Strategiplan 2011 - 2014 VEDTATT - SÃƒÂ¸r-TrÃƒÂ¸ndelag fylkeskommune

VEDTATT 

Strategiplan 2011 - 2014 

Med budsjett 2011 

gode ideér

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE 

FYLKESTINGETS MØTE 27. - 28. OKTOBER 2010 SAK 

89/2010 

Strategiplandokumentet slik det ble lagt fram for fylkestinget 27.- 28.10.2010 er oppdatert ved 

at følgende ”gule sider” er lagt inn: 

Foran i dokumentet: 

• Fylkestingets vedtak i tilknytning til strategiplanen FT 89/2010 

• Korrigert hovedtabell (jfr vedtak pkt 1) 

I tillegg er det lagt inn gule sider etter tallbudsjettene på sidene 7, 43, 44, 48, 102, og 194. Det 

er også lagt inn gule sider etter BMS-styringskort på s. 65 og talltabellene på s. 173, samt i 

vedlegg 1 bak i dokumentet med vedtatt hovedtabell. 

Når det gjelder tallbudsjettet medfører fylkestingets vedtak en økning i skatteinntektene på 15 

mill kr hvert år i planperioden. 

De økte inntektene går til styrking av opplæring med 10 mill kr hvert år i planperioden. 

Opplæring har også fått tilført kr 200.000 hvert år i planperioden mot en tilsvarende reduksjon 

i post 40 politiske organ (opplæringskommiteen). 

Samferdsel, Areal og Miljø styrkes med 5 mill kr hvert år i planperioden. 

FT sak 89/2010 Strategiplan 2011-2014 med budsjett 2011 

Vedtak: 

Som fylkesutvalgets innstilling med følgende endringer/tillegg/merknader: 

1. 

Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til Strategiplan 2011-2014, med budsjett 

2011 med følgende endringer/tillegg/merknader:. 

Forslaget består av : 

Drifts- og investeringsplan for 4-års perioden. 

Budsjett 2011 for lånefondet. 

Forslag til strategiplan for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og 

sekretariatstjenester for kontrollutvalget i vedlegg 6 i hoveddokumentet. 

Vedlegg i eget hefte som omfatter oversikt over enhetene med tallbudsjett 2011. 

2.

Fylkestinget vedtar budsjett 2011 på netto tjenestegruppe-nivå iflg budsjettskjema 1B. 

Tjenester Regnskap Revidert 

2009 2010 2011 2012 2013 2014 

40-41 Politisk styring og kontrollorganer 20 488 22 614 23 092 23 092 23 092 23 092 

42-48 Administrasjon og intern service 91 129 130 400 141 199 141 199 141 199 141 199 

50-59 Opplæring 1 349 127 1 379 768 1 439 360 1 439 360 1 439 360 1 439 360 

66 Tannhelse 96 212 98 069 103 010 103 010 103 010 103 010 

70-71 Nærings- og bostedsutvikling 1) 102 836 113 419 111 586 111 586 111 586 111 586 

7101 Utleie av lokaler og tomteområder -5 208 -8 000 -8 240 -8 240 -8 240 -8 240 

7102 Konsesjonskraft -16 098 -12 000 -10 000 -10 000 -10 000 -10 000 

72 Fylkesveger 103 870 272 700 306 281 306 281 306 381 306 381 

73 Kollektivtransport 380 703 508 404 556 289 546 273 429 873 428 873 

74-79 Kulturaktivitet 85 571 83 834 86 349 86 349 86 349 86 349 

F. Sum fordelt til drift 2 208 629 2 589 208 2 748 926 2 738 910 2 622 610 2 621 610 

1) minus 7101, 7102 og 7103 

2011 lønn-/pris fom 2011 

Ytterligere spesifisering av budsjett 2011 utføres av fylkesrådmannen i henhold til 

forskrift om årsbudsjett, § 9. De mål og intensjoner som ligger i strategiplandokumentet er 

førende for fylkeskommunens aktivitet. 

Fylkestinget vedtar budsjett 2011 for lånefondet. 

Fylkestinget vedtar følgende regel om delegasjon for 2011: 

-Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter 

ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtak. Fylkesrådmannen har 

omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdene som definert i budsjettskjema 1B når 

det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette 

kan godkjennes av fylkesutvalget. 

-Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 11 i strategiplanen) 

og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 

3. 

Skattøre for Sør-Trøndelag fylkeskommune gjeldende budsjetterminen 2011 fastsettes 

til den maksimumssatsen som vedtas av Stortinget. 

4. 

Fylkestinget vedtar følgende finansiering av investeringer:

5. 

Lån tas opp via lånefondet 

6. 

Fylkestinget vedtar at det gis adgang til å ta opp likviditetslån inntil 200 mill kr i 

budsjetterminen 2011 

KAPITTEL 2 ØKONOMISKE HOVEDTABELLER 

Budsjettskjema 1A og 1 B endres i henhold til vedlegg. 

KAPITTEL 3.5 ARBEIDSGIVERPOLITIKK 

Lønnspolitikk 

Likelønn er et viktig prinsipp for Sør-Trøndelag fylkeskommune, og det er viktig å ha gode 

rutiner som sikrer dette både i ansettelsespolitikken og ved lønnsfastsettelse. 

Det har i de senere år vært en trend at det har vært avsatt til dels store deler av de sentrale 

lønnsoppgjørene til lokal fordeling. Både ved fordelingen av disse midlene samt i stillinger 

med lokal lønnsdannelse, er det viktig å ha stor fokus på likelønn. 

Inkluderende arbeidsliv 

Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha stort fokus på sykefraværet i hele organisasjonen. 

Gjennom en god arbeidsgiverpolitikk og gode prosesser sammen med de ansatte skal 

fylkeskommunen redusere sykefraværet. 

I yrkesgrupper med særlig høyt fravær må det jobbes med tiltak, der det gjennom et 

samarbeid med den enkelte ansatte kan finne gode løsninger. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune vil gjennom sin arbeidsgiverpolitikk tilstrebe at befolkningens 

kulturelle og funksjonelle mangfold på en best mulig måte gjenspeiles i arbeidstakergruppa. 

Alle ansatte i Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha arbeidsavtale. 

5. POLITISK STYRING OG KONTROLL 

Post 40 politiske organ (opplæringskomiteen) reduseres med kr 200 000 og tilføres 

drifts-budsjettet til Opplæring og øremerkes samlinger for personalet ved skoler som 

er berørt i skolebruksplan 3. 

Opptrappingsplanen for Tilskudd til politiske partier videreføres i strategiplanen og 

trappes opp med 150.000 pr. år. Dette dekkes over post 40. 

7. OPPLÆRING 

Av økt ramme ( styrking av skolebudsjettene) til driftsbudsjettet for opplæring 

øremerkes Kr 20,5 millioner i strategiplanperioden til økt lærertetthet. Pengene 

fordeles slik: 

2011: kr 4,3 mill, 2012: kr 4,9 mill, 2013: kr 4,9 mill, 2014: kr 6,4 mill. 

De videregående skolene tilpasser de økte ressursene merket lærertetthet slik det best 

gagner den enkelte enhet, men det oppfordres til særskilt å se på yrkesfag og

praksisnær opplæring. Fylkesrådmannen rapporterer resultatet tilbake til 

opplæringskomiteen. 

Budsjettrammen for opplæring økes med kr. 10 millioner pr. år i strategiplanperioden i 

forhold til fylkesrådmannens forslag, øremerket kompetanseheving/tilrettelagt 

opplæring/spesialpedagogiske tiltak/praksisnær opplæring mv. og disponeres etter 

fylkesutvalgets nærmere vedtak. 

MERKNADER TIL KAPITTEL 7 OPPLÆRING: 

- Fylkestinget anser økt lærertetthet og oppfølging av kontaktlæreren som viktige 

verktøy i frafallsarbeidet. Fylkestinget ber fylkesrådmannen innarbeide 

kontaktlærernes situasjon i bestilt sak angående lærertetthet. Saken må inneholde 

kostnadsberegninger og samfunnsutfordringer knyttet til økt lærertetthet og fastsettelse 

av ulike normtall samt kartlegge timetallsressursen for kontaktlærere. Kostnader 

knyttet til økt timetallsressurs bes også utredes. 

- Regional utvikling s 91 i Strategiplanen: Kulepunktet - Være "lytteposter" for STFK 

ute i distriktene, erstattes med ”Være aktive regionale utviklingsaktører og 

kontaktpunkt som sammen med STFKs øvrige ressurser og partnerskap tilbyr 

etterspurt kompetanse” 

- Arbeidet mot seksualisert trakassering videreføres. Seksualisert trakassering er fortsatt 

en utfordring ved de videregående skolene i fylket og det er derfor viktig at arbeidet nå 

intensiveres. I forbindelse med elevløftet er det også viktig å fokusere på nettvett. 

Handlingsplanen må følges opp og brukes av skolene. 

Fylkestinget ber om å få seg forelagt en statusrapport over det arbeidet som er gjort i 

tråd med handlingsplanen på skolene, til fylkestinget i desember 2011. 

- I arbeidet med skolebruksplan 3 og reduksjonen av fremtidige FDV-kostnader må 

fokuset i en overgangsperiode holdes på å få eksisterende arbeidskraft til å stå lenger i 

arbeid fremfor innleie av arbeidskraft. Kartlegging av eventuell periodevis 

overtallighet og underbemanning må settes i gang. 

- Fylkestinget mener bruken av nærskoleprinsippet fremfor karakterbasert opptak er en 

riktig samfunnsbasert måte å ta inn elever i videregående skole på. Nærskoleprinsippet 

garanterer alle elever plass på sin nærskole slik at de slipper å måtte flytte langt unna 

sitt familiære og sosiale nettverk for å få utdanning. Spesielt i et frafallsperspektiv er 

nærskoleprinsippet grunnleggende for å få redusert frafallet og sikre en bedre 

gjennomføring. Nærskoleprinsippet sørger for tettere kontakt mellom ungdomsskole 

og videregående og ikke minst at alle elever får fortsette å bo hjemme. For å gjøre 

nærskoleprinsippet best mulig som verktøy ber Fylkestinget fylkesrådmannen legge 

frem en evaluering av nærskoleprinsippet i løpet av 2011. Fylkestinget ber også 

fylkesrådmannen sende ut et rundskriv til alle rådgivere i ungdomsskolen som 

forklarer intensjonen og hensikten med nærskoleprinsippet.

- Førerkortopplæring startes opp som prøveprosjekt ved noen av våre videregående 

skoler for skoleåret 2011/2012. Det forutsettes fremmet egen sak om dette. 

- Sør-Trøndelag Fylkeskommune må styrke samarbeidet med kommunene på de 

ansvarsområdene de har i forhold til bedre gjennomføring i videregående opplæring 

- Fylkesrådmannen bes utrede kostnader og erfaringer med sommerskole basert på 

andre fylkers ulike modeller og erfaringer. 

- En oversikt over arbeidsmaskiner og ulike læringsarenaer bes kartlagt ytterligere og 

legges frem for politisk behandling, jmf vedtak i sak 81/2010 Utfordringsdokumentet. 

- Fylkestinget ber fylkesrådmannen forelegge FT sak angående opplæringen for 

minoritetsspråklige. Fylkestingets Integreringsutvalg bes tiltre komiteen når denne 

saken behandles. 

- Fylkeskommunen fikk fra 2010 et utvidet ansvar for folkehelse. Innenfor opplæring er 

det viktig at fokuset på folkehelse holdes høyt og integreres i større grad i gymfaget. 

Det er en utfordring at stadig flere elever ikke deltar i gymnastikk og dermed ikke får 

karakter i faget. Fylkesrådmannen bes holde fokus på betydningen av gymfaget, dette 

også i et folkehelseperspektiv . 

- Fylkestinget støtter Fylkesrådmannens ønske om å lage en oversikt som sammenstiller 

vedlikeholdsetterslep og investeringsbehov på skoler som ikke er omfattet av 

Skolebruksplan 3. 

- Fylkestinget vedtar følgende måltall og nedre grense for mobbing: Mål settes til 1,00 

og nedre grense til 1,00 

- Når det gjelder 30-timers kurset allmennfaglig påbygning skal dette reduseres og 20- 

timers kurset økes. Lærlinger med fullført fagbrev gis garanti om opptak. 

- Hver av de sammenslåtte videregående skolene fra Skolebruksplan 3; henholdsvis 

Charlottenlund VGS, Thora Storm VGS og Strinda VGS med sine avdelinger får felles 

økonomi fra 2011. 

- Sør-Trøndelag fylkeskommune skal i 2011 utarbeide en strategi for å oppnå økt 

deltakelse og gjennomføringsgrad i samiske fag. 

8 KULTUR, IDRETT OG TANNHELSE 

Under 8.2.4. Arkiv, bibliotek, museum (ABM) 

Merknader: 

Side 130 2. kulepunkt endres til: 

• Fylkeskommunen vil svare sin del av økning i driftstilskudd forutsatt at 

Rørosmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, og DS Hansteen er en integrert 

del av MIST innen 1. tertial 2011.

9 NÆRING OG NYSKAPING 

Merknader: 

• Fylkestinget tar ikke gjennom vedtak av strategiplan stilling til bruken av regionale 

utviklingsmidler. Det forutsettes fremmet egen sak for Nærings- og 

nyskapingskomiteen i ekstraordinært komitemøte i januar 2011. Fylkestinget delegerer 

til fylkesutvalget å fatte påfølgende endelig vedtak i saken. 

• I tråd med KRDs krav om at de statlige utviklingsmidlene skal være rentebærende og 

at rentene skal tillegges midlene til disposisjon, tilføres ”Regionale utviklingsmidler” 

posten ”Renter statlige overf. KRD”. 

• I styringskortet for Regional Utvikling, under rubrikken ”Regional utvikling, Ta rollen 

som regional utviklingsaktør gjennom samspill og nettverk” legges det til to nye 

måleparametre: 

- Næringslivets tilfredshet med STFK som utviklingsaktør 

- FoU-institusjonenes tilfredshet med STFK som utviklingsaktør 

• Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha en aktiv rolle i utviklingsarbeidet for 

Trondheimsregionen. Fylkestinget viser til vedtak i FT-sak 97/2009 ”Utviklingsplan 

og videre arbeid” og FT-sak 100/2009 ”Regionale utviklingsmidler – fordeling 2010”. 

Fylkestinget ber om en sak i desember for endelig avklaring av tilskudd til 

næringsfond i kommunene i virkemiddelområde 1 samt fylkeskommunens rolle og 

finansiering av Trondheimsregionens utviklingsprogram. 

• Fylkestinget vedtar at ungdomsfondet opprettes som en fast ordning fra 2011. 

Avsetning av midler til fondet behandles i forbindelse med budsjett for regionale 

utviklingsmidler. 

Nødvendig stillingsressurs innarbeides i budsjettet fra 2011. 

• Pilgrimssatsingen, inkludert internasjonale prosjekt på området, følges opp av KIVkomiteen. 

Dette for å sikre en best mulig helhet i satsingen. 

• Det fremmes en egen sak for fylkestinget via NN-komiteen som drøfter det politiske 

handlingsrommet innen fylkeskommunens oppgaver knyttet til forvaltning av fisk og 

vilt. Fylkestinget ønsker gjennom en slik sak å fastsette ambisjonsnivået som 

regionalutviklingsaktør på området. 

Videre fremmes sak for KIV-komiteen som belyser viktigheten av hva en god 

forvaltning av jakt og fiske betyr for folkehelse og friluftsliv 

• Fylkestinget ber om at det regionale spleiselaget knyttet til NTNU Discovery avklares 

før saken om fordeling av de regionale utviklingsmidlene behandles i januar 2011. 

• Fylkestinget viser til at det i fylket finnes mange gode store og små satsinger innenfor 

området mat. Det er viktig at de ulike aktørene har god kjennskap til hverandres 

jobbing og at vi oppnår et best mulig komplementerende arbeid på området.

Det bes fremmet en egen sak til fylkestinget via NN-komiteen som drøfter hvordan 

fylkeskommunen som regional utviklingsaktør best mulig kan bidra til dette. 

• En stor andel av det urealiserte potensialet knyttet til fornybar energi er innen 

vannkraft. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil tilrettelegge på en best mulig måte og 

stimulere til økt utbygging av mini- og mikrokraftverk. 

• For å sikre framtidige ressurser i et langsiktig perspektiv for matproduksjon, skal 

jordvern og bevaring av reinbeiteområder være et tungtveiende element i all 

arealforvaltning i fylket. 

10 SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ 

Kapittel 10 Samferdsel, Areal og Miljø styrkes med 5 mill, økningen øremerkes økte 

kostnader knyttet til økning av kostnadene til TT-ordningen (økning gruppe 1), 

innføring av ungdomskort, evt. økte kostnader vedr. økt kapasitet fergesambandet 

Brekstad – Valset, bussløsning Røros mv.. Midlene disponeres etter nærmere vedtak 

av fylkesutvalget. 

BUSSLØSNING RØROS 

Det etableres et sen ettermiddag/tidlig kveld busstilbud fra Støren til Røros som 

korresponderer med Timeekspressen fra Trondheim de dagene ekspressbussen mellom 

Trondheim og Oslo over Røros ikke har rute. Det må vurderes om tilbudet 

kan dekkes ved etablering av ”bestillingstransport” Støren – Røros. Det avsettes 1 

million innenfor kollektivbudsjettet til dekning av tiltaket, 

RUSS OG BUSS 

For at russen i russetiden skal få et trafikksikkert tilbud under russefeiringen gis russen 

tilbud om et eget Russebusskort” som gjelder for den reelle russetiden (ca. 3 uker). 

Kortet kan brukes innen den region man går på skole og for eventuelle fellessamlinger 

for russen. Dette bl.a. gjennom et samspill mellom ordinær rutebuss og ”hjem for en 

50-lapp”. Det betales en egenandel på kr. 100,00. 

Det avsettes kr 800.000,- over trafikksikkerhetsutvalgets budsjett til dekning av 

tiltaket. 

Trafikksikkerhetsutvalget går fullmakt til å utforme endelig ordning innenfor 

budsjettert ramme. 

Tabell Side 173 endres slik: 

2010 2011 2012 2013 2014 

Drift og vedlikehold 267,0 273,7 273,7 273,7 272,7 

Annet *) 5,7 7,2 7,2 7,2 7,2 

For øvrig som rådmannens forslag 

*) Trafikksikkerhetstiltak styrket med 0,8 mill pr år i strategiperioden øremerket 

Russ og buss-/trikketiltak. 

HURTIGBÅT 

Hurtigbåttrafikken har fortsatt et element av miljøproblematikk knyttet til drivstoffforbruket. 

I løpet av de siste par årene er det produsert båter med vesentlig lavere 

forbruk av drivstoff. De nye båtene har et redusert CO2-utslipp som nærmer seg 50 %

av dagens utslipp. En ber Fylkesrådmannen legge vekt på dette forholdet når 

båtrutestrukturen vurderes. 

UNGDOMSKORT 

Det er løpende fremmet forslag rundt kollektivtakstene for skoleungdom og lærlinger. 

Denne debatten må nå finne sin avklaring. Fylkesrådmannen bes bidra til at det 

fremmes et konkret forslag til løsning senest når takstsoneutvalget legger fram sin 

innstilling for Fylkestinget i Desember. I den grad takstsoneutvalgets arbeid forsinkes 

ytterligere, må en løsning på kollektivsatsene for ungdom fremmes uavhengig av det 

øvrige takstarbeidet. 

FERJEDRIFT 

Som følge av forvaltningsreformen er Sør-Trøndelag fylkeskommune tildelt ansvaret 

for fergesambandene Flakk – Rørvik og Valset – Brekstad fra 1. januar 2010. 

Fylkeskommunen er imidlertid ikke tilført tilstrekkelige midler for å dekke de løpende 

driftskostnadene i henhold til de avtaler Staten har inngått med fergeselskapene. 

Fylkestinget ber fylkesordfører fremme krav overfor Samferdselsmyndigheten om full 

dekning av kostnadene disse avtaler medfører eller en eventuell tilbakeføring til Staten 

av ansvaret for disse fergesambandene 

Fylkesrådmannen bes ta opp drøftinger om økt kapasitet på fergen som betjener 

sambandet Brekstad – Valset. Det bes fremmet egen sak om resultatet av disse 

drøftinger. 

LUFTFART 

Ørland kommune har søkt om kr 600 000 som tilskudd til drift av Ørland lufthavn i 3 

år. Fylkesrådmannen har anbefalt at det gis et tilskudd på kr 300 000 fra regionale 

utviklingsmidler, endelig bevilgning vil skje i januar 

Ørland hovedflyplass er viktig ikke bare forsvarsmessig men også som et regionalt 

knutepunkt for sivil flytrafikk, Fylkeskommunen vil være med å legge et grunnlag for 

at flyplassen kan tilknyttes det regionale lufthavnnettet. Dette er et viktig tiltak i den 

regionale utviklingen. 

Etter behandling i Nærings- og nyskapingskomiteen vil fylkesutvalget i januar vedta 

budsjett for regionale utviklingsmidler. Det vil i den forbindelse bli vurdert om 

kommunens søknad skal innfris i sin helhet. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune vil fortsette sitt arbeid for å bedre rutetilbudet til/fra 

Trondheim lufthavn Værnes gjennom Luftfartsforumet. 

TT-ORDNINGEN 

Spørsmål om økning av antall turer for brukergruppe 1 og endring i egenandel utsettes 

inntil nærmere avklaring på prosjektet samordning av offentlig betalte transporter 

foreligger. 

Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for 2011-2014 og budsjett 2011 med en nettoramme 

på kr. 5.543.000,- for kontrollutvalget, inkludert kjøp av revisjonstjenester og 

sekretariatstjenester for kontrollutvalget vedtas.

Vedtatt hovedtabell, FT 89/2010 

Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet 

Tall i 1000 kr 

Vedtatt 

budsjett 

2011 

Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

Budsjett 

2012 

Budsjett 

2013 

Budsjett 


1 Skatt på inntekt og formue -1 247 226 -1 189 373 -1 130 897 -1 247 226 -1 247 226 -1 247 226 

2 Ordinært rammetilskudd -1 524 154 -1 483 421 -1 101 913 -1 524 154 -1 524 154 -1 524 154 

3 Skatt på eiendom 

4 Andre direkte eller indirekte skatter 

5 Andre generelle statstilskudd -359 440 -281 326 -121 147 -347 440 -210 440 -207 440 

Motpost avskrivninger -110 659 

6 Sum frie disponible inntekter -3 130 820 -2 954 120 -2 464 616 -3 118 820 -2 981 820 -2 978 820 

7 Renteinntekter og utbytte -10 000 -10 000 -10 154 -10 000 -10 000 -10 000 

8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 127 500 105 000 62 498 146 500 154 000 155 000 

9 Avdrag på lån 109 000 100 000 93 393 116 000 117 000 115 000 

10 Netto finansinntekter/-utgifter 226 500 195 000 145 737 252 500 261 000 260 000 

11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 

12 Til ubundne avsetninger 3 500 54 426 123 594 3 500 3 500 3 500 

13 Til bundne avsetninger 1 068 

14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 26 725 

15 Bruk av ubundne avsetninger -24 006 -11 714 -54 736 -38 890 -43 290 -43 590 

16 Bruk av bundne avsetninger 

17 Netto avsetninger -20 506 42 712 96 651 -35 390 -39 790 -40 090 

18 Overført til investeringsbudsjettet 175 900 127 200 13 600 162 800 138 000 137 300 

19 Til fordeling drift -2 748 926 -2 589 208 -2 208 629 -2 738 910 -2 622 610 -2 621 610 

20 Sum fordelt til drift 2 748 926 2 589 208 2 208 629 2 738 910 2 622 610 2 621 610 

21 Merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 

For ytterligere spesifisering se vedlegg 1. 

Endring: 

Skatt på inntekt og formue er økt med 15 mill kroner. 

Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet 


Vedtatt 

budsjett 


Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

Budsjett 

2012 

Budsjett 

2013 

Budsjett 


40 Politisk styring og kontrollorganer 23 092 22 614 20 488 23 092 23 092 23 092 


50-59 Opplæring 1 439 360 1 379 768 1 349 127 1 439 360 1 439 360 1 439 360 

66 Tannhelse 103 010 98 069 96 212 103 010 103 010 103 010 

70-71 Nærings- og bostedsutvikling 1 111 586 113 419 102 836 111 586 111 586 111 586 



72 Fylkesveier 306 281 272 700 103 870 306 281 306 381 306 381 


74-79 Kuturaktivitet 86 349 83 834 85 571 86 349 86 349 86 349 

Sum fordelt til drift 2 748 926 2 589 208 2 208 629 2 738 910 2 622 610 2 621 610 

1 Minus 7101, 7102 og 7103 

Endringer: 

40-41 Politisk styring og kontrollorganer er redusert med kr 200.000 jfr vedtakets pkt 5. 

Politisk styring og kontroll. 

50-59 Opplæring er økt med 10,2 mill kr jfr vedtakets pkt 7. Opplæring. 

73 Kollektivtransport er økt med 5 mill kr jfr vedtakets pkt 13. Samferdsel, areal og miljø.

INNHOLDSFORTEGNELSE 

1 INNLEDNING................................................................................................... 1 

1.1 Utforming av dokumentet ...................................................................................................................... 1 

1.2 Delegasjon................................................................................................................................................ 4 

1.3 Fylkeskommunens styringssystem – BMS............................................................................................ 4 

2 ØKONOMISKE HOVEDTABELLER ............................................................... 7 

3 UTVIKLINGSSTRATEGIER 2011-2014.......................................................... 9 

3.1 Regional utvikling i ei ny tid .................................................................................................................. 9 

3.2 Oppfølging av Handlingsplan klima og energi................................................................................... 12 

3.3 Styringsutfordringer............................................................................................................................. 15 

3.4 Eiendomsstrategi................................................................................................................................... 19 

3.5 Arbeidsgiverpolitikk............................................................................................................................. 24 

3.6 Innkjøpsstrategi .................................................................................................................................... 28 

3.7 IKT-strategi........................................................................................................................................... 29 

3.8 Finansiell strategi.................................................................................................................................. 31 

4 ØKONOMI ..................................................................................................... 33 

4.1 Generelt om fylkeskommunens økonomi............................................................................................ 33 

4.2 Rammer og forutsetninger for strategiplanen.................................................................................... 42 

4.3 Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift ........................................................................................ 43 

4.4 Fordeling til tjenesteområder .............................................................................................................. 44 

4.5 Hovedoversikt investeringer med finansiering................................................................................... 45 

5 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER........................................ 47 

6 ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER............................................ 49 

7 OPPLÆRING................................................................................................. 56 

7.1 Sammendrag .......................................................................................................................................... 58 

7.2 Faktiske opplysninger........................................................................................................................... 61 

7.3 Utvalgte nøkkeltall................................................................................................................................ 62 

7.4 Skolebruksplan ..................................................................................................................................... 66 

7.5 Opplæringstilbudet............................................................................................................................... 68 

7.6 Sør-Trøndelag fagskole ........................................................................................................................ 70 

7.7 Voksenopplæring .................................................................................................................................. 71 

7.8 Styringsperpektiv: Elever ................................................................................................................... 73 

7.9 Styringsperspektiv: Regional utvikling............................................................................................... 91 

7.10 Styringsperspektiv: Økonomi .............................................................................................................. 92 

7.11 Styringsperspektiv: Interne prosesser ................................................................................................ 97 

7.12 Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse ................................................................... 99 

8 KULTUR, IDRETT OG TANNHELSE.......................................................... 103 

8.1 Tannhelsetjenesten.............................................................................................................................. 103 

8.2 Kultur, idrett og velferd ..................................................................................................................... 112 

9 NÆRING OG NYSKAPING......................................................................... 142 

9.1 Innledning............................................................................................................................................ 142

9.2 Regional samhandling ........................................................................................................................ 143 

9.3 FoU og innovasjon .............................................................................................................................. 145 

9.4 Næringshager / innovasjonsmiljø ...................................................................................................... 146 

9.5 Oppfølging av forvaltningsreformen................................................................................................. 148 

9.6 Regionale utviklingsmidler ................................................................................................................ 151 

9.7 Marin ................................................................................................................................................... 153 

9.8 Kulturnæringer................................................................................................................................... 154 

9.9 Internasjonal aktivitet ........................................................................................................................ 154 

9.10 Interreg Sverige-Norge, Nordens Grønne Belte............................................................................... 157 

9.11 Reiseliv................................................................................................................................................. 157 

9.12 Mat, landbruk og næringsmiddel...................................................................................................... 158 

9.13 Olje og gass.......................................................................................................................................... 160 

9.14 Energi / kraftforsyning....................................................................................................................... 161 

9.15 Klima.................................................................................................................................................... 162 

9.16 IKT – programmet.............................................................................................................................. 162 

10 SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ ........................................................... 164 

10.1 Hovedlinjene i samferdselspolitikken................................................................................................ 166 

10.2 Nærmere om de enkelte samferdselsområdene................................................................................ 169 

10.3 Jernbane, luftfart og havner/terminaler........................................................................................... 188 

10.4 Arealplanlegging, miljø og ressursforvaltning ................................................................................. 191 

11 INVESTERINGER........................................................................................ 196 

11.1 Bygninger............................................................................................................................................. 199 

11.2 Fylkesveier........................................................................................................................................... 202 

11.3 Kollektivtrafikk................................................................................................................................... 203 

11.4 IKT....................................................................................................................................................... 204 

11.5 Bokbuss................................................................................................................................................ 205

1 INNLEDNING 

1.1 Utforming av dokumentet 

Plandokumentet 

Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: 

Utviklingsstrategier som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i 

samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det 

gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med 

kapittel 6-10. 

Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, 

kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt 

nærings- og bostedsutvikling. 

Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring 

(BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. 

Styringssystemet som helhet er et verktøy som skal gi både administrativ og politisk ledelse 

kunnskap i forhold til om organisasjonen er på rett vei, og muligheter for eventuelt å ”justere 

kursen”. Det skal bl a synliggjøre fylkeskommunens resultater på de viktigste områdene og gi 

grunnlag for dialog, beslutninger og operative handlingsplaner for videre arbeid. 

Systemet er bygget opp med et felles styringskort for hver av de 4 tjenestegruppene; 

• Administrasjon og intern service 

• Opplæring 

• Tannhelse 

• Regional utvikling 

Disse felles styringskortene danner utgangspunkt for enhetenes styringskort. 

Dokumentet er for øvrig bygd opp etter komitestrukturen. Det gjør det letter å tilnærme seg 

dokumentet for politisk beslutningsnivå. Hovedomtalen av regionale utviklingsmidler er 

likevel samlet under kap 9. Næring og nyskaping. Bruk av regionale utviklingsmidler er 

omtalt også i kap 8 Kultur, idrett, og tannhelse, samt i kap. 10 Samferdsel, areal og miljø. 

Komiteene som primært skal behandle disse kapitlene bes derfor også se på omtalen under 

kap. 9. 

Kap. 3 Utviklingsstrategier gir de overordnede signalene på hovedprioriteringene i 

dokumentet, samt en nærmere analyse av styringsutfordringene for fylkeskommunen. 

Kap 3 gir også nærmere beskrivelse og analyse av de tre viktigste innsatsfaktorene, 

realkapital, finanskapital og arbeidskraft. 

Vedtatt Strategiplan 2011 – 2014 med budsjett 2011 1

I kap 4 går en nærmere inn på de økonomiske sammenhengene og gir flere detaljer om 

utsikter for inntektsvekst, økonomiske utgiftsutfordringer m.v. 

Kapitlene 5-10 går nærmere inn på de ulike aktivitetsområdene, og viser hvilke prioriteringer 

som det anbefales at fylkeskommunen gjør. 

Kap 11 gir et sammendrag av investeringene. Investeringene er bare unntaksvis omtalt i 

tjenestkapitlene 5-10. 

Videre vises det til vedlegg i dette heftet med mer detaljerte økonomiske oversikter og til 

særskilt vedlegg hvor bruken av midlene presenteres etter ansvarsområde. De politiske 

vedtakene knytter seg til tabellene i hovedheftet hvor økonomien er oppsummert pr. tjeneste, 

og til de føringene som ligger i teksten. 


Planprosessen 

Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert 

Målstyring (BMS), og vi har nå flere års erfaring med bl a ”årshjulet” som grunnlag for 

fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: 

Budsjett og detaljplaner 

Fylkestinget 

vedtar event endringer 

i budsjett for neste . år 

Innhenting avkunnskap 

Fylkestinget 

vedtar strategiplan 

budsjett. 

Fjerde 

kvartal 

Tredje 

kvartal 

Første 

kvartal 

Andre 

kvartal 

Fylkesting 

behandler regnskap og 

årsrapport . 

Rammer og strategier 

Fylkestinget vedtar 

Utfordringsdokument 

rammer og Rammer og prioriteringer 

Dialogmøter 

Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: 

• Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ 

erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. 

• I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket 

handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg 

fylkestinget har for den kommende planperioden. 

• I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en 

dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. 

• Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til 

vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. 

• Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative 

arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i oktober/desember. 


1.2 Delegasjon 

Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal 

utgjøre fylkeskommunens økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng 

spesielt til inndelingen i ”tjenesteområder”. Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på 

netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende 

tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor 

tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser 

ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken 

fylkesutvalget. 

Når dette er lagt til strategiplanen er det for at fylkestinget i realiteten tar standpunkt til 

delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget 

er inneforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen 

handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. 

Regelen for 2011 er da slik: 

• Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter 

ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har 

omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets 

vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. 

• Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 4.5 i strategiplanen) og 

endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 

1.3 Fylkeskommunens styringssystem – BMS 

Fylkeskommunen benytter Balansert MålStyring (BMS) som system for strategi og styring 

(ledelses/virksomhetsstyringssystem). Balansert målstyring ble innført for hele organisasjonen 

fra 01.01.2004. Systemet skal rapportere på resultat i forhold til mål innenfor ulike 

styringsperspektiv. STFK har i dette et vurderings- og kvalitetssystem innbakt i 

styringssystemet. 

BMS bidrar til: 

• Systematikk – Rydder og forenkler ved at all rapportering, tilbakemelding, vurdering 

skal gjennomføres i henhold til årshjulet. Utarbeidelse av handlingsplaner og strategier 

skal også inngå i det helhetlige styringssystemet 

• Fokus og Helhet – Felles styringsperspektiv og strategiske mål - binder sammen 

organisasjonen 


• Fleksibilitet - Felles og tilpasset den enkelte enhet 

• Brukerorientert styrings- og lederfokus 

Som verktøy for kvalitetsvurdering kan BMS bidra til å: 

• holde fokus over tid 

• gi konkrete data/indikasjoner som grunnlag for refleksjon 

• gi grunnlag for vurdering av resultater over tid 

• gi grunnlag for sammenligning (best practice) 

Styringskortene består av følgende elementer: 

• Ambisjon 

• Verdigrunnlag 

• Styringsperspektiv 

• Strategiske mål 

• Kritiske suksessfaktorer 

• Måleindikatorer 

Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative 

region. 

Vårt verdigrunnlag er: 

Vi skal gjøre hverandre gode. 

Vi skal være grensesprengende 

Det måles på følgende 5 områder (kalt styringsperspektiver): 

• Brukere 

• Regional utvikling 

• Interne prosesser 

• Økonomi 

• Medarbeidere læring og fornyelse 

Innenfor hvert styringsperspektiv er det utarbeidet strategiske mål for virksomheten. De fleste 

strategiske mål er felles for alle tjenesteområdene. Tjenestegruppe Opplæring har imidlertid 

noen unntak der de strategiske målene er spisset for. 

Brukere 

STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. 

Brukere – Opplæring, vedtatt FT 4/07 

Opplæring skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang 

læring. 

Regional utvikling 

STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i 

fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. 


Interne prosesser 

Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og 

service i alle ledd. 

Interne prosesser – Opplæring, vedtatt FT 4/07 

Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring i 

samspill med kollegaer. 

Økonomi 

I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på 

mål og verdier. 

Medarbeidere læring og fornyelse 

STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og 

lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. 

Medarbeidere læring og fornyelse – Opplæring vedtatt FT 4/07 

Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. 

Fylkesrådmannen har etter oppdrag fra Fylkestinget arbeidet med å videreutvikle 

styringskortene. For nærmere informasjon om arbeidet med, og forslag til endringer i 

styringskortene, se omtale av hvert enkelt kort i kapitlene om tjenesteområdene og i vedlegg. 


2 ØKONOMISKE HOVEDTABELLER 

Økonomisk hovedoversikt 



Forslag 

budsjett 


Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

Forslag 

budsjett 

2012 

Forslag 

budsjett 

2013 

Forslag 

budsjett 











9 Avdrag på lån 109 000 100 000 93 393 116 000 117 000 115 000 
















Forslag 

budsjett 


Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

Forslag 

budsjett 

2012 

Forslag 

budsjett 

2013 

Forslag 

budsjett 




50-59 Opplæring 1 429 160 1 379 768 1 349 127 1 429 160 1 429 160 1 429 160 

66 Tannhelse 103 010 98 069 96 212 103 010 103 010 103 010 




72 Fylkesveier 306 281 272 700 103 870 306 281 306 381 306 381 




1 Minus 7101, 7102 og 7103 


Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet 


Forslag 

budsjett 


Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

Forslag 

budsjett 

2012 

Forslag 

budsjett 

2013 

Forslag 

budsjett 


1 Investeringer i anleggsmidler 829 280 841 870 328 834 626 690 385 050 309 000 

2 Utlån og forskutteringer 20 000 23 006 40 000 

3 Avdrag på lån 26 000 

4 Avsetninger 216 785 

5 Årets finansieringsbehov 849 280 841 870 594 625 666 690 385 050 309 000 

6 Finansiert slik: 

7 Bruk av lånemidler -597 380 -591 870 -443 736 -383 890 -247 050 -151 700 

8 Inntekter fra salg av anleggsmidler -9 062 

9 Tilskudd til investeringer -1 600 

10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -20 000 -66 044 -20 000 

11 Andre inntekter -50 

12 Sum ekstern finansiering -597 380 -613 470 -518 892 -383 890 -247 050 -171 700 

13 Overført fra driftsbudsjettet -111 300 -128 800 -17 445 -111 200 -111 100 -111 100 

Overført fra driftsbudsjettet, momsrefusjon -64 600 -84 100 -51 600 -26 900 -26 200 

14 Bruk av avsetninger -76 000 -15 500 -23 318 -120 000 

15 Sum finansiering -849 280 -841 870 -559 655 -666 690 -385 050 -309 000 

16 Udekket/udisponert 0 0 34 970 0 0 0 

Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet 


Forslag 

budsjett 


Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

(mill kr) 

Forslag 

budsjett 

2012 

Forslag 

budsjett 

2013 

Forslag 

budsjett 


Fra skjema 2A -829 280 -841 870 -328,8 -626 690 -385 050 -309 000 

Bygg- og eiendomstj., planl./prosjekt./garantiforpl. 5,7 

Videregående skoler 522 950 627 770 226,3 328 290 86 650 10 600 

Tiltakspakken 14,2 

Fylkeshuset 1 100 

Fylkeshuset kjøp av bil 0,2 

Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg 292 900 180 000 63,8 292 800 292 800 292 800 

Ny portal - Trøndelag Kollektivtrafikk 2 800 

Overtakelse EBIT Trondheim 3 800 

Planlegging av bussdepot 1 600 

IKT skole 5 400 7,4 

IKT annet 5 600 5 400 10,7 5 600 5 600 5 600 

Bokbuss 4 000 

Tannklinikker 7 830 10 000 

Tannhelse, fornyelse av behandlingsutstyr 0,5 

Egenkapitalinnskudd KLP 2,6 

Sum investeringer 0 0 2,6 0 0 0 

For ytterligere spesifisering se kap. 11. 


Vedtatt hovedtabell, FT 89/2010 



Vedtatt 

budsjett 


Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

Budsjett 

2012 

Budsjett 

2013 

Budsjett 











9 Avdrag på lån 109 000 100 000 93 393 116 000 117 000 115 000 














Endring: 




Vedtatt 

budsjett 


Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

Budsjett 

2012 

Budsjett 

2013 

Budsjett 




50-59 Opplæring 1 439 360 1 379 768 1 349 127 1 439 360 1 439 360 1 439 360 

66 Tannhelse 103 010 98 069 96 212 103 010 103 010 103 010 




72 Fylkesveier 306 281 272 700 103 870 306 281 306 381 306 381 




1 Minus 7101, 7102 og 7103 

Endringer: 





3 UTVIKLINGSSTRATEGIER 2011-2014 

3.1 Regional utvikling i ei ny tid 

Regional utviklingsrolle 

Fylkeskommunen har , på et overordnet nivå, to roller: For det første er den leverandør av 

tjenester innenfor områder som opplæring, kollektivtransport, veg og tannhelse. For det andre 

er fylkeskommunen gitt rollen som ledende regional utviklingsaktør og jobber med dette som 

utgangspunkt som tilrettelegger og koordinator innenfor områder som infrastruktur, kultur og 

næring. I tillegg har fylkeskommunen forvaltningsmyndighet innenfor en rekke områder – fra 

kulturminnevern til marin- og viltforvaltning. Disse rollene og oppgavene skal løses innenfor 

en ramme som skal sikre demokratisk styring av utvikling, proriteringer og ressursbruk. Den 

regionalpolitiske rollen forutsetter bredt samspill og en god dialog med regionale og lokale 

aktører innenfor alle samfunnsfelt. Bare slik kan visjonen om Kreative Trøndelag gis et 

konkret innhold og en mening. 

Behov for klare og tydelige fylkeskommunale strategier! 

Alle fylkets innbyggere bor i kommuner. Kommunene er både den viktigste 

tjenesteleverandøren og den viktigste utviklingsarenaen for folk i hverdagen. Dette 

perspektivet legger fylkeskommunen til grunn for sitt arbeid . Felles fylkesplan for de to 

trønderske fylkene er det overordnede styringsdokumentet for dette arbeidet. Gjeldende plan 

løper ut 2012, noe som innebærer at arbeidet med ny planstrategi for fylkesplanleggingen må 

avklares senest i løpet av 2012. Som tidligere vil et bredt og aktivt samspill med kommuner, 

nærings- og samfunnsliv for øvrig være helt avgjørende for å sikre bred forankring av de 

overordnede strategiene og slik skape grunnlag for en positiv samfunnsutvikling i regionen. 

Fylkeskommunens utviklingsarbeid baseres også på flere viktige strategiplaner, f eks: 

• Marin strategiplan 

• Reiselivsstrategi 

• Internasjonal strategi 

• Strategiplan for kultur- og opplevelsesnæringene 

• Regional plan for klima og miljø 

Behovet for utforming av tydeligere strategier på flere felt er tilstede. Fylkeskommunen 

nedsatte våren 2010 en ekspertgruppe som fikk i mandat å gå gjennom fylkeskommunens 

rolle og virkemidler som regional utviklingsaktør, gjennom en Regional Offentlig Utredning 

(RoU). Konklusjonene fra dette arbeidet vil skal følges opp, bla i forbindelse med at det ila 

2011 skal etableres et regionalt utviklingsprogram (RUP). Det skal også utarbeides en samlet 

plan for fylkeskommunens kultursatsing på barn og unge. 


Samspill med næringsliv og FoU avgjørende. 

Fylkeskommunen jobber, gjennom ulike partnerskap, i tett samspill med regionens næringsliv 

og ulike FoU miljøer. Det er for lengst slått fast at NTNU og SINTEF er regionens fortrinn. 

De regionale utviklingsmidlene gir fylkeskommunen mulighet til å stimulere økonomisk til 

nyskaping og næringsutvikling, både med bedriftesrettede tiltak gjennom Innovasjon Norge, 

samt tilretteleggende tiltak. Virkemidler som VRI (Virkemidler for regional FoU og 

innovasjon) samt det nyetablerte midt-norske forskningsfondet bidrar til å stille ressurser til 

rådighet for økt bruk av forskning i regionen. Målet er økt verdiskaping og utnytting av 

regionale fortrinn, og bruk av midlene styres i tråd med regionale politiske prioriteringer. 

Ny eierskapsstruktur i Innovasjon Norge, der fylkeskommunene eier 49 %, gir grunnlaget for 

en forsterket satsing innenfor feltene nyskaping og næringsutviklng. Styringsdialogen med 

Innovasjon Norge må styrkes for slik å utnytte de ulike virkemidlene på best mulig måte. 

Det midtnorske forskningsfondet er etablert gjennom et samarbeid med fylkeskommunene i 

Nord-Trøndelag og Møre- og Romsdal. Dette suppplerer et allerede etablert samarbeid 

innenfor oljeog gass sektoren og innenfor samferdselssektoren. Norskehavsrådet er et annet 

eksempel på en arena som er etablert gjennom et samspill mellom fire fylkeskommuner, 

kommuner og næringsliv for å styrke Midt-Norges posisjon med hensyn til å ta ut 

verdiskapingen som ligger i ressursene i Norskehavet. 

Fylkeskommunale stimulimidler bidrar ofte at flere finansieringspartnere bidrar i det 

regionale nyskapingsarbeidet og slik sikrer et forpliktende spleiselag. I en del sammenheng er 

det fylkeskommunale bidraget helt avgjørende for at andre midler stilles til rådighet. Dette er 

en rolle fylkeskommunen skal og bør spille, men som det ikke er like lett å synliggjøre utad. 

Forvaltningsreformens utfordringer 

Videregående opplæring, tilbudet innenfor kollektivtransporten, fylkesvegene og 

fylkestannhelsetjenesten er de viktigste tjenestetilbudene som løses av fylkeskommunen. Fra 

1.1.2010 ble en rekke av vegene i fylket omklassifisert til fylkesveger, noe som gjør at 

Fylkeskommunen har fått et betydelig større ansvar for drift, vedlikehold av eksisterende 

veger og framtidige investeringer i nye vegprosjekt. Her har fylkeskommunen valgt et fortsatt 

samarbeid med Statens Vegvesen, men samarbeidet skal finne sin form innenfor nye roller og 

ny ansvarsdeling. Fylkeskommunen har en sentral rolle i utbyggingen av et godt fungerende 

bredbåndsnett i hele fylket – en forutsetning for både bosetting – og en positiv utvikling for 

nærings- og samfunnsliv. 

Fylkeskommunens fikk overført flere forvaltningsoppgaver fra 1.1.10 hvorav en del av dem 

også gir fylkeskommunen mulighet for en sterkere regionalpolitisk rolle, mens andre har mer 

karakter av rene forvaltningsoppgaver. Framtidig ambisjonsnivå må defineres i forhold til 

disse nye oppgavene og sees i sammenheng med allerede etablerte satsinger. 


Kommunale samarbeidsløsninger – fylkeskommunens rolle 

Kommunene i Sør-Trøndelag finner stadig bredere samarbeidsgrunnlag på regionalt nivå. Så 

langt har dette primært skjedd i forhold til interne driftsoppgaver, mens man løpende 

diskuterer mer formalisert samarbeid også innenfor ulike forvaltnings- og utviklingsoppgaver. 

Regionrådene er arenaen hvor disse spørsmålene diskuteres og finner sin løsning. De 

geografiske programmene Trondheimsregionen, Kysten er Klar og BliLyst er arenaer for 

samarbeid om tydelig definerte og avgrensede utviklingsoppgaver. De neste to årene skal 

samtlige kommuner vedta samfunnsdelen av Kommuneplanen og her vil strategier og 

virkemidler for utvikling av robuste kommuner med fokus på stedsutvikling, sysselsetting, 

kultur og identitet stå sentralt. Fylkeskommunen vil bidra med kompetanse i arbeidet gjennom 

de geografiske programmene, programmet Lokalsamfunnsutvikling i kommunene (LUK) , i 

regionrådene og gjennom sitt øvrige virke. Samhandlingsreformen som iverksettes fom. 2012 

vil være et sentralt tema som også forutsetter at kommunene finner sin framtidige 

samarbeidsstruktur innenfor helse- og omsorgstjenestene. For fylkeskommunen vil arbeidet 

med folkehelse naturlig høre inn i disse prosessene. 

Trondheim og Trondheimsregionen er en sentral motor for hele Trøndelag. Stategisk 

næringsplan er ett viktig redskap i det videre arbeidet. 

Trøndelagsrådet er reorganisert og fungerer nå som et arbeidsutvalg for oppfølging av 

regionale strategier. 

Videregående skoler 

Tilbudet om videregående opplæring er en av viktigste områdene der fylkeskommunen yter 

tjenester – en opplæring som skal gi elevene i fylket ulike valgmuligheter med tanke på en 

framtidig yrkeskarriere. Skolene er også både viktige lokale og regionale 

kunnskapsinstitusjoner, og viktige arbeidsplasser, i tillegg til å være sentrale medspillere for 

frivillige organisasjoner og lokalt kulturliv. Gjennom samlokalisering mellom skoler og 

kulturhus skapes nå nye muligheter for samvirke og positive kulturopplevelser. 

Et sterkt Trøndelag 

Regionens ambisjoner om en sterk nasjonal og internasjonal posisjon kan bare realiseres 

gjennom tett og tillitsfullt samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, næringsliv, FoUmiljøer, 

frivillige lag og organisasjoner. Visjonen om Kreative Trøndelag kan ikke realiseres 

uten et slikt tett og forpliktende samspill. Klare og tydelige strategier der rolle – og 

ansvarsfordelingen er fastlagt gir grunnlag for felles styrke og utviklingsmuligheter. Fylkets 

næringsstruktur er preget av mangfold, og tilsvarende gjelder for kulturliv der også 

frivilligheten og sterkt lokalt engasjement, er viktige. Fylkeskommunen ønsker med sine 

samlede ressurser – penger, kompetanse, nettverk og mulighet for politisk påvirkning – å 

spille en sentral rolle som regionalpolitisk utviklingsaktør, samtidig som den skal være en 

godt kvalifisert og effektiv tjenesteyter på viktige områder for fylkets innbyggere. 


3.2 Oppfølging av Handlingsplan klima og energi 

Klimautfordringene har de siste årene fått betydelig oppmerksomhet både globalt, regionalt 

og lokalt. Klima og miljøhensyn er forsterket som nasjonalt politikkområde. Det såkalte 

klimaforliket i Stortinget slår fast at klimaendringene er menneskeskapte, at vi må handle, at 

det haster og at alle må bidra. 

I vedtatt fylkesplan og politisk plattform er det signalisert store ambisjoner og klare 

målsettinger innenfor dette politikkområdet. 

I felles fylkesplan 2009-2012 er det vedtatt følgende mål for klimaarbeidet i Trøndelag: 

Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet 

med 1991 

Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og 

tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter 

Fra Politisk plattform: 

Trøndelag skal være en foregangsregion innenfor bærekraftig utvikling og miljø, og at det 

skal utvikles systematiske planer for at regionen skal ta sin del av den globale dugnaden. 

Blant de tiltakene som nevnes finner vi: 

Fylkeskommunen skal vedta en klima- og energiplan senest innen 2009. 

Fylkeskommunen tar også initiativ til få med alle kommuner i Sør-Trøndelag i en 

felles plan for å redusere de samlede klimagassutslippene i Sør-Trøndelag og i den 

enkelte kommune med minst 30% innen 2020. 

Fylkeskommunen skal gå foran med et godt eksempel og skal ha en høyere 

ambisjon for sin egen virksomhet. Det skal derfor utredes om det er mulig å 

redusere utslippene med 50% fra fylkeskommunens virksomheter innen 2020. 

Nye utbygginger av vindkraft eller små vannkraftprosjekter må skje innenfor 

rammene av fylkesplaner som ivaretar viktige naturvernhensyn. Fylkeskommunen 

vil legge særlig vekt på offshore vindkraft (havmøller) siden det er mindre 

naturinngrep knyttet til disse. 

Klima- og energiplanene skal stimulere til avvikling av all bruk av oljefyring innen 

2020, fylkeskommunen skal gå foran i dette arbeidet. Her og vil nær- og 

fjernvarmeanlegg basert på bioenergi kunne erstatte oljefyring og elektrisk 

oppvarming. 

Veksten i energiforbruket i regionen skal dekkes uten nye klimautslipp 

Regional plan for klima og energi 

Klimaplanen ble vedtatt høsten 2009 og ble fulgt opp med handlingsplan Klima og energi 

våren 2010. 


Regional plan klima og energi er fundamentet for handlingsprogrammet. 

Handlingsprogrammet er oppbygd med del 1 om regionalt samarbeid og tar opp sentrale 

arbeidsoppgaver for hele samfunnet Sør-Trøndelag; likevel begrenset til oppgaver der Sør- 

Trøndelag fylkeskommune deltar som en viktig aktør. 

Handlingsprogrammets del 2 videreutvikler og erstatter tidligere vedtatt 

Miljøhandlingsprogram for egen virksomhet for Sør-Trøndelag fylkeskommune. 

Som et særskilt vedtak ba fylkestinget om å få utredet enøk-potensial i fylket. Det ble satt av 

midler til en analyse, og bedt om at denne utarbeides i samarbeid med nabofylkene. Arbeidet 

med analysen er i gang i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det forventes at 

analysen vil foreligge i desember. Analysen er begrenset til å utrede potensialet i større og 

særlig energibrukende virksomheter i Sør-Trøndelag, med vekt på hvilke barrierer som 

hindrer gjennomføring av større energispareprosjekter. Alminnelig forsyning er utredet i 

andre sammenhenger, b.a. gjennom Smart City i Trondheim og i en rekke andre analyser. 

Ett viktig element ved jobbingen med klimaproblematikken i Sør-Trøndelag er arbeidet 

kommunene gjør med klima- og energiplanene. Prosjektet Klimaråd videreføres i samarbeid 

med fylkesmannen, og har som hovedfokus å gi råd og påvirke oppfølging av 

fylkeskommunens og kommunenes handlingsplaner. 

Målsettingene blir imidlertid fulgt opp på mange ulike nivå. På den del områder – som for 

eksempel de ambisiøse klimakuttene - er det naturlig å samarbeid med det brede partnerskapet 

i regionen. På andre områder – som satsing innenfor fornybar energi – vil FoU-miljøene og 

regionalt næringsliv ta den sentrale rollen. 

Fylkeskommunens arbeid med klimamålene 

Fylkeskommunen har ulike virkemidler for å arbeide med klimamålene, og hovedtyngden av 

arbeidet for å oppfylle ambisjonene i den politiske plattformen skjer innenfor samferdsels- og 

opplæringsområdet. Handlingsplanen har for den eksterne virksomheten delt inn arbeidet i 

følgende tema: 

Tema 1: Tverrfaglig samarbeid om klimautfordringer i Sør-Trøndelag 

Tema 2: Areal og transport 

Tema 3: Næringsliv og offentlig innkjøp 

Tema 4: Energiøkonomisering 

Tema 5: Utvikling og utbygging av fornybar energi 

På alle disse områdene arbeider fylkeskommunen sammen med andre i partnerskap. 

F eks arbeider fylkeskommunen tett sammen med Trondheim kommune om Miljøpakke 

Trondheim. Viktige mål i Miljøpakken er bl.a å: 

- Redusere CO2-utslippene fra transport i Trondheim med minst 20% innen 2018 i 

forhold til 2008-nivå. 

- Øke andelen som reiser med miljøvennlig transport (gang-, sykkel- og 

kollektivtrafikk) til 50 % av alle turer innen 2018 (fra 42% i 2008). Andelen reiser 

med privatbil skal reduseres til 50% innen 2018 (fra dagens 58%), og en vesentlig del 

av bilreisene skal foretas med biler med lavt utslipp. 


Som et ledd i pakken settes det av midler til investering i miljøvennlig bussmateriell ved nye 

anbud. 

God planlegging av infrastruktur og utbyggingsmønster er at annet område som det arbeides 

med. Et spredt utbyggingsmønster gir høyere energibruk og mer utslipp enn et tettere mønster 

knyttet til kollektivårer. For å få mer fornybar energi trenger vi å avklare betydelige arealer, 

enten det er til vannkraft, vindkraft eller overføringsledninger. I følge plan- og bygningsloven 

skal fylkeskommunen veilede kommunene og andre aktører i hva som kan være 

hensiktsmessige løsninger og framgangmåter. 

I del 2 av handlingsplanen, fylkeskommunens egen virksomhet, arbeides det innenfor 

følgende tema: 

Tema 6 Kollektivtrafikk 

Tema 7 Fylkeskommunale bygg 

Tema 8 Videregående opplæring 

Tema 9 Utforming og bruk av fylkeskommunens egne virkemidler 

Innen videregående opplæring vektlegges miljø og bærekraft i arbeidet med Skolebruksplan 

3. Av planens viktige målsettinger er skolebygg som har en arealeffektiv bruk av 

bygningsmassen med hensyn til FDV (Forvaltning drift og vedlikehold)– kostnader. Strengere 

energikrav enn bygningsforskriftene legges til grunn i prosjekteringen av de nye 

skolebyggene. Energiforbruk ned mot passivhusstandard er målet. 

Selv om det er igangsatt et betydelig arbeid, både gjennom partnerskap eksternt, og i konkrete 

miljøtiltak internt, er det en kjensgjerning at målsettingene er ambisiøse og krevende, og at 

det fordrer både betydelige ressurser og et systematisk arbeid over tid for å innfri de 

ambisiøse politiske målene som er nedfelt i Felles fylkesplan, i politisk plattform – og i de 

nasjonale målene. 

Klima-og energitiltakene er nærmere omtalt under de enkelte sektorområder i planen. Klima, 

energi og miljøtiltak må være et gjennomgående tema på alle områder dersom vi skal lykkes 

med å nå målene. Det vises til de ulike delområder i strategiplanen for nærmere omtale av de 

enkelte tiltak som det arbeides med 

Miljøsertifisering 

Som ledd i arbeidet med å systematisere og dokumentere arbeidet med klima- og miljøtiltak, 

gjennomføres det sertifisering gjennom ulike sertifiseringsordningene. Den enkelte 

arbeidsplass godkjennes gjennom Miljøfyrtårnsystemet. Dette tar utgangspunkt i helt konkrete 

standarder for den aktuelle bransjen og sertifiserer i henhold til det. Fylkeshuset ble 

Miljøfyrtårn for 3 år siden, og har nå vært gjennom sin første resertifisering. 3 skoler er også 

miljøfyrtårnsertifisert, og flere er under arbeid. 

Fylkestinget har også bedt om at fylkeskommunens styringssystemer underlegges en 

sertifiseringsordning for eksempel gjennom ISO 140001. Dette er et system som går gjennom 

alle virksomhetens styringssystemer og aktiviteter, og er som sådan en Top-Down analyse i 

motsetning til Miljøfyrtårn. . Delvis vil den være overlappende med 


miljøfyrtårngodkjenningene, men vil ha fokus på styrings –og ledelsessystemene. 

Fylkesrådmannen arbeider med å forberede iverksetting av miljøgodkjenning av 

fylkeskommunen som virksomhet. Dette arbeidet krever imidlertid en del ressurser, og det vil 

bli lagt fram en sak for fylkesutvalget i løpet av høsten med forslag til en slik gjennomgang. 

3.3 Styringsutfordringer 

Økonomiske utfordringer 

Status 

Regnskapet for 2009 viser at den økonomiske utviklingen har gått i positiv retning. 

Driftsinntektene har vokst mer enn driftsutgiftene og eksterne finansutgifter er lavere enn 

foregående år. Når det gjelder tjenesteområdene ser vi et mindreforbruk når det gjelder 

administrative tjenester, mens opplæring og tannhelse var omtrent i løpende balanse. 

Samferdselsområdet fikk en betydelig budsjettøkning i 2009 men viste fremdeles et betydelig 

merforbruk. 

Disposisjonsfondet er ved utgangen av 2009 på 241 mill kr, en økning på nærmere 73 mill kr 

fra utgangen av 2008. Av dette er ca 143 mill kr uten interne bindinger. Fylkeskommunens 

finansielle stilling er etter dette noe styrket ved utgangen av 2009. 

Fylkeskommunens økonomiske situasjon totalt sett synes fortsatt å være under god kontroll, 

men utfordringene vi står ovenfor videre framover er store. Dette først og fremst på grunn av 

de økonomiske konsekvensene av den omfattende satsingen på vedlikehold og investeringer 

knyttet til skolebygg. Når det gjelder veger er vedlikeholdsetterslepet betydelig. 

Utfordringene innenfor driften når det gjelder tjenesteproduserende virksomhet vil også være 

krevende, i særlig grad gjelder dette samferdsel. 

Usikkerhet i 2010 med virkninger inn i planperioden 

For 2010 anslås det nok en gang et merforbruk på kollektivfeltet. Det kan pr dato synes som 

om fylkeskommunen har underbudsjettert utgiftene noe på dette området, spesielt pga 

usikkerhet mht inntektsutviklingen med uendrede takster, og kostnadene knyttet til særlig 

kostnadsvekst og manglende anbud/avtaler på viktige områder. I Trondheim har selskapet 

kunnet kjøre på regning gjennom størstedelen av året, og vi har nok en gang undervurdert 

kostnadene med dette. Anbudet som startet opp på deler av trafikkområdet høsten 2010 viser 

at det er mulig å oppnå betydelige gevinster gjennom anbud. Det er imidlertid et betydelig 

apparat som må bygges opp for å håndtere innkjøp og styring av produksjonen, og så langt er 

kapasiteten bygd opp raskere enn det anbudsomfanget kan forsvare. Dette har vært nødvendig 

for å gjennomføre trafikkstyringen på en forsvarlig måte. Etter hvert som større deler av fylket 

kommer med på anbudssiden vil det også kunne tas ut betydelige gevinster. 

Det anslås en merutgift på om lag 46 mill kr. i 2010, men tallet er relativt usikkert da det både 

er usikkerhet på inntekts- og utgiftssiden. Forhåpentligvis vil den gode trafikkveksten vi har 

sett gi seg utslag i økte inntekter som minsker gapet. 


Det store merforbruket på samferdselsområdet byr på ekstra utfordringer da det kommer 

samtidig med den store investeringsaktiviteten det er lagt opp til i gjeldende strategiplan, med 

tilhørende høy gjeldsbelastning og redusert økonomisk handlingsrom. 

Det er etter fylkesrådmannens vurdering tre alternative måter å finansiere/dekke inn 

merforbruket i samferdselssektoeren; 

- Bruk av fond 

- Utsette finansieringen av investeringer 

- Føre utgiften i ny regning på sektoren og gjennomføre utgiftskutt og prisøkninger. 

Pga de bindingene som foreligger i saken, både av finansiell art, gjennom øremerkede 

tilleggsoverføringer fra staten som forplikter opprettholdelsen av nivå, og av politisk art med 

stor presisje knyttet til satsing på miljø/klimatiltak i by gjennom utstrakt satsing på 

kollektivtrafikk, ser ikke fylkesrådmannen annen mulighet enn å ta ibruk en av de to første 

løsningene. Realøkonimisk er virkningen den samme, og da er det enklest å bruke alternativ 1 

siden dette skal være et engangstilfelle. 

Utsikter for 2011-14 

Kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett som ble fremlagt 11. mai viser at staten 

ikke vil videreføre realveksten i kommunesektoren utover å ta hensyn til den demografiske 

utviklingen. For 2010 vurderes situasjonen som uendret i forhold til vedtak i statsbudsjettet, 

dvs at både kostnads- og skatteinngangen har utviklet seg som forventet. For 2011 legges det 

opp til en realøkning for fylkeskommunen som kompenserer for befolkningsutviklingen, for 

fylkeskommunen primært veksten i antall 16-18 åringer. Realøkningen for fylkeskommunene 

på angitte 200 mill kr kan bety en realøkning på ca 11-12 mill kr for STFK 

På lenger sikt er det heller ikke utsikter til realvekst ut over kompensasjon for demografi. 

Finansministeren har gitt klare signaler om at veksten i offentlig sektor må dempes de 

nærmeste årene for ikke å presse privat sektor for mye. Det er fortsatt ettervirkninger av 

finanskrisen i Europa, og den konkurranseutsatte sektor er fortsatt presset fra lav vekst i 

utlandet og derved press også på importutsatt virksomhet. Hensynet til å holde lav ledighet 

går foran vekst i offentlig tilbud. Det er derfor grunn til å regne med reell 0-vekst i hele 

perioden, med unntak for eventuelle øremerkede satsinger. 

Ved siden av utfordringen på kollektivtrafikkområdet er det et klart press og forventninger om 

en styrking av de fleste driftsområdene. Fylkeskommunen blir utsatt for et spesielt press på 

kulturområdet, hvor staten har økt sine bevilgninger vesentlig, og forventer at 

fylkeskommunen følger opp. Kollektivområdet må imidlertid finansieres i en 

overgangsperioden inntil en får gjennomført anbud eller andre kostnadseffektiviserende tiltak. 

Det er videre et betydelig etterslep på standarden på både bygg og fylkesveger. Det er en 

hovedutfordring å kunne gjennomføre en oppgradering av bygg og veger slik at disse 

tilfredsstiller lovens krav etter miljørettet helsevern samt oppretting av etterslep i 

vedlikeholdet. Arbeidet er i gang for fullt i 2010 gjennom skolebruksplan 3, og på vegsida 

gjennom styrking av både vedlikehold og investeringer. 


Disposisjonsfondet ble styrket i løpet av 2009. Andelen uten interne bindinger var på 

ca 143 mill kroner ved utgangen av forrige regnskapsår. De planlagte investeringene i 

planperioden - og finansieringen av disse - vil hvert år redusere disposisjonsfondet. Ved 

utløpet av planperioden vil den ”frie” andelen av disposisjonsfondet være redusert med 

ca 114 mill kroner til ca 29 mill kroner, jfr tabell i kap 4.1. Det økonomiske handlerommet vil 

bli sterkt redusert frem til 2014. Skal fylkeskommunen opprettholde et disposisjonsfond av en 

viss størrelse, må nivået på driften ned. 

Det er etter fylkesrådmannens vurdering ikke enkelt å omdisponere fra nåværende nivåer på 

driftsbudsjettene til nye kapitalutgifter. På alle driftsområdene oppleves dagens rammer som 

stramme, og langt under forventningene på de enkelte sektorer. Det siste gjelder også regional 

utviklingsinnsats og kulturstøtte. Det er derfor vanskelig å kunne tilrå en omfordeling. En 

avsetning av økte inntekter til investeringsfond vil gjøre det mulig å gjennomføre større 

investeringer eller få mindre kapitalkostnader enn det en elles ville ha fått. Bruk av økte 

inntekter i en overgangsperiode til varige driftsutgifter vil være å skyve en vanskelig 

tilpasning foran seg. 

Gjeld og renter 

Sør-Trøndelag fylkeskommune er fortsatt blant de fylkeskommuner som har den høyeste 

gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) i landet, noe som innebærer 

høye kostnader knyttet til betjening av gjelden. Skal fylkeskommunen klare å redusere 

gjeldsbyrden må årlige nye innlån bli mindre enn betalte avdrag, noe som blir vanskelig å 

realisere pga av det høye investeringsnivået i kommende planperiode. Et naturlig tak på 

gjelden bør være 1 års løpende inntekter. Vi var ved utgangen av 2009 på 70,1%, dette er en 

markert økning fra foregående års utgang da tilsvarende tall var 67,4%. Gjeldsgraden ved 

utgangen av 2013 med de sist vedtatte investeringer og investeringsavsetninger inkludert 

momskompensasjon i anslås til å bli på ca 90%. 


Gjeldsbelastning 

100,0 % 

90,0 % 

80,0 % 

Forhold gjeld/inntekt (%) 

70,0 % 

60,0 % 

50,0 % 

40,0 % 

30,0 % 

Gjeldsbelastning 

20,0 % 

10,0 % 

0,0 % 

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 

År 

Det vises også til kap. 3.9 Finansiell strategi og kap 4.1 Generelt om fylkeskommunens 

økonomi. 

Renteutviklingen gir en positiv virkning på tilgjengelige midler for drift, men vi er utsatt for 

svingninger i rentemarkedet. Ifølge gjeldende finansstrategi skal vi låne kort i markedet for å 

kunne ta del i gevinsten av lave renter i perioder. Denne strategien ble fullt implementert i 

2009, og arbeidet med å bygge opp et rentebufferfond fikk en god start allerede i 2009 pga av 

uvanlig lave renter. Vi er imidlertid avhengig av lave renter over en viss tid for å kunne bygge 

opp et bufferfond av akseptabel størrelse. 

Rekrutteringsutfordringen 

Offentlig sektor generelt står foran en stor utfordring i forhold til å skaffe tilstrekkelig 

kompetent arbeidskraft. Foreløpig har det ikke slått vesentlig ut for fylkeskommunen, men en 

merker at søknadsmengden til enkelte stillingsgrupper, speielt tannleger, ingeniører og 

enkelte andre spesialister, herunder ledere, blir mindre. Finanskrisen synes ikke å ha fått 

vesentlig virkning på spesialiserte faggrupper. En lav rekrutteringsaktivitet de seneste årene 

har også ført til at alderssammensetningen har økt, og vi kan risikere å få mange som må 

erstattes om noen år. 

Dette kan dels føre til at lønnsnivået stiger mer enn det staten er villig til å kompensere for, og 

det vil kreve merutgifter til spesielle rekrutteringstiltak. 


Oppsummering 

Fylkesrådmannen tilrår følgende strategi for planperioden: 

• Forventet realvekst i 2011 på anslagsvis 12 mill kr disponeres til å styrke 

opplæringsområdet, tannhelsetjenesten og sentraladministrasjonen med henholdsvis 

8, 2 og 2 mill kr fra 2011 

• Nye tiltak som foreslås for 2011-14 må finansieres ved omdisponeringer innenfor det 

enkelte driftsområde 

• Fylkeskommunens gjeld skal ikke overstige 1 års løpende inntekter 

• Det legges ikke opp til nye investeringer som ikke er finansiert ved tilsvarende 

innsparinger på driftsbudsjettet 

• Momsfondet brukes for å dempe nedgangen i momsinntektene. På lenger sikt må 

utgiftene reduseres dersom inntektene forblir uendret 

Fylkeskommunen skal til tross for begrenset økonomisk handlingsrom framstå som 

kompetent og handlingskraftig organisasjon, og det krever at ressursene prioriteres strengt. 

Følgende er hovedsatsingsområdene i planperioden: 

• Utvikle fylkeskommunen til å bli en foregangsorganisasjon i klima- og 

miljøvennlig ressursbruk 

• Forvalte styrking av vegsektoren både på drift og investeringer 

• Gjennomføre nødvendig styrking og modernisering av kollektivtrafikken 

• Utvikle evnen til å framstå som regional koordinator og pådriver for balansert 

regional utvikling. 

3.4 Eiendomsstrategi 

Fylkeskommunens eiendomsmasse består vesentlig av videregående skoler, tannklinikker, 

Fylkeshuset samt gjenværende sykehuseiendommer bestående av hovedbygget på Rotvoll 

samt mindre psykiatribygg på Østmarka og Haukåsen, totalt ca 260 000 m2. I tillegg eier 

fylkeskommunen ubebygd areal på Brøset, Rotvoll og Østmarka. 

Fylkeskommunens eiendomsstrategi er nedfelt i flere politiske vedtak de siste årene og bygger 

på følgende hovedprinsipp: 

1. Fylkeskommunens eiendommer er i hovedsak for egne virksomheter og med langsiktig 

bruk. For disse byggene er det mest økonomisk å sitte som eier (15 år eller mer). Godt 

eierskap innebærer systematisk verdibevarende vedlikehold slik at realkapitalen ikke 

reduseres mer enn årlig slitasje. Skolebyggene må i tillegg løpende tilpasses endrede 

pedagogiske og forskriftsmessige krav slik at elever og ansatte tilbys gode arbeidsforhold. 

2. Eiendommer som ikke er til nytte for fylkeskommunens virksomhet selges eller leies ut 

med sikte på best mulig avkastning. Enkeltbygninger som ikke lenger er tjenlige til egen 

virksomhet og ikke så lett kan avhendes fordi de inngår i større anlegg, bør vurderes 

sanert dersom det ikke er andre forhold som tilsier bevaring. 


3. Fradeling, omregulering og salg av tomteareal bør vurderes der det opplagt er 

overskuddsareal i fht fylkeskommunens nåværende og framtidige behov. I forbindelse 

med Skolebruksplan 3 skal flere eiendommer fradeles areal for salg som delfinansiering 

av vedtatte utbyggingstiltak. 

4. Bygninger og uteanlegg ved de videregående skolene skal synliggjøre fylkeskommunens 

regionalpolitiske, pedagogiske og miljømessige ambisjoner og mål. 

5. På grunn av fylkeskommunens langsiktige eierperspektiv er det ekstra viktig at 

skoleanleggene prosjekteres og bygges for en levetid på minimum 60 år og med et 

nøkternt vedlikeholds-, drifts- og energibehov. 

6. Manglende politisk prioritering av bygningsmessig og teknisk vedlikehold har ført til et 

stort vedlikeholdsetterslep på fylkeskommunale bygninger og anlegg. Dette er ugunstig 

både ut fra en økonomisk og samfunnsmessig betraktning. I kommende periode blir det 

investert mye gjennom Skolebruksplan 3, Bedre skolebygg og statlige tiltakspakker for å 

ta igjen etterslepet og komme opp på ønsket standard. 

7. Fylkeskommunen må arbeide aktivt for sikre tomteareal for framtidige utbyggingsbehov i 

Trondeim, i første omgang for eventuell ny videregående skole i Nardo/Nidarvoll. Jfr. 

Fylkestingets vedtak i Skolebruksplan 3 sak 90/2008, der det forutsettes at en betydelig 

fremtidig elevtallsvekst for Østbyen må ivaretas ved etablering en ny skole i dette 

området. Dette er også i samsvar med signaler fra Trondheim kommune. 

Rollefordeling eier og bruker 

Under behandlingen av strategiplanen i desember 2008 vedtok fylkestinget: 

”Fylkesrådmannen bes utrede egnet organisering for sameie/drift med eksterne 

partnere i alle fylkeskommunale eiendommer, samt innhente tilbud fra mulige 

samarbeidspartnere.” 

I samsvar med fylkesutvalgets vedtak i sak 290/09 utreder fylkesrådmannen nå hvilken FDVorganisering 

som gir lavest årskostnader for fylkeskommunen gjennom hele bygningens 

livsløp. Utredningen er organisert som et prosjekt og skal ta hensyn til ønsket handlingsrom 

for politiske prioriteringer. Anbefalt(e) modell(er) skal angi hvilke virkemidler som bør 

benyttes og hvordan de skal implementeres. Utredningen legges fram som sak for 

Fylkestinget i desember 2010. 

Arealeffektivisering 

I arbeidet med Bedre skolebygg og Skolebruksplan 3 har fylkeskommunen spesielt fokus på 

arealeffektivisering. Reduksjon i antall m 2 pr elev er god samfunnsøkonomi i et 

miljøperspektiv, gir redusert investeringsbehov, lavere driftsutgifter og økt økonomisk 

handlefrihet for skolene/fylkeskommunen. Gjennom tiltakene i Skolebruksplan 3 reduseres 

samla areal i de videregående skolene med ca 25 000 m 2 . Som ledd i brukerprosessen 

utfordres skolene til å tenke kreativt i forhold til læringsopplegg og sambruk av rom både 


internt og med eksterne samarbeidspartnere for å oppnå den arealeffektiviteten og 

fleksibiliteten som er målsettingen. 

Sambruk/samlokalisering med andre 

Erfaringene fra samarbeid med vertskommunene ved utbygging av Fosen vgs og Gauldal 

skole- og kultursenter tilsier at begge parter har fordeler ved et slikt samarbeid både med 

hensyn til arealbruk, mangfold, drift, rekruttering og læringsopplegg. Slike tiltak kan styrke 

distriktsskolene og bidra til regional utvikling gjennom økt rekruttering og bolyst/blilyst. På 

grunnlag av et initiativ fra Frøya kommune og vedtak i Fylkestinget i april 2010 arbeides det 

nå videre med prosjekt for samlokalisering av Frøya videregående skole og kommunalt 

kulturhus/opplevelsessenter på Sistranda. I Orkdal utreder kommunen ny skolestruktur og 

mulig lokalisering av ny ungdomsskole ved den videregående skolen på Follo. 

Fylkesrådmannen har til nå ikke lykkes i å få avtale med private aktører om etablering av 

treningssenter i de nye skolene på Strinda og Brundalen. 

Energi og miljø 

Ny fylkesdelplan for klima og energi (desember 2009) skal omsette fylkesplanens mål i 

handling blant annet gjennom: 

• Utvikling og bruk av klimavennlig teknologi 

• Reduksjoner i klimautslipp gjennom tiltak innen transport, bygg, næringsliv, offentlige 

virksomheter og forbruk/levemåter. 

Skolebruksplan 3 er basert på skolepolitiske føringer som er i samsvar med vedtatt 

miljøprofil: 

• Nærskoleprinsippet - redusert transportbehov for ansatte og elever i den videregående 

skolen 

• Kompakte skoler - effektiv tomteutnyttelse og mulighet for å frigjøre areal til annen 

virksomhet i områder med utbygd infrastruktur 

• Arealeffektivisering – reduksjon av areal pr elev gjennom mer effektiv arealbruk og 

sambruk internt og med eksterne aktører 

• Energiriktige nybygg - framfor flikking på gamle, energikrevende bygg 

• Restriktiv parkeringsordning i Trondheimsområdet skal få brukerne til å reise 

kollektivt eller sykle/gå. 

På byggnivå er arealeffektivisering som nevnt den viktigste miljøfaktoren. Fylkeskommunen 

har også iverksatt en rekke andre miljøtiltak. Bygge- og eiendomstjenestens 

prosjekteringsanvisning ”Energirobusthet i bygg” er tatt i bruk for nye byggesaker og nylig 

skjerpet mht krav til u-verdi og tetthet. Målet er bl.a. energibruk på under 100 kWh/m2/år 

samt enklere og mer driftssikre tekniske anlegg. Anvisningen går vesentlig lenger enn 

gjeldende byggeforskrift mht til krav til bygningsdeler og energibruk og nærmer seg 

passivhusstandard. Gauldal skole- og kultursenter er det første fylkeskommunale prosjektet 

som realiseres i ht til de nye kravene. Det utarbeides egne miljømål for de største prosjektene i 

Skolebruksplan 3, og konkurrentene utfordres til å tenkte innovativt mht synliggjøring av 

miljøtiltak i skoleanleggene. I ht teoretiske beregninger ligger den nye skolen på Brundalen an 

til å bli ett av Norges mest energieffektive skolebygg (82kWh/m 2 /år). 


I alle bygge- og anleggskontrakter stilles det krav til sortering av rivings- og byggeplassavfall, 

rent bygg-prosesser og generelle HMS-rutiner. Det skal fortrinnsvis brukes lavemitterende 

materialer og overflater som er lette å vedlikeholde og rengjøre. Med miljøvennlige 

renholdsmetoder er kjemikaliebruken redusert betydelig de siste årene. 

Fylkeskommunen har inngått en avtale med Enova om 10% støtte til energireduserende tiltak, 

begrenset til totalt 4,5 mill kroner, som vil bli søkt utvidet. I tillegg har fylkeskommunen fått 

et mindre tilskudd fra Enova til energitiltak i forbindelse med den statlige tiltakspakken. 

Konverteringen til vannbåren varme/utslippsnøytral energi i alle fylkeskommunale bygg 

fortsetter, enten som egne prosjekt eller som del av større tiltak. Enova har bevilget ca 3,8 

mill. i støtte forutsatt 75 – 85% egenfinansiering. Fylkesutvalget vedtok i mai 2010 utbygging 

av biovarme til 4 skoler som i dag ikke har utslippsnøytral energi. Fylkeskommunale anlegg 

skal fortrinnsvis kjøpe ferdig varmt vann til oppvarming. 

Automatisk innrapportering og løpende visualisering av energiforbruk er gjort tilgjengelig for 

skolene gjennom iDrift. Med web-basert styring av tekniske anlegg kan driftspersonalet drifte 

byggene effektivt. 

