Felles offisersfag SKSK.pdf

Original 

Fagplaner for Bachelor i militære studier 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram 

Felles offisersfag 

1 OVERSIKT OVER FAGOMRÅDE, STUDIEPOENG OG TIMEFORDELING .............................2 

2 FAGOMRÅDE: MILITÆRT LEDERSKAP........................................................................................3 

2.1 HOVEDEMNE: LEDELSE, ORGANISASJON, ETIKK, PSYKOLOGI OG PRAKTISK PEDAGOGIKK ....................3 

2.2 HOVEDEMNE: OPERASJONELL RETT....................................................................................................6 

2.3 HOVEDEMNE: METODE .......................................................................................................................8 

2.4 HOVEDEMNE: FORSVARETS STYRING OG FORVALTNING....................................................................10 

2.4.2 Delemne: Overordnet styring og økonomiforvaltning..............................................................11 

2.4.3 Delemne: Logistikk...................................................................................................................13 

2.4.4 Delemne: Miljøledelse og HMS ...............................................................................................15 

3 FAGOMRÅDE: SJØMAKT OG INTERNASJONALE STUDIER..................................................17 

3.1 HOVEDEMNE: ENGELSK ....................................................................................................................17 

3.2 HOVEDEMNE: SJØMAKT OG SIKKERHETSSTUDIER MED FORSVARSKUNNSKAP...................................20 

1 

Gjeldende fra høst 2005


Oversikt over fagområde, studiepoeng og timefordeling 

Original 

1 Oversikt over fagområde, studiepoeng og timefordeling 

Fagområde 

Hovedemne Eksamen 1 Semester/ 

Studiepoeng 

Militært lederskap 35 

Ledelse, organisasjon, etikk, 

psykologi og praktisk 

pedagogikk 

Operasjonell rett (Folkerett og 

Militær strafferett) 

S I (6), 

P II/VØV (6) 

P II/MLS 

(6+6) 

S I (3), 

S II (3) 

24 8 8 

6 4 2 2 

Metode S I 5 4 

Forsvarets styring og 

forvaltning 

Sjømakt og internasjonale 

studier 

Engelsk S II (6) , 

M II (6) 

Sjømakt og sikkerhetsstudier 

med forsvarskunnskap 

Timefordeling 

I II III IV V VI 

Gjennomført Ingen 3u 

30 

12 4 4 

S II/ PII 18 6 6/2 3 

Totalt 65 26 22 

1 

2 

3 

S = Skriftlig eksamen, M = Muntlig eksamen, P = Hjemmeeksamen/ prosjektrapport/ 

praktisk eksamen/ gruppeeksamen. S II betyr skriftlig eksamen i 

semester II. For fag med flere eksamener angir tallene i parentesene antall 

studiepoeng som hver deleksamen gir 

Folkerett undervises i semester I første 7 uker med avsluttende eksamen 

Timene er forsvarskunnskap. 

2 

Fagplaner for Bachelor i militære studier Gjelder fra høst 2005


Original 

Fagområde: Militært lederskap 

2 Fagområde: Militært lederskap 

2.1 Hovedemne: Ledelse, organisasjon, etikk, psykologi og 

praktisk pedagogikk 

FAGNUMMER : LL 1011 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : I og II Ans. avd : Sjømakt og 

lederutvikling 

STUDIEPOENG : 24 Godkjent : Sjef SKSK 20. juni 05 

TID U * V * S * Revidert : 

: Sem I 8 8 8 

: Sem II 8 8 8 

EKSAMEN : S I (6), P II/VØV (6), 

· P II/Telemakos (6+6) 

* U = Undervisning, V = Veiledning, S = Selvstudium 

2.1.1.1 Hensikt 

Gi kadettene et menneskelig, faglig og yrkesetisk grunnlag for å kunne utøve militær 

ledelse. 

2.1.1.2 Utdanningsmål 

Kadettene skal kunne skape et målrettet, problemløsende og språkskapende samspill 

med relevante andre i fred, krise og krigssituasjoner. Utdanningen skal skje i lys av et 

dynamisk design for kommando og kontroll (manøverteori, oppdragsbasert ledelse). 

2.1.1.3 Innhold 

For å nå denne målsettingen er faget delt inn i følgende emner: 

• Ledelsesteori skal 

Gi kadettene innsikt i forutsetningene for, og utøvelse av et slagkraftig militært 

lederskap, ved å: 

− Gi en gjennomgang av ulike retninger innen ledelsesteori 

− Gi kadettene kunnskaper om ulike lederfunksjoner og ledelsesprosesser 

− Gi kadettene innsikt i militært lederskap; særpreg og rammebetingelser 

(relasjons – og operativ ledelse) 

• Etikkfaget skal: 

Utvikle kadettenes evne til etisk refleksjon og praksis i utøvelse av militært lederskap 

ved å: 

− Gi innføring i sentrale etiske spørsmål og modeller, og vekke etisk refleksjon 

− Gi forståelse for etikkens betydning i militære operasjoner 

− Gi forståelse for moralpsykologiske mekanismer som påvirker moralsk 

handling – individuelt og kollektivt 

3 



Original 


• Grunnleggende psykologi/sosialpsykologi skal: 

Gi innsikt i hvordan grunnleggende psykologiske forhold (individ og gruppenivå) 

påvirker egen og andres yteevne i militære operasjoner ved å: 

− Gi innføring i sentrale individpsykologiske mekanismer 

− Gi kadettene innsikt i ulike sosialpsykologiske forhold som kan påvirke 

individers atferd og gruppens ytelse 

− Gi forståelse for biologiske faktorers (eks. søvn- og matdeprivasjon) 

påvirkning på egen og andres atferd og yteevne i militære operasjoner. 

