økt kunnskap, kompetanseheving ut fra behov!