Behov for oppgradering og vedlikehold 

Med Skolebruksplan 3 tas et stort løft med hensyn til å heve standarden på skolebyggene i 

Trondheim, Orkdal og Gauldal til et nivå som tilfredsstiller kravene til barn og unges 

oppvekstvilkår både med hensyn til de intensjoner som ligger i Kunnskapsløftet samt 

gjeldende lover og forskrifter – jfr. Opplæringsloven, Inneklimaforskriften, Plan- og 

bygningslovens krav til universell tilgjengelighet, Teknisk forskrift mv. Med realisering av 

tiltakene i Skolebruksplan 3 vil alle de videregående skolene være godkjent innen utgangen av 

2012, og de fleste skolene i Trondheim vil være oppgradert gjennom 

nybygg/ombyggingstiltak. 

Ytterligere tiltak i regi av Bedre skolebygg, regjeringens krisepakke, ENØK-midler samt 

selvfinansierende tiltak medfører oppgradering og tidsmessige lokaler i andre deler av 

bygningsmassen i kommende 4-årsperiode. Likevel vil det fortsatt være noe etterslep på 

vedlikehold og oppgradering fht endringer i tilbud, dagens pedagogiske praksis og de krav 

som stilles til en moderne og fleksibel læringsarena. Dette gjelder spesielt skoler i distriktene. 

I Trondheim har Heimdal videregående skole store utbedringsbehov mht fasader, tak, brann 

og lyd på grunn av dårlige tekniske løsninger. For å redusere etterslepet kreves økte årlige 

vedlikeholdsbevilginger på et nivå som sikrer verdibevarende vedlikehold. I ht FT sak 

80/2010 er bevilgningen til vedlikehold i 2010 derfor økt med 19,392 mill kr (avsetning til 

vedlikehold fra 2010 og gjenstående fra tidligere år reduseres tilsvarende). 

Salg av eiendommer 

Rotvoll-eiendommen og restarealene på Østmarka er felles eiendom med Nord-Trøndelag 

fylkeskommune (25 %). Klausul på Østmarka innebærer at 50 % av Sør-Trøndelag 

fylkeskommunes andel tilfaller Trondheim kommune ved avhending. Bygge- og 

eiendomstjenesten arbeider kontinuerlig med omregulering og salg av de deler av 

eiendommene som tillates fradelt og godkjent for utbygging. Nord-Trøndelag fylkeskommune 

har nylig uttrykt ønske om å bli kjøpt ut av de resterende felles eiendommene. 


Leiekontrakten med HIST angående hovedbygget på Rotvoll er forlenget fram til 2012 med 

opsjon på ytterligere 3 år. Med mulighet for innbygging av gårdsrommet mellom bygningene 

kan arealet økes betraktelig. Eiendommen ble lagt ut for salg høsten 2008 uten særlig respons 

i markedet så langt, men det arbeides aktivt med å finne interessenter. Leieinntektene gjør at 

salgsverdien ikke kan regnes som netto inntekt. 

Brøseteiendommen eies av Sør-Trøndelag fylkeskommune, Statsbygg og St. Olavs Hospital i 

fellesskap. Partene har lenge samarbeidet om en felles strategi for utvikling og avhending av 

området. Trondheim kommune vedtok bygge- og deleforbud for eiendommen i 2 år fra 

01.04.08 for å hindre oppstykking av arealet før det foreligger en helhetlig reguleringsplan. 

Brøset-området inngår i det nasjonale prosjektet ”Våre fremtidsbyer”. Eiernes interesser 

ivaretas gjennom deltakelse i gjennomføring av reguleringsplankonkurranse og etterfølgende 

reguleringsplanprosess i regi av Trondheim kommune. 

Fylkeskommunen har med vedtaket i Skolebruksplan 3 skrinlagt tanken om etablering av ny 

videregående skole på sin andel av Brøset (ca 40 mål). Trondheim kommune, St. Olavs 

Hospital og fylkeskommunen har i samarbeid utarbeidet er forslag til makeskifte mellom 

partene som ved realisering vil gi kommunen hånd om de øvrige partenes andeler av Brøseteiendommen. 

Kommunen har ikke økonomi til å løse ut St. Olavs Hospital og Statsbygg. Det 

arbeides videre med mulig makeskifte mellom kommunen og fylkeskommunen mht sletting 

av tilbakeføringsklausuler på de videregående skolene i Trondheim som (del)oppgjør for 

Brøset. 

Som ledd i Skolebruksplanarbeidet skal deler av tomt for Brundalen, Skjetlein og Orkdal vgs 

selges. Trondheim kommune har signalisert interesse for tomt til helse- og velferdsformål på 

Brundalen. Orkdal kommune vil kjøpe eiendommen på Follo for den prisen som er lagt inn i 

finaniseringsplanen for Skolebrukplan 3. Regulering av utmarksareal på Skjetlein til 

boligformål må meldes som behov ved rullering av kommuneplanens arealdel (2014). 

Ved innflytting i Gauldal skole- og kultursenter ved skolestart i år er skoleanlegget på Korsen 

frigjort for salg. Det pågår drøftinger med Midtre Gauldal kommune angående kommunens 

interesse i eiendommen. Eventuell realisering av nybygg for Frøya vg skole på Sistranda vil 

medføre at nåværende skolebygg avhendes. Det foreligger allerede forpliktende tilbud fra 

lokal aktør. 

Fylkesrådmannen arbeider fortsatt med salg av fylkeskommunens tomter i Sjøvegenområdet. 

Etter omfattende prosess med Trondheim kommune og Huseierlaget vil kommunen selv 

utarbeide revidert reguleringsplan for området for å sikre vegadkomst til egen og 

fylkekommunal eiendom. Andel salgsverdi STFK er antatt å utgjøre ca 4,5 mill kr (75 % - 

øvrige 25 % tilfaller Nord-Trøndelag fk). Forventet salg 2011. 

Øvrige eiendommer: 

Rotvoll – gjelder totalt ca 150 da som i hovedsak er bortleid som dyrka jord/beitemark. Med 

bakgrunn i positiv respons fra Trondheim kommune vil fylkesrådmannen utrede 

omdisponering av deler av området til kolonihage/parsellhage. Slik bruk vil bidra til biologisk 

mangfold, gi folk i leiligheter dyrkingsmulighet og er i tråd med Trondheims visjoner i 


miljøbyprosjektet. Det foreligger forespørsel om makeskifte med Statens vegvesen om et 

mindre område med dyrkajord. 

Østmarka - Østmarkjordet 119 da, i kommunedelplanen fra 2005 vist som LNF-område, 

bortleid som dyrkajord. Kanonhaugen 6 da, regulert til offentlig formål, men tillates ikke 

utbygd. Deler av området er nylig utleid til Trondheim kommune som dressurområde for 

hund. Salgsverdi og salgstidspunkt usikkert. 25 % av salgsverdi tilfaller STFK, 50% til 

Trondheim kommune, 25% til NTFK. 

Fredhaugen 19/5, Jonsvannsvegen – 9,6 da regulert til friområde 1988. Bør vurderes overdratt 

til Trondheim kommune. Salgsverdi og salgstidspunkt usikkert. 

3.5 Arbeidsgiverpolitikk 

Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver praktiserer og 

står for i sitt forhold til medarbeiderne. Fylkesrådmannen har tydeliggjort viktigheten av 

fagområdet ved å legge ansvaret for arbeidet med helhetlig organsisasjonsutvikling og 

arbeidsgiverpolitikk, herunder HMS, til Personal- og organisasjonsavdelingen. 

Konserntankegangen vil stå sterkere og videreutvikles i strategiperioden. 

Plan for helhetlig Arbeidsgiverpolitikk 2011-2014 

Plan for helhetlig arbeidsgiverpolitikk skal revideres i løpet av 2010. Den nye planen vil 

gjelde for perioden 2011-2014. En partsammensatt arbeidsgruppe arbeider med revidering av 

planen for 2007-2010. Planen vil komme til politisk behandling i desember 2010. 

I arbeidet vil bl.a tema som verdier, kunnskapsorganisasjon, myndiggjorte medarbeidere og 

ledelse bli vektlagt. Arbeidsgiverpolitikken skal gi oss ønskede resultater i vårt arbeidsmiljø 

og vår leveranse av tjenester. Arbeidet med å implementere den reviderte politikken vil gis 

prioritet i 2011. 

Trainee-ordning: 

I plan for helhetlig arbeidsgiverpolitikk 2007-2010 er etablering av traineeordning et av 

tiltakene. Sør-Trøndelag fylkeskommune eier utviklingsprogrammet ”Kysten er klar” sammen 

med 11 kystkommuner. Programmet har høsten 2010 etablert en trainee-ordning kalt 

”Kysttrainee”. Målene med trainee-ordningen er å rekruttere godt kvalifiserte personer til 

kyst-kommunene, få flere unge til å bosette seg der og hindre fraflytting. Sør-Trøndelag 

fylkeskommune har mange arbeidsplasser innenfor det geografiske området til ”Kysten er 

klar” gjennom de videregående skolene. Trainee – ordningen kan være et godt virkemiddel 

for å få til rekruttering og bosetting i ønsket område. Fylkesrådmannen jobber med å gi 

fylkeskommunens medlemskap i ordningen innhold gjennom å koble på de aktuelle 

videregående skolene, samt tilby traineer muligheter for hospiteringsplass i fylkeshuset. 

Organisasjonsutvikling 

Overordnet mål: Fylkeskommunen skal være en kunnskapsorganisasjon 


Dette skal nås gjennom gode læringsprosesser som resulterer i endring og forbedring i 

samhandlingen mellom medarbeidere, ledere og medarbeidere i utøvelsen tjenestetilbudet. 

Kompetanseutvikling: 

Fylkesrådmannen har vedtatt en omfattende kompetanseutviklingsplan, gjennom initiering av 

flere større opplærings- og utviklingsprogrammer som gjennomføres i 2010: 

1. Videreføring av Lederutviklingsprogrammet som ble startet opp i 2009. 

2. Medarbeiderskap, samhandlingskompetanse og prosessledelse. 

3. Lederprogram som skal inspirere fagledere og lærere til å være potensielle søkere til 

ledige lederstillinger i videregående skole. 

4. Mange kortere kurs innenfor HMS, prosjektledelse, saksbehandling, arbeidsledelse 

m.fl. 

Kompetanseutviklingsplanen skal evalueres ved årsskiftet 2010/ 11 for å sikre 

erfaringsoverføring og gi retning for det videre arbeidet. Kompetanseutvikling vil være et 

viktig satsingsområde også i neste strategiplanperiode. 

Organisasjonsutviklingsprosesser er ressurskrevende arbeid hvor det er behov både for 

lederstøtte, tilrettelegging og veiledning. Tilrettelegging innebærer å gjennomføre prosesser 

på en slik måte at en får det beste ut av hver enkelt medarbeider 

Veiledere/coach 

Vi ønsker å oppdatere kompetansen til teamveilederne og etablere et nettverk av 

teamveiledere og coacher. Fylkesrådmannen vil sørge for at fylkeskommunens medarbeidere 

er kjent med disse ressursene. Bruken av dem skal styrke vår kompetanse på 

organisasjonsutvikling. 

Etiske retningslinjer 

Nye etiske retningslinjer for STFK ble vedtatt i Fylkestinget i februar 2009. Arbeid med 

implementering av retningslinjene og diskusjon omkring etikk og etiske dilemma må foregå 

jevnlig i enhetene. Det vil bli satt fokus på etikk og verdier også i 2011. Det er aktuelt å 

etablere et eget utviklingsprogram knyttet til disse spørsmålene. 

Lønnspolitikk 

Lønnspolitisk plattform 

I 2010 ble ny, revidert lønnspolitisk plattform vedtatt. Den gjelder både ved nytilsettinger og 

forhandlinger. Fagforeningene har gitt sin tilslutning til plattformen, noe som gir et godt 

grunnlag for lønnsforhandlinger framover. 

Seniorpolitikk 

Stigende gjennomsnittsalder blant de ansatte og fare for å miste verdifull kompetanse ved 

tidlig avgang med alderspensjon, er bakgrunnen for at fylkesrådmannen har iverksatt 

seniorpolitiske virkemidler. Målet er i større grad å beholde medarbeidere fram til fastsatt 

pensjonsalder. 


I enhetene må iverksetting av seniorpolitiske tiltak skje ved at personalansvarlig legger til 

rette for bruk av vedtatte virkemidler, samt aktivt bruk av milepælsamtaler m/veiledning ift 

seniormedarbeiderne. 

De seniorpolitiske tiltakene vil bli evaluert i 2010. Evalueringen vil gi innspill ift om vi skal 

videreføre tiltakene i 2011, eller om vi skal gjøre andre grep. 

Organisering av personalressursen 

Bruk av deltid: 

Andelen av ufrivillig deltid i Sør-Trøndelag fylkeskommune er redusert i 2009. 

Fylkesrådmannen vil ha oppmerksomhet rettet mot ytterligere reduksjon av uønsket deltid i 

strategiplanperioden. Ved utlysing av ledige stillinger oppfordres deltidsansatte som er 

kvalifisert til å søke. I løpet av inneværende år vil det bli utarbeidet retningslinjer for hvordan 

bruk av deltidsstillinger kan reduseres. Fylkestinget har vedtatt at uønsket deltid skal fjernes i 

løpet av 2012. Dette er ressurskrevende, og fordrer nødvendige avsetninger. 

Bruk av midlertidige stillinger: 

Det er et mål at ansatte i fylkeskommunen skal ha et fast ansettelsesforhold, også i 

prosjektarbeid der dette er mulig. I 2010 og 2011 må de midlertidige stillingene gjennomgås 

for å se på mulighetene til å gjøre dem om til faste. En mulig konsekvens av en slik prosess 

kan være mer økende overtallighetsproblem og oppsigelser. 

Kompetansekartlegging 

Som følge av Tariffoppgjøret i 2008 ble alle medarbeidere gitt anledning til å kartlegge sin 

kompetanse høsten 2009. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for strategisk 

kompetanseplanlegging. Nytt IKT verktøy vil bli implementert i 2010. Dette vil lette arbeidet 

med bearbeiding av kartleggingen. Strategisk kompetanseplanlegging ved hjelp av nytt IKTverktøy 

vil bli gjennomført tidligst i 2011. 

I 2010 har partene, med hjemmel i tariff 2008, forhandlet om kompetanse knyttet til lønn. Det 

er innført avansementstillinger som er knyttet mot kompetanse. Systemet gjelder for ansatte 

som oppfyller kravene før 30.4.2010. Hvordan forholdet mellom kompetanse og lønn skal 

håndteres videre i 2010 og 2011 vil være gjenstand før drøftinger og forhandlinger. 

Personal-, lønns- og økonomisystem (IKT) 

Enkelte delsystem i personal- lønns og økonomisystem skal implementeres i 2010. Det nye 

lønnssystemet og rekrutteringsmodulen var operativt fra og med 1.1.2010. 

Det gjenstår lønnsforhandlingsmodul, kompetansekartleggingsverktøy og 

tidsregistreringsmodul. Disse vil bli implementert i løpet av 2010, men utvikling av bruken vil 

fortsette i 2011. 

Utvikling og opplæring i bruk av ulike lønns-/personalrapporter gjennomføres i 2010 og 2011. 

Arbeidet med å kunne ta ut god effekt av verktøyet er ressurskrevende. 


Helse- miljø og sikkerhet (HMS) 

Overordnet plan og system: 

Fylkeskommunen vil arbeide videre med å utvikle sitt helhetlige systematiske HMS arbeid, 

herunder revisjon av ”Rammeplan for helse, miljø og sikkerhet” og videreutvikling av det 

overordnede systemet i forhold til kravene som stilles i ”Forskrift om systematisk helse-, 

miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter”. Egen HMS-årsrapport for ledere gir viktig 

informasjon og innspill til det systematiske HMS-arbeidet og satsingsområder. Arbeidet med 

implementering av system og plan vil bli videreført i planperioden. 

Arbeidsmiljøundersøkelsen: 

Arbeidet med å forbedre resultatoppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen, og evaluering av 

selve undersøkelsen vil bli startet opp i 2010. I planperioden vil det arbeides videre med å få 

sikre resultatoppfølging. Et viktig mål er at arbeidsmiljøfokus skal være en integrert del av 

arbeidshverdagen til alle ledere. 

Varsling etter arbeidsmiljøloven: 

Egne varslingsrutiner i tråd med Arbeidsmiljølovens bestemmelser ble innført for Sør- 

Trøndelag fylkeskommune fra januar 2008. Varslingsrutinene er justert i 2009 i hht endringer 

i Offentlighetsloven. 

Inkluderende arbeidsliv (IA): 

Fylkeskommunen har fornyet IA-avtalen for perioden 01.03.2010 – 31.12.2013. IA-avtalens 

overorordnete mål for perioden er : 

”Forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljø, samt hindre 

utstøting og frafall fra arbeidslivet” 

Fylkeskommunen vil utarbeide lokale mål for IA-arbeidet. Målene skal følges opp på den 

enkelte enhet. Det vil videre bli gjennomført regionvise informasjons- og opplæringsmøter i 

2010 slik at de lokale IA-målene og IA-arbeidet skal bli godt implementert. Dette arbeidet 

følges opp i 2011. 

Det vil bli gjennomført flere kompetanseutviklingstiltak i form av obligatoriske HMS 

grunnkurs, lederopplæring og tematiske kurs. 

De videregående skolene har i 2009 og 2010 gjennomført omfattende egenkontroll av 

maskiner og utstyr for å avdekke om de tilfredstiller Arbeidsmiljølovens krav til sikkerhet. 

Oppfølgingen av denne kontrollen vil gis en høy prioritet i det videre arbeidet. 

Fylkeskommunen innførte i 2009 elektronisk stoffkartotek. (oversikt over farlige stoffer) I 

2011 vil en følge opp systemet og effektene av det. 

Bedriftshelsetjeneste 

Pga av lov om offentlige anskaffelser, har vi sagt opp vår avtale vedrørende 

bedriftshelsetjeneste med St.Olav Arbeidsmiljøseksjonen. Bedriftshelstjenesten blir lagt ut på 

anbud oktober 2010. 


3.6 Innkjøpsstrategi 

Oppsummering 

Fylkeskommunens anskaffelser skjer i hht. de til enhver tid gjeldende regler - først og fremst 

lov og forskrift om offentlige anskaffelser, gjeldende innkjøpsstrategi og andre politiske 

vedtak – f.eks.om sosial dumping og etisk handel. Gjennomføring av anbudskonkurranser og 

oppfølging av avtaler for kjøp av varer og tjenester foretas i stor grad av Jus- og 

innkjøpstjenesten, mens anskaffelser i forbindelse med bygg og anlegg gjennomføres av 

Bygge- og eiendomstjenesten, av Statens Vegvesen for vegene våre og av AtB for 

kollektivtrafikken. I tillegg foretar de enkelte enheter anskaffelser av enhetsspesifikke 

produkter/tjenester. Fylkeskommunen har dessuten inngått avtaler med 20 av fylkets 

kommuner og enkelte andre offentlige virksomheter, herunder fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 

om bruk av STFKs avtaler på de produkt-/tjenesteområder som gjennomføres av Jus- og 

innkjøpstjenesten. 

Gjeldende innkjøpsstrategi utløper i 2010. Det vil i løpet av året bli utarbeidet ny strategi som 

skal vedtas av Fylkestinget i desember 2010. Strategien skal gjelde for perioden 2011 – 2014. 

Strategien skal sikre felles overordnet tenkning og adferd når STFK skal anskaffe varer og 

tjenester for å oppnå best pris og kvalitet. Strategien skal videre redusere risikoen for uetisk 

adferd og optimalisere bruken av ressurser i anskaffelsesprosessen. 

Miljø er viktig i forhold til alle anskaffelser. Regjeringen utarbeidet i 2009 en nasjonal 

handlingsplan for miljø og samfunnsansvar ved offentlige anskaffelser der målet er å styrke 

etterspørselen og tilbudet av varer og tjenester som belaster miljøet minst mulig. I planen er 

det foreslått at det lages et knutepunkt i hvert fylke og at det gjennom fylkesmannen opprettes 

en styringsgruppe med ansvar for bl.a. å vedta en prosjektplan. Knutepunktet har ansvaret for 

den daglige driften, herunder gjennomføring av alle konkrete tiltak i prosjektplanen. I Sør- 

Trøndelag er knutepunktet lagt til fylkeskommunen ved Jus- og innkjøpstjenesten. Arbeidet i 

knutepunktet organiseres som prosjekt med prosjektleder. Arbeidet ble startet opp høsten 

2009 og prosjektplanens fase 1 – kartlegging og informasjon er gjennomført. Skifte av 

prosjektleder har medført forsinkelse i prosjektet. Ny prosjektleder tiltredde 01.05.2010. 

Utfordringer 

Innkjøp er en av de sentrale virksomhetsprosessene i alle offentlige virksomheter. STFK 

bruker årlig ca 0,5 mrd. kroner på anskaffelser av varer og tjenester som finansieres over 

driftsregnskapet og i tillegg mesteparten som finansieres over investeringsbudsjettet 

At fylkeskommunens innkjøp blir gjennomført på en profesjonell og effektiv måte betyr mye 

for økonomien i STFK og for kvaliteten på de tjenester fylkeskommunen leverer. Det er også 

viktig å understreke betydningen av å ha en profesjonell innkjøpsorganisasjon for å forebygge 

misligheter og korrupsjon ved fylkeskommunens anskaffelser. 

STFK påvirker miljøet og sosiale forhold både i Norge og internasjonalt som forbruker, som 

produsent, som byggherre og som eiendomsforvalter. STFK har en plikt til å hensynta 

miljømessige konsekvenser, universell utforming samt visse sosiale konsekvenser under 

planleggingen av en anskaffelse. 


Offentlige virksomheter skal også gå foran i arbeidet med å ivareta sosiale og miljømessige 

hensyn. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Ved å være en krevende og 

konstruktiv innkjøper, kan fylkeskommunen påvirke utviklingen gjennom bl.a. anskaffelse av 

konkrete produkter og tjenester, og på andre måter som f. eks. valg av transportløsninger, 

planlegging og drifting av bygg og anlegg, forbruk av energi samt bidrag til mindre avfall ved 

å stille krav til avfallsminimering og gjenvinningsteknologi til leverandører og underleverandører. 

STFK vil da medvirke til at det blir utviklet mer miljø- og klimavennlige varer 

og tjenester. På samme måte kan vi også som en viktig markedsaktør støtte etisk opptreden i 

næringslivet, blant annet gjennom å stille krav til våre leverandører om å overholde 

grunnleggende etiske krav. Det offentlige, herunder STFK, må derfor i årene fremover legge 

større vekt på innovasjon, miljø, etikk og livsløpskostnader. Fylkeskommunen vil da skaffe 

seg bedre og mer bærekraftige produkt, og vil selv kunne levere bedre tjenester til 

innbyggerne. Oppgaven som knutepunkt i forbindelse med Regjeringens handlingsplan for 

miljø og samfunnsansvar ved offentlige anskaffelser vil være av stor betydning for at STFK 

skal lykkes med dette arbeidet. 

I kraft av størrelsen er etterspørselen i offentlig sektor svært viktig for produksjonen av varer 

og tjenester i privat sektor. Ved at offentlige virksomheter opptrer som en krevende kunde 

som stimulerer til konkurranse mellom et bredt spekter av leverandører og medvirker til økt 

kostnadsbevissthet og effektivitet hos norske bedrifter, vil det offentlige også bidra til at norsk 

næringsliv blir mer konkurransedyktig. Som en betydelig aktør i Sør-Trøndelag vil STFK 

være en viktig bidragsyter. 

Det er viktig at fylkeskommunen til enhver tid har den nødvendige kompetanse for å 

gjennomføre anskaffelser i tråd med lov og forskrift og gode anskaffelsesfaglige prinsipper. 

Det stilles da krav til merkantil, teknisk og juridisk kompetanse samt kompetanse slik at 

miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser blir ivaretatt. Når i tillegg det såkalte 

«håndhevelsesutvalget» foreslår skjerpede regler på flere områder i anskaffelsesregelverket 

vil det, for å ha tilstrekkelig kompetente medarbeidere, være et stort behovet for kontinuerlig 

kompetanseheving. De siste års endringer og nye utfordringer medfører også behov for økt 

bemanning. Det vil være en liten gruppe i arbeidsmarkedet som har nødvendig kompetanse, 

og det kan derfor være utfordrende å rekruttere kompetent arbeidskraft. 

3.7 IKT-strategi 

IKT-strategi 

Informasjonsteknologi spiller en nøkkelrolle i hele samfunnet. IKT former hverdagen vår 

både hjemme, på skolen og på jobb. IKT er en av de viktigste pådriverne for innovasjon og 

fornying både i offentlig og privat sektor. 

Målsettingen for Sør-Trøndelag fylkeskommunes IKT strategi er: 


Sør-Trøndelag fylkeskommune skal være blant de fremste i Europa på elektronisk 

innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. 

IKT skal være med å støtte opp under ”Trøndelag som en region for bærekraftig utvikling og 

miljø” ved å utnytte IKT kompetanse i å gjøre næringslivet, husholdningene og forvaltningen 

grønnere. 

IKT-programmet er en videreføring av eTrøndelag og har bidratt til igangsetting og 

gjennomføring av en rekke regionale IKT-prosjekter i siste periode. 

De krav man har satt til fylkeskommunens IKT-systemer og løsninger er at de skal være : 

• Grensesprengende 

• Stabile 

• Tilgjengelige 

• Brukervennlige 

• Fleksible og nyttige i den enkeltes funksjon og rolle 

• Data registreres ett sted, integrerte 

Historisk løft til elevene på videregående skole 

Høsten 2010 var første året der samtlige elever i 1. klasse på våre videregående skoler fikk 

hver sin PC ved skolestart. Dette gir en ny dimensjon i opplæringen og muligheter for 

kommunikasjon med den enkelte elev. 

E-forvaltning og samhandlingsløsning 

Behovet for digitale tjenester mot innbyggere, næringsliv og organisasjoner er økende. 

Følgende aktiviteter planlegges for E-forvaltning: 

• Utarbeide flere digitale skjema både til internt bruk og for eksterne tjenester som 

MinSide og Altinn. 

• Integrasjon av digitale skjema mot saksbehandlingssystemet ELARK 

• Samarbeid med Altinn for å få en koordinert autentisering for næringslivet. 

• Integrasjonsnav for å sikre registrering av data en gang og for å tilgjengelig gjøre data 

for innbygger mot innsynsløsning i Altinn. 

• Arbeide videre med etablering av samhandlingsløsninger innen eforvaltning og digitale 

arbeidsprosesser i intern saksbehandling i henhold til ikt-strategi 

Universell utforming av fylkeskommunens IKT løsninger 

Kravet til universell utforming øker. Universell utforming er utforming av løsninger slik at de 

kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en 

spesiell utforming. Dette er nå regulert i lov og forskrift, og fra 1. juli 2011 skal nye systemer 

som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, være universelt 

utformet. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Selv om 


fylkeskommunen har levert gode resultater på norge.no sin kåring av alle offentlige nettsteder, 

er det fortsatt funksjoner som ikke er tilfredsstillende. I løpet av høsten 2010/våren 2011 går 

fylkeskommunen i gang med sitt nye hjemmeside-prosjekt, og der vil dette ha full fokus. 

Med å samle alle fylkeskommunens nettsteder innenfor de samme rammeverk, vil en sikre 

kravet til universell utforming. 

Teknologien i seg selv er ikke svaret, men strategien – det man bruker teknologien til – og 

måten man implementerer den på, blir vesentlig. Dette fordrer dog at man også evner å justere 

og endre arbeidsprosessene internt, bare slik tjener teknologien til å effektivisere tjenestene - 

ikke minst for innbyggerne, men også for næringslivet og organisasjonene. 

3.8 Finansiell strategi 

Finansforvaltning 

Forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning innebærer blant annet et 

krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha eget reglement for finansforvaltning. 

STFK`s finansielle strategi fremgår av Reglement for finansforvaltning. 

Reglement for finansforvaltning skulle ha vært behandlet pånytt innen 01.07.10 pga nye krav 

etter endringer i Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Endringene 

som må til er imidlertid begrensede, og dette har ikke blitt prioritert pga av den knappe 

resurssituasjonen i økonomiavdelingen. 

Det vil i løpet av høsten bli lagt fram sak om revidert reglement for finansforvaltningen. 

Praktisering av den finansielle strategien. 

Renteutviklingen kan svinge ganske mye, og det er umulig å forutsi hvordan renteutviklingen 

blir på noe lengre sikt. Fylkekommunen har derfor tidligere praktisert å ha en relativ lang 

rentebinding på låneporteføljen slik at vi har den nødvendige forutsigbarhet i utgiftene. Målet 

er å sikre lavest mulig rente på en noe lenger tidshorisont. 

Den nye strategien har det samme mål, men en velger nå kun å ta opp lån med kort 

rentebinding. Erfaringene har vist at det er vanskelig å treffe med rentebindinger som sikrer 

oss lave renter på sikt. Det anses som like sannsynlig at en på sikt oppnår laveste 

gjennomsnittsrente i det korte markedet, men for å sikre seg mot de store svingningene som 

kan være i dette markedet må det bygges opp buffere som gir rom for å dekke økte 

kapitalutgifter i perioder med høy kort rente. I praktiseringen av strategien har 

fylkesrådmannen løpende kontakt med de største finansmiljøene i Norge. 

Innlån 

Fylkeskommunen finansieres på flere måter. Den løpende pengestrømmen, herunder evt. 

kortsiktige lån til å dekke løpende utgifter, håndteres av den banken fylkeskommunen har 

avtale med (p.t. Fokus Bank). Renteberegningen i denne avtalen tar hensyn både til 


innskudds- og utgiftssiden. På den måten oppnår fylkeskommunen rimelige rentebetingelser 

både på innskudd og kortsiktige lån. Avtalen med banken gjelder primært forvaltning av 

fylkeskommunens pengeflyt. Fylkeskommunen står for øvrig fritt med hensyn til å innhente 

markedspriser både på innlån og utlån. 

Det langsiktige lånebehovet dekkes i dag gjennom låneopptak i sertifikat- og 

obligasjonsmarkedene. Fylkeskommunen har god kredittverdighet i dette markedet og har 

oppnådd gunstige rentebetingelser. I tråd med finansstrategien er vi nå i ferd med å avvikle de 

langsiktige lånene og går over på kortsiktige sertifikatlån. 

Fylkeskommunens innlån er organisert i et lånefond. Fylkeskommunens investeringsprosjekter 

finansieres i hovedsak ved bruk av midler fra lånefondet. Lånefondet fungerer slik 

at fylkeskommunen låner større beløp til uspesifiserte formål, og låner disse midlene ut igjen 

etter hvert som vedtatte investeringer, som skal lånefinansieres, settes i gang. Den renten 

fylkeskommunen må betale til lånefondet skal avspeile renteeksponeringen som lånefondets 

innlån er utsatt for. Medio september 2010 ligger innlånsrenten på 2,77 %. Fylkesrådmannen 

følger kontinuerlig opp nivået på lånefondets rente, for eventuelt å regulere denne i takt med 

endringer i effektiv innlånsrente til lånefondet. I hht finansstrategien skal differansen mellom 

denne renten og en beregnet gjennomsnittlig lang rente i markedet avsettes til fond. Denne 

beregnede renten er pr.idag satt til 5,0%. Fylkesrådmannen ser ingen grunn til å endre denne. 

For byggelån er markedsrenten tilsvarende byggetidens lengde lagt til grunn. 

Plasseringer 

Fylkeskommunen vil pga stor omsetning, og noe avsetninger, til enhver tid ha pengemidler 

tilgjengelig. Disse må plasseres i finansmarkedet til høyest mulig avkastning innefor en 

fastlagt risikoprofil. Omløpsmidler bør ha svært lav risiko og god likviditet (for eksempel 

bankplassering), mens en kan akseptere noe høyere risiko på fondsmidler for å få en mulig 

meravkastning. En ønsker å inngå avtale med en samarbeidspartner som vil stå for den 

løpende oppfølgingen av næringsfondets midler i henhold til den reviderte risikoprofilen. Alle 

endringer i plasseringer vil likevel kun skje etter godkjenning av fylkesrådmannen. I 2009 har 

fylkeskommunens midler vært plassert i bank, noe som etter forholdene har vist seg gunstig. 


4 ØKONOMI 

4.1 Generelt om fylkeskommunens økonomi 

Kort oppsummering 

Regnskapet for 2009 viser at den økonomiske utviklingen i løpet av dette året igjen har gått i 

positiv retning. Driftsinntektene har vokst mer enn driftsutgiftene og eksterne finansutgifter er 

lavere enn foregående år. Når det gjelder tjenesteområdene ser vi et mindreforbruk når det 

gjelder administrative tjenester, mens opplæring og tannhelse var omtrent i løpende balanse. 

Samferdselsområdet fikk en betydelig budsjettøkning i 2009 men viste fremdeles et betydelig 

merforbruk. 

Disposisjonsfondet er ved utgangen av 2009 på 241 mill kr, en økning på nærmere 73 mill kr 

fra utgangen av 2008. Av dette er ca 143 mill kr uten interne bindinger. Fylkeskommunens 

finansielle stilling er etter dette noe styrket ved utgangen av 2009. 

Fylkeskommunens økonomiske situasjon totalt sett synes dermed fortsatt å være under god 

kontroll, men vedtatt strategiplan for 2010-2013 viser at utfordringene vi står overfor videre 

framover er store. Dette først og fremst på grunn av de økonomiske konsekvensene av den 

omfattende satsingen på vedlikehold og investeringer knyttet til skolebygg. Når det gjelder 

fylkesveger er vedlikeholdsetterslepet betydelig. Utfordringene innenfor driften når det 

gjelder tjenesteproduserende virksomhet vil også være krevende, i særlig grad gjelder dette 

samferdsel. 

Kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett som ble fremlagt 11. mai viser at staten 

ikke vil videreføre realveksten i kommunesektoren utover å ta hensyn til den demografiske 

utviklingen. For 2010 vurderes situasjonen som uendret i forhold til vedtak i statsbudsjettet, 

dvs at både kostnads- og skatteinngangen har utviklet seg som forventet. For 2011 legges det 

opp til en realøkning for fylkeskommunen som kompenserer for befolkningsutviklingen, for 

fylkeskommunen primært veksten i antall 16-18 åringer. Realøkningen for fylkeskommunene 

på angitte 200 mill kr kan bety en realøkning på ca 11-12 mill kr for STFK. 

Med bakgrunn i de siste års utvikling, gjeldende strategiplan, og andre sentrale perspektiver 

framover, kan situasjonen kort oppsummeres slik: 

• Positive netto driftsresultat de siste år, med en betydelig økning i 2009 

• Fri disponibel del av disposisjonsfondet er ved inngangen til 2010 på 143 mill kr. 

• Gjeldsnivået er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet, og vil øke videre framover 

som følge av det høye investeringsnivået. Dette gir økte avdrags og rentekostnader. 

Renteusikkerhet i forhold til om kort rente øker ut over 5% 


• Fortsatt økonomiske utfordringer innenfor tjenesteproduserende virksomhet, særlig 

innenfor samferdselsområdet 

• Framtidige inntektsutvikling forventes å kompensere for pris-og lønnsvekst og 

demografiendringer, men gir ikke rom for nye satsinger. 

• Konsekvensene knyttet til forvaltningsreformen synes å være tilfredstillende avklart, 

men gir utfordringer i forhold til forventninger om fylkeskommunal innsats. 

• Utfordringene med å ta igjen etterslep innenfor vedlikehold er betydelige, både 

innenfor bygninger og vei (inkl. de nye fylkesveiene). 

Investeringer og vedlikehold 

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er stort og er, pr juni 2010, anslått å være ca 950 mill 

kroner. Litt over halvparten av etterslepet vedrører de gamle fylkesveiene. Tilsvarende er det 

også et stort vedlikeholdsetterslep på skolebygg. 

I strategiplan for 2010-2013 ble investeringsnivået trappet opp betydelig bl a gjennom økt 

investeringsaktivitet på veg og realisering av skolebruksplan 3, med et betydelig innslag av 

lånefinansiering som belaster driftsøkonomien. Disse tiltakene vil bidra til å redusere 

vedlikeholdsetterslepet på veg. Det samme vil skolebruksplan 3 gjøre i betydelig utstrekning, 

og fylkeskommunen vil utrede gjenstående vedlikeholdsetterslep på øvrige veger og 

bygninger. 

Det ble avsatt 15,4 mill kr til investeringsfond i 2010, og deretter en samlet avsetning for 

resten av planperioden på ca 12 mill kr. Det ble også lagt inn avsetning til vedlikehold med 

knapt 13 mill kr hvert år fom 2010 og ut planperioden. 

Avsetningene i planperioden er likevel små, og mesteparten av avviklingen av etterslepet og 

opprusting til akseptabel standard må finansieres ved hjelp av lånefinansiering. For å øke 

buffer mot fremtidig økte kapitalutgifter bør investeringene i sterkere grad finansieres av 

driftsmidler. Fortsatt finansieres for stor del av investeringene med lån. Fylkesrådmannen har 

i denne planen valgt å stryke avsetninger til investeringsfond og ekstra vedlikehold på 

bakgrunn av at det ligger an til et netto forbruk av fond. Det gir et tydeligere bilde av netto 

styrking/eller svekkelse av økonomien. Eventuelle merinntekter bør brukes til å redusere 

bruken av disposisjonsfond. Ved netto avsetning til fond gjøres avsetning til investeringsfond. 

Investeringsprogrammet i gjeldende strategiplan er så stort at det ikke bør legges inn nye 

investeringer dersom disse ikke i betydelig grad er selvfinansierende ved reduserte 

driftsutgifter. Et eks. på nye investeringer som vil komme inn i 2011-12 er investeringer i 

oppstillingsplass for bussene. Utgifter til dette er tidligere dekket av selskapene, og finansiert 

gjennom rutesubsidene/trafikkantinntekter. Dersom ikke standarden øker vesentlig eller 

strukturen blir mer urasjonell bør ikke dette føre til netto økte driftsutgifter. Andre eksempler 

er forskottering av rasmidler Fv 714 og forskottering av riksveg E39. 


Gjeldssituasjonen 

Sør-Trøndelag fylkeskommune er fortsatt blant de fylkeskommuner som har den høyeste 

gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) i landet, noe som innebærer 

høye kostnader knyttet til betjening av gjelden. Skal fylkeskommunen klare å redusere 

gjeldsbyrden må årlige nye innlån bli mindre enn betalte avdrag, noe som blir vanskelig å 

realisere pga av det høye investeringsnivået i kommende planperiode. Et naturlig tak på 

gjelden bør være 1 års løpende inntekter. Vi var ved utgangen av 2009 på 70,1% av løpende 

inntekter, dette er en markert økning fra foregående års utgang da tilsvarende tall var 67,4%. 

Gjeldsgraden ved utgangen av 2013, med de sist vedtatte investeringer og 

investeringsavsetninger inkludert momskompensasjon, anslås til å bli på ca 90%. 

Lånegjelden 

Netto lånegjeld ved utgangen av 2009 var 2 159 mill kr. pr. innbygger utgjør netto lånegjeld 

kr 7 431. Ved utgangen av 2008 var netto lånegjeld 1 821 mill kr og netto lånegjeld pr. 

innbygger utgjorde kr 6 352. 

Gjennomsnittlig netto lånegjeld pr innbygger utenom Oslo er kr 5 031. Bare tre 

fylkeskommuner har høyere netto lånegjeld pr. innbygger enn Sør-Trøndelag. 

Låneutvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune . 

Lån pr. 31.12. Forutsatt vedtatt forslag i strategiplan 2011 - 2014 

4 000 

3 500 

3 000 

Mill kr 

2 500 

2 000 

1 500 

1 000 

500 

0 

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 

Selvfinansierende prosjekter 

De siste 5 årene er nye investeringsprosjekter vedtatt finansiert slik: 


Vedtatte nye prosjekter i årene 2005 til 

2010, fordeling finansiering 

Bruk av fond 75,2 

Tilskudd fra staten 2,1 

Refusjon mva 92,5 

Bidrag fra driftsbudsjettet 175,8 

Selvfinansierende lån 318,5 

Låneopptak som belaster drifsøkonomien 1 113,0 

Sum 1 777,1 

(Salg av eiendom settes inn på investeringsfond. Rentefrie lån ligger innbakt i Låneopptak som belasterdriftsøkonomien) 

Dvs at av samlet låneopptak er ca 22,3 % selvfinansierende. Av de totale investeringene er ca 

17,9 % selvfinansierende. 

Likviditetssituasjonen er fortsatt god. Det regnes med at likviditeten vil være god også i 2010, 

og at det ikke blir nødvendig å nyttiggjøre seg likviditetstrekk i banken. 

Inntektene 

Generelt om norsk økonomi - Nær en konjunkturbunn 

SSB sier i sitt ”konjunkturbarometer” pr 02.09.2010 bl.a. følgende: 

”Norsk økonomi er fremdeles i en klar lavkonjunktur (vår understrekning) etter fire kvartaler 

med moderat vekst i BNP Fastlands-Norge. Økt innenlandsk etterspørsel ventes å bringe 

veksten opp. En klar konjunkturoppgang kommer derimot neppe før om to år. 

De siste BNP-tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viste en litt lavere vekst i BNP 

Fastlands-Norge enn trendveksten i norsk økonomi. Vi regner med at husholdningenes 

etterspørsel vil ta seg opp ut over høsten og at investeringene i næringslivet vil øke. Svak 

utvikling i internasjonal etterspørsel og reduserte vekstimpulser fra finanspolitikken vil dempe 

aktivitetsveksten.” 

SSB forventer en normalisering av rentenivået først i 2013 og skriver følgende i sitt 

konjunkturbarometer ”Utsikter til svært lavt rentenivå internasjonalt, moderat vekst i norsk 

økonomi og lav inflasjon ligger bak vårt anslag om at styringsrentene ikke vil bli endret før 

sommeren 2011. Vi ser for oss en gradvis økning i pengemarkedsrenta fra og med andre 

halvår neste år slik at den kommer opp i 5 prosent ved utgangen av 2013.” 

I følge SSB`s beregninger, vil norsk økonomi være nær en konjunkturnøytral sistuasjon ved 

slutten av 2013. 

Inntektsutsiktene i kommunesektoren videre framover 

Regnskapet for 2009 og budsjettet for 2010 viser en betydelig inntektsvekst for Sør-Trøndelag 

fylkeskommune. En stor del av veksten var knyttet til forvaltningsreformen og tiltakspakkene 

i forbindelse med finanskrisen. 

Usikkerheten rundt den økonomiske utviklingen videre framover, spesielt for 

fylkeskommunene, har vært større enn på lenge bl a fordi krisen i næringslivet kunne føre til 

redusert skatteinngang som kanskje ikke fullt ut kompenseres gjennom rammetilskuddet. Pga 


den relativt sett positive utvikling i norsk økonomi vi har sett den senere tid i forhold til det 

som tidligere kunne forventes pga finanskrisen kan denne usikkerheten nå være noe redusert. 

Mange av de europeiske landene har store gjeldsproblemer. Selv om EU nå gjennomfører 

stabiliserende tiltak gjennom opprettelsen av et krisefond vil dette skape usikkerhet videre 

framover. Dette vil sannsynligvis holde rentene nede hos Norges handelspartnere i lang tid. 

Dersom avstanden mellom europeiske og norske renter blir for stor, vil den norske kronen 

styrke seg. Det vil kunne ramme norske eksportbedrifter, noe som igjen kan føre til lavere 

aktivitet i norsk økonomi. Selv om den norske styringsrenten ble justert til 2,00% i mai, er det 

sannsynlig at den og dermed det generelle rentenivået vil få en lavere bane i tiden framover 

enn det som tidligere var forventet. 

Staten sitter etter det igjen med finanspolitikken som virkemiddel for å bremse 

kostnadsveksten i øvrige sektorer. Staten vil derfor en tid framover være nødt til å holde 

tilbake på veksten også i offentlig sektor, og det må derfor forventes svak inntektsvekst i det 

meste av planperioden. Dette er fulgt opp i kommuneproposisjonen. 

Nytt inntektssystem for fylkeskommunene er utsatt til 2012. Dette vil innebære en viss 

usikkerhet, men overgangsordningene er såpass robuste at en eventuell reduksjon i inntekter 

kan tilpasses over tid. 

Momskompensasjon. Ny ordning 

Inntektstallet for momskompensasjon er for 2011 oppjustert til reellt nivå, påplusset som følge 

av forvaltningsreformen, og redusert med ca 20 % hvert år tom 2014 i hht 

overgangsordningen som følge av ny momsordning. 

Den nye momsordningen er nærmere omtalt i sist vedtatte strategiplan 2010-2013. Fra og med 

2014 må mva vedrørende invstering i sin helhet tas til inntekt i investeringsregnskapet. I 

praksis gjøres dette ved at hele kompensasjonen føres som inntekt i driftsregnskapet. Fom 

2010 føres så en andel over til investeringsregnskapet. 

Med bakgrunn i regnskapstall for 2009 kan en nedtrapping over 5 år av 

momskompensasjonen på investeringer som er ført i driftsregnskapet utgjøre ca 10 mill kr pr 

år. Budsjettert momskompensasjon knyttet til drift må dermed reduseres tilsvarende, samtidig 

som tilsvarende beløp kan budsjetteres som inntekt i investeringsbudsjettet. 

Konsesjonskraft 

Vi ser at kraftprisene svinger en god del, utslag av dette har vi bl a fått tydelige eksempler på i 

2009 og 2010. 

Det er sannsynlig at kraftprisene over tid vil bli liggende på et relativt høyt nivå pga av 

kraftunderskudd og problemer med overføringskapasitet til vårt prisområde. Det er også en 

risiko for at konsesjonskraftinntektene kan gå betydelig ned pga av en omdefinering av hvilke 

konsesjonskraftavtaler som kan tas ut i vasskraftkommunene. Ved uttak av kontrakter med 

lavest kraftpris og reinvesteringer i gamle kraftanlegg kan fylkeskommunens inntekter gå 

tilsvarende ned. 


Konsesjonskraftinntektene til fylkeskommunen skal fortsatt uavkortet benyttes til 

regionaleutviklingsmidler. 

Salg av eiendom 

I hovedsak gjenstår nå kun følgende inntektsmulighet når det gjelder salg av eiendom: 

• Noen eiendomsprosjekter, Rotvoll, Østmarka, Brøseth m.v. 

• Salg av eiendom i hht skolebruksplan 3. 

Inntekten fra salg av eiendommer i skolebruksplan 3 skal brukes til å finansiere 

skoleinvesteringene. 

Engangsinntekter i form av salg av eiendom/virksomhet skal normalt benyttes til egenkapital 

for investeringer, men den del som eventuelt representerer verdistigning/avkastning kan 

benyttes til drift. Med den gjeldsgraden som fylkeskommunen har bør alle slike inntekter 

brukes til investeringer. 

Utgiftene 

Selv om den økonomiske situasjonen generelt sett er blitt betydelig bedre gjennom de siste 3- 

4 år, ligger det nå store og til dels nye utfordringer videre framover når det gjelder utgiftssiden 

i budsjettet. Blant de største tjenesteproduserende områdene er det kollektivtransporten som er 

under størst økonomisk press, men også opplæring og tannhelse har store utfordringer videre 

framover selv om driften nå synes å være i løpende økonomisk balanse. Når det gjelder 

vedlikehold og oppgradering av bygninger og veier er behovene svært store. 

Langsiktig økonomisk styrking 

Ved utgangen av 2009 var disposisjonsfondet totalt på 241 mill kr, hvilket utgjorde 7,7 % av 

samlede driftsinntekter (den internt ubundne delen på 143 mill kr utgjør 4,5 %). En 

”tommelfingerregel” tilsier at den ubundne delen av disposisjonsfondet bør være om lag 3 % 

av samlede driftsinntekter som buffer for svingninger i inntektene og ukontrollerbare 

merutgifter, dvs om lag 100 mill kr. Det foreslås bruk av disposisjonsfondet i 2011 og 2012 

med til sammen 63 mill kr. Nivået burde dermed fortsatt kunne være tilfredsstillende. På den 

annen side foretas det ikke avsetninger til investeringsfond for å redusere 

lånefinansieringsgraden. Det innebærer at en stadig større del av ressursene på lengere sikt må 

brukes til å dekke kapitalutgifter. 

Opplæring 

Opplæringsområdet har et samlet mindreforbruk ved utgangen av 2009 på 1,5 mill kr (inkl 

avvik pensjonspremie). Skoledriften separat har et oppsamlet merforbruk på 5,4 mill kr. Flere 

skoler har i 2009 gjennomført betydelige tiltak for å rette opp økonomien, og de aller fleste er 

nå i løpende balanse. Samtidig vil den største oppgaven videre framover bli gjennomføring 


av skolebruksplan 3 og finne best mulige løsninger for drifts- og læringsaktiviteten inntil nye 

og rehabiliterte bygg er realisert. Nedtrapping av FDV-kostnadene i samband med 

ibruktakelse av mer effektive skolearealer må starte i forkant for å sikre full effekt ved 

overtakelse. Det er derfor fare for merkostnader i en overgangsperiode dersom innleid 

personell koster mer enn det faste personellet. Fylkestinget har også gitt uttrykk for ambisjon 

om økt lærertetthet. Dette synes det vanskelig å finne rom for innenfor budsjettene i 

planperioden. 

Opplæringsområdet er det området som primært får utfordringene ved demografiske 

endringer. Det er ikke gitt kompensasjon for slike endringer i 2010. Derved blir budsjettene 

gradvis strammere, noe også kostratallene viser. 

Skolene har også fått påvist et etterslep på vedlikehold av maskiner for å opprettholde den 

sikkerhet som forskriftene krever. Arbeidstilsynet har påvist mangler som det koster om lag 

11 mill kr å rette opp. Dette beløpet vil i imidlertid være avhengig av f.eks hvilket antall av 

nye maskiner som skal erstattes. I 2009 er det funnet rom for interne omdisponeringer til å 

dekke merutgiftene, men på lenger sikt er det en utfordring å holde oppe standarden på utstyr i 

skolen. 

Tannhelsetjenesten 

Tannhelsetjenesten har ved utgangen av 2009 et oppsamlet merforbruk på 9,2 mill kr. Av 

dette er 9,0 mill kr overført merforbruk fra tidligere år, slik at årets resultat er omlag i balanse. 

Korrigert for utgifter til pensjonspremie ut over budsjett viste fjorårets resultat et 

mindreforbruk på 2 mill kr. De viktigste årsakene til denne resultatutviklingen er at 

tannlegestillinger er erstattet av tannpleierstillinger, det er gjennomført lengre 

innkallingsintervall for barn og unge, og innsparing når det gjelder innkjøp av dentalt utstyr. 

Det sistnevnte tiltaket har vært mulig pga nedlegging av Saupstad klinikk og utstyret der er 

overført til andre klinikker med behov for utskifting. Dette betyr at det er gjennomført 

betydelige tiltak for å rette opp økonomien, noe som har ført til at Tannhelsetjenesten nå er i 

positiv løpende balanse og kan starte nedbetaling av tidligere underskudd. Tannhelse berøres 

også av demografiske endringer. 

Kollektivtransporten 

Kollektivtransporten viser et samlet merbruk i 2009 på 33,1 mill kr. Av dette skyldes vel 18 

mill kr bilruter, resten fordeler seg i hovedsak på grunnskoleskyss, fylkesveiferjer og båtruter. 

Hovedårsaken til merforbruket er dels høyere kostnadsutvikling enn budsjettert og dels 

nedgang i trafikkinntektene. Det siste har i stor grad sammenheng med at billettprisene ikke er 

prisjustert, økt bruk av rabatterte billetter, og at trafikken i Trondheim driftes uten avtale og 

uten konkurranse. I løpet av 2011 vil all trafikk være konkurranseutsatt i Trondheim. Dette 

vil forbedre situasjonen og gi bedre styring av utgiftene. Vi står foran enda noen år med en 

uheldig blandingssituasjon med både nettodrift og bruttodrift i fylket. Dette vanskeliggjør i 

stor grad mulighetene for å ta ut gevinster ved anbud. Fra 2012 vil denne situasjonen fortsatt 

være gjeldene for området utenfor Trondheimsregionen. Det er derfor viktig for å få kontroll 

på subsidiebehovet at all kollektivtrafikk med buss legges ut som bruttodrift. Da må anbud 

nyttes som innkjøpsform. 

Trafikktallene viser imidlertid en fin økning i Trondheim og den byrettede trafikken. Det 

indikerer at vi er på vei til å nå målene med økt kollektivandel. 


Veg 

Økningene av både drifts-og investeringsmidler til veg har gitt økt spillerom for 

fylkeskommunen. Fylkestinget valgte i gjeldende økonomiplan å prioritere veg fullt ut i 

samsvar med økningen av inntektsrammene. Oppgavene er store, ikke minst på vedlikehold 

med stort etterslep. Videre er spillerommet økt ved at store deler av investeringer i nye 

fylkesveger er finansiert over driften. Deler av disse midlene kan erstattes av annen 

finansiering (lån), men det er ikke tilrådelig da det vil øke fylkeskommunens gjelsbelastning 

som allerede er høy. Fylkesrådmannen velger likevel å overføre deler av disse til drift , men 

da mot å redusere investeringsnivået tilsvarende. 

Investeringer 

Sør-Trøndelag fylkeskommune vil få en betydelig økning i investeringene de nærmeste to 

årene. Regnskapet for 2009 viste at utgiftene til investeringer var på ca 328,8 mill kroner. De 

årlige investeringsutgiftene vil, i følge gjeldende strategiplan, øke med ytterligere 820 mill 

kroner i 2010. Investeringstoppen vil bli nådd i 2011 hvor det er planlagt investeringer for ca 

850 mill kroner. Deretter er det forventet lavere årlige investeringer i 2012 på ca 667 mill 

kroner før man er tilbake på et lavere nivå i 2013 – 2014. Det er i hovedsak investeringer i 

skolebygg, samt at de årlige investeringene på vei fortsetter på det høye nivået, som gjør at vi 

får en investeringstopp i 2011 -2012. Skal fylkeskommunen nå målsettingen om å redusere 

den høye gjeldsbelastningen, jfr kap 3.3, må det årlige nivesteringsnivået trappes ned. Det er 

dermed ikke rom for nye handlingsplaner som krever store investeringer i planperioden. 

Kultur og næring 

Kulturområdet er under press for å kunne imøtekomme vår del av statlige satsinger og avklare 

fordeling av regional andeler. Videre er det et stort påtrykk fra nye initiativ som ønsker å få 

tilskudd fra fylkeskommunen. Ellers vises det til at vedtak om videreføring av 

mesterskapsagenten og sekretariatsleder for forskningsfondet er hensyntatt i forslaget. 

Sentraladministrasjonen – oppfølging av forvaltningsreformen. 

Erfaringene med forvaltningsreformen så langt viser at det er et betydelig press på å oppfylle 

de forventninger som er lagt på fylkeskommunen. I budsjettet for 2010 ble det gitt styrkinger 

til maritim forvaltning og til veg, men områder innenfor næring/miljø/areal ble ikke styrket i 

påvente at vi skulle se situasjonen an. På de siste områdene viser nærmere gjennomgang at 

fylkeskommunen til dels mangler nødvendig kompetanse og kapasiteten er også lavere enn 

ønskelig. Omprioritering fra bestående kompetanse på areal og næringsutvikling er vanskelig 

med de forventninger til aktivitet som er lagt på disse områdene. Videre ble budsjettet for 

sentraladministrasjonen for 2010 saldert med en del engangstiltak. Disse må erstattes i 2011. 

Finansutgiftene 

På grunn av den store satsingen på investeringer i skolebygg som er vedtatt i sammenheng 

med strategiplan 2010-2013 vil finansutgiftene øke i tiden framover. Det dreier seg om nye 


entebærende låneopptak som belaster driftsøkonomien med til sammen ca 826 mill kr for 

hele planperioden. I tillegg kommer rentefrie lån. 

Norges Bank justerte styringsrenten siste gang i mai 2010 til 2%. Det er sannsynlig at 

rentebanen videre framover blir noe lavere enn tidligere forventet pga den vanskelige 

økonomiske situasjonen i mange andre europeiske land. En sannsynlig utvikling kan være en 

gradvis økning som kan føre til et nivå omkring 4% i løpet av 2-3 år. Markedsrenten vil 

dermed kunne ”normalisere” seg på et nivå rundt 5% ved utløpet av strategiplanperioden. 

Vedtatt finansstrategi for fylkeskommunen sier at vi skal låne ”kort” og belaster regnskapet 

med en rente som ligger på et ”normalt” langsiktig nivå. Renten ble satt til 5% for 2009/10, og 

fylkesrådmannen ser ingen grunn til å endre denne. Renteutgiftene vil likevel vokse kraftig 

framover pga økte investeringer. Rentebufferfondet var på 26 mill kr ved utgangen av 2009 

og forventes å styrkes ytterligere i 2010. 

Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering 

En sunn langsiktig økonomi kjennetegnes bl a ved at det i en viss grad er mulig å avsette 

driftsmidler til investeringer, og at det finnes tilstrekkelige reserver til å møte framtidig 

usikkerhet. 

Bruken av frigjorte midler fra driften er i hovedsak et spørsmål om å avveie behovet for å øke 

disposisjonsfondet (som buffer mot usikkerhet) eller å styrke egenfinansieringen av 

investeringer. 

Driftssiden i budsjettet synes å være under bra kontroll selv om det fortsatt er store 

utfordringer videre framover. Saldering av budsjettene både i 2011 og etterfølgende år viser 

behov for bruk av disposisjonsfondet, herunder avsatte momsinntektsmidler. Dette har vært en 

planlagt strategi for å møte reduksjonen av momsinntektene i driften, men utfordringen 

kommer i etterfølgende periode nå fondet er disponert. Dersom ikke inntektene øker på sikt 

må driftsutgiftene reduseres. Det er godt håp om at noe kan kunne gjennomføres innnenfor 

kollektivtrafikken når hele transportkjøpet etter hvert blir konkurranseutsatt. På den annen 

side er ambisjonene høye, og målet om økende trafikk synes å nås. Dette krever økte subsidier 

nå trafikken kommer på tidspunkter hvor kapasiteten er utnyttet. Videre er det svært store 

utfordringene på investerings- og vedlikeholdssiden og pga det høye gjeldsnivået. Dette gir 

grunnlag for å videreføre et stramt opplegg innenfor driften og i den grad det er mulig øke 

driftsfinansieringen av investeringer. 

Nye satsinger og dekning av merutgifter innenfor sektorområdene må enten dekkes av 

effektiviseringer på det enkelte område eller ved omfordelinger mellom områdene. 

Fylkesrådmannen ser at det er vanskelig å få til omprioriteringer innenfor bestående aktivitet 

og gevinstene av effektiviseringstiltak som gjennomføres på et område bør beholdes der. 

Omfordelinger mellom sektorområdene må derfor skje ved vekst eller generelle 

instramminger. 


Den fri disponible delen av bufferfondet er pr. inngangen til 2010 tilstrekkelig, og evt 

økninger i inntektene bør derfor enten brukes til å øke avsetningene til finansiering av 

investeringer. 

Disposisjonsfond (ekskl. interne bindinger) 

Disposisjonsfond ved utgangen av Bruk av fond Styrking av Disponibelt 

fond 

2009 (regnskap) 143 

2010 36 179 

2011 24 155 

2012 39 116 

2013 43 73 

2014 44 29 

4.2 Rammer og forutsetninger for strategiplanen 

Forutsetningen bygger på de føringer som ble gitt ved behandlingen av 

utfordringsdokumentet i juni. Inntektene er satt opp etter prognoser fra KS. I strategiplanen 

har vi benyttet en deflator på 3%. 

Deflatoren fastsettes etter prognoser fra SSB og består av lønnsvekst (3,4%) og prisstigning 

(1,6%), som er vektet med hhv 0,75 og 0,25. 


4.3 Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift 



Forslag 

budsjett 


Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

Forslag 

budsjett 

2012 

Forslag 

budsjett 

2013 

Forslag 

budsjett 











9 Avdrag på lån 109 000 100 000 93 393 116 000 117 000 115 000 













En mer detaljert tabell finnes i vedlegg. 

Tallene for frie inntekter for 2010 er i 2010-lønns-/prisnivå, mens tallene for 2011-2014 er 

ihht prognose fra KS justert med en deflator på 3,0%. Tallene for momsrefusjon er justert ihht 

regnskapsført kompensasjon i 2009 og videre hensyntatt budsjetterte investeringer. 

Kompensasjonen inntektsføres i driftsregnskapet. 

Med virkning fom 2010 er regelverket endret. Det er gitt overgangsgbestemmelser som 

innebærer en trinnvis overføring av kompensert merverdiavgift vedrørende investeringer fra 

driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra 2010 til 2014. Minimum andel av 

merverdiavgiftskompensasjon som skal overføres i 2010 er på 20%, i 2011 40% osv. Fra og 

med 2014 må merverdiavgiftskompensasjonen i sin helhet tas til inntekt i 

investeringsregnskapet. Dette vil bety en gradvis innstramming i driften. 

Merverdiavgiftskompensasjonen tilføres investeringsregnskapet som overføring fra 

driftsregnskapet. 


4.4 Fordeling til tjenesteområder 



Forslag 

budsjett 


Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

Forslag 

budsjett 

2012 

Forslag 

budsjett 

2013 

Forslag 

budsjett 




50-59 Opplæring 1 429 160 1 379 768 1 349 127 1 429 160 1 429 160 1 429 160 

66 Tannhelse 103 010 98 069 96 212 103 010 103 010 103 010 




72 Fylkesveier 306 281 272 700 103 870 306 281 306 381 306 381 




1 Minus 7101, 7102 og 7103 

Tallene for 2010 er i 2010-lønns-/prisnivå, mens tallene for 2011-2014 er oppgitt i 2011- 

lønns-/og prisnivå. Lønns- og prisjusteringen er på 3,0%. 

Tabellen er presentert på tjenesteområder (formål) ihht KOSTRA funksjonskontoplan. 

Fordeling tjenestegrupper 2011 

38 % 

1 % 5 % 

40-41 Politisk styring og 

kontrollorganer 

42-48 Administrasjon og intern 

service 

50-59 Opplæring 

4 % 

52 % 

66 Tannhelse 

70-79 Regional utvikling 


Vedtatt FT 89/2010. 



Vedtatt 

budsjett 


Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

Budsjett 

2012 

Budsjett 

2013 

Budsjett 











9 Avdrag på lån 109 000 100 000 93 393 116 000 117 000 115 000 













Endring: 

Skatt på inntekt og formue er økt med 15 mill kroner.

Vedtatt FT 89/2010 



Vedtatt 

budsjett 


Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

Budsjett 

2012 

Budsjett 

2013 

Budsjett 




50-59 Opplæring 1 439 360 1 379 768 1 349 127 1 439 360 1 439 360 1 439 360 

66 Tannhelse 103 010 98 069 96 212 103 010 103 010 103 010 




72 Fylkesveier 306 281 272 700 103 870 306 281 306 381 306 381 




1 Minus 7101, 7102 og 7103 

Fordeling tjenestegrupper 2011 

38 % 

1 % 5 % 

40-41 Politisk styring og 

kontrollorganer 

42-48 Administrasjon og intern 

service 

50-59 Opplæring 

4 % 

52 % 

66 Tannhelse 

70-79 Regional utvikling 

Endringer: 





4.5 Hovedoversikt investeringer med finansiering 

Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet 


Forslag 

budsjett 


Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

Forslag 

budsjett 

2012 

Forslag 

budsjett 

2013 

Forslag 

budsjett 


1 Investeringer i anleggsmidler 829 280 841 870 328 834 626 690 385 050 309 000 

2 Utlån og forskutteringer 20 000 23 006 40 000 

3 Avdrag på lån 26 000 

4 Avsetninger 216 785 

5 Årets finansieringsbehov 849 280 841 870 594 625 666 690 385 050 309 000 

6 Finansiert slik: 

7 Bruk av lånemidler -597 380 -591 870 -443 736 -383 890 -247 050 -151 700 

8 Inntekter fra salg av anleggsmidler -9 062 

9 Tilskudd til investeringer -1 600 

10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -20 000 -66 044 -20 000 

11 Andre inntekter -50 

12 Sum ekstern finansiering -597 380 -613 470 -518 892 -383 890 -247 050 -171 700 

13 Overført fra driftsbudsjettet -111 300 -128 800 -17 445 -111 200 -111 100 -111 100 

Overført fra driftsbudsjettet, momsrefusjon -64 600 -84 100 -51 600 -26 900 -26 200 

14 Bruk av avsetninger -76 000 -15 500 -23 318 -120 000 

15 Sum finansiering -849 280 -841 870 -559 655 -666 690 -385 050 -309 000 

16 Udekket/udisponert 0 0 34 970 0 0 0 

Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet 


Forslag 

budsjett 


Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

(mill kr) 

Forslag 

budsjett 

2012 

Forslag 

budsjett 

2013 

Forslag 

budsjett 


Fra skjema 2A -829 280 -841 870 -328,8 -626 690 -385 050 -309 000 

Bygg- og eiendomstj., planl./prosjekt./garantiforpl. 5,7 

Videregående skoler 522 950 627 770 226,3 328 290 86 650 10 600 

Tiltakspakken 14,2 

Fylkeshuset 1 100 

Fylkeshuset kjøp av bil 0,2 

Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg 292 900 180 000 63,8 292 800 292 800 292 800 

Ny portal - Trøndelag Kollektivtrafikk 2 800 

Overtakelse EBIT Trondheim 3 800 

Planlegging av bussdepot 1 600 

IKT skole 5 400 7,4 

IKT annet 5 600 5 400 10,7 5 600 5 600 5 600 

Bokbuss 4 000 

Tannklinikker 7 830 10 000 

Tannhelse, fornyelse av behandlingsutstyr 0,5 

Egenkapitalinnskudd KLP 2,6 

Sum investeringer 0 0 2,6 0 0 0 

En mer detaljert oversikt og omtale av investeringsprosjektene finnes i kap.11 Investeringer. 


Fordeling investeringer 2011 

1 % 

35 % 

1 % 

63 % 

Videregående skoler 

Fylkesveier 

Tannklinikker 

IKT 


5 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER 

Det gjennomføres Kommunestyre- og fylkestingsvalg i 2011. Fylkesvalgstyret er godt i gang 

med forberedelse og gjennomføring av fylkestingsvalget i 2011. 

Etter valget vil et nytt fylkesting konstituere seg. Det er naturlig at det nye fylkestinget vil 

sette dagsorden og følge opp ulike saker i strategiplanperioden. 

Nåværende Felles Fylkesplan for Trøndelag - Trøndelagsplanen vil gjelde fram til 2012 i 

denne Strategiplanperioden. Det sittende Fylkestinget har gitt sin tilslutning til ambisjonen – 

Trøndelag skal bli Europas mest kreative region – og verdigrunnlaget – vi skal gjøre 

hverandre god, og vi skal være grensesprengende. Videre forankring i denne planen vil da 

være sentralt fram til 2012. For å omsette mål og strategier i konkret handling utarbeides 

årlige samhandlingsprogram. Arbeidet med ny planstrategi vil starte opp. Begge 

fylkeskommuner vil utarbeide sine separate planstrategier, hvor dialog og koordinering med 

primærkommunene vil stå sentralt. Denne prosessen vil pågå gjennom 2011. 

Det operative arbeidet i Trøndelagsrådet ivaretas nå av et et arbeidsutvalg bestående av 

fylkesordfører i Sør-Trøndelag, fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag og ordførerne i Trondheim 

og Steinkjer. Selve Trøndelagsrådet møtes minimum en gang i året blant annet for å enes om 

årlige samhandlingsprogram. I Trøndelagsrådets regi gjennomføres det nå et årlig regionalt 

"Trøndelagsmøte". Dette er en ny og viktig arena. En møteplass for alle ordførere og 

rådmenn, for fylkespolitikere og rikspolitikere, for sentrale beslutningstakere i næringslivet, 

samt i kunnskapsmiljøene våre og i offentlig virksomhet. Arbeidet med Trøndelagsmøtet i 

2011 er godt i gang. Det legges opp til at Trøndelagsmøtet blir en årlig foreteelse gjennom 

strategiperioden. 

Fylkestinget vedtok ved starten av inneværende fylkestingperiode en politisk plattform for 

perioden. Fylkestinget har løpende hatt fokus på gjennomføring av plattformen, og i denne 

planen vil den siste biten for oppfylling bli lagt. I de enkelte planområder vil en se hvor godt 

plattformen er gjennomført. 

Fylkeskommunen har fått nye oppgaver. Dette gjelder bl.a. oppgaver knyttet til nye 

fylkesveger, vannregionmyndighet, folkehelse, allment friluftsliv, verdiskapingsprogrammene 

for mat og landbruk, samt ansvar for virkemidler knyttet til styrking av rekruttering og 

kompetanseheving i landbruket. Fylkeskommunene har også fått større ansvar for oppnevning 

til styrer i kulturinstitusjoner. Nye regionale forskningsfond er etablert og Fylkeskommunene 

har tatt over (samlet sett) 49 prosent av eierskapet i Innovasjon Norge. 

Det vil i den kommende strategiplan perioden bli viktig å jobbe videre med integrering av 

disse oppgavene, samt jobbe strategisk med å sikre god finansiering. 


Etter plan- og bygningslovens nye bestemmelser skal både fylkeskommunen og kommunene 

ha vedtatt regional/kommunal planstrategi innen første året i neste valgperiode. Dette blir 

derfor en av de oppgavene som det nye fylkestinget må ta fatt i umiddelbart. 

Arbeidet med klima- og energitiltak vil ha stor politisk oppmerksomhet også de neste 4 år. 

ENØK-utredningen som gjennomføres høsten 2010 må følges opp med politisk arbeid med å 

få fram pilotordninger som ytterligere kan sette fylket på klimakartet i 2011. 

Som et viktig klima – og miljøtiltak blir ordningen med papirløst Fylkesutvalg videreført som 

et ledd i arbeidet mot en papirløs arbeidsplass. Det planlegges videre utrulling etter valget 

høsten 2011, samt at man kjører pilotprosjekt med en av komiteene fra januar 2011 og fram til 

sommeren 2011. 

Dagens komiteinndeling fanger opp de nye oppgavene. Det vil imidlertid kontinuerlig være 

behov for å vurdere struktur og ansvarsområder. 

I inneværende fylkestingsperiode har det ikke vært satt fokus på styringsform. Det er naturlig 

at den politiske syringsmodellen tas opp til drøfting med jevne mellomrom for å vurdere om 

den fungerer etter intensjonene, og om det eventuelt skal gjøres endringer. 

Prosedyren for eventuell skifte av styringsform krever at sak med forslag om dette blir reist i 

løpet av nest siste år av valgperioden. 

Budsjettene for politisk virksomhet er gjennomgått og aktivitetene er relativt godt tilpasset 

budsjettpostene. Med et nytt fylkesting i perioden settes det av ressurser til opplæring av nye 

folkevalgte. 

Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet og Integreringsutvalget 

Sekretariatsfunksjonene for disse tre utvalgene vil bli styrket i tråd med Fylkestingets vedtak 

gjennom et felles sekretariat. 

Fylkestinget vil bli forelagt mandat for integreringsutvalget i desember 2010. 

Tallbudsjett 

Alle tall i 1000 kr 

Tjenester Regnskap Budsjett 

Strategiplanperiode 


Politiske organer 15 819 17 414 17 936 17 936 17 936 17 936 

Kontroll og revisjon 4 670 5 200 5 356 5 356 5 356 5 356 

Resultat 20 488 22 614 23 292 23 292 23 292 23 292 


Vedtatt tallbudsjett, FT 89/2010 





Politiske organer 15 819 17 414 17 736 17 736 17 736 17 736 

Kontroll og revisjon 4 670 5 200 5 356 5 356 5 356 5 356 

Resultat 20 488 22 614 23 092 23 092 23 092 23 092 

Endring: 

Politiske organer er redusert med kr 200.000,- jfr vedtakets pkt 5. Politisk styring og kontroll.

6 ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER 

Beskrivelse av området 

Området omfatter henholdsvis administrasjon, administrasjonslokaler, premieavvik og diverse 

fellesutgifter. 

Område administrasjon omfatter administrativ ledelse (fylkesrådmannen) og støttefunksjoner 

som sekretariat, økonomiforvaltning, overordnet personalfunksjon (inkl. hovedtillitsvalgte og 

verneombud), organisasjonsutvikling, informasjon, juridiske tjenester, innkjøp samt 

planleggingsfunksjoner som Fylkestannlegens administrasjon, Fagenhet for videregående 

opplæring, Bygg- og eiendomstjenesten og administrasjon på Enhet for regional utvikling. I 

tillegg omfatter området sentralbord, publikumstjeneste, velferdstiltak inkl. 

bedriftshelsetjeneste, sentral regnskapsfunksjon, post- og arkiv og felles IKT-løsninger. I 

tillegg inngår kontingenter til bla. KS og stillingsbanken (med AFP kostnader etter 

omorganiseringen i 2002). 

Administrasjonslokaler består av Fylkeshuset og leie av eksterne lokaler til administrasjonen. 

Premieavvik gjelder utgifter til avstemming mot betalt premie til KLP (Kommunal 

Landspensjonskasse) og SPK (Statens pensjonskasse). 

Diverse fellesfunksjoner omfatter forsikring av eiendeler og administrasjonslokaler og 

yrkesskadeforsikring. 

Styringskort 

Styringskortet er i løpet av året gjennomgått og vurdert, og det legges her fram forslag til 

endring. 

En arbeidssgruppe bestående av 1 fra Jus og innkjøp, 1 fra Bygg og eiendom og 2 fra 

Økonomiavdelingen har evaluert og videreutviklet perspektivene brukere, regional utvikling 

og økonomi. Det er holdt 2 møter, sendt ut på høring til gruppe og direktør samt vært 

konsultert med ressurspersoner i miljøet. 

En arbeidsgruppe bestående av 3 rektorer, 1 fra fagopplæring, 2 fra Enhet for regional 

utvikling, 1 fra Personal og organisasjonsavdelingen, verneombudet, 1 fra Fylkestannlegen 

og 1 fra Økonomiavdelingen har evaluert og videreutviklet perspektivene interne prosesser og 

medarbeidere og læring og fornyelse for alle virksomhetsområdene. Det er holdt 3 møter og 

sendt ut 2 høringer til enhetene samt vært konsultert med ressurspersoner i miljøet. 

De viktigste endringene er: 

- 2 av de ”gamle” kritiske suksessfaktorene, KSF, er tatt bort. 

- Noen KSF er spisset eller fått justert innhold. 

- 1 ny KSF er kommet til - ”Forbedringer”. Måleindikator,MI, er gjennomførte 

forbedringer. Dvs alle enheter skal ha gjennomført 2 forbedringer siden forrige BMS 

måling. 

- Flere måleindikatorer er konkretisert eller fått nytt innhold. 


Endringene i styringskortet er ganske omfattende og merket med rød skrift i Styringskort og 

vedlegg. De fleste resultater vil ikke kunne sammenlignes med foregående år. En nærmere 

beskrivelde av måleindikatorene finnes i vedlegg. 

År: 2011 Periode: 

KSF ID Måleindikator Mål 

Nedre 

grense 

Styringsperspektiv 

Måloppnåelse 


Resultat Resultat 

2010 

Vurdering/Tiltak 

B1.1 Internt Service- og kvalitetsnivå 4,2 3,3 

Brukere 

Enhetens service og kvalitet 

B1.2 Intern Brukermedvirkning 4,2 3,8 

B1.3 

Brukernes opplevelse av enhetens 

Kompetansenivå 

4,2 3,3 

Regional 

utvikling 

Sør-Trøndelag 

Fylkeskommunes omdømme 

Ta rollen som regional 

utviklingsaktør gjennom 

samspill og nettverk 

B2.1 

R1.1 

STFKs omdømme hos 

kommunene 

Antall kommuner med på STFK's 

innkjøpsordning 

Påvirkning på det ytre miljø R2.1 Redusert papirforbruk i printere 

4,2 3,3 

20 18 

0 % 1 % 

Gode, tydelige og helhetlige 

systemer 

I1.1 Medarbeideroppfatning - Systemer 4,2 3,3 


Klare ansvarsforhold og 

optimal delegering 

I2.1 

I2.2 

I2.3 

Medarbeideroppfatning - Ansvar og 

delegering 

Tilbud om utviklings- 

/medarbeidersamtaler 

Opplevelse som myndiggjort 

medarbeider 

4,2 3,3 

100 % 90 % 

4,2 3,3 

Unngå sårbarhet i funksjonen I3.1 Grad av overlapping/backup 4,2 3,3 

Økonomi 

Samsvar mellom mål og 

ressurs, prioriteringsevne og 

realistisk budsjettering 

Ø1.1 Avvik regnskap og budsjett 0 0 

Effektive innkjøp Ø2.1 Lojalitet mot innkjøpsavtaler 80 % 75 % 

God samhandling 

L1.1 Utøve kreativitet 4,2 3,3 

L1.2 

Dele kunnskap og erfaring med 

andre 

4,2 3,3 

Helhetlig ledelse 

L2.1 

Leder - operativ og administrativ, 

kortsiktig 

4,2 3,8 

Medarbeidere, læring og fornyelse 

Godt fysisk og 

mellommenneskelig 

arbeidsmiljø 

Mestring, medinnflytelse og 

samarbeid 

L2.2 Tydelig lederskap langsiktig 4,2 3,8 

L3.1 Sykefravær 5,6 % 6,1 % 

L3.2 Psykososialt arbeidsmiljø 4,2 3,8 

L3.3 Fysisk arbeidsmiljø 4,2 3,8 

L3.4 HMS Opplæring 100,0 % 90,0 % 

L4.1 Mestring 4,2 3,8 

L4.2 Medinnflytelse 4,2 3,8 

L4.3 Kollegialt samarbeid 4,2 3,8 

Ansattes kompetanse 

L5.1a Faglig utfordring 4,2 3,5 

L5.1b Læring og faglig utvikling 4,2 3,8 

Forbedringer L6.1 Gjennomførte forbedringer 20 20 


En effektiv administrasjon 

Som omtalt i Strategiplan 2010 – 2011 ble Ernst & Young vinteren 2009 engasjert for å 

gjennomføre kostnadsanalyser av driften i STFK og vurdere STFKs finansielle situasjon . Når 

det gjelder administrasjon konkluderer de slik: 

• STFK har lavere administrative utgifter per innbygger enn sammenlignbare 

fylkeskommuner (se fig 1) 

• STFK bruker relativt sett mindre ressurser på administrasjon ift. sammenlignbare 

fylkeskommuner. 

I gjeldende Strategiplan la fylkesrådmannen til grunn å styrke følgende områder: 

• Økonomistyring og finans 

• Resultatanalyser og prosessledelse 

• Personal og organisasjonsutvikling 

• Intern kontroll og HMS 

Dette er gjennomført gjennom at Personal- og organisasjonsutviklingssenheten er tilført en 

stilling og økonomiavdelingen en stilling ved tilsetting av enhetsleder. Enhetene fikk økt 

rammene for å dekke dette fra 2010. 

Sammenligning med øvrige fylkeskommuner, KOSTRA-tall 

Nedenfor vises en sammenligning av KOSTRA-tall for Sør-Trøndelag og et gjennomsnitt av 

alle landets fylkeskommuner, netto driftsutgifter pr. innbygger. 

