Februar - Politiforum

Manglende respekt for autoriteter 

gir vold mot politiet 

Side 10-11-12-13-14 

– Hjelper unge 

lovbrytere på rett spor 

Side 28-29 

Søkere svikter 

Politihøgskolen 

Side 24 

politisk spill kan sette 

politiliv 

i fare 

Knut Storberget mener Munchsaken 

er et kroneksempel 

på hvor viktig det er at justispolitikere 

holder seg langt 

unna konkrete straffesaker. 

side 6-7 

17.02.2007 

løssalg 

kr 49,- 

Nr 2

www.volkswagen.no 

Volkswagen Passat. Komfort du fort kan venne deg til. 

Du skal ikke sitte lenge i en Volkswagen Passat før du merker hvor gjennomtenkt 

alt er. 12-veis seteregulering sørger for optimal sittekomfort, alle instrumentene 

er plassert akkurat der du skulle ønske de var. Hele bilen er designet for å gi deg 

en best mulig kjøreopplevelse. Så er den også Norges mest solgte bil, en favoritt 

det er vanskelig å komme utenom. 

Favoritter 

legg til favoritter... 

luxurytravel.com 

spa.net 

sitincomfort.com 

relax.com 

behagelig.no 

volkswagen.no/passat 

Volkswagen Passat stv får du fra veil. kr 278.420,-. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. 

Drivstofforbruk variert kjøring 0,58 - 0,89 l/mil. CO2-utslipp 148 - 238 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

Forskjellsbehandler studenter 

Hvorfor er forskjellene så store fra distrikt til distrikt når det gjelder å få godkjent bierverv 

for studenter? Nå vil studentene ved PHS ha klare retningslinjer. 

PEPPERSKADD SAKSøKER SVENSK POLITI 

Svenske Ragna Ihrelius går til rettssak mot svensk politi fordi 

hun har fått skadet øynene sine etter å ha blitt pepret. 

Ny POLITIPOST I HEDMARK 

Som det eneste politidistrikt i landet kan Hedmark skilte med 

en ny politipost. 

5 

18 

16 

INNHOLD 

19 | Regjeringen styrker 

spesialenheten 

20 | Ikke fengsel for 15åringer 

25 | Portrettet: Erna Solberg 

32 | Eurocop 

42 | Legger loggen på nett 

50 | Kronikk: Anita Mikalsen 

FASTE SIDER 

44 | Innlegg og debatt 

48 | Forbundslederen 

meinar 

52 | Politijuss 

54 | Vår skjeve verden 

POSISjONERINg AV POLITIbILER 

Nå kan landets operasjonssentraler til enhver tid følge politibiler 

ute på veiene. Endelig vil mange si. 

SATTE ETIKK På DAgSORDEN 

Politistasjonssjef Bjørn Bergundhaugen har satt etikk på dagsorden 

til stor entusiasme fra sine ansatte 

22 

30 

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 

INNHOLD

leder 

Utgiver 

Politiets Fellesforbund 

Storgt. 32, 0184 Oslo 

Tel: 23 16 31 00 

Fax: 23 16 31 40 

AnsvArlig redAktør 

Ole Martin Mortvedt 

Mobil: 920 52 127 

redaktor@pf.no 

JoUrnAlist 

Thomas Berg 

Tel: 23 16 31 64 

Mobil: 419 19 015 

thomas.berg@pf.no 

MArkedskonsUlent 

Trond Erik de Flon 

Tel: 23 16 31 66 

Mobil: 976 64 567 

trond@pf.no 

ÅrsAbonneMent 

for Politiforum kr 490,- 

Ta kontakt med vår annonsekonsulent 

for bestilling 

internettside 

www.politiforum.no 

Frister 

Innlevering av stoff til nr. 03 | 2007 

sendes på mail til redaksjonen innen 

06.03.07 

AdresseForAndringer 

Send din nye adresse: 

ann.may.olsen@pf.no 

design, prodUksJon 

upstruct berlin oslo 

www.upstruct.com 

trykk 

JMS Mediasystem 

redAksJon AvslUttet 11.01.07 

Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 

tips til innhold 

redaktor@pf.no 

96. ÅrgAng 

Forside: Politisk spill kan sette politiliv 

i fare. 

Foto: Scanpix 

ISSN: 1500-6921 

P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 

Dørum og 

Killengreen 

fikk rett 

Lagmannsretten har sagt sitt. Gjerningsmennene 

etter politidrapet og Nokas-ranet 

er funnet. 

Jeg husker fra begravelsen til politi mannen 

Arne Sigve Klungland noen få dager etter 

det fatale ranet. I en fullsatt Stavanger domkirke 

forsikret daværende justisminister 

Odd Einar Dørum om at samfunnet skulle 

være utholdende nok til at de ansvarlige 

skulle stå til rette for det de hadde gjort. 

Politidirektør Ingelin Killengreen fulgte i 

sin tale opp med å si «vi skal finne ut hvem 

som har gjort dette». 

Der og da satt følelsene langt utenpå 

oss alle som var til stede i domkirken. 

Personlig trodde jeg dette var sagt mer for 

å trøste og gi et håp både til etterlatte og 

fortvilte politikolleger, enn at det skulle bli 

en realitet. 

Heldigvis tok jeg feil. Med forsikringene 

fra både justisminister og politidirektør 

satte politimester Olav Sønderland 

umiddelbart i gang den største politietterforskning 

noensinne her til lands. 

Uten den vanlige budsjettmessige 

begrensningen. Justisminister Odd Einar 

Dørum viste handlekraft, og klarte å få 

Stortinget over flere runder med på store 

ekstrabevilgninger i 100 millionersklassen 

til politiet. Det var en forutsetning for at 

norsk politi skulle sette inn det som var 

praktisk mulig av ressurser. Og politidirektøren 

stilte alle nødvendige enheter 

til disposisjon for etterforskningen. 

De to rundene i rettsapparatet har vist at politiet 

brøt barrierer under etterforskningen. 

Utradisjonelle etterforskningsmetoder, 

omfattende innsamling og bruk av DNAspor 

og etterforskning på tvers av mange 

landegrenser måtte til. Dette hadde ikke 

vært mulig uten at politietterforskerne, 

teknikerne, analysefolkene på laboratoriene 

og juristene hos Påtalemyndigheten og 

alle de andre hadde gjort sitt ytterste. 

Det kunne de gjøre når Stortinget hadde 

garantert for økonomien. 

Det er all mulig grunn til å gratulere politikere 

og politiet for oppklaringen av saken. 

En uoppklart sak hadde vært alvorlig for 

tilliten til at det norske samfunn kan ordne 

opp når det blir alvorlig. 

Og la den innsats og økonomi som er lagt 

til grunn minne bevilgende politikere 

om at norsk politi kan gjøre noe med 

kriminalitetsbilde – bare ressursene blir 

stilt til rådighet.

Politimester Bo Andersson i 

Västmanland i Sverige, har lagt 

ned forbud mot bruk av pepperspray 

etter at Ragna Ihrelius 

fikk alvorlige øyeskader etter å 

ha blitt pepret. Nå går hun til 

rettssak mot svensk politi. 

– Jeg hAr FÅtt store plAger etter at ble 

pepret. Nå har jeg bestemt meg for å gå til 

sak mot svensk politi. Etter ulykken jeg 

konstant hatt sterke smerter. I tillegg har 

dette påført meg store kostnader i forbindelse 

med legeutgifter, sier Ragna Ihrelius. 

Siden 28. oktober i fjor har Ihrelius vært 100 

prosent sykemeldt. Hun tror hun tidligst 

vil være tilbake på jobb i midten av mars. 

Ihrelius merket med en gang etter at hun 

hadde blitt pepret, at hun fikk sterke smerter 

– mye mer enn andre som gjennomgikk 

samme treningsopplegg. 

– I ettertid har jeg fått beskjed fra min øyelege, 

at jeg burde fått behandling umiddelbart. 

Det skjedde ikke. Jeg har også prøvd kortison, 

uten at det har hjulpet. Den siste tiden har vært 

veldig plagsom, sier Ragna Ihrelius. 

sÅ Ut soM en vAskebJørn 

Jan Gustafsson er ansvarlig for utdanning av 

pepperbruk i Västmanland, og kjenner godt 

til episoden hvor en Ragna Ihrelius fikk store 

plager etter å ha blitt testet med pepper. 

– Hun så rett og slett ut som en vaskebjørn, 

sier Jan Gustafsson. Gustafsson tror politiet 

i Västmanland vil kunne ta i bruk pepper i 

tjenesten igjen, selv om politimesteren har sagt 

nei. Han vet bare ikke når. 

STERKE SMERTER. Norsk politi må teste pepper 

for å bli godkjente som brukere. Smerten er høy. 

GÅR TIL RETTSSAK MOT 

SVENSK POLITI 

– Studentene som nå går igjennom dette 

undervisningsopplegget, er helt klare på at de 

ønsker å teste pepper for å kunne bruke det 

selv i tjenesten, sier Gustafsson. 

MÅ ikke testes 

Roger Øverhaugen ved Søndre Land lensmannskontor 

har selv også slitt med store 

øyesmerter de siste tre årene etter at han ble 

utsatt for pepper på en OP-samling i 2003. Han 

kan gå med konstant betennelse imellom sju 

og 14 dager før det blir bedring. 

– Men jeg har innfunnet meg med at jeg 

aldri kommer til å bli helt bra igjen, sier Roger 

Øverhaugen. 

Episoden fra Sverige overrasker han ikke, 

og Øverhaugen er overbevist om at politifolk 

ikke trenger å bli utsatt for pepper for å kunne 

benytte seg av det i tjenesten. 

– Vi skyter oss ikke i foten med revolveren 

eller slår oss låret med langkølla for å teste 

hvordan den fungerer, sier Øverhaugen. Han 

mener det finnes gode undervisningsopplegg 

som skal følges for at politiet skal kunne bruke 

pepper, uten å ha testet det på seg selv på 

forhånd. 

høy terskel 

Det Roger Øverhaugen har lært etter sin episode 

med pepper, er at han vil ha ytterst høy 

terskel for å benytte pepper i tjenesten. 

– For min del vil det være en slags siste 

utvei, og jeg vil aldri bruke det uten at det er 

ytterst nødvendig, sier han. Politimester Bo 

Andersson er sykemeldt og var ikke tilgjengelig 

for kommentar da Politiforum gikk i 

trykken. 

Tekst & foto: Thomas Berg 

positivt for 

politiforum 

Denne utgaven av Politiforum er det 

mest omfangsrike Politiforum som noen 

gang er laget. Tilgangen til aktuelle saker 

øker sterkt, noe som gjør at vi hele tiden er 

nødt til å gjøre stadig strengere vurderinger 

av hva vi skal dekke. I tillegg opplever 

rekord hva gjelder annonseinngang for en 

februarutgivelse. Samlet betyr dette at dere 

som leser bladet ser at Politiforum er en 

tjenlig kanal for å få oppmerksomhet mot 

saker som opptar dere. Enten det er gravesaker 

med en mulig kritisk vinkling, eller 

det er den gode saken med noen som lykkes 

godt i politihverdagen. Begge deler er like 

viktig for oss å dekke. Med nær to lesere 

pr. eksemplar har vi over 23.000 lesere hver 

måned. I tillegg har vi en økende bruk 

av vår nye nettside www.politiforum.no. 

Samlet gjør dette at Politiforum nå er den 

største og viktigste kanalen inn i politiet 

for å kunne fortelle om aktuelle saker, 

eller salg av produkter eller rekruttering 

til ledige stillinger. Det er det vi tror våre 

annonsører har sett. 

For å presentere stoffet trenger vi en 

design som får deg som leser lysten på å 

lese. Vi har nå inngått avtale med kreative 

medarbeidere i firmaet Upstruct. Denne 

utgaven er starten på et nytt samarbeid. Vi 

håper dere liker de endringene vi gjør. 

ny politimester 

ansatt i haugaland 

og sunnhordland 

Politiinspektør Kaare Kjølberg Songstad 

er av Kongen i statsråd utnevnt som ny 

politimester i Haugaland og Sunnhordland 

politidistrikt. Dette gjelder for en periode 

på seks år med tiltredelse fra det tidspunkt 

Justis- og politidepartementet bestemmer. 

Sognstad var sammen med Gro 

Rossehaug, Modolf Haraldseid og Dagfinn 

Torstveit og Johan Brekke søkere til stillingen 

som politimester etter Karl-Henrik 

Sjursen. Songstad er i dag politiinspektør i 

Hordaland politidistrikt 

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 

peppersprAy

notiser XXX 

must have 

MugMouse er ei datamus kamuflert som en vanlig kaffekopp, 

og er det vi liker å kalle en potensiell katastrofe. 

”Ingen” på operasjonssentraler rundt i landet kan klare 

seg uten denne. Det kan umulig gå bra å jobbe med en 

kopp glovarm kaffe mens du stresser foran PCen. Vips 

sitter du der med forbrente hender og sykemelding. Kan 

ulykken godkjennes som yrkesskade? 

Men poenget er uansett at du skal jobbe saktere slik at 

du ikke søler. MugMouse ble utviklet som en protest mot 

økende stress og forbruk, og ved å bruke den skal du 

symbolisere for omgivelsene at du tar ting med ro og at du 

har tatt deg en fortjent pause i arbeidet. 

Hele undersiden av koppen fungerer som en museknapp, 

så du kan klikke ved å dra musa mot underlaget. Det er 

med andre ord ikke nødvendig å banke koppen i bordet slik 

vi først fryktet. Det kunne fort blitt stygt. 

http://www.dingz.no/php/art.php?id=366212 

P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 

must not have 

Simpsons Doughnut maker er akkurat hva du tror det 

er. En smultringmaskin. Her kan du lage opp mot seks 

smultringer per ladning, og det følger selvfølgelig med 

diverse oppskrifter. Den er utstyrt med teflonbelegg, slik 

at selv politifolk slipper å spikke ut godsakene. 

Det er en kjent sak at grafen for den fysiske formen er 

synkende, både hos folk flest og hos politifolk. Man spiser i 

det hele tatt mer usunn mat og trener mindre. 

Derfor kårer vi, med vondt hjerte, Simpsons Doughnut 

Maker til månedens not have. 

http://www.dingz.no/php/art.php?id=367398 

Slutter som 

statssekretær 

Anne Rygh Pedersen trekker seg fra stillingen 

som statssekretær i Justis- og politidepartementet 

etter at hun er valgt til Arbeiderpartiets 

kandidat til fylkesordførervervet i Vestfold. 

Rygh-Pedersen tiltrer nå stillingen som leder 

for politiets operasjonssentral i Vestfold. Hun 

jobbet som operasjonsleder ved Vestfold 

politidistrikt før hun ble statssekretær. 

Anne Rygh Pedersen sier til NRK i Vestfold at 

hun med dette ikke er kandidat til stortingsvalget 

2009. 

Politiforum retter: 

I siste utgave omtalte vi «Akkurat Nå», 

informasjonsbladet til Politiets Fellesforbund 

Hedmark. Ved en feiltagelse 

skrev vi at det var Hedmark politidistrikt 

som utgav bladet. Det var det 

altså ikke (se s. 11 i januarutgaven).

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

��

TEMA vold og TruslEr MoT offEnTlig TjEnEsTEMAnn 

«Trodde jeg 

skulle dø» 

riksadvokat Tor-Aksel busch’ retningslinjer tilsier at kriminelle som forårsaker skade på tjenestemenn 

skal ha ubetinget fengsel. da Erik hanson ble meid ned med bil og påført fire beinbrudd, måtte 

gjerningsmannen sone sju måneder ubetinget fengsel - på et avrusningssenter. 

22. okTobEr 2005 opplevde Erik Hanson 

sitt livs mareritt. Da han og kollega Mona 

Markhus trodde de skulle utføre en helt 

rutinemessig bilkontroll, ble utfallet tragisk. 

Kort fortalt ble Erik Hanson meid ned av en 

bil, hvor sjåføren var i narkorus, og brakk 

foten på fire steder. Skadene var store og foten 

het av vinkel. Smertene var uutholdelige. 

Personen som kjørte ned Erik Hanson har fått 

en ubetinget dom på sju måneder, og soning ved 

en åpen anstalt, og kan fritt bevege seg rundt. 

– ”Heldigvis” var det bare beinet som ble 

truffet. Men jeg vet ikke om jeg noen gang 

kommer til å bli bra igjen. Jeg har hatt sterke 

smerter og i begynnelsen var jeg tungt medisinert, 

sier Erik Hanson. 

sTorE skAdEr 

Mona Markhus, som var øyenvitne til hele episoden, 

trodde gjerningsmannen traff kollegaen 

hennes på kroppen, og ikke ”bare” foten hans. 

– Vi kan faktisk oppleve å møte personen 

på gata i Bergen sentrum. Det er tragisk at noe 

sånt kan skje. Hvilket signal gir dette til andre 

personer når en politimann eller kvinne blir 

skadet, spør Mona Markhus. 

Hanson har vært sykemeldt i ett år etter 

ulykken, og begynte først 1. februar i år i 

hundreprosentstilling. 

– Det siste året har vært knalltøft. Spesielt 

ettersom støtten fra arbeidsgiver og Politiets 

Fellesforbund nærmest har vært fraværende, 

sier Hanson. Og det er nettopp dette Hanson 

er svært skuffet over. 

– Ingen har tatt ansvar. Gjerningsmannen 

ble løslatt dagen etter mens jeg lå i smertehelvete 

på sykehuset. Det er helt klart at distriktet 

mangler retningslinjer på hvordan de skal 

forholde seg til saker når tjenestemenn blir 

1 0 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 

skadet, sier Erik Hanson, som trekker frem 

støtten han har fått fra kollegaer som meget 

viktig i denne saken. 

null hjElp 

Både Hanson og Markhus er sterkt kritisk 

til hvordan arbeidsgiver har håndtert saken. 

Duoen fikk blant annet beskjed om, fra politiet 

i Hordaland, at de verken hadde krav 

på bistandsadvokat eller voldsoffererstatning. 

I etterkant har det vist seg å være feil. 

Duoen fikk hjelp av psykolog, men først etter 

påtrykk fra andre kollegaer, og det gikk over 

en uke før psykologen ble kontaktet - noe som 

er brudd på instruksen. Der står det at det skal 

vurderes innen de første tre dagene etter uhellet 

har skjedd. 

Hanson har også spurt om han kunne få hjelp 

til fylle ut en rekke skjemaer i forbindelse med 

ulykken. Svaret han fikk, var at dette måtte 

han ordne selv. 

– Rett i forkant av rettssaken fikk jeg 

klarsignal på at jeg hadde krav på bistandsadvokat. 

Da var det mye som skulle ordnes. 

Verken Erik Hanson eller Mona Markhus 

ønsker å fremstå som klagende og sutrende, 

men vil sette fokus på den manglende håndteringen 

og ikke minst viljen til å ta ansvar når 

ulykken først har vært ute. 

– Jeg gikk og gruet meg ett helt år til rettssaken. 

Da dommen kom, orket jeg ikke tanken 

på en ny runde i retten. Men jeg stiller store 

spørsmålstegn hva retten har lagt vekt på. Det 

kan nesten virke som jeg kan skylde meg selv 

at jeg ble overkjørt, sier Hanson. 

Mona Markhus sier følgende om dommen: 

– Veldig irriterende at ikke aktoratet gikk hardere 

ut enn de gjorde. Utgangspunktet var ett 

år og to måneder, men gjerningsmannen fikk 

sju måneder. Det burde, etter min mening, vært 

langt høyere. Spesielt ettersom denne dommen 

er en ”samledom”. Det er ikke bare denne forseelsen 

han er dømt for, sier Markhus. 

– TroddE jEg skullE dø 

I dommen fra Bergen tingrett heter det blant 

annet: Hanson har hele tiden vært plaget med 

smerter i foten, og har fremdeles nedsatt kraft og 

bevegelighet. Dette hemmer han fremdeles i forhold 

til de aktiviteter han drev med forut for ulykken. 

Det er mulig foten aldri vil leges helt (…) 

Videre har Hanson opplevd episoden som en 

betydelig psykisk belastning, og han har måttet 

søke hjelp hos psykolog. Han var sikker på at han 

kom til å bli drept da han lå foran tiltaltes bil med 

brukket fot, og denne dødsangsten har i betydelig 

grad plaget han i etterkant. Hanson har opplevd 

tristhet, søvnløshet, utrygghet og usikkerhet i 

forbindelse med utøvelsen av jobben. I tillegg har 

han vært plaget av ”flash backs” fra hendelsen. 

Politiadvokat Asbjørn Onarheim har ikke 

svart på Politiforums henvendelser. 

Tekst og foto: Thomas Berg

politimester ragnar Auglend 

innrømmer at rutinene har sviktet 

i denne saken. 

– Det er bare å legge seg flat og beklage det 

hele. Dette skal ikke skje, sier Auglend. 

Politimesteren sier at de har hatt en gjennomgang 

av rutinene etter episoden med Erik 

Hanson og Mona Markhus, og han lover at noe 

lignende ikke skal skje igjen. 

Politiinspektør Magnus Stub Nilsen ved Arna, 

Åsane og Osterøy politistasjon, tar selvkritikk 

på måten saken har blitt håndtert på. 

– Jeg tar det hele og fulle ansvaret for det 

som har skjedd. Vi har et eget instruksverk 

som skal følges når slike ulykker inntreffer, 

men det har dessverre ikke blitt gjort i dette 

tilfellet. I mine øyne er dette er klar svikt i 

rutinene, sier Magnus Stub Nilsen. 

Erik og Mona: Vondt kne: Erik Hanson sliter 

fortsatt med et vondt kne. Her er han og makker 

Mona Markhus tilbake på stedet hvor Erik Hanson 

ble rygget over av en bil. 