• Praktisk pedagogikk 

Skal gi kadettene innsikt i forutsetninger for individuell og kollektiv læring i militær 

kontekst, ved å: 

− Gi kunnskap om anvendelse av grunnleggende læringsteori 

− Gi forståelse for sammenhengen mellom pedagogikk og militært lederskap 

• Militær organisasjon 

Skal gi kadettene forståelse for hvordan enkeltindivider og grupper tenker og handler 

innenfor rammen av organisasjoner ved å: 

− Gi forståelse for organisasjonsfenomenet; organisasjoner og omgivelser, 

ledelse i organisasjoner, organisasjon og kultur, samt organisatorisk læring. 

− Gi forståelse for tillit, cohesion og motivasjon som forutsetning for et 

dynamisk design for kommando og kontroll på organisasjonsnivå. 

− Gi forståelse for kaos og kompleksitetsteori i militærteorien 

− Gi forståelse for personelladministrative forutsetninger og rammebetingelser 

for et dynamisk design for kommando og kontroll 

2.1.1.4 Gjennomføring/metoder/hjelpemidler 

Undervisningen blir gjennomført som forelesninger, gruppearbeid og øvelser. En sentral 

pedagogisk ambisjon vil være å kombinere undervisning, veiledning og øvingsaktivitet 

for å oppnå en god syntese mellom teori og praksis. Kadettene får veiledning ift 

skriftlige oppgavebesvarelser, og skal levere en obligatorisk oppgave i løpet av øvelse 

Magellan. Det skal legges vekt på å bruke eksempler fra andre fag og fra tjenesten som 

illustrasjon av emnet, jf. Sjøforsvarets utdanningsprogrammer GOU punkt 2.13. 

2.1.1.5 Koordinering 

Faget koordineres med lederutvikling, fysisk fostring, sjømakt og internasjonale studier, 

metode, engelsk og operasjonell rett. Skriftlig arbeid i faget skal bygge på prinsippene i 

”Retningslinjer for oppgaveskriving GOU 1”. 

2.1.1.6 Evaluering 

Kadettene skal ha en skoleeksamen i semester I på 6 studiepoeng, samt 

hjemmeeksamener etter vinterøvelsen og øvelse Telemakos, hver på 6 studiepoeng over 

3 dager. Kadettene skal videre ha en hjemmeeksamen før øvelse Telemakos. Denne skal 

løses av laget med en etterfølgende muntlig skoleeksamen hvor representativitet og 

faglig forståelse i laget evalueres, og endelig karakter fastsettes. I den muntlige 

skoleeksamen kan skriftlig karakter forsvares, justeres opp eller ned en karakter. 

4 




Original 

Eksamen teller 6 studiepoeng. Faget militært lederskap gis en samlet karakter basert på 

24 studiepoeng. 

2.1.1.7 Litteratur 

Pensum vil være kontinuerlig under vurdering. 

• Artikkelsamling vedrørende militært lederskap 

• Grunnlagsdokumenter til bruk innen militært lederskap: 

(a) Fellesoperativ doktrine del A og del B, (b) Forsvarets verdigrunnlag, 

(c) SAP 1 (D) Tjenestereglement for Sjøforsvaret 

• Bergem, T. (1998). I etikkens motlys. Oslo: Gyldendal Akademisk 

• Brunstad, P.O (2003): Seierens melankoli. Oslo: Gyldendal 

• Eid, J og Johnsen, B.H. (2005) Operativ Psykologi. Kommer 

• Espevik, Johnsen og Eid (2005): An experimental model of shared mental 

models in crisis management. Military Psychology. 

• Forsvarsmakten (2001). Pedagogiske grunder. Stockholm 

• HFL 400-1. Håndbok i ledelse i Luftforsvaret. 

• Jacobsen, J.O. (1996). Militærorganisasjonen utfordringer og dilemmaer. 

Bergen: Universitetet i Bergen 

• Johnsen, E, J.O. Vanebo og T. Busch (1995). Ledelse av ledelsesprosessen. 

Oslo: Tano 

• Kaufmann, G. & Kaufmann, A. (2003): Psykologi i organisasjon og ledelse. 

Bergen: Fagbokforlaget. 

• Klein, G. (1998). Sources of Power – How People Make Decisions. 

Cambridge: The MIT Press. 

• Larsen Rolf-Petter (2000). Ledelse og mestring i krig og fred. Oslo: 

Universitetsforlaget 

• Moxnes, P. (2000). Positiv Angst i individ, gruppe og organisasjon. Oslo: 

Forlaget Paul Moxnes. 

• Olsen, O.K, Eid, J, Johnsen, B.H. (2005): Moral behaviour and 

transformational leadership. Military Psychology 

• Richards, C. (2004). Certain to Win. Xlibris Corporation 

• Sjøvoll, E. (2006). Teamet. Oslo: Universitetsforlaget 

• Torbjørnsen, & Heiene, G. (1994): Fellesskap og ansvar. Oslo: 

Universitetsforlaget 

5 


Felles offisersfag Endring 1 


2.2 Hovedemne: Operasjonell rett 

FAGNUMMER : JJ 1010 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : I og II Ans. avd : Logistikk 


TID U * V * S * Revidert : SKSK vår 05 

EKSAMEN 

S I: 4t 

SII: 2t 

1 

1 

5 

3 

: S I (3) - 2 timer, folkerett 

: S II (3) – 2 timer, · 

militær strafferett 



Gi kadettene de kunnskapene, ferdighetene og holdningene innen faget operasjonell rett 

som er nødvendige for å kunne utøve offisersyrket i fred, krise og krig på en reflektert, 

begrunnet og ansvarlig måte. 



• Folkerett skal 

- gi kadettene kjennskap til grunnleggende regler for lovlig krigføring samt 

gjeldende beskyttelsesregler i krig slik de er nedfelt i folkerettslige traktater og 

konvensjoner slik at kadettene på selvstendig grunnlag kan redegjøre for 

bakgrunnen for og formålet med rettssetningene samt kan anvende disse i 

enklere tilfeller. 

• Militær strafferett skal gi kadettene 

- kjennskap til grunnleggende strafferettslige prinsipper og gode kunnskaper om 

viktige disiplinær og strafferegler. 

- inngående kunnskap om disiplinærretten slik at de skal kunne takle disiplinære - 

og strafferettslige forhold som de møter i tjenesten. De skal kunne gjennomføre 

en rask, men forsvarlig saksbehandling av disiplinærsaker på forts og fartøysnivå 

eller tilsvarende. 


Undervisningen blir gjennomført som forelesninger, gruppearbeid/oppgaveløsning og 

diskusjoner samt i integrasjon med fagområdet lederutvikling. Det skal legges vekt på å 

bruke eksempler fra andre fag og fra tjenesten som illustrasjon av emnet, jf. 

Sjøforsvarets utdanningsprogrammer GOU punkt 2.13. 

6 

Fagplaner for Bachelor i militære studier Gjeldende fra høst 2003




Faget koordineres med Militært lederskap og Sjømakt og internasjonale studier. 

Skriftlig arbeid i faget skal bygge på prinsippene i ”Retningslinjer for oppgaveskriving 

GOU 1”. Felles oppgaveløsningsseminar gjennomføres tidlig i semester I. Ansvarlig 

Leder Fellesfagråd. 


Skriftlig skoleeksamen, hver på 2 timer som vurderes bestått/ ikke bestått 


• Arne Willy Dahl: Håndbok i militær folkerett, Cappelen, utg 2003, ISBN: 82-02- 

23103-5 

• E Aarø: Kompendium i Folkerett 

• Lesehefte til bruk i undervisning i militær strafferett 

• GR 56 Disiplinær og straffesaker 

• Alminnelig borgerlig straffelov, 22. mai 1902 nr 10 

• Militær straffelov, 22. mai 1902 nr 13 

• Lov om rettergangsmåten i straffesaker av 22. mai 1981 nr 25 

• Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv 

7 




2.3 Hovedemne: Metode 

FAGNUMMER : PM1020 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : I Ans. avd : Sjømakt og 


STUDIEPOENG : 5 Godkjent : Fagråd 22. sep 2009 

TID : 5 timer Revidert : 

EKSAMEN 

: S I 


Etter endt utdanning skal kadettene; 

• kunne sentrale vitenskapsteoretiske retninger, den sentrale logikken i de ulike 

retningene, hvor de er anvendbare, styrker og svakheter med dem og hvilken type 

kunnskap de ulike retningene er egnet for å produsere 

• kunne kritisk vurdere vitenskaplige sannheter, og se hvordan ulike metoder kan bidra 

til å produsere funn. 

• Kunne kritisk vurdere rapporter, studier og meldinger ut fra metoden som er benyttet. 

• kunne anvende vitenskapelig metode for å validere funn, antakelser og teorier. 

• Kunne forstå planleggingsprosessen i operativ planlegging, herunder settes seg inn i 

en operativ plan samt utarbeide egne planer fram til nivå to. 

• Kunne forstå metoden stabsstudien, herunder vurdere kritisk en ferdig utarbeidet 

stabsstudie, samt anvende stabsstudiemetoden på enkle til middels komplekse 

saksforhold. 

• Se og forstå sammenhenger mellom vitenskapsteori, operativ planlegging og 

stabsstudien. 



• Vitenskapsteori og evne til kritisk tenking. 

• Grunnleggende vitenskapsteoretiske emner som logikk, positivisme, kritisk 

rasjonalisme, hermeneutikk, paradigmer, ulike forklaringstyper og ulike 

metoder for studie av samfunn 

• Praktisk anvendelse av metode 

• Statistikk og sannsynlighetsregning 

• Kvantitative og kvalitative metoder 

• Operativ planlegging 

• Command Estimate 

• Operasjonsplaner 

• Gjennomgang av Sjøforsvarets struktur og oppgaver 

• Stabsstudien 

• Løsningsorientert stabsstudie 

8 




• Belysende stabsstudie 


Undervisningen blir gjennomført som forelesninger og gruppearbeid. 

Operativ planlegging og Stabsstudien blir gjennomført som ukesmodul i semester V for 

Logistikk og Ressursstyring og Marineingeniør. 


Eksamen vil bestå av en skoleeksamen i emne 1 på 5 studiepoeng etter 1. semester, og 

eksamen i år 2/3 på samlet minst 7 studiepoeng. For logistikklinjen er det markant mer. 

Ukesmodulen i Operativ planlegging og Stabsstudien blir vurdert til gjennomført. 


Faglærer vurderer pensum med utgangspunkt i følgende litteratur: 

Vitenskapsteori og evne til kritisk tenking 

• Harald Grimen: Samfunnsvitenskaplige tenkemåter, Universitetsforlaget, 

Oslo 2004 

• Ragnar Fjelland: Vitenskapsteori med spesiell vekt på naturvitenskapen, 

Universitetsforlaget 1981 (utvalgte kapitler) 

• Knut Kjeldstadli: Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i 

historiefaget, Universitetsforlaget Oslo 1992 (utvalgte kapitler) 

• Charles C. Ragin: The comparative method, University of California Press, 

Berkley 1987 (utvalgte kapitler). 

• Dag Ingvar Jacobsen: Hvordan gjennomføre undersøkelser. Høyskoleforlaget, 

Kristiandsand 2003 (utvalgte kapitler) 

• Stabshåndboka 

• Div opptrykk ifm operativ planlegging 

Metode som redskapsfag 

Se pensumangivelser i bransjefagene. 

(Her er det statistikk, sannsynlighetsregning og operasjonsanalyse – totalt 18 

studiepoeng for logistikklinjen, statistikk og sannsynlighetsregning (7.5 studiepoeng) for 

tekniske linjer (semester 3) som en del av faget matematikk og statistikk og 

sannsynlighetsregning (7,5 studiepoeng) for operativ linje (semester 4). 

9 




Original 

2.4 Hovedemne: Forsvarets styring og forvaltning 

FAGNUMMER : LF 1021 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : II/VI (Sommer) Ans. avd : Logistikk 

STUDIEPOENG : Ingen Godkjent : Sjef SKSK 15. nov 05 

TID 

EKSAMEN 

: 3 uker/ 120 timer 

inklusive hjemmeeksamen 

: Hjemmeeksamen 

Revidert : 

Formålet med hovedemnet Forsvarets styring og forvaltning er å utdanne samtlige 

kadetter slik at de blir gitt en grunnleggende forståelse av Forsvarets ressursforvaltning. 

Dette krever også virksomhetsforståelse og kunnskaper om Forsvarets overordnede 

styring. 

Hovedfokus vil ligge på følgende relevante og gjeldende regelverk: 

• Lover og forskrifter, reglementer, bestemmelser, retningslinjer og andre styrende 

dokumenter for virksomheten samt avtaleverk 

innenfor følgende områder: 

• Overordnet styring 

• Økonomi 

• Logistikk 

• Human Resource Management (HRM) 

• HMS og miljøledelse 

Hovedemnet vil bli gjennomført som et intensivt kurs med varighet av tre uker, og med 

inntil 40 timer undervisning pr uke. 

2.4.1.1 Hovedutdanningsmål 

Etter endt utdanning skal kadettene kunne forstå Forsvarets virksomhet og overordnede 

styring samt Forsvarets ressursforvaltning. Gjennom denne forståelsen skal kadettene 

konstruktivt kunne bidra inn i verdiskapningen. 

En mer detaljert beskrivelse av læringsmål gis nedenfor under Innhold for hvert av 

hovedemnene som er: 

10 




2.4.2 Delemne: Overordnet styring og økonomiforvaltning 

FAGNUMMER : Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : II/VI (Sommer) Ans. avd : LOG 

STUDIEPOENG : Ingen Godkjent : Sjef SKSK 

TID 

EKSAMEN : 

: 1 uke/40 

timer 

Revidert : SKSK vår 04 


Etter endt utdanning skal kadettene kunne forstå Forsvarets virksomhet, 

styringskonsepter og styringsverktøy. Videre skal kadettene kunne forstå hovedlinjene i 

gjeldende prinsipper og regelverk med relevans til Forsvarets økonomiforvaltning. 


Overordnet styring 

Forsvarets styringsprinsipper og styringssystem 

Forsvarets prinsipper og modeller for logistikk- og støttevirksomheten 

Forsvarets styringsverktøy: balansert målstyring 

Økonomiforvaltning 

Økonomistyring 

• Plan- og budsjettprosessen 

• Regnskaps- og rapporteringsprosessen 

Lønnsprosessen 

Kontroll- og revisjonsprosessen 


Overordnet styring: 

Forsvarets stabsskole: Stabshåndbok for Forsvaret, Oslo 2004, kapittel 1: Forsvarets 

styringskonsept (7 sider) 

Busch, Johnsen, Vanebo: Økonomistyring i det offentlige, Oslo, Universitetsforlaget 

2002, punkt 7.7 (11 sider) 

FLO: Retningslinjer for Horisontal Samhandel i Forsvarets militære organisasjon (38 

sider) 

Økonomiforvaltning: 

Busch, Johnsen, Vanebo: Økonomistyring i det offentlige, Oslo, Universitetsforlaget 

2002, punkt 3.1, 3.2 og 7.2 (32 sider) 

Støttelitteratur økonomiforvaltning: 

Finansdepartementet: Reglement for økonomistyring i Staten. 2004 

11 




Forsvarsdepartementet: Retningslinjer for økonomiforvaltning i Forsvaret (REØF). Siste 

utgave. (Hele dokumentet) 

Veileder i statlig budsjettarbeid. 

Finansdepartementet: Bevilgningsreglementet i Staten 

12 




2.4.3 Delemne: Logistikk 




TID : 1 uke/40 timer Revidert : SKSK vår 04 

EKSAMEN : 


Etter endt utdanning skal kadettene kunne forstå hovedlinjene i gjeldende prinsipper og 

regelverk innenfor logistikk for understøttelse av operasjoner i og utenfor Norge. 

Kadettene skal: 

• Kunne gjøre rede for de viktigste prinsippene innenfor 

materialadministrasjon/logistikk. Kadettene skal dermed senere være i stand til å 

stille krav til hvordan logistikksystemet kan støtte de operative enhetene. 

• Få forståelse for hvordan logistikkstøtte planlegges, gjennomføres og ledes for 

Forsvarets operative enheter. Kadettene skal dermed kunne forstå hvordan 

logistikken påvirker de militære operasjonene. 

• Få forståelse for de viktigste prinsippene innenfor prosjektstyring og 

produksjonslogistikk. 

• Få forståelse for de viktigste problemstillingene innenfor multinasjonal logistikk, 

logistikk i operasjoner og fagområdets betydning for militære beslutninger. 

• Få kjennskap til anskaffelsesregelverket i Forsvaret 


Følgende emner bygger opp om læringsmålene: 

• Introduksjon til logistikk (Aktuelle case: Operative enheters behov for 

logistikkstøtte) 

• Logistikkpolicy, doktriner og konsepter i Nato og Forsvaret 

• Distribusjon og transport (Aktuelle case: RSOI-reception, staging, onward movement 

and Integration) 

• Sanitet – evakueringskjeden 

• Logistikksystemenes ytelse og effektivitet (Aktuelle case: Ulike leveringsmetoder og 

leveringsservice i Forsvaret) 

• Prinsipper for å skape effektive logistikkprosesser (Aktuelle case: Argus) 

• Innkjøp og anskaffelse (Aktuelle case: Anskaffelsesreglement for Forsvaret, Lov om 

offentlige anskaffelser) 

• Informasjons og kommunikasjonsteknologi i logistikken (Aktuelle case: ERP 

systemer) 

• Logistikk ledelse (eksempel: Øvelse Logman X) 

13 




• Prosjektstyring 

• Integrert logistikkstøtte 

• Vedlikehold 

• Levetidskostnader 

• Praktisk materiell-forvaltning, -ansvar og – kontroll 


Dag Bjørnland, Gøran Persson og Helge Virum (red): Logistikk - et lederansvar, ISBN 

82-417-1227-8. (utdrag) 

TFF klasse 7 Materiellforvaltning 

MC 319/2 NATO principles and policies for logistics 

AJP-4(A) Allied joint logistics doctrine 

Forsvarsdepartementet: Konsept for fremskaffelse av materielle kapasiteter i 

forsvarssektoren. 

Logistikk- og støttekonsept for Forsvaret 

Anskaffelsesregelverk for Forsvaret 

Støttelitteratur logistikk: 

Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD) 2000 

Prosjekthåndbok for Forsvaret (1999) FO/F, PRINSIX kompetansesenter, 4.utgave. 

Lov og forskrift om offentlige anskaffelser 

Forskrift om offentlige anskaffelser 

14 




2.4.4 Delemne: Miljøledelse og HMS 




TID : 2 dager/20 timer 1 Revidert : SKSK vår 04 

EKSAMEN : 


Miljøledelse og HMS 

Etter endt utdanning skal kadettene kunne forstå hovedlinjene i gjeldende prinsipper og 

regelverk innenfor HMS og miljøledelse 


Miljøledelse og HMS 

HMS 

• ”Psykososiale arbeidsmiljø, selvmordsforebyggende arbeid og rusmiddel. 

• ”Fysisk kjemisk helsefare” 

• Risikovurdering og sikkerhet ved øvelser og operativ virksomhet 

• Håndtering av arbeidsulykker og avbøtende tiltak. 

• Internkontroll 

• HMS ved internasjonale operasjoner. 

• HMS ved omstillinger. 

• HMS i Forsvarets styringsdokumenter. 

Miljøledelse 

• Forsvarets miljøaspekter og miljøpåvirkning generelt, men spesielt innen egen 

forsvarsgren 

• Handlingsplan for miljøvern i Forsvaret 

• Miljøforstyrrelser ved operativ tjeneste og Forsvarets påvirkning av det biologisk 

mangfold 

• Forurensing av jord, luft, hav og vann 

• Forurensing av og fra skyte- og øvingsfelt 

• Avfall og gjenvinning 

• Helse- og miljøfarlige kjemikalier 

• Miljøvern ved internasjonale operasjoner 

• Informasjon om miljøledelsessystemet i Forsvaret 

1 En dag (10 timer) HMS og en dag (10 timer) Miljøledelse 

15 





Litteratur HMS 

Arbeidsmiljøloven 

Internkontrollforskriften: Spesielt §§ 5 og 6, 

HMS-ved omstilling og endring: 

SINTEF - HMS-konsekvenser av endringsprosesser STF38 A03405 (r) 40 sider 

SINTEF- HMS-arbeid under endring STF38 A03406 (r) 50 sider 

Kjemikalier. Forsvarets stoffkartotek og HMS-datablader. 

FSJ direktiv: Retningslinjer for oppfølging etter ulykker i Forsvaret 

Metoder for kartlegging, risikovurdering og tiltak, herunder bruk av personlig 

verneutstyr 

Rus- og selvmordsforebygging: Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv og direktiv for 

selvmordforebyggende arbeide. 

Litteratur Miljøledelse: 

Forsvarsdepartementet (2003), Handlingsplan - Forsvarets miljøvernarbeid 

Hermansen, J. (red) (1995): Miljøledelse. Tano Forlag, Kap. 6, 7 og 10. 

Aktuelt lovverk 

Aktuelle stortingsmeldinger 

Sintef: Energikilden (2000) 

Aktuelle standarder (ISO14001 Miljøledelse og ISO19011 Kvalitet og miljørevisjon) 

STANAG 7141 


Forelesninger, oppgaveløsning individuelt og i grupper samt øvelser. Det skal legges 

vekt på å bruke eksempler fra andre fag og fra tjenesten som illustrasjon av emnet, jf. 

Sjøforsvarets utdanningsprogrammer GOU punkt 2.13. 


Emnet koordineres med de andre hovedemnene under fagområdet militært lederskap. 


Hjemmeeksamen (i gruppe på inntil 5 kadetter) med en dags varighet med påfølgende 

lagvis muntlig fremføring dagen etter. Eksamen evalueres til bestått/ikke bestått. Emnet 

gir ikke studiepoeng. 

16 



Fagområde: Sjømakt og internasjonale studier 

3 Fagområde: Sjømakt og internasjonale studier 

3.1 Hovedemne: Engelsk 

FAGNUMMER : IE 1010 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : I og II Ans. avd. : Sjømakt og 



TID U * V * S * Revidert : SKSK vår 08 

Sem I 4 1 5 

Sem II 4 1 5 

EKSAMEN S I - 2 timer; S II - 6 

timer; Presentasjon M II; 

M II 



Faget skal gi kadettene gode praktiske ferdigheter i skriftlig og muntlig engelsk, og 

tilfredsstiller kravene i STCW-95 koden innen maritim engelsk. 

Etter endt utdanning 

• bør kadettene ha oppnådd et ferdighetsnivå i skriftlig og muntlig engelsk som 

tilsvarer nivå 3 i STANAG 6001. 

• skal kadettene ha tydelig engelsk uttale. 

• skal kadettene beherske et ordforråd som er rettet mot fremtidig virke både i fagligprofesjonelle 

og sosiale sammenhenger. De skal ha grunnleggende kunnskaper om 

sjømilitære og maritime engelske standarduttrykk. 

• skal kadettene ha et godt grunnlag i engelsk grammatikk og språkbruk og kjennskap 

til britiske og amerikanske institusjoner og kultur. 

Sertifikatrettigheter: 

o Fagplanen oppfyller den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, 

sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978 med endringer og kode av juli 1995 

(STCW 1995) 

o Fagplanen tar utgangspunkt i IMO modellkurs 7.03 Skipsoffiserer med ansvar 

for en navigasjonsvakt: kapittel 1.6. Maritim engelsk 


Klassene vil få en gjennomgang av lydlære, grammatikk og sjømilitært vokabular, og 

god anledning til skriftlig og muntlig øvelse. Klassene skal arbeide både med 

17 




skjønnlitteratur og sakprosa, og med emner fra britisk og/eller amerikansk samfunnsliv. 

Tekstmaterialet tas i noen grad fra pensumområder i andre fag. 

Klassene skal skrive essays, brev, rapporter og oversettelser, og holde foredrag over 

emner fra andre fag. Kadettene skal også levere noen større skriftlige arbeider, der de vil 

stå fritt til å velge emne fra andre fag i fagkretsen. Dette arbeidet skal gi kadettene 

øvelse i skriftlig fremstilling og bruk av de formelle rammer som skolen har lagt for 

oppgaveløsning. 


Arbeidet i klassen vil ha som forutsetning at kadettene benytter selvstudietid til å 

arbeide med faget hver uke. Deler av undervisningen kan bli gjennomført med felles 

forelesninger for hele kullet så langt dette er pedagogisk forsvarlig, over emner innenfor 

f. eks. språklære, kulturkunnskap og militær terminologi. Disse fellesforelesningene vil 

så bli fulgt opp med øvingsarbeid i klassene. 

Målsettingen for faget fremhever at kadettene skal tilegne seg praktisk språkferdighet. I 

samsvar med dette vil diskusjoner og muntlige presentasjoner (foredrag, presentasjon av 

gruppearbeid og lignende) utgjøre en vesentlig del av undervisningen. Det samme 

gjelder skriftlig arbeid (essays, brev, rapporter, oversettelser og term papers). I alt dette 

arbeidet vil kadettene få hyppige tilbakemeldinger og individuell oppfølging. 

Kadettene skal benytte seg av den veiledning som faglærerne tilbyr utenom planlagt 

klasseundervisning. Veiledningen kan gis individuelt eller til mindre grupper av kadetter 

i skriftlig engelsk, grammatikk eller muntlig øvelse, avhengig av kadettenes behov. 

Det skal legges vekt på å bruke eksempler fra andre fag og fra tjenesten som illustrasjon 

av emnet, jf. Sjøforsvarets utdanningsprogrammer GOU punkt 2.13. 


Engelskfaget skal gjennomføres i nær koordinering med andre fag, som for eksempel 

sjømakt og Militært lederskap. Deler av tekstmaterialet som kadettene skal arbeide med, 

vil bli tatt fra disse fagene. Skriftlig arbeid i faget skal bygge på prinsippene i heftet 

”Veiledning i oppgaveskriving GOU 1”. Felles oppgaveløsningsseminar for kullet 

gjennomføres tidlig i semester I. Ansvarlig Leder Fellesfagråd. 


Faget har flere delevalueringer: 

1. En mappeprøve (varighet 2 timer) i grammatikk/sjømilitær terminologi som 

teller 30% av skriftlig karakter. Gjennomføres i slutten av perioden med 

engelskundervisning under Øvelse Magellan. 

2. En større muntlig presentasjon i vårsemesteret, med tema valgt fra 

sjømakt/lederskap, teller 50% av muntlig karakter. 

3. En muntlig prøve ved kursets slutt teller også 50% av den muntlige karakteren, 

som samlet gir 6 studiepoeng. 

4. En skriftlig eksamen ved kursets slutt teller 70 % av den skriftlige karakteren, 

som gir 6 studiepoeng. 

Karakterene føres separat på vitnemålet. 

18 




Mappeprøven i høstsemesteret har varighet 2 timer, og prøver kadettenes ferdigheter i 

grammatikk, språkbruk og sjømilitær terminologi. 

Den skriftlige eksamen ved kursets slutt har varighet 6 timer, og kadettene kan bli bedt 

om å besvare en eller flere oppgaver: skrive essay eller brev samt oversette en 

maritim/militær tekst fra norsk til engelsk 

Muntlig eksamen kan bestå av lytteprøve med spørsmål og/eller samtale om kjent eller 

ukjent tekst. Kadettene kan også få andre oppgaver som å lese høyt eller oversette 

mellom norsk og engelsk. 


Kadettene skal lese et pensum på ca 700 sider : 

En sjømilitær eller militær roman/dokumentar/biografi. 

Utvalg fra tekstsamlinger over britisk og amerikansk kultur og samfunn. 

Støttelitteratur: 

Dictionary 

Olav I. Ark, Norsk-engelsk og Engelsk norsk militære ordbøker 

Grammatikk med øvelser 

19 




3.2 Hovedemne: Sjømakt og Sikkerhetsstudier med 

forsvarskunnskap 

FAGNUMMER : IS 1013 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : I, II Ans. Avd : Sjømakt og 


STUDIEPOENG : 18 Godkjent : Fagråd vår 2009 

TID U * V * S * Revidert : 

: Sem I 6 3 10 

: Sem II 8** 3 10 

** 2 t forsvarskunnskap/uke 

integreres i semester II 

EKSAMEN 

S II Ind. semesteroppgave, 

S II fordypningsemne (gruppe), 

S II skriftlig individuell 

skoleeksamen(5 timer) 



Etter endt utdanning skal kadettene: 

• Ha oversikt over hvordan det internasjonale samfunn og organisasjoner fungerer, 

herunder kunne analysere konflikter og konflikt potensial i aktuelle områder med 

vekt på den maritime dimensjonen. 

• Kunne analysere og forstå norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ut i fra sentrale 

globale utviklingstrekk og landets sikkerhetspolitiske omgivelser. Forhold 

knyttet til Norges maritime interesser og stilling som strategisk råvareleverandør 

skal belyses spesielt. 

• Ha forståelse for og innsikt i bruk av sjømakt og gjennomføring av maritime 

operasjoner som et sikkerhetspolitisk virkemiddel nasjonalt og internasjonalt i 

fred, krise og krig. 

• Ha forståelse for og innsikt i den historiske utviklingen av sjømakt og kunne 

vurdere denne opp mot teknologiske, økonomiske, geopolitiske, ideologiske og 

sosiale endringer. 

• Ha kunnskap om relevant militærteori og doktrine. 

• Ha innsikt i Forsvarets organisasjon og oppgaver. 


Emnet er organisert rundt følgende fem delemner: 

Delemne 1 – Sjømakt og politikk i et historisk perspektiv 

• Militærhistorie, militær tenkning og teknologi 

• Krig og konflikt i det 20. århundret 

20 




• Grunnleggende om internasjonal politikk, herunder statsbegrepet, suverenitet og 

nasjonalisme. 

• Tre forklaringsnivå ved studiet av krig og konflikt: Det individuelle nivå, staten og 

det internasjonale system. 

• Sjømaktens utvikling fra antikken til og med den kalde krigen. Fokus på 

teknologi, taktikk, operasjoner, strategi og sjømilitær teori. 

• Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk fra 1905 til ca. 1990. 

• Metode og begrepsapparat. 

Delemne 2 – Sjømakt og sikkerhetspolitikk i dag 

• Fra kald krig til kamp mot terror. Militærteori, militærmakt og nye 

sikkerhetsutfordringer etter den kalde krigen. 

• Sjømakt i dag: Fra krig på havet til krig inn over land. 

• Sjømakt som ordensmakt. 

• Andre lands mariner og sjømilitære doktriner. 

• Den norske marine etter 1990. 

• Gjeldene norske militære doktriner. 

• Internasjonal organisasjoner: EU, NATO og FN. 

• Globalisering, gjensidig avhengighet, energipolitikk, ressurser, økonomi og handel. 

• Nasjonalisme, religion og kultur i en globalisert verden. Globaliseringens motkrefter. 

• Humanitær intervensjon, fredsoperasjoner (PSO). 

• Norsk utenriks og sikkerhetspolitikk etter 1990. 

• Norges nære omgivelser og maritime sikkerhetsutfordringer. 

Delemne 3 – Fordypningsemne 

I dette temaet skal kadettene gå sammen i mindre grupper og fordype seg i et aktuelt 

sikkerhetspolitisk konfliktområde med en maritim dimensjon. 

Delemne 4 – Forsvarskunnskap 

I emneområdet forsvarskunnskap skal det i semester II gjennomføres en foredragsserie 

der representanter fra de ulike forsvarsgrenene, Forsvarets øverste ledelse og andre 

institusjoner inviteres for å belyse temaer som: Landmakt, Luftmakt, Maritime 

operasjoner, Sjøforsvarets organisasjon og strukturelementer, sivilt-militært samarbeid, 

De hemmelige tjenestene, NATO og aktuell utenriks- og sikkerhetspolitikk. 

Delemne 5 – Havrett og suverenitetshevdelse 

Dette delemnet vil normalt bli gjennomført som en egen modul mot slutten av fellesåret. 

Innledningsvis skal det gis en teoretisk innføring i emnet havrett, der det også skal 

fokuseres på norske forhold og nordområdene. Kadettene skal ha kunnskaper om 

Kystvaktloven, Kystvaktens organisasjon, oppgaver og operasjonsmønster. Som en del 

21 




av modulen kan det gjennomføres dilemmaspill med relevante scenarier ved SKSK 

og/eller KNM Tordenskjold. 


Undervisningen gjennomføres med forelesninger, selvstudium, og arbeid i mindre 

grupper, elevpresentasjoner, oppgaveløsning, temaarbeid og semesteroppgaver. Faget 

stiller store krav til at den enkelte kadetts egen innsats mht. lesning og selvstendig 

arbeid med stoffet, samt deltakelse i timene. 

Skriftlig arbeid i faget skal bygge på prinsippene i ”Retningslinjer for oppgaveskriving 

GOU 1”. 

Det skal legges vekt på å bruke eksempler fra andre fag og fra tjenesten som illustrasjon 

av emnet, jf. Sjøforsvarets utdanningsprogrammer GOU punkt 2.13. 

Skolens bibliotek har et stort utvalg av bøker og tidsskrifter innen fagområdene sjømakt, 

internasjonal politikk, militærmakt, militærteori og historie. Skolen har også et utvalg av 

filmer (DVD), som dekker ulike sider ved krigføring til sjøs. 

Kadettpresentasjoner 

I løpet av året bør samtlige kadetter presentere et utvalgt tema i plenum. 

Semesteroppgave 

Hver kadett skal utarbeide en skriftlig semesteroppgave om et godkjent tema i løpet av 

skoleåret. 

Fordypningsemne 

Kadettene skal, i mindre grupper, gjennomføre en analyse av et konfliktområde med 

betydning for sjømakt og internasjonal sikkerhet. Resultatet skal presenteres i plenum. 

Faglærer godkjenner hvilke tema de forskjellige gruppene kan arbeide med. Arbeidet 

skal resultere i en skriftlig fremstilling og en Powerpoint-presentasjon som vil bli 

vurdert med karakter og som vil inngå i den samlede vurderingen. 


Evalueringen består av: essay, kunnskapstest, semesteroppgave og fordypningsemne 

som til sammen inngår i en felles mappe, og en avsluttende skoleeksamen. Essayet og 

kunnskapstesten vil bli avholdt i semester I. Disse vurderes til bestått/ikke bestått. 

Semesteroppgaven teller 30 %, mens fordypningsemnet teller 20 % av endelig karakter. 

Alle oppgavene som inngår i mappen, må bestås før eksamen. Ved stryk på noen av 

mappeprøvene må kadetten avlegge ny prøve. Kurset avsluttes med skoleeksamen i 

semester II. Denne teller 50 % av endelig karakter. Skoleeksamen må bestås. 


Sjømakt og sikkerhetsstudier med forsvarskunnskap skal koordineres faglig med 

undervisningen i Vitenskapsteori og Metode, Engelsk, Militært Lederskap, Folkerett og 

den generelle øvingsaktiviteten ved skolen, herunder, det årlige høsttoktet med Statsraad 

Lehmkuhl. Her er det ønskelig at toktet går til destinasjoner som gir et sjømilitært faglig 

22 




utbytte. Faget skal også koordineres med faget Operasjoner og Taktikk for operativ 

bransje og faget Strategi og logistikkhistorie for logistikkbransjen. 


Pensum skal ikke overstige 1500 sider. Faglærer setter opp et pensum av aktuelle 

artikler og dokumenter og utdrag av følgende kjernelitteratur: 

• Kompendium i Sjømakt, Del I-VIII 

• Diesen, Sverre: Militær strategi. En innføring i maktens logikk. Cappelen Akademisk 

Forlag 1998, ISBN 82-456-0554-9 

• Fakta om Forsvaret (siste utgave) 

• Gjeldsten, R. (red): Kompendium Verktøy for fred. Sjøforsvaret og sikkerheten i 90- 

årene, Oslo 1993 

• Kvam, K: Sjøkrigsmateriellets utvikling etter Krimkrigen, 1963 

• Potter E. B.: Sea Power: A Naval History, Annapolis, Maryland, 1981 

• Thomassen, Marius: 90 år under rent norsk flagg, Eide forlag 1995, 

ISBN 82-514-0483-5 + Endringer og tillegg, 2000 

• Gjeldende utgave av Forsvarets fellesoperative doktrine og Forsvarets doktrine for 

maritime operasjoner 

• Baylis, Wirtz, Cohen, Gray, Strategy in the Contemporary World, Oxford, 2002 

• Baylis, John og Smith, Steve (2005). The Globalisation of World Politics. An 

Introduction to International Relations, Oxford: Oxford University Press. 

• Børresen, Jacob, Sjømilitære regimer i Nord-Atlanteren, Europaprogrammet, 2004 

• Nye, Joseph S (2003). Understanding International Conflicts, New York: Longman. 

• Østerud, Øyvind (2002). Statsvitenskap-innføring i politisk analyse, Oslo: 

Universitetsforlaget. 

• Forsvarsdepartementet (2004). Styrke og relevans. Strategisk konsept for Forsvaret, 

Oslo: FD. 

• Riste, Olav (2005). Norway’s Foreign Relations – a History, 

Oslo:Universitetsforlaget. 

Bakgrunnsmateriale om aktuelle kriser/konflikter utvelges av kadetten i samråd med 

faglærer. I tillegg kommer utvalgte artikler som skal dekke dagsaktuelle 

sikkerhetspolitiske problemstillinger. 

23

Felles offisersfag SKSK.pdf - Forsvaret

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Felles offisersfag SKSK.pdf - Forsvaret

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?