Last ned

aperitif.no

Last ned

Bruksområder

Piktogrammene symboliserer ulike typer råstoff.

Til hver vin foreslås 1–3 råstoffer som vurderes som mest

velegnet. Måten maten er tilberedt på, og hvorvidt retten er

varm eller kald, innvirker på hvilken vin som vil passe til.

Saus, garnityr og krydder gir retten karakter og smak, og

har også innflytelse på vinvalget.

Spør våre ekspeditører om råd!

a Aperitiff – en appetittvekker før maten. En frisk og tørr

musserende vin, en tørr hvitvin, eller en tørr sherry

passer best.

bSkalldyr – reker, kamskjell, kreps, blåskjell, hummer og

krabbe, alle med forskjellig smaksfylde. Reker og kamskjell

er milde i smaken, kreps og hummer smaker

mer, mens blåskjell og krabbe er kraftigst. Tørr eller

halvtørr hvitvin og musserende er mest velegnet.

cFisk – hvitt fiskekjøtt er vanligvis lettest i smak, mens

fisk med rødt eller mørkt fiskekjøtt smaker kraftigere.

Tørr eller halvtørr hvitvin passer vanligvis godt, mens

lette fruktige rødviner er mest velegnet til stekt fisk eller

kokt torsk.

d Lyst kjøtt – kylling, kalkun og kalvekjøtt er lett i smak.

Lett, fruktig rødvin eller hvitvin med litt eikepreg er

mest velegnet. Tørr eller halvtørr rosévin går også

utmerket.

e Storfe – okse og ku, kalles gjerne rødt kjøtt, og preges

av kraftig smak. Dette gjelder især partiene med isprengt

fett. Benytt kraftig rødvin, gjerne eikepreget

fLam og sau – har aromatisk og fyldig smak. Benytt fyldige,

svakt eikepregete røde viner. Har kjøttretten mye

krydder, kan vinen gjerne være fruktig.

qSvin – svinekjøtt med fett smaker litt kraftigere enn

stykker uten fett. Benytt fyldig rødvin, gjerne litt eikepreget

til de kraftigste rettene, lett og fruktig rødvin til

de magrere.

g Småvilt og fugl – hare og rype har kraftig viltsmak. Det

anbefales fyldig, rik og eikepreget rødvin.

h Storvilt – rensdyr, elg, hjort, og rådyr varierer i smaksfylde.

Reinsdyr og hjort smaker kraftigst. Benytt kraftig,

eikepreget rødvin.

r Grønnsaker – asparges kombineres med tørr hvitvin,

mens salater passer best sammen med lett hvitvin eller

lett rødvin

lOst – det er betydelige variasjoner i smaksrikdom, struktur

og fettinnhold. Til faste oster er rødvin en god kombinasjon,

til blåmuggost passer søt hvitvin eller portvin. Til

camembert og brie passer en ikke for kraftig rødvin.

Halvtørr hvitvin eller fruktig rødvin passer best når bare

én vin serveres til mange forskjellige oster.

n Dessert, kaker og søt frukt – benytt: søt hvitvin, eller

halvtørre eller søte sterkviner.

Definisjoner – hva klokkediagrammene står for:

Fylde:

Inntrykket vinen gir av vekt og rikhet i munnen. Mengden av

alkohol, garvestoff og fruktkonsentrasjon bidrar til følelsen

av fylde i vinen. Hvor fyldig vinen er, forteller derimot ingenting

om hvor godt den smaker.

Garvestoffer:

Garvestoff er vinens naturlige vern mot oksidasjon, med

opprinnelse i druenes skall og kjerner. Garvestoff gir vinen

et fast og tørrende inntrykk i munnen. Lagring på eikefat

kan gi mer eller mindre tørr og snerpende vin: Noe garvestoff

blir brutt ned, samtidig som treverket kan tilføre vinen

nytt garvestoff. Lagring på flaske gjør garvestoff mindre

snerpende.

Fruktighet:

Forteller hvor konsentrert preg av frukter og bær vinen har. I

unge, moderne viner dominerer det fruktige preget. Men i

konsentrerte viner beregnet på mange års lagring, utvikles

gjerne fruktigheten fra gjerrig og enkel i den unge vinen, til

å bli sjenerøs og nyansert. I rimelige, enklere viner vil fruktigheten

bare avta ved lagring.

Friskhet:

Den forfriskende virkningen som syreinnholdet gir. Vinens

syrer er hovedsakelig vinsyre sammen med enten eplesyre

eller melkesyre.

Sødme:

Inntrykket av søt smak i vinen. Både rester av druesukker

og alkoholinnholdet bidrar til sødme. I viner med mye

sødme, kreves samtidig høy friskhet for å unngå at vinen

virker tung eller klissen.

Lagringspiktogrammene for vin

X Stående flaske:

Drikkeklar, bør ikke lagres. Vinen bør ikke oppbevares lenger

enn et halvt år før de drikkes.

Y Skråstilt flaske:

Drikkeklar nå, men kan også lagres. Vinen vil tåle

oppbevaring i minst to år.

Z Liggende flaske:

Bør lagres. Vinen kan være god å drikke nå, men den har

kvaliteter som vil utvikles ved lagring.

Vin lagres mørkt og kjølig. Jevn temperatur mellom 8º og

14ºC er fint.

More magazines by this user
Similar magazines