Legger seg helt flate 

Han er også sterkt kritisk til måten etterforskningen 

av saken ble håndtert på. Først 

fire dager etter den tragiske hendelsen, kom 

teknikere, fra samme driftsenhet som Hanson 

og Markhus tjenestegjorde ved, til åstedet for 

å gjøre undersøkelser. Dette har Stub Nilsen 

tatt opp med politimester Ragnar Auglend. 

– Dessuten stiller jeg også store spørsmålstegn 

ved straffen gjerningsmannen fikk i denne 

saken. I ytterste konsekvens tror jeg politiet vil 

vegre seg for å gripe inn i lignende saker når de 

ser hva slags straff gjerningsmannen fikk, sier 

Magnus Stub Nilsen. 

ikke hørt om lignende 

Tidligere politimann og nåværende rådgiver 

for Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre, 

Harald Budal, har aldri tidligere 

hørt om lignende praksis fra politiet som 

etter ulykken til Erik Hanson og Mona 

Markhus. 

– Jeg er både overrasket og skuffet over 

behandlingen, eller rettere sagt mangelen 

på behandling, fra arbeidsgiver, sier Harald 

Budal, og fortsetter: 

– Som tidligere politimann lurer jeg på 

om denne saken er hentet fra den samme 

etaten som jeg jobbet i. Etter min mening, 

skulle både Erik Hanson og Mona Markhus 

vært tatt ut av tjenesten umiddelbart. Det 

skjedde ikke. Mona var tilbake på jobb 

dagen etter ulykken.Sånt skal ikke skje. 

Harald Budal har hatt flere samtaler med 

Hanson og Markhus, og han sitter igjen 

med en følelse av at de stanget hodet mot 

veggen og ikke kom noen vei. Budal stilte 

selv raskt spørsmålstegn ved måten arbeidsgiver 

har håndtert saken på. 

– Når PF Hordaland anbefaler Erik 

Hanson å bruke en politijurist, siden de 

finnes på politihuset i Bergen, reagerer jeg 

sterkt på det. Erik gikk nesten ett år før han 

fikk kontakt med bistandsadvokat. 

Nå har Budal også sendt søknad om erstatning 

for Mona Markhus. Erik Hanson har 

fått tilbud om 75.000 kroner. Kravet fra 

bistandsadvokaten var 100.000 kroner. 

– I mine øyne har Mona vært utsatt for en 

sterk påkjenning. Hun trodde makkeren 

sin ble drept, og dette er selvsagt en sterk 

belastning for henne. Slik jeg ser det, er 

hun også berettiget for å få erstatning, sier 

Harald Budal. 

– unødig og tragisk 

– Vår policy er at PF skal gi støtte til 

medlemmer når det er behov for bistand. I 

denne saken har medlemmet utført en lovlig 

tjenestehandling og blitt skadet i tjenesten. 

I denne type saker er det mange involverte. 

Arbeidsgiver har ansvaret mens den valgte 

vernetjenesten og HMS-systemet i tillegg til 

PF Hordaland alle har medansvar i saker 

som denne, sier leder i PF Hordaland, Jan 

Martin Skulstad. 

– Hva med det medmenneskelig oppe i 

dette? 

– Klart det er unødig og tragisk at de to 

involverte ikke føler at de har fått den hjelpen 

de trenger. Dette er stikk i strid med 

måten vi tenker på. Jeg har prøvd så godt 

jeg kan å gi de den støtten de trenger. Men 

hvis ikke det er nok, beklager jeg selvsagt 

dette. Men kommunikasjonen må gå begge 

veier, sier Skulstad. 

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 11


overskrift 

– For oss var dette den eneste måten å løse saken på, sier etterforskningsleder 

Bjørn Thorleif Vanvik. 

Han innrømmer at det er hyggelig å få ros når kollegaer har 

vært involvert i en alvorlig episode. Men han understreker også at 

måten Rogaland politidistrikt løste denne saken på, er den eneste 

riktige. 

– Dette var drapsforsøk mot våre egne tjenestemenn. Derfor 

har vi gått grundig til verks og gjennomført fem rekonstruksjoner 

hvor vi har tatt lydopptak av alt som har blitt sagt. I tillegg har 

avhørene blitt gjennomført av erfarne folk. For meg personlig er 

det viktig at den jobben vi yter, er hundre prosent profesjonell. 

Derfor har jeg også sagt til Tonstad og hans menn i Sirdal, at 

de kan bruke meg som en støttespiller. At PF Rogaland kom så 

tidlig på banen, synes jeg er helt naturlig. Slik skal en fagforening 

fungere, sier Bjørn Thorleif Vanvik. 

12 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 

naturlig å tenke på denne måten 

– Vår rolle har vært å tilrettelegge forholdene for våre medlemmer. 

Vi har reglene for økonomisk støtte til juridisk bistand, 

og det var viktig for meg tidlig å signalisere at vi garantere for 

utgiftene, sier leder i PF Rogaland, Arild Sandstøl, som understreker 

at det har vært helt naturlig for han å støtte medlemmene 

i denne saken. 

Sandstøl har selv vært og besøkt Jon Uleberg, Egil Netland og 

Helge Tonstad ved flere anledninger. I tillegg har han hatt jevnlig 

kontakt på telefon for å forhøre seg om situasjonen underveis. 

Han var også til stede under rekonstruksjonen av saken.

«Det verste jeg har 

vært med på» 

Tre meter foran seg har førstebetjent jon uleberg en bevæpnet mann i narkorus. 

så løfter han revolveren, sikter og trekker av to ganger. lensmann helge Tonstad trodde hans kollega 

ble drept på stedet. 

– hEldigvis vAr dET ikkE Min Tur denne 

gangen. Jeg så rett inn i revolvermunningen og 

hadde øyekontakt med gjerningsmannen. At 

han bommet, er nesten vanskelig å forstå. Det 

føltes som jeg befant meg i en dårlig film. Sånt 

skjer ikke meg, sier Jon Uleberg. 

8. juni 2006 var Jon Uleberg og Egil Netland 

på jobb. De trodde de skulle gjennomføre et 

rutineoppdrag. Men da de kom frem til åstedet 

nærmest eksploderte det hele. 

bAskETAk 

Det hele endte med et voldsomt basketak. 

Først ble Uleberg beskutt to ganger, men 

på mirakuløst vis bommet begge skuddene. 

Deretter kastet lensmann Helge Tonstad, som 

raskt kom til stedet, seg inn i den dramatiske 

situasjonen. I episoden som oppsto gikk nok et 

skudd av. Heller ikke dette skuddet traff noen 

av de involverte. Både Uleberg og Tonstad 

mener det bare var en ren og skjær flaks. 

– Hensikten med de to første skuddene, 

var å treffe Jon. Det er jeg overbevist om. 

Etter mye frem og tilbake fikk vi kontroll 

over situasjonen. Men gjerningsmannen fikk 

et par skikkelig smeller og jeg fikk blant 

annet hånden brukket i episoden. Dette er 

utvilsomt det tøffeste jeg har vært med på, 

sier Helge Tonstad, som understreker at han 

har opplevd mye i løpet av sin tid i politiet. 

På utsiden av huset hadde Egil Netland fått 

kontroll på en annen person. Også han innrømmer 

at situasjonen var meget dramatisk. 

– Vi kjempet for livet alle tre, sier Netland. 

gir ros 

Både Jon Uleberg, Egil Netland og Helge 

Tonstad vil rette en stor takk til måten Rogaland 

politidistrikt har taklet saken på. I motsetning 

til episoden fra Hordaland (på siden foran, red. 

anm) tok distriktet umiddelbart kontroll over 

situasjonen og gjorde ”alt rett”. 

– Oppbackingen vi har fått fra ledelsen i distriktet 

er helt enorm. ”Alle” har tatt kontakt. 

Til og med samme natt som episoden inntraff, 

fikk vi telefon fra politiinspektør og etterforskningsleder 

Bjørn Thorleif Vanvik som lurte 

på hvordan det hadde gått med oss. Dagen 

etter var PF Rogaland med Arild Sandstøl på 

banen. Politimester Olav Sønderland var heller 

ikke sen med å vise interesse, sier Tonstad. 

Tonstad er ikke i tvil om at saken hadde 

blitt mye vanskeligere å gå igjennom om det 

ikke hadde vært måten distriktet behandlet 

saken på. I ettertid har både Helge Tonstad og 

Jon Uleberg har fått oppreisningserstatning på 

20.000 kroner hver. 

– Summen er ikke viktig. Det er prinsippet. 

Politifolk er også vanlige folk, understreker 

Tonstad. 

lEnsMAnnEns EgnE ord 

Lensmann Helge Tonstad har selv beskrevet 

hvordan han opplevde den dramatiske episoden 

8. juni i fjor. 

– Det kom ut en mannsperson. Han passerte 

badet. Han hadde høyre hånd rett ned 

mot høyre fot. Idet han passerte døra til badet, 

rettet han revolveren mot Jon som sto ved 

utgangsdøra. Siktelinja for revolveren var rett 

mot Jon. Jeg kastet meg mot personen, men 

han fikk avfyrt ett eller to skudd mot Jon. Jeg 

så tydelig munningsflammen fra våpenet. Jeg 

var nå i kontakt med personen. Jeg ”bykset” 

til og han fikk ikke avfyrt skudd. Vi gikk om 

kull og havnet i en trapp som fører opp til 

stua. Han fikk høyre hånda med revolveren 

mellom trappetrinnene slik at denne var 

vanskelig å få tak i. Jon kom til unnsetning, 

men personen ville ikke slippe revolveren. 

Han prøvde å rette revolveren mot oss mellom 

trappetrinnene og avfyrte et nytt skudd. 

PS – dommen er foreløpig ikke rettskraftig. 

Tekst og foto: Thomas Berg 

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 1 3


Manglende respekt for 

autoriterer gir vold mot politiet 

Når respekten for autoriteter 

forsvinner er et av utslagene 

mer vold mot blant annet politiet 

mener riksadvokaten. Det 

vil ikke bli en nedjustering i av 

straffenivået, snarere tvert imot. 

Det sier førstestatsadvokat Knut H. Kallerud. 

– Vold og trusler mot politiet har opptatt 

riksadvokaten lenge og vi har gitt instrukser 

om sakstypen. Det er ingen uenighet mellom 

PF og riksadvokaten om at slike forbrytelser 

må straffes strengt og vi er her i en god dialog 

med forbundet, fortsetter Kallerud. 

I oppsummeringen fra det årlige møte 

med statsadvokatene i 2005 skrev riksadvokat 

Busch blant annet: 

”Fra tid til annen mottar riksadvokaten 

henvendelser, blant annet fra PF, om at vold og 

trusler mot politiets tjenestemenn ikke blir iretteført 

og bedømt med det alvor som situasjonen 

tilsier. Riksadvokaten ber statsadvokatene 

være oppmerksomme på problemstillingen, og 

nøye vurdere subsumsjon og straffepåstand.” 

– Det er nok et generelt utviklingstrekk 

at respekten for autoriteter synker. Jeg tror 

lærere, fengselsbetjenter og polititjenestemenn 

er blant dem som tydeligst får føle dette. For 

noen er kanskje politiets absolutte grenseset- 


ting en førstegangsopplevelse. Jeg er ikke 

i tvil om at politiets hverdag har blitt langt 

vanskeligere. Det ser vi også i klagesakene ved 

Riksadvokatembetet, sier Kallerud. 

sTrEng rEAksjon 

Noen kunne kanskje tenke at når respekten 

for autoritene synker, må også terskelen for 

vold og trusler mot politiet senkes. 

– Vi ser det helt motsatt, sier Kallerud, og 

legger til: 

– Minsket respekt og økt bruk av vold og 

trusler, bør snarere skjerpe reaksjonene. Jeg 

er glad for at Høyesterett er enig i at vold 

mot politiet skal føre til ubetinget fengsel. 

Straffenivået for ”hverdagsvold” har i de 

senere årene blitt mer enn doblet. Det er et 

godt argument for å øke straffen også for vold 

mot politiet. Bestemmelsen i straffeloven § 

132a om ”motarbeiding av rettsvesenet” gir 

også et tydelig signal om alvoret i å bruke vold 

og trusler mot blant annet politiet. 

AnMEldErAnsvArET 

– Etter vår oppfatning er det grunn til å vurdere 

om ikke ledere i større grad selv bør anmelde 

vold og trusler mot sine tjenestemenn. I dag er 

det stort sett opp til tjenestemannen selv å ta 

belastningen med å anmelde. 

– Er det en leder som anmelder blir presset 

på den enkelte tjenestemann mindre, alvoret 

understrekes og praksis blir mer enhetlig. 

Kanskje ville også lederne følge opp bedre 

dersom det var deres egen anmeldelse, sier 

førstestatsadvokaten. 

Kallerud kan ikke kommentere enkeltsakene 

fra Hordaland og Rogaland politidistrikt. 

– Fra sentralt hold er de nødvendige 

instrukser gitt. Men ikke mange tjenestemenn 

klager over at påtalemyndigheten ikke har 

behandlet anmeldelser fra dem som de burde. 

Tjenestemenn som er misfornøyd med den 

påtalemessige behandlingen av deres sak, 

burde kanskje vurdere å klage til statsadvokaten 

siden konkrete klagesaker gir mulighet til 

å justere en eventuell uheldig praksis. 


ierverv 

Politimestere 

forskjellsbehandler 

Flere av landets politimestere forskjellsbehandler biervervsøknader fra politistudenter. Leder for 

PF-studentene, Christian Nilsen, mener politimestrenes vingling må stoppe umiddelbart. 

PF-studentene fikk i begynnelsen av høstsemesteret 

2006 flere meldinger fra studenter 

i praksis fra de forskjellige politidistriktene 

om problemstillingen rundt bierverv. 

Meldingene gikk ut på at politimesters praksis 

for behandling av biervervsøknader, og hva 

slags bierverv som ble godkjent for studentene 

var svært forskjellig fra distrikt til distrikt. I 

samarbeid med de tillitsvalgte for hvert enkelt 

politidistrikt har PF-studentene samlet inn 

informasjon for å kartlegge forholdene. 

Kompenseres øKonomisK 

Leder for PF-studentene, Christian Nilsen, 

mener resultatene i undersøkelsen er graverende. 

– Det må lages en standardprosedyre 

for hva slags bierverv som blir godkjent. 

Søknadsprosessen bør skje til studentenes 

øverste leder, Politihøgskolen. Det bør ta 

hensyn til at studentene ved PHS betaler sin 

egen utdanning, og at vår økonomiske situasjon 

er en helt annen enn en ferdigutdannet polititjenestemenn, 

sier Christian Nilsen, og legger til: 

– Slik situasjonen er per i dag, føler vi at 

saken må komme opp på et politisk nivå. 

Politikerne må se på andre etatsutdanninger, 

for eksempel sykepleiere og lærere, hvordan 

bierverv blir behandlet, slik at man får en 

felles politisk plattform i denne type saker. 

Skal dagens ordning om bierverv fortsette, 

må man ta opp diskusjonen om studenter ved 

Politihøgskolen skal kompenseres økonomisk 

i praksis. 

Lettere øKonomisK hverdag 

Praksis for søknader om bierverv er at studentene 

søker gjennom sin hovedveileder til politimester 

i distriktene. I noen distrikter søker 

studentene direkte til politimester, mens i 

andre går søknaden gjennom hovedveileder 

med tillatelse fra politimester hvis ikke biervervet 


studenter 

vil kunne være i konflikt med de krav som er 

gitt av politimester. 

– Vi kjenner til tilfeller hvor hovedveileder 

anbefaler at studenten ikke søker politimester 

om ønsket bierverv, da søknaden mest 

sannsynlig ikke vil bli godkjent. Noen 

hovedveiledere mener derfor at studenten 

bare skal ta biervervet og eventuelt ta 

konsekvensene hvis studenten blir oppdaget. 

Dette for at studenten skal få en lettere 

økonomisk hverdag, påpeker Nilsen. 

Follo politidistrikt med politimester Arne 

Jørgen Olafsen, er det distriktet som får mest 

ros av PF-studentene. Men Olafsen legger 

en demper på fortsettelsen når det gjelder 

bierverv. 

– Det er hyggelig å få ros, men jeg må nok 

kaste litt kaldt vann i blodet, for jeg kommer 

nok til å stramme inn en del i forhold til min 

forgjenger på dette området. Men målet er 

selvsagt at vi må få til en likhet på landsbasis, 

sier Arne Jørgen Olafsen. 

– særdeLes uheLdig 

Politimester i Hordaland, Ragnar Auglend, 

mener dagens ulike praksis med godkjenning 

av bierverv er særdeles uheldig. 

– Godkjenning av bierverv bør være likt 

over hele landet. Det trengs utvilsomt en 

enhetlig tenkning på området. En student i 

Hordaland skal selvsagt kunne ha de samme 

biervervene som i Rogaland eller i Øst- 

Finnmark. Samtidig er det viktig å huske 

på at det må gjelde visse begrensninger med 

hensyn til hvilke bierverv polititjenestemenn 

kan ha. Til en viss grad må det samme gjelde 

for dem som er under utdanning til yrket. 

Dette ikke minst siden disse begrensningene 

har et profesjonsetisk grunnlag. Etter mitt 

syn burde Politidirektoratet etter konferanse 

med Politihøgskolen og landets politimestere 

fastsette nærmere retningslinjer, sier Auglend. 

ForsKjeLLsbehandLing 

Undersøkelsen som PF-studentene har gjennomført, 

avdekker store forskjeller i hvordan politimestere 

håndterer søknader fra studenter.Her 

er noen av de mest graverende tilfellene. 

midtre håLogaLand poLitidistriKt: 

• Én student fikk avslag som støttekontakt 

for sin egen syke tante. Samme student fikk også 

avslag på bierverv i PU-boliger, og Vito barnevern. 

• Én student fikk avslag på Ofoten psykiatriske 

senter(lettere psykiatri). 

• Ifølge politimester og hovedveileder vil 

alle bierverv i institusjoner som inneholder 

taushetsplikt ikke vil bli godkjent. 

rogaLand poLitidistriKt: 

• Én student fikk avslag å jobbe i Vikingkiosken 

(Mix-kiosk). Studenten fikk senere 

innvilget dette biervervet da han satt opp 

mindre arbeidstimer. 

• Én student fikk avslag å jobbe i fengsel. 

• Én student fikk avslag å jobbe som vakt i 

militærleir med begrunnelse om at denne stillingen 

innebærer myndighetsutøvelse på/ved 

militært område iht. myndighetsregelverk. 

hordaLand poLitidistriKt: 

• Én student fikk avslag på bierverv ved psykiatrisk 

sykehus. 

• Én student fikk avslag i bierverv ved et 

alders- og sykehjem langt fra der studenten 

tjenestegjør. Alders/sykehjemmet var i en 

annen kommune enn der søker tjenestegjør. 

• Føringer fra hovedveileder er bierverv innenfor 

helse, vektertjeneste, taxi, buss og fengsel. 

agder poLitidistriKt: 

• I Agder har det blitt presisert fra politimester 

og hovedveileder at arbeid innenfor 

fengsel, vaktselskaper og helsevesenet vil bli 

behandlet strengt. 

troms poLitidistriKt: 

• I Troms er det gitt føringer på at vekter, 

dørvakt, drosje, fengsel, psykiatriske

institusjoner, og jobber som kan komme i 

konflikt med taushetsplikt vil bli vanskelig 

å få godkjent. 

– I 10 av 20 distrikter er det gitt føringer på 

at studentene ikke får tillatelse til å jobbe som 

dørvakt eller ordensvakt. I fire av 20 distrikter 

er det gitt føringer på at studentene ikke får 

tillatelse til å jobbe som drosjesjåfør, sier 

Christian Nilsen. 

Politimester Ragnar Auglend i Hordaland, har 

utarbeidet en instruks om bierverv, som blant 

annet inneholder følgende punkter. 

• Bierverv i form av ulovlig virksomhet er 

ikke tillatt, men også ellers er det særdeles 

uheldig dersom ansatte i politiet deltar i 

virksomhet som det etisk eller juridisk kan 

stilles spørsmål ved. 

• Ansatte med politimyndighet må ikke 

innrette seg slik utenfor tjenesten at det 

kan oppstå risiko for konflikt mellom 

rollen som politi og tjenestepliktene i 

bistillingen. Bierverv som medfører lovpålagte 

begrensninger i muligheten til å 

nyttiggjøre seg ervervet informasjon under 

tjenesteutøvelsen som politi vil følgelig ikke 

bli akseptert. Dette vil særlig gjelde arbeid 

innenfor barnevernet, helsevesenet og 

kriminalomsorgen hvor taushetsplikten kan 

komme i konflikt med den politimessige 

rapporterings- og anmeldelsesplikten. 

• Samtykke til bierverv vil ikke bli gitt dersom 

det kan oppstå tvil om hvilken egenskap 

tjenestemannen opptrer i. Tjenestemenn 

må heller ikke innrette seg slik utenfor 

tjenesten at det oppstår risiko for uheldig 

sammenblanding av egne private interesser 

og politi-myndighetsutøvelsen. Med dette 

som bakgrunn vil det ikke bli gitt samtykke 

til bierverv i virksomheter som driver med 

vakt- og sikkerhetstjeneste. Tilsvarende vil 

gjelde bierverv på områder eller innenfor 

virksomheter der politiet utøver tilsyn eller 

kontroll, eksempelvis som kjøreinstruktør, 

skyteinstruktør eller som skjenkestyrer. 

• Videre vil det ikke bli gitt samtykke til 

konkurrerende virksomhet i form av bierverv 

på områder der politiet som etat har 

et ansvar. Dette gjelder blant annet kurs-, 

instruksjons- og foredragsvirksomhet på 

polisiære fagfelt, eksempelvis innen beredskap, 

sikkerhet, ranssikring, arrestasjonsteknikk 

og etterforskning. 

• Det vil ikke bli gitt samtykke til bierverv 

av slik karakter at det kan oppstå tvil om 

tjenestemannens uhildethet og uavhengighet 

i tjenstlige saker. Dette vil blant annet 

gjelde bierverv innen forsikringsbransjen. 

• Bierverv som kan redusere politimannens 

evne eller mulighet til å utføre tjenesten forsvarlig 

vil ikke bli akseptert. Med dette som 

bakgrunn vil det ikke bli gitt samtykke til 

bierverv som overstiger 40 timer pr måned. 

Politistudenter i praksisåret kan ikke ha bierverv 

som åpenbart er uforenlig med utøvelsen 

av politimyndighet, jf. politiloven § 24d. 

Denne bestemmelsen åpner for en mindre 

restriktiv praksis enn det som gjelder for polititjenestemenn 

etter politiloven § 22, 2. ledd. 

Ved vurdering av bierverv for studenter er 

det særlig hensynet til aktelse/tillit, risiko for 

pliktkollisjon og risiko for rolleblanding som 

er aktuelt. 

Tekst: Thomas Berg | Foto: Thomas Bjørsvik 


Storberget Million 

Ga ny politipost i Moelv 

Samarbeid. Ringsaker kommune og Hedmark politidistrikt forener ressursene etter 

lokalt engasjement og oppfylt løfte fra justisminister Knut Storberget. Fra venstre: 

Politimester Tormod Bakke, servicesenterleder Gerd Aune Ansnes og ordfører Thor 

Lillehovde som alle lover å legge godviljen til for å få prosjektet til å lykkes. 

Som det eneste politidistrikt 

i landet kan Hedmark skilte 

med en ny politipost i tider da 

resten av politidistriktene ser på 

muligheten av å redusere antall 

enheter. 

For to år siden ble de to lensmannskontorene 

i Ringsaker kommune slått sammen til ett 

og lokalisert til Brumunddal. Dermed mistet 

tettstedet Moelv med 5000 innbyggere ”sitt” 

lensmannskontor til store protester fra innbyggerne 

i Moelv. 

Millionen fra Storberget 

Men solid engasjement fra næringsliv, innbyggere 

og kommune har gitt resultater. I 

siste valgkamp, gikk daværende medlem av 

justiskomiteen, Knut Storberget, ut og lovet 

penger til en politipost i Moelv hvis det ble 

regjeringsskifte. 

I lys av det økende samarbeidet mellom 

politiet og kommuner, er det siste skudd på 

stammen av at Ringsaker kommune gir politiet 

gratis lokaler mot at politiet bedrer sin 

tilstedeværelse. 

Millionen fra Storberget har gjort at lensmannen 

i Ringsaker nå har lyst ut to sivile og 

en politistilling for å kunne bemanne politiposten 

i Moelv. De som ansettes skal gå inn i den 

ordinære arbeidsstyrken ved lensmannskontoret, 

og sammen med de øvrige ansatte skal de 

rullere på en turnusliste for å betjene den nye 

politiposten. 


Kunder – iKKe Klienter 

Men de blir ikke alene. Første kontakt innbyggerne 

får ved henvendelse til politiposten blir 

blant annet kundebehandler Sissel Fodnes 

Ødegård, ansatt i Ringsaker kommune. Hun 

og kollegene skal være behjelpelig med å dele 

ut og ta imot de utallige skjemaene etterspørres 

på et lensmannskontor. Målet er at kommunens 

ansatte på sikt skal kunne hjelpe 

– merk kunden – og ikke klienten med førstelinje 

spørsmål i forhold til veiledningsplikten 

offentlige kontorer har. 

– Vi er positive til å gå inn på disse områdene. 

Hvor mye vi skal gjøre av tradisjonelle 

oppgaver knyttet til et lensmannskontor blir 

til underveis. Det er avhengig av hvor mye 

opplæring vi får, sier Fodnes Ødegård. 

– I en rekke saker har vi de samme kundene 

som politiet, særlig på gjeldsordningssakene. 

Jeg tror vi skal kunne få til et bedre helhetlig 

tilbud til våre kunder, sier av kommunens 

servicesenter, Gerd Aune Ansnes. Hun mener 

dette samarbeidet kan bli veldig spennende nå 

som kommunen samtidig ser på grensesnittet 

mot nyopprettede NAV. 

loKalt engaSjeMent 

Ordfører Thor Lillehovde (Ap) mener at det 

lokale engasjementet var et smart trekk. 

– Det var mange som sto opp og sa at ”slik 

vil vi ikke ha det” da lensmannskontoret ble 

fjernet fra Moelv. Jeg har full forståelse for at 

både handelsstand og befolkning engasjerte 

seg i saken som jeg nå synes har fått en god 

løsning ved at politiet har kommet tilbake til 

Moelv. Med dette prøveprosjektet skal vi få 

Muligheter. Både kundebehandler Sissel Fodnes 

Ødegard fra Ringsaker kommune og konsulent 

Jorunn Bjerklien ved Ringsaker lensmannskontor 

ser gode muligheter i samarbeid under samme tak. 

til et samarbeid til beste for våre innbyggere. 

Målet er at det blir så vellykket at andre kommuner 

og politienheter kan ta etter det vi er 

i ferd med å bygge opp her i Ringsaker, sa 

Lillehovde stolt. 

Under åpningen sa politimester Tormod 

Bakke at prosjektets videre skjebne er avhengig 

av at politiposten leverer det som er lovet, 

og skrøt samtidig av en raus kommune som 

ga politiet gratis nyoppussede lokaler. Om de 

rød grønne møbler i resepsjonen var et symbol 

på regjeringens politiske engasjement i saken 

klarte ikke Politiforum å oppklare da vi var til 

stede under åpningen. 

Tekst & Foto: Ole Marto Mortvedt 

PolitiPoSten SKal 

hjelPe Med: 

- Utlegg 

- Melding om dødsfall 

- Forliksråd 

- Lotteri 

- Hittegods 

- Gjeldsordning 

- Våpensøknader 

- Politiattester 

- Forkynnelser 

- Enkle avhør 

- Uniformert fotpatrulje 

- Tilstedeværelse i sentrum


gatepatruljen i OslO 

Barn i faresonen blir fo 

– Vi har ikke gode nok systemer til å fange opp barn og unge som er på vei ut i rusmisbruk og vanekriminalitet, 

sier politiførstebetjent Geir Nerland, som leder prosjektet Gatepatruljen ved Grønland politistasjon. 

Gatepatruljen hører under Grønland politistasjon, 

og har siden starten på pilotprosjektet 1. 

januar 2005 jobbet med målrettet innsats for å 

bekjempe kriminalitet begått av og mot barn 

og unge under 18 år. 

– Vi vet mye om barn og unge som er på 

vei ut i uføret, men mangler gode nok systemer 

til å forhindre at de blir fremtidige 

vanekriminelle eller rusbrukere. Vi har en 

systemsvikt per i dag, sier Geir Nerland. 

Patruljen overvåker de sentrumsnære 

områder i Oslo, herunder Skippergata og 

rusmiljøet langs Akerselva, og følger med 

barn som trekkes hit. De våger seg sjelden 

fysisk helt inn i gjengene som ferdes 

her, men trekker i utkanten av miljøet. 

Geir Nerland anslår at det per i dag er rundt 

femti barn som frekventerer belastede miljøer 

rundt Oslo S. De kommer fra flere bydeler i 

Oslo, og mange tar turen fra andre deler av 

landet. Svært få av dem hører hjemme innen 

kretsen til Grønland politistasjon. 


Henlegger saker 

Gatepatruljen har blant annet jobbet aktivt 

for å etablere et godt tverretatlig samarbeid. 

Den har vært pådriver for å etablere en ordning 

for frivillig urinprøvetaking i alle bydeler 

som tilhører Grønland politistasjon. Etter å 

ha ledet prosjektet i to år, har Geir Nerland 

og medarbeiderne hans fått kunnskap om hva 

som nytter og hva som svikter i arbeidet for å 

hindre at barn og unge kommer inn i rusmisbruk 

eller vanekriminalitet. 

– Vi opplever stadig at barn og unge ikke 

får den nødvendige oppfølgingen de trenger, 

sier Geir Nerland. Han viser til at 52 prosent 

av alle meldinger fra Gatepatruljen til barnevernet 

om barn som ruser seg blir henlagt. Ett 

av problemene mener han er tolkningen av 

taushetsreglene. 

– Vi opplever at det ikke alltid er en lik 

tolkning. Vi mener at barnevernet bør kunne 

gi noe informasjon tilbake. Vi har ikke gode 

nok systemer i dag for å samle informasjon 

om barn som har det vanskelig, sier han. 

Som eksempel nevner han at Gatepatruljen et 

halvt år tidligere plukket opp ei 14 år gammel 

jente som ruset seg. Hun kom utenbys fra, og 

hadde et hjem med foresatte som brydde seg. 

Etter den tid har hun tatt steget videre og 

begynt å ruse seg på amfetamin. 

– Hvorfor greide vi ikke å stoppe henne? 

Når vi har fått opplysninger om at barn ruser 

seg, så må det iverksettes tiltak, sier han. 

Han og medarbeiderne ser også jevnlig 

konsekvensene av at det mangler institusjoner 

som hindrer tilbakefall hos barn som har 

blitt pågrepet. Alternativet til fengsel er i dag 

tvangsvedtak i barnevernet. 

– I praksis betyr det ofte at de får komme og 

gå som de vil, selv om de har en adferd som er 

til fare for seg selv eller andre.

UNGe i faresoNeN: Geir 

Nerland anslår at det per i dag er rundt 

femti barn som frekventerer belastede 

miljøer rundt Oslo S (illustrasjonsfoto). 

rsømt 

Ønsker alternativer 

til fengsel for barn 

– utvalget regjeringen nå skal sette ned må se på om samarbeidet 

mellom politiet og barnevernet er bra nok for å ta hånd om barn som 

kommer inn i rus og alvorlig kriminalitet, sier Hilde Magnussen lydvo. 

– Barn hører ikke hjemme i fengsel. Det er på 

høy tid å finne alternativer som gjør at barn 

ikke havner i politiets varetekt eller i fengsel, 

sier hun. 

– I forbindelse med behandlingen av 

Stortingsmelding 20 har det vært hevdet at 

regjeringen ønsker å snikinnføre heving av 

den kriminelle lavalder? 

– Nei, det er ikke riktig. Den kriminelle 

lavalder står ved lag, og er fortsatt 15 år, sier 

Hilde Magnussen Lydvo. 

Hun har forståelse for at Gatepatruljen 

i Oslo i dag noen ganger kommer til kort på 

grunn av mangelfullt samarbeid med barnevernet 

i sine forsøk på å fange opp unge som 

blir involvert i rus eller vanekriminalitet. Hun 

mener samarbeidet mellom politi og barnevern 

må bli ett av spørsmålene utvalget regjeringen 

skal sette ned må utrede. 

– Jeg kunne også ønske at barne- og familieminister 

Karita Bekkemellem jobbet mer med 

barnevernet, og løftet barnevernet opp til et virke- 

A COMPANY IN THE VHF-GROUP AS 

Tel. 22 75 52 10 www.vhf.no 

lig satsingsområde, sier Hilde Magnusson Lydvo. 

Hun roser satsingen til Gatepatruljen, som fanger 

opp barn i faresonen i sentrum av Oslo. 

utvalg skal utrede alternative 

straffereaksjOner 

Stortinget behandlet 18. desember 2006 

stortingsmelding nr. 20 ”Alternative straffereaksjoner 

overfor unge lovbrytere”. Det 

sentrale i stortingsmeldingen er at regjeringen 

vil utvikle formålstjenlige straffereaksjoner 

for personer som er under 18 år. Stortinget 

vedtok å be regjeringen nedsette et utvalg for 

å utrede alternative straffereaksjoner for barn 

mellom 15 og 18 år. Justisdepartementet er nå 

i ferd med å opprette mandat til utvalget, som 

skal ha en bred sammensetning. Det vil bestå 

av blant annet representanter fra politiet og 

barnevernet. Det ventes at utvalget begynner 

sitt arbeid i løpet av sommeren. Arbeidet til 

utvalget skal avsluttes innen denne stortingsperioden 

(2005 – 2009). 

EN LEVERANDØR AV 

VERDENSLEDENDE 

TETRATERMINALER 


poSiSjonering av biler 

Tekst & foto: Thomas Berg 

Overvåker politiets biler 

Et helt nytt overvåkningssystem kan til enhver tid vise hvor politiets biler befinner seg. Men foreløpig 

er det bare 600 av landets 2500 biler som har systemet. Det ønsker landets operasjonssentraler å 

gjøre noe med for å sikre tjenestemenns hverdag. 

Allerede i 2004 begynte Politiets data og 

materielltjeneste (PDMT) å jobbe med prosjektet. 

Nå, to og et halvt år senere, lanseres 

ideen hvor politiets biler til enhver tid kan 

posisjoneres via et kartsystem som alle landets 

operasjonssentraler har. 

På denne måten kan tjenestemenn- og 

kvinner føle seg langt tryggere på jobb enn 

tidligere. 

– Hovedmålet er selvsagt å sikre tjenestemennenes 

hverdag, sier prosjektleder i PDMT, 

Roy Johnsen. 

Store fordeler 

Roy Johnsen er ikke i tvil om at dette er et 

produkt som politiet vil ha stor nytte av i tiden 

som kommer. Systemet fungerer også fra båter. 

• Sikre egne mannskaper ved at patruljens 

posisjon vises i politidistriktets operasjons- 

sentral. 

• Sikre en mer effektiv ressursutnyttelse og 

redusere utrykningstid ved tidskritiske 

hendelser. 


• Avlaste politiets radiosamband ved at politiressursens 

geografiske plassering til enhver 

tid er kjent i operasjonssentralen. 

– På denne måten kan politidistriktene 

hele tiden følge politibilenes bevegelser. I 

utkantstrøk, hvor det ofte er snakk om store 

avstander, kan operasjonssentralen sitte og 

guide en patrulje akkurat dit den skal, uten at 

sjåføren må ha lokalkunnskap. 

– På denne måten vil politiet også få en 

raskere responstid enn tidligere. Dette vil selvsagt 

publikum merke, påstår Roy Johnsen. 

fornuftig priS 

I dag er det 600 av landet 2500 politibiler som 

har installert det nye systemet. På sikt håper 

PDMT at alle landets politibiler vil få det. Og 

det bør, ifølge PDMT, ikke være et økonomisk 

spørsmål. For den totale kostnadsrammen er 

ikke avskrekkende. 600 kroner pr kjøretøy per 

år eller 50 kroner i måneden. I tillegg kommer 

en engangskostnad på ca. 6000 kroner å kjøpe 

inn selve systemet pluss montering. 

Som natt og dag 

Operasjonssentralen i Oslo er strålende fornøyd 

med det nye systemet, og har allerede 

flere eksempler på at systemet blant annet 

gir raskere responstid. 

– Vi ser til enhver tid hvor bilene er. Og 

dermed blir det enkelt for oss å omprioritere 

oppdrag dersom det er hensiktsmessig. 

Dette er utvilsomt et kjempeverktøy for 

politiet, og jeg mener absolutt dette er noe 

alle bilene i politiet bør være utstyr med, 

sier politioverbetjent Arne Mjøen ved 

sambandsavsnittet i Oslo. 

I dag er 25 av i alt 360 kjøretøyer i Oslo 

utstyrt med systemet, som til enhver tid 

kan posisjoneres via et kartsystem. 

– Ved å benytte seg av dette systemet, kan vi 

til enhver tid sørge for å bruke den nærmeste 

enheten til oppdraget, sier Mjøen. Han er ikke 

i tvil om at det vil spares mye sambandstid og 

ikke minst mye trafikk på sambandet. 

– Dessuten vil vi redusere risikoen 

for publikum også. Så alt i alt er dette en 

vinn-vinn-situasjon.

opptaKstall phs 

Avviser opptakskrise ved Politihøgskolen 

– Klart det er en utfordring å snu trenden. 

Nårdetersagt,erjegsikkerpåatvikommertil 

å klare det og jeg er ikke bekymret forsituasjonen. 

Vi har gjort en rekke grep, ogvi 

håper å se resultater av arbeidet alleredeved 

2008-opptaket, sier Hans Sverre Sjøvold. 

LederforPF-studentene,ChristianNilsen,eravenheltannenoppfatning. 

–Deteretsværtnedslåendesøkerresultat. 

Detviseratskolenharetstortproblemmedårekrutterenyesøkere,noesomeravgjørendeforåfågode,kvalifisertesøkere,sierlederfor 

PF-studentene,ChristianNilsen. 

FraFall på 20 prosent 

1888 har søkt om plass ved Politihøgskolen i 

2007.Detteer73færreenni2006,oghele511søkere 

mindre enn opptaket i 2003. Totalt erfrafalletpåover20prosentpåfireår.–Vihariløpetavdenseneretidsattetstortfokus 

på rekruttering av studenter. DennehøstenhardetblittlagetnystandtilbrukpåutdanningsmessenePHSbesøker,enmultimediepresentasjon 

til bruk ute på skolene, nyttmarkedsmateriell,nyeannonserognydesignpåhjemmesidenplussettreningsprogramsomer 

lagt ut på våre hjemmesider, sier Sjøvold. 

Fra2007innførestonyeopptaksnemnder,hvorhensikteneråsetteskolenistandtilåvurdereflereavsøkernesomønskerstudieplass. 


– De som søker er godt motiverte. Nårsøkertallene 

vurderes må man også ta ibetraktning 

størrelsen på ungdomskulleneog 

de generelle konjunkturene i samfunnet. 

Nårarbeidsmarkedetersågodtsomdeternå,er 

det naturlig at flere velger en annen typeutdanningennvår,menerSjøvold. 

KonKrete planer 

PHS-rektoren har konkrete planer forhvordan 

han skal få opp søkertalene tilhøgskolen, 

og dermed få flere kvalifisertesøkere.–Vivurdereråendresøknadsfristentil1.mars 

som er i tråd med samordnet opptak. 

Vi møter på utdanningsmesser tidlig på året,mensviharsøknadsfristidesemberogendeligopptaksommerenetter.Samtidigerviogsåinnepåtankenomåinnføreelektroniskesøknader.Nårviitilleggviltrekkedistriktenemeraktivtog 

strukturert inn i rekrutteringsarbeidet ogfokuseremyemerpåfåopptalletpåkvalifiserte 

søkere med etnisk minoritetsbakgrunn,harjeggodtropåatviskalkunnesnutrenden. 

For kommende år har antallet søkere medetniskminoritetsbakgrunnstegetfrarundt80i2006til95,mensandelenavkvinneligesøkerenåeroppei39.8prosent.Detteerfemprosenthøyereennifjor. 

REKRUTTERINGSKAVALERIET: 

Politihøgskolen arbeider målrettet for å få flere søkere. 

Fra toppen ser vi Hans Sverre Sjøvold, Tommy Lillefjære, 

Annikken Lerstad, Sarah Abraham, Idar Adolfsen og Terje 

Garnås Kristiansen. 

Søknadstallene fortsetter å falle 

ved Politihøgskolen. I år har 

1888 søkt om plass og i løpet av 

de fire siste år har skolen fått 

511 færre søkere. Flere mener 

at skolen bør være bekymret for 

utviklingen, men rektor Hans 

Sverre Sjøvold lover å skaffe 

nok kvalifiserte studenter. 

- bekymringsverdig, mener studentleder 

–Deterviktigforossånåuttilpersonermedetniskminoritetsbakgrunn.Fordeterikketvilom 

at det finnes flere kvalifiserte søkere. Vivil 

også holde tett kontakt med innvandrerorganisasjonene, 

sier Sarah Abraham somjobber 

med rekruttering av personer medetniskminoritetsbakgrunntilPolitihøgskolen. 

Gir honnør 

– Jeg er svært glad for at Politihøgskolen seralvoret 

i utviklingenav søkertallene. PF-studentene 

har de siste årene satt stor fokuspå 

synkende søkertall, og vi er glade for atledelsen 

har fått med seg disse synspunkteneog 

gjør nå noe med problemet. Jeg håperfor 

PHS og ledelsen sin skyld, og for helepolitietaten 

at det blir positive resultatet nårdissevirkemidleneblirtattibruk.Hvisikkevirkemidlenegiretmarkantsøkerløftogflerekvalifiserte 

søkere, så har ledelsen ved PHSetalvorligproblemåtataki.Slikjegserdet,gjørledelsenvedPHSaltdekanforåbedredagenssituasjonnoedeskalhahonnørfor,sier 

ChristianNilsen,ogleggertil: 

– Å ikke få nok kvalifiserte søkereerPHSsittstørsteproblem.Problemeteratdetikkeernokkvalifisertesøkereblantsøkermassen.Noenmanglernokstudiepoeng,andreharikkeplettfrivandel.Flereslitermeddefysisketestene. 

Tekst & foto: Thomas Berg

Kriminalpolitikk engasjerer stadig flere politiske partier. nå er 

opptrappingen til kommunevalgkampen i full gang. høyre-leder 

erna solberg har lansert ”trygge og trivelige lokalsamfunn” som 

en av hovedsakene i kommende valgkamp. 

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 2 5 

portrettet

portrettet 

OmdeterPolitietsFellesforbundslangsiktigearbeid 

med å få satt kriminalpolitikk på denlokale 

politiske arena som er grunnen vitesikke. 

Men faktum er at Høyrelederen nåinviterer 

lokalpolitikere inn i den kriminalpolitiske 

debatten. I januar kom hun medutspilletomnulltoleransemotnarkotika. 

noe må Gjøres 

– Norge hevder å ha en tøff og streng tilnærmingtilnarkotikamisbruk.Ettermittsynervidetkunpåstraffesiden,mensviegentlighar 

en dobbeltsidig og utydelig narkotikapolitikk.Samfunnetdelerutgratissprøytertilde 

narkomane og vi har frisoner blant annetmedopprettelsenavsprøyterom.Besittelseavsmåmengderhasjblirikkeslåttnedpå,ogviseratnarkomaneivårestørrebyerdominererområdersomtømmesforvanligeinnbyggere. 

Det var ikke slik før. Dette problemet må vigjørenoemed,sierErnaSolberg.Hunmeneratdetteersignalersomsamletsettviserenuthulingavenstrengtilnærmingtilnarkotikaproblemet.–Summenavdehyggeligesmåtiltakenekanblifeil.DeterikkeOKogfrittselgenarkotika 


ismåmengder,ogviønskerikkefrisonerslikvi 

ser det i de største byene. Det skal hellerikkeværelangeresomstårvedskoleportenogselgerstoff,sierSolberg. 

imot sprøyterom 

Da Politiforum kommenterer at sprøyterommenebleopprettetunderforrigeregjeringhvor 

Høyre var en av regjeringspartene, 

fortellerSolbergatHøyresompartivarimotopprettelsen 

av sprøyterommene, men at 

Regjeringenbleinstruertavdeandrepartiene. 

Det var bare Høyre og Kristelig Folkepartisomstemteimotopprettelsen.–Sprøyterommeteripraksisåoppretteenfrisonetilbrukavnarkotika.Deterviimot,sierSolbergbestemt.Hunmenersammenhengeninarkotikapolitikkenhargliddut,ogvisertilat 

Norge har fått kritikk av FN for opprettelse 

av nettopp sprøyterommene. Begrunnelsener 

at FNs medlemsland har forpliktet seg tilåbekjempenarkotika,ikkeleggetilretteformisbruk.–Skjønnerdulogikken,spørhun.Manmåinnforåsettesegetskuddheroin,menutforåtasegenrøyk.Sprøyterommenesetterogsåhelsepersonellietdilemma.Yrkesprofesjonensieratdeskalreddelivoglindresmerte.Med 

«Jeg tror ingen politiker klarer å nå PF leder 

Arne Johannessens mål for politiet» 

sprøyterommenehjelperdeistedettilmedåopprettholde 

et misbruk som i aller høyestegradskaderhelsen,sierSolberg 

 

tryGGhet i loKalsamFunnet viKtiG 

HunvisertilattallfranarkoliberaleNederlandsomfortellerat10prosentavdødsfallenehosmenn 

i alderen 19-45 år skyldes narkotika. 

Dermed er narkotikamisbruk den viktigstedødsårsakentilmennunder45.

«Man må inn for å sette seg et skudd 

heroin, men ut for å ta seg en røyk.» 

– Jeg tar det som en bekreftelse på at desomtroddeatenliberaliseringvillegimindremisbruktokfeil,sierSolberg. 

– Jeg er opptatt av hvilket samfunn vårebarnleveri,oghvordanvikanskaperobustegodelokalsamfunn.Deterbedreatbarnblirsjekket 

for narkotikabesittelse av politiet nårdegårutskoleportenennatdefårgåfrittmednarkotikaen.Poengeteratpolitietmåslånedpådenmindreomsetningen,deterjoidetleddetatungdommenbegynneråkjøpe,sierSolberg. 

Hun har sterk tro på samarbeidet mellompoliti 

og kommuner, og mener at lokaltpolitiskengasjementerviktig. 

– Jeg tror politiet har mye å bidra med iforhold 

til hvordan en kommune fungerersett 

fra gata. Politiet ser en del ting som detkommunalebyråkratietikkeser,ogkanværeet 

nyttig korrektiv til å gi andre impulser. 

Trygge og trivelige lokalsamfunn hvor detstimulerestilfrivillighetbidrartilatfolkkantrives.Lokalpolitikereharansvarforatlokalsamfunnet 

blir et godt sted å bo. Signalorder 

kultur, idrett, frivillighet i en blanding avprivat 

og offentlig innsats. Styrken i fellesskapet 

er ikke kun et offentlig ansvar som 

statsminister Jens Stoltenberg hevder. Jeg erredd 

for en politisering av fellesskapet. Sommedlemmeravfellesskapetharvienbredererolleietsamfunnsperspektiv.Dethandleromå 

få de gode kreftene til å trekke sammen. I 

Høyreønskervimermakttillokalpolitikere,dastårdesterkereiforholdtilåpåvirkelokalsamfunnenetilåblietbedrestedåvokseoppforvårebarn. 

 

lanG utryKninGstid sKaper utryGGhet 

Solberg har merket seg pågående debatt ipolitietomlangutrykningstid.–Nårnoeskjer,erdetviktigatinnbyggernevetatdetkommerhjelpførdetergåttforlangtid.Enbedrepolititilstedeværelsevilvirkeinnpåfølelsenavtrygghet.Jegtrornokatpolitietmåhamerpengerforåfådettetil,sierSolberg.HunkritisererjustisministerKnutStorbergetfor 

å hele tiden si at politiet må prioritere,utenathansamtidigsiernoeomhvasommånedprioriteres.–MenipolitieterdetlagtmerketilatHøyreharlettereforåbevilgepengertilpolitietnårdeeriopposisjonennnårdereeriposisjon. 

–Viøktejopolitibudsjettetganskesolidi 

2004og2005.MenvimåerkjenneatNokassakentrakkutroligmedressurser.Menløftetsom 

ble gjort de årene, følger jo inn i ogsåkommende 

budsjetter. Men jeg tror ingenpolitiker 

klarer å nå PF-leder Arne 

Johannessensmålforpolitiet,sierSolberg. 

–MenhvordanhengerHøyresønskeomåredusereoffentligforbruksammenmedønskeomåsatsemerpåpolitiet? 

– Vi ønsker å fokusere på statens kjerneoppgaversomforsvar,politi,rettsvesen,skoleoghelse.Deterformangeandreoppgaversomstjelerressurserfradissekjerneoppgavene.Vimener 

at bedre lokalsamfunn vil være medpååfjernedeårsakersomsugerpengerutavbudsjettene.Tenkbarepåhvaettbarnpåfeilløpebanevilkostesamfunnetgjennometlangtlivsløp.Åsetteigangensliktanke,gjøratvimåtålestoreinvesteringeristartfasen. 

Tekst: Ole Martin Mortvedt 

Foto: Thomas Berg 


tverrfagLig samarbeid i trondheim 

et tverrfaglig samarbeid i trondheim mellom politiet, konfliktrådet 

og skolene, har ført til at ungdom i alderen 13 til 15, som har havnet 

på skråplanet, får mulighet til å rette opp sine egne feil før den 

kriminelle løpebanen blir for lang. 

Hjelper unge lovbrytere 

på rett spor 

Målet med prosjektet er at arbeidet skal ha en 

gjenopprettende og forebyggende effekt blant 

innbyggerne i Trondheim, der involvering 

medfører mindre frykt, og et tryggere lokalsamfunn. 

Ketil Leth-Olsen i Konfliktrådet er 

prosjektleder og har arbeidet med prosjektet i 

litt over ett år, og allerede nå ser de resultater. 

– I alle saker er fokus rettet mot at skaden 

etter et lovbrudd skal rettes opp av gjerningsmannen 

selv. I forhold til lovbryterens evne 

og vilje til å rette opp skaden, skal vi sammen 

finne avtaler som sikrer at ungdommen tar nye 

og bedre valg som fører til endring, sier Ketil 

Leth-Olsen, og legger til: 

– Selvsagt er også dette økonomisk besparende 

for samfunnet. 

Lagt det bak seg 

Elisabeth Kalvøy Vedde fra Heimdal 

nærpoliti har allerede behandlet 13 unge 

lovbrytere. Hun holdt nylig et møte sammen 

med Ketil Leth-Olsen med 30-40 deltagere. 

Bakgrunnen var tyveri av en betydelig andel 

sykler fra Heimdal, Tiller og Sjetnemarka. 

14 ungdommer i alderen 13-15 år hadde 

systematisk stjålet, og demontert sykler – som 

kostet helt opp til 30 000 kr per stykk. 


– Min tanke er at selv om politiet tar sine 

vanlige avhør, vil saken uansett bli henlagt 

fordi gjerningspersonene er under 15 år. Derfor 

føler jeg at det er viktig og riktig å gjøre noe 

mer ut av det, slik at de forhåpentligvis aldri 

gjør dette mer. Gjerningspersonene får «føle 

og ta på ofrene sine tanker og følelser. De får 

snakket ut og lagt dette bak seg, sier Elisabeth 

Kalvøy Vedde, og legger til. 

– Jeg har veldig tro på tidlig involvering 

av lokalsamfunn, lovbryter og offer som et 

helhetsperspektiv på en straffesak, i stedet for 

å utsette reaksjoner med betingede dommer 

eller bøter som foreldre betaler. Ungdommene 

må få se konsekvensene av sine handlinger, 

derfor bør de møte alle som er berørt av et 

lovbrudd - og selv delta i en gjenoppretting av 

skadene. 

gjør opp for seg 

Resultatet av møtet ved Åsheim skole, hvor 

åtte av de mest aktive ungdommene, verger, 

representanter fra skole, politi, barnevern og 

de som hadde blitt fratatt sine sykler deltok, 

var at guttene sa seg villig til å sette i stand 

alle syklene. I tillegg godtok guttene å betale 

alle økonomiske utlegg sykkeleierne har hatt i 

forbindelse med saken. 

– Det viktigste for meg var å høre guttene 

si unnskyld, og at de virkelig beklaget det de 

hadde gjort, sier moren til en gutt som hadde 

blitt frastjålet sin splitter nye offroadsykkel. 

Møtet mellom partene bar preg av løsningsfokusering 

og lite antipati mot guttene. Alle 

var enig om at guttene hadde gjort noe helt 

uakseptabelt, men at de nå kunne vise et positivt 

ansikt gjennom gjenoppretting av skadene. 

Skoleinspektør Arild Gjertsen kom i tillegg 

med denne løsningen: 

– Seks av guttene som er tilknyttet Åsheim 

ungdomsskole skal være med på å bygge opp 

og drifte et sykkelverksted. Tanken er at de 

skal tilby sykkelreparasjoner for skolen, samt 

sette i stand sykler fra ”hittegodset” som skal 

finansiere utgifter til lokaler, verktøy og deler. 

Slik kan de gjøre nytte for seg for både skole, 

lokalsamfunn og samtidig praktisere noe de 

virkelig mestrer. Det kommer til å bli en videreføring 

av sykkelverkstedet til en elevbedrift 

som kan gi læring til gjerningspersonene og 

fremtidige elever. 

resuLtat 

Ketil Leth-Olsen er ikke i tvil om hva man har 

lært av dette prosjektet.

– Kan lokalsamfunn og berørte parter 

selv ta tak i en straffesak – løse denne på 

en måte som virker både gjenopprettende, 

forsonende og forebyggende? I denne saken 

har vi gjennom tverrfaglig samarbeid fra 

Åsheim ungdomsskole, Heimdal nærpoliti, 

og Konfliktrådet klart å legge til rette for den 

beste løsning en slik sak kunne ha fått. Her får 

både fornærmede og gjerningsmenn en stor 

innflytelse på utgangen av saken, i motsetning 

til en tradisjonell straffesaksbehandling. 

En konsekvens er at gjerningsmenn får se og 

høre hvor frustrerende dette har vært for 

fornærmede. De fornærmede får se at lovbryterne 

faktisk er villig til å gjøre opp for seg 

– og at det finnes positive ressurser og holdninger 

som kan forsterkes gjennom et slikt møte. 

Politiet viser ovenfor nærmiljøet at de bryr seg, 

kommuniserer, løser og følger opp konkrete 

saker i et samarbeid med lokalsamfunnet. 

Dette har selvsagt stor betydning for publikum og 

øker den positive tilliten til politiet. Når skole, 

politi, konfliktråd og Trondheim kommune 

går litt lengre enn rammene for fagområdet 

tilsier – øker sjansene for gode resultater 

betraktelig. Når noen mener dette er å gå ut 

over sin profesjon er det en misforstått holdning. 

Vi har et felles mål i å stoppe en ungdom 

– Kan lokalsamfunn og berørte parter selv 

ta tak i en straffesak – løse denne på en måte 

som virker både gjenopprettende, forsonende 

og forebyggende? 

på vei inn i en kriminell løpebane, og da er 

konsekvensene av vårt arbeid det viktigste 

momentet. På sikt sparer vi oss for mye arbeid 

og økonomiske tap ved en tidlig innsats i slike 

saker, sier Leth-Olsen. 

fLere forhoLd 

Leth-Olsen har også flere eksempler på saker 

de jobber med. Nylig var 20 personer samlet for 

å løse en straffesak hvor tre ungdommer hadde 

brutt seg inn på en skole i Trondheim og stjålet 

PC-utstyr. De hadde i tillegg begått hærverk 

og knust en rekke ruter ved en annen skole. 

Det var i det hele tatt snakk om store verdier, 

og mye arbeid for lærere og vaktmester samt 

mange berørte fra familie, barnevern og skole. 

De tre unge lovbryterne – som i startfasen 

av møtet ga et likegyldig inntrykk til det de 

hadde gjort – foreslo selv i sluttfasen at de 

skulle arbeide mer enn det de berørte partene 

hadde krevd. 

– De mente selv de slapp for ”billig unna” 

– og kunne tenkt seg å arbeide annen hver dag 

i en lengre periode for å rette opp skadene. De 

skulle også bruke egne penger til å betale for 

seg. Dette viser at et stormøte der partene kan 

fortelle hvordan de er blitt berørt av lovbruddet 

gjør et sterkt inntrykk på lovbryterne. En 

lengre avtale ble underskrevet av ungdommen, 

foreldre og ulike representanter fra skolen, i 

tillegg til en oppfølgingsavtale med politi og 

konfliktråd. Et godt eksempel der samfunnet 

og lovbryterne sammen med politi og konfliktråd 

ordner opp på en rask og effektiv måte uten 

kostnader for samfunnet for øvrig, sier Leth-Olsen. 

Tekst: Thomas Berg | Illustrasjon: upstruct 


Etikk på dagsordEn 

Etiske 

dilemma 

Ved Lillehammer politistasjon har politistasjonssjef 

Bjørn Bergundhaugen satt etikk 

på dagsorden. Til stor entusiasme fra sine ansatte. 

Refleksjon: Politistasjonssjef Bjørn Bergundhaugen ved Lillehammer politistasjon satte etikk på dagsorden. «Bra tiltak» lyder det fra de ansatte. 

Pruter ikke i politiuniform 

politibetjent per solberg ved Lillehammer politistasjon var en av dem som innledet på etikkseminaret. 

Med erfaring fra både ordenstjeneste og etterforskning har han sett flere situasjoner hvor det er en 

fordel å ha tenkt gjennom hva man egentlig gjør. 

Mest mulig: Som auksjonarius ved politiets hittegodssalg eller tvangssalg av biler er vi forpliktet til å få mest mulig 

igjen for det som selges. Etikken som utøves på arbeidsplassen regulerer området der loven slutter og det som er 

alment akseptert, fremhever politibetjent Terje Stenbeck ved Sivilavdelingen ved Lillehammer politistasjon. 


– Er det uproblematisk å gå i forretninger iført 

politiuniform og gjøre private handler hvor 

du samtidig pruter på prisen? Dette var en av 

problemstillingene som Solberg tok inn i møtet. 

– Vi fikk en livlig debatt rundt det å oppnå 

rabatter i forretninger. Noen ville gå så langt 

at de ville avslå ethvert prisavslag på handler 

hvor man møtte i sivile klær og uten at det 

ble fokusert på at man jobbet i politiet, mens 

andre syntes det var greit å få de samme prisavslagene 

som andre kunder får. Men det var 

en tydelig oppfatning av at politifolk skal være 

meget varsomme med å i det hele tatt gjøre 

innkjøp i uniform. Vi må bare være bevisst 

den rollen vi har, og ikke bruke politirollen til

Gjennom flere oppslag har Politiforum satt 

søkelyset på forskjellige episoder der det kan 

se ut som etisk kritikkverdige forhold er begått 

av ansatte i politiet. På Lillehammer ønsket 

politistasjonssjefen å være i forkant. Dermed satte 

han etikk på dagsorden over flere dager i fjor. 

– Hvorfor satte du dette på dagsorden? 

– Jeg ønsket å øke bevisstheten hos mine 

ansatte, og være med på å skape et grunnlag 

for refleksjon over egen og andres handlemåte 

som ansatt i politiet. Dette uavhengig av stilling 

og rolle i virksomheten. I vårt yrke må vi 

hele tiden gjøre betraktninger, vurderinger og 

handlinger som kan kobles til et etisk dilemma. 

Samtidig som vi vet at våre omgivelser har store 

forventninger og krav om likebehandling og 

objektivitet. Det gjør at vi er nødt til å forvente 

en høy etisk standard og gode holdninger hos 

våre ansatte. Med å sette etikk på dagsorden 

ønsket jeg å skape en diskusjon, og få i gang en 

dialog uten at fasiten var lagt på forhånd, sier 

Bjørn Bergundhaugen. 

aLLE invoLvErt 

– Det var ikke vanskelig i det hele tatt. Over 

fire ganger forlenget vi parolemøtene med ca. 

en time. Vi involverte alle ansatte i politihuset 

på Lillehammer, hvor det totalt befinner seg 

ca.70 medarbeidere (PST/utlending, adm. 

enhet, FOE, rettspåtale og politistasjonen). 

Jeg ga i oppdrag til enkelte på hver avdeling/ 

enhet at de på forhånd skulle finne frem til 

situasjoner som kunne oppfattes som et etisk 

dilemma i vurderingen av rett- galt, akseptabelt 

– uakseptabelt. Problemstillingene som ble 

tatt opp overrasket positivt, og ikke minst det 

å oppnå en skjult eller åpen fordel. I politiet 

blir vi så lett observert enten vi er i uniform 

eller ikke, og derfor er det viktig at vi er bevist 

på hvordan vi opptrer i forskjellige sammenhenger. 

Begynner lavere priser eller skjulte 

goder å påvirke tjenestehandlingen, da har du 

et problem, mener Solberg. 

– Hva synes du om at sjefen satte tema på 

dagsorden? 

– Tema etikk skapte stort engasjement og det 

kom mange innspill til de forskjellige temaene. 

Ingen har vondt av en oppfriskning på dette. Dette 

var et bra initiativ fra stasjonssjefen, sier Solberg. 

– Ved å sette etikk på dagsorden ved praktisk 

handling, er det med på å hindre fremvekst 

av uvaner og uheldige handlinger, supplerer 

politiførstebetjent Jostein Gravdal ved etterforskeravdelingen. 

Han tok opp tema med 

problemstillingen om politietterforskere eksempelvis 

skulle legge stor vekt på å pleie en 17 – 18 

år gammel kilde i narkotikamiljøet for å oppnå 

gode etterforskningsresultater, eller burde politi 

heller satse alt på å få vedkommende ut av et narkotikamisbruk 

og bort fra narkotikamiljøet? 

engasjement og den refleksjon som kom for 

dagen, sier en fornøyd Bjørn Bergundhaugen, 

som slett ikke grep tema ut av løse luften. 

Det var ingen konkrete situasjoner eller 

hendelser som gjorde at han fant det nødvendig 

å sette etikk på dagsorden, men han viser til 

personalpolitisk handlingsplan som tidligere 

er besluttet gjennomført ved politistasjonen. 

I denne handlingsplanen er det et eget punkt 

med konkrete tiltak under overskriften 

”Grunnleggende verdier, moral og etikk”. 

BEvissthEt 

– Vi støttet oss til Politidirektoratets utgivelse på 

området under gjennomføringen. Å sette dette 

på dagsorden var utrolig nyttig. Det viktigste vi 

oppnådde var at vi fikk en bevisstgjøring rundt 

tema etikk. Vi i politiet kommer hele tiden opp i 

situasjoner som krever en bevissthet på hvordan 

man opptrer og hvordan man handler. Når vi 

på forhånd diskuterer dette, setter det i gang en 

prosess som får alle til reflektere, og samtidig bli 

mer bevisst hva man gjør i bestemte situasjoner. 

Jeg mener at ved å sette dette på dagsorden, gjør 

vi noe med vårt samhold basert på en bedre felles 

forståelse av hverandres utfordringer. Dette ble 

veldig tydelig fordi vi involverte alle kategorier 

ansatte sier Bergundhaugen. 

tiLLitEn koMMEr fra innByggErnE 

– Jeg ser at politiet fremdeles scorer høyt på tilliten 

ute hos befolkningen. Men det skal veldig 

få hendelser til for å skade tillit bygd opp over 

lang tid. Skal politiet fungere etter intensjonen, 

er samfunnet nødt til å ha tillit til politiet. Det 

er få straffesaker politiet kan løse uten etter 

diLEMMa vEd naMsMannEns auksjonEr 

Politibetjent Terje Stenbeck på sivilavdelingen 

rettet på etikkdagene oppmerksomhet mot 

tvangssalg på auksjon av biler og hittegods i politiets 

regi. Når en kollega møtte opp på auksjonen, 

skulle han da som auksjonarius slå hammeren 

kjapt i bordet for å gi kollegaen et rimelig tilslag, 

eller skulle han holde budet lenger enn vanlig, 

for å gi andre god mulighet til å vurdere sitt eget 

bud. Og da forutsetter Stenbeck at de som ved 

lov er forhindret ved å delta, ikke deltar. 

– Poenget er at jeg etter retningslinjene er 

forpliktet til å få mest mulig for gjenstanden 

som selges, sier Stenbeck. Han syntes det var 

fint å få en anledning til å fortelle kolleger 

hvorfor han gjorde som han gjorde på auksjoner 

for å unngå sure kommentarer på hvorfor han 

drev opp budrunden. 

– For det er ikke tvil om at det er rom for å 

sko seg selv eller noen man kjenner hvis man 

ikke har en bevist holdning til det man gjør 

på det sivile området i politiet, sier Stenbeck. 

Derfor bruker han bestandig en fast takstmann 

uavhengig av bilforretningene når biler som 

skal på tvangssalg skal takseres. - På den måten 

hjelp fra innbyggerne, uten tilstrekkelig tillit 

forsvinner også politiets hjelpere. Det slår tilbake 

på dem som blir utsatt for kriminelle handlinger. 

Derfor er det så viktig for oss er vi er oss 

bevisst hva vi gjør. Vi skal selvsagt behandle 

slitne narkomane med samme respekt og 

omtanke som en dresskledd forretningsmann, 

sier Bergundhaugen. 

Han forteller at også det vanskelige punktet 

om å beskytte kolleger som gjør noe kritikkverdig 

ble tatt opp. Spørsmål som: Hva gjør 

du hvis en kollega etter ditt syn er unødvendig 

hard i en pågripelsessituasjon eller utfører 

andre etter ditt syn kritikkverdige handlinger? 

Er det miljø for å ta det opp direkte med vedkommende? 

Overser du situasjonen? Eller går 

du rett til sjefen og melder ifra? Temaene som 

ble diskutert ga stort engasjement. 

skaL ikkE BEskyttE EgnE 

– Vi må være klar over at polititjenestemenn 

kommer opp i situasjoner som er helt spesielle 

hvor frykt, smerte, livsfare, sjikanering og 

trusler mot egen person og egne barn kan 

forekomme. Det gjør at det stilles store krav til 

tjenestemennene i slike situasjoner. Samtidig 

er det viktig å være bevist på at det likevel aldri 

må være noe ved politimannens handlinger 

som bærer preg av privat avstraffelse. Høyst 

menneskelige reaksjoner skal likevel vår profesjonalitet 

kunne håndtere. Rettesnoren må 

være at vi senere kan fortelle våre kolleger eller 

våre omgivelser hva vi har gjort uten å skjemmes 

over det. Vi må i våre handlinger ha en god 

margin på hva som er rett og galt, mener den 

engasjerte politistasjonssjefen. 

unngår jeg en mulig mistanke om at taksten er 

satt kunstig lavt for at et bilfirma skal kunne 

kjøpe bilen billig og senere selge dyrt. 

Ikke uniform: Å handle i politiuniformen 

bør politiansatte være varsomme med, mener 

politibetjent Per Solberg. 


XXX 

Eurocop-sjef 

roser PF 


Eurocop-sjef Heinz Kiefers har en klar opp- 

fordring til andre medlemsland. 

– Se hvordan Norge og Politiets Fellesforbund 

jobber. Måten Arne Johannessen angriper pro- 

blemstillinger bør være en vei å gå for andre. 

– EurocoP JobbEr HElE tiden for 

at politiet skal ha så gode arbeidsforhold 

som mulig. Både med tanke på 

karriere, helse og eventuelle ulykker 

som inntreffer i jobbsammenheng. 

På disse områdene er Norge langt 

fremme, og det er viktig for oss som 

organisasjon å vise andre medlemsland 

hvordan fagforeningsarbeidet 

skal fungere, sier Heinz Kiefer. 

Norge har vært med i Eurocop 

siden oppstarten i 2002 og spiller 

sammen med Sverige og Danmark 

i sentral rolle i Eurocopsystemet. 

– Norge har lange tradisjoner 

når det gjelder å jobbe politisk og 

påvirke politikere og er mye lenger 

fremme enn andre land. Norden 

generelt har lange tradisjoner når 

det gjelder fagforeningsarbeid og 

gode rettigheter for sine medlemmer, 

påpeker Kiefer. 

uliKE ProblEMStilliNgEr 

Eurocop-sjefen peker på at Europa 

står over en helt annet type kriminalitet 

enn tidligere. Og nettopp 

derfor er Kiefer glad for at nye land 

som Portugal, Latvia, Romania og 

Bulgaria melder seg inn i Eurocop. 

– Det er viktig at det blir en 

etisk standart på polititjenestemenn- 

og kvinner og at vi dermed 

opprettholder rettigheter som 

sikrer faglig utvikling, sier Kiefer. 

Han trekker spesielt frem demonstrasjonen 

i Slovakia i fjor. 

DEttE Er EurocoP: 

• Europeisk politiforbund, opprettet 

i 2002. 

• Er en paraplyorganisasjon for 28 

foreninger og arbeidstagerorganisasjoner 

fra 20 europeiske land. 

• Representerer 60 000 polititilsatte 

i Europa. 

• Er registrert som et nullforetak 

i Luxemburg 

• Er selvfinansiert, politisk uavhengig 

og er demokratisk oppbygd. 

• Representerer de faglige interessene 

til politiet ovenfor offentligheten 

samt Eu institusjoner. 

• Skal aktivt utøve politiets 

perspektiv og kunnskap for å 

bidra til et fritt Europa, sikkerhet 

og rettferdighet 

EurocoP FoKuSErEr På: 

• Politisamarbeid i Europa 

• Polititilsattes rettigheter 

• Etikk 

• Gjøre politiarbeidet tryggere 

NorgE EurocoP-ArrANgør 

12. og 13. mars arrangeres neste 

EuroCOP-møte i Oslo. Blant 

sakene som skal tas opp er politisamarbeid 

i Europa - i et norsk perspektiv 

og sosial kommunikasjon 

i det norske politiet. Politidirektør 

Ingelin Killengreen vil være med 

på møtet. Justisminister Knut 

Storberget har også fått innbydelse, 

men det er foreløpig ikke 

sikkert om han har anledning å 

komme. 

Ellers vil det også gjøres 

Forberedelser av EuroCOPkongressen 

som skal arrangeres 

senere i år. 


Gry Mossikhuset: Styreplass. – Jeg er kritisk til de lokallagene i Politiets Fellesforbund som ennå ikke har vedtektsfestet at politisivile og ledere skal ha plass i styret. Nå 

må lokallagene vise at de er til for alle politiansatte, sier Gry Mossikhuset som er leder for det engasjerte Sivilutvalget i Politiets Fellesforbund. 

Krever politisivile og ledere 

inn i lokale styrer 

– Nå er det på tide at lokallagene i Politiets Fellesforbund følger oppfordringen fra PF sentralt. Det 

er tre år siden Landsmøtet i PF som en prøveordning vedtok at både sivil- og lederutvalg skulle være 

representert i forbundsstyret, sier Gry Mossikhuset. 

HuN PåPEKEr At DEt er kun positive 

erfaringer fra de lokallagene 

som har inkludert sivile og ledere 

i lokallagsstyrene. 

– Lokale styrer får en bredere 

kompetanse som gir en bedre 

forståelse for hva PF medlemmene 

er opptatt av. Politiets 

Fellesforbund skal være en forening 

for alle ansatte i politiet. 

Da må lokallagene gi de sivile 

og ledermedlemmene tilgang til 

makten som ligger i det å være i 

det lokale styret, sier en utålmodig 

Mossikhuset. Hun er samtidig 

åpen på at sivile medlemmer i PF 

må kjenne sin besøkelsestid, og si 

ja til å ta utfordringer med å sitte i 

styre og utvalg når de blir spurt. 

MEDANSvAr På Alvor 

– Det er også viktig å mobilisere 

mange sivile medlemmer til å 

møte på årsmøte, og velge inn 

sivile medlemmer i råd og utvalg 

for å sikre at siviles rettigheter 

og muligheter blir ivaretatt. Det 

handler om og aktivt jobbe frem 

engasjerte medlemmer som 

kandidater til lokale styrer. Vi i 

PF er den organisasjonen som 

har mest innflytelse i politidistriktene. 

Vi tar medansvar på 

alvor og er på plass i alle viktige 

posisjoner som ansettelsesråd, 

ved forhandlingsbordet under 

lønnsforhandlingene og i arbeidsgrupper 

og utvalg og er med og 

påvirker hvordan politidistriktene 

organiseres og drives. Dette er 

spennende og utviklende arbeid, 

sier Mossikhuset engasjert. 

3000 SivilE 

Mossikhuset forteller at hun gjerne 

bistår lokallag hvis de trenger hjelp 

til å endre lokallagsvedtektene for 

å vedtektsbestemme at sivile og 

ledere skal ha fast representasjon 

i de lokale styrene. 

– Husk at det i Politiets 

Fellesforbund er i underkant 

av 3000 politisivile. Nå er det på 

tide at dette reflekteres på alle 

styrenivå i organisasjonen, sier 

Mossikhuset. 

Landsmøte sist høst vedtok 

at prøveordningen med leder av 

sivilutvalg og leder av Norske 

politiledere skal være faste representanter 

i forbundsstyret. 

Tekst: Ole Martin Mortvedt | 

Foto: Thomas Berg 


PolitiSivilE XXX

fagartikkel XXX 

regodkjenning av førere i 

utrykningskjøring 

Alle tjenestemenn i Politiet som 

skal føre utrykningskjøretøy 

under utrykning skal ha kompetansebevis 

for føring av utrykningskjøretøy, 

jfr. § 1. 1.ledd 

i ”Forskrift for førere av utrykningskjøring 

og opplæring”. 

litt historikk. 

Kravet til regodkjenning kom som et resultat 

av: 

• SINTEF rapporten (2002) som konkluderte 

blant annet med at alle som skal føre utrykningskjøretøy 

i Politiet burde ha en regodkjenning 

etter et vist antall år. SINTEF 

foreslo hvert 2. år. 

• Rapporten fra arbeidsgruppen ved 

Politihøgskolen (PHS) som skulle evaluere 

anbefalingene fra SINTEF. I denne 

arbeidsgruppen satt også undertegnede. 

Arbeidsgruppen kom frem til at hver 2. år 

med regodkjenning ville ikke la seg gjennomføre, 

og anbefalte hvert 5. år. 

• Politidirektoratets rundskriv nr. 03/31 

vedrørende kompetansebevis for førere av 

utrykningskjøretøy. 

• Politidirektoratets rundskriv 05/001 

vedrørende regodkjenning for førere av 

utrykningskjøring. 


• Politidirektoratets pålegg til Politihøgskolen 

om å utarbeide en fagplan. 

• Fagplanen ble distribuert til politidistriktene 

medio høsten 2005. 

om regodkjenning. 

En regodkjenning av førere som har rett til å 

føre utrykningskjøretøy under utrykning kan 

også betraktes som et HMS tiltak innenfor en 

organisasjon. Hvert år gjennomføres en skytegodkjenning 

for OP - mannskaper, dette er 

også en regodkjenning. Det er prinsipielt ingen 

forskjell på de to nevnte regodkjenningene. 

I begge tilfeller skal alle som gjennomgår en 

regodkjenning ha gjennomgått en grunnopplæring 

som gir dem en godkjenning. 

helsekrav 

Ifølge § 1, 1.ledd pkt.1 i ”Forskrift for førere av 

utrykningskjøring og opplæring”, står krav til 

helse for førere av utrykningskjøretøy under 

utrykning. Kravet er at den enkelte tilfredsstiller 

helsekravet til førerkort klasse D. 

I § 2. 1. ledd i ”Forskrift for førere av utrykningskjøring 

og opplæring” står det at Politiet 

kan ha egne kompetansebevis. Når det gjelder 

krav til ny helseattest må dette sees i sammenheng 

med kravet til helseattest for førerkort kl. 

D. Førerkort klasse D utstedes for 10 år, og en 

helseattest kreves ved fornyelse, jfr. § 5, 4. ledd i 

”Førerkortforskriften, vedlegg 1 – helsekrav”. 

• Eks A: Dersom en har førerkort kl. D som 

er gyldig til 21.01.09., gjennomfører regodkjenning 

i utrykningskjøring 21.10.07, kan 

ikke få gyldighetstid på kompetansebeviset 

lengre enn gyldighetstiden på kl. D såfremt 

ikke ny helseattest fremlegges. 

• Eks B: Dersom en har førerkort kl. B, skal 

vedkommende tilfredsstille helsekravet 

til førerkort kl. D (helseattest fremlegges). 

Kompetansebeviset utstedes da for 5 år. Ved 

regodkjenning av kompetansebeviset etter 

5 år, utstedes dette uten noen ny helseattest. 

Ny helseattest kreves først etter 10 år. Jfr. § 

2, siste ledd i ”Forskrift for førere av utrykningskjøring 

og opplæring”. 

Politidistriktene bør ha en ordning som gir 

en oversikt på når det skal kreves en ny helseattest 

fra tjenestemenn som skal regodkjennes 

for å kunne kjøre utrykning. 

hvem skal gjennom en regodkjenning? 

Det er politimesteren i vedkommende distrikt 

som bestemmer hvem som skal gjennomgår 

regodkjenning i utrykningskjøring. Den 

som innehar kompetansebeviset kan føre 

utrykningskjøretøy under utrykning. En 

tjenestemann som ikke har kompetansebevis 

kan føre samme utrykningskjøretøy men ikke 

under utrykning, jfr. § 1. 1.ledd i ”Forskrift 

om opplæring og kompetansebevis for fører 

av utrykningskjøretøy”. Kravet i begge tilfeller 

er at de innehar riktig førerkortklasse for 

vedkommende kjøretøy. En regodkjenning er 

ikke en snarvei til kompetansebeviset for de 

tjenestemennene som ikke har utstedt kompetansebevis 

fra før. Disse tjenestemennene skal 

gjennomgå godkjent opplæring i kompetan-

segivende utrykningskjøring, jfr. § 3 2.ledd. i 

”Forskrift om opplæring og kompetansebevis 

for fører av utrykningskjøretøy 

gjennomføring. 

Det er politimesteren i politidistriktet eller særorganet 

som har ansvaret for at regodkjenning 

i utrykningskjøring blir gjennomført i henhold 

til fagplanene utarbeidet av PHS. I denne 

fagplanen er det angitt forslag til innhold samt 

et minimum antall timer hver tjenestemann 

skal ha til trening i utrykningskjøring. Det er 

videre et krav at de kun er godkjente kjøreinstruktører 

utdannet ved PHS som kan benyttes 

til denne regodkjenningen. For at det skulle 

være mulig å gjennomføre dette ble dette timetallet 

satt til minimum 4 timer trening. I disse 

4 timene er det 1 time teori. Det er foreslått 

at denne teoritimen inneholder repetisjon på 

regelverket som regulerer utrykningskjøring 

og forfølgelse. Deretter skal den enkelte tjenestemann 

øve/trene på kjøregårdsøvelser og 

utrykningskjøring i de neste 3 timene. Det er 

helhetsinntrykket og helhetsvurderingen av 

tjenestemannens førerkompetanse som til sutt 

gir en videre godkjenning i 5 år med rett til å 

føre utrykningskjøretøy under utrykning. 

Av: Rune Andersen, fagansvarlig for trafikk 

- og kjøreopplæring, Politihøgskolen | 

Illustrasjonsfoto: Ole Martin Mortvedt 

�� 

ny politimester 

ansatt i haugaland og 

sunnhordland 

Politiinspektør Kaare Kjølberg Songstad 

er av Kongen i statsråd utnevnt som ny 

politimester i Haugaland og Sunnhordland 

politidistrikt. Dette gjelder for en periode 

på seks år med tiltredelse fra det tidspunkt 

Justis- og politidepartementet bestemmer. 

Sognstad var sammen med Gro 

Rossehaug, Modolf Haraldseid og 

Dagfinn Torstveit og Johan Brekke 

søkere til stillingen som politimester 

etter Karl-Henrik Sjursen. 

Songstad er i dag politiinspektør i 

Hordaland politidistrikt 

�� 

�� 

Det landsdekkende undervisningsprogrammet Vivat arrangerer kurslederkurs 15. – 19. 

oktober 2007, på Tyrifjord Hotell, Vikersund. Vivat utdanner fagpersoner med forskjellig 

yrkesbakgrunn til å undervise på kurset Førstehjelp ved selvmordsfare. Førstehjelp ved 

selvmordsfare er et kurs over to dager som retter seg mot alle som i sitt virke møter 

selvmordsnære mennesker. Opplysninger finnes på: www.unn.no/vivat eller ved kontakt med 

Vivat: vivat@unn.no, telefon: 77 62 78 19. 

Søknadsfrist er 15. mai 2007 

Ann_vivat.indd 1 05.02.07 14:33:46 


Kort om Vestfold politidistrikt 

Vestfold fylke med unntak av kommunene Sande og Svelvik 

Ca 475 ansatte (landets 8. største politidistrikt) 

Politistasjonene: Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. 

Namsfogden i Tønsberg og Nøtterøy, lensmannskontorene i Stokke og på 

Tjøme, samt Indre Vestfold lensmannsregion med lensmannskontorene 

Hof, Re, Andebu og Lardal. Felles operativ enhet, Felles kriminal enhet, 

Politiets sikkerhetstjeneste og Administrativ enhet. 

TJØME LENSMANNSKONTOR 

– VIKARIAT TIL 1.1.08 SOM 

POLITIBETJENT 3/2/1 

Mennesket skaper miljøet – har du det som skal til? 

Vestfold politidistrikt kan tilby gode arbeidsvilkår, hyggelige 

kolleger, gode rekreasjonsmuligheter, og fantastisk natur. Det 

er menneskene i Vestfold politidistrikt som sammen skaper en 

av landets mest attraktive arbeidsplasser for nyutdannede og 

mer erfarne tjenestekvinner og tjenestemenn. For den rette 

personen som deler våre verdier og “har det lille ekstra”, 

kan vi tilby en attraktiv jobb og mange fritidsmuligheter. Vi 

har en aktiv personal- og rekrutteringspolitikk. Vi ønsker å 

rekruttere flere kvinner. 

Tjøme lensmannskontor søker ny medarbeider i vikariat til 1.1.08. 

For mer informasjon kontakt gjerne lensmann Tom Eirik 

Jakobsen på telefon 33 30 33 15. 

For fullstendig kunngjøringstekst og elektronisk søknad, se www. 

NAV.no eller www.politi.no - med søknadsfrist den 2.3.07.

Vestfold politi 

- Det gir inspirasjon og motivasjon å spille 

på et vinnerlag, og jeg får dobbel dose, 

både i håndballen og på jobb som politibetjent 

1 ved Sandefjord politistasjon. 

Ved stasjonen i Sandefjord har jeg mange 

utfordrende oppgaver. Her er en bredde i 

tjenesten som nok mange tjenestemenn 

og kvinner i øvrige distrikter misunner oss. 

Dette er en av de store fordelene med 

Vestfold politidistrikt. 

Inger Sofie Heieraas 

Elitespiller i Larvik håndballklubb 

Kort om Vestfold politidistrikt 

Består av Vestfold fylke med unntak av kommunene Sande og Svelvik 

Ca 475 ansatte (landets 8. største politidistrikt) 

Politistasjoner: Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik 

Namsfogden i Tønsberg og Nøtterøy 

Lensmannskontorer: Stokke,Tjøme, Hof, Re, Andebu og Lardal 

Felles operativ enhet, Felles kriminal enhet, Politiets sikkerhetstjeneste 

og Administrativ enhet

distrikt søker 20 nye lagspillere 

Vi søker deg som deler våre verdier og mener at godt lagspill på jobben 

er viktig for å oppnå de beste resultatene. Hos oss får du en attraktiv jobb 

med gode fremtidsmuligheter, gode arbeidsvilkår og hyggelige kolleger. 

Med sine ca 200.000 innbyggere fordelt på fem byer og seks landkommuner er Vestfold et tett befolket 

distrikt. Den korte avstanden til Oslo gjør at vi har flere av storbyenes utfordringer på både ordens- og 

etterforskningssiden, samtidig som vi har distriktenes fordeler. Vestfold politidistrikt ønsker å være en 

av landets mest attraktive arbeidsplasser for nyutdannede og mer erfarne tjenestekvinner og tjenestemenn. 

Vi har en aktiv personal- og rekrutteringspolitikk, og ønsker å rekruttere flere kvinner, også til lederstillinger. 

Vi kan tilby: 

Varierte oppgaver: Sjøtjeneste, hundetjeneste, trafikktjeneste, grensekontroll 

Gode utviklingsmuligheter: Kompetanseplan, videreutdanning, spesialisering, hospitering 

Faglige utfordringer: Politifaglig bredt arbeidsfelt, godt internt læringsmiljø, prosjektorientering 

Trivelig arbeidsmiljø: Gode kolleger, helse, miljø og sikkerhet i fokus, sosiale aktiviteter 

Gode fritidstilbud: Aktivt kulturliv, treningseldorado sommer som vinter, yrende uteliv 

For mer informasjon om politidistriktet eller stillingene: 

Kontakt politistasjonssjefene Øystein Holt eller Ulf Malm på tlf. 33 34 44 00. 

For fullstendig kunngjøringstekst og elektronisk søknad se: www.nav.no, eller på www.politiet.no. 

Søknadsfrist er 2. mars 2007.

PoLiTieT i Media 

Lederen for felles operativ enhet ved Midtre 

Hålogaland Politidistrikt, Magne Hugo Nilsen, tror 

antallet mediehenvendelser kan gå ned hvis politiet 

selv publiserer nyhetene. Foto: Erik Jenssen 

Legger loggen på nett 

I Harstad går politiet nye veger i kontakten med publikum. Heretter blir vaktloggen publisert på 

internett, fritt tilgjengelig for hvem som helst. 

Lederen for felles operativ enhet ved Midtre 

Hålogaland Politidistrikt, Magne Hugo Nilsen, 

sier påtrykket fra media utgjør en betydelig 

arbeidsbelastning. I tillegg til riksmedia overvåker 

et tjuetall lokale mediebedrifter løpende 

hendelser i politidistriktet. Mange av dem er 

på tråden flere ganger i døgnet. 

– Vi målte pågangen for en tid tilbake, 

og kunne slå fast at vi i snitt har et 30-talls 

henvendelser fra ulike medier i løpet av et 

normaldøgn. 

Media 

For å frigjøre tid til den rene politijobben vil 

Nilsen møte media høyt på banen. 


– Loggen vil ligge på vårt område under 

www.politi.no, og oppdateres tre ganger i 

døgnet. Først ved 0600-tiden, neste gang ved 

1400-tiden, og til slutt ved 2100-tiden, sier 

Nilsen. 

Han ser ingen problematiske sider ved en 

så åpen praksis. 

– Vi kommer til å gjøre den samme silingen 

av informasjon som før med hensyn til personvern 

og pågående etterforskning. 

Han understreker at den offentlige loggen 

blir et supplement til den kontakten politiet 

alltid har hold med media. 

– I de akutte situasjonene og i saker av et 

visst omfang, vil det være som før. Da kontakter 

media oss løpende. Vi vil også svare muntlig 

i de tilfeller media har tilleggsspørsmål om 

saker som fremgår i den offentlige loggen. 

HveM, Hva, Hvor 

Nyhetsredaktør i politidistriktets største mediehus, 

Harstad Tidende, Kjell Rune Henriksen, 

er betinget optimist. 

– I utgangspunktet er dette veldig bra. Men 

da som et supplement til de jevnlige sjekkene 

vi foretar. Jeg vil tro at ”elgpåkjørselen på 

Nordvikmyra” er greit å sakse fra loggen, men 

ofte har vi jo behov for supplerende informasjon, 

og da må det jo være slik at det fortsatt skal 

være mulig å ringe operasjonssentralen og 

spørre.

– Jeg ble beroliget av å høre at det skal være 

åpning for dette, sier Henriksen. 

Han tror det nå blir mye opp til politiet selv 

å avgjøre hvor stor effekt loggen får. 

– Klarer de å gi oss det vi vil ha, og tenke 

det journalistiske hvem, hva, hvor, og hvorfor, 

vil de nok klare å redusere trykket på 

operasjonssentralen. 

Samtidig påtar nyhetsredaktøren seg også 

selvkritikk for ressursbruken. 

– Vi har for egen del gjort en opprydningsjobb 

for å unngå dobbeltkjøring ved at nett- og 

papirjournalisten i samme mediehus ringer 

politiet med samme spørsmål med fem minutters 

mellomrom. 

Nyhetsredaktør i Harstad Tidende, Kjell Rune Henriksen sier det blir opp til politiet selv hvor mye arbeid 

de kan spare. Foto: Harstad Tidende. 

Bidrar til synliggjøring 

oslo politidistrikt har to års erfaring i publisering av løpende 

nyheter fra vaktloggen. Nylig ble også internett tatt i bruk. 

Jobben med å skrive de korte nyhetsnotisene 

gjøres av rådgiver i informasjonsenheten 

ved Oslo politidistrikt, Jørn-Kr. 

Jørgensen. 

– Bakgrunnen var at vi ønsket å nå ut 

med stoff vi mener det er viktig å fortelle om, 

saker som ellers ikke når de store overskrifter. 

Det dreier seg ofte om enkle ting, som for 

eksempel at politiet håndhever forbudet mot 

bæring av kniv, eller at politiet har vært ute 

og hjulpet til på ulikt vis. Vi viser allsidighet 

og tilstedeværelse. 

Frem til siste uken av januar var hendelsene 

fra politiloggen å finne i Aftenpostens spalte 

”Døgnet”. Men nå kan leserne også finne 

spalten under Oslo Politidistrikts område på 

www.politi.no 

Tapte 4500 på å melde seg inn i 

Norges Lensmannslag 

Politistasjonssjefen meldte seg ut av Politiets 

Fellesforbund og inn i Norges lensmanns 

– og politilederlag i 2004. Rett før han skulle 

gå av med pensjon ved nyttår, ønsket han å 

melde seg tilbake inn i Politiets Fellesforbund 

for å få utbetalt streikepengene han tidligere 

hadde utbetalt. Men det fikk han ikke. 

– I statuttene for streikefondet fremkommer 

det at medlemmets ”andel” av streikefondet 

– Tar det trykket av medias henvendelser 

til operasjonssentralen? 

– Både ja og nei. Oslo politidistrikt får et 

utall telefoner fra journalister hver dag, og 

det skal noe til å svare på alle disse henvendelsene 

på en så god måte som de ofte vil. I 

noen grad vil man begrense tilstrømmen av 

henvendelser, sier Jørgensen, med forbehold 

om at hovedstaden nok har et annet type 

medietrykk enn Harstad. 

– Har du noen anbefaling til operasjonslederne 

i Harstad som nå skal publisere en 

skriftlig versjon av vaktloggen? 

– Vær ærlig og sann, og følg det journalistiske 

prinsippet om at det alltid skal finnes 

veger tilbake - vær ikke kategorisk. Alt man 

sier må være sant. Med stor M og stor Å. Hvis 

ikke, blir Politiet tatt for å være useriøst. 

blir slettet to år etter utmelding, sier forbundsleder 

Arne Johannessen til Politiforum. 

Dermed gikk politistasjonssjefen glipp av en 

hyggelig utbetaling av streikepenger da han ble 

pensjonist. Hvis han derimot hadde meldt seg 

inn igjen før det er gått to år, hadde han ikke tapt 

oppspart beløp. Hos Politiets Fellesforbund får 

Politiforum opplyst at mange PF-medlemmer 

nå har en andel av streikefondet som overstiger 

6000 kroner når 2008 innledes. 


PoLiTidebaTT XXX 

innføring av planmessig tjenestegjøring – et slag i trynet! 

Pb. Tore S. LarSen, 

agder PoLiTidiSTrikT 

Jeg har den SiSTe Tid vurdert 

om det i det hele tatt er noe vits 

i å være medlem av Politiets 

Fellesforbund. Jeg føler meg lite 

verdsatt som medlem når konsekvensene 

rundt innføringen 

av planmessig tjenestegjøring 

ikke får PF til å løfte en finger 

engang. Jeg er lei av politiske 

og målbindende formuleringer. 

Jeg er lut lei av regelryttere på 

personalavdelingene. Jeg er 

temmelig irritert over at etatens 

ansatte tilsynelatende ikke ses 

på som en verdifull ressurs, men 

som en salderingspost. 

Hva har PF tenkt å gjøre 

med alle som fra sommeren 

2002 til 01.1.05 har jobbet i 

Skal alle vi bare godta et «synd 

for dere» og «sånn er reglene»? 

etaten uten å få noe som helst 

kompetanse godkjent. Ingen 

i Politihøgskolens kull 1999- 

2002 rakk å jobbe 3 år innen et 

tjenesteområde før overgangsreglene 

brutalt tok slutt. De 

rakk det bare nesten. Også de to 

neste årskullene, samt de som i 

perioden har byttet tjenesteområde, 

har jobbet uten at det er 

«registrert». 

Skal alle vi bare godta et 

«synd for dere» og «sånn er 

reglene»? Et hvilket som helst 

annet forbund er jeg sikker på 

hadde stått på barrikadene og 

om nødvendig gått til streik 

uten å blunke! 

Hvordan kan PF godta at 

medlemmer blir behandlet ulikt 

ifra distrikt til distrikt? 

Hvordan kan PF godta en 

overgangsregel som overser så 

mange? 

Hvordan kan PF godta at 

det blir innført en regel uten 

at ting er på plass slik regelen 

forutsetter, og uten at det får 

konsekvenser for praktiseringen 

av regelen? 

I de distrikt planmessig tjenestegjøring 

ikke var på plass 

den 01.1.05, bør distriktene være 

så rause at de godkjenner tjenesteområder 

på den tiden som 

var fastsatt gjennom planmessig 

tjenestegjøring. Dette uten å ha 

gjennomført «opplegget». 

Svar på innlegg fra Tore S. Larsen 

– innføring av planmessig tjenestegjøring 

aV: TerJe TøMMeråS, 

forbundSSekreTær 

Jeg SkaL forSøke å gi noen 

tilbakemeldinger på ditt innlegg. 

Innføring av planmessig tjeneste 

er en konsekvens av det kompetansebaserte 

lønnssystemet som 

ble innført i forbindelse med 

lønnsoppgjøret i 2002. 

Det var PF som utviklet og 

gjennom lønnsforhandlinger fikk 

gjennomslag for et kompetansebasert 

lønnssystem for politiutdannede 

i grunnstillinger. Uten 


PF hadde vi i dag ikke hatt et 

lønnssystem, som på tross av at det 

sikkert har en del svakheter, gir 

uttelling for kompetanse. Det nye 

lønnssystemet for grunnstillingene 

har gitt mange av PFs medlemmer 

en positiv lønnsutvikling, 

og det er et system som synliggjør 

muligheter for videre lønnsutvikling 

for grunnstillinger. 

I samarbeid med POD utviklet 

PF prinsipper for planmessig 

tjeneste, som en konsekvens og 

en videreføring av det nye lønnssystemet. 

Det var også helt rimelig 

og helt nødvendig at det ble laget 

en overgangsordning for dem som 

da systemet ble innført hadde lang 

tjeneste bak seg. 

Det er arbeidsgiver som har 

ansvaret for å få på plass ordninger 

med planmessig tjeneste i politidistriktene. 

Det er beklagelig at det 

har tatt altfor lang tid å få dette på 

plass i enkelte politidistrikt. Det 

skyldes ikke PF, men manglende 

prioritering eller sendrektighet 

fra lokale arbeidsgivere. 

Jeg vet at det fra flere lokallag i 

PF arbeides med å finne løsninger 

Jeg synes ikke jeg ber om 

for mye. Det er en selvfølge! 

Når distriktene har forsømt 

sine oppgaver, er det ikke den 

enkelte ansatt som skal lide for 

det. 

Jeg føler meg temmelig liten 

og maktesløs i møte med personalavdelingene 

rundt omkring, 

og ikke bare i Agder. 

Mitt nåværende inntrykk er 

at verken PF eller personalavdelingene 

er særlig opptatt av de 

ansattes beste, og spesielt ikke 

av de ansatte som har relativt få 

år i etaten. 

Hvis jeg er i posisjon til å 

forlange noe som helst, så forlanger 

jeg at PF går inn i denne 

problemstillingen og bruker de 

midler den har. 

Månedens 

leserinnlegg 

• Kåres på grunnlag av at 

det bringer nye tanker inn 

i debatten. 

• At det er kortfattet. 

• Premieres med en 

oppmerksomhet fra 

Politiforum. 

for dem som på grunn av manglende 

oppfølging fra arbeidsgiver 

ikke fikk på plass planmessig 

tjeneste i rett tid. Det skjer også i 

ditt distrikt. 

Det er lett å forstå at din situasjon 

skaper frustrasjon, og at du 

føler deg litt maktesløs. Der har 

du vår fulle sympati. Men uten 

PF hadde etaten ikke hatt et 

kompetansebasert lønnssystem 

for grunnstillingene, og du hadde 

heller ikke hatt noen som kunne 

hjelpe deg med å finne løsninger 

på den situasjonen du har havnet i.

Planmessig tjeneste - kun ved 

sentrale tjenestesteder? 

anne M ruud, 

LenSMann og drifTSLeder 

koMPeTanSe- og karriere- 

PLanLegging er blitt et viktig 

tema blant dagens polititjenestepersoner. 

Mange yngre medarbeidere 

er ivrige og vil videre i sin 

yrkeskarriere. De ønsker ”planmessig 

tjeneste” for å bygge opp 

sin formelle kompetanse innen 

politiet. 

Enn så lenge har ”planmessig 

tjeneste” kun vært mulig for 

ansatte på større tjenestesteder, 

eventuelt med hospitering til et 

større tjenestested. Hva med de 

små tjenestestedene? Burde det 

ikke være muligheter for ”planmessig 

tjeneste” også der. 

”Planmessig tjeneste” har til 

hensikt å øke den formelle kompetansen 

hos den enkelte og gi 

en variert tjenesteerfaring. Den 

planmessige tjenesten i Agder pd 

skal vurderes ut fra driftsenhetens 

behov og foregå over en periode 

på seks måneder. Disse forutsetningene 

er umulige å innfri på 

et lite tjenestested. Der er ingen 

fagavdeling som kan tilby et 

halvt år ensidig fagopplæring. 

Tjenestepersoner på mindre tjenestesteder 

har et vidt spekter av 

oppgaver innen mange fagområder. 

Hva gjør vi så? 

Er det mulig å trekke den 

”planmessige tjenesten” ut i tid? 

Et halvt arbeidsår, der jeg regner 

25 timers pr uke til den ”planmessige 

tjenesten”, utgjør 650 timer 

”planmessig tjeneste”. Ved å føre 

en logg på antall timer med ”planmessig 

tjeneste”, er det mulig for 

en tjenesteperson i distriktet å få 

”planmessig tjeneste”. Perioden 

blir bare dratt ut i tid med 1 – 1,5 

år. Veileder kan være en erfaren 

tjenesteperson ved en sentral 

enhet, som bistår jevnlig og i 

• Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, og sendes 

på epost til: redaktor@pf.no. 

• Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet ned eller 

refusert. 

• Navn og telefonnummer må oppgis. 

• Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt innsendt 

stoff i elektronisk form. 

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. 

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene 

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen 

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn 

og nettpublikasjoner). 

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo 

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no 

forbindelse med POP-prosjekt, 

som er en del av den ”planmessige 

tjenesten”. 

Dette er en vinn-vinnvinn 

situasjon for distriktene. 

Kompetansen heves, POP-prosjekt 

iverksettes, tjenesten struktureres, 

arbeidsinnsatsen smitter 

over på andre, distriktsstillinger 

kan bli mer attraktive, osv. 

Vi prøver ordningen ut i Lister 

driftsenhet, Agder politidistrikt. 

Jeg takker pb Lasse Moe som 

har vært aktiv med på å utforme 

dette alternativet til ”planmessig 

tjeneste” for små tjenestesteder. 


PoLiTidebaTT XXX

PoLiTidebaTT XXX 

den store pensjonsbløffen 

knuT erik bJeLLand, 

Leder unio-STudenTene 

guro karLShoLM, 

neSTLeder unio-STudenTene 

regJeringen bLøffer når de 

setter likhetstegn mellom lang 

utdanning og høy lønn. Faktisk 

er det flere som hadde tjent 

økonomisk på å ikke ta utdanning 

i det hele tatt. I tillegg straffes de 

økonomisk i regjeringens nye 

pensjonsreform. 

Hvorfor lage en folketrygd der 

så mange risikerer å tape 20 000 til 

30 000 kroner i årlig pensjon fordi 

de tar høyere utdanning? 

I folketrygdsystemet i dag 

får man pensjonen utregnet på 

bakgrunn av de 20 beste lønnsår 

av totalt 40 år. I det nye pensjonssystemet 

vil alle år i jobb bidra til 

økt pensjon. Denne såkalte alleårsregelen 

innebærer isolert sett at 

en person vil få lavere pensjon ved 

å studere i tre år sammenlignet 

med å jobbe disse årene. 

I noen tilfeller blir dette 

kompensert gjennom høy lønn. 

Men regjeringen bløffer når det 

blitt satt likhetstegn mellom lang 

utdanning og høy lønn. Faktisk er 

det flere som hadde tjent økonomisk 

på å ikke ta utdanning i det 

hele tatt. 

Førskolelærere, lærere, helsearbeidere 

og andre tjener mindre 

i løpet av sin yrkeskarriere enn de 

som bare har utdanning fra videregående 

skole. Norske førskolelærere 

ligger på bunnen av lista når 


en ser på livsløpinntekten til ulike 

yrkesgrupper. De tjener i gjennomsnitt 

17 prosent mindre i løpet 

av livet enn de som begynte å jobbe 

rett etter russetiden. På toppen av 

dette har nå regjeringen foreslått 

en pensjonsreform som straffer 

utdanningsgruppene ytterligere. 

Hvordan ser den rødgrønne 

regjeringen for seg at vi skal 

få dekket opp personalbehovet 

innenfor skole, barnehage og 

helse- og omsorgssektoren dersom 

det går opp for de kommende 

ungdomskullene at de utdanner 

seg både til å bli lønnstapere og 

pensjonstapere? 

Det hadde vært rimelig om 

studentene fikk det samme som 

vernepliktige, nemlig opptjening 

tilsvarende 2,5 G (ca. 160 000 

kroner), og for alle studieår. Det 

vil være en rimelig refomkostnad 

for å rette opp urettferdighet. Tre 

års opptjening tilsvarende 2,5 G 

ville ha økt pensjonen med litt 

over 500 kroner i måneden. Ikke 

all verdens, men det ville gitt et 

viktig signal om at Norge er et 

land som verdsetter utdanning. 

Stortinget skal i løpet av 

våren vedta den store pensjonsreformen, 

som regjeringen la 

frem forslag til i oktober i fjor. 

Det vil ikke være særlig fremsynt 

av et land som ønsker å fremstå 

som en kunnskapsnasjon å lage 

et pensjonssystem som gjør at 

høyere utdanning blir straffet i 

pensjonssammenheng. 

et belastningstillegg i 

anstendighetens navnsjonsbløffen 

aV SigVe boLSTad, Leder oSLo 

PoLiTiforening 

eTTer oVer 20 år i politietaten 

har jeg gjort meg mange betraktninger 

rundt begrepet helhetstenkning. 

Målsetningen om et 

best mulig politi som leverer gode 

resultater er ubestridt enten en 

representerer arbeidsgiver eller 

arbeidstakersiden. Holdningene 

som råder viser imidlertid at 

fagforeningene blir beskyldt for 

nesten utelukkende å tenke lønn 

mens arbeidsgiver blir beskyldt for 

det motsatte. Jeg tror mye energilekkasje 

kunne vært unngått hvis 

lønnen hadde vært på et anstendig 

nivå. Jeg er overbevist om at det 

gjennomsnittelige magemålet 

hos våre kolleger hadde regulert 

begrepet ”anstendig nivå” på en 

ansvarlig måte. 

Opp gjennom årene har 

Politiets Fellesforbund (PF) 

utarbeidet mange mål med dertil 

strategier. Nå må fokuset rettes 

mot den belastningen som store 

deler av yrket medfører. Den er 

verken prissatt eller kompensert. 

Politiet er hver dag satt til belastende 

og livsnødvendige oppgaver 

på vegne av samfunnet. Tenk deg 

å stå midt i en demonstrasjon med 

tusenvis av aggressive demonstranter 

som kaster stein og 

brannbomber, finne en død 3-årig 

gammel jente som er skutt av sin 

far på barnerommet, komme først 

til en trafikkulykke der 4 familiemedlemmer 

sitter døde inne i en bil, 

søke etter farlige innbruddstyver i 

en stor mørk lagerbygning midt 

på natten, bli beskutt av desperate 

forbrytere som nettopp har ranet 

en bank eller bli påkjørt av en 

ruset gjerningsmann som ikke 

har respekt for noe i samfunnet. 

Flere fronter den tiltakende 

organiserte kriminaliteten med 

gjerningsmenn som risikerer 

lange fengselsstraffer. De bruker 

alle etterforskningsmetoder og 

i flere tilfeller er kollegaer blitt 

konfrontert med at de kriminelle 

vet hvor du bor, hvor barna går i 

barnehage, på skole og hvor ektefellen 

jobber. Eller hva gjør det 

med et menneske når en gjentatte 

ganger opplever at sønnen sin på 

4 år spør om du vil komme hjem 

igjen? 

Noen vil si at dette i stor 

grad handler om verneutstyr, 

kompetanseoppbygging, bevisstgjøring 

og at dette er en naturlig 

del av jobben. Selvsagt er dette 

momenter. Likevel handler det 

om status, rekruttering, beholde 

kvalifisert arbeidskraft og følelsen 

av verdsetting. Det handler om 

å bruke alle tiltak i en personalpolitisk 

helhetstenkning. Det må 

også politikerne ta på alvor. 

Dette handler om følte trusler 

og belastninger for tjenestemenn/ 

kvinner og familien deres. Politiet 

utsettes for en del stress, og 

spenningsnivået har store svingninger. 

Avgjørelser må tas raskt, 

og feile avgjørelser kan få katastrofale 

følger. Et annet moment 

er skifttjenesten. Hva gjør dette 

med livskvalitet? Politiet er det 

eneste maktapparatet i fredstid. 

Er det ikke rimelig da at de skal 

ha en anstendig avlønning? 

Kravet om et belastningstillegg 

er et rettferdig krav som jeg er 

overbevist om at et samlet PF vil 

stå bak. I HTO 2006 opplevde 

Politiets Fellesforbund sitt største 

NEI resultat noensinne. Det var 

ikke tilfeldig. Nå skal alle gode 

festtaler, Unio sin makt og innflytelse 

samt PF sin gode merkevare 

frem og operasjonaliseres.

PFU er et klageorgan 

oppnevnt av Norsk 

Presseforbund. 

Organet som har medlemmer 

fra presseorganisasjonene 

og fra 

allmennheten, behandler 

klager mot pressen i 

presseetiske spørsmål 

(trykt presse, radio, fjernsyn 

og nettpublikasjoner). 

Adresse: Rådhusgt. 17 

Pb. 46 Sentr. 0101 Oslo 

Telefon: 22405040 

Fax: 22405055 

E-pst: pfu@presse.no 

Firmaet Safety & Security Service mener bladet Politiforum brøt god 

presseskikk i en omtale av politiets valg av nye tjenestepistoler til enkelte 

politiavdelinger. I artikkelen ble en innkjøpsansvarlig i politiet blant 

annet sitert på at han anså firmaet som en useriøs aktør. Klageren mener 

man skulle ha fått mulighet til å komme til ordet i samme artikkel for å 

kunne ta til motmæle mot kritikken. 

Politiforum viser til at man tilbød tilsvarsplass i påfølgende utgave, en 

måned senere. Det vises også til at Politiforum er et fagblad og at leserne 

i det alt vesentlige er de samme fra utgave til utgave. Utover dette mener 

bladet at kilden må kunne få framføre sine subjektive oppfatninger på 

den måten det ble gjort. 

Pressens Faglige Utvalg viser til det sentrale prinsippet i presseetikken, 

om muligheten til å forsvare seg mot kritikk, samtidig som kritikken 

framføres Forutsetningen for at denne retten skal utløses er at kritikken 

er sterk og konkret. 

I det foreliggende tilfellet blir det klagende firmaet karakterisert som 

useriøst og lite forretningsmessig. Slik utvalget ser det, kan det ikke være 

noen tvil om at karakteristikkene utløser retten til samtidig imøtegåelse, 

slik denne er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt. Utvalget 

registrerer at klageren ble tilbudt tilsvar i påfølgende utgave, men mener 

dette ikke var tilstrekkelig til å rette opp det opprinnelige overtrampet. 

Politiforum har brutt god presseskikk. 

Har du sett dette merket 

på en politibil? 

Vi er stolte av å levere 

løsninger som gir bedre 

sikkerhet og effektivitet 

hos Politet 

I dette kjøretøyet er 

det montert utstyr for 

posisjonsrapportering. 

Patruljens posisjon og status 

vises i politidistriktets 

operasjonssentral. 

I dette kjøretøyet er 

det montert ut t 

posisj 

Levert av: 

Locus AS • Sandefjord • Tlf. 33 48 42 00 • www.locus.no 


PoLiTidebaTT XXX

arne meinar 

Lønsvilkår i høve 

til belastning! 

«Politikarane med må ta eit større ansvar 

for politiet sine løns- og arbeidsvilkår.» 

På mange områder har politiet 

særordningar i negativ forstand 

i høve til andre arbeidstakarar, 

unntak frå arbeidsmiljølova, 

plikt til å ta beordringar, sterke 

begrensingar på kva andre jobbar 

ein kan ta m.m., utan at dette vert 

kompansert i høve til løna. 

Lojaliteten som polititilsette har 

synt i svært lang tid, har ikkje 

vorte verdsett av politikarane og 

arbeidsgjevar i lønsoppgjer. 

Skal ein i framtida få rekruttera 

dei personane ein ynskjer til 

Politihøgskulen, må det verta 

betre samsvar mellom lønsnivået 

og den spesielle arbeidskvardagen 

politiet står overfor, og ikkje minst 

i høve til dei sterke bånda arbeidsgjevar 

legg på sine arbeidstakarar 

også på fritida. 

For fjerde året på rad er det 

nedgang i talet på søkarar til 

PHS, ein har gått ned frå 2399 til 

1888 sidan 2004. Dette skjer samstundes 

som ein skal ta opp fleire 

enn på mange år. 

Melder du deg 

inn i februar 

får du i tillegg 

en sporty sekk** 


Negative særordningar startar 

allereie i studietida, studentane 

på PHS har sterke begrensningar 

i høve til kva arbeid dei kan ta i 

studietida, i andre studieår er det 

store forskjellar frå politidistrikt 

til politidistrikt på kva studentane 

får lov å jobba med. Dei har 

mindre anledning enn andre 

høgskulestudentar til å finansiera 

studiet, men har dårlegare løn 

etter utdanning enn fleire andre 

med treårig høgskuleutdanning. 

Også etter utdanning må politiutdanna 

finna seg i at arbeidsgjevar 

har sterk styring på både 

arbeidstid og fritida til dei tilsette, 

arbeidsgjevar sin beordringsrett 

går langt, og er direkte hemmande 

i høve til lønsutvikling. 

Etter utdanning er det endå 

sterkare begrensningar på kva 

type arbeid politiutdanna kan 

ta som bierverv. Arbeidsgjevar 

styrer fritida og anledningen til å 

tena ekstra pengar. 

Politiet er ei av svært få yrkesgrupper 

som må finna seg i å 

jobba ubegrensa timar overtid, 

VINN ET REISEGAVEKORT 

til en verdi av kr 2000,-** 

Du er med i trekningen av 

reisegavekortet hvis du melder deg 

inn i perioden 15 februar til 31 mars 07 

Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på SATS og Spenst* 

for kun kroner 250 pr. måned. 

*Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf. no. 

** Gjelder kun på SATS sentre. 

Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises. 

www.sats.no 

dette er eit resultat av at politikarane 

ikkje har sørga for nok 

politi, resultatet er at ca 10 prosent 

av all produksjon i politiet skjer 

på overtid. 

Politiet lever framleis med (avtalte) 

unntak frå arbeidsmiljølova og 

EU sine reglar ang kvileperiode 

mellom 2 arbeidssett, bemanninga 

set sine klare begrensningar, og 

lojaliteten til publikum og oppgåvene 

som skal løysast vert sett 

høgt. Bør ikkje det løna seg at 

eit yrkesgruppe tenker på denne 

måten. 

Tilsette i politiet kompenserar 

for politikarane sine manglande 

løyvingar til nye stillingar over 

lang tid, ved å jobba ekstra mykje, 

og på den måten skjuler dei 

reelle problema og det eigentlege 

bemanningsbehovet. 

Politiutdanna har ekstreme operative 

belastningar, som ingen andre 

arbeidstakarar har i fredstid, men 

som kun kan samenliknast med 

personell som jobbar utanlands i 

konfliktområder. Belastninga å 

rykka ut med våpen, vita at ein 

kan vert skoten på, men ikkje 

minst belastningen med at ein i 

verste fall må skyta mot andre 

mennesker er det ingen andre 

arbeidstakarar som er i nærleiken 

av. 

Belastningen er ikkje berre stor 

for den som rykkar ut, men 

faktisk endå større for familien 

som er igjen heime og veit om at 

ektefellen og mor/far er ute på 

farleg oppdrag. 

Når ulike yrkesgrupper er ute i 

verda på farlege oppdrag og har 

ein risiko, får dei kompansert 

det med til dels store lønstillegg. 

Arbeidsgjevar har med dette sagt 

at det bør vera eit samsvar mellom 

risiko/belastning og den løna dei 

får, men det gjeld tydelegvis ikkje 

for dei som har dette som sin 

normalsituasjon i heimlandet. 

Tida er inne for at arbeidsgjevar 

syner at dei set pris på at tilsette 

i politiet tek ansvaret for 

manglande bemanning i politiet, 

tida er også inne for at arbeidsgjevar 

kompenserar for dei 

negative særordningane og 

begrensningane politiet må 

leva med, men ikkje minst er 

det på tide at ein får eit samsvar 

mellom lønsvilkåra og den risiko/ 

belastning politiet vert utsett for i 

sitt daglege arbeid. 

Politikarane med Justisministaren 

i spissen og arbeidsgjevar på ulike 

nivå, med Politidirektøren i 

spissen må ta eit større ansvar 

for politiet sine løns og arbeidsvilkår. 

Det er ikkje berre eit fagforeiningsansvar 

å sørga for at det 

er samsvar mellom lønsvilkår og 

belastning. Dette handlar først og 

fremst om kva politi samfunnet 

får i framtida. 

Ofte vert det sagt at ein får det 

ein betalar for, men i dag får ein 

eit betydeleg betre politi enn ein 

betalar for – er det sikkart at 

dei tilsette vil finna seg i denne 

situasjonen i framtida.

På barrikadene for Unio 

Unio, Akademikerne, Norsk Studentunion 

og Studentenes Landsforbund sto bak den 

historiske aksjonen og demonstrasjonen for 

å påvirke Stortinget til å ta inn kravet om 

opptjening av pensjonspoeng under studier i 

sin behandling av Pensjonsmeldingen 

– Dette er pensjonskrav nummer 1 fra 

Unio, sier Anders Folkestad, leder i Unio. 

Fra talerstolen ble blant annet følgende «presentert» 

for folkemassen: 

Jubilanter i februar 

50 Thoresen Gunnar 

3/9/1957 Oslo Politiforening 

50 Svenskerud Geir Edvin 


50 Johansen Tom 


50 Larsen Knut 


50 Ludvigsen Helge 


50 Gilberg Bjørnar 


50 Fogh Drude Owrenn 


50 Aune Steinar 

3/3/1957 Follo 

50 Johnsen Morten 

3/18/1957 Follo 

50 Solgård Bjarne 

3/12/1957 Rogaland 

50 Kulien Arne 

3/14/1957 Agder 

50 Lunde Oddbjørn 

3/27/1957 Agder 

50 Høyland Audun 

3/24/1957 Hordaland 

• Hvorfor skal ”åndsarbeide” verdsettes 

mindre enn ”håndarbeid” i et kunnskaps 

samfunn? 

• Vi krever pensjonspoeng også for utdanning. 

• Gi studenter pensjonsopptjening for fullførte 

grader, tilsvarende det vernepliktige får. 

• Studenter skal konsentrere seg om studie 

poeng, ikke bekymre seg for pensjons 

poeng. 

50 Heggren Dag Oliver 


50 Tjøsvoll Racin 

3/24/1957 Haugaland og Sunnhordland 

50 Sæther Olav 

3/17/1957 Sørtrøndelag 

50 Hagen Børre Ingar 

3/22/1957 Østfold 

50 Arefjord Rune Leif 

3/31/1957 Østfold 

50 Nøkleby Wenche 

3/23/1957 Romerike 

50 Østerhaug Svein 

3/31/1957 Romerike 

50 Langerud Ivar 

3/21/1957 Hedmark 

50 Ahlgren Gunnar 

3/22/1957 Hedmark 

50 Lundemo Ola 

3/17/1957 Gudbrandsdal 

50 Jakobsen Trond 

3/15/1957 Hålogaland 

50 Johansen Dagfinn Magne 


50 Forsmo Morten 

3/24/1957 Helgeland 

nrK etterlyser 

politiansatt 

NRK Dagsrevyen gjennomførte i samarbeid 

med Politiets Fellesforbund for noen uker siden 

en undersøkelse der vi spurte medlemmer om 

de hadde vært utsatt for forsøk på korrupsjon. 

De fikk inn mange interessante svar, og 

lagde en sak som gikk i Lørdagsrevyen. 

Et av spørsmålene de stilte var; 

– Hvilken bakgrunn hadde vedkommende 

som kom med et tilbud som du oppfattet som 

forsøk på korrupsjon? 

En av respondentene har på dette 

spørsmålet svart ”Stortingsrepresentant”. 

NRK ønsker å komme i kontakt med vedkommende 

tjenestemann som har avgitt dette 

svaret. At en stortingsrepresentant prøver å 

bestikke en polititjenestemann, er så alvorlig 

at det bør undersøkes nærmere, mener NRK. 

Hvem var det, hva slags beløp og i hvilken 

situasjon kom tilbudet? Vedkommende 

tjenestemann vil selvfølgelig beskytte 

som kilde hvis vedkommende ønsker det. 

Politiet og Politiets Fellesforbund setter nå 

fokus på mulig korrupsjon i politiet, men 

for at korrupsjon skal foregå er en avhengig 

av at noen er villig til å bestikke. NRK synes 

det er viktig å avdekke dette. Derfor ber vi 

vedkommende tjenestemann ta kontakt med 

Politiforum ved redaktør Ole Martin Mortvedt 

tlf. 920 52127 som i denne saken samarbeider 

med NRK Dagsrevyen. 

50 Breirem Reidun 

3/25/1957 Helgeland 

50 Liland Idar-asbjørn 

3/24/1957 Vestfinnmark 

50 Solvang Einar 

3/16/1957 Vestfold 

50 Ødegård Knut Erik 

3/15/1957 Nordre Buskerud 

50 Øygarden Bård 

3/12/1957 Telemark 

50 Bratlie John-Petter 

3/21/1957 Telemark 

60 Myhre Rigmor Åse 


60 Lubbe Reidun 


60 Andresen Else Bergendahl 


60 Sandli Gunn Karin 

3/28/1947 Østfold 

60 Ottersen Terje 

3/24/1947 Vestoppland 

60 Henriksen Georg 

3/3/1947 Rogaland 

60 Hol Anders Åge 



nOTiSer

KRONIKK 

Foto: Gøril Øie 

Nærpolitiet – avgått ved døden? 

I Politiforum januar 07 mer enn antyder Arne Johannesen at nærpolitiet står i fare for å gå døden i 

møte. Mye tyder på at han tar feil. Bisettelsen kan allerede ha funnet sted i stillhet. 

Anita Mikalsen, 

lokallagsleder 

PF Helgeland 

Politireformen skulle sørge for et mer synlig 

og mer effektivt politi. Det kan godt hende at 

politiet er mer effektivt enn før. Jeg tror i så 

all like mye skyldes fokus på metoder, mer enn 

at reformen er så forbaska vellykket. Og paradokset 

er jo, at samtidig som disse metodene 

sørger for både gode oppklaringsprosenter, 

at hele kriminelle miljøer slår sprekker, og 

beslagstallene er gode, så tapper for eksempel 

kommunikasjonskontroll (KK) politidistriktene 

og driftsenhetene for store ressurser. 

Og det er de samme polititjenestemenn som 

lytter på KK, skift etter skift, overtidstime 

etter overtidstime, som skulle kjørt uniformert 

bilpatrulje på veiene, gå fotpatrulje i byen eller 

sjekke om alt er bra hos fru Hansen som hører 

lyder utenfor. 

DNA er også en slik metode, som Knut 

Storberget nesten går ut av sitt gode skinn for å 

fremstille som svaret på alle våre utfordringer. 

Nå er det sånn da, at dersom polititjenestemenn 

ved driftsenheten har reservetjeneste, så er det 

ingen som reiser ut på dette åstedet, der DNAsporet 

ligger og nærmest vrikker og vrir på 

seg, og gjør seg fristende tilgjengelig for oss. 

For det står ikke om liv og helse. Og da rykker 

ikke politiet ut. 

Publikum synes at politiet gjør en god jobb, 

konkluderer Agenda i sin rapport. I Helgeland 


politidistrikt er 200 av ca. 76.000 innbyggere 

spurt. Disse er et tilfeldig utvalg mennesker, 

fra telefonkatalogen formoder jeg. Det vil for 

eksempel si at av de 256 som heter ”Berg” til 

etternavn i politidistriktets 16 kommuner, 

så svarer de fleste av 200 ”Berger” at de er 

fornøyd. Og selv om de 200 ”Bergene” er 

fornøyd med det arbeidet politiet gjør når de 

først kommer, betyr det kanskje ikke at de 

er like fornøyd med at politiet ikke kommer. 

Eller at det går både én og to timer før politiet 

er på plass. Hva de øvrige 75.800 mener, vet vi 

ikke. 

Kan nærpolitiet gjenopplives? HelseNorge 

har jo i en senere tid fastslått at det å gjenopplive 

gammelt folk er dårlig samfunnsøkonomi. 

Og nærpolitiet er nærmest for olding å regne. 

Lensmenn og politifolk har i alle år hatt mer 

eller mindre sentrale verv i lokalpolitikken, 

uten at det har vært medisinen som kurerte 

oss. Kanskje vi utviklet toleranse etter mange 

år med samme dose medisin? Har medisinen 

gått ut på dato? Eller det bare var kjerringråd 

som ikke virket? 

Politiråd er behandlingen som tilbys den 

aldrende pasienten ved navn ”Nærpoliti”. Et 

formalisert samarbeid, der kommunens eller 

regionens etater samler sine krefter og setter 

disse målrettet inn mot de utfordringene som 

finnes i nærmiljøet. 

Godt samarbeid mellom politi og kommunens 

styre har til nå gjerne kokt ned til at 

politiet legger frem statistikker i fargerike 

grafer, og i beste fall har åpningstider på 

ungdomsklubbene og nedsatt hastighet i bolig 

områder vært diskutert. Politiberedskapen har 

ikke vært tema. Politiet ber ikke de politiske 

tillitsvalgte om drahjelp til å opprettholde vakt 

og beredskap i kommunen. Og imens kjemper 

politiet videre innad i eget system: verneutstyret 

er ikke på plass, reservetjenesten tar knekken 

på både politidistriktets økonomi og tjenestemenn, 

avanserte metoder tapper distriktet 

for ressurser. Oppklaringsprosenten øker. Og 

saksbehandlingstiden går ned. Hvordan er det 

mulig? 

Ansvarlige innen helsevesenet sier at gamle 

pasienter ikke bør hentes tilbake til livet når 

hjertet stanser. Forskjellen, og håpet, ligger 

i at mens gamle folk ofte er mett av dage og 

velger døden som en trygg og god utvei fra 

alt slitet, så vil ikke vi dø! Nærpolitiet har 

livets rett, tilpasset dagens arbeidsmiljølov og 

arbeidstidsbestemmelser. Og det krever både 

nye ressurser og at ressursene disponeres slik 

at belastningen på den enkelte ikke medfører 

helseskader. Nye tjenesteordninger, vaktregioner 

og en operasjonssentral med gode nok 

fullmakter er en del av dette. Rekruttering via 

tildeling av studenter fra PHS en annen. Økte 

tildelinger via statsbudsjettet en tredje 

De lokale politikerne må på banen, og 

kjempe for sitt lokale politi, slik de kjemper 

for sine fødestuer og hjørnesteinsbedrifter som 

flytter driften til Estland. Men vi er ikke tjent 

med en kamp om vi skal ha politiberedskap 

enten i Mo i Rana eller i Brønnøysund. Det 

politiet vil ha er en kamp for god nok politiberedskap, 

der folk bor. Det er det som er 

nærpoliti.

Fagorganiserte 

som miljøpoliti? 

Andre nye tiltak i handlingsplanen er: 

■ Regjeringen styrker informasjonen 

om enslige mindreårige asylsøkeres 

rettigheter og krav på beskyttelse, 

samt i større grad forebygge og oppklare 

forsvinninger av mindreårige 

på mottak. 

■ Regjeringen intensiverer den oppsøkende 

virksomheten i prostitusjonsmiljøene 

for å sikre avdekking av 

straffbare forhold og bedre kartlegging 

av miljøene. 

■ Oslopolitiet skal i større grad drive 

oppsøkende virksomhet i prostitusjonsmiljøet, 

kartlegge problemene og 

drive forebyggende arbeid. 

■ Regjeringen styrker det tverretatlige 

samarbeidet for avsløring av 

menneskehandel for tvangsarbeid. 

■ Regjeringen vil kartlegge lokale og 

regionale etaters erfaringer med 

bistand til mindreårige ofre for 

menneskehandel, samt utarbeide 

verktøy for identifisering av barn. 

■ Regjeringen utvider bistandsordningen 

og retten til fri rettshjelp 

for ofre for menneskehandel og 

etablere tiltak slik at bistand0sadvokaten 

får en utvidet rolle i forhold 

til å følge opp ofre i forbindelse 

med etterforskning og straffesak. 

Den siste tida har vi vore vitne til ein underleg 

og mistrøstig politisk debatt om Noregs rolle 

som miljønasjon. Det som tydelegast står att er 

at det er langt frå proklamasjonar til praksis. 

Statsminister Jens Stoltenberg trefte ein 

nerve i folket då han i nyttårstalen sette fokus 

på miljø og klimautfordringar. Temaet har 

vore høgre på dagsordenen ved inngangen til 

2007 enn på lenge. 

I så måte er det illevarslande at Stoltenberg 

ein månad inn i nyåret har lagt vekk nyttårstalen, 

og slår beina under miljøvernministerens 

lovnader om at Noreg skal redusere CO2 

utsleppa med 20 prosent innan 2020 – same 

mål som EU har vedtatt. 

CO2utslepp og klimaendringar er blant 

dei største trugsmåla verda vil stå overfor i 

Spesialgruppe i Oslo 

Menneskehandel og hallikvirksomhet 

utgjør en moderne form 

for slaveri hvor mennesker gjøres 

og selges for profitt. Nå oppretter 

Oslo en egen spesialgruppe på 

12 personer som skal jobbe med 

menneskehandel. 

— Dette er en viktig opprettelse 

for oss, sier politimester i Oslo, 

Anstein Gjengedal. 

Hovedmålet med opprettelsen 

av spesialgruppen, er å avdekke 

menneskehandel, hallikvirksomhet 

og ulovlig prostitusjon der den 

prostituerte er under 18 år. Det er 

utpekt politiadvokater med særskilt 

ansvar for iretteføring av disse sakene, 

og bruk av Oslo politidistrikts 

vitnebeskyttelsesgruppe skal gjøre 

det tryggere for jentene å vitne mot 

bakmenn. 

Et av problemene som oppstår 

i kjølvannet av opprettelsen av 

spesialgruppen, er mannskapssituasjonen 

i hovedstaden. Oslo 

har frigitt nærmere 150 personer 

til ulike prosjekter den siste tiden, 

nå frykter flere sentrale personer i 

åra framover. Det er altså ikkje berre lønnsog 

arbeidsvilkår som kallar på solidaritet. 

Miljøvern er solidaritetsarbeid. I så måte kan 

miljøarbeid vere heimebane for fagrørsla. 

Men å seie at miljøvern har vore ei merkesak 

for fagorganisasjonane vil likevel vere 

ei overdriving. Det gjeld også for Unio og 

medlemsforbunda våre. Somme meiner at vi 

sviktar, og at fagorganisasjonane kjempar meir 

for vekst og forbruk enn for miljøet. Men eg 

høyrer også dei som meiner at dette ligg på sida 

av det fagrørsla skal arbeide med. 

Likevel Den europeiske faglege samorganisasjonen, 

der Unio er medlem, har mellom 

anna vedtatt å arbeide for at utsleppa av CO2 

i Europa blir kutta med 25 prosent innan 2020 

og med 75 prosent innan 2050. 

Nye utfordringer for 

lensmannslaget 

Lensmannslaget og Geir Magne 

Aanestad går et nytt år i møte 

med store utfordringer. 1. juli 

stoppes det mye omtalte TONOarbeidet, 

og nå reduseres også 

bemanningen. 

— Nå som fusjonssamtalene 

med Politiets Fellesforbund 

er avsluttet, går vi videre som 

en renspikka organisasjon 

Miljøkampen for ledere. må førast Vi kommer på mange til plan. å Vi 

må både ta individuelt fortsette vår ansvar aktivitet og og kollektivt gjør 

ansvar, noko visse som er organisatoriske typisk for den fagorgani tiltak for å 

serte strategien. møte Unio den skal nye påverke situasjonen, framtidas sier 

samfunns og Geir arbeidsliv. Magne Difor Aanestad. blir miljøarbeid 

også ei Uniosak. Aanestad mener Lens- 

Det trengst mannslaget ei brei folkerørsle har tatt for de å redusere grepene 

energisløsinga de og må styrke for å stå miljøkampen, godt rustet også for å 

kampen mot møte miljøkriminalitet medlemmene. Eit berande 

prinsipp må vere Politiforum at forureinar vet skal at Inge- betale for 

skadeverknader. bjørg Hellgren har sluttet 

Framfor alt i sekretariatet. 

trengst ei kraftig satsing på 

forsking og utviklingsarbeid retta mot energieffektivisering 

og fornybar energi. I tillegg til 

at dette er fornuftig for miljøet ligg her eit stort 

potensiale for næringsutvikling og arbeidsplassar 

som er lønnsame i meir enn ein forstand. 

FOLKESTADS HJØRNE

POLITIJUSS 

Mobbing på 

arbeidsplassen 

Skjer det i LO, skjer det vel også i politiet. 

Har du spørsmål av juridisk karakter som du ønsker belyst, send spørsmålet til Politiforum. Advokat Jens-Ove Hagen vil i denne spalten ta for seg 

utvalgte temaer som kan ha interesse for politiansatte. Du er ikke nødt til å stå frem med fullt navn. jens-ove.hagen@foyen.no 

Omfanget av mobbing på jobben er ikke 

dokumentert, men arbeidslivforskere mener at 

det kan dreie seg om ca fem prosent av arbeidsstokken 

her i landet. Det tilsvarer ett offer på 

hver arbeidsplass med 20 ansatte. Det er på det 

rene at mobbing kan gi alvorlige fysiske og 

psykiske lidelser for den som utsettes for det. 

Mobbing kan forekomme i forhold til rase, 

hudfarge, kjønn, seksuell legning, språk, religion, 

politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller 

sosial opprinnelse eller status ellers. 

ArbeIdSmILJøLOven 

Arbeidsmiljølovens § 4-3 setter krav til det 

psykososiale arbeidsmiljøet. Bl.a. er det 

fastslått at arbeidstaker ikke skal utsettes for 

trakassering eller annen utilbørlig opptreden. 

Dette omfatter alle former for trakassering 

(mobbing), herunder seksuell trakassering. Det 

kan være vanskelig å trekke skillet mellom hva 

som er akseptabel fleiping og hva som er trakassering 

i lovens forstand. Trakassering har vært 

definert som uønsket adferd som finner sted 

med den hensikt eller virkning å krenke en 

annens verdighet. Begrepet ”uønsket” er med 

på å understreke at offerets egen opplevelse 

kan være utslagsgivende for om adferden vil 

kunne karakteriseres som trakassering. 

HvA er mObbIng ? 

Arbeidstilsynet bruker til tider følgende definisjon 

på trakassering: 

«Det er trakassering når ett eller flere 

individer gjentatte ganger over tid blir utsatt 

for negative handlinger (for eksempel uønsket 

seksuell oppmerksomhet, plaging, utfrysing, 

fratak av arbeidsoppgaver, eller sårende 

fleiping og erting) fra ett eller flere andre 

individer. Videre bør det være en ubalanse i 

styrkeforholdet; den som blir trakassert, må ha 

vanskelig for å forsvare seg. Vi snakker ikke om 


trakassering dersom to omtrent like ”sterke” 

personer kommer i konflikt, eller når det dreier 

seg om en enkeltstående konfliktepisode.» 

Vanligvis må det altså dreie som om gjentatte 

negative handlinger for å kunne karakterisere 

dem som trakassering, men vilkåret vil være 

raskere oppfylt jo grovere handlinger det 

dreier seg om. For eksempel vil hånlige og 

nedlatende uttalelser raskere bli vurdert som 

trakassering, enn sårende fleiping eller erting. 

Vilkåret om ubalanse i styrkeforholdet mellom 

partene vil ikke være oppfylt dersom partene 

oppfattes som jevnbyrdige. Er en underordnet 

i konflikt med en overordnet, vil det være 

en ubalanse i styrkeforholdet. Det kan også 

bli ubalanse mellom to parter som i utgangspunktet 

er jevnbyrdige, når den ene parten får 

omgivelsenes støtte. 

Det kan være enkelt å identifisere trakasseringen 

når den består i sårende eller 

nedlatende ordbruk eller erting, men mye 

vanskeligere når den består i indirekte psykisk 

vold, ofte benevnt som herskerteknikker. 

SekSUeLL TrAkASSerIng 

Seksuell trakassering kan beskrives som 

ulike former for seksuelt betont plaging eller 

uønsket seksuell oppmerksomhet. Det kan 

være alt fra uvelkomne kommentarer om en 

kollegas kropp, til press om å yte seksuelle 

tjenester fra en overordnet. Også denne form 

for trakassering kan by på vanskelige vurderinger. 

Spørsmålet er om den uønskede seksuelle 

oppmerksomheten er av en slik karakter at 

en alminnelig fornuftig mann eller kvinne 

etter omstendighetene bør finne seg i den 

eller ikke. Følgende momenter kan være av 

betydning: Relasjonene partene imellom, om 

trakasseringen har et visst omfang og en viss 

hyppighet, avhengig av hvor grove tilnærmelsene 

eller overgrepene er, eventuell oppfordring til 

seksuell oppmerksomhet på forhånd, reaksjon 

i etterkant, kulturen på arbeidsplassen etc. 

SAnkSJOner 

Påvist trakassering kan i grovere tilfeller straffes 

etter bestemmelser både i straffeloven og i 

arbeidsmiljøloven. Trakassering kan også 

være grunnlag for oppsigelse eller avskjed. 

En arbeidstaker kan dessuten få erstatning 

for eventuelt økonomisk tap og for tort og svie 

dersom vilkårene er oppfylt. 

TILTAk mOT mObbIng 

Som nevnt innledningsvis antas omfanget av 

mobbing å være omfattende, og det er åpenbart 

store mørketall. Arbeidstilsynet har satt i 

gang et prosjekt ”Jobbing uten mobbing” 

der arbeidsgivere blant annet blir oppfordret 

til å utarbeide retningslinjer for å håndtere 

mobbing, angivelse av en bestemt person i 

bedriften man kan henvende seg til ved varsling 

om mobbing o.s.v. Slike retningslinjer kan 

være egnet til positiv påvirkning av partene i 

arbeidslivet ved å øke bevissthetsnivået, fange 

opp problemer på et tidligst mulig stadium, 

forebygge negativ effekt for etaten, sette 

rammer for arbeidstakeren mv. 

klipp ut

Minneord 

kITTIL FLAATerUd: 

Vi mottok med sorg budskapet om Kittil 

Flaateruds bortgang. Han døde med sine nærmeste 

rundt seg 8. desember i 2006. Han hadde 

gledet seg til en lang god pensjonisttilværelse. 

Kreftsykdommen ga ham ikke den muligheten. 

Han ble pensjonist 31.10.2004 etter en imponerende 

karriere i politiet og lensmannsetaten. 

Kittil Flaaterud ble ansatt i politiet 1. januar 

1961. Han gikk ut av Politiskolen i 1962, og 

hadde godt over 40 års tjeneste i politiet da han 

gikk av med pensjon 31.10.2004. Han arbeidet 

Takk til gode kollegaer 

Jeg ønsker på vegne av familien å takke alle 

gode kollegaer som har støttet oss i en tung 

og vanskelig periode i forbindelse med at 

min far Kittil Flaaterud ble syk og døde. Helt 

siden han fikk kreft i mai 2006, ble han fulgt 

opp med telefoner og besøk av gode kollegaer. 

Både av de han jobbet tett sammen med 

på Politihøgskolen og andre gode kollegaer 

fra blant annet Politidirektoratet, Kripos, 

FBI og pensjonistforeningen ved PHS. 

Helt siden han fikk sykdommen var han 

optimist. Selv på slutten holdt han motet 

oppe, selv om han viste at det ikke var noe 

håp for ham. Jeg vet han satte stor pris på 

alle telefonene og besøkene han fikk. Etaten 

var en stor del av hans liv. 

Etter hvert forsto vi at det ikke var noe håp. 

Det var en tung tid. Fra høsten gikk det kun 

nedover med formen hans, men smilet og 

livsgnisten beholdt han hele tiden. Familien 

betydde enormt mye for ham. Noe av det 

siste han sa, var at han var lei seg for at 

han ikke fikk se hvordan det kom til å gå 

med barnebarna. Han var en person som 

ved Modum lensmannskontor, senere ved både 

Oslo og Drammen politikammer. 

Hans arbeidsoppgaver var ordens- og 

trafikktjeneste, kriminalteknikk og overvåkningstjeneste. 

I tiden 1971-76 arbeidet Flaaterud ved 

Fingeravtrykks- og Etterforskningsavdelingen 

på KRIPOS ”Mordkommisjonen”. 

Hans begynte som politiavdelingssjef ved 

Politiskolen i 1981. I tiden frem til 1985 hadde 

han ulike faglige og administrative oppgaver. 

Flaaterud ble politiadjutant på samme sted 

i 1985. Fram til 1992 var han nestleder ved 

Undervisningsseksjonen. I perioden 1992 -97 

var han leder av Utdanningsavdelingen ved 

den nyetablerte Politihøgskolen.. Fra 1997 

frem til pensjonering var han seniorrådgiver. I 

denne perioden hadde han blant annet ansvaret 

for Politihøgskolens internasjonale aktiviteter. 

Kittil Flaaterud hadde også utdanning fra 

FBI Internasjonal Academy, Quantico, USA 

med senere oppfølgingssamlinger. Han representert 

Politihøgskolen i flere internasjonale 

fora og hadde et særskilt ansvar for ”Nordic 

Baltic Police Academy”. 

Flaaterud mottok Kongens Fortjenestemedalje 

i sølv for sin betydelige innsats for 

Politihøgskolen. Han mottok også for sin lange 

og fortjensfulle embetsutførelse, Politimedalje 

Med Laurbærgren. Denne tildeles 

av Politidirektøren. 

satte andre foran seg selv. Han var en svært 

kunnskapsrik person og en god lytter. I tillegg 

var han i svært god fysisk form. Derfor 

var det uforståelig, og det føltes urettferdig 

at en slik sterk og flott person skulle bli syk 

og dø 67 år gammel. 

Det er mange som jeg ønsker å takke 

Jeg er overrasket over hvor mange i etaten 

som kjente ham og kommer med gode ord 

og historier om ham. 

Jeg ønsker å takke sjefen for Politihøgskolen; 

Hans Sverre Sjøvold for oppfølgingen. 

Både under hans sykdom og for at han 

holdt en flott tale i kirken og la ned krans 

fra Politihøgskolen. Det gjorde inntrykk 

på oss at PHS satte opp buss for de ansatte 

som ville delta under begravelsen i Frogner 

kirke i Lier. Det var en verdig avslutning på 

et innholdsrikt liv. 

Det jeg husker som spesielt fra begravelsen, 

var følget som fulgte båren etter at seremonien 

i kirken var over. Køen av venner og kollegaer 

Flaaterud hadde stor arbeidskapasitet. 

Hans brede faglige bakgrunn var unik. Blant 

kollegaer var han vel ansett. Han nådde sine mål 

og var som leder opptatt av sine medarbeidere 

og deres situasjon. Tiden som leder for utdanningsavdelingen 

ved Politihøgskolen (1992-97) 

var særlig krevende. I denne perioden gikk 

vi fra etatskole til høgskole. En endring som 

krevde mye av mange og hvor Flaaerud hadde 

en meget krevende og sentral rolle. I den perioden 

hadde han stor glede av sin utholdenhet, 

konfliktdempende væremåte og gode humør. 

Vi har mistet en god kollega og venn. Vi 

tenker tilbake på med stor anerkjennelse og 

respekt, alt Kittil gjorde for Politihøgskolen. 

Han en viktig aktør i arbeidet med å utvikle 

Politihøgskolen. Vi har i dag en utdanning 

som vi er stolte av og som er blant de beste. 

Kittil skal ha sin del av æren for at vi har nådd 

så langt. Han satte spor etter seg. 

Vi savner vår gode kollega og venn. Vi 

sender våre varmeste tanker til hans hustru, 

Liss-Berit og barna May Liz og Håvard. Vårt 

håp er at de gode minne vi har om Kittil og 

den anerkjennelse han hadde som politimann 

kan lindre litt i en vanskelig tid med savn og 

sorg. Dere skulle så absolutt hatt flere fine år 

sammen. 

Jeg lyser fred over Kittil Flaateruds minne. 

Hans Sverre Sjøvold, Sjef for Politihøgskolen 

stoppet aldri å strømme ut fra kirken. Det å 

motta kondolansene fra alle dere ved graven 

betydde mye for familien. Mange av dere har 

jeg hatt som lærere ved PHS. 

Jeg ønsker også å takke kollegaer og ledelsen 

ved Hamar politistasjon. Fra den dagen jeg 

fikk meldingen at det begynte å bli alvorlig, 

fikk jeg beskjed av stasjonssjef Børessen at 

jeg kunne ta fri når jeg følte for det. Det 

gjorde at jeg kunne være mye sammen med 

min far den siste tiden han levde. Takk til 

øvrige ansatte ved Hamar politistasjon som 

har latt meg få snakke ut om det som var 

vanskelig, og for at dere viste omsorg i en 

tung tid. For meg var det godt å komme på 

jobb innimellom og få pratet med dere om 

det som skjedde med min far. 

På vegne av min familie, ønsker jeg til slutt 

å rette en takk til alle som har stilt opp for 

min far og for min familie. 

Håvard Flaaterud 


mInneOrd

PFFU 

Hold Fingra 

fra fatet! 

Når du gir noen en Finger, er det jo 

ganske vanlig at dem tar hele hånda, 

heter det fra PFFU i vinterstemning. 

(Aftenposten) 

Bare dritt? 

Ja det er ikke alle vitner som bidrar med 

like mye i avhør, kommenterer PFFU 

etter å ha sett dette oppslaget. 

(Troms Folkeblad) 

Skjedd lite i 

det siste? 

Det har blitt litt få førstesider i det siste, 

og noe måtte gjøres, sier journalisten som 

trykket på den berømte alarm-knappen. 

Den som bare finnes i avisredaksjoner 

og som kan brukes til det meste. 

(VG) 

Tips PFFU slik: A) Send avisutklipp til Politiforum PFFU, Storgt. 32, 0132 Oslo. Eller scann tøyset og send det på epost til redator@politiforum.no 

Politiets 

Jeg sitter med en 

MEGET sterk opplevelse 

fra 1982. 

Jeg var på nattevakt, og 

over radioen blir ”09” gjort 

oppmerksom på at lensmannen 

var på tur over fjellet fra sin ”bygd”på hjul etter 

en bil han forfulgte. I bilen foran satt to kjenninger 

som hadde gjort innbrudd i en butikk i 

”bygda hans”. Vi måtte komme for å bistå. 

Vi dro de meget raskt i møte, og skjønte at 

vi snart ville møte de. Min sjåfør var ekspert 

bak rattet, og foretok en fantastisk snuoperasjon 

ute på ei bløtmyr så molteblomsten spruta. 

Egentlig helt umulig manøver, hvis man skal 

forholde seg til det normale, men denne kol- 

skjeve verden 


Dræp’n 

Av Ivar Solum, Hedmark politidistrikt 

legaen kunne utføre det umulige bak rattet. 

Mens vi to snudde bilen, passerte våre to 

kjente fra Hamar, og vi ser lensmannen følge 

noe lengere bak. 

Vi henger oss på og farten er stor. I en 

slak sving med en bratt skråning til venstre 

så vi lensmannen stå på toppen kaster en 

stein nesten på størrelse med en fotball mot 

frontruta på bilen. Gudskjelov traff steinen 

frontruta i området mellom de to gutta. Hadde 

steinen truffet en av dem, ville det skjedd noe 

katastrofalt. Ruta knuses på bandittenes bil, 

min sjåfør ”dulter” borti dem og ferden går 

rett inn i et grustak. 

Vi stormet bort den andre bilen for å pågripe. 

Det er da lensmannen meget oppbrakt roper til 

meg, DRÆP`N! 

Med fokus på holdninger og etikken i 

forhold til dette å behandle vårt publikum 

med stoisk ro og verdighet, tenker jeg ofte 

på lensmannens påvirkning på meg som ung 

tjenestemann. 

I dag og tidligere år har jeg forsøkt å overlate 

avstraffelsen av slike gutter til andre deler 

av vårt system. 

Dette å ha respekt for vårt publikum, dette å 

ha respekt for hverandres ståsted uavhengig av 

”rik og fattig”- ulike meninger og roller er etter 

min oppfatning usedvanlig viktig i disse tider. 

Jeg utfordrerer Målfrid Høivik til neste runde.

Hvor godt kjenner du til avtalen 

Hvor godt kjenner du til avtalen 

Politiets Hvor Fellesforbund godt kjenner du har til med avtalen NetCom? 

Politiets Fellesforbund har med NetCom? 

Politiets Fellesforbund har med NetCom? 

Nå kan du kombinere avtalen med NetCom Trådløs Familie! 



Ring og send SMS til familiemedlemmene uten at det koster noe. En NetCom Trådløs Familie kan ha inntil 6 medlem- 

Ring mer. Alle og send NetCom SMS Trådløs til familiemedlemmene Familie medlemmene uten at kan det benytte koster noe. seg av En Politiets NetCom Fellesforbund Trådløs Familie sin kan avtale ha med inntil NetCom. 6 medlem- 

Ring mer. Alle og send NetCom SMS Trådløs til familiemedlemmene Familie medlemmene uten at kan det benytte koster noe. seg av En Politiets NetCom Fellesforbund Trådløs Familie sin kan avtale ha med inntil NetCom. 6 medlemmer. 

Alle NetCom Trådløs Familie medlemmene kan benytte seg av Politiets Fellesforbund sin avtale med NetCom. 

Årlig rabatt 

Årlig rabatt 

Årlig rabatt 

Som medlem i Politiets Fellesforbund får du en årlig rabatt som fordeles med månedlige trekk på 

Som fakturaen. medlem Hvis i Politiets du velger Fellesforbund å binde deg for får 12 du måneder en årlig rabatt kan du som i tillegg fordeles velge med mellom månedlige en rabattert trekk på telefon 

Som fakturaen. eller fri medlem ringetid. Hvis i Politiets du Med velger fri Fellesforbund ringetid å binde får deg du for får årlig 12 du måneder en fradrag årlig på rabatt kan telefonregningen. du som i tillegg fordeles velge med Se mellom følgende månedlige en tilbud: rabattert trekk på telefon 

fakturaen. eller fri ringetid. Hvis du Med velger fri ringetid å binde får deg du for årlig 12 måneder fradrag på kan telefonregningen. du i tillegg velge Se mellom følgende en tilbud: rabattert telefon 

eller fri ringetid. Med fri ringetid får du årlig fradrag på telefonregningen. Se følgende tilbud: 

YoungTalk 

YoungTalk 

Månedsavgift 0,-* 

YoungTalk 

Månedsavgift 

Minuttpris 

Månedsavgift 

Minuttpris 

SMS 

Minuttpris 

SMS 

MMS 

SMS MMS 

0,-* 

1,49 

0,-* 

0,69 

1,49 

0,69 1,49 

1,99 

0,69 1,99 

• Inkluderer 30 SMS per måned 

• Inkluderer 10 MMS per måned 

• Inkluderer Betal 200,– 30 per SMS mnd* 

per og måned ring for hele beløpet 

•MMS 1,99 

Gjelder Inkluderer samtaler 10 i Norge. MMS Startpris per måned kr 0,69 

• Inkluderer 

Betal 200,– 

30 

per mnd* 

SMS per 

og 

måned 

ring for hele beløpet 

Gjelder • Inkluderer samtaler 10 i Norge. MMS Startpris per måned kr 0,69 

• Betal 200,– per mnd* og ring for hele beløpet 

Gjelder samtaler i Norge. Startpris kr 0,69 

NetCom YoungTalk 

NetCom kr 270,- i YoungTalk årlig rabatt 

– for 

NetCom 

kr deg 270,- som i ønsker 

YoungTalk 

årlig rabatt kontroll. 

– for 

kr 

deg 

270,som 

i 

ønsker 

årlig rabatt 

kontroll. 

– for deg som ønsker kontroll. 

SmartTalk 

SmartTalk 

SmartTalk 

• Abonnementet forutsetter eFaktura 

Gjelder samtaler i Norge. Startpris kr. 0,69. 





0,59 

0,59 

0,59 

0,59 

1,99 

0,59 1,99 

1,99 

NetCom SmartTalk 

kr NetCom 200,- i SmartTalk årlig rabatt 

- for deg kr 

NetCom 

200,- som ønsker i 

SmartTalk 

årlig lav rabatt ringepris 

- for og deg ikke 

kr 200,som 

trenger ønsker ny 

i årlig 

lav telefon. 

rabatt 

ringepris 

- for 

og 

deg 

ikke 

som 

trenger 

ønsker 

ny 

lav 

telefon. 

ringepris 

og ikke trenger ny telefon. 

For fl ere tilbud og bestilling gå inn på 

For pf.netcom.no fl ere tilbud eller og bestilling ring 984 gå 49 inn 900 på 

- gjelder For pf.netcom.no også fl ere deg tilbud som eller og allerede bestilling ring 984 er NetCom gå 49 inn 900 på kunde. 

- gjelder pf.netcom.no også deg som eller allerede ring 984 er NetCom 49 900 kunde. 

- gjelder også deg som allerede er NetCom kunde. 



NetCom ActiveTalk 

NetCom kr 540,- i ActiveTalk årlig rabatt 

– for 

NetCom 

kr 540,- deg som i 

ActiveTalk 

årlig ringer rabatt mye. 

– for 

kr 540,deg 

som 

i årlig 

ringer 

rabatt 

mye. 

– for deg som ringer mye. 

Gjelder samtaler i Norge. Startpris kr. 0,59.

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

Ë 

Ë 

Tel 23 16 31 00 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 

Adresseendring sendes Ann May Olsen 

Epost: ann.may.olsen@pf.no 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

Ë �� Ë �� Ë �� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

B-BLAD 

Ë �� 

�� 

�� 

Ë �� 

�� 

�� Ë�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

PHOTO: SCANPIX

Februar - Politiforum

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?