Fig 1 

Sum administrasjon og styring, netto driftsutgifter pr. innbygger 

600 

Kr pr innbygger 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

Sør-Tr.lag fylkeskommune 

Gj.sn. alle fylkeskommuner 

2005 

2006 

2007 

2008 

2009 

Strategiske utfordringer 

Enhetene i sentraladministrasjonen har generelt stor arbeidsbelastning og det har vært økende 

arbeidspress for flere av enhetene. Dette skyldes delvis økende etterspørsel etter utredninger 

og analyser, men også at det er gjennomført systemendringer som flytter mer arbeid sentralt 


for å få til forenklinger ute i virksomhetene. Enhetslederne må derfor stadig ha fokus på 

arbeidssituasjonen slik at vi ikke får overbelastning og økt sykefravær. 

De enkelte områdene 

Nytt personal-, lønn-, regnskaps- og økonomisystem 

1. januar 2010 tok Sør-Trøndelag fylkeskommune i bruk Agresso som IKT-verktøy for 

områdene Personal, Lønn, Regnskap og Økonomistyring. Dette har vært et utfordrende og 

stort løft for hele organisasjonen, men det forventes klare forbedringer på tilgjengelighet til 

systemene for brukerne. 

Implementeringen og utviklingen av enkelte delsystem er noe forsinket og vil ikke være 

gjennomførte i 2010. Det er usikkerhet pr dato om lønnsforhandlingssystemet kan tas i bruk i 

2010 (sent ferdig utviklet fra leverandør). 

Budsjett- og rapporteringsmodul tas i bruk i løpet av 2010, og budsjettåret 2011 vil bli første 

år hvor disse moduler kommer til sin rett for hele fylkeskommunen. 

Videreutvikling av gode rapporter til enhetene vil fortsette i 2011, det samme gjelder 

opplæringstiltak av sluttbrukerne. Overføring av personaldokumenter i Agresso til sak- og 

arkivsystem og ansattes muligheter til å registrere sitt eget fravær på web er også utsatt til 

01.01.2011. Bruk av delsystemet lønn er mer ressurskrevende enn det gamle systemet pga av 

at vi tidligere har leid leverandør til å drifte systemet. 

Det er pr dato utfordringer på ressurssiden i forbindelse med grunnvedlikehold av Agresso. 

2011 må benyttes for å få til en god samhandling i vår egen organisasjon i STFK og hvordan 

og når vi benytter leverandør i denne type arbeid. 

Økonomiavdelingen 

Hovedansvaret for Økonomiavdelingen er den overordnede økonomistyring – herunder 

strategiplan, budsjett og rapportering. Avdelingen sørger for finansiering av 

fylkeskommunens investeringsutgifter, herunder låneopptak, og har ansvaret for å 

vedlikeholde en effektiv strategi for finansforvaltning. 

Avdelingen har også ansvar for drift og utvikling av fylkeskommunens styringssystem, BMS 

(Balansert MålStyring) herunder gjennomføring av brukerundersøkelser og 

medarbeiderundersøkelser. Det er i 2010 foretatt en gjennomgang av styringskortene. 

Resultatet av gjennomgangen er presentert under kapittel 1 om BMS og i vedlegg til denne 

planen. 

Fra 01.07.2010 trådte ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning i 

kraft. Dette medfører bl a en tettere oppfølging av finansforvaltningen med oftere og mer 

utfyllende rapportering til fylkestinget, mer vekt på rutiner, oftere revidering av 

finansreglement mm. Når det gjelder arbeidet med nytt reglement for finansforvaltning vises 

til eget avsnitt under Kap. 3.8 Finansiell strategi 


Nytt økonomi- og regnskapssystem ble tatt i bruk fra 01.01.2010. I løpet av 2010 vil også 

nytt budsjetteringssystem og låneforvaltningssystem være på plass. 

I tillegg vurderes et system for administrasjon av BMS, dvs et lagrings- og 

rapporteringssystem for resultatene med oppfølging av tiltak mv. 

Gjennomgangen av organisasjonen i 2008/2009 viste som nevt over at det var nødvendig med 

en styrking av avdelingen. Dette førte til opprettelse av økonomisjefstilling som nå er besatt. 

Fylkeskommunen vil: 

• Utnytte avdelingens kompetanse til økt analyseaktivitet 

Regnskapstjenesten 

Regnskapstjenesten har ansvaret for vårt løpende regnskapsarbeid. Innføring av nytt personal, 

lønn, regnskap og økonomistyringssystem Agresso var et hovedansvar for enheten, og krevde 

mye ressurser. Den største utfordringen å komme inn i en stabil og helhetlig driftssituasjon 

ved bruk av Agresso, samt videre kompetanseheving slik at løsningen kan utnyttes optimalt. 

Jus-og innkjøpstjenesten 

Enheten inngår avtaler for fylkeskommunen, de fleste kommuner i Sør-Trøndelag, 

folkehøgskoler, IKSer og enkelte statlige virksomheter, herunder fylkesmannen. 

Etterspørselen etter enhetens tjenester er fortsatt økende, samtidig som kravene til kvalitet på 

tjenstene skjerpes betydelig. 

Personal- og organisasjonsavdelingen 

Personal- og organisasjonsavdelingen er en støttefunksjon som utøver utviklingsarbeid på 

vegne av Fylkesrådmannen og gir veiledning/rådgivning innenfor fagområdene til andre 

enheter. Avdelingen ivaretar Sør-Trøndelag fylkeskommunes konserntankegang innenfor 

fagområdene organisasjonsutvikling, arbeidsgiverpolitikk og HMS. Avdelingen yter tjenester 

og rådgivning/veiledning innen ledelsesstøtte, kompetanseutvikling, HMS, arbeidsrett, 

lønnsforhandling, tariffspørsmål, lønn, fraværsrefusjon, publikumsmottak og IKT-fagsystem. 


• Styrke avdelingen med midler til organisasjonsutvikkling/kompetanseutvikling. 

Bygge- og eiendomstjenesten 

Enheten ivaretar eier- og byggherreansvaret knyttet til utvikling og utbygging samt 

forvaltning, drift og vedlikehold av fylkeskommunale bygninger og anlegg i samarbeid med 

virksomhetene. 

Gjennomføring av Skolebruksplan 3 i henhold til vedtatt framdriftsplan innebærer stort 

arbeidspress og mange parallelle prosesser mht gjennomføring av reguleringsplanarbeid, 

konkurranser, prosjektutvikling og bygging fram mot 2013. Arbeidet skjer parallelt med 


etablering av nye bussdepot, videreføring av krisepakketiltak og ENØK-tiltak samt andre 

løpende arbeidsoppgaver. Det stilles store krav til brukermedvirkning og informasjon om 

skolebruksplanprosjektene både internt i fylkeskommunen og i forhold til eksterne 

interessenter. Flere av prosjektene innebærer også salg av eiendom og forhandlinger med 

Trondheim kommune om tilbakeføring. 

Vi ser det som vesentlig å ha hånd om prosjektledelsen i egen organisasjon. Tilsetting av flere 

nye medarbeidere i 2009 har gitt økt tverrfaglig kompetanse og kapasitet, slik at bygge- og 

eiendomstjenesten nå er godt rustet til å ivareta arbeidsoppgavene på en god måte. Behovet 

for videre økning av kapasiteten vurderes løpende. Det er ønskelig å ansette renholdsrådgiver 

for effektivisering og utvikling av renholdsrutiner og -metoder samt oppfølging av krav til 

Rent Tørt Bygg i prosjektene. 


• Vurdere å sette på ekstraressurser i bygge- og eiendomsenheten for å komme ajour 

med gamle saker og dokumenter 

Arkivtjenesten 

Arkivtjenesten har postmottak og fakturamottak og er fylkeskommunens ”hukommelse” mht. 

alt skriftlig materiale. 

Hovedutfordringen er kapasitet og kompetanse til å håndtere økningen i alle typer 

dokumenter, herunder fakturamottak- og håndtering. Enheten er til dels betydelig på 

etterskudd i forhold til kontroll av saker og dokumenter. 


• Heve kompetansen på saksbehandlernivå mht. saksbehandlingssystemer slik at ansatte 

behersker og benytter systemene. Dette er et ansvar som påhviler både den enkelte 

ansatte i forhold til å søke kompetanse, men også ledelsen i forhold til å klarlegge 

behov, tydeliggjøre forventninger samt legge til rette for kompetansetiltak. 

IKT-tjenesten 

Enheten drifter fylkeskommunens data- og kommunikasjonsplattform og de fleste 

administrative systemer. Status for den sentrale infrastruktur er tilfredsstillende og det skjer en 

fortløpende oppgradering av utstyrskapasitet. 

Samordnet kommunikasjon 

Videre utbygging av løsninger rundt samordnet kommunikasjon, spesielt integrasjon mot de 

nye samhandlingsløsningene. 

E-læring, 

Med takten med teknologioppgradering bør det fortsatt satses på klargjøring av 

læringsobjekter som kan benyttes av alle ansatte. 


Etablering av nytt datarom 

På grunn av begrenset kapasitet i dagens datarom når det gjelder strømtilførsel og kjøling i 

fylkeshuset, er det behov for å etablere et nytt datarom i 2011. Bygg og eiendom vil stå for det 

bygningstekniske, strøm og kjøling og ikt-tjenesten innholdet i rommet. 

Oppgradering nettverksinfrastruktur 

I forbindelse med oppgradering av bredbånd til alle lokasjoner det behov for oppgradering av 

sentrale nettverks komponenter. 

Identitetsforvaltning 

Identitetsplattformen som benyttes i STFK er moden for en oppgradering sammen med 

behovet for utvikling av moduler som skal støtte de nye fag- og felles systemer. 

Ny IKT –Strategi. 

• Fylkesrådmannen har våren 2010 utabeidet ny IKT-strategi. I planen er Fokusområder for 

IKT-systemer og – løsninger beskrevet slik: 

• Grensesprengende (fyrtårn) 

• Stabile 

• Tilgjengelige 

• Brukervennlige 

• Fleksibelt og nyttig i den enkeltes funksjon og rolle 

• Data registreres ett sted, integrert 


• Iverksette vedtatt IKT-strategi 

Tallbudsjett 





420 Administrasjon 97 829 110 614 115 834 115 834 115 834 115 834 

430 Administrasjonslokaler 11 351 7 555 7 782 7 782 7 782 7 782 

470 Premieavvik -30 951 

471 Amort. tidligere års premieavvik 8 978 8 978 14 232 14 232 14 232 14 232 

480 Diverse fellestiltak 3 923 3 253 3 351 3 351 3 351 3 351 

Resultat 91 129 130 400 141 199 141 199 141 199 141 199 


7 OPPLÆRING 

I FT-vedtak 121/07 ble det vedtatt politisk plattform for opplæringsområdet i kommende 4- 

årsperiode: 

OPPLÆRING 

Den videregående skolen i Sør-Trøndelag skal være den beste, mest moderne og mest 

utviklende i hele skole-Norge. 

Skolestruktur 

• Investeringsprogrammet må følges opp 

• Vi vil følge opp oppgraderingen av våre skoleanlegg slik at alle tilfredsstiller de 

• krav som stilles. Ny skolebruksplan skal ivareta HMS, ny teknologi og 

• lærerløftet. 

• Beholde alle distriktsskolene og nærskoleprinsippet. 

• Vurdere skolestrukturen i Trondheim sett ifht skole- og befolkningsutviklingen i 

en 

• Bymessig sammenheng. 

• Si nei til alle kommersielle privatskoler 

• Flere kommersielle privatskoler i Trondheim svekker den offentlige skolen og 

• elevgrunnlaget for flere av våre distriktsskoler. En slik skolestruktur er det 

• viktig å motvirke for å sikre alle elevene lik rett til utdanning og arbeidslivet i 

• distriktene viktig og nødvendig kompetanse. 

Skoleinnhold 

• Økt lærer- og voksentetthet for å sikre en bedre oppfølging av den enkelte elev. 

• Forsøksfylke på rådgivningstjenesten. 

• Vi vil arbeide for at Sør-Trøndelag kan prøve ut modeller hvor fylkeskommunen 

tar over ansvaret for rådgivningen i grunnskolen 

• Formalisere elevrådsmedvirkningen 

• Kompetansesenter for læring 

• Etterutdanning av personalet i skolene gjennomføres primært som et samarbeid 

med universitet og høgskoler i regionen, må også sees i sammenheng med 

lærerløftet. 

• Prosjektet ”seksualisert trakassering” videreføres. 

• Økt fokus på økologisk ansvar i opplæringa. 


• Legge til rette for tverrfaglige opplæringskontor der dette er nødvendig. 

• Styrke lærlinge-/elevombudsordningen. 

• Beholde dagens landslinjer, og arbeide for å etablere flere, for eksempel skøyter på 

Fosen og kortreist mat mv. på Røros. 

• Videreutvikle de videregående skolene som regionale utviklingsaktører og 

ressurssentra. 

• Gjennomføre lærerløftet. 

• Bedre og mer kompetente lærere er det beste utgangspunktet for å øke 

elevprestasjonene i skolen. Vi vil derfor satse ytterligere på å legge til rette for 

lærernes kompetanseutvikling og skolehverdag. Løfter vi læreren – løfter vi 

eleven. 

• Arbeide for at alle læremidler skal være gratis for elever i videregående skole 

Ingen bør sitte med studiegjeld etter vg skole 

• Ha nulltoleranse mot mobbing og fortsette samarbeidet med MOT. 

• Videreføre arbeidet med å utvikle Skjetlein som et grønt kompetansesenter for 

landsbruksopplæring og utvikling. 

• Arbeide for at kjøreopplæring skal være gyldig fravær. 

• Videreføre realfagssatsinga. 

• Vår region er en kompetanseregion, og skal vi sikre en god rekruttering til vårt 

universitet og vår høyskole er det viktig at vi kan legge til rette slik at enda flere 

elever velger realfag. Som et ledd i satsingen på dette ønsker vi et styrket 

samarbeid med ulike fagmiljøer, vitensenteret og det lokale næringsliv slik at de 

jobbmuligheter realfagene gir kan synliggjøres. 

• Styrke arbeidet med å redusere frafallet fra vg opplæring med en egen 

samhandlingsplan og avsatte ressurser for arbeidet. 

Framtidsbilde 2013 

 

 

 

 

 

 

Gjennomføring av Skolebruksplan 3, ”Løft for læring” er fullført, og 

fylkeskommunen har nye tidsmessige skolebygg på Orkdal, Gauldal, Skjetlein 

og tre skolesteder i Trondheim. 

Alle de 22 skolene i fylket er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i 

barnehager og skoler. 

Tilbudsstrukturen er godt tilpasset elevsøkning og arbeidslivets behov for 

arbeidskraft. 

I Sør-Trøndelag fylkeskommune ligger andelen elever som gjennomfører 

opplæring med fullført og bestått i løpet av 5 år over landsgjennomsnittet. 

Elevenes karakterprestasjoner er på høyde med elevprestasjoner i Oslo, 

Rogaland og Hordaland. 

Fagskoletilbudene har god søkning, og tilbudet er utviklet gjennom godt 

samarbeid nasjonalt, regionalt og lokalt. 


7.1 Sammendrag 

I 2011 vil det meste av fokus være rettet mot å gjennomføre satsninger som er vedtatt. 

Økonomi 

Foreløpige kostratall for 2009 viser at netto driftsutgifter til videregående opplæring pr 

innbygger 16-18 år i Sør-Trøndelag ligger nesten kr 4.200 under snittet for landets 

fylkeskommuner ekskl Oslo. I 2008 lå Sør-Trøndelag ca kr 1.400 under snittet. I STFK er 

utgiftene nå kr 122.185 mens det nasjonale snittet er kr 126.351. Korr. brutto driftsutgifter pr 

elev i 2009 ligger på kr 119.580 i STFK mot landsgjennomsnittet på kr 128.982. Her har 

differansen i forhold til landsgjennomsnittet økt med ca kr 3.400 fra 2008 til 2009. 

Skolene 

Skolene (ren skoledrift) har hatt et merforbruk i forhold til budsjett hvert år i perioden 2004 til 

2008. I 2009 snudde denne utvikling ettersom skolene isolert sett hadde et mindreforbruk på 

ca 2 mill kr. Likevel er det fortsatt 2-3 skoler som har betydelige utfordringer mht å redusere 

oppsamlet merforbruk. Tiltak er imidlertid iverksatt. 

Det vil være en stor utfordring å videreføre den positive utviklingen fra 2009. 

Vedtatt innsparing på 10 mill kr skal iverksettes fra høsten 2010. 

Arbeidstilsynets pålegg mht sikkerhet i forbindelse med bruk av maskiner og utstyr i skolene 

vil også være en økonomisk utfordring de nærmeste årene. Innsparte lønnsmidler under 

streiken våren 2010 er fordelt på alle skolene, og dette vil gi skolene en god mulighet til å 

redusere etterslepet i investeringer og vedlikehold på maskiner og utstyr. 

Den største utfordringen i strategiplanperioden 2011-2014 vil imidlertid være 

gjennomføringen av skolebruksplan 3. Det er her forventet at skoleverket skal spare 30 mill kr 

i FDV-kostnader, hovedsakelig pga av reduserte og mer kostnadseffektive arealer. Dette bør 

imidlertid også sees i sammenheng med stadig økende energipriser som rammer skolene. 

Pga at premien til Statens Pensjonskasse er redusert i 2011, etter 2 år med stigning, vil det 

ikke være nødvendig å redusere tilbudet ytterligere i 2011 utover de reduksjoner som er 

foretatt i 2009 og 2010. 

Sør-Trøndelag har til nå hatt rimelige gode resultater både med hensyn til gjennomføring og 

karakterer. Gode resultater skyldes i stor grad høyt utdanningsnivå i befolkningen og at ST 

ligger godt an når det gjelder levekår. Mange fylker har hatt stor framgang når det gjelder 

gjennomføring. Noe av denne forklaringen kan være økt satsing på skole som blant annet har 

økt muligheten til å organisere undervisningen i mindre grupper. Det er spesielt på yrkesfag at 

skolene i ST ser seg tvunget til å slå sammen grupper i fellesfag for å få fagtilbud og økonomi 

til å gå opp. Skal frafallet ytterligere ned, må vi rette oppmerksomheten mot en mer 

praksisnær opplæring i fellesfagene. Mindre grupper er en forutsetning for å dette til. 


Fagopplæring 

Det er ønskelig at flere får tilbud om å fullføre opplæringen i bedrift, og at antall formidlede 

gjennom inntaket økes. Dette vil føre til en økning i antall lærlinger med rett og en økning i 

lærlingtilskuddet. 

Det er 2 – 300 søkere til læreplass som hvert år ikke får tilbud. I tillegg kommer de søkere 

som har gjennomført et yrkesfaglig utdanningsprogram, og som ikke søker læreplass. Om 

disse skulle få læreplass, vil det utgjøre ca 10 mill kroner i økt årlig kostnad. 

Fylkesrådmannen mener at det ligger et potensial i å rekruttere flere lærebedrifter gjennom 

faget prosjekt til fordypning, og et arbeid med fokus på læreplasser i offentlig sektor er 

igangsatt. 

1. Skolebruksplan 3, ”Løft for læring” 

Planen skal gjennomføres innenfor en ramme på kr 1 362 482 000,-. Prosjektene realiseres 

innen skolestart 2013 i henhold til foreslått framdriftsplan. Alle skoler skal være godkjent i 

løpet av 2012. I samme periode skal fylkeskommunen redusere årlige kostnader til 

forvaltning, drift og vedlikehold med 30 mill kroner. Det settes av ressurser for å sikre en 

smidig reduksjon av ansatte (renholdere, driftspersonell oa). Det kan dreie seg om å leie 

arbeidskraft som erstatning for ansatte som slutter i perioden fram til Skolebruksplanen er 

fullført. 

2. Samhandlingplanen for bedre gjennomføring 

Planen ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008, og består av en rekke delproblemstillinger. 

Det er et stort og komplisert arbeid å få flere gjennom videregående opplæring. 

Fylkeskommunen har det største ansvaret, men resultatene påvirkes også i stor grad av andre 

aktører, - blant annet kommuner og arbeids-/næringsliv. 

3. Digital kompetanse og økt PC-tetthet 

Regjeringen har erklært at Norge skal være blant de beste i verden i IKT i undervisning og 

læring. Digital kompetanse er gjennom Kunnskapsløftet definert som en grunnleggende 

ferdighet på linje med å uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese og regne. Fylkestinget vedtok i 

desember 2009 ”Elevløftet” som innebærer en ordning med bærbare PCer til elevene, slik at 

satsingen på digital kompetanse hos lærere og elever kan videreutvikles. Det ser ut til at 

ordningen vil koste 23,6 mill kroner (ikke 22 mill). Det skal også utredes økt bruk av 

fjernundervisning og utveksling av fag skolene i mellom. 

For å kunne gjennomføre tradisjonell fjernundervisning trenger skolene oppdatert 

utstyr.Utstyret skolene må ha for å kunne gjennomføre fjernundervisningen, vil ha en kostnad 

for skolen som ligger mellom 100 000 – 200 000 kr avhengig av kvalitet og funksjonsinnhold. 

I tillegg til dette utstyret bør både lærere og elever ha tilgang til datamaskin. Kostnad for 

nødvendige fellesløsninger vil ligge på 1 – 1,5 mill. kroner. I tillegg vil det komme ulike 

lisensavgifter. 


4. Kompetanseutvikling, digital kompetanse og realfagssatsning 

Med innføringen av ”Lærerløftet” har det de siste årene være satset mye på etterutdanning i 

pedagogisk bruk av IKT . Ved innføringen av ”Elevløftet” er det viktig å videreføre innsatsen 

på kompetanseheving av lærerne. 

Behovet for jevnlig oppdatering, erfaringsdeling og samhandling i fagnettverk som når 

samtlige, er fortsatt stort. Fylkesrådmannen gir klare bestillinger, følger nøye med på 

aktivitetene og evaluerer årlig for stadig å kunne forbedre fagnettverkene. Fylkestinget får 

årlig Kompetanseutviklingsplanen til behandling. 

5. Internasjonalisering 

De fleste internasjonale prosjekter som skoler og lærlinger i STFK deltar i, er helt eller delvis 

finansiert med NORAD-, EU- eller EØS – støtte. Ramallah-prosjektet som ble initiert av 

fylkestinget og med Ringve videregående skole som deltaker er et samarbeid mellom skolen 

og Ashtar Theatre i Ramallah. Dette prosjektet har til nå ikke fått ekstern finansiering. Det 

søkes nå støtte blant annet hos Kulturrådet til et større Ibsenprosjekt, men resultatet er uvisst. 

For å styrke mulighetene til fortsatt utveksling og kontakt avsettes det en ”bunnfinansiering” i 

størrelsesorden 200 000 kroner. 

6. Fagskolen i Sør-Trøndelag 

Fra 01.01.2010 får fylkeskommunen ansvaret for utvikling og drift av fagskolen, og ressurser 

til fagskolen blir innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Å videreutvikle 

fagskolen til å bli en viktig utviklingsaktør som skal gi etterspurt kompetanse av god kvalitet 

til lokalt arbeids- og næringsliv blir en viktig oppgave. Arbeidet med vedtekter for de nye 

styrene, samt Strategiplan for Fagskolen vil legges fram i løpet av høsten 2010. 


7.2 Faktiske opplysninger 

7.2.1 Skolene : 

Skoler 

Elevplasser 

2010-2011 

Thora Storm vgs 1 171 

Charlottenlund vgs 1 429 

Byåsen vgs 1 029 

Fosen vgs 444 

Frøya vgs 147 

Gauldal vgs 316 

Heimdal vgs 651 

Hemne vgs 179 

Hitra vgs 133 

Strinda vgs/Ladejarlen 980 

Malvik vgs 437 

Meldal vgs 298 

Melhus vgs 543 

Oppdal vgs 305 

Orkdal vgs 469 

Rissa vgs 181 

Røros vgs 277 

Selbu vgs 116 

Skjetlein vgs 264 

Tiller vgs 722 

Tr.heim Katedralskole 585 

Åfjord vgs 149 

Totalt 10 825 

Det er fra 01.08.2009 22 skoler i fylket hvorav 8 ligger i Trondheim kommune. I tillegg 

kommer flere friskoler. Alle skoler utenfor Trondheim har stor bredde i tilbudene, mens det er 

lagt opp til stor grad av arbeidsdeling mellom skolene i Trondheim. 

7.2.2 Fagopplæring 

I 2009 ble det inngått 1113 nye lærekontrakter og 21 opplæringskontrakter. Det er mellom 

300-350 selvstendige godkjente lærebedrifter og 34 opplæringskontor der ca 80 % av 

kontraktene er tegnet. Tilskuddet til lærebedriftene utgjorde i 2009 i overkant av 100 mill.kr. 

Resultatet av formidlingen i 2009 viser at ca 77 % av søkerne til læreplass har fått et tilbud. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune samarbeider med Hedmark fylkeskommune om tilbudet i 

fjellregionen. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner etablerte foran skoleåret 2004/2005 et 

samarbeid om felles informasjon til søkerne og felles inntak. Opplæringsregion Nord består 

av de 6 nordligste fylkene og har blant annet samarbeid om eksamen og skoletilbud i små fag, 


lærlingskole og tilbud og formidling av lærlinger mellom fylkene. I 2008 ble det etablert et 

nettverk med ansvar for fagopplæringa i opplæringsregionen. 

7.3 Utvalgte nøkkeltall 

Kilden til nøkkeltallene er SSB’s publisering av tall i KOSTRA og statistikkbanken. Det er 

tatt med kostnads - og tjenestedata fra andre fylkeskommuner for bedre å kunne vurdere egne 

resultater. Videre er det brukt data for flere år for å vise utviklingstrender. 

Nøkkeltall knyttet til kostnader – effektiv drift 

0300 

Oslo 

1100 

Rogaland 

1200 

Hordaland 

1600 Sør- 

Trøndelag 

Gj.snitt alle 

fylkeskommun 

er unntatt Oslo 

2009 2009 2009 2009 2009 

Korr bto driftsutg 510-560 

Videregående opplæring i 

skole, per elev 101.923 124.498 129.026 119.580 128.982 

Sør-Trøndelag fylkeskommune driver den videregående opplæringen mer effektivt (Korr bto 

driftsutgifter) enn landsgjennomsnittet og fylker med dominerende storbyer. Det er kun Oslo 

av fylkene med storbyer som har lavere kostnader per elev enn Sør-Trøndelag 

fylkeskommune. 

Nøkkeltall knyttet til inntak og tilbudet – Når vi målgruppa med tilbudet 

0300 1100 1200 1600 Sør- Gj.snitt alle 

Oslo Rogaland Hordaland Trøndelag fylkeskommuner 

2009 2009 2009 2009 2009 

Andel elever med direkte 

overgang fra grunnskole til 

videregående opplæring 93,4 97,5 98 96,8 96,8 

Andelen ungdommer som går direkte over til videregående opplæring øker med ett 

prosentpoeng. Fra høsten 2005 fikk ungdom muligheten til å utsette bruken av retten til 

videregående opplæring, ved å la være å begynne i videregående opplæring rett etter 

grunnskolen. Tidligere begynte opplæringsretten å løpe direkte etter at elevene gikk ut fra 

grunnskole, jf Ot.prp. nr 57 (2004-05) merknader til § 3-1. Det kan se ut som om 

ungdommene i mindre grad ønsker å benytte seg av denne rettigheten. 


Nøkkeltall knyttet til gjennomstrømning – hvor stopper det opp 

2008 2009 2008 2009 

Elever vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram forrige skoleår 1.979 2.155 

Elever vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram i fjor, lære i år 802 668 41 % 31 % 

Elever vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram i fjor, vg3 yrkeskompetanse i 

år 68 76 3 % 4 % 

Elever vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram i fjor, vg3 studiekompetanse i 

år 431 467 22 % 22 % 

Elever vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram i fjor, omvalg i år 68 105 3 % 5 % 

Elever vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram i fjor, annen utdanning i år 112 144 6 % 7 % 

Elever vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram i fjor, ikke i utdanning i år 498 695 25 % 32 % 

100 % 100 % 

På første årstrinn (Vg1) er det flere elever på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som 

går samme utdanning på nytt eller velger om. Andelen som ikke er i utdanning året etter er 

nokså like for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. 

De virkelig store forskjellene ser vi ved overgangen fra andre årstrinn (Vg2) til tredje årstrinn 

(Vg3). På de studieforberedende utdanningsprogrammene er det kun 4 - 5 % av elevene som 

ikke er i opplæring etter endt Vg2. På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det fra 

25 % til 32 % av elevene som ikke er i opplæring etter endt Vg2. Finanskrisen medførte et 

redusert lærlingopptak i 2009, og dette medførte en økt andel ungdommer som ikke var i 

opplæring etter Vg2. Ungdommene valgte ikke å gå over til påbygging til studiekompetanse 

eller annen videregående opplæring. 

For å øke gjennomføringen er det viktig å øke antallet lærebedrifter, særlig bedrifter som kan 

ta imot elever med lave karakterer og høyt fravær, og hjelpe ungdommene med å komme seg 

fra Vg2 i skole til opplæring i bedrift. 

Andelen ungdommer som velger om, tar annen utdanning i år, eller går samme utdanning på 

nytt har gått ned i treårsperioden. Men det er fremdeles 688 elever som henger igjen i forhold 

til normal studieprogresjon. En annen effekt av omvalg etc. er at det blir vanskeligere for nye 

søkere å få innfridd første utdanningsønske. Hver enkelt elev som foretar et omvalg utløser en 

forpliktelse for fylkeskommunen til å gi ett opplæringsår ekstra. Dette følger av 

opplæringslovens § 3-1. Dette har en kostnad på ca 50 mill kroner bare i form av 

lønnsutgifter. Dette er basert på gjennomsnittlig tildeling til lønn per yrkesfagelev i dagens 

modell for fordeling av pedagogisk lønn. Det å få halvert omvalget ville frigjort over 20 mill 

kroner. Andelen som foretar omvalg i Sør-Trøndelag ligger rundt landsgjennomsnittet. Vi 

ligger over for omvalg etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram og under 

landsgjennomsnittet for omvalg etter Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogrammer. 

De ungdommene som har avvik fra normal studieprogresjon har normalt karakterer fra 3 og 

nedover. Elever med karakteren 2 eller lavere fra grunnskolen har 88 % sannsynlighet for 

avvik fra normal studieprogresjon. Elever med karakterer fra 2 til 3 har en sannsynlighet på 

68 % for avvik i studieprogresjonen. Elever med fire eller bedre har en sannsynlighet på under 

10 % for å få avvik i studieprogresjonen. Det vises til stortingsmelding 44 (2008-2009). 


De største utfordringene med hensyn til bedre gjennomføring dreier seg i hovedsak om 

• Omvalg 

• Tilbudet ikke godt nok tilpasset søkernes ønske 

• Overgangen mellom vg2 og læreplass. 

Styringskort for opplæring 

En arbeidsgruppe med deltagere fra rektorene, fagopplæring pluss økonomiavdelingen har 

hatt ansvar for evaluering og nyutvikling av styringskortet. Elevundersøkelsen og skoleporten 

har vært i stadig utvikling, og de endringene som er gjort på styringsperspesktivet elever er å 

innføre samme type måling som en finner på skoleporten og som også skal kunne gjenkjennes 

i Tilstandsrapporten. I årsrapport for 2010 vil det rapporteres på nytt styringskort for elever, 

mens det for øvrige styringsperspektiv vil bli rapportert på tidligere vedtatt styringskort. 

Nye måleintervall, dvs Mål og Nedre grense, er satt iht følgende prinsipp; Mål defineres som 

nasjonalt gjennomsnitt i skoleporten 2010 + ½ standardavvik. Nedre grense som 

gjennomsnitt – ½ standardavvik. Standardavviket gir uttrykk for spredningen i elevenes 

besvarelser, jo større avvik dess større spredning i besvarelsene. Hvis alle elever velger 

samme svaralternativ blir standardavviket null. Måleintervallene skal evalueres hvert 3. år. 

Argumentet for endrede måleintervall er målet om at ”Den videregående skolen i Sør- 

Trøndelag skal være den beste, mest moderne og mest utviklende i hele skole-Norge” må 

strekke seg litt i måleintervallene. Vi velger derfor mål som ligger over nasjonalt 

gjennomsnitt. 

Elevundersøkelsen EU rapporterer på en skala fra 1-5, hvor 1 er dårligt og 5 er best. 

Når det gjelder mobbing er mål og nedre grense foreslått endret fra nulltoleranse 1-1,3 

(gjennomsnitt EU). Resultatene tolkes motsatt for mobbing enn før øvrige måleindikatorer, - 

et lavt resultat er en positiv verdi for skolene. 

Undersøkelsen ”Bedre arbeidsmiljø” rapporterer på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er 

best. Generelt er et gjennomsnitt på 3,9 et nokså brukbart resultat men det varierer med 

bransjen. 

Bedre arbeidsmiljø sendes alle ansatte i STFK, i 2009 var svarprosenten på 70. 

Målet på gjennomføring og karakterer baserer seg på erfaringstall, og en realistisk målsetting 

om forbedring. 




Nedre 

grense 



Års 

Resultat 


STFK 

ifg 

Skoleporten 

2010 

Nasjon 

al skoleporten 

2010 

B1.1 Motivasjon 4,25 3,55 3,9 

B1.2 Sosial trivsel 4,65 3,95 4,3 

B1.3 Trivsel med lærerne 4,15 3,45 3,8 

B1.4 Mobbing 1,00 1,30 1,3 


Læringsmiljø blant elever i 

Vg1 

B1.5 Elevdemokrati 3,85 2,95 3,4 

B1.6 Fysisk læringsmiljø 3,65 2,75 3,2 

B1.7 Medbestemmelse 3,05 2,15 2,6 

B1.8 Faglig veiledning 3,45 2,55 3,0 

Økonomi Interne prosesser 

Regional utvikling Elever 

Læringsresultater i Vg3 B2.1 

Gjennomføring av 

skolegang/læretid 


Fylkeskommunes 

omdømme 

Skolen skal være en 

ressurs i nærmiljøet 

Påvirkning på det ytre 

miljø 

Gode, tydelige og 

helhetlige systemer 



Lærer - elev relasjon 


ressurs, prioriteringsevne 

og realistisk budsjettering 

Effektiv 

tjenesteproduksjon 

B1.9 Faglig utfordring 3,65 2,95 3,3 

B1.10 Mestring 4,10 3,50 3,8 

B2.2 

Eksamens karakter forrige 

årskull NORSK hovedmål Vg3 


årskull MATEMATIKK R2 +S2 

B3.1 Fravær på vitnemål 

B3.2 Skoleavbrudd 

3,5 2,9 

3,7 3,1 

B3.3 Gjennomført på 5 år 75 % 72 % 

B3.4 

R1.1 

R1.2 

R1.3 

STFK omdømme hos 

kommunene 

Kommunenes opplevelse av 

vgskole bidrag som 

utviklingsaktør 


vgskole som iniativtager til nye 

prosjekter 

Kommunens opplevelse at 

vgskolenes lokaler stilles til 

disposisjon 

4,2 3,5 

4,2 3,3 

4,2 3,3 

4,2 3,3 

R2.1 Redusert papirforbruk i printerne 0 % 1 % 

I1.1 Medarbeideroppfatning Systemer 4,2 3,3 

I2.1 

I2.2 

I3.1 

I3.2 

I3.3 

Medarbeideroppfatning Ansvar 

og delegering 

Tilbud om utviklingmedarbeidersamtale 

Læreroppfatning Elevens 

motivasjon 

Læreroppfatning Mobbing blant 

elevene 

Læreroppfatning Faglig 

veiledning 

4,2 3,3 

100 % 90 % 

4,2 3,3 

1,0 1,3 

4,2 

3,5 


Ø2.1 Kostnad pr elev 

Landsgj 

.snitt +/- 

5% 

0 

Fastsetter måleintervall adm senere - 

avventer statistikk 








mellommeneskelig 

arbeidsmiljø 

God mestring, 

medinnflytelse og 

samarbeid 

Kompetente 

medarbeidere 

L1.1 Utøve krativitet 4,2 3,3 

L1.2 


andre 

L1.1 


kortsiktig 

4,2 3,3 

4,2 3,8 

L1.2 Tydelig lederskap, langsiktig 4,2 3,8 

L2.1 Sykefravær 5,6 % 6,1 % 

L2.2 Psykososialt arb.miljø 4,2 3,8 

L.2.3 

L.2.4 

Fysisk arb.miljø 4,2 3,8 

HMS Opplæring 100 % 90 % 






L4.2 

Metodisk kompetanse - blant 

lærere 

4,2 3,8 


7.4 Skolebruksplan 

Fylkestinget vedtok i desember 2008 å sette i gang følgende byggetiltak: 

• Nye skoler i Østbyen 

• Rehabilitering og nybygg i Midtbyen, ved Orkdal vgs og Skjetlein vgs 

• Mindre tiltak på skoler i sørvest 

Samlet sett representerer bygningstiltakene en investering i 2008-kroner på kr. 

1.362.482.000,-. 

Innenfor en desentralisert skole- og tilbudsstruktur setter skolebruksplanen fokus på tilbudsog 

skolestruktur, kapasitet, arealbehov og bygninger med sikte på å øke kvalitet og bredde i 

opplæringen samtidig som ressursinnsatsen optimaliseres. Miljø og bærekraft vektlegges i 

Skolebruksplan 3 som i alle fylkeskommunale byggeprosjekt. Skolebruksplan 3 har en todelt 

målsetting: 

1. En desentralisert skole- og tilbudsstruktur som ivaretar politiske prioriteringer om 

kombinerte skoler med attraktive fagmiljø, jevnbyrdig fordeling mellom kjønnene og 

mulighet for elevene å fullføre opplæringen på den skolen de startet på. 

2. Skolebygg som tilfredstiller kravene til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og 

barnehager innenfor en arealeffektiv bruk av bygningsmassen med hensyn til FDVkostnader 

og gode fysiske arbeidsforhold for ansatte og elever. 

Deltakelse og involvering av brukere står sentralt i hele planleggingsprosessen for nye 

skolebygg. Det legges vekt på at både skoleledelsen, representanter for ansatte og elever 

deltar aktivt i planleggingsarbeidet, også i gjennomføringsfasen. Fylkesrådmannen 

organiserer arbeidet i gjennomføringsfasen med en klar struktur som samordner ulike aktører i 

realiseringen av skolebyggene. Her er det også viktig at administrasjonen ivaretar 

styringsperspektivet på en god måte. I gjennomføringsfasen settes det fokus på å finne 


Styringskort opplæring, FT 89/2010 



Nedre 

grense 



Års 

Resultat 


STFK 

ifg 

Skoleporten 

2010 

Nasjon 

al skoleporten 

2010 

B1.1 Motivasjon 4,25 3,55 3,9 

B1.2 Sosial trivsel 4,65 3,95 4,3 

B1.3 Trivsel med lærerne 4,15 3,45 3,8 


B1.4 Mobbing 1,00 1,00 1,3 Jfr FT vedtak 89/2010 

Læringsmiljø blant elever 

i Vg1 

B1.5 Elevdemokrati 3,85 2,95 3,4 

B1.6 Fysisk læringsmiljø 3,65 2,75 3,2 

B1.7 Medbestemmelse 3,05 2,15 2,6 

B1.8 Faglig veiledning 3,45 2,55 3,0 

Økonomi Interne prosesser 

Regional utvikling Elever 

B1.9 Faglig utfordring 3,65 2,95 3,3 

B1.10 Mestring 4,10 3,50 3,8 

Læringsresultater i Vg3 B2.1 



B2.2 


årskull MATEMATIKK R2 +S2 

Gjennomføring av 

skolegang/læretid 



omdømme 

Skolen skal være en 

ressurs i nærmiljøet 

Påvirkning på det ytre 

miljø 





Lærer - elev relasjon 




Effektiv 

tjenesteproduksjon 

B3.1 Fravær på vitnemål 

B3.2 Skoleavbrudd 

3,5 2,9 

3,7 3,1 

B3.3 Gjennomført på 5 år 75 % 72 % 

B3.4 

R1.1 

R1.2 

R1.3 

STFK omdømme hos 

kommunene 






prosjekter 


vgskolenes lokaler stilles til 

disposisjon 

4,2 3,5 

4,2 3,3 

4,2 3,3 

4,2 3,3 

R2.1 Redusert papirforbruk i printerne 0 % 1 % 

I1.1 

I2.1 

I2.2 

I3.1 

I3.2 

I3.3 

Medarbeideroppfatning 

Systemer 


og delegering 



motivasjon 


elevene 


veiledning 

4,2 3,3 

4,2 3,3 

100 % 90 % 

4,2 3,3 





1,0 1,0 Jfr FT vedtak 89/2010 

4,2 3,5 


Ø2.1 Kostnad pr elev 

Landsgj 

.snitt +/- 

5% 

0

M e d a rb e id e re , læ rin g o g fo rn y e ls e 




mellommeneskelig 

arbeidsmiljø 

God mestring, 

medinnflytelse og 

samarbeid 

Kompetente 

medarbeidere 

L1.1 Utøve krativitet 4,2 3,3 

L1.2 


andre 

L1.1 


kortsiktig 

4,2 3,3 

4,2 3,8 

L1.2 Tydelig lederskap, langsiktig 4,2 3,8 

L2.1 Sykefravær 5,6 % 6,1 % 

L2.2 Psykososialt arb.miljø 4,2 3,8 

L.2.3 

L.2.4 

Fysisk arb.miljø 4,2 3,8 

HMS Opplæring 100 % 90 % 






L4.2 

Metodisk kompetanse - blant 

lærere 

4,2 3,8 


Endring: 

Elever, B.1.4. Mobbing, nedre grense er endret fra 1,3 til 1,0.

løsninger som gir tilfredsstillende arbeids- og læringsforhold for ansatte og elever inntil nye 

eller rehabiliterte skolebygg kan realiseres. 

Fylkestingets vedtak fra desember 2008 omfatter investeringtiltak i skolebygg med fokus på 

ungdomsopplæringen innenfor strukturen i Kunnskapsløftet. Parallelt med planlegging og 

gjennomføring av de vedtatte tiltakene er det foretatt en utredning av lokalisering og behovet 

for investeringstiltak innenfor områder som fagskole, studieforberedende og yrkesfaglig 

voksenopplæring og institusjonsopplæring. Fylkestinget vedtok i april 2010 at nevnte 

opplæringstilbud skal samlokaliseres i lokalene ved dagens Adolf Øiens skole. Det settes i 

gang et forprosjekt for å klargjøre kostnadsramme for ombygging og hvilke deler av 

bygningsmassen som kan nyttes til de ulike opplæringstilbudene. Forprosjektet legges frem 

for Fylkestinget senest i desember 2010. 

Våren 2009 inviterte Frøya kommune til et samarbeid med fylkeskommunen om 

samlokalisering av videregående skole, kommunal kulturskole og kulturhus i nytt bygg på 

Sistranda. Ut i fra Fylkestingets klare forutsetning om at et slikt samarbeid ikke skal medføre 

økte kostnader for STFK, har fylkesrådmannen i samarbeid med Frøya videregående skole og 

Frøya kommune utredet hvordan en samlokalisering kan skje i nytt bygg. Fylkestinget vedtok 

i april 2010 at fylkesrådmannen arbeider videre med prosjektet for å klargjøre eierforhold og 

endelig investeringsramme. Videre behandling av prosjektet skal legges frem for Fylkestinget 

i oktober 2010. 

Sentralt i finansieringen av byggeprosjektene i Skolebruksplan 3 er reduserte driftskostnader 

knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) gjennom arealeffektivisering og gjennom 

salg av fylkeskommunale eiendommer. Romprogram for nye skolebygg viser at målsettinger 

om arealeffektivisering lar seg gjennomføre. Hovedutfordringen i årene fremover, når de nye 

skolebyggene står ferdige, vil være å redusere FDV-kostnadene i samsvar med økte 

lånekostnader for STFK. Spesielt gjelder dette kostnader knyttet til renhold og 

vaktmestertjenester. 

En klar målsetting er å gjennomføre reduksjonen i driftsutgiftene for skolebyggene uten å 

måtte si opp ansatte. En gjennomgang av alderssammensettingen blant ansatte innen drift av 

skolebygg viser at dette skal være mulig parallelt med utbyggingstakten i Skolebruksplan 3. 

Det avsettes ressurser for å gjennomføre tiltak på en smidig måte, både for å ivareta ansattes 

rettigheter og skolenes behov for tjenester. 

Utgangspunktet for arbeidet med Skolebruksplan 3 var at mange skoler ikke var godkjent etter 

forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Planen omfatter derfor ikke skoler 

som var godkjent da arbeidet med planen startet i 2007. En rekke av disse skolene har 

betydelige vedlikeholdsetterslep, og flere ville nok ikke fått godkjenning etter dagens krav. 

Fylkesrådmannen ønsker derfor å sammenstille vedlikeholdsetterslep og investeringsbehov 

for disse skolene i en samlet oversikt. 

Fylkeskommunen vil 

• Lage en oversikt som sammenstiller vedlikeholdsetterlep og investeringsbehov på 

skoler som ikke er omfattet av Skolebruksplan 3. 


7.5 Opplæringstilbudet 

Utviklingen i ungdomskullene viser noen årlige variasjoner i planleggingsperioden, men vil 

ikke gi store endringer i behovet for elevplasser i fylket totalt sett. I perioden vil det bli et 

toppår i 2012, mens de andre årene i perioden vil ligge litt i overkant av elevkullet som starter 

på vg1 i 2010. For noen distriktsskoler er det imidlertid en del årlige variasjoner i 

ungdomskullene som medfører utfordringer i forhold til tilpassing av opplæringstilbudet. 

Innenfor en desentralisert skole- og tilbudsstruktur er det et spørsmål hvor stor bredde av 

utdanningsprogram en skole skal tilby. Ved en liten videregående skole vil et bredt tilbud føre 

til elevgrupper med et forholdsvis lite antall elever. Dette gir igjen begrensede muligheter for 

å tilby elevene videre utdanning ved den skolen de startet på. På den annen side må bredde 

avveies mot målsettingen om at alle elever i Sør-Trøndelag skal ha mulighet til å finne et 

utdanningstilbud i nærheten av der de bor. Et smalt opplæringstilbud ved nærskolen kan gi en 

økt tendens til omvalg. Bredden i skolenes tilbud må derfor avveies mot flere forhold. I et 

økonomisk perspektiv blir det viktig å tenke gjennom hvor mange små tilbud som skal 

opprettes. Ressursmodellen gir kompensasjon for små grupper på yrkesfag. Men det er likevel 

slik at det er krevende for skolene å drive mange tilbud med små elevgrupper. I utformingen 

av opplæringstilbudet ved mindre skoler bør det legges større vekt på at størrelsen på 

elevgruppene gir muligheter for at skolene kan tilby også et videre opplæringsløp etter Vg1 

innenfor yrkesfagene. 

Søkningen til yrkesfagene samsvarer i stor grad med den utvikling som har vært de seneste 

årene, med 55/45 fordeling yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram. Mange elever 

innenfor yrkesfagene velger imidlertid ikke å fullføre utdanningen med opplæring i bedrift, 

men avslutter med påbygging til studiekompetanse. Dette kan medføre at rekrutteringen til 

yrkesfagene blir mindre enn behovet i arbeidslivet. Hvorfor mange ungdommer velger å gå 

veien mot studiekompetanse via yrkesfagene, er noe uklar. Men det er nok slik at deler av 

arbeidslivet etterspør slik kompetanse og mange elever ønsker en endring i skoledagen etter 

10 år i en grunnskole med lite innslag av praktiske fag. For mange elever er dette et godt 

tilbud, men det er bekymringsfullt at så mange som 40% av elevene på påbygging stryker i ett 

eller flere fag. 

For å imøtekomme arbeidslivets behov er det nødvendig med målrettet bruk av faget 

”Utdanningsvalg” i ungdomsskolen og prosjekt til fordypning i videregående skole. Innenfor 

prosjekt til fordypning må fagnettverkene utnyttes aktivt, og samarbeid om fagområder på 

tvers av skolene må intensiveres. Flere undersøkelser viser at elever med gode 

praksisopplevelser i bedrift har lettere for å søke læreplass, og mange elever skaffer seg 

viktige kontakter i arbeidslivet. 

Fylkeskommunen har lagt vekt på at flest mulig elever som ønsker studiekompetanse skal 

tilegne seg denne gjennom studiespesialisering. Med økt omfang av elever som ønsker å ta 

veien gjennom to års yrkesfag og deretter påbygging til studiekompetanse som tredje år, er 

spørsmålet hvilke tiltak som skal settes inn. Fylkesrådmannen anser veien om 

studiespesialisering som den beste veien mot studiekompetanse og videre studier på høgskole 

og universitet. Dette fordi studiespesialisering gir en modning med fag over lengre tid og 

mulighet for elevene til å fordype seg i utvalgte fag. I tillegg krever dette tilbudet færre 

økonomiske ressurser. Fylkesrådmannen anser det derfor som riktig kun å tilby et begrenset 


antall elevplasser innenfor påbyggingskurs etter to års yrkesfaglig utdanning, og heller 

prioritere påbyggingskurs etter fullført yrkesfaglig utdanning for de som ønsker 

studiekompetanse. Forutsetningen for å lykkes i dette, er at det finnes tilgjengelige 

læreplasser. Det vil likevel bli arbeidet videre med å se på løp hvor elevene kan kombinere 

yrkesutdanning med studiekompetanse, slik utdanning pågår ved Selbu videregående skole og 

Hemne videregående skole startet opp i 2010. 

Tilgangen på læreplasser innenfor utdanningsprogrammene varierer en del, og samsvarer ikke 

nødvendigvis med ungdommens prioriteringer. Satsingsområder for rekruttering må 

synliggjøres bedre både for ungdommer i grunnskolen og den videregående skolen. Her må 

budskapet overfor elevene tydeliggjøres og formidles mer enhetlig. Også her ser 

Fylkesrådmannen det riktig å trekke fagnettverkene aktivt inn i arbeidet. Det blir viktig at 

fylkeskommunen er med på å legge premissene for rekruttering til ulike sektorer og at dette 

arbeidet koordineres mellom de ulike aktørene. Det har blitt igangsatt egne rekrutteringstiltak 

på områder hvor antall elever avviker fra det næringslivet etterspør, dette gjelder for eksempel 

naturbruk blå sektor og restaurant og matfag. Fylkeskommunen vil støtte slike tiltak også 

innenfor andre utdanningsprogrammer der det er behov for økt rekruttering. 

Arbeidslivet som alternativ læringsarena er i stor grad benyttet av skolene med gode 

resultater. Alle videregående skoler bør søke aktivt samarbeid med arbeidslivet, enten det 

gjelder yrkesfaglig utdanning eller studiespesialisering. Ved distriktskolene kan dette være en 

nødvendighet for i det hele tatt å kunne gi tilbud om en bestemt utdanning. Erfaringer fra 

arbeidsliv er en meget viktig premiss når eleven skal gjøre sine valg på de ulike nivåene. 

Det ser ut til å være en sammenheng mellom innfrielse av 1. ønske på utdanningsvalg og 

gjennomføring av videregående opplæring. For å hindre frafall, omvalg og for å øke 

gjennomføringen vil det være viktig å arbeide for at flere skal få innfridd sitt 1. ønske om 

utdanning. Dette må imidlertid sees i sammenheng med muligheten for å fullføre 

opplæringsløpet i bedrift. 

I samsvar med målsettingene i Idrettspolitisk manifest har Fylkestinget vedtatt å arbeide for 

en satsing om et godt toppidrettstilbud i videregående skole i samarbeid med Olympiatoppen 

og idretten for øvrig. Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom flere år gitt tilbud om 

toppidrettsatsing innenfor videregående opplæring ved noen skoler. En økt satsing på å 

utvikle elever i videregående skole til senere toppidrettsutøvere krever ressursinnsats. Det er i 

dag avsatt betydelige midler til spisset toppidrett. En økning av ressursinnsatsen vil måtte 

omdisponeres fra andre opplæringsformål og synes ikke aktuelt med de rammer 

opplæringsområdet har i 2011. Det betyr ikke at en innenfor eksisterende ressursramme ikke 

kan utvikle kvaliteten på det arbeidet som drives. Det arbeides med modeller, som gjør at 

elever som velger andre utdanningsløp enn idrettsfag kan få et tilpasset opplegg i forhold til 

sin idrett. Det vil også bli sett på hvordan små idretter med få utøvere på et høyt nivå kan få et 

tilbud. Dette vil være viktige tiltak for å beholde ungdommen i vår region. Det samarbeides 

om spisset toppidrett på Strinda vgs og Brundalen vgs når det gjelder ishockey. Her ligger det 

mange utfordringer og også noe ekstra kostnader, blant annet skyssutgifter. Skal elever på 

yrkesfag få et tilbud om spisset toppidrett, er det mest realistisk at det skjer ved skoler som 

har idrettsfaglig utdanningsprogram. Elever som driver med toppidrett, men som ikke går på 


idrettsfag, vil kunne få god tilrettelegging. Det er allerede en etablert ordning ved skolene 

våre. 

MS Skagholm er nå solgt, og det arbeides med å finne gode og framtidsrettede løsninger for 

opplæring inne fiske og fangst. Frøya videregående skole søker nå om konsesjon innenfor 

oppdrett. Det har vært stor endring i driften innen oppdrettsnæringen de seneste årene. Dette 

gjør at det settes andre krav til elevene når de kommer ut fra skolen. For at denne opplæringen 

skal tilpasse seg, vil en akvakulturtillatelse være et viktig. 

. 

Skolen ønsker å inngå en avtale om samlokalisering med en kommersiell aktør som sikrer 

skolen også et økonomisk utbytte av tillatelsen som igjen kan være med på å styrke 

opplæringen innen programområdet. Blant annet til drift av en ny kombinert fiske- og 

oppdrettsbåt. En undervisningstillatelse vil også gi skolen mulighet til å delta i FOU-arbeid 

innen ulike områder. 

Fylkesrådmannen vil holde fylkestinget løpende oppdatert om utviklingen. 

Sør-Trøndelag fylkekommune har samarbeidsavtale med Chongqing i Kina. Trondheim 

kommune, ved Sverresborg skole, har ved hjelp av prosjektmidler fra Fremmedspråksenteret 

startet opp et tilbud med kinesisk som 2. fremmedspråk i ungdomsskolen. Dette betyr at Sør- 

Trøndelag fylkeskommune vil kunne få elever med bakgrunn i kinesisk som søkere fra 

skoleåret 2012-2013. Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom deltagelse i dette prosjektet 

forpliktet seg til å gi disse elevene et tilbud om kinesisk som fremmedspråk også i 

videregående skole. 


• Styrke tiltak for å få flere elever til å fullføre påbegynt løp mot 

fagbrev/yrkeskompetanse 

• Vurdere å redusere kapasiteten på allmennfaglig påbygning (30 –timers kurset) 

• Følge opp satsningen på toppidrett i videregående skole i samarbeid med 

Olympiatoppen 

• Iverksette og støtte tiltak for å øke rekrutteringen til fag med lav elevsøkning, 

herunder naturbruk, blå sektor. 

• Arbeide for at flere skal få innfridd sitt 1. ønske på valg av utdanningsprogram 

• Støtte etablering av små språkfag (kinesisk og russisk). 

7.6 Sør-Trøndelag fagskole 

Fylkeskommunene overtok fra 1. januar 2010 ansvaret for drift og finansiering av all 

fagskoleutdanning. Dette innebærer at de tekniske og maritime fagskoleutdanningene og 

fagskoleutdanningene i helse- og omsorgsfagene ble overført til fylkeskommunene. 

Fylkeskommunene har fått et generelt ansvar for å sørge for at det finnes et tilbud av godkjent 

fagskoleutdanning i fylket som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov 

innenfor prioriterte samfunnsområder. Fylkeskommunene står fritt til å avgjøre hvorvidt 

fagskoletilbudet i fylket skal realiseres i egen regi eller gjennom private tilbydere. I § 8 i 


Fagskoleloven Offentlig tilskudd til fagskoleutdanning, heter det at tilbyder av 

fagskoleutdanning kan søke fylkeskommunen om offentlig støtte. Flere private tilbydere har 

nå tatt kontakt med fylkeskommunen om tilskudd. Dette er noe Fylkestinget må ta stilling til. 

Fylkestinget anser fagskolen som et svært viktig ledd i å videreutdanne fagfolk i fylket, og 

mener derfor mye av planleggingen knyttet til utviklingen av fagskolen må skje i samarbeid 

med lokalt nærings- og arbeidsliv. Fagskoleutdanningen skal derfor primært være styrt av 

arbeidslivets etterspørsel etter kapasitet og kompetanse. Distriktets avhengighet av tilgang på 

kompetanse og kvalifisert arbeidskraft er tydelig, og den offentlige fagskolen i Sør-Trøndelag 

skal derfor ha en desentralisert struktur, jfr. FT-sak 62/2009. 

Økonomi, tekniske og maritime fag: 

Den offentlige fagskolen innenfor tekniske og maritime fag har vært finansiert gjennom 

direkte tilskudd fra staten. Størrelsen på tilskuddet har vært basert på antall 

heltidsekvivalenter pr 1. oktober året før. 

En generell retningslinje for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, er at det 

forvaltningsnivået som har ansvar for en oppgave skal ha det fulle finansielle ansvaret. 

Departementet har på denne bakgrunn innlemmet midlene som tidligere har blitt bevilget over 

Kap 276 Fagskoleutdanning, post 70 Tilskudd til fagskoleutdanning, i rammetilskuddet til 

fylkeskommunene fra 1.1.2010. 343 mill kr er overført til fylkeskommunen via 

rammetilskuddet, hvorav vel 20 mill kroner til STFK i 2010. Det vil bli fordeling etter antall 

heltidsstudenter pr 01.10 2010 i 2011. 

Helse – og sosialfagene har tidligere vært finansiert av staten gjennom tilskudd forvaltet av 

Helsedirektoratet. Fylkesmannen har fordelt midlene til den enkelte fagskolen. 

Fylkeskommunene overtar ansvaret for fordeling av øremerket tilskudd fra høsten 2010. På 

landsbasis er tilskuddet på kr 75 mill. Tilskuddet øremerkes i rammetilskuddet i noen år 

framover. STFK får ca 5 mill kroner i 2010. 


• Sikre at fagskolen skal gi tilbud av høy kvalitet, både sentralt og desentralisert, og 

som sikrer god og etterspurt kompetanse nasjonalt, regionalt og lokalt. 

7.7 Voksenopplæring 

Den økonomiske rammen for voksenopplæringen for 2010 er på totalt 9,8 mill kr, 

Alle voksne som ønsker det, blir rettsvurdert og realkompetansevurdert, og søknad om inntak 

og opplæring skjer ofte med bakgrunn i realkompetansevurdering. De største søkergruppene 

finner man innen studiespesialisering og helse- og sosialfagene. De resterende finner man 

stort sett innenfor alle de andre yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Utfordringen er å gi 

disse, som ofte er små grupper, tilpasset og god nok opplæring slik de har krav på, innenfor de 

økonomiske rammene vi har. 

Prosjektet Økt bruk av realkompetanseutvikling for arbeidssøkere har vært et 


samarbeidsprosjekt mellom NAV og 3 fylkeskommuner. Arbeidet med å 

implementere prosjektresultatene er i gang, og Sør-Trøndelag er ett av startfylkene. 

Det er viktig å utvikle gode rutiner og samhandling mellom NAV og fylkeskommunen 

når det gjelder gjennomføring av realkompetansevurdering for arbeidssøkere med 

sikte på jobb eller videre kvalifiserende arbeid. Veiledning er ett satsingsområde. 

Søkning om realkompetansevurdering og opplæring for voksne skjer via web. 

Norskopplæring for fremmedspråklige. Mange fremmedspråklige har for dårlige 

norskkunnskaper til å kunne gjennomføre videregående opplæring. Som et prøveprosjekt blir 

en gruppe fremmedspråklige voksne testet i norsk og engelsk. De med manglende kunnskaper 

skal nå få opplæring i norsk og engelsk med tanke på å kunne følge undervisningen på 

videregående skoles nivå. 

Fylkeskommunen arbeider med å styrke karriereveiledningen i et livslangt perspektiv. Målet 

må være å kunne tilby en bedre og mer helhetlig karriereveiledning for de voksne. 

Karriereveiledning for voksne foregår i dag både ved vurderingsenhetene og 

førstelinjeskolene. 

Kunnskapsløftet skaper også utfordringer for voksenopplæringen: 

- Sterkt fokus på grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring 

- Nye læreplaner som krever skolering av fagkonsulenter 

- Prosjekt til fordyping 

En stadig økende gruppe voksne har manglende rett til gratis videregående opplæring. 

Spesielt har dette rammet innvandrere som er yngre enn 25 år, men som kommer til Norge for 

seint til å kunne benytte seg av ungdomsretten til videregående opplæring. Mange innvandrere 

har også dårlige norsk- og engelskkunnskaper. 

Voksne som ikke tidligere har fullført videregående opplæring har rett til gratis 

realkompetansevurdering og opplæring fra og med det året de fyller 25 år. Det viser seg 

imidlertid at mange i aldersgruppen 20 til 25 år ikke har tatt videregående opplæring eller har 

falt fra underveis. Mange av disse har verken ungdomsrett eller voksenrett. 

Voksne som tidligere har fullført en videregående opplæring kortere enn tre år. Utfordringen 

er å kunne gi disse tilbud om opplæring, enten innen det ordinære tilbudet eller sammen med 

andre voksne. 

Samarbeidet med andre utdanningsaktører og arbeidslivet fungerer bra, men bør fortsatt 

styrkes for å kunne samordne tilbud og forbedre de voksnes muligheter til å nå sine 

kompetansemål. Spesielt er det viktig å få informert om retten til gratis 

realkompetansevurdering og opplæring for voksne. 

En avtale mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Voksenopplæringsforbundet (VOFO) i 

Sør-Trøndelag er utarbeidet og i drift. Denne tar sikte på å regulere samarbeidet om 

videregående opplæring for voksne i Sør-Trøndelag fylkeskommune. 



• Gi et godt tilbud til voksne innenfor gjeldende ramme. 

• Foreta en løpende vurdering der tilbud og organisering er godt tilpasset behovene til 

de voksne. 

• Ha et godt samarbeid med andre aktører (spesielt Trondheim kommune og NAV) 

7.8 Styringsperpektiv: Elever 

Strategisk mål: 

Opplæringen skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for 

livslang læring 

7.8.1 Økt læringsutbytte for elevene 

Internasjonale undersøkelser (PISA, TIMSS) har vist at norske elever presterer dårligere enn 

land vi liker å sammenligne oss med, og det som er urovekkende er at Norge har en relativt 

stor andel elever som presterer under kritisk grense. Riktignok gjelder undersøkelsene elever i 

grunnskolen, og Norge har en svært god videregående skole som gir et godt og differensiert 

tilbud til hele ungdomsgruppen. Høyt kunnskapsnivå i befolkningen er avgjørende for 

nasjonens framgang og utvikling, og internasjonalt har utdanning stor oppmerksomhet. I dag 

anses grunnutdanning på videregåendes skoles nivå å være et minimum. I svært mange land 

har alle elever tilgang på videregående opplæring og i noen vurderes det også å gjøre 

videregående opplæring obligatorisk. 

Nasjonalt er det stort fokus på at læringsutbytte og gjennomføringsgraden må bedres. I det 

ligger to utfordringer: 

• Økt læringsutbytte for alle 

• Redusere forskjellene mellom de som presterer høyt og de som presterer lavt 

Dette skal selvsagt ikke bety at den store vekt Norge har hatt på motivasjon og trivsel skal 

svekkes. Høsten 2009 ble det innført obligatoriske kartleggingsprøver i matematikk, og høsten 

2010 skal elevene også prøves i lesing. Kartleggingsprøve i engelsk er foreløpig frivillig. 

Slike kartleggingsprøver vil gjøre skolene i stand til å lage gode planer og gi bedre tilpasset 

opplæring til den enkelte elev. Bedre tilpasning av opplæringen vil føre til at flere elever vil 

oppleve mestring og økt motivasjon, noe som igjen vil føre til bedre læringsutbytte. 

I dag vektlegger skoleforskere stadig mer hvor viktig det er med utvikling av et felles 

verdisett (ethos) og involvering for alle. Betydningen av å dele kunnskap og erfaring og å 

samarbeide vektlegges. Skal det skapes en kultur for læring må det i skolen være gode 

systemer og strukturer som støtter opp om et faglig fokus. Hyppig vurdering og vekt på 

elevens innsats er viktig og oppnås lettest i en skole som: 

• støtter opp om læringsarbeidet 

• der det er en kollektiv holdning blant personalet 

• felles vektlegger at læring er viktig 


• holder god kontakt med foreldre 

• der rektor spiller en nøkkelrolle som aktiv leder for hele personalet 

• der elevene medvirker i sin egen læringsprosess 

(Kilder: Professor Michael Fullan og Professor Johan Fromm) 

7.8.2 Skoleeiers rolle: 

Fylkestinget har vedtatt lokale mål for utvikling av den videregående skolen i Sør-Trøndelag: 

Den videregående skolen i Sør-Trøndelag skal være den beste, mest moderne og mest 

utviklende i hele skole-Norge. (FT-sak 121/07) 

I styringskortet for opplæring står det: 

Opplæringen skal ha fokus på elevenes lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang 

læring. 

Den enkelte skole er arenaen for elevens opplæring. Skoleeiers rolle må være å bidra til gode 

rammebetingelser (økonomi, skolebygg) og sørge for å ha gode systemer som beskrevet i 

Opplæringslovens § 13-10. Ansvarsomfang 

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at 

krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon 

dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. 

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit 

forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir 

oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit 

forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale 

kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd. 

Fylkeskommunene har i dag et godt system i BMS og det kvalitetssystemet som er innført for 

de videregående skolene. Alle resultater er presentert for fylkestinget i årsrapporten. Men det 

er rom for forbedringer. Det er viktig at skoleeier etterspør resultater, og det må finnes et godt 

nasjonalt system som gjør at fylkene også kan vurdere seg selv opp mot andre fylker. 

Elever i Sør-Trøndelag ligger over snittet for landet i de fleste fag til eksamen, og foreløpig 

statistikk for våren 2010 bekrefter dette bildet. 

7.8.3 Elev- og lærlingvurdering 

At lærerene er trygg i sin vurdering av elevens prestasjoner og har evne til å gi god 

tilbakemelding er viktig for elevenes motivasjon og læringsprosess. 

• Å styrke lærerens kompetanse i å jobbe med kjennetegn for måloppnåelse og ha god 

dialog med eleven om dette, må prioriteres. 

Vurderingsarbeid vil bli en prioritert oppgave for fylkeskommunen i året som kommer. 

Fylkeskommunen har utviklet et eget hefte til støtte for lærerne i vurderingsarbeidet, og det er 


utviklet et tilsvarende hefte for lærlinger. Fagnettverkene vil få en viktig rolle å spille i 

vurderingsarbeidet. 

Figur 1 Eksamen våren 2010 (Kilde: Skoleporten) 


7.8.4 Bedre gjennomføring av opplæringa 

Det foreligger nå statistikk for gjennomføring etter 5 år for det årskullet som startet opp i 

2003. Tallene for Sør-Trøndelag viser en liten framgang, og vi fortsatt er av de fylkene som 

har best resultat. 

Kilde: Skoleporten 

Gruppen som ikke har fullført består av : 

1. Elever som har fullført videregående opplæring, men strøket i et eller to fag. 

Erfaringsmessig utgjør disse elevene 5 – 7 %. 

2. Elever som har mål om kompetanse på lavere nivå. Det er grunn til å anta at denne 

gruppen utgjør ca 6 %. 


3. Restgruppen er svært sammensatt. Det kan være elever som har fullført og bestått vg2, 

men ikke gått ut i lære, men i denne gruppen finnes det også elever som har har hatt 

lite utbytte av skolegangen. 

Samhandlingplan for bedre gjennomføring i videregående opplæring ble vedtatt i 

Fylkestinget 16.12.08. Fylkestinget får en årlig rapport om arbeidet med planen. 

Planen skisserer en samordning av tiltak for å få flere til å gjennomføre og lykkes i 

videregående opplæring. Den fokuserer bl.a på viktigheten av å framskaffe gode data som 

grunnlag for å sette i gang de riktige tiltakene, overgangene fra grunnskole til videregående 

skole og opplæring i bedrift, Oppfølgingstjenesten, minoritetsspråklige og fagopplæring. 

Gjennom forskning over flere år, vet vi nå mye om årsaker til frafall: svake karakterer og mye 

fravær allerede i grunnskolen, familiebakgrunn, psykiske vansker og rusproblemer og for 

dårlig tilpasset opplæring for å nevne noen. Fylkesrådmannen har fortsatt fokus på statistikk 

og analyse. En utfordring blir å analysere og se sammenhenger i datamaterialet, som gjerne 

kan være relevante å knytte opp mot forskningsbasert kunnskap. 

For skoleåret 08/09 sluttet 537 sør-trønderske elever i videregående opplæring. Dette utgjør 

5,2 % av elevgruppen. Tallet er noe høyere enn året før og skyldes at telletidspunktet er endret 

fra 1. oktober til 1. september. Mange av ungdommene som har sluttet har gjort et bevisst 

valg, har en hverdag som fungerer godt med bl.a arbeid, og kommer tilbake som søkere 

senere. 

En liten ”restgruppe” sliter imidlertid. De har komplekse problemer med rus og psykiske 

vansker. Et viktig tiltak for å hjelpe disse, er opprettelsen av Aksjonsteam, som nå er på plass 

i alle distrikt i Trondheim. Oppfølgingstjenesten har ansvar for oppfølging av gruppen, og er 

en del av aksjonsteamene. Også i distriktet samarbeides det tverretatlig om denne gruppen, 

men erfaring viser at det er ulikt hvor godt dette samarbeidet fungerer. En viktig utfordring 

blir å sette i verk tiltak som bidrar til å kvalitetssikre det tverrfaglige samarbeidet rundt denne 

elevgruppen i hele fylket. 

Kommuner og andre samarbeidspartnere etterspør stadig oftere status på frafallet, og det er 

svært positivt at det nå etableres flere møtepunkter og samarbeidsområder. Samarbeidet med 

kommunene har et stort fokus i samarbeidsprosjektet ”Helhetlig utdanningsløp”. Alle 

videregående skoler og kommuner i fylket er involvert i et felles arbeid for å bedre 

gjennomføringen og redusere frafallet i videregående skole. Som et tiltak i samhandlingsplan 

mot frafall er det inngått samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune, NAV og STFK, og 

det arbeides for at det skal bli inngått tilsvarende avtaler med alle kommunene. Dette for å 

sikre at godt samarbeid mellom aktørene i hele fylket. NAV har mange virkemidler som kan 

benyttes og det er viktig at god praksis kan spres til alle distrikt. 6 ungdomsskoler i fylket 

deltar i skoleåret 2010-2011 i utprøvingen av Arbeidslivsfaget. Her skal elevene fordype seg i 

et yrkesfaglig utdanningsprogram, dette vil kreve tett samarbeid med videregående skole og 

lokalt arbeidsliv. 

Vi ser at frafallet er stort i overgangen mellom skole og fagopplæring. Mange er ikke 

kvalifisert for å få læreplass, enten pga dårlige karakterer og stryk, eller fordi de har for stort 


fravær. For å forsøke å bedre på dette, vil fylkeskommunen fra høsten 2010 ansvarliggjøre 

skolene mer i forhold til å finne alternative løp i skole eller i et opplegg med kombinasjon 

skole/opplæring i bedrift. Det vil bli satt fokus på å få flere over på lærekandidatordningen. 

Formidling til læreplass kan ta lang tid, noe som resulterer i at elevene blir gående ledig 

utover høsten. For å bøte på dette, vil skolene kobles på for å finne løsninger. Det er 

imidlertid ikke uproblematisk å sette i gang Vg3 i skole, for mange vil forsvinne etter hvert 

som de får seg læreplass. 

Antallet elever som søker til allmennfaglig påbygning har i de siste årene vært stort. Mange 

herfra faller fra eller stryker. Grunnlaget deres er rett og slett ikke godt nok til å klare 

eksamen. Skal tilbudet reduseres må det finnes alternativ i læreplasser. Så langt er det for stor 

mangel på læreplasser til at tilbudet på allmennfaglig påbygning kan reduseres i noe stort 

omfang.. 

I forbindelse med regjeringens satsing på NY GIV (gjennomføring i videregående opplæring) 

vil det blant annet settes fokus på oppfølgingstjenesten (OT). OT ble innført med reform – 94. 

OT registrerer og holder kontakt med ungdom som står utenfor videregående opplæring. 

Oppfølgingstjenestens utfordringer er å 

1. Oppnå kontakt med de ungdommene som verken returnerer til videregående 

opplæring eller melder seg hos NAV eller OT 

2. Tilby målgruppen tiltak som er meningsfylte og motiverende, og som samtidig 

kvalifiserer for videre tilknytning til arbeidsliv og/eller videregående opplæring 

Det er behov for en bedre samordning av tjenesten. Arbeidet er påbegynt, men det må settes 

av ytterligere ressurser. Det foreslås å sette av 1 mill kroner til formålet. Midlene skal brukes 

til å styrke FVO (Fagenhet videregående oplæring) med en stilling, og resten skal benyttes til 

kompetanseutvikling og nettverksbygging. 

7.8.5 Fagopplæring 

En av de største utfordringene fagopplæringa i STFK har stått overfor, er å få formidlet 

søkerne til læreplass. I 2009 gikk formidlingen tregt, spesielt innen bygg- og anleggsteknikk, 

elektrofag og bilfagene. Det ble igangsatt et prosjekt i samarbeid med noen opplæringskontor 

og NAV for praksisplass. Dette hadde en varighet på inntil 3 måneder med mål om at flest 

mulig av kandidatene skulle få tegnet ordinær lære/opplæringskontrakt. Fylkeskommunen 

gikk inn med økonomiske midler i dette, og om lag 50 % (13 lærekontrakter og 4 

opplæringskontrakter) av de som deltok fikk tegnet kontrakt. Det ble i tillegg igangsatt VG3 i 

skole for en klasse innen elektrofag, bilfag og for enkeltelever i noen andre fag. 

Det knytter seg stor spenning om finanskrisen fortsatt påvirker formidlingen til læreplass. 

Det er behov for mer kunnskap om kvalitet og gjennomføring av fagopplæringen. Dette vil 

gjenspeile seg i det nasjonale systemet som er under oppbygging og vil omfatte de temaer 

som også yrkesopplæringsnemnda etterspør. Det er viktig at fylkeskommunen ser med kritisk 

blikk på alle sider av egen virksomhet. Det er svært mange ungdommer som ikke søker 

læreplass etter endt VG2, og av de som søker har ca 70 % av søkerne de siste årene fått 

læreplass. I tillegg til frafall underveis i skoleløpet er dette hovedårsaken til at så få elever 


som begynner på et yrkesfaglig løp ender opp med fagbrev/yrkeskompetanse (25 – 30 % i 

følge forskning fra NIFU STEP) Mange tiltak er beskrevet i samhandlingsplanen. 

For å få flere elever ut som lærling eller lærekandidat vil fylkesrådmannen sette inn ulike 

tiltak: 

1. Tidlig formidling. 

Det er utarbeidet en plan for formidling, der skolene får et større ansvar for å formidle søkerne 

til læreplass. Denne planen er et samarbeid mellom de videregående skolene og fagenhet for 

videregående opplæring, beskriver hvem gjør hva når. Av innhold nevnes at skolene skal 

planlegge et eventuelt VG3 i skole i løpet av sommeren. Dette for å fremskynde oppstarten av 

et alternativt tilbud. I tillegg ”stresses” bedriftene til å gi tilsagn om læreplass gjennom faget 

prosjekt til fordypning på VG2. 

2. Vurdere økonomiske incentiver. 

Det er fortsatt vanskelig å få elever med svake resultater eller delkompetanse ut som lærling, 

praksisbrevkandidat eller lærekandidat. Disse ordningene skal i henhold til opplæringsloven 

skje innenfor rammen av de utdanningsprogrammene som er beskrevet i Kunnskapsløftet. 

Egne søkbare tilbud som praksisbrevkandidat er ikke i tråd med lovverket, men individuelt 

kan slike opplegg tilpasses den enkelte elev. Det er bevilget 1,5 mill for å styrke arbeidet med 

å få flere elever ut som lærekandidater. Det er utarbeidet retningslinjer for bruken av disse 

midlene, og med fokus på ordningen både i skole og bedrift, håper fylkesrådmannen at antall 

lærekandidater vil øke fra de 27 opplæringskontraktene som er løpende p.t. En forutsetning 

må være at ordningene ikke reduserer bedriftenes vilje til å ansette lærlinger på ordinær måte. 

3. Flere elever inn på førsteønske til utdanningsprogram. 

Å få innvilget sitt første kursønske vil for de fleste gi bedre motivasjon for å fullføre et kurs 

enn det vil være å bli inntatt på et lavere ønske. Skal flere elever få oppfylt sitt førsteønske på 

utdanningsprogram, må fylkeskommunen ha en beredskap for å etablere gode ordninger for 

alternativ fagopplæring i skole. Det er mange utfordringer når det gjelder alternativ opplæring 

i skole. Som lærling får man utbetalt lønn, som elev ingen lønn. Dersom elevene velger å 

droppe ut av opplæring, vil alternativet ofte være en praksisplass i regi av NAV, noe som gir 

rett til stønad. Her finner vi noe av årsaken til at mange dropper ut av VG3 i skole. Frafallet 

må hensyntas når VG3 i skole planlegges. 

4. Samarbeidet med opplæringskontorene. 

Opplæringskontorene er viktige samarbeidspartnere for fylkeskommunen. Kontorene er 

viktige bidragsytere i arbeidet med å skaffe til veie læreplasser for å sikre god kvalitet i 

fagopplæringa. Gjennom samarbeid i fagnettverkene er det knyttet tettere bånd mellom 

opplæringskontor og de ulike fagmiljøene på de videregående skolene. Skal vi lykkes med å 

få flere til å fullføre et yrkesfagløp, er et godt samarbeid på alle nivå en forutsetning. 

5. Flere søkere til læreplass. 

Bare ca halvparten av elever som søker seg til vg1 yrkesfag blir søker til læreplass. Det har 

mange forklaringer. Mange søker allmennfaglig påbygning og flere kurs gir studiekompetanse 

etter 3 år i skole (bl.a. medier og kommunikasjon). Andre tar ut et venteår før de søker 

læreplass. Men for altfor mange betyr dette at de avbryter videregående opplæring. 


Skal flere søke læreplass, genererer det et behov for flere læreplasser. Fylkesrådmannen 

mener at det ligger et potensial i å rekruttere flere lærebedrifter gjennom faget prosjekt til 

fordypning, og et arbeid med fokus på læreplasser i offentlig sektor er igangsatt. 

6. Kompetanseutvikling 

Aktiviteten vedrørende kompetanseutvikling innen fag- og yrkesopplæringen er stor. 

Det er og vil bli gjennomført flere kurs for bedriftsledere, faglig ledere, instruktører/veiledere 

i lærebedrifter. Disse kursene er grunnleggende for nye lærebedrifter eller ansatte som ikke 

tidligere har vært involvert i arbeidet med lærlinger. 

I tillegg er det fokus på prøvenemndsarbeidet, og det vil igangsettes kurs i veiledning for 

ansatte i opplæringskontor. Kompetansestrategien for Sør-Trøndelag fylkeskommune skal 

revideres for å se om det er behov for nye tiltak. 

7. Kvalitetsutvikling 

Den nasjonale lærling- og instruktørundersøkelsen er tatt i bruk, og den er gjennomført mot 2- 

års lærlinger og instruktørene i bedriftene. Kort svarfrist og logistikkproblemer knyttet til å nå 

alle, har gjort at svarprosenten hittil er for lav. Undersøkelsene skal også benyttes som 

rapportering på bedriftenes internkontrollsystem jfr. § 4-7 i Opplæringslova. 

7.8.6 Karriereveiledning og bedre rådgiving 

Mange fylker har opprettet karrieresentre i et samarbeid mellom NAV, kommuner og 

fylkeskommune. Så langt har det ikke vært interesse i vårt partnerskap for å prioritere 

økonomiske ressurser inn i et slikt senter. 

Det er imidlertid satt ned en styringsgruppe der ledere fra NAV, Sør-Trøndelag, Trondheim 

kommune og STFK skal bidra til et partnerskapssamarbeid. En arbeidsgruppe er også nedsatt, 

og målet er å utarbeide et strategidokument som skal gi både administrativ og politisk ledelse 

kunnskap om partnerskapssamarbeidet. 

Målgruppen for arbeidet er ungdom fra 16 – 24 år. Fylkeskommunen har avsatt ressurser både 

til arbeidet i partnerskapet og til arbeidet med voksenopplæring, og det jobbes langsiktig med 

tanke på etablering av et felles karrieresenter. Den største utfordringen er å nå voksne søkere 

med behov for rådgiving. Øremerkede midler fra staten gjør at det kan settes inn større 

ressurser i dette arbeidet. Det gjøres blant annet ved å gi vurderingsenhetene en utvidet rolle. 

Den nye forskriften for rådgiving trådte i kraft fra 01.01. 2009, dette ga tydeligere føringer for 

denne tjenesten. Forskriften ble fulgt opp i FT-sak 03/2009, her ble det vedtatt at alle skoler 

skal ha en hovedansvarlig for utdannings- og yrkesveiledning og en for sosialpedagogisk 

rådgiving. I tillegg skal alle rådgivere ansatt i STFK ha en formell kompetanse på minimum 

30 studiepoeng som er relevant i forhold til ansvarsområde. Dette vedtaket går lenger enn de 

nasjonale kompetansekravene som ble ferdigstilt sommeren 2009, disse er kun veiledende for 

skoleeier. Flere rådgivere har gjennomført utdanning gjennom den nye nasjonale 

videreutdanningsordningen, og flere vil starte høsten 2010. Det blir prioritert at flere skal få 

30 studiepoeng før noen får utvide til 60 studiepoeng. Utfordringen vil være å få alle 

kommuner til å følge opp de nasjonale veiledende kravene i forhold til sine rådgivere. Sør- 


Trøndelag fylkeskommune bruker betydelige midler på å gi rådgiverne i kommunene 

etterutdanning gjennom ulike samlinger. For rådgivere i fylkeskommunen er det etablert et 

eget fagnettverk, med egne samlinger 3 dager pr skoleår. Det er etablert gode 

samarbeidsmodeller mellom rådgivere i grunnskolen og i videregående skole. Dette har blitt 

forsterket gjennom prosjektet ”Helhetlig utdanningsløp – bedre gjennomføring i videregående 

opplæring”, som vi gjennomfører i samarbeid med KS. 

De to fagene utdanningsvalg og prosjekt til fordypning er viktige elementer i 

karriereveiledningen. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har i 

fellesskap utarbeidet en plan for faget utdanningsvalg og alle elever får tilbud om 

hospitering. I 2009 ble de private grunnskolene med i ordningen i tillegg til noen 

randkommuner til Trondheim. I distriktet er det etablert ulike modeller som ser ut til å 

fungere på en god måte. Fra høsten 2010 vil 5 ungdomsskoler i Sør-Trøndelag delta i en 

nasjonal pilot i det nye faget arbeidslivsfag for 8. til 10. trinn. Her skal elevene fordype seg i 

et yrkesfaglig utdanningsprogram på videregående skole, fylkeskommunen vil være aktiv for 

å se på hvilken rolle de videregående skolene skal ha. 

Det arbeides kontinuerlig med å rekruttere ungdom til yrker hvor det er behov for mer 

arbeidskraft. I 2010 vil det bli gjennomført egne kampanjer innen restaurant og matfag og i 

forhold til naturbruk blå sektor. Det arbeides også med å få helsearbeidere til å søke 

læreplass, en stor andel av disse elevene søker påbyggingskurs etter vg2. Utfordringen er å få 

alle kommuner til å ta inn lærlinger og å tilby større stillinger til ferdig utdannede 

helsefagarbeidere. Vi ser også behov for å øke rekrutteringen til yrker innen 

utdanningsprogrammet service og samferdsel, det vil bli arbeidet målrettet med dette i 

perioden. 

På skolenivå vil det være fokus på organisering av rådgivingsarbeidet og på kontaktlærer sin 

rolle i forhold til karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgiving. Det har blitt iverksatt 

kompetansehevende tiltak for kontaktlærere i 2010, dette vil bli videreført i perioden. 

Utfordringen vil være å få alle kontaktlærere gjennom et slikt opplegg. Kontaktlærer har en 

viktig rolle innen karriereveiledning, oppfølging av fravær og mer sosialpedagogisk preget 

arbeid. Samtaleteknikk vil være en viktig kompetanse for denne gruppen. 

Fylkesrådmannen vil i sitt videre arbeid legge vedtakene fra sak 08/2006 og sak 03/2009 i 

fylkestinget til grunn. Kompetanseutvikling av rådgivere, kontaktlærere og PPT og andre 

samarbeidspartnere vil fortsette. I tillegg vil arbeidet med partnerskap for karriereveiledning 

ha fokus på å samle kompetanse og utvikle et tilbud til voksne elever. Skolene, som fungerer 

som vurderingsenheter av voksne, er tiltenkt en sentral rolle. 


• I skoleledersamlinger og i fagnettverk skal det arbeides med problemstillinger og 

løsninger knyttet til økt læringsutbytte og redusert frafall. 

• Fagnettverkene pålegges å jobbe med vurdering for læring 

• Fortsatt ha sterkt fokus på gjennomføring av tiltakene i Samhandlingsplanen mot 

frafall. 


• Styrke arbeidet med statistikk og analyse med sikte på god kunnskap om alle forhold 

rundt videregående opplæring i STFK, slik at det kan settes i verk målrettede tiltak på 

skolenivå og på fylkesnivå. 

• Sette av midler til styrking av Oppfølgingstjenesten (OT) 

• Sette i verk ulike tiltak for bedre gjennomføring, blant annet bruke økonomiske 

incentiver for å øke antall lærekandidater. 

• Satsingen på kompetanseutvikling for alle aktører i videregående opplæring 

videreføres. 

• Det tas i bruk årlige lærlingeundersøkelser. 

• Arbeidet med tidlig formidling av lærlinger og lærekandidater til læreplass 

intensiveres.I større grad involvere de videregående skolene i arbeidet med å formidle 

søkere til læreplass i bedrift. 

• Formidle flere elever til plass som lærekandidat. 

• Tilby ekstra tilskudd til bedrifter som tar inn lærekandidater. 

• Fylkesrådmannen vil følge opp FT-vedtak i sak 121/2007: Ha nulltoleranse mot 

mobbing og fortsette samarbeidet med MOT. 

• Det er et økende antall elever som søker allmennfaglig påbygning fra vg2 yrkesfag. 

Bedre karriereveiledning og god kontakt mellom opplæringskontor/lærebedrift og 

skoler er tiltak som må videreføres. 

• Kapasiteten på allmennfaglig påbygning (30 –timers kurset) må vurderes redusert. 

7.8.7 Digital utvikling 

1. Lærerløftet 

I FT-sak 121/2007 ble det avsatt 5 mill kr til ”Lærerløftet” i 2008 og 3 mill kr de påfølgende 

årene i perioden. Til investeringer i infrastruktur er det avsatt 15 mill kroner i 2008 og til 

sammen 10,5 mill de påfølgende årene. Til kompetanseutvikling innenfor IKT er det avsatt 1 

mill kr i 2009, samt 2 mill kr i 2010. I strategiplanperioden er det dessuten avsatt til sammen 

25,5 mill kr til investeringer i infrastruktur. Medarbeiderundersøkelsen viser at satsingen på 

bærbare PCer til hver lærer og et eget kompetanseutviklingsprogram har bidratt til økt digital 

kompetanse hos lærerne våre. Jfr årsrapport 2008. 

2. Trykte og digitale læremidler 

Ordningen med gratis læremidler som omfatter både trykte og digitale læremidler har vært 

behandlet av fylkesutvalget (høring) i sak 16/2007 og i fylkestinget i sak 23/07. 

Fylkestinget har vedtatt en utlånsordning for trykte læremidler. 

Fylkeskommunen får i 2010 og påfølgende år 17,6 mill kr til gratis læremidler over 

rammetilskuddet. Når digitale læremidler blir gjort tilgjengelige for elevene gjennom 

Elevløftet, vil det være mulig å gå over fra trykte til digitale læremidler i større grad enn 

tidligere. Skoleåret 2009 – 2010 ble det kjøpt inn nye lærebøker til alle elever på Vg1. Disse 

bøkene kan nyttes av elever som begynner på Vg1 høsten 2010, og de midlene som overføres 

til skolene skoleåret 2010 - 2011 bør brukes til suppleringskjøp på Vg2 og Vg3, samt å 

planlegge for tilstrekkelige lærebokdekning på alle trinn i årene som kommer. I noen fag vil 


elevene fortsatt ha hver sin lærebok, i andre fag trenges det kun klassesett som brukes av 

flere, og i noen fag vil læreboka fullstendig kunne erstattes av digitale læremidler. 

I fylkestinget sak, 122/09 ble det vedtatt at Sør-Trøndelag fylkeskommune bevilger 20% av 

midlene til gratis læremidler, 3,5 millioner kroner, til å videreutvikle NDLA (Nasjonal digital 

læringsarena). NDLA har som oppgave å gjøre digitale læremidler som dekker læreplanene i 

ulike fag tilgjengelige for lærerne, enten gjennom innkjøp av digitale læremidler eller 

nyutvikling av læremidler. Videreutviklingen har ført til at flere fagområder kan presenteres 

på NDLA: Ved skolestart 2009 var det hele 7 fagområder som dekker alle læreplanmålene, 3 

fag som kan fungere som bærende læremiddel skoleåret 2010/2011, 8 fag som i skoleåret 

2010/2011 vil være supplement til andre læremiddel og 7 nye fag som kommer til skolestart i 

2011. Lærestoffet omfatter bl.a. tekst, bilder, oppgaver, videosnutter, animasjoner. Mange 

lærere lager egne opplegg ved hjelp av det som er tilgjengelig på nett, men for det store 

flertall av lærere vil det være avgjørende at lærestoffet er ordnet og lett tilgjengelig, slik det er 

på NDLA. Alt stoff som ligger ute på NDLA er dessuten kvalititssikret, opphavsrettigheter til 

lærestoffet er avklart og alt på NDLA er derfor klart for lovlig bruk. 

Besøkstallene for Sør-Trøndelag fylkeskommune til NDLA sine sider er økende. De viser en 

økning på 11,2% fra januar/februar 2009 til januar/februar 2010 og andelen returnerende 

brukere (brukere som har vært på siden før), har en positiv utvikling fra 46% til 55%. 

Skal NDLA greie å utvikle digitale læremidler for alle fag, er det behov for å fortsatt bevilge 

inntil 20% av det vi dag har tilgjengelig for gratis læremidler 

3. Elevløftet 

Fylkestinget vedtok i sak 113/09, Strategiplanen, bl.a.: 

Fylkestinget støtter seg til fylkesrådmannens konklusjon om innføring av elevpc’er og anser 

alternativ 2 som det beste både for elevene og fylkeskommunen. Ved innføring av elevpc’er 

må det også stilles krav til skolene om at den enkelte lærer bruker Skolearena og Fronter. I 

dag varierer det veldig fra lærer til lærer hvorvidt disse arenaene blir brukt og det må derfor 

jobbes frem en felles enighet om minstebruk av disse verktøyene 

Innføringen av datamaskin for alle elever i STFK vil være en kontinuerlig prosess, der man 

starte med full dekning til elever på VG1 høsten 2010. Elevene leier datamaskina i 3 år, og 

betaler en leieavgift på 650 kr. Eleven blir eier av datamaskina etter 3 år. Elever som velger 

yrkesfaglig utdanningsløp og som har to år i skole og to års læretid, betaler kr 650 om våren 

før de slutter på skolen. Kostnaden for innkjøp av datamaskin (inkl. forsikring, skins, 

StudentOptions og antivirus) til alle VG1-elever i STFK ser ut til å komme på ca 23,6 mill kr. 

Elevløftet medfører behov for kompetanseutvikling innenfor IKT hos pedagogisk personale. 

Grunnleggende IKT kompetanse er skolenes ansvar, utvikling av fagspesifikk IKTkompetanse 

er fagnettverkets ansvarsområde og spydspissene skal sammen med et 

nyopprettet nettverk for pedagogisk bruk av IKT og prosjektmedarbeider for framsIKT ivareta 

kompetanseutvikling generelt. Dette omtales nærmere i egen plan for kompetanseutvikling. 


Fylkestinget vedtok i sak 121/07 å bevilge 25,5 mill kroner til infrastruktur. Arbeidet har vært 

organisert i et eget prosjekt, ”OppsIKT”, og fylkeskommunen vil i løpet av 2010 ha systemer 

og infrastruktur som er tilpasset at 11000 elever skal ha sin egen PC. 

4. FramsIKT 

Framtidens klasserom har vært behandlet av opplæringskomiteen i sak 37/2008 og i 

fylkestinget i sak 71/2008. Fylkestinget har vedtatt å fortsette arbeidet med framtidens 

klasserom etter forslaget til prosess som ble skissert i saksframlegget. 

framsIKT (framtidens klasserom) skal være en arena for utprøving av teknologi og digitale 

læremidler i samspill med pedagogisk tenkning. 

framsIKT kan ses på som en del av Lærerløftet med tanke på etterutdanning av lærere, økning 

i antall digitale klasserom og partnerskapsavtaler med næringsliv og teknologimiljø. Et 

testrom/kursrom lokaliseres på Charlottenlund videregående skole. Her vil det være mulig å 

teste ut ulike tekniske og pedagogiske løsninger og lærere/fagnettverk få tilgang til og 

mulighet for kompetanseheving innenfor pedagogisk bruk av IKT. Det utlyses en 

prosjektstilling knyttet til drift av prosjektet. 

Test av tekniske løsninger skal integreres i skolens virksomhet og inngå som en naturlig del 

av skolens pedagogiske bruk av IKT. Dette vil gi en spennende arena for utprøving og testing 

av ulike tekniske løsninger og pedagogiske virkemidler før de rulles bredt ut til de 

videregående skolene i fylket. framsIKT kan ha mange innfallsvinkler, men vil omfatte ulike 

løp med hovedfokus på teknologi og pedagogikk, men også forskning, informasjon og arenaer 

er aktuelle løp. Prosjektet skal gi kunnskap og innsikt som vil påvirke den fremtidige 

utviklingen av IKT i skolene, ikke minst er dette viktig når nye skoler planlegges 

(Skolebruksplan 3). 

Hovedansvaret for prosjektet er lagt til Fagenhet for videregående opplæring (FVO), men det 

vil være nødvendig å knytte til seg aktører fra ulike områder på grunn av prosjektets ulike 

løp. Prosjektet vil utløse behov for ressurser, både lønnsutgifter, utstyr/programvare, 

møteutgifter og reiseutgifter. Foreløpig estimerte kostnader er ca 700 000 kr. 

. 

5. Fjernundervisning 

I FT-vedtak 121/07 ble det vedtatt mål for opplæringsområdet i kommende 4-årsperiode. Der 

er et av målene å ”beholde alle distriktsskolene og nærskoleprinsippet”. Disse prinsippene er 

førende for all planlegging i fylkeskommunen. Fjerundervisning kan være et verktøy for å 

opprettholde fagtilbudet på distriktsskolene i STFK, men også et verktøy for å kunne 

tilby/opprettholde fag med få søkere. 

I St meld nr 43 (1988-89) Mer kunnskap til flere defineres fjernundervisning som: 

"Fjernundervisning er undervisning hvor lærer og elev(er)/student(er) er atskilt i rom og/eller 

tid. Tekniske hjelpemidler benyttes til formidling av lærestoff og til reell toveis 

fjernkommunikasjon, til støtte i læreprosessen." 

Teknologien innenfor fjernundervisning er satdig under utvikling og forbedring slik at lyd- og 

bildekvalitet nærmer seg TV-kvalitet. Mye av utstyret er relativt kostbart å anskaffe, men 


illig å bruke og fjernundervisningen kan kombineres med andre digitale hjelpemidler som 

for eksempel LMS (Learning Management System som for eksempel Fronter og It’s 

Learning) og digitale tavler. De fleste videokonferanser overføres via datanettet (internett via 

IP). 

6. Nødvendig utstyr og kompetanse 

Utstyret skolene må ha for å kunne gjennomføre fjernundervisningen, vil ha en kostnad for 

skolen som ligger mellom 100 000 – 200 000 kr avhengig av kvalitet og funksjonsinnhold. I 

tillegg til dette utstyret bør både lærere og elever ha tilgang til datamaskin. I tillegg kommer 

noen fellesløsninger som vil komme på 1 – 1,5 millioner kroner. I tillegg vil det komme ulike 

lisensavgifter. 

April 2010 arrangerte Fylkesrådmannen i samarbeid med HIST et kurs for lærere i hvordan 

man kan undervise foran kamera. Dette var et motivasjonskurs for lærere uten særlig erfaring 

med å undervise over videokonferanse. 

Før en går til store investeringer, må det kartlegges behov, mulig organisering, ulike 

pedagogiske metoder og tekniske muligheter. Det må også kartlegges hvilke økonomiske og 

pedagogiske gevinster fjernundervisning vil gi. En slik utredning vil kreve ressurser i 

størrelsesorden ca 600 000 kroner. 

.Fylkeskommunen vil: 

• Opprettholde ordning med personlige datamaskiner for alle elever i videregående 

opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ordningen innføres trinnvis og omfatter 

alle elever på Vg1 fra og med skoleåret 2010 -2011. 

• Legge til rette for økt bruk av digitale læremidler gjennom fortsatt satsning på 

kompetanseheving. 

• Arbeidet med framtidens klasserom videreføres og ressurser frigjøres til drift av 

prosjektet. 

• Legge til rette for økt bruk av fjernundervisning. Det settes av kr 600 00 kroner til 

utredning av ulike modeller og hvilke økonomiske og pedagogiske gevinster som 

fjernundervisning kan gi. 

7. 8.8 Realfagsprosjektet 

Fylkestinget bevilget i 2009 1,0 mill kroner til realfagssatsning i STFK, og satsingen foreslås 

videreført med 1 mill kroner hvert år fram til 2014. 

1. Flere velger realfag 

Siden 2006 ser vi en positiv trend med flere som velger realfaglige programfag. 41 % av 

elevene på studieforberedende velger realfag. Matematikk, fysikk og kjemi er nå de største 

realfagene. Biologifaget er noe svekket og inntar en fjerdeplass.. 

Den positive trenden gir også utslag innen høyere utdanning. Fra 2005 til 2009 har det vært en 

økning i antallet søkere til realfaglige (12%) og teknologiske utdanninger (30%) ved 

universiteter og høgskoler 

De fremste virkemidlene i realfagssatsingen har vært å løfte læreren og skape gode 


ollemodeller innen realfag. Prosjektets utfordringer framover blir å opprettholde interessen 

hos lærere og elever i skolen, og utvikle bedre kontakt med samfunns- og næringsliv og 

tydeliggjøre mulighetene elevene har ved å velge realfagsstudium. De store klima- og 

miljøutfordringene vi står overfor, kan bare overvinnes ved satsing på forskning og utvikling 

av ny bærekraftig teknologi. I denne sammenhengen er det viktig å satse på tiltak som får 

kunnskap over til handling og at elevene ser nytteverdien av realfagene. Samfunnet trenger 

både nytenking og nyskaping. Vi trenger kreative elever, med selvtillit og samarbeidsevner. 

Pedagogisk entreprenørskap som fokusområde i prosjektet vil imøtekomme disse kravene. 

Læringen blir da rettet mot læring i lokalsamfunnet og vil ha vekt på sammenhengen mellom 

arbeid og læring. Praksisnær opplæring og undersøkende metodikk er sammen med metoder 

som utvikler elever med entreprenørielle holdninger viktige dimensjoner i pedagogisk 

entreprenørskap. 

2. Utforskende arbeidsmåter 

Internasjonalt ser man en trend der en tar i bruk mer utforskende arbeidsmåter i 

undervisningen i realfag (inquiry-based science teaching). Elevene lærer å formulere 

problemstillinger med utgangspunkt i virkelighetsnære situasjoner, og planlegger og 

gjennomfører undersøkelser for å finne svar og for å få dypere innsikt. De lærer å være kritisk 

til resultatene fra eget og andres arbeid, og å argumentere for de konklusjonene de trekker fra 

sine egne og andres undersøkelser. 

Vi ser at realfagssatsningen har gitt resultater, men det er fortsatt utfordringer. Prosjektet 

videreføre i perioden 2011 – 2014. 


• Videreføre realfagssatsningen i strategiplanperioden. 

• Se midlene til realfagssatsningen i sammenheng med midler til kompetanseheving og 

arbeidet med å gjøre studiespesialisering mer attraktiv. 

7.8.9 Miljø og klima 

Kunnskap om globale klima- og miljøutfordringer er sentrale kunnskapsmål i flere av 

fellesfagene og programfagene i den videregående skole. Naturfag som fag er helt sentralt for 

å tilegne seg god forståelse av bærekraftig utvikling. Miljø- og klimaproblematikken 

vektlegges allerede i stor grad i undervisningen i den videregående skole. Skolene i Sør- 

Trøndelag må skape interesse og engasjement hos elevene, slik at de stimuleres til utdanning 

innen fagområdet. STFK sin realfagssatsning er å ta miljø- og klimautfordringene på alvor. 

Det å skape interesse og læringslyst innen realfagene er første skritt på veien til å møte de 

utfordringene vi har med å utdanne nok fagfolk innen miljøteknologi. 

En utfordring er også å få elevene med på en forbruksreduksjon og en forståelse for at energi 

er en begrenset ressurs. Elever må læres opp til en økolologisk bærekraftig livsstil. Til det 

trenger vi gode rollemodeller. 

Vi må tilrettelegge for at yrkesfaglærere får bedre kunnskap om miljø og ENØK. Noen 

videregående skoler har i samarbeid med NHO Trøndelag vært en pilot for ”Næringslivets 

miljøskole”. Dette arbeidet videreføres i regi av fylkeskommunens fagnettverket for byggfag. 


I gjeldende strategiplan er det skissert at alle skoler skal miljøsertifiseres i 

strategiplanperioden. Det er satt i gang et arbeid for å få de skolene som allerede er godkjent 

miljøsertifisert, jfr arbeidet med skolebruksplan 3. Kostnadene med sertifisering forutsettes 

dekket over skolens eget budsjett. 

Det er satt i gang et prosjekt med tema Klima- og energi finansiert gjennom opplæring med 2 

lærere frikjøpt 20% i 6 måneder for å utarbeide et undervisningsopplegg knyttet til 

Fylkesplanen, kalt ”Fylkesplanen ut i undervisningen. Skolelaboratoriet ved NTNU har stilt 

seg disponibel som veiledere uten omkostninger, og stiller kontor disponibelt en dag pr uke. 

Prosjektet forventes å kunne bli tatt i bruk skoleåret 2010/2011, men må påregnes å 

vedlikeholdes og oppdateres om det skal ha nytteverdi etter intensjonene. 


• Miljøsertifisere de videregående skolene 

• Arbeide for at utfordringene innen klima og miljø blir tatt på alvor, og kampanjer for 

økt bevisstgjøring av forbrukskulturen iverksettes 

• Ha fokus på en forbruksreduksjon i alle ledd 

• Utnytte læreplanenes mål om klima og miljø 

7.8.10 Entreprenørskap 

Sør-Trøndelag fylkeskommune støtter ”Ungt Entreprenørskap” (UE), med i overkant av 

800 000 kroner hvert år, og er en av de største bidragsyterne til organisasjonen. 

Fylkeskommunen har inngått en samarbeidsavtale med UE der UE får i oppdrag: 

Å gjennomføre skolevis Gründercamp 

Gi økonomisk støtte til deltakelse på messer, NM og lignende 

Prøve ut IA som metode i Ungdomsbedriftene – dette som tiltak i prosjekt ”Bedre 

gjennomføring”. 

Entreprenørskap som strategi fundert i pedagogisk plattform og læringsplakaten 

Implementering av entreprenørskap som gjennomgående strategi i undervisningen bidrar til at 

elevene har mulighet til å arbeide med virkelighetsnære, praktiske problemstillinger i en sosial 

kontekst der elevene selv er aktører for egen læring. Ved å i utstrakt grad ta i bruk autentiske 

læringsarenaer og skape sammenheng mellom teori og praksis i opplæringen vil elevenes 

opplevelse av relevans og mestring øke jfr kunnskapsløftet og læringsplakaten. 

”Godt samspill mellom skole og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler av 

lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær, og gjennom 

det øke elevenes evne og lyst til å lære” (Regjeringens strategiplan ”Se mulighetene og gjør 

noe med dem 2006:8). 

I samarbeid med Skolelaboratoriet og Program for Lærerutdanning (PLU) ved NTNU har 

STFK utviklet videreutdanningskurs for våre lærere. Hovedmålet for slik videreutdanning er 

kreativ utvikling av Entreprenørskap som læringsstrategi. Kurset støttes av 

Utdanningsdirektoratet. 


Samarbeid skole og næringsliv gjennom blant annet faget prosjekt til fordypning og 

ungdomsbedrift: 

Lokalt næringsliv involveres primært gjennom utplassering av elever hvor de arbeider med 

fordypning innen enkelte kompetansemål. Elevene lærer å ta ansvar selv ved å oppsøke lokale 

bedrifter, avtale møter, innhente informasjon, intervjue og løse kompetansemålene ut fra en 

tidsbegrenset arbeidsplan. På yrkesfaglig studieretninger bygges det opp et nettverk mellom 

skolen og lokalt næringsliv. Arbeidet er basert på at det inngås partnerskapsavtaler mellom 

skole og bedrift. Lokalt næringsliv/ulike bransjer inviteres også inn til skolen. 

Gjennom arbeidet med ungdomsbedrift lærer elevene bedriftsetablering, kreativitet og 

selvstendig praktisk arbeid. Arbeidet med bedriften er resultatorientert, og skaper motivasjon 

og arbeidslyst. I jobben med ungdomsbedrifter har elevene kontakt med representanter fra 

lokalt næringsliv som fungerer som mentorer i utviklingen av ungdomsbedriften. Denne 

mentoren tilfører kompetanse og erfaring fra næringslivet. Ungdomsbedriftene har ofte lokalt 

næringsliv som kunde eller produsent av egne produkter. I eventuelle innovasjonsprosjekter 

opprettes samarbeid med produktutviklere, aktuelle produsenter og distributører. 

Det er startet en prosess som skal resultere i strategiplan for entreprenørskap i opplæringen. 

Ref. vedtak i Fylkestinget 15.desember 2009: 

”Fylkestinget ønsker en helhetlig gjennomgang av arbeidet med entreprenørskap i 

opplæringen, med sikte på å utvikle en strategi for bruk av entreprenørskap som metode i 

undervisningen. Arbeidet med entreprenørskap ønskes bl.a. sett i sammenheng med arbeidet 

mot frafall. Fylkestinget ber om at saken legges frem i løpet av våren”. 

Det er startet en kartlegging av bruk av entreprenørskap som læringsstartegi i opplæringen, og 

i neste omgang vil det jobbes frem en strategi til FT i desember 2010. Strategien vil ha 

hovedfokus på entreprenørskap som læringsstrategi og som strategi for Regional utvikling. 

Entreprenørskap vil også bli sett på som et virkemiddel mot frafall i videregående skole. Det 

fokuseres på entreprenørskap gjennom hele utdanningsløpet. 


• Stimulere skolene til å ha økt fokus på entreprenørskap i opplæringen 

• Bidra til å realisere målene i Samarbeidsavtalen med UE 

• Tilby videreutdanning til våre lærere for å få kreativ utvikling av Entreprenørskap 

som læringsstrategi. 

• Utvikle en strategi for entreprenørskap i opplæringen. 

7.8.11 Internasjonalisering 

Internasjonalt arbeid 

Alle skolene har internasjonalisering høyt oppe på sin agenda. Aktivitetene kan være svært 

forskjellige og mulighetene og tilbudene for internasjonal aktivitet er svært mange. Eksempler 

på aktiviteter kan være: 


• Egne lokalt finansierte temaprosjekter eller studieturer 

• Deltakelse i utveksling og utviklingsprosjekter finansiert av EU, Comenius og 

Leonardo da Vinci eller gjennom Nordisk Ministerråd, Norpluss. 

• Utviklingsprosjekter med skoler i Afrika finansiert fra NORAD 

• Utvikling av samarbeid med skoler i Midt-Østen, egenfinansiert fra STFK 

• Fagnettverk for skoler med forskjellige tema. 

• Internasjonal klasse i samarbeid med Norfolk County Council, der elever tar ett år av 

sin utdanning i England. 

Nasjonale statistikker viser at Sør-Trøndelag i mange år har ligget under landsgjennomsnittet 

når det gjelder å ta del i prosjekter finansiert av EU-midler. Dette har nå bedret seg og for 

Comenius programmet er vi nå på landsgjennomsnittet. I Leonardo da Vinci- programmene 

ligger vi fortsatt noe under snittet når det gjelder mobilitet for elever og lærere, men også her 

er vi på veg oppover. For utviklingsprosjekter i Leonardo da Vinci programmet er vi blant de 

fylkene som har fått mest midler. 

Fylkesrådmannen har opprettet eget fagnettverk for internasjonalt arbeid og håper dette vil 

føre til at flere skoler søker prosjekter finansiert gjennom Europaprogrammene. 

Lærlinger og lærebedrifter. 

For budsjettperioden fram til 2013 har EU øket sine bevilgninger til mobilitet for lærlinger og 

lærere og instruktører. Informasjon til lærlinger er trappet opp og opplæringskontorene er 

invitert til samarbeid for å øke interessen både blant lærlingene og lærebedriftene for å reise ut 

for å praktisere og se og lære – og bygge nettverk. 

Vi har hatt jevn søkning av lærlinger som ønsker å reise ut. For 2010/11 sender vi i underkant 

av 20 lærlinger og 6 instruktører til flere forskjellige land. Målet er å komme opp i 40 

lærlinger pr år og at vi bør kunne sende ut 10-15 instruktører hvert år. 

For å kunne nå måltallet må vi bygge opp nettverk i flere land og flere kontakter i de mest 

populære landene. Pr i dag har vi slike nettverk i England, Polen, Spania, Tyskland, Italia, 

Tsjekkia og Frankrike. 

Det er opprettet eget nettsted med adresser: www.stfk.no/placement, der lærlingene kan gå inn 

og søke opphold i utlandet. 

Skolene. 

Som nevnt over har mange skoler stor og mangesidig internasjonal aktivitet og deltar i flere 

nettverk og prosjekter. Det har vært jevn økning i interessen for å søke prosjekter med støtte 

fra EU programmene Comenius og Leonardo da Vinci. Både i 2009 og 2010 har vi flere 

skoler som er med i prosjekter, og vi er nå omtrent på landsgjennomsnittet for tildeling av 

midler for Comenius, men ligger fortsatt noe lavt når det gjelder Leonardo da Vinci 

programmet. I 2010 har Brundalen, Malvik og Ringve fått innvilget prosjekter i Comenius 

programmet. I tillegg har Huseby kompetansesenter og Trondheim Intarnasjonale skole og 

barnehage godkjente prosjekter. 

Vi har også flere skoler som har samarbeidsprosjekter utenom Europa programmene. Fire 

skoler har pr i dag samarbeid med skoler i Afrika med støtte fra NORAD. 


Fredskorpset har også signalisert at de ønsker skoler som søker samarbeidsprosjekter med 

elever og ungdom i land som trenger utvikling. 

Fagenhet for videregående opplæring 

Klasse i England. 

Fylkeskommunen har avtale om å sende 25 elever på vg 2 studiespesialisering, til Norfolk for 

å gå et skoleår der. Tilbudet har blitt svært populært både her hjemme og blant skolene i 

Norfolk. Ordningen administreres av Katedralskolen. 

Palestina. 

Ringve vg skole har fortsatt sitt gode samarbeid med Ashtar Teatret i Ramallah. Skolen var 

der med 3 elever for å være med på internasjonal teaterfestival i 2009 og hadde gjenbesøk av 

4 elever fra Palestina i 2010. Ringve er invitert til Ramallah igjen i 2011. 

Gjennom dette samarbeidet er Ringve også invitert til være med til FN’s generalforsamling 

for å framføre en internasjonal monolog om Gaza. 

Utviklingsprosjekter. 

Fagenheten er med i to utviklingsprosjekter i Leonardo da Vinci programmet. Begge har 

Entreprenørskap som tema. Det ene prosjektet har navnet ”Student Company” og er ledet fra 

Italia. Deltakerne har besøkt skoler hos oss og flere lærere og skoleledere har holdt fordrag for 

prosjektet. 

Det andre er initiert fra oss og skal overføre kunnskap om temaer til andre land i Europa. 

Også Røros videregående og NTNU er partnere i prosjektet. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune bør ha mulighet til å markedsføre seg internasjonalt med 

Entreprenørskap som tema. 


• Utvikle flere prosjekter med støtte fra EU-programmer og NORAD. 

• Utvikle et servicetilbud til lærlinger som ønsker studieopphold i utlandet. Tilbudet 

finansieres innenfor fagopplæringsbudsjettet. 

• Utvikle kompetanse til å bli en internasjonal aktør innen Entreprenørskap. 

• Følge opp skolene i et nettverk for internasjonalisering 


7.9 Styringsperspektiv: Regional utvikling 

Strategiske mål: 

”Den videregående skolen skal bidra til utvikling av kompetanse, kultur, miljø og 

næringsliv i fylket og aktivt synliggjøre gode prestasjoner.” 

7.9.1.Regional utvikling 

STFK har en desentralisert skolestruktur med 22 skoler spredt rundt om i fylket. I mange 

kommuner representerer skolen en stor og viktig arbeidsplass og er i seg selv et viktig bidrag 

til regional utvikling. Det er viktig å ha ungdommen i bygda til de er ferdige med 

videregående opplæring. Den videregående opplæringen skal bidra til å sikre kvalifisert 

arbeidskraft tilpasset det lokale næringslivet, men det er også viktig at ungdom drar ut og 

skaffer seg høyere utdanning. Målet må være at mange vender tilbake etter endt studium. 

Fra 01.08.2009 er skolenes grunntilskudd økt med kr 300 000 som skal brukes til å 

synliggjøre og utvikle skolen som regional utviklingsaktør. Et flatt grunntilskudd innebærer 

en omfordeling fra store skoler til små skoler. Fylkesrådmannen har i tråd med fylkestingets 

intensjoner utformet et forventningsbrev til skolene. Skolene skal rapportere på aktiviteten. 

Forventningene er blant annet: 

• Bedre markedsføringen av skolenes kompetanse og mulige tilbud overfor næringsliv 

og kommuner 

• Styrke kontakten mellom skole og lokalt samfunnsliv 

• Iverksette norskopplæring i næringslivet og kursing i norsk for minoritetsspråklige 

• La lærere hospitere i bedrifter og ansatte i bedrifter hospitere i skolene 

• Være ”lytteposter” for STFK ute i distriktene 

• Være aktive medlemmer i næringsforeninger og andre etablerte partnerskap 

• Delta i kommunale (plan)prosesser 

• Bidra i ”Prosjekt kompetanse”, der skolene kan gi hjelp til å skrive søknader og ha en 

sekretariatsfunksjon, som et mellomledd mellom Reg.ut. og kommunen 

• Være fylkeskommunens ”forlengede armer” i alle saker som angår regional utvikling 


• At tilbudsstrukturen må gjenspeile lokale behov for arbeidskraft herunder rekruttering 

til høyskole- og universitetsutdanninger. 

• At skolenes rolle som regional utviklingsaktør synliggjøres og styrkes. 


7.10 Styringsperspektiv: Økonomi 


: I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer 

basert på mål og verdier 

7.10.1 Økonomi 

I budsjettet for 2010 ble det bevilget ca 1 380 mill kr til opplæring. Ca 1 089 mill kr av dette 

ligger ute på skolene, resten administreres i hovedsak av fagenhet for videregående utdanning. 

I store trekk er midlene fordelt slik: 

Områder (i mill. kr) Budsjett 2010 

Pedagogisk lønn inkl særskilt tilrettelagt oppl. 846 

Øvrige lønnsutgifter skoler 138 

Skoledrift ekskl lønn 155 

Budsjettmidler under fagenhet for vg oppl. 1) 241 

Bevilgning opplæring 2009 1.380 

1) For ytterligere spesifisering vises til eget vedleggsdokument under fagenhet for 

videregående opplæring. 

Direkte fordelt via diverse 

Budsjett 2010 

ressursfordelingmodeller (i mill. kr) 

Pedagogisk lønn 755 

Tilrettelagt opplæring 89 

Adm. personell (ikkepedagogisk) 49 

Vaktmestre mv 31 

Renholdspersonell 52 

Drift inkl underv.matr 65 

Energi 31 

Husleie, komm. avgifter 17 

Bevilgning skoler iht ress.ford.modeller i 2010 1.089 

I tillegg til midlene som ligger under fagenhet for vg opplæring omfatter bevilgningen til 

opplæring bl.a følgende: 

Midler til PC-ordning elever, NDLA (20% av tildelte midler læremidler), lærerløftet, 

fagskoler, gårdsbruk, yrkesskadeforsikring, div kapitalutgifter skoler, Rotvoll verksted samt 

div prosjektmidler. 

Ressursfordelingsmodeller: 

Fordeling av ressurser til skolene vedr pedagogisk personell skjer gjennom en 

ressursfordelingsmodell som ble vedtatt i 2006. Den bygger på at tildeling skjer ut fra 

tilgjengelig ramme, og at skolene skal ha likeverdige driftsforhold. Modellens elementer er: 


Flatt grunntilskudd (i 2010 2, 37 mill kroner) som sikrer en grunnfinansiering lik for alle 

skoler. 

Smågruppetillegg – skoler som har tilbud med få elever kompenseres. Minste gruppestørrelse 

er satt til 5 elever, men vanligvis vil de minste gruppene ha 7 elever. 

Stordriftstrekk – Skoler som har parallelle tilbud med muligheter til å slå sammen grupper 

eller fylle opp grupper gis et trekk. Trekket inngår i potten som fordeles. 

Tilbud utenfor modellen – Enetimer og gruppetimer på musikk, dans og drama, Spisset 

toppidrett og opplæring i sosiale- og medisinske institusjoner. 

Elevsats som i 2010 utgjør kr 46000 per elev på studiespesialisering og kr 76000 per elev på 

yrkesfag. 

Det arbeides med om evaluering av ressursfordelingsmodellen. Sak vil bli lagt fram for 

fylkestinget. 

Ny ressursfordelingsmodell for spesialundervisning: 

Modellen er innført fra og med skoleåret 2010 - 2011. Hovedtanken med den nye modellen er 

at tildelingen til spesialundervisning skal bli mer forutsigbar for skolene. I tillegg skal 

midlene fordeles etter objektive kriterier. Det har vært lite støy rundt innføring av ny modell, 

men noen av de mindre skolene har gitt uttrykk for bekymring. For å unngå for store 

endringer fra tildelingen i 2009, er det gjort noen justeringer for skoler der endringene ble 

store. 

Total pott 

- Multifunksjonshemmede 

- Grupper for elever med store lærevansker 

- Grunntilskudd 

= Elevtilskudd 

Grunntilskudd. Alle skolene tildeles et grunntilskudd for spesialundervisning på kr 300 000. 

Multifunksjonshemmede utløser en sats på kr 625 000. Pr i dag er det 35 elever i STFK som 

er multifunksjonshemmet. 

Elever med store lærevansker kan søke tilbud i egne grupper. Pr i dag er det 11,5 slike 

grupper. En gruppe på 15 elever tildeles i overkant av 2 mill kroner. 

Elevsats pr elev som søker spesialundervisning utgjør ca. kr 50 000. 

Fordelingen bygger på erfaringstall på hvor mange 1. februar-søkere det er på de ulike 

utdanningsprogrammene. Erfaringstallene viser at det ikke er store variasjoner i disse tallene 

fra år til år. 

Spesialundervisningsmidler tildeles som en pott til skolene og er ikke øremerket den enkelte 

elev. Samordning av ressurser, organisering, lærerkompetanse og andre ressurser må bidra til 

best mulig måloppnåelse for alle elever. 

Modellen bør prøves ut i 2 – 3 år før det foretas store endringer. En evaluering bør foretas i 

2013. 


Kostratall 

Endelige kostratall for 2009 viser at netto driftsutgifter til videregående opplæring pr 

innbygger 16-18 år i Sør-Trøndelag ligger nesten kr 4.200 under snittet for landets 

fylkeskommuner ekskl Oslo. I 2008 lå Sør-Trøndelag ca kr 1.400 under snittet. I STFK er 

utgiftene nå kr 122.185 mens det nasjonale snittet er kr 126.368. Korr. brutto driftsutgifter pr 

elev i 2009 ligger på kr 119.878 i STFK mot landsgjennomsnittet på kr 129.095. Her har 

differansen i forhold til landsgjennomsnittet økt med ca kr 3.200 fra 2008 til 2009. 

Demografi 

Fremskrevet folkemengde aldersgr. 16-19 år fra SSB pr desember 2009 i Sør-Trøndelag: 

16-19 år 16-19 år Økning 16-19 år Økning 16-19 år Reduksj. 16-19 år Økning 

2009 2010 09-10 2011 10-11 2012 11-12 2013 12-13 

15.145 15.372 227 15.550 178 15.407 -143 15.569 162 

Som det går frem av tabellen er økningen i aldersgruppen 16-19 år på 178 fra 2010 til 2011. 

Dersom en f.eks beregner en kostnad på kr 62.000 pr elev vil dette rent teoretisk bety en 

merkostnad på ca 11 mill kr. Merkostnaden i 2013 vil etter samme beregning være ca 26 mill 

kr i forhold til 2009. 

Opplæringsområdet er ikke kompensert for elevtallsøkning i 2009 og 2010. 

Skolene 

Skolene (ren skoledrift) har hatt et merforbruk i forhold til budsjett hvert år i perioden 2004 til 

2008. I 2009 snudde denne utvikling ettersom skolene isolert sett hadde et mindreforbruk på 

ca 2 mill kr. Likevel er det fortsatt 2-3 skoler som har betydelige utfordringer mht å redusere 

oppsamlet merforbruk. Tiltak er imidlertid iverksatt. Foreløpige tall for 2010 kan tyde på at 

utviklingen fortsatt går i riktig retning for flere skoler med oppsamlet merforbruk. Det er i år 

imidlertid knyttet stor usikkerhet til virkningene av lønnsoppgjøret. Enkelte skoler rapporterer 

at lønnsoppgjøret ligger opptil 2%-enheter over det som er lagt inn i kompensasjon. I 2010 

kan dette delvis kompenseres med reduserte lønnsutgifter som følge av streiken i vår, men på 

lengre sikt vil dette være et problem. 

I utfordringsdokumentet ble det redegjort for store utfordringer i forhold til økt pensjon til 

Statens pensjonskasse med en økning fra ca 12% i 2008 til 14,18% i 2010. Med bakgrunn i 

dette skisserte rådmannen et budsjettproblem på ca 6,5 mill kr. Premien for 2011 er nå 

fastsatt, og den er redusert til 12,48% i 2011. Dette innebærer at skoletilbudet nå ligger 

innenfor skolesektorens totalramme og ytterligere tiltak er ikke nødvendig som følge av økte 

pensjonsutgifter. Premien til Statens pensjonskasse ligger altså fortsatt over nivået i 2008. En 

eventuell ”reserve” som følge av redusert premie i 2011 kan benyttes til delvis kompensasjon 

for økte lønnsutgifter utover 3,5% i 2010. Det presiseres at skolesektoren ikke er gitt 

budsjettmessig kompensasjon for økte pensjonsutgifter i 2009 og 2010. 

Arbeidstilsynets pålegg mht sikkerhet i forbindelse med bruk av maskiner og utstyr i skolene 

vil også være en økonomisk utfordring de nærmeste årene. En arbeidsgruppe som har sett på 

hvilke krav som minimum må settes til maskiner og utstyr, anslår at investeringsbehovet er på 

ca 11 mill kroner. Innsparte midler under lærestreiken våren 2010 utgjorde ca 9 mill kroner 


som er omfordelt til skolene. Det er lagt inn et grunntilskudd i denne fordelingen som 

favoriserer de små skolene. Alle tildelinger til skolene er basert på normtall og objektive 

kriterier. Det er rektors ansvar å planlegge og drive skolen innenfor tildelt budsjett ,og skolene 

trekker derfor med seg mer- og mindreforbruk. Det ville være uriktig å ”premiere” skoler som 

har forsømt oppgradering av maskiner og utstyr ved å bevilge penger spesielt til dette 

formålet etter tilsynet. Følgende tiltak er satt i verk: 

• Arbeidsgruppen har utarbeidet et notat med anbefalinger på hvilke maskiner og utstyr 

som er nødvendige. Fylkesrådmannen vil med utgangspunkt i notatet gi generelle 

føringer. Skolene har ulik profil, og næringslivet som mottar elevene som lærlinger, 

har ulike meninger om hva som bør vektlegges. Generelt kan vi si at innenfor teknikk 

og industriell produksjon (TIP), der de dyreste maskinene finnes, etterspør 

næringslivet mindre sponfraskillende bearbeiding og mer styrings- og 

reguleringsteknikk og IKT. Dette gjør at en nøye bør vurdere hvilke maskiner det 

faktisk er bruk for. Dette arbeidet er i gang ute på skolene. 

• Fagnettverket for TIP er koblet inn, og det settes i gang kompetanseutvikling og videre 

drøftinger i nettverket. 

• Fylkesrådmannen foreslår en styrking av opplæringssektoren med til sammen 8 

millioner kroner. Dette, sammen med de innsparte lønnsmidlene, vil gjøre det mulig 

langt på vei å rette opp i forholdene. 

Den største utfordringen i strategiplanperioden 2011-2014 vil imidlertid være 

gjennomføringen av skolebruksplan 3. Det er her forventet at skoleverket skal spare 30 mill kr 

i FDV-kostnader, hovedsakelig pga av reduserte og mer kostnadseffektive arealer. Dette bør 

imidlertid også sees i sammenheng med stadig økende energipriser som rammer skolene. 

Beregninger som er gjort for et utvalg skoler,viser at prisene så langt i 2010 ligger 27 % over 

snittet for 2009. Samlet energibudsjett for skolene utgjør 31,3 mill kroner i 2010. 

Fagopplæring 

Tilskuddet til lærebedriftene blir regulert gjennom rundskriv F-004 -03. Tall for de siste 3 

årene viser at STFK har om lag 68% av kontraktene på ordningen Basis1 (rettighetssøkere). 

Det er ønskelig at flere får tilbud om å fullføre opplæringen i bedrift, og at antall formidlede 

gjennom inntaket økes. Dette vil føre til en økning i antall lærlinger med rett og en økning i 

lærlingtilskuddet. I alle fylker, også i Sør-Trøndelag er det en stor andel av elevene som 

avslutter vg2 yrkesfag som ikke er i opplæring det påfølgende året. Det har mange årsaker, 

og mange er i dag ikke søkere til læreplass. Gitt at denne gruppen skulle få læreplass ville det 

bety en merutgift på 10 – 15 mill kroner pr år. 

7.10.2 Opplæring i helseinstitusjoner (opplæringslova § 13-3a) 

Sør-Trøndelag fylkeskommune har plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, 

spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring i helseinstitusjoner. Skolen på St. Olavs 

Hospital fikk i 2010 4,6 mill kr til driften. Skolen på Lianvatnet fikk 11,3 mill kr til driften. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune har også ansvar for skolene på Munkvoll og Kvamsgrind. De 

er avdelinger under Heimdal videregående skole og Gerhard Schønings skole. 


Det har vært behandlet to saker i fylkestinget angående skolene på Haukåsen, Østmarka og 

Avdeling for Yrkestrening. Skolene har helt endrede betingelser enn de har hatt tidligere, i og 

med at skolen på Haukåsen ligger igjen etter at sykehusdriften er blitt flyttet til Østmarka. 

Skolen på Østmarka får endrede tilknytningsforhold til moderskolen sin når Ringve 

videregående skole blir slått sammen med Brundalen videregående skole. Avdeling for 

Yrkestrening drives i leide lokaler. Lokalene er besluttet solgt. Det ser nå ut som de tre 

skolene blir samlet i en felles enhet i de tidligere lokalene til Adolf Øiens skole. 

Det er på det nåværende tidspunkt ikke aktuelt å se på ressurtildelinga til de tre skolene, det 

vil bli gjort når skolene samlokaliseres. Det vil da være rimelig å tenke sambruk også av 

ressurser til opplæring. 

7.10.3 Opplæring for barn og unge bosatt i barneverninstitusjoner 

Fylkeskommunen har faglig, juridisk og økonomisk ansvar for å sørge for 

grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring av barn og unge 

bosatt i barneverninstitusjoner i fylket, jf opplæringsloven § 13-2. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune kjøper grunnskoleopplæring av den kommunen der 

institusjonen ligger. Det er utarbeidet skriftlige avtaler mellom fylkeskommunen og de 

kommuner hvor det finnes barneverninstitusjon. Avtalene omfatter økonomi samt partenes 

oppfølgingsansvar ihht opplæringsloven. Videre er det utarbeidet skriftlige samarbeidsavtaler 

mellom fylkeskommune, kommuner, institusjoner og Bufetat. Formålet med disse avtalene er 

å sikre gode samarbeids- og rapporteringsrutiner og å sikre at eleven får en opplæring i tråd 

med lovverket. 

Grunnskoleopplæring, avtaler med kommuner om STFKs dekning av utgifter til opplæring: 

Kommuner Institusjoner /elevplasser Refusjoner 2010 

Trondheim 7 / estimert 25 plasser 5.705.000 (rammeavtale) 

Malvik 1 / 9 elever våren 1.730.861 våren (pr elev) 

Klæbu 1 / 0 elever våren Ingen våren (pr elev) 

Melhus 2 / for inntil 11 plasser 3.000.000 (rammeavtale) 

Orkdal 2 / 8 elever våren 1.433.021 våren (pr elev) 

Meldal 1 / for inntil 4 plasser 1.000.000 (rammeavtale) 

Rissa 1 / for inntil 5 plasser 1.000.000 (rammeavtale) 

Åfjord 1 / for inntil 3 plasser 650.000 (rammeavtale) 

Bjugn 1 / for inntil 6 plasser 1.550.000 (rammeavtale) 

Fylkeskommunen der institusjonen ligger krever refusjon for utgifter til opplæring fra elevens 

hjemfylke. To ganger årlig mottar STFK krav fra andre fylker for sør-trøndere plassert på 

barneverninstitusjoner i andre fylker. Disse plasseringene er ofte ukjente for STFK før kravet 

mottas. Tilsvarende sender STFK to ganger årlig krav til de fylkeskommunene som har sine 

elever i barneverninstitusjoner i Sør- Trøndelag. Størrelsen på kravene er regulert i forskrift til 

opplæringsloven § 19-7 med 3 satser begrunnet i elevens behov for spesialundervisning. 


For 7/12 av året 2010 har STFK krevd andre fylkeskommuner for til sammen kr 4.883.015,-. 

STFK har tilsvarende mottatt krav på til sammen kr 4.149.866,-. 


• Effektivisere driften gjennom strukturelle tilpasninger så langt det er mulig. 

• Følge utviklingen nøye i opplæring i helseinstitusjoner. 

7.11 Styringsperspektiv: Interne prosesser 


Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle, effektive med fokus på god opplæring 

7.11.1 Rekruttering i undervisningsstillinger: 

Rekruttering i forhold til fag: 

Generelt er det god tilgang på søkere. Etter finanskrisen har det heller ikke registrert særskilte 

problemer i byggrelaterte fag. En kan heller ikke se spesielle rekrutteringsproblemer i forhold 

til realfag. 

Rekruttering i distriktet: 

I motsetning til bynære skoler er tilgangen på søkere i distriktet mindre, og det kan oppstå 

rekrutteringsproblemer der behovet må dekkes relativt raskt. I tillegg opplever 

distriktsskolene naturlig nok også færre søkere til delstillinger. 

Generelt gir tariffavtalene adgang til å tilby høyere lønn dersom dette er nødvendig for å sikre 

tilgang på kompetanse. Selv om dette sjelden blir nyttet, må dette virkemiddelet brukes med 

varsomhet av hensyn til arbeidsmiljøet. 

Aldersfordeling - Undervisningspersonalet: 

Statistikk fra januar 2010 viser at andelen fra 55 år og oppover utgjør ca. 34% uavhengig av 

plassering i by eller i distrikt. Dersom alle under 62 år gikk av med AFP ved 62 år, ville 

avgangen bli i overkant av ca. 60 personer pr. år. Avgangstidspunktene vil imidlertid i praksis 

spres på tidsrommet 62 – 70 år, slik at antatt årlig avgang vil ligge lavere. Pensjonsreformen 

medfører ingen vesentlig endring for offentlig ansatte de nærmeste årene og vil neppe påvirke 

dette bildet vesentlig. Se aldersoversikt nedenfor: 


Undervisningspers. Alder Kvinner Menn Totalt 

20-24 10 2 12 

25-29 60 33 93 

30-34 62 65 127 

35-39 119 69 188 

40-44 125 117 242 

45-49 104 96 200 

50-54 118 148 266 

55-59 130 186 316 

60-64 86 135 221 

65-70 15 36 51 

Totalt underv. pers. 829 887 1716 

Skole (Alle) Stilling (Alle) 

200 

Sum av Antall 

180 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

Kjønn 

Kvinner 

Menn 

20-24 

25-29 

30-34 

35-39 

40-44 

45-49 

50-54 

55-59 

60-64 

65-70 

Underv. pers. 

St.type Alder 

Omfanget av aldersmessig avgang representerer ikke en stor tallmessig utfordring i forhold til 

rekruttering. 

Mange eldre lærere har også vært berørt av overtallighet grunnet fagområder under avvikling, 

uten at det foreligger omplasseringsmuligheter. Både for arbeidsgiver og arbeidstaker er det 

fortsatt riktig å bidra til en verdig avgang. I 2010 har overtallighet fortsatt rammet lærere 

innenfor formgivning/ design og håndverk, men det siste året har miljøarbeidere og lærere i 

restaurant- og matfag representert den største utfordringen. 


7.12 Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse 


Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle 

ansatte 

7.12.1 Kompetanseheving 

Veien til bedre elevprestasjoner går gjennom læreren, og derfor er kompetanseutvikling for 

våre lærere et prioritert område. Fylkestinget ønsker at midlene til kompetanseheving skal 

ligge fast, og ikke omfattes av driftseffektivisering innenfor skolesektoren. 

Kompetanseheving skjer for tiden i tråd med: 

• ”Kompetanse for kvalitet” – Strategi for videreutdanning av lærere. 

Fylkeskommunen belastes halvparten av vikarutgiftene for delvis frikjøpte lærere i 

gitte fag, staten betaler den andre halvparten. Skoleåret 2010 - 2011 vil vi ha 19 lærere 

med i denne ordningen på 30 studiepoeng, og det betyr 1,9 millioner i andel fra STFK. 

STFK kan selv styre antall lærere som plukket ut til denne ordningen, men i 

fylkestingets vedtak av denne planen 24.6.09, blir det bedt om at man søker å komme 

fram til en ordning med en ytterligere videreutdanning for lærere. Derfor er siste pulje 

litt større enn i forrige skoleår, da vi hadde 15 lærere med på ordningen. 

• ”Plan for kompetanseutvikling i videregående opplæring i Sør-Trøndelag 

fylkeskommune 2009 – 2012” 

Planen har som mål at videregående opplæring både skal ha et pedagogisk personale i 

skolene, og aktører i lærebedriftene, som har en riktig og nødvendig kompetanse i 

forhold til de oppgavene de er pålagt. 

I tillegg til omtalen av videreutdanningsstrategien, beskriver planen også den viktige 

satsingen på etterutdanning, der våre fagnettverk tildeles den største potten. I disse 

foraene finnes nemlig både lærere og aktører fra fagopplæringen. Det gis støtte til 

denne typen etterutdanning også fra Staten, men fylkeskommunen må stille med minst 

tilsvarende beløp. Planen skisserer også viktig kompetanseutvikling innen elev- og 

lærlingvurdering, IKT i ”Lærerløftet”, kursing av kontaktlærere, rådgivere, 

skoleledere, fagkonsulenter med mer. 

• Et nasjonalt utdanningstilbud for rektorer er etablert 

I første omgang har STFK med en nytilsatt rektor på dette programmet, mens en annen 

nytilsatt rektor har valgt et program ved NTNU. Skoleeier gir støtte til studieavgift, 

reise og opphold for disse to, men det er ikke lagt inn noe frikjøp. 


Det er et faktum at videreutdanningen med frikjøp er et kostbart tilbud som kun et fåtall av 

lærere får, men ordningen er avtalt mellom partene sentralt for 2 år siden som en varig 

ordning. Av den grunn bør den følges opp, om enn i mindre grad enn vi har gjort til nå. 

Behovet for å ta studiepoeng innenfor realfag i denne ordningen, er størst blant lærere i 

distriktet. Behovet for formalisert videreutdanning for rådgivere er fortsatt til stede, og disse 

to gruppene har da også vært prioritert i utvelgelsen fram til nå. 

Om STFK fortsatt skal satse såpass stort på videreutdanning, er et viktig spørsmål. Det 

skyldes ikke minst at statlige midler til etterutdanning nå er redusert. Valget står mellom å 

støtte de få eller gi til de mange. Signalene er ganske entydige fra alle hold, fagnettverk må 

prioriteres, de omfatter alle lærere, bransjene, NTNU og Fagenhet for videregående 

opplæring. Det er nylig opprettet nye fagnettverk for ressurs-sentrene og for pedagogisk bruk 

av IKT etter påtrykk fra skolene. Disse grupperingene opplever også et sterkt behov for 

samhandling og kompetanseutvikling. 

For å drifte dagens 37 små og store nettverk, trengs det 4 millioner pr år. I fjor fikk vi statlig 

støtte på nærmere 5 millioner til etterutdanning av lærere og spesielle opplæringstiltak for 

aktørene i fagopplæringa. For 2011 er det antydet 1, 5 millioner totalt. Dermed må man ta en 

beslutning om hvordan fylkeskommunale midler skal brukes framover. 

Fylkesrådmannen går for at antall lærere som får tilbud om videreutdanning med delvis 

frikjøp minst blir halvert. I STFK har lærerne generelt høy kompetanse, og det har ført til at 

de fleste av de som til nå har søkt videreutdanning, bortsett fra rådgiverne, har fått delta. 

Behovet for jevnlig oppdatering, erfaringsdeling og samhandling i fagnettverk som når 

samtlige, er klart større, og må derfor prioriteres. Fylkesrådmannen gir klare bestillinger, 

følger nøye med på aktivitetene og evaluerer årlig for stadig å kunne forbedre fagnettverkene. 

Endringer i økonomiske prioriteringer må inn i den justerte kompetanseutviklingsplanen. 


• Øke satsingen på kompetanseutvikling (inklusive IKT og seksualisert trakassering) 


Videreførte og ekstra satsninger (i mill kr) 


Satsning på realfag 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 

Kompetanseheving av personalet 

inkl IKT og seksualisert 

trakassering 

5,4 6,0 6,0 6,0 6,0 

Internasjonalisering (Ramallah) 0,2 0,2 0,2 0,2 0 

Framsikt 0,7 0,7 0,7 0,7 0 

Utredning fjernundervisning 0 0,6 

Omstilling – skolebruksplan 3 0 1,5 1,5 1,5 0 

Styrking av oppfølgingstjenesten 0 1,0 1,0 1,0 1,0 

(OT) 

Tilskudd til lærekandidater 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 

Tiltak i samhandlingsplanen mot 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 

frafall 

Sum 9,3 13,0 12,4 12,4 10,0 

Beregnede statlige midler til kompetanseheving i 2011 er ca 1,5 mill kroner. I tillegg kommer 

reisekostnader og skolenes utgifter til vikarer. 

Bruk av økt ramme på 8 mill kroner 

Kompetanseheving av personalet 

inkl IKT og seksualisert 

trakassering 

2011 2012 2013 2014 

0,6 0,6 0,6 0,6 

Utredning fjernundervisning 0,6 

Styrking av oppfølgingstjenesten 1,0 1,0 1,0 1,0 

(OT) 

Omstilling – skolebruksplan 3 1,5 1,5 1,5 0 

Styrking av skolebudsjettene *) 4,3 4,9 4,9 6,4 

Sum 8,0 8,0 8,0 8,0 

Det er flere forhold som begrunner en styrking av sektoren: 

• Demografi. Elevtallet har økt og øker fortsatt i perioden. 

• Økte kostnader til energi. Selv om energiprisen har sunket i forhold til 1. halvår, ligger 

energiprisen fortsatt over nivået i 2009. 

• Etterslep på maskiner og utstyr. Innspart lønn under streiken våren 2010 er omfordelt, 

men mange skoler har fortsatt utfordringer. 


Tallbudsjett 





Skoledrift inkl. gjesteelever 1) 1 149 739 1 141 812 1 166 405 1 166 405 1 166 405 1 166 405 

Opplæring i arbeidslivet 142 949 138 988 143 158 143 158 143 158 143 158 

Annen opplæringsrelatert virksomhet 93 791 98 968 119 598 119 598 119 598 119 598 

Momsinntekt investering skoleanlegg -41 465 

Avvik reguleringspremie pensjon 4 113 

Resultat 1 349 127 1 379 768 1 429 160 1 429 160 1 429 160 1 429 160 

1) Regnskap 2009 inkluderer avskrivninger på 69,2 mill kr 


Vedtatt tallbudsjett for opplæring, FT 89/2010 





Skoledrift inkl. gjesteelever 1) 1 149 739 1 141 812 1 176 605 1 166 405 1 166 405 1 166 405 

Opplæring i arbeidslivet 142 949 138 988 143 158 143 158 143 158 143 158 

Annen opplæringsrelatert virksomhet 93 791 98 968 119 598 119 598 119 598 119 598 

Momsinntekt investering skoleanlegg -41 465 

Avvik reguleringspremie pensjon 4 113 

Resultat 1 349 127 1 379 768 1 439 360 1 429 160 1 429 160 1 429 160 

1) Regnskap 2009 inkluderer avskrivninger på 69,2 mill kr. 

Endring: 

Skoledrift inkl gjesteelever er økt med 10,2 mill kr jfr vedtakets pkt 7. Opplæring.

8 KULTUR, IDRETT OG TANNHELSE 

8.1 Tannhelsetjenesten 

År: 2011 Periode: Enhet: 


KSF ID 

Brukere 

God Service B1.1 

God kontakt med og kunnskap om 

brukerne 

Godt samsvar mellom rettighet og faktisk 

levert tjeneste. Mål og resultat for 

ventetider oppgis i dager. 

Utvikle/bedre samarbeid med kommuner 

og andre org. om folkehelsearbeid 

B2.1 

Måleindikator 

Brukertilfredshet med servicen hos 

klientene 

Brukertilfredshet med kontakt og 

kunnskap hos klientene 

Mål 

Nedre 

grense 

4,2 3,3 

4,2 3,8 

B3.1 Andel prioritert klientell under tilsyn 89 % 84 % 

B3.2 

B3.3 

Levere tjenester av god kvalitet B5.2 

Sør-Trøndelag Fylkeskommunes 

omdømme 

Antall prioritert klientell 

undersøk/behandlet årlig 

Ventetid på narkose, mnd. (mindre 

enn) 

46 481 42 000 

2,0 6,0 

B4.1 Inngåtte avtaler kommuner (inst.nivå) 100 % 90 % 

Tannhelseresultater (DMFT) på 18- 

åringer (mindre enn) 

4,50 4,70 

B6.1 STFKs omdømme hos kommunene 4,2 3,3 



Resultat Resultat 

2010 

STFK 

Resultat 


"under tilsyn" er pas. som 

har vært til behandling eller 

som har planlagt recall. 

Regional 

utvikling 

Påvirkning på det ytre miljø R2.1 Redusert papirforbruk i printere 0 % 1 % 

Gode, tydelige og helhetlige systemer I1.1 Medarbeidertilfredshet - Systemer 4,2 3,3 

Interne 

Prosesser 

Klare ansvarsforhold og optimal 

delegering 

I2.1 

I2.2 

Medarbeideroppfatning - Ansvar og 

delegering 


/medarbeidersamtaler 

4,2 3,3 

100 % 90 % 

Økonomi 

Samsvar mellom mål og ressurs, 

prioriteringsevne og realistisk 

budsjettering 

Inntektsgivende virksomhet og at våre 

penger arbeider sammen med andres 

Effektiv tjenesteproduksjon 


Ø2.1 Pasientinntekter (mill kr) 68,6 68,6 

Ø3.1 

Ø3.2 

Kostnad pr bruker ifht 

landsgjennomsnitt 

Personer undersøkt/behandlet pr 

behandlerårsverk 

-5 % 5 % 

750 700 



Helhetlig lederskap 

Godt fysisk og mellommenneskelig 

arbeidsmiljø 

Mestring, medinnflytelse og samarbeid 

Kompetente medarbeidere 


L1.2 Dele kunnskap og erfaring med andre 4,2 3,3 

L2.1 

L2.2 


kortsiktig 

4,2 3,8 

Tydelig lederskap, langsiktig 4,2 3,8 

L3.1 Sykefravær 5,6 % 6,1 % 

L3.2 Psykososialt arbeidsmiljø 4,2 3,8 

L3.3 

Fysisk arbeidsmiljø 4,2 3,8 

L3.4 HMS opplæring 100 % 90 % 




L5.1 Læring og faglig utvikling 4,2 3,8 

Forbedringer L.6.2 Gjennomførte forbedringer 10 10 

Rekruttere og beholde 

tannleger/tannpleiere 

L7.2 Vakante tannlegeårsverk (mindre enn) 15 % 15 % 


En arbeidsgruppe bestående av Fylkestannlegen og 1 representant fra Økonomiavdelingen 

har evaluert og videreutviklet perspektivene brukere, regional utvikling og økonomi. 

Det er holdt 2 møter, sendt ut på høring samt vært konsultert med ressurspersoner i miljøet. 

En arbeidsgruppe bestående av 3 rektorer, 1 fra fagopplæring, 2 fra Enhet for regional 

utvikling, 1 fra Personal og organisasjonsavdelingen, verneombudet, 1 fra Fylkestannlegen 

og 1 fra Økonomiavdelingen har evaluert og videreutviklet perspektivene interne prosesser og 

medarbeidere og læring og fornyelse for alle virksomhetsområdene. Det er holdt 3 møter og 

sendt ut 2 høringer til enhetene samt vært konsultert med ressurspersoner i miljøet. 

De viktigste endringene er: 

Antall kritiske suksessfaktorer KSF er økt med 3. Antall Måleindikatorer MI er økt med 7. 

Flere MI er konkretisert og/eller fått nytt innhold. 

Endringene i styringskortet er ganske omfattende og merket med rød skrift i Styringskort og 

vedlegg. De fleste resultater (MI) vil ikke kunne sammenlignes med foregående år. 

Faktiske opplysninger 

Tannhelsetjenestens lovhjemmel 

Den offentlige tannhelsetjenesten har sin hjemmel i Lov om tannhelsetjenesten 

(3.juni 1983 nr. 54) som en lovpålagt tjeneste til befolkningen. Fylkeskommunen skal også 

organisere et oppsøkende behandlingstilbud til prioriterte grupper som etter § 2-1 har rett til 

nødvendig tannhelsehjelp. Tannhelsetjenesten kan etter loven gi behandling til voksne, 

betalende pasienter etter takster fastsatt av fylkeskommunen. 

Behandlingstilbudet i 2009: 

Pas. som får 

I alt i 

fylket 

planlagt 

tilsyn * Us/behandlet 

A: Barn og unge fra 0-18 år 66 088 58 553 38 143 

B: Psykisk utviklingshemmede over 18 år 931 782 700 

C: Eldre og langtidssyke i institusjon 

og hjemmesykepleie 6 440 4 197 3 608 

D: Ungdom, 19-20 år 8 162 5 402 3 960 

F: Voksne betalende pasienter 68 088 31 945 24 127 

SUM alle pasientgrupper 149 709 100 879 70 538 

* KOSTRA inkluderer etterslepet i sitt tilsynsbegrep. Vi benytter her ”planlagt tilsyn” som betyr at pasientene 

har fått tilsyn i henhold til planlagt behandlingsintervall (ikke over 2 år). 

Nøkkeltall fra KOSTRA for 2009 

Framstillingen nedenfor viser indikatorer for dekningsgrad, prioritering og produktivitet. 


Tallene for dekningsgrad er basert på prioriterte personer under offentlig tilsyn slik KOSTRA 

definerer det, dvs. at etterslep betraktes som under tilsyn. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune bruker igjen mindre penger pr. innbygger og har høyere 

produktivitet enn landet for øvrig. 

100 

95 

90 

Andel prioritert klientell under tilsyn(%) - Dekningsgrad 

85 

Sør -T r øndel ag 

80 

75 

M i dt -Nor ge 

Landet utenom Osl o 

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

1600 

1400 

1200 

1000 

800 

600 

400 

200 

0 

Netto utgifter i kr. pr. prioritert person under tilsyn - 

Produktivitet 


M i dt -Nor ge 


2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Netto utgifter i kr. pr. innbygger - Prioritering 

450 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 


M i dt-Nor ge 


2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 


1000 

Personer undersøkt og behandlet pr. behandlerårsverk - 

Produktivitet 

800 

600 

400 

200 

0 


M i dt-Nor ge 

Landet ut enom Osl o 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Strategiske utfordringer 

Driftssituasjonen ved inngangen til 2010 

Tannhelsetjenesten har hatt problemer med å holde budsjettrammene i flere år. Det har i 

hovedsak vært pasientinntektene som har sviktet. I 2008 var merforbruket på ca 9 mill kr., 

men til tross for det viste Kostratallene at vi var på nivå med landsgjennomsnittet i netto 

utgifter pr. prioritert klientell under tilsyn, hadde lavere netto utgifter pr. innbygger enn 

landsgjennomsnittet, tilfredsstillende dekningsgrad, god produktivitet, gode 

tannhelseresultater og det var tilnærmet full bemanning. 

Driften i 2009 var godt og vel i balanse. Kostratall viser igjen betydelig lavere netto utgifter 

pr. prioritert klientell under tilsyn og netto utgifter pr. innbygger enn landsgjennomsnittet, 

tilfredsstillende dekningsgrad, god produktivitet, gode tannhelseresultater. Vi gikk inn i 2009 

med et underskudd på 9 mill kr og vi gikk inn i 2010 med tilsvarende 7 mill kr. 

Bemanning og klinikkstruktur 

Tannhelsetjenesten er preget av en kombinasjon av store og hensiktsmessige klinikker med 

alle personellkategorier og små klinikker, de fleste utenfor Trondheim. Mange steder er 

innslaget av voksenbehandling for stort. 

Den stabile kjernen av erfarne tannleger vil i de nærmeste årene gå av med pensjon og bli 

erstattet av nyutdannede og uerfarne tannleger. Det har vist seg at de nye tannlegene ikke har 

mulighet til å innfri produksjonskravene og resultatet blir underskudd når en stor andel av 

tiden skal brukes til betalende pasienter. Dette er en situasjon som vil vedvare i mange år 

framover. Se figur nedenfor over alderssammensetningen blant tannleger. I løpet av de 

nærmeste årene vil vel 30% av tannlegene gå av med pensjon. 

Blant de urutinerte tannlegene er det to forhold som er viktige. De har behov for å bruke 

lenger tid på behandling av pasientene og for veiledning. De trenger også tid til å få oversikt 

over over den befolkningsgruppen de skal ha ansvar for. De første par årene som nyutdannet 

og ny på en tannklinikk vil dermed være preget av at en del tid går med til å berede grunnen 

til en god drift senere. 


Tannleger - årsverk pr. aldersgruppe 

årsverk 

18 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

- 

2007 

2008 

2009 

u. 30 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65+ 

alder 

En desentralisert klinikkstruktur bidrar til et tjenestetilbud i nærhet av brukerene, men 

medfører at andelen voksenbehandling vil være stor enkelte steder. På steder med stor andel 

voksenbehandling er driften sårbar både overfor tilfeldige vakanser, sykepermisjoner, 

svangerskapspermisjoner, pasienttilgang av voksne og rutine hos behandlere. 

Klinikkstruktur 

Klinikkstrukturen ble gjennomgått i 2009 og behandlet i fylkestinget i mars 2010. 

Vedtaket følges opp i henhold til prinsippene. Enkelte av klinikken er ikke universelt 

utformet. En detaljert plan for en universell utforming av alle klinikker vil bli lagt fram for 

Fylkestinget i desember. 

Bemanning 

Det er igangsatt tiltak for å redusere sårbarheten som en stor andel voksenbehandling 

innebærer. Ved å legge de minste klinikkene under større naboklinikker og gjøre nødvendige 

endringer i personellsammensetningen har personellbehovet blitt redusert uten reduksjon av 

tilbudet til de prioriterte gruppene. Flere tannlegestillinger har blitt omgjort til 

tannpleierstillinger. Voksenbehandling er fortsatt nødvendig både for å opprettholde og 

utvikle fagkompetansen hos personellet slik at voksne prioriterte grupper kan få en god 

behandling, og for å beholde og rekruttere nødvendig kompetanse. 

Stortingsmelding – Framtidas tannhelsetjenester 

Stortingsmelding nr. 35 (2006-2007) ble behandlet i februar 2008 og fikk sin tilslutning i 

Stortinget. 

I følge meldingen er det behov for revisjon og modernisering av av tannhelseloven noe som 

krever et omfattende utredningsarbeid i forkant. Det er foreløpig satt i gang et arbeid for å 

definere ”nødvendig tannhelsehjelp” Dette skal være et grunnlag for å fastslå hvilken 

behandling de enkelte prioriterte gruppene har krav på. Arbeidet vil også å kunne gi grunnlag 

for et mer utstrakt samarbeid med privatpraktiserende tannleger gjennom avtaler, noe som 

også er en av tannhelsemeldingens intensjoner. Det er foreløpig ikke klart når lovarbeidet vil 

være ferdig. Det er mottatt signaler om at en enda må vente en stund på et nytt lovforslag. 


Stortingsmeldingens forslag for å bedre den geografiske fordelingen av tannleger og å få 

besatt ledige offentlige stillinger er: 

• Økt utdanning av tannpleiere, få flere av disse inn i privat praksis. 

• Samarbeid med privat praksis for å løse offentlige oppgaver, fritt tannlegevalg for 

personer over 18 år. 

• En klinikkstruktur både offentlig og privat som gir rom for å tilsette tannpleiere. 

• Etablering av odontologiske kompetansesenter i helseregionene for å ivareta 

rekruttering og utdanning av spesialister. 

Økt utdanning av tannpleiere 

Rapporten ”Oppgavefordeling i tannhelsetjenesten” fra 2003 konkluderer med at et 

hensiktsmessig forhold mellom tannleger og tannpleiere i Norge sett under ett vil være cirka 

en tannpleier per tre tannleger da med noe større tetthet i offentlig virksomhet i forhold til 

privat praksis. I STFK er dette forholdet i dag om lag en til tre og enkelte klinikker i 

Trondheim har effektivt kunnet utnytte større tannpleiertetthet enn dette. Det har vist seg 

vanskelig å rekruttere tannpleiere til distriktet, særlig til små klinikker der det gjerne er 

nødvendig for tannpleieren å betjene mer enn en klinikk. I 2009-2010 ble det ansatt tannpleier 

både på Oppdal, Støren, Selbu og Ørland tannklinikker. 

Det har en tid pågått et prosjekt for å etablere tannpleierutdanning i Midt-Norge, lignende 

prosjekter foregår også i andre fylker. Stortingsmeldingen prioriterer Midt-Norge i denne 

sammenhengen, og mulighetene til å få realisert dette prosjektet i løpet av planperioden er nå 

langt bedre. Prosjektet videreføres i regi av STFK og krever et utstrakt samarbeid med 

nabofylker, høyskoler og universitet. Det er innledet et samarbeid med Høgskolen i Sør- 

Trøndelag for å utarbeide studieplan. 

Arbeidet i 2009 konsentrerte seg om å se på ulike modeller for tannpleierutdanning både 

nasjonalt og i Skandinavia. I Statsbudsjettet for 2010 ble det ikke bevilget penger til et 

fullfinansiert tannpleierstudium i Trondheim. Dermed vil ikke HiST gå inn for studiestart 

høsten 2010. Det er enighet om at fullfinansiering av studiet må være sikret før oppstart. 

Studiet i Trondheim er tenkt som et desentralisert studium hvor mye av den praktiske og 

kliniske utdanningen foregår på tannklinikker. Da trengs det kompetente veiledere. HiST har 

derfor, sammen med de tre fylkeskommunene, søkt om midler fra staten til å gjennomføre en 

veilederopplæring i 2010, og vil deretter søke om finansiering av et fullfinansiert studium 

med oppstart høsten 2011. Det er igangsatt et veilederprogram som noen potensielle 

veiledere, tannleger og tannpleiere, vil delta på. 

Fylkeskommunen og Trondheim kommune har sammen med HiST skriftlig purret på saken til 

sentralt hold. 

Samarbeid med tannlegeutdanningen i Tromsø 

Orkdal tannklinikk ble planlagt med sikte på å ta imot tannlegestudenter fra 

tannlegeutdanningen i Tromsø. Dette blir effektuert fra høsten 2010 og vil med stor 

sannsynlighet videreføres i årene framover. 


Samarbeid med privat praksis 

STFK samarbeider i dag med privat praksis om behandling av rusmisbrukere. Samarbeidet 

fungerer godt, men omfatter kun et fåtall privatpraktiserende tannleger. Stortingsmeldingen 

foreslår å gi alle som tilhører de pioriterte gruppene og som er over 18 år, rett til fritt 

tannlegevalg basert på et avtalesystem. 

Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge 

Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge er etablert som et IKS eid av de 

fylkeskommunene i regionen. 

Av pågående oppgaver er en desentralisert, universitetsledet spesialistutdanning i 

kjeveortopedi. Fylkeskommunen har ikke selv ansatte spesialister, men har et ansvar for å 

sørge for at slike finnes i fylket. 

I tillegg til utdanning av spesialister, skal senteret ha tilknyttede spesialister som skal fungere 

i et samhandlende nettverk til nytte for befolkningen som trenger spesialisttjenester og for 

almenntannhelsetjenestens behov for veiledning og rådgivning. 

Det er i dag ikke tilstrekkelig med kvalifiserte spesialister i regionen som kan være 

instruktører og veiledere i et desentralisert videreutdanning i de andre spesialitetene. 

For å ivareta fylkeskommunens forpliktelse til å sørge for spesialistdekning bør det opprettes 

en stipendordning som kan gi økonomisk støtte til kandidater fra Sør-Trøndelag som ønsker å 

gjennomføre spesialistutdanning. Tildeling av stipend gjøres avhengig av at vedkommende 

senere knyttes til senteret. Disse kandidatene vil senere når de er ferdigutdannet kunne gi 

grunnlag for at senteret kan gi desentralisert videreutdanning i flere spesialiteter. Spesialisten i 

barnetannpleie i Trondheim er den eneste i regionen. Hun går snart av med pensjon og 

utdanning evt. rekruttering av en ny har høyeste prioritet. 

Tannhelsetjenesten har et stort utviklingspotensiale når det gjelder forskning, både klinisk 

praksisnær forskning og forskning på driftsformer og organisering tannhelsetjenester. 

Kompetansesentrene har en viktig rolle både i bistand i forskningsaktiviteter og 

opplæringsammenheng. Det er gjennomført et pilotprosjekt i Midt-Norge med deltakere fra 

alle tre fylkene, både offentlig og privat. Målet med prosjektet var å gjennomføre en 

opplæring i forskningsmetodikk og gjennom erfaring som ble høstet utvikle et 

opplæringsprogram for tannhelsetjenesten i hele landet. 

Elektronisk kommunikasjon i tannhelsetjenesten 

En prosjektgruppe på landsbasis arbeider med denne problemstillingen. Gruppens oppfatning 

var at behovene for elektronisk samarbeid og samhandling innenfor tannhelsetjenesten er stort 

og at slike kommunikasjonsformer vil kunne bidra til sterke, desentraliserte 

kompetansemiljøer i distriktene som vil bedre geografisk stabilitet og fordeling av 

tannhelsepersonell. Tilsvarende synspunkter framkom i NOU 2005:11 om tannhelsetjenesten. 

Det er derfor organisert et landsomfattende utviklingsarbeid på dette området gjennom en 

samarbeidsavtale mellom fylkestannlegene. Tannlegeforeningen medvirker på vegne av de 


privatpraktiserende tannlegene. Arbeidet består delvis av å stimulere leverandører til utvikling 

av software som tilfredstiller statlige krav og dels kommunikasjon via Norsk helsenett. 

Til det siste er det framforhandlet en avtale som medfører ekstra kostnader for 

tannhelsetjenesten på minst kr.110.000,- pr år. Når det gjelder elektronisk pasientjournal er 

det nødvendig med investeringer av et ukjent beløp (pr. i dag ) for å skaffe/oppgradere 

eksisterende system for å tilfredsstille de statlige kravene. 

Utstyr - fornyelse og nyanskaffelser 

Løpende utskifting av behandlings utstyr: 

Tannhelsetjenesten har i dag til sammen omkring 100 behandlingsutstyr som har en levetid på 

rundt 10 år. Det er derfor et behov for løpende utskifting av 10 slike utstyr (”uniter”) i året. 

Enkeltdeler av utstyret kan ha kortere levetid og vil måtte skiftes hyppigere. Et standard utstyr 

koster rundt kr. 300 000 i anskaffelse. I tillegg kommer annet nødvendig utstyr som 

autoklaver (utstyr til sterilisering av instrumenter). Behovet til løpende utskifting av utstyr er 

derfor i størrelsesorden 4,5 til 5 mill. kr. pr. år. Driftsrammen ble styrket med 1,5 mill kr. i 

2009 til dette formålet. Inntil underskuddet er nedbetalt vil det være rammen som er til 

rådighet. 

Fylkeskommunen vil:: 

At brukerne skal ha det beste tilbudet om tannhelsetjenester som er mulig innenfor den 

fylkeskommunale økonomien. Dette oppnås slik: 

1. Driftsrammen for tannhelsetjenesten styrkes med 2 mill kr for å innfri nasjonale krav 

innenfor IKT og nødvendig utskifting av utstyr og for å styrke tjenesten generelt. 

2 Sikre nødvendig kompetanse: 

• Varierte arbeidsoppgaver som gir bred faglig erfaring 

• Gode arbeidsmiljø med mulighet for faglig utvikling og støtte 

• Gjennomføre tiltak i Kompetanseutviklingsplan og andre opplæringstiltak, 

herunder lederutviklingsprogrammet for overtannleger og klinikksjefer 

• Skaffe ny kunnskap ved å utvikle forskningskompetanse og gjennomføre prosjekter 

i samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge 

• Relasjonene til den private del av markedet styrkes og videreutvikles for å møte 

utfordringene innen rusbehandling og i tannhelsemeldingen 

• Det avsettes midler til stipender for tannleger fra Sør-Trøndelag som er under 

spesialistutdanning 

• Gode lønnsbetingelser, etablert lønnsplan må følges opp og justeres 

• Utvikle og gjennomføre seniortiltak som gir lyst og mulighet til å stå lenger i aktivt 

arbeid 

3. Optimal utnyttelse av fagkompetanse og teknologi: 

• Riktig type personell til de riktige oppgavene 

• Dynamisk tjenestetilbud basert på til enhver tid dokumenterbar kunnskap 

• Innkallingsintervallene for barn og unge er planlagt i henhold til et faglig 

forsvarlig tilbud. 

• Nasjonale standarder innenfor IKT når det gjelder elektronisk pasientjournal og 

kommunikasjonsløsninger i Norsk helsenett skal innfris 


• Foreta nødvendig vedlikehold og utskifting av behandlingsutstyr 

4. Styrke tannhelsetilbudet til befolkningen i regionen gjennom følgende tiltak: 

• Satsningen på folkehelsearbeid videreføres og styrkes. Samarbeidsavtaler med alle 

kommunene i fylket holdes vitale 

• Universell utforming av alle klinikker 

• Utvikle godt samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt- 

Norge 

• Bidra til etablering av tannpleierutdanning i Midt-Norge 

• Utnytte potensialet som ligger i de mulighetene som elektronisk kommunikasjon i 

tannhelsetjenesten gir 

Tallbudsjett 





66 Tannhelse 96 212 98 069 103 010 103 010 103 010 103 010 

Resultat 96 212 98 069 103 010 103 010 103 010 103 010 

Administrative tjenester: 2 920 


8.2 Kultur, idrett og velferd 

Styringskort for regional utvikling 

Det er foretatt flere endringer i BMS for Regional utvikling. 

Både kritiske suksessfaktorer (KSF) og flere av måleindikatorene er endret. Kommunene som 

målgruppe er løftet fram tydeligere som brukere i forhold til mål om geod service og kontakt. 

Det gjennomføres årlige kommuneundersøkelser. Vi har ikke andre tilfredshet eller 

omdømmeundersøkelser som gir grunnlag for å effektmåle de kritiske suksessfaktorene. 

Kommunebesøk som erstattet av kommunedialog ettersom fylkeskommunens samspill med 

kommunene omfatter mer enn besøk. 

I rollen som regional utviklingsaktør er måleindikatorene for flere av tjenesteområdene 

konkretisert ytterligere – dette gjelder den kulturelle skolsekken, kollektivttrafikken, 

samferdselssektoren og kravene til intern saksbehandling. 

Viktigheten av å etablere en bedre delingskultur og kollegialt samarbeid internt er løftet fram. 

Se styringskort på neste side. 

8.2.1 Kultur i et regionalt perspektiv 

Kultur skal bidra til et meningsfylt liv – noe å leve av og noe å leve for 

Et offensivt offentlig engasjement er nødvendig for å sikre bredde, mangfold og 

tilgjengelighet til kultur, uavhengig av alder og bosted. Fylkeskommunen vil bidra til å utvikle 

regionens profesjonelle kulturliv, stimulere bredde, mangfold og den kulturelle 

egenaktiviteten. 

"Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturverksemnd" (kulturlova) trådte i kraft 

1. august 2007. Formålet med en generell kulturlov er å gi kultursektoren større tyngde og 

klarlegge status som offentlig ansvarsområde. Fylkeskommunen og kommunene skal sørge 

for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemiddel og tiltak som 

fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomheter regionalt og lokalt. 

Kultur skal bidra til et meningsfylt liv – noe å leve av og noe å leve for. Videre legges det 

vekt på sammenhengen mellom folkehelse og kultur, kultur og livslang læring samt kulturens 

betydning for et åpent og inkluderende samfunn. 

Samtlige kommuner skal i 2011 og 2012 utarbeide samfunnsdelen av kommuneplanene. Sør- 

Trøndelag Fylkeskommune støtter kommunenes arbeid gjennom prosjektet 

Lokalsamfunnsutvikling i kommunene (LUK). Kulturlivets betydning for bolyst og identitet 

er elementer som bør dokumenteres og synliggjøres i disse prosessene. 



Medarbeidere, læring og fornyelse Økonomi 


Regional utvikling 

Brukere 

KSF ID Måleindikator 

God Service B1.1 

God kontakt med og 

kunnskap om brukerne 

B2.1 

Kommunedialog B3.1 



omdømme 

Ta rollen som regional 

utviklingsaktør gjennom 

samspill og nettverk 

Velfungerende 

tilbud/tilbudsstruktur 

STFK påvirkning på ytre 

miljø 



B4.1 

R1.1 

R2.1 

R2.2 

R2.3 

R2.4 

R2.5 

Kommunenes tilfredshet 

med STFK service, 

generelt 


med STFK kontakt og 

kunnskap om dem 


med dialogen med STFK 

STFKs omdømme hos 

kommunene 


med STFK som 


Den kulturelle skolesekken 

Tilbud til 80% av elevene 

Den kulturelle skolesekken 

antall nye produksjoner pr 

år 

Økning i antall 

kollektivreiser i Trondheim 

Skoler og kommuners 

tilfredshet med tilbudet fra 

fylkesbiblioteket untatt 

bokbuss 

Tilfredshet med tilbudet fra 

Bokbussen 

Mål 

5=maks 

Nedre 

grense 

1=mini 

4,2 3,3 

4,2 3,3 

4,2 3,3 

4,2 3,3 

4,2 3,8 

80 % 60 % 

4 2 

8 % 6 % 

3,8 3,3 

3,8 3,3 

R3.1 Km veg med fast dekke 81,5 % 81,0 % 

R3.2 

Km veg med 10 tonn 

akseltrykk 

72,5 % 72,0 % 

Synliggjøre STFK` innsats Andel saker behandlet 

R3.3 innen fristen -3 uker 

100 % 90 % 

Red.behandlingstid fra 

anmodning til utbetaling av 

R3.4 Regionale utviklingsmidler 50 % 30 % 



Godt samspill og 

samhandling mellom 

administrativt og politisk 

nivå med synliggjøring av 

handlingsrom 




Våre penger arbeider 

sammen med andre 

R4.1 

I1.1 

I2.1 

I2.2 

I2.3 

I3.1 

I3.2 

Redusert papirforbruk i 

printere 

Medarbeideroppfatning - 

Systemer 

Medarbeideroppfatning - 

Ansvar og delegering 


/medarbeidersamtale 

Opplevelse som 

myndiggjort medarbeider 

Medarbeidertilfredshet 

Samarbeid med politisk 

nivå 

Medarbeidertilfredshet 

Samarbeid med 

rådmannsnivå 

0 % 1 % 

4,2 3,3 

4,2 3,3 

100 % 90 % 

4,2 3,3 

4,2 3,8 

4,2 3,8 


Ø2.1 

Effektiv tjenesteproduksjon Ø3.1 




mellommenneskelig 

arbeidsmiljø 

Mestring, medinnflytelse 

og samarbeid 

Andel regionale 

utviklingsmidler av totale 

prosjektkostnader 

Kostnad pr busspassasjer i 

Trondheim -kr 

40 % 50 % 

19,39 23,65 


L1.2 

Dele kunnskap og erfaring 

med andre 

L2.1 

Leder - operativ og 

administrativ, kortsiktig 

L2.2 

Tydelig lederskap, 

langsiktig 

L3.1 

L3.2. 

4,2 3,3 

4,2 3,8 

4,2 3,8 

Sykefravær 5,6 % 6,1 % 

Psykososialt arbeidsmiljø 4,2 3,8 

L3.3 Fysisk arbeidsmiljø 4,2 3,8 

L3.4 HMS Opplæring 100,0 % 90,0 % 





Kompetente medarbeidere 





Resultat 


Resultat 

STFK 

2010 

Kommentar/Vurdering 

/Tiltak 

Stabilt eller reduksjon i 

papirforbruk 


Politisk plattform – vedtatt av fylkestinget gjeldende fra 2008: 

Den viktigste kulturbyggingen skjer ute i lokalmiljøene. Blant barn og unge. Blant spirende 

kunstnere og artister som skaper små og store opplevelser ute i våre lokalmiljø. Dette skal vi 

fortsette å bygge videre på. 

• Gratis hall og baneleie ved alle fylkeskommunalt eide haller og – baner for lag og 

organisasjoner. Barn og unge prioriteres. 

• Følge opp Idrettspolitisk manifest 

• Følge opp vedtatt museumsplan for Sør-Trøndelag innenfor vedtatte rammer. 

• Videreføre vårt internasjonale engasjement med økt fokus på demokratiutvikling og 

miljø 

• Styrke pilegrimssatsingen med utgangspunkt i Olavsarven og kulturfestivalene 

knyttet til Stiklestad og Nidarosdomen 

• Prøve ut kulturell skolesekk også på videregående skole 

• Gjennomføre prøveprosjekt på Ungdomskort kultur 

• Videreutvikling lokale spel og festivaler ved å skape møteplasser for erfaringsdeling. 

• Arbeide for at Storåsfestivalen skal bli knutepunktfestival, og følge opp 

fylkeskommunens økonomiske forpliktelser knyttet til dette. 

• Ta ansvar for den regionale biten i det nasjonale rockemuseet. 

Foreslåtte endringer for budsjett for 2011 (tall i 1000): 

Økning driftsramme: 

Mesterskapsagent 

Tilskudd spel og festivaler 

400 

250 

Omfordeling innenfor ramme 1 : 

Tiltak målgruppe barn/unge som 

oppfølging av samlet strategiplan 

kulturtiltak for barn/unge 

500 

1 Investeringstilskudd, fylkeskunstner/stipendordninger beholdes på 2010 nivå og muliggjør slik økning. 


Finansiering av kulturinstitusjoner og -tiltak 

Fylkeskommunens rolle i regionens kulturtilbud, er dels driftsstøtte til de store profesjonelle 

institusjonene, dels støtte til regionale kulturinstitusjoner og dels støtte til spel og festivaler og 

aktiviteter uten varig driftskarakter. Av fylkeskommunens totale bidrag til kulturfeltet, går 

hovedtyngden av de økonomiske tilskuddene til de store profesjonelle institusjonene (totalt 

seks) basert på en delfinansiering sammen med stat og andre kommuner. Disse institusjonenes 

hovedmålsetting er å formidle profesjonell kunst og kultur til regionens innbyggere. 

Fylkeskommunen bevilget til sammen 47,2 mill kroner i 2010 som sin andel til disse 

institusjonene: 

Tall for 2010, i hele 1.000 

Tilskudd til 

kulturinstitusjoner 

%-fordeling Tilskudd 2010 Forslag 2011 2 

stat/fylke/komm. Stat Fylkeskom . Fylkeskom 

Trøndelag Teater 70/15/15 57 915 12 410 12 782 

Trondheim 

70/10/20 65 250 9 321 9 600 

Symfoniorkester 

Olavsfestdagene 60/15/25 8 309 2 077 2 139 

Trondheim 

kammermusikalfestival 

60/15/25 1 650 412 424 

Trondheim 

60/15/25 1 650 412 424 

Jazzorkester 

Museene i Sør- 

Trøndelag 

SUM 222 494 47 263 47 029 

Det forutsettes at de regionale andelen som følge av driften av Rockheim fordeles mellom 

fylkeskommunen og øvrige kommuner med en kostnadsfordeling med 50% på hver av 

partene (tilskudd MiST). 

75/25 3 90 720 22 631 4 21 660 5 

De ulike store profesjonelle kulturinstitusjonene har ulik organiseringsform, noen er stiftelser 

mens andre er aksjeselskap der fylkeskommunen er en av eierne. Det er viktig å opptre som 

profesjonell ”eier”, og gjennom strategiske planer og styringsdialog stille krav og 

forventninger til institusjonene. 

2 Gitt en lønns- og priskompensasjon på 3.0 % og med forbehold på statlige bidrag for 2011. 

3 Fordelingstallet gjelder fordelingen mellom stat og region. Fordeling av den regionale andelen mellom 

fylkeskommune og aktuelle kommuner ikke sluttført 

4 Dette inkluderer tilleggsbevilgning gitt av Fylkestinget for 2010 på inntil 4 mill. kr. 

5 Det forutsettes at merkostnad for MiST som følge av drift av Rockheim fordeles med en kostnadsdekning 

mellom fylkeskommunen og øvrige kommuner med 50/50. 


Fylkeskommunene får et utvidet ansvar for oppnevning av styrerepresentanter i 

kulturinstitusjoner fra neste periode. Ansvaret overføres tidligst i 2011 i forbindelse med valg 

av nye styrer. 

Det er store forventninger til fylkeskommunal medvirkning i opprettelse og drift av nye 

institusjoner på kulturfeltet. Forventninger reises både fra søker selv, fra stat og fra 

kommunene. I dag gis det driftstilskudd til institusjonene innenfor de tradisjonelle 

kulturuttrykkene som har eksistert i lang tid og som har en god og solid organisasjon. Når nye 

institusjoner innenfor nye kulturuttrykk ønsker å etablere seg, gir det utfordringer i forhold til 

ressursgrunnlag uten at andre kulturuttrykk og/eller aktiviteter rammes. Løsningen har i en del 

tilfeller vært å bevilge støtte fra regionale utviklingsmidler. Dette er en løsning som ikke er 

hensiktsmessig på lengre sikt, fordi det medfører at en binder en relativt stor andel av disse 

midlene i faste driftstilskudd. Dette igjen begrenser muligheten for støtte til andre 

utviklingsprosjekter. 

Tiltak/institusjoner som i dag mottar (drifts)tilskudd finansiert av regionale utviklingsmidler 

er: 

o Midtnorsk Filmsenter 

o Midtnorsk Filmfond 

o Kosmorama 

o Nidaros Pilegrimsgård 

o Aajege 

o Birka 

o Mesterskapsagent * 

* Fra 2011 finansieres mesterskapsagenten over driftsbudsjettet med 50% andel. 

Andre regionale kulturinstitusjoner som finansieres helt eller delvis av regionen er uten en fast 

prosentfordeling: Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK), Sør-Trøndelag Teaterverksted 

(STV) og Midtnorsk Jazzsenter. Utredninger om framtidig organisering og formål for TSSK 

og STV pågår. Framtidig organisering og formål for disse institusjonene framlegges som egne 

saker i løpet av 2011. 

Fylkeskommunen må tydeliggjøre sine strategier som grunnlag for sin støtte, tilskudd og 

partnerskap innenfor de ulike kulturuttrykkene. Dette gir fylkeskommunen en klarere rolle i 

forhold til å stimulere og motivere de ulike miljøene, og gir samtidig et bedre grunnlag for 

framtidige prioriteringer fra ulike nyetablerte kulturmiljø. Utfordringen synliggjøres gjennom 

flere konkrete søknader som forventes behandlet med sikte på fylkeskommunal 

delfinansiering allerede for 2011 uten at en slik strategi er utformet. Finansiering må enten gå 

på bekostning av andre etablerte regionale kulturinstitusjoner, ved å bruke bevilgningen avsatt 

til kulturtiltak og/eller binde opp ytterligere andeler av de regionale utviklingsmidlene. 

Eksempler på slike initiativ som krever vurdering er: 

• MINK (Midt-norsk Kompetansesenter for rytmisk musikk) som er er et felles initiativ 

fra Midt-Norsk Jazzsenter, RockCity Namsos og Hilmar-festivalen i Steinkjer. 


• Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS) er i dag finansiert av Norsk Kulturråd og 

Trondheim kommune. TEKS tok initiativet til METAMORF – biennale for 

elektronisk kunst som gjennomføres for første gang i 2010. Fylkeskommunen støtter 

med kr. 500 000 finansiert av regionale utviklingsmidler i 2010. 

• Trondheim Voices (vokalemsemble organisert under Midt-norsk Jazzsenter) 

• Cinemateket (visningsarena for årgangsfilm) som har fått prosjekttilskudd, men ikke 

faste tilskudd. 

• Dans-It (ressurs- og kompetansesenter for scenisk dans) 

Kulturaktivitetene i Sør-Trøndelag omfatter også spel og festivaler. Størstedelen av 

tilskuddene utover institusjonstilskuddene og tilskudd bevilget over de regionale 

utviklingsmidlene tildeles slike aktiviteter. 

De historiske spelene er møter mellom profesjonell kunst og amatører, det er opplevelser, 

kulturutvikling og næring. De største spelene arrangeres i distriktet og har stor betydning for 

omdømme, aktivitet og reiseliv. 

Spel og festivaler skaper engasjement, kreativitet, utvikler kunst og kultur og bidrar til bolyst i 

distriktskommunene. De er viktig både for stedet, kommunene og kunstnerne, og er slik en 

viktig faktor i den regionale utviklingen. 

Musikkfestivalene er en arena for kunstnere og et møtested/samlingssted for publikum. De 

fleste musikkfestivalene arrangeres i Trondheim. 

Storås-festivalen har vært prioritert de siste årene og framtidig støtte må sees i sammenheng 

med øvrige festivaler. Rammen for støtte til disse aktivitetene foreslås derfor utvidet slik at 

støtte til Storås-festivalen dekkes innenfor rammen. 

Det er etablert et nasjonalt nettverk for spel og et trøndersk nettverk for festivaler. Begge 

disse er viktige treffpunkt for kompetanseoverføring og utvikling. Nettverkene har hver for 

seg tatt initiativ til å sette i gang utredninger om ringvirkninger av festivaler og spel. Dette 

arbeidet vil fylkeskommunen følge og gi innspill til. I tillegg ar arbeidet med 

arrangementsmanual for alle typer frivillige aktiviteter under utvikling. Dette vil gi 

arrangementene et kvalitetsmessig løft og gi bedre rammer for den frivillige innsatsen. 


• Etablere tydeligere strategier og policy som grunnlag for fylkeskommunens støtte, 

tilskudd og partnerskap innenfor de ulike kulturområdene. 

• Opprettholde driftsstøtten til kulturinstitusjonene og legge inn nødvendige økninger i 

driftstilskuddet for å følge opp statens økte tilskudd. Kulturinstitusjonene skal fortsatt 

utgjøre grunnstammen i kulturformidlingen, under forutsetning av at tilbudet omfatter 

hele regionen på ulike måter. 

• Fordele økningen i den regionale andelen som følge av endringer i MiST 

(etableringen av Rockheim) med 50% på fylkeskommunen og 50% på de øvrige 

kommunene. 


• Det etableres formelle styringsdialoger med alle institusjoner og tiltak som får faste 

driftstilskudd fra fylkeskommunen. 

• Utvikle en tydeligere policy for fylkeskommunens støtte til spel og festivaler. 

• Være bidragsyter i nettverkenes arbeid med kompetanseoverføring og utvikling 

mellom arrangører, samt bidra til å sikre bedre dokumentasjon om effektene av ulike 

spel og festivaler. 

• Utvide rammen for støtte til spel og festivaler med kr. 250.000. Støtte til Storåsfestivalen 

må håndteres innenfor denne rammen. 

• Framlegge for politisk behandling sak om framtidig organisering av Trøndelag Senter 

for Samtidskunst og Sør-Trøndelag teaterverksted. 

• Ivareta miljøperspektivet og slik bidra til de overordnede miljøpolitiske målsettingene 

gjennom å stille krav til tilskuddsmottagere og gjennom styringsdialogen med de ulike 

institusjonene. 

• Etablere retningslinjer for håndtering av søknader om tilskudd til institusjoner og 

aktiviteter som mottas løpende gjennom året og som ikke er hensyntatt i budsjettet. 

Investeringer på kulturområdet 

Tilskudd til regionale møteplasser 

Fylkeskommunen har fått delegert ansvar for tilskudd til regionale møteplasser og 

formidlingsarenaer for kultur. Dette kommer i tillegg til en desentralisert ordning for tilskudd 

til kulturhus. Det innebærer at de økonomiske virkemidlene til kulturbygg i fylket øker. Det 

settes i gang en registrering av eksisterende bygg og kommunale planer høsten 2010. Dette 

skal munne ut i en plan for håndtering av slike prosjekt. Her vil det også drøftes hvilke type 

bygg og anlegg som bør prioriteres, samt krav til planlegging og driftsgrunnlag. 

Kulturhusene i Sør-Trøndelag har i sitt programmeringsarbeid store utfordringer mht til å 

utvikle innhold og særpreg som gjør dem attraktive for publikum og kunstnermiljøet i 

regionen. 

Det må utarbeides nye retningslinjer for tilskudd til regionale møteplasser og disse må sees i 

sammenheng med de øvrige investeringsmidlene. Retningslinjene må gi tydelige føringer på 

innhold, samarbeids- og driftsmodeller, og det må utvikles klare krav til forprosjekteringen av 

tiltakene slik at man er sikret realistisk vurdering av framtidig driftsgrunnlag. 

Tilskudd til regionale idrettsanlegg og Museene i Sør-Trøndelag 

Behovet for investeringer på kulturområdet er stort. Museumsområdet har tradisjonelt vært 

den største mottakeren av slike tilskudd. Da rammen ble utvidet fra og med 2007 fant en også 

rom for fordeling til andre kulturarenaer og idrettsanlegg. 

Tilskudd til nyinvesteringer må prioriteres ved disponering av denne rammen, og større 

vedlikeholdsoppgaver må dekkes over institusjonenes driftsbudsjett. Det bør videre legge vekt 

på at spesielt nye tiltak må ha en finansieringsplan der det offentlige på ulike nivåer og om 

mulig også private interesser, er sammen om å ta større løft. 

Gjeldende plan for anlegg for fysisk aktivitet har følgende prioriteringer: 


1. Idrettsanlegg som er av regional betydning, og som er viktige for internasjonale 

idrettsarrangement. 

2. Anlegg som evner å kombinere og tilrettelegge for flere idrettsgrener, breddeidrett, 

folkehelseperspektivet og friluftsliv, med universell utforming, vil prioriteres. 

3. Videre vil anlegg hvor flere kommuner står bak, prioriteres 


• Utforme nye retningslinjer for tilskudd til regionale møteplasser og se disse i 

sammenheng med de øvrige investeringsmidlene. 

• Museene i Sør-Trøndelag skal fra og med 2011 disponere 50 % av den summen som 

avsettes til investering i kultursektoren. Dette må sees i sammenheng med rullering av 

strategisk museumsplan og de prioriteringer som blir gjort i den nye planen. 

• Framlegge sak for politisk behandling der investeringstilskuddet til MiST vurderes 

som del av det faste tilskuddet. 

Frivillighet 

Frivillig sektors bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger er av stor 

samfunnsmessig verdi. Men frivillig virksomhet er i endring, blant annet på grunn av 

moderniseringsprosesser og en generell individualisering i samfunnet. De frivillige 

organisasjonene selv gir uttrykk for at det er grunnleggende at frivilligheten kan utvikle seg 

på vilkår, styrt av frivilligheten selv. Likevel bør det trekkes opp en bredere diskusjon om 

hvordan fylkeskommunen skal utvikle samarbeidet med frivillig sektor. Spesielt innenfor 

fylkeskommunens arbeid med folkehelse er det naturlig å samarbeide tett med idretts- og 

friluftslivsorganisasjonene. 

Det offentlige har tradisjonelt bidratt med vesentlig finansiering av de fysiske anleggene, 

mens de frivillige lagene og organisasjonene har hatt hovedansvaret for å skape aktiviteten. 


• Ivareta hensynet til, og viktigheten av, frivillighet i strategiarbeidet for folkehelse. 

• Bidra i utarbeidelsen av enkle arrangementsmanualer som alle typer arrangementer vil 

kunne benytte for slik å heve kvaliteten på arrangementene og gjøre organiseringen 

enklere og dermed vilkårene for den frivillige deltagelsen bedre. 

Samisk kultur og samfunnsliv 

Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område har felles samarbeidsavtale for å styrke 

og synliggjøre samisk språk, kultur og samfunnsliv. Avtalen er et viktig styringsredskap for 

samiskretta innsats i fylkeskommunene. 

Språket og reindrifta synes å utgjøre de viktigste innsatsområdene for den sørsamiske 

befolkningen. Språksatsing har fortsatt svært høy prioritet nasjonalt og det er en sentral 


egional utfordring å medvirke til gjennomføring av Regjeringens handlingsplan for samiske 

språk. Det er også generelt økt fokus på bysamiske utfordringer og Trondheim kommune har 

nedsatt et utvalg for å arbeide med tiltak fram til 100- års jubileum (2017) for det første 

samiske landsmøtet. Det synes fortsatt avgjørende er å legge til rette for økt kunnskap, 

informasjon og synliggjøring av sørsamisk kultur og samfunnsliv, noe som også understøttes i 

St.m om samepolitikken (2008). Fylkeskommunen vil sammen med Trondheim Kommune 

bidra til at de ulike kulturinstitusjonene ved denne 100-årsmarkeringen viser fram den 

samiske kulturen i sin bredde. 

Innsatsområdene i gjeldende strategiplan bør i hovedsak videreføres. Aajege har befestet sin 

stilling som eneste språksenter i det sørsamiske området. Røros og Grong videregående skoler 

har status som ressursskoler i sørsamisk område og Rørosmiljøet utgjør en solid 

fjernundervisningsbase for et stort nedslagsfelt. Det arbeides med informasjon om samisk i 

ulike enheter i fylkeskommunen og det er en utfordring å fokusere og styrke dette arbeidet. 

Investering i ny kultur- og bibliotekbuss gir nye muligheter til mer forutsigbar 

bibliotektjeneste som informasjonskanal og økt kunnskap om samisk kultur. Samtidig ligger 

det fortsatt et stort potensial for å bidra til å realisere Kunnskapsløftet gjennom Den Kulturelle 

Skolesekken, samt å utvikle sørsamisk kulturfestival som formidlingsarena. 

I vårt område har reindrifta det beste økonomiske resultatet på landsbasis og er en sentral 

kulturbærer. Virksomheten er arealkrevende og kommer slik lett i konflikt med andre 

arealinteresser. Sett fra næringa er utfordringen å bevare arealene for å kunne opprettholde 

primærproduksjonen og det vil derfor være viktig å videreutvikle regionale føringer for 

arealbruken på tvers av kommuner og fylker. Innovasjon Norge har inngått en 

samarbeidsavtale med Sametinget om samisk entreprenørskap. Tilrettelegging for økt 

verdiskaping i samiske næringer er også et oppfølgingsområde for fylkeskommunen. 


• Arbeide for å sikre koordinert og målrettet bruk av ressurser for å realisere 

samarbeidsavtalen i sørsamisk område. 

• Sametinget øremerker egne samarbeidsmidler som betinger regional medfinansiering 

Det må avsettes midler til dette. 

• Det avsettes årlige beløp i strategiplanperioden for å utløse statlige midler til 

gjennomføring av prioriterte samiske tiltak. 

Pilegrimssatsing og Olavsarven 

Pilegrimsvirksomhet er utpekt som et satsingsområde for fylkeskommunen, og en antar at 

potensialet er stort med hensyn til utvikling av opplevelsesbasert reiseliv med basis i dette 

arbeidet. 2011 blir et viktig år for videreutvikling av området. Derfor gjelder det å sikre videre 

oppfølging av arbeidet som er utført av Pilotprosjekt pilegrimsleden og diskusjonen om 

etablering av et nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim. 

Satsingen er godt forankret i Trøndelagsplanen og i reiselivsstrategien der Historiske 

Trøndelag med utgangspunkt i vikingtid og Olavsarv er utpekt som ett av fire fyrtårn i 

regionen. Det er også flere koblinger mellom denne satsingen og utviklingen av 


kulturnæringer. Fylkestinget erkjente i sak 16/2010 at det vil ta lang tid og kreve mye arbeid 

før en kommer opp på et nivå det en kan forvente vesentlig avkastning på satsingen, men 

2010 sesongen har vist at pilegrimsaktiviteten er i rask utvikling. 

Olavsleden som europeisk kulturvei og europeisk pilegrimsnettverk er omtalt i kapittel 9.9 

Næring og nyskaping – internasjonal aktivitet. 

Fylkeskommunen er involvert i flere prosjekt, som alle, med ulike innfallsvinkler og mandat, 

er igangsatt for å utvikle pilegrimssatsingen: 

Nidaros pilegrimsgård 

Nidaros pilegrimsgård ble stiftet i januar 2008 med Sør-Trøndelag Fylkeskommune som en av 

stifterne. Formålet med stiftelsen er å ha ansvar for mottaket av pilegrimer ved pilegrimsmålet 

Nidaros, samt å drive et ressurs-, kompetanse- og retreatsenter forankret i Olavsarven som 

en økumenisk åndelig arv. Stiftelsen Nidaros pilegrimsgård er opprettet for å videreutvikle 

Nidaros som et levende helligsted med forgreninger til det europeiske pilegrimsnettverket og 

den verdensvide kirke. Sør-Trøndelag fylkeskommune har bevilget 300 000 kroner i 

driftstilskudd i 2010 finansiert innenfor regionale utviklingsmidler. Tilskuddet bør etter hvert 

komme over på driftsbudsjettet. 

Pilotprosjektet Pilegrimsleden 

Prosjektet er treårig, finansiert gjennom Riksantikvarens verdiskapingsprogram 

(Miljøverndepartementet) samt Oppland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. 

Det avsluttes sommeren 2010. Sør-Trøndelag fylkeskommune har bidratt med kr 600.000 pr 

år i prosjektperioden. Hovedmålet med prosjektet er å øke bruken av pilegrimsledene 

gjennom å forbedre kvaliteten på ledene: 

- Skjøtsel av traseen 

- Skjøtsel av kulturminnene langs leden 

- Bedre merking 

- Utvikling av overnattingstilbud 

I tillegg til utvikling av leden har prosjektet også et næringspolitisk aspekt fordi en også 

jobber med å utvikle serverings- og overnattingstilbud langs leden. Prosjektperioden avsluttes 

i 2010, og det tas initiativ overfor staten og andre partnere om en permanent organisering 

gjennom pilegrimssentrene. 


• Bidra til at pilegrimssatsingen omdannes fra en rekke prosjekter til en mer permanent 

organisering for den videre drift og utvikling. Dette gjelder spesielt arbeidet som til nå er 

utført av Pilotprosjekt pilegrimsleden og Nidaros pilegrimsgård. 

• Prioritere de aspektene som bidrar til å styrke reiselivet og kulturnæringene. 

• Samarbeide med staten og andre fylkeskommuner for videreføring av pilegrimsatsingen 

ved å sikre at staten etablerer et nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim. 

• Arbeide for at prosjektet St. Olav Ways får en forankring på nasjonalt statlig nivå. 


Internasjonal satsing 

Kultur er en viktig faktor dersom en ønsker å bygge opp langsiktige bilaterale eller 

multilaterale relasjoner. Da må en tenke kultur mer inn et langsiktig utviklingsarbeid, enn som 

enkeltstående arrangement. Kultursamarbeid kan bryte ned språklige barrierer, bygge opp 

større forståelse mellom ulike kulturer, og kan i mange tilfeller åpne for annen type samarbeid 

En annen faktor er at Norge og Trøndelag befinner seg i en geografisk utkant. En utkant som 

er avhengig av å hente impulser fra miljøer i andre land for å bygge ny kunnskap på 

kulturområdet. 

På kulturområdet har vi dag først og fremst samarbeid med andre nordiske land, og mest 

kontakt med våre svenske naboer. Midtnordenkomiteen står for tyngden av det internasjonale 

kultursamarbeidet. Midtnordenkomiteens kulturarbeidsgruppe er svært aktiv. I 2011 er 

fylkekommunen arrangør av Midtnordiske kulturdager. Arrangementet legges til Trondheim 

med tema ”Ung kultur”. Videre gjennomfører også Midtnordenkomiteen en ungdomssatsing. 

Ungdomssamarbeidet i Midtnorden er organisert gjennom Midtnordens ungdomsråd og i 

ungdomsnettverket, Mid Nordic Youth Network. 


• Sørge for at kultur gis større oppmerksomhet i den internasjonale satsingen. 

• Arbeide for at arrangementet Ung kultur, Midtnordiske kulturdager 2011 finansieres 

fra bevilgningen til Midtnorden samarbeidet. 

Krav til universell utforming 

Fylkestinget har vedtatt klare forventninger og krav til universell utforming av anlegg for bruk 

ved fremføring av kunst, kultur og idrett og understreket at vår felles kulturarv skal være 

tilgjengelig for alle. 

I alle tilsagnsbrev fra fylkeskommunen, både for driftstilskudd og for tiltak stilles det krav om 

at ledsagerbevis aksepteres. Dette er det samme som både stat og kommune gjør i sine tilsagn. 

Fylkeskommunen stiller krav til universell utforming av alle anlegg for idrett og kultur som 

mottar tilskudd fra fylkeskommunen, som spillemidler og andre investeringstilskudd, dette 

med hjemmel i Plan og bygningsloven. Det er kommunenes ansvar at dette utformes i henhold 

til forskriftene. 

Kultur- og bibliotekbussen leveres i henhold til krav om universell utforming, i den grad det 

er mulig for et kjøretøy med den funksjonen bussen skal ha. 

I forhold til vår felles kulturarv og de vernehensyn som framkommer, kan kravet om 

universell utforming komme i konflikt med kravene til bevaring av kulturarven. 


• Stille krav om rapportering om at alle arrangører av kulturtiltak og arrangement 

legger disse til rette slik at alle kan delta uavhengig av funksjonsnivå. 

• Arbeide for at vår felles kulturarv skal være tilgjengelig for alle så langt det er mulig. 


Økonomisk oversikt 

Tall for 2010, i tusen 

Fylkeskomm. 

Statlige 

tilskudd 

Regionale 

utviklingsmidler 

Investeringstilskudd 6 300 

Kulturpris/stipend/fylkeskunstner 575 

Aajege- sørsamisk kultursenter 300 

Nidaros Pilegrimsgård 360 

Prosjekt Pilegrimsledene 600 

Midt-Norden samarbeid – årlig 200 

SUM 7 075 1 260 

8.2.2. Folkehelse, idrett og friluftsliv 

Folkehelse 

Den nye loven gir fylkeskommunene et ansvar for å ivareta folkehelse i egen tjenesteyting, 

forvaltning, planlegging og i regional utvikling. Fylkeskommunene har fått et lovpålagt 

ansvar for en pådriver- og samordningsfunksjon for det brede folkehelsearbeidet regionalt og 

lokalt med vekt på å understøtte arbeidet i kommunene. Fylkeskommunen har også et ansvar 

for å holde oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer med betydning for 

folkehelsearbeidet i fylket og i fylkets kommuner. 

Av de lovpålagte oppgaver er ansvaret for å holde oversikt over helsetilstand og 

påvirkningsfaktorer den oppgaven som karakteriseres som en ny oppgave. 

Folkehelsearbeidet skal realiseres gjennom to ulike hovedspor: 

• Det brede folkehelsearbeidet med innsats i en rekke samfunnssektorer. Jf St.meld 16 

(2002-2003) Resept for et sunnere Norge, St.meld nr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi 

for å utjevne sosial helseforskjeller. 

• Forebyggende helsetjenester jfr. Bl.a. St.meld nr 47 (2008-2009) 

Samhandlingsreformen 

Det er utfordrende å bygge opp og drive regionalt folkehelsearbeid ettersom fokus og faktiske 

handlinger skal vris fra reparasjon til forebygging. I dette arbeidet vil fylkeskommunen 

prioritere tett samarbeid med kommunene gjennom de etablerte arbeidsgruppene for 

iverksetting av samhandlingsreformen, samt gjennom fokus på folkehelse i arbeidet med 

felles fylkesplan og kommunens arbeid med samfunnsdelen i kommuneplanene og i egen 

virksomhet, bl.a. vil elever i de videregående skolene være en hovedmålgruppe for innsats 

knytte til informasjon, kunnskap og veiledning. 



• Utarbeide plan for folkehelsearbeidet som angir retning for fylkeskommunens videre 

arbeid. Prioriterte områder er elever i videregående skoler og pådriverrollen overfor 

kommunene. 

• Basere folkehelsearbeidet på de etablerte regionene for samhandlingsreformen og 

bidra til at folkehelse og forebygging fokuseres i kommunens arbeid. 

• Utarbeide årlige handlingsplaner for oppfølging av planen. 

Idrettpolitisk manifest 

Idrettspolitisk manifest er utviklet i samarbeid mellom idretten og det 

offentlige Trøndelag (2007-2010), med bakgrunn i utfordringene innen aktivitet, frivillighet, 

anlegg, arrangement og sunne vinnerkulturer. Partnerskapsarbeidet mellom to 

fylkeskommune, to idrettskretser og Trondheim kommune må evalueres, og det må gjøres en 

vurdering av om (deler av) arbeidet skal videreføres. 

Den fysiske skolesekken (forankret i manifestet) er prøvd ut i Trondheim kommune med nye 

skolegårdskart, kompass og opplæringspakke for lærerne i grunnskolen. I 2010 er tilbudet 

markedsført til alle grunnskoler i Trøndelag, med tema, kurs, foredragsbank og nettside. 

Hvordan og av hvem dette evt. skal organiseres gitt en videreføring, må finne sin avklaring. 

Mesterskapsagenten har vært en 50 % prosjektstilling fra august 2008 til august 2010 i 

samarbeid med Bjugn, Oppdal og Røros kommuner. Fylkeskommunen har vedtatt at dette må 

bli en permanent ordning, og vil bidra med en grunnfinansiering på 50 %. Arbeidet med å 

avklare øvrig partnerskap og organisasjonsmodell må fortsette, og det må foretas en 

strategidiskusjon på arbeidets hovedretning, fra innflagging av store idrettsarrangement, mer 

over mot destinasjons- og lokalsamfunnsutvikling i et bredt samarbeid, bl.a. kommunene, 

nettverket for festivaler og spel, øvrig kulturliv, reiseliv og næringsliv. 

Som et ledd i å sikre Trøndelag større idretts- og kulturarrangementer framover, utredes 

hvorvidt etablering av et arrangementsfond med bidrag fra privat og offentlig sektor, kan være 

en riktig strategi. Fondet skal kunne bidra til at Trøndelag tidlig kan posisjonere seg i kampen 

om å bli tildelt ulike arrangementer gjennom at man raskt kan starte. 


• Foreta en oppsummering av arbeidet med Idrettspolitisk manifest for å se på modeller 

for videreføring. 

• Evaluere den fysiske skolesekken, og se på mulighetene for en permanent ordning i 

samarbeid med friluftsråd, idrettskretser og kommunene. 

• Videreutvikle partnerskapet for store idrettsarrangement, gjennom mesterskapsagent 

og en webbasert arrangørhåndbok, til bruk for alle typer frivilllige lag og 

organisasjoner. 

• Utrede etablering av et arrangementsfond der private bidrag forutsettes å inngå. 


Anlegg for fysisk aktivitet og idrett 

Fylkestinget vedtok i 2009 nye mål og retningslinjer for anlegg til fysisk aktivitet og idrett. 

De nye retningslinjene skal sikre best mulig utnyttelse av spillemidlene til anleggsutvikling i 

fylket. Arbeidet med å informere og ansvarliggjøre utbyggere og kommuner for samhandling 

på tvers av idretter og kommunegrenser, videreføres og styrkes. Forprosjektering er ett 

virkemiddel som bør tilstrebes for å avklare hvorvidt prosjektene er realiserbare og har god 

nok driftsøkonomi. 


• Støtte utredninger for interkommunale samarbeidsmodeller, f.eks. i 

Trondheimsregionen, Fosenregionen og/eller Fjellregionen. 

• Initiere forprosjekter ved planer om større idrettsanlegg for å avklare interkommunalt 

samarbeid med basis i analyse av framtidig bruk og driftsøkonomi. 

• Ta initiativ til en drøfting om evt. støtte til større idrettsanlegg over regionale 


Friluftsliv 

Muligheter for å drive friluftsliv er et velferdsgode som skal sikres og fordeles jevnt i 

befolkningen, som et bidrag til livskvalitet, trivsel, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling. 

Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunen fått et utvidet ansvar, og er den mest 

sentrale regionale aktøren innen arbeidet som nå omfatter 1) arealsikring 2) tilrettelegging og 

3) stimulering. 

Det finnes i dag ingen fullstendig oversikt over viktige regionale friluftsområder i fylket. 

Forvaltningsplanene for statlig sikrede friluftsområder er utdaterte eller mangler helt. Det er 

av stor betydning at kartlegging igangsettes før ytterligere tiltak gjennomføres. 

Etablering av nye interkommunale friluftsråd vil gi et bedre grunnlag for samarbeid av 

utvikling og forvaltning av friluftsområder. Fylkeskommunen vil bidra med støtte til arbeidet i 

friluftsrådene gjennom egne friluftsmidler. Det er dialog med kommunene i Kysten er Klar 

om etablering av et interkommunalt friluftsråd. 


• Gjennomføre en kartlegging av regionale friluftsområder, og vurdere kompetanse og 

ressurstilgang i egen organisasjon, for å løse de nye oppgavene innen friluftsliv. 



Tall for 2010, i hele 1000 

Fylkeskomm. Statlige Regutmidler 

Folkehelsetiltak 2 854 

Idrettspol. manifest 300 

Mesterskapsagent 250 

Spillemidler idrettsanlegg 38 898 

Spillemidler kulturbygg 2 800 

Idrettsorg. og aktivitet 2 587 

Friluftsmidler 470 1 150 

Sum 5 911 42 848 550 

8.2.3. Ung kultur 

Fylkeskommunens satsing på barn og unge omfatter tiltak som bidrar til kulturopplevelser 

gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) og kulturkortet Plænti, en profesjonell arena for 

ungdommens egne kulturuttrykk gjennom Ungdommens Kulturmønstring (UKM), 

ungdomsmedvirkning gjennom Ungdommens Fylkesting og -utvalg, samt støtte til utvikling 

av ungdommens egne prosjekter gjennom Ungdomsfondet. 

Fylkeskommunen ønsker å se på en helhetlig strategi for ungdomssatsningen. Det vil derfor 

bli lagt fram en sak for fylkestinget hvor ulike løsninger blir drøftet, og hvor det blir vurdert 

ulike måter for utvikling av et helhetlig kulturtilbud for ungdom i fylket. Målet er en felles 

ungdomssatsning som styrker de ulike områdene og hvor den aktuelle målgruppen vil bli 

hensyntatt. 


• Utarbeide en helhetlig strategi for ungdomssatsningen. Strategien må inkludere en 

vurdering av tettere kobling mellom Plænti, DKS og UKM for å sikre et mer helhetlig 

kulturtilbud for ungdom i fylket. 

• Samordne sine tiltak for barn og unge for å sikre faglig utvikling og effektiv 

ressursutnyttelse. 

Den kulturelle skolesekken (DKS) 

DKS er en faktor i regional utvikling som bidrar til oppfylling av deler av intensjonen i 

Kulturloven. Skolepolitisk er DKS forankret i Kunnskapsløftet og i "Strategiplan for kunst og 

kultur i opplæringen" . 


Fylkeskommunene har hovedansvaret for gjennomføring av DKS, som er finansiert av 

spillemidler, kommunenes egenandel og fylkeskommunal avsetning. Kommunene skal få 

overført 1/3 av spillemidlene for å utvikle sin lokale del av skolesekken.. 

I 2010/2011 får hver av de videregående skolene i fylket 2 – 3 tilbud , med det når vi vel 

halvparten av elevene. Kulturopplevelser må på sikt implementeres bedre i skolene, noe som 

vil kreve ytterligere ressurser. 

Utviklingen av DKS henger sammen med utviklingen i kunst og kulturmiljøene i Sør- 

Trøndelag ettersom innholdet i tilbudet utvikles i et tett samspill med disse. 

Det er inngått en intensjonsavtale mellom Den kulturelle skolesekken, Ungdommens 

Kulturmønstring og Norsk kulturskoleråd for å styrke og koordinere samhandling lokalt, 

regionalt og nasjonalt. Regional avtale er utarbeidet. Den inneholder 1) avklaringer og 

møtepunkter, 2) informasjonsspredning 3) ideutvikling av nye prosjekt. 


• Videreutvikle et godt faglig innhold i den kulturelle skolesekken for de videregående 

skolene som er av positiv betydning for regionens utvikling. 

• Utvikle og styrke samarbeidet og samhandlingen mellom skole og kultur både på 

enhets- og skolenivå. 

• Videreutvikle og styrke samarbeidet med kunst- og kulturinstitusjonene og miljøene i 

regionen. 

Ungdommens kulturmønstring (UKM) 

Ungdommens Kulturmønstring skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet 

lokalt, regional og nasjonalt. Hvert år deltar opp mot 25 000 ungdommer på lokale 

mønstringer, på landsbasis. 

UKM Norge er et fylkeskommunalt foretak eid av Sør-Trøndelag fylkeskommune med 

kontorsted Trondheim. I den nasjonale rollen ligger ansvaret for den årlige landsfestivalen. 

Her ligger også ansvaret for å legge til rette for faglig utvikling på alle nivåer, samt ansvaret 

for omdømme-/merkevarebygging av UKM. 

UKM Norge har satt i gang et prosjekt for å forankre og styrke arbeidet med UKM regionalt. 

Fylkeskultursjefkollegiet er i den sammenheng etablert som et fagråd for UKM Norge. 

Vi ser at enkelte uttrykksformer er relativt lite representert, det må drøftes hvordan en kan 

stimulere enkelte sjangre, her nevnes litteratur, film, design og matkultur (sees i sammenheng 

med utarbeidelse av et matmanifest). 


• Ha tett dialog med UKM Norge i videreutviklingen av organisasjonen og for å sikre 

større regionalt engasjement også fra andre fylkeskommuner. 


• Styrke arbeidet med UKM i eget fylke som ledd i en samlet plan overfor barn og unge. 

• Integrere UKM sterkere som del av kultur- og ungdomsarbeidet i fylkeskommunen. 

• Ta initiativ til å få fram flere utøvere innen sjangre som i dag er lite representert. 

Ungdommens Fylkesutvalg (UFU) 

Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok i 2005 å opprette et organ for unge i fylket, for å ivareta 

ungdoms medvirkning og deltakelse i samfunnsutviklingen. Gjennom å gi ungdom nærhet til 

politiske prosesser, bygges også forståelse for demokrati og politisk engasjement. 

UFU består av ni representanter valgt på årlige Ungdommens Fylkesting. De skal være 

ungdommens talerør og har ansvar for å følge opp tingets resolusjoner. UFU skal følge opp 

aktuelle saker i det ordinære Fylkestinget, og skal være en opplæringsarena i demokrati og 

øke det politiske engasjementet blant ungdom. En av hovedoppgavene er også å følge opp de 

kommunale ungdomsrådene. 

I 2010 har kollektivtransport, ungdomsdemokrati, kultur, miljø, elevdemokrati og utdanning 

vært hovedresolusjonene UFU har jobbet med. 


• Bruke Kommune- og fylkestingsvalget 2011 til å øke det politiske engasjementet blant 

ungdom gjennom mer aktiv bruk av skolevalgene bl.a. ved aktiv bruk av sosiale 

medier. 

Ungdomsfondet 

Ungdomsfondet i Sør-Trøndelag ble opprettet i 2007 for en treårs periode. I 2010 har 

Ungdomsfondet fondsmidler på 1,2 millioner kroner. Av dette er 500.000 kroner øremerket 

Blilyst-regionen, 200.000 kroner Kysten er klar- kommunene og 500.000 kroner til de øvrige 

kommunene i fylket. 

Ungdomsfondet mottar årlig ca 150 søknader og støtter prosjekter for, av og med ungdom. 

Kulturarrangementer, entreprenørskap og nærmiljøtiltak er hovedfokus. Målgruppa er 

ungdom mellom 13 og 27 år. Ordningen må evalueres med hensyn til framtidig innretning, 

men selve ordningen foreslås videreført fra 2011 ettersom den anses som et viktig bidrag i 

ungdomssatsingen. Ungdoms kreativitet blir verdsatt og de oppmuntres til å realisere sine 

egne prosjekter gjennom råd, veiledning og økonomisk støtte. Fondet støtter aktiviteter innen 

entreprenørskap/etablering, nærmiljøtiltak/fritidsaktiviteter på hjemstedet og kulturtiltak. 


• Videreføre ordningen med ungdomsfond, finansiert av regionale utviklingsmidler på 1 

mill kr pr år. 

• Utarbeide nye retningslinjer som gjøres gjeldende fra 2011. 


Ungdomskortet ”Plænti” og kulturtilbud til ungdom 

Kulturdepartementet gjennomførte i 2009 en evaluering av kulturkort for ungdom i de ti 

fylkene som har hatt ordningen. I tilknytning til evalueringsrapporten ba fylkesutvalget om en 

sak for fylkestinget som belyser mulige løsninger for økt kulturtilbud for aldersgruppa 13-18 

år, som et alternativ til dagens kulturkortordning. 

Målet med Plænti er å øke kulturtilbudet til ungdom i fylket, samt påvirke ungdommens 

kulturvaner. Erfaringene så langt viser blant annet at Plænti i større grad brukes i Trondheim 

enn i de andre kommunene i Sør-Trøndelag. En utfordring er å få ungdom til å oppsøke nye 

kulturarenaer, som museer og smalere tilbud innen musikk, scenekunst og film. Erfaringene 

fra Plænti viser dermed tydelig hvor stor geografisk variasjon det er på kulturtilbudet for 

ungdom, og gir også en pekepinn på kulturvanene til ungdom. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune har lagt opp til en ressurskrevende ordning hvor mye av 

arbeidet har gått med til å rekruttere og følge opp elever i ungdomskolen og på videregående 

skoler til å selge kulturkortet. Også markedsføringsarbeidet i den sammenheng har vært 

omfattende. Innholdet i Plænti er imidlertid innholdsrikt og det er gjort avtaler med et stort 

antall leverandører innenfor de fleste kulturuttrykk. Resultatene for Plænti må imidlertid også 

vurderes i forhold til driftsperioden, samt de ressursene som ordningen har hatt. Det er for 

eksempel ikke tilstrekkelig midler til å gjennomføre egne arrangement, noe som kunne bidratt 

til å styrke kulturtilbudet for ungdom i hele fylket. 


• Vurdere om og eventuelt hvordan Plænti skal videreføres som et ledd i å styrke 

kulturtilbudet for barn og unge i fylket, eller om alternative måter å organisere 

tilbudet til ungdom på kan gi bedre effekt. Dette vurderes i en helhetlig plan om 

kulturtilbudet for barn og unge. 


Tall fra 2010, hele 1000 kr. 


DKS, grunnskole 200 6 969 

DKS, vgs. 2 000 600 

UKM, fylke 

UKM Norge 

600 

250 

Elevombud/Ungdommens 

1 057 

Fylkesutvalg 

Ungdomsfondet 500+ 500+200 

Plænti 510 

Driftstilskudd barne- og 

885 

ungdomsorganisasjoner 

SUM 2 992 8 969 2 310 


8.2.4. Arkiv, bibliotek, museum (ABM) 

Museumsutvikling i Sør-Trøndelag 

Vi er langt på vei ferdige med å gjennomføre den museumsstrukturen som Fylkestinget sluttet 

seg til høsten 2007. Fra og med 2010 er alle museumsoppgaver og dermed ressurser kanalisert 

til MiST (museene i Sør-Trøndelag) Dette gjelder også eventuelle tilskudd til investeringer i 

nye tiltak. Det er opp til MiST å disponere innfor rammen. MiST er nå inn i en fase der 

konsolideringen skal fullføres, og der faglig utvikling og samhandling er viktige oppgaver. 

Rockheim er nå fullført og skal driftes innenfor MiST-strukturen. Det må arbeides videre med 

å sikre at Rørosmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og DS Hansteen blir en fullt 

integrert del av MiST. 

Museet skal ivareta mange viktige nasjonale oppgaver. 

Staten skal fra og med 2010 betale 75 % av det samlede offentlige driftstilskuddet til MiST. 

Regionen skal dekke inn 25 %. Fordeling av denne andelen mellom vertskommunene og 

fylkeskommunen må avklares. I 2010 er det totale offentlige tilskuddet ca 121 millioner og av 

dette forutsettes regionen å bidra med ca 30 millioner. 

Fylkeskommunen må ha en tett dialog med MIST og lage gode og tydelige bestillinger i 

samarbeid med stat og vertskommuner. Ikke minst gjelder dette museenes rolle som aktive 

samfunnsaktører. Samarbeidet mellom MiST og de øvrige museene i Sør-Trøndelag må 

utvikles slik at de lokale museene blir en synligere del av museumslandskapet. De lokale 

museene må utvikle det faglige samarbeidet med den omfattende musuemskompetansen som 

finnes i MiST. 

Fylkestinget ba i 2009 Helse- og omsorgsdepartementet om å ta ansvar for Psykiatrimuseet 

som i dag befinner seg på Rotvoll. Fylkeskommunen ønsker å selge denne eiendommen, og 

ser det ikke som sin oppgave å finansiere denne typen fagmuseer når vi ikke lenger er 

driftsansvarlige for fagområdet. 

Etablering av regionkonservatorer knyttet til museer i fylket som ikke er en del av MiST er 

viktig for museumsutviklinga i fylket og i tråd med Strategisk museumsplan for Sør- 

Trøndelag. Finansiering av ordningene må i hovedsak bæres av de deltakende kommunene, 

og må være initiert av et ønske om å styrke det lokale kulturvernet og museumsarbeidet. 

Fylkeskommunens rolle kan være å sette i gang diskusjonene og stimulere til videre arbeid. Et 

virkemiddel kan være å støtte dette arbeidet økonomisk i en overgangsfase 

oppstarts/etableringsfase på inntil to år. 


• Bidra til at store investeringsprosjekter blir gjennomført innenfor økonomiske rammer 

og i samsvar med strategisk museumsplan. 

• Arbeide for at Rørosmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og DS Hansteen 

blir en fullt integrert del av MiST. 


• Videreutvikle sin rolle som bestiller i forhold til Museene i Sør-Trøndelag AS, blant 

annet gjennom faste kontaktmøter med museet og tett dialog om museenes rolle ift 

regional utvikling. 

• Stimulere til økt samarbeid mellom MiST og de øvrige museene i fylket 

• Sluttføre drøftingene med Helse og omsorgsdepartementet og KUD om 

Psykiatrimuseet på Rotvoll. Målet er at Psykiatrimuseet blir et statlig ansvar. 

• Fullføre arbeidet med rullering av Strategisk museumsplan. 

Fylkesbiblioteket 

St.meld. nr 23 (2008/2009) ”Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei 

digital tid” understreker behovet for bedre samspill mellom lokale og regionale bibliotek, 

samarbeidsavtaler mellom stat og fylkeskommune, nasjonal transportordning, deling av 

ressurser, partnerskap og nettverk. Statlige satsinger skal kanaliseres mer målrettet for å 

stimulere til fylkeskommunale og kommunale bibliotekplaner. Departementet ønsker å utvikle 

et nasjonalt utviklingsprogram for kompetanse i biblioteksektoren. 

St.meld. nr. 24 (2008/2009) ”Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av 

kulturarv” legger opp til økt digitalisering for at kulturarv og informasjon skal bli lett 

tilgjengelig for alle. Bibliotekene må forholde seg til og ha høy kompetanse på digital 

teknologi. 

Fra 1. juli 2010 tok Nasjonalbiblioteket over ABMUs (Arkiv Bibliotek Museum Utvikling) 

ansvar for utvikling på bibliotekområdet. 


• Sammen med folkebibliotekene analysere utviklings – og samarbeidsmuligheter i og 

mellom bibliotekene. Ut i fra analysen lage målrettede planer og avtaler for 

samarbeid og deling av ressurser. 

• Arbeide for partnerskapsavtale mellom stat og fylkeskommune for å skape en 

kvalitativ utvikling på bibliotekområdet. 

• Utvikle framtidsbiblioteket/modellbiblioteket, som eksempel på hvordan biblioteket 

kan møte innbyggernes behov for nye og oppdaterte tjenester. 

• Utvikle og videreutvikle nettbaserte tjenester for brukervennlighet, integrasjon og 

deling av ressurser. 

Fellessøk Trøndelag / Nasjonalt Biblioteksøk. Transportordning. 

For effektivitet, ressursdeling og miljø må biblioteksamlingene i fylket (fylkesbibliotek, 

folkebibliotek og i de videregående skolene i fylket) distribueres regionalt og nasjonalt. 


• Arbeide for at ”Fellessøk Trøndelag” skal omfatte alle videregående skoler i fylket, gi 

brukerne en samlet og samtidig tilgang til fag- og folkebibliotekenes ressurser og 

bidra til et nasjonalt Biblioteksøk. 


• Prøve ut transportordning mellom fylkesbiblioteket og alle folkebibliotekene og de 

fleste videregående skolene i Nord- og Sør-Trøndelag og knytte ordningen opp mot 

nasjonal transportordning når denne etableres. 

Kompetanseutvikling i bibliotekene 

Det er stor mangel på bibliotek-, utviklings- digital - og lederkompetanse i bibliotekene. En 

nasjonal kompetanseplan skal utarbeides med fylkesbibliotekene som sentrale parter. 


• Kartlegge kompetansen i bibliotekene, som underlag for regional og nasjonal 

kompetanseplan. 

• Gjennomføre kompetanseoppbygging regionalt. Bidra til gjennomføring av nasjonal 

kompetanseplan. 

Leselyst, lesekompetanse, informasjonskompetanse – leseløft for barn, unge, voksne. 

Det nasjonale Leseåret 2010 er starten på et løseløft for barn, unge og voksne i perioden 2010- 

2014. 

Mange elever i grunn- og videregående skoler leser og skriver dårlig, og har problemer med 

fullt ut å forstå innholdet i en tekst eller oppgave. Søk i og bruk av nettbasert informasjon er 

en stor utfordring for mange. Gode skolebibliotek er viktige for lik tilgang til informasjon og 

litteratur, realisere skolenes faglige og pedagogiske mål, utvikle elevenes leseglede og 

lærelyst og bidra til at flere fullfører skoleløpet. 30% av voksne har problemer med å lese og 

forstå en tekst, mange av disse står utenfor arbeidslivet. 


• Tilby litteraturformidling/bokprat og kurs i informasjonskompetanse til elever i 1. 

trinn på de videregående skolene utenom Trondheim, i samarbeid med skole- og 

folkebibliotek. 

• Tilby prosjektet ”Lærlingene finner darlingene i biblioteket” (gjennomføres høsten 

2010 i samarbeid mellom fylkesbiblioteket, Trondheim folkebibliotek og Byåsen vgs 

høsten 2010 og med økning av lærlingenes lese- og læringskompetanse som mål), til 

elever ved ytterligere 3 videregående skoler i fylket. 

• Arbeide for å tilby litteraturformidling/bokprat til elever i 1. klasse i grunnskolen, i 

samarbeid med skole- og folkebibliotekene og knyttet til Den Kulturelle Skolesekken. 

• Tilby kurs i å lage og formidle digitale fortellinger til elever i videregående skoler i 

Trondheim for å stimulere til egenproduksjon av tekst og film. 

• Implementere plan for bibliotekene i de videregående skolene i fylket. 

Kompetanseheving av bibliotekansatte skal være en del av planen. 

• Arbeide for å tilby arbeidsplassbibliotek. 


Kultur- og bibliotekbuss 

Ny kultur- og bibliotekbuss står klar til skolestart 2011 i Sør-Trøndelag. Tilskudd fra 

Sametinget forplikter fylkeskommunen til å drifte bussen i 10 år. Den nye bussen vil i tillegg 

til et godt bibliotektilbud og moderne dataløsninger, ha stort fokus på kulturarrangement. 


• Utvide kjøringen i områder med sør-samisk bosetting og til kulturarrangement med 

sør-samiske innbyggere som målgruppe. 

• Øke fokuset på kulturarrangement, særlig om sør-samisk kultur både til sør-samisk og 

øvrig befolkning. 

• Drifte ny kultur- og bibliotekbuss i samarbeid med Sametinget. 

• Vurdere framtidig organisering av Bokbussen mht. alternativene fortsatt kjøp av 

tjenester eller drift i egen regi. 

Kultur og den digitale utfordringen 

I samsvar med St.meld. nr. 24 (2008–2009) ”Nasjonal strategi for digital bevaring og 

formidling av kulturarv”, og St.meld. nr. 49 (2008–2009) ”Framtidas museum”, skal 

digitaliseringstiltak gis en høy prioritet i åra framover. 

Tiltakene skal ta utgangspunkt i følgende mål: 

• Vi skal nå en enda høyere grad av samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer. 

• Vi skal gi innbyggerne god tilgang til kunnskap, tjenester og opplevelser og på 

kulturområdet 

• Vi skal gi tilbydere på kulturområdet et godt verktøy for formidling av kunnskap, 

tjenester og opplevelser 

Gjennom ulike satsinger og prosjekter som spillutvikling, Kildenett, Kultimathule, Kulturnett 

Trøndelag, Ungt.no, Barnas Trøndelag, ABM-samsøk, Trøndelagsbasen (museene)og 

Verdensarven Røros har regionen vist at en ønsker å være med på denne utviklingen. 

Fylkekommunen har gjennom flere år vært koordinator for det nasjonale prosjektet for 

nettbasert tilrettelegging av historiske kilder, Kildenett. Nettstedet har mange brukere og har 

fått gode tilbakemeldinger for god kvalitet og bruksverdi, spesielt i skolesektoren. 

Videreføring og videreutvikling av Kildenett er en av de utfordringene som det skal arbeides 

med også i 2011. Fylkeskommunen har et eierforhold til Kildenett og har således et ansvar for 

videreføring. Det er innledet drøftinger med Statsarkivet, MiST og Universitetsbiblioteket om 

en mulig overtakelse. Uansett løsning må det påregnes en viss ressursbruk i denne 

forbindelsen. 

Det treårige samarbeidsprosjektet i den regionale arkiv-, bibliotek- og museumssektoren, 

Kultimathule, er avsluttet og prosjektets anbefalinger og forslag skal videreføres gjennom to 

partnerskap der arkivene, bibliotekene, museene og kunstmiljøene er med. Fylkestinget sluttet 

seg til de kortsiktige og langsiktige anbefalingene i sluttrapporten for prosjektet Kultimathule, 


og støtter at det opprettes et Kultimathule ABM-nettverk for videreføring av arbeidet. (Sak FT 

33/2010 28.april, 2010). 

Videre støtter Fylkestinget at fylkeskommunen deltar i en arbeidsgruppe for å arbeide videre 

med planlegging og realisering av formidlingsarena ABM-senterets formidlingshall og 

kunsthall for samtidskunst. En viktig utfordring er at det regionale perspektivet ivaretas i det 

videre arbeidet. 

Kulturnett Trøndelag (KNT) er Sør- og Nord - Trøndelags felles nettportal for formidling av 

regionale og nasjonale tjenester og ressurser på arkiv, bibliotek og museumsområdet. KNT 

formidler kunnskap om og gir tilgang til trøndersk kultur, og har både ”folk flest”, 

institusjoner og tilbydere av kultur som brukere og målgrupper. KNT er en del av den 

nasjonale satsingen ”Kulturnett Norge.” Regionale kulturnett er et satsingsområde, jfr St.meld 

24. Et aktuelt ansvar for de regionale kulturnettene er ”Digitalt fortalt” - en ressursbank for 

produksjon og distribusjon av digitale fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune er invitert som pilotregion til å tilrettelegge og 

tilgjengeliggjøre digitalt materiale fra Arkiv, bibliotek og museum i EU-prosjektet Europeana 

Local (EL). I Europeana deltar 27 land i arbeidet med å skape en felles digital tilgang til 

kulturarven. Materiale i sørtrønderske museum er nå klargjort, høstet og avlevert til nasjonal 

base for publisering i EL. Fremdeles gjenstår andre store digitale ressurser, dette ønskes 

sluttført i neste periode slik at den trønderske kulturarven vises i en nasjonal og internasjonal 

sammenheng. 


• Bidra til at Sør-Trøndelag fremstår som en av de fremste regionene i utvikling av 

digital dokumentasjon og formidling på kulturområdet, og vil stimulere til 

næringsutvikling og vekst på dette området. 

• Sikre at digital informasjon og kommunikasjon på kulturområdet er tilgjengelig, 

samkjørt og koordinert. En handlingsplan for digital formidling av kulturarv må 

utarbeides. 

• Arbeide aktivt for at ABM-samarbeidet videreutvikles med utgangspunkt i erfaringene 

fra Kultimathule-prosjektet. 

• Fylkeskommunen følger opp pilotprosjektet Europeana Local (EL). 


Tall fra 2010, tall i hele 1000 


Fylkesbibl. 7 497 212 280 

Museum drift 22 777 

Tiltak 200 

Kulturvernorg. 325 

SUM 30 799 212 280 


8.2.5.Film, scene og musikk 

Film 

Fylkeskommunens engasjement innen filmområdet er først og fremst knyttet til 

filmproduksjon gjennom (del)eierskap i Midtnorsk Filmsenter, Midtnorsk Filmfond og 

interregprosjektet Midnordic Film Commission. Fylkeskommunen bidrar også med støtte til 

filmformidling gjennom et betydelig tilskudd til Kosmorama Trondheim Internasjonale 

filmfestival. 

Det statlige tilskuddet til regionale filmtiltak er knyttet til regjeringens filmsatsing og følger 

opp St.meld 22 (2006-2007) Veiviseren. For det norske filmløftet, samt Kulturløftet I og II. 

Dagens fordeling av finansieringstilskudd gjennom Norsk Filmfond viser at 87 % kanaliseres 

til prosjekter i Oslo/Akershus og bare 13 % til landet for øvrig. Kulturdepartementet har 

signalisert en styrking av statens engasjement i den regionale filmsatsingen. Det forventes en 

avklaring av prinsippene knyttet til det statlige engasjementet i den regionale filmsatsingen i 

statsbudsjettet. 

I 2008 ble det innført en fireårig prøveordning med statlige tilskudd til regionale filmfond. 

Kulturdepartementet har foretatt en innstramming av praksisen i 2010. Departementet krever 

at regionen skal bidra med minst like mye som statstilskuddet i form av nye fondsmidler, dvs. 

i tillegg til driftsmidler. I praksis har regionens totale bidrag i form av driftsmidler og 

fondsmidler gitt grunnlag for statlig støtte. For Midtnorsk Filmfond har det regionale 

tilskuddet på ca 1 mill kr dermed utløst 1 mill kr i statlig støtte, selv om det regionale 

tilskuddet i all hovedsak har gått til drift. For Midtnorsk Filmfond er det nå avgjørende at 

regionen bidrar med både driftsmidler og fondsmidler for å utløse statlige midler. Sør- 

Trøndelag fylkeskommune har vedtatt å bidra med 5 mill kr i tilgjengelig tilkallingskapital i 

filmfondet for perioden 2010-14. Trondheim kommune har vedtatt å gjøre 2 mill kr 

tigjengelig for filmfondet i perioden 2011-14. Det er imidlertid fortsatt uklart hvordan 

departementet forholder seg til fondsmidler i form av tilkallingskapital. 

Midtnorsk Filmfond har ennå ikke lykkes i å trekke til seg privat kapital til fondet. 

Fylkesrådmannen ser det som avgjørende for videre finansiering at Filmfondet lykkes med å 

trekke til seg private investorer. 

Interreg-prosjektet Midnordic Film Commission avsluttes i juni 2011. Det skal gjennomføres 

en evaluering for å vurdere om og eventuelt hvordan en filmkommisjon skal videreføres. En 

slik evaluering må i tillegg til vurdering av måloppnåelse og resultat, omfatte synspunkter på 

organisasjonsform, eierstruktur, finansiering, samt nærmere beskrivelse av virksomheten. Det 

må også vurderes hvordan en kan sikre en faglig forankring av virksomheten, særlig koblet 

opp mot Midtnorsk Filmfond, Midtnorsk Filmsenter og Kosmorama Trondheim 

internasjonale filmfestival, og filmbransjen for øvrig. I den sammenheng må også samarbeidet 

spesielt med reiselivsnæringen konkretiseres. 

Med bakgrunn i evalueringen av filmkommisjonen, er det nødvendig med en gjennomgang av 

den regionale filmsatsingen for å sikre en helhetlig utvikling. 



• Påvirke den nasjonale filmpolitikken slik at de regionale filmmiljøene blir sentrale i 

den samlede filmsatsingen framover. 

• Utarbeide felles strategier for utvikling av filmområdet og sikre at potensialet som 

ligger i samarbeidet mellom fond, senter, kommisjon og festival utnyttes på en best 

mulig måte. I dette ligger en vurdering av framtidig finansiering og eier- 

/styringsstruktur. 

• Evaluere Interreg-prosjektet Mid Nordic Film Commission. 

• Legge til rette for et tettere samspill mellom kultur- og næringsområdet, spesielt 

reiselivsnæringen med bakgrunn i Kulturnæringsstrategien. 

Scenekunst 

I scenekunstmeldingen Bak kulissene, fulgt opp i statsbudsjett for 2009 og 2010, signaliseres 

forventninger om tettere samarbeid mellom Trøndelag Teater og Nord-Trøndelag Teater. 

Etableringen av DansiT som et ressurs- og kompetansesenter for scenisk dans i Trondheim 

har som mål å styrke det profesjonelle dansefeltet, samt bidra til å øke volum og kvalitet på 

produksjon av dans i regionen. Fylkeskommunens støtte må konkretiseres. 

Profesjonaliseringen av DansiT synliggjør behovet for å vurdere hvordan vilkårene for 

produksjon og formidling også er for resten av det frie scenekunstfeltet i regionen. I den 

sammenheng er det også relevant å se på Teaterhuset Avantgarden sin rolle overfor det 

regionale scenekunstmiljøet. 

Den kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag kjøper scenekunstproduksjoner både fra 

Trøndelag Teater og fra frie grupper i regionen. Likevel er en stor del av scenekunsttilbudet i 

Den kulturelle skolesekken innkjøpt fra frie grupper utenom regionen. Dette tydeliggjør 

behovet for å styrke produksjonen av scenekunst for barn og unge i og utenfor institusjonene i 

regionen. 


• Bidra til å styrke samarbeidet mellom Trøndelag Teater og Nord-Trøndelag Teater, 

særlig knyttet til turnering av forestillinger. 

• Bidra i drøftingene med miljøene innenfor scenekunstfeltet om hvordan økt 

profesjonalisering kan oppnås for slik å sikre økt volum og kvalitet i produksjonen. 

• Arbeide for at intensjonen om å styrke produksjonen av scenekunst for barn og unge 

både i institusjonen(e) og på det frie scenekunstfeltet sees i sammenheng med 

overordnet strategi for kulturtilbud til barn og unge. 


Musikk 

Den kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag produserer og kjøper musikkproduksjoner av 

musikere der majoriteten av musikerne er bosatt i regionen. Samarbeidsavtalen med 

Rikskonsertene ligger til grunn for denne virksomheten. Utfordringen på dette feltet har de 

siste årene vært at nivået på Rikskonsertenes overføring ikke har økt i takt med de reelle 

kostnadene til turnévirksomheten. 

Den kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag skal også levere musikkproduksjoner til de 

videregående skolene i Sør-Trøndelag. Rikskonsertene er ingen samarbeidspartner for disse 

produksjonene. Samtidig har det vist seg at produksjoner for videregående skoler er meget 

anvendelige for andre konsertarenaer i regionen. Derfor bør det stimuleres til nyproduksjon på 

dette feltet. 

Fylkeskommunen har gjennom sitt arbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS) fått et 

programmeringsansvar som også kulturhusene bør kunne utnytte, ikke minst fordi program i 

DKS nå omfatter de videregående skolene. Tett samhandling mellom et regionalt 

kulturhusnettverk og DKS etableres. 


• Gjennomgå samarbeidsavtalen med Rikskonsertene for å få en tydeligere 

ansvarsfordeling mellom partene og avklaring av de statlige overføringer sett opp mot 

turnéomfang. 

• Prioritere egne produksjonsmidler til utvikling av musikkprosjekt som kan turnere for 

Den kulturelle skolesekken i videregående skoler innenfor rammen. 

• Utnytte produksjonene i DKS ved å tilby disse til de regionale kulturhusene. 



Tall fra 2010, hele 1000 


Filmsenter/fond 6 1 200 

Kosmorama 500 

Filmkommisjon 

interreg 

Teaterhuset Avant 

500 

garden 


910 

Teaterverksted 

Midt-norsk 

123 

jazzsenter 

Trondheimssolistene 100 

Driftstilskudd reg. 

400 

musikkorg 

Midt-norsk 

60 

forfattersenter 

TSSK+ Tr lagsutst. 1 796 

Lademoen 

100 

kunstnerverksted – 

gjesteatelier 

SUM 3 989 1 700 

8.2.6. Kulturminnevern 

Forvaltningen av kulturminnene 

De statlige tilskuddsordningene til kulturminner har økt betydelig de siste fem årene, både 

gjennom Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond. Andelen av disse midlene som havner i 

Sør-Trøndelag er for lav, og her ligger en betydelig utfordring og et stort potensial. Mange 

eiere av fredede og veneverdige hus trenger bistand fra forvaltningen for å levere gode 

søknader til Riksantikvaren og Kulturminnefondet, og vi ser nødvendigheten for større innsats 

også knyttet til Fylkesmannens SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i landbruket). 

Tilskuddsordningene til fredede hus er nært knyttet til Stortingets mål om at denne 

nasjonalarven skal på et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Alle privateide bygg har i regi 

av fylkeskommunen og Riksantikvaren blitt tilstandsregistrert, og arbeidet med restaurering 

på om lag 240 bygg er nå i gang. Skal dette målet oppnås i Sør-Trøndelag forutsettes bedring 

6 I tillegg kommer tilkallingskapital på kr. 5 mill. kr i perioden 2010 - 2014 


på flere områder, herunder økte tilskuddsrammer fra Riksantikvaren. Økt innsats av 

fylkeskommunen vil være påkrevd, også fordi det er et økt trykk fra eiere om å sette i gang 

nødvendig restaurering. 

Tilgangen på håndverkere med spesialkompetanse er samtidig for liten, og utfordringene 

knyttet til restaurering av nyere tids kulturminner i Sør-Trøndelag er nært knyttet til dette. Det 

er stort behov for flere kurs og muligheter for etterutdanning for oppnå tilstrekkelig 

kompetanse til en forsvarlig restaurering av et stort antall fredede og verneverdige hus. 

Likeledes er det fra kommunenes side uttrykt et stort behov for opplæring av 

byggesaksbehandlere innenfor kulturminneområdet. 

Det har i de siste årene vært stort press på viktige kulturminner og kulturlandskap i Sør- 

Trøndelag bl.a. basert på et betydelig utbyggingstempo, særlig i Trondheimsregionen. 

Den nye Plan- og bygningsloven vil gi nye muligheter og utfordringer. Blant annet vil 

interiører nå kunne omfattes, et verktøy som i mange tilfeller kan erstatte fredning gjennom 

Kulturminneloven. Også her ligger et potensial i å få sikret viktige kulturminner, noe som 

forutsetter økt innsats fra fylkeskommunen. Samtidig ser vi at de allerede eksisterende 

bevaringsområdene er utsatt for et betydelig press og forandringer. 

Det kan være konflikter med hensyn til opprensing etter gruveindustri i forbindelse med 

vassdragsdirektivet fra EU. I tillegg vil dette direktivet også ha konsekvenser for kulturminner 

langs alle elver og vassdrag. Vi ser at eldre konstruksjoner og anlegg som ikke er registrert 

kan være truet av krav til ”opprydding” langs disse. Dette er i ferd med å bli en stor utfordring 

for fylkeskommunen som vannregionmyndighet. 

Kulturminner kan gi grunnlag for økt verdiskaping, være kilde til kunnskap og opplevelser, 

samt formidling av landskap og historie. Det er en sentral utfordring å utnytte potensialet for 

kulturminnebasert turisme i årene framover. Ved å bidra til utvikling av bærekraftig og 

miljøbevisst turisme basert på kulturminner hvor vern er kvalitetsstempelet, økes regionens 

attraksjonsverdi. Kulturminner, verdiskaping, kultur, opplevelsesnæring og reiseliv må ses i 

sammenheng. 

Utvidelsen av verdensarven Røros til å omfatte hele circumferensen nødvendiggjør handling 

med bakgrunn i regional planlegging. En slik anerkjennelse fra det internasjonale samfunn gir 

en betydelig mulighet for utvikling i hele fjellregionen. Det er viktig at handling følger ord, og 

at det settes inn ressurser fra flere aktører, herunder fylkeskommunene og kommunene. Røros 

som fyrtårn i strategisk reiselivsplan får en merverdi gjennom verdensarven som krever 

kontinuerlig og målrettet innsats over tid. Det ble bevilget midler til utarbeidelse av regional 

plan over regionale utviklingsmidler 2010. Når planen er vedtatt vil det kreves oppfølging i 

2011. Dette betyr at det må settes av midler til dette i 2011 med min.. 200 000,- 


Tilskuddsmidler tilført over statsbudsjettet via fagdepartement/direktorat. 

Tilskuddsordninger: 2010 2011 Tilskuddsgiver: 

Skjøtselstiltak i kommunene 200 000,- Riksantikvaren 

Oppdatering Askeladden 40 000,- Riksantikvaren 

Registrering av fangstanlegg 200 000,- Direktoratet for 

naturforvaltning* 

Utvikling feltdatasamler 100 000,- Direktoratet for 

naturforvaltning* 

Tilskudd til freda hus, 

2 750 000,- 1 000 000,-** Riksantikvaren 

verdensarv og kystkultur 

1Tilskudd freda hus 3 800 000,- Kulturminnefondet 

SUM 7 090 000,- 1 000 000,- 

* Engangsbevilgning 

** Forhåndstilsagn 

Når det gjelder bevilgning i 2011 vil nivået på dette være avhengig av Statsbudsjettet 2011. 


• Understøtte prosjekter og øke innsatsen knyttet til verdiskaping i kulturminnevernet, 

bidra til etablering av nettverk samt bidra til utvikling av nisjenæringer med basis i 

kulturminnekunnskap. 

• Revidere gjeldende handlingsplan for kulturminner i 2011 i et samspill med andre 

regionale myndigheter og kommunene. 

• Øke innsatsen knyttet til kompetanseutvikling og råd og veiledning til kommunale 

bygningsmyndigheter, bla gjennom kurs og seminarer. 

• Videreutvikle arbeidet med skjøtselsavtaler med kommunene og andre myndigheter. 

• Styrke innsatsen innenfor etterutdanning av håndverkere rettet mot kulturminner. 

• Øke innsatsen innenfor formidling og dokumentasjon i samarbeid med museene og 

den kulturelle skolesekken. 

• Videreutvikle verktøy for videre effektivisering av registreringsarbeidet innenfor 

automatisk fredede kulturminner. 


Kulturbudsjett 2010 - 2011 

Fordelt på tjenesteområder: 

Hovedtall kultur 2010 2011 

Forvaltning og drift (inkl elevombud og UFU) 7 810 8 210 

Inkl "Mesterskapsagent" 

7161 Friluftsliv – tilskudd 470 470 

7601 Museer og kulturminnevern 23 162 22 200 

7711 Billedkunst 1 895 1 960 

7712 Musikk 12 845 13 282 

7713 Teater 13 845 14 316 

7715 Litteratur 100 100 

7751 Idrettsanlegg, spillemidler 37 000 37 000 

7752 Idrett og folkehelse 4 939 5 087 

7901 Barn og unge, inkl spillemidler DKS 10 265 10 765 

7902 Kulturbygg, spillemidler 2 400 2 400 

7903 Øvrige kulturtiltak 

Stipend og fylkeskunstner 

Investeringsstøtte 

Kulturtiltak 

Andre tiltak 

575 

6 300 

1 800 

290 

575 

6 300 

2 050 

290 

SUM 123 696 125 005 

Tallbudsjett 





74 Bibliotekdrift 7 464 7 497 7 722 7 722 7 722 7 722 

76-79 Øvrig kultur 78 107 76 337 78 627 78 627 78 627 78 627 

Resultat 85 571 83 834 86 349 86 349 86 349 86 349 


9 NÆRING OG NYSKAPING 

POLITISK PLATTFORM: 

Det er en åpenbar sammenheng mellom gode velferdssystemer som gir trygghet og 

omsorg, et utfordrende og mangfoldig kulturliv, gode skoler og et konkurransedyktig 

arbeidsliv. 

• Fylkeskommunens viktigste bidrag i næringsutvikling er å være en nettverksbygger 

mellom de ulike aktørene 

• Utvikle en egen strategiplan for Kultur- og opplevelsesbasert næring. Konkretisere og 

følge opp en ny reiselivsstrategi med økt vekt på Olavsarven og pilegrimsturisme i 

samarbeid med Galicia og Santiago de Compostella 

• Øke samhandlingen innen næringsutvikling og FoU med utvalgte regioner 

internasjonalt 

• Konkretisere og følge opp mål og virkemidler i Marin strategiplan 

• Samarbeide i Midt-Norge for å sikre energitilgangen til trøndersk industri. 

• Videreføre satsingen på eTrøndelag og ny teknologi 

• Olje og gassresursene utenfor Trøndelagskysten må utnyttes til økt verdiskaping og ny 

industri i regionen. Fylkeskommunen skal jobbe aktivt mot sentrale myndigheter for å 

få på plass nye utbygginger og ilandføring av gass 

• Arbeide for å opprettholde primærproduksjon i landbruket, og sikre og videreutvikle 

næringsmiddelindustrien i fylket. Ha et aktivt og lokalt forankret jordvern som skal 

sikre fremtidige ressurser i et langsiktig perspektiv for matproduksjon. 

• Fylkeskommunen vil arbeide for at ”Grønn omsorg”/”Innpå tunet” kan være et tilbud i 

alle kommuner 

• Arbeide for å sikre reindriften som en del av landbruket og som grunnlag for den 

sørsamiske kultur 

• Arbeide for lavere nettleie i distriktet 

STYRINGSKORT 

Se felles styringskort under kap. 8.2 Kultur, idrett og velferd. 

9.1 Innledning 

Arbeidet innenfor nærings- og nyskapingsfeltet spenner over et bredt felt både bransjemessig 

og tematisk. I et overordnet perspektiv handler nærings- og nyskapingspolitikken om å skape 

attraktive, bærekraftige og utviklingsdyktige bo- og næringsmiljøer i hele fylket. 

Arbeidet i 2011 vil i hovedsak være rettet mot å gjennomføre satsinger som er vedtatt, – for 

området næring og nyskaping representert ved en rekke store arbeidsoppgaver. 

Fylkeskommunen utøver sin rolle som regional utviklingsaktør innenfor nærings- og 

nyskapingsområdet gjennom å initiere og støtte en rekke tiltak i tett samarbeid med 

kommuner, næringsliv, FoU-miljøene og de øvrige virkemiddelaktørene. Fylkeskommunen 


fordeler i 2010 i underkant av 100 millioner til regionale utviklingstiltak i Sør-Trøndelag, 

medarbeidernes ressurser samt politisk legitimitet og tyngde inn i arbeidet er sentrale for å ta 

ut det næringsmessige potensialet i regionen. 

Fordelingen av virkemidlene mellom direkte bedriftsrettet støtte og tilretteleggende tiltak er et 

sentralt element i distrikts- og regionalpolitikken, som vurderes ved de årlige tildelingene. I 

2010 er fordelingen ca 50 % på hvert av områdene, hvorav 37 millioner overføres til 

Innovasjon Norge. 

9.2 Regional samhandling 

I Sør-Trøndelag er det tre større regionale samarbeidsarenaer/ programmer: BliLyst for 

innlandskommunene, Kysten er klar for kystkommunene og Trondheimsregionen for de 

bynære kommunene. 

Samhandlingen mellom fylkeskommunen og kommunene må styrkes for å gi målrettet og 

effektiv ressursutnyttelse til beste for regionen. Etablerte arenaer som regionråd og regionale 

program skal brukes aktivt for å oppnå dette. 

Kommunedialog/Regionalt utviklingsprogram 

Arbeidet med å styrke dialogen og samhandlingen med kommunene gis høy prioritet. Viktige 

arenaer er de regionale programmene, etablering av et Regionalt utviklingsprogram (RUP), 

ulike prosjekt initiert av nasjonale myndigheter, regionrådene og samarbeidet med lokale 

næringsaktører. Et viktig mål for innsatsen er å styrke kommunenes arbeid med næring og 

nyskaping. Fylkeskommunens bidrag skjer gjennom bruk av medarbeidernes kompetanse 

samt økonomiske virkemidler. Samarbeidet med fylkesmannen og Innovasjon Norge er 

vesentlig for å oppnå gode resultater på dette området. 

Samarbeidet med kommunene er belyst gjennom brukerundersøkelser i flere år. Disse 

dokumenterer at fylkeskommunen oppleves som en partner med god fagkompetanse som 

leverer kvalitet og service. Resultatet er svakere når det gjelder vår lydhørhet som 

tjenesteprodusent. En oppdatert kommuneundersøkelse gjennomføres på nyåret 2011. Det vil 

i denne sammenheng også vurderes om undersøkelsen skal rettes mot flere brukere enn det 

som til nå har vært praksis. 

Kommunene trekkes i større grad inn i arbeidet med å gi innspill til prioritering av innsats og 

ressurser. Dette arbeidet skal videreføres og styrkes innenfor rammen av en RUP. Våren 2010 

nedsatte Sør-Trøndelag fylkeskommune et utvalg som fikk i oppdrag å rette søkelyset mot 

fylkeskommunens rolle og virkemiddelbruk i utviklingen av regionen, gjennom en Regional 

Offentlig Utredning (ROU). Utvalget leverer sin innstilling i september 2010. Utformingen av 

en RUP vil fange opp signalene fra utvalgsarbeidet, i tråd med politiske signaler. 

STFK har et økt fokus på veilederrollen overfor kommunene for å styrke kommunene i deres 

utviklingsarbeid. Dette skjer bla gjennom flere program initiert og finansiert av KRD (LUK, 

FUNK, Bolyst). Ny plan- og bygningslov med krav om planstrategier både på kommune- og 

fylkesnivå, medfører et økt behov for tverrfaglig samarbeid i samfunnsdelen i 

kommuneplanarbeidet. Fylkesrådmannen arbeider systematisk for å utnytte synergier, samt 

koble og samordne disse initiativene med de regionale programmene. 


Regionale program 

I forbindelse med videreføringen av BliLyst er det politisk vedtatt at programmet skal ha 

samme finansieringsmodell som Kysten er klar – dvs en 50/50 – fordeling mellom 

fylkeskommunen og deltakerkommunene. Tilsvarende modell er lagt til grunn med hensyn til 

finansieringen av utviklingsarbeidet i Trondheimsregionen. 

Tabellen nedenfor gir en oversikt over finansieringen av de regionale programmene i 2010: 

BliLyst Kysten er Klar Trondheimsregionen 

STFK 7,0 mill 3,0 mill 3,0 mill 

Kommunene 4,3 mill 3,0 mill 4,4 mill 

Andre 1,0 mill - 0,3 mill 

SUM: 12,3 mill 6,0 mill 7,7 mill 

Noen kommentarer til tabellen: 

Kysten er klar: 10 av kommunene betaler 200.000 hver til programmet i 2010, Agdenes 

betaler 100.000 fordi kommunen kom inn i programmet sent på året. I tillegg samfinansierer 

fylkeskommunen og deltakerkommunene skråfotografering av kystarealene. 

Trondheimsregionen: Kommunenes egenandel overstiger fylkeskommunens fordi de skal 

finansiere en del tiltak i utviklingsplanen i tillegg til det fylkeskommunen bidrar til, herunder 

tjenestesamarbeid. 

De regionale programmene er virkemidler for sette økt trykk på utviklingen i kommunene, 

gjennom fokusert bruk av kommunale og fylkeskommunale midler innenfor utvalgte felles 

utfordringer. Distriktsutviklingsprogrammene Blilyst og Kysten er klar jobber målrettet for å 

motvirke fraflyttingstrender, samt ta ut verdiskapingspotensialene i innlands- og 

kystkommunene. Programmene skal sikre et regionalt perspektiv på utfordringene. Det er 

viktig å bygge utviklingskompetanse i kommunene, LUK er et virkemiddel i dette arbeidet. 

Utviklingsprogrammet for Trondheimsregionen skal bidra til å utvikle regionen som motor. 

Det er viktig å sikre god dialog og sammenheng mellom utviklingsarbeidet i distriktene og 

Trondheimsregionen. Her har fylkeskommunen en sentral oppgave. 

Samhandlingen mellom Kysten er klar og Blilyst må videreutvikles for å sikre 

erfaringsoverføring og læring og samarbeid om konkrete utviklingsoppgaver, som f. eks 

desentralisert høgskoletilbud. 

Den vedtatte bestillingen for Blilyst for perioden 2011 – 2014 innebærer en tematisk spissing 

av programmet i tre områder: stedsutvikling og omdømme, naturbasert reiselivsutvikling og 

kompetanse og næringsutvikling. Avgrensningen gir god retning for det videre arbeidet i 

programmet. Den innebærer samtidig at flere relevante tema av betydning for utviklingen av 

distriktskommunene i BliLyst – kommunene må diskuteres og håndteres utenfor rammene av 

programmet. Den samme problemstillingen gjelder Kysten er klar. Samspillet mellom de 

regionale programmene og fylkeskommunens øvrige aktivitet må videreutvikles for å sikre 

effektiv bruk av ressurser og god koordinering til beste for kommunene og næringslivet i 

regionen. Dette hensynet bør veie tungt når modell for styring og organisering av Blilyst for 

neste periode skal vedtas. 


Trondheim og Trondheimsregionen er en viktig drivkraft for utviklingen i regionen. Arbeidet 

med Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er fullført, og handlingsplan skal 

utarbeides. Dette arbeidet vil danne plattformen for det videre samarbeidet og 

fylkeskommunen vil ta en aktiv rolle i dette. Arbeidet med oppfølging av denne planen må 

koples med øvrig tilgrensende arbeid. 

Kommunale næringsfond 

Det interkommunale samarbeidet er styrket de senere årene, og regionrådenes rolle er i 

utvikling. Kommunene er førstelinjetjeneste i tiltaksarbeidet, de er nærmest det lokale 

næringslivet og lokalsamfunnet og har dermed en viktig funksjon som samarbeidspartner, 

veileder, og bidra til å koble aktivitetene opp mot regionalt nivå. 

Kommunene melder at ordningen med næringsfond er et viktig virkemiddel for 

utviklingsarbeidet i egen kommune, og det gir mulighet for lokalpolitisk engasjement i 

næringsutviklingsarbeidet. Samtidig bør en regionalisering av deler av disse midlene vurderes 

gjennom etablering av regionale næringsfond hvor hensikten er å skape en tilleggseffekt 

gjennom samarbeid. En slik løsning må også hensynta de regionale programmene og deres 

rolle i utviklingen av deltakerkommunene. 


Videreføre Blilyst for perioden 2011 – 2013, med utgangspunkt i vedtatt 

bestillingsbrev for 2011 – 2013. 

Bruke samme finansieringsmodell for Blilyst og Kysten er klar med hensyn til 

kommunal medfinansiering. For å styrke effekten av satsingene bør en åpne for 

tilleggsfinansiering av prosjekter innenfor innsatsområdene, etter selvstendig 

vurdering. 

Følge opp strategisk næringsplan for Trondheimsregionen gjennom å bidra med 

midler til et regionalt næringsfond med kommunal medfinansiering på samme måte 

som for de øvrige regionale program. 

Etablere et Regionalt utviklingsprogram (RUP). 

Vurdere etablering av regionale næringsfond i samråd med kommunene. En slik 

løsning må hensynta de regionale programmene og deres rolle. 

9.3 FoU og innovasjon 

Samhandlingen mellom FoU–institusjonene, næringsliv og offentlig virkemiddelapparat skal 

styrkes for å utnytte regionens komparative fortrinn og bidra til økt verdiskaping. Dette er en 

oppgave som har høy prioritet. Midtnorsk forskningsfond og VRI Trøndelag er viktige 

arenaer for dette arbeidet. 

Fylkeskommunen skal fortsatt jobbe aktivt for å sikre at regionen tar ut mer av 

verdiskapingspotensialet som ligger i forskningsmiljøene ved NTNU, SINTEF og HiST. Et 

område som utpeker seg er finansiering av tidligfase forskning. Her er det en vel erkjent 

svakhet med manglende finansiering i tidlig såkornfase (tidligfase med høy risiko, ”preseed”). 

Regionens kompetansemiljøer har mange prosjekt som med riktig kapital til riktig tid kunne 

utviklet seg til bedriftsetableringer. Med dagens manglende ordninger går flere av disse 

mulighetene etter all sannsynlighet tapt for regionen og landet. 


Utvalgsarbeid - trepartssamarbeid (trippel helix) 

Det er nedsatt en bredt sammensatt styringsgruppe i partnerskapet i Trøndelag for å styrke 

arbeidet med å koble FoU og næringsliv. Målsettingen med prosjektet/arbeidet er todelt: 

1. Forsterket innsats for å bedre rammebetingelser og utviklingsmuligheter for FOUinstitusjonene 

i regionen for å utnytte FOU-kompetansen i bedriftene på en bedre måte. 

2. Styrket samhandling mellom FoU, næringsliv og offentlig virkemiddelapparat med tanke 

på å utnytte komparative fortrinn og bidra til økt verdiskaping i regionen. 

Dette har vist seg å være et vanskelig og komplekst arbeid. Prosessen med oppfølging av 

Belbo-utvalget har vært krevende, og det er en viss uenighet om hva arbeidet kan og bør føre 

til av resultater for organiseringen av utviklingsarbeidet i regionen. Aktørene skal samles til et 

”stormøte” ultimo september for å konkludere arbeidet. Det er en felles forståelse for ikke å 

etablere nye aktører på bransje/prosjektnivå, men koordinere og evt rasjonalisere dagens 

bilde. Det er viktig med en tydeliggjøring og avklaring av roller mellom de ulike aktører. 

NTNU Discovery 

NTNU og SINTEF er regionens spesielle fortrinn. Det er viktig å øke 

kommersialiseringstakten, i form av etablering av nye bedrifter og bærekraftige produkter, og 

for å skape nye arbeidsplasser i regionen. Flere års erfaring viser at det er stort behov for 

tålmodig og raus kapital for å sikre verifisering av nye ideer og utvikling av produkter. Veien 

fra ide til etablering av bedrift kan ofte være lang og kostbar. Fylkeskommunen vil bidra med 

ressurser inn i et regionalt spleiselag som skal rettes inn mot tidligfase såkorn. Målet er å sikre 

tilgjengelig kapital – det vil ikke være snakk om et fond i tradisjonell forstand med krav om 

avkastning. 

Det regionale partnerskapet må jobbe for å få på plass nasjonal finansiering av denne fasen. 


• Bidra med inntil 3 millioner kroner per år av de regionale utviklingsmidlene i 

perioden 2011 – 2013 til medfinansiering av NTNU Discovery, under forutsetning av 

at midlene inngår i et regionalt spleiselag og at det arbeides for å få opp nasjonal 

finansiering. Ressursbruk behandles i egen sak om fordeling av regionale 


9.4 Næringshager / innovasjonsmiljø 

Det er en erkjennelse i regionen at nettverk mellom bedrifter og utviklingsaktører er viktig for 

å oppnå optimal innovasjon i næringslivet. Slike nettverk er ikke selvgående, og det er derfor 

nødvendig med en ressurs som har som oppgave å drive nettverket. Det er denne forståelsen 

som ligger til grunn for etableringen av ordninger som ”bedriftsnettverk”, ”Arena” og ”NCE”. 

Dette er tidsbegrensete program, men samtidig er erfaringen (nasjonalt) at så godt som ingen 

nettverk har vist seg i stand til å videreføre arbeidet uten en offentlig medfinansiering etter at 

programtiden er over. Eksempler på slike nettverk i Trøndelag er Utspring og Midtnorsk skog 

og tresenter. Finansieringen av slike nettverk som delvis har form som driftsstøtte tar en 

økende andel av de regionale utviklingmidler og minsker fleksibiliteten for disse. Samtidig er 

det viktig å unnga at flere aktører har ambisjoner om å dekke samme område. Å bidra til 


tydelige roller og samarbeid er derfor en viktig rolle for fylkeskommunen. Vi har derfor 

behov for en grundig diskusjon om disse satsingene, hvilke roller de evt kan tillegges for å 

optimalisere resultatene og ressursene, hvilke innsatsområder vi har behov for slike nettverk 

på og hvordan de skal finansieres på lang sikt. Dette er også tema som vurderes i 

”trepartssamarbeid-utvalget”. 

Bransjenettverk / arenaer 

Fylkeskommunen finansierer og deltar aktivt på en rekke arenaer og i nettverk innefor 

prioriterte områder/bransjer som er sentrale for regionens utvikling. Eksempler på dette er 

marin strategiplangruppe, Oi!Trøndersk mat og drikke, Cleantech, Utspring, Kontaktforum 

Reiseliv Trøndelag, Skognæringa i Trøndelag. Langsiktig finansiering av denne type nettverk 

må diskuteres (se over). Hovedoppgaven til disse nettverkene er å bidra til innovasjon innen 

sin bransje. En viktig oppgave er i denne sammenheng å bidra til å kople næringsaktører med 

relevant FoU-kompetanse. 

Geografiske innovasjonsaktører/Tøndernettet 

Næringshagene er aktører med et geografisk fokus på innovasjonsarbeidet i næringslivet. Som 

for bransjeaktørene(over) er det en hovedoppgave å bidra til kopling mellom næringslivet og 

FoU-aktører. En tett samhandling mellom de bransjerettede og de geografiske aktørene er 

derfor viktig. 

Trøndernettet er et nettverk der alle næringshagene i Trøndelag deltar, samt SIVA, 

fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Leiv Eiriksson Nyskaping (inkubator) 

og andre innovasjonsaktører. Formålet med nettverket er kompetanseheving, 

erfaringsutveksling, samarbeids-/diskusjonsforum med virkemiddelapparatet og en arena for 

prosjektsamarbeid og koordinering. Det er etablert en utviklingsressurs, ”nodefunksjon”, for å 

videreutvikle av nettverket. 

Nytt næringshageprogram 

Et nytt næringshageprogram trer i kraft annet halvår 2011. Programmet vil stille nye krav til 

næringshagene, men programmet er ikke ferdig utviklet og vi har derfor i skrivende stund 

ikke full oversikt over rekkevidden av disse og hvordan de vil påvirke næringshagestrukturen 

i fylket. Et forslag til nytt program er imidlertid sendt fra KRD til fylkeskommunene til 

uttalelse, og FU behandlet dette i møte 24.08.2010. Det nye programmet vil stille klarere krav 

til hvordan en næringshage skal være for å kunne bli finansiert over det nasjonale 

programmet. Dette kan gi utfordringer i forhold til næringshagene i Sør-Trøndelag, der mange 

ikke vil tilfredsstille de nye kravene. Dette kan få store konsekvenser for fylkeskommunens 

videre arbeid på dette området. Det er også viktig å sikre god dialog med nasjonale 

myndigheter for å påvirke utviklingen og implementeringen av det nye programmet. 

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) 2011 – 2013 

Målsettingen for programmet er regional samhandling og mobilisering til forskning. 

Programmets første periode løper ut 2010. Ny programsøknad for perioden 2011 – 2013 ble 

sendt til Norges Forskningsråd 1. september og bygger på erfaringer fra inneværende periode. 

Programmet er et viktig virkemiddel for å bidra til kopling mellom næringsliv og FoU-aktører 

og for å mobilisere til forskning. VRI Trøndelag må videreutvikles med fokus på mobilisering 

til forskning i tett samspill med det Regionalt forskningsfond Midt-Norge. 


Det forventes at den nasjonale bevilgningen til VRI gjennom Norges Forskningsråd, reduseres 

fra 70 mill kr i 2010 til 50 mill kr i 2011. Partnerskapet i Trøndelag har imidlertid ambisjon 

om å opprettholde dagens nivå på finansiering til VRI-Trøndelag fra Forskningsrådet. 

VRI Trøndelag har skapt mange gode resultater i inneværende periode. Samhandlingen 

mellom regionens FoU – aktører er styrket, og programmets virkemidler har bidratt til å 

skaffe til veie finansiering av utviklingstiltak fra andre kilder (som statlige aktører og 

program). 

Det er fremdeles store utfordringer knyttet til å få en bedre koordinering mellom programmet, 

andre aktører i regionen og virkemiddelapparatet. Ansvaret for å ta tak i denne utfordringen 

ligger hos alle involverte aktører, men Innovasjonsteam Trøndelag er gitt et spesielt ansvar i 

tett dialog med prosjektledelsen i VRI Trøndelag. 


• Drøfte langsiktig behov for bransjerettede nettverk /utviklingsaktører i regionen, samt 

finansiering av slike 

• Etablere et topplederforum/strategisk partnerskap for prioritering og felles satsing 

• Arbeide aktivt for å utvikle og implementere det nye næringshageprogrammet i tett 

dialog med næringsutviklingsmiljøene i fylket og gjennom dialog med aktørene 

Avsette inntil 2,5 millioner kroner i året av de regionale utviklingsmidlene til VRI 

Trøndelag for perioden 2011 – 2013 for å imøtekomme kravet om regional 

medfinansiering av gode prosjekter kan fortsatt finansieres utover denne rammen – 

som i dag. Dette krever særskilt behandling. Ressursbruk behandles i egen sak om 

fordeling av regionale utviklingsmidler 

9.5 Oppfølging av forvaltningsreformen 

Målet med forvaltningsreformen var å sikre et levende folkestyre og sterke kommuner og 

robuste regioner som kan utnytte lokale og regionale fortrinn til beste for innbyggerne, 

næringslivet og samfunnet for øvrig. 

Forvaltningsreformen har gitt noen større og flere mindre oppgaver innenfor nærings- og 

nyskapingsområdet. Innenfor områdene akvakultur og forskningsfond er oppgavene 

kompensert med nye stillingsressurser. Flere av de nye oppgavene er rene 

forvaltningsoppgaver, dvs at de ikke gir rom for politiske vurderinger eller utviklingselement. 

Det er en utfordring å sikre en effektiv håndtering av disse oppgavene, og hindre at de går på 

bekostning av utviklingsoppgaver og dermed svekker fylkeskommunens hovedrolle som 

regional utviklingsaktør på næringsområdet. 

Akvakultur 

Akvakulturforvaltningen er styrket med 2 årsverk og det er etablert et marint team. 

Fylkeskommunen har tatt mål av seg å være ledende på området, gjennom å forvalte og 

utvikle eksisterende regelverk til beste for næringen, samfunnet og miljøet. Samtidig er det 

viktig å ivareta rollen som regional utviklingsaktør innenfor det marine området. Erfaringene 


så langt tyder på at forvaltningsoppgavene tar mye tid, og går på bekostning av 

utviklingsoppgavene. 

Fortsatt tett samarbeid mellom Trøndelagsfylkene er nødvendig for å ivareta behovene til 

næringsvirksomhet som drives på tvers av fylkesgrensene. 

Regionalt forskningsfond Midt-Norge 

Det er etablert et regionalt forskningsfond for Midt-Norge i partnerskap med Møre og 

Romsdal og Nord-Trøndelag. Målsettingen med Regionalt forskningsfond Midt-Norge (RFF 

MN) er å styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under 

regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. 

Tildelingen til det midtnorske forskningsfondet for 2010 er på 24 147 500 kroner. RFF MN 

hadde sin første utlysning av midlene 1. september 2010 med inntil 40 millioner i støtte til 

regionale forskningsprosjekter. 

Formålet med Regionale forskningsfond er: 

o å styrke forskning for regionale innovasjon og regional utvikling, 

o mobilisere til økt FoU-innsats i regionen, 

o bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoUmiljøer 

i regionen, 

o skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i relasjon til 

nasjonale og internasjonal kunnskap og aktiviteter 

o sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionen og deres relasjoner til andre 

nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune er vertsfylke for fondet i perioden 2010 – 2012. Det er etablert 

et sekretariat for fondet, bestående av en sekretariatsleder i hel stilling, samt tre rådgivere 

fordelt på de tre fylkene som skal bruke halve tiden sin på fondet (3 x 0,5 stillinger). STFK 

finansierer stillingen som sekretariatsleder. Dette er et resultat av samarbeidsavtalen som ble 

inngått mellom Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner om 

inngåelse av et felles midtnorsk fond. 

I tråd med samarbeidsavtalen mellom deltakerfylkene skal den valgte organisasjonsmodellen, 

hvor Møre og Romsdal har styreleder for fondet, evalueres ila 2012. De tre halve 

rådgiverstillingene, samt en halv stillingsressurs innenfor regnskap og lagt til vertsfylke, 

finansieres over fondets midler. 

Fisk, vilt og landbruk 

Fylkeskommune er tilført oppgaver knyttet til forvaltning av fisk og vilt. Disse oppgavene 

krever at det avsettes ressurser utover det som er tilgjengelig i dag til håndteringen av 

forespørsler, søknader, registreringer og samarbeid med aktører på området. Det er samtidig 

viktig å effektivisere rutinene, og se på det samlede behovet for ressurser til å løse oppgavene 

på tvers av faggruppene i RegUt og i samarbeid med fylkesmannen. De nye oppgavene 

fordrer også fagkompetanse som enheten per i dag ikke er i besittelse av. Om 

fylkeskommunens nye ansvar på dette området skal brukes som grunnlag for utvikling og 

tilleggsnæring for landbruket må det tilføres faglige ressurser for å kunne bidra i arbeidet. 

Dette gjelder f eks spørsmål om viltpleie. 


God forvaltning danner grunnlaget for utvikling. Et eksempel er forvaltning av hjortevilt og 

ferskvannsfisk, som gjennom å være viktige utmarksressurser for landbruket skaper 

muligheter for tilleggsnæring. Fylkeskommunen kan, gjennom sitt ansvar for regional 

utvikling i et bredere perspektiv, bidra til disse at mulighetene utløses. Potensialet lar seg 

imidlertid ikke utløse uten at fagmiljøet tilføres nye ressurser, samt et tett samarbeid med 

næringen, IN og fylkesmannen. 

Fylkeskommunen har overtatt fylkeslandbruksstyrets oppgaver knyttet til uttalelsesrett i 

landbrukspolitiske saker (bl.a. innspill til jordbruksoppgjøret) samt oppfølging av nasjonale 

landbrukspolitiske målsettinger på arealområdet, herunder jordvern. Videre har 

fylkeskommunene overtatt oppgaver knyttet til kompetanseutvikling og rekruttering innen 

landbruket. I løpet av 2010 vil fylkesrådmannen skaffe seg erfaringer med disse oppgavene, 

og på grunnlag av dette vurdere hvordan de best kan ivaretas framover. 

Småkraft 

En ny lov gir fylkeskommunen konsesjonsmyndighet for småkraft (under 1 MWh). 

Fylkesrådmannen er pt usikker på hvor arbeidskrevende de nye oppgavene er. Vi har 

kjennskap til at vi vil få flere saker innenfor området i 2011. 

Innovasjon Norge 

Fylkeskommunene eier f o m 2010 i fellesskap 49 % av Innovasjon Norge. Styringsdialogen 

med IN regionalt bør styrkes. Det legges opp til en politisk drøfting av eierskapets betydning 

for samspillet mellom STFK og IN i regionen. Drøftingen bør inkludere eventuelle behovet 

for endringer. 


Følge erfaringene med de nye oppgavene som er tilført gjennom forvaltningsreformen 

nøye, spesielt med hensyn til å effektivisere rutinene og definere ambisjonsnivå, samt 

sørge for nødvendig styrking av kompetansen. 

Finansiere lønn til sekretariatsleder for det Midtnorske forskningsfondet for perioden 

2011-2012 gjennom bruk av regionale utviklingsmidler. 

Sikre god kobling mellom det midt-norske forskningsfondet og øvrige virkemidler for 

innovasjon i regionen, som VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon), 

skatteFUNN og INs virkemidler OFU/IFU. 

Utarbeidet en langsiktig FoU–strategi for regionen i 2011, sammen med det øvrige 

forskningsfonds-partnerskapet. 

Legge opp til en politisk drøfting av det regionale samspillet med IN, som en følge av 

at fylkeskommunene nå eier 49 % av virksomheten. Dette for å sikre best mulige 

resultater for næringslivet i fylket. 

Opprettholde årets nivå mht tildeling av midler til Innovasjon Norge. Ressursbruk 

behandles i egen sak om tildeling av regionale utviklingsmidler. 


9.6 Regionale utviklingsmidler 

De regionale utviklingsmidlene omfatter virkemidler fra flere kilder; KRD, fylkeskommunens 

eget næringsfond og inntekter fra konsesjonskraft. I tillegg forvalter fylkeskommunen ca 13,2 

mill kr (2010) i Næringsrettede utviklingsmidler (tidl. ”RDA-midler”) og avkastningen av 33 

mill kr i et fond fra tildeling av oppdrettskonsesjoner. 

Strategisk bruk av de regionale utviklingsmidlene ble behandlet som egen sak i Fylkestinget i 

juni 2008. Konklusjonene herfra gir føringer i forvaltningen av virkemidlene. 

Regionale utviklingsmidler skal medvirke til å styrke verdiskapingen i ulike typer 

næringsmiljø og til utvikling av attraktive arbeidsplasser gjennom å fremme innovasjon, 

omstilling og nyetableringer. Midlene skal også medvirke til utvikling av lokal infrastruktur 

og kompetanse og av attraktive steder. 

I forvaltningen av virkemidlene vil fylkesrådmannen legge vekt på bruk av partnerskap i 

innspillene, og øke fokus på resultat og effekt, samt evaluering av de ulike tiltakene og 

rapportering. Dette er i tråd med anbefalingene i et større arbeid gjennomført av KRD 

”Harmoni innen vide rammer - Effektindikatorsystem for og evaluering av kapittel 551, post 

60”, Oxford Research og NIBR febr 2009. Hovedkonklusjonene i dette arbeidet er at disse 

virkemidlene gir viktige bidrag til samfunnsutviklingen. 

I etterkant av dette arbeidet har KRD startet en gjennomgang av forvaltningen i 

fylkeskommunene av kap 551 post 60 og 61. PricewaterhouseCoopers (PwC) gjennomfører 

arbeidet. Som en del av prosjektet skal PwC gjennomføre intervjuer og dokumentstudier i fire 

fylkeskommuner, deriblant Sør-Trøndelag, høst 2010. 

Prosjektporteføljen er stor, kravene om resultatrapportering er betydelig styrket og derav 

arbeidet knyttet til oppfølging. På denne bakgrunn er det iverksatt et internt arbeid for å 

forbedre, forenkle og effektivisere rutiner for saksbehandling og rapportering knyttet til 

forvaltning av midlene. Forvaltningen vil kreve mer ressurser enn det enheten har til rådighet 

pr i dag. Det er likeledes manglende ressurser til å gjennomføre en tilfredsstillende oppfølging 

av de prosjekter og tiltak vi støtter, inkludert samhandling og oppfølging av Innovasjon 

Norge. Også innen forvaltning av RDA midlene oppleves en mangel på disponible ressurser 

til å følge opp bruken av midlene og for å sikre god nok kobling mot øvrige regionale 

virkemidler. 

Fylkesrådmannen vil derfor vurdere å avsette en stillingsressurs for å imøtekomme økte krav 

om effektrapportering og bedre koordinering av virkemidlene. 


Regionale 

Regnskap Budsjett Strategiplanperioden 


(tall i 1 000kr) 2009 2010 2011 2012 2013 2014 

Statlige overf. KRD 79 200 85 440 85 440 85 440 85 440 85 440 

STFK's Reg. 

1 758 2 400 520 520 520 520 

Utviklingsfond 

1) 

Inntekter konsesjonskraft 16 100 12 000 10 000 10 000 10 000 10 000 

2) 

Avkastning 

oppdrettskonsesjoner 

185 185 185 185 

Sum 97 058 99 840 96 145 

Tabell 9.2.3 Rammen for de regionale utviklingsmidlene 

1)Pga lave renter vil STFKs Reg utviklingsfond bli vesentlig lavere enn budsjettert. For 2010 er det en 

realavkastning på kr 527.000,-. 

2)Kraftprisene svinger en del, med den følge at våre konsesjonskraftinntekter også svinger. For 2010 

er prognosen at inntekten vil bli ca 10,3 mill kr. 

Næringsrettede utviklingsmidler 

Målet med de næringsrettede utviklingsmidlene (tidl RDA – midlene) er å få en bred 

næringsrettet innsats i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i 

2007 eller som fikk gjeninnført ordningen med høyere sats enn før 2004. For Sør-Trøndelag 

gjelder dette kommunene Midtre-Gauldal, Selbu, Meldal, Agdenes, Rissa, Ørland og Bjugn. 

Meldal og Bjugn blir kompensert gjennom en økning i bagatellstøtten/fribeløpet; de øvrige 

kommunene har i 2007, 2008 og 2009 mottatt næringsrettede utviklingsmidler fra 

fylkeskommunen. I 2010 er rammen på 13,2 mill. kroner. Rundt fire millioner kroner blir 

hvert år brukt til transportstøtte som forvaltes av fylkeskommunen, de øvrige midlene 

forvaltes av næringshager, næringsselskap og næringsforeninger i kommunene. Bruken av 

midlene vedtas årlig av fylkeskommunen, og fra og med 2010 er den synliggjort i en årlig 

handlingsplan. Bruken av de lokale midlene har mye til felles med bruken av kommunale 

næringsfond, og det har vist seg å være en utfordring å få aktørene til å etablere større, mer 

langsiktige satsinger med den forvaltningsmodellen som er valgt. Det vises til egen sak hvor 

vi oppsummerer erfaringene med denne forvaltningsmodellen. 

Ramme 

2008 

Tr.støtte 

2008 

Ramme 

2009 

Tr.støtte 

2009 

Ramme 

2010 

Tr.støtte 

2010 

Ørland kommune 2 257 320 800 000 3 009 000 800 000 3 366 000 700 000 

Agdenes kommune 781 380 0 1 097 400 0 1 227 600 0 

Rissa kommune 3 212 340 1 630 000 4 342 400 1 742 400 4 857 600 1 742 000 

Selbu kommune 955 020 676 000 1 298 000 908 000 1 452 000 700 000 

Midtre Gauldal 

kommune 1 475 940 500 000 2 053 200 700 000 2 296 800 700 000 

SUM 8 682 000 3 606 000 11 800 000 4 150 400 13 200 000 3 842 000 

Bedriftsrettede virkemidler 

Innovasjon Norge og kommunale næringsfond utgjør de største postene i det som utgjør den 

bedriftsrettede andelen av virkemidlene. Tilskuddet til Innovasjon Norge fra fylkeskommunen 

holdes på samme nivå sett i andel av midlene som overføres fra KRD. 


Beløp til kommunale næringsfond må vurderes i lys av resultatene fra RoU-arbeidet og de 

vurderingene som gjøres i forhold til mulig etablering av regionale næringsfond. Det er derfor 

uheldig å vedta konkret beløp nå. 


• Benytte konsesjonskraftsinntektene til fylkeskommunen uavkortet til regionale 

utviklingsmidler (FT juni 2010) 

• Kople kommunene sterkere inn i prioriteringen av virkemiddelbruken gjennom 

utarbeidelsen av en RUP. 

• Følge opp anbefalinger fra RoU-utvalget, og fra KRD og PwCs gjennomgang av vår 

forvaltning av KRD midlene. 

• Øke ressursene til forvaltning av de regionale utviklingsmidlene 

• Behandle fordeling av virkemidlene i egen sak 

For å kunne ta hensyn til resultatet av Fykestingets behandling av ROU-rapporten på 

desembertinget, foreslås det at Nærings- og nyskapingskomiteen utsetter behandling 

av saken om fordeling av de regionale utviklingsmidlene for 2011 til ekstraordinært 

komitemøte i januar 2011. Av tidsmessige årsaker foreslås at endelig vedtak om 

fordeling delegeres til Fylkesutvalget. 

9.7 Marin 

Marin sektor har hatt en rivende utvikling i Trøndelag. På få tiår har særlig lakseindustrien 

bidratt med en betydelig sysselsetting og verdiskaping i regionen. Innenfor de tradisjonelle 

fiskeriene er regionen liten i nasjonal sammenheng, men nasjonalt ledende innenfor fangst og 

foredling av taskekrabbe og stort kamskjell. Mye av suksessen kan tilskrives naturgitte 

forhold og dyktige næringsaktører. Kunnskapsmiljøene i Trøndelag og den regionale / statlige 

forvaltning har også spilt en viktig rolle for denne suksessen. Viktigst er kanskje samspillet 

mellom disse aktørene. Viktigheten av å styrke og utvikle dette samspillet – ”det blå 

partnerskapet” – var hovedårsaken til at en for fire år siden besluttet å etablere en egen 

strategiplan for marin sektor i Trøndelag. Gjennom planperioden har det vært jobbet 

systematisk på en rekke områder, med bred involvering av hele partnerskapet. Den marine 

strategiplanen er nå inne i en evaluering og rulleringsprosess, med mål å ta enda noen viktige 

skritt fremover for det marine Trøndelag i neste planperiode. 

I forbindelse med siste tildelingsrunde av laksekonsesjoner ble Sør-Trøndelag 

fylkeskommune tildelt 33 millioner fra Fiskeri- og kystdepartementet. Dette var deler av 

vederlagene som mottakerne av konsesjonene betalte inn til staten. Midlene ble brukt til å 

opprette et marint utviklingsfond, der hovedregelen er at realavkastningen av dette fondet kan 

benyttes til regional utvikling i tråd med våre marine strategier på området. Det har vært 

etterspørsel etter disse midlene fra store deler av det marine partnerskapet, og i hovedsak er 

det stor forståelse for måten vi har organisert midlene på. 

Det er lagt opp til å begynne å bruke av disse fondsmidlene i 2011, når avkastning etter første 

år foreligger. Med bankplassering av fondet – og som forutsetning at bare realavkastningen 

skal benyttes – er beløpet som er tilgjengelig for prosjkt i 2011 beregnet til ca kr 185.000,-. 

Dette er langt under forventet, og det bør derfor diskuteres om midlene kan forvaltes på enn 

annen måte. 



Bidra til en fortsatt bærekraftig vekst og utvikling innen havbruksnæringen sammen 

med det etablerte partnerskapet i blå sektor. 

Bidra til styrking av de tradisjonelle fiskeriene, gjerne gjennom å utvikle samarbeidet 

med andre næringsområder, som for eksempel reiseliv. 

Sikre og utvikle Trøndelags nasjonale og internasjonale posisjon som 

kunnskapsleverandør til marine og maritime næringer 

Bruke virkemidlene i VRI Trøndelag og regionalt forskningsfond Midt-Norge det 

midtnorske forskningsfondet aktivt for å få igangsatt forskning av regional relevans 

for marin sektor 

Avkastningen av det marine fondet er langt under forventet, og det bør derfor 

diskuteres om midlene kan forvaltes på enn annen måte 

9.8 Kulturnæringer 

Strategiplan for kulturnæringer ble vedtatt i Fylkestinget i oktober 2009 og følges opp 

gjennom toårige handlingsplaner for å sikre konkrete resultater av arbeidet. Det er etablert et 

kulturnæringsforum på trøndelagsnivå som har fått ansvaret for oppfølgingen av strategien. 

Det kan være aktuelt å gi denne gruppen ansvaret for andre, tilgrensende oppgaver på dette 

området, f. eks rollen som innovasjonsforum VRI opplevelsesnæringer. Innovasjonsforum er 

en dialog- og samhandlingsarena for aktører fra næringsliv, FoU-miljøene og offentlig sektor. 

Dette vil bidra til å sikre god koordinering og målrettet arbeid på et felt med et stort 

utviklingspotensiale. 

En sentral utfordring i det videre arbeidet blir å bidra til å utvikle nye nettverk mellom 

kulturnæringsaktører, forsknings- og utdanningsmiljøene og det offentlige 

virkemiddelapparatet. Strategien utfordrer også fylkeskommunen med hensyn til å 

tilrettelegge for økt samarbeid mellom miljøer og aktører i distrikts-Trøndelag og i 

Trondheim, ikke minst for å utnytte Trondheim som utviklingsmotor i regionen. 


• Bidra til god kommunikasjon og kontakt med kulturnæringsaktørene/miljøene i 

forbindelse med oppfølgingen av kulturnæringsstrategien 

9.9 Internasjonal aktivitet 

Nærings- og nyskapingsområdet har ansvaret for oppfølgingen av internasjonal strategi og 

den internasjonale aktiviteten innenfor pilegrimssatsingen, i tillegg til 

næringsutviklingsaspektene. 

Olavsleden som europeisk kulturvei 

Et skandinavisk nettverk av pilegrimsaktører, ledet av Nidaros Pilegrimsgård, søkte våren 

2010 Europarådet om status som europeisk kulturvei for Olavsleden i Norge, Sverige og 

Danmark med mandat og finansiering fra STFK og Trondheim kommune. Søknaden ble 

godkjent og diplomet overlevert av Europarådets representant til kulturminister Anniken 

Huitfeldt under åpningen av Olavsfestdagene 28. juli 2010. Europarådet stiller krav til de som 


skal forvalte en europeisk kulturvei, bl.a. opprettelse av en permanent nettverksorganisasjon, 

akademisk komité, ungdomstiltak m.m. Disse kravene kan oppfattes som et minimimsnivå av 

aktiviteter man er forpliktet til. Status som europeisk kulturvei gir på en rekke muligheter som 

bør utnyttes for å få bedre effekt av denne statusen. Dette fordrer større ressursinnsats enn det 

som kreves for å tilfredsstille Europarådets minimum av aktiviteter. 

Europeisk pilegrimsnettverk 

Under navnet ”Trondheim/Nidaros pilegrimsregion” søkte STFK, NTFK og Trondheim 

kommune, sammen med 8 andre europeiske pilegrimsregioner, om EU-støtte i 2009 (Interreg 

IVC) til å drifte et europeisk pilegrimsnettverk. Formålet med nettverket var 

erfaringsutveksling og felles markedsføring av pilegrimsmålene. Regionen Galicia i Spania 

var ledepartner. Pilegrimspartnerskapet i Trøndelag har uttrykt sterk støtte til at det etableres 

et slikt europeisk pilegrimsnettverk. Søknaden nådde ikke opp (bare 16 % av søknadene ble 

godkjent). STFK bør sammen med NTFK og TK ta initiativ til at det sendes en ny søknad i 

neste og siste søknadsrunde i Interreg IVC, som har søknadsfrist i mars/april 2011. (I Interreg 

IVC bør regionale myndigheter stå som formelle søkere på vegne av regionale partnerskap, 

selv om det er pilegrimsaktørene som vil bli de aktive brukerne av pilegrimsnettverket.) 

Kina 

Internasjonal strategi 2009-12 prioriterer samarbeid med Chongqing i Kina. STFK tok 

initiativ til å arrangere Norway Days i vår vennskapsregion Chongqing i mai/juni 2010. Dette 

var en storsatsing innenfor et bredt felt, - næringsliv, forskning, kultur og skole -, i 

partnerskap med sentrale aktører i Trøndelag; Midtnorsk handelskammer, Innovasjon Norge, 

NTNU, SINTEF, Trondheim kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, NHO, 

enkeltbedrifter, Trondheimssolistene, mfl, samt nasjonale aktører som Nærings- og 

handelsdepartementet og Norges ambassade i Kina. Norway Days i Chongqing og den 

trønderske delegasjonens besøk til Expo 2010 i Shanghai ble svært vellykket målt ut fra 

tilbakemelding fra deltakerne. En hovederfaring var at offentlige myndigheter kan spille en 

viktig rolle som døråpner for næringsliv og forskning i Kina. Kina-satsingen vil bli fulgt opp 

med arrangementer for næringslivet høsten 2010. Også på områdene kultur og skole bør 

STFK/Trøndelag følge opp kontaktene som ble skapt under Norway Days. I tillegg til nevnte 

aktører i Trøndelag og på nasjonalt nivå, bør STFK innlede samarbeid med andre 

fylkeskommuner som har samarbeidsregioner i Kina. 

Skal Kinasatsingen og samarbeidet med Chongqing videreføres i STFK i perioden 2011-14 

må arbeidet sikres tilstrekkelig finansiering. Planlegging og gjennomføring av Norway Days 

og den midtnorske delegasjonen til Kina demonstrerte den avgjørende betydningen av å ha en 

personressurs med kjennskap til kinesisk språk og kultur. Fylkesrådmannen vil avsette 

nødvendig ressurs for perioden 2011-14. I tillegg vil delprosjekter, arrangementer og reiser 

kreve budsjettmidler. 

Galicia - AquaMare 

I 2009 søkte Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og våre tidligere AquaRegpartnere 

i Galicia og Irland, samt noen nye partnerregioner, om Interreg IVC-støtte til et 

marint samarbeid under prosjektnavnet AquaMare. Galicia var ledepartner. Søknaden kom 

ikke til realitetsbehandling i EU i 2009 pga av en formell feil i søknaden. STFK bør, sammen 

med det marine partnerskapet i Trøndelag og våre europeiske partnere, vurdere å sende ny 


EU-søknad i 2011 når siste Interreg IVC-søknadsrunde lyses ut. Nærings- og 

nyskapingskomiteen ba i møte 15.04.2009 fylkesrådmannen fremme sak om samarbeid med 

Galicia på det marine området. Komiteen er informert om at man avventer ny Interreg IVCutlysing 

før man tar stilling til alternative former for samarbeid med Galicia. 

India – landtema NTNU 2011 

NTNU har India som landtema for en ukes arrangementer 1-9. oktober 2011. NTNU ønsker 

at India 2011 skal blir en nasjonal begivenhet i sterkere grad enn det Japan 2002 og Polen 

2006 var. STFK er forespurt om å delta som partner. I tillegg kan STFK engasjere 

elever/lærere under India 2011, tilsvarende det man gjorde i 2006 da Polen var landtema, og 

på samme måte som Ringe vgs er engasjert i relasjonen med Ramallah. 

Ungdom 

Internasjonal strategi for Trøndelag har næringsliv og ungdom som prioriterte målgrupper. 

De videregående skolene og ungdomsrådene i kommunene er viktige aktører for 

internasjonalisering og deltakelse i internasjonalt samarbeid. 

Access MidNorway 

Foreningen Access MidNorway omdannes til en forening som bestiller tjenester i Innovasjon 

Norge. Det etableres et pilotprosjekt i 2010 som i samarbeid med Innovasjon Norges 

internasjonale kontorer viderefører foreningens formål. Prosjektets formål er å tiltrekke seg 

internasjonale selskaper til regionen og å få større andel av utenlandske investeringer i FOU. 

Fylkeskommunens tilskudd på kr 1 mill foreslås opprettholdt inntil videre. 

Europakontoret 

Nåværende daglig leder for Europakontoret har sagt opp sin stilling, og arbeidet med å finne 

erstatter er igangsatt av kontorets styre. Samtidig arbeides det med ny strategi, basert på de 

erfaringer man har gjort seg i de årene Europakontoret har vært i virksomhet. I denne 

prosessen er det viktig å ha fokus på brukernes og eiernes behov for kontorets tjenester. 


• Bidra til å realisere ambisjonene og mulighetene som ligger i statusen ”European 

Cultural Route”. 

• Arbeide for å etablere et europeisk nettverk av pilegrimsregioner sammen med 

pilegrimspartnerskapet i Trøndelag. 

• Avsette inntil 1 million kroner i året av de regionale utviklingsmidlene i en treårs 

periode for å følge opp ambisjonene ift Kina-satsing. Ressursbruk behandles i egen 

sak om fordeling av regionale utviklingsmidler 

• Delta i arbeidet med NTNU- satsingen ”Landtema India 2011”. Rolle og omfang må 

avklares nærmere. Ressursbruk behandles i egen sak om fordeling av regionale 


• Bidra aktivt i den videre arbeidet med Access MidNorway. Tilskudd på 1 million 

kroner av de regionale utviklingsmidlene videreføres for 2011. 

• Bidra med regionale erfaringer inn i arbeidet med Regionalt forskningsfond Midt- 

Norge. 


9.10 Interreg Sverige-Norge, Nordens Grønne Belte 

Sør-Trøndelag fylkeskommune samarbeider med Nord-Trøndelag fylkeskommune og 

Länsstyrelsen i Jämtlands län med spesielt fokus på grenseregional utvikling. Sverige og 

Norge har mange likhetstrekk når det gjelder kultur og tradisjoner, og i dag skjer 

hovedtyngden av Fylkeskommunens grenseoverskridende samarbeid med Sverige gjennom 

EU-programmet Interreg Sverige-Norge IVA, “Europeisk territorielt samarbete”. 

Programmets programperiode er 2007-2013. 

Sverige-Norge programmet støtter prosjektvirksomheter for å styrke attraktivitet og 

konkurransekraft i de grenseregionene som inngår i programmet. Hovedstrategiene er å jobbe 

for “Ekonomisk tillväxt” og “Attraktivt livsmiljö” 

Formålet er blant annet økt tilgjengelighet til og i regionen gjennom bedre infrastruktur og 

færre grensehindre, et bedre integrert arbeidsmarked med en konkurransekraftig arbeidskraft 

og et mer konkurransekraftig næringsliv, forvaltning og utvikling av natur- og kulturressurser, 

bedre samarbeid for å redusere negative miljøeffekter, økt kulturelt mangfold og livskvalitet, 

utvikle metoder for lokal utvikling og stedsutvikling, og bedre folkehelse. 

Fylkeskommunens arbeid foregår i tverrfaglige nettverk regionalt og grenseregionalt, 

nasjonalt og internasjonalt. Viktige samarbeidspartnere er kommuner, regionale myndigheter, 

organisasjoner, næringsliv, høgskoler/universitet og FoU-miljø. Programmet forvalter 5,4 

millioner øremerkede kroner fra KRD årlig til prosjekter innenfor programmets 

satsingsområder i Sør-Trøndelag. 

Programmet har en utfordring når det gjelder å informere og synliggjøre effekt og resultat av 

de pågående grenseregionale utviklingsprosjekter, samt sørge for varighet og videreutvikling 

av prosjektene og en bedre integrering i fylkeskommunens øvrige arbeid. KRD gjennomfører 

nå et prosjekt som skal se på i hvilken grad deltakelsen i Interreg har gitt direkte og/eller 

strategiske effekter for fylkeskommunen. Sør-Trøndelag fylkeskommune deltar aktivt i 

arbeidet. 


Styrke samhandlingen med eksterne samarbeidspartnere og internt med andre 

utviklingsprosjekter / program i fylkeskommunen for å bidra til større effekter av 

Interreg-satsingen. 

Arbeide for større strategiske prosjekter over grensen, ikke bare innenfor Nordens 

Grønne Belte, men i hele programgeografien.. 

9.11 Reiseliv 

Reiseliv er en av de største næringene i Trøndelag, og antas å ha et stort utviklingspotensial. 

Vedtatt Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008- 2020 legger store ambisjoner for utviklingen av 

trøndersk reiseliv, og har som overordnet målsetting at Trøndelag i perioden fram til 2020 

skal ha en vekst i samlet reiselivsomsetning så vel som antall overnattinger som er større enn 

landsgjennomsnittet. 


Reiselivsstrategien tar utgangspunkt i to hovedstrategier- 1) fyrtårn som profileringsverktøy 

på overordnet nivå og 2) bearbeiding av spesielle nisjer/ markedssegment. Trøndelag Reiseliv 

AS er gitt et overordnet ansvar for gjennomføring av fyrtårnstrategien, mens de berørte 

destinasjonene er utfordret til å ta ansvar og eierskap til de enkelte fyrtårnene. I tillegg til et 

velfungerende landsdelsselskap er det derfor viktig med operative destinasjoner. 

Trøndelag Reiseliv AS mottar en årlig støtte fra fylkeskommunen til vertskap og 

profilmarkedsføring av regionen. I tillegg støttes enkeltprosjekter med forankring i 

reiselivsstrategien. 

Røros bergstad ble utvidet med cirkumferensen som en del av verdensarven i juli 2010. Dette 

vil styrke Røros som fyrtårn. 


Videreføre hovedinnholdet i samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunene og 

Trøndelag Reiseliv AS. 

9.12 Mat, landbruk og næringsmiddel 

Landbruket har stor betydning for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Sør- Trøndelag. 

Spesielt er betydningen av sysselsetting stor i distriktskommunene. 

Landbruket representerer en komplett verdikjede, og gir derfor store ringvirkninger. En sterk 

primærproduksjon er en forutsetning for en relatert næringsmiddelindustri. 

Landbruket bidrar til klimautslipp samtidig som skog og planteproduksjon binder store 

mengder CO2. Hovedutfordringen vil være å begrense klimautslippene fra jordbruket 

samtidig som matproduksjonen må økes. 

Med bakgrunn i forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått et utvidet ansvar på 

landbruks- og matområdet, herunder forvaltningen av tilskuddsmidler til rekruttering, 

likestilling og kompetanseheving i landbruket. Det er et overordnet mål at ordningen skal 

bidra til rekruttering og utdanning av næringsutøvere som kan ivareta og styrke 

verdiskapingen i landbruket. Videre er fylkeskommunene gitt mulighet til å påvirke 

politikkutformingen gjennom tilbakemeldinger og innspill i forbindelse med bl.a. 

jordbruksavtalen. 

Landbruksmelding for Trøndelag ble vedtatt av fylkestingene i februar/ mars 2010. 

Meldingen skal gi kunnskap om landbruket, være retningsgivende for utviklingstiltak, 

prosjekter og virkemiddelbruk, og danne grunnlag for utforming av regionalpolitiske 

strategidokumenter og handlingsplaner. En handlings-/ tiltaksplan er under utarbeidelse. 

Landbruks- og matdepartementet har igangsatt arbeidet med en stortingsmelding om 

landbruks- og matproduksjonen. Regional landbruksmelding for Trøndelag er et viktig 

innspill til dette arbeidet. 


Fylkestinget har vedtatt at det skal etableres et Grønt Kompetansesenter i Gammelfjøset på 

Skjetlein videregående skole. Kompetansesenteret skal være en møteplass for aktører innenfor 

landbruksrelaterte næringer, med et mål å skape gode rammer for videreutvikling av 

landbruket i regionen gjennom samhandling og kompetanseheving. Bidra aktivt i arbeidet for 

utvikling av et bærekraftig konsept for senteret. 

Grønn omsorg / Inn på Tunet 

Det har i Sør- Trøndelag vært arbeidet med Inn på Tunet (IPT) en årrekke. Arbeidet har vært 

tverrfaglig, og i all hovedsak prosjektorganisert. Innsatsen har gitt resultater. Sør- Trøndelag 

har markert seg både regionalt og nasjonalt som en utviklingsaktør på området, og det er i 

dag om lag 70 gårdsbruk med tilbud for stadig flere målgrupper. Fylkeskommunen har bidratt 

med finansiering samt kompetanse. 

Skjetlein samarbeider nå med Hvam vg. skole i Akershus om utvikling av kompetansetilbud 

for IPT- målgruppene (Kompetanseprogram for aktører innen Inn på Tunet i bynære 

områder). Tjenesteproduksjon inklusive IPT er et vedtatt framtidig innsatsområde for 

Skjetlein Grønt Kompetansesenter, og skolen en målsetting om å oppnå status som nasjonalt 

senter for Inn på Tunet. 

Som et ledd i arbeidet med å i møtekomme framtidens omsorgsutfordringer er prosjektet Inn 

på Tunet 2015 igangsatt. 

IPT vurderes å ha et betydelig videre utviklingspotensial. Skjetlein Grønt Kompetansesenter 

bør kunne utvikle seg til å bli en framtidig drivkraft innen fagområdet. 

Matsatsingen 

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS ble stiftet i 2005 med bakgrunn i et omfattende engasjement 

fra aktører innen forskning og utdanning, offentlig sektor og næringen selv. Fylkeskommunen 

har bidratt med drifts- og prosjektstøtte. Trøndersk Matfestival arrangeres årlig av Oi!. 

Selskapet har fått ansvaret for utvikling av et Trøndersk Matmanifest med utgangspunkt i det 

Nordiske Manifest (”Nordisk smak”). Dette arbeidet må gis høy prioritet i året som kommer. 

To viktige elementer i dette arbeidet, foruten næringsutvikling, er opplæring og folkehelse. 

Oi! er også en sentral aktør i VRI Trøndelag. 

Matkultur er et aktuelt tema i Ungdommens Kulturmønstring (UKM). 


• Utarbeide en handlings-/ tiltaksplan for landbruksmeldingen i tett dialog med 

næringen, fylkesmannen og Innovasjon Norge. Denne skal ha en felles og en 

fylkesspesifikk del. 

• Følge opp vedtaket om etablering av Skjetlein Grønt Kompetansesenter. Satsingen 

forventes å få stor betydning for en stadig mer kompetanseintensiv næring. 

Organisasjonstilknytning/ organisasjonsform og ressursbehov behandles i egen 

sak som legges fram til politisk behandling ila vinteren 

• Sikre at arbeidet med utarbeidelse av et Matmanifest for Trøndelag gis høy 

prioritet i 2011. 


• Bidra til at Sør- Trøndelag ytterligere markerer seg som en sterk utviklingsaktør 

innen Grønn omsorg/ Inn på Tunet, bl.a. ved å arbeide videre med koblingen IPT, 

helse og omsorg. 

• Bidra til at IPT utvikles som et satsingsområde innen SGK, å arbeide for at 

Skjetlein skal oppnå status som nasjonalt senter. 

• Arbeide for etablering av nye arbeidsplasser innen næringsmiddelindustrien. 

• Bruke virkemidlene i VRI og Regionalt forskningsfond Midt-Norge aktivt for å få 

igangsatt forskning av regional relevans innenfor verdikjede mat 

9.13 Olje og gass 

Målet for fylket og regionen er å sikre at ringvirkningene av olje-og gassvirksomheten 

kommer Midt-Norge til gode i størst mulig grad. Det vil i løpet av kommende år bli avklart 

om flere felt med betydelige potensialer er drivverdige, bla Victoria (Total operatør), Gro og 

Linnorm (Shell operatør) og Luva (Statoil operatør). Det foregår betydelig letevirksomhet i 

Norskehavet som kan gi ytterligere funn. 

Sentrale oppgaver: 

Arbeide for et nærmere samarbeid i regionen for å skape størst mulige ringvirkninger av oljeog 

gassressursene gjennom Norskehavsrådet og MOLGA. 

• Legge til rette for videre utvikling av base-og driftsmiljøene i regionen. 

• Legge til rette for at forskningsmiljøene i regionen fortsatt blir sentrale verktøy for 

videre vekst og utvikling på området. 

• Markedsføre regionens fortrinn og muligheter gjennom messer og konferanser. 

• Sikre videre utvikling på Tjeldbergodden og sørge for at Tjeldbergodden blir utredet 

som CO2-knutepunkt i Midt-Norge. 

• Arbeide for at nye gassressurser blir ilandført i regionen og blir sett i forhold til: 

o Etablering av ny industri i regionen (bl.a. jernverksprosjektet) 

o Fremtidig behov for utskilling av CO2 fra CO2-rik gass fra felt i Norskehavet. 

o Gassbasert kraftproduksjon. 

o Ny infrastruktur i Norskehavet 

Fylkeskommunen må arbeide for at Gassco, OED, OD og andre utfører disse oppgavene. Det 

bør nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra næringsliv og offentlig sektor 

som får i oppdrag å utforme strategiene for gjennomføring av oppgavene. Norskehavsrådet 

bør være oppdragsgiver og MOLGA må være tett integrert i arbeidet. 

Kraften som ligger i Norskehavsrådet og MOLGA skal utnyttes for å gjennomføre prioriterte 

tiltak, sette Trøndelag og Midt-Norge sterkere på kartet og styrke markedsføringen og sikre 

realisering av sentrale handlinger for regionen. Det er viktig å sikre en god samhandling 

mellom disse organisasjonene. 

Ilandføring av nye gassressurser vil være en prioritert oppgave og samhandlingen må fokusere 

på at nye felt blir bygd ut med transportløsninger som går via landfall i regionen. 

Oljeselskapene må inkludere ilandføringsspørsmålet i utredningsarbeidet for de nye 

drivverdige funnene. 


Regionen har en omfattende leverandørvirksomhet med betydelig verdiskapingspotensiale. 

Oppfølging og tilretteleggende tiltak for denne gruppen må fortsatt prioriteres – herunder 

messer, konferanser, leverandørseminar og lobbyvirksomhet. 

Norskehavskonferansen, som en sentral møteplass for leverandørindustrien, FoU-miljøene og 

politiske aktører, må videreutvikles som virkemiddel for å markedsføre regionens fortrinn og 

muligheter på området – herunder leverandørklyngene. 


• Arbeide for å skape størst mulige ringvirkninger av oljeog gassressursene i regionen 

gjennom Norskehavsrådet og MOLGA. (Midt-norsk Olje og Gass) 

• Arbeide for at nye gassressurser blir ilandført i regionen. 

• Sikre videre utvikling på Tjeldbergodden. 

• Arbeide for at CO2-løsninger utvikles med utgangspunkt i lagringsmuligheter i 

Norskehavet og CO2-håndtering på Tjeldbergodden. 

• Legge til rette for videre utvikling av base-og driftsmiljøene i regionen. 

9.14 Energi / kraftforsyning 

Kraftproduksjon 

Trøndelag har i dag en kraftproduksjon på rundt 8380 GWh, (8,3 TWh). Forbruket ligger på 

8185 GWh (8,1 TWh). Trøndelag til sammen har altså en tilnærmet balanse mellom 

produksjon og forbruk. Trøndelag er imidlertid koblet sammen med Møre og Romsdal i 

inndeling av spotområder for kraftpriser, noe som fører til stort underskudd og avhengigheten 

av import til Midt-Norge. Det vil derfor være viktig i årene fremover ikke bare å sikre en 

bedre nettkapasitet inn til prisområdet, men også å sikre at regionen jobber mot en 

selvforsyning av kraft gjennom ENØK og ny produksjon. 

I løpet av 2010-11 vil tunge konsesjonssaker innen vindkraft og kraftledninger komme til 

politisk behandling. Dette er saker som vil få stor betydning for hvordan nettstrukturen vil se 

ut i fremtiden på Fosen og sør for Trondheimsfjorden. 

Ny kraftproduksjon og utjevning av kraftprisene innebærer at også overføringsnettet må 

utbedres og utvides, da det ikke er kapasitet i dagens regional- og lokalnett til å overføre 

strøm fra ny utbygging. 

Vindkraftklyngen på Verdal har nå blitt en del av Arenaprogrammet. Gjennom programmet 

får de inntil 7,5 millioner kroner fordelt på 3år. VRI Trøndelag har bidratt til utviklingen av 

vindklyngen. Arena Vindenergi består av 40 – 50 bedrifter fra Møre og Romsdal, Sør- 

Trøndelag og Nord- Trøndelag. 

Trøndelagsfylkene har inngått avtale med Siemens om å utarbeide en oversikt over enøkpotensialet 

i de største industrivirksomhetene og eksisterende vannkraftverk i Trøndelag. 

Analysen forutsettes gjennomført i løpet innen medio desember og skal danne grunnlag for 

politisk oppfølging mot sentrale myndigheter om tiltak for bedring av kraftbalansen. 

Administrative oppgaver vil følge av dette. 


Fornybar energi 

Det er et mål at kraftproduksjon fra fornybare energikilder skal økes. Dette ses i sammenheng 

med målet om økt selvforsyning av energi i Midt-Norge. Det er også viktig i sammenheng 

med muligheter for videre næringsutvikling – både innen produksjon av energi basert på 

lokale ressurser, og forskning, utvikling og produksjon av ny teknologi for fornybar energi. 

For at ny fornybar energiproduksjon skal bygges ut er vi avhengige av å få på plass et felles 

sertifikatmarked med Sverige. Dette henger igjen sammen med forhandlingene mellom Norge 

og EU rundt fornybarhetsdirektivet og Norges andel av fornybar kraft. 

Bioenergi er et viktig satsingsområde i Trøndelag med stort potensial. Det vil bli en prioritert 

oppgave å utvikle gode løsninger for økt bruk av bioenergi i regionen. SGK (Skjetlein grønt 

kompetansesenter) har her en sentral rolle. 


• Arbeide for bedring av kraftbalansen i Trøndelag ved gjennomføring av enøk-tiltak 

• Arbeide for økt bruk av fornybar energi i Trøndelag 

• Arbeide for å oppnå målet med 2-3 TWh ny vindkraft i Sør-Trøndelag på en mest 

mulig arealeffektiv og miljømessig skånsom måte 

• Gjennom nett- og kraftutbyggingssaker sette fokus på nødvendigheten av tiltak i 

sentralnettet for å sikre en økonomisk og driftsmessig akseptabel forsyningssikkerhet, 

samtidig som viktige miljøhensyn må ivaretas 

• Bidra til at fornybar energi blir et eget satsingsområde i Skjetlein Grønt 

Kompetansesenter 

• Bruke virkemidlene i VRI og Regionalt forskningsfond Midt-Norge aktivt for å få 

igangsatt forskning av regional relevans innenfor fornybar energi 

9.15 Klima 

I desember 2009 ble klima og energiplan vedtatt for Sør-Trøndelag, og i juni 2010 ble 

handlingsprogrammet vedtatt med tiltak som skal følges opp av fylkeskommunen sammen 

med partnerskapet. 


• Videreføre kommunikasjonsprosjektet Klimaråd Underveis 

• Utrede potensialet for energiøkonomisering i Midt-Norge 

• Konkretisere planer for Skjetlein grønt kompetansesenter 

9.16 IKT – programmet 

IKT-programmet er en videreføring av eTrøndelag og har bidratt til igangsetting og 

gjennomføring av en rekke regionale IKT-prosjekter i siste periode. 

Sentralt i perioden 2006-2008 var bredbåndsutbygging i distriktskommunene hvor 


fylkeskommunen har stått som ansvarlig søker og prosjektleder på vegne av til sammen 18 

kommuner. 

Programmets strategi skal revideres for perioden 2011-12, samt en plan for videre satsing i 

perioden 2013-14. 

Programmets fire innsatsområder videreføres for perioden 2010 – 2011: 

IKT – programmet fokuserer på: 

• eKommune, eForvaltning og Samhandlingsreformen innen helsesektoren 

• IKT infrastrukturområdet, herunder videre utbygging av bredbånd og mobildekning. 

• Næringsutvikling, FoU og innovasjon, innledningsvis knyttet til samarbeidsprosjekter 

innen ulike ressursnettverk. 

• Satsingen Arkiv, Bibliotek, Museum (ABM) og kunst skal vurderes i løpet av 2010, 

som en oppfølging av Kultimathule-prosjektets videreføring. Det har vært gjennomført 

flere gode prosjekter i regi av IKT-programmet, og det kan være hensiktsmessig å se 

på en re-etablering av dette innsatsområdet. 


• Opprettholde satsingen på IKT-utvikling i regionen gjennom et eget IKT-program i 

perioden 2011-2012. Videreføringen av programmet etter 2012 skal vurderes. 

Tallbudsjett 





70-71 Nærings- og bostedsutvikling 102 836 113 019 111 586 111 586 111 586 111 586 



Resultat 81 530 93 019 93 346 93 346 93 346 93 346 


10 SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ 

STYRINGSKORT 

Se felles styringskort under kap. 8.2 Kultur, idrett og velferd. 


Et bærekraftig transportsystem for hele regionen. 

Vedtatte prioriteringer ifht ny NTP gjelder slik: 

Stamveger 

• Vi ser positivt på at Nordre avlastningsveg (NAV) gis høy prioritet og forutsetter at 

prosjektet følges opp bevilgningsmessig slik at prosjektet kan settes under trafikk i 

2009. At ”lang” tunnel i Osloveien bygges samtidig medfører forbedringer både for 

miljø, trafikksikkerhet og framkommelighet. 

• Både ut fra næringslivets transportbehov og miljøutfordringene i Innherredsvegen 

bør arbeidet med endeparsellene Nidelv bru – Grilstad og Værnes- Kvithammar 

starte opp brukerfinansiert i 2008 som en del av bomvegprosjektet E-6 øst og om 

nødvendig med en utvidelse av innkrevingstiden for bompenger. Statsandelen av 

finansieringen bør komme senest ved starten av neste planperiode (2010).Vi 

forventer at dette avklares i løpet av 2007. 

• Vi vil understreke at det ikke er akseptabelt at utbyggingen i Soknedalen stopper 

opp i 3-4 år. Både av hensyn til drifts- og kostnadseffektivitet, og ikke minst av 

trafikksikkerhetsmessige grunner, burde utbyggingen skje kontinuerlig. Et opplegg 

med egenandelfinansiering kombinert med statsmidler på strekningen E6 sør, 

Oppland grense – Tonstad er under vurdering for tidligere oppstart enn forutsatt 

handlingsprogram 2006 -2015. Dette arbeidet må gis høy prioritet med tanke på 

forsert utbygging fra og med 2010. 

• Utbyggingstakten på E39 må økes ved at parsellene Renndalen – Staurset langs 

Vinjefjorden og Høgkjølen/Harrangen opparbeides sammenhengende.Vi viser til et 

omforent opplegg med Møre og Romsdal hvor Sør-Trøndelag fylkeskommune 

bidrar med forskottering, og vil på nytt understreke at bygging av Høgkjølen – 

Harrangen må starte i 2011 som forutsatt i forskutteringsvedtaket. 

• Et eventuelt mindreforbruk på Trondheimspakke 1 vil inngå som lokal egenandel 

til finansieringen av Nordre Avlastningsveg. 


Øvrige riksveger 

• Vi har merket oss at budsjett 2006, 2007 og budsjettforslag 2008 innebærer en 

oppfyllingsgrad på 72 % i forhold til handlingsprogram 2006-2009. I kroner utgjør 

dette i underkant av 9 mill kr. Dette må tas igjen i 2008 budsjettet ved at den 

fylkesfordelte ramme økes med minimum 9 mill kr. Videre vil vi arbeide for at 

gjenoppbygging av Arnevik bru på RV 714 bør finansieres helt ut utenom den 

ordinære fylkesfordelte ramme. 

• Behov for midler til trafikksikkerhetstiltak og gang-og sykkelveger er stort i hele 

fylket og de tildelte rammer er langt fra tilstrekkelige. Den negative utvikling av 

kollektivtrafikk-hastigheten i Trondheim må snus, og dette vil kreve økte 

ressurser/overføringer fra Staten. 

• Vi vil støtte arbeidet med prosjektene Ei tim te by’n – Fosenvegene (RV 715 og 

RV 710), Beinvegen heim (RV 714) og RV 705 Hell-Røros og utredning av 

egenfinansiering i to av disse prosjektene. 

• En utbedring av veiene i disse områdene er av stor betydning for det regionale 

utviklingsarbeid, verdiskapingen og næringslivets transportbehov. 

• At det i 2008 ikke foreslås midler til rassikring på RV 715 mellom Ila og Flakk er 

svært beklagelig og vi vil arbeide for at rammene økes slik at nødvendig tiltak kan 

gjennomføres i 2008 som forutsatt. 

• Vi er inneforstått med at det må avsettes 2 mill kr i riksvegbudsjett for 2009 slik at 

strengt nødvendige tiltak for gassferjer før konkurranseutsetting blir gjenomført. 

Videre må det i NTP 2010-2013 prioriteres 12 mill kr til ny reservekai på Rørvik. 

• RV 705, Hell – Røros og RV 715, Osen – Namdalseid, har en kvalitet som er til 

hinder for næringa og næringsutvikling i kommunene. Arbeidet med disse veiene 

intensiveres. 

• Vi forutsetter å komme nærmere tilbake til disse to prosjektene i forbindelse med 

behandling av NTP 2010-2019. 

• Vi vil for øvrig følge opp regionvegsjefens forslag, men vil understreke at 

bevilgningene til trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveger og 

kollektivtrafikktiltak burde vært høyere. Dette betinger økte bevilgningsrammer, 

spesielt i inneværende planperiode. 

Fylkesveier 

• Øke innsatsen på fylkesveger i tråd med vedtatt økonomiplan, en evt rentestøtte fra 

Staten skal brukes til økt innsats. 

Kollektivtransport 

• Gjennomføre prøveordning på bestillingstransport 

• Arbeide for at ”Heim for en 50-lapp” videreføres 

• Arbeide for at kollektivtransporten skal ta en større andel av transporten i 

Trøndelag. Bedre kollektivtrafikken gjennom sentral ruteplanlegging for både by 

og distrikt. 

• Lavere pris på ungdomskort kollkektivtrafikk 

Digital infrastruktur 

• Jobbe for full mobil og bredbåndsdekning i fylket 


10.1 Hovedlinjene i samferdselspolitikken 

Samferdsel er viktig for regional utvikling. I fylkeskommunens løpende kontakt med 

kommuner og næringslivsorganisasjoner, får vi klare tilbakemeldinger på transporttilbudets 

betydning for å kunne skape vekst og utvikling i kommuner og for næringslivet. 

Drift og investeringer på riksveger skjer etter prioriteringer i Nasjonal Transportplan (NTP). 

Fylkeskommunen gir hvert år uttalelser til Samferdselsdepartementet på prioriteringer av 

statens bruk av riksvegmidler i fylket og deltar i utarbeidelsen av NTP. 

Stortingets behandling av NTP ga et betydelig løft både for veg og jernbanesatsingen i Norge 

for planperioden 2010 – 2013. Dette, sammen med styrkede rammer ved fylkeskommunenes 

overtakelse av store deler av vegansvaret, låneordningen (rentefrie lån til investeringer) og 

forutsatt bompengefinansiert utbygging, vil bidra til at fylkeskommunene vil bli bedre i stand 

til å sikre det vegnettet vi allerede har ansvar for, i tillegg til å forsterke og bygge ut der det er 

nødvendig. 

Både for fylkesvegene og riksvegene er det registrert et betydelig forfall av vegnettet. Med de 

grep som nå er gjort både med igangsetting av flere store nye utbedringsprosjekter og økning 

av vedlikeholdsmidlene vil etterslepet bli redusert. Utbygging av riksvegene og fylkesveiene 

blir i stadig økende grad finansiert av egenfinansiering. 

Kollektivtilbudet har ulike roller for distriktet og byområdet. For distriktet er hovedrutene 

til/fra Trondheim viktigst, i tillegg til et godt skoleskysstilbud. For Trondheim og 

Trondheimsområdet er kollektivtransporten en viktig bidragsyter i arbeidet med å 

opprettholde og utvikle en effektiv og miljøvennlig trafikkavvikling. 

Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtrafikk 

Vedtak i FT-sak 55/2008: Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtrafikk i 

Trondheimsregionen, var som følger: 

”Bruken av privatbilen har de seneste årene vokst betydelig. Konsekvensene er uakseptable CO2- og 

partikkelutslipp, helsefarlig svevestøv, dårlig framkommelighet og et generelt dårlig bymiljø. Et av 

svarene på dette er en offensiv politikk på kollektivtrafikkfeltet. 

Viktige momenter er: 

Miljøriktige oppdaterte tekniske løsninger på kjøretøyside. 

Hensiktsmessige traseer som begrenser bussgjennomkjøring i sentrum og skaper en sammenheng opp 

mot arealpolitikken 

Effektive ”park&ride”-systemer 

Universell utforming, intelligente transportsystemer og sanntidsinformasjon 

Fylkestinget ønsker at ”Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtrafikk i Trondheimsregionen” 

legges til grunn for den videre satsingen på kollektivtrafikken i området.” 

Dette følges opp gjennom samarbeidet i ”Miljøpakke Trondheim”. Det blir en viktig oppgave 

i årene framover å samordne fylkeskommunens og Trondheim kommunes satsing på dette 


området. Miljø/klimamålet er det overordnede målet for miljøpakken. Utslippene fra 

trafikken skal reduseres med 30% innen 2020, og dette skal primært skje ved at 

privatbiltrafikkens andel av transportarbeidet skal reduseres til 50% gjennom en styrking av 

gang&sykkeltrafikk og kollektivtrafikk. Andre tiltak for redusert utslipp fra transportmidlene 

blir et av hovedområdene i arbeidet med Regional transportplan. (RTP) 

Forvaltningsreformen 

På samferdselsområdet innebærer som kjent forvaltningsreformen en betydelig styrking av 

fylkeskommunens rolle i det ansvar for øvrige riksveger og riksvegferjedriften ble overført til 

fylkeskommunen fra 1. januar 2010. 

Samarbeidet med Statens vegvesen (SVV) skal baseres på prinsippet ”felles 

veiadministrasjon” og fylkestinget vedtok i mars en rammeavtale som beskriver ansvars- og 

rollefordelingen mellom SVV og SFTK. En egen leveranseavtale for de tjenester SVV skal 

levere for det enkelte år kommer i tillegg. Avtalene skal evalueres etter ett år. 

Internt i fylkesadministrasjonen har det bl a som følge av forvaltningsreformen blitt foretatt en 

organisasjonsendring i Regut fra 1. januar 2010 ved å etablere et samlet fagmiljø på 

samferdselsområdet, med ansvar for veg, kollektivtransport, gang-og sykkeltrafikk, herunder 

trafikksikkerhet. Samtidig er bemanningen styrket med 2 stillinger primært for å følge opp 

økonomistyring og det overordna strategiarbeidet på vegsaker, og en stilling for oppfølging av 

belønningsordningen. 

Også som en følge av forvaltningsreformen har fylkeskommunen fått et økt ansvar innen 

folkehelsearbeidet. Sett i et samferdselsperspektiv kan mye gjøres for å påvirke folkehelsen 

positivt gjennom en vel gjennomtenkt samferdselspolitikk. Målene i Miljøpakke Trondheim 

om overgang til mer gang&sykkeltrafikk og kollektivtrafikk for å redusere personbiltrafikken 

vil også virke positivt på folkehelsetiltakene, bl.a. gjennom å redusere ulykker og forbedre 

luft- og støyforurensing. 

Jfr. egen omtale under Kultur og velferdsområdet. 

Regional transportplan 

Den framtidige transportplanleggingen i Norge vil bestå av en nasjonal transportplan (NTP), 

som omfatter statlig transportinfrastruktur (vedtas av Stortinget), og ulike former for regionale 

transportplaner (RTP), som omfatter fylkeskommunenes transportinfrastruktur (vedtas av 

fylkestingene). Utarbeidelse av en RTP er i samsvar med retningslinje 1 fra 

Samferdselsdepartementet for neste rullering av NTP. 

De tre midt-norske fylkene (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) har fattet 

vedtak om at det skal utarbeides en felles Regional Transportplan (RTP). Det er oppnevnt 

fylkespolitikere fra hver fylkeskommune som vil utgjøre en styringsgruppe for planarbeidet. 

Regional Transportplan for Midt-Norge skal være regionens innspill til neste rullering av 

Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2014 – 2023. I dette ligger en erkjennelse av at 

for å kunne fremme fylkenes og regionens interesser i samfunnsutviklingen blir 


fylkesgrensene ofte en lite hensiktsmessig avgrensing for å løse viktige utfordringer innenfor 

samferdselsområdet, dvs alle transportmidlene båt-, fly-, tog-, og vegtrafikk, sistnevnte for 

både riks- og fylkesvegnettet. Det kan også være aktuelt å se noen av utfordringene i et større 

geografisk perspektiv enn Midt-Norge, f. eks i forhold til fylkene Hedmark og Oppland. 

Det er et behov for å se drift og investeringer innenfor transportsystemet i sammenheng, ikke 

minst i forhold til fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling. Dette innebærer også å 

se alle transportformene i en helhet for en framtidsrettet utvikling av det enkelte fylke og 

regionen. 

Det er konkludert med å etablere et eget prosjekt for utarbeidelse av Regional Transportplan 

for Midt-Norge. En regner med at prosessen med utlysing og ansettelse av prosjektleder er 

avsluttet i løpet av september slik at planarbeidet kan starte for fullt tidlig oktober. 

Det legges til grunn en økonomisk ramme på 1 mill kr for utarbeidelse av felles regional 

transportplan for Midt-Norge. Dette skal altså dekke både prosjektledelse og faglige 

utredninger. 

Det forutsettes at de involverte fylkeskommunene deler dette med en tredjepart på hver. 

Mål for utredningen 

RTP skal bidra til å nå fylkeskommunenes målsetting om å utvikle et konkurransedyktig og 

framtidsrettet transportsystem sett i en helhet mellom de ulike transportformer. RTP skal være 

det overordna og stratgiske plandokument for drift og investering i samferdselssektoren i 

Midt-Norge. Det vil være viktig innledningsvis i planarbeidet å ta stilling til noen 

prinsippielle sider ved dette planarbeidet - dvs hva innebærer det for form og innhold i 

plandokumentet at det skal være et overordna og strategisk dokument. 

Sentrale føringer for ønsket utvikling av vår region vil være: 

• Transportsystemet skal bidra til utvikling av robuste bo- og arbeidsregioner som kan 

trygge dagens bosettingsmønster 

• Transportsystemet skal bidra til regional utvikling og regionforstørring 

• Transportsystemet skal fremme optimale transportløsninger i et bærekraftig klima og 

miljøperspektiv 

• Kollektivsystemet skal være en sentral del av planen 

• Korridortenkning skal legges til grunn for transportløsninger 

• Løfte fram felles utfordringer og prioriteringer og framstå som et samlet bidrag fra 

regionen som innspill til NTP. (jf Vestlandsrådets flaggsak E-39 som innspill til NTPprosessene). 

• Transportplanen som Vestlandsrådet har fått utarbeidet kan være en ”modell” for RTP 

for Midt-Norge 

• Planarbeidet skal være i samsvar med retningslinje 1 for neste rullering av NTP 

• Viktig å sikre planarbeidet en sterk forankring i kommunene 



• Gjennom oppfølging av fylkeskommunens kollektivprogram og Trondheim kommunes 

miljøpakke inkl belønningsmidler legges det opp til en sterk satsing på kollektivtrafikk 

og miljøtiltak i byen og Trondheimsregionen i årene framover 

• Arbeide for at det gjennomføres en evaluering av rammeavtalen- og leveranseavtalen 

med SVV i løpet av 1. halvår 2011 

• Søke å avklare sammenhenger og tilrettelegge for en samferdselspolitikk som også når 

mål på folkehelseområdet 

• Gjennomføre RTP sammen med nabofylkene. Målet er at felles regional transportplan 

kan behandles i junitinget neste år, men plan- og dialogprosessen inn mot NTParbeidet 

vil fortsette fram til februar 2012. 

10.2 Nærmere om de enkelte samferdselsområdene 

10.2.1 Veg – riks-og fylkesvegnettet 

Riksveger – E 6 

Nasjonal transportplan (NTP) er positiv til, og utfordrer oss i Sør-Trøndelag på å sikre lokal 

enighet om samlet utbygging og oppgradering av E6 og Rv3 sør for Trondheim til 

fylkesgrensene. E6 innen Trondheims grenser er forutsatt bygget som del av Miljøpakke 

Trondheim. 

Et helhetlig utbyggingsprosjekt på E6-sør og RV 3 legger opp til en betydelig grad av 

egenfinansiering, og det er enighet om at bominntektene på alle de 20 milene med riksveg 

mellom Trondheim og fylkesgrensene skal brukes på dette samlede prosjektet, uavhengig av 

hvilken av de fire kommunene det bygges i og når. Dette er et felles løft som vi har felles 

nytte av, både regionalt og nasjonalt! Prosjektet skal gjennomgå en konseptutvalgsutredning 

(KVU) som er forutsatt ferdigstilt til mars 2011, slik at utredningen kommer inn i arbeidet 

med rulleringen av neste NTP. 

E 39 

E39 Harangen – Høgkjølen er et fremkommelighets- og trafikksikkerhetsprosjekt og har vært 

prioritert i NTP siden begynnelsen av 1990-tallet. Realisering av veien henger også sammen 

med forskotteringsavtalen som ble inngått med staten i forbindelse med prosjektet Renndalen 

– Staurset. Det er underskrevet en ny forskotteringsavtale med Møre og Romsdal 

fylkeskommune som er oversendt Statens vegvesen Region-midt med sikte på start av 

anleggsarbeid i løpet av 2012. 

Miljøpakken Trondheim 

Miljøpakkens mål om en reduksjon fra 58 % til 50 % i bilandel av samlet transportarbeid er 

en meget krevende målsetting. Sammenholdt med målet om reduksjon av kilmagass og 

energiforbruk er det viktig at denne målsettingen innfris. Det er derfor nødvendig å følge 


utviklingen i transportmiddelfordelingen nøye med sikte på eventuelt å revurdere tiltakene 

som kreves for å nå målet om reduksjon i bilandelen av samlet transportarbeid. 

Miljøpakke Trondheim, er behandlet som egen sak av Stortinget jf. St.prp.nr 85 (08-09), og 

innebærer oppstart av E6-utbygging innen Trondheims grenser allerede i 2010 (Senterveien- 

Tonstad), sammen med oppstart av kollektivtiltak, gang & sykkelveier og 

trafikksikkerhetstiltak. . 

Øvrige nye E6/riksvegutbygging i Trondheim omfatter ny Sluppen bru og Osloveien, slik at 

det sammenhengende, avlastende hovedvegnett rundt Trondheim kommer på plass. Disse 

ligger inne i Trinn 1 i Miljøpakke Trondheim. Videre ligger det inne viktige lokalveger, 

fylkesveger, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, miljøtiltak og kollektivtiltak. 

Arbeidet med en vurdering av trinn 2 er i gang. I dette arbeidet vil man se på ulike muligheter 

for en finansiering av tiltakene i miljøpakken, etter at miljøavgiften ikke ble realisert. I trinn 2 

skal forhold som blant annet finansiering vurderes, herunder finansiering av driftsstilskudd til 

kollektivtrafikk vurderes. 

Statens bidrag til Miljøpakke Trondheim bør økes i neste rullering av NTP for å sikre 

sammenhengende utbygging av E6. 

Regionalt bompengeselskap 

Det arbeides for å samle administrasjonen for vedtatte bomveiprosjekter i et regionalt selskap. 

En statlig arbeidsgruppe har levert en innstilling til Vegdirektoratet som åpner for en slik 

løsning. Saken forventes å bli behandlet i Vegdirektorat og i Samferdselsdepartementet i løpet 

av høsten. 

Det er også viktig at vi får etablert gode styringssystem for planlegging og utbygging av de 

aktuelle bomvegutbygginger på fylkesvegnettet. Fylkeskommunen bør påbegynne 

forberedelsene til gi å Trøndelag Bomvegselskap denne oppgaven, helst i samarbeid med 

nabofylkene. 

Fylkesvegnettet - vedlikehold, drift og funksjonskontrakter 

Definisjon drift: 

Drift er arbeider som er nødvendige for at veg og vegutstyr skal fungere som planlagt og 

sikre trafikksikkerhet og fremkommelighet; eks. snørydding, strøing, salting, mv. 

Definisjon vedlikehold: 

Vedlikehold er arbeider som er nødvendige for å bevare vegkapitalen, dvs. opprettholde veg 

og vegutstyr på et bestemt kvalitetsnivå. Slitasje og skader skal utbedres etter hvert som de 

oppstår. Periodevis må det gjennomføres større rehabiliteringer av f. eks vifter i tunnel, 

vegskilt, rekkverk osv. Behov for midler til vedlikehold for å opprettholde dagens standard 

framgår av tabellen nedenfor som viser rammer til drift og vedlikehold. 


Definisjon på vedlikeholdsetterslep: 

Vedlikeholdsetterslep for et objekt er kostnaden ved å bringe objektet fra sin nåværende 

tilstand til et definert tilstandsnivå slik at objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over 

en normal levetid. 

Vedlikeholdsetterslep/forfall på vegnettet representerer en betydelig utfordring. På fylkesvegnettet 

kan forfallet anslås til i underkant av 1 mrd. kr, med litt over halvparten på de gamle 

fylkesvegene. Tilsvarende tall for riksvegene i fylket er ca. 300 mill. kr. 

Drift og vedlikehold gjennomføres i stor grad ved at arbeidene settes ut på anbud i såkalte 

funksjonskontrakter. 

I funksjonskontraktene beskrives krav til driftsstandard på vegene som omfattes av den 

enkelte kontrakt. Det er opp til entreprenøren å velge metoder for å holde denne standarden. 

Entreprenørene har ansvar for kontinuerlig overvåking og rapportering av vegnettets 

driftstilstand, inkl. avviksrapportering. Statens vegvesen kontrollerer at vegen holder 

foreskrevet standard gjennom stikkprøvekontroller. Fylkesrådmannen vil se nærmere på å 

etablere en ordning med løpende avviksrapportering til politisk nivå på standard for drift- og 

vedlikeholdsarbeidet som utføres på fylkesvegnettet. 

Det har vært stor kostnadsøkning på funksjonskontraktene de siste årene. Fjorårets kontrakter, 

korrigert for prisstigning og endrede forutsetninger, var på landsbasis ca 44 % dyrere enn ved 

forrige utlysning. For to av seks kontrakter som ble fornyet i Sør-Trøndelag i fjor, var 

gjennomsnittlig økning 53 %. I år er økningen på landsbasis ca. 65 %. I Sør-Trøndelag er det 

bare kontrakten for Trondheim/Malvik som er fornyet i år. Her er økningen 9 %, dvs. 

vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. 

Prisøkningen på funksjonskontraktene skyldes delvis økt fortjenestemargin hos 

entreprenørene, men også endringer i kontraktene bl.a. ved økte krav til entreprenørens 

kvalitetssystem og kvalitetsplaner. Tallene er kontraktsvis forsøkt korrigert for økt omfang i 

mengde og lokale endringer gjennom en felles beregningsmodell. Økningen i driftskostnader 

gjør det ekstra krevende å få til økt innsats på vedlikehold for å unngå ytterligere forfall av 

vegnettet. 

Staten har for riksvegnettet valgt å bruke investeringsmidler for å ta igjen forfall. Det vil også 

på det nye fylkesvegnettet være nødvendig å bruke investeringsmidler til å ta igjen 

vedlikeholdsetterslepet. 

Fylkeskommunen økte rammen for vedlikeholdsmidler i 2010 med 30 mill kr. Dette er 

tilstrekkelig til å stoppe ytterligere forfall. Alle de store strekningsvise investeringene vil være 

med på å redusere etterslepet. 

Spørsmålet om drift av gang/sykkelveger og veglys langs det gamle fylkesvegnettet 

I forbindelse med fylkestingets behandling av sak 95/2009 ble følgende vedtatt: 

”Det nedsettes umiddelbart en plangruppe for å arbeide fram ny vegklassifisering og 

funksjonsinndeling på nye og gamle Fylkesveger. Blant annet skal man vurdere en mulig 

overføring av Fylkesveier med lav ÅDT til kommunale veger. Inntil gruppen har avsluttet sitt 


arbeid skal driftsansvar og investeringsstrukturer på dagens Fylkesveier ligge fast. En 

hensiktsmessig folkevalgt behandlingen av søknader om avkjørsler fra Riksveg bør også 

vurderes av plangruppen.” 

Det er gjennomført et arbeid av en gruppe som har arbeidet med å utrede ulike alternativer for 

drift av gang- og sykkelveger og veglys langs fylkesvegnettet. Det er beregnet at full 

overtakelse av gang- og sykkelveger langs det gamle fylkesvegnettet vil koste knappe 6 mill 

kr pr. år. Anbefalt alternativ for overtakelse av veglys er anslått å koste 6-7 mill kr per år. 

Spørsmålet om ansvar for drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger og veglys 

langsfylkesvegnettet fremmes for fylkestinget som egen sak. Det er i utredningen også sett på 

mulig ENØK-tiltak innenfor veglysdrift. 

Fylkesrådmannen har startet opp det omfattende arbeidet med en ny funksjoninndeling og 

klassifisering av det nye fylkesvegnettet. Det første som må avklares er driftsprinsippene. 

Gruppen foreslår at fylkeskommunen på lang sikt overfører E-vegene til kommunene, men at 

det må skje etter en konkret gjennomgang av hver enkelt strekning. Det videre arbeidet må 

også ta opp i seg hvordan finansieringen skal løses. Det vises til nærmere omtale i sak om 

revisjon av fylkesvegplanen. Dette får den konsekvens at fylkesrådmannen foreslår at 

fylkeskommunen tar over veglys og gang- og sykkelveg langs fylkesveger som har status D- 

veg eller høyere. Merkostnadene anslås likevel til om lag 11 mill kr pr år da de fleste gang- og 

sykkelveger ligger langs denne type veger. 

Merkostnaden dekkes ved en styrking av vedlikeholdsbudsjettet med tilsvarende beløp. 

Finansiering foreslås dekket ved en tilsvarende reduksjon av driftsmidler til finansiering av 

investeringer i veg. Den reelle merkostnaden blir derved lånefinansiert. 

Forholdet vil bli omtalt grundigere i revisjonen av fylkesvegplanen. 

Rammer for drift og vedlikehold 

I strategiplanen for 2010-2013 ble det vedtatt en økning i rammene til drift og vedlikehold av 

gamle og nye fylkesveger for å stoppe ytterligere forfall på vegnettet. Tallene for drift var satt 

opp i 2009-kr. I rammene til drift og vedlikehold som foreslås nedenfor, er det korrigert for 

begge disse forholdene (Vegdirektoratets omregningsfaktor på 3,1 % fra 2009 til 2010 er 

brukt). Rammene for gamle og nye fylkesveger er dessuten slått sammen. 

Det foreslås også å overføre deler av investeringsbudsjettet på gamle fylkesveger til drift. 

Dette er tiltak som i realiteten er drift, og som ikke skal finansieres med låneopptak. Dekning 

skjer ved tilsvarende mindre finansiering av investeringsbudsjettet ved overføring fra 

driftsbudsjettet. Tiltaket har ingen realøkonomisk betydning. 

Det er en stor konkurranse om de nasjonale veimidlene og det arbeides på flere hold for å 

komme i posisjon i den nasjonale prioriteringen. Et effektivt overorndet, nasjonalt veisystem 

er svært avgjørende for bla konkurranseevnen til det trønderske næringslivet og som regional 

utviklingsaktør vil fylkeskommunen fortsatt ta en pådriverrolle for at rammebetingelsene blir 

best mulig. Fylkeskommunen har gjennom de siste årene satt av ca. 1 mill. kr. til ulike 


utredningsoppgaver og markedsføringstiltak for å synliggjøre at utbygging av våre riksveier 

(stamveier) krever betydelig sterkere fremdrift enn det som har vært tilfelle. 

Særlig gjelder dette E6 sør/Trondheimsveien. Fylkeskommunen er innstilt på å holde trykk på 

dette og andre prosjekter gjennom bistand til markedsføring, samfunnsanalyser, bistand til 

kommunene i klargjørende overordnet planlegging gjennom kommuneplanarbeidet, samt til 

relasjonsbygging både regionalt og nasjonalt. Fylkeskommunen vil derfor fortsatt satte av 

midler til dette arbeidet med 500 000 kr pr. år i perioden. 

Fylkesrådmannen foreslår følgende bevilgninger til drift og vedlikehold mv i perioden: 

Oversikt driftsmidler i mill kr: 



Overføring fra investering 14,0 14,0 14,0 14,0 

Gang&s + veglys 11,3 11,3 11,3 11,3 

Annet 5,7 6,4 6,4 6,4 6,4 

Sum 272,7 306,2 306,2 306,2 306,2 

Annet omfatter følgende: 

(mill kr) 

Budsjett 2010 Budsjett 2011 

Fylkets trafikksikkerhetsutvalg 0,210 0,220 

Trygg trafikk 0,210 0,220 

Aksjon skoleveg 2,260 2,336 

Støtte TS-tiltak 0,820 0,850 

Forvaltning og faglig innsats 2,200 2,274 

Planleggings- og påvirkningsarbeid - riksveg 0,500 0,500 

Sum 6,400 6,400 

Trafikksikkerhet 

I følge Vegtrafikklovens § 40 framgår det at ”Fylkeskommunen har et ansvar for å tilrå og 

samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket”. I Sør-Trøndelag er dette ansvaret 

lagt til Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Som et redskap i trafikksikkerhetsarbeidet har 

FTU utarbeidet en trafikksikkerhetsplan 2010-2013 for Sør-Trøndelag. 

Trafikksikkerhetsutvalget skal videre utarbeide en konkret handlingsplan på grunnlag av 

plandokumentet. I tillegg skal det utarbeides årlige rapporter til fylkestinget om 

trafikksikkerhetsarbeidet. 

Fylkeskommunen har en pådriver og samordningsrolle i folkehelsearbeidet. Derfor er det 


viktig at det brede folkehelseperspektivet blir ivaretatt i det videre arbeidet med trafikksikkerhetsplan 

for 2010-2013. 

Fylkestinget har ønsket at det ses på muligheter for å legge en større del av 

trafikkopplæringen inn i den videregående skolen slik at unge sjåfører får mer trening og en 

styrket opplæring i forkant av at de avlegger fører-prøven Det arbeides med dette spørsmålet i 

skolen, men det vanskeliggjøres av kravet om gratis skolegang. Det skal også vurderes om 

samarbeidet med MOT kan utnyttes i trafikksikkerhetsarbeidet opp mot den videregående 

skole. 

Et strukturert og faglig forankret utviklingsarbeid innen 1840-aksjonen, der alle fylkets 

ungdomsråd og Ungdommens kommunestyrer anmodes å sette trafikk-sikkerhet på 

dagsorden, skal søkes iverksatt. Forslag til tiltak må vurderes tatt inn i den enkelte kommunes 

trafikksikkerhetsplaner. 

Ordningen Trygt hjem for en 50-lapp videreføres i 2011. Ordningen er godt innarbeidet, og de 

fleste kommunene benytter seg av den. Fylkeskommunens bidrag er på kr 1.000.000,- pr. år, 

fordelt på kommunene etter antall ungdommer i aldersgruppen 13-19 år og samlet veglengde. 


• Fylkesrådmannen forventer en avklaring innen rimelig tid mht KVU for E-6 Sør. 

Arbeidet med å forberede en bompengesøknad fortsetter 

• Arbeide for at forskotteringsavtale fullføres, slik at oppstart av bygging på Harangen- 

Høgkjølen kan skje i 2012. 

• Arbeide for å følge utviklingen i transportmiddelfordelingen i Trondheim nøye med 

sikte på eventuelt å revudrere tiltakene som kreves for å nå målet om reduksjon i 

bilandelen av samlet transportarbeid fra 58 % til 50 % 

• Overta ansvaret for veglys og gang- & sykkelveg på alle veger som ikke er E-veger. 

• Fullføre analyse av fylkesveger med sikte på mulig nedklassifisering 

• Se nærmere på å etablere en ordning med løpende avviksrapportering til politisk nivå 

på standard for drift- og vedlikeholdsarbeidet som utføres på fylkesvegnettet. 

Legge fram årlige rapporter til fylkestinget om trafikksikkerhetsarbeidet. 

• Starte arbeidet med energieffektivisering av veilys langs fylkesveiene og ved andre 

fylkesveianlegg. 

10.2.2 Kollektivtransport Trondheimsregionen 

Anbud bussruter 

Første anbudet i Trondheim startet opp 23. august 2010. Anbud for rest-Trondheim, Klæbu 

kommune og deler av rutetilbudet i Malvik og Melhus kommuner er lagt ut, med 

innleveringsfrist for anbudet i september 2010. Videre utrullingsplan for resten av fylket 

jobber AtB med, og vil bli gjenstand for politisk behandling i løpet av 2010. 


Endret tabell s 173 etter vedtak FT 89/2010 

Oversikt driftsmidler i mill kr: 



Overføring fra investering 14,0 14,0 14,0 14,0 

Gang&s + veglys 11,3 11,3 11,3 11,3 

Annet 5,7 7,2 7,2 7,2 7,2 

Sum 272,7 306,2 306,2 306,2 306,2 

Annet omfatter følgende: 

(mill kr) 

Budsjett 2010 Budsjett 2011 

Fylkets trafikksikkerhetsutvalg 0,210 0,220 

Trygg trafikk 0,210 0,220 

Aksjon skoleveg 2,260 2,336 

Støtte TS-tiltak 0,820 0,850 

Russ og buss-/trikketiltak 0,800 

Forvaltning og faglig innsats 2,200 2,274 

Planleggings- og påvirkningsarbeid - riksveg 0,500 0,500 

Sum 6,400 7,200 

Endring: 

I øverste tabell er Drift og vedlikehold redusert med 0,8 mill kr og Annet er økt med 0,8 mill 

kr. 

I nederste tabell er Russ og buss-/trikketiltak økt med 0,8 mill kr. 

Endringene er ihht vedtakets pkt 13. Samferdsel, arealog miljø.

Belønningsmidler/Miljøpakkemidler 

Belønningsmidlene (ekstra statstilskudd for å motivere større byområder til å arbeide for 

redusert bilbruk) skal benyttes til bedring av kollektivtilbudet, og er delvis fastlagt i fireårig 

avtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og 

Samferdselsdepartementet. Foreløpig er det bare belønningsmidler som kan benyttes til 

driftstiltak. Spørsmålet om bompenger kan benyttes til drift av kollektivtransport eller 

sykkelveger skal vurderes i forbindelse med stortingsavklaringen av fase 2. 

Bruk av belønningsmidlene er i hht avtalen 107 mill kr for 2011, og ytterligere økning i 2012 

til sammen 370 mill kr for perioden 2009-2012. Bruken av midlene er grovt antydet i avtalen, 

men det er rom for justeringer, spesielt med at den sees opp mot bruken av midler i 

miljøpakke Trondheim. 

Fylkeskommunen har startet en møteserie med kommunen i Trondheimsregionen med bl a 

informasjon om mulighetene kommunene har til å søke om midler til tiltak som kan 

finansieres innenfor retningslinjene for belønningsmidlene. 

Som ledd i dette arbeidet har fylkeskommunen i gangsatt kartlegging av muligheter for nye 

park&ride-anlegg . I Trondheimsregionen viser situasjonsbeskrivelser at det er flere av de 13 

anleggene som ligger på eller nært opp til kapasitetsgrensen. Med den vekst som ser ut til å bli 

i bruken av kollektivtransport, er det grunn til å forvente at følgende anlegg/ områder krever 

snarlige utvidelser: Melhus- Stjørdal- Børsa/ Buvika- Hovin . Øvrige anlegg som er under 

planlegging er på Lundamo, Kvål, Sveberg. 

For øvrig bør alle anleggene ha overbygd sykkelparkering og overvåkingsanlegg. Skilting til 

anleggene, og skilting på knutepunktene bør også forbedres. Dette i seg selv vil gi et 

investeringsbehov på ca 1 mill kr. 

I Trondheim har etterspørselen etter innfartsparkering så langt ikke vært særlig stor. Årsaken 

kan ligge i at kollektivtilbudet i Trondheim er godt også ute i bydelene der folk bor slik at 

buss/ trikk kan benyttes på hele reisen. Flere bomstasjoner/ avgift for bruk av bil samt 

ytterligere restriktive tiltak på bilbruk i de sentrale bydelene kan øke etterspørselen etter flere 

innfartsparkeringsplasser. Økt aktivitet innenfor kollektivbuen bidrar også i samme retning. 

Det er spesielt to geografiske områder som peker seg ut for å etablere et 

innfartsparkeringstilbud i Trondheim; i sør ved Sluppenområdet og i øst i Strindheimområdet. 

Disse områdene ligger der Kollektivbuen med sitt gode kollektivtilbud og restriksjoner på 

parkering, begynner. Hvis slike anlegg skal få en trafikkmessig betydning må de bli så 

populære at de blir brukt i et betydelig omfang (lett tilgjengelig, gratis eller rimelig parkering, 

svært godt kollektivtilbud). 

Anlegg som er under planlegging i Trondheim er på Sluppen (300 plasser), Strindheim (300), 

Klett (40), Være (30) og Spongdal (30). 

Når det gjelder holdeplasser og lehus har Statens vegvesen fått kartlagt behovet i hele 

Trondheimsregionen, inkl Trondheim. Samlet viser dette at det er behov for opprusting av om 

lag 300 holdeplasser med et investeringsbehov på ca 90 mill kr. Holdeplassene vil da være 

universelt utforming og ha lehus. 


Superbussutredning 

En mulighetsstudie er utarbeidet våren 2010, med anbefaling fra konsulenten om satsing på 

midtstilte, høystandard kollektivfelt gjennom kollektivbuen. Som en forutsetning for 

mulighetsstudien lå en geografisk avgrensing av en høystandard busstrasé (superbusstrasé) 

innenfor den såkalte kollektivbuen. Denne omfatter områdene innenfor Sluppen i sør, Ila i 

vest og Strindheim i øst. Etter etablering av en superbusstrasé innenfor dette området kan 

konseptet utvikles videre langs de øvrige stambussrutetraseer, for eksempel til Moholt/ 

Dragvoll, Byåsen og Tillerområdet. 

Utredning omhandler både plassering og utforming av trasé for bussene, løsninger for øvrig 

biltrafikk, syklende og gående. Videre er det lagt stor vekt på å forbedre kvaliteten på 

holdeplassene slik at disse blir effektive og universelt utformede. 

Mulighetsstudien anbefaler at busstraseen som hovedregel legges midt i gatene med 

biltrafikken i høyre felt ved siden av. Lengst ytterst i gatetverrsnittet legges det opp til 

sykkelveg med fortau, tosidig der det er mulig, ensidig der det er begrenset plass. 

En viktig forutsetning i et superbusskonsept er at holdeplassene skal ha en meget høy standard 

hvor passasjerene skal kunne oppholde seg og bevege seg mest mulig skjermet for vær og 

føre. 

De fem eksisterende stambussrutene 4,5,7,8 og 46 sammen med to- fire nye stambussruter 

foreslås å være kjernen av kollektivnettet. Kun de tynnest belagte bussrutene påføres 

omstigning ved endepunktene av superbusstraseen i kollektivbuen. 

De viktigste effektene av innføring av et superbusskonsept i Trondheim vil være at 

framkommeligheten for kollektivtrafikken vil bli klart bedre og mer forutsigbar, og at 

holdeplasstandarden vil bli svært mye bedre. Hastigheten for busstrafikken i mellomstore 

europeiske byer, der man har satset sterkt på god framkommelighet for buss, kan komme opp 

mot 28- 30 km/t (hastigheten på stambussrutene i Trondheim var i 2009 23 km/t). 

Effektene av superbusstraseen vil være en forbedret framkommelighet og hevet standard som 

erfaringsmessig vil gi økt en økt passasjertilstrømning. Vi har ingen relevante norske 

erfaringer med tilbudsforbedringer på et superbusskonsept, men erfaringer fra utlandet viser 

formidable veksttall, 

Mulighetsstudien peker på ambisiøse og kostbare løsninger som delvis forutsetter at ordinær 

biltrafikk legges i kulvert. For Elgeseter gate kan studien gi nyttig innspill til den utredningen 

om langsiktige løsninger for Elgeseter gate som bystyret ba om i desember 2009. 

Denne mulighetsstudien må suppleres med ytterligere alternativer, og må gjennom nærmere 

utredning og regulering før man eventuelt kan starte på større nyanlegg innenfor kollektivbuen. 

I det videre arbeid må det spesielt fokuseres på følgende: trafikktekniske løsninger i 

Elgeseter gate (neddykking, overflate, kryssløsninger), Innherredsveien, Kongens gate, 

trasevalg i Midtbyen, plassering av alle elementene (biltrafikk, gang, sykkel, møblering osv) i 

gatetverrsnittene ; Estetikk; Kostnader; Måloppnåelse- effekter- konsekvenser for øvrig 

trafikk; Gradvis utbygging, for eksempel i Olav Tryggvasons gate, Prinsenkrysset 

(bussterminalområdet), Innherredsveien. 

Det er derfor nødvendig å kunne sette av større ressurser til kollektivtiltak i en periode 

avhengig av planframdrift. Dersom man alternativt velger å gå videre med en baneløsning for 


deler av Trondheim, vil samme problematikk oppstå. Totalt av Miljøpakken skal 20% av 

ressursene gå til kollektivtiltak, dvs om lag 1,4 milliarder kr over en 15 års periode. 

Signalprioritering og sanntids ruteinformasjon 

System for sanntidsinformasjon (der bussens reelle ankomsttid opplyses på holdeplassene) og 

prioritering i signalanlegg innføres fra ca desember 2010. Det foreslås ytterligere utbygging 

for å kunne dekke flere holdeplasser (ut over de første 35 som er finansiert), samt 

videreutvikling av funksjonaliteten i systemet. 

Trikken i Trondheim 

Trondheim kommune har utredet fremtidige kostnader knyttet til infrastruktur (skinnegang, 

materiell, tilrettelegging for universell utforming). Det er synliggjort et behov for betydelige 

ressurser til å ta igjen etterslep og for nødvendig fornyelse. Foreløpig er det for 2010 kun 

bevilget midler til en minimumsløsning for å ivareta sikkerhet. 

Det foreligger planer om forlengelse av trikken til Sentralstasjonen/piren. Videre arbeidet med 

prioritering av trikken opp mot annen infrastrukturutbygging må avklares i et samarbeid med 

Trondheim kommune om bruken av kollektivmidler i miljøpakken. Inntil noe annet er avklart 

vil fylkeskommunen bare finansiere de rene driftsutgifter og kommunen må dekke alle 

kostnader med infrastruktur (skinnegang og investeringer i vognmateriell. 

Spørsmålet om oppgradering av trikken og investeringer i nyanlegg vil bli tatt opp i 

forbindelse med utredningen av mulige bybaneløsninger. Det er opplyst fra Trondheim 

kommune at saken fremmes politisk høsten 2010. 

Utover fylkeskommunens bidrag til drift vil det i 2011 være behov for ca 11 mill kr for å 

opprettholde trikkedriften i byen. 

Universell utforming 

I rapporten om universell utforming som ble fremlagt for fylkestinget i 2007 ble det satt en 

målsetning om at stamrutenettet for kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag skal være universelt 

utformet innen 2015. Innføring av et system for sanntidsinformasjon er under etablering fra 

høsten 2010. Det er satt i gang en utredning av bussholdeplassene i Trondheimsregionen, 

innbefattet kommunene Orkdal, Skaun, Melhus, Midtre Gaudal, Klæbu, Malvik og Stjørdal. 

Utredning med oversikt over tiltak og kostnader for å utvikle bussholdeplassene til universell 

utforming skal være ferdig i løpet av høsten 2010. For 2011 er det søkt om 10 mill kr i BRAmidler 

(Bedre infrastruktur, Rullende materiell. Aktiv logistikkforbedring) til utbedring av 

holdeplasser på fylkesveiene i Malvik, Melhus og Skaun kommuner. Egenandelen forutsettes 

dekket gjennom Miljøpakken Trondheim. 

I den neste fireårsperioden blir det viktig å prioritere at holdeplasser, anløp, terminaler og 

stasjoner systematisk og planmessig oppgraderes til å møte de krav og forventninger som 

stilles til et universelt utformet kollektivtilbud. Ved fylkeskommunens kjøp av 

transporttjenester vil universell utforming være et absolutt krav. 



• Arbeide for at oppfølging av kollektivtrafikk i miljøpakke Trondheim prioriteres. 

Arbeidet med videre utredning av bussløsning med banekvaliteter (superbuss) i det 

sentrale byområdet tillegges stor vekt 

• Arbeide for at det legges opp til en tett dialog med kommunene i Trondheimsregionen 

med sikte på å få kartlagt gode prosjekter som kan finansieres av belønningsmidler 

• Arbeide for at det vil bli lagt frem en orienteringssak til politisk nivå vedrørende bruk 

av belønningsmidler i 2011. 

10.2.3 Kollektivtransport i fylket for øvrig 

Bussruter 

Arbeidet med anbudsutsetting av bussrutene i distriktet igangsettes slik at de første anbud kan 

iverksettes fra 2012. AtB arbeider med struktur/inndeling av hensiktsmessige anbudspakker 

for områdene utenfor Trondheimsregionen. I dette arbeidet må også tilbudet gjennomgås slik 

at en sikrer et rimelig likt tilbud i de ulike distrikter basert på forventet etterspørsel etter 

kollektivtjenester. Herunder må det samlede tilbudet med buss, tog og båt sees under ett. 

I forbindelse med behandlingen av spørsmålet om rutetilbudet til Rørosregionen (FU-sak 

184/2010) ble følgende vedtatt ” … bes rådmannen utrede andre mulige innsparinger i kollektivtrafikken 

for å kompensere for merutgiftene. Det må legges til grunn likeverdige tilbud mellom distriktssentrene og 

Trondheim. Et busstilbud med ekspressbusstandard på strekningen Trondheim-Røros med kortere reisetid og 

forenklet stoppmønster inngår også i vurderinga.” 

Rådmannen har bedt AtB hensynta vedtaket i planleggingen av nytt rutetilbud i forbindelse 

med anbud i distriktet. Fylkesrådmannen kommer tilbake med sak om utrulling av anbud, men 

det er stor sannsynlighet for at Gauldalsområdet er med i første pakke fra 2012. 

Fylkesrådmannen ser ikke at det på kort sikt er mulig å gjøre store endringer i 

kollektivtilbudet i distriktet for å finansiere ekstra tilbud til Røros. 

Etter at Østerdalsekspressen avviklet sin ekspressbussrute fra 1. august i år er tilbudet til 

Rørosregionen redusert noe. Unibuss Ekspress AS har startet opp dag- og nattavgang på 

samme strekning, og kjører 2 avganger hver vei torsdag, fredag, søndag og mandag. 

I forbindelse med fylkestingets behandling av nye retningslinjer for skoleskyss i grunnskolen 

ble det gjort følgende vedtak: 

”Ved rullering av leveranseavtalene for skoleskyss med busselskapene skal det kreves 

sitteplass og bilbelte for alle skolebarn. Barn skal ikke stå i en buss som kjører raskere enn 30 

km. i timen. Om nødvendig må andre passasjerer stille sitteplass til disposisjon. ..” 

I tråd med dette vedtaket har fylkesrådmannen foretatt en rundspørring hos nåværende 

ruteselskaper/operatører om hvor mange skolebusser som ikke innfrir krav om sitteplass og 

setebelter til alle skolebarn. Det viser seg at ca 100 busser ikke fyller kravene. Basert på en 

antatt kostnad for oppgradering er kostnadene ca 300 000 pr buss. Sum investeringsbehov vil 

med andre ord være på minimum 30 mill kr for å sikre setebelter og sitteplass til alle 


skolebarn. Det tas forbehold om dette beløp fordi noen av de eldre bussene ikke egner seg for 

påkostninger i det hele tatt, hvor alternativet er investering i ny buss. 

Kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag er under konkurranseutsetting, først i Trondheim og 

Trondheimsregionen og senere i hele fylket. Fylkesrådmannen anbefaler at behovet løses 

gjennom de krav som settes til anbudene for ruter i distriktet. 

Kollektivtransport i distriktene (KID)-/ bestillingsruter 

I 2010 har fylkeskommunen fått godkjent KID midler til et forprosjekt for offentlig betalte 

transporter. Fylkeskommunen har fått tildelt kr 375 000,- i tilskudd. bevilgningen betinger en 

tilsvarende egenandel. 

Fylkesrådmannen mener at prosessen med å se på løsninger for bestillingstransport i fylket, 

og etablere et samarbeid for alle offentlig betalte transporter krever et omfattende arbeid for å 

få til gode løsninger. Organisering, kompetanse og type IKT-løsninger vil være viktige 

faktorer i det videre arbeidet. I forprosjektet vil det være behov for et nært samarbeid med 

bl.a. AtB, drosjenæringen og bussnæringen. En av målsetningene for forprosjektet vil være å 

få etablert et samarbeid med Helse Midt om fremtidige løsninger innen bestillingstransport. 

Den oppnevnte styringsgruppen for arbeidet som ledes av komiteleder for SAM-komiteen har 

utarbeidet en prosjektspesifikasjon som er overlevert til AtB som har ansvaret for det videre 

arbeidet. I prosjektspesifikasjonen er målsetningen å ferdigstille forprosjektet i desember 

2010. Avhengig av konklusjoner i forprosjektet må det vurderes å sette i gang pilotprosjekt 

med bestillingstransport i 2011. Finansiering må skje innefor rammen for bussdrift i distriktet. 

Kystekspressen 

Hurtigbåtdrift er en miljøutfordring pga av det høye drivstofforbruket og dermed utslipp av 

klimagassen CO2. 

Sett i lys av utbedring av E-39 og etter hvert ny RV 714 til Hitra og Frøya planlegges det i 

løpet 2010 å starte opp et utredningsarbeid med sikte på avklaring på om tiden i 2014 er inne 

for å legge om til ekspressbusstilbud i stedet for hurtigbåt. For strekningen Trondheim – 

Brekstad vil det i overskuelig fremtid ikke være etablert en vegstandard/ferjetilbud som kan 

forsvare å legge ned hurtigbåttilbudet, særlig med tanke på dagpendling. Denne utredningen 

vil også bli et ledd i arbeidet med Regional Transportplan. 

I forbindelse med fylkestingets behandling av utfordringsdokumentet ble det vedtatt et ekstra 

anløp til Hysnes i forbindelse med etablering av Helsefortet høsten 2010. Det ble videre 

vedtatt at rådmannen skal vurdere behov for ytterligere et anløp på kveldstid. 

Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en slik vurdering i løpet av våren 2011. 


Ruteopplegget i Øyrekken 

Dagens avtale med FosenNamsos Sjø om drift av rutetilbudet i Øyrekken utløper 31.12. 2011. 

Sjøverts ruter må i følge lovverket konkurranseutsettes. Overordnet kravspesifikasjon ble 

vedtatt i fylkestinget i juni, og saken er overlevert til AtB for videre utarbeidelse av anbudet. 

Det tas sikte på å komme tilbake til fylkestinget med ny sak vedrørende å samle anløpssted 

for både ferja og hurtigbåt på Dyrøy. 

Rutetilbudet i Øyrekken består av både et ferjetilbud og båtrutetilbud med hhv Frøyaferja og 

Frøyfart. Spørsmålet om å samle anløpsstedet for både ferja og Frøyfart på Dyrøy er under 

utredning, herunder å legge forholdene bedre til rette for parkering av biler, og fasiliteter for å 

kunne ivareta omlasting av fersk sjømat som kommer med Frøyfart, særlig fra Froan. 

Utredningen skjer i nært samarbeid med Frøya kommune med sikte på en avklaring på dette i 

løpet av 2010. Samarbeide med St.Olav helseforetak om ambulansetransport med båt vil bli 

vurdert. 

Ferjedrift 

Som følge av forvaltningsreformen har Sør-Trøndelag fylkeskommune overtatt ansvaret for 

ferjesambandene Flakk-Rørvik og Valset-Brekstad fra 1. januar 2010. Dermed er 

fylkeskommunen tilskudds- og takstmyndighet for alle ferjesambandene i fylket. 

Statens vegvesen har tradisjonelt betraktet ferjen som en forlengelse av vegen. 

Fylkeskommunen vil i tillegg til dette perspektivet også se på ferjedriften som en del av det 

lokale kollektivtilbudet, og som et virkemiddel for å fremme næringsutvikling i distriktene. 

Også med hensyn til beredskap er ferjedriften viktig. 

Det er viktig at fylkeskommunen er bevisst på å ta hensyn til problemstillinger i ferjedriften 

som går utover eget fylket. Administrasjon av ferjekjøp og drift går under sams 

vegadministrasjon. Fylkeskommunene i Midt-Norge har i fellesmøte bestemt seg for å 

evaluere de erfaringene som er høstet i løpet av 2010 med sikte på en avklaring på den 

framtidig organisering av kjøp av ferjetjenester i region. 

Alternative modeller for framtiden med hensyn til innkjøp og forvaltning av ferjedriften: 

Kjøper innkjøpskompetanse for ferjeruter(drift av ferjer og kaianlegg) hos SVV 

Fylkeskommunene bygger opp hver sin innkjøpskompetanse for ferjedrift 

Felles innkjøpskontor for ferjedrift for de 3 midtnorske fylkene 

For alle alternativene er det viktig at fylkeskommunen sørger for å ha tilstrekkelig 

bestillerkompetanse for en løpende dialog om og oppfølging av ferjetilbudet som fylkestinget 

vedtar skal tilbys. Det er i denne sammenheng en utfordring at administrasjon av ferjedrift 

ligger innenfor sams vegadministrasjon. 

Med henvisning til halvårsrapporten for 2010 har fylkeskommunen ikke oppnådd enighet med 

dagens operatør om tilskudd for sambandet Flakk-Rørvik. 


Fra 2011 går sambandet Flakk-Rørvik over til anbudskontrakt med ny operatør Fjord 1. Det 

vil også for 2011 bli utfordringer med å holde seg innenfor den rammeoverføringen som er 

gitt knyttet til fylkesveiferjene. Det er Statens Vegvesen som har utlyst anbudene for begge 

sambandene, og fylkeskommunen har dermed liten påvirkning på den årlige godtgjørelsen 

utover å kunne endre rutetilbudet. Fylkesrådmannen vil sterkt anbefale at 

rammeoverføringene for ”nye” fylkesveiferjer blir fulgt opp både fra adm og politisk hold . 


• Bidra til å utvikle kollektivtransportsystemet i Trondheimsregionen slik at målene i 

miljøpakken kan nås. 

• Opprettholde kollektivtilbudet i distriket samlet, men analysere tilbudet med sikte på 

riktigere bruk av tilskuddsmidler i samsvar med etterspørselen. Eventuelle endringer 

tas hensyn til ved utrulling av anbud i fylket. 

• Videreføre utredning om bestillingstransport med sikte på å utnytte de samlede 

ressursene i offentlig betalte transporter bedre. 

• For å imøtekome fylkestingets vedtak om sitteplass og setebelter for alle skoleelever, 

arbeide for en raskest mulig gjennomføring av konkurranseutsetting av bussruter i 

hele fylket med krav om setebelter og sitteplass til alle. 

• Ta opp med samferdselsdepartementet problematikken vedr. fordeling av ramme for 

ferjedriften og sikre at overføringen tar høyde for statlig fastlagte anbud. 

• Arbeide for at de omtalte ruteendringene for Kystekspressen innarbeides i budsjettet 

for 2011 

• Fylkesrådmannen tilrår ikke økte subsidier til forsterket rutetilbud til Rørosregionen. 

Tilbudet sees opp mot en samlet gjennomgang av tilbudet i fylket 

• I samarbeid med de øvrig fylkeskommunene i Midt-Norge, evaluere de erfaringene 

som er høstet i løpet av 2010 med sikte på en avklaring på den framtidig organisering 

av kjøp av ferjetjenester i region. 


10.2.4 Rammesituasjonen for kollektivtransporten 

tall i 1000 

Trondheim 

Budsjett 2010 Prognose 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 

AtB - bussdrift Trondheim 56 000 88 900 66 000 60 000 60 000 60 000 

Miljøpakken finansierer miljøbusser -1 500 -3 500 -3 500 -3 500 -3 500 

Trikk 3 200 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 

Grunnskoleskyss 11 000 11 000 11 330 11 330 11 330 11 330 

Videregående skyss 18 600 18 600 19 158 19 158 19 158 19 158 

TT-Transport 9 300 9 300 9 600 9 580 9 580 9 580 

Prosjekter 

BRA-midler egenandel 2 000 2 000 0 0 0 0 

Belønningsmidler ihht avtale med dep 64 300 64 300 85 000 95 000 

belønningsmidler til buss 20 000 20 000 15 000 10 000 

Sum Trondheim 184 400 217 600 207 588 206 568 101 568 101 568 

Distrikt 


AtB - bussdrift distrikt 119 000 120 200 134 000 130 000 125 000 125 000 

Terminaler 1 000 1 000 1 030 1 030 1 030 1 030 

Grunnskoleskyss 7 700 7 700 7 800 7 800 7 800 7 800 

Videregående skyss 31 500 31 500 32 445 32 445 32 445 32 445 

Trygt hjem for en 50-lapp 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 

Ferjeruter 30 500 32 950 29 603 25 000 25 000 25 000 

Nye ferjeruter 21 660 31 660 30 100 30 100 30 100 30 100 

Båtruter 51 600 46 700 49 400 49 400 48 000 47 000 

Ekstraturer bår/ferje 

TT-transport 8 100 8 100 8 400 8 340 8 340 8 340 

Belønningsmidler buss 10 000 10 000 5 000 5 000 

Sum distrikt 282 060 290 810 298 778 290 115 278 715 277 715 

Felles 


Administrasjon STFK 4 850 4 850 5 000 5 000 5 000 5 000 

Regional transportplan 333 

TMN 2160 2160 0 

AtB - administrasjon 30 300 36 415 39 590 39 590 39 590 39 590 

Sum felles 37 310 43 425 44 923 44 590 44 590 44 590 

Sum by,distrikt og felles 503 770 551 835 551 289 541 273 424 873 423 873 

Tilskudd til bussdrift i Trondheim blir som følger: 

Prognose 

2010 

Budsjett 


Budsjett 

2012 

Budsjett 

2013 

Tilskuddsbehov 110,4 84,5 73,5 73,5 

Finansiert over 

20,0 15,0 10,0 0,0 

belønningsmidler 

Finansiert fra miljøpakken 1,5 3,5 3,5 3,5 

Netto bevilgningsbehov 88,9 66,0 60,0 70,0 

I budsjettet for AtB i Trondheim er det forutsatt at Miljøpakken finansierer merkostnadene 

med miljøbussene i anbudet, bevilget 26 mill kr i 2010. Fordelt over hele anbudsperioden 

utgjør dette 3,5 mill kr pr år til finansiering av anbudet. Evt. ytterligere kjøp av miljøbusser 

forutsettes finansiert av miljøpakken på samme måte. Videre er det lagt til grunn en 

delfinansiering av fra belønningsmidlene i perioden for styrket rutetilbud, men synkende fordi 


det anslås økte inntekter. Dette faller helt bort i 2013, men det må arbeides for at staten 

viderefører belønningsordningen. 

Budsjettanslaget for kjøp av busstjenester for 2011 og videre inneholder fortsatt en del 

usikkerhet. For det første inngår kjøp av resttraffikk 7 mnd i 2011, samt at vi enda ikke vet 

hva anbudsprisene blir for anbudet høsten 2011. Trafikkutviklingen og derved inntektene 

inneholder også en viss usikkerhet, men det er lagt til grunn en trafikkvekst på 6% årlig. For å 

nå målet i miljøpakken bør veksten være på 8%, men utvidelse av enhetstakstområdet rundt 

Tronheim og prisnedsettelse på periodekort bør muliggjøre en betydelig trafikkvekst. 

Utvidelse av sonen i Trondheim til å gjelde i en omkrins på ca 20 km fra Trondheim og 

takstreduksjon på periodekort medfører et forventet inntektstap på omlag 25 mill kr. Det 

arbeides med å kvalitetssikre dette anslaget 

Kostnadene ved dette tiltaket er ikke lagt inn, men det forutsettes finansiert over 

miljøpakken. 

Det er for øvrig lagt til grunn en takstøkning tilsvarende generell prisvekst. 

Når det gjelder kostnadene for drift av AtB øker også disse noe mer enn tidligereforutsatt. 

Dette skyldes at man har måtte overtatt noe mer peronale fra busselskapet enn tidligere lagt til 

grunn for å ivareta prinsippene i virksomhetsoverdragelse. Videre er utgiftene til 

konsulenttjenester økt for å kunne ha det tempo i anbudskjøp som fylkestinget ønsker. 

I budsjettet er det ikke tatt hensyn til kostnaden AtB får i forbindelse med pensjonsordning for 

ansatte som omfattes av anbudene. Denne kostnaden kan bli betydelig. 

For trikkedriften er det budsjettert med kostnader kun til drift. 

Budsjettet for 2011 viser en økning i totalt behov for kollektivtrafikken i forhold til budsjett 

2010, men en nedgang i forhold til prognose for 2010 når en regner i faste priser For tilskudd 

til distriktsrutene må en forvente en økning som følge av høye dieselpriser i år sammenlignet 

med fjoråret. I beregningene er det tatt høyde for dieselprisene føste halvår 2010 og holdt 

juniprisen fast resten av året. KPI og lønnsvekst er forutsatt til hhv 1,6% og 3,4%. 

For ferjeruter forventes det en nedgang i behovet som følge av at Fastlandsforbindelse til 

Linesøya er forventet ferdigstilt i løpet av 2011. I budsjettet for 2011 er det forutsatt ¾ år drift 

av ferje til Linesøya. 

Administrasjon 

AtB vil fra 2011 være rustet for å kunne ta planlegging, innkjøp, markedsføring og 

ruteinformasjon (tidligere TMN) av kollektivtrafikken i hele fylket. Sak om utrulling av 

bussanbud i distriktene i perioden 2012-2014 vil bli lagt fram for fylkestinget i løpet av 

høsten. Etter hvert skal AtB også overta tilsvarende oppgaver for sjøverts ruter. 

Hovedarbeidsoppgavene til administrasjonsselskapet er arbeid som tidligere har vært 

ruteselskapenes oppgaver ( nettokontrakter). I mindre grad har AtB tatt over oppgaver som til 

nå har vært utført i fagenheten. 


Fra 1. januar 2010 ble ansatte i regut som jobber med veg og kollektivtrafikk slått sammen i 

en faggruppe samferdsel. Som følge av forvaltningsreformen og avtalen med 

Samferdselsdepartementet om belønningsmidler/miljøpakke Trondheim har fylkeskommunen 

fått en ledende rolle i utformingen av samferdselspolitikken i fylket og regionen. Vedtaket i 

fylkestinget i mars 2010 om å utarbeide en regional transportplan må ses i lys av dette. 

Foruten å ivareta de løpende forvaltingsoppgavene knyttet til gjeldende lov – og regelverk vil 

samferdselskompetansen i regut i økende grad være engasjert i overordnet og strategisk arbeid 

innen smaferdselområdet. 

En viktig oppgave vil være å utvikle og ivareta bestillerfunksjonen både i forhold til AtB og 

Statens vegvesen. Fylkesrådmannen ser derfor ikke muligheter for å redusere bemanningen i 

fagenheten. Kompetansen må imidlertid tilpasses de nye oppgavene. 

Virkemidlene vi har for å redusere utgiftene er som følger: 

Takstøkning utover generell prisstigning 

Rutereduksjoner/redusert kjøp 

Takstøkning utover generell prisstigning. 

Det pågår et utredningsarbeid for harmonisering av takstene for kollektivtrafikken i Nord- og 

Sør-Trøndelag, samt å få etablert en enklere takstmodell i forbindelse med drift av det nye 

elektroniske billetteringsystemet (EBIT). En forutsetning for denne utredningen er at 

inntektsnivået skal være uendret. Rapporten er nå ute til høring, og takstsaken vil bli 

behandlet i fylkestinget høsten 2010. 

Økning av taksten er et virkemiddel som kan gi økte inntekter. Men det vil være uheldig å 

lansere en ny takstmodell samtidig med en eventuell betydelig takstøkning i 

kollektivtrafikken. Evt. ny takstmodellen skal bidra til økt bruk av kollektivtrafikk, og en 

takstøkning vil ødelegge virkningen av evt. ny takstmodell. Bruken av belønningsmidler til 

tilskudd til kollektivtrafikk binder oss også til å holde takstnivået uendret. 

I fylkestinget i juni ble det vedtatt en takstendring som skal iverksettes fra 

1.1.2011.Takstsonen i Trondheim utvides til å gjelde ca 20 km i omkrets fra Trondheim. 

Billettprisen skal opprettholdes til 30 kr. Videre ble det vedtatt at taksten for 30 dagers 

periodekort skal reduseres med 100 kr. 

Det vil være uheldig å ha en betydelig takstøkning i kollektivtrafikken på noen billett-typer 

samtidig som en utvider sonen i Trondheim og gir redusert takst på periodebilletten. 

Takstendring vil derfor være vanskelig å gjennomføre i 2011 som virkemiddel til økt 

inntekter. 

Rutereduksjoner/redusert kjøp 

Med innføring av elektronisk billetteringssystem er det forutsatt at vi skal få tilgang til 

trafikkstatistikk som gjør oss bedre i stand til å få oversikt over belegget på de enkelte ruter. 

Det vil da være mulig å gjennomføre en dekningsbidragsanalyse som igjen kan være 


grunnlaget for å bestemme hvilke ruter som har ”livets rett”. Dette bør gjennomføres for hele 

ruteproduksjonen i fylket. Bruken av belønningsmidler binder oss også til å opprettholde 

tilbudsnivået, men hindrer selvsagt ikke i å effektivisere tilbudet. 


• Arbeide for at evt. merforbruk i kollektivtransporten i 2010 finansieres ved bruk av 

disposisjonsfond. 

• Arbeide for at det ikke foreslås økte takster nå. Evt. takstendringer vurderes i samband 

med sak om ny takstmodell. 

• Arbeide for at det igangsettes et arbeid med å se på effektivisering av 

ruteproduksjonen i forbindelse med nye anbud fra 2012. 

10.2.5 Skoleskyss 

Grunnskolen 

STFKs reglement for grunnskoleskyssen er omarbeidet til et sett med mer dynamiske 

retningslinjer. De nye retningslinjene ble vedtatt av fylkestinget i april 2010. Fortsatt er 

elevenes rettigheter hjemlet i lov og ment ivaretatt gjennom skyssvedtak og evt. 

klagebehandling. 

Utdanningsdirektoratet har med UDIR 3-2009 fjernet flere uklarheter vedr. ansvars- og 

arbeidsfordelingen mellom kommuner og Fylkeskommuner. Det er likevel fortsatt grunn til å 

spørre om denne fordelingen er rasjonell. STFK har imidlertid gjennom å innarbeide 

utdanningsdirektoratets presiseringer i våre retningslinjer, et bedre verktøy til å plassere 

kostnadsansvaret andre steder når skolebytte og / eller drosjeskyss velges istedenfor andre 

forebyggende og pedagogiske tiltak i kombinasjon med ordinær skolebuss / kollektivtrafikk. 

Med de nye retningslinjene og et nytt anbud for drosjeskyss i Trondheim er det sannsynlig at 

utviklingen i skoleskyssutgiftene i 2011 er lik eller lavere enn kostnadsveksten. 

Kostnader knyttet til en eventuelt forsert innføring av setebelter og ”sitteplassgaranti” for alle, 

eller utvalgte grupper av elever forutsettes regnskapsført samlet med transportkjøp. Denne 

problemstillingen er nærmere belyst foran under omtalen av kollektivtransport. 

I tråd med rammeavtalen med AtB vil ansvaret for planlegging og kjøp av skoleskyss gradvis 

bli overført til AtB. 

Videregående skole 

Tilbakemeldingene på Trøndertaxi som leverandør av drosjetjenester knyttet til skoleskyss i 

Trondheim har vært svært positiv. 

Bakgrunnen for økte utgifter på drosjeskyss på distriktet kan skyldes færre drosjer og lengre 

tilkjøring som medfører høyere pris pr. tur. 



• Ta initiativ ovenfor staten med sikte på å få vurdert ordningen med fylkeskommunalt 

ansvar for grunnskoleskyssen. Styrke interne rutiner og samarbeidet med kommuner 

og skoler, AtB og transportører. 

• Vurdere å samarbeide med kommuner og statens vegvesen om fysiske 

trafikksikringstiltak og å medfinansiere konkrete prosjekter som gir en varig reduksjon 

i transportbehov og våre skyssutgifter. 

10.2.6 Løyvepolitikk og TT-ordningen 

Drosjeløyver 

Nye retningslinjer for drosjeløyvene i Trondheimsområdet ble vedtatt i fylkestinget 

21.06.2010. Det ble ikke gitt tidsbegrensning for retningslinjene slik som tidligere, da de ble 

vedtatt for 3 år av gangen. Fylkestinget vedtok også en del andre endringer fra tidligere 

retningslinjer, bl.a.: 

Norgestaxi Trondheim AS får ikke lenger fri tilgang til hoveløyver til de er like 

store som Trøndertaxi AS. Løyveantallet i byen holdes på dagens nivå. 

Tilgang til reserveløyver og praktisering av regelverket skal drøftes med partene. 

Taxisentralene skal etablere bedre prisopplysning. 

Fylkeskommunen skal stille miljøkrav ved kjøp av drosjetjenester. 

Taxisentralene skal utarbeide etiske retningslinjer for grunnleggende sjåføradferd 

og lage handlingsplaner for implementering av retningslinjene for sjåførkorpset. 

Fylkesrådmannen skal jevnlig kontrollere at retningslinjene blir fulgt. 

Det ble vedtatt å sette ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide framtidige retningslinjer for 

drosjetrafikken i Trondheimsområdet. Forslag til mandat og deltakelse i gruppen er behandlet 

i fylkesutvalget den 14.09.2010. 

Det har etter hvert blitt en utfordring å få besatt ledige drosjeløyver i distriktkommunene. Det 

er flere grunner for dette. En av hovedårsakene er at offentlige betalte drosjetransport , som 

utgjør opptil 90 % av kjøregrunnlaget for en typisk distriktdrosje, nå skal konkurranseutsettes 

med det til følge at det er opertørene som vinner anbud som har et økonomisk fundament for å 

også kunne tilby ordinær drojsevirksomhet for publikum og næringsliv. 

TT ordningen 

Evalueringen er gjennomført . Arbeidsgruppen har bestått av 9 representanter fra politikere, 

brukerorganisasjoner, fylkesråd, eldreråd, kommune og administrasjon. Brukerundersøkelse 

med erfaring fra 2009 ble gjennomført våren 2010. 

Arbeidsgruppen har sett på antall turer for standardbrukeren gruppe 1, som er 14 i året (7 t/r). 

Dette tilbudet har gradvis blitt tatt ned, i 2001 var tilbudet 20 turer i året. I landsoversikt for 

TT-ordningen kommer Sør-Trøndelag dårligst ut i tilbudet til denne gruppen. Arbeidsgruppen 

anmoder derfor om at det bevilges midler slik at disse brukere kan gis et tilbud på 24 turer, 

dvs 1 t/r pr måned. Da kommer vårt fylke på høyde med Hedmark som ligger nest lavest. Sør- 


Trøndelag har også den desidert høyeste egenandelen i landet. Utbetaling for gruppe 1 i 2009 

var 4,4 mill kr. En økning vil koste mellom 5,7 – 6 mill kr utover dagens bevilgning, når det 

tas høyde for en bruksgrad på 60% og prognose for økte drosjetakster. 

I 1996 brukte fylkeskommunen litt i overkant av 17.1 mill kr. For 2010 er det budsjettert med 

17.4 mill kr, så tilbudet i Sør-Trøndelag har blitt dårligere med årene og ikke fulgt årlig 

indeksøkning. Så presset som samferdselsbudsjettet er pr. dato ser ikke fylkesrådmannen 

muligheter for styrking av denne budsjettposten. Arbeidsgruppens rapport vil bli fremlagt 

som egen sak i løpet av høsten. 


• Arbeide med utfordringen og problemstillinger knyttet til å opprettholde et 

drosjetilbud i distriktskommunene og legge saken fram for politisk behandling i løpet 

av høsten 2010 / vinter 2011 

• Arbeide for at det legges fram egen sak om eventuelle endringer i retningslinjer for 

fylkestinget i løpet av høsten 2010. Arbeidet i arbeidsgruppa som evaluerer TTordningen 

er avsluttet. 

• Bistå i arbeidet med utarbeidelse av rapport om nye retningslinjer for drosjeløyver i 

Trondheimsområdet. 

10.2.7 Ferjeavløsningsprosjekter 

Fastlandsforbindelse til Linesøya 

I sak 156/2010 sluttet fylkesutvalget seg til den inngåtte avtalen mellom Mesta AS, Statens 

vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune datert 3. mai 2010. Med denne avtalen overtar 

Mesta AS ansvaret for alt gjenstående arbeid med fullføring av bru til Linesøya, herunder 

opprydding, nødvendig fundamentering med mer. Totalkostnadene øker fra 104.1 mill 2006- 

kroner til 192 mill kr 2010 priser. Bidrag fra SVV og Åfjord kommune kommer til fratrekk 

og utgjør 16 mill kr. Fundamenteringen baseres på en stålkjernepæleløsning. 

Fastlandsforbindelsen til Linesøya vil tidligst kunne åpnes for trafikk 1. juli 2011. 

Utredning om fastlandsforbindelse til Storfosna 

SAM-komitèen ble i aprilmøte orientert om status i utredningen av dette prosjektet. 

Kvalitetsikring og risikovurderinger av prosjektet er ennå ikke avsluttet. Tidspunktet for ny 

fylkeskommunal behandling av prosjektet vil trolig ikke kunne skje før tidlig i 2011. 

Ny ferjeforbindelse Aure – Hitra 

Sør-Trøndelag fylkeskommune har bevilget kr. 140.000 i tilskudd til selskapet som skal 

jobbe med å etablere et nytt ferjesamband mellom Laksåvika på Hitra og Kjørsvikbugen i 

Aure. Det er imidlertid et vilkår at Møre og Romsdal går inn med tilsvarende tilskudd. Slikt 

tilsagn foreligger ikke pr dato, og utredningsarbeidet er ikke kommet i gang. 


Det vil være naturlig at spørsmålet om å etablere en ny ferjeforbindelse mellom Aure og Hitra 

tas opp til nærmere vurdering ifm med arbeidet med Regional Transportplan. 


• Sørge for tett dialog med involverte parter i ferdigstilling av fastlandsforbindelsen til 

Linesøya 

• Sørge for å kvalitetssikre kostnader, bompengeinntekter og risiko av 

ferjeavløsningsprosjektet Garten- Storfosna. 

• Arbeide for en eventuell ny ferjeforbindelse mellom Aure og Hitra forutsettes tatt opp 

til nærmere vurdering ifm utarbeidelse av Regional Transportplan 

10.3 Jernbane, luftfart og havner/terminaler 

Jernbane 

Jernbanen i Trøndelag har et stort potensiale, men er avhengig av viktige oppgraderinger. 

Mye bra ligger i NTP, det er imidlertid avgjørende å øke trykket på elektrifisering av 

Trønderbanen Trondheim-Steinkjer og Meråkerbanen til Sverige. Svenske myndigheter er 

viktige pådrivere for denne elektrifiseringen. Fylkestinget har i sin uttalelse til utkast til NTP 

understreket at behovet for dobbeltspor mellom Støren og Stjørdal er betydelig i forhold til å 

utvikle et effektivt kollektivt system på bane i storbyregionen. Dette er også viktig dersom en 

skal lykkes med å overføre mer godstransport fra veg til bane. 

En oppgradering av jernbanens infrastruktur på strekningen Trondheim – Stjørdal – Steinkjer 

er svært viktig i arbeidet med å utvikle Trøndelag som en attraktiv bo- og arbeidsregion. En 

slik opprusting av jernbaneinfrastrukturen må også ses i sammenheng med videre utbygging 

av E-6 på denne strekningen. Det er viktig at det i planperioden blir en koordinert innsats fra 

Statens vegvesen og Jernbaneverket for å oppnå en helhetlig utbedring av E-6 mellom 

Stjørdal og Steinkjer, og utbygging av jernbanen mellom Trondheim til Steinkjer for å 

redusere reisetiden ned mot en time. 

Målet bør være at strategien for videre utbygging av transportsystemet på strekningen er 

avklart tidsnok til Stortingets behandling av NTP for perioden 2014 – 2023. Behovet for en 

konseptvalgsutredning (KVU) er dermed klart tilstede. Jernbaneverket, sammen med Statens 

vegvesen, er av Samferdselsdepartementet nå bedt om å utarbeide en felles KVU for å vurdere 

framtidas transportløsninger for strekningen Trondheim – Steinkjer. 

At KVU-arbeidet nå kommer i gang passer godt inn i prosessen med å få utarbeidet en 

Regional Transportplan, som nettopp skal sørge for å få fram felles prioriteringer av 

samferdselsprosjekter til neste rullering av NTP. 

For å øke godstransporten på bane er det samtidig viktig at arbeidet med å øke andelen 

kryssingsspor også på strekningen Støren-Oslo blir prioritert. Dette vil være et viktig bidrag 

til å oppfylle det vedtatte klimaforliket på Stortinget. 


Sør-Trøndelag fylkeskommune er i utgangspunktet positive til en utredning av et 

høyhastighetstog. Høyhastighetstog bør imidlertid ikke prioriteres på bekostning av 

eksisterende jernbanestrekninger. Det er betydelig behov for opprusting av eksisterende 

jernbaneinfrastruktur for å øke hastigheten og bedre fremkommeligheten. Dette bør sikres 

gjennom etappevis oppgradering av dagens kjørevei og bedring av terminalfunksjonene. 

Utredningsarbeidet knyttet til lokalisering av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen 

har pågått i 2 år og har vært omfattet av betydelig deltakelse fra en rekke aktører. 

Høringsdokumentet vil foreligge høsten 2010 og vil bli sendt ut på en omfattende høring 

rundt årskiftet. Samtidig vil rapporten sendes Samferdselsdepartementet for KS 1- behandling 

i 2011. Regjeringen vil deretter bestemme seg for hvilket konsept som skal bearbeides videre. 

Når den beslutningen er tatt vil arbeidet med konsekvensutredning/kommunedelplan og 

planlegging for øvrig etter plan- og bygningsloven bli iverksatt i 2012. 

Arbeidet med logistikknutepunktet må ses i sammenheng med interkommunal arealplan 

(IKAP) for Trondheimsregionen, med sikte på best mulig samkjøring mellom tilgjengelige 

næringsarealer og transportsystemene. Målet er å få prosjektet inn i NTP for perioden 2014- 

2024. 

Luftfart 

Via Luftfartsforumet jobbes det for å få flere utenlandsforbindelser til/fra Trondheim 

Lufthavn Værnes. Forumet skal også søke å bedre rammebetingelsene for utvikling av 

lufthavnen. 

Det er igangsatt et arbeid med å få etablert en ny holdeplass for rutebusser, herunder 

Timesekspressbussene, som vil gjøre det mye enklere å benytte det ordnære busstilbudet 

til/fra flyplassen på Værnes. 

Samferdselsdepartementet har startet forberedelsene til neste anbudsrunde for kjøp av 

regionale flyruter (oppstart 1. april 2012). Normal prosedyre i dette arbeidet er at 

fylkeskommunene får anledning til å uttale seg om det rutetilbudet som departementet legger 

til grunn for dette kjøpet. Det fremmes egen sak om dette til fylkestinget i oktober. 

For Røros er det primære ønsket at en får beholde dagens tilbud med to daglige avganger 

til/fra Gardermoen og med en flystørrelse på minimum 30 seter. 

Når det gjelder Ørland Lufthavn er hovedutfordringen å få den kommersielle ruten til 

Gardermoen inn på det statlige kjøpet av regionale flyruter. Denne flyruten sliter økonomisk, 

og skal det kunne tilbys et ruteopplegg tilsvarende det som er etablert for Røros Lufthavn med 

2 daglige avganger til/fra Gardermoen vil det neppe kunne skje uten at denne ruten kommer 

inn i anbudsordningen. 

Flyruten Ørland – Gardermoen har de 2 siste regnskapsårene gått med underskudd. Ørland 

kommune har både i 2009 og 2010 gått inn med et årlig beløp på 400 000 kr (RDA-midler). 

Samferdselsdepartementet har engasjert Transport Økonomisk Institutt (TØI) til å evaluere 

anbudsordningen for regionale flyruter. Det er grunn til å merke seg at en del av denne 

evalueringen skal være å få vurdert om det finnes ruter innenfor anbudsordningen som har så 


stor trafikk at det er forutsetninger for kommersiell drift om Samferdselsdepartementet ikke 

kjøper flytrafikk på rutene. Motsvarende om det finnes kommersielle flyruter innenriks 

mellom Avinors lufthavner, som er så trafikksvake at det kan være aktuelt å ta dem inn i 

anbudsordningen. 

Ørland lufthavn er en kommunale lufthavn (den sivile delen av flyplassen på Ørlandet) og 

inngår dermed ikke i Avinors regionale lufthavn-nett. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil i sin 

høringsuttalelse vedr kjøp av regionale flyruter) anbefale at flyruten mellom Ørland og 

Gardermoen også tas med i forannevnte evaluering, dvs en trafikksvak rute det kan være 

aktuelt å ta inn i anbudsordningen. 

Fylkestinget behandlet en søknad fra Ørland kommune om tilskudd til drift av Ørland 

lufthavn. Fylkesrådmannen har gjennomført et møte med ordfører i Ørland kommune som et 

ledd i oppfølging av vedtaket. I møtet ble det enighet om at Ørland kommune vil ta kontakt 

med Bjugn og Åfjord kommuner for å undersøke muligheten for et spleiselag. 

Fylkesrådmannen vil sammen med Ørland kommune arbeide for å få Ørland lufthavn inn på 

det regionale flyrutenettet fra 2012. Det kan derfor være fornuftig av fylkeskommunen å bidra 

til at Ørland lufthavn opprettholdes i 3 år frem til 2012 ved å være med på et spleiselag 

sammen med Ørland, Bjugn og Åfjord kommuner med et beløp begrenset oppad til kr 

300.000 pr år i 3 år. Utgiftene dekkes innenfor regionale utviklingsmidler. 

Havner og terminaler 

Arbeidet med en avklaring av fremtidig godsterminal/logistikknutepunkt for 

Trondheimsregionen har høy prioritet fram mot at NTP skal vedtas for perioden 2014-2023. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune er en aktiv medspiller i dette arbeidet , som ledes av 

Jernbaneverket. 

Trondheim havn planlegger flytting av hurtigbåtterminalen som følge av bygging av nytt 

kongresshotell på Brattøra. Fylkeskommunen har i møter med havna gjort det klart at en 

forutsetter at en slik flytting blir kostnadsnøytralt sammenlignet med dagens 

terminalkostnader som fylkeskommunen dekker via tilskudd til hurtigbåtrutene i regi av 

Kystekspressen/FosenNamsos Sjø AS. 

Et viktig ledd i prosjektet er bygging av forbindelse mellom båtterminalen og 

buss/jernbaneterminalen med ei gangbru. Det forutsettes at alle berørte parter deltar i arbeidet 

med denne tverrforbindelsen. 


• Arbeide for at nytt logistikknutepunkt for Trondheimsregionen kommer med i NTP for 

perioden 2014-2024 

• Arbeide for at elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen prioriteres 

• Arbeide for at etablering av gangforbindelse mellom båt og jernbane/bussterminalen 

delfinansieres av Miljøpakke Trondheim 

• Involvere seg i arbeidet med KVU for framtidig transportløsning Trondheim-Steinkjer 

bl a som ledd i arbeidet med Regional Transportplan 


• Arbeide fora at det legges fram en sak til politisk nivå som innspill til 

Samferdselsdepartementets arbeid med anbud for kjøp av regionale flyruter fra 1. 

april 2012. 

• Bidra med inntil 300 000 kr pr. år i en samfinansiering med kommunene for å 

opprettholde sivil lufthavndrift på Ørland 

• Følge opp arbeidet i luftfartsforum Trondheim Lufthavn Værnes 

• Legge til grunn at flytting av hurtigbåtterminalen i ytre basseng på Brattøra blir 

kostnadsnøytralt for fylkeskommunen. 

10.4 Arealplanlegging, miljø og ressursforvaltning 


Trøndelag skal være en foregangsregion innenfor bærekraftig utvikling og miljø. Det 

skal utvikles systematiske planer for at regionen tar sin del av den globale dugnaden. 

Når det gjelder areal, miljø og ressursforvaltning framheves det videre: 

Det er viktig at allmennheten har tilgang til natur og friluftsliv i hele fylket. Dagens praksis på 

strandsonevern må derfor opprettholdes, spesielt i områdene i nærheten av Trondheim der tett 

bebyggelse mange steder stadig stenger igjen for fri ferdsel for allmennheten. Også 

fjellområdene er presset, og det er nødvendig med en mer helhetlig forvaltning på dette 

området. Det trengs ytterligere forskning, kunnskapsinnhenting, erfaringsutveksling og 

avklaringer knyttet til fredning, bruk og vern av naturen i hele fylket. Vi skal videre være 

restriktive til dispensasjoner fra kommuneplanene. 

Planlegging, miljø og ressursforvaltning 

Samfunnsutviklingen i regionen, herunder bosetting og næringsutvikling, avhenger av at det 

blir tilrettelagt hensiktsmessige arealer. Planlegging er nødvendig for å avklare konflikter og 

gi en bærekraftig arealbruk. I byområder er det ofte fokus på styring, mens i andre områder 

kan målet være å avklare arealer for å ha i beredskap. Planprosesser kan også være et middel 

for å få noe til å skje i lokalsamfunnet eller til å gå opp det lokale handlingsrommet. Dessuten 

kan også vern være næringsutvikling. Slik kan planlegging brukes på mange måter. 

I de siste årene er det iverksatt nye lover og bestemmelser som har vesentlig innflytelse på 

samfunnsplanleggingen i årene fremover. Bestemmelsene innebærer skjerpede krav innenfor 

flere områder, både for kommunene og fylkeskommunen. Dette gjelder særlig gjennomføring 

av planprosesser og kravene til konsekvensutredninger og medvirkning. Etter plan- og 

bygningslovens bestemmelser skal både fylkeskommunen og kommunene ha vedtatt 

regional/kommunal planstrategi innen første året i neste valgperiode. Dette innebærer et 

betydelig press på plan- og utredningsressurser i 2011. For fylkeskommunens del vil dette 

bety, ved siden av arbeidet med regional planstrategi, prosessveiledning og prosjekt- og 

utredningsstøtte overfor kommunene. Kommunene har store forventninger til den 

fylkeskommunale bistanden både som samtalepartner, deltakelse i planverksteder og som 

samordner regionalt. Økte utredningskrav i plansaker medfører mer låsing av kapasitet både i 

fylkeskommunen og i kommunene. I tillegg kommer økte utredningskrav knyttet til 


fylkeskommunens egen virksomhet, for eksempel innenfor vegområdet. Økt innsats innenfor 

vegutbygging vil for eksempel kreve større tempo på arkeologiske undersøkelser. 

Ved siden ev ny plan- og bygningslov er også naturmangfoldsloven iverksatt med økte krav 

til arealforvaltning og utbygging i forhold hensynet til biologisk mangfold. 

I de senere årene er det utarbeidet eller er under arbeid flere regionale planer knyttet til viktige 

samfunnsområder. Disse følges opp med handlingsprogram, som forutsetter oppfølging både 

hos fylkeskommunen, regional statsforvaltning og kommunene. Samtidig vil flere av disse 

planene bidra til forenkling og mer forutsigbarhet i forvaltningssaker. 

Klima og arealbruk henger nøye sammen. Et spredt utbyggingsmønster gir høyere energibruk 

og mer utslipp enn et tettere mønster knyttet til kollektivårer. Plassering og utforming av 

enkeltbygninger kan også ha betydning for energibruken. For å få mer fornybar energi trenger 

vi å avklare betydelige arealer, enten det er til vannkraft, vindkraft eller overføringsledninger. 

Oppfølgingen av vedtatt klima og energiplanen skal ligge som en viktig premiss for 

handlingen innenfor en rekke samfunnsområder. Det er summen av en rekke enkelttiltak som 

vil bringe oss i retning av de ambisjonene fylkestinget har uttrykt. Derfor er det nødvendig at 

vi både i egen virksomhet og gjennom samhandling med partnerskap og nettverk prioriterer 

løsninger som tar hensyn til miljøet og som bidrar til effektive energiløsninger. 

Med bakgrunn i dette er det nødvendig at det en gang i året utarbeides en status i forhold til 

måloppnåelse. 

Flere og flere kommuner er blitt oppmerksomme på behovet for aktiv og langsiktig handling i 

et ”motkonjunktur”-perspektiv. Mange kommuner arbeider aktivt med å gjøre seg mer 

attraktive for innbyggere, tilflyttere og mulige etablerere. Et av disse tiltakene er å satse tungt 

og handlingsrettet på de kommunale og regionale sentrene. For tiden pågår en rekke kreative 

prosesser knyttet til fremtidig utvikling av tettstedene i fylket med aktiv deltakelse fra 

næringslivet og samfunnslivet. Flere kommuner iverksetter ”plansmier” og workshops med 

siktemål bred deltakelse og engasjement i utviklingen av de gode og attraktive tettsteder. 

Fylkeskommunen er etterspurt og deltar aktivt i disse prosessene både med fagressurser og 

noe midler. Tilsvarende deltar elevene ved de videregående skolene aktivt. 

Utvikling av funksjonelle og attraktive tettsteder og lokalsamfunn er et viktig regionalt- og 

distriktspolitisk virkemiddel. Dette innebærer bla tiltak for å bedre de fysiske omgivelsene, 

for å skape sosiale møteplasser, for å bedre servicetilbudet og for å legge til rette for 

næringsaktivitet. Skal kommunene lykkes i dette arbeidet, trengs det både politisk, faglig og 

økonomisk støtte også fra regionalt nivå. Kommunene har klart gitt uttrykk for at 

fylkeskommunen er ønsket som ”hjelper” i planverksted og kreative utviklingsprosesser. 

Komunal- og regionaldepartementet har iverksatt et program for lokalsamfunnsutvikling i 

kommunene LUK innenfor programperioden 2010-15. Fylkeskommunene er gitt ansvar for å 

følge opp og gjennomføre programmet. Alle fylkeskommunene er etter søknad tildelt 1 mill. 

kr. til planlegging av tiltak i planperioden. Det er forutsatt at det settes av statlige midler til 

gjennomføringen i hele programperioden. Fylkeskommunen har gjennom dialog med 

kommunene foreslått å prioritere tiltak knyttet til stedsutvikling/tettstedsutvikling, prosesser 

rundt kommuneplanens samfunnsdel og utvikling av arenaer for dialog, samt oppfølging av 

tiltak som foreslått i handlingsplaner for Blilyst og Kysten er klar, herunder tiltak for fylkets 

minste kommuner. 


Naturressursforvaltning ser i det store og hele ut til å få økt regionalpolitisk betydning er både 

på land og i vann, og næringsutvikling i tilknytning til de mange verneområdene i fylket. 

Fylkeskommunen ønsker å utvikle gode samhandlingsarenaer og handlingsplaner med vekt på 

hvordan naturressursene på best mulig måte kan bidra til vekst og utvikling i kommunene, for 

eksempel innenfor reiseliv. Dette er komplisert prosesser og krever samhandling både på 

nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Spørsmålene om økt lokal og mer helhetlig 

forvaltning står sentralt. 

Fylkestinget har vedtatt at allmennheten bør ha tilgang til natur og friluftsliv i hele fylket. 

Dagens praksis med strandsonevern må derfor opprettholdes. Også fjellområdene er satt under 

press, og det er behov for en mer helhetlig forvaltning på dette området. 

Miljøverndepartementet har satt spesielt søkelys på viktige fjellområder med villrein. 

Fylkestinget har vedtatt en regionalpolitisk arealstrategi for fjellområdene som grunnlag for 

arbeidet med regionale planer for villreinområder og områder som omfattes av tamreindrift. 

Hensikten med dette er å forenkle planprosessene og bidra til å redusere konfliktnivået. 

Gjeldende fylkesdelplan for kystsonen er under revisjon og fornyes i regi av Kysten er klar. 

Regionforstørringen utfordrer mål om reduksjon i behovet for transport og dermed reduserte 

utslipp. Samtidig utfordrer fortetting jordvern og grøntarealer. Arealforvaltning og 

infrastruktur må ses i en sammenheng. Det innebærer at by- og tettstedsutvikling i stor grad 

må skje i et samspill mellom lokaliseringspolitikk og utviklingen av nødvendig infrastruktur, 

enten det dreier seg om kollektivtransport, energiløsninger og universelle hensyn. 

Ved aktiv dialog mellom kommuner, fylkesmann, fylkeskommune og andre aktører finner de 

fleste konfliktsakene en løsning regionalt. Bare et mindretall av konfliktene blir oversendt 

Miljøverndepartementet for avgjørelse. Fylkeskommunen vil oppgradere denne dialogen og 

legge vesentlig vekt på å bidra til gode prosesser i arbeidet med kommunenes 

samfunnsplanlegging, herunder arbeidet med kommunal planstrategi og kommuneplanens 

samfunnsdel. 

For fylkeskommunens del vil det altså ligge særlige utfordringer i tillegg til løpende 

veiledning og saksbehandling, å følge opp de mange planprosessene beskrevet over. Spesielt 

konfliktfylt vil nok den delen av Interkommunal arealplan (IKAP) som tar for seg nytt 

logistikknutepunkt i Trondheimsområdet være. 

Forvaltningsreformen innebærer overføring av både utviklings- og forvaltningsoppgaver, 

særlig innenfor vannressurser og innenfor inngrep i vassdrag, viltforvaltning og 

fiskeforvaltning. Flere av disse oppgavene krever grenseoppgang mot andre 

forvaltningsmyndigheter. 

Kompetanse innen offentlig planlegging er for tiden svært etterspurt og det kan konstateres 

mangel på planleggere. NTNU har arbeidet sterkt for å oppgradere planleggerstudiet. 

Fylkeskommunen bør bidra til at det uteksamineres planleggere for de offentlige oppgavene 

gjennom å etablere en trainee-ordning for mastergradsstudenter og vil sette av kr. 200 000,- til 


dette formålet i 2011. Det er også viktig at planleggingsoppgaver i større grad bør involvere 

studenter i kreative prosesser. 

Tilskuddsmidler tilført over statsbudsjettet via fagdepartement/direktorat. 

Tilskuddsordninger: 2010 2011 Tilskuddsgiver: 

Lokalsamfunnsutvikling 

(LUK) 

1 000 000 Kommunal- og 

regionaldepartementet 

Regional plan for Forollhogna 500 000 Miljøverndepartementet 

Vannregionmyndigheten 550 000 Direktoratet for 

naturforvaltning 

Når det gjelder bevilgning i 2011 vil nivået på dette være avhengig av Statsbudsjettet 2011. 


• Arbeide for atFylkeskommunens ressurser skal i større grad brukes i gjennomføringen 

av gode dialogprosesser og råd og veiledning til kommunene og ulike interessenter. 

Dette gjelder også utøvelse av ansvaret etter Kulturminneloven og være medspiller i 

prosesser som bidrar til gode og miljøvennlige regionale løsninger. 

• Aktivt følge opp handlingsplan for klima- og energi 2010-11 gjennom egen 

virksomhet, herunder innkjøpspolitikk, utbyggingsprogram, vegutbygging og 

kollektivtransport, og gjennom dialog med samarbeidspartnere. Fylkeskommunen vil 

ta initiativ til årlige oppfølgingskonferanser/regionalt klimaråd. 

• Videreutvikle regional arealpolitikk for Trondheimsregionen, kystarealene og 

fjellområdene. 

• Gjennomføre regionale planprosesser i Forollhogna villreinområde, revisjon av 

fylkesdelplan Dovrefjell, samt igangsette prosess for regional plan i tilknytning til 

tamreinområdene og revisjon av fylkesdelplan for kystsoneforvaltning. 

• Følge opp sluttføringen av IKAP og vurdere revisjon av Ny giv for 

Trondheimsregionen sett i sammenheng bla med Miljøpakke Trondheim. 

• Følge opp rollen som vannnregionmyndighet. 

• Ssærlig øke innsatsen for utviklingen av gode og attraktive lokalsamfunn, herunder 

utvikling av tettstedene i fylket 

• Utrede spørsmålet om etablering av en kystverneplan basert på samspillet mellom 

bruk og vern. 

• Delta aktivt i arbeidet med lokalsamfunnsutvikling som et ledd i LUK-prosjektet. 

• Ta initiativ til å etablere en arbeidsplass for masterstudenter i planlegging i 

samarbeid med NTNU. 

Tallbudsjett 





70 Areal og miljø 

72 Fylkesveier 103 870 272 700 306 281 306 281 306 281 306 281 


Resultat 484 573 781 104 857 570 847 554 731 154 730 153 


Vedtatt tallbudsjett for samferdsel, areal og miljø FT 89/2010 





70 Areal og miljø 

72 Fylkesveier 103 870 272 700 306 281 306 281 306 281 306 281 


Resultat 484 573 781 104 862 570 852 554 736 154 735 153 

Endring: 

Kollektivtransport er økt med 5 mill kr jfr vedtakets pkt 13. Samferdsel, areal og miljø.

Budsjettet for areal og miljø er inkludert i budsjettet for næringsutvikling. Se tabell under kap. 

9 Næring og nyskaping. Dette er fordi vedtaksnivået er tjenesteområde 70-71 Nærings- og 

bostedsutvikling. 


11 INVESTERINGER 

Vedtatt strategiplan 2010-13 

Tjenesteområde 


Alle tall i mill kr 2010 2011 2012 2013 

Fosen vgs - overtakelse 190,00 

Ny vgs Brundalen 140,00 230,00 119,28 

Ny vgs Strinda 15,00 95,00 170,00 73,27 

Ny vgs Midtbyen 50,00 67,00 16,78 

Heimdal vgs 7,00 5,25 

Skjetlein vgs 50,00 26,79 

Tiller vgs 10,23 

Gauldal skole- og kultursenter 80,70 

Meldal vgs 2,04 

Orkdal vgs - rehab./ inneklima, økning 10 mill kr 

FU30/10 52,00 28,98 

Bedre skolebygg, tekn. og pedagogisk oppgradering 22,80 10,30 10,30 10,30 

Ny tannklinikk Heimdal og Saupstad 10,00 7,18 

Fylkeshuset 1,10 

Forskottering E 39 -20,00 

Veiinvesteringer 180,00 180,00 180,00 180,00 

Ny portal – Trøndelag Kollektivtrafikk 2,80 

Overtakelse EBIT Trondheim 3,80 

IKT – skole 5,40 

IKT – annet 5,40 5,40 5,40 5,40 

Nye prosjekt vedtatt i løpet av 2010 

Ny bokbuss FT 3/10 4,00 

Bruk av avsatte midler til vedlikehold FU 214/10 3,00 

Grønt kompetansesenter Skjetlein FT 80/10 5,00 35,00 

Planlegging av bussdepot FT 45/10 1,60 

Sum investeringer 821,87 690,90 501,76 268,97 

Forutsetninger 

Selvfinansierende prosjekt - definisjon 

I investeringsbudsjettet har fylkesrådmannen lagt til grunn definisjonen for selvfinansierende 

investeringer; godkjent av KRD i brev av 01.12.98. ”En investering betegnes som 

selvfinansierende dersom den utløser inntekter som dekker utgiftene fullt ut, for eksempel 

statlig refusjon. En investering kan også betegnes som selvfinansierende dersom den gjør det 

mulig å redusere andre utgifter, for eksempel husleie. Vi ser det imidlertid slik at en 

investering ikke kan betegnes som selvfinansierende kun ved at utgiftene forutsettes dekket 

innenfor rammen til den aktuelle sektor”. 

Deler av en investering kan finansieres med både låneopptak som belaster driftsøkonomien og 

selvfinansierende låneopptak, så lenge det selvfinansierende låneopptaket i sin helhet dekkes 

av innsparte kostnader/økte inntekter. 

Dersom et prosjekt står oppført som selvfinansierende, er dette i seg selv en forutsetning for 

gjennomføring av det aktuelle investeringsprosjektet. 


Oppfølging - selvfinansiering 

Fylkesrådmannen følger opp selvfinansierende prosjekt slik at belastningen for renter og 

avdrag på selvfinansierende låneopptak i sin helhet belastes den virksomheten som blir 

tilgodesett gjennom investeringsprosjektet. 

Selvfinansiering av tiltak i Skolebruksplan 3 

I ht vedtaket i Fylkestinget sak 90/2008 utgjør samla selvfinansiering i 

skolebruksplanprosjektene 773,63 mill kr fordelt på: 

Prosjektavhengige inntekter 

Endring i FDV-kostnader 

Endret grunntilskudd 

Endring vg3 MK til studieforberedende 

Endret grunntilskudd til store skoler 

Salg av tomt 

158,32 mill kr 

356,98 mill kr 

95,23 mill kr 

43,76 mill kr 

58,34 mill kr 

61,00 mill kr 

Endelig fordeling over prosjektperioden er ikke endelig avklart og må justeres i samsvar med 

realisering av ulike tiltak. 

Byggelånsrente 

Alle byggeprosjekt belastes byggelånsrenter i byggeperioden. Byggelånsrenten fastsettes 

tilsvarende renten for lån med løpetid tilsvarende byggeperiodens varighet. 

Statlig finansiering av skolebygg 

STFK fikk godkjent 79,2 mill kr i 2003 og 109,7 mill kr i 2004 i den forrige 

finansieringsordningen med rentekompensasjon. Staten har nå etablert en ny ordning for 

investering i skolebygg og svømmeanlegg i 2009-2016. Investeringsrammen for kommuner 

og fylkeskommuner er på 15 milliarder kroner over åtte år. To milliarder kan brukes i 2009. 

Kompensasjonen utgjør renter beregnet på grunnlag av et serielån i Husbanken med 20 års 

løpetid inkludert en 5 års avdragsfri periode og med den til en hver tid gjeldende flytende 

rente. Ordningen administreres av Husbanken, som har beregnet STFK’s andel til kr 

210,5 mill kr. Det kan søkes om rentekompensasjon for prosjekt som ferdigstilles etter 

1. januar 2009. Fylkeskommunen har allerede søkt om godkjenning for 7 prosjekt og fått 

godkjent alle for ordningen. Det må søkes om utbetaling for prosjekter innenfor rammen for 

hvert år etter hvert som byggene er ferdigstilt. 

Støtte til miljøtiltak 

Fylkeskommunen søkte i 2009 Enova om ca 50 mill kr i støtte til ENØK-tiltak i de 

videregående skolene innenfor den økte statlige satsinga på energieffektivisering og fornybar 

energi. Det er foreløpig bare gitt tilsagn om 1,66 mill kr. I ettertid har fylkekommunen 

etablert et prosjekt for konvertering til utslippsnøytral oppvarming i de videregående skolene 

og fått tilsagn på ca 3,8 mill. kroner i støtte fra Enova. Ordningen forutsetter egenfinansiering 

av tiltakene på 75 – 85 %. Eksisterende rammekontrakt med Enova for generelle ENØK-tiltak 

vil bli søkt fornya i løpet av dette året. 


Prisutvikling i markedet 

Høyt aktivitetsnivå nasjonalt og stor etterspørsel etter enkelte byggevarer internasjonalt førte 

til stor prisvekst og uforutsigbare byggekostnader i byggebransjen i Norge de 

siste årene før finanskrisen høsten 2008. I ht SSB-indeksen for boligblokk er prisstigningen 

for hele 2009 på 1,2%, og hittil i år på 2,2%, for hele året antatt 3,8 %. Økt interesse for 

anbudsregning og sterkere konkurranse vil forhåpentligvis føre til moderat prisvekst også 

neste år. Ved valg av gjennomføringsmodeller for nye prosjekt legges det vekt på å utnytte 

markedssituasjonen gjennom tidlig kontrahering av entreprenører. 

I det følgende presenterer fylkesrådmannen sitt forslag til investeringsbudsjett for 

Strategiplanperioden 2011-2014. Det legges til grunn videreføring av gjeldende Strategiplan 

med tillegg for nye prosjekt som det er fattet særskilt vedtak om. 

Oppsummering av forslag 2011 – 2014 

INVESTERING 

Tjenesteområde 


Alle tall i mill kr 2011 2012 2013 2014 

Skolebruksplan 3 

Charlottenlund vgs 238,74 123,81 

Strinda vgs 98,61 176,46 76,05 

Thora Storm vgs 71,45 17,42 

Heimdal vgs 5,72 

Skjetlein vgs 29,71 

Orkdal vgs – rehab./ inneklima 31,60 

Andre investeringer fra tidligere strategiplaner 

Ny tannklinikk Heimdal og Saupstad 7,83 

Nye prosjekt 

Skjetlein Grønt kompetansesenter 36,52 

Forskottering E39 20,00 40,00 -20,00 

Prosjekter med årlig tildeling 

Bedre skolebygg, tekn. og pedagogisk oppgradering 10,60 10,60 10,60 10,60 

Veiinvesteringer 292,90 292,80 292,80 292,80 

IKT – annet 5,60 5,60 5,60 5,60 

Sum investeringer 849,28 666,69 385,05 289,00 

FINANSIERING 



Selvfinansierende låneopptak 115,90 75,00 16,50 

Bruk av fond 76,00 120,00 

Bidrag fra årets driftsbudsjett 111,30 111,20 111,10 111,10 

Rentefritt lån 196,00 168,50 168,55 121,50 

Momskompensasjon 64,60 51,60 26,90 26,20 

Sum låneopptak som belaster driftsøkonomien 285,48 140,39 62,00 30,20 

Sum finansiering 849,28 666,69 385,05 289,00 


11.1 Bygninger 

I ht byggekostnadsindeksen er prisstigningen hittil i år på 2,2 %, antatt for hele året 3,8 %. 

Det er lite som tyder på prisnedgang framover. Investeringskostnadene for byggeprosjektene 

er defor økt med 3,8 % for 2011 - 2014. For prosjekt som er ca 1 år forsinket i forhold til 

opprinnelig framdriftsplan og tilhørende fordeling av investeringsmidler, er 

investeringsrammen for 2011 også påplusset 3,8 % prisstigning på avsetning for 2010 (= 

foreløpig ikke disponerte midler – gjelder Thora Storm vgs, Heimdal vgs, Skjetlein vgs, ny 

tannklinikk Heimdal/Saupstad og Skjetlein Grønt kompetansesenter). For Heimdal vgs er 12 

mill kr av rammen for 2010 holdt uregulert utfra forventet forbruk innen utgangen av 2010. 

Vedtatt ramme 1,6 mill kr for forprosjekt Adolf Øien inngår i bevilgning for 2010 i ht FT sak 

27/2010. 

Den totale rammen for Orkdal videregående skole er i 2010 økt med 10 mill kr iht FU sak 

30/2010 (også medtatt i prisregulering av ikke disponerte midler i 2010). 

I ht FT sak 80/2010 er det bevilget 5 mill kr i 2010 og 35 mill kr i 2011 til Skjetlein Grønt 

kompetansesenter. 

Kjøp av Fosen vg skole 

Det har tatt tid å komme til enighet med Bjugn kommune. Avtaler om eierforhold og drift er 

under utarbeidelse, men endelig eierbrøk er foreløpig ikke avklart. For å ta høyde for 

alternative utfall av forhandlingene om arealfordeling, er det avsatt 190 mill kr til kjøp av 

fylkeskommunens andel inkludert omkostninger. Det vil bli lagt fram egen sak i 2010 om 

overtakelse og sluttoppgjør for skolen. 

Ny videregående skole i Nardo/Nidarvoll-området 

Fylkestinget har vedtatt at framtidig elevvekst i Østbyen skal ivaretas med ny videregående 

skole i Nardo/Nidarvoll-området ca 2020. Fylkesrådmannen vil innlede samarbeid med 

Trondheim kommune om lokalisering og erhverv av tomt. 


Skolebruksplan 3 videreføres som vedtatt i Strategiplan 2010-2013 med mindre justeringer. 

Heimdal vgs 

Økt arealbehov for IKT servicefag ved skolen løses i sammenheng med utbygging for ny 

tannklinikk (sammenslåing av tannklinikkene ved Heimdal og Saupstad). Forprosjektet er 

ferdigstilt, men prosjektet er foreløpig stilt i bero i påvente av utredning av samla 

rehabiliteringsbehov for skolen og alternative løsninger. Sak legges fram for Fylkestinget i 

desember 2010. 

Bruk av Adolf Øiens skole 

Fylkestinget vedtok 28.04.10 at fagskolen, voksenopplæring og sosialmedisinske 

opplæringstilbud lokaliseres til nåværende Adolf Øiens skole. Forprosjektet gjennomføres 

innenfor vedtatt ramme på 1,6 mill kr og fremmes for Fylkestinget i desember 2010. 

Byggestart ombygging ved årsskiftet 2012/2013, ferdigstillelse ved årsskiftet 2013/2014. 


Andre byggeprosjekt 

Byåsen vgs 

3 T som i dag leier lokaler på Byåsen vg skole og har et godt samarbeid med skolen, ønsker å 

utvide treningssenteret med ca 1000 m 2 . Det foreligger nå et ideprosjekt som løser behovet på 

en god måte både mht arkitektur og funksjonalitet. Det synes mest aktuelt å sette i gang 

byggearbeidet våren 2011 med ferdigstillelse våren 2012. Prosjektet vil være 

selvfinansierende. Med utgangspunkt i 30 000 kr/m 2 samt noe behov for omgjøring i 

eksisterende lokaler er foreløpig kostnadsoverslag på ca 32 - 35 mill kr. Intensjonsavtale 

fremmes for fylkestinget så snart den foreligger. 

Nye lokaler for Frøya vg skole samlokalisert med kulturhus på Sistranda 

I samarbeid med skolen og Frøya kommune har fylkesrådmannen utredet foreløpig 

arealramme og kostnad for samlokalisering av Frøya vg skole, kulturskole og kulturhus i 

nybygg på Sistranda. Fylkeskommunens andel av kostnadene er beregnet til 44,22 mill kr. 

Reduksjon av skolens areal og delfinansiering gjennom salg av eksisterende skoleanlegg gir 

prosjektet en selvfinansieringsgrad på 100% for fylkeskommunens andel. Fylkestinget vedtok 

28.04.10 at det skal arbeides videre med prosjektet. Forpliktende avtale med kommunen 

legges fram for Fylkestinget i oktober 2010. Mulig byggestart sommeren 2011, ferdigstilllelse 

til skolestart 2012. 

Ny tannklinikk Heimdal og Saupstad 

Fylkestinget ga i sak 39/09 sin tilslutning til at det kunne planlegges bygging av ny felles 

tannklinikk til erstatning for klinikkene Heimdal og Saupstad. Det ble bevilget 0,6 mill kr til 

forprosjektet. Prosjektet samordnes med vedtatt ombygging/tilbygg i skolebruksplan 3. 

Prosjektet forutsettes å være selvfinansierende. 

Bedre skolebygg, teknisk og pedagogisk oppgradering 

Krav til ombygging relatert til Kunnskapsløftet samt endringer i tilbudsstruktur ivaretas 

gjennom årlige bevilgninger til prosjektet Bedre skolebygg. Det årlige investeringsnivået ble 

justert ned fra 49 mill kr til 10 mill kr pr år fra og med 2009 (10,3 mill. kroner i 2010-kroner) 

og videreføres i planperioden. I tillegg er det for 2010 bevilget 12,5 mill kr av avsatte midler 

til vedlikehold til oppgradering av yttervegger på Heimdal videregående skole. Skolebygget 

er i dårlig teknisk stand og vil fortsatt ha store udekka behov mht brann, lyd, generell teknisk 

og pedagogisk oppgradering. Skolen inngår i Skolebruksplan 3, men bare med en bevilgning 

for økt elevtall på elektrofag. Samla rehabiliteringsbehov utredes i egen sak. 

Utomhusanlegg 

Utomhusanlegg ved fylkeskommunale bygninger er en viktig del av fylkeskommunens ansikt 

utad. Velstelte uteanlegg bidrar til å gi ansatte, elever og besøkende stimulerende omgivelser 

og ulike opplevelser gjennom året. For de videregående skolene er utearealet dessuten en 

viktig læringsarena. Med unntak av nyanlegg ved utbygging/ombygging (eks. Byåsen, Fosen) 

er uteanleggene på mange av skolene forsømt, lite innbydende og dårlig tilrettelagt for 

utendørs opphold, fysisk aktivitet og læring. I Midtbyen brukes skolegåredene til parkering. 

Det er nødvendig med omfattende oppgradering dersom uteanleggene skal tilfredsstille 

intensjonene i Kunnskapsløftet og bidra positivt i skolenes arbeidsmiljø og læringsarbeid og 

som attraktive nærmiljøanlegg. 


I Trondheimsområdet kan det tenkes etablert samarbeidsprosjekt med anleggsgartnertilbudet 

ved Skjetlein videregående skole. Saken bør utredes som et eget prosjekt med øremerka 

milder i etterkant av Skolebruksplan 3 for de skolene som ikke berøres av utbyggingstiltak. 

Ved Oppdal vgs er det etablert et samarbeid med Oppdal kommune om en helhetlig plan for 

utvikling av uteområdet på skolen. Manglende finansiering tilsier etappevis gjennomføring 

over flere år. 

INVESTERING 

Prosjektets navn Tot. kostn.ramme Finansiert Strategiplanperiode 

Alle tall i mill. kroner (2011 kr) pr 31.12.10 2011 2012 2013 2014 


Charlottenlund vgs 522,95 160,40 238,74 123,81 

Strinda vgs 373,46 22,34 98,61 176,46 76,05 

Thora Storm vgs 151,96 63,09 71,45 17,42 

Heimdal vgs 14,40 8,68 5,72 

Skjetlein vgs 87,23 57,52 29,71 

Orkdal vgs – rehab./ inneklima 100,39 68,79 31,60 

Andre investeringer fra tidligere 

strategiplaner 

Ny tannklinikk Heimdal og 

Saupstad 18,43 10,60 7,83 

Nye prosjekt 

Skjetlein Grønt kompetansesenter 41,52 5,00 36,52 

Prosjekter med årlig tildeling 

Bedre skolebygg, tekn. og 

pedagogisk oppgradering 10,60 10,60 10,60 10,60 10,60 

Sum investeringer 1320,94 396,42 530,78 328,29 86,65 10,60 

Kolonne 1 angir samlet kostnadsramme. 

FINANSIERING 



Selvfinansierende låneopptak 115,90 75,00 16,50 

Bruk av fond 76,00 120,00 

Rentefritt lån 74,50 47,00 47,05 




Bruk av fond gjelder bruk av investeringsfond, bl a avsatte midler etter salg av eiendom i 

forbindelse med gjennomføring av Skolebruksplan 3. 


11.2 Fylkesveier 

INVESTERING 


Alle tall i mill kr (2011kr) pr 31.12.10 2011 2012 2013 2014 

Veiinvesteringer 270,4 292,9 292,8 292,8 292,8 

Forskottering E39 0,0 20,0 40,0 -20,0 

Sum investeringer 270,4 312,9 332,8 292,8 272,8 

For prosjekt med årlig tildeling vil total kostnadsramme i kolonne 2 tilsvarer tildeling i år 2011. I tillegg kommer 

eventuell overføring fra tidligere år. Sistnevnte blir avklart etter årsavslutning 2010. 

FINANSIERING 




Rentefritt lån 121,5 121,5 121,5 121,5 




For 2011 slås rammen for nye og gamle fylkesveger sammen, og deler av investeringene på 

gamle fylkesveger som hadde vedlikeholdskarakter (spesielle strukturtiltak) er flyttet til 

driftsbudsjettet (14 mill kr). Rammen for veginvesteringer er prisomregnet ramme for 2010 

(3%) med reduksjon for beløp som flyttes over til driftsbudsjettet. Rammen innebærer at 

fylkeskommunen bruker alle de ressurser som staten stilte til disposisjon gjennom 

forvaltningsreformen uten å redusere noe på nivået på tidligere innsats. I rammen ligger full 

utnyttelse av låneordningen for nye fylkesveier, 118 mill kr pr år i 10 år (priomregnet til 121,5 

for 2011) Dette åpner en satsing på fylkesveger som muliggjør en satsing på vegområdet av 

betydelig omfang. Sammen med bompengefinansiering på viktige hovedårer og i Miljøpakke 

Trondheim gir det muligheter til å ta igjen store deler av vedlikeholdsetterslepet, og i tillegg 

få mange veger opp på en akseptabel standard. Det er spesielt veger av stor betydning for 

lokalt næringsliv som prioriteres. 

I tillegg til rammen vil komme utgifter til rassikringstiltak i Bustlisundet FV 714. Staten har 

lovt rassikringsmidler til dette prosjektet fra 2012, og det arbeides med en avtale med staten 

om forskottering av disse midlene slik at prosjektet kan komme i gang så snart som mulig og 

samkjøres med 714-prosjektet for øvrig. 

Som det vil fremgå av Fylkesvegplanen og halvårsregnskapet ligger en betydelig etter med 

hensyn til å gjennomføre det vedtatte investeringsprogrammet. Årsaken skyldes dels tekniske 

vanskeligheter (kvikkleire Sund-Bradden), og dels manglende planressurser og dels 

undervurdering av tidsbruken for planbehandling. Det arbeides med å omprioritere innenfor 

de større pakkene. Mindreforbruk i 2010 innebærer at aktiviteten må øke sterkt i 2011. 

Dersom dette ikke er gjennomførbart må investeringsbudsjettet for 2011 reduseres og midlene 

overføres til senere år. Det pågår en dialog med Statens vegvesen om dette. 


For nærmere beskrivelse av de enkelte prosjektene vises til fylkesvegplanen som legges 

fram parallellt med Strategiplanen. 

Her vil en likevel trekke fram prosjektet bru til Linesøya, som pga at vanskelige tekniske 

forhold og uenighet om finansiering har tatt lenger tid å gjennomføre enn forutsatt. I FU-sak 

156/10 ble det vedtatt å gå videre med prosjektet basert på en revidert fundamenteringsløsning 

og avtale med Mesta om fast pris for fullføring. Kostnadene anslås nå til 192 mill kr mot 

opprinnelig 104 mill 2006-kroner. SVV og Åfjord kommune bidrar til finansieringen med 

samlet 28 mill kr. Det kan gis følgende oversikt over fordeling på det enkelte år. (mill kr) 

Kostnads Utbetalt 2010 2011 

overslag tidligere 

Kostnader 192 85 66 41 

Bidrag fra 17 12 5 

Åfjord k. 

SVV 11 11 

Netto STFK 164 85 54 25 

Det anslås nå ferdigstillelse 2 halvår 2011. Kostnadsoverslaget er basert på ferdigstillelse 

01.07.11. Ved senere ferdigstillelse reduseres godtgjørelsen til Mesta as. 

11.3 Kollektivtrafikk 

Bussoppstillingsplasser 

I samband med omleggingen til kjøp av bussrutetjenester i Trondheimsregionen etter anbud 

er det igangsatt et arbeid med planlegging av en bussoppstillingsplass på Heimdal og en på 

Ranheim. Etablering av to plasser skyldes behovet for å minimere tomkjøringen. FT fikk i sak 

45/10 en orientering om saken og bevilget 1,6 mill kr for å gå videre med planleggingen. 

Antatte kostnader for bussdepot på Heimdal ligger i størrelsesorden 180-210 mill kr, og 

tilsvarende på Ranheim 240-280 mill kr. Anleggene planlegges i samarbeid med Trondheim 

kommune, og forutsettes å være selvfinansierende sett i forhold til de terminalkostnader som 

ligger inne i dagens tilskuddsavtaler. 

Fylkeskommunen må også stå som eier av øvrig infrastruktur som AtB har behov for å 

disponere, som billettsystemet, informasjonssystemer og lignende. I rammeavtalene med AtB 

er det forutsatt at fylkeskommunen skal eie infrastruktur. Det gir en større frihetsgrad for 

finansiering enn om AtB skulle eie denne selv og finansiert denne med tilskudd fra 

fylkeskommunen. Alternativet er at AtB gis fullmakt til å ta opp lån. 

Investeringen i bussoppstillingsplasser legges ikke inn i budsjettet i denne omgang. 

Fylkesrådmannen kommer tilbake med en egen sak angående dette. 


11.4 IKT 

Investeringsnivået for IKT videreføres som i Strategiplan 2010-2013. 

Det er i Strategiplan 2010 – 2013 avsatt 5,4 mill kr pr år til investeringer innenfor IKT . 

Nivået planlegges videreført i 2014. 

I 2011 planlegges det bl.a. investeringer innenfor disse områdene: 

E-forvaltning og samhandlingsløsning, 4,0 mill kr 

Behovet for digitale tjenester mot næringsliv, organisasjoner og innbyggere er økende. 

Følgende aktiviteter planlegges for E-forvaltning: 

• Utarbeide flere digitale skjema 

• Integrasjon av digitale skjema mot ELARK 

• Samarbeid med Altinn for å få en koordinert autentisering for næringslivet. 

• Integrasjonsnav for å sikre registrering av data en gang og for å tilgjengeliggjøre data for 

innbygger mot innsynsløsning. 

• Arbeide videre faser i etablering av samhandlingsløsninger i henhold til ikt-strategi 

Etablering av datarom i Fylkeshuset, 0,3 mill kr 

Prosjektet omfatter både drift og investering og er omtalt i kap.6 Administrasjon , under IKT. 

Identitetsforvaltning, 0,7 mill kr 

Prosjektet omfatter både drift og investering og er omtalt i kap.6 Administrasjon , under IKT. 

Portal/Elark, 0,6 mill kr 

Prosjektet omfatter både drift og investering. 

INVESTERING 


Alle tall i mill kr (2011 kr) pr 31.12.10 2011 2011 2012 2013 

Prosjekt med årlig tildeling 

IKT - annet 5,6 5,6 5,6 5,6 5,6 

Sum investeringer 5,6 5,6 5,6 5,6 5,6 

For prosjekt med årlig tildeling vil total kostnadsramme i kolonne 2 tilsvare tildeling i år 2010. I tillegg kommer 

eventuell overføring fra tidligere år. Sistnevnte blir avklart etter årsavslutning 2009. 

FINANSIERING 




5,6 5,6 5,6 5,6 


11.5 Bokbuss 

Fylkestinget behandlet i sak 3/10 innkjøp av ny bokbuss og vedtok å finansiere inntil 2,4 mill 

kr ved låneopptak. Anslått kostnad for bokbussen er 4,0 mill kr, og det forutsettes bidrag fra 

Sametinget med 1,6 mill kr. Saken er behandlet i Sametinget i juni hvor det ble bevilget 1,760 

mill kr. Lånebehovet reduseres tilsvarende. Det forutsettes at kapitalkostnader ved 

anskaffelsen dekkes over fylkesbibliotekets budsjett. 

INVESTERING 


Alle tall i mill kr (2011 kr) pr 31.12.10 2011 2011 2012 2013 

Ny bokbuss 4,0 4,0 

Sum investeringer 4,0 4,0 

Ny buss er i bestilling og vil bli satt i drift i 2011. 


Vedlegg 1: 

Tabell vedr. inntekter, finansutgifter, til fordeling 

drift 



Strategiplan 2011-2014 (Alle tall i 1000 kr). 

Regnskap Revidert Netto ramme 2011-2014 

Fom 2011 i 2011-pris/lønn frie innt 2009 2010 2011 2012 2013 2014 

Skatt -1 130 897 -1 189 373 -1 232 226 -1 232 226 -1 232 226 -1 232 226 

Rammetilskudd -1 000 320 -1 384 788 -1 423 739 -1 423 739 -1 423 739 -1 423 739 

Inntektsutjevning -101 593 -98 633 -100 415 -100 415 -100 415 -100 415 

Momskompensasjon -91 886 -150 000 -125 000 -90 000 -80 000 

Tilskudd regional utvikling -79 200 -85 440 -85 440 -85 440 -85 440 -85 440 

Belønningsmidler kollektivtransport -95 000 -105 000 -110 000 

Rentekomp skolebygg og veg -7 915 -9 000 -19 000 -27 000 -35 000 -42 000 

Vedlikeholdsmidler ("tiltakspakken") -1 032 

Konsesjoner havbruk -33 000 


A. Sum frie disponible inntekter -2 464 616 -2 954 120 -3 115 820 -3 103 820 -2 966 820 -2 963 820 

Renteutgifter 62 498 105 000 127 500 146 500 154 000 155 000 

Renteinntekter -10 154 -10 000 -10 000 -10 000 -10 000 -10 000 

Avdrag på løpende lån 93 393 100 000 109 000 116 000 117 000 115 000 

B. Netto finansinntekter/-utgifter 145 737 195 000 226 500 252 500 261 000 260 000 

Bruk av tidl års regnsk m mindreforbruk 

Avsetn fond 124 662 

Avsetn disposisjonsfond 7 104 

Avsetning til investeringsfond 34 817 

Bruk av fond -54 736 -5 034 -24 006 -14 000 

Bruk av mva-kompensasjonsfond -24 890 -43 290 -43 590 

Avsetning til vedlikehold - 

Bruk av vedlikeholdsfond -6 680 

Til disp for fylkesutvalget økte utg/nye tiltak 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 

Avsetning til No x -fond 6 505 1 500 1 500 1 500 1 500 

Avsetning samarbeidsavtale med staten kultur 4 000 

Mindreforbruk regnskap 2009 26 725 

C. Netto avsetninger 96 651 42 712 -20 506 -35 390 -39 790 -40 090 

Avskrivninger 

Til finansiering av investeringer 13 600 127 200 111 300 111 200 111 100 111 100 

Til finansiering av investeringer, mva-komp 64 600 51 600 26 900 26 200 

D. Sum overføringer og avskrivninger 13 600 127 200 175 900 162 800 138 000 137 300 

E. Til fordeling drift -2 208 629 -2 589 208 -2 733 926 -2 723 910 -2 607 610 -2 606 610 






50-59 Opplæring 1 349 127 1 379 768 1 429 160 1 429 160 1 429 160 1 429 160 

66 Tannhelse 96 212 98 069 103 010 103 010 103 010 103 010 




72 Fylkesveger 103 870 272 700 306 281 306 281 306 381 306 381 




1) minus 7101, 7102 og 7103 




Vedtatt hovedtabell FT 89/2010 

Strategiplan 2011-2014 (Alle tall i 1000 kr). 

Regnskap Revidert Vedtatt netto ramme 2011-2014 

Fom 2011 i 2011-pris/lønn frie innt 2009 2010 2011 2012 2013 2014 

Skatt -1 130 897 -1 189 373 -1 247 226 -1 247 226 -1 247 226 -1 247 226 

Rammetilskudd -1 000 320 -1 384 788 -1 423 739 -1 423 739 -1 423 739 -1 423 739 

Inntektsutjevning -101 593 -98 633 -100 415 -100 415 -100 415 -100 415 

Momskompensasjon -91 886 -150 000 -125 000 -90 000 -80 000 

Tilskudd regional utvikling -79 200 -85 440 -85 440 -85 440 -85 440 -85 440 

Belønningsmidler kollektivtransport -95 000 -105 000 -110 000 

Rentekomp skolebygg og veg -7 915 -9 000 -19 000 -27 000 -35 000 -42 000 

Vedlikeholdsmidler ("tiltakspakken") -1 032 

Konsesjoner havbruk -33 000 


A. Sum frie disponible inntekter -2 464 616 -2 954 120 -3 130 820 -3 118 820 -2 981 820 -2 978 820 

Renteutgifter 62 498 105 000 127 500 146 500 154 000 155 000 

Renteinntekter -10 154 -10 000 -10 000 -10 000 -10 000 -10 000 

Avdrag på løpende lån 93 393 100 000 109 000 116 000 117 000 115 000 

B. Netto finansinntekter/-utgifter 145 737 195 000 226 500 252 500 261 000 260 000 

Bruk av tidl års regnsk m mindreforbruk 

Avsetn fond 124 662 

Avsetn disposisjonsfond 7 104 

Avsetning til investeringsfond 34 817 

Bruk av fond -54 736 -5 034 -24 006 -14 000 

Bruk av mva-kompensasjonsfond -24 890 -43 290 -43 590 

Avsetning til vedlikehold - 

Bruk av vedlikeholdsfond -6 680 

Til disp for fylkesutvalget økte utg/nye tiltak 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 

Avsetning til No x -fond 6 505 1 500 1 500 1 500 1 500 

Avsetning samarbeidsavtale med staten kultur 4 000 

Mindreforbruk regnskap 2009 26 725 

C. Netto avsetninger 96 651 42 712 -20 506 -35 390 -39 790 -40 090 

Avskrivninger 

Til finansiering av investeringer 13 600 127 200 111 300 111 200 111 100 111 100 

Til finansiering av investeringer, mva-komp 64 600 51 600 26 900 26 200 

D. Sum overføringer og avskrivninger 13 600 127 200 175 900 162 800 138 000 137 300 

E. Til fordeling drift -2 208 629 -2 589 208 -2 748 926 -2 738 910 -2 622 610 -2 621 610 


Endring: 


(Alle tall i 1000 kr) 





50-59 Opplæring 1 349 127 1 379 768 1 439 360 1 439 360 1 439 360 1 439 360 

66 Tannhelse 96 212 98 069 103 010 103 010 103 010 103 010 




72 Fylkesveger 103 870 272 700 306 281 306 281 306 381 306 381 




1) minus 7101, 7102 og 7103 


Endring: 

40-41 Politisk styring og kontrollorganer er redusert med kr 200.000,- 

50-59 Opplæring er økt med 10,2 mill kr. 

73 Kollektivtransport er økt med 5 mill kr.

Vedlegg 2: 

Oppfølging av FT-vedtak 



Vedlegg 

Oppfølging av vedtak i juni 2010 - Utfordringsdokumentet 

Arkivsak: 201006600 

Sak 81/2010 Utfordringsdokumentet. Rammer og forutsetninger for 

det videre arbeidet med Strategiplan 2011 - 2014. 

Vedtak 

Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge vurderingene i 

utfordringsdokumentet til grunn for arbeidet med Strategiplan 2011 – 

2014. 

KAPITTEL 1 UTVIKLINGSSTRATEGIER 2011 - 2014 

1.3 Delstrategier, Arbeidsgiverpolitikk 

Likelønn er et viktig prinsipp for Sør-Trøndelag fylkeskommune, og 

det er viktig å ha gode rutiner som sikrer dette både i 

ansettelsespolitikken og ved lønnsfastsettelse. 

Ved tariffoppgjøret 2010 ble det satt av store midler som skal 

fordeles lokalt. Ved fordelingen av disse midlene er det viktig å 

ha stor fokus på likelønn. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune vil ha fokus på sykefraværet i hele 

organisasjonen. Gjennom en god arbeidsgiverpolitikk og gode 

prosesser sammen med de ansatte skal fylkeskommunen gjøre sitt 

til at sykefraværet reduseres. I yrkesgrupper med høyt fravær må 

det jobbes med tiltak, der det gjennom et samarbeid med den 

enkelte ansatte kan finne gode løsninger. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune vil gjennom sin arbeidsgiverpolitikk 

tilstrebe at befolkningens kulturelle og funksjonelle mangfold på en best 

mulig måte gjenspeiles i arbeidstakergruppa. 

KAPITTEL 2 ØKONOMISK HANDLINGSROM OG PRIORITERING 

Konsesjonskraftsinntektene til fylkeskommunen skal fortsatt uavkortet 

benyttes til regionaleutviklingsmidler 

KAPITTEL 3 ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER 

På grunn av mange sammenfallende utfordringer bør administrative 

tjenester for Eldrerådet og Fylkesrådet for likestilling av 

funksjonshemmede samordnes. Det avsettes tilstrekkelig 

stillingsressurs til å ivareta arbeidet. 

Utvikle og implementere en delstrategi for universell utforming i all 

intern og ekstern IKT etter kvalitetskriteriene til Direktoratet for 

forvaltning og IKT. Dette tas inn i IKT-strategien. Strategiplanen legges 

Oppfølging - avsnitt/side 

Kap. 3.5 

Arbeidsgiverpolitikk 

Hensyntatt , jfr. kap 9 

Omtalt i kapittel 3.7 IKT - 

strategi 


frem til politisk behandling. 

KAPITTEL 4 OPPLÆRING 

1) Fylkestinget ber fylkesrådmannen i sammenheng med 

dimensjoneringen av opplæringstilbud se på særskilte tilbud innenfor vår 

videregående opplæring og foreta vurderinger opp mot 

nærskoleprinsippet. Fylkestinget ønsker å se på muligheten for å legge 

opp disse på samme måte som med idrettslinjer hvor 50 % er 

nærskoleopptak og resterende 50 % er fylkesinntak. Dette gjelder 

entreprenørskapslinja ved Thora Storm vgs og IB-linjen ved Trondheim 

Katedralskole. Sistnevnte tilbud bes også sees i sammenheng med bestilt 

sak ang kvalitet ved tilbudet jmf FT sa 113/09. 

2) Fylkestinget mener de innførte ressursfordelingsmodellene for 

pedagogisk lønn og spesialundervisning i videregående opplæring bygger 

på mange gode og rettferdige prinsipper og synes måten for tildelingen 

av ressurser på er riktig. Fylkestinget ønsker imidlertid en evaluering av 

disse ressursfordelingsmodellene og dens parametre for å se om modellen 

er god nok. Fylkesrådmannen bes foreta den nødvendige evalueringen og 

fremme den for politisk behandling. 

3) Det må fortsatt være fokus på holdningsskapende arbeid mot doping i 

den videregående skole, og fylkesrådmannen bes vurdere om et 

samarbeidsprosjekt med Antidoping Norge kan bidra til å styrke dette 

arbeidet. Dette arbeidet må innarbeides i planen for folkehelse og således 

fremmes for politisk behandling høsten 2010. Eventuelle kostnader 

knyttet til prosjektet må synliggjøres. 

4) Fylkestinget ber om en klarere og noe mer detaljert oversikt i 

strategiplan 2011-2014 når det gjelder fordelingen av den økonomiske 

rammen til opplæring (ulike ressursfordelingsmodeller). 

5) Fylkestinget ber fylkesrådmannen synliggjøre kostnader til evt 

elevtallsvekst i sitt forslag til strategiplan 2011-2014 når det gjelder 

opplæringssektoren. 

6) Fylkestinget ber om en oversikt over situasjonen knyttet til 

arbeidsmaskiner og ulike læringsareaner knyttet til fagopplæringen. Det 

må kartlegges muligheter for samarbeid for næringslivet og realbehovet 

for utstyr inn i skolen. Oversikt med forslag til tiltak legges frem i 

strategiplan 2011-2014. 

7) Når det gjelder gjennomføringen av skolebruksplan 3 fastslår 

Blir omtalt i tilbudssaken 

som fremmes i desember. 

Sak om evaluering av 

ressursfordelingsmodellen 

er planlagt å komme i 

desember, men på grunn av 

at den som jobber dette er 

i permisjon, må det tas 

forbehold om at saken 

kanskje må utsettes. 

Arbeidet er i gang. Det 

synes ikke å være behov 

for å sette av egne midler 

til dette. 

Omtalt i kapittel 7.9 om 

økonomi. 

Omtalt i kapittel 7.9 om 

økonomi. 

Saken er omtalt i 

innledningen ka p 7 og i 

kapitel 7.9. En 

arbeidsgruppa har avgitt 

innstilling, men tiltak må 

tilpasses det enkelte tilbud 

og den enkelte skole. All 

tildeling til skolene bør 

følge etablerte 

ressursforedelingsmodeller. 

Omtalt i kapitel 7.9. 


fylkesrådmannen at det er behov for ressurser i en overgangsperiode for 

en smidig reduksjon av ansatte (renholdere, driftspersonell oa) til 

nybyggene står klare. Fylkestinget vil presisere at det først må settes inn 

tiltak for å få eksisterende personell til å stå noe lengre i arbeid før man 

vurderer innleie av arbeidskraft i denne perioden. 

8) Fylkesrådmannen bes i samarbeid med rektorene styrke 

samhandlingen med kommunene, for å skape et fokus på den store 

betydningen ungdomsskolen har som grunnlag for elevene i den 

videregående skolen. 

9) Fylkestinget ber fylkesrådmannen synliggjøre hvordan arbeidet med å 

gi elever muligheten til å kombinere idrettsfag med yrkesfag skal skje. 

Eventuelt ekstra kostnader knyttet til dette må synliggjøres. 

Omtalt i kapitel 7.8.4 

Omtalt i kapitel 7.5 

KAPITTEL 5 KULTUR, IDRETT OG VELFERD 

5.2 Kultur, idrett og velferd 

· Fylkeskommunen stiller klare forventninger og krav til universell 

utforming av anlegg for bruk ved fremføring av kunst, kultur og idrett. 

Vår felles kulturarv skal være tilgjengelig for alle. Gjennom de ulike 

styringsverktøy som fylkeskommunen råder over, vil fylkeskommunen 

aktivt og planmessig påvirke til økt universell utforming. I rapportering 

for brukte tilskudd skal universell utforming dokumenteres. 

· Ved friluftsspill og arrangementer på områder som ikke er opparbeidet, 

må det legges til rette så langt det er mulig, og beskrive hvordan det er 

tilstrebet. Det forventes at alle kulturarrangement fylkeskommunen gir 

tilskudd til aksepterer ledsagerbevisordningen. 

· Angående museumsutviklingen i Sør-Trøndelag forutsettes det at MiST 

fortsatt har fokus på arbeidet med å innlemme Hansten, Rørosmuseet og 

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseet i stiftelsen. Dette må følges opp av 

fylkeskommunen i dialogmøter og tildelingsbrev. 

· Foreta gjennomgang av lokaler for tannhelsetjensten med hensyn til 

universell utforming og utarbeide en plan med tidsfrister for når alle 

lokaler skal være tilfredsstillende utformet. Arbeidet gjøres i samarbeid 

med brukerorganisasjonener. 

KAPITTEL 6 NÆRING OG NYSKAPING 

I forbindelse med forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen ansvar for 

forvaltninga av høstbare viltarter og ferskvannsfisk – unntatt de 

anadrome fiskeartene. 

Fylkeskommunen er planmyndighet og er i tillegg vannregionmyndighet 

som medfører at en har ansvar for å i vareta dyrelivets leveområde både 

til lands og til vanns. 

God forvaltning er avgjørende for å gi grunnlag for gode 

næringsinntekter av disse viktige utmarksressursene. 

Fylkerådmannen blir bedt om å starte arbeidet med å skaffe oversikt over 

Omtalt i kap. 8.1.11 



Omtalt kap.8.1 

Klinikkstruktur 

Omtalt i kap. 9.5 


essursene som må til og som er nødvendig for å gjennomføre en 

forsvarlig forvaltning på dette området. I inneværende år skal det 

arrangeres et temamøte der fylkesmann, og DN blir invitert for å starte en 

politisk prosess for å utvikle konkrete mål for dette arbeidet. 

Området tillegges Nærings og nyskapningskomiteens arbeidsområde. 

Marin Strategiplan har nå i fire år vært et godt verktøy i utviklinga av 

marine næringer, og vi har gode erfaringer med koordinering av 

oppfølginga gjennom et bredt partnerskap. Strategiplanen bør nå rulleres 

(uten at hovedlinjene nødvendigvis endres) samt at oppfølgingsarbeidet 

evalueres med tanke på å bli enda bedre. 

Angående ressurser til oppfølging av Strategisk næringsplan for 

Trondheimsregionen vises til fylkestingets vedtak i FT-sak 32/10. 

Fylkeskommunen vil ha stort fokus på landbruket som er ei svært viktig 

næring i hele fylket. Dette skal skje innenfor landbruksmeldingas 

rammer. Handlingsplanen for oppfølginga må utarbeides i tett dialog med 

næringa, fylkesmannen og Innovasjon Norge. 

Fylkestinget viser til at sentrale myndigheter ikke har fått på plass 

nødvendige tiltak for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det er derfor 

svært viktig å øke det politiske påtrykket for å sikre en tilfredsstillende 

strømforsyning og en akseptabel strømpris. 

KAPITTEL 7 SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ 

Universell utforming 

Det forventes at alt nytt kollektivmateriell som brukes i regionen fyller 

krav til universell utforming. For at materiellet skal brukes som tiltenkt, 

må hele reisekjeden være universell utformet. Holdeplasser, anløp, 

terminaler og stasjoner må derfor systematisk og planmessig oppgraderes 

til å møte de krav og forventninger som stilles til et universelt utformet 

kollektivtilbud. 

Universell utforming må være et viktig krav ved fylkeskommunens kjøp 

av transporttjenester. 

Trafikksikkerhet 

Nye kulepunkt 

I forbindelse med reguleringsplaner er det viktig at en gjennom 

rekkefølgebestemmelsen får sikret gang og sykkelveger og andre 

nødvendige trafikksikkerhetstiltak for å ivareta de myke trafikkantene. 

Arbeidet med å få etablert forsøk med kjøreopplæring i videregående 

skole må intensiveres. 

Fylkestinget ber om å få en sak som ivaretar dette. 

Ferjedrift 

2011 blir det større ferjekapasitet på strekninga Flakk – Rørvik. Det er 

viktig å følge situasjonen nøye om dette påvirker trafikkstrømmen 





Kap. 10. 2.2 m.flere 

10.2.1. Gang-og 

sykkelveg/trafikksikkerhet 

10.2.1 Trafikksikkerhet 

Egen sak høst 2010 

10.2.3 Ferjedrift 


Brekstad – Valset, og en må vurdere å øke kapasiteten på denne 

fjordkryssinga. 

Kystekspressen 

For å styrke etableringa av helsefortet på Hysnes, innarbeides kostnad 

med ett ekstra anløp til Hysnes, (avgang 14.30 fra Brekstad). 

Fylkesrådmannen bes avklare om det er behov for anløp på sen 

ettermiddag/tidlig kveld, og eventuelt komme tilbake med en egen sak 

om dette. 

E39 

Oppstart i 2011 

10.2.3 Kystekspressen 

10.2.1 E 39 

Regional transportplan 

Regional transportplan må skissere løsninger på framtidens infrastruktur 

som bidrar til å oppfylle måla i fylkets klima og energiplan. 

Kollektiv trafikk 

Rådmannens kulepunkt om kollektivtrafikken til Røros endres til: 

Det arbeides videre med å utvikle hensiktsmessig rutetilbud til 

Rørosregionen også på sen ettermiddag/kveldstid. 

Takstsoner og prisstruktur 

Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet en taksutredning for begge 

Trøndelagsfylkene hvor man har sett på soneinndelingen og 

rabattordningene. Denne sendes nå ut på høring. Prisstrukturen på 

kollektivtransport for ungdom i alderen 16-20år, lærlinger og studenter 

må finne sin løsning 

10.2.1 RTP 

10.2.3 Bussruter 

10.2.4 Virkemidlene ….. 



Vedlegg 3: 

Oversikt over utvikling i garantiansvar 



Oversikt over garantiansvar 

Gitt overfor - navn Formål Beløp pr 31.12.09 

Beløp pr 

31.12.08 

Utløper 

dato 

TrønderEnergi AS Kraftutbygging i fylket kr 5 101 739 kr 12 020 776 2011 

Fylkeshuset A/S 

Torvkvartalet. Kjøp og 

utbygging av Futurum kr 21 461 760 kr 21 461 760 2031 

Fylkeshuset A/S 

Torvkvartalet. Kjøp og 

utbygging av Futurum kr 10 120 218 kr 11 555 764 2016 

Olavsfestdagene i Trondheim kr 2 000 000 kr 5 000 000 2013 

Trøndelag Bomveiselskap AS E6 Trondheim - Stjørdal for kr 825 000 000 kr - 2028 

parsellene Nidelv bru - 

Grilstad og Værnes- 

Kvithammar. (FT69/2008) 

Trøndelag Folkemuseum Kjøp av Sverresborg allé 35 kr 49 184 2009 

Trøndelag Folkemuseum Adm.bygg Sagvollen kr 4 100 000 kr 4 300 000 2030 

Sum garantiansvar kr 867 783 717 kr 54 387 484 


Strategiplan 2011 – 2014 16

Vedlegg 4: 

Lånefondet 



Lånefondets bevilgningsbudsjett 

Budsjett Budsjett Regnskap 

Alle tall i 1000 kr 2011 2010 2009 

Lønn inkl. sosiale utgifter 

Utstyr m.v. 

Låneomkostninger m.v. eksterne lån 120 100 117 

Renteutgifter eksterne lån 133 000 111 000 69 092 

Renter på swap - 

Sum utgifter 133 120 111 100 69 210 

Avdrag på eksterne lån ** - 1 050 000 

Interne utlån 597 380 574 470 442 104 

Sum utbetalinger 597 380 574 470 1 492 104 

Sum anvendelse av midler (1+2) 730 500 685 570 1 561 314 

Refunderte adm. utg. og låneomk. m.v. 

Refunderte renteutgifter 133 120 111 100 69 210 

Sum Inntekter 133 120 111 100 69 210 

Nye låneopptak ** 485 000 475 000 1 400 000 

Interne avdrag på utlån 113 500 105 000 125 414 

Sum innbetalinger 598 500 580 000 1 525 414 

Sum anskaffelse av midler (4+5) 731 620 691 100 1 594 624 

Beregnet disponibel beholdning * 5 530 33 310 

Årets kontantoverskudd (6-3+7) 6 650 38 840 33 310 

Årets kontantunderskudd (6-3+7) 

* Beregnet disponibel beholdning i budsjett 2011 er lik kasse og bankinnskudd pr. 31.12.2009 pluss 

budsjettert sum anskaffelse av midler i 2010 minus budsjettert sum anvendelse av midler i 2010. 

** Avdrag på eksterne lån budsjetteres ikke da strategien med kortsiktige lån gjør det umulig å beregne. 

Nye låneopptak budsjetteres som netto økning i låneopptak. 



Vedlegg 5: 

BMS 



Administrasjon og støtte - innhold i måleindikatorer 

Bruker perspektivet 

MÅLEINDIKATOR 

Internt Service- og kvalitetsnivå 

Intern Brukermedvirkning 

Brukernes opplevelse av enhetens 

Kompetansenivå 

STFKs omdømme hos kommunene 

SPØRSMÅL/DEFINISJON 

Fornøydhet med "måten du blir møtt på" og "oppfølgingen av 

mine henvendelser" Legg inn gjsnittstall fra internundersøkelsen 

Fornøydhet med "brukermedvirkning" Legg inn gjsnittstall fra 

internundersøkelsen 

Fornøydhet med "måten vi løser våre oppgaver på" Legg inn 

gjsnittstall fra internundersøkelsen 

Gjennomsnitt fra flere spørsmål i Kommuneundersøkelsen 

Regional utviklingsperspektivet 

Antall kommuner med på STFK's 

innkjøpsordning 

Redusert papirforbruk i printere 

Statistikk.Tall legges inn fra JUIN 

Antall ark endring i % fra 31.12.2009 til 31.12.2010. Tendens de siste 

år er økende og målet er å stoppe trenden, helst redusere 

Interne prosessser 

Medarbeideroppfatning Systemer 

Medarbeideroppfatning Ansvar og 

delegering 



medarbeider 

medarbeider 

Grad av overlapping/backup 

Økonomi perspektivet 

Avvik regnskap og budsjett - 

Lojalitet mot inngåtte innkjøpsavtaler 

Jeg har tilgjengelig informasjon for å gjøre en god jobb 

Jeg stoler på informasjonen 

Jeg er fornøyd med de administrative rutinene på min skole 

Jeg har tilgang til de dataprogrammene som er nødvendige i 

mitt arbeid 

Jeg vet hva som er mitt ansvarsområde 

Jeg vet hva som forventes av meg i mitt arbeid 

Jeg får passende faglige utfordringer 

Jeg vet hvem som har ansvar for hva på min enhet 

Jeg har hatt tilbud om utvikling-/medarbeidersamtale de siste 12 

månedene 


Jeg og min leder har en god dialog 

Min nærmeste ledelse gir meg konstruktiv tilbakemelding 


På min enhet har vi diskutert hva en god nok tjeneste er 

Jeg opplever at brukernes behov blir kommunisert og gjort noe 

med 

Andre personer kan overta mine arbeidsoppgaver hvis jeg blir 

syk 

Regnskapsresultat > budsjett gis negativt tall. 

Regnskapsresultat < budsjett gis positivt tall. Intet avvik = 0 

Andel innkjøp som fortas vha avtaler. Prosent. Data fra JUIN 


Medarbeidere, læring og fornyelses perspektivet 

UTØVE KREATIVITET (ambisjon og 

verdier) 

DELE KUNNSKAP MED ANDRE 

(ambisjon og verdier) 

Det verdsettes at vi kommer med nye ideer 

Det forventes at jeg deltar i utviklingen av arbeidsområdet mitt 

Kollegiet deler ofte kunnskap og erfaring 

Jeg og samarbeidspartnerne deler ofte kunnskap og erfaringer 

LEDER - operativ og administrativ, 

kortsiktig 

TYDELIG LEDERSKAP langsiktighet 

Sykefravær 

PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ 

FYSISK ARBEIDSMILJØ 

HMS opplæring 

MESTRING 

MEDINNFLYTELSE 

KOLLEGIALT SAMARBEID 

FAGLIG UTFORDRING 

LÆRING OG FAGLIG UTVIKLING 

Gjennomførte forbedringer 

Jeg blir "sett" av min nærmeste leder 

Jeg og min nærmeste leder har en god dialog 

Min nærmeste leder gir meg konstruktiv tilbakemelding 

Når jeg trenger det kan jeg få hjelp og støtte fra min nærmeste 

leder 

Nærmeste leder evner å ta tak i problemer som oppstår 

Enhetsleder inspirerer meg til å yte mitt beste 

Jeg er enig i at enheten har klare mål 

Jeg er enig i at enhetsleder styrer utviklingsarbeidet i tråd med 

enhetens mål 

Legg inn prosent 

Jeg trives tilfredstillende på min arbeidsplass 

Jeg opplever det sosiale miljøet på min arbeidsplass som 

tilfredstillende 

Jeg synes arbeidet mitt er meningsfullt 

Jeg opplever fysiske arbeidsmiljø som tilfredsstillende 

Jeg opplever plassforholdene som bra nok 

Legg inn prosent opplæring fra 1A i eget HMS skjema 

Jeg mestrer arbeidsmengden jeg har 

Jeg mestrer stort sett arbeidsoppgavene 

Jeg kan påvirke kvaliteten på arbeidet jeg utfører 

Jeg kan påvirke beslutninger som er viktige for meg 

Jeg får støtte og hjelp fra mine kollegaer når jeg trenger det 

Jeg mener samarbeidet på min enhet er tilfredstillende 

Mitt arbeid krever at jeg regelmessig må lære meg nye 

kunnskaper og ferdigheter 

Jeg har fått tilfredsstillende digital kompetanse til å utføre mitt 

arbeid 

Jeg har fått annen tilfredstillende opplæring til å utføre mitt 

arbeid 

2 forbedringer pr gruppe (=20). Planlagte tiltak-oppfølging av 

BMS rapportering 2010 


OPPLÆRING - innhold i måleindikatorer 

Elev perspektivet 


MOTIVASJON 

SOSIAL TRIVSEL 

TRIVSEL MED LÆRERNE 

MOBBING 

ELEV DEMOKRATI 

FYSISK LÆRINGSMILJØ 

MEDBESTEMMELSE 

FAGLIG VEILEDNING 


MESTRING 


Er du interessert i å lære på skolen 

Gjør du leksene dine 

Hvor godt liker du skolearbeidet 

Følger du med, hører etter når lærerne snakker 

Trives du godt på skolen 

Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din 

Trives du i friminuttene/fritimene 

Trives du sammen med lærerne dine 

Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene 

Er lærerne dine hyggelige mot deg 

Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene 

Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen 

Hører skolen på elevenes forslag 

a. Luften i klasserommene 

b. Temperaturen i klasserommene 

c. Klasserommene ellers 

d. Lærebøker og utstyr 

e. Skolebiblioteket 

f. Garderobe og dusj 

g. Toaletter 

h. Skolebygget 

i. Renhold/vasking 

j. Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene 

Får du være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når 

arbeidet ditt skal vurderes 

Får du være med på å 

a. lage arbeidsplaner (ukeplan, periodeplan, årsplan) i fagene 

b. velge mellom ulike oppgavetyper i fagene 

c. velge arbeidsmåter i fagene 

Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme 

hvordan dere skal arbeide med fagene 

Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme 

hvordan dere skal arbeide med fagene 

Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i 

fagene 

Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli 

bedre i fagene 

Hvor ofte opplever du at skolearbeidet ikke gir deg nok utfordring 

Hvor ofte gir du opp når du arbeider med skolearbeid fordi du synes 

det er for vanskelig 

Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på 

egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene 

Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om 

hjelp 



Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. 

Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer 

Eksamens karakter forrige årskull NORSK hovedmål Vg3 



årskull Matematikk R2 + S2 

Fravær på vitnemål 

Skoleavbrudd 

Gjennomført på 5 år 

Sør-Trøndelag Fylkeskommunes 

omdømme hos kommunene 







prosjekter 


vgskolers lokaler stilles til 

disposisjon 

Redusert papirforbruk i 

printerne 

Interne prosesser perspektivet 

Medarbeideroppfatning 

Systemer 


og delegering 



motivasjon 


elevene 


veiledning 

Eksamens karakter forrige årskull Matematikk R2 + S2 

Første gang-2011 sentral rapportering. % fravær ift ant dager. Data 

fra Extens v/FVO 

Antall % elever som startet skoleåret pr 1.10 og som ikke lenger er 

elev ved årets slutt pr 30.6. Første gang, 2011 sentral rapportering. 

Data fra Extens v/FVO 

Første gang, 2010 sentral rapportering. Data fra Extens v/FVO. 

Inkluderer bare studieforberedende og yrkesfaglige løp 

STFK omdømme hos kommunene - fra Kommuneundersøkelsen, 

gjsnitt 

Kommunenes opplevelse av vgskoles bidrag som utviklingsaktør - fra 

Kommuneundersøkelsen, gjsnitt 

Kommunenes opplevelse av vgskole som iniativtager til nye 

prosjekter- fra Kommuneundersøkelsen, gjsnitt 

Kommunens opplevelse av om vgskolenes lokaler stilles til 

disposisjon for sosiale, lokale og sportslige aktiviteter - fra 


Antall ark endring i % fra 31.12.2010 til 31.12.2011. Tendens de siste år er 

økende og målet er å stoppe trenden, helst redusere 




Jeg har tilgang til de dataprogrammene som er nødvendige i mitt 

arbeid 






månedene 

Viser elevene dine god arbeidsinnsats (fra Bedre arbeidsmiljø) 

Hvor ofte har du observert eller fått vite om at elever har blitt mobbet 

på skolen de siste månedene (fra Bedre arbeidsmiljø) 

Snakker du med elevene om hva som kreves for å oppnå de ulike 

karakterene (fra Bedre arbeidsmiljø) 


Avvik regnskap og budsjett Regnskapsresultat > budsjett gis negativt tall. Regnskapsresultat < 

budsjett gis positivt tall. Intet avvik = 0 

Kostnad pr elev 

Bare sentral rapportering fra KOSTRA 

Medarbeidere læring og fornyelse perspektivet 

UTØVE KREATIVITET(ambisjon Det verdsettes at vi kommer med nye ideer 

og verdier) 

Det forventes at jeg prøver ut nye arbeidsmåter 


DELE KUNNSKAP MED ANDRE 


LEDER - operativ og 

administrativ, kortsiktig 

TYDELIG LEDERSKAP, 

langsiktig 

Kollegiet deler ofte kunnskap og erfaring 





Når jeg trenger det kan jeg få hjelp og støtte fra min nærmeste leder 

Min nærmeste leder tar tak i problemer som oppstår 

Rektor inspirerer meg til å yte mitt beste 

Jeg er enig i at skolen har klare mål 

Jeg er enig i at rektor styrer utviklingsarbeidet i tråd med skolens mål 

Sykefravær 

Legg inn prosent fra Svein-Erik Innset personal og organisasjonsavd. 

PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ Jeg trives tilfredstillende på min arbeidsplass 





MESTRING 

MEDVIRKNING 





Jeg opplever det fysiske arbeidsmiljø som tilfredsstillende 





Jeg kan påvirke kvaliteten på arbeidet mitt 


Jeg får støtte og hjelp i arbeidet fra mine kollegaer når jeg trenger det 

Jeg mener samarbeidet på min skole er tilfredstillende 

Mitt arbeid krever at jeg regelmessig må lære meg nye kunnskaper og 

ferdigheter 

Jeg har fått tilfredsstillende digital kompetanse for å utføre mitt arbeid 

Jeg har fått annen tilfredsstillende opplæring for å utføre mitt arbeid 

METODISK KOMPETANSE 

FORBEDRINGER 

Jeg har fått tilfredstillende kompetanse til å variere metoder i 

undervisninga (for lærere) 

2 forbedringer pr skole (=50). Planlagte tiltak-oppfølging av BMS 

rapportering 2010 


Tannhelse - innhold i måleindikatorer 



Brukertilfredshet med servicen hos 

klientene 

Brukertilfredshet med kontakt og 

kunnskap hos klientene 

Andel prioritert klientell under tilsyn 

Antall prioritert klientell 

undersøk/behandlet årlig 

Ventetid på narkose, mnd. (mindre 

enn) 

Inngåtte avtaler kommuner (inst.nivå) 

Tannhelseresultater (DMFT) på 18- 

åringer (mindre enn) 




Interne prosessser 



delegering 



Avvik regnskap og budsjett - 

Pasientinntekter (mill kr) 

Kostnad pr bruker ifht 

landsgjennomsnitt 

Personer undersøkt/behandlet pr 

behandlerårsverk 


Spørsmål fra egen brukerundersøkelse 

Spørsmål fra egen brukerundersøkelse 


"under tilsyn" er pasienter som har vært til behandling eller som 

har planlagt recall. Legg inn antall 

Legg inn prosent av totalt 25 kommuner 

kr 

STFK omdømme hos kommunene og eksterne 

samarbeidspartnere - fra Kommuneundersøkelelsen, gjsnitt 







mitt arbeid 






månedene 



mill kr 


Antall 



verdier) 



DELE KUNNSKAP MED ANDRE Kollegiet deler ofte kunnskap og erfaring 




LEDER - operativ og administrativ, 

kortsiktig 


Sykefravær 




MESTRING 










leder 


Lederteamet inspirerer meg til å yte mitt beste 

Jeg er enig i at Tannhelsetjenesten har klare mål 

Jeg er enig i at lederteamet styrer utviklingsarbeidet i tråd med 

enhetens mål 


















arbeid 


arbeid 

2 forbedringer pr distrikt (=10). Planlagte tiltak-oppfølging av 



Regional Utvikling - innhold i måleindikatorer 



Kommunenes tilfredshet med STFK 

service , generelt 


kontakt og kunnskap om dem 

Kommunenes tilfredshet med 

dialogen med STFK 



"STFK yter i det store og hele god service som tjenesteprodusent "Sp 

5.5 fra Kommuneundersøkelsen, gjsnitt 

"Kommunen opplever i det store og hele at STFK har god kontakt med 

og kunnskap om sine brukere". Sp 5.13 fra Kommuneundersøkelsen 

v/Bjørn Øyvind Engh - gjsnitt 


Gjennomsnitt fra flere spørsmål i Kommuneundersøkelsen, 

gjsnitt 



som utviklingsaktør 

Den kulturelle skolesekken Tilbud til 

80% av elevene 

Den kulturelle skolesekken antall nye 

produksjoner pr år 

Økning i antall kollektivreiser i 

Trondheim 

Skoler og kommuners tilfredshet med 

tilbudet fra fylkesbiblioteket 

Tilfredshet med tilbudet fra 

Bokbussen 

Km veg med fast dekke 

Km veg med 10 tonn akseltrykk 

Andel saker behandlet innen fristen - 

3 uker 

Redusert behandlingstid fra 

anmodning til utbetaling av Regionale 



Spørsmål i Kommuneundersøkelsen, gjsnitt 

DKS i videregående skole - Tilbud til 80% av elevene. Føres 

statistikk 

DKS produksjoner med vekt på kulturarv og litteratur 

Det rapporteres kollektivreiser men målet er økt kollektivandel 

mellom 8-6% 

Bibliotektilbud til folkebibliotek og grunn/vgskole (untatt 

bokbuss)(lesesett, fjernlån og referansearbeid og event 

formidling) gjsnitt Spørsmål i Kommuneundersøkelse 

Tilfredshet hos både folkebibliotek/grunn/vgskole - 

Kommuneundersøkelsen og "folk flest" i egen undersøkelse 

Km veg med fast dekke årlig tilvekst 

Km veg med 10 tonn akseltrykk, årlig tilvekst 

Ifølge lovkrav til behandlingstid 

Dvs fra brev om anmodning mottas fra prosjekteier (tilsagn er 

allerede gitt) til beløpet anvises hos oss. Statistikk føres av 

adm.gruppe 



Interne prosessser perspektivet 



delegering 






mitt arbeid 






månedene 



medarbeider 

medarbeider 

Medarbeidertilfredshet Samarbeid 

politisk nivå 

Medarbeidertilfredshet Samarbeid 

rådmanns nivå 


Avvik regnskap og budsjett 

Andel regionale utviklingsmidler av 

totale prosjektkostnader 

Kostnad pr busspassasjer i Trondheim 


Jeg og min leder har en god dialog 

Min nærmeste ledelse gir meg konstruktiv tilbakemelding 


På min enhet har vi diskutert hva en god nok tjeneste er 

Jeg opplever at brukernes behov blir kommunisert og gjort noe 

med 

Jeg mener samarbeidet med politisk nivå er tilfredsstillende 

Jeg mener samarbeidet med rådmannsgruppen er 

tilfredsstillende 



Gjelder alle prosjekter som er innvilget regionale utviklingsmidler 

-summeres. Andelen regionale utviklingsmidler skal reduseres til 

40%. Nedre grense (høyeste andel er 50%) Statistikk føres av 

saksbehandler for de forskjellige prosjekter. Legg inn prosent. 

Kr/passasjer 



verdier) 



DELE KUNNSKAP MED ANDRE Kollegiet deler ofte kunnskap og erfaring 



LEDER - operativ og administrativ, Jeg blir "sett" av min nærmeste leder 

kortsiktig 




leder 



Sykefravær 




MESTRING 


Enhetsleder inspirerer meg til å yte mitt beste 

Jeg er enig i at enheten har klare mål 

Jeg er enig i at enhetsleder styrer utviklingsarbeidet i tråd med 

enhetens mål 

Legg inn prosent fra Svein-Erik Innset personal og 

organisasjonsavd. 






















arbeid 


arbeid 

2 forbedringer pr gruppe (=12). Planlagte tiltak-oppfølging av 



Vedlegg 6: 

Forslag til strategiplan 2011 - 2014 med budsjett 

2011 for kontrollutvalget inkludert kjøp av 

revisjonstjenester og sekretariatstjenester 



Kontrollutvalgets behandling av av strategiplan 2011-2014 med budsjett 2011 for 

kontrollutvalget skjer 28. september 2010. Protokollen ettersendes. 

Kontrollutvalgssekretariatets saksutredning med innstilling følger på neste side. 


SAKSUTREDNING: 

KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS INNSTILLING 

Kontrollutvalget tilrår at fylkestinget vedtar forslaget til økonomiplan og budsjett slik det er 

fremlagt og avgir følgende innstilling til fylkestinget: 

Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for 2011 – 2014 og budsjett for 2011 med en netto 

ramme på kr 5 643 000 for kontrollutvalget, inkludert kjøp av revisjonstjenester og 

sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. 

VEDLEGG 

1. Forslag til budsjett for kontrollutvalget for 2011. 

Utrykte vedlegg i saksmappen 

• Protokoll fra representantskapsmøte i Revisjon Midt-Norge IKS 24.06.2010, sak 

3/2010 

• Protokoll fra representantskapsmøte i Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS 

30.04.2010, sak 3/2010 

• Reglement for folkevalgte, Sør-Trøndelag fylkeskommune 

Budsjettbehandlingen for kontrollorganene 

I henhold til bestemmelsene i forskrift om kontrollutvalg (§ 18), går det frem at kontrollutvalget 

utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i fylkeskommunen. 

Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge 

fylkesutvalgets budsjettinnstilling til fylkestinget eller den kan fremmes som en egen sak som 

behandles sammen med fylkeskommunens budsjett for øvrig. I tråd med tidligere praksis 

fremmer kontrollutvalget budsjettsaken direkte til fylkestinget. 

Budsjettet for 2011 – med økonomiplan 2011- 2014 

Siden revisjonen og sekretariatsfunksjonen ikke er egne fylkeskommunale enheter fremmes 

det ikke egne budsjettsaker for disse enhetene, men inngår i kontrollutvalgets totale budsjett. 

Selv om styrene og representantskapene for de to selskapene foreslår budsjettene for 

kommende år, fastsettes budsjettene endelig gjennom budsjettbehandlingen i fylkesting og 

kommunestyrer. 

Budsjettet for kontrollutvalget 

Andelen av kontrollutvalgets foreslåtte budsjett som går til kontrollutvalgets drift er økt for 

kommende år. Denne økningen er i hovedsak foretatt for at budsjettet skal være i tråd med 

satsene for lønn og godtgjørelser, i henhold til fylkeskommunens reglement for folkevalgte. 


2011-forslaget gjenspeiler dermed det reelle utgiftsnivået til godtgjørelser for 

kontrollutvalgsmedlemmene. Øvrige budsjettposter for kontrollutvalgets drift er i stor grad 

foreslått beholdt på samme nivå som i 2010. 

Foreslått budsjett for kontrollutvalgetsdrift, inklusive lønn og godtgjørelser, utgjør dermed for 

2011 kr. 846 000,- 

Kjøp av sekretariatstjenester for kontrollutvalget 

I likhet med budsjettet for 2010 har kontrollutvalgets sekretariat i budsjettdokumentet valgt å 

justere budsjettallene for 2011 med forventet pris- og kostnadsvekst slik at man unngår 

underbudsjettering. I tillegg til forventet pris- og lønnsvekst er det i budsjettvedtaket tatt 

høyde for økte investeringer i 2011, som følge av anskaffelse av et fullelektronisk sak- og 

arkivsystem. 

For kontrollutvalgets sekretariat er dermed utgiftene justert opp med 5,0 %, basert på 

representantskapet budsjettvedtak i sak 3/2010, på møte den 30.04.2010. Fylkeskommunens 

utgifter til kjøp av sekretariatstjenester blir i 2011 kr 1 378 000,- . 

Kjøp av revisjonstjenester 

Representantskapet i Revisjon Midt-Norge IKS behandlet budsjettet for 2009 på møte den 24. 

juni 2010. Selskapet baserer sitt honorar på fordeling av folketall samt medgått tid i det 

enkelte oppdrag. Med bakgrunn i kostnadsøkninger i selskapet, hvorav lønnsutvikling utgjør 

en betydelig andel, har representantskapet vedtatt budsjett for 2011 med en inntektsramme på 

kr 13 013 000,-. Dette innebærer en budsjettøkning på ca 6 %. 

For fylkeskommunen blir utgiftene til revisjonsselskapet i 2011 3 419 000,- 

Den totale rammen for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjons- og sekretariatstjenester 

for 2011 blir etter dette kr 5 643 000,-. 

Økonomiplanen for perioden 2011 – 2014: 

Med utgangspunkt i ovenstående redegjørelse kan følgende økonomiplan for planperioden 

2011 –2014 legges frem: 

Vedtatt 

budsjett for 

2010 

Budsjettforslag 

for 


Anslag for 

2012 

Anslag for 

2013 

Anslag for 


Kontrollutvalget (inkl 

lønn/godtgjørelser) 

677 500 846 000 846 000 846 000 846 000 

Utgifter til revisjon 3 210 000 3 419 000 3 419 000 3 419 000 3 419 000 

Utgifter til sekretariatstjenester 

for kontrollutvalget 1 312 500 1 378 000 1 378 000 1 378 000 1 378 000 

Sum driftsutgifter 5 200 000 5 643 000 5 643 000 5 643 000 5 643 000 

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0 

Netto driftsutgifter 5 200 000 5 643 000 5 643 000 5 643 000 5 643 000 


KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS KONKLUSJON 

Kontrollutvalgets sekretariat tilrår at kontrollutvalget slutter seg til sekretariatets vurderinger 

og vedtar følgende innstilling til fylkestinget: 

Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for 2011 – 2014, og budsjett for 2011 med en netto 

ramme på kr 5 643 000,- for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og 

sekretariatstjenester for kontrollutvalget vedtas.

Strategiplan 2011 - 2014 VEDTATT - SÃƒÂ¸r-TrÃƒÂ¸ndelag fylkeskommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?