Februar - Politiforum

politiforum.no

Februar - Politiforum

Manglende respekt for autoriteter

gir vold mot politiet

Side 10-11-12-13-14

– Hjelper unge

lovbrytere på rett spor

Side 28-29

Søkere svikter

Politihøgskolen

Side 24

politisk spill kan sette

politiliv

i fare

Knut Storberget mener Munchsaken

er et kroneksempel

på hvor viktig det er at justispolitikere

holder seg langt

unna konkrete straffesaker.

side 6-7

17.02.2007

løssalg

kr 49,-

Nr 2


www.volkswagen.no

Volkswagen Passat. Komfort du fort kan venne deg til.

Du skal ikke sitte lenge i en Volkswagen Passat før du merker hvor gjennomtenkt

alt er. 12-veis seteregulering sørger for optimal sittekomfort, alle instrumentene

er plassert akkurat der du skulle ønske de var. Hele bilen er designet for å gi deg

en best mulig kjøreopplevelse. Så er den også Norges mest solgte bil, en favoritt

det er vanskelig å komme utenom.

Favoritter

legg til favoritter...

luxurytravel.com

spa.net

sitincomfort.com

relax.com

behagelig.no

volkswagen.no/passat

Volkswagen Passat stv får du fra veil. kr 278.420,-. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg.

Drivstofforbruk variert kjøring 0,58 - 0,89 l/mil. CO2-utslipp 148 - 238 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.


Forskjellsbehandler studenter

Hvorfor er forskjellene så store fra distrikt til distrikt når det gjelder å få godkjent bierverv

for studenter? Nå vil studentene ved PHS ha klare retningslinjer.

PEPPERSKADD SAKSøKER SVENSK POLITI

Svenske Ragna Ihrelius går til rettssak mot svensk politi fordi

hun har fått skadet øynene sine etter å ha blitt pepret.

Ny POLITIPOST I HEDMARK

Som det eneste politidistrikt i landet kan Hedmark skilte med

en ny politipost.

5

18

16

INNHOLD

19 | Regjeringen styrker

spesialenheten

20 | Ikke fengsel for 15åringer

25 | Portrettet: Erna Solberg

32 | Eurocop

42 | Legger loggen på nett

50 | Kronikk: Anita Mikalsen

FASTE SIDER

44 | Innlegg og debatt

48 | Forbundslederen

meinar

52 | Politijuss

54 | Vår skjeve verden

POSISjONERINg AV POLITIbILER

Nå kan landets operasjonssentraler til enhver tid følge politibiler

ute på veiene. Endelig vil mange si.

SATTE ETIKK På DAgSORDEN

Politistasjonssjef Bjørn Bergundhaugen har satt etikk på dagsorden

til stor entusiasme fra sine ansatte

22

30

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M

INNHOLD


leder

Utgiver

Politiets Fellesforbund

Storgt. 32, 0184 Oslo

Tel: 23 16 31 00

Fax: 23 16 31 40

AnsvArlig redAktør

Ole Martin Mortvedt

Mobil: 920 52 127

redaktor@pf.no

JoUrnAlist

Thomas Berg

Tel: 23 16 31 64

Mobil: 419 19 015

thomas.berg@pf.no

MArkedskonsUlent

Trond Erik de Flon

Tel: 23 16 31 66

Mobil: 976 64 567

trond@pf.no

ÅrsAbonneMent

for Politiforum kr 490,-

Ta kontakt med vår annonsekonsulent

for bestilling

internettside

www.politiforum.no

Frister

Innlevering av stoff til nr. 03 | 2007

sendes på mail til redaksjonen innen

06.03.07

AdresseForAndringer

Send din nye adresse:

ann.may.olsen@pf.no

design, prodUksJon

upstruct berlin oslo

www.upstruct.com

trykk

JMS Mediasystem

redAksJon AvslUttet 11.01.07

Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse

tips til innhold

redaktor@pf.no

96. ÅrgAng

Forside: Politisk spill kan sette politiliv

i fare.

Foto: Scanpix

ISSN: 1500-6921

P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

Dørum og

Killengreen

fikk rett

Lagmannsretten har sagt sitt. Gjerningsmennene

etter politidrapet og Nokas-ranet

er funnet.

Jeg husker fra begravelsen til politi mannen

Arne Sigve Klungland noen få dager etter

det fatale ranet. I en fullsatt Stavanger domkirke

forsikret daværende justisminister

Odd Einar Dørum om at samfunnet skulle

være utholdende nok til at de ansvarlige

skulle stå til rette for det de hadde gjort.

Politidirektør Ingelin Killengreen fulgte i

sin tale opp med å si «vi skal finne ut hvem

som har gjort dette».

Der og da satt følelsene langt utenpå

oss alle som var til stede i domkirken.

Personlig trodde jeg dette var sagt mer for

å trøste og gi et håp både til etterlatte og

fortvilte politikolleger, enn at det skulle bli

en realitet.

Heldigvis tok jeg feil. Med forsikringene

fra både justisminister og politidirektør

satte politimester Olav Sønderland

umiddelbart i gang den største politietterforskning

noensinne her til lands.

Uten den vanlige budsjettmessige

begrensningen. Justisminister Odd Einar

Dørum viste handlekraft, og klarte å få

Stortinget over flere runder med på store

ekstrabevilgninger i 100 millionersklassen

til politiet. Det var en forutsetning for at

norsk politi skulle sette inn det som var

praktisk mulig av ressurser. Og politidirektøren

stilte alle nødvendige enheter

til disposisjon for etterforskningen.

De to rundene i rettsapparatet har vist at politiet

brøt barrierer under etterforskningen.

Utradisjonelle etterforskningsmetoder,

omfattende innsamling og bruk av DNAspor

og etterforskning på tvers av mange

landegrenser måtte til. Dette hadde ikke

vært mulig uten at politietterforskerne,

teknikerne, analysefolkene på laboratoriene

og juristene hos Påtalemyndigheten og

alle de andre hadde gjort sitt ytterste.

Det kunne de gjøre når Stortinget hadde

garantert for økonomien.

Det er all mulig grunn til å gratulere politikere

og politiet for oppklaringen av saken.

En uoppklart sak hadde vært alvorlig for

tilliten til at det norske samfunn kan ordne

opp når det blir alvorlig.

Og la den innsats og økonomi som er lagt

til grunn minne bevilgende politikere

om at norsk politi kan gjøre noe med

kriminalitetsbilde – bare ressursene blir

stilt til rådighet.


Politimester Bo Andersson i

Västmanland i Sverige, har lagt

ned forbud mot bruk av pepperspray

etter at Ragna Ihrelius

fikk alvorlige øyeskader etter å

ha blitt pepret. Nå går hun til

rettssak mot svensk politi.

– Jeg hAr FÅtt store plAger etter at ble

pepret. Nå har jeg bestemt meg for å gå til

sak mot svensk politi. Etter ulykken jeg

konstant hatt sterke smerter. I tillegg har

dette påført meg store kostnader i forbindelse

med legeutgifter, sier Ragna Ihrelius.

Siden 28. oktober i fjor har Ihrelius vært 100

prosent sykemeldt. Hun tror hun tidligst

vil være tilbake på jobb i midten av mars.

Ihrelius merket med en gang etter at hun

hadde blitt pepret, at hun fikk sterke smerter

– mye mer enn andre som gjennomgikk

samme treningsopplegg.

– I ettertid har jeg fått beskjed fra min øyelege,

at jeg burde fått behandling umiddelbart.

Det skjedde ikke. Jeg har også prøvd kortison,

uten at det har hjulpet. Den siste tiden har vært

veldig plagsom, sier Ragna Ihrelius.

sÅ Ut soM en vAskebJørn

Jan Gustafsson er ansvarlig for utdanning av

pepperbruk i Västmanland, og kjenner godt

til episoden hvor en Ragna Ihrelius fikk store

plager etter å ha blitt testet med pepper.

– Hun så rett og slett ut som en vaskebjørn,

sier Jan Gustafsson. Gustafsson tror politiet

i Västmanland vil kunne ta i bruk pepper i

tjenesten igjen, selv om politimesteren har sagt

nei. Han vet bare ikke når.

STERKE SMERTER. Norsk politi må teste pepper

for å bli godkjente som brukere. Smerten er høy.

GÅR TIL RETTSSAK MOT

SVENSK POLITI

– Studentene som nå går igjennom dette

undervisningsopplegget, er helt klare på at de

ønsker å teste pepper for å kunne bruke det

selv i tjenesten, sier Gustafsson.

MÅ ikke testes

Roger Øverhaugen ved Søndre Land lensmannskontor

har selv også slitt med store

øyesmerter de siste tre årene etter at han ble

utsatt for pepper på en OP-samling i 2003. Han

kan gå med konstant betennelse imellom sju

og 14 dager før det blir bedring.

– Men jeg har innfunnet meg med at jeg

aldri kommer til å bli helt bra igjen, sier Roger

Øverhaugen.

Episoden fra Sverige overrasker han ikke,

og Øverhaugen er overbevist om at politifolk

ikke trenger å bli utsatt for pepper for å kunne

benytte seg av det i tjenesten.

– Vi skyter oss ikke i foten med revolveren

eller slår oss låret med langkølla for å teste

hvordan den fungerer, sier Øverhaugen. Han

mener det finnes gode undervisningsopplegg

som skal følges for at politiet skal kunne bruke

pepper, uten å ha testet det på seg selv på

forhånd.

høy terskel

Det Roger Øverhaugen har lært etter sin episode

med pepper, er at han vil ha ytterst høy

terskel for å benytte pepper i tjenesten.

– For min del vil det være en slags siste

utvei, og jeg vil aldri bruke det uten at det er

ytterst nødvendig, sier han. Politimester Bo

Andersson er sykemeldt og var ikke tilgjengelig

for kommentar da Politiforum gikk i

trykken.

Tekst & foto: Thomas Berg

positivt for

politiforum

Denne utgaven av Politiforum er det

mest omfangsrike Politiforum som noen

gang er laget. Tilgangen til aktuelle saker

øker sterkt, noe som gjør at vi hele tiden er

nødt til å gjøre stadig strengere vurderinger

av hva vi skal dekke. I tillegg opplever

rekord hva gjelder annonseinngang for en

februarutgivelse. Samlet betyr dette at dere

som leser bladet ser at Politiforum er en

tjenlig kanal for å få oppmerksomhet mot

saker som opptar dere. Enten det er gravesaker

med en mulig kritisk vinkling, eller

det er den gode saken med noen som lykkes

godt i politihverdagen. Begge deler er like

viktig for oss å dekke. Med nær to lesere

pr. eksemplar har vi over 23.000 lesere hver

måned. I tillegg har vi en økende bruk

av vår nye nettside www.politiforum.no.

Samlet gjør dette at Politiforum nå er den

største og viktigste kanalen inn i politiet

for å kunne fortelle om aktuelle saker,

eller salg av produkter eller rekruttering

til ledige stillinger. Det er det vi tror våre

annonsører har sett.

For å presentere stoffet trenger vi en

design som får deg som leser lysten på å

lese. Vi har nå inngått avtale med kreative

medarbeidere i firmaet Upstruct. Denne

utgaven er starten på et nytt samarbeid. Vi

håper dere liker de endringene vi gjør.

ny politimester

ansatt i haugaland

og sunnhordland

Politiinspektør Kaare Kjølberg Songstad

er av Kongen i statsråd utnevnt som ny

politimester i Haugaland og Sunnhordland

politidistrikt. Dette gjelder for en periode

på seks år med tiltredelse fra det tidspunkt

Justis- og politidepartementet bestemmer.

Sognstad var sammen med Gro

Rossehaug, Modolf Haraldseid og Dagfinn

Torstveit og Johan Brekke søkere til stillingen

som politimester etter Karl-Henrik

Sjursen. Songstad er i dag politiinspektør i

Hordaland politidistrikt

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M

peppersprAy


notiser XXX

must have

MugMouse er ei datamus kamuflert som en vanlig kaffekopp,

og er det vi liker å kalle en potensiell katastrofe.

”Ingen” på operasjonssentraler rundt i landet kan klare

seg uten denne. Det kan umulig gå bra å jobbe med en

kopp glovarm kaffe mens du stresser foran PCen. Vips

sitter du der med forbrente hender og sykemelding. Kan

ulykken godkjennes som yrkesskade?

Men poenget er uansett at du skal jobbe saktere slik at

du ikke søler. MugMouse ble utviklet som en protest mot

økende stress og forbruk, og ved å bruke den skal du

symbolisere for omgivelsene at du tar ting med ro og at du

har tatt deg en fortjent pause i arbeidet.

Hele undersiden av koppen fungerer som en museknapp,

så du kan klikke ved å dra musa mot underlaget. Det er

med andre ord ikke nødvendig å banke koppen i bordet slik

vi først fryktet. Det kunne fort blitt stygt.

http://www.dingz.no/php/art.php?id=366212

P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

must not have

Simpsons Doughnut maker er akkurat hva du tror det

er. En smultringmaskin. Her kan du lage opp mot seks

smultringer per ladning, og det følger selvfølgelig med

diverse oppskrifter. Den er utstyrt med teflonbelegg, slik

at selv politifolk slipper å spikke ut godsakene.

Det er en kjent sak at grafen for den fysiske formen er

synkende, både hos folk flest og hos politifolk. Man spiser i

det hele tatt mer usunn mat og trener mindre.

Derfor kårer vi, med vondt hjerte, Simpsons Doughnut

Maker til månedens not have.

http://www.dingz.no/php/art.php?id=367398

Slutter som

statssekretær

Anne Rygh Pedersen trekker seg fra stillingen

som statssekretær i Justis- og politidepartementet

etter at hun er valgt til Arbeiderpartiets

kandidat til fylkesordførervervet i Vestfold.

Rygh-Pedersen tiltrer nå stillingen som leder

for politiets operasjonssentral i Vestfold. Hun

jobbet som operasjonsleder ved Vestfold

politidistrikt før hun ble statssekretær.

Anne Rygh Pedersen sier til NRK i Vestfold at

hun med dette ikke er kandidat til stortingsvalget

2009.

Politiforum retter:

I siste utgave omtalte vi «Akkurat Nå»,

informasjonsbladet til Politiets Fellesforbund

Hedmark. Ved en feiltagelse

skrev vi at det var Hedmark politidistrikt

som utgav bladet. Det var det

altså ikke (se s. 11 i januarutgaven).


������������������������������������������

���� ��� �������� ������������ ������� ���� ����

����������������������������������������

���� ���� ��������������� ���� ��� ��������

����������������������������������������

������������������������������������

���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

�����������������������

�����������������������������������

�������������� ����� ���� �������� �� ������

�������������������������������������������

����������������������������������������������

�����������������������������������������

�������������������������

��� � ������������������������������������������������������������������������������

���������������������������������

�������������������������

�����������������

�������������������������

�������������������������

�����������������


TEMA vold og TruslEr MoT offEnTlig TjEnEsTEMAnn

«Trodde jeg

skulle dø»

riksadvokat Tor-Aksel busch’ retningslinjer tilsier at kriminelle som forårsaker skade på tjenestemenn

skal ha ubetinget fengsel. da Erik hanson ble meid ned med bil og påført fire beinbrudd, måtte

gjerningsmannen sone sju måneder ubetinget fengsel - på et avrusningssenter.

22. okTobEr 2005 opplevde Erik Hanson

sitt livs mareritt. Da han og kollega Mona

Markhus trodde de skulle utføre en helt

rutinemessig bilkontroll, ble utfallet tragisk.

Kort fortalt ble Erik Hanson meid ned av en

bil, hvor sjåføren var i narkorus, og brakk

foten på fire steder. Skadene var store og foten

het av vinkel. Smertene var uutholdelige.

Personen som kjørte ned Erik Hanson har fått

en ubetinget dom på sju måneder, og soning ved

en åpen anstalt, og kan fritt bevege seg rundt.

– ”Heldigvis” var det bare beinet som ble

truffet. Men jeg vet ikke om jeg noen gang

kommer til å bli bra igjen. Jeg har hatt sterke

smerter og i begynnelsen var jeg tungt medisinert,

sier Erik Hanson.

sTorE skAdEr

Mona Markhus, som var øyenvitne til hele episoden,

trodde gjerningsmannen traff kollegaen

hennes på kroppen, og ikke ”bare” foten hans.

– Vi kan faktisk oppleve å møte personen

på gata i Bergen sentrum. Det er tragisk at noe

sånt kan skje. Hvilket signal gir dette til andre

personer når en politimann eller kvinne blir

skadet, spør Mona Markhus.

Hanson har vært sykemeldt i ett år etter

ulykken, og begynte først 1. februar i år i

hundreprosentstilling.

– Det siste året har vært knalltøft. Spesielt

ettersom støtten fra arbeidsgiver og Politiets

Fellesforbund nærmest har vært fraværende,

sier Hanson. Og det er nettopp dette Hanson

er svært skuffet over.

– Ingen har tatt ansvar. Gjerningsmannen

ble løslatt dagen etter mens jeg lå i smertehelvete

på sykehuset. Det er helt klart at distriktet

mangler retningslinjer på hvordan de skal

forholde seg til saker når tjenestemenn blir

1 0 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

skadet, sier Erik Hanson, som trekker frem

støtten han har fått fra kollegaer som meget

viktig i denne saken.

null hjElp

Både Hanson og Markhus er sterkt kritisk

til hvordan arbeidsgiver har håndtert saken.

Duoen fikk blant annet beskjed om, fra politiet

i Hordaland, at de verken hadde krav

på bistandsadvokat eller voldsoffererstatning.

I etterkant har det vist seg å være feil.

Duoen fikk hjelp av psykolog, men først etter

påtrykk fra andre kollegaer, og det gikk over

en uke før psykologen ble kontaktet - noe som

er brudd på instruksen. Der står det at det skal

vurderes innen de første tre dagene etter uhellet

har skjedd.

Hanson har også spurt om han kunne få hjelp

til fylle ut en rekke skjemaer i forbindelse med

ulykken. Svaret han fikk, var at dette måtte

han ordne selv.

– Rett i forkant av rettssaken fikk jeg

klarsignal på at jeg hadde krav på bistandsadvokat.

Da var det mye som skulle ordnes.

Verken Erik Hanson eller Mona Markhus

ønsker å fremstå som klagende og sutrende,

men vil sette fokus på den manglende håndteringen

og ikke minst viljen til å ta ansvar når

ulykken først har vært ute.

– Jeg gikk og gruet meg ett helt år til rettssaken.

Da dommen kom, orket jeg ikke tanken

på en ny runde i retten. Men jeg stiller store

spørsmålstegn hva retten har lagt vekt på. Det

kan nesten virke som jeg kan skylde meg selv

at jeg ble overkjørt, sier Hanson.

Mona Markhus sier følgende om dommen:

– Veldig irriterende at ikke aktoratet gikk hardere

ut enn de gjorde. Utgangspunktet var ett

år og to måneder, men gjerningsmannen fikk

sju måneder. Det burde, etter min mening, vært

langt høyere. Spesielt ettersom denne dommen

er en ”samledom”. Det er ikke bare denne forseelsen

han er dømt for, sier Markhus.

– TroddE jEg skullE dø

I dommen fra Bergen tingrett heter det blant

annet: Hanson har hele tiden vært plaget med

smerter i foten, og har fremdeles nedsatt kraft og

bevegelighet. Dette hemmer han fremdeles i forhold

til de aktiviteter han drev med forut for ulykken.

Det er mulig foten aldri vil leges helt (…)

Videre har Hanson opplevd episoden som en

betydelig psykisk belastning, og han har måttet

søke hjelp hos psykolog. Han var sikker på at han

kom til å bli drept da han lå foran tiltaltes bil med

brukket fot, og denne dødsangsten har i betydelig

grad plaget han i etterkant. Hanson har opplevd

tristhet, søvnløshet, utrygghet og usikkerhet i

forbindelse med utøvelsen av jobben. I tillegg har

han vært plaget av ”flash backs” fra hendelsen.

Politiadvokat Asbjørn Onarheim har ikke

svart på Politiforums henvendelser.

Tekst og foto: Thomas Berg


politimester ragnar Auglend

innrømmer at rutinene har sviktet

i denne saken.

– Det er bare å legge seg flat og beklage det

hele. Dette skal ikke skje, sier Auglend.

Politimesteren sier at de har hatt en gjennomgang

av rutinene etter episoden med Erik

Hanson og Mona Markhus, og han lover at noe

lignende ikke skal skje igjen.

Politiinspektør Magnus Stub Nilsen ved Arna,

Åsane og Osterøy politistasjon, tar selvkritikk

på måten saken har blitt håndtert på.

– Jeg tar det hele og fulle ansvaret for det

som har skjedd. Vi har et eget instruksverk

som skal følges når slike ulykker inntreffer,

men det har dessverre ikke blitt gjort i dette

tilfellet. I mine øyne er dette er klar svikt i

rutinene, sier Magnus Stub Nilsen.

Erik og Mona: Vondt kne: Erik Hanson sliter

fortsatt med et vondt kne. Her er han og makker

Mona Markhus tilbake på stedet hvor Erik Hanson

ble rygget over av en bil.

Legger seg helt flate

Han er også sterkt kritisk til måten etterforskningen

av saken ble håndtert på. Først

fire dager etter den tragiske hendelsen, kom

teknikere, fra samme driftsenhet som Hanson

og Markhus tjenestegjorde ved, til åstedet for

å gjøre undersøkelser. Dette har Stub Nilsen

tatt opp med politimester Ragnar Auglend.

– Dessuten stiller jeg også store spørsmålstegn

ved straffen gjerningsmannen fikk i denne

saken. I ytterste konsekvens tror jeg politiet vil

vegre seg for å gripe inn i lignende saker når de

ser hva slags straff gjerningsmannen fikk, sier

Magnus Stub Nilsen.

ikke hørt om lignende

Tidligere politimann og nåværende rådgiver

for Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre,

Harald Budal, har aldri tidligere

hørt om lignende praksis fra politiet som

etter ulykken til Erik Hanson og Mona

Markhus.

– Jeg er både overrasket og skuffet over

behandlingen, eller rettere sagt mangelen

på behandling, fra arbeidsgiver, sier Harald

Budal, og fortsetter:

– Som tidligere politimann lurer jeg på

om denne saken er hentet fra den samme

etaten som jeg jobbet i. Etter min mening,

skulle både Erik Hanson og Mona Markhus

vært tatt ut av tjenesten umiddelbart. Det

skjedde ikke. Mona var tilbake på jobb

dagen etter ulykken.Sånt skal ikke skje.

Harald Budal har hatt flere samtaler med

Hanson og Markhus, og han sitter igjen

med en følelse av at de stanget hodet mot

veggen og ikke kom noen vei. Budal stilte

selv raskt spørsmålstegn ved måten arbeidsgiver

har håndtert saken på.

– Når PF Hordaland anbefaler Erik

Hanson å bruke en politijurist, siden de

finnes på politihuset i Bergen, reagerer jeg

sterkt på det. Erik gikk nesten ett år før han

fikk kontakt med bistandsadvokat.

Nå har Budal også sendt søknad om erstatning

for Mona Markhus. Erik Hanson har

fått tilbud om 75.000 kroner. Kravet fra

bistandsadvokaten var 100.000 kroner.

– I mine øyne har Mona vært utsatt for en

sterk påkjenning. Hun trodde makkeren

sin ble drept, og dette er selvsagt en sterk

belastning for henne. Slik jeg ser det, er

hun også berettiget for å få erstatning, sier

Harald Budal.

– unødig og tragisk

– Vår policy er at PF skal gi støtte til

medlemmer når det er behov for bistand. I

denne saken har medlemmet utført en lovlig

tjenestehandling og blitt skadet i tjenesten.

I denne type saker er det mange involverte.

Arbeidsgiver har ansvaret mens den valgte

vernetjenesten og HMS-systemet i tillegg til

PF Hordaland alle har medansvar i saker

som denne, sier leder i PF Hordaland, Jan

Martin Skulstad.

– Hva med det medmenneskelig oppe i

dette?

– Klart det er unødig og tragisk at de to

involverte ikke føler at de har fått den hjelpen

de trenger. Dette er stikk i strid med

måten vi tenker på. Jeg har prøvd så godt

jeg kan å gi de den støtten de trenger. Men

hvis ikke det er nok, beklager jeg selvsagt

dette. Men kommunikasjonen må gå begge

veier, sier Skulstad.

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 11


TEMA vold og TruslEr MoT offEnTlig TjEnEsTEMAnn

overskrift

– For oss var dette den eneste måten å løse saken på, sier etterforskningsleder

Bjørn Thorleif Vanvik.

Han innrømmer at det er hyggelig å få ros når kollegaer har

vært involvert i en alvorlig episode. Men han understreker også at

måten Rogaland politidistrikt løste denne saken på, er den eneste

riktige.

– Dette var drapsforsøk mot våre egne tjenestemenn. Derfor

har vi gått grundig til verks og gjennomført fem rekonstruksjoner

hvor vi har tatt lydopptak av alt som har blitt sagt. I tillegg har

avhørene blitt gjennomført av erfarne folk. For meg personlig er

det viktig at den jobben vi yter, er hundre prosent profesjonell.

Derfor har jeg også sagt til Tonstad og hans menn i Sirdal, at

de kan bruke meg som en støttespiller. At PF Rogaland kom så

tidlig på banen, synes jeg er helt naturlig. Slik skal en fagforening

fungere, sier Bjørn Thorleif Vanvik.

12 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

naturlig å tenke på denne måten

– Vår rolle har vært å tilrettelegge forholdene for våre medlemmer.

Vi har reglene for økonomisk støtte til juridisk bistand,

og det var viktig for meg tidlig å signalisere at vi garantere for

utgiftene, sier leder i PF Rogaland, Arild Sandstøl, som understreker

at det har vært helt naturlig for han å støtte medlemmene

i denne saken.

Sandstøl har selv vært og besøkt Jon Uleberg, Egil Netland og

Helge Tonstad ved flere anledninger. I tillegg har han hatt jevnlig

kontakt på telefon for å forhøre seg om situasjonen underveis.

Han var også til stede under rekonstruksjonen av saken.


«Det verste jeg har

vært med på»

Tre meter foran seg har førstebetjent jon uleberg en bevæpnet mann i narkorus.

så løfter han revolveren, sikter og trekker av to ganger. lensmann helge Tonstad trodde hans kollega

ble drept på stedet.

– hEldigvis vAr dET ikkE Min Tur denne

gangen. Jeg så rett inn i revolvermunningen og

hadde øyekontakt med gjerningsmannen. At

han bommet, er nesten vanskelig å forstå. Det

føltes som jeg befant meg i en dårlig film. Sånt

skjer ikke meg, sier Jon Uleberg.

8. juni 2006 var Jon Uleberg og Egil Netland

på jobb. De trodde de skulle gjennomføre et

rutineoppdrag. Men da de kom frem til åstedet

nærmest eksploderte det hele.

bAskETAk

Det hele endte med et voldsomt basketak.

Først ble Uleberg beskutt to ganger, men

på mirakuløst vis bommet begge skuddene.

Deretter kastet lensmann Helge Tonstad, som

raskt kom til stedet, seg inn i den dramatiske

situasjonen. I episoden som oppsto gikk nok et

skudd av. Heller ikke dette skuddet traff noen

av de involverte. Både Uleberg og Tonstad

mener det bare var en ren og skjær flaks.

– Hensikten med de to første skuddene,

var å treffe Jon. Det er jeg overbevist om.

Etter mye frem og tilbake fikk vi kontroll

over situasjonen. Men gjerningsmannen fikk

et par skikkelig smeller og jeg fikk blant

annet hånden brukket i episoden. Dette er

utvilsomt det tøffeste jeg har vært med på,

sier Helge Tonstad, som understreker at han

har opplevd mye i løpet av sin tid i politiet.

På utsiden av huset hadde Egil Netland fått

kontroll på en annen person. Også han innrømmer

at situasjonen var meget dramatisk.

– Vi kjempet for livet alle tre, sier Netland.

gir ros

Både Jon Uleberg, Egil Netland og Helge

Tonstad vil rette en stor takk til måten Rogaland

politidistrikt har taklet saken på. I motsetning

til episoden fra Hordaland (på siden foran, red.

anm) tok distriktet umiddelbart kontroll over

situasjonen og gjorde ”alt rett”.

– Oppbackingen vi har fått fra ledelsen i distriktet

er helt enorm. ”Alle” har tatt kontakt.

Til og med samme natt som episoden inntraff,

fikk vi telefon fra politiinspektør og etterforskningsleder

Bjørn Thorleif Vanvik som lurte

på hvordan det hadde gått med oss. Dagen

etter var PF Rogaland med Arild Sandstøl på

banen. Politimester Olav Sønderland var heller

ikke sen med å vise interesse, sier Tonstad.

Tonstad er ikke i tvil om at saken hadde

blitt mye vanskeligere å gå igjennom om det

ikke hadde vært måten distriktet behandlet

saken på. I ettertid har både Helge Tonstad og

Jon Uleberg har fått oppreisningserstatning på

20.000 kroner hver.

– Summen er ikke viktig. Det er prinsippet.

Politifolk er også vanlige folk, understreker

Tonstad.

lEnsMAnnEns EgnE ord

Lensmann Helge Tonstad har selv beskrevet

hvordan han opplevde den dramatiske episoden

8. juni i fjor.

– Det kom ut en mannsperson. Han passerte

badet. Han hadde høyre hånd rett ned

mot høyre fot. Idet han passerte døra til badet,

rettet han revolveren mot Jon som sto ved

utgangsdøra. Siktelinja for revolveren var rett

mot Jon. Jeg kastet meg mot personen, men

han fikk avfyrt ett eller to skudd mot Jon. Jeg

så tydelig munningsflammen fra våpenet. Jeg

var nå i kontakt med personen. Jeg ”bykset”

til og han fikk ikke avfyrt skudd. Vi gikk om

kull og havnet i en trapp som fører opp til

stua. Han fikk høyre hånda med revolveren

mellom trappetrinnene slik at denne var

vanskelig å få tak i. Jon kom til unnsetning,

men personen ville ikke slippe revolveren.

Han prøvde å rette revolveren mot oss mellom

trappetrinnene og avfyrte et nytt skudd.

PS – dommen er foreløpig ikke rettskraftig.

Tekst og foto: Thomas Berg

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 1 3


TEMA vold og TruslEr MoT offEnTlig TjEnEsTEMAnn

Manglende respekt for

autoriterer gir vold mot politiet

Når respekten for autoriteter

forsvinner er et av utslagene

mer vold mot blant annet politiet

mener riksadvokaten. Det

vil ikke bli en nedjustering i av

straffenivået, snarere tvert imot.

Det sier førstestatsadvokat Knut H. Kallerud.

– Vold og trusler mot politiet har opptatt

riksadvokaten lenge og vi har gitt instrukser

om sakstypen. Det er ingen uenighet mellom

PF og riksadvokaten om at slike forbrytelser

må straffes strengt og vi er her i en god dialog

med forbundet, fortsetter Kallerud.

I oppsummeringen fra det årlige møte

med statsadvokatene i 2005 skrev riksadvokat

Busch blant annet:

”Fra tid til annen mottar riksadvokaten

henvendelser, blant annet fra PF, om at vold og

trusler mot politiets tjenestemenn ikke blir iretteført

og bedømt med det alvor som situasjonen

tilsier. Riksadvokaten ber statsadvokatene

være oppmerksomme på problemstillingen, og

nøye vurdere subsumsjon og straffepåstand.”

– Det er nok et generelt utviklingstrekk

at respekten for autoriteter synker. Jeg tror

lærere, fengselsbetjenter og polititjenestemenn

er blant dem som tydeligst får føle dette. For

noen er kanskje politiets absolutte grenseset-

1 4 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

ting en førstegangsopplevelse. Jeg er ikke

i tvil om at politiets hverdag har blitt langt

vanskeligere. Det ser vi også i klagesakene ved

Riksadvokatembetet, sier Kallerud.

sTrEng rEAksjon

Noen kunne kanskje tenke at når respekten

for autoritene synker, må også terskelen for

vold og trusler mot politiet senkes.

– Vi ser det helt motsatt, sier Kallerud, og

legger til:

– Minsket respekt og økt bruk av vold og

trusler, bør snarere skjerpe reaksjonene. Jeg

er glad for at Høyesterett er enig i at vold

mot politiet skal føre til ubetinget fengsel.

Straffenivået for ”hverdagsvold” har i de

senere årene blitt mer enn doblet. Det er et

godt argument for å øke straffen også for vold

mot politiet. Bestemmelsen i straffeloven §

132a om ”motarbeiding av rettsvesenet” gir

også et tydelig signal om alvoret i å bruke vold

og trusler mot blant annet politiet.

AnMEldErAnsvArET

– Etter vår oppfatning er det grunn til å vurdere

om ikke ledere i større grad selv bør anmelde

vold og trusler mot sine tjenestemenn. I dag er

det stort sett opp til tjenestemannen selv å ta

belastningen med å anmelde.

– Er det en leder som anmelder blir presset

på den enkelte tjenestemann mindre, alvoret

understrekes og praksis blir mer enhetlig.

Kanskje ville også lederne følge opp bedre

dersom det var deres egen anmeldelse, sier

førstestatsadvokaten.

Kallerud kan ikke kommentere enkeltsakene

fra Hordaland og Rogaland politidistrikt.

– Fra sentralt hold er de nødvendige

instrukser gitt. Men ikke mange tjenestemenn

klager over at påtalemyndigheten ikke har

behandlet anmeldelser fra dem som de burde.

Tjenestemenn som er misfornøyd med den

påtalemessige behandlingen av deres sak,

burde kanskje vurdere å klage til statsadvokaten

siden konkrete klagesaker gir mulighet til

å justere en eventuell uheldig praksis.

Tekst og foto: Thomas Berg


ierverv

Politimestere

forskjellsbehandler

Flere av landets politimestere forskjellsbehandler biervervsøknader fra politistudenter. Leder for

PF-studentene, Christian Nilsen, mener politimestrenes vingling må stoppe umiddelbart.

PF-studentene fikk i begynnelsen av høstsemesteret

2006 flere meldinger fra studenter

i praksis fra de forskjellige politidistriktene

om problemstillingen rundt bierverv.

Meldingene gikk ut på at politimesters praksis

for behandling av biervervsøknader, og hva

slags bierverv som ble godkjent for studentene

var svært forskjellig fra distrikt til distrikt. I

samarbeid med de tillitsvalgte for hvert enkelt

politidistrikt har PF-studentene samlet inn

informasjon for å kartlegge forholdene.

Kompenseres øKonomisK

Leder for PF-studentene, Christian Nilsen,

mener resultatene i undersøkelsen er graverende.

– Det må lages en standardprosedyre

for hva slags bierverv som blir godkjent.

Søknadsprosessen bør skje til studentenes

øverste leder, Politihøgskolen. Det bør ta

hensyn til at studentene ved PHS betaler sin

egen utdanning, og at vår økonomiske situasjon

er en helt annen enn en ferdigutdannet polititjenestemenn,

sier Christian Nilsen, og legger til:

– Slik situasjonen er per i dag, føler vi at

saken må komme opp på et politisk nivå.

Politikerne må se på andre etatsutdanninger,

for eksempel sykepleiere og lærere, hvordan

bierverv blir behandlet, slik at man får en

felles politisk plattform i denne type saker.

Skal dagens ordning om bierverv fortsette,

må man ta opp diskusjonen om studenter ved

Politihøgskolen skal kompenseres økonomisk

i praksis.

Lettere øKonomisK hverdag

Praksis for søknader om bierverv er at studentene

søker gjennom sin hovedveileder til politimester

i distriktene. I noen distrikter søker

studentene direkte til politimester, mens i

andre går søknaden gjennom hovedveileder

med tillatelse fra politimester hvis ikke biervervet

1 6 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

studenter

vil kunne være i konflikt med de krav som er

gitt av politimester.

– Vi kjenner til tilfeller hvor hovedveileder

anbefaler at studenten ikke søker politimester

om ønsket bierverv, da søknaden mest

sannsynlig ikke vil bli godkjent. Noen

hovedveiledere mener derfor at studenten

bare skal ta biervervet og eventuelt ta

konsekvensene hvis studenten blir oppdaget.

Dette for at studenten skal få en lettere

økonomisk hverdag, påpeker Nilsen.

Follo politidistrikt med politimester Arne

Jørgen Olafsen, er det distriktet som får mest

ros av PF-studentene. Men Olafsen legger

en demper på fortsettelsen når det gjelder

bierverv.

– Det er hyggelig å få ros, men jeg må nok

kaste litt kaldt vann i blodet, for jeg kommer

nok til å stramme inn en del i forhold til min

forgjenger på dette området. Men målet er

selvsagt at vi må få til en likhet på landsbasis,

sier Arne Jørgen Olafsen.

– særdeLes uheLdig

Politimester i Hordaland, Ragnar Auglend,

mener dagens ulike praksis med godkjenning

av bierverv er særdeles uheldig.

– Godkjenning av bierverv bør være likt

over hele landet. Det trengs utvilsomt en

enhetlig tenkning på området. En student i

Hordaland skal selvsagt kunne ha de samme

biervervene som i Rogaland eller i Øst-

Finnmark. Samtidig er det viktig å huske

på at det må gjelde visse begrensninger med

hensyn til hvilke bierverv polititjenestemenn

kan ha. Til en viss grad må det samme gjelde

for dem som er under utdanning til yrket.

Dette ikke minst siden disse begrensningene

har et profesjonsetisk grunnlag. Etter mitt

syn burde Politidirektoratet etter konferanse

med Politihøgskolen og landets politimestere

fastsette nærmere retningslinjer, sier Auglend.

ForsKjeLLsbehandLing

Undersøkelsen som PF-studentene har gjennomført,

avdekker store forskjeller i hvordan politimestere

håndterer søknader fra studenter.Her

er noen av de mest graverende tilfellene.

midtre håLogaLand poLitidistriKt:

• Én student fikk avslag som støttekontakt

for sin egen syke tante. Samme student fikk også

avslag på bierverv i PU-boliger, og Vito barnevern.

• Én student fikk avslag på Ofoten psykiatriske

senter(lettere psykiatri).

• Ifølge politimester og hovedveileder vil

alle bierverv i institusjoner som inneholder

taushetsplikt ikke vil bli godkjent.

rogaLand poLitidistriKt:

• Én student fikk avslag å jobbe i Vikingkiosken

(Mix-kiosk). Studenten fikk senere

innvilget dette biervervet da han satt opp

mindre arbeidstimer.

• Én student fikk avslag å jobbe i fengsel.

• Én student fikk avslag å jobbe som vakt i

militærleir med begrunnelse om at denne stillingen

innebærer myndighetsutøvelse på/ved

militært område iht. myndighetsregelverk.

hordaLand poLitidistriKt:

• Én student fikk avslag på bierverv ved psykiatrisk

sykehus.

• Én student fikk avslag i bierverv ved et

alders- og sykehjem langt fra der studenten

tjenestegjør. Alders/sykehjemmet var i en

annen kommune enn der søker tjenestegjør.

• Føringer fra hovedveileder er bierverv innenfor

helse, vektertjeneste, taxi, buss og fengsel.

agder poLitidistriKt:

• I Agder har det blitt presisert fra politimester

og hovedveileder at arbeid innenfor

fengsel, vaktselskaper og helsevesenet vil bli

behandlet strengt.

troms poLitidistriKt:

• I Troms er det gitt føringer på at vekter,

dørvakt, drosje, fengsel, psykiatriske


institusjoner, og jobber som kan komme i

konflikt med taushetsplikt vil bli vanskelig

å få godkjent.

– I 10 av 20 distrikter er det gitt føringer på

at studentene ikke får tillatelse til å jobbe som

dørvakt eller ordensvakt. I fire av 20 distrikter

er det gitt føringer på at studentene ikke får

tillatelse til å jobbe som drosjesjåfør, sier

Christian Nilsen.

Politimester Ragnar Auglend i Hordaland, har

utarbeidet en instruks om bierverv, som blant

annet inneholder følgende punkter.

• Bierverv i form av ulovlig virksomhet er

ikke tillatt, men også ellers er det særdeles

uheldig dersom ansatte i politiet deltar i

virksomhet som det etisk eller juridisk kan

stilles spørsmål ved.

• Ansatte med politimyndighet må ikke

innrette seg slik utenfor tjenesten at det

kan oppstå risiko for konflikt mellom

rollen som politi og tjenestepliktene i

bistillingen. Bierverv som medfører lovpålagte

begrensninger i muligheten til å

nyttiggjøre seg ervervet informasjon under

tjenesteutøvelsen som politi vil følgelig ikke

bli akseptert. Dette vil særlig gjelde arbeid

innenfor barnevernet, helsevesenet og

kriminalomsorgen hvor taushetsplikten kan

komme i konflikt med den politimessige

rapporterings- og anmeldelsesplikten.

• Samtykke til bierverv vil ikke bli gitt dersom

det kan oppstå tvil om hvilken egenskap

tjenestemannen opptrer i. Tjenestemenn

må heller ikke innrette seg slik utenfor

tjenesten at det oppstår risiko for uheldig

sammenblanding av egne private interesser

og politi-myndighetsutøvelsen. Med dette

som bakgrunn vil det ikke bli gitt samtykke

til bierverv i virksomheter som driver med

vakt- og sikkerhetstjeneste. Tilsvarende vil

gjelde bierverv på områder eller innenfor

virksomheter der politiet utøver tilsyn eller

kontroll, eksempelvis som kjøreinstruktør,

skyteinstruktør eller som skjenkestyrer.

• Videre vil det ikke bli gitt samtykke til

konkurrerende virksomhet i form av bierverv

på områder der politiet som etat har

et ansvar. Dette gjelder blant annet kurs-,

instruksjons- og foredragsvirksomhet på

polisiære fagfelt, eksempelvis innen beredskap,

sikkerhet, ranssikring, arrestasjonsteknikk

og etterforskning.

• Det vil ikke bli gitt samtykke til bierverv

av slik karakter at det kan oppstå tvil om

tjenestemannens uhildethet og uavhengighet

i tjenstlige saker. Dette vil blant annet

gjelde bierverv innen forsikringsbransjen.

• Bierverv som kan redusere politimannens

evne eller mulighet til å utføre tjenesten forsvarlig

vil ikke bli akseptert. Med dette som

bakgrunn vil det ikke bli gitt samtykke til

bierverv som overstiger 40 timer pr måned.

Politistudenter i praksisåret kan ikke ha bierverv

som åpenbart er uforenlig med utøvelsen

av politimyndighet, jf. politiloven § 24d.

Denne bestemmelsen åpner for en mindre

restriktiv praksis enn det som gjelder for polititjenestemenn

etter politiloven § 22, 2. ledd.

Ved vurdering av bierverv for studenter er

det særlig hensynet til aktelse/tillit, risiko for

pliktkollisjon og risiko for rolleblanding som

er aktuelt.

Tekst: Thomas Berg | Foto: Thomas Bjørsvik

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 1 7


Storberget Million

Ga ny politipost i Moelv

Samarbeid. Ringsaker kommune og Hedmark politidistrikt forener ressursene etter

lokalt engasjement og oppfylt løfte fra justisminister Knut Storberget. Fra venstre:

Politimester Tormod Bakke, servicesenterleder Gerd Aune Ansnes og ordfører Thor

Lillehovde som alle lover å legge godviljen til for å få prosjektet til å lykkes.

Som det eneste politidistrikt

i landet kan Hedmark skilte

med en ny politipost i tider da

resten av politidistriktene ser på

muligheten av å redusere antall

enheter.

For to år siden ble de to lensmannskontorene

i Ringsaker kommune slått sammen til ett

og lokalisert til Brumunddal. Dermed mistet

tettstedet Moelv med 5000 innbyggere ”sitt”

lensmannskontor til store protester fra innbyggerne

i Moelv.

Millionen fra Storberget

Men solid engasjement fra næringsliv, innbyggere

og kommune har gitt resultater. I

siste valgkamp, gikk daværende medlem av

justiskomiteen, Knut Storberget, ut og lovet

penger til en politipost i Moelv hvis det ble

regjeringsskifte.

I lys av det økende samarbeidet mellom

politiet og kommuner, er det siste skudd på

stammen av at Ringsaker kommune gir politiet

gratis lokaler mot at politiet bedrer sin

tilstedeværelse.

Millionen fra Storberget har gjort at lensmannen

i Ringsaker nå har lyst ut to sivile og

en politistilling for å kunne bemanne politiposten

i Moelv. De som ansettes skal gå inn i den

ordinære arbeidsstyrken ved lensmannskontoret,

og sammen med de øvrige ansatte skal de

rullere på en turnusliste for å betjene den nye

politiposten.

1 8 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

Kunder – iKKe Klienter

Men de blir ikke alene. Første kontakt innbyggerne

får ved henvendelse til politiposten blir

blant annet kundebehandler Sissel Fodnes

Ødegård, ansatt i Ringsaker kommune. Hun

og kollegene skal være behjelpelig med å dele

ut og ta imot de utallige skjemaene etterspørres

på et lensmannskontor. Målet er at kommunens

ansatte på sikt skal kunne hjelpe

– merk kunden – og ikke klienten med førstelinje

spørsmål i forhold til veiledningsplikten

offentlige kontorer har.

– Vi er positive til å gå inn på disse områdene.

Hvor mye vi skal gjøre av tradisjonelle

oppgaver knyttet til et lensmannskontor blir

til underveis. Det er avhengig av hvor mye

opplæring vi får, sier Fodnes Ødegård.

– I en rekke saker har vi de samme kundene

som politiet, særlig på gjeldsordningssakene.

Jeg tror vi skal kunne få til et bedre helhetlig

tilbud til våre kunder, sier av kommunens

servicesenter, Gerd Aune Ansnes. Hun mener

dette samarbeidet kan bli veldig spennende nå

som kommunen samtidig ser på grensesnittet

mot nyopprettede NAV.

loKalt engaSjeMent

Ordfører Thor Lillehovde (Ap) mener at det

lokale engasjementet var et smart trekk.

– Det var mange som sto opp og sa at ”slik

vil vi ikke ha det” da lensmannskontoret ble

fjernet fra Moelv. Jeg har full forståelse for at

både handelsstand og befolkning engasjerte

seg i saken som jeg nå synes har fått en god

løsning ved at politiet har kommet tilbake til

Moelv. Med dette prøveprosjektet skal vi få

Muligheter. Både kundebehandler Sissel Fodnes

Ødegard fra Ringsaker kommune og konsulent

Jorunn Bjerklien ved Ringsaker lensmannskontor

ser gode muligheter i samarbeid under samme tak.

til et samarbeid til beste for våre innbyggere.

Målet er at det blir så vellykket at andre kommuner

og politienheter kan ta etter det vi er

i ferd med å bygge opp her i Ringsaker, sa

Lillehovde stolt.

Under åpningen sa politimester Tormod

Bakke at prosjektets videre skjebne er avhengig

av at politiposten leverer det som er lovet,

og skrøt samtidig av en raus kommune som

ga politiet gratis nyoppussede lokaler. Om de

rød grønne møbler i resepsjonen var et symbol

på regjeringens politiske engasjement i saken

klarte ikke Politiforum å oppklare da vi var til

stede under åpningen.

Tekst & Foto: Ole Marto Mortvedt

PolitiPoSten SKal

hjelPe Med:

- Utlegg

- Melding om dødsfall

- Forliksråd

- Lotteri

- Hittegods

- Gjeldsordning

- Våpensøknader

- Politiattester

- Forkynnelser

- Enkle avhør

- Uniformert fotpatrulje

- Tilstedeværelse i sentrum


F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 1 9


gatepatruljen i OslO

Barn i faresonen blir fo

– Vi har ikke gode nok systemer til å fange opp barn og unge som er på vei ut i rusmisbruk og vanekriminalitet,

sier politiførstebetjent Geir Nerland, som leder prosjektet Gatepatruljen ved Grønland politistasjon.

Gatepatruljen hører under Grønland politistasjon,

og har siden starten på pilotprosjektet 1.

januar 2005 jobbet med målrettet innsats for å

bekjempe kriminalitet begått av og mot barn

og unge under 18 år.

– Vi vet mye om barn og unge som er på

vei ut i uføret, men mangler gode nok systemer

til å forhindre at de blir fremtidige

vanekriminelle eller rusbrukere. Vi har en

systemsvikt per i dag, sier Geir Nerland.

Patruljen overvåker de sentrumsnære

områder i Oslo, herunder Skippergata og

rusmiljøet langs Akerselva, og følger med

barn som trekkes hit. De våger seg sjelden

fysisk helt inn i gjengene som ferdes

her, men trekker i utkanten av miljøet.

Geir Nerland anslår at det per i dag er rundt

femti barn som frekventerer belastede miljøer

rundt Oslo S. De kommer fra flere bydeler i

Oslo, og mange tar turen fra andre deler av

landet. Svært få av dem hører hjemme innen

kretsen til Grønland politistasjon.

2 0 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

Henlegger saker

Gatepatruljen har blant annet jobbet aktivt

for å etablere et godt tverretatlig samarbeid.

Den har vært pådriver for å etablere en ordning

for frivillig urinprøvetaking i alle bydeler

som tilhører Grønland politistasjon. Etter å

ha ledet prosjektet i to år, har Geir Nerland

og medarbeiderne hans fått kunnskap om hva

som nytter og hva som svikter i arbeidet for å

hindre at barn og unge kommer inn i rusmisbruk

eller vanekriminalitet.

– Vi opplever stadig at barn og unge ikke

får den nødvendige oppfølgingen de trenger,

sier Geir Nerland. Han viser til at 52 prosent

av alle meldinger fra Gatepatruljen til barnevernet

om barn som ruser seg blir henlagt. Ett

av problemene mener han er tolkningen av

taushetsreglene.

– Vi opplever at det ikke alltid er en lik

tolkning. Vi mener at barnevernet bør kunne

gi noe informasjon tilbake. Vi har ikke gode

nok systemer i dag for å samle informasjon

om barn som har det vanskelig, sier han.

Som eksempel nevner han at Gatepatruljen et

halvt år tidligere plukket opp ei 14 år gammel

jente som ruset seg. Hun kom utenbys fra, og

hadde et hjem med foresatte som brydde seg.

Etter den tid har hun tatt steget videre og

begynt å ruse seg på amfetamin.

– Hvorfor greide vi ikke å stoppe henne?

Når vi har fått opplysninger om at barn ruser

seg, så må det iverksettes tiltak, sier han.

Han og medarbeiderne ser også jevnlig

konsekvensene av at det mangler institusjoner

som hindrer tilbakefall hos barn som har

blitt pågrepet. Alternativet til fengsel er i dag

tvangsvedtak i barnevernet.

– I praksis betyr det ofte at de får komme og

gå som de vil, selv om de har en adferd som er

til fare for seg selv eller andre.


UNGe i faresoNeN: Geir

Nerland anslår at det per i dag er rundt

femti barn som frekventerer belastede

miljøer rundt Oslo S (illustrasjonsfoto).

rsømt

Ønsker alternativer

til fengsel for barn

– utvalget regjeringen nå skal sette ned må se på om samarbeidet

mellom politiet og barnevernet er bra nok for å ta hånd om barn som

kommer inn i rus og alvorlig kriminalitet, sier Hilde Magnussen lydvo.

– Barn hører ikke hjemme i fengsel. Det er på

høy tid å finne alternativer som gjør at barn

ikke havner i politiets varetekt eller i fengsel,

sier hun.

– I forbindelse med behandlingen av

Stortingsmelding 20 har det vært hevdet at

regjeringen ønsker å snikinnføre heving av

den kriminelle lavalder?

– Nei, det er ikke riktig. Den kriminelle

lavalder står ved lag, og er fortsatt 15 år, sier

Hilde Magnussen Lydvo.

Hun har forståelse for at Gatepatruljen

i Oslo i dag noen ganger kommer til kort på

grunn av mangelfullt samarbeid med barnevernet

i sine forsøk på å fange opp unge som

blir involvert i rus eller vanekriminalitet. Hun

mener samarbeidet mellom politi og barnevern

må bli ett av spørsmålene utvalget regjeringen

skal sette ned må utrede.

– Jeg kunne også ønske at barne- og familieminister

Karita Bekkemellem jobbet mer med

barnevernet, og løftet barnevernet opp til et virke-

A COMPANY IN THE VHF-GROUP AS

Tel. 22 75 52 10 www.vhf.no

lig satsingsområde, sier Hilde Magnusson Lydvo.

Hun roser satsingen til Gatepatruljen, som fanger

opp barn i faresonen i sentrum av Oslo.

utvalg skal utrede alternative

straffereaksjOner

Stortinget behandlet 18. desember 2006

stortingsmelding nr. 20 ”Alternative straffereaksjoner

overfor unge lovbrytere”. Det

sentrale i stortingsmeldingen er at regjeringen

vil utvikle formålstjenlige straffereaksjoner

for personer som er under 18 år. Stortinget

vedtok å be regjeringen nedsette et utvalg for

å utrede alternative straffereaksjoner for barn

mellom 15 og 18 år. Justisdepartementet er nå

i ferd med å opprette mandat til utvalget, som

skal ha en bred sammensetning. Det vil bestå

av blant annet representanter fra politiet og

barnevernet. Det ventes at utvalget begynner

sitt arbeid i løpet av sommeren. Arbeidet til

utvalget skal avsluttes innen denne stortingsperioden

(2005 – 2009).

EN LEVERANDØR AV

VERDENSLEDENDE

TETRATERMINALER

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 2 1


poSiSjonering av biler

Tekst & foto: Thomas Berg

Overvåker politiets biler

Et helt nytt overvåkningssystem kan til enhver tid vise hvor politiets biler befinner seg. Men foreløpig

er det bare 600 av landets 2500 biler som har systemet. Det ønsker landets operasjonssentraler å

gjøre noe med for å sikre tjenestemenns hverdag.

Allerede i 2004 begynte Politiets data og

materielltjeneste (PDMT) å jobbe med prosjektet.

Nå, to og et halvt år senere, lanseres

ideen hvor politiets biler til enhver tid kan

posisjoneres via et kartsystem som alle landets

operasjonssentraler har.

På denne måten kan tjenestemenn- og

kvinner føle seg langt tryggere på jobb enn

tidligere.

– Hovedmålet er selvsagt å sikre tjenestemennenes

hverdag, sier prosjektleder i PDMT,

Roy Johnsen.

Store fordeler

Roy Johnsen er ikke i tvil om at dette er et

produkt som politiet vil ha stor nytte av i tiden

som kommer. Systemet fungerer også fra båter.

• Sikre egne mannskaper ved at patruljens

posisjon vises i politidistriktets operasjons-

sentral.

• Sikre en mer effektiv ressursutnyttelse og

redusere utrykningstid ved tidskritiske

hendelser.

2 2 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

• Avlaste politiets radiosamband ved at politiressursens

geografiske plassering til enhver

tid er kjent i operasjonssentralen.

– På denne måten kan politidistriktene

hele tiden følge politibilenes bevegelser. I

utkantstrøk, hvor det ofte er snakk om store

avstander, kan operasjonssentralen sitte og

guide en patrulje akkurat dit den skal, uten at

sjåføren må ha lokalkunnskap.

– På denne måten vil politiet også få en

raskere responstid enn tidligere. Dette vil selvsagt

publikum merke, påstår Roy Johnsen.

fornuftig priS

I dag er det 600 av landet 2500 politibiler som

har installert det nye systemet. På sikt håper

PDMT at alle landets politibiler vil få det. Og

det bør, ifølge PDMT, ikke være et økonomisk

spørsmål. For den totale kostnadsrammen er

ikke avskrekkende. 600 kroner pr kjøretøy per

år eller 50 kroner i måneden. I tillegg kommer

en engangskostnad på ca. 6000 kroner å kjøpe

inn selve systemet pluss montering.

Som natt og dag

Operasjonssentralen i Oslo er strålende fornøyd

med det nye systemet, og har allerede

flere eksempler på at systemet blant annet

gir raskere responstid.

– Vi ser til enhver tid hvor bilene er. Og

dermed blir det enkelt for oss å omprioritere

oppdrag dersom det er hensiktsmessig.

Dette er utvilsomt et kjempeverktøy for

politiet, og jeg mener absolutt dette er noe

alle bilene i politiet bør være utstyr med,

sier politioverbetjent Arne Mjøen ved

sambandsavsnittet i Oslo.

I dag er 25 av i alt 360 kjøretøyer i Oslo

utstyrt med systemet, som til enhver tid

kan posisjoneres via et kartsystem.

– Ved å benytte seg av dette systemet, kan vi

til enhver tid sørge for å bruke den nærmeste

enheten til oppdraget, sier Mjøen. Han er ikke

i tvil om at det vil spares mye sambandstid og

ikke minst mye trafikk på sambandet.

– Dessuten vil vi redusere risikoen

for publikum også. Så alt i alt er dette en

vinn-vinn-situasjon.


opptaKstall phs

Avviser opptakskrise ved Politihøgskolen

­–­ Klart­ det­ er­ en­ utfordring­ å­ snu­ trenden.­

Når­det­er­sagt,­er­jeg­sikker­på­at­vi­kommertil­

å­ klare­ det­ og­ jeg­ er­ ikke­ bekymret­ forsituasjonen.­

Vi­ har­ gjort­ en­ rekke­ grep,­ ogvi­

håper­ å­ se­ resultater­ av­ arbeidet­ alleredeved­

2008-opptaket,­ sier­ Hans­ Sverre­ Sjøvold.­

Leder­for­PF-studentene,­Christian­Nilsen,­erav­en­helt­annen­oppfatning.

–­Det­er­et­svært­nedslående­søkerresultat.­

Det­viser­at­skolen­har­et­stort­problem­med­årekruttere­nye­søkere,­noe­som­er­avgjørendefor­å­få­gode,­kvalifiserte­søkere,­sier­leder­for­

PF-studentene,­Christian­Nilsen.

FraFall på 20 prosent

1888­ har­ søkt­ om­ plass­ ved­ Politihøgskolen­ i­

2007.­Dette­er­73­færre­enn­i­2006,­og­hele­511søkere­

mindre­ enn­ opptaket­ i­ 2003.­ Totalt­ erfrafallet­på­over­20­prosent­på­fire­år.–­Vi­har­i­løpet­av­den­senere­tid­satt­et­stortfokus­

på­ rekruttering­ av­ studenter.­ Dennehøsten­har­det­blitt­laget­ny­stand­til­bruk­påutdanningsmessene­PHS­besøker,­en­multimediepresentasjon­

til­ bruk­ ute­ på­ skolene,­ nyttmarkedsmateriell,­nye­annonser­og­ny­designpå­hjemmesiden­pluss­et­treningsprogram­somer­

lagt­ ut­ på­ våre­ hjemmesider,­ sier­ Sjøvold.­

Fra­2007­innføres­to­nye­opptaksnemnder,­hvorhensikten­er­å­sette­skolen­i­stand­til­å­vurdereflere­av­søkerne­som­ønsker­studieplass.

2 4 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

–­ De­ som­ søker­ er­ godt­ motiverte.­ Nårsøkertallene­

vurderes­ må­ man­ også­ ta­ ibetraktning­

størrelsen­ på­ ungdomskulleneog­

de­ generelle­ konjunkturene­ i­ samfunnet.­

Når­arbeidsmarkedet­er­så­godt­som­det­er­nå,er­

det­ naturlig­ at­ flere­ velger­ en­ annen­ typeutdanning­enn­vår,­mener­Sjøvold.

KonKrete planer

PHS-rektoren­ har­ konkrete­ planer­ forhvordan­

han­ skal­ få­ opp­ søkertalene­ tilhøgskolen,­

og­ dermed­ få­ flere­ kvalifisertesøkere.–­Vi­vurderer­å­endre­søknadsfristen­til­1.mars­

som­ er­ i­ tråd­ med­ samordnet­ opptak.­

Vi­ møter­ på­ utdanningsmesser­ tidlig­ på­ året,mens­vi­har­søknadsfrist­i­desember­og­endeligopptak­sommeren­etter.­Samtidig­er­vi­også­innepå­tanken­om­å­innføre­elektroniske­søknader.­Når­vi­i­tillegg­vil­trekke­distriktene­mer­aktivtog­

strukturert­ inn­ i­ rekrutteringsarbeidet­ ogfokusere­mye­mer­på­få­opp­tallet­på­kvalifiserte­

søkere­ med­ etnisk­ minoritetsbakgrunn,har­jeg­god­tro­på­at­vi­skal­kunne­snu­trenden.­

For­ kommende­ år­ har­ antallet­ søkere­ medetnisk­minoritetsbakgrunn­steget­fra­rundt­80i­2006­til­95,­mens­andelen­av­kvinnelige­søkerenå­er­oppe­i­39.8­prosent.­Dette­er­fem­prosenthøyere­enn­i­fjor.

REKRUTTERINGSKAVALERIET:

Politihøgskolen arbeider målrettet for å få flere søkere.

Fra toppen ser vi Hans Sverre Sjøvold, Tommy Lillefjære,

Annikken Lerstad, Sarah Abraham, Idar Adolfsen og Terje

Garnås Kristiansen.

Søknadstallene fortsetter å falle

ved Politihøgskolen. I år har

1888 søkt om plass og i løpet av

de fire siste år har skolen fått

511 færre søkere. Flere mener

at skolen bør være bekymret for

utviklingen, men rektor Hans

Sverre Sjøvold lover å skaffe

nok kvalifiserte studenter.

- bekymringsverdig, mener studentleder

–­Det­er­viktig­for­oss­å­nå­ut­til­personer­medetnisk­minoritetsbakgrunn.­For­det­er­ikke­tvilom­

at­ det­ finnes­ flere­ kvalifiserte­ søkere.­ Vivil­

også­ holde­ tett­ kontakt­ med­ innvandrerorganisasjonene,­

sier­ Sarah­ Abraham­ somjobber­

med­ rekruttering­ av­ personer­ medetnisk­minoritetsbakgrunn­til­Politihøgskolen.­

Gir honnør

–­ Jeg­ er­ svært­ glad­ for­ at­ Politihøgskolen­ seralvoret­

i­ utviklingen­av­ søkertallene.­ PF-studentene­

har­ de­ siste­ årene­ satt­ stor­ fokuspå­

synkende­ søkertall,­ og­ vi­ er­ glade­ for­ atledelsen­

har­ fått­ med­ seg­ disse­ synspunkteneog­

gjør­ nå­ noe­ med­ problemet.­ Jeg­ håperfor­

PHS­ og­ ledelsen­ sin­ skyld,­ og­ for­ helepolitietaten­

at­ det­ blir­ positive­ resultatet­ nårdisse­virkemidlene­blir­tatt­i­bruk.­Hvis­ikkevirkemidlene­gir­et­markant­søkerløft­og­flerekvalifiserte­

søkere,­ så­ har­ ledelsen­ ved­ PHSet­alvorlig­problem­å­ta­tak­i.­Slik­jeg­ser­det,gjør­ledelsen­ved­PHS­alt­de­kan­for­å­bedredagens­situasjon­noe­de­skal­ha­honnør­for,­sier­

Christian­Nilsen,­og­legger­til:

–­ Å­ ikke­ få­ nok­ kvalifiserte­ søkere­er­PHSsitt­største­problem.­Problemet­er­at­det­ikke­ernok­kvalifiserte­søkere­blant­søkermassen.­Noenmangler­nok­studiepoeng,­andre­har­ikke­plettfrivandel.­Flere­sliter­med­de­fysiske­testene.

Tekst & foto: Thomas Berg


Kriminalpolitikk engasjerer stadig flere politiske partier. nå er

opptrappingen til kommunevalgkampen i full gang. høyre-leder

erna solberg har lansert ”trygge og trivelige lokalsamfunn” som

en av hovedsakene i kommende valgkamp.

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 2 5

portrettet


portrettet

Om­det­er­Politiets­Fellesforbunds­langsiktigearbeid­

med­ å­ få­ satt­ kriminalpolitikk­ på­ denlokale­

politiske­ arena­ som­ er­ grunnen­ vitesikke.­

Men­ faktum­ er­ at­ Høyrelederen­ nåinviterer­

lokalpolitikere­ inn­ i­ den­ kriminalpolitiske­

debatten.­ I­ januar­ kom­ hun­ medutspillet­om­nulltoleranse­mot­narkotika.­

noe må Gjøres

–­ Norge­ hevder­ å­ ha­ en­ tøff­ og­ streng­ tilnærming­til­narkotikamisbruk.­Etter­mitt­syner­vi­det­kun­på­straffesiden,­mens­vi­egentlighar­

en­ dobbeltsidig­ og­ utydelig­ narkotikapolitikk.­Samfunnet­deler­ut­gratis­sprøyter­tilde­

narkomane­ og­ vi­ har­ frisoner­ blant­ annetmed­opprettelsen­av­sprøyterom.­Besittelse­avsmå­mengder­hasj­blir­ikke­slått­ned­på,­og­viser­at­narkomane­i­våre­større­byer­dominererområder­som­tømmes­for­vanlige­innbyggere.­

Det­ var­ ikke­ slik­ før.­ Dette­ problemet­ må­ vigjøre­noe­med,­sier­Erna­Solberg.Hun­mener­at­dette­er­signaler­som­samletsett­viser­en­uthuling­av­en­streng­tilnærmingtil­narkotikaproblemet.­–­Summen­av­de­hyggelige­småtiltakene­kanbli­feil.­Det­er­ikke­OK­og­fritt­selge­narkotika

2 6 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

i­små­mengder,­og­vi­ønsker­ikke­frisoner­slikvi­

ser­ det­ i­ de­ største­ byene.­ Det­ skal­ hellerikke­være­langere­som­står­ved­skoleporten­ogselger­stoff,­sier­Solberg.­

imot sprøyterom

Da­ Politiforum­ kommenterer­ at­ sprøyterommene­ble­opprettet­under­forrige­regjeringhvor­

Høyre­ var­ en­ av­ regjeringspartene,­

forteller­Solberg­at­Høyre­som­parti­var­imotopprettelsen­

av­ sprøyterommene,­ men­ at­

Regjeringen­ble­instruert­av­de­andre­partiene.­

Det­ var­ bare­ Høyre­ og­ Kristelig­ Folkepartisom­stemte­imot­opprettelsen.­–­Sprøyterommet­er­i­praksis­å­opprette­enfrisone­til­bruk­av­narkotika.­Det­er­vi­imot,­sier­Solberg­bestemt.­Hun­mener­sammenhengen­inarkotikapolitikken­har­glidd­ut,­og­viser­til­at­

Norge­ har­ fått­ kritikk­ av­ FN­ for­ opprettelse­

av­ nettopp­ sprøyterommene.­ Begrunnelsener­

at­ FNs­ medlemsland­ har­ forpliktet­ seg­ tilå­bekjempe­narkotika,­ikke­legge­til­rette­formisbruk.–­Skjønner­du­logikken,­spør­hun.­Man­måinn­for­å­sette­seg­et­skudd­heroin,­men­ut­forå­ta­seg­en­røyk.­Sprøyterommene­setter­ogsåhelsepersonell­i­et­dilemma.­Yrkesprofesjonensier­at­de­skal­redde­liv­og­lindre­smerte.­Med

«Jeg tror ingen politiker klarer å nå PF leder

Arne Johannessens mål for politiet»

sprøyterommene­hjelper­de­i­stedet­til­med­åopprettholde­

et­ misbruk­ som­ i­ aller­ høyestegrad­skader­helsen,­sier­Solberg­

­

tryGGhet i loKalsamFunnet viKtiG

Hun­viser­til­at­tall­fra­narko­liberale­Nederlandsom­forteller­at­10­prosent­av­dødsfallene­hosmenn­

i­ alderen­ 19-45­ år­ skyldes­ narkotika.­

Dermed­ er­ narkotikamisbruk­ den­ viktigstedødsårsaken­til­menn­under­45.


«Man må inn for å sette seg et skudd

heroin, men ut for å ta seg en røyk.»

­–­ Jeg­ tar­ det­ som­ en­ bekreftelse­ på­ at­ desom­trodde­at­en­liberalisering­ville­gi­mindremisbruk­tok­feil,­sier­Solberg.

–­ Jeg­ er­ opptatt­ av­ hvilket­ samfunn­ vårebarn­lever­i,­og­hvordan­vi­kan­skape­robustegode­lokalsamfunn.­Det­er­bedre­at­barn­blirsjekket­

for­ narkotikabesittelse­ av­ politiet­ nårde­går­ut­skoleporten­enn­at­de­får­gå­fritt­mednarkotikaen.­Poenget­er­at­politiet­må­slå­ned­påden­mindre­omsetningen,­det­er­jo­i­det­leddetat­ungdommen­begynner­å­kjøpe,­sier­Solberg.­

Hun­ har­ sterk­ tro­ på­ samarbeidet­ mellompoliti­

og­ kommuner,­ og­ mener­ at­ lokaltpolitisk­engasjement­er­viktig.

­–­ Jeg­ tror­ politiet­ har­ mye­ å­ bidra­ med­ iforhold­

til­ hvordan­ en­ kommune­ fungerersett­

fra­ gata.­ Politiet­ ser­ en­ del­ ting­ som­ detkommunale­byråkratiet­ikke­ser,­og­kan­væreet­

nyttig­ korrektiv­ til­ å­ gi­ andre­ impulser.­

Trygge­ og­ trivelige­ lokalsamfunn­ hvor­ detstimuleres­til­frivillighet­bidrar­til­at­folk­kantrives.­Lokalpolitikere­har­ansvar­for­at­lokalsamfunnet­

blir­ et­ godt­ sted­ å­ bo.­ Signalorder­

kultur,­ idrett,­ frivillighet­ i­ en­ blanding­ avprivat­

og­ offentlig­ innsats.­ Styrken­ i­ fellesskapet­

er­ ikke­ kun­ et­ offentlig­ ansvar­ som­

statsminister­ Jens­ Stoltenberg­ hevder.­ Jeg­ erredd­

for­ en­ politisering­ av­ fellesskapet.­ Sommedlemmer­av­fellesskapet­har­vi­en­bredererolle­i­et­samfunnsperspektiv.­Det­handler­omå­

få­ de­ gode­ kreftene­ til­ å­ trekke­ sammen.­ I­

Høyre­ønsker­vi­mer­makt­til­lokalpolitikere,da­står­de­sterkere­i­forhold­til­å­påvirke­lokalsamfunnene­til­å­bli­et­bedre­sted­å­vokse­oppfor­våre­barn.­

­

lanG utryKninGstid sKaper utryGGhet

Solberg­ har­ merket­ seg­ pågående­ debatt­ ipolitiet­om­lang­utrykningstid.–­Når­noe­skjer,­er­det­viktig­at­innbyggernevet­at­det­kommer­hjelp­før­det­er­gått­for­langtid.­En­bedre­polititilstedeværelse­vil­virke­innpå­følelsen­av­trygghet.­Jeg­tror­nok­at­politietmå­ha­mer­penger­for­å­få­dette­til,­sier­Solberg.­Hun­kritiserer­justisminister­Knut­Storbergetfor­

å­ hele­ tiden­ si­ at­ politiet­ må­ prioritere,uten­at­han­samtidig­sier­noe­om­hva­som­månedprioriteres.­–­Men­i­politiet­er­det­lagt­merke­til­at­Høyrehar­lettere­for­å­bevilge­penger­til­politiet­nårde­er­i­opposisjon­enn­når­dere­er­i­posisjon.

­–­Vi­økte­jo­politibudsjettet­ganske­solid­i­

2004­og­2005.­Men­vi­må­erkjenne­at­Nokassaken­trakk­utrolig­med­ressurser.­Men­løftetsom­

ble­ gjort­ de­ årene,­ følger­ jo­ inn­ i­ ogsåkommende­

budsjetter.­ Men­ jeg­ tror­ ingenpolitiker­

klarer­ å­ nå­ PF-leder­ Arne­

Johannessens­mål­for­politiet,­sier­Solberg.­

­–­Men­hvordan­henger­Høyres­ønske­om­åredusere­offentlig­forbruk­sammen­med­ønskeom­å­satse­mer­på­politiet?

–­ Vi­ ønsker­ å­ fokusere­ på­ statens­ kjerneoppgaver­som­forsvar,­politi,­rettsvesen,­skoleog­helse.­Det­er­for­mange­andre­oppgaver­somstjeler­ressurser­fra­disse­kjerneoppgavene.­Vimener­

at­ bedre­ lokalsamfunn­ vil­ være­ medpå­å­fjerne­de­årsaker­som­suger­penger­ut­avbudsjettene.­Tenk­bare­på­hva­ett­barn­på­feilløpebane­vil­koste­samfunnet­gjennom­et­langtlivsløp.­Å­sette­i­gang­en­slik­tanke,­gjør­at­vimå­tåle­store­investeringer­i­startfasen.­

Tekst: Ole Martin Mortvedt

Foto: Thomas Berg

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 2 7


tverrfagLig samarbeid i trondheim

et tverrfaglig samarbeid i trondheim mellom politiet, konfliktrådet

og skolene, har ført til at ungdom i alderen 13 til 15, som har havnet

på skråplanet, får mulighet til å rette opp sine egne feil før den

kriminelle løpebanen blir for lang.

Hjelper unge lovbrytere

på rett spor

Målet med prosjektet er at arbeidet skal ha en

gjenopprettende og forebyggende effekt blant

innbyggerne i Trondheim, der involvering

medfører mindre frykt, og et tryggere lokalsamfunn.

Ketil Leth-Olsen i Konfliktrådet er

prosjektleder og har arbeidet med prosjektet i

litt over ett år, og allerede nå ser de resultater.

– I alle saker er fokus rettet mot at skaden

etter et lovbrudd skal rettes opp av gjerningsmannen

selv. I forhold til lovbryterens evne

og vilje til å rette opp skaden, skal vi sammen

finne avtaler som sikrer at ungdommen tar nye

og bedre valg som fører til endring, sier Ketil

Leth-Olsen, og legger til:

– Selvsagt er også dette økonomisk besparende

for samfunnet.

Lagt det bak seg

Elisabeth Kalvøy Vedde fra Heimdal

nærpoliti har allerede behandlet 13 unge

lovbrytere. Hun holdt nylig et møte sammen

med Ketil Leth-Olsen med 30-40 deltagere.

Bakgrunnen var tyveri av en betydelig andel

sykler fra Heimdal, Tiller og Sjetnemarka.

14 ungdommer i alderen 13-15 år hadde

systematisk stjålet, og demontert sykler – som

kostet helt opp til 30 000 kr per stykk.

2 8 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

– Min tanke er at selv om politiet tar sine

vanlige avhør, vil saken uansett bli henlagt

fordi gjerningspersonene er under 15 år. Derfor

føler jeg at det er viktig og riktig å gjøre noe

mer ut av det, slik at de forhåpentligvis aldri

gjør dette mer. Gjerningspersonene får «føle

og ta på ofrene sine tanker og følelser. De får

snakket ut og lagt dette bak seg, sier Elisabeth

Kalvøy Vedde, og legger til.

– Jeg har veldig tro på tidlig involvering

av lokalsamfunn, lovbryter og offer som et

helhetsperspektiv på en straffesak, i stedet for

å utsette reaksjoner med betingede dommer

eller bøter som foreldre betaler. Ungdommene

må få se konsekvensene av sine handlinger,

derfor bør de møte alle som er berørt av et

lovbrudd - og selv delta i en gjenoppretting av

skadene.

gjør opp for seg

Resultatet av møtet ved Åsheim skole, hvor

åtte av de mest aktive ungdommene, verger,

representanter fra skole, politi, barnevern og

de som hadde blitt fratatt sine sykler deltok,

var at guttene sa seg villig til å sette i stand

alle syklene. I tillegg godtok guttene å betale

alle økonomiske utlegg sykkeleierne har hatt i

forbindelse med saken.

– Det viktigste for meg var å høre guttene

si unnskyld, og at de virkelig beklaget det de

hadde gjort, sier moren til en gutt som hadde

blitt frastjålet sin splitter nye offroadsykkel.

Møtet mellom partene bar preg av løsningsfokusering

og lite antipati mot guttene. Alle

var enig om at guttene hadde gjort noe helt

uakseptabelt, men at de nå kunne vise et positivt

ansikt gjennom gjenoppretting av skadene.

Skoleinspektør Arild Gjertsen kom i tillegg

med denne løsningen:

– Seks av guttene som er tilknyttet Åsheim

ungdomsskole skal være med på å bygge opp

og drifte et sykkelverksted. Tanken er at de

skal tilby sykkelreparasjoner for skolen, samt

sette i stand sykler fra ”hittegodset” som skal

finansiere utgifter til lokaler, verktøy og deler.

Slik kan de gjøre nytte for seg for både skole,

lokalsamfunn og samtidig praktisere noe de

virkelig mestrer. Det kommer til å bli en videreføring

av sykkelverkstedet til en elevbedrift

som kan gi læring til gjerningspersonene og

fremtidige elever.

resuLtat

Ketil Leth-Olsen er ikke i tvil om hva man har

lært av dette prosjektet.


– Kan lokalsamfunn og berørte parter

selv ta tak i en straffesak – løse denne på

en måte som virker både gjenopprettende,

forsonende og forebyggende? I denne saken

har vi gjennom tverrfaglig samarbeid fra

Åsheim ungdomsskole, Heimdal nærpoliti,

og Konfliktrådet klart å legge til rette for den

beste løsning en slik sak kunne ha fått. Her får

både fornærmede og gjerningsmenn en stor

innflytelse på utgangen av saken, i motsetning

til en tradisjonell straffesaksbehandling.

En konsekvens er at gjerningsmenn får se og

høre hvor frustrerende dette har vært for

fornærmede. De fornærmede får se at lovbryterne

faktisk er villig til å gjøre opp for seg

– og at det finnes positive ressurser og holdninger

som kan forsterkes gjennom et slikt møte.

Politiet viser ovenfor nærmiljøet at de bryr seg,

kommuniserer, løser og følger opp konkrete

saker i et samarbeid med lokalsamfunnet.

Dette har selvsagt stor betydning for publikum og

øker den positive tilliten til politiet. Når skole,

politi, konfliktråd og Trondheim kommune

går litt lengre enn rammene for fagområdet

tilsier – øker sjansene for gode resultater

betraktelig. Når noen mener dette er å gå ut

over sin profesjon er det en misforstått holdning.

Vi har et felles mål i å stoppe en ungdom

– Kan lokalsamfunn og berørte parter selv

ta tak i en straffesak – løse denne på en måte

som virker både gjenopprettende, forsonende

og forebyggende?

på vei inn i en kriminell løpebane, og da er

konsekvensene av vårt arbeid det viktigste

momentet. På sikt sparer vi oss for mye arbeid

og økonomiske tap ved en tidlig innsats i slike

saker, sier Leth-Olsen.

fLere forhoLd

Leth-Olsen har også flere eksempler på saker

de jobber med. Nylig var 20 personer samlet for

å løse en straffesak hvor tre ungdommer hadde

brutt seg inn på en skole i Trondheim og stjålet

PC-utstyr. De hadde i tillegg begått hærverk

og knust en rekke ruter ved en annen skole.

Det var i det hele tatt snakk om store verdier,

og mye arbeid for lærere og vaktmester samt

mange berørte fra familie, barnevern og skole.

De tre unge lovbryterne – som i startfasen

av møtet ga et likegyldig inntrykk til det de

hadde gjort – foreslo selv i sluttfasen at de

skulle arbeide mer enn det de berørte partene

hadde krevd.

– De mente selv de slapp for ”billig unna”

– og kunne tenkt seg å arbeide annen hver dag

i en lengre periode for å rette opp skadene. De

skulle også bruke egne penger til å betale for

seg. Dette viser at et stormøte der partene kan

fortelle hvordan de er blitt berørt av lovbruddet

gjør et sterkt inntrykk på lovbryterne. En

lengre avtale ble underskrevet av ungdommen,

foreldre og ulike representanter fra skolen, i

tillegg til en oppfølgingsavtale med politi og

konfliktråd. Et godt eksempel der samfunnet

og lovbryterne sammen med politi og konfliktråd

ordner opp på en rask og effektiv måte uten

kostnader for samfunnet for øvrig, sier Leth-Olsen.

Tekst: Thomas Berg | Illustrasjon: upstruct

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 2 9


Etikk på dagsordEn

Etiske

dilemma

Ved Lillehammer politistasjon har politistasjonssjef

Bjørn Bergundhaugen satt etikk

på dagsorden. Til stor entusiasme fra sine ansatte.

Refleksjon: Politistasjonssjef Bjørn Bergundhaugen ved Lillehammer politistasjon satte etikk på dagsorden. «Bra tiltak» lyder det fra de ansatte.

Pruter ikke i politiuniform

politibetjent per solberg ved Lillehammer politistasjon var en av dem som innledet på etikkseminaret.

Med erfaring fra både ordenstjeneste og etterforskning har han sett flere situasjoner hvor det er en

fordel å ha tenkt gjennom hva man egentlig gjør.

Mest mulig: Som auksjonarius ved politiets hittegodssalg eller tvangssalg av biler er vi forpliktet til å få mest mulig

igjen for det som selges. Etikken som utøves på arbeidsplassen regulerer området der loven slutter og det som er

alment akseptert, fremhever politibetjent Terje Stenbeck ved Sivilavdelingen ved Lillehammer politistasjon.

3 0 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

– Er det uproblematisk å gå i forretninger iført

politiuniform og gjøre private handler hvor

du samtidig pruter på prisen? Dette var en av

problemstillingene som Solberg tok inn i møtet.

– Vi fikk en livlig debatt rundt det å oppnå

rabatter i forretninger. Noen ville gå så langt

at de ville avslå ethvert prisavslag på handler

hvor man møtte i sivile klær og uten at det

ble fokusert på at man jobbet i politiet, mens

andre syntes det var greit å få de samme prisavslagene

som andre kunder får. Men det var

en tydelig oppfatning av at politifolk skal være

meget varsomme med å i det hele tatt gjøre

innkjøp i uniform. Vi må bare være bevisst

den rollen vi har, og ikke bruke politirollen til


Gjennom flere oppslag har Politiforum satt

søkelyset på forskjellige episoder der det kan

se ut som etisk kritikkverdige forhold er begått

av ansatte i politiet. På Lillehammer ønsket

politistasjonssjefen å være i forkant. Dermed satte

han etikk på dagsorden over flere dager i fjor.

– Hvorfor satte du dette på dagsorden?

– Jeg ønsket å øke bevisstheten hos mine

ansatte, og være med på å skape et grunnlag

for refleksjon over egen og andres handlemåte

som ansatt i politiet. Dette uavhengig av stilling

og rolle i virksomheten. I vårt yrke må vi

hele tiden gjøre betraktninger, vurderinger og

handlinger som kan kobles til et etisk dilemma.

Samtidig som vi vet at våre omgivelser har store

forventninger og krav om likebehandling og

objektivitet. Det gjør at vi er nødt til å forvente

en høy etisk standard og gode holdninger hos

våre ansatte. Med å sette etikk på dagsorden

ønsket jeg å skape en diskusjon, og få i gang en

dialog uten at fasiten var lagt på forhånd, sier

Bjørn Bergundhaugen.

aLLE invoLvErt

– Det var ikke vanskelig i det hele tatt. Over

fire ganger forlenget vi parolemøtene med ca.

en time. Vi involverte alle ansatte i politihuset

på Lillehammer, hvor det totalt befinner seg

ca.70 medarbeidere (PST/utlending, adm.

enhet, FOE, rettspåtale og politistasjonen).

Jeg ga i oppdrag til enkelte på hver avdeling/

enhet at de på forhånd skulle finne frem til

situasjoner som kunne oppfattes som et etisk

dilemma i vurderingen av rett- galt, akseptabelt

– uakseptabelt. Problemstillingene som ble

tatt opp overrasket positivt, og ikke minst det

å oppnå en skjult eller åpen fordel. I politiet

blir vi så lett observert enten vi er i uniform

eller ikke, og derfor er det viktig at vi er bevist

på hvordan vi opptrer i forskjellige sammenhenger.

Begynner lavere priser eller skjulte

goder å påvirke tjenestehandlingen, da har du

et problem, mener Solberg.

– Hva synes du om at sjefen satte tema på

dagsorden?

– Tema etikk skapte stort engasjement og det

kom mange innspill til de forskjellige temaene.

Ingen har vondt av en oppfriskning på dette. Dette

var et bra initiativ fra stasjonssjefen, sier Solberg.

– Ved å sette etikk på dagsorden ved praktisk

handling, er det med på å hindre fremvekst

av uvaner og uheldige handlinger, supplerer

politiførstebetjent Jostein Gravdal ved etterforskeravdelingen.

Han tok opp tema med

problemstillingen om politietterforskere eksempelvis

skulle legge stor vekt på å pleie en 17 – 18

år gammel kilde i narkotikamiljøet for å oppnå

gode etterforskningsresultater, eller burde politi

heller satse alt på å få vedkommende ut av et narkotikamisbruk

og bort fra narkotikamiljøet?

engasjement og den refleksjon som kom for

dagen, sier en fornøyd Bjørn Bergundhaugen,

som slett ikke grep tema ut av løse luften.

Det var ingen konkrete situasjoner eller

hendelser som gjorde at han fant det nødvendig

å sette etikk på dagsorden, men han viser til

personalpolitisk handlingsplan som tidligere

er besluttet gjennomført ved politistasjonen.

I denne handlingsplanen er det et eget punkt

med konkrete tiltak under overskriften

”Grunnleggende verdier, moral og etikk”.

BEvissthEt

– Vi støttet oss til Politidirektoratets utgivelse på

området under gjennomføringen. Å sette dette

på dagsorden var utrolig nyttig. Det viktigste vi

oppnådde var at vi fikk en bevisstgjøring rundt

tema etikk. Vi i politiet kommer hele tiden opp i

situasjoner som krever en bevissthet på hvordan

man opptrer og hvordan man handler. Når vi

på forhånd diskuterer dette, setter det i gang en

prosess som får alle til reflektere, og samtidig bli

mer bevisst hva man gjør i bestemte situasjoner.

Jeg mener at ved å sette dette på dagsorden, gjør

vi noe med vårt samhold basert på en bedre felles

forståelse av hverandres utfordringer. Dette ble

veldig tydelig fordi vi involverte alle kategorier

ansatte sier Bergundhaugen.

tiLLitEn koMMEr fra innByggErnE

– Jeg ser at politiet fremdeles scorer høyt på tilliten

ute hos befolkningen. Men det skal veldig

få hendelser til for å skade tillit bygd opp over

lang tid. Skal politiet fungere etter intensjonen,

er samfunnet nødt til å ha tillit til politiet. Det

er få straffesaker politiet kan løse uten etter

diLEMMa vEd naMsMannEns auksjonEr

Politibetjent Terje Stenbeck på sivilavdelingen

rettet på etikkdagene oppmerksomhet mot

tvangssalg på auksjon av biler og hittegods i politiets

regi. Når en kollega møtte opp på auksjonen,

skulle han da som auksjonarius slå hammeren

kjapt i bordet for å gi kollegaen et rimelig tilslag,

eller skulle han holde budet lenger enn vanlig,

for å gi andre god mulighet til å vurdere sitt eget

bud. Og da forutsetter Stenbeck at de som ved

lov er forhindret ved å delta, ikke deltar.

– Poenget er at jeg etter retningslinjene er

forpliktet til å få mest mulig for gjenstanden

som selges, sier Stenbeck. Han syntes det var

fint å få en anledning til å fortelle kolleger

hvorfor han gjorde som han gjorde på auksjoner

for å unngå sure kommentarer på hvorfor han

drev opp budrunden.

– For det er ikke tvil om at det er rom for å

sko seg selv eller noen man kjenner hvis man

ikke har en bevist holdning til det man gjør

på det sivile området i politiet, sier Stenbeck.

Derfor bruker han bestandig en fast takstmann

uavhengig av bilforretningene når biler som

skal på tvangssalg skal takseres. - På den måten

hjelp fra innbyggerne, uten tilstrekkelig tillit

forsvinner også politiets hjelpere. Det slår tilbake

på dem som blir utsatt for kriminelle handlinger.

Derfor er det så viktig for oss er vi er oss

bevisst hva vi gjør. Vi skal selvsagt behandle

slitne narkomane med samme respekt og

omtanke som en dresskledd forretningsmann,

sier Bergundhaugen.

Han forteller at også det vanskelige punktet

om å beskytte kolleger som gjør noe kritikkverdig

ble tatt opp. Spørsmål som: Hva gjør

du hvis en kollega etter ditt syn er unødvendig

hard i en pågripelsessituasjon eller utfører

andre etter ditt syn kritikkverdige handlinger?

Er det miljø for å ta det opp direkte med vedkommende?

Overser du situasjonen? Eller går

du rett til sjefen og melder ifra? Temaene som

ble diskutert ga stort engasjement.

skaL ikkE BEskyttE EgnE

– Vi må være klar over at polititjenestemenn

kommer opp i situasjoner som er helt spesielle

hvor frykt, smerte, livsfare, sjikanering og

trusler mot egen person og egne barn kan

forekomme. Det gjør at det stilles store krav til

tjenestemennene i slike situasjoner. Samtidig

er det viktig å være bevist på at det likevel aldri

må være noe ved politimannens handlinger

som bærer preg av privat avstraffelse. Høyst

menneskelige reaksjoner skal likevel vår profesjonalitet

kunne håndtere. Rettesnoren må

være at vi senere kan fortelle våre kolleger eller

våre omgivelser hva vi har gjort uten å skjemmes

over det. Vi må i våre handlinger ha en god

margin på hva som er rett og galt, mener den

engasjerte politistasjonssjefen.

unngår jeg en mulig mistanke om at taksten er

satt kunstig lavt for at et bilfirma skal kunne

kjøpe bilen billig og senere selge dyrt.

Ikke uniform: Å handle i politiuniformen

bør politiansatte være varsomme med, mener

politibetjent Per Solberg.

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 3 1


XXX

Eurocop-sjef

roser PF

3 2 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

Eurocop-sjef Heinz Kiefers har en klar opp-

fordring til andre medlemsland.

– Se hvordan Norge og Politiets Fellesforbund

jobber. Måten Arne Johannessen angriper pro-

blemstillinger bør være en vei å gå for andre.

– EurocoP JobbEr HElE tiden for

at politiet skal ha så gode arbeidsforhold

som mulig. Både med tanke på

karriere, helse og eventuelle ulykker

som inntreffer i jobbsammenheng.

På disse områdene er Norge langt

fremme, og det er viktig for oss som

organisasjon å vise andre medlemsland

hvordan fagforeningsarbeidet

skal fungere, sier Heinz Kiefer.

Norge har vært med i Eurocop

siden oppstarten i 2002 og spiller

sammen med Sverige og Danmark

i sentral rolle i Eurocopsystemet.

– Norge har lange tradisjoner

når det gjelder å jobbe politisk og

påvirke politikere og er mye lenger

fremme enn andre land. Norden

generelt har lange tradisjoner når

det gjelder fagforeningsarbeid og

gode rettigheter for sine medlemmer,

påpeker Kiefer.

uliKE ProblEMStilliNgEr

Eurocop-sjefen peker på at Europa

står over en helt annet type kriminalitet

enn tidligere. Og nettopp

derfor er Kiefer glad for at nye land

som Portugal, Latvia, Romania og

Bulgaria melder seg inn i Eurocop.

– Det er viktig at det blir en

etisk standart på polititjenestemenn-

og kvinner og at vi dermed

opprettholder rettigheter som

sikrer faglig utvikling, sier Kiefer.

Han trekker spesielt frem demonstrasjonen

i Slovakia i fjor.

DEttE Er EurocoP:

• Europeisk politiforbund, opprettet

i 2002.

• Er en paraplyorganisasjon for 28

foreninger og arbeidstagerorganisasjoner

fra 20 europeiske land.

• Representerer 60 000 polititilsatte

i Europa.

• Er registrert som et nullforetak

i Luxemburg

• Er selvfinansiert, politisk uavhengig

og er demokratisk oppbygd.

• Representerer de faglige interessene

til politiet ovenfor offentligheten

samt Eu institusjoner.

• Skal aktivt utøve politiets

perspektiv og kunnskap for å

bidra til et fritt Europa, sikkerhet

og rettferdighet

EurocoP FoKuSErEr På:

• Politisamarbeid i Europa

• Polititilsattes rettigheter

• Etikk

• Gjøre politiarbeidet tryggere

NorgE EurocoP-ArrANgør

12. og 13. mars arrangeres neste

EuroCOP-møte i Oslo. Blant

sakene som skal tas opp er politisamarbeid

i Europa - i et norsk perspektiv

og sosial kommunikasjon

i det norske politiet. Politidirektør

Ingelin Killengreen vil være med

på møtet. Justisminister Knut

Storberget har også fått innbydelse,

men det er foreløpig ikke

sikkert om han har anledning å

komme.

Ellers vil det også gjøres

Forberedelser av EuroCOPkongressen

som skal arrangeres

senere i år.

Tekst og foto: Thomas Berg


Gry Mossikhuset: Styreplass. – Jeg er kritisk til de lokallagene i Politiets Fellesforbund som ennå ikke har vedtektsfestet at politisivile og ledere skal ha plass i styret. Nå

må lokallagene vise at de er til for alle politiansatte, sier Gry Mossikhuset som er leder for det engasjerte Sivilutvalget i Politiets Fellesforbund.

Krever politisivile og ledere

inn i lokale styrer

– Nå er det på tide at lokallagene i Politiets Fellesforbund følger oppfordringen fra PF sentralt. Det

er tre år siden Landsmøtet i PF som en prøveordning vedtok at både sivil- og lederutvalg skulle være

representert i forbundsstyret, sier Gry Mossikhuset.

HuN PåPEKEr At DEt er kun positive

erfaringer fra de lokallagene

som har inkludert sivile og ledere

i lokallagsstyrene.

– Lokale styrer får en bredere

kompetanse som gir en bedre

forståelse for hva PF medlemmene

er opptatt av. Politiets

Fellesforbund skal være en forening

for alle ansatte i politiet.

Da må lokallagene gi de sivile

og ledermedlemmene tilgang til

makten som ligger i det å være i

det lokale styret, sier en utålmodig

Mossikhuset. Hun er samtidig

åpen på at sivile medlemmer i PF

må kjenne sin besøkelsestid, og si

ja til å ta utfordringer med å sitte i

styre og utvalg når de blir spurt.

MEDANSvAr På Alvor

– Det er også viktig å mobilisere

mange sivile medlemmer til å

møte på årsmøte, og velge inn

sivile medlemmer i råd og utvalg

for å sikre at siviles rettigheter

og muligheter blir ivaretatt. Det

handler om og aktivt jobbe frem

engasjerte medlemmer som

kandidater til lokale styrer. Vi i

PF er den organisasjonen som

har mest innflytelse i politidistriktene.

Vi tar medansvar på

alvor og er på plass i alle viktige

posisjoner som ansettelsesråd,

ved forhandlingsbordet under

lønnsforhandlingene og i arbeidsgrupper

og utvalg og er med og

påvirker hvordan politidistriktene

organiseres og drives. Dette er

spennende og utviklende arbeid,

sier Mossikhuset engasjert.

3000 SivilE

Mossikhuset forteller at hun gjerne

bistår lokallag hvis de trenger hjelp

til å endre lokallagsvedtektene for

å vedtektsbestemme at sivile og

ledere skal ha fast representasjon

i de lokale styrene.

– Husk at det i Politiets

Fellesforbund er i underkant

av 3000 politisivile. Nå er det på

tide at dette reflekteres på alle

styrenivå i organisasjonen, sier

Mossikhuset.

Landsmøte sist høst vedtok

at prøveordningen med leder av

sivilutvalg og leder av Norske

politiledere skal være faste representanter

i forbundsstyret.

Tekst: Ole Martin Mortvedt |

Foto: Thomas Berg

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 3 3

PolitiSivilE XXX


fagartikkel XXX

regodkjenning av førere i

utrykningskjøring

Alle tjenestemenn i Politiet som

skal føre utrykningskjøretøy

under utrykning skal ha kompetansebevis

for føring av utrykningskjøretøy,

jfr. § 1. 1.ledd

i ”Forskrift for førere av utrykningskjøring

og opplæring”.

litt historikk.

Kravet til regodkjenning kom som et resultat

av:

• SINTEF rapporten (2002) som konkluderte

blant annet med at alle som skal føre utrykningskjøretøy

i Politiet burde ha en regodkjenning

etter et vist antall år. SINTEF

foreslo hvert 2. år.

• Rapporten fra arbeidsgruppen ved

Politihøgskolen (PHS) som skulle evaluere

anbefalingene fra SINTEF. I denne

arbeidsgruppen satt også undertegnede.

Arbeidsgruppen kom frem til at hver 2. år

med regodkjenning ville ikke la seg gjennomføre,

og anbefalte hvert 5. år.

• Politidirektoratets rundskriv nr. 03/31

vedrørende kompetansebevis for førere av

utrykningskjøretøy.

• Politidirektoratets rundskriv 05/001

vedrørende regodkjenning for førere av

utrykningskjøring.

3 4 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

• Politidirektoratets pålegg til Politihøgskolen

om å utarbeide en fagplan.

• Fagplanen ble distribuert til politidistriktene

medio høsten 2005.

om regodkjenning.

En regodkjenning av førere som har rett til å

føre utrykningskjøretøy under utrykning kan

også betraktes som et HMS tiltak innenfor en

organisasjon. Hvert år gjennomføres en skytegodkjenning

for OP - mannskaper, dette er

også en regodkjenning. Det er prinsipielt ingen

forskjell på de to nevnte regodkjenningene.

I begge tilfeller skal alle som gjennomgår en

regodkjenning ha gjennomgått en grunnopplæring

som gir dem en godkjenning.

helsekrav

Ifølge § 1, 1.ledd pkt.1 i ”Forskrift for førere av

utrykningskjøring og opplæring”, står krav til

helse for førere av utrykningskjøretøy under

utrykning. Kravet er at den enkelte tilfredsstiller

helsekravet til førerkort klasse D.

I § 2. 1. ledd i ”Forskrift for førere av utrykningskjøring

og opplæring” står det at Politiet

kan ha egne kompetansebevis. Når det gjelder

krav til ny helseattest må dette sees i sammenheng

med kravet til helseattest for førerkort kl.

D. Førerkort klasse D utstedes for 10 år, og en

helseattest kreves ved fornyelse, jfr. § 5, 4. ledd i

”Førerkortforskriften, vedlegg 1 – helsekrav”.

• Eks A: Dersom en har førerkort kl. D som

er gyldig til 21.01.09., gjennomfører regodkjenning

i utrykningskjøring 21.10.07, kan

ikke få gyldighetstid på kompetansebeviset

lengre enn gyldighetstiden på kl. D såfremt

ikke ny helseattest fremlegges.

• Eks B: Dersom en har førerkort kl. B, skal

vedkommende tilfredsstille helsekravet

til førerkort kl. D (helseattest fremlegges).

Kompetansebeviset utstedes da for 5 år. Ved

regodkjenning av kompetansebeviset etter

5 år, utstedes dette uten noen ny helseattest.

Ny helseattest kreves først etter 10 år. Jfr. §

2, siste ledd i ”Forskrift for førere av utrykningskjøring

og opplæring”.

Politidistriktene bør ha en ordning som gir

en oversikt på når det skal kreves en ny helseattest

fra tjenestemenn som skal regodkjennes

for å kunne kjøre utrykning.

hvem skal gjennom en regodkjenning?

Det er politimesteren i vedkommende distrikt

som bestemmer hvem som skal gjennomgår

regodkjenning i utrykningskjøring. Den

som innehar kompetansebeviset kan føre

utrykningskjøretøy under utrykning. En

tjenestemann som ikke har kompetansebevis

kan føre samme utrykningskjøretøy men ikke

under utrykning, jfr. § 1. 1.ledd i ”Forskrift

om opplæring og kompetansebevis for fører

av utrykningskjøretøy”. Kravet i begge tilfeller

er at de innehar riktig førerkortklasse for

vedkommende kjøretøy. En regodkjenning er

ikke en snarvei til kompetansebeviset for de

tjenestemennene som ikke har utstedt kompetansebevis

fra før. Disse tjenestemennene skal

gjennomgå godkjent opplæring i kompetan-


segivende utrykningskjøring, jfr. § 3 2.ledd. i

”Forskrift om opplæring og kompetansebevis

for fører av utrykningskjøretøy

gjennomføring.

Det er politimesteren i politidistriktet eller særorganet

som har ansvaret for at regodkjenning

i utrykningskjøring blir gjennomført i henhold

til fagplanene utarbeidet av PHS. I denne

fagplanen er det angitt forslag til innhold samt

et minimum antall timer hver tjenestemann

skal ha til trening i utrykningskjøring. Det er

videre et krav at de kun er godkjente kjøreinstruktører

utdannet ved PHS som kan benyttes

til denne regodkjenningen. For at det skulle

være mulig å gjennomføre dette ble dette timetallet

satt til minimum 4 timer trening. I disse

4 timene er det 1 time teori. Det er foreslått

at denne teoritimen inneholder repetisjon på

regelverket som regulerer utrykningskjøring

og forfølgelse. Deretter skal den enkelte tjenestemann

øve/trene på kjøregårdsøvelser og

utrykningskjøring i de neste 3 timene. Det er

helhetsinntrykket og helhetsvurderingen av

tjenestemannens førerkompetanse som til sutt

gir en videre godkjenning i 5 år med rett til å

føre utrykningskjøretøy under utrykning.

Av: Rune Andersen, fagansvarlig for trafikk

- og kjøreopplæring, Politihøgskolen |

Illustrasjonsfoto: Ole Martin Mortvedt

�����������������������

ny politimester

ansatt i haugaland og

sunnhordland

Politiinspektør Kaare Kjølberg Songstad

er av Kongen i statsråd utnevnt som ny

politimester i Haugaland og Sunnhordland

politidistrikt. Dette gjelder for en periode

på seks år med tiltredelse fra det tidspunkt

Justis- og politidepartementet bestemmer.

Sognstad var sammen med Gro

Rossehaug, Modolf Haraldseid og

Dagfinn Torstveit og Johan Brekke

søkere til stillingen som politimester

etter Karl-Henrik Sjursen.

Songstad er i dag politiinspektør i

Hordaland politidistrikt

��������������������������������

������������������������������

Det landsdekkende undervisningsprogrammet Vivat arrangerer kurslederkurs 15. – 19.

oktober 2007, på Tyrifjord Hotell, Vikersund. Vivat utdanner fagpersoner med forskjellig

yrkesbakgrunn til å undervise på kurset Førstehjelp ved selvmordsfare. Førstehjelp ved

selvmordsfare er et kurs over to dager som retter seg mot alle som i sitt virke møter

selvmordsnære mennesker. Opplysninger finnes på: www.unn.no/vivat eller ved kontakt med

Vivat: vivat@unn.no, telefon: 77 62 78 19.

Søknadsfrist er 15. mai 2007

Ann_vivat.indd 1 05.02.07 14:33:46

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 3 5


Kort om Vestfold politidistrikt

Vestfold fylke med unntak av kommunene Sande og Svelvik

Ca 475 ansatte (landets 8. største politidistrikt)

Politistasjonene: Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik.

Namsfogden i Tønsberg og Nøtterøy, lensmannskontorene i Stokke og på

Tjøme, samt Indre Vestfold lensmannsregion med lensmannskontorene

Hof, Re, Andebu og Lardal. Felles operativ enhet, Felles kriminal enhet,

Politiets sikkerhetstjeneste og Administrativ enhet.

TJØME LENSMANNSKONTOR

– VIKARIAT TIL 1.1.08 SOM

POLITIBETJENT 3/2/1

Mennesket skaper miljøet – har du det som skal til?

Vestfold politidistrikt kan tilby gode arbeidsvilkår, hyggelige

kolleger, gode rekreasjonsmuligheter, og fantastisk natur. Det

er menneskene i Vestfold politidistrikt som sammen skaper en

av landets mest attraktive arbeidsplasser for nyutdannede og

mer erfarne tjenestekvinner og tjenestemenn. For den rette

personen som deler våre verdier og “har det lille ekstra”,

kan vi tilby en attraktiv jobb og mange fritidsmuligheter. Vi

har en aktiv personal- og rekrutteringspolitikk. Vi ønsker å

rekruttere flere kvinner.

Tjøme lensmannskontor søker ny medarbeider i vikariat til 1.1.08.

For mer informasjon kontakt gjerne lensmann Tom Eirik

Jakobsen på telefon 33 30 33 15.

For fullstendig kunngjøringstekst og elektronisk søknad, se www.

NAV.no eller www.politi.no - med søknadsfrist den 2.3.07.


Vestfold politi

- Det gir inspirasjon og motivasjon å spille

på et vinnerlag, og jeg får dobbel dose,

både i håndballen og på jobb som politibetjent

1 ved Sandefjord politistasjon.

Ved stasjonen i Sandefjord har jeg mange

utfordrende oppgaver. Her er en bredde i

tjenesten som nok mange tjenestemenn

og kvinner i øvrige distrikter misunner oss.

Dette er en av de store fordelene med

Vestfold politidistrikt.

Inger Sofie Heieraas

Elitespiller i Larvik håndballklubb

Kort om Vestfold politidistrikt

Består av Vestfold fylke med unntak av kommunene Sande og Svelvik

Ca 475 ansatte (landets 8. største politidistrikt)

Politistasjoner: Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik

Namsfogden i Tønsberg og Nøtterøy

Lensmannskontorer: Stokke,Tjøme, Hof, Re, Andebu og Lardal

Felles operativ enhet, Felles kriminal enhet, Politiets sikkerhetstjeneste

og Administrativ enhet


distrikt søker 20 nye lagspillere

Vi søker deg som deler våre verdier og mener at godt lagspill på jobben

er viktig for å oppnå de beste resultatene. Hos oss får du en attraktiv jobb

med gode fremtidsmuligheter, gode arbeidsvilkår og hyggelige kolleger.

Med sine ca 200.000 innbyggere fordelt på fem byer og seks landkommuner er Vestfold et tett befolket

distrikt. Den korte avstanden til Oslo gjør at vi har flere av storbyenes utfordringer på både ordens- og

etterforskningssiden, samtidig som vi har distriktenes fordeler. Vestfold politidistrikt ønsker å være en

av landets mest attraktive arbeidsplasser for nyutdannede og mer erfarne tjenestekvinner og tjenestemenn.

Vi har en aktiv personal- og rekrutteringspolitikk, og ønsker å rekruttere flere kvinner, også til lederstillinger.

Vi kan tilby:

Varierte oppgaver: Sjøtjeneste, hundetjeneste, trafikktjeneste, grensekontroll

Gode utviklingsmuligheter: Kompetanseplan, videreutdanning, spesialisering, hospitering

Faglige utfordringer: Politifaglig bredt arbeidsfelt, godt internt læringsmiljø, prosjektorientering

Trivelig arbeidsmiljø: Gode kolleger, helse, miljø og sikkerhet i fokus, sosiale aktiviteter

Gode fritidstilbud: Aktivt kulturliv, treningseldorado sommer som vinter, yrende uteliv

For mer informasjon om politidistriktet eller stillingene:

Kontakt politistasjonssjefene Øystein Holt eller Ulf Malm på tlf. 33 34 44 00.

For fullstendig kunngjøringstekst og elektronisk søknad se: www.nav.no, eller på www.politiet.no.

Søknadsfrist er 2. mars 2007.


PoLiTieT i Media

Lederen for felles operativ enhet ved Midtre

Hålogaland Politidistrikt, Magne Hugo Nilsen, tror

antallet mediehenvendelser kan gå ned hvis politiet

selv publiserer nyhetene. Foto: Erik Jenssen

Legger loggen på nett

I Harstad går politiet nye veger i kontakten med publikum. Heretter blir vaktloggen publisert på

internett, fritt tilgjengelig for hvem som helst.

Lederen for felles operativ enhet ved Midtre

Hålogaland Politidistrikt, Magne Hugo Nilsen,

sier påtrykket fra media utgjør en betydelig

arbeidsbelastning. I tillegg til riksmedia overvåker

et tjuetall lokale mediebedrifter løpende

hendelser i politidistriktet. Mange av dem er

på tråden flere ganger i døgnet.

– Vi målte pågangen for en tid tilbake,

og kunne slå fast at vi i snitt har et 30-talls

henvendelser fra ulike medier i løpet av et

normaldøgn.

Media

For å frigjøre tid til den rene politijobben vil

Nilsen møte media høyt på banen.

4 2 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

– Loggen vil ligge på vårt område under

www.politi.no, og oppdateres tre ganger i

døgnet. Først ved 0600-tiden, neste gang ved

1400-tiden, og til slutt ved 2100-tiden, sier

Nilsen.

Han ser ingen problematiske sider ved en

så åpen praksis.

– Vi kommer til å gjøre den samme silingen

av informasjon som før med hensyn til personvern

og pågående etterforskning.

Han understreker at den offentlige loggen

blir et supplement til den kontakten politiet

alltid har hold med media.

– I de akutte situasjonene og i saker av et

visst omfang, vil det være som før. Da kontakter

media oss løpende. Vi vil også svare muntlig

i de tilfeller media har tilleggsspørsmål om

saker som fremgår i den offentlige loggen.

HveM, Hva, Hvor

Nyhetsredaktør i politidistriktets største mediehus,

Harstad Tidende, Kjell Rune Henriksen,

er betinget optimist.

– I utgangspunktet er dette veldig bra. Men

da som et supplement til de jevnlige sjekkene

vi foretar. Jeg vil tro at ”elgpåkjørselen på

Nordvikmyra” er greit å sakse fra loggen, men

ofte har vi jo behov for supplerende informasjon,

og da må det jo være slik at det fortsatt skal

være mulig å ringe operasjonssentralen og

spørre.


– Jeg ble beroliget av å høre at det skal være

åpning for dette, sier Henriksen.

Han tror det nå blir mye opp til politiet selv

å avgjøre hvor stor effekt loggen får.

– Klarer de å gi oss det vi vil ha, og tenke

det journalistiske hvem, hva, hvor, og hvorfor,

vil de nok klare å redusere trykket på

operasjonssentralen.

Samtidig påtar nyhetsredaktøren seg også

selvkritikk for ressursbruken.

– Vi har for egen del gjort en opprydningsjobb

for å unngå dobbeltkjøring ved at nett- og

papirjournalisten i samme mediehus ringer

politiet med samme spørsmål med fem minutters

mellomrom.

Nyhetsredaktør i Harstad Tidende, Kjell Rune Henriksen sier det blir opp til politiet selv hvor mye arbeid

de kan spare. Foto: Harstad Tidende.

Bidrar til synliggjøring

oslo politidistrikt har to års erfaring i publisering av løpende

nyheter fra vaktloggen. Nylig ble også internett tatt i bruk.

Jobben med å skrive de korte nyhetsnotisene

gjøres av rådgiver i informasjonsenheten

ved Oslo politidistrikt, Jørn-Kr.

Jørgensen.

– Bakgrunnen var at vi ønsket å nå ut

med stoff vi mener det er viktig å fortelle om,

saker som ellers ikke når de store overskrifter.

Det dreier seg ofte om enkle ting, som for

eksempel at politiet håndhever forbudet mot

bæring av kniv, eller at politiet har vært ute

og hjulpet til på ulikt vis. Vi viser allsidighet

og tilstedeværelse.

Frem til siste uken av januar var hendelsene

fra politiloggen å finne i Aftenpostens spalte

”Døgnet”. Men nå kan leserne også finne

spalten under Oslo Politidistrikts område på

www.politi.no

Tapte 4500 på å melde seg inn i

Norges Lensmannslag

Politistasjonssjefen meldte seg ut av Politiets

Fellesforbund og inn i Norges lensmanns

– og politilederlag i 2004. Rett før han skulle

gå av med pensjon ved nyttår, ønsket han å

melde seg tilbake inn i Politiets Fellesforbund

for å få utbetalt streikepengene han tidligere

hadde utbetalt. Men det fikk han ikke.

– I statuttene for streikefondet fremkommer

det at medlemmets ”andel” av streikefondet

– Tar det trykket av medias henvendelser

til operasjonssentralen?

– Både ja og nei. Oslo politidistrikt får et

utall telefoner fra journalister hver dag, og

det skal noe til å svare på alle disse henvendelsene

på en så god måte som de ofte vil. I

noen grad vil man begrense tilstrømmen av

henvendelser, sier Jørgensen, med forbehold

om at hovedstaden nok har et annet type

medietrykk enn Harstad.

– Har du noen anbefaling til operasjonslederne

i Harstad som nå skal publisere en

skriftlig versjon av vaktloggen?

– Vær ærlig og sann, og følg det journalistiske

prinsippet om at det alltid skal finnes

veger tilbake - vær ikke kategorisk. Alt man

sier må være sant. Med stor M og stor Å. Hvis

ikke, blir Politiet tatt for å være useriøst.

blir slettet to år etter utmelding, sier forbundsleder

Arne Johannessen til Politiforum.

Dermed gikk politistasjonssjefen glipp av en

hyggelig utbetaling av streikepenger da han ble

pensjonist. Hvis han derimot hadde meldt seg

inn igjen før det er gått to år, hadde han ikke tapt

oppspart beløp. Hos Politiets Fellesforbund får

Politiforum opplyst at mange PF-medlemmer

nå har en andel av streikefondet som overstiger

6000 kroner når 2008 innledes.

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 4 3


PoLiTidebaTT XXX

innføring av planmessig tjenestegjøring – et slag i trynet!

Pb. Tore S. LarSen,

agder PoLiTidiSTrikT

Jeg har den SiSTe Tid vurdert

om det i det hele tatt er noe vits

i å være medlem av Politiets

Fellesforbund. Jeg føler meg lite

verdsatt som medlem når konsekvensene

rundt innføringen

av planmessig tjenestegjøring

ikke får PF til å løfte en finger

engang. Jeg er lei av politiske

og målbindende formuleringer.

Jeg er lut lei av regelryttere på

personalavdelingene. Jeg er

temmelig irritert over at etatens

ansatte tilsynelatende ikke ses

på som en verdifull ressurs, men

som en salderingspost.

Hva har PF tenkt å gjøre

med alle som fra sommeren

2002 til 01.1.05 har jobbet i

Skal alle vi bare godta et «synd

for dere» og «sånn er reglene»?

etaten uten å få noe som helst

kompetanse godkjent. Ingen

i Politihøgskolens kull 1999-

2002 rakk å jobbe 3 år innen et

tjenesteområde før overgangsreglene

brutalt tok slutt. De

rakk det bare nesten. Også de to

neste årskullene, samt de som i

perioden har byttet tjenesteområde,

har jobbet uten at det er

«registrert».

Skal alle vi bare godta et

«synd for dere» og «sånn er

reglene»? Et hvilket som helst

annet forbund er jeg sikker på

hadde stått på barrikadene og

om nødvendig gått til streik

uten å blunke!

Hvordan kan PF godta at

medlemmer blir behandlet ulikt

ifra distrikt til distrikt?

Hvordan kan PF godta en

overgangsregel som overser så

mange?

Hvordan kan PF godta at

det blir innført en regel uten

at ting er på plass slik regelen

forutsetter, og uten at det får

konsekvenser for praktiseringen

av regelen?

I de distrikt planmessig tjenestegjøring

ikke var på plass

den 01.1.05, bør distriktene være

så rause at de godkjenner tjenesteområder

på den tiden som

var fastsatt gjennom planmessig

tjenestegjøring. Dette uten å ha

gjennomført «opplegget».

Svar på innlegg fra Tore S. Larsen

– innføring av planmessig tjenestegjøring

aV: TerJe TøMMeråS,

forbundSSekreTær

Jeg SkaL forSøke å gi noen

tilbakemeldinger på ditt innlegg.

Innføring av planmessig tjeneste

er en konsekvens av det kompetansebaserte

lønnssystemet som

ble innført i forbindelse med

lønnsoppgjøret i 2002.

Det var PF som utviklet og

gjennom lønnsforhandlinger fikk

gjennomslag for et kompetansebasert

lønnssystem for politiutdannede

i grunnstillinger. Uten

4 4 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

PF hadde vi i dag ikke hatt et

lønnssystem, som på tross av at det

sikkert har en del svakheter, gir

uttelling for kompetanse. Det nye

lønnssystemet for grunnstillingene

har gitt mange av PFs medlemmer

en positiv lønnsutvikling,

og det er et system som synliggjør

muligheter for videre lønnsutvikling

for grunnstillinger.

I samarbeid med POD utviklet

PF prinsipper for planmessig

tjeneste, som en konsekvens og

en videreføring av det nye lønnssystemet.

Det var også helt rimelig

og helt nødvendig at det ble laget

en overgangsordning for dem som

da systemet ble innført hadde lang

tjeneste bak seg.

Det er arbeidsgiver som har

ansvaret for å få på plass ordninger

med planmessig tjeneste i politidistriktene.

Det er beklagelig at det

har tatt altfor lang tid å få dette på

plass i enkelte politidistrikt. Det

skyldes ikke PF, men manglende

prioritering eller sendrektighet

fra lokale arbeidsgivere.

Jeg vet at det fra flere lokallag i

PF arbeides med å finne løsninger

Jeg synes ikke jeg ber om

for mye. Det er en selvfølge!

Når distriktene har forsømt

sine oppgaver, er det ikke den

enkelte ansatt som skal lide for

det.

Jeg føler meg temmelig liten

og maktesløs i møte med personalavdelingene

rundt omkring,

og ikke bare i Agder.

Mitt nåværende inntrykk er

at verken PF eller personalavdelingene

er særlig opptatt av de

ansattes beste, og spesielt ikke

av de ansatte som har relativt få

år i etaten.

Hvis jeg er i posisjon til å

forlange noe som helst, så forlanger

jeg at PF går inn i denne

problemstillingen og bruker de

midler den har.

Månedens

leserinnlegg

• Kåres på grunnlag av at

det bringer nye tanker inn

i debatten.

• At det er kortfattet.

• Premieres med en

oppmerksomhet fra

Politiforum.

for dem som på grunn av manglende

oppfølging fra arbeidsgiver

ikke fikk på plass planmessig

tjeneste i rett tid. Det skjer også i

ditt distrikt.

Det er lett å forstå at din situasjon

skaper frustrasjon, og at du

føler deg litt maktesløs. Der har

du vår fulle sympati. Men uten

PF hadde etaten ikke hatt et

kompetansebasert lønnssystem

for grunnstillingene, og du hadde

heller ikke hatt noen som kunne

hjelpe deg med å finne løsninger

på den situasjonen du har havnet i.


Planmessig tjeneste - kun ved

sentrale tjenestesteder?

anne M ruud,

LenSMann og drifTSLeder

koMPeTanSe- og karriere-

PLanLegging er blitt et viktig

tema blant dagens polititjenestepersoner.

Mange yngre medarbeidere

er ivrige og vil videre i sin

yrkeskarriere. De ønsker ”planmessig

tjeneste” for å bygge opp

sin formelle kompetanse innen

politiet.

Enn så lenge har ”planmessig

tjeneste” kun vært mulig for

ansatte på større tjenestesteder,

eventuelt med hospitering til et

større tjenestested. Hva med de

små tjenestestedene? Burde det

ikke være muligheter for ”planmessig

tjeneste” også der.

”Planmessig tjeneste” har til

hensikt å øke den formelle kompetansen

hos den enkelte og gi

en variert tjenesteerfaring. Den

planmessige tjenesten i Agder pd

skal vurderes ut fra driftsenhetens

behov og foregå over en periode

på seks måneder. Disse forutsetningene

er umulige å innfri på

et lite tjenestested. Der er ingen

fagavdeling som kan tilby et

halvt år ensidig fagopplæring.

Tjenestepersoner på mindre tjenestesteder

har et vidt spekter av

oppgaver innen mange fagområder.

Hva gjør vi så?

Er det mulig å trekke den

”planmessige tjenesten” ut i tid?

Et halvt arbeidsår, der jeg regner

25 timers pr uke til den ”planmessige

tjenesten”, utgjør 650 timer

”planmessig tjeneste”. Ved å føre

en logg på antall timer med ”planmessig

tjeneste”, er det mulig for

en tjenesteperson i distriktet å få

”planmessig tjeneste”. Perioden

blir bare dratt ut i tid med 1 – 1,5

år. Veileder kan være en erfaren

tjenesteperson ved en sentral

enhet, som bistår jevnlig og i

• Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, og sendes

på epost til: redaktor@pf.no.

• Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet ned eller

refusert.

• Navn og telefonnummer må oppgis.

Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt innsendt

stoff i elektronisk form.

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no

forbindelse med POP-prosjekt,

som er en del av den ”planmessige

tjenesten”.

Dette er en vinn-vinnvinn

situasjon for distriktene.

Kompetansen heves, POP-prosjekt

iverksettes, tjenesten struktureres,

arbeidsinnsatsen smitter

over på andre, distriktsstillinger

kan bli mer attraktive, osv.

Vi prøver ordningen ut i Lister

driftsenhet, Agder politidistrikt.

Jeg takker pb Lasse Moe som

har vært aktiv med på å utforme

dette alternativet til ”planmessig

tjeneste” for små tjenestesteder.

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 4 5

PoLiTidebaTT XXX


PoLiTidebaTT XXX

den store pensjonsbløffen

knuT erik bJeLLand,

Leder unio-STudenTene

guro karLShoLM,

neSTLeder unio-STudenTene

regJeringen bLøffer når de

setter likhetstegn mellom lang

utdanning og høy lønn. Faktisk

er det flere som hadde tjent

økonomisk på å ikke ta utdanning

i det hele tatt. I tillegg straffes de

økonomisk i regjeringens nye

pensjonsreform.

Hvorfor lage en folketrygd der

så mange risikerer å tape 20 000 til

30 000 kroner i årlig pensjon fordi

de tar høyere utdanning?

I folketrygdsystemet i dag

får man pensjonen utregnet på

bakgrunn av de 20 beste lønnsår

av totalt 40 år. I det nye pensjonssystemet

vil alle år i jobb bidra til

økt pensjon. Denne såkalte alleårsregelen

innebærer isolert sett at

en person vil få lavere pensjon ved

å studere i tre år sammenlignet

med å jobbe disse årene.

I noen tilfeller blir dette

kompensert gjennom høy lønn.

Men regjeringen bløffer når det

blitt satt likhetstegn mellom lang

utdanning og høy lønn. Faktisk er

det flere som hadde tjent økonomisk

på å ikke ta utdanning i det

hele tatt.

Førskolelærere, lærere, helsearbeidere

og andre tjener mindre

i løpet av sin yrkeskarriere enn de

som bare har utdanning fra videregående

skole. Norske førskolelærere

ligger på bunnen av lista når

4 6 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

en ser på livsløpinntekten til ulike

yrkesgrupper. De tjener i gjennomsnitt

17 prosent mindre i løpet

av livet enn de som begynte å jobbe

rett etter russetiden. På toppen av

dette har nå regjeringen foreslått

en pensjonsreform som straffer

utdanningsgruppene ytterligere.

Hvordan ser den rødgrønne

regjeringen for seg at vi skal

få dekket opp personalbehovet

innenfor skole, barnehage og

helse- og omsorgssektoren dersom

det går opp for de kommende

ungdomskullene at de utdanner

seg både til å bli lønnstapere og

pensjonstapere?

Det hadde vært rimelig om

studentene fikk det samme som

vernepliktige, nemlig opptjening

tilsvarende 2,5 G (ca. 160 000

kroner), og for alle studieår. Det

vil være en rimelig refomkostnad

for å rette opp urettferdighet. Tre

års opptjening tilsvarende 2,5 G

ville ha økt pensjonen med litt

over 500 kroner i måneden. Ikke

all verdens, men det ville gitt et

viktig signal om at Norge er et

land som verdsetter utdanning.

Stortinget skal i løpet av

våren vedta den store pensjonsreformen,

som regjeringen la

frem forslag til i oktober i fjor.

Det vil ikke være særlig fremsynt

av et land som ønsker å fremstå

som en kunnskapsnasjon å lage

et pensjonssystem som gjør at

høyere utdanning blir straffet i

pensjonssammenheng.

et belastningstillegg i

anstendighetens navnsjonsbløffen

aV SigVe boLSTad, Leder oSLo

PoLiTiforening

eTTer oVer 20 år i politietaten

har jeg gjort meg mange betraktninger

rundt begrepet helhetstenkning.

Målsetningen om et

best mulig politi som leverer gode

resultater er ubestridt enten en

representerer arbeidsgiver eller

arbeidstakersiden. Holdningene

som råder viser imidlertid at

fagforeningene blir beskyldt for

nesten utelukkende å tenke lønn

mens arbeidsgiver blir beskyldt for

det motsatte. Jeg tror mye energilekkasje

kunne vært unngått hvis

lønnen hadde vært på et anstendig

nivå. Jeg er overbevist om at det

gjennomsnittelige magemålet

hos våre kolleger hadde regulert

begrepet ”anstendig nivå” på en

ansvarlig måte.

Opp gjennom årene har

Politiets Fellesforbund (PF)

utarbeidet mange mål med dertil

strategier. Nå må fokuset rettes

mot den belastningen som store

deler av yrket medfører. Den er

verken prissatt eller kompensert.

Politiet er hver dag satt til belastende

og livsnødvendige oppgaver

på vegne av samfunnet. Tenk deg

å stå midt i en demonstrasjon med

tusenvis av aggressive demonstranter

som kaster stein og

brannbomber, finne en død 3-årig

gammel jente som er skutt av sin

far på barnerommet, komme først

til en trafikkulykke der 4 familiemedlemmer

sitter døde inne i en bil,

søke etter farlige innbruddstyver i

en stor mørk lagerbygning midt

på natten, bli beskutt av desperate

forbrytere som nettopp har ranet

en bank eller bli påkjørt av en

ruset gjerningsmann som ikke

har respekt for noe i samfunnet.

Flere fronter den tiltakende

organiserte kriminaliteten med

gjerningsmenn som risikerer

lange fengselsstraffer. De bruker

alle etterforskningsmetoder og

i flere tilfeller er kollegaer blitt

konfrontert med at de kriminelle

vet hvor du bor, hvor barna går i

barnehage, på skole og hvor ektefellen

jobber. Eller hva gjør det

med et menneske når en gjentatte

ganger opplever at sønnen sin på

4 år spør om du vil komme hjem

igjen?

Noen vil si at dette i stor

grad handler om verneutstyr,

kompetanseoppbygging, bevisstgjøring

og at dette er en naturlig

del av jobben. Selvsagt er dette

momenter. Likevel handler det

om status, rekruttering, beholde

kvalifisert arbeidskraft og følelsen

av verdsetting. Det handler om

å bruke alle tiltak i en personalpolitisk

helhetstenkning. Det må

også politikerne ta på alvor.

Dette handler om følte trusler

og belastninger for tjenestemenn/

kvinner og familien deres. Politiet

utsettes for en del stress, og

spenningsnivået har store svingninger.

Avgjørelser må tas raskt,

og feile avgjørelser kan få katastrofale

følger. Et annet moment

er skifttjenesten. Hva gjør dette

med livskvalitet? Politiet er det

eneste maktapparatet i fredstid.

Er det ikke rimelig da at de skal

ha en anstendig avlønning?

Kravet om et belastningstillegg

er et rettferdig krav som jeg er

overbevist om at et samlet PF vil

stå bak. I HTO 2006 opplevde

Politiets Fellesforbund sitt største

NEI resultat noensinne. Det var

ikke tilfeldig. Nå skal alle gode

festtaler, Unio sin makt og innflytelse

samt PF sin gode merkevare

frem og operasjonaliseres.


PFU er et klageorgan

oppnevnt av Norsk

Presseforbund.

Organet som har medlemmer

fra presseorganisasjonene

og fra

allmennheten, behandler

klager mot pressen i

presseetiske spørsmål

(trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt. 17

Pb. 46 Sentr. 0101 Oslo

Telefon: 22405040

Fax: 22405055

E-pst: pfu@presse.no

Firmaet Safety & Security Service mener bladet Politiforum brøt god

presseskikk i en omtale av politiets valg av nye tjenestepistoler til enkelte

politiavdelinger. I artikkelen ble en innkjøpsansvarlig i politiet blant

annet sitert på at han anså firmaet som en useriøs aktør. Klageren mener

man skulle ha fått mulighet til å komme til ordet i samme artikkel for å

kunne ta til motmæle mot kritikken.

Politiforum viser til at man tilbød tilsvarsplass i påfølgende utgave, en

måned senere. Det vises også til at Politiforum er et fagblad og at leserne

i det alt vesentlige er de samme fra utgave til utgave. Utover dette mener

bladet at kilden må kunne få framføre sine subjektive oppfatninger på

den måten det ble gjort.

Pressens Faglige Utvalg viser til det sentrale prinsippet i presseetikken,

om muligheten til å forsvare seg mot kritikk, samtidig som kritikken

framføres Forutsetningen for at denne retten skal utløses er at kritikken

er sterk og konkret.

I det foreliggende tilfellet blir det klagende firmaet karakterisert som

useriøst og lite forretningsmessig. Slik utvalget ser det, kan det ikke være

noen tvil om at karakteristikkene utløser retten til samtidig imøtegåelse,

slik denne er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt. Utvalget

registrerer at klageren ble tilbudt tilsvar i påfølgende utgave, men mener

dette ikke var tilstrekkelig til å rette opp det opprinnelige overtrampet.

Politiforum har brutt god presseskikk.

Har du sett dette merket

på en politibil?

Vi er stolte av å levere

løsninger som gir bedre

sikkerhet og effektivitet

hos Politet

I dette kjøretøyet er

det montert utstyr for

posisjonsrapportering.

Patruljens posisjon og status

vises i politidistriktets

operasjonssentral.

I dette kjøretøyet er

det montert ut t

posisj

Levert av:

Locus AS • Sandefjord • Tlf. 33 48 42 00 • www.locus.no

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 4 7

PoLiTidebaTT XXX


arne meinar

Lønsvilkår i høve

til belastning!

«Politikarane med må ta eit større ansvar

for politiet sine løns- og arbeidsvilkår.»

På mange områder har politiet

særordningar i negativ forstand

i høve til andre arbeidstakarar,

unntak frå arbeidsmiljølova,

plikt til å ta beordringar, sterke

begrensingar på kva andre jobbar

ein kan ta m.m., utan at dette vert

kompansert i høve til løna.

Lojaliteten som polititilsette har

synt i svært lang tid, har ikkje

vorte verdsett av politikarane og

arbeidsgjevar i lønsoppgjer.

Skal ein i framtida få rekruttera

dei personane ein ynskjer til

Politihøgskulen, må det verta

betre samsvar mellom lønsnivået

og den spesielle arbeidskvardagen

politiet står overfor, og ikkje minst

i høve til dei sterke bånda arbeidsgjevar

legg på sine arbeidstakarar

også på fritida.

For fjerde året på rad er det

nedgang i talet på søkarar til

PHS, ein har gått ned frå 2399 til

1888 sidan 2004. Dette skjer samstundes

som ein skal ta opp fleire

enn på mange år.

Melder du deg

inn i februar

får du i tillegg

en sporty sekk**

4 8 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

Negative særordningar startar

allereie i studietida, studentane

på PHS har sterke begrensningar

i høve til kva arbeid dei kan ta i

studietida, i andre studieår er det

store forskjellar frå politidistrikt

til politidistrikt på kva studentane

får lov å jobba med. Dei har

mindre anledning enn andre

høgskulestudentar til å finansiera

studiet, men har dårlegare løn

etter utdanning enn fleire andre

med treårig høgskuleutdanning.

Også etter utdanning må politiutdanna

finna seg i at arbeidsgjevar

har sterk styring på både

arbeidstid og fritida til dei tilsette,

arbeidsgjevar sin beordringsrett

går langt, og er direkte hemmande

i høve til lønsutvikling.

Etter utdanning er det endå

sterkare begrensningar på kva

type arbeid politiutdanna kan

ta som bierverv. Arbeidsgjevar

styrer fritida og anledningen til å

tena ekstra pengar.

Politiet er ei av svært få yrkesgrupper

som må finna seg i å

jobba ubegrensa timar overtid,

VINN ET REISEGAVEKORT

til en verdi av kr 2000,-**

Du er med i trekningen av

reisegavekortet hvis du melder deg

inn i perioden 15 februar til 31 mars 07

Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på SATS og Spenst*

for kun kroner 250 pr. måned.

*Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf. no.

** Gjelder kun på SATS sentre.

Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises.

www.sats.no

dette er eit resultat av at politikarane

ikkje har sørga for nok

politi, resultatet er at ca 10 prosent

av all produksjon i politiet skjer

på overtid.

Politiet lever framleis med (avtalte)

unntak frå arbeidsmiljølova og

EU sine reglar ang kvileperiode

mellom 2 arbeidssett, bemanninga

set sine klare begrensningar, og

lojaliteten til publikum og oppgåvene

som skal løysast vert sett

høgt. Bør ikkje det løna seg at

eit yrkesgruppe tenker på denne

måten.

Tilsette i politiet kompenserar

for politikarane sine manglande

løyvingar til nye stillingar over

lang tid, ved å jobba ekstra mykje,

og på den måten skjuler dei

reelle problema og det eigentlege

bemanningsbehovet.

Politiutdanna har ekstreme operative

belastningar, som ingen andre

arbeidstakarar har i fredstid, men

som kun kan samenliknast med

personell som jobbar utanlands i

konfliktområder. Belastninga å

rykka ut med våpen, vita at ein

kan vert skoten på, men ikkje

minst belastningen med at ein i

verste fall må skyta mot andre

mennesker er det ingen andre

arbeidstakarar som er i nærleiken

av.

Belastningen er ikkje berre stor

for den som rykkar ut, men

faktisk endå større for familien

som er igjen heime og veit om at

ektefellen og mor/far er ute på

farleg oppdrag.

Når ulike yrkesgrupper er ute i

verda på farlege oppdrag og har

ein risiko, får dei kompansert

det med til dels store lønstillegg.

Arbeidsgjevar har med dette sagt

at det bør vera eit samsvar mellom

risiko/belastning og den løna dei

får, men det gjeld tydelegvis ikkje

for dei som har dette som sin

normalsituasjon i heimlandet.

Tida er inne for at arbeidsgjevar

syner at dei set pris på at tilsette

i politiet tek ansvaret for

manglande bemanning i politiet,

tida er også inne for at arbeidsgjevar

kompenserar for dei

negative særordningane og

begrensningane politiet må

leva med, men ikkje minst er

det på tide at ein får eit samsvar

mellom lønsvilkåra og den risiko/

belastning politiet vert utsett for i

sitt daglege arbeid.

Politikarane med Justisministaren

i spissen og arbeidsgjevar på ulike

nivå, med Politidirektøren i

spissen må ta eit større ansvar

for politiet sine løns­ og arbeidsvilkår.

Det er ikkje berre eit fagforeiningsansvar

å sørga for at det

er samsvar mellom lønsvilkår og

belastning. Dette handlar først og

fremst om kva politi samfunnet

får i framtida.

Ofte vert det sagt at ein får det

ein betalar for, men i dag får ein

eit betydeleg betre politi enn ein

betalar for – er det sikkart at

dei tilsette vil finna seg i denne

situasjonen i framtida.


På barrikadene for Unio

Unio, Akademikerne, Norsk Studentunion

og Studentenes Landsforbund sto bak den

historiske aksjonen og demonstrasjonen for

å påvirke Stortinget til å ta inn kravet om

opptjening av pensjonspoeng under studier i

sin behandling av Pensjonsmeldingen

– Dette er pensjonskrav nummer 1 fra

Unio, sier Anders Folkestad, leder i Unio.

Fra talerstolen ble blant annet følgende «presentert»

for folkemassen:

Jubilanter i februar

50 Thoresen Gunnar

3/9/1957 Oslo Politiforening

50 Svenskerud Geir Edvin

3/10/1957 Oslo Politiforening

50 Johansen Tom

3/15/1957 Oslo Politiforening

50 Larsen Knut

3/20/1957 Oslo Politiforening

50 Ludvigsen Helge

3/25/1957 Oslo Politiforening

50 Gilberg Bjørnar

3/26/1957 Oslo Politiforening

50 Fogh Drude Owrenn

3/29/1957 Oslo Politiforening

50 Aune Steinar

3/3/1957 Follo

50 Johnsen Morten

3/18/1957 Follo

50 Solgård Bjarne

3/12/1957 Rogaland

50 Kulien Arne

3/14/1957 Agder

50 Lunde Oddbjørn

3/27/1957 Agder

50 Høyland Audun

3/24/1957 Hordaland

• Hvorfor skal ”åndsarbeide” verdsettes

mindre enn ”håndarbeid” i et kunnskaps­

samfunn?

• Vi krever pensjonspoeng også for utdanning.

• Gi studenter pensjonsopptjening for fullførte

grader, tilsvarende det vernepliktige får.

• Studenter skal konsentrere seg om studie­

poeng, ikke bekymre seg for pensjons­

poeng.

50 Heggren Dag Oliver

3/29/1957 Hordaland

50 Tjøsvoll Racin

3/24/1957 Haugaland og Sunnhordland

50 Sæther Olav

3/17/1957 Sør­trøndelag

50 Hagen Børre Ingar

3/22/1957 Østfold

50 Arefjord Rune Leif

3/31/1957 Østfold

50 Nøkleby Wenche

3/23/1957 Romerike

50 Østerhaug Svein

3/31/1957 Romerike

50 Langerud Ivar

3/21/1957 Hedmark

50 Ahlgren Gunnar

3/22/1957 Hedmark

50 Lundemo Ola

3/17/1957 Gudbrandsdal

50 Jakobsen Trond

3/15/1957 Hålogaland

50 Johansen Dagfinn Magne

3/24/1957 Hålogaland

50 Forsmo Morten

3/24/1957 Helgeland

nrK etterlyser

politiansatt

NRK Dagsrevyen gjennomførte i samarbeid

med Politiets Fellesforbund for noen uker siden

en undersøkelse der vi spurte medlemmer om

de hadde vært utsatt for forsøk på korrupsjon.

De fikk inn mange interessante svar, og

lagde en sak som gikk i Lørdagsrevyen.

Et av spørsmålene de stilte var;

– Hvilken bakgrunn hadde vedkommende

som kom med et tilbud som du oppfattet som

forsøk på korrupsjon?

En av respondentene har på dette

spørsmålet svart ”Stortingsrepresentant”.

NRK ønsker å komme i kontakt med vedkommende

tjenestemann som har avgitt dette

svaret. At en stortingsrepresentant prøver å

bestikke en polititjenestemann, er så alvorlig

at det bør undersøkes nærmere, mener NRK.

Hvem var det, hva slags beløp og i hvilken

situasjon kom tilbudet? Vedkommende

tjenestemann vil selvfølgelig beskytte

som kilde hvis vedkommende ønsker det.

Politiet og Politiets Fellesforbund setter nå

fokus på mulig korrupsjon i politiet, men

for at korrupsjon skal foregå er en avhengig

av at noen er villig til å bestikke. NRK synes

det er viktig å avdekke dette. Derfor ber vi

vedkommende tjenestemann ta kontakt med

Politiforum ved redaktør Ole Martin Mortvedt

tlf. 920 52127 som i denne saken samarbeider

med NRK Dagsrevyen.

50 Breirem Reidun

3/25/1957 Helgeland

50 Liland Idar-asbjørn

3/24/1957 Vestfinnmark

50 Solvang Einar

3/16/1957 Vestfold

50 Ødegård Knut Erik

3/15/1957 Nordre Buskerud

50 Øygarden Bård

3/12/1957 Telemark

50 Bratlie John-Petter

3/21/1957 Telemark

60 Myhre Rigmor Åse

3/20/1947 Hordaland

60 Lubbe Reidun

3/11/1947 Oslo Politiforening

60 Andresen Else Bergendahl

3/27/1947 Oslo Politiforening

60 Sandli Gunn Karin

3/28/1947 Østfold

60 Ottersen Terje

3/24/1947 Vestoppland

60 Henriksen Georg

3/3/1947 Rogaland

60 Hol Anders Åge

3/20/1947 Hålogaland

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 4 9

nOTiSer


KRONIKK

Foto: Gøril Øie

Nærpolitiet – avgått ved døden?

I Politiforum januar 07 mer enn antyder Arne Johannesen at nærpolitiet står i fare for å gå døden i

møte. Mye tyder på at han tar feil. Bisettelsen kan allerede ha funnet sted i stillhet.

Anita Mikalsen,

lokallagsleder

PF Helgeland

Politireformen skulle sørge for et mer synlig

og mer effektivt politi. Det kan godt hende at

politiet er mer effektivt enn før. Jeg tror i så

all like mye skyldes fokus på metoder, mer enn

at reformen er så forbaska vellykket. Og paradokset

er jo, at samtidig som disse metodene

sørger for både gode oppklaringsprosenter,

at hele kriminelle miljøer slår sprekker, og

beslagstallene er gode, så tapper for eksempel

kommunikasjonskontroll (KK) politidistriktene

og driftsenhetene for store ressurser.

Og det er de samme polititjenestemenn som

lytter på KK, skift etter skift, overtidstime

etter overtidstime, som skulle kjørt uniformert

bilpatrulje på veiene, gå fotpatrulje i byen eller

sjekke om alt er bra hos fru Hansen som hører

lyder utenfor.

DNA er også en slik metode, som Knut

Storberget nesten går ut av sitt gode skinn for å

fremstille som svaret på alle våre utfordringer.

Nå er det sånn da, at dersom polititjenestemenn

ved driftsenheten har reservetjeneste, så er det

ingen som reiser ut på dette åstedet, der DNAsporet

ligger og nærmest vrikker og vrir på

seg, og gjør seg fristende tilgjengelig for oss.

For det står ikke om liv og helse. Og da rykker

ikke politiet ut.

Publikum synes at politiet gjør en god jobb,

konkluderer Agenda i sin rapport. I Helgeland

5 0 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

politidistrikt er 200 av ca. 76.000 innbyggere

spurt. Disse er et tilfeldig utvalg mennesker,

fra telefonkatalogen formoder jeg. Det vil for

eksempel si at av de 256 som heter ”Berg” til

etternavn i politidistriktets 16 kommuner,

så svarer de fleste av 200 ”Berg­er” at de er

fornøyd. Og selv om de 200 ”Berg­ene” er

fornøyd med det arbeidet politiet gjør når de

først kommer, betyr det kanskje ikke at de

er like fornøyd med at politiet ikke kommer.

Eller at det går både én og to timer før politiet

er på plass. Hva de øvrige 75.800 mener, vet vi

ikke.

Kan nærpolitiet gjenopplives? Helse­Norge

har jo i en senere tid fastslått at det å gjenopplive

gammelt folk er dårlig samfunnsøkonomi.

Og nærpolitiet er nærmest for olding å regne.

Lensmenn og politifolk har i alle år hatt mer

eller mindre sentrale verv i lokalpolitikken,

uten at det har vært medisinen som kurerte

oss. Kanskje vi utviklet toleranse etter mange

år med samme dose medisin? Har medisinen

gått ut på dato? Eller det bare var kjerringråd

som ikke virket?

Politiråd er behandlingen som tilbys den

aldrende pasienten ved navn ”Nærpoliti”. Et

formalisert samarbeid, der kommunens eller

regionens etater samler sine krefter og setter

disse målrettet inn mot de utfordringene som

finnes i nærmiljøet.

Godt samarbeid mellom politi og kommunens

styre har til nå gjerne kokt ned til at

politiet legger frem statistikker i fargerike

grafer, og i beste fall har åpningstider på

ungdomsklubbene og nedsatt hastighet i bolig­

områder vært diskutert. Politiberedskapen har

ikke vært tema. Politiet ber ikke de politiske

tillitsvalgte om drahjelp til å opprettholde vakt

og beredskap i kommunen. Og imens kjemper

politiet videre innad i eget system: verneutstyret

er ikke på plass, reservetjenesten tar knekken

på både politidistriktets økonomi og tjenestemenn,

avanserte metoder tapper distriktet

for ressurser. Oppklaringsprosenten øker. Og

saksbehandlingstiden går ned. Hvordan er det

mulig?

Ansvarlige innen helsevesenet sier at gamle

pasienter ikke bør hentes tilbake til livet når

hjertet stanser. Forskjellen, og håpet, ligger

i at mens gamle folk ofte er mett av dage og

velger døden som en trygg og god utvei fra

alt slitet, så vil ikke vi dø! Nærpolitiet har

livets rett, tilpasset dagens arbeidsmiljølov og

arbeidstidsbestemmelser. Og det krever både

nye ressurser og at ressursene disponeres slik

at belastningen på den enkelte ikke medfører

helseskader. Nye tjenesteordninger, vaktregioner

og en operasjonssentral med gode nok

fullmakter er en del av dette. Rekruttering via

tildeling av studenter fra PHS en annen. Økte

tildelinger via statsbudsjettet en tredje

De lokale politikerne må på banen, og

kjempe for sitt lokale politi, slik de kjemper

for sine fødestuer og hjørnesteinsbedrifter som

flytter driften til Estland. Men vi er ikke tjent

med en kamp om vi skal ha politiberedskap

enten i Mo i Rana eller i Brønnøysund. Det

politiet vil ha er en kamp for god nok politiberedskap,

der folk bor. Det er det som er

nærpoliti.


Fagorganiserte

som miljøpoliti?

Andre nye tiltak i handlingsplanen er:

■ Regjeringen styrker informasjonen

om enslige mindreårige asylsøkeres

rettigheter og krav på beskyttelse,

samt i større grad forebygge og oppklare

forsvinninger av mindreårige

på mottak.

■ Regjeringen intensiverer den oppsøkende

virksomheten i prostitusjonsmiljøene

for å sikre avdekking av

straffbare forhold og bedre kartlegging

av miljøene.

■ Oslopolitiet skal i større grad drive

oppsøkende virksomhet i prostitusjonsmiljøet,

kartlegge problemene og

drive forebyggende arbeid.

■ Regjeringen styrker det tverretatlige

samarbeidet for avsløring av

menneskehandel for tvangsarbeid.

■ Regjeringen vil kartlegge lokale og

regionale etaters erfaringer med

bistand til mindreårige ofre for

menneskehandel, samt utarbeide

verktøy for identifisering av barn.

■ Regjeringen utvider bistandsordningen

og retten til fri rettshjelp

for ofre for menneskehandel og

etablere tiltak slik at bistand0sadvokaten

får en utvidet rolle i forhold

til å følge opp ofre i forbindelse

med etterforskning og straffesak.

Den siste tida har vi vore vitne til ein underleg

og mistrøstig politisk debatt om Noregs rolle

som miljønasjon. Det som tydelegast står att er

at det er langt frå proklamasjonar til praksis.

Statsminister Jens Stoltenberg trefte ein

nerve i folket då han i nyttårstalen sette fokus

på miljø­ og klimautfordringar. Temaet har

vore høgre på dagsordenen ved inngangen til

2007 enn på lenge.

I så måte er det illevarslande at Stoltenberg

ein månad inn i nyåret har lagt vekk nyttårstalen,

og slår beina under miljøvernministerens

lovnader om at Noreg skal redusere CO2

utsleppa med 20 prosent innan 2020 – same

mål som EU har vedtatt.

CO2­utslepp og klimaendringar er blant

dei største trugsmåla verda vil stå overfor i

Spesialgruppe i Oslo

Menneskehandel og hallikvirksomhet

utgjør en moderne form

for slaveri hvor mennesker gjøres

og selges for profitt. Nå oppretter

Oslo en egen spesialgruppe på

12 personer som skal jobbe med

menneskehandel.

— Dette er en viktig opprettelse

for oss, sier politimester i Oslo,

Anstein Gjengedal.

Hovedmålet med opprettelsen

av spesialgruppen, er å avdekke

menneskehandel, hallikvirksomhet

og ulovlig prostitusjon der den

prostituerte er under 18 år. Det er

utpekt politiadvokater med særskilt

ansvar for iretteføring av disse sakene,

og bruk av Oslo politidistrikts

vitnebeskyttelsesgruppe skal gjøre

det tryggere for jentene å vitne mot

bakmenn.

Et av problemene som oppstår

i kjølvannet av opprettelsen av

spesialgruppen, er mannskapssituasjonen

i hovedstaden. Oslo

har frigitt nærmere 150 personer

til ulike prosjekter den siste tiden,

nå frykter flere sentrale personer i

åra framover. Det er altså ikkje berre lønnsog

arbeidsvilkår som kallar på solidaritet.

Miljøvern er solidaritetsarbeid. I så måte kan

miljøarbeid vere heimebane for fagrørsla.

Men å seie at miljøvern har vore ei merkesak

for fagorganisasjonane vil likevel vere

ei overdriving. Det gjeld også for Unio og

medlemsforbunda våre. Somme meiner at vi

sviktar, og at fagorganisasjonane kjempar meir

for vekst og forbruk enn for miljøet. Men eg

høyrer også dei som meiner at dette ligg på sida

av det fagrørsla skal arbeide med.

Likevel ­ Den europeiske faglege samorganisasjonen,

der Unio er medlem, har mellom

anna vedtatt å arbeide for at utsleppa av CO2

i Europa blir kutta med 25 prosent innan 2020

og med 75 prosent innan 2050.

Nye utfordringer for

lensmannslaget

Lensmannslaget og Geir Magne

Aanestad går et nytt år i møte

med store utfordringer. 1. juli

stoppes det mye omtalte TONOarbeidet,

og nå reduseres også

bemanningen.

— Nå som fusjonssamtalene

med Politiets Fellesforbund

er avsluttet, går vi videre som

en renspikka organisasjon

Miljøkampen for ledere. må førast Vi kommer på mange til plan. å Vi

må både ta individuelt fortsette vår ansvar aktivitet og og kollektivt gjør

ansvar, noko visse som er organisatoriske typisk for den fagorgani­ tiltak for å

serte strategien. møte Unio den skal nye påverke situasjonen, framtidas sier

samfunns­ og Geir arbeidsliv. Magne Difor Aanestad. blir miljøarbeid

også ei Unio­sak. Aanestad mener Lens-

Det trengst mannslaget ei brei folkerørsle har tatt for de å redusere grepene

energisløsinga de og må styrke for å stå miljøkampen, godt rustet også for å

kampen mot møte miljøkriminalitet medlemmene. Eit berande

prinsipp må vere Politiforum at forureinar vet skal at Inge- betale for

skadeverknader. bjørg Hellgren har sluttet

Framfor alt i sekretariatet.

trengst ei kraftig satsing på

forsking og utviklingsarbeid retta mot energieffektivisering

og fornybar energi. I tillegg til

at dette er fornuftig for miljøet ligg her eit stort

potensiale for næringsutvikling og arbeidsplassar

som er lønnsame i meir enn ein forstand.

FOLKESTADS HJØRNE


POLITIJUSS

Mobbing på

arbeidsplassen

Skjer det i LO, skjer det vel også i politiet.

Har du spørsmål av juridisk karakter som du ønsker belyst, send spørsmålet til Politiforum. Advokat Jens-Ove Hagen vil i denne spalten ta for seg

utvalgte temaer som kan ha interesse for politiansatte. Du er ikke nødt til å stå frem med fullt navn. jens-ove.hagen@foyen.no

Omfanget av mobbing på jobben er ikke

dokumentert, men arbeidslivforskere mener at

det kan dreie seg om ca fem prosent av arbeidsstokken

her i landet. Det tilsvarer ett offer på

hver arbeidsplass med 20 ansatte. Det er på det

rene at mobbing kan gi alvorlige fysiske og

psykiske lidelser for den som utsettes for det.

Mobbing kan forekomme i forhold til rase,

hudfarge, kjønn, seksuell legning, språk, religion,

politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller

sosial opprinnelse eller status ellers.

ArbeIdSmILJøLOven

Arbeidsmiljølovens § 4-3 setter krav til det

psykososiale arbeidsmiljøet. Bl.a. er det

fastslått at arbeidstaker ikke skal utsettes for

trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

Dette omfatter alle former for trakassering

(mobbing), herunder seksuell trakassering. Det

kan være vanskelig å trekke skillet mellom hva

som er akseptabel fleiping og hva som er trakassering

i lovens forstand. Trakassering har vært

definert som uønsket adferd som finner sted

med den hensikt eller virkning å krenke en

annens verdighet. Begrepet ”uønsket” er med

på å understreke at offerets egen opplevelse

kan være utslagsgivende for om adferden vil

kunne karakteriseres som trakassering.

HvA er mObbIng ?

Arbeidstilsynet bruker til tider følgende definisjon

på trakassering:

«Det er trakassering når ett eller flere

individer gjentatte ganger over tid blir utsatt

for negative handlinger (for eksempel uønsket

seksuell oppmerksomhet, plaging, utfrysing,

fratak av arbeidsoppgaver, eller sårende

fleiping og erting) fra ett eller flere andre

individer. Videre bør det være en ubalanse i

styrkeforholdet; den som blir trakassert, må ha

vanskelig for å forsvare seg. Vi snakker ikke om

5 2 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

trakassering dersom to omtrent like ”sterke”

personer kommer i konflikt, eller når det dreier

seg om en enkeltstående konfliktepisode.»

Vanligvis må det altså dreie som om gjentatte

negative handlinger for å kunne karakterisere

dem som trakassering, men vilkåret vil være

raskere oppfylt jo grovere handlinger det

dreier seg om. For eksempel vil hånlige og

nedlatende uttalelser raskere bli vurdert som

trakassering, enn sårende fleiping eller erting.

Vilkåret om ubalanse i styrkeforholdet mellom

partene vil ikke være oppfylt dersom partene

oppfattes som jevnbyrdige. Er en underordnet

i konflikt med en overordnet, vil det være

en ubalanse i styrkeforholdet. Det kan også

bli ubalanse mellom to parter som i utgangspunktet

er jevnbyrdige, når den ene parten får

omgivelsenes støtte.

Det kan være enkelt å identifisere trakasseringen

når den består i sårende eller

nedlatende ordbruk eller erting, men mye

vanskeligere når den består i indirekte psykisk

vold, ofte benevnt som herskerteknikker.

SekSUeLL TrAkASSerIng

Seksuell trakassering kan beskrives som

ulike former for seksuelt betont plaging eller

uønsket seksuell oppmerksomhet. Det kan

være alt fra uvelkomne kommentarer om en

kollegas kropp, til press om å yte seksuelle

tjenester fra en overordnet. Også denne form

for trakassering kan by på vanskelige vurderinger.

Spørsmålet er om den uønskede seksuelle

oppmerksomheten er av en slik karakter at

en alminnelig fornuftig mann eller kvinne

etter omstendighetene bør finne seg i den

eller ikke. Følgende momenter kan være av

betydning: Relasjonene partene imellom, om

trakasseringen har et visst omfang og en viss

hyppighet, avhengig av hvor grove tilnærmelsene

eller overgrepene er, eventuell oppfordring til

seksuell oppmerksomhet på forhånd, reaksjon

i etterkant, kulturen på arbeidsplassen etc.

SAnkSJOner

Påvist trakassering kan i grovere tilfeller straffes

etter bestemmelser både i straffeloven og i

arbeidsmiljøloven. Trakassering kan også

være grunnlag for oppsigelse eller avskjed.

En arbeidstaker kan dessuten få erstatning

for eventuelt økonomisk tap og for tort og svie

dersom vilkårene er oppfylt.

TILTAk mOT mObbIng

Som nevnt innledningsvis antas omfanget av

mobbing å være omfattende, og det er åpenbart

store mørketall. Arbeidstilsynet har satt i

gang et prosjekt ”Jobbing uten mobbing”

der arbeidsgivere blant annet blir oppfordret

til å utarbeide retningslinjer for å håndtere

mobbing, angivelse av en bestemt person i

bedriften man kan henvende seg til ved varsling

om mobbing o.s.v. Slike retningslinjer kan

være egnet til positiv påvirkning av partene i

arbeidslivet ved å øke bevissthetsnivået, fange

opp problemer på et tidligst mulig stadium,

forebygge negativ effekt for etaten, sette

rammer for arbeidstakeren mv.

klipp ut


Minneord

kITTIL FLAATerUd:

Vi mottok med sorg budskapet om Kittil

Flaateruds bortgang. Han døde med sine nærmeste

rundt seg 8. desember i 2006. Han hadde

gledet seg til en lang god pensjonisttilværelse.

Kreftsykdommen ga ham ikke den muligheten.

Han ble pensjonist 31.10.2004 etter en imponerende

karriere i politiet og lensmannsetaten.

Kittil Flaaterud ble ansatt i politiet 1. januar

1961. Han gikk ut av Politiskolen i 1962, og

hadde godt over 40 års tjeneste i politiet da han

gikk av med pensjon 31.10.2004. Han arbeidet

Takk til gode kollegaer

Jeg ønsker på vegne av familien å takke alle

gode kollegaer som har støttet oss i en tung

og vanskelig periode i forbindelse med at

min far Kittil Flaaterud ble syk og døde. Helt

siden han fikk kreft i mai 2006, ble han fulgt

opp med telefoner og besøk av gode kollegaer.

Både av de han jobbet tett sammen med

på Politihøgskolen og andre gode kollegaer

fra blant annet Politidirektoratet, Kripos,

FBI og pensjonistforeningen ved PHS.

Helt siden han fikk sykdommen var han

optimist. Selv på slutten holdt han motet

oppe, selv om han viste at det ikke var noe

håp for ham. Jeg vet han satte stor pris på

alle telefonene og besøkene han fikk. Etaten

var en stor del av hans liv.

Etter hvert forsto vi at det ikke var noe håp.

Det var en tung tid. Fra høsten gikk det kun

nedover med formen hans, men smilet og

livsgnisten beholdt han hele tiden. Familien

betydde enormt mye for ham. Noe av det

siste han sa, var at han var lei seg for at

han ikke fikk se hvordan det kom til å gå

med barnebarna. Han var en person som

ved Modum lensmannskontor, senere ved både

Oslo og Drammen politikammer.

Hans arbeidsoppgaver var ordens- og

trafikktjeneste, kriminalteknikk og overvåkningstjeneste.

I tiden 1971-76 arbeidet Flaaterud ved

Fingeravtrykks- og Etterforskningsavdelingen

på KRIPOS ”Mordkommisjonen”.

Hans begynte som politiavdelingssjef ved

Politiskolen i 1981. I tiden frem til 1985 hadde

han ulike faglige og administrative oppgaver.

Flaaterud ble politiadjutant på samme sted

i 1985. Fram til 1992 var han nestleder ved

Undervisningsseksjonen. I perioden 1992 -97

var han leder av Utdanningsavdelingen ved

den nyetablerte Politihøgskolen.. Fra 1997

frem til pensjonering var han seniorrådgiver. I

denne perioden hadde han blant annet ansvaret

for Politihøgskolens internasjonale aktiviteter.

Kittil Flaaterud hadde også utdanning fra

FBI Internasjonal Academy, Quantico, USA

med senere oppfølgingssamlinger. Han representert

Politihøgskolen i flere internasjonale

fora og hadde et særskilt ansvar for ”Nordic

Baltic Police Academy”.

Flaaterud mottok Kongens Fortjenestemedalje

i sølv for sin betydelige innsats for

Politihøgskolen. Han mottok også for sin lange

og fortjensfulle embetsutførelse, Politimedalje

Med Laurbærgren. Denne tildeles

av Politidirektøren.

satte andre foran seg selv. Han var en svært

kunnskapsrik person og en god lytter. I tillegg

var han i svært god fysisk form. Derfor

var det uforståelig, og det føltes urettferdig

at en slik sterk og flott person skulle bli syk

og dø 67 år gammel.

Det er mange som jeg ønsker å takke

Jeg er overrasket over hvor mange i etaten

som kjente ham og kommer med gode ord

og historier om ham.

Jeg ønsker å takke sjefen for Politihøgskolen;

Hans Sverre Sjøvold for oppfølgingen.

Både under hans sykdom og for at han

holdt en flott tale i kirken og la ned krans

fra Politihøgskolen. Det gjorde inntrykk

på oss at PHS satte opp buss for de ansatte

som ville delta under begravelsen i Frogner

kirke i Lier. Det var en verdig avslutning på

et innholdsrikt liv.

Det jeg husker som spesielt fra begravelsen,

var følget som fulgte båren etter at seremonien

i kirken var over. Køen av venner og kollegaer

Flaaterud hadde stor arbeidskapasitet.

Hans brede faglige bakgrunn var unik. Blant

kollegaer var han vel ansett. Han nådde sine mål

og var som leder opptatt av sine medarbeidere

og deres situasjon. Tiden som leder for utdanningsavdelingen

ved Politihøgskolen (1992-97)

var særlig krevende. I denne perioden gikk

vi fra etatskole til høgskole. En endring som

krevde mye av mange og hvor Flaaerud hadde

en meget krevende og sentral rolle. I den perioden

hadde han stor glede av sin utholdenhet,

konfliktdempende væremåte og gode humør.

Vi har mistet en god kollega og venn. Vi

tenker tilbake på med stor anerkjennelse og

respekt, alt Kittil gjorde for Politihøgskolen.

Han en viktig aktør i arbeidet med å utvikle

Politihøgskolen. Vi har i dag en utdanning

som vi er stolte av og som er blant de beste.

Kittil skal ha sin del av æren for at vi har nådd

så langt. Han satte spor etter seg.

Vi savner vår gode kollega og venn. Vi

sender våre varmeste tanker til hans hustru,

Liss-Berit og barna May Liz og Håvard. Vårt

håp er at de gode minne vi har om Kittil og

den anerkjennelse han hadde som politimann

kan lindre litt i en vanskelig tid med savn og

sorg. Dere skulle så absolutt hatt flere fine år

sammen.

Jeg lyser fred over Kittil Flaateruds minne.

Hans Sverre Sjøvold, Sjef for Politihøgskolen

stoppet aldri å strømme ut fra kirken. Det å

motta kondolansene fra alle dere ved graven

betydde mye for familien. Mange av dere har

jeg hatt som lærere ved PHS.

Jeg ønsker også å takke kollegaer og ledelsen

ved Hamar politistasjon. Fra den dagen jeg

fikk meldingen at det begynte å bli alvorlig,

fikk jeg beskjed av stasjonssjef Børessen at

jeg kunne ta fri når jeg følte for det. Det

gjorde at jeg kunne være mye sammen med

min far den siste tiden han levde. Takk til

øvrige ansatte ved Hamar politistasjon som

har latt meg få snakke ut om det som var

vanskelig, og for at dere viste omsorg i en

tung tid. For meg var det godt å komme på

jobb innimellom og få pratet med dere om

det som skjedde med min far.

På vegne av min familie, ønsker jeg til slutt

å rette en takk til alle som har stilt opp for

min far og for min familie.

Håvard Flaaterud

F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7 P O L I T I F O R U M 5 3

mInneOrd


PFFU

Hold Fingra

fra fatet!

Når du gir noen en Finger, er det jo

ganske vanlig at dem tar hele hånda,

heter det fra PFFU i vinterstemning.

(Aftenposten)

Bare dritt?

Ja det er ikke alle vitner som bidrar med

like mye i avhør, kommenterer PFFU

etter å ha sett dette oppslaget.

(Troms Folkeblad)

Skjedd lite i

det siste?

Det har blitt litt få førstesider i det siste,

og noe måtte gjøres, sier journalisten som

trykket på den berømte alarm-knappen.

Den som bare finnes i avisredaksjoner

og som kan brukes til det meste.

(VG)

Tips PFFU slik: A) Send avisutklipp til Politiforum PFFU, Storgt. 32, 0132 Oslo. Eller scann tøyset og send det på epost til redator@politiforum.no

Politiets

Jeg sitter med en

MEGET sterk opplevelse

fra 1982.

Jeg var på nattevakt, og

over radioen blir ”09” gjort

oppmerksom på at lensmannen

var på tur over fjellet fra sin ”bygd”på hjul etter

en bil han forfulgte. I bilen foran satt to kjenninger

som hadde gjort innbrudd i en butikk i

”bygda hans”. Vi måtte komme for å bistå.

Vi dro de meget raskt i møte, og skjønte at

vi snart ville møte de. Min sjåfør var ekspert

bak rattet, og foretok en fantastisk snuoperasjon

ute på ei bløtmyr så molteblomsten spruta.

Egentlig helt umulig manøver, hvis man skal

forholde seg til det normale, men denne kol-

skjeve verden

5 4 P O L I T I F O R U M F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 7

Dræp’n

Av Ivar Solum, Hedmark politidistrikt

legaen kunne utføre det umulige bak rattet.

Mens vi to snudde bilen, passerte våre to

kjente fra Hamar, og vi ser lensmannen følge

noe lengere bak.

Vi henger oss på og farten er stor. I en

slak sving med en bratt skråning til venstre

så vi lensmannen stå på toppen kaster en

stein nesten på størrelse med en fotball mot

frontruta på bilen. Gudskjelov traff steinen

frontruta i området mellom de to gutta. Hadde

steinen truffet en av dem, ville det skjedd noe

katastrofalt. Ruta knuses på bandittenes bil,

min sjåfør ”dulter” borti dem og ferden går

rett inn i et grustak.

Vi stormet bort den andre bilen for å pågripe.

Det er da lensmannen meget oppbrakt roper til

meg, DRÆP`N!

Med fokus på holdninger og etikken i

forhold til dette å behandle vårt publikum

med stoisk ro og verdighet, tenker jeg ofte

på lensmannens påvirkning på meg som ung

tjenestemann.

I dag og tidligere år har jeg forsøkt å overlate

avstraffelsen av slike gutter til andre deler

av vårt system.

Dette å ha respekt for vårt publikum, dette å

ha respekt for hverandres ståsted uavhengig av

”rik og fattig”- ulike meninger og roller er etter

min oppfatning usedvanlig viktig i disse tider.

Jeg utfordrerer Målfrid Høivik til neste runde.


Hvor godt kjenner du til avtalen

Hvor godt kjenner du til avtalen

Politiets Hvor Fellesforbund godt kjenner du har til med avtalen NetCom?

Politiets Fellesforbund har med NetCom?

Politiets Fellesforbund har med NetCom?

Nå kan du kombinere avtalen med NetCom Trådløs Familie!

Nå kan du kombinere avtalen med NetCom Trådløs Familie!

Nå kan du kombinere avtalen med NetCom Trådløs Familie!

Ring og send SMS til familiemedlemmene uten at det koster noe. En NetCom Trådløs Familie kan ha inntil 6 medlem-

Ring mer. Alle og send NetCom SMS Trådløs til familiemedlemmene Familie medlemmene uten at kan det benytte koster noe. seg av En Politiets NetCom Fellesforbund Trådløs Familie sin kan avtale ha med inntil NetCom. 6 medlem-

Ring mer. Alle og send NetCom SMS Trådløs til familiemedlemmene Familie medlemmene uten at kan det benytte koster noe. seg av En Politiets NetCom Fellesforbund Trådløs Familie sin kan avtale ha med inntil NetCom. 6 medlemmer.

Alle NetCom Trådløs Familie medlemmene kan benytte seg av Politiets Fellesforbund sin avtale med NetCom.

Årlig rabatt

Årlig rabatt

Årlig rabatt

Som medlem i Politiets Fellesforbund får du en årlig rabatt som fordeles med månedlige trekk på

Som fakturaen. medlem Hvis i Politiets du velger Fellesforbund å binde deg for får 12 du måneder en årlig rabatt kan du som i tillegg fordeles velge med mellom månedlige en rabattert trekk på telefon

Som fakturaen. eller fri medlem ringetid. Hvis i Politiets du Med velger fri Fellesforbund ringetid å binde får deg du for får årlig 12 du måneder en fradrag årlig på rabatt kan telefonregningen. du som i tillegg fordeles velge med Se mellom følgende månedlige en tilbud: rabattert trekk på telefon

fakturaen. eller fri ringetid. Hvis du Med velger fri ringetid å binde får deg du for årlig 12 måneder fradrag på kan telefonregningen. du i tillegg velge Se mellom følgende en tilbud: rabattert telefon

eller fri ringetid. Med fri ringetid får du årlig fradrag på telefonregningen. Se følgende tilbud:

YoungTalk

YoungTalk

Månedsavgift 0,-*

YoungTalk

Månedsavgift

Minuttpris

Månedsavgift

Minuttpris

SMS

Minuttpris

SMS

MMS

SMS MMS

0,-*

1,49

0,-*

0,69

1,49

0,69 1,49

1,99

0,69 1,99

• Inkluderer 30 SMS per måned

• Inkluderer 10 MMS per måned

• Inkluderer Betal 200,– 30 per SMS mnd*

per og måned ring for hele beløpet

•MMS 1,99

Gjelder Inkluderer samtaler 10 i Norge. MMS Startpris per måned kr 0,69

• Inkluderer

Betal 200,–

30

per mnd*

SMS per

og

måned

ring for hele beløpet

Gjelder • Inkluderer samtaler 10 i Norge. MMS Startpris per måned kr 0,69

• Betal 200,– per mnd* og ring for hele beløpet

Gjelder samtaler i Norge. Startpris kr 0,69

NetCom YoungTalk

NetCom kr 270,- i YoungTalk årlig rabatt

– for

NetCom

kr deg 270,- som i ønsker

YoungTalk

årlig rabatt kontroll.

– for

kr

deg

270,som

i

ønsker

årlig rabatt

kontroll.

– for deg som ønsker kontroll.

SmartTalk

SmartTalk

SmartTalk

• Abonnementet forutsetter eFaktura

Gjelder samtaler i Norge. Startpris kr. 0,69.

• Abonnementet forutsetter eFaktura

Gjelder samtaler i Norge. Startpris kr. 0,69.

• Abonnementet forutsetter eFaktura

Gjelder samtaler i Norge. Startpris kr. 0,69.

0,59

0,59

0,59

0,59

1,99

0,59 1,99

1,99

NetCom SmartTalk

kr NetCom 200,- i SmartTalk årlig rabatt

- for deg kr

NetCom

200,- som ønsker i

SmartTalk

årlig lav rabatt ringepris

- for og deg ikke

kr 200,som

trenger ønsker ny

i årlig

lav telefon.

rabatt

ringepris

- for

og

deg

ikke

som

trenger

ønsker

ny

lav

telefon.

ringepris

og ikke trenger ny telefon.

For fl ere tilbud og bestilling gå inn på

For pf.netcom.no fl ere tilbud eller og bestilling ring 984 gå 49 inn 900 på

- gjelder For pf.netcom.no også fl ere deg tilbud som eller og allerede bestilling ring 984 er NetCom gå 49 inn 900 på kunde.

- gjelder pf.netcom.no også deg som eller allerede ring 984 er NetCom 49 900 kunde.

- gjelder også deg som allerede er NetCom kunde.

Gjelder samtaler i Norge. Startpris kr. 0,59.

Gjelder samtaler i Norge. Startpris kr. 0,59.

NetCom ActiveTalk

NetCom kr 540,- i ActiveTalk årlig rabatt

– for

NetCom

kr 540,- deg som i

ActiveTalk

årlig ringer rabatt mye.

– for

kr 540,deg

som

i årlig

ringer

rabatt

mye.

– for deg som ringer mye.

Gjelder samtaler i Norge. Startpris kr. 0,59.


���� ��� ���������

��������� �� ���������

���� ��� ���������

��������� �� ���������

���� ��� �������� ���������

��������� ���������������� �� ���������

��������

����������������

��������

����������������

���������

���������

���������

������������

������������

������������

������� ��

�������������������

������� ��

�������������������

������� ��

�������������������

Ë

Ë

Tel 23 16 31 00

����������������

����������������

����������������

������

������

�������� ������

�������������������

��������

�������������������

��������

�������������������

������������������

������������������

������������������

���������������

���������������

���������������

Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo

Adresseendring sendes Ann May Olsen

Epost: ann.may.olsen@pf.no

�� ������� ����������

�� ��� ������� ����� ������������ ����������

���

�� �������

����� ������������

����������

��� ������ ����� ��� ���� ������ ������������

����������� ������ � ����� �� ������ �� ������ ��

����������� ��� �� ������ ������������ ��� �� �������������� � ����� �� � �� ������ ����������� �� ������������� ������ ��

��� ������

����������� �� ��� ������ ���������� ������ ���� ����� �

������

����� ���� ������ �� ������ ���� ��� �� �� ��� ������� ������ ������� ��

������ ������ �� ������ ��� �� ������ ���� ��� ������ ���� �� ��� ����������� ��� ����� ��

��� �� ������ ������ ��� �� �������������� � �� ��������� �� �������������

�������� �������������� � ����� �� ��� �� ��� �������� ��� �������� ��� ��

��� �� ��� ��� ���� ������ ����� ���� ������ ���� ��� �� ��� ������� ����� ��

��� ����������������������

�� ������ ������ ��� �� �������������� � �� ��������� �� �������������

������ �� ������ �� ������ ��� ���� �� ��� ����������� ��� ����� ��

��� �� ��� ��� ���� ������ ����� ���� ������ ���� ��� �� ��� ������� ����� ��

�������� �������������� � ����� �� ��� �� ��� �������� ��� �������� ��� ��

������ ��� ����������� �� ������������������ �� ������ ��� �� �� ���� �� ������ �� ��� ���� ����������� �� � �� ���� ��� ������ �������� �������

����������������������

�������� ������������� �������������� ���������� �� � ����� ������������ �� ��� ����� �������� �������� �� ���� ��� �������� ������ ������� �� �����

����������������������

����� �� �� �� ������� ��� �� ������ �� �� ��� ���������� ���� ����� ��� ���������

��� ����������� ������������ �� �� �� ������ ���� �� � �� ���� ������ ��� �����

��� ��� ����� ������ ����� ����������� ��� ��� �� ���� �� ��� �� ���� ���� ������ �����

������������� ���������� �� ������������ ��� ����� �� ���� ������ ���� �����

��� ����������� ������������ �� �� �� ������ ���� �� � �� ���� ������ ��� �����

����� �� �� �� ������� ��� �� ������ �� �� ��� ���������� ���� ����� ��� ���������

������������� ���� ��������� ���������� �������� �������������������� ��������������� �� ������������� ����� �� ���� ��� ������ ���������������� ���� �����

��� ��� ����� ������ ����� ����������� ��� ��� �� ���� �� ��� �� ���� ���� ������ �����

����� ��������������� �� �� �� ������� �� ������������������������ ��� �� ������ �� �� ������ ���������� ������������ �� ���� ��������������������

����� ��� ���������

��� ����

����

��� ������

���������

������� ������ ���������

��������

�����

���

����������� �� ������������������

��� ������������

��� ���

��

��

�������������

���� �� ��� �� ����

��� ����������������

���� ������ �����

��������������� �� ������������������������ ��� ������������ �� ��������������������

���� ��������� �������� ��� ��� ������������ �� ������������� ��� ����������������

���� ������ �� ��������� �� ������������������

��������������� �� ������������������������ ��� ������������ �� ��������������������

���� ������ �� ��������� �� ������������������

Ë ���������� Ë ����������������� Ë �����

��������� ����� ��

�����������������

��������� ����� ��

�����������������

��������� ����� ��

�����������������

������������

������������

������������ �������

������������������

�������

������������������

�������

������������������

�����������

�����������

����������� ���������

�������������

���������

�������������

���������

�������������

B-BLAD

Ë �������

��� ���������

�������������� � ������ ��

Ë �������

������ �������������

��� ��������� ������ ������� ��� �� ���

�������������� � ������ ��

��� ������������� ���������

������ �������������

�������������� � ������ ��

������ ��� �� ���

������ �������������

�������������

������ ��� �� ���

�������������

������ ������� ������ �������

PHOTO: SCANPIX

More magazines by this user
Similar